1/13/2020
Tor-Kristian Karlsen om lederrollen, norsk fotball, sparking av trenere, landslaget og Eliteserien.

00:00
Podcast-segmentet diskuterer betydningen av lange samtaler og hvordan det påvirker lytteopplevelsen ved å tilby dybde og refleksjon.
04:31
Podkasten utforsker fascinasjonen for samtaler med kunnskapsrike mennesker, drevet av et ønske om å bli smartere.
14:21
Rollen som sportsdirektør varierer sterkt mellom klubber, men samarbeid og klarhet i oppgaver er avgjørende for suksess.
19:18
Trenerens og sportslederens roller skaper komplekse dynamikker, særlig ved dårlig resultater og klubbens omstrukturering.
23:55
Lederen diskuterte mediepresset, klubbens utvikling, og viktigheten av å bygge en trygg kultur innen laget.
Transcript

Det er egentlig morsomt, for det skrev jeg i den første mailen til deg, at de skivatsepoddene du hadde med Frode, det var en kompis av meg som tipset meg om det, kanskje et par uker eller måneder etter at det hadde kommet ut. Det hørte jeg gjennom alle på veldig kort tid, og det var egentlig mine første møter med en sånn langpodd, langformatpodd.

Når du og Frode snakker også, så er det jo utrolig sånn, det tar så jævlig god tid da, på alle måter. Det var uvant.

Og jeg tenkte noe av det første dere snakket om i denne serien jeg hadde sammenhått, det var å utveksle en liten kulepenn, som også var en ekstrem langdryg operasjon før dere kom i gang med samtalen. Men jeg synes det var så fascinerende å oversamle, og også i det dere kom i gang, så var det noe annet enn alle de andre fotballpoddene

som er der ute, og det snakket på et nivå som jeg synes var mye mer interessant enn sånn, husker du da jeg var i England, altså historiebasert da. Så det ble egentlig sånn min plugg inn i podcasten på mange måter da, faktisk dere to som... Det er jo helt kult, må jeg si. Vi tenker jo på å sette igjen igjen da, nå som jeg er på en måte frimann. Ja,

Så vi har masse å prate om. For å begynne med det da, de skivats-episodene, kan det være til deg som hører på, hvis du er interessert i fotball, og kanskje enda litt mer, sjekk det ut, skal ta linken til de episoden her. Var det noe dere bare gjorde på morro, eller var det noe dere hadde planlagt å gjøre for å komme litt ned i materien? Nå...

Det husker jeg faktisk ikke. Jo, utgangspunktet var vel at Radio Josimar hadde podcast. Og så skulle den...

Og så var det vel, jeg tror det var min idé, og så kan det gå til at Frode kommer etter til å kleme dette her, og mer etter, men jeg tror faktisk det var min idé at Frode kan sette oss ned og ha en litt annen inngang på det her, og snakke litt mer generelt, og kanskje ta det opp da, om vi kan tilatte deg å si det. Og så tente vi an på det da, og da ble det litt sånn der...

Ble ikke så regelmessig, men vi gjorde det vel kanskje sånn en gang i måneden da, i en periode. Ja, det har vel noen åtte episoder ute, tror jeg. Ja. Og når du sa at det stoppet opp, for jeg tenkte jo på en måte at det kanskje holdt på sånn i ny og ned, at det bare fant en dato liksom, og så satte det ned og skravlet litt, men er det på grunn av det startjobben at det stoppet opp? Nei, det stoppet vel at jeg reiste til Israel.

Ja, naturlig. Sommeren 20... Mai 2016. Ja, det er så lenge siden den siste episoden. Ja, det er det. Det er snart fire år da. Men vi prater jo om å kanskje sette igang igjen, så vi får se. Hva blir det bare mer av det samme da? Mer av godsakene? Jeg håper i hvert fall, i den grad jeg har noe editorial input her, så håper jeg i hvert fall at det blir mer...

At vi kan bruke mer tid. Og at det ikke blir sånn at Frode er så opptatt av det. Nå må vi videre, nå må vi videre. Ja, det er litt journalist-tankegangen da.

å gjøre det, altså tenk vel bolkvis og innholds, og det er sånn der jeg alltid har tenkt har du sett på trygge du i kontoret? og det er jo alltid sånn, jeg har tenkt det beste med trygge du i kontoret er jo de siste ti minutter før det er slutt, for da er alle i gang og de er varme og sånt, og så bare runder det og det er veldig sånn klakk klakk når alle er varme og har forbi nervositeten av TV så er det sånn utrolig tilfredsstillende men TV-formatet tror jeg er for kort til å gjøre den type samtaler da

Ja, men det er jo der du kommer inn med YouTube og dette her. Men jeg tenker jo, for min del så er det jo veldig, veldig mange ting som jeg ikke kan, og mange fagområder som jeg er veldig nysgjerrig på og synes er spennende, men ikke kan så veldig mye om. Og da kan jeg godt sette meg ned med en YouTube-lastende et eller annet og sitte der i to-tre timer og høre. Det er jo...

Det er jo en forelesning på en måte. Hvis man hører på mennesker som kan veldig mye om et tema, så synes jeg det er utrolig fascinerende. Det kan nesten være hva som helst. Det beskriver du egentlig essensen av den serien her, hvor jeg egentlig bare snakker med folk. Når folk spør meg, hva er det målet? Hva er det du skal for nå? Skal du tjene penger på det? Nei, egentlig, det første jeg tenkte på var at jeg har lyst til å bli litt smartere.

og egentlig bare møte litt folk som kan ting som ikke jeg kan, og som er interessante, og som faktisk kan snakke for seg og så videre. Så det er egentlig min input at jeg er kunnskapstørstig. Jeg vet ikke om det er alderen eller at jeg har fått barn eller hva som triggerer det.

Ja, for meg så er det i hvert fall det. Og så tror jeg når man vipper over 40, da er vel ikke du der en helte nå? Nei, rett og slett. To år igjen. 38 i morgen. Best alderen, ja. Er det 38 akkurat? Nei, det kan ikke være 38, men jeg vil si mellom 32 og 40. Ja.

Tenker du da også sånn fysisk aktivitet? For jeg spiller jo ned fotball sammen med et par litt for ambisjøse gamle talenter i Nydalen med cageball. Og der er det jo, som din gamle sjef da, Mats Nesse, var jo en del av den, som kanskje også var den koblingen som fikk deg inn hit da. Ja.

Han var jo en del av den gruppa der også. Vi har mange førtøyringer som spiller jævlig bra fotball ennå, sånn som Jørgen Jalland og Tom Kristoffersen og sånn, fra gamle dager. De er jo blant de beste der. De er jo jævlig gode på kerspall. Kompetitive, ikke minst. Men jeg tenkte jo mer på det... Ja, det har man alt andre også, at...

Hvertfall for mitt vedkommende så var det sånn 20 årene så har du veldig mange gode ideer og vil veldig mange ting, men du har ikke den autoriteten eller kanskje klokskapen til å gjennomføre ting hele tiden. Men det kommer etter hvert i 30-årene også. Og så går du down i løgnet. Når du kommer i midten av 40-årene. Har du følt på noe down hele du da? Når du skal se det helt utenifra så virker det som om du er konstant opptatt i...

i jobber som for meg virker som av det jeg har lært av det jeg har hørt på deg i et par timer og sett på artikler og Wikipedia og så videre så virker det som du har hatt veldig mye jobber du har lyst til å ha da, oppen i morgenen. Ja, det har jeg hatt, absolutt. Og så har det jo gått litt opp og ned i de rollene, men det må du egentlig bare akseptere at det er sånn i fotball. Vi skal kanskje komme tilbake til, jeg så jo

en del av de talking pointsene som du hadde forberedt så synes jeg du kommer inn på veldig mange gode samtaler hvis vi holder oss til det da men jeg tror jo jeg tror det er så mange om du er hovedtrener eller om du er sportsleder eller sportsdirektør eller hva du skal kalle det det er så mange faktorer involvert som du ikke kan kontrollere

som for eksempel? Nei, altså som trener så er det jo nå snakker jeg om på et veldig høyt nivå da det er klart hvis du er trener i divisjonen så har du også dine utfordringer og det er vanskelig nok men jeg tenker jo hvis du er trener i Premier League for eksempel eller i toppdivisjoner det er for det første så er det en ball ut på der og den er rund og så er det 11 spillere

På hvert lag Og så er det Altså kamper Du prater med Alex Ferguson Og Mark Robbins Mark Robbins Som skårte der i Liga Cupen I 89 eller hva det var Dukket opp og skårte et mål eller to Og så gjorde det at Ferguson fikk fortsette jobben Og så er det rest is history Ikke sant? Den stang inn, stang ut Det er mye du ikke kan kontrollere Mhm

Og så er det mennesker som du jobber med. Spillere er ikke roboter eller algoritmer. Det er mennesker med kjøtt, bein og blod, og de har gode og dårlige dager, og selvtillit og tanker, dårlig selvtillit, tanker i hodet, masse som påvirker dem. Så hvis du skal klare å mestre alle disse fasettene her av

lederyrken for fotball så må du være litt sånn renesansemann da og kunne litt om psykologi og litt om alt om fotball og du må kunne være menneskekjenner og du må være tilrettelegger og alt og så avlenger du også av jobbene du får da det er klart

Det hadde vært veldig kult å få jobbe for Juventus eller Bayern München en dag. Du må gjøre deg fortjent til det. Er det noen av de store som har tatt kontakt med deg, og hatt møte med, som du selv har sagt nei til? Nei, men det jeg ville med Juventus og Bayern München, det var bare det at, det er et eksempel for meg, det er mitt hodet, selv om det har gått litt dårlig med Bayern München nå sist. Bare forsynt seg her. Ja, nydelig. Takk.

Selv om det har gått litt dårlig de siste årene, eller årene i hvert fall, så ser jeg på de to klubbene som er veldig solide, med vinnekultur og rutinerte ledere og styrer som er stabile og alt, og da er det enklere også som leder, for da har du mange lag, altså mange folk du kan gå til, du har lag av mennesker som kan ta litt juling for deg, backer deg opp når det går dårlig. Men synes du er i en klubb som er

ustabil resultatene akkurat så gode, og du blir dyttet litt foran for å gi andre litt pause da. Det har vært tilfellig noen jobber. Og ikke nå i start, skal det sies. Så jeg håper ikke det er noen der som tror at jeg snakker om det, men det er klart briefen og hvordan du remitten, og du har forskjellige jobber, mye av suksessen er jo avhengig av det. Så

Noen ganger kommer du til dekkabor, og du forstår ting, hvordan det fungerer, og alt fungerer i alle ledd. Da er det jo egentlig bare en brikke i en større organisasjon, men noen ganger er du på felgen, og da må du inn og prøve å gjøre det du kan. Ja.

veldig avhengig av du skal også ha litt flaks for å lykkes da vil jeg si det er jo det virker som mange av de jobbene du har vært i så har du vært ofte for å bygge opp en ny organisasjon i hvert fall se på en organisasjon som er der og gjøre det på litt din metode som er blitt etter Monaco er liksom det som blir referansene hver gang

Ja, men det var jo det ultimate bygge opp, egentlig. Hva kom du til der for egentlig? Jeg kom litt sånn under radaren, fordi jeg skulle egentlig hjelpe til litt i begynnelsen. Jeg jobbet jo senere som talentspeider. Var veldig fornøyd med det. Det var en veldig fin jobb, reiste meg og var i et godt team.

Likte meg godt der, hadde nettopp skrevet et ny kontrakt, og så ble jeg kontaktet av en gammel bekjent som var i Monaco, og var på en måte en rådgiver for han nye eieren, som var da en veldig ambisjøs russer. Og

Og det var helt klart, og det folk glemmer da også, at Monaco lå jo ikke i, altså de lå i bunn sist i Lig 2. De hadde rykket ned året før. Og hvis ikke Rubol overlevde da, når russerne hadde tatt over klubben, så er det vanskelig å forestille seg hvordan de skulle klart å overleve. Så han tok jo lov i klubben i november 2011,

Så kom jeg inn litt under radaren i desember, og startet jobb med de som var der. Min ankomst ble ikke offentliggjort før i mars, faktisk. Fordi det handlet litt om kontraktet min i scenen, så jeg jobbet tre måneder der, litt bak kulissen, og så ble det offentliggjort noen måneder senere. Men der var det jo en mann som ønsket å...

Ja, å sette sitt pregg på organisasjonen, ikke bare administrasjonen, men også spillere. Vi har hentet vel 10-11 spillere i første overgangsgundet, tror jeg. Januar 2012. Og er det du som leder den jakten der? Som sportslig leder? For det er noe vi kan snakke om litt her, fordi jeg tror det er veldig mye...

Jeg tror ikke det er veldig mange fotballiserte som kaller seg veldig fotballiserte som vet egentlig hva en sportslig leder driver med, en sportslig direktør. Akkurat i det tilfellet der, på vinteren 2012, eller i januar 2012, så var ikke jeg introdusert enda som sportsdirektør. Nei. Det skjedde først i begynnelsen av mars, som sagt, men jeg var jo med å

å jobbe, som sagt, på kulissene, og det var et team da med folk som drev med overgangen, og det måtte vi være. Vi skulle ha på plass 10-12 spillere i løpet av 3-4 uker, og det var en stor jobb. Men det var jo nok til å berge klubben, og vi gikk jo på en, jeg tror det var en

Run der, ja, på vinteren med 12-11 seire på 12 kamper og sånn. Vi var nesten og sniffet på opprykk, faktisk. Ja, etter å ha lykket sist på halve, etter halvsesong. Men jeg tror vi endte på 7. plass. Men, ja, hvis du skal holde oss til rollen, så er det jo...

Den rollen er både forstått og misforstått, men det som mener jeg at det er jo hundrevis av interpretasjoner og tolkninger av den rollen. Den er ikke like noen klubb, vil jeg si. Altså er det gjerne... Det er så forskjellig fra klubb til klubb, men ikke bare land til land. Ja.

I Tyskland så har man jo sportsdirektører som sitter på benken til og med. Ja. De fleste gjør det, faktisk. Og som er veldig tett på treneren hele tiden. De har liksom en filosofi at det er viktig at de også får kjenne litt på graslukta, rett og slett. Sånn at du spikker. Ja, noen gjør det, noen gjør det ikke. Det varierer litt fra klubb til klubb i Tyskland. Noen sitter også på tribunen der.

og noen er rundt laget, er med på møter og sånne ting, og andre er kanskje en gang i uka, eller gang hver 14. på trensfelt og bare hilser litt på treneren, og ellers er han på kontoret. Så det kan være fra ekstremt tett,

til noe som er løst, og du er mer en kontorarbeider som styrer med andre ting, da scouting og strategi, akademi, altså du er involvert i forskjellige ting. Så det er veldig vanskelig å si ...

Egentlig, hva er det en direktør i sportsleder tar seg av? Da må man egentlig studere hver eneste case. Så kommer man til England, hvor dette er en ny rolle, som ikke eksisterte før...

midten på 2000-tallet, og kanskje Tottenham som var først ut der med Frank Arnesen. Nei, han kommer fra, ja, og så gikk han til Chelsea etter hvert. Jeg lurer på om han var en av de første sånn 2003, 2, 3, noe sånt. Var det ikke da videoanalyset så ble...

Kom til England for første gang med venger i 2003? Tror du jeg snakket med Josmar på den en gang? Kan nok stemme det. Skjedde mye i de årene der. På alle mulige måter. Nei, det er utgangspunktet. Og i noen klubber så har du jo overordnet sportslig ansvar. Som jeg har hatt i noen jobber og andre ikke. Mhm.

Så det er klart, det er jo forvirrende for supporter, men det viktigste er jo at, jeg mener at roller og titler er en ting, men det viktigste er at du har dyktige folk, og de internt forstår rollefordeling og oppgavene sine, og jobber godt sammen. Det er det viktigste. Jeg føler at her i Norge så er vi ganske flinke på det. Mye mer enn i Europa. Der er det mye mer...

om posisjoner og politisk og makkeveliansk opplegg, ikke sant? Men er det sånn typisk for stillingen eller jobbeskrivelsen at du er, er du sjefen for treneren? Nesten i alle tilfeller? Ja, jeg vil si i 90 prosent av tilfellene så er du det. Jeg ser jo i Rosenborg så har du jo en annen modell at hovedtrener rapporterer direkte til styret. Og i sånn organisasjonskartet

Så skal jo sportsledet være over hovedtrener og rapportere til han eller hun, hvis det er en kvinne i den rollen. Men her har du igjen en gang en av disse finulighetene med fotball. Alt handler om resultater, og alt handler om nuet, og alt handler om forrige kamp.

Så hvis treneren er i en sterk posisjon og har vunnet fem av seks kamper, så sitter plutselig han på styrommet og rapporterer, og så sitter du sportslig leder og tvinner tommeltåtene. Sånn er det. Hva en merkelig dynamikk og kjemi det må være. Og hvis du taper, så er jo ikke hovedtreneren. Da sitter du i møterommet og sier hva skal vi gjøre nå?

da går diskursen på helt andre ting om treneren da som ikke er til stede. Interessant. Men det der med å miste garderoben og sånt må vi jo snakke om etter hvert.

Men er det litt sånn i nyere tider som vi har sett med lite serien, bare litt sånn fra sidelinja, og dette er veldig fra sidelinja, men virker det som om man har et problem i en klubb, man er på en sånn tapstrekk, eller går veldig dårlig da, i forhold til ambisjonene. Så har man nettopp ansatt en ny trener, eller så er det på en måte litt sånn feil å sparke inn treneren av økonomiske årsaker, så da ser man, har det hendt at plutselig melder en klubb, nei, nå har sportsleder gått fra stillingen sin, eller noe sånt, akkurat som det er.

Da har vi i hvert fall gjort noe her for å få en endring i kursen. Det er på en måte sånn, ja, spørselige ledere, skal det forandre kursen? Er det en ny kommunikasjonsmåte for fans og publikum å spille? Nå har vi gjort en endring her. Vi ser mistenøyen, men treneren blir. Ja, det er jo en trend. Så spørs det jo hvor mye...

eller hvilke personer innenfor hierarkien klubb som har lagt nakken sin laglig til for hogg da på blokka så hvis du har en profilert sportsleder så er det klart at det er både bra og ikke bra det er ikke så bra for treneren hvis det går dårlig

Nei, hvis det går bra, for da får ikke han krediten. Da er det ofte den profilerte sportslederen, spilleren er bra og har skapt et bra system her. Han tenker nytt og er veldig flink, uten at folk helt vet hva de har analysert her. Fordi når alt kommer til alt, så er det jo et spørsmål om hvor mange og hvem som kan kastes under bussen før man til slutt...

Man kan ikke sparke trenere hver måned. Selv om man sparker en trener, så har man aldri garanter om at resultatene faktisk snur.

Og hvis ikke det funker med trenerskiftet, så begynner du å se ok, da kan vi ikke sparke han, men da er det jo han som går. Og styret tenker jo siste de vil, og igjen så må jeg bare si at dette her er ikke start relevant, for hvis det er en ting som jeg vil si om den klubben, det er at alle har stått sammen og det har vært en utrolig glede å jobbe der med så sterke og dyktige folk, men

Det er ikke normen. Og til slutt, det siste styret vil, er jo at det peker på dem. Og så har man kanskje et årsmøte, hvis det ikke er en privateiklubb og sånne ting, og så blir det haraball der, og så må de gå til slutt. Altså, bare se på Rosemorg nå. Det er sjeldent man som publikummer, og det må jeg bare se for meg hvem er som styrer prestene og er flink til å involvere de i sin maktkamp. Så plutselig får

følte så jævlig mye om Rosenborg styret de siste årene nå. Det å bli sportsleder, man får liksom, jeg tror du ser hele apparatet da. Hvor er sykdoms, hvor er symptomen hva er så feil i Rosenborg-maskineriet da? Så går man liksom helt i sinnssykt. Må ikke det være sånn såp-opera internt der, uten at jeg kjenner dramatikken? Ja, jeg har jo vært på innsiden av den type dramatikk midt i det, og

Det er vel sant det uttrykk at midt i stormen så er det stille. I stormens øye da. Og det er... Jeg tror nok mye er media. Og mye er et kok og narrativer som media og supporter og de rundt klubben koker sammen. Som presten pusher frem selv, tenker du på? Nei, men de får noen snippets da. Informasjon her og der. Og så er det...

Hører man kanskje på folk som har sine agendaer og har interesse av å lekke ut ting da. Og så blir jo dette her, og det er jo, journalister er jo veldig flinke til å lage dramatikk. Det er jo det som selger, folk vil ha historier.

Får du mye presseinnvendelse, eller har du en kommentar til ditt og datt? Nei. Nå har jeg hatt en policy i Volfgang siste siden før jeg gikk til Israel, om at jeg ikke kommenterer andre klubber mens jeg er i en jobb. Så nå kan jeg jo fortsatt begynne å uttale meg, uten at jeg tror jeg kommer til å gjøre det så mye. Det er jo verdt å nevne, for det gikk jo meg hus forbi, men det var jo rett til julekoken på mange måter også, men det er jo

Da vi snakket sammen tidlig i desember, da var du jo i start, og dere skulle i denne oppriksmatchen, og vi snakket litt om dator og var litt travelt selvfølgelig, og så snakket vi sammen nå i går, og da har jeg ikke fått med meg at du ikke har forlenget kontrakten din. Så jeg bare tenkte litt på notatarket mitt her, før vi startet, bare sånn, ditt 2019-år er jo...

Det er jo noe Heisenlost der som kanskje ikke har vært for andre år. Både med at dere fikk det opprykket, det er vel en egen historie, en egen podcast bare den dagen og de dagene. Og at du visste vel på det tidspunktet at du ikke skulle fortsette også, eller? Har det vært en løpende opprykking? Nei, jeg tror hvis du ikke hadde rykket opp, så hadde jeg i hvert fall tatt initiativ for å bli med videre. Kjente du et snev av lyst til å fortsette når du gikk veien der da?

Nei, jeg tror det var bra. Jeg tror det var bra for alle egentlig at nå har vi fått... Jeg har jo vært en del fraværende i år på grunn av litt på grunn av reorganisering som vi hadde i fjor etter Nerykke. Vi hadde på det tidspunktet for et år siden så hadde vi veldig stor trenerapparat. Vi hadde

Vi hadde hovedtrener som hadde masse erfaring, og han hadde masse assistent som var veldig dyktig. Vi hadde en trener til, en engelsk mann, og det var liksom så mange der. Og så skulle vi tross alt ned i Hobos. Og så hadde jeg nok med administrative ting rundt mine områder, og holde på med på vinteren. Men det var ikke noe poeng at jeg skulle på en måte...

eller at Start skulle ha en utgift stor utgift på meg i sammenheng også med at økonomien man blø jo etter et nederrikk voldsomt så det var det første og så var det jo den personlige hendelsen som fanns det i april hvor jeg ble slått ned bakfra på åpen gatt og da ble jeg jo ut av

ut av i hvert fall begivenhetenes sentrum i noen uker. Og etter hvert som dette her sesongen gikk, så fungerte ting veldig bra. Vi fikk fått inn veldig dyktige folk, Atle Roar, Holland for eksempel, som kom inn og tok over en del av mine oppgaver.

Var det en hendelse litt sånn at en sånn type en call for deg så at du så at når du kom deg tilbake, for det var jo en komplisert, du ble operert og du vet ikke når du må ha vært med igjen etter det eller sånn på en måte. Det er sikkert litt sånn rehabiliteringstid, men at du så at sjappa gikk

ganske bra da, at det fundamentet du hadde bygget opp fungerte til en viss grad at du faktisk begynte å se en exit, en egen exit? Ikke før, altså ikke før, altså jeg så jo at det gikk bra, og spesielt etter sommeren, så så jeg at

For jeg var jo en tur innom, jeg bor jo her i Oslo, eller flyttet tilbake til Oslo. Så pendlet altså? Ja, eller jeg flyttet tilbake i januar i fjor, og første året halvannet så bodde jeg i Kristiansand. Men de gangene jeg var innom, ellers var det jo daglig kontakt, telefon og sånn, men de gangene jeg var innom så så jeg hele tiden at ting begynte å vokse og ta form, fortidig.

Man begynte å få en helt annen kultur. Du så det på spillerne, du så det på treningene, du så det på hele miljøet. Og hvordan da? Nei, du bare ser at det er mer... Folk er tryggere på seg selv og tryggere i rollene, og kvaliteten på treningen er bedre, og spillerne vet... Trygge på sine roller på banen i kampen også. Ja.

Ja, og de som holdt på med, da vil jeg nevne trenerapparatet, og Atle Roar som på en måte var operativ sjef for dem igjen, at de funket veldig bra sammen. Og samtidig så hadde du jo Kristoffer og Langeland som har vært ganske operativ som arbeidende styrleder. Og dette funket veldig godt. Og da, hvis det funker så ...

synes jeg det er smart å fortsette med det. Hva er det du først gjør når du kommer inn i klubben og ser at du har dine prinsipper og din erfaring, og det er jo ditt slags modellarbeid når du går inn der? Hva er det du først ser etter, og hva er det du først gjør når du kommer inn i en klubb som start? Når du har sagt ja til jobben, og så gjør du veldig mye forarbeid for å se at her kan jeg utrette en forskjell, eller ta med oss ganske store sjanser på...

Det tar jo tid å bli kjent med folk og personer, klubb og hele miljøet. Ja, klart. Det her er jo case to case. Men som et utgangspunkt, det er et veldig godt spørsmål. Som utgangspunkt er min filosofi å ikke ta så mye plass fra første dag. Være litt i bakgrunnen og observere og bli kjent med folk og se hva de er gode på.

Se hva som fungerer først, før du begynner å gjøre store utskiftninger og sånne ting. Men har du noen sånne allmøter? Du sa jo til Frode, det var en av de siste skivatsepodden du hadde med Frode, så spurte du Frode bare sånn, ja, hva...

Du skal begynne en ny jobb, og ja, det blir spennende det å starte en ny drøm, heter det et prosjekt. Starte en drøm? Starte en drøm, ja. Og så sa Frode, kødder du? Så sa du, ja, det heter det. Og da skjønte Frode at du ikke tøysa, og så sa han, hva er målsettingene? Nei, vi skal jo opp og fram, sa du, og så skal vi tilbake i Europa.

Ja, Europa har vi ikke sett så mye til. Så det var jo... To og halvt årene. Så det er et langtidsprosjekt for deg, spurte han. Ja, ja, ja. Mere eller mindre var det det for deg. Det var jo det, Wolfgang. Det er som italienerne sier at et langtidsprosjekt i Italia, det er to uker. Altså det er to og halvt år i fotball, det er lang tid. Ja, det er lenge, ja. Og det var litt av grunnen til at jeg følte at

I Norge så kan det kanskje funke, og med de folka vi har nå i start, så tror jeg det kan funke, for de er veldig sammensveiset og har litt annen mentalitet, men jeg tror kanskje at i fotball så har du gått da litt etter to-tre år, tre år i hvert fall, det er maksimum. Da må du...

og på noe annet. Det tror jeg vi ser litt sånn tendensen til i England nå, at Italien kaller det en syklus, ikke sant? Det er vel fire år av leger i Juventus, ikke sant? De tok dem til noen Champions League-finaler og litt sånn, men etter fire år så var det nok, uten at man klarte å finne en god grunn til det. Men da syklusen var ferdig, og nå følte sikkert styret og sportsdirektøren at nå er det sånn, hvis du fortsetter nå, så er spillerne da...

da går det nedover. Jeg tror ikke overstay og welcome. For min del så synes jeg det var greit å fortsette som supporter, medlem. Jeg skal betale kontingent, og kanskje jeg kommer på årsmøte også. Ja,

Jeg synes det var bra, fint, god år, til tross for enorm nedtråd i 2018 med NERIC. Og så fikk vi da den opplevelsen der på Åråsen, og da synes jeg for min del at nå... Verdig punktum. Ja, og samtidig også så synes jeg at det var greit at det var ikke mitt verk at virket opp.

Og det var ikke mitt 2017 kan jeg ta litt ære nå. Jeg var med halve sesongen der, men jeg synes det var greit at den modellen som har fått lov å vokse gjennom 2019, at den skal få lov å ta klubben videre nå. Og det var egentlig ikke min modell. Så det var litt av tanken min også. Selv om jeg også var involvert på et mer strategisk

nivå da, men det er jo de som er der og jobber i daglig som skal ha æren for det her Du sa en annen interessant ting også, at det du har vært med å bygge opp i starten over med den

klubbstrukturen og organisasjonen som du har brukt dine prinsipper og erfaring og samme, de som er der selvfølgelig men du mente jo også du sa at dette var litt nytt og kanskje unikt også i norsk fotball, at det ikke har vært vanlig dags å bygge opp klubber på den måten som Start har gjort nå, er det hva mente du med det? Da tenkte jeg vel på modellen der at som på en måte er

privateide. Er det to hovedmodeller som regjerer? Ja, det er vel flere, hybrider og litt sånn, men hvis du skal sette to store kontrastene, så er det jo engelske med italienske med totalt privateide klubber. Hvis vi vinner Eurolottoen der på Elimara, så kan vi kanskje kjøpe en League One klubb. Ja, det er greit. Ja, og da styrer vi alt fra første dag. Det er liksom...

Som å ta over et selskap da. Ja. Hosta eller like. Jeg begynte å gjøre meg tanker allerede her nå, bare sånn det var jævlig kul. Det er spennende å se hvordan det går seg til etter hvert. Eller så har du jo den tyske modellen der i teorien kapitalen ikke skal få lov å

og ta over sportslige beslutninger. Men så har du Red Bull som har klart å komme seg rundt, Leipzig som har klart å komme seg rundt. Reglementet, eller på en måte skal vi si etikken? Ja, nei, reglementet, i og med at de startet vel en, tok over en klubb langt ned i divisjonene, som ikke hadde liksom, og tok over alle medlemspostene. Så de

Det er liksom ikke et årsmøte der lenger til å klare å kunne stemme ut Red Bull, så det har full kontroll over medlemsklubben. Og i Norge så har man jo i prinsipp den tyske modellen at alt av sportslige beslutninger skal tas av klubbstyret. Men i start så har man jo samarbeidsavtale som gjør at formelt så er det vel klubbstyret, men dette er

jeg er ikke ekspert på dette her, men som jeg forstår det, så er det også da A.S. startet en drøm som også da har... Ja, disse investorene med... Vi nevnte Mats Nesse som hendte i den gjengen der, men det må jo være en litt intrikat modell med både en sterk investorgruppe og en styrgruppe, altså styr i tillegg. Ja, det er jo det. Dette her blir jo diskutert i...

Dette har blitt diskutert i mange ti år. Modellene? Ja, og nå er det kanskje sånn her i Norge, her i Norge så er det jo per nå ikke noen momentum for å gjøre om den modellen, sånn at man går over til en rent virke AS-modell, og at klubbene kan kjøpes, og at alt av sportslagelser skal flyttes over til AS. Det ble jo stemt ned på tinget, har jo blitt stemt ned, tror jeg, et par ganger. Men

For eksempel i England så er det vel kun noen sånn AFC og Wimbledon og litt sånn som klubber som har gått ut av business på grunn av privateire. Norskeire i det tilfellet. Ja. Som da har blomstret opp igjen og har medlemsklubber. Eller på en sportsmøte også er det samme. Ja. Men jeg tror begge deler kan funke. Ja.

Men du har vel en favoritt sånn med din fartstid så har du jo litt sånn Jeg har jobbet for både medlemsklubber som er styrt av medlemmer og jeg har jobbet for klubber som har en mann å forholde deg til og for meg så er det enklest Du føler at de stedene du har vært så har du gjort en best jobb hvor du forholder deg til en mann som gir deg last i vekt For meg er det klart du slipper å gå gjennom

Lange diskusjoner og blir masse politikk. Og så synes jeg det er fair at hvis noen kommer inn og er villige til å bruke mye av sin hardt opptente formue og arve pengene til barna sine på en fotballklubb, så fantastisk. Da vil du jo ha en liten seying i det. Og da er det jo riktig at vedkommende også får lov nettopp å ta beslutningene.

Da blir ditt, ikke dilemma, men din problemstilling er å vurdere om den eieren alene er åpenbart ikke kompetent nok, men på en måte har den autentiske interessen, på en måte for at om de er der for å bare heve verdien og selge igjen, eller om de faktisk er interessert i faget og sette seg inn i alt, eller? Ja, det er helt riktig det. Men der har du jo

noe av det blir jo får du muligheten til å vurdere i det blir litt sånn at du intervjuer hverandre det er jo igjen ikke at skal sitere Sir Alex eller Kveld, det er vel Ole Gunnar Sors her har vel den jobben men han sa vel noe sånn at til trenere som er på vei oppover velg din chairman

Ikke sant? Det er treneren som skal da komme inn og intervjue chairmanen. Er du rett chairman for meg og min karriere? Og så er det vel veldig få som på en måte i realiteten er i posisjon. Ja, tror jeg det. Men prinsippet er jo godt, og tanken er jo god. En 32 år gammel trener kommer inn og stiller eieren til vegs. Men når du får muligheter, så jeg er i hvert fall av den. Jeg tror nå har jeg jobbet i mange forskjellige land, og

det skrives og sies så mye om det indre liv i fotballklubber, og det er gjerne folk som ikke egentlig er inne i det. Og da er det liksom, det er Polsk Riksdag, og det er kriser og kaos og en og andre, men ja, stort sett truffet

som jeg har lært mye og vært nære å jobbe med. Og det er fra både nord og sør og Middelhavet. Fredrikstad, det er vel det korteste arbeidsforholdet du har hatt, det er vel den Fredrikstad-epoken? Ja. Epoke blir jo helt ferdig å si, men tre-fire måneder var det det? Ja, det var vel totalt fra 1. september jeg startet, og så...

Helt ærlig, da gikk du inn i jobben med sånn, dette her kan gå bra, dette her kan gå til helvete, eller var det noe som skjedde underveis? Det var noe som skjedde underveis. Og intensjonen, jeg signerte jo faktisk fire års kontrakt. Ikke fire måneders kontrakt. Ja, det sier jo litt om intensjonen egentlig. Og fire og halvt år faktisk. Men det der var...

Møtte du strukturveggene? Nei, jeg var umoden. Jeg var for umoden og hadde mange gode ideer, teorier. Hadde sett, lært, men aldri tatt beslutninger. Da var du i 30-årene? Jeg var 32 vel.

Nei, jeg var mer. Jeg var litt spesielt da, jeg var 22 år gammel. Og ikke være monen. Ja. Det er det du skulle si. Nei, det har ikke jeg fått mening om. 33 var jeg, ved inngangen av den, ja. Ja. Men... Da tenkte man på seg selv som 33-åring, prøvde å sammenligne, tenkte man, yes, shit, får en jobb, et lite seriklubb. Jeg hadde jobbet i Tyskland i 7 år, og hadde fått verden på veldig mye lært av utrolig flinke folk. Ja.

Hvor gammel var du egentlig når du drev med alle jobbene før det, med Monaco og sånt? Nei, Monaco var senere. Det var i 2011, altså. Da var jeg litt eldre. Men da kom jeg jo til Fredriks da med masse vanvittig høy selvtillit, mange gode prinsipper og ideer i teorien og på papiret, men...

Og så skulle jeg forandre alt fra day one. Riktig. Og de hadde jo kommet ganske høyt. Ja da, de hadde jo hatt sølvfest da. Som det heter. Den høsten som jeg ble ansatt. Men ikke var på en måte delaktig det. Men det var jo utfordringer der. Både økonomien. Det så vi jo at det var liksom...

12-14 spillere tror jeg som var på vei ut av kontrakt i 20 eller i år etter og at ting måtte gjøres, og alle disse sto jo på døra og skulle ha ny kontrakt og den skulle ikke være noe lavere enn den de hadde, og samtidig som økonomien ikke var bra så de utfordringene som kom etter hvert var vel

Ganske opplagt at de kom til å dukke opp. Det var ikke hele denne elite-tippeliga-tiden på 2000-tallet som var...

gullperiode med høye lønninger, mye høye publikens tal. Det var liksom starten på slutten på den perioden her, var det ikke det? Rundt slutten av tirsdagen? Jo, og det tror jeg også sammensatt, Wolfgang. Jeg tror ikke det handler, mange sier det er fordi stadionene ble dyr og kværte klubben, og det er nok riktig. Det ser man jo. Ja, det er sikkert veldig fort gjort å falle tilbake på en forklaringsmodell. Hva tror du? Nei, det er mange grunner til det.

stadionære igjen, grunn helt klart opplagt. Hvordan da? At de avtalene ikke var gode, og man dro på seg masse gjeld, og kommunen måtte etter hvert inn og ta over anleggen og drifte dem. Det var ikke sånn det skulle være. Men det er klart, hvis produktet hadde vært bra nok,

Gjennom 2000-tallet, og man hadde fylt seg med 80-90 prosent kapasitet, og VIP-markedet fortsatt var bra, så hadde jeg trodde det hadde gått bra. Men vi skal ikke glemme heller finanskrisen, som dukket opp i 2008-2009, og de ringvirkene det har hatt på økonomien. Og det var ikke lenger...

Etter den, som et produkt av finanskrisen, var det ikke rekesmerbrød og sjabli på VIP, som var prio. Det ble bortevasket nesten over natta. Oljeprisen falt stort,

masse oljeservicefirmaer og sånne ting som var med på mye å sponse dette her, spesielt på Sør-Vestlandet. Ble borte, og det er klart, ja, det er jo opplagt at det går utover klubbene, både Viking og Sannes og Start, og kanskje Ålesund litt lenger opp, og Haugesund og sånne ting, og så er det Bossmann-dommen.

Som kicka en litt før, men som har polarisert hele bildet til fotballklubber litt lenger ned på næringsskjeden. Og den merker man den dag i dag. At man får lavere betalt for spillere på grunn av at kontrakten nærmer seg slutt. Og da kan de gå gratis, ikke sant? Ja.

- Med det på en måte virker som den dynamikken har vel også klubber og spillere begynt å lære seg litt bedre på godt og vondt, eller? Sånn at man ikke havner i situasjoner hvor man har masse bossmannsspillere. Eller? Er det vanskelig å kontrollere sånt? - Ja, det er vanskelig å kontrollere. For med bossmann så sitter spilleren med all makten.

Og nå har det blitt dessverre sånn faktisk i Norge. Du hadde jo Emanuel for noen uker siden, som er en bra fyr. Det hadde vært interessant å ha hatt han her nå, men både agenter og spillere har jo, selv med et år igjen av kontrakten, så begynner dere å prate om, ja, hva gjør vi nå? Hvis spilleren har en oppgående kurve og presterer, så er det jo ikke aktuelt å skrive en ny kontrakt.

Og i og med at norsk fotball, og vi er nesten helt nederst på næringskjeden, pyramiden i europeisk fotball, altså vi mister spillere til Ungarn, Kypros, vi mister trenere til Kypros, Sverige, det er kun Island og kanskje Finland og noen lille puttsdater rundt omkring, hvor det ikke er mer attraktivt å gå enn

Forstår jeg mener det ble dårlig? Ja, det var vel forståelig det altså. Ja, men vi er så langt nede. Lønningene nå i norsk fotball er, og man kan si hva man vil om kvaliteten, men det er i hvert fall ingen, tror jeg, supporter som kan komme og si at dere har betalt det. Når alt kommer til alt, så er fotballspillere på det nivået

spesialister da. Og de skal jo betales deretter, og hvis du måler en spiller i Norge som har 600-700 000 i året, som er normal tipeliga elitserieland, og så måler du han opp mot en spiller i, ja, Russland da, som tjener 10 millioner i året, så er det ikke sånn at han er 12 ganger bedre. Så

Både karrieren tar slutt også med midten av 30-tallet. Men når det er sagt, så tror jeg at i Norge er vi nå der at fotball for veldig mange norske spillere har blitt en fin måte å finne en balanse på studier og... Investere i bolig. Og investere i bolig, helt klart. Og...

Spesielt spillere som kommer seg inn i 22-23 og så forstår de at ok, den drømmen om å spille i Chelsea, den er borte. Men kjekt å spille her i Norge og tjene 500-600.000 kroner og så studere på SI og så når du da er 3-4-30 så går du ut i det sivil og har betalt noe bolig. Det er...

statusen i dag da. Men til det du sa i stedet her, det er allerede sånn, ja når det er ett år en av kontrakta med kanskje litt yngre spiller som er litt uvisst på en måte hvilken vei det kommer til å gå, en av de mer interessante spilleren da, så begynner da en samtale, da er det du som sportsleder som går deg sammen med agenten og så legger du ut noen følere, snakker litt sammen om hva skjer videre. Hvordan foregår sånne prosesser og samtaler?

Det kan det arter seg på veldig mange forskjellige måter, men det er klart desto bedre spillerne har prestert i ukene, altså så så kort er disse vinduene ukene eller månedene

I forkant så er aksjen høy. Og da koster det da også. Og da venter de kanskje er godt tidspunkt nå til å prøve å få inn i avtallet. Eller hvis det er en ung spiller så tenker de nei, nå er det godt tidspunkt til å liksom. Nå er det helt uaktuelt å si ned i nye avtallet. For da skal man begynne å se andre steder. Ja.

Og du er heller ikke sånn på en måte, det husker jeg du sa det der med det moralske, det der med lojalitet til klubber og lojalitet til fans og sånt, er ikke du sånn spesielt opptatt av den emosjonelle biten? Jeg har blitt det. Har du blitt det for mye? Har du det? Jeg tenker nå med start i hvert fall, så har det blitt en sånn love affair etter hvert, for det har vi vært gjennom så mye sammen. Og det gjør meg vondt når vi må selge Tobias Kristensen til Molde.

Det synes jeg var veldig trist, og det sa jeg til han også. Så da brukte du ikke TV's fra Manatee City-eksempelet? Nei, men det er nok, nå er jeg ikke Tobias eksempel på det, men det er nok sånn at jeg har veldig lite tro. Dessverre er det, bortsett fra noen unntak, viktig å presisere at det er unntaker, men

om du er lokal eller om du er fra Nigeria eller om du er fra Australia. I dag, og jeg skal ikke boomer og skal i gang med eventen der, men i dag så er det din egen karriere som kommer først. Men spillere har også blitt smarte og lure og bruke media og

kysser den badgen og... Ja, og så ser du... Men, men, jeg har faktisk vært i... Og jeg har vært i forhandlinger med disse gutta, og jeg har vært i rommene der disse beslutningene tas, og så ser du at de setter ekstreme eksempler som setter den der revolveren til tinningen din like mye som en utlending. Lokale spillere. De tenker på seg selv, de fleste. Men det er unntaket, som sagt. Men dette er jo en...

Jeg, når jeg tenker som supporter, så er det... Jeg vil ikke gå rundt og tenke at det er sånn. Det er som å gå inn i et ekteskap på en måte, og mistenke det ene og det andre. At når du er på jobb, så er kona di opptatt med andre ting. Og det kan jo være at det skjer, men du har ikke lyst til å vite om det. Men det ble, jeg vet ikke om det er analogien der, landet helt på telemarkedets lag, men...

Jeg tror det er bra at det skal litt være sånn at de som holder med en klubb skal tro at de lokale spillerne er mer loyale enn andre, og at de er ekstremt loyale. Og det er eksempelet på det, men fra innsiden så er det lett å se at det kan grenses en illusion. Ja, det er veldig interessant det der, for det er sånn du vil jo

Du vil jo ikke høre Steven Gerrard som er en del av Football Supporter. Jeg er et dårlig eksempel, fordi jeg har fått et kjølig forhold til fotball. Jeg får med meg alt, men jeg har null følelser i det lenger. Derfor er det interessant å høre på

Josimar og deg prater sånn, for det er gjerne litt mindre emosjoner i det, og historiestyrt. Så det er... Men jeg er jo litt sånn, og jeg skjønner at det er mange gjennom årene som, for jeg har jo vært med på intervjuer og podcaster og radio og så videre, og så merker jeg at folk blir irriterte på meg for det jeg sier det her. Fordi jeg ville heller ikke hørt det her som supporter.

Fordi du går faktisk inn i fotball for å ha en litt romantisk tilnærming til det, og det er noe som, det skal ikke være sånn som det er i politikken, eller når du er på jobben, eller i gråe, triste ting. Og derfor så kommer jeg liksom Scrooge da, og minner om realiteten, og så skjønner jeg at det er litt sånn,

Og så får jo også agentene, de får jo også mye av flakken, for det sitter så langt inn. Hele narrativet skal bygges at spilleren ble tvunget til dette her, og nei, han vil jo selvsagt ikke gå, og det er agenten som har tvunget han til å gjøre dette her. Og det er på en måte en slags modell du konstruerer i ditt eget hodet, for å

Det er noe slik det glory-effekten med Daniel Kahneman, som jo egentlig er det der. Du kan ikke tro at spilleren selv har gått for den beslutningen her, så da må det være denne slangete agenten, eller noen i klubbet som er totalt rasshøl mot spilleren, har satt de på B-laget og hørt at han ble behandlet dårlig. Det er ikke rart, han hadde jo ikke noen valg. Det er glory-effekten som noen spillere har, som man tenker at det kan jo ikke være deres feil.

Nei. Litt den romantikken som du sier da. Og den at du har noen livsløyner som er så viktig for deg å beholde at du skal hvertfall ikke andre og kommer inn og demonterer dem. Det paradoxale er jo jeg tror alle vet jo at romantikken er borte.

innerst inne, men man later litt som, eller man vil jo at den skal være der, for at det liksom skal være litt verdi at du kommer på familieselskap, så holder onkeren din med det lag, og du holder med det lag, og så er det litt krangling om statistikk, og hvem som var best av Liverpool og ManU, og liksom charmen rundt det da, når spillerne begynner å hoppe mellom de lagene, og sånn så ødelegger det litt den der, den skal vi si, ja, illusionen da, over at det er liksom en krig, du bytter ikke...

mellom alliert og nazistlig, og setter på spissen. Nei, det håper jeg virkelig ikke at... Det er jo tilfeller gjennom hele historien, men det virker som om at de, bare se på alle de engelske oppgjørene nå, de er jo vannet ut. Det er liksom ikke en spenning med de store, voldsomme oppgjørene som man så på 2000-tallet, 90-tallet ikke minst. Mens i Østeuropa er det jo helt...

Og i Spania har jeg greid å bevare den også, den Real Barca-duellen, og Tyrkia og Hellas, Balkan. Har jo i større grad, tenker jeg, mye sånn

intense følelser rundt det. Det hever jo fotballen. Det har jeg diskutert med kompiser flere ganger. Hva er fotballen uten entusiasmen og all den galskapen som ikke jeg greier å ta en del av? Den her ropingen, det voldsomme engasjementet, møte opp, kjøre på bortekamper, være på stadion. Men det er fotballen avhengig av det. Det er det som er så paradoxalt. Ja, jeg...

Den siden av det er jo den kjærligheten som alle har til fotball. Den synes jeg er ganske ren, i hvert fall her i Norge. Jeg tror etter det som har skjedd de siste 20-10 årene med den økonomiske nedgangen, så er vi nede til beinet på de som er...

igjen nå, de blir igjen på en måte, de er der og de er veldig lojale og de er veldig det de ser til da til dedikerte er det kanskje det de ser til, det de ser til tror jeg men det er ikke så nøye, men de og det skal vi ikke ta for gitt, og det er ingenting som er feil med det og jeg tror faktisk i Norge den så er det litt av det der, jeg tror det er litt lojalitet igjen i Norge, det tror jeg og

Men... Og jeg tror for eksempel en spiller som har det bra i bode, eller tromse, og kanskje tjener 600 000, han går ikke nødvendigvis til Ålesund for å tjene 850. Hadde han fått 1,8, så tipper jeg han hadde gått. Så alle har jo på en måte sin pris. Og så kan denne lojaliteten handle litt om at i Norge er vi et så vidstrakt land at i Belgien så kjører du fra...

De to mest fjernliggende klubbene var det, og Ypente og Osten, det er en halvannen time, ikke sant? Så folk flytter og flyter rundt, så har ikke den lovaliteten til stedene sine av naturlige årsaker som man har i mange europeiske land. Så vi skal samtidig også feire litt at i Norge så er det fotballen blitt...

Ja, det er jo, vi har råd, det skjer eventyr da. Det som skjedde på Åre og som får til vår fordel, og du har Bærum som kan slå ut Vålerenga i køppen, like er borte, og du har... Min gamle klubb. Ja, Ranheim, Jondalen, sånne type storyer da. Og det tror jeg er viktig for Norge, eller norsk fotball, at det er mulig for alle på en måte. KFVM for eksempel,

Kanskje beste laget jeg så i fjor i OBOS. Vi var heldige som kom unna med fire poeng på to kamper i serien, og så slår vi dem i playoff. Som spiller foran hundre tilskudder oppe på Ekeba, men det er jo et utrolig godt fotballag. Og kunne fort ha rykket opp til Elitserien. Det er helt absurd, for jeg husker alltid at KFM var en av de jævligste lagene å møte da vi var unge fotballspillere her i Bærumorslommet.

De støvsugde, det var feil ord på det, men de tiltrakk seg ekstremt mange talenter og var en region veldig framme på med lite utvikling og sånt. Å bare se at de er i nærheten, de som faktisk nå kommer til elitserien, veldig nære, det er sånn, tenk, yes, for det er litt tilbake vi snakker om nå, det er hvordan skal...

Tidsskolen å komme tilbake, og hvordan skal vi greie å få norsk fotball til å få litt svung over seg, så er det den lokale forankringen som jeg tenker er den byen av det laget, det tettstedet av det laget, og det er liksom...

Den historien de klubbene har, der ligger den nasjonalgeografiske romantikken, skal jeg kalle det. Hva har KFUM, selv om det har vært veldig spennende å se hva det prosjektet kunne, det kunne vært noe helt nytt i fotballforholdet, en slags kristen Red Bull-variant hybrid der, jeg vet ikke hva faen det er, men det kunne vært spennende å se det, men det er så absurd at, som du sier, at det ...

det skulle liksom med de hundre publikømmene på Ekeberg og at jeg tror ikke det er det liksom der revolusjonen skjer da men det er jo litt sånn

For å bygge videre på det, jeg tenker mer sånn matematisk, det er ikke alltid sånn i køpper. Nå husker jeg, jeg så veldig mye fotball på 90-tallet, så var det veldig sjeldent at topplagene røyket ut mot svakere motstand. Men nå er det jo nesten på en måte, du tog tre lag hver runde. Så er det jo den her, i mitt matematiske hudet, så sier det sånn, det må jo bety at forskjellene er jo blitt mindre, og at det også er et sykdomstegn for topplagene. Det er vel en evig diskusjon på det også? Ja. For de stiller med sine beste lag.

tilnærmet i hvert fall. I de tidlige rundene, og så kommer det litt an på...

hvilket motstander du får da, Sør-Rosenborg får jo gjerne tredje divisjonslag der oppe i Trøndelag. Ja, det lokale blokket. Ja, og her i Osloområdet og Sør kan det liksom ikke at det er noe unnskyldning, vi skulle ha slått frem Larvik, men vi endte jo opp med et annet divisjonslag, et godt annet divisjonslag med blant annet fire ekstartsspillere som hadde en økst å slipe med start på gress, dårlig gress. Vi er jo kunstgresslag. Ja.

Og så røyk vi første runde 1-0, et skudd på morgenen. Det kan skje. Men det er vel sjelden... Nå var ikke vi en ledselag, eller? Det var bare en divisjon mellom klubbene. Men jeg synes jo det norske kuppsystemet er... Jeg prøver å se begge siden av det. At det blir folkefest, at Rosenborg kan reise rundt der oppe i trøndelag.

til Tiller og Skjørdaren og Grong holdt jeg på å si vet ikke om det er laget der oppe men at det blir litt folkefest og disse får inntekter og det skulle også vi hatt i fjor da, vi skulle vært og spilt mot Vigør eller Vindbjart og de trenger de dagene der da med 500-600 kanskje 1000 tilskudde

Så det blir en festivalgreie som er kult ut av det. Men samtidig, når du kommer over den første runden der, så synes jeg at nå får det bli seriøst. Og da skal ballene opp i en hatt og trekkes. For man har råd til å sende andre lag. Jeg husker ikke hvilket lag det var, men det var et her i Osloområdet, andre lag som måtte fly.

eller på når neste sesong, om det var Scheid 2 eller hva det var, så må du liksom ha alle kampene i Hordaland, bort til kampene. Og

Og samtidig også tidlig køpprunde i år, så så jeg både glemt måtte til strømmen, ikke sant? Det må være rettferdig, det skal liksom ikke være helt konstruert hvem som hamner i de senere rundene. Og der må man gjøre noe, for det er latterlig sånn som det er nå. For årens skyld, nå er det første runde setts opp, andre runde settes også opp. Ja, det gjør det vel.

Jeg vet ikke det her. Jeg tror det. Jeg tror det er de to første rundene hvor det er sånn at det settes opp. Og så blir det betrekning fra tredje. Det er vel sånn det er. Men alle vet hva vi snakker om. Jeg vet ikke hva du synes du.

Er det rettferdig at Bodø og Glem kan risikere å dra til kunstkresse på strømmen, fly halvannen time, og så skal Rosenborg leke seg med 30-årsjonslag? Skal være helt ærlig. Fordi det har blitt satt opp.

Jeg greier ikke helt å bry meg om køppen. Det er vel litt kanskje... Du er på fotballpodcast nå, Wolfgang, og du skal vise litt engasjement her. I forhold til hvis vi først går på det geografiske problemet, så vil jeg tenke det at faktisk når man kommer ned på tredje nivå eller fjerde nivå, at man må reise noe helt hinsides langt for... Det tenker jeg er mye mer sånn interessant debatt som geografisk sett, sånn med køppen greier...

Jeg greier ikke helt å engasjere meg i køppproblematikken der, så jeg har egentlig ikke noen formening rundt det, men på en måte om man må reise den ene kampen i andre eller tredje runde, tenker jeg det er litt mindre ting enn

de små lagene som bruker, som kan ikke skjønne hvor de får inntekter fra, skal liksom reise til alt da, til Vestlandet. Og her er det folk som liksom har deltidsjobber og små unger de har planlagt og ikke planlagt, som de skal sitte på benken et eller annet sted med en lang busstur. Og jeg synes det virker jo helt destruktivt for mellomnivå da. Og det er jo på en måte, det er sånn der, og jeg så i hvert fall sånn veldig tydelig når

For spillere i slutten av 20-årene var ikke interessert i være med oppe i tredje og andre divisjon. Alle ville være i fjerde og femte, for der var det slapt. Ja, og den reisingen på en måte. Det å bli støkk på det dårligste profesjonelle nivået, det er det verste. Sitte på benken og få kjøregattgjørelse, det er mye vondere enn

Og koster seg i 50-årsjonen. Ja. Men da var vi veldig for siden av det vi egentlig snakket om da, men det var litt... Nei, det var bare egentlig sånn ting som har opptatt meg da litt. Og jeg synes, jeg kan ikke forestille meg at det er andre land i verden som gjør det på den måten der. Nei. Og jeg ser... Og den liksom... Ja, det henger ikke helt med i tiden, synes jeg. Og samme også med...

Med trekningen i semifinalen hvor man et lag får spille på hjemmebane. Ja, den er jo litt vanskelig å forsvare da. Ja, og så ender det alltid opp med at nå har jeg ikke noen problemer med Rosenborg i det hele tatt. Og jeg har stor respekt for alt det de har fått til å være et lokomotiv i norsk fotball. De ender opp med hjemmekamp hver bit i gang i semifinalen. Hvis du hadde trukket, liksom, flippet en koin hundre ganger så hadde ikke, liksom, det hadde ikke...

Du hadde ikke fått den tilfelligheten her. Nei, det er ikke så hardt presset kampprogram for norske fotballklubber i disse dager, eller har noen gang vært, i forhold til hva du ser i utlandet, at de kunne spilt hjemmebortekamp i semifinalen, for eksempel. Ja, eller hjemmeborte. Det har vi...

Det har vi tid til. Ute på høsten der. Hva er det å hente i køppen? Er det mye penger? Eller er det en liten liability? I køppfinalen ligger det litt penger i det. Ja, eksponering. Og det er vel noen prispenger som ikke er så verst der. Men så skal spillere ha noen bonuser og sånne ting. Ja.

Det er ikke noe du tjener veldig mye penger på. Men her i Norge så er det jo sånn at køppen henger jo høyt, og alle har lyst til å være køppmester, det er jo fantastisk. Men det må jo være rettferdig. Og jeg synes det er rart at ikke det, det kommer jo på dagsorden hver eneste høst, spesielt når det kommer til kvart og semifinaler, men så kommer fotballting, eller hvem som bestemmer dette her, og så er det liksom glemt. Det er merkelig.

Nå har du vært gode, et par gode år, og du har hatt litt å deale med med Norges fotballforbund. Og nå er du jo fristilt og kan si hva du vil i denne podcasten her. Kan det bli interessant? Nei, det er bare sånn, hva...

Jeg har bare et inntrykk av at det er veldig mye rart som foregår på innsiden av Norges fotballforbund, uten å ha selvfølgelig de helt konkrete tingene å legge frem. Men nok meningen at du ulmer med inkompetanse og mye lukka systemer med folk som går over i nye stillinger og

Hadde jo Svein-Erik Edvardsen her som fikk sparket godt fra seg i gode tre timer her også. Som jo har hatt sine runder der, men det finnes sikkert andre bedre eksempler på det. Men vet du hva, hva er din opplevelse med NFF de årene her? Nå har jeg av de siste 20, hva blir det da? Siden 1996 har jeg bodd i Norge i to og et halvt år her nå.

Hvis du teller med Fredrikstad-perioden her, så jeg har ikke mye empiri å komme med NFF. Jeg må faktisk si at den kontakten jeg har hatt med NFF relevant til mine ansvarsområder har vært meget bra. Og det er spesielt de som jobber med overganger og registrering av spillere og

og sånne ting. De synes jeg er superflinke, de er på jobb 24-7, alltid tilgjengelige, selv på lørdagskveld hvis du skulle sitte med et eller annet, sende en tekstmelding så får du svar. Så det er den delen av NFF som jeg har hatt noe med å gjøre egentlig. Og det andre, der blir jeg egentlig bare en synser. Så jeg har ikke lyst til å... Men på generell basis så tror jeg nok at både...

Alle som, eller organisasjoner har noe godt av nytt blod da, og litt sirkulasjon og nye idéer og folk som utfordrer litt og kanskje ikke. Men NFF blir nok dømt også veldig mye på landslaget, så i de periodene hvor det gikk bra med Drillo og på 90-tallet så var det ikke så mange som klagde på NFF, og det er litt som med klubbfotball, når det går dårlig så er alle lederne idioter og tullinger, og så vinner du, så er det ingen som prater om

lederne er ubrukelige, ikke sant? Det er litt sånn, blir en skyteskive da. Men, så jeg kan ikke uttale meg. Altså norsk toppfotball da, som er på en måte interesseorganisasjonen til klubbene, også med eget god erfaring med seriøse, smarte folk, og de virkelig er interessert i å

pushe norsk fotball videre og prøve å drive det opp et nivå jeg er veldig langt fremme på forskning, teknologi og gir mange av disse ressursene setter du tilgjengelig til klubbene og deler mye av det av nettverk og funn som de har gjort så det er

akademiklassifiseringen som de har kommet med. Jeg vet det er også mye motstand og vært mye debatt rundt det. Hva innebærer det? Det innebærer at klubbene skal leve opp til visse standarder. Så du blir sjekket en gang i året og målt etter forskjellige parametre. Topper du, eller er det fullt

Det er vel fem stjerner. Dette er vel belgiske systemet. Tror jeg utgangspunktet, og så har vel engelskmennene tatt det til seg, og så har norske også blitt innført her for noen år siden. Så er det et akademikonsept? Nei, det er på en måte en best practice, en modell, som klubbene skal bygge sine akademier, utviklingsavdelinger til.

Og selv om det kanskje har påført klubbene litt ekstra utgifter og sånn i det korte perspektivet, selv om det også er tilskudd der og sånne ting, så tror jeg i det lange løpet så er det en veldig fin modell. Og igjen, man kan si hva man vil om nivået på norsk fotball, men det kommer jo talenter. Og

Jeg synes også at NFF bør få ros for den jobben som har gjort med aldersbestemte landslag, hvor man virkelig bokser i en høyere vekklasse enn det man skulle tro. Og det er jo også noe NFF skal måles på, ikke bare eliten og A-laget. Tror du på at den nye generasjonen skal ta landslaget til nye høyder? Etterhvert tror jeg at dette kommer til å bli bra. Det er så mange gode spillere som er på vei opp.

Ikke bare de vi ser på en måte, Ødegård og Braut og Ayer og disse her, men jeg synes det er et ettertrykk der det spiller som er spennende. Og det er mange ut i akademier nå som kommer til å bli gode rundt om i Europa. Så dette her tror jeg er lovende. Og så er det også et volym her som vi ikke har sett før. Det er veldig mange spillere som kommer på en gang, dukker opp

rundt ganske land, og det er vel også kanskje en av de positive effektene, at man ikke har hatt så mye penger til å kjøpe spill utenfor hele tiden, og da må du dytte opp dine egene. Jeg synes også med følelse med det du sier der, at vi bør kunne ha et veldig, veldig stert landslag i kommende århundre.

10-året, egentlig. Sånn som det ser ut nå med den faunene han spiller. Jeg så en veldig interessant kort 5-10-minuttersklipp på BT Sport, hvor det satt med ekspertpanelen med Rio, Følgenen, Lampard og Gerrard. Jeg vet ikke om du har sett det klippet, jeg tror det kom noe nylig. Da stilte programlederen et spørsmål hvorfor England ikke vant noe i denne gyllene perioden, hvor de hadde så utrolig mange gode spillere. Ja.

og det er jo altid hvert enig i at det var de Liverpool og Man U skvisen, og det bekreftet jo det at de snakket omtrent ikke med hverandre, de her Chelsea-klikken, Liverpool-klikken, Man U-klikken, at det var, og de følte aldri på banen at det var en slags noe unity, og de greide ikke helt, de hadde ikke noen kampplan, det var veldig mange herrer og veldig mange sånn

veldig klikkete hele opplegget, og noe som på en måte påvirket, og du kunne se at du følte med engelsk landslag at det var et eller annet som lugga uansett om det var trener eller, og det stemte bare ikke. Og akkurat den følelsen der har jeg på en måte hatt på en litt annen måte med norsk landslag i alt for mange år nå, at uansett hvor mange gode spillere vi har der inne, at ting er på gang og det virker lovende, så er det et eller annet med den

norske fotballlandslag mentalitet med en gang disse gode, nye jeg synes vi har et veldig, vi har hatt veldig fine landslag i siste året nå, liksom det er et eller annet med den gang vi tar på norske landslagsdrakta, så er det akkurat så det kommer en sånn der fanns som hjelper meg ut her, men det er sånn, et eller annet sånn negat et eller annet mørkt over både spillestil, mentaliteten og på en måte roen og og det at liksom det norske folk noen ganger som er vant med liksom begynner å liksom

slenge litt dritt til landslaget at de er helt ok etter nedlag. Det er en trykkende greie der som er vanskelig å sette fingeren på. Jeg tror spillere må føle det om en gang. Den draktet er på, så spiller de annerledes enn de gjør. Hva tenker du om det? Jeg...

at jeg synes det er moro at det går bra med landslaget. Jeg ser lys på framtiden. Jeg tenker ikke, men ja... Jeg vet ikke, men vi vil... Jeg tror det handler om at kanskje hvis du ser bort fra vintersport, og så har vi på sommerarenaen blitt gode noen å vareholde med...

Ja, disse brødrene, Inge Brixen og sånn. Og så har vi blitt vinnere der også. Så er det liksom sånn, ja, men kom igjen da, fotballen da. For liksom, få til det også. Og så blir det målt liksom på, det blir jo målt på neste kamp, eller forrige kamp. Men dette kommer til å ta tid. Og sånn er det med fotball. Det er ikke bare at vi har vært i en rottenperiode siden, hvor lenge er det? 2020 år siden neste år da. Eller i år, til vi var sist i EM, eller VM.

Og vi har hatt dårlig periode liksom, og vært litt stang ut også, synes jeg da. Ja, vi var jo basic litt hjemme der. Vi var der, de ungerne og det rote der, men...

Ja, det og jeg tenkte på det myre gate. Men den uflaksen der, da var det jo nesten nærmere i de to gangene der. Men i nyere tid da, med Ungarn, var jo en, hva å si, utrolig at vi ikke klarte det. Så vi har vært nære. Men når vi først lykkes, så tror jeg det løsner da.

Og det er også viktig at vi nå får disse spillerne, sånn som Ødegård, at han får de opplevelsene han har i La Liga. Jeg må huske på at inntil i sommer så spilte jo ikke han på et avskrekkende høyt nivå. Og det samme Braut Haaland som nå starter den der, ja han har spilt litt i Champions League, men nå kommer han inn i dette miljøet i Dortmund hvor hver bid i dag er en test. Og det trekker da opp enda mer.

samme eier, kanskje han kommer seg bort fra Celtic etter hvert, det er en god klubb det, men Premier League er noe helt annet. Så vi er jo avhengig av noen av disse toppspillerne, vi har jo ikke hatt det, synes jeg. Joshua King, begynner å nevne han, som liksom er kanskje den ene som har spilt på det høyeste. Ja, og så har du hatt noen keeper og sånn som har vært på godt nivå, men, og alle er det. Men at vi...

At vi får stamspillere, som man sier i Tyskland, altså faste spillere på gjelverne til sterke lag ute i Europa. Da tar du med deg den nivået tilbake på landslaget, og det er jo egentlig noe nytt nå, føler jeg. Og da tror jeg kanskje det blir en litt sånn game changer. Ja. Hva heter det med den usikkerheten? Er det noe med den usikkerheten med norsk landslag? Det er ikke den gode følelsen ennå.

Det er vel i fremtiden. Men jeg tror den suksessen, progresjonen som har vært på aldersbestemte, den er i ferd med å... Det er for mange gode spillere som er i ferd med å komme igjennom nå. Typ fra 1998 til 2001-2002. Til at dette her ikke liksom... Det er ikke sånn at plutselig Ødru går og brev tåler han og eier liksom at det plutselig...

skal bli dårlig, det er ikke sånn de kommer til å være knallgode spillere i 10-12 år til og Bjerke, da har du en sentral linje til og med Sande Berge, ja han bør kanskje kanskje hans neste skritt kommer da kommer seg ut til en klubb i Spania eller England eller vi har jo hatt for mange spillere i Belgia, vi har hatt for mange spillere i andre dyr som Tyskland

kanskje vi har hatt for mange på et for lavt nivå, men nå er det før vi skal se Wolfgang. Jeg venter det. Med avmålt ventning. Katar kommer kanskje heldigvis litt for tidlig, men etter det. Vi hadde vel boykottet det mesterskapet, hadde vi ikke det?

Når vi først har kommet oss dit, så får vi jo gjøre det et forsøk, synes jeg. Ja, det hadde sittet inne, endelig konfisert seg et mesteklap, og så har det faktisk gått at folk krevde en boykott. Det har vel aldri skjedd? Nei, jeg tror ikke det. Hva er dine tanker om det? Med hele Katar og pengeflyten, det er jo en egen podcast med SK City VM-podcast.

Jeg tenker at skal jeg tenke som hva skal jeg tenke som her politisk opptatt menneske? Skal jeg tenke som en som jobber i fotball? Skal jeg tenke som supporter? Jeg mener det er tre forskjellige hatter da. Hvis jeg tenker som en som jobber i fotballen så vil jeg faktisk si at

Både Qatar og så går det lenger tilbake til 2004, Roman Abramovic, som egentlig startet der, kjører i hvert fall i England med profilerte steinrik investorer. Så han var jo med og faktisk kickstartet litt overgangsmarkedet. Fikk likviditet ute i fotballen, betalte masse penger.

For spillere som fortsatt, eller i et marked som fortsatt sleit etter bossmann-dommen, og det har hvertfall, og du kan si hva du vil om både Man City og, eller Abu Dhabi-grupperingen der, og de som er i PSG, så det har hvertfall ikke bidratt til at fotballen dør, sånn økonomisk. Det er jo

Jeg tipper det er dusinvis av klubber som har reddet seg og har klart å få budsjettene til å gå opp på grunn av salg og inntekter som er følge av at Insta har kommet inn. Men det er klart, hvis du holder med et annet lag, så er det kjipt. Hvis du holder med Marseille, da. Nå har vel også de fått noen utlandske eier, amerikanere, tror jeg, men det er klart det var kjipt for Marseille, som er krivannet til PSG, å få

få disse Qatar inn der. Skip for Manchester United som har dominert Man City i 20 år. Å få inn City? Ja, jeg skjønner det. Men jeg synes det er veldig mye hykler i rundt det. Hvis det er din klubb, så er det...

I fotball så er vi så, vi var inne på det tidligere, og jeg leser jo, eller jeg gidder ikke å lese så mye lenger av det, men det er liksom, fotballsupporter er, selv veldig smarte mennesker, som jeg ser opp til, blir irrasjonelle. Når du snakker noe fotball, det er det ikke, det er liksom ikke...

Da er plutselig folk langt ut på enstre sida Chelsea fans. Og begynner å rettferdiggjøre opplegget der. Ja, som skal være barnet ditt. Ja, og du finner folk langt ut på høyre sida reiser til å se Univån Berlin og digger eller St. Pauli, en sosialistisk klubb. Og begynner å argumentere for det.

Og det er på en måte synd at du klarer å ha en distanse mellom egne politiske overbevisninger og kanskje hva fotballklubben holder på. Men jeg tror...

Jeg har kanskje gått litt for langt, synes jeg. Og kanskje Frode skal ha litt av æren for det. Jeg synes det har blitt veldig mye fokus på det politiske rundt fotball. Og jeg mener at... For det er litt som jeg var inne på tidligere også, Wolfgang, at hvis du er virkelig fotballinteressert og elsker det, så er det liksom...

Gå ut og nyt kampen da. En av grunnene til at du er interessert i fotball er jo å få en pause fra alt andre kjedelige i livet. Og hvis du skal på puben og ta noen øl og prate med kompisen, det er kjedelig å sitte der og prate om Qatar og Abu Dhabi. Prat om Klopp og Firmino, om Klopp er en bedre trener enn Solskjaer, eller om Firmino er bedre enn Rashford.

Det er jo i hvert fall sånn jeg ville tenkt som supporter. Også ville jeg latt det ligge litt det andre, men kanskje jeg bommer, jeg vet ikke. Men det er i hvert fall det jeg føler at det blir veldig mye snakk om akkurat der. Det er det jeg synes er interessant. Og at det blir litt skinnheldig i tillegg, synes jeg. Ja, det er jeg enig i. Og en annen ting som jeg ikke har forstått helt er at

At i fotball så skal du plutselig, ja, jeg er ikke noe fan av hva de holder på med, og jeg har vært både i Saudi-Arabia i flere uker, og jeg har vært i mange av disse gulfstatene, og jeg føler meg ikke hjemme der, i det hele tatt. Og ikke noe stor, som sagt, fan av regimen det der, eller? Men, eller hvordan Abu Dhabi eventuelt behandler slavearbeider og sånt, det er forferdelig.

og det er ikke noe hyggelig. Men jeg forstår ikke helt hvorfor i fotball så skal det liksom, alt skal nøstes opp da. Og da er det plutselig interessant hva et eller annet, det er litt som Jonas Gahr Støre og den der fondene som han hadde investert i. Mhm.

Jonas Garstøre hadde kjøpt et eller annet sånn DNB-fond, som absolutt alle som sparer penger kjøper. Og du sitter liksom og skal nestopp, oi, de eier 0,5 prosent. Hva var det for noe? Ja, det er jo noen tal tusenvis av... Men akkurat med Jonas Garstøre var det et eller annet... Ja, jeg husker sjaken, jeg har ikke noen tall, men det er jo for alle som...

har lekt litt med investeringer og fond og sånt, så vet du at det der bare er tøys. Og humrer jo litt av det. Ja, og det der var jo en sak jeg synes så synd på Jonas Gøsser, for dette er jo bare idioti. Og det er litt det samme i fotball, at skal man begynne å nøste opp hva eieren til, og spesielt da sitter disse araberne som går igjennom, men hvis du skal begynne å se på hva disse venture-capitalist-

som investerer i flere europeiske klubber. Jeg orker ikke å nevne navn, for da blir det ikke stille på den mobilen her. Men skal man begynne å se på hva slags praksis og mentalitet de har, da ser Billions den serien, så får du kanskje litt innblikk i hva slags type dette er, og hvordan de behandler, hvordan de går frem da.

Det er ikke høy etikk eller moral det heller. De har sikkert også masse, masse svin på stien, men det er liksom ikke så interessant da. Det er disse her, de araberne som vi har stor iskunn med. Og jeg synes det er rart at fotball skal ha den posisjonen der at vi plutselig, så er vi alle økonomer og vi er alle forensic, vi skal helt inn og granske her da.

For fanen min så tror jeg det er en veldig moralsk aspekt i det. Den seieren av å faktisk plutselig være den klubben som er underdogg økonomisk mot en annen klubb, så er det en ekstra seier da. Det er jo det nivået egentlig det går ned på, at man faktisk føler at det er en godteseierkultur også når disse her lagene som man da kaller kjøperlag og det er jo ingen klubb i Europa som ikke er

er det for et kjøpelag, altså det er jo dynamikken i fotball, er det ikke det? Altså kjøpe selv spillere, bygge opp lag og finne kjemyer og strukturer og bygge opp organisasjoner og alt mulig, men noen bruker en sesong mer på å bygge opp et helt nytt lag og så videre, og så er det noen som bruker enorme summer på enkeltspillere, som da liksom gjør at budsjettene går helt klinkokos, og da blir det jo liksom den her, jeg tror folk, det er litt sånn den der, så lenge den rikeste klubben ikke vinner, så er det liksom en rettferdighet til fotballen virker det som da.

Kanskje det landslagsfotballen også har en liten ekstra stjerne når det først skjer store ting der, så er det kanskje litt enda mer romantikk rundt nasjonallagene, rundt store turneringer, for der slipper folk å forholde seg til den økonomiske aspekten. Ja,

Ja, det kan jo være. Nå har vi jo ikke opplevd den opplemstringen der i Norge, men det kan jo komme. Men, beklager. Igjen så er det så mye, på en måte, vi vil se det vi vil se, hvis det er til vår, hvis det ganger oss da, og vår klubb. Og så skal jeg ikke nevne navn på fotballspillere, men jeg vet jo, og dette blir ikke så mye...

men det er jo store fotballspillere når de har en eller to dager off, og de har det til og med i kontraktene, at da får de lov, da får de en dag fri, og så hopper de på en privat falken eller hva det er, og så flyr de til bursdagfest i Kazakstan eller i Gulfen eller Kina, og blir med der og trikser litt og skriver noen signatur og tar noen bilder. Ja.

Og det er jo samme som spillerne som folk idoliserer å gå med navnet bak på drakta og sånne ting. Så jeg synes bare at i det i det momentet du går inn i den med den mindseten om at

Du skal forvente noe rettferdighet og etikk og moral. Ja, snakk for Guds skyld om var, om det straffesparket burde vært gitt eller ikke, eller om noen jukser i sporten for all del. Men når du begynner å gå inn i det politiske der, så er det et vepsebol og en Pandoras boks. Og da skal du omtrent...

Da skal du omtrent holde med St. Pauli for å ikke møte deg selv i døra på et eller annet tidspunkt. Jeg er gøy med det. Jeg tenker at man kan kjøre samme rundt. Hvis vi skal arrangere å prøve å få fotball-EM igjen, da er det jo liksom sånn som når vi har OL-søknader og sånt. Dette blir jo veldig på siden. Så er det jo å vinne liksom

til å få et ja til at vi skal bruke store sømmer på å få et mesterskap inn til landet. Og så er jo det nye nå, kanskje spesielt her i Norge, er jo det her med en gang man hører for første saken med pampeveldet, så er folk offloadet med en gang. Da ser vi disse i et telt med sjampanje og kanapéer. Da ser vi det.

Og egne parkeringsplasser og limusiner opp Holmkoldbakken. Så er det alle slavarbeidere som jobber på det forrige mesterskapet arrangementet, og så er det off. Jeg har ikke noen spørsmål i det, men det er vel mye av det som ligger connecta der, at folk blir mer og mer opptatt av det PAMP-styret rundt, og får jo vite mer også gjennom mainstream-medien i hva som...

kanskje man gjorde før, tilbake til det romantiske, at man ser at det romantiske sporten er bare smuldret oppi. Det er beinar i finanser og politisk spill. Det skuter med hele sporten. Ja, det er jo for så vidt ikke noe nytt. Vi har jo hatt noen OL-er, Moskva var det 1980 vår...

Det var land som boykotta, ikke sant? Av politiske grunner. Og så er det... Men det er jo artig, eller veldig riktig det du sier der, at media er jo veldig flinke til å... De vet akkurat hvilken farge og rødt de skal vifte foran denne oksen. Og det er pamper, og det er... Som egentlig er på en måte, ja, men...

Skal vi... Ok, kanskje det koster oss noen millioner da å ta av at han er sultan fra et eller annet sted og får lov å ligge på en divan inne i et telt i OL. Eller... Ja... Eller i og se toppene for egen parkeringsplass og få drikke vin fra flask og ikke fra en sånn boks. Det er jo drit, drit nå. Altså... Det er...

det blir liksom ikke et skal vi ha OL? Jeg har ikke noe formening om det, om vi skal ha det OL, men la det i hvert fall ikke falle fordi at det handler om pamper eller... Det er nok til å vise en nettsak med Gerhard Heiberg, så er det jo... Nei, Gerhard Heiberg, mener jeg. Gerhard Heiberg, det er han. Gerhard Heiberg, så er det jo den saken kjørt. Ja, og han har jo gjort store ting for norsk idrett og sport.

Men man husker jo bare det. Men det er en side av oss som er... Jeg tror nå... Jeg vet ikke, du kan jo komme tilbake hvis du skal snakke om sånne ting. Men... Ellers får du invitere noen som kan mer om dette her rent faglig enn meg. Men jeg tror det er en sjalusi nå. Ja...

Men du, det er egentlig en fin parallell, for jeg følte vi gradet oss veldig dypt ned i Katarsporet her nå, og hele pampegreiene, men ta det sjalossibitten da. Det her blir jo en syltidende overgang til kanskje vi kan ta en avslutning med det

som egentlig ikke aldri kom til her i sted, det er jo det her, jeg følte vi fikk snakket litt om det maktforholdet mellom, og samspillet mellom sportsleder og trenere og sånt, det er et eller annet med det her, også den norske sjalusien, den er veldig interessant egentlig, med nordmenn som får det til, utlandet, det skal være den rette type som får det til utlandet, derav også den her, det er ikke alle, det her med Solskjær United, det er jo et oppbart eksempel på en måte, sånn,

det er de folkene som elsker det, det er de folkene som bare vil at det skal feile så utrolig hardt. Og med en gang norske fotballspillere som er litt for overeksponerte i media skal til et eller annet utland, så virker det som om norske folk vil at det skal feile, og at de har rett til hvem er de som de tror de er. Og det er litt sånn med Joshua King også, han har valgt å bare kjøre litt kokkestil i media, og media har prøvd å kjøre litt

litt ekstra hardt på han, har jeg på følelsen av da. Så er det liksom den folkevil på at den sjalusinen at han skal feile og komme hjem igjen til Norge med den utrolig kokke innstillingen der. Og det er jo det den er til solskjern nå da, nå er det jo dette går jo ikke live, men det er jo en viss sannsynlighet for at

Ja, jeg skal vel legge ut den her ganske kjapt, men jeg tror ikke han har visst av jobben din da. Det vi snakket om tidligere også, at når det først går bra med et par kamper og kommer en flyt, så utsettes jo det trene spørsmålet suksessivt. Men et spørsmål vi hadde jo på lista her som jeg sendte, som er interessant å høre, for du har jo vært med på å sparke vel en trener allerede i starten av start. Har du sikkert vært med på det flere ganger tidligere?

Hva skjer kulissene når trenere gjerne, vi kaller det å mistegarderoben, er på vei ut da, spillerne slutter å respondere, at man merker på press og innsidig informasjon at her er det noe på gang. Hva skjer i kulissene da? Kan vi ta det etterpå? Jeg har bare lyst til å fullføre det med... Jeg synes det er resonemanget ditt med at vi skal...

slå ned dem som får det til, hvis ikke de passer innenfor et visst format. Hva synes du om det? Hva er det bakom forliggende? Jeg synes det er veldig vanskelig å si, men det virker som at

Det er et eller annet det der som vi egentlig har snakket med flere poddefører, at det der idrettsfolk og profiler og stjerner skal liksom være gode forbilder da. Det er det plagsomme greiene der, synes jeg altid er sånn at vi skal vi elsker liksom å ha gode verdier og si de riktige tingene og svare mykt og proff de medier og ta på strak arm og så videre.

Nå er jo Magnus Carlsen kanskje litt sånn unntaket der, for han er jo så utrolig god, at han kan bli litt, og vi synes det er gøy når han blir litt sur, men vi heier jo alle på Magnus, for han er den rette typen, og det er ødegård, er den rette typen, tenker jeg, og det er, mens jeg tror flere godter seg over når solbakken eller en perg får sparken, eller det går litt motgang, eller at, det er bare et eller annet sånt, jeg vet ikke om det er universellt, eller globalt, eller hva skal jeg kalle det, men at man vil ha den

empatiske, kanskje mer sympatiske helten enn den kokke stjerna. Og hvis du skal ha den kokke stjerna, så må det være en slags type slata. Michael Jackson med en gloria uten sidestykke på en måte, som har en gudomlig ståndes nesten. Det er vel det jeg har i huet min. Det er veldig godt...

Hva tenker du, Bert? Nei, jeg tenker at jeg er enig. Jeg synes det er litt rart, men i første rekke så er det disse ski, jeg tenker på disse skisterne våre. Ja, det er jo også med... Og så har du hatt noen som splitter med enigheten, Petter Nordtug og... Oppstalt pint også, jo. Ja, ja, ja. Men Nordtug har jo så blitt da på en måte han norske slatene på en måte, selv med den stilen. Men det er et eller annet på at han har det...

er det kanskje, vi skal enda dypere i at det er kanskje en sånn alfahand opplegg i det greiene her, at det er slatene når du er alfahander med noen av de her som prøver den samme inngangssvinke. Jeg sier at du kom på seg sånn, nå prøver han fotballspilleren på å være litt slatan i intervjuet, når han Oboe sliket spilleren, eller litt stedspilleren. Du ser bare at det funker ikke. Det er noen som prøver å være i drøy i dolen sin. Det er kanskje noe der, men...

Ja, i Alpint også så er det jo han, Henrik Kristoffersen, er jo det norske stjernen ingen heier på. Det er jo supertrist. Som de færreste heier på, vil jeg tro. Jeg har ikke satt meg så godt inn der, men hva er det som... Nei, han er jo da... Han har ikke hatt... Jeg tror kanskje pressen har en kjempe stor rolle i det her. Hvordan de fronter i forskjellige profiler, og hvem som er villig til å stille opp vår. Men han har jo blitt stemplet som...

Han er jo ikke samarbeidsvillig med resten av landslaget, han vil kjøre sin egen linje, han vil gå på et sånt profesjonalitetsnivå som ikke kanskje noen har sett før opp mot Marcel Hischer, som var hans nemesis, og har krevd å få Red Bull-avtale, få økonomiske muskler, sånn at han kan bli nummer én, ikke være det neste beste etter Hischer hele veien.

Og det bygger jo ikke på den norske sosialdemokratiske modellen hvor alle spytter inn i kassa, hvor alle bidrar inn, og at man er lag, som det alpilandslaget har vært siden 90-tallet, hvor arvetaker har kommet på rekke og rad med den siste generasjonen, som også sto sammen med han utenfor. Det er jo et litt sånn eksempel på det. Vi liker jo de...

De glade gutta på innsida som drar medaller, men ikke han andre slardomskjøren som er vel så god og drar inn medaller. Det synes jeg er et godt eksempel på hele det der sjalussigreien. Jeg vet ikke om det er et særnorsk fenomen, men jeg har aldri kommet og jeg tror nok det er utpreget eller at det er et sterkere fenomen her. Altså USA er jo helt...

Jeg kanskje ikke sier det rette ordet her, men det er i hvert fall noe som toucher innom det. Men det er vel en jantelov å bruke det. Men rent psykologisk så handler det vel om, jeg tenker jo, hvis vi skal dra det ned på dagligdagsnivå, hvis jeg parkerer, nå parkerte jeg en elbil min utenfor her, siden av en Porsche. Veldig fint. Men

Det er liksom ikke sånn at jeg går og... Gjorde ikke noen tanker ut det? Nei, men det er ikke sånn at... Jeg tror kanskje det plager mange at naboene har en finere bil enn deg, og...

Men hvorfor det? Well done. Well done hvis du har betalt den, og ikke så well done hvis du har masse gjeld. Men du får noe styr med vårt, og når alt kommer til alt, så er det jo ikke det materielle som betyr om det er et godt menneske eller ikke. Tenker du well done når du ser han porsen ved siden av deg? Nei, hvis han har betalt noe, så er det jo well done. Men hvis han har 900 000 gjeld,

på den så missunner jeg han ikke det og jeg missunner han ikke det uansett for det jeg tror som et hvis jeg skulle kunne gi et råd da hvis man føler at andre på en måte er som i søndag så man bare tar og puster ut og ja, men hva har det her å si for meg og liksom jeg driver med min greie og så får andre holde på med sin og så blir det bra til slutt jeg synes det der å gå liksom og

være så opptatt av hva andre holder på med. Det er faktisk en av de få negative oppdagelsene jeg har gjort i norsk fotball. Det er at man er spillere, ledere, ekstremt opptatt av hva de andre holder på med. Og skal uttale seg om andre hele tiden. Og jeg skal ikke nevne navn igjen, men jeg ser jo det er jo spillere som har uttalt seg fra Eliteserien.

om liksom, ja, bør det og det, og den klubben bør det. Nei, men du, hvorfor skårer ikke du noen flere mål og redder få klubben din unna neringstriden? Gjør det først, og så får du begynne å snakke. Mye trusler det er lett på. Ja, men igjen, man møter seg så fryktelig døra der. Men ok, det skal ikke...

Gå videre på det. Det er jo morsomt, da. Det er jo ut på Fornebu her, jeg tror jeg har gjort poenget ut av flere ganger. Jeg kjører en ganske billig bil. En ganske billig bil. Den tror jeg har vært rundt 20 000 kroner. Så hver gang jeg euroregistrerer den, så doblerer den seg opptrent i verdi. Det ble jeg alltid tøslet med. Det er en Hyundai Jets. Og her ut på Fornebu, så er det ganske hisse i bilpark. Her er det mye nye, bra biler. Svære, store, feite biler. Jeg får jo nesten sånn at jeg...

pris i meg selv, at jeg aldri har vært interessert i bil, eller på en måte å ha en veldig dyr, fet bil. For det hadde jeg gjort meg jævlig blakk, for jeg har hatt lov å bo her ute. Så jeg synes det er altid interessant for sånn der, fy faen, for en bilpark, det er her ute på Fornebu. Da tenker jeg sånn,

og jeg kan være sjalu på mange ting, livsaspekter, men ikke det her med luksusobjekter. Nå tenker jeg meg biler, det har aldri kikket inn på meg, og jeg tenker sånn, alltid se, vet du hvem er de menneskene som bor i det området du bor med? Jeg tenker sånn, man kan sette økonomi til å ha den bilen der, og da har du jo

De fleste har jo den jobben de har med en eller annen lønn under en million, og så bruker du så sinnssykt mye cash på bil, tenker jeg, da håper jeg den personen er jævlig glad i bil, eller at på en måte kona er jævlig, nå var jeg veldig seksistisk, men kona er veldig glad i den bilen der. Men det er jo den der... Men akkurat det der, Wolfgang... Alle kjører en veldig flott bilpark her ute, og jeg tror ikke det er tilfeldig at det er nesten ingenting i mellomskiktet. Nei.

Men akkurat den øvelsen der fikk jeg jo gått gjennom i Monaco, der folk ble plukket opp i en Rolls Royce og Bentley, og du kjørte noen ganger privat fly og sånne ting, men det er jo liksom... Og jeg husker jo, jeg fløy jo noen ganger privat fly, hang på andre, og da...

Da jeg var i Monaco så hadde jeg jo fortsatt leilighet i London, så noen helger så dro jeg tilbake dit for å slappe av noen møter og sånn. Da jeg skal fly da fra Nice til London så skal jeg på Ryanair.

eller EasyJet, etter den private jetten. For å gjerne skal forstå at dette her er, her er du, tilhører du hjemme. Ikke der oppe i, som jeg sier, Falcon-jetten, eller stor Airbusen. Som, altså en privat Airbusen. Så det var liksom en mental greie å skjønte at,

Nå må du tilbake dit og få hjernen din til å forstå det. Og så ser man at de folkene som kjører rundt i Bentley har ikke oppnådd noe mer enn andre. Det er ikke noe mer interessant eller spesiell på noen som helst måte. Jeg har klart å på en eller annen måte få tak i den nøkken her nå. Og den bilen er ikke laget av gull den heller. Så jeg tror nå ble det veldig sidesporet, Wolfgang. Jeg liker det.

Det var veldig interessant at du faktisk bevisst går over på Ryanair eller EasyJet. Jeg tenkte at du går fra... Etter å ha fått njævla god seran og skinke, så må du ha noe serverlat for å veie opp. Ja, men enda bedre, det var jo ikke seran og skinke, det var serverlat, men på de flyvningene, privatflyvningen, så var det jo Sassi Kaja du fikk servert.

Røvin, jeg vet ikke hvor godt du kjenner røvin, men det er jo en sass i kaj, jeg vet ikke, jeg spørs litt på årgangen, men det er jo en røvin som gjerne koster 7-8 tusen for flaska. Som da han ble satt og drakt av, men du visste jo ennå at det er for du nyter nå, og så får du gå tilbake til den der gato-nero, gato-negro. Ja, det er jo riktig, det er

Det er jo ideen av alt det her. Ideen av flotte objekter, ideen av rikdom, som utløser det der, som jo også er sikkert en av toppklekssakene i idrettsverdenteket, sånn der, får en ny avtale, signerer en ny avtale, verdt 100 millioner over fem år. Det er jo gjerne nyhetssaken ofte, og på en måte, og jeg synes ...

Det er jo ren og nysgjerrighet og sjalusisaker nummer en, når du ser hva idrettsutøvere tjener og sponser kontrakter og sånn. Men det jeg stutter fullt og helt ut er jo alle som jobber i statlige systemer, hva de har avfallskjermer og lønninger, hvor mye av sånne saker som blir eksponert av det, det er helt pro. Det er på en måte en ekstremt god stresser for hele systemet, statlige systemene, at der ...

Det er ikke der noen i en fotballbransj lider som skal gjøre seg feite. Jeg liker egentlig den filosofien at hvis du faktisk går inn i hvilket som er statlig eller kommunalt, et byråkratisk virke, hvor du egentlig skal bevilge å styre mer pengestrømmer enn å beslutte ting og så videre, så er ikke det der du skal cashe inn en stor...

store lønner, det er sånn at du gjør en jobb for samfunnet, for nasjonen, for fylket, for kommunen, da tar du en, hvis du kan gå til vei, overkvalifisert for jobben, du kutter ned på lønnen fordi du gjør rett og slett noe som akkurat som du går og jobber dugnad i samme eier på en måte, du tørrer lønn for det. Du senker det for at du gjør det her for et større bilde da, tenker jeg. Ja, helt enig i det. Jeg har ikke noe å legge til. Nei, da rødder vi av. Nei, nei, nei.

Jeg vet ikke, skal du nå egentlig? Har du noe du skal rette? Du kan godt ta det med hva skjer i kulissene. Det glemte jeg jo helt ut. Fordi jeg kutta der før det. Stemmer det. Skal vi ta en liten dopause? Jeg har drukket så jævlig mye faris og litt hansøl før du kom også. Og tømme litt tank. Gjør det.

Det er veldig hyggelig der altså Jeg har satt av litt tid Så det er bare å kjøre på Jeg ble litt nysgjerrig på Hva er det du sa I og med at i heisene så sa du At jeg tok bil Så jeg har sett en del av episodene Siden det går en del øl her Så det var litt taktisk sånn sett Så hvilke episoder har du sett tidligere? Jeg har sett Den med Manuel som sagt Da gikk det rolig for seg Mens så er det med Leo Eicherts

Ja, vi tok på litt. Ja, da var det Rake og en og andre. Ja, det var det. Det står jo noen shotglass her. Ja, det er faktisk noe treningsviske her. Ja, det er faktisk fra treneren til han, UFC-fighteren Emil Mek, som tok med det. Åja, han hadde med den visken? Han, jeg ble toverrasket av det. Det er veldig vanskelig å si hvem som kommer her klar for å åpne en flaske, og hvem som kjører bil. Det er aldri godt å vite. Ja. Så, nei, det har vært...

Det har vært mye artig innom her. Og så så jeg det med han som er så dårlig på navn, og jeg følger jo nesten bare med på fotball og sport. Så må ha meg unnskyldt med han som holdt på med alt pint da.

Ja, han er typen til Nina Løseth, ja. Herman, ja. Og da gikk du ned her. Fy faen, der. Nå er vi såpass langt ute, og der kan jeg godt si noe til dere, for nå er det jo stort sett bare trofaste lyttere som hører på her. Og Herman hører garantert ikke på den podden så langt ut i hjertet. Den var jo egentlig en halvtime, tre kvarter lengre. Nå har du kuttet? Ja, da har vi kuttet. Vi holdt jo på i nesten fem timer. Og vi kostet oss, og han satt, det ble så varmt her at han tok av seg buksa faktisk. Oi.

Og det ble litt for mye ranting rundt alpilenslaget etter slutt, at vi måtte bare runde meg. Så det tok litt av. Var det han som fikk halve føtterdagen etter, og du, Wolfgang? Han hadde faktisk ikke. Kanskje vi skulle redigert litt her. Han var veldig morsom, og en utrolig fin type. Så det er jo... Nei, det håper jeg skal få til en episode til med. Han kjenner jo alle de alpinkutte også, så...

Ja, og han var ikke vanskelig å få i tallene. Nei, han er veldig råd til å snakke, ja. Jeg skulle si, nå falt jeg jo helt ut av, jo, jeg tenkte når jeg stod på, hva på du var jeg? Du må jo si til Frode neste gang du skal lage en skivatserpodd, altså det er jo et ønske fra meg at denne neste personen du skal lage er så lang at dere faktisk må ha en dopause inni der, såpass langt ønsker jeg at det blir. En tre timer. Ja.

Se hvor sterk blære du har da. Ja, det er sant. Du kan jo fort bli sittende i 5-6 timer. Du kan det, du har ordentlig... Jeg pleide å kjøre Kristiansand

Du har trent opp? Fra her borte, jeg bor jo like borte her. Jeg pleide jo å kjøre dit uten å stoppe. Før jeg fikk helbil, la oss si det. Men apropos Tjivadse. Mens du var på toalettet så sendte Frode meg en melding. Yes, snakker om. Her er det veldig høylig til samtalen, eller? Ja, gjerne.

Så skrev jeg, hva trenger vi for å legge ut vår egen podcast? Ja, vi trenger logo Vignett. Jeg har utstyrt å høre innspillingene selv. Han har Zoom og mikrofoner. Han skal ikke gjøre det Josmar? Nei, vi skal ut i Indie. Det var kult. Og så spør jeg om han kan få en kompis av han til å lage en fin Chivadse-illustrasjon. Basert på Chivadse med Barton og det hele. Han ser jo kul ut.

Og han er i gang med det da. Skriver kostelige penger da, så blir ikke billig det her. Men Frode lurer på om vi skal ha mer tekst. Skal vi ha på mer tekst enn Kivadse? Mer tekst? Ja, han mener kanskje logoen av det. Hva mener du? I logoen? Jeg går ut fra at det er det han mener, det har ikke jeg fått svart til. Men det er ikke i Josimar-universet? Er det litt sånn noe greier på gang i Josimar nå? Nei, det vet ikke jeg interne politikken er, men Frode er vel ikke...

teknisk i Jossima lenge, tror jeg. Bare at han har gjort noen prosjekter for dem etter at han gikk ut i slutten av 2018. Det var nytt for meg. Og så har han jobbet med noen prosjekter for dem, podcaster og skrevet noen saker. Jeg skal helt ærlig med at jeg har ikke hørt på så mange av oss som er podcaster etter at dere to sluttet å lage episoder, faktisk. Så det er ikke helt det der. Men det er veldig glede å høre at dere skal på ballen igjen. Det er

Ja, han spør til og med avslutningsvis innspilling tirsdag, spørsmålstein. Så her kaster vi ikke vår tid. Her har vi gått fra, skal vi dra i gang igjen? Klokka 14.53 til innspilling tirsdag 18.33.

Det er jo helt nydelig. Men av aksjon her. Takk for plagget da, forresten. Bare hyggelig. Det skulle bare mangle. Det er jo den store inspirasjonspodden, det der. Fantastisk. Så det er jo, som jeg har lært av det greiene her, og som jeg ser hva konkurrenter eller andre podcaster også gjør, at de er knallhare og utrolig systematiske på å levere

En gang i uka, samme dato. At det er en forventning hos lytterne at de vet hvis de setter seg på bussen onsdag morgen og det ligger en episode der. Hvis den ikke ligger der, da er det enten en uke med klaging, og så er det back on track. Men hvis du er to uker uten for eksempel, så begynner de å finne andre ting å høre på i stedet, og da er det egentlig litt sånn mist av dem. Jeg er helt enig. Det er veldig irriterende at det ikke er noe mønster i hvert fall.

at det er noen som plutselig er det tre podcaster i november, og så spoler du tilbake og så finner du siste deg august. Men det har blitt litt enklere nå Spotify har kommet med den der, hvor du kan følge, og så kommer det en liste der, som er helt oppdatert. Men samtidig sier jeg en med deg at

Det blir jo mer lojal til de som leverer. Ja, ja, ja. Du ser det beste, det er jo mediehusene er jo flinke på det, for de har jo de her folkene på lunsjlippet sin, så de kan ikke si du skal levere en uke. Det er jobben din. Så det er jo veldig greit, men når du gjør sånn som for eksempel jeg gjør her, hvor jeg må passe på meg selv, og jeg er jo avhengig av å få inn en dugandes gjest inn hver uke også, og holde tritt med en annen jobb, og

Du holder god kontinuitet, du? Ja, jeg prøver på det så godt jeg kan, egentlig. Det har vært akkurat fra noen uker til uker at det akkurat har gått, på en måte. Men det er ikke så stor enn at det har veldig store konsekvenser, men det er en viktig greie å prøve, i hvert fall kontinuiteten. Det er den viktige, da.

Hvis du ikke skulle finne en, hvis det er en som på en måte bailer deg siste minutt, og drar deg ned fra gata? Vi har jo en liten pool med vittige venner som kan stille opp, som vi kan ha litt morsomme, utlandelagte. Gjerne komikere er jo også veldig effortless og inviterer, og tar på øl og snakker om ting, som er veldig flinke til å komme på ting også. Så det pleier som regel å ordne seg.

Men siden det er dere to, så er det jo veldig duk for at dere kan styre publiseringsløpet veldig godt. Ja, og jeg tipper vel at vi får med noen gjester og litt sånn. Det er vel begrenset av... Altså, det synes jeg er veldig imponerende i Norge. Det er jo en ganske stor kjerne av folk som er veldig interesserte i å vite...

Mye om fotball da. Jeg ser det bare på de spørsmålene du har kommet med, og de tingene du ønsker å vite, og det er på et høyt nivå på det. Og sånn vi pratet om det i begynnelsen, sånn ønsker jeg det på de podcastene som jeg lytter til. Som ikke handler om fotball, men jeg har lyst til å vite mer enn bare...

Det kan jeg. Det kan jeg lese i avisen, men jeg vil gå skikkelig inn i materien. Jeg tror det er løkkeren til alle podcaster, at hvis du selv synes det enten er veldig gøy og morsomt, eller veldig gøy og lærerikt, at du ser interessert i stoffet, så er det garantert noen der ute som er det samme. Det trenger ikke være en stor gruppe mennesker, men det er noe med nisjeprosjekter. Jeg har hatt en del radioprogram i NRK,

Og det er jo av de programmene jeg har hatt, så er det alltid de smaleste programmene med minst lyttere som jeg får mest kjærlighet og tilbakemeldinger av.

Det ene er jo veldig passert, det er et filmmusikkprogram på NRK Klassisk, som er et veldig smalt program. Men der får jeg noen lange, flotte mailer fra gamle folk, veldig mange unge folk som går turer, snakker om livene sine, problemer de har. Jeg har fått selvmords- mails, folk som har kommet ut av selvmordstankebrunna. Det har vært helt sånn...

Til det programmet som jeg har, ja, det er også terapi, tror jeg. Til programmet som er mye mer populære og kanskje ti ganger så store, men jeg aldri hører knyst, liksom. Ingen tilbakemeldinger, eller jeg vet litt som er pålyttet, men som på en måte er et eller annet med de nisje tingene. Når du treffer de her tingene du selv er ekstremt interessert i og opptatt av, og som kanskje kan mye om å ha litt å by på selv, så er det masse mennesker ute som

Som har lyst til å høre det samme. Noe skjer jo her. Jeg tror kanskje det handler om... Nå er jeg litt mer oppe på politikk og samfunnet, egentlig. Men det er jo en grunn til at folk nå betaler 400-500 kroner mer, kanskje, for å høre på Jordan Petersen. Det er ikke at jeg hyller han, men det er jo et fenomen. Om man har...

Disse store podcasterne som er inne på psykologi, samfunnpolitikk i USA, de reiser jo land og strand. Jeg tror det faktisk er en backlash, og det er ikke noen original tanke som jeg er kommet til her, men det handler jo i mine øyne og mange andre sine, tror jeg at den mainstream media er blitt så fryktelig tabloid.

Og vi snakket om det tidligere, altså de headlinene som og måten saken skrives på, og hvor fordommende det har blitt, så er kanskje det treffer en gruppe. Det vil alltid treffe noen. Ja, og en stor gruppe, men samtidig så er det en veldig stor andel som da flykter over til virkelig god gjennomtekt innhold. Og det trenger vi mer enn noen gang. Så er det Brexit, Boris Johnson...

Trump. Igjen, jeg skal ikke gå inn på politikken, men det er jo ikke god utvikling. Det er det konvensjonelle tingene som, det har jeg også snakket om i en podcast mange, mange ganger, så jeg blir litt som å gjenta meg selv her, men det er jo, du og jeg har jo vokst opp, jeg er sikkert den siste generasjonen som har vokst opp med en ganske konvensjonell unnholdning, TV, radio. Alt er bolker, og det er liksom planlagt. Det er

Litt sånn som også journalister tenker gjerne at man skal ha, man har drillet på liksom intervjuer da. Det skal være bolker i, det skal være årsiktelig, man skal konkludere, gå videre til neste tema. Og så ser man plutselig ut av det blå med gjerne YouTube, tror jeg da, kanskje begynte der, at det er et enormt

og tørste for innhold som ikke er nødvendigvis så skriptet og planlagt. Man ser at tv-serier tar over fullstendig fra filmer, som alltid har vært det store fortellingsmediumet. At tv-serier som var i fem-seks sesonger er at folk har interesse og tålmodighet til å sitte og vente på at historien skal bli ferdig på seks sesonger, i stedet for to timer. Og liksom få som kunne forestille seg det. Og at de mest populære YouTube-videoene er jo folk som pakker

et produkt. Eller katter. Katter var jo en liten periode, men det er faktisk ikke tilfellet. Det er faktisk folk som pakker opp et nytt produkt. Det er tre kvarter med at de får pakken og åpner den, lukter på det, kjenner på stoffet, forklarer hvordan det er, hvordan det føles, starter det opp.

Hele prosessen der, barn som åpner leketøy, sånne lange anmeldelser som kan vare en time av produkter. Vi er jo vant på at ting skal vare fem-ti minutter. De tingene der er bare signal på at folk har en enorm ...

til å støtte ting som går i dybden. Rett og slett. Når jeg snakker med folk på jobben, så er det fortsatt innprent at ting skal være kort. Publikumene ute har kort attention span. Det er så mye støy, Instagram og sosiale medier. Men jeg kjøper ikke delt. Jeg tror det er begge deler. Jeg tror det er ene blikket, så sitter man på dass og skal bli underholdt i nøyaktig to minutter.

med en Instagram-video eller sladde nytt, hva faen, eller lynsjakk for min del, til de lengre periodene transport, tur i skogen, stå og lage mat, da er du mottakelig for en time, en og en halv, i hvert fall. Så jeg vil jo bare oppfordre deg til å lage lange podcaster og rykker, egentlig. Ja, vi får nå se vår...

hvor mange som kjøper seg inn etter her og er interessert i det. Men få noen gjester etter hvert. Det var en veldig god episode med Tom Noly og Ronny Deila. Begge de var veldig bra. Jeg fikk et veldig nytt og godt inntrykk av Tom Noly egentlig. Som egentlig vanskelig å få noe... Spesielt at han var fotballkommentator på NRK, og ikke han gjorde en spesiell kofigur.

synes jeg. Men da jeg var med dere, så fikk jeg et helt nytt bilde av han, sånn faglig sett, som var utrolig interessant. Og litt nyvunt respekt for mann som, utenfor jeg har sett han fra en ekstremt tabloid vinkling. Ja, og så er det nok også handler om i hvilken, jeg tror...

Når vi har med Ronny Deila eller Tom Nordli, så tror jeg de føler seg trygge på at det som blir sagt blir oppfattet, og det blir... Uredigert, ikke minst. Kanskje? Ja, og samtidig at vi kommer inn fra litt andre journalistiske... Nå er jeg ikke journalist, men vi kommer inn fra andre vinkler enn en tradisjonell journalist ville gjort, som skal ha...

hva skal jeg si da? Det er liksom fotballtrener i dag, det har blitt så mye PR, og at du skal by på deg selv hele tiden, så alle vil se den der, hvis du snakker om Tom Noly, så skal alle se den der litt tulleboksiden med Tom da. At han sier rare ting og kritiserer og er litt ja, lever opp til det bildet som alle har av han fra 2000-tallet, men

Vi ønsker jo å få ut den faglige siden, og få snakke fritt om det. Og det savner jeg litt i norsk fotballmedia, og jeg synes det er veldig mye tull, må jeg bare si rett ut, snakk om hvilke...

Spillere som snakker om hvilke brus de liker best. For det første skal du ikke drikke brus. Ja, og snakke om damer. Det er hardt å si, synes jeg. Det er lov å liksom... Jeg tror alle mennesker, uansett hvor du kommer fra, eller utdanning, eller har noen interessante sider, og de interessante sidene er liksom ikke å komme med harde

Jeg er ikke helt enig. At det er podcaster og at det er intervjuer som gjør det, tenker jeg er helt greit. Men det er for å dominere, Wolfgang. Når det blir fordominerende, tenker jeg. Jeg synes det er det som går igjen i fotball i hvert fall. Det vil jo kanskje alltid være et volym som er de dominerende som vil ha den type litt raskt innhold. Så på en måte er det lett...

konsumelig, eller sånn. Men jeg tenker at så lenge det er folk som har lyst til å høre liksom fyllhistorier fra gamle Premier League og

sladde og folk som slenger dritt på hverandre og at så er det sånn at ok, men det er så lenge det er publikum for det så tenker jeg at det er greit. Jeg bryr meg ikke så veldig Fast food? Ja, det var kanskje det. Ja, ikke sant? Men det er jo altså, jeg tenker hvis det er folk som ønsker å høre på det så er det på en måte jeg som står på en måte jeg som er mye mer interessert i denne type dybdesamtaler

Jeg vil aldri greie å få de over i mitt program eller mitt universum podcast. De er ikke interessante for meg som lyttere. Jeg vet at det sannsynligvis finnes andre lyttere som ikke er så interessert i det, men det andre. Og det tenker jeg mer sånn, det er der jeg legger energien min. For det kommer alltid til å være... Det kan være litt min hang-up. Jeg husker jeg var med på... Jeg skal ikke out noen her, og det var helt fjerd den tilbakemeldingen jeg fikk. Men jeg var med på et eller annet på TV 2. Jeg tror ikke det programmet går lenger.

Det var en greie som gikk på mandag kveld. Fredi var med, da Santos, og så var det han godeste, Solbakken. Erik? Ja, og de var jo veldig dyktige i den settingen. Det skulle være litt tøysete improvisasjonsbra. Og så sa han som inviterte meg da,

sa han, ja, men leverer ikke den settingen her, og det var dårlig. Ja, eller jeg sa jo ikke med de ordene, men så sa jeg på en måte, ja, men jeg kan ikke gå Erik Solbakken i næringen på kom med det. Jeg har ikke det. Så du kan liksom ikke forvente at jeg skal komme og bidra der. Og så kan det kanskje komme en morsomhet

en eller annen gang. Men poenget, man må jo forstå på en måte horses for courses da. At noen hører med der og noen hører med der, kanskje. Det er jo litt sånn som du sa i stedet at det er jo gjerne det nisjepublikumet, det svartse programmet er jo også et nisjepublikum som fanger opp det. Jeg tror jeg vet ikke hvor. Og det er jo

Det publikum er ikke nødvendigvis så interessant eller verdifullt for de store mediene å fange opp heller. Og det er jo gjerne sånn der, min hovedjobb er jo å

å sende ut musikk til radiokanaler. Da preller du av alle nisjene. De første tingene du preller av er nisje og særlytter og særintresser, og så holder du deg til motorveien, der du treffer flest, og så helt flest mulig for å bruke en sånn... Og så får du lov å prøve litt dine egne ting og teste ut... Ja, på musikk tenker jeg sånn, ja, så tar man litt sjanser innenfor det formatet på en måte, men det er jo alltid når du er en sånn stor aktør, så er det liksom motorveien som gjelder da, og så...

stelere fra en andre måte, hva enn man skal si. Det er sånn som for eksempel, man sier jo alltid at de kommersielle aktørene er for dårlige på særinnehold og skal levere på ditt og datt og bare gå for de store, safe løsningene. Da tenker jeg at det er helt greit, men sånn som NRK og min arbeidsplass bør jo være rom for å faktisk kunne dyrke de nisjene ved siden av de store suksessene. Der er det jo ikke alltid den letteste veien, kanskje.

Nei, mens du er inne på det her, så ser jeg en annen, og jeg vil gjerne høre din mening her. Jeg synes det er en ganske interessant trend at spesielt i USA, ferd med å komme litt, og kanskje Wolfgang, ditt show også blir go-to show for folk som vil snakke om ting, uredigert og forberedt.

uten avbrudt. Jeg synes det er veldig... Hvis du ser på de gjester man får med seg i store amerikanske podcaster. Sam Harris som har med seg Ricky Gervais og...

Ja, ser jo Joe Rogan, som alle har vært innom der, har store navn. De går ikke til. De går dit fordi de kan få snakke og få ut sin versjon. Og jeg så jo blant annet her i Norge, så hadde Ole Gunnar Solskjaer snakket jo med Alexander og Thomas i fotballklubben. Det er vel det eneste intervjuet han har gitt. Ja, faktisk. Og det synes jeg er en ganske kul tendens, for jeg opplever også at ...

Det er veldig mange gode sportsjournalister ute i Norge, og særlig på fotball, kompetansen og kunnskapen var veldig høy. Men jeg merker jo ofte at man går, hvis du skal bli sitert på ting, så ligger det et format der og en vinkling. Og så har du en lang samtale med den journalisten, og så åpner du avisen, og så ser du at, oi, her har man brukt

to setninger av det jeg sa, men jeg sa så mye annet som faktisk ville gitt folk litt bakgrunn. Men hun tar de sitatene som passer inn i det narrativet som allerede ligger der. Og så får du da liksom

I den graden man gidder å lese kommentarfeltet, så ligger akkurat de kommentarene som du vet kommer. Og da er det ikke så rart at folk ikke gidder å snakke med disse publikasjonene. Ja, men jeg tror det er et litt større journalistisk problem, for det er at journalister, eller journalisme, over to-tre tiår nå har misbrukt den

editorial makta, hvor du plukker ut headlines, du plukker ut saftige, seksige ingresser, og du plukker ut de beste sitatene for å lage litt temperatur, lage en interessant sak, har gjort til at spesielt

spesielt politikken er blitt grisekjedelig. Og at å intervjue en politiker nå er helt meningsløst. For de har jo svart på det, mener jeg, i form av bedrillet av alle de her konsulenthusene og First House og sånn. Og det type fotballspillere er jo neste, kanskje. Og det er bare sånn, de svarer jo det samme, gjentar det bare fire-fem ganger. De har jo lært at på en måte at

at ingenting av de 20 minutterne her kommer på lufta. Sannsynligvis, de må plukke to minutter av det, så hvis de gjenter seg selv i fem minutter, så vil de ikke komme på sending at de sier det samme fem ganger, med mindre de skal gjøre et nummer ut av det enn. Det har jo skjedd det, men da vet de at det kommer det de skal si på lufta, og da er det ikke noe som ligger mellom for budskapet de, og de kan komme seg unna med hva som helst. Og det er jo sånn, det tror jeg er sånn der...

Det er så mange tilfeller og mange bransjer på det at de misbruker den. Hva ender opp på trykk til slutt? Derfor tror jeg podcasten er den nye sikkerheten for intervjuobjekter, at de har mye større kontroll på og en god følelse på hva som kommer ut. Nesten som en dokumentarfilm, på en måte. Ja, og som er uredigert. Ja, som er uredigert. I mange tilfeller. Noen ganger det klipper jo og sånt, men...

Jeg håper ikke du gjør det, Wolfgang. Klippe bort alle de gode vannene. Jeg har ikke klippet et minutt i siste. En katt? Det eneste jeg klipper er de dope-pausene, kanskje. Det er ikke så mye interessant som foregår i den regel, men jeg klipper ikke noe her. Jeg tror det er litt det magien også å høre. Joe Rogan har jo faktisk en bra analogi på det her, hvorfor podcast er blitt så populært. Han mener jo

Det er faktisk det Sam Harris sa der. Han mente jo at det ligger noe sånn primalt i oss at det her med leirebålet, forhistoriske leirebålet, at det er to mennesker som sitter og snakker overpå. Det er ikke noen som avbryter samtalen der, og en som forteller historien, og andre lytter og så går ordskiftet frem tilbake. Så er det en tredje person som sitter rundt i bålet også, litt yngre, uerfaren, som ikke kan så mye, som ikke bryter inn samtalen. Det er lytteren da, som sitter og bare observerer

og lytter den samtalen her. Det er litt sånn, det er jo det det her er, det får du ikke mer nedstripa, det er ikke noe hokus pokus, det er bare fri flyt av meninger, tanker og det man har liksom, ja, har lyst til å si da, ufiltrert. Så går man jo, sier man jo feil ting innimellom, men sånn er det jo i en samtale, man sier ting man kanskje kunne formulert enda bedre eller tenkt bedre gjennom, men det er jo sånn livet er og samtaler er. Det er en skjerm med podcaster.

Synes du det er en gjengående diskusjon at kvinner er underrepresentert i podcast, både gjest og... Morsomt du nevner det her, for her har det vært én kvinne innom i 28% av tiden. Hvordan? Jeg har invitert i hvert fall to kvinneligester til som ikke var interessert å bli med. Det er sikkert veldig mange mannlige gjester som har vært interessert, men som ikke har hørt noe fra. Men...

Jeg har fått litt sånn pepper for det, av enkelte som jeg burde ha med kvinnelige gjester, men jeg er en veldig enkel greie på at jeg er veldig lite opptatt av votering og liksom å mikse det opp for at det skal bli en god miks. Altså jeg har brent meg på i hvert fall en eller to ganger tidligere episoder og inviterer folk som ikke interesserer meg. Jeg tenkte at dette her er en bra gjest og en at det så litt bra ut og kanskje det kan komme godt ut av det, men dro meg gjennom 70 minutter med samtale uten at det kom

Det var helt grusomt, og jeg tenkte at dette skal jeg aldri gjøre igjen, å ha en samtale med en gjest som ikke gir meg noe, som ikke interesserer meg, for jeg greier ikke å opprettholde den energien i rommet. Da kan jeg ikke invitere, og for meg har jeg jo stort sett mannlige venner, og det er mannlige forbilder, og det er interesserte i ting som er veldig manndominert, fotball,

og musikk er ganske manndominert til en viss grad og det er jo for meg må den kvinnehjesten bare komme naturlig på den shortlisten og det er det flere av, men det er ikke så lett det er ikke alle som stiller opp Hvem er drømmegjesten? Hvis du kunne valgt drømmegjesten hvem hadde du invitert da? Å, det vet jeg ikke altså

Du var jo ganske høyt opp på lista. Du har jo vært hele tiden siden. Du var jo en av de første podcast-oppløsene. Så det er jo... Det er den i boks. Men det er jo... Jeg har egentlig ikke noen drømmegjest, sånn sett. Ikke enda. Jo, det kan vel være Hans Zimmer. Det er jo han film-musikk-kompetisten. Det tror jeg kunne vært det nærmeste drømmegjest. Ja, det ville vært bra. Liker du enda om å rikone?

Ja, han var jo her. Ja, her i Telenor er han da? Han var jo her for et par måneder siden. Jeg liker veldig godt musikken hans, men... Blir for mainstream for deg, kanskje? Nei, nei, nei, nei. Jeg fikk litt pepper av en kompis for at jeg ikke var på konserten her, for det er jo mitt domene, hele filmmusikkeret, så jeg burde jo stilt opp nesten av interesse, men jeg sa til meg seg at jeg kjenner ikke musikken godt nok, at jeg kan stå der og ha noe glede, for jeg må ha litt sånn... Jeg må elske det, skal jeg gidde å dra på konserter og sånt, så...

Så det er... Og jeg drar veldig lite på konserter. Rett og slett. Selv om du bor 200 meter fra... Men det er som jeg sa til deg, det er ikke mange artister bortsett fra Eni og Marikone som er interessert med her, eller? Nei, det burde nok tatt. I retrospekt så burde jeg nok ikke tatt turen der.

Den kvelden. Nå har jeg tatt over podcasten din. Ja, det var jo veldig hyggelig det her. Podcast takeover. Det er jo fell med å ikke være sånn journalist inngang på, at du begynner å snakke om deg selv, og så blir man sånn, synes det er så gøy at plutselig når kona har sluttet å stille spørsmål hjemme, så får mange interessert seg her og si det. Ja, det tror jeg vi er. Det er jo...

Gjester er jo gjerne mer interessert og nysgjerrig i ting man driver med. Har du vært gift lenge? Jeg har vært sammen i 12 år. Ikke gift, det er et gjentakende spørsmål. Få med deg kona på podcast og nysgjerrig på dynamikken. Jeg tror Sam Harris hadde med kona en gang. Hadde det? Neuroscientist og

Snakker du om bevissthet, og har du skrevet en bok om det? Ja, ja. Consciousness? Ja, ikke sant? Det var litt noe å knake det på da. Men det funket? Det er jo en del norske kjendiser som har begynt å gjøre det, så det føles litt sånn, det er et par norske som gjør det allerede, tror jeg. Ok. Snakker om forholdet sitt på podcast. Det er egentlig sånn privatlivet mitt, det er det siste jeg har lyst til, spesielt med barna mine og sånt, og det nevner jeg aldri. Det er ikke uinteressant.

Dra det inn i offentligheten. Det er veldig viktig i samtalen. Det er morsomt her. Det er morsomt at vi faktisk gikk på en halvtime rundtur her nå for det vi cliffhanger av på siste. Det er utrolig hyggelig til deg som hører på nå at du fortsatt henger med og venter på denne spennende diskusjonen som vi har holdt på pinebenken i... Skal vi se da?

To og en halv time her nå. Vi nærmer oss tre timer her, det er ikke verst. Det er en kvalitetssjekk at alle gode podcaster var over to timer her, så vi har gått forbi marken her nå. Det vi snakket om var jo min halsbrek og overgang til Solskjær der, som jo, det har jo nesten vært av og på greie om han beholder jobben eller mister jobben, og som Liverpool-fan så er det jo litt å håpe om at han beholder jobben en god stund til.

Men så er det litt interessant her, som går litt mer seriøst til faglinjen, så er det det som skjer i kulissene når trenerne såkalt mister garderoben. Det er jo interessant uttrykk i seg selv, at spillerne bare mister tiltråd til treneren og går nesten som sabotasjet tilverks med å tape en stor kamp eller

sikkert myteri på treningsfeltet, men kan du si litt om dine erfaringer og tanker rundt det? Hva skjer i kulissene når treneren er på vei ut? Det der kunne vi faktisk hatt en hel podcast om. Og kanskje stjerne den ideen og bake den inn i en liten kjivadse-variant. Det hører jeg gjerne på. Der er det så mange innganger der. Hva skjer...

Hva skjer i gabroben, hva skjer i miljøet, hva skjer på upstairs? Men for en trener så handler det nok om, eller ganske opplagt egentlig, alle som har vært i en gabrobe eller rundt i et fotballmiljø, at det handler om at treneren ikke lenger forstår dynamikken i gruppa, og ikke har det som gruppa vil ha.

Eller har kanskje prøvd, men har ikke de egenskapene som skal til for å tenne den gjengen. Og kanskje ikke den gjengen lar seg tenne, eller. Kanskje svaret ligger i å røske ut tre-fire stykker, sende dem bort, og så få inn en som kan gå inn i spillegruppa og skape dynamikk der. Så det er jo mange, mange variabler her. Men jeg tror for en trener så...

Her i Norge så tror jeg aldri det med myteri og sånne ting skjer i noe særlig grad. Men, og spillerne er her i Norge disiplinerte, de er veldig få som driver politikk, eller er så utspekulerte. Og så treningsnekt, er ikke det også litt sånn ting som har kommet de siste ti årene? Men, ja. Og så blir det store stjerner?

Det er noen som prøver seg litt her og der, men nå snakker vi om Norge i første rekke da. Så føler jeg at spillerne er, det er en iboende lojalitet, føler jeg, til, og man har en yrkesstolthet da. Så man går ikke så langt her som man gjør andre steder, og jeg tror ikke de tankene og følelsene og taktikken som gjør at noen går veldig langt og streiker for eksempel, eller begynner å spille spill, jeg tror ikke de

oppstår da, her i Norge. For det er arbeidsstolthet og profesjonalitet er veldig henger høyt. Så men for en trener så er det nok, man merker det på selvsagt på miljøet, man merker det på man får masse meldinger og sånn, selvsagt

Selvstakt så henger det jo sammen med at resultatene er dårlige, eller ikke god nok. Men det var en som sa til meg, og det er jo for så vidt sant, at det er når det blir stille,

fra de rundt deg, fra styret, hvor de ikke lenger klager på deg, ikke lenger vil ha noe fra deg, eller at det ikke er flere spørsmål, da bør du ha noen uro. Og det var en jeg jobbet for, som jeg rapporterte til også, og han var, jeg skal ikke oute han her, men det var ikke i Norge, og han kom ned i Garby Robben etter kampene og

Om det vant, så var han veldig glad du så det, men samtidig ville han aldri gi folk inntrykk av at man gjorde en god jobb, eller at det var en god kamp. Så han hadde alltid noe å pirke om, og du så hva han var å bli. Men når det gikk dårlig, så kom han inn og så ut som om han hadde spist sitron. Men så slutter det, ikke sant? Og da skjønte jeg at når han ikke kommer...

Når han ikke ringer deg til kampen og klager, da bryr han seg ikke lenger. Da gidder han ikke bruke den energien på deg eller treneren. Da er du ut av tankene. De holder på med noe annet. Eller han har andre planer. Det er ekstreme tilfeller. Jeg tror det er...

Jeg la ut en av mine første tweet, jeg har to Twitter-kontoer, jeg har en engelsk som jeg ikke har brukt på mange år, og jeg la ut en tweet der i går, og det var om en trener til Southampton. Og det er en av de første, jeg er meget imponert at han klarte å snu dette her etter 0-9, husker du den kampen, mot Leicester? Southampton tappte hjemme i slutten av november, tror jeg det var. Ja.

Så nesten er det en avskedssiffer? Det er ikke bare avskedssiffer, men null, null. Men det var nesten sånn at det ble så mye at det ikke ble. Hadde det vært 0-4, så hadde han kanskje fått sparken. Jeg vet ikke, men det ble på en måte. At du liker det som et spillernes regjering, liksom. Ja, men de bakka nå, og så har de nå 17 poeng fra 14 kamper eller noe der, og har kommet seg opp på tabellen. Det er sjeldent jeg har sett at trenere har klart å snu den veien

som er på vei ned. Kan man altså si det sånn at hvor mange er det som får muligheten til å snu den båten? Det spørs hvor du trekker linja. De fleste styrer og eiere og sånne klubber vil jo si at han fikk muligheten, men han klarte ikke å snu det. Glasset var fullt for fire kamper siden, og så er det ikke noe tegn på bedring og progresjon. Men man vet jo aldri...

Når du kunne snudd, vi var inne på den med Mark Robbins og Nothing but Forest, Manchester United i Liga-køppen der. Da fikk Ferguson den kampen da. Og så gikk den ballen inn etter sted for utenfor også. Så gikk det bra for han etterhvert. Ja.

Men samtidig så er det jo ikke sånn at alle trenere er superkompetente, eller noen trener passer ikke til den jobben de ... Noen er dårlige ansettelser. Det er ikke sånn at alt blir bra bare det får tid. Nei, selvsagt. Men det er en annen ting jeg synes er litt spennende med det der, er jo for i det en eier eller styrer ...

sportslig direktør begynner å gjøre seg tanken om å erstatte denne treneren her, så starter du et parallellløp. Og hvordan fungerer det? For da er man jo faktisk nå på et diskresjonsnivå som sikkert ikke ligner noen ting, men for da skal du faktisk gjøre alvorlig å...

sparker en trener så må du ha en ny tren på plass og den sonderingen må foregå parallelt når starter en sånn prosess det er jo nå det verste jeg har vært med på i hvert fall, jeg har vært med på den prosessen der flere ganger du føler deg rått du skal jobbe med vedkommende som sitter og jobber og så er du samtidig på date med andre og vet at beslutningen er tatt

I et tilfelle så varte det seks-åtte uker. Og det er nesten umenneskelig å klare i min rolle. Hvis du eier en klubb, så er det enkelt, for du har gjort opp beslutningen, det er de to det. Og jeg sier ikke til noen før den datum kommer at det skal skje. Men som du sier da, når du har fått den sonderingsjobben, og vet at guillotinen skal trekkes opp,

Så er det tøft. Og jeg tror ikke det er noen i den rollen som setter pris på det. Og jeg tror det er veldig vanskelig å skjule det. For når du jobber sammen i en fotballklubb, så er det veldig tett. Kanskje ikke her som i Norge. Her er det litt mer sånn at man drar hjem etter trening, og sosiale bitene er ikke så viktige, kanskje. Men i utlandet er det veldig mye...

hotell, gjerne før hjemmekampene til og med, og restauranter på kvelden, og spiser sammen, og møter sent ut på kvelden, så blir det veldig mye sammen. Og i den konteksten da, klare å holde på den der fæle hemmeligheten der, det er ikke noe hyggelig. Og så skal du også etterpå da, på en måte se vedkommende inn i øynene på møtet, og han har lyst til å si, ja, ok, så du har gått sånn

I noen uker nå. Din falske kødd. Alle er jo mennesker, ikke sant? Men trenerne vet jo hva det går i. De har vel sannsynligvis også vært i en motsatt enden av rollespektret. De har vært den som har blitt spurt mens en annen trener har jobbet. På høyt nivå, ja. Og desto høyere du kommer...

desto mer kynisk og realistisk er folk da. Og desto større er også kompensasjonen. Så du vet at du går ikke tomment fra det møtet. Og samtidig hvis du har gjort en ok jobb, så får du en ny sjans. Du skal jo være ekstremt uheldig og ha gjort en veldig dårlig figur.

som kjent trener hvis du ikke får en sjanse til, kanskje ok kanskje du må ned et hakk da og jobbe det opp igjen men hvis du ikke så er det jo Midtøsten og det er Kina og kanskje MLS og et eller annet er det da, Russland eller? Ja, ikke sant? Det er jo sikkert det der som kompetitive mennesker og gamle fotballspillere mange av de også, så er det jo sikkert det der nederlag og det er verdighetene er ofte tromfer penger, jeg tror Ja, ja, helt klart gå med halvmellom beina, stå foran hele klubben og si takk for nå

Står i respekt av de som greier det. Men det er blitt, man ser jo, eller en stor forskjell da, det er jo at, og jeg forstår det godt, at du ser jo ikke trenere som sier opp lenger. Nei, det er faen meg selv. Det hadde du jo, det var sånn, jeg husker det, jeg har jo vært mye i Italia og bodd der mye, og jeg snakker språk og har masse venner der også.

Og det første reglene hvis du jobber i fotball er at du aldri, aldri, aldri må si opp. Du må heller bare dra deg, uansett hvor kjipt det blir, så skal du ha den der paypacken. Om ikke noe annet enn for å straffe han som ga deg straffen. Du skal liksom ikke gi dem en premi ved at du gjør det enklere for dem nå.

Så i realiteten så blir alle fotballtrenere sparket på et eller annet tidspunkt. Det er liksom livet for en fotballtrener. Ja, men det er fortsatt vanskelig for oss. Eller jeg vet ikke. En mindre bytteklubb da. Det er jo noen få tilfeller hvor de faktisk bytteklubb. Men kan du vete om noen som ikke har sparken?

Pepe løpte jo to ganger uten å få spark inn. Han har jo ikke fått spark inn enda. Nei, så sikkert ikke. Og Følgesen selvfølgelig sluttet jo. Venger sluttet. Kenny Daglish har jo til og med fått spark inn. Siste gangen han var inne ble vel bedt om å gå der. Faktisk. Første gangen så ga han opp skjel. På noen sykdommergreier, tror jeg. Eller hva det var. Det øyeblikket mener jo Liverpool...

ble ødelagt, var når Grahams og Ness kom inn. Er du egentlig litt bullmann, eller? Ja. Jeg var jo fattigfri av faren min. Så jeg var jo 7 år da, i 1989. Så da husker jeg Grahams og Ness kom inn. Da var det bare... Ja, mørke år. Ja, det var tunge tider. Og så var det Roy Evans der i en periode. Ja, Roy Evans, ja.

og Holier, sikkert en mellom der som jeg ikke husker. Nå var det Rafa etter det også. Ja, jeg tror det var Holier og Rafa, det var bra begge to. Men Luppel har jo vært en av de klubbene der treneravsettelser sittet lengst inne på en måte. Og hvordan da? Nei, ja, ok, så har vel Wenger og Ferguson...

mye lengre tenures da enn Liverpool sine trenere men det er jo mange som kanskje burde ha gått før Sunes og ikke minst Roy Hodges som han har på en måte latt fortsette for de vil virkelig gi dem en sjans da og det ligger litt sånn der jeg er litt stolt etter det her hos Liverpool spesielt tror jeg

Og samtidig så tror jeg også at Ole Gunnar Solskjær er i en litt bedre situasjon i og med at han er en legende. Og det er jo både pluss og minus med hans etterhånd som har den statusen. Hvis du skal bli avsatt, så er det jo... Du brenner jo mange bruer til folk som du egentlig skulle... Som er en del av klubben, på en måte. Og historien spesielt. Solskjær er med 99...

og så skal det bli overskygget at man en gang fikk spark du tar på deg mye det er stort

Det er under, ja. Spesielt i et emosjonellt fangjert og sånn. Ja, jeg er enig. Jeg har jo ikke noen følelse av Rosborg gått så over, men man ble jo bittelitt Rosborg-fan i perioden de var så gode i Champions League. Det ble jo vårt landslag på den tiden der også. Og kose meg veldig med det som underholdning. Det var jo veldig stort å se når

Norsk lag spiller 10-11 år i skjelpesli på rader. Hva faen det var for noe. Det der å se det rosemagrene. Gjennom media, hvordan Kåringen-Britsten og Erik Hoftun gikk ut nå. Det virket som om det ikke ser bra ut. Vi har så mye to legender i klubben fra gamle dager. Det tok du noen måneder før...

Rosenborg klarte å summe seg inn etter det som skjedde der da, tror jeg. Og det har vel ikke helt kanskje blitt som det skulle være da. Jeg ser jo Helland er på vei nå til Sverige eller noe der. Han er vel en av de siste mojikanerne, eller siste samerene. Ja, siste trønderne kanskje. Ja, og som på en måte, men som representerer litt den der spiriten fra fra... Ja, og så er han på vei ut da. Men...

Det er i hvert fall minst behagelig du kan være med på, synes jeg, i den rollen som jeg er i. Jeg har vært i, og det er den å være med på en treneravsettelse. Fordi jeg har gått inn i møtene, i de prosessene, og så har jeg tenkt at de jeg har jobbet med i fotball har stort sett vært årlige til folk. Jeg har ikke så store problemer med folk generelt, og har likt å ha satt pris på den jobben som folk har gjort. Og så skal du på en måte...

Ja, utgangspunktet mitt da, til å avslutte det samarbeidet, har vært at jeg håper at vi kan ta en høy en dag. Og med Mark Dempsey i start så gjorde vi jo det. Det var på fredag som opphørte det samarbeidet. Og nå er ikke Mark her til å fortelle sin versjon, men det blir liksom bare skrevet Mark Dempsey fikk sparken. Mhm.

Jeg fikk ingen telefon fra noen som ville høre liksom du forventer jo at journalister vil forsøke å finne en eller annen type hva har skjedd bak hva har skjedd der så får du velge om du tror på det eller ikke men jeg var noen av disse møtene så de ringer meg om alt mulig annet

Men akkurat der var det liksom bare, vår versjon er riktig, jeg gidder ikke å snakke med deg. Mark Dempsey fikk sparken. Og det var til og med etterpå at vi satt og lagde en video-podcast sammen, altså video-intervju på kontoret til Mark, etter at han da hadde fått beskjed om at, eller at vi hadde kommet frem til at samarbeidet var slutt. Kan ikke være mer amicable enn det. Men det var liksom, nei, dette var blod...

brutalt og kynisk. Den storylineen der skulle overleve uansett hva vi kom opp med, mot bevis på en måte. Det får noe å være sånn der. - Ingenting som gjør mer attraktive klikkbare artikler enn sparken. - Akkurat på det med sparken, så mener jeg faktisk at i mange tilfeller

så er jo det faktisk helt feil. Og er det kun i fotball hvor du får lov til å... Jeg har hatt noe vent om dette før også, men den blir ikke lang, Valfgang, men i fotball er det lov å skrive «den spilleren kostet ditt og datt». Og så sier en det, og så sier andre, og så blir det en etablert sannhet. Eller man har lest det på Twitter, eller hvor man har lest det.

Og så han fikk sparken, og så ja, sparken, sparken, sparken, at det sprer seg som ille tørt gress. Og så er det ingen som er interessert i å finne ut hva virkelig er sannheten her. Men i fotball virker det som at det er ikke den etterretteligheten og nøyaktigheten, med mange unntak, det er veldig mange dyktige og partentlige folk. Det virker som at fotball fortsatt skal være på sånn cowboy-nivå. Jeg synes det er litt trist, da.

ikke nødvendigvis, det kan jo være et spørsmål om tid og ressurser og

Og rett og slett hva slags journalister du har i svingene, det er jo... Altså, å få en sak kjapt ut, er det vel så mye verdt som å gjøre en to timers gravejobb for å finne ut. Men allikevel er det ikke godt nok, mener jeg, Wolfgang. Jeg bare sier fra toppen av hodet, liksom. La oss si at VG, eller unnskyld, jeg synes VG var feil, men la oss si at noen medier sier at Wolfgang fikk sparken i NRK.

Og det var ikke sånn det var. Men det mener jeg er... Jeg er helt enig. Ja, altså for trenere, men du har ikke lyst til å ringe og ta den tunge telefonen til DN-avisen som skrev at du fikk sparken og sa, du, jeg fikk faktisk ikke sparken. Åja, men fortell oss hele historien da. Nei, men jeg har ikke noe lyst for det. Du har ikke lyst til den der greia der. Du er ferdig og du vil ha det ut av livet. Men...

Jeg synes jo det er drøyt å kunne komme med en påstand uten å... Jeg er helt enig. Substansjø. Jeg bare tenkte på årsaken til at det kanskje var at det på en måte er blitt en normal, da. Ja. At det er unge journalister som har tidspress på seg, eller som på en måte ikke gjør resten av den grove jobben som du også sier her. Jeg tipper det er en blanding av det. At liksom også få saken ut, og så lenge det er der ute, så lever den sitt eget liv, og det

verdien å finne ut jeg vet ikke det er jo faktisk verdiet hvis det faktisk er uenighet om oppsigelsesforholdet så er jo det jeg tipper det må være såpass kjente personer at at media er interessert liksom å følge opp saken ja jeg vet ikke jeg tror det kan være kynisme det er kynisme vil jeg si Wolfgang og det er liksom det at faktisk noe kan være mutual consent da

At man har kommet til en felles ene om at dette her funker ikke lenger og vi går hver vei. Det er sånn at, nei, det er bullshit. Dette er bare spinn. Så er kanskje den der kynismen der som, eller at, jeg vet ikke, kanskje vi er inne på det med at det der med å spinne ting har blitt så normalt at ingen tror lenger på

på det som man ønsker å komme ut med. Det som er interessant da, er jo å stille spørresøkelser til sportjournalister, bare som hva forbinder du, eller egentlig alle journalister, hva forbinder du med å få sparken? Eller når noen har fått sparken, er det liksom at man blir sagt opp, eller sagt opp mot sin vilje, eller at man, at styret kommer og sier, nei, skal vi avslutte arbeidsforholdet her, du får sluttpakke. Sluttpakke er det å få sparken med, liksom.

Det er jo en hyggelig måte å få sparken på. Det er jo et veldig tabloid ord som jo ikke hører hjemme i arbeidslivet, men som jo bare finnes i pressene egentlig. Er det ikke det? Jo. Eller kanskje det finnes. Men som vi også snakket om tidligere, og du oppsummerte noe, det er jo mange varianter av det å avslutte et arbeidsforhold, men alt i fotball er sparken. Man burde jo egentlig kunne sammenligne det med kanskje forhold.

og så blir dumpa. Det er kanskje gjerne, eller kanskje det er grunnen til at man ser på det som et forhold, at i et forhold så er det gjerne en som dumper en annen. Det er sjelden at et forhold kommer fram til en mutual agreement. Det er veldig rødde kjeller forhold, kanskje. Mener du sånn? Ja, kanskje. Har du opplevd å få sparken selv? Nei.

Jeg har aldri fått sparken, men et par ganger så har jeg vel hoppet... Brukte ordet selv? Nei, at jeg hoppet, du så hva som var på vei til å skje. Men jeg har aldri blitt kalt inn til møte og si at nå er det... Men det er vel en gang det har skjedd, og det var i jobba som sjefspeider i Hanover.

Rundt midten av 2000-tallet, og da bytta de eier. Ironisk nok tilbake til han eieren, og han er fra en litt spesiell klubb, så de hadde på en måte en sterk eier som bidro veldig økonomisk. Han hadde stor makt, selv om det var i Tyskland. Og han var faktisk eier som eide klubben da jeg ble ansatt. Så ble han borte, og så kom han tilbake, og han ville bytte ut da.

Og da skjønte jeg at, ja, nå er det like godt da. Jeg hadde vel et år igjen av kontrakten også. Så fikk jeg...

to-tre månedslønner i stedet for å gå gjennom den kjipe turen. Du kjørte i den ikke-italienske stilen der? Ja. Jeg var vel litt lei og hadde noen andre ting på gang, så det var liksom ikke noe jeg ville dra ut. Eller være en byrde. Det er ikke min greie. Men det er den eneste gangen som jeg har sett at der kunne jeg vel ha blitt sagt opp. Ja. Du var inne på det italienske trener og sånt til sted og

For det mener jeg du også snakket med Frode en gang tidligere om det der med, det er jo litt annet igjen, det er mer uglesett historisk sett, eller kulturen i Italia, å komme opp som spiller som trener, enn det er i andre land. Har du snakket om det en gang, at det er

at du begynner gjerne lenger ned i visjonene og gjør deg på en måte drenn og med før du kommer opp på den store scenen. Mens i England så har det vært mye mer du har spilt her. Ja. Kommer inn og trener laget. Ja. Det er helt to forskjellige verdener. Altså helt motsatt. Det er jo ikke en hemmelighet. Du synes også italienske fotballer har alltid vært langt mer profesjonelle enn engelske også. Ja. Og det er et...

Uten at det er nødvendig så klart å omsette det til i praksis hele tiden, men den på en måte dialogen og kunnskapen som er i Italia, du lærer så mye hele tiden. Og den måten du ser bare på Gazzetta dello sport, for eksempel hvordan de skriver om fotball, er på helt annet nivå. Og det å snakke med folk i Italia som har mye erfaring og

med Ranieri og fikk spare mye med han. Og det er også som å snakke med en som, la oss si en vanlig fotballpersonlighet, og jeg har bodd mange, mange år i England, og jeg vet hvordan de tenker. Men det er på et lavere nivå, vil jeg påstå. Og det blir som at den PC-en der, for eksempel hvis jeg starter den, så ser jeg noen, jeg ser tastatur og jeg ser skjermen og jeg ser

Hvis jeg ser MS Word og browser, så klikker jeg på det og klikker google.com. Det er det jeg ser, men noen ser innvoldene, noen ser kodene og hvordan det er bygget opp. Sånn er det med fotball i Italia, de ser ting du ikke ser på en måte, og som du må lære og du må reflektere og forstå. Som hva da for eksempel?

Mekanismer da. Altså mekanismer til hvordan jeg tror som fotballtrener. Jeg har pratet en del med en av de dyktigste i Norge, tror jeg, og Paul Arne Johansen, som er jo nytten landsløstrener. Han har jo også brukt mye tid i Italia for nettopp det der med Paco, for å suge til seg inntrykk og lære. Og måten de tenker fotball på, måten de ser spillet på,

Jeg kommer aldri til å se det på den måten. Vi hadde jo starttrenerteamet, vi hadde en analysesjef, Andreas Jensen, og han ser litt fotball på den måten, så han klarer å se at dette er mye renere enn de som ikke gjør det. Men det som er spennende for meg, det er jo på en måte mekanismene, hvordan bygge en god...

God struktur, hvordan er forholdet mellom akkurat det vi snakket om, mellom styrer, trenere, sportsdirektører, hvordan er samspillet, alt det der. Det fascinerer meg og interesserer meg veldig mye. Og det er så mye å lære. I tallet er det stort sett eget klubber? Ja, alle. Eller alle er eget? Ja, private. Hva er det liksom...

Hvordan er økonomien i de italienske klubbene nå, kontra ti år tilbake? Er ikke den italienske fotballen på en oppsving igjen? Jo, til en viss grad. Juventus er jo et lokomotiv. Og oppi all suksessen til Juventus har de bygd sin egen stadion nå, som de eier. Og det har gitt dem helt vanvittige fortsettninger.

Mens både Inter og Milan som har hatt litt kinesisk, nå er det vel amerikanere som har hetsfunn, tror jeg, som har tatt over Milan. Inter er vel kinesisk eid. Roma er vel gått fra en amerikaner til en annen og prøver seg litt fram. Men problemet til italienske klubben er jo inntektene å få lave. De har ikke klart å markedsføre seg enda.

internasjonalt, sånn som de engelske klubbene, og de eier ikke egne stadion, ikke sant? Og så mye faller fra der, og fotballen er ikke så attraktiv. Vi mistet 2000-tallet litt, er det som er nøkkelen, alt det som skjedde der på faktisk Real og Barca greide å ommerse ned til profeterte så enormt på det, Chelsea. Nå har Asia begynt det. Ja, og så ble jo, altså italienerne har holdt på med det folk populært kaller økonomisk doping,

nå, det har jo de holdt på med helt siden Silvio Berlusconi kom inn i fotballen på 70-tallet var vel det bygd opp Milan og klubbene i Italia, bortsett fra Juventus nå har vel aldri vært økonomisk levedyktig, altså sånn self-sufficient og det har alltid vært noen lokale storlekarer eller som har subsidiert driftene

Og de har aldri vært noen særlig på å eksportere spillere spesielt til utlandet, fordi de fleste vil være eller har mål å komme i å se det av. Det har jo vært det de har vokst opp med som en størst liga nå. Ja, og så har du jo fått solgt litt spillere hit og dit og sånt, men mer internt også i Italia da. Mhm.

Men de er dyktige på talentutvikling, og de har jo også, selv om i Italia så har du stort sett dårlige stadionopplevelser. Det er jo ikke som England som liksom er, som må komme inn i utrolig moderne fasiliteter, og det er liksom underholdningsprodukter i Italia, så er det, bortsett fra Juventus, er det egentlig ganske shabby og...

disse gamle stadionene. Mange av dem ble bygd til VM i 90, og står der fortsatt og har kanskje fått noe... Målingsstrøk. Ja, men det er det. Men ja, det... Det er noe med holdningen og prinsippen og kunnskapen som du liker veldig godt. Og jeg synes alt er så gjennomtenkt, og det er ikke enkelt å...

slå seg frem nå. Altså du må bevise, bevise, bevise, bevise. Og det er det du sier, og italienere er også veldig smarte folk som mennesker. De lar seg jo ikke lure av noen. Fordi de er så vant til at folk prøver å lure dem, ikke sant? Fra, håper jeg, ja,

Det er jo... Tenker du det er en forhandlingssituasjon? Ja, ja, ja. Men italienere er jo mye, mye smartere. De er jo mye smartere enn engelsmenn for eksempel i fotballøkonomi. Hadde de hatt de pengene som engelsmenn har, så hadde jo italiensk fotball vært milevis foran. Det er jo mye smartere. Men de har ikke klart det der med global appellen og store internasjonale pengeavtaler og sånne ting.

Milan hadde jo liksom... Så italienere hadde jeg skrevet frem til, de har en utrolig bullshit radar, og det går ned til på vanlig menneskenivå da. At alle er veldig skeptiske, de kjøper seg ikke så lett inn i løgner og snake oil som man gjør i England. De er mye mer naive, godtroende mennesker da. Og det har forplantet seg også i fotballet at

Hvis du skal hevde deg og bli trener i Italia, eller få en eller annen høy stilling, så må du være smart, for du blir funnet ut med en gang. Tilbake til det spørsmålet med trenere og sånn, hva er den filosofien de har? Gamle toppspillere kan ikke på valse inn i nye klubber og bli trenere, de må bygge fra bånda, men jeg mener jeg har sett noen italienske unntak hvor de...

Jeg tror vel det er sånn at det faktum at du er et storspiller, det er ikke å diskvalifisere deg, men Capello for eksempel, som var en storspiller på 60-70-tallet, han måtte jo gå i lære hos Arigosaki i mange år, og Arigosaki var sønnen av en skoseller, og lærte fotball fordi han var med faren ute i Tyskland og noen skofabrikker og sånn, og

Lærte om tysk fotball Aldri spilt På noe som helst nivå Det var jo Arrigo Sacchi som kanskje har den største Legasin i Italien fotball Og ingen bryr seg om at han ikke var en Spiller Og Capello gikk jo da Skolen under han Carl Ancelotti som også var en ganske god spiller Som på 80-tallet Gikk jo under Sacchi Eriksson fikk

En høy status der, selv om han aldri har vært spiller. Men for eksempel Gattuso, som har tatt over Napoli, nå har han vel, og var litt i milen av han, og folk har ikke noe særlig tro på han. De ser bare temperamentet, og de ser litt med hisse på det. Ja, de ser persene der, liksom. Men bak det, så han må bevise veldig mye for å lykkes. For å få den aksepten.

Og det tror jeg er sunt. Jeg tror fort vi blir alt for blendet av navn og hva det har gjort som fotballspiller, det er jo ikke relevant i det hele tatt. Og spillerne er jo de som bryr seg minst om det. Og den der glossen som du eventuelt har når du kommer inn og får det

det har gjort litt eller datt eller så mange landskamper, den forsvinner i løpet av to uker. For da, ja. Det er jo bare en gang man står foran det. Helt riktig. Og de ser på en måte, de ser realiteten, og de ser ikke bare det bildet du har. Når det kommer til forhandlingsteknikker og sånn, det er også italienerne i denne klasse. Ja.

Du har jo sikkert forhandlet med alt fra spanjoler, italienere, tyskere. Ja, jeg har det. I forskjellige settinger. Ja, men italienere de vet hva de skal ha. Og det er et såpass fluid overgangsmarked i Italia at hvis de ikke selger til deg, så selger de til noen andre. Og du vet stort sett hva andre er villige til å betale. Så...

Så det er tøft, men samtidig så er jo Italia sånn at hvis de får en god pris så selger de. Du ville ikke funnet at, ja Juventus har jo kanskje blitt en klubb nå som betaler mer enn det de skal. De betalte 400 millioner for en svensk spiller nå. I dag, men...

Men normen det er at De prøver jo Selv om du har X Så trenger du ikke betale mye mer I England så virker det som at Det var en som sa til meg Veldig, veldig dyktig type Du kan jo ta med dette her avslutningsvis For nå må jeg følge deg i ditt duarist da

Ikke følg deg nå, men jeg må en tur dit. Men, dette er en ganske fin avslutning, fordi han lykkes i å selge som leder i en klubb, så lykkes han å ha solgt spillere til hele England til Premier League. Store spillere. Jeg kan ikke gå ut med navn. Men noen kan gjette seg frem til det. Så spurte jeg, han kom ikke fra fotball i utgangspunktet, men han lykkes veldig godt.

Og så spurte jeg hvordan, da fant jeg ut av veldig fort hvordan du selger spillet til Premier League. Det er bare å, de ringer, eller tar kontakt, og så bare si at det ikke er til salg. Og uansett hvor mange ganger du, bare fortsett å si at spillet ikke er til salg. Bare fortsett. Og da går prisen opp, opp, opp, opp, opp. For de kommer ikke til å gi seg.

Og til slutt så blir det så lattelig at du vet at fuck det er, ok, nå gjør vi det. Og da får de spillere noe. Og hvis han hadde i første, la oss si at dette er en spiller som han hadde tenkt, ja jeg tar 20 millioner euro for han. Hvis du da hadde sagt 25, og på en måte håpet å lande på 22,5, så ville Premier League klubben kanskje ha sagt 25.

Nei, vi er ikke så interessert i. Det er litt som å sjekke damer, at du må gjøre deg, desto mer vanskeligere du gjør deg, for disse Premier League klubbene, for de er så høye på seg selv, og har så mye makt og penger, at du må bare spille hardtukett. Og så ender du opp med 55 i stedet. Så det er de enkleste klubbene å dele med, det er de engelske.

Og en sånn taktikk ville jo neppe funket med noen andre da. Åpenbart som ikke, for det er jo England som er særklasse. Var det så statistikk på en eller annen nettavis jeg skrev det at Huddersfield, når de lå nederst i fjord eller noe, var ikke det stemme? Så tok de alle Premier League-økonomiene og sammenlignet det med

første i Spania. Hadde de Huddersfield, var vel hadde høyere eller større økonomi, eller mer inntekter enn den femte eller fjerde største i Spania, tror jeg. De lå sist i Premier League og var liksom minsteklubben, by far. Men altså på de TV-pengene

Og så ser man jo at det er jo engelske klubber relativt små som bruker mer på en sommer enn 80% av både Serie A og La Liga sammen. Men er de små klubbene også litt sånn offer for at når vi vet når Huddersfield eller nyopprykket kommer opp til Premier League og kommer ut med lommeboka, står alle europese klubbene bare sånn? De gir ikke fra seg noe uten lovpris? Absolutt. Du venter jo på den lønnen.

Det må jo være gull for agenter å ha folk på en side, i England har jeg problemer med, på den siden for å forandre litt. Ja, Eldorado. Men når det er sagt da, så er det jo litt sånn at...

Hvis du har veldig mye penger, eller en klubb, nå er du sikker på 120 millioner pund, 120 for opprykk, så er det jo klart at 20 millioner pund er ikke så mye verdt for deg, enn hvis du har

ikke har noe. Sånn er det jo. At man blir litt løssluppende og sånn i England er jo konsekvens av at de har lykkes å ha store inntekter, det er klart. Men det jeg hører fra mange, og har opplevd litt selv også, det er at hvis du har en spiller som er attraktiv, bare vent og bare vent, og så får du akkurat det du vil ha til slutt. For det er

De kommer ikke til å gi seg. Må holde et lite øye med bossmann tall opp i hjørnet. Ja, med det forbeholdet der. Det er... Ja. Da...

Da tror jeg vi er ved vei til ende. Ja, vi må nesten... Nå er det noen annen som kaller her. Hva var det du sa? Det var jævlig hyggelig. Nature calls. Ja, nature calls. Men jeg har kommet meg gjennom nesten lite med vann og nesten lite med te. Det er imponerende. Det er vel den gjesten som har gått minst på do her, tror jeg. Ja, vi har tre timer pluss, og så verst er det ikke. Nei, det var...

Til inspirasjon til neste skivatse. Ja. Tre timer og femte minutter. Håper vi har noe mer stoff igjen til skivatse, Wolfgang. Alt er utsnakket. Nei, jeg skal reposte og plugge og det. Takk. Hva faen det heter jeg når det kommer noe nytt. Så må du bare holde meg oppdatert på når det skjer noe. Ja, det skal vi definitivt gjøre. Så tusen takk for praten og at du tok turen. Takk selv og gratt le med dagen i morgen. Om noen timer. Om mange timer nå da.

Og godt nyttår til deg og fanbasen din og alle. I like måte. Hvor stor er Sivats fanbase nå? Har du gjort noe research på...

Vi får nok ikke alle inn i den porsja som står ved siden av meg, men det skal nok ikke opp i, nei, jeg vet ikke. Men det er en hardcore skikkelig interessert der. Kanskje, jeg vet ikke, hvor mange plays vi får. Kanskje vi får fire siffra, det får vi jo se. Ja, det får du i hvert fall. Det er jo gæren. Så, ja, her er et tips jeg fikk fra...

når han startet en ny podcast, som jeg så sjekket opp, som jo stemmer, at han nevnte et eller annet, at de første ukene er Apple, iTunes, de har sånne introduksjonsuker for nye podcaster, og da måler de veldig nøye på hvordan podcaster gjør de første tre ukene. Det fucka jeg opp totalt. Jeg hadde nesten ingen volym, så jeg ble dyttet langt ned i hjørnet av det. Men det er noe jeg sjekket opp, at hvis du er dyktig på å

og fronte Apple sin podcast og din egen podcast de første ukene der, så får du veldig gode, hyggelige algoritmer senere. Jeg vet ikke hvordan Spotify fungerer, det er det ingen som vet. Så du får vinne i seilen og pushe i ryggen? Ja, så det er hvis dere skal ha mye gjester og sånt, så er det virkelig bare å kjøpe med stor kanone først, hvis nok da. Enn å varme opp, sånn som jeg var det, det var ikke det veldigste...

Se om vi klarer det da, eller om det å gå ut for høyt blir for tungt for oss. Og nå er Frode ute av Josemar, så nå kan han få en solskjær og gi ham solbakken og hele gjengen der. Det er sikkert kjempelyst å være med på. Bare å ta kontakt. Og uansett hvem det er, seriøst, så skal folk få snakke fritt og åpent. Det er en forutsetning. Ellers er det ikke noe poeng å holde på med det. Så er det jo om han...

Sam Harris han han har gått payball han har gått payball det er jo ikke det jeg tenkte på det er sånn der til gjester her så gir jeg alltid final cut for øvrig så hvis de vil ta av ikke noe så sier jeg si fra til meg etter vi er ferdige så tar jeg det bort hvis det er noe du er usikker på så lenge gjesten er happy så er jeg happy da så er det ikke sånn skupete ja, men det er sånn dårlig

dårlig stil egentlig. Det er kanskje litt av klagingen min i whining. Det har vært litt av det, synes jeg, i dag. Hva da? Nei, litt whining. Nå er jeg såpass lang på at jeg orker ikke gå gjennom den her. Nei, det forstår jeg. Men det får bare være der. Så skal jeg skjerpe meg fremover. Så sparer jeg krutter til skivatsene. Tusen takk. Takk selv. Vi snakkes vel på snart.
Similar

12/9/2020
Wolfgang Wee Uncut
Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Wolfgang Wee Uncut #87: Tor-Kristian Karlsen er fotballrådgiver og skribent for ESPN og VG. Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee Uncut i Apple Podcast:...
2/4/2021
Wolfgang Wee Uncut
Frode Lia | Fotball, Qatar, Alex Jones, Martin Ødegaard, Christer Falck, Josimar, Jim Solbakken

Wolfgang Wee Uncut #99: Frode Lia er redaktør, fotballtrener, gründer, podcaster og programleder. I denne podcasten snakker vi om Sportsjournalistikk, Soneforsvarets Historie, Martin Ødegaard,...
6/6/2021
Wolfgang Wee Uncut
Jonathan Nordbotten | Alpint, Trening, Motgang, Doping, Aksel Lund Svindal, Henrik Kristoffersen

Wolfgang Wee Uncut #132: Jonathan Nordbotten er tidligere alpinist med OL-bronse fra Pyeongchang i 2018. 03:00 Nivåene 26:00 Talent som ung 38:30 Beslutningen om å legge opp 43:00 Fikk du...
6/10/2020
Wolfgang Wee Uncut
Tor-Kristian Karlsen om lederrollen, norsk fotball, sparking av trenere, landslaget og Eliteserien.

Transcript

Similar

Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Frode Lia | Fotball, Qatar, Alex Jones, Martin Ødegaard, Christer Falck, Josimar, Jim Solbakken

Jonathan Nordbotten | Alpint, Trening, Motgang, Doping, Aksel Lund Svindal, Henrik Kristoffersen

Haakon Lunov | Celtic-jobben, "Van Dijk-metoden", håndtere press, pedagogikk vs kreativitet.

Tor-Kristian Karlsen | Landslaget: Lagerbäck, Solbakken, Høgmo, Drillo og NFF; Solskjær og United ++

Frode Lia | Fotball, Qatar, Alex Jones, Martin Ødegaard, Christer Falck, Josimar, Jim Solbakken

Jonathan Nordbotten | Alpint, Trening, Motgang, Doping, Aksel Lund Svindal, Henrik Kristoffersen

Haakon Lunov | Celtic-jobben, "Van Dijk-metoden", håndtere press, pedagogikk vs kreativitet.

Tor-Kristian Karlsen | Klopps lederegenskaper, norske storbyklubber, agenter som lekker til pressen

Hans Kristian Smedsrød | Thor Gotaas, Tim Shieff, Nesepusting, Kalddusjing, Sykkeltur Gjennom Norge

Gunnar Martin Kjenner | Idrett og Juss, Doping, Tore Andre Flo, John Arne Riise, Drillo, NFF, Johaug
