Når er det du kjenner at hjertepumpen og at det kommer litt svetteringer under armene? Hvilke settinger er det at Asle og Toye merker at nå er det krig? Av kardinalsyndene så er min at jeg er veldig æreskjær. Når jeg synes at folk er ufine, da begynner det å gløde i ørene. Ja.
Så jeg forsøker jo å ikke være sånn.
forsøke å være bevisst og ikke være så lett å trekke opp. For det er sånn som du sier i The Art of War, at hvis din motstander har et kolerisk temperament, irriterer han. Jeg er nok litt for lett å trekke opp, så jeg er bevisst og forsøker å ikke gjøre det. - Hvem er det som trekker deg opp mest?
Jeg kan se for meg at Jon Husta kunne øvne å gjøre det der back in the days. Ja, Jon Husta kunne trekke meg opp. Det kunne han. Men Jon var såpass autistisk at jeg veldig fort tilgav han. For han kunne bare være så hinsidesprekkig. Rest in peace. Jeg vet ikke hvem som trekker meg opp, egentlig.
Jeg tror jeg aldri har sett deg liksom, du har et sånt visst agg, du har et bitte lite agg mot sånn institusjonelle mennesker, ser det ut som at de er mellomledere med makt over deg. Jeg synes det er mest synd på det, det er ingen jeg bærer sånn hardt nag til.
Ingen i verden? Jeg mistenker at jeg lever et veldig hermetisk lokalt liv, selv om dette her er veldig nasjonalt, veldig eksponert. Selv for meg gjør jeg akkurat det samme som jeg gjorde i 2019, og jeg kjenner ikke helt på det. Det er også at jeg tar ting veldig lite personlig. Jeg tror det er bare håndfull mennesker som virkelig kan trygge meg, få meg til å føle vondt. Ellers er det bare sånn, ok...
Sånn var det ikke i 30-årene. Da var jeg veldig sårbar. Fattig NRK, ja, ja, ja. Da hadde jeg dårlig selvtillit. Fint ville dårlig selvtillit å jobbe i NRK, å sitte der. Når man så sa det at det var sånn, det er bare å sitte og si nei til alle muligheter, og bare gjemme seg bort systemet, og bare sitte og drifte, til du skjønner at bare sånn, fuck, hva er det jeg driver med? Hva er det jeg har gjort med livet mitt? Da kan panikken kikke inn.
- Ja, men det er vel også et sånt mindset at når du blir mer opptatt av å bevare det du har, beskytte det du har, enn det du er av å gå ut og vinne nye seier og bygge noe, så kan det bli ganske angstfullt. For da er det jo et sånt forsvarsmindset. Men så er det jo sånn at jeg tror ikke det er en god måte å leve på.
Og så er det noen ting som Trond Røyby sa til meg, da var jeg ung student, for vi stod med en gruppe studenter, og folk var veldig opptatt av hva som var, hvordan kunne vi få jobb med statsvidenskapet.
Så sier han, bare ta sjansene. Husk det at i Norge er det ingen som er sultne. Det kommer til å gå helt greit. Det kommer ikke til å sulte hjertet. Bare ta sjansene. Det er ikke så stor forskjell på å lykkes og å misslykkes. Kjør på. Trond og By er professor i statsvidenskap, historiker. Kjempeflott fyr. Veldig god foreleser. Jeg kom på en ting som trygget meg. Bartender som overser deg med vilje.
Åja! Jeg kjenner at det kokler litt. Åja! En yrkestolthet der som ikke er på service siden. Du er på service siden, men på en måte... Det er jo ikke det det handler om, det er jo det at de overser deg. Ja.
- Det er kanskje det. Skal vi grave ned det? Hvorfor liker jeg ikke å bli oversett? Minner du noe om barndommen? - Nei, nei, nei, Gud bedre. Du opplever at du blir nedvurdert. Det er derfor folk sier: "Vet du hvem jeg er?" Jeg tror ikke det er fordi du har et opplåst ego eller noe sånt, men det er fordi du blir behandlet som om du ikke skulle være verdt å ta innsyn til.
Det er noe folk liker dårlig, alle liker det dårlig. - Det er helt feil, fordi det er et bedriftsøkonomisk standpunkt. Jeg tenker den sjappa her må jo selge mye alkohol, så hvorfor vil jeg ikke ha mer penger inn? Rent? Neida.
Ja, men det er jo helt sikkert det. Men du kommer til å få den amnestistillingen på BE, vet du. Å fy faen, ja, det gleder jeg meg til. Å trekke meg tilbake inn i et yrkesliv. Det tror jeg ikke det kommer til å skje, altså. Men til noe helt annet. Hva er det som opptar Astrid Tøy for tiden? Stormakspolitikk. Stormakspolitikk? Det er stormakspolitikk som opptar her. Når du da liksom, hva er nummer to og hva er nummer tre?
Har du begynt noe bastu? Har du begynt noe gøy nytt? Har det skjedd noe gøy i livet ditt siden sist som ikke handler om stormaktpolitikk? Du, nå avslører du jo hvor jeg jobber mye. Har du sett noen filmer? Jeg har jo sett denne her makten da, som alle andre har sett på. Ja, jeg har ikke sett det. Har du ikke sett makten? Nei. Nei? Burde jeg gjøre det? Fy.
Du er født i? 1982. 1982, nei, trenger ikke å si det mer. Men er det bra? Er det nok en norsk historisk dramaserie? Ja! Det er litt sånn, husker du? Hvis du husker 80-tallet, så husker jeg Relf Sten, Oddvar Noly, Den unge i gro, Arbeiderpartiet som fødde en gang, Arbeiderpartiet var et statsbærende parti, Einar Gerrardsen og
Så det er litt sånn, husker du, og så har de gjort et redaksjonelt grep der de bare gir blanke i kontekst og bare plasserer disse figurene inn i Oslo av 2023 med operene i bakgrunnen og McDonalds og sånne ting som jo, jeg har ikke noe særlig problem med det helt tatt. Og så forteller de jo en historie som
er litt interessant. Jeg synes det hadde vært mer interessant om de hadde fortalt en annen historie. Det som skjer er at Arbeiderpartiet er et parti som er bygget opp under Einar Gerardsen, og det er et industrielt arbeideklasseparti med en uharvelig hierarkisk og sterk partiorganisasjon med Arbeiderpartiet og LO i to spanner. Og fagforbundene er viktige her.
Og så er det dette Arbeiderpartiet som med tid og stund gjennom 1980-tallet og senere i 1990-tallet blir et sosialt-liberalt parti for høyskolerte folk, folk i søbro- og offentlig sektor og den type ting. Og Gro Harlem Brundtland er den personen som er feriemannen, hun er karen som tar dem over denne elven styks. Og
Liksom bak de der kjedelige...
Reilf Sten som valgte han glad i å drikke, og Oddvar Noly som kanskje var litt depresiv, liksom den der emo-greia, så er det faktisk at disse folkene presenterer ulike fremtider for det kongelige norske Arbeiderpartiet. Så det de kjemper om er reelt, for dette er partiet som bærer staten, så det er altså Norges fremtid de kjemper om. Så det handler ikke bare om hvem som kysset hvem bak ripsbusken, det handler om noe mer, ikke sant? Og der er det jo sånn at
Jeg synes det er interessant, og nå blir det seriestorm. Jeg kan ikke komme på noen politiker med unntak av Henry Kissinger som har brukt så mye tid på å forgylle sitt ettermelde som det Gro Harlem Brundtland har gjort. Hun har skrevet en mengde biografier selv, hun har jobbet med historikere som har skrevet hennes biografier, og det er en narrativ som hun skyver frem, altså om at den utrolige historikeren
utrolig kompetente, velmenende, stringente, gro, overvinner alle mennene, for det er egentlig kvinnekamp, det at hun blir statsminister, og at godheten seier i møte med alle mennesker
som ligger bak henne er tragiske for det at de hadde karakterbrister, men ikke i ro, ikke sant? Nå går vi rett i Marvel-fellet der nesten. Det er litt av en sånn Marvel-felle i forhold til, ja hun driver ikke med fraksjonsvirksomhet, å nei det gjør hun ikke, ikke sant? Det er helt utfeldig at hun ender opp på toppen av et system som er så preget av infighting. Det er jo nesten magisk da, er det ikke det? Men er det sånn i makt også at det er...
går i den karakterfella at det er veldig lite flås, eller lite mangler eller feil med hovedkarakteren? - Nei, det er jo feilbarlige mennesker på alle bauer og kanter. - Jeg tenker på Gro igjen nå. - Ikke Gro, nei. - Gro har ingen sånn... - Ja, hennes flås er veldig små, mens alle andres er veldig store. Men så er det jo sånn at
Jeg kan jo ikke dette her noe bedre enn som gjennom at jeg gjennomlevde denne tiden som i tidlig ungdom. Det er jo ikke sånn at jeg satt med noen privilegierte informasjoner om hva som egentlig skjedde, men jeg har lest en del av hva historikere har skrevet om det, og så er det jo like historisk å kunne fortelle. Man kan jo ikke kritisere noen som lager en tv-serie for at de ønsker å fortelle en historie, og dette er den historien de ønsker å fortelle, og så er det jo alltid litt sånn at jeg kunne fortalt en annen historie. Ja, ja, det kunne jeg sikkert, men
Det er bra, det er bra TV. Jeg synes det er gøy å se på. Men er det makten som har fått Asle Tøy ut av Grobart? Vi må få storyen her. Vi må jo snakke om det. Vi kan ikke bare sitte her og snakke første episode på Uncut med Bart.
Det er ikke noe grilling her, men bare rene kjærlighet. - Dette er noe som er så banalt at gutten så et bilde av meg da jeg var 21 da jeg hadde Bart. - Du så sånn ut her eller noe annet. - Det var en veldig kortlivet Bart. Så lurte han på om jeg fremdeles kunne få Bart, for han er opptatt av skjeggvekst og sånn. Så sa jeg at det tror jeg at jeg kan. Kan jeg få se, det må du gjøre. Så gjorde jeg det.
Det er litt lett å vende seg til Bart. - Er det det? Hvordan er det da? Kan jeg få lov til å være så bro-man-saktig og si at du klær deg forbausende godt? - Synes du? - Jeg synes det. - Jeg synes at det passer litt med hvis du rocker Tweed og Ulfrocky, så er det Bart. Kvinnfolk hater jo Bart.
Men jeg mistenker at det kanskje er litt sånn som masse muskler, at det er bare noe de sier. At de sier at bodybuildere hater deg alt for mye og sånne ting. Men som vi har diskutert på tidligere, så er det bodybuildergutter, de er populære på pub. Ja, hvis vi skal snakke om bodybuildere, da er jo ekvivalenten det er sånne folk som har bart, som går en halv meter ut fra trynet og sånt. Jeg tenker sånn,
enn Bart og en velbygd, deilig kropp, det tror jeg ikke noen damer som misliker det. Det finnes ikke, men jeg tror Bart kan kile litt, den kan lukte litt, og den kan være litt sånn der. Den kan lukte litt? Skal jeg love deg? Nei. Du setter litt sånn eggeplomme og noe majonæs, for du spiser jo mye sånn der representasjonsmat, det setter seg rett i barten av deg. Du spiser jo små kjøttene, ja.
- Ja, du har jo fullstendig korrumpert meg. Du aner ikke hvor stor innflytelse du har på meg. - Men hvor stor innflytelse har du på Nobelkantina da? Får du kjørt inn noe roastbiff og noe biff? - Det var et veldig kortlivet forsøk på kjøttfri diet. Det fikk jeg stengt ned ganske fort.
Hva spiser de på Nobelinstituttet? De spiser vel det samme som alle andre spiser til lunsj, men så som i komiteen, så spiser vi brødskiver. Brødskiver? Ikke bagetter og sånn dritt, eller? Nei, nei, nei. Brødskiver. Gråbrød? Ja, gråbrød med pålegg. Ja, ok. Men altså med barten, altså det... Jeg synes du klærer det veldig godt, men er det liksom bevart lite prosjekt? Altså...
Jeg tror mange kan oppfatte det som streng og litt sånn... Ja, men seriøst, når du virkelig setter inn giret, så kan du være litt intimiderende og litt skummel å komme opp til, vil jeg tro. Men med Barton så ufarlig gjør du det. Du ser enda litt snillere ut. Enda litt snillere ut etter at du har sagt at du ser slem ut. Nei, jeg tror ikke det er sånn. Du så aldri slem ut i utgangspunktet. Men det er noe koselig med Bart.
Det er det onkelens innbart. At det gjør meg mer menneskelig. Så da er det litt mindre skummelt å komme opp til det. Men jeg tror alle som har kommet opp til å snakke med deg vet jo at det er en veldig hyggelig opplevelse som regel. Det kommer an på det da. Hvis du ikke har støtt meg. Det er så rart, men jeg anser meg jo ikke selv for å være skummel i det hele tatt. Men jeg har hørt at ...
- Du kan få et blikk. Det har jeg sett flere ganger i podcasten, at når du kommer i zonen, og det kan bli ikke personlig, men at dette her bryr du deg virkelig om, dette har du sterke meninger om, så kommer det ... - Sønnen min driver på å øve seg på det, han kaller det tøyeblikket. Faren min har det samme. - Alle de? - Ja.
- Det ser ut som du er på et bra sted da, i det minste. - Jeg er på et bra sted. En ting, jeg sluttet å se på TV nesten. Nesten helt. Det er makten, jeg var så uvondt med å se på TV at jeg måtte se hver episode i tre omganger, for det ble bare for mye for meg. - Du så på iPad i stedet?
- Nei, jeg har jo en TV-stående, men jeg ser veldig lite på TV. Og så har jeg blitt litt flink til at når jeg kommer hjem fra jobb, det er litt av et nytt regime her, jeg står klokka fem om morgenen, legger meg tidligere heller,
- Fem om morgenen? - Fem, ja. - Men vekkeklokke eller våkne av deg selv? - Nei, jeg ble gammel bare våkne av meg selv. - Er det sant? Hva gjør du klokka fem morgenen da? - Da står jeg opp, og så mens hodet er friskt, så ... - Trener du å gjøre pilates? - Nei, ikke noe sånt i det hele. Da leser jeg, noterer, lager en plan for dagen, hva jeg synes jeg bør få gjort unna i løpet av den dagen. Nå sitter jeg på jobb, så er jeg på jobb klokken seks.
Så får jeg gjort unna det mye, veldig mye arbeid før folk begynner å tryne inn på jobb i 90-tida. Dette her er alfa-takter. Det er ikke noe alfa-takter i det hele tatt. Men sånn som det også ...
kaste bort så himla mye tid på dårlig... Nei, ikke søvn. Nei, du, jeg søvner masse. Nei, du kaster mye tid på dårlig underholdning. Ja, det har jeg sagt. Hadde det vært sånn at TV-en bare flommet over av ting på nivå med Breaking Bad eller The Sopranos, så hadde jeg sittet og munnpustet og sett på TV hver bide i kveld. Men det er jo så lite ting som er noen ting nå.
Og det er sikkert fordi jeg har blitt gammel og sur og sånne ting, men jeg synes at det som Jonathan Kirshner kalte «The golden age of television», som jo startet med The Sopranos, og som manifesterer seg i Netflix og HBO og sånne ting, at det er i ferd med å ende nå. Mhm.
Og kanskje vi kommer inn i en ny filmens gyllene tidsalder. Jeg liker veldig godt filmformat igjen. Det er en motvekk for TV-serier. Det er en veldig stor investering. Og så er det veldig masseprodusert. Bare sånn, nå lager vi masse serier, for de serier har funket veldig bra, feelingen. Har du sett Sound of Freedom, da?
er det den der høyreviddige? Det er den kristenkonservative filmen som har gjort så jævlig bra i USA. Ja, om sekslaveri og sånt. Jeg har ikke sett den enda. Nei, jeg har ikke sett den enda. Det jeg synes er kult er jo at disse her
våre konservative venner i USA skal lage noen konkurrerende snøhvitfilm, og det synes jeg er kjempegøy. - Hva innebærer det? - For spoltene tilbake, det mest sett til tegnefilmen, helhaftens tegnefilm, er "Snøhvite og det sju dvergene". Den kommer jo ut på 40-tallet.
Og er det en som skaper egentlig Disney? Det er Walt som står bak dette her, og det var ganske uhørt å lage en fullskala film, tegnende film. Og den har jo blitt elsket gjennom generasjoner, og det var vel bare et tidsspørsmål før det moderne Disney så at her må vi vende tilbake og tjene litt mer kronasje på det, så man lager da en ny live action versjon av tegnesfilmen, så tegnefilmen gjør den opp til spillefilm.
Det blir fort litt kontroversielt, fordi "Snøhvit" er et Brødrene Grimm-skuespill, og titelen refererer til Snøhvits hud. Hennes hud var hvit som snø. Og hennes hår var sort som ibenholt.
og hennes leppe var rød som rosig. Det er sånn eventyr starter, ikke sant? Men så krefter de en latinamerikansk skuespiller inne i rollen. Selvfølgelig. Så man race popper den da. Og så blir det ganske snart klart at eventyret, storyen eventyret, som er jo en sånn
om sann kjærlighet egentlig, skal da erstattes av at Snøvilt skal kunne, hennes reise til å bli den lederen hun alltid skulle drømt om å bli. Så man har bare forandret hele historien og hovedrollen i nøyhaværen.
Og så begynte han, hva heter han der ved kartvokset som er i Game of Thrones? - Han heter Tyrion Lannister i serien, men nå heter han på ekte. - Utrolig skuespiller, ikke sant? - Ja, jeg tror. Han er forvildet av seg ennå, er det det du sier?
Nei, for det skulle de lov til. Peter Dinklage. Dinklage, ja. Dinklage. Dinklage tok jo og trakk opp stigen etter seg. Han hadde fått en kjempebra rolle som kortvokst. Her var det mulig for syv roller for kortvokste. Nei.
Og så mente han at det var rasistisk eller stereotypisk eller noe sånt. Så de tok opp bare kuttet advergene og han introduserte syv magical creatures. Det er kjempebra, sånn ser det ut som de første sju stykkene på MDGs årskongress. Det er bare...
Ja, det er mye hårfarge og spraglete klær og pappegøyer og øredobber. Så dette ble jo litt gærlig. Så det ble litt en dårlig vibe rundt hele denne servicen. Så får de jo panikk, som de gjorde med...
Indiana Jones og med alle andre filmer, også begynner det å bli skjutting, for de forstår at publikum er ikke entusiastiske. Så kommer en høyere vridd gjeng, og så annonserer de at vi skal også lage Snøhvit. Vi skal lage Snøhvit, akkurat som det blir eventyret. Oi!
Ikke sant? De tenker jo at, ok, så dere har tenkt å gi opp hele den arenan. Dette er den mest vellykkede filmen, mest teidefilmen noensinne, og dere har bare tenkt å vende ryggen til hele historien. Men
Men da må jo vi gjøre det. Så de skal lage en egen Snowbit som de kommer til å slippe samtidig. For Disney skulle jo sluppet den her nå i november, men nå har de annonsert at det kommer til å ta et år til og vi får se og sånne ting. For skuespillerinnene har blitt så mislikt. - For en fantastisk markedsføring. Å bare få den konkurransen inn der og alle hiver seg på. De tar slippdato samtidig og sånt. - Det er det de kommer til å gjøre.
Så det kommer til å være cola-testen, ikke sant? Det er to konkurrerende snøhvit, den tradde konservative og den nye identitetspolitiske. Hvilken liker du best? Så får vi se da. Men
- Men er det lov å be om en Aladdin med sjasmin som en ginger, eller? I disse tider? - Du kan jo be, men det er en lov i Hollywood nå om at enhver rødhåret må byttes ut med en svorthudet person. Det er en vits om at alle som har vært rødhåret historisk sett i Hollywoods filmhistorie, må byttes ut med en nørkudet skuespiller.
Helt alvorlig, tror du på et tidspunkt at det kommer inn noen som skal si ...
Men sterke krefter da, er det tydelige personer som sier, nå skal vi, dette filmselskapet her, finner seg ikke i denne trenden vi har sett de siste 10-15 årene nå. Nå skal vi gjøre det på den ordentlige måten, sånn som Tom Cruise gjør det. Det er ordentlig håndverk. Ja, ja, de kommer jo til å gjøre det. Jeg synes Tom Cruise er ganske interessant i det, for Tom er ikke sant? Å, fy faen, bare opp med håndverk. Det han gjør, altså de tingene han gjør. Han kan filmformatet så jævlig godt.
- Jeg må bare bekrefte deg for dette her, at det er godt å se at du liker Tom. - Jeg liker alle Tom, men det Tom Cruise har forstått da, noe som veldig mange superkjerner ikke har forstått, er det at vi er ikke interessert i hvem de egentlig er.
Vi er interessert i dem som guder, ikke sant? Så han gjorde den tabben at først var han en utrolig vellykket skuespiller som holdt sitt privatliv veldig utenfor rampelyset, og så gikk han inn i rampelyset og skreit at han hadde giftet seg og snakket om sientologi og sånne ting, og det likte ikke folk i det hele tått. Og så forstod han at, oi, jeg må...
gå tilbake til å være superstjerne og ingenting annet. Så om han spiller Beckhamen eller hekler eller støtter Joe Biden, det vet ingen. Mens veldig mange av de moderne filmstjernerne har vært så opptatt av å mene mye om mangt. Og så har de ment veldig mye om sånne ting som er veldig splittende. Halvparten er for og halvparten er imot. Og det er litt sånn dumt, ikke sant? Det er også sånn med Snøhvit
når hun tar enda fart og kliner til den opprinnelige Snøhvit-filmen som latterlig, og prinsen er en stalker, og det er skummelt og ekkelt.
så legger hun seg ut med publikummet som elsker denne filmen. Det er tross alt en urolig populær film. Og med de folkene som lagde det, og med selskapet som lagde det, som er det samme selskapet som er fremdeles Disney,
Og det koster dem penger. Så jeg tror at jeg er ferdig med å innse det at hvis du skal være Gud, hvis du skal være en superstjerne, så kan du ikke drive på å ha din egen YouTube-kanal der du gnåler om politiske spørsmål eller legger deg opp i valgkamper og sånne ting. Og det tror jeg at vi kommer til å komme tilbake til med tradde...
Jeg tipper at de kommer til å bli kontraktsbundet til at hvis du skal jobbe for Disney, så har du ikke lov til å mene noen ting om noen ting på noen ting som ender opp på film i det hele tatt. Fordi det er en for stor omdømmerisiko. For det som har skjedd i løpet av de siste to årene, er jo det at Høyresy har begynt å lære seg å forbruke makt.
og det store caset som de kommer til å undervise på BAE, eller du kommer til å undervise på BAE, det er Bud Light. Bud Light sponsret en transseksuell influenser og knyttet America's favorite beer, som den en gang het, til det, og så ble det en forbrukerboykott som kutta 25% av salget deres, og det kommer ikke tilbake.
Det ser du også i forhold til Hollywood og andre, at høyresynene ble ganske gode til å mobilisere mot hva de anser på som angrep. Av og til er det veldig hårsåret, men det er også sånn at på den ene siden, jeg snakket med noen på NRK, som sier sånn,
disse konservative, bryr de seg noe særlig om snøvitt? Så sier jeg sannsynligvis ikke. Hvorfor bryr de seg da? Hør her, det er dere som forandrer historien på en måte som bygger opp venstresidens identitetspolitisk historie. Hvordan trodde du at det kom til å gå? Det er der man, når du politiserer, så kan du ikke komme og grine og si at
Hvorfor bryr dere dere om dette? Det er jo bare kultur, slapp nå av liksom. Det er de som politiserer noe som er kulturelt til allemannseie og gjør det til sitt. Og da blir folk sure, og så blir det sånn at det er mange som er sure, som begynner å koste penger. Jeg tipper at Hollywood
Sannsynligvis er vi ikke veldig langt fra den tiden der de lager den aller siste superheltefilmen. Jeg tror at det kommer til å bli sånn som med kobberfilmer, at du kommer ikke til å se flere superheltefilmer. Folk er lei av det. Og så håper jeg at ut av denne mørkestasjonen
mørketiden, så kommer det til å komme noen ting ned ned fra, for det var det som skjedde på 70-tallet forrige gang, så var det liksom at cowboyfilmene og sannomusikverdenen var i ferd med å kollapse med 68-generasjonen, og opp så kommer det en sånn deilig mørk strømmening av ganske dogmaktige filmer som Taxi Driver og Raging Bull, som er mer ærlige og rå, men reflekterer et USA som faktisk finnes
ikke et politisk master av produkter. Det tror jeg også, det er jo litt sånn tankeviktig, dette kan jo bli en fin overgang til det vi skal prate om nå også, fordi er det ikke pussy at vi ikke blir servert en drøss med krigsdramer? Og da mener jeg ikke 2. verdenskrig, jeg mener ikke Vietnam, tenk hvor mye kvalitetsfilm vi har fått på 80-tallet, 90-tallet og helt opp til 2000-tallet med krigsfilmer.
blokkbøstere til kvalitetsfilmer, for å sette det på spissen. Men nå har vi, det er så mange potensielle konflikter. Vi har hatt mange småkriget, intervensjoner. Vi har hatt våre serier med Afghanistan og Irak, som har vært ganske mye bra der. Generation Kill, Jarhead. Du, det var fanden så smart du er. Det hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt, helt genuint. Jeg hadde ikke tenkt på det i det hele tatt. Du har jo helt rett.
Selv under Irak så tror jo Gandolfini og liksom lagde dokumentar om troppene og liksom og fikk sementert det der greia med at du er kanskje ikke enig i Irakkriget men du må støtte gutta og jentene. Ikke sant? De er bra folk. Liksom minne dem på om at det er noen som bærer flagget i fremmed land, gjør en jobb liksom. Og det er jo
Black Hawk Down, de lagde Jarhead og Generation Kill, så selv om ikke krigen i seg, selv om krigen kanskje ikke var helt ideell, så er gutta gode. Mens
Det har egentlig ikke skjedd med Ukraina-krigen. Nei, det har ikke skjedd med Ukraina. Dette er litt morsomt, fordi det nærmeste vi har kommet til en krigsfilm som kan minne om de moderne konfliktene vi både står overfor og som vi står midt i, er Top Gun 2. De kaller jo antagonisten, fienden er jo bare en slags... Hvem tror du antagonisten er?
I virkeligheten. Og spørsmålet er, hvilket annet land i verden, unntatt USA, har flyet F-14 Tomcat og bruker det fremdeles? Jeg husker ikke. Det må være Kina eller Russland. Nei, nei. Ikke? Iran? Nei, det var kun Iran som har F-14. Ok, så de lager, hva de kaller den der nasjonen, at det er en sånn der...
en piratnasjon eller et eller annet sånt, er det det de kaller det i Top Gun 2? Ja, de sier jo ikke hva det er, men det er tydeligvis at det skal være...
en eller annen amalgam mellom Iran og Russland. De skal støtte på en MiG-35, som er det nye, men F-14 står klar i det, uten det. Ganske russens, så kjøpte Iraner en flotte med F-14-fly før Sjans fall, som det har vedlikeholdt helt fram til i dag.
Men brillant løst da, med tanke på at da slipper du å forholde deg til den geopolitikken, og du får kanskje det amerikanske forsvaret med på filmen i større grad. For det er vel også en sånn deal man må gjøre, tror jeg, for å kunne bruke forsvarsmateriell og den type ting. Jeg tror du må spille litt på lag med... Tror du det? Jeg tror det. Du får lov til å låne flyene deres. Du tror at du kanskje må spille på lag? Jeg tror det også.
- Det var det som skjedde med Apokalypse nå, at de spilte ikke nok på lag, så det er derfor helikopterne i Apokalypse nå ikke er UA helikopter fra det amerikanske forsvaret. De måtte bare Shanghai inn en del kommersielle helikopter for å fly dem. De filmer jo det i Thailand. - Det var ikke en som bare holdt en lekehelikopter og dro det over skjermen. Sånn god gammel. - Det er jo en fantastisk film. Det var vel Filippine den ble spilt inn.
men de fikk ikke den drahjelpen. Men det er jo sånn at amerikanerne har jo liket med alle imperier før det, men har jo vært flinke til å skape propaganda rundt sine egne vepnede styrker, og skape en feel-good-følelse rundt sine egne vepnede styrker. Det er litt sånn interessant for at under 2. verdenskrig så var amerikanerne veldig dårlige på det. Så de startet liksom med å
å lage filmer for folk som så filmavisen da. American Troops, landing in North Africa, ikke sant? Men de fikk det ikke helt til. Det var faktisk britene som var best på den der hjertefaktoren. Den greia med at å fremstille dem sånn at unge menn og kvinner respekterte og drømte om å fly spitt
Spitfiren, eller å storme skyttegravene med baronett. Men de hadde også mye mer imperieerfaring, så de visste hva som skulle til. Men det er litt sånn USA, det var et morderen i en amerikansk krekfilm, i USA,
Mordaen som gjennom hele filmen har vært en overmenneskelig god på å drepe. Skikkelig, skikkelig god til å drepe. Det er sånn at i det ene øyeblikket sitter personen ved siden av bilen, og i det neste øyeblikket har du blitt dratt ut, og du snur deg. Hvor ble jeg da? Helt utrolig. Men i siste fase, når du skal slåss mot denne, så blir det skikkelig lite precis. Bomme med kniven, og snubler og sånne ting. Det virker som at USA er litt der. Jeg synes ikke at amerikanerne er bad guy, men det virker som at de fumler mye nå.
Ja, det gjør kanskje det. Men det er jo enig at det her, er det noe vi synes er spennende nå, så er det jo storpolitikken, potensielt tredje verdenskrig, det eksplosive geopolitiske situasjonen og så videre, men det er jo veldig få filmer som speiler dette her. Vi har hatt bra filmer om finanskrisen, som har hatt mail av det, men vi har liksom ikke...
For eksempel en film som hadde tatt for seg hele Ukraina oppkjøringen, NATO, Russland. Vil det være alt for kontroversielt? På grunn av at ukrainerne kjemper for livet, det gjør de på ordentlig. Og det er egentlig ingen som er så veldig interessert i å høre nyansene. Nei.
- Og om man skulle sett det fra ukrainerne, skulle gjort det selv? Det skulle vært en film fra... - Jeg håper at de kommer til å gjøre det. Jeg er sikker på at de kommer til å gjøre det. Ukrainerne har en veldig, veldig stolt filmtradisjon. Og jeg er sikker på at når ukrainerne får lagd filmen om forsvaret mot Russland, så kommer det til å... Det kommer til å være langt, og det kommer til å være rørende. Og det kommer til å være en film alle må se.
Men vi får bare oppfordre at vi kanskje ikke får enda flere 2. verdenskrig-filmer fra norsk hold nå. Det er vel historier og innsatser og interessante ting som har skjedd i norsk militærhistorie de siste 10-20 årene som har vært å lage noen filmer på. Ja, da er det jo sant. De deler jo ut topprettsmedaljer og krigskors. Men jeg har vel inntrykk av at
Liksom den krigførende biten av norsk utenrikspolitikk er noe som vi ikke er veldig glad i å vedkjenne oss, og jeg tror ikke at norske myndigheter har kommet dit at de har forstått at det kanskje ville være en god idé å
å bruke kulturen for å bygge opp under en forsvars, å skape en forsvarskultur med offervilje og stolthet knyttet til det å tjene i uniform. Det var noe som amerikanerne var veldig gode på, og som jeg tipper at de kommer til å bli veldig gode på igjen. Det er jo ikke sånn at amerikanerne fullstendig har mistet grepet der, bare liksom at
Jeg har inntrykk i USA, som en kamerad som går på fylla, og så har de et dårlig år, mens de insisterer på at de aldri har vært lykkeligere, mens du står der og er sånn, wow! Du våkna opp på gulvet, ja. Jeg tror vi er litt redde for vestlige forherligelser av at militæret vårt gruser. Vi må tilbake til 24-året, Jack Bauer, hvor han virkelig bare knuste Al-Qaida-situasjonen
Araber, altså sånn, Midtøsten fikk kjøl, altså de var alltid antagonisten, det var liksom de som skulle gjøre noe terror, det var sånn jævlig lyset til 9-11, men det var liksom, vi gikk av moten, men det er sånn der det siste jeg kan huske at virkelig amerikanerne ble liksom
var heads up med Taliban eller Al-Qaida i den Mark Wahlberg-filmen. Husker du om det var... - Men saken er at stakes har vært så low, som Kissinger sa, at det var aldri tvil om at vi kom til å overvinne Al-Qaida.
Vi har ikke vært i en krig som vi har vært usikre på om vi kommer til å vinne politisk sett, så var det ofte vanskelig å vinne Irak, Afghanistan, men militært sett, de var sjanseløse. Mens det som har skjedd nå er at plutselig så er den verden der Vesten kunne omfavne Vålingas slagord, vi taper aldri, det synes jeg ikke så sikkert lenger. For
I Ukraina, nå skriver vi tidlig i november, ukrainerne har gjennomført en offensiv som startet i juni. Vi vet ikke hvor mange liv som har gått tapt, men amerikanerne estimerer at det har kostet rundt 70 000 ukrainer i livet. Det er mange.