‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/14/2026

Wolfgang Wee Uncut #782 - Mozzie Marvati | Fastlegeordningen, Innvandring, Tortur i Iran

Fastlege Mozzie Marvati diskuterer utfordringer i norsk helsevesen, tidspress og umenneskelige arbeidsforhold. Han deler også personlige erfaringer fra oppvekst i Iran og Norge, samt reflekterer over samfunnsutfordringer som sykemelding, fedme, politikk, korrupsjon og integrering. Løsninger som seks timers arbeidsdag og endret pensjonsordning blir diskutert.

01:39

Legen beskriver utfordringene med lange vakter og presset i helsevesenet, og behovet for bedre arbeidshverdag.

06:12

Fastleger må balansere mellom ansvar, patientsupport og økonomiske utfordringer, samtidig som de elsker å hjelpe folk.

12:01

Mangel på ressurser og press i helsevesenet fører til økende ventetider og utilfredsstillende arbeidsforhold for fastleger.

15:47

Statsministerdebatt om politisk fremtid i Norge, det norske arbeidsmarkedet og helsevesenets utfordringer diskuteres med kritiske perspektiver.

25:42

Fokuset på helse og sykefravær avdekker kjønnsforskjeller, hvor kvinner ofte bærer større omsorgsansvar enn menn.

Transcript

Mentioned in the episode

Mozzie Marvati

Gjesten, en fastlege, som deler innsikt om norsk helsevesen, egne erfaringer fra Iran, og samfunnsutfordringer.

Wolfgang Wee

Programleder for Wolfgang Wee Uncut podcasten.

Kristian

Gjestens barndomsmobber, nevnt i kontekst av mobbing for navn og hårfarge.

Jan-Kristian Vestre

Nåværende helseminister, diskuteres kritisk for politikkens innvirkning på fastlegeordningen og økonomien.

Ine-Marie Eriksen

Nevnt i diskusjon om politisk konformitet og nepotisme i Høyre.

Thomas Pimplehorsen

Wolfgangs venn som eksperimenterer med carnivore-kosthold.

Annette Drageland

Podcaster og forfatter av boken 'Pillefellen', nevnt av Wolfgang.

Grete Roede

Kjent norsk 'slankedronning', nevnt i kontekst av mislykkede slankeforsøk.

Seisam

Komiker og TikTok/Instagram-profil, diskutert som et eksempel på vellykket integrasjon.

Berit

En av Mozzies mors lærere som inviterte familien hjem og bidro til integrering.

Arnold Schwarzenegger

Nevnt som et ideal for kroppsbygging i kontekst av trening.

Norge

Landet hvor samtalen finner sted, med fokus på helsevesenet, politikk og samfunnsutfordringer.

Stavanger

By hvor gjesten bodde som barn og opplevde mobbing for dialekt.

Oslo

Hovedstaden i Norge, hvor gjesten flyttet og hvor en D-vitamin studie ble utført.

Skien

Sykehus hvor gjesten jobbet og opplevde umenneskelige arbeidsforhold.

Danmark

Landet hvor gjesten studerte og jobbet, med bedre arbeidsforhold for leger enn i Norge.

Aalborg

Stedet for universitetssykehuset hvor gjesten jobbet under bedre forhold i Danmark.

Iran

Gjestens hjemland, nevnt i forbindelse med foreldrenes politiske aktivitet, fengsel og tortur.

Sør-Korea

Nevnt som en del av en analogi for politisk konformitet.

Nord-Korea

Nevnt som en del av en analogi for politisk konformitet.

Libanon

Nevnt som et land med minoriteter av Shia-muslimer.

India

Nevnt i kontekst av billig produksjon av medisiner når patenter utgår.

USA

Nevnt som et eksempel på et samfunn påvirket av fedmeepidemi og fast food-kultur.

Drammen

Nevnt som eksempel på pendleravstand fra Oslo.

Hovedøya

Foreslått som en mulig lokasjon for et 'Carnivore Island' prosjekt.

Fastlegeordningen

Systemet for allmennleger i Norge, kritisert for manglende ressurser, tidspress og ugunstige rammevilkår.

Sykemelding

Diskuteres i forhold til misbruk, bedriftsøkonomi, tillit og som en løsning for stressede arbeidstakere.

Biohacking

Livsstilstrend, diskuteres i forhold til kosttilskudd versus grunnleggende livsstilsvalg som søvn og kosthold.

Janteloven

Kulturell norm som kan hindre gründerskap og suksess i Norge.

Progressiv skatt

Skatteystem, kritiseres for å demotivere hardt arbeid og overtid.

Pensjonsordningen

Sosialsikkerhetssystem, diskuteres som utilstrekkelig og urettferdig, spesielt for kvinner som jobber redusert.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Mozzie Marvati

Sponsors

Comfy Balls

Folio Nettbank

Points

Claims

Similar

Loading

Jeg synes at du har så fett navn. Jeg har bare satt på rekordet. Ja, selvfølgelig. Mossi Morvati. Marvati. Marvati. I Norge så har det blitt det. Men opprinnelig er det... Altså, jeg heter jo Mazzafer. Men nordmenn klarer ikke å si det. Og så har aldri mamma kalt meg Mazzafer heller. Så hun bare helt fra barndommen Mazzi. Og så tenkte jeg, vet du hva, fuck it. Jeg bare bytter til det alle kaller meg Mazzi.

Men nordmenn klarer ikke å si Z Da blir det Mosser Når jeg var liten så ble jeg mobba Jeg ble kalt for musefar Åja Fuck deg Kristian hvis du ser på Fuck deg Kristian Jeg vet ikke hva han gjør Reach out to me Slide in my DMs Kanskje han har funnet en ny vei i livet

Det var en barn jeg dritkjlemme. Jeg ble mobba for to ting. Det var navnet, og så var det at jeg hadde rødt hår, Ginger. Og senere da vi flyttet fra Stavanger til Oslo, så var det at jeg hadde stavangersk dialekt. Det er de tre tingene jeg har blitt mobba for gjennom livet. Stavangersk dialekten, den skjønner jeg. Ja. Ja.

Men på damen er du dritheit. Ja, det kan jeg mene. Jeg kommer jo halvveis fra det området. Faren min er jo derfra. Ja, ok. Ja, det er smak og behag. Men et sånt dialekt, det kan du gjøre. Det kommer noen på hvor du er fra i landet, så irriterer du driten ut av folk. Bergensk, det irriterer meg. Moren min er sør for Bergen. Så jeg har hele Vestlandspakka. Så jeg synes det er gøy. Skulle jeg valgt meg...

Den jeg synes er mest behagelig er vel noe fra Sundmøre. Ålesund, typ, det er bare så behagelig å høre på. Ja, Sognefjordene. Ja, akkurat det. Jeg synes du hører sånn av navnet ditt. Det kunne vært et sted mellom renesansemaler og deep house DJ fra Italia. Det er noe sånn italiensk... Du snakket jo før vi gikk bare at...

Du er sånn, faen, jeg spurte, kom du fra pasienten, eller? Nei, jeg har tatt fri i dag. Jeg burde sluttet å jobbe. Man blir trøtt, veldig trøtt, og veldig sliten av en jobb hvor du aldri kommer i mål, aldri føler du strekker helt til, så du blir sliten. For ordens skyld, så er du fastlege. Fastlege, ja. Det jeg merket...

Før jeg kom i sosiale medier begynte jeg å skrike om det. Jeg snakket med folk, man leser jo mellom ordene på det du skriver. Det er jo et skrik eller et håp om hjelp på at vi får endret systemet. Jeg synes jo det å være lege er dritgøy. Jeg elsker jobben min sånn sett. Men rammene rundt det er bare umenneskelige. Hvordan da? Det der var på sykehuset. Har du sett den der serien? Liss på 18-timers vakter.

Og så, da jobber jeg på sykehuset i Skien. Du har ansvar for intensiven, sengemedisinsk post, turnuslege, altså det er så mye. Du har tre-fire telefoner. I 18 timer så skal du bare kjøre på. Du gjør det på hele, og du skal prestere på 100%. Du kan ikke gjøre feil, det er menneskelivet du har med å gjøre. 18 timer, hvor mange pauser? Hva er det for pauser? Ikke spising, luft, oksygen, dagslys. Du er alene? Ja.

Du er alene. Jeg har jobbet i Danmark, det er der jeg ble ferdigutdannet. I Danmark var det flere. Da var vi i hvert fall to på de mindre sykehusene, og da jeg jobbet på Universitetssykehuset i Aalborg, da var det mange flere. Så det var rom for å si, nå går jeg og tar den tre timers vilen som jeg har krav på. Vi hadde soverom. Tre timer? Ja. Mye bedre enn ingenting. I Norge har man jo soverom også.

Det var nettet hvor det var rolig, og du kunne gå og legge deg rundt 12. Så var det alltid en eller annen sykepleier som ringte. Kan vi gi parasett til herrelsen på sengen? Det har du ikke lov til. Det er folk som ikke vet det. Men som sykepleier har du ikke lov til å gi parasett. Det må forordnes av en lege. Så jeg kunne bli vekket to på natta, akkurat i det jeg hadde lagt meg, og kunne få litt hvile. Kan vi gi parasett?

Og da bare, fuck, ja, gi den jævla perilsheten. Fy faen, sprøtt, det er jo... Husker hva en som var her snakket om at de som tar de viktigste beslutningene her til lands, altså stortinget, politikere, leger, liv og død, skal du ta en beslutning så skal du være ganske utvilt i hodet. Det er litt som å være beruset. Piloter har jo hvilepause,

bussjåfører, eller lastebilsjåfører, de har sånne her skive, så du kan ikke kjøre mer enn en antall timer du må ville. Hvorfor ikke leger? Og det samme gjelder jo for fastleger også. Mange tror at vi bare jobber åtte til fire, that's it. Det er ikke sånn det er. Du får inn epikriser daglig, så kommer det inn er du heldig, så er du tyve, er du kaldt uheldig, så er det hundre meldinger som popper inn.

Og da er det reseptfornyelser, det er meldinger fra hjemmesykepleien, meldinger fra epikriser, pasienter som har vært på sykehus, enten lagt inn akutt eller poliklinikken der. Så må du lese gjennom, se hva som har skjedd, har det gjort medisinendringer, er det skjedd noe, er det noe jeg må følge opp med. Alt dette gjør du på kveldstiden. Og noen steder er det utvang om legevakt.

Heldigvis er det ikke det i kommunen jeg jobber i, det er ullensaker. Men de fleste kommuner så må du etter du er ferdig som fastlege, så må du gjennom legevaktene. Alt fra to til åtte vakter i måneden. Ok, men hvordan funker det lønnsmessig da? Er det alt timesbasert? Vi har ikke timelønn. Vi har provisjon, alle fastleger kaller det provisjon. Vi har det taksteftet som vi må forholde oss til. Så vi er jo selvstendig næringsdrivende, jeg har eget aksjeselskap og

Alle leger på sykehus? Ikke sykehus. Sykehus er jo fastlønna. Men alle fastleger, eller de aller fleste, nå har det begynt å bli mer og mer vanlig med fastlønna, men de jeg skjønner til, de har begynt å legge det, for det har blitt så dyrt for kommunene. Så de fleste fastleger er selvstendige. Vi ansetter sykepleier, sekretærer selv, vi betaler lokaler,

journalsystem, strøm. Så du er en liten gründer? Ja, man er jo det. Og det er det mange tenker, at legene hadde 3 milli inntekt for det de skulle vise. Det er inntekt, det er ikke lønn. Du må spare opp til pensjon, du må betale den, du må betale alle de utgiftene. Så lønnen du sitter igjen med, min årslønn er 970 000. Førskatt? Ja, førskatt. Og da jobber jeg 55-60 timer i uka.

Timelønnen er ikke så jævla bra. Jeg har gått på BEI før medisinstudiet. Hadde jeg fortsatt den retningen, kunne jeg sikkert hatt halvannen mil, to mil i årslønn. Kontorjobb, du vet hvordan det er. Kaffe, slakke rundt, fleksitid, hjemmekontor. Ikke det ansvaret, ikke det presset. Ville du switchet hvis du kunne gjort den akkurat nå? Ja og nei. Det er der jeg er nå. For jeg elsker det å hjelpe mennesker og folk. Så forløpig er det den der ...

Men samtidig så ser jeg jo, skal jeg ha livet siden av å ikke ødelegge meg selv, så går ikke det her på sikt. Kan jeg pirke litt i motivasjonen? Hva er det du mener med at du elsker å hjelpe folk? Å sitte med mennesker. Jeg synes det er skikkelig gøy. Å sitte med pasientene og kunne hjelpe dem med kunnskapen, med rådene mine, bli bedre sammen. Tenkte jeg altså i løpet av de årene, så har jeg sikkert hatt 10 000 konsultasjoner.

jeg har lært så mye, bare av vanlige mennesker. Ting som vi har prøvd ut, prøvd ut medisiner, og så kommer de tilbake. Du får så mye kunnskap, livserfaringen etter andre, eldre som kommer inn og forteller meg om livet sitt, ting som jeg kan plukke opp, lære yngre pasienter som kommer til meg. Så det er ufattelig mye kunnskap, og å jobbe med mennesker er skikkelig gøy. Hvordan føler du at du går mer og mer på autopilota, sånn at du ser veldig fort ut,

hva som er problemet, eller underliggende problem eller årsaker nå. Du vet om tre-fire møter eller tre-fire runder så har vi løst dette her. Du begynner å kjenne folk. Nå har jeg jobbet på samme liste i tre år. Det jeg ser er jo i det de kommer inn, måten de går på, så kan jeg se her må vi ha antibiotika. Før jeg har gjort noen undersøkelser her er det et eller annet. Her må vi kanskje legge inn, her må vi

Eller her kommer vedkommende for knesmerte, men jeg ser på ansiktsuttrykket at her er det noe helt annet. Og så begynner vi å grave, og da er det plutselig far som døde, og ting er litt vanskelig, og kona som har kranglet. Vi lekker så mye informasjon. Vi gjør det. Kommunikasjon er, mange tror det er det verbale bare, men en god kommunikatør vet at, jeg vil si 50% av kommunikasjonen vi gjør er det nonverbale. Kroppskontakten, ansiktsuttrykk,

Bare det å smile, ansikt som ikke er så mye. Hva så du når du møtte meg i døra der ute? Hva sa legen? Hva tenkte legen da? Jeg prøver å ta meg legegaten når jeg ikke er på kontoret. Jeg var fryktelig dårlig på det før, men man blir sliten også. Så jeg prøver å si at jeg jobber som lege, jeg er ikke lege. Så her er jeg ikke lege. Nå er jeg bare mosse menneske. Så deilig da. Ja.

Det tok litt tid å jobbe med det, men jeg har blitt veldig flink på det. Ja, til å skru det av, ja. Men kan du noen gang skru det av? Det er jo sånn at uansett om du står i offentlig rom og sånn, så har du du har sverget en edd på at du skal styrte til hvis du er egentlig i teorien på jobb hele tiden. Du har jo et ansvar da. Man har jo det. Og det gjør man jo. Altså, er vi på en restaurant og noen holder på å choke, så håper jeg spetter opp og hjelper til. Heldigvis i Norge så blir det ikke saksøkt.

skjedd en gang på flyet jeg husker jeg angret også for jeg mistet flyet mitt etterpå jeg skal ikke si flyselskapet, men de var jo ikke behjelpelige i det hele tatt for alle andre måtte av først og jeg måtte bli igjen helt til andre helsepersonell kom, og så bare fuck it, kunne det minste sagt ok, vi bukker om flyet ditt til neste destinasjon sånn har vi vært

La meg pirke oss litt det der med, som vi har snakket om på telefonen. Du synes det er for lite tid med folk, og dette er bare det jeg vet om fastlegeordning. Det er 20 minutter, en time der, og for meg er det sånn, hvis man trenger 40, så utvider man sikkert til 40, eller at det er litt sånn dynamisk. Du gjør det der og da. Altså, si hvis du kommer inn og plutselig må være 40, da kan jeg ikke bare kaste deg ut. Og da blir neste mann forsynket.

Og da blir de forbanna, for de tror at jeg sitter bare... Det er det folk ikke forstår, ikke sant? Men hva rekker man på 20 minutter? Altså, er det ofte tilstrekkelig, eller er det bare et helvete? Ofte er det tilstrekkelig, det gjør det. Men det er de gangene... Stort sett så har du en eller to hvor det ikke er nok, og det er nok du ødelegger hele tiden, for da er du forsynket, og da blir du stresset. Og da rekker du ikke lunsjen din, da rekker du ikke en kaffepasse, da rekker du ikke å gå og tisse, da rekker du ikke...

altså basic human needs, og det er det som ødelegger hele dagen. Det er ikke, hva skal jeg si, hadde det vært en gang i måneden, det skjedde det seg helt innenfor. Når det er daglig hvor du er forsynket, når du ikke streker til. Og så har du et krav da, du må tilby time i fem dager. Så du kan ikke ha 40 minutter konsentrasjoner, fordi det er så mye press. Det er for få fastlegger, folk har et behov,

Da blir ventelystene plutselig, og det ser vi allerede med 20 minutter, så er det tre-fire uker ventetid hos de fleste fastlige. Men får du ikke styre noe selv? Kan ikke du diktere, jeg skal ha så mange pasienter, jeg skal bruke så og så lang tid på dem? Nå gjør du det da hvis tiden, altså når du må tilby time innen fem dager, og så har jeg halvtime konsultasjoner, og blir jeg ferdig på 20, så er det perfekt, da er det 10 minutter hvor jeg kan ta en kaffe eller gå på do.

Men så ser du ventetiden øker og øker og øker. Vi må snakke litt om den der bifen du har med helseministeren. Du har jo fått såpass drive på Facebook-kontoene nå at nå driver Jan-Kristian Vesterå bare gjesterkommentarfeltet ditt jævnlig her. Hva skjer da? Er det blitt sånn kranglefante på nett, eller er det best buds? Jeg har aldri møtt han. Jeg tror jeg har møtt han en gang, for jeg var jo AUF'er før. Jeg tror jeg kan ha møtt han, jeg husker ikke helt. Men...

Jeg har lyst til å møte han og høre litt hva han tenker. Har han noen rådgivere? Er det her noe han bare finner på fordi han tror det er glupt? Har han forhørt seg med noen? Hva har han finnet på? Eksempelvis to år siden så gjorde vi om på helt inntektsnivå vårt, hvor de valgte å ikke øke taksene våre.

Så i fjor betalte du 194 hos Fasen, eller Fasen fikk 194. Det har det vært i år også, det blir det neste år også. Det de heller økte var basistilskuddet. Den der summen som jeg sa, hvor de gjorde helt om på det. Og da opplevde noen å gå opp, og andre opplevde å gå ned. Det er dritskipt når du driver et selskap, når du har ansatte. Og i år så plutselig gjorde de om helt om på det igjen. På vårt legekontor, eller hos meg, så gikk jeg ned...

70 000, ja 80 000 i inntekt fordi de gjorde om på det den basisløsning skulle bli redusert, taksene skal ikke økes og da sitter du igjen der når vi er fem leger på legekontoret, hver av oss går ned ca 100 000, det er 500 000 på et bedrift hva gjør du da? da må du enten gå ned i lønn selv, jobbe mer eller permitter sekretæren så det blir lenger telefonkjøl det er ikke gunstig også er det noen av fastleggene som går opp også

Så det er det som er hele greia, hva har de tenkt? Jeg tror ikke de har gjennomtenkt det. Men jeg tror jo ikke han er ond som noen tenker. Jeg tror han er bare en utålmodig type, og har lyst til å se en endring, og prøver seg frem. Men det funker ikke. Man må faktisk, når det kommer til helse, så må vi tenke litt mer gjennom. Men tenker du at han burde hatt noe helsefaglig bakgrunn da? Eller tenker du ikke det er så viktig for en statsråd? Både ja og nei. Nei.

Ikke nødvendigvis. Jeg tenker, har du noen gode veiledere, så kan du jo fortsatt være i den jobben uten å ha helsefaglig bakgrunn. Og da er det faktisk avhengig av å ha et par gode veiledere som har vært på gulvet. Han har jo hoppet mellom, har han blitt næringsminister først? Nå blir det jo ryktene og sier at han skal bli finansminister snart. Jeg tror han er statsminister om ikke så lenge. Han er jo kronprinsen i APA.

Tror du det? Statsminister Jan Kristian Vestre. Jeg ser det ikke for meg. Sorry, Jan Kristian har vært her flere ganger. En skravlekopp uten sidestykke, men en veldig hyggelig fyr. Hatt han to ganger. Men det at han er et statsminister-emne, det har jeg faktisk aldri reflektert over. Hvem ellers skulle tatt over det? Det blir jo ikke AP. Jeg tror Arbeiderpartiet kommer til å gå i høyere fella. Det kommer til å bli to mellomstore partier.

Det er ferdig. Det jeg tror da, Wolfgang, det er at de her partiene ønsker jo ikke FRP i makten. Så jeg tror hvis de kommer... Hvor sammen? At de slår seg sammen, Høyre og SP og Arbeiderpartiet, så har jo ny regjering som plutselig... Ja, det kan godt være da. Ja, bare for å holde de utenfor. Ja. Hva faen vet jeg. Og spekulere jeg veldig, men... Så gammel AUF'er, sa du her, ja, så er du... Er du fortsatt like fan av Arbeiderpartiets linjer, ja? Nei.

Rett fra meg, nei. Jeg har hoppet så mye politisk. Jeg forvirrer meg selv. Jeg har vært innom Rødt. Jeg har vært innom FRP til og med. Høyre. Alle har jo noe bra. Hvis du ser på det, så er man rundt 60% enig med de aller fleste partier. Så er det bare å finne hva som er viktig for meg.

og hvilken av de her partiene jeg tror jeg vil være best for Norge. Så forløpig har jeg havnet, eller ledet meg mest mot Venstre. Nå er ikke de så jævla store. Partiet Venstre, ja. Partiet Venstre. Og jeg er litt sånn sosialist i begynnelse, men jeg er også liberalist. Du skal belønnes for å jobbe hardt. Og så må vi... Altså, se for deg, vi nordmenn er jo ikke dummere enn svenskene. Det kan vi foreslå. Så hvorfor...

Er det flere bedrifter i Sverige som lykkes enn her i Norge? Hva er greia? Det har jeg lyst til å se litt mer på. Derfor tenker jeg vi må ha rom for at grunner i Norge lykkes bedre. Er det janteloven? Er det at vi ikke heier folk opp nok frem? Er det politikken? Hva er det? Hva tror du da? Blanding. Du kan jo si det sånn at du snakker litt om økonomien til en lege. Er legens økonomi eller lønn god nok? Eller er skatteingangen for høy?

Jeg er veldig imot denne progressive skatten vi har. Hvorfor ikke bare en flat prosent til alle? Så blir det rettferdig også. Si 30 prosent, alle betaler det. Har du en mild lønn, da betaler du mer enn 500 000. Så hvorfor skal du betale 50 prosent hvis du har en toppskatt, hvis du er en mild? For meg gir det ikke noen logisk mening. Nei, du får ikke lyst til å jobbe noe mer. Nei.

Selv om du er lærer og du ligger på trinskatt igjen, og så jobber du overtid, da skal du plutselig betale mer skatt. Det gir ikke mening. Du får få fet bil, vet du. Hadde det vært opp til meg, så hadde man ikke hatt noe... Vi vil jo at folk skal jobbe, belønne de flinke, jobber overtid, ok, men da vinner du skatt. Ikke mer. Eller bare det samme. Jeg sympatiserer med situasjonen der på kontoret med over...

Med så mye ansvar tilbake til den der, jeg ble sjokket av den der 18-timerskjøret ditt. Du skal også ta viktige beslutninger oppi der. Hva tenker du er, hvordan skal man løse dette her samlebåndsaspektet med fastlegeordningen? For jeg kan se for meg, for et rom for kynikere som bare skriver ut medisiner,

sykemeldinger, fordi det er det enkleste, det er default. Det er det enkleste. Det er default. Ja. Altså kommer du til meg og sier jeg har vondt her, ok, da er det mest vanlige mageshår eller for mye magesyre, så får du en eller annen medisin ut fem minutter. Men å faktisk sette seg ned og snakke med deg, hva er det som gjør at du har fått smerte? Ok, er det fordi du drikker for mye alkohol? Er det fordi du junker, altså jeg vet ikke, dritt mat? Er det...

dårlig søvn, hva er det som har gjort at du har fått irregulert magesyre da? I stedet for bare medisiner, piller og behandling. Det er det jeg savner. Men er det mange som på en måte kommer og presser deg da? For jeg hørte at de vil ha sykemelding, de vil ha en medisin, de vil ha en ny resept. Folk vil ha en løsning. Altså vi mennesker generelt, vi vil ha en løsning. Har du vondt i kneet, så er det MR og et eller annet medisin som gjør at det fungerer. Men kroppen heler seg selv med tiden. Altså lytter kroppen.

Har du vondt i kne, slutt å jogge. Så blir det bedre. Sånn bullshit vil ikke pasienter høre. De vil ha noe sånn at de kan løpe i morgen. Ja, men det er akkurat det. Det er det som er noe av utfordringen vi møter. Alle vil ha en MR. Men OK, MR viser en betennelse. Hva så? Hva gjør vi med betennelse? Jo, fysioterapi og ro.

Men det kan jeg si til deg nå, du trenger fysioterapi og ro uten å ha tatt en MR. Fy faen, er de MR-maskinen så jævla dyre? Vi burde ha sånne MR som vi har solstudier omtrent, ikke sant? Bare sånne der brun og MR. Du tar det på samme sted, bare for å få den i køen der. Men altså, MR er jo kjekt, men kanskje det dukker opp for mye. Eller er det bare waste? Det er bare waste.

I verste fall finner du noe som vi ikke hadde trengt å vite om. I beste fall finner du ut det jeg allerede vet utenfor den kliniske undersøkelsen. Siden det her med kniet, så sier vi ok, du har betennelse, og så viser han det. Behandlingen er det samme. I verste fall finner han en liten baker syste. Det betyr ingenting klinisk, men du går og tenker på at jeg har en syste i kniet. Og da begrenser det seg. Ja, ja, ja.

Da slutter du å jogge, da slutter du å gjøre det. Jeg har en syste. Da har du plutselig en diagnose. Noen som ikke plagder deg engang. Men er du god på å balansere det? Å si nettopp det du sier nå? Eller blir folk forbannet på deg da? I starten, ja. Men når du har jobbet på samme lista, det er derfor fastligeordningen er så jævlig viktig. Se for deg den første gang du møter meg, og så kommer du og har vondt i kneet. Og så sier jeg, nei, trenger ikke gjøre mer. Get the fuck out.

Da hadde vi tenkt for en dust. Men hvis vi har møtt hverandre, jeg sier, ti ganger, og har den tilliten, så sier jeg at jeg har dritt hjemme her. Det er ikke vits. Da er tilliten der til å si at jeg stoler på Mossi, han er en god lege. Det er ikke nødvendig. Da kan du faktisk gå ut og være betrygget om at dette ordner seg. Derfor er fastlegeordningen så viktig. For over tid, når du ser pasientene igjen og igjen og igjen, så bygges det opp tillit. Men hvordan henger det sammen da, at vi har så sinnssykt syke fra vær i Norge?

Det tror jeg er... Altså, hvem er det som sykemelder så ofte? Det er ikke du. Det er ikke de som har kontorjobb. Det er ikke de som jobber i det private og har fleksitid og hjemmekontoret, de løsningene. Snakker vi om korttids eller langtidssykemelding? Langtidsfraverre. Korttids tror jeg ikke vi får gjort så mye med. Hva skal jeg si da?

Jeg som lege får i hvert fall ikke gjort noe. Kommer ut til meg og sier jeg har brukt opp egenmeldinger og har diarie. Hva faen skal jeg gjøre? Nei, du har ikke diarie. Kom deg på jobb. Du får tre dager, tillitsbasert. Jeg har vondt i ryggen og kan ikke jobbe. Tre dager, fire dager. Så det tror jeg ikke er noe problem om det så var legen som skrev. Det er derfor jeg mener vi må ha økt egenmeldingstager. La det heller være en tillitsgreie mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Jeg bare husker på de arbeidsplassene jeg har vært på, så er det så humør, betinga på hvem som dukker opp på jobb på mandag og ikke. Og det er bare sånn reagerte på sånn, helt anekdotvis selvfølgelig, men det er bare, visse typer har en arbeidsmoral hvor de er på jobb uansett om de snufser litt eller har vondt på noe sted, og så er det visse typer som bare kjenner til rettighetene sine, vet slingringsmåndet og vet at det er ikke noe skandale eller kris om de er borte den mandagen og chilleren hjemme i stedet.

Og kanskje det er noe sånn at det ikke er digg å dra på den jobben, at det rett og slett er en del ting i livet, sannsynligvis rutiner og vaner som er ganske ravva. Ja, men det er en kombinasjon. God leder, kollegaer du har, arbeidsmoralen spiller selvfølgelig en liten rolle der også, men se for deg, du våkner med hodepine. Er det bedre å bli hjemme eller dra på jobb?

Noen velger å ta en parasett, og så drar de til å presse seg gjennom, og så skal du hente barna, men så er du mer irritert på barna. Er det så sunt da? Da er du sur i pappaen. Men tror du man får mer vondt i hodet hvis man vet at du kan tillate deg å lide å ha det litt vondt, versus hvis du ikke drar på jobb den dagen, så stenger sjappa di ned? Hvis du er selseddig, deresdrivende, eller...

driver en butikk. Hvis du har fått litt vondt i hodet, så kan du bare stenge butikken. Når det er frukt og grønnsakshandel, må du glemme det. Glem det. Hvis vi skal trekke det lenger, hvorfor er tre av fire selvmordmenn? Gjennomføringskraft. Det er jo flere kvinner som prøver på selvmord. Et rop om hjelp, vil jeg tro. Vi har jo snakket mye om det på den tidligere, at det er

ofte at forsøkene er nesten som karakterer at man vil bli oppdaget og sett og hele pakka der, mens menn har et større gjennomføringsgrad på det. Jeg tror også at vi ser færre sykemeldinger på menn. Jeg tror det er en kombinasjon at vi er dårligere til å ta vare på oss selv, og så er de fleste enkeltmannsforetakere i Norge drevet av menn. Rødleggeren, elektrikeren, og så presser du deg selv. Hådepina her, en

Forskjølelse der, det ene der. På sikt blir det for mye for kroppen. Det at det er flest menn som er selvstendig næringsdrivende handler da som risiko. Der er det en kjønnsforskjell. At det er jo menn som nødvendigvis søker og tar mer sjanser på godt og vondt, på alle felter. Men det er den sykemeldingsbiten som er... Dette er litt interessant, fordi jeg...

befinner meg i en veldig boble hvor jeg har jævlig dyktige folk innenfor helseforskning, forfattere, bla bla, toppkunnskap, inni sånne biohacking-sirkler, for de nesten står med milligrammål, og hvor mye magnesium skal du ha, sånn eller sånn, liksom for å øppe litt. Og i mitt hodet da, så tenker jeg, dette her, nå er vi i ferd med å få en helserevelse, og folk begynner å være ekstremt opptatt av dette her, og jeg er så ekstremt i en

et lite ekokammer, en boble, for jeg prater med så mange som er opptatt av de samme tingene. Da tenker jeg, nå skjer det ting, nå blir det en revolusjon, folk tar ansvar for sin egen helse. Så kikker jeg bittelitt forbi kartet, og så får jeg et inntrykk som er litt sånn in my face, og jeg kaster det ut der, men jeg tror ...

folk gir faen. Jeg tror folk er jevnt over ganske tilfreds med overvekt, tilværelsen, være litt syk et par ganger i halvåret. Jeg tror folk gir fullstendig faen i helsa av kroppen sin. Det er mitt jevne inntrykk. Jeg er enig. Du er det? Jeg er enig. La oss ta et eksempel.

biohacking, du bruker det ordet hva er biohacking for meg? hirking noen vil jo være at det er magnesium, B-tilskudd, D-vitamin alt det er, men for meg så er biohacking 8 timer søvn, spise sunt og godt, ha et balansert liv, jobb som gir deg mestringsfølelse, familie uten ensomhet folk rundt deg det er biohacking har du det på stell, da er livet herlig

Det er ikke D-vitamin eller B- eller magnesium som gjør at du trives, men det er at du kommer til et hjem og kona ikke negger, ja, men seriøst. Eller at du på en måte har en arbeid hvor du går til, og så har du mestringsfølelse, vet du hva, føler her får jeg gjort det noe. Du har en sjef som ser deg, møter deg. Har du hodepine? Ja, men vet du hva, det går fint, Wolfgang. Du kan jobbe litt redusert i dag. Dra litt tidligere også. Det er jo sånne ting. Mm.

Og det er derfor det er igjen med sykemeldingstebatten, hvem er det som sykemeldes? Kvinner 30-40 år. Hvilken sektor? Helse- og omsorgssektoren. Det offentlige. Dårlig ledelse, som vi vet også er et vanlig problem der. I tillegg så er det ikke noe rom for fleksibilitet, det er ikke noe rom for å styre noe av hverdagen selv. Også, vi vet jo kvinner tar mer ansvar, de er mer omsorgsfulle enn oss menn. Ja, de er så pliktig å fylle at det er jo nesten fælt å se på. Og de tenker mye mer enn oss. Altså...

bare hjemme hos deg. Jeg kan garantere deg, du kan kaste sportsbaggen rundt omkring, det irriterer deg ikke. Men spør kona di, hun blir irritert over at den ligger der.

Sånne ting som vi gjerne ikke tenker på, det er noe som de bruker den mentale kapasiteten på. Og så har du barn som de må tenke mer på, og så har du plutselig den alderen hvor foreldrene også har begynt å bli syke. Vi vet at eldreomsorgen i Norge ikke er noe å skryte av. Så har du en dement far som sliter hjemme, det er ikke mulig å få han inn på et sykehjem, og da må du ta ansvar. Hvem er det som tar ansvar? Jo ofte kvinnene.

Så har du barn, du har mannen din, du har foreldre, og så har du jobben din, og så alt det der. Det blir for mye. Det funker en kortvarig periode, et par måneder, fint. Stress er jo bra. Men langvarig stress, det vi kaller distress, det er ikke bra, det er ikke sunt for oss. Nei, men for meg er det i det spørsmålet her bare en helt åpenbar variabel, som det er helt tabu å bare si sånn, hva med, ikke sant?

Noen velger bare å gå fra mann sin for å få en uke fri. Noen bytter kanskje jobb i troen om at det skal endre et eller annet, men det der med å gå ned i stilling, jobbe mindre, så åpenbart er det en sånn sinnssyk slitage på småbarnslivet og hele den savittighetspakka der. Det er bare sånn, nei, det...

Da kommer kvinnen i en sårbar posisjon, tenk om mannen forlater henne, eller at hun ikke får noen mestringsfølelse av å være ute i yrkeslivet. Hele denne bullshitten der, for meg er det bare sånn, hvis 30-34 er den store sykemeldingsgruppa kvinner, da må resepten være å gå ned i stilling. Jobb da opp igjen når du er klar for det, ha kapasiteten. Hvorfor skal kvinner drive å jobbe seg gjerd? Jobber som stort sett...

99% av tilfellene er de erstatelige. Jeg skjønner ikke. Men se for deg det her da. Jeg skal være en jævnvelsadvokat. Vi ønsker flere barn i Norge at kvinner skal føde. Og så velger du å ha barn, og så sier vi nei for å kunne klare livet, da må du gå ned i stilling.

og da får du mindre pensjon. Vi skal straffe deg også. Vi skal straffe deg fordi vi ønsker noe som samfunnet deg, barn. Er det rettferdig? Den jævla pensjonen. Jeg tror at pensjon og de der pappa-perme, mamma-perme, de irriterer dritt med toppen. Hvorfor i all den tid vi har noe som er et ekteskap, hvorfor kan ikke bare alt være en pott av pensjon, midler,

rettigheter, man mikser om hvis far har lyst til å jobbe 20% og dame 80, så la de få gjøre det, og hvis far har lyst til å jobbe 149% og hun 0, ok, likt med permisjonspenger. Det er det som blir la den der entiteten. Det der var jo dritsmart. Det var noe sånn jeg vokste opp, jeg tenkte det var sånn jeg innvandrer greia. Men hjemme hos oss så var det

Bankkontoen, det var ikke noe min og din mellom mamma og pappa. Det er vår. Det du tjener er mine penger, det mamma tjente var pappas penger. Bruker det på familien. Så hvorfor ikke ha samme greie med pensjon i et familie- eller ekteskap? Pensjonen fordeles. Om mannen jobber 100 og kona ikke jobber noe, ja, men da er pensjonen delt på to. Det går til begge. Med dagens IT-løsninger, det burde vært gjort på to uker. En IT-nært som bare...

Det var dritsmart, da har vi løsningen. Da har vi fremme løsningen, men jeg vil altså si at ikke stol på pensjonsordningen alle sammen, det gjør ikke jeg. Nei, men det vil jeg ta helt seriøst. Ta pensjonsordningen som en buffer, men... Men jeg er helt enig, folk må trappe ned. Vi passer ikke dagens... Det går ikke, det er åtte timer jobb, åtte timer søvn. Oftest pendler jo de fleste halvtime en time, frem og tilbake. Da er det to timer som er brukt opp.

på pendling, hvor mye tid får du med barna dine, hva med oppdragelse, altså helhetlig, det går ikke. Jeg synes det er bare sånn at jeg ser hvor betent dette her, dette nyfeminismeopplegget, og hvordan mediedebatten, samfunnsdebatten, sorry, koker, fordi det er så ekstremt mange høylyttede, sterke nyfeminister i samfunnsdiskusjonen, i samfunnsdebatten, som tar så mye plass, og bare det at hun KRF-dama,

Hun i unge... Olivia? Ja, Olivia i ungdomspartiet der, lufta det der med etterringer i barnehagen. Ikke bra, ikke sant? Alle bare sånn, «Jeg er småbarnsfar!»

Ikke komme og si til alle som har barn her ute, jeg følte på kroppen av å levere min 11 måneder gammel datter i barnehagen. Dette her er totalt mot naturens gang. Du bare kjenner det i hele kroppen. Du ser det på øynene, ansiktet, kroppsspråket til barnet ditt. Men det var sånn, vi har noe en gang sånn at vi må jobbe 100% for å betale dette lånet og få inn pensjon og hele pakka. Og alle andre gjør det, så da er det...

Jeg er jo helt forfra. At man havner i kjøttegravene, hvor du har ene siden som trekker fram sine forskningsartikler som sier det ikke er dårlig, og så har du andre siden som har sine forskningsartikler og bare skaper stress for barnet. Liv er ikke svart-hvit. Det er en mellomting der. La folk finne ut av det selv.

Hva skjer med den erfaringsbaserte praksisbiten at en debatt skal ledes av forskningsartikler, av studier, altså ren teori, en peri av datasatistikk som er null testet utenfor et laboratorie. Det er null stresstesting av risiko og virkelighet. Ingenting. Så kan man se sånn, jo, men her står det jo på kjempefint at det er masse unger som greier seg bra fra ettårsalderen, og så bare ser du

Men jeg driter i hva det står der, det passer ikke for meg. Hvis jeg har lyst til å jobbe redusert, så gjør jeg det. Og det er det jeg tenker folk må få lov til å styre med selv, men da må vi ha lavere renter, vi må ha et liv som faktisk går. Hvorfor har vi 2% rente i resten av Europa, og ikke i Norge? Hvorfor har vi 5% her?

Og så er vi det landet hvor vi har mest gjeld i OECD-land. Ja, ja. Der kan jeg være et jævelsadvokat, for det er bare sånn at renta er høy, og du sliter med høy rente. Ok, det er name of the game. Altså, det må man bare... Men bolig koster jo jævla mye. Hva skal du gjøre? Flytt lengre ut, ta på deg mindre gjeld, lei. Altså, det finnes noen måter å selge ned den jævla bilen din. Altså, det finnes noen ting å ta ned gjeldskraden, men ja, altså...

Men problemet er at man blir lokket inn i et løp med studiegjeld, og man blir lokket inn på et hvor det er sinnssykt insentivert å eie bolig, med tanke på rentefradrag, og priserne ser ut til å stige som en slags fast mekanisme i markedet. Så mange har blitt lurt inn i det, men der er det litt sånn samtidig et personlig ansvar at hvis du havner i... Mastergrad har ikke noen verdi nå lenger. Vi ser jo de nye tallene, mange av mastergrad går rundt og er arbeidsledige. Og så har de masse studiegjeld. Ja.

Jeg tror det var en studie for litt siden nå, hvor den viste at her i Norge lønner seg ikke med høyere utdanning. Se for deg, du går rødelegge linja, og så er du rett ut i lærer og arbeid. Jeg måtte gå seks år i universitet, tappet meg i studiet, du kjøpte bolig som øker i verdietillegg. Mange år tror jeg jeg må jobbe for å ta igjen den der tapte kapitalen.

Hvor går grensa der mellom det personlige ansvaret at han rent økonomisk kan jo godt være at han røler den, har sine downs og sine problemer og kanskje arbeids, kanskje ikke det han ville bli engang. Du ble jo slåss av det du ville bli, men møter en del hindre og andre type utfordringer, men du har en yrkestatus som ligger mye høyere enn han sin og så videre og så videre. Gjør det det? Mer yrkestatus? Jeg tror i hvert fall... I Norge? Ja.

Jeg tror i hvert fall hvis man skal se på høstlebarometret, så er man mye mer redd for å bli høstlet av en rørdegger enn en leger, tror jeg. Nå har jeg følt meg sammen med Stavallen litt. Det er det som er trist, at jeg ser en del av befolkningen få mindre og mindre tillit til oss leger. Vi har Big Pharma, og leger har kjøpt og betalt av det her. Det er trist. Trist utvikling. Hvorfor skjer det, tror du? Hvorfor skjer det? Jeg tror det er fordi vi har

igjen, hvis vi ser på fastlegeordning når det blir så presset og tid da rekker det, når det blir snare løsninger, så rekker man ikke å bygge over en tillit med pasientene og så tror jeg det ligger mye annet i bunnen nå, men det er jo den der forebyggingsdebatten da den helseversjonen at leger kan egentlig tilby deg medisin og fikse deg når du først er blitt syk men mange har jo funnet ut, faen jeg har lyst til å ikke bli syk

Og så er det veldig mange regler som på en måte ikke tar det inn under. Men du gjør ikke det som skal til for å ikke bli syk. Som du sa, som vi har vært inn på nå. Ja. Gå ned i stilling. Yes, yes. Gå ned i stilling sånn at du ikke har det økonomiske. Kjøp deg mindre bolig sånn at du ikke har det økonomiske presset. Ikke slutt å være ensom ved å bare være litt mer sosial. Heng litt med venner i helgene i stedet for å bare sitte hjemme på Netflix. Ja.

Der kommer den bobla mi tilbake, sorry at jeg avbryter det her. Folk hater at jeg avbryter så mye, men det klikker jeg for meg. For idealisten i meg sier noe bare sånn, legen må jo gå inn der og forebygge, helsevesen må lære folk å forebygge. Men så kom jeg tilbake til realisten i meg selv, rett etterpå at ja, men folk er jo fullstendig faen. Hvis du sier bare, hva med å gå litt ned i stilling, hva med å faktisk kutte potetgull og øl? Kom deg på treningssenter.

gå en tur i skaven. Men det er jo... Men det er det som hjelper, ikke at jeg sier, ta magnesium, og så går jeg. Kanskje, jeg tar faen... Jeg tror ikke det hjelper. Magnesium er digg da. Jeg bruker det som noe som er kvarnet for... Men det er miljard... Altså, hvorfor de her influencerne som anbefaler de her tilskuddene, det er miljard... De tjener jo mer enn Big Pharma. Hvorfor er det ingen som tenker det?

Det er det som er sjukt for meg. Det eneste tilskudd jeg anbefaler i Norge til mine pasienter er D-vitamin, og det tar jeg selv også. Det er fordi vi har lite sol, D-vitamin er viktig. Jeg hadde jo en heftig diskusjon med en eller annen influencer om det her også. Hva mente du at D-vitamin ikke var viktig? Men jeg mener det er viktig. Det absolutt beste hadde jo vært om vi ikke hadde trengt tilskudd, og det var litt mer sol her, og vi ikke jobbet så mye inne. Men når du er kontoråtter og sitter dagen inne...

så trenger du D-vitamin. Jeg synes bare at det er av den store andelen av befolkningen som har veldig mørk hud, at ikke de også instendig blir oppfordret til å ta med D-vitamin. Ingen som sa til oss da vi kom til Norge at man må ta D-vitamin. Nei. Jeg er bare seriøs. Det var en studie her i Oslo som man gjorde på innvandrerkvinner, hvor det var 80-90% hadde alvorlig mangel. Mhm.

Det er spesielt, men det er sånn fort det er sikkert veldig mange som er livredd for å komme i havnen med noe som ligner på noe som på en måte er rasisme, D-vitamin til afrikanere. Hvordan våger du? Normer nå? Gutter, alle trenger D-vitamin i Norge. Det er ikke det når jeg sier du trenger D-vitamin, det er ikke det som kommer til å redde livet ditt. Det er ikke sånn her, nå popper jeg D-vitamin, nå er livet mitt ferdig. Nei, det er ikke sånn det er. Suppler. Suppler. I måneder med R-vitamin.

Og så er det det her, få livet ditt på stell. Jeg tror vi mangler den her bestemoren i livet vårt som råder å veilige. Og så har jeg snakket med noen kollegaer, er det egentlig min jobb som lege med seks års medisinsk utdanning å si til folk, sov, spis, tren? Ja, men det går jo faen ikke inn. Men folk går jo til fastlegen for dette her. Men her er min sånn hypotese gjennom seks år med podcaster, hvor jeg sitter bare og ranter og drikker fargeris og koser meg med gjester som deg og sånn.

Jeg tror jo ikke de ordene dine går inn før krisene er der. Før du sier sånn, hvis du fortsetter med dette her nå, så er du dev om to år. Du er så overvektig. Du kommer til å få kreft. Du kommer til å få diabetes. Du kommer til å få så mye livsstilssykdommer og havne skikkelig illute hvis ikke du tar deg sammen nå. Kanskje da forandrer det folk. Men folk gir jo faen opp til det. Tenkte jeg at folk gir opp.

Nei, det blir... Det samme gjelder jo eksempelvis, alt av medisiner vi har, om det er blodtrykk, om det er diabetes. Ja, jeg har medisiner, verktøy, som kan hjelpe deg. Men du må jo faktisk gjøre tiltak selv. Har du diabetes, så hjelper det ikke bare at jeg gir deg medisiner, og så fortsetter du samme livet, og du spiser kaker og mat som ikke er... Du må faktisk gjøre tiltak. Men det glemmer folk.

Nå har jeg diabetes og fått piller av medisin. Ok, men hva med å gjøre noen tiltak selv? Hva med å begynne å gå litt? Hva med å være aktiv? Men det gjør ikke folk. Nei. Når jeg sier folk, så er det folk flest. For noen er jo superflinke. Men vi har vel, det er vel, overvekt, fedme og ekstrem fedme er jo normalen nå. Ja, normalen nå. Det er flere som er overvektige enn ikke overvektige. Det er sjukt. Ja, det er helt...

Og så kommer de til meg, og så skal de ha fødmemedisiner. Selvfølgelig. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klippe det her, så jeg blir sånn kvaksalder, men fødmemedisin er fantastisk. Men det er ikke noen mirakelløsning, Wolfgang. Det funker dritbra når, og det står i felleskatalogen, altså medisinske, i kombinasjon med kosthold og motion. Da er det dritbra. For på et eller annet tidspunkt så ønsker jeg at du skal gå av de her medisinene,

Men det funker jo ikke, for da går du rett opp i vekt igjen. For hvis du kan endre livet ditt, så skjer det ingenting. Og du kunne fått det samme ut med det siden nå, hvis du bare tok tak i de problemene. Men det er vanskelig, fordi du har det her søtsuget, det er det biologiske, det er veldig vanskelig. Så nå har vi endelig et verktøy som er dritbra, men du må fortsatt gjøre mye av jobben selv. Og det gjelder blodtrykk, det gjelder fedme, det gjelder diabetes, det gjelder egentlig alt.

som vi snakket om tidligere. Jeg kan gi deg en medisin som hjelper deg noen kur på to uker, men hvis du fortsetter å drikke ti Red Bull om dagen og åtte sterke kebaber, det løser ikke noe. Da står du på de her PPI-medisinene resten av livet. Du må gjøre tiltak selv. Tror du det er litt mye pluddring at veldig mange kommer til deg eller til legen

Får egentlig bare litt sympati og bekreftelse. Det er litt sånn som man sier også at når dama kommer til deg, så er det sånn at du skal ikke gi henne løsningen eller noen konkrete veier ut. Du skal bare forstå problemet og stå i det med henne. Er ikke det litt sånn? Jeg har opplevd å ha hatt samtale med folk med FEDME. Så er det bare sånn, forstå hvordan jeg har det, og jeg må bare finne en tilfredshet i den jeg er. Sånn, ok, men er du tilfreds med å

være ekstremt tjukk. De fleste er jo ikke det. De fleste skjønner jo at de må gjøre tiltak, og de aller fleste som kommer til meg har jo prøvd alt. Vektklubben, vært innom slankedronningen Grete Røde. De har prøvd alt, men så misslykkes man, og da går motivasjonen ned. Jojo-slanking, veldig mange har vært gjennom det her. Og så henger det litt i det her med

Når alt annet skjer i livet også, så er det vanskelig å fokusere på et enkelt problemstilling. Og så prøver mange for mye av gangen. Vente til 1. juli, da skal de spise sunt, da skal de trene, da skal de slutte å snuse eller røyke. Det går ikke. Start med en liten ting. Start med å spise sunt en gang i uka. That's it. Og så trapper du opp etter hvert to ganger i uka. Og når du har fått kosthold på plass, så kan du begynne med trening.

Når du har fått det på plass, så kan du slutte å snuse eller gjøre de andre tingene. Jeg synes psykologien er så pussy. Man bodde på et sted hvor det bonget at livet ditt er all inclusive. At du bare strekker hånden ut, så er det pannkaker der, eller noe digg bakst. Du trenger ikke betale for det. Det som er så pussy er at det må gjøres noen valg, enten om du er i en kiosk,

eller en butikk. Det er ikke sånn at kjøleskapet ditt bare er fylt opp med masse syndefull mat. Fordi du skal også gå til kjøleskapet hele tiden, så finner du noe sjokolade eller noe potetkul. Altså, de valgene må jo gjøres i butikken. Det er jo derfor jeg har den der midt-tiden... Hva har butikken å gjøre? De bruker psykologien mot oss.

Ja, men hvor går grensen mellom å være byggeier? Det er personlig ansvar da. Det er jo ingen som tvinger deg til å kjøpe den potetkullposen, og så kan du si ja, de manipulerer oss til å gjøre det. Men det kunne vært enig hvis det var 5% av befolkningen som sleit med det. Så vi hadde sagt at her er det 5% som tar dårlige valg. Men når vi ser flertallet sliter med det,

Da må vi skjønne at det her ikke er noen personlige valglegger, men systemet rundt. Ja, men sliter det meg? Eller gir det faen? Det er hardt å si. Jeg tror det virkelig det. Er det nå? Ja. Se for deg, du vokser opp i en litt fattig familie, ikke har råd til de gode, sunne tingene. Og mor og far er overvektige. Hvor lett er det for deg da? Å ta gode valg når du kommer ut i verden. Sånn som hvis vi ikke visste hva gode valg var? Nei, ikke sant? Så er det personlige valg. Det er jo ikke det.

Men selv da, når du da lærer eller vet, eller det som også er interessant, at du er jo omgitt av kollegaer eller en verden hvor det faktisk finnes ganske sunne mennesker rundt deg, men likevel, det synes jeg er pussy. Hvorfor oppsøker vi ikke venner, kollegaer eller bekjente eller folk som vi ser? Den personen der er jo i jævla god form. Hva er det de gjør? Kan ikke jeg bare kopiere det de gjør? Vi må jobbe biologien mot deg. Når du først er overvektig, så jobber biologien mot deg.

Kroppen vil beholde den jævla vekten. Ja, ja, ja, 100%. Det gjelder jo for den litt rare klubben som jeg tilhører å gå opp i vekt. Det er ganske...

Det er det biologien taler sitt, men det er jo et morsomt i et tenkt eksperiment. Altså hvis du tar med 20 stykker, og det har jo fått Instagram-lista full allerede av folk som har lyst til å være med på det, til en slags carnivore island, hvor det egentlig bare er sånn at du har egentlig ikke tilgang på noen annen mat enn det som serveres over en gitt tid, i et litt sånn fucka-reality-konsept. Klart det, altså...

Under tvang så vil du få normalisert både vekt og kosthold og blodsukker og hva faen. Under tvang? Og hva skjer da når vi slipper dem ut i samfunnet igjen? Det vet vi jo ikke. Vi tror jo på å rehabilitere folk som er kriminelle og ha ganske dårlig innflytelse, at vi greier en 2-3 år så greier vi å få dit og bygge nye mennesker. 2-3 år, det sa du. Nå skulle du ha hatt 2-3 år på en øde øy og

Vi har jo Kulturrådet, vi har NFI, vi har nok av støtteordninger til å sette i gang en slags alkatrass med karnet vår. Skal vi jobbe med det da? Neste prosjektet vårt. Hva kan vi bruke da? Hovedøya? Det er sikkert fullt gjennomførbart der ute, som du sier, men det er det du kommer tilbake til hverdagen og tar de dårlige valgene. Det er vanskelig. Ja. Og det er det som er...

Livet har lært meg at ingenting er svart hvitt. Man må bare navigere og finne ut hva som fungerer for deg. Og så er det det her å være overvektig. Hva faen er det? Så lenge du ikke reduserer livskvaliteten og livsfunksjonen din, er det et problem.

Jeg er helt på den der at hvis du trives å være tilfreds i din egen kropp, som overvektig og ikke samtidig veldig makroøy med, ikke belaster helsevesenet mer enn gjennomsnittet, null problem. Men det er jo ofte en veldig korrelasjon på å være misfornøyd med livet og prestere i arbeidslivet og ikke få til på datingmarkedet med dette aspektet da.

Og så er det her debatten om å få de her medisiner på blå resept. Det får man ikke nå i dag. Men vi finansierer jo diabetesmedisiner, blodtryksmedisiner over blå resept. De samme medisinerne? Jo, ingen logisk mening. Du får noen medisiner på grunn av dårlige valg, men ikke fedre medisiner. Så da er vi biased. Vi ser ned på folk som er overviktige, ubevisst.

Hva ville skjedd da hvis vi bare gikk for å fullfinansiere slanke sprøyter? Det kan vi heller ikke, skal alle stå på de her slanke sprøytene? Ja, men teoretisk, altså hypotetisk sett, hva ville skjedd? Vi vet jo kanskje ikke langtidsvirkningen av å stå på slanke sprøyter over 30-40 år, men hvis alle gikk på disse slanke sprøytene og ble tynne, hva... Man ser det i USA nå, hvor McDonalds har måttet gjøre om på porsjonen og størrelsen, og de har jo påvirket samfunnet der også.

Jeg nekter å tro at... Så er det fremtidsscenarioer. Har du sett filmen Wall-E? Eller Pixar? Nå er det scenen hvor de overviktige menneskene alle sitter... Det er sånn skrekscenario. Men samtidig skal hele samfunnet stå på noen jævla sprøyter fordi vi ikke klarer å endre samfunnet, butikkene, det som gjør mat, sunn mat billigere. Er det der vi skal? Altså, symptomsbehandling hele veien?

et fritt samfunn at vi har hamnet der at vi ikke kan regulere at vet du hva nå er jeg sulten det går fint la meg heller få en sprøyte som hjelper meg

Jeg nekter å tro at du kan gå 30-40 år på en så vill medisin som den slankesprøytene, GLP-1-greia, og samtidig bøtte nedpå med Coca-Cola, potetgull, røyk og drikke øl og bare dundre på med kebab og så videre. Det er bare sånn, fy faen for en cocktail. Når sier det stopp da? Det kan jo ikke være. Så den der free lunch-greia der,

Det blir jo samme som statiner, det er det som er litt sånn greia, blir det som statiner om ti år, at alle står på det, eller de fleste. Er det det vi ønsker, at når de har blitt så billige, og på en måte patentene har gått ut, at det produseres i India og koster noen hundrelapper, da skal alle få det. Det er det vi vil. Jeg hørte på en podd hos Annette Drageland, har ikke du vært hos henne? Ikke vært hos henne, nei.

Min nabo, for øvrig, som hadde en bra episode her om dagen, han skal komme hit i podden om ikke satt for lenge. Han har skrevet en bok om piller. Pillefellen. Jeg tror bare tallet jeg hentet derfra var at i Norge, med befolkning over 60-70 år, så går de på 56 piller hver eneste dag. Altså medikamenter. Hver dag. Men samtidig da, skal vi ha det som oldtiden, der vi døde når vi var 30-40 år?

Det er en grunn til at vi lever til vi er hundre. Er ikke det en sånn bias, den statistikken der med at vi levde til 30-40 årene, for det var så mye barnedødelighet, og det var jo ekstremt mye død i arbeidsliv, og mer risikofylt, men levde vi så utrolig mye kortere egentlig? Akkurat fasiten, kanskje. Jeg tror jo... Vi er mye bedre på å utsette død nå enn da. Ja, det er vi. Og det gjør vi ved hjelp av medisiner. Ja.

Så kunne man jo kanskje fått det nå ved å få til de her kostlivstilendringene. Men igjen, da må samfunnet også tilpasse seg. Det er konsekvensene av, som du sier, vi lever jo fryktelig lenge selv om vi har alle disse livstilssykdommene. Da skal vi banne lyst grandiosa og krimselmål, potetkull, eller ha sånne porsjoner. Vi får kjøpt det en gang i uka. Det verste er at det kommer til å bli omvendt. Det kommer til å være porsjoner på rett kjøtt, vet du. Ja.

Så det er det som er, hvordan skal man håndtere det her? Er det at vi må jobbe mindre? Er det det som er løsningen? Sånn at vi får mer tid til å ta riktige valg? Jeg aner ikke. Jeg tror det. Men jeg tror, en av de fanesakene som er veldig viktige for meg, det er seks timers arbeidslager. Og jeg vet, når jeg holder foredrag, så er det ikke alle bedriftsseiere som er så glad at jeg sier det. Men rent, det har jo vært noen studier på det også.

Jeg tror produktiviteten ikke hadde minket nå. De aller fleste kunne gjort samme jobb som du gjør i dag på seks timer. Ja, jeg er ikke uenig. Så hvorfor ikke da bare kutte ned til seks timer, og så har du mer tid til å hente unga, være med familien din, oppdra barna dine, lære dem gode valg. Jeg er ikke uenig. Hvor mye er det med barna dine nå? Nå har du heldigvis fleks, men si for deg at du jobber til fire, og så jobber du i Oslo, og så bor du i Drammen. Så er du hjemme klokken fem,

Og så skal du lage middag, og så skal barna legge seg klokken syv, hvis ikke så er hun dårlig far. Det er to timer, og i den tiden så skal du lage middag, og så vokser de opp, og så er det plutselig Uber-sjåfø, hvor du skal frakte dem fra håndball til svømming til korps. Hvor mye tid har du egentlig med barna dine? Så det gikk jo viralt et klipp med henne som...

Jeg lagde en sånn her i halvsetter, og så lagde jeg en rutenett, og så klippte hun den. Det var jævlig bra, for det er av og til de der dumme Instagram-hjerne våre, når vi får servert grafisk, fysisk, bare sånn, ok, dette er den tiden du har til rådighet med ungen din, det er to timer mellom 6 og 8. Jupp.

Det her har jeg snakket om i flere år. Og så lurer jeg på hvorfor barna, vi ser økende tendenser i ensomhet, vi ser økende tendenser i psykiske diagnoser. Hvorfor det? Depresjon, angst, alt det her øker. Er det fordi vi har mistet denne menneskelige tilknytningen vår å være med hverandre, være til stede for hverandre? Ja, det og den store familieaspekten som er helt pulverisert. Sånn at du...

Kan lene deg på besteforeldre, onkler, tanter. Se for deg, du sender unger i barnehagen. Hvor faen skal han ta vare på deg når du er gammel? Du sendte han eller hun til en institusjon. Right back at you daddy. Hadde vi kanskje lært barna at familieverdier er viktige? Litt sånn som det med oliesa. Og heller hatt dem hjemme etter de var to-tre år. Og så sender vi barnehagen for sosialiseringsbiten.

Jeg tror det kunne hatt noen ringvirkninger senere på oss, når vi ble eldre, at barnet faktisk stilte opp. Jeg har aldri...

Aldri tenkt de tankene der, nesten sånn automatisert i en sånn post-millennium-verden, at når folk blir eldre, så er det bare, da er det rullestinn på gamlehjem, det er bare sånn det er. Og barnehagebarn, de begynner de 11 månedene, det er bare sånn det er. Aldri problematisert det. Se for deg, du er mor og far, og så har du to barn, fem og seks år.

Og så har du generasjonsbolig hvor besteforeldre bor i underetasjen eller et eller annet. Hadde ikke livet ditt vært enklere, så kunne de vært barnevagt, hjulpet deg, spist middag sammen. 100%. Hvis du og kona ønsker å ha en romantisk, lang weekend, pappa og mamma tar vare på barna, vi stikker. Ikke sant? Ja. Men innvandrere har jo vært, altså gamle generasjoner har vært litt flinkere på det. Jeg tror vi nye innvandrere har blitt ganske fornorske der også. Spesielt for barn.

Hvis du ikke har foreldre som kan hjelpe deg, hva gjør du da? Da blir du stakk med barna dine. Nå gjøres det veldig negativt ut, men du blir jo stakk hele tiden. Vi trenger pause, om det er med mor og far eller kollega. Sikkerhetssikkerheten du hang med noen dagen lang, det blir drittlei. Så jeg tror på det her at drømmescenario for meg, at i stedet for alle de her rotteleilighetene vi bygger, flere eneboliger med utleiemulighet eller generasjonsbolig, og så bodde vi mer sammen. Ja.

Ja, amen altså. Fra en som bor i leilighet. Og se hvor små de nye leilighetene er her. Helt ærlig, det er ikke rom for å ha besøk, altså mer enn et par venner over. Det er jo ikke det. Se på de gamle boligene som har dritsvært stuer, hvor du kunne invitert åtte familievenner over. Og så har du de nye, hvor kjøkkenet er der, og så har du en liten stue, kanskje to-tre seters sofa. Mange venner kan jo være over det. Ja.

Vi går mer og mer vekk fra det som er viktig, og det er sosial tilknytning. Mer ensomhet. Mer dårlig valg. Apropos det med seks timers arbeidsuke, det er jo også... Arbeidsdag, ikke uke. Det hadde vært et forlikselig... Det er en vesentlig forskjell. Seks timers arbeidsdag. Det tror jeg også, og grunnen til at jeg er veldig åpen for det, er jo nettopp det også. Sterk følelse av at vi...

først nå i årene som kommer fremover oppdager hvor mye bullshit-jobber vi har sykt mange bullshit-jobber papirpushere og knapptrykkere og det sier man i helseveser for eksempel

Alt for mange ledere og mellomledere og nye ledere og mellomledere. Hva faen er det de gjør? Der må det være helt sinnssykt å se. Men ansette leger og helsesykepleiere, det har vi ikke råd til. Men en ny byråkrat, det... Hvis jeg hadde vært operativ i helsevesenet, fy faen, jeg skulle hersa mye med de her byråkratene og mellomledene. Men det har laget vel de et helvete for deg, sikkert, det du burde... Fy faen, for å opplegge, altså. Nei, det er helt sykt.

Men det er litt det som er det offentlige. Vi skal skape yrker og jobber til alle. Og da blir det sånn. Det er også de der lederlønningene i helsevesenet. Det er sjukt. Hva er det de gjør? Hva er det de gjør? Hva er det de gjør? Hvorfor er det så verdifull? Ja, men det er det jeg lurer på. Hvorfor har vi havnet der? Hvordan har vi havnet der? Hvorfor skal...

Jeg er ikke noen som er imot den der DNB-skjøs, som har millionen. Vi trenger sånn nå. Men en eller annen leder som bare sitter der og skal tjene mer enn legene, det gir ikke mening. Jeg skjønner ikke det. Men det er veldig logisk tenkende. Og visse ting bare gir ikke mening. Akkurat det her. Hadde det vært én leder, fint nok. Men når du har tre ledere, er det virkelig nødvendig. Mhm.

Jeg kjenner ikke det helt. Det hadde vært gøy å dykke litt ned i helseforetakene der. Og jeg aner ikke hva stup, men der... Jeg har hørt rykter om at de helseforetakene, når de som toppledelsen skal på tur, at det er ganske kreativ bokføring av...

disse utfluktene og ting de gjør. Jeg har jo hørt om flere konferanser i Oslo og konserter skikkelig sånn big spenning opplegg som blir da bakt inn i helseforetakenes budsjetter som en eller annen sånn faglig greie. Det tviler jeg ikke på.

De sitter jo alle i styret. Det var jo en rapport som kom ut nå. Lederen der sitter i styret til han lederen der, og han sitter i styret til hun. Det er jo bare en guttegruppengreie. Nepotisme. Det er ikke bare gutter heller, det er jo nesten en egen kvinnegruppegreie også. Norge er det mest korrupte landet jeg har vært borte i. Der har du virale klippet ditt. Nei.

Fortsett. Vi liker å tro at vi ikke har korrupsjon her. Hjemlandet mitt i Iran, korrupsjon er penger. Da kommer og sier, ofkei, her er 10.000, fiks det for meg. Mens i Norge er det, du, sønnen min han trenger jobb, gidder du fikse det? Og så har du plutselig en sønn som også trenger et eller annet, nepotismen. Og det tror jeg er en del som har ødelagt mye av arbeidsmarkedet i Norge. Og så ser man det på andre siden, og hvis man

Hvis du skjønner meg, er det ikke enklere for deg å gi meg jobb enn en tilfeldig kar? Får deg til å tenke litt da. Men er det noen andre ting du mener at Norge er... Se for deg valget i når Høyre nå skulle velge en ny leder. Hvor mange stemte ja, hvor mange stemte nei? Altså, mener du på Ide-Marie Eriksen? Ja. Hvem mener du med mange ja-nei? De skal jo stemme frem med hvem de ønsker som leder. Altså i partiet? Ja, i partiet. Han var medlemmer der? Ja.

Allvar, ja. Allvar, ja. 100%. Hvor mange var det i Sør-Korea? Norde-Korea? Og så er Sør-Korea med Norde-Korea. Jeg skjønner hva du mener, men det er vel gitt da at en majoritet har kommet og støttet Ine-Marie, og da bare viser man utad at... Men tror du 100% var enige og ville ha henne som leder? Nei, nei, nei. Hvorfor tror du de ikke tørte å si nei?

Jeg vet ikke om det er en slags at man gjør egentlig den stemmegivningen på kammerset først. At man da ser at 65% er for innmarie. Da stiller vi oss bak henne alle sammen så det ser bedre ut. Du er enig i hvor dumt det ser ut? Ja, absolutt.

For å få deg til å tenke, stemte de ja bare for å ikke havne i, kall det opposisjon, at de kan gå glipp av verv senere hvis Ine Marie blir valgt uansett? Ja, det kan være. Det kan være en trussel. Da er vi igjen tilbake, hvor korrupt er ikke vi? Kan man kalle det korrupsjon? Ja, men der er det nok mye slags å hente. Hvis du går glipp av et verv for å si nei til Ine, så er det ikke anklagende, men det er bare et eksempel.

Ja, men akkurat der vil du kanskje bruke ord med, skal vi si, konformitet, eller hvor lukka de politiske partiene er blitt i forhold til å være lydig. For man ser det at jo mer man greier å stramme opp FRP og få ut alle disse her gærningene som snakker helt fritt, så greier man å strømlinjeføre partiet i større grad. Mindre uforutsigbare stemmer at man hele tiden kan

I forhold til før, hvor det var forskjellige typer stemmer innenfor et parti, hvor det var ok, jeg skjønner at den personen tilhører dette partiet, men den har kanskje et annet type synspunkt på akkurat den saken enn den personen, men de har et felles verdigrundlag, men de er kanskje ikke samstemt. Vi heier jo på mangfold. Ja. Det burde du ikke gjort til partiet nå. Ja, men jeg tror den tiden er forbi. Vi vet jo at Olavs Vennaby står for noe helt annet, og det er flere i Høyre som står for noe helt annet enn den andre siden i Høyre.

Men jeg vet ikke. Og da er vi tilbake igjen. Vil du da ha politikere som du kan ha tillit eller stol til? Hva skjer med Norge når flere og flere begynner å få mistillit til politikerne våre? Og legene. Og legene. Hvem er det som har tillit lengre? Hvem har tillit lengre? Journalisten har mistet tilliten. Vi tror ikke på mediene lengre heller. Nei.

Bare som podcaster som meg, knallhøyt tillit. Jeg får begynne å tilby magnesium til alle. Øke tilliten. Magnesium. Men hva er greia med magnesium? Hvorfor har du slått sånn? Du sa jo du tar det. Ja, jeg tester det ut. Hvor lenge har du testet det? Siden januar. Har det gjort noe for deg? Gjort noe for deg? Ja, for deg.

Har du merket noe? Nei, jeg tror ikke det. Jeg ser ikke... Jeg synes det er vanskelig å A-B-teste det også, men for jeg har vært på utrolig svingende... Lang historie kort, så var jeg veganer fra nå til april, og nå er jeg carnivore fra april til august. Litt lenger prosjekt. Så det er litt vanskelig å si...

magnesiumens utslag på det. Så det blir jo en slags tillit til de personene som dykker ned i kaninhullene og sier at det er sannsynligvis mer oppside enn nullside. Nedside tror jeg det ikke er. Så det er jo den velvilligheten til de man stoler på innenfor

kostholdsernæringsverden. Hva koster de her tilskuddene? Jeg tror magnesium er ganske dyrt. Spesielt den de anbefaler. Da er det magnesiumglucinat, for den andre er jo bare en avføringsmiddel. Magnesium er på siden. Det er det det er. Hva er ditt standing på magnesium? Har du testet det, eller har du trua? Klarer du å spise det, så trenger du ikke magnesium. Det er mitt standpoint når det kommer til den.

De har sett som... Altså, det er en magnet som er veldig kompleks. Det er ikke så enkelt å måle i en blodprøve heller. Men jeg tenker, spiser du sunt og variert, så tenker du ikke det. Det er mitt ståsted der. Men du som har denne særedietten din nå, kanskje lurt å ta den? Ja, kanskje. Som et suplevang. Det er jo litt det vi prøver ikke å ta. Jeg og Thomas Pimplehorsen prøver jo å gjøre dette samtidig, så vi prøver ikke å ha...

ha for mye tilskudd, supplementer for å rote med blodprøver. Vi skal se hvordan dette her spiller ut. Men det er mer av de tingene som er litt sånn skal ikke kroppen greie just det. Så en ting jeg har holdt meg unna er jo det som alle bruker til trening nå, som er kreatin. Som virker bare å ha super effekter, og jo mer du doserer, så går det opp til en mental høyere enhet. Den er til seg selv. Ja. Og det funker for meg.

mindre hjernetåke og litt mindre muskel ja men går du på det konstant? ja jeg har ikke prøvd å gå av det er jo en sånn ekstrem light person å snakke sprøyt av det og gå på kreativ den er jo dyr den er jo dyr hvorfor skal jeg betale for det her? hjelper det?

Er det ingen nedsiden? For det er så interessant også hvorfor skal kreatin fungere så utrolig bra gitt at du spiser ganske variert, antar jeg. Ser bra ut, trener, holder i gang, jobber litt for mye. Jeg tror ikke du får noe gjennom kostholdet. Det er vanskelig å få kreatin gjennom kostholdet. Kjøttet da, men det er kanskje ikke nok. Det er ikke nok. Altså eksempelvis det vi ser også, et tilskudd som jeg anbefaler hvis vi skal snakke mer om det,

D-vitamin har jeg allerede sagt, det er sunt, mener jeg, og nedsiden er så liten, og 100 tabletter koster 100 kroner, tror jeg, nok for tre måneder. Står du på noen visse medisiner, sånn som diabetesmedisiner eller magesårmedisiner, så trenger du B-vitamin, for det ser vi av forskningen, du får mangel. Det er de to, B og D.

som man D for de fleste, og B for de som står på noen medisiner. Magnesium, jeg vet ikke, men gjennom nedsiden, hvor stor er den, har du økonomien til det, kjøp på. Og så er det kreatin som er kreatin. Jeg er redd for å miste håret med kreatin. Det er vel en sånn ødeliten... Du har jo kovret deg der, holdt på å si, men det er jo en ødeliten problematisk, teoretisk sjanse for at det kan triggere dette her

Og jeg gidder ikke å miste mer hår enn nødvendig. Så jeg vet ikke, er det verdt det? Bife seg litt opp og få litt metallklarhet, men faen, tenk om det bare løsner litt for mye i hodet bunnen. Da vil jeg droppe av det. Is it worth it? Prøv det. Funker det, så funker det. Dette med håret er litt sånn irreversibelt, er det ikke? Man kan jo dra til kyrkja. Det er så mange som sier, hvorfor drar du ikke til kyrkja og fikser håret ditt? Ja, men faen, jeg er fornøyd. Det er sånne egne fly som går ned dit. Ja, det er det. Ja, det er sånn charters.

Det er en greie som påvirker oss menn veldig mye. Selvfølelsen. Jeg synes det er rart at vi ikke har klart å finne opp medisiner. Noe som påvirker så mange av oss. Det finnes jo minoksidil og et par andre kremer og greier. Ja, det er ikke noe kjør på marken. Men jeg er sikker på at den kommer i løpet av en 20-årstid. Jeg tror det er en av de største markene. Hvor er Big Pharma når det kommer til det her? Nettopp til ting vi trenger. Ja.

Det er det jeg vil ha behandling på hår. Fuck Viagra, vi skal ha denne håregreien. Ja, fuck Viagra, gi meg håret. Men hvordan står det til å anbefale, eller hvordan forholder du deg til folk som kommer inn som er for eksempel veganere, har åpenbare...

De må ta tilskudd. Eller bør. Folk som spiser for eksempel veldig lite kjøtt, veldig lite rødt kjøtt. Hvordan balanserer du den her fortsett med det du gjør, men bare supplere med dette? Eller kanskje skulle du vurdere å gå på kjøtt? Hvordan forholder deg til veganer i kjøttet? Jeg tenker det er... Jeg kunne aldri vært veganer. Aldri. Hvordan prøver du det? Det er jo noen greier som... Jeg er veldig glad i kjøtt. Jeg spiser...

langt over det som er anbefalt. En kilo biff i uka. Jeg er veldig glad i det. Det passer meg. Det funker for meg. Men de som ikke spiser kjøtt, vi vet jo de får B-vitaminmangel. Så da er det lurt med tilskudd der. Og så er det ofte kvinner, hjernmangel. Det får man også. Så det er de to tilskuddene. Og så finnes det noen blodprøver som vi kan navigere oss gjennom og hjelpe til, men ta tilskudd. Er det uetisk å si at B-noen spiser rødt kjøtt? Ja, det er det.

Jeg tenker det er et personlig valg. Og jeg har jo sett noen dokumentarer på hvordan var det noen slakterhus og sånt, og jeg tenkte jeg faktisk skal aldri spise det her igjen. Stakkars dyrene. Og så går det en uke jeg særlig glemte. Ja, det går jo an å gjøre valg der også da. Mer økologisk sats på det. Men jeg tenker visse ting er bare personlig. Typisk som religion for meg, det er noe mellom meg og Gud. Og jeg skal ikke blande meg hva du tror på. Respekt for deg. Hva tror du på?

Jeg er muslim. Jeg kaller det en liberal muslim. Jeg drikker alkohol, og hvis jeg blir sendt til helvete fordi jeg gjør det, ok, fair enough. Nå har jeg begrenset alkoholen veldig mye de siste årene, men det er mer på grunn av helsa, hvor farlig alkohol er. Men jeg tenker, hvis jeg har bursdag, og jeg tar meg et par glass vin, eller jeg er på en middag, og jeg tar meg et glass vin, hvis jeg havner i helvete for det, vet du hva? Før jeg da. Da får det være. Men det er visse ting vi...

det er sånn som den her pride-debatten som går, og hvorfor irriterer folk seg over ting som på en måte ikke, om jeg er muslim eller jøde, eller hadde det påvirket deg? Nei. Det er ikke mange muslimer som spesielt, altså, som

blir ganske forbanna over Pride-flagget. Jo, men hvorfor skal du bry deg om du er homo, om du er lesbisk, who the fuck cares? Jeg bryr meg i hvert fall ikke. Lev livet ditt, gjør det som gjør deg glad. Så lenge du, vi har en på en måte forståelse at du respekterer meg, jeg respekterer deg. That's it. Det er jo mange fasetter av den debatten der, og så sauser de sammen, det er litt vanskelig å holde styr på det, men det virker som den ene der er jo den koblingen mellom fri,

og Pride, altså organisasjonen Fri som får 20 mil statsstøtte for å pushe kjønns... Hva heter det da? Kjønns... Og så videre. Og mener at vi ikke skal snakke om kjønn i barnehager og skoler og hele den pakka uten å skal by oss ut på det. Men det er jo den ene siden, og så er det jo den... Jeg synes jo... Jeg har vel ikke noe sånn... Jeg synes det er pusse å bruke flaggstengen til noe annet enn, skal vi si, nasjonalflaggene.

sånne utgangspunkter, hvor skal vi trekke opp? Det er akkurat det. Det er en debatten som er så

Man blir redd for å havne der, fordi folk er så polariserte at man tør ikke snakke bare åpent om ting. Men igjen, ok, si hvis vi skal ha pride flagg, hva blir neste da for å inkludere andre? Jeg som jeg sa, Ginger ble mobba. Skal vi da plutselig, hvis vi er mange nok, eller minoritet nok, skal vi begynne å henge opp et orange flagg for å inkludere også folk?

eller nok muslimer blir skal vi begynne å henge opp hvor skal vi trekke grensene hvorfor kan vi ikke bare ha respekt for hverandre hvorfor må vi ha et flagg eller politiske prosjekter jeg er sånn som mener religion ikke bør være i skole heller noen mener jo det, andre mener ikke det men skole skal være et sted du går lære basic ting om livet det er veldig mot skolegangen vi har nå også vi lærer alt for mye bullshit religiøshistorie er vel noe annet enn det mener religion det er noe annet

Jeg er imot karakterer som vi har. Jeg er imot hele systemet på skolegangen nå, forresten. Hvorfor kan vi ikke bare ha en karakter som du sa på slutten av eksamen, og så er det det som avgjør om du kommer inn på universitetet eller hva du gjør? Skoler finnes ikke det om jeg bare har det. Folk kommer til å bestille utdannede vesener. Det kommer til å være noen sånne prestigeskoler igjen, og så tipper jeg folk kommer til å gjemme skole og kjøre privat undervisning, online undervisning.

Det er så mange studielinjer nå. Hvorfor skal du gå på psykologistudier? Hva hvis du handler i et kaninhull med en gjerning som skal gjernevaske deg? Du kan jo kjørepikke all forskning og studier du vil. Det er det forhåpentlig skole skal være. Man skal på en måte lære seg å se både alle forskningene og veie opp selv.

Ja, jeg må hoppe kjapt tilbake til... Det er jo rart to heterofile mennesker sitter og snakker om pride og flagg og alt mulig sånt. Det er vanskelig. Hvis jeg hadde vært... Nå er jeg sikkert ikke i noen... Du antok at jeg var heterofil. Ja, jeg gjorde det. Er du det? Ja, du er det. Antenneforskjell, skjønner du. Men...

La oss, dette blir et vanskelig tankeeksperiment, og hvis det blir klippet ut, så fuck dere det. Men om jeg så det hadde vært homofil, og tenker sånn, jeg har lyst til å leve mitt liv, uten at det skal være så jævlig mye ståhei rundt min leggning. Jeg har lyst til å bare kunne leve fritt, være sammen med en fyr, og kunne gå sammen med han i offentligheten, være meg selv, uten at det blir gjort noen fucking snommer ut av hele tiden. Ja.

Og til da er en dag i året hvor man feirer homokampen. På helg. La oss holde til en dag. Så fair enough. Men den der, den skal pushe ut i en helt måned. Og at det bare er det som også var homokampen, som nå er en kamp for ti andre ting, virker det som, om kjønn og trans, og jeg vet ikke hva alle kampene er.

er det sånn at alle er like fornøyde med denne her voldsomme flaggingen, feiringen i hel måte, at næringslivet, heterofile, alle skal være med på å lage en sånn jævla opphausing og en fest, og dette her er for deg, vi gjør dette for deg, ikke sant? Vi skal hylle deg nå, du får liksom bare sånn, jeg har egentlig bare lyst til å, sånn som alle jeg tror, mitt take, alle

Alle minoriteter, om du er handikapp eller en religiøs minoritet, eller om du er homofil, uansett så har du bare lyst til å blende inn sammen med alle de andre. Ikke som barn. Jeg har ikke lyst til å være en innvandrer. Jeg har vokst opp her siden jeg var seks år. Jeg ser på meg selv som norsk integrert. La meg bare være en del av samfunnet som jeg ønsker. Ikke stemple meg som innvandreren måske.

Jeg tenkte det samme hvis jeg var homofil, da er jeg homofil og mossig. Kan ikke jeg bare være meg? Jeg har jo mange venner som er homofile, og noen av dem støtter Pride, og noen av dem støtter ikke denne en månedsfeiring. Det gikk jævlig fort denne månedsfeiringen, jeg tror jeg til og med sier homofilebog. Hva faen er det som skjer her? Jeg husker ikke. Det var plutselig bare barnet gikk det fra en dag til en måned, og så var det banka i bøkene, ja.

Men jeg er ikke noe bekymret for at... Og så mener jeg det her hvor du sa to heterofile mennesker diskuterer, det blir feil. For de er ikke overvektige, så kan jeg ikke snakke om det. Eller hvis jeg ikke er kvinne, så kan jeg ikke snakke om kvinnelse. Det blir for feil. Så intensjonene er gode, og man diskuterer for å lære av hverandre, og ikke er med på denne polariserede debatten. Hvorfor ikke? Hvorfor kan vi ikke diskutere ting? Men som en minoritet også, så bare vil du ikke...

Når du bikker over å bli for mye, så vil jeg nesten føle meg litt brydd som minoritet, at nå er dette her opplegget tas så jævlig mye plass, og er nesten som en slags hemsko, at det blir en slags motsatt effekt, at folk blir lei, at det tar for mye plass i vanlig folks liv, og at det bare er sånn, nå merker jeg at folk har veldig mye motstand og agg mot meg, sånne som meg, fordi det er så jævla mye kjør med dette Pride-opplegget. Ja.

Og det er jo samme diskusjon som jeg har vært opptatt av når det kommer til retorikken FRP bruker, hvor de bruker ord som somalere. Da er det jo det jeg ser mange somalske minoriteter som har bare lyst til å blende inn og fungere, så blir de stemplet. Vi ønsker jo ikke det. Ja, det finnes noen enkelte grupper, somalere som sikkert er kriminelle, la oss fikse det, men de fleste fungerer jo, er i jobb og utdannelse og vil være en del av samfunnet.

Du misliker at man statistisk skiller mellom innvandrer, nasjonaliteter og etnisiteter? Jeg misliker at vi dømmer grupper. Vi dømmer heller vedkommende personer. Hvis du er rasistisk mot meg, Wolfgang, så går ikke jeg og tenker at alle nordmenn er rasister. Det er Wolfgang, du er rasøl. Sånn er jeg. Men synes du... Det er det samme med innvandrere. Du har snille, du har ordentlige, du har kriminelle. Men det er ikke innvandrere som er kriminelle. Det er det han...

Han ene, eller hun ene, som var kriminell. Men synes du det er helt uninteressant sosiologisk sett at vietnamesere for eksempel integrerer seg tydeligvis bedre enn somaler i Norge på et statistisk nivå?

Hvorfor gjør de det? Er det interessant å diskutere med dem? Det er interessant. Det er der jeg har lyst til å dra diskusjonen litt lenger ut. De er fra Somalia. Du er en seks år gammel gutt som har vokst opp der, og så har du fått en AK-47. Så kommer du til Norge, og så tar vi deg imot med åpne armer og sier, vær så god, det fungerer. Det er ikke lett. Jeg var i en debatt med Astrid Torje og trakk for meg selv som et...

eksempel, men jeg fungerte, men jeg kan ikke forvente at alle andre fungerte. Jeg har opplevd krig, jeg har opplevd fengsel, jeg har opplevd tortur, men det er ikke normalt at da vi kom til Norge, vi ble tatt imot, og så ble jeg sendt på skole som alle andre. Men det var sykt mange traumer. Når var det du kom til Norge? Hvor gammel var du? Det var i 1996.

Vi kom til Norge i 96 eller 97. Og du er år i gang? 89. Så jeg var 7 år. Da var jeg 96, ja. Og før det så hadde vi vært på flykt fra hjemlandet, i fengsel, tortur, opplevd å dø flere ganger. Fordi foreldrene dine var? Politisk aktive. Opposisjon? Og mamma var kvinnerettsforskjemper blant annet.

Er dette her fordi også muslimer er på en motsatt side av? Det er igjen liksom at man tenker igjen... Det var ikke religiøst i hele tatt. Nei, det var ikke så veldig mye religiøst, akkurat det. Men igjen, det trekker man konklusjoner om at hvis man er muslim, så kan man ikke kjempe for kvinnerettigheter, men det stemmer jo ikke. Hanna var jo muslim, men hun kjempet jo for kvinnerettigheter og sosiale rettigheter. Og hjemme hos oss var det likestilling, 100%.

Hvis jeg ikke fikk lov til noe, så var det at jeg kunne lydsøste folklov. Hun fikk lov, jeg fikk lov. Men det er jo ganske stor forskjell mellom shia-muslimer og sunni-muslimer, for eksempel. Ja, vi er sunni. Men i Iran er vel majoriteten shia. Men det er også noe man blir diskriminert på der nede. Hvis du er sunni, så kan du miste jobbmuligheter og noe annet. Men sunni-muslimer er gjemt over mer sikulære? Ja, i og med...

Det er jeg litt usikker på, men jeg tror det er vel bare i Iran hvor man har Shia og et par andre, Libanon for eksempel, noen minoriteter der. Så når du kom da til skolen, du var, hva du sa, sju? Da var jeg sju året. Jeg ble sendt i, jeg tror det var tredje klasse jeg startet i, akkurat som alle andre. Halvt år språkkurs da gikk vi på. Så vi lærte litt sånn gebrokken norsk, og så var jeg rett på vanlig skole med norsk. Rett på liksom, inn i bare sånn greia, det er særlig skolegården. Ja, det er særlig.

Og så hadde jeg noen gode venner, og de hadde vokst opp i perfekte norske hjem, fotball, Nintendo 64, og så kom jeg og opplevde tortur og fengsel. Hvordan var det å se tortur i en alder av syv år før du kom til Norge? Eksempelvis mamma, hvor de trakk ut nærmest hennes, som jeg måtte stå og se på. Pappa som ble slått, mamma hvor de trakk ut henne hennes. I hjemmet deres? Nei, i fengsel. Hjelp.

Bare rent tortur? Bare avhør. Bare å få informasjon ut. Og så er det ok, jeg klarte meg til tross for det, men hvor mange hadde klart seg til tross for å oppleve noe sånt? Hvordan former det barnehudet ditt da? Jeg var jo ikke barn. Det er derfor jeg er hypervigilant og har 100 prosjekter på gang hele tiden. Fra jeg var 13 år så har jeg vært en voksen mann.

For kjenner du til begrepet som heter posttraumatisk vekst versus posttraumatisk stress? Som jo mange mener at det er jo noen som kommer ut av nettopp de situasjonene og blir ekstremt robuste, sterke mennesker da. Til synelatene. Så var du et sånt type eksempel da? Men det er jo slitsomt da, for du er aldri fornøyd. Du skal alltid presse deg selv, du blir robust, men det er ikke bra å være så robust heller.

Når du skal presse deg selv, for det er neste, du finner aldri roen. Også for meg nå, jeg er mørkredd. Lyset aldri kan være av. Dritslitsomt. Hva skjer hvis det er helt av da? Kaos. Aldri prøvd det egentlig. Jeg må alltid ha lys på. Klarer ikke å gå ut i skogen hvis det er mørkt. Mobilen på, lampa. Soverommet alltid nattlampe på. Kan det være, altså den der, det å være alltid travel, som du sier, og sysselsatt og alltid har idéer, er det sånn slags også...

forsvar for at hvis du ikke har det, så blir det liksom da kommer hele uroen bare og eter opp. Så må han jo gjøre hele tiden. Dodger du ikke liksom den uroen da? Gjør jo det. Alt er jo å takle traumene du har vært gjennom, og det burde man kanskje gjort da jeg var 6-7 år.

Hvordan takler foreldrene at de blir torturert foran deg og liksom være med seg etter videre? De skal jo være sterke i ditt liv. Og det er det jeg har så jævlig mye respekt for. Mange av mammaer er jo døde nå, men at de klarte det. At pappa kom til Norge i en voksen alder, opplevde alt det faenskapet, likevel kom seg ut i jobb, ikke ble ufør eller syk. Jeg tenkte... Det er sykt. Jeg tenkte...

Og hvis du ikke klarer deg, da er det rasisme, da er det en jævlig utlending som kommer her og skal ta godene våre. Og så er det mange som sier, som jeg er i debatten med, er det vårt ansvar i Norge da, å hjelpe alle? Dette var gjennom asylordningen da, det var litt annet enn migranter og lykkejegere, kan man si. Det var jo et reelt politisk beskyttelse da. Og selvfølgelig er det de godene som har kommet da. Pappa, han jobber fortsatt, betaler skatt. Vi har seks barn, vi jobber og betaler skatt. Mhm.

De bidraget er tilført. Og så er jo jeg suksesshistorien. Dessverre så kan det bli noen andre som ikke er suksesshistorier. Jeg snakket med en kompis, Seisam, har du hørt om han? Seisam? Han er en komiker på Instagram og TikTok. Veldig kul kar. Jeg skal sende deg linken. Ok.

Vi ble kjent for 3-4 måneder siden, og så snakket vi om ensomhet, og så inviterte han meg hjem til seg. Aldri sett han før. Kona lagde middag, vi hadde hyggelig samtale, og da pratet vi litt om det her. Han er også godt integrert innvandrer. Om å lage en sånn kontakt i NRK, lage et TV-program, Norges best integrerte innvandrer. Og så finne, hva er det som gjorde at noen av oss lykkes? Hvorfor fungerte det? Og da har jeg tenkt på, hva var det som gjorde at vi fungerte?

Det jeg tror er at de familiene vi møtte, de gjorde ikke forskjell. Om jeg var hjemme hos mine barndomsbestekompiser, Vegard og Daniel, og Halvar og dem. Om jeg var hjemme hos Halvar, så var det ikke forskjell på meg og Daniel og Vegard. De på en måte så på meg som et menneske eller barn. Jeg husker mamma ble invitert hjem til en av lærerne sine, Berit Berit.

Mannen hennes var politi på den tiden, ønsket å bli politimann. Han tok meg med til politistasjon i Stavanger. Jeg fikk se min første glokk eller pistol eller hva det var. Dritkøy. Var det de her små tingene at noen faktisk så deg brydde seg som gjorde at du ble integrert og hadde lyst til å bidra? Du følte deg som en del av samfunnet. Og hva hadde skjedd hvis jeg fikk høre, hvis jeg var somalere og leste aviser? Somalere er kriminelle, somalere er fakka, somalere er det ene og det andre.

Hvor lyst har du da til å bidra? Eller hva gjør det motivasjonen din? Tror du det er uslagsgivende? Jeg tror det. For miljøkomponentene er jo oppebar, tror jeg. Det tror jeg også. Men den geografiske tilfeldigheten av hvor du enten blir plassert eller foreldrene dine velger å bo. Men der har det kommet til en ny regel at man ikke kan flytte på seg før man har funnet jobb. Jeg vet ikke om du fikk det med deg.

Den er jeg veldig for. Det gjør det så bra ut. Da blir du sendt til en by, og så er du der. Hvis du klarer å forsørge deg selv og si Oslo, da må du finne jobb. Ikke at du kan bare komme fra en av til en av. Riktig. Interessant. Det er jo det der med ungdomskriminaliteten og gjengmiljøen nå, som jo er noe helt annet enn da du kom på slutten av 90-tallet og 2000-tallet, hvor det er sinnssykt mye større sjanse for å bli dratt inn i

i et miljø som sannsynligvis har kanskje større kontroll, eller som har en slags revir der du holder til. Alt det vi snakker om nå, både ungdomsmiljøene er mye tettere og de er mye større, og mange flere, og at miljøkomponenten er viktig, hvordan det blir tatt imot til miljølokalsamfunnet. Men også fedresituasjonen er jo en slags myntkast. Har du far og mor,

og til stedeværelse, så øker sjansen dine sannsynligvis betraktelig for at det kommer til å gå deg veldig i samfunnet. Og hvis det ikke er en far der, en mor som jobber tre jobber og har fem unger, kan du jo bane på at tre av de havner i ferdemiljøet. Og så er det her aspekt, og jeg husker det, bare på min tid, vi var, jeg har alltid vært sånn kameleon, jeg kunne henge med hvem som helst, jeg har alltid vært sosial, hatt mange venner.

Hang jeg med utlendingene, så var det større sannsynlig at de ville bli stoppet av politiet, og da var det plutselig en gjeng. Da skulle skolen ha en møte. Det hadde blitt en gjeng. Men de gutta, om det var fire, fem, seks stykker, da var det venneflokken. Bare det å bruke gjeng og venneflokk. Og så blir det sånn self-fulfilling prophecy når jeg hang med utlendingene, så er det større sannsynlig at de blir stoppet, fordi statistikken sier at innvandrergrupper er gjenger, så politiet bruker ressursene der.

Og da gjør det noe med deg som menneske også. Når du hele tiden blir stoppet bare på grunn av utvergning. Mer uten forskap. Men hva er tegnet til for det? Altså mener du da at hvis man ikke gjør det, så vil man ikke føle seg så uglesett og få det her nager til politiet? Ja, nå tror jeg politiet har blitt flinkere på det. Det er mer proaktivt også enn det vi var på min tid. Men det er jo de her tingene hvor man på en måte...

Det er nok ikke det ene som blir utsaksgivende, men summen av alle de her småtingene. Når du vet det er 40% mindre sannsynlig for at du blir innkalt til et intervju bare på grunn av navnet ditt. Når du vet, hvis jeg henger med de, så er det større sannsynlig for at politiet stopper meg og skal sjekke meg. Så gjør du at du mister håp for å bli en del av samfunnet. At du har mindre lyst til å utdanne deg, mindre lyst til å jobbe videre for å bli et godt integrert. Det er en mye enklere samfunn.

at gjenglederen der som kommer og sier, å brorsan, at du føler deg sett og akseptert, og du blir da den der kriminelle nettverket. Det med jobbsøkebiten synes jeg er litt sånn fascinerende interessant også, fordi jeg har aldri skjønt helt om man kan skille mellom det offentlige jobbsøking og det private, men jeg tenker jo at det er visst ting, hvis jeg hadde vært bedriftseier og har en bedrift på fire-fem personer, så ville jeg vært jævlig nøye med å lage et homogent miljø da. Altså da er det sånn, hvis det er

bare for å få inn, hvis man skal tenke representasjon, at det må på døde og livet inn en mann eller en kvinne, eller en sånn type, vi må ha en med innevandrerbakgrunn, fordi det forventes, og så videre. Det er jeg imot. Det er jeg imot enda. Det er superrisky, så jeg forstår for alle bedriftsherrer som prøver å lage et veldig omogent miljø med like personer. Men om det er liksom...

I det offentlige ville det vært veldig merkelig hvis man ble sortert bort på navn. Jeg vet ikke om det er blitt poengsert. Jeg vet ikke om studiene blir differensielle mellom offentlig og privat. Jeg tenker den som er best kvalifisert skal få jobben. Det skal ikke være enklere fordi du er innvandrer. I statlig setting? Nei, privat og statlig spiller ingen rolle. Jeg er litt uenig. Nei.

Men samtidig så vet vi jo av studiet at mangfold er viktig. Det bidrar til at vi ikke blir der i ekokamera. For se for meg som innvandrer så har jeg med meg en helt annen bagasje enn de som har vokst opp i Norge. Og da har jeg en helt annen tankesett og mentalitet. Så se for deg at jeg har gått medisinstudiet og så har Ola også gått medisinstudiet.

Da vil jeg si at det er faktisk et bedre alternativ å velge meg, fordi den livserfaringen, innvandrerbefolkningen, et cetera, igjen, fordeler ulemper med alt. Men det jeg vet, både jeg og personlig, når jeg må jobbe to ganger så hardt for å få holdt bort av det mine norske venner og kolleger har, da er det et eller annet. Da tenker jeg hvordan har Abdi det, 16 år, å sende søknad og ikke få lærerjobben

mens Daniel får det. Det er ikke bare de som sliter med det, det er også overvektige Silje eller Insel Simon, som ikke har så veldig kul passbilde, som heller ikke ble kalt inn på intervju, men det er jo flest bedrifter med veldig få ansatte, under ti ansatte sikkert, og

Det er jo, det er veldig fort gjort, tror jeg jeg sier, og det er kanskje ikke det du mente, eller kanskje var det du mente, men det man skal alltid, den beste kandidaten skal få jobben, så er det sånn det er, ja, men den beste kandidaten passer ikke alltid inn i den bedriften, for eksempel. Det er jo, han der, han Joko, er jo veldig på det, han gamle Navy Seal-liggen, som er både kester og superstjerne nå, han er jo

De måtte filtrere bort de beste soldatene, som på en måte ikke hadde evnen til, som manglet visse empatiske trekk, som manglet et par medmenneske ting som gjorde at de satte seg selv foran teamet. Det kunne vært Rambor igjen som kunne redde hele laget, men det ble for sårbart i forhold til lagenheten. Det kan også være, hvis du driver et knallhatt

finansforetak, hvor det er overlevelse, så vil du ikke jeg vil ha optimimilitær bakgrunn fra hjemlandet sitt, han virker som en jævlig hardcore type han tar vare på med soldaten sin, han har gode historier der mens den andre her er jo en fucking mattesjeni, men han skal jo egentlig bare tjene penger og starte sitt eget, så hvem skal jeg ansette det er jo du driver en bedrift, og så er dere alle er glad i jakt, og så kommer jeg som hater jakt

Jeg hadde ikke passet så jævla godt inn der i lunsjpausene. Jeg vet jo noen bedrifter jeg har passet jævla dårlig i som skal ut og drikke fredagsøl og drive og se på Premier League på pub og sånt. Jeg liker å se påpå der, som å sitte inn i sperret på en pub og se påpå. Det er vi enige, ikke sant? Så jeg er ikke alltid den best kommuniserte heller. Da fikk jeg det ut. Nei, men hvor var vi på? Jeg tror jeg tenkte på når du kom til Norge da, da du kom til Norge.

I ettertid burde det vært... Var det bra? Den oppfølgingen og den inngangen, den kursingen på norsk, var det bra nok? Var det for lite? Eller burde det vært mye, mye strengere før du ble kastet ut i skolesystemet og jobbet, at det bare sånn knallhardt, nesten indoktrinering i norsk, norske verdier, veiskilter og hele pakka? Nå er du klar. Ja.

Jeg vet ikke hvordan det er nå, men jeg ser for meg også at vi kan ikke bare ta suksesshistorie som vår familie som lykkes, vi må jo si at det er flere som mislykkes. Så burde man kanskje hatt flere nødvendige steg i denne integreringsprosessen. Om det var at vi...

Akkurat sånn som vi har fosterhjem, at vi hadde kallet det fosterfamilier. Du Wolfgang, du fikk tusen kroner for å lage middag og invitere innvandrerfamilier over til et slags prosjekt. Det var der TV-serien på NRK, Bli med på en kopp te eller et kopp kaffe, husker du den? De valgte noen gruppefamilier, altså innvandrere, som skulle hjem til noen norske. Mer av det her, tror jeg hadde vært veldig sunt for alle.

For da får man si at både for innvandrere hvordan det er i Norge, hva som forventes, de normene som er, og så får nordmenn til å bli vant med det her. At alle innvandrere ikke er bare kriminelle, farlige, skumle. Men tror du ikke det er noe kulturforskjell mellom en iraner, en somalier og en vietnameser? Hva gjelder kompabilitet på det norske samfunnet da? Nei. Tror du ikke det? Nei, litt. Litt kulturforskjell er det jo.

Men det skyldes jo eksempelvis i Iran, så var det 80-90% av befolkningen har mastergrad, så på en måte utdanning har alltid vært verdt satt der. Så er det kultur, eller hva er det som har gjort at Iran har havnet der? Da tar man jo selvfølgelig med seg til Norge. Men hvor mange universiteter har man i Somalia? Er det kultur der for utdanning og videre? Jeg tror ikke det. Men kan man da ha samme integrasjonsprogram for en somaler som en iraner? Ja, ja.

gitt den store forskjellen på utdanning, at det er to helt hvitt forskjellige samfunn. Det er det samme som du sa, vi har jo folk i fengsel og forventer de skal komme i samfunnet og fungere. Hvis man har et godt program, hvorfor ikke? Men hvor godt er programmet? Det er et godt spørsmål. Men hva tenker du om å være hardere på å skru en krana på alt fra sosialen til familienforeninger til de som virkelig bare utnytter systemet maks ut?

som har vært lykkejegere, migranter og den typen ting, som ikke er gjennom asylanteordningene. Der skal jeg være brutalt ærlig. Jeg vokste opp i et innvandring, og jeg så hvor hardt pappa jobbet for at vi skulle spare penger, kjøpe oss bolig, bli en del av det norske samfunnet. Og så har vi vært hjemme hos folk, innvandrere, som snakket dritt om Norge, jobbet svart, og samtidig få tryggd.

Ikke noe har forbannet meg mer enn den type mennesker. Hadde vært opp til meg, ta tak i det. Den jobben du har svart, den kan du beholde, og så får du millionhjelp for all trygden du har fått. Det finnes sånn nå. Var det noen fellesnevner eller fellestrekk med de som på en måte var totalt mot den norske modellen? Var det noen fellestrekk? Jeg klarer ikke å svare deg på å stå ned over foten, men sikkert, kanskje. Jeg vet ikke.

Men det er jo den type som ødelegger for sånne som har lyst til å være med og bidra her. Jeg husker jo, jeg anmeldte jo et par stykker. Skjedde aldri noe. Hvordan anmeldte du det? Navkontroll. Sendte mail, ringte. Og så har jeg vedkommende som bor der og der, jobber der og der, og er uføre eller trygge. Skjedde aldri noe. Hvorfor ikke, tror du? Ja, ikke sant? Er navkontroll for dårlig akkurat når det kommer til det? Jeg vet ikke. Berøringsangst?

Eller for krevende? Jeg tror det er... Det skal så mye bevisbrydende, det er så stor. At de ikke har nok på... Jeg vet ikke. Skal ansatte meg i NAV-kontrollen? Er det for lett da? Men jeg har jo snakket med NAV-ansatte som sier at hvis de er for effektive, så får de kjeft. Hvem sa det? Folk som jobber i NAV. De skal ikke være effektive. Hva skjer hvis du er effektiv da? Da kan det bli innkall til samtaler. Man må roe ned i tempoet.

Det er helt sjukt. Det er sant. Det er ikke en enkelt person, det er flere som har sagt det samme til meg. Jeg har fått, du sier det, jeg tror jeg har sett de screenshottene og de varslingene der rone tempo litt, men hva sier det da om, sier det noe om Norge? Hvis jeg ble ansatt i NAV-kontrollen, så skulle jeg gått ut og tatt bilder av at du jobber, og så vet jeg at du er ufør, boom, vedtak, Wolfgang,

Det hadde jo bare vært som en drøselkan innhoppet fra Oslo Vest til Oslo Øst og tatt alle sammen i løpet av to uker, tror jeg. Så ble jeg innkalt her, og tatt for mange. Det er vel et eller annet, når det å aktivt prøve å kontrollere et system som på en måte åpenbart ikke fungerer. Jeg vil jo da prøve på en eller annen måte å forbedre systemet og stramme inn systemet, enten på pengetilgangen eller at det er vanskeligere.

å kunne kombinere dette her eller svindle systemet. Det blir samme med sykemeldinger, ikke sant? Fordi et fåtal misbruker det, skal vi da straffe alle de her som faktisk har behov for det? Ja, jeg tror vi må det. Tror du det? Jeg tror vi må det, for så vidt som kommer svindlerne. Nå blir det igjen det samme, skal vi straffe alle fastleger, fordi det er et fåtal som misbrukene er helt forsvissende. Det er ikke fjøl det.

Når du da sier misbruk i helfesystemet, er det da altså kriminelle leger som sykemelder, sånn som i Sverige? Ikke sykemelder, men det er noen, altså vi har jo taktsystem, og det er jo tillitsbasert, men det er derfor helfesystemet har blitt så strengt, fordi det er dessverre noen av mine kolleger som misbruker dette systemet. Hvor de da slår inn takster som ikke er blitt brukt eller gjort ordentlig. Jeg tror bare at på et eller annet tidspunkt blir det et system, og nasjonen forstod at det lille tillitssystemet det en gang var, det...

Det forsvinner? Ja, jeg tror det. Men da får vi fucked up samfunnet. Det er derfor jeg ikke klarer å gjøre jobben min nå, og blir så sliten. Men tilliten er borte. Og det er på grunn av under 1% av fastegene som misbruker det. Og har helt for blitt så streng at nå må vi overvåke legene. Da kan ikke jeg bruke den her tidsdaksen, bruke tid.

Fordi en eller annen rassøl, et eller annet sted satt og brukte den. Ok, men interessant, fordi det er jo sånn systematisk sett, altså hvis du, alle gode systemer så vil jo... Noen misbruker det. De råttene eplene vil jo falle ut av, altså trafikkbiler for eksempel, de begynte å bure inne her, så da blir alle dårlige piloter havner på havets bunn. Og så får du et selvforsterkende system som blir tryggere og tryggere av seg selv, men...

Fjerner man ikke disse her som da svindler siden helfo strammer sånn inn? Mister ikke da alle de som blir tatt, mister ikke de? De mister autorisasjonen og de får jo heftige bøter. Bøter, mister ikke, forsvinner ikke ut av systemet? Jo, jo, jo. Man får bot og man mister lisens og man får ikke jo avtale med helfo. Men det er bare vanskelig å oppdage det, det er det som er greia?

Jeg tror det er noen ressurser også, og så er det jo igjen tillitsbasert så vanskelig å oppdage det, og så har man ikke lyst til å ta uskyld i heller. Men jeg er fundamentalt uenig om at man skal straffe flest mulig for å ta et fåtal.

Det er det samme med sykemeldingen, det er derfor jeg er så opptatt av den, fordi ja, det er noen som misbruker den, det vil alltid være noen jeg kaller profesjonelle underslantere, men det er et fåtal. Vi kan ikke straffe en hel befolkning fordi noen misbruker den. Det er noen i politiet som misbruker stillingen sin, det er noen leger som misbruker stillingen sin, det er det uansett, politikere til og med, ser på pendleboligene, det er alltid noen som misbruker stillingen eller mulighetene, de gode velferds...

ordningene vi har. Men vi kan ikke straffe av det, da er vi ikke en velferdsstat lenger. Da er vi ikke det fantastiske Norge som vi er så stolte av. Men kan du være med å endre en kultur da, hvis du strammer inn fravær og sykefraværsordningene? Du strammer det inn, sånn at det blir vanskeligere

Selv for de som det går ut over og som har et reelt behov for å kanskje være borte fra jobb og sånt, da er det... Vi finner en eller annen måte uansett. Det skal jeg love deg. Vi kan gjøre det så strengt som mulig for syke meldinger. De som blir påvirket, det er de ordentlige samfunnsfulde og de som er flinke og de som presser seg selv og blir mer og mer syke etter hvert fordi de ikke får den syke men ikke klarer å få den.

Men de som er, jeg bruker ordet profesjonelle underslanter, de finner en vei. Kommer du til meg og sier, ja, det gjør jeg. Fakt skal jeg gjøre. Følg deg hjem og si at du gjør det. Så hvis du vil ha en sykemelding, så får du den. Så de kriminelle, de finner alt i en eller annen måte, uansett hvor strengt det blir.

Jeg har snakket med en del bedriftsseiere som sier at hvis de har langtidssykemelte, så makser de langtidssykemeltingen sin, kommer tilbake til en tilrettelagt jobb, jobber der kanskje noen uker, akkurat så lenge som nødvendig, og så går de ut i et nyttårssykemelting. Det kan velte bedrifter som er av størrelsen 4-10 personer. Helt umulig å drive konsekvent. Er det ikke mulig? Bare det der med å tviholde på

på en arbeidsplass i en langtidssykemelding kan vi ha et arbeidsliv som egentlig er så så værende for enkeltpersonen altså vi har jo bedrifter som skal gå bra og hvis den personen er ute i 2, 3, 4 år og ikke vet når hun kommer tilbake igjen da kanskje den personen finner seg en ny jobb når de er klare. Enig.

Og vi har jo ordningen for det. I NAV er det noe som heter friskmelding til arbeidsformidling. Det er noe jeg bruker hyppig hvis jeg ser at det er arbeidsplassen som gjør at pasienten blir syk av det. Og så må arbeidsgivere bli flinkere, innkalle til dialogmøter, hvor man prøver å tilrettelegge arbeidsplassen. Og når det ikke går, faktisk ta en ærlig samtale som lege. Det er min oppgave også. Med pasienten, er det her en arbeidsplass som passer for deg?

Tydeligvis ikke. Da må vi sende deg til DAV og så omskolering. Det har jeg gjort på mange av mine pasienter, hvor jeg blant annet kunne ta flere kurs, tilleggskompetanse, finne nye yrker som de stortidig vil si. Det nytter ikke at jeg er syk med deg to-tre måneder, og så kommer du og går tilbake til jobb. Du ser et mønster. Det er igjen derfor fastlegen er så viktig. Ta de her ubehagelige samtalene. På 20 minutter. 20 minutter.

Skal du slutte? Seriøst? Er du ferdig med jobben nå? Jeg er spesialist om tre måneder i allmennmedisin. Og da... Vi får se når jeg skal møte Vesterland, skal jeg besøke kontoret mitt. Hvis jeg ikke ser håp for fastlige i ordningen, da gir det jeg ikke. Hvis jeg ikke får lov til å gå hjem og jobbe sånn som jeg vil, og gå hjem av god samvittighet, da gir det jeg ikke.

Hvis jeg skal føle denne hele tiden, jeg kan ikke bruke tid, eller jeg må dokumentere for mye nå og nå. Igjen, det her med gradert sykemeldelig, det er bare mer dokumentasjon. Jeg ble ikke lege for å sitte med en jævla PC, da hadde jeg fortsatt på BI, og så hatt den jobben jeg hadde. Hadde du guddet å fortalt meg, hadde du guddet å snakket med meg hvis jeg hadde satt sånn. Prat nå, Wolfgang. Det er jo dritkjedelig. Du får ikke noe tillit. Det er jo sånn fastlegen min sitter. Få han bort.

Jeg fikk vite at det var jo jeg skulle sjekke noe litt delikate greier for et par år tilbake, og da fant jeg ut at hun som var av fastlege, hun var i 20-årene, og det synes jeg var litt intimiderende, for det var litt delikat, som sagt. Men hun var vikaren til vikaren. Ok, vikaren til vikaren, ok, ja, ja. Han var med han som jeg egentlig hadde saren opp for da. Nei, han har ikke vært jobbet på mange år. Jeg skjønner ikke det systemet der, men det er vel...

Jeg har jo ikke egen liste, men det er fordi du må kjøpe deg lister. Er det noen sånn taxi-opplegg det er? Ja, det er samme taxi. Det er løyver, ja. Det er jemler. Har du bil, eller? Jeg er litt imoten, men sånn er nå systemet. Så vi må kjøpe oss lister, alt fra en mil til to millioner, i tillegg til studielånet som du har. Ja.

Ellers må du være vikar. Og når du er vikar så betaler du også for vedkommende som du er vikar for. Alt fra mellom 20-40% av det du tjener inn. Litt variert. Men det er jo igjen for å dekke utgiftene man har. Jeg må nesten beklage til alle som er på ventelista di at jeg har kapra deg den dagen her. For da blir jo lista di enda lengre. Men vi må sette pris på at du tok deg tid til å være her to timer. Veldig gøy. Hva skal jeg si?

Nå skal vi åpne egen øy med et prosjekt. Skal du? Ja, vi sammen. Vi skal det sammen, ja. Det er ikke det vi kom frem til. Carnivore-øya. Carnivore-ailen. Jeg håper de som lytter er litt klokere av denne samtalen. Her er dagens biohack. Sov godt, spis godt. Fuck janteloven.

Ta vare på de rundt deg og deg selv. Så enkelt er det. Kan jeg få legge til, spis råvarer. For å spise godt, det kan jo være så mangt. Når jeg sier til pasientene mine å gå og trene, så tror de at jeg mener at de skal på treningssenter og bli neste Arnold Schwarzenegger. Det er ikke det. Bevegelse, altså bare det å gå en tur, komme seg, løfte litt vekter, that's it.

Og når jeg sier spis sunt, spis variert. På tallerkenen så ha litt grønnsaker, ha noen poteter, ha litt... Kjøtt! Kjøtt. Fisk? Ikke hør på meg når jeg spiser en kilo biff. Det er ikke det jeg sier dere skal gjøre, men jeg er glad i kjøtt. Det funker. Men man skal jo spise fisk, man skal spise kylling, man skal spise litt variert. That's it. Så enkelt er det.

fin tilfredsheten i livet og det som funker for meg, funker ikke for deg sikkert det jeg har så mange pasienter som jeg har sagt det ene rådet til og så prøver jeg det men det funker ikke det er det som irriterer meg med helsevest nå vi prøver å pakke folk inn de er ikke datamaskiner

Sånn som i Sverige så har de sykemelding nå, hvor det er diagnosebasert. Har du vondt i ryggen, så får du syv dager. Det er det som irriterer meg, hvor i Norge begynner å gå samme retning. Du har vondt i ryggen, du kan fungere i 100% jobb med den jobben du har, mens en annen kan ikke det. Men jeg skal pirke litt, for jeg har også sånn der blitt spurt om, og jeg har sluttet, for jeg orker ikke, jeg gidder ikke bare legge opp, for det tar meg 20 minutter å forklare det.

For eksempel, fortell meg hva du gjør, har du noen råd til hvordan jeg skal begynne med styrkelig pilates eller noe sånt, det opplegget du holder på med. Så er det sånn, jeg gjør sånn og sånn, og så må du gjøre sånn og sånn og sånn. Og så går jeg på den samme oppdagelsen hele tiden, at jeg er ikke helt enig at det, jeg er helt sikker på at hvis de hadde gjort det samme, så hadde de fått sinnssykt bra resultater. Men problemet, min analyse av at de vil gi råd til andre, er at de får en eksterne motivasjon. Det går ikke.

i det øyeblikket du går rundt og bare shopper råd, men du egentlig ikke har lyst til å gjøre noen forandringer eller endringer, og du ikke har en indre motivasjon for at dette her vil jeg gjøre enten fordi jeg skal

reise verden rundt, eller bli en bra pappa eller mor med masse energi, eller jeg skal bli kickass på jobben min, at det er en eller annen indre motivasjon til at nå skal jeg fa meg ta hevn på livet her, så gjennomføres det ikke. Og det er bare sånn, da dør du til jeg hører aldri noe igjen. Første samtale jeg tar med mine overvektige, når du er 70 år, har du lyst til å kunne løpe og leke med barnebarnet dine?

For det er det som er på en måte, jeg har lyst til å si, indre motivasjonen må komme. Nyttrykket der sier du er feit, du må ned i vekt, du får infarkt. Men det er jo litt sjukt det å si sånn, bare har du lyst å løpe rundt med barnebarnene dine og bøye og tøye og liksom kunne handle selv? Og hvis de sier ja, så sier jo egentlig du og jeg her nå at de er noen løgnere da. For de har ikke din indre intimasjon, de vil ikke. De ser det ikke helt. Vi ser den, men folk flest har ikke den der koblingen.

Jeg tror at de hviler på en ekstern faktor, for dette her vet jeg innerst inne med meg, at dette greier jeg ikke. Med mye når det er en ekstern faktor. Hvis ikke Carnivore Island er der, så greier jeg det faktisk ikke. Det er den indre motivasjonen, og derfor det øyeblikket du sier at du skal dø, det er mitt øyeblikk hvor jeg tror leger greier å endre folk, fordi jeg tror, helt på tampen her, nesten som en slags biologisk

Greie i mennesker er at vi endrer stort sett ingenting med mindre vi treffer et eller annet bunnpunkt, en eller annen krise. Og det kan også være toppen. Vi endrer oss totalt hvis vi får hybris. Totalt vi mister venner og bakkekontakt og hele pakka. Eller på bunn, så bare sånn, ok, skilt, mistet jobben, kreft, alt går til helvete, du er blakk.

Da kommer endringen. Jeg skal på kontoret nå og fortelle alle jeg møter nå at de skal dø. Nei, du, det er et sjukt eksperiment. Det ville jeg skrevet en fiksjon, det ville jeg skrevet en roman om. Men en hel serie sånn hypoteser, det hadde jo...

Det er jo da endringer skjer. Du kommer til å dø. Men frukt funker for noe. Det gjør det. Frukt? Ja, det blir jo frukt. Sånn ja, en sånn lavpengende frukt. Nei, frukt. Frukt, ja, jeg synes det er frukt. Nei, frukt. Frukt. Frukt, du må spise. Ja, men... Ja.

Skal vi si det blir siste ord? Siste ord. Det var jævla klok ord, og takk for besøket. Du skal selvfølgelig få med deg, du har ikke hørt på noen av disse podcastene før, skjønte jeg på dialogen vår, så da må jeg ta med oss. Jeg blir advart på å komme hit. Han er kvakshalveren og biohackeren. Fett. Hvorfor må du holde deg unna? Bare, ah, shit. Hva skal jeg ta da? Men de hører nok på. Er de leger? La meg gjette. Ja. Jeg tror jeg vet hvem det er, jeg skal spørre etterpå.

Hva for en kødd han har vært her, har han ikke vært her? Du får se. Du skal få med deg, som alle andre rester her, skal du få med deg... Jeg sponser Comfy Balls, vet du. Kult. Så du får bare grave nede i kassa her, fått en ny ladning med boksere. Herlig. Fått noe bomull inn til Moseraten, holdt jeg på å si. Ballen er viktig. Ja, ballen er viktig. Bare ikke solen. Det rakker vi ikke.

Vi anbefaler alle solne ballene under kontrollerte tidsrom. Og så må vi bare nevne siste sponsortampen, Folio Nettbank for neste tids bedrift. Det er noe for deg. Ok, takk for praten. Tusen takk for besøket. Stå på. Bra jobba.