11/21/2021
Jan Bøhler | Politikk, Trening, Stortinget, Gjengproblemene i Oslo, Vold Mot Lærere, AP vs SP, Vedum

Transcript

Du trener du også? Hæ? Du trener du også? Ja, jeg trener litt. Jeg flekser alt jeg kan her. Først, først, jeg skal bare ha sagt at det er noe trening som foregår her. Jeg har ikke noe opplemang på det, så det er kamera og avslør ingenting heller. Du spotta det du, Jan. Ja, jeg ser forskjell på folk som trener og som ikke gjør det. Korona var et bra treningsår for meg da, så det kan være fokus. Nei, jo. Ja, det gjorde det. Det var en...

Kan jeg hente en kaffe? Har du begynt denne? Vil du ha en kopp, eller? Nei, bare ha en sånn. Du har to termos som er her, ja. Kaffe så sent på ettermiddagen, altså. Du kjører hardt fra morgen til kveld. Jeg somner, jeg somner.

Ja, de gjør det. Du har ikke noe problem med det. Jeg har sluttet med koffein i dette testprosjektet, men jeg hadde aldri problemer. Jeg kunne drikke kaffe, se på TV-serier på kvelden, ta en kaffe og legge meg etterpå, så hadde jeg aldri problemer. Det er en sånn 10-15% som har noen gen som tåler koffein veldig godt, tror jeg. Det var en eller annen som sa det. Så da er du en av de. Hvordan går det med treningen din da?

Nå går det bedre og bedre. Jeg har litt mer tid nå til å trene, og så har jeg et program som jeg kjører hver dag. Det har jeg gjort i mange år. Jeg begynte vel å trene systematisk når jeg var fem år, da vi begynte med myggefotball i Grorud. Og da...

Jeg tror du skal telle på... Det er ikke så veldig mange dager siden jeg var fem år jeg ikke har trent på en eller annen måte, så å si. Altså det ligger litt i DNA-et ditt på en sett og vis, det nå da. Ja, jeg hører liksom når...

mutteren sitter og prater, mutteren er 94 år, sitter og prater hjemme hos henne da. Når jeg er på besøk, håper jeg får tid til i kveld og etter jeg har vært hos deg. Men da, så må vi si, Jan, vet du, du, alltid, vet du, brødrene dine ble jo litt slitne av det. Du, ved siden av senga før du la deg, dere hadde jo ett gutterom, vi var tre gutter da, på ett gutterom, så skulle du ta armbøyninger før du la deg, vet du, alltid. Og

Hun sier at du krevde å gå med alle vannbøttene på hytta opp på en bakke fra vannet, så vi måtte bære vannet, vi hadde ikke vannledning. Så jeg løp opp og ned med vannbøtter når vi skulle vaskes eller vannes eller alt mulig. Så jeg har nok hatt det som en sånn

greie helt fra jeg var liten gutt da, at jeg har trent hver dag. Altså jeg er veldig glad i å få opp energien i kroppen, få liksom mer sånn trøkk og komme i gang da. Så jeg trener noe hver morgen. Altså det jeg ikke får gjort, det er liksom et program i huet hver dag, og det jeg ikke får gjort det tar jeg, stopper opp utover dagen der det passer. Men jeg er ikke sånn, jeg har jo hatt det travelt i

veldig mange år. Jeg har ventet meg til å legge det inn på veien og på ulike tidspunkter det passer i løpet av dagen. Men alltid på morgenen.

alltid på morgenen, ja og så få det gjort er det beste det er litt sånn både du og jeg har liksom samme treningslyst og regimåte, hvis det er en dag man ikke får gjort på morgenen, så henger det litt som en sånn litt over det at faen jeg må i hvert fall få meg en enøkt i dag ja, du har den, det er bra det føles litt sånn det er et eller annet feil element i dag jeg føler meg litt sånn litt

vask, eller at det er noe som mangler hvis jeg ikke har gjort det, på en måte. Det trenger ikke være mye, det må bare være noe. Så bra, da har vi endelig finnet en som har tatt med innstillingen. Men jeg har altså blitt veldig sånn fan av, skal vi si, jeg spiller fotball hele livet. Du har det? Ja, og gjør det ennå på liv og død, og det er...

Men det er jo også gleden av og nytten av korte treningsøkter, det er vel noe jeg oppdaget kanskje i de senere år, at det trenger ikke å være en og en halv time på helsestudio, eller bånd, pinne, løping, mil, korte treningsøkter hver dag synes jeg fungerer veldig godt der jeg er nå. Jeg prøver å gjøre det i fart, sånn at jeg har ikke vært innom treningsstudio nå på ...

Mange år da. Så det er jo fordi at det er lettere å stoppe ved et sånt utetreningsstativ. På 90-tallet så var det nesten ingen sånne i Oslo. Men jeg hadde sett det når jeg var på noen reiser nede i Schweiz og sånn, i parker der, og noen andre steder i Europa da.

begynte å agitere for å få sånne treningsparker rundt i byen. Det kalles ofte tufteparker eller noe annet. Det er kommet nå veldig mange steder. Når jeg er på Fureset har vi noe som heter parkurparken nedi Dalbund der, og når jeg er der så er det alltid noen jeg kjenner som stopper opp eller kommer og trener og sånn. Til når jeg er på Amru, da har vi en treningspark og en ved Groer og Iderslag, vi har en på, til og med om jeg er på møte nedi byen, så

I byen i sentrum er det en fin en ut på Phillips. Så møter jeg forskjellige av de som driver med samme øvelser som meg. Det er jo blitt et miljø i byen som driver med egenvektstrening og utetrening. Jeg vil trene ute, og det gjør jeg på vinter nå. Jeg har bare på meg noen handsker, så bruker jeg disse apparatene på vinteren. Helt perfekt.

Det er masse av de der treningsapparatene på Fornbø her. Det er det, ja. Ja, flott. Så det er overalt du går og snurrer. Så fint da. Når jeg går ut herfra, så kan jeg finne en. Her kan du finne en. Vi kan gå 100 meter fra deg.

så har jeg vet om jeg er rett bak her da blir jo dagen det blir veldig all right å komme ut her ja, ja, ja, så vi må ta flere podcaster nå skal vi ta noen pauser nå kan du ta deg litt rundt borte det er faktisk ganske mange overdriv ikke heller det er liksom arkitekter som da har funnet ut at dette her er i tida da men

Og det er jo litt sånn komisk også, fordi de bygningene som er tegnet her, det er jo noen stakkars førsteetasjer da, som har fått nesten hele treningsapparatene opp på verandaen sin da. Så når du står og...

stønner litt og kjører litt pull-ups, så er det to meter fra noen som ligger og soler seg i en stol. Det blir en klam stemning hvis de som er ute. Det er en litt rar plassering på noen av dem. Du må vise litt hensyn før det. Det er jo sånn at det kan komme litt oppi forskjellige ting. Jeg har sett en som står ved Akersjælva. Det er et anlegg som er

- Det står jo midt oppe egentlig der det pleier å samle seg et rusmiljø. - Akkurat. - Det blir ganske store kontraster når jeg så noen veltrenede folk som drev i det. Men det er jo bare sånn som byen er, så det gir et godt bilde også. Men det kan jo noen bli inspirert av. Samme er et annet sted jeg trener bak til Oboe Spigg og sånn, så er jeg litt av det samme.

i sentrum, men jeg har hvertfall sånne, nesten samme hvor jeg beveger meg, det er tydelig her på Fornebo, da har jeg funnet et nytt sted, paradis for det, men hvor jeg beveger meg i byen, så har jeg nå sånne treningsparker som jeg kan stoppe opp ved. Så da har jeg en plan, ikke sant? Har jeg vært på et møte der, ja ok, da legger jeg en halvtime i den treningsparken, eller en time i den før eller etter. Og hvis jeg...

Ja, så det har jeg en plan på. Hvis det ikke er, så har jeg nesten alltid, liksom fra gammelt, et eller annet tre med en grein som jeg pleide å bruke før disse treinsparkene kom opp. For det er jo bare en grein på et tre, så kan du gjøre pull-ups og mye. Ja, det er jo den enda vanskeligere også, for du får sånn dårlig grep. Ja, det må være litt mer mann. Så det er gøy det også. Det har jeg rundt oss, hvis jeg skal jogge i skaven eller sånn. Jeg liker jo mentalitetet her. Det er bra å smyge en sånn der...

De treningsøktene, prøv å sette de første kalenderene, men hvis jeg skal dit, eller til Marienlyst, eller til der, så tenker jeg, ja, da kan jeg ta en treningsøkt der, og så kan jeg ta en podcast der, og så prøver å sy alt inn sånn at den økten blir gjort. En ting jeg har blitt virkelig forelsket i de siste årene,

månedene nå er jo Bastø. Jeg har alltid likt det, men nå gjør jeg det systematisk. Det er nesten hele treningsøkta blitt for meg nå, bare avslutte med Bastø. Det har jeg ikke tilgang til. Vi har tatt en hørt på jeg og

madamen har vært på kielferie og det har vært deilig det er ikke jeg er så bitt så ille at jeg er jo en leilighet på 90 kvadrat her ute med en liten platting utenfor da så er alt sånn fellesområde rundt samme her sitt men jeg har vurdert å kjøpe en svær rævla tønne med bastu og bare sette det ut på hele plattingen bare for å ta litt bastu på vinteren så det er litt sånn desperat å opprettholde det greiene der det ser deilig ut men her altså jeg er

trener ute har agitert for sånne treningsanlegg byen rundt det litt det er fint for meg det blir møteplasser for det er jo da sånn for eksempel på Fureset så var det jo tidligere, altså det er jo ikke løst noe heller, men det var store problemer med utrygghet i utemiljøet der særlig rundt når vi hadde en gjeng prosjekt også rundt fra 2006 til 2011

så var det jo gjengkrig og sånn på mange skytinger i perioder der. Og da ble det jo, politiet ble steina noen ganger, altså politibiler, og det ble ansett mange opplevelser som ganske utrykt i utemiljøet. Og da satt vi inn, og som et grov, da satt det seg ganske mye å bygge park i stedet for mørke utområder. Park med mye lys og treningsapparater og lekeapparater.

og mye sånn andre ting som familie kan drive med ute, og folk som trener, og sånn. Og det har ført til en stor forandring, for nå er det sånn som meg som henger der, ikke sant? Andre som møtes. Så det, og nå skal vi bygge en ny fotballbane i det området, og sånt, for at folk skal komme ut og heie på ungene sine, og ha annen aktivitet da.

Så det er et tiltak for trygghet i byen nå, og av fine utområder hvor folk kan være ute sammen. Jo flere mennesker som samles på et sted, jo, skal vi si det sånn, i prinsippet så blir det jo tryggere sted å være også. Jo mer folk som ikke skal...

skal noe annet, ikke skal selge narkotika, men bare skal ut og kose seg sammen. Det er jo bedre enn det. Men på Stortinget var det noen treningsstudier og sånt der? Ja, det er noen nede i kjelleren der. Støverne? Hva sa du? Støverne? Nei, jeg ser at det er noen der, og jeg har vært, når det særlig visst har vært sånn,

spesielle dager med tungt regnevær eller sånn snøsludd og slaps og noe jeg har måttet være på og gryte i på morgenen. Et eller annet som jeg

ikke har rakk å ta ordentlig treningsøkt, så har jeg vært innom det, men jeg vil helst trene ute. Ja, det er jo det beste. Det er jo av og til noen sånne apparater, hvis du skal få pushet deg ordentlig, så er det jo noen ganger som manualer er løsninger, men det kommer jo ikke an på hvor man vil, og noen vil jo likeholde, noen vil jo bygge seg opp og bli større, det er jo veldig individuelt. Jeg vil holde meg lett i kroppen, samtidig som det vil være seig å

sterk når det gjelder å være utholdende. Jeg blir nesten litt sånn skremt for noen som har ungdommer de fleipet med, "Ja, du ligner på Svart Smegger" og sånn. Og så har jeg sagt, "Jeg vil ikke bli sånn pløset som han, når jeg ser han på stranda nå." Så er det ikke, for han har blåst opp, ikke sant? Og når du da blir 70 år eller noe sånn, så ser du ikke like bra ut.

Jeg har lyst på å ha en kropp som fungerer også når jeg er 70-80 år. Da er det seihet og uthold, altså seistyrke, mange gjentagelser.

Så det er det jeg greier å konkurrere med ungdommen jeg møter initiativene på, det er gjentagelser. Ikke på det de greier å gjøre av saltord og imponerende øvelser. Det har jeg ikke. Men jeg lærer noen øvelser av dem hele tiden, og så har jeg andre ting som jeg ikke vil prøve på. Men det er ikke sånn på... Det er jo kanskje det har med instruksjoner å gjøre, men det er ikke sånn på...

Jeg holder meg unna steder hvor det er tunge vekter. Det er så lett å få seg en kink og noe annet i ryggen. Hvis jeg ikke er vant til det, vil jeg bruke egen vekt. Egenvekttrening kalles det. Ja.

Ja, det var min oppdagelse, og jeg tror mange sin oppdagelser, koronaen og studiene og stengte, og for de som faktisk greide å holde seg i gang, så var det jo det at du, og jeg begynte faktisk med Pilates også, som er jo helt kroppsvektstyrt. Det har jeg ikke lært meg, men det ser jo veldig imponerende ut. Det er støtsomt, altså. For da må du ha en sånn utsikt som henger i taket, det er sånne stropper.

Det første du må ha er gardiner så du kan skjerme deg for naboene, så de ikke ser på deg trene. Det er det første du må gjøre. Jeg synes det er jo åpenbart en femi-ingang på det, mye pusting og litt åndelige greier, men når du får bi i det stadiet der, og i gang med virkelig de der strekk og bøy, du kan jo trene hva som helst. Det er kjernemuskulatur som er kanskje det ypperste med den pilates treninga, synes jeg. Ja.

Da er det sånn at jeg svetter. Det blir pøler i alt med å sette. Jeg spiller jo fotball til jeg styrker meg, så jeg har ikke vært borte i noe som kan være så tungt som det pilateskredet. Faktisk.

Men det er sånn at du må ha noen fester i tak og sånn, må det ikke det? Nei, det er bare matte. Og så ser jeg på en eller annen dame fra LA som er ganske flink, og jeg bruker ikke utstyr, så det er bare matte for å få litt grep egentlig. Så da er jeg bokseshortsen i stua, tatt for gardinen, og så er jeg i gang. Så bra. Det funker det. Det er veksel mellom fotball, kondis, og så litt styrketrening, og så masse bastu.

Så det er jo min oppskrift for å bli gammel. Det høres jo fint ut det, men for meg så er det at hvis jeg trener med egen vekt og tar mange gjentagelser, så gir det også kondisjon da. For hvis du tar for eksempel en tung vekt, altså nå gjør ikke jeg det, men hvis du tar en tung vekt i benken og så tar du liksom ti

mellom fem og ti gjentagelser, repper som de sier, så er det jo det, selvsagt, en form for trening. Men hvis jeg tar for eksempel 200 push-ups, så er jo det...

da får du samtidig opp blåsen, altså blåsebelgen og lungekapasiteten og pusten da. Så da er jo det også utholdneds- eller kondisjonstrening da. Det er kanskje en bondestyrke da, framfor liksom strandkroppstyrke. Ja, ja, ja. Så det er... Så det er... Jeg...

Trener sånn da, da er det som en slags intervalltrening med at du får opp kondisen. Kjører du runder sånn at du tar 20 av det 23 ganger, eller kjører du så mange push-ups, så mange pull-ups du greier, og så er du ferdig for i dag? Jeg kjører egentlig så mange greier, men jeg gjør det for eksempel i tre gjentagelser, eller i sånne serier også. Men det varierer ofte at jeg tar...

En for for eksempel pullups, og så tar jeg noe for beina, ikke sant? Så tar jeg tilbake til den. Hvor mange pullups går du nå? Jeg er på sånn, hvis det henger sånn litt ned og opp, så er vi på sånn, noen ganger litt over, men sånn 40. 40? Per runde? Ja. Akkurat. Det er jo monster. Ja, det sier deg de gutta jeg trenger. Det er ikke galt at det er mye mer enn det jeg gjør. Du er jo sterk for det. Det er jo litt sånn...

Hvor sakte man gjør det og mye sånt. Men i hvert fall det er min måte. Men det er jo, hvis du har gjort det i 20 år, så får du opp, det er noe med... Det er systematisk. Hvis du har gjort det hver dag i 20 år, så blir det noe annet enn å...

det innimellom. Du har sluttet å prøve å overbevise med andre om å gjøre det samme, være sånn treningsmisjonær. Det er noen som har

Har det litt yngre, så gir man bare opp, fordi folk greier ikke å holde det på en måte. Det med trening, hvis det ikke kommer innenfra, at man virkelig har lyst til det selv, det hjelper ikke hvor mye andre prøver å dra deg i gang, og tips og råd. Det varer kanskje et par uker og et par dager. Det er mange som prater til meg om det. Ungdommer og sånn som tar noe sånn

bilder, selfies sammen med meg når vi trener, eller så legger ut og sånt. Det er mange ungdommer som har fått det med seg at jeg trener og sånn, og som kommer og vil prate om hvordan trener du, Jan, og sånt. Så det er mange som har fått det med seg, men jeg driver ikke noe sånn. Og så hender det jo at du spør noen når vi driver om å ha podcast og hele de andre ting i media, men jeg

Så det er nok mange som har fått det med seg. Ungdommene forbinder meg jo mer med trening enn med politikk. Eller trening og noe med sikt da. Men...

Jeg har ikke noen sånn agitasjon for det. Jeg har en treningssang som heter Ta i, ta i. Så det er en agiterer for disse øvelsene. En video. Men merker du noe til oppsiden og fordelene av å ha trent så systematisk så lenge som du har gjort nå med alle treningene du har lagt ned? Du er ferdig med å bygge 70? Ja, jeg fyller 70 neste år. Merker du noe av

og fordelen av at du har holdt kroppen en gang såpass mye at det gir deg noen fordeler? Ja, det merker jeg. Jeg må innrømme at når jeg ser på andre som er... Ikke gammel, da? Så er det...

Føler jeg at jeg har fått noe ut av trenene. Jeg føler at jeg har mer overskudd enn noensinne, egentlig. Det tror jeg skyldes at jeg har energi og bygger opp formen hver dag. Jeg tror også at jeg ...

For meg så er det, jeg får tenkt gjennom mange ting, altså jeg får litt mer ro av å trene, fordi hvis du bare er i en verden, for eksempel bare sitter og leser politiske dokumenter, og bare forbereder debatter, bare møter folk som du driver med politikk sammen med, så tror jeg du blir så ensporet at du ikke får et perspektiv som er noe...

Det blir for ensidig, og det blir for likt. De som lever sånn, det høres ut som de snakker på samme måte, og har gått på det samme til alle kurser, og har lært de samme ting, og fører alt de samme krangene. I hvert fall gir det meg noe, jeg får et bein utenfor.

Jeg flytter meg litt ut og tenker litt over ting, og så er kanskje ikke det så viktig, eller så finner jeg ut hva det er riktig å si. Så jeg tenker mens jeg trener. Men hvis jeg skal sitte med meg og bare skrive noe, så kan det ofte bli litt for...

for å bli sånn større nå, bli lei. Men hvis jeg driver og trener, så kan jeg plutselig komme på en god idé. Ja, ja, ja. For da får man overskudd. Så jeg føler at jeg har overskudd, og at jeg har også sånn, man må jo si at jeg har ikke gitt meg noe på å sette personlige rekorder, sånn at jeg...

driver å sette personlige rekorder i pull-ups og push-ups og sånne forskjellige øvelser, det har jeg greid hvert år til nå da. Har du det? Ja. Du tangerer og går over rekorden i denne året? Ja, det går veldig fint. Jeg har målet å gå litt over hvert år, så jeg har... Det er jo ganske imponerende også, det er sånn der...

En dag så må du jo møte veggen der da. Ja, jeg må jo leve. Du spurte om å ta det som 100%. Ja, jeg teller sånn at jeg ligger opp under det som jeg greier hver dag i alle øvelsene. Jeg har ikke evne til å tenke nå skal jeg bare ta 80%. Nei? Det har jeg ikke evne til. Det der med å bare ta i halvveis, det greier ikke jeg å...

Det var jo min neste spørsmål. Jeg trener jo at jeg fortsatt er 22 år i hodet når jeg spiller fotball. Jeg har jo så mye skader nå. Jeg spiller inndørsfotball med en veldig ambisjøs gjeng. Som er en fire mot fire fotball inndørs oppe i Nydalen. Det er cageball i Nydalen. Ok, ja.

sånn indørs fotballformat da. Da er det fire mot fire, og der er det altså, det er jo gamle, skal vi si sånn eliteseriespillere, og gamle sånn ungdomstalenter, og ganske bra nivå da. Og så er det jo sånn,

der er det lov å kjefte, og der er det lov til å bli sur og dra hjem, og det er lov å gå hardt i. Så det er jo... Alle liker det veldig godt. Det er en sinnssykt treningsøkt, men det er jo... Du får jo så mye rare skader. Jeg blir ikke 40 neste år. Og jeg merker at med den innsatsen jeg har, så dukker det opp veldig mye rart. Peter Warren hadde jeg på podcasten for en stund tilbake. Han sa at når han skulle konkurrere med datteren sin, eller gjøre sving, så var han sånn...

30-årig når han har trent det, men merker at kroppen er jo ikke 30 år. Noen ganger må du innse at du trener med intensiteten til en 30-åring, men i en 70-åringskropp. Vet ikke om du merker det nå, eller?

mer og mer? - Det er forskjellige deler av kroppen. Jeg merker at jeg ikke kunne løpe på asfalt lenger, på grunn av knærne og sånt. Så det er noen hensyn som jeg burde ha tatt tidligere, som jeg har dratt for langt. For eksempel å løpe innover til byen på asfalt. - Ja, det er jo ikke bra. - Det blir for mye tunge støt i beina. Det holdt jeg på med alt for lenge.

Jeg har gjort litt sånn, men ellers må jeg si at jeg setter personlige rekorder og tenker ikke så mye på det, men jeg er jo ikke, altså jeg er jo i Grorud fotball, som jeg har vært i siden, jeg var fem år da med pauser, men nå er jeg jo i ledelsen og styrer og sånt, så vi er jo i Obost-liga nå i fotball, så vi driver og

Så jeg er veldig engasjert i fotball, det er hovedidretten. Så vi spilte kamp på lørdag, eller Arlauget spilte kamp på lørdag, vant, så vi begynner å komme i en sikker zone ved Oboz-ligene i forhold til neste år. Men vi har... Jeg prater jo veldig mye med de unge spillere der, for vi har så mange talenter, ikke sant, i grunnen av det, så vi har et veldig ungt lag. Mange som er...

18-19 år. Og 17-18-19-20-21. Og har beholdt et par veteraner på standen, men ellers unge. Problemet vårt er at vi får de beste våre bli hentet av elitserieklubber og svenske klubber og sånt. Så vi har...

Sånn som vår toppskårer nå, han går til svensk toppklubb som heter Elsborg til nyttår da, og vår beste midtbanespiller, han går til Haugesund, han er bare 18 år, han går til Haugesund etter sesongen, og vi mistet en vår, han som var vår beste midtbanespiller da i sommer, og vi mistet han Elias Hagen som spilte for Bodøglimt, mistet vi før sesongen da.

eller i fjor høst. Vi har flere som har gått til svenske klubber, Stavbekk og sånn også. Så vi lider den der at fotball har blitt så mye penger, at vi alder opp talenter for toppklubbene som har råd til å hente dem.

Og så må vi hente inn fem nye talenter for hver av dem som forsvinner, sånn tenker vi. Så jeg bruker mye tid på det med aldersbestemte klasser å få opp 13, 14, 15, 16-åringer, hvordan vi utvikler dem og rette innstillinger.

For eksempel sent opp på Grorun på lørdag kvelden, da kommer det unge, da blir jeg så glad for å trene egentrening i fotball, komme på Groruband klokka syv lørdag kveld. En gjeng av de beste unge spillerne vår for å trene fotball. Det drev ikke vi. I stedet for å henge ut og drive med rus og kriminalitet. Det er jo strålende. Det er det. Det har mye mening. Det der legger jeg veldig mye skjel av.

Men får du ikke noe videre salg av spilleren og sånt? Jeg skulle jo tro at det var i hvert fall noen satssystem hvis du hadde kontrakt med disse, man kan vel ha kontrakt med 16-åringer oppover og sånt, er det ikke noe regler på det? Jo, jo, vi får jo penger når noen av disse her har vi fått et

etter hvert noe bra beløp for da, sånn at vi kan investere i nye... Det er ikke helt fornyttes. Neida, det er ikke det. Vi skal kanskje holde på litt mer, litt lengre. Ja, for det er jo det med å kunne, vi ønsker jo i løpet av 4-5 år å tenke at vi skal opp i elitserie nå, ikke sant? Å begynne å konkurrere med Vålinga og sånt. Vålinga, de kommer jo ikke i sjans de ene par år.

Nei, ikke mot Grorøv. Vi har jo mye større oppland og talenter. De har jo satt seg mer på kjøp i mange år enn på utvikling av talenter fra Oslo og Øst. Vålinga ender opp som lyn, så bygger Grorøv nye Vålinga. Ja, vi har i hvert fall mer fotfest i lokalmiljø. En ting jeg tenkte på når jeg prøvde med treninger, var at jeg spurte om Stortinget stemmer treningsstudio og sånt. Det er jo

ikke om du har tenkt over det når du selv var på Stortinget også, men

dagens norske mannlige politikere slår meg som litt sånn, det er jo ikke akkurat folk som trener mye, det er ikke en politikere, det er ikke sånn at du ser for seg som er muskuløs eller veltre, eller snakker mye om trening, altså det er gjerne litt sånn smalskuldre og kanskje litt veik, og det lukter ikke noe markløft eller noe pulløft av de folkevakte. Nei. Har du tenkt det samme i dag? Ja. Det er sant det. Ja.

Hva er det ikke? En utredningskultur blant politikere? Hva er greia? Jeg tror de fleste har levd et liv nå mer og mer, fra at de har gått inn i ungdomsorganisasjoner som AVF og Unge Høyre i 13-14-15 års alderen, ikke sant?

blitt med der veldig tidlig, fått tett møteprogram, går i de samme sirklene, og egentlig ikke sånn som du og jeg da har vært fotballspiller eller sånn i barndom, de har mistet den delen av livet da, og gått rett fra tidlig inn i politiske ungdomsorganisasjoner, inn i masse møter, tidlig rekruttert til for eksempel kommunestyreverv eller rådgiver eller sånne ting, og

Og så avansert inn i partiorganisasjonen, ikke sant? Og blitt etterhvert kandidater enten det er fylkesting eller storting eller vært rådgiver i departementer eller i disse forskjellige systemene i kommuner og sånn.

Det er nok et bilde av at mange har vært opptatt med politikk siden de var veldig unge. Sånn var det ikke for meg. Det var bare fotball til jeg var 17-18 år. Jeg kom ikke inn i politikken via HF. Jeg begynte først som...

- Jeg gikk inn i Arbeiderpartiet da jeg var i det mannlige partifloran, da gikk jeg inn i Arbeiderpartiet i 4-5-80, da var jeg jo 33 år.

Så jeg hadde ikke den, men det blir som et drawback da, at de som har nettverk fra sin politiske ungdomsorganisasjon, som fra AVF da, når det gjelder Arbeiderpartiet, står mye sterkere, fordi de har så mange støttespill de har kjent i mange år, før en som som meg kommer inn, som ikke har noe, den type nettverk som de har vært sammen med i AP gjennom mange år da, eller AVF da.

Så det blir fort at det er de som kommer mest frem, de som har vært med i politikk. Så derfor blir det kanskje mange som er litt smalskudder, hvis vi skal fleipe litt, og ikke har vært så gode i fotball. Det kan jo være at de har vært aktive med at de ...

glemmer ut idrett eller hva det er, eller kanskje ikke har vært interessert i treninger. Det er interessant, for det er jo ikke, selv om man ikke har tid til å drive idrett på et høyt nivå, daglig med fotball og organisert, det er jo en trend i samfunnet i hvert fall de siste årene, det der med å ta vare på kroppen sin, og er veldig fokus lenge, så det er ikke noen politikere, det er en av de yrkesgruppene som går aller minst i front for det der med å ta vare på seg selv da.

- Det er ikke vits å gå inn på enkelperson, men det er noen som har fortalt at de er glad i å gå i marka. Den tradasjonen som var i Arbeiderpartiet fra gammelt, det var jo med Einar Gerardsen og Martin Trahanmel og disse veteranene på 1930-40-50-tallet.

De var veldig opptatt av arbeiderklassen, for sånn som min foreldregenerasjon og besteforeldregenerasjon bodde jo i Indre By Øst, Trangbodd. Mye dårlig luft på de som jobbet i fabrikker, industri og mye forskjellig. Så dem var veldig opptatt av at arbeidsfolk skulle komme seg ut i skaven i helgene. Da var det jo seks dager syke, men det var søndagen. Så der var det mye om å gå tur

men det var ikke på denne treningsnivåen men det var å gå tur, lage seg bål i skauen og få seg en kaffekopp og fisk og særlig plukke bær så jeg husker når vi var små så var det det å gå i marka og plukke bær var veldig sånn

veldig rutiner og det var veldig, vi synes det var koselig også. Jeg var mer sånn utholden enn brødrene mine med å plukke bær. Bror min han teltte liksom 40 blåbær og sånn, så var han fornøyd. Mens jeg, mens 40 kasser var du på. Mens det var ikke fryseren til matauket hele vinteren. Og det var jo sunt å ha blåbær og tyttebær og bringebær og malter. Så det var fast turprogram hele sommeren og utenfor høsten på bærplukking.

Så det var, jeg tror arbeidbevegelsen for at hun skulle holde seg sunne og ta vare på kroppen, så var det særlig med å gå tur i marka. Derfor ble sånn som blokkene i Groedalen, drabantbyene, det var en ideologi bak til at de ble bygget inntil skaven.

For de ligger på hver sin side av grodaren, inn mot skaven, alle drabantpyrene stort sett. Og så skulle det være en T-banestasjon, så de kunne ta T-banen til jobben, for det var ingen som hadde bil da. Man måtte søke om å få kjøpe bil helt til rundt 1960 eller noe sånt. Det var en rationering på det, altså...

som det var etter krigen. Det var jo på sukker og kaffe og alt mulig. Det er sånn som det er med Tesla nå. Ja, ja. Nå blir det noe annet. Det var en slags sunnhetskultur, men den gikk på å holde arbeidvegelsen, få opp levealderen, som var noe annet enn trening. Men ...

Det er mye veldig godt ved det å være ute i naturen. Derfor liker jeg å trene ute. Vi flyttet til Ellingsrud. Jeg har bodd forskjellige steder i Groda. Jeg elsker å bo i blokk, som vi synger om i Groda-sangen. Men jeg fant en blokk på Ellingsrud som ligger ut mot skaven, sånn som vi bor i nå. Jeg bare får sett skaven hver morgen, så det hjelper på livet vår selv. Så jeg er veldig natur-

Veldig glad i naturen. Det har mye å si da, hvis du slipper å sette deg på et offentlig transportmiddel eller bil for å komme deg til natur. Det er jo sånn primære punkt nummer en, når jeg skal flytte et nytt sted, så er det sånn, hvor nærme er det som jeg kan komme meg ut på en natur med unger? Ja, ja, se frisk luft. Enten vann eller skog. Det må være en av delene. Oppleve nettopp. Så det er jeg avhengig av. Jeg er jo også med en roklubb.

Så det elsker jeg egentlig veldig da. En god trening. Ja, å kunne ro på fjorden her når jeg er stille på en sommermorgen. Men jeg synes det er pussig, for jeg tenkte på det jeg skrev i notatet før vi møttes i dag, og det er sånn,

Det der med, det er jo ikke nødvendigvis akkurat det er idealet lenger, men det er jo et gammelt uslitlet ideal, det å se sunn, sterk og frisk ut, og det å sende signal ut om at jeg tar vare på meg selv, og selvrespekt og selvdisciplin. Det er sånne ting som en politiker vil ha tenkt nøye over og har lyst til å utstråle. Ja.

og signalisere for velgere å få masse gratis ut av det. Men det er jo veldig lite, det er sikkert masse stortingspolitikere og folk i politikken som er godt tjent, som er langere enn de løper for all del, men det slår meg som at det ikke er så veldig mange som utstråler at de er fysisk aktive eller tilvarepasset, for det er jo en positiv verdi som jeg tror velgerne vil ha. Et eller annet på subnivå lik. Jeg merker at det er mange som sier til meg at de har de...

Noen sier at de har blitt inspirert av treninga mi. Ikke sant? Så det er jeg glad for å

Kanskje jeg kan motivere enda flere jo eldre jeg blir. Jeg tror trening blir viktigere og viktigere jo flere år vi blir. Når du begynner å bli over 70 år, sikkert når du kommer opp i 60-årsalderen, så må du

bygge muskler hver dag for at de ikke skal bygges ned. Så det blir mer en sånn kamp også for å opprettholde muskulaturen og styrken i kroppen. Så jeg synes det er nesten enda mer inspirerende nå enn det var da jeg var 30 år. For da var

Da utviklet kroppen seg fremdeles, eller ble ikke redusert. Mens nå må vi tenke at hver dag må jeg bygge muskulatur og styrke utholdenhet for at det ikke skal gå tilbake. Det er kanskje noen smertefullte oppdager som du ser. Jeg har hatt gjester her som er yngre enn deg og som har ganske dårlig helse, synes jeg. Det der med å starte

å få en sunn kropp når du blir 70-80, det arbeidet startet jo allerede i 40-50 år med grunnlaget og det mentale. Det er et godt spørsmål, jeg tenker sånn,

Hva er det jeg har lyst til å gjøre når jeg blir 70-80? Jeg har lyst til å gå turer, løfte barnebarna, kunne gå til butikken og handle og kjøre bil og de tingene der. Jeg tror arbeidet der begynner jo sikkert i 45-tallet. Det gjør det, nettopp. Premien ligger der i alderdommen for hvordan man har tatt vare på kroppen. Og så er det jo...

For meg begynte det nå med fem år. Og så er det noen som sier at det er eksempel på, og det har jeg sett da, at det er eksempel på noen som nesten ikke har hørt en finger hele sitt liv, men som blir 100 år eller 95 år, og har levd helt passivt. Så kan det være en som er i god form som kan leve kortere. Men jeg tror i hvert fall at den som er i god form har opplevd

mye mer velverdig. Han opplevde at kroppen hadde fungert, og den følelsen. Og så er det det unntaket. For det blir ofte blåst opp at han var i god form, og så likevel lever han ikke lenger. Men jeg tror det er mange flere som lever lenger, som er i god form. Og som du vet bedre enn alle andre, det der med å takle motgang, takle enorme stressperioder med mikrofonen,

presse, politisk prosess og sånt. Å ha det treningsregime i bånd der gjør at du får massegradsenergi, sover bedre på nettene, men du tror at det er så mye bonuser. Det er akkurat det. At jeg er liksom...

Jeg har jo hatt mange perioder hvor jeg har haglet inn med for eksempel angrep i media, eller noen journalister som skal plage deg, men heller sånn skikkelig slitsomt, ikke sant? Det å da bare få en timens trening, så bare få det, satt det litt i perspektiv. Hva gjør du da når det kommer sånne voldsomme stormer de gangene du har gjort det? Skrur du bare av mobilen og går etter? Hva gjør du? Jeg er god til å

Jeg prøver å tenke sånn at det er ingen som vil ønske meg, ikke ønsker meg godt, som skal få ødelegge dagen min. Så det er stor forskjell på det jeg synes er saklig og overrett diskusjoner, og det som er personangrepp.

Jeg håper at de fleste mennesker ser hva som er personangrep, og ikke er noe særlig sympatisk og all right. Så mye av det har jeg ikke svart på. Særlig når det er sosiale medier, så vet jeg ikke om det er ... Hvis det er noen som kommer med noe som er over grensa i personangrep,

kopierer det og legger det ut og sier, se her, dette er nærmest hatefullt, eller sånn, ikke sant? De som gjør det får jo sympati på den måten. Og det er sikkert mye riktig, jeg viser det for å ta avstand fra at folk skal se hvor ille det er. Men jeg må si at jeg for å

Min måte å takle på har vært at det er mye av det jeg ikke har lest. Jeg har ikke gidde å tenke at hvis det gjør noen godt å si noe dritt, så er det ikke jeg. Jeg tror det er nesten alle mennesker gjennomskule, og det sier mye om den personen. Det gjelder også, men i hvert fall har ikke jeg vært den som har, hvis det har vært noe sånt som har vært i

Også grenselene opp mot trusler og sånne saker. Jeg har ikke vært den som har gått til vei å vise frem det, hvis du skjønner. Jeg har jo valgt å... Det er jo et dilemma, for det er klart man må ta et oppgjømme med sånne ting. Så det er et dilemma, det er jeg innrømme. Men jeg har tenkt at jeg skal ikke gi dem det. At de har gjort meg noe vondt, eller at jeg har blitt berørt av det. Og det er særlig for at ikke min familie og andre heller skal føle at de er i...

at det er dem som føler at det går utover dem også. Og så erfarer man også at man vikler seg fort inn i ting, også sånn følelsesmessig, at du først reagerer på en ting eller den tingen, så plutselig sitter du og har skrevet tre svarekronikker, og det er sosiale medier og styr og faenskap i dagensvis, er det ikke? Det er blitt

flinkere til å veie det første skrittet. Man skal bare tenke at jeg stoler på folk, folk gjennomskriver dette, skjønner at dette er noe ditt. Dette er en som holder på sånn. Og så får folk, for det stoler jeg på det. Og så får folk tenke selv, og så prøver jeg mest å si noe, jeg prøver å holde meg til sake hele tiden, og det jeg sier noe om er om saker da.

Det må jo være den store gamerskjermen fra da du holdt på for eksempel på 90-tallet til 2010. Bare det der at man kan gå ut på internett og bare reagere på personangreper, noe som har dukket opp. Det første du tenker på er sannsynligvis ikke det klokeste du kan si. Og hvis det er det første du skriver ned, du bare hamrer på enter og klokka er halv ett, du skal ha lagt deg for lenge siden og

og tar en ekstra kaffekopp midt på natta, og sitter oppe og skriver, og da kommer du bare enda mer uføre, mens før tiden så hadde du kanskje en god tid på å svare på en reaksjon, de politiske debattene gikk mer ryddig for seg, vil jeg tro da. Ja, og så forholdt alle seg mer til en kanal, altså i hvert fall alle, du følte at...

Hvis jeg svarer på det der, så har alle lest det. Men nå er det spredd så mange steder, at om det er et angrepp der i VG, så kan det stå hundre andre steder. Du får ikke føle at du svarer på det, så kommer det. Da har du ikke egentlig fått svar på det, alle disse andre hundre stedene hvor det er delt og står, eller tusen steder. Så det er veldig mye mer...

uoversiktlig sånn, det gjør jo at vi får mindre fellesskap også. Fordi når det var mer, vi hadde mer felles medieverden, så var det jo mye mer også lettere å ha en felles debatt, felles verdier, liksom at det var mer noe som vi

noe som vi alle kunne mene noe om på samme plattform. Selv om det ikke var, nå kan jo mange flere slippe til, fordi alle kan si mening i sosiale medier og sånt, så blir plass til mange flere, så det er mye positivt ved det også. Så jeg er ikke sånn at jeg skal tilbake til fortiden på det, men vi må finne våre måter å verne oss på, for ikke å bli...

Jeg er helt sikker på at hvis jeg bare lot meg rive med i det, så kunne hver eneste dag gå med til å sitte og svare på ting. Som du sa, da kommer ti nye svar der, og så må vi prøve med der, der, der, skrive innlegg der, innlegg der. Hele måneden og hele året kan gå med på det for meg fremover nå i all tid jeg vil.

og det kan sikkert føle meg viktig at jeg da får, jeg er mange ganger i Dagsnytt 18 eller sånn, men det er ikke min greie. Jeg ser jo, det er jo mange som er store på Facebook, altså norske samfunnskommentatorer og debattanter og alt mulig sånt, men jeg ser jo prisen for å gå høyt i algoritmen og stadig komme opp i fiden til folk, og når du faktisk skriver noe som er viktig å gå ut med nå, og får masse eksponering på det, så har du en

veldig kostbart da, i og med at det er gjerne at du krever at du har masse aktivitet, ellers altså at du er med i kommentarfeltet, er med til langt på natt i sånne tråder som du bare våkner opp og skal scrolle litt på Facebook, og sånn, fy faen, så lenge de satt i natt og diskuterte bare, og så er det en tråd glemt om to dager, og så er det utrolig mye tid og innsats som ligger bak de der kommentarene, og det er jo sånn,

Og de kommentarene er jo sånn light-personer av å sende kronikker frem og tilbake også, bare at de er kortere, og det er kanskje vel så intenst da. Ja, helt sant. Det er litt av verden altså, så jeg ser jo noen bare gå ut av den i perioder, og jeg...

I noen perioder velger jeg bare å legge ut ting som er fra fotballen, eller ting som jeg er med på, uten å kjøre i gang noen svære debatter. Det er ikke alltid det er egnet, synes jeg. Det er en plattform for det. Hvilke sosiale medier har du vært på? Jeg er på...

- Jeg er på Facebook da, men i en sånn litt rolig form at jeg ikke ... - Legger ikke ut middagen din da? - Nei, og det er mer sånn hvis jeg har vært i en kamp og det er noen spillere jeg vil framheve, eller det er noen mennesker jeg synes er forbilder jeg har møtt, som kanskje ikke blir lagt merke til,

en som vasker draktene til Gro Ryders lag, materialforvalteren i Gro Ryders lag, ingen legger merke til, men som jeg har laget et litt innlegg om, altså sånne ting da, som sprer, altså jeg er mer på...

enn på å skjelle ut noen. Men jeg ser jo det at hvis jeg tar noen debatter eller noe jeg synes er greit å si fram, så er det da det blir mange som spiller, og mange som leser, og mange som klikker liker, eller andre ting. Så det er veldig tydelig at det er konfliktorientert stoff som blir lest, som blir spredt. Og så er det jo... Så jeg er på Facebook, og så er jeg på...

Litt på Instagram, men det er stort sett det samme som jeg på Facebook. Jeg bruker ikke mye tid på sosiale medier. Også på YouTube med musikk og musikkvideoer.

og noe av det som var spilt inn som er på Spotify. Men jeg har ikke, for eksempel Twitter var jeg i tvil om lenge om jeg skulle begynne på. For det var mange politiske rådgivere som sa du må begynne på Twitter, for da får du masse oppmerksomhet, og mange journalister leser det. Men jeg har aldri gjort det, for jeg bare...

Jeg kan ikke, for nå skal jeg liksom følge med på sms'er, jeg skal følge med på e-poster, jeg skal følge med på messenger. Jeg kan ikke bruke hele livet mitt på det. Jeg har lyst på å bruke livet mitt på å skrive en sang, altså ha overskudd til å skrive en sang, hvis jeg har noe jeg vil uttrykke, eller å skrive noe annet. Jeg har jo kommet med et par bøker også siste året. Ja, det er mange gjerne gildene, altså. Ja, at jeg liksom må...

Jeg har lyst på å bruke tid på barna i familien, og på mormen som er 94 år. Og på Grudelig Ideslag, og jeg er med i en organisasjon som heter LIM, altså likestilling, integrering, mangfold, som handler om sosial kontroll og sånne innvandrermiljøene. Der er jeg med nå i en aksjon for å redde Ulvås sykehus, som jeg har engasjert meg i nå etter valget.

i styret der da. Så jeg kan ikke bare sette, jeg kan ikke, ja, så jeg har bare valgt sånn lav profil i sosiale medier og ikke alle. Megelig klokt. Tror jeg det skal rekke alle tingene. Jeg kan ikke sitte på Twitter til halv ett av å diskutere bompenger da. Det er hyggelig hvis noen forsvarer meg der eller er der og holder på, men det er veldig hyggelig, men jeg kan ikke...

Men hvordan var det når du var i Arbeiderpartiet og på Stortinget? Var det tydelige policies og retningslinjer på hva man kan gjøre på sosiale medier og hvordan man skal snakke og uttale seg og sånn?

Det husker jeg ikke, men nå var det ikke jeg som underrødde meg så mye sånne regler. Du var ikke på det kurset? Nei, jeg var ikke på det kurset. Men det er mye talepunkter som sendes ut om hva man skal si. Det sendes ut hver dag om den saken. Hvis det er en diskusjon, noe som er konflikt om, så går det ut talepunkter. Og da skal man holde seg til dem da.

Det er veldig tydelig når det legges ut ting på Facebook eller i sosiale medier, sånn som er i tråd med de talepunktene. Det ser jeg jo enda veldig tydelig hva det er. Og de er jo ofte sponset. Jeg synes det fleste er egentlig sånne sponset innlegg. Fordi for å få de spredt, så er det politikere har av partiet sitt sånn sponsing.

Så jeg synes at de trenger det for å... Det skal være interesse det. Jeg skjønner det, for Facebook har jo... Jeg har jo sett de senere avsløringene om Facebook, at det er sånne ord og sånn som gjør at ting blir...

Det blir synlig for flere der da, hvis man bruker harde ord og forskjellig. - Hver gang jeg legger ut ting på Facebook og YouTube, så må jeg alltid gjennom en masse skjemaer om det er politisk innhold. Så jeg blir fryktelig nøye på det. Om jeg er politiker, om jeg har politisk innhold, slags side, connections, whatever. Jeg tror jeg er veldig nøye på å sortere ut det innholdet algoritmemessig, sånn at ikke det skal...

at jeg ikke skal spre et eller annet innhold som er i strid med hva de mener er god og dårlig ytringsfrihet eller ytringer. Det er ingen som vet hvordan det grann fungerer, men de vil bare vite, kategorisere innholdet ditt. Også er det ikke så godt å vite om hva de godkjenner og ikke godkjenner, og hva de tar bortom. Det har du sett sikkert, du har sett masse tråd på Facebook opp gjennom årene. Så det er ingen som helt vet, men det er jo sånn et lite minefelt.

Jeg tenkte, skulle vi hoppet mange gode år tilbake nå, vi snakket mye om trening og sosiale medier, jeg er litt interessert på, kanskje vi gaper å få mye her, vi får se, vi kan jo ta det litt i korte trekk og så hoppe

gjennom en politisk reise opp til når det skjer ting for de siste årene. Når startet din interesse for politikk, og når startet din politiske reise, som du selv kan huske? Det var jo i barndomsåret, så var det det eneste jeg husker av politikk, det var jo når vi var hos bestefaren min på Sagene Ila, så var det

var det når Einar Gerhardsen var på TV som var statsminister, så skulle det være helt stille i stua hvis vi var der på søndagsmiddag, så skulle alle høre på hva han sa. For da var det jo bare NRK, svart-hvit TV. Vi hadde vel ikke TV hjemme ennå da, men han hadde TV da. Og da var det stille i stua. Det er det jeg husker egentlig fra barndommen, at Einar Gerhardsen var statsminister og helten, eller hovedpersonen.

Han var jo landsfaderen i den tiden, de første ti årene etter krigen. Og jeg ble jo kjent med Rune Gerhardsen, som var søn til Einar. Så da fikk jeg et personlig forhold til dem. For Rune, når jeg begynte med sånn,

Jeg var jo på 80-tallet fritidsklubbleder på mye av 80-tallet. Blant annet siste klubben var Trostru fritidsklubb i Drabantby-Grodal før det helingsløv der vi bor nå.

Og da ble jeg, jeg hadde ikke vært sånn aktiv politiker, men da ble jeg rekruttert inn til å jobbe med blant annet valgkampanjen av Rune Gerhardsen, som var byrådsledekandidat i Oslo i 1991. Men jeg begynte sånn rundt.

- 1980-1990 å jobbe med det. De hentet meg inn fra arbeidet med barn og unge i en fritidsklubb. Før det hadde ikke jeg, men jeg hadde en periode hvor jeg var interessert i, hvor jeg mer var aktivist, Vietnamdemonstrant og sånt. Det var på slutten av, det var den 68 generasjonen som kanskje du også har hørt om, som var den første opprører-generasjonen.

Da var jo jeg, altså i 68 var jeg 16 år, og så jeg husker at vi dro opp, altså når vi gikk på gymnasiet, eller videregående da, i første og andre klasse, så husker jeg, det må kanskje ha vært i

Kanskje over i 69, men da var han som var tysk studentleder i det 68-opprøret, som het Rodi Dotschke. Han ble skutt i Berlin og sånt, så det var en svær sak da at studentlederen ble skutt. Han var en veldig flammende taler. Han var på blinderen da, i kantina som het Fredrikke der, siden det var 69, han var på den tiden. Da husker jeg vi dro dit for å høre på Rodi Dotschke, for han var en helt da.

sammen med noen på skolen også. Og da var jeg i, det var jo særlig Vietnamkrigen som jeg engasjerte. Vi så jo de bildene fra Vietnamkrigen, og vi syntes det var jævlig det med amerikanernes bombing med Napalm, og det som skjedde der, alle livet som gikk tapt, og

Så det var ikke et engasjement, jeg angrer på det, at vi demonstrerte mot Vietnamkrigen, som var særlig den som gjorde at vi ble politiske aktivister på gymnasiet eller videregående skole.

Og da var jeg med i noe som heter SUF, som var en organisasjon til venstre for SF, som senere ble... Altså de som var med der, kjernen der gikk jo videre til å bli marxist-lenister og AKP og sånn. Jeg var aldri med i... AKP var en sånn kaderorganisasjon som jeg aldri var med i, men jeg var med i den delen av politikken, frem til jeg... Og det var...

var først disse demonstrasjonsårene, og så var det noe som tillitsmann i forsvar og sånn. Og så når vi kom ut, og jeg begynte å jobbe etter det, for jeg ble sammen med en jente, sånn at jeg begynte å jobbe i olje- og gasseventyret. Jeg ble i forlengelsen av... Altså, det siste...

Vi skulle feire at vi var ferdige med verneplikten i Stavanger. Da var vi på Sola på noen greier som var der i siste delen av verneplikten, siste dagene. Og så på Sola flystasjon var vi i Stavanger og feiret. Da møtte jeg en jente i Stavanger. Jeg har alltid vært litt spontan på det med jenter.

Så da ble jeg i Stavanger, jeg var der på en fest og ble i Stavanger og tok sveisekurs. For det var mange jobber i olje- og gasseventyr, så da sveiset vi sånne svære LNG-tanker, det var flytende gass, da var det ikke gass- og oljeledninger til, eller gassledninger til kontinentet, så da skulle det faktisk i flytende form rundt i verden

De LNG-skibene vi sveisa, det var på Rosenberg nå på besøk i august, og de brukes enda noen steder i verden. Men det var veldig høyt trykk, så det skulle være veldig sikker sveis, så vi drev å sveise av aluminium med

med veritaskontroll etter oss for hver millimeter. Hvis det veiser, så måtte vi slipe opp igjen. Jeg husker jeg holdt på der i... Men jeg likte veldig det å jobbe hardt vanlig arbeidsdag, og så komme hjem, være ferdig med jobben, og da kunne jeg være sammen med familie og barn og ha det koselig resten av ettermiddagen og kvelden, og så...

Hadde vi bedriftsfotball, da var jeg en del gode spillere på Rosenbergvei, for det er en stor arbeidsplass i Stavanger, og det var jobba 2002 eller noe sånt der da. Og de hadde spilt i Viking. Og jeg var jo gror i spillere.

Men da hadde jeg blitt bare jenter, så jeg hadde ikke fulgt opp fotballkarrieren etter at jeg var 17-18 år. Men da vant vi bedriftsserien med Rosenberg og de vikingspillerne og jeg. Jeg trivdes veldig godt. Det er en av de beste i tjeneste arbeidet med barn og unge på 80-tallet. Så trivdes jeg veldig godt. Men...

Ja, så jeg har jo opplevd den der, da alt liksom bare eksploderte i olje- og gassaktivitet på den tiden. Og jeg har jo noen sånne følelser av at...

ikke alt var like forsvarlig. Jeg visste ikke om jeg hadde høydeskrek eller ikke, men de var veldig høye, disse tankene. Hvis vi skulle sveise fast til Lars oppover der, først balanserte vi på noen planker oppover der, og så sveise han det fast. Jeg bare tenkte på etterpå at jeg følte meg litt sånn der i starten, men det er rart, jeg er litt sånn med ting som

egentlig kanskje kan være farlig, jeg bare blir vondt til det. Du bare tenker ikke mer over det når det har gått noen timer og du står opp og bare ser på disse tilvarsene. For da ble vi først oppe og sveisa dem fast, ikke sant, til de som skulle komme og gå på dem senere da, og stå på dem og jobbe. Og jeg husker en gang så var det et, altså det var noen som hadde slipet av, de brukte sånn skjærbrenner og sliper av noen sånne klips og sånn opp, noen som hadde holdt på å overfå med.

et sånt svært jernklips som jeg hadde slippet av, så sto jeg

nedfor der, og så hadde jeg bare for jeg måtte liksom slappe av litt og få av meg utstyret, så hadde jeg tatt av meg hjelmen og det, og så kom den der jernklipsen rasende ned et, jeg håper det var tre centimeter forbi skulderen min, ikke sant? Og da tenkte jeg bare her var det tilfelle at ikke du at ikke det skjedde som for det var jo noen veldig alvorlige ulykker på den arbeidsplassen. Så litt sånn, altså det var jo min personlige feil også, men

Det var ikke sånn som man hadde drivet med lenge i Norge, det vi drev med da. Så det var litt sånn gå opp løypa. For det var de første båtene som ble lagd på den måten.

Og det var mye i Nordsjøen også nå som ikke var akkurat sikret på beste måte da, i starten. Jeg tenkte på i tenårene dine når du var aktivist og var ute på en sånn radikal venstre side, jeg vil ikke ta det. Jo, jo, ja, det er riktig. Ble du kjent med å hang mye med sånt her i trett og på steigene og gjengene der da, eller?

Nei, han Terje Tvett, han møtte jeg på torsdag på litteraturhuset for å finne ut en bok som Rune Slagstad presenterte. Da kom han og presenterte seg, og så sa han at «Ja, men Jan, jeg er så stolt av at jeg var leder i Suff på Grorud etter deg».

Det husker jeg ikke. Jeg har aldri vært leder i Suff på Grole, så det må ha vært en myte. Det er jo det jeg drev med på skolen og sånn. Men det var jo gøy at han sa det. Så han visste hvem jeg var fra den tiden. Men jeg kan ikke huske at jeg hadde med han å gjøre. Eller ikke han som du nevnte, han Steigand. Han var en av bossene.

Så jeg var ikke oppe på det nivået, men jeg visste hvem han var. Han fortsatte å være en knallhard dogmatiker som jeg anser, som eksistlenist og sto på saken og ideologien. Jeg tok et oppgjømme av det etter at jeg har hatt de tida som sveiser.

Så kom vi tilbake til Oslo. Jeg hadde godt uttatt det da i den tiden, fordi det var noen konflikter der som gjorde at jeg heller ville, jeg synes at det ble en slags utnytte streikende arbeider og sånt. Da skal ikke jeg gå i detalj på det nå kanskje, men det var i hvert fall, da brøt jeg med det. Det tror jeg var ganske sunt da, for da så jeg litt mer det fra arbeidsforskets perspektiv, og jeg ønsker ikke at vi skal bli utnyttet av noen sånn ideologiske, i en sånn ideologisk hensikt.

Og så tok jeg et oppgjø med det når vi kom tilbake til Oslo etter 76. Jeg og hun hadde gifta meg, men da kom vi tilbake til Oslo for hun skulle begynne på skole her. Og så tok jeg en diskusjon om den dogmatiske tankegangen. For da var det mange av forfatterne, de skrev bøker som var

alle endte med at de heltene, hovedpersonene i bøkene, skulle bli marxist-lenister. Altså de skulle melde seg inn i AKP, eller bli, det var sånn, altså bøkene var skrevet over en lest da.

Selv Dag Solstad, som er en fremgang forfatter, skrev jo sånne bøker, og John Mishlet, og en som heter Espen Hovarsholm, og det ble kalt profilkretsen. Det var faktisk de fremste forfatterne i Norge på en tid, jeg var med i den kretsen, som de var så marxist-lennister, at de skrev bøker også etter en sånn oppskrift. Jeg kalte det

Fordi jeg tok sammenligningene med Hoff-poetikken i middelalderen, så kalte jeg det for Hoff-poetikk. Fordi da skrev man for keiseren, ikke sant? Når man var i Hoffet da. Og skrev det keiseren ønsket. Og her tenkte jeg, synes jeg de skrev alt for mye det partiet ønsket da. At det var sånn partilitteratur. Og da ble det en kraftig debatt da, for da var jeg liksom arbeidigutten som tok, han var en som var kulturreaktør i Dagblad.

som han har et kjent navn, som Guldeir Forr, som var kulturreaktør i Dagbladet, han ba meg komme, jeg skrev en kronikk om det, litt på impuls, du snakket om sosiale medier, for da hadde jeg lest for mye av de bøkene, og så skrev jeg, og så ba han meg komme til reaksjonen i Dagbladet,

Dette er en viktig debatt, den skal vi kjøre fram. Og så ble det en dobbeltkronikk i Dagbladet om Hoff-poetikken, som jeg kalte det, hvor jeg tok for meg disse bøkene som alle endte med at de meldte seg inn i AKP, de hovedpersonene og liknende. Og så ble det den debatten i to-tre måneder i Dagbladet på Kultursidene. Vi var ute i september med hvor disse dogmatikerne, synes jeg, fyrte løs mot meg. Det var jo...

Jon Mischlet av Dag Solstad, og en rekke av disse som var kjente forfatter ved den gangen, og flere av de jeg har vært kjente i samme gata var Tor Obrestad, og en rekke sånne som ville stå i litteraturhistorien, for de har skrevet andre bøker også senere, og også noen av dem før den perioden der på 70-tallet. De står stert, absolutt, sånn som Mischlet og Solstad og sånn.

men det sporet der, det var et blindspor synes jeg, og da var det, husker jeg oppe i den samme kantina som jeg hadde vært til å høre på Rodi Dudtske på Blindern, så var det et oppgjørsmøte mellom meg og Jon Mislett da,

hvor det var stappfullt av studenter. Det var et kjempelandskap, den kantina i Garnedalen var plass, jeg vet ikke om 1000-2000, skikkelig fullt og skikkelig stemning. Da var jeg mer sånn, hvis du skjønner, jeg var røsten fra grasrota, han i omvisselet la jo ikke fingeren mellom han heller. Så det var jo, tror jeg, ganske frisk debatt. Men da tok jeg et oppgjør med den autoritære tankegangen. Det anner ikke bare litteraturen, men anner ikke selve ideologien.

Og jeg føler hvertfall at det var mitt første politiske brudd med en ideologi da. Og da etter det så, etter den ungdomstida med Vietnam-demonstrasjoner, og hvor jeg var på den venstre siden, og dette oppgjøret her, så tok jeg en pause tidligere.

7-8-9 år til jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet da i sånn 4-5-8 da. Men jeg var jo aktiv i den persen, men da var det med ungdomsarbeid, sånn som i fritidsklubb og sånne ting da. Men jeg...

Så man kan si at man angrer på, sånn som at jeg var på den venstre siden da, men jeg er ikke sånn som angrer på ting, jeg lærte mye av det, lærte et miljø å kjenne, lærte også hva som jeg burde ta et oppgjør med, av autoritære tankeanger og sånt, og jeg tok et oppgjør med det lenge før mange andre som i dag er sentrale personer i norsk samfunnsliv og sånt, som bare har det.

hang med uten å kanskje sklei ut av det etter hvert, uten å si ifra tydelig da, jeg sa ifra. Det er jo sånn der mitt hestespørsmål, at om du så mange som deg selv og din generasjon, som egentlig gjennom alle tider, at unge mennesker blir ofte mer moderate når de blir eldre og drar på seg litt livserfaring og får litt mer livsperspektiver da.

Ja, det er nok... Det til dels handler om tidsstemningen, vet du. For det var en veldig sterk tidsstemning, liksom med 68-opprøret, som spredte seg hele Europa til ungdommen, ikke sant? Og det var musikken, altså rockmusikken, Beatles, Stones, disse var opprører, ikke sant? Og noen var mer opprører, ble sett som det, som Bob Dylan og tekstene hans i starten og sånt.

Og det var en sånn trend da,

Og det var, du kan jo sammenligne det, i dag er det for eksempel gangster-rap, gangster-trend, blant deler av ungdomsgruppene, hvor det er innen disse som står og viser frem våben og masse penger og sånt på videoer. Mens den gangen var det inn og demonstrere mot Vietnamkrigen, og være en opposisjonell. Og det var jo ganske...

det trengte seg til å prøve da, for det var jo ganske, altså den måten som USA dominerte verden på, mente at de bare kunne gå inn i Vietnam, og gå inn i Chile, gå inn i Hellas, eller hvertfall det ble innført diktaturer, steder hvor det var demokratiske krefter som ville ha forandring, ikke sant? Det samme med diktatur i Spania og sånn. Det var jo mye en helt annen verden da, med behov for kamp mot diktaturer, og mange guerrilla-bevegelser som hadde en god sak da. Altså,

altså de guerrilla bevegelsene på den tiden var noe annet enn de terror terrorbevegelsene du har sett i Syria og sett andre steder i verden i dag da vi snakker jo mye om det akkurat i tiden ikke bare med at man er unge like å gjøre men å ha med tidsånden jeg er helt enig, man slutter å angre på ting og sette bak, altså for det spørsmålet det synes jeg er en utting da, Asle Toya har jo vært mye å snakke her om den 68'er generasjonen og

Og så sa de sånn, det er ikke noen poeng til å dømme historien. Det som skjedde, det skjedde uansett, og det skjedde sannsynligvis for en grunn at det trengtes der og da. Vi må bare snakke om at det har skjedd, og så kan man diskutere det og analysere det etterkant. Det er jo det man kan gjøre. Så det er jo sånn helt å angre på ting man har gjort i livet, så er det sånn uting. Ja, nettopp.

- Så kronologisk vil det jo si at hvis du faktisk angrer på noe, så vil det jo si at det stedet du er på i livet nå ikke vil ha eksistert. Det tenker vi litt kronologisk prinsipp på.

Jeg var med i en podcast som heter Anger, som snakker med deg om det her. Jeg synes det er bare lov til å angre på noen ting, og det er kortsiktig anger at du skulle gjort det og det for en time siden, eller for fem-seks timer siden. Ikke angre på noe du gjorde for fem, ti, tjue år siden. For det tror jeg bare tærer opp innen det. Og så er det jo...

Kjæresten min sier at det er alltid en mening med det. Hvis det har gått helt på dunket, så er det en mening med det. Tenk over hva meningen var med det. Det er en lekser lærdom. Det er bra at du sier det veldig godt.

Fordi jeg mener at den tiden, det var behov for et opprør med det den vestlige verden sto for rundt i verden ellers også den gangen. Men det var det at det opprøret utover på 70-tallet tok retning av støtte til

andre typer diktaturer, altså til kommunistdiktaturer, som drev med massedrap, for eksempel i Kambodsja, eller hadde gjort det under Stalin, eller hadde gjort det under kulturrevolusjonen i Kina og sånt. Det var det som gikk helt feil.

fra å være antiautoritære opprører som hadde mye sunt ved seg, så skleide det ut igjen. Var det vanskelig å vite hva som var sant og ikke sant? Du gjorde det veldig på nyheten og nyhetsflyten og dagvis med forsinkelser. Vi visste jo ikke det som vi fikk vite etter hvert om de masse drapene og hva som skjedde. Det var jo helt...

informasjonen spikte så mye, ikke sant? Det var så lite, hvertfall vi hadde ikke noe godt bilde av det. Så kom du da også inn i Arbeiderpartiet, og det jeg så på Wikipedia-historien din og sånt, så var det mange sånne sekretærstillinger i starten. Ja, stemmer det? Ja, jeg var jo, altså, jeg jobbet jo sånn på grunnplanet, i partilag og sånn, i

Og så var det jo at jeg ble, jeg vet ikke hva det heter, i Oslo Arbeiderparti første stillingen var det kanskje organisasjonssekretær, en sånn som han var. Jeg tror det stemmer, ja. Organiserer arbeidet av dere. Og det var det jeg var inn mot den valgkampen jeg snakket om med Rune Gerhardsen. Riktig. Og så ble jeg for han, når han ble byrådsleder da, etter valget i 91, så ble jeg byrådssekretær for han, men da ledet jeg byrådssekretariatet. Det blir som å,

lede for eksempel statsministeriets kontor, at man koordinerer de forskjellige delene av politiske ledelsen i Oslo kommune. De forskjellige byrådsavdelingene som det heter. Da hadde vi mye innflytelse på hva som i praksis ble gjennomført og gjort. Det var en fin periode. Rune var veldig fin å jobbe med. Han var veldig sånn ...

Lydør var veldig kreativ. Vi møttes, jeg husker jeg kom på kontoret i Rådhuset, det var morgen klokka seks, og så gikk jeg og begynte halv seks på morgenen, og det var noen faste jeg møtte, som het Boris, han var...

Han var politi tidligere, men han var da leder for russken aksjonen i Oslo, Boris Hansen. Han gikk og så etter at Søpla var borte fra gatene, så han hadde sex på morgenen, og så møtte han når vi pratet. Han var alltid fridirekt stemner på Bislett, så var han stapper. Han stod med en roper til å sørge for at folk gikk

tett sammen, så han var kjent på byen. Men i hvert fall, Boris møtte jeg da på morgenen, og så var jeg borte til Rune. Det var egentlig bare oss som var i byen da, klokka halv seks. Og så var jeg borte, så gikk jeg gjennom alle avisene før Rune kom da. Så hadde vi møtt halv sju, gikk inn og drakk kaffe, og gikk gjennom hva som var mediebilder, for da hadde vi startet noe som heter snillisme-debatten og sånt, så det var skikkelig trøkk. Det var den første debatten jeg var oppe i, hvor det var skikkelig liv da. Hva var det for noe?

- Den snillisme-debatten, det var jo om vi mente at... Den begynte egentlig med fatteren som hadde sagt til meg at han bodde jo på Fureset, altså mytteren av fatteren også. Og vi hadde jo vært en familie som tilhørte Fureset fra

1909, da holdet moren min flyttet inn der. Og fatteren hadde jo sett utviklingen fra at det var landsbygd da, til blokker, til at det begynte å bli problemer. Da hadde vi, da romsåstrapet kom i 1988, begynte å se dessverre det som etter hvert ble gjenger som kjørte rundt i dyre biler, levde på utsida av samfunnet, kan man si, antageligvis ved narkotikasalg allerede da, og andre ting da.

Det begynte å bli motsetninger i lokalmiljøet, og Fathom begynte å prate med meg om det. Han var ikke noen innvandrerfientlig, han var arbeidsfolk som kommer hit, og sånn var det han sa i alle år på slutten av 80-tallet.

skulle være solidarisk og stille opp for hverandre. Men da begynte han som en sosialdemokrat å prate om at vi må passe på at det skal være folkeskikk, at det skal være lov og orden i gaten, at vi skal oppføre oss sånn som vi passet på på 50- og 60-tallet i dramatbyenet.

og at alle foreldre må ta ansvar og sånn. Og så begynte Rune og jeg, vi gikk jo turer i Østmarka. For Rune elsket å gå turer som jeg sa faren hans gjorde også, vi gikk jo turer i Østmarka. Satt oss ved et bål, Rune ville aldri gå på stier, så vi gikk på skyss og tvers med sånn kompass og sånn, det elsket jeg av.

Både i Nordmarka og Østmarka. Jeg lagde bål og satt nede i regnmæren, nede i en bergsprekker, og med telt duk over oss og pratet. Da husker jeg en sånn samtale under regnmæren, så sa jeg at jeg fortalte Rune om dette her, om hva fatteren hadde sagt.

Og så begynte vi å spinne videre på det. Og Rune hadde jo samme opplevelse, at vi må passe på at velferdssamfunnet ikke sklir ut, at det må være plikt og rett. Du må gjøre det i en plikt, og så får du dine rettigheter. Du kan ikke bare komme hit og kreve dine rettigheter. Hvis du tror det er sånn Norge er innrettet, så kommer det til å gå feil.

Og så startet, så skrev jo vi, jobbet vi med å starte den debatten først, og egentlig ha en diskusjon om det inne i Oslo Arbeiderparti, hvor

Hvor vi hadde diskusjoner, for eksempel Jens Stolten var med. Han var jo leder i Arbeiderpartiet i Oslo. Og hvor også Rune Bjerke, han var da partisekretær, han jobbet mye sammen. Han ble senere DNB-direktør, ikke sant? Og har jo hatt mange verv i næringslivet. Men han jobbet jeg veldig nært sammen med da. Vi var et sånt radapar. For jeg jobbet med han. Han var partisekretær også, det jeg var.

Først var det organisasjonssekretær, som var den som jobbet sammen med han. Det samme, han ble finansbyråd i Oslo kommune. Da var jeg byrådsekretær for Rune Vi. Jeg hadde mye med finansbyrådene å gjøre, så jeg hadde mye med Rune Bjerkøy å gjøre. Vi førte de diskusjonene på først innad om folkeskikk og lovorden, at vi må passe på at velferdssamfunnet ikke sklir ut.

i det vi kalte snillisme, at vi blir misforstått, at vi egentlig gjør folken bjørnetjeneste ved å gi goder uten at man

må stille opp, ta ansvar selv. Hvis vi fjerner det personlige ansvaret fra samfunnet, så mener jeg, det mener jeg er veldig viktig fremdeles da, hvis vi bare sier at det er ikke noe rart unge blir kriminelle fordi at de lever trangt, de bor i familie med lavere inntekter, barnefattigdom, derfor er det ikke noe rart de blir kriminelle, da mener jeg vi risikerer å ødelegge veldig mye for deres fremtid da, fordi at

uansett hvordan du lever opp, sånn lærte jo vi som hadde en kroner i uka i ukepenger, fikk først fra vi var ti år, ikke sant? Vi lærte oss veldig at samme hvor dårlig råd du har, samme hvor så skal du ikke stjerne, du skal ikke begå kriminalitet, du skal ikke begynne med rus, og den...

Hvis vi svekker det personlige ansvaret i befolkningen, foreldreansvar, personlig ansvar hos hver enkelt av oss, så kan velferdssamfunnet falle sammen. Det nytter ikke bare at det offentlige skal løse alt en eller annen i det offentlige. Det var jo den diskusjonen jeg gikk ut på. Da var det Rune som sto for det, men jeg var tett på og jobbet med debatten.

Han hadde på første sida av Dagbladet, det var vel den 14. juni, jeg tror jeg husker det riktig, eller 13. juni, jeg lurer på om det var på det som var Rune Spurs da også. Men hvertfall da var det første sida av Dagbladet om det snillisme utspillet. Og hele første sida, for det var noe nytt at den diskusjonen ble tatt særlig av sosialdemokrater, altså av Arbeiderpartiet-folk.

Og den eksploderte jo, ikke sant? Og det var mange i Arbeiderpartiet som reagerte da. At man skal ikke si sånne ting. Det var det der med berøringsangsten, som det heter i dag, ikke sant? Skal ikke diskutere de temaene. Og veldig mye angrep og bråk. Det var fullt kjør da, fra første søndag. Og så kom det jo også sånne artikler i Dagsavisen Aftenposten, som at jeg var mannen bak dette her da.

Altså ånden som går og som ble kalt i Dagsavisen. Hvis du skjønner, den som hadde pønska ut dette her. Så det var noen av de som, Gerlach-familien hadde en veldig høy status i Arbeiderpartiet. Og noen av de som ønsket å ikke legge det på rune, de la det på meg. Jeg har egentlig hatt det skylda. Hadde satt opp rune på et sett og vis. Det var ikke riktig heltatt. Han hadde jo en veldig sterk mening om dette her. Og var på den debatten med en gang.

Så jeg var jo veldig glad i Rune for den måten han taklet det på, for jeg husker hver morgen jeg kom inn med disse avisklippene som jeg fortalte om, hadde gått til avisene fra 6 til halv 7 og kommet inn til Rune og sa her er en mediebild, og da var det jo helvevis av angrep. Så sa Rune sånn, ja, så bra Jan, for jo flere angrep vi får, jo flere folk som får dette med seg. Hadde det bare vært et oppslag og så ingen oppmerksomhet, ikke noe etterpå, hadde alle glemt debatten øyeblikkelig.

mens fordi det rulla gikk, ikke sant? Jeg tror mange enda i dag, om ikke du var helt rett på det, så er det mange som husker det snillisme begrepet og den debatten, og forbinder den med dette med plikt og rett og personlig ansvar, og at vi ikke velferdssamfunnet bare kan bygge på noe alle får uten å stille opp selv. Det har vært en ledetroll for meg i politiske livet senere, å ta de debattene der,

Jeg mener det er et like stort problem i dag som det var da vi tok det opp i 1 av 90, minst. Ja, definitivt. Jeg mener jo at Rune og vi hadde mye rett, men det følte jo til at ...

Rune, han hadde genuine evne på tallestolen, og til å se sånne spørsmål, og til å uttrykke seg så folk forsto. Men han fikk aldri en sentral rolle i Arbeiderpartiet. Det meste han ble var byrådsleder i Oslo, som han jo ble på egen kjøl gjennom det samarbeidet vi hadde, mens han kom jo aldri inn i partiklarområdet,

partiet sentralt i noen sentrale posisjoner der, og aldri i regjering eller storting og sånn. Det var en stor... Da gikk samfunnet glipp av en viktig ressurs. Rune gikk jo dessverre bort nå tidlig, og var jo åpen om at han ble dement og sånn. Og den gikk jo bort nå. Nå i år, i høst, men...

Det var veldig trist, og Rune er den politikeren som jeg har hatt med å gjøre, som har betytt mest for meg, både personlig og i påvirkning, må jeg si, ettertid. Og det sporet der med å passe på at ikke det personlige ansvaret tas bort, det mener jeg er veldig avgjørende for hvordan vi skal greie å bygge samfunnet videre. Fordi

Veldig mange av disse debattene, jeg nevnte jo den med utviklingen av ungdomskriminalitet, gjenkriminalitet og sånn vis, sånn som det er nå. Jeg føler dessverre det er blitt nesten mer og mer da, i de senere årene på grunn av at det er blitt en ideologi, dette med fuck the police og at hele politiet er rasister og sånt.

og at man skal hele tiden komme med disse forklaringene, at det er så mange i det området som havner borti

rus og kriminalitet, det er fordi man bor trangt der, fordi man har lave inntekter. Det var akkurat det motsatte som mine foreldre og mine politiske forebilder sa, at dere som er i arbeiderklassen som har dårlige kår, dere må ikke la dere rive ned av rus og kriminalitet, for da taper dere. Da får dere ingen fremtid, dere blir både ødelagt personlig, og dere får aldri noen makt i samfunnet.

Og det var sånn på 1930-tall som jeg hørte tilbake fra besteforeldre og sånn, ikke sant? Arbeiderklassen på...

I Oslo den gangen, da fikk man kontant utpåstånd av lønna på fredager, og da var det dessverre alt for mange som gikk rett fra fabrikken, hvor de fikk lønna, ut og drakk. Og familien hadde nesten ikke noen penger å leve for hele uka, for da var det alkoholen som var det store problemet. Og det var jo det å få arbeiderklassen bort fra det der, som var jo noe av misjonen til han som jeg har snakket mye om, Einar Gerhardsen, og så faren til Rune og sånn. Ja.

Han var jo avholdsmann. Så du spurte om jeg skulle ha en øl. Jeg har absolutt smakt en del øl når jeg var i 20 år, men både fordi jeg liker å være opplagt og ikke har trengt det for å bli fornøyd, og så er det litt sånn i det at jeg ønsker at særlig unge skal holde seg unna rust.

Så den største, altså min viktigste politiske impuls da, er det der med å

ta ansvar, bygge et samfunn hvor vi stiller opp for hverandre, hvor vi ikke bare sier at det er det offentlighetsproblem, alle problemer som er. Du har utrolig sikkert gjort mye i denne debatten og denne saken her, mer enn de fleste, men når du ser tilbake på deg selv, hvordan ting er og hvordan ting har blitt, går du deg selv av at du burde gjort mer? Ja, jeg synes jo at samfunnet har...

ikke har kommet langt nok i de spørsmålene. Og så er det samtidig, jeg har sett noen kommentatorer ha skrevet på forskjellige tidspunkter at vi i Norge har ikke, det har ikke...

gått så langt som i drabantbyer i Sverige og sånn, hvor de har vist til at det har vært en ekstrem berøringsangst. At ingen har tatt debattene. Og da har de faktisk noen gang nevnt meg som en som har tatt debatten opp gjennom årene, og gjort at det har vært mulig å snakke om det. Det er klart at sånn som den snillisme-debatten, den hadde de ikke i Sverige.

Det at noen innenfor sosialdemokratiet og innenfor venstre siden tok til i debattene, det gjorde at det er en god del feil vi ikke har gjort i Norge, som er gjort i andre land, og særlig vårt naboland Sverige. Så jeg kunne gjort mye mer,

Men jeg har jo fått hele tiden hatt det stempelet på meg innenfor Arbeiderpartiet overalt, og fortsatt at jeg driver med dette her. De som er mine motpoler sier at jeg snakker ned områder i byen, at jeg stigmatiserer de og de grupperne, fordi jeg prater om det jeg har sagt til deg nå. Mens jeg mener at hvis vi skal være stolte av oss selv som en del av byen hvor det er mange som...

ikke har svære ressurser og bor i små leiligheter og sånn. Jeg bor jo bevisst i de områdene, for jeg trives veldig godt.

Men hvis du skal ha stolte og trygge på deg selv, så må vi også kunne snakke om problemene. Det er en feig eller falsk stolthet å skulle skyve det under matta. Jeg tror veldig mange er enige med meg i det, men det er også mange som bare sier, vi flytter igjen, vår familie flytter ut av byen, for det og det skjer her. Men jeg kan ikke si det, for da får jeg så mye kjeft for at jeg snakker negativt om stedet her, og det vil jeg ikke ha.

Så det er den tendensen til at man bare holder kjeft fordi at man vet at man får masse folk som kaster seg over det, fordi at du har såkalt snakket ned deres sted. Den er veldig vanskelig, og den

Det er en av grunnene til at vi har fått en utvikling i noen områder i byen som er vanskelig. Og de områdene hvor jeg har sett at det har vært voksne mennesker i borødslag av lokalpolitikere på skoler, i foreldreutvalg eller hva det er, som har tørt å ta til ordet, lagd folkemøter, sagt ifra, krevet at politiet skulle komme, innført nattruandgrupper, gjort tiltak, det er de der bandbyen har gått best om. Hvor man har greia.

Nei, det er jo det jeg har sett at det har skjedd ting som har gjort at det har fått en opprydding, altså blitt en forbedring. Det var jo, altså på Fureset, så var det jo mye tøffere i perioden som jeg nevnte, 2006-2011. Og da i begynnelsen når jeg tok de, da kom jeg på Stortinget etter valget i 2005 og begynte å ta de debattene om gjengmiljøen der, og at det var ti skytinger der i våren 2006. I starten da så fikk jeg høre også på Fureset at

Vi må ikke si så mye om dette, for da blir det en negativt inntrykk av Furusett ute blant folk ellers i byen og landet. Det fikk jeg høre i begynnelsen, men jeg bestemte at jeg må snakke om det, for hvis vi ikke forteller om det, blir ingenting gjort. Så førte det til at vi fikk gjengprosjekt i Oslo, rettet mot den B-gjengen som hadde setet på, sterkest fotvestet på Furusett og i det området.

særlig mot dem og noe som heter A-gjengen, Young Guns. Gjengforskjell mot dem, og Groda-satsingen med opprusting av nærområdene, hvor vi brukte...

opp til 150 millioner, 200 millioner på det hvert år, for å ruste opp og skape trivsel og trygghet ute. Så vi hadde både forebygging og grensesetting, altså innsats mot gjengene. Og der snudde det da at jeg fikk jo, det ble jo veldig gode valgresultater på Furesett og sånn fremover, og fikk jo veldig mye støtt, og der har det ikke vært snakk om dette med

Fremdeles er det sånn at det bare snakker folk om dette problemet. Når jeg setter meg på kaféen der, kommer de bort og prater om hvordan det er. Det er problemer der ennå, men fordelen der er at de sier det. Det er krefter her som tar tak. Sånn har det vært andre steder i byen nå. For eksempel Kaldbakken, hvor jeg vokste opp. Jeg bodde der til jeg var 17-18 år.

Og min hukommelse i gata jeg bodde som barn, er jo at vi så politi en gang i gata. For ellers var det foreldre som ordnet på om det var noe bråk, eller vaktmesteren. Vi hadde så respekt for inspektøren på skolen, lærerne, idrettslederen, foreldre. For eldre og autoritetene. De bare slutt med det. Og de kjente hverandre, de kjente hverandres unger og ga beskjed.

Og vi var viltere å våkne engelebarn, altså hvis du skjønner, det var et mye større engasjement da. Men der på Kallbakken, så når det ble noe der nå i 2018 og sånn, noe hendelse hvor unge som hadde antageligvis kommet dit, hang i noen ungdomskriminelle miljøer, eller grupper hvertfall da, som hadde flyttet på voksne. Det ble noen voldshendelser,

tre, fire, fem hendelser som jeg synes er alvorlige, hvor de fløy på en vaktmester og forskjellig sånn. Så det som skjedde der var at da tok vaktmesteren kontakt, jeg har et par i Boerslag, vi har veldig god kontakt med vaktmesteren der, og de tok kontakt og miljøet der, og da hadde vi folkemøte på en kafé der, og da var det liksom

alle ville bidra til å stoppe den utviklingen, og det var natterangrupp og forskjellig innsats. Og vi hadde et oppfølgingsmøte noen måneder senere, og vi innkallte jo politiet til begge møtene for å fortelle dem hvilket svar de hadde og sånn.

Så er det jo ikke løst enda, det skjer jo ting der enda, men det er en vilje til å snakke om det. Og da på det folkemøtet, så var ingen av dem som skulle skyve ting under teppet, de sa det som hadde skjedd hvis ungen deres hadde blitt overfalt av noen andre og foraltatt fine klær, altså klærne eller mobiltelefonen eller...

Jeg har mye større tro på de miljøene hvor det er folk som vil ta ting sifra, stå opp og ta ansvar, og samtidig er gode naboer, er trygge. Trygghet er ikke falsk. Det er også nå sånn, hvor mange ganger disse som nå uttaler seg etter disse åtte som har blitt skutt i Oslo, ikke sant, og

et drap og andre henser, hvor det er så så mye skytevåben i, det er mye skytevåben på gata i Oslo nå, lett å skaffe seg.

Etter disse her så står de som er autoriteter i kø for å si at det er trygt. Husk på at det er en trygg by, det er trygt her. Det er kjempetrygt. Alle skjønner at Oslo er ikke så utrygt som en drabantby, en drabantby som vi snakker om i Sverige, eller andre mer ghetto-lignende tilstander rundt i veien. Alle skjønner det. Tenk å undervurdere befolkningen. Men det som skjer, det vil folk ha gjort noe med.

Vi må fortelle hvordan vi gjør noe med det som bekymrer folk. Jeg synes det der med å bare si til meg ikke snakk om dette, fordi det er trygt, det godtar jeg ikke.

Det er jo en del som har prøvd på i de siste månedene. Hva er planen da? Hvordan skal man få løst de problemene som er der? Jeg vil gjerne ha fremtatt at det sikkert er en ...

en fortsatt trend at etnisk-norske og en del eldre kanskje flytter fra, for at det gir opp at det blir for homogent miljø, og for mye kriminalitet, for mye gjenger. Det blir mer ensidig, sånn at man ikke vil ha et bybilde i hele tatt. Man vil jo blande det og integrere hele byen med en mye bedre miks, men mye tydeligere på at

Alt man forsøker å gjøre ikke funker? Eller er det det at man rett og slett ikke gjør nok? Og hva skal man gjøre? Er det mer politi? Er det å

Nødstopp i årsakene til dette, er det mangel av fedre, er det ressett kultur, er det religion, er det liksom mix alt, eller hva? Hvordan skal man få løst opp dette før det blir, skal vi si, gud forbi meg sier det, svenske tilstander da? Det første jeg mener er det jeg har sagt mye om nå, at

Vi må slutte å skive ting under teppet. Man må støtte de som ønsker å ta opp ting. Er det Oslo kommune da, tenker du? Nei, de som skiver ting under teppet, det er jo ganske gjennomført på det som du kan kalle politiske venstresiden. Som en slags ideologi, at det å snakke ned noen av disse områdene, som de kaller det, er stigmatisering og er negativt. Og det...

Jeg mener det er det motsatte. Hvis de ikke vil ta opp de problemene som de som har dårlig skår i samfunnet lever under, i de blokkområdene hvor de fleste av disse tingene foregår, hvis de ikke vil ta opp det, så støtter vi ikke våre folk. Hvis du er på venstre siden og ønsker å støtte dine folk, så må du jo ta opp de problemene og gjøre noe med det, i stedet for å si at dette skal vi ikke snakke om.

Så jeg mener de svikter, og det første er at for de...

Partien der og de delene av Venstresiden som står for den ideologien, de står jo sterkest i disse områdene her jeg snakker om. De må stille opp for sine egne, synes jeg, i mye større grad. Da vil jeg jo ville ta problem. For hvis flere sier, nå skal vi gjøre noe med dette her, så er det mye... For nå står diskusjonen stille på det nivået med, er det lov å prate om det eller ikke? Der stopper det hele tiden. Hver gang jeg sier noe, så har jeg nok med å svare på angrepene på at dette skal du ikke snakke om.

Hvis du skjønner. Så det er det første. Eller det er hvertfall et viktig punkt da. Og at de må stoppe å si at det eneste svaret de kommer med er at det er en trygg by. De må heller fortelle hva de skal gjøre med det og det.

Og så er det også i tråd med det der, for dette handler mye om hva vi tenker, hva barn og unge og alle får av impulser. Fordi sånn som de impulsene fra det jeg kaller gangster-trend,

er veldig sterke i noen av disse miljøene, hvor det er inn og være mot politiet, og kalle politiet det ene og andre, og hvor man, den tanken kalles fuck the police, FTP, og hvor man har overfører også bilder, altså overfører situasjonen fra USA, hvor det har vært mange hense med rasisme i politiet, overfør det til å

skaper et inntrykk at politiet i Oslo og andre steder generelt er rasistisk. Og det er så feil som det går an for blitt. Det har vært...

i veldig mye kontakt med politiet om dette her, å se hvilke kurs de kjører om, hvordan de skal behandle alle rettferdige, hvor forsiktig de skal være med å gjøre noe feil i den retningen. De er jo veldig nøye på det, sånn som politiet i Oslo nå. Sier ikke at det ikke skjer feil, men de er veldig nøye på det. Det er jo anekdotiske tilfeller, og åpenbart, selvfølgelig, det er det overalt, men det er jo sammenlignet med amerikansk politi, så det er jo helt hensynes. Det er helt, men det er det de gjør da. Og så lenge de bygger opp

Og bak der ligger det jo selvsagt kriminelle gjenger som er tjent med at når politiet kommer til et sted for å ta for eksempel narkoselgere, så går det ut på Snapchat eller noe sånt at nå er politiet her, så stiller det opp 50-60 ungdommer mot politiet. En maktdemonstrasjon. Ja, politiet kaller det flokking da når det skjer at de...

Hindrer politiet i jobben sin, og slenger kanskje ukvemsord, spytter. Det har jo noen gang gått så langt som til steinkasting og andre mer voldelige ting, men det er det de må stille opp, filme politiet hele tiden. Bak der ligger det jo kriminelle miljøer, altså gjenger som beskytter seg ved å sende ungdommene foran seg, ved å spre den tankgangen.

Så det er liksom, først punkt 1, vi må slutte å si at ting er stigmatisering når folk vil snakke om det. Punkt 2, vi må være villige til å ta et oppgjø med disse som sprer gangster-trend-ideologi, og som prøver å få ungdommen til å tenke at politiet er fiender, er rasister og er det ene og andre, og bare er urettferdige. Og

Og så er det liksom punkt tre for meg, hvis det er de to første tingene, det er jo at vi har alt for dårlig innsats mot de som er profesjonelle kriminelle, som ikke er ute på gata selv, men som bruker ungdommene til å selge narkotika, til å slåss hvis det er behov for å banke opp noen, for å beskytte sitt revir eller kreve inn penger og sånn. De som er bak der, de har fått være for mye i fred i Oslo.

Og der er det noe, og de miljøene der, altså kriminelle gjengmiljøer som ofte har internasjonal tilknytning, de er ikke tent med å ha masse skytinger og sånn. Så man klarer at når man sammenligner, sier at vi har lite av det i Oslo, fordi det er mange flere skytinger i Sverige. Så man må huske på at de smarte gjenglederne, de driver ikke å skyte på folk, de ønsker ikke de episodene, for det fører til voldsom etterforskning.

hvor de blir rullet opp, hvor det blir satt til mye mer ressurser. Sånn som det ble etter skytingen av Hake Brygge i 2006, en kjempetabbe. For da kunne de skyte på fyrsett uten at noe skjedde, men når de skyter på Hake Brygge så ble det hele samfunnet mobilisert. Sånn som de åtte som har blitt skutt nå i Oslo, at det fører til en større politiinsats og etterforskning i de miljøene, de smarte ønsker jo ikke det.

Sånn at man kan ikke telle styrken til kriminelle gjenger i Norge eller i Oslo på antall som blir drept i gjengoppgjør. Og det tror jeg er veldig viktig å forstå, fordi dette er personer nå, som noen av de som holdt på i Oslo sin 80-tall, er jo nå 50 år. Og de plasserer penger i eiendom, vitvasking, arbeidslivskriminalitet, til og med fiskerier har Kripos og ØKKrim påpekt.

og transporterer penger til utlandet, eller får sendt penger til utlandet og prinseslandet deres. De har ikke noe interesse av å få masse politi etter seg fordi de skal skyte noen.

Det skjer jo, fordi det er noen som, at konfliktene blir for skarpe, og det handler om ære og andre ting, eller at de får andre som, de holder seg langt unna det selv, men får andre til å gjøre det. Og da er det ikke ofte, det er veldig sjeldent i noen av disse episodene, at det er de som står bak her tatt. Det er skytteren, eller den som er utføreren. Men det er jo ofte bestilt, eller ofte fått noen unge til å gjøre det.

Og det er sånn at i Oslo nå så har vi til dels albansk mafia.

med sterk tilknytning til Gøteborg og europeisk albansk mafia, også fra Prinseslandet, som de kalte seg Youngbloods, altså kjernen i det miljøet, som var i Oslo og Sør. Og det er jo Holmli ofte nevnt, men nå har de flyttet, de som var hovedpersonen der, så sier politiet de har svekket dem, eller politiet har til og med tatt ordet munnen alt for full, til min med å ha sagt at de har oppløst dem, det

Det er veldig få i miljøet som ser noe til det. De har flyttet litt rundt spetset. Det er smartere kriminelle. De bor nå andre steder med flere av dem, og de opererer vel så mye rundt i landet, i Stavanger, Drammen, Trondheim, Skien og så videre, nedover i Foll og Ski, som i Oslo. Fordi det blir trangt i Oslo. Det er mer politi, og det er flere kriminelle gjenger som opererer.

Og de har jo fått konkurranser av et annet gjengmiljø som er mer sammensatt med det ofte Mortensrud har nevnt, og som ikke har noen spesielt navn, hvertfall som det har mer vært knyttet til statesnavnet.

Og så er det en internasjonal kriminell gjeng som politiet i flere år sa de skulle prøve å stoppe etableringen av Oslo, altså Satudara, som har hovedbasen i Nederland, hvor du også har en annen internasjonal mafia som har kommet frem i de senere ukene også. Men politiet skulle hindre at Satudara, som er i mange land, skulle få etablere en sånn MC-kriminell gruppe i Oslo og Østlandet.

Men det skjedde jo. De fleste av dem er fra Nord i Grovdalen, men de hadde jo først klublokalet på Bjørkelangen, som senere ble stengt, men Sato Dare er jo der.

De er et nytt gjengmiljø fra 2018, noen av dem var aktive før det, men de har et sterkere miljø som er i konflikt med et gjengmiljø på Lørnskog, som egentlig er det gamle Yong Guns som opererte i den gjengkrigen, det ble kalt rundt 2006, men som flyttet ut der, og som nå er godt oppe i året, men som har yngre rekrutter, og hvor det er en yngre gjeng som kaller seg noe med postnummer og sånt der oppe.

Og Tøyen har kanskje en del har hørt om noe som kalles 313 der, som er noe med kriger som er omtalt i Koranen, de er oppkalt etter, som også er noe som har utviklet seg i retning av et gjengmiljø. Politiet har sånne skiller mellom det som er

kriminelle miljøer, ungdomsmiljøer og det som de kaller gjeng. De stiller ganske store krav for å kalle det en gjeng. Jeg er ikke alltid enig i det, men en gjeng er i hvert fall mer voksne, etablerte strukturer som vi har sett gjennom flere år, og som ofte har større nettverk. Jeg har ikke gått gjennom alle nå, men det er en sånn gjengstruktur i Oslo som er flere tilknytninger til østeuropesk mafia.

Sånn som opererer på tvers av landegrenser og på tvers av politidistrikter, og som ikke i noen særlig grad gjør ting på gata selv, men som da bruker ungdom eller bestilte vold de bestiller. Men de er ikke egentlig interessert i, de er interessert i businessen, som er mye av det, det er jo narkotika, hvor de står bakledde, og så er det parterledd mellom dem og gata.

Men det er de som tjener de store pengene, og så er det arbeidslivskriminalitet, menneskehandel, trafficking, de driver illegale spillesteder,

Det er forskjellige typer svindel og aktiviteter på nett etter hvert. For eksempel, det fremste eksempelet hvor folk fra det miljøet har drevet med nettsvindel er den Nordea-svindelen, hvor de har laget falske ideer og sånn. Det kommer til å bli mer og mer av det. Det kommer til å bli mer og mer proffe. Så det som jeg er

bekymret for i Oslo og Norge er at dette blir veldig undervurdert, fordi det er relativt få som skytes i forhold til andre land. Jeg tror ikke vi skal difønde politiet. Hva sa du? Jeg tror ikke vi skal difønde politiet akkurat. Jeg tror vi skal...

Hvem andre enn politiet og selvfølgelig politikere med sin maktskap som kunne, og det er jo ganske vilt å høre omfanget. Alt det du nevner nå har jeg jo hørt om og vet om, men når man setter det i

I den størrelsen og den spredningen, så er det nesten som å få en håpløshetsfølelse av hvordan faen skulle du greie å stoppe alt dette? Greier man å stoppe det? Skal man begrense det? Det gjør man i hvert fall ikke med å kutte politien etter beinet. Hva kan gjøres fra politikerhold? Er dette et typisk ting du har kranglet med Raimond Johansen over mange år nå, eller?

Han er veldig på den der med at Oslo er trygg, og sånn som VG skrev, han hamret løst på meg fordi jeg mente at vi har en utvikling som vi må gjøre noe med, for at Oslo er så trygg og veldig i selvforsvar sammen med polititoppene. Så det er jo et problem at...

Som jeg har sagt, politikers viktigste oppgave er å få slutt å skive tingene ut teppet. Snakke klart om det uten å, realistisk og riktig, og ikke overdrive, men ikke underdrive heller. Og også ta et oppgjør, til min mening, med gangster-trend, fuck the police, påstanden om at alle politiet er rasister og

Hadde bare nok politikere stått opp på det, sånn at alle hadde fått med seg det, og at det handler om et personlig ansvar for foreldre og alle, og ikke bare hva politiet gjør. Det bidraget trenger vi mye mer av. Og så er det selvsagt det som er på den forebyggende delen som vi som politikere og samfunn kan gjøre, det er

Særlig det som bekymrer meg mest er at unge nå i noen av disse områdene er det opp til 46-47% i gjennomsnitt som dropper ut av videregående skole. Da jeg vokste opp på 50-60-70-tall så var det mange praktiske jobber som de kunne få selv om de ikke fullførte skolen. Men nå er det veldig få jobber av den typen, så mange av de blir gående uten noe å gjøre.

Det er da den som venter med å tilby dem 10 000 kroner i uka for å selge narkotika, kommer inn i bildet og dessverre rekrutterer alt for mange.

Der mener jeg at det bør være en ny ordning med praktiske jobber til de som faller ut fra skolen fra dag 1 eller så fort som mulig etter at de har forsvinnet ut av klasseværelset. Det er mange steder i samfunnet vi trenger en ekstra innsats, og det må være noen tilskudd til arbeidsgiver for å opprette de ordningene, men som i Oslo er det en del hundre sommerjobber,

som skaffes på den måten da, med frivillige organisasjoner, arbeidsgivere, det offentlige skaffes på forskjellig hold, og de sånne jobber kunne vært hele året, i stedet for bare de tre ukene på sommeren. For de tre ukene betyr lite, ikke sant? Disse går ledig hele året, og det er da de finner på å bli med på alt dette andre.

Så det er det største hullet jeg synes vi har i ordningene våre nå, er at de unge som faller ut av skolen blir gående uten å gjøre. Og det er ingen tiltak for dem før de er 18 år. Er det ikke en gjennomgående statistisk trend at mange unge gutter som havner ut på det kriminelle løpet, det er gjennomgående høye tall på mangel av farsfigurer?

- Jeg har ikke sett direkte tall på det, men jeg er sikker på at det stemmer. Faren er jo vanskelig for en enskild mor, og selv hvis det er flere barn, flere gutter å følge dem opp, kanskje moren er dårlig i språk, vet lite om hva som skjer, og desto vanskeligere er det for henne å takle det å følge dem opp.

Så jeg forstår jo problemet, men det er jo åpenbart at når farsfiguren er borte, eller fraværende fordi han har flere jobber og ikke har noe tid til å ta seg av barna, så det er mange som har små inntekter og jobber veldig mye, så blir det et stort problem.

Du kan si, jeg merket jo da jeg var fritidsklubbleder på 80-tallet, at for de som ikke hadde noen farsfigur, så betydde det enda mer å ha en fritidsklubbleder og komme til hver ettermiddag og prate og spille bordtegnsmeld, eller drive med musikk som jeg driver med. Så det er jo klart at det å ha gode fritidsklubbleder kan kompensere noe. Ha gode lærere og sånn, for det er mangelen på farsfigur, at det er andre forbilder som må komme inn. Men jeg synes jo...

Det er og må stilles klart for de fedrene, selv om de er skilt og er andre steder, så har de faktisk et ansvar for å stille opp for sine barn. Vi kan ikke bare si at det er samfunnsproblem.

Det er jo mange av oss som er lei å høre at fritidsklubber kan ikke løse dette her, og så er det mange som vil ha mer opp i samtalen at det er kultur og religion, så er det store problemer her da, og islam. Og det er vel noe du har satt med i de debattene du har. Du har holdt deg ganske unna islam, stort sett som spesifikk religion i det du pleier å snakke om, så vidt jeg har fått med det.

Ja, altså jeg har prøvd å gjøre det til en debatt om mennesker og holdninger. Og fordi at de naboene mine og mitt nærmiljø da, enten det er i fotballen eller alt det jeg treffer det daglige i oppgangen eller hvor som helst, er nærmere.

I Groederns menighet har 50-60% innvandrerbakgrunn, og i mange av disse nærmiljøene er det en enda større andel. Vi har sluttet å tenke på hva som er bakgrunnen til den enkelte, og tenkt at dette er naboer som bor her, skal være her. De fleste av de barn og unge som havner i disse trøblete miljøene, de er jo født her, og er vokst opp her også.

Det er mange av dem som ikke er noe mer religiøse enn hva som vanlige norske ungdommer er. Så jeg har prøvd å ta det som problemer som vi må håndtere med konkrete løsninger, i stedet for en generell debatt om at

Altså den generelle innvandringsdebatten. Jeg skjønner jo at det har noe med bakgrunnen og sånt å gjøre, for jeg ser jo det på en del av tallene, for eksempel kriminalitet innenfor bestemte grupper. Så har det noe med bakgrunnen og sånne ting å gjøre, men jeg får ikke gjort noe med det. De kommer derfra, de kommer fra, ikke sant? Og så vil jeg heller gjøre noe med det som jeg kan greie da. Og som vi har muligheter for, sånn at...

De som er født og oppvokst her, bor her, er her, jeg kan ikke tenke at det er dems feil at de har en annen bakgrunn. De må behandle dem. Jeg synes de, om de har aldri så mye annen bakgrunn fra et annet land, så må de forstå hva plikt og rett er når de er i Norge. De må forstå nødvendigheten av å snakke norsk sammen. At vi har norskspråklige nærmiljøer, spiller fotball på norsk, norskspråklige skolegårder. At vi har et fellesskap

at de tar ansvar for det, men hvis de ikke tar ansvar for det, så sier jeg for oss, jeg har tatt mange debatter sånn som at jeg mener det er feil å ikke bruke norsk språk, og den der dyrkingen at man skal først lære barna det man kaller morsmål, jeg skjønner ikke hva man egentlig mener med det når man er 2. 3. 4. generasjon her. Og det er veldig vanskelig for barn som

ikke har et, altså du kan si, de som kommer fra et land hvor det er et organisert, altså et morsmål hvor det er en grammatikk

er begreper, språklige begreper, som de kanskje kan overføre til norskundervisningen, hvis du skjønner at det er et språksystem. Så har kanskje de språkpedagogene som sier at de har overføringsverdi å kunne et annet språk, har kanskje noen poenger. Men i noen av de bakgrunnen de sier, så er ikke det tilgjengelig for dem, et sånt språksystem, som de lærer bare noe sporadisk hjemme og sånn, noe møntelig som utvikler seg etter hvert, og så...

For de to halve språk da, når de skal snakke norsk i klasserommet og sånt, de må snakke norsk mer i hverdagen også nå, og det må foreldre bidra til. Der får jeg mye kjeft når jeg sier det, fra noen av disse som synes jeg er veldig dogmatisk og ikke forstår den virkeligheten. For det som skjer er at de som ikke behersker norsk, og trenger særskilt norsk undervisning når de begynner i grunnskolen,

Og det er alt for mange i Oslo skolen som gjør det, og der har det ikke vært vanskelig å se noen utvikling i positiv retning på det. Andelen med minoritetsbakgrunn i mange av grunnskolene i Oslo har jo økt kraftig.

Så hvis det ikke blir norskspråklige miljøer i skolegården og i klassen, og blant lekekameraten og sånn, da jeg opplever mest at da begynner familier å bytte skole og etter hvert flytte, fordi de er urolige for barnas...

Læringsmiljøet da? Et annet aspekt som jeg synes har vært sånn dypt problematisk, og jeg får ganske vondt inn i meg, er jo lærere som, skal vi si, sprekker og ikke orker mer. Jeg forteller historier med dem om at, for eksempel, vold fra elever da, og det er jo sånn, fra en tid som jeg bare vet om fra via mine foreldre, og som man har lest gjennom historier og hørt gjennom

hvordan ting var før, hvor ekstremt streng skolen var til for det strenge hvor du fikk juling og stokkeslag, for å at det var en helt ekstrem disiplin til en mildere moderatversjon og en gyllemiddelveier et eller annet sted inni der hvor selvfølgelig man ikke skal drive vold mot barn og elever, men at det fortsatt er en streng disiplin og at man skal ha respekt for læreren og autoriteter og skoleverk og hele bakka. Så virker det som på en måte at

skolesystemet og værne for lærere spesielt til mot store

store ungdommer, som kan være 15-16 år, det er jo ekstremt intimiderende for mange lærere, og kanskje spesielt kvinnelige lærere, å bli intimidert i klasserommet av elever som kan gå fysisk på det, og at reaksjonen er at læreren går ut til sykemelding og at ting fortsetter som at det kommer vikarer inn, det er jo et helt uholdbart system. Det virker som at konsekvensene av å gjøre

en overtredelse mot autoriteter eller lærere, spesielt i skolesystemet, må jo være en nulltolerans på der ut. Der er det en annen opplegg som venter på deg da. Det er, altså jeg så Dagsavisen hadde for noen dager siden oppslag på Forsythjem at det var, i løpet av de senere årene så tror jeg de skrev at det var 17 000 noen hendelse med trusler og vold og sånn i Oslo skolen. Og voldsom økning da.

Det er jo den samme trenden som jeg er bekymret for. Jeg er redd for at det er den samme gangster-trenden som jeg snakker om, som forplanter seg inn i skolene. For det inspirerer seg jo blant ungdommen, disse holdningene, hvor det er mye lavere tersler for oss å gjøre sånne ting, og mot alle autoritetspersoner.

Så det der er en krise hvis man ikke greier å stoppe det i skolen, og greier å sette inn tiltak som gjør at lærerne får mer autoritet og respekt i klasserommet, og gjør at antallet av hendelser går kraftig ned. Jeg synes også Oslo skolen, altså de som styrer den, må bidra med sitt. For det er for eksempel, rektorer har tatt opp med meg at de ikke får lov til å skru på

det som er sånn videokameraer i fellesområdene. Er det noe til å si noe da? Ja, på grunn av noe sånn. Nei, det har de egentlig, for det er fellesområder, og det er jo skolen selv som styrer det, altså utdanningsetaten og byrådet og sånn, men det har kommet retningslinjer om at de må søke, og de har spesielle henser og sånn, som gjør at hvis de har lov til å skru på de kameraene... Det må skje noe først. Ja, det har jeg...

Jeg er veldig enig med direktorene som har tatt opp at de må kunne sette på de kameraene når de ønsker og mener det er viktig for å ha et trygt skolemiljø, for da ser de jo hva som skjer. Og det samme...

Det er sånne som jeg mener er forvrengt type personvern, fordi at verden for elevene er jo det at det ikke skal skje vold og trusler i skolegården eller i fellesområden, i korridorene. Og det samme med at de har tatt opp meg rektor og som ønsker mer trygghet på skolen, er at

De gjerne vil vite hvor mange elever som kommer til deres skole, sånn som i videregående, som søker seg dit og dit, og som skal inn i denne og denne klassen, på denne og denne linja. De vil vite hvor mange elever som har kriminell bakgrunn, som er tatt av politiet, som har vært i kriminalsaker, og som har for eksempel vært innblandet i voldshendelser.

For nå, når de ikke får vite det, så kan de plutselig sitte med, som de har sagt til meg, plutselig er det ti stykker i den klassen som har vært involvert i voldelige hendelser og som har et sånt potensiale. Og da er det veldig vanskelig for læreren på den skolen og i den klassen å håndtere den situasjonen. Og hvis man ikke vet om det, sånn at man kan planlegge at de kan være i forskjellige klasser på forskjellige skoler,

ha en håndtering som er både til det beste for de barna og de ungdommene som har vært oppe i trøbbel, at de ikke kommer sammen med andre som er i samme spore, og der vi liksom bare ansporer hverandre til å gå i samme feilretningen.

Det er også noe med, sånn som Oslo skolen kan gjøre noe med, sånn som overvåkningskameraer i fellesområder, at rektoren må skru på det, ha en mer bevisst holdning til hvor de ungdommen som har kriminellt rulleblad, selv når det gjelder vold, hvor de klasse de går i, hvordan man unngår at det kommer mange på en skole i et klasserom.

Så det er også sånne ting, og så synes jeg det er mange av disse temaene som gjelder gangster-trend, det gjelder negativ sosialkontroll, æresvold, sånne ting som burde bli temaer i skolen. Jeg synes det burde vært en knallhard, brutal linje på overtredelser, at da er du ute av skolesystemet. Jeg mener, det er...

Det virker så utrolig skjevt at det er elever blir og lærerne ender opp med å bytte skoler eller ender opp i sykepleier. Ytterhøyskoleskolen bytter yrke, og det er jo det største fallitten på hele skolesystemet. Vi har brukt masse ressurser som har lyst til å lære og gjøre den viktigste funksjonen i samfunnet. At de bytter yrke, da har vi virkelig... Det med trøbbel-elever, det husker jeg veldig godt fra...

fra Bærum her, altså Bærum er jo på en måte en slags light versjon i Oslo på alt, som også har vært igjennom samme runder, og samme type sånne der med trøbbel elever, som har vært med vold med lærere eller elever, husker jeg så ble flyttet rundt fra skole til ungdomsskole til ungdomsskole, gikk liksom på sirkel rundt, og alle visste hvem de her var, hva de hadde gjort, og så gikk det noen uker og måneder i en ny klasse og et nytt sted, og så skjedde det en voldsepisode, og så mikser man opp igjen, og så

Det blir et rullerende problem som aldri blir gjort noe med. Det er kanskje ekstremt vanskelig territorium med 12-16-åringer, hvor de som er over 16 kan du straffe på en helt annen måte enn med 12-16-åringer. Hva gjør du med de? Kan du ta dem ut av skoleopplegget, så er det jo på en måte en bjørnentjeneste mot personen selv, og så videre.

Og jeg holder på helt åpenbart at det bare får enormt mye større konsekvenser for de tingene man gjør. Jeg kan ikke skjønne at det er et annet sted å begynne. Nei, det er et problem over hele linja med grensesetting. Ting får konsekvenser hvis du gjør noe gærent av det her.

Det er jo helt også opp til om unge begår veldig alvorlig vold og kriminalitet, knivstikking og annet, så er det helt opp til de 18, så er det jo fra 2014 så ble det innført noe som heter ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, og veldig høyt herskel for å kunne få ubetinget straff i fengselen.

Så det skjer jo bare i de aller grovste tilfellene, og det er bare åtte plasser i hele landet, fire plasser i Oslo og Østlandet for de som har begått drapsforsøk, eller kanskje gjentatte ekstreme handlinger som får en sånn konsekvens. De andre får noe som heter ungdomsstraf, ungdomsoppfølging, som ofte innebærer møter på noen møter, og noen sånne kontrakter om ting du skal stille opp på.

og som de må samtykke til oss på til, så noen av de som er mer hare, de bare blåser i det. Det høres ut som snillisme i praksis. Ja, det har tatt ganske langt ut i noen av de formene der. Så det forplanter seg inn i skolen også, at hvis ikke samfunnet har en grensesetting for sånn som vold, så hvis du vet at du kan begå vold uten at det får noen konsekvens,

så gjør du det enten i klasserommet, skolegården eller ute på gata. Jeg mener at det her er gjennomgående ikke bare i skolen, men også ute i samfunnet, manglende grensesetting. Og den situasjonen med elever som er veldig vanskelige, den ...

Du kan jo tenke deg, du sier 16-åringer, men også 17-18-åringer på videregående skole. Nå begynner det å komme opp i 17 år, da man kan være helt voksen i kroppen, og kan være veldig faretruende i en voldelig situasjon, særlig hvis det er flere på en gang. Det er jo forferdelig å tenke på at lærere skal være redde for å gå inn i undervisningen, hvis de har hatt sånne opplevelser, og opplevelser som har vært i nærheten av det.

av at det kunne skje noe alvorlig. Så jeg mener jo at barnevernet, det er jo barnevern som kan være inn i bildet helt til de er opp til 18 år, men i hvert fall for de som føler de er strafferettslig lavalder, altså de som er opp til 15 år, så er det jo problem også i Norge at når de settes på barneverninstitusjonen,

kan de bare dra derfra. Det er jo foreldre som har hatt kriminelle barn, som har vært involvert i masse alvorlige hendelser, og de er bekymret. De blir helt fortvilet, fordi barnet kommer i barnevernsinstitusjonen, og der er det jo tilgang på narkotika, til og med på våben, inne i institusjonen, og de får dra ut hver dag, og kan være tilbake og sove der, eller hvis de ikke er der, så drar de jo bare

Så det er veldig behov for å lukke barnevernsinstitusjoner. Det finnes en lovhjemmel for det, men det er

veldig sprikende i forskjellige fylker om det finnes noen som kan ha ordentlig lukket dører hvor de ikke bare kan dra. Det høres ut som også et sted å begynne. Det er et veldig sted å begynne. Der har vi faktisk gjentatt vedtak på Stortinget. Jeg har jo fremmet forslag flere ganger der, og så ble vedtakt til slutt blant annet i fjor høst av flertall om at vi må få reelt lukket dører i de barnevernsinstitusjonene for de som har begått gjentatt

alvorlig kriminalitet og har for eksempel store rusproblemer. Ofte er det en kombinasjon av det. Men der er det ikke skjedd veldig lite. Noen fylker har brukt de lovhjemmelene bedre, andre har ikke hatt det. For eksempel Oslo har vært alt for svake på det. Så de har kommet tilbake til byen. Så det har jeg sett eksempelet på

Unge som har utviklet seg veldig negativt, har hatt for eksempel 70 saker med vold når de var 14 år, og ingen konsekvenser. Hvis de fortsetter å ikke oppleve konsekvenser tidlig i 18 år, så kan det være kjørt, for de har levd så lenge i den voldelige sirkelen, og det er så mange de skal hevne seg på, mange som skal hevne seg på dem, og de er i en kriminell karriere.

Så jeg har sett noen som først har fått de ubetinget straffene, når de er blitt 18, har jeg fulgt med på en del av de miljøene og de sakene i Oslo-Tingrett.

Nei, kanskje ikke en mål med skolen kunne vært at her skal ikke lærerne være redde for elevene, her er elevene redde for lærerne. Jeg tenker å være redde, men de skal ha respekt. Vi kan dra det mot deg, det er litt gøy hvis man har våknet og stud på det. Det skal jo være litt æresfrykt når læreren kommer inn og retter opp i stolen. Jeg blir veldig konservativ gammeldags. De hadde jo...

Det var jo spesialinstitusjoner tidligere for de elevene som hadde mest sånne adferdsproblemer. De ble sendt til spesielle skoler hvor de hadde mer strenge regler. Det er ikke alt som ble gjort i gamle år som er for gærent. Vi trenger ikke gjøre akkurat sånn, men jeg tror vi kommer til å se oss litt tilbake etter hvert på hva som...

må gjøres for at det ikke skal gå over slokk og seg. La oss hoppe tilbake til tidslinjen her nå. Det var en lang god avstikker der da. Trenger du å gå på dolen nå? Ja, selvfølgelig. Skikkelig tummen av vold.

En ny batch med kaffe på gangen, eller? Ja, jeg har hørt at du hadde lange podcaster, så jeg tok den. Er det tredje termos med kaffe? Jeg har ikke lager når det er behov. Ja, men det der er...

Jeg tenker jo at når jeg har podcaster så sett som det her, så tenker jeg at det er jo kaffe. Da pleier jeg ikke å spørre gjesten om kaffe, for de fleste pleier å si nei da. Men her skulle jeg gjerne laget en liter kannekafte her. Det går fint. Jeg har planer forberedt meg også. Ja, det er godt å se.

Jeg spiser egentlig ett stort måltid i løpet av dagen, da drikker jeg mye. Du er på den ett måltiden om dagen. Du vet at det er en stor internetttrend, ikke sant? Er det det? One meal a day. Det har jeg ikke hørt til. Nei, det er mange som har spurt om at jeg skal prøve. Det er sånn ...

Jeg driver mye helseting og tester ut og fasting og sånt. Er det en trend? Ja, det er veldig sånn. Skal du ikke prøve one meal a day? Jeg driver med litt tidsbegrenset faste som heter avspill. Veldig enkelt at jeg har kuttet et frokost og så spiser jeg lunsj, middag og kanskje noe atott. Det er vel det. Men så er det mange som

eksperimenterer og er noen sånne super egnæringsfolk, kosthold folk, som har så lite tid at de bare spiser middag, en enorm middag klokka fire, og that's it liksom.

Men det praktiserer du uten å vise at dette var noe internett-trend? Jeg visste ikke om det. Det er jo noe med at jeg skal trene på morgenen og innimellom. Jeg liker ikke å trene. Jeg har masse mat i maven. Nei, det er helt jævlig. Da blir jeg fort sånn uveld. Den oppdagelsen er helt fantastisk. Når jeg har høy...

Når jeg tar det skikkelig og pusten går voldsomt, så greier jeg ikke å ha noe i maven som jeg driver for døg. Derfor er jeg bare klar til å trene. Så vil jeg kose meg litt med mat. Det som ikke er synd er at jeg spiser ganske sent. Når jeg kommer hjem, så lager vi oss...

Masse middag og frukter. Så sitter vi og ser på noen tv-serier eller noe vi har glede av å slappe av med. Så det er feilen at jeg spiser sent, men det er ene måltidet, og da føler jeg at jeg er halvnæring når jeg våkner på. Og så bruker jeg melk og kaffe og...

Så hender det at jeg har med meg en banan og fyller på litt med sånn. Er du nøye på når du spiser dette enorme måltidet som jeg ser for meg nå, da er det mye fett og proteiner da? Fokuserer du på det, eller er det bare en mix av alt du liker? Alt jeg liker, men jeg spiser mye fisk. Ja, hvit fisk. Ja, det blir begge delene vi bytter på da. Og så makrelle og sånn, det liker jeg veldig godt. Og så er det mye...

Grønt da, og så går jeg over, første delen er grønt og tomater som med fisken, og så går jeg over i epler og plommer. Ja, det er det som sesongen gir. Og så er det litt sånn, ja. Hva med biff og sånn da? Nei, jeg er ikke noe på det. Jeg liker, altså jeg tenkte at du spiste sikkert biff. Nei.

- Jeg er ikke imot det, men jeg holder meg til fisk stort sett. - Ja, du gjør det. Kroppen fungerer bedre på ... - Jeg føler jeg blir lettere å ha det. Det er bare sånn. Det er ikke noe tankegang bak det. - Jeg har jo ordnet meg en liten bifftil med litt slakteri borti Stavanger via en superkokk her i Oslo. Da har jeg bestilt så jævla mye biff.

Nå i september-oktober så spiste jeg utenover de vi tror er biff fire-fem dager i uka. Og to huller i kjøleskapet som var fylt med biff da. Det er veldig reint kjøtt. Ja, det er helt... Jeg trodde jeg hadde spist gode antrekotter, men det er bare antrekotter.

For meg er det verdens beste fastfood, er biff. Det er jo ingenting som tar kortere tid å lage en biff. Og det er ingenting som blir mer mettet og mer fornøyd av, og som er like godt. Steiker du det, eller det? Ja, jeg steker den bare. Full fres, tre minutter på hver side, og så er den good to go. Du får ikke noe fastfood, du får ikke en frossenpizza ferdig på seks minutter. Nei. Som er mye dårlig å mate. Neida, det går...

Steker fisk fort da. Det var interessant. Det er en trend det med ettermåltid. Jeg har blitt litt flau over det, for jeg tenkte det er ikke noe sunt, men jeg har gjort det i mange år. Du er helt på merke her du nå, på internettetrenden. Så jeg har, og så har jeg ikke vekt,

Så jeg har egentlig bare sett meg i speilet siden siste gang jeg var med var 1991. Er det sant? Ja. Det lurte jeg på nå, du følger ikke vekt da? Jeg er jo på opptak. Men det vi jo egentlig skulle inn på her, jeg har jo, det vet ikke om du har kanskje ikke hørt så mye på podcasten her, men det er jo

Litt av varemerket, og så snakke seg bort i endeløse, interessante diskusjoner. Det er jo gøy det. Så det er viktig å ha en tidslinje å komme tilbake til. Det er min trykke. Det var noe du skulle spørre meg om. Jeg tenkte det var greit å hoppe tilbake til...

Jeg synes det er artig å se tilbake til først når man kommer inn i noe så stort som for eksempel i ditt fall Stortinget i 2005. Så må jo ha vært en stor opplevelse, en stor merkedag i din karriere, tror jeg, hvordan det var å komme inn der. Hvordan var det? Jeg har alltid vært lite opptatt av sånne...

Sånne her høytidligheter og store ting som folk anser som stas. Jeg har aldri vært noe sånn, tenkt at det er så flott og sånn. Så jeg har bare gått der liksom. Så jeg har, jeg husker jeg stresset litt med at jeg måtte kjøpe meg dress for å komme der. Tror du man fikk dresser da? Nei, jeg får ikke dresser. Jeg måtte ha dress, så jeg fikk noe til å...

Sjekk at det så greit ut da. Så jeg var litt sånn...

Og det grua meg til at når kongen skulle åpne Stortinget, må du stå og høre på at han leser opp den trontalen. Og da hadde det vært noe i media om at det var tre stykker som hadde besymt foregangen i varmen der det ligger. Jeg var litt herda på at jeg skulle stå og høre på trontalen til kongen. Så det gjorde jeg, og det gikk jo bra det. Men man må si at det var...

Jeg har aldri vært sånn som har gledet meg til å sitte lenge i stortingssalen, eller gå der i stiv dress, det får jeg fortest mulig av meg da.

Var det ditt eget prosjekt at du skulle inn på Stortinget et mål, eller var det tilfeldigheter? Det var bare tilfeldigheter. Jeg var jo da leder i Arbeiderpartiet i Oslo, og da var det at folk ville ha meg inn på Stortinget. Det var ikke noe mål for meg å være der egentlig, men jeg så etter hvert at jeg kunne få tatt opp mye der, og at det var en måte å få utrettet ting på, så det var jo fint. Hvor lang tid tok det liksom

eller hvor lang tid trengte du i, skal vi si det, kanskje vi må hoppe lenger tilbake nå, men sånn stortinget, så interessant aspektet er da, sånn,

for det måtte ta kanskje litt tid før man forstår hvordan det politiske spillet fungerer, altså interne drakkamper, prosesser, komiteer, altså rett og slett hvordan pølsene blir laget. Og jeg kan jo også se på at i det man skjønner hvordan politikk faktisk fungerer på innsiden, så mister man kanskje litt mot det, eller jeg vet ikke, var det noen romantiske forestillinger som brøt ned for din del, og hvor langt de tok det før du forsto hvordan dette sirkuset fungerte?

Det var jo...

Jeg var jo mange år en sånn som bare jobbet på grunnplan og som sekretær, ikke en som stakk meg frem selv. Jeg var egentlig ikke sånn at jeg skulle frem personlig. Ofte har folk sagt til meg at du har for lite ambisjon på den måten. Så jeg var jo da aktiv fra 19-tallet.

til nesten i, det var over 20 år før jeg kom på Stortinget, i 19. høsten 2005, ikke sant? Og så hadde jeg før det blitt leder i Arbeiderpartiet i Oslo, og så i sentralstyret i Arbeiderpartiet. Så var vel i sentralstyret der at jeg merket noe av det spillet, eller hvor tøft det kan være. Så der var det jo en god del drakamper som...

Jeg lærte mye av. Inntil det var jeg en ganske arbeidsom sekretær som gjorde utredet ting, jobbet med konkret politikk lokalt og var lite involvert i noe krangel eller noe spesielt, uten noen snillismedebatten som jeg har fortalt om. Det var jo, jeg kan si, i snillismedebatten så...

lærte jeg hvor tøft det kan være. For det var mange i Arbeiderpartiet som var mot den snillisme-debatten som Rune og jeg tok opp. Da ble jeg kjørt fordi jeg var Runes bakmann i den debatten. Så det var mange som heller skulle ta meg enn å ta Rune. Så jeg opplevde hvor tøft det kan være egentlig da. Når jeg kom på

Etter at jeg hadde vært byrådssekretær, og det byrådet skulle gå av etterhvert, så ble jeg utredningssekretær, ble ansatt på Jungstorget, av Arbeiderpartiet sentralt, før jeg hadde jobbet i Oslo bystyrik, i byrådet der, i Rådhuset. Så skal jeg bort på Jungstorget, og da husker jeg, første dagen jeg kom til Jungstorget, så...

Da skulle jeg være utredningssekretær, da. Så fikk jeg en pult og et kontor der jeg skulle sitte. Og så i den skuffen ved siden av meg lå det sånne blokker som ofte ligger igjen, hvor det er tomme blokker, ikke sant? Som ikke er skrivet noe på, sånn at det ligger skriveutstyr og sånn klart det er med kulepenner. Så tok jeg opp en av de blokkene, da, og så...

Og så, ja, det var jo nesten en tom blokk, men på, når jeg skulle begynne å skrive på den, så sto det på et arkitekt, en sånn liten notatblokk, så sto det bare, hva skal vi gjøre med Jan Bøhler? Det er helt sant. Og så jeg funderte voldsomt på dette da, hvor den kom fra. Jeg spurte ingen da, for jeg syntes det var flaut å spørre, så jeg har aldri fortalt om det sånn der. Og så, og så,

Men det jeg tror var at de hadde, for der var det diskusjonen akkurat med at jeg var, for Rune var jo da sett som en som sto i opposisjonen, eller sto i motsetning til partiledelsen, sånn som de mer etablerte, sånn som da var det jo Gro Harlem Brundtland, det var Torbjørn Jagland, det var Jøn Stoltenberg, da var jo det, etter hvert ble det jo spittelser og forskjellige forsvant, men de etablerte var liksom der, og så

hele ISME-debatten og sånn kom jo neden ifra. Og Rune var jo EU-motstander, ikke sant? Det var EU-avstemning også i 94 hvor Rune gikk mot. Og jeg støtta jo Rune da han gikk mot EU og mot partiledelsen. Så han ble ansett som en motpol til partiledelsen. Så jeg er sikker på at det der, hva skal vi gjøre med Jan Bøhler, det skyldes at, tipper jeg da, skyldes at jeg ble ansett som en bakmann, viktig mann i forhold til Rune, og at jeg måtte

De måtte være opps på at jeg kunne være et problem for dem, de som styrte Arbeiderpartiet en gang. Men jeg ble jo hentet inn til Ungstorget som utredingssekretær, så de hadde jo tydelig litt splitt av, jeg vet ikke hvem som hadde skrevet det på den blokka, men den gangen så var det jo enda rester av sånne miljøer som skulle ha et slags innre oppsyn med at det ikke var noen radikaler som kom inn i partiet, så jeg vet ikke...

Men det blokket tok jeg vare på. Jeg har en et eller annen sted i kjelleren enda, hvor det står med håndskrift, hva skal vi gjøre med Jan Bøller? Der fikk jeg virkelig forsmak på det du spurte om. Men jeg har egentlig, sånn som det gikk av den blokka, gjennom snivismedebatten og sånn, fra den perioden, frem til jeg gikk ut av Arbeiderpartiet, følt meg som en outsider. Jeg har ikke vært en som har vært inne i varmen i de miljøene som har...

hovedmaktene i Arbeiderpartiet. Du og Rune har jo veldig felles relik, historie der, og ingen av dere som har vært i statsrådsposisjon. Har du bespurt om å sitte i regjering? Jeg var statssekretær i en kort periode i 2001 i utenriksdepartementet under Torbjørn Jøgland. Det var jo interessant. Jeg fikk reist en del rundt i for eksempel India, lærte mye av det.

Så det var jeg statssekretær, og jeg ble jo spurt om noe nå i forbindelse med regjingsstansen i regjingssystemet, som jeg ikke, jeg tror ikke jeg skal gå, jeg vil ikke gå inn på akkurat hva det var, men jeg ble spurt om noe, men da ville jeg ikke, fordi jeg hadde sagt før valgdagen at jeg mener at Senterpartiet ikke kan sitte i en regjering som legger ned Ulvål sykehus.

Og så kom de med en regjeringserklæring hvor de ville fortsette med den planen om å legge ned Ulvål sykehus og sånn som helserøst tar. Arbeiderpartiet fikk tromfe gjennom det, og Senterpartiet ga seg på det. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke ville. Når jeg ikke visste hvordan det gikk med Ulvål sykehus, så kunne ikke jeg gå inn. Det høres kanskje firkantet ut, men når jeg sier det til velgerne at vi kan ikke sitte i en regjering som legger ned Ulvål sykehus, så ville ikke jeg gå inn og

Det sto jeg ved, og da gikk jeg heller inn i styret for redaksjonen Ulvål sykehus. Det er jo flere ting. Jeg tror jeg har en best funksjon, sånn ute blant folk, diskutere, fange opp hva som skjer, være aktiv i forskjellige miljøer, og prøve å heise debatten opp.

nasjonalt, eller få opp de spørsmålene på dagsordenen, og påvirke på en måte, og være en sånn røst, altså jeg har kalt det som ombud, uten at jeg skal heve meg selv opp noe på det, så tror jeg at det er der jeg har best funksjon, er i en sånn rolle, hvor jeg kan si det jeg mener. Fordi i det øyeblikket, for eksempel hadde det vært en del av regjingssystemet som måtte være helt strigglet, altså da skal du holde kjeft bare.

bare si det offisielle meningen. Det er ikke enkelt, og det samme er på Stortinget at hvis

Hvis vi har regjering, hvis du er et parti på Stortinget som sitter i regjering, så skal du støtte regjeringen i alt, fullt og helt i alt, og få godkjent det du tar opp. Du blir veldig passiv når du er regjeringsparti på Stortinget, skal forsvare alt. Og jeg er ikke den som bare forsvarer alt. Jeg vil ha mine egne meninger, ta opp mine egne saker.

Jeg må innrømme at den delen av stortingsperioden også, da det var Rødgrønn regjering fra høsten 2005 til 2013, det var ikke bare Stas da, å sitte på stortinget og skulle forsvare alt mulig. Det var ikke alltid jeg var enig, ikke sant? Det var mye mindre rom for å ta opp ting enn det ble når Erna Solberg satt i regjeringen, for da var vi i opposisjon, og da var det mye mer rom for å si hva vi mener. Det høres kanskje rart ut, men...

når du sitter i Stortinget, så blir den rollen ganske passiv og skal jo forsvare regjeringen i alt, fullt og helt i alt. Sånn opererer alle partiene også? Ja, det er strikksregler som var det jo. Du så jo noe om, det var masse, det var jo

noen gang følte jeg nesten litt urettferdig, altså litt sånn dårlig gjort, og vi tok jo FRP på mye i Stortingshallen og sånn, ikke sant, og i media som de var med på, for de satt jo regjering med Høyre og en periode også med Venstre og KrF da, og da måtte jo de også, det var mye de ikke...

fikk gjennom sikkert da, som de måtte forsvare i Stortingssalen, at de ikke gjorde det. For eksempel, jeg skjønte jo ikke, det var dette med å gå med ni-kab i skolen. Altså heldekkende flagg, hvor du bare ser øynene. Jeg synes det er helt håbløst i en skolesituasjon, hvor barna bare kan se øynene til hverandre. Det var jo veldig få som brukte det, men vi ville ha en regel imot det da, at det skulle gjelde hele skolen, skolegården, korridorene, altså hele skolemiljøet.

Men først gikk jo viljekureringen inn før det, hvor også FAP satt, men så kom det til slutt et...

etter mye mas fra meg og mye diskusjon, så kom det et lovforslag om nikab-menn i skolen, men det var bare i klasserommet, altså de måtte henge fra seg nikaben når de går inn i klasserommet, men de kunne bruke den i korridoren og i skolegården og ellers i skolemiljø. Og da bare tenkte jeg, stakkars FAP-ere som må forsvare dette her, men jeg forsvarte det i stort sett, men de kan jo ikke være enige i dette her egentlig inni seg. Så

Så jeg bare, hvis du skjønner, selv FFP måtte holde på sånn, og det forstår de jo på en sett og vis når de gikk ut av regjeringen, men de hadde noen tunge debatter, tror jeg, som de måtte stille opp og forsvare regjeringen når de egentlig var uenige. Jeg synes det er egentlig udemokratisk at vi har hatt noen regjeringer i Norge

- Jeg har en lang periode egentlig, helt etter siden bondevikeregjengene begynte.

Fra det var rene AP-regjeringer, og etter det har regjeringen i Norge, hvor det er et lite parti, sånn som Venstre eller KrF i den høyre regjeringen som var nå, eller før det SV i den Stoltenberg-regjeringen til AP og Senterpartiet. Et lite parti kan kreve en god del punkter at de andre må innordne seg, og da kan det være et parti, for eksempel KrF i de sakene om...

i noen abortsaker og sånn nå i forrige periode, ikke sant? Hvor det egentlig bare er ett parti da, med 4-5% av stemmen i Stortinget,

4% av stemmen i folket, de kan bestemme at et flertall på Stortinget skal støtte dem, fordi de sitter i regjering og da kan kreve lojalitet av de andre. Jeg synes ikke det er demokratisk da. Nei, ikke jeg heller. Derfor har jeg vært skeptisk til det systemet at det for all del må være flertallsregjeringer, hvor du da får et lite parti som kan diktere flertallet på Stortinget i en del viktige spørsmål. Så jeg synes det er mer ferd med en mindretalsregjering som må hente flertallet.

Her og der, for da kommer det reelle flertallet på Stortinget mer frem. Men kan man ikke se det litt i Oslo-politikken også, hvor enormt stor påvirkning MDG har hatt i Oslo-politikken til å være så lite parti? Ja, altså nå var det jo ikke så små i Oslo, for de fikk jo, jeg vet ikke om det var rundt 15 prosent, altså hvertfall så fikk, så nå SV og MDG har jo flere representanter i bystyret og i byrådet enn AP.

I det byrådet Raimondi Hansen så har jo SVMDG flertall. Så da kan man ikke si så klart at de er et lite parti, for når jeg tenker på de i Stortinget så er det jo partier som har hatt 4-5 prosent som har hatt... Men de var vel ikke så store i valget før det vel? Nei, nettopp. De ble mye større nå ved det siste valget. Men jeg skulle bare si at de er større i Oslo, men likevel så er det jo, og jeg mener jo at...

AP i Oslo har blitt alt for likt SV-MDG. Det var en av grunnene til at jeg gikk ut også, at de har gjort seg så avhengig av samarbeidet med dem, og når de til og med har flertall, så blir jo APs politikk veldig preget av at de fører en MDG-SV-lignende politikk i mange spørsmål. Når var det du merket at dette her...

Dette her har jeg lyst til å trekke meg ut av. Var det der du begynte? For din del at dette her er et rett parti for meg. Det var jo mange diskusjoner som går langs den dimensjonen med plikt og rett, som oppgjør med gjenkriminell og med ungdomskriminalitet og

ikke skyve ting under teppet. Der var det mye greier som jeg fikk imot meg da, også internt. Og så dukket det opp stadig flere saker, sånn som at AP, både i Oslo og landet den gangen, ville legge ned Ullevål sykehus, som jeg var helt imot da.

Og det var forskjellige forslag jeg hadde, sånn som dette med en ubyråkratisk ordning med praktiske jobber til unge, som da går litt på tvers av denne reformen 94, som nærmest har vært sånn heldig for AUF og andre, at man skal ikke røre reformen 94, for reformen 94 går ut på at alle skal ta videregående.

Men når virkeligheten er at i noen områder i Oslo til 46-47% ikke tar videregående, så kan vi ikke la dem gå for lut og kalt, det er min mening, mens de bare ikke ville ha noen sånn ordning, for da går man bort fra det målet om at alle skal gå i videregående. Så det var mange spørsmål som hopet seg opp til en ...

til den overgangen, og det var jo også en del av den, jeg tror ikke så mye på, altså jeg tror at for at vi skal bidra internasjonalt, så må vi også bygge opp Norge som nasjon, og at vi ikke skal være for som globaliserte på alle måter. Så jeg for eksempel når det gjelder bruk av kraften, altså kraften,

Strøm i Norge, produksjonen av strøm i Norge og bruk av kraften til å utvikle industri og sånn her, var jeg mer enig med Senterpartiet i en del av de spørsmålene som kom opp i Stortinget rundt dette med nasjonal råderett, forskjellige av disse tingene som gjelder EØS og globalisering. Det var mange ting som pekte i en retning at jeg...

at jeg ikke kunne stå for det som skjedde, og så var det en del som var med fraksjonering og måten man jobbet på for å

presse ut folk til nominasjoner, blant annet til en stortingsnominasjon som skulle begynne og sånn, som jeg ikke ville være med på, den typen personkamp. Var det en taktikkeri der av en type du bare ikke orket å bli med på, eller var det direkte ufin? For det var noe å snakke om noe sånn anonyme... Jeg hadde jo tenkt på dette her, disse politiske spørsmålene som jeg nevnte nå, hadde jeg jo tenkt på

i ett år eller to, hva jeg skulle gjøre, for det var ikke, det hopet seg opp en god del ting jeg ikke var enig i, jeg kunne nevnt mye mer, men så var det, det var i juli, jeg tror til og med datumet var 4. juli, så var det en uke der, så var det i juli 2020, så var det, det kom fra TV 2 at de hadde anonyme kilder i Oslo AP som

skulle fjerne meg og som sa at jeg hadde, som kom med de og de påstande om meg, og så skulle jeg svare på det. Og så holdt de på, og de ville ikke si hvem de var, og de skulle kjøre den saken uansett. Det er sånn utpressing som media driver med noen ganger, og så skulle jeg ha mine svar på det, og så

Og så tenkte jeg at både det at jeg var i tvil om hva jeg skulle gjøre, pluss at når jeg så den fraksjoneringen, den begynte, vi skulle ha nominasjon i Arbeiderpartiet i Oslo, den var vel i november, den kom, og så begynte den her i juli. I 2020? Ja. Så nominasjonsmøtet var vel i november. Og så var det i juli dette begynte, den fraksjoneringen da, og det var tydelig noen

krefter i Arbeiderpartiet i Oslo som hadde en sånn plan. Og da tenkte jeg at dette gidder jeg ikke å være med på. For jeg er også i tvil om ganske mye politisk, og jeg har det som jeg misliker mest er den typen fraksjonskamp og personlig hvor man skal liksom bare fremme seg selv som person og ta andre da. Og lager allianser for å dytte ut andre og alt sånt. Nå er jeg...

Jeg orker ikke en runde til med det. Du har vært med på det før? Jeg har sett at det har utspilt seg før, men jeg har ikke sett det...

og for meg personlig i hvert fall, sånn tidligere, på det tidspunktet og tegninga så klar. Så gikk jeg ut, i stedet for å svare i TV 2, så la jeg ut innlegg på Facebook om at jeg hadde fått denne anvendelsen, om disse anonyme kildene og sånn, og derfor vil jeg si at jeg blir ikke med i denne nominasjonen, denne diskusjonen er jeg ikke med på fremover.

Og så ble jo det et veldig mye styr etter det, og da brukte jeg jo sosiale medier. Fordelen med sosiale medier er at du kan legge ut min versjon, uten at den går noe direkte ut, og veldig rast. Da så jeg hvor fort det spreser, og til hvor mange også, hvis det er noe sånn som er kontroversielt og

har interesse. Og da var det jo mye som skjedde, så da ble det jo en støttegruppe for meg som fikk 5000 medlemmer på Facebook og sånn, at jeg måtte fortsette å stå på veldig mye liv rundt dette her i flere uker fremover.

Da visste ikke jeg hva jeg skulle gjøre, men det var mange som sa til meg at vi trenger deg som ombud, du må fortsette, det er du som snakker om disse sakene som er viktig for oss her vi bor. Det endte med at jeg bestemte meg for at jeg skal stille opp på en eller annen måte. Så endte det med det med Senterpartiet.

Men jeg var usikker lenge på, det var ikke noen plan jeg hadde 4. juli at jeg skulle gjøre det med Senterpartiet. Det jeg hadde etter hvert en plan om, eller tenkte at jeg må gjøre, for det er noe med denne pliktfølelsen jeg har hatt fra barndommen, det var at når så mange sier at de har villet at jeg skal stille opp, så tenkte jeg at det må jeg gjøre, for jeg er jo god form, frisk og rask, har ikke noe sånn...

grunner til ikke å prøve å gjøre jobben videre. Men hvordan prosessen videre fra å gå ut av AP og sånn

Hvor mye kontakt hadde du med VD-en? Hvor godt kjente du han fra før? Og hvem var så initiert? Kom det fra dem, eller var det noe du forfulgte? Nei, det var jo, Trygve og jeg hadde tidligere, vi hadde jo kjent hverandre fra vi var i helsekomiteen sammen i den første perioden da jeg kom på Stortinget i 2005.

Så jeg synes jo han har vært bestandig veldig trivelig. Så vi hadde snakket stadig sammen på Stortinget, og Fleipa hadde hatt godt humør og god kontakt. Og så hadde jeg, vi hadde avtalt at han skulle være med en tur i Grodalen i august. Det hadde vi avtalt en gang på vårparten. Helt uavhengig av dette her. Altså vi hadde snakket om det at vi skulle møtes og vi skulle vise ham Grodalen, for jeg synes det var viktig at Senterpartiet som er kjent for å være i distriktene også skjønner at Grodalen er stort.

Det er mange småkorsfolk og vi er i en slags distrikt i Oslo. Så jeg skulle ha med han rundt her, men det var bestemt uavhengig. Så det var en dato, jeg husker ikke om 26. august eller noe sånt. En god stund, halvannen måned etter dette i juli. I begynnelsen av juli. Og da var det ikke noen plan fra meg om å gå til Senterpartiet. Så det var hans store interesse og

Så ble det noen oppfølgende samtaler utover i september og sånn da, som endte opp i det som skjedde 1. oktober. Men det var ikke en plan som var klar og egentlig en endelig avklaring. Det var jo bare, de hadde noen nominasjonskomiteer i Senterpartiet i Oslo som intervjuet meg et par dager før 1. oktober da det gikk ut, hvor det ble avklart egentlig. Det var ikke noen, det var veldig...

De avklaringene skjedde veldig oppmått når jeg gikk ut og sa det. Det var fordi rykter om sånt ville jeg ikke ha gående i ukesvis, for det er mye bedre å gjøre det... Jeg er sånn som vil gjøre ting kjent med egen ord. Så det var ikke lett å...

Jeg bare husker at jeg satt og pratet neste gang vi møttes en gang, eller to til utover i september. Satt og pratet så kom vi mer inn på

Sånne ting etter hvert, men det var ikke noen han hadde noen plan på, eller jeg egentlig. Det var bare sånn som det utviklet seg. Fordi jeg fikk mer og mer det formet at jeg bør nok stille opp videre, fordi jeg har så mange som masser på meg. Så ble det sånn etter hvert. Hva var reaksjonene på det her da?

- Det var jo ... - Gi meg et kaffe her. - Det var jo voldsomt ... Det var voldsom oppmerksomhet. Det var jo ... Jeg kom opp og grol klokka ti den første oktober, så var det fullt medieoppbud av alle kanaler og direkte overføring på TV. Jeg ble jo ganske overrasket over hvor stor interesse det hadde. Men jeg var veldig avslappet, for jeg hadde bestemt meg å ...

Og så hva jeg skulle si, sånn at, men jeg fikk jo, det kom jo mens vi sto der, så kom det jo sånne skjeldsord fra Arbeiderpartiet folk, som sviker og jævla sviker og mye sånn. Og jeg svarte jo på det, og hadde bestemt meg for å si at jeg vil skille som venner, og har ikke noen, vi sa ikke noe om de utbrudene, jeg bare sa vi skiller som venner, og jeg har ikke noe uoppgjort med dem, jeg er opptatt av det jeg vil jobbe med av saker. Ja.

Og så...

- Jeg merket at når jeg gikk opp på Gror og etterpå, opp på Gror senter og skulle ta en kaffekopp og sette oss ned og slappe av etter det mediegrenset, så var det mange som kom bort og støttet meg, som hadde fulgt med i media og sa at jeg skjønner godt hva jeg gjorde, og at jeg skal pine av det å ikke si sånn om Jan Bøhler og sånn, sa de ikke sånn, fordi jeg hadde stilt opp for dem i mange år, sa de da. Så det var mye positiv respons da og i dagene og ukene som kommer utenblant folk da.

Jeg tror den partibyrokratiske, at man skal ikke melde seg ut av et parti, den er ganske gammeldags. Jeg tror den partidisciplinen der, og de kravene der tilhører en annen tid.

Fordi partiene skal liksom ikke forandre seg. Partiene er i hermettegnen helt like som de alltid har vært, men man glemmer jo at partiene forandrer seg like mye som de menneskene som ender der, bare at det kanskje er litt lengre tid. Bare som mye mer saktegående stort cruise-skip, så forandrer jo partiet også kursen. For eksempel Arbeiderpartiet i Oslo,

Noe helt annet da jeg meldte meg inn på 80-tallet, da det var preget av mye jordnære folk i drabantbyene, voksne folk, preget av fagforeninger.

veldig annen type sammensetning enn det som det var når jeg meldte meg ut, hvor det var veldig mange fra mer som hadde kommet opp inn gjennom AVF, overtalt alle posisjoner, høyere utdanning, veldig lite av det preget, det fagforeningsmøtet

folkelige drabantbypreger som det hadde. Det var veldig lenge en drakkamp mellom at... Fordi miljøene i innre byer, liksom Grunløka, Gamle Oslo og Sanktanshaven, de hadde mange flere som hadde posisjoner etter hvert. Sånn som partilagene i Groedalen, det var jo når jeg var aktiv og følte seg ofte tilsidsatt. Fordi de hadde mange flere som var med på både...

Jeg hadde forskjellige verv og var med på fraksjonering. De elsket å gå i møter også, sånn som du gjør det. Ja, de elsket å gå i møter, mens jeg ville gå i minst mulige møter, og være med i idrettslag og være med ute blant folk. Etter hvert ble jeg mer og mer bevisst på det, at hvis de ikke ville ta meg som jeg er, at jeg er i...

de og de 5-6 organisasjonene vil bruke tid på det i løpet av uka, i stedet for å bare være på interne møter. Så hvis de ikke har det sånn, så kan ikke jeg være med der. Mens Trygve sa jo, vi vil gjerne ha en som er ombud, som jobber på den måten. Og vi tenker sånn, og jeg må også si at de jeg

ble kjent med i Senterpartiet på Stortinget, det var mange flere jordnære lokale folk da, enn sånne som har gått skolen fra AVFL, Ungehøyre og inn i politikken. Det ble mer og mer kulturproblemer i AP at nesten

ingen beveget seg ut i felten, at det var å ta seg tid til å møte folk, snakke med folk og annet. Hvis det er kamera på slepp selvfølgelig, og det er et eller annet stønn. Eller hvis det er valgkamp. Det var mye indørspolitiker, at det kom en ny generasjon med

med yrkespolitikere som koser seg indørs? Ja, som er vokst opp i politikken. Det er livet, rett og slett. Og hvis man drikker kaffe med noen, så er det dem som man skal planlegge med eller fraksjonere med. Det blir veldig mye internt...

Det ble jo fleipet av meg, for jeg brukte ordet innavl. Det ble mye innavl. Hvordan Senterpartiet kunne snakke om innavl, det hadde noen i media i moroen min. Det forstår jeg forstått. Det ordet har jo andre assosiasjoner, men det er mye internt liv som pregjer det. Men er det veldig så mye tverrpolitisk problem egentlig? Jeg mener at det, som jeg har jo nevnt høyre, mye av den samme typen kultur, de

på hverandre i taleformer og i måter å utvikle seg på i hele den. Vel, det blir en sånn type flinkhet og en type sånn lite mangel på folkelighet, mangel på rett fra leveren

tale og passe på å ikke si noe feil, passe på og det er jo noe med hele mediebildet også at politikere blir så redde og det er jo et problem jeg tror det er

Alle partier har problemer, for eksempel Senterpartiet har mindre av det. Og mer folk som er rekruttert inn fordi de er ildsjel lokalt. Jeg mener også FRP har flere av de som bare har kommet inn gjennom en lokal, fordi de har lokale profiler, har et særpreg, har et eller annet som de er kjent for i kommunen sin lokalt.

De to partiene jeg har sett flest jordnære folk er kanskje Senterpartiet og FFP, og tidligere Arbeiderpartiet på 80-tallet og 90-tallet. Jeg mistenker jo at ...

at folk skyr medietrening når de ser det og merker det. Så tror jeg det spiller direkte negativt ut for politikere som er drillet. Og jeg tror folk skjønner mer og mer av det, at hvorfor svarer de ikke på spørsmålet hvorfor jenter er i sammenheng, hvordan greier de å vri seg unna i samtidig med batter? Jeg tror folk lukter det, og de hater det. Og det skaper politikerfrakt, tror jeg. Sånn sakte med sikkert, og da kommer en blanding av

Det er kanskje mitt mer personlige ståsted, at jeg synes det kanskje har ikke for mange unge politikere inn på Stortinget. Det er ikke noe galt at det er en fin mix av, men at det er kanskje litt for få med tyngde og nødvendig erfaring til å styre et land, og

at det da kommer en ungdom som også vet veldig godt hvordan de skal snakke for seg, men ikke på den måten som jeg forbinder med en positiv, at du kan snakke for deg uten å ha et manus, uten at du har punktene du har fått fra partiledelsen som du skal si i dag. Du kan jo bare si at de bautene fra 80-92, så jeg husker som bare, så kunne du bare snakke på inn- og utpust, uten å ha noe innhøvd. Den

Den måten å prate på, tror jeg folk lukter veldig når den er innøvd, og det ikke kommer fra dem selv, at det her er bare en brikke i spillet, så blir det politikermisnøye, og man får veldig gråe kjedelige politikere som du aldri får noe vettdykt ut av. Så det er en krasj mellom mediepolitikken som egentlig bare går ut over publikum, og som ikke får vite det de bør få vite. Det er viktig det du sier der, fordi

Jeg har impulsivt aldri gått på tallekurset.

Nei, for det har ikke stått på tilbudene. Nei, for om det er valgkamp, så er det sånn at man skal ha tallekurs på Sørmarka for eksempel. Men hva som gjør de? Det er sånn at ofte, som Arbeiderpartiet bruker for ofte, sånne konsulenter fra sånne byråer, ikke sant? Som? Førstas liksom? Ja, nei, jeg husker ikke om det var... Det er vel forskjellige, som bruker seg av forskjellige partier, og til dels...

Noen kommunikasjonsrådgivere som er ansatt i partiet vår, som har de kursene. Så det er litt sånn blandet. Også har jo ofte partiene sine favorittmiljøer, sånn som det er Try Reklamebyrå har hatt en favoritt for Arbeiderpartiet, han som heter Kjetil Try og sånt. Akkurat. Var en ungdomsvenn, eller hvertfall en kjenning av Jens Stoltenberg og dem som hadde

bygde opp noe som passet, tror jeg, for en del av det. Arbeiderpartikampanjen og sånn, men i hvert fall så var det talekurs og talepunkter, som ofte daglig ble sendt ut om en aktuell sak, at si dette, spre dette, skrive artikler, skrive på sosiale medier. Og så er det

Det dummeste du kan gjøre i anførselen, hvis du vil oppover systemet, det er å si noe imot de tallpunktene, noe opposisjonelt. Hvis du sier noe som er i strid med partilinja, for hvis du sier noe som er i strid med partilinja, så får du jo mer oppmerksomhet, og mange partier blir forbannet på deg. Og særlig hvis du har statsråd og regjering, så får du høre. Og det er veldig usynt.

Og den, jo lenger man går i å la seg strigle, akkurat som du sier, jo mer gjennomskuelig blir det for folk. Det jeg har blitt mest glad for når jeg har, som folk har stått på meg på gata og sagt dette om at du er i ombud og sånn, det er når de har sagt at det

Ja, du må stille deg opp og sånn, for du er ekte, og du er ærlig, vi føler at du sier det som du mener. Det er det den tilbakemengden jeg setter størst pris på da. Jeg har prøvd å leve opp til det. Se på Mimir Kristiansson. Ja. Altså, mannen er jo utrolig mye uenig, men vi har hatt han som vester her og

Det er en sånn fyr man liker, for der føler jeg at det ikke er en mann som står bak manuset sitt. Han snakker fritt, han har skjarm, han har mye av det vi vil se, som både skaper litt gnist inn i samtalene, og han blander en bunch av personlige meningssynspunkter innom helt generelle ting, som kanskje ikke handler om politikk nødvendigvis, men med partiprogram, og er...

Jeg vil si helt ved, og som er en sånn person som selv om du ikke er på det politiske siden, så er det en person jeg tror veldig mange respekterer og liker, og er veldig fan av å ha kommet inn på Stortinget, at det i hvert fall kom noen fra Rødt, så var det i hvert fall han. Og jeg tror det er også sånne partityper man liker som ikke nødvendigvis er ens egen parti. De personene tror jeg blir færre og færre. Det er min sånn hørsel.

Han forsvarte jo meg, husker jeg, i sosiale medier. Han skrev noe på Facebook som ble spredd mye hvor han tok oppgjøring med dem fra AP som kalte meg sviker og sånt da jeg gikk ut av AP. Han gjorde det, selv om jeg ikke gikk til Rødt, men til Sennepartiet. Det viser jo noe av det at han...

sier ting om. Skal ha for at han var aktiv i overgangsmarkedet her også, skal vi si at hvis, det er jo litt sånn, det tenkte jeg på, det er jo ikke så ofte politikere bytter partier, sånn som man ser fotballspillere, det er nesten som fotballen i gamle dager, du skal ikke bytte lag, du skal i hvert fall bytte liga, da må du dra til et annet land. Men så det er jo sånn, ja, tenk om det var litt artig hvis det var et mye mer sitt forsøk på å kanskje rekruttere

Til venstre? Ja, ja. Nei, han sier ikke det, men... Nei, han er i hvert fall en av de som kan si noe uforutsigbart. Ja, det er klart. Bare at han kan det gjør at man blir...

mer positiv til den. Og så kan han også kjøre noen skikkelig, som jeg synes er sånn dogmatisk, rutt politikk da. Og jeg håper ikke at han har kommet på Stortinget og at han blir mer strigglet, at det blir mer sånn, ikke sant? Rein sånn partipropaganda. Men han har hatt hvertfall, og det husker folk, når du føler at en person er ærlig og sier det han mener.

og da noen ganger så kan det også være positivt om motpoler, eller andre. Det var en ting jeg tenkte på underveis her, som var litt interessant å høre mer om, også Arbeiderpartiet har unøkkelig forandret seg, veldig, fra det vi har snakket om, fra da du kom inn i det. Så jeg tenkte litt med stillesiden, jeg kjenner ikke godt nok til historien, men jeg ble gjettet meg frem til at kanskje 2013-2014, når Jens Stoltenberg gikk ut, at det var et, skal vi si,

et av markante punkter eller vendepunkter hvor det skjer et eller annet med Arbeiderpartiet? Kanskje det var før, kanskje helt tilbake til Jagland, jeg vet ikke, men er det noen sånne definitive årstall eller vendepunkter som har vendt Arbeiderpartiet til det de er i dag fra det de var? Jeg tror at det... Altså, når...

Du kan si Gro Harlund Brundtland kom inn fra på første alder av 80-tallet, så var det med hennes bakgrunn fra bygdøy og sånn, så var det en annen, mer høyt utdannet, hun var jo lege, men et annet samfunnsskikt som kom inn og tok ledelsen i Arbeiderpartiet.

Og for før det så hadde det vært disse som hadde erfaring fra krigen, kom ofte nesten uten utdanning, men visste at de greide å håndtere politiske livet og sånt. Så det var kanskje da den generasjonen som tilhørte sånn HK9-gruppa, disse ble helt ute da. Og den mer høytutdannet, mer sånn

moderne sosialdemokratiet overtok tøylene. Og da, så Gro var jo starten på det som skjedde med Jens Stoltenberg, og det som skjedde med Jonas Garsdøre som er veldig nært på Jens Stoltenberg. Så det er nok en gradvis utvikling i retning av en mer sånn

profesjonell samfunnsstyring hvor man går inn for å delprivatisere Statoil, Telenor, innføre helseforetak i stedet for styring av sykehus og sånn, ikke sant? Og selge en del statlig virksomhet

og innfører sånne, i begrepene så kalles det sånn new public management, altså sånn hvor politikere ikke lenger har et, folkevalget ikke lenger har et direkte ansvar, men bare skal si noe overordnet i Stortinget. Ofte mange spørsmål vi ikke kan mene om i Stortinget, for det er overlatt til styrer og profesjonelle. Så den gradvis utviklingen der, den begynte nok på 80-tallet med Groh,

Men hun hadde samtidig en del verdier som hun var mer rotfesta. Hun var klar på at hun skulle ikke tjene mer enn det hun tjente i statsministerlønnen og som partileder. Hun hadde veldig høye holdninger på sånne spørsmål. Hun var nøkteren. Jeg husker hun sa noe om det, og det ble...

veldig forandring på det etter hvert. Så for meg er det forskjellig, hovedskillet går mellom den, jeg har en lapp i lommeboka mi hvor Tage Erlander som var i Sverige, en sånn landsfader, sånn som Einar Gjertsen var i Norge, han sa da han enda var statsminister landsfader i Sverige, så sa han at våre tillitsvalgte må leve og erfare omtrent sånn som det våre velgere gjør.

Og det ble det slutt på fra ...

bygde i form av grod, at man kom inn i ledelsen. Da ble det mange som ikke hadde den livserfaringen som vårt grunnplan har. Etter hvert flere og flere, med Jens og Jonas Karstør og Espen Bartheide og hele det skiktet som nå preger mye av Arbeiderpartiet. Så jeg sier ikke at alt har gått gærent, men det er mye som...

måtte forandres av den gamle politikken. Men det fotfeste blant de jordnære menneskene med de virkelige erfaringene som folk i blokkene i Grodalen har, eller folk i den jørnsteinsbedriften der og der på Vestlandet har, de erfaringene er kommet litt i utkanten av det som er det sentrale partimiljøet.

Og så har nok det at først FAP og så Senterpartiet, som er mer sånn folkelige partier, med et sånn mer folkelig fotfest, at de overtok mye av det grunnplanet. For du ser jo mange av de som har stemt FAP, og etter hvert sånn Senterpartiet vokste voldsomt, så ser du hvis du går inn i en velgeranalyse, at det er mye som tidligere var arbeidevelgere. Altså det er mye folk med lave inntekter, og særlig i områder hvor det er mye sånn småbrukere-

mye arbeidsplasser rundt i landene hvor det er typer industri som er nøklene i bygda eller i byen. I sånne områder, hvis man så på for eksempel, jeg synes jeg studerte etter kommunvalget i 2019 hvor Senterpartiet gikk voldsomt frem da,

og tidligere hvor FRP gikk frem, så var det et mønster at de velgerne som egentlig var i Arbeiderpartiets grunnplan, de gikk til de partiene som vokste i forskjellige perioder. Begge partier har jo gått opp på 20-tallet, sånn som Senterpartiet hadde etter at jeg gikk over i målinger fra oktober, november, frem til juni.

frem til sommeren, frem til juli, mens FAP hadde perioder under Carli Hagen og sånn, hvor de var godt opp på 20-tallet.

Det er et bilde at Arbeiderpartiet har mistet det som var ørnen blant partiene, det fotveste arbeidebefolkningen, småkorsfolket. Det var det FRP som rykket inn i en periode, og Senterpartiet en periode. Senterpartiet er jo der til dels nå, selv om det gikk en del ned inn mot valgdagen.

Men det skille der, det begynte på 80-tallet. Så jeg mener egentlig, det hadde en avbrudd med, jeg kan si at det hadde en motsetning mellom hvor Torbjørn Jagland overtok i noen år da Gro Harlem Brundtland gikk av, ikke sant? Og så hadde det en motsetning mellom Torbjørn Jagland og Jens Stoltenberg da.

Men den gikk jo på forskjellige miljøer i partiet, og Torbjørn var nok nærmere den, altså sånn sosialt da, den grasrota jeg snakker om, som han kommer fra. Buskerud hadde mer sånn arbeiderbakgrunn når det gjelder utdanning og alt sånt. Men det var ikke egentlig et brudd for den samme utviklingen skjedde. Det var ikke sånn at den utviklingen ble snudd i løpet av de, han var jo statsminister i en veldig kort periode.

Så det går et løp fra Gro, Harlem Brundtland, til Jens Stoltenberg, til Jonas nå, som er i den retningen som er i mer sånn profesjonell politikk og mindre av den der gjenkjennbare

Det er en kjennbare sosialdemokrati som folk, hvertfall som har de ruttene tilbake, husker fra 50, 60, 70-tallet. Så det er ikke to, skal vi si, vikende eller splittende fraksjoner i Arbeiderpartiet per dags dato, sånn som jeg eller mange sier det er, som vi ser i Høyre-

har hatt sin runde, spesielt kanskje Høyre nå, hvor det er krefter i partiet som vil ha det lengre til Høyre, mer konservativt, mens noen vil mer til sentrum, samme med FRP. Det er ikke de samme kreftene dere har vært på. Er det mye mer unisont der nå, at man er der man skal være? Jeg tror de grunnplanskreftene som jeg snakker om, de jordnære folka som har mer fagforeningsbakgrunn, bakgrunn i

som er lokale kjernekarer og kjernedamer, de er der, og du kan merke det på landsmøter og i sånne situasjoner hvor mer grunnplaner kommer til ordet.

Så de er der i høyeste grad, og det er en balansegang hele tiden for ledelsen i Arbeiderpartiet å ikke gå for langt borti fra de lokale kreftene, enten de er i Groedalen eller i Gudbrandstaden eller hvor.

Så nå, jeg føler nok at Jonas har også ved å gå sammen med Senterpartiet i regjeringen, har nærmet seg litt politisk med de kreftene igjen i Arbeiderpartiet, og som en del av sakene. At han har, når det gjelder for eksempel klimapolitikken, ikke har gått, eller trukket seg litt bort fra den MDG-retningen på Stortinget ved å gå sammen med Senterpartiet, ikke sant? Og har de klimamålene, men har samtidig

en politikk som går ut på at det ikke må bli for urettferdig for folk som ikke må få for høye avgifter og alt mulig. Så han har nok sett at det er fare at man bremser opp litt med den utviklingen i en sånn politikk som blir for eliten, for elite-prega. Så jeg tror den...

Utviklingen av Arbeiderpartiet, bort fra glasrota mot et eliteparti, den har vært en fare for partiet. Den faresignalen har kommet, Klaus, fra når FAP styrka seg veldig i Arbeiderpartiets velgegrupper, også i Grovedalen i perioder, og når Senterpartiet har gjort det, som også styrka seg veldig i Grovedalen nå.

Men det virker som også Jonas og partiledelsen i Arbeiderpartiet har tatt noen av de signalene. De har antageligvis disse hemmelige forhandlingene på Urdal ikke gitt så veldig mye etter for SV, gjennom at SV trakk seg ut og det ble Senterpartiet som ble partner. Så jeg tror nok det er en balansegang som jeg er veldig sikker på at ledelsen i Arbeiderpartiet er klar over, samtidig som

De har sin bakgrunn og sine miljøer og ting som de ikke gir seg på, sånn som at de vil legge ned ulovs sykehus og støtter helserøst og byråkratiet på det. Det er mye som står på spill der fremover, fordi ...

De fleste i Norge er grassrot og er nært, er ute der i virkeligheten og tilhører ikke den eliten. Hvor det var stemning egentlig inni Arbeiderpartiet når, spesielt på stortingsvalget i 2017 og kommunevalget i 2019, jeg tror du sa i en annen podcast, du sist nevnte at det var

Arbeiderpartiet, eller i hvert fall Oslo og AP, ikke ville ta inn over seg at de hadde gjort et veldig dårlig valg, og feiret det her voldsomt som en valgseier, mens de hadde gått kraftig ned fra forrundet, med at de kom seieren ut og feiret det hele med en ganske kraftig bismak, og stortingsvalget i 2017 gikk jo ikke helt akkurat som planlagt det hele. Hvordan var stemningen, og tok man inn over seg disse dårlige valgkampene i det hele tatt?

Det er en veldig evne til å juble over det man kan finne av lyspunkter. Da jublet jo for at i 2019 så jublet jo Arbeiderpartiet i Oslo for at de kunne fortsette i byråd, fordi SVMDG hadde gått så kraftig fram, men Arbeiderpartiet i Oslo hadde gått bak i 12 prosent fra 2019.

32-20%, og noe så lavt hadde jo ikke hatt nesten i historien, eller det må jo ha vært langt tilbake til begynnelsen av det forrige 100-året. Sånn at det var liksom ingen... Jeg registrerer ikke noen selvinsikt i det, og jeg mener jo det hadde mye med det som jeg var uenig med partiet i Oslo å gjøre. For det var jo særlig i noen av...

i noen av drabantbyene i Groedalen og sørøst over i Oslo, så var det ikke bare 12 prosent, det var 20 prosent tilbakegang. Så det var massiv tilbakegang. Det var det som ikke ble tatt av notam, og derfor ligger de jo lavt ennå. Men etter 2017, da Jonas Garsdøre alle trodde han skulle bli statsminister da, så snudde det.

Så ble det nok fortere uro, fordi det var uro rundt dette med at man hadde kjørt på med hare skatteøkninger i den valgkampen. Jeg husker ikke nøyaktig, men det var 25 milliarder i skatteøkninger som de gikk til valg på. Det var ganske mye...

Mange som hadde murret litt inn i seg på det valgkampopplegget, tror jeg. Og det var jo også, det var vel ikke så veldig lenge, da begynte vel etter hvert det å dukke opp, det dukket jo senere opp MeToo-diskusjoner og sånt, så det ble hvertfall ikke rolig i Arbeiderpartiet når det kom i gang. Så det var fort store konflikter på...

Nå var det mye tur. Var det i 2017 med Giske? Det var før jul. Var det før jul 2018 eller før jul 2017? Jeg hadde det på at det første begynte å holde det i. Før jul 2017, men det er et år for tidlig. Hva forhold hadde du til Giske?

opp gjennom din AP-karriere? - Jeg har hatt mye kontakt med han, for han var jo leder i AVF, og så var han i sentralstyret sammen med meg. Jeg satt jo i sentralstyret i Arbeiderpartiet i 11 år, han var vel der hele tiden.

Så jeg var jo mye i kontakt med han, og han var jo flink, han var veldig dyktig, og samtidig så var jo han en som hadde kommet opp gjennom AVF og hele den, han hadde hele tiden som ungdomspolitiker, og han var jo leder i AVF i Norge, ikke sant? Og hadde et veldig nettverk da, så jeg hadde både

Jeg var politisk enig med han i en god del saker som vi jobbet sammen med om i sentralstyret, for eksempel å si nei til invasjonen i Irak. Den invasjonen som Norge da var med på og stilte tropper i Irak var vel i 2004, da jeg jobbet for sentralstyret at Norge ikke skulle bli inn på det. Men for det første omgang var det veldig lite villige til å

si nei til det i partiledelsen. Men Trond og jeg, og da var det jo Geir Livalda som var i sentralstyret og sånt, som var imot den Irakk-krigen, at Norge skulle være med.

Og etter et år eller to med drakkampen om det, så endte det jo med at vi skulle være med i Irakkrigen, men bondelike regjeringen stilte jo med tropper i Irakkrigen i første omgang, til det ble trukket ut av Norge et par-tre år senere. Men sånn invasjonen der med Saddam Hussein, og så var det nok noe av det som begynte det

som skapte grunnlag for egentlig den utviklingen av terror, altså ga i hvert fall masse olje på bålet for at utviklingen av terroren i Midtøsten, for det begynte jo med den krigen i Irak, og så ble det utviklingen i Syria og alt sånt, for om de liksom greide å

ta det militært i første gang, som de gjorde i Afghanistan, så var det jo ikke noen seier, det var bare en grunnlag for mer motstand, både USA-fiendlighet og fiendlighet mot den vestlige verden, og mer ekstreme metoder. Så jeg tror det var et feilgrep, altså de invasjonene her. Vet du hva, du trodde Giske igjen, jeg trodde han, altså,

Det lå jo i kortene at han kom til å bli en av de store personlighetene, om ikke partilederen på sikt. Hadde det ikke vært for mye tur, var det han som var nødvendig

et naturlig etterfølger som innad i partiet også. - Han sto veldig stert, for han trodde selv om han hadde dette med at han var profesjonell ungdomspolitiker og litt sånn for dyktig i anførselen, så hadde han samtidig en veldig, hadde bygget opp veldig mye kontakt med folk landet rundt. Jeg merket når MeToo-saken kom opp at han var jo

Kanskje særlig fordi folk synes noe av det gikk litt over stokk og stein, så folk snakket ganske positivt om ham på de brune barne i Grovidalen og sånt etterhvert. Så han var ikke så fjern fra grasserota som andre av partitoppene. Så han hadde potensiale, og han var...

- Åpenbart, han hadde den sterkeste, hvis du tenker sånn, det kan stille med flest stemme på landsmøte og sånn, det er jo sånn at de har sine bastioner og sine fylker som støtter dem og sånn, og det var jo en gang noen som prøvde å fjerne Trond fra sentralstyret. Jeg tror det var noen stridigheter som blant annet Bjørn og Haakon Hansen var involvert i. Nå snakker vi rundt sånn 2005-2007 en gang.

Når det var forskjell på fjernen så gikk ikke det. Så han hadde en sterk base, og sånn er det nok. Mens andre krefter som hadde egenambisjoner i partiet ville jo sikkert prøvde å holde han unna, ikke sant? Så det var jo krefter i Oslo, for han trodde han var trondheimbasert.

Og det er jo de som da hadde ambisjoner, ville jo da prøve å legge et annet løp. Så jeg tror det at hvis du sammenligner det med de andre som nå er kandidater og som er mer eller mindre aktuelle, noen

er kanskje ikke aktuelle lenger av de som har vært nevnt. Det vil komme opp nye, for jeg tror de som har stått opp nå, kanskje har en følelse av at de har spilt en rolle i motsetningen med Trond og sånn. De som har spilt en rolle i det spillet, faller fort til siden. Fordi de har også hatt et eller annet innhold. Mange er partitører på grunnplanen, men har ikke likt hele den saken.

På den ene siden er jo folk veldig opptatt av å ta avstand fra trakassering av jenter, og at mannfolk skal bruke makten sin på noen måte. På den andre siden er det kanskje noen som synes at den måten som man aldri kunne få...

sakene liksom avklart og at man kunne gå videre da på et tidspunkt at folk ble sliten av det og syntes at han hadde fortjent mye av det som kom men det var noe med også når man har sett de andre partiene så har man jo blitt ferdig med det er flere av de vedkommende nestleder som var

der det var snakk om fysisk voldtekt, ikke bare snakk om at man har kommet med noen antydninger eller litt mer enn det, men i hvert fall ikke fysisk overgjort. Det har også vært i saker i andre partier. Jeg tror en del i Arbeiderpartiet synes at det var litt sånn

hele greia, og ingen som kom godt ut av det, for å si det sånn, det er ikke de som kjørte saken mot Trond, eller selvsagt ikke Trond selv. Så den er en trist sak med mange som er tapere, og partiet var jo taper i lang tid, har jo reist seg litt nå, men det er jo på et veldig lavt nivå. Tenker du som en outsider,

på alle vis utenfor den indre sirkelen som er noe du har sagt flere ganger i andre podcaster i hvert fall. Outsider i forhold til Stortinget. Se kanskje partiet utenfra på en litt annen måte enn de som har kommet gjennom type AUF. Jeg må bare spørre deg sånn,

Du må jo på et eller annet tidspunkt ha sett antyding til hva slags gromsete sjekk- og sekskultur som eksisterte i eget parti på et eller annet tidspunkt. For det er bare av det jeg har snakket med og hørt, og spesielt av kanskje AUF har vært et spesielt sted med en veldig...

med utøya som en sånn happy place hvor det er ekstremt frilynt på alle måter, og det er veldig ekstremt mange historier, så det er egentlig tverrpolitisk også, med eldre politiske ledere og ungdomspolitikere, og det er veldig mye flirting, mye sex, og mye fyll og moro, og at du må på et eller annet tidspunkt kanskje ha sett at det er åpenbart vært en ukultur i veldig mange år, og så

Er det noe som bare foregår og så eksploderer det til slutt i at noe skjer i USA, og så blir Trond Gisk den som alle har hørt historier om i årets vis, og så er det der man legger uttrykket. Det som jeg må si er at jeg, det er svakheten min, hvordan jeg har hatt det i Arbeiderpartiet, er at jeg har ikke vært på fester tidligere.

vært veldig liten grad på disse festene etter møtene, ikke sant? Å ut og drikke øl og på, jeg har jo ikke vært på, jeg må tenke hva, AF-

Var jeg først har jeg ikke vært på utøya i noen sånne sammenhenger. Jeg har jo vært veldig sånn at jeg skulle heller hjem og trene og skulle hjem og være med i idrettslaget eller ikke sant? Skulle på noe annet. Eller hjem til familien. Så jeg har, altså å være oppplagt neste morgen og sånn, så jeg har ikke vært på de festene hvor disse tingene har utspilt seg. Du har ikke snakket om det på noen vis? Du har vært litt sånn, kanskje sett

sett noe som jeg kunne ha, men jeg kan ikke si at jeg har noe konkret på det, når det har vært helgekurs, eller seminarer på hoteller i helgene, så har det jo vært noen sånne steder, men jeg har jo vært...

på godt og vondt av den som har lagt meg tidligst i alle disse stedene. Så jeg har nok vært ansett som en veldig skikkelig kjedelig type. Jeg tror ikke jeg er kjedelig på alle andre måter, men kjedelig på den linja, altså på de tingene der. Og der, altså jeg, litt sånn personlig, så har jeg

har jo jeg, fatter, han fleipet meg bestandig med det, at jeg, jentene prøvde å flørte med meg, men jeg bare tørte ikke å se på dem, man var så innmarsjonert. Vi gikk jo, det var den siste klassen på Kallbakken som gikk i ren gutteklasse.

Vi var veldig lite vante jenter da, vi gikk i renguteklass. Hvis jeg skal komme en liten personlig betroelse, så tror jeg aldri i livet har jeg sjekket opp noen jenter. Eller prøvd, det har vært jentene som har tatt initiativet. Det er jo trygt, kan man si. Men jeg har ikke tenkt, hun skal jeg bli sammen med og gjøre det, det var fremstøtt. Det har jeg aldri tørt heller. Du må huske på det at det er mange som begynner med politikk også. Nei.

er mennesker som er generte, ikke er de som går ut og fester på byen, for de er i støte på det. I ungdomstida driver de heller med det enn å gå på AUF og ungehøyremøter.

Så jeg tror selv om det har vært fester på utøya, så tror jeg de som har vært mer utdannet på uteliv har nok å drive med andre ting. Det er nok mange politikere som er som meg, er genert og tilbakeholdende og ikke noe festløver og ikke noe dansjelanger. Så jeg må si at jeg skjønner spørsmålet om jeg ikke har sett noe av dette, men jeg har ikke...

- Jeg må si på hånda og på hjerte, men jeg har jo hørt noen uttrykk, og jeg har hørt noen snakke om det, hvor jeg har spurt, jeg har hørt, jeg har spurt liksom hvorfor, da må du jo ta det opp, gjøre noe med det. Det har jeg spurt om, jeg husker jeg har spurt om på et tidspunkt, men da var liksom ikke noen som responderte på det, og jeg var ikke i de sammenhengene.

som dette skjedde, så jeg må si at jeg har ikke vært på noen sånne fester eller noen sånne steder hvor jeg har sett dette utspille seg og gitt meg noen grunnlag for å ta oppgjørelse. Enten så betyr det at jeg har vært en sånn type som aldri har gått og lagt meg tidlig og alltid dratt hjemme til møtene i stedet for å gå ut og drikke øl og sånn. Det er...

altså sånn har jeg vært og det betyr at jeg ikke har hatt så mange jeg har fraksjonert med eller så mange som sitter og drikker øl og planlager ting utover natta men også dette med jenter og partier interne har ikke jeg da opplevd sånn men

Men... Ja, for jeg tenkte jo mer på om du hadde et slags et blikk utenifra. Jeg er egentlig ikke med at du hadde vært med. Det var jo min hønsjås at du sto veldig utenfor det her. Om du hadde et blikk fra utsiden og om du da ble veldig overrasket når det her liksom smalt i 2017. For det

Jeg har jo tenkt meg stille siden at alle visste hva som foregikk her mellom disse fraksjonene og partiene, og hvordan det fungerte og sånt. Og så eksploderer 2017, og så herregud, dette her er ukultur, og så er det fullstendig oppstandelse. Dette er forferdelig, jeg visste ikke om dette det hele tatt. Så det er litt sånn jeg har funnet. Det er nok noen der som jeg mener at det burde ha...

gjort det, nei, sett det og gjort noe med det, som har vært klare over det. Og det er ikke, altså jeg har ikke vært sånn, hatt noen mulighet til å vite ting, se ting, og jeg har heller ikke hatt sånn følelse av det. Det som jeg har tenkt noen ganger er hvor mange

hvor mange skal det være i AP og med bakgrunnen av F og sånn som gifter seg med hverandre og blir ektepar og får men de får jo jeg har ofte hatt virksomheten har hatt gode liv da men det er veldig apropos sånn interne ekteskap det er ganske mange da

Men det er jo ikke noe galt, men da har det jo ikke me too, da er det jo reell kjærlighet. Da må man bøye seg i stedet for det. Jeg må bare si at jeg skjønner veldig godt spørsmålet ditt, men jeg har ikke noen...

om at jeg liksom har følt at jeg har hørt om noen som er litt for... Altså har vært populære blant jentene, eller... Men det må jo være... Det må jo folk være sjamører, eller være litt sånn populære blant jentene. Så det har jeg hørt, men nei, jeg har ikke...

Ikke noen direkte hatt noe å bygge på for å si fra og sånt. Og det er jo grunn til å huske på det jeg sier om at det er mange generte politikere som meg, at man må ikke tro at det er sånn. Har de etter omfanget som noen kanskje begynte å tro da? Ja, ja.

Du vet når de drikker ut av deg, da det eksploderer. Når de generte virkelig slår seg laus. Da går det. Da går det. Da er det spiller. Det kan du si, jeg har ikke opplevd det. Nei, men litt oppsummert så tror jeg ikke det spørsmålet mitt som kommer nå er at du savner å være på tinget i det hele tatt, eller? Nei, ikke personlig. Personlig så har jeg jo

mye mer frihet nå til å gjøre det jeg ønsker å drive med, og bruke livet frem på. Så at jeg, for nå kan jeg liksom ha tid til å engasjere meg i

Alt fra trening og musikk, som er hobbyer og interesser. Mer tid til å skrive ting, som jeg også skal se på fremover, hva jeg vil prøve å gjøre der. Bøker og sånt? Jeg liker å skrive, det merker jeg når jeg jobber med de to bøkene jeg har utgitt, sånn som Østkantfolk, som merker at jeg fikk...

Jeg likte å bare kunne sette meg to-tre timer og ikke tenke på noe annet enn å... Og da oppstår det liksom bilder og måter å skrive på som er mye bedre enn når man bare gjør det i hurtig og stulten. Fordi man skal svare på noe politisk angrep, da. Det blir mye... Så jeg har jo lyst på å prøve å utvikle det, og så har jeg lyst på å skrive flere sanger. Jeg har lyst på å...

Først og fremst nå er det jo blitt at jeg har brukt mer tid på fotball i et slag, og har gjort det redd Aksjonen Redd Ullevål sykehus, hvor jeg er med i styret, aktiv på det med likestilling, integrering, mangfold, som heter LIM, den organisasjonen som jeg er i styret i.

på Grovedals tinget som er et folkemøter i Grovedalen og en 3-4 organisasjoner til hjemme i da. Så jeg har også ble spurt om å holde foredrag, ble spurt om å oppdre her og der. Så jeg har jeg er veldig glad for å få henvendelser da, og så

Så jeg gleder meg egentlig. Det er veldig deilig å slippe å vite at jeg skal sitte fire timer i denne debatten i Stortinget og svare på masse ting som jeg er bare sliten, og særlig nå skulle forsvare regjeringen i tykt og tynt, sammen med hva dumt jeg mener de sier, eller mener. For meg personlig så er det en...

en lettelse å ikke ha mer tid til å drive med det som interesserer meg mest. Jeg har jo også prøvd å bringe det inn på Stortinget, men det som jeg savner er jo det å ha en

en arena for å ta opp de tingene som jeg merker er viktige ute blant folk, ta noen av de debattene. Mye av det som rører seg nå, så merker jeg at det hogger litt i meg at jeg skulle hatt et sted å ta opp det i morgen. Nå må jeg skrive noen artikler eller

Det er ikke så lett å få oppmerksomhet når du ikke kan ta det opp i stortingssalen i morgen. Det er der sannhet ligger, å få fulgt opp de tingene med mer trøkk. Så er det jo en syn også, som jeg etterlyst til, at det er jo en tid hvor man også, synes jeg, trenger folk med livserfaring på tinget til å være med de bautene som blir færre og færre av som har vært der inne, som ...

kan bringe ting til torks og viktige erfaringer og livserfaringer som man skal ikke ta for gitt. Og du har en veldig annen type erfaring og en helt annen type inngang på ting enn det veldig mange andre har der. Det er jo et tap for ting at erfaring og sånt forsvinner derfra. Men blir det noe valgkamp på neste kommunevalg, neste stortingsvalg og sånn? Jeg har ikke bestemt meg for noe av det nå. Fordi at nå ...

Har jeg behov for å gjøre det jeg gjør ute blant folk, få utfallet meg, se litt hva som det blir mest ut av. Jeg er på fiskeretten aviseforskriften. Se litt hva det blir mest ut av med enten det ene eller andre av det jeg har nevnt. Og så...

jeg føler meg ung og spik og opplagt og at jeg har jeg skal ha en som sa til meg i går at vi prater om du har jo edge og du skal komme til å det blir veldig mange hvor du kommer til å

stå på, så du kan jo se hva du gjør når du er 80 år. Jeg har et tidsperspektiv som er mange år fremme, og jeg synes det er feil at folk utdefineres når de er over 70 år. Ja, da blir du president i USA. Da er du over i Kina. Det er ikke at det er ideal, men det er jo ikke sånn at det trenger å være så dønn feil heller. Nei, absolutt ikke. Men på et eller annet årsskikt så må jeg tro at

Jeg vet ikke, 80-85-åringer bør i hvert fall ta en ny føreprøve. Ja, det er jeg enig i. Er det ikke det? Jeg sykler, altså. Det er egentlig ikke noe prøve på det. Det synes jeg bare er det sunneste. Det er bra for samfunnet. Det er jeg enig i. Men jeg kjører ikke bil, så jeg sykler. Du har aldri hatt lappen? Nei. Du har aldri hatt lappen? Nei, jeg prøvde å... Jeg kjørte litt for tidlig på...

en motorsykkel gang før jeg hadde tatt lappen, og så fikk jeg ikke lov å ta lappen på tre år. Det har aldri blitt noe. Nei, men det er noe å vende seg et liv uten også. Men jeg har, altså min kjæreste, eller samboer, hun har lappen, så når vi skal med barn på gitt og alle de ting, så har vi en bil som vi drar rundt. Men jeg skal rundt i Oslo, så er det enten sykle, eller løpe, eller kollektivt har det vært.

For meg har det gitt mer... Jeg treffer flere folk, jeg får mer bevegelse, og det bruker ikke alt for mye tid på det. Så du har ikke fått beskjed om å hente noe sånn jævla stort møbel via finn.no på andre siden av byen, og kjørt en lille bil inn, og begynte å trøkke det jævla møbelet inn i bilen? Jo, kjæresten min, hun er...

- Det er utrolig godt å få sofa og alt inn i den lille bildet. - Ja, ja, ja. - Vi vet det ned i baksiden og setter på strikker. Jeg har vært med på det veldig mange ganger. - Akkurat, ja. Det er en viktig erfaring å ha det. - Det er stadig sånne planer om ting vi skal kjøpe, enten oss eller noen i familien vi skal hjelpe med. - Det kan vi ikke si at det er sånn det er i det moderne livet. - Flytting er det vi driver med. Vi har ikke flyttet så mye, men det er andre som har flyttet.

Dette har blitt en lang og god prat, må jeg si. Jeg synes det er veldig koselig. Jeg setter veldig pris på at du har lyst til å bli her så lenge. Ja, du må bare si fra, Steiner, for det er hyggelig. Jeg får jo opp noen tanker og resonemanger og sånt selv, som det gir å utbytte for meg å prate med deg, for det er jo spørsmålet om ting som er ...

viktig for meg å tenke over, og så om jeg sier noe som du synes er rart, så får du leve med det, men jeg bare prøver å tenke underveis, og det er jo å si det jeg mener. Så takk for mye bra...

spørsmål og ting du har tatt opp det er jo ærene våre som jeg sier både meg og lytterne og hei til dere som alle hører på nå etter tre og en halv time det er jo tydeligvis falt i interesse hos dere også siden dere har hørt hele veien det var jo overraskende at vi holdt på så lenge

Var det noen som sa at man var forberedt på at man kan vare opp til halvannen ting? Jeg var forberedt på det, og hadde med meg mye kaffe, men jeg har ikke sett på klokka, for tiden er jo gått, så jeg liker å prate med folk, så det går ofte lang tid. Du har jo svart belt i det her, så dette her var jo bare en sann glede, lærerikt, og litt interessant, må jeg si. Jeg tror vi skal høre på...

tenker det samme. Så håper vi får til mer prater da. Det har vært moro. Stil gjerne opp, ja. Så må du lykke til med julen og våren i full frihet. Vi skal se hva som skjer med de politiske ambisjonene etter hvert her. Uten timesvis i varm dress. Det er viktige debatter som jeg gjerne

gjerne tar med, men nå må jeg ta det på andre måter. Ja, det må du. Så får vi også kanskje summere opp alle treningsregimen ditt, så kan vi få lagt ut det her i episodebeskrivelsen din, så ikke jeg blir rent ned av. Få tak i Bølhøys treningsprogram ASAP, så det kommer skikkelig noen kommentarer på det. Ja, det er koselig. Strålende, tusen takk for platten. Ha det bra.
Similar

3/1/2021
Wolfgang Wee Uncut
Arnt Rune Flekstad | Liberalistene, Rusreformen, Borgerlønn, EU, Boligmarkedet, MDG Oslo, Narkotika

#politikk #rusreformen #bolig #Oslo #narkotika #liberalistene Wolfgang Wee Uncut #106 - Arnt Rune Flekstad er politiker og forhenværende partileder for Liberalistene. Link til deres Youtube-kanal...
12/2/2021
Wolfgang Wee Uncut
Aksel Fridstrøm | Pandemihåndteringen, Sykehuskapasiteten, Vaksinen, Omikron, Nullvisjoner, Covid-19

#wolfgangweeuncut #covid19 #politikk #norge #stortinget Wolfgang Wee Uncut #199: Aksel Fridstrøm er nyhetsredaktør i Minerva. 00:00 Start 00:02 Alle bør bli konservative! 19:30 Endring...
10/17/2022
Wolfgang Wee Uncut
Mimir Kristjansson | NATO, Kommunisme, Formueskatt, Offentlig Sektor, Kraftdebatten, Hesteskoteorien

Wolfgang Wee Uncut #308: Mimir Kristjansson er en norsk journalist, forfatter og politiker i Rødt. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter...
12/4/2023
Wolfgang Wee Uncut
Jan Bøhler | Politikk, Trening, Stortinget, Gjengproblemene i Oslo, Vold Mot Lærere, AP vs SP, Vedum

Transcript

Similar

Arnt Rune Flekstad | Liberalistene, Rusreformen, Borgerlønn, EU, Boligmarkedet, MDG Oslo, Narkotika

Aksel Fridstrøm | Pandemihåndteringen, Sykehuskapasiteten, Vaksinen, Omikron, Nullvisjoner, Covid-19

Mimir Kristjansson | NATO, Kommunisme, Formueskatt, Offentlig Sektor, Kraftdebatten, Hesteskoteorien

Jan Bøhler | Svenske Tilstander i Oslo, Ungdomskriminalitet, Politiet, Forebygging vs Grensesetting

Arnt Rune Flekstad | Liberalistene, Rusreformen, Borgerlønn, EU, Boligmarkedet, MDG Oslo, Narkotika

Aksel Fridstrøm | Pandemihåndteringen, Sykehuskapasiteten, Vaksinen, Omikron, Nullvisjoner, Covid-19

Mimir Kristjansson | NATO, Kommunisme, Formueskatt, Offentlig Sektor, Kraftdebatten, Hesteskoteorien

Jan Bøhler | Svenske Tilstander i Oslo, Ungdomskriminalitet, Politiet, Forebygging vs Grensesetting

Christian Tybring-Gjedde | Maktkamp i Frp, Sylvi, Innvandring, Trump, NATO, Islam, Russland, Gaza

#82 "Jeg kysset en fremmed mann i Bergen"

Trond Giske | Comeback, Arbeiderpartiet, Mediestorm, Energipolitikk, Nidaros, Formueskatt, AI, NAV

Simen Sandelien: Woke, Kjønn, Klima, Kvotering, Innvandring, Etikk og Norske Verdier
