5/29/2023
Jonny Hesthammer | Kjernekraft, Klima, Energi, Det Grønne Skiftet, Politikk, Kjærlighet
Transcript
Similar
Loading
5/29/2023
Podcasten diskuterer forholdet til alkohol, glede i livet, og helseperspektiver fra både lege og gjest.
Tidligere professor Jonny Herstammer deler erfaringer om akademia, undervisning og overgangen fra industri til universitet.
Kjernekraft blir sett som en løsning på energikrisen etter en økende misnøye med vindkraft og klimaendringer.
Folk blir mer positive til kjernekraft, men bekymringer fra kvinner over 45 og motstand fra enkelte aktører vedvarer.
Kjernekraft kan bidra til klimamålene, men økonomiske og mediepåvirkninger hindrer nødvendige diskusjoner om energiomstilling.
Hvis du trenger noe vann, rent vann har jeg faktisk ikke. Helt et av døde nærdrømvare her, og skjeltemøt for at jeg skulle hente noe vann, da har vi ikke hatt noe vann i det studio her siden. Så bra, du vil at jeg skal på med disse? Ja, gjerne, men du trenger ikke hvis ikke du vil. Jeg trenger det så ganske. Nei, nei, nei, jeg tenker det. Du er jo så fin på håret, så det er ikke sant da. Jeg liker det at du dropper da. Ja, men det er jo heilig å få besøk av den vaske ekte bergenser her da. Ja, det er jo fantastisk å få lov å komme her. Det var jo helt nydelig vær i Oslo i dag. Det var det i Bergen også, bare så jeg det har sagt. Oi, en av de dagene. Ja, ja. I dag er det nesten litt triste reiser, men så kommer du til fint vær, så det var bra. Men du er bergenser, bergenser, eller er du fra utenfor Bergen? Nei, altså jeg ble født i Bergen, og etter hvert så flyttet jeg til en liten bydel i Arna som ligger ti minutter med tog. Åja. Men så blir det jo sammenslått med bergenser, og da var jeg tilbake som bergenser. Egentlig føler jeg meg som en vask ekte bergenser. Og snakker sånn. Ja, altså jeg er jo halvveis vokst opp på Osø, så jeg har jo, drar jo på meg litt Osad-elekt, når jeg begynner å få et par innabors. Ja, det er jo litt morsomt da. Du er ikke alene. Nei, det er jo hyggelig, altså det er jo sånn... Jeg vet ikke hva det er med dere kjernekraftfolk, men Sunniva Rose kom jo her sist med, krevde jo både bobler og sprit og det ene og det andre, så det er mye, det er mye. Hun drikker glad i gjengene her. Hun er veldig glad i bobler, så hun og meg koser oss ofte med det da. Vi lever etter prinsippet til Winston Churchill med Bob Blart, «In good times I deserve it, in bad times I need it». Så jeg har faktisk med meg noen sånne litt senere i sendingen, så hvis det går bra for deg, så... Det er helt perfekt, jeg synes det er kjempebra. Jeg tror ikke jeg har drukket inn podcasten her siden desember, og da gikk det over stokk og stein her. Da var det jo sånn julebordspodcaster over... - Jeg ble nesten alkoholiker. Det var knallhardt. Det var mye fyllersjuk og så videre. - Vi skal være veldig ordentlige i dagene også. - Det skal du ikke si. Vi spiller dette inn på en fredag. Ja, det er famous last word. Jeg skal bare møte en venn her ute etter på Alf dan Karsten, så da skal vi drikke mer, så det er jo kanskje ikke så... Skal du møte noen seks timer eller noe? Ja. Jeg hadde sagt det kan gå en stund. Dette er livsfarlig, vet du. Det er kjempevorsomt. Det er veldig hyggelig. Du tok jo med alkohol til og med. Det synes jeg alltid er en god start. Jeg har faktisk tatt med det fordi jeg var ikke sikker på om du er en sånn som drikker boble. Jeg drikker alltid. Du ser jo uforskammet frisk ut. I like måte. Det er jo 100% vestlending, Rogaland og Høydaland, så drikkes det her altså. Jeg prøver å drikke færre ganger, men først jeg gjør det kan jeg godt koste på meg en liten runde. Jeg var hos legen min i går, Da kom vi inn på det med alkohol. Det jeg merker er at jeg lyker til legen min. Jeg vet at legen ikke drikker alkohol. Folk som ikke drikker alkohol har et litt anstrengt forhold til hva som er mye. To glass er jo mye for dem. Så når legen spør: "Drikker du ofte?" "Ja, iblant", sier jeg litt sånn diffust. Hvis du sier, hvor mye drikker du da? Nei, det blir jo av og til hvis det er middag for eksempel, så hender det jo at jeg drikker noen få glass da. Da tenker jeg sånn, Jonny, du drikker jo flasker, du sitter her og lyger til legerne. Men jeg har snukt litt på det der, etter hvert som jeg har skjønt hva leger er laget av, og hvor mye problemer de vasser i på daglig nivå. Du snakker om røyking og sånt, Røyking er litt veldig inn igjen, visste du det? Røyking er litt kjempeinn igjen blant unge mennesker nå. Det er diverse leger som sier, og de er litt forpliktet, det er kjedelig at de må gjøre jobben sin. Alkohol tar liv av det, røyking tar liv av det, det gir deg kreft og alt mulig slags, og du får 11 minutter kortere liv for hver røyk du tar. Det er sånn, ok, men det er ingen som drikker og røyker fordi de har et planlagt å leve lenger. Det er ikke det det handler om. Folk gjør disse tingene her. For å ha det litt gøy. Ja. For å få, det er deres lille spark i livet. Og du kan liksom ikke komme med en eneste formaning som greier å stoppe det der. Nei, altså, jeg tenker jo sånn at noe av det viktigste vi gjør i livet er å ha det gøy. Tenk å komme på dødsleie, og så ligger du og tenker, faen, jeg skulle ha drukket mer champagne i livet mitt. Ja. Da er det kanskje bedre å ha gjort det, og så ta det dødsleie et halvt år tidligere. Ja. Jeg tenker sånn, det er en balanse med alt, men litt må vi få lov å kose oss. Det er min holdning i hvert fall. Hvis en lege hadde spurt meg, da hadde jeg sett nesten tilbake på legen og tenkt sånn, er det noen yrkesgrupper som har høyere selvmordsrate og mer begredelig liv og bestiller... og gir ut resepter til hverandre, så er du stakkart legende. Ja, og psykologer. Og psykologer. Så de sitter der, en god del av hele nyrkesgruppen sitter der, Jeg er forpliktet til å si, ikke drikk, ikke røyk, men du skulle bare visst hvor mye jeg gjør det selv. Ja, vet du hva, og all sympati til de, de gjør fantastiske jobb. All honnør til leger, fast leger, som sitter der og skriver ut resepter og hører på all den bullshitten som kommer inn dørene der. Men ja, de gjør en formidabel jobb, og man kan si sånn, å, så fint liksom, det er fint å bli lege til slutt, og høy lønn og alt mulig sånn, men hallo? som har en kompis som er nyutdannet leker nå, da er jeg klar for å bli en slave for systemet i 40 år. Nettopp. Jeg setter stor respekt på den menneskegruppen. De skal på jobb tidlig om morgenen, har faste avtaler hele dagen, og ser de merkeligste tingene. Det må være av og til ganske frustrerende, av og til sikkert gøy. Og så går de hjem når de er ferdige. Mens eget, vi har jo den friheten, vi styrer dagen vår selv, er vi i dårlig humør, så kan vi gjemme oss litt unna, vi må ikke hele tiden late som. Den friheten der, så at de har en god lønn, det fortjener de, absolutt. Og de snakker jo om kognitiv dissonans hele tiden, at folk drikker og røyker når de vet det ikke er bra for dem, men Det er jo på en måte enda vanskeligere når du er lege også, og skal steppe ut, og du trenger den avkobling, du trenger det der, og du har lyst til å ta en røyk, du har lyst til å ta deg en fest. Så er det sånn, faen, det er jo den der titt, du må passe på, men det er det som er gøy med et eldre lege, for de merker at nå er det fem år igjen i arbeidslivet, nå gir jeg litt faen, og nå er det sånn, de har en helt annen attitude. Fastlege min skal være en litt eldre person. Helst mander, siden vi skal snakke om ting som... - Ja, selvfølgelig. Men det er sånn der, du har jo ingen ting i veien for, jeg merker jo også på leger som plutselig finner på noe annet å drive med, og ikke minst folk i akademia, deg selv også, du er jo professor. - Var? - Det er jo en stillingstitel, så den gir du slipp på når du sier opp. Jeg var professor i 16 år. Du får ikke beholde den altså? Sånn typen? Nei, ikke sånn en gang professor, alltid professor? Hvis du pensjonerer deg som professor, da blir du professor emeritus. Så derfor sier jeg alltid tidligere professor Jonny Herstammer. Det er jo en litt kul tittel å ha da. Ja, selvfølgelig. Det er jo litt sånn akademi, så kommer du høyere enn det. Så det har vært det er, det er litt kult, men når det har vært det, så er du liksom, ja, ferdig med det. Move on. Jeg tenker at det er ikke noe vei for at man beholder den der hele veien som alle mine andre titler. Det tror ikke jeg er meg imot, for man har jo samme kunnskapen inne og vel så det. Men det er litt sånn morsomt for deg, du fikk jo... Du skrev jo til meg at du kan godt snakke litt om det å være professor, hva man tror det er, og hva man går inn i, at man ser for seg et liv i akademia, og så bare sånn, faen, det er jo kanskje litt kjedelig. Og sånn akademiker som har trukket seg ut, Asle Toy også, bare finner sin ting i livet, nye retninger. Og jeg som egentlig gjorde det samme sluttet med, ok, professor i NRK da, men jeg sluttet NRK og kunne jobbe der resten av livet. Hvilken verden som åpner seg når man først kommer ut av bobla da? Jeg tipper faktisk det er ganske likt akkurat det. Du kommer inn i et system og du tenker, nå ble jeg ivaretatt av dette systemet, jeg har kommet der jeg ønsker å være. Det å bli kvalifisert som professor og få en fulltidsprofessorstilling som det jeg fikk i 2002, Det er jo en stor ære, og du må gjennom et nåløye, det er vanskelig. Du kommer rett fra industrien og får en stilling som fulltidsprofessor. De fleste går jo og jobber som har med duensis litt videre oppover. Så når du får den, så blir du litt sånn helsike 35 år gammel og professor. Det er jo fantastisk. Helt fantastisk. Så stolt går rundt det. Og min mor er jo kanskje den stolteste av alle. Men det er litt kult. Og så kommer du da inn i... I akademia. Og jeg hadde jo kommet rett fra Statoil. Jeg har jobbet i mange år i Statoil. Og fått lov å gjøre utrolig mye spennende. Jeg tok doktorgraven min der. Jeg stod offshore og skrev masse artikler mens jeg hadde nattskiftet offshore. Det var utrolig. Den tiden i Statoil var helt fantastisk. Så kommer du inn på universitetet har full frihet. Du må undervise, og så skal du forske, og så skal du publisere litt og annet. Men det er litt, i hvert fall sånn som det var, dette var jo på Realfagbygget i Bergen, så er det litt mer sånn isolerte båser. Det er ikke den samme type samarbeid som du gjerne finner i industrien. Og så må du bruke tid på å skrive søknader, søke til forskningsråd om penger, og det er jo herregud, det er kjedelig. Altså det er sånn helt meningsløst, og så får du avslag, og så blir det sånn, dette er jo i dasser. Så det er sånn, hvorfor skal du holde på med det? Så det jeg synes var gøyest på universitetet, var jo undervisningen. Fantastisk. Jeg tok jo med meg studenter bort til Utah hvert eneste år på feltkurs, ute i ørkena. Det er dritkult. Det var det gøyeste jeg har gjort i livet mitt. Men jobben på universitetet, den stagnerte jo litt. Prøver å revolusjonere universitetet er jo tilfelligvis umulig. Men jeg prøvde jo det. Nå må vi prøve å få like mye anerkjennelse for undervisning som for forskning. Så jeg lagde jo faktisk et et industrielt konsept der jeg startet et selskap som heter Learning Journals. Fikk penger fra start til at forskere skulle publisere læringsmoduler, og så skulle de få samme anerkjennelse som om det var en vitenskapelig publikasjon. Og det fungerte jo veldig bra så lenge professorene fikk betalt for å gjøre det. Men det gikk jo ikke sånn til av egen interesse, det var det forskning som teller. Men jeg solgte jo bedriften til European Association of Geoscientists and Engineers for 800 000 kroner, så jeg var veldig fornøyd med det da. Det kom jeg sikkert på vei. Det kom en del bobler ut av det der, mann. Mer enn rameløse. Men det er jo sånn, med kjernekraftens verden, der er det jo, hvis vi ser det fra et norsk perspektiv, der er det vel vel så mange grunner for å drikke bort sorgene og feste og drikke til seierne. De få seierne man får, men det er jo like mye av nesten begge deler. Det er jo jævlig mye motgang da. Nei, vet du hva? På det vi har startet nå, så er det helt vanvittig overraskende hvor positivt det er. - Fra hvilket hold tenker du på da? - Det er politisk, det er kommuner, det er befolkningen. Det er rett og slett hele den reisen med kjernekraft, norsk kjernekraft, etableringen av dette. Det er jo en lang historie bak. Det har med at jeg kommer fra oljebransjen, har jobbet i oljeselskap i hele mitt liv, og jeg har vært med å starte en del spennende oljeselskaper. Så det kommer at jeg kan masse om energi. Og så har vi kommet det grønne skiftet, og oljekrisen i 2014, og alt stupte. Investeringer i olje og gass stupte, det ble upopulært. Jeg underviste på universitetet på den tiden i 2014. Og da husker jeg, det var 2015, og 2015 kom Da ble olje så upopulært. Da kom det grønne skifte for fullt. Exxon Mobil ble satt under press, Kjell ble satt under press. Nå skulle de ikke investere i oljegras, og oljeinvesteringen i verden gikk ned med 50%. Og det merket jeg jo også på universitetet i Bergen. For jeg underviste alltid fredag fra 12 til 4. For da hadde studentene vært ute på byen torsdagen, drukket seg full, sliten og trøtt, og min jobb var at de skal holde seg våke. De skal ikke sovne i mine timer, det var mitt mål. Men da husker jeg, for jeg spurte alltid hvordan går det med dere? Jeg har dere på byen i går, og jeg klarer dere å følge med her. I 2015 sluttet studentene å fortelle at de var geologer når de gikk på byen. Det yrket var godt for å være et helteyrke til et drittsekkyrke. For nå var de de som ødela klimaet. Det var de som ødela for mennesketen og kommende generasjoner. Så de sluttet å si det når de gikk på byen, de løg. Det var en interessant endring som skjedde i 2015. Når var det Greta Thunberg begynte å bli et internasjonalt fenomen? Det var kanskje rundt om der. Det var kanskje rundt om det tidspunktet. Jeg er ikke sikker, faktisk. Det er helt sprøtt hvordan hun har vært en driver for veldig mye av dette samarbeidet. siden den gang, hvordan hun også har blitt dratt fram som et barn, som ung ungdom, som et barn, og blitt et ansiktuttatt, som jeg tror har dratt med veldig mange unge mennesker inn i det grønne skiftet, og disse overgangene vi har sett nå, som er ganske ganske drøye som også bare har farge over på politisk hold og den type ting da. Ja, og det som er litt interessant er jo at man misser kanskje litt perspektiv. Når du jobber sånn som jeg har jobbet i oljebrands i mange år, så begynner jeg å forstå energi. Jeg forstår energikompleksitet, og det er litt av jobben min. Jeg har vært leder for flere oljeselskaper, og rett og slett setter meg inn i hvordan er energiforbruket i verden? Hvordan brer det seg rundt? Og det som jeg så da, det var jo at det grønne skiftet presses frem raskere enn det som man på en måte klarer å erstatte det fossile med. Så jeg så jo definitivt, her var det et gap mellom hva som folk tenkte var mulig og hva som realistisk var mulig. Og det var jo det som ledde til at vi Mens vi holdt på med oljeselskapet så gjorde vi vurderinger. Hvor er det mulig å investere videre? Hvor raskt kommer det grønneskiftet? Hvor raskt kan vi fase ut olje og gass? Og hvilke andre investeringsmuligheter har vi? Og da hadde Sunni og meg kommet i kontakt da. Så vi hadde begynt å skrive om kjernekraft. Og så gjorde vi noen utrolig spennende analyser. Jeg kan komme litt inn på det senere da. Men vi gjorde noen analyser om energi og energiforbruk og energikildene. Det vi så da, var at kjernekraft var sånn, i Norge, ingen som snakket om det, ingen som gjorde noe, de hoppet på havvinn som virker jo økonomisk veldig, veldig vanskelig, landvinn som virker med fosenkonfliktene, den type ting, veldig utfordrende. Og hydrogenproduksjon, man har masse forventninger. Så det vi så da var at her kommer det masse spennende konsepter inn for kjernekraft. Er det mulig å tjene penger på det? Og så gjorde vi noen ordentlige analyser på det, så så vi at ja, det er det. Så kom krigen i Ukraina, så høye strømpriser, og da sa vi i fjor sommer, da hadde jeg et samtale med mine eier, så sa jeg, hvis vi skal starte et kjernekraftselskap, så er tiden kommet nå. Men det vi ikke så, det var jo at det eksploderte. Det tok fullstendig av. Kommuner som satt der ute var helt desperate for de trenger kraft, men de vil ikke ha naturringer på hva de skal gjøre. Den timingen her er ganske spesiell, fordi jeg kan se for meg som for 7-8 år siden, så var det sånn, man så kanskje ikke det samme behov, umiddelbar behovet. Det var stabile strømpriser, kjernekraft har en viss risiko, det er ikke noe vits i å gå inn på de emnene i det hele tatt, og så kommer... - Skal vi si rett og slett gjennom ti år med lobbyisme og politisk håndverk, så kommer landvind og havvind. Plutselig står det rundt omkring at det har vært masse drøye naturingrep. Vi får høre hva effektiviteten er. Det er kjempekostbart, alt er substigert. Og så er det sånn, hvilke krefter er det som har satt dette i sving? Har folk vært med på å bestemme her? Er folk ganske skeptiske til vindkraft? Og så kommer det kjernekraftig. Da er det egentlig på en måte som et utrolig god timing, hvor det er en gryende misnøye med det grønne skiftet, både liksom at det både politisk, det er det substrieringsmessige, også naturemessige, og at det er veldig få motargumenter for kjernekraft når man først har satt seg inn i det og ser hvor liten risiko det er. Ja, men for all del, jeg var jo motstander, jeg hadde jo den frykten for å kjenne overbildet, jeg også fryktet kjernekraft, men jeg forsker, Forskere av natur elsker forskning, elsker å sette meg inn i artikler og solide rapporter. Og den kunnskapen som jeg ervervet med, den fortalte jo meg at her satt vi med følelser som ikke hadde basis i faktabasert kunnskap. Når du ser på det, så ser vi at plutselig kommer strømkrisen i Norge, plutselig ser vi disse bindturbiner oppe i fosentraktene og andre steder. Folk sier at det er fint med alt som ligger langt fram i tid, for du forholder deg ikke til det, så derfor kan det være for kjernekraft, for det ligger langt fram i tid. Men når det kommer der, så vil motstand komme. Men da skal vi huske på det at de landbaserte vindkraftverkene de dekker jo titalls kvadratkilometer. Du ser det når du er på hytten, du ser det overalt. Et kjernekraftverk er helt lokalt i et industriparkområde og en helt annen setting. Så jeg tror ikke du kommer til å få den konflikten. Men det gjør jo at folk begynte å bli litt mer... litt mer bevisst der. Og så hadde jo, Sunne og meg har jo hatt en veldig viktig samfunnsfunksjon med å opplyse, altså lenge før kjernekraftselskapet var et aktuelt tema, før vi begynte å snakke om det i fjor, så har jo vi jobbet med å fremme faktabasert kunnskap, nettopp fordi vi ser at kjernekraft feiloppfattes. Og så ser vi at det begynner jo folk å ta inn over seg. Og det er klart med høye strømpriser, med ønsker om å ikke ha naturingrep, men den diskusjonen som nå har vært om forsyningssikkerhet, så har det endret seg. Da har plutselig befolkningen begynt å bli mer positive. Men det vi ser er at folk er også mer kunnskapsrike nå. Politikerne er mer kunnskapsrike. Så da får vi denne endringen som går i riktig vei. Det er fremdeles de som kjemper imot - Dere har fått kjemperespons på dette. Fredrik Solvang sier også sånn: "Er det noe av tingene han får mest til medelser, er det unge menn som vil vite mer om kjernekraft?" Helt sprøtt. Noen av de personene som går best på podcasten her, kjernekraft. Jan Emblemsvåg, Sunniva Rose, denne her kommer til å eksplodere. - Helt sannsynligvis. - Ja, så bra. - Du sier også at responsen er overveldende. Det er positivitet fra kommuner, politisk hold, publikum. Så hva er problemet? Hvorfor? Dette høres jo veldig bra ut, men hvor er det? Hva er antagonisten? Hva er bremsen og stopperen her? Det er to ting da. Det ene er at det fremdeles er en andel av befolkningen som er veldig bekymret. Og det er spesielt kvinner oppe i 45 pluss. De har en innebygget bekymring for kommende generasjoner med barn og barnebarn. Men oppi den alderen, jo eldre menn blir jo mer sånn helse. Jeg husker jeg jobbet i Hydro i gamle dager. Jeg hadde noen tegninger ute i garasjen på kjernekraftverket inne i en fjellhalle. De elsket det tekniske. mens kvinner er litt mer følelsesmessig bekymret. Så jeg har veldig stor respekt for det da. Og det er jo den jobben vi hele tiden gjør med å male fram den faktabaserte kunnskapen, og jeg skal komme litt tilbake til det i dag og snakke litt om det, men den biten der er så utrolig viktig. Men så er jo det da også selvfølgelig noen som ikke nødvendigvis tjener på at kjernekraft kommer i Norge. Det kan være aktører som er veldig opptatt av klima, men for eksempel har vi sett i det siste at veldig mye artikler, faktisk artikler som kommer ut, publiseres i samme artikkel i åtte forskjellige aviser. Sånn kunne jeg aldri funnet på å gjøre. Du har skrevet en kronikk, så publiserer du en avis. Hvis ikke de vil ha den, så tar du en annen avis. Du sender ikke den til alle landets aviser samtidig. Og det som er budskapet som jeg hører nå, jeg hører det fra politikere, fra fornybare organisasjoner, fra kraftaktører, de sier det samme. Kjernekraft, motstand, altså dette med sikkerhet og avfallsnotering har på en måte dødd vekk. De motargumentene har forsvunnet. Så det de sier nå er kjernekraft løser ingenting fram mot 2030. Vi må holde fokus på 2030-målet. Vi skal kutte. Vi må redde klimaet. Vi må redde jorden. Og derfor må vi kutte med 55% i en 2030. Og hvis vi begynner å snakke om kjernekraft nå, så kaster vi bort politisk tid. Det er liksom argumentet der. Og da kan du spørre Hva er det egentlig de prøver å si? Klimapanelet sier jo at kjernekraft er helt utrolig sentralt for å nå nullslipsmålet. De sier det er mange dobbeltmengden kjernekraft, så kan du tro at Norge er veldig forskjellig. Men si nå at vi legger kjernekraft på is, dropper debatten, og så kjører vi på med alt vi kan gjøre frem mot 2030. Hva er det du kan gjøre frem mot 2030? Jo, vi kan ha en massiv utbygging av landbasert vind. Det kan du gjøre. Og så kan du prøve å kjøpe flere varmepumper og få flere trelagse vinduer installert, og du kan ha jordvarme og du kan oppgradere vannkraften, men det er massiv utbygging av landbasert vind som kan kanskje bidra helt mot slutten av 2020-tallet. Og si du lykkes med det da. Så kommer regjeringen og slår seg på brystet og sier: "Vi nådde med all den innsatsen, alle de naturinngrepene og den enorme nettutbyggingen, som skulle kostet 100 milliarder, kostet 200 milliarder, men vi nådde målet." Og så spør man seg: "Ja, hva nådde vi da?" Norges utslipp utgjør en tusenedel av de totale utslippene i verden. - I promille. - Ja. Så hvis du skal kutte utslippene med 50 % innen 2030, Når vi kommer til 2030, så har vi tatt en halvtusendedel. Hvis vi gjør det om til den, ja, hvis vi skal prøve å nå 1,5-galersmålet, da har vi kanskje bidratt til å redusere temperaturstigningen på jorden med en halvtusendels grad Celsius. Det er det vi lykkes med hvis vi klarer dette. Men det forutsetter jo da at alle andre land gjør det samme. Ja. Og alle andre land gjør ikke det. Hvis det er noen som kunne klart det, så er det Norge. Vi kommer ikke til å klare det. Jeg har ingen tro på det. Men hvis vi har litt lengre briller på, så kan vi nå nullhustigst måle i 2050 i Norge, ikke i verden. Da må du kanskje ta to graders måle, så ligger jeg under 20 år frem i tid til 2070. Men Men det der at vi skal hele tiden være så best i klassen, vi oppnår ekstremt lite. Hvis vi hadde bidratt til å erverve kunnskap som vi kan eksportere, som vi kan bruke i andre land, og vi kan hjelpe andre. Altså solcellepaneler. Hvis vi mener vi skulle installere solcellepaneler i Norge, så burde vi kjøpt solcellepaneler og gitt dem til Spania og land der sol faktisk fungerer veldig mye bedre. Og donert det til de landene, donert det til Afrika. Så jeg synes jo den debatten er litt preget av... lite realisme, og så er det noen aktører som kanskje også vil være tjent med høye strømpriser, som ikke synes at dette er veldig gøy. Det er organisasjoner som skal lobbyere for visse selskaper som ikke synes dette er så veldig gøy, og da snakker de ned i kjernekraft som faktisk kan bidra. Og hva for sier dere? Klimapanelet, den siste rapporten, så ser de på hva som kan bidra fram mot 2030. Jo, det er sol, det er vind, og på tredjeplass kommer kjernekraft. Det kommer før geotermisk, det kommer før vannkraft, det kommer før bioenergi, det er kjernekraft som kommer. Men sol og vind er jo på kort sikt det viktigste. - Jeg vet ikke, nå ble jeg ikke engasjert, hørte du det? - Nei, jeg tenkte at dette var akkurat der det skulle være. - Av og til når jeg holder foredrag, så blir jeg sånn sint. - Gjør du det? - Ja, så ser jeg at her står Antonio Guterres og sier sånn og sånn. - Hvordan skal vi komme dit da? Må vi på champagneglass da, eller få komme på det nivået der? - Ja, kanskje. Men det som er morsomt, når det skjer, så popper Siri opp på telefonen min. og hun hører at stemmen min endrer seg og jeg begynner å snakke om katastrofe og klima så sier hun at det har skjedd flere ganger, så sier hun at hvis du trenger øyeblikkelig hjelp så må du tilkalle nødetaten Fantastisk. Du burde fått en sånn ordentlig chat-GPT-bot da, som lytter bare sånn. Det høres ut som du har litt høy puls nå, men gitt min kunnskapsbase så har du helt rett. Det hadde vært veldig deilig. Hvis du spør i denne chat-GPT-boten om kjernekrav, så blir det jo sånn at det er fornybart til hele verden. Det er kun fornybart. Ja, for det er jo programmert. ganske så politisk korrekt når det kommer til, jeg har sett eksempler på, hvis du spør chat-gp-t, jeg vet ikke hvordan det fungerer, men sånn, hvis du spør om en gudvits eller en allavits, så får du bare en gudvits, allavits, det er helt imot. Hvis du skal ha en trumpvits, så får du det, men ikke noe bidenvits. Det er sånn veldig, helt sånn opplagte ting, som å vil ikke gi noe sånn oppskrift på ditt og datt til, som skal være med på skadepersoner, klima og alt mulig sånt, men hvis det er Ja, det er veldig skrudd i bånd. Du merker at det ... Det er noen ting den ikke vil svare på som umulig kan ha resonert seg frem til på egen hånd, som det sannsynligvis har laget som et slags grunnfjell av moral i denne chatbotten. Det er ikke en 100% anarkistisk bot, da tror jeg vi har fått jævlig mye rarere svar. Jeg ser det selv også at det her er ikke helt tilfeldig på en del av de tingene, også når det gjelder klima og energi, så er det noen ting som er spiselige og ikke spiselige. Men... Vi tror jo veldig mye feil om verden, og det vil jo den også prege seg, for den tar jo med seg det som sies om hvordan folk gjerne skriver at verden er, og hva mer de skriver om verden. Det er jo alltid så fri, det er bare sånn en, og samlingene er jo helt sånn direkte, helt meningsløst, men jeg får liksom sånn samme type alarmerende, astende, det må skje noe følelse, akkurat som vi fikk med under pandemien, så er det sånn, enhver sidekritikk eller ideer eller diskusjon kunne være med på å fremme for eksempel vaksinenøling. Vaksinering måtte skje nå, man hadde dårlig tid, det er ikke tid for å drive og ha andre diskusjoner, for det kan føre til at vi nøler med hovedprosjektet som er dette. Litt den samme følelsen får jeg på dypet at alt som kommer i veien for det grønne skiftet er med på sakkefarten og nøler på ting. Ja, kjernekraft er en fin diskusjon, det kan vi ta mye siden, men hvis vi begynner å snakke for mye om kjernekraft, så sakker det ned mot det som må skje nå, det skulle skjedd i går, vi må fortsette med det samme løpet, for alle liker å endre på noen av planene, og da begynner man sånn, fra å være litt sånn kritisk til noen blir helt fullstendig konspirasjonsorientert. Hva slags krefter er det som ligger og hviler bakgrunnen på? Det er aldri god følelse når ting skal skje nå. Det skal skje med en gang, og det skal skje fort, og det skal skje uten diskusjon, og det skal gjerne skje på skattebetalernes penger i tillegg. Her er det noe som ... Ikke stimulert da. Ja, men det er to krefter der som bidrar. Det ene er jo økonomiske krefter. Det er aktører som skal tjene penger. Alle bedriftene der ute, alle som jobber, de som jobber skal ha lønnen sin. Bedriftene skal ha avkastning på det de holder på med. De har en egen interesse av at det selskapet man driver skal tjene penger. Så nå er det for oss som driver Norsk Kjernekraft eller Oljeselskapet som jeg også driver. Vi skal tjene penger på det vi holder på med. Men den andre kraften som er der ute er jo hvordan vi påvirkes av medier, hvordan mediebildet påvirker oss. Hva er det som er mest interessant av en som dør av partikkelforurensing eller en som dør i et flystyrt? Bilulykker kan være spennende. Flystyrt er mye, mye mer spennende. Hjertekarsykdommer er kanskje ikke så gøy. Og i klimaet, og det vi ser da, det er litt sånn som... Pensjonsforsikring, hvordan trigger man unge mennesker til å tenke på pensjon? Jo, det bringer det mye tettere fram i tid, altså nærmere i tid til der du er nå. Hvis du begynner pensjonssparingen nå, så viser de bilder av en leilighet du har nede i syden, der du sitter på stranden og drikker pina colada og koser deg, ikke sant? De tar liksom fram at hvis du begynner å fokusere på noe, så er det dette som kommer. Med klima så er det litt det samme, ikke sant? Fordi at det ligger så langt fram i tid, vi hører om disse stormene og alt, men vi ser, altså ærlig talt, vi klarer oss, vi lever jo ganske bra fremdeles. Champagnen er nå på vindmonopol, og den kan vi gå og kjøpe, og vi klarer oss fint og greit på alle mulige måter. Så det man må gjøre med klima for å få den oppmerksomheten, er å bringe det nærmere i tid. Og det er jo media helt fantastisk til å gjøre. De viser flomkatastrofer, tørkekatastrofer, og orkaner, det er bilder av is som smelter, og du får et skremselsbilde som ikke... nødvendigvis har rot i virkeligheten. Det er ikke sikkert at det er sant det som sies. Jeg husker jeg så et bilde fra The Observer. De hadde en sånn, forsineligvis var det en portrett av klimakatastrofen. Det vises hvor den South Beach Miami ville se ut der som temperaturen steg to grader. Og så visste jeg at hele South Beach Miami var under vann. Alt var under vann. Og så var det noen sånne tretopper, og det var toppen på husene. Og så tenker jeg sånn, ok, det er det som kan skje her. Men dette skjedde jo i Nederland. Der fikset de medika for 800 år siden. Så den antakelsen man gjør om at når klimaendringen kommer, så sitter vi helt i ro. Vi gjør absolutt ingenting, og så bare ser vi et havnivå stige rundt oss. Eller for eksempel når grønlandsrisen kan smelte, og havnivået kan stige ti meter. Å helse ikke, herregud, det må nesten flytte vekk med en gang. Men de setter det gjerne ikke i en kontekst av hvor lang tid det tar. At det kanskje ikke går 5000 år før det skjer. Og på 5000 år så kan du gjøre ganske mye. Og så klarer ikke det, her sier jo klimapanelet også at når de bruker ord som katastrofe, så setter ikke folk og media det i en kontekst av sannsynligheter. Hvor sannsynlig er det at det skal skje? Og hvor lang tid vil det gå, hvis det begynner å skje, hvor lang tid vil det gå før det faktisk skjer? Har vi tid til å endre oss? Og der ser vi at der er jo media ganske dårlig. Og det gjør jo at 9 av 10 nordmenn tror at verden blir verre. 9 av 10. 3 av 10 når man tror at klimaendringene vil føre til utsettelse av menneskeheten. 3 av 10. Tenk på det. Det er ganske skummelt, og det er jo ikke så rart at man begynner å tenke, ja, men hvordan kommer dette til å gå? Og da kan du jo si sånn: Hva er sannheten i verden? Vet du om du har lest den boken til Hans Roslings heter "Effectfulness"? Nei, men jeg kjenner jo til han. Ja, han er jo en lege som døde av kreft for noen år siden. Men han satte seg foran å finne ut hva er fakta i verden? Og det finnes jo utrolig mye god informasjon fra FN, fra Verdens helseorganisasjon, fra andre steder. Så hvis folk ikke har lest boken «Factfulness» av Hans Rossing, så må de lese den. Den er veldig beroligende. For det som han sier da, når han har gjort alle de studiene, han sier det at vi tror verden er mer skremmende, mer voldelig, så kan vi fortelle mer dramatisk enn det han egentlig er. For vi blir primers av noen medier. Ja. Og Yuval Harari, han skrev denne boken Sapiens, også en fantastisk bok. Han sier det at når vi ikke forstår noe, så får vi katastrofetanker. Det er ingen steder hvor det er så utpreget som i klimadebatten. - Dette gjør at vi får denne hasteillusjonen, eller på engelsk urgency illusion, at man må foreta seg noe her og nå, og det må skje fortest mulig. Man blir veldig kortsiktig og panisk og ser hva som er foran seg, hva er løsningene her? Da er det også et sinnssykt apparat Bare her i Norge, et PR-apparat, kommunikasjonsapparat, lobbyismeapparat, som er hentet pengene sine fra de de prøver å påvirke. Vi har organisasjoner, interesseorganisasjoner, lobbyister som henter penger, altså blir finansiert med offentlige penger for å påvirke offentlige beslutninger og politikere. Det er et samansurum her som er veldig spesielt, som må være spesielt for dere å se også, som er en interesseorganisasjon som er fundert på et AS på private penger. Så dere er i konkurranse med det offentlige på to sider her, på en sånn merkelig måte? Ja, det offentlige sponser jo aktører som helt klart er mot kjernekraft. Som hvem da? Nei, der er folk i Biloner, der er vel også i Naturvernforbundet, de som har mottatt offentlige midler. I flere år, det var vel en artikkel jeg leste fra en som heter Øystein Hegdal, veldig oppegående landbruksjournalist, men kan utrolig mye om kjernekraft. Han sier at de siste ti årene har orgistorene som lobbyerer mot kjernekraft har mottatt 80 millioner kroner. Det tenker jeg sånn, hvis det historisk har skjedd, så må det stoppe nå, for sånn kan ikke vi ha det. Nå må vi prøve å få Faktene fram i dag var det en artikkel som kom ut med Fredrik Hauge, og han er jo ganske kraftig mot dette. Mot kjernekraft? Ja, veldig mot kjernekraft, og kjører dette sammen med at vi har ikke tid til å fokusere på dette nå, vi kan ikke bruke tiden nå, for vi er framme på 2030, så må vi gjøre andre ting. Ok, Belona, er det massiv utbygging av landbasert vind vi skal ha? Det er det som er løsningen da. Og så sier vi, kan det være at kjernekraft kan bidra? Men tilbake til den der Den oppfatningen, ikke sant? Det er jo det som, hvis klima er det du jobber med, ikke energi, så er det to enormt komplekse områder. Klimakompleksitet er veldig vanskelig å forstå. energikompleksitet er veldig vanskelig å forstå. Men det som går an å reflektere over er det som Hans Rosling og Yuval Harari sier, altså hva er det faktisk som skjer i verden? Altså de katastrofetankene vi får er de reelle. Når folk tre av ti nummeren går rundt og tenker at klimaendringen vil føre til menneskehetens utslettelse, er det reelt? Og det vi ser, hvis du går inn og sjekker det, så ser du at Barnedødelighet går ned, analfabetisme går ned, fattigdom går ned. Levehalderen har jo økt på 200 år, har jo økt helt vanvittig. Og ikke minst det der at barn nå i større grad vokser opp. Matproduksjonen vokser mer enn befolkningsveksten. Det er kanskje det jeg synes er mest fantastisk, den største bragden som menneskeheten har klart de siste ti årene, det er hvis du ser på befolkningsveksten de siste 200 årene. I 1800 var vi cirka en milliard mennesker på jorden. Så økte det hjem til trutt, til 2. verdenskrig, og så har det eksplodert etterpå. Nå har vi passert 8 milliarder mennesker. Men hvis du da ser på antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom, så ser du at for 200 år siden, 1800, så levde nesten hele verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Ekstrem fattigdom definerer det som at du har mindre enn 20 kroner dagen å leve for. Du går inn i livet med hus og bil, og så skal du klare det for 20 kroner i dag. Du har mindre enn 20 kroner når du kommer inn i livet, og du har mindre enn 20 kroner når du går ut av livet. Det er ekstrem fattigdom. Og det er veldig, veldig tungt for mennesker å leve i ekstrem fattigdom. Når noen sier at ting var bedre før, for 200 år siden så levde nesten hele verdensbefolkningen i ekstrem fratidom. Men så så vi at det steg gradvis fram til 1970. I 1970 så skjedde det noe spesielt i jordens historie. Det faktiske antallet, selv om det var en befolkningseksplosjon, det ble mange, mange flere mennesker hvert eneste år, så var det faktisk antall mennesker som lever i ekstrem fratidom, det begynte å synke. Og de siste ti årene så har det stupt. Så det er noe færre ekstremt fattige mennesker i verden enn det var for 200 år siden, selv om vi er blitt åtte ganger så mange mennesker. Og da er det jo sånn, av og til så må jo man i den klimadebatten reflektere litt over, hvis det er et tilfelle, hva er det som har gjort det mulig? Og svaret på det er, det er sikkert flere aspekter med det, sånn at vi har begynt å bry oss som mennesker, vi har empati, vi har fått tilgang til fly, så vi kan fly mat og sånt inn. Men tilgang til energi, tilgang til energi er den hovedårsaken til at det meste i verden blir bedre. Og hvilken energi er det vi snakker om? Det er jo fossil energi, ikke sant? Så det blir den gordiske knuten man sliter med, at fossilt gjør verden bedre, men klimaet er verre. Og så skal vi få bokt med det. Men tenk da, det fremdeles 700 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Men vi har jo fått... 8 milliarder mennesker, så vi er under 10% nå, og en bærekraftig utvikling tilsett, vi må gjøre noe med det, men det er jo en fantastisk pragt, så vi kan ikke ta vekk energi, og av og til, hvis du er klimaforsker og ikke ser på energibilde og energikompleksitet, så glemmer du kanskje det bildet der. - Det er også sånn vi ser kineserne og spesielt inderne, hvordan de øker sin energiproduksjon. Hver nasjon vil jo få folk sitt ut i størst mulig grad av faktet om, få flest mulig arbeid, ha en robust nasjon, så du kan stå imot andre nasjoner som truer grensene osv. Det virker som om det er noe tak på ambisjonene der med å bygge ut, altså med tanke på kull, med tanke på å få mer energi inn i både industriellt og i befolkningen for bedre levestandarder. Det er på en skala som er så hinsidig mye større enn det lille landet vi bor oppi her i Norge. Indien har jo beveget seg ut av ekstrem fattigdom. Bangladesh, hvis du husker... Langt tilbake i tiden, så sa jeg hele verdens befolkning levde i ekstrem fattigdom. Men vi kommer rundt 1970-1980, så hadde vi læreren todelingen utviklingsland og de industrialiserte land. Det var oss og de. Det var kvasse jo kore, det var flomkatastrofer i Bangladesh. Bangladesh kom ut av ekstrem fattigdom. De fødde ikke mer enn to barn per familie deres, de fødte kanskje 12-15 stykker tidligere. Så folk får det bedre, så får de færre barn? Ja, vi får mye færre barn. Og det er jo det som gjør at befolkningsveksten, nå er vi på åtte, så den vil stabilisere seg på rundt elve. Grunnen til at den fortsetter å stige er jo fordi verden blir bedre, så lever vi lengre. Og så henger det litt igjen. Folk får litt for mange barn fremdeles. Men vi ser at det synker ned. Alle land hvor velstand øker, der går antall fødsler ned. Men er det noen andre kontinenter enn Afrika hvor det ligger høyere enn 2,5-3? Ja, det vil være en del land i Asia hvor det også er det, men det er i Afrika som nå, hvis det er 700 millioner ekstremt fattige mennesker i verden i dag, så lever nesten alle i Afrika. Og India vil vel være trådt av det? Ja, India har masse, masse problemer, men de beveger seg veldig fort i riktig retning. Bevegelsen er at menneskene kommer forbi det stadiet hvor de kommer ut av ekstrem fattigdom. Men hjelpemengden har jo vært mye i India, og jeg har sett ekstremt mye lidelse og mye fattige mennesker i India. Og noen ganger så bør jo de som mener at vi skal kutte energitilgang, bør det kanskje tatt seg en liten tur til slommen i India og sett hvordan mennesker... virkelig kan slite det. Så jeg har rest i mange steder i verden og sett mye av det, og det opprører meg. Jeg ser at det kommer aktører og vil at vi skal bare kutte til tilgangen til energipolitikk. Det er livsfarlig. Det andre vi ser er at det ikke bare er at du har fått mer energi. I dag, i forhold til på 200 år, har i gjennomsnitt verdensborgere fått fire ganger så mye energi tilgjengelig som de hadde på 200 år siden. Men det er den nyttbare energien som har virkelig økt. Hvis du tenker at du skal prøve å lage en iPhone av en sekk med V, Vanskelig. Vi har fått energi, vi kan lage maskiner. De maskinerne kan bygge hus som er mye mer robuste. Vi kan lage grøfter som gjør at vi beskytter oss mot flom. Husene kan vi beskytte mot jose. Det er litt interessant hvis du ser på hva vi dør av. Jeg prøver å si det var en fun fact, men det er jo ikke en fun fact. Hvis du ser, kulde tar jo liv av flere mennesker enn varme. Så at temperaturen på jorda stiger gjør at det er flere som dør av ekstremt, at det er færre som dør av ekstremt temperaturer, fordi at de dør ikke av kulde. Og så hvor er det de dør av kulde? Jo, det er i sør for Sahara. Altså de i Afrika. Å, ja, det er kalde netter. De kalde nettene, de tar livet av mange. Det er ikke sikkert at det skjer over natten, det er ikke sikkert at det skjer på en natt, men det kan skje over noen år, ikke sant? Hjertekarosykdomer. Men det som er helt fantastisk med energitilgang er jo at vi blir peppret. Se på TV og mediebildet, alle naturkatastrofene, alt som skjer der ute. Det som jeg nevnte med flom og tørkekatastrofer. Men for 100 år siden, ja, da hadde vi det. Da var det flom i Bangladesh, det var tørkekatastrofer, det var nødhjelpsprogrammer som måtte inn. På 100 år så har det stupt, for at det kanskje var en halv million som døde hvert år med mye færre mennesker på jorden. Til at nå er 2019 så var det 6000 mennesker som døde i naturkatastrofer. 4000 av de døde av jordskjelv i klimarelaterte katastrofer. Altså vi er ferdig med å få bukt, selv om det blir, klimaendringene fører til at det blir mer naturkatastrofer, de blir mer intense, så tilgang til energi gjør at folk dør ikke av det lenger. Og det er utrolig viktig i denne debatten vi skal ha nå. Glemmer vi det, så kan vi... gjør noe som er veldig dumt for menneskeheten. Det som er som botter meg synd med vårt nasjonale fokus, vi er veldig opptatt av at våre egne mål som vi har satt oss selv, som skal være ambisjøse og er nesten litt poserende på globalt basis, og at vi bruker da tresifra milliarder av kroner kommer til å gjøre de neste 10, 20, 30 årene. Kanskje vi kommer opp i en Hver som kommer etter en milliard, det er det billion. Og så kan vi komme på billioner av kroner for å satse på energiformer som er høyst diskutable, med kort varighet, og som også må justeres og sikres gjennom skattebetalere. Det er liksom... Er dette god bruk av penger? Altså sånn å spytte det inn i de grønne skiftene når det finnes andre måter å gjøre det på? Ja, det er veldig upopulært å Ja, det finnes andre måter. Men det er jo forskningsmiljøer som ser på hva er alternativene. Det vi gjør nå er jo i stor grad brannslukking. Vi prøver liksom å få bukt med hvordan ting beveger seg. Det som vi vet kan fungere veldig bra er jo satsing på innovasjon. Så innovasjon ser vi at det er, da får du plutselig kvantesprang i hvordan ting gjøres. Det er også interessant, bare sånn innovasjon, hva tenker du om det? Tror du at innovasjon kan skje i statlig regi? Tror du at innovasjon både kan gjøres privat og statlig? Eller er innovasjon en... en sivilisasjons egenskap til å finne opp noe nytt der det er behov og at det er kapital og at det er ideer og det er frie tanker og det er et fritt marked så vil innovasjonen komme av seg selv etter behov og hva som er men vi har også en stat som også skal være med å innovere og gjerne hente inn penger fra der de pengene kommer som mest og vil omfordele, altså de vil ta rollen som den aktøren som skal spre pengene til de beste stedene å innovere, i stedet for at det private flytter disse pengene til det de mener er de beste innovasjonsprosjektene, så har vi jo et interessekonflikt der da. Ja, det er jo helt det, det er jo Relativt åpenbart. Du kan si litt ledende spørsmål fra deg også. Det der å tro at staten kan presse frem innovasjon Det å tro at du kan presse fram innovasjon i det hele tatt, er jo litt meningsløst. Hvor er det de gode ideene mine kommer? De kommer jo ikke når jeg sitter på jobben på en PC. De kommer på sykkelturen til jobben, eller sykkelturen hjem. Når jeg får tid til å reflektere og sitte, så kommer det plutselig som lyn fra klar himmel. En eller annen tanke, et eller annet. Det skjer ikke noe sånn, nå skal du og meg sette oss ned, skal vi bli kreative her. Du og meg sitter i et statlig organ, så vi må jo gå klokken fire. Så vi har da et dårlig tid, vi må komme opp med en kjempeinnovasjon. Hva skal vi satse på? Vi kjører på flytene haven, skal vi gjøre det da? Kunne det vært en god idé? Hvis du slipper private aktører til å stimulere til innovasjon, Da kan innovasjon skje. Og den skjer jo typisk av private bedrifter, og det er det som staten burde stimulere til. At de nå skal fortelle hvordan vi skal løse kraftutfordringene våre fremover, og de skal bestemme hva som skal skje med prisen på flytende havinn eller andre ting. Det virker veldig, veldig merkelig. Det er mulig sånn som det fungerte i Sovjetunionen i gamle dager, med sånn, hva de kalte for planøkonomi. hvor det skulle styres statlig, men historisk er ikke det den beste måten å få ting til å fungere på. Det er jo også et skummelt scenario at kraft, store mengder energi kommer også i private hender. Hva vil skje? Kan private finne på hvis kjernekraft blir en dominerende... kraftkilden til Norge, hvis vi skulle gå forbi vannkraft av en eller annen årsak i gang i fremtiden, vil det gi oss en farlig, hvor man har priset at de private kreftene som styrer energien, at de har gode intensjoner om å hjelpe nasjonen sin eller folket, eller at de bare beholder det selv, eller gir blodpris for det, at det skal være profit. Er det ikke noen sånne farmomenter med at man slipper det private for langt også med energikilder? Ja. Vi er jo, Norge må kanskje da være verdens beste land på akkurat det. Tenk på oljeindustrien vår da. Hva er det vi har gjort i oljeindustrien? Det sitter enorme ressurser, enorme mengder energi. Og så er det private aktører som er der ute. Men ikke bare. Vi har jo Petoro. Petoro kan jo da bestemme seg for å gå inn og ta eierandeler i en lisens. Men der har vi laget et system Hvor vi sier, og herlighet, jeg kjenner jo Arvid Jonsen ganske godt, vi får komme tilbake til det når vi har åpnet champagne, men jeg startet juleselskap med han i 2004. Og det de gjorde der, de lagde et system i Norge, som Norge er verdenskjent for. Alle ser til Norge for det systemet vi lagde. Og det vi gjorde, vi lagde et system der vi sier private aktører kan få lov å komme inn, men de får ikke lov å eie en oljelisens alene, de må eie sammen, så det må være flere aktører inne i lisensen. Og det skal være et tilsynsorgan, vi kaller det for petroleumstilsynet, og det skal være oljedirektoratet, de skal da sørge for at vi kontrollerer dette. og konsesjoner skal tildeles av olje- og energidepartementet. Vi skal ha oljeskattekontoret, finansdepartementet, alle disse aktørene skal inn. Vi lager det systemet. som muliggjør for private aktører med veldig stor grad av gjennomsiktighet. Ikke sånn exit-muligheter i oljebransjen. Det er helt umulig å tenke seg at det skulle være. Så hvis vi skulle lage kjernekraft i Norge, så vil jeg si at da kopierer vi det. La oss kopiere den enorme erfaringen vi har i foliebransjen, så lager vi tilsvarende at når du har en liten modulær reaktor, så setter du den i en næringspark der det skal være, og den driftes av et fellesskap. Der det kan være et kraftselskap, det kan være et oljeselskap, det kan være kommunen som har eierskap inn der, og staten kan komme inn og kreve å få en eierandel hvis de vil. Da må de betale for det da. Men da kan de faktisk komme inn og få statlig eierskap i det også. Og ved å gjøre det sånn, så kunne du tenkt deg at på samme måte som dette overvokset av petroliumstilsynet i oljebransjen, kunne du hatt kjernekrafttilsynet. Oljedirektoratet kunne endret navn til energidirektoratet. Du hadde rektoratet for strålevern og atomsikkerhet. Du har liksom alt rundt her som kan tilrettelegge det. Så hvis jeg hadde kopiert den modellen, så hadde dette vært en modell som tillater innovasjon fra private aktører med private midler, helt uten subsidier, men hvor staten kan gå inn og ta eierskap, og hvor det er et tilsynsorgan her som fungerer. Norge har faktisk gjort det, og hvis ikke vi kan klare det, så er det ingen andre land som kan klare det. Så vi kan kopiere det systemet vi allerede har. Det er jo et forslag som vi mener, vi er i dialog med noen aktører og noen kommuner om akkurat dette. Det er en veldig, veldig spennende tankegang for hvordan vi kan gjøre dette på en sikker måte. Men hva er det som mangler da? For hvis du skal sette opp noe havvinn eller landvinn, så er det jo åpenbart lønnsomheten der. Det er vanskelig å tvile seg om. Man trenger statlige garantier, man trenger subsidier, man trenger politipolag, masse... En langtekkelig greie, men hva er det som hindrer at vi kommer i gang med kjernekraften hvis det er private penger, det er ikke noe statlig risiko, skattbetalerne skal ikke inn her. Hva er det som er hindret her? Er det at det mangler et regelverk, altså reguleringer før man kan sette i gang? Nei, vi har det også. Det første så har vi, nå må det sies da, i norsk kjernekraft så sitter vi med en gruppe mennesker nå som er utrolig kompetente. Du har jo hatt besøk tidligere av Sunniva Rose som har doktorgrad i kjerne- og energifysikk, som har jo en fantastisk kunnskapsbase når det gjelder hva er kjernekraft. Så vi har den kompetansen med oss inn. Og så har vi da... Vi har også en sjefsingeniør, Steffen Oliver Sæle, som kommer fra selskapet vår og har jobbet med sikkerhetsanalyser og brandsikkerhet, har den kurskapen som vi trekker inn. Og så har vi en setter Håvard Kristiansen, han kommer jo da fra norsk nukleær dekommisjonering. Så han sitter jo faktisk med all den kunnskapen om hvordan avfall kan og skal håndteres, men han sitter også med kunnskapen om hva har vi av lover og regulativer. Og det viser seg i at Norge har jo lover og regulativer allerede. Atomenergiloven, vi har energiloven, vi har masse regulativer som styrer dette. Vi har faktisk omtrent like godt lovverk og regulativer som land som driver kjernekraftvirksomhet, fordi at vi har det samme lovverket. Og så må det gjøres tilpassninger, ikke sant? Det er en solid jobb som skal gjøres, men vi starter jo ikke fra sketsj i Norge, vi starter jo faktisk veldig høyt oppe. Så det er ikke en begrensning. Det er heller ikke forbudt å bygge kjernekraft i Norge. Så det er ikke et forbud mot det, men det må godkjennes av kongen i statsråd. Og det betyr regjeringen. Og helst skal jo da også dette godkjennes av Stortinget. Og der har vi en jobb å gjøre. Så det er jo den ene Når vi jobber fremover nå, så jobber vi etter tre akser. Det ene er jo kommunikasjonsaksen, som vi åpenbart lykkes ganske godt med. Og så er det jo da dette med lover og regulativer, som vi jobber ganske hardt med, og dette med å få ut informasjon om avfallsnotering. Men det tredje er jo utenfor dette, det er jo kommunene. 38 kommuner har tatt kontakt med oss. Alle har det samme problemet. Vi trenger utrolig mye kraft. Vi ønsker å skape arbeidsplasser, men vi ønsker ikke massiv naturinngrep. Kan kjernekraft bidra? Og så sier vi det kan bidra mot etter 2030, 2030-tallet, 2040-tallet kan det bidra, men ikke frem til 2030. Men det som vi gjør da, for når du spør hva skal til? Jo, vi er jo i gang med kommunene. For det ene er jo denne med lover og regulativer og myndighetene, men kommunene, der begynner vi utredningsarbeid. Vi har signert en avtale i forrige uke med Aureheim og Narvik kommune, Halden kommune har vi veldig god dialog med, så det er kommuner hvor vi er kommet veldig langt allerede, og der setter vi i gang. Men selv om du kommer opp på kommunene, så må du til syvende og sist få en tommel opp fra statsministeren, om det er en Arbeiderparti-statsminister eller Høyre-statsminister. Ja, så det vi må gjøre, hvis vi gjør utredningsarbeidet, dette ser bra ut, så begynner vi på en konsistjonssøknad. Sånn at det blir nestelogisk, hvis kommunen er med, hvis lokalbefolkningen ønsker det, og så kommer dette, ja, men da vil jo lokalbefolkningen sette foten ned. Husk på det at lokalbefolkningen står gjerne overfor et valg. De må ha kraft i kommunen for å kunne ha arbeidsplasser, de kan velge, hva vil du ha? Vindkraft på land, eller vil du ha et kjernekraftverk? Det er ikke sikkert at de sier vindkraftplan. Det merker vi. Det er den biten som skjer ute i kommunene nå, hvor de er så framoverlente at vi gjør utredningsarbeid. Hvis det er positivt, og befolkningen er positiv til det, så starter vi å begynne med å skrive en konsumtionssøknad. Vi er allerede på vei med flere kommuner. Dette kommer. Så ser vi at for et år siden, så var det ingen politiske partier på Stortinget som hadde vedtatt at de skulle utrede behovet for kjernekraft i Norge. Høyre, kanskje Høyre, de kom jo på landsmøte i fjor. Men Fremskrittspartiet har jo vært veldig positive i ganske lang tid, og de er jo sammen med Kristelig Folkeparti nå de som er mest aktive. Men det som har skjedd på et år, det er jo at Rødt Venstre MDG Fremskrittspartiet er selvfølgelig i Høyre, til tross for Erna Solberg sin litt... Når hun ser på meg, så ser hun meg liksom sånn... Nei, jeg er ikke noe begeistert for kjernekraft. Jeg ser det på henne og sier, kan vi ta et møte da? Ja, vi kan ta et møte, sier hun da. Men jeg ser at det er litt skepsis da. Men Høyre har jo kommet med. Bård Ludvig Thorheim som sitter i energikommittéen er jo veldig bidragsyt til at vi skal få den faktabaserte kunnskapen. Alle partiene på Stortinget på ett år. Alle partiene på Stortinget har nå lyst å utrede kjernekraft, unntatt SV og Arbeiderpartiet. Nå er det landsmøte i Arbeiderpartiet, så det blir veldig spennende å se hva som kommer ut av det. Men selv Senterpartiet har sagt at de vil utrede kjernekraft. Dette har skjedd på et år. Men hvor sikker er du på at ... Er det den konservative fløyen og Høyre som er positiv til kjernekraft, mens Astrup og Erna har andre planer? Nei, jeg tror jo, altså Erna hun er jo en kvinne over 45 år. Kommer rett inn i statistikken der. Erna, vi skjønner at du er en del av demografi som har... Nikolaj Astrup er jeg, litt skeptisk til hva det er. Hva er det som feiler der? Men de har jo velgeren å tenke på, du må kanskje gå litt forsiktig fram nå. Men vi ser jo at det skjer en endring, og nå kommer jo faktisk Erna og Nikolaj Astrup ut, og så fremmet de et forslag til Stortinget om å utrede behov for kjærlighet. Det var de som gjorde det. Erna sa at dette var mitt initiativ. Kanskje hun har spist fokus mange ganger nok med Sindre Mahen, som er ganske engasjert og setter seg godt inn i dette med kjernekraft. Det er vel nok til å kjenne på. Politiker er jo såpass populistiske at de ser at hvis de kommunene hvor de står stert, at du merker at det er veldig mye positivitet her, og man henger etter løpet og blir en av de siste partiene som kommer inn og er positiv til kjernekraft, så vil det virkelig... det blir vondere og vondere å snu jo lengre tid det går da. Ja, og det er vel kanskje noe som noen aktører i Arbeiderpartiet begynner å føle på. På dette landsmøtet her så er det tre store fylkespartier og en rekke mindre lokallag som ønsker å fremme kjernekraftig. Fremst i rekken har kommet Aure kommune med, han er Berit Brekken. Ja. som er jo fantastiske pådriver i så måte. Så det blir ganske tøft hvis politikerne veger seg for lenge, for da blir det så vanskelig å snu. Men jeg merker jo at selv her i Åsland åpner jo litt mer nå for å vurdere det på litt lengre sikt. Så det skjer en endring. Det som jeg tror synker inn etter hvert, og hvis du ser på verdens energiforbruk, så er jo da sånn 80 prosent er fossilt, og så er det 20 prosent som er fornybart. Og så tenker vi sånn, ja, men vi er jo helt annerledes i Norge, for vi har jo vannkraften. Men vi er ikke så annerledes i Norge. 60 prosent, altså på verdensbasis, er 80 prosent... er 50% fossilt i Norge. Og det tror jo ikke folk. Hva kan vi gjøre med 50%? Det meste av energien vi bruker kommer av hyt- og stikkontakten. Det meste er jo andre ting, transport og oppvarming. Så Norge har de samme utfordringene, men vi er kommet lengre i elektrifiseringen. Og det begynner jo kanskje også politikerne å skjønne. De ser fosenkonflikten Ta et eksempel med fosongkonflikten. Det er Storheia og Roan vindpark. De har et planområde til sammen på 82 kvadratkilometer ute i naturen. 82 kilometer med vindturbiner. De har 130 kilometer med anleggsvei. 151 turbiner som skal stå der og gå. Hvis vi hadde byttet det ut med en liten modulær kjernekraftreaktor, Hvor mye plass ville det tatt da? Jo, det ville tatt en 1640-ende del av det arealet. Det ville tatt 0,05 kvadratkilometer i stedet for 2 80 kvadratkilometer. Og det ville produsert 37% mer kraft - Og 37% mer ørn også. Jeg husker jeg sa det med Sunnvar Rosberg, jeg kaller vindturbiner for ørnedrepere. - Hun likte ikke det. - Hun er jo programforpliktig, man kan ikke like det. Men jeg kom med et forslag om ørnedrepere, så var det litt glimt i øyet der, så jeg sa: "Du er en liten PR-geni." Da satt jeg og beruset og sa: "Ørnedrepere." - Herregud, jeg har jo markedsført Monster Master i lang tid også. - Det er fortalt. Jeg vil jo si at du er faktabasert. Du kaller det for ørnedreper. Og så kunne du valgt å kalle det for mygg- og fluedrepere, men du valgte noen ørnedreper, og du har ryggdekning for å si det. Det tar stort areal, det lager problemer som folk ikke ønsker. Og så sier jeg, jeg sier jo ikke at vi ikke skal ha det. Jeg får litt kjeft av Sunniva, hun er ganske streng med meg, for jeg har jo av og til lyst til å si mye klarere enn hva jeg egentlig tenker. Men du har jo en posisjon hvor du ikke kan gjøre det. Så sier Sunni alltid at «When they go low, we go high». Og så kommer han og har en blåval på kontoret sin, en tøyblåval. Og så sier han, Jørgen, hva spiser vi i denne blåvalen? Og svaret på det er, bit for bit. Et steg om gangen. Det er veldig bra. Fin analogi. Hvilken årgang er du? 1965. 1965, ja. Så da er det sånn der... Jeg skal si langt under 60 da. To år i hvert fall. Men merker du med så lang fars tid? Du har jo vært på... Etter 2000-tallet en gang, så er det jo en ny måte å debattere og snakke hva som er lov til å si, det er triggerord, du skal passe på ikke å få merkelapper, mens før var det et helt annet type takhøyde, spillerom, røyking, banneord, utskillinger. Man kunne snakke mye friere uten å, man visste ikke hva kanselering var i gang. Men tråkker du en feil her nå, så er du... Jeg er faktisk blitt veldig var for at måten jeg snakker på er ikke spiselig lenger. Du er klimaflektig? Ja. Plutselig får du den da. Ja, og det har jo folk kalt meg ganske lenge, så det er ikke noe sånn, men jeg går jo ganske hardt ut og sier det jeg mener, og så har jeg ryggdekning for det da, men jeg merker jo det, at jeg også blir kanselert. Det er ganske interessant i denne debatten, når jeg snakker om klima. Jeg har jo fremmet masse kronikker om olje og gass. Jeg mener jo at gass er veldig bra, spesielt når gass er startet kull. Nå halverer du klimauslippene. Det er et veldig effektivt tiltak, og det har fungert utrolig bra i Storbritannia, utrolig bra i USA, og til og med veldig bra i Tyskland. Det som ikke har fungert så bra er jo Tysklands energivende. Og så setter du det i lyset av at verden trenger energi, så fremmer jeg at vi må ha fossilt i mange år til, for verden må ha energi. Bærekraftsmål nummer en og to er utrydde sylt og utrydde fattigdom. Så vi må ha det. Men det er jo ikke populært. Men det som gjerne skjer, det er at man velger å ignorere meg. Så kommer jeg med sånne innlegg, så blir det ignorert. Eller nettaviser som skriver om... som skriver om fornybart, de vil kanskje ikke skrive om disse tingene her. Så det skjer. Det har definitivt skjedd med kjernekraft. Inte helt nylig. Nå kommer de. - Men hvor mye av det, og det snakket vi med Jon Hustad om, hvor mye i mediene er ikke plantet av lobbyister og PR og kommunikasjonsrådgivere? Spesielt, det grønne skiftet, at det er saker som spyser ut fra ikke engang fra de som sitter i interesseorganisasjonen nødvendigvis, men at det er så mye som er i mediene som nødvendigvis ikke er skrevet av journalister engang. Og du kan se det, kjente jeg at det er ingen motstemmer, at det er nesten som en sponsasak. Og det er jo sånn, helt på mitt nivå så har jeg også levert artikler som er ferdig skrevne som nesten kommer på trykk. At det er liksom, det er helt utrolig. Og jeg tenker sånn, jeg kjenner folk som har vært på innsiden av oljenæringen, i mange, mange år, som sier til meg du skal bare visst hvor mye i Dagens Næringsliv og Aftenposten og VG og Dagbladet NRK som er bare plugget rett inn oss. Rett inn! Og nesten uten å motstå det helt. Og det er sånn, det svekker jo til litt mediene, det svekker jo demokratiet, og hva skal man stole på? Og det der er jo et jævla problem. Jeg er veldig, veldig enig i det, og kanskje også litt fordi at jeg kommer fra en forskerbakgrunn. Hvordan beveger du deg inn mot forskningsfjusk? Hvis jeg skulle tatt den i akademia, hvis jeg får noen til å skrive en artikkel for meg, og så publiserer jeg den i mitt navn, så er det forskningsfjusk. Så hvis du da setter andres navn på tekster som du ikke selv kan stå for å ha skrevet, ja, det er ikke bra. I mediesammenheng så er det sikkert mye større takhøyde for sånt, og det skjer veldig mye, og det er lobbyvirksomheter som... som er aktive her. Og da har du sånne PR-byråer som kan gjøre nettopp det, men hvis ikke du selv står for det innholdet. Det var jo akkurat det i sted at, nå var det en konikk som kom fra en lobbyvirksomhet i fornybar bransje, som ble sendt til alle landets aviser, publisert åtte forskjellige steder. Fornybar Norge var det ikke det? Jo, det var Fornybar Norge. Og det som var interessant da, var jo at der var det en forfatter på... På syv av de, og så var det en annen forfatter på en av de. Identisk artikkel, med to forskjellige forfattere. Og så ble jeg jo kontaktet ved Fredrikstad Blad for å spørre hva det var for noe. Og så etter litt om og menn, så viser det seg at nei, de hadde ved en feiltagelse sett feil navn, feil forfatter på den ene artikkel. Og så tenker jeg, hvordan kan det skje? Når jeg sender en kronikk til en avis og sier hei, mitt navn er Jonny Hestammer, så står det her i kronikken, så står det Jonny Hestammer. Det er ingen som bytter ut Jonny Hestammer med et annet navn i en sånn setting. Så hvordan skjer sånne ting? Og da begynner jeg å tenke at kanskje det er en litt sånn lettvint løsning at man ikke setter seg inn i disse faktene selv, men man får noen andre til å skrive et eller annet som kan brukes. Jeg synes ikke det er en god måte som skal gjøres, for den retorikken som kommer den blir for billig og for enkel. For eksempel så var jo disse kronikkene som helt liker den kronikken som ble publisert mange steder, den sa liksom dette at vi kan ikke bruke tid på kjernekraft for det løser ingenting inn 2030. Men så inneholdt den da kanskje en 7-8 faktafeil. Så tvinger jo sånn, så må vi sette oss ned og så må vi skrive en ny kronikk der vi forklarer hva er faktafeilet der. Det hadde ikke skjedd hvis aktørene selv har satt seg inn i hva dette handler om. Men nå presenterer de ting som om det var riktig, og så viser det seg at det ikke er riktig. De sier for eksempel at frem mot 2030 så mener klimapanelet at sol og vind kan kutte utslippene med så mye, og kjernekraft kommer langt ned på listen. Kjernekraft kom på teieplass. Sol og vind først, det var helt riktig det, men så kom kjernekraft. Langt ned på listen er det en manipulerende måte å skrive det på. Eller de sier at klimapanelet mener kjernekraft ikke kan bidra. Så tenker de frem mot 2030. Mens klimapanelet sier at du må mange dobbelt mengden kjernekraft skal du nå nullutslippsmålet 1.2050. Da blir det sånn... PR-byråer og aktører som ikke kan noe om det skal prøve å komme sånne billige poenger, da fjerner du deg fra en faktabasert debatt. Det er ekstremt uheldig. Så vi er jo i, jeg har ikke noe problem med Sunniva og Steffen Håvard og meg, så er det sånn, vi er faktabasert i alt vi sier. Vi skal alltid ha ryggdekning for alt vi sier og gjør. Det er viktig, helt sentralt. Jeg vil ikke jo tro at de interesseorganisasjonene selger fornybare kretser har sine spesialister og sine fagfolk som sannsynligvis skriver ting i bunn, men det som jeg har en mistanke om er at alt går via at det er en språkvask, at det er en prestasjonsvask gjennom PR og kommunikasjonsbyråene som da har en strategi på hvilke kjerner de skal bruke, ting som skal gå igjen, at det er litt sånn som vi ser hvordan politikerne legger frem sine kampanjer og overlegger seg. utrolig strømlinjeforma for å fokusere budskapet. Så jeg føler ikke at det er, det har vært interessant, har det vært noen sånne type offentlige debatter hvor fagpersoner, altså fra Kjernekraft Norge til Fornybar Norge, har stått og diskutert åpent på den måten her, utenfor. Det er jo det beste tegnet vi har på at da er vi fri for PR- og kommunikasjonsbransjen og lobbyismyten, da er det en fagdiskusjon. Er det noe særlig av det? Nei, det er alt for lite av det, men det kan jo skje. Nå var jeg på Stortinget sammen med Sunni Rose for noen dager siden, og da var det et seminar om kjernekraft der, og der var blant annet en setter Oskar Njå i Frabiloner. Og jeg er jo ikke enig med det han sier. Absolutt ikke. Vi er absolutt uenige. Men han kan masse. Han sier ikke ting han ikke føler han har ryggdekning for. Og så kan vi da gå inn i en dialog. Så når jeg snakket med han etterpå, da hadde vi den konstruktive samtalen hvor jeg sier, vi refererer alltid til disse to rapportene fra EU og FN, og kanskje du tar og leser de, og så kan vi, når du har lest, så kan vi ta et møte og så kan vi snakke om det. Da kommer den konstruktive dialogen. Hvis du bare står der, når jeg snakker for eksempel med Truls Gullovsen, så er det akkurat som om jeg snakker til en vegg, og så kommer det tilbake igjen at vi er mot kjernekraft av prinsipp. Av prinsipp, noe religiøst altså. Så du er mot kjernekraft med religiøs overbevisning. Da kan jeg ikke bruke grådig mye tid på å snakke med deg, for da kommer jeg faktisk ingen vei. Så den er ganske interessant. Og det der at folk har disse... Disse forenklede meningene om hvordan vi skal løse klima- og kraftkrisen eller energikrisen i verden, jeg tror folk glemmer litt av dem. For eksempel, bare for å illustrere hvor kompleks dette er, hver dag bruker verden hundre millioner fat med olje. Ok, hva er 100 millioner fater? Hva er 100 millioner år? Eller hva er 100 000 terravattimer? Det er tall for folket. Det har liksom ikke noe mening. Skal du forstå 100 millioner fater, eller skal du forstå 100 millioner år, er jo geolog av bakgrunn, så må du faktisk ha... Latt det gå lang tid. Altså det må modnes over år. Så 100 millioner fat olje, det kan jeg relatere til. Hvis du setter de fatene etter hverandre langs ekvator, så når det rundt jorden og litt til hver eneste dag. Det er verdens daglige forbruk av olje. Det er en tredjedel av energien vi bruker. Så når vi sitter og sier at vi hadde gjort et oljefunn i Nordsjøen på 50 millioner fat, og tenker at det er jo milliardinntekter for Norge og kjempebra det, det dekker verdens energibehov i fire timer. - Yes. - Ja, det er det. Og vi bruker åretsvis og milliarder på utbygging, og det er hundrevis av mennesker involvert for å få denne utbyggingen til, og det er voldsomme greier. Og du har dekket verdens behov i fire timer. Og det er jo kull og det er olje og det er gass. Det tok interessant nok, så tok det jo da kull, hundre år fra du begynte å bruke kull, til det var større enn biomasse. så tok det hundre år for olje å bli større enn kull. Nå har det gått mer enn 100 år, og gasset er fremdeles ikke større enn olje, men de ferdene må bli det. Og det utgjør da 80%, og så har vi da masse biomasse, og helt liksom på toppen av denne her, hvis du stekker alle energikildene sammen, helt oppi toppen der finner du liksom moderne fornybart. Sol og vind er så lite at i faktisk mål, litt avansert her da, men Når de sier at sol og vind bidro med 100 terawattimer, så er det to måter å se det på. Og der bruker de litt forskjellig. Nå blir det litt avansert, så da får du bare kutte det fra denne sendingen. Men det som man vanligvis har sagt, er at du bruker den direkte metoden, hvor du sier at hvis vindkraft produserer 100 terawattimer med strøm, så er det 100 terawattimer som er tallet. Men så har de noe de kaller for erstatningsmetoden, substitution method, som i dag er begynt å ta over. Den sier at vind erstatter kull og olje, og det har så lav effektivitet, for der går det meste tapt i varme, så du får bare 38 prosent av energien ut som strøm. I stedet for å si at du høyde for effektivitetstapet, så sier du at vi bare ganger opp vindkraften. Selv om det var bare 100 der, så ganger vi det opp med tanke på de 38 prosentene, så registrerer de det som 266 terawattimer. Selv om du har produsert 100 der, så står det i alle tabeller 266. Det gjør at det fremstår som om sol og vind har kommet lengre enn det det har. Da kan du kanskje si at sol og vind utgjorde 3% av verdens energiprogram. produksjon i 2022, mens faktum er at det utgjorde kanskje bare 1,5%. Så det går det viktig å ha de tingene der. Når man opererer metall, så ser man av og til disse forskjellige prosentene. Men uansett hvordan du ryger og vender på det, så er sol og vind så utrolig lite. Vi hører jo at sol og vind vokser noe helt enormt. Men hvis du ser, bare for å illustrere det igjen, hvis du ser energiforbruket de siste 30 årene i verden, Da har vi hatt ganske bra fokus på fornybart og klimakris og alt dette. Så det har satt seg ganske mye på fornybart. For 30 år siden utgjorde fornybart 14% av det totale energiforbruket. Nå utgjør det 12. 30 år senere har det gått fra 14% andel til 12%. Nå er det den direkte metoden. Hvis du tar den erstatningsmetoden, så er det omtrent null forskjell. Altså fornybart... På de 30 årene vil det bli flere mennesker, energiforbruk i verden har økt 60%. Selv om fornybart øker, så synker andelen i energimiksen. Det er jo den utfordringen som man av og til ikke tar inn i seg. Fornybart klarer ikke en gang å holde tritt med økningen i energiforbruk i verden. Og så sitter vi her og sier at vi skal bare slutte å leite etter olje og gass. Vi må stoppe aktivitetene der. Norge må slutte med dette. Vi skal ikke ha olje og gass etter 2040. Haltprekken står der og sier at vi må kutte ut dette. Jeg tenker, aner du hva du snakker om? Se på dataen og hva de faktisk viser. Hvis du gjør det som Antonio Guterres, altså generalsekretæren i FN, eller Fatih Birol som er sjefen for det internasjonale skibureauet. Hvis du gjør det de sier, så stopper du all aktiviteten innenfor olje og gass, og så hører du på Belona og disse der som sier at vi skal ikke ha kjernekraft, så du gjør ingenting med kjernekraft. Og så sier du ja, nå satser vi knallet, da bygger vi opp solevin. Ja, da går vi inn i en energikrise. Da går vi inn, da snur den trenden med at alt er bedre i verden, til at alt begynner å bli verre i verden. Og det er jo det som gjør at jeg, det er da Siri kommer på banen, ikke sant? Når jeg snakker om det da, for jeg blir litt sånn sint. Der står jo disse dresskledde herrene med slips og penkledd og sier vi må slutte det. Slutte med det. Og så er det 700 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Og Antoni Guterres, generalsekretæren i FN, skal jo faktisk ivareta bærekraftsmålet nummer 1 og 2, som er utrydde sult og utrydde fattigdom. Da blir jeg sånn sint. Og det er der jeg prøver å bidra med fakta om energikildene. Hva er sannheten om energikildene? Og den er ikke sånn som folk tror, for eksempel med kjernekraft og ulykker og dødelighet. Og så på toppen av det hele, som vi ikke har snakket om enda, er at vi setter også i gang prosjekter som er ekstremt, og vi ønsker også velkommen til datacenteret, vi skal drive med fangst, vi skal drive med batterifabrikker, eller... batteri, strømmelagring, jeg har ikke skjønt hvordan det fungerer engang, men det er noe som krever enda mer. Vi skal elektrifisere alle plattformene våre. Det virker som på toppen at vi skaper, vi lager en etterspørsel etter energi for å lage andre grønne prosjekter igjen, så gjør at vi da må lage masse grønn energi for å oppfylle andre grønne prosjekter igjen. Så det er som en sånn Det er ikke nødvendigvis at vi skal skape masse grønn energi som vi skal sende ut, vi skal bruke det selv på andre grønne ideer. Det synes jeg er litt forvirrende her, at vi setter opp masse grønn energi for å dekke en etterspørsel som vi selv har lagd. Det er jo litt av ... Det fundamentale med hvordan energiomvandlingen skal være, det grønne skiftet krever at vi beveger oss vekk fra fossilt, eller det er jo ikke riktig å si vi skal bevege oss vekk fra fossilt, det sier jo heller ikke klimapanelet. De sier jo at du må redusere vesentlig, nesten til null mengden kull, så må du kutte det meste av olje, men ikke ned til null i det hele tatt, og så må du halvere gassforbruket i en 2050-tall. Men det de også sier, og det er realistisk, det er litt morsomt. Klimapanelen, de fikk i oppdrag å gjøre denne jobben med å se hva som skulle gjøres for at vi skulle komme til et nullutslipp. Så lå det jo helt fundamentalt at de må forholde seg til politikk. Det er mye i klimadebatten som ikke forholder seg til verken politikk, realisme eller andre ting. Men klimapanelet måtte jo gjøre det. Du må forholde deg til politikk, landegrenser, kommuner, det som kan skje inni de. Du må forholde deg til bærekraftsmålet. Bærekraftsnummer 7. Alle mennesker skal ha tilgang til politlig og ren energi til overkommelig pris. Det er bærekraftsnummer 7. Det må de forholde seg til. Sult og fattigdom og alt dette. Så når de kommer med løsningen sin, så sier jeg ikke at de skal fase ut alle de tingene. Det er en sånn popularisering som kommer gjerne når Antonio Guterres trekker ut essensen av klimarapportene. Klimarapportene er jo kjempebra de. Det er så utrolig mye fornuftig i klimarapportene. Jeg forholder meg til de, men jeg forholder meg ikke til det Antonio Guterres trekker ut fra sitt eget bryst og presenterer i den forbindelse da. Så det som vi ser, at det blir en sånn manglerealisme i hva som er mulig å få til og ikke mulig å få til. Og da kommer disse forenklede løsningene som jeg tenker at de ganger jo ingen. Hvorfor skal vi drive cherrypicking når klimapandemsrapportet er så tydelig på at cherrypicking ikke fungerer? Men det går jo også på oss. Jeg kan ikke sitte her og fremme kjernekraft og så slenge drit om fornybart. Fordi at Hvis jeg mener at vi trenger alt som kan krype og gå, så må jeg også være tro mot det på den andre siden. Så det betyr at vi trenger vindkraft, landbasert vind, vi trenger solkraft, vi trenger geotermisk kraft, vi trenger energieffektivisering, vi trenger alle disse tingene, og vi trenger kjernekraft inn i den miksen der. Men vi kan jo da begynne å tenke litt rasjonelt i Norge om hvordan kan kjernekraft for eksempel hjelpe Vi har gjort noen livsløpsanalyser. Det er analyser hvor du ser på hele veien fra gruvedrift til utvikling. kraftverken er stengt ned. Og det er uansett hvilken energikilde det er, om det er olje eller gass eller kjernekraft eller sol eller vind eller alt, så ser du på livsløpsanalyser og da forholder du deg til hva er de målbare parametrene? Hvor mye avfall produseres de? Hva er dødeligheten? Hva er arealbruken? Materialbruken? Hva er kostnadene på dette her? Så det du egentlig vurderer er jo Hva er energikildenes totale påvirkning på klima, helse, økonomi, natur og miljø? Der føler jeg også at vi svikter, for vi blir så fokusert på klima at vi glemmer at det handler vel så mye om natur. Naturpanelet mener jo at tarp av natur er en like stor trussel som klimaendringene. Og da kan du begynne å balansere det hvis du ser på dette. Og der kommer jo kjernekraft helt subjekt best ut. Men det må jo være litt rart for deg og andre å se at... De som har gått frem og vært miljøprofiler, miljøvernere, som har kanskje blitt offentlige personer og sånt rundt dette her, som da sliter med denne her nesten kognitive dissonansen at man heller vil rasere noe som på en måte har vært ditt fremste mission i livet, er å bevare naturen, frede naturen, ikke noe inngrep. Minst mulig ødelegs av naturen, men vil heller da går for å rasere naturen med vindkraft, enn for å tenke tanker med kjernekraft. Helt lamslått. Jeg er lamslått over natur- og miljøvernorganisasjoner som står der og snakker ned kjernekraft. Men det som de bommer på, hva er det de gjør feil? Det jeg ofte ser, det er at de har en antakelse om at Norge ikke trenger så mye kraft i fremtiden. De sier sånn: "Kanskje vi trenger 50 terawattimer?" "Og det kan vi da få hvis vi oppgraderer vannkraften, så kan vi få 15 terawattimer." Og så kan vi få inn en lille sol på tak, det kan jo gi 15 terawattimer. Og så kan vi bygge ut litt vindkraft, ikke så mye på land, men litt havs, og så får vi 15-20 terawattimer der. Og det har vi faktisk løst der. Og resten må vi fikse med energieffektivisering og forbrukskutt. Det er liksom tanken der. Og så tenker jeg sånn, ok, kan dere ta fram kalkulatoren og gjøre et lite regnestykke? Helt... Faktum er at halvparten av Norges energiforbruk er fossilt. 60% av energien vi bruker kommer ikke ut av stikkontakten. Det er bare 40% som er strøm. Så 60% kommer utenfor stikkontakten, halvparten er fossilt. Det er 160 terawattimer med energi som i dag er fossilt. Og så er det ok, men hvis jeg elektrifiserer det, så blir det effektivt, og så hindrer vi det varmetapet. Jo, men så skal du jo produsere hydrogen og sånne ting som du kom inn på, ikke sant? Det er jo utrolig ineffektivt da. Men la oss anta at du kan halvere energiforbruket, det fossile forbruket, ved å ta det inn i strømnettet og gjøre det fornybart. Da har du allerede der sagt, jeg trenger 80 terratimer. Frem mot 2050, da trenger jeg 80. Så gjør du en antakelse på hvor mange flere mennesker vi blir. DNV har gjort noen analyser på det. De mener vi blir en million flere mennesker. Ja, da kan du legge på noen titallsterra hver time til. Nå er det 50. Da er du kommet opp i 130. Og så sier du at vi skal drive kraftkrevende industri. Vi skal ha hydrogenproduksjon, vi skal ha batterifabrikker, vi skal ha karbonfangst og lagring og alle disse tingene her som krever utrolig mye energi. Så legger du på 50 til. da er du kommet opp i 180 teravattimer. Ikke 50. Du er kommet opp i 180. Og så kan du da gjøre sånn, ja, så har vi varmepumper, og så har vi disse tre lags vinduer, og så isolerer vi husene bedre, og så bruker vi litt mindre. Ja, kan du ta det fra 180, og så kan du ta det ned til 150. Ja, da trenger vi 150. Ikke 50. Så jeg tror disse natur- og miljøvernavgjørelsesjonene må ta inn over seg at det behovet for kraft i Norge er mye større enn det de går rundt og tror. Og hvis det er riktig, hvis det er riktig at vi trenger mye mer kraft, Hvor skal du få den kraften fra? For da kommer den balansen. De sier vi trenger ikke den kraften. Jo, men hvis vi trenger den, hvor skal vi få den ifra? Men de syver den vekk. Og konsekvensen av at de syver den vekk, er at det kommer til å bli mange flere naturingrepp. monstermaster i naturen, masse ørnedreper rundt omkring, ikke sant? Og så vi skal bygge dette ut noe så vanvittig. Og da er jo spørsmålet, kan kjernekraft bidra til å redusere dette? Og det er jo, kjernekraft har jo den egenskapen at det leverer strøm hele tiden. Så kjernekraft øker forsyningssikkerheten. Og så reduserer det behovet for naturingrep. Og det reduserer behovet for nettutbygging. Så det gjør jo at kjernekraft kan bidra positivt i den miksen vi skal etablere når vi kommer fremover. Og så sier disse naturværeorganisasjonene, klassiske der, kjernekraft har issues med sikkerhet og avfallshåndtering. Det er masse politikere som sier det også. Det er to rapporter. Om det er Sunni, meg eller andre som går rundt og snakker om det, så sier vi at det er to rapporter. Verden og Norge og politikerne og de som er imot kjernekraft må forholde seg til. Den ene kommer fra EU. Det er EUs vitenskapspanel som gjorde en analyse av kjernekraft. Det var Det var for at EU-kommisjonen skulle vurdere om kjernekraft skulle betraktes som en bærekraftig økonomisk aktivitet, og han skulle inn i dette som vi kaller for taksonomien, EU-taksonomien. Det som EU-vitenskapsmonetet gjorde, det gjorde en utrolig grunnig undersøkelse av kjernekraft når det gjelder sikkerhet og avfallshantering. De konkluderte med, og dette er interessant, for det er ikke det folk tror. De sier at de gamle kjernekraftverkene som finnes i verden i dag er like trygge som vindkraft. Det er konklusjonen. Da ser de på dødelighet per kilowattime, hvor mange mennesker som dør per kilowattime av produsert energi. De moderne kjernekraftverkene som bygges, de er så trygge. Det er ingenting som slår dem. Hvis du hadde startet alle verdens kjernekraftverk som finnes i verden i dag med disse nye moderne, så kan du forvente ett dødsfall hver 315 år. Altså tre dødsfall på tusen år. Det gyldige motargumentet er at en vindturbin kan falle ned og treffe et menneske. Det er en risiko du får. Det er et dødsrisiko. Jeg vet ikke om det er noen andre type ting man kan kalkulere. Skulle man havne i krig, eller at et... kraftverk blir forsømt, ikke blir fulgt opp, blir stått stille lenge, er det noen som helst, nå bygger jeg ikke en riktig black swan, men noen black swan-aktige tilfeller hvor faktisk at det kan, det er en veldig, veldig liten sjanse for at det skjer, men er det en for eksempel 0,01 promille sjanse for at ting kan gå i lufta, at ting kan spres, at det kan bli en veldig, veldig stor ulykke hvis alt uflaks skjer på en gang. Finnes det noe som helst element at det faktisk kan skje? Ja, nå er du tilbake på den tankegangen at et flystyrt er litt mer spektakulært enn noen som dør av hjertekarsykdom. Jeg som faller ned fra en vindturbin i Selv om det skjer hundre steder rundt i verden, så er det at noen hundre stykker dør rundt et kjernekraftverk er mye mer. Ja, men la meg promulere, for det er sånn der, jeg skriver i Develsalvkater da, det er sånn at hvis du tar, hvis et fly eller et vindturbine skulle falle ned, så er jo det en såkalt no-known, du vet at det kan skje, og du vet... utfallet av det. Men vi vet jo at et kjernekraftverk kan gå feil, men vi har ikke peilen på hva slags, det er forskjellen på flyulykket som vi vet begrenser seg til så mange døde og så videre, mens et kjernekraftverk er det jo et mye mer usikkerhetsmoment på en måte, hva er konsekvensene av at nå vi vet at det kan skje, men vi har ikke peiling på hva konsekvensene er, hvordan man skal forberede seg på det. I dag har man det. Hvis du tenker tilbake igjen med Tjernobyl, og du må huske på at jeg er ikke kjernefysiker, det er en fin debatt å ha med Sunniva Rose, akkurat de tingene der, så nå gjengir jeg det som hun forteller meg. Men Tjernobyl var jo et kraftverk som var bygget på en forferdelig måte, utrolig dårlig konstruert, også bygget uten noe omslutning, så jo for at de skulle trekke ut disse brenselstavene og kunne produsere atomvåpen og trekke ut plutonium da. De moderne kjernekraftverkene som bygges i dag, De lager slik at dette ikke skal skje. Det er jo den lærdommen man gjør. Man lærer av flystyrt, man lærer av bilulykker, man lærer av Alexander Kjelland-ulykken, man lærer av de tingene som skjer, og så sørger man for at dette må aldri skje igjen. Så i dag når man lager kjernekraftverk, så lages de med såkalt walk-away safe og passiv sikkerhet. Og de lager sånn at de skal tåle at missiler treffer, at fly krasjer inn fullastet av bensin. Så kan du si det at Jo, men kan det likevel skje? Og ulykker kan jo skje. Og derfor er jo sånn, Hvis du tar det som en betraktning, så er det jo sånn, nei, fordi det kanskje kan skje en ulykke, eller kommer en krigsmakt inn, og så sprenger de kjernekraft i luften, og så blir du ubebolig der. Hvis du skal la det få lov å dominere, så er det jo interessant å også ta en tankegang på, hva er den dødeligste energikilden vi har? Når det gjelder ulykker, hva er det som tar flest liv? Det er jo ikke kjernekraft ild. i nærheten, ikke sant? Kjernekraft tar minst liv, det er vannkraft som tar flest liv. Så det er et godt poeng, for hvis du skal være en terrorist, så vil du heller sprenge i stykker en, hva heter det, et sånt vann... Ja, en demning. En demning, ja, selvfølgelig. Du vil heller sprenge i stykker i en demning enn et kjernekraftverk eller en annen type, for du vil jo A. ødeligge kraftforsyningen, og B. du vil jo oversvømme, og sånn som vi har stått med det her, veldig mange menneskeliv, og en nesten umulig ting å og komme tilbake fra. Det finnes et god eksempel på det. I Saporitsja i Ukraina. Stalin? Ja, det var Stalin. Helt riktig. I Saporitsja der det kjernekraftverket ligger, som vi har vært så bekymret for at Putin skulle sprenge, og så kunne det bli et nytt Tjernobyl. Det kan ikke bli det kjernekraftverket der, det kan ikke bli sånn, og de moderne kjernekraftverkene vi bygger i dag kan ikke bli sånn i det hele tatt. Men si nå at det kunne bli et nytt Tjernobyl. La oss ta en tankegange. Så sier verdens helseorganisasjon at Tjernobyl-ulykken har eller vil ta livet av ca. 4000 mennesker. Det er omtrent det som dør av partikkelforurensing fra kullkraft hver eneste dag. Så det er like mange av kull hver dag som har eller vil... død av Tjernobyl-lykken. Husk å spørre meg om Tyskland etterpå. Men i 1941 så rykket jo da, der ligger en vannkraftdemning inne i Saporica, og i 1941 så rykket Stalins hemmelige politi inn, og så sprengte de den demningen for å stoppe nazityskernes forfølgelse. Og den sprengningen, den finnes det faktisk en video av. Den videoen viser hvordan det ble sprengt og de vannmassen som kom ut. Det tok liv av et sted mellom 20 000 og 100 000 mennesker. De har ikke nøyaktig tall på det. Altså fem til 25 ganger mer enn tjernoblylykken. Det er verdt å reflektere over at NVE for eksempel har en hemmelig liste over 203 demninger i Norge der de sier at hvis noe skjer med disse kan det få enorme konsekvenser for liv og helse. Hva har vi nå på til sikringstiden? Hvis en av de skulle bli sprengt, en av de største, er det bare sånn, da kommer det til å bli stryk med en haumeliv, eller har vi noe som helst at de kan komme seg unna i tide? Er det noe som helst? Jeg ser det som skjer. Av og til når jeg forteller om dette, så viser jeg ofte et bilde som jeg har når jeg går opp til fløyen, og så ser jeg ned på Svartedikstemningen i Bergen, Og så har du disse gamle husene som ligger ut forbi demningen, ned forbi. Der ligger masse hus. Så forteller jeg det, viser den videoen, og så forteller jeg at kjernekraft er trygt, og vannkraft er den dødigste energikilden vi har når det gjelder ulykker. Så ser jeg her nede, her bor det utrolig mange mennesker som er veldig redde for kjernekraft. Når du ser det bildet, så vet du at det går døra inn under demningen der. Jeg setter sånn hengelås på det. Så er jeg ikke sånn, herregud, hvor trygt er dette? Men i en krigssammenheng så er jo det å sprenge selve kraftverkene er egentlig ikke sånn superinteressant. Det er jo det å ta strømforsyningen. Det gjør det bedre ved å kutte og kappe av, sprenge strømmastene. At du tar det på den måten. Men det er klart, med de demningene vi har i Norge, så er vi jo, kan jeg si at kanskje ikke demningen seg selv, men hvor trygg er geologien bak? Hvis det går et ras ut i demningen, og det kommer over, så kan det skje noe. Eller at, kanskje ikke så mye i Norge, men hvis det kommer jordskjelv og ustabilitet, og så gjør at det blir brist i demningen, så begynner det å Dette har jo skjedd mange steder. Vannkraft er veldig, veldig skummelt hvis noe går galt. Han synes det var en idé, sånn som det var på 1600-1700-tallet i London, at de som bygde broer måtte vise skin in the game, og at de måtte bo under broa i ett eller to år for å vise folk at det var trygt, at de stod inne for konstruksjonen, at dette var godt nok utført arbeid. Så kanskje alle som er pro-kjernekraft må da offre to år av livet sitt og bo inntil et kjernetjassverk. Alle som er pro vindkraft må bo inntil en... Alle som er pro vinterbyen, de må bo inntil en vinterbyen og kjenne på det lydende og den støyen og den summingen det er å bo nærmere en vindpark. Ja. og alle som er pro vannkraft og vil bygge ut mer, de får faen med å bo helt under selve demningen. Så de er de første som blir tatt. Det er jo litt sånn... Det er genialt. Du vet jo hva jeg har... Når jeg pensionerer meg, så har jeg tenkt at da kommer det første kjernekartverket De store kraftverkene, som Tjernobyl-type størrelse, eller det som er i Sabritsja, det er jo ikke det vi skal bygge i Norge. Vi skal bygge sånne små modulære kraftverk som tar plassen til en fotballstadion. Også med walk-aways og passiv sikkerhet som gjør at de stenger seg ned automatisk, og evakuering-zonen holdes innenfor gjerde. nå må det til en stadion. Men det første som jeg har egentlig lyst til å få på plass, det skal være på Kolsnes i Øygarden, omtrent akkurat da jeg tenkte jeg skulle pensjonere meg. Og da skal jeg rett og slett reise ut dit om morgenen, skal bruke meg en kopp kaffe, og så skal jeg sitte der i to år og se på at dette drifter sånn. Koka vann og tobien går rundt og det produserer strøm. Dette er kanskje litt mer synlig spørsmål, men du kan jo si hva du kan svare på. Når det er ubåter som er drevet av atomkraft, Kjernekraften, det er det du riktig sier. det må jo være i såpass liten skala at hvorfor kan vi ikke bare ha, kunne vi ikke hatt en ubåt atomreaktor til å drifte hele Fornebu her for eksempel? Jo, altså vi snakker jo om den typen størrelse som skal til da. Nå kunne vi jo brukt de som er på ubåter, for de bruker en anrikningsgrad som er sånn militær styrke på da. Så du bruker mye mer lav anrikt uran til sivile virksomheter. Men det er jo det som kommer nå, Westinghouse skal bygge såkalt mikroreaktorer, de er kanskje 10-15 megawatt. Eller Geitachi som skal bygge med 300 megawatt som leverer 2,5 terrawatt-times strøm. Det holder til alle husstander i Bergen by da. Vi må få det koffertstørrelset hvert, tror du ikke det er? Jo, det er så mikro. Tenk deg da i fremtiden, en god del titelsår, 100 år frem i tid da. Du har sittet litt sammen med en liten reaktor. Men da kommer kanskje fusjonsteknologi. Nå fikk jeg lyst på champagne. Jeg tenkte jeg var på plass, jeg begynte å bli tørstig også. Ja, herregud skal vi ta en liten pissepause og så driver vi oss på flaska. Jeg var på Svalager og kjøpte en champagne. Jeg har ikke fått det. Det er to gjester som har kommet med alkohol. Det er kanskje flere, nå glemmer jeg noen her, men det var... Oscar Vestelin kom med en gave her i fjor i desember, og så var det en av de første episodene i serien. Blake Schaefering, jeg håper det går bra med deg Blake, han hadde med seg en nikka viske. Det blir en jævlig fuktig episode. Det var litt skummelt. Dette er jo litt lavere på set. Jeg tok jo med, jeg var jo ikke klar over om du hadde champagneglasene, så jeg tok jo med. Fantastisk. Altså her er det... Jeg sitter med flere gaver. Jeg pleier alltid å gi noen gaver til gjestene når de drar herfra. Se her så fint. Dette blir bra. Dette kan jeg like. Som sagt, in good times we deserve it, in bad times we need it. Jeg skal ikke ligge på dødsleie og si at jeg skulle ønske jeg drakk mer sjampanj i livet. Du vet, mange mennesker de tenker sånn at, nei, de skal drikke champagne når det skjer en sånn milepel, sånn. Så jeg har en kollega som jeg har i oljebransjen i mange år. Vi har alltid hatt den alderen, det kan du bare drit i. Hvis du venter for lenge, så går alltid noe galt. Da ender du opp med at du ikke får det. Det er den tanken jeg har litt med pensjon. Jeg er ikke så veldig opptatt av pensjon, men jeg ser jo at bankene, institusjonene og unge folk er helt obsessed på pensjon. Men det er litt sånn, jeg får ikke noen garanti for at du kommer til å oppleve pensjonen, og det går ikke arv til ungene dine. Skal du ut i her, ikke sant? Ja. Oi, oi, oi! Det var fordi jeg rett og slett har rist dette på veien ut her. Ja, fikk det ikke bra med klærne? Ja, ja, ja. Det jeg så på, så påfølg. Du vet jo det at man skal åpne champagne med et sukk. Flasken skriver det seg. Et sukk, sier Aune. Ja, det var jo mer et støv. Aune Sand hadde ikke gått over for den åpningen. Nei, vet ikke hva. Men jeg gjorde det, det tror jeg også. Jeg holdt det fast, og så vrei jeg flasken. Ja, trenger du mer papir? Nei, det var bare litt der, for det er... - Det var ikke så galt. - Nå får vi utesteds odør av rommet her også, så når jeg kommer inn her på mandag, så lukter det lett julebordstemning når du kommer inn her. - Så bra. - Dette er lekkert. - Dette blir bra. - Det er jo de som sabler disse flaskene, det holder meg litt unna. - Det har jeg faktisk aldri gjort før, men det ser ikke så jævlig vanskelig ut. Nei, jeg tror ikke det. Vil du være en person som sabler? Se her da. Nydelig. Tusen takk. Vær så god. Tusen takk for invitasjonen hit, og skål. I like måte, tusen takk for forgavene, og vi har snakket, jeg sa det et sted, det er jeg tror raskeste 1 time og 45 minutter jeg har hatt i en podcast noen gang, så det her blir godt unna, så nå gleder jeg meg til at fornybar Norge kommer og skal drikke her og snakke om vindkraft her neste gang. Hva er den der favoritten til Kjell Erik Eilertsen? Han er pål... Nei, hva heter han? Stendal. Ja. Han er jo jævlig på i Twitter, så han kanskje skulle tatt en episode med han her. Jeg tror egentlig han er en hyggelig person. Det er jo interessant å se hva slags alkohol fornybar Norge ville valgt i forhold til kjernekraft AS. Nei, jeg tror ikke du får den i champagne her i hvert fall. Det er en som er dritgod på champagne. Hvis du skal ha en god vin eller god champagne, så skal du invitere Jaran Rystad. Han er jo en av verdens mest kjente energianalytikere. Han er ikke så begeistret for kjernekrafter, men Så vi krangler litt om kjernekraften, men han er utrolig kunnskapsrik på energisiden, og så kan han sinnssykt mye om vin og mat. Men hva er hans motargumenter på kjernekraft da? Det er litt interessant, fordi tanken her er jo at Så lenge sol og vind er billigere enn kjernekraft, så vil du prioritere sol og vind. Da er det det du bygger. Men billigere for vind? Ja, han tenker jo sånn at hvis du kan levere solkraft i ørken utenfor Abu Dhabi til 13 øre per kilo hvert time, så vil du kunne transportere den ut av landet og opp til Nord-Norge. Det er en sånn, tanken der, de kaller for copperplate-metode, hvor ideen er at hele verden er en stor kobberplate, så du kan plugge inn og ta ut strøm bortsom helst. Sånn at du kan bygge et hydrogenkraftverk her borte i i Portugal, og så kan du ta ut strømmen i Sverige. Fordi at du har nettet, alt er bare så godt utbygd. Sånn er jo ikke verden, i virkeligheten. Og da sier han at for det at du kan gjøre det, så kan du lage et stabilt system som kan fungere. Det som jeg tror av og til svikter i den måten å tenke på, er at du kan bare se debatten om utenlandskabler. eller utbygging av strømnett bare i Norge, hvor motstanden kommer med det samme du skal gå gjennom med et område, et hyttefelt med disse motstandsbastene, eller du skal ta det ut av landet og utjevne strømprisene. Dette er jo ikke bare Norge som går med til å føle på. Vi har det å sitte med et modelleringsverktøy hvor du legger inn noen antag. Nå legger de ofte inn at kjernekraft er kjempedyrt fordi de bruker empiriske data, så antar de at alt det andre bare blir veldig mye billigere. Hvis det skjer, så vil du bare velge det billigste hele tiden. Det som er virkeligheten er jo at... Du må forholde deg til det vi kaller for systemkostnader. Det er systemet som kreves for å lage et stabilt nett som leverer strøm hele tiden. For en ting er hvor mye strøm du trenger på årsbasis. Jeg gjorde det regnestykket som viste at du må doble kraftproduksjonen i Norge frem mot 2050 for å ha nok kraft. Bare en dobling av det. Men det handler jo, det er jo mengden, men det handler jo vel så mye om hvor mye strøm du trenger på et gitt tidspunkt. Er det derfor vi bygger batterifabrikker, for at vindkraften skal overprodusere og lade opp batteriene, og når vinden ikke blåser, så står vi klare med batterien og bare server ut? Ja, og det er jo den troen, altså Jaren er jo en teknologioptimist, og superdyktig, kanont, smart person. Men det som jeg tror mangler litt her er jo liksom, hva er realismen i det at du får det til? I fjor så kom NVE ut med en rapport som handlet om det de kaller for effektbalanse. Altså, er strømmen tilgjengelig når du trenger den? Og Det de sa var at utfordringen vi ser nå er at det ikke bare er Norge som skal bygge opp bæravhengig kraft. I dag har vi i all hovedsak vannkraft som er regulerbar, i stort sett i hvert fall, bortsett fra noen få år og at det blir vanskeligere. Og så har du vindkraft på toppen, bæravhengig vindkraft på toppen. Men hvis du følger prognosene de er fram mot 2050, og du antar en dobling av energiforbruket eller kraftproduksjonen fram mot 2050, og det kommer fra bæravhengig kraft, Så ender det opp med et kraftproduksjonssystem som er mer enn 50% væravhengig. Det er et land i verden som har det, det er Danmark. De har over 50% væravhengig kraft. De er helt dønn avhengige av import fra utlandet, og de klarer ikke å levere nok til seg selv. Så de må bygge ut nettet i Danmark på kryss og tvers, og så må de bygge det til utlandet så de kan importere etter behov. Men det er jo problemstillingen som NVE poengterte i sin rapport. Det var jo at når alle de andre landene rundt oss gjør det samme, bygger opp verving i kraft, så kommer du i en situasjon hvor det plutselig en januar om året er 20 minusgrader ute, iskaldt, legger en høytryksrygg, ikke bare over Norge, men over hele Skandinavia. Og alle skulle på varme samtidig. Og så sier det at det var ikke det sikkert at den strømmen er tilgjengelig når du trenger den. Det var så alvorlig at Statnet sendte jo et brev til olje- og energidepartementet før jul, der de sa at dette er ekstremt alvorlig. Løsningen ligger jo å sørge for at du får... gjerne mer regulerbar kraft og lage et system som kan fungere. Og så kom de nå ut. Dette er glimrende, dette synes jeg er gøy, som entusiast. De kom ut med en rapport noe etter, så de sier det er et kjempeproblem, vi har faktisk ikke nok, vi risikerer å få blekker, vi har ikke nok strøm når vi trenger det. Og og plutselig så må vi kutte strømmen, og det er 20 minusgrader ute. I Texas skjedde jo det, og det forårsaket jo en del dødsfall. Men her har de da laget en rapport som viser hva som skal til for å fikse det. Og den rapporten skriver at Norge trenger ikke kjernekraft. Så det er jo faktisk en rapport som viser hva vi må gjøre for å slippe å ha kjernekraft. - Ok, og det er batterier å vinne? - Ja, det er det. Så leser du den rapporten, og vi skrev, han Håvard Kristiansen i selskapet min, jeg skrev inn en kronikk som vi publiserte i nettavisen om det, overskriften «Du trenger griseflaks». Men det som den rapporten viser er at dersom En del av Europa, som på verdensbasis bruker langt under en tiende del av strømmen som produseres i verden. Langt under en tiende del, så det er en liten andel av verden. Det er som de enes om å øke hydrogenproduksjonskapasiteten, altså det som finnes i verden i dag, hvis du øker den 500 ganger. For det er ikke dette området av verden. Altså skal resten av verden gjøre det samme, så må du gange det med 10. 500 ganger. Det er liksom nivået vi skaper. Prosit. Ja, takk. - Det var champagne det. - Ja, det var champagne det. Vi begynte med brisen allerede. Jeg snakket hul i hodet på deg. Jeg drikker og du prater her, så det er det som blir fasiten. Så 500 ganger med den da. Og så sier de at du må bygge mer enn 100 stykk av verdens største batteripark. Det finnes i Kanada. Over 100 sånne, kun i denne delen av verden. Kan bare tenke deg hvor mye metaller og mineraler vi skal bruke for å få laget dette. De må lage ekstreme mengder av hydrogen, Og det er jo fordi at da kan du bygge hydrogenfabrikker som skal stå som standby. De skal ikke brukes til vanlig med sånn kobberplate tanke. Det står en hydrogenfabrikk et stykke borti der, og så når det plutselig blir vindstil og sol ikke sier noe, så bare fyrer du i gang hydrogenfabrikket, nei, hydrogenkraftverket, og så sender det bare rundt omkring strøm der du trenger det. Og så har du da bygget enorme batteriparker som gjør at da kan du bare lagre det. Og så i tillegg til det så trenger du da faktisk en helt vanvittig nettutbygging. Sånn at du må bygge disse utenlandskablene og du må bygge på en av de landene. Og så må du da gjøre noen antakelser. Du må anta at disse landene i Europa enes om å seksdoble mengden landbasert sol- og vindkraft. Seksdoble. Så italienerne er jo også glad i sin natur, på samme måte som Norge er glad i sin natur. Så det er ikke sånn at det kommer av seg selv, og det påpeker de også i rapporten. Så antar de at kostnaderne for fornybart og batterier vil halveres. I dag går jo prisen oppi, for vi har høy inflasjon og høye materialkostnader, og materialforbruket i verden kommer bare til å øke fremover med fornybare endringer. Så antar de at hydrogenproduksjonskostnaderne synker med 75%. Hvis alt dette skjer da, alt dette, så kan vi klare oss uten kjernekraft. For da kan vi faktisk importere solkraft fra sør i Italia opp til Nord-Norge på vindstille dager. Og det ser vi at det ikke kan skje med du skal noen pokker med en griseflaks. Og i det bildet der er det sånn, hvis du kan gjøre en utredning av kjernekraft i Norge, så må det jo sånn, På hvilken måte kan kjernekraft avhjelpe denne situasjonen? Nå ser vi at vi skal komme på ban uten å trenge subsidier. De sier sånn ... Vi trenger ikke kjernekraft for det er dyrt. Vi skal satse på havvin. Vi sier vi skal ikke ha subsidier, mens havvin må ha subsidier. Så hvorfor sier vi at de ikke skal ha subsidier? For det er et våre regnestykke forholdet seg til de gigantkraftverkene som har vært bygget ut i den store verden. Vi skal bygge små modulære kraftverk. Vi skal ikke bygge de selv heller. Vi skal få G.I. Tatsch eller Rolls-Royce til å bygge de, og så skal vi drifte de. Og det er liksom tanken som vi skal gjøre da. Så jeg tror jo at det fint er sånn Jaran sier om hvordan sånne ting kan fungere. Han er ikke alene om å ha denne korpulerte metodikken. Jeg tror bare det mangler en viss realisme, og så tror jeg det kommer til å bli grådig dyrt. Danmark med sitt høye andel av væravhengig kraft har verdens høyeste strømpriser. Nå skal vi ta med avgifter og skatter som er knyttet til systemkostnader. Så kjernekraft bidrar positivt, det er tanken. - Det er tre store ting som er utfordring for kjernekraften her. Det ene er, som man må argumentere og overbevise på, er pris, kostnad og hele den biten der. Det er sikkerhetsbiten, avfall, hvor mye plass tar det egentlig, kan man lage noen bilder av det, hvor mye, hva gjør man det, hvor lenge er det, og så videre, og få den biten på plass. Og så er det også det tidsaspektet, Helt innledningsvis i episoden tror jeg vi snakket om tiden, at det ikke er 20-30 er målet. Kjernekraft har for lang tid å få i gang, så derfor bare ruller vi ut kjernekraft og kjører på med havvinn. Men det som, jeg hadde jo Kjell Erik Eilertsen inne her i går, og denne episoden er jo allerede ute, denne kommer jo hakke i hel. Da snakker vi om at, da har nettopp, kan du lese hva han skriver på Facebook her, det skrev vi faktisk i går, Flertallet i energi- og miljøkomiteen bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Venstre innstiller på å droppe kjernekraft på grunn av tidsnød. De vil heller satse på havvinn som heller ikke rekker fristen innen 2030. Etter alt å dømme er det litt så tydelig på at noen i komiteen har lest energikommisjonsrapport grunnig nok. Havvinn har potensialet i seg selv til å bli tidenes økonomiske katastrofe for Norge, og ikke minst en miljøkatastrofe. Skattbetalerne og strømkundene tar regningen. Er det Terje Åsland eller energikommisjonen som har kommet frem til, vet ikke om du har litt sammenhatt, de også ser at havvinn kommer til å ta like lang tid å få etablert og i sving som kjernekraft, så hele det tidsargumentet faller egentlig bort da. For meg er det sånn, det latterlige argumentet, og Kjell Eriksen er jo en oppegående person som gjør ganske grunnige analyser på strømmarkedet og hvordan det fungerer blant annet med utlandskabler. Så han er reflektert i de tingene han sier, og den kronikken poengterer jo akkurat samme serier jeg er på. Så hvordan kan du sitte der og si at at kjernekraft løser ingenting før 2030, så derfor skal vi satse på havvinn. Det er bare rasjonalt å si det. For meg er det sånn, det du sier nå henger jo faktisk ikke sammen. Det høres ut som du sier ord, uten å tenke over hva de ordene betyr. Eller at de er skrevet av noen andre, de ordene du sier. For det gir faktisk ikke noen mening. Det å tillate, hvis ikke vi skal ha subsidier, Hvorfor ikke åpne opp for det? Hvis klimapanelet og det internasjonale energibureauet sier at mengden kjernekraft må økes i verden, så er ikke vi så jævlig forskjellige i Norge. 80% fossilt på verdensbasis, 50% i Norge, vi ligger litt foran. På verdensbasis er det 20% som er elektrifisert, 80% utenom. I Norge har vi 40% elektrifisert, så vi er kommet litt lengre. Norge er kommet litt lengre, og like fullt så kommer vi til å bli mer elektrifisert. så kommer vi til å slite med akkurat det samme som resten av verden skal slite med. Så vi må ikke tro at vi kan løse disse tingene så mye enklere. Og da er jo det sånn, da trenger vi, så hvorfor snakke ned? Hva er poenget med å snakke ned kjernekraft hvis det er riktig at det er den tryggeste energikilden? Og EUs vitenskapspanel, de poengterer jo også at avfallet er helt trygt å poengtere. Og jeg mener å huske Sunniva Rose sa det også i den podcasten hun var med på at De sier det er så trygt at dersom det motformodent skulle skje en lekkasje i fjern fremtid, så vil de menneskene som bor i området og drikker vann derfor, spiser maten derfor og sover der, de vil bli utsatt for en stråledose som tilsvarer det å spise to bananer i året. Som tilsvarer det? Å spise to bananer i året. Bananer er litt radioaktive på grunn av kaliuminholdet. Nå er det jo ikke farlig å spise banan. Men det er så det blir utsatt for, er på det nivået. Og det er det vi løper rundt og er så bekymret for. Så her må vi velge om vi skal stole på EUs vitenskapspanel, og det er jo dette anlegget de bygger i Finland, ikke sant? Men så kommer det det interessante og sier, nei, men på grunn av avfallsproblemer, og vi kan ikke huset til generasjonen for det, så derfor skal ikke vi ha kjernekraft i Norge. Nei, men Norge har jo avfall, vi har jo 17 tonn radioaktig avfall, utgjørende kubikkmeter eller to kubikkmeter, men det skal deponeres. Å velge bort kjernekraft i Norge, fjerner jo ikke avfallsproblematikken for Norge. Vi har avfall, det må vi deponere, enten vi liker det eller ikke. Det er jo sånn, uansett for å bli, hvem som sitter i ministerposisjonen og er olje- og energiminister i Norge, ja, ja, ja, få det på. Får jeg en følelse av at de som også sitter i posisjonene, Terje Søviknes, Terje Åsland, altså, hvor mye - Hvor mye kan du utøve av ideer, makt, kontra min feeling er at de får beskjed, dette er planen, dette skal gjennomføres, kommunisere det best mulig, eksponere deg selv best mulig i forhold til målet. Det er ikke noe agnostisk inngang på det heller, at her er en større plan som har vært i sving, eller vært i kraft i planlagt i 10-15 år. som skal gjennomføres. Det eneste ministeren og departementet skal forholde seg til er bare å få realisert dette her, og så bare ta alle hindre på veien, om det er kjernekraftdebatt, bare håndter det, så lenge du holder deg stikt under planen. Det er jo ikke noe, og jeg kan se for meg sånn politiske planer som stikker så dypt, både sånn industrielt, globalistisk, med EU, EISER, leverandører, forpliktelser, avtaler, politikere som skal ut i det europeiske systemet og få seg noe nye brattvert. Det er liksom så... Det er så mye som ulmer der, at ting må bare gå sin gang, ting som er planlagt, og da er det ikke plass til å diskutere kjernekraft og sånt, for det er et paradigmeskifte. Ja, du nevnte jo Terje Åsland og Terje Søviknes, to ganske forskjellige personer for så vidt, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, men ingen av de sitter i den, eller satt i den energikommisjonen Begge har vært olje- og energiminister, men den energikommisjonen ble jo nedsatt for å finne ut hva vi kan gjøre, ikke sant? Og så kom de med noen anbefalinger, det endte opp med mer av alt raskere. Men på Stortinget så har jo det også det de kaller for energikomiteen. Ja. Og det er sånn, ok, her er det mye greier, ikke sant? Og i energikomiteen så sitter Marianne Sivats Nessi fra Arbeiderpartiet, der sitter Nicolai Astrup fra Høyre, der sitter både Ludvig Thorheim fra Høyre, der sitter Marius Nilsny fra Fremskrittspartiet og en røys med andre. Så energikommisjonen kom jo fram til denne rapporten mer av alt raskere, og så ledet jo det faktisk til at både Høyre og Fremskrittspartiet For det var sånn, alt annet, vi kan følge med, kjernekraft, vi kan følge med litt på det som skjer. Det var liksom deres konklusjon. Mer av alt raskere, bortsett fra kjernekraft, der kan vi sitte og følge litt med på hva som skjer. Vi kan sitte på sidelinjen og se hva som skjer. Så det var jo litt frustrerende for en del aktører, og det var i den forbindelse hvor Stein Lier Hansen gikk ut og sa, debatten om kjernekraft er bortkastet tid. Og hvem er det? Han er jo leder for Norsk Industri, som er en NHO-organisasjon. Han har jo dominert 130 000 medlemmer innenfor det. Så han er en sånn industribauter i Norge. Og har utrolig mye, når han sier noe, så har det stor impakt. Han var en av de som sa at debatten om kjernekraft burka seg tid. Sånn som Nord fornybart Norge sier, eller sånn som Fredrik Hauge sier. Jeg tenker sånn: "I alle dager er det snakker om." Da gikk vi ut, og det viser at det kan fungere. Sunniva Meg skrev en kronikk i Nettavisen, der er overskriften skivebom av Steinlea Hansen. Og så forklarer vi hvorfor han tar feil. Faktabasert, feil, det er feil, det er feil, det er feil, det er feil. Og så tar Steinleier Hansen, så kommer han og sier, den kritikken var jo egentlig ganske berettiget. Kritikerne, ja de hadde jo rett i det de sa, så jeg snur. Jeg ser at kjernekraft har en mulighet her. Og så ringer han faktisk til meg, og så sier han, Jonny, hva kan jeg gjøre for å hjelpe å få kjernekraft raskest mulig på banen? Noen mennesker har jo den egenskapen at de kan faktisk ta til seg dette, snuse rundt og komme tilbake igjen og si, jeg kan ta feil. Så jeg savner jo den, men det som skjedde da etter den energikommisjonen kom ut med sin rapport mer av alt raskere bortsett fra kjernekraft, for det kan vi bare sitte og følge litt mer på. Det sto ikke det da, men det var sånn jeg leste da. Jeg var ganske sur. Det var sånn surt intervju med meg i Nettavisen. Så gikk det faktisk høyre med Nicolai Astrup og Erna Solberg og både Ludvig Thorheim, og så kom Fremskrittspartiet Marius Nilsen, og så gikk de ut, og så fremmet de to resolusjonsforslag til Stortinget, som Stortinget skal stemme over. Det var jo sånn, Norge må tilrettelegge for kjernekraft i Norge, og så må vi utrede behovet for kjernekraft i Norge. To ting. Og det var det som Kjell Erik Eilertsen refererte til. Der ble det sånn, når den energikomiteen som er på Stortinget, den hadde vurdert alt, så står det masse positivt om kjernekraft inni der, og mye nyansert. Kjendal Ingolf Ropstad, super oppegående på kjernekraft, han satt seg virkelig inn, han reiste til Sverige, besøkte kjernekraftverket og satt seg inn i det. Masse av han sitter i den komiteen også. Så er det masse positivt der. Men politisk så kommer jo dette fra Høyre og Fremskrittspartiet. Så konklusjonen er jo da, men tross for alt det positive vi står om kjernekraft i den komiteens beskrivelse, så anbefaler de, altså vi vet ikke det er resolusjonsforslaget fra Høyre, det er ikke stemt over, men det skal stemmes over 9. mai. Men deres klare anbefaling er at de får ikke støtte fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, og de har flertall. Selv om Senterpartiet faktisk har vedtatt på sitt årsmøte at de skal utrede kjernekraft. Da begynner det å bli politikk, ikke sant? Og da sier jeg sånn, ok, dette er politikk, ikke til det beste for landet, men til det beste for partiet kanskje. I don't know. Hvor står Rødt i dette? Er de pro-kjernekraft? Rødt har jo tradisjonelt sett vært imot kjernekraft, men de sluttet opp under om å innhente mer kunnskap. Sunni var jo på en podcast med Mimir. Det var en energipodcast hvor de diskuterte konkret kjernekraft. Det var ikke noe med... Mimir har jo en podcast sammen med en annen fyr. Eller var det noe annet du snakket om? Nei, det er den jeg tenker på. Og da sa jo Mimir etterpå da, og Mimir er jo en fantastisk person. Herregud, jeg var på norsk bil med han en gang, og det var... Jeg har så sans for den manen der. Han var på narspill med meg til langt ut på morgenkvisten, og så hopper han opp på scenen og holder det mest fantastiske foredraget jeg har hørt. Genialt. Det er sånn, synderen er rødt. Men han sa det at han har ingen rasjonell innvending mot kjernekraft, annet enn magefølelsen. Og så konkluderte han i podcasten at det kan jo være at det betyr at jeg har feil. Så det å ha denne erkjennelsen, når mennesker åpner opp for å ta den typen av erkjennelser, da får de mindre respekt. De tørrer å innrømme at du ikke vet alt, og at du er villig til en synspunkt hvis du får faktabasert kunnskap som sier noe annet enn det du tror. For eksempel så er det jo sånn, vi har ikke tid på grunn av at det tar for lang tid med kjernekraft. Hva viser historiske data? Historiske data viser at kjernekraft har verdensrekord i rask oppbygging av lagerkarbon i energi. Det er ingen andre energikilder som har bidratt raskere til å bygge opp lavkarbonenergi enn kjernekraft. Og det skjedde i Finland og i Sverige på 70-80-tallet. Og derfor gikk jo regjeringen av regjeringsskiftet i Sverige, så gikk den svenske regjeringen på podiet, og så sa de, vi skal tilbake til den klima- og miljøvennlige politikken vi hadde på 70-80-tallet, og så sa de, å svare staves kjernekraft. Jeg kunne sagt det på svensk, men det er ikke så god. Det er jo fantastisk, ikke sant? Og så ser du på Tyskland sitt energivende, der de har jobbet nå i 20 år, Og de gir nærheten av å klare det samme. De gir nærheten. Og de bruker enormt med penger på det. Men de klarer ikke å få den driven i det. Så de stenger ned kjernekraftverkene. Altså herregud, vi skulle jo stengt ned et kabel til Tyskland samme dag som de stengte ned kjernekraftverkene. For det er jo det dummeste. Det var en artikkel i Science, eller Nature, som så på konsekvensene av at tyskene stengte ned kjernekraftverk. Og det de sa, det fører til, på grunn av partikkelforurensing fra kull, som da, de får ikke faset ut kull, fordi at de faser ut kjernekraft, så rekker ikke det å fase ut kull. Det førte til 1800 dødsfall i året, ifølge den solid vitenskapelige artikkel. Så på to år så vil det ha dødd flere mennesker i Tyskland av partikkelforurensing fra kull enn det som har eller vil dø på verdensbasis av tjernobyl. Og så stenger de ned de siste kjernekraftverkene nå. Og nå går kullforbruket i Tyskland opp. Og jeg regnte på det. Nå fant jeg ut at hvert år dør det like mange av kullforurensing i Tyskland. Hvert år som det som har eller vil noensinne dør til en oblykke. Så redd er de for det. Men det sier jo nå hvor seikt politikk er. Sett utenifra hvor horribelt det er at de stengende kjernekraftverkene går for mer kull. at det skal være så helt komplett umulig å snu den prosessen der, og åpne disse kjernekraftverkene. De står der. Jeg aner ikke, det er sikkert kjempekostnader for å starte det opp i en alt mulig sånt, men kan det ikke være nærheten av å starte et kjernekraftverk på nytt? Bygge noe nytt nå? Nei, nei. De hadde faktisk mulighet til det, så det er veldig trist å se. Jeg tror de fleste i verden føler at det er trist. Jeg tror det er Det må være tyske politikere som føler at det ikke er trist. Selv den tyske befolkningen har jo snudd og begynt å bli positiv til kjernekraft. Så det skjer jo endringer da. Og det vi ser nå er fantastisk. Jeg synes det er veldig positivt. Vi ser at Sverige ønsker å bygge kjernekraft, Frankrike, Storbritannia, Kanada, USA, Japan. Japan skal jo bygge masse nye kjernekraft nå, der hvor de hadde Fukushima-ulikken. Japan er jo årsaken til at Tyskland stenger ned alle sine. Og de skal bygge mer. Forstår du den som kan? Tyskland er sånn... Man fremstyrker ikke alltid tyskerne som et veldig komplisert... Jo, de er veldig avanserte, men det er ikke så komplisert. Men likevel er det på en måte sånn, hva er det med tyskerne som stritter imot dette her... eller er det tyskerne, eller er det politikken, eller hva er det som kompliserer så sinnssykt med disse? Det har vært spekulasjoner i det. Det var en journalist som dro det tilbake helt til 2. verdenskrig, og hvorvidt det hadde noe med følelser å gjøre. Alt med Tyskland handler om 2. verdenskrig. Så et eller annet at de skal prøve å redde verden fra atomkraft og atom... Et eller annet der da. Men det er ganske komplekst, men det er nok kanskje ganske mye historisk i det da. Det er liksom som et vokstmenneske som du kjenner som er veldig, veldig brillant, effektivt, smart. Et av de menneskene du ser opp til som har fått opp det mest mulig, men som har noen sånne barndomstraumer som er helt jævlig som bare ... som må tas oppgjør med. Fordi de barndomstraumene kikker inn på de underliggste steder og får deg til å ta veldig rare valgbeslutninger. Det er jo et slags traume der. Det er jo det samme vi har fra Tjernobyl. Vi har jo også traume fra Tjernobyl, og vi preges jo veldig av det. Du ser at De ungdommer som vokser opp i dag, som ikke har opplevd Tjernobyl, de har et avslappet forhold til det. De er oppsatt av klimaendringen og prøver å vil gjøre noe med det. - De har sett Tjernobyl HBO-serien. - Ja, de er på nettet. - Og de er oppegående. Jeg synes jo det er fantastisk. Når du koker det ned, hva handler dette om? Så kan du lage en sånn trekant og si: Hva er det vi er opptatt av? Jo, det er strømprisene. Veldig opptatt av strømprisene. Så vi er veldig opptatt av klima og natur. Det er liksom den andre aspekten. Og så viser det seg nå, når krigen i Ukraina kom, at herregud, vi har jo ikke snakket så mye om forsyningssikkerhet, men det er jo faktisk av forsyningssikkerhet, strømpriser og natur og klima, så er forsyningssikkerheten det aller, aller viktigste. Mm. Vi må ha strøm når vi trenger det. Og det er jo det som jeg tror er det som for unge mennesker som ikke har tjenobelfrykten i ryggen og i ryggraden der, de åpner opp for å se det. Og så ser jeg at det begynner politikerne å gjøre. Når Sune og meg satt og snakket med Kjell Ingerld Ropstad, ikke sant, som var det, så kunnskapshungrig, men også så kunnskapsrik på dette. Han satt seg inn i dette her, sikkert. Religiøst. Ja, han er jo religiøst på det andre. Men han var faktabasert på det, så det imponerte meg. Men jeg har møtt mange sånne på Stortinget den siste tiden, Høyre ser Bård Lødvig Thorheim et glimrende eksempel. Marius Nilsen er et glimrende eksempel. Så det er mennesker der som sitter nå og suger det til seg, og da ser vi at det kommer disse endringene. Og det er jo, jeg synes jo det er fantastisk, fordi at når du startet med å si at du møtte mye motstand, Nei, vi møtte enormt med medgang. Det er helt overraskende. Det var gjort en undersøkelse nå av Opponion, som viste at nå er 51% av nordmenn positive til å ha kjernekraft i Norge. Og til syvende og siste når det kommer down the line og disse kjernekraftskravene skal bygges så sier de sånn, ja bare se hva som skjer med vindkraften. Nei, men de dekket jo 80 kvadratkilometer. Her er det 0,05 kvadratkilometer inne på et industriområde. Men det tryggeste energikilden som finnes i verden. Og da tror vi at det kommer til oss nå. Hva har vi snakket om før det igjen? Vi kan fortsette på den samme sporet. Jeg tenkte på at nå er det champagne som kikker inn her. Du må ta det slurker du også, sånn at du holder det du som... Nå kjenner jeg at jeg er litt mer avslappet, for nå har jeg snakket veldig mye om dette som er så viktig med kjernekraft. og energi, så nå er det jo rett før, jeg tenker sånn, når du sitter på disse podkastene, så av og til tar jo folk helt av på helt andre ting. Ja, ja, ja. På et tidspunkt, jeg tenker sånn der, for de som har kåst seg nå, jeg tenker sånn på to og en halv time, så gir vi en liten bonus til de som henger med fortsatt, som ikke har, ok, nå har jeg fått nok kjernkraft, men da er det et litt sånn der hemmelig bonus spor, inni podkasten, så etter to og en halv time, så tenker jeg sånn, Da kan vi juise og prate med, du har jo gitt meg noen andre talking points her, litt sånn sykling i Himalaya, skilsmisse parforhold, kanopaddling, altså her er det mye vi kommer til. Ja, da må jo folkens, da må dere gå og finne dere et lite glass sjampanje. Jeg synes det. Skal vi ta noen Du har jo som en god dramaturg tistet innom dette flere ganger allerede. Da har du startet oljeselskapet med Arve Jonsen. Ja. Da skal vi alle først, for å få alle med her på laget, så må vi jo også si hvem Arve Jonsen er, og litt om tiden vi befinner oss i. Ja, det er jo Arve Jonsen er den mann som ble satt til å bygge opp Statoil, som i dag heter Ekmino. En skam. - Hva skjedde? Kan vi ikke ha NSB og Statoil? Er de fenomenale nå? - Ja, jeg vet hva, jeg elsket Statoil, og jeg var så stolt av å jobbe i Statoil, men det har jo oil i seg. - Og Statoil. - Ja, da får du PR-byråer som kommer inn og lager roser og blomster. - Tenk om det er bare Equinor, og samtiden bare skinner gjennom. - Der har jeg en kul historie. Når du sa det. Ok, men jeg kommer inn på det. Nei, nei, du må ta den nå, vi glemmer det. Ja, glemmer vi det. Jeg startet mitt første oljeselskap med nettopp Arve Jonsen, som var i maen som startet Statoil. Han ble arbeidet på timene, ble satt til å bygge opp Statoil. Han var ansatt nummer en, og så ble han sparket på grunn av Mongstad-skandal, da det var ansatt nummer 14 000 ansatte i selskapet. Fantastisk mann. Han ringte meg, og så sier han, du Jonny, jeg var professor på universitetet, jeg var på vei opp til en muntlig eksamen med en student. Han hadde fått navnet mitt i Frensøet, en fantastisk rand mann, også fra Statoil som sitter i konsernledelsen etter Martin Becke. Så sier han: "Jeg har startet et oljeselskap før." Et frappjør, Arvid Jonsson. Jeg som vet veldig godt hva det er. Unge mennesker i laget som ikke vet hvem det er. De har ikke noe forhold til det da. Men han er en av de store bøyterne i norsk industri. En av de virkelig store bøyterne. Helt fantastisk person. Så når han ringer, så er det sånn, herregud, han ringer. Så sier han, jeg vil starte et oljeselskap. Har du lyst til å, jeg har gjort det før, sa han. Tror jeg kan få det til en gang til. Har du lyst til å være med? Så tenkte jeg sånn, herregud, så gøy er det ikke å være professor på universitetet i Bergen. Men det morsomme er at det var ingen som anbefalte meg å si ja til det. For jeg sa, du har så trygg jobb på universitetet da. Men da startet vi et oljeselskap. Han reiste rundt i USA, i Houston og i Norge, møtte jo alt som var milliardærer i Norge. Han fikk jo innpass over alt og tok helikopter ut av Øysteinvold og møtte Stangeland og alt det der. Jeg har en bekjent som driver og prøver å hanke inn milliardærer til forskjellige typer ting da, uten å bli for spesifikk, men også... Han bare sier at noe av det gøyeste med jobben hans er å møte disse, altså det var norske milliardærer, men hvilken planet disse menneskene lever på, mentaliteten deres, hvordan de snakker, hvordan de ser på folk flest. Det er helt sinnssykt bare hva penger kan gjøre med mennesker og hva de fortsetter å si. Har du det som samme opplevelse? - Nei, jeg så det. Jeg tenkte at jeg må passe på at jeg aldri blir sånn som de. Så sitter jeg og drikker champagne og koser meg. Jeg har ikke hatt noen milliardærer som sitter og... Jeg har hatt en milliardær her og to, men jeg har ikke hatt noen som sitter og drikker champagne. Du er ikke milliardær, er du? Nei, veldig, veldig langt ifra. Jeg er en helt vanlig... Nå hva? I alle fall, da Arve Jonsen, så startet jeg et selskap med han, sammen med en annen professor på universitetet i Bergen. Det er fantastisk, så vi betaler 20 000 kroner hver. Og så var det tre andre, så da hadde du startkapital på 100 000, og så eide vi 20 prosent av dette selskapet. Og så reiser vi over til Texas, deltar på en konferanse i Texas, hvor... hvor Arvionsen og meg går rundt på disse her stene med alle disse oljeselskapene. Det samme skjedde hver gang. Han og meg går bort, og så tar han hver av de som er på denne stenen i hånden, og så sier de navnet, og han sier hvem han er, uten å si noe mer. Da sier Arvionsen, og så hilser de på hverandre. Og så går han. Han er veldig sånn pondus, ikke sant, når han snakker. Når vi står igjen på stene, så sier de andre, hvem var det? Da sier jeg, nei, det var Arvionsen, han som startet Stottøl. Og så ser du, det samme skjer det hver gang, det er bare sånn, datt fargen fra ansiktet deres, og så sier du, hold on, hold on. Og så løper de, og så kommer sjefen tilbake igjen, og tilfeldigvis så kommer aviansen på en liten sånn runde tilbake igjen også da, akkurat sånn helt tilfeldig. Så tar han sjefen i hånd, og så sier han navnet på alle som står på stedene, og skryter noe hemmingslapp av de, og skryter av det de har oppnådd. Oi! Herregud når du snakker om networking og sånn, så profter. I alle fall så endte det opp med at vi slo sammen med et amerikansk skoleselskap så vi reiste til Plutselig kom jeg tilbake og aktiene mine var verdt 4 millioner kroner. De 100 000. For en professor på universitetet i Bergen var det en ganske spesiell reise. Dette er jo dyrkdrevende industrifolk. De fant ut hva de må gjøre nå. Jo, vi må komme oss på børs. Der hadde en gammel ringrev som har vært i industrien i mange år, Bjarne Scheie, han hadde gruveselskap. Og det gruveselskapet hadde ikke gått så bra, men det drev med gulvgraving i Ekvador. Og så fant vi ut at det var jo, de kaller det for å rygge inn. Vi rygger oljeselskapet inn i gruveselskapet, så tar vi over gruveselskapet. Men det som var grådig kult da, det var at når vi gjorde det, så endte vi opp med et børsnotert oljeselskap som het Ekvador. Og dette er ti år før Equinor kom med sitt navn. Og jeg husker jeg holdt et foredrag i Bergen, hvor plassjefen i Bergen fra Equinor var der. Og da sa jeg det, altså da fikk vi et børsentert oljeselskap som heter Equinor. Men vi endret navn for vi synes det virket veldig mye associert med korrupsjon og sånne ting. Så gjorde vi det andre som var også fantastisk. Da snurde vi oss rundt og sa hva skal vi gjøre med den gruvedelen? Ja, vi splitter den ut i et eget selskap. Vi lager et gruveselskap i Norge. Ja, hva skal vi kalle det da? Ja, vi kaller det for Nordic Mining. Og Nordic Mining er jo et gruveselskap som i dag er veldig aktiv. De holder på oppe i Engebyfjellet og har en fantastisk ledersighet der i Vafosse. Men da startet vi både gruveselskap og godiselskap i Norge. Helt fantastisk reise. Kommer du til at Equinor har hentet et sted? Eller tror du det er en koinsidens? Nei, det er en koinsidens. Absolutt en koinsidens. Men det var dritmorsomt. Det er jo ikke han å si noe av. Det er jo så trist at det er sånn der... at det er samtiden og de menneskene som sitter og styrer et typ ekvinor, NSB eller disse tingene her som på en måte at man skal bare forandre navn på det så skal man liksom bare som som borger bare sitter og bivåner hva det blir til. Det er jo litt provoserende. Hvem er disse menneskene som A har initiert dette? Hvem har de engasjert? Hvem er det som vurderer, og hvem er det som beslutter? Det er jo sånn, ok, men vi, altså bare... Er ikke vi nord? Et kjempegodt eksempel. Når vi skulle starte et kjernekraftselskap, var spørsmålet, hva skulle vi hete? Vi gikk ikke noen PR-byråer for å finne ut hvilket navn vi skulle ha. Vi skal hete Norsk Kjernekraft AS. Det er det beste navnet du kan ha. Statoil hadde stått Altså staten var inne. - Start core, det hadde vært fett det også. - Ja, absolutt. Men norsk hjernekraft, det er jo sånn, jeg så noe, nå har vi omsider også nådd internasjonale medier, sånn Daily Nuclear News begynner å skrive om også. Det er litt stilig, det er noe jeg kaller for Norwegian Nuclear Power. Men jeg synes jo sånne navn er så robuste, de er så solide, de sier noe helt... De sier noe om virksomheten. Ja. Så Equinor høres jo mer ut som en slags likstillingsprosjekt i Norge. Ja, men det gjør jo det, Equinor. Det er bare i samtiden med sånn, alt skal være likt, det er liksom likt fordeling, det er sånn sosialdemokratisk kleines dratt over i at det skal være diversifisering og alt, men det er bare sånn Det er akkurat som barcode. Navnet kom til å se stilig ut i nøyaktig fem år, og så er det bare, hva skjedde? Skal vi gå tilbake til å gjøre det? Jeg tror det er helt rett i det. Gode, fundamentale, solide navn. Det er et eller annet meddel, men av en eller annen grunn så har man jo en tanke om at det kanskje ikke funker, og for Statoil så var det kanskje ordet oil må de bare vekk ifra, for det blir så upopulært. Men det er jo et problem for Equinor at det er blitt så upopulært med olje og gass at de skal bruke masse investeringer på fornybart, men de klarer ikke å få lønnsomheten i det, ikke sant? Så lønnsomheten ligger jo i olje og gass. Herlighet, Norge, så Med det som jeg har fortalt nå, med hvor lang tid det tar med energiomstilling og sånn, Norge kommer ikke til å fase ut hverken olje eller gass på mange tider enda. Jeg hører mange som tror det. Jeg tror de bare skjønner ikke hvor kompleks det er. Jeg hører EU si det. Og så kommer det sånn, ja, EU skal jo fase ut gass inn 2040. Good luck. De mangler denne fundamentale forståelsen for energikompleksitet, og hvis ikke de sitter med mennesker rundt seg som forstår det, så skjønner jeg at det er vanskelig. Det tar årets vis å lære seg det, men hvis ikke de har det, så kommer det enkle løsninger Norge kommer til å tjene penger. Skal vi slutte med olje og gass? Overlat nå det til bedriften å ta den sjansen der, så synes vi vi kommer til å tjene godt på det i veldig, veldig mange år. Hvor mye kjernekraft må vi bygge for å forsyne hele Europa, sånn at vi slipper å tape noe olje og gass, og kan sage ned alle disse ølnedreperne og sånt? Vi eksporterer 2000 teravattimer med olje og gass i året. Del... Skal jeg ta kalkulator? Kan vi ta denne Olkiluoto-kraftverket? I metallene? Del 2000 på 13. 1000 på 13. 153. 153 store kjernekraftverk må du ha for å ta det som tilsvarer vår olje- og gaseksport. Hvor mange nasjoner har vi i Europa? Hvor mange nasjoner har vi i EU? Skal vi se, vi har... Det kom ikke opp i Google-søk. Skal vi si at vi har 50 nasjoner? - Nei, ikke så mange. Jeg ville sagt 12. - Europa, en av de nesten minste verdensdelene, består av 48 stater og ett territorium. - Du traff det? - 48 stater pluss Gibraltar. Grensene går naturlig langs Middelhavet, Svarthavet og Kaspiske hav, så da har de vel kanskje mye nedi Røklavet. Men 50 er jo lett å regne med, så det er jo hvor mange kraftverk som har USA. Så er ikke vi noe sånn som 153 delt på 48 stater? Jeg tar 150 delt på 50, så det er... Hvis vi tar vekk 18 stater som ikke har kapasitet til å gjøre det, de 30 bemidlede statene, nasjonene i Europa, så må alle bygge fem store kraftverk hver dag, så er vi der. Ja. Det er fem trondmoner der ute i hvert land. Det er jo ganske kult. Jeg skal se om jeg finner den... Jeg hadde en litt kule samtale med en journalist i Nettavisen, Magnus Blaker. Blaker, han skal jo ikke Blaker si, Blaker tror jeg. Jeg husker mye for jeg tror ut med Blaker. Ja, jeg vil ikke. De skriver alltid navnene mitt feil, så kaller jeg meg for Westhammer. Åja, det må du bare ta til deg. Ja, jeg synes jo faktisk det er ganske... Det er da sånn Thor Mohammeren var i Båle. Johnny Westhammer. Så Thor Mohammeren ville sikkert vært veldig pro kjernekraft, vil jeg tro. Ja, ikke sant? Skal vi se her, ja. Nå er jeg også inne på Magnus Bleiker på Twitter. Så alle som hører på, hvis dere har lyst til å bli bedre kjent med han, så er det bare å hoppe inn der. Han har rå fyr med fine solbriller og kort hår. Det står ikke noe om sivilstatus her. Du får ikke bidra til noe der. Nei, kan jeg ikke si at jeg er single lenger? Åja, du er single, ja? Ja, ja. Ja, men det har du notert. Det har du til og med ikke vært noe mindre... Ja, det tenkte jeg, så det er jo... Sånn er du bergenser enn du er, så er det så... Her skal jeg bare si til deg som hører på, jeg har fått noen punkter til andre talkpoints. Siste punktet på andre talkpoints. Single. Så er du på Tinder? Ja. Ser du at jeg rydder meg nå? Ja, det ser jeg. Jeg tar litt messa pandi. Er det det du synes du skal gjøre? Men du er det på Tinder, eller? Jeg tok en pause. Det er veldig slitsomt. Jeg traff en utrolig flott dame. Jeg skal kalle henne Synne da, på Tinder. Fantastisk fin dame. Det har bare vært fine damer i mitt liv. Akkurat. Men... Jeg fant ut det var rett og slett, jeg har jo egentlig gitt tid til sånt. Dette er jo, jeg holder på med et livsprosjekt som er litt viktigere da. Men det som tilbake... La oss ha det som en cliffhanger. Det er ganske slitsomt med det greiene. Det er jo uavhengig av kjønn også, men det å være single og skal... ut på markedet. Hva sa du til gode? Det er en jobb. Det er en heltidsjobb. Herregud, det tror jeg er ganske tøft. Men optimist og tenker at det der kommer til å ordne seg, det finnes jo masse ok mennesker for ok personer der ute i verden. Men var det vi skulle snakke om nå så viktig at vi skal legge det her bort? Vi kan komme tilbake til det. Det var jo mange interessante ting jeg har lært meg litt om da. Men Dette kommer sikkert ut som en artikkel i nettavisen, for så Magnus var på hugget på den. Men det var rett og slett Oslo Hager som hadde sagt at det vil kreve, hvis du skal ha 40 nye terratimer med strøm, som er omtrent det vi skal ha innen 2030, så vil det kreve 400 milliarder kroner i investeringer. Da var jo spørsmålet, hvor mye kjernekraft kunne du fått for det? 400 milliarder. Ta det en gang til. Du trenger 400 milliarder for å bygge opp det kraftbehovet vi har fram mot 2030. 400 milliarder kroner? For å bygge ut 40 terawattimer med strøm, så trenger du 400 milliarder kroner. Det hadde hun sagt på en konferanse nylig. Hvor mye koster det dugandes kjernekraftverk? Nei. Nei, så si at det koster... La oss ta i masse overskridelser. Da sier du at det koster 15 milliarder. Nå tar vi masse overskridelser, og dette går til helvete. Så du tar 15 milliarder. Vi tror vi kan klare det for halvpart, men du bare dobler det. 26, da har du 26 kraftverktøy. Så ganger du det med 2,5. 2,5? 26 ganger 2,5? Da har vi på 66. 66? Ja. Det kan du få hvis du bare antar masse, masse overskridelse, så kan du få de med, altså du kan, du ser 400 milliarder for 40, eller du kan få 66 terawattimer hvis du bruker kjernekraft. Med alle overskridelser og alt. Og det var ikke nettutbyggingen tatt med. Nei, det som vi regnte ut her, det var jo at hvis du tar med, og det er litt kult, vi burde sagt litt om det også, Her så det, for 400 milliarder kroner kunne vi bygget 30-40 SMR, reaktorer av typen TGI-Tachi. Det ville levert 80-100 teravattimer, altså mer enn det dobbelte. For samme pris. Mer enn det dobbelte. Vi snakker om at kjernekraft er så sinnssykt dyrt. Hvis det er riktig som det blir sagt her fra Fornybart Norge at vi trenger 400 milliarder for å bygge 40 teravattimer, hadde vi kunnet få dobbelt så mye strøm fra kjernekraft. Så så dyrt kan det ikke være. Men så kommer det kule konseptet da, at Du får dobbelt så mye varme som strøm. Den varmen har enorm betydning. Når vi snakker om kommuner, så ser vi at vi kan få et gigantisk flott badeland. Men det du kan bruke det til, og varme kan du bruke til å effektivisere hydrogenproduksjon med 30-40%. Men jeg hadde en samtale med en person hvor vi diskuterte hva med Gartnerhal og Drivhus, hva kan du gjøre der? Jo, du kan faktisk ha spillvarme fra kjernekraftverken som du kan bruke til å varme opp Drivhus. Du kan dyrke lokalprodusert avokado. Du kan dyrke vindruer inne i anlegg. Du kan lage eldresenter med palmehager hvis du vil. Den varmen er spillvarme som bare kommer i tillegg, som du kan bruke til enorm verdiskapning i kommunen. Det er jo interessant, for det er jo sånn, ok, der har vi en palmahage for de eldre, og så har vi en avokadofarm. Det dyrker faktisk alligator her borte i et lite basseng her borte. Vi fôrer med de eldre etter hvert. Sorry, sorry. Jeg skal ikke bli kremert, jeg skal gå rett inn i kretsløpet igjen. Du er rett i satt. Da skal jeg bli matfall i gata. Jeg skal bli en god, fin håndveske. Hahaha. Det hadde vært noe. Det var ikke bare sånn, hva skjedde med faren din? Han ble spist av alligator og ble etter sånn. Jeg har den i veskeform. I stedet for at du har aske, så har du veske. Jeg hadde jo en tanke om at jeg skulle krimere, så skulle det lages en diamant. Så sa jeg til min ekst, det var at når det er slutt mellom oss, og du finner en ny type, så skal du lage en ring av den asken, en diamantring, og så skal den ligge på nattbordet. Her er for meg med hva som skjer. Det er litt freaky igjen på en måte. Ja, det er ordentlig. Vi drikker champagne nå, så vi er helt inne. Men hva var det? Jo, hva synes du om Jon Hustas idé? Jeg synes dette er helt brilliant. I stedet for å ta stilling til disse jævla utlandskablene, og snakke om skal man fjerne dem, skal man beholde dem, sabotere dem, eller hva skal man gjøre med dem? Kan man ikke bare sette opp? Det er to store utlandskabler, er det ikke det? - De største er en til Storbritannia og en til Tyskland. Kan vi ikke bare bygge opp to helsike store kjernekraftverk i begynnelsen av disse kablene her? Isolere disse her fra vårt eget grid på sett og vis. Bare la de pumpe ut strøm til Storbritannia, Tyskland eller Europa, hva faen det er for noe. Så skjelmer vi av vårt eget... - 100% kjernekraft i Tyskland, jeg elsker det. Den eneste strømmen du får i Tyskland fra oss, det er kjernekraft. Men det er jo tyskerne, hadde du ikke hatt noen måte, for de er jo åpenbart, altså de kreftene som ikke vil ha kjernekraft, er jo åpenbart bare redd for risikoen av at ting skal... De tar risikoen av at ting kan sprenge hos oss, og... Hvis du skal tenke at Norge skal ta et samfunnsansvar, så er det jo ingen steder i verden hvor du har mer stabil geologi. Jeg er jo geolog og geofysiker, det er min bakgrunn i strukturgelogi, jordskjelv, hvordan ting beveger seg, det er min styrke. Norge har jo enormt stabilt grunnfjell, og vi har en kystlinje som er 3000 kilometer lang. Vi er jo det beste egnede landet i verden for å drive kjernkraft. Så vi skal tas på oss et sånt samfunnsansvar, så vil jeg jo si at det at vi bygger kjernekraft for å bidra med kraft til Europa, er faktisk ganske fornuftig. Men det vi kunne gjort da, Vi kunne bygget et sånn stort kraftverk. Trondmund, som er min eier, største eier, han har jo en venn som heter Sverre Sørenes. Han var faktisk gymnasielæreren min, men også matematikk- og fysikklæreren min. Super, han har Norges rekord på 3000 meter hinder. Han er kjempe for kjernekraft, og han mener jo at det med store kjernekraft er liksom tingen. Så Så det å bygge to, som Hustad sier, bygge to store kraftverk der disse utlandskablene går, og så elektrifiserer du. Nå er jeg jo så opptatt av at vi skal elektrifisere sokkel, og det er masse diskusjon om det, og masse uenigheter om det. Men si nå at regjeringen står nå på, for de skal jo nå disse 55%-kutt i en 20-30, og de må gjøre tingene sine. Hvis du da elektrifiserer sokkel med kabler, så er det fire steder det skal gå kabler ut til sokkel. Så kan du da begynne prosessen med å få etablert kjernekraft i Norge, hvor du bygger sånne små modulære reaktorer som jeg snakket om, så har det G-Tachi 2,5 terawatt timer i året for en sånn. Så bygger du det akkurat, planen er å bygge på 20-30-tallet, så bygger du det der hvor de kablene går ut til sokkel. Fire steder. Så setter du det. Så når du kommer på 20-30-tallet, så kommer disse kraftverkene på plass, Og da fristiller du kraften, for frem til da så kommer han fra land. Men da fristiller du den kraften. Da kan kjernekraft overta produksjonen til offshore. Og da kan du bruke den kraften ikke bare til olje- og gassproduksjon, men til karbonfangst og lagring som skal bygges opp i Norge. Så hvis vi bare begynner tankegangen i dag med å si at det er fire steder hvor det skal gå kabler ut for elektrifisert sokkel, la oss planlegge å bygge kjernekraft der, som kommer på 2030-tallet, og når det kommer, så fristiller vi kraft i Norge. Hvor vanskelig er det å tenke sånn? Og så gjør du det samme med de to store kraftverkene som Hustad poengterer med kabel til Storbritannia og til Tyskland, så fristiller du den kraften, da kan vi bruke den selv. Perfekt. Hvis det er riktig, og vi refererer til disse EU og FN-rapportene, hvis det er riktig, så de sier kjernekraften er tryggest energikilden vi har, avfallet kan trygt håndteres, vi må jo håndtere avfall uansett, og det er det beste valget for klima, natur, miljø og menneskers helse. Det var en annen rapport fra FN som viste det. Det beste valget for klima, natur og miljø. Beste valg når det gjelder ressursbruk, og beste valg når det gjelder menneskers helse, inklusive fare for kreft. Svær FN-rapport som kom ut i fjor. Hvis det er riktig, så tenker jeg sånn, ja, da skal vi heller bygge ut naturen vår, fordi vi er så bekymret. - Ja, det her er fra en nykjæring mann som drikker champagne her. Jeg har ikke noen innsigelser. Jeg er litt interesseskyldig og tar imot andre perspektiver, men jeg føler det er mange ting som får mer enn god nok mediedekning, som jeg ofte føler at jeg får lest meg opp på de tingene som er allerede etablert, og det er derfor jeg tar mange ting, og kontrært, jeg tar alltid inn den stemmen som er lavest eller minst, men jeg føler at de etablerte tingene får egentlig god nok innsikt og kunnskap gjennom hovedstrømsmedien og all den lobbyvirksomheten du får pushe inn gode saker gjennom de forskjellige avisene, men det er det som er interessant, at se en fornybar Norge kjernekraft av Solvang for eksempel, altså bare en clean debatt. Og for å ringe til Fredrik også, hvis jeg noen gang får han inn i studio her, så var det sånn, kan vi ikke også ha et debattformat hvor man står, men også kan vi ikke ha et debattformat hvor man sitter også? Det er et eller annet med debatten der det er Det står liksom bak i sånn, det er noe så fintlig. Det er tre meters avstand mellom disse podiene de står og ser opp mot hverandre. Det er en veldig mye krig, en stillingskrig. Det er nesten sånn ... verbal, visuell, UFC-fight, mens kunne man tatt et steg ned med at man sitter nærmere hverandre, at det blir mer prat ut av det? Jeg vet ikke. Det gir litt mer tid, ikke sant? Da plasser begge for en måte, på en måte. Det som jeg sliter litt med er at når debattene blir så korte, så blir det bare de samme tingene som blir sagt om igjen og om igjen. I det øyeblikket du setter deg ned, Så å få litt tid, så kan du begynne å få en rasjonell samtale. Men det er jeg helt enig i, da må du sitte og gjerne drikke alkohol, for det hjelper. Det var litt morsomt, det satt jo med Ole Kristian Reister og Truls Guldofsen i Bergen, ikke sant? Da var det et seminar i regi av Naturvernforbundet. Og Når jeg kommer med spørsmål fra sal, så er det angrep og forsvar. Da er du der, ikke sant? Så gikk vi ut og drakk noen øl etterpå. Vi er jo hyggelige mennesker. Marius Holm fra Cero var der også. Vi er hyggelige mennesker som kan snakke sammen. Når vi får en øl og får en prat, så viser det seg at vi ikke er fient. Vi har forskjellig syn på ting, men vi kan ha en rasjonell samtale om det. Men da må det faktisk ha litt tid inn. for å kunne få en rasjonel. Så debatter som er korte, de er vanskelig å få rasjonelle. Og det er litt sånn at når du først får ordet, så blir det som regel at du må forsvare eller si noe til det som blir satt foregående, og de dyktigste politikerne, de greier å svare på det, eller bare avvise det som blir sagt på 15-20 sekunder, og så kommer de til sitt budskap. Og det er sånn hele tiden den krigingen der, bare sånn Jeg er uenig i det han sier der, og jeg vil ikke stå bak de tallene. Når det er sagt, så vil jeg jo si at det vi mener er viktig for Norge, så greier du å bytte tema, jeg merket det i podcasten når det var politikere her, spør de om noe, så er det sånn, midt i setningen så greier du å bytte tema og retning, og jeg bare sånn, faen, hva var det vi egentlig snakket om, og nå bytter du tema, nå lurer jeg. De er så innebygd, dyktig på å forlede, og ikke svare konkret på ting, som i et sosialt liv, så vil du få et sånt her... et veldig ubehagelig, du har fått litt sånn der det er psykopaten som aldri svarer på hvor var det du var enn i går eller hva er det du egentlig gjør sånn ja, men nå skal du høre hva som vrir, så børst kommer seg unna og svarer på noe helt annet da. Jeg synes jo det er jeg er fascinert over hvor gode de er til å ikke svare på det de blir spurt om og jeg skjønner hvorfor for det er krevende, altså en politiker skal jo kunne så forbasket mye om så mye og Og det gjør det vanskelig å ha den. Jeg skal jo tross alt... Tenk på bare, så er det bare å si sånn, dette her kan jeg ingen, jeg kan ikke svare på det. Tenk alle bare sånn, ja, men det skjønner jeg jævlig godt, for jeg skjønner jo at du ikke kan alt. Det hadde vært befriende for politiker å bare si en og dodge spørsmålet. Da får du en sånn type hva de prøver å skjule av. Og sånne ting synes jeg vi burde faktisk tillate mye mer enn vi gjør. Når du snakket om psykopater, så hadde jo jeg en... Jeg leste en bok, en bok som heter Omgitt av idioter. Svensket som jeg skrev i da. Den fikk jo veldig slakt av personlighet personer da, for han ble for enkel. Men for oss som ikke er fagpersoner i en tema, så var han helt fantastisk. Grønn, gul, blå og grønn. Jeg husker det, jeg kom atre på å styre med den boka der altså. Så jeg leser jo den boken, og så tenkte jeg, herregud, der falt det mye på plass, ikke sant? Kunne se liksom, hvis det var den røde personligheten, så hadde du sånn, at du gjorde sånn og sånn da. Så den boken var helt fantastisk, men så reiste jeg jo da opp på ferie, med min familie, mine to sønner, jeg var jo skilt på den tiden, ombytt av idioter. Så jeg satt der nede på, i Spania, og så så jeg min yngste sønn, Halvdan, han satt og leste en bok. Så jeg, herregud, så fint at du sitter og leser bok, Halvdan. Jeg trodde du var bare på mobil, og bare spill, og hele pakken. Hva er det du leser? Da leser han oppfølgeren til Omgitt av idioter, og den heter Omgitt av psykopater. Så holdt han opp for meg og tenkte, ok, point taken. Det er fint for ungdommer som leser. Jeg har ikke lest de bøkene dine. Jeg synes det er noen ting som er veldig bra, for eksempel hvordan denne boken beskriver hvordan folk blir sint. Den er ganske interessant. Fordi at Han beskriver det sånn, ok, hvis du er en rød personlighet, så er du litt sånn, jeg er jo mye rød, hvor jeg slenger ut ting, jeg skal ha ting på min måte, jeg er sjef og jeg styrer ting. Og så har du en blå personlighet som er sånn, Du er mer forsker. Jeg har en del av det også. Jeg er åpenbart en forsker etter doktorat og vært professor. Så må jeg kunne det også. Så har du en grønn personlighet som er de som... Møren er i mørtuen som får familien til å fungere og passer på hytte og bil og to unger og hund. Og så har du den gule personligheten som er litt mer sprelsk og skal ikke gjøre noe gøy i stedet for det. Men så beskriver man hvordan disse personlighetene blir sint da. Og da beskriver man at hvis du er en sånn rød personlighet, sånn som jeg gjerne er, så blir det sint omtrent å fylle opp et lite drammeglass med vann, og så velter det. Og i ferdighet så tok det sånn, så i stedet noen serverter, ikke sant? Det holder med noen serverter. Og så er du ferdig med det, så går du videre i livet. Men hvis du var da en sånn... gul personlighet, så var det sånn, da er du inne på melkeglass, ikke sant? Altså de som er litt sånn frelske og sånn, når de blir sint, så blir de litt mer sint, og det blir sånn her. Så når de velter det, så må du ha en håndduk, da. Og så var det blå personlighet, og dessverre, jeg er jo forsker og har litt sånn blå personlighet, sånn disse forsker-typen og sånn. Det ble beskrevet når de ble sint, det er liksom en tønne som fylles opp. Men det lekker litt av det. Så kommer det alltid sånn gulp opp gulp hele tiden. Det kommer sånne små dripper dritt hele tiden. Du og sønnen sånn. Ta en ingeniør og gi han to glass med øl, så da spreder de til, men ellers sitter de og klager på alt som er i verden, ikke sant? Men så hadde du den grønne personligheten som jeg var gift med, en sånn grønn personlighet. Vi hadde jo i mitt hode et sånt perfekt ekteskap hele livet. Det jeg ikke så var den tøen som gradvis ble fulgt opp. Ja. Og når den sprakk, da var det over. Da holder jeg ikke min hånd duk for å dørke opp igjen. Så jeg synes det var en god beskrivelse han hadde av måten folk reagerer på forskjellig. Det er litt sånn denne analogien med skogbranner, at hvis du forhindrer skogbrannen til å utløpe gåsingang, så vil den til slutt bli så stor at du vil ikke greie å kontrollere den. Som det sosiale også, det er litt denne... Lær dem å ikke ta konflikter og krangler som bare skjiver under teppet, og så lar du akkumulere til det eksploderer. Det er da det er vanskelig å ordne ut på ting. Det kan være mikro, makro, sosialt, bedrift og alt mulig. Hvis du ikke lar ting spille ut, konflikter krangler fortløpende, og heller bare lager det, så akkumulerer det opp til å bli en større krise. Litt sånn fare med å forhindre for mye skogbrann er jo at du bare ber om en skoggransk, det blir så stort at du ikke kan kontrollere den til slutt, og det er litt sånn som sosialt sammenheng. Du har jo masse, og fysisk har du det problemet borte i Kalifornien med undergrowth som vokser opp, men jeg tror jo også, det er akkurat samme, du tør ikke... Du tør ikke lenger si fra, ikke sant? Så du kommer ikke der hvor du våger å si hva du egentlig mener, for du er redd for at konsekvenser blir så store negativt for deg, ikke sant? Så da må vi gå rundt og vokte oss. Men hvis vi går rundt og vokter oss, så blir vi et litt... Kjedeligere folkeslag også. - Ja, for å gå i personlig modus, en ting jeg vet jeg blir sint på, en ting jeg tror jeg blir sint på, det jeg vet er jo de underliggste tingene, at dataproblemer kan få meg til, når jeg tappte dataspill, eller datamaskinen henger seg og har litt dårlig tid, så kan jeg finne på å slå tastaturen, musa, skjermen, eksplodere. Eller at hvis det er noe som på kjøkkenet, så jeg fucker opp en saus, en pizza av deg, så kan det rable for meg fullstendig. Virkelig kaste utstyr, bruke de verste ordene, det svartner for meg. Og vet du hvem det er som på en måte ... men evnen å ikke få til noe helt banalt, enkelt, som alle mennesker skal få til, som er naturlig for oss, og ikke jeg får til det, så at man føler meg litt dum, eller at det er et eller annet sånt, et eller annet som mangler med meg, som da bare eksploderer, eller imploderer. Så det er det eneste som jeg vet at jeg blir sint av, og så er det noe jeg forestiller meg sint av, at hvis noen prøver å gjøre noe med kona, eller barna, eller mine foreldre, så kan jeg se for meg et rasseri som, og jeg synes ikke det er sånn at man skal skamme seg over å si det, men jeg er jo vel pro å bruke, hvis noen prøver seg på barna dine, eller kona dine, eller et eller annet sånt, så er det helt i orden å svare med vold. Det er min første innsikt. Selvfølgelig skal du bruke vold for å beskytte dine nærmeste, hvis det er nødvendig. Men vi har et null-volds samfunn. Se på fotballbane og sånt. De største råttene som driver og egler og filmer og egler opp til den type situasjoner, så er det de som bare tar tak i situasjonen som vil skje i det virkelige livet, og bare sånn, tar tak i kragen og bare drar tilbake til det, det gjør du ikke igjen. De får et kort, de blir straffet. Hvis disse oppvilgelærene som feiker og jukser og spiller opp til dans, men bare legger seg ned og bare ikke er villige til å ta fight, men til å lage konflikten, de slipper alt unna. Vi har sett oss litt blind på det voldsspørsmålet, for det som jeg mener er helt essensielt, er at hvis du ikke evner å beskytte de nærmeste, og er villig til å bruke vold, om det skulle oppstå i livet ditt. Vet du hva, jeg er utrolig enig. Nå har jeg jo en sånn, jeg gjør akkurat det samme. Jeg har jo blitt for sint på mine barn. Mange år senere tenker jeg sånn, herregud, jeg ble sint for sånne bagateller. Men du er jo i en situasjon hvor du er stresset og alt dette. Men hvis noen tror det, Hvis noen truer deg i det nærmeste. Jeg har jo en tvillingbror, Steina, som jeg vokste opp med. Og vi slåss jo hver dag. Og det var snakk om at jeg kunne brekke armen bak på ryggen hans. Han ville ikke gi seg. Han ville tillate at du knakket armen før han ga seg. Så vi slåss. Men hvis noen slo han, da gikk jeg inn. Det var uakseptabelt. Så det gjør du bare ikke. Og det samme med kjærester, altså jeg har jo hatt, det sa jeg har bare et fantastisk kvinner i mitt liv da, og ikke alltid det fungerer, men mye på grunn av meg også. Så er det sånn, jeg husker vi hadde jo bare et forhold som var i hele åtte år da, men da var vi nede i Spania, og så hadde jeg snart, stod jeg og snakket med kokken etter å ha vært på restaurant. Og så kommer jeg ut, og så ser jeg, da er hun i da er det en mann som står og truer henne. Oppfatter det som truen, ikke sant? Og da er det jo etterna som bare, altså da stopper jo all sånn logikk og noe, du drukker alkohol til middagen og alt det, ikke sant? Det er sånn, umiddelbart, der kan jeg slåss. Altså der. Det er sånn, der kan jeg gå inn, der kan jeg slåss. Og resten av det, ønsker det velkommen. Og det er når jeg av og til så tenker sånn, herregud, vi burde få lov å rulle litt rundt på asfalten av og til og ikke kniv og sånne ting, men litt sånn ordentlig. Men der var det ikke tvil i min sjel om at der skal jeg forsvare den ene personen som jeg la. Og det hadde jo, hva hadde det skjedd da? Det hadde jo tatt meg. Det hadde ikke vært noe tvil om hvem som hadde røket inn hvis det hadde blitt noe sånt. Så jeg er litt enig med deg. Vi er litt lite tolerante der. Men det er ikke så mange situasjoner hvor man forhåpentligvis dukker opp i sånne ting, men det som er et viktig balansegang der er at når det ikke er noe beskyttelsesbehov av dine kjærer rundt deg, mer slett bare bli provosert, så er det den der faren med alle som er erfarne kampsportutøvere, eller som er flinke til å slåss, de går ikke inn i gateslagsmål, de går ikke inn i et barslagsmål, fordi Det er for mye risiko at det kan dukke opp en kniv, de kan snuble, de kan bli 2 mot 1, 3 mot 1. Det er ikke verdt å ta denne sjansen, selv om du sannsynligvis kommer til å vinne det, så er det for mange faktorer som gjør at du plutselig kan... - Hold deg unna. - Ja. Litt sånn som å bli påkjørt i alpinbakken eller på veien. Det er mange ting du ikke kan kontrollere i en sånn kaotisk setting, og det er ikke verdt å gå inn. Sannsynligvis kommer du til å vinne, men det er en sjanse for at det kan gå fryktelig galt hvis du snubler. eller møte feil folk. Å backe av er å beskytte hodet, det tryggeste, men det føles ikke riktig. Å gå fra en konflikt eller situasjon hvor du blir trua eller konfrontert, kikker inn en feilighetsgreie på at du turte ikke stå opp mot noen som sto i høy nær av deg, eller dreit deg ut, eller var urettferdig mot deg. harselerte eller terroriserte deg, og så stikker du fra det og så er du feig. Men det er jo absolutt klokest å gjøre, men når det er snakk om på andres vegne, så er det jo et helt annet regimen, synes jeg, som man skal forholde seg til. Det er mye mer heroistisk å gå inn og beskytte sine nærmeste av de man er glad i, enn å gå inn i en fight fordi du skal bare poengtere hvem som er alfaen her. Ja, men så kommer det jo også, for det er jo ikke alt vi kan styre. Vi styrer seg jo ved hormoner, ikke sant? Og adrenalin kan komme inn og overstyre ting. Jeg nevnte jo for deg at jeg hadde bodde i Canada, opp mot Alaska i teltet, da jeg holdt på med hovedfag. Så bodde jeg tre måneder hver sommer i tre år i teltet opp mot Alaska, på en øygruppe hvor det var verdens største svartbjørn. Det var indianer som hadde tømmehoggere. Men det som... Det som var fascinerende der da, var jo Svartbjørn, den var noe du måtte lære å forholde deg til. Du snakker sånn, gå inn i en fight. Så er det sånn, ok, her har du da hvem som står Svartbjørn. Og den fikk vi, vi fikk jo veldig nær kontakt med Svartbjørn da vi var der. Det var helt umulig å unngå, ikke sant? Vi var to stykker... Jaran Indreli og meg, vi bodde i et telt da, ikke sånn Brokeback Mountain type, men vi var geologer. Nå satte du alle tanker, ikke tenk på en rødtelefant, ikke tenk på Brokeback Mountain. Kommer det ikke i forkjøpet deg? Litt øyeblikk. Det funker bra. Rødmetik igjen nå. Rødmetik igjen. Ja. Ja, men jeg skal slette blockback-monten fra... Ja, vekk med den. Det som... Det som vi opplevde var jo at svartbjørn kom og besøk hver natt og gikk rundt teltet vårt, og vi hadde ikke våpen. Svartbjørn var jo i utgangspunktet ikke en trussel som grisselige eller isbjørn er for mennesker. De er mer aggressive? Ja, grisselige er jo en direkte trussel for liv og helse, så der må du ha våpen. Jeg jobbet jo med folk der borte som ble angrepet av grisselbjørn. Og det var sånn å legge seg ned og spille død. Man kan ikke spille død for en svartbjørn, for den spiser dødt kjøtt. Så hver natt gikk denne store, gigantiske svartbjørnen rundt teltet vårt og snøftet. Og så eneste jeg hadde var en svær samekniv som lå under hodeputen. Til å begynne med var vi liven redde. Herregud, hva som skjer. Men det har vært så tiden går, så er det rart. Du blir vant til det meste. Så etter hvert så ble vi vant til det. Jeg husker jeg sto på... En liten bekke egentlig. Så står det en svartbjørn på en side, og så står jeg på andre siden. Og så hadde jeg sånn bare bare banger, så syter du opp og så smeller du. Det var det vi skulle bruke da. Så tenkte jeg, ok nå er det på tide å fyre opp med sånn her, for han står liksom bare ti meter ifra meg der. Så fyrer jeg opp med sånn bare bare banger, så smeller det, så bare kvepper han litt den bjørnen, så ser han opp, og så fortsetter han å se på meg. Og så fyrer jeg igjen til sånn, og så bare kvepper han ut, og så ser han opp, og så bare fortsetter han å se på meg. Det var jo ikke så dugende sted da. Men det du opplever da, er at når du blir vant til noe, så kan du opptre rationelt. Så Svartbjørn, jeg husker det var jo, nede med sjøen, det var sånn laksefisker som ble flyttet inn, rikfolk som ble flyttet inn til båten og fisket laks. og da kommer jo, skal kapteinen komme inn på landet, jeg hadde slått opp på telt, og så sier han at det går en svartbjørn rundt leiren din, og så sier jeg, ok, so what, altså det gjør jo det hele tiden, så det gjør ingenting. Så det eneste gangen jeg mister kontroll, Og det er litt interessant for dette, hvordan fungerer du hvis du kommer ut i et gateslaksmål eller et eller annet sånt oppstår da? Det var en gang jeg gikk, for ofte gikk jeg på en åskam og så bjørnesporene, så gikk det sånn det var myk jord og sånn, eller du kunne se at gresset reiste seg. Du visste at du jagde en svartbjørn foran deg, så jeg gikk nå og sang og klinget på en liten bjelle jeg hadde og gjorde det beste jeg kunne gjøre ut av det. Men så plutselig så sto det to små bjørnunger foran meg. Og det vet du jo, det er jo sånn innlært at det er en farlig situasjon for hvor er moren henne, for det tror jeg hun vil forsvare det. Og det som er interessant er da, da svartnet det. Jeg husker ingenting før jeg kom til meg selv igjen, hvor jeg var mange hundre meter unna, langt vekk. Du løp? Jeg vet ikke, sannsynligvis. Ingen rindring om hva jeg gjorde. Jeg bare løp. Det svarte nettet, og jeg husker det ikke, men det er sannsynlig hvis det ikke er noen sånne flight-modus hvor, nei, så tog Bjørn Ångest, tenker jeg, nå er livet mitt i fare, da løper det. Og så bare løper det sånn galt. Og så et eller annet tidspunkt senere så kommer jeg til meg selv igjen, og så tenker jeg, der står det. Vi hadde jo Svartbjørn, han rev jo stykker feltassistenten til teltet. Ikke en sidingang, han bare rev det opp. Så hadde vi skummadresser som vi lå på. Du kunne se alle steder det hadde gått, så hadde han revet det opp med klørene sine. Og så hadde hun en sånn liten tøy-apekatt, sånn leke-apekatt. Så han hadde bytt av hodet på apekatten, og så var det bare sko mine som spyttet den ut igjen. Så hun reste hjem neste dag da, dette ble litt i overkant. Så jeg husker vi satt på en stør hodet på denne apekatten, satt på en stør foran leiret, på en telte borte. Så du blir jo vant til det. Og du får jo en naturopplevelse av en annen verden her. De ni månedene, tre måneder, er jævlig lenge å bo i telt. Det er sånn, da savner du restauranter og teater og sånn. Når laksen kommer opp på velvene, så snakker vi mye om en og en laks, vi snakker om tusener på tusener av laks som går opp, og det er fem centimeter vann dybde. - Som skal ta tak i en. - Bare heiver det ut og prøver å fange laksen med hendene, ikke sant? Slår rett der, det er jo en utrolig opplevelse. - Det ser fantastisk ut, ja. Det er jo det jeg tenker på som bosåling i tilt. Så lenge, så er det sånn, mobiltelefon og sånt, kjørte det sånn helt? Nei, fantes vi ikke. Vi hadde jo ikke mobiltelefoner. Det var jo på 90-tallet. På 90-tallet, ja. Og sluttet med 80-tallet. Fantastisk. Det fantes ikke mobiltelefon. Nei. Det vi hadde var jo, vi hadde en sånn Suburban, som vi kjørte ut der foran, og hadde liksom den da. Jeg husker vi kom ut her på slutten av 80-tallet. Så hver lørdag, da tok vi fri, da satte vi oss på panseret på bilen, så åpnet vi en flaske med Crown Royale, eller Canadian Club, altså kanadisk whisky, og så satt vi der og drakk mens vi var på Top 40. Ja. Og det var akkurat i den fasen hvor AHA kom på listen på Top 40. Og da husker jeg at jeg satt opp på denne øygruppen opp mot Alaska når AHA kom som nummer en på Top 40 i USA. Det var det vi hørte bare. Vi hadde radio. AM. På AM radio? På AM radio. - Fantastisk. - Det var spølt. - Ja, det var kult. Det er spekkhogger. Vi fløy med helikopter rundt på toppen og rundt for kartlegg og gummibåt ut i havet. Det var så mye havøen, "bowldigels" de kallet det. Det hendte jo over. Det kom en sånn spurbøk som ble angrepet av en ørøn, så vi søkte en tilflukt bak motoren på båten vår. så gikk ørene inn i en stup for å ta spørsmålet. Hver gang han nærmet seg, så svingte vi båten. Det føltes jo spørsmålet etter. Så bommet ørene. Spekkhoggeren. Det var et fantastisk liv. Men veldig lenge med tre måneder. Det tror jeg på. Men dette var du da i 20-30 årene? Ja, tidlig i 20-årene var det. Er det nå vi skal pense inn på singlestatusene, eller er det dine erindringer rundt parforhold og litteratur? Ja, det er en god historie, da må jeg pisse først. Ok, da gjør vi det. For en kiffenger. Hahaha. - Jeg fant en flaske til i kjøleskapet. - Utrolig. Hvem skulle tro det? Halvta, den var egentlig med for deg, men jeg skal se om jeg rekker pole før det stenger, så skal jeg kjøpe en flaske til. - Vi får en Aune Sand-verdig åpning nå da. - Ja. Hvis vi gjør det samme en gang til, da blir det litt flaut da. Men ok, jeg er jo bare en vanlig mann. Fra indre og under. Utenfor. Det er spennende. Jeg tommer for servietter også. Bedre? Ja, se her ja. Det var fint. Det duger. Ja, ja. Den tredje den sabler vi. Du ville snakke om det, vi var jo kommet ganske greit unna dette med energi og klima og kjernekraft. Jeg bare følger snakketalkpointslista som jeg har fått sendt på Gmail. Det er masse gode forslag her, jeg har vært inne om det ene og det andre. Jeg har ikke fortalt noe, før vi blir veldig personlige. Inni Amazon, tenker du på? Nei, det er også, men... - Jeg skal bare ha litt, den er veldig god den. - Ja, det vet du, jeg har ikke smakt den enda. - Nei, det tror jeg. - Den forrige var veldig god. Men når jeg startet oljeselskapet med Arve Jonsen, så fikk jeg en interessant opplevelse, fordi vi gjorde jo, hvordan kommersialiserer man på universitetet? kommersialiserer. Hvordan gjør man det? Der var det faktisk en stortingsmelding som heter Vilje til forskning. Det var stortingsmelding 22. Ok, jeg begynner å huske det da. Som beskrev hvordan du skulle gi aksjer til universitetet, til de som var med i gruppen rundt deg, og det skulle komme tilbake til instituttet og sånne ting. Så jeg hadde jo altså, når jeg startet dette oljeselskapet, som senere, altså det som heter, jeg var nå i en liten periode, som senere ble heten Roxås, det er et av fire oljeselskaper jeg har startet, så jeg har litt erfaring med det. Ja. Så ble jo dette slått opp i bæringstidene. Og det hadde jeg gjort akkurat det som sto i den slotingsmeldingen 22, vilje til forskning. Jeg hadde solgt aksjer til universitetet, 30 000 kroner, så fikk de 30 prosent av aksjene i et teknologiselskap tilknyttet til dolde selskapet. Og så ble de selskapene slått sammen etterpå. Og så ga jeg en del aksjer til, eller solgte noen aksjer til kostpris til en del ansatte der. Og så ble det intervju med begge sidene, der vi var liksom, han Martin Bekkei, og så sitter konsernledelsen i Stadtaul, og vi to professorene der, vi stod og så opp mot stjernene. Og så var overskriften da, universitetet blir spydspiss folieselskapet. så var jo, herregud, sånn åpnet avisen, det var sånn professor der, og åpnet avisen, og det er helt siden med oss, det var fantastisk, ikke sant? Og lederen i Bergenstiden beskrev hvordan det var interessant at universitetet nå klarer å kommersialisere og sånn. Det vi ikke visste var jo at, det finnes jo noen andre oljeselskaper der ute, som kanskje ikke synes det var så kult at tidligere, Statoil-ansatte Arve Jonsen og noen andre starter et nytt oljeselskap og skal samarbeide med universitetet. Et av de var Norsk Hydro. Dette var før sammenslåingen med Statoil. De syntes det var kult å delta. Så det gikk kort tid, og så fikk jeg en telefon fra universitetet hvor de sa at Norsk Hydro skal politi ommelde meg. Haha! Og tenkte sånn, for de mente at dette var en skam som var bygget opp, og det ville lede til en politianmeldelse fra Norsk Hydro. Det var sånn noen trengs å bli anmeldt av Statoil eller Equinor i dag. Og jeg bare kjente kroppen min gikk jo i lås, umiddelbart. Jeg gikk faktisk til fysioterapi i et år etterpå, for det var liksom låse seg i en politianmeldelse. Alvorlige greier. Og så ringer jeg etter Arve Jonsen, så sier jeg, du er norsk, du skal politiet melde meg, hva gjør jeg? Men Arve Jonsen, han var jo utdannet advokat, så han sa jo det at, Jonny, slapp av, vi lager et motsøksmål, det er ikke noe problem, bare ikke tenk for mye på det. Kroppen min var da helt dønn i låster. Men det viste seg jo da at norsk hydro, de gikk jo faktisk så langt mot universitetet, at de sa, hvis ikke universitetet tar avstand fra Jonny Hestammer, professor på universitetet i Bergen, så stopper de byggingen av Vilvite-senteret i Bergen. Vilvite-senteret er et svært vitensenter for unge mennesker i Bergen, som i dag er et kjempeutrolig bra senter. Vi stopper byggingen av det. Vi stopper tilførsel av penger til Sarsia-fondet, det var et investeringsfond som universitetet var en sentral del av det. Og vi stopper all sponsing av all forskning til universitetet i all fremtid. Kult! Så universitetet hadde litt sånn dårlig valg, så de var sånn, hvem er Jonny, jeg kjenner ikke noen Jonny, jeg tror ikke det var noen ansatte med navn Jonny. Så jeg ble fullstendig, som professor, skjøvet fullstendig ut i kulden. Og da hadde jeg følt stortingsmenn i 22, vilje til forskning. Det forteller hvordan dette systemet egentlig kan fungere. Helt grusomt. Det var en helt forferdelig periode. Det var så slitsomt. Jeg som professor har aldri drevet med kommersiell virksomhet. Hvordan skal jeg forholde meg til sånne ting? Hva gjør jeg der? Til syvende og sist gikk det. Det er tid, og så ringer universitetet og sier at Hydro hadde undersøkt nærmere, så det ble ikke noe... Det var jo bare trussel. Det viste seg da i ettertid at det vi skulle bygge selskapet på, den teknologien, det var noe Norsk Hydro prøvde å kommersialisere. Så vi var rett og slett en industritrussel for Norsk Hydro. Og dette gikk opp i konsernledelsen. I konsernledelsen til Norsk Hydro. Så høyt opp var dette. mot en professor på Universitetet i Bergen som ikke visste det. Er det ikke merkerett for at dette skal lekke ut i pressen og den type ting? Er dette vanlig kost? Dette er ganske kyniske greier. Jeg kunne ikke si så mye om det. Dette hadde vært en fantastisk sak for lørdagsmagasinet til DN. Jeg lurte, jeg tenkte jo på det, men jeg kan jo ikke gjøre det. Jeg ødelegger for alle muligheter jeg har i min karriere fremover. Så løsningen for meg, det var sånn, Jonny, du skal vise med handling. at du har rett. Du skal ikke gå imot, du skal bare svelle alle de karmene, og så skal du vise med handling og tid at det du holder på med er det rette med det du gjør. Og det har jeg vist, jeg har klart å vise det, så jeg er fornøyd med meg selv da. Og så gikk vi på børs, ikke sant? Og dette tok jo helt av seg, dette selskapet gikk jo da fra null til 1,5 milliarder i børsverdi. Et år eller noe sånt. Og da solgte jo universitetet sine aksjer da. De hadde kjøpt de for 30.000 og så solgte de for 30 millioner. Og Finansavisen hadde overskriften «Nørdenes aksjekule». Det var den største kommersielle suksessen til universitetet i Bergen noensinne. Det var ganske kult. Det var det. Og disse her ansatte, de andre professorene og utenriksledere, for da kjøpte aksjer billig da, de tørde jo ikke å sitte på de aksjene, så de solgte de og kjøpte seg bil og hus og Men er det nye regler på det nå? Kan universiteter og professorer være inne i sånt? Ja, det finnes. Dette var jo et forsøk på å normalisere den typen ting. Universitetet var veldig uproffet på det på den tiden. I dag er det mye mer kjent hvordan du skal gjøre det. Men ja da, for all del. Forskere må jo gjerne kommersialisere. Det var bra det. Men hvis universitetet drar inn 30 mil og så var... Kommer det på toppen av alle mulige støtte og sånt? Hvordan fungerer dette? Nei, så det var jo litt kjedelig da. Fordi at i utgangspunktet så var det jo at... Ville til forskning, Stortingsmelding 22, sa jo da at du skulle tilbakeføre pengene til der det kom ifra. Det kunne vi bare drite i. Vi så aldri en krone. Så det forsvant. Så det var borte vekt da. Ja. Det gikk nok sikkert til andre, de investerte sikkert i andre ting. - Så det er liksom insentivet for å få til noe, det er ikke sånn at det er universitetet som får til noe, og kan vise resultater og dra inn noen penger på det, at de faktisk kan sette i gang bonus, kunne vært at man kunne satt i gang enda flere prosjekter og bygget opp et større miljø, eller brukt det til ingen vinst, men så blir man på en måte, det er jo en sånn planøkonomisk, supersosialistisk kommunistisk greie at det spiller ingen rolle hva slags innsats eller suksess du har. Du får en pott med penger i støtte, og hvis du tjener mer tilsvarende penger, så tar vi bare støtten bort, og så sitter vi med samme mengde penger. Men på en måte så gjorde de det, det var bare at de kom ikke akkurat til vårt institutt, for det de gjorde var jo å investere i andre ting. Ikke helt i henhold til den stortingsmeldingen, men de bygde jo opp, og i dag er det jo faktisk et mye mer profft kommersialiseringsmiljø på universitetet i Bergen. Så det kommer sikkert gode ting ut av det, noen gode lærdommer, men det gikk jo bare til fysisk behandling to ganger i uken også. Hahaha Det var helt grusomt. Så var det noen søvnløse netter der? Det var en vittig mye søvnløse netter. Det var akkurat sånne ting. For du sov for det er fengsel i Elbakka? Ja, selvfølgelig. Selvfølgelig så jeg det. Dette bekymret meg helt sinnssykt. Så i dag er jo jeg blitt... litt mer avslepen på de tingene, ikke sant? I dag når folk begynner å true, og det er sånn kanseleringskultur, eller vi møter motstand fra aktører som ikke ønsker det beste for oss, det var sånn, been there, done that. I dag er nok det sånne ting som jeg kan ta liksom helt rolig, pusser meg i magen, jeg slapper av, jeg har ikke den bekymringen lenger. Men du må gå noen halv, du må Du må ha møtt noen utfordringer, du må ha møtt noen klapperslanger, du må ha møtt noen svartbjørn i livet, du må ha møtt noen sinte dansker som truer kjæresten din for at du skal kunne takle det på en litt annen måte enn det som jeg ville gjort hvis jeg hadde vært en yngre versjon av meg selv. Du blir klokere, du blir litt visere. Ja, interessant. Og da er det riktig pensil på... - På flere livserfaringer da? - Ja, jeg sendte den over til deg. Du merket det. - Jeg synes det var en god ... Jeg hørte en overgang der. - En liten lesepassning. - En podcast-faglig sterk overgang. Her står det: "Andre talkpoints. Ble skilt og leste meg opp på parforhold." - Ja. - Gikk inn på Nordli, sa min kone Mille Schilles, og kom ut med ti bøker om parforhold. Så du har virkelig lest din ... Seljeips litteratur da? Du kan ikke være gift og så bli fortalt at din partner vil skilles. Hvis du forsker, hva gjør du da? Du tenker sånn, herregud, det må jo finnes noe litteratur og noen artikler og noe sånt jeg må lese om dette. Jeg skjønner jo ikke hva som foregår. Jeg skal si at jeg er også en av de fantastiske kvinnerne i mitt liv, og hun var ekstremt tålmodig. Hun var sånn grønn personlig med sånn tønne, ikke sant? På et eller annet tidspunkt var det nok var nok, og i dag lever hun veldig lykkelig sammen med en mann som passer hun bedre, og hun har gjort meg kanskje den største tjenesten i mitt liv. I dag får jeg komme videre fra det livet, men akkurat der og da så var ikke det så enkelt. Så jeg husker jeg ble litt sånn, jeg ble sånn, Løften gikk ut av ballongen, så tenkte jeg: "Hva gjør jeg?" Så jeg tok bussen ned til byen og gikk inn på Nordli. Så stod det en ung dame der. Det høres veldig patetisk ut. Jeg er spent, jeg. Så kommer hun bort og sier: "Kan jeg hjelpe deg?" Så sier jeg: "Jeg vet ikke, min kone skal skilles fra meg." "Har du noen bøker jeg kan lese?" Og så kommer du, og da var det sånn. Er dette sånn som du oppnår når du har alkohol i disse podcastene, at folk sier mer enn de egentlig burde si? Det er vel kjent for å ha en sånn effekt, men ikke når folk skjenker seg selv. Nei, jeg kommer jo inn her bevisst. Jeg pleier jo å gi alkohol til gjestene, men her er det sånn at det er full selvskjenking. Jeg har gitt det som talkpoints. Hahaha. I alle fall så kom jeg ut derfra med masse bøker. Det var to grupperinger av de bøkene, og det synes jeg var ganske interessant. Det ene var fra et ektepar i USA som heter Gottman, herre og fru Gottman. De skriver bøker om parforholdet. De har gjort utrolig mye grunnlige studier om parforholdet. Frode Thuen, han refererer jo til de, ikke sant, som parpsykologi, ikke sant? De gjør jo observasjoner av mennesker, og det som han, godt man husker ikke hva han heter foran ham nå, men det han sier er at hvis han får lov å observere et par i ti minutter, så kan han si med 80% sannsynlighet om om det paret vil fungere sammen, om de vil være sammen resten av livet eller ikke. Eller om de vil bli skilt. Da ser han at det er noen signaler. Han beskriver dette veldig grunnig, vitenskapelig, og det er utrolig mye faglitteratur som ligger bak. Men han sier at hvis jeg får lov å observere de i en uke, så kan jeg si med 95% sannsynlighet om de kommer til å fungere sammen eller ikke. Han har holdt på å si lenge at han faktisk empirer, så han dokumenterer at det er tilfelle. Så jeg leser jo de bøkene, masse spørreskjemer og greier, Og så er det sånn at når du har barn under 16 år, så må du faktisk gå til familieterapeut i Bergen. Og hvilken bøker forholder de seg til? Jo, det var jo godt, mann. Det var jo faglitteraturen som det bergenske familieterapeutsystemet brukte. Jeg kunne jo alt. Jeg hadde jo lest det for 80 år, så da jeg kom inn på disse parterapiteamene, som du er nødt til å gjøre, så kunne jeg svare på, altså jeg visste jo alt. Så kom alle disse, så sier de, nå må du ha disse spørreskjemaene. Og da sa min kone, vet du hva, jeg tror vi bare driter i det. Det var litt uinteressant da. Men jeg lærte veldig mye, og det handlet jo litt om, og det var en sånn selvinsiktsperiode hvor jeg trodde jeg var på topp av verden. Jeg trodde jeg visste alt. Og så plutselig så kommer du et stykke ned og finner ut at kanskje ikke du vet så mye likevel. Selverkjennelsen. Det var en toårsperiode hvor jeg måtte gå litt i meg selv om hvem jeg var. Hvem du prøver å late som du er, og hvem du egentlig er. Det var en god ting i etterkant. Det var en god ting i etterkant. Vi endte jo opp med å bli skilt, og i dag har vi et supergodt forhold, og det fungerer veldig bra, så det er jo glimrende. Men det som du også lærte meg var jo en annen av bøkene som var fra Helen Fisher. Hun har skrevet bøker om kjærlighet, for det måtte jo inn i en ny fase. Som forsker må jo lese. Hvor gammel var du da? Nei, jeg var jo en liten voksen mann på den tiden. Det var jo... i 2011, noe sånt. Ja, 40. Passert det, 45. Så da, Helen Fisher skrev en bok som heter Why Him, Why Her? Og hun er jo en, egentlig så studerer hun biologi, men hun fokuserer veldig mye på hormoner, altså dopamin, alkohol, hvordan disse forskjellige hormonene påvirker mennesker, og hvordan noen mennesker er preget mer av et gitt hormon enn andre. Så hun hadde jo en ganske kul beskrivelse av hvordan mennesker fungerer sammen. I dag, hun har vært rådgiver for match.com. Så hun ble brukt av match.com for å finne ut hvordan algoritmene skulle fungere til å matche mennesker. Og det som er kult, hun definerte mennesker i det de kalte for "director". Det høres jo litt ut som meg allerede, litt sånn skjefete og bestemte og sånt. Ikke så langt unna omgitt av idioter, det er litt i samme sjanger. Og så hadde hun "negotiator", Gauchet er de grønne plantene i samfunnet som får alt til å fungere. Det som i den omgitte videota vil ha vært grønne personer. Det er også bare explorer. Det er de som bare kjører på, legger kreditkort i baren, glemmer det og bare sier «Ja, drit, da har vi bare hivet på». Og så var det builder da. så var det møyren i Mørtuen som har familiebil og hund og hytte på fjellet og i hele parken. Så hun forklarte da hvordan bilder, altså de der Mørtuefolkene, de passer veldig godt sammen. Skal vi få noen barn og en hund og en hytte på fjellet? Ja, kjempefint, det gjør vi. Skal vi isolere oss litt fra de andre og så inviterer vi bare på bursdagsbesøk og sånn? Ja, det er kjempefint, alt er veldig bra. Og så fant hun ut at explorer passer veldig godt med en annen explorer. Sånn at er du sånn reckless og tar noen sjanser og sånn, ja, finn deg en annen sånn person som gjør akkurat det samme. De fungerer faktisk godt de samme. De driter i å male huset sitt og pusser opp og sånn. De skal ut og de skal ta noen turer til India eller gjøre noen andre ting. Men akkurat når det gjelder director og negotiator, De to andre var sånn like barn leker best. Men det hun beskriver her er at her er det motsetningen som tiltrekker hverandre. Så det som er interessant, jeg kjenner meg selv igjen, jeg er en director-type. Jeg må ha en negotiator som min partner i livet. Jeg kan ikke ha en builder, jeg kan ikke ha en explorer, jeg må ha det. Hun vet jo at det går på hormoner. Men hvis du tar den da, hvis du leser den boken, Så kan du faktisk bruke den som et lite sjekketriks. Ja vel? Ja. For da kan du komme ut på en bar, og så kan du snakke litt om hvilke personlighetstyper som finnes, og hvem er du som personlighet, ikke sant? Så da kan du bruke det. Du beskrev en bok i en av podcastene dine, The Game. Ja. Og du glemte at det finnes en oppfølgere av den. Har Neil Strauss laget en oppfølger av... Ja, selvfølgelig har han det. Rules of the Game. Rules of the Game, ja. Som er en instruksjonsbok, da, eller? Ja, den tar jo The Game, og så forklarer han reglene knyttet til det. - Ja, den har jeg ikke fått med meg. - Nei, så det må jo være. - Såkte ikke like godt. - Er ikke du gift da? - Det var jo... Det var jeg husker jeg da jeg leste The Game og Pornopung. Pornopung var jo en roman. Det var jo The Game også. Men Mats Larsen han lagde jo... Han sendte meg en melding her om dagen og spurte å få med her, men jeg var litt sånn usikker på det da. Man driver jo forsker på seksologi og sånt enda og typisk da. Vi har sett, han lagde jo en sånn håndbok for porno-pong-romanen, som var det samme, som var spesifisert ting, som var på en måte sånn, Nils Strauss går jo bare i fotsporene til Mats Larsen her. Det er jo fascinerende. Jeg har bare skjønt at hvis jeg er single og skal ut og sjekke noe, så må jeg lære meg en tryllekunst. For jeg må kle meg litt annerledes. Det gjør jo jeg ofte. Du tar jo på meg en vest eller et eller annet... Så du endret kleset til da du ble single? Hva sa du? Du endret kleset til litt da du ble single? Ja, det var ikke meg som førte til det. Det var min mor som syntes at det å gå i joggesko og dongeri og en utslett t-skjorte var litt kjedelig. Så da jeg ble single så sier hun at: "Ja, du vil ikke ta en tur?" Hun jobbet i en oppdikkerbutikk nede i byen som sier: "Du vil ikke bare gå inn i nabobutikken og..." Det var en klesbutikk. Skaball. Drives av en fantastisk person som heter Sturle Ingebrigtsen. De har fantastisk gode klær. Det er litt sånn kommersiell. Er dere i Bergen som dere går på Skobald, det beste klærne du kan finne, det beste betjeninget. Jeg gikk inn dit. Jeg kom jo aldri ut derfra. Jeg kjøpte så mye klær. Når jeg ble skilt, tenkte jeg at livet mitt må starte på nytt. Så jeg sa til meg eksjonen, du tar alt. Absolutt alt. Og så ringte jeg til sånn her design og byrå, og så sier jeg: "Jeg blir skilt, jeg trenger hjelp." Så kom det to kvinner hjem til meg, og så bare designet de leiligheten min, og så bygget vi om, og så gjorde vi alt dette her. Det var sånn, det kom liksom, da ble jeg liksom bevisst på ting da. Og så kommer min mor og sender meg inn til disse her, denne butikkel Skabal. Jeg ble altså den beste kunden Skabal har hatt noensinne. Jeg husker jeg, for vi startet et oljeselskap, hvilken lønn vi skulle ha. Så snakket vi med de andre i ledelsen, Ares DeFatos og Susanne Sperrevik, og så sa vi at la oss legge på en halv million. For de kommer alltid å prute her. Og så prutet de ikke. Og da sa jeg: "Ok, de pengene jeg fikk der, de skal jeg bruke på noe som jeg ikke har noe som helst, ikke noe fornuftig i det hele tatt." Så jeg brukte de på klær. Så jeg var ene sekunde som ble invitert på jubileumsfesten til Skabal. Da skjønner du at du har brukt mye penger der da. Men da blir du litt bevisst på klær, ikke sant? Og jeg tror jo at det der å kle seg fint har en eller annen impact, det har en betydning. Det å kle seg lurvete er ikke bra. så skal folk ta deg seriøst og ordentlig, så må du faktisk også kunne kle deg ordentlig. Men selvfølgelig når du skal treffe nye mennesker, I livet så fungerer jo det også da, men i den rules of the game så var det mer sånn at du tar på deg en merkelig hatt eller... Ja, det er liksom, det er som en hjerne ut på utested, det er et eller annet sånn her, et absurd ting som tiltrekker seg litt oppmerksomhet, det er jo en sånn, ta på deg en tidlig oppharet buks, eller et eller annet som bare viser at du gir litt i grann fana, som gjør det også litt lettere at du signaliserer at her er det noen som bare kanskje søker litt oppmerksomheten og så skiller seg ut og er bare sånn, Det er lett å icebreak og helle en pakke der, men jeg husker ikke, det er så lenge siden jeg leste gamen. - Jeg synes det var meg som skal ta med, vi kjøpte blåvalg på kontoret, så kjøpte vi en ny, så jeg tenkte jeg må ha med meg til Bergen. Så satt vi her med to lekeblåvalg på en restaurant i Oslo. Herregud, vi fikk mye spørsmål. Det var bare tilfeldig at det var en blåvalg som satt der. Vi klappet litt av og til. Men alle lurte på hvorfor den blåvalgen var der. Vi mennesker er jo ganske enkle. Det er det kanskje flest menn slite med eller lure på hva er magien? Hva er det de veldig ikke menneskene gjør? Hva er det de sier? Det husker jeg selv også spurte sånn da jeg var i sånn 19-20-21. Men hva er det du gjør når du går bort i damene der? Hva er det du sier? Hva er det du gjør? Og det, til man skjønner det, så kan man ikke forklare det. Det er litt sånn som å gå, det er vel et sånt etsegning, jeg husker ikke om det er i landet Fomsen, et sånt sitat at du må over fjellet for å for å stå og kunne forklare det. Du kan ikke forstå følelsene av å toppe og gå over fjellet før du har gjort det. Og det er litt den der typen at det er ingen fasir på å gå bort det. Det er bare en state of mind selvtillit at du kan gå bort og egentlig si, og det var en kompis av meg som beviste det. Det har ikke noe å si hva du sier. Jeg bare sa, ja, men sa aldri at det var tøys. Du har jo et eller annet fast ting. Nei, det er bare sånn, si et ord til meg da. Så sa han sånn kort, spade da. Ok, nå skal jeg bort og snakke med deg, så skal jeg bare nevne deg en spade. Og så kommer han og prater med noen damer og snakker om spader da. Men det er jo fantastisk. Ja, og det er sånn der, og det har ingenting, det er bare den auren og selvtilliten og smilet du kommer inn med samtalen bare sånn, og bryter opp uten å være ubekvem med det. Og det er nok. Og det er det som du kan snakke om hva som helst, og det er dummere ting. Du sier jo mer smil og mer sånn Og hvis du ikke er velkommen i gruppa, så merker du med en gang å gå videre uten å ta deg nær av det. Jeg kommer med tips til alle introverter som sliter med å komme i kontakt med folk. Folk råler når jeg sier at jeg er introvert av natur. For det fremstår vi ikke som en introvert person i det hele tatt. Men jeg er ganske introvert. Jeg setter pris på privatliv og å være for meg selv. Men Rules of the Game, de hadde en... en sånn øvelse som du kunne gjøre. Den fungerer, ikke sant? Dette er bra. Alt handler ikke om å få sex med noen andre. Det er også det aspektet med at du kan komme i kommunikasjon med andre mennesker og snakke med andre mennesker. Så den øvelsen gikk ut på at når du gikk på butikken, så skulle du si noe til kassadammen. Skulle du si noe til? Kassadammen. Når du gikk gjennom sikkerhetskontroll, så skal du slå av med prat, et eller annet. Det trenger ikke være betydningsfullt eller noen ting, men du skal bare tvinge deg selv til å si et eller annet. Du skal ikke bare gå og se ned i bakken. Du skal løfte blikket, du løfter rak i ryggen, så løfter du blikket, smiler du, og så sier du noe. Det kan godt være dumt til å begynne med, men etter hvert som du har gjort det noen ganger da, så vender du deg til det. Og så slår du av en hyggelig prat med kassadamen, eller du slår av en hyggelig prat med de i sikkerhetskontoret. Og det som er interessant er at begge setter jo pris på det. Ja. Og da lærer du deg noen sånne små triks hvor du lærer deg den der evnen til å komme forbi det stadiet hvor du bare er en sånn nerd som sitter og ser rett ned og ikke snakker til noen, ikke sant? Opp med blikket, se fram, og så snakker du. Det er ganske kult da. Det funker. Her er et tips til alle som er mye på kaffebar. Kaffebrenneriet spesielt da. Kaffebrenneriet har jo ofte sånn dagens kaffe hvor du kan velge mellom to kaffer. Hvis du har lyst til å øve deg på det, det er nettopp det du sa nå, Og det er bare sånn... Alle barister lyser opp når du spør om dette. Det som er litt artig når du bestiller ting, det er mat, drikke, whatever, så la baristen eller den du bestiller oss bestemme for deg hva du skal ha. Så når du spør hvilken kaffe du vil ha, da sier jeg alltid, jeg tar det som er din favoritt. Da blir baristen sånn, og da ser de kanskje på hverandre, og min favoritt, oi, for da får de plutselig et ansvar om å gi deg den beste kaffen som de selv syns, og de får et ansvar for at det de gir deg skal smake godt, og at de tar en nedside på at hvis du ikke er fornøyd, så er det på dere da, det er ikke mitt valg. Så jeg overlatte hele valget til dem, og det startet med sånn her, å herregud, nei, jeg synes jo den er god, men hva slags type kaffe liker du? Nei, men drit i hva jeg liker, bare sånn, hva er din favoritt? Jeg stoler på at du plukker den beste kaffen, jeg vil vite hva du synes er det beste. Og da er det i gang da, enten hvis det er to bak kassa så begynner de å snakke sammen, eller så starter du en dialog der også, så du kan avslutte når du vil da. Det er helt supert. Men det funker, jeg tenker sånn, jeg har lært meg noen av de triksene, for eksempel hvis du går og drar i en kaffebar, og så serverer de kaffelatte. De gjør jo litt flid for å lage et lite hjerte til deg, oppi den kaffen. Hvis du da sier at helsike, det var jo fint hjerte, da får du den oppmerksomheten. Skal du kjøre fullt i game og si, fy faen, var det det beste hjertet du greide å lage? Det er jo alt for høflig. Da må vi dra over til noe mer seriøst. Hva er det her for noe? Jeg prøvde å lage et hjerte der. Du prøvde det? I dag på flyplassen, så må jeg bare fylle litt opp i her. Det var Det var en veldig god sjampanje du sa vet jeg. - Det var god sjampanjesmak. - Ja, det kjeder noe til. - Til shoutout til alle dere senge kvinner ute som ser etter en bergense som drikker sjampanje. Sjampanjekannene. Kjernekraftkannene. - Du har litt blomkemerke. - Ja, ja, men det kan ikke være god på alt. Men det var jo, når du kommer på Flesland, så er det jo en liten sånn kaffebar der. En nydelig og ny Flesland, må vi legge til. Jeg tenker jo bare gamle Flesland. Nei, det har enda sett bestendig. Og der er det jo sånn italiensk kafé, hvor de har en liten espressomaskin, og første gang de kom, så sa de, beklager meg, vi kan ikke stavere kaffen, han er ikke oppe og går denne kaffemaskinen. Men nå har jeg jo, sånn jeg kom i dag da, så sier hun at, husket du kaffekortet? For da har jeg i hvert fall, jeg har vært noen ture til Oslo de siste, mye på Stortinget. Og da husket hun meg, for sist gang så ga hun meg et kaffekort, og så sier hun, jeg vet at du har vært her to ganger før, så jeg stemper to ekstra kaffe til deg. Og da er du inne i the game, ikke sant? Ja. Den er ganske kul. Og så sier hun i dag at, jeg husker til det, så sier hun, vet du hva, jeg har faktisk glemt det, jeg tok på meg feil, jeg tok ikke på meg dressjakke i dag. Og så sier hun, ja, da får du et nytt til. Men neste gang, så husker du det, litt sånn strengt, og så husker du både, så fikk jeg to sånne stempel til. Så nå har jeg fått en gratis kaffelatte på, hvis jeg husker at den er kort her da. Ja, nei, der vil du kanskje bry deg om å lage en sånn online-kurs for introverter her, altså det er bare... Det er jo en god... En god øvelse er jo å omgås andre mennesker. Jeg ble tvunget inn i det, for jeg var jo professor på universitetet i grove mange år. Så jeg hadde jo sånn, jeg nevnte for deg at jeg hadde kjørt feltkurs på Tijuta. Og det er jo kanskje noe av det gøyeste jeg har gjort i livet mitt, det er jo det der å undervise. Det der at du tar med deg unge mennesker, og så skal du formidle kunnskap til dem, prøve å formidle kunnskap til dem og gjøre ditt beste der. Og så reiser du sammen med 20 studenter i en uke. Det er en sånn eye-opener. Fordi at da har du en sånn, du tar de med ut i feltet, du er sammen med de hele dagen, også fra morgen til kveld, du går ut og spiser med de om kvelden. Og så kommer du veldig tett inn på de da. Og så hadde jeg, og det var jo litt sånn morsomt, for jeg jobbet jo i et oljeselskap, og så var jeg professor på Universitetet i Bergen samtidig i en periode. Og så tenker jeg sånn, det er så hyggelig, for her får vi sånn naturlig følelse. Det var jo en god historie med en slange etterpå, men det kan vi komme tilbake til. Men jeg tenker sånn, her er vi så utrolig naturlige, og vi er oss selv, og vi kan være sammen i en uke, og det er hyggelig sammen. Så husker jeg, jeg hadde en liten tale til de 20 studentene, og så sier jeg at, vet du hva, jeg må bare litt si at jeg setter stor pris på dere, det er veldig hyggelig etter kurset her, og det jeg liker er at vi kan være helt naturlige, vi kan være oss selv. Så det var bare en student som sa, så rekt tok på og sa, du Jonny, du leder et oljeselskap. Det er ingen av oss som er oss selv. Alle her vet at du kanskje skal gi oss jobb en dag. Og da hadde jeg gått rundt i en sånn boble hvor jeg trodde Alle var jo så hyggelige. Alle var så hyggelige. Du var sånn Tony Soprano. Alle var hyggelige med deg, Tony Soprano hyggelig. Jeg tror ikke jeg likte meg, det var ikke det. Men jeg levde i en boble som ikke var reell. Så sannheten var kanskje litt annerledes. Her drev folk og posjonerte seg med tanke på hvem jeg var og hva jeg kunne. Nå skal vi si at det var det med slangen. Det var litt kult. Det er jo klapperslangen i Utah. Og jeg har møtt en god del av det, sånn nærkontakt med klapperslanger, det er litt kult også. Du holder på å trakke med klapperslangen, så husker du det. Så du husker det resten av livet at du holder på å trakke, eller hvis du leker med en klapperslange og sånn. Og det var en gang, vi kom kjørende i svarte biler, så kjører vi fem svarte biler, så kjører vi inn et sted, og så parkerer vi der, ute i ørken. Og så var det da, der som vi skulle parkere, der var det ett tre. stor tre, og så kjører en av studentbilene, de kjører inn under det treet, for da står du i skyggen, ikke sant? Så det de ikke ser da, er at der ligger en gedigeslange, sånn halvannen-to meter lang slange, og den sværker jeg. Så i det de parkerer der, så smetter han opp i motorrommet. Og så i det øyet, den ene studenten åpnet bilen og sier, vel, drane, der gikk en slange opp i motorrommet, sier jeg da. Og så lukker døren seg. Og så blir det helt stille. Ingenting skjer. Og da kan du tenke deg hva som foregår i hodene til de som sitter inne i bilen. De vet nå at det er en slange opp i motorrommet, men de vet ikke hvor den er. Ja. De vet ikke hvor stor luftekanalen er. Det går ett minutt, og ingen sier noe. Vi andre er 16 stykker som ser rundt og tenker: "Hva skjer nå?" Plutselig åpner alle bildørene seg samtidig. Alle studentene smelter ut av bilen, og de forsvinner i løpet av disse gale vekk fra bilen. Så går det 20 minutter, og slangen går opp i et tre. - Det blir du også veldig vant til. Du blir vant til skorpioner og slanger og sort enke disse edderkopperne. - Jeg tenker at fordelen med å bo i Norge, og så blir du vant med Skandinavia, at det er jævlig lite store edderkopper, slange. Det er lite av det du finner i Australia, Sør-Amerika, det greiene der. - Kakelakker. - Ja, interessant du sier det. Hva er det vi er redd for i Norge? Vi er redd for kjernekraft. - Og kvinner var 45 da. - Ja, men... - Mus, kjernekraft og edderkopper og slanger. - Hvilket land i verden er de mest redde for slanger? - Hvilket land? - Ja. - Oi, godt. Det høres ut som et lure spørsmål. - Nei. - Må det være de landene som ikke omgår slanger da? - Ja, helt riktig. - Island? - Island, ja. - De har ikke slanger. - Nei, ikke sant? - Det landet som har mest skekk for slanger er Island, hvor de ikke har slanger. Og sånn er det jo også med kjernekraft, ikke sant? Fordi vi har ikke kjernekraft i Norge. Hvis du går til Finland og spør beboelsen rundt et kjernekraftverk, det er veldig avslavet. Gå til Halden. Der bor jo folk over forsøksreaktoren i Halden. - Ja, ja. - Ikke redd for den. - Nei. De vant det, de har lært å leve med det. Så frykten for det ukjente er jo også noe som vi sliter med når vi skal fremme kjernekraft. Det er litt sånn at vi sliter med eddekoppel. Det synes jeg er merkelig. Slanger er jo forbundet med ... Det er veldig lite nyttedyr og kan ta liv også og har ekstremt mye gift, men eddekopper er jo et ekstremt bra nyttedyr. Har du en katt og en eddekopp, så er det faen ikke mye dritt i heimen, da får du spist opp det allermeste. Men eddekopper har vi en avasjon mot som er litt underlig. - Det finnes en bok av en som heter Jim Corbett som heter "The man eating leopard of Rudra Prayag". Titel der altså. Jeg visste ikke at det var en liten landsby i India som heter Rudraprayag, hvor det fantes en leopard for en god del tid til året siden. Så den leoparden, den hadde den finurlige evnen til at han kunne gå inn i hyttene til de som bodde der. Og så ville han ta og bite over strupen til en av de som sov inne i hytten, og så bære han ut. De er litt sånn småvokste av seg da. Jeg vet jo dette fordi jeg syklet i India og kom opp til et skilt der det sto, det var et skilt som sto, Man eating leopard of Udra Payag. Den leoparden tok liv av 115 mennesker. Yes! Og det som er interessant er at... Disse menneskene bodde jo der. De var jo vant til det. Dette var en del av livet deres. Han tok liv av 150, og så fikk de en jeger fra England, som heter Jim Corbett. Det var han som skrev boken «The Managing Lepid of Rudder» på jævla. Han skrev en bok om det som skjedde der. De fikk has på denne lopaden til slutt. Men det var en del av livet deres. Og det er en fantastisk opplevelse jeg fikk da. Jeg kom inn løpende inn på Gatwick, nei ikke løpende, jeg hadde god tid, jeg tror det var tre timer til flyet skulle gå. Så kom jeg inn på Gatwick i England. Og der står det en inder og så serverer han sånn viskesmakende Og så har jeg så god tid, så setter jeg meg ned og så sier jeg at, ok, har du noe god viske? Hvor kommer du ifra? Han kommer fra India. Ja, hvor i India? Jo, han kommer opp fra det fjellet der i Himalaya. Så sier jeg, ja, men jeg har syklet oppi der da. Så viser han at han kommer fra nabo byen til Rudraprayag. Og så sier jeg, åh, det er jo rett ved siden av Rudraprayag, hvor du hadde man eating leopard of Rudraprayag that killed 115 people. Og så ser han på meg sånn, you know about that? Helt sånn syk her. Og jeg sitter jo der da i tre timer. og snakket med han. Og han serverer meg det ypperste av skotsk whisky som finnes. Han trakk jo skuffa helt nedast. Og så trakk han opp sånn: "Normalt er det sånn at vi ikke kan servere dette, men for deg..." Jeg ramlet jo ombord i det norwegiske flyet. Men av og til så treffer du sånne historier. Det er merkelig da. Dette blir malet apropos, men det der med å bli motivert under frykt og trussel, det er litt sånn å lære seg å leve med en sånn trussel, et eller annet som truer stammen. Det er litt interessant, det var en undersøkelse som ble gjort på mus, eller rotter, jeg husker hva en av delene var. Du skulle se motivasjonen og drakraften deres på en måte med hvor mye de ga. Så tok de en ost eller noe mat som de likte veldig godt, og så greide de å måle drakraften, hvor mye de dro i det stykket de fikk, og satte en verdi på det. - Og så målte de en gang til, hvis du kan tenke deg at i den ene enden av et rør, så har de mat i den enden av, og ingenting i NB. Så målte de kraften på hvor mye de tok i osten, hvor lyst de hadde på osten, da var de veldig sultne. Så målte de den verdien, og så la de på en katt i motsatt ende, lukten av en katt i NB, og da økte den drakkraften noe helt sinnssykt mye mer. - Ser du det? - Vi blir ikke bare motivert av det vi vil ha, men vi blir ekstra motivert av det vi også vil bort fra. Så det er jo sånn type, du hører mange som sier, sånn gamling som sier, det å bo i Norge eller være under 2. verdenskrig, bo under krigen, det var det beste tiden i livet deres. Fordi du både finner noe du må ha for å overleve, og du har en frykt, du har en stressfaktor som ligger bak deg og pusher hele tiden til at du, og de gir mening da. Du jobber mer, du strever mer for å få livet ditt grunnt. Vi har ingen stressfaktor i livet vårt, vi har sikkerhetsnett. Hvis alt går til helvete, så slår det konkurs. Snakk for deg selv. Det verste som kan skje med det er at du får et sosialt stigma. Alt er på en måte sånn konkurs. Det er kjipt. Man kan komme seg på beina igjen, og man kan ta fengselstid og alt mulig. Men det er et eller annet med ... For de aller fleste er det ikke noen sånne ... at det står liv og død, det er mer ydmykelseskam, sosial, ikke noe karriereutsikt, du har alltid stillegang på vann, tak og varme, stort sett i Norge, men det er ikke den stressfaktoren som gjør at det står på liv og død, at du får tak i mat til familien din, som det er kanskje i slummen i India, og så videre. Det er interessant at når du legger på både motivasjon for å få tak i mat, eller noe du vil ha, og en frykt for at at hvis du ikke får tak i det, så dør du, så øker motivasjonen mange ganger. Men det er jo, nå har jeg jo sykt litt i indiske malaria, Det var der jeg traff opp til Rudra Prajag. Men du møter jo da mennesker som er i en sånn utrolig annen livssituasjon enn det du selv er. Og det er noe jeg har tatt med meg. Jeg har også padlet nedover Amazoner som møtte indianere. De har jo aldri sett hvite... Barnene har aldri sett sånne som jeg før. Det er helt vanvittig. Det er delikatesen de er sånne store hvite åmer som vokser inn i råttene. palmetrær, ikke sant? Reker synes de virker helt asylig med tanken på det. Så verden er jo så utrolig forskjellig da. Men det der at vi... Det er at vi bor i Norge hvor alt er så sinnssykt trygt og alt er så fint og greit. Og det er en av de tingene som, det er derfor jeg blir sånn, når Siri kommer og sier, nå må du slappe av litt, han ringer nødetaten, jeg visste. For jeg blir ganske oppgitt når jeg har vært og sett lidende mennesker i Ecuador eller i Amazonas eller i India eller andre steder som jeg har vært. så ser jeg en totalitet. Jeg ser jo elektrisitetnettet i de små byene jeg har vært i og hvor jeg har syklet. Det at vi sitter her, og så blir vi så foret med gode ting hele tiden. Vi bor i verdens beste land. Vi er et av verdens lykkeligste land. Altså hvis vi blir slått av noen, så er det Finland og Danmark og Sverige. Så vi har det så sinnssykt godt at vi glemmer å reflektere over hvordan andre mennesker har det. Og derfor blir det jo så litt oppgitt når det kommer sånn forslag om hvordan vi skal løse klimakrisen. Altså hvordan vi skal bare kutte olje og gass. Lars Haltbrekken er jo en sånn person, hun skulle tro han visste bedre. Men når han slenger ut sine kommentarer, så tenker jeg sånn, Har du vært ute og reist i det hele tatt? Har du sett hvordan mennesker egentlig lever i den store verdenen? Men det er mange som er sånn. Og jeg tror jo at den kunnskapen vi kan få, men der sliter vi litt også med media, ikke sant? For media gir oss akkurat det vi vil ha. Kliks. Vi ønsker katastrofer, vi ønsker sånne ting. Så det der å få en sånn realitetsoppfatning av hvor mye energi betyr, og hvor mye... og hvor mange mennesker som fremdeles ikke har, det er tre milliarder som ikke har ren tilgang til energi for matlaging. Det er 900 millioner mennesker som ikke har tilgang til elektrisitet, og det er 700 millioner mennesker som fremdeles lever i ekstrem fattigdom. De har jo ikke en bærekraftig utvikling. Så nå viste det seg å snakke om bærekraft. Det var en av de morsomme... graf på Googles Ngram. Du kan hente ut data og så kan du presentere det. For nå så hadde de gjort det. Og da hadde de trukket ut ordet bærekraft og sett på hvordan det økte i skriftlig engelsk språk. At det var tid. Så hadde de en sånn linær kurve. Eller graf, så de gikk linært opp. Da hadde de logaritmisk y-akser og så hadde de årene borte på x-aksen. Det gikk til en linjær køru. Hvis du forlenget den opp til 2100, så var det eneste ordet vi ville vært i stand til å si i norsk språk, eller engelsk språk, ville vært ordet bærekrafts sustainable. Vi tror vi er så dyktige på det. Vi tror vi kan så mye om det. Vi har den oppfatningen av at dette vet vi, og vi vet best. Men mye av det jeg ser i debatten, det er ganske primitivt. Skal du forstå energikompleksitet, så må du lese bøker av Vaklav Smil. Han har skrevet bøker om dette. Men det er så tungt å lese setningene. Du leser en halv side før det kommer et punkt om. Det er tunge ting å lese. Men han er anerkjent som en av verdens fremste energieksperter. Han skjønner det. Når han kom til Norge her for noen få år siden, Så sa han at du kan bare drite i det, det er 1,5-gradersmålet, det er jo ingen mulighet, ikke sant? Du må skjønne det at verden sentraliseres i store byer. Vi flytter fra bygdene, vi flytter inn i store byer. Mens energikildene våre, de desentraliseres, de skal flyttes ut på landet, opp i fjellheimene og rundt omkring. De blir så lite arealeffektive. Altså hvor mye får du igjen for det området du bruker? vindkraft og solkraft, det er jo egentlig vindkraft spesielt, bio måtte enda være helt håpløst. Altså vi går rundt og tror at vi skal fylle bilene våre med biofuel. Og der finnes en helt utrolig dyktig person, han er død nå da, David McKay, han skrev en bok som heter Sustainable Energy without the hot air. Han er gratis tilgjengelig på nettet. Han var rådgiver til den britiske regjeringen, sånn energirådgiver da, fysikere av bakgrunn. Så han skrev en bok, Sustainable Energy without the hot air. den bør egentlig alle lese, for det han viser er alle energikildene, fordeler og ulemper, men spesielt dette med, hvis du for eksempel bor i I Storbritannia er det 272 mennesker per kvadratkilometer. I Norge er det 14. I UK-sprongen kan vi bare bygge ned norsk natur. Vi har jo rikelig av det. De har ikke det i Storbritannia. De har ikke det i India. Når du kommer til steder hvor befolkningsteknologien er så stor at du får det ikke til. To uker før han døde, så ga han et intervju. Det finnes på YouTube. David McKay. Last interview. Og da sa han det at, og han var alltid sånn han sa ingenting negativt eller noe selvst, men da sa han at vi kommer oss ikke unna kjernekraft. Og problemet er at hvis du først tar i bruk kjernekraft, hva skal du da med vindkraft? Ganske interessant betraktning. Så det der kunnskapen, det å være åpen for å tilegne seg mer kunnskap og sette seg inn i ting, det tror jeg er gull verdt hvis du skal klare å nå disse klimamålene. Men her er jo teori top of mind. Det er spennende å vinne i teorisegmentet. Ja, ja. Får du på. Har vi sett deg i nesten fire timer? Ja, ja. Tiden flyr. Det har gått jævlig fort, til deg som hører på. Dette har gått fort. Fire timer inn i skiftet ditt her nå, håper jeg. Det er morsomt. Sustainability, bærekraft, det er ganske likt på begge språk. Og det er jo et av de mest sånn misbrukte, trendy ordene som på en måte er positivt ladet i alle ender. Du kan sette det inn i hver sammenheng, og så bringer det som budskap ditt en sånn slags positiv aura. Du skal ha en bærekraftig bedrift, bærekraftig økonomi, vi skal ha en bærekraftig, alt som er bærekraftig er, hva ligger i ordet da? Det er jo at du har noe som holder seg selv oppe, bærekraftig, altså en brue er bærekraftig. Men så har vi lagt ordet til at det er grønn energi er det som er bærekraftig, for det finnes der fra før, vi kan utdype på nytt, men min top of mind teori her, hva er det som egentlig er bærekraftig? Energi er jo veldig Det å utnytte energi som ikke kommer fra menneskekroppen er jo på tidslinjen en veldig moderne oppfinnelse, teknologioppdagelse. Og det som egentlig er bærekraftig, hvis vi skulle bruke ordet i sin rette betydning, så er det jo det som vi faktisk har gjort fra 400 000 år før Kristus til år null, eller år tusen. De tingene vi har gjort i 10 000, hvis 100 000 år, det er jo det som ... i bunn og grunn er det bærekraftig, så hva er det vi egentlig har drevet med da? For å overleve alle disse årene her, gjennom harde tider, naturkatastrofer, uten noen spesielt avansert teknologi som vi vet om. Det er jo det bærekraftige. Ja, men det er ok. Jeg hører hva du sier. Og så skal jeg være litt enig med deg og litt uenig med deg da. Og grunnen til at jeg reflekterer litt over det er sånn, hva er definisjonen av bærekraftig utvikling? Og der har jo, jeg nevnte at ordet bærekraft brukes bare mer og mer, og folk liksom bare sier, å det er bærekraft, bærekraft, bærekraft. FN har jo en ganske grei definisjon av bærekraft. Hva er det? De sier det at en bærekraftig utvikling er en utvikling som gjør at dagens mennesker får tilfredst til sine behov, Men det gjøres på en måte slik at fremtidige generasjoner også får tilfredsstilt sine behov. Så det betyr at de 700 millioner menneskene, så det var ekstrem fattigdom i dag, de har jo ikke en bærekraftig utvikling. Det går ikke an å si at de har en bærekraftig utvikling, så de har ikke opplevd det. Det må vi gjøre noe med. Men når vi gjør det, så må vi gjøre sånn at det ikke er barn og barn og barn og barn og barns barn, og ikke får oppleve en bærekraftig utvikling. Hvordan løser du problemer for dagens befolkning? Hva er bærekraftig utvikling for de? FN gjorde jo en undersøkelse. Når de skulle etablere bærekraftsmålet, så spurte de ti millioner mennesker hva de prioriterte. Og så lagde de en liste på 16. Hva er det du ønsker? Nederst på den listen, helt dønn nederst, så kom tiltak for å gjøre noe med klimaendringene. Helt nederst. Hva kom øverst da? Det var jo mat på bordet. Det var jo korrupsjon. Det ble kvitt korrupsjon. Det var sørget for en stabil jobb som gjorde at de fikk en inntekt. Det var rent vann. Det var alle de tingene som vi driter i i Norge, for vi har jo det i overflod. Spør du de fattige menneskene der ute, Det var sånn, fuck klima, gi meg rent vann, gi meg mindre korrupsjon, gi meg mat på bordet. Det er det de bør. Det er det som kommer over oss. Det var 15 ting, andre ting, jeg husker ikke alle de tingene, som kom før klima kom på baner. Og det sitter vi i Norge, og så sitter vi sånn, hvordan skal vi forholde oss til det da? Nei, vi må jo kutte de her klima og slipper det. Vi blir ekstremt naive i vår betraktning om hva som egentlig skal til. For min del, så er det sånn, jeg ser jo at vi når ikke to-gradersmålet eller en halvgradersmålet, jeg ser jo at verden ikke er i stand til det, ikke sant? Så tenker jeg sånn, herregud, ja, går verden under da? Altså, hvis du ser på dødsorsaker i verden i dag, hva er det som, det er 56 millioner mennesker som dør hvert eneste år. Hva er de døra? Tenker du de døra? Hva er øverst på listen? Smittekarbeiddom. Jo, de dør nok av alderdommen, men hvilken sykdom eller årsak ligger til grunn? Skal vi si hjertefeil da? Ja, hjertekarsykdommer. Det er første, det er helt riktig. Nummer to? Selvmord? - Nei, selvmord kommer litt opp på listen, men ligger midt på treet av dødsårsaker. - Fedmed da, eller? - Fedmed er ikke gitt som en årsak, det kommer jeg inn på hjertekarsykdommer fort. - Sykdommer eller lave infrastruktur eller den type ting? - Nei, kreft. Kreft ligger så høyt? Kreft ligger på nummer to. Så hjertekarsykdom og kreft tar liv av mer enn halvparten av alle mennesker hvert år. Alle mennesker dør hvert år, så det er hjertekarsykdom og kreft. Men nå kommer en interessant spørsmål, noe utfordringer litt. Nå må du bare gjøre sånn hvis det ikke er det du liker. Det er spennende. Hva ligger nedast på listen? Av? Dødsorsaker. Dødsorsaker? - Her kan man bli litt krangeløst. Er det hjerte- og karsykdommen som er årsaken? Det skal ikke være vanskelig, men det var helt nederst. - Det er et godt poeng hvis du sier at hjerte- og karsykdommen, så kan du si at det er kull, partikkelforurensing. Nummer tre er for eksempel respiratoriske sykdommer. Hvis du har kullforurensing, så vil det føre til hjerte- og karsykdommer, kreft- og respiratoriske sykdommer. Det bidrar jo alle de tre. - Men nederst. - Jeg tenkte på før nederst, det menn, nei, det ligger kanskje ikke inne der. - Jo, jo, jo, det ligger høyt oppe. AIDS ligger jo av 56 millioner mennesker, så det er 880 000 som dør av AIDS. - Ja, akkurat. Nederst, av dødsorsaker, det er vel kanskje naturkatastrofer da? - Ja. Ja, ledende. Jeg lukter det. Skål for lite naturkatastrofer. Ja, faktisk. Men interessant da. I 2019 døde det 6000 mennesker av naturkatastrofer, 4000 av de døde av jordskjelv. Litt interessant å vite at 900 mennesker døde av gressklipperen sin. Av gressklipperen sin? Ja. - Med selvmord da, eller? - Nei. Og ikke hjertekarsykdommer, de fikk hjerteinfarkter og sånt. De ble overkjørt av gressklipperen og falt ut ved stupmennskelippergresset eller et eller annet. 900 mennesker dør årlig av gressklipperen sin. 6000 dør av naturkatastrofer. Og 53 millioner mennesker dør av... - Men se på barn under... - Drukning da, og... Ja, jo, absolutt. Men det ligger langt. Altså, drukning er jo... Svømmebasseng er jo ekstremt mye farligere enn naturkatastrofer. Det er mange flere av det. Og av selvmord. Og av AIDS. Ja. Så det der perspektivet, det vi går rundt og tror at er sant, det er ofte ikke det som er tilfelle. Vi blir litt sånn, i det øyeblikket du får fakta basert, det er det jeg sier at det dø flere mennesker av kulde enn av varme. Det setter jo det med hetebølger. Klart vi må gjøre noe med hetebølger. Men vi gjør jo noe med hetebølger. Vi lager jo svømmebasseng i byene. Vi lager jo lokaler hvor de kan komme inn, hvor det er airconditioning. Så vi hjelper jo mennesker som sliter med hete. Men sør for Sahara... Så ingen hjelper de som dør av kulde. Var det ikke Kahneman som har det som eksempel på hva du er mest redd for å dø av? Alle type mulige dødsorsaker, eller terror? Terror, selvfølgelig. Og så bare sånn, selvfølgelig terror. Ok, men terror går inn under alle mulige dødsorsaker. Men du kan ikke se for deg alle mulige dødsorsaker. Terror er jo bare... Ja, terror er på denne listen over dødsårsaker. Den kommer litt over, ikke så mye over, men litt over naturkatastrofer. Den ligger helt nederst, men litt høyere oppe. Men det er jo nesten ingen som dør av terror. Det er en fantastisk bok, Daniel Kahneman, Thinking Phasen Slow. Er du enig om at man burde filtrert ut Alle som er over 75 år, så på en måte hva de gjør er egentlig litt irrelevant, med mindre det er drukning, altså en hel bilhjulukke, drukning. Om hjertet stopper, eller hjernen sier nei, eller et eller annet som skjer, så er det sånn, ok, årsaken til at en 75-årig eng sitt hjerte stopper, kan være stress, alkohol, røyk, kosthold, Det kan være 10, 20, 30 forskjellige faktorer som spiller inn og akkumulerer opp til at hjertet stopper. Men til yngre mennesker er det litt mer relevant, men man burde kanskje filtrert ut den der at gamle mennesker bare dør, og vi liker jo på en måte å finne en årsak på sånn vår fascinasjon for krimisterer, hvem drepte personen, hva skjedde, og vi vil vite hva som var utlæsende, hvem er på en måte den skyldige, var det et knivstikk, var det det som gjorde det, eller var det giften, eller var det? Det er jo et superrelevant spørsmål du stiller der, fordi det finnes et nettsted, et offentlig nettsted, laget av lanene i verden, som lister opp hva folk dør av, hvilken alder de er, hvor de holder til og hele pakken, ikke sant? Og så kan du filtrere det. Dette er nesten som jeg bruker ganske, jeg har brukt det mange ganger for å si det, når jeg sier at det er flere som dør av kulde enn av varme, så går jeg inn på det neste der, og så er det offentlig neste der. Og det som er interessant da er jo, hvis du hadde gjort det du sier, drit i de som er 70 pluss. Gå ned og se hva det er yngre mennesker dør av. Det dør jo fremdeles 5 millioner barn hvert år. Under 5 år. Så er det 56 millioner mennesker hvert eneste år. 5 millioner av de er barn. En røffelig sett 10%. Ja. Og så sier du bare sånn, ok, hva er det disse barna dør av da? I 2019 døde 430 av dem. 430 av 5 millioner barn under 5 år døde av naturkatastrofer. Men hvilken enorm fokus media og alle har på naturkatastrofer. Det var altså 430 av 5 millioner. Hva er det de barna dør av? Jo, de dør jo av feilennæring, de dør under fødsel. Det er de tingene som, og så dør de de neste årene, for de får ikke nok mat, de får ikke nok rent vann, det er helt fattigdomsting. Det er det de dør av. Og så sitter vi der og sier, vi må gjøre noe med klimaendringene, for det er jo 430 barn av 5 millioner som dør av klima- eller naturkatastrofer. Nei, halvparten av dem dør faktisk av jordskjelv i tillegg. Så av og til blir det oppgitt for de at de tenker sånn, kan vi få perspektivene på det? Tilgang til energi, få folk ut av fattigdom, sørg for at de får rent vann, ren mat, få nok mat på bordet. Det er jo det viktigste vi faktisk kan gjøre. Har du tenkt på at vi verdisetter dødsfall veldig forskjellig da? Ja. Åpenbart, fordi det er et barn som dør av feil ernæring eller under en fødsel, er ikke et ekvivalent av et barn som dør av en naturkatastrofe. Fordi, altså det er på en måte, dette er sånn, det ene er om selvforskyldt, eller samfunnsforskyldt, eller et eller annet. Mens dette her er, mens det eksterne, når naturen kommer inn og gjør et eller annet, så er det sånn totalt uforskyldt, og det er et mye mer brutalt, ubarmhjertig drap, enn at vi har, at man selv har blitt brakt inn i verden, at det skjer noe til familien eller samfunnet som står bak, så er det så mye mer brutalt urettferdig at hvis noen blir slått ned av lyene og dør, så er det så meningsløst. Hvis barnet har blitt feilernært, blitt ristet i gjeld av foreldrene sine, så er det bare sånn, Det er fælt og brutalt, men det er ikke det meningsløse. Det er sånn verden er, mens det andre er mye mer meningsløst. Vi kan ikke skylde på noen, vi gir noen ansvar, og det gjør det så mye mer tomt og fattig. Nå tenker jeg bare høyt her, men når en naturkatastrofe skjer, så er det veldig vanskelig å... Å legge skylden på naturen, at naturen har tatt barnet mitt, eller den kjære, eller folket mitt fra meg, mens hvis noen andre har gjort det, altså samfunnet, en person, et drap, whatever, narkotika, så har du så på at politikerne har feil. Ja. naboen har feil, familien min tok feil, det er noen å peke på, som du kan skylle på, som tar ansvar, kanskje blir stilt ansvar også, får straff, mens hva faen skulle du straffe når naturen kommer inn og bare river vekk en landsby, eller familien din, eller en enkel person, så er det et klimaspørsmål, og da er det på en måte, det er disse som ikke er interessert i å, det er klimafornekterne som på en måte ikke skjønner hva som er ferdig med å se på jorda, jeg klandrer dere for at dette skjedde. Og der kunne du da, du kunne jo argumentere på akkurat samme måte og si at når de dør av klima, så er det fordi vi ikke har tillatt dem å få nok energi til å etablere en gravemaskin som kan bygge de grøftene eller sørge for at betongen med jordskjelv, at du ikke har jernstengene inne i betongen som gjør at du stabiliserer dette, at det gjøres for billig. Så jeg synes jo den der... Å adressere skyldspørsmålet er jo ganske viktig for oss. Jeg synes du er inne på et utrolig viktig poeng. Vi skyver problemet over til noen andre, vi skyver det over til politikerne, vi skyver det over til dem, men egentlig sitter vi og har det ansvaret selv. Når vi sitter og sier vi må stoppe produksjonen av olje og gass, Da tar vi et bevisst valg som vil føre til dødsfall i verden. Hvis folk hadde skjønt hva det egentlig innebar, men nå må du faktisk sette deg inn i energikomplekset, du må skjønne hvordan verden egentlig er. Men hvis du hadde skjønt det, så hadde du sagt det at kanskje jeg må være litt mer forsiktig med å si sånne ting enn det jeg faktisk er. Når politikere, når MDG og SV og Rødt og andre sier sånn, vi må stoppe dette. Hvis det er skjønt, hvis det er faktisk forstått det. Det er grådinteressant. Jeg satt med, og nå går det liksom litt inn på person her da. Men jeg holdt et foredrag på Sandefjordskonferansen om energi og klima. Litt av de tingene jeg snakket om i dag. Halvtimmes foredrag. Og Sandefjordskonferansen er sånn olje- og industripolitisk, sånn som skjer hvert år. Og dette året her så var jo da, det kom alltid sentrale politikere her. Og der satt jo Lars Halbrekken, han satt i publikum og hørte på meg. All ære til at han faktisk satt og hørte på meg, for de andre var jo faktisk ikke til stede når jeg snakket om disse tingene. Og jeg var jo sånn, Siri poppet opp, jeg har ikke snart følt at jeg blir engasjert sånn som jeg blir. Men det som imponerte meg etterpå var jo at Lars Halbrekken hadde ikke hørt et ord av det jeg hadde sagt. Fordi at hvis jeg sitter der og forteller hvor viktig energi er for verden, hvordan kan du da i neste omgang snu deg rundt og si vi må bare stoppe med det? Og så kommer, og det her var jo ganske kult, for da kommer Ole Borten Moe opp på scenen, og så sier han at jeg har hørt at Jonny Hestammer har holdt et fantastisk foredrag her. Jeg var dessverre ikke til stede. Så sier han, men det jeg har lyst til, Jeg vet, og har blitt fortalt, det han sa om kjernekraft og hvordan det kan bidra. Jeg har lyst til at her og nå tar vi opp kjernekraft som debatt. Og der var jo Erna Solberg. Og Erna Solberg sto opp på scenen da. Og jeg satt helt fremme. Og hun sto med sånn hendene i kryster. Og så så jeg, jeg følte liksom at hun så rett på meg. Og så tenker jeg sånn, enten sier hun sånn, vet du hva, jeg skal ta det din jævel eller, jeg tror vi to må snakke sammen men da sto jo alle politikere der og diskuterte Sylvie Listøy, hun var jo da fremover alene og sa vi er åpne for dette. Ola Borten Mo var veldig åpne for dette. Erna Solberg var heller helt fremmed for det. Men så kommer det liksom sånn, la oss alt brekke, vi må bare slutte, vi må slutte å produsere olje og gass. Jeg tenker sånn, det er ingenting av det jeg sier, det er ingenting av det jeg sier som synker inn. For jeg vil jo helst at når jeg sier noe, så er det fordi at jeg har et budskap å komme med Hvis du bare snur den, for du snakket om det tidlig, en liten to sekunder ute, fem sekunder, ti sekunder ute i debatten, så vrir det de inn til det de vil snakke om. Er det ingenting som gjør at dere har lyst til å finne ut av hvordan verden egentlig henger sammen, og hva vi egentlig kan gjøre for å bidra til at verden blir et bedre sted å leve? Er det ingenting som sier at vi skal faktisk graves ned i hvorvidt kjernekraft egentlig er et bedre ting enn å la være å bruke kjernekraft? Og så skal vi ikke engang gå inn i den debatten. Da blir jeg oppgitt. Det er spennende. Skal vi hoppe tilbake til skyldspørsmålsbiten, så synes jeg det er en interessant... Takk for vår fascinasjon for krimen. Vi greier ikke helt å slippe det her, hvem sto bak, hvem kan vi peke på. Vi kan ikke avslutte historien før vi har funnet ut hvem som faktisk gjorde udåden. Og denne hangen vår til vi som får svar på dette her, hvem som vi kan stille noen til ansvar og peke på noe til dette her, den henger jo litt sammen med alt det vi prater om her nå, at hvis vi ikke kan peke på noe, noen konkrete ting som gjør at visse ting, naturkatastrofer, og disse ting vi snakker om her, så gjør det at vi er tilbøyelige for å finne et eller annet alternativ. Jeg tror vi tilfredsstilles veldig at vi kan gjøre noe med alle disse tingene her, hvor det ikke er mulig å legge noen skyld, for naturen er ikke en entitet. Vi kan ikke skylde på at naturen skjedde etter dette. Det eneste stedet vi aksepterer natur er når folk dør naturlig avgang. Mens ellers er det sånn, Tornado, et uvevær. Så er det... Hvis du hadde bosatt oss på, la oss hypotetisk sett på det stedet i verden hvor det var mest tornadoer gjennom hele året. I et telt med Brokebit Mountain som bakover. Ja, hvor det også er fare for oss når det kommer alligatorer opp. Og det er hai, og det er fjell som på en måte er sånn porøst som brenner ned hele tiden og lager flobølger. Og det er en elv som går der, det er fare for flom. Vi velger å bosette oss der da. Og så skjer det noe som kanskje er en av de største naturkatastrofene som har skjedd i området på lang tid, så er det sånn, ok, men er det da et klimaproblem at tingene her er utslått? Er det et resultat av klima og menneskelig påvirkning som gjør dette her? Eller er det sånn som er tragedien? Eller kan vi skylde på oss selv at vi har satt oss selv i det området og valgt å bosatte oss der? Så det er et slags skyldspørsmål her. er litt sånn der, ikke at man skal, hvis man er en av de menneskene som blir utsatt for en natukatastrofe, at det er selvvakt, men det er det behovet vårt for å kunne legge det ansvaret for jordens undergang, menneskehetens undergang, er så at hvis det ikke er noe håndfast, så blir det fryktelig vanskelig for oss å forholde oss til. Men du har jo et veldig godt poeng, for det er jo nettopp det vi gjør. Vi elsker jo å bo med kysten. Vi elsker å bo i skogen. Og i skogen ser det skobrander, og i kysten ser det flom. Så det ene er jo at vi blir flere og flere mennesker i verden, men det andre er at vi velger å bo på mer utsatte steder. Og så snur vi oss rundt og skyller på myndighetene hver gang ting går galt. Men du ser jo det i Kalifornien, så er det sånn det å bo inne i skogen der, hvor vi må slukke alle brannene umiddelbart, sånn at det vokser opp undergrowth, og når du først får en skogbrann, så blir den enorm. Akkurat som du poengterte tidligere. Men vi velger å bo der. Å herregud, hvis jeg hadde kunnet hatt en liten sånn penthouse oppe i skogen der i Kalifornien. Ja, hels ikke ta. Eller hvis du bor i Texas, ikke sant? Og... Jeg husker ikke helt hva det heter, men jeg har vært der Garvin Stone og det der. Hvor helt der nede, søen er jo der hele tiden, det er bare fantastisk. Da kommer orkanene, de kommer inn der, så du velger å bosette deg. Så det er to ting der, det ene er at vi blir flere mennesker, og vi ønsker å bosette oss i mer utsatte områder. og dermed så blir vi også mer utsatt for katastrofer. Når det er sagt da, så det betyr jo da at det er flere mennesker som årlig som blir utsatt for katastrofer, men de økonomiske konsekvensene i forhold til bruttonasjonalprodukt er jo nedegående, så det er jo lovende det også da, altså vi takler jo, selv det takler vi, men vi blir jo litt sånn, jeg tror du er inne på et veldig sentralt poeng, at vi blir litt sånn, Vi blir så fulle av oss selv om hvordan vi skal ha det og hva vi skal gjøre, at vi glemmer hvordan verden faktisk fungerer. Og derfor er det interessant den historien jeg fortalte om Rudolf Hayag med The Man Eating Leopard, som tok liv av 115 mennesker. De ventet seg til at sånn var det. I dag er det mer sånn at når ting skjer, så er det systemet rundt oss som er feil. Vi duger ikke til det vi holder på med. Det er politikerne som gjør noen feile valg. Når du bor under en fjellknaus, man eller vettleman, hvor det kan skje ras. Ja. Det er noen geologer som ikke har gjort jobben sin. Ja. Så hvis det skjer noe der, så er det for faen meg myndighetene er det noe galt med. Så når det skjer en flom, vi blir flere mennesker, så vi bor tettere, og så sitter vi faktisk, myndighetene er ganske flinke på dette, de kartlegger jo alle disse områdene, og det er selskapene, det er private selskapene som kartlegger flom. Se på den analytics i Bergen, det er et godt eksempel på det, hvor de kartlegger, hvis det skjer en flom, hvor vil det skje, hvem er utsatt i hele pakken? Ja. Og så kan vi forberede oss på det. Men det å sitte der og klage og suttre når vi faktisk tar bevisste valg, jeg synes det er mye mer, altså det der at mennesker sitter i fattige land og ikke har et mulighet til å velge Det er slitsomt å tenke på. Det at vi sitter i rike land og sier at myndighetene ikke gjør en god nok jobb når vi ønsker å bo et sted, det er litt annerledes. Naturkatastrofer, været blir verre, det blir villere, varmere, våtere. Det er det som er spennende, hva er referansepunktene våre? Vi tar litt for gitt at det som har skjedd de siste 300 årene, det er jordklodens normal. Ja. Og det er litt sånn, jeg skal frem til noe at, helvete det er godt poeng. Jeg fyller opp glasset ditt, så kommer det på deg. Vi setter krav på, - Fy faen. - Akkurat som du vet når du er sliten på fotballbanen, så skal du gjøre en passning og bare gå i hodet. - Mens du tenker, kan jeg komme inn på noe da? - Jeg må skrive det ned før jeg... - Du var inne på boken, "Tømte vi flaske nummer to?" - Hva var det jeg sa for noe? Hva var det jeg nettopp sa? - Jeg husker ikke det da. - Du! - Var det jeg sa noe? - Nei. - Helvete. - Tenk nå på det da. Sapiens, Yuval Harari i boken Sapiens, for du snakket om tilbake igjen til hundre tusener av år, ikke sant? Hvordan vi levde da, og det var bærekraftig. Og det som var jo faktum da, var jo at vi levde som jegere, og vi hadde liksom den måten å være på. Kom vi over et hasselnøttere, så spiste vi faktisk de hasselnøttene, fordi at hvis jo de neste måltid kom. For 12 000 år siden så kom jordbruket. Det er jo 11-12 tusen år siden. Da gikk menneskene inn i ekstrem fattigdom. Du kan jo si at folk var jo fattige der. Ja, der fikk du han. Fortsett, fortsett. Ja, ja, riktig. Det som er litt interessant i det perspektivet er at når jordbruket kom til verden, Så fant vi altså en måte å dyrke korn på, ikke sant? Og så bygde det seg opp. Men det som skjedde da var jo at for å ta hånd om det så måtte vi bli flere mennesker. Da begynte vi på den galeien som for 200 år siden begynte å eskalere til en enorm befolkningsvekst. Det vi sliter litt med er at vi beveget oss inn i et system hvor vi hele tiden måtte dyrke mer korn, men kornet kunne komme til å bli noen dårlige år. Du fikk ikke avkastningen. Du hadde ingen måte å bevare det på. Ingen frysbokser, ingen måte du kunne bevare det på. Gikk det dårlig noen år, så ble det hungasnød i verden. Men samtidig måtte du ha flere og flere barn for å kunne drive åkeren. Så vi beveget oss inn i en verden som krevde at vi måtte bli flere og flere mennesker, men vi var så utrolig avhengig av vær og vind og forholdet der. Til syvende og siste endte det opp med at vi... i 1800 da, hadde en verden bestående av en million mennesker, hvor de fleste var bare helt ekstremt fattige. Dette blir fantastisk. Det var veldig bra du kom med det, for det blir en nylig overgang til det jeg egentlig skulle si. Fordi, altså, fra jegesankere da, så... Med åpenbart en begrensning av hva man er i stand til å høste, spise, få tak i, sanke og overleve på, til at vi får et jordbrukssamfunn hvor vi egentlig får overflod, vi får for mye mat, men vi blir også veldig sårbare. Fordi det er det forskjell mellom jordbrukeren og jegersankeren, tror jeg, at jordbrukeren domestisere naturen. Der ligger det noe spesielt, fordi jordbrukeren sin mentalitet tror jeg vi har tatt med inn i det moderne samfunnet, mens jegere-sankeren har en respekt for naturen vår. De høster av naturen hele tiden. De kommer aldri til å overgå naturen. Naturen kommer til å ta liv av dem. Det er trusler hele tiden. Du må bare sørge for at du overlever, bringer slekten videre, ordner noe mat, mens jordbruket. Der har vi domestisert naturen. Det var det jeg ville frem til. Jeg tror spesielt hvis du ser på de vellykkede, rike samfunnene, Vesten, sivilisasjonene, hvor det er høy teknologi, hvor vi lever trygge liv, så er vi jo en idé at ... Vi har domesticert naturen. Når naturen svarer til oss med tornadoer, jordskjelv, ekstreme hendelser hvor det dør et par hundre mennesker, et par tusen mennesker, kanskje ti tusen visse mennesker, så er det på en måte, vi har jo domestisert naturen, hva er det som skjedde her? Vi har jo kontroll på naturen, vi kan forandre skyer, vi kan forandre været, vi kan forandre skoger, vi kan ørkenfisere ting, vi kan få ting til å gro igjen, vi kan gjøre hva vi vil. Vi har kontroll på naturen, men når naturen tar overhånd og tar liv av oss, og tar oss ut av komfortzonen, og kanskje havet stiger litt, eller synker litt, eller whatever, så er det på en måte ok, men hvem er det som er skyldig at vi ikke lenger domesticerer naturen? Det er politikerne, milliardærene. Det er min høytanke. Ja, interessant, interessant. Jeg tror jo at egentlig det som skjer i verden er at vi tillater aktører å komme på banen og gjøre ting, ikke sant? Og så viser det seg jo historisk at det fungerer stort sett bra. Og sånn, Inntil for 200 år siden fungerte det sånn at det var en liten elite i verden som kom inn og styrte tingene. Det var kongen der som skulle ha masse penger, og du måtte betale skatter og hele pakken. Så når du sier at politikeren kom inn og dominerte i dag, Empiriske data viser jo at de gjør en god jobb. Empiriske data viser jo at diktaturer ikke fungerer, demokratier fungerer, og at politikken som føres i dag, enten det er av Norge, enten det er av Arbeiderpartiet eller Høyre, det fungerer. Altså vi gjør jo faktisk noe riktig. Og så kan du lure på, ja, men kan vi holde på på den måten? Perspektiven er veldig små, ikke sant? Når vi sier det var så bra med Beirut-partiet og styringspartiet, så snakker vi jo som en tidsperiode på 70 år. Ja. På 70 år? Det er jo så lite det. 70 er et menneskeliv. Ja, hvor lenge har menneskene eksistert på jorden da? Det varierer litt hva man tror der, men jeg må si noen... Noen hundre tusen år tilbake til, altså hvis du går helt tilbake til sånn homo erectus, så kan du gå tilbake til kanskje en million år eller noe sånt. Vi er jo ingenting, vi er faktisk absolutt ingenting i et historisk perspektiv. Jeg som er geolog i forhold til at jorden har vært i noen milliarder år, ikke sant? Vi har beveget oss fra absolutt ingenting, men vi sitter i dag, og så klarer vi å lage et samfunn. Vi klarer faktisk å lage et samfunn der vi kan gå fra én milliard til åtte milliarder, og alle får det bedre. Og det som irriterer meg litt, det er jo når vi begynner å klage på politikerne. For all del, jeg har min ganske sterke mening om noen politikere. Noen av de er nærmere her i dag også. Men hvor jeg tenker sånn at hvis sund fornuft kan få lov å dominere, så klarer vi faktisk å lage et ganske godt samfunn. Du snakker om sånn kognitiv dissonans i menneskene. Jeg mener at det finnes en kognitiv dissonans i samfunnet. Og den er helt nødvendig. Hvis ikke du har en kognitiv dissonans, så er det ingen behov for forbedring. Sånn typ at jeg elsker velferden og velstanden, men jeg vil ikke ha oljepengene, vil ikke ha mer olje. Det er noe dissonans. Ja, og hvis ikke du har den dissonansen i debatten, så klarer ikke du å... Den dissonansen er jo det eneste som tvinger oss til hele tiden spisse argumentene våre. Altså hvis ikke noen utfordrer Arbeiderpartiet Ja, du får jo arbeide på at de dominerer med den tøvete politikken de har mot kjernekraft, for eksempel. Men i det øyeblikket du tillater kognitiv dissonans i et samfunn, da, du vet ikke om det går kjærlig å si, det går sikkert ikke kjærlig å si, så kanskje ikke helt på jorda, men i det øyeblikket du tillater en sånn uenighet på samfunnsnivå til å fungere, så spisser vi hverandre, og så blir faktisk beviselig verden bedre. Så når folk driver og klager og suttrer over alt som ikke fungerer, så er beviset i de empiriske dataene om at verden stadig blir et bedre sted å være. Men jeg er jo like oppgitt, og jeg synes i podcastene dine så har du masse... som jeg synes er utrolig gode, hvor du stiller de kritiske spørsmålene. Men du er jo en del av denne kognitive dissonansen. De kritiske spørsmålene som du sitter og stiller til alt som skjer i samfunnet, for eksempel når du gir en podcast med Hustad, De kritiske spørsmålene der er jo det som forterger Åsland og Erna Solberg og Jonas Gastøre til å spisse seg. For de hører jo, de vet jo om deg, de vet hvem du er, de vet hva du snakker om, og de kan ikke ignorere deg. Og det, da begynner vi å bevege oss i en retning hvor vi sier, hvis vi får lov å komme til ordet, hvis vi får lov å utfordre, så må andre spisse seg. Hvis ikke de spisser seg, så blir de sløve. Vi skal ikke inn i en planøkonomi, vi skal inn i noe som tillater bedrifter som Norsk Kjernekraft å komme på banen, og med ledere som Trond Mohn og G.C. Riber og Jakob Hatteland å komme på banen. Men dette aspektet med at folk, altså, vi har hatt den befolkningsveksten og at Jevnt over at mennesker i verden har det mye bedre enn de hadde før, så er det sånn, samtidig, jeg tror det gjelder mest blant unge mennesker, jeg tror ikke 60-78-åringer har kapasitet eller er på et sted hvor de faktisk ser ned på menneskearten. Det synes jeg er ganske interessant, fordi både sånn, du ser på unge mennesker som snakker om, skal du ha barn? Nei. Hvorfor ikke det? Nei, jeg skal ikke ha barn, for jeg har ikke lyst til å bringe mennesker inn i den verden som vi holder på å lage, og i den retningen verden er ferdig med å bli. Vi er på vei med å ødelegge planeten og beoverbefolke, så jeg er ikke interessert i å bidra inn i dette her. Vi ser jo hva mennesker er kapable til. Krig, vold, elendighet. Du ser liksom bare USA nå, hvor det er sånn Hvordan ting imploderer. Det virker som dukker og videoer daglig på Twitter, bare for et sted fra USA. Hvis det er sånn i USA, hvordan er det i andre typer land? Hva skjer med verden? Ting ser bare falle fra hverandre. Jeg bare skyter inn. USA og Storbritannia er på en vei som ikke helt representerer resten av verdens utvikling. Jeg vet ikke. Jeg kan bare se for meg sånn typ i de audisjonære. Jeg tror ikke det er så veldig trygt å gå rundt der. Men det er bare sånn den Det er den nedsnakkingen jeg snakket med en astronom om, at det går sånn sportig, og det er veldig sånn, å snakke om seg selv i positiv fortegn, det er det stort tabu det. Hvis du snakker på en måte, uansett hva slags gruppering du er, hvis du er sånn, jeg som... middelklasseborger, hvis jeg snakker meg selv opp som middelklasseborger, det er helt feil. Jeg er sånn småbarnsfar, snakker meg opp, nei nei, jeg må ikke gjøre det. Jeg er sånn hvit mann, kan ikke snakke om at jeg er, snakker om hvite mennesker, for alle er det ikke å snakke om hvite mennesker, og det er bare helt feil. Du kan ikke snakke opp noen ting, enda mindre menneskeheten, snakke opp menneskeheten, for vi er brutale hensynsløse, vi kriger og alt mulig sånn, uten å ha hensyn til på at, hva er det vi har utrettet, hva er det vi har fått sivilisasjoner opp å stå, Vi er ute i verdensrommet. Vi utretter helt sinnssyke ting. Og det der negative synet på menneskearten, at vi er innerst inne brutale som unge mennesker, ikke vi lager barn fordi vi er bare dyr, forkleddige, sivilisasjon og alt mulig sånt. Jeg synes det er litt sånn ... - Det er et nyttidig tegn, tegn i tiden på at, nå er det champagne som kikker inn der, men at den selvforakten som menneskeheten har skapt overfor seg selv, er litt interessant oppi det der, synes jeg. - Men ikke det du driver og utfordrer deg? Hvorfor gidder jeg å høre på din podcast? Han er veldig bra, og det er mange mennesker som hører på han, men hvorfor gidder jeg å høre på din podcast? Det er jo fordi at du gjør akkurat det motsatte av det mange politikere gjør. Hvis du ser på, og du forklarer det med det sånn, du begynner med å forklare det, hvorfor sluttet du i NRK, ikke sant? Og så begynner du å snakke med Jon Hus og Kjell-Erik Eilertsen, og her er mennesker med ganske sterke, klare meninger, og så skal du navigere inn i det systemet nå, ikke sant? Fordi at du kan kjøre på alt de sier da, for det kan bli, og heller meg, det jeg sier, ikke sant? For det kan bli for mye. Men hva er det du egentlig holder på med? Hva er det du holder på med? Jo, du sitter jo faktisk og utfordrer sannheter, etablerte sannheter. Og det, da vil jeg tilbake til det, det du sitter og gjør da, så jeg synes det er litt kult. Det er mulig du sitter og trener på morgenkvisten og holder på med ritualet din og gjør at du ser fin ut. Så du skal spille fem episoder i uka, så må man holde seg i gang. Så faen helt. Jeg spiser min siste måltid klokken ni om kvelden, og så tar jeg neste til lunsj neste dag. Da kaller det faste, men jeg har gjort det hele livet. Jeg prøvde en gang å unngå det, og da la jeg på meg. Men det du gjør, er at du utfordrer de etablerte sannheten i samfunnet jeg gjør akkurat det samme jeg utfordrer de etablerte sannheten i samfunnet for de etablerte sannhetene er jo litt det som han Hans Rosling også utfordret han sier det det du tror er sannheter er ikke nødvendigvis sannheter hvis du går inn og graver det litt ned i det så viser det at verden fungerer litt annerledes hvis det dør 800 000 mennesker av AIDS hvert år og det gjør 6000 av naturkatastrofer. 800 000 versus 6000. Hvor setter vi fokus inn? Vi setter fokus inn på naturkatastrofer. Det er der jeg mener med samfunnsmessig kognitiv dissonans. Det henger ikke på greip. Verden er jo faktisk i ferd med å bli bedre, og så skal vi sette i gang en masse tiltak som skal ødelegge for det. Hva er det vi tenker på? Men den kunnskapen som ligger i bunnen, og hvis du var 16 år igjen og ble lært opp i dette, hva er det som ... hvor du faktisk kan bidra med noe som helst, så er det jo nettopp å være miljøvennlig, sortere, tenke klima, tenke klimaløsning. Men hva skal du gjøre for å forhindre kriminalitet i Oslo eller Stockholm eller nede i Skåne der hvor de driver og så kaster granater inn i leiligheten foran deg? Du kan bidra med det. Noe du kan bidra med, det er jo... å redde planeten. Du kan gjøre bitterlitt. Det innsalget der... Det er omtrent like lite som å redde svensk kriminalitet. Men du gjør noe. Du gjør noe. Alt andre kan du ikke kontrollere. Du kan ikke kontrollere aggresjon, du kan ikke kontrollere økonomien, du kan ikke kontrollere finans, men du alene kan faktisk bidra. Det er denne typen privatisering, individualiseringen av klimaspørsmålet, at på en måte Du kan gå helt ned på individnivå, bare sånn, hva er det du gjør? Hva er det du sorterer det? Gjør du det ditt og datt? Bruker du mye strøm? Det er et ansvarsopperhånd, og du kan ta det ned på det minste detaljnivå. Det kan du ikke gjøre med noen av de andre samfunns- og sivilisasjonsproblemene som kriminalitet, økonomi, finans, whatever. Det er det kraftfulle måttet. Kan du gjøre livet mer meningsfullt enn å redde planeten? Det er jo sånn Hollywood-plott. Hvor høyt konflikt nå kan du ha da? Redde menneskeheten, redde planeten, det er helt der oppe. De filmene der er ikke så mange. Vi som får til det. Superheltene, redde planeten og menneskeheten. Perfekt. Du får ikke noe med høyere stakes enn det. Det er veldig fantastisk å kunne være med på de høyeste stakesene. Kan jeg være med på å redde planeten? Kan jeg være med å redde menneskeheten? Jeg gjør jo noe. Det er så mye mer betydningsfullt og mye lettere å selge inn og prakke på befolkningen enn noe av de andre problemene som er der ute som du ikke trenger, kan eller deltar i eller fikser. Fantastisk resonemang. Jeg blir jo litt sånn, kanskje jeg er blitt for gammel, og hakket for kynisk, ikke sant? For når jeg hører den tankegangen, så tenker jeg sånn, det er jo faktisk sånn det fungerer. Akkurat når du snakker, så begynner jeg å tenke på meg selv i min ungdom som student, ikke sant? Hva kan jeg bidra med? Jeg skal endre verden, jeg skal gjøre mine ting, jeg skal bidra til et eller annet. Og i dag så ser jeg at Det betyr jo fuck all. Det har ingenting å si, ikke sant? Så det vi kan gjøre, det vi kan gjøre, er å kjenne at vi er små steg på veien til et eller annet, ikke sant? Kan vi ta de små stegene? Og det er jo der vi kommer inn. Hva er det som gjør at... Jeg elsker de der indianer-filmene. Du har det visesråd, ikke sant? Hvor er høvdingen og sitter sammen med de gamle der og Så tenker jeg sånn, der er noe det vises råd har å bidra med. Og det er den der livserfaringen, at det kommer noen sånne unge krigere inn. Man løper inn i teltet der, og vi sier, we have to kill the mall, og vi må gjøre alle tingene. Og så sier det sånn, come down, come down, slapp av. La oss ta det litt rolig, så tenker vi oss om hva er det vi gjør. Det er den jeg savner. Nå løper folk rundt omkring, politikere løper rundt omkring, unge mennesker løper rundt omkring, miljøvenner og aktivister løper rundt omkring. Hva er det vi holder på med? Vi holder på å prøve å nå et mål som ødelegger for det hovedmålet. Hvorfor skal vi fokusere på et 20-30 mål? som genuint er uoppnåelig og innebærer enorme naturinngrep. Når vi kan fokusere på et langsiktig perspektiv som kan sikre oss solid energi på en trygg og fin måte, og hvor ungdommene kan bidra, de kan skaffe enormt spennende jobber. I går hadde jeg en student som kom inn på kontoret mitt. Han sier, har du fem minutter? Han sitter jo i Bergen, men han har jobbet litt for oss. Så kommer han inn og sier, jeg har lyst til å ta en hovedfagsoppgave på hvordan bassengmodellering kan bidra med lagring av kjernefysisk avfall. Og så tenker jeg sånn, det er faen meg ingen som driver og tenker sånt. Når han kommer inn, og så sier han det, og han har åpenbart tenkt på det. Lars Marius, superdyktig person, superdyktig. Når han kommer inn og sier sånne ting, så tenker jeg sånn, «Herregud, det du gjør nå, det du gjør nå, det er det som kommer til å endre hvordan verden kommer til å fungere.» Ungdommer som prøver å utfordre etablerte sannheter, som tør å ta noen sjanser, som tør å gå mot strømmen og si, kan jeg bidra til en kunnskapsøkning som gjør at vi havner et sted, som bidrar til at verden egentlig blir et bedre sted. Men nå kan ikke vi gå rundt og løpe og si sånn, vi må kutte olje- og gassproduksjon, vi må kutte sånn, og vi må kutte sånn, og vi må kutte sånn. Vi må se mer inn til den der Hva kan jeg gjøre for å bidra til en verdiskapning som løser problemene våre? Jeg skulle ønske politikerne var litt mer fokusert på det enn hele tiden å snakke om alt som går galt. Nå går vi i følge av, så skyller vi politikerne igjen. Herregud, sorry. Men det er jo sånn, det er forskjellen fra, skal vi si en aktiv og passiv, jeg har lyst til aktivt å redde jorda, eller redde menneskeheten passivt, redde menneskeheten og jorda på en måte sånn, ok, jeg følger alle mennesker. Jeg skal ikke få flere barn, jeg skal ikke få barn i helt tatt. Jeg gjør alt sortering, jeg gjør alt som er miljøvennlig arbeid, jeg kjøper. Jeg lever et normalt liv med det normale forbruket, men jeg er bare en passiv, signaliserende person som skal redde klima og jorda. Til en som prøver å finne tekniske løsninger, ok, hva kan vi gjøre? For en eller annen sånn ung fyr som bare sånn, jeg skal bare finne en båt som bare mater opp all den plastikken som er i havet, og bare inn på en sånn båt som bare sånn, ok, men jeg har en løsning på det. Og det er litt sånn... faen altså helvete hvor er det skulle jeg nå? Datt du ut igjen? Ja, nå datt jeg ut igjen. Nei faen da! Og så hadde jeg et resonemang hvor det skulle bli sånn begynne der, der og så skulle vi til punkt tre. Ja, ungdommen var liksom på hugget der og hvor det skulle... Og det var... Gi meg bare et par sekunder og så har jeg en. - Ja, kan jeg gå piss i mellomtiden? - Ja, herregud. Da må jeg komme på det i løpet av en tider. Herregud, altså vi sitter så lenge der, men så med min prostata, altså. - Hva var det for noe? - Ja, det er... - Få den. - Ja, ja, ja, jeg kan få det. - Det står i glasset her. - Kjør på, ta det du vil ha. Her har vi rom, konjakk, akkehvit, viske. Ja, den er helt safe den der. Diensten-viske. Jeg må jo bare be om unnskyldning til Halvdan Karsten, som jeg hadde tenkt å spille mer sjepanje på i dag. Jeg synes ikke det er synd på han. Nei, herregud. Han skal få en flaske. Halvdan, du skal få en flaske senere. Vi måtte bare drikke den opp for dette. Så utrolig hyggelig. Et utrop til Halvdan. Vi følger med deg, men synes ikke det er synd på deg. Går det an å gjøre det på samme tid? Skål. Her har du nødt til, ikke sant? Den ene ungdommen, den aktive, tar innovasjon, finner på et eller annet som gjør verden til bittelbittelbeste, altså rydder opp plast, finner på løsninger som tar seg steg videre. Så er det den passive inngangen, som de fleste unge mennesker vi kjenner i dag har, har de rette verdiene, virtue signaling, altså de vil vise at de er veldig opptatt av å gjøre overfladiske ting for at det handler om jord og planeten, klimamål, alt så videre. Som egentlig ikke har noe å si, det er fuck all. Det er ingenting å si, men det er viktig å signalisere tingene. Kjøpe kanskje, du tar en handletur på, ikke en som Maurits, men så går du likevel og gjør noe som er like besynnelig i den andre retningen. Det er umulig for vanlige mennesker å forholde seg til et klimaneutralt liv. Hvis du virkelig vil ta livet ditt et sted hvor du gjør noe bedre, så tror jeg du enten må gå inn i den aktive rollen, skape ting, skape løsninger, Eller tenke lokalt. Hvis du faktisk har lyst til å gjøre noe med livet ditt og hjelpe andre mennesker, det har ikke noe å si om du hjelper globalt enn du hjelper lokalt. La oss si hvis du faktisk hjelper til med de eldre i lokalsamfunnet ditt, eller om du dyrker noen grønnsaker og lager noen ting hjemme og gir ut til de fattige, eller gjør noe frivillig arbeid, så gjør du også da er et litt bedre sted enn å bare sitte og si ok, men jeg kildesorterer jeg kjører elbil altså sånne type passere ting det er verdiene det er det store i det hele så hvis det er den der signaliseringen på at jeg skal ikke ha flere barn jeg kjører elbil og jeg spiser veganer hva er verdiene av det framfor faktisk hvis du gjør disse tingene her for å redde mennesker i Indøyafrika, hva faen er motivasjonen din? Finnes det mange andre mennesker som trenger hjelp der ute? Styr kreftene dine de du vil ha, hvis du ikke skal lage en lenge familie eller bruke kreft på det? Veldig interessant. Superinteressant betraktning. Det er tull, ikke tull. Fire timer og 49 minutter, det er risikabel påstand å hive ut det. Jo, men jeg synes han kom akkurat betimelig. Han kom akkurat på riktig tidspunkt, fire timer og 49 minutter. Det som jeg har tatt med meg bort til Utah og undervist hundrevis av studenter, hundrevis, Og så er det sånn, hva sitter jeg igjen med? Hvilke studenter er det jeg husker? Hvem er det de studentene som jeg, jeg sier da sånn, jeg treffer jo ofte på, du går ut på 17. mai eller et eller annet, og så kommer det en eller annen bort og sier, hei Jon, husker du meg? Og så er det en student. Og noen ganger så er det sånn, selvfølgelig husker jeg deg. Og noen ganger er det sånn, I have no idea. Og det var et interessant spørsmål, jeg har stilt meg det spørsmålet. Hva er det som gjør at jeg husker noen studenter og ikke husker andre studenter? Og for det går jeg inn på akkurat det du snakket om. Hva er det du fokuserer på som person? For det er at de som prøver å være mainstream, de som prøver liksom å kildesortere og gjøre alle de tingene som du snakket om, det er sånn, ja, men det er greit, det er fint, det er da... Hun underviste deg, og så fikk du en karakter, og så gikk du ut derfra. Men hun husker deg ikke. Hva mener du hun husker? Hun husker de personene som gjør et eller annet annet. Jeg har en ansatt i dag, han heter Åsmund. Han var med på feltkurs. Hvorfor husker jeg han? Hvorfor tilbøy han jobb? Hva er det han gjorde? Dette går ikke på dype ting med menneskeheten eller noe, men det han gjorde var sånn. Vi var ute på feltkurs i Utah, Og så skulle jeg lage til en sånn, jeg elsker jo sånn leirbålstemning. For studentene så fulle at de tør å legge seg i sovepose uten telt. Det kan jo komme et klapperslanger, ikke sant? De er liven redde, ikke sant? Hva hvis en klapperslanger kryper opp i soveposen min om natten? - Klapperslangen i mye to, det er liksom 50/50 det nå. - Ja, ja, ja, det er denne sånn, jeg skulle ikke være klapperslangen i det sammenhengen da. Men hva det var han, hva det Åsmen gjorde som imponerte meg? Det var sånn, vi kommer til et sted hvor det er leirbål og vi lager til sånne ting, så tar han denne her Suburban som vi hadde da, så åpner han bak den og så lager han en bar der og da. Der lager jeg en bar. Hvorfor? Jo, for jeg vil at folk skal kose seg her og nå. Det er ikke noe annet. Ingenting så annet enn at nå lager vi en god stemning der, jeg bidrar til å få en god stemning, jeg lager en liten bar. Og så lager jeg den. Han fikk jobb hos meg senere. Han jobber hos meg i dag. Fordi han gjorde det lille ekstra som skapte en verdi hos menneskene. Når det kom til å være reflektert over hvor skal vi gå med samfunnet og sånne ting, så var jeg sånn, fuck you, det er uinteressert. Hva kan vi lage for? Fordi verden er så komplisert, det er så mye som skjer. vi må jo faktisk koke det litt ned, og vi må bli flinkere til det, sånn, flott at du reser glæder, Av og til kaster jeg plast i bosset helt bevisst, for jeg vet at Rådal forbrenningsanlegg trenger mer plast, eller så må de tilsette olje for å få nok forbrenning. Jeg får jo varmen min derfra, fjernvarme. Av og til kaster jeg plast helt bevisst i bosset, vanlig boss, sånn at det blir litt mer futt i forbrenningsanlegget. Så det der å koke det ned til at Skal vi alltid hele tiden tenke på hva er best for barna i Afrika? Hva er best for de der? Ekskonen min, hun hadde en farmor. Hun sa det. Man må slutte å se på TV og se på nyheter. Det er så mye elendigheter ute. Dere må fokusere på dere selv. Og han Åsmyn han gjorde det. Han fokuserte her og nå skal vi faktisk ha det bra, så da lager jeg en bar og serverer jeg din tonic og øl og vin og det dere måtte ønske, og så har vi det gøy her og nå, og så driter vi litt i alt det andre som skjer. For i det øyeblikket vi skal bare fokusere på alt som skjer fremover, så blir vi litt sånn avspist som mennesker også. - Jeg vil si en shoutout til alle som bidrar i lokalmiljøet sitt. - Ja? - Ja, faktisk, for det er en sånn horen i siden til meg selv. Det er sånne folk som bidrar inn i idrettslag, frivillige ting, skoleregi, whatever. Som er sånn, jo eldre jeg blir, fy faen, for noen heders mennesker, og kjenner bare skylden renner innover meg selv. for stort sett det jeg har gjort i hele livet er egoistisk motivert. Dette her, jeg kan godt smykke meg og si at dette her er med på å lære opp unge menn og kvinner om diverse spørsmål, men det er ikke det som er grovbunnen til podcasten her, det er jo 100% egen motivasjon for at jeg skal bli smartere og lære noe, så får folk bli med på reisen. Den har jeg ikke fjernet meg fra, jeg har aldri plukket en gjest som jeg tror gjestpublikumet kommer til å like eller lytterne kommer til å like, som ikke jeg liker selv. Det er sånn, jeg må vite at gjesten kan tilføre meg noen nye perspektiver, ideer eller energi som jeg ikke har. Det er et 100 % egoistisk prosjekt, selvutviklingsprosjekt, men som da biprodukter det, at det resonerer også hos andre mennesker som også får den samme effekten som jeg får. Jeg tilhater dem aldri å gå på kompromiss av den ideen at det er for meg jeg gjør dette her, og så får alle andre som har lyst til å være med på det, bli med på det. Og det tror jeg er en kompromissløs avtale som jeg tror veldig mange har blitt med på. Jeg elsker det du sier der, for det du sier der er at Hvorfor skal vi verdsette mennesker som høyser seg opp selv mer enn det de egentlig er? mer enn de som står i lokalsamfunnet og bidrar til å få det lokale til å fungere. Jeg sitter jo i et samvei i Bergen, og jeg sitter i et samvei i Spania. Ok, gøy. Lekkert. Men jeg ønsker å bidra til at vi som er der har det hyggelig sammen. Og da er det sånn, fuck kjernekraft og klima og hele pakken. Men så er det jo sånn, det er jo mennesker rundt oss og hører på oss, og vi har en påvirkning. Du er mye yngre enn meg. Jeg har jo, det er to personer som har kontakt til deg. Det er min nøvø, Sindre Hestammer. Ja, stemmer det. Hei, Sindre. Og så er det min sønn, Jostein Hestammer. Begge de, helt uavhengig av hverandre, de har jo kontakt til deg og sagt, du må jo på podcasten til Wolfgang W. Og så er det sånn, du Så du hører på det, og så kan du i ettertid vurdere om det var en riktig eller gal beslutning. Men de har jo hørt meg hele livet. De har hørt meg snakke disse tingene som jeg sier hele livet. Jeg har reist med håndballlaget, jeg har vært håndballtrener, jeg har reist og tatt med meg hele håndballegget, sånn XC90, det er en plass til syv stykker. Tar vi hele der ned. De peppret av venstresiden, de peppret av læreret seg mot olje og gass. Så jeg har bare sagt sånn, Jeg skal ned til Stord, tre timers kjøretur. Jeg skal tilbake igjen der. Når de kommer tilbake igjen, er de så for olje og gass. Men det jeg presenterer er jo faktisk fakta som de tar med seg når de neste gang utfordrer lærerne sine. Men herregud, det har jo funket. Så sier du just en tusen takk for at dere tipset til Volkang om dette. Men det er jo akkurat det poenget, at ikke undervurdere, det snakket vi for fire og en halv time siden, tror jeg. At ikke undervurdere. Hvor lange podcast har du egentlig? Det var det kanskje i går jeg snakket med, sånn det der med å undervurdere publikummet sitt. Ja, det var i går jeg snakket om det. Jeg snakket med Dan Bichoy om at det der med... Selv om du faktisk bare nesten på borderline prøver å manipulere elever, eller bare sier sånn, dette her er oljenæringen, og i løpet av disse tre dagene her, eller den turen her, eller den dagen her, kjøreturen, whatever, så skal jeg gi deg et nytt syn på oljenæringen og nytten av det. Og så er det sånn der... Så kan man med andre sier, det er manipulering, du prøver å påvirke barn og ungdom og alt, vet du hva? Hvorfor og når begynte man å undervurdere ungdom og voksne til ikke greie å gjøre sine egne vurderinger, av å høre på denne podcasten her, av å lese VGNO, av å lese en litteratur som er bandelyst. På hvilket sted er det man tror at at vanlige borgere ikke er i stand til å gjøre sine egne meninger og vurdere den podcasten her, den var jo helt spinnvillig, den her var helt idiotisk, det er bare løgn, det er bare ljug. Altså, hva det er Wolfgang prater om her, det er bare provokasjoner, det er ikke noe holde dette her, til bare sånn, ja, dette ser interessant ut til, og jeg sitter bare her, og jeg plapper ut, som jeg har gjort i tre timer her nå, jeg hiver ut en idé, en teori, en tanke, At folk ikke skal være stolt til å si, nå har du drukket litt mye champagne, den ideen, jeg var sylt inn, men det var hyggelig at du lufta den uansett. Men folk greier å gjøre en mening, en ærlig mening, og hvis de faktisk også synes det er interessant, så oppsøker de, så kan de falsifisere den, må bare google det. De kan borre seg dypt ned og finne mer ut av hvis de er interessert i det. Folk er i stand til å ta sine egne vurderinger og beslutninger, og man er så livredd for å plattform, eller legge på stemmer eller ideer som kan virke helt koko. Fordi det kan påvirke mennesker til å sprenge en bygning, eller begå terroraksjoner, eller gå inn i en nazistisk gruppe, eller bli en venstre radikaler. Men vet du hva? Den podcasten, den boka, det er ikke det som kommer til å gjøre det. Det er summen av alt i et liv. Hvis du ikke eksponerer folk for alt, og lærer dem til å ta sine egne vurderinger, og undervurderer folk til at de ikke skal greie å gjøre det. Det er veldig spesielt. Kan jeg bare si der at kanskje den største verdien du har med dine podcaster da, er at du tillater alternative synspunkter å komme frem. Altså det er sånn kansleringskultur, voldkultur, hvordan samfunnet i ferd må endre seg. Du stopper litt opp. Du stopper litt opp og sier, vent en gang, vent en gang, kan vi tillate og utfordre litt, kan vi tillate at det ikke umiddelbart aksepterte kan også få lov å nå fram. Og det du gjør er egentlig ganske verdifullt i psykologisammenheng. Jeg har jo lest selvfølgelig forsker, jeg leser jo psykologibøker også. Men det er noe som psykologene kaller den største tankefeil av alle. Og det er bekreftelsessyndrom, confirmation bias. Og det er den evnen vi mennesker har, og den er helt sikkert genetisk opprinnelse til at vi søker informasjon og kunnskap som støtter det vi allerede tror på. Det er sånn, Ofte av og til starter jeg foredraget min og forteller om confirmation bias eller bekreftelse av syndrom, og sier at hvis du kommer inn på mitt foredrag, og i utgangspunktet er enig i det jeg sier, så vil du gå ut herfra og være enda mer enig. Men hvis du kommer inn her, og i utgangspunktet er uenig i det jeg sier, så går du ut herfra og er enda mer uenig. Og så sier jeg til publikum, hva er poenget med at jeg er? Hvis det er sånn det fungerer, Hvis du i utgangspunktet er enig, så blir det bare enda mer enig. Hvis du er mer uenig, så blir det bare enda mer uenig. Hvorfor skal jeg stå her og snakke til dere i det hele tatt? Kan dere fristille dere? Kan dere fristille dere fra confirmation bias? Og så sier vi at Jeg hører Jonny snakke. Jeg kan like det eller ikke like det, men jeg skal stille kritiske spørsmål til det uansett hva han sier. Så skal jeg stille kritiske spørsmål til det han sier. Så skal jeg sjekke det opp. Hvis jeg ikke liker det, så skal jeg google det. Så skal jeg finne noen artikler. Så skal jeg sette meg inn i det. Så skal jeg undersøke det litt. Og hvis du da etterpå er enig eller uenig, whatever. da har du virkelig kommet et steg videre. Men hvis du bare følger denne tradisjonelle tankegangen om at jeg skal følge det alle andre sier, eller jeg skal følge følelsene mine, det er jo det som Daniel Kahneman hadde i boken sin, «Think in Fast and Slow». Han vant jo Nobelprisen for måten han så å tenke på. Du bokte han opp litt tidligere i dag. Men det der å si... Jeg hører hva du sier. Intuisjonen min sier at du er rett, eller intuisjonen min sier at du er feil. Det var fast, tenke fast. Og så går du inn på «thinking slow». og da skal jeg reflektere over det, og så skal jeg undersøke litt nærmere, og så skal jeg komme tilbake igjen til deg. Det er jo helt fantastisk. Evner du å gjøre det som studenter, det er jo sånn, folkens studenter, hvis du kan høre dette, utfordre etablerte sannheter, stopp opp, reflektere over det, og ikke akseptere alt som blir sagt. Det er noe av det viktigste vi gjør. Og så eneste vi skal gjøre som studenter og doktorgradsstudenter og alt, vi skal lære og lære. Og vi skal aldri slutte å lære, for til slutt så går lærdommen over i kunnskap. Kunnskapen går over i visdom. Og så sitter du og fucking sier de eldres råd. Så jeg føler jeg gjør noe. Det er det jeg avmenter der. Jeg kan bore enda dypere i det der, i noe som, jeg har bare engelske begreper rundt det, men confirmation bias, kjempeinteressant. Det er bekreftelseskjevhet, blir det det riktige å si på norsk? Bekreftelsetendens. Bekreftelsetendens, ja. Hvis du ikke tror på månelandingen, så ... - Er du da veldig tenderer du mot å søke informasjon som bekrefter det du allerede vet? Altså du går på YouTube og får bekreftelsealgoritmen din også, typ at månedregjeringen var ikke ekte, og du får bare en add fuel to the fire. Jeg må ta en månedrading da, det er et godt begrepp. Nå skal jeg ta tre engelske begreper som tar confirmation bias ut på et djup her som du aldri kommer ut av. Har du viske i, eller har du noe i glasset? Jeg er såpass brist nå, jeg er på en peak nå, så jeg skal ikke, du vet, på gau skuldrene her nå. Jeg ligger bare som en skvepål og vipper på toppen her nå. Nå skal jeg ha litt viske, jeg tar litt viske til deg også. - Bare bitt litt. - Jeg skal ikke ha whisky, men du skal. - Du skal ikke ha? - Nei, det går helt fint. - Du skal inn på morgenlaget. - Jeg er så trygg på meg i promille. Jeg har ikke noen identitetskriser. - Kjør på, hør her. - Ok. Nå skjenker du deg. Det er glaset med whisky nr. 2. Det er jo gøy. Dispriflasken har stått i fred i en par måneder nå. Det var godt at vi fikk tømte litt. - Det kan være utrolig god whisky. Det skal jeg bare si før vi fortsetter. Du kom trekkende med to sjampanjeglass. Så var jeg nede på et eller annet kjøpsenter i nærheten av Lysakker. Lysakker, kjøpe... CC West? Ja, CC West. Og så kom hun og trekket med litt sånn kjipe champagneglasser. Det var hjemmestidig. Det var bra tyngde de her. Det var ordentlig glass. De hun kom og trekket med, de har jeg hjemme. Det var sånn, kostet 9-10 kroner. Det er ordentlig tyngde der, så jeg vet ikke hvordan man skal illustrere det. Men kanskje hvis jeg gjør sånn her, så får man et sånt inntrykk av... Så jeg sa: "Vet du hva, de kan jeg ikke kjøpe, for jeg skal på en podcast med Wolfgang W." Og så sa han: "Who the fuck is Wolfgang W?" Jeg driter i det. Men jeg skal ha noe ordentlig champagneglass, for han skal servere det til gjestene sine som kommer. Og så sier jeg da: "Rules of the game." Så jeg kommer på ... Jeg kommer til å rønne over dette her. Jeg er spent. Så jeg kommer på flytoget da. Og så er det et utrolig flott flytog hvert tiende. Og så må jeg bare tisse. Jeg skal egentlig bare spørre om hvor kan jeg tisse? Men så står hun der på gallermoen, og så står hun akkurat der solen kommer inn. Solen kommer inn, det var akkurat en liten en og en halv meters glipe, der står hun og soler seg. Og så sier jeg at du har funnet den ene spotten hvor solen skinner. Sier jeg da til henne. Fakult. Og så sier hun, ja, og så sier jeg, ja, jeg ville gjort akkurat det samme. Jeg ville også stått der, fordi der skinner sol. Og så kommer jo spørsmålet som må stille, for det var egentlig det jeg skulle, hvor er toalettet? Så jeg må spørre hvor toalettet er, og så sier han, ja det er innen der. Og så kommer hun tilbake igjen senere, og så går hun gjennom toget, for de går gjennom toget og sjekker at alle har det bra, ikke sant? Og da stopper hun opp. Og har hatt en samtale med henne, og så spør hun, hvor skal du henne? Hun sa det til deg? Hun stopper opp mens hun gikk gjennom tog? Ja, jeg gikk gjennom toget, så stopper hun opp, og så sier hun, hvor skal du? Og så sier jeg, jeg skal til Lysaker. Er du... Det vet jeg ingenting om det. Og så sier han, ok, og så går hun bare videre, og så går jeg av toget. Og så står hun Så står hun utenfor, og så kommer hun og går ned mot meg. Og så sier jeg, «Vet du hvem Volkan V er?» Og så sier han, «I have no fucking clue». Og så sier jeg at han er en av Norges mest kjente podcaster. Fantastisk person. Selvmordsvigende. Og så sier hun, «Det skal jeg sjekke opp». Det var sånn "rules of the game", ikke sant? Akkurat innenfor "rules of the game". Det betyr ingenting, det har ingenting å si der og da, men du har den samtalen. Begge parter føles jo faktisk bra. Hun sitter og hører på her nå, tenkte jeg. Nå sitter hun bare sånn: "For en rå podcast, for en rå gjest." Vet du hva? Fantastisk fin. - Flott av meg. - Ja. Jeg ser det for meg. Jeg ser for meg hele stereotypien her. En høy, flott, slank... Jeg synes det er en type gammel KLM-flyvertinne. Nei, jeg er ikke gammel. Jeg er ganske ung. En sånn gammellaks KLM-flyvertinne? Ja, ja, ja. Kan jeg fortelle en annen historie? Det er liksom ingen slutt på dette skjønner jeg. Så jeg var borte i Utah med de studentene. Og så hadde jeg med meg staterlandsatte. Det var ikke Equinor-ansatte, dette var de gode "good old days"-bordet. Staterlandsatte var liksom de som lagde penger. Og så hadde vi sånn, kom vi kjørende ut i yrken i Utah, sør i Utah. Det er sånn en monument valley. De hadde disse store sandstens- formasjonene og det er enorme sletter. Og så plutselig sånn at de holder på med veiarbeid. Og så står det en ung, flott dame med skilter og sier stopp. Vi er så langt ute i ørken, det finnes ingenting der ute. Det eneste bil som noensinne kom til å komme, det var oss. Og akkurat der var det stopp. Og så setter jeg på... Nå er jeg spent her. Da setter jeg på 996 luftballonger med neder. På full guffe. Og så sier jeg, folkens, vi skal ut av bilen og danse. Alle sammen i bilen, ut av bilen, og så står vi. Ut på asfaltene. Det er bare en lang asfaltsripe. Ingenting annet som skjer. Der står rommet med stoppskiltet. Vi står der og danser. Det var helt kanon. Plutselig snur hun det skiltet til "go". Grønt. Og så, ok, inn i bilen, og så kjører vi videre. Og så akkurat når jeg passerer henne, så sier hun, you guys just made my day. Så enkelt kan det faktisk gjøres. Og lærdommen der var, mennesker setter jo faktisk pris på at du bryr deg, at du faktisk gir dem den lille oppmerksomheten, og du snakker til dem på innsjekking på flyplasser, du snakker til kassadamen på... De bryr seg faktisk om det, de har lyst til å høre disse tingene. Du kan redde livet, hvis du sier hei til han eller hun i trappoppgangen. Fortalt henne om at jeg måtte ta beslutten? Nei, jeg har ikke fortalt henne. Jeg var jo på fly hjem fra Spania. Ok, har jeg leilighet til Spania da? Vanlige folk, vi har jo det. De som er født på 60-årene, de har leilighet til Spania. Vi har jo selvfølgelig leilighet til Spania. Adressene kan du gi meg. Leier du ut? Nei. Jeg var jo i saniteten i forsvaret, så jeg lærte jo masse førstihjelp. Herregud, vi kjøt griser, og vi opererte hjertet, vi stakk det i hjertet, og vi sydde det sammen, og ga det infusjon, og sydde greier. Du er morfinekspert, altså. Ja, og jeg har vært i morfinrus i andre sammenhenger, men det var jo sånn, men det var god kunnskap å ta med seg, da. Hahaha. Så jeg har faktisk sydd kneet til min tvillingbros kjæreste. Når hun og meg, han måtte jobbe. Så når hun og meg var på tur på Hardangerviden. En egg i det, to egg i det. Helt heldigvis to egg i det, så hadde det vært helt feil. To egg i det går fint, men en egg i det hadde det blitt helt feil. Så hun... Jeg falt og slo kneet, så kneet sprakk helt åpent. Jeg så veien hen. Det var egentlig ganske krise. Men jeg hadde jo vært i Svansheten i Forsvaret, så jeg hadde åpnet jakken. Jeg hadde suturutstyr. Jeg hadde enkelt med å sprakke. Dette er ganske latterlig. Men jeg hadde alt med meg. Så jeg tok henne med ned til en hytte. Og da var vi, akkurat når, vi gikk i shorts. Hun åpnet, altså kneet åpnet seg, det var sånn 10-15 centimeter der omkring. Akkurat da begynte det å snu av alle ting. Men så fikk hun med ned til hytten der, og så... Om kvelden sydde jeg henne. Jeg hadde med suturutstyr, nål og tråd i hele pakken. Så sydde jeg henne. Ordentlige greier, ikke noe tull. Ikke noen bedøvelser? Nei, første ting sa hun at er du ferdig nå? Jeg tar ett til. Så tolv steng senere så er vi ferdige. Jeg var til lege etterpå, han kalte meg kvaksalver. Men det var for å bare være. Herregud, hva vet de? Men jeg lærte jo masse i saniteten, jeg lærte masse om førstehjelp, ikke sant? Og har vært oppe i ulykker og tunnelkollisjoner og sånn. Jeg stopper alltid hvis noen blir skadet eller ser ut til å bli skadet, så stopper jeg. Og så hjelper jeg dem da. Men det var jo sånn, nå siste gang jeg var til Spania da, så på flyhjem så kommer det sånn over høytaleren at «Is there a doctor on board?» Så jeg «Ja, ja, doktor Hestam og doktor Westhammer». Ikke helt langt unna da, men kanskje ikke helt innenfor sjangeren de er på jakt etter da. Og så tenkte jeg «Jeg får være litt stille da». Og så går det litt tid, og så kommer det sånn "Er det noen som kjenner førstehjelpen på bordet?" Jeg tenkte: "Ææææ!" "Herregud, hester bare jo her." "Westhammer, han er jo på hugget." Så jeg går jo fram, ikke sant? Og der er det jo en ung gutt, 27 år, jobber i McKinsey. Jobbet med en rapport om kraftsituasjonen i Norge. Jeg har en deal med han da, at hvis du ser den, den skal jeg ha av deg, for det blir avtalt at den skal jeg få gratis av deg etterpå, det skal jeg ikke betale for han. Men i hvert fall, han hadde fått en allergisk reaksjon, Ansiktet var hovnet opp, og han følte han fikk ikke puste. Så det var sånn, ok, han fikk ikke puste. Og så kom jeg inn der, og så tenkte jeg sånn, jeg kan jo få sovet masse om førstehjelp, så jeg kan alltid holde i liv i folket, altså om nødvendig, så kan jeg åpne opp og... Det er min morbide drøm, at jeg kan redde livet med å åpne opp og puste her nede. Det er et ferdighetsnivå, Bjørn, det har jeg ikke alltid gjort. Det har jeg øvd på. Jeg kan faktisk det. Du kan det. Ja, men De gjør helst ikke det i dag. Men ok, må du gjøre det, så må du gjøre det da. Men i alle fall, han sitter der, og så er han i krise. Flyet går nå sin gang. Det flyer jo mot Norge. Og så gjør jeg undersøkelsen av denne pasienten. Doktor Hestammer, West Hamer. Og jeg var kledd sånn som dette. Jeg skulle til Stavanger og snakke med oljedirektoratet. Så jeg var kledd veldig fint. Jeg så ut som en ordentlig seriøs mann. Og så er jeg der med pasienten, og så puster jeg og gjør A, B, C, D, og så sjekker jeg alt. Og så ser flyvetten på meg, og så sier hun, skal vi nødlande flyet? Spør deg? Ja. Oi. Jeg tenkte, det var jo... Det er fotballkampen som begynner nå, fiden. Det rekker jo ikke dem hvis vi nødler dem å fly. Veldig spesielt at hun spør deg, for hun tenker at du er lege da. Nei, hun visste at jeg var lege, men hun visste at jeg var kompetent i. Hun visste at jeg visste hva dette gikk i. Skal vi nødler dem å fly? Så du kan tromfele over world kapteinen du da? Ja. Så det var opp til meg om vi nødlandet et fly eller ikke. Og det var sånn, den så jeg ikke komme når jeg gikk frem for å snakke, for å si, jeg kan hjelpe til, jeg kan bidra. Men jeg så ikke at, skal du ta beslutningen om å nødlande et fly da? Og da kom jo det grådivanskelige valget. Da skulle du nødlande et fly, da skulle du ikke det. Så da må du jo ta stilling til det. Og så gjør jeg undersøkelsen på denne unge gutten der, og så sier jeg at... Nei, vi skal ikke nødvendigvis la det. Han hadde pulsen normal. Det jeg konkluderte med til syvende sist var at han hadde en allergisk ansikt. Det var jo håndet opp ordentlig. Det var sånn skikkelig ordentlig. Men det jeg konkluderte med at hans følelse av ikke å få puste var psykologisk. For pulsen gikk normalt, pusten gikk normalt. Så jeg lærte han. Så satt jeg med han og så sier vi nå puster vi fire ut, holder fire, fire inn, holder fire, og sånn som The Marines gjør i USA. Og så gjorde vi det. Og så tok han med tilbake igjen til plassen ved siden av meg, så satt han der, måtte han ut og kaste opp. Til slutt var det en ambulans som stod klart her imot han. Det var kult. Så merker jeg at nå er pulsen ujevn. Da tar jeg av med klokken min. Det er en sånn klokke som måler EKG. Her kan du måle faktisk hjerterytme, ikke bare som puls, men hjerterytme. Satte den på han, og så målte vi pulsen på han. Så jeg leverte den til ambulansen vi kom. Det gikk veldig fint. Det ordnet seg veldig bra. Men det å kunne fundamental førstehjelp, herregud, var det kult da. Det var jo litt av det jeg frem og tenkte av deres Jeg fikk sånn krimplott, sånn Ocean's Eleven-plott, typisk hvis du skal få snudd et fly, få en allergisk reaksjon på flyet, så kan du faktisk kommandere, nesten på en måte anbefale kapteinen å snu. Det er et spennende krimplott. Skal vi nødlande flyet? Det som var litt kult, jeg må innrømme det, det er nesten litt pil i innrømmet, men det gikk rundt der i vest, hvit-sorte, hva er det som sier noe? Det var sånn... Alle passasjerene som så på meg da, var sånn: Herregud, så flink han er. Fy som brannmann, astronaut feeling. Vet du hva? Er det en Bruce Willis? Er han på vei opp til en planet? Her er visitkortet mitt. Kjernekraft eller kjærlighet? Det gikk ut av flyet. Alle blir sittende til pasientene kommer til bordet. Ja, Så hjalp jeg han opp, reiste vi oss opp, og så hjalp jeg han ut. Og så sto alle passasjerene, som var i nærheten av meg, og sa: "To tumler til deg, herregud!" Og flyvertiden var sånn: "Du er så rolig, du er så balansert, du snakker så fint, og du er, vet du hva, herregud, kan vi få navnet ditt?" Jeg trodde de skulle ha det i systemet, men jeg tenkte: "Hakke videre da." Du tenkte jo bare sånn, eller sånn: "Er det noen som vil på date her?" Og så setter du på, liksom... Flymanifestet er nå åpent for å legge inn telefonnummer. Drit i kaptein! Han her er jævlig mye kulere. Jeg er single. Jeg har ikke gjort noe heltedådig. Jeg vil ha gjort det. Hvem som helst annen skulle gjøre det. Helt vanlig mann. Annika på AptoB. Ta kontakt med flypartiet nettopp. Du er flott. Flott dame. Fantastisk. Alle på B-sete reiser jo alene. Ja, ja. Jo, ja. Nei, gjør vi ikke det. Det er vel... Hvem er det som reiser alene? Det er kanskje de på... CLA, DLF. Jeg vet ikke hva faen. Det ble noen statistikk på det grannene der. God historie da Veldig god historie Du har veldig god historieforteller Jeg må jo bare fortelle Skryter av og kjøper Først i gang Når det er ferdig med Tinder så må du se andre veier Ja, Tinder funket ikke Men jeg traff en utrolig Jeg nevnte noen synder Nydelig dame, helt fantastisk Du deiter syndene nå? Nei, jeg gjorde det en liten stund. Men til andre menn der ute, hvis dere treffer syndene på Tinder, så kjør på. Hun er fantastisk. Så hun heter synd altså? Nei, hun har kaldende av synd. Men jeg var i... Herregud. Jeg fortalte om syddgriser, vi skjøt griser, vi stokk de i hjertet og sånn. Men de skulle aldri våkne opp igjen. Men det var en del av militæret på den tiden, på 85-85. Men så kom det jo senere i livet. Jeg har jo opplevd en del situasjoner. Hvis noen står i en ring rundt noe, så stopper jeg alltid. Som regel er det alltid noe som... Du kan alltid hjelpe der. Og da hadde jeg kjøpt tre hjertestartere. Av alle ting. Tre hjertestartere. Kan vi se om vi redner neseret der, eller... Herregud. Sover du ikke med munnplaster? Er du ikke nestepuster? Jeg kan nesten ikke tro at du gjør det. Men er du ikke nestepuster? Er du munnpuster? Jeg vet jo ikke det da, men herregud, du teiper munnen. Man er både en lege og kan først hjelpe, men så puster man inn i munnen, det er sånn ... Hvis man skal dra... Hjælp, det er morsomt. Hvis man skal dra til en dame og så teiper du med henne. Det var ikke det jeg skulle si. Det sier seg selv. Det jeg skulle si. Jeg kontaktet en dame på Instagram som sa sånn. Hun la inn i beskrivelsen på Tinder-profilen sin. Så sa hun, hva er din favorittgjest fra Wolfgang W. Enkøtt? Det ramla inn med gutter som bare sa: "Nei, det var Asle Toy og Jon Husta." For henne var det jo helt full bonding. Hun plukker bare menn på TV-kursen. Som hører på på halvgang ved en kutt. Så det lønner seg å høre på den podcasten her. Hvis man bare er ute og utligg, nå snakker jeg henne ned, jeg er ikke sikker på om hun var ute og utligg, jeg aner ikke hva hun var ute etter. Men veldig hyggelig å reposte den informasjonen. Det er tydeligvis, det kan lønne seg å høre på den podcasten her da. Det hørtes veldig bra ut. Nå skal jeg tilbake til meg. Et øyeblikk nå så handlet det om deg. Det er helt feil. Da har du skjønt konseptet. Jeg hadde kjøpt tre hjertestarter. Så kjører jeg innover til Arne med min ekskone og mine to sønner. Og så plutselig stopper trafikken, og så ser jeg en røyksky langt der fremme. Og så tenker jeg, ulykke. Så sier jeg, dere blir sittende i bilen. Pappa skal frem. Ekskone skal. Eksmann skal frem. Jeg sa ikke det. Jeg tror ikke jeg sa det, men ok. Og så løper jeg frem der da. Og der er det en front til front kollisjon. Og så er det sånn, ok, du kommer liksom til et ulykkessted, akkurat skjedde i hele pakken, og jeg har jo lært sånn, ok, sikre ulykkesstede, har noen kontaktet nødetatene, så du har kontaktet nødetatene, ok, rapporterer tilbake til meg, inn i bil der, sånn, hvor er sjøføren? Ja. Sitter to små barn bak i baksettet i den bilen som frontkolliderte. Mhm. og de sier sånn, er det ok med dere? Hvor er suføren? Han ligger utenfor autoveren, et stykke ned forbi bakken, utenfor. Og så løper jeg ned til han, han hadde også vondt i brystet, men det var liksom ikke noe mer enn det. Ja. Og så løper jeg liksom rundt omkring, og så, herregud, to biler, og det er voldsomme greier. Og så viser jeg at det er egentlig ikke så mye. Det er egentlig ingenting som har gått galt. Det sitter en mann med litt vondt i brystet. Det er liksom, that's it. Og så plutselig hører jeg det sånn. Der kommer brandbiler, tre brandbiler. Der kommer fire sykebiler. Så kommer det helikopter. Og så kommer det politibiler. Og alt dette her, bare hører det svirre rundt. Bare sånn, voff, voff, voff, voff. Alt skjer rundt da. Men egentlig så er jo, det skjer egentlig ikke så veldig mye. Det er sånn, en mann som ligger med litt vondt i brystet, og sjøføren utenfor der, men ingen som er kritisk skadet eller noe ting. Så kommer jeg av brandbilen, så ser jeg at her er det egentlig ikke så veldig mye som skjer, men der ligger man der, vondt i brystet og sånn og sånn, puls sånn og sånn, og puster fint og alt det der, det gjør alt det der. Ja. Og så går jeg etter hvert år, jeg løper rundt i sånne frakker, jeg var fint kledd, jævlig fint kledd, for jeg skulle på julebesøk til min mor og min far, med tre hjertestarter bak i bilen, av alle ting. Og så akkurat når jeg går derfra, så kommer det en mann løpende, så sier han bare sånn, helvete du er proff. Og det var sånn, Og jeg satte jo pris på det, for jeg er jo en stresset person. Ikke sånn at jeg bare sånn, hvem skulle se, ja, ingenting her som skjer. Hjertet mitt går jo i 250, altså jeg er helt stresset. Så kommer han bort og sier, helvete du er proff. For da har jeg holdt roen hele tiden. Det var sånn, du rapporterer tilbake til deg, du gjør sånn, du gjør sånn. Så du var på Titanic, så kunne du delegert hvem går hvor? Ja, herregud. Og så kom jeg tilbake igjen. Mens jeg holdt på der, så sto masse mennesker med kamera. Og jeg tenkte sånn, de ringer, eller med mobiltelefonen, jeg tenkte sånn, de ringer etter hjelp. Men det var ikke det de gjorde. Jeg var oppe med kamera og tok bilder av dette og tipset nyhetene. Så mens jeg var der, så fikk jo mine sønner bilder fra Bergens Tidene og Bergens Arbeiderplan med bilder av faren som løp rundt og reddet mennesker. Altså det skjedde mens jeg holdt på der. Så var de folkene mer opptatt av å tipse nyhetene og tipse medier enn å bidra Jeg trodde faktisk de bidro. Jeg trodde de var der, de var på telefonen, de snakket med nødetatene, de formidlet det som skjedde. Nei, det var ikke det. De tipset media. For da kan du få penger. Ja, 10 000 spenn fra VG. Dette gikk jo til mine sønner som satt bak i bilen. Så de så jo pappa løpe rundt i frakt der og prøve å redde mennesker. Det var ikke noe sånn, det var en situasjon i autoproposjon, men det var litt kult da. Og den fikk jeg igjen på flyet. Det var sånn, du beholder roen, men herregud, hvis du blir politianmeldt av Norsk Hydro, faen meg, fornybar Norge, og alle de skal ta deg. Fredrik Haugan skal ta meg. Fredrik Hauge, jeg har blitt politianmeldt. Det du holder på med kommer aldri til å nå inn til meg. Et sekund. Jeg tror Fredrik Hauge også har blitt politianmeldt et par ganger. Kanskje vi skal ta en kaffe da, og så sette ned og snakke om det. Ja. Jeg tror ikke det er sånn bråk med partiet. Jeg tror ikke du skal Fredrik Hauge, han du skal kanskje... Jeg kan se på at han har hatt noen ganske gode... Det er ganske skinnende game disse miljøvernene på hva de tror på. De aksjonene de har gjort i alt fra salgsfond til landbasert protestaksjoner. Det er noen hardcore missions inne i bildet der også. Vet du hva? Jeg elsker egentlig det. Jeg tror egentlig at Fredrik Hauge og meg vi hadde vært en god øl. Oslo Haga... virkelig, altså hun kunne jeg tror nesten jeg kunne kjanser på henne Sylvie Listhau definitivt. Oslo Hauge, altså jeg tenker sånn der det er sånn der du går fra politikerkarriere ut i noen rent seeking greier jeg er ikke helt fan der altså men... Det er mange som gjør det det er mange som gjør det, for de har hva skal du gjøre etterpå? Du kan bli en rådgiver for et eller annet miljø altså du kan bruke erfaring og kompetanse på mange andre områder enn å gå inn i tilkarringsvirksomhet. - Du har jo all respekt til deg for det, for jeg tror det var et tøft valg for deg å slutte i NRK. - Jeg har ikke så mye klasse. - Var det ikke det? - Nei, jeg var flaks. Jeg kom på et sted hvor jeg regnet på at dette livet her ville fungert fungerer bedre enn å være fast ansatt i NRK. - Men tjener du nok på Comfy Balls? - Jeg tror jeg har 12 millioner brutto det året her. - Oppå mitt nivå? - Ja, det er på ditt nivå. Så det å være kjernekraft og podcaster er likestilt. Så da må jeg bare få kanalisert disse pengene her ut av skattsystemet, så blir det bra det her. Jeg har et plass i Sveits. Har du det? Er dette sånn jeg må klippe ut? Du, Wolfgang, var det snakk om det sveitskredene? Kan du klippe ut det? Nei, nei, nei. Vi kjører det offentlig. Det er hele poenget at vi kjører det offentlig. Men opp med The Lakes. Du flyr til området rundt Milano. Så tar vi bil opp i to timer opp til Maggiore. Og så legger vi oss på strand der, du og meg, i telt. Jeg fikk en litt sånn... Skal vi lage en dokumentar ut av det? Ja! Kan vi få inn noe? Får du landa noen intervjuavtaler med de milliardærene som bor i Schweiz da? Så kan vi jo lage en sånn... Hva heter... Tord Finans? Nei! Det er en jævlig fet idé. Det er en dritkul idé da. Sykle rundt i Schweiz og så besøk vi det der. Og så ligger vi opp med Maggiore der, og så kommer Trondmoen inn, og så kommer Kjelling Røkke inn. Ja, kan vi dra på en kaffebesøk og spise sill og poteter hos Røkke i Schweiz? Bare fortelle deg at første gang jeg møtte Trond Mohn da, han er jo en ordentlig person, men du må liksom bli invitert ut der, du kan ikke bare komme ut der. Og så kom jeg ut der, og så... snakket vi sammen, og så sier jeg at ja, dette oljeselskapet går i sånn, så sa han, drit i oljeselskapet, la oss snakke om kjernekraft. Ja, ok. Man var sånn ferdig med det. Og så gikk det litt sånn, og så sier han at, du, nå skal jeg lage lunsj. Og han har ingen, altså, han er jo sånn, han er arbeiderpartimann, ordentlig, stuevinduans ut mot Hjeltefjorden, det var en fantastisk utsikt. Mm. Det var pepret av tegninger, det var malt på av barnebarnet hans. Bildene hans på veggen er A4-ark som han har printet ut fra PC-en sin og bare limt opp på veggen. Vi er på det nivået der. Ordentlig, ordentlig, down to the ground personer. Så sier han, Jonny, nå skal jeg se hva er lunsj. Så jeg bare fortsetter å snakke til dere, så kommer jeg tilbake igjen. Så kommer jeg tilbake igjen med en tallerke med to sillestykker og en rømmeklatt. Og så tenker jeg sånn, her må du faktisk like sill. Du spiser jo det du får. Unnskyld Trond, men jeg liker ikke sill. Det kan du bare drite i. Sånn, du spiser det du får. Men jeg fikk jo den sill, og jeg liker jo sill. Det var fantastisk. Det var veldig godt. Og så sender jeg bildet til min mor. Mamma, jeg har vært hos Trond Mohn og besøkt han. Fint det, håper du har kledd deg ordentlig. Og regnet under bukset og på hele pakken. Og så kommer jeg ut til Trond Mohn litt senere da. Mange måneder senere. Og så serverer han det. Så sier han, jeg har fisket en sånn Jeg fisker en laks fra Island, som jeg har røykt. Og så går han ut på kjøkkenet. Ingen tjener ingenting. Han går ut på kjøkkenet, og så fikser han til, og så lager han eggerøret og hele pakken. Så kommer han inn, og så serverer han islandsk røkelaks med eggerøret. Jeg sender bildet til min mor. Og så kommer det bare tørt fra min mor. «Ser du blitt forfremmet i gradene?» Men ordentlig, ordentlig klar. Men han og du og meg og Kjell Inge Røkke i Maggiore, nå får vi ut av det her. Herregud. Sopania, whisky. Det som er så kjipt med, og naturlig med denne rasen nordmenn, er jo at de er aldri med på mikrofonen eller kameraet. - Ja, nettopp. Det er litt forsiktig. - Hvis du ordner, for det er kontroll, jeg skjønner jo det. Hele Norge vil ha en bit og en kommentar. Hvis betalende røkker slipper en fis og sier sånn, det var interessant, så er det en sak. Trond er en fantastisk mann. Han stilte opp nå på FRP sitt landsmøte med video. Han skryter av Arbeiderpartiet som han tross alt stemmer på. Det var fantastisk. Jeg var jo på FRP sitt landsmøte. Han er en ganske større fan? Ja, han er Arbeiderpartiet-mannen. Men på FAP-møtet så er det vi i dumhånd. Jeg møtte jo Sylvi Listhøy, nesten litt forelsket i åpning. Det er en flott dame da. Men da har jo Terje Søviknes uten at jeg visste om det i det hele tatt, intervjuet Trondmoen og så ble det vist på åpningen på landsmøtet. Han har arbeidet på et team av han. Ordentlig arbeidet på et team av han. Men Men han fremmer jo da, han sier jeg er skuffet over Arbeiderpartiet som ikke fremmer kjernekraft. Jeg synes det er veldig bra av Fremskrittpartiet at de faktisk gjør det. Sylvie var jo også sløtt tøyet sin podcast nå, så det. Herregud, hun var fin i den nye kjolen hun hadde. Sylvie Liste, hvor gammel er hun? Er hun på din alder, eller? Ja, jeg tror det. Jeg tror hun er gifta, men det var ikke temaet i det helt tatt. Det var ikke noe sånn 45 år? - 45? - Ja. - Herregud. - 1977, så hun er jo ung. Jeg hadde akkurat drukket litt alkohol da. Så jeg var litt beruset, og så kom Sylvie Listhø der og så sier jeg: "Jeg må få lov å hilse på deg, jeg er Jonny Heisdammer, jeg leder Norsk Kjernekraft, jeg er kjempehelt i Norge." Og så ser jeg på henne og sier: "Herregud, hvilken fin kjole du har da!" Jeg slapp ut av meg og tenkte på den målet. "Hvor fin du er på håret!" Du svikte helt på "Rules of the Game" der du. Du glemte deg helt ut. Hvor er tryllekunsten? "Sylvie Lusthaus, skal jeg trylle opp..." "Partiprogrammet?" "Meningsmålingene litt?" "Særlig greit!" Skal du ha hemmeligheten til å komme tilbake på hvor mye har jeg av FEP-pærene? 23-24 prosent. Skal dere vel råpe igjen dit? Jeg har hemmeligheten. Vil du vite hva det er? Jeg kan hjelpe deg. Terje Søviknester, bare si det om Terje Søviknester. Han har jo vært nestleder i Fremskrittpartiet. Nå er det vel Kjetil Holsvik Olsen som er... Er min fire eller fem menning, tror jeg. Er han det? Nei. Tror du det? Ja, for det er Osir, du nevnte jo at du var fra Osir. Herregud, alle har jo lagt meg der ute. Samme som Øygarden. I Øygarden sier det sånn, Jonny! Du har sånn her øyngare-nase. Og så tenker jeg sånn: Her er det jævlig mye inn i alle... Altså, har jeg øyngare-nase? Altså nasen min ligner på... Men Terje Søviknes, han er jo... Han har jo vært litt dårlig med de lyster, men... Jeg kjenner jo han som en veldig oppgående person. Han ble olje- og energiminister mens jeg ledet et rolig selskap. Og det akkurat startet et dårlig selskap. Og så treffer jeg han på en restaurant i Bergen. Aldri møtt hverandre før. Aldri noen ting. Og så var jeg sammen med min ekskjæreste som jeg var sammen med i åtte år. Fantastisk damer. Den grunneste person i samfunnet. Den som virkelig bidrar. Fantastisk person. Og så sitter vi der med foreldrene mine og hennes foreldre. Og der sitter Terje Søviknes og kjæresten. Og så går kjæresten på do og tenker: "Faen, Jonny, du må jo bare hilse på han." Det var olje- og energiministeren. Den nye olje- og energiministeren i Norge. Så går jeg bort til Terje og sier: "Hei, Terje. Mitt navn er Jonny Hestammer. Jeg jobber i Mvest Energy. Jeg leder som store eier Trond Mohn og Lars Mollestad. Jeg vil bare hilse på deg." Og så bare ser han opp fra bordet og sånn: "Hyggelig å treffe deg, Jonny. Hvorfor leverte dere tilbake en lisens PL-783 i Barnshavet?" Da tenkte jeg: "Har vi en lisensetter PL-783 i Barnshavet?" "Fuck it, I don't know." Han hadde jo en sånn fotografisk ukommelse. Fantastisk! Helt! helt beyond på fotografiske forkommelser, så han husket de tingene som selv jeg som leder selskapet ikke husket. Det imponerte meg enormt. Helt vanvittig. Så da kjørte du hardt på bare sånn, ja, selvfølgelig gjorde vi det. Ja, nei, vi følte kanskje ikke det var helt riktig, og så tenkte jeg, hvilken lisens er det snakket om? Nei, det ble litt feil dette her. Vi likte ikke tonen i lisensen. Hahaha! Der skal du ha. Ja, Terje har vært hyggelig å få inn her da. Det blir jo en slik strefte da. Ja, den blir du det faktisk. Dyktig person. Jeg må ta litt viske til før jeg gir meg her. Jeg må ta en telefon, ja. Ta en telefon og beklager at du er det. Men si at du er med meg da. Vi bor ikke i telt, vi er ikke noe Brokeback Mountains, selv om det hadde vært hyggelig, Wolfgang. Nei, bare tuller. Hahaha! - Ok. - Herregud. - Da skal vi faktisk, tro det eller ei, begynne å runde av. I det du har fulgt opp iskeligrass også, men... - Vi runder ikke av før jeg har drukket opp. - Nei, nei, du sier det, ja. Vi kan jo bruke tiden, så vi må jo ta inn den... sponsor vår i podcasten her. Du snikker ikke tommel herfra. Du er large. Jeg er large. Jeg er blitt large. Du er blitt large. Jeg har fått med podcasten. Dette er large. Så Comfyboss er jo sponsret av så her har du undertøy hvis du skal bli her i Østland i overliggende tid så har du et ekstra skift. Skip og dra på hens og meg så kjøper vi en ny boksere. De skal jeg skyte av i kveld. Ja. Whoever comes along, this is my underwear. Dette ble en fantastisk podcast, Jonny. Jeg så i form av at det kunne bli litt lengde på det, men at det skulle holde på i nesten seks timer. Fantastisk. Vet du hva? Liksom tenker tilbake alt vi har snakket om her da. Begynte vi å drikke alkohol og alt det der. Men vi har hatt en utrolig god samtale. Så den podcasten her, den er faktisk noe av det gøyeste jeg har vært med på. Så hyggelig. Herregud. Limer det. Og så er du... Genuint reflektert. Du er opptatt av virkelig store spørsmål. Jeg skulle ønske flere var det da. Jeg er glad det ikke er så mange som er det, så da blir det ferre om beina. Kjør på, herregud. Tusen takk for besøket da. Også veldig god viske. God viske, her leverer jeg alle litt, vet du. Men takk for champagne og glassene, ikke minst da. Det er du som har kommet med presangen her. Det er du som skal ha... To flasker champagne og... Men nå har du glassene her, så neste gang du inviterer meg så kommer jeg med... Skal vi gå for fristelsen og ikke snakke om kjernekraft neste gang da? Ja. Det har vært litt kult å bare snakke om alt annet. Ikke lov å snakke om kjernekraft. Vi snakker om alt annet. Vi vil ha en støt hvis vi snakker om kjernekraft. Det har faktisk vært litt kult. Jeg elsker kjernekraft, men det har vært litt gøy å snakke om alt annet. Fire timer om kvinner. Kvinner er kanskje det mest fantastiske som finnes i verden. Så det var litt kjaut at dere kvinner som har liddere gjennom fem og en halv time med diverse prat her, vet at Jonny er tilgjengelig på mail, mobiltelefon, eller via meg. Bedre plugg får du ikke. Så, ok. Før vi går inn over flere bar her nå, så tror jeg vi skal runde av. Takk for besøket. Kos deg kveld. Tusen takk for invitasjonen. Nå skal jeg ut og møte en annen geolog. Å, herregud. Brokebent Mountains, anytime.
8/17/2022
Wolfgang Wee Uncut
See more
4/30/2024
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #500: Jonas Nøland er førsteamanuensis ved NTNU, Sindre Wiig Nordby er videoprodusent og samfunnsdebattant på sosiale medier. 0:00 Strømprisene 2:54 Strømprisargumentene...
See more
11/29/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #445: Jonas Kristiansen Nøland er førsteamanuensis i energiomforming ved NTNU. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter...
See more
1/23/2023
Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen
Det er mange som kjenner Sunniva Rose, enten som kjernefysiker, rosablogger, forsknings- og vitenskapsformidler eller som forfatter av boken "Vi er stjernestøv". I tillegg til dette, er hun kommunikasjonsdirektør i Norsk kjernekraft AS, og vi tar en prat med henne om kjernekraft og bærekraft. Vi må starte på begynnelsen, for to bedriftsøkonomer vet jo ikke forskjellen på atomer, becquerel og sievert - i alle fall ikke Lars Jacob. Vi reiser fra Tsjernobyl til Fukushima, vi snakker om de digre kjernekraftverkene, og de som er så små at de kunne vært puttet inn i en fotballstadion. Vi gjør det dårlig på energiquiz, og snakker om radioaktiviteten i bananer, sengepartneren din og det norske grunnfjellet. Sunniva gir oss en innføring i passive og aktive sikkerhetssystemer for å gjøre kjernekraft trygt, vi snakker om ESG i kjernekraft, ulike typer miljøinngrep for ulike energiformer, og Sveinung tilbyr både norsk kjernekraftbransje og norsk vindkraftbransje å bygge ut i hagen hans. Vi lærer om hvordan radioaktivt avfall graves ned, mimrer om James Lovelock og stiller et spørsmål fra en kollega på NHH om tidslinjen frem til det første kjernekraftverket kan være på beina i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
See more