81: Alternativkostnad, brødbaking og økonomisk frihet

Lyreko Du kommer ikke til å oppnå økonomisk frihet bare fordi du baker ditt eget brød. Det var det noen som skrev på Instagram, og det inspirerte meg til å lage denne podcastepisoden. Velkommen til Pengesnakk. Jeg heter Lise, og jeg skal snakke om alternativ kostnad i dag. Eller, jeg liker ikke å bruke økonomiske begreper som det. Flere gunner, både fordi jeg ikke kan sånne ord ordentlig, den nøyaktige betydningen, og fordi pengesnakk podcast skal jo ikke være et grunnkurs i økonomi. Dette er mine tanker om penger. Så la oss si heller at vi skal snakke om alternativet i dag. At når du velger å bruke penger på en ting, så velger du samtidig bort å bruke penger på en annen ting. Samme er det jo med tid. Hvis du velger å bruke tiden din på en ting, så velger du bort å bruke tiden din på en annen ting. Handlefrihet heter den kontoen på Instagram som skrev at du kommer ikke til å oppnå økonomisk frihet bare fordi du baker ditt eget brød. Og jeg er enig med henne i alt annet hun har skrevet på Instagram-kontoen. Og hun tar jo heller ikke feil her. For brødbaking alene gir ikke økonomisk frihet. Men å investere tusen kroner gir heller ikke økonomisk frihet. Å droppe å kjøpe en dyr vinterjakke fordi du allerede har en god nok jakke hjemme, det gir heller ikke økonomisk frihet. Å betale ned litt ekstra på lånet, det gir deg ikke økonomisk frihet. å kjøpe brukt framfor nytt, eller kjøpe ting som varer lenger. Ingen av disse tingene gir økonomisk frihet alene. De gjør det tilsammen. Det er jo gode ting alle sammen. Det er litt pluss litt pluss litt. Tilsammen blir det mye. Derfor tenker jeg at vi kan se på alle måter å spare penger på som en slags meny. Det finnes utrolig mange tiltak og ting vi kan gjøre for å spare penger eller tjene mer. Og så kan vi ta i bruk de vi vil. Og jo flere av tingene fra menyen som vi implementerer, gjør en gang, gjør til en vane, jo mer sparer vi. Og noen av de grepene vi tar er store. Noen blir enda større. At det er superviktig å ta de grepene, og det utgjør masse i økonomien vår. Mens andre grep, gjør bare litt. Men alle månner drar. Små summer mange ganger har plutselig blitt en stor sum. Så det er den første grunnen til at jeg mener at du kan bake din vei til økonomisk frihet. For jeg ser på det sånn, altså det er flere dimensjoner, så la oss ta det her med kroner og øre først da. Det kan vi kalle for argumenten nummer én. Jeg har med vilje ikke gjort noe regnestykke her, fordi det er så ulikt om du kjøper et brød av og til, eller om du har en stor familie eller bare er veldig glad i brød selv. Om du trenger åtte brød i uka eller ett, ikke sant? Jo mer brød det går, jo mer sparer du på å bake det selv. Og så kan det jo være ganske stor prisforskjell på brød. Kjøper du et brød som koster syv kroner, det kan også kjøpe brød som koster femti kroner. Og samme med baking. Du kan bake med de billigste melslagene du får tak i, eller du kan ha mye frø, du kan ha økologisk mel, forskjellige typer. Så det du baker, kan det også være stor prisforskjell på. Så derfor blir det jo helt sånn å putte fingeren i lufta hvis jeg skulle satt noen tall her, men... Du kan jo sette opp regnstykket for din egen del, hvis du vet hvor mange brød det går i din husholdning, hvor mye det koster, og hvor mye eventuelt ingredienser hadde kostet om du hadde bakt selv. Så det kan være små summer, og det kan være større summer i noen familier. Men jeg håper dere er enige med meg når jeg sier at alle måneder drar. Du sparer penger på å bake ditt eget brød. om hvis det skal dra deg helt til økonomisk frihet, det skal vi komme tilbake til. Så argument nummer to da. Argumentet mitt for å bake mitt eget brød, at det er noe som er med på å gi deg økonomisk frihet, det handler om grunnen til at du drar på butikken. For oss så var det sånn før, og nå har jeg også hatt en pause i å bake brød fra oktober og fram til nå når 14. februar startet. Det som ofte er grunnen til at vi drar på butikken, Det er at vi trenger brød. Har vi brød til matpakka i morgen? Nei, hvis vi ikke har det, så må en av oss dra innom butikken. Og hva skjer på butikken? Kjøper du kun det ene brødet du trenger til matpakka i morgen eller til frokost? Eller er det plutselig en del andre ting du også trenger? Mens om du ikke trenger så mye at du ville dratt på butikken en alene for dem... Da er det jo ikke så økonomisk å dra på butikken og handle det brødet. Fordi alt du kjøper litt tidligere, da begynner man kanskje å spise det litt tidligere, og det blir tomt rask igjen, og så må man kjøpe sin nytt. Noe kjøper man på impuls. Det er jo forskning på det her at jo oftere du går på butikken, jo mer penger bruker du totalt. Så derfor er det ikke sånn at du bare sparer i kroner og øre på de brødene du lar være å kjøpe om du baker selv. Baker du selv, så kommer du til å gå sjeldnere på butikken. Hvis du kjenner deg igjen i sånn som vi har det, at har vi ikke brød, så må man på butikken. Da slipper du sånne impuls-shopping-smeller, at du handler litt sånn her og der. Om du månteshandler, eller ukeshandler, eller handler med jevne mellomrom, så har du en eller annen oversikt eller plan. Hvis du stadig er på butikken, egentlig fordi du trengte brød, og så trenger du plutselig litt her og der, og så blir det jo minst en handepose, da mister du også litt oversikten over planen, hva som er hjemme. Hadde du kanskje en plan for middagene, eller hadde du ikke det, og så ombestemte du deg da du var på butikken. Derfor mener jeg at du sparer mer enn bare prisen per brød, når du velger å bake brød selv. så er det jo sånn at tiden din kunne vært brukt bedre. Og dette er nok det argumentet jeg kommer til å bruke mest tid på å snakke om i dag. Fordi, altså her kommer jo interesser inn også da. Noen av oss, jeg nevner ikke navn, jo, meg, synes det er nesten meditativt å kna en brøddei, eller å mestre å bake med surdei. Det gir ikke bare en økonomisk vinst, men faktisk økt livskvalitet. Det blir som en smakebit på livet som økonomisk fri, at man kan stå sånn og bake. Kjenne lukten av nystøkt brød, glede familien med det. Ja, det blir veldig romantisering av brødbaking her, men sånn er det. Men så er det mange av dere som ikke liker å bake. Det er et ork og et herk og det er mye oppvask og det tar tid og det blir ikke alltid så vellykka. Så ikke bak. For som jeg sa i sted, det er en hel meny av sparetips der ute. Så bruk de du synes passer for deg. Og ja, kjøper du mye brød, så begynner den økonomiske gevinsten å ha noe å si. Men så får du heller finne et annet sted å spare inn de pengene da. Eller tjene dem inn. For her er selve stjerneargumentet mot å bake brød. Det er ikke verdt tiden din. La oss si at du tjener 500 kroner i timen. Før skatt, etter skatt. Det var kanskje litt mye. Uansett, 500 kroner i timen, og du bruker en time på å bake to brød, så er verdien på de brødene da 250 kroner slik, pluss ingrediensene. Det blir veldig tydelig når man gjør det regnstykket, at det ikke er verdt det. Selv med mye lavere timerslønner enn de 500 kroner i timen. Nå har jeg snakket om brødbaking så langt, men vi trenger ikke å henge oss opp i at det er brødbaking. Jeg hørte også på en podcast her for noen uker siden, og da var det snakk om det å klippe plenen. Det lønner seg ikke for meg å klippe plenen, sa han som snakket, fordi han tjener 8000 dollar på hver eiendom han kjøper og leier ut. Det var kanskje ikke 8000 dollar. 800 dollar i måneden kanskje. Og så sa han «Jeg bruker tre timer research på å finne et bra investeringsobjekt». Så han sa «De tre timene med plenklipping, de kan jeg betale noen under 100 dollar for». jeg beklager at jeg ikke har de rette tallene, men det er egentlig ikke så viktig. Han mente at sine tre timer er så mye mer verdt, for de kan han bruke på å finne et investeringsobjekt, og det lønner seg jo mye mer, enn om han skal, han ville nesten være dum, hvis han brukte sin verdifulle tid på plenklippning. Men er det egentlig sånn at han hver tredje time i døgnet finner et objekt å investere i? Har han ikke råd til å kaste bort tiden sin på noe da ser han aldri tre timer på TV for eksempel uten å tenke at åh, disse timene kunne jeg brukt på å finne et investeringsobjekt kan han investere i uendelig mange sånne utleieleiligheter hva hvis han droppet en TV-kveld klippte plenen selv og fant en ny eiendom å investere i Det kan jo være et enda bedre alternativ. Da har han tatt flere ting fra den menyen av smarte ting å gjøre med penger. Kanskje også fordi plenklipping er en fysisk aktivitet, og jeg skal ikke dømme folk, men han hørte seg ut som en som ville betalt dyrt for et treningssenter, kanskje ha en personlig trener, bruke tiden sin og pengene sine på det. Men tiden hans er så verdifull at han ikke kan klippe plen. Hvis vi tar dette hjem igjen, eller tilbake til den brødbakingen, så er det ikke sånn for de fleste av oss at vi kan velge å jobbe de timene vi eventuelt hadde valgt å bake brød. Så jeg mener at det er ganske meningsløst å sammenligne timelønnen din, eller tiden brukt på å finne smarte steder å investere penger, med tiden brukt på å bake brød. For hvis vi i det hele tatt skal sammenligne noe, så må vi jo sammenligne med det helt realistiske alternativet. Hva ville jeg gjort akkurat nå hvis jeg ikke bakte brød? Hadde jeg sett på TV, lest en bok, chattet på Facebook, lekt med barna, vært på Clubhouse, Clubhouse må vi snakke mer om en annen gang, Dere som er inne på klubba oss allerede, der kan vi også snakke penger. Det er som en podcast, bare at alle kan være med. Rekke opp hånda og være med i samtalen. Så der har jeg tenkt til å lage flere pengesnakk-greier fremover. Så finn meg der, Lise Vermelig Kristoffersen, og så ser du når jeg da setter opp rom for å snakke penger. Hva er alternativet til å bake brød? De der minuttene. For det er jo litt sånn at det tar først noen minutter å blande sammen, og så er det heving, da kan du gjøre noe annet. Og så mens brødet steker kan du også gjøre noe annet igjen, men så må du være hjemme da. Så du binder opp litt tid. Hvor mange av dere har en realistisk mulighet til å bruke den tiden på å tjene penger? Og disse argumentene mot å gjøre ting selv, det er jo ikke bare at man kan tjene mer der og da, men at man kan bruke tiden sin til å videreutdanne seg. Ta et kurs, gjøre et eller annet som sørger for at man får høyere lønn. Og mine venner, jeg ser poenget. Og det er helt sant at det er et argument. Men, jeg kunne ønsket det var en håndsopprekning her, for jeg må spørre, hvor mange av dere har en sånn type jobb eller har en fremtidig jobb som en type kurs eller etterutdanning, videreutdanning, noe dere kunne drevet med i kveld. Altså i kveld, denne dagen dere hører denne podcasten. Kan du gjøre noe i kveld som sørger for at du får høyere lønn, enten når du er ferdig med kurset, eller sånn i fremtiden? Det er ikke sånn at de fleste av oss har noe vi kunne drevet med for å tjene penger eller videreutdanne oss hver eneste kveld. Så da blir det, den sammenligningen blir helt feil. Og misforstå meg rett her, jeg er ikke imot å ha vaskehjelp, jeg er ikke imot å kjøpe brød heller. Om du vil leie noen til å klippe plenen, hjelpe til med å bytte dekk, bestill mat på døra, selv om det vil jo være billigere å handle det selv. Mange av oss er i tidsklemmer, og jeg ser helt klart behovet for å kjøpe tjenester. Det er ikke det jeg er imot. Det jeg er imot er det argumentet om at den tiden vår er så mye verdt, fordi vi kunne brukt den bedre økonomisk ved å enten tjene penger direkte, eller å videreutdanne oss for å tjene mer penger i fremtiden. Eller for å ha et eller annet kurssertifisering, noe å smelle i bordet med på neste lønnsøkning. Det er ikke så realistisk for mange av oss. Kanskje for de av oss som er gründere eller selvstendige næringsdrivende. Vi ser jo på tiden vår på en litt annen måte, kanskje. Eller det er også mange av dere som har yrke hvor man enkelt kan ta en ekstravakt. Hvis du jobber som sykepleier, så får du nok muligheten til å ta en ekstravakt nå og da. Men ekstravakten er jo aldri sånn 20 minutter, og så 20 minutter til, som er kanskje tiden det tar å bake brød. Men hvis du er lærer eller jobber i noen av de jobbene jeg har hatt for eksempel, så er det ikke sånn at jeg kan sette meg ned og jobbe litt overtid, jobbe ekstra om kvelden. Det har vært en fast månedslønn som man ikke får gjort så mye med, hverken ved å jobbe ekstra timer eller ta diverse kurs som man kan ta litt og litt på kvelden. Så den alternativkostnaden ved å bake brød, den er ikke så høy som det hevdes. Ikke for de fleste av oss. Det er tid som ikke ville vært brukt på å tjene penger, så derfor kan den tiden bli brukt til å spare penger ved å bake sitt eget brød. Og gjennom det å sørge for at man kan holde seg hjemme fra butikken og unngå å bruke mer penger. Derfor mener jeg at å bake sitt eget brød er en av brikkene man kan bruke på veien mot økonomisk frihet. Og du trodde kanskje jeg var ferdig med det brød-eksempelet nå? Jeg er ikke det. Jeg har et fjerde og siste argument. For meg så er brødbaking, eller egentlig alle sånne små besparinger, å ha med handlenett på butikken. Du sparer ikke brød. Hele formuen din ved å gjøre den tingen, eller en av de tingene, ha med en vannflaske i stedet for å kjøpe på parta. Det blir litt sånn, ja, jeg er enig at alle måneder er rar, men det er også en symbol, et symboleffekt. Litt sånn, hvis du gidder å spare penger på brød, hvis du gidder å spare penger på handepose eller den vannflaska, noe ganske lite, så gidder du jo mest sannsynlig å spare penger på større ting også. For her hører jeg ofte et argument som bare er helt motsatt av hvordan jeg tenker. For her blir det med alternativkostnad, eller alternativ, blir dratt opp og brukt på en helt feil måte. For argumentene mot at de små tingene spiller en rolle, handler om at man kunne gjort ting som lønner seg mer. Og jeg er ikke uenig i at om du skulle velge to ting, så vinner brødbakingen alltid. Altså hvis du skulle velge, du fikk enten lov å spare i fond, eller å bake brød. Du fikk muligheten til å ordne deg en bedre boliglånsrente, eller bake brød. Du kan forhandle lønn, eller bake brød. Altså bake brød taper jo alle de der. Jeg ville heller valgt, jeg ville ikke valgt å... Klippe plen min selv. Bake det brødet. Vaske hjemme. Klesvask. Altså, man kan også få noen til å vaske klesvaskene sine også. Og sikkert får en mindre sum enn det noen betaler for mye i renter, hvis de ikke har brydd seg om å flytte bank eller forhandle på boliglånsrenta. Men å gjøre de tingene selv er jo ikke uøkonomisk, selv om du tjener så mye at det på timingslønnsbasis ikke ser ut som at det lønner seg. Det var poenget mitt i sted. Poenget mitt nå er at det er bare en av tingene på sparemenyen. Og skal man spare mye, så må man benytte seg av mange deler av denne sparemenyen, som plutselig er et begrep som jeg har laget i dag. Det er så mange måter å spare på. Det er så mange sparetips. Det er mye som er lurt å gjøre med penger, både for å øke inntekten, minske forbruket, Og så handler det om hva man gjør med det overskuddet. Skal det stå på en sparekonto, eller skal man plassere det et enda smartere sted? Nå er jeg ferdig med brødbakeksemplet, og det jeg mener her er at det med alternativ kostnad, det blir brukt feil for å på en måte forsvare at man bruker penger på tjenester eller varer som man kunne gjort eller laget selv. Som sagt, det er helt lov å bruke penger på dette, men ikke si at det er fordi du ikke har råd til å gjøre det selv basert på din timeslønn. Hvis det ikke er et helt realistisk scenario at du ville brukt de samme minuttene som du er ute på grassplenen inn og klipper gress, eller inne i bakebollen din på å faktisk tjene penger, eller på å ta en telefon og bytte mobilabonnement. Er du en som baker brød for å spare penger, så er jeg ganske sikker på at du også er en som bryr deg om å sjekke at du har gunstige avtaler, at du ikke har abonnemanger på ting du ikke bruker, at du tenker smart før du bruker penger. Det er jo ikke en enten eller. Enten så gjør man disse små tingene for å spare penger, eller så gjør man de store smarte tingene. Nei, man gjør store og små ting, som til sammen blir mer enn om man bare hadde gjort de store tingene og ingen av de små tingene. Men nå som jeg lager en podcast som jeg til og med har alternativkostnad-ordet i overskriften, jeg trekker frem eksempler der jeg mener den sammenligningen, altså å sammenligne, det blir helt feil. Det gjør kanskje at det kan virke som nå at jeg mener at man aldri skal tenke på alternativet, og hva som lønner seg mest når det gjelder tid og penger brukt. Og det er feil. Det er nesten 100% feil, fordi jeg elsker å tenke på alternativkostnadene, når man gjør det på et ærlig sett med seg selv. Jeg vil for eksempel ikke kunne hevde at alle mine timer er verdt 10 000 kroner, Selv om jeg noen timer i året eller måneden publiserer noe, altså trykker på dataen, publish, og akkurat da tjener jeg mye penger. Det blir feil å tenke at det er timelønn for den timen, og derfor blir det også feil å tenke at tiden min er så dyrbar. Fordi det er jo ikke sånn at om jeg fortsatte å trykke på den samme knappen, enteknappen på dataen eller et eller annet på telefonen min, Teksting av Nicolai Winther Nå er det fulltidsjobben min å lage podcast, drive på i mine andre kanaler, så på Instagram, blogg, Facebook, nyhetsbrev. Jeg lager innhold for samarbeidspartnere, jeg skriver bøker og holder foredrag. Så noen av mine inntekter kommer fra annonsering. Og jeg vil aldri annonsere for noe som jeg ikke tenker er relevant for en del av dere, og som... Handler om en måte du kan leve mer økonomisk eller mer bærekraftig på. Jeg takker jo nei til massevis av reklameforespørsler. Jeg har ikke lyst til å tjene mine penger på å selge deg ting som du ikke trenger. Men på grunn av det at noen av inntektene mine henger sammen med annonsering, da er jo det knyttet opp til spesifikke tider. Det er oppdrag. Skal jeg holde et foredrag, så tjener jeg mye penger akkurat den kvelden, eller akkurat den timen jeg holder foredraget. Men det er jo ikke sånn at jeg kan si «Det var gøy, jeg holder et foredrag til i kveld, så jeg tjener det dobbelte». Den muligheten har jeg jo ikke. Så selv om tidspunkter i løpet av måneden eller året at jeg tjener mer penger, så er ikke all tiden min like dyrbar. Da får heller jeg finne fram den menyen igjen med smarte ting å gjøre med pengene mine, og heller bake et brød, eller finne ut om internettregninga med er for høy, et eller annet. Men det var jo egentlig alternativkostnaden brukt riktig, jeg skulle fram til nå. Hva er det beste alternativet? Er det noe vi skal ta med i beregningen, altså i alle vurderinger som vi gjør? Det kan i hvert fall være smart å gjøre det, eller å tenke over at man har muligheten til å gjøre det. Fordi hver gang du bruker penger på noe, så takker du samtidig nei til å bruke penger på noe annet. La oss si du har en tusenlapp, og så har du noe du har lyst til å kjøpe som koster tusen kroner. Kjøper du det, så velger du jo bort å bruke den tusenlappen på noe annet. For da er den brukt. Du sier også nei til å spare den, hvis du bruker den. Så hvis jeg skal kjøpe meg en ny kjole, eller jeg vurderer å kjøpe meg det, og den koster 2000 kroner. Jeg må jo ta valg da. Kjøpe eller ikke kjøpe? Hva er alternativet? Hva kan jeg ellers bruke de pengene til? I realiteten er ikke valget mitt mellom å kjøpe eller ikke kjøpe. Det er mellom å kjøpe denne, Kjøpe noe annet, eller spare. Vente til en bedre kjole dukker opp, eller noe sånt. Eller å investere. Hvis jeg i stedet for å impulsshoppe, da impuls investerer, setter jeg inn 2000 kroner på en slags investering som gir 5% rente, Etter fem år er det ikke 2000 kroner jeg har på den kjolekontoen, da er det 2500 kroner. Og enda litt på grunn av renter til renter, som vi snakket om for noen episoder siden. Hva tenker vi nå om den kjolen? Å tenke på alternativet setter prisen, kostnaden opp mot noe annet, og da blir det en annen måte å tenke på. Fordi da tenker vi ikke bare «har vi råd eller har vi ikke råd?» Og det med alternativkostnad, det er jo det som gjør at folk sier du ikke skal betale ned lånekasselånet. Hvis du har et sånt studielån, så har du sikkert hørt mange ganger, ikke finne på å betale ned lånekasselånet. Nesten så du blir sett på at du er litt dum hvis du i det hele tatt vurderer å betale ned det lånet. Fordi alle sier at det er veldig smart å ha det så lenge som mulig. Og det er jo ikke feil i de fleste tilfeller. Men det er, selv om det er sant, så er det ikke sant hele tiden. Det kommer jo an på hva alternativet er. Hvis alternativet er å betale ned et dyrere lån, eller et bilån, forbrukslån, noe sånt, så er det helt klart smart å spare lånekasselånet til slutt. Er alternativet å... den pengesummen du har i noe som gir bedre forventet avkastning enn den renta som er i lånekassen nå, ja, da er det også usmart å prioritere lånekasselånet. Og for de fleste som har et huslån, eller drømmer om å få et huslån, som skal spare opp til egenkapital, da er det ikke så smart å jobbe med det lånekasselånet som første prioritert. Men så er det jo noen tilfeller der man har lånekasselån, ikke noe annet lån. Så de pengene man tenker nå at man skal være smart og bruke på lånekasselånet, hvis de ikke hadde gått dit, så hadde det blitt brukt på forbruk. Fordi det er ingen annen gjeld inne i bildet, og det er ingen plan om å spare til noe egenkapital eller noe som helst. Så alternativet er å betale ned på lånekasselånet, eller å bruke opp pengene. Da er det jo ikke dumt å kvitte seg med lånekassihjelm. Så det var plutselig poenget her. Hamnet et litt annet sted enn jeg tenkte, men alltid tenk på, ikke alltid, men tenk på alternativet. Både når du gir råd til andre om hva som er lurt å gjøre eller ikke, og når du tenker selv på penger du vurderer å bruke samtidig. Hva er alternativet? Er det en smartere måte å bruke pengene på? Jeg ønsker deg en super uke. Enten du skal bake brød, eller sjekke opp boliglønnsrenta di, forhandle høyere lønn, eller om du ansetter en vaskehjelp fordi du mener at det er verdt det. Altså ikke at det er uøkonomisk å la være fordi tiden din er så dyrbar, men fordi du synes det gir nok verdi for kronene å ha noen andre til å vaske. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther Moderne medier. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.