Marius Wang | Historien bak Oslo Business Forum, og hvordan de fikk Alex Ferguson og President Obama

Kan du ikke dra en sånn skikkelig kul intro nå? Sånn velkommen til MoffKGV. Da må vi ha noen iskesjåts og litt bransjehørsel. Ja, det er greit det. Det er... Jeg skal gjøre sånne introer, eller holde taler, eller noe som er planlagt. Fortell en vits. Det han bare gjør er så jævlig mye bedre enn å bare ta det på sparket. Noe av det verste jeg vet er jo å være i bryllup. Jeg liker jo ikke hvileser. Jeg kan godt like være på fest. Jeg kan godt hvis det er venner og bekjent og sånt der, og man glemmer at man er i bryllup, og drikker og koser seg, da er det greit. Men jeg synes det er et eller annet som klamt med bryllupsbitene. Du er jo litt yngre, du har kanskje ikke råket å være så mange i bryllupet enda. Ja, men det er litt morsomt at jeg trekker det frem, for det var et ganske morsomt bryllup i sommer. Det var jo litt midt i koronaen, så vi var veldig usikre på om vi fikk gjennomført det her eller ikke. Så jeg har en god kompis fra barndommen, og de hadde jo 80 gjester totalt. Det var egentlig den perioden hvor det meste begynte å bli grønt, og det begynte å bli litt roligere. Så jeg og samboeren hadde vært oppe i Trondheim, og så hadde vi hentet min mormor på 90 år. som hadde vært på hurtigruta med moren min, og kjørte da ned fra Trondheim på torsdagen, og vi skulle brylle på lørdag. Da begynte jeg å bli litt tett, så jeg tenkte ikke noe særlig mer for det, da var det så rolig, og jeg har byrbetennelse fem-seks ganger i løpet av et år. Ja, ja. Så drar vi bryllup, og det er jo fullt kjør der, mye mennesker og veldig hyggelig stemning. Så dagen etter bryllup blir samboeren også skikkelig dårlig. Oi, oi, oi. - Så nå dreper du bestemor din? - Ja, da begynte jeg å lukte lunta. Så hadde jeg hørt at den koronatesten var litt kjip å ta, så sammenhånden tok jeg en for lage. - Du sendte inn henne først? - Du har aldri tatt en sånn oppi nesa-test? - Nei, for hun tok jeg en for lage. - Litt måtte du styre på. Jeg bytter ikke ut, det var hun som tok igjen forlaget. - Hva heter dama di? - Charlotte heter hun. - Charlotte, Charlotte altså. For et kvinnfolk. - Det står jeg i respekt. Det der høres ut som en ordentlig dame du har funnet der. - Ja, veldig. Så hun testet seg. Jeg blir jo med da. Da var jeg i OK-form og det gikk ikke noe mer symptomer for min del. Og det er da på søndagen eller mandagen, et par dager etter bryllupet. Og så sitter vi hjemme og venter på svar. Og da sitter jeg i et videomøte på tirsdagen med Kristoffer Omberg som er min makker og Fredrik Delig som også jobber hos oss. Og så får jeg en telefon fra et nummer som jeg ikke kjenner igjen og så bare legger jeg på og sier "sitter i møte". Da sender jeg medling. Så fikk jeg tilbake, ring meg kjapt, Haster, kjør moren din til sykehus. Da begynte jeg å lure litt på det her, så jeg sier bare, boys, jeg må legge på en møte her. Jeg fikk en spesiell melding, så vi kommer til å ta av tråden senere. Så ringer jeg opp, så kommer jeg til en fyr og sier, ja, du så meldingen min, jeg kjører moren din til sykehus nå. Hvem er det hun kjører? For jeg hadde ikke hørt noe direkte fra henne. Jeg kjører Marianne Vang, og det heter jo moren min, til Fredrikstad sykehus. Hun bor ikke i Fredrikstad, hun bor i Vestby, så det var litt rart. Jeg ble litt småstresset, så jeg bare la på, og så ringte jeg henne. Når hun svarer, så sier jeg, er du feit i sykehuset? Hva skjer her? Har du fått korona? Hva er det som er på gang? Hun bare, jeg er på jobb. Så det viste seg at det var en ambulansesjåfør som hadde ringt feil Marius Vang. Så tydeligvis hadde hun samme navn. Da begynte jeg å tenke på det bryllupet som jeg hadde vært i også. Da får jeg slått heldigvis svaret på testen sin at den var At den var negativ. Så ja, det er det siste bryllupet jeg har vært i, så det blir nok en stund til det neste gang. Men var bryllupet bra? Ja, det var knallbra. Men var det 20-åringer som gifta seg? De var like gamle som meg, og hun er et år eldre, så fødde i 1993. Så det vil du si er 26? 26, ja. Jeg er ganske sikker på at hele konseptet bryllup er laget for 10-åringer og 20-åringer. Ikke mest 20-åringer i 10-åringer. Ikke strykt det jeg sa det. Men 20-åringer for bryllup og sånn, det er jo moro. Jeg har vært på noen av disse, jeg rakk noen av de på slutten av 20-årene selv, det var noe helt annet enn i 30-årene. Når du har vært på et par stykker, så blir det bare kjedeligere og kjedeligere. Det er ikke en sånn, type narspilforeldre, så jeg tror de narspiltypene, de drar nå på å kose seg uansett. Men jeg blir bare sånn mer og mer, hvorfor gjør vi det her? Hvorfor gidder vi det her? Han er skilt, hun er skilt, foreldrene er skilt. Dette her er jo bare poenget på, bruker 200-300-400 000 på det her, så sitter jeg bare sånn mørre da. Og da sitter man aldri med å ta på deg slipset. Bare når det blir stemning av masse. Men har det vært noe bra, Bryllebredd? Ja, jeg har vært på et ganske heftig et i Frankrike. En greve som gifta seg med en skolevenn din jeg hadde fra ... som jeg vokste opp med i Bærum. Det tok ganske galt. Det var sånn 200-300 gjester og nesten litt sånn filmatisk set-up med masse bord og litt sånn som du ser på filmer og sånt. Så det var jævlig moro. Det var 20-årene og da dro vi på. Og da hadde du aldri på lenge. Sånn oval weekend med bril på. Det var jævlig moro også. Men nå synes jeg det er mest hassle. Det er sånn der, spesielt sånn der jeg er glad at jeg ikke har for mange venner da, for da slipper jeg meg å få lover og sånt. Det er ganske slitsomt også. Men det er Nå er det sånn at vi skal gifte oss, og da holder vi oss til å puste. Håper det er en reise til et jævla sted. Kanskje en overnatting hvis det er heldig gjennom. Jeg synes det er i PC. Det var litt kult det bryllupet vi hadde på Villa Malle. Så kom de i helikopter og landet på brygga der. Det var et gul bryllup. Ja. Så det var fullpakket, så var det båt tilbake til Oslo på kvelden som tok fire timer, så vi var vel i Oslo i seks dager på morgenen. Det kom helikopter, det minner meg om sånn, husker du juleballet på ungdomsskolen? Da hadde alle limo. Ja, alle hadde limo, eller slede, eller en sånn fed bil, sportsbil, eller traktor, eller dropo, et eller annet. Det er sånn show-off. Ja, det er det. Det er skikkelig show-off. Men jeg synes det er litt, Det går an hvis du må sjå litt når du er 20 år. Det er mindre kleint enn når du er i 30 år. Det er et eller annet med sen 30-årende bryllup. Det blir sånn krampaktig. Det er du ikke noe fan av. Du kommer til å merke det. Kanskje når du sitter og bryller opp deg om ti år, så bare sånn, faen. Nå må jeg sende melding til Wolfgang, han hadde jo faen meg rett. Dette her begynner å bli traurig, siden du venter på med å drikke. Da skal jeg faktisk sende melding, så får vi ta en ny runde med podcast, så vi bare snakker bryllup. Det er et par ting med bryllup. Jeg er sånn, hvis... Når du skal ha et bryllup, la oss si 50-100 rester, da er det for meg sånn, da er du og den som skal gifte seg, da skal dere slå på stortommet og vise det frem. Vi skal være på en gård, vi skal spise middag, vi skal ha underholdning, DJ, og drar på litt. Da slår du på stortommet og skal vise frem både liksom du inviterer folk til at de skal komme og hylle deg og klappe deg og si å fantastisk for en vakker dag du skal være publikummer da og da mener jeg sånn der da skal du faen meg betale for alt mener jeg ja jeg mener sånn der hvis du virkelig skal slå på stortrommet betal hvertfall alkoholen og hvis du har råd til overnatting og sånn da kjør på liksom men det er for det sånn der det er Det som er trenden nå, føler jeg, er at man gjør veldig dyre bryllup på fine steder, hvor man må betale alt selv. Det er sånn, bli med på ferd i dagen vår. Du må betale hotell og fly og tog og flybuss og alkoholen. Man må huske å ta med gave også, forresten. Det er sånn, fy faen, du kunne jo dratt på den beste sydnesturen på samme pris. Har du noen gang blitt invitert til kassen, eller? Til kaffe da. Er ikke det en greie i bryllup, hvor du har noen som blir invitert til hele bryllupet, og så ... Og så er det noen som blir invitert til bare til kaffen. Ja, eller til festen kanskje. Ja, jeg har vært borte i noen år. I gamle tider tror jeg det heter at du blir invitert til kassen. Jeg er litt usikker. Jeg tror ikke jeg har vært på den siden. Da har jeg bare droppet å komme i så fall. Det er ikke sånn jeg kunne jasse inn på der når alle har kost seg og vært en del av mora. Vi hadde ikke plass til det her på den viktige delen. Det eneste er hvis de gifter seg med 12 stykker i rommet, med foreldre på hver side og familie, så kommer alle venner etterpå. Jeg vet nok jeg møter opp, men det drar tidlig. Jeg er mettet på det. Det var en annen ting også. Det har jeg ikke sett enda, men sånn er det folk som bruke kirkerommet da. Jeg er ikke kristen. Jeg er ikke ateist til, jeg vet ikke helt. Fy faen, du finner meg. Det er ingen av delene i hvert fall, men Jeg synes folk bruker kirkerommet og kirken. Folk som skal finne på egne ting der, og snakke med presten, vi har lyst til å gjøre det på den måten, vi har lyst til å gjøre noe gøy her. Fy faen, hvis du skal gå inn i kirkerommet, så synes jeg kirken skal være beinharde. Vi gjør det på denne måten her, dette her er tradisjonen og reglene våre. Men kirken er så jævla soft, at de endrer seg etter akkurat som vi har kunder. Så de bare sånn, ja, hva har du stått og danset ut med Earth, Wind & Fire? Så må du gjerne gjøre det. Det synes jeg er verst, når folk popdanser seg ut av kirke. Fy faen! Du må jo bare si at det her er pakka. Det her er det du får. Du kan ikke begynne å tulle med det der. Ha litt verdighet på det greiene der, synes jeg. Jeg føler brudeparet tar presten og kirken bakfra i det de gjør det her. Kirken vil bare være glad for at noen har lyst til å bruke det. Først at det er relevant og sånn. kirke må være knallhård. Det må være skikkelig, det må være verdig og tradisjonelt. De har et bra konsept, ikke sant? De har jo kunder i alle mulige retninger. Da må de være tro mot konseptet, da. Og ikke drive å finne på så mye annet tull. Det er jo enten rådhus eller kirke nå. Begravelse er vel stort sett alle kirke-NH. Der har de businessen i gang. Det er en bra forretningsmodell det er. Ja, det er jo det. Det er en meget gammel... Så har du noe støtte fra staten i tillegg også? Ja, det er ganske mye. Ja, men akkurat det synes jeg er greit. Men hvis du skal inn på støtte til trosamfunnet og sånt, der er det jo... Der er det mye hummer og kanarier. Det er bare sånn, snitt det hele dritten. Nå er det jo veldig med Frankrike og islam og moskéer og sånt, men jeg tenker uavhengig av spesifikke religion eller religiøse hus. Norge og Storbritannia er et av de landene som har virkelig sånn full statsøtte til alle religioner og sånn trosamfunn og drift av gudshus og masse sånn. Og så må du beholde på stavkirker, kulturmonumenter, på begravelser og sånne tradisjonelle ting. Så la det andre... særlig sin gang. - Ja, men det er mye penger som deles ut der, så det er sikkert god butikk for mange også. - Apropos mye penger som deles ut, det er jo disse dager også med koronasen. - Det er riktig. - Mange kollegaer av dere som har trengt penger nå, det vil jeg tro, Ja, absolutt. Det har jo vært et spesielt år, mildt sagt. Jeg har ikke merket noe, ja. Det har vært helt chill. Så er det en vanlig år. Raimond sender folk hjem fra hjemmekontoret, og her sitter Wolfgang av podcast. På Fornebu har vi merket svært lite til koronaen. Det er et eget sted i Norge, liksom. Vi må kanskje gi en kort intro, men supert for deg som hører på nå. Vi har gått over kvarter inn i programmet, vi har bare kost oss med bryllupsprat. Så ikke for at vi skulle prate om det i starten her. Det var ikke det jeg forventet heller når jeg kom inn dør her. Frisk start, veldig hyggelig å ta turen ut hit. Ja, men det er jo kult å bli invitert altså. Ja, og vi snakket veldig mye morsomt før starten. vi satt på rekk-knappen som alltid, det er jo farlig med podcast, at du må egentlig aldri snakke for mye med gjesten. Du må ikke alltid snakke litt med gjesten også, sånn at de blir varme og gode og komfortabel i stolen. Da snakker man ofte om veldig gøye ting før man trykker på rekk, og så trykker man på rekk, og så blir begge vel sånn, sånn stiv vei. Det er vi allerede snakket om, ikke sant? Vi snakket også om det med introduksjoner. Hei, velkommen til podcasten. I dag skal vi snakke om at du jobber med dette. Og så går gjesten bare. Og så blir det en høy skulderåpning. Der er ikke vi noe, føler jeg. Der er vi ikke, og der synes jeg du gjør en fantastisk jobb. At du ikke starter med den klassiske hjertelig velkommen til podcasten. Hjertelig velkommen til podcasten. Gjennom mye spennende Da skal vi ta en titt på dagens agenda Og så legger vi litt ro av stokken da Se her da Er det Marius Wang som sitter i stolen? Drybla en, drybla to Se Marius Wang strøer uttrykk og sitater utover Fornebu Det er jo kreativt. Hadde ikke Wolfgang servert gode spørsmål i podcasten, så hadde han servert listepassninger på Santiago Bernabeu. Og han kom også på Oslo Business Forum, og det kan bli spennende på den minste scenen der, med 20 publikumre via internett. Der er vi jo inne på det da. Nå får du en tørre overgang. Hva sklir du ut her, Marius? Men jeg tror det beste er kanskje du bare tar en kort intro av deg selv og Oslo Business Forum. Bare for de som ikke vet hva det er, og hvem du er, og din partner som har startet opp det her. Sånn veldig kort. Nei. Jeg traff jo Kristoffer Omberg, som er min partner. Traff jeg hovedsakelig gjennom fotballen, når vi spilte fotball sammen i Follo. Som er en klubb som er kjent for mye rart. At de slo ut Rosenborg fra køppen en gang i tiden, kom til køppfinalen da de var i adekoligaen. Var det da du hadde de rosa draktene? De rosa draktene, ja. Og så var det jo kjent for denne kampfiksings- saken. Det er akkurat det jeg skrev ned på papiret nå. Ja, det gjorde jeg. Jeg husker med rosa drakene, det var det året med kampfixingsgreiene. Så de har jo vært en klubb som har vært mye med deg, men der traff jeg Kristoffer, og vi ble egentlig kjent gjennom fotballen. Men jeg må bare spørre kampfiksingen. Var det en person som ble dømt? Var hele laget med på det? Var dere med på det? Det var tre stykker som var involvert der. Det var noen som fikk noen dommer, men det var jo helt hinsides. Det var en kombinasjonsspill, hvor man hadde kombinert tap og follow, og tap og asker, hvor Hvor begge klubbene lå veldig bra i adekka, så fikk vi en helt sinnssyk odds. Hvem var det som var inni stasivtakerne der da? Til kampfiksingen? Ja. Hvor fant man ut av det? Det var Kristoffer som jeg startet på Oslo Business Forum med. Neida. Det er derfor det gikk så lett å starte av til det greiene. Det er et sånt sjokkforedrag. Hvordan lykkes en business? Start med kampfixing. Vi ble kjent i den fotballen, og så begynte han å studere på BE. Skulle bli siviløkonom. Jeg begynte året etter han. Da begynte jeg på forretningshus, så da hadde jeg spilt et år i drøbbak og prøvd å finne ut av hva jeg skulle gjøre. Og det første Kristoffer sier til meg er at jeg må begynne å engasjere meg i studentforeningen, fordi du lærer litt mye bra på studiet, men den viktigste erfaringen får du gjennom det som skjer i studentforeningen med å organisere så mulig prosjekt. Hvordan visste han det da? Han satt som prosjektleder for... Lavvarene har litt med noe som heter næringslivsdagene. Der har du masse utvalg og forskjellige ting. Du har alt fra Bergensbaneløpet, som er et stafett mellom BNH og næringslivsdagene, som er mer en konferanse for studentene. Så anbefalte jeg meg å engasjere meg der, og jeg begynte å engasjere meg. var det vel egentlig etter at begge to hadde vært i det her næringslivsdagene, hvor målet var å få inn store partnere som kunne spytte inn penger i prosjektet, og så boket vi inn foredragsholdere, og så lagde vi kule konferanser for studentene. Og da hadde vi jo en stor målsetting begge to, og det var jo å få inn den store internasjonale kanonen som bare alle husker kom til Norge. Så vi lykkes da med å komme i kontakt med Sir Alex Ferguson, Hva faen med å komme i kontakt med Sirelix? Det er egentlig ikke så... Vanskelig først, så hadde vi prøvd å gå direkte på han. Facebook Messenger liksom? Ja, Facebook Messenger. Sente han en TikTok? Nei, men hva er direkte da? Så ringer han liksom? Det er jo gjennom kontakter da. Så da hadde vi funnet ut at det var en som hadde en relasjon inntil han, og så videre. Men det førte egentlig ingen vei. Så vi skjønte at vi måtte ta kontakt med agenten hans, som formidler hva han faktisk delte her på. Så det vi fikk beskjed om var at han hadde tid og lyst til å komme. Men... Hva får han vite da? Får han en pitch via sin agent som dere har sendt han bare vi har lyst på Alex Ferguson vi har lyst til at han skal snakke om dette i så og så mange minutter eller hva leverer dere fra dere i sånn? Sånn det funker rent praktisk da så sender du en første invitasjon og en brief på det her er vi. Da pitchet vi inn, ja, vi har en studentforening og vi ønsker å lage et kult arrangement for studentene. Vi hadde jo sett at Ferguson hadde vært på Harvard og gjeste forles der, så vi tenkte at her var det en mulighet. Men det vi fikk tilbake var at han skulle ha et stort honorar for å komme med. Da tenkte vi at dette er mulig for en studentforening. Vi lager et business case på dette. Jeg tar meg opp til han som er CFO på BEA, som sitter på pengesekkene og tar beslutninger på hva de bruker penger på og ikke. Og presenterer planen. Jeg tror møtet varte i ti minutter totalt. Hahaha. Før han var ristet på hodet, tror du virkelig at en studentforening kan ta på seg den risikoen her å bruke godt over en million på å arrangere en konferanse med Sir Alex Ferguson? Vi satt og argumenterte, det kan tjene bra med penger. Og så sier han, den studentforeningen her, den trenger ikke mer penger. Kjøp jo studenthytt. og leier ut, og er det en ting den studentforeningen ikke skal, så er det mer penger. Sånn at du hadde penger? Jeg skjønner jo BE sitt perspektiv også, når det kommer inn to karer som har gått ett og et halvt år på skolen, eller to var det vel da, Kristoffer hadde gått tre og presenterte business case der, så kjenner jeg at de ikke kostet de pengene etter oss. Men da hadde vi muligheten. Så det vi gjør er rett og slett å etablere eget selskap i løpet av en ukes tid. Så begynte vi å regne litt på det her. Var det faktisk krevdig kapital? Kristoffer skrøyte på seg at han var snart siviløkonom, og at han lagt gode planer og budsjettet på akkurat det her. Til banken? Til hvordan økonomien i selskapet kom til å bli. Så han hadde satt opp business case. Jeg husker veldig godt at han hadde satt opp tre scenarier, for han hadde gått risk management og de tingene der. Dette kunne han gjennom. Ja, det kunne han. Ikke det er problemer. Ja. Før han presenterte scenarionet, så sier han at vi trenger bare å satse en halv mil hver. Jeg vet at det er mye penger, men her er det muligheten for å tjene bra med penger. Se på scenarionet hans, disse tre scenarionene. På scenario tre, det er jo det beste som kunne skje. Der lå det et overskudd på 7,5 millioner kroner. Og jeg fikk jo dollartegnene og tenkte: "Her, det her er jo..." - Det er ikke på egen hit, liksom? - Ja, ja! Og det her er jo at ingen har gjort dette før oss, tenkte jeg. Det er jo helt høl i hodet. Og så får jeg beina litt ned på jorda og sier: "Men hva er det verste som kan skje?" Så ser den ut på meg og sier: "Ta en titt på scenario 1." og scenario 1 var det verste som kunne skje, om Ferguson trakk seg, eller vi ikke solgte så mange biletter, og sånn. Og på scenario 1 så hadde han satt opp et overskudd på 800 000 i pluss. Og det var egentlig da jeg tenkte at det her kan ikke gå galt. Mhm. Så 800 000 i pluss hvis det gikk til helvete? Ja, det var det verste som kunne skje. Det var det verste som kunne skje. Det var sånn halve refundering av billetter og så videre? Ja, det var liksom bare de tallene der, de var vel basert på det at vi kom til å selge mye når vi lanserte, og kom i gang bra ganske tidlig, og hvis det skulle skje noen følelser, så hadde det gått an å booke inn en ny fordreisholder og så videre. Så det her var business case. Så... Så han sa jo også når han argumenterte for hvorfor vi skulle gjøre det her, så jeg var litt skeptisk fortsatt, og så sier han med Marius, «Du vet, Justin Bieber, han fyller Telenor Arena med 14 000 plasser i løpet av to minutter.» Det er ingen i Norge som har gjort det her før oss. Sir Alex Ferguson er mannfolk i 40-50 årets svar på Justin Bieber. Det er sant det. Vi kommer til å fylle Oslo konserthus med 1400 plasser, tar 5000 kroner per billett, og det kommer til å gå av seg selv. Og der var jeg solgt. Der var jeg overbevist om at det her kommer til å gå bra. Du som er pessimisten og skeptikeren, skal holde deg litt. Så da går vi all in på... På det her satser en halv mil hver. Jeg tok opp lån begge to. Forfikk ikke lang tid da. Gitt i mellom er bilån. Kristoffer sa det fint. Søsteren hans kjøpte leilighet, mens han valgte å starte Oslo Business Forum. Så vi tok opp litt lån. Vi... Fikk litt forskjellbarv og var stor dugnad for å få inn disse pengene. Så vi satser stort sett mesteparten av det vi har tilgjengelig. For det var ikke noe risk her heller, som vi så det. Fordi agenten til Alex Ferguson ville ha de pengene over på en slags konto? Deposums... Ja, så du betaler jo halvparten med en gang. Du inngår avtalen som oftest. Og så trenger man jo... Likkeviddighet til å drive markedsføring og alt det andre som kreves. Så vi fikk et kjellekontor på BI. Vi jobba intensivt et halvt år, bare Kristoffer og jeg. Det var å være sammen hver dag og bare jobbe. Det var ingen som visste om ideen. Vi hadde ikke fortalt det til en eneste person. Så vi hadde lagt opp nye hjemmesider, vi hadde lagt markedsstrategi og fullpakke. Så i april så... Skal vi lansere der? Da har vi jobbet så mye med det at vi skal bare trykke på den store lanseringsknappen. Vi trykker på den knappen, det går ut artikler i VG, E24, Finansavisen, Dagens Næringsliv, Og vi sitter ned i kjellerne på den dagen og bare sitter her som to konger og venter på at bare bilettene skal renne inn. Og så lanserer vi. Det blir masse bøss i sosiale medier og det er masse meldinger fra kjente og bare det er helt sinnssykt kult. Så i løpet av første uka tok vi en liten opptelling. Da hadde vi solgt tre biletter. Tre biletter? Omsatt for 12 000 kroner. Og tatt på skossene på over 2,5 millioner. Det er jo helt sinnssykt. Det er ganske stor slag i trynet, når du har sett for deg å være utsolgt på to timer. Alt det dere sendte ut til pressen, alt det dere gjorde akkurat da, det nådde ikke fram med andre ord. Det var ikke sånn at det var lite attraktivt, det var bare at det var ingen... Det nådde ikke noe ører eller kjøpere. Det første som slo meg var at Kristoffer burde fullført en risk management greie som du kjøpte deg opp på ved. Det blir bra til filmen deres en gang i fremtiden. Ja, definitivt. Det vi egentlig skjønte ganske kjapt var vel at Jeg tror ikke folk stolte på oss, at jeg hadde den tilliten. Når det er to ferske gryndere som går ut med noe sånn, så tror jeg ikke det er tilliten til at det her kommer til å bli bra, men jeg har ikke noen garanti for at Ferguson kommer i det hele tatt. Så det var det vi måtte begynne å gjøre. Vi måtte begynne å bygge tillit Rett og slett. Var det jettning at dere ikke hadde tilstrekkelig solid omdømme eller godt rykte, eller at alderen spilte mot dere? Så tenkte dere det selv, eller var det noe dere fikk hint om? Vi tenkte jo at vi må bli jævlig mye bedre på markedsføring. Det var det første som slo oss. Og Kristoffer, han er den typen at når han først setter seg inn i ting, så finner han ut alt som er å lese, og så justerer vi oss og legger en slagplan, og så går vi all in på den tingen. Så jeg hadde lest at det med innholdsmarkedsføring og at videoer funket dødsbra på Facebook, og det var jo 2016. Da var det jo helt hinsiktig hvis du kunne legge ut en Facebook-video, så fikk du 30 000 visninger ut av det blå. Skulle vært sånn nå. Ja, det skulle. Det er det ikke lenger. Overhovedet ikke. Så vi kjøpte et kamera på finn.no, en sånn Canon-kamera, og så fant vi ut at temaet på konferansen er endringsledelse. Så det vi gjør er å intervjue ulike norske næringslivstopper om endringsledelse, for det blir bare jævlig rart hvis vi to står og prater foran kamera om endringsledelse, som knapt jeg har vært gjennom en eneste endring. Siste endringen var gjennom puberteten. Ja, det var sist, kajk. Det er fett å starte med, det er en bra åpningsjobb. Ja, ja, ja. Så da bukker vi inn sikkert 40-50 intervjuer med ulike næringstopper, alt fra Marit Breivik, hvor vi måtte snakke med henne om hva slags endringer hun hadde gjort i håndballen, og hvordan hun var som ledeprofil Jeg bokte inn intervju med Hans Kilmyden i GK, og bare masse ulike folk. Men går det bare sånn fryktløst inn og ringer disse toppersonene i hver sitt segment? Bare sånn, hei Marit, vi er to som venter deg, vi skal gjøre det og det. Kan du bare stille opp så enkelt som det? Det er det her som er nøkkelen til hvordan vi gjorde det. Fordi vi brukte ikke den approachen der i det hele tatt. Rett før vi startet opp så traff jeg en som heter Jan Solis-Orag som sier at dere må finne navnet som er det riktige for dere. Egentlig hadde vi tenkt å kalle oss for Walkover. Productions. Walkover AS var liksom hva som gjorde jeg walkover-konferansen, for vi hadde fotballbakgrunn. Jeg heter Vang til etternavn, Kristoffer heter Omberg til etternavn, så walkover. Tenkte bare sånn midt i blinken, det skal vi gå for. Da sier han igjen til oss at, men ta kaldere noe som gjør at det virker som dere er mye større enn det dere er. Mhm. Så da begynte vi å søke litt, så så vi at det var et fin selskap som heter Nordic Business Forum, som har en svær konferanse i Finland. Så da tenkte jeg at jeg bytter ut Nordic med Oslo, og så virker Oslo Business Forum sinnssykt stort. Så boker vi inn i intervjuerne, da sender vi fra Oslo Business Forum, så jeg husker vi boket intervjuer med Thomas Alsgaard blant annet, og vi ringer på døra hans, og når han åpner så sier han «Hvem er dere?» "Nei, Oslo Business Forum. Vi skal intervjue deg i dag." "Ja, det stemmer det, men jeg snakket med en som heter Kristoffer." "Ja, det er meg." Nei, ikke deg, Kristoffer. Jeg mener han som er daglig leder i selskapet. Ja, det er meg. Han trodde du var to sånne realister. Han trodde jo bare at vi var to ansatte i selskapet. Nå visste du ikke at det bare var et to-mann-show. Så jeg tror det var litt av nøkkerne, at vi utgav oss for å være mye større enn det vi var. Det er spennende tanker. - Så vi sendte jo bare ut invitasjoner på e-post til fant mailen hans, og så inviterte han på vegne av Oslo Business Forum. Og så takket folk ja, og da gikk jo disse videoene kjempebra. Kristoffer satt og skrev artikler, jeg satt og klippet videoer. Så det var vår innholdsstrategi for å bygge til litt. - Men det funket da? Det funket kjempebra, og vi tenkte at dette var en god måte å bygge tillit på. Det var et par måneder før konferansen, så var det det som virkelig gjorde Oslo Business Forum kjent på den tiden. Det var en film som gikk totalt viralt, hvor de snakket om purpose og why, har du sett den? Jeg har fått mye opp av dere i feeden, så jeg vet ikke helt. Du får bare fortsette, kanskje ringe noen bedre. Ja, vi hadde intervju med to konsulenter som mixet veldig mellom det å snakke engelsk og norsk, hvor de snakket om millennials, at man finner sitt purpose, at man finner sitt why. Og Og det fremstod kanskje veldig overfladisk. Men jeg tenkte at når jeg satte klipp av filmen, da var det på en søndag, så sier jeg at det er den beste filmen jeg noensinne har klippet. Det blir så bra. Kult. Og på mandagen stikk vi intervju med Ole Gunnar Solskjær. Da var han i Molde. Det var flylyt, og så sette vi telefonen i flymodus. Hadde planlagt en publisering, så den gikk ut ni på morgenen. Sitter med Solskjær i to og en halv time. kommer ut fra det intervjuet, og da ser vi bare at det koker i sosiale medier, hvor den filmen blir harsillert med, hvor folk bare sånn, purpose, det er den nye Justin Bieber-platen. Han hadde fire delinger i minutt, Jeg fikk over 1600 redelinger, og alt var negativt. Endte opp med at det var den fjerde mest leste saken på dagens næringsliv. Da hadde vi knapt solgt billetter, og så tenkte vi: "Hvordan skal vi klare å komme oss ut av dette?" Helt sinnssykt. Dagens næringsliv lagde til og med sin egen purpose-generator, hvor man kunne gå inn og sjekke om bedriften hadde en tydelig forankret purpose. Det her har jeg gått meg hus forbi. Det må du søke opp og se på. Men det som var morsomt, vi tenkte at det da var døden for selskapet, men... En uke etterpå så har vi aldri solgt så mye bilett. Vi solgte bilett for en halv million. Så den filmen der da, var det som bare fikk Oslo Business Forum til å bli skikkelig kjent og satt på kartet. Så virkelig da? all PR er god PR. Ja, for oss i det tilfellet der, så var det i hvert fall det. Det var en som sa til meg, det var Magnus Mittbø, han klatreren som var på besøk her. Han sa jo det at vi snakker mye om YouTube-vider og sånt, og så er det bare sånn, jeg får det mye dritt å... sånn tommler ned og sånn, det er dritøy. Så lenge folk gjør noe, så er det rate, Facebook, Instagram, YouTube, det er en verdi da. Selv om du tommler opp og tommler ned, det er ikke sånn at det har pluss og minusverdi. Det er bare sånn at hvis folk engasjerer seg, så hever de statusen til den greia og bare sender det ut. Og det var vel i 2016 her? Ja, 2016. Og da gikk ting enda fortere på Facebook, for de har nettopp begynt med videoer og da belønnet de folk som brukte video. De algoritmer kunne ikke norsk heller, så de bare sa at det her er sikkert bra greier. Dette må vi bare øke delingen på. Da det først startet, så Det komisk var at uka før vi hadde publisert demidene, så hadde vi hatt workshop på hvordan vi skulle få pressedekning på konferansen. Så det fikk vi virkelig, men det var litt på feil premisse. - Det var morsomt da. Men det var et sånt menneske som sitter og igjen, med solskjær, da gjorde det bare en avtale der. Det var kanskje før han ble veldig sånn, han er kanskje vanskeligere å få tak i nå, regner jeg med, uten å vite noe om det. civilselse selv, men da var det igjen bare via en annen og så avtale et møte og så få til det? Først så prøvde vi på daglig leder i Molde fotball og sendte en forespørsel til han, så fikk vi ikke noe svar og så tok vi opp kontakt med han som var pressansvarlig der Så fortalte vi at vi hadde fått Ferguson til å komme til Norge, og at vi ønsket å intervjue Sorge her om tiden hans i United. Ja, det er en bra link. Da takket han ja, og intervjuet der var helt magisk. Jeg er jo United-supporter selv, og har vært det hele livet. Det å sitte der med ham når han forteller om... om Ferguson da så ser man også nå da, han som er manager i Manchester United, hvor mye han faktisk har tatt med seg han har fortalt alt fra at Ferguson var en fyr som var veldig på detaljnivå i lederskilen sin så han hilste jo på absolutt alle menneskene i klubben han kunne fornavne på alle som var på akademiet, så han gikk inn til Kitman og så tok han og lukta på draktene og lukta om det var bra nok, så ga han feedback her. Det var bra jobba. Lukta på drakten? Ja, om det var bra nok vaska og sånn. Men så vasker de drakten altså? Jeg tror at de bare legger opp en ny skjorte for hver match. Ja, det kan være at de har vinter. Ja, det var nok det. Kanskje en sånn tvangstanke psykisk at du skal ikke bytte ut vinedrakten? Det skal vaskes til vi taper. Men hvis du trener hver dag, skal du bytte ut treningstøy hver eneste dag? Det er akkurat det de der toppinstitutørene gjør med drakter og sånt. Ikke sånn i gamle dager. Draktene de bruker kanskje på matcher. Men treningstøy, det må de jo vaske. Jeg vet da faen hvor den fungerer. Men så treningstøy også. Da må vi få tak i noen som kan snakke om det. Det er en bra sneve nisje på treningstøy i toppnivå i fotball. Det er fett å klippe opp på en sånn kart. Jeg hadde faktisk hørt på det, for jeg har aldri hørt det. En som snakker på en måte som er på, hva heter det sånn der... oppmann i en fotballklubb, materialforvalter. Det er jo mye innsegd. Vi hadde en i Follow som var bottle manager. Fantastisk kvinne. Det er noen assistentdommer og bottle manager. Det er oppgraderte fra saftblandere og linnedommer. Det er en egen rase. Men han bakover på byen, jeg er bottle manager. Jobba der en stund nå, kan man si. Kanskje det er det som er det neste etter podcasten. Men var du nervøs før solskjermøtet? Jeg tenker det møtet for deg ville vært om jeg skulle møte Hans Zimmer, tror jeg. Ja, for det er liksom ditt storidol. Ja, det er noe du liksom har... Jeg synes det er så kleint å bruke idol og fan når du begynner å nærme deg 40. Det er mer sånn, hvem er det jeg har brukt mest fritid på av alt gjennom de siste 15-20 årene? Jeg vil si at han Simmel må jo komme helt til toppen. Som hvem jeg har hørt på mest av musikk og sånne ting. Men han er jo helt rå også. Det han lager og produserer, Ja, du kjente musikken også? Ja, jeg ble vel egentlig først kjent med musikken hans gjennom Pirates of the Caribbean. Åja, pamp. Jeg begynte å grine til den da han var på konsert. Jeg har sett to av hans stemmekonserter, og det er det soundtracket jeg har minst følelse for, og har hørt minst på gjennom alt. Det var sånn første gang i Paris, og da var det sånn at han hadde 80 musikere foran teppet, og så underveis i konserten så går teppet til opp, og så kommer det 80 korister bak der igjen, og du sitter ganske nærme over 100 musikere, vokalister, på en scene som er ikke til Nord Arena eller Oslo Spektrum. Du sitter veldig nærme, teatersallaktig. Det var en slags opera-teatersall i Frankrike. Utrolig lekker da. Da kjente du trykket fra både vokalisten og den lyden som kom fra scenen like mye som fra høytaleren. Da husker jeg Pirates of the Caribbean. Det ble bare så massivt. De drev å surre for 4-5 minutter med piratmusikk i soundtracket der. Så kom hymnen. Da hadde jeg griner gjennom Gladiator og Batman. Så jeg var i prima. Ganske greit da. Jeg var liksom allerede, han hadde meg liksom i sin hule hånd da. Så da ran det jo tror jeg til Paris-Cairbion. Jeg synes det var litt sånn, mens jeg satt på gutterommet og gråt i United-kampen og røyket til Champions League, så var det Hans Zimmer-konserter. Ja, han skal jo hit i februar, men jeg tror det er blitt postponet til mars eller april på TNR-arena, men Men jeg så jo at han simmer her i fjor. Kan det stemme da? Eller var det 2018? Det er et eller annet med, når du kommer på de stadionkonsertene, så er det, det smeller så jævlig i betongen og hare vegger, så det blir liksom ikke samme opplevelse. Så hvis man skal se filmmusikk, eller kanskje hvem som helst slags artistekonsert, så velg et så lite lokal som mulig. Tror jeg er en bra guide der. Ikke Olympiastadion. Men det er vel også litt sånn med konserthuset og operan og sånn. De har jo veldig bra akustikk. Ja, de er jo helt ekstreme. Altså, hvis han simmer i operan, da kjøper jeg et par biletter. Et par koronabiletter, så jeg har raden. Kanskje det skal være det neste for Oslo Business Forum sin del? Oslo Music Forum? Ja. Konsert og Q&A? Ja. Altså, da tar pengene mine, altså. Men han har jo faktisk en sånn masterclass han simmer. Ja, på nett. Har du sett den? Jeg har sett traileren 20-30 ganger, tror jeg. De er helt syke på markedsføring. Hvis du først har vært inne på den siden der, da forsvinner du ikke. Det er som, skal vi si, hva skal sammenligne det med? Kjønnssykdom? Du blir ikke kvitt. Du blir ikke kvitt. Det er en gammel næge til ek. Det er masterklassen. Det begynte å komme masse andre ting fra masterklassen også. Jeg er tydeligvis midt i målgruppa der. Det er bare en reaksjon jeg har automatisk. Hvis jeg blir markedsført i hu og ræva, så får jeg sånn der, nå skal jeg i hvert fall ikke betale for det. Jeg blir sånn, ok, men dette her er for mye. Vi har jævlig mye kule ting jeg egentlig ikke kunne tenkt meg å sjekke ut. Men da har jeg lyst til å sette av en måned ta fri fra å jobbe og bare se alt. Det blir for mye. Det blir for mye galt her. En ting er at man ikke bare kan gjort det unna med en gang, men det er så mye nå. Jeg klarer ikke å bli litt av det selv. Jeg er litt sånn også, jeg har jo begynt å lefle litt med filmmusikk selv og lage musikk og gjort det lenge. Jeg vet ikke om sånn masterclass er, jeg synes det er gøy å følge YouTube videre og finne ting, kopiere de og sånne ting, og så lære på eget... På eget nivå, via YouTube er det så utrolig mye bra der. Så hvis du tar en Hans Zimmer masterklass, så blir det sånn, du kommer mye tettere på, du blir mer Hans Zimmer da. Som på en måte hvis du hadde gått Alex Ferguson sin trenerskole, så hadde du blitt mer Alex Ferguson. Det er ikke noe dumt i seg selv da. Men du blir kanskje mindre original, for du suger så ekstremt mye av originale ideene ut av kanskje den du ser opp til da. Det er noen skapere som blir original selv. Så Olegang Schulze er jo sikkert en ganske mye følgesen ideologi inni hans filosofi-tippet. Det er det garantert. Det tror jeg man ser også. Gjerne. Bare hvordan han rullerer ut spillerne og den filosofien om at Ingen spiller er bedre enn laget. Det synes jeg er imponerende. Når du tør å gå inn og benke Pogba, og hvis du ikke presterer, så er du heller ikke god nok. Og hvis du blir for stor for laget, så er du rett ut. Så du har trua på Solskjær i United? Jeg må jo det da. Må man det? Jeg vet jo at det er mange som... Han er jo sånn... Han lever jo litt på en sånn, hva skal man kalle det da? Gamle meritter. Ja, og så er det jo... Vi har snakket om det i podcasten mange ganger tidligere også, med Tor Christian Karlsson, og det er jo en farlig vei å gå, for hvis det først går dårlig, så sender man en legende ut av klubben med iskammen, så er hele den der... Det endrer seg fra uke til uke. Plutselig er han helt i klubben. Sånn som når han måtte slo ut PSG. Han var faktisk på den kampen der. Han var bortkampen når Marcus Rashford skolte på straffe på overtid. Og så var det syke... Ja, var det en hens-situasjon? Ja, hensen på overtid der. Ingen trodde at de... Og så får de straffe på slutten der. Det er bare mitt fotball øyeblikk. Men det var da Solskjær ble manager, når han klarte å slå ut PSG av Champions League. Og siden da har det vært mye opp og ned. En uke har han helt, og så andre uker. Så vil de ha inn noen andre som managers. Det er mye delt i meningen om det. Var det da han fikk jobben-jobben? Ja, det var da han var på prøve først. Og deretter så var det liksom... Etter den kampen der han fikk kontrakt, det var vel? Porcettino har bodd lenge i Manchester nå, bare kulleren. Bodd lenge i London. Sitter og venter på jobben. Som Liverpool-supporter. Ja, for du er Liverpool-supporter. Da ble stemningen litt trykket. Ja, du er det, ja. Nå er det et annet møte her. Det var veldig hyggelig. Vi runder av der vi. Veldig hyggelig å treffe seg. Det var hyggelig å synge bort. Jeg tenker jo... Jeg er kynisk på å tenke at det er sikkert bedre at det er solskjær der i United, at det går opp og ned, enn at en Ancelotti eller en sinnssyk trener som meritert er faren som kan komme inn og gjøre underverket på to sesonger trener. Ja, du ser jo liksom bare hele stemningen rundt klubben. Det er jo noe helt annet. Det kan være fordi jeg er nordnært og er solskjærfan, men jeg synes det er noe helt annet nå enn eksempelvis når Mourinho var manager. Det er jo... Til det bedre, mener du? Ja, mye bedre. Det virker som det er en helt annen stemning i klubben. Det virker som det er en helt annen kultur som man på en måte ikke har sett på veldig mange... Og jeg synes det er kult at han tør å satse på unge spillere som slipper til. Så jeg håper jo at det blir litt sånn 90-årig Klopp-eventyr. Han har vært helt vanvittig i livet. Klopp og Følgesen har jo veldig mange likhetstrekk. Man har kanskje ikke sett sinne til Klopp like mye som Følgesen sitt. Han har ikke like røde tryner i ham. - Dårlig pokerfest, den Førge-snava sin. Og så alle lippefrens koste seg når han var rød trynet på intervjuene. Så at det bare sånn, der nå kommer det til å bli noen hårføner i garderovene. - Ja, så hadde du jo Førgetime som var upåklagelig, og begynte å peke på klokka. - Så visste han at den scoringen kom. - Førgetime, det var faen av tid. - Vær så snill at han sa jo selv at det var bare ren psykologi, når han begynte å se på klokka. Det var ikke noe annet enn det var bare for å syke ut motstanderen. De hadde jo sykt mange mål som kom på overtid der, jeg husker det veldig godt. Jeg tenker på Solskjær, dere har jo tidens inngang der, senere sikkert, og det har du sikkert diskutert, å få en han som foredragsholder på Oslo Business Forum en gang i fremtiden. Ja, men det er det som er litt vanskelig da, når folk er aktive, så er det vanskelig å få til noe. Vi bokte inn Ferguson når han var ferdig som manager i United. Og på mirakelløs vis så kom han jo faktisk det første året, og enda vi ikke ble millionærer akkurat på denne konferansen der. Vi endte vel 50 000 i underskudd første året cirka 0, så vi klarte liksom å komme oss gjennom det. Så så åpnet det en del nye dører også. - Det er klart, og du får ut sinnssykt renomméet, og nå bygger du videre på når du skal selge inn neste gjester. Ex-Furgesen var det i fjor. Du er en norsk nobody. Det er lettere å... - Det tror jeg er en av de tingene jeg har lært, at den ene tingen fører alltid til det andre. Jeg husker når vi startet opp også, så begynte vi å se hvem som hadde en relasjon med Furgesen i Norge før. så vi at Arctic Securities, de hadde hatt den på et sånt arrangement tidligere, så vi bokte et møte med en som heter Hilde Krogh-vann Vattne i Arctic Securities, spurte om hun kunne dele noen erfaringer og sånt. Kommer ned på kontoret hennes, setter oss og tar en kaffe og spør liksom, Hilde, er det noe som helst vi bør tenke på når vi har Ferguson her? Og det hun sier er at det er en ting som er viktig som du må tenke på, er at Ferguson snakker skotsk. Det er vanvittig vanskelig å forstå hva han sier. Så dere trenger en som er flink til å stille spørsmålene, til å moderere han når han er i salen. Så spurte jeg, har du noen tips eller erfaringer å dele der? Torbjørn Jagran. Det var faktisk ikke det hun kom opp med. Hun sa Jan Åge Fjørtoft. Det var det jeg tenkte du skulle si. Han sitter i Champions League-studio og leder mange ulike intervjuer. Han må jo være det som har det beste nettverket i fotball-Norge. Så vi spørte hvordan vi kom i kontakt med han. - Nei, han er forresten naboen min, så han kan jeg kompletere opp med. - Fint da. - Ja, så er jeg helt gul. Så to dager etterpå sitter vi på Ulvvoldstadion med Jan Åge, og han er i skyene over at han skal sitte 45 minutter i stolen med å dibbe de intervjuer. Så han var jo i fire og flamme, var nesten mer engasjert enn det vi var, så bare sier han: "Gutter, er det noen andre foredragsholdere dere har ønsket å få med her?" Jeg har prøvd å få med Øystein Spitalen. Han vil passe perfekt i temaet og være en bra match for konferansen. Men jeg har prøvd å ringe han tre ganger. Alle tre telefonsamtalen har vært i under 15 sekunder. Det må vi snakke mer om etterpå. Det går ikke uansett hva vi prøver. Gjerne gi meg to minutter. går den ut av møterommet, og så tar det fire-fem minutter. Så kommer den tilbake med det største smilet jeg noensinne har sett, og så sier den, spitalen er med. - Det er samme året med Ferguson? - Ja, det var før den konferansen. Hilde ledde oss i Fjørtoft, Fjørtoft boket inn Øystein-spitalen. - Så random. - Helt tilfeldig. Da Ferguson faktisk har vært her på Oslo Business Forum, når Obama går av som president, Så leser vi en artikkel i New York Times at det er samme agent som kommer til å formidle foredragene til Barack Obama, som er agenten til Ferguson. Så da var det lett å ta opp tråden der, så hadde man allerede koblingen. Jeg tenker det er visse paralleller her til musikkfestivaler. Det er jo et mye mindre og intenst, det er jo et svært marked også, men kanskje musikkfestivaler er det jo flere av, men det er jo masse artister å velge mellom. Men det er jo litt sånn samme der at hvis... la sin store artist skal gjøre noe på Roskilde, eller er på turné, eller er liksom available for å gjøre ting, som dere plukket opp med følelsen hadde gjort vært på Harvard, var det ikke det så? Og Obama hadde liksom gjort noe, eller satt i gang et eller annet, så da er det lettere å henge seg på som en del av turnéen, hvis du har de rette kontaktene. Helt riktig. Så det var det. For det første hadde vi jo døråpningen der. Ja. Så for det andre så spurte vi han, John heter han, så vi snakket med ham og spurte, John, er det sannsynligheten for at vi kan klare å få han til Norge? Så sier han, ja, for å være helt ærlig med dere gutter, så er det under en prosent sjanse for at vi klarer å få til det her. Og så er jo på en måte den konferanseverdenen der er jo ikke så stor, så vi hadde blitt kjent med Nordic Business Forum i Finland. De hadde blant merke til oss, sikkert fordi vi hadde stjelt deler av navnet deres med å bare bytte ut Nordic med Oslo. Det er jo det store kunstnere gjør, de låner ikke, de stjeler. Picasso, han sier jo det. Var det ikke Stravinsky? Kanskje Stravinsky? Jeg refererer på Alexander Rybak, var det her, og så sa han sånn, vet du hva Stravinsky sa? Så tok han den der stjelelånet. Hvordan er det, din? I følge Rybak da, jeg hadde hørt tusen ganger, men jeg kunne jo ikke satt på hvilken kunstner det var, men han sa bare sånn at det er Skal vi se gjennomsnittlig eller dårlig, eller kunstnere de låner av andre, mens de beste de stjeler. Så dere er blant de beste? Ja. Men jeg har hørt at det er Picasso, men det er godt mulig at det ikke er Picasso, men det kan vi kanskje få et fasit. Skal vi ty til Google altså? Så tidlig botskesene? Jeg synes i hvert fall det er greit. Best people. Den jeg hørte fra Picasso var Great Artist Copy, Great Artist Steel. Ja, skal vi se. Så det var egentlig det vi gjorde... helt i starten. Vi tenkte at vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt der. Vi ser hva andre har gjort, og så stjeler vi litt av de ideene som har blitt gjort før oss. Da så vi at Nordic Business Forum hadde hatt følge som tidligere Vi kunne ta litt av navnet og bruke det til vår fordel. Dette her er jævlig funnet, for det sitatet har blitt stjert av forskjellige kunstnere. Skal vi se ... Nå fikk jeg den beste oversikten her. For det første som dukker opp er Elgjeds diktum, som er umodne poeter imiterer, mens modne poeter distiller. Og så har da William Faulkner har gjort noe sånn, umodende artister kopierer store artististiheter. Så står det at Pablo Picasso har forandret sitatet til «Good artist copy, great artist deal». Igor Stravinsky «Changed it to a lesser artist borrows». «A great artist steals». Det gjelder for at de stjeler sitatene hverandre i det meta-stilling. Den ene artisten etter den andre. «Who said good artists copy a great artist steal?» Her står det Pablo Picasso. «It's widely quoted». Så dette her er noe vi kan... Dette er faktasjekk på... Vi ringer faktisk.no her. Har du et nettverk der? Faktisk ikke. Det er ikke noen poeng til å ha noe nettverk i den der, for å si det rett ut. Men hvor var vi? På Stjæle, i der Obama, riktig Jo, så den konferanseverdenen er ikke veldig stor. Vi så at det var de i Finland, de arrangerte Nordic Business Forum. Vi hadde dialog med dem, og de sa at de var i dialog med Obama på den og den datoen. Så vi la Oslo Business Forum opp til en ganske tett dato til den konferansen, så man kunne legge opp et løp hvor han kom først til Norge, så til Finland, så til Danmark og så til Nederland. For det er klart at det er akkurat samme som man gjør med booking av artister. Det blir mer attraktivt å komme når du kan delta på flere ting samtidig. Så da hadde vi fått til akkurat det. Det som er morsomt er at Norge Business Forum har blitt investor i Oslo Business Forum etter litt. Så de er jo deleiere faktisk i selskapet. Så nå er det bare humor med at dere har Business Forum navnet begge to? Det verste er at det første året var det ingen som tørte å bringe det opp på banen. - Det er litt å fatte i rommet. - Ja, og de snakker jo finsk, så de er mer sånn reservert og vil ikke tråkke folk på tærne. Da var det kick-off med alle andre, så de var tredjeferd, så vi var 15. Og så var det en eller annen av de ansatte som sier: Jeg tror jeg klarer å prestere og si at han er den som er eieren her da. Han sier... Yes, that was what they thought. Og så åpnet han en vinflaske til, og så kom katten ut av sekken. Men ja, de har jo... Jeg kjenner jo ikke til hva de har brukt, så det er sikkert veldig mye stort der også, men Obama-biten, det er veldig spennende der, for eksempel kostet han også mye penger, eller var han mer på liksom... Kjørte han Bill Clinton-runden sin full innhøsting, eller er han mer på tilbudsfronten at han bare vil få fram ideene sine? En kombinasjon. Det som var litt gøy med Obama, var at det var utrolig spesielt å ha han her. For det første er det et eneste stort sirkus med Secret Service og alt som ligger bak der. Så vi hadde ansatt en ny prosjektleder, han var nyutdannet fra AB, Andreas Kustås, etter han er en fantastisk fyr, jobbet i et halvt år før vi boket Obama. Han skulle ha ansvaret for hele konferansen og prosjektredenomføringen. Så han måtte begynne å søke om tillatelse for at Secret Service kunne ha håndvåpen og bæretillatelse og de tingene der. Så det var jo ekstremt mye planlegging med politisikkerhet rundt konferansen og alt det der. Jeg husker spesielt når han kom til konferansen. Det var bare så absurd opplevelse når han på en måte står en meter foran deg og - Bare vanlig person? - Ja, det var sånn likevel. Han tok hele rommet. Det som var morsomt var at han var godt forberedt. Som artister er det ofte retainere på at de skal ha ditten og datten. De retainerne kan være helt ville på artistsiden. Han hadde ingen krav. Så han kom inn og tok oss i hånda. Det var på den tiden hvor det var lov. Så begynner han å si at det er imponerende det vi har fått til med Oslo Business Forum. Så han var veldig godt forberedt. Og så var han trykket. Det husker jeg faktisk ikke. Det var jo helt sånn. Nei, det ble bare sånn. Ikke si noe dumt nå. Det var bare et magisk øyeblikk. Men apropos ikke si noe dumt nå. Stian Blipp skulle jo ta bilde med Obama. Jeg skulle jo ta side. Og så hadde vi en fotosession, og en utvalgt gruppe mennesker skulle ta bilde med han. Og så ser jeg Stian stå i køen, og hver gang jeg setter Stian Blipp, så er han bare verdens mest selvsikre fyr på TV. Hopper rundt, danser og shaker og er liksom bare helt på. Selv om han er litt stresset og begynner å svette litt og er litt sånn ukomfortabel, så blir det annen sin tur. Så ser han gå bort til Obama, så Obama er ca. 10 meter foran han, og han kjelver i knærne. Altså det er sånn at du ser at han er så ukomfortabel. Og så går han bort, og så strekker Obama frem hånda, og så ser han «What's your name, sir?» Og så sier han litt der og bare, yes! Yes! Det er klart å få for ev da. Da er du konsentrert. Ja, da er du skikkelig fokusert. Så hadde jeg et krav på retaineren sin, det var at han skulle ha en vannkoker. Fordi han drikker kun te, og... De stod jo ikke på noen. Så på Green Room så måtte jeg ha en vannkoker hvor de kunne koke opp vannet selv og se at det kokte, at det ikke var noe tull med det greiene. Og vannkoker hadde vi jo rett og slett ikke tenkt på. Og det her var jo på X Meeting Point på 16. Vet ikke om det har vært der før. 16 er jo ikke akkurat verdens navle. Shoutout til 16. 2013 ghetto 16 er det ikke. Ja, du vet hvor det går i. Jeg har fått høre det en del ganger. Så han som var kjøkkensjef på X-Meetingen, han måtte jo kjøre hjem og hente sin egen vannkoker og ta med den tilbake. Så jeg tenker det er ganske kult at vannkokerne har blitt brukt av Obama. Jeg vet ikke, hadde du en middag eller en tett prat med han, eller var det liksom her? hei-hilsenivå, fordi jeg hadde jo Dominic Gorham her. Var det i forbindelse med det da, bodde han på det tidspunktet han overnatta, muligens? Ja, det kan stemme. For da, Dominic, fortalte du at han hadde jo en tur med Obama langs 20-årene der, og de snakket litt. Og du kjenner sikkert til Dominic Gorham, kanskje? Nei, jeg gjør ikke det. Det er han som styrer - Det daglige da, på The Thief. - Det er Dominic, ja! Han som bare de der lange krøllene. - Yes! Legende i hele utelivet i Oslo. Alle vet hvem han er. Alle vet hvem han er, og har rasert festivaler og alt. Vi har hatt noen fynger med alt, i bare og uteliv og alt, men så har han endt opp på The Thief som Stordalen, og gjort det etter det hotellet det er, hvor gjerne er det kanskje de mest kjente personene kommer inn. Jeg anbefaler alle å høre på, jeg tror det er episode åtte, i Wolfgang W. Kjøtt-serien, så er Dominic Gjest, han forteller masse om hvordan han holder av etasjer til gjestene, hvordan han blir kjent med stjernerne, og han er så ekstremt rolig og ekstremt kul fyr. Ekstremt kul, og bare sånn at han får litt å slappe av med en gang, og blir liksom fortrolig med artisterne, at de kommer til å anhelle tiden med hva de trenger. Han er ekstremt profesjonell. Jeg anbefaler episode 8 for de som har lyst til å høre mer om Dominic og Obama sin lille passiær. Han er en fantastisk fyr. Han er sånn typisk fyr du ikke tuller med. - Obama eller Dominic? - Dominic. Obama kan du kødde litt med. - Jeg kan kødde masse med Dominic også. Det var kanskje sannsynligvis samme tidspunkt da, at han bodde på et gift. - Han hadde jo en etasje der. Men kom det mange til deg og Kristoffer da, som ville ha type politikere, kjendiser, makkpersoner, som ville prøve å få til en private session med Obama på et eller annet vis? Ja, det ble jo ringt i hytte og gevær av folk som ville både en og det andre. Det ble jo Ringte av en som hadde gått på samme skole som han, som var nordmann. De hadde gått på samme skole, men de hadde ikke gått der i nærheten av samme tidspunkt engang. Obama hadde gått der 15 år etter han. Men vi ville invitere han til noen greier, og så var det... Jeg snakket med en representant fra Kjell Magne Bondevik, som ville få til noe. Det var mange som ville gjøre noe med han. Jeg skjønner jo det når han først er der. Men det er jo litt interessant, for det må du tenke at de kommer til deg før de går til agenten, eller gjennom sitt nettverk. Så Kjell Magne Bondevik var den andre politikereksemplet på folk som prøvde å gå via... Liksom deg som arrangør da? Ja, det var mange som tok kontakt, men det som var kult der var Magnus Carlsen. Fordi Obama hadde jo også lyst til å treffe Magnus Carlsen. Men det som var interessant da, var at han ville ikke komme og treffe Obama, med mindre de kunne spille sjakk. - Han ville ikke treffe og ba om han begynte å spille sjakk. - Så han prioriterte knallhardt. Jeg tror han var den eneste personen i hele Norge som kan finne på noe sånn. Som måtte bare velge det bort, fordi hvis han skulle gjøre det så måtte de spille sjakk. Han er bare så utrolig fokusert på den ene tingen som han driver med. Det er helt kornig, for jeg tenker alltid at når programledere, eller han er på nytt på nytt, eller kanskje ikke nytt på nytt, men han er gjest på et eller annet talkshow, så skal alltid gjesten, spiller han ikke sjakk mot Bill Gates eller noe sånt? Jo, det ser min ut til. Så det virker som om gjesten eller showet vil spille sjakk mot stjerna, men sånn, ja, ok, men det er så jævlig bortsatt at det er motsatt vei. Ja, det er skikkelig gøy, sånn, Så det var litt sånn overraskende, rett og slett. Det er en person som Obama hadde lyst til å treffe. Ja. - Ja, han ville ikke fordi det ikke var tid i kjølplanen til å spille sjakk. - Det var bare å lyne sjakk liksom. - Det skal Magnus Carlsen også ha for at han er den eneste, jeg tror virkelig den eneste jeg har spurt om å være gjest i en podcasten her, som har sagt meg sånn: "Jeg prioriterer ikke akkurat det her nå." Jeg sier en tanker nei. Det er nesten ingen, de som ikke er interessert, eller som på en måte ikke har lyst, de svarer, det er det vanlige, at de da svarer ikke den andre enden, og man skjønner så godt at de er ikke interessert. Eller at du bare drar, enten at du sier at de er interessert, men har litt dårlig tid, prøver med senere, altså de drar jo tiden mest mulig, og så bare renner du ut i sanden. Men han var bare sånn... Nei, jeg gjør ikke noe podcast. Jeg gjør ikke noe noe. Jeg gjør en ting som i samme det forholdet. Helt klar på det. Superdeilig forhold. Han takker nei da. Det er ingen som takker nei til ting lenger. Det er sånn folk bare svarer ikke. Nei, men det synes jeg søler meg imponerende. Og jeg tror også det er derfor han lykkes da. Fordi han har så... knallhardt fokus på det han driver med. Han skal bli best i verden på den ene tingen. Han driver ikke med alt mulig annet rart. Det kan godt være. Men også til det jeg sa innledningsvis før vi startet her med en kompis, han blir spurt om ting, om det er sosiale ting, eller business, eller hva som helst. Hvis ikke han får ja i hodet med en gang, så gidder han ikke gjøre det. Jeg kjenner jo ikke Carlsen godt, men jeg tipper at det er sånn der når han blir spurt om ting, har jeg lyst til å gjøre det? Nei, da driter jeg det. Og det burde jo egentlig være en leveregel for de aller fleste av oss, om det er "Skal vi gå og ta en parremiddag med de to?" Det skal vi ikke. - Nei, det er ikke interessert. - Men akkurat det der, der har det gått opp et lys for meg spesielt det siste året. Opp igjennom Oslo Business Forum, vi har drevet med så mye forskjellig. Vi er kjent for å ha en årlig stor næringslivskonferanse hvor enten Ferguson eller Obama kommer. Så du har to eventer i året? Ja, vi har hatt to eventer i året. Og så skulle vi egentlig ha ett stort i år som gikk over to dager, bare for å kutte ned på det og gjøre bare ett major event. Men ved siden av det her så har vi drevet med så ekstremt mye forskjellig. Det har vært alt fra når Emma Tusen har sett at vi har vært flinke på å lage video, så kontakter vi oss og så spør kan dere lage reklamefilmer for oss, som vi kan publisere i sosiale medier. Vi tenker, det er enkle penger, det gjør vi liksom. Så har vi laget typ ti reklamefilmer for dem, og så får vi andre forespørsler fra for eksempel en elektriker i skjeden, som spør, kan dere lage et webinar for oss som skal streames ut internt? Og vi bare, ja, selvfølgelig, det er også lettende penger, vi lager jo webinarer hver dag. Men det dette ender opp med, er jo at vi... Vi fokuserer jo ikke på det vi skal bli best på i verden. Vi skal bygge verdens mest betydningsfulle konferanse innen 2025. Da kan ikke vi drive å holde på å surre med reklamefilmer og webinarer for andre som ikke støtter opp under det der. Jeg hørte en historie om det fra Morten Hansen, som jeg har hatt som foreveisholder. Hvem er det? Han underviser ved Berkeley, og forsker på ledelse og hva som skiller de beste selskapene i verden, hvordan de har lykkes. Han bruker kappløpet om Sydpolen som et eksempel. Jeg synes det er et fantastisk eksempel hvor han sammenligner Roald Amundsen med Robert Falcon Scott. Målet var å komme først til Sydpolen og tilbake igjen. Robert Falcon Scott velger å bruke Sleder som er trukket av mennesker, han velger å bruke hunder. Han velger å bruke motorsleder. Han velger å bruke ponner. Han velger å bruke hunder. Amundsen derimot, han finner ut at hunder er det beste fremkomstmiddelet. - Brukte ikke skott hester? - Jo, han brukte hester og ponner. Når du da sammenligner de to, hva er forskjellen? Jo, han ene, han helgarderer seg, og mange ganger kan det være fint å kjøre en helgardering, mens Amundsen valgte hunder og fant ut at fant de beste hundene og la på et løpe etter det. Og man vet jo hvordan det endte, og det endte jo med at Robert Scott endte med å dø i teltet sitt bare noen kilometer unna av campen. Men det er litt parallellen til det vi har slitet med. Vi har drevet med alt for mye mulighet. Vi har egentlig vært Robert Falcon Scott på mye av det vi har gjort, og vi bare har sagt ja til absolutt alt. Ja. Så vi har kommet frem til, senest i dag hadde vi en strategisamling på der hvor vi bare fant ut at det her skal vi bare slutte å gjøre. Vi skal ikke lage noen eksterne produksjoner. Vi skal bare bortprioritere alt som ikke støtter opp under misjonen om å bygge ledere som kan endre verden. Det er veldig interessant det der, for jeg tror jeg kunne med en øl til nå skulle jeg gjerne gått løs på det narrativet der med mamunsen og Scott, det kjenner jeg at den kunne vi godt pratet litt mer om. Men jeg tror essensen i det der fokuset du snakker om der, det liker jeg godt, fordi det er også sånn til å ta dette rommet her, så har jeg blitt spurt om, for eksempel her er det en fasilitet av sånn type, det er kameraer, det er mikrofoner, hvem som helst kan egentlig bare gå inn her og podcaste. Jeg kan produsere for andre, folk kan betale seg inn. Og blitt spurt om det som et par ganger, og så er det sånn, det som går igjen for meg da, at det er, da selger jeg tid min for noen andre, for en sum da. Det kan være kjempehøy. Det kan være 20, det kan være 5 000 kroner, det kan være 50 000 kroner. Et eller annet sted mellom der. Men likevel så selger jeg tiden min for en summe penger. Poenget, jeg har alltid tenkt sånn, den summen med penger kommer aldri til å endre på seg. Hvis jeg får 5 000 kroner for en jobb, så har jeg de 5 000 kronene, cash, og det er sånn, det kommer ikke til å endre seg. Men hvis det er skalerbart, for eksempel sånn at du og jeg sitter og prater her nå, Det gir meg nøyaktig null kroner. Kanskje litt mindre til og med, for jeg har jo kjøpt øl og farges og sånt, så jeg går til minus her. Dette her er på en måte en del av mange små byggklosser som gjør det her veldig skalerbart. Dette her er på en måte... Dette her kommer ikke til å stoppe, for eksempel hvis dette kan bidra til 100 kroner inn i prosjektet, eller 1000 på sikt. Så er det sånn at dette her er en helt annen tankegang enn å selge tiden sin for en summe penger med, sånn som med deres reklamejobber, tenkte jeg. At dere får en 60-sum fra Rema 1000 på, det kan vi putte inn i dette. Hvis dere bruker så mye tid på det, at det går utover, som du sa da, Så da spiser den energien du har til å skape magien andre steder. Det er jo forum, det dere lager der, som er skalerbart. Plutselig er det nye byer, plutselig er det i Europa, plutselig er det liksom, ja, Gud vet da. Så prosjektet deres er skalerbart, det er ikke rem og tusen jobben. Det er jo hele bottom-up. Nei, det trekker ned til manpower, og det... Det tror jeg utstrekker parallell igjen til Magnus Carlsen. Han sier bare rett ut at det prioriterer jeg ikke nå. Fordi han har så fokus på det han driver med. Jeg hørte den episoden med Rybak også, hvor han spurte hva han dreier med. Nei, det er musikk. Hva gjør du siden av det? - Nei, gå turer og så, men da tenker jeg på musikk. Og det er liksom den ene tingen da, som han brenner for, som Carlsen brenner for, som Rybak brenner for. Og det tror jeg det gjelder i business-sammenheng også da. Sammen med han er løperen, han er altså, for å bli, for å kunne løpe syv maraton da, på syv dager, så kan du ikke drive med masse styrketrening, selvfølgelig du må ha noe styrketrening også, men det hjelper ikke om du spiller tennis på mandager, squash på tirsdager, fotball på onsdager, og så løper du litt på torsdagen, og så tar du en styrkeøkt på sats fredag, lørdag og søndag. Da må du på en måte, du må løpe da. Det er det du må jobbe med for å mestre deg. Ja, helt klart. Jeg kommer aldri til å bli en sånn person, og det er sånn... Jeg tror det renskåret der er ganske viktig. Jeg er jo helt motsatt. Jeg kjører brett ut, for jeg skal ikke bli en idrettsutøver eller noe sånt. Dette her er sånn, da kjenner jeg at alt mulig annet som distraherer, da går jeg for lett. Du nevnte en gjest her som jeg tenkte litt på. Var det Thomas Stordalen? Så nevnte du en før det. Rybak? Rybak, ja. Fordi Rybak, det er litt sånn som de menneskene får inn her. Rybak har jo aldri gjort en podcast før. Han sier nei til alt etter Eurovision. Det folk vil vite av han er, er du gæren? Og har du kjæreste? Og skal du være med i Grand Prix igjen, kanskje? Det er tredje spørsmålet. Det er de tre spørsmålene. Dette gidder jeg ikke å bli inn på. Men jeg er bare sånn, faen så kult at du studerer filmmusikk. Jeg er også interessert i filmmusikk. Skal vi sitte og prate om det i en halv time? Og da var det sånn, ja, faen, det har jeg liksom jævlig lyst til. Og jeg spiller litt sjakk, men jeg er sannsynligvis ikke på et nivå, eller interessant nok nivå, for Magnus Carlsen til at han, skal jeg sitte og snakke med han, når sjakk er en og en halv time, så blir det at jeg liksom brifer med de to åpningene jeg kan, og så sier han, ok, hva skal vi snakke om i disse ti minutter? Så da måtte du, så det er litt sånn der... Så lenge man toucher ned på det folk er gode på, så er det en veldig stor sjans på at de blir med på det du har lyst til. Hvis du bare skal snakke vås, så vil jo noen mennesker stille opp, kanskje de som er gode venner med deg, eller veldig lojale. De har ikke hjertet sitt, nei. Men de som virkelig har dårlig tid, eller prioriterer ordentlig i lignende sine, de er ikke interessert i det. Og det er derfor ... Litt sånn som du nevnte også, Ista, at du kunne jo sitte og leide et studio her, og du kunne jo gjort masse ting ved siden av. Men da ville det kanskje gått på bekostningen av videoene som legges ut på og YouTube og Instagram og alle markedsføringene som man gjør rundt podcasten av flere. Det er jo et imponerende one-man-show det kjører her. Takk for det. Jeg hørte på en podcast i går som er litt malet apropos, men det var et jævlig fett uttrykk. Det var sånn at han der forhandleren, apropos masterclass, vi var inne om det, han har vært oppe i feeden min hele tiden, han er John Voss. Ja. Han er oppe der hele tiden. Og jeg får så lyst, bare skal jeg kjøpe boka, skal jeg ta seg foredraget? Så hadde jeg en kompis som har lest boka. Han ga meg på en måte essensen, så jeg var sånn, ok, jeg har følt jeg fikk veldig mye. Jeg skjønte at det handler veldig om forhandling, så handler det om å få et forhold til den du skal forhandle med, i stedet for å jobbe mot de, og så videre. Men han sa jo det, han hadde en Goldman Sachs bekjent, så sa han sånn der ... Han likte veldig godt grådighet, men du må huske på at det viktigste med grådighet er at det er langsiktig grådighet. Det er det beste med grådighet. Ikke ta penger som er foran deg, bare sånn, er jeg med tusen her, eller en klient bare sånn, du får 20.000 for å gjøre det her en hel helg, og så kommer det etterarbeid etter det, som du ikke tenker på, masse sånn. Så på en måte langsiktig grådighet er jo da at du faktisk, du ser ikke penger akkurat nå, men du putter inn tiden for at det kanskje kan bli noe der en gang i fremtiden. Jeg tror det er det som er vanskelig, å klare å si nei til ting. Hvis du driver et lite selskap, som fra når vi startet opp, så er det klart at når folk kommer og banker på døra og spør, kan dere gjøre konferanse for oss, og kan dere... lage video for oss, og så vet vi at vi har solgt tre billetter omsatt for 12 000 kroner og må ha penger inne i kassa for å overleve, så er det en egen kunst det der, å bare si nei, det er ikke det vi gjør. Det vi skal gjøre, vi skal lage konferanse, vi skal fylle Oslo konserthus, er det vi må fokusere på. Det er jo ikke nødvendigvis en regel, man skal jo bryte en sånn type regel, og hvis man er beit for penger da, litt sånn som å se på Sopranos hvis du skylder 12 000 så må du jo få gå ut og hente 12 000 kroner da må du gjøre litt skittende jobber innimellom så hvis det kniper på så er det alltid greit å gjøre jobben men jeg vil ikke lagt fundamentet på lang sikt med sånne type jobber at du får cashback Kershjulbetaling som ikke er skalerbare. Men hvis du skal redde deg inn i en periode eller skaffe penger til litt, så får du bare kjøre en Sopranos-metode og hente litt kersh. Jeg vil si at i år har det egentlig vært en Sopranos-versjon, hvor vi på en måte lå han til, vi kommer til februar, vi ligger an til det beste året noensinne. Solgt i overgang av 2000 billetter. Når vi lanserte konferansen med, vi hadde en helt vild line-up med Arnold Schwarzenegger. - I år? - Ja, den skulle være i september i år. Hadde speakeret Arnold Schwarzenegger, Apple-grinder Steve Wozniak, og Alex Ostevalder som så bak Business Council, og bare en rekke andre topp, topp internasjonale foredragsholdere i innledelse. - Så helt fett. - Når vi lanserer denne konferansen i september i fjor, så ender vi opp med å selge 100 first class billetter til 15 000 kroner stykk. - Er det en Golden Circle? - Ja, da får du bilder med Arnold, du får bilder med Steve Wozniak, du får treffe dem, det er den feteste kategorien. I løpet av de første 48 timene så har vi solgt 100 av dem, det er 1,5 mil i omsetning på én billettkategori. Vi har solgt 1000 billetter, og så kommer vi til februar, da har vi solgt over 2000 billetter. og bare som sagt ligger han til det beste året noensinne. Og så kommer vi til mars, og da skjønner vi at det her kan lukte litt svidd, så da begynner vi å kjenne virkelig på det, og da når det kommer til april så skjønner vi at vi bare er nødt til å utsette. Så går vi ut tidlig, sier at vi utsetter septemberkonferansen til... september 2021, så utsatte vi bare hele pakka til neste år og flytta rett og slett omsetningen over til neste års konferanse. For vi hadde lagd en sånn der vil terms and conditions når man kjøper biletter fra 2016. Vi hadde ikke peiling på hva terms and conditions var, så jeg husker jeg spurte Kristoffer og Bård hva skal vi ha på terms and conditions for bilettskjøperne? Han skriver at arrangørene har muligheten til å utsette konferansen og gjøre endringer i programmet. hvis det dukker opp noe utenfor deres kontroll. Den har bare vært gjeldende siden 2016, og vi har ikke tenkt noe mer over den. Da snakker vi om advokat rundt her. Hva slags advokatfirma er det som har laget den der? Terms and Condition? Den er laget i 2016. Der er det best. Da kunne du bare flytte alt over til neste år uten problemer. Er du også fan av Nassim Taleb? Nassim Taleb, jeg har hørt navnet. Det er jo Mr. Risk, holdt jeg på å si. Risk management-fyr. Han skrev bøker som Black Swan og sånn. Som sier at du skal ikke... Du skal ikke prøve å finne på en måte, eller hvordan skal jeg si det her veldig kort da? Hvordan skal du... Nei, jeg skal ikke by meg ut på det. Jeg kjente tre øl på pitchen av sin tale hver nå. Men uansett, det var jo veldig lurt at dere gjorde det. Så det gjør at dere har ikke egentlig gått på en kjempesmell i... I år da? Vi var heldige. Det mange har slitet med i vår bransje er likviditet og økonomi. Men der har vi allerede fått betaling, men omsetningen kom inn først i 2021. Men det har vært et vanvittig krevende år. Vi startet året med 15 ansatte. Nå er vi syv, så vi har halvert staben på relativt kort tid. Men vi har klart å snu oss om, så vi har slakt inn tekstmålet fra 30 mil til 10 mil i år. Og da har vi måtte spise litt vår egen medisin, hvor vi snakket om Amundsen og Scott og fokus. Så måtte vi krype til korset og drive med alt mulig annet rart igjen. Vi har gjort mye forskjellig i år, som jeg tror også er en av styrkene våre. Vi har ikke vært avhengig av å gjennomføre en kompraksis, men vi har kunnet gjøre litt produksjon og gjøre litt andre ting som vi kanskje ikke vanligvis gjør. Så jeg tror vi i år kommer til å havne på cirka null, men da har vi igjen fantastiske forutsetninger for 2021. Jeg hadde en covid-prate her om dagen med George Gooding. Han hadde jo lest Holden utvalget, som er et utvalg som regjeringen satt sammen for å vurdere covid-19-situasjonen. Ingen har hørt om Holden utvalget, for ingen har skrevet om det. Hvis dette fortsetter som det gjør, så kommer vi til å holde på med dette til 2024. Er det deres vurdering da? Offisøren... Men tenker de ikke på vaksine da? Det er større utvalg som har tatt masse ting i betraktninger og samfunnet, og hvis myndighetene går for den stramme linjene der til det og det, så kan vi leve med innstramming og restriksjoner helt til 2024. Det er så rart hvordan vi forholder oss til vaksine. Jeg leser mainstreammedier eller forskjellige nettaviser, og det er sånn... Til vaksinen kommer må vi bare skjerpe oss, være nøye, bla, bla, bla. La oss se hvis det kommer en vaksin neste år. Det er ingen som med vettig behold og god helse som steller seg først i den køen og som forsøkskanin på de vaksinene der. Det er mange aktører som er inne der. Man vet ikke bivirkningen av det, man vet ikke hvem som er effektive, hvordan virus muterer seg. At en hel nasjon skal være vaksinert for det der, tar jo veldig, veldig, veldig lang tid. De vurderte det som 2024. Det høres jo helt vilt ut nå. Men hvis du hadde sagt i januar at vi skal stenge det som Kina gjorde, så hadde jeg sagt sånn, ok, nå må du bare slappe litt av her. Nå er vi der, hele Europa stenger det. Ingen hadde sagt det i januar. Hvor lang tid estimerte han det? Tror han at vi kommer til å holde på med det frem til 2024? Han refererte jo bare til Holden Utvalget, som er utvalget som satt sammen diverse personer som tok den vurderingen. Han refererte til det at de gjorde en vurdering til at 2024 var da hvis ting gikk som de gikk på denne og denne måten. Det var ikke hans vurdering, så det var jo bare et utvalg som ble satt sammen. Poenget var jo at det ikke ble skrevet om, for det er ikke så spesielt motiverende... At folk skal kjøpe munnbind i tre år frem i tid. Da tror jeg faktisk vi fort ender opp med å bli videoproduksjonsselskap eller et eller annet. Men dere har jo tilpasset dere med mye webinar og den type ting, har dere ikke det? Jo, vi har lagt en... faktisk en plan nå for neste år om å bare kjøre alt digitalt. Så vi kommer til å ta konferansene digitale, så vi kommer til å kjøre en konferans i april og en i september. Så kommer alt til å være helt digitalt. Og så blir det en bonus om vi kan kjøre fysisk. Det er litt kult det der med at du sa det der med at dere selger sånne golden circle-aktige, hva kalte dere de billetterne? First class-billetter. For det minner jo også musikkfestivaler og spesielt sånne konserter hvor du har de mest sånne der ihuga som er mest betalingsvillige for å komme nærmest til stjerne med meet and greet og den pakka der. Men det er også hele det greiene der tror jeg er hentet fra flybransjen. Ja, det er nok. Det er det. Med first class, business class og economy class. Jeg har sett et par jævlig gode YouTube-videoer på der som forklarte historiereisen gjennom hvordan de fant ut at first class... betaler da egentlig for flyreisen til nesten alle de på økonomiklasse, mens businessklassen ligger nesten bare i bittelitt profit, mens firstklassen er sånn, der er helt inntektssykleret grunnlaget. Så man kan gjøre at man kan tilby lavprispilletter i tillegg. Så jeg skal prøve å finne den videoen der. Men der er det jo også sånn, i den bransjen her, så har du jo de også som bare har kuttet ut Alt av det som heter first class og business class, altså i flybransjen, det er som Southwest Airlines i USA, de har bare lav pris. Og det er sånn der, til og med de har ikke de serverer ikke varm mat på flyene, for det øker tiden på hvor lang tid det tar, turnaround-tiden og så videre. Men da vet også alle ansatte, hvis det kommer en kunde og spør, ja, hvorfor serverer du ikke varm mat? Nei, det er fordi det vil øke tiden, det vil sørge for at vi må øke prisene og så videre. Så de har bare valgt en bevisst strategi på å ikke ha noen sånne grupperinger. Grunnen til at folk flyr med dem er fordi det er billigst. Ja, det er jo det som vinner fra, men det vil jo alltid kanskje, jeg har ikke peiling, men jeg tenker jo alltid at det vil være et marked for førsteklasse og business class, så lenge arbeidsgiver betaler og sånt. Ja, det ser vi også. Det er definitivt et stort marked. Så det har jeg hentet min inspirasjon her også fra, jeg tror konferanseverdenen har hentet min inspirasjon fra musikkverden. Og for det er jo sånn at du kan gå og ha dødelige billetter til en dødelig pris, mens det er noen som drar opp omsetningen veldig for at de liten grupper kan dra opp omsetningen veldig. Så det er jo sånn mekanisme der, uten at det er mye å snakke om der. For eksempel, hvordan prissetter dere et sete? På konferansen? Ja. - Det er egentlig en ganske enkel prosess. I hvert fall i starten så var det sånn vi satt oss ned i kjelleren på Bay Kristoffer får en pris, jeg var litt uenig. Og så endte vi på første konkurranse, det var 4995. Og så tenkte vi, vi klarte jo så vidt å komme oss i mål første året. Og da var jeg nesten klar for å gi meg og bare si ok greit. Vi ble ikke millionære på det opplegget her. Og det er litt sånn, vi går ikke gangen rundet til nå. Men så pitcher Kristian at vi kan kjøre en... med bare norske foreholdsholdere. Vi kjører lavpris billetter. Lanserer med 14,95 per billett. Så da justerte vi produktet til å bli mindre eksklusivt. Da hadde vi bygget et brand og så videre. Der klarte vi faktisk å selge mye billetter. Sikkert... Litt på grunn av pris, men også fordi man hadde gjennomført det en gang folk visste hva det gikk til. Men det hadde null kostnader på forhold til å holde det. Og så har vi bygd sten på sten og begynt å booke en større internasjonal navn igjen. Så jeg tror pris er en ting som alltid er dødsvanskelig, uansett hva slags produkt du har. Jeg tror min eneste erfaring med det er at når man først setter en pris, så ser jeg på om det på en måte blir... høy og eksklusiv i markedet, eller om det på en måte går for å underprise deg fra konkurrentene. Så vi har egentlig valgt det siste året som blir et high-end konferanseprodukt, fordi det er jo ikke noen andre i Norge som driver og bukker inn masse internasjonale fordragsholdere til å komme. Det vi har sett er at vi konkurrerer mot tiden til toppledere, for at de skal gidde å sette av en dag på Oslo Business Forum, så så må de også få verdi for pengene. Den bilettprisen er jo ingenting for dem. Det er hva de fort kan tede i løpet. Det er sikkert et times lønn av dem. - Ja, og da er det sikkert også bare å møte kollegaer. Det er en sjelden anledning til å se folk og så prate med folk og ta møter og sånt. Er du ikke stolt for det som blir litt sånn, Har dere snakket sammen, eller tenkt noe, hva er det med næringslivere og ledere som, skal vi si litt sånn flåste, tiltrekkes konferanser, foredrag, TED-konferanser, det spiller ingen rolle hvor dyrt det er, bare at det er noe input, faglig input fra personer som har levd fantastisk liv, så er betalingsfølgeligheten nesten sånn at de tiltrekkes til dette som en sånn fluepapir. Dette her er ikke noe å tenke på. Skal han ditt, skal jeg ditt. Var det noe dere fant ut av, eller skjønte at ... Det er ikke noe jeg bare finner på der, for det er vel litt sånn at næringsliv og ledere er jo sånn på alle nivåer. De liker jo det her å dra på konferanser og få input fra ... prominente personer. Ja, definitivt. Og jeg tror det har vært kanskje den største svakheten, men også den største fordelen med at vi har vært unge i fremhetsorden. Vi lager jo konferanser Vi startet jo når vi var 23 og 24, og så skulle du lage konferanser for næringsløftstopper som har vært i game i liksom 30 år. Ja, det er ganske vilt. Det er sånn at du kommer inn og bare har, tenker liksom bare at her er det ikke noen grenser, og man tenker i den alderen at man har fasit, svarer på alt, så du lager noe helt nytt da, med liksom din egen take på det. Så jeg tror liksom det har vært den største styrken vår, men så tror jeg også at vi på en måte på et tidspunkt da, at vi ble veldig sånn at vi var avhengig av å hente inn en stor internasjonal forholdsholder hver gang, som Schwarzenegger, eller Obama, eller Ferguson, eller David Cameron, for den saks skyld. Og så ser vi det at de som deltar på konferansen, de er jo nesten mer opptatt av hva de sitter igjen med etterpå. Det er det som avgjør etterpå hvor mange billetter vi klarer å selge inn til neste år, er jo hvor... hvor mye verdi vi har klart å skape for deltakerne. Og det er det ikke nødvendigvis Svartsnegger som er en... Det kan være Nasim Taleb eller... Hvis Kristoffer er veldig inn i risk taking, så Nasim Taleb. Da vet jeg at jeg og to til kommer ut. Vi kommer på den første raden. Ja, first class. Går rett inn der. Bildet snakkes. Han er no bullshitter. Han... Han er også. Jeg kom til å tenke på hvordan kommer dere frem til hvem dere skal spørre av både nasjonale og internasjonale gjester? Altså er det bare sånn her får du tips til og bare sånn ja, det prøver vi på. Det skulle være visst da hvor mange random det er som sender e-post og sier at jeg holder et foredrag om ledelse og strategi og jobber i det og det selskapet kan jeg komme og holde foredrag på Oslo Business Forum. Det er den ene kategorien. Og så har du den andre kategorien, som er de personene som får en annen person til å sende mail på vegne av seg selv. Så hvis det hadde vært meg for eksempel, så hadde jeg kanskje fått Fredrik til å sende en mail, og så kommer det inn. «Marus Vang er gründer av Oslo Business Forum. Han hadde vært perfekt på scenen på deres konferanse. Han kan snakke om bla bla bla.» Så det er vel en par hundre av de som kommer inn i løpet av et år. Ja, dere får pitcha inn de tingene der. Jeg tenkte jo mer på hva dere gjør for å finne de som skal på scenen. Ja, for det er ikke sånn Arnold Schwarzenegger kommer og pitcher, bare sånn, hei, jeg så det ved kameraet. Nei, nå fortalte jeg jo om alle de som ikke kommer på scenen. De som prøver seg og ønsker å komme der. For jeg tenker at fordi det er sånn det er med musikkfestivaler også, man plukker seg ut noen headlinere. Ja. Men dere trenger ikke å plukke Post Malone og Rihanna, som er mest populære akkurat nå. For meg virker det som at dere plukker folk dere synes er interessante og tror, som kanskje ikke har vært i Norge før, at dere tenker litt sånn i de banene. Ja, og nå har det blitt enda viktigere at jeg sitter igjen og lærer noe. Vi kjørte jo første hybridkonferansen vår nå i september, som vi endte opp med å kjøre digitalt. Da hadde vi noen deltaker i salen, og så var det majoriteten av de, det var kanskje 70 i salen, og så var det 4200 som satt og følte med online. Og det vi ser da, ta eksempelvis Randi Søkkeberg, vi hadde hun her i 2018, hun er søsteren til Mark Søkkeberg, var hun på oppstarten av Facebook, og så var hun som fant opp Facebook Live blant annet. Ok. Men hun var her i 2018, fikk 5,6 i ratingen, av 6 mulige. Og på scenen var hun bare helt enestående. Hun fikk stående applaus. Og så var hun med på digitalkonferanse nå, og ender opp med en speak rating som er på rundt 4,39 av 6 muligheter, så går nesten karakteren ned. Kan du forklare hva speak rating er for noe? Speak rating er som vi sender ut til deltakerne etterpå, og spør hvordan vi vil rangere foredragsholderen på en skala fra 1 til 6. Når vi fikk 4,39 nå i år, så var det det som gjennomsnittet. Men da har den gått ned fra å være fysisk til å være digitalt, så har den gått ned 1,3 i rangering. Og det vi ser da, hun er veldig god på å inspirere, mens når du kjører digitalt så er du på en måte ute etter hva kan jeg lære av å delta på der, for det nytter ikke å sitte og bli inspirert bak en skjerm på samme måte. Så vi ser jo sånn som Morten Hansen som vi snakket om i sammen med det Amundsen-eksemplet, som er professor ved Berkeley, han skårer jo over fem og en halv. Så det er på en måte... Det endrer gamen litt da, når du må ta et så fysisk produkt og gjøre det digitalt. - Man skulle jo tro det var samme mekanisme med podcasting. For det første er det som om jeg ikke har hatt noen fjernintervjuer her i den serien så langt. Jeg er ikke sånn at jeg er kategorisk mot det. Hvis det hadde vært en person som ikke kan være her, som jeg har veldig lyst til å snakke med, så hadde jeg gjort det på en måte. Men det fleste strekker seg til hvis de har lyst, så får vi det til. Men jeg synes det er noe med viben, det å være på linje, ser du det største stjernet som ikke er i samme rom, så er det den human touch greia, du kan ikke forklare det med ord, du bare merker at samtalen er annerledes, og du får ikke den connectionen i samtalen, og det speiler jeg direkte over på lytteren, at de blir litt avkoblet. Men i og med at nå sitter vi så nærme og snakker om begge lyd er helt like, vi sitter støpt i øret til lytteren her nå, håper jeg. Det er virkelig hyggelig å henge med her nå ennå. Så gir det en annen opplevelse igjen. Jeg tror podcasten i seg selv, når du sitter i samme rom, så er man på en slags triangel med lytteren og oss to, og lyden er god. Mens når du er på det her fjernforedraget igjen, så blir det noe med lyden og distansen. Du vet at foredragsholderen er et annet sted, at det ikke er noen connection mellom den og de i salen, at det blir mer på på en måte et eller annet som vi ikke kan, vi senser at dette her er ikke sånn vi pleier å ha samtaler med. Det blir en annen dynamikk, som du sier da. Når du på en måte har en som sitter bak en selv, men hvis du hadde hatt en podcast virtuelt på en måte, du klarer ikke å skape den magien i studio, og så kan du heller ikke friste med det lekende minibarnet som du har her på Fornebu. Det er jo helt klemt det at når jeg sendte mail til gutta her, Oslo Business Forum gutta, så Så slang jeg på at jeg nettopp hadde fått meg minibar i studio. Som en slags del av pitchen. Det var det første du nevnte i heisen. Du nevnte det bare sånn at jeg gleder meg til å se hva du har i minibaren. Jeg har induasjonen her. Jeg får høre. Hei, jeg driver den uavhengige podcasten Våltgang ved Uncut. Dette er flaut. Hvor jeg fører lange, uredigerte samtaler med interessante mennesker. Nei, jeg leser bichen, starten. Og så er det litt forskjellig. Og så kommer det. Håper det høres interessant ut, og vi kan få til noe. Jeg disponerer eget studio på Telenor Arena på Fornebu. Og jeg har et lekent minisjøleskap med diverse godsaker. Jeg har vært solgt på godsaker her. Var det jeg sitter der hjemme rett før jeg legger meg et eller annet, så er det to unge karer her, de er 20-årene, de lever livet, fått ting i livet, de er ikke så traurige, sure førtøyringer ennå, så de er glad i et glass, eller synes det er barhumor, slenge med det der. Da satt jeg på kontoret med Chris. Sittet litt tvers overfor han, sånn som vi gjør nå. Og så har vi sånn her hev og senk pult. Og så bare, han står, han har pulten litt høyere enn meg da. Så bare hører jeg bare sånn, og så går pulten ned, og da går det skilleveggen ned også. Så han bare titter opp, og så sier han, Marius, Har du sett den podcastinitiatjonen vi fikk nå, eller? Det er lekende godsaker i Videvann. Det er det beste jeg noensinne har sett. Jeg blir varm. Nå ble jeg varm. Det var tid av tid. Lekende godsaker. Jeg tenkte at det skulle lande Oslo Business Forum på podcasten her. Det som også tilgjør historien, jeg tror ikke vi nevnte det i sted, at du hadde middag med en kompis i... Etterpå? Rett etter å fått invitasjonen? Ja, vi hadde et vennepar på besøk. Så hadde vi vel ikke mailet, vi hadde ikke landet noen tidspunkt. Jeg vet ikke om dere hadde svart engang. Det tok litt tid før vi svarte oss. Dette her er den praten av i alt 80 episoder som er artiseret nå. som at lengst fra vi har avtalt til episoden skjer, altså vi avtalte i august. Vi har tid, og så var det sånn, hvilken dato er det i dag? Vi har tid 29. oktober i august. Jeg bare sånn, helvete! Dette må være det mest travle gutta i hele Norge. Ingen dager i august, ingen dager i september eller oktober, men 29. oktober, så jævlig spesifikt. Det er bare... Dette her er seriøse gutter, tenkte jeg. Fy faen, det er drøyeste invitasjonen jeg har hatt. Det var hyggelig at du holdt deg datum. Jeg tenkte på at kanskje jeg hadde glemt begge parter nå. Det verste var at vi hadde ikke lagt inn i kalenderen heller. Så var det flaks at du sendte den mailen. Jeg tror vi snakket om at det skulle komme en kalenderinvitasjon. Jeg så det i mailen. Kan du kalle oss inn i kalenderen? Ja, det leser vi. Og Wolfgang bare, hvor er den der kall-in-funksjonen i kalenderen? Han glemte likheten. Men du var i middag med vennepar, og han ene fyren hørte på deg. Ja, det stemmer. Sitter i middag med en som heter Marius Martinsen. Shoutout Marius. Han er super fyr. Så sitter vi i middagen, og så spør jeg han, Marius har du sett på noen Eller har du hørt på noen bra podcaster? Jeg synes vi utveksler alltid litt erfaringer. Jeg har hørt på en ny en nå som er knallbra. Wolfgang Weteren. Det var en sånn Wolfgang V, hvor er det jeg har det fra? Skal vi se? Jeg tar opp telefonen og blir sånn sjekk, hva var ikke det her han maila meg om? Han sa at han hadde noen lekende greier i min i barnsjøen. Han disponerte et studio på Fornebu med bar og greier. Så tar jeg opp mailen og sier, ja faen, det var jo Wolfgang V. Så sier jeg til han, Marius, jeg fikk jo invitasjon til den podcasten her om dagen. Og så ble det helt hvit i hele trynet. Så jeg sier: "Fikk du invitasjon til Wolfgang W?" "Det er jo noe av det sykeste!" "Det må du bare si ja til." "Det må du være med på, det er så fett." "Det er den kuleste podcasten jeg har hørt på." Vi avtalte tid i 29. oktober. Alt går fram i tid. God tid. Stresser ikke her. Det må du følge opp, så må du få på plass litt før. Tenk om man blir sånn minibar-mannen. Det er en voksenversjon på å være lommemannen for vokse mennesker. Ikke stikk hånda i buksa, men stikk hånda inn i minibar-en min. Minne lekende godstaker her. Det har funket den pitchen her. Ja, det gjorde det. Det må jeg ta med meg videre. Jeg tror den funker best på 20-åringer. Jeg vet ikke om det er med andre. Det er så mye av oss folk. Det er så mye flinke folk som har vært inne i podcasten. Det er så mye dyktige, smarte, driftige, veldig mye originaler. Det er veldig mange som ikke drikker. Tenk på kontrasten av meg. Ja. Som er gjerne på en måte hardlebbende nå. Som er flinke og smart. Gjennomgående, som er veldig mye de er eldre enn oss to. Nesten kan legge på alt det er det våre. I hvert fall sånn. Det er det mest produktive folket. De drikker nesten ikke. Jeg drikker jo ikke i nærheten av det jeg gjorde i 20-årene. Det er jo ikke bunn. Nei, det er jo ikke det. Jeg vet ikke om du har kommet til den delen av livet at du begynner å bli fyldesjuk? Jo, det har kommet med årene det også. Så det er ikke værst bare det. Jeg tok... et halvt sånt lite eggglass med den dritten, den dinsten visken oppå der, og kanskje to-tre øl. Jeg var helt ødelagt av så lite alkohol på den podcasten her. Hvem faen var det nå? Jeg husker ikke. Men det er jo ingen heldig blanding det da, litt dinsten viske og romtemperert viske og Så er det gjerne podcasting på kvelden også, så du legger deg på noe på å gå nå der og våkner opp og bare sånn. Det som jeg alltid gjør etter podcasten også, nå er vi på veldig teknisk prat her, jeg tar jo med den eksterne harddisken fra studio her hjem, så må jeg kode dem til YouTube-format, og det gjør jeg på natta. Så laster jeg på YouTube på morgenen, Og så kan jeg begynne å redigere, altså scenen må notere. Så det gjør jeg alltid før jeg legger meg. Så da sitter jeg oppe og visker dritings og redigerer podcast på YouTube før jeg legger meg. Det er rått, men det er som jeg sa, det er kult at du kjører det her som one man show, og bare klipper videoer og får ut alt innholdet. Det er ikke mange som har den dedikasjonen der til å... Det må man ha lyst til da. Og så er det sånn at med en gang det blir jobb, så blir man sliten av det. Men jeg synes det er bare gøy. Det er ikke gøy å lage thumbnails til YouTube. Nei, det er ikke det du digger. Du har valgt det liksom. Du vet at det er verdt det in the long run. Da er det liksom ikke noen du kan delegere til heller. Nei, det er liksom ikke... Det er liksom... Abel må bo i Norge. Det er ikke sikkert det er noe lettere i andre land heller, men det er sånn at hvis du ser til andre land, så har de flere innbyggere. Hvis ting begynner å komme opp på et bra nivå, så har du også... Kanskje du kan hente inn folk til å hjelpe deg til å redigere og sånt. Det var en veldig hyggelig fyr som kontaktet meg og spurte om jeg trengte hjelp til hva som helst. Jeg sa til henne at det er det som jeg hører på. Jeg skal ikke... Jeg tror du har sagt navnet ditt, men jeg husker det ikke. Det var et veldig fint Instagram-profil. Jeg kan ikke tilby noe, og jeg har ikke hjertet til å sitte og ha en ung person til å sitte og jobbe med dette. Jeg er avhengig av en person som er som Young Jamie her. Du kan få tak i noe som helst, så kan stille opp noe som helst, så kan ta alt, sosiale medier, YouTube og alt det. Det er det jeg trenger. - Jobbsøknad på? - På internship som trenger erfaring. Vi har hatt mange på internship i OBS som har vært med for å hente erfaring og så videre. Men apropos det der å delegere, jeg nevnte jo at Spetalen var med på første konferanse. Så en uke før konferansen så får jeg en telefon fra Spetalen, jeg tenker nå er det noe ugang på ferie, nå trekker jeg en skjel, jeg har ikke mulighet. Så sier han, Marius kommer ned på kontoret, om to timer passer for meg. Da har du ikke så mye annet valg da. Når du akkurat har startet selskapet og han ringer og ber deg om å komme ned på kontoret. Så jeg kommer ned og tenkte nå sliter vi for da må vi jobbe med å finne en ny erstatte for Øystein og så videre. Så sitter vi på kontoret, det er et svært kontor. Største møterommet han har, og det er bare han som sitter der. Så kommer han inn med en så stor bunke med A4-ark. For dere som hører på så er det en... - Ja, det er et bra radiogrep. 3-4 cm kanskje? - Ja, 3-4 cm med A4 ark. Og så begynner han å tegne. Så han bare sitter og tegner. Så legger han en ark til siden når han er ferdig å tegne. Så fortsetter han å tegne og så skriver han litt og så legger han neste ark til siden. Det er nesten to ark. Så holder han på det. Han har 37 ark. Da har vi sittet der en god stund. Vi har ikke snakket noe særlig, jeg har bare sittet og sett på at han har tegnet. Så er det munken med A4-ark, så gir han til meg, så sier han «Morris, her har du på-pointen min til Oslo Business Forum». Og da spurte jeg «Du kan ikke vise A4-ark som på-point». Så jeg skjønner jo, men der er det jeg skal ha som på-point. Så da var de jo bare tilbake på kjellhallen på Bay inn i PowerPoint og begynte å finne forskjellige ting. Og da var det sånn, på det ene av firearket så var det en ramme hvor bildet skulle være, og da sto det bildet av Oslo Børs. Og så sto Bullet Points nede ved siden av, så måtte jeg da sitte og lage det her i en kul profil. Og så var det, neste slide var Poengene var at de som lykkes i næringslivet er aldri professorene. Fordi professorer har tomme lommebøker og skjegg. Altså økonomiprofessorene da. Jeg kan ikke si navnet på hvem det er, men la oss si det er en Johan. Jeg bare drev og søkte opp økonomiprofessorer med skjegg. Så ble jeg en del hebbet folk. Først var det Røkke og Bjørn Sjose, de næringslivsstoffene som virkelig har lykkes. Så var poenget fellesnæringen her. Dette er de som lykkes. Økonomiprofessorer har tomme lommebøker med skjegg. Så jeg bare smelt inn fem ulike bilder der. Det var folk med briller. Så sendte jeg presentasjonen, og så får jeg bare i emnefeltet tilbake. Slide nummer to. Bytt ut bilde nummer to fra venstre. Økonomiprofessor Johan er en kompis av meg. Da hadde jeg bomba litt der da. Men er du fan av spitalen fra tidligere, og så før du startet opp? Han har vært mye i media, og han er jo alltid med i medias søkelse og er ute og og mener ting om det ene og det andre, og blir jo sitert på mye ulike ting. Så han var en profil som jeg ønsket til første konferanse var. Holdt et dødsbra foredrag, han er liksom ikke så mye synlig på ulike scener. - Jeg er superfan. Det er en av få som er i posisjon, og som har muligheten til å snakke fritt da. Og som kan kritisere ting og ta opp ting som Ingen andre kan høre, for han har selvfølgelig sikkert noen bindinger, men han er ikke de klassiske bindingene som gjør at folk forholder seg til en arbeidsgiver eller har karriereutsikter som at de skal inn dit og dit og tør ikke uttale seg det for å gå på kant med det offentlige. Så han gir jo fullstendig faen av det. Du får ekstremt friske, klartengte ting fra han som bruker å gjøre for andre. Jeg synes han er jo kanskje... helt klart i toppen av de mest interessante stemmene. Og jeg er jo ikke spesielt inne i finansøkonomi, men jeg synes at alt når han snakker, så lytter jeg. Men det er en gang utrolig kjapp i hodet. Når du sitter og prater med han, så merker du at selv om han måtte ha ut og mener mye ulikt, så er han utrolig kjapp i hodet. Jeg tror jeg ikke har møtt noen som er så rask på ting. - Og du ser liksom at han dro fram et eksempel, han har liksom ikke troa på flaks, han dro liksom at de som jobber hardest er de som lykkes, og det ligger i de siste 5% som han som han sier, og han er jo ekstremt dedikert i det han gjør. Så han er en kul fyr, og har lært mye av det. Jeg tenker å investere i Naval Ravikant, som jeg er veldig fan av. Han stilte opp en podcast til Tim Ferriss, han har sluttet å gjøre podcaster siden, fordi han tror ikke på å gjøre flere podcaster enn han har gjort en runde, så han trappa ned, og så tror han ikke gjøre oppfølge podcaster, for han tror at han sier alt det viktige man har på hjertet i den første podcasten. Men uansett så har han sånn der ... Nå glemte jeg hva jeg skulle si. Hvordan sa jeg det i de første podcastene? Hva skal jeg si i Tråd med Spetalen da? Faen! Nå glemte jeg å fa meg ut. Man hadde alt, man fikk sagt alt det man hadde på hjertet i de første podcastene. Ja, i podcast nummer to han sa det, og da tenkte jeg på med Spetalen da. Men i helvete da! Når du føler at jeg mister det, så tenker jeg at dette var kanskje beste poeng hele podcasten. Åh. Det er det verste. Naval og spetalen, ja. Hva var det jeg skulle fram til der da? Du nevnte Tim Ferriss. Ja, det var der han var podcast. Det er typisk meg som begynner å lage detaljer, og så kommer jeg ut av poenget der da. Men kanskje vi bare snakker videre, så kommer jeg på det. Men han stilte jo ikke opp det så veldig mye. Han stilte opp en podcast som jeg likte veldig godt. Og jeg har jo prøvd å få den inn hitå, men jeg har ikke fått noen svar enda. Hvilken podcast var det da? Det var en sånn grunderpodcast. Ja, inkubator. Robert Scholler. Han er en vild type. Robert er type da. Men den podcastepisoden der, den står for seg selv. Det ble spilt inn på Oslo Business Forum. Den var dritbra. Han startet jo tidlig med podcast. Vi var jo med i tredje episoden der. Vi hadde ikke peiling på hva vi drev å snakke om i denne episoden der. Det var jo rett at vi hadde startet opp. Men Kult fyr, jeg har hørt den episoden der. Hvordan han snakker om historien sin, og hvordan han har bygd seg opp. Jeg har først hatt å komme på hva det linken var. Herregud, irriterer meg. Men du har ikke fått med Robert Sjåne på den? Jeg har ikke tenkt på den i hele tatt, ja. Jeg har bare hørt den ene inkubator-podcasten hvor han gravde, men da gjorde jo Spetalen gjorde podcasten selv, men det som irriterte meg da, som irriterer meg med nesten alle podcaster, og det er jo sånn, jeg skulle bare ønske at folk ikke forholdt seg til det korte formatet. Hvis man har spetalen i studio, så er det sånn, Nå må du sitte der litt. Først jeg tenker på sånn, hvorfor klipper man i podcaster egentlig? Hva er det du vil ta vekk? Hva er det du er misfornøyd med? Hva er det du tror du kan gire opp tempo? Det er i temaet som lytter for det. Av og til spoler jeg tilbake podcaster. Hva ble sagt nå? Jeg faller ut. Begynner å tenke på andre ting. Da tenker jeg sånn, faen nå har de begynt å klippe i podcaster, fordi dynamikken i praten den endrer seg sånn plutselig. og så jeg faller ut for det, det er et eller annet feil der. Og så skal de kuttvekke ting som er litt kjedelige, holde det tight, med sånn der, fuck it, jeg vil høre alt. Hvis du hører de dårlige partiene og de bra partiene, hvis du får ofte bare sånn, de beste partiene, så kan du høre en time. Ja, men du kommer inn når partiene er bra, det legger man jo merke til. Og de dårlige partiene, de forsvinner jo uansett på en måte, så det er jo det er mye bedre at du på en måte kan velge det selv, at det er ingen som dikterer det for deg. Hva du synes er interessant og så videre. Han har vært en helt suveren podcast-gjest, men han er jo vriden å få inn, for han er sånn, jeg tror han stiller nesten ikke opp på noen ting, men det er litt sånn det der innsalget, at du får den der yes-følelsen, som må kanskje gå via fjørtafta. Ja. Hahaha. Ellers har jeg lagd på på øynene hans, så det kan være et bra innsak det. Jeg setter på på øynene hans, jeg er mektig imponert. Mitt innsak da var sånn der, basically det han sa i inkubatorpodden, kunne jeg godt tenkt meg å høre enda mer om, bare i fri tale da, at han bare sånn var en jeg måtte ha på hjertet og sånn også. Ja. Som sagt, han har mye bra mening i det. Han bruker mye eksempler. Veldig uglesett i finansmiljøet og sånt. Ja, er jo det. Men han er kontroversiell på en del områder. Han er jo ikke A4 i det hele tatt. Men... Til noe helt annet. Jeg hørte at dere fikk en skikkelig kaffesituasjon på det ene av ventet her. Stemmer det? Det er ikke en ting man skal undervurdere. Kaffe er nummer en, og folk er veldig kresende på. Det jeg heller ikke hadde tenkt på var at kaffemaskiner trekker utrolig mye strøm når det er en svær kaffemaskin. Ja. Så det jeg hadde gjort her da, var å ture ned på Klaas Olsson, for det er begrenset med stikkontakter på Colosseum Kino. Så jeg turde ned på Klaas Olsson og kjøpte disse paddene med ulike stikkontaktutløp. Du setter inn stikkontakten, og så har du tre nye uttak. Det er genialt, for da får du tre kaffemaskiner inn i samme. Men jeg hadde jo funnet en lifehack da, på akkurat det her. Ikke noe nyskapende i det hele tatt, men jeg tok den ene padda med tre, og så koblet jeg en ny padde inn i den padda, så da var det sånn, da er det tre pluss to, siden du da tar opp den ene, så har du plutselig fem utestikkontakt i takt på samme. Ja. Og kobler da fem maskiner i samme greie. Er det sånn Nespresso-maskiner, eller er det sånn fullpuppe? Det er sånn svære som du har til kontoret, som kverner bønner. Kverner bønner, også med en automat. Som bruker litt tid på å lage kaffen, så får du skikkelig god kaffe. Så vi måtte jo ha mange av de, og da er det klart at da må du jo finne noen gode løsninger. Så 20 koblet en 30 sånne maskiner i forskjellige stikkontakter. Og det her var foran, hvis vi ser fra kinosalen, som måtte gå oppover og med setene, så var det podiet foran der. Det var der folk måtte gå i pausen også, så det var der vi hadde stelt opp kaffemaskinene. De bråker noe jævlig også. Ja, de gjør jo det. Så det var der vi hadde satt opp noen bord og satt opp kaffemaskinene der. Og så to minutter da, før Anita Kron Trådstedt skal gå på scenen, så kortslutter jo hele strømfunnet på Colosseum Kino. Det kommer jo daglig leder på Colosseum Kino, hvis du spør deg som jeg, hvordan løser dere det her? Normalt så hadde jeg tenkt at det er bare å gå i sikringskapp, og så trykker man en knapp, og så er vi i gang igjen. Ja. Problemet var at det hadde aldri skjedd på Colosseum Kino før, at strømmen hadde gått på den måten der. 20 kaffemaskiner som står og jobber der. Ja, så da fant vi ut at det var kaffemaskinene som hadde rota til, så da ble vi helt... Et kvarter forsinket, det er vel de 15 lengste minuttene i mitt liv, men heldigvis gikk Trådset på scenen og sa at hun tok skylda for at hun hadde kommet litt sent og vært mørkt i salen, så folk merket jo ikke at strømmen gikk. Men hva er de beste lokalene for sånne konferansetinger? Du kan velge mellom Telenor Arena, du kan velge mellom teatersal, og der på en kino, der er det en veldig auditorium følelse. Hva er det som er mest effektivt, tror du, for publikum å følge med på foredraget? Er det å se oppover eller se nedover, tror du? Jeg tror opplevelsesmessig, hvis du kun tenker på scenen, så var første konferansen vi hadde på Oslo konserthus, det var noe magisk ved den, sikkert fordi vi hadde første konferanse der, men litt som vi snakket om i starten, når du tenker akustikk, så finner du ikke noe bedre sted enn et operahus eller et konserthus, hvor du bare har tenkt på alt med lyd og så videre. Så jeg vil kanskje trekke frem det som et av de beste stedene, men når du måtte skape et nivå på 2-3 tusen deltakere, så er det klart at da må man ut fra konserthusene, du må ut fra operan, og du må til større steder som for eksempel Norges varemesse, hvor du på en måte, hvor du kommer til et firkantet rom, hvor det ikke er noen ting, og så må du på en måte bare bygge opp alt selv. Så vi har vært på X-Meeting, det er jo sånn svær hangar, nesten, hvor det er liksom 25 meter opp under taket, det var der Obama var. Og da han gikk på scenen, så var jo stor risiko med tanke på terrorangrep og sånn, så vi hadde jo liksom hatt briefe på det i forkant, på liksom plan A, B, C og D for hva som kunne skje. Kan du si noe om hva de planene gikk ut på? Ja, det er jo sånn at du må legge kriseplaner da, for hva skjer da når du har 3000 mennesker i en salg, og hvis det blir terrorangrep mot arrangementet ditt, i hvert fall når du har høyprofilerte mennesker da, som på en måte er Det er mange som har delt meninger om politikere, og det gjelder også for Obama selv om han måtte være en veldig godt lyktpresent, så er det alltid noen som har sine meninger om ting. Så da måtte vi jo legge kriseplaner for hva skjer hvis det faktisk blir terrorangrep. Og da er det jo det å sette opp krisekommunikasjon, kriselokasjoner hvor teamet flytter seg til, hvordan får du avverget og så videre. Men du fikk jo fantastisk bistand fra Secret Service fordi jeg har vært gjennom det her. Er det Sniper kan komme der, der, der og der, og så må du sikre der. Det er helt sjukt hvor kontroll det er. Sveiser de komblokkene også nå? For det har jeg hørt når det har vært presidentbesøk at de sveiser den komblokken. Det er kanskje mest når de kjører Karl Johan. Da sveiser du igjen komblokkene. Når Obama gikk på scenen, så var det en takluke som var på toppen, 25 meter over bakken for det høyte undertaket. Og den takluka var litt åpen, og det blåste så vanvittig mye den dagen, så den takluka begynte å slå midt under forhaget, og da var det helt stille i salen. Og da skal jeg love deg at Secret Service var på oss for å sondere om det faktisk var noe som hadde utredt seg. - Men var det politiet og sånn, var det Secret Service og politiet, var det de som tok i hånd om ting seg mellom, eller snakket ikke de sammen, eller hvordan funket det? - Ja, de samarbeidet jo, så det var kontakten med Secret Service, koordinering med politiet, Så hadde vi jo liksom maks uflaks under det foredraget, fordi det var en av de frivillige som gikk epilepsianfall. Det er jo fælt å le da. Det er sånn typisk. Det er sånn at det er alle de tingene som kunne skjedd, men takluka først, og så epilepsianfall som var på en måte rett ved siden av salen, og når du får et epilepsianfall så kan det komme noen skriklyd på en måte, og da var det helt stille i salen. Da var jeg sikker på at når det skjedde... Gikk det bra med personen? Ja, det gikk heldigvis veldig bra med han. Du var sikker på at det var over? Da var jeg sikker på at nå skjer det verste tenkelige scenario. Så da kjenner jeg litt på pulsen. Det er ikke over før det er over for deg. Nei, men det er selv om jeg kikker når du arrangerer sånne arrangementer som det. Tenkte jeg med sånn der, ja, skulle du hatt samme person inne i podcaststudio? Men det er sånn der, du vil ikke få den energien over i forhold til et event da, når du er ansvarlig for ... hundrevis av betalende publikumre. Du er ansvarlig for alt. Hadde det regnet i helvete, så hadde du, Kristoffer, bare tenkt med det. Alt hadde blitt analysert. Hvorfor tenkte dere ikke på det? Hva var prosedyrene på det? Det er som du sier, det er kjemperisiko med å gjøre arrangementer. Men verdt å høre. Definitivt. Så vi gleder oss til at det blir mulig igjen. Ja, men vi må håpe at det blir mulig enn i 2024, da. Var det ikke det vi fant ut? Det var det vi fant ut, ja. Det er jo ikke så lenge til det. Det blir mye podcast fremover. Så det er sånn Arnold Schwarzenegger blir sånn en åltid. Arnold, vi utsetter et år til. Så 2024, da er det hvis du bare kan holde koken. Og i god historie, ikke bli som Joe Biden, så bare... Bare holde han her. Vi har fått spørsmål om det, hvordan skal man liksom toppe Obama? Så jeg tenker jo det må jo bli Donald Trump eller noe annet når han går av som president. Det er vel det eneste man kan toppe det. På ledelsefronten så er jo den rien da, det er Putin. Ja, men snakk om toppen liksom. Altså... Det er ikke lett å få Obama, det er i hvert fall ikke lett å få Putin. Nei, det er ikke det. Det tror jeg skal litt til for å klare å få han. Men for det begrenser seg, hvor langt kan dere tøye den ledelsestrikken? Kan dere ta en resesjør? Jeg vet ikke. Jeg tenker vinklingene er jo det som ... Det som har mye å si, jeg tenker jo sånn, hvorfor hører man på podcast? Jo, det er jo fordi man har lyst til å lære, fordi det er et fantastisk format, og lære litt her og der. Hvorfor deltar man på konferanse? Jo, fordi man har lyst til å lære av de beste lederne. Jeg tror det er mye av det som har en ekstrem overføringsverdi. Sånn som Ferguson, hvordan han ledet en av verdens største fotballklubber. Det er jo helt enormt hvordan du på en måte klarer å oppnå suksess år etter år. Og når du tar ut spillere av laget, når de er blitt mettet og ikke er sultne nok, Jeg tror mye av det handler om et team også. Du er jo avhengig av hva sultene ansatte som er genuint opptatt av å lykkes og ha fokus på de riktige tingene. Du følger jo mye med på fotball og sånt. Det er jo Christian Karlsson som sa det da han var her sist, at det er sånn det der med å Den villeste ledjobben i verden er kanskje å være trener eller manager for et stort idrettssportslag. Kanskje mest fotball, men også amerikansk fotball, ishockey. For det er så mange nivåer som andre bedrifter ikke forholder seg til. Det er fans, lokalmiljø, pressen, spillerne, dine ansatte, stemningen i klubben og Det er så utrolig mange ting å passe på. Så der er det utrolig mye å spille på når det kommer til sportslige ledere, selv om de ikke ... De hiver ikke inn en 500 mil på konto, men de har jo faen meg så ansvar som på en måte en ansikt ut av mye skam for bunpejobben hvis de ikke får det til. Det er veldig synlig, og det er jo superutsatt, fordi folk og fans mener jo mye om det ene og det andre. Vi snakket jo om Solskjær i Stap, og hvordan han den ene uka er helt, og den andre uka snakker om å bytte ut med Porchettini. Og det er sånn der ... Ferguson mente jo det at for å lykkes som manager så trenger du tid men det finnes ikke greier nei, ikke sant men for å få tid så må du også lykkes mm Så det er det evige dilemma da, hvor lang tid skal man gi? For en fopmanager er det enkelt da, om du lykkes eller ikke, men andre ting er det ikke så lett å måle det. Sånn som Wolverhampton liksom. Hvor lykkes du med Wolverhampton? Holder det Premier League? Eller lykkes liksom? Eller øvre halvdel? Ja, det er det samme med Jørgen Klopp da. Han er jo et fantastisk eksempel på en manager som har fått tid. Hvor du bare ser... Var det år to eller år tre, hvor liksom bare... Jeg oppnår enorme resultater da. Det må være nærmest du kommer en drømmest, eller? Jørgen Klopp? Ja. Det tror jeg. Som United-fans også er... Han er en av de som... Det er den United-fanske ønsket, liksom. Var i mann i stedet. Ja, da... Da tenker jeg at Solskjær får bli den nye Klopp. Solskjær er jo Liverpool-fan, så han kunne jo bare... Nei, jeg skal ikke si at han skal til Liverpool, men... Han skulle bytte, da. Men når Klopp slår ut Barcelona fra Champions League når de ligger under denne matchen, til og med som United-fan sitter jeg med gåsehud for at de klarer å... klare å revansjere seg. Det var den eneste fotballkampen jeg så det året. Nei, var det det? Ja, det var den kampen der. Helt random, for jeg har egentlig vært her oppe på podcast, og så gikk jeg sammen med en kompis ned på å bare skal ta noen øl. Og så har jeg helt glemt at det var Sjeppeslig, for jeg tapte 3-0 på... kamp nå, så tenkte jeg det er knytt å bruke tid på det der. Litt sånn Milan-versen i andre. Men jeg så jo det nå da. Så bare ramlet du inn der da. Og faren min ringte sånn, han er ikke sånn som snakker om følelse på telefonen. Dette her er den drøyeste fotballkampen jeg har sett i hele mitt liv. Så det var ganske vilt. Ja, det var helt unødvendig. Det toppet nesten det Milan-greiene. Sånn, sånn Liverpool-messig da. Men jeg tenkte på om det med podcasting, hva har vi snakket om før det? Før Gussen... Nei, da falt jeg ut. Det gjorde jeg også. Jo, drømmegjester. Hvem er drømmegjesten din? Hvem er det som skulle fått inn en person? Hvem ville vært i studio? Øh, Skal vi ta deg først? Ja, før jeg gjør det. Jeg bare lurer på, hvis du hiver ut masse drømmegjester, så kan det være masse andre eventer som er hyppet på å bare gjøre det samme. Så hvis du ikke vil si det, så må du bare... Jeg tror drømmegjesten min er Elon Musk. Ja, absolutt. Han er så interessant. Ja. Ja, den er innertid. Så han også, Jeff Bezos i Amazon, tror jeg også hadde vært... Ja, den er også ganske grei. Han hadde vært en innertid. Ja, ta de hver sin kveld. Nei, men jeg la meg litt inspirere av folk som har fått det til. Og det handler ikke om at det må være Elon Musk eller Jeff Bezos. Eller Silvio Berlusconi. Ja. Ja. Jeg leder av sitt slag. Den har også en spesiell type. Han synes jeg du skal prøve å få inn. Jeg har masse kontekst der, det ordner jeg. Du tar denne. Jeg er drømmegjest av norske. Jeg synes det har vært veldig gøy å prate med Kjetil Rollenes, Spetalen, og de to tror jeg på en måte kanskje podcastmessig, helt personlig, så vil jeg kanskje tenke sånn, han simmer. Ja, det er vel det jeg kommer på i fart da. Men det er det jeg liker med det konseptet her da, at du på en måte, du har ikke gått på de der, de som er mest kjent. Kjennesene. Nei, det er sånn, sånn som da, at jeg kommer i studio, og er der, jeg Ja, man har fått til noen ting med Oslo Business Forum, men vi er jo ikke verdens... Dere er ikke 200 000 følgere på Instagram. Nei, det er det ikke. Det er noen tusen følgere på LinkedIn som jeg kan skille meg. Jeg blir ikke kjendis av det. Men det er det jeg liker med konseptet. Når du lytter i podcastene, får du høre så mange historier. Jeg husker vi lagde en podcast som heter Teknologi og mennesker. Da var det hele konseptet at vi... Vi ser det er masse teknologieksempler i Osloområdet. Så vi gikk ut med påstanden, nå skal vi bare løfte frem ting som skjer i distriktene. Så vi reiste Norge rundt, alt fra... fra Kristian Sand til Måsevald Fiskoppdrett, for å finne ut av hvordan Måsevald Fiskoppdrett brukte teknologi til å bekjempe lakselus, og hvordan de kunne bruke automatisering til vaksinering av fisk og så videre. Til Anneøya Space Center og Vi reiste like langt det året der som tur i tur Oslo-Beijing, bare for å løfte frem 20 gode eksempler i Norge. Men det var dødskult, fordi du får løftet frem det som egentlig ingen prater om, det som ikke er i mediene. Journalistene gir ikke dra ditt selv. Nei, og heller ikke på konferanser, så ser du aldri de eksemplene. Da ser du Petter Soland og C.S. Petalen, og du ser de største kanonene. Men jeg tror det er mye å lære av de som har den historien. Det trenger man ikke å å være kjendisattis vår. Det var egentlig det det slo meg med Joe Rogan, at hvis det var... gjester som var flinke på en veldig rar ting, som ble sittende å høre på. Om det var bueskyting, eller indianerhistorie, eller bare sånn. Det kunne være så snevert og smalt som nesten overhodet mulig. Det var litt den tiden hvor han ga ut en eller to podcaster i uka. Nå gir han ut podcaster hver dag, eller fem podcaster i uka, så nå er det helt umulig å holde følge. Han har jo et tempo som er helt sinnssykt. Så nå må du cherrypick hva du vil høre på, hva du rekker å høre på. Men det slår meg sånn, ok, men hvis han får til at det blir interessant med sånne ting, da kan jeg tenke at da må jeg så prate med folk om ting jeg synes er interessant, som har oppnådd noe kult å grave i det. Og så prøver jeg det ut, og så viser det seg at de episoden jeg tenker sånn, ok, hva synes Lytter om det her, hva funker det her? Ofte de episoden jeg er litt usikker på, veldig bra da ofte er jeg litt usikker på om jeg har gjort det bra selv, har jeg fått gjesten godt nok i gang jeg er tematikkinteressant super tilbakemeldinger, men når jeg er litt over selvsikker på at det er en bra episode også det her, så går det dårlig hjermalkor men jeg tror jeg har mye hentet akkurat, det var litt som jeg nevnte han kompisen min som anbefalte anbefalt meg å delta på denne gangen, for podcasten her var bare helt i Marius? Ja, Marius, det stemmer. Han er en av de personene jeg kjenner som jeg synes er mest interessant å lytte til, fordi han har en helt annen story enn det alle andre jeg kjenner har. Han har vært tre turer i Afghanistan, og når han sitter åpent og prater om at når de lager skyttegraver og bygger opp med sannseker, og du flytter den ene sandsekken fra høyre til venstre, og når du holder sandsekken foran ansiktet ditt, så kommer den kule rett i sandsekken som du holder foran ansiktet ditt. Jeg kan sitte og høre på det, og spørre, og være nysgjerrig på det i flere timer, fordi det er så absurd forskjellig. Og det står noe på spill da. I våre liv, selv om hva er det som står på spill i våre liv, det er liksom... Kan vi gjøre det vi gjør nå videre? Er det nok penger i det? Er det nok popularitet? Hvor likvid er vi nå? Er partneren min og jeg på nett, er familien på still? Det er sånn der ... Som du sier, flytter det objektet dit fra dit, kan jeg bli skutt av en sniper? Det er skinnende games som ikke er sammenlignbart på de livene vi lever nå. Selv de mest kjente folk har blitt veldig ... Du får satt livet ditt i perspektiv da. Hvor kjedelig livet ditt er. Ikke minst det der når du havner i ting. Det her er det verste som har skjedd. Når jeg sitter og forteller om i stad at vi publiserte en video som gikk over en million visninger, hvor vi snakket om purpose og why, og vi tenkte det er døden for å slå businessforum. Og så hører du den historien der om når du flytter sandsekken, og den sandsekken redder livet ditt. Ja. Dette er andre gang, tror jeg, i podcastens historie og serie så langt at jeg har gått tom for Hardys plass, men jeg hadde glemt å slette den forrige episoden med George Gooding, så plutselig bare kikket jeg bort på skjermen og nå ... Så bare sånn, for det er ikke mer hardisk plass igjen. Mitt ultimate mareritt som podcaster er at nå har filet korrupt og bare bæsj. Men har det skjedd med noen av gjesterne hvor du sitter og prater i... Bare videofilmen, ikke lydfilmen. Jeg stoler ikke på en hardisk knær. Det er et eller annet når du napper ut USB-hardiskene, så skjer det et eller annet piss. Så det er to episoder som har fucka seg. Da er det fort gjort at filen ryker. Men det var jævlig flaks at vi snakket ikke om noe som helst. Jeg synes vi har ikke mistet noe. Nei. Noe verdifullt opptak her. Men hvor er vi i samtalen? Nå har jeg ikke peiling på hvor lenge vi har holdt på en gang, men det begynner å nærme seg tre timer, så det er jo ganske solidt. Det begynner å bli en voksen vengde på podcast. Jeg tror snittlengden vi har på podcastene våre ligger på rundt 30 minutter. Ja, så går det en høy gang nå, seks ganger her nå snart? Ja. Jeg har gjort noen notater her, men jeg tror jeg har vært gjennom det aller meste. Ja. Det har vært en reise. Jeg tror vi har vært gjennom det meste. Hva skal vi snakke om neste gang vi møter seg? Vi kan snakke om kokosboller. Spitalen. Ja, det føles som vi er ferdige med Spitalen og Obama og Ferguson. Spitalen blir vi aldri ferdige med. Det skjer et eller annet. Når han først dukker opp, så er det... Det er random da, når de dukker opp. Det er sånn, hvem skal få tak i det sånn nå? Jeg har en bra story på kokosboller til neste episode. Jeg er mega spent. Så det er... Den er det bare å glede seg til. Og det er cliffhanger. Vi får den ikke her nå. Nei. Story på kokosbollen neste gang. Snakk om det. Det er en av grunnene til at Oslo Business Forum faktisk eksisterer i dag. Det er kokosbollene. Hjemmelaget eller industriprodusert? Industriprodusert, ja. Norgeby faktisk. Norgeby? Norgeby, ja. Kjøpesenter. Jeg er fra Vestby, så det er jo... Det er jo et sted som er kjent for å ha en outlet, og ikke noe mer enn det. Så er det den tredje beste McDonald'sen i Norge. Men der er det. Hva er de to beste? Den på flå er den beste. Er du en sånn Mac-jern-ekspert? Jeg ble veldig fan av denne Big Mac-indeksen til McDonald's. Det var første gang jeg var i Hongkong, så... Så gikk jeg på McDonalds og sa, hva faen, hva koster Big Mac? Jeg sa, hva faen, 5 kroner? Det er lenge siden da. Jeg synes det var så billig for en Big Mac. Og så finner jeg ut at de har en egen Big Mac-indeks som skal tilsvare hvor mye folk tjener. Så uavhengig om du bor i Norge, eller om du bor i Hongkong, eller om du bor i India, så koster Big Macen etter gjennomsnittlig årslønn da. Så de skulle kunne klare å selge like mange Big Macs i Norge som de klarer i Hong Kong. Ikke sant? Og da fikk jeg litt sånn interesse for det, så fant jeg ut at McDonalds på Vestby er den tredje beste i Norge. Så på pris, ikke på smak altså? Nei, omsetning. Ja, ikke sant? Vi hadde et Big Mac bare om etter her. Men flå er den beste. Det er... Tror jeg er knutepunkt mellom Bergen og Oslo, og Hemsedal og Oslo, så det er bra trafikk der. Jeg fant tilfeldigvis oppskriften på Art by Accident hjemme på kjøkkenet mitt, på den klassisk standard cheeseburgeren til McDonalds. Nei, gjorde du det? Jeg lurer på, det smakte veldig, veldig, veldig likt. Det er jo da... Jeg kjøpte Angus kjøttdeig, stekte burgeren selv. Den er så feit og god, 14% fett for øvrig. Så bare smakk. Du trenger bare å forme den med hånda en eller to ganger, så sitter den. Og så Eldorado cheddarost. Billig fire-pakk, seks-pakk ost. Ikke noe mer enn det. Syltet gurk. Og noen sånne her... ferdig, sånn at du må varme opp i ovnen, hamburgerbrød. Det er den fine typen fra Jakobs, tror jeg. Et sånt fransk brosje, rett og slett. Ja, brosjebrød. Ja, et eller annet sånt. Det Det var skult til da. Det funket da. Det, jeg vet ikke om det var skjedderen og syltøygrukken kombinert, og det brød, men det var sånn der, jeg sa det med sånn at dette her smaker jo helt lik hamburgeren, så jeg fant en twist liksom i dagligvariginnkjøpet og hamburgdagingen, for jeg var litt late dagen. Og så og litt ketchup på det burgeren er gått til ungene for øvrig det er ikke burgeren jeg har laget til meg selv jeg lager mye mer classy burger til meg selv selvfølgelig men den burgeren der clean like cheeseburgeren til McDonalds så der har du oppskriften hvis dere vil ja den tar jeg gjerne imot men tror du da du hadde klart å finne oppskriften på den Big Mac dressingen for det er det samme det jeg hørte er en sånn hemmelighet til McDonalds den er nei den må jo prøve bare om du har noe art på eksident greier der tror jeg ja kanskje Men jeg er ferdig med makkeren altså. Mine egne burgerer er meget gode. Ja, det kan jeg tenke meg. Du er jo også glad i first price entrecote. Ja, du har fått med det, ja. Ja, de er gode de også. Det er første gang jeg kommer over voldsgang med faktisk. Ja, det var den episoden der. Det er sånn når du ikke har hørt om dette her før, så er det et par engangskvinkler. Det er sånn TikTok, Instagram, kanskje YouTube. Så er det klippene som går overalt. Det er førstegangstjenestene, eller biff. Eller at jeg ikke har vasket meg med såpe på ti år. Du hadde jo veganer her også. Der ble det kanskje ikke så mye. Han ultraløperen som var veganer. Ja, stemmer. Miste livsgnisten. Fikk gnifsten tilbake med biff. Fikk en etabløy denne. Ja, det er vilt. Så prøvde jeg meg på å være veganer. Du har det? Hva snikte det? Det var ganske interessant, for jeg så en film på Netflix som heter Game Changers. Det resulterte i at du testet ut? Jeg ble veganer, og hele kontoret måtte bytte ut lunsjen sin, fordi vi skulle bare ha vegansk lunsj. Jeg tror det holdt i to uker. Det er imponerende bare i seg selv. Før det rakna helt da. Da var det skikkelig. Men jeg tror makkeren det røyk på faktisk. Ja, men nå gjør du det med stil. Det er skikkelig altså. Med veganer, det er som om du går inn og er bare sånn, dette her skal jeg få til, det er ikke noe stresslig. Kan jeg få to egg? Det er ikke vegan. Kaka egg? Nei, faen. Jeg trodde det var, å faen. Dette her kicker inn på meg. Bønner og... Pørreløk og... Nei, det holder ikke lenge. Det er bønner og pørreløk, er ikke det det går i? Og hummus. Hummus. Boryander. Salt og pepper. Kokosboller, tror du det hadde gått, eller? Hæ? Tror du det går? Kokosboller? Veganer og kokos... Og sånn der... Kan du spise kokosboller når du er veganer? Det er vel melk da? Ja, det er det jo. Så da må du ha havremelk kokosboller? Veganske kokosboller, det hadde vært interessant. Ja, helt klart. Sifra, hvis det er noen startups på det, så putter jeg en ti løk i det. Jeg er helt med på det. Jeg har en kompis som har vært karnivor i 70 dager nå. Karnivor? Karnivor er bare spise kjøtt og fett. Ikke noe mer, ikke grønnsaker. Nei. Så han har gjort det i 70 dager. Men er det noen sånne keto-dietter, eller lavkarbo? Keto er ketogenic diet, er jo da lavkarbo, ja. Da er det ikke noen karbohydrater. Da er det grønnsaker og kjøtt for det meste. Men da kan du liksom... Da er det karbohydratene du utelukker. - Ja, stort sett. - Jeg leste en artikkel om det en gang. Det var to leger som var tvillingbrødre. De løp like fort. De hadde omtrent eksakt samme IQ. Så kjørte de tester på det, hvor den ene gikk på lavkarbo, så kutta seg ut alt av karbohydrater. Og den andre, han fikk spise helt fritt med karbohydrater og bare fylle på med akkurat det han ville. Så kjørte jeg en måned på eksperimentet her, og kjørte testing før de startet prosjektet, og etter de hadde gjennomført den måneden. Det viste seg at han som gikk på lavkarbo, han skårte betydelig dårligere på både IQ-test, og kondisjonstest. Enn kontra han som spiste variert, han fikk ikke så karbohydrater og sånn. Så jeg fant ut at lavkarbo, det er ikke tingen for meg. Har du testet det ut? Jeg har prøvd det ut. Du var jo veganer, så det har jo vært... ikke nødvendigvis en lav karbo det, men det er jo ja. Ja, men det funker ikke, mister liksom alle energier da. Jeg har gitt meg løftet at jeg skal ikke bli sånn, jeg kan gå og teste ut dieter for en kort periode, men jeg spiser det jeg har lyst på, men jeg faster da tidsbegrenset fasting. Men fra middag til lunsj eller? Ja, sånn type 16 timer faste, 8 timer spising. Samme som jeg kjører faktisk. Er det det? Akkurat. Hvor lenge har du vært da? Hmm, to år. Ja, det er det samme som jeg har gjort. Jeg kutter egentlig på frokosten, og så har jeg strammet det til deretter. Så det funker dødsbra for meg. Jeg trener alt på tomme mage, stort sett. Bortsett fra fotball. Og ser ikke liksom å gå tilbake på det, så har jeg noen sånne der du kan ha en dag i uka hvor du seier ut på en måte, prøver å legge på deg litt. Men jeg prøver å spise veldig mye bifta. Hva slags treninger går det i? Nå har jeg lagt om den siste halvåret, så jeg er litt korona-inspirert egentlig. Ikke treningsstudio, og du har veldig lite fasiliteter, så nå har jeg egentlig bare gjort sånn at jeg trener, jeg har en 20 minutter morgenrutine, som er veldig sånn en ganger ditt og datt. Og så har jeg en bein- og lårøkt i uka, og en eller to fotballøkter. Kanskje en styrkeøkt til. Bra det da. Ja, men det er morgenøkta er det som på en måte drar mest da. Du trener litt hver dag, jogger lett. Jeg jogger aldri mer enn 3-4 kilometer. Nei. Og fotballøktene er ganske harde da. Men det er det liksom. Så jeg gjør litt mye, mens før gjorde jeg mye sjelden. Eller en gang i uka. Men da har du liksom noe mål med treningen? Nei, overhodet ikke. Bare holde form? Yes. Evighetsmaskin. Ikke noen som helst mål. Jeg har gått bort fra mål basert trening. Ja, hvorfor gjorde du det tidligere? Ja, altså før så var det alltid sånn der skal opp i benken da, skal vi sterkere i skattetatt, såsmangen pull-up skal liksom hele tiden raise the bar da, skal vi kjappere, raskere, mer kondis, hele tiden sånn målbasert, men nå er det sånn jeg har lyst til å holde meg i form og bli i bedre form. Mhm. og gjøre det litt hver dag. Det er mye mer større glede, det blir mye mer maskin og vane av å gjøre det litt ofte enn ofte litt sjeldenere. For når jeg ikke trener en dag nå, så merker jeg at kroppen var sånn, ok, dette her har vært en dritt dag. Du sitter på ræva hele dagen. Alle andre dager gjør du i hvert fall et eller annet. Så det er min filosofi nå, at jeg gjør litt hver dag, og så sier kroppen fra personen, nå må du gjøre et eller annet. Og det har jeg følt at jeg har ikke fått noe mindre muskler av det, jeg har ikke fått noe mindre utholdenhet av det. Så jeg synes det funker veldig bra. Men før var det skikkelig sex-repp, makspunch, og dundra på. Så jeg har gått for mer volym, mindre intensitet da. Men da får du jo også bra resultater da når man klarer å holde det over tid. Det er ofte det folk bommer på, at det blir sånn jo-jo-trening. Du er gjerne på i to måneder, og så er det en måned av, og så er det liksom på igjen. Mye bedre å bare ha den strukturen, enn å klare å ha den morgenrutinen, og så er det jo fantastisk. Hva sånn gjør du deg i forholdet? Til fasting og sånt? Til fasting og sånt, så... Før spesielt havregryn til frokost, jeg følte det var greit å komme med tidligere. Og så begynte jeg på den faste dieten, egentlig bare for å ta noen kilo og komme i bedre form. Jeg har alltid sånne spontane planer, jeg er veldig spontan av meg, så jeg var egentlig ikke glad i løping før, og så meldte jeg meg på marathon, den lengste løpeøkta, det var 9 kilometer, jeg skulle løpe marathon, og så ble det, og så... Jeg har gjort det 3-4 ganger. Og så plutselig var det sykling som jeg syntes var kult å drive med. Så jeg har ikke funnet til den greia etter jeg sluttet med fotball på høyere nivå. Så da meldte jeg meg på Trondheim Oslo. Da syklet jeg 150 kilometer. Jeg hadde kjøpt en sykkel en måned før jeg syklet. Det er en basil der. Det føles veldig kjent ut. Ja, det var helt hinsidig. Så det blir litt sånn at nå er det veldig inn i den løpestimen igjen. Så jeg tror jeg ligger på tre-fire løpeøkter i uka, så litt cirka ved siden av. Og så er det en fotballtrening. Men da er det sånn at vi har en løpegruppe på jobben som består av tre stykker. Det er meg, Kristoffer og Fredrik. Fredrik Dehle som er også ansatt. Det er jævlig kjipt å ikke møte på de løpøktene her, for hvis du ikke stiller, så får du høre det. Du får ikke litt høre det. Det er ikke sånn at du møtte ikke opp i går. Det er sånn, har du strava? Jeg vet hva det er. Det legges ut på Strava. Jeg hadde en økte hvor jeg var i dårlig form og møtte ikke opp. Så var det sånn onsdagsklubben med Deli, som Kristoffer legger ut da, uten Marius Wang. Stiller ikke opp til trening i dag. Skambelagt. Skikkelig skambelagt. Så de onsdagsøktene, de møter man opp på. Det er en veldig god metode for å holde ting i gang. At man man gjør et eller annet grep på at hvis man ikke møter på treninger, så skjer det og det, enten man må betale inn i en pott eller sånn. Men min erfaring med det er for å gi ideen litt juling, så er det sånn at det er jo jeg har sett studentkompiser også ha en sirkel hvor de må ta bilder at de har trent på et eller annet tidspunkt etter gjerne en ferie eller jul, så kollapser gjerne den synergien og samarbeidet og da slutter alle samtidig. Og det er ingen som på en måte løper hver sin vei, bare gjør sin løp. Da slutter man på stedet da. Og noe som jeg har lært, liksom på en måte har tenkt ekstremt mye over det siste året spesielt, er jo det her med å finne glede i å oppnå mål. For eksempel sånn, jeg skal komme i form så jeg ser bra ut i sommeren. Jeg skal komme i form for at jeg skal løpe maraton. Jeg skal komme i form for at dama har lyst til å ligge med meg igjen. Altså sånn et eller annet sånt da, som er veldig målbasert. Eller som jeg tror ... jeg personlig har veldig mye mer tro på, er å finne, hva kan jeg finne på av trening som gjør at jeg har lyst å trene hver eneste dag? At det er lystbetont, at jeg har ingen mål med treningen, annet enn å holde meg i god form og så videre, forbedre meg, hva er det jeg synes gir meg glede, og hvilke ting er det som trigger meg til at jeg kan gjøre det så ofte som mulig uten noen som helst mål i andre enden? sånn at du får glede deg, det er den treningsgleden jeg har skjønt da, for min egen del, at det er den jeg må finne, hva er treningsgleden som gjør at jeg har fått lyst til å trene ofte, og når jeg ikke trener så får jeg dårlig samvittighet for at jeg bare sånn, ah faen, det er et eller annet gjernt i dag. Den har jeg jakta etter, og det er sånn, jeg har hatt fotballen Og det har jeg ennå. Og den er en sånn gratis gave, for den er gøy. Fotball er gøy, så lenge du har en bra gjeng å spille med. Men det er den andre biten, den joggestyrkeøkten. Der har jeg funnet mitt greie at kortøkter ofte funker for meg mye bedre enn sliter jeg fullstendig ut med svette og størlighet i to ganger i uka. For å bare kjøre på. Det har vært min løsning på det, og jeg tror det der med å finne treningsglede, at du har glede av treningen, og ikke det du skal trene deg opp mot, det tror jeg er en veldig spennende nøkkel. Jeg tror det også. Jeg tror den ... Den indre motivasjonen der er egentlig det som er nøkkelen til at man klarer å holde den kontinuiteten. At du klarer å finne glede i det. Når du kjører en fire kilometer sjekta, så er det ikke fordi du føler at du må pushe deg gjennom det, men det er fordi du synes det er digg å koble av og komme i gang og starte dagen på en hel. på en helt annen måte. Så jeg tror det er veldig riktig filosofi. Det er mye bedre det enn at du på en måte er veldig på i en kort periode. Så nærmest som i alt, det burde være så med jobben, ens jobb også. Det har ikke noe å si om du eier bedriften eller er lønnsmottaker, så lenge du har lyst til å gjøre det, at det er lystbetont. Dette føles rart å ikke gjøre det. så er det på rett vei. - Det tror jeg også, sett på Oslo Business Forum, så tror jeg at det er også en av de utfordringene vi har hatt. Tidligere har vi hatt en stor konferanse på våren, en stor konferanse på høsten. Når det da ikke er en stor organisasjon, så er det mye ansvar på hver og en. Det vil si at du får veldig topper hele tiden. Du klarer ikke å få den stabiliteten som du har i treningen, hvor du ligger flatt her og har et bra treningsnivå. Med jobbingen blir det opp og ned, så det blir skikkelig anti-klimaks. - Det er utfordringen å ikke begrave seg i jobb heller. Det er den store uføringen, å sette en luke i kalenderen til Eller at det er så lysbetont at du gjør det automatisk foran noe annet også. For det er sånn at det blir sånn at du gjør det når du har tid, skrider ut. Garantert liksom. Det var en bra samling, jeg husker ikke hva han gjesten heter, som var geologen som forklarte det, men sånn der, la oss si at du tar benk da, nå tar jeg push-ups hver morgen med beina ganske høyt, og så gjør jeg mitt eget hjemmestudio der da. Men hvis jeg tar kanskje sånn 50 push-ups fordelt på serier hver morgen, med beina veldig høyt da, så høres det jo helt pignet ut. Og det jeg på en måte ser at de gjør hver dag, det er cirka 300-400 pushups i løpet av uka. Så du trener to ganger i uka, så må du tilsvare at du må ha en dag hvor du trener 200 pushups der, og 200 pushups på en mandag og en torsdag, som er den tradisjonelle knalløkta. Så i forhold til hans teori, var det sånn at du har lagt igjen, selv om du har trent med mindre intensitet, hver dag, så har du lagt igjen mer du har jo tatt flere armhevinger eller løftet benken flere ganger enn du har gjort på de to dager du maksa og du trenger også to dager på å komme deg tilbake igjen for det stør litt, det er sånn helvete, ikke sant Han makset seg ned i hjernet. Han kaller det en russisk treningsmetode. Amerikanere og Vesten er kjent for å makse og trene veldig hardt kamp-sportutøvere og bokser. De makser treningen, mens russere trener på 70-80% filosofi og kan gjøre det samme dagen etterpå. Da blir du gjennomsyret av gode forhold. Da får du sånn bondestyrke. Skikkelig med deg som tufte for eksempel. Ja, som skoghogger eller hva sånne der... Ja, tufft det. Du ser bare at disse folkene her jobber med fysiske ting hver dag. Det er ikke boleren som er inne om tre dager i uka og knasker til kreativ. Jeg tror det er mye helt annet. Jeg ser bare sånn faren min, han drev med roing. Han var 70... Han var svær å oppkroppe. 73... Nei, 74 nå. Han ble 74 i år. Og er fortsatt gå på spinning og driver liksom og ror og sånn. Selv om jeg trener mye, så har jeg ikke sjans å slå meg på romasjen. Det er helt sinnssykt. Det er helt vilt. Jeg har bare så sinnssykt god form. 60-70-ringer nå kikker assen til så sinnssykt mange. 20-ringer og 10-ringer, at det ikke er gøy engang. Jeg tror akkurat sånn du sier det. Hvis du klarer å holde det over tid, så kan du få det. Nå roer det sånn. Jeg vet ikke hvordan overkroppen er. Jeg kan se på meg at han har en ganske bred skuldra. - Ja, han er liksom... Han har ikke sjanse til å slå inn i håndbakke heller, for eksempel. - Det er helt sikkert. - Så jeg tror det er mye hent her. - Det er litt kjedelig når han blir 83, da lykkes du endelig. - Ja, vi får se da. - Ja, det er bra. Men det er en generasjon der. De kommer til å stå igjen som den siste robuste generasjonen. Det tror jeg også. Med pingelige generasjoner vi vokser opp nå. Det tror jeg også. Men neste gang får vi snakke litt om bøkene som ligger på bordet foran her. Vil du ha med deg noen hjem, eller? Er det noen du er nysgjerrig på? Magnus Wolf Larsen? Det er ikke Sjaksbjørn. Det er ikke det, nei. Nei. Hvem vil du anbefale her? Hvem vil du anbefale her? Foran her ligger det løping, en verdenshistorie. Jeg har lest litt av Mitt liv som mann med Øystein Stene. Det er jo liksom likestillingsbok. Den fikk jeg nettopp av Jan Ove Tuv, som var gjest her, kunstner. Den har jeg lest. Den er kul. Den skal jeg jubeles på. Tor Gotås, han skriver jo fire bøker i året. Han skriver flere bøker enn du rekker å lese. Han er helt rå. Jeg får ta med en bok neste gang, og så får vi snakke mer om kokosbollene. Det er så jævlig cliffhanger det der. Dette her har vært en fantastisk prat. Veldig hyggelig å få invitasjonen, og bra at vi fikk 29. oktober til å klaffe. Hahaha! Jeg tror det ble bukket. Jeg tar ikke i hvis dette var avtalt for 70-80 dager siden. Nei, det var rett over sommerferien. Men det er en fantastisk image. Det her høres jo helt kong ut. Kan vi si 29. mars 2021? Da blir det sånn, helvete. Dette er folk som har viktige ting å gjøre. Apropos, jeg har en podcast date april neste år. med en sånn svensk puster. Oi! Ja, sånn der som driver med sånn nesepusting. Hva skriver boken da? Sånn kontakter med i april 2021. Seff, seff. Kjører du den på svensk der? Hvordan blir det? Nei, jeg minns svensk. Den er like dårlig som du hørte nå. Det tror ikke vi skal begynne å sitte på. Men jeg har ikke hatt noen engelske podcaster enda, men det kommer et tidspunkt. Jo, du hadde jo en engelsk gjest, hadde du ikke det? Jo, Blake Schaefering, han skjønner norsk. Så jeg tenker sånn, for at alle skal få en hyggelig opplevelse av det her, så snakker jeg norsk og han engelsk. Så at det går flawless. Jeg synes det er viktig at samtalen glir, at jeg driver og stotter frem etter det riktige engelske ordet. Så for alle ser vi av vel, så løste vi på den måten der. Og Dominic snakker jo også engelsk. Ja, han forstår norsk. Ja, det er jo gæren. Begge snakker jo norsk, men de holder seg til engelsk, for de høres mer intelligent ut når de snakker engelsk enn norsk. Det er vanskelig. Når du ikke snakker flytende norsk. Så er det sånn, budskapet ditt kommer ikke like godt fram som det er på engelsk da. Nei, det er engelsk, det er vrient. Det har vært superintressant, og det er gøy å høre, og inspirerende, og spennende, og jeg blir så nysgjerrig på å til driften av det her, hvordan dere løser ting, hvordan dere tenker. Dere er så unge, dere har ikke sånn grukket å møte på de kjipe tingene i livet. Dere har liksom bare kommet så godt i gang i den beste delen av livet, og har utrolig spennende fundament, spennende prosjekt gjort. Ikke bare gjort alt riktig, men funnet frem til riktige ting, prøvde å feile, og gjort den reisen som er så superinteressant. Det har vært en formidabel prat, synes jeg. Masse spennende historier om største personligheten i verden som dere som enda ikke har fulgt 30 år har fått til Norge. Altså, man må huske hvor lite stedet her oppe i nord er, liksom. At vi får som gjester til landet som alle tror er Sverige, det er ganske imponerende i seg selv. Ja, men i like måte har det vært gøy å være med, og Og takk til alle de som har følt meg hele veien hit til nå også. Shoutout til vekterne, og dere faste lyttere, det som ikke er på skift eller er vektere, shoutout til dere også. Ja, det er sterkt, altså. Ja, det er nydelig. Nå har ikke jeg oversikt over hvor lenge vi har holdt på, men det er i hvert fall over tre timer. Det må jo være over tre timer. Jeg sa jeg skulle være hjemme klokka åtte i dag, nå er klokka halv ni. Jeg tror ikke de vil noe bråk hjemme der. For å lage meg noen god mat når jeg kommer hjem. Noe keto. Keto mat, tenker jeg. Jeg har ikke mer igjen. Det var så mye dårlig, det var bare en amibia-biff på menyen. Det er ikke bra, da. Gikk jeg for nakkekottletter etter en sted. Takk for praten. Lykke til videre, og med alt som måtte skje ut over 2020. Lykke til. Lykke til med første event i 2024. Takk for det. Vi gleder oss i 2024.