7/30/2023
Espen Lind | AI og Musikk, Kreativ Revolusjon, Google AudioLM, Tekst Til Musikk, Opphavsrett

Transcript

- Da har jeg fått tømpe meg litt angående mitt Riviera-opphold.

- Oi, oi, oi. - Det var mye. - Det var krutstert. - Var det bare en podcast? - Det var noe bonneskruvått, for å si det sånn. - Det var kjipt at vi ikke fikk tajma at jeg fikk besøkt deg der nede. - Får ta neste gang. - Har du vært to uker på Riverand? - Ja, vi kom ned dagen du dro og var der på et par ukers tid. - Du tajma sånn at det akkurat ikke passet. Det blir for helvete så mye festing.

Nei, jeg var der med kone og barn, så det var en rolig sjanse. Var det? Å gå inn og feste med filmstjerne? Nei, på ingen måte. Vi bor der i store deler av året, så det var et...

bare rett og slett ligge ved bassen og slappe av. Super deilig. Det var det vi gjorde i to-tre dager, så fant vi ut at vi måtte begynne å filme litt. Ja, ikke sant? Men det var jævlig mye nordrumme der nede, altså i Valbonnen-området som vi bodde i. Ja, Valbonnen og der oppe hvor vi bor, der er det mye nordmenn, svensker og...

- Ja, generelt, det er jo veldig mye sommerhus, altså innereuropæere som har sommerhus der. - Og Dronning Sonja også driver vanker rundt i det området der. - Ja, det er jo hele det området er fra ute på rivieren, og hvis du drar det inn litt mot Provence, er jo sånn gammelt kunstnerområde også, du har mye kunstnere som bor der og har sommerhus og atelierer og sånt. - Så det er

det miljøet og de menneskene tiltrekkes litt av hverandre i sånn troppvis historisk sett. - Jeg tror det, det er jo mange av de gamle malerne som flyttet dit, som bodde, Picasso og Chagall og sånn som bodde der på grunn av sikkert klima, men også lyset, og hva tiltrukket av rivieren, og sikkert litt blanding av, kaller jeg det for lyset, men sikkert også litt glamouren på midten av 1900-tallet.

Så det har liksom alltid, og franskmenn er jo glad i, de er jo flinke å fremelske det der selv også, og på en måte spille videre på myten om at det her Malte er så galt, og bildene sine, sånn at de holder det der veldig i livet da, så det har en ganske sånn

Jeg opplever at Rivieraen har en ganske sånn, det er noe sjelfullt å være der som du kanskje ikke får på i typ, kanskje Spania og andre steder på i middel av det. - Jeg fikk også den feelingen den lille uka jeg var der, at det var vanskelig å beskrive, jeg sa til kameraføreren, det er en sånn aura her, jeg vet ikke om det bare er meg, eller på at det er en aura eller energi her som er litt annerledes, det er sikkert sånn at det er bare den type mennesker som er her, og det er stedet,

og det som foregår og sånt, men definitivt, vi snakket med en eiendomsmegler i det, en norsken, Fredrik Lillo, som fikk en lang platt med kjennere. Jeg vet ikke hva han er. Han tok med oss på en ganske overleit villa til sånn 240 millioner kostet den. Kansin Bøvlig Hils, så det heter noe som kaller for et eller annet sånt. Det kjennes som om det bare er superkan. Nei, det heter Kansin,

Kali, et eller annet sånt. Nesten Kalifornienbø. Ok, ja. Hakk over. Da var jo The Weekend nærmeste nabo der. Det var leide litt rundt der. Den gata kunne vært hvor som helst i Kallen, føltes det ut som. Og så var det bare helvete store. Og utsikten var jo helt avsindig.

Altså helt avsintet. Det som er fint der nede er jo også at de er veldig opptatt av at det ikke skal fortettes. Sånn at alle boligtomte er som oftest to til tre mål. Det har litt med redsel for skogbrann å gjøre. Men det fører det til at veldig mange av husene har store, fine eiendommer, og du slipper den der

som vi gjør her, man deler opp eplehager og selger dem i små paskjeller. Ja, det var veldig tiltalende. Det som er fint der nede også, det er en sånn, kan vi si mye om franskmenn, men de har en veldig stolthet på egne vegne, og når du kjører rundt der nede, så ser du at hver eneste rundkjøring er frisert, og det står en skulptur midt i nede, altså de bryr seg om ting, de er veldig sånn, folk som er opptatt av estetikk, så du føler at du er på en plass hvor

- Ja, noen bryr seg om det du ser rundt deg. - Det var sånne West Anderson hoteller langs hele stripen der. Utrolig flott arkitektur. Så var det ødelagt det kommersielle.

Masse store skjermer og mye sikkerhetsopplegg. Det var fascinerende å være der. Det som er litt annerledes er at det kanskje har vært historisk sett kunstnerne og filmkulturfolk, men nå er det miljardærene som sikkert tar over. Det er en haug. Jeg snakket med både han og en sånn der...

klinhakkegal sjåfør som drev å frakte oss rundt der, som hadde alle de norske milliardærene på kunderlista. Han sitter der og snakker hele gjengen, og han kan jo navnet på de som gir brokken. Vi slenger ut en ganske kjent norsk riking, og ja, han har kjørt, han bor der, han bor der. Det er masse milliardærer, det er norske milliardærer som har trukket ned ditt. Jeg tror noen av de dyreste børnene

Bolig-eiendommene i verden finner du på Kappferd, ut på den lille halvøya utenfor Kandær. Der har du jo Andrew Lloyd Webber. Det er eiendommer som er så next level dyr. Og selvfølgelig jævla mye russiske eiendommer som nå er beslaglagt. Ja, interessant. Hva skjer med de? Det er jo et annet tema. Jeg tror at veldig mye av det er beslaglagt, men så blir det vel...

Og det gjelder vel over hele verden. Jeg tror det er i påvente av...

Du kan jo ikke bare ta noens eiendom. En stat kan beslaglegge det, men det må vel behandles i et eller annet rettssystem hva skal gjøres med det her. Det vet jeg ikke, det tipper jeg er en lang saksbehandling. - Vi får sitte og vente på aksjoner nå. - Ja, du får kjøpt en beachfront mansion på salg. - Hva var leieprisene? Der oppe i Åsten vi var i var det en halv mil til en mil i uka. - Ja, det tror jeg på. - Så det er litt spleislag, så går det fint det.

- Det er frisk det. Vi prøvde å finne ut innledningsvis hvor lenge siden, jeg har jo vært her en gang før, jeg mener at det er kanskje ett og et halvt år siden. - Kanskje ikke?

Jeg husker ikke. Jeg tror vi snakket om sånn 150 episoder siden eller noe sånt. Gjør vi ikke det? Jo, det er faktisk 193. Ikke sant? Ja, så jeg hadde litt lengre hår på en tid. Jeg bare husker at når du spurte meg om å komme på podcasten da, så drev du reklamert med de andre gjestene på den tiden at det er ingen som hører på her uansett.

Så det her kan du si hva du vil. Jeg tenkte at dette er et perfekt forum å komme på. Og så kom jeg hit, da 200 episoder senere, så er du liksom Norges nye podcastkong. Jeg sa på slengstid, altså november 2021. Da jobbet jeg fortsatt i NRK. Og da var det litt sånn borderline å ha Espe Lind på besøk. Det var dobbelt spenning. Ja, men nå sitter du her. Nå er det jo like før du er på lista av... Det kommer sånn der medienorges mektigste, så du er på lista av topp 50. Ja, det er det.

Ja, det er sånne lister er jo alltid interessant. Mye har skjedd. Mye har skjedd, ja. Jeg fikk aldri den i NRK når jeg satt og var DJ på fredagskvelden. Begripp Norges mektigste der. Merkelig nok. Nei, det har vært litt av en reise. Episoden vår har jo gått. Det er et eller annet jeg ikke skjønner med, nå ødeligger jeg sikkert for alle mine sponsormuligheter i fremtiden her nå, men det er 126 000 som visst nok skal ha sett den episoden fra november 2021.

Jeg kjøper ikke den. Jeg kjøper ikke jultidsrentalet. Jeg gjør ikke det, for jeg tror ikke det er så mange. Nei. På stats er det veldig mange svensker som hører.

Så det er noe som er rart med YouTube med de tallene her inne. - Kanskje det er en svensk anonym hjelper som har lagd ut AI streaming, at han bare går inn og lager et skript. - Det er det jeg lurte på. Hva heter det, sånn streaming fabrikk i Latvia eller noe sånt. - Men YouTube og Spotify og alt sånt skal jo være påpasselig med å plukke opp sånt. - Jeg vet ikke, jeg skal bare gå inn og sjekke. - Kanskje du bare er mer populær enn du tror? - Kanskje.

Men det er noen som Jan Bøler, nei hva heter han der? Kristofalk er så populær i Sverige, det visste jeg ikke. Det er 66% av seerne på YouTube på denne videoen. Det er noen få videoer som stikker seg frem fra Sverige, og 20% er fra Norge.

- Det er litt merkelig. - Det er litt merkelig. Men man må være ærlig, litt som Christian holdt på å si Kasper Rudd i tennis. Hvis det er noe feil, så må du si fra. Så det er noe med disse greiene. Også er det faktisk 60% kvinner. Det er et laddriv ruskende kjern. Du har mye kvinnelige fans og sånt, men det får være grenser.

Men er det forskjell på, får du stats på Spotify eller på en ren podcastplattform? Ja, det er det 80% menn. Ok, så statsene er helt forskjellige på video også. Det er et klassisk skurlekt her, men det er hyggelig med høyt tall. Det ser bra ut når gjester er inne og googler og lurer på om de skal dukke opp til dette. Take the win. Take the win, ja. Det er...

Det er det der, november 2021, ja. Det er såpass lenge siden, men vi har jo litt sånn kontakt jævnlig også med litt supermykanofobia og litt musikknyheter og hva det andre her. Vi deler jo verdens smaleste, men også dypeste fobi. Mm.

Jeg har fått to andre som også har... Sier du det? Som sender meg videoer og bilder. Jeg vet ikke om det er hva som torturerer seg selv og meg. Jeg vet ikke helt, men ja. Jeg tror bare at denne submekanofobiaen er så smalt at de få menneskene i verden som man hører om noen andre som har det, så man suger seg fast til dem. Jeg er veldig glad i å bruke det. Jeg tar veldig mye baste nå. Selv på sommeren. Folk synes jo bare, her tar du baste på sommeren. Superdærlig. Bort på Lysaker brygge her. Ok.

Og der er det, når du hopper ut i vannet og koker deg opp litt, så er det sånn at du ser, det er sånn havnbunn, sånn jævlig ekkel havnbunn, det er mørkt, og du ser noe i bunnen. Så er det noen tau og rep og litt greier. Så er det sånn der, jeg tror det er akkurat to meter, så når jeg hopper uti så prøver jeg ikke å

Så prøver jeg å lande med magaplask, så ikke jeg skal synke ned. Jeg slår tryggere og så jævlig vekk jeg hopper ut. - Fåretrekker smerten framfor å trygge forbi en. - Jeg er livredd for at en tåa skal treffe et av de som er et bildekk eller noe sånt her havn med hjørne. - Jeg synes det er guffent når man da snur seg og bare ser stolpene fra kaja, fra brygga, at du ser dem stå ned i havnene. - Å fy faen, i sånne E18-søylene og sånt. Jeg tror heller vi sitter fast i grotten og kommer bort til det grønne der altså.

- Det er gøy, fint. - Ja, det er det. Det kan anbefales til alle som har lyst til å bade. Nå gjør jeg reklamen for noen som ikke er sponsor, men det synes jeg er bare hyggelig. Lysaker Bastu. Jævlig bra greie. Nå er det altså sommerrabatt, for det er tydeligvis lav trafikk. - Ja. - Tar du noe Bastu, du, eller?

- Nei, egentlig ikke altså. Det er akkurat sånn et tørrbass som er kjempevarmt. Det har jeg aldri egentlig fått helt foten for. - Det er en fin måte å få opp. Du er jo veldig opptatt av produktivitet. - Ja. - Du får mest ut av teamen og arbeidsteamen og sånt. - Ja, altså.

Jeg liker et sånt steamdusj, kan jeg kose meg i. Men sånne der 80 grader og bare sånn hardcore finsk søvn, jeg vet da faen, jeg synes det er guffent. 90-95, tenker jeg. Å faen meg. Nei, det er helt lille. Nei, jeg er veldig glad i en kald dusj.

Ja, det funker som en faen. Det kvittet jeg i hvert fall når vi var nede i kanten der. Det var mye kaldusjing for å bli kvitt. Jeg er fyllesyke. Jeg har jo nesten ikke drukket på to år. Nå er det liksom på en måte helt baluba på drikkefronter. Jeg lytter jo ikke i kanten. Helt ut ut, du.

Men det er jo det der med produktiviteten, for er det en yrkesgruppe som virkelig kunne gjort mye med seg selv, kosthold, trening og ting for å øke sin egen produktivitet og prestasjoner, så er det jo kultursektoren og den biten der. Og der er jo i hvert fall meg bekjent etter å ha vært som hengt med folk der. Så det er jo en del av det.

Det er ikke de beste, sunneste vannene. Nei, det er mye å gå på der. Gud vet hvorfor. Image fra gammelt da. Ja, kanskje.

- Det henger kanskje litt igjen. Det er jo liksom i bildet av den litt sånn, det plagede kunsten, som skal, du skal, livet ditt kan ikke gå på skinnet, du kan ikke være for sunn, det skal være litt hardt og litt tungt, og du skal gå gjennom

de mørke stundene for å komme ut av lyset i den andre siden og faktisk ha skapt et mesterverk i en film eller i en bok. Vi kjøper liksom ikke helt at...

Du skal leve sunt og ha en hvilepuls på 40 og samtidig klare å skrive Anna Karenina. Ja, jeg kjøper det helt. Det er litt med stand-up-komiker også. Du skal lykkes. Du skal se ut som... Ja, plukk en vakre mat. Ja, ikke sant?

- Du hadde jo den ene kisen, han som ble så veldig forhatt blant komikere, han som var litt sånn hunky. - Åja? - Han der Dane Cook. - Åja. - Husker du han? - Nei. - Jo, sånn 90-tall, tidlig 2000-tall, så var jo han, for han var jo litt sånn hunky, men han ble jo så veldig, fikk så ufattelig mye pepper fra alle andre komikere, men det tror jeg handler også litt om at han ble beskyttet for stjerlemateriale og sånt.

- Ser du ut som en fyr som stjeler materiale? - Litt sånn over magnet. - Det er noe i det utseende, og du skal matche litt med den lidende kunstneren. Det er fælt, jeg så en klipp med Post Malone, som er en bit en meme nå, hvor han snakker som en narkoman. Det var trist, ikke sant? Hele kroppens system er slitent. Og det er sånn der, Amy Winehouse på det siste tida,

Vi romantiserer at artister på en måte er vrak, men greier å gi oss smerten fra sine liv til oss. Og tusen takk, oi, du tok livet ditt når du var 26, ja, ja, men du rakk mye da.

Det er noe i det, altså. Det er den følelsen av at de gir oss alt, de gir oss det de har, og så brenner de ut, og så vi får være til stede og få ta det, og vi kan sitte og høre på de låtene de skrev det siste året, og du kan legge all lidelse og smerte i de låtene. Det er et eller annet, og det gjelder ikke bare musikk, det gjelder også forfatter, Hemingway tok livet sitt, det gir forfatterskapet enda mer en dubde på en sett og vis.

Så ja, ideen om at man skal leve hardt og ha...

ha brent lyse i begge enda. Det er ideallet, det tror jeg lever godt i kulturverdenen. - Jeg tror også det er visse unntak med de som klisterer det gode liv til karakteren. Jeg synes de er veldig trent, gjerne innenfor hiphop og sånn, så har det vært sånn at Kamelen er jo en ganske trent hissig fyr. Jeg tror han er trent, jeg bare immer meg når jeg blir usikker faktisk. Men Pimp Lorsen da, han har jo klistret til karakteren sin at han er en jævla sunn faen.

Så det er ikke noen som stikker ut. Ja, det er det. Men de hiphop-guttene, særlig borti staten og sånt, det er jo mye muskler og sånt, men samtidig balanserer det jo veldig ofte ut med litt sånn drugs og noe. Du skal samtidig bo i en stor mansion som det er litt usikkert på hvor du har tjent alle pengene fra. Er det bare royalties i verden og drug running også, ikke sant? Ja.

Og de liker jo å kultivere det image også. Ja, ja, men det var selv image når jeg var nede i Canada og møtte bare, altså jeg møtte nesten ingensturene folk, det var bare gangster og tullinger og folk med liksom entourage. Jeg krasja meg på den der Ritz-Carton, den der stedet, så krasja jeg meg en sånn svensk lav fyr, som bare tenkte, åh, køper jeg det, nå blir det brokk. Han så jo klinhakegal ut, han så jo som en sånn

pimp, manager og artist på en gang. Fatueringer og overalt. Å, shit. Han var jævlig all right. Det var hele mentaliteten der nede. Alle ville hilse, finne ut hva den andre drev med, og egentlig bare nettverke og skape muligheter. Så hadde han fem jenter som satt og kjeda seg rundt bordet der. Det var som om jeg var på en annen tid. Når er det vi skal dra, Alex? Hvor skal vi dra hen? Kan jeg få litt penger? Det var et helt merkelig sted å være. Men det er litt sånn det vi har snakket med

To andre esterommet, og det er sånn favoritttemaet med meg og Martin Skilde, som er han der som holder på ut i samverket med Tooth Fairy, at menneskere, trenere, alt fra idrett og kultur, har blitt gærningene. Det er folka i bakgrunnen som er gærningene, mens aktørene nå er streite, de står opp tidlig, trenere er sunne. Så er det her folka rundt som er supervillige. Faktisk, det er noe i det. Det er jo...

I hvert fall i rockerbransjen så var det jo i gamle dager så var jo manageren ofte like sånn notorisk som artisteren. Led Zeppelin hadde han Peter Grant og

Dylan hadde Albert Grossmann. Det her var folk som var larger than life, og som brukte akkurat like mye drugs som artisterne selv. Og var egentlig sett på som rockestjerne, det var også bare at de hadde litt sånn business acumen. Og

Det henger nok litt igjen. Vi har alltid likt den der vilstyrlige entreprenøren, han som er gærning og som har de gode ideene, men som bare ikke har det kunstneriske talentet, men han har talentet til å ta tak i dem som er gode og stable dem på bena. Har du jobbet med noen sånne folk som er så krevende? Nei.

Jeg har aldri hatt managerer som har vært av det slaget, men jeg har jo dealt med mange av dem opp gjennom årene, og det er jo i forskjellige sammenhenger. Det er jo... Hva skal man si? Som...

Det er veldig artig så lenge du slipper å forholde deg til det på en daglig basis, men det er morsomt å være inn i et møte og snakke med noen eller deale med noen i et konsentrert tidsrom. Fordi det er som å være med på en reise. Du kan læne deg tilbake og bare la deg underholde. Det er litt sånn som de mest eksentriske folkene jeg kjenner, de holder med en kveld. Jeg kan ikke ha de inntett på livet mitt. Det blir for slitsomt for deg. Det kan ikke være en del av livet. Det er artig å jakta

Jeg tenker ofte når jeg snakker med noen sånn, hvordan er det å være der? Hvordan er det å være i de 24 timene i dagen? Det må være ufattelig slitsomt. - Du får nesten håpe at de er enkepsykopater, for da går det sikkert effortless, men hvis de ikke er det, så må det draine i noe jævlig.

sikkert litt sånn mye er nok en blanding, litt sånn personlighetsforstyrrelse, en sånn mangel på realitetsorientering. I den bransjen så er det jo, hvis du er

Særlig hvis du snakker om Cannes eller Kalifornien. Hvis du med en gang har greier på gang, at du er en person som, om det nå er at du er artist eller om du er manager, så lenge du er en fyr som har noe som folk vil ha, så er jo verden tilrettelagt for at du skal kunne være så tulling som du bare vil.

Du får lov til å gjøre stort sett hva du vil, og alt er tilrettelagt for deg. Jeg tror de menneskene som gjør det bra, og som også er sånn beryktet, og som mange snakker om, og så videre, jeg tror de liker veldig, veldig godt det de driver med, og den jakten, den chasingen på nye ting, kapital inn, vinne kontrakter, ikke inngå kontrakter, men faktisk få den 5 prosenten, fuck de folka der, det er bare tukt.

Elsker å sitte i møter og krangle med folk og skjelle ut folk og gi fucking idiot. Absolutt, det er det de blir trygge av. Vi konkluderte med det når Gunnar Greve var her at han elsker det. Så det er bare sånn det er sånn, og jeg tror man må like det, og da blir det sånn at man får noen fiender på veien. Det er sånn det er, men det

Nå skjer det så mye vilt med musikkbransjen som snur opp ned på alt. Vi har snakket litt på Kammersjø i chatten at vi snakker nesten om paradigmeskifte. Det er strukturelt, musikalsk, teknologisk, på alle planer.

Hvor skal man begynne? Jeg føler at det har kommet så brått på. Vi vet jo at det har vært her hele tiden. Vi har sett det mye på bilder og video, at du bare kan skrive en tekst, så kommer det opp i kunsten. Men på musikkbiten der, så er det jo helt avsindig, fordi det er jo mye som tyder på at AI og maskinlæring kommer til å bli brukt inn i musikken på en mest mulig subtil måte, så vi ikke skal merke det. Fordi det er

Det er det som har foregått mange år nå. Ja, som du sier, paradigmeskiftet, det er liksom, og det emnet er så stort, og det endrer på alt som har vært før, så det er litt vanskelig å vite helt hvor man skal begynne. Men du kan si at med kunstig intelligens og musikk, så er det liksom, jeg føler at det

Det er tre emner, tre felt hvor det åpner seg nye spørsmål og problemstillinger. Det ene er jo rent juridisk.

Og så har du det andre som går på det rent musikalske, som egenart og kunstnerisk integritet. Og så har du til slutt det rent filosofiske. Og hver av disse er, for meg alt er ubesvart, og jeg har ingen spesiell peiling på, jeg har ikke noe mer peiling på kunstig intelligens enn mann i gata, men

- Det er mye man kan filosofere over, fordi man får en feeling av hva som har vært i det, hvilke jobber er det som trues, hva er det som kommer til å forandre seg, er det en hype, hva er det som faktisk ... Det vi har sett til nå, i alle fall det jeg har sett til nå, er det jeg tenker på hvis man skiller mellom kunstlige ingredienser som finner på noe nytt og maskinlæring som bare lærer alt som finnes der ute og lager noe nytt ut av det. Sånn som Gunnar Greve sa, han ble tatt inn på et rom

Han var på et eller annet møte i Kina, og han signerte masse kontrakter, måtte bare høre på ting. Så lignet han vel på Alan Walker og masse andre typer ting som var populært der borte. Og da var det AI-genererte beats man skulle rate, og si hva man synes om det. Det er jo der mye har begynt med at man akkumulerer opp hva som er populært. Kan man produsere opp beats og få høyfrekventert, og så høyere volym på det.

Det er den ene delen av bransjen, og så er det jo helt andre ting, at du kan erstatte vokalister, de tingene som virkelig gikk viralt var jo

at du kan sette hvilken som helst vokalist, hvis du bare har ti sekunder av den vokalisten sin stemme, a cappella, så kan du sette det på å erstatte hvilken som helst annen låt. Det er helt spinnvilt. Det er helt sjukt. Nå finnes det masse eksempler ute på YouTube. De blir jo tatt ned fortløpende, for det er så mye uklare rettigheter med...

Men jeg hørte her om dagen en God Only Knows Beach Boys, som sunget av Paul McCartney. Det er mindblowing. Så bra som det er låt i dag, tenk deg om to år eller om fem år. Det åpner jo bare så mange, det er en sånn can of worms som du åpner. Hvem er det som, ja det er Beach Boys i låt, men

det er Paul McCartney sin stemme hvem er det som eier den? er det Paul McCartney som eier den? hvordan skal han få betalt for det? skal han få betalt for det? og hvis du ser på

AI genererte beats og låter som det etter hvert finnes mye av. Som du sier, Spotify har begynt å generere egne ting. Den fyller spillelisten med, hvis du skal ha treningsmusikk, yogamusikk. Dette er et godt eksempel på musikerjobber som kommer til å bli borte.

musikk som er generisk, som egentlig ikke trenger å ha noen særlig egenart. Det gjelder musikk til for eksempel reklamespotter, musikk til... Tenk deg så mange reality-serier som skal ha musikk. Tenk deg sånne cop-shows på TV, hvor mye sånn er det dårlig, hva heter det, CSI Miami, et eller annet alt sånt.

så mye musikk som trengs der, og ingenting av det skal være noe spesielt, hverken nybrottsarbeid eller noe spesielt, ha noe personlig til integritet, det skal bare fylle en funksjon.

Det sitter så mange mennesker i verden i dag og jobber med å lage den type musikk. De kommer til å være arbeidsløse i løpet av et par års tid. Ja, det tror jeg også. De kommer til å ryke med en gang. Og det er den største delen av musikkbransjen. De som lager den musikken som vi, populærmusikk, det du hører på radio eller på Spotify, det er en marginal del av hele musikkbransjen. Ja.

Så alle som holder på med sånn musikk kommer til å ryke. Det tror jeg er ganske åpenbart. Og så tror jeg at en annen ting er at tenk deg at Spotify som sagt begynner jo å lage sin egen musikk.

og fylle spilleristen min med det, og er med på å bare øke volumen musikk som finnes tilgjengelig på Spotify, som igjen sørger for at potten blir penget skal fordeles på flere. Så tror jeg du kan spole enda litt lenger fram, og så kan du si at i det øyeblikket Universal Music og Sony og Warner, når de skjønner at det er ok,

AI-generert musikk, publikum bryr seg ikke egentlig. Den store massen av publikum er, så lenge du snakker om øyeblikksmusikk, altså dopaminmusikk, den popmusikken, den som du skal like der og da, og som ikke trenger å ha et shelf life på mer enn kanskje noen uker i vår TikTok-verden, den kan like gjerne genereres av en algoritme. Så lenge når plateselskapene, når det går opp for dem at

ok, vi trenger ikke å betale en artist. Så kommer de til å gjøre det. De kommer til å lage sine egne, om du kaller det en virtuell artist, eller om du bare kaller det for AI-genererte låter som de gjør ut. Så kan du spole enda lenger frem og si at hvis jeg var sjefen i Spotify, så ville jeg sagt, jeg gidder ikke engang å kjøpe låter fra Universal eller Warner. Jeg vil bare lage mine egne.

Spotify allerede har massevis av AI-generert musikk, og musikk som er litt sånn orphaned, altså musikk som blir lastet opp og som ingen vet helt hvem har rettigheten til. Ja.

Og de påstår at de prøver å fjerne det så fort de kan, men realiteten er jo det at all sånn musikk som, uten noe opphavsrett, inntekten derfor går rett på bundlinja til Spotify. Så de har ingen egentlig motivasjon til å fjerne det som sånn. Sånn at det

Vi klarer ikke helt å se nøyaktig hvor dette kommer til å ende, men jeg vet at den delen av musikk som vi da, det som jeg da kalte for dopaminmusikk, der tror jeg mye kommer til å skje. Der tror jeg veldig mange

Jeg tror at dem som er best, og dem som er viktigst, og dem som lager de største hitsene, dem kommer fortsatt til å ha jobb, fordi vi trenger noen som skal drive det her litt framover. Men det finnes alltid en underskog av folk som sitter hakket under, dem som ikke lager topp 10 hits, men som lager topp 100 hits. Der tror jeg også mange kommer til å finne seg selv...

ut av at work. Det som er sånn sykt med 60-70-80-tallet, når det var så mye gatekeeper og det var høye kostnader for lagmusikk, det var mye mindre støy, det var kanskje flere signaler og mindre støy, men nå er det en enorm galaks av støy, hvor du skal virkelig ha flaks nesten for å finne signalene om de gode tingene og hva som faktisk er verdt å

bruke tiden sin på. Den støyen kommer bare til å bli enda mye større nå. Så det er sånn, jeg tror jo alle de artister som er etablert, som alle som du kan si navnet på, så er det sånn, åja, den ja. De kommer alltid til å ha en

kunne leve på de sine meritter. Men det som blir spennende er å se om det blir like lett å etablere nye artister, som nye Coldplay, nye Kygo, eller nye whatever, av de store headlinerne, om det blir like lett for de å tråkke seg fram i all den støyen. Det vet jeg ikke. Det blir veldig spennende å se. Ja.

Jeg tror det blir veldig vanskelig, nesten umulig. Se de siste to årene, hvor mange store, eller to, tre, fire årene, store verdensstjerne har det blitt skapt. De artisterne som vi ser på i dag som de største i verden, de ble alle sammen laget, eller fikk gjennombruddet sitt på første halvdelen av 2010-tallet, eller 2000-tallet. Og jeg tror at

For at du skal slå gjennom, for at du skal bli, for at du skal klare å etablere deg som en artist, og ikke bare å ha en løsrevet to-tre ukers hit på TikTok, men for at du skal klare å bli en artist som folk vet hvem er og har et forhold til å ønske og følge, så er du avhengig av en eller annen form for egenart. Du må ha et eller annet som ikke alle andre har.

Det er jo problemet, mener jeg, rent kunstnerisk, eller i hvert fall det potensielle problemet med kunstig intelligens. Hvis du spoler litt tilbake, så har vi hatt dette problemet i musikkbransjen helt siden den digitale hjemmestudio-revolusjonen som kom en gang på slutten av 90-tallet, hvor det plutselig ble mulig å

- Datateknologien ble så kraftig at du kunne sitte med en laptop og faktisk spille inn et album hjemme på rommet ditt. Rent teknisk var det ingenting som var i veien for det. Det eneste som var begrensningen var hos deg selv. Det du kunne av akkorder, harmoni, kunne du synge, kunne du spille gitar, tromme.

Så fikk vi det, og så førte det til at plutselig kunne hvem som helst sitte hjemme og lage musikk. Men folk, flest kan ikke spille, så da begynte man å lage software som kunne spille gitar, du lagde software som kunne spille tromme, du lagde software hvor du kan gå inn og plukke, i dag kan du jo kjøpe sånne packs på nett hvor du går og kjøper akkorddrekke.

Og hvor du da i prinsippet egentlig kreativiteten din består jo i å være mer en slags kurator. En arrangør? Ja, rett og slett. Du har hele tiden binære valg. Liker jeg den eller liker jeg den? Jeg går for den. Og så setter du det sammen. Og det er klart at det...

Sammenligner du det med den gamle modellen, disse berømte 10 000 timene, hvor du måtte sitte og lære deg et fag. Du måtte lære deg enten å synge eller å spille gitar eller spille keyboards. Og gjennom den prosessen fant du din egen art. Og hvis du ser på det å spille gitar, så ...

Måten du tok den G-korden på, og måten du, kanskje lillefingeren og ringfingeren din presset litt ekstra hardt på strengene, sånn at jeg måtte dro de to strengene litt opp. Måten du skifte mellom D-korden og C-korden. De tingene der som i utgangspunktet virker som bare små uviktige ting, men i summen av det, så er det det som gir deg egenart. Det er det som gjør at du høres ut som du når du spiller.

Når vi for det første fikk masse software som kunne gjøre disse tingene for oss, det vil i sin natur være generisk, fordi alle har tilgang på akkurat de samme tingene. Det andre er at du får ikke ... Hvorfor skulle jeg nevne? Alle har de samme tingene.

Den egenarten, den tingen som gjør at du er du, den blir på en måte borte. Det er som å male fingermaling med våtta. Fingeraftrykkene dine blir på en måte borte. Alle sammen jobber med de samme klossene. Det gjør at musikken blir litt mer homogen. Vi fikk også verktøy som gjør at alle kunne synge rent.

Alle trommelslagere kunne spille 100% i time. Og det her var jo det i gamle dager når vi øvde. Det var jo idealet. Du må synge så rent som mulig. Du må spille så i time som mulig. Og jo nærmere du kom til det idealet, jo bedre var det å spille. Men det vil jo aldri bli helt 100% maskinert. I dag har vi kommet dit at hvem som helst kan spille helt perfekt. Du kan synge helt perfekt. Det gjør jo at... Og det gjør vi ved at...

En vokalist sin egenart ligger jo ofte i at man synger noen toner litt over pitch, bittelitt over, man kan synger noen litt under pitch, noen ganger så øker man tempoet litt før man skal inn i refrengen, sånne ting som folk ikke tenker på. Det har i dag blitt en vane at vi går inn og bare retter det opp. Ja, for vi tror at perfeksjon er jo det

at vi egentlig søker etter all vi vil ha. Så når vi ser etter partner eller liker andre mennesker, så er det jo ikke, det er jo gjerne den mest perfekte karakteren vi avgjør mest på skjermen, tenker at her er det litt ubehagelig, mens det er de folkene som har noe fuck-ups, noe feil, det er jo de ofte sånn, de her flåsene som vi forelsker å si hos andre personer, som at de er litt rare på det, og litt ofte er, og det gjør at de er litt annerledes enn alle de andre du har møtt.

eller som du ser på TV også. Det er vår idé at så lenge du jobber med noe tidlig, det er perfekt. Når det er perfekt, da kommer det flest muligheter til å like med. Det er litt sånn der, jeg har vært på bokprosesser og musikkproduksjoner, hvor du egentlig bare

Du kan stramme det opp og redigere det til det polerte, sånn at du bare har mistet helt det som var så gøy, at du faktisk bare var litt off på den der, at den setningen var litt rar, du var grov, du var politisk ukorrekt der, og sånn, alle de tingene der som bare blir filtrert bort i denne her

perfeksjonsprosessen. - Nettopp. Det er som å se et ansikt fra en amerikansk hudpleiereklame, de damene du ser der som er perfekt symmetriske. Ja, de er kjempepene, men det er ingenting som kiler i magen når du ser på dem. Ingenting.

Mens med en gang du ser et ansikt som har litt karakter, eller hvor den ene tannene er litt skjev, det er jo de tingene som, ja, det er egenart. Og det er en perfekt bilde på det som har skjedd med musikk. Vi fjerner alle de tingene som vi opplever som feil, fordi vi kan gjøre det bare ved å trykke på en knapp. Og ulempen med det er at vi startet med å gjøre det her på 2000-tallet.

Det har ført til at kidsa i dag er blitt vant til å høre musikk som er helt perfekt. Så når de hører musikk som har de skavankene som det er, og kanskje du opplever med, det her høres ekte ut, det her er egenart. For dem høres det litt rart ut. Men det her catcher jeg ikke. Jeg tror det er nesten sånn at når vi hører, hørte våre besteforeldre høre på litt sånn der 50,

60-tall, litt sånn gramofon, lavkvalitet, low-fi musikk som bare føltes veldig gammeldags. Jeg tror det er litt den samme feelingen der man også får, jeg tipper hvis de hører, kanskje spesielt rock, vil jeg tro. Men også, det som er litt så fascinerende er at det er veldig mye av 70- og 80-tallsmusikken som egentlig låter mye bedre enn det slags nå. Ja, det er jeg helt enig i. Og du kan si, det her gir seg jo også utslag i at

Jeg er med som mentor på The Voice, og da sitter jeg hvert år og hører på massevis av unge sangere, de fleste er mellom 16 og 20. Og det jeg bare har registrert gjennom alle de årene jeg har vært med, er at alle sammen synger mer og mer likt.

80-90% av dem som kommer har en måte å synge på som er så homogen at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Og det har med å gjøre at det er akkurat det du hører i populærmusikk i dag. Vi visker ut egenarten i vokalisten.

i den grad at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. Det er det folk hører på radio i dag, og det er det man etterligner også. I dag opplever jeg at kidsa er ufattelig gode teknisk å synge. Mye, mye flinkere enn det 16-åringene var på 80-tallet. Men veldig mye av det er litt skjelløst. Du har ordentlig store øyeblikk innimellom, men veldig mange er blitt veldig flinke, men

- Ja, uten noen form for egen art er det vanskelig å skille dem fra hverandre. Det er på tagelig ganske interessant å registrere. - Det er redselen for at man skal skille seg på å gjøre noe feil. Man vil gjøre det riktig. Vi er flinkeste alle sammen som bare så lenge gjør grunnarbeidet

at det ikke er noe feil her, at det kan bli tatt på noe, så da kommer jeg ut av det her uten noe skam. Det var en bra sång, men du vant det ikke. Men du synger kjempefint. Du er flink å synge, men du tok ikke den sjansen på å dra på faktisk, og kanskje drite deg ut der, mens han eller hun som faktisk gjorde det bare ga gåsehud, mens du ga en god opplevelse. Ja, det er helt sant. Ja.

Så det er... Jeg har en favorittlåt nå som jeg hører på i Spotify, og den er, jeg hører mye på Disco Weekly og får mye sånn, jeg hører veldig mye på Funko Disco som kommer gjennom det filtret der, og det er sånn, det nye er veldig forutsigbart, det er sånn tight, spiller på litt gamle, sampler litt, mens det er sånn 60-70-talsgreiene låter jo fortsatt helt fantastisk magisk, men det er bare sånn,

Det er studio. Så hørte jeg bare en låt som kom inn, som hørtes ikke som et live-opptak, det hørtes ikke som et studio-opptak heller, for det hørtes som om de gav fullstendig faen. Og det var bra instrument, bra gitar, bra trommer, men så er det vokalisten, kommer inn,

Og dette høres helt umikset ut. Det er ikke justert i det hele tatt godt nok, sånn i forhold til standarden. Så drar hun vokalisten, og hun synger helt klart, hun synger ikke falskt, så det er ikke noen mistanke om at det er brukt noe autotune der. Men hun bare overstyrer den stemmen. Syngeren er alt for høy, så det blir sånn at du ser de her meterene går i rødt. Det høres ut som hun skriker inn i mikrofonen, og det er så... Jeg må merke at det er for sånn...

Det er så annerledes og befriende at jeg får helt gåshudd av å høre den låta, for den låter fullstendig annerledes enn andre, og du hører at hun har det gøy, musikeren bare spiller, og det er noe helt effortless, annerledes enn alt andre jeg hører på. Jeg vet akkurat hva du mener, og det der er jo en sånn ting som, jeg føler at vi har en instinktiv, positiv reaksjon på det når vi hører det, men

Men det er ikke det vi holder på med i musikk i dag. Og jeg tror at den kunstige intelligens...

Jeg er redd for at det kommer til å dytte oss enda lenger ned den gata der. Det har vært lett å lage plate om to år, så kan hvem som helst gjøre det. Jeg er ikke så pessimistisk. Jeg synes at dette er en oppenbaring for å få vekk den, skal vi si,

det segmentet som absorberer, kopierer og gjør ting likt, og det som lager noe man tror funker. Vi var jo veldig innfra det forrige podden vi gjorde, at skal du lage noe du selv liker og bare kjenne at dette er helt magisk, eller skal du lage noe for der ute som kanskje funker? Og det er den der, hvis du går til, jeg tror et par ting som er ganske beskyttet fra AI, som jeg har innbytt meg, i hvert fall billedkunst, i hvert fall figurative malere og de som faktisk setter penselen på å lære etter. Det er som du vil aldri...

AI-versjonen av det er jo et flatt foto, mens du får et maleri vil du se alle feilene, og du vil se at det er ulik tykkelse, her ble det masse maling, lite maling, her er det korrigert masse. Det blir aldri helt perfekt, og den biten der skal vanskelig, jeg vet ikke hvordan AI skal greie å erstatte det på noen vis, sammen med romaner, som jeg tror også

er så utrolig komplisert at vi lukter at det er AI som har tatt i dette, at det ikke er et menneskes beretning, så kommer vi bare til å avskyde. Kanskje vi kommer til å bli lurt et par ganger, men når det kommer til musikk, så er det noe overproduktet musikk, så er det noe flatt, det er 44-48 kHz, det er noen bit, men det er bare den flate lydfilen til slutt, mens det ...

Der er det uendelig muligheter for folk å kopiere hverandre og gjøre de samme tingene, men

Det jeg tror da, som det er med alle typer kunstformer, hvor AI kommer til å renske ut den her middelklassen med folk som bare egentlig produserer, masse produserer og gjør det alle andre gjør, og bare lærer å stjele triksene til andre, så er det, jeg tror også det segmentet der kommer til å bli renska ut, og så står det igjen med de som faktisk har kunstformer

har noe å fortelle, om det er historie, erfaring, smerte, glede, har en teft for melodier, og gjør det på en måte som trenger ikke være sånn superroggelig, det kan være en gitar og en mikrofon, og at du forteller om oppveksten din i Finnmark, hvor du på tragisk vis, et eller annet sånt, så er det nok til å

være nok egenhatt og autistitet, at det kommer til å skille seg ut fra, la oss si hvis AI sammen med alle disse segmentene, med alle disse middelklassprodukserne, spyr ut ting som funker i et kommersielt dopaminmarked, som er tre ukers vindu, så vil det der, jeg tror de som har autistitet og egenhatt, kommer til å i mye større grad kunne skille seg ut, fordi du merker at det er så annerledes, og du kunne liksom,

Du kan snakke med dem, du kan se dem på en scene der noe som du vet 100% er ekte, og du kommer til å bli tiltrukket mye mer av det, for det skiller seg fra støyen som bare kommer til å bli enda mye større. Så jeg tror det er for de som virkelig har noe å komme med, og har noe ekte, så tror jeg de kommer til å få et enda større fortrynn etter hvert som dette blir større. Det er mitt tekk da.

Jeg håper jo du har rett. Og på mine optimistiske dager så tenker jeg at det er sannsynligvis det som kommer til å skje. Jeg bare håper at

Jeg håper at publikum, at vi som er det kollektive vi, at vi bare har nok, hva skal man si? - Bondbredde til å fange det opp? - Ja, bondbredde og tålmodighet. Fordi at i større og større grad skal musikk funke på under tre sekunder, for det må hente på TikTok. Nå håper jeg at hele den TikTok-greia, at det er en slags pendel som nå har kommet så langt at på et eller annet tidspunkt får vi en motreaksjon.

Men jeg håper at det du sier med at originalitet, eller i hvert fall en slags sånn

Ikke nødvendigvis originaliteten med at det kommer fra en menneskelig plass. Jeg håper at det har et stort nok nedslagsfelt til at folk gidder å fortsatt søke etter det. Jeg tror det blir veldig vanskelig i den støyen å søke etter faktisk hvor blir det av hun eller han som synger om de følelsene som jeg kan relatere meg til. Og da er det den der...

Hvor var du oppdaget av nye ting før? Det var på en måte radioen hadde sitt ansvar og den type ting, men i den støyen, jeg tror du aldri vil komme til å finne det om du leter en gang etter Spotify eller YouTube, men det er det i de andre kanalene at du oppdager det gjennom ...

type andre løsninger som er kanskje en forbannelse nå, fordi det er TikTok og alt mulig sånt, men samtidig er det også det stedet hvor faktisk søte lille Finnmarkingen kan penetrere og komme gjennom og få oppmerksomhet, er jo nettopp gjennom disse kanalene her, og da gjennom videre introdusere musikken sin, for det er kanskje den største utfordringen, selv om det finnes mange flinke autentiske

artiste med egenart, hvordan skal de bli oppdaget? Det er jo egentlig veldig mange plattformer å bli oppdaget på. Så det er jo en forbannelse og en gave på en gang. Men

- Jeg tenker, hvis du spoler ti år fram i tiden, og når du sier at kunstig intelligens har blitt så smart at du kan si: "Lag noe som har egen art." - Ja. - "Lag noe som høres ut som ..." - Vi kommer til å elske det, vi kommer til å få masse fine opplevelser med det. Men det er samtidig også den der, hvis vi ikke kan ... På et tidspunkt er det sånn type ...

Hvis ikke vi kan få verifisert at et menneske har vært bak det her, så er det en manipulasjon av mine følelser og tanker, for du prøver å lage noe som skal stimulere, som skal triggere meg, men jeg vet jo at det her er ikke ekte. Akkurat det der har jeg tenkt mye på, fordi at ...

en god låt eller en roman hvis du leser en roman sånn som denne boka av Alex Skjulman, den svenske podcasten om oppveksten med alkoholisert mor, som er hjerteskjærende

Hvis jeg hadde, du leser den og du blir dratt med inn i livet hans, og når boka er ferdig så føler du ordentlig at du har lidd med han. Hvis jeg hadde fått vite etterpå at ok, men denne boka er ikke egentlig skrevet av han, det her er bare generert av en algoritme.

Har det noen verdi da? Opplevelsen min var jo like sterk. - Du hadde følt deg lurt. Jeg tror du hadde følt deg lurt. Det er litt sånn som basert på en sann historie, og så er det ... Jeg tror det er noe et eller annet der. - Akkurat det jeg synes er ... - Hvordan ville dere reagert hvis Anne Franks dagbok viste at det var bare bullshit, det var bare en som fant opp for å lage en hjerteskjermhistorie?

- Nei, det er ikke sant. Og selv om du vet at historiene eksisterte, men hvis du hadde forvitt at dette er bare tull, så hadde man sannsynligvis følt seg lurt samtidig, så kan du ikke komme deg unna at det ga deg en opplevelse der og da mens du leste det. Og det tenker jeg med musikk også.

Det vil være interessant å få oppleve det på en måte i "real life", når dette eventuelt skjer. Musikk som du opplever som: "Dette er dypt, dette er "proper", dette er ikke noe tydelig musikk. Dette er noen som legger livet sitt ned i fire minutter, og dette rører et eller annet i meg." Og så får du vite at det var denne og denne AI-algoritmen som fikk beskjed om å lage noe som fremstår som "real".

- Når jeg setter meg inn i bilen nå, så kan jeg fint sette på noen helt generiske popkanaler, som jeg vet har gjort sorteringsjobben, kanskje jeg treffer en låt inni der og sånt. Jeg er i modus for at jeg gir litt faen om det er AI eller menneskeskapt, for det er så borderline alt i hele den verden der, men så kommer det til visse andre ting, at når jeg setter på en TV-serie eller noe jeg skal investere følelser og tid i, en bok som tar lang tid, da vil jeg jo være sikker på at dette her er

at det er et håndverk i bunn som, jeg vet ikke, kanskje AI kommer litt en gang at det greier å emulere dem, men jeg mistenker at det som kommer til å stige veldig, veldig i verdi, jeg tror alt som er skapt før, skal vi si 2020, alt som sitter på rettigheter og master tapes og den type ting, fra en æra hvor det ikke var noen datamaskiner, disse tingene her fra 50-tallet til nå, 70-årsperiode, tror jeg kommer til å være gull verdt hvis du sitter på rettigheter i de tingene der.

Ja, jeg håper du har rett. Jeg er ikke så sikker som du på at AI på et eller annet tidspunkt kan lage ting som er så bra at vi går på limpien. Selv om romantikeren i meg håper og tror at det vil alltid... Hvis et menneske din idiosynkrasi, tror jeg det er et ord...

dine opplevelser filtrert gjennom deg og fortalt til meg enten i en bok eller et manus i en låt romantikeren i meg velger å tro at det vil alltid være et eller annet som du gjør i den formidlingen som ingen andre og heller ikke jeg kan gjøre og som jeg vil ønske

bevisst eller ubevisst katsje, og jeg vil oppleve at dette er en ting mellom to mennesker. Jeg har lyst til å tro på det. Jeg er ikke 100% sikker på at jeg tror det med hele meg, hvis du spoler et stund inn i fremtiden. - Det er morsomt, et aspekt jeg ikke har tenkt så mye på, er at vi blir forledet og forført og jugget til av spesielt forfattere som lager historier med karakterer som ikke finnes, historier som aldri har skjedd.

Det er et eller annet med den der, jeg mistenker at det kommer til å være en gigantisk turnoff hvis det ikke er en human touch, en menneskelig avsender bak der som vi kan connecte med eller vite at det er reelt. Det er et eller annet med det der, finnes det noen bøker som er kjempestore,

episke klassikere som er fullstendig anonyme, som på en måte ikke har noe ansikt, for det er ikke deg en avsender. - Du har jo sånn Helena Ferrante. - Er ikke hun ... - Hun er jo anonym, det er jo ingen som vet hvem hun er. Det har jo vært masse spekulasjoner om at ... De har vel et par teorier, men hun er jo en helt ansiktsløs ... - Det er skummelt. - Ja, en helt ansiktsløs forfatter. Men ... - Det visste jeg ikke.

Jeg synes jo bøkene hennes er til dels helt fantastiske. Men selv om hun er anonym, så er det en, i hvert fall historien vi alle har fått vite, er at det er jo en person. Og også hun, eller om det er en mann, det vet man heller ikke, men har jo så åpenbart så inngående kjennskap til

Italia til Napoli på 60- og 70-tallet, at det er åpenbart at denne personen har vokst opp der, og det gir på en måte en legitimitet til du føler at du kan lukte gatehjørnet i Napoli, ikke sant? Men jeg tror at hva skal jeg si?

- En ting jeg tenker, jeg tror man må huske, sånn at kommersielle kreftene kommer til å gå banan og så prøve å liksom kaste seg på å tjene de kroner som er der på kort sikt. Jeg mistenker jo

at de døde folkekjære artistene kommer til å komme ut med nye album innen 5-10 år, så jeg tipper vi får et Michael Jackson-album. Tipper vi kanskje får noe Marvin Gaye, kanskje Elvis. - Hendrix. - Hendrix. - Ja, alle, Doors, altså alt det. Du kommer til å ha... - Når juristen har gjort ferdig sitt, så tror jeg det kommer. - Ja, det tror jeg er unngåelig, og du kommer til å få, da har du The Doors, og så har du The Doors AI. Litt sånt.

Og en annen interessant, hva vil et Doors-album som ikke er The Doors, men som høres 100% ut som The Doors, er det verdt noe? Hvis du er Doors-fan, kommer du til å digge det? Jeg vet da hva det er. Du kan si at det finnes jo et grenseområde her hvor du har, og her er jo AI ganske interessant, er jo for eksempel hvis du tar The Doors da,

Si at det finnes en gammel demo av The Doors, hvor lyden bare er for dårlig, eller vokalen er falt ut, eller whatever. Så kan du gjenskape den låten, og folk kan faktisk få høre den. Det er interessant. Og det er jo det de gjorde også når de gjorde Get Back med Beatles. Grunnen til at vi kan høre innspillingsprosessen, og du kan høre plutselig trommen isolert, og gitaren isolert, er jo at de har brukt innholdet

for å gjenskape de har tatt to sporsmiksen eller en sporsmiksen ofte som de hadde og rett og slett bare demiksa den

Og de har klart å også bruke AI til å på en måte regenerere lyden på dialogen mellom guttene når de sitter i studioet og snakker sammen. Det er jo grunnen til at vi nå får et innblikk i det her. Dette gikk ikke an for ti år siden. Der har jo kunstig intelligens en enorm oppside. Men

Men når du snakker om bøker, du nevnte bøker og journalister som skriver skjønnlitteratur, så er det 100% fiktive ting. Jeg tror fortsatt at det har en verdi framfor bare noe som er generert. Fordi at selv om det er handling som aldri har skjedd, og det er karakterer som aldri har eksistert,

I mitt hode så er det likevel forfatteren legger ting av seg selv i det her. Det er opplevelser fra hans eget liv, eller som han har bevittnet, og som så blir, det er på ingen måte et en-til-en-forhold, men det blir prosess,

prosessert i forfatteren og farget av hans syn og hans subjektive oppfattelse av alle situasjoner og sitt liv. Og det gjør det interessant. Jeg tror også det er en sjanger som sikkert kommer til å bli først

tatt av AI-bitene er jo science fiction og den biten hvor det er fremtidsscenarier og karakterer som vi kanskje ikke har sett før. Den biten der kan jo bli veldig, veldig spennende. AI skal bli fryktelig god til å kjenne våre indre

frykter og tviler og historier til å kunne gjenskape. Nå er jo en av mine norske favorittflatere, Karl Frode Tiller, og han er så rå til å beskrive en intens sosial situasjon mellom to og tre mennesker, at det er sånn alt fra at

at hvis jeg bare kikker ned i bordet et øyeblikk, så er det utrolig mye tyngde i at jeg bare gjør sånn, som later som at jeg ikke er interessert i det du sier, kanskje leder meg til siden, kniper litt ekstra rundt den boksen, og legger kanskje en liten strekk for å vise at jeg slapper av. Det er bare sånn detaljerikdom i sånne sosiale anspillende situasjoner, som bare, du må nesten ha vært der og ha gjort det, og få kunne tilgjengreie å gjenfortelle, men det er det vi ikke vet. Det er nok for en maskinlæring til å fange opp

en sånn beretning som har skjedd av en kjiljensk forfatter som oversetter norsk, så blir vi helt forbløffet bare for detaljerikdom. Det er ikke godt å si, det er det jeg lurer på, kan man stole på at AI har enten laget dette selv helt fra scratch, eller at det er bare en akkumulasjon av ting som er tidligere?

Man blir helt i sura da. Ja, virkelig altså. Jeg tenkte også andre jobber som kommer til å ryke ut fra musikkbransjen, sånn manusforfatter da, til TV da. Det finnes jo

Det finnes bra show på TV, men det finnes en underskog av ting som er tidtrøyte. Vi nevnte sånn type CSI ditt og datt og kapsjås, hvor hver eneste episode er helt formelbasert, akkurat samme arken. Det krever ikke en forfatter. Det er sånn som AI kan spy ut. Og

Om noen år, hvis AI da atpå til, det trenger ikke engang å betale skuespill da. Du kan bare lage det, sette det her sammen, og du vil ha en episode av CSI Miami som har akkurat like stor isolert underholdningsverdi som The Real Thing.

Da kan du snakke om at vi har klart å lage ting som bare er 100% tidtrøyte. Ingenting går fremover. Ikke ditt liv, ikke noen av menneskene. Det eneste du oppnår er å bare bruke 45 minutter av ditt eget liv på å se på noe som noen har tenkt enter på en maskin.

Det som fascinerer meg, det gir jo litt mening at man kan få veldig utfyllende svar av disse her chat-gp-teater, at de kan skrive ferdig brevene våre, tekstene våre, dialog, hele den biten der, men når det kommer til det som jeg synes er helt, det jeg ikke greier å vrenge huet mitt rundt, er hvordan de greier å gjenskape lyd til å høres ekte ut. Det jeg ikke skjønte er at du kan, i eksemplene som ligger der ute, at du trenger bare snakke, hvis jeg snakker i 10 sekunder,

på en lydfil og sier sånn, det var en gang, dit og dat, og så skjedde det og det, og så bare slutter det. Så fortsetter, så fortsetter å fortelle historien så lenge du vil med hvilken stil og retning du vil at den skal være med min stemme. Og på hvilket som helst språk du vil. Det var noe som hadde tatt Joe Rogan, og så hadde de bare tatt, jeg tror de hadde transkribert han i to minutter og noe.

Og så mata de inn i en først translator, og så tatt stemme til Joe Rogan, så de har identifisert den. Og så får de han til å snakke spansk, flytende spansk, på instant da, og det høres helt perfekt ut. Diksjonen er bra, tempo, tonefallet, alt. Han snakker ren spansk.

Det er så mind-wrapping at det er... Men når du sier, ok, der er den teknologien i dag. Når du sier det, så er jeg usikker på om ikke denne teknologien også om noen år kan lage et kunstenverk av bare hjerteskjerrende oppriktighet som også er nyskapende og som gir meg den samme dype følelsen som når jeg hørte Johnny Cash synge Hurt første gang. Ja. Nei...

Jeg er ikke sikker på at vi ikke kommer dit. Det er bare sånn, det er morsomt, hva AI hadde ment å være distrupteren til den AI-revolusjonen vi ser nå, hva er det som kommer til å distrupte det igjen da? Det er vel bare å gå inn og spørre den. Det er vel litt den der...

Har du kjent det sånn type at det er et sånt firkantskjema som heter known-known, så er det known-unknown, så er det unknown-known, og så er det unknown-unknown. Og unknown-unknown er at du ikke vet hva som kommer til å skje, og du vet ikke konsekvensen av det. Mens en unknown-unknown er for eksempel du vet ikke helt hva eller når det kommer til å skje, men det kommer til for eksempel øl i jorda da.

Og så viss og verst av det er en sånn unknown, unknown, som du aldri kunne identifisere, fordi du kan ikke fantasere deg til det, og du kan ikke vite konsekvensene av det. Så det er sånn, hva vil komme etter det, og vil det egentlig bli så ille som det kommer juristene til å ta kveletak på dette her før det springer løs, og

- Ja, altså jurister rundt omkring i hele, altså alle bransjer som har med IP, altså intellektuell eiendom, opphavsrett, musikk, manus, alt sånt, de kommer til å få tidenes oppsving, fordi det er så mange ting som må avklares, og det er så mange ubesvarte spørsmål.

Musikkbransjen i hvert fall har jo sånn tradisjonelt sett vært jævla bakpå i alle paradigmeskifter. Når Napster kom på 90-tallet og alle ble helt idioter og Metallica saksøkte alle. Ingen fant jo ut av det her før...

ti år etterpå med Spotify liksom. Så det skal bli spennende å se hva musikkbransjen, om bransjen nå for første gang klarer å være, om ikke fram på oss, i hvert fall være i takt med det som skjer ellers i verden. Fruktelig mange ting må avklares, ikke sant? Hva er...

Hvem eier hva? Hva er det lov å... Hvis jeg lager en låt som høres akkurat ut som The Beatles, at jeg har fått min algoritme til å analysere alle Beatles-låtene, gi meg et eller annet som høres ut som Beatles. Har ikke The Beatles noe eierskap til det? Vi er i en situasjon nå hvor

De rikeste selskapene i verdens historie, Google og Meta og Microsoft og Amazon, de driver å høste den samlet menneskelige kunnskap og erfaring som eksisterer i digitalisert form. Alt det vi har bidratt med i årenes løp, det driver de nå å høste.

å lage sine egne black box AI algoritmer. Er

Er det gratis? Skal ikke det koste noe? Skal det koste noe når noen bruker stemmen til en Paul McCartney? Ja, det burde kanskje det. Skal det koste noe å analysere de siste ti års hitlåter for å lage din egen hitlåt? Skal dem som har lagd de ti års siste hitlåter, skal dem få en kutt av det? Det er jævla mange sånne spørsmål som dukker opp. Jeg tenkte på sånn, jeg lagde en remix for...

Det var det jeg sendte deg for en stund tilbake med røyksopp og Astrid S, og så ble det ikke noe av den. Da kunne jeg da...

kunne jeg da i teorien bare mate inn stemmen til Astrid S i en sånn... Han er enig i Røykshopp, liksom, til å synge dette på nytt. Og få et AI-output av det. Og så alle de tracksene jeg fikk, som stems og sånt, som er fra originallotten, kan man få AI til å spille det inn på nytt. For det er jo reglene mange. Reglene nå er at hvis du tar noe fra originalverket, altså originalfilen eller masteren, som det heter, så må du ha en klarering, og så skal de ha prosent og alt mulig sånt.

at hvis du spiller den samme sangen på nytt, så er det en coverlåt. Hvorfor må jeg spille inn instrumentet på nytt selv? Jeg kan jo bare få AI til å regenerere det. Så hva er reglene da? Kan jeg legge på min egen Astrid S. og Røyksopp-vokal som for eksempel låter ganske likt

original noe i deres ånd, men det er jo ikke de. Det er jo, jeg kan forandre bittelitt på karakteren. Absolutt, men du høster av deres popularitet og gjenkjennelses- effekten av dem. Nettopp, og det kan, det er jo ikke, det der kommer til å bli tatt rått av på, altså på et eller annet vis, for det er sånn, jeg tror den opphavsrettighetsbiten må vel bli styrka på et eller annet vis og få et mer værn da. Ja, men

Jeg synes jo at den bør det, men det her er jo regelverk som tar, det er jo kompliserte regelverk i en verden i dag hvor du har, altså alle verdens territorier skal være innbefattet av det her. Så kan du tenke deg hvor lang tid, hvor massivt det arbeidet er for å på en måte kartlegge et...

Vi holder jo fortsatt på, fortsatt er man ikke enig om hvor mye man skal, låtskrivere skal tjene på grunn av vanlig streaming på Spotify. Det er vi fortsatt ikke blitt enige om snart 15 år etter at det startet. Så du kan tenke deg hvorfor en hengemyr av juss det her er å vandre ut i. - Det vi ikke har snakket om, det blir kanskje vanskelig å tjene penger på dette etter hvert. Hvor skal pengene gå?

La oss si at livemarkedet har blitt den viktigste inntektskilden for de fleste artister nå. Ja, det har det. Streaming er jo marginalt, med mindre du er en av dem som har de største hitsene. Da er det fortsatt...

Bra, men ikke på langt nær i den grad at det er på vei opp for gamle royalties fra platesalg. Ikke i nærheten. Men redningen er jo som du sier at live-markedet har tatt seg kraftig opp. Folk går mye mer på konsert enn før. Artister spiller jo også mer live på grunn av det. Så der tjener jo folk flest penger sine. Norske popartister i dag...

Jeg tror jeg primært overlever av konsert og turnering. Og det er jo helt motsatt av det det var før

- Ja, siden 20 år siden da. Det å turnere var mer et tapsforetak, og du tjente spenn på plattesalg. - Men hva som har skjedd, altså fordi jeg har aldri hatt en stor forkjærlighet til konserter. Jeg kan kanskje telle på en hånd konserter som virkelig har satt seg hos meg, men så har jeg jo jobbet med at jeg kanskje har blitt veldig blasert og blitt overeksponert for den type ting, og stå på festivaler og konserter om og om igjen.

Jeg blir også forbløffet av betalingsviljeten og den sosiale aktiviteten av å dra på konsert, og at folk synes det er så gøy, og at de kan stå der timesvis og se opp på ting, på en rolig konsert og en energisk og stor show. Hva er det som egentlig har skjedd? Fordi du har jo vært på alle disse ti årene her og sett at... Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på. Det er...

- Søken etter noe som ikke er formatert da? Eller som ikke er sånn strømmelig formet? - Kanskje, men jeg lurer på om det er like mye en sånn der ...

Om det kan ha noe å gjøre med sosiale medier, alle er mye mer connectet i dag, og man drar på konsert, og man filmer fra konsert, man filmer seg selv på konsert, og man er på konsert sammen, og det å være på en konsert blir en enda større ting enn det kanskje var. Sosial valuta? Ja, kanskje en del av det. Jeg tror ikke at du bare går på konsert for å ta selfies og legge det ut, men at det

Du ser andre som er på konsert. Festivaler har jo blitt enda større enn det var. Det har alltid vært stort, men nå er det ordentlig. Det er jo de store happeningene på sommeren hvor folk ofte planlegger somrene sine rundt det. I en mye større grad enn det var før når vi bare hadde Roskilde og Kvartfestivalen.

Kanskje det er litt det du sier, at i en verden hvor musikken er mer og mer formatert og strømlinjeformet og forutsigbar, så gir det å gå på konsert og se en artist faktisk stå der og gi deg en en-til-en opplevelse, det er ikke noe som vi...

får på platet. Tidligere så kunne du jo høre, da var jo opplevelsen mye mer en-til-en på et gammelt rockalbum. Da stod bandet i studio og spilte låter, og du hørte musikeren, og du hørte hostinga mellom setningen, og du hørte trommelslagen slo opp og sånt. Men det er blitt så vasket ut og sterilisert i dag, at det å gå på konsert gir deg en...

Ja, en nærmere opplevelse av artisten, kanskje. Jeg tror du har rett til det. Vi trenger ikke å isolere det til musikk heller. Hvis vi tar kino og hjemmekino, så er det to veldig homogene opplevelser. Du får litt større lærerett og kinoopplevelsen. Det er vanskelig å selge kinoopplevelse lenger, for den er så utrolig nærme, komforten hjemme, og du kan sette på når du vil. Ja.

Og kvaliteten er jævlig bra, men et aspekt på at det skiller seg, der er det veldig sånn at musikk hjemme og konsert er to veldig forskjellige ting, mens film og tv-serier er veldig

likt på lærhet og hjemme mens en ting som er veldig voksne på live-markedet er jo podcasting og samtaler live-podd scene-underholdning hvor man sitter og bare prater og så kjempevekst og det er så mange som spør da skal vi begynne med en live-podd snart skal du ta studio ut på en scene så er det sånn der

Ja, det høres gøy ut, men jeg vet ikke helt om jeg ville kjøpt billett til det selv. Jeg har ikke helt blitt bitt av den der event-sene-biten, at det er sånn, hva er det jeg kan tilbringe eller få på plass fra scenene som jeg ikke kan i dette studioet her? Men så er det jo egentlig kanskje den samme dynamikken at podcasten er flat da. Du hører på oss, men når det er

fra scenen og kan se det i øynene og kanskje det er publikums spørsmål, så blir det en annen vibbe over det som er en annen type opplevelse. - Ja, og så tror jeg kanskje også at

Jeg tror at det er et eller annet med konseptet at nå er vi alle sammen her for å oppleve en ting. Vi skal oppleve det samme. Om det er at 500 mennesker skal se en live podcast, eller 50 000 mennesker skal se Taylor Swift på en arena. Men akkurat nå i disse to timene så er vi her, og vi er sammen om det, og vi skal gjøre det her sammen, og vi gir det her all vår oppmerksomhet. Og det er jo, i hvert fall i musikk, så er det jo sjelden at musikk får

noensin udelte oppmerksomhet lenger. Det er jo nesten ingen som bare hører på musikk. Nå skal jeg lytte på musikk. Det er alltid noe du har på i bakgrunnen når du jogger eller du lager mat. Ikke sant? Mens når du går på konsert,

Eller om du går på en musikal eller whatever, da er du, musikken og det som skjer på scenen får din udelte oppmerksomhet, og den får også alle de andre i salen sin udelte oppmerksomhet. Det er en felles opplevelse av musikk, som kanskje er litt borte, fordi vi hører jo sjeldent på musikk sammen en gang. Alle høres primært musikk på AirPods, ikke sant? Ja, ja.

Så sjeldent det der at du setter på en låt på, det er liksom bare hvis du havner på et eller annet dårlig narspill, at man skal spille litt musikk og man hører på låt sammen. Jeg tror det kanskje et eller annet er. Jeg tror det er inne på noe der. Jeg fikk en flashback tilbake til da vi en gang i tiden drev med forspill, vi skulle ut på byen, og da var det alltid et sentralt aspekt-

at vi skulle høre på noe som noen hadde oppdaget. Vi var veldig elektronisk orientert en stund, og så kom plutselig noen inn med 50 cent-

og jeg bare sånn, faen, så var det etterpå, det var sånn brudd i alle slags kontrakter og forventninger, og bare sånn dette her, men så var det bare sånn, det var bare så jævlig fett også, det var bare så annerledes, men da var det også, da satt vi og hørte på dette her sammen, og så litt mot vilje, og så er det den her, hva er det den låten der heter, jeg har sett på den, det er noe samlende for et kollektiv, det er noe der psykologisk, men det er vanskelig å koine helt da.

Ja, det går tilbake til noe som nesten primalt, sånn der flokkfølelse og overlevelse. Jeg tror at det... Teatret kanskje, det er gode gamle teateroppvisninger, dramaturgi, altså fra et utorium, eller noe så kaller det, hvor folk sitter og ser ned på en scene hvor det foregår et drama eller et eller annet underholdning, at det er der denne her tingen egentlig kommer fra. Så vi er egentlig tilbake til...

Vi har gått vekk fra det og kommet tilbake til det, at dette er kanskje tilbake til røtten, at vi står og ser mot en scene, mot noen vi beundrer eller har lyst til å lære, eller som har noe å by på. Det er ikke sikkert det er så dumt. Det er en veldig god forklaring som noe annet jeg har hørt på fenomenet. Fordi det er helt reelt at folk er mye mer opptatt av og flinkere å gå på konsert enn de var i gamle dager, og folk får mer ut av det. Ja.

Samtidig så ser vi jo mindre og mindre, så fotball er vel kanskje sånn her, jeg vet ikke om fotball, nå vet jeg ikke om jeg har tribunoppmøte, men i Norge er det kanskje litt labelt, men i resten av verden så tipper jeg at det er ganske, det er jo mest da som går på fotballkamp i Italia, Spania, enn å se dem på TV vil jeg tro. Helt sikkert. Det blir jo en fellesskapsopplevelse også. Så er det mange aspekter, det er noe psykologisk interessant å borre ned av det, for det er den der, nå er det altså sånn,

En av de få konsertbløsene som jeg kjente langt inn i sjela var jo... Det er så dystert. Det er to sånne... Første gang jeg var på en stor fotballkamp, tror jeg, så var...

Vålinga Lillestrøm, det var 10 000 publikummer den gangen, og da har du liksom, du har hørt brølet på TV og liksom bare sånn der, og kødder med gutter, spennende og sånt, men du først får bassen og det trøkket der, du blir sånn redd, sånn æresfrykt, og du blir nesten sånn litt redd, og du begynner å gråte, men det er så voldsomt, at det bare sånn, å shit, det er kraften av det brølet, er noe som du ikke greier å, så du blir kanskje litt avhengig av det. Og det er,

Hva var det andre eksempelet? Det var jo også, når jeg sa på Hans Simmel-konsert første gang, og ikke visste helt hva jeg gikk til, og så kommer det til Dark Knight, hvor det har vært mange filmer og på en måte jubel og vanlig konsertklapping, men så kommer det til Dark Knight, som da har et sånt segment hvor det bygger opp og bygger opp. Jeg vet ikke om vi har snakket om det før. Helt til starten, det er sånn, om det er fiolin eller et eller annet som bare drar seg opp og drar seg opp og drar seg opp, og så

senker det ned til at det er i garasjeanlegget i bilen, tror jeg, så kommer denne Batmobileen, og da er det en sånn sub-bass som bare jobber, det må være på 20-30 hertz, tror jeg, du hører den ikke i vanlige øreplopper, men hvis du hører på et veldig bra anlegg, så hører du bare at det bare rister, og den salen der så rister det, og da eksploderte publikum til 20-30 hertz bass, og bare folk brøla, helt sinnssykt, og det vil, det er liksom kanskje

Det er vanskelig å forklare, men det er noe der. Hvis du hadde satt deg mutters alene i den salen, så hadde det fortsatt vært svært. Men det er et eller annet at du opplever det sammen med alle. Du vet at alle andre der også får akkurat den samme primale ... Det må være et eller annet som ligger biologisk nedfelt i oss. En slags fellesskapsfølelse som vi er programmert til å føle. Vi drar oss i samme retning.

Jeg må alltid oppleve noe sammen med en annen, spesielt naturopplevelser. Hvis jeg er ute i naturen alene, så er det for å gå innover, løse ting innvendig, tenke ut ting, floker. Da jeg søker innover, da går jeg alene i naturen, men hvis jeg er på en opplevelse, se en foss, en strand, og spesielt,

Og spesielt bade. Jeg bor 500 meter fra stranda på Forlundbu. Jeg er aldri nede og bader alene. Jeg har ikke lyst til å bade alene. Jeg har bare ikke lyst til å gjøre det alene. Jeg har lyst til å gjøre det sammen med andre. Det er et eller annet... Nei, man sitter aldri og får tårer i øynene når solnedgangen mutter. Nei, vi skal ønske vi kunne oppleve det samme. Filmer det og legger det ut. Sender bilder ut noen. Ja.

- Det der er sikkert en antropolog eller noen som sikkert kunne forklart at det har noe med urmenneske eller noe slags ... Det med å oppleve ting sammen er en slags ...

vår eksistens avhenger av å alltid kunne ha noen felles referansepunkt og like ting bevege oss i samme retning, sette pris på de samme tingene. Vi har et ønske om å komme overens med dem rundt oss og sette pris på de samme tingene. Det er en sånn selvhjelpsbølge nå som er sånn ...

interessant også, for det handler veldig mye om å date seg selv, elske seg selv komme seg ut av kjiperelasjon og alt mulig sånn, altså da må du finne tilbake igjen til å like deg selv det er en veldig sånn selvhjelpsbølge rundt ego og selvfølelsen og selvtillit og hele den biten der, så også er det veldig gå ut i naturen, være alene

og oppleve å forelske deg i deg selv på nytt, så er det puss i og oppi alt dette her. Jeg vet ikke om det er en fase at man trenger å finne seg selv igjen, at det er å gå innover og så til faen. Det høres ut som mye av det ...

Fordi det er så mye støy i hverdagen, og mange sliter med å være alene i sitt eget selskap. Du blir alltid sittende og scroller på telefon. Det med å være i sitt eget selskap og bare kjede seg, eller ha det litt stille, er jo en sånn ting som har blitt litt borte. Er du flink på det, eller? Jeg er veldig flink til å være alene, men jeg kan lett glemme å gjøre det.

Men hvis jeg først konsentrerer og sier, faen, nå skal jeg ta og skru av, og nå skal jeg bare ikke gjøre noe som helst, så er jeg ganske flink, jeg er glad i å være i mitt eget selskap, og jeg opplever også at de gangene hvor jeg gjør en innsats for å

"Jeg skal ikke ha en podcast på øret, jeg skal ikke ha musikk på øret, jeg skal ikke ha med telefon. Jeg skal bare gå i skogen eller sitte ute i gjenga og bare kjøre noe." Så får jeg så ufattelig mye tilbake for det. Det er da de gode ideene begynner å komme. Og jeg opplever ofte at hvis jeg går i skoen med et eller annet på øret, så det lille kjatteringet som jeg har på øret,

Ofte tuner man jo litt ut mens man går, men det er mer på å overdøve de små glimtene av gode ideer som kommer inn i mellom dem. Det blir på en måte bare vasket bort. Men som en gang man lar den stillheten og den roen og den omfavne, det faktum at ingenting skjer, så får du i hvert fall ofte gode ideer.

- Tror du det er ting jeg diskuterer litt med meg selv, apropos å gå inn over, men må livet være litt, skal vi si, må livet være litt på stell for at man skal greie å nyte en tur i naturen uten noe sånn ting, at man skal sitte her og få ideer, løse ting.

Må noe som grunnting være på plass at du har tak over hodet, har penger, kanskje har en partner for at det liksom... Hva tror du? Der tror jeg folk er ganske forskjellige. Jeg tror noen klarer å... På amerikansk har du det som heter compartmentalizing, altså at du klarer å dele opp forskjellige deler av hjernen din og dedikere dem til forskjellige områder av livet. Jeg tror

Jeg tror at for noen så vil det jo være sånn, hvis ting ikke er på stil, uansett om det er at du bekymrer deg litt for økonomien, så vil det overskygge alt annet. Og det vil sikkert legge en demper på det, mens andre klarer helt fint å si at ok, det der, nå skal jeg gå ut og kose meg i naturen. Jeg har lest en veldig interessant sak om Bill Clinton, som

som jo er etter siden en usett vanlig intelligent fyr, og også veldig god på compartmentalizing. Fordi når han sto midt oppi det verste Manne-Kalle Munchki-bråket, til å være 90-tallet, så var det ganske heftige greier, og det var riksrett og det var hele smaila.

Så klarte han likevel å gå på jobb på morgenen og si at det eksisterer ikke, nå skal vi jobbe med republikanene for å levere et balansert budsjett, og klarte å balansere statsbudsjettet i USA. Han klarte på et eller annet helt finulig vis å på en eller annen måte stå i den verste shitstormen som nå mennesket omtrent i moderne tid, hvertfall frem til de siste ti årene, har stått i. Og

Og så klarte han samtidig å si, ok, det var det, nå har vi delt med det, skal dele mer med det i morgen, men akkurat nå skal jeg gå inn og jobbe på statsbudsjettet. Og gjøre det på en mestelig måte. Så han er ikke en sånn type som klarer å bare lage sånne skott i hodet. Til sagt. Mens andre, jeg tror at hvis jeg hadde hatt...

Hadde det vært et eller annet som hang over meg som en mørk sky, så ville nok det sannsynligvis ta bort mye av gleden med andre. For det er interessant, jeg hadde den der mørke skyen, uten å gå i tall på det, spesielt i fjor. Og da var det sånn...

at det var visse ting, idrett var veldig forløsende. Idrett var på en måte, når du løper etter en ball, eller er i veldig høy intensitetstrening, så glemmer du egentlig sorgen og problemene, helt til du er ferdig med treningen. Men det er et eller annet måte at du står bare, du er så utrolig fokusert. I hvert fall når jeg spilte fotball, så opplevde jeg at det var en sånn fri time, hvor det ingenting rakk å komme inn i tankerekka som på en måte var negativt, for du var så fokusert. Og så var det...

Samtidig var den overhengende skyen gjorde at det var akkurat som en prioriteringsgreie, at dette her må jeg gjøre. Litt sånn som Bill Clinton sa i stedet. Jeg visste at podcastene var helt essensielle, at hvis jeg dropper det nå, og du faller ut i 4, 8, 16, 32 uker, så går du bare å glemme å komme tilbake. Da tar det så lang tid å komme tilbake igjen, og det er hele flyten der. Midt oppi det, så satt jeg her og pratet med folk

ganske så fokusert det greier å være, og så faller man ut innimellom. Det ble jeg levert på, ikke på mitt beste, men sånn typ, nå dette her må jeg bare gjøre, nå skal jeg gjøre research, skal jeg prate med personer i to timer, og det er det jeg skal gjøre, men sånn ting som skriving som jeg er veldig glad i,

Skrev ikke til en stor. Musikk, tror jeg jeg lagde en eller to skisser i hele fjor. Jeg pleier å ha som mål å gjøre i hvert fall kanskje to-tre låter i året. Vært helt lave energisk. Det er bare det som går inn i QB, så begynner jeg å sette, for det er den der, personlig må ha den der, nå har jeg tre-fire timer, hvor jeg bare kan sitte og plunke på piano og bare koke opp noe og kose meg med det her. Men når du vet at du har en mørk sky hengende over deg, på grunn av exuset, så er det sånn akkurat...

Det går bare ikke. Det er fordi du egentlig burde putte energien et annet sted eller et eller annet sånt før. Så det var en sånn merkelig prioriteringsting som jeg gjorde der da. Ja, det er

Det er jo interessant at det som også er jobben din, faktisk å lage podcaster, det på en måte klarte du å... Det er en hobby også, så det var jo egentlig ikke, det var både jobb... Hobby og jobb. Så det er sånn, men det var jo litt sånn den typen musikken kan alltid, de kreative tingene kan alltid komme tilbake til, for min del, det var ikke så mye penger i det. Men det andre var jo bare sånn, du må ikke slippe taket der nå, for da går toget da.

- Det klarte du å være organisert nok til å gi slipp på den podcast-greia. Det å gjøre det som vi gjør nå er litt sånn hvis man bare får satt det i gang.

Så er det jo en situasjon som til en stor grad fanger opp, men du må være litt på jobb hvis denne samtalen skal gå fremover. Hvis du tuner helt ut, så blir det ikke noe podcast. Så det har jo noen fellestrekk med det å spille fotball eller kjøre motorsykkel. Det er ting som krever så mye av oppmerksomheten din at du får et avbrekk fra

det som plager deg eller bare et avbrekk fra alt annet vi har jo mange som jeg får det for det hvis jeg kjører motorsykkel det er såpass krevende at jeg kan ikke tenke på noe annet og det er veldig en fristund hvor det som jeg går og kverner på til daglig eller jobber med det blir helt borte fordi jeg er bare i øyeblikket

Og sikkert masse adrenalinsport, hoppe i fallskjerm og klatring og sånt. Du lever så veldig i øyeblikket der da. Og det er grunnen til at folk blir så hekta på det. Så hvis du lever veldig i øyeblikket, så har du typisk musikere som sitter i artisterhånd, som har kanskje et par bra år, og så begynner det å stagnere. Hva faen gjør man da? Alt fra skrivesperrer til...

Og da sier man at man i tillegg også har faktisk det sosiale på plass, kanskje du har en partner, barn, familie, alt. Du har egentlig veldig litt å klage på, du er bare en kreativ dupp, skrivespær. Har du vært borte i det? Andre eller deg selv? Det er jo mange som... Alle, tror jeg, musikere havner jo i, får jo sånne kreative bølgedaler av og til. Hva gjør man da? Altså...

For min egen del, så vet jeg at de gangene jeg har hatt det, så handler det jo bare om å ikke få hetta, og bare godta at ok, akkurat nå så går det litt trått. Men å vite at, i hvert fall nå er jeg en voksen mann, og da vet jeg at ok, nå er jeg inne i en sånn periode. Dette kommer til å være en måned, eller to, eller kanskje til og med tre, hvor det går trått. Men ikke få hetta, det kommer til å gå over. Det løser seg av seg selv. Men det er klart,

Er du i en situasjon da hvor du har råd til å si at ok, nå driter jeg å gjøre noe annet i tre måneder, så får det her gå over, så er jo det greit. Men er du i en situasjon der du er musiker og du må skape noe hver dag for å faktisk holde lysene på, så er jo det jævla mye vanskeligere. Men det finnes jo masse historier om musikere som sier at ok, jeg var i en livskrise, eller

noen nær deg dør, og jeg trodde aldri jeg skulle klare å lage musikk igjen, men så jeg tvang meg bort til pianoet, og hadde det ikke vært for at jeg gjorde det, så hadde nok jeg også dødd, fordi at det plutselig ble en slags sånn der, du fikk tankene over på noe annet, du fikk et eller annet å holde på med. Ja.

Jeg har fundert over den skrivesperre biten. Jeg har aldri profesjonalisert verkemusikk eller litteratur, skriving, den type ting. Nok at jeg kanskje har opplevd en skrivesperre at jeg må komme opp med noe og levere noe. Jeg har lest en del om det, og det var en som hadde en ganske kontrasjell mening på at skrivesperre er superenkelt, fordi det handler bare om at du har egentlig ingenting å si, du har ingenting å melde, og så sitter du der egentlig bare og

stange hodet mot veggen fordi du er faktisk ikke du har kanskje hatt noe som du har lyst til å få ut av hjertet ditt eller hodet ditt og så sitter du her nå bare du har ingenting å si du har ingenting du har lyst til å formidle at det er så enkelt som det da det vet jeg ikke om jeg kjøper helt jeg tror at skrivesperre er jo en

Det er jo det mest abstrakte som finnes. Men det er jo bare en...

Det er jo bare du selv som står i veien for deg selv. Jeg tror at løsningen på skrivesperre er jo nesten alltid å bare tvinge seg selv til å skrive. Og godta at... Skrive dritt. Ja, lett og slett godta at jeg må bare komme meg ut av det. De ti første låtene, eller det første kapittelet, eller whatever, den episoden jeg skal skrive nå, sannsynligvis kommer til å være ikke mitt beste. Men...

Men det er store sjanser for at du bare kommer i gang når ballen begynner å rulle. Kreativitet og momentum, det er jo en slags sånn der... Det er jo et momentum, og med en gang du får den i gang igjen, så... Ok, så vanlig den første låta var kanskje ikke så jævla bra, men plutselig i låt nummer to eller nummer tre så skjer det et eller annet. Det tror jeg er kjempeviktig, og jeg tror at den...

Det bildet vi har av den tenkende kunstneren som sitter og grubler over og venter på at lyene skal slå ned i hodene, det er ikke min erfaring at det er sånn det funker. De aller fleste forfattere eller komponister eller whatever, går på jobb om morgenen. Jeg må jobbe, og ofte kommer det ikke noe, men plutselig så kommer det. Så

Vi liker liksom å tro at det skal være en sånn ubesuddlet... Eurika. Ja, ikke sant? Du blir nesten berørt av Gud. Gud kom ned og skjenka en idé til deg. Jeg vet ikke hvor det kom fra. Jeg var et medium for et eller annet større. Det er sånn vi liker å tro at det er, men

Men veldig ofte så handler det om å bare tvinge seg selv til å sette i gang med et eller annet, og så tar det ene, tar det andre, og plutselig så skjer det. Det høres for meg som den store forskjellen mellom ikke-profesjonelle og profesjonelle. Det tror jeg det. Der tror jeg veldig mye av forskjellen ligger. Ja.

Jeg havna jo kjempekrangelig med kona, for jeg sa, det var ikke snilt, men det var et skarpt poeng som egentlig kom ut ifra mitt eget, som jeg da så bare sa til henne, så vi snakket det om å skrive bok,

Jeg har gjort mine manus som jeg aldri har bytt noe av, så jeg har skrevet fra A til Å og sånne ting. Når du først kommer inn i det, så har jeg bestemt meg for å sette et endelig punkt. Hun har tenkt veldig på å skrive et eller annet, en eller annen roman eller historie. Så sa jeg rett ut, så sa jeg sånn, grunnen til at du ikke har skrevet en bok ennå, tror jeg er fordi du egentlig ikke har så veldig lyst.

Vi diskuterte om det er tidsklemmer, vi har barn, vi har jobber, vi har travliv, det er to ting på kvelden. Skal jeg trene, være med venner? Skal vi gjøre noe sammen? Så sa jeg, hvis du virkelig hadde hatt lyst til å skrive en bok av det, så tror jeg du hadde skrevet den allerede. Og da ble det ikke så veldig god stemning. Det er en karakterkritikk, at det er noe med dine prioriteringer som gjør at du ikke har fått realisert det her. Det er ikke det at...

at det er de eksterne tingene. Jeg mistenker at man ofte vektlegger eksterne problemer, tid, familie, at det er sånn, jeg får ikke prioritert det, jeg har ikke energi til det, men så er det egentlig, tror jeg, et internt problem. Men det er ganske hardt å si det. Ja, også fordi du implicit sier at du er mer forelsket i ideen om å skrive i bok, enn det å faktisk skrive i bok. Mhm.

Og det kan jeg jo skjønne, jeg hadde også syntes det var jævlig artig å skrive i bok, men jeg kan bare forestille meg hvor vanskelig det er, og hvor pain in the ass det er, og liksom det første kapittlet, og hvor forferdelig det er, og det er egentlig en måte å gå gjennom hele den prosessen. Så jeg tror at...

Har kona di lyst til å skrive i bok, så tror jeg den kommer. Jeg tror du har helt rett. Men det er en ganske harsh melding. Det er en harsh melding, men jeg fant ingen omveier i løpet av det. Nei.

Den empatiske delen av hjernen var ikke helt i drift. Du var mann og hun var kvinne. Maskeliten måtte se på det. For A til B, da må du bare sette i gang med... Jeg har jo filosofert mye over den indre motivasjonen. Jeg mistenker at det kan speile over på andre ting. At det er sånn...

Alt fra å gå ned i vekt til at du klager over jobben din til tilværelsen din. Det er rett og slett jeg elsker et klipp med han Van Persie som Robin Van Persie som snakker om sønnen sin som er på trening og som spiller for Feyenoord. Sånn to minutters klipp som går viralt utenpå der. Og da sier han at han

Han skulle spille en kamp som han hadde gledet seg til å spille, og så ble han sittende på benken hele tiden, og så på bilturen på vei hjem så satt han og klagde på treneren og spillerne og klubben og alt var bare sånn jævlig revva, og så sa han bare til sønnen, du høres ut som en jævla taper når du prater nå. Du sitter og skyller på de, og så hører ikke noe, du snakker jo ikke noe om deg selv, hva er det du skal gjøre for å komme inn på laget her? Så du høres ut som en taper når du prater nå. Sånn, sånn, sånn.

og sa at du må gjerne være en taper hvis du vil det. Hvis du ser at du spiller fotball, men sitter her og kritiserer alle, så må du bare være en taper. Jeg kommer til å elske deg like mye om du er en taper eller vinner. Men hvis du faktisk har lyst til dette her, så må du finne den innre kritikken. Da hadde jeg på treningdagen etterpå vært helt i fyr og flamme, og gått litt i boksen. Jeg mister ikke noe. Det er den...

fellet av at man som typ også ung artist vil jeg tro, som vi snakket om i forrige episode når jeg også driver og lager mye musikk i sånne 10-årn og 20-årn, så får jeg det ingen som tar tak i dette, jeg får ingen som oppdager, jeg sender ut masse demoer og bare hva er det med denne bransjen her og folk, hva er det som skjer det ingenting så du bare setter, problematiserer alt eksternt i stedet for internt. Ja, det er

Ikke det er bare første skrittet på veien mot å få til noe, er jo bare hvis ting ikke skjer så må du sørge for at de skjer. Det er aldri et komp... Det finnes veldig mange i verden som føler at verden er og tilfellighetene stekker opp mot dem og at det er et slags sånt nesten et slags komplott mot en for at man skal få det til. Det er ikke det. Det er bare at det er ofte jævla vanskelig og man må gå gjennom mye drit og man må

Det å komme i gang med noe, det å få til noe, det å bli god i noe, er bare alltid veldig mye vanskeligere enn man skulle tro. Når du leser om suksesshistorie i aviser om det er sport eller hva som helst, så leser du selvfølgelig bare den siste prosenten av reisa som er den kule. Men den første lange, de ti årene med bare drit og motgang, dem får du ikke med deg.

Det er ikke det ganske viktige aspektet at du faktisk har lyst til, for eksempel hvis enn at du må. Jeg tror det er sånn enten at du drømmer om å gjøre det, for eksempel begynne å trene, bedre kosthold, men har du faktisk lyst? Ja. Har du faktisk lyst til å ha, eller trives du egentlig veldig godt med å kose deg med det du gjør nå, og ha den tilværelsen du er i nå? Jeg mistenker at hvis lysten er der,

så kommer det, eller så må du få beskjed fra legen at nå må du gjøre det, så gjør du det. Ja, det er jo en slags leverage det også. Nei, men jeg tror at du må, for å bli god i en ting, så tror jeg du må genuint like å holde på med det. Og du kan ikke bare...

Hvis du skal trene og bli en god fotballspiller, du kan ikke bare bli god fotballspiller fordi du har lyst til å vinne Champions League. Du må trene fordi du synes det er morsomt å spille fotball. Fordi det er det du har lyst til å gjøre hver dag. Du skal selvfølgelig ha målsetning om å vinne Champions League, men du må genuint like mandagen morgen på trening. Det er ditt liv. Det er hele ditt liv. Det er...

Og skal du bli en av de beste innenfor ditt felt, så er det ikke bare ditt liv mellom klokka åtte og klokka fire på efterhånden, det er hele ditt liv. Og når du ikke trener, så fortsatt, det er det du holder på med i hodet. Og du må like det. Det er jo populært å si den beste versjonen av seg selv også, det er jo nesten litt klisje å si det nå, men det er jo noe i det også, at du bare vil...

Du har lyst faktisk til å bli sånn, hva enn på hva aspektet er av livet ditt, du må faktisk ha lyst til å bli bedre på noe selv. Ja, det er jo en slags nysgjerrighet og et ønske om å alltid...

klare å klemme de ekstra prosentene ut av det du holder på med. Det jeg gjør nå, ok, nå gjorde jeg en bra ting, nå kom jeg opp med noe bra, hvordan kan jeg bli enda bedre neste gang? Hvordan kan jeg bli, hvordan kan jeg fredle det nå jeg er enda ytterligere? Hvordan kan jeg bli bedre? Og det ønsket om å hele tiden gjøre det, å få den tilfredsstillelsen av

ikke basert på ekstern validation, at andre skal nødvendigvis legge merke til det, men at du bare vet det med deg selv, den genuine tilfredsstillelsen du får, den tror jeg må være nok til å drive deg fremover. Hvis ikke det er nok, så er du sjanseløs. Jeg synes det er et veldig godt poeng. Det var drivkraften bak dette prosjektet her, for eksempel, var denne ...

og sitte igjen etter en episode og bare fy faen, dette blir jo dritbra. Jeg driter i om dette går tusen eller ti tusen, eller ingen hører på. Dette her nailer jeg jo, gjesten var fornøyd, jeg er fornøyd, dette er et bra, jeg synes dette er en bra ting, og det holder for meg. Så er det bare å videre til neste, og så bare ikke se seg tilbake. Den biten der tok meg fryktelig, fryktelig lang tid å skjønne og lære. Jeg har gjort alt halvveis liv. Altså virkelig med sånn,

Det er en veldig fin bok. Jeg har ikke for spirituell etterpinsmak, men essensen av den er kjempegod. De fire leveregler, jeg har snakket om det.

Regel nummer fire der, den sier jeg til ungene hele tiden. Jeg skal ikke skylde på noen, hvis de sier at de ønsker at noen voksne kommer og sa det til meg, men det er bare...

- Jo før man oppdager det i livet, jo bedre. Det er veldig simple råd, og jeg liker ikke råd helt tatt, men likevel kjøper jeg disse veldig godt. Det er å gjøre ditt aller aller beste uansett hva det er. Da sier jeg til ungene om det er svømmetrening, eller om det er lekser, eller leking med andre unger, eller hva enn oppgaven er, så bare sørg for at du lover med at du gjør ditt aller aller beste. Så er det ikke noe mer du trenger å tenke på.

Og den biten her, alt fra jeg har gjort i livet til spilling, karriere, idrett, virkelig aldri gjort mitt 100% beste. Bare sånn fløte på litt sånn middelbra grunn. Aldri gått all in på ting, eller virkelig satt seg, eller virkelig gått på den der, hvis jeg egentlig snakker om en sånn type...

gjøre ting på sitt aller aller beste, og så la det stå som prøvet. Alt blir sånn

Det tok meg ganske lang tid å faktisk implementere. Selv om du endelig gjør det, da kommer rewards. 38 år, hva faen? Jeg tror det du sier der er så viktig med at målet ditt er å bare, når du gjør en episode, det skal bare være bra. Du skal sitte igjen med en god følelse etterpå, for det kan ingen ta fra deg. Uansett om podcasten blir hørt av en lytter, eller om det blir hørt av en million. Det er på en måte...

Mange lytter deg en bonus, men

Ingen kan ta fra deg den opplevelsen du har, det at dette har en verdi for deg. Hvis det å lage podcast hadde vært et ork for deg, og noe du synes var litt kjedelig, men det lå en bonus med masse lyttere, så det øyeblikket du var ferdig med en episode, hvilken verdi har det? Hvis det er en episode som blir ikke like bra som de andre episoderne, så er det tre timer i livet ditt som ikke har noen som helst verdi.

Mens hvis du har hatt en samtale med noen som du faktisk genuint likte, dette synes jeg var all right, uansett om ingen hadde hørt på, dette tar ingen fra deg. Dette tror jeg finnes ... Du kan trekke paralleller til alle yrker eller felt i livet som er prestasjonsbaserte på et eller annet vis. - Jeg ser bare på mitt eget yrkesliv at

aldri med hånd på hjertet kan si at jeg har gjort mitt aller aller aller beste. Så selv kanskje enkelt av mine radioprogrammer, for da var det på en måte litt sånn, det var noe eierskap og litt sånn litt stolthet i det, så kan det være at jeg kanskje har glimta til å gjort det. Smea innom en Ternikast 5 her og der. Ja, noen Ternikast 5-sendinger har det vært helt klart, altså virkelig bare gjort det beste ut av det, men altså sånn yrkeslivet jeg tenkte, og det er jo sånn

det er det fort gjort og enkelt for meg å skylle på det eksterne, bare sånn det er NRK, det er litt spennende, det er ikke sånn at du får fast, du får lønna uansett, du trenger ikke, det er noe sannhet i det at du må ikke, du blir ikke målt, du blir ikke noen prestasjon, men likevel også så er det bare den der, jeg har sett på de menneskene i NRK som jeg faktisk har sett litt opp til, de få som faktisk har gjort tingene sine veldig, veldig bra,

blitt ettertraktet, men virkelig bare elsker jobben sin. Den første og beste jeg kommer på er Ronny Bredåse. Virkelig bare gjør sitt beste hver eneste dag, legger æren i hvert eneste program, hvert eneste stikk, han sitter på helgedager, skal bli bra hver gang, han liker å drive med det, og det er bare et sånt, skal vi si, forbilde når det kommer til intern motivasjon. Deluxe må være den personen der, og der modna jeg fryktelig sett, for å si mye mye.

Jeg har alltid tenkt at det må være, ikke umulig, men vanskelig å være ordentlig sharp i hele sitt yrkesliv hvis du er fast ansatt en plass. Du er fast ansatt i NRK, det må være...

dødsvanskelig å ikke på noen tidspunkt lene seg litt bakover. Du må alltid være på hugget, alltid legge inn de 2-3 ekstra timene, som du sier med Ronny, og alltid gå de ekstra distansen. Den eneste oppsiden er den indre tilfredsstillelsen, for jobben din er det, jeg sier.

Så jeg tenker at det må være en bragd å holde seg sharp med et sånt sikkerhetenett. - Og tenk hvor mye gøyere jobben blir også om du bare går inn og faktisk gjør ditt aller aller beste hver eneste gang da. Gitt at du faktisk har arbeidskravet. Rest in peace dere som har bullshit jobber der ute, det er mange av dere, vi følger med dere. Men det finnes andre jobber man kan ta for å få den motivasjonen inn. Det er en bra leveregel. - Det er det altså.

Jeg har en sønn på fire, snart fem, som har akkurat begynt å få såpass grep om tilværelsen at jeg kjenner at jeg på tide å begynne å impart som faderlig wisdom. Så det er de her tingene som jeg kjenner at jeg må prøve å

på et eller annet vis legge fram for ham. Det er ikke alltid like lett å skjønne hvordan man skal nå inn. - Hvordan ser du det? Det er så spennende når de er i den alderen. Du har en feeling av, er det en idrettsperson, er det en kreativ person? Kommer de til å følge mine fotspill, eller går de helt andre? Hvordan skal jeg eksponere for alle tingene jeg synes er gøy? Det er en spennende fase. - Ja, det er det.

jeg hørte en kvote i en eller annen plass, det var en engelsk bok, Parenting, a thousand ways to fuck it up, and one or two to make it right. Jeg vet da fader det, foreløpig så har jeg, jeg tar en veldig hands-off approach på, jeg gidder ikke prøve å styre den. Jeg har litt

Jeg har bare en sønn, så jeg har ikke noe stort sammenligningsgrunnlag, men jeg tror litt på den der teorien om at barn i utgangspunktet, de kommer ganske... De er dem de er når de blir født. Så vi er bare along the ride? På sett og vis, ja. Jeg tror at man har... Du har selvfølgelig litt påvirkningskraft, og man skal jo lære dem opp til å være høflighet og litt sånn...

tilpasset seg sosialt her i verden, men at barn stort sett er født med de som er selvstendige mennesker med de både lytende ... Oi. Åja, det er nødvarslet. Er det det? Ja. Det kikket ikke inn hos meg. For det var dag 14. juni. Dette er en test av nødvarsel, myndighetenes nye varslingssystem.

- Ok, fy faen. - Jeg er i flymodus, så jeg fikk ikke den. - Jeg har satt den på ikke forstyrre, men da vet du at selv om ikke forstyrre er på, så når en nødvarsel igjennom. - Det stemmer det, jeg leste om det for en stund tilbake. - Fy faen. - Det var intenst, men tenk deg, hvor trygg føler du at telefonen din er nå når du bare kan

Ikke så veldig. Jeg er jo av dem som alltid har hatt litt lemfeldig forhold til sikkerhet på telefonen. Jeg tenkte, jeg er ikke så nøye av det. Men nå i det siste året så har jeg merket at jeg har begynt å gå gjennom alle appene og skru av mikrofonen og alle de tingene der. Så jeg er usikker på om det i praksis, hvor mye funksjon det har. Hvis noen...

Jeg føler at de som vil få det med seg, de får det med seg uansett gjennom telefonen min. Ja, det tror jeg også. Jeg tenker den overvåkningsbiten er kjørt. Jeg vet at TV-en overvåkner meg. Jeg vet at mobilen gjør det. Det er sånn...

- Det er vel bare navn og leveregler. Det er bare å si sannheten, hvis du ikke har for mange hemmeligheter å bære, så er det ikke hva du kan fuck opp egentlig. - Det kan du si, mange er jo veldig opptatt av prinsippet. - Det tror jeg bare kjører. - Vi fikk jo advarsel allerede når smartphone kom på 2000-tallet. Men jeg som de fleste andre, man dreier ikke i det, "her bærer ikke en nytt by", og jeg tror de første ti årene med litt bevisstløshet, de tror jeg ødelagde alt for oss.

Vi er så avhengig av å fungere både i samfunnet, det er bankider og sosiale medier og billetter. Alt fly. Bare komme seg rundt. Bank, det sa jeg jo. Det er mer den der...

Å skåne ungene for det, der er jeg jævlig nøye. Der er det mye diskusjoner på at skal man gi barna mobiltelefonen ikke, så jeg har holdt fort det. Hvor gammel er barnet dine? 7 og 10. Det er veninner og venner som kommer inn med mobiltelefonen. Det er så rart at vi tenker selv at vi har veldig kontroll på mobiltelefonen vår, at vi har skjerm til på 2-3 timer, men vi har jo kontroll

Også er det sånn at unger er bare enda mer primet for å fuck opp det der og sitte på de tingene hele jævla tiden. Det er mer bekymret for den biten enn den overvåkningsbiten som jeg føler er sånn uengåelig. Jeg føler også ofte at ...

Jeg er redd for at vi kidser, når det øyeblikket sønnen min, når han blir voksen nok til å ha en smarttelefon, og han får egen, han kan sitte på nettet selv. Jeg bare føler at den verden han forsvinner i da, om det er chattekanaler med sine kompiser, eller de sitter og gamer med headset og alt sånt, det er en verden som er helt ugjennomtrengelig for meg. Jeg har ingen som helst oversikt over hva som skjer.

Da jeg er en middelalder, har jeg heller ingen mulighet til å sette meg inn i det. Det er bare en fremmed flora av kanaler og områder. Det synes jeg er skummelt. Du føler som om du kan miste kidsa di. Det er så alt oppslukende at hvis du legger padden der, tegnesaker, bøker eller noe som du sier til andre, så er det bare ...

Den er bare sånn ekstremt avhengig av det, og det er så trist, og det er jo sånn

når de har alt mulig slags skal du ikke lese litt eller leke litt med tingene og bare huske alt mulig som er med her ikke før jeg tar vekk iPaden at de trigges til å se rundt og si skal jeg gå ut og leke, hva skal jeg gjøre nå jeg må gjøre noe, jeg kjeder meg og den der kjedsomhetskveleren som vi også bruker veldig effektivt, hvem er det som ikke har med seg mobilen på do nei, nei

Hvis de ikke gjør det. - Det merker jeg selv, man bruker det ofte som en sånn, skal du på en lang flytur med kids, så tar du med iPad, så de har et eller annet å holde på med når tålmodigheten tar slutt. Man bruker det selv som en krykke for å holde, når det regner på med tålmodigheten til barn. Det er veldig, også finnes det ingen fasit heller.

Det er utopisk å tro at du aldri skal gi ungene dine en smarttelefon. På et eller annet tidspunkt må de få det, en eller annen gang. Hvordan introduserer man det på en fornuftig måte? Hvordan lager man noen slags kjøreregler som de klarer å forholde seg til? - Det var en flyalarm når du har vært på en en-time-kanal, så kommer den og kikker inn. Foreldreflyalarmen.

Ja, akkurat det der må jeg gjennomføre. Det er en helt personlig ting jeg bekymrer meg mer for enn AI i musikk. Tilbake til det temaet der. Hvor er du i musikkbransjen nå? Hva gjør du? Hvordan påvirker dette her nå? Med revolusjonen?

Akkurat nå produserer jeg jo mer hele albumet med artister, og det er ofte litt voksne artister. Jeg er i dag ikke så berørt av den AI-revolusjonen, men det er klart at den er jo overalt. Og jeg tror at der jeg var i karrieren min for 10-15 år siden, hvis det hadde kommet da, så hadde jeg blitt voldsomt berørt. Fordi at da...

Da tror jeg at man hadde blitt... Hva skal jeg si? For 10-15 år siden levde jeg av å lage låter som skulle bli store hits ute i verden. Det var sånn butikken gikk rundt. Det var de låtene man jakta etter. Det er klart at da hadde AI eksistert og du kunne ha...

lagde bare veldig bra kopier av hitlåtene, så tror jeg at jeg og alle som jobber på det nivået jeg gjør, vi hadde blitt tvunget til å være enda mer skjerpet. Fordi at...

Når du prøver å skrive hits, så er jo realiteten det at innimellom så klarer du å skrive en låt som bare er genuin nok, og som har egenart nok, og som kommer litt sånn ut av intet til at den catcher, den slår an. Alle store hitlåter i verden, store pophits, er laget av folk som i det øyeblikket

la det de hadde inne i seg på bordet og kom opp med en låt som de bare digget. Men så er det 99% av alle de andre låtene som ofte er på listen, som er fyllmasse, som er kopier av det som var populært i forrige måned eller for to eller tre måneder siden.

som snart vil bli erstatt av AI-generert musikk. Og som låtskriver og produsent på et sånt høyt nivå, så er det uungåelig at du ikke av og til sneier innom de låtene også. Av og til så blir du sittende og

prøver å kopiere deg selv, eller du prøver å gjøre noe som du blir satt i til å jobbe med en artist, og så plutselig sier artisten jeg har lyst til å gjøre noe som er litt sånn som den låta der fra to måneder siden. Og så blir du på et eller annet vis så blir du holdt litt sånn gissel av situasjonen og du vil ofte havne der.

Og jeg tror at i en verden hvor kunstig intelligens bare flyter fritt og de låtene kan genereres med tastetrykk, så tror jeg at den måten å jobbe på blir helt borte. Og du blir tvunget, som vi snakket om tidligere, du blir tvunget til å tenke det du alltid burde tenke, som er hva er det jeg har å komme med i en låt? Hva er det jeg har som er... Det er ikke noe spesielt på noen vis, men...

Hvis nå jeg spiller den akkorden, eller hvis jeg skal komme opp med et forslag til en struktur på et vers, hva er det som kommer når jeg bare tenker instinktivt på det? Det er det sannsynligvis bare jeg som gjør akkurat sånn her i verden. Man må tørre å si hva er det jeg kan tilby som ikke noen andre kan tilby, og stole på at det er godt nok. Ja.

Så jeg tror at akkurat der tror jeg kanskje at AI kan være med på å renske ut mye tull og tøys, eller i hvert fall ta jobben fra veldig mange som lager jobb.

Litt slett musikk. Jeg tenkte alle referansene, når du blir 40, 50, 60 år som er produsent, låtskriver og whatever, så har du en så utrolig dyp base av opplevelser, at det bare er sånn du jobber med track for eksempel, så er det sånn, den låten her trenger akkurat denne lyden, og den husker jeg, det hørte jeg på et Marvin Gaye spor som er fra 65. Hva var den lyden? Den har passet perfekt her nå. Den prosessen der, det er sånn,

Det som er interessant med AI, at den spyr bare ut masse, for eksempel, det heter jo bare sånn Montecal-maskinen, du kan jo bare spy ut til du faktisk treffer blinken til slutt. Og da er det ikke så viktig, da vil jo, hvis det er sånn

basert på maskinlæring, så vil den også plukke de tingene som gir mening for A-en, at dette her er jo det som har funket i 2000-2010, hvis jeg mikser disse tingene, så låter det noe som har funket og virker kjent, så det gir mening, enn å plukke noe obskurt som på en måte ikke kanskje ligger inne i referansedatabasen en gang. Så det er... Jeg er redd for at du får en slags for innavn, at det

Kunstig intelligens vil jo generere musikk som da er basert på det som var populært nylig. Og så blir den musikken populær igjen, og så vil AI etter hvert bare begynne å basere seg på tidligere AI-generert musikk. Du vil få en slags loop hvor det er litt sånn innravel, hvor det er...

Impulsen utenfra vil være, genpulen vil være mindre og mindre og mindre. - Det var det Gunnar Greve sa, at den hitbaserte musikken, den AI-baserte musikken han fanget opp i Kina, flere av de tingene ligger på hitlisten, men det er noen som bare rir bølgen til noen som har skapt det soundet fra før. Det er for mange tilfeldigheter som skal til at de hadde greid å finne opp Kygo eller Alan Walker sitt sound. Jeg tror det er noen som må lage dette her.

Så kan det sies at AE kanskje kommer opp med tusen alternativ på hva som kan være det neste soundet, med en sneer som du aldri har hørt før, med en klapp du ikke har hørt før. Det er en ting som fascinerte meg litt jo mer jeg har gått inn på YouTube og sånt, at vi er slaver av 4-4-rytmen.

takten. Hvorfor er det ikke trefjerdere, hvorfor er det ikke firefemdre, hvorfor er det ingen som eksperimenterer med dette her mer da? Det er jo et godt poeng. Forklaringen er jo at vestlig musikk, altså vestlig populær musikk, har jo alltid vært basert på firefire.

Fire slager hver takt. En, to, tre, fire. Det ligger så dypt innprentet i vårt kulturelle DNA. Hvis du ser i sånn...

Stammer i Afrika, der kan de ofte, småungene danser til 11-8 og helt oddet taktart. For dem er det helt naturlig. Men for oss er det unaturlig. Og det er bare fordi vi har... Jeg tror ikke det er noe sånn naturlig som sånn med 4-4, det er bare at det er det vi er innrørt i. Samme som at vi har delt opp skalaen vår i 12 toner.

For oss er det helt naturlig at det er 12 toner i en skala, mens hvis du ser for eksempel i arabisk skala, så har du plutselig 16 toner i en skala. De har toner som vi, for oss er helt ulogisk. Så mye av det der er jo innlært. Men det er klart at hvis AI hadde klart å utvide spektret vårt der, at vi hadde, at man kan bruke det til det, så hadde det vært flott. Men

Det fordrer jo på et eller annet vis at kunstig intelligens må jo da, det tar jo alltid utgangspunkt i et eller annet.

- Jeg føler at akkurat det der, min begrenset forståelse av kunstig intelligens, er at for at noe helt nytt skal introduseres, så må det komme fra et menneskelig innfall. Et menneske som... - Jeg lurer også på om det er det eneste som gir mening. Hvis vi kan da...

plystre inn noe eller tromme noe med fingrene, gi meg 50 variasjoner av de som ... Så kan du få trommer ut av det, du kan få noen instrumenter eller sånn, så jeg bare nynner inn noe, så kan du få veldig mange varianter ut av det spydetøyet. Det tror jeg kan være en mer sånn ... Sikkert en inngang som veldig mange kommer til å bruke. Da kommer det fra et menneskelig ståsted, det er ikke bare generert ut av løsluften.

Ja, det vil det være. Men da blir jo kreativiteten og hva skal man si, håndverk, kunsten i det her, vil jo da være din evne som kurator til å bare si det er bedre enn det, det funker ikke, kan du komme opp med ti nye, for ingen av dem funker for meg. Ja.

Og det er for så vidt kult det altså. Og sånn er det jo mange som... Det er jo mange som lager plate i dag på den måten at hvis en hiphop-artist skal lage en ny skive så får han inn 100 bits fra forskjellige folk og så lytter han gjennom og så sier han "den greia der, det funker" og så begynner han å lage en tekst oppå det. Så det er jo en legitim måte å lage musikk på.

Det som blir borte er jo den der... Håndverket. Ja, her sitter jeg med et piano eller en gitar og jeg begynner fra ingenting. Og det kan hende at den måten å skrive låter på dør ut. Det er jo også en...

Hvis det å lage låter og lage musikk blir så enkelt og så tilgjengelig for alle sammen, hvorfor skal noen lære seg å spille gitar? Hva er motivasjonen til å bruke de 10 000 timer på å lære seg å spille tromme hvis du kan bare tromme i bordplata og så blir det trommevita av det? Den motivasjonen er jo borte. Da ender vi opp med at ingen faktisk ...

eller veldig få kan håndverke med å spille et instrument, og det som da ville vært ens egen art, den taktile kontakten mellom deg og et instrument,

den blir borte. Vi blir akkurat som en masse kokker som ikke jobber med råvarer, men med ferdigprosesserte søser som du så sett sammen i din egen kombinasjon. Det kan være godt det, men du vil aldri komme ned på et sånt granulært nivå og lage ting som bare ingen andre kunne ha laget. Det vil bare være sammensetningen av ingrediensene

av ferdigprosesserte ingredienser vil variere. Jeg er helt enig med deg. Så er det jo tilbake til kjedelige spørsmål, som bare, kommer folk til å bry seg eller ikke? Jeg er jo redd for at de ikke gjør det. Hvis du ser på i dag, hvis du hører på en moderne rockplata, hvis du hører et band som sier sånn type Imagine Dragons eller noe sånt, som folk opplever som et band,

Trommen der, nå har jeg ikke studert i skive, men jeg er ganske sikker på at trommen der, det er ingen tromme der. Alt der er programmert, ikke sant? Men det er ingen som bryr seg. Gitaristen der, når han sitter i studio, han har ikke en forsterker med seg. Han har sannsynligvis en liten amp-simulator eller noe sånt som han bare plugger rett i laptopen, og så har han satt det hjemme på rommet sitt og spilt. Og ingen som bryr seg at det ikke er en fyr som står i studio med en svær forsterker og spiller kjempehøyt.

Vi bryr oss ikke. Vi har liksom blitt på en måte primet til at det er sånn det er, og sluttresultatet er det som teller. Og det er det som gjør at jeg er redd for at kunstig intelligensgenerert musikk vil få litt sånn fritt spillerom, fordi folk flest bryr seg ikke nok. Og i hvert fall innenfor den øyeblikksmusikken, der tror jeg jeg

Det er det uungåelige at ikke AI tar over. Ja, det tror jeg også. Har du kjent på den der Google sin Music LM? Nei. Den slapp på tre-fire måneder siden, og der er det tekst til musikk. Du beskriver musikk.

og så får du ut musikk i andre enden. Da snakker vi vokalbeats. Det er ikke noe sånn at den har noen syntere, den har ikke noe tilgjengelig. Den har bare sannsynligvis absorbert alt som finnes der ute, sånn litt maskinlæringsmessig, og jeg vet ikke om den kanskje da tenker fremover på å lage noe nytt, eller bare lager noe som en saus, som vi har snakket om. Men det er tekst til musikk basert. Du sier, kan du lage en låt som ...

Jeg er i fire fjerdedeler, så jeg minner litt om Gjesterøy, men med rockevokal. - Spørsmål da, kan du lage noe som har aldri blitt gjort før? Det er jo det interessante spørsmålet.

som aldri har blitt gjort før. - En del av meg er jo fascinert av det, og den andre delen av meg synes jo at dette er helt horribelt. - Kan du gi meg en lyd som aldri et menneske har hørt før? Det er jo et morsomt spørsmål. - Ja, det er kult. Det bør jo være en kreativ bruk av det.

Men tror du ikke at når musikk, når terskelen for å lage musikk blir så lav, at du bare kan inputte noe litt sånn, det er en tekstkommando som, la oss være ærlig, hvem som helst kan komme med, så vil også verdien på ny musikk vil jo være nesten like null. Og du vil...

Jeg så et intervju med Billy Corgan fra Smashing Pumpkins om akkurat dette. Han mente at når terskelen blir så lav, så vil det føles at folk begynner å bruke egne låter som det blir det nye ass-selfie på sosiale medier. "Check out my new jam", ikke sant?

- Ja, for ikke. Seriøst, det kommer ut å bli så enkelt når du ser hvilke artister som virkelig ... Det er bare noen få mennesker som kan komme opp på hitlisten veldig enkelt nå uten å vite hvem de er. Det er gjennom sosiale medier og influenserverden. Da er du ... I sånne land som Norge hvor volym er så lite, er det kanskje vanskelig i England og USA. - Jeg tror dessverre at det er ganske gjengs overalt. Det dannes ...

Det lages jo nesten ikke nye artister. Det er TikTok-fenomenet igjen. Det er mest av sånne nye store hits som kommer. - Ja. Ok, skal vi høre. Jeg tror dette her, jeg er litt varm med å ta opp sånne YouTube ting og sånt, fordi det blir også demontasjon. Jeg tror dette her er fra Googles egne sider, og dette her er da

Google Music LM, Generating Music from Text. Vi introduserer i Music LM en modell som genererer hi-fi-musikk fra tekstbeskrivelser, som for eksempel en beroligende fiolinmelodi støttet av et forvrengt gitariff. Music LM kaster prosessen med betinget musikkgenerering som en hierarkisk sekvens-til-sekvens-modelleringsoppgave.

- Altså, prosessen er en musikkgenerering som er en hierarkisk sekvens-til-sekvens modelleringsoppgave, så jeg vet ikke helt hva det innebærer at den da tar ting i en viss rekkefølge. - Kan det være at den tenker bare, akkordrekket som altså sånn sirkulærer, at du har et vers som er fire akkorder som går om igjennom igjen, så har du laget et refreng som er ...

Nei, jeg vet ikke. Den genererer da 24 kHz som blir konsistent over flere minutter. Musikk ved 24 kHz, for de som lurer på disse greiene her, musikken du hører på er enten 48 eller 44 kHz standard musikk.

Spotify, Apple, den type. Med 24 kilohertz, jeg vet ikke hvorfor akkurat det er det. Jeg lurer på om de da, i praksis, hvis du skal lage musikk som høres opp til 24 kilohertz, så må du semple den på 48. Så jeg tror det er det de mener. At 48 kilohertz er i praksis 24. Ok.

Ok, jeg skjønner. Nå gjetter jeg litt med at det er det man har ment. Som da også kan vare over flere minutter. Eksperimentene våre viser at Google Music LM utkonkurrerer tidligere systemer, både når det gjelder lydkvalitet og etlevelse av tekstbeskrivelsen. Dessuten demonstrerer vi at Music LM kan betinges av både tekst og melodi, at den kan transformere plystrede og nynnede melodier i henhold til stilen beskrevet i en tekst.

For å støtte fremtidig forskning gir vi nå ut et dataset bestående av 5-5.000 musikk tekstpar med rike beskrivelser levert av menneskelige eksperter. Så hvis du da går inn på, du trenger ikke bare søke på Google Music LM, så kommer det som du øverste søker, og da er det, skal vi se her er det forskjellig, her er det audio generation from rich captions, vi kan liksom høre på noen av de, og så er det noen long generation, det er noen story mode,

Vi kan ta og høre gjennom et par eksempler. Det første her er «The main soundtrack of an arcade game is fast-paced and upbeat and catchy electronic guitar riffs. The music is repetitive and easy to remember, but with unexpected sounds like cymbal crashes or drumrolls.» Det er bestillingen. Skal vi se om vi hører noe her. Ja, det høres ut som et dataspill. Ja, det høres ut som et dataspill. Skal vi kjøre gjennom mørket en liten bit?

Og så er det en annen her som er en fusion av reggaeton og elektronisk musikk, med et spesielt utenlandske lyd som skal indusere en opplevelse av å være forlatt i en vann, og musikken skal være designet for å lage en følelse av gud og ære, mens man er danser. Fy faen jeg får lyst til å prøve dette selv. - Det er ikke sant. Hadde dette vært underskåret i en TV-serie, da kjøpte vi en gang. - Ja, det hadde.

I stedet for å betale en fyr x antall tusen for å sitte og lage det her. Så er det en annen her. Slow tempo bass and drums led reggae song. Sustained electric guitar, high pitched bongos. Du kan bestille alt her. Vocals are relaxed with a laid back feel. Jeg hadde jo sett mye sprø bestillinger. Det er litt fucka, for dette her er 0% organisk. På alle måter. Ja. Altså, det...

Ok, akkurat dette låter litt billig, men hvis du gir dette 24 måneder. - Ja, ja, ja. Her er det melodic techno. Og så her er det bare en tekstplomp som er melodic techno.

Dette har jeg ikke hørt på. Kjenner du musikken til Deadmau5? Ja. Jeg bare skulle si for noen sånne. Jeg føler det er en sånn eiendomsreality på Netflix. Særlig sånn beachfront villa i Florida. Så kjører du den der. Ja, det var veldig. Det ene jeg glemte å spille her var faktisk den høres på. Da får jeg sånn maskinlærings...

Nærme min kikker inn her, for da det høres ut som at her har han vært inne i. Det høres veldig likt ut, men bestillingen er at det er en rising synth playing an arpeggio with a lot of reverb backed by pads, sub bass lines and soft drums. Så er det en del andre type tekster med dette her. Det låter veldig i den der EDM dead mouse biten. For dere som hører på, dette her er ikke laget i et musikkprogram. Det er ingen instrumenter, det er ingen syntere. Det er bare...

- Kode. - Dette kan hvem som helst lage. - Ja, det kan også hvem som helst lage, og det er skapbar av kode der som ikke er noe som er innspilt. - Og man må også tenke på at etterspørselen etter denne typen musikk på verdensbasis er enorm, fordi sånt her brukes i alt av TV-produksjoner, reklamefilmer og sånt. Det er en enorm business hvor mennesker sitter og lager denne musikken. Den kommer til å bli viska ut mer eller mindre over natta.

Og grunnen til at det er så stort etterprøvelse, at hver gang du begynner på et nytt TV-prosjekt eller på YouTube, så er det så et rettighetshelvete at du har ikke tid, du har ikke penger til å klarere ting, med mindre du har en kjempe stor spillefilmebudsjett, så er det sånn at du bare må få noe musikkstemning, og du må få det fort ut, og det er billig, eller gratis. Ja.

- Kanskje det kan være at rettigheter bare mykes opp i at du får kunne konkurrere med dette her, så kanskje... - Jeg tror at når det gjelder reklamefilm og sånt, så er det ofte, så vidt jeg vet, så er det sånn work for hire at da kjøper du også rettigheten til musikkstykket. Du betaler han som har skrevet det stykket, du betaler en ekstra antall tusen, og så betaler du noen tusen for å eie musikken, og så gjør du hva du vil med det.

Det er så mange mennesker som kommer til å miste jobben sin på grunn av dette. - Ja, det er helt klart, men nå kommer vi til å se kunst. Jeg tror vi kommer til å få en AI-røsj i 10-15-20 år, og så blir vi møklei, og så kommer det motreaksjon. Det er billig latskapskvar. - Nei, men få håpe du har rett. - Nå blar jeg meg nedover lista her. Dette har ikke jeg sett på en gang. De har lastet inn malerier.

og lage musikk basert på malerier og en forklaring. Og her har de tatt opp Edvard Munch. - Ja, jeg er litt usikker. - Med skrik. Så er det en tekst her hvor det er "inspired by hallucinatory experience with Munch felt with screams throughout nature". Jeg har ikke hørt på det her, skal vi se hvordan skrik høres ut med AE. ♪ ♪

- Det er sånn barnetøy fra tidlig 70-tall. Det er sånn pumpel og pilt musikk. - Jeg hører skrekkfilm jeg med. Sånn forlatte barn hjem. Det er jo samtidsmusikk. Burde du hørt det? "Statsstøtte og kulturstøtte rett." Det er helt sikkert folk der. Det er snarvegn til kulturstøtte. Bare gå inn på det greiene her. - Hva tror du første gang kulturrådet blir lurt av? - Tipper kanskje det allerede. Tror du ikke det? - Ja, det er godt mulig.

Skal vi se her en andre greie. Hvis du bare skriver inn stranda i Karibien, så er det ti sekunders klipp for det og det. Eller escaping prison. Ja.

Litt soft prison break der. Noen av de eksemplene er ganske bra, så er det noen hvor du hører at dette er litt billig. Men jeg synes bare at ideen om at det går an er ganske mindblowing. Veldig. Så fant jeg en annen tjeneste her som heter Dream Tonics, som er ganske sprøtt. Dette her er da

syntesert vokal, AI-vokal. Det har ikke spilt inn noe stemmer eller noe der. - Det har jeg hørt om, har ikke hørt det. - Her kan du velge mellom, og dette er veldig science fiction, anime preg på. Du kan velge sånn type karakterer som skal synge for deg. Alle disse her har programmert med sine egne liv, de har programmert med sin egen personlighet, alt mulig sånt.

og synger på sin egen måte og er veldig sånn avatarer da, virtuelle personer. Dette her er en sette Solaria, som er en virtuell jente, ser ut som en anime litt japansk preg. Vi har fått ut av det her. Oh, when light has gone into hiding Oh

Det er vel noe vi har hørt sikkert i utallige popkottalere da. Så, så, så...

Arrangementet er nok satt opp av et menneske, tror jeg. Sannsynligvis, men i arrangementet kan du også få en annen algoritme til å lage for deg, og så bare gi det til den der, og så har du hele låta. Nettopp. Men stemmen da er altså 100% programmert. Altså det finnes ikke, så det er ikke noe visst nok inspirert av noe. Det er jo helt, altså...

Og selv om du når du hører den i solo og sånn sånn der så kan du innimellom høre at ok her hører du at det er noe muffins på gang men det er likevel temmelig imponerende. Ja. Så det er jo basically det du gjør er at du skriver inn

Det hun synger nå, skal vi si Espen Lina Wolfgang B, og så setter du bare noten, lengden. ...

Litt sånn Taylor Swift-klang i stemmen deres. - Kanskje det er... - Men dette er jo et instrument... Ok, de har jo hentet den stemmen fra en eller annen plass. De har jo modellert det på et eller annet vis. - Tror du det? At det ikke bare er noe som bare... - Det kan hende de har fått en profesjonell sessjonvokalist og basert det på det. Jeg vet da faen av det.

- Hvis de hadde sagt det høyt, skal vi si. - Det kan vel sikkert sånn. - Vi kan jo ikke si det, hvis de faktisk har modellert på Taylor Swift. - Nei, men si at de har modellert det på 50% en studiovokalist og 10% av noe annet, og så 40% Taylor Swift. Jeg bare spekulerer her. Men det er bare konseptet med at disse tingene henter jo

Både AI og regenerativ læring henter jo, det baserer seg på ting som allerede er gjort, det baserer seg på folks stemmer eller musikk som allerede er laget. Akkurat det opphavsrettsspørsmålet er

Særdeles uavklart. Det er mye penger å tjene hvis du nettopp setter på disse rettighetene til å... Jeg så jo at hun der, jeg hørte hun der, Grimes, hun er eksdama til han Elon Musk. Hun er jo artist. Hun har nå lagt ut på nettsiden sin at hun lisensierer ut stemmen sin via AI til hvem som helst. Men du må betale da 50% av royaltiden til henne. Ok.

Så det kommer helt sikkert til å være en ting som vi ser fremover, at du får, ja, du lisensierer stemmen din ut, men da skal jeg ha, selvfølgelig en slags sånn, du skal ha rett til å godkjenne det, men også du skal ha halvparten av spennet. Det er så sprøtt, og jeg skal si det for sånn, i stedet for å bare hyre meg inn som vokalist på låta, så kan du, så,

- Så det er ikke sånn at Markus Neby kan lisensiere bort sin stil på å spille gitar til andre. - Men tror du ikke det, altså hvis du ser noen år fram i tid, det samme kommer til å skje med skuespillere? - Yes! - Yes, det tror jeg definitivt. - Brad Pitt, hvorfor skal han gidde å reise på location til fucking Marokko, når han bare kan lisensiere...

Det ser sånn ut. Det er jeg helt overbevist over. Jeg tror vi kommer til å se døde filmstjerner komme tilbake på lærheten. For nå kan vi regjere stemmen deres. Vi kan få de til å si hva vi vil. Og vi kan bruke deepfakes til å få ansiktet deres tilbake på skjermen. Så jeg er helt sikker på...

Jeg håper og tror, nå er det for politisk korrekte tilstander, men jeg håper jo sånn Connery tilbake i James Bond da. Er det lov å si det? Ja, det er lov å si det. Det var en ordentlig god gammel mannsjovenist tilbake i James Bond. Det var den minst sannsynlige kandidaten kanskje, men det hadde jo vært utrolig morsomt om noen gjorde det. Ja, absolutt altså. Men...

James Bond multiverse hvor George Moore og Sean Connery kommer. Det hadde vært en sinnssyk full Spiderman opplegg. Men hadde det vært like... La oss si at det faktisk hadde skjedd. Det hadde kommet en ny James Bond-film med Sean Connery. Hadde det vært like fett? Nei, de hadde ikke kjøpt det. Det hadde vært en serie på CD litt. Jeg tenker litt av det samme. Du har denne Abba-

greia i London hvor de er på turné hvor de stiller ikke opp selv men de har bare hologrammer på scenen. Det er jo liksom den nye greia. Den skal vel åpne nå til høsten tror jeg. Gigantisk opplegg hvor de spiller på O2 Arena. Hvor ekte ser det ut? Jeg har ikke sett det, men

la oss nå si at det ser temmelig ekte ut da. Men så får du se liksom en blanding av 20 år gamle Agnetha Felskog og så sikkert med noen klipp av 70 år gamle Agnetha Felskog som står på scenen og så er det jo Abba-hitsene. Men du vet at Abba selv, de sitter jo hjemme på...

i strandkanten på jordgården og kose seg. Er det like fett? Folk er så veldig opptatt av den ABBA-konserten. Jeg er ikke helt klart til å se at

Det er jo et lysshow og så hører vi ABBA-låter fra et anlegg, men jeg klarer ikke å ta det på alvor som en ABBA-konsert. Jeg vet ikke, hvis de funnet etter en marked for det, at folk liker å bli bedratt på det. De vil bare ha følelsen av

av at det er ekte. At følelsen at det sånn her ville vært å være på en ABBA-konsert nesten for 15-20 år siden. Ja, og samtidig, hvis folk da genuint får en fantastisk opplevelse ut av det, er det et bedrag, eller er det bare sånn verden har blitt? Er det her fremtiden? Jeg vet ikke. Det er det som er interessant, at folk kommer til å kjøpe det på akkurat, og det blir sånn det krav om å merke musikk med autentisitet, sånn som en matvare. Men det tror jeg det må bli på et eller annet tidspunkt, tror du ikke det? At vi...

- Eller det burde i hvert fall bli det. - Ja, som det med fotografi. Du må merke hvis du har brukt AI. - Noen hullmerker. - Det er ikke AI-fri musikk. - Det tror jeg nesten at på et eller annet tidspunkt så kommer det til å tvinge seg fram med et behov. - Hvor skal du kontrollere det? - Jeg aner ikke. - Hvordan helvete skal man greie å... Hvis AI'en har produsert snare-trommer for deg da. Gi meg en like genial snare-trommer som Billie Jean. Så bare oi.

Vi har ikke laget den du. Vi har bestilt den bare. Vi lager ikke lenger musikk, vi bare bestiller den. Faen du er god å bestille musikk. Du har vært den beste musikkbestilleren i 20 år nå, så hva er hemmeligheten din? Nei det er jo sånn,

Det har du skrevet ut til meg i en chat, at det er veldig mye lettere å saksøke andre i utlandet. Men du mener utlandet, jeg vet ikke om du mener USA da, kanskje, eller England? USA i hvert fall, men også England. Ja.

over plagiat. Ja, ikke sant? Og da er det sånn at advokatene kan få en andel at hvis de vinner dette her, og durer på. Det er det som i Norge, så vidt jeg vet i hvert fall, så advokater har ikke lov å jobbe mot en sum av en eventuell gevinst. Så vidt jeg vet. I Norge så må du ha et fast timesalær. Mens for eksempel i USA så kan en advokat

Han kan si til klienten sin at jeg skal ikke ha noen penger av deg, jeg bare tar 20% eller 50% hvis vi vinner. Derfor har du en hel business med advokater som bare med en gang noen har blitt påkjørt og har nakkekraget, så er advokaten der med kortet sitt. Og bare saksøk i HRV, så en av hundre saker går inn, men da betaler de forresten av deg. I musikkbransjen har du jo samme greier. Det er veldig lett å gå til sak mot noen.

med påstand om plagiat, det verste som skjer er at du taper, og du kan også da bli idømt motparten sine saksomkostninger. Men hvis du allerede ikke har noe inntekt, eller du har ikke noe penger, så er det jo et krav som du aldri vil komme til å måtte innfri.

Hva er de berømte søksmålene da? De siste årene har det vært den største, den her Pharrell og Robin Thicke mot Marvin Gaye-estaten. Helt sinnssykt. Hårreisende, og hvor Marvin Gaye sin estate vant. Som er helt forferdelig, og hvor de da...

Det er sjeldent en unison enighet i bransjen om noe som er sånn at her er alle enige om at her har domstolen misforstådd. Plutselig er ideen at du skal ikke lenger kunne saksøke noen fordi de har tatt en melodi eller en tekst, men det er bare en vibe, en stemning.

Og megaman åpner den døra. Det er så mange potensielle søksmål som ligger der ute. Tenk alle, Kygo kan saksøke en haug med artister for å ha tatt hans vibe. Så har han også tatt sin vibe fra en annen sånn tropisk entreprenør. Og så hvor langt tilbake skal det gå i tiden? Det er jo helt sinnssykt. Så...

Ja, og det er jo dessverre en business i seg selv å drive med sånne søksmål, og de holder jo også liv i det som kalles for musicologist, som blir da sånne rettssakskyndige musikeksperter, som da drar seg inn i sånne saker for å liksom få en tredjeparts syn på hvor sannsynlig er det at Ed Sheeran og Marvin Gaye kom på den samme akkordrekka på hver sin kant, ikke sant? Så det er et ormebol. Ja,

- Ja, for faen, det gjør jo sånn at når sånne dommer kommer, så blir også publikum kanskje frarøvet potensielle hits og god musikk, fordi at de tør ikke å slippe det da. For at det minner på et eller annet. - Ja, kanskje. Og du kan si det, det i hvert fall gjør jo at det lager jo veldig, alle blir jo paranoid. Ed Sheeran da, som jo nettopp ble saksøkt av en av Marvin Gaye sine state, han vant heldigvis da. - Altså ja, for hvilken låt var det? - Ja, altså det er jo den her...

er det den som heter Perfect Ed Sheeran låta. Og han, jeg klarer ikke å huske i farten hvilken Marvin Gaye låta var. Kanskje vi finner det. Skal vi se. Marvin Gaye og... Eller Let's Get Iran kanskje. Ed Sheeran? Skal vi se. Did Ed Sheeran actually plagiarize Marvin Gaye? Det er litt lange videoer her som er

Jeg kan ikke sette det på, det blir sånn demonetiser greier. Men det var Let's get it on og Thinking Out Loud. Og igjen, der er det jo kodrekket som det hele er, og litt sånn frasering som det står om. Og

Jeg kan si at den saken er nok for meg sånn sett det er heller på langt nær plagiat, men den er nok nærmere det enn den Pharrell og Marvin Gaye-saken. Men her også i den Ed Sheeran-greia, det er akkordrekket som er så generisk, som har vært brukt så mange ganger, og som er så

Hvis du setter deg bak et gitar eller et piano, så er det ting som bare faller. Det faller seg sånn naturlig å spille det. Det er meningsløst at noen skulle øye det. Men i Marvin Gayes tilfelle, så er det jo da hvem det er som faktisk kontrollerer hans estate. Det vet jeg ikke, men det er jo noen som bare er ute etter, og her skal vi sanke inn så mye penger som mulig. Jeg nevnte så vidt for deg på chattene en...

låtskriver som vi jobber med i engelsk låtskriver som heter James Bourne han var låtskriver i et band som heter Busted i tidlig 2000-tall, hadde masse svære hits i England, han var låtskriveren han ble jo da etter å ha hatt tre eller fire svære nummer en hits i England så ble han saksøkt av to folk som hadde spilt i band med han ti år tidligere som mente at dem hadde skrevet tre av de største hitsene

Og hadde egentlig ingen annen... Ikke noe annet bevis for det enn at "Nei, men vi spilte i Bandman og vi kom opp med de her ideene på øving og han tok dem." Og for oss som kjente han, James der og hadde jobbet med han, så var det så åpenbart at det er han som har skrevet disse låtene. Men i hvert fall, han var nødt til å, rett og slett han ble saksøkt av dem. Han måtte gå i rettsak, måtte bruke da 1,5 million britiske pund på sine egne advokater for å forsvare seg.

Konklusjonen er at dommeren til slutt sa at dette er en sak som aldri skulle vært prøvd for retten, for disse to folkene er åpenbart bedragere og prøver å tuske til seg penger som de ikke har rett på. Sånn at de blir da idømt til å betale hans saksomkostninger. Men de er jo to folk

på trygd i England som bare hadde prøvd det seg. De har jo aldri penger til å betale han tilbake 1,5 millioner pund. Så han var da med noen 15-20 millioner norske kroner på å forsvare seg mot noe som bare var bogus, som bare var ljug. Så de bare kjørte seg på personlig konkurs? De hadde ikke noe å tape. Dems fremtidsutsikt var vel fuck all uansett. Fy faen, det er 20 mil. Ja, det er...

Det er grusomt. Det er ingen måte, hvis man også har alt på stell og alt på det ene, så kan man ikke forsvare seg. Det veldig mange gjør, er at hvis du blir saksøkt, så går du ut og sier, det her vil jeg ikke ha til retten. Jeg vet at jeg har rett, men jeg orker ikke hverken tida eller...

hva skal du ha for å gå vei? Det er da det sies at reach the narrow court settlement. Og da betaler du folk av, ikke sant? Og så får de en brøkdel av det de ber om, og så

Og så holder de kjeft. Problemet med det er jo det at du alltid ser ut som du har noe å skjule. Det er på en måte en slags innrømmelse, admittance of guilt, som jo føles feil. Så lager du presidens overfor deg selv også, at du bygger av ved neste korsvei også, for da orker du ikke, og hvis ryktet sprer seg, så er det kjørt. Det er som å forhandle med terrorister. Ja, det er jo det. Ja, faktisk. Du har ikke vært borte i noe sånt selv, eller? Nei, heldigvis. Det er en bank i bordet, altså. Men...

Det er så mange som har vært borte i det og som sliter med det. Og det er...

For å bare håpe at det juridiske systemet blir opptatt med andre aspekter rundt AI og sånt i neste år, og ikke kan bruke det på plagiat. Tekno AI kan også begynne å lukte potensielle gode case for å saksøke noe, fordi låter ligner på hverandre. Det kan det vel. Det kan det vel helt sikkert en dag i dag. Ja, det kan man bare si. For her er det...

Du kan lage en nettside som sier hvor lik er din sang i forhold til denne sangen her, og så kan du reversere det også. Så kan du bruke chat-typeti som utgift fra AI som sakkjønner i saken. Ja, du kan jo få en ganske bra match score der med tanke på hvilke treffninger er det på melodi, akkorder, lengde, sound, trommer,

Vibe, ikke sant? Og hvis du får en høy nok skål der, så er det jo verdt å gå inn og ta et lite søksmål. Så det er jo en sånn, det er jo kjempenett side, det er jo en grunner i det. Ja, ikke sant? Det som jeg tror er at

Hva skal man si? Grunnlaget for å saksøke over sånne ting blir mindre og mindre etter hvert som tiden går, fordi at det volymet musikk der ute er så ekstremt svært. Antallet låter som blir lagt ut hver dag på Spotify begynner å nærme seg 100 000 snart. Sånn at

Og det er uungåelig at ikke mange av disse låtene ligner på hverandre. De går i samme spor, de bruker de samme virkemidlene. Så det er lettere og lettere å peke på at det her er en ting som allerede er brukt. Det er ikke bare jeg som gjør det, han gjør det, han gjør det, han gjør det. Og de hentet det fra det her for 20 år siden, og de hentet det fra Mozart. Så det skal mye til å bevise, det er jo de færreste saker som

plagiatsaker hvor saksøker faktisk har vunnet fram. Det tror jeg er relativt, George Harrison hadde en på 70-tallet med My Sweet Lord. Og utover det så i farta vet jeg ikke om jeg kommer på noen sånne åpenbare saker.

Så som oftest så koker sånne saker bort i ingenting. For det er så vanskelig å... Du skal bevise at ikke bare har han du saksøker, han må ha hatt mulighet til å høre låten din, men han skal også ha latt seg påvirke av det. Jeg tenkte også når det er sånn som det er med 10-15-20 bidragsytere på en låt også, og så er det for eksempel...

Katy Perry, du og Lipa ble skyldt for plagiat, så de har jo bare kommet inn i studio, kanskje toplinet litt, eller kanskje ikke gjort det en gang, og bare sunget inn, og så er det kanskje han luringen fra Tjekkia som har lagt inn, stjelt inn en gammel disco-låt da. Ja, absolutt. Et eller annet sted inne der. En jungel. Det er lovløst. Ja, det er det. Det er kanskje oppskriften her, gjør det selv. Det er kanskje å gå tilbake til den gamle modellen, lag musikk selv og

lage noe med autistitet og med egne art, prøv å helle deg med det. Det er mye diggere å feile på det enn å feile å gå inn industriveien, at du skal gjøre som alle andre og bare enda litt bedre eller ha litt flaks eller whatever. - Jeg tror det er eventuelt den store oppsida i fremtiden. Hvis vi blir oversvømt av kunstig, intelligensgenerert musikk, så tror jeg

Jeg tror og håper oppsida ligger i det vi kaller organisk låtskriving. - Hva skjer med din musikk på tampen her? Får vi høre noe nytt fra deg? - Siste vi snakket sammen, så sa jeg at jeg hadde begynt å tenke på om jeg skulle gjøre noe eget igjen. Det holder jeg egentlig litt på med.

Kjøle i disco, eller? Nei, jeg tror ikke det blir disco. Nei, vi får se. Jeg har litt lyst å liksom, jeg har laget så mye musikk for andre artister de siste 15-20 årene at det har vært artig å gjøre noe eget selv, men det er jo en helt annen verden enn det var når jeg ga meg, sånn at...

Så det vil jo være musikk med kanskje appellere til et litt annet publikum og fungere nok på litt andre premisser. Men jeg tror og håper at det skal komme noe Espen Lind musikk snart. Det har vært fantastisk. Etter en praten har jeg bare laget et fullt A i albumen nå. Hahaha.

Bare hadde hele denne praten som en sånn red herring. - Jeg ble så giret av praten at jeg gikk rett hjem og lagde tolv låter. - Google Music LM og bare... - Musikk har aldri vært så gøy. - Jeg kan bare taste inn hva ville et Espen Lind album i 2023 lått som, og så kommer det ut. - Det har vært veldig gøy. Det har vært akkumulasjon av alt du har gjort tidligere.

Det må være som å se på et sånn dårlig konfirmasjonsbild av seg selv. Det må være som å se på et du vet de her appene hvor du kan laste inn et bilde av deg selv og så får du se deg selv om 40 år med grått hår og sånt. Det vil sannsynligvis være som det. Som er helt scary for jeg tester en sånn app her er det som 75-åring så jeg på det.

- Det er Faderen. - Er det det? - Helt sjukt! Det er så likt Faderen at du ikke tror det. - En ting jeg aldri har prøvd er å mate inn et bilde av meg selv når jeg er 12, 18 eller 22 år, og se hvordan det ser ut når jeg skal være 20 år eldre, og se om det er noe match på det. - Det er noe å sjekke ut. Nå må jeg ha testet det. - Hva tenkte du om å få spott om på det?

- Det er nok ting å leke seg med her. AI-verdenen, det er så mange apper og sider å gå inn i. Jeg greier ikke å holde tritt med dette her. - Jeg lurer på alle de her forskjellige nettsidene hvor du kan få alt fra å lage tekst til bilde og tekstgenerering og bla bla bla.

Jeg tror jeg tusenvis av dem. - Ja, men bruker de, det her er litt sånn ignorant rundt hele emnet, er det en i kode, eller finnes det et sett med AI-koder som de lisensierer, vet du hvordan det funker? - Jeg vil gjette meg frem til en blanding, at det er noen store, kanskje de mest kjente som Mid Journey og de greiene her,

og hva heter det, Dali-greiene. Jeg tror kanskje mange av de har noe bygd fra scratch, og så er det kanskje mange andre som bygger på andre motorer med sin egen vri også, for de popper jo opp en etter en, og alle er sånn, kom inn og få ti gratisprøver med mailen din, så spemmer vi deg med mail, og så må du betale etter det, og så er det en eller annen businessmodell de tror kommer til å funke da.

Vi burde egentlig hatt Inga Strømke med på denne praten, som kunne komme med en faglig innspill. Hun kommer neste uke faktisk, eller to uker tror jeg. Du får spørre hva hun tror om musikken henne har. Hun er ganske musikkinteressert. Det vi sikkert kommer til å krangle om, at hun er litt for optimistisk med tanke på muligheter, men skeptisk med tanke på ...

Som jeg har snakket med henne, så tror jeg kanskje hun har forandret meningen med at hun er veldig optimistisk på at AI kan være til det gode, at vi ikke skal frykte det. Det er litt på motsatt side av elmøsk på alt. Hun er veldig anti-elmøsk, i hvert fall har vært det tidligere. Nå legger jeg ord i munnen på det her, Inga, men vi får rydde opp i det her når du kommer.

Det er i hvert fall godt å høre, for jeg kan egentlig ingenting om AI, men jeg er ordentlig vetskremt for denne Terminator 2- øyeblikket når Skynet ble aware of its own existence, og da startet Nye Verdenskriget. Ikke sant? James Cameron var der allerede. Fy faen, jeg synes det er dritkummelt. Men hvis hun mener at det aldri kommer til å skje, så finner jeg en slags...

Trøst i det. Hun er mye smartere enn meg. Jeg vet ikke. Jeg tror det er veldig konsensus at det må komme noen slags reguleringer og regelverk ganske fort. Det virker for meg som det er ganske konsensus rundt. Det er jo samtidig også et kappløp igjen. Så jeg er redd for at hvis Vesten begynner å regulere og holde på, så kommer

- Kina da? - Russland, Kina, India og militæret til USA kommer bare til å peise på videre. - Alle kommer til å gjøre det her clandestine, gjøre sine egne versjoner som skal være i laboratoriet. Akkurat som med virus, ikke sant? Som skal være investert på et laboratorium, men som du bare skal ha i bakhånd. - Så sitter vi i Europa her, sin tomler, og bare regulerer og regulerer og snakker om AI og musikk. - Der har vi fått det til vår.

Sitter vi her og bare kvarulerer over AI-musikk og film, og så er det der ute, så skal vi slakte menneskeheten eller ikke da. Nei, det har vært interessant å droppe den låten her, hvem vet, så kanskje vi blir AI-artister begge to her, kanskje det er det vi skal leve på.

Rett og slett AI duo. Jeg har jo tenkt AI duo, det nye VAM. VAM og AI. Jeg har jo tenkt mange ganger sånn, hvis det er noen der ute som er veldig framme på å, jeg sier jo det her alt for sent, men som er veldig flink på transkribering og å få til AI, altså text to speech, og oversatte flere språk, så har jeg en ganske

syk idé om at jeg kan egentlig i teorien lage podcast på alle verdens språk. Det er ganske drøyt å tenke på. Video og lyd. Så det er sånn, den samtalen her, gitt de tingene jeg har sett med Joe Rogge som snakker flytende spansk, dette samtalen her kan også være på spansk. Den samtalen her kunne jo også vært AI-generert.

- Det kunne det, men med den berikelsen og det detaljerikdommen som vi har, og vår skjerm, den hadde jeg tatt skrivet. - Det er helt sant. Skjermen kan ingen ta fra oss. - Det tror jeg A-en skal slite med, kopiere skjermen. - Den skjermen her. Å fy faen. - En kokk i tromseværing og bæremæring. - Bare å glemme, der må selv A-i gitt opp. - Det må det. Så der har vi alltid et fortsinn, så helt til det kommer, da er det bare å gi opp.

Men du, en glad sak da, det forrige gang du var her så var jo ikke jeg inne i sponsorsamarbeid, men nå får du jo med deg en Comfy Balls bokser. Det her har jeg gledet meg til. Hvilken størrelse er det du vil ha? Nei, jeg tipper jeg er en medium altså. Vil du ha Ultimate-serien eller vil du ha en vanlig? Nå vet jeg ikke forskjellen, men Ultimate er jo det man dras mot. Hva er forskjellen? Det er bare mer fancy innpakning, og så er det noe package-front technology. Det er sikkert en bra varmefordeler.

Jeg vet ikke. Jeg visste ikke at jeg hadde de der ultimate deluxe-boksene oppi der, så de ligger bare og godgjør seg det her. Det er veldig bra. Det her sier jeg tusen takk. Det er bare hyggelig. Så folk koser deg med konfibåsen din, og så lage noe god musikk i den. Jeg vil. For helse i en gassrumke. Jeg skal gjøre det. Så får vi ta en prat igjennom en jakt

i ett og et halvt år da, eller det som er på en måte rytmen vår nå, er det ikke det? Da må vi ta en avvis, egentlig se hvor langt jeg har kommet sånn i 2025 eller noe sånt da, det hadde vært jævlig gøy. Se om jeg må spise ordene mine. Ja, så går vi tilbake på det vi snakket om, hvor skarpe vi var. Ja, det er en deal. Stråle, med god sommer da. I like måte. Takk skal du ha.
Similar

10/28/2024
Wolfgang Wee Uncut
Marstein | Undergrunn, Mystikk, Dating, Ungdomsstress, Markedsføring, Kroppsidealer

Wolfgang Wee Uncut #558: Marstein er rapper fra Gamlebyen og Tøyen i Oslo, og kjent fra gruppen Undergrunn. 0:00 Start 2:30 AI 9:45 Dagens ungdom 11:04 Ungdommen stresser 19:00 Gründere...
11/14/2021
Wolfgang Wee Uncut
Eirik Solheim | Facebook + Metaverse, Deepfakes, AI, Maskinlæring, Droner, Smarthjem, NRK Beta

#Facebook #metaverse #deepfakes #AI #wolfgangweeuncut Wolfgang Wee Uncut #194: Eirik Solheim er journalist og teknologirådgiver i NRKbeta, og har lang erfaring fra medie- og teknologibransjen....
8/6/2023
Wolfgang Wee Uncut
Chirag | Karpe, Magdi, Begynnelsen, Bransjen, Quickstyle, Business, Risiko, Prisutdelinger, Alkohol

Wolfgang Wee Uncut #400: Chirag Rashmikant Patel er artist. Nyhet! Podcastserien "12000 år med norsk historie" med Sturla Ellingvåg, kommer nå ut som en historiebok på Kagge forlag! I...
4/12/2022
Wolfgang Wee Uncut
Espen Lind | AI og Musikk, Kreativ Revolusjon, Google AudioLM, Tekst Til Musikk, Opphavsrett

Transcript

Similar

Marstein | Undergrunn, Mystikk, Dating, Ungdomsstress, Markedsføring, Kroppsidealer

Eirik Solheim | Facebook + Metaverse, Deepfakes, AI, Maskinlæring, Droner, Smarthjem, NRK Beta

Chirag | Karpe, Magdi, Begynnelsen, Bransjen, Quickstyle, Business, Risiko, Prisutdelinger, Alkohol

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

Marstein | Undergrunn, Mystikk, Dating, Ungdomsstress, Markedsføring, Kroppsidealer

Eirik Solheim | Facebook + Metaverse, Deepfakes, AI, Maskinlæring, Droner, Smarthjem, NRK Beta

Chirag | Karpe, Magdi, Begynnelsen, Bransjen, Quickstyle, Business, Risiko, Prisutdelinger, Alkohol

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

Andre Lindal om opp- og nedturer i musikkarrieren, Justin Bieber-hitten og musikkbransjen i USA

Espen Lind | Karrieren, Musikkbransjen, Kreativitet, USA-eventyret, Beyonce, Stargate, The Voice

David Eriksen | Fra produsent til managerrolle, musikkbransjen, Idol, Tone Damli og Thomas Eriksen.

Øystein Greni | Livet, Farsrollen og Selvransakelse, Oppveksten, Skilsmisser, Ærefrykt, Big Bang
