Aksel Fridstrøm | Pandemihåndteringen, Sykehuskapasiteten, Vaksinen, Omikron, Nullvisjoner, Covid-19

Wolfgang Wee intervjuer Aksel Fridstrøm, nyhetsredaktør i Minerva, om konservatisme, religion, pandemien og pressens rolle. Fridstrøm argumenterer for en mer konservativ tilnærming til samfunnsutvikling og er kritisk til nullvisjoner. Han mener at pressen har vært for lite kritisk til myndighetenes koronapolitikk og at det er en tendens til at byråkratiet får for mye makt. Han diskuterer også kartellparti-teorien og hvordan partiene har blitt mer like hverandre. Fridstrøm mener at det er viktig å ha en ærlig samtale om korona og at vi må akseptere at viruset er her for å bli.

Transcript

Det er deilig å være konservativ, er det ikke det? Ja, ja. Du skal være litt sånn, du må frihetselskende da. Du er litt sånn liberalt konservativ. Du skal være pils. Nå kjører vi bare i gang. Ja, det er fint det. Men det punktet du skrev til meg, sånn, har du noe sånn på et forslag til tema, så sa du sånn, hvorfor alle bør være konservativ? Husker jeg hvert punkt du skrev nede i listen her? Ja. Hva legger du det ned av? Nei, altså det er jo en liten erkjennelse da, at i hvert fall hvis du er norsk, så burde du i hvert fall være konservativ. Det er jo... utvilsomt at Norge og de andre nordiske landene er blant de mest vellykkede samfunnene i verden. På veldig mange parametre. På velstand, hvor mye individuell frihet du har, hvor mye likstilling du har. På nesten alle suksessparametrene. Det er også en kjennsgjering, tror jeg, at De aller fleste land gjerne vil bli som Norge på et eller annet vis, altså det er en grunn til at landet i Norden for eksempel er veldig attraktive innvandringsland, altså mange har lyst til å bo i et sånt land. Og ut fra det så kan du komme til den erkjennelse da, at det grunnen til at ikke alle land er som Norge, eller så veldig ikke, er jo at det er vanskelig å få til. Og der ligger det en kjennelse at det samfunnet som vi har laget, som er veldig, veldig kutt, det har vært utrolig vanskelig å få til. Og i dag så tenker jeg at det konservative er jo det som da, en, hvis du liksom har lykkes med å utvikle et veldig, veldig, veldig kutt samfunn, så er det ikke noe sånn hvorfor skal du ha så veldig stor endringsgiver? Det er poeng nummer en. Poeng nummer to er, du bør være veldig interessert i å forsøke å finne ut av hvorfor ting er sånn som de er. For det er jo åpenbart en suksessoppskrift her. Og du bør være varsom på å endre på ting som du kanskje ikke helt skjønner hva gjør. Samfunnet er jo en veldig komplisert mekanisme, og man kan jo si at det La oss si at vi tar bort en funksjon i samfunnet, så er det ikke sikkert at du helt har skjønt hva den funksjonen egentlig gjør. Og at du kanskje gjør masse skade ved å ta bort den funksjonen, selv om det ikke er en gang funksjonens uttalte formål. Ikke sant? Ja. religion for eksempel, hva skjer hvis samfunnet blir mye mindre religiøst? Det er ikke så opplagt at du får et veldig mye bedre samfunn av den grunn, eller i alle fall kan være slik at det er mange ting som ligger i religion, som er der i samfunnet fordi at det fyller en funksjon som vi historisk sett har hatt veldig stort behov for. Så kan man kanskje ikke ha behov for den funksjonen lenger i dag, Innenfor religionen er det mange ting som er sånn. Man kan jo si at de religiøse dekstene har laget regler og dogmer for at du kan spise og ikke spise, antagelig basert på hva slags type mat du har stor... Sånn synlig det kan være for dervet og den type ting. Modern kjøkken og sånn, så er jo den type regler. Kanskje ikke så rasjonelt på grunn av det, men det kan være andre grunner. Psykologiske behov om tilhørighet, felles sosiale arener, som er en funksjon som religion fyller. Hvis du tar det vekk, så vil du, ok, åpner du et spillerom for noe annet å være i det rommet, hva skal det være? Sånn forestorelse var jo mye mer observant på... at vi visste at dette her bør ikke gjøres sammen. Vi kunne ikke forklare bakterier hvis man ikke var med, hvis man skulle ikke drite å ha maten på samme sted. På et eller annet tidspunkt skjønte vi at det var en fin ting å avskille disse tingene fra hverandre. Og så med ting som jeg synes er sånn fra å være den naive 20-årige ateisten til å bli litt mer nyansert, eller veldig mye nyansert. Så er det jo det med fasting og sånt, vi skal alltid høre til for eksempel muslimer som fastner, og tenker, herregud fy faen, stakkars folk og sånn. Men så er jo alle regioner har nesten en form for fasting. i historiene sine, eller korporert inn i systemene og virke. Det med fasting, uavhengig av at jeg selv gjør det ikke-religiøst, så merker jeg at det er en visdom der som flere og flere forsker på nå, snakker om, diskuterer, og det er podcaster, og det er timevis materiale på det greiene her nå. Det er store bevegelser også. Men når du tester ut selv, når du går opp den fjelltoppen og faster og ser hvordan det ser ut på toppen, så er det sånn, Ja, det er noe med det her. Du kan ikke forklare det nødvendigvis. Du må ha gått det fjellet selv, og så er det sånn, nå skjønner jeg seg på at det er noe gammel visdom der. som er der for en grunn, og som har overlevd også gjennom århundre, årtusener, for en grunn da. Ja, altså du kan jo si at, jeg tror vel at veldig mye av det som ligger i religionen er jo, du kan si sånn korrelasjonsbasert læring. Altså vi vet ikke akkurat hvorfor det er sånn, men vi vet at hvis du gjør disse tingene her, så får du det kanskje litt bedre enn hvis du ikke gjør det. Eller ikke gjør det her, ikke sant? Og så har man ikke... Vi har stilt bortfor, men man har kanskje knyttet det til en eller annen sånn mytologisk forklaring, for at det skal kunne bli bevart som kunnskap opp gjennom historien. Men i den moderne tiden er vi jo mye mer opptatt av kausale sammenhenger. Og kausale sammenhenger er jo... Det er jo bedre å ha funnet den kausale sammenhengen enn å bare ha en eller annen korrelasjon og en eller annen myte som forklarer hvorfor det er sånn. Så det er veldig bra at vi har alle disse kausale sammenhengene, men jeg tror at mange av de som er... Det er også en risiko for at du blir overoptimistisk på vegne av vitenskapen, hvor du tror at de kausale erfaringene er de eneste relevante erfaringene, de tradisjonservervede erfaringene, ikke er relevante. Da tror jeg du kan ofte gå glipp av en del ting. Selv for meg som er ikke troende, jeg tror ikke på noe selvreligiont, har vi en tilnærming til det om at det ikke finnes en Gud, så må du også ha en forklaring. Hvilket psykologisk behov var det hos mennesket som gjorde at du ønsket å oppfinne denne Guden? Og er det behovet nå fullstendig borte? Og i så fall må du argumentere for hvorfor du mener det behovet er helt borte, eller er stattet av et eller annet. Og hvorfor det i så fall er bedre om det er stattet med dette her. Og Jeg er ikke så åbevist over at bare folk blir mindre kristne, og så blir de mer smarte, og du kan ha en mer veldig organisert samfunn. Det er ikke noe åpenbart uten moderniteten, at sekulariseringen og samfunnet er gjort. Så jeg har funnet så mye mer oppfatt, men du kan si at det også er reaksjonære kristne som er veldig antivitenskapelige, som det liksom også er. De går jo også i en grøft, kan du si, men jeg tror det var en Bare forsøk å finne en eller annen form for balanse, og det ligger jo også litt i dette konservative. Det er jævlig farlig å hive all kulturell arv og historie og religionshistorie. Det som har bygd opp både nasjonen og vår nordisk kultur, bare over natta, så er det sånn, man tar ting bokstavlig, så tar Bibelen bokstavlig, tar historiene, prøver å definere hva Gud er, og prøver å latteliggjøre det, så er det så mye som går ned i sluket samtidig. Det synes jeg er litt sånn det mest skumle med det. Som også tenkte som ateist at man er veldig skråsikt på at man skal ikke ha noe med det å gjøre. Jeg tror man taper veldig mye på å rive vekk de tingene som hadde jo en ting for eksempel med ekteskap og monogami. Så det er på en måte ikke noe Der er det også, det strides ganske mye om hva er riktig, hva har vi faktisk gjort som hulebordet, hva gjorde vi som de første sivilisasjonene, de første byene, har vi alltid vært monogame? Men hvis vi bare tar dagens statistikk, så er det jo helt åpenbart at monogami og ekteskap gjør samfunnet bedre. Det er mindre kriminalitet, det er bedre med barna, far og mor er sammen, og så videre. Helt overveldende statistikk på at det er det beste for familier og barna, for samfunnet generelt, at man har familier som holder sammen, da. Så det er jo sånn type ting man ikke nødvendigvis skal kreditere en spesifikk religion for, men det er noe av det som har gjort at Norge har blitt det det hadde blitt, er jo både tvangstrakten og de dogmene og de reglene man har levd etter og trodd på gjennom årene. Ja, og du kan jo si at det er jo ikke opplevelse opplagt at en religion heller promoterer monogami. En religion som tror det promoterer polygami. Og jeg tror det skaper liksom, det skaper enorme problemer for de samfunnet som praktiserer polygami, for det at det skaper en skjevet. Det er hvor et gode som er veldig viktig, som er sex og samliv, blir ekstremt skjevt fordelt. Det skaper enormt mye sinne også internt i de samfunnene som praktiserer det. Kanskje man også ser litt tilløp til det i kanskje litt i den vestlige verden også, med litt sånn incels. Det er jo også noe som ville kanskje være vanligere polygamiske kulturer. For der må det jo naturlig bli ganske mange incels. For hver mann som har fem koner, så er det fire mann som ikke har en kone. Sånn er den eneste matematiske måten det kan gå på. Men det der polyamori, det er jo sånn, det kan jo godt si det at ... Teknologien har jo hentet mer, det har på en måte vært mer inn på religionen og de kulturene som har dyrket flerkoner i, med tanke på Tinder og disse appene hvor egentlig alt faen det stikker går med alt og alle, og så tar du P-pillen på toppen av der igjen, som den komplette seksuelle frigjøringen, hvor kvinner kan velge veldig stor grad hvem de har lyst til å prøve å innlede et forhold med, eller faktisk innlede et forhold med, og det er jo sånn, Man går jo etter de mest attraktive mennene som får alt, og så er det jo sørgelige statistikk på menn som ... Det har vært interessant å vite om det alltid har vært sånn, at det har det vel egentlig også, at det er en stor andel menn som aldri får barn og aldri forplanter seg videre, og at man også har flere kvinner i slektsetet sitt enn man har menn. Jordan Peterson prøver å forklare det på et eller annet vis. Det er litt sånn kontraintuitivt, men det er også sånn, bare til dagens bilde, så er det 20% av menn over 50 har ikke egne barn eller familie. Og det sier oss litt. Det er jo sikkert også, jeg vil nok tro også fra evolusjonssiden, så er det jo meningen at en del menn skal velges vekk. Det fødes jo flere gutterbarn enn jentebarn, sånn skal det jo også på en sett og vis være. Og det er jo ikke noe... Det er vanskelig å se for seg hvordan du skulle velge et organisert samfunn der hvor kvinner ikke får lov til å velge hvem de vil være sammen med. Men det er jo interessant også å se på, la oss si at hvis veldig mange færre lever i stabile forhold, hva betyr det for samfunnet? Jeg tror det kan ha ganske stor negativ betydning, og det kan også være at Kanskje det er noe du kan gjøre for å hjelpe folk å skape den type meningsfulle fellesskap, hvis du klarer å identifisere det som et problem. Men det må jo fremdeles bygge på en form for tilfeldighet, tror jeg. Jeg skulle også si at du var jo inne på dette med hvorfor man har de tradisjonene man har over religion og den typen ting. I Dostoyevskis bøker er det veldig godt beskrevet. For han... lager jo disse ideologiske titanene, med noen som er veldig hare atister og egentlig antireligiøse, og så har han noen religiøse karakterer, og så skal de diskutere det ut, eller ha sin rivaliserende plott og ideer. Men Dostoyevsky bruker ikke så mye tid på å argumentere for Guds eksistens. Han er ikke så veldig opptatt av det metafysiske. Han snakker om Gud som en og religion som en måte å regulere menneskelig adferd på, og hvorfor det blir bedre hvis folk tror på det enn hvis de forsøker å tro på alternativene, selv om religionen ikke er perfekt. Det synes jeg er veldig interessant at allerede i 1860-tallet når han levde, så tydelig identifiserer man disse mekanismene. Det er et veldig interessant litt læreverk og forfatterskap. Så kan man si at hvis man steller seg på motsatt side, så er det at religioner har eksistert i alle tider, til og med i de mest hypermoderne siste 100 år. Er det da fordi vi aldri har hatt noen konkurrerende trosystemer som har vært evne til å danke ut de etablerte religionene før nå, med teknologier, kanskje nye typer livssyn, globalisme, hele pakka menneskerettigheter. Det er ikke battle, holdt jeg på å si. Eller er det det at religionene har overlevd i så lang tid av den gode gamle Lindy-effekten til nazimisme at det er at det er noe der som ikke er, at det er en grunn til at det har overlevd i så mange år, eller at det ikke har konkurrenter, er det en måte å se det på også? Jeg tror ikke det ene utelukker det andre, de to resonemangene, men konkurranse er jo veldig viktig. Den type menneskelige systemer som vi har overlevd over, hundrevis i år, og så de overlever fordi de har et eller annet konkurransefortrinn sammenlignet med et eller annet annet trosystem eller måte å organisere samfunnet på. Og så historisk sett er det trosystemet som har erstattet et annet trosystem hele veien. Eller i hvert fall i det vi vet, kjenner til av historie og det som er skrevet ned og levninger og beretninger, så er vel det vi vet at noe har erstattet noe annet. Ja. Og hedninger har bytt kristne eller regiøst. Det som vinner har et eller annet med seg, som gjør at folk gjerne foretrekker det nye systemet kontra det gamle systemet. Eller for eksempel at samfunnsreliten foretrekker det nye systemet kontra det gamle systemet. Det kan jo også være, og så gidder ikke befolkningen å bry seg så mye. Jeg tror mye av den Jeg er ikke så ekspert på dette, men når jeg var på Volkemuseet på Bygdøy for ikke så lenge siden, så var det jo en del om hvordan påtvingelsen av katekismen var i Norge, når man ble protestantisk. Og det var jo mye for det danske kongen ønsket, for det var en måte å legge beslag i alle kirkens eiendommer på, og konsolidere makt og den type ting. Mens i Norge så ble det jo da litt sånn snikinnført at vi egentlig hadde blitt protestanter, så folk skulle ikke merke så veldig mye forskjell. Men over tid så ble jo en sånn endring innført av en samfunnseliten, som er jo kongen, og så påvirker kulturen massivt. Det kan være samfunnseliten som har styrt det, men det kan også være religionen på sitt egenskap, egenskaper og dogmatiske innhold, tilbake til enda en velkommen til Nasim Thaler podcasten for øvrig. Det han skrev på Medium, som jeg elsker å referere til, er jo den der «Det mest intolerante vinner». Og det er jo også sånn religionsnatur at det er ikke nødvendigvis den sterkeste religionen som overlever, men det er jo kanskje den mest intolerante religionen som på en måte ikke er verdimessig, ikke kan stå ved siden av noen andre religioner, eller i hvert fall ikke være likeverdig med noen andre. Sånn som du kan se i dag, så er det jo på en måte ... I kristne land, hvis vi skal bare kalle det nordaropa for kristne land, for å gjøre det litt enkelt, så er det ikke noe problem for det norske kirket og det sekulære Norge for å ha andre religioner der. Men går du til noen av de, for eksempel islam, så er det ganske i mange lander utenfor verden å være for eksempel kristen også. Så det er jo denne intoleransen har en tendens som et sånt system å vinne over det semitolerant eller toleranter hver eneste gang. Så det er jo det premissløsete som på en måte kanskje vinner frem i lengden. Jeg vet ikke om det må være sånn, men det kommer litt an på hvor sterk kulturen selv er, om den har en fordel av å være intolerant eller ikke. Jeg tror i de tidlige islamske periodene var jo islam en mye mer tolerant religion. Hva betyr det å være en veldig tolerant religion på 900-tallet, eller 800-tallet, eller 600-tallet? Det er ikke toleranse på samme måte som det er toleranse i det moderne samfunnet. I dag, men det var komparativt sett tolerant, blant annet fordi de var ikke så opptatt av å konverterere folk, indoktrinere folk. Islam var jo en religion som legger ikke så mye byrder på den enkelt troende. I en veldig tidlig kristendom var det litt sånn, hvis du virkelig skal tro, bør du gjerne sitte på en sokkel ute i ørkenen i 30 dager. Da tror du skikkelig, mens islam var mer sånn, Det er ganske enkelt. Vi ber fem ganger om dagen, og så er det litt fastende trostbekjennelsen og sånn. For øvrig kan du gjøre litt mer som du vil. Og det tror jeg islam hadde ganske mye suksess med, for det var jo egentlig en ganske krigersk religion. Altså, Mohammed var jo en herrfører, og de ekspanderte jo voldsomt gjennom krigføring. Men grunnen til at de klarte å underlegge seg så store arealer er jo Delvis også fordi at folk ikke gjorde så veldig mye opprør. Fordi at man ikke insentiverer folk til å gjøre så mye opprør hvis de får lov å holde på. Antrent sånn som de var før. Så det kommer litt an på, tror jeg, situasjonen. Jeg tror at de som er ganske sterke, historisk sett, har nok en del å hente på å være tolerante. Mens liksom... De som er svake nok er helt avhengig av å lage en egen dynamikk, for ikke drukne i majoritetskulturen. Historisk sett har jeg jo lest mye om vikingtida, spesielt slutten av vikingtiden og kristningen og Norge og Olav Haraldsson, så det elsker jeg å lese om. Tore Scheie er vel first pick der for de som har lyst til å vite krist. Det er jo litt sånn interessant at jeg bare skal tenke på, nå er det Går det fortere å forandre folks trådsystemer ved å konvertere fra et trådsystem til et annet, enn det er å forandre folks kultur? Det er egentlig to forskjellige ting oppi mitt hod, at du kan kanskje Gå fra hedning, norren, back in the days til ok, jeg kan akseptere kristendommen, men kulturendringer er vi ganske vare for, og det tar fryktelig lang tid å endre. Bare se hvor komplekst Europa er, hvor har Asle Tøyer som har reist ut på kring i Østeuropa, hvor mange enklaver, hvor de splitter de forskjellige landene. Ungarn og Ungarn og Bulgaria, Bulgaria, der er folk like mye. Inni der er det så utrolig mye historie, intriger, folkeslag, til og med folkeslag som liksom at rumenere på hver sin side, altså rumenere som bor i Romania og rumenere som bor utenfor Romania, ser ulikt på hverandre, ser ned på hverandre. Det er så komplekst da. De kulturer og folkhistorier er så utrolig mye å endre på, mens trosystemer kanskje ikke er det. Det er min høyt tenkning her nå. Ja, det kan jo være at trosystemene, det kommer nok litt an på hver trosystem også. Noen trosystemer har fordeler kanskje ved at de har bygget inn mye rigiditet, mens andre trosystemer har fordeler med at vi er mer dynamiske. Jeg vil si at en vesensvarsel på kristendommen og islam er at den teologisk sett kristendommen er mindre rigid. Så her er det liksom Her alle vet at Bibelen er skrudd sammen av noen som var på et kirkemøte i Nikia, hvor de stemte litt over hører dette verset med, og hvem får være helgen, og sånn og sånn. Mens islam er jo mer, her er Guds endelige ord, og det er jo ingen som har gnidd og gnuukket på det. Så jeg kommer litt an på, men jeg tror uansett at enten både kultur og religion, så tror jeg at noen uansett i den moderne alder er sånn at det kanskje er blitt litt lettere å endre på ting. At folk endrer seg fortere og skaper masse rare subkulturer og identifiserer seg som alt mulig rart og kanskje lager nye religioner og sekter. Det har aldri vært lettere å markedsføre ideer enn det det er i dag. Så du får større ide- heterogenitet med veldig mange subkulturer. Det er jo Kanskje. Ikke så naturlig. Apropos, en ting som bekymrer meg litt, når ingen snakker om det, Jeg tror ikke vi har snakket om det på fem store offentlige ordskifte, det er Sintologikirken. Den ligger til dvale litt for lenge nå. Jeg tenkte at jeg hadde lagt på den. Jeg bare husker fra de dokumentarene jeg så når de forfulgte diverse folk som hadde dissidenter og sånn, og bare hvor mye, og hvordan de greide å få hele skattevesenet i USA til å knele. at de fikk liksom viljen sin der, dro inn helt sinnssykt med milliarder. fikk seg masse eiendom rundt omkring, investerte. Nå er det litt for stille fra Sintologikirket at vi burde følge kanskje litt mer med på det her. Jeg har aldri satt meg så mye inn i hva de egentlig holder på med. Jeg bare skjønner at det er et eller annet system som tillater dem å kreve noen penger og noen greier, og så er det noen kjendiser som markedsfører det og styrer ord. Jeg tror det handler veldig om individ og ... selvrealisering og åpne potensial og den type ting, og se forbi mye av den overfladiske bullshitten som suger deg inn i det, at hvis du er litt lost, og kanskje det er en kjendismagnet, det er jo nesten det at hvem er det du kan reatere stole på når du er blitt sånn ekstremt kjapt rik, eller er veldig kjent. Det gir liksom på en måte en substans der, når du, jeg tror du blir kjendis veldig fort på noe overfladisk som skuespiller, så er det så er det ikke mye essens, eller du får ikke en smak av livet, du blir gjenkjent overalt, og du lever ikke et normalt liv. Jeg vet ikke, blanda med folk som på en måte kanskje mangler den der religiøse havnen man har alltid hatt en slags default å falle tilbake på, så er det sånn, dette gir jo mening, dette her skjønner jeg, det er meg det er noe gærent med, nå må jeg forandre meg. Jeg vet ikke. Det kan være, jeg har ikke tenkt så... Jeg har ikke tenkt så mye på det, men jeg tror kanskje det er mulig at skuespilleryrket også kanskje tiltrekker seg en del litt rare folk også, så det er kanskje derfor det er overrepresentert, eller hva som er effekten. Jeg tenkte det må være helt fenomenalt å være en stor kjent skuespiller, men fy faen, for det fucka yrket det er. Og tenk bare sånn, men enda mer fucka er det sånn, jeg skal bli skuespiller. Det er det drøyeste med alt. Jeg skjønner at du skal bli ingeniør, du skal bli underholder, du skal bli lege eller jobbe i helse. Jeg tror jeg blir skuespiller. Jeg skal satse alt på å bli skuespiller. Jeg jobber litt med å bli skuespiller selv som barn. Jeg ble egentlig plukket ut til... Jeg var på utrolig mange audisjoner, så jeg ble til slutt også plukket ut til å få... hovedrollen i en norsk film, den jakken på Nyrsteinen. Så ble jeg sagt opp ganske fort, fordi jeg hadde litt konsentrasjonsvansker. Jeg tror jeg egentlig bare var litt forelsket til hun Jenny Skavla, som spilte røde blodlegme. Så hun var med i den filmen? Jeg er ganske sikker på at hun var der. Hun var så søt som ung også. Ja, veldig søt, så det var veldig opphengt i det. Da klarte jeg ikke å følge med og huske noen av linjene, så jeg ble sagt opp som... Det var brutalt som 10-11-åring. Det skjønner jeg godt. Som skuespiller er du... Heldigvis drepte vi Bek Løkkeberg min skuespillerkarriere, så nå kan jeg gjøre andre ting. Det er veldig godt å vite at du som journalist ikke er spesielt flink til å kle deg ut og late som noe du ikke er. Du er særlig underforsent da. Jeg forsøker å være meg selv, ja. Det var han der, hva heter han som spilte American History X igjen, han, Edward Norton. Han sa det som den første setningen han sa inne i Håsten Havar og Storvågen, digga den episoden der. Og da sa han sånn bare, ja ... Men skuespiller, hva er det da? Bare kle seg ut og late som om du er noen du ikke er? Det er jo essensen. Det er så mye mer vakkert og storslaget og enorme prestasjoner og store skuespillere og så videre, men essensen er jo det. Det er mange som er veldig flinke da. Selvfølgelig. Selvfølgelig. Det er jo på en måte, hvis du bare koker det ned til hva det faktisk er, at det er på en scene hvor de portretterer karakterer som faktisk... Magien, strengt tatt, magien ligger jo hos de som skriver materialet. Så kan det gå å si at de som utfører det her er jo de som får shine selvfølgelig, fordi vi elsker å se på de, og de er faktisk heltene å portrette og se og se, men det er jo de som skaper det og skriver det som er de virkelig magikerne her. Så er det selvfølgelig gode skuespillere som setter prikken over i. Jeg er enig i det. Nå får jeg mye sintemels fra skuespillere. Ja. Våger du å se ned på et så flott yrke? Tenkte du du ble en sånn sinteforilder? Det var hitskakke eller noe sånt. Jeg hadde noen sånne uttalelser om skuespillere som var veldig nedlatende. Jeg husker ikke hvem det var, men det var veldig nedlatende. Jeg tenkte at jeg skulle gått og sånn, nei, hva er det ungene mine skal bli? Jeg skal satt på at de blir skuespillere. Det er sånn at det er Det ene siden er sannsynligheten av å bli en vellykket skuespiller med et godt liv. Jeg kjenner noen skuespillere, jeg er ikke veldig bevandret inn i drama-veien, men de skuespillere jeg kjenner som er sånn, det er ikke en gjeng med lykkelige sjeler, det er ganske mye mørke huer og triste skjebner. Trangt noe i å få suksess. Ja, nettopp. Og økonomien er ikke all verden å skryte av før du kommer på et visst nivå. Det er sånn jævlig mye venting og jobbing og sånt også, men Og selvfølgelig, masse jeg kjenner, og har til studiet her også, kjempehyggelige folk, men det er en absurd yrkesvei å velge, og kanskje det er derfor de villeste som blir toppskuespillere er så pling i bollen at de bare, nei, det er det her, eller bare, fuck off, ta selvmordet, eller bli noe helt irrelevant. Ta selv bort, kanskje jeg klipper vekk det? Det får du bestemme selv. Hvis du skal klippe bort, så kan jeg drikke litt øl. Ja, jeg kan snakke litt, mens du drikker litt øl, så det ikke ser ut som nyhetssjefen i min ær var på grisefylla på Fornebø her. Nei, det går fint uansett. Det liker jeg at du er et layback i forhold til det. Det er en del her som har lyst til å ta noe øl, men hvis vi skal snakke seriøst, Hvis du skal jobbe med nyhetsproduksjon, så bør du jo drikke litt øl. Det er jo den måten du får tak i informasjon på, som regel å drikke øl. Så man må jo være ute og prate med folk og være sosial. Ja, ikke sant? Det er det gamle håndverket. Ja, ja, ja. Det er mulig man er litt mindre avhengig av øl nå. Nå kan man gjøre litt research på Google og med internett og sånn, men i gamle dager var den eneste måten å gå og kjøpe en øl til noen og si meg hva du vet om det her. Ja, det er jo det. Du ser for deg den gamle, gode NRK-sjålisten, litt rød på nesa og litt raspet til stemme, men har erfaring og researchen på plass. Det kan kanskje være litt brisende på nyhetsforslaget, så er det at dette er solidt. Det er bare koselig det. Jeg er ikke så inne i nyhetsverdenen, men er det litt sånn som fotballen at det er... Bitt litt flinkere unge mennesker som kommer inn og bare tar alle posisjonene og jobber hardt og er lite på festing, og det er liksom ... det er nesten en analogi i det at de gamle fotballspillere kjenner for å drikke som et helvete, slåss mye, spille kamptagen etterpå og bare ture på. Er det noe ordentlig beist? Men så kommer den unge generasjonen inn med noe helt annet. Mitt litt ydmykke svar på det spørsmålet, det har jeg ikke så godt svar på. Kom igjen da. Jeg er jo selv ikke utdannet hverken som journalist eller nyhetsredaktør. Jeg er jo egentlig økonom. Jeg har størt i Amerika og har jo jobbet med IT og jobbet litt for Høyre Spyseregruppe, vært aktiv i Høyre før. Og nesten alle de som jobber i, det er jo ingen som egentlig er litt sånn journalistutdannet som jobber i med det, for det er jo folk som har vært interessert i idehistorie av litt sånn ulike grunner, og så har vi litt nyhetsproduksjon og idedebatt og kommentarer. Er det liksom som ekonomist liksom? Uten de strenge reglene for å komme inn der? Ja, du kan, jeg har Tror nok at vi har litt strenge regler for å komme inn på sett og vis, men... Du skal ikke ha kommet på Volda. Ikke Volda. Er det noen fra Volda der? Nei, det er ingen fra Volda. Det er ikke det? Nei. Men er det mye konservative som sjekkes ut fra Volda hvert år? Kanskje fem. Mange tror det. For de som lurer på hvordan jeg snakker vold, det er journalistutdanningen voldet jeg sikter i. Det er jo en portal ofte inn i NRK-systemet. Det har vi sett. Vi har ingen journalistutdannede i Minerva. Vi har ikke noe imot å ha journalistutdannede heller. Jeg tror litt av grunnen til det er at vi Vi har noen ganger hatt kjolen i Sudan, så det er ikke sånn at det er null. Men litt av grunnen til det er at vi er nok litt mer opptatt av å rekruttere folk som har samme forståelse om hva som er normbrudd, hva som er rett og galt. For hvis du skal drive et medium fra høyresiden, så ligger det jo i det at det finnes ting som folk som er på høyresiden er interessert i å finne ut av. Så kanskje folk som er på høyresiden ikke er spesielt interessert i å finne ut av. Eller det finnes ting som folk som er på høyresiden vil tenke at er galt av. men som folk som er på høyre siden omvendt ikke mener at det er galt. Og hvis du skal lage og produsere nyhetsjournalistikk, så er det jo for et sånt publikum, så er det jo viktig at du deler den normgrunnlaget. Det er viktigere enn at du... liksom har tre år på vold da, for å liksom lære å skrive nyhetssaker. Men hvor åpne er det liksom på, det er åpenbart liksom at Minerva er i konservativ retning, men er det liksom åpne på hva dere har stemt, hvor liksom dere står helt politisk, for det er jo en interessant samtale med Stine Sandlin som om det er med objektive medier uten slagsider. Jeg tenker sånn, er det ikke mer redelig å være åpen om sine slagsider, sånn på at, ok, våre journalister stemmer på dette, vi er litt mot den retningen her, avisene har historisk sett vært sånn, at det er mer redelig enn å late som om det er objektiv, og så bare si sånn, ser folk med sine egne, bare sånn, hva er det som får dette her? Og det gjør at tilliten forsvinner da. Jeg synes jo det såkalt objektive medier, altså det som liksom er sånn helt sånn upolitiske uavhengig, det er jo Det er en veldig rar konstruksjon. Selv informasjon som utgangspunkt er nøytral, har jo politisk bruksnytte. Hvis du bare driver frem masse nøytral informasjon et eller annet sted, så vil du alltid kunne ha et bias likevel i den ene eller andre retningen. NTB for eksempel. NTB for eksempel, men jeg tror at mye av dette ... I gamle dager var jo avisene mye tydeligere. De flagget jo et politisk syn, at dette er en avis. Aftenposten trykket jo bare pressemeldinger fra Høyres hus og sånn, for ikke så alt for mange år siden. Men jeg tror at mye av dette er jo... utledet at man fikk NRK, for man ønsket jo, skulle man ha fjernsyn, så var det en stor investering, og det er naturlig at staten skulle være en del av det. Og det ville vært veldig rart å lage en landstekende TV og nyhetskanal som offisielt også var et partiorgan. Så den måtte jo definitivt også være neutral. Og da blir disse... Rikskringkasterne, de har jo også mest ressurser, og det er jo mest besisje, det er de som har TV, de beste formatene. Så det blir guldstandarden da. Og så vil de andre mediene kopiere det, for det er den nye guldstandarden. Men det er ikke så opplagt at det er en optimal konstruksjon. Det skal ganske mye til for å si hva er... kan medien være 100% nøytral. Jeg tror kanskje kan den være det i dekning av politiske partier. For du kan tenke sånn, nå har jeg skrevet tre hyggelige saker om Rødt, så nå må det bli tre hyggelige saker om FRP. Nå har jeg skrevet to negative saker om Høyre, så nå må det bli to negative saker om Arbeiderpartiet. Ellers kan du ha sånn vegevarianten, at det bare må være en balanse i alle de negative sakene om alle partiene. For det er ingen positive saker uansett, men det er balanse, for det er bare alt det er negativt. Men Så det klarer du, for du klarer å holde sånn checks and balances på hvor mye positiv og negativ omtale har du av politikere og politiske partier. Men om du klarer å være politisk nøytral i hvilke type ting du undersøker, hvilke type spørsmål er det som får merksomhet? Det får du ikke til, for du har ikke noen måte å måle på om du gjør det heller. Og de som sier at... du kan si medien har et venstreside bias da altså de De har ikke så lett for å dokumentere det, de heller. Jeg mener jo det, men det er mer en sånn fornemmelse. Jeg kan liksom ikke si at her er den endelige tabellen som viser at det liksom... Men er ikke det bare hva journalistene stemmer? Er ikke det den tabellen du... Jo, det er et godt eksempel på hva slags holdninger journalister flest har. Men det er jo mulig å si for seg at... Det er kanskje ikke så trolig, men det er mulig å se for seg at en masse MDG-journalister, eller journalister som stemmer MDG, likevel lager masse journalistikk som er gunstig for FRP. Selv om jeg ikke tror det er det som foregår, men det er mulig å se for seg at det går an. Hvis de virkelig går inn for å være mest mulig nøytral. Men jeg tror jo... At med et pressekorps som er såpass langt til venstre, så måtte det vært satt i gang veldig sterke korreksjonsmekanismer for å få det til å bli mer nøytralt i hvilke typer saker de beskjeftiger seg med og belyser. Og det ville skapt veldig store konflikter i alle meningshus. Så derfor blir det jo heller ikke gjort. Hvis man hadde kjørt AI på toppen av en hypotetisk sett ... - En kunstnittlig gens ville ikke den per definisjon vært litt konservativ for å ikke ødelegge noe, hvis den ikke kan kalkulere seg fram til at den liberale alternativen er god nok til å endring. - Hva tenker du da? - Hvis du får en redaktør som for eksempel er kunstnittlig gens, som er helt totalt 100% neutral, så må du selvfølgelig lære opp den. den kunstlige grensen og så videre. Bare sånn tankeeksperiment da, på en måte hvilken side vil den kunstlige grensen stilte seg på for å kunne balansere nye spillet best mulig? Ja, altså det ville nok flyttet seg, altså det finnes jo noe sånn forsøk, det er litt til du kommer, så kanskje det er upresist gjengitt, men jeg mener du skal høre at det var noen som skulle lage noe sånn, en AI som skulle lage musikk. Basert på hva folk lyttet til på Spotify eller noe sånt, da skulle hun kunne utlede noen sånne forbrukerpreferanser. Og det er klart at du kunne jo laget en AI som skulle laget nyheter basert på hvordan folk interagerer med nyhetsinnholdet i sosiale medier og den type ting. Og da ville du selvfølgelig fått et tyngdepunkt som ligger lenger til høyre, og det er jo en grunn til at De fleste alternativmediene er på høyresiden på et eller annet vis. Det er fordi det er der det er marked. Hvis de tingene de tok opp var veldig godt dekket i hovedstrømsmediene, så ville de jo ikke klart å etablere seg. Ja. Det er spennende, fordi nå kom jeg på noe med Facebook dukket opp som et alternativ for meg. Det er en sånn type kunstintelligens, vi kaller det ofte algoritmene til Twitter, Facebook, TikTok, Instagram, hvor du får en feed som er en mix av det vi håper at du liker. kommer opp. På Facebook så er det sånn, når du skal lage en sak da, så kan du teste saken, du kan sette opp et par alternativer på hvordan du skal sette opp saken for å se hva som skårer best hos publikum, for det er jo essensen av sosiale medier, at de tester innholdet på 5% av følgerne dine, eller 5% på en bitteliten gruppe, og hvis de responderer dårlig, så dør den saken ut i algoritmene ASAP da. Og det er litt sånn der... Som kunstig intelligens og algoritmer fungerer, at man kan prøve seg opp med forskjellige måter for å gi best mulig klikkresultat. Det er interessant hvor ... vi er som brukere og leser, at vi bare faktisk lar oss påvirke, vi vet hvordan vi gjør det, men likevel så spiller vi med på algoritmene på at vi klikker på det vi synes er mest tiltalende. Det er jo litt spennende med kunstig intelligens, om det faktisk kan hjelpe oss med overskrifter for å tjene innhold til en optimal klikkkurve, for eksempel. Ja, kanskje. Jeg synes jo ... Det er ikke så lett å vite, en AI vil jo kunne finne ut av det selvfølgelig, men jeg vil kanskje tro at etter hvert så vil også hva folk vil ha, det vil være litt kulturelt betinget over tid. Jeg synes det er sånn... På Dagbladet sin forskjellig, så er det jo alltid krigstyper. - Faen så svære fonter Dagbladet bruker nå. - Ekstrem fonter. Ikke så lenge siden jeg trykket inn på siden deres, så var det ny smitterekord. Og så må det være svære fonter på første sak. Og så står det i bunnen at det er på grunn av en dataregistreringsfeil. Så smitten i forrige år ble først registrert i dag. Og det kan jo være mulig at en AI vil... kunne hjelpe deg å si at ok, det å slå opp smitteregård liksom med krigstyper, ok, det blir mer krig da. Men hvis du liksom tar med leseren for mange ganger på den reisen da, hvor det kommer i liksom siste avsnitt at ja, men det er på grunn av at dataprogrammet streiket i går, så er det ikke så bra for merkevaren din. Og jeg tror liksom at de som Til en viss grad så krever... AI er bare interessant opp til et visst punkt. Fordi at du... må skape en helhet. AI-en kan hjelpe deg til å sortere litt, men du må ha litt kvalitativ resonering på toppen av det for å kunne lage et helhetlig produkt som folk vil like. Når vi er inne på pressen, la oss hoppe over på et annet meget aktuelt interessant punkt. Så er det jo pressens rolle i pandemihanteringen, COVID-19, hele pakka der, helt siden starten av 2020. Der er det jo vært veldig likt. Flere gjester som har vært innom her, hvor er pressen, hvor er det kritiske spørsmålene? Man har nesten vært som en slags nyhetsportal for helsedirektoratet, FOI, for politikerne. Dere har vært på en litt annen tone, både med egne kommentarer og vurderinger. Har dere fått noe pushback på at dere har vært litt mer kritisk de siste to årene enn kanskje de fleste andre mediene? Ja, vi får ganske godt tilbakemelding på vårt koronastoff. Men det er jo ofte fra litt forskjellige hål, for vi hadde jo en en linje når pandemien kom, så skrev vi, da ble folk litt overrasket, for FOI hadde på ingen måte, i deres dokumenter kunne de ikke lese at man anbefalte en så streng nedstenging som ble gjort. Men vi forsvarte det den gangen. Og det var jo delvis fordi Vi mente at situasjonen var så uoversiktlig at det kan være greit å kjøpe seg litt tid. Med en nedstenging som et permanentiltak, ikke så lurt. Men det kan være lurt å kjøpe seg litt tid. Og så mente vi nok også at det var fornuftig å ha veldig lav smittetall, når vi så at man kunne få vaksiner ganske fort. Så da var vi også for å skrive positivt om det å ha strenge tiltak. Men det eneste sånne tiltak gjør, det er at du utsetter problemet. Så hvis du... Vil jeg argumentere for det, så må du ha en veldig god grunn for at problemet skal utsettes. I et tilfelle var det jo at man må få bedre oversikt, vi må ha mer spittevern i et styr, vi må forberede sykehusene på å håndtere så mange. Det andre er at vi må ha flere vaksiner. Men nå er jo nesten hele norske befolkningen vaksinert med de beste vaksinene som er tilgjengelige på markedet. Så hva bevegrunnen skal være for å ville ha masse smitteverntiltak nå, det er litt vanskelig å forstå. Men når man ser på spørsmål som stilles til helsedirektoratet, FOI, politikere, journalister og sånn på pressekonferanser i dag, så er det jo alle spørsmålene er liksom bare hvorfor er det ikke mer tiltak? Hvorfor kommer disse tiltakene først nå? Som er... Som er litt rart, for det er vanskelig å se for seg hva den strategiske begrunnelsen for å ha sånne tiltak skulle være. Du kan jo si helsedirektoratet er jo Det kan du lese litt mellom linjene, at helsedirektoratet for vi ikke alltid er helt enige, og helsedirektoratet er den klart sterkeste pådriveren for å ville ha masse tiltak, og de sender jo brev og høringsnotater og sånn, og disse kan man jo nøste opp hvis man vil, for man sier at nå kollapser sykehussektoren snart. Men var det helsedirektoratet og Gullvåg som også som la frem forslaget eller et sterkt signal på at nå skal vi kjøre lockdown, og at politikeren lyttet til det rådet fullt ut uten å få i sine betraktninger med regnskapet? I hvert fall i den første lockdownen var det nok i stor grad det som skjedde. Er det noen tekstmeldinger der som er borte og fullpakket? Det er ikke helt lett å få oversikt over hva de ulike partene mener. Fordi Hvertfall mitt inntrykk, når jeg intervjuet Camilla Stoltenberg for 1,5 år siden, ikke så veldig lenge etter at den stengningen var. Det intervjuet med hun var omtrent når alle mediene var... i ferd med å geniorklære denne nedstengingen. Jeg mener jo fortsatt at det var også smart, men det trenger ikke å geniorklæres, men jeg tror det var lurerende svensken gjorde. Men da fikk jo jeg litt inntrykk av at FOI, når de begynte å jobbe med pandemi-håndtering, og det gjorde de jo lenge før det var en nedstenging, for man visste jo om denne pandemien i Kina rundt årsskiftet. så var det helt utenfor FOIs fantasi hva de kunne forestille at hva politikerne var villige til å gjøre. for å stoppe en sånn pandemi. Så de forholdet seg til en plan som Stortinget hadde vedtatt i 2014, som sier ok, vi har ikke så veldig inngripende pandemi-håndteringstiltak i Norge. Og så stod det på den beredskapsplanen, at lockdown er et ekstremt lektivt... Last resort. Ja, ekstremt last resort. Og så er det jo klart at den planen, den norske pandemiplanen fra 2014, den har jo den åpenbare svakheten at det scenario som er beskrevet her, er mye mindre enn SARS-2-viruset. SARS-2-viruset er både farligere og mer dødeligere enn det den planen er myntet på. Og derfor finner jo også helsedirektoratet vel ut, og da litt i samråd med politikerne, at de vil ha mye, mye, mye strengere lukter. Og så gjør man det. Og det tenker jeg var en grei avgjørelse for å utsette problemet. Men det er ikke en langsiktig strategi. Det er umulig å se for seg at den tannpastaen der kommer tilbake på tuben. SARS-2 vil alltid sirkulere hos mennesker, det er supersmitsomt. Jeg smetter en kjapt her, jeg husker de første månedene av 2020, vanlige borger, så tenkte jeg sånn, vi vet jo ikke hvor fort det sprer seg, hvor dødelig det er, det er veldig mye for forskjellige kanaler, det er veldig vanskelig å skjønne omfanget og intensiteten i viruset og få noe oversikt her. Jeg var sånn pro, det er litt sånn typisk, trenger mange av de som er litt på den skeptiske siden som jeg er nå, kontra det i starten, lockdown høres ut som en god idé, før vi vet hva det er. Dreper det her for eksempel barn? Som borger visste jeg litt om om dette kommer å påvirke barna våre. Jeg gikk en ordentlig handlerunde på Kiwi og stacket opp og preppet godt i de første dagene. Hvis matforsyningen stopper, hva da? Det var spekulasjon og sånt. Det snudde mens de snakket om vi kom til skjøttene, vi kom til biloktene. Jeg har en følelse at det kommer til å skje nå. De fleste meningsmotstandere da var sånn, nei, er du gæren? Det kommer aldri til å skje, det er jo jævlig drøst, vi skal stenge skolen og alt mulig. Så skjedde det to-tre dager rett på. Så snur jeg egentlig et ganske stampunkt rundt den tankengangen der litt senere, og da er det de samme menneskene jeg diskuterte med motsatte da, har snudd fullstendig. Det har gått på en sånn paranoiemodus som kommer post informasjonen. Det blir mer informasjon vi får om det her, ok, det er ikke overhovedet ingen barn som dør av dette, det er en, skal vi si, mye tyngre utgave av, forenklet sagt, av influensa. Flere dør, flere eldre dør, det sprer seg kjappere, og så videre og så videre, alt de tingene vi vet. Og da tenkte jeg også sånn, som dere tenkte, at lockdown var det første riktige ting å gjøre for å få oversikt, men det var jo mye av det man sa også, at det er sånn, den midlertidigheten som flere og flere går opp for at midlertidighet i politikken er noe helt annet enn midlertidighet. Du har ikke noe returbillett, rett og slett. - Det er nok en generell tendens i all politikk til at man utvikler noen virkemidler, og så blir virkemidlene til mål i seg selv etter hvert. Bare man har de virkemidlene, Jeg opplever det i hvert fall litt i koronadebatten til at det er litt tilløp til at det kan bli sånn. Og det er jo særlig hvis du følger med på, diskuterer korona litt på internett, på sånne ulike Facebook-grupper som folk har laget for å diskutere og sånn, så mener jeg det er veldig mange der som er veldig, veldig redde for korona og foretrekker veldig, veldig, veldig sterke og inngripende tiltak. Og som er... Det virker ikke som om de har fått med seg at mesteparten av befolkningen er vaksinert, for eksempel. Så de tror at helsevesenet er nært forestående å kollapse, hvis ikke det kommer masse tiltak nå. Og her er det også en... Mener jeg det er et informasjonsskap i befolkningen, fordi nå er det jo... 250 omtrent innlagte på sykehus med korona. Per dags dato, det vil si 30. november 2021, så er det 250 cirka som er innlagte på norske sykehus. Du har det på skjermen? Nei, ikke tallene, men datoren for de som hører på, for det her høres jo på i senere tid. Nettopp, nettopp. Ja, det er bra. Og hvis du... Men da mener jeg at nå er helsesektoren i ferd med å kollapse. Det kan skje i løpet av dager eller uker, tror helsedirektoratet. Det er en narrativ vi har hørt mye av de siste årene. Det har vi hørt mye av, og helsedirektoratet sender jo til og med ut brev til kommunene for å få dem til å iverksette masse smitteverntiltak, for å si at kapasiteten i helsevesenet kan være overlastet innen uker, for eksempel. Det mener jeg er veldig spesielt, fordi i Norge så har vi jo denne gamle pandemiplanen som vi snakket om, som var denne som FOI fulgte, som da ikke var relevant kanskje for en uvaksinert befolkning med SARS-2-virksomhet, men som definitivt kanskje kan være relevant hvis den er vaksinert, for vaksinen reduserer jo sjansen for å bli syk ganske betydelig. Og i den pandemiplanen så står det noe sånn som at det norske sykehussystemet må dimensjoneres for omtrent 2500 samtidige sykehusinneggelser. Så nå er vi på 10% av det nivået som står i den planen. Og da burde det jo liksom, mener jeg det burde ringe en bjelle et eller annet sted, altså hvordan kan det ha seg, ikke sant? At Stortinget vet at det er en eller annen plan i 2014, det er jo åtte år siden nå, eller syv år siden nå, hvor det står at norsk helsetjeneste skal dimensjoneres, for det kan ligge 2500 inne på sykehus med en pandemi, luftveitsinfeksjonssykdom, i dette tilfellet influensa. Og så, nesten to år etter at man først fikk vite om at SARS-2-viruset kommer til Norge, og man har utsatt problemet hele tiden med smitteverntiltak, og så kommer det 250 på sykehus, og så sier man at nå er systemet i ferd med å kollapse. Det er jo veldig spesielt. For helsedirektoratets egen del, så bør man håpe at det ikke er sant. For det vil jo i så fall ha vært... Der klærer de seg jo seg selv litt som inkompetente. Det blir liksom som om politiet skulle sendt ut en pressemelding til hele landet og si at det tar syv timer å kjøre ut fra Oslo til Utøya. Altså det... Det samsvarer ikke på noen som helst måte med de forventningene, de berettigede forventningene som befolkningen har til helsebyråkratiet og politikerne for den saks skyld, om at de klarer å effektuere de planene de har vedtatt. I starten av pandemien også ble det jo vedtatt at disse 2500 som skulle kunne ligge samtidig på sykehus, det var for lite. Så da bestemte de at det skulle planlegges opp til 4500. Så nå legger vi antallet sykehusinnlagt på 5% av den nivåen, og så kommer man og sier at sektoren er i ferd med å kollapse. Og det er noe veldig alvorlig galt. Fordi det ene som kan være galt er at den informasjonen egentlig ikke er riktig. Og i så fall er det jo veldig spesielt at et offentlig direktorat sender ut brev til alle mulige kommuner rundt omkring i landet, og ber de kommunepolitikere om å iverksette smitteverntiltak mot sin egen befolkning, som har jo ofte ganske dramatiske konsekvenser. Det er ikke så veldig hyggelig å leve med smitteverntiltak. Men på et grunnlag som er heller tvilsomt, ikke sant? Ja. Men enda verre er jo at de faktisk ikke har mer kapasitet enn 250 kan ligge på sykehus samtidig med korona. Fordi at nesten alle andre vestlige land har jo klart det, og har veldig mange flere innlagte på sykehus samtidig. Og norske myndigheter har jo laget planer for at også norske sykehus skal klare det, så hvorfor klarer de det i så fall ikke? Det er jo egentlig en ganske stor skandale. Men som ingen, egentlig mediene... så veldig mye i. Altså man bare tar det liksom fint at hvis helsedirektoratet har skrevet dette i et brev, nå er helsevestene overlastet om en uke. Så må det liksom være sånn. Det er jo narrativet vi må ta ut fra de store mediene som man forelser seg selv i løpet av arbeidsdagen med i hvert fall 1-10 ganger i løpet av dagen. Så er det jo gjerne bilder av et ekstremt travlt tilstand på sykehusene, fulle korridorer, vi har alle bildene fra de som... pasienter som ligger i korridorene. Vi har jo sett tydelige nyhetssaker for et par år tilbake med kapasitetproblemer og folk ligger på gangen og så videre. Det er jo underlig, også som de kollegaer sa i Minerva-podden som jeg hørte litt på tidligere i dag, at det at vi nå har senket terskeren for smitteverntiltak gjør det at utbyggelsen og berettiger det med at det er sykehuskapasiteten vi gjør, at vi setter inn alle disse tiltakene for at ikke sykehusene skal kollapse. Men som du også sier her, men hvorfor har det ikke skjedd noe? Skal vi da stenge ned? Skal vi drepe økonomien, aktiviteter, unge mennesker får innskreke sin liv, fordi vi ikke greier å håndtere et sykehusproblem for at vi kanskje ikke kan ta imot så mange? Det virker jo... Det er veldig spesielt. Og man kan jo se for seg at jeg mener prinsippielt at det kan være riktig å verksette en del smitteverntillak for å forhindre at sykehjemsektoren kollapser. Men da må det virkelig være snakk om at den kollapser. Altså at liksom... Det utløser masse oppsigelser av helsepersonell, det virkelig bare går ikke å drifte helsesykehuset i det hele tatt, selvfølgelig. Da må vi selvfølgelig gjøre et eller annet. Men Det virker litt som det helt logiske prinsippet, som er at vi må beskytte helsevestene mot å kollapse, i dag blir benyttet for å argumentere helt abstrakt for å ha smitteverntiltak, bare så sykehusene kan ha helt normal drift, at de aldri må utsette noen operasjoner for eksempel. Det er ikke naturlig å tenke at vi må ha masse smitteverntiltak i samfunnet, så sykehusene ikke skal måtte utsette operasjoner som ikke er akutte. Det gir ikke noen mening. Det er noe sykehusene klarer å omorganisere driften sin, for det som er poenget med et sykehus, er jo egentlig å absorbere nød og lidelse i samfunnet, slik at samfunnet for øvrig kan fungere mest mulig normalt. Det er ikke i mening at det skal være omvendt. At samfunnet skal ha minst mulig frihet, så sykehuset skal fungere mest normalt. Det er i utgangspunktet sykehusene som er til for samfunnet. Det er ikke samfunnet som er til for sykehuset. Og Hvis man setter terskelen for å innføre smitteverntiltak veldig lavt, som det virker som det er en del som er helsedirektoratet til dels argumenterer for, og som det er veldig mange som helt sånn ukritisk gjengir når de diskuterer disse tingene på internett eller i ulike sosiale sammenhenger, så har det egentlig gått veldig langt ned den veien. Og hvis du mener at en kriselov som smittevernloven skal iverksettes, fordi det ligger 250 koronapasienter på sykehus, og da kommer du til å måtte sette i gang med smittevernloven, egentlig for alltid, hvert eneste år. For det er ikke uvanlig at det ligger 250 samtidig innlagte pasienter med influensa, for eksempel, på en influensasesong. Det kan også være veldig mange flere. Så her begynner man med prinsipper som er veldig tvilsomme, og som folk ... kanskje delvis fordi de er redde, men også delvis fordi at ikke nok kritiske spørsmål til premissene her blir stilt. Både de rent faktiske opplysningene, men også de prinsipielle innvendingene du kan ha ved å bruke en veldig autoritær lov, som smitteverndoven er, på å drive og dulte i sivilsamfunnet så sykehusene skal fungere best mulig. Ja, men jeg... Du har jo skrevet en lengre sak om det, som folk burde sjekke ut om sykehuskapasiteten. Det er hyggelig med litt reklame for min ærevei. Vi skal reklamere i hu og ærevei, vi skal legge de episodebeskrivelsene og alt mulig, de tingene du har sendt til meg. Det er jo Hva du skrev i den saken her innledningsvis, antallet koronapasienter som må på sykehus har økt de siste ukene. Flere trenger intensivbehandling. Nei, dette er Garstøres i sitat. Refte her med sykehuskapasitet. Antall koronapasienter som må på sykehus har økt de siste ukene. Flere trenger intensivbehandling. Hvis dette fortsetter, mener helsedirektoratet at det er høy risiko for at helseomsorgstjenesten vil bli overblastet i en kort tid. Det her er vel fra en VG-sak fra en av de siste tiden, tror jeg. Dette er det vi blir fortalt, og jeg tenker sånn, ok, men da er det faktisk opplastet. Da ser jeg for meg alle sykehus-TV-serien opp i hodet mitt med fullpupp-traveltid. Du har jo også oppdaget et par andre ting på hvorfor det er bieffekter av lockdown, og to år med korona har også gitt andre... merkelige scenarier med tanke på overlastning av sykehus og plasser og sånt. - Jeg må jo si at en ting som er viktig å ha med her også, det er jo, jeg mener jo ikke at de som er på sykehusene er latsabber eller noe sånt, altså jeg skjønner at de har masse å gjøre. Men det interessante spørsmålet er hvorfor har de masse å gjøre? Og er det egentlig på grunn av korona, eller er det liksom bieffekter av korona, et cetera? Det vi blant annet undersøkte er jo at det er jo andre grunner til at sykehusene har veldig mye å gjøre. Noe av det er litt oppe i mediet allerede, men du har disse RS-epidemiene og sånn som rammer barn, som selvfølgelig tar mye kapasitet på sykehusene, men en gruppe som var, i hvert fall når jeg skrev disse sakene for å synes, som var vel så stor som antallet koronapasienter på sykehusene, er jo de utskrivningsflere pasientene. Det er folk som har fått gjennomført en eller annen operasjon, eller en eller annen grunn til at de er på sykehus, som skal skrives ut, men som ikke kan bli skrevet ut, fordi kommunene ikke klarer å ta imot disse pasientene, for de skal typisk på sykehjem. Hvis de er i en like stor gruppe som koronapasientene, så er det liksom ... Hva er det vi egentlig bruker smittevernloven til her? Er det for å snakke om generelle driftsmessige problemer på sykehus, eller er det på grunn av korona eksplisitt? Her virker det som det er ganske generelle driftsutfordringer på sykehusene. Det som er litt ekstra interessant, som også kom frem i en NRK-sak, er at mye av grunnen til Det har alltid vært problemer for sykehusene å klare å skrive ut pasientene sine til sykehjem, fordi kanskje kommunene som driver sykehjem spekulerer litt i å underdimensjonere sin egen sykehjemskapasitet. Men en annen ny dynamikk nå er at fordi at man har hatt veldig mye smitteverntiltak over et år, så har jo også sykehjemsbeboerne begynt å leve lenger. Så de som bor på sykehjem, de er jo utsatt for å bli drept av ganske mange ulike smakeinfeksjonssykdommer. Men nå er jo antallet personer som døde i Norge i fjor, jeg husker ikke nøyaktig, men det var i hvert fall... Eller i år, det var i hvert fall... - Har du luftveissykdommer? Veldig betydelig redusert. Selvfølgelig, for vi har jo utryddet korona som er et ganske smittsomt luftveisvirus, så da har du i hvert fall utryddet influensa, så det var jo nesten ingen influensasesong i fjor. Så det er veldig få som dør av luftveissykdommer. - Og det fører jo til selvfølgelig at boerne på sykehjem de lever lenger. Og du kan tenke deg hvis du har Nå tar vi jo bare helt generiske tall, men det er litt forskjellig fra kommune til kommune, men jeg tror at de kommunene som har kortest forventet levetid på sykehjemsbeboerne sine, der lever en gjennomsnittlig sykehjemsbeboer i ett og et halvt år, for da legger han seg inn til sykehjemsbeboeren dør. Mens i Tromsø er det omtrent to og et halvt år. Så det er ganske forskjellig innleggelsesterskel fra de ulike kommunene. Det er særlig Tromsø kommune som har hatt problemer med at de ikke klarer å ta imot disse sykehuspasientene. Men det er jo fordi de også fyller opp sykehjemmene sine med mange folk som ikke vil ha blitt lagt inn på sykehjem i Fredrikstad, som er mye avretterske. Men for å ta et enkelt eksempel, hvis du har 100 sykehjemspasienter som i snitt lever i ett år, for da du legger dem inn, så må du ha sykehuspasienter. 100 sykehjemsplasser. Men hvis ditt skal være der i to år, så må du ha 200 plasser. Så ganske små prosentvis endringer i hvor lenge en sykehjemsbeboer lever, vil ganske fort kunne gjøre at hele det systemet blir sprengt. Og så er det jo i og for seg fint at sykehjemsbeboerne lever lenger. De er jo ikke imot det. Men hvis veldig mye av kapasitetsutfordringen i helsevesenet er skapt, at det er forstrengt smitteverntiltak på sykehjem, som gjør at sykehjemet blir fulle, så skal vi ha enda mer smitteverntiltak for å kompensere for konsekvensene av smitteverntiltakene, så setter du delvis i gang en litt ond sirkel, for å si det sånn. Da vil sykehjems- og sykehussekretaren aldri være riktig demorsjonert. Interessant, det visste jeg ikke faktisk at ... - At man teller på sykehuset antall senger, areal og plasser, at man kan allokere til forskjellig bruk, til forskjellige kriser, og at det er et ekst antall maks sengeplasser på et sykehus. Uansett? - Nei, sykehuset rapporterer jo, jeg er ikke ekspert på sykehusøkonomi, så jeg kan ikke si hva alle de ulike stengelpostene deres heter, men de har somatiske plasser i psykiatrien, et cetera, men så har de intensivplasser. Det som kapasitetsutfordringen i helsevesenet i stor grad handler om, handler ikke om så mye om det tekniske utstyret. Har vi mange nok fysiske senger, eller har vi mange nok respiratormaskiner, eller har vi mange nok ekmo-maskiner? Det handler om å ha personalet til å betjene disse maskinerne. Det er der problemet er. Det man kan mistenke at det er problemet, så la oss si at det er helt riktig at nå er helsesystemet i ferd med å kollapse, for det ligger 250 på sykehus. Så er det vanskelig å si at det skulle kunne skyldes noe annet enn at norske personalressurser på sykehus, sykehjem, er for lite dynamiske. Du kunne tenke deg det mest kostnadseffektive og effektive sykehussystemet er jo det systemet som har i ganske stor grad muligheten til å ta en personalresurs som anbefaler jobb med dette, og veldig fort få den til å gjøre noe annet, for eksempel. Og hvis man for eksempel hadde hatt veldig mange flere intensivsykepleiere, som vanligvis ikke nødvendigvis jobbet på intensiv, men de gjorde et eller annet annet. Når det ikke er mange nok stort på trykk på intensiv, så gjør de et eller annet annet. Men hvis de plutselig da veldig enkelt kunne gått inn og arbeidet på intensiv, hvis du har en sånn enorm smittebølge, så ville det løst selvfølgelig veldig mye av problemet. Men man har antagelig ikke mange nok alsidige ressurser i helsevesenet. Jeg tror at man kunne plukke fra forsvar og studenter og til mer basic ting, men personalet, så har jeg hørt det godt igjen flere ganger, men det er jo flere steder man kunne kunne hente personell. Ja, du kan nok også det. Selvfølgelig kan du hente inn noe personell. Det blir jo som et fotballag, ikke sant? Hvis... Mange nok spillere i førsteelveren er skadet, så kan du hente inn noen fra benken, rekruttere noen fra andre deler. Det blir ikke like bra, men man kan argumentere for at i en pandemihåndtering er kvantitet en kvalitet i seg selv. Så hvis man virkelig valgte å masse mobilisere, ta mange sykepleier og leger som vanligvis ikke jobbet på intensiven og satt dem på intensiven, så ville jo selvfølgelig kapasiteten blitt veldig mye større. Så når man sier at kapasiteten ikke er større, så er det delvis fordi man ikke vil iverksette de kriseplanene, tror jeg da. Det skjedde noe interessant på Stortinget i dag også, det var jo Gastøre full mediedekning og tal i dag med nye tiltak, i dag er det altså 30. november 2021, hvis det ikke er Josefobis det, I dag sa han, ja, og det her tenkte jeg litt sånn, dette var et sånn ny takt, jeg har ikke hørt Erna si det her, og det narrativet forandrer seg stadig, og det er på en måte en ting som George Gooding har vært veldig opptatt av, at om vi ikke har bytt løye til seg, for narrativet har hele tiden vært, vi venter på vaksine, så går dette bra, så kommer vi oss over, dette skal vi komme oss gjennom, dette er bare en liten periode, en lille tid, bla, bla, bla. Så sier jo Gastør i dag, ja, koronaviruset vil være med oss i lang tid fremover. Så jeg føler nesten det har vært sånn, bare et få antall mennesker har sagt sånn, ja, men vi skal bare få vaksinen bekvitt i dritten her. Det er nullvisjonssyken, som vi gjerne har kalt i podcasten her. Og det er jo så fort vaksinen er på plass, så skal vi kvitte oss med den her. Med de flere skeptiske sjelene, sier jeg og snakket med, vi kommer ikke til å bli kvittet her. Det er helt usannsynlig at vi kommer til å bli kvittet akkurat som vi influensa da. Nå går det større da. Koronaviruset vil være med oss langt i fremover. Det siste halvannet året har vi vært vant til å følge med på smittetallene. De er fremdeles på fremstiden til VG, men nå er ikke smittetallen det viktigste å følge med på. Det sa han faktisk til VG før han gikk på Stortinget. Vi vet så alt for godt hvor store de kostnadene er ved lockdown. Mange mistet jobben og fikk det tøffere økonomisk. Barn og unge betalte en høy pris, men det samme gjorde våre eldre. Så det han sier da, og som han også gjenoppsummerte på Stortinget, var å beskytte barn, økonomien og arbeidsplasser. Vi skal ikke låse ned, med mindre hvis vi er nødt til å gjøre det. Jeg tenkte sånn, jøss! Det er litt nye takter, og så kom vi inn på det opplagte, hva er det vi skal gjøre fremover? Vaksineformaningen. Hva er dine tanker, og hva har dere snakket om i redaksjonen, om at vi er 70-80 prosent vaksinedekning nå, smitten er i gang igjen, og vi har enda ikke vært inne på omikron-viruset som smyger seg over landegrensene mens vi snakker her nå. Hva er det som er Hva fornuft drar du ut av det her? Nei, jeg synes det Gjert Størrestad egentlig var ganske fornuftig. Og den viktigste grunnen til det er at han er veldig tydelig på at han ikke tror på denne utopien om at du liksom bare kan stumpe ut viruset. Han forteller folk ærlig at ok, det koronaviruset er her for å bli. Og Mest sannsynlig betyr det at både du og jeg blir eksponert på det viruset hvert år i resten av livet. Og blir syk av det. Det er ikke sikkert at det er så farlig for oss, men det er det som vil skje. Det er åpenbart at det er det som vil være der. Noe selvfølgelig kan du gjøre for å revaksinere deg, men sånn er det. Og jeg tror at den ... viktigste byggesten for å ha en velfungerende samtale om korona, det er å liksom at det er ærlig da. At man faktisk sier at, ok, dette kan vi ikke bli kvitt. Vi har ingen mulighet til å utrydde korona. Alle planer som bygger på en idé om at korona kan bli bort, eller at folk aldri skal bli smittet av korona, eller den type ting, de er bare instrumenter for å påføre samfunnet veldig, veldig stor skade for å realisere et mål som ikke lar seg realisere. Ja. Så det synes jeg var bra av Støre, men jeg føler at denne regjeringen sliter litt i koronakommunikasjonen sin likevel, som er litt naturlig for det er en helt ny regjering. Men man kan jo lese at det er Det er litt sånn hund og katt mellom FOI og helsedirektoratet. Hvis man bare leser de anbefalingene som helsedirektoratet har gitt om omikron-varianten og det FOI har gitt, så er det to ganske forskjellige verdener, så de ser verden veldig forskjellig. Hvordan ser de forskjellig? Jeg kan komme til å spørre for dette resonemanget. Fordi... Man kan nok lese gjennom den norske pandemihåndteringen at det er en del, som du setter på nynorsk, scope creep. Man sier vi må vaksinere alle de eldste, og så kan vi gjennåpne. Men så kommer man til, sier man vaksinert til fem børn, så ser vi, ok, ja, men nå har vi fått så mange flere vaksiner, så vi må vaksinere ned til 25. Vaksinere ned til 25, sånn. Ja, men vi må vel vaksinere ned til 20 da, ikke sant? Så vaksinere ned til 20. Ja, men skulle vi ikke tatt det til fem år da, ikke sant? Før vi kan gjennåpne og til slutt. Så tror jeg litt den forrige regjeringen, den gikk litt lei av det. Så den valgte å gjennåpne Norge kanskje litt før helsedirektoratet egentlig ville ha det gjennåpnet. Ja. Og så kommer det en ny regjering. Hva skjer da? Det er det som alltid skjer når det er maktskifter i politikken. Da kommer byråkratiet med omkampene sine. For nå er det en ny person som kan liksom omgjøre avgjørelsen. En ny anker i forhandlingen. Ja, nå skal alt kjempes om på nytt. Og det tror jeg nok... Det har nok skapt litt problemer for hun Kjerkel, for det er ikke så lett å komme inn i en så viktig sak, med at folk skal ha litt omkamper om hvordan det bør være og den type. Så det er litt uklart hva de vil, hva denne regjeringen vil. I hvert fall frem til litt Jonas Garsdøre tydeliggjorde nå, at de faktisk ikke vil. Ja. stenge ned masse. Så det var en god avklaring. Men vi kan jo gå opp på det der med Omikron som du... Ja, det er en ting jeg bare... La oss holde på Omikron. En ting jeg fortsatt er god til å forstå eller finne informasjon på er jo da... Og det som jeg alltid har lurt på egentlig i ganske lang tid nå. Hva er endgame med vaksinene? Hvis vi da... På dette tidspunktet her, flere og flere blir enige om at nullvisjons tankegangen av covid, at vi skal bekvitte covid, at vi skal ha utrydder på globalt basis, er helt usannsynlig at flere og flere blir enige også. Både politikere, jeg tror forskere har skjønt det hele veien, at det ikke har vært et tydeligere beskjed at dette er kommet for å bli, man har glemt å utrydde. Jeg synes det ikke har vært et tidligere opp i samtalen før, men uansett da. Da synes vi at vi kommer til å leve ned her for alltid, og vi har vaksiner som er avtagen effekt. Jeg vet ikke hva slags kurve det er, men etter seks måneder er det en betydelig lavere effekt, eller om den er helt borte, jeg vet ikke. I hvert fall en avtagen effekt. Hvor mange vaksinerunder skal vi holde på med for å dempe og beskytte oss selv? Hvor effektiv er vaksinen? Så vidt jeg har skjønt, så er jo vaksinene for en tredje, fjerde, femte runde svakere for hver gang den boosten du tar, og som på en måte øker ikke også risikoene for hva eneste boost du tar utover. Jeg lurer på, hva faen er endgame med vaksine? Det har jeg tenkt på. Vet du? Jeg skal jo, man svarer at jeg vet ikke det, men vi kan jo spekulere litt om det. Jeg tror at det som vil skje er at etter hvert ulike land vil velge veldig forskjellige strategier på hva de skal gjøre. Vi vet jo ikke helt om hvor god eller dårlig vaksinen helt er, for vi er jo egentlig ganske tidlige ute med å holde på med å vaksinere, men det vi vet er jo at Etter et halvt år er det antydninger til at det er store populasjonsstudier, både om man ser på vaksinerte og uvaksinerte i flere europeiske land. Så er det nok også noen problemer med de rapportene, så man skal ikke tale alt for god fisk. Men man ser uansett helt tydelig at etter seks måneder begynner beskyttelsen mot å bli smittet. av viruset etter en sånn vaksine, den faller ganske dramatisk. Kanskje disse studiene overvurderer det, men det er uansett så mye at man må skjønne at det er noe her. Så er det andre spørsmålet, i hvilken grad forsvinner også beskyttelsen mot å bli alvorlig syk? For det er egentlig mye viktigere enn beskyttelsen mot å bli smittet, vil jeg kanskje mene. Det har vi ikke så gode data på enda, men man kunne jo sett for seg at kanskje må en andel av befolkningen hele tiden revaksineres, forresten av livet kanskje, for å opprettholde den beskyttelsen. Hva det vil føre til å bli vaksinert med disse vaksinene 3, 4, 5, 6, 7, 80 ganger, det har ikke noen svar på det før vi har prøvd, for å si det sånn. Men det er ikke... Det er ikke sikkert at det vil være forferdelig, men jeg har sett en del immunologer som er ganske skeptiske til å gi en tredje boosterdose. I hvert fall til folk som er ganske unge. Alternativ er jo selvfølgelig at du får litt grunnbeskyttelse av de to første vaksinene, og så blir du smittet naturlig. Og da ... Hvis du er utenfor risikogruppen, som de aller fleste er, så blir du ikke så forferdelig dårlig av det. Vaksinen gir deg ganske god beskyttelse mot å bli alvorlig syk. og det kan være at du får enda bedre immunitet etter å ha gjennomgått en naturlig infeksjon etter vaksinen. Så det trenger ikke være noe dårlig alternativ, å bare ha en epidemi gående som en booster. Immunitet, synes jeg på en måte, det ordet for meg har alltid vært veldig binært. Immune liker det null eller en, men jeg tenker at han hadde vært mer redig å kalle både influensavaksinen og covid-vaksinen for mye mer beskyttelse, for de er jo ikke 100% effektive. og de utrydder ingenting. Det er den midlertidigheten der, at man beskytter seg mot disse tingene her for å få mindre skade. Det er en forsikringspremie på en sett og vis. Du setter inn sånn at hvis det kikker inn, så slår det nesten som kasko. Det er jo som biologisk kasko, at når du først slår inn, så får du en mildere kostnad med det. Det er igjen sånn der, hvor lenge ... Hvor lenge skal det være en del av planen? Sånn som nå er det jo et mål i seg selv at hele nasjonen skal vaksineres, og det kommer til å løse da. som på en måte har vært problemet. Først har det vært sånn, vi må bare begrense og utrydde det. Hvis vi alle vaksinerer seg, så vil ingen smitte hverandre, og så videre. Det høres jo riktig ut. Nå er det mer på, hvis alle vaksinerer seg nå, så slipper vi å overblaste sykehuset. Det er sykehuset, på en måte. Det er det jeg trøkker. Det er jo hele den større sjansten i VGM-intervjuet dagen før, og Stortinget i dag, hvor han på en måte nå må intensivere vaksineringen mellom 25 og 40. Det er liksom ... Det er det. Hva kommer det til å løse i det hele tatt? For en kort periode vil det kanskje løse noe, men vi kommer til å leve med det her i all overskuelig fremtid. Det synes jeg er så pussy oppi alle disse mikrostøringene vi gjør nå. Forhåpentligvis er det også sånn det virker som det var en slags ... Jeg kjenner at vi skal ikke låse ned, for det ødelegger hele nasjonen, men blir vi nødt til å lokke ned nasjonen en gang til, så er det fordi vi ikke har lykkes med vaksineringen. Det lå en underforstått trussel i det at hvis vi ikke oppnår den vaksinegraden på enda høyere måte, så blir vi nødt til å gjøre dette igjen. Nå må alle ta seg sammen. Jeg er jo ikke... rettepersonen til å forklare hva skjer når du har satt tredje boosterdose på noen. Det er knapt noen som egentlig helt vet. Men åpenbart at det beskytter deg bedre enn med to da? Ja, ja, ja. Og det ser man jo tydelig fra tall fra Israel og andre steder. Men så hva er langtidsvirkningen av det? Og hvor mange ganger kan du holde på med boosterdoser uten at det kanskje mister? De tingene kan ikke jeg svare på. Men det som jeg opptar meg mer av er litt den det er en delvis etiske diskusjon om det, fordi man kan jo her si at ok, vaksinen er først og fremst den personen du beskyttes. Det er så mye mer enn at den beskytter noen andre. Hvis det var sånn at hvis 9 av 10 personer eller 7 av 10 personer vaksinerte seg, så kan ikke de tre siste bli syke egentlig, for det oppstår en form for flokkimmunitet hvor viruset ikke klarer å spre seg, for det finner ikke mange nok. Så da kunne man jo argumentert spillteoretisk for at det var utrolig viktig at alle vaksinerte seg, og de som ikke gjør det, de bidrar ikke til denne dugnaden ved å holde smitten helt ute. Men når vaksinen egentlig ikke gir så veldig langvarig beskyttelse for å stanse smitte generelt, så blir det først og fremst et tiltak, et personlig preventivt tiltak. Hvor du sier, jeg kommer til å bli smittet av korona uansett. Så jeg velger å ta denne vaksinen og har lest hva bivirkningsbildet er. På grunn av det veier jeg nytten av vaksinen til større enn ulempen. Men man er her... over i en form for type beslutning som det blir mer og mer naturlig at det er et individuelt valg enn en kollektiv instruks. Det er veldig unaturlig for eksempel når man snakker om sånn koronapass. Det er ganske få mennesker i Norge som ikke er vaksinert. og det å si at de er syndebuken, hvis ikke de går og vaksinerer seg, så skal ikke de få lov å gå på kino, eller gå på en pub. Det er jo litt space. Du kan jo tenke, for eksempel, la oss si du er gravid. Det er jo mange gravide damer som har fått råd om ikke å ta vaksinen i det hele tatt. Ikke sant? Og så skal man liksom vi si, nei vi tror at dere er gravide, dere er så fæle at dere får liksom ikke lov til å gå på kino. Det er jo et ekstremt inngripende tiltak, og med svært tvilsom effekt, for det stanser jo egentlig ikke så veldig mye, vaksinen bremser smittet noe, men kanskje ikke det duendelige. Og Det å pålegge folk å vaksinere seg med dette hvert sjette år, i hvert fall hvis du skal ha veldig drakoniske tiltak bak, da har du også gått ned gaten for et ganske autoritært samfunn. Så jeg synes ikke det er en god løsning. Rent matematisk så er man jo, hvis vi har en nasjon som er for 80% vaksinert, så er det matematisk den største delen av de vaksinerte, altså vaksinerte er jo de som da er den større andre av folkene ute i publiken, ute i det offentlige. Som også da, man har konstatert nå, og de fleste er vel enige om det, at om du er vaksinert eller ikke vaksinert, så sprer du viruset videre. Og så er det sånn, jo så få mennesker som er uvaksinert vil ikke kunne spre virus i nærheten så mye som de aktive vaksinerte som er ute i bybildet. Og man kan også legge til at hvis man er fullvaksinert, så har man tilgang til flere steder og på en måte føler seg tryggere og er mer sosial og mer i det offentlige rom også derav, og så sprer det. Det er et matematisk tankekors også, at man lager et scenario til at de uvaksinerte sprer, er det på en måte synder at vi ser den spredningen som vi gjør når alle er med på å spre det. Kanskje til en ulikhet. Jeg vet ikke om uvaksinerte sprer mer enn de vaksinerte, men de vaksinerte er såpass mange flere at det her må uansett jevne seg. Ja, du skjønte det. De uvaksinerte både sprer nok mer og har større risiko for å havne på sykehus og alt dette. Når man begynte med vaksinasjon mot korona... så var det i utgangspunktet aldri et mål. Det står ingenting i vaksinasjonsplanen om at 100% må bli vaksinert. Det var aldri noen som trodde, og det var aldri noen som mente at det var mulig å realisere. Og så er jo egentlig det som oppstår, men jeg er mer en slags psykolog, psykologisk prosess. For når 90% er vaksinert, som er vel omtrent vaksinasjonsgraden over 18 år, og smitten likevel kommer tilbake, så synes jo de 90% at det er litt deilig å skylde på de siste 10. Å pålegge, ilegge dem tiltak, det rammer jo ikke meg på noe som helst måte. Så det blir en liksom... En behagelig løsning for noen, men det er jo bare helt skrekkelig illiberalt. At staten skal bestemme hva du skal få lov til å putte i hva du vil ha i din egen kropp, dersom du har lyst til å gå på kino. Det er jo... Jeg synes det blir spennende å se hva som skjer med den nye varianten. Per dags dato igjen, 30. november 2021, så er det da vi har fortsatt ikke, tror jeg vi har ikke det første tilfellet av omikronvirus i Norge enda. Det er Jeg tipper det vil skje i løpet av de nærmeste dagene. Det har vel lukket opp i Sverige nå. Vi driver jo flyer på kryss og tvers i Europa nå, så det kommer jo inn på et eller annet tidspunkt her. Sånn som Delta i hvert fall bare tok over på et fingerknips distribusjon av hva slags type dominerende koronavirus vi hadde, så kom jo også omikron da åpenbart, som er å spre seg enda raskere. Men så er jo det interessante, og så vidt jeg har lært av virologer og har lest meg opp på det her, At mutasjoner da generelt sett, jo lengre man kommer ut i mutasjonsrekken, så blir jo da farligheten, eller intensiteten i viruset, mindre og mindre, for å da kunne nettopp øke den spredningsgraden den har. Og ta vi for de gamle som er veldig aggressive, og så finner man at delta var svakere enn alfa og beta, jeg husker ikke, men så er sannsynligvis den her også noe mindre skadevirkende, og det er ingenting som tyder på at den her er mye mer aggressiv enn delta, men den sprer seg enda kjappere da. Det er ikke sikkert at dette er riktig referanse fra WHO, men det jeg har lest på norske nettsteder, så kan det bare utby noe av krigstypen igjen, i sånne fonter som du ikke greier å lage i Word på største skriftsfølelse engang. WHO mener det er svært høy risiko. Hva faen er det da? Svært høy risiko for hva da? Dø, smitte, spredning? Det er bare sånn ... Det her bare fyrer opp, det er akkurat som om man har fått enda mer gøy å skrive om nå. Enda nå kan man bare løfte opp tallene igjen og bare se på statistikken og bare se omikrontilfellene rulle inn. Det føles ut som en ny delta runde nå, hvor masse skal kappes på å snakke om hvor farlig er egentlig omikron- kontra delta, og i utgangspunktet er korona så farlig, og så kommer liksom, så begynner man med hele den runden der på nytt igjen da. Så jeg føler liksom det er en sånn ny runddans, og det er ikke noe overraskende å komme med en ny variant. Nei, nei, selvfølgelig er det ikke det. Kanskje det er overraskende at den har så mange mutasjoner, men vi vet jo ikke enda egentlig om omikronen liksom er god eller dårlig nyheter. Ja. For det avhenger jo om viruset er mildere, egentlig. Men tror du ikke vi hadde fått vite noe av det nå hvis det faktisk var helt ekstremt mer aggressivt mot 30-åringer enn de dataene vi hadde tidligere? Så ville det på en måte spredt seg så mye i tørt kress, tror du ikke det? Ja, det er litt vanskelig å si. Hvis du ser på... Nå har vi dette akkurat oppdaget i Sør-Afrika, da. Og i denne regionen i Sørøvergrava der det er oppdaget, så har de nå fått en del mer psykisk sønneliggelser, og en del av dem faktisk blant unge. Men det er vanskelig, så det er jo en opplysning da, som peker på at det skulle være veldig mye farligere, men så sier også disse legene som har diagnostisert deler av de store mikrohondpasientene, at de tilfellene vi har med dette er veldig milde. Så her har du litt forskjellige data den ene eller andre veien. Men grovt sett er det tre ting som er interessant hvis det kommer en ny variant. Det ene er en mer eller mindre smitteså. Det andre kan den immunomgåelse, altså kan den reinfisere folk som enten er vaksinert eller har fått et annet virus. Og det tredje er syklighet. Det vi vet om omikron helt sikkert er at det er noe i kombinasjonen av en og to som foregår. Fordi at hvis den erstatter delta veldig fort i Sør-Afrika, så må det enten være fordi den er veldig mye mer smittsom enn delta, eller så må det være fordi den tidligere infeksjonen av delta-viruset ikke gir deg beskyttelse mot omikron-viruset. Akkurat. Så omikronviruset kan være mindre smittsomt enn delta-viruset, men likevel er statt delta-viruset, fordi at delta-viruset allerede har smittet store deler av Sør-Afrikas befolkning, og befolkningen derfor er immun mot det. På samme måte som årets influense er stattet fjorårets influense, alt jeg har på å si, fordi at du har immunitet, så det handler om befolkningen immunitet mot fjorårets influense. Så... Vi vet ikke hvordan du skal vektlegge disse to parametrene om smittesomhet og immunitetsomgåelse med omikron-varianten. Det vet vi ikke. Vi vet ikke så veldig mye om sykelighetsbildet heller. Det kan være at det faktisk er mildere hvis vi har ordentlig flaks. Så er det et mildere virus. Og da vil det i teorien også nesten kunne være til hjelp, for å få slutt på pandemien. Men når du følger med på sånne rapporter fra Sør-Afrikas folk, og sånn er det med internett. Alle har jo tillegg til all statistikk, sør-afrikanske myndigheter legger ut alle rapportene sine løpende på samme måte som Folkeinstitutt og helsedirektorat i Norge. Og da er det jo alle disse her ser- og covid-influenserne som er på internett. Ja, men det er jo det det er. Det er jo sånn helt... monomant opptatt av mest mulig smitteverntiltak. Det er ikke en måte på hva de klarer å presentere av regnestykker som ligger på Twitter og alle de andre stedene der til siden, hvor utrolig forferdelig den omikron-varianten vil bli. Det kan være at den blir det, men det er ikke mulig å utlede basert på det datagrunnlaget som ligger der. Det er litt skal bli, nå er katastrofen nært for å stå nå. Jeg plukket opp noe på Twitter i dag som er en oppsiktsgrekende uttalelse. Det var vel Vassim Sahid som la det ut. En sak til et prat med Moderna-sjefen, som sa kort sagt at vaksinene som vi har nå kommer til å håndtere omikron veldig dårlig. Det er jo veldig oppsiktsgrekende at du kommer fra en Moderna-topp og sier Det er også på en måte igjen helt åpenbart, det har jo vært resten av saken for en stund siden, at det er et pågående res mellom vaksineprodusentene om å lage en all-rounder-vaksine, som på en måte coverer for alt, for alle variantene. Og det er sånn, litt i detalj, influensavaksin, som jeg hørte på en Lex Friedman-podcast med virologer der, som var jævlig bra, at det er to typer influenser som går. Det er en fra 1960-tallet, og så er det en fra, nå husker jeg ikke årstallet her, men 2000-tallet. De to er de to influensavariantene som har overlevd og som sirkulerer eller alternerer nesten sesongvis. Det kan også gå til at det faktisk blir med koronaviruset her, eller med COVID-19, at det kommer til å være to eller tre varianter som alternerer og styrer om på en måte og blander seg hverandre og lager nye motivasjoner. Hvis man skulle lage den åldre av en vaksin som man har jobbet med, så blir det jo hele tiden det er Kappeløpet også preges at vi må inkludere de nye mutasjonene, som for eksempel omikron. Hvis vaksinen i dag håndterer den veldig mye svakere enn de eksisterende variantene vi har, at det gir noe beskyttelse, kanskje 20-30, bare for å hive ut uttallet, så må man likevel bruke fem-seks måneder, som er veldig kort tid i vaksinesammenheng, til å utvikle en omikron-vaksine, som da rulles ut på nytt, og da er man i gang igjen med nye sprøyter. Det er jo bare... bare det med nye mutasjoner hvor sårebart et vaksinasjonssystem er da, i forhold til flokkommunitet, uten at jeg kan så veldig mye om det her, men det høres ut på en måte som en slags et politi som jager etter tyven, mens tyven utvikler bare en ny metode for å bedrive kriminalitet, så vil jeg aldri på en måte de resultatene man vil ha, fordi man bare jager etter mål hele tiden. Ja, kanskje det er en god sammenheng, men jeg tror du likevel vil ha politiet, selv om politiet ikke alltid klarer å ta rødvern. Ja, med dårlig allergi det er det faktisk. Men jeg tror nok at et problem, et kommunikasjonsproblem i pandemien, er at av mange så er nok vaksiner litt oversolkt. Altså man har liksom... fortalte at det liksom er en slags slutten på pandemien og alle problemene er borte bare vi får gjort dette og det tror jeg også liksom det at man har gått så hardt på baden med det det tror jeg også kanskje fører til at folk potensielt sett blir ganske skuffet da når det blir kompontert med realitetene. Man brukte det som en motivator, for at folk skulle henge ut i to runder med lockdown, være hjemme og gjøre alle helter og så videre. Det er jo en kjempemotivator. Et eller annet så kommer forelsen, og det er vaksinen, og så viser det seg at den vaksinen er en beskytter. som vi ikke helt vet hva leder videre. - Men det kan godt være at vaksinen også beskytter ganske godt mot denne varianten. Vi vet ikke helt. Jeg så at Pfizer sa det motsatt av modørene. Så nå gjør de jo veldig kvalitative analyser. De sitter og ser på hvilke mutasjoner er det her, - Ok, kan det føre til at disse og disse antistoffene ikke lenger vil klare å neutralisere viruset? Og så lager de en kvalitativ dataanalyse om hva som vil skje. Men den virkelige kontrollen er jo det kvantitative eksperimentet. Altså hva skjer når denne virusmutasjonen kommer inn i en befolkning som i stor grad er vaksinert med de ulike vaksinene, i hvilken grad beskytter du? Det vil du ikke kunne ha noe svar på, for du har en stor kvantitative studie. Men den gode nyheten er at vi nå lever gjennom det naturlige eksperimentet, så du får svaret snart. Jeg tror det. Hahaha. Jeg er jo veldig interessert i etterspillet av det her, og forventer ikke noe som helst konsekvenser, eller noen beste visere vil selvfølgelig dukke opp og sånt, men det blir interessant å se, i og med at vi lever i en så utrolig globalisert verden, at det er så utrolig mange som forsker på det, det er så ekstremt mye penger å opphøre, at det er umulig å skjule informasjon og utvikling på at det her kommer til å bli en slags... det er nesten som en organism i seg selv, hva vi vet om på en måte hva som er mest effektivt, vi kommer til å vite veldig mye fremover, det er ekstremt interessant å se etterspillet på hva vi har gjort riktig og hva vi har gjort feil, og på en måte hvor mye samvittighet vi skal ha gjort for å ha gjort de valgene vi har da. For eksempel Norges innnærming kontra Sverige, hvor mye etterpåklokskap det kommer til å spille inn. Det blir litt interessant å se. Jeg tror at de som vil angre seg mest ettertid, er de som har gått for hardt i verks. Hvis du gjør det obligatorisk å vaksinere seg. Australia, tenker du? Ja, Australia. De tror jeg er de som vil angre seg mest ettertid. - Det er jo helt trøgt. - Men jeg tror ikke det andre ytterpunktet er så veldig bra. De som bare har gitt fullstendig faen, bare la viruset komme. Jeg synes ikke de har en så god fortelling hos alle de heller. De mest velfungerende systemene er de som klarer å treffe en eller annen for å få balanse. - Du kan jo si at nettopp særlig derfor er det viktig å ha en ærlig samtale om korona-hanteringen, for hvis den ærlige samtalen kollapser, så går du ned til det binære, hvor det er de som vil ha serokovid, så de som slipper covid helt fri. Og England har egentlig en veldig god løsning, tror jeg. Men du kan si, jeg synes når østriske myndigheter gjør det forbudt for folk som er uvaksinerte å kjøpe julegaver, Da har du laget et helt nytt type styresett. Jeg tror de langtidspsykologiske virkningene av å introdusere for befolkningen gjør befolkningen veldig redd, og øker befolkningens aksept for veldig inngripende tiltak i deres privatliv. Det er en langtidsvirkning som kan være der ganske lenge, og som vi heller ikke kjenner konsekvensene av, men som kan være ganske uheldig, tror jeg, i veldig mange samfunn. Men de to motstridende, serokovid og slippe virusløs, vi har jo egentlig gjort begge deler. Hvis du tenker på serokovid, har vi åpenbart prøvd på. Og det å slippe virusløs, er det ikke det litt man har sett at man åpner opp samfunnet igjen, sånn som vi gjorde i september, så sier vi sånn, ok, det er her fortsatt, men Nå slipper vi litt løs her, og så kommer spitten tilbake, og så får vi det samme nøyen som vi har fått før. Punkt B, hvis COVID-19 kommer til å være her som influensa har vært i så lenge vi kan huske, Så er vi på en måte et tidsspørsmål når man kommer til å slippe viruset å leves normalt. Ja, ja. Men det var et veldig godt spørsmål, for da kan jeg forklare litt hva jeg mener. Fordi det jeg oppsetter er at du må ha en form for dynamisk strategi. Svaret er ikke forhåndsgitt. På et eller annet tidspunkt vil det selvfølgelig være helt riktig å la dette gå, og Jo fortere du kommer til det punktet, jo bedre er det. Men du må ha noen avsjekker. Vi kan ikke bare tillate at hele helsevesenet vårt kollapser ved å gjøre det, men vi må samtidig kunne forvente at helsevesenet er en funksjon som er i stand til å bære ganske mye av brydden av at det er en pandemi. Men det jeg mente når jeg sa at hverken serokovid eller slipp til fri er svar, så er det mer et angrep på de som fremholder det dogmatisk, at det alltid er svar. Lockdown for alltid. Eller selv slipp til fri om vi... kunne vaksinert store deler av befolkningen og bare utsatt det med fem måneder. Ingen av de standpunktene er, for min del, veldig dynamisk eller tar utgangspunkt i hvordan situasjonen er på bakken. Jeg må pisse nå, jævlig. Skal vi ta en pisspause? Så plukker vi opp nullvisjonssyken etter hvert. Skikkelig timme nå, Wolf. Jeg teaset litt her før jeg gikk på DAS at nullvisjonssyken, som jeg kalte det, men det er jo nullvisjoner i samfunnet, det har vi jo sett overalt nå. Jeg synes det er det første tegn på hvis noen snakker om, jeg snakker med George Guddinger da, nullvisjon med for eksempel noe sånn som mobbing da. og sikkert mange andre ting bak sakkene, men det man skal inn med null visjon på et problem som eksistert der over, så lenge man kan huske, så er man jo trøbbel, både historisk sett og sosialt og hele pakka. Det er litt sånn samfunnssyke det der. Ja, jeg tror det er dels resultat av samfunnets manglende, kanskje vilje og evne til å se og tenke kompleks da. Selv om noe er uønsket, og det er åpenbart at det finnes ting som er uønsket, så er det å minimere noe som er uønsket til null. Det vil potensielt kreve enorme ressurser for det samfunnet. Så serokovid er et veldig godt eksempel på det. Men man har jo... Man har jo andre ting. Man har ganske nylig vett at nullversjonen får selvmord. Men den nullversjonen, realiserer man jo i realiteten ikke. Man kunne jo sett på seg hvordan skulle nullvisjon mot selvmord sett ut. Og da måtte man jo i så fall aktivt gått ut og funnet alle de som man tror har en sjanse for å begå selvmord. Og så må vi låse det inne. Men det gjør vi jo ikke. Fordi vi tenker ikke at vi er villige til å gå så langt. Så det har man laget litt nullvisjon i kanskje fordi at noen interesseorganisasjoner og pårørende organisasjoner har lobbet ned helse- og oppstøttesdepartementet helt etter de har fått inn en sånn begrep i plannedokumentene, men det gir jo ikke så mye mening, og det er jo morsomt også for eksempel hvis du tar med psykiatriske pasienter, så skal det være null visjon for selvmord. Men det er jo ikke null visjon for at de skal kunne drepe andre. Hvis det går en knidespirado ute på gaten, så vil jo ofte politikerne komme og si, ja, men sånn må det være. Det skal ikke være så mye tvang i psykiatrien og sånn, men null visjon for selvmord kan det være. Det er jo liksom der vi ... Bare det å snakke om en nullversjon, at innenfor menneskelige sammenhenger, så er det jo det å underkjenne at naturen eksisterer, at menneskets natur er det den er. Altså drap, selvmord, ødelegge seg selv, ødelegge andre, lure andre, lure staten. Altså hele pakka, hvor skal du begynne? Man kan jo... Med trafikken er jo kanskje et eksempel som også kan brukes. Det skjer jo selvmord i trafikken, og det skjer ulykker i trafikken. Så kan man jo senke fartsgrensa helt ned til 20 km i time mellom Oslo og Trondheim for å garantere at ingen dør. Men du kan også bygge en en veiskille mellom de to veiene hvor de fleste ulykkene skjer, enten i en sving, eller at du bare skiller fartsretningen fra hverandre, så kommer du ned i null. Der er det mer fornuftig å snakke om nullvisjoner innenfor den type ting, og så har du båttrafikken igjen med nullvisjoner på død på havet. Jo lettere det er å realisere nullvisjonen, Desto enklere er det selvfølgelig. Men jo mer komplekst det blir, desto mindre mening gir det. Jeg tenker jo liksom nullvisjon for antall trafikktødde, det har man jo også. Jeg liker egentlig aldri det nullvisjonsbegrepet. Men jeg er ganske sikker på at det er mindre dumt i den konteksten enn en del andre kontekster. Det mener jeg. For det er en del ting du kan gjøre med trafikksikkerheten, som ikke er å gjøre det forbudt å kjøre fortere enn 20 kilometer i timen, som faktisk også fornavler antall trafikkdøde. Men du kan også si at, la oss si vi har null visjon for antall trafikkdøde. Det er noe som veldig lett fører til At man benytter alt for mye av samfunnsressurser på å realisere antall trafikkdøde med bil. Sett opp mot et eller annet form for ulykke som folk også kan dø av. Så det å si nullvisjon for folk som er døde i trafikken, liksom. Jeg synes ikke det er noe bedre enn å bare si nei, vi ønsker færrest mulig ulykker i Norge. Jeg tror du har en mer pragmatisk og bedre ressursbruk hvis du ikke er så spesifikt. Det med nullvisjon, det som tilsvarer at da skal vi ned på en nesten, da må du også, hvis du skal oppnå en nullvisjon, Oppnå en nullvisjon, så må du også ha nesten 0% risiko i det virket du skal prøve å fikse eller operere. Det er jo noe som driver mennesker, og som bringer menneskeheten videre, og får mennesker til å vokse, og som er mye av essensen av livet, så er det jo risiko. Ta de menneskene du kjenner som ikke tar noe som helst risiko i hverdagen, i livet, whatever da, så er det jo de menneskene som ikke kommer av flekken. Så risiko er jo en del av vår livsnerve og hele livsmeningen. Og det å fjerne den all mulige risiko samfunnet som vi bare ser som foreldre, ser jo det veldig godt selv, helikopterforeldre som på en måte sørger for at det er null risiko for at det skal skje noe med ungene. Og jeg tror en sunn innstilling til akkurat den biten her er for eksempel Ting som er reversibelt, typ død, unngår du for enhver pris at de kan bli kidnappet, bli borte, du henter de. Men alt hvor du kan slå seg, og slå seg ganske hardt, det er en risiko må man holde oppe for å holde menneskenheten i gang, at man mennesker skal få lov til å leve livene sine. Så det å gå for null risiko er ganske tilnærmet den null visjonssyken. Ja, så du kunne jo sett for deg hvordan skulle barna dine hatt det, hvis det skulle vært null risiko for at de noen gang slå seg av. Jeg tror ikke det blir så veldig god oppdragelse for å si det sånn. Du får ikke spille så mye fotball, eller gå på sklie, eller noe sånt. Du ser det på følelser også. Følelser og krenking, og å bli såret for eksempel. Du ser det alt fra på arbeidsplasser, religion, offentlig rom, bare det er liksom hvordan vi skal komme til livs med folk som kan ta ting negativt. Det er jo... Det er noe nytt som jeg ikke kan huske hva så mye snakk om på begynnelsen av 2000-tallet, men nå er det sånn der på arbeidsplasser og vi snakker så mye om NRK at hvis noen kan bli støttet av dette, så skal vi ikke gjøre det. Det er jo helt fyllt ankegangen. Særlig det der med når NRK sier at hvis noen blir støttet, så skal vi ikke gjøre det. Det er så historisk interessant. Fordi i Hvis man tar de første demokratiene i antikken selv, så var jo disse dramaene som de hadde, de var det jo obligatorisk å delta på. For det var ikke som jeg hadde så lyst til å delta på disse dramaene. Og nettopp litt så grunn til at de var veldig ubehagelige. Så det var meningen at folk skulle bli støtt. Det var en del av opplæringen til å... i disse bysamfunnene, var at hvis man gikk på drama, og på drama ble man støtt og eksponert for mange ubehagelige ting, så regnet man ned at da ville befolkningen være bedre rustet til å håndtere andre vanskelige ting i sin egen hverdag, hvis de var eksponert for litt ubehagelige drama. Men Nå er det jo liksom, og jeg tror det er ganske lurt, det var en lur tanke disse grekerne hadde, men nå er man i feil med å bevege seg i motsatt retning, og man sier at folk skal ikke bli støttet av drama, folk skal ikke synes at det er ubehagelig, og da mister det jo også litt av funksjonen sin, som noe som skal være dannende for mennesker, og det virker liksom som om at folk aldri skal komme forbi det punktet der hvor de tåler å se noe annet enn en Disney-film. For Disney-filmen skal jo være veldig enkel. Det er veldig lett å forstå hvem som er de snille og hvem som er de slemme. Og du blir ikke støttet av det. I hvert fall ikke de Disney-filmene som er laget etter at man fant ut at man skulle lage Disney-filmer som man ikke skal kunne bli støttet av. Så... Nei, det tror jeg er en... Det går tilbake til dette med hvorfor man er konservativ. Hvilken funksjon har egentlig drama? I antikken selv hadde det funksjonen at det skulle være oppdragende for folk. De skulle lære å bli støtt. Nå er dramas funksjonen at folk aldri skal bli støtt. De skal bare kose seg når de ser på TV eller et eller annet kulturelt uttrykk. gjør det noe med samfunnet som vi ikke har tenkt på på forhånd? Ja, jeg tror det er litt sånn opplagt. Det blir egentlig ganske fort en ond spiral. Forsykter du lærer folk at de skal tåle å bli støtt? Det kan gå på de største bevegelsene og organisasjonene helt ned til grupper og individer at det De som ikke er i stand til å bli gjort narra eller ha selgerunni, der er det et eller annet fundamentalt feil. Jeg synes det er behagelig å ha vært på arbeidsplasser med mennesker du ikke tør å kødde med, eller du er tråkket på en eggskall fordi det er en høysensitivitet. Sånne grupper og sånne mennesker som på en måte har null toleranse for å bli kødda med, eller som ikke har noe for selgeren i, er ekstremt destruktivt i alle sammenhengene. De som på en måte må mer og mer føie seg fra religioner til minoriteter til grupper som man ikke skal kunne tøyse noe med. Og du ser bare så på at du må Filmer er et kjempegodt eksempel, også humor-serier, hva er det vi kødder med for tiden, hva er det vi tøyser med, tør vi å sparke nedover, skal alt gå oppover, er det sidelengs, eller er det egentlig de sånne humor-tegnene i Vesten som gjør en nær av seg selv, er det største eksponenten for det. Men det er det der å kunne selge den i, - Det er vel lov. - På gruppenivå. Og at du tåler å bli kødda med. Det er essensen av alt fra demokrati til et fritt land til mennesker du har lyst til å omgås med. - Ja, og du kan si også at humoren er veldig viktig. Humor er en måte å utøve maktkritikk på også. Som en gang du begynner å si Nei, humor er ikke lov og den type ting. Det er ikke noe god vei å gå. Nei. For å si det sånn, hvis du... Vi lurer på noe om vikingene, som alle disse dikterne de hadde rundt seg på slepet alltid, at hvis du var en konge eller en høvding som hadde noen dikter rundt deg som ikke hadde lov til å kødde med deg, så på en måte da... Da var folk litt usikre på om du hadde det som trengtes, om du hadde den nødvendige selvtilliten. Hvis ingen kan kødde med kongen, så er det noe feil. Det er en dårlig konge. Det er en dårlig konge. Det er en veldig smart modell. Det burde vært. Det eneste som turte oss å gjøre det, var kanskje sånne type klovner og humorister og diktere som turte å... ironisere eller tøyse med makten innenfor selvfølgelig sikkert visse grenser uten at det blir ydmykende, men at man skulle kunne tørre å gjøre det, at kongen også kunne vise at han kunne le av seg selv, at det er på en måte en storhet i seg selv, og at du overfor de dødelige. Ja, det er mulig. Jeg leser hjemme, så har jeg også disse her samlede tusen en natt-eventyrene. Der er det veldig mye om han ... Harun Al-Rashid og han storviserunen Jafar. Og der er det også litt tilnærmet dynamikk. Det ligger litt nær av de som er på øverste nivå i Bagdad på den tiden, som er litt jordnøra. Men både glorifisert jordnøra på en gang, så det er kanskje det... Det er mange kulturer. Det var jo tre på samme tid. Kristendommen kan man jo så kritisere for at man har lagt seg litt på rygg for at man har gjort for mye narr av dette at det har blitt lattelig gjort. Men ta islam andre veien. Det er jo knappt noen som tør å kritisere eller gjøre noe morsomt ut av Mohammed eller Koranen eller rett og slett av repressalier eller at det er forbudt. Du gjør ikke det. Og det er noe ekstremt stramt med hele den trussel og den frykten av å kødde med at det kan koste deg livet. Ja, ja, ja, så helt klart. Og selvfølgelig det er jo veldig hemmende for hele utviklingen i den islamske verden at det er sånn. Og antagelig selvforsterkende, fordi når man blir så sinnet for det at noen har tegnet profeten Mohammed, så er det et uttrykk for et mindreverdighetskompleks. Ja, det tror jeg. Det er mindre enn å være så komplekse. Hvis du skal tenke at det er alt som problematiserer ting som er galt med islam eller tullemøter, eller pirker borti det. fører til at det er en enorm overreaksjon på det, så får du jo aldri noen reform av islam, eller noe kritisk debatt om islam, internt i islam. Andre kan jo holde på å gjøre narra eller diskutere, men hvis ikke de kan ha det selv, så blir det selvfølgelig veldig vanskelig. Jeg tror det er, han er vel død nå, han historikeren, men Bernard... Louis har skrevet ganske mange bøker om ottomanerne og islam, og han tar jo frem, altså hva er det? Han har i hvert fall en setning i bøkene hans som jeg husker veldig godt, og det er at på et eller annet tidspunkt måtte muslimene bestemme, når de så at den muslimske verdenen var jo i bunn og grinn ganske mye mindre velkjøpt enn den kristne verdenen som ligger i grensområdene. Så enten så finnes det to problemer her, enten skal vi si at problemet er hva vi gjorde kaldt, Eller, hvem er det som gjorde dette med oss? Begge deler kan jo litt argumenteres for. Du kan jo si at koloniperioden ikke har vært til mye hjelp for de muslimske landene, men den type problembeskrivelse som fullt ut til at deg å delegere ansvaret for utviklingen av ditt eget samfunn til en eller annen tredjepart som du føler deg urettferdig behandlet av, det er ikke akkurat Den beste måten å utvikle sitt eget sapen på. Men det er den mest fristende måten å utvikle sitt eget sapen på, men det blir ikke så veldig mye utvikling. Og der ligger nok også litt av utviklingsproblematikken i islam. Når de sakket et akter ut vis av i den vestlige verden, så ble det for mye av spørsmålet hvem gjorde dette med oss, og for lite av spørsmålet hva gjorde vi galt? Du kommer til en stagnasjon både på personlig plan også, at hvis du har gjort det du alltid har gjort, litt sånn som religioner forblir, stagnerer og forblir det det alltid har vært. Jeg kan godt si at de inntaler at man kan banne seg vei den veien, men hvis du ikke kommer noe vei, så er det da omverdensinfeil at du ikke kommer noe vei, eller er det faktisk deg selv? Det er jo en stor oppdagelse for alle som sitter fast og ikke kommer noe vei, og peker rundt på det er samfunnsinfeil, det er strukturelle ting, og det er min arv, og det var foreldrene mine påfortet meg det, og det finner tusen grunner for at man ikke har oppnådd eller lykkes med noe man har lyst til å, eller er på et sted i livet man ikke har lyst til å være, men det er på en måte sosialt, fysisk, whatever. - Ja, ja. Du kan jo si at selv om du korrekt identifiserer, la oss si, jeg har ikke fått noe bra i livet fordi jeg ikke fikk noen oppdragelse. Det kan jo være sant for mange. Mange mennesker er jo det sant. - Absolutt. Hvis det er den fullstendige forklaringen, så har du gått glipp av å se på de tingene som er de parametrene som du selv kan kontrollere. Og egentlig så er det bare de tingene du selv kan gjøre noe med, som er spesielt interessante. For det er de eneste tingene som hjelper deg ut av problemet. Du kan forstå, jeg bruker fortiden til å forstå hvorfor du er der du er, men det er jo... Jeg liker den der Elmøs-greien med at du har lov til å klage en gang, men neste gang så må du komme med løsninger, hva skal du gjøre for det? Du kan ikke klage på den samme tingen to ganger på rad. Ja, du har hatt en oppvekst, eller det var den kneskaden, eller det var økonomiet som var problemet ditt, eller så var det arbeidsforholdet der, eller det forholdet der. Men har vi hørt det problemet en gang, hva skal du gjøre for å komme ut av den eventuelle misnøyen du måtte være i da? Jeg liker den der, for klaging er på turnivå til næringsliv, er det det jævligste som finnes. Ja, det er ikke så veldig gøy å høre på det. Klaging er helt jævlig. I hvert fall ikke hvis det ikke er noen løsning. Det ligger jo i oss på et vis, og det synes jeg er så undelig. For du kjenner jo tilnærming til det på at hvis du synes litt synd på deg selv en dag, så kjenner du at du har litt lyst til å klage. Men hvis du er mester på det, så holder du det inne der på en måte. Du sitter og sutter og klager. Jeg har plaster på tommelen i dag. Jeg dunker hardt i den misterien. Jeg hadde en kompis på en måte som kunne, hvis han hadde vondt i nettopp den fingeren her, og han kutta seg med en kniv, så kunne han gå rundt og snakke om det. Det er bare den sytingen er så jævlig lite produktiv og irriterende. Jeg prøver nesten aldri å gjøre det. Jeg prøver aldri å gjøre det, men det kan være at jeg glipper. Det er vel litt menneskelig å klage over, sikkert. Det kommer an på hva det er. Hva er det klaging på å si? Folk som syns synd på seg selv, eller skal hele tiden snakke om at de er syke. Man kan klage en gang. Det synes jeg er en fin regel, ja. Hvis folk spør, så kan man tømme seg fullstendig. Det synes jeg er en fin regel, uoppfordret ved vannautomaten. Det er jo ofte sånn, hvem er så populær ved vannautomaten? Nå har vi ikke vannautomaten lenger, så det var et dårlig eksempel, kaffeautomaten da. Det er jo den som forteller historier om noe som folk blir sånn, åh, så gøy, så jævlig kult. Og så mens den som står og klager på kaffeøftematen, da går jo bare alle. Ja, men er det noen som er sånn uoppfordret spør på kaffeøftematen, hvis det er en som liksom setter i gang en sånn klagerunde på en halvtime? Det er påfallende. Du kan nesten se på hvem som på en måte sånn, ja, hvordan har helgen vært da? helgen da, ja, ikke sant? Da får du bare lyst til å gå, ikke sant? Men det er, jeg vet ikke, det er veldig individuelt da, men det er... Det er veldig forturt å se på mennesker som går fremover eller som stagnerer, synes jeg. Jeg synes det er mer interessant med mennesker som enten går fremover eller bakover. Hvis du går bakover og sliter med noe, og går bare verre og verre. Det er jo mer interessant, fordi de er på en reise i en eller annen retning. De som bare ligger der, hever lønnen og spiser karbohydrater og lever livet sitt, det er jo mest interessant. Jeg gjorde mange interessante observasjoner om dette med klaging når jeg studerte i USA. For der var det veldig bredt kulturelt sammensatt. Og det var jo opplagt at de elevene som ikke hadde det i seg å klage, hadde veldig mye bedre resultater. Og det var også ganske kulturelt betinget hvem som var veldig glad i å klage. Så det var mange av de studentene som var fra afrikanske konventer, var det veldig mye klaging til systemet om at de var urettferdig behandlet. Noe de jo slett ikke var, fordi at For det første var jo alle prøvene anonymiserte, så det var jo ikke mulig å ha en sånn... Det var ikke noe strukturelt her. Det var bare en automatisk score. Men det som også var litt morsomt på denne skolen var jo at hvis du har betalt ganske mye penger for å gå på en amerikansk MBA, så kan jo de som er... i middelklasse i europeiske land og USA. Så de kan jo gjøre det, ikke sant? De er ikke sånn superrike. Men hvis du gjør det, hvis din bostadstradisse er i Nigeria, da skal jeg love deg at du er ganske rik. For å si det sånn. Så på denne skolen så var jo alle de som var de superrike, de kom jo fra Uland. Mens de som hadde litt begrenset med penger og måtte rasjonere og sånn, de var fra... Europa og USA da. Hvis du var fra Latinamerika eller Afrika eller Indonesia eller noe sånt, de var jo helt stinne av grunnen da. Og klagde på at life in the US is so hard og de måtte vaske sine egne klær og det er ingen tjenere og hvordan skal vi liksom overleve her på hyblen? Hva heter det ennå igjen? Hva heter den der, husker du igjen? Eddie Murphy-filmen. Jeg har ikke sett den, tror jeg. Jo, det er en 80-tallsklassiker. Han er leder av så lite afrikanske nasjoner, og så kommer han til USA. Jeg husker ikke navn på det. De lagde til og med en oppfølgefilm på det, men det var det ingen som brød seg om. Ja, whatever. Men det var i alle fall en verden som brøt med... Det brøt meg med alle strukturer, alle de afrikanerne var steinrikke. Alle latinamerikanere steinrikke, indonesere steinrikke. Men hvis det kom noen fra Tyskland, eller Nederland, eller Sverige, eller Norge, så ja. De hadde jo en del penger de også, men det var ikke i nærheten av dette. Men hvordan spiller det ut på et universitet, med tanke på rikdom og penger og kredit og hele pakka, hva man har tilgang på? Kan man se det som spiller det ut sosialt også? Ja, det gjør vel det, men jeg tror at det var jo... Først og fremst var nok studentmiljøet i starten litt selvsegregerende på hvilken kultur de egentlig kom fra. Alle europæerne hadde sine egne bord etter hvert, og så alle inderne der, og alle afrikanerne der, og latinamerikanerne der. Etter hvert ble det en blanding i hva folk klarte å bli kjent med hverandre. Men jeg tror folk har... De er jo litt ubevisst rasistiske, eller foretrekker sine egne. Så det var jo først og fremst i starten en segregering basert på kulturell bakgrunn. Og så ble jo folk kjent litt på tvers. Jeg vet ikke om det hadde så mye å si, hvor mye penger de ulike hadde, men det var bare litt morsomt. Det bryter så diametralt med hvordan du forventer at verden skal være. Ja. Det var interessant å oppleve noe sånt. Det er litt gøy med militæret, at der kommer man inn, for der kan man umulig på klær, opphav eller bakgrunn, status, veldig vanskelig å se forskjell på hverandre, for det er det rommet og de klærne, alt er så utrolig uniformt. Jeg husker jeg hatet ideen på å gå inn i militæret, jeg hatet å være i militæret, Men etterkant tenkte jeg sånn, det er jævlig bra at jeg var militær. Det hadde jeg jævlig godt da. Og det er vel i en måte mye av en leks, hvis ikke fedre tenker det sånn. Og det var jo et par som greide å dimme det fra ganske tidlig å komme seg ut av å være grein til presten og alt det greiene der. Men alltid altså var det sånn der essensen av militær, det var liksom på en måte en light versjon av universitet på et sett og vis, hvor du kommer sammen med mennesker som bor på helt andre steder i landet, som kommer fra helt andre steder. andre type mentaliteter og er interessert i helt andre ting enn deg. Det er kanskje også de samme tingene, men som er utrolig annerledes i lynne, humor, alt mulig. Det blir en clash med mennesker du aldri ville oppsøkt eller møtt ellers i livet. Det er essensen av militæret som er den fineste innen førstegangstjenesten. Jeg har ikke vært der selv, dessverre. Har du ikke det? Nei. Hva var din unnskyldning? Jeg studerte. Og du kom da unna det etterkant også, for de er jo faen meg som en hund på rett og slett. Ja, jeg studerte da også. Men kanskje de ikke var så interessert i meg. Du studerte vekk fra hele første gang, tenkte du? Ja, kanskje de ikke var så interessert i at jeg skulle være der, jeg vet ikke. Jeg tenkte at du som grensevakt oppe på sjangeret eller noe sånt. Ja, kan det være. Kan det være at jeg hadde gått av det, eller jeg hadde helt sikkert gått av det også. å være militær. Jeg tror det er som du sier at det er en nytt opplevelse. Det er litt det. Hvis man er en ekssepsjonell liten fraktal av 18-19-20-åringer som er helt ekssepsjonelle på et eller annet som på en måte krever at de bare holder et sånt Du er profesjonell tennisspiller, fotballspiller, du er forsker, eller du er bare en genial forfatter, altså kunstner. Du må bare holde støkkurs, du kan ikke drive og surrevekke et år oppe i Nord-Norge med noen tullinger ute i skjermen der. De få menneskene på en måte greit, la de holde på. Alle andre tror jeg har veldig godt fra den der utvidelsende perspektivet av å møte mye rare folk. Jeg tror ikke det er bra for Norge også når man er i ferd med å bli et mer flerkulturelt samfunn, at du også har en sånn felles arena, hvor man tvinges til å bli kjent og lære hverandre også. Jeg er enig. På samtalepunktlista vår hadde du en spennende, jeg leste også artiklerne i går, som jeg hang meg et oppi. Jeg har jo tærret trett her inne og spilt inn en serie nå etterpå, som kommer nå snart. Han elsker jo å sette opp begreper som du aldri har hørt om før. Begrepet her har jeg aldri hørt om før, men kartellpartiteorien. Den er sexy. Den høres gjerne rå ut. Den blandingen av kartell, parti og teori. Hva er det ikke å like her? Men det er jo sånn kartellparti og profesjonalisering av politikken har gjort politikerne dårligere. Dette er en sak du skrev i Minerva for en liten stund tilbake. Ja, jeg og en kollega av meg, begge to som har byline på den. Det er jo en ting som, nå kan vi snakke litt om hva det er på korona egentlig, fordi det er litt tydelig at i koronahåndteringen, i hvert fall enkelte steder, så er det veldig mange politikere som sliter veldig med å finne rollen sin. Nå var det noen ordførere for eksempel i noen vestlandskommuner, som mente det var helt forferdelig at de ordførerne og kommunene måtte ta stilling til hva slags type tiltak de skulle ha i denne kommunen, om det skulle være litt eller mye eller null eller noe annet. Men... grunnen til å liksom skulle bli politiker er jo nettopp å ta denne type avhørelser, ikke sant? Og de får jo god lønn, alle de store føreren, det er en million kroner i året. Og når det da faktisk en dag dukker opp en litt vanskelig avgjørelse, for det er vanskelig og her er det umulig at alle kan bli fornøyd, så blir de sint og lei seg og sier nei, denne avgjørelsen, den vil ikke jeg vil ikke ta den avgjørelsen, så det må noen andre ta. Det er veldig undelig og veldig feikt, egentlig. Å si at "Nei, jeg vil ikke i min kommune, så vil jeg ikke ha en koronapolitikk eller smittevernpolitikk, det får bare noen andre holde på med." Og man ser det jo litt i tilløp til det også på Ikke så eklektante eksempler, men man ser litt tilløp til det på Stortinget også ved at man har veldig rar debatt om disse tingene. Er det så innlystende som at man ikke vil ta ansvaret? At man vil ikke sitte på det jævla ansvaret? Man vil ikke diskutere, altså politikerne ønsker å diskutere korona litt, det har vært greia, for de ønsker å Hvis de er i opposisjon, så ønsker man å si til regjeringen, denne rapporten kom i dag, hvorfor kom den ikke i går? Vi har fått for lite tid til å lese denne rapporten. Det er veldig mye flisespikkeri. Jeg tror Erna Solberg laget ut poeng i Stortingsdebatten I dag, bare for å illustrere at det ikke bare er Arbeiderpartiet som holder på med den type kritikk av høyresidereringen, men akkurat samme måten å snakke om den Arbeiderpartiet-ledereringen på. Jeg tror det var hvorvidt regjeringen hadde gått ut med en anbefaling om bruk av munnbind eller ikke, og hvor lenge det forslaget hadde ligget i behandling i departementet. Hvor mange dager har det ligget der? Det var en veldig spennende diskusjon, ikke sant? Fordi at det som... Du egentlig kunne sett for deg at politikerne kunne holdt på med, det er jo ikke sånn micromanagement av hvor lenge skal et råd ligge til guling på statsrådens pult, men å ta stilling til det prinsipielle. Hvor mange døde av korona tåler Norge, for eksempel? Det er jo definitivt ikke null. Det dør jo... i en influensasesong, så kan du dø tusen stykker av influensa. Så om du døde inklusive korona og influensa lagt opp av hverandre, da hadde du 1500 for eksempel nordmenn av de to sykdommen i året. Så det er jo ikke verden sammen. Så det å sette opp denne type terskel, og ha en debatt om det, det er nesten fraværende på stortinget. Så de diskuterer korona, men de diskuterer De diskuterer veldig lite hva skal politikken oppnå, og de finner ikke rollen for seg selv som opposisjonspolitikere, hvor det er å si noe rent etisk. Dette kommer tilbake til kartellteorien, det var det jeg egentlig ville prate om, men kartellteorien handler jo om, det er to tyske statsvisere som skriver om hvorfor partiene liker hverandre. Som de jo ganske åpenbart har blitt. Jeg synes Høyre og Arbeiderpartiet har blitt likere hverandre de siste. - Typ at de trekker mot sentrum gjerne? Er det en fellesnevner at ting trekker alltid? - Ja, de forsøker å kopiere hverandre på en sett og vis. av litt ulike årsaker. Men for å identifisere litt av drivværene bak kartellpartietorien er, du kan tenke på hvilken som helst organisasjon, det er en slags forandringsfabrikk. Alle organisasjoner eller bedrifter, de forandrer et eller annet. Så du kan si at en En snekker forandrer planker til møbler. En bank forandrer sparing til investering. Hva er det som foregår i en politisk parti? Det må også være en forandringsfabrikk. De, i stor grad, når det blir grunnlagt, forandrer medlemmers frivillige innsats og bidrag til politisk innflytelse på veien av medlemmene. Men det som har skjedd i moderne tid, er jo at medlemmene blir en mye, mye mindre viktig input-variabel for medlemmer. Og det er veldig lett å se, fordi at du kan tenke deg pre-massemedier for eksempel, og da snakker jeg ikke bare om internett, men å gå helt tilbake til TV, så vil jo et parti være mye mer avhengig av medlemmenes frivillige innsats, for å banke på dører, prate med folk, samtale over middagsbordet, trykke opp flygebladet, drive med kampanjer og den type ting. I dag kan du betale bare et par hundre kroner for annonsering på sosiale medier, og få ganske mye bang for the buck, sammenlignet med å ha et par frivillige medlemmer løpende rundt omkring. Så medlemmene er mye mindre viktig for partiene. Men medlemmene var samtidig også de som var en mekanisme for å sørge for at partiene ikke ble like hverandre, for at medlemmene i parti A ville jo typisk gjerne hate medlemmene i parti B, det er derfor de er i forskjellige partier i utgangspunktet. Men på grunn av egentlig moderne kommunikasjonsmidler, og hvordan modern politikk fungerer, så er medlemmene mindre og mindre og mindre og mindre relevant i politikken, og det fjerner bare jæren for at partiene skal bli like hverandre, og de har egentlig et eget innsettement til å være ganske like hverandre, fordi at delvis også i fraværet av denne medlemspåvirkningen i organisasjonen, så er det enklere og enklere for partiene bare å være tilfreds med forvaltestaten. As is. Så partiene blir likere og likere har likere og likere meninger som byråkrati. Og hvis du ser på hvordan de politiske partiene forholder seg til korona-hanteringen, og hvordan de kritiserer hverandre, for det er det mest interessante, så er veldig lite av kritikken fra de ulike partiene om det etiske. Det handler bare om prosess. Nå har helsedirektoratet skrevet her et råd. Hvorfor har ikke ditt parti gjennomført rådet fra byråkratiet fortere? Skulle vært gjort mye fortere. De konkurrerer om hvem som kan være flinkest til å gjennomføre rådet. byråkratiets meninger. Men det er ikke... Det trenger ikke være noe feil med byråkratiets meninger, så det kan være at byråkratiets meninger er helt fine. Noen ganger er det også ikke det, men det er jo ikke rollen til et parti. Rollen til et parti er å ha sine egne meninger. Ikke være raskest mulig til å gjennomføre byråkratiets meninger. Det er jo superinteressant. Du ser jo også disse to tyske... Richard Katz og Peter Meyers, som stod bak denne teorien her, til 90-tallet. Ja, kanskje den første artiklet før, jeg husker ikke helt. Du vet det bedre, kanskje du har lest den ydre romantikken. Jeg tror jeg har copypastet fra tidlig 90-tall, så da stoler vi på dine egne viser selv. Vi ser også fire arketypiske partier, Elitepartiet, Massepartiet, Favn-Allepartiet og Kartellpartiet. Ja, ja. Og jeg ville jo at jeg så gå gjennom alle de. Jeg klarer ikke helt etter ukommelsen, kanskje. Men du kan si, eliteparti er jo det mest tidlige formet for parti, altså gjerne før du har allmenn stemmerett, et cetera. Så da er det folk som er elitister som er inne i parti. Det er et embedsmannsparti, egentlig typisk. Og så får man jo den enorme, egentlig, demokratiseringen av samfunnet med allmenn stemmerett, som skaper jo marked for en helt annen type massebevegelse, masseparti, hvor du har en partiorganisasjon som samler veldig mange mennesker, og hvor partiorganisasjonen har som et mål å endre staten. Det er poenget. Det er det som også ligger i i internasjonalen. Arbeiderpartiet er et veldig godt eksempel på disse massepartiene. Synger man jo imot at staten lover bøyes og den type ting. Det er nok ikke de versene i internasjonalen som synges høyest på Arbeiderpartiets landsmøte i dag, om hvor forferdelig det er med staten. Men opprinnelig var det en imot staten, altså mekanisme for å endre staten. Og så blir det jo da dette massepartiet, selvfølgelig veldig suksessrikt. Det er jo derfor mesteparten av europeisk etterkrigshistorie, eller etter innføringen av albensstemmerett, at det er Arbeiderpartiet som styres, for at det er den største homogene interessegruppen i Norge, og andre europeiske land er jo arbeidere, så hvorfor skal ikke de bli størst? Det er jo helt logisk. Men da må jo liksom de gamle embedsmann eller litepartiene, de må jo finne opp sin egen konstruksjon, som da blir disse favnene, favnene av alle partiene. Du kan si at de... Det beste eksempelet på et sånt faunale parti i Europa er vel kanskje de britiske tåriene. Det er sånn skamløse pragmatikere som forsøker å innta ulike posisjoner som Arbeiderpartiet ikke mener, og lykkes veldig godt med å rekruttere fra veldig ulike sosiale lag etter å lage et sånt faunale parti. Det som vel ligger litt i denne kartellpartietorien litt sånn implisitt, er at fordi at den Favn-Avne-modellen også er suksessrik, så ønsker massepartiet, Arbeiderpartiet, å bli Favn-Avne-partiet igjen. Og til slutt så blir de veldig, veldig like. Og til det punktet hvor de liksom nærmest fusjonerer litt med staten, delvis fordi de ikke lenger har så sterke medlemsinteresser som ønsker noe helt annet enn det som ligger i statsmakten. Jeg tror ikke noe at kartellpartietorien er en utømmende forklaring på alt som skjer i norsk politikk, eller i andre lands politikk for den saks skyld. Men jeg tror at det definitivt er at de har identifisert en ganske relevant mekanisme om hva som skjer hvis partiene for eksempel ikke er så veldig avhengig av medlemmer lenger for å vinne valg. De kan holde med å ha litt penger og masse mediums kommunikasjonskanaler. Hvordan vil de da agere? Antagelig vil det bli en litt annen organisasjon. Og over tid så vil nok det også kanskje føre til, tror jeg at du får, du skaper veldig stort spillerom for protestpartier da, hvis de etablerte partiene blir for store. Og det ser man jo til og til i mye større grad i andre europeiske land, for eksempel sånn i Nederland og sånn, så er jo Arbeiderpartiet det er jo nesten utradert, ikke sant? Også i Frankrike i og for seg, så er jo Emmanuel Macron har jo liksom laget sitt eget sentrum Venstrepartiet etter at Sosialistpartiet kollapset. Bare se hvor lavt Arbeiderpartiet har blitt i Norge også. Hva var det Torbjørn Jørgeland røyker på at han skulle ha 36,9 back in the days? Hvor høyt er ikke det i forhold til hva Arbeiderpartiet legger på nå? Ja, og Og det man kan si om Arbeiderpartiet i Norge, for det er jo mange som mener at det går så dårlig med Arbeiderpartiet og sånn, men hvis du sammenligner med andre land som har Arbeiderpartier, som mange land har, så går det ikke så dårlig. Så det er ikke sikkert at det er Arbeiderpartiet i Norge som har et problem, men at det er hele den partimodellen generelt som har et problem. Og det kan også være at jeg tror at det vil bli tydelig at du kan jo se for eksempel med disse diskusjonene om strøm, så det er veldig interessant, for her har man jo hatt så mange ministre fra forskjellige partier de siste 20 årene, som det egentlig har vært ganske stor konsensus om hva slags type kraftpolitikk man skal føre og alle ministerne, olje- og energiministerne og politikerne på Stortinget sier at Ja, men hvis vi bygger noe mer overføringskapasitet for strøm til utlandet, da blir ikke strømmen så mye dyrere. Det har alle partiene sagt, fra FRP, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre, alle sier det samme. Nå er jo fasiten her at strømmen har faktisk blitt ganske mye dyrere. Men grunnen til det er jo selvfølgelig at ekspertmakten som har jobbet med dette i byråkratiet, har feilberegnet hva disse tingene vil føre til. Politikerne har tatt alt det for god fisk, kanskje fordi de heller ikke er kompetente til å stille de rette kontrollspørsmålene. Og følgelig så mener alle de politiske partiene omtrent det samme om et spørsmål Hvor den normale norske strømforbruker, som deg og meg, har helt andre interesser enn systemet. Helt andre interesser. Det er veldig interessant. Hvorfor, si for eksempel, nesten ingen norske partier klarte å fange opp motforestillingene mot å integrere det norske kraftmarkedet dypere mot det europeiske, når det europeiske er ferdig med å bli så dysfunksjonelt. Det er interessant det. Jeg har sett mange som har gjort forsøk på det. Det er alt fra klimapolitikk til energipolitikk. Mange har hatt gjester inne i studiet her. Men er det et sånt system at det er så irreversibelt at vi kan ikke snu oss og bare si sånn her, vi går tilbake til gamle modellen? - Nei, nå tror jeg ikke du kan. - Uten voldsomme komplikasjoner? - Når du først har bygget en strømkabel til et annet land, så ser det veldig dumt ut å kappe den bare et par uker etter at du har oppnådd den, måtte jeg si. Det er en delvis litt aggressiv handling da, å stoppe strømmen. Og så hører du veldig, i den norske situasjonen, så er det jo slik at det Vi tapper jo ned våre vannmagasiner og selger strøm til utlandet. Hvis vi skulle stengt all import-eksportkapasitet nå, så fører ikke det til at våre vannmagasiner blir full igjen. Den strømmen, den batteriet har vi allerede tappet ned. Så vi er jo i en situasjon hvor vi vel så mye nå kan være avhengig av å importere strøm. fremover. Og da er det ikke så veldig bra å ha kuttet de kablene. Så vi har ikke så veldig mye å hente på å kutte dem. Det er på en sett og vis irreversibelt, for vi solgte kanskje for mye strøm gjennom sammenhengen. Nå er ikke vannene, altså magasinen er nedtappet, og de blir ikke opptappet for mindre det regner. Så nå sitter du der. Litt som å være på datatreft, at hvis du først har opprettet en sånn LAN-kabel til den andre gjengen borte på andre siden av hallen der, så kan du ikke kjøpe. Det blir veldig dårlig stemning hvis det er kabelen som har initiert et større samarbeid med filutveksling og gaming. Så nei, nå slutter vi, vi skal bare game for oss selv. Ja, men det er akkurat sånn. Ikke sant? Ja. og derfor kan man kanskje også si at man burde være varsom, man må være helt sikker på at man ønsker å ha en sånn kabel, fordi det er jo en fornærmelse å kutte den etterpå. Ja, tenk at vi har folkeavstemning på om vi skal ha olje, ikke, men strømforsyning i eksport, og være selvforsynt, eller skal vi si, holde strømmen for seg selv, den prosessen har jo bare skjedd. Men det er kanskje et for komplekst spørsmål til å la folkeavstemning om, men ... Jeg er ikke så glad i folkeavstemning, kanskje generelt, men jeg tror at det som vil hjulpe, og jeg kan si at politikerne bør jo ideelt sett kunne gjøre et par ting. Det ene er å selge politikk, og det er opplagt. Jo flinkere du er til å selge politikk, jo mer nytt du er for partiet. Jo flinkere blir det debatt, jo flere stemmer for partiet, etc., Men når politikerne ikke driver valgkamp, som er mest parten av tiden, så handler det mye om hvor flink er det til å føre tilsyn med det som foregår her. Og det som hadde vært det viktigste, tror jeg, er er jo at man hadde hatt flere politikere som var i stand til å føre tilsyn med hva byråkratiet sier. Altså hvor det byråkratiet sier ikke leses, oppleses og vet at som sannheter eller som det best tenkelige argument. For at byråkratiet kan jo selvfølgelig ta... Hvis byråkratiet var ufeilbarlig, så hadde man jo ikke hatt finanskrisen i Amerika heller. Det var jo ganske teknokratisk styrt. Så det er for lite motmakt, mot ekspertmakten, kanskje kan du si, i det norske samfunnet. Du har kanskje ikke mange nok politikere som er sterke nok til å utfordre ekspertmakten i byråkratiet. Mediene er jo også veldig... kanskje redde for å trå feil hvis vi skal utfordre ekspertmakten i byråkratiet. Det er interessant, for du ser på stortingspolitikere og folk som sitter i regjering, og det var mange som sendte meg en melding, hva er det Bent Høie har av bakgrunnen for å sitte som helseminister? Han har to år på hotellfag og jobbet et annet sted som han aldri jobbet. Man kommer inn for ... - Man skulle tro at topper innenfor visse ting, at man velger minister og sånt, at de har kanskje jobbet, de trenger ikke komme fra bunn av politikken heller, de kan ha jobbet i næringsliv eller vært ute i kultur eller idrett, whatever da. Å jobbe med det som faktisk, i felten, å ha en slags skinnende game-erfaring fra ting, vil gi en mye mer berikende innsats i det de skal gjøre enn at du kommer fra liksom, når du ser ministerer som nesten hopper fra ministerposter som skulle vært fotballmanager igjen, bare sånn, i det ene dagen så er du arbeidsminister, så er du helseminister, og sånn, nei, nå skal du være sånn, jeg vet ikke hva det er, fiskeriminister. Fiskeriminister. Og så er du utdanningsminister, så på en måte det er sånn, du hopper bare mellom, det er ikke som det er en slags, en kabal skal gå opp med at her er det tre partier som skal bli enige, jeg har mine kandidater her, hvordan skal vi spre de best mulig, hva er dine kandidater, ok, så i stedet for... Jeg tror denne partemangstoppingen, den tjener som et ganske godt eksempel for det som er litt kjernen av mitt poeng, for det at hvis vi sier at den viktigste egenskapen til politikerne er å selge politikk, så er det ikke så veldig vanskelig å se på seg at du kan være helseminister den ene dagen, fiskeriminister den neste, og så er justisminister den fjerde dagen. På samme måte som telefonselgere kan selge omega-3-tabletter dag 1, og mobilabonnement dag 2. Hvis det bare er salg. Men hvis det er mer tilsynsaktig virksomhet, så vi virkelig skal... Her skal vi... Ta noen kamper med byråkratiet og sikre at det byråkratiet vil, er det samme som befolkningen vil. Da er det ikke bare å bytte departement fra dag til dag. Det har vært sagt, så er det ikke åpenbart at de som er best til å drive med tilsynsrolle, nødvendigvis er de som er høyest utdannet. Det kan godt være at du kan være veldig god i en sånn jobb, selv om du bare har jobbet med noe hotellfag, eller hva det måtte være for noe. Jeg tror at mange av de som var veldig dyktige statsråder for Arbeiderpartiet, for eksempel Pibakketid, det er jo ofte folk som har gått gjennom system i fagorganisasjonene, ikke sant? Og hvis du har vært, si, lokal tillitsvalg på en arbeidsplass, og der er du jo litt også med på driften av, altså først og fremst har du jo tid tillit for oss sine kollegaer, du er litt med på driften av fabrikken, Det er ikke noe dårlig utgangspunkt. Det er ikke noe dårlig erfaring hvis du har gjort det i mange år. Å være tillitsmann for å være statsrådende, du visste ikke sant. Var ikke det litt mer sånn før at man kanskje hentet inn ikke-politikere inn i sånne verv, enn før at det var ofte diskusjoner på om man skulle ha inn kjente personligheter inn i diverse roller. Nå føler jeg at det er en regjeringskabal nå, så snakker man jo om at politikere Det er bare så hvilke ungdomspolitikere er det som står i køen og kommer og får prøve seg på en av de litt mindre jeve ministerpostene hvor det ikke er svart bil og så mye som står på spill. Jeg husker bare justisministerdiskusjonen. Hvem som skulle bli den neste justisministeren under Støre, så var det noen som hadde en drømmeregjering som var sånn, nei, Elden, han er helt rå inn der. Så er det en av hans underskotter som blir ministerposter. Det skulle jo tro at man ... Hvis man skulle funnet det beste, jeg har ikke peiling, men mange vil hevde at Elden er den beste på just i Norge, og min morfar hans var vel også justisminister, tror jeg faktisk. Ja, i hvert fall avokatfamilie. Ja, post-2. verdenskrig, faktisk. Jeg vet ikke, har vi sett det litt sånn at det har noen av de beste innenfor sitt felt og fag og vært er liksom minister i Norge de siste årene. Det har jo stort sett vært en slags runddans av egne politikere og en fordeling. At nå er det Abiraja, nå skal du få kultur. Dette her, nå kjør på. Gå med kamera og kjør på. Jeg tror i hvert fall at de politiske partiene kanskje kunne hatt godt av å ha litt bredere rekruttering inni den type statsrådsposter, at det er i mindre grad folk som kommer fra Stortinget. Men de må finne sin egen balanse også. Hvis mange nok stortingspolitiker ikke får opprykk, så blir det vel sure hos oss. Det er den type... Ja, ikke sant? Det er jo nesten sånn gift i forhold til at hvis du dyrker opp erfarne stortingspolitikere, så blir de lei av å sitte i Stortinget, for de har vært på ministerposter og fått smake på det gode liv utenfor Stortinget. Og så blir de bare shoppet rett inn til en interesseorganisasjon eller noen PR-greier etterhvert. For når du har vært minister, så har du tidene til jobbsøknad ut i en en godt betalt jobb til 1-2 millioner i året sikkert, hvor du kan sitte i fred uten at presten plager deg hver eneste dag. Super chill. Det er jo ingen minister som sliter med å skaffe seg en jobb eller noe å gjøre etter at de har fått en titel. Det varierer vel litt, men jeg tror de fleste er ganske attraktive. Sikkert noen mørke store, noen skikkelig triste skjebner. - Der kan vi lage noen bra filmer. Ministeren som ikke fikk jobb etterpå. - Ministeren som ikke fikk jobb i First House. - First House, har du hatt noe med det å gjøre? - Nei, jeg kjenner mange av de som jobber der. - Og gjør det? - Ja. - Er det konservative buler? Eller hva er det som er tvertimot? hva de liksom... Hvordan kjenner du det? Det er jo mange av de som arbeider der som vel er tidligere rådgivere for Erna Solberg, blant annet. Så det er jo... Det ble jo stiftet av Tor Mikkel Vara, og det er ikke noe first house ekspert jeg, altså. Men... Jeg har vel et inntrykk av at de som jobber i First Staff, det er jo en grunn til at de kan ta godt på tatt, og at de er jo ganske flinke. Men jeg tror det også er, kommunikasjonsbransjen i seg selv er jo litt sånn skamløst. Du jobber jo ikke for, selv om noen av de som skulle vært der var konservative, så er det ikke noen konservative bolig. De jobber jo for kundene sine. Hvordan skulle det ellers vært? Ja. Det er jo et interessant spørsmål for vår tid, hvorfor disse bedriftene blir så store og lønnsomme. Det tyder jo på at politikken kanskje er litt for lett på virkelig. Hvis det ikke var veldig mye penger å få ved å forsøke å drive om målrettet påvirkepolitikk, så ville det jo ikke vært så mange ansatte, det ville ikke vært så gode. Men er det sånn at partiene, hvem er det som hører inn tjeneste First House? Jeg tror aldri partiene hører inn Sånn kommunikasjonsråd. Men kommuner kan finne på å gjøre det, ikke sant? Kommuner og fylkeskommuner og sånn kan finne på å gjøre det. Ja. Det er jo helt bizarr, egentlig, ikke sant? Plutselig så har en eller annen kommune hyret inn et kommunikasjonsbyrå for at de vil at dette kommunikasjonsbyrået skal jobbe for den kommunens interesser opp mot Stortinget eller mot staten. Det er jo litt som en... Det er jo litt en forlitterklæring mot politikernes eget nettverk. Hvis du er kommunepolitiker i en eller annen kommune, så i Hamar kommune, at du ikke skulle kunne klare å ta en telefon til stortingsrepresentanten fra Hedmark og høre om det er mulig å få flyttet den til å holde plassen, eller hva det er for noe. At det kommer inn veldig mye private aktører som jobber med det, det er veldig spesielt. At statlige virksomheter eller kommunale virksomheter leier inn private aktører for å påvirke statene? Ja, men at det skulle være lov til liksom å, det burde være, altså det er noen strengere regler eller grenser for hva man kan bruke på ekstern virksomhet for en kommune for eksempel. Det er jo en pengebegrensning eller et eller annet som tilsier at du bare i stedet for å fikse problemet selv med det, med de folka du har og de kreftene du har, så tar du bare opp telefonen her og Hvis jeg skulle kommunisert at vi skal ødelegge sykkelfeltet for å lage noe greier her, hva skal jeg gjøre da? Det er mulig at du blir for gidd hvis du nekter kommunen å gjøre det, men jeg har hørt veldig mange rare historier av folk som jobber i ulike kommunikasjonsbyråer, hva slags type ønsker kommuner har. De skriver jo regning med høy gaffel, de er jo ganske gode på regning. Og Jeg tror det var en historie hvor det var et eller annet kommunal reisevirksomhet, eller kommunal turistpromoteringsvirksomhet, besøk Bodø, besøk Bergen, eller besøk Oslo, hvor de hadde ringte til kommunikasjonsbyråene, til kommunalt ansatte, for å lære om hvordan man endrer skriftsstørrelsen i PowerPoint. Og med en gang noen tar øret på andre siden, så vet du det koster 1000 kroner. Så det er en litt dyr måte å få endret fonden på. Det høres jo helt rødt ut, men jeg tipper at det er så mange sånne historier på det, som er helt avsindige. Hvor takstameter ruller på sånne basic ting da. Jeg tror det er masse sånn, og det er jo også i tillegg til det så er det den oppbyggingen av fløft da, internt i de offentlige virksomhetene selv. Altså, hvis du tar jernbanesektoren nå, sist jeg sjekket, så sysselsetter den. Altså, hvis du tar alle disse Vy, Banen Nord, så er det noe bilettselskap og noen andre sånn, men det er en kløster av kanskje 4-5 hjernbaneselskaper er det vi har nå, de sysselsetter like mange kommunikasjonsrådgivere som First House. Bare inne i de offentlige virksomhetene. Og så tror jeg de har i underkant av 20, som enten er noen slags kommunikasjonsdirektør, pressedirektør, kommunikasjonsrådskjef, vet du hva jeg sa? Og hvorfor blir det sånn? Jeg vet ikke, men det er jo... Veldig rart også at politikerne ikke går ned til disse virksomhetene og sier, men er det ikke litt rart at hos dere jobber 50 kommunikasjonsrådverk? Er det ikke et absurd eksempel på at noen i offentlig sektor, om det er kommune eller Banenord, eller hva for et eksempel, eller sånn, noen offentlige instanser, bare kommer i trøbbel, enten om det er en direktør, en leder eller en avdeling, og så skal de forsvare seg mot det trøbbelet, så hyrer de inn på skattebetalernes regning, kommunikasjonsbyrå, så de skal greie å forsvare seg overfor det skattebetaleren vil ha svar på. Det er også rart, ikke sant? Og det fremviser jo også litt Hva kan du si? Hvordan statlige virksomheter ofte har helt andre interesser for eksempel enn sivilsamfunnet. Men hvor man i for stor grad er litt for naiv i møte med de statlige virksomhetene. Man tror at de virksomhetene alltid vil det beste for alle. Men de som jobber i staten er jo ikke noen mange av dem er flinke, men de har ikke noen engler at de ikke har noen egen interesse. Hvis noen har lyst til å se de veldig nøye kortene, at det er opplagt at de skal legge frem alt som har skjedd i denne virksomheten helt uoppfordret. Men det burde være et kriterie, synes jeg, for alle som har vervet toppledde jobber, mellomledde jobber i det offentlige, kunne vise frem til alt, innsyn i økonomi, reise, godtgjørelse, whatever, også spesielt konsulentbruk, som bare sånn Og er ikke det sånn at, la oss si hvis vi bare teoretisk sett bare hadde kuttet konsulentbruken tvert da, så ser vi at ene offentlige instanser og andre bare tryner som faen, de har ingenting som kommunikasjonstrening, alt bare blir helt krise liksom. Men samtidig så vil det jo også være en lærdom at det kanskje er kommunen plukker litt folk som faktisk kan håndtere sånne ting, kan snakke for seg, som har ideer, som på en måte har et makt, og som kanskje er villige til å gå ut fra næring for å jobbe for fellesskapet. Det er jo å jobbe det offentlige. Du tar en lavere lønn for å jobbe i det offentlige, og forvalte, og skape et bedre lokalsamfunn, bedre kommune, bedre fylke, whatever. Det er jo det essensen av å gå ned i lønn og jobbe i staten her, mens det har blitt en oppsamlingsanstalt av folk som bare er helt usynlige på omverdenen, og bare kan ringe en kommunikasjonsrådgiver når det trengs da. Jeg tror i hvert fall at det ville være lurt for disse virksomhetene i kommunen og stat å kjøpe mye mindre kommunikasjonstjenester. Det er ganske åpenbart. Det burde nesten ikke være lov. Men om det bør være forbudt. Da går det inn i nullversjonen. Det kan jo være at det er en eller annen gang. Du skal få et budsjett til å på en måte 50-50 sjanse, ringe en du kjenner eller få et svarealternativ. Men du ser jo også hvordan det mest kritikkvedige med mye av det kommunikasjonsgreiene er jo at de offentlige virksomhetene begynner å agerer ofte direkte som politiske partier selv. De masseproduserer kronikker, innlegg, saker i avisen, som egentlig er et politisk spørsmål. Men hvor er etaten som dytter det ut? Jeg tror det er en av de beste eksemplene. Jeg fikk jobbet som ... rådgjort for Høyre, og da tror jeg det var Bymiljøetaten, som er en av de etatene som jobber litt med parkering og byplanlegging og friluftsliv og alt dette i Oslo. De var, på et eller annet tidspunkt, så hadde de fått seg veldig for seg at de var veldig for å ta vekk P-plasser for bil. Det er egentlig et politisk spørsmål, hvordan du vil... Hvordan prioriterer du fremkommelighet for bil eller for noe annet? Men da hadde de lang kronikk i avisen, med at slaget om Oslo står nå på bymiljøetaten, mener veldig tydelig at disse P-plassene må vekk, hvis ikke så går byplanleggingen i Oslo i vasken. Men det er jo opplagt, at de da deltar som en politisk aktør. Ja. Og om de fikk lov til det av byrådene eller ikke, det vet jeg ikke, men det var veldig spesielt. Og det er jo, jeg tror det er mer og mer av det, at også de liksom, jeg skrev jo en ganske god artikkel for min nærmere gang om hvorfor det globale kildesorteringssystemet for plast fungerer så dårlig, ikke sant? fordi man egentlig ikke har den industrielle kapasiteten til å behandle all denne plasten. Så på et eller annet vis, så må ganske mye plast som samles i Europa, det må bli reeksportert et eller annet sted i verden. Eller brent opp. Ja, eller brent opp. Brent opp eller reeksportert. Og da var mange lesere på den saken i min arbeid for seg. Men da kunne man se i flere dager etterpå at da hadde Oslo kommune laget masse sponsede Facebook-annonser, hvor de skal drive med dementi av de tingene som jeg skriver, som i stedet var veldig dårlig dementi. Det er jo veldig rart at en kommune med pengene til befolkningen, for det er jo befolkningen som betaler inn skatter avgifter til kommunen, skal drive en motkommunikasjonskampanje mot at noen har skrevet en kritikk av kommunens praksis i avisen. Det er helt sinnssykt, for det skal NRK, som er et... åpenbart en offentlig bedrift bruker aldri penger på Facebook-promotering, eller den type, putter aldri penger i techigantenes lommer for å promotere egne ting. Du kan si at NRK-maskineriet promoterer helt fint selv, selvfølgelig, men det er ganske fristende ofte for NRK å kunne lagt inn en liten Facebook-Twitter-promotering, eller Snapchat, bare for å få løftet seg fram i riktige målgrupper. Men det virker som kommune- og offentlig sektor- er helt sinnssykt røye. Jeg kan også bare komme på ekstremt mange eksempler hvor bymiljøetaten, eller et eller annet etat, gjerne så på en måte så har jeg konsentrert adden sin sikkert til Oslo og Bærum eller et eller annet, så bare jeg ser den, og alle folk som er rundt, så jeg ser den som bare sånn, hvor mye penger, og jeg vet, jeg driver med litt sånn Facebook-add og tester ut selv, Jeg bruker alltid laveste nivåer som det er mulig å kjøre ads på på Facebook, og jeg synes det er grisedyrt. Det må ut 500 000 kroner per ad for to-tre uker. Det er en minimal kampanje. Da gir Facebook det minste på å hjelpe for å ære deg litt. Og hvis du da skal ut på de kampanjene som vi snakker om her, så kommer opp i fiden din hele tiden, hver dag i to-tre uker. Ja, som ingen i utgangspunktet er interessert i, så det er jo ikke noe organisk drahjelp. Nei, det er det heller ikke. Jeg bare vet kostnaderne av det. Jeg har eksperimentert hvor stor reach du får, og de tingene der. Du kan makse det opp i ... 10 000 kroner, 100 000 kroner, og bare spenne det på et par dager, og det er bare sånn at jeg tør ikke å tenke på hvor mye offentlig sektor bruker på det her, og det er helt uhørt. Jeg mener det er uakseptabelt å bruke skattepengene på. I hvert fall når det går inn som opinionsstandard. I tillegg til det, med bare det at offentlig sektor skal bruke, putte penger på toppen av det hele, amerikanske tech-berifter, hvor penger ikke kommer tilbake i systemet, vi bare pøser ut i PR for en egen... offentlig instans. Det er helt absurd. Det burde vært totalt uakseptabelt. Null toleranse. Man burde i hvert fall se nærmere på det. Det er ikke sikkert at det skal være forbudt for det på en annen annen annonse på Facebook. Der kjører jeg null visjon. I offentlig sektor, i det sivile liv, der må vi ikke kunne operere med null visjons drømmer. Så på en måte i den sivile verden, nei til nullvisjoner. Offentlig verden, der må vi ha nullvisjoner. Så Facebook-annonser fra Oslo kommune, det er din korona, det blir for ille for deg. Ultimatisvike. Bymiljøetaten i Oslo har kjørt Facebook-annonser. Her noe må gå. Hvorfor gjør man det? Hvor putter man... sinnssykt mye penger inn i Facebook-ads eller bare en slags tech-igant sine ads for å promotere et eller annet produkt de har laget eller en idé som skal påvirke befolkningen på et eller annet vis i deres favor. Eller en holdning, og det er det rare at man innenfor en del... saksområder i politikken, i miljø og klima er dette veldig tydelig. Så der sier man jo at det er veldig viktig i miljø og klimaspørsmålet, en veldig viktig del av politikken, er opinionspåvirkning. Så staten skal, eller kommunen, skal aktivt gå ut og forsøke å påvirke folk, sånn at de blir mest mulig opptatt av dette. Og tenkte jeg hvis du hadde hatt den tilnærmingen på et annet saksområde, så si for eksempel i Oslo kommune og sånn, at Oslo Høyre skulle bestemt for eksempel at eiendomsskatt er et veldig viktig tema, og derfor må vi ha en egen kommunal kommunikasjonsavdeling som jobber dag ut og dag inn på Facebook Ads, lager YouTube-filmer, besprer det ut i byen, hvor viktig det er at det ikke er eiendomsbeskattning. Det ville folk tenkt at det var helt helt bizarre. Og det er bizarre. Men innenfor miljø og klima, så er det oppstått en sånn gråzone, hvor det stadig vokser nye kommunikasjonsrådgivere, og antagelig blir annonsebudsjettene på Facebook bare større og større, hvor man da skal drive, at kommunen skal drive opinionspåvirkning mot befolkningen. Som er jo det motsatte av hva demokrati egentlig holder på. Egentlig er, for at demokrati er at det er befolkningen som skal drive påvirkningen av kommunen. Ikke at kommunen skal drive befolkningen av befolkningen. Eller jeg synes du tenker på at du har finansiert propaganda din vei. Åh, dette her har jeg faktisk betalt bittelitt for. Ja, så det er veldig spesielt. Og jeg tror det er Det er mye du kan finne der, hvis du går det der litt mer i sømmene. - Fy fader. Jeg har jo vært frustrert i NRK-systemet, kan vi ikke bare kjøre noe Facebook-ads på det her? For jeg vet jo hvor effektivt det er. Facebook er helt sinnssykt, og de har Instagram også, så de finner jo de folkene som skal klikke på det dritten du skal promotere eller vise frem, finner de folkene på et eller annet vis. Hvis de ikke finner det, så er det på en måte en dårlig kampanje. Da er det veldig kjedelig. Det finnes ikke i målgruppen. Nå har vi pratet over tre timer her. - Ja, er det bra? - Altså i min verden er det veldig bra. Alt over to timer er bra. Hvis det er under to timer, så bør innholdet være særs bra. - Åja, ja, men da velger jeg å ta som kompliment. - Ja, tre timer er supersolid, og det vet jeg at du som hører på også, tilgir aldri når det går under to og en halv time, tre timer. Så dette her er solidt. Da blir de rasende. Da lager de Facebook-annonser om hvorfor vi fungerer ikke. Ja, det skal jeg ønske de gjorde. Det er ganske mange som henger med til slutten av råset. Jeg tror det er sånn, nå hiver jeg bare ut tallet her, 15-20% hører nesten til The Bitter End. Så heiter dere. Jeg husker i begynnelsen av podcasten da dette ble greit med født, så refererte jeg alltid til Takk kjære vektere som jobber nattevakt nå, som hører på at dere må være de eneste som hører på hele veien ut. Nå vet jeg at det er ganske mange flere også, men jeg har ikke glemt dere vektere, dere er mine kjernefolk, mine gode gamle OGs som hørte på podcast helt i starten på natteskiftene. Så jeg vet at de er med, og så er det en god bønns andre fine folk som har koset seg med politikkprat her. Jo, og takk hyggelig for meg også for å være med. Og takk til lytterne. Vi må jo si takk til de som har hørt på. Håper vi har fått noe ut av det her. Jeg har ikke drukket tre halvlitre på jævlig lenge. Jeg har kjent at jeg faktisk... Jeg skal ikke si at jeg er brisen, jeg tror ikke jeg snøvla i dag. Jeg kjenner meg litt sånn... Du vet når du ikke har vært ute og tatt noen øl på en stund, og så blir du sånn jævlig fin i form og fort. Jeg tok jo også en øl før du kom. Jeg snølade nok litt på slutten, men det var ikke for jeg hadde drukket så mye, det var bare at jeg blir så sint når jeg begynner å prate om Oslo kommune. Du blir sint faktisk, ja. Ja, du gjør det. Jeg blir oppgitt. Det høres ut som vi må plukke opp Oslo kommune som en egen talking point neste gang. Ja, du mener det blir det neste gang også? Det blir alltid det neste gang. Alle som har vært her i over tre timer har jo tendens til å komme tilbake til studio på en eller annen måte. Ja, men da ser jeg frem til det. Ja, det gleder jeg meg også til. Da noterer vi oss Oslo kommune. Skal vi sette av om vi trenger til det? Jeg har langt lært å bleke. Men jeg må si at det er en fyr jeg ikke skjønner meg på, som jeg alltid går inn med default som jeg er skeptisk til, det er Raimond Johansen. Og så glimter han til innimellom, bare sånn, yes, Raimond Johansen, der var han plutselig. Ikke avlyst julebordet, jeg tenker, yes, Raimond Johansen, dette her var jo, jeg kjenner deg ikke igjen. Så for noen ting er det bare sånn, fy, helvete, Raimond, nå. Nå må du roen bitt litt ned og på en måte sånn, spiller du politisk spill litt fornøye her, liksom hele en MDG-lan rundt deg, og så bare kom igjen. Så groen og baller og si det du mener da. Hvis hvem du er, men så plutselig så glimter det seg, så er det sånn, Jeg tror det er mye indre krig i det hodet og den kroppen der som er beundringsveidig. Jeg tror han fighter mange kamper mentalt, politisk, fysisk. Ja, jeg tror nok at han er ganske flink, han og Raimond, men jeg tror han har en veldig vanskelig jobb. Det er mye som skal... Det er mye vanskeligere i Oslo kommune. Det er ikke alle han... Kanskje samarbeide med som trekker helt i samme retning. Jeg tipper det er like vanskelig å være i hans råde som å lage podcast, tror du ikke? Ja, minst. Ja, i hvert fall. Det sier ikke rent lite. Nei. Apropos Oslo kommune, det er mann jeg avskriver og hva heter det? Hva er det motsatt av å avskrive, tilskrive, påskrive? Det er motsatt av å avskrive. Avskrive? Det er i hvert fall ikke... Han overrasker meg stadig. Men så ser jeg på at når han klikker på Jan Bøler via Preston, så tenker jeg at dette gikk opp nivået litt. Jeg tror... En sånn er det jo hvis du er valgt i Arbeiderpartiet, og så melder du deg inn i Senterpartiet. Der har Arbeiderpartiet ganske god tradisjon for å dra til ganske hardt. Men se på reaksjonen på en måte. Man er omvitt av PR-rådgiver og kommunikasjonsfolk. Det er litt sånn på en måte, hvis du er glad i noen, så slipper du fri. Det er jo en serien, ikke sant? Hvis man er glad i Jan Bøler, og han ikke finner seg til rett i Arbeiderpartiet lenger, så slipper han fri da. Og da sier han sånn, vet du hva? Jeg tror dette var et av beste valgpartiet. Jan Bøller har funnet det han liker. Arbeiderpartiet går videre i den retningen vi er. Vi har skilt lag. Tenk hvor vakkert det ville ikke vært da. Hvis det var sånn, dette er et forått oss. Dette er et svik, ikke sant? På en måte sånn, å, min. ro ned her liksom, ikke sant? Altså, hva er det som foregår? Altså, så ille er det vel ikke. Han har ikke vært spesielt ønsket i Arbeiderpartiet heller, ikke sant? Han og Rune Gerhardsen, så vidt jeg skjønte på Jan Bøhlers versjon, da han satt i den stolen der da. Åja, nå har han vært her for ikke så lenge siden. Ja, ja, så vi har fått liksom hele storyen der, og sånn, man skjønner liksom sin besøkelsetid, eller på en måte sin plass i systemet, og han har aldri fått plass i systemet, han er veldig populær blant folk og velgerne og sånt, men aldri liksom vært sånn satt i sin... brakt inn de viktige rommene i sentrale verden og sånt. Hvis man hadde vært storsinna der, så hadde det kommet mye bedre utover. Jeg tenkte sånn der, er jo partiet bra, jeg har bør det bra, støttpartiet, alle. Her kom alle godt ut av det. Det var sånn sutring. Sitter sånn der, svik, faen for en type, det når nok. Oslo er en trygg by. Nå må vi slutte å snakke om Oslo. Det er det negativeste på en måte. Der skårer han lavt hos meg da, Brian Manuelsen. Ja, jeg husker ikke alt han sa om Jan Bøller. Kjent at jeg ble engasjert. Du vet at Jan Bøller tatt for pull-ups, så jeg ville ha empati med han. Jeg går rett på hans side med en gang. Ja. Jeg har nesten aldri møtt Jan Bøller, så jeg har ikke så mye inntrykk av ham. Du har jo hatt ham på podcast i 3,5 timer. Jeg har møtt ham én gang, men jeg har jo tross alt vært med ham i 3-4 timer, så du blir jo godt kjent. Ja, det blir jeg. Du har jo lyttet her nå for så vidt. Jeg har ikke kjent Jan Bøller så veldig mye lenger enn du som hører på han nå, hvis du har hørt på den episoden, så det er jo hyggelig med podcast. Jeg kjente Rune Gerardsen, som også var litt sånn... stemodlig behandlet i Oslo Arbeiderparti. Rimelig underlig med tanke på legesen og etternavn. Ja, men han var, Rune Gerhardsen, var veldig, veldig flink politiker egentlig. Det sa jeg han også. Ja, veldig. Han gidder ikke, Rune Gerhardsen gidder ikke å høre på tull. Så har han litt sånn vitsyn. Gadd. Gadd. Gadd. Gadd. Det var et eller annet møte hvor, nå kommer vi tilbake til bymiljøetaten, men da hadde bymiljøetaten fått litt mindre penger i budsjettet sitt enn det de hadde budsjettert med. De hadde fått mer penger enn i fjor. De hadde bare fått litt mindre penger enn de hadde regnet med å få. Brukte på på Facebook. Ja, og da kom de på høring i komiteen, høytidlig og høyt og mørk og sånn, og sier liksom, nei, nå er budsjettet så dårlig at det blir dessverre ikke råd til å plante tulipaner i Frognerparken i år. Og da var jo Rune, ikke sant, han... Han var jo da opposisjonspolitiker. Så han kunne jo helt fint vært med på en sånn kritikk av opposisjonspartiet, men han gidder ikke høre på det tullet, så han sier ja, ok, men hva er det vi får for en milliard i våre dager da? Kan vi ikke i hvert fall få en tulle på annen, eller kanskje to tulle på annen? Så han avklerer de offentlige virksomhetene når de åpenbart lyver for å få penger av politikerne. Og Den type politikere som var sånn som Rune, som også forstod at alt handlet ikke bare om å spille det politiske spillet til maks, men at det også handlet om å føre litt tilsyn med byråkratiet. Byråkratiet kommer og sier ting som åpenbart er usannt, eller hvor de representerer en egen interesse som ikke nødvendigvis er den samme som resten av befolkningen. Så du sier fra. Ja. Rest in peace, Rune Gjersen. Rest in peace. Det var en fin avslutning da, på praten her. Det var veldig hyggelig. Jeg hadde ikke trodd at vi skulle avslutte podcasten med en sånn... Oslo kommune? Nei, men med et hyggelig minne om Rune Gjersen. Han var en utrolig flott og flink fyr. Jeg har også hørt av noe til sammen, to kilder. Da må det jo være sant. Da er det nok til å komme i Dagblad, hvis det er to uavhengige kilder. Jeg tror ikke det trenger det engang. Det trenger bare rykter og krigsfonter og... noen litt sånn på en måte dagblad, det er kanskje ikke de som har vært noen politiske skanaler igjen, de har ikke hatt noen ansatte som har drevet og pult rundt på politikere og sånt? Nei, jeg vet ikke. Fått noen sladder nå? Jeg har ikke noen sladder. Jeg har ikke noe mer å si om det. Det kommer i det jeg trykker på den røde knappen her nå. Tusen takk til deg som har hørt på. Takk til deg. Takk. Jeg har fått tåkturen ut her til Fornebu og kostet meg to halvlitere. Håper de smakte godt. Det er fortjent. Jeg synes det. Det var topp levering. Takk. Så vi anbefaler å høre på Minerva-podden, ikke minst. Sjekk episodebeskrivelsen. Er det en ukendelig episode? En ukendelig episode, og så har vi nyhetsside med artikler daglig. Ikke sant. Så her er det mange ting å sjekke ut. Hva synes du? Fridstrøm, råfyr, smart, skriver bra, snakker bra, tenker smart. Her har jeg lyst til å lese mer. Min nerve er stedet. Det var veldig bra reklam. Egentlig kan det ikke gjøres. Jeg tror vi sitter en strek der da.

Mentioned in the episode

Minerva

Nyhetsredaktøren er ansatt i dette nyhetsmediet, som blir nevnt gjentatte ganger.

Norge

Fridstrøm mener at Norge er et av de mest vellykkede samfunnene i verden, og det blir nevnt som et eksempel på konservatisme.

Nordiske land

Disse landene blir sammenlignet med Norge, som et vellykket samfunn.

Vellykket samfunn

Norge og de nordiske landene blir beskrevet som vellykkede samfunn, som et argument for konservatisme.

Innvandringsland

Nordiske land blir beskrevet som attraktive innvandringsland, som et argument for konservatisme.

Religion

Fridstrøm diskuterer religionens rolle i samfunnet og hvordan den kan ha en funksjon utover det åndelige.

Fasting

Fridstrøm nevner fasting som en praksis som har både religiøse og helsemessige aspekter.

Visdom

Fridstrøm mener at det finnes visdom i tradisjoner og religiøse praksiser, som fasting, som kan være verdifulle.

Dostoyevsky

Forfatteren blir nevnt som et eksempel på en forfatter som diskuterte religion og dens rolle i samfunnet.

Monogami

Fridstrøm mener at monogami er en viktig faktor for et stabilt samfunn, og det blir diskutert i sammenheng med religion.

Polygami

Fridstrøm ser polygami som et problem for samfunnet, og nevner statistikker som støtter dette synet.

Incels

Fridstrøm ser incels som et resultat av polygamiske kulturer, der menn ikke får mulighet til å finne en partner.

Jordan Peterson

Fridstrøm nevner Jordan Peterson, som en person som har skrevet om menn som ikke får barn.

SARS-2-viruset

Viruset som forårsaker COVID-19 blir nevnt mange ganger i intervjuet.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet blir nevnt som en viktig kilde for informasjon om korona og som en pådriver for tiltak.

FOI

Folkehelseinstituttet blir nevnt som en kilde for informasjon om korona, og deres rolle i håndteringen av pandemien blir diskutert.

Lockdown

Fridstrøm diskuterer lockdown og dens effekter, og argumenterer for at den ikke er en langsiktig løsning.

Vaksine

Vaksiner mot COVID-19 blir diskutert og Fridstrøm stiller spørsmål om deres langtidseffekt og hva endgame med vaksineringen er.

Omikron

Den nye varianten av COVID-19 blir diskutert og Fridstrøm uttrykker bekymring for dens potensielle spredning.

Nullvisjonssyken

Fridstrøm er kritisk til nullvisjoner, og ser det som en samfunnssyke.

Moderna

Moderna, et vaksineprodusentselskap, blir nevnt og sjefen for selskapet uttrykker bekymring for vaksinens effekt mot omikron.

Pfizer

Pfizer, et annet vaksineprodusentselskap, blir nevnt og de har et annet syn enn Moderna på vaksinens effekt mot omikron.

WHO

Verdens helseorganisasjon blir nevnt og de har uttalt at omikron er en svært høy risiko.

Facebook

Facebook blir nevnt som en plattform for nyheter og diskusjoner om korona. Fridstrøm kritiserer bruk av Facebook-annonser av offentlige etater.

Instagram

Instagram blir nevnt som en plattform for nyheter og diskusjoner om korona. Fridstrøm kritiserer bruk av Facebook-annonser av offentlige etater.

Twitter

Twitter blir nevnt som en plattform for nyheter og diskusjoner om korona. Fridstrøm kritiserer bruk av Facebook-annonser av offentlige etater.

Snapchat

Snapchat blir nevnt som en plattform for nyheter og diskusjoner om korona. Fridstrøm kritiserer bruk av Facebook-annonser av offentlige etater.

Bymiljøetaten

Bymiljøetaten i Oslo blir nevnt som et eksempel på en offentlig etat som bruker Facebook-annonser for å påvirke opinionen.

Oslo kommune

Oslo kommune blir nevnt flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm er kritisk til deres bruk av Facebook-annonser og generelt til deres politikk.

NRK

NRK blir nevnt som et eksempel på en offentlig bedrift som ikke bruker penger på Facebook-promotering.

Høyre

Høyre nevnes flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer partiets rolle i koronapolitikken og i den generelle politiske situasjonen.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet nevnes flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer partiets rolle i koronapolitikken og i den generelle politiske situasjonen.

Senterpartiet

Senterpartiet nevnes flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer partiets rolle i koronapolitikken og i den generelle politiske situasjonen.

MDG

MDG nevnes flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer partiets rolle i koronapolitikken og i den generelle politiske situasjonen.

FRP

FRP nevnes flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer partiets rolle i koronapolitikken og i den generelle politiske situasjonen.

First House

First House, et kommunikasjonsbyrå, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer deres rolle i norsk politikk.

Erna Solberg

Erna Solberg, tidligere statsminister, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hennes rolle i koronapolitikken.

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre, statsminister, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans rolle i koronapolitikken.

Bent Høie

Bent Høie, tidligere helseminister, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans bakgrunn og kompetanse.

Jan Bøhler

Jan Bøhler, politiker, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans overgang fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.

Rune Gerhardsen

Rune Gerhardsen, politiker, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans rolle i Oslo Arbeiderparti.

Raimond Johansen

Raimond Johansen, ordfører i Oslo, blir nevnt og Fridstrøm uttrykker skepsis til ham.

Brian Manuelsen

Brian Manuelsen, politiker, blir nevnt og Fridstrøm er ikke imponert over ham.

Tyskland

Tyskland blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer kartellparti-teorien, som er utviklet av tyske statsvitere.

USA

USA blir nevnt flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer blant annet amerikansk politikk og koronapolitikk.

Europa

Europa blir nevnt flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer blant annet koronapolitikken i ulike europeiske land.

England

England blir nevnt som et eksempel på et land med en god koronapolitikk.

Østerrike

Østerrike blir nevnt som et eksempel på et land med en autoritær koronapolitikk.

Australia

Australia blir nevnt som et eksempel på et land med en autoritær koronapolitikk.

Sverige

Sverige blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm sammenligner Norges koronapolitikk med Sveriges.

Sør-Afrika

Sør-Afrika blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer omikron-varianten, som ble oppdaget der.

Kina

Kina blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer korona-pandemien, som startet der.

Tromsø

Tromsø blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer kapasitetsproblemer i helsevesenet i Tromsø.

Fredrikstad

Fredrikstad blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm sammenligner Tromsøs kapasitetsproblemer med Fredrikstads.

Frognerparken

Frognerparken i Oslo blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer bymiljøetatens bruk av penger på å plante tulipaner der.

Hedmark

Hedmark blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer hvordan kommuner bruker kommunikasjonsbyråer for å påvirke stortingsrepresentanter fra Hedmark.

Hamar

Hamar blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer hvordan kommuner bruker kommunikasjonsbyråer for å påvirke stortingsrepresentanter fra Hedmark.

Bodø

Bodø blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer hvordan kommuner bruker kommunikasjonsbyråer for å promotere turisme.

Bergen

Bergen blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer hvordan kommuner bruker kommunikasjonsbyråer for å promotere turisme.

Oslo

Oslo nevnes flere ganger i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer blant annet bymiljøetaten i Oslo, Oslo kommune og koronapolitikken i Oslo.

Bærum

Bærum blir nevnt i intervjuet, og Fridstrøm diskuterer blant annet bymiljøetaten i Oslo, Oslo kommune og koronapolitikken i Oslo.

Vy, et jernbaneselskap, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hvordan offentlige etater bruker kommunikasjonsrådgivere.

Banenord

Banenord, et jernbaneselskap, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hvordan offentlige etater bruker kommunikasjonsrådgivere.

Lex Friedman

Lex Friedman blir nevnt som en podkast-vert, og Fridstrøm nevner at han har hørt Friedman intervjue virologer.

George Gudding

George Gudding blir nevnt som en podkast-vert, og Fridstrøm diskuterer hans syn på nullvisjoner.

Camilla Stoltenberg

Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hennes rolle i koronapolitikken.

Gullvåg

Gullvåg, en person som jobber i Helsedirektoratet, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans rolle i koronapolitikken.

Torbjørn Jørgeland

Torbjørn Jørgeland, tidligere politiker, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer Arbeiderpartiets valgresultat.

Tor Mikkel Vara

Tor Mikkel Vara, gründer av First House, blir nevnt.

Eddie Murphy

Eddie Murphy blir nevnt som en skuespiller, og Fridstrøm nevner en film med ham, men husker ikke tittelen.

Jenny Skavla

Jenny Skavla, skuespiller, blir nevnt og Fridstrøm forteller om å ha jobbet med henne som barn.

Bek Løkkeberg

Bek Løkkeberg, regissør, blir nevnt og Fridstrøm forteller om å ha jobbet med ham som barn.

Edward Norton

Edward Norton, skuespiller, blir nevnt og Fridstrøm forteller at han sa en setning som var essensen av skuespill.

Stine Sandlin

Stine Sandlin, journalist, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer objektivitet i media.

Aftenposten

Aftenposten, en avis, blir nevnt som et eksempel på et medium med en tydelig politisk profil.

NTB

NTB, et nyhetsbyrå, blir nevnt som et eksempel på et medium som forsøker å være objektivt.

NRK-sjålisten

NRK-sjålisten blir beskrevet som en journalist med erfaring og research på plass, men som kanskje er litt brisen.

Volda

Volda, en by med journalistutdanning, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer om det er mange konservative som går på Volda.

Asle Tøyer

Asle Tøyer, journalist, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer kulturelle forskjeller i Europa.

Ungarn

Ungarn blir nevnt som et eksempel på et land med kulturelle forskjeller.

Bulgaria

Bulgaria blir nevnt som et eksempel på et land med kulturelle forskjeller.

Romania

Romania blir nevnt som et eksempel på et land med kulturelle forskjeller.

Mohammed

Mohammed, profeten i islam, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer islam og dens kritikk.

Harun Al-Rashid

Harun Al-Rashid, en kalif, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans rolle i historien.

Jafar

Jafar, en historisk figur, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans rolle i historien.

Bernard Lewis

Bernard Lewis, historiker, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans syn på islam.

Elmos

Elmos, en figur fra Barne-TV, blir nevnt i sammenheng med klaging.

Richard Katz

Richard Katz, statsviter, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans teori om kartellpartier.

Peter Meyers

Peter Meyers, statsviter, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans teori om kartellpartier.

Emmanuel Macron

Emmanuel Macron, president i Frankrike, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans rolle i fransk politikk.

Pibakketid

Pibakketid, en periode i norsk historie, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hvordan statsråder ble valgt i den perioden.

Elden

Elden, politiker, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans potensielle rolle som justisminister.

Abid Raja

Abid Raja, politiker, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans rolle i norsk politikk.

Gjert Størrestad

Gjert Størrestad, politiker, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans syn på koronapolitikken.

Kjerkel

Kjerkel, en person som ikke er navngitt, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hennes rolle i koronapolitikken.

Vassim Sahid

Vassim Sahid, en person som bruker Twitter, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer hans uttalelse om Moderna-sjefen.

Sørøvergrava

Sørøvergrava, et område i Sør-Afrika, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer omikron-varianten, som ble oppdaget der.

Dagbladet

Dagbladet, en avis, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer avisens bruk av krigstyper.

VG, en avis, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer avisens dekning av koronapolitikken.

Kiwi

Kiwi, en matvarekjede, blir nevnt og Fridstrøm forteller om å ha preppet under korona.

Tore Scheie

Tore Scheie, historiker, blir nevnt og Fridstrøm anbefaler ham for de som vil lære om vikingtiden.

Spotify

Spotify, en strømmetjeneste for musikk, blir nevnt og Fridstrøm diskuterer AI og dens bruk for å lage musikk.

TikTok

TikTok, en app, blir nevnt i sammenheng med algoritmer og sosiale medier.

Netflix

Netflix, en strømmetjeneste, blir nevnt i sammenheng med klaging.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Aksel Fridstrøm

Similar

Wolfgang Wee Uncut

Mimir Kristjansson | Politikeren vs MSM, Covid-19, Trygghetssøkende Nordmenn, Trump, Populisme

EPISODE 100! Vi feirer milepælen med 15% rabatt på alt i WWU Webshop. Link: https://www.pod-cast.no/webshop/ | Rabattkode: EPISODE100 Wolfgang Wee Uncut #100: Mimir Kristjansson er en...

Wolfgang Wee Uncut

Mette Kalager | Covid-19, Myndighetenes Tiltak, Fordeler vs Ulemper, R-tallet, FHI, Passiv Presse

#covid19 #regjeringen #FHI #helsedirektoratet #helsedir #lockdown #coronavirus #koronavirus #nakstad #benthøie Wolfgang Wee Uncut #113: Mette Kalager er lege og professor ved Klinisk...

Wolfgang Wee Uncut

Pål-Henrik Hagen | Ubesvarte Spørsmål Rundt Pandemien, Inngripende Tiltak, Vaksinen og Hemmelighold

Wolfgang Wee Uncut #248: Pål-Henrik Hagen er skribent, frilansjournalist og musiker, og har en mastergrad i filosofi fra UiO. Hagen-links: Subjekt: https://subjekt.no/author/paalhhagen/...

Wolfgang Wee Uncut

Einar Øverenget | Koronapass, De Uvaksinerte, Frykt, Norsk Tillit og Lydighet, Pandemihåndteringen

Wolfgang Wee Uncut #220: Einar Øverenget er professor, filosof, forfatter og foredragsholder som hovedsakelig har arbeidet med spørsmål knyttet til etikk. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan...