Jeg skal skrive en artikkel om Jonas Garstøre. Og der slår det meg, hva er det som er så provocerende med vestkanten? Hva er det med den fyren der? Og det tror jeg, det skjønner jeg når jeg leser hva søsteren til Jonas Garstøre når hun uttaler seg. Og det er litt det samme med Black Lives Matter, ikke sant? At de sier at dere hvite må skjønne hvor privilegierte de er i USA. At dere liksom fatter ikke hvor greit dere har det. Og det...
er litt det samme som jeg tror en del på Vestkanten ikke skjønner. Jonas Gahr Støre skjønner ikke hvor jævlig heldig han var. Jonas Gahr Støre har jobbet og spist havre, gått på ski og gjort alle de fornuftige tingene og forsaket og vært snill med Marit og gjort alt rett. For Jonas Gahr Støre er det helt åpenbart
at dette er noe han har skapt. Men for alle andre som leser om Jonas Gahr Støre, så tenker man bare, fy faen, så problegert du er. Du er født med en så gigantisk sølvskje, og du sitter og gaffler i deg med den sølvskjeen, mens du prater om, det er så tungt, og jeg har jobbet så hardt med denne sølvskjeen. Det provoserer folk.
Ja, det er en helt åpenbar mismatch. Det er som folk ikke får til å fungere i det hele tatt. Med liksom Arbeiderpartiet. Og han er liksom, hvis man skulle bare gjette da, så ville man tenkt sånn, han er i hvert fall en høyre politiker. Ja, han er, men samtidig så går han jo nå nesten inn i en tradisjon, ikke sant? For at det gjør en Stoltenberg.
Litt mer sånn rufsetter, men sønnen av en kommer fra en sånn vestkantfamilie. Pappa var tidligere utenriksminister, mamma karrierebyråkrat. Og så hadde du Torbjørn Jagland, og det gikk jo til helvete. Og før der, så hadde du da Gro Harlem Brundtland, som er datter av Harvard-utdannet lege, datter av en statsråd,
Broren hennes har gjort det skarpt som forretningsmann. Sønnen ble først forretningsadvokat, og så investment banker. Ressurssterke? Smarte, harte arbeidende, men også privilegierte mennesker, som kommer til
som har hatt privilegier i årtider, og som også har hatt det gode vettet å gå inn i Arbeiderpartiet hvis du er interessert i politikk. Hvis Jonas Gahr Støre, det er litt morsomt at i Høyre, hvis vi tar Nikolai Astrup, som blir Høyres svar på Jonas Gahr Støre, at for ham er nesten formunnet et større problem enn det er for Støre,
For Nikolai Astrup blir det sånn, han er høyre mann som vil jobbe for at folk med mye penger skal ha enda mer penger. Mens Jonas Gahr Støre, han er mann med mye penger som vil jobbe for at andre skal få mer også. Han blir det en
Er det ikke akkurat det som biter Støre i revva hele tiden? Det er jo den formuen som trekkes opp i enhver valgkapp rundt det. Jeg tror det som er ødeleggende for Støre er at han har ikke humor. Hadde Støre senket garden og vært litt morsom og tullet litt med det, og ikke vært ... Hvis du spør ... Jeg tenkte nå var han ute og sa at Norge må satse på det grønne skiftet.
Og da er det åpenbare spørsmål fra en journalist, hvor mye av din formue har du satset på til grønne skifte? Ja. Og hvis du hadde stilt det til Støre eller sender det til presserådgiveren, så ville de svare litt, det er ikke relevant, bla bla bla. Ikke sant? Og så kunne han da tulla litt, og så kunne han sagt at i porteføljen min er det 2%, og det jeg foreslår for Norge er 1%. Ja.
i det store og hele. Dette er ikke, men vi må gjøre det likevel. Og sannsynligvis har de fondene han har penger i, har etter hvert fått ganske tydelige bærekraftstrategier. Men han er...
Og der tror jeg også det kommer det privilegierte frem. At jeg tror at Støre er litt sånn, skjønner dere ikke hvor smart jeg er? Skjønner dere ikke at når alt kommer til alt, så er jeg flinkest? Det tror jeg ligger under, det tror jeg er litt av hans problem. Hva med det der at han, for å bygge kritikk, at han er så vinglete da?
Han er vinglete, for han er vinglete. Støre er hele hans. Han er en høyre mann som går inn i Arbeiderpartiet. Det er å vingle. Og så er han en mann som taler med to tunger konsekvent, altså når han snakker med AUF-partiet.
så høres han ut som om han er medlem av Miljøpartiet. Og når han da drar til Vestlandet, så er han veldig opptatt av oljesindustrien. Og på en måte så føler jeg at det er det som tiltrekker meg ved Støre, at han er fledimensional. Men ulempen til Støre er det at han skulle omfavnet det her, og kjørt på det. Jeg vingler det.
Skal vi større sagt, jeg er helt klar for at dette er vanskelig. Norge skal prøve å bli en klimanasjon, samtidig som olje og gass var vår mest lønnsomme og viktigste næring. Det er kjempevanskelig. Og tatt det omfannet det, da.
Problemet er at i stedet for å bli flere enn han, så blir det til at han taler med to tunger. Nå sier vi at da er han vinglete, eller falsk. Han skulle jo kjørt mer på at jeg er kompleks. Jeg prøver å tenke flere tanker, jeg prøver å styre ansvarlig, jeg prøver å veie. Det større store problemet er at han velger dårlig rådgiver. At han virker som om han ikke er flink til å
til å velge noen som gir dem ordentlig god råd.