Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

Hva var de siste ordene du sa? For nå har jeg satt på rekt da. Ja, ikke sant? Så sa du noe juicy rett før. Gjorde jeg det? Ja. Jeg kan ikke huske det. Helt vanlig nivå. Du sa at du hadde gitt ut bok på kagget. Så var det helt ok. Ja, jeg har gitt ut bok på kagget, og den gikk det egentlig veldig bra med. Og den lå på bestsellerliste lenge. Det var en bok som handlet om å få barn, og at alt gikk til helvete. Jeg ble fødselsdefrimert og hadde det helt grusomt. Hvor gammel var du? Jeg var 25 da jeg ble mamma. Oi. Mhm. ble jeg 26 uken etterpå, men jeg liker å si 25, jeg synes det er meget stas. Jeg er kredd og høste på deg, vet du, i Oslo. Jeg synes det er helt rått å få barn, at du får barn i 25, jævlig rått, og tar tre barn. Altså, beundringsveidig, inspirerende. Men det syke, Wolfgang, var at jeg var trebarnsmor når jeg var 28. Og så fikk du tvillinger. Siste runden. Ja. Så da var det bare sånn at jeg var ute på byen og så helt fabelaktig ut. Nå må jeg huske på at dette begynner å bli litt siden. For de som hører på nå, hun lukka øynene når hun sa det. Og det var så sjukt å bare si at man hadde tre barn, fordi responsen var helt intens. Intens bra, intens weird. - Nei, bare sånn at folk blir satt ut og det liker jo en narsisist som meg, og bare liksom... - Shit, her var det mye på greia. Du er åpen narsisist du. - Nei, altså vi har jo alle litt sånn en tendens i... - Du høyper nyanse skala. - Det går fort fra topp til dal, for å si det sånn. - Så det å finne kroppen sin igjen, det er veldig mange kvinner som er opptatt av etter fødsel. - Ja. - Noen gir faen. Mange gir faen. - Ja, men... Jeg hadde sikkert gitt faen jeg, men det gikk jo av seg selv. Jeg kunne selvfølgelig gått ut i mediene og sagt sånn, ja nei, dette har jeg jobbet veldig hardt for, men jo ikke det. Da var jeg 26 år, og jeg var jo i utgangspunktet slank, så det var jo bare, det var ikke noe greie. Nei. Men akkurat det der med at jeg skal bli gammel og miste min seksuelle kapital, det synes jeg er verdens chilleste ting å tenke på. For den har vært høy. Og den har vært høy. Ja. - Hva så bitcoin du i tennerne dine? - Ikke seriøst. Nei, men hør nå her. Det er ikke sånn at hele min identitet handler om at jeg er digg. Det som er veldig farlig med å si at man har vært pen eller er pen, er at hvem som helst kan alltid komme til deg og si: "Det syns ikke jeg." Eller du vil alltid komme en mann bort til deg: "Du har ikke så fine tenner." "Nei, da vet jeg." Da blir det ødelagt. Du er ikke min type. Men spiller det noen rolle da? Selv om den du beundrer kommer bort til deg og beundrer deg, så skulle du egentlig ha null effekt da. Ja, at man ikke trenger å være attraktiv for alle, tenker du? Nei, man trenger ikke bekreftelsen for du vet allerede. Sånn som du kommer ut fra badet der og sier sånn, faen, jeg så jo smashing ut. Fordi jeg forventer det verste. Og det er veldig, veldig viktig. Da blir man alltid positivt overrasket. Nei, nei, det er faen jeg. Vet du hva, for meg er det her litt viktig. Mhm. Jeg tror, når jeg hører på den podcasten her, at dere gutta driver og styrer med så jævla mye rart, som kost og bla bla bla, liksom metoder og ditt og datt og ting man styrer med, Så er kanskje det litt likt når jeg sitter og chatter med venninne mine om klær og hvordan, det er et eller annet med selvrespekt, at man ikke skal bare kollapse. Man har giftet seg og fått barn, så skal man ikke bare, du skal på en måte ha noe livsknist. Du vet den tøffe i pashamas, sa Delilos. Det er veldig viktig at vi voksne fortsetter å føle at vi er tøffe i pashamas. - Ja, jeg skjønner hva du mener, men det er en stor forskjell. Jeg hadde vel litt kladd på den gangen. Jeg synes 20-årene mine var så radikalt annerledes enn 30-årene. Jeg hadde lyst å skrive en sånn, frem og tilbake bok. Et kapittel med 20-årene, et kapittel med 30-årene, så følger de hverandre oppover. Men det er jo sånn, i 20-årene så føler de, det er så lenge, nå må jeg snakke for min egen del, og kanskje min nærmeste kompise, så lenge du så bra ut på håret, så kunne det aldri gå gærent. Det var litt brun og litt fin på håret. I 20-årene? I 20-årene. Klær var ikke så gjerne viktig. Nei. Men det blir mye viktigere. Da kommer jeg tilbake til det. Jeg tror det handler om verdighet. For meg er det sånn, du går ikke med joggebokse på kjøpesenter for eksempel. Da har du lite selvverd. Du er der og går med jeans og bleser, Det er sånn at du riker inn i seg og går med dress. Det funker ikke med jokkebokse i 40-årene. - Hva med jeans og blesere? - Jeans og blesere? Det er av Ankaud. - Ja, det er jo den såkalte rockebunaden også, som er jeans og bleser, men da er jo alltid jeansen svart, og så er det bleseren svart, og så er det hvitt skjorte, og så er det kobberhøyshuller. Og rokkebunnen, den kan man bruke overalt. Du kan bare gå gjennom alt. Du kan være i begravelse, du kan være på byen, du kan være på bar. Oi, plutselig skulle man være litt sharp. Det er det eneste jeg kan om mannekler. Så en bæremestjente i en høyresosietet i Oslo skrev en idé, bla bla, og så hva er en heit mann i 2024? Ja, det hadde jeg tenkt å spørre deg om, for det vet jeg ikke. Ta det ytre, det innre drittet. Det er ikke sant, og dette er en gammel klisjé som menn i manosfæren er veldig opptatt av, føler jeg. Manosfæren, ja. Det er du som bruker det begrepet litt. Det var Sunniva Rose som kom inn her og sa at hun skulle på en manosfære-podcast. Jeg måtte google hva det var, jeg visste ikke hva det var. Det er gøy. Men det har hatt litt negativ klang, eller? Jeg måtte google ordet, jeg visste ikke hva det betydde engang. Men som håper med manneting. Om noen kommer og sier noe, det er den tryggheten med å bli eldre, at hvis noen kommer og slenger noe dritt om podcasten, innholdet, gjestene, klærne mine, eller at jeg er tynn i hyssingen, jeg gir jo faen. Et touchpunkt, det er musikk. Er det? - Er det det? - Ja, når jeg gir ut musikk, så er det sånn: "Åh, det var litt kjedelig." - Det er sånn: "Faen, dette her, det gjorde litt vondt." - Det er gøy. - For det legger liksom tid og energi, og indelett i alt det andre. Det er sånn: "Det her vet jeg, det vet jeg bra." - Ja, ikke sant? - Så det er sånn... - "Ok, men da vet jeg hva jeg skal ta deg." - Mhm. - Men, hva var ditt opprinnelige spørsmål? Var en bra mann i 2024? - Ja. - Det lurer jeg faktisk veldig på selv. Jeg har jo alle mine menn, mine menn, har jo sett utrolig ulike ut, og vært opptatt av, ikke så veldig opptatt av forskjellige ting. Stort sett vært litt kulturmenn, men veldig sånn, helt på ulike flanker. Men utseende har jeg ikke vært så opptatt av. Jeg har ikke det altså. Men er jenter så veldig opptatt av utseende egentlig? Det var det jeg skulle tilbake til, tilbake til manosfæren, at det var sånn, Menn er opptatt av utseende, og jenter er opptatt av makt og status. Det kan bekrefte. Det er sant. Nå er jeg grusom. Hva legger du i makt? At de har makt til å kunne få til ting? Penger er jo... Veldig mange menn tenker at penger er tiltrekkende, men det er vel kanskje makten som følger med pengene? Det jeg tror man ønsker seg, er jo en kompetent mann. Det er jo veldig sexy. En mann som er kompetent, altså om han er utvikler, eller lager podcast, eller bare sånn en mann med en drive, en mann med en plan. For det er jo fortsatt sånn at kvinner har jo hele denne her biologiske brytten med å føde barn og bla bla bla. Altså vår... Som vil alltid være når du er en kvinne i verden, du vil alltid være litt redd i taxi. Det er en annen opplevelse å være en kvinne i verden enn en mann. Det vil alltid føles, hvertfall for meg personlig, det er noe med den mannen med en plan og en rigg som jeg synes er sånn, da kan jeg hvile i det. Ja, men det som er paradokset her er at, la oss ta artisten da. Kultursektor, kulturpersoner er jo ofte kanskje noen på fastlandet, så de har kanskje blitt litt bortvåkter makt. et best, men da kunsten er liksom den sultne kunsten er den artisten, der er det jo en tiltrekkelse veldig ofte, for de har en passion og en dra mot noe som kanskje kan være helt sært, eller hva som helst, men et ganske usikkert framtidsprospekt. Helt sant, helt riktig. Det er jo helt fucking paradox. Ja, der blir man lurt. Men menneskene er ikke så smarte, vet du. Men jeg tror ikke kvinner blir lurt, jeg tror kvinner setter Det er deres måte å investere på. I og med at dere gir faen å investere i aksjer og alle mulige annet finansielle ting. At vi investerer i en bra mann? Ja, han her kan bli rik. Jeg hadde alltid tenkt at hvis DN skulle intervjue meg til den spalte av dine penger, var det din største investering, så måtte jeg svart A, at jeg har giftet meg med mannen min. og B, at jeg byttet fra en kvinnedominert bransje til en mannsdominert bransje. Da må du si hva du før og etter da. Nei, for jeg jobbet jo i kulturlivet. Stemmen sprakk. Det var mine traumatiske år i kulturlivet, hvor jeg jobbet for knapper og glansbilder. Frilanset, skrev i bladibla-magasin, blabla. Fikk jo aldri noe fast jobb. og tjente dritlitt penger. Men veldig mange har lyst til å jobbe i kulturlivet, for de har immer lyst på den statusen som kommer med Du kan ha en master i kunsthistorie, og sitte i resepsjonen på Astrup Ferdinandmuseet og bare bite deg fast du skal være i nærheten av den store kunsten. Ja, for du får en inngangsbillett til det hele universet, og alle de nivåene som måtte være innenfor den segmentet. For mange er det en veldig stor del av deres identitet. Det blir dritviktig å identifisere seg med det, liksom. Men så byttet jo jeg plutselig helt sånn, som er litt av min, det er mange ting jeg mangler her i livet, jeg er ikke så veldig disiplinert, jeg er ganske lat, men jeg er jævlig god til å bare ta en sjanse og kaste meg ut i noe nytt. Så nå jobber jeg i finansteknologi med barmen. Ja. Jeg har hørt mange kvinner si at SD med å jobbe bare med, det er ganske digg og litt chill om å behandle veldig bra. Hvis man har visse grenser for seg selv, da tror jeg det er nøkkelen der, men det er mye mindre drama kanskje. Ja, jeg tror nok sånn som i Folio, som er den start-upen som jeg har vært med å bygge opp, hvor det selvfølgelig jobber masse menn, fordi bank og finans, hallo, det er veldig maskulint. Der har vi masse utviklere, og utviklere er jo de som bærer kulturen i en tech-bedrift. De er jo en spesiell type som det er lett å... - På en måte. Hva skal jeg si? - Manipulere? - Ja, det gjør jeg daglig. Nei, men ikke sant, de drikker Battery, eller hva det heter? - Monster sikkert. - Ja, Monster. Battery var kanskje 20 år siden. - Ja, det er Hello 2005. - De drikker Monster, de er vel kanskje introverte typisk? - Ja. Med ganske god selvtillit innenfor sin sirkel. 100%! IT-folk, jeg har jo alle steder jeg har jobbet med, det kan være slitende, sure typer. En enorm selvtillit på en måte om alt. Ja, og nå er jeg veldig heldig, for disse karer er jævlig smarte. Så da er det greit. Men de har jo veldig, det jeg opplever at de har, er jo en integritet. En faglig integritet. Ja. Og jeg er det motsatte av de, for jeg har ingen interesse. Men jeg er jo mer en ekstravert dame, ikke sant? Som lager litt, hva skal jeg si? Nå er det flere damer i bedriften, men det er mange, mange menn. Så det blir liksom en gøy dynamikk der, men jeg tror det er bra. Men jeg tenker at du sier mindre drama. Ja, kanskje. Men det har jo negative sider også, for det kan jo bli litt sånn, det kan bli litt for... lite sosialt, hvis du skjønner. For lite sosialt? Fordi det liker seg best på pulten eller hjemme? Det blir ikke så mye skravling og sånn. Sånn, ja. Det er derfor jeg er der, for å ødelegge konsentrasjonen til alle. Det klarer jeg godt. Hvor mange er det som jobber i Forløn? 16. Det går jævlig bra, da. Det morsomme med du, var at jeg tenkte sånn, jeg skal vedde for at du er kunde. Fordi du slår meg som en typisk early adapter. Jeg er bare lat. Jeg driver med fiken, og så var det så jævlig mye kuking med Skandia-banken, og å få opprettet de riktige kontoene. Jeg skulle gå ut av AS, da var det som Folio var der, og så tenkte jeg å bytte designere, og så gikk jeg aldri ned, og så nå er jeg fortsatt Folio. Nå er du kunde hos meg? Ja. Du vet at alle de meldingene du får er det jeg som skriver? Nå er du flink, gutten min. Da kan du tenke på meg neste gang. Ja, de går rett i Søppelbøttet. - Jeg er kommunikasjonssjef selv, vet du. - Du er kommunikasjonssjef. Men kvinner liker seg i den kommunikasjons... Det er kanskje mest i administrasjonen jeg tenker meg om da. - Jeg tenkte at jeg skulle være litt fet og score poeng på at jeg var kvinne i tech og sånt. Det er fort gjort. Men egentlig er du bare kommunikasjonssjef eller driver med markedsføring. Ja, derfor er det kort vei fra kommunikasjon til markedsføring. Ja, men når du er kvinne som jobber i tech-bransjen, så er det en jævlig kort vei til tech-ekspert. Fordi alle ville bare ha en dame i mediene, skjønner du. Jeg fikk jo beskjed av en person, Helena, jobber du i tech-bransjen så gøy? Kan ikke du skrive tech-spalte? Og da var jeg bare sånn, google teknologi. Hva er teknologi? Jeg bare setter seg ned med de gutta dine som sitter der i joggboksen med Pepsi Maxen sin og Monsteren, og så bare prøver å skvise ut noen... Noe Intel der da. Ja, jeg har blitt smartere på fem år. Jeg har det. Nei, men poenget er at jeg tjener jo sykt mye mer nå. Look at me now. Rich, self-made, independent woman. Jeg kan skille meg gjennom hvert sekund, og det er null stress. Hva sier Sivert om dette da? Nei, han skjelver i buksene. Hahaha. Men er ikke det en litt sånn modern sykdom at en kvinne skal være så jævlig uavhengig? Vet du hva? Jeg er ikke uavhengig. Det er helt klart jeg er kjempeavhengig. Jeg kan blant annet ikke mate meg selv. Så han lager mat til meg hver dag. Du kan ikke lage noe mat? Nei, jeg kan ikke det. Ingenting! Og jeg gadde ikke å styre med det, for jeg ble sammen med min mann når jeg var 23, og da hadde jeg ikke giddet å lære meg mat, og jeg bare er ikke interessert i det. Altså sånn... Da begynte han å lage mat, og så tenkte jeg at da kan han bare fortsette med det, så slipper jeg å gjøre det. Det har reddet hele vårt ekteskap, at vi har så jævlig struktur på hvem som gjør hva. Jeg handler ikke, jeg lager ikke mat. Når han er på turné, så er det fedore eller bare trash, grandiose fiskepinner. Til ungen og sånn også? Ja, ja. De overlever. - Interessant. Så det er når han er på turné, og det kan være en måtestid da. - Ja, ja, det er det mye. - Så er det fiskepinner og... - Ja, eller indiske, bla bla bla. - Masse fedora, ok. - Masse fedora. - Ja, men hva er det du spiser? Hva er ditt kosthold da? - Jeg tenker veldig lite på mat. Jeg synes mat er ekstremt kjedelig. For meg er det bare sånn, jeg spiser brødskiver liksom. Men fordi jeg jobber i næringslivet, det må du aldri glemme, så har vi helt syke lunsjer. Vi har jo et koldt bord fra himmelen. Altså, vi har jo varmlunch hver dag, stor salatbord, surdeisbrød. Man må aldri finne på å slutte i næringslivet. Privat sektor. Ja, skal jeg love deg. Så har du vært i NRK, NRK-kantina. Ja. Amen, altså der ble du opprør fordi den grøten ble tatt bort på fredager. Det er det opprøret som har vært ved NRK. Grøt med rød saft? Grøt med rød saft, og så må du betale litt ekstra for en smørklatre. Ja, riktig. Det er så sturslig. Det er så sturslig. Men det er et eller annet med det som er så sturslig, det vi snakket om i sted, men det er å være stolt av arbeidsplassen sin og kultursektoren. Noe av det som skår best i NRK ut på medarbeiderminnsøkelser er jo at det er to punkter. Jeg snakker om at jeg jobber i NRK til andre. Kjempeskår. Og to, jeg er veldig stolt av å jobbe i NRK. Sex av sex. De to ligger alltid høyest hvert år. Så det er sånn der folk er jævlig opptatt av, veldig stolt av å jobbe i NRK. Som jeg tenker når man kommer ut av NRK, sånn fy faen jeg gleder ikke meg å jobbe i NRK lenger. Men å være inne i den bobla der, så er du noen. Man får Stockholm-syndromet. Men ja, jeg vet, da er man noen i kraft av NRK. Folk er jo helt desperate til å komme inn i NRK. Det er det største som kan skje der, hvis du er 20-something og leter etter en jobb som journalist eller TV-person. En av de beste tingene noen sa til meg var «Ta vekk e-postadressen din». Den siste delen av e-postadressen din, og så hvem er du da? For NRK-folk er det sånn at å ha den NRK-mailen, det er nesten halvjobbet, da. Ja, faen det er trist, men det som er litt dumt med det også, er at folk biter seg fast, vet du hva? Ja, det kan jeg underskrive på. Og de blir siktene i fucking 25 år, og bare, det hadde vært så mye bedre for den shoppa der hvis det var litt nytt blod. 100% enig. Jeg satt og ruga der i 16-18 år, jeg ventet på at noe skulle skje. Ja, ikke sant? Gjorde du ditt stolteste arbeid de siste fem årene der? De siste fem? De siste ti årene? Fy faen, jeg leverte helvest noen radeprogrammer som jeg kastet inn for og syntes var bra, men det var noe produkt ble det ut av det, men det var mye, altså bare... Det er litt som bare å sitte og trykke på en knapp. og det var veldig lite arbeid. Man sitter og venter på det, man blir støkt da. Spesielt sånn, dette er en veldig typisk mannlig greie, at man tar komforten, man tar lønna, og venter på at noe skal skje. Så blir man støkt, og så lever man et stille liv i desperation. - Det er jo ikke typisk en mannlig greie. Det er jo en menneskegreie. - Nei, jeg vil si det er en veldig typisk mannlig greie. - Ok, hvorfor det? - Fordi menn blir bare mer og mer innadventet av det. Og skyr utfordringer. Det blir en dårlig versjon av seg selv, til en eller annen boble sprekker, enten for å sparke, eller ryker det hjemme, og så er det bare sånn: "Fy faen, jeg har ikke bygget opp noe, jeg kan ingenting lenger." Mange av disse tingene kjente jeg på i slutten av 30-årene. Det er ikke sånn: "Fy faen, nå må jeg faktisk begynne å gjøre noe." Og så lagde du en av Norges største podcaster, Det jeg blir rørt. It's a hero's journey. Ja, det er det jeg vil si. Det her var jo sånn protest. Nei, det var jo bare sånn Jeg var såpass forsken på DNRK at jeg begynte denne i protest. Ja, riktig, men det er det beste. Det som er funnig med sånn, jo, jeg skriver et par spalter innimellom, men jeg er ikke noen ambisjøs person. Jeg har ikke noen drive. Jeg er ganske slapp innstilling til livet. Det folk glemmer meg, det folk ikke tenker på, med folk som har suksess og som virkelig får til ting og jobber drithardt, det er at ofte er det sånne ting som hevn som er motivet, selv om jeg mener det. Ja, men kanskje bare et steg i før også. Jeg tror å få seg inn på trynet, skrape litt på bunnen. Du blir tvunget til å gjøre noe. Det er reff å få beskjed av legen at du holder på å dø hvis du ikke er svankere snart. Det må skje noe ordentlig drastisk. Men så må du virkelig bare få en reality check. Og så begynner den nye reisen. Mittlivskrisen har en eller annen for det. Men egentlig er det bra da. Det er bra at ting sprekker opp iblant. Men er det ikke sånn med damer da? Hva er det ... - Dere har ikke samme type krider, kanskje mer rundt barn, eller et liv før og etter barn? - Ja. - Dere har ikke samme type midtlivskrise som mann, eller? - Nei, altså min midtlivskrise baserer seg utelukkende på utsøvnene. Nei, jeg har... Nei, det er et godt spørsmål. Men... Jeg tror jo ofte at man har det. Jeg snakker med, jeg tror vi, vi er jo ikke, jo vi er ganske nøyaktige. Nei, du er litt eldre enn meg. Jeg er 82. Jeg er 86. Men jeg merker jo nå at folk har en midtlivskrise. Enten at det ikke går bra i parforholdet, stor greie. Mange kjenner jo på den nå. Det er ikke veldig mange lykkelige par der ute. Og så begynner barna å bli litt eldre, så begynner man kanskje å få litt tid til å få hodet over vannet, og da spør man seg selv eksistensielle spørsmål, sånn, hva er det jeg egentlig vil med tiden min her? Og det er det mange damer som kjenner på. Men er det, tror du det er så mange som kjenner på, er det noe bedre for meg der ute? Ja, absolutt. Har mannen min den seksuelle markedsverdien som han en gang hadde? Mange, for eksempel er det en venninne som har sagt til meg, hvis jeg skiller meg nå og blir sammen med en annen, så vil den nye personen være den personen jeg har tilbrakt mest av livet mitt med. En gang til. Hvis man skiller seg nå, man er fortsatt relativt ung, så kan man egentlig få et kjemperikt liv med en annen person som på en måte i ettertid kanskje vil bli det lengste forholdet ditt. Nettopp. Og makes you think. Hva sier jentejengen din der da? Jeg har jo en kjempehøy skilsomhetsrate i min vennegjeng. For det første er det en gjeng damer som har fått barn tidlig, uvanlig tidlig, Også er de veldig flinke på jobben sin, og det er mye ganske rå damer. Også er det mye kris i privatlivet, masse skyldsmisser. Så det har vært vanlig, både for barn og skylde seg tydelig. Det er jo litt sånn der, nå bruker jeg sikkert begrepet feil, jeg er 42, jeg gir faen, men du slidede inn i inboxen min på en sett og vis, du skulle skrive en artikkel for DN. Og så spurte du meg noe som jeg hadde snakket mye om i podcasten, som var fødselserate, antall barn. Jeg husker ikke helt saken, du får bare følge meg inn. Og så hadde dere i klikken deres diskutert at hvorfor er vi menn? Er det bare jeg og mine karer, eller er en menn veldig opptatt av fødselstall. Ja, altså nå har jeg en venninne som er sånn der, alltid sender klipp fra podcasten din og bare herregud, Arsle Toive, hva er det han sier, ikke sant? Jeg kan sitte og liksom himle litt med øynene av alle disse mennene som driver og snakker om damer og damers liv, så blir det litt sånn der himle med øynene, fordi vi sitter jo her med liksom en helt annen erfaring typisk da, ikke sant? Mhm. Men den diskusjonen, fruktbarhetstallet, som er i snitt hvor mange barn man føder, er det ikke noe sånn? Jo, i min teori er det at hvis du får 4-5-6 barn, jo lavere blir skilsmisseraten. Jeg har ikke sett en tall på det, men det er bare min gjettning. Jeg tror ikke folk gidder å skille seg med noen 6-bar. Nei, absolutt, det tror jeg er helt rett i, men vi begynte å snakke om hvorfor menn var så opptatt av å snakke om dette her, mens vi aldri snakker om det i jentegjengen. Virkelig, det snakker vi ikke om. Kan være at noen må bare snakke på podcast med en del, men det handler alltid om makro, for min del da, om samfunnet. Det er akkurat det. Mens jeg tror ikke i kvinneperspektivet som regel så går det mer på meg og mitt. Ja, det blir jo veldig meg og mitt når babyene er inne i deg da. Eventuelt at ikke du får barn, eller har vått natt, sykdommer og... Men jo, vi er ganske gode på makro i min vennigeng. Men vi begynte hvertfall å snakke om det. Vi ble veldig opptatt av det. Og da tenkte jeg at siden alle menn på denne podcasten legger ut om sine teorier om hvordan ting henger sammen, så følte jeg at nå er det min tur til å få kjelle og legge ut min teori om hvorfor fruktbarhetstallet er stupende. Ring 2-perspektivet? Ja. Og det Ring 2-perspektivet er veldig viktig, fordi Tilbake til mine venner som har, mange av de har tre barn da. Veldig privilegierte folk. Ofte så sitter de i ledeposisjoner, ikke sant? Og tjener ganske godt med penger. Og har det egentlig ganske mye skillere enn det riktige skulle tilse. Du vet sånn, det går nesten et nytt klasseskill i arbeidslivet, hvor folk som jobber i Næringslivet, egentlig bare ha rovale helger, ta hjemmekontor når de vil. Det er ikke så veldig stress å få mange barn i den situasjonen, men la oss si at du jobber på Ullevål sykehus og er sykepleier, eller du er klasserforstander. Hvis du jobber i omsorgsyrker eller med utdanning, som jo veldig mange kvinner velger seg, så er hverdagen din helt jævlig. Altså fra mitt perspektiv, unnskyld, det var ikke meningen å være nedlatende, men det er jo et faktum at det har blitt ganske utholdelig å jobbe som sykepleier for eksempel. Jeg skjønner det kjempegodt at man ikke gidder å ha tre barn samtidig som man skal være sykepleier og jobbe turnus i et system hvor det bare ensidig blir det å skvise ut alt de kan av deg. Du får jo faen meg ikke noe lunsj engang. Du har ikke tid til å spise. Hva er det for noe tull? Hvis vi har lyst til at kvinner skal føde barn, så er vi nødt til å ha en omsorgsrevolusjon. Fordi nå er det en omsorgskrise i landet. Det mener jeg. Interessant. Men hvis vi skal få kvinner til å føde barn, Så er vel en fordel også at skilsmisseraten går litt ned, eller tenker du at hvis flere forskiller seg så lager de nye kull og så er det liksom... Nei, men du sa det jo selv at hvis man får flere barn så gidder man ikke å skille seg. Ja. Ja, så bare liksom kjør på det. Bli sykepleier og ha en mye diggere situasjon på Ulvål sykehus fordi de endelig har forstått greia. De betaler deg mye mer og de lar deg liksom ha et normalt verdig liv. Så... Får du tre barn med mannen din, og så gidder du ikke skille seg. Ferdig. Da var løsningen. Mer verdig liv av de gode gamle tradisjonelle yrkene, som jo alltid har vært veldig høy anserelse. Og i noen av dem er det å være lærer veldig mye høyere status enn i Norge. Jeg synes det er helt sykt. Å være lærer kunne jeg tenkt meg å være selv egentlig, men gidder jeg det? Nei. Kommer jeg noen gang til å anbefale barna mine? Gå for lærer du? Nei. Det er jo ingen som gidder det lenger. Da tenker du utelukkende på timelønnen da? effektive timer. Ja, men så hvordan du har det på jobben din nå da? Hvordan systemet har blitt? For det første så har du ikke noe handlingsrom lenger som lærer. Det er noe sånn paragraf som gjør at du kan ikke gjøre en dritt. Det blir du tatt for å utøve vold da. Ja, men jeg har tenkt på sånn der å ta et sånt sabbatsår og bare gå inn som en sånn militant som da ikke er redd for arbeidsplassen sin, som da hvis jeg går over strekene og får sparkene, så bare so be it. Så går du til media, så blir du helt... Da er du rett tilbake i media og podcast. Rett tilbake. Vi trenger en blanding av det femmene og det maskuline i... i skolen. Og det virker som det er, og jeg bare ser på din lokale skole, så typer jeg det er ganske sånn som ut på Fornbu her, som jeg bare kjenner til, men da er det veldig stor overvekt av ganske snille, søte, flinke, og sikkert strenge kvinnelige lærere. Men det er veldig liten, jeg har ikke sett noen sånn, skal vi si, sersjanter eller sånn type offiseren jeg så i min tid i militæret, det har jeg aldri sett i skolesystemet. Kanskje da jeg gikk på videregående, kanskje en og to lærere der, som virkelig bare sånn, faen, dette her, dette er mentor, eller sånn semi-farsfigur som jeg kan komme ut av på. Hvis du kan ha en litt sånn autoritær stil som folk de respekterer deg, så er det jo mer enn bare den knallhardheten. Det må jo være et eller annet der. Ja, men det er jo gutter som må kunne se opp til andre menn, liksom. Ja, det tror jeg. Jeg har jo to sønner selv som er fulle av testosteron og har vært det fra de ble født, føler jeg. De er bare sånn klassisk gutter. Altså, megafysiske, veldig skjønne, men det funker jo ikke. Det samfunnet vi har innrettet oss etter, det er ikke noe plass til dem, egentlig. De er jo tvillinger også, så de vil jo alltid ha en identisk person som hele tiden på en måte reflekterer den andre. Så det vil alltid være den som er mest agitert, som vil styre nivået, så blir det dobbelt så mye kaos. Og hjemme hos oss er det helt sykt bråkte. Det er liksom alltid to gutter som løper rundt og fekter, og det blir helt gal. Men jeg har jo tenkt... så mye på det her med hvordan de ideelt sett skulle hatt det. De skulle fått sin utdannelse på en bondegård, skjønner du? De skulle være sjaua rundt der. De skulle sitte på en hesterygg og fanget kuer med lasso. De hadde nailet det. Det hadde vært så godt av det. De blir bare fortalt å sitte stille. Jeg får meldinger hjem hver uke. at det har vært en greie liksom. Ja, det er det. Tenk på det, hvilke menn er det som gjør det bra nå, hvis vi tar bort det lille skiktet med toppledere og finansfolk, som vanlig er det Jurslott Søsbeks når det kommer til veldig kva menn, men sånn, Hvem er det som tjener bra nå? Har en kort utdannelse, kjapt arbeid. Det er jo elektrikere, rørleggere, håndverkere. Nå vet jeg ikke om det er bygningsbransjen og sånt, men der er det jo i forhold til lærer og politiet, men du var inne om sykepleierne i helsesektoren. Ja. Det er ganske store lønnsforskjeller der, og det er jo private da, ofte kanskje det har noe med det å gjøre. Ja, det har sikkert noe med det å gjøre. Men hva er liksom, for jeg tenker jo det på mine sønner, så tenker jeg jo, de ser jo typisk bare opp til Mr. Beast, ikke sant? Og er jo tøffe i kjeften og liksom veldig sånn, jeg merker jo liksom at de går inn på et sånt spor der, og så tenker jeg sånn, for meg som, for datteren min, så tenker jeg at det er så mange varianter å være en vellykka kvinne på. Altså, det er utallig. Du kan være sånn som meg, som bare sier høylytt at du driter i å lage mat. Du kan bare velge, choose your fighter fra sexen i city, liksom. Det går fint. Du må være rik og dritben da, men for guttene, hva er det å leve ut en vellykket maskulinitet? Hvordan ser det ut? Jeg tror det må være et sted hvor det er nytte for deg. Ja. Sånn segmentfritt. Et sted hvor du som NRK kan få en sånn, når du jobber for lenge, så merker du at her kan du hvem som helst være. Det er ingen grunn til at jeg er her. Nei. Du har ikke noe sånn, spesielt skarp opptatt. Du kunne blitt byttet ut i morgen liksom. Ja, men det kan du jo få se ut i andre yrker også, men det er et eller annet, jeg tenkte også sånn i NRK, når skal jeg en dag få meg en ordentlig jobb? Hvor jeg faktisk gjør noe som kommer tilbake til samfunnet, om det er en - Ja, liksom fikse noe, lage noe, bidra med noe tilbake til samfunnshjulet da. - Ja. - Altså heve av lønnen på lisens, ikke sant? Det skjer rett og slett med selvverdighet som mann også. Og det er tilbake til den der støkken i 40-årene, at menn håndterer jævlig mye dårligere enn kvinner, når du begynner å nærme deg 40-årene, det å ta beskjed fra leder over deg. Spesielt de blir kanskje yngre og yngre, og du blir eldre og eldre, og så tar du beskjed fra en fucking sævla 35-åringer. Det blir vondere og vondere. Og da begynner å se til noe med å gjøre noe. Ja. Den der kjenner jeg meg veldig igjen i. Når jeg kjenner meg liksom uinspirert og deprimert, så handler det jo ofte om at jeg ikke føler at jeg gjør noe viktig. At det liksom... For eksempel i starten av en ny jobb så er det masse å lære, ikke sant? Og du kjenner mye mer på den der, ja faen, yes, yes, yes, og så blir ting ganske vanlige. Og så merker du liksom at, ja faen, det er ikke noe, da blir man jo lykkelig. At man tror for eksempel at man skal bli lykkelig hvis man bare blir rik, og så skal man slutte å jobbe, det er så innmari feilslått. Ja. Den legger seg på stranden av tanken. Den der bevegelsen, hva heter den? Man skal jobbe seg opp til tidlig pensjon. Ja, det heter jo et eller annet det. Hva heter det da? Samme fall, men det er det der Margarita, jeg kaller det bare Margarita-syndrom. Jordan Peterson sa det bare sånn, du skal legge deg på den hengekøen, og han rigger Margarita på mange dager, så skal du gjøre det før du er lei. Det er jo litt sånn typ, alle som har fått det til å ha mye penger og ha mye ressurser, jobber jo bare mer. Men du får... fri hvert mye tid å gjøre i ting du synes er spennende selv. Det gjør det. Så hva er drugging din? Da er det adrenalin i finans, eller er det psykologi? Men tenk deg på alle disse menneskene som har lyst til å gi omsorg. De har lyst til å bruke livet sitt på det. Det er faktisk jævlig mange som vil det. Og det er sånn ... Du må ta en verdipedagogikkutdannelse eller sykepleier. Det er spennende, det er masse action som skjer på et sykehus. Og så bare betaler vi dritt og behandler de. Jeg blir så sur av det. Skikkelig sur av det. Til det vi snakket om i stedet, jeg tror en ting menn leter etter i kanskje en veldig generelt sett på kvinner, så er det at at vi kan se at de er flinke til viss omsorg. - Ja, og det er jo ikke jeg, men jeg liker vel draget. Det sønner. - Er ikke du på en måte den erkeprofilen på noen som skulle vært skilt nå? - Jo! Jo, men jeg er jo jævlig god i forholdet. Herregud, der er jeg god. - Men hvor mange forhold har du vært i da? - Få, for at jeg... - Du har vært i et forhold... - Nei, nei. Jeg fikk min første kjæreste sånn ordentlig når jeg var 17. Vi var sammen i to år, sov sammen hver natt, var kjempealvorlig. Helt kris når det ble slutt. Pappa var sånn, herregud, ta deg. Jeg sender deg til Afrika et år. Jeg bare lå sånn, det var helt grusomt. Så reket jeg rett inn i nye, langvarige forhold. Så jeg har egentlig vært i seriemonogam da helt til en møttemann min som jeg tenkte, katsching, dette her, det er bankers. Er du litt sånn som meg at du er litt redd for ensomheten, eller? Ja, ja, ja. Jeg har ikke noe lyst til å være alene. Ikke mer. Men du liker å være alene, men du liker ikke tanken på at du kan sitte igjen der og føle deg ensom, men det er digg å være alene to-tre dager. Ja, jeg trenger mye alenetid i forholdet mitt, og der tror jeg kanskje ikke jeg er så god. Fordi at jeg trenger ikke å være så mye sammen med den personen jeg er sammen med. Dette er en spennende case, synes jeg. Ja, men er det ikke vanskelig å finne ut av det med forholdet? - Du har skilt, eller? - Ja. - Kanskje ikke så lyst til å snakke om det på podcasten. - Det kommer jeg ikke til å snakke om. - Nei, det skjønner jeg veldig godt. Men generelt så er jo det dritvanskelig å få forhold til å fungere. Jeg har stor sympati med det. Jeg tror for kvinner så er det kanskje en lengre prosess, mens det kanskje slår hardere plutselig ned hos menn. Det virker som mange av de historiene jeg har sett. Eller så er det jo... Det jeg har lest er at menn går kun ut av forhold hvis de møter en ny. Mens kvinner gjør begge deler. Bare for å komme seg bort, eller å ha funnet en ny. Begge deler. Jeg tenker at man må... Her er min filosofi. For det første må du finne deg en partner som du har kjemisk... Kjemina? Ja. Det er litt vanskelig å forklare. Hva er kjemina? For meg er det litt sånn at jeg kan legge meg i armkroken til den mannen og liksom bare sniffe. At jeg ikke synes det er repulsive på noen måte å ligge i en svett armkrok. Det er på en måte testen. Det er det ene. Og så er det andre... Bare liksom at man bare alltid vil være sammen. Jeg tror den intensiteten som ikke nødvendigvis alltid ga seg av seg selv i forholdene mine. Det var ikke alltid jeg følte at man uansett alltid var velkommen. Altså du vet sånn der... Det var sånn digg å møte mannen min, for det var sånn, vi vil alltid være sammen. Vi vil alltid være sammen. Og selvfølgelig er vi ikke alltid sammen. Det har jo ikke endt med at vi alltid er sammen. Hva er aldersforskjell med en meretua? Ti år. Ti år. Vet du hva, jeg har kompiser nå som er sånn, ja nei faen, hun er for ung, hun er for ung, hun er 22, hun er 23. Så det er sånn, kjør på. Jeg var dritfet når jeg var 23. Men det er sånn, den alderen, spesielt på gutter da, Jeg synes noen gutter er sånn, i 20-årene bare sånn, fy faen så modne de er. Altså så uendelig mye mer modne. Damer? Nei, gutter. Gutter i 20-årene? Nå er det veldig få gutter som jeg hadde inn i podcasten her, som jeg møter bare sånn, og som jeg får i inboxen, hva de leser, hva de bryr seg om. Mye de skjønner om hvordan samfunnet fungerer. Jeg skjønte ikke dritt det før, kanskje det var langt Det kan være emosjonelt umodne på forhold og sånt. Det kan jo hundrevis være, men nivået kan svinge så utrolig, spesielt blant 20-åringer. Du kan møte menn i 30-årene og 40-årene som at du kan faen ikke en dritt. Så det er der at en 23-åring dater en 39-åring, da. Ja. Hvis de da møtes og føler at de er på samme sted, så er det sånn der utenfra, så er det sånn, oi, hvordan funker det med en 16-års alle forskjellen? Bare sånn, nei, jeg er egentlig sånn rundt 31, sånn mentalt og en ganske lekegutt og ser rolig og sprekke ut, mens hun er mye eldre og moden for alderen sin, og så møtes de. Ja, jeg synes det er helt vakkert det. Det er en kjærlighet som er supervakkert det, er det lov å si. Det ser veldig Disney ut. Ja, når jeg sier det så er det som om jeg er sarkastisk, men fy faen, det mener jeg. Det er jo også for oss gifte som har tenkt å få bli gifta. Jeg har lyst til det. Jeg har ikke lyst til å skille meg. Jeg var jævlig skeptisk til å jobbe med forholdet før, men jeg innser jo nå med tiden at man må jobbe litt med forholdet. Hva vil du innser for din egen forhold? At man må reflektere litt over at man må kanskje i perioder hvor man ikke en veldig stor dragning mot hverandre, så må man stoppe opp og bare wow, for det er jo det som skjer ofte jeg har mitt liv, jeg har mine venner du har ditt liv og dine venner, og det er en farlig vei, hvor man kanskje må begynne å prøve å Man skal helst ha litt felles venner, og man må egentlig det. Og det er ikke alltid det er så naturlig. Det er ikke det, men jeg tror man har veldig godt av det. Så det er å jobbe med forholdet. Og så har jeg også en sånn gyllene regel, at man må gi, ikke 100%, men man må jobbe med forholdet, men man kan gi 60%, og så kan man forvente 40%. Ok, man trykker å gi maks, men mange forventer mye mer enn for hva de faktisk putter inn i forholdet selv. Bottom line da. Jeg har troen på å bare skru ned. Det er liksom ikke partneren din som skal være der og gjøre masse ting hele tiden. Så man må på en måte... Man må ikke komme inn i en sånn maselup, og man må være skuffet hele tiden. Det er helt sykt viktig. Jeg hater å være en masekjæring, og det jobber jeg veldig mye med å ikke være. Står opp om morgenen, ser skjeggstubber i vasken, og så bare tenker sånn, kunne bare skylt bort disse skjeggstubbene. Det hadde tatt ett sekund. Men det gjorde ikke den personen, og da er min umiddelbare ... Det jeg har lyst til å gjøre, er jo selvfølgelig å bare ... Bare rope ut et eller annet sånn, ja, kan du gjøre det egentlig? Og det er bare sånn, fuck, det er en kjipdynamikk. Og det er bare sånn, da må jeg jobbe med meg selv, og så må jeg bare skylle bort skjeggstubene, som er det minste problemet i verden. Og så må man gå videre med livet og slipe ned sitt eget ego kontinuerlig. Men de her ringtovennene dine, er det sånn klager de mye på mannfolkene sine? Det er veldig individuelt. Fordi det er sånn der, er det sånn at veldig mange kvinner som, skal vi si i 30-årene, forventer at man skal gjøre dem litt lykkelig? Og spørsmål to, er ikke det 100% et eget ansvar? Jeg bare kan ikke relatere til det, fordi jeg kan... Jeg er ikke lykkelig. Jeg er ikke lykkelig, jeg har ingen planer om å bli det. Nei, men det er bare min egen lykkesmede, det må jeg være på en måte. Jeg elsker dårta ikke det. Hva? Jeg elsker dårta ikke det. Ja, altså det må man være. Jeg tror på en måte at hvis det skal være sånn, det blir veldig feil. Det kan godt hende at mange gjør det, det vet jeg ikke, men det synes jeg er veldig trist i så fall. Det må folk slutte med. Jeg synes det er bare sånn at jeg aldri har tenkt så mye på et ordtak før, kanskje det siste år og sånt, men det å være sin egen lykkes med, både for seg selv og med tanke på andre som måtte være livet ditt, det er bare sånn, Jeg elsker det, men det sier så mye bare i en setning at det er mitt eget ansvar der. Ikke forvente at andre skulle være lykkelig. - Og så tror jeg det er sykt viktig at når du får en emosjonell reaksjon, at du blir sint eller bitter på partneren din, eller vennen din, eller sjefen din, eller hva sånt. 80% av de tilfellene er det noe som skjer inni deg. Det er ikke sånn at folk går rundt med en plan om å skuffe andre folk. På en måte. Og jeg tror det er veldig sånn, selvfølgelig, man kan havne i en lup i et forhold hvor man blir veldig sånn bitter. At man er i en konkurranse om liksom sånn, jeg føler at jeg gjør mer enn det du gjør, og du bryr deg ikke, og du tar ikke hensyn, mens jeg liksom hele tiden... Den er jævlig kjip, den lupen der. Jeg har også vært borti den når barna var veldig små, at man ringer og er sur. Men å komme ut av den der, det er gode forhold. Jeg føler at det som er typisk for gode forhold er bare innstillingen om at man vil den andre vel. Så jeg har bare sånn, jeg vil jo selvfølgelig at mannen min skal ha det bra, at han skal være glad, og så føler jeg selv at jeg har såpass mye overskudd, at hvis han sier til meg sånn, hei, nå har det kommet opp en greie, det passer litt dårlig, for jeg vet at vi hadde, men så er jeg bare sånn, herregud, go, go, go, ikke sant, skjønner du? Det er sånn, jeg kan være her, og du trenger ikke å være med oss på Disneyland, eller hva faen, så blir ikke jeg sur da. Mm. Eller sånn passiv aggresiv. Passiv aggresiv som jo er enda verre. Det er jævlig råflott av meg å sitte her og bare, jeg er jo aldri en passiv aggresiv. Nå skiller jeg meg sikkert inn et halvt år siden jeg har sittet her og sagt det. Men da kommer du hit først, du snakker ut og bare sånn, skal vi sitte og høre på den podcasten her, og så bare sånn, ja, hva skjedde her? Og så må du si fra deg om du har fått noen veileder i inboxen som jeg kan ta kontakt med. Ja, ja, ja. Det er ikke sånn, Hvor ser du deg selv fra 1 til 10? Hvis jeg skal karaktere på meg selv? 8. En 8er? Ja. Fordi er vi da oppe i et segment der gutter ikke gidder å komme bort og spørre og sjekke? Er det ikke så med tider som sier at det er ingen som kommer bort, ingen som tør, eller ingen som... Er du der? At ingen tør å komme bort med? Ja. Eller blir du sjekket opp mye på å begynne? Nå er du jævlig skjermende. Nei, jeg... Jeg blir på ingen måte like mye sjekket opp lenger som før. Herregud, jeg merker jo at jeg har blitt eldre. Det er jo ikke sånn at folk snur seg etter meg på gata. På ingen måte. Jeg er en anonym mor, jeg nå. Jeg tenker ikke bare på sånt førsteintrykk eller litt visuelle, men det var en som fortalte en bra historie. Jeg husker faen ikke hvordan det er i kommelsen min. Det er en fyr som drar ut med to veninner. Begge er gift. Ja. eller begge var single. Det spiller ingen rolle egentlig. Den ene ble bare angrepet av alle menn med en gang, og de er begge veldig flotte. Men den ene ble ikke rørt helt tatt. Og hans teori da var at hun som ikke fikk noen, hun hadde både en sånn, hun utstrålte en sånn typ... du kommer ikke hit og fucker med meg fordi jeg er ikke interessert. Nesten andre hadde en mye mer sånn utstråling at jeg er bare klar for litt kaos og litt moro, og jeg er liksom... Og et gutt har bare senset det på en merkelig måte at hun her har grenser, hun her ikke har noen grenser, vi går til hun uten grenser. Ja, for jeg har jo veldig grenser da, alltid. Så jeg er ikke en person som ender i destruktive forhold. Jeg har alle mennene som jeg har vært sammen med, alle mennene i mitt liv, er superfinne menn som bare er mega snille. Det er en god bærumsoppvekst, vet du. Ja, men jeg har jo ikke hatt en dårlig oppvekst. Jeg har jo hatt foreldre som har vært varme, og en pappa som har vært snill og glad i meg. Lekeslåss med meg, så jeg er liksom ikke redd for menn. Og jeg har to brødre også. Ja. - Men det er altså daddy issues, snakker du mye om det eller? - Ja, det er en stor ting. - Det er en veldig svær ting. - Ja, absolutt. - Da spør psykologer om sånt, de bare sånn, det snakker vi ikke om. - Men jeg har hatt daddy issues faktisk, fordi min far da, typisk bærumsscenario, når jeg var tenåring, så var han veldig oppsatt med jobb, så han reiste mye og pendlet mye, veldig karrieremann på det tidspunktet. Da var jeg ganske horet deg, og det tror jeg har en sammenheng. Jeg hadde en periode der jeg var veldig, hva kan man det? Promiskus. Ja, hvor faen det sa vi, hvor? Da tenkte jeg på ettertid, var det fordi jeg trengte oppmerksomhet fra menn? Det har jeg sagt til min ekte mann, du må huske på det her, når vår datter blir 14, 15, 16, da er det viktig å være pappa for døtrene sine. Indeed. Men det er en veldig typisk trekk med det jeg synes, å bli veldig promiskus og få veldig mange partnere. Ja. Og at de er veldig mye eldre. Og så var det en som sa noe helt drøyt, men det er litt sånn, hvis du er en ung jente, og har et godt forhold til faren din, så greier du ikke å seksualisere menn som er 20-30 år eldre enn deg. Hvis du har et veldig dårlig forhold, et null forhold til faren din, så er det mye lettere for deg å seksualisere eldre menn. Ja. Gi litt mening. Det gir mening. Jeg lurer på om du gjør det for menn også, menn som liker veldig sjeldent å ha med 20-30 år gamle eldre kvinner. Ja, hva er det som skjer der liksom? Macron? - Ja. Han er jo, hva er det sånn, er det 15 års forskjell eller noe annet? - Er det ikke mye mer da? Ikke noe sjuk forskjell? Det er jo liksom gamle læreren hans fra typ barneskolen. - Skal vi se, wife, det er søk nummer to. Hun er jo da 70. - Riktig. - Og han er vel, er det ikke like mye? Nei, litt reddere enn oss, ja. Han er 46. 24 års forskjell. - Det er jævlig gøy. - Jesus Christ. - Ja. Hun var i overgangsalderen for 30 år sikkert. Det vi snakket om, at du ikke skulle bety noe egentlig, men det er jo veldig oppsiktsvekkende den veien, for det er jo ikke vanlig. Nei, men jeg lurer på om det er mer en sånn, jeg synes ordet seksuelt avvik er så jævla hardt ord. Ja, at det er fetisj liksom. I don't know, jeg har ikke peiling. Jeg burde sikkert bli fornærmet på vegne av kvinner, men jeg blir ikke det. Jeg kan ikke oppdrive noen irritasjon. Jeg tenker at jeg er så sykt glad for at det er andre veien, for da har man lagt inn en buffer. Fordi uansett hvor gammel jeg føler meg, så vil han alltid være på et verre stadium. Det er veldig ille hvis det er sånn at du ser din mor i den 20-30 år eldre kvinnen. Er ikke det litt rart? Jo, men det blir jo det samme som med daddy issues, at du ser din far i den. Kanskje det er noe der? Ja, jeg kjenner noen med mother issues. De har slitt med å forholde seg til kvinner generelt. Mer den veien at de blir veldig annerledes når kvinner er i nærheten. Det er så dumt med menn som blir det. Det hater jeg med Bærum. Vi skal snakke litt om Bærum, for det har vi glemt. Tenker du at det snakker annerledes? Kjør. Guttegjenger i Bærum? Ja. Gi meg hva som helst, men ikke en guttegjeng på 20 gutter i hverrum. De skal alltid være sammen samlet. De er en stor gjeng. De ser helt identiske ut. De kommer aldri alene. Når de får seg dame, klarer de ikke helt å være seg selv. De blir en annen sammen med dama, og så synes de det blir litt vanskelig når guttene kommer. Da klarer de ikke helt å forene den personen det er sammen med dama og guttene. - Hvilket skoleår du gikk på? Jeg gikk på Ringstad-Bekke ungdomsskole, og så gikk jeg på Rosenvilde videregående faktisk. Og det var ganske sture eneste da. Tagging, fyld og fravær linja, vet du. Jeg følte at jeg tok en omvendt klassereis her. - Ja, Stabbeck, for de som måtte, nå blir det veldig lokalgeografisk porno her, men Stabbeck, du kan bare si det sånn, se for deg at Bærum Øst er litt som Oslo Vest, og Bærum Vest er litt som Oslo Øst, bare i mindre skala. - Ja, det er veldig store klasseforskjeller i Bærum. - Og du begynte da på den, skal vi si, Oslo Vest-siden og gifte Oslo Øst siden. - Jeg gjorde det, jeg var ikke motivert for skole, det reddet meg, for da kunne jeg liksom drive med fotografi og sånne ting. Men hva jeg skulle si, at det er morsomt den tiden, å vokse opp i bæren på 90-tallet og 2000-tallet, var jo helt sånn at alle fedrene var ingeniør, og alle mødrene var lærere eller sykepleier. Det var jo virkelig sånn. Skål! Var moren din lærer og faren din ingeniør? Faren min har båtskallersmakker. Wow! Moren min jobbet med litt diverse skolekontor. Hun lærte å ta skrivmaskinskurs veldig tidlig, så hun kunne... kunne det som ingen andre kunne på 70-tallet, må det ha vært. 78-tallet, ja. Jeg følte at det var veldig homogent der i værum. Ja. Men jeg føler at det er et tversnitt i Bærum, og det er en misforståelse med Bærum, at du har disse outliersene, som vi har slagt nord, jeg er veldig opptatt av, ekstremistene, at du har en gruppe i Bærum som er shitrich, jævlig mye penger, som drar opp denne rasshøle-faktoren til Bærum kommune. Så er det veldig mange helt vane mennesker, barna jobber på besistasjon, farer som har en inntekt på... Altså helt median, da. Og det er... Det er det spesielle med Bærum. Ja, men det er ikke helt sant, for det er masse ingeniørfedre og læremødre. Du tenker at mentaliteten, at det med høyere klikken definerer identiteten til de? Ja, det er jo mye bekvemme, det er mye suvere i oppkjørselen, det er jo mye nyopppustet hus. Det er det. Men så er det litt lav kulturell kapital da, hvis du spør meg. Det er helt spot on. Ja, og det var ikke masse bokhylder og kreativt kaos på en måte. - Det er ikke sånn liten musikksmak, det er jo fotballinteressen, det er veldig populært å spille fotball, men veldig lite interesse av å stille opp på kulturelle arrangementer. Idrettsarrangementer, det er liksom ikke den glødende eller sånn... - Det vi har fra Bærum er Erik og Chris, føler jeg. Jeg føler at det sier alt. De lagde russebuss-låter, jeg var på satsebuss. - Men de er to år eldre enn deg, de var tredjeklassinger når du var førstes. - Hvilken skole gikk du på? - Gikk først på Blomnholm. Koselig søt skole der. Også gikk Ramstad. - Ok, ja. Det var ganske nærme meg. - Ja, ganske røddyr skole der også. Også Valder. - Ja, men det er jo fint der. Det er jo fint da. - Ja, så det var det flinkeste. - Jeg har ikke helt kontroll på Bærum. Foreldrene mine flyttet når jeg ble 18, og siden har jeg ikke hatt noen grunn til å dra tilbake. Men... Høvik er jo det fineste stedet, ikke det? Der jeg vokste opp. Ja, det er det fineste stedet. Hvis jeg ble tvangsflyttet til Bærum nå, så hadde jeg valgt Høvik. Ikke? Ikke Fornebu, Snarøya, Strand. Snarøya har jo et grusomt rykte. Det er en blanding av kriminelle og vi menn forsidde piker. Føler du ikke det? Nei, vi menn pikene var vel Jevnaker-Jesheim-typen. Hadde noen av de på Snarøya, skjønner jeg. Noen skikkelig fuck-ups fra Snarøya. Var det det? Å ja. Det er et eller annet med Snarøya som har en god kombinasjon av penger, men bare sånn der... Dårlig moral. Det er nesten... Når jeg sitter på kaffebrenneriet veldig mye og skriver og sånt på morgenen, da er det ofte snarere klikker med mødre og fedre som åpenbart ikke har arbeidstid. Jeg tror de alle har jobb, eller i hvert fall inntekt. Eller kanskje de har formue, jeg vet ikke hva. Men de har i hvert fall tid til å sitte på kafé på morgenen, og der er det Vester og gutta sitter og snakker høylytt om litt sånn overfladisk politikk, og damene har kaffemøte, og det går ofte med sånn Du kan se hvor de er fra, bare på klærne. Det er typisk duskete ting. Ja, jeg skjønner duskete ting. Alt er sånn nytt. Du har ikke brukt det. Det synes jeg kanskje er det tristeste med den vestkantstilen, at det er sånn ... Jeg synes at et plagg skal ha sjel. Det er kult med et skjerf som du har brukt igjen og igjen og igjen. Det har spor av personligheten din. Soul, det er det nad av. Det skal bare være sånn rent, som om moren din har kledd på deg på en måte. Men er det en sånn ting som alle typer damer gjør? undervurderer er at det enkle, da snakker vi en blomsterkjole, jeans, hvite skjorte, det er, alle synes det er hot. - Når man er ung, prøver å si, så blir man eldre. - Kan man ikke gjøre det når man er 44? - Man kan bare ta på deg en blomstret kjole når man er 44, så er det helt jævlig, det ser ut som om du har utledd deg en gardin. - Hvorfor skal vi ikke gjøre det da? Jeg tror det er litt sånn som typen, det, Det har vi eldre, nå må jeg snakke for min egen del, det som jeg synes er hot, det er selvklitt og intellektuelle damer. Altså du er smart da. Du liker smarte damer? Ja, men det synes jeg er superhot. Jeg har alltid tenkt at du bare var opptatt av utseende. Nei, nei, det er jo ikke det. Nei? Nei, men det er jo sånn, man forandrer seg i 20-40 årene. Det er jo veldig mye hottere med smarte damer, og så er det veldig få av dem. Men det er sånn type som er interessert i i noe mer enn humaniora og sosiale forhold. Altså mer enn nivå tre prater. Ta notater, damer. Ja, men det mener jeg. Det er jeg helt enig i. Men at man har et menneske som man skal tilbringe all denne tiden med, som man har lyst til å høre tankene til, er jo sykt viktig. Ja, ja. Så ikke så blir det bare snorkorama deluxe. Men humor da? Alle damer er jo en som søker for humor. Nesten alle. Ja, jeg vet det. Det åpner i hvert fall en eller annen sånn inngang da. Som Elin Øhrens satt der og sa, hun bare sånn, altså hvis du er morsom, så kan du leve meg på rygg. Ja, ikke sant? Ja, ja. Det er kult at humor er så, men humor er jo tegn på intelligens også da. Det er det. Det føler jeg. Ja. Ja. - Jeg synes humor absolutt er viktig også, men jeg trenger ikke en sånn gjøgglim, bare sånn som bare drar vits etter vits. Men det der lille skråblikket på en måte. Den lille humoristiske, at man har det skråblikket og ler. - For humor er det en slags dialog i det også, for de andre må forstå vitsen, konteksten og poenget. Hvis du møter et blank veg der, så er det sånn, oi. - Da deler vi ikke verdens anskrivelse. Men nei, jeg har veldig stor respekt for for eksempel stand-up-komiker. Det er jo på en måte vår tids intellektuelle. Det er... I teorien er jeg 100% enig. Jeg kan ikke tenke meg noe mer ubehagelig å gå på en scene der uten noe backup-advent. Du har bare mikrofonen deg selv og innevde historievitser, men... Jeg kan ikke si etter å ha sett min fair share med stand-up, etter at den bølgen har lagt seg litt, at det er ganske langt mellom høydepunktene. Det er det. Selv om du på en måte... Det er mye dårlig. Det er en manglende selvinsikt at dette her funker ikke så veldig bra, men du gjør det likevel. Ja, vet du hva, det er helt sykt hvis du ser på de der folka som er på lavt nivå, som liksom tillater seg selv å gå på stand-up på sikkert noen sånne... nybegynner-greie på latter. Det er litt uenig. Da har du balls som prøver ut. Balls er ikke gøy. Balls for en gang skyld, ja. Men hvis du har vært nybegynner i tre, fire, fem år, det er lave nivåer der. Det er smertefullt. Jeg tenker at andre som er erfarne, flinkere komikere, skal henge med dem og backe dem opp, så vet de innenfor at det er. Du tenker stand-up-komikere er en heit greie? Jeg synes det er kult. Jeg var på Nytt på Nytt. Jeg spilte i Nytt på Nytt i går. Det var en helt grusom erfaring på en måte. Hvorfor det? For det var så vilt krevende. Jeg visste jo ingenting. Du må si ja til Nytt på Nytt, for det er en ikonisk greie. Jeg har rått å bli med til det. Men hvordan blir det en som skribent i DN, jobber i Folio, hva gjorde du på nytt på nytt? Er det lov å spørre om det? Nei, jeg tror Bård Tufte Johansen leser spalten min og synes at det er morsomt. Så han tenkte at jeg kunne være gøy der. Veldig skummelt for meg, men jeg tenkte etter nytt på nytt at det eneste som jeg kan tenke meg som er verre enn det her er å være stand-up-komiker. For på nytt på nytt må du bryte gjennom med alle disse proffe folket, som er genuint morsomme, og så skal du servere en vits. Er du noen gang mer naken og idiot enn når du er sånn, hei dere, jeg har en vits. Det er helt jævlig. Men hadde du vitsark foran deg? Jeg hadde det, og jeg faen meg jobbet med den hjemmeleksen, og lage vitser om ærestrap. Så du fikk ikke de servert av redaksjonen? Nei. Nei, altså jeg fikk hjemmeleks om å gjøre det selv, og så fikk man en time med manusredaktør, hvor man kunne liksom få noen vitser. Men jeg trengte ikke det, for jeg lagde det selv. Jeg tenker, man går så jævlig drøyt der, men du blir klippet bort da. Det er jo litt å synes det ikke er direks, men hvis du virkelig går inn og bare er jævlig drøy, så blir du sikkert klippet bort da. Du gjør det. Jeg fikk jo beskjed om å bare liksom kaste deg ut der, for jeg bare klipper deg bort uansett. Hahaha. Så du er ikke med egentlig, du sitter bare og ler. Ja, det kan jo skje. Men det var ikke så charmerende som jeg hadde håpet på. I mitt hodet skulle jeg være en... Men jeg var anstrengt. Det var sånn jeg satt med dem. Var du nervøs? Ja, ikke sant? Det var for mye å tenke på. Jeg var sånn, ok, men nå skal jeg få inn alle disse vitsene. Hvis du sier ett ord feil i en vits, så forsvinner kanskje poenget. Det er en ganske krevende øvelse. Og så blir du selvbevisst på at hvis de som ser på meg nå ser at jeg er litt nervøs og usikker, så spiller det en usikkerhet seg til TV. Da blir vi sånn, åh, ikke si noe feil nå. Jeg vet, jeg vet. Det var helt grusomt, jeg så ingenting i natt, for jeg bare lå en halv meter over madrassen, og hadde sånn fyllangsgreie, sånn herregud, herregud, og når jeg avbrøt, isa litt liksom, hvor retard går den å bli, eller som jeg kommer rundt og skal se veien, og jeg bare, beb, beb, kommer en kjæring av meg, og bare skal avbryte henne, og jeg vet ikke hva jeg gjorde så flaut. Så sykler jeg. Jeg gjorde det. Men har du fått noen respons da? Jeg har ikke fått noen respons enda, for det kommer jo om noen timer. Hva faen, det er ikke sendt enda, det. Det kommer ikke vel. Da er det helvete på fest, da. Da renner du inn, da. Jeg vet ikke. Gjør det det, liksom? Eller blir det bare sånn pinlig stillhet? Nei, altså, jeg tror ikke de, skal vi si, der hvor du snubler, det blir vi jo ikke tatt med. De vil jo ha det beste inni den. Jeg vet ikke, de spiller vel kanskje inn en dobbeltopp, og så slanker de ned halvparten av det, da? Det tok lang tid å spille inn, så jeg ble helt sjokkert. Jeg var så utmattet etterpå at jeg bet meg selv i fingeren min. Jeg begynte å blø. Hvordan klarte jeg det? Hjernen min var helt smelta. Jeg hadde jo gruet meg litt til å komme hit også. Som du sier, en vanlig kommunikasjonsperson som ikke er noe kjendis. Jeg er ikke veldig varm i trøya nå, sånn som jeg var etter at jeg skrev bok. Nå er jeg litt mer selvbevisst. Jeg liker å være litt breia, og så kan jeg plutselig få sånn, virker det bare som om jeg er en kjempeusympatisk, litt sånn kokkig person, så kan jeg bli redd for det. Ok, så du er en selvbevisst narsisist da? Ja, det var en kjempegod analyse. Helt korrekt. Det er en slags Tony Soprano-løft da. Jeg har faktisk tatt Big Five, og jeg slår ut veldig lavt på selvbevissthet. Kjempe lavt faktisk. Jeg synes det var veldig rart, for jeg anser meg selv som en forfengelig person. Ja. Så jeg skjønte ikke det. Det er jo en av mine favorittkaraktertrekk, er hvis du finner to ting som er motstridende som en person har. At du er narsisist, men også selvbevisst, for eksempel. Eller som Tone Soprano, et favoritteksempel er at han er en en psykopat uten samvittighet, men som har for dårlig samvittighet av å være psykopat. Som er sånn der han går og grubler på hvorfor han faen han får så dårlig samvittighet, for han drepte den fyren og så går han og tenker på det. - Har han bare den svære blind-siden i sin egen person da. - Og det er bare sånn, det er helt perfekt. Jeg har aldri tatt sånn big five greie faktisk. - Du burde gjøre det, herregud. - Jeg kan ganske gjøre det. - Jeg var en grensesprengende kjedelig person. Jeg var sånn jævlig midt på treet på alle kategorier. Jeg var litt sånn balansert. Det var to ting jeg var kjempeekstrem på. Det ene var selvbevissthet. Jeg har tydeligvis null skam. Det andre var ambisjon. Jeg er superlav på ambisjon. - Ja, men jeg synes jo psykologi er kjempegøy, men for meg blir det veldig mye ... Det er så ungt fag, og det er litt sånn for meg bullshit-fag at jeg nekter ... - Psykologi som fag? - Ja, som disiplin. Det er en ung disiplin at det er sånn ... For meg blir det veldig mye underholdning, forskning på det nivået. Hvor mye vet vi om det? Vi kommer til å vite veldig mye mer om 50-60 år. Men Big Five for eksempel, hva er verdien i det om 20-30 år, har vi garantert funnet en annen målestokk og referanse for hvem vi er. Jeg har aldri skjønt at folk har vært så opptatt av Big Five. Jeg synes denne var veldig spottende, at dette er astrologi for morgenbladleserne, og det er jo helt riktig. Det er jo det. Det gjør det forståelig, ikke sant? Det er morsomt at damer er så sykt opptatt av astrologi, ikke sant? Jeg har jobbet mange år i klesbutikk, og det var bare sånn her, «Oh my God, han er så sykt løve!» Diskursen er bare helt sånn at man snakker om hverandres stjerntegn, og det har blitt en megastor greie. Det er kjempevanlig. Blant ganske intelligente damer også, så er dette med stjerntegn, det er reelt, liksom. Og det tenker jeg på en måte egentlig er litt likt med den Big Five-testen, at egentlig så er det ikke det at folk tror så jævlig på det, det er mer sånn at det er et morsomt verktøy for å begynne å analysere og folk på. Det er en inngang liksom. Jeg tror du har rett i det. Astrologi, man har en ironisk distanse til astrologi, og så har man litt lyst på at hvis man møter noen nye, er det match? Så er det bare sånn, det var litt gøy å ha astrologien på sin side, det er litt gøy. Men jeg tror kanskje folk oppfatter Big Five som mye mer politlig verktøy. Det tror jeg. Hvis jeg hadde printet ut din Big Five-test, leste resultatene, så hadde det ikke vært sånn at jeg hadde lært deg å kjenne. Nei, et par ting sånn der, hvor, jeg kjenner jo ikke det testene godt nok, men kan du for eksempel ta hvor sosialt smart du er da, hvor lurendreier er du, hvor kvikke er du på med taren? Det er mange ting, ikke sant? Hvor charmerende er du? For eksempel? Ja. Som bare sånn, jeg tar, sånn, Hvem er det som orienterer seg godt rundt? Umulig å si på en big five test. Ikke sant? Så det er mye blindsoner. Er du en ordensperson? Jeg vet at en av datteren mine er jævlig rotet, en andre er ryddig. Jeg trenger ikke en big five. Det er spørsmålspasert. Jeg synes det er morsomt at du snakker ned psykologi, for jeg har kommet veldig inn på det det står nå. Jeg er møkk. av psykologi. Jeg er møkklei av terapikultur. Jeg er møkklei av det psykologiske perspektivet i litteratur, som er veldig sånn, det gjennomsyrer jo nesten alle historiefortelling. Altså, jeg mener, du har jo ingen, du har jo ikke noe narrativ engang, hvis det er sånn, ok, hva er grunnen til at hovedpersonen gjør sånn som dette er? Jo, vi skal tilbake, og så skal vi se på løra. Det er jo Freud. Tenk på Tenk hvor mye det har hatt å si for historiefortelling. Det psykologiske perspektivet der, det freudianske, særlig den psykoanalytiske delen. Og det blir veldig psykologisk forklaringsmodeller hele tiden for hvorfor folk gjør som de gjør. Jeg er så lei av det. Jeg føler at vi har endt opp i en lup i samfunnet vårt, hvor det bare er sånn, Folk gjør dårlige ting, men det er en grunn til det, skjønner du hva jeg mener? Det har alltid vært noen som har vært slemme mot den personen. Det blir en sånn lammende kultur, føler jeg, hvor du lenge kan skille godt fra ondt, fordi alle er et offer for sin egen psykologiske... Ja, men jeg er ganske enig med det du sier der. Det er vel et eller annet sånn, det er ikke en parallell til religiøse, men det er en slags forklaringsmodell som gir noen slags, om heuristikker er det måten å rette seg på, men det er en sånn enkel metode for å kunne få... få klarifisert eller få bekreftet fort hva dette her er. Hvis vi ser på det som skip med astronomi, som er det mest spennende som alle burde vite mye om, at vi kan ikke forklare. Det finnes noen teorier her og der, vi vet ikke helt hva som foregår. Mens med psykologi er det som du sier, det er en psykopat. Han var psykopat, så derfor gjorde han det. Narsisist her, og så er det veldig lite nyansbasert. Når du kan sette merkelappet på det, så er det veldig mye. Da er alle litt verdensmestre på å kunne prate om det, identifisere og bli veldig mye lettere inn i dagligtalen. Det er jo helt forferdelig det som skjer nå med diagnoser i Øst og Vest. Jeg har havnet ned i en ADHD-hull på Instagram. Jo, jeg har jo det, for jeg åpenbart har ADHD. Har du? Nei, jeg har ikke det. Jeg har ikke ADHD, men jeg har alle trekkene. Ja, men ADHD også, jeg kan ikke mye om det, men det er jo en sekkebetegnelse for masse. Du må krysse av tre av fem, så har du ADHD. Virkelig, og det er så mange ADHD-influencers. Mm. Alle diagnoser har sine influencers, altså masse, eller folk som prøver, eller som har hele identiteten sin, er i life, ADHD girl. Og så tenker jeg bare sånn der, typisk ADHD, sier de, og så har de et scenario, så er jeg bare sånn, ja, ok, men det er også typisk meg. Det er vanlige folk, det. Vi også, personer, ja, nei, når du har ADHD, så prokrastinerer du kanskje frem til klokken 12, uten å ha fått gjort en dritt, det er bare velkommen til 90% av mitt liv. Ja, ja. Ja. Det blir en slags skrytende belønningsgreie at jeg er så utomådig, jeg er så rastløs. Og så er det... Du kan bare slenge deg på ADHD-forklaringen, så forstår alle det, og så... Det er ikke det at jeg skal si at ingen har ADHD, det tror jeg virkelig på. Det er helt greit. Jeg respekterer deres diagnose, men det har skjedd noe i tillegg til det. Man kan ha to tanker i hodet på en gang. Man kan anerkjenne at ADHD er en ting, samtidig som man tenker at det har gått over stokk og stein. Jeg tror det er så turett, da hadde du en som snakket om at det plutselig er masse barn. Det er sånn psykologisk. psykosmitt, eller hva heter det for noe, at spesielt tenåringer og barn, de tar veldig av hverandre veldig fort. Og plutselig var det sånn, i Sverige og Norge, så var det en periode alle hadde Tourette's, og da var det noen influencers som hadde begynt med det, ikke sant? Men det som Tourette's, alle tror at det er sånn tiks med stemmer og kropp, men det er veldig få som har det, og de som har Tourette's-barn vet jo at det er bare bullshit. Og samme hadde HD, det er sånn hvis du er bare jævlig energisk og utålmodig, så er det ADHD, og så blir du en ADHD-influencer. Det er liksom samme greia. Og så plutselig alle ADHD'er, så er det faktisk litt kult å ha det, for du er en som får gjort ting. Ja, ja. Nei, det er ikke bra, det er ikke bra, det er ikke bra. Hva tenker du? Ja, plutselig fikk jeg den... - Jeg er egentlig sykt sliten. - Det er nytt på nytt, tok i luren av deg. - Det var ydmykende, men jeg synes ydmykende opplevelser er bra. Jeg vet ikke hva det er med min personlighet, men jeg har en tendens til å gjøre sånn at hvis jeg har gjort noe som er flaut, eller at jeg ikke på en måte tar meg så veldig godt ut, så prøver jeg å flippe det til at det er sikkert bra for meg. At du slipper ned egoet, og det er bra. For veldig mye av tiden går jeg rundt og tenker at jeg er en helt fantastisk person. Så må jeg stoppe opp litt og bare, hei, rone litt her nå. Det er du jo ikke. Så tenker jeg at de ... Den ydmykelsen, eller humbling som man kaller det på engelsk, kanskje er litt bedre. At det er bra. Det er bare bra det at jeg gjør det. Det er bare å si noe om at jeg er menneskelig, og det har jeg lurt på kjempe lenge. Så jeg bare flipper det til noe positivt. Jeg liker jo den tanken her. Legger du det som plan B? Sånn typ hvis det går til helvete, så gjør jeg dette. Da har jeg jo jobben, utdanningen. Hvis Sivert bare skipper deg da? Ja, om jeg har en plan B. Ja, det er det først. Jeg ser så bra ut. Så jeg sitter litt her. Bra, det er jo før champagne nå. - Du tøyser med det da? - Jeg tuller med det da. Jeg er også en sårbar person. Når det kommer til å stikke når jeg ligger der alene, jeg lover. Jeg har ikke noe lyst til å gå ut i media og være nok en blad i blad person. - Med alle morsomme ting er det en liten sannhet i bunn. - Altid. - Når du sier "jeg er veldig flott, veldig pen", så mener du egentlig. - Så på lag 2 er det sånn "jeg mener jo egentlig". - Det kommer alltid en satan innboks min, "jeg synes du er stigg". Det skal alltid være det. - Gjør det det? - Ja, men ja. Er du klar over hvor mye jeg har hørt opp gjennom årene? Jævlig mye misogyni, vet du. Det blåser på toppene. Ja, men det er sånn... Jo, det er jo det. Stigge kommentarer om utseendet, eller for eksempel den gode blandingen av misogyni og rasisme, som er sånn pakkespuler. Den fikk man raskt i Bærum. - Oi, ja. Var det du som fikk henge opp på innvandrere når du var i 10-årene? Nei, jeg hadde egentlig ikke det heller. Jeg følte ikke at det skulle så mye til. Alle jentene vi var kin på gikk over til pakistanere, irakere, iranere og tyrkere. Det var fordi dere bodde litt nærmere Sammevika, tror jeg. Vet du hvem jeg var kjæreste med på barneskolen? Arif. Var det det? Er ikke han på min alder da? Nei, han gikk i klassen min på Stabek. Han begynte i klassen min på Stabek, og vi ble kjærester med en gang. Korselig da. Han er jo 68 år gangen. Ja, samme som meg. Apropos innvandrere, sorry Arif. Han er jo kjempestolt av det. Jeg sier det til datteren min også, du vet at mamma har vært kjæreste, men Arif ble helt starstruck. Jeg gjorde det, ja. - Da blir det video melding også. - Jeg tror vi var kjærester i to uker da, men jeg bruker det for alt det har vært. - Oi, det er sikkert han også. - Jeg tror dessverre ikke det. - Kanskje det er "Hvem er hun", kanskje det handler om deg. - Ja, kanskje det har jeg alltid sett. - Har du tenkt på det? - Det er en jævlig fin sang. - Er det? - Å, jeg elsker den låta. Jeg er stolt. - Skal vi spørre han da? Se han har melding nå. - Nei, jeg tør ikke. - Nei, er det kanskje for lenge siden? - Nei, men han er hyggelig. Jeg har møtt han rundt. Han er fortsatt en kul fyr. Men hvor var vi her nå? Vi var på nytt på nytt. Det føltes litt ydmykende. Men er det ikke hva du stiller opp på da? Hva sier det som djevel på skulderen at er det litt sånn narsisisme? Vil du holde deg relevant? Er det litt sånn for test av utseenders i bildet? Det er veldig mye sånn der. Test av utseenders i bildet er alltid kjipt. Man ser jo bare de tingene man ikke liker. Ja. Det er ikke noe morsomt å se på bilder av seg selv. Det synes jeg ikke er noe gøy. Er du dårlig på å pause? Ja, og jeg er ikke en fotogemperson. Ikke heller. Jeg er så mye penere i virkeligheten. - Her er min teori på det. Damer er veldig opptatt av det. "Hvordan kunne hun legge ut en bilde av meg nå?" De må ha godkjenning før man legger ut bilder av vennene sine. Der er jeg bare sånn: "Kjør på." Jeg driter i det. Eller hvis det blir tatt en fotoshoot på noe, så gidder ikke jeg å kontrollere det. Min idé bak dette er at jo mer positivt overrasket folk blir når de møter deg i det virkelige livet, jo bedre er det for deg. Ja, det er jeg 100% enig i. Også det der, hvis man tar de bildene, eller de feilene man gjør, må man lære litt av. Det må gjøre litt vondt å kjenne bare sånn, ok, jeg stiller ikke opp på det der neste gang. Jeg skal ikke bli fotografert inne i et tre av Dan Bytsoy igjen. Hahaha! Og jeg står med masse løv over trynet mitt med seriøst trynet. Det er det løvbildet. Det så ikke så bra ut. Jeg synes det var kjempefint. Jeg tror veldig ofte at folk synes det var fint. Man har jo et eget blikk på seg selv som er helt hinsydes. Man er dritkritisk. Men miste hår er jo manns aldringsbekymring. Jeg hadde veldig mye hår for ti år siden. Når du fortsatt drar hånden gjennom håret, så er det sånn, oi, det mangler noe her. Du sa det i sted at du holdt å ha fint hår når man var i 20-årene. Er du lei deg for at du mister håret? Jeg ble mer bevisst på det med podcasten, at faren min hadde sagt at du skal se presentabel ut. Har faren din sagt det? Ja, han er litt mer forfengelig enn meg. Åja. Det er bare sånn at hvis du skal eksponere, så er det et minimumskrav å være presentabel. Da tenker jeg at tøyet er det ene. Det er veldig fint at pappaen din sier det, ikke alle fedre som sier det. Nei, men det er sånn at når du først har valgt å være på skjermen, så kan du ikke ha gule brune tenner, og du kan ikke se sjofflet ut. Nei. elevere deg litt, og så gjøre deg presentabel rett og slett. Sånn jeg så i podcasten, så så du litt lurvete ut her. Så var det liksom på en måte var gift, og barnet bare ga fullstendig faner. Skal vi snakke om en mann og sværen, skal vi gi faner i sånn ofladiske ting, og så ser det litt sånn der det ser litt trauret ut da. Når du gir litt faner, så er det litt lav verdighet da. Jeg har en mann som er skalle, og som er veldig forfengelig. Han er veldig forfengelig. Og Altid synes man, altså jeg står og venter og venter på han. Jeg er en person som bruker helt, jeg gjør alt dritrask. Det er bare sånn thinking fast, veldig kjapp person. Han bare inn og ut av den jævla garderoben, bare burde jeg bytte skjorte? Altså sånn i siste sekund. Altså det er så omvendt. Han er der, ja. Ja, og han elsker å gå på shopping og blir alltid sånn lei seg når han kommer hjem for han ikke har funnet noe. Ikke sant? Så han går helt snudd på rollene. En ting han er veldig opptatt av er for eksempel å alltid puste skoene. Den kan han like det. Vi har en skopussesett i gangen. Jeg står alltid der, mens han bare står på kneet. Skopussing, det er så sexy det. Det legger på det fettlaget på skinskoene. Fy faen tilfredsstillende. Det kan jeg kjenne meg vel igjen da. Men jeg tenker som mann, så har du ikke så mange ting å spille på. Vi damer kan kjøpe et korsettbelt og litt rusle-rasle, men dere har liksom jævlig streit uniform. Men dere kan ha nydelige skinsko, og de burde dere passe på. Og fine sokker. Det er ganske next level. Når dressboksen sklir litt opp, og så ser det bare sånn, ok, det var ikke sokker fra henne som har det. Oi, det ser dere altså. Ja. jeg har lært av mannen min, men jeg ser det når han sier det. Men skal det være svarte da? Nei, da kan det være begundere, eller kanskje litt grønnmønstret. Men gå på Sten og Strøm, få bare kjøpt noen fine saker, men du går kanskje ikke så mye i dressbokse? Nei, det er vel sjelden jeg går i det. Ja, for det er liksom når dressboksen sklir opp. Jeg skal gjøre det i morgen faktisk. Det er utrolig erotiske momentene når dressboksen sklir opp. Haha! Det har jeg ikke hørt av skrevet, det er bare å bruke en bok lenge Det er sånn det skriver fra kvinnens perspektiv Men hva med Når du ikke har sokker da Og så bare kjører fotene rett ned i skoen Jeg er ikke fan av det altså Den der røkkegreia fra Var det ikke han som hadde Det var en sånn italiensk greie Ja, var italiensk greie Noen sko kan man jo ha det på sommeren. Ja, ja, ja, loafers og sånne ting, kjør bare bent. Jo, jeg er enig. Og tær, det er vi likestilte her, sånn typen av tær like sexy på begge kjønn. Er det sånn som ikke liker føtter? Nei, jeg er helt neutral, ja. Nei, jeg har ikke noe greie med det. Nei, det er jo et koordinativ nå, jeg er den første sånn tåfetish-fyren jeg vet om. Åja, han er den første. Ja, nettopp, ja. Han hadde jo Samahayek i den der vampyrfilmen, ganske sikkert på at han gjorde det for å kunne slikke tærne hennes, da. Det står i manus. Du heller vin nedover lår og leggen, og så står han og tar mot det som å slikke tærne hennes. Tørre, da. Samahayek var så sykt hot på den tiden. Men da, Samahayek? Herregud. Ja, altså puppene. Det føler jeg har vært litt sånn fraværende siden. Men det 90-tallet var jo pupper. Det var det! Var det Pamela, eller var det liksom... Ja, det tror jeg. For et ikon. Altså, fuck for et ikon. Og det her irriterer meg veldig, fordi jeg har alltid sagt at Pamela er et ikon. Jeg har gjort det når det har vært politisk ukorrekt. Jeg har gjort det i feministiske kretser. Jeg har stått opp for Pamela. Og så plutselig er det helt kosher å digge henne. Ja, jeg var lyktig med Pamela. Jeg tenker bare rent estetisk, og på en måte finne opp bombshell-lukken. Det er jo en ganske stor bragd. Det er jo det. Det er et eller annet man skulle si, den svenske lukken, som er bare sånn helt, når den har en eller annen faktor, du kan bare se på personen at den er svensk, så er det noe sånn, jeg vet ikke, Hollywood, TV, film, skandinavisk faktor over det, som er bare en film. Pamela er jo bare utrolig, hva skal jeg si, hun er... Han er veldig pen. På en veldig snill, myk, sensuerlig måte. Ja, virkelig. Men det med puppen er veldig interessant, for det er jo helt av moten akkurat nå. Det har vært rumpel, svære rumpel. Vi hadde et puppe-comeback med Euphoria, så du den serien? Nei, fordi hun eneste som spiller, jeg husker ikke hva navnet hennes er, men hun er hot blant den generasjonen der hun har pupper, og hennes pupper var masse i monitor på Euphoria, og da var det en stor greie med at nå kommer pupper tilbake til dere. Og jeg holdt pusten. Men det skjedde egentlig ikke for det. Jeg tror det er et lite segment gutter liker pupper, men jeg tror det er veldig viktig for selvfølelsene da, men jeg tror det er veldig populært å ta sånn... litt silikon, sånn at det ser "alright" ut. - Jeg har alltid vært veldig missunnelig på folk med små pupper, for de kan gå toppløs, og det ser ikke vulgært ut. - Missunnelig på de med små? - Ja. - Så du har svære altså? - Ja, jeg har ganske store pupper, det har jeg alltid hatt. - Sjuler seg godt. - Men jeg liker ikke å vise det, fordi jeg føler at det er vulgært. - Ja, da er du gift. - Ja, men jeg bare... Det er veldig vulgært. Det er mange damer med store pupper som ikke synes det er noe gøy, og så er det faktisk ganske dritt å ha store pupper, også bare rent praktisk. Men det er noe av det gøyeste motstridende, at du får med en gang bimbo-tanken, men så da bare bryter rett inn med noe russisk historie da, med den utringningen, da er du boss. Da setter du ut folk med en gang. Da er du helt sjef. Jeg er ikke god på internasjonalpolitikk, det må jeg bare innrømme, men jeg klarer å lira av meg ting som uansett imponerer folk. - Hva er godt ure tingene da? - For å imponere menn? - Ja. - Musikk, alltid. - Musikk? Imponerer det menn også? - Nei, men menn tror at damer ikke er noe interessert i musikk, og det kan gå til henne de har rett til det, men nå har jeg stort sett på en måte vært i den rockegreia, og den kan være veldig gubbete, ikke sant? - Ja, ja. - Men når jeg var på første date med Sivert, min mann, så sto vi opp morgenen etterpå, så satt han på noe musikk og begynte å lage mat på kjøkkenet og sånn, og så bare var jeg sånn, gikk jeg ut og bare, Så på han så tenkte jeg, shit, Amon Duel? Og da synes han det var helt sjukt at jeg visste hvem det var. Og det var ikke hvilket som helst låt heller, det var en eller annen obskur låt, og da visste jeg hva det var. Og det imponerte meg veldig når jeg var tidlig 20 årene. Når jeg bondet med menn på byen, jeg flørte jo av og til med menn på byen, det må være lov. Da er det ofte over musikk da. For eksempel bartender står og spiller noe musikk, og så blir jeg jævlig glad. Og så tenker jeg bare, så jævlig fett at du spiller Alice in Chains da, som er et av mine favoritt grunge band. Blir dritglad, for det er jo nesten ingen som spiller, ikke sant? og bare kan bli helt religiøst mør i hjertet mitt av det. Og må liksom bare gå bort da og bare... Nei, jeg var så glad. Da får man en bonding over det. At vi to, vi... For når du da, du er en person som forstår det mørke, sakrale psykopatgreiene til Lain Staley, det gjør jeg også. Da har vi noe felles, skjønner du? Da kan jeg bli helt satt ut, og da blir jeg forelsket med en gang. Jeg må gjøre med at jeg ble litt mør når du begynte å henvise til prodigyplakaten av bort deg. Jeg tenkte sånn, oi, gjør hun det for å imponere her nå? Hva er det... Nei, men jeg gjør ikke det, for jeg er veldig opptatt av musikk. Jeg hører på musikk hele tiden, og det er kjempeviktig for meg. Og ettersom jeg har blitt eldre, så er jeg blitt mye mer mottagelig for kultur. Jeg var ganske sånn, da jeg var i 20-årene, så var jeg sånn der... liker du det, det er teit. Det handlet veldig mye om hvem er du, identitet, hva som er kult, hva som er kredd. Nå har jeg bare blitt en person som er helt rørt på vegne av hva folk har lagd. Jeg ser alt i et historisk perspektiv, og jeg kan sette pris på sjangere. La oss si grønnsk da. Mega utskilt. ikke en kul sjanger i rocken som man skal like. Men nå har det jo snudd, for nå har jo yngre generasjoner kommet og redefinert det. Men det var man opptatt av da, mens nå kan man liksom heller, man synes ikke ting er kleint på sånn usakelig grunnlag. Man kan liksom anerkjenne geni i mange ting, og jeg synes det er jo det som skal holde meg oppe når jeg skal bli en kulturtante. Det skal jo være gleden over kultur, litteratur og musikk. Ja. Jeg abonnerer på det. Ja. Nydelig sagt. Og jeg er veldig glad for at jeg har evnen til å gå inn i det. At jeg kan legge meg ned på sofaen og lese en bok og høre på musikk og bare bli rørt. Fordi hva faen ellers skal man gjøre da når man er eldest? Kan vi si sånn at den effekten du snakker om nå, den er mye sterkere for oss bærende folk som ikke har vokst opp med så mye musikk og kultur. Sånn at når vi oppdager dette her i 10-årene og 20-årene så blir vi sånn wow. Wow. Kultur er fantastisk. Jeg har en far som har jævlig god musikksmak, som vi har definert mye om musikksmak. Funk, disco, jazz, soul. Det er rått. Det er din vane. Og det synes jeg er helt sjukt, og jeg anerkjenner det. Det er ikke der jeg er jævlig god, men jeg hadde også en far som definerte det for meg, som også var jævlig opptatt av jazz. Og ikke minst David Bowie, som er en gud for meg, skjønner du. Så... Jeg har også vokst opp med masse musikk, og ikke minst vokst opp med brødre som spilte i band, som vi hadde slagverk. Jeg kan alltid imponere med å sette meg ned og spille litt av sånn her. Oi! - Party trikset ditt? - Ja, party triks. Neida, jeg er glad for at jeg vokste opp med musikk og brødre. Det har vært en, hva kaller man det, valuta i datinglivet, absolutt. - Oi, interessant. Take notes folkens. Men Øystein Greinis sa en jævlig interessant greie, som jeg har gått og tenkt mye på faktisk, han var her for et par uker siden. Han sa det er sånn, han har sånn trøblet oppvekst, som de foreldre, ikke den trygge bæremsoppveksten. Jeg har en veldig fin oppvekst, og det høres ut som du også har. Han sa at de som ofte blir musikkinteresserte, og da snakker vi forbi hitlistene. Jeg hørte på A-ha, Ace of Base, Two Unlimited. Jeg var på Radio Oslofjord og hamstret hits ned på kassettene mine. Liten og stor, Radio Oslofjord. Det var en kongekanal. At du husker den jingeren, det var imponerende. Jeg hadde en helt grei pop-smak. Michael Jackson liker jeg også. Og så sa han en sånn typ at de som virkelig er musikkinisert og begynner å bore seg inn i det, er ofte mennesker med de trøblete hodene når de er unge. Som da finner andre, endelig finner andre trøblete hoder ute som har lagd musikken, som snakker direkte til de. Det synes jeg var en jævlig bra måte å si det på. Spesielt de som finner sånn, tenk hvem har så hørt på Nirvana? Hvem har vennene dine hørt på Nirvana? Ikke de her... Det var ikke toppspissen. Det var ikke han mest populære på fotballag. Det var han som satt litt alene. Og de mennene har jeg alltid vært jævlig svak for. Å fy faen, fordi i... med alle disse gutta som vi vet hvordan er, så vil det alltid komme en mørk fyrste, en sigma male. Jeg skulle ikke si det, for du skyr alfa-bærumsgutten. Jeg gjør det. Du vil ikke ha quarterbacken. Nei. Jeg vil ha en mann som kommer alene. For meg er det så rått med menn som kommer alene. Det er sikkert på grunn av den væremsoppveksten, men en mann som bare kommer på festen alene, eller bare kommer på bar alene med bare avisen under armen, og han bare er alene. Det synes jeg er så sexy. At han kan bare stå trygt i det. Men jeg tror når en mann er litt usikker i kjørene, og så kommer mannen i tredjevårene har kanskje liksom har fått litt pommes, har liksom kanskje fått litt status i et eller annet miljø, begynner å tjene penger og sånn, så har han liksom fått en sånn glød hvor han liksom tørrer å stå på egne ben og kommer alene. Da er man fin. Da er man så fin. Jeg heier seg på det. En mørkes fyrste som er trygg i seg selv. Det høres ut som at det må være en porsjon selvtillit der. Du kan ikke være et asperløv. Jo, men det kan være en nevrotisisme der. Det er helt supert. En sensitiv mann da. En som er i kontakt med følelsene sine, som kanskje kan... En poetisk fyr. Jeg synes det er fint. En som både kan ende opp i en slagsmål en halvtime senere, men som også kan gråte av et dikt. Ja. Litt tidlig på kvelden. Jeg kan ikke abonner på det motsatt vei. Slåsskamper eller poesi. Slåsskamper er jeg ikke så veldig opptatt av. Mørkes første av kvinner der, den emo jenta. Nei, jeg vet ikke. Jeg tror jeg er ganske lik i sånn. Omsorg, intellekt og øyeblikk. Du vil ha en blond, pen, smart, omsorgsfull jente. Jeg synes det er en liten bestilling. Det burde man klare. Det har jeg ikke tenkt på. Omsorgsfull, der er ikke jeg så god. Jeg er liksom ikke, jeg er ikke en sånn... Kanskje du er mer oppsatt for det enn du tror det er? Enn du gir deg selv kredit for? Jo, men jeg tror jeg kan være det sånn intellektuelt, at jeg liksom kan det i språket og i teorien. Intellektuell omsorg? Ja, men jeg gjør ikke de små handlingene i hverdagen, det gjør jeg ikke. Nei. Det er jeg ikke god. Du er god til å snakke om omvendt, men du er ikke så glad i å gjøre det. Nei, helt... helt korrekt hvordan visste du det. Symbiosen var ikke noe for meg. Nei. Helt grusomt. Åja. Ja. Så de fikk ikke rett på morsmelk. Jeg bare følte meg kvalt, på en måte. Jeg følte at de barna bare spiste meg. Ikke sant? Og jeg elsker de barna og alt sånt, men i porsjoner. Men er det sånn da at du vet at du egentlig burde vært Den gode, nurturing, omsorgsfulle mammaen, som bare skal kose med barnet og la de puppe, og skal synge på barnet, og du skal liksom... skal ikke styre meg for en veldig mange damer har utrolig mye skam på den ene eller andre måten man har skam hvis man holder på sånn for mye man har skam for at man ikke får inn systemene og får kustus på barna at de sover nattene gjennom men at man blir værende for lenge hjemme fra jobb og driver å amme for lenge og ikke klarer å slutte med det skammen går jo begge veier men jeg fikk et blaff av skam som jeg bare la fra meg med en gang Det har jeg ikke noe skam for. Altså bare sånn, Jeg tror, altså amming, ja da, det er helt supert. Det er helt supert med det. Jeg er igjen tilbake til det kostholdgreiene som jeg bare ikke er noe opptatt av. Jeg tror jo bare generelt at vi mennesker er jo ikke orkider. Altså vi er mer som rotter. Altså det ordner seg. Stort sett så lever vi greie liv, og det er ikke så viktig hva du putter i deg på en måte. Ja, men da har du nesten sånn der en forbrenning at den rotter du da. Du kan spise hele mitt dritt, og så ser du ganske bra ut. Du legger ikke på deg da. jo da, jeg forstår ikke det men jeg sitter ikke og tenker på mat dagen lang og det føler jeg at det er en sånn sykdom i samfunnet at folk har helt besatt Det er jo religionen vår. På den ene siden er det at man skal planlegge måltid hele tiden, og at måltiden er så viktig. Der er det svagt, da jeg har ingen matkultur. Så jeg lager jo ikke noe fint måltid. Jeg er bare inne i mitt eget hodet, og plutselig er det sånn at jeg er sulten, og da må det behovet tilfredsstilles. Det kunne jo like godt vært gjort intravenøst. Ja. Ja. Det er ganske sykt at du har så lite forhold til mat. Men jeg synes det er digg med god mat, dritdig, men jeg gidder ikke å legge to pinner i kors for å få det til. Nei. Men er du sånn jævlig jordlite på vin og sånn, eller? Nei, på ingen måte. Jeg bestiller alltid dyrevin, det er jeg råd til, så jeg sier alltid til, hva heter det igjen, de som serverer vin. Nå begynner jeg å bli litt forfølgelig her. Hva heter de igjen? Tenker du da på servitører? Nei, men de som er som vinservitører. Barister? Nei, ja, barister er bare for fin. Gud, bedre. Dette her burde vi vite. Nei, de heter... Herregud, ja, gud. Har de et eget navn? De som sier bare, bare vin? Ja, men ærlig talt. Her er jeg og er helt naken, på å si det sånn. Her sitter jeg og ler. Vinservitør. Vinkellner? Nei, ja, ok. La oss kalle det bare vinkellner da, men det har et annet navn som man alltid sier, som jeg vet veldig godt, men jeg er... Sommelier? Sommelier! Sommelier! Sommelier! Jeg bare sier alltid når jeg kommer på en restaurant, sier jeg bare alltid til sommelieren, Jeg er jævlig fan av folk med fageekspertise i livet. Jeg har ikke tenkt å være ekspert på mange ting. En ting jeg har valgt meg bort er vin. Det betyr ikke at jeg føler meg mindre verdig når jeg kommer på en dyr restaurant og folk spør hva skal dere drikke? Det gjør meg størst selvfølgelig at jeg blir avhengig aldri satt ut av det på fine restaurant. Når folk er sånn, her er vinkartet med 7000 vinner, vi antar at du har en utstudert mening om hvilken vin du vil ha. Noen blir jo satt ut av det, ikke sant? De blir helt sånn famlet og bare, og så ser de på en liste med masse franske, spanske, og så bare noe som ikke er sånn veldig dyrt, og så tør de ikke å si det. Da var det bare sånn, der skal du bare ha jævlig god selvtillit. Så skal du si sånn, vet du hva, jeg er helt sikker på at du har et skikkelig godt forslag, og så og så har de noen forslag, og så sier du sånn, ikke det billigste, men ikke det dyreste heller. - Jeg synes det var ganske bra, for hvis vi snur den byrden over på det mannlige kjønn, der er det ganske annerledes. Hvis du er på en date, hvis det er to stykker, kanskje enda verre faktisk hvis det er fire, fem, seks stykker, så er det en forventning om at du skal kunne, når du først åpner eller får det i fanget, så skal du kunne vite noe om det, og du skal kunne si noe om det, du skal kunne ta et valg. - Grusomt. - Hva som er sexy med menn, er jo de som tar et valg som du sliter. - Kompetanse. Nei, men det var det jeg skulle si, at det er et tips til menn. Bare vær jævlig rolig på det, og bare si sånn her, de folkene på denne restauranten, de vet så innmari bedre enn den beste eksperten hvilken hvitvin som er best til den steinbitten der. For det har de testet ut i de vi og det brede. Så da skal du bare være en sånn jævlig rå person, som bare spiller ballen tilbake på de, og her har du sikkert et kjempetips, bare server det som fungerer best til denne måten. Det verste du kan gjøre er jo å spørre fra mann til kvinne, spørre kvinnen, vil du velge vinen? Man må aldri spørre en kvinne om det verste spørsmålet. Det må du aldri gjøre. Det handler ikke bare om å flytte ansvaret over, men er det ikke litt sånn forskjellen at ... Kan vi si at kvinner flest liker at mannen velger for de? Veldig nærlig. At man slipper å velge. Jeg er jo feminist, det må jeg jo bare si. I det hvide og det brede og det store og det hele, så er det. Det betyr jo ikke at jeg er enig med alle feminister i alt. Absolutt ikke. Eller metoden. Men jeg tror jo på frihet og likhet mellom kjønn. Jeg vil jo aldri tilbake til det helvete vi var i for 50 år siden. Det er mitt store mareritt. Jeg kan bli så jævlig... av å tenke på hvordan det var for husmødre på 50-tallet. og annars kjenner jeg så jævlig jobben til de som har gjort at jeg kan sitte her og skåle champagne med deg. Når det er sagt, så blir jeg veldig, veldig mod i knærne av menn som bare tar den regningen, og det må man være villig til å stille spørsmålet. Kan vi ikke gjøre en skillinje her mellom old school-feminisme og ny-feminisme? At ved old school så er det den typen at da er man ikke så opptatt hvor mange damer skal sitte i det her styrerommet. Det er bare generelt et likere samfunn. Men at man liker kanskje mye av de gamle kjønnsrollene. Nyfeminismen går helt bananas på de tingene her. Det høres ut som du er litt old school feminist. Nå legger jeg ordene i munnen på deg. Jeg tenker jo at Jeg tror aldri vi blir likestilte, fordi jeg tror jo så lenge kvinner har den reproduktive brydden, som jeg kaller det. Og velger det annerledes. Så kommer vi aldri til å være likestilte økonomisk, men kommer alltid til å eie mer av denne verdenen enn det kvinner gjør. Sånn kommer det til å være. Men kvinner vil jo jobbe mindre også. Ja, vil vi egentlig det? Ja. Man velger jo i store grad ofte å trappe ned når man nærmer seg barntiden, jobber mer deltid. Da må jeg bare si at det har jeg all respekt for, det skjønner jeg kjempegodt. Samtidig er det ikke alle som trenger å trappe ned, fordi vi har skille jobber. som er godt betalt. Og det er bare så jævlig urettferdig. Det er så utrolig mange mødre, kvinner som velger seg yrker, hvor de kan ikke bare stikke på foreldresamtale uten å si fra til sjefen, når sjefen sier nei, det går ikke. Fordi da må vi ha noen til å steppe inn for deg. Det er så urettferdig da. Sånn som meg er jo i den diggesituasjonen, jeg må ikke trappe meg, jeg kan bare ta det litt chill, jeg må jobbe litt fleks i tid. Jeg tror kvinner ... er veldig, altså kvinners stor fordel er at de ikke er kompetitive i arbeidslivet. Det høres kanskje rart ut å si det, men jeg vil si at kvinner er veldig kompetitive i det sosiale livet. Veldig kompetitive med hverandre, kvinner med seg mellom, og menn. Det er helt feil, jeg har Ingen konkurransegreier med venninne mine. Ikke det. Ingenting. Ingenting. Nei. Men er det for deg? Nei, for jeg har lyst på venner, og det har jeg virkelig også, som er helt rå. Det skinner jo bare dritbra av tilbake på meg selv. Derfor har jeg bare dritkule venner, og de har sin greie, og jeg har min greie, og vi heier bare på hverandre på ekte. Ja, men ikke noe... I den klikken der, du liksom kompetitivt sosialt mener du? Og det kan godt hende at ikke det er representativt. Det kan godt hende, men jeg vil bare etablere det faktum at det ikke nødvendigvis er sant. Ok, greit. Manusferen får stå for den der. Men jeg vil si det omvendt, at det er kvinner som skjønner at dette er et meningsløst system å jobbes opp i og være kompetitiv på, av det personelle delen. Hvorfor faen skal jeg gidde å bli CEO og bruke all min tid på å sitte her og gjøre masse pysjoner? eller bli mellomleder. Helt enig. Jeg tenker det samme. 10 timer mer jobb og 10 000 mer lønn, er ikke verdt det. Mens menn bare chaser den der til det uendelige. Ja, det kan godt hende. Og har ikke det kompetitive i det sosiale livet. Det kan godt hende. Tror jeg. Ja, du kan sikkert ha rett til det i det store og... heldigvis er det masse unntak man kan henge med de folkene som er kule hvis man vil det er jo at kvinner er litt heldige at de går ikke, det er en arbeidslivsfella men de karrierekvinner som da chaser toppene er jo ofte de mest, skal vi si, jeg synes mest største det kan være mye tøffe damer det er kult med sånne tøffe damer du hører på podcast eller på scene eller foredrag men det er jo ofte veldig mange forsmådde kvinner som på en måte ikke føler seg elsket og ikke finner For å finne seg en mann som tjener mindre enn seg selv, har lavere profesjonell og sosial status, er fryktelig vanskelig. Og så kommer du opp på toppen der og bare blir en karrierekvinne du lever i jobben din. Hvis jeg skulle hørt denne, da hadde jeg fått litt panikk. Dette her er en helt reell problemstilling i mitt miljø, hvor jeg på mange måter er den som er minst karriereperson av mine venninner, og det er ikke sånn kjempelett for de å finne noen. Jeg opplever det ikke som om... De som er single og har et helt rått yrkesliv, ikke vil ha en mann som er lærer. Det er jo bare mer sånn at Men jobben er jo mer enn bare jobben du går på. Det er jo hvordan du tenker. Du vil jo bare ha noen som du matcher med. Jobben er mer enn livet, da. Det her synes jeg er rart. Hvis du er mann, og så har du en kjempespennende jobb, og hele tiden så lærer du nye ting, og du møter nye folk som du får intellektuell... stimuli av. Human capital. Du utvikler deg masse fordi du lærer masse og utfordrer deg på jobb. Og så har du en hjemmeværende kone som står på stedet vil. Så skal du på en måte bare gå hjem, og så skal du på en måte ikke være sammen i den verden, hvis du skjønner. Den profesjonelle verden tenker du på? Nei, men bare... Det er jo ikke bare sånn at jobb gjør at du tjener penger. I hvert fall ikke for oss privilegierte. De fleste jobber jo for pengene. Jeg vet det. Nå ble det veldig privilegiert, men det må jeg bare anerkjenne. Det er jo veldig mange som jeg kjenner i hvert fall, som jobber for mer enn pengene. Da skjønner jeg jo at man gjerne vil ha noen andre som har samme diskurs. Jeg vet ikke hvordan det er. Jeg føler for min egen del at jeg jobber i NRK, føler det er sånn privilegiert at jeg kan sitte her og gjøre disse tingene her, beleie av det bare med fast, men å sitte her og bable med folk, og tjene bra penger og kunne leve på det, er et helt fucka-kokko-greie som er egentlig sånn, hvor lenge funker det? Hvor mange episoder har du nå? 460 eller noe. Å Gud, bedre. Men lyttetallet er jo kjempebra, det. Ja, det går ganske roligt. Du kan ikke avsløre det. Jo, det kan jeg si. Det har jeg null stress med å si. Ja, hva er det da? På lyd, det er jo lyd og video, så det er jo rundt 60 000 pluss på lyd, på en average gjennomsnittlig virke. Fy faen, nå var det mye sjampanje norsk og engelsk her. Rundt 60 000 pluss på lyd i uka, og så er det kanskje 30-40 som ser oss på video her nå, i løpet av uka. Ikke sant? Men det er jo helt fantastisk, du har en liten mediebedrift. Ja, man blir jo på et sett og et sted, jeg har jo litt utvide. Men det er klart, Når har du på en måte tatt alt som er? Det har mange spurt, hvor mange gjester finnes det i Norge å prate om? Nå er jeg her på nummer 500, så si litt. På? på nummer 500 i gang, liksom Assetøy er jubileumsepisode med 100. Nei, 400 et eller annet episoder hadde du, så da begynner det å gå litt tomt allerede, så jeg bare sånn, ok, hun er Lena Brottekorp. Jeg går kanskje tomt med folk jeg beundrer da. Ja, det skjønner jeg. Det var kanskje der det startet, jeg satt sånn, jeg har ikke snakket med disse, hvordan kom jeg dit? Ok, jeg må snakke med de på gulvet først. Skal jeg ha den nydelsøktøveren, da begynner jeg med trenerne. Skal jeg ha den politikeren, da begynner jeg med lokal, noen rådgiver eller noe sånt oppover der. Noen skribenter eller noen journalister og sånt. bygger man opp litt kredibilitet, og så kommer man opp dit til slutt. Så er det noen du aldri får. Er det noen du aldri får? Ja, hvis jeg ikke hadde spilt fotball, for eksempel Magnus Carlsen, så hadde jeg kanskje ikke fått inn han her. Nei, selvfølgelig. Det ga jo meg veldig mye av han her, for jeg er sjakk-interessert, og vi tenker mye om psykologi. Ja, gøy, gøy, herregud. Så er det sånn det har vært gøy å snakke med, sånn typen det er. Det som er forskjellen med å ha så mange episoder, er at det spiller ingen rolle. Nå kommer det en big shot, så jeg har det ikke noe å si. Det har ikke noe å si for tallene i utviklingen. Det blir bare et personlig høydepunkt, og så går man videre igjen. Så hvis betalen kom inn, hadde det vært helt rått. Hadde Kygo kommet til den her, kjempegøy. Men det hadde liksom ikke gjort så mye i det store det hele. Nei. Men på et eller annet tidspunkt så går man jo litt lei, så blir dette også bare en sånn rutinejobb for deg? Jeg håper ikke det. Det har ikke blitt det enda. Nei, ikke enda. Men jeg prøver jo å lage litt dokumentarreportasje og sånt. Ja. For å myke opp litt. Ja, det er kult. Og det utfordrer meg selv til å komme litt ut av det. Ja. Shit, det er krevende, det. Og så skriver jeg. Ja. Som jeg prøver å få publisert en gang. Ja. med mitt eget da, skjønnlitteræret. Åh gud, det har jeg så sykt respekt for. Det er så gøy da. Altså, er det gøy? Fy faen, jeg blir så sur på folk som synes det er gøy. For meg er det så vanskelig å skrive. Men du skriver faglitteratur da, det er noe annet. Jo, men altså jeg mener, tror du ikke jeg også skulle ønske at jeg kunne lage en jævlig artig fiktiv fortelling. Selvfølgelig ønsker jeg meg det. Men du kan det. Ja, for det sier jo Arsla Knore, som er min gode venn, som er her hele tiden. Han var sånn, faen, Helena, når skal du? Du har jo det i deg. Jeg har virkelig ikke verktøyene til å gjøre det. Og så synes jeg også skriving i seg selv, selv når jeg bare skriver en liten spalte i DN på en av fire sider, jeg synes det er et vondt rom å være i. Jeg synes skriving er et vondt rom å være i. Ja. Du må jobbe setningene frem og jobbe innholdet frem. Jeg nyter aldri å komme i zonen. Aldri? Nei. Og du glemmer tid og sted? Aldri. Herregud, og det er egentlig mitt liv. Jeg glemmer aldri tid og sted. Gjør du ikke det? Nei, jeg er ikke en sanslig person som bare går inn i ting. Jeg er alltid på en måte... teller veldig ofte ned i situasjoner til at det skal være over. Når det er her da? Det har vært episoder der hvor jeg er litt sånn, herregud, men jeg koser meg nå. Du er fin. Men veldig ofte så er jeg, jeg burde drive veldig mye med yoga og medisasjon, og det gjør jeg jo. Jeg gjør jo det. Jeg jobber jo masse med det her. Men det er effort. Jeg kaller meg selv yoga-satan, fordi jeg har gått på yoga i... 10 år, jævnlig, og er ikke blitt bitt av basilen, men jeg gjør det likevel. Jeg har litt samme forhold, jeg er mye platus. Det er mer rutin og plikt, jeg nyter ikke. Jeg sitter der og kjenner at jeg får ikke så mye ut av det som de andre, men jeg får noe ut av det, og det får være greit, og så blir jeg aldri en perfekt yogi, men det viktigste er å bare stille opp på matta, prøve å puste og prøve. - For da vet du at du får spenst i rumpa etterpå? - Nei, det har ikke noe med kroppen å gjøre faktisk. Trening og sånn, det er så kjedelig. - Mat, trening? - Ja, virkelig alle sånne sanslige ting. - Hvilken episode av podcasten har du egentlig hørt på da? - Jeg hører veldig lite. Det er jo en annen ting med meg som ikke er så bra, det er at jeg har veldig dårlig lytter. Så jeg hører veldig lite på podcast. Men jeg er veldig mye med hvis folk spør. Nei, var jeg tilbake til trening for å få spredt rumpen? Nei, det kommer aldri til å klare å motivere meg. Det er derfor jeg driver med yoga. Det er den beste treningsformen for folk som ikke blir motivert av å presse seg selv for å føle seg bra på et senere tidspunkt. Fordi på yoga kan du alltid bare... Sette deg ned, høre på hva kroppen din sier. Du trenger ikke gå inn i en tilstand av press, for hele filosofien i yoga er at du skal lytte til kroppen din, og du skal finne en integritet. Du skal selvfølgelig strekke deg og utfordre deg og stå på hodet og alt det der, men du skal bare gjøre det på signalene som kroppen din sier at nå har du lyst til det. Hvis du trenger noe annet, så skal du alltid bare legge deg ned i barnet. Den filosofien har vært hele grunnen til at jeg har hatt ti år med kontinuerlig trening, da. Fordi det er ikke noe yttre press. Du skal følge indre motivasjon. Ja, det er det samme her. Indre motivasjon, det er jo nøkkehjernen. Men da høres det ut som du har en drive. Hvis det er indre motivasjon, så er det jo en drive der. Ja, det er indre motivasjon. Men jeg føler meg likevel som en dårlig yogi. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror det kanskje er fordi de som har gått med meg i ti år er jævlig mye råere enn meg. Men hva sammenligner du deg faktisk med de som er nivåene over deg, hvor du aldri kommer til å gidde å gå? Jeg kommer ikke til å gidde å gå dit. Det er sånn, ja, det plager meg ikke, men jeg blir sånn, ja, ja, Helena, så var det en person som gikk ti år på yoga, og du ble ikke bedre enn dette. Jeg bare, ja, ja. Men jeg må bare godta det. Du har indre motivasjon til å gjøre yoga, men du har ikke indre motivasjon til å skrive. Ja. Nei. Dette har jeg sagt, og jeg får alltid pushback på det, men hvis du ikke, jeg sa det sånn, folk som har lyst til å gjøre noe, for eksempel skrive da, hvis du ikke skriver noe, så har du egentlig ikke lyst til å gjøre noe. Nei, jeg tror ikke jeg har det. Jeg tror egentlig ikke det. Det har jeg vært helt åpen om, og jeg har alltid vært åpen om det. Det som suger er at jeg er jævla god på det. Men det er jo sånn der, jeg tror han der, han avdøde, han rett kjeft av Jesus fucking Christ, Kristoffer Hitchens. Han fikk beskjed av sin redaktør, når han var i skrivefasten, sånn som det er å skrive en journalist-type før man skriver bøker. Så skrev han noe som han trodde folk kom til å like, som var riktig håndverk. Så sa redaktøren til ham, Kan du ikke skrive sånn som du snakker? Når du snakker så hører alle etter, men når du skriver noe, det er bare piss. Ikke sant? Når du snakker, jeg har ikke hengt med deg i sosial sammenheng, og det er aldri sant å se hvordan andre mennesker reagerer, interagerer med deg. At jeg kan se på deg i sosial, for nå sitter vi her, og du har min full oppmerksomhet, og hvordan funker det når du er ute i det sosiale, det var det du hadde sett da. Jeg kan se for meg at du er litt... rombærer litt sånn central attention-type. Ja, ja, absolutt, det er det. Og da betyr det at det er den måten du snakker på, sannsynligvis, og så på en måte får folk til å lytte da. Absolutt. Så du gleder deg også å få pratene over i skriftform. Ja, det er nøkkelen, og du er helt rett i det. Og det er jo det på en måte som bør være mitt mål med å skrive også, at tingen er ikke det jeg elsker å skrive, men jeg har jævlig lyst til å bli hørt. Ja. Man har lyst til å formidle noe. Du hører som om du skal bli podcaster. Du gidder ikke å skrive. Hør på hva jeg mener. Ja, absolutt. Men det burde jeg gjort for lenge siden. Men jeg har vært utrolig glad for å jobbe der jeg jobber. Jeg elsker å ha laget den foliotingen. Med kollegene mine som jeg elsker. Jeg har bare blitt sånn. Jeg trengte i mitt liv og være en del av en gjeng, og bare vite at jeg kunne også være en vanlig person, og ikke bare en sånn se på meg jøglete wild card. Det var kjempeviktig for meg. Jeg har fått så mye selvtillit ut av å få lov å være sammen med de folka. En høy intellektuell MILF-podcast. Ja, ja! Der er vi. Det er ganske tungt å begynne med podcast nå. Nå er det feil tidspunkt. Du skal være litt tidligere på den der, tror jeg. Nå har alle podcast nå. Det følte jeg i 2019 også. Ja, ikke sant? Da følte jeg at det var sent ut, og alle bare sånn, shit, hva er det jeg driver med her? Ja, du følte det. Ja, det var kjempe... jeg visste at dette kom til å gå, sannsynligvis til helvete. Men jeg sa til meg selv at jeg skal gjøre det fordi jeg synes det er gøy for 200 lyttere, så lenge jeg gidder. Det var 200 lyttere i ett år. Ikke sant? Så er du for meg her fortsatt. Hva har vært suksessen oppskriften din egentlig? Mitt inntrykk da? Skikkelig, skikkelig interessante gjester innenfor ting to. Ja. Og så er det noe med det ufiltrerte lange formatet som du ikke får på noen kuraterte mediekanaler. Jeg vet ikke, jeg tror bare jeg har stort sett gjester i ditt tilfelle da. Jeg synes jo Aslak Nore og jeg, vi har veldig god prater. Han er super interessant. Dere har en bromance. Vi har en fin bromance. på og utenfor. Følger det for jeg er her egentlig. Og han sier til meg bare sånn, og da, hvis noen slags Asle Toyer for eksempel, har litt samme greie med, hvis han sier noe til meg, så lytter jeg. Og hvis han sier sånn, snakk med han eller henne. Ok, hvorfor det? Jo, bare gjør det. Og det var liksom Asle som sa bare sånn, ta Helena, du kommer til å synes det er fett. Det kommer til å matche. Så sa jeg sånn, ok, nå tror jeg på det, men gidder jeg ikke gjøre researchen. Hadde han rett? Ta jo noen sjanse på det. Jeg synes det går ganske greit. Oi fy faen, vi tror ingen har snakket. Nei! Oi fy faen, da spatt jeg faktisk litt. To timer har vi snakket. Å shit, ok. Det var, jeg tenkte vi hadde snakket litt om en time. Ja. Så, nei, det var jo på, jeg stoler på de jeg har god kontakt med. Men det er jo kanskje da det blir beste episoder da, med disse gutta. Både og. Man kan snakke seg litt om... Det er avhengig av at de har gode nye ideer å komme med, så ikke de gjentar seg selv for forrige gang. Ja, det er det. Og det er det ikke alle som har. Bare for å etablere det for lytterne, så har jo Arslak Nore den eneste gutten i min jentegjeng. - Du har ikke mange guttevenner? - Nei, men jeg har alltid hatt guttevenner opp igjennom. - Du har to da? - Ja. - Med meg og Aslak nå. - Ja. Men det er morsomt at han er en del av en fargerik jentegjeng. Det er gøy. - Ja. - Hvordan endte han der? - Hvordan endte han der? Det er for dere gamle elskere, ikke sant? - Nei, vi er ikke det, men vi liker at folk tror det. - Ja, dere liker å spille på det. - Ja. - Ja, på Instagram og sånt. Se så vidt. Bare si verdt så vet sannheten. Nei, altså, hans søster Guro Fløgstad er jo i denne gjengen da. Og Guro Aslak er en søskenpar som er sånn der, hva heter denne filmen fra 90-tallet? Ja, med de søskene som lå med hverandre. What? Neida, jeg ble tuller. Husker du ikke det med Ryan... Jesus, hva er det? En incestfilm fra 90-tallet? Jeg synes det er filmene på 90-tallet, sånn tenneringsfilmen på 90-tallet. Alle filmer fra 90-tallet er bra. Ah, klart. Clueless, nei. Nei, ikke Clueless, men det var en mørk film om et søskenpar som egentlig... Ken Park? Shakespeare-drama, egentlig. Åh... Nei, fuck. Dette er ikke noe gøy på podcast når man bare er sånn, hva var det igjen? Hva var det igjen? Jeg skulle tulle med det. Men de er veldig gode, nære venner til å være søsken. Det er ikke så ofte. Men de har ikke rigget sammen? Forhåpentligvis ikke. Det hadde vært litt kjipt å lufte det nå. Det føler jeg gjør den dynamikken. Det er nok en del av det, men ikke bare det. Aslak er så herlig på den måten han er. Han har egentlig en litt... Han er jo en veldig intelligent og intellektuell fyr, men han stiller så herlige spørsmål. Jeg husker når jeg var gravid, da jeg møtte han på blinderen, mange, mange år siden, og jeg var gravid, så spurte han meg, «Skal du ha C-seks eller fødevagnalt?» Og jeg synes det var så gøy, for det er jo virkelig ingen menn som spør gravide damer om det. Hva er C-seksjon for noe? Altså, keisersnitt. Åja, skal du ha keisersnitt? Ja, jeg har ingen annen mann som har spurt meg om det. Det er så... å spørre en gravid dame om når man er mann. Ikke bare fordi det er frekt, det er ikke frekt på ingen måte, det driter jeg i. Men det sier så mye om han, synes jeg. En sånn villighet, en sånn åpen, en sånn interesse i det motsatte kjønn også, som jeg tror handler om at han skriver bøker. Han er rett og slett opptatt av hva jeg er å si, og da er jeg veldig svak. Han har draget, har han ikke det? Det tror jeg, ja. Tror jeg. Det er et ja eller nei, dette vet du. Hvis det er sånn mitt, så det er et ja eller nei-spørsmål. Jo, altså, men når man liker noen veldig godt, så tenker man jo at det er en sjelig forbindelse der som handler om at man er spesielle. Astrologi! Ja, ikke sant? At man kanskje begge er født i tyren, eller... Ja, nei, så det kan gå til en annen drag, men jeg liker jo å tenke at jeg liker han fordi vi er så spesielle. Og det er sikkert ikke sant. Du har jo vært ute på byen med han, så du må jo se dette her. Jeg har sett det. Du vet at han har det? Jeg har sett det, faktisk. Så bra. Det må være deilig for dere å være sånn voksne menn som har selvtilliten som dere har bygd opp gjennom mange traure år, og nå kan bare nyte fruktene av det. Ja, spise biff, kose oss. Ja, er ikke det litt deilig? Det er en veldig fin livsfase, og det må huske på, alt blir bedre. - Ja, gjør det det? - Alt blir bedre. For mannen blir jo bedre og bedre egentlig. Hvis vi går tilbake til overfladiske eller fysisk utseende form-messig også. Mange 40-åringer jeg har hatt der inne som er i sin livsform nå, bare knept. Men blir jo modens veldig fint. - Men blir jo også veldig flinke til å trene. Noen blir jo overhodet ikke det. Men det er noe med mens utseende blir også på en rar måte litt sexy, i eldre blir også. Skjegget, håret, trekkene, tryggheten. Så vi ikke generaliserer for mye, så er ikke det alltid tilfellet. Ja, det er ikke det. Ja, det er jo virkelig ikke det. Men det er mange menn som kan bli heitere enn bjeldere. Men er det noen kvinner som blir heitere enn bjeldere? Ja, det synes jeg er Liv Ullmann. Liv Ullmann? Ja, når du ser på Liv Ullmann, når hun var veldig, veldig ung, så synes jeg på en måte ansiktet hennes var litt sånn... liksom pløset det. Og så etter hvert som hun ble eldre, ut i liksom 40-årene og sånn, så ble hun bare mer definert og mye vakrere. Så det er absolutt, det finnes. Det finnes. Har du lagt merke til spesielt tjukke kjendiser som du alltid har sett på TV eller i offentligheten som tjukke? Når de blir tynne, så er det ikke sånn at dette kledder du ikke. Nei, men... Det er noen som kler... Noen kler jo å være litt tjukke, det. Det kan også være en luks, synes jeg. For menn, at det er litt sånn tette menn. Dad bodden. Er det en sex egentlig? Det rareste blir jo sexy i en sexsituasjon. Er det ikke rart med det? At det er sånn, hva som på en måte er østetisk vakkert, er ikke nødvendigvis ting som jeg føler har skjedd i morgen. Hvis jeg skal snakke om menn og bare sånne barnslig ting som hvem man er tiltrukt av. Ja. Når jeg var i 20-årene, så likte jeg menn som var tynne, høye, magre, bleke. Litt sånn... Nedlandske... Ikke sant? Du vet den typen av den serien, Girls, da? Adam and Girls. Ok, han var faktisk litt muskuløs. Men litt sånn indie-gutter på revolver. Akkurat. Ja. Jeg synes det var superhot. Langt hår og liksom... Og hvis du hadde spurt meg da, hvem ville du ligget med av Nick Cave eller Bruce Springsteen? så hadde jeg svært glatt Nick Cave, Nick Cave, Nick Cave. Nå, Bruce Springsteen. - Åja. - For med alderen så har jeg begynt å sette mye mer pris på en litt sånn, klassisk working body liksom. Du vet, litt sånn brun og litt sånn hår på brystet. Ikke sånn drittrent, men muskuløs. Bare sånn klassisk maskulint ideal. Og jeg synes jo på en måte, det er akkurat som om når jeg tenker at jeg ville valgt å ligge på han, så tenker jeg jo på litt sånn harre, sånn kioskporno-litteratur for husmødre de blir holdt i armen av en sånn sterk du vet, det var ikke relevant for meg som 20-åring jeg hadde ikke noe fokus på menns kropp altså det var ikke en faktor men med alderen så blir man kanskje litt mer sånn grabok litt mer sånn kåt kroppslig, ja akkurat tørre å omfavne det litt mer tørre å omfavne kropp litt mer, man kanskje også bare liksom er litt mer i sin egen kropp så da kan man anerkjenne det - Kanskje det er motsatt for menn, at kroppen blir mindre viktig. - Ja, der er vi inne på nå. - Vi har køddet med, nei, dette har vi ikke køddet med, men vi sitter i bastun, så har vi blitt enige om at en 40-åring som holder seg i veldig god form, tar vare på seg selv, er hottere enn en 20-åring som gjør det samme. Fordi 20-åringen får alt gratis, 40-åringen ligger ned i jævlig minsats for å ta vare på seg selv. - Er det ikke noe litt tvangspreget med en 20-åring som holder på sånn? Jeg tenker at det signaliserer litt sånn, har ikke helt grep på livet, så er det motsatt når man blir eldre da. Det er jo bare sånn at det er ikke noe kredd å se bra ut i 20-årene fordi du får alt gratis. Du trenger ikke jobbe så veldig mye for det. Nei, men du vet sånn er det folk som jobber veldig mye med kroppen sin, som jeg bare synes er snork uansett. Eller det er ikke helt sant. Jeg liker jo menn som holder seg i god form og sånn. Du liker jo de underliggende årsakene, at de har disiplin i tiende årene på livet. Jeg liker ikke kulturen, synes jeg er fæl. Du liker innsatsen bak arbeidet. For det første synes jeg ikke at man skal snakke så veldig mye om trening, hva man gjør for å holde seg i form. Jeg tenker litt sånn som Karen Bliksen sa om penger. Penger er noe man har, ikke noe man snakker om. Det er veldig snobbet å si det. Mm. Jeg skal innrømme at jeg har snakket om penger mange ganger, så det er ikke det at jeg følger det. Men jeg anerkjenner den greia der. Trenger ikke å snakke om det. Det blir som å snakke om å puste tennene sine. Bare snakke om andre ting. Ja, man skal ha det, men ikke snakke om det. Og så tenker jeg om stil også. Når det handler om motord når man kler seg sånn, jeg synes jo at de som har kulest og mest ikonisk stil, er jo ofte folk som ikke har snakket om motet. De har ikke gjort det til sin ekspertise. Det er jo forfattere eller random folk som bare har hatt en egen greie. Så det er akkurat som om når man har gjort etter sine ting jeg er veldig opptatt av, så mister det litt av suset. Skjønner du hva jeg mener? Det er liksom det samme med renomméa. De som er opptatt av ryktet sitt, gjerne de som ikke har så veldig godt rykte, mens de som gir fanen i ryktet sitt, de har ofte bra rykte. Ja, ikke sant? Eller kanskje ikke helt sant da. Jeg håper det hele for meg. Nortug har, jeg tror, Jeg tror ikke han bryr seg så mye om ryktet sitt, men har jo både dårlig og godt rykt. Ja, er han en slags anti-helt liksom? Jeg vet ikke. Jeg tror han bare som, når du er idrettsstjerne i Norge, så har du en helt, skal vi si, hva heter det i psykologien, da må vi inn på psykologien, halo-effekt, heter det ikke det? Nei. En sånn type at du kan gjøre veldig mye gærent. Absolutt, det er de som er våre store stjerner. Ja, du kan gjøre veldig mye gærent, men du har på en måte en sånn, sånn som Michael Jackson kan holde et barn utenfor balkongen, eller være litt småpedo, vi elsker Michael Jackson, uansett. Jeg tror det heter Halo-effekt. Obama, for eksempel, veldig Halo-effekt. Veldig Halo-effekt. Men jeg tror med idrettsstjerne i Norge, så kan du gjøre basically hva du vil. Jeg tror kanskje det. Nesten alt. Idrett, altså. Enda en greie jeg ikke kan tappe inn i. Nei? Liker du idrettsutøver da? Ingenting. Jeg har aldri sett en fotballkamp. Jeg skjønner ingen sånne referanser. Den er bare... Der kommer Bærumsjenta frem da. Ja, jeg tror Bærumsjenta kanskje var litt sånn sporty folk. Jo, men de liker å utøve idrett, men de liker ikke å se på det. De er ikke interessert i det, sånn som de finner ikke lojalitet eller glede med det, å se på andre gjøre det. Nei, men du liker å se på sport, eller? Jeg gjorde det før, for jeg skjønte at jeg kastet vekk for mye tid på det. Fordi det er dyrebart. Men er det ikke veldig dyrt da? For jeg har to sønner som har blitt interessert i fotball, og jeg er bare sånn, hvis de skal drive og se de kampene, det koster faen meg drit mye. Ja, men så lenge de spiller fotball, så kommer de til å glede av det hele livet. Og de kommer til å holde seg i form hele livet. Garantert. Jeg vet det. Jeg må jobbe med det. Du må jobbe med det også? Nei, med å hjelpe deg å legge til rette for den fotballen. Sakkermann? Jeg har jo gjort det at jeg har flyttet fra Vestkanten til Østover, ikke sant? Og det som skjer da er at du går glipp av mye sånn ting som idrett som er... På Østkanten er det vanskeligere å finne fedre som har lyst til å trene, det blir færre treninger, mens hvis du bare... Er litt vestover, så henter de barna i buss på skolefritidsordningen og kjører dem til treninger hver dag. De har egne fotballakademier. Hvorfor flytter du ikke tilbake til Vestkanten da? Er det Sivert som liker deg på Øst? På ingen måte. Han elsker Vestkanten. Han møtte meg på Vestkanten og foretrakk rene, fine damer fra Vestkanten. Nei, herregud, det er jo helt fantastisk å bo, jeg liker å bo ved Grønløkka. Jeg bare rusler ned fire minutter og tar meg et glass vin med en venn, og så går jeg hjemme igjen. Den måten å være forelder på, som man får når man bor midt i byen, synes jeg er helt magisk, fordi jeg er ikke noe opptatt av helgefyll, eller lage avtaler en uke frem i tid, og bla bla. Jeg hadde devet det livet. Jeg vil liksom bare ta meg to glass vin, eller en matbit i barn på en restaurant, spontant, Så er det helt fint for meg å gå hjem klokken ni og legge barna mine, men jeg orker ikke det der suburban planleggingslivet. Det synes jeg er veldig usexy. Fornebue livet? Ja, det er livet ditt. Fy faen, det skulle ikke jeg... Det er fordel og ulemper. Du får veldig mye tid. Du får frigjort jævlig mye tid å bo suburban. Du får veldig mye fritid. Må du ikke ta transport veldig mye? Nei, for du skal ikke inn til byen. Nei, du slipper det. Det er et kjedelig tema. Jeg tenkte mye med gøy, er det denne typen, som er en stor greie på Instagram nå, at kvinner kan gjerne ligge med menn som de ikke liker, som er diametralt motsatt av de de vil bli sammen med i forhold. At man chaser to forskjellige typer. Det synes jeg var veldig interessant. Er det noen gyldig bunnklang i det? Ja. Nå må jeg bare tenke på hva faen var det du sa der. Vi ligger med folk som vi ikke vil bli sammen med. Man kan bli tiltrukket og finne på å holde på med karer som man vet man ikke skal bli sammen med, eller kommer til å bli sammen med, som er diametralt motsatt. At man chaser to typer da. Det er kjæreste personer og ligger personer. Det trodde jeg var sånn mann og greie. - Ja, det er en mannig greie. - Herregud, det er så mannig greie! I den grad det er en kvinnegreie, så er det i hvert fall en mannig greie. Det er jo alle de der damene som er sånn: "Jeg tror han liker meg." Så er det bare sånn: "Nei, han vil bare like med deg." - Jeg tror det er to måter for menn. Det er sånn at den du omsider greier å få til å date og holde på, da bare riger du den ut. Det er den ene. Ja, for du skal bare ligge så mye du kan. Ja, men den ene er at hvis du ikke har så veldig høy markedsverdi, eller hva faen du skal legge på, og du bare setter her er en jente jeg liker, studielinja, jeg chaser denne, og så skal jeg lande den, og den går jeg for. Det er ikke noe viktig for meg med hvor du må holde på. Lander tidlig, eller går for som ikke legger seg fram til den rette, men finner en rette i livets reise i 20 år. Det er den andre typen som ligger seg fram til den de omsider blir sammen med. Det er den beste kanten. Det mener jeg. Ja! Ligger seg fram til den... Jeg tenker jo... Ja, sorry, men da tror jeg bare mannen bare ligger... Ligger seg frem. De ligger seg frem, og da kan det være hvem som helst, mens kvinnen har to... forskjellige innganger på det. Jeg kjenner meg ikke så veldig igjen i det. Herregud, det er ikke sånn at jeg har så sykt mye kapasitet at jeg driver liksom å jobbe med to parallelle spor og være nottet opp. Men du har sagt gift så lenge, så kanskje du må se på... Ja, jeg vet det er egentlig dårlig å snakke om akkurat sånn datingmønstre der, men selvfølgelig, jeg skjønner jo at man kan ligge med noen man absolutt ikke vil ta med hjem til mamma og pappa. Ja, har jeg gjort det? Ja. Å, yes. 100% men det var jo ikke dritt lenge det hvordan er Tinder datingkulturen for de her nysingle det er jo et mareritt, alle klager over det jeg er så glad for at jeg slipper det jeg hører jo ikke annet enn klaging alle sier jo at det er et mareritt med Tinder De sier det? Ja. Og så fortsatt er de der? Masete liksom. Man bare er pliktig å gå på de datene. Ja, og så er det jo liksom, det renner jo inn med menn da. Ja, det er jo helt sinnssykt. Ja, det er bare sånn, 8000? Ok, hvor skal du starte? Og så er det jo litt sånn, jeg har jo vært med på den Tinder-scrollingen selvfølgelig, for det gjør man jo i plenum. Og da er det jo vanskelig å vite hvor mye man skal tolke ut av det bildet. Man kan jo bli jævlig fordomsfull og streng. Man er fordomsfull, jeg er så fordomsfull. Hvis du legger ut det bildet av deg selv, så er du tilbakestående. Det er jo egentlig jævlig strengt. Du møter en eller annen fyr på byen som du får mega toppkjemi med, og så er det mange litt rarere ting som du opplever etter hvert, og så tenker du at sånn er han, det går fint. Det er jo sånn det skal være. Det er jo meg som er åtter i virkeligheten. Er du åtter? Jeg bare tør seg nå, men vi blir fem seksere på Tinder da. Ja, ikke sant? Det er jo fortsatt sånn. Hvordan fikk man det? For du sa på åtte, det kom nok så fort. Det hadde blitt spurt om null til ti greie. Jeg bare fikk intuitivt svar på det på åtte. Du følte at ni, det blir for kokkig. Det var for tidlig i podcasten å si ni. Ja, men nå er det bare sånn, spur meg igjen. Hørte ni, vurderte åtte og en halv. Sympatisk åtter. Jeg tenker at åtte er bra, for alle har sine irriterende ting. Alle har sine uspiselige måter å være på. Det har jeg jo. Før? Nei, altså jeg vet ikke. Jeg er jo sikkert selvføltatt da, typer jeg. Typer jeg. Jeg vet ikke. Det er godt med dette her. Men det handler om psykologi i meg som jeg ikke kan gjøre noe med. Den har jeg satt. Der er forklaringen i psykologien. Jeg har så mange spurt, sånn typ... Som sånn type, hvem skal man møte? Hva ser man for seg? Hvilke typer er det man liker? Jeg tror det er et sånt tjuring spørsmål. At man lager seg sånn type, drømmemannen skal være den, den og den og den. Ja, og jeg har aldri tenkt. Jeg har alltid vært så sykt åpen. Og jeg har alltid... så forskjellige type menn. Og jeg tenker, det jeg egentlig bare drømmer om, er jo at noen skal komme fra ytterst til venstre og bare være sånn, du hadde aldri funnet på den personen in your wildest dreams. Sånn er det med jobb og karriere og egentlig alt i livet. Men det er sånn testspørsmål, Sanne Saroma stilte jeg det, for vi begynte å snakke om drømmeperson, og det var sånn rart for hun er veldig feminist, og så plutselig hadde hun jævlig mye... Hun er en rar feminist, men det er det jeg mener, man kan godt kalle seg feminist, for det er veldig mange rare feminister, så det er plass til alle. Absolutt, men hun var veldig tydelig på hva slags drømmemann hun skulle ha. Ja! Så jeg bare sånn, ok, du var veldig, veldig nøyaktig, så kom vi frem til drømmemannen da. Ja! La oss si at vi hadde gjort det samme med deg nå, men vi går gjennom hele grepene ut. Ja! Ok, så er vi enige om at det er denne personen som sier, kan vi ta vekk en arm? Vil du fortsatt ha den personen da? Eller ta vekk begge armene? Ja. Vil du være sammen med den personen hvis det er drømmemann? Ja. Uten armer? Fortsatt drømmemann? Nei, nei, nei. Herregud, jeg har lyst på en mann med armer. Er det lov å si, eller? Det er lov å si. Var det det hun sa? Hva sa hun? Hun tenkte litt på det. Åja, wow, det synes jeg var veldig åpent. Hahaha. Hun er kul, ja. Det er veldig kul. Det er jævlig morsomt med sånne her, men God bless her. Hun møtte jo mannen sin, for han var ytter av den podcasten her. Ja, nettopp. For hun har mann nå. Torvald? Kjæreste. Ja, kjæreste. Jeg heter kanskje mann, da. Nei, jeg digger henne ikke, fordi hun er sånn der, normen er så dumme. Det er ikke det. Jeg bare elsker... Den rett fremheten. Hun er jo veldig konservativ plutselig på sine ting. Det er jævlig morsomt når folk er litt sånn tilsynelatende venstrediskurs, og så bare kjører de på med konservative ting. Og jeg opplever egentlig meg selv litt sånn. Jeg stemmer jo alltid til venstre. Jeg er kanskje en sjampanjesosialist. Ja. Nei, men det er jeg stolt av. Jeg vil betale masse skatte. Herregud, kjør på. Beskatt meg. Hua ræva. Hvorfor mener jeg det? Fordi mine indre impulser vil aldri være å drive og gi. Det vet jeg bare. Mhm. jeg kommer ikke til å gjøre det så fint hvis noen andre tar ansvar til at jeg blir tvunget til å være hyggeligere enn jeg er i virkeligheten og det er på en måte min grunntanke med å være sosialist at jeg bare tenker ta tingene mine for jeg kommer ikke til å gi dem bort hvis noen spør meg på en måte Det er det som er frist på det, for du er veldig du er liksom samme type som Henne, uredd, direkte, går rett hardt ut i podcasten. Jeg sier du er nervøs, jeg skjønner ikke at jeg får ikke det til å stemme med den persona du drar for deg her. Jeg kan si på at menn synes det er ganske kult Man kan både få den backfiren, hold kjeft, du får veldig at gutter liker det. Det er et spekter der, ja. Eller er det spekter, eller er det bare to sider? Det er noen som synes det er helt fantastisk, frigjørende og rått og gøy, og så er det noen som ikke kan bære det, at man er en løs kanon. Men av det verste da, er det menn eller kvinner som er kjipest? Det vet jeg ikke. Som sagt, jeg har vært gode veninner i livet mitt, og jeg har bare vært sammen med dritbra menn. Men jeg tenkte mer sånn i innboksen, i og med at du skriver litt, og flotter deg litt i offentligheten. Nei, altså du vet, damer driver ikke å bitchere i innboks. Nei. Nei. Det er jo ikke det. De bytter bare IRL? Jeg tror de baksnaker som faen, og det vet jeg. Herregud om jeg har blitt baksnaket opp igjennom. Hvordan vet du det? Det part har jeg for gitt. Hvis ikke har jeg ikke lyktes å drive med det jeg driver med. Nei, fordi jeg baksnaker masse selv. Vi er nådeløse i min inngjeng. Fy faen, det er det mye som ikke tåler dagens lys. Det handler om at man er jævlig streng med alle andre damer i offentligheten, og menn. Men hva er det? Kvinners vold er å ødelegge, omdømme troverdighet til en annen kvinne, mens gutta tar det på fortevet? Som kvinner er vi jo en gjeng, og det er jo alt vi har. Det er jo hverandre. Vi lener oss på hverandre, og mye handler om oss, og hvem er vi, og hvordan definerer vi hvem som er innenfor og utenfor. Hvis vi skal være litt manosferisk, og snakke litt sånn Darwin, så er det vel kanskje det at vi på en måte har vært avhengig av hverandre for å være hjemme og passe på ting. Nå prøver jeg noe, nå gjør jeg ting jeg ikke har... Men det har jo alltid vært en fellesskap i kvinnelig arena, hvor man har måttet kunne vite hvem man kan stole på. Hvis ikke så blir man plutselig heks, så blir man brent på bålet i neste sekund. Så det er viktig å holde seg inne med sine nære. Heks, ja. Men... Hva skal til for å bli en heks? Du har en veldig drøye mening av at du står uten på gruppa di? - Nei, dynamikken i de der hekseprosessene var jo alltid sladder. Det var jo alltid sånn at... Det er jo det samme som man driver med nå. La oss si at vi er sånn at jeg føler at det ikke er så bra i det hjemmet der. Hun drikker litt mye og hun har ikke kusthus på barna sine. At man fort begynner sånn. Og så begynner kjæringene på tunet å skrable. Og så er alle plutselig enige om at hun er det noe rart med. Det høres litt selvopplevd ut, det her. Nei, det er ikke selvopplevd, det er det i hele tatt. Jeg har bare lest veldig mye om hekseprosessene. Men at den sladderdynamikken var jo veldig avgjørende for hvem som plutselig var heks, da. Det var jo de samme dynamikkene. Ja, ikke sant? Det er jeg mer med. Det er jævlig nådeløst, hele den her. Hvordan kvinner til å oppgjøre med hverandre i verksløs menn. Altså, for vi har den aggressjonen og den fysiske elementen at liksom de... Vi vet hvor vi skal begrense oss. Hvis jeg kødder med han der, får jeg juling. Hvis hun kødder med henne, så er det hvilken vei jeg slår det ut. Og hvor lenge. Ja, hvilken vei slår det egentlig ut? Jeg opplever jo at det er utfrysning som er greia. Ja, ekskludering. Det er jo det jeg gjør, og jeg fryser alltid ut folk jeg konfronterer aldri. Oi, hvordan funker det da? Hvordan ekskluderer man noen ut? Nei, man bare ghost. Du vet jo at når du har en venn, og så vil du ikke være venn lenger. Da er det jo bare sakte musikk i skru ned volymet til det er stille. Det er ikke sånn, ja. Man får jo færre og færre venner jo, eller man blir. Jeg tror veldig mange menn, meg inkludert, kan kjenne på at nå er det 12 år siden vi pratet sammen sist. Dette her, den kaffen. Dere er veldig dårlige på det der. 6 år siden vi møttes sist. Det er veldig farlig for deg, Wolfgang, for at du jobber alene. - Jo, men altså... - Det har alltid tid. - Nei, det blir vanskeligere for deg. Men jeg opplever at deres vennskap er ofte de som er på jobben. - Å, sånn ja? - Ja. - Ja, men vennekretsen blir i hvert fall mindre og mindre. - Ja, det er jeg helt enig i. - Du bare skrumper din til de som faktisk har vært i. - Ja, helt enig. Og det er de færreste. Man er ikke åpen, man er ikke i markedet for en ny venn. Men sånn parrelasjoner, liksom underdødene, de går fra hverandre og bryter seg, så det er sånn hvordan skal man forholde seg når de er brutt fra hverandre? Man har kanskje blitt kjent som et par. Vennepar er jo en egen greie. Vennepar er en egen greie, men det er alltid en du har lojalitet til. Det er stort sett en person med samme kjønn som deg selv. Ja, stort sett. Da må man bare være usentimental. Ja, Boohoo, Cry Me A River. Jeg er veldig glad i vennene mine, virkelig. Elsker de, og eneste kriterie er at de er gøy å snakke med. Trenger ikke noe mer enn det. Men det er ganske vanskelig å finne folk som du genuint synes det er dritinteressant å høre på. Men nå skal jeg si litt sånn upopulær ting. Venner kommer og går. Jeg tror det skal være mye drøyere enn det. Nei, men man har jo et litt religiøst forhold til en venn, Kjæreste kommer og går, venner blir for opptatt. Ja, i kulturen er det litt sånn, men vet du hva, jeg mener det. Det er ikke alle man skal være venn med. Noen ganger er man venn med noen i en liten periode, og så er man ikke det, og så plutselig finner man tonen igjen senere. Det må være helt fint. Kjæreste blir man ferdig med, mens venner kan være litt av og på. Sånn pliktgreie med, vi er jo venner, det synes jeg er litt inspirerende. Litt lite sexy. Jeg husker, det var en forfatter som var sånn at han skulle disse Oslo da. Da ble jeg litt sur, fordi jeg bor i Oslo og er stolt av å være voksen mor i Oslo, men det var et eller annet sånn at de hadde flyttet på landet, og det var en sånn sentimental begrunnelse som var sånn at Oslo, der folk kan feire sin egen 40-årsdag uten at det er en eneste barndomsvenn til stede, som om det liksom var en negativ ting. Så tenker jeg sånn, Herregud, konge å kunne bare ditche alle barndomsvennene sine og finne nye. Herregud, for et suverent 40-årslag. Men det er litt interessant det, fordi hvis det der bare var bullshit for deg, det han sa, så tror jeg du hadde ikke endsa det, du hadde latt det bare forbigå. Men det er et eller annet i det han sier som trigger deg, i og med at du tar det opp her nå, så er det på en måte et eller annet du irriterer over der. Ja, jeg vet det. Du tok det litt personlig, i og med at du husker det. Ja, men jeg har jo fortsatt mange gode barndomsvenner, så det er ikke sånn at jeg bare får nye venner hele tiden og bytter ut. Det var jo noe i det han sa som triggeret noe i deg. Ja, det var jo tydeligvis det. Kanskje det egentlig er en skyggeside der, jeg må gå litt i meg selv, at jeg kanskje egentlig trenger å ha mer kontakt med folk basert på plikt enn det jeg tror. Nei, men kanskje man var sånn typen at, ok, jeg har brukt mer tid med de nye kule vennene mine i stedet for barnas venner. Ja, ja, ja. Det er jo det jeg vil tjene med. Men nå skal vi i Bærumsjentene, vi skal ta en tur til Hemsedal sammen. Kult. Klassisk bærum. Helvete. Å fy faen. Skreppene på 38. Skreppene på 38 på, hva heter det, Stavkroa der? Det blir støkt. Det skjer faen meg ikke. Vi skal ikke dra dit. Vi skal sitte på denne restauranten på skikåren og skåle i dyr vind. Altså den afterski er ikke hva det en gang var for 80-tallets organisasjon. Nå er det helt industri. Nå er det sånn, må du kjøpe billettet vår i forrige vei, eller? Ja, det er nesten som festival. Ja, det er det. - Fy faen, hva er pengemaskinen, den neon-skjøppa nede i dalen der? - Neon-skjøppa, hva er det for noe? - Stavkroa, jeg får si. - Jo, stavkroa, sånn, ja, ja. Jeg bare merker at jeg aldri, jeg kan ikke huske hvert et utsted hvor det har gått så smooth. Det var på en måte et sånt utlandsk, profesjonelt, sånn supersted hvor du bare kanaliserte folk. Det var ingen kø. Det var 14 000 kortterminaler, garderobikksmude, bare bang, bang, bang, og så var det oppe der. Men jeg har ikke vært der siden russetida. Jeg er sleit med sånn, for vi var en gjeng med 40 ring som sto der, bare sånn, skal vi edre gå opp på bordene og det jævla danset? Gjorde dere det? Nei, vi sto i hjørnet og drakk litt. Vi måtte shotte og sånt. Vi måtte komme oss opp på nivået der. Det er støkt, ass. Utt av meg. Den fylle kulturen, den synes jeg faktisk er vulgær. Den lever best ved å gå ned. Den har jeg bare gitt opp. Jeg ga den opp veldig fort. Det er ikke for meg. Du er jo på et... Du drar hjem og har kosventene på deg, mens dine nyskjelpenine er på... Kanskje det kan skje noe gøy i kveld. Ja, det er det. Det er jo faktisk den eneste grunnen til å dra på norskpill. En er narkotika. Den er grei. Andre er... Er det noen her som er my new adventure? Nei, tror du det? Det er ikke bare mer for å få seg et ligg. Et ligg? Hvem er interessert i et ligg? Alle vil jo bare ha den skjevne svingeren og store kjærligheten. På norsk bygg. Hørte du noe romantisering av det? Jeg vet ikke, der føler jeg meg veldig romantisk, men jeg har aldri syntes at et ligg i seg selv har vært noe spennende. Men du har jo vært i forhold for meg hele livet. Det er ikke noe spennende å ligge sammen lenger. Jeg vil jo ofte bare ha seg noe. Ja, vil du det? Ja, jeg er ganske sikk på det. Du er ganske lik for begge kjønn. Det er min høns da, sånn typen at hvis det har gått for lenge bare sånn, jeg gir faen så lenge det ser bra ut som singel mann så kan du bekrefte at det er mange damer der ute som bruker deg seksuelt takk i behaling Det har skjedd at de ikke har ringt etterpå, eller? Nei. Det har ikke skjedd, det ser du. De løter jo, de vil jo gifte seg med deg. Dette var sånn, nå kommer journalisten våkna i deg, ikke sant? Jeg vet ikke helt hva jeg svarte på en gang, ja. Jeg bare lurte deg trill rundt der. Det var en sånn omvendt psykologi. Det er jævlig psykologi i timene. Men liker du at folk stiller deg spørsmål tilbake? Nei, det gjør alt bortsett fra privatliv. Ja, ikke sant? For jeg har gravd litt i det. Ja, men det er noen type prating, helt solo, egoistiske, idiotiske ting man driver med. Som ikke er noe spennende for andre. Det føler jeg er kanskje mer personlig. Privatliv er greit. venner, altså familie, hele pakka der. Det er sånn, det blir for snuskesnett. Det kan vi ta i teksten inn til å begynne på. Jeg kan jo være ganske raus og bruke det for det det har vært. Jeg skrev da en bok om min fødselsdepresjon da jeg var en masterstudent uten noe offentlig profil, hvor jeg hadde en kjent kjæreste som var allerede famous, og skrev denne utleverende boken om han og meg i vårt liv. Så man kan jo tenke på det som ganske opportunistisk egentlig. Men da skriver du som om sexliv, på en måte. Det var ganske langt inn i ting. Det var det. Men jeg mente jo selv at det var en jævlig artig tekst. Privat hos væren. Jeg tenker som Knausgaard og Linda, hvis du husker dette parret. Jeg leste ederen for tidlig, så jeg må ha litt nytte av det. Men poenget var at hun ble jo fullstendig utlevert der. Med sin mannlig depresjon og alt. Han bare la ut alt uten henne samtykke. Og hun svarte noe som jeg synes var veldig vakkert. Som var at så lenge det er god litteratur, den er fin da. Det er sant. Ja, jo, ikke sant? Så lenge det er bra kunst, så use me and abuse me. Men hvis jeg er revva, så kan du bare dra til helvete og slutte å snakke om meg. Jeg tror du har vært mer prinsippfast på det, fordi jeg synes jo, her er min lille litterære kulturelle brandfakkel. Det er privatliv, holdt for seg selv, er sexy. Jo mindre man deler av privatlivet sitt i et offentlig rom, jo bedre, synes jeg. Det skjønner jeg så godt. Som ung person, for eksempel, hvis man er i datingmarkedet, så vil man jo ikke date en person som er i monitor hele tiden og legger ut i det vi og det brevet. Man vil jo ikke det. Og bare snakker om ekser. Det er mye sånn... Ja, det er jeg helt enig. Det er sånn... Det er en dårlig stil. Det er lite classy å baksnakke sin gamle arbeidsgiver, ekser, fiender. Det der er jo et så gjennomgående prinsipp, ikke bare i datingverdenen, men det er bare sånn hver gang du går ut og sier det, så slår det negativt tilbake på deg selv. Aldri gjør det i sosiale medier. Folk som sender ut en sånn litt akryptisk melding, som er sånn negativ persons in my life. Jeg er ferdig med toxic people. Liten kryptisk melding der. Du skjønner hvem som er toxic da. Ja, ikke sant? Men mange har ikke behov for å få det. Du er veldig emosjonell styrt sikkert i denne fasen der, og så kommer du til å angle på det etterpå. Ja, ja. Du tenker jo bare sånn, hvem er den gjennomgående personen i dette livet, hvor det bare er drama hele tiden? Jo, hvem er det som alltid er der? Det er deg. Du må jo høre på mye av det pisse her, mye av et sånn ... Det var morsomt å være en i, dette husker jeg jo fra vi hadde barn i barnehagen, og da var det ingen som hadde skilt seg, noen av mine venner, kretsere, naboer, ingenting, i begynnelsen av 30-varene. Ja, midten av 30-varene i begynnelsen av 30-varene. Så sa vi sånn, ja, det er kanskje nye tider da. Så står det en mor bak deg, hun er sikkert litt over 40, bare, bare vent, alle kommer i 40-årene, da bare ramler de inn. Ja, har du ikke? Og det er jo... Ja, det er jo mer og mer. Du ser jo du også. Og det er jo spesielt hvis du er i en stor by, hvor det er alternativer. Det er mulig å flytte i en leilighet, og du kan starte opp igjen med nytt seksliv og gøy med moro. Men det morsomme, Volkang, er jo før disse skilsmissen også, så har jo en del folk, jeg vet ikke hvordan det er her på Farnebu, men de har en del sånn, vi er polioamorøse. - Fortell, det der, jeg har holdt på med dokumentar om det. - Ja, men så gøy! Jeg er veldig opptatt av det. Jeg er det fordi jeg har en så sterk antipati mot det som jeg har bare måttet adressere. - Det liker jeg. - Jeg er bare helt sånn, det har vært menn som har kommet bort til meg, imponerende kulturmenn som har kommet bort til meg og liksom sagt: Du og Sivert er vel ikke et... Du skjønner jo at han ligger med andre. Og litt sånn invitasjon da, for vi er jo alle egentlig i et åpent forhold her. Ja, ikke sant? Ja, litt sånn... Ok, du er i et åpent forhold, eller ja. Og så tenker jeg liksom sånn... Hvis en mann som er i et åpent forhold kommer bort til meg og legger det ut der, jeg er i et åpent forhold, nå skal jeg begynne å flirte med deg, sende signaler. Så det er så utlukket. Det er bare sånn, tror du på noen nivå at jeg synes det er sexy? Det er nedøvertisme en gang. Jeg hører så mye om det, det er folk som er sånn, ja, du må møte kona mi først. Hva faen, det er så usexy. Jeg skjønner helt ikke det. Jeg er jo så veldig sånn, skal vi si, dyrker intimitet da. En person. Jeg skjønner helt ikke den greia, men tidligere har jeg vært på svingestreft da. Og intervjuet en del deltaker der og sånt. Som kommer kanskje ut etter hvert. Får se hvem som publiserer det til slutt. Men der var det sånn Det er vanskelig å si, de hadde funnet lykken, de hadde funnet sin ting, de hadde reddet forholdet, og så var det masse ting som ikke ble sagt der, som jeg bare følte på, den ene hadde dratt inn den andre, alle forholdene sto forfallet, så har de funnet sin greie. Men hvor lenge holder det? Jeg har ikke peil i hengen. Er det hardegøy? Ja, ok. Kanskje de er promoskiøse eller infomane. Det er masse ting som ikke man vet. Men det var morsomt, for det var sånn der, når vi dro derfra, så var det sånn, ja, jeg håper det har kostet. Hva synes du da? Er det noe du kunne tenkt deg å bli med på, eller kunne du tenkt deg å ha en sånn livsstil som det her? Så sa jeg sånn, ok, jeg skal ikke være så bombastisk, og som jeg var i 20-årene og sier at, for da var jeg veldig binær, da var det ja eller nei, så jeg vet aldri hva livet bringer, men jeg kan ikke se for meg at dette her kommer til å skje med det første akkurat. Men det liker jeg med deg, at du er på en måte, du er veldig åpen, og når jeg sier sånn, what the fuck, så er det litt på overflaten, for jeg må jo også anerkjenne at dette handler om mine ting, og sikkert mine issues, og det er jo det alle polige folk sier, de går litt med å jobbe med disse tingene her, i terapi, sjalossifølelser, det blir veldig sånn, det er greit, det er fine. Personlig har ikke jeg lyst til å jobbe med de sjalossifølelsene og gjøre noe gjennombrudd der, men mitt inntrykk er at det er ganske mye traumatiserte personer i dette miljøet, Jeg føler det er gjennomgående menn som har tilknytningsissues. Jeg ser bare en sånn gjeng med skadet folk, og da er det opp, opp, opp, der blir jeg veldig fordomsfull igjen. Ja, men jeg skjønner hva du mener, at du ikke kommer fra traumaståsted selv, så er det jo fort gjort, jeg kom heller ikke fra traumaståsted og sånne der Jeg kan merke fort at jeg vil sånn der, for å høre om alle barndomstrevnene dine, så skjønner jeg hvorfor. Jeg kan bli litt arrogant på det. Jeg merker det, så jeg blir sånn der, fordi jeg eleverer meg litt over, fordi jeg skjønner at du har mye å stride med og er en godt psykolog. Det gjør ikke jeg. Så det forklarer jo hvorfor du driver med så mye weirdo ting. Ja, og da er vi tilbake i den psykologifelle som legger et lokk på alt. Men Jeg tror ikke på det heller. Hvor er mitt trosystem ligger da? Det er jo mitt eget følelseregister. Jeg kan ikke se for meg. Det er ikke bare det, for hvis du ser tilbake til historien, så er det ganske overveldende hvor mye monogami som har vært rådne opp. opp igjennom tidene. Og husker du Tysamans? Den filmen? Den er jo jævla rå. Nei, hva faen er det? Lucas Modisson, svensk filmskaper, som har en ekstremt morsom film som heter Tysamans, som handler om et... hippie-kollektiv i Sverige, hvor de lever sånn. Det går jo til helvete. Det er morsomt. Men det har vært bevis på at ikke det fungerer, føler jeg. Men selvfølgelig tror jeg også noen gang kunne ha vært digg å bare ligge med den personen, og så var det ikke noe mer enn det. Alt dette her er jo sånn som alle mennesker fungerer. Det er jo ikke noe sånn at vi ikke er kimp og fantaserer om andre folk og skulle ønske at det var lettere. Vi skulle hele tiden ønske at det var lettere. Men sannheten er jo at utroskap er helt katastrofalt. Det er jo traumiet forhold som lager ringvirkninger som er dritkjipe. Og likevel er jo folk utro hele tiden. Og der er jeg litt sånn gammeldags, men jeg kjører på å være heller utro på en måte. enn å begynne med polyamorøs, åpent forhold. Ta god gammeldags utroskap, og bare være jævlig god på å holde det hemmelig. Det er bedre. Få det ut av systemet. Ja, men for meg er det sånn, min nøkkel som jeg håper at jeg klarer å holde på, er, er liksom å huske på at veldig, veldig ofte, så 90% av all tiltrekning mot andre mennesker, er jo liksom i hodet ditt. Og det er ikke drifter du ikke kan styre, det er ikke sånn at jeg må gjette. Dans rundt illen, kos deg og dans rundt illen, men du trenger ikke gå inn i den, Og stort sett så blåser jo ting over hvis du er forelsket av kollegaen din. Selvfølgelig det er bare helt hjertet ditt er i flammer, og du har endelig følt at du lever igjen, men også det kommer til å gå over. Jeg synes det er en bra analys. Det er to ting at det påfører parforholdet, men det er sånn undervurdert at man gjør det selv også, så mister man i det man bryter en grense der, som man har et moralkompass. Ja. og bryter sitt eget moralkompass, så er det en ting at det er veldig mye lettere å gjøre det neste gang. Fordi du har på en måte brutt litt sånn, er det noe forskjell mellom å gjøre det hver utro en eller to-tre ganger? Du er ikke ren lenger. Du er ikke ren lenger, og du spiser deg litt opp sånn moralsk, og du synes litt dritt om deg selv. Ja, altså tenker jeg sånn, jeg har heller ikke lyst til å pisse på min egen partner. For det tror jeg vil bli katastrofalt på den måten at jeg begynner å respektere det mennesket mindre, fordi jeg allerede har pisset på det mennesket. Og en annen, for meg er det også jævlig viktig i forhold, som jeg tenker at er så... Folk bør være mye mer oppspå. Og det er språk. Du må ikke åpne den slusen med stygt språk overfor partneren din noensinne. Du må ikke kalle partneren din en jævla fitte, eller bare en jævla taper. Man må aldri bruke sånne ord. Aldri. Bare det betyr noe, liksom. Det betyr noe at du kaller kjæresten din en jævla taper. Ja, du utvider noen grenser her som er vanskelig å gå tilbake på. Ja, du kan aldri lukke den slusen igjen. Nei. Det er sånn at de setter sånne... ikke sånn dype sår, men det riper, ikke sant? Absolutt. Og kommer det nok av de ripene der, så blir det, du spiser deg selv litt opp innvendig, ved å gjøre det helt personlig, du mister en moralsk kompasse. Det gjør det. Det som er fascinerende med disse åpne forholdene, som jeg opplever ofte er litt sånn øvre blinderen mann som har studert filosofi, er i et åpent forhold, er veldig vokal og opptatt av det, snakker om det hele tiden, det er jo en sånn personlighet som er veldig opptatt av å bøye virkeligheten rundt sine egne primale behov. Vi har alle lyst til å bare knulle fritt, skjønner hva jeg mener, men enkelte personer, ofte menn fra øvre blinderen, er sånn, Det er noe galt med samfunnet, skjønner du? Jeg lager en ny ideologisk overbygning som egentlig sier at det er moralsk feil å være monogam. Det er faktisk et overgrep å kreve troskap fra et annet menneske. Det er et overgrep. Det er vi som er moralske riktige, liksom. Det er jævlig interessant sånn der eksternalisere. Skal vi si... Hvis man vil ha noe som man kjenner at man trenger, så ekstranavanserer man årsaken til at det ikke er moralsk å gjøre det. Helt klart. Til sånn type samfunnet, litt på forventninger, visking og tisking. Nå blir jeg konservativ igjen. Ja, du er skapskøy konservativ. Og jeg føler at rusliberal ofte er der da. Ja, ikke sant? Ja. Og da blir jeg bare litt sånn, det bare slår inn en greie på meg, som er sånn der, hva er det du prøver å oppnå her nå? Er du å renvaske ditt eget bo for å åpne på en måte? Ja, men det er et godt poeng det der, for jeg får så mye feeling der på truset i vannet, da er jeg null inne, men det er liksom samme feeling, det er veldig mye, det er veldig mye, akkurat på parmonogamibiten, så er det kanskje folk litt mer agnode, det er en type gammeldags, at man liker tanken på liksom, men at det er veldig kult, liksom bare sånn, oi, du er som åpen forhold, det er mye større aksept for det, og så er det enda større aksept igjen for å være rusliberal, mens det er veldig ruskonservativ, jeg vet ikke hva måten det er. Jeg vil ikke kalle meg selv det, men jeg tror bare i bunnen og grunnen, så tenker jeg at du vet, Jung's teori om å integrere skygge og sånn. At det er helt greit at du ikke er moralsgren. Altså, fuck it. Du skjuler litt at du liker å ta litt narkotika av og til, eller at du var utro en gang. Jeg kan heller leve med at mennesker ikke er rene enn at man liksom skal jobbe og jobbe for å liksom bøye virkeligheten til å passe dine egne liksom skampletter da. Jeg tror litt sånn, helt greit at vi kan på en måte ikke være perfekt og liksom heller bare holde, være litt sånn katoliker, det er perfekt. Bare litt, ør litt, ør litt i dripp av katolisisme. Det er jo litt hot. Er den hot, er den mest seks i religionen? Katolosisme er den mest seks i religionen? Det er jo det. Er det Bare motemessig liksom Skifteboksen Og det korset i den Mafia-utringingen Og alle de høye idealene Om at man liksom ikke skal ta bort Og så gjør man det hele tiden Det er jo litt hot da Det er jo den sopranos-greia Ja, ja, ja Den skriftebiten også. Den er også litt sexy. Ja, det er sånn at du faktisk må gjøre noe enn å bare få tilgivelse fra Gud. Jeg føler jeg er litt sånn på denne podcasten. Ok. Det er samme som å gå i skrifteboksen. Du føler sånn at dette er skrifteboksen. Så lenge du har vært her, så er det der ute. For de rette folkene som hører på. Men du skulle vel begynne sju da? Ja, det er jo sikkert helt fullstopp på all transport. Går transporten også, da? Vi klarte jo det her da. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang V. En Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå sol og sånn forretningseventyr skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt i at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls. Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på boksershortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.