Det er TV-serier og filmer og tegneserier, hva det måtte være for noe. Folk som har skreket seg til endringer, hvor de da argumenterer for at dette vil vår kundemasse ha, for det er jo det som er normalsettholdningen i et bedrift som skal tjene penger. Du skal tjene ditt kundegrunnlag, dine kunder. Og så viser det seg at det flopper helt, fordi de som skreker og hyler om det her er jo organisert protester og innspill og et cetera. De var jo ikke kundegruppa i det hele tatt.
Mens de som var da, som våget å si noen ting, de ble jo stemplet helt hjemme. Ghostbusters 3, for å ta et eksempel. - Det var det med bare damer? - Ja.
Mange gode, talentfulle folk som var involvert i det prosjektet der, men hele basisen og premissen var at vi skal produsere noe på bakgrunn av en suksess som veldig mange har et veldig godt forhold til. Men så skal vi ikke gjøre det med hverken noen anerkjennelse til det som var gjort, snarere tvertimot. Så var det en seksistisk greie hvor det skal bare være kvinner, vi skal ha noen mannlig sekretær, og han skal bare utsettes for å være sånn
kommentarer på kroppen hans og alle sånne ting. Og så skal det være så veldig i den retningen. Det er som nærmenesheven har blitt kvinnesheven i Hollywood nesten sånn. Det skal tas hjem på et eller annet nivå. Men jeg skjønner hvorfor er det noe alle begge kjønn, for å si det sånn. Like godt så er det jo gjennomførte gode kvinnekarakterer som på en måte ...
som er konstruert fra bunnen av og som vi kjøper. Du nevnte Game of Thrones for eksempel. Masse gode kvinnekarakterer. Og av superhelter så er det på en måte at det er så mye kvinne
fordi det eneste gode eksemplet som har funket er for eksempel Wonder Woman, så har de fått til et eller annet. Men den nye filmen, der har de tydeligvis gått rett i fella. Men det var ikke sånn Wonder Man som har eksistert i 40 år, og så laget de Wonder Woman. Nei, det er noe eget. Det er akkurat noe eget. Jeg synes alltid Aaron Bronkowitsch, det er ikke noe superhelt, men det er jo bare sånn...
superfilm, superkarakter, og bare sånn, lag originale nye ting av kvinnelige forbilder og helter, i stedet for at du skal bygge det på skuldrene til gamle mannehelter. Det gir jo et signal om at det er ikke mulig å bygge noe eget. Det er jo nedverdigende, det er som om vi skal bygge en mannlig helt ut av en
vi skal lage det mannlige Erin Bronkowitsch her nå, så kan vi ikke bare lage en annen mannlig advokat, som er sin egen historie, for så skal vi bygge det på skuldrene av noe som har vært. Det er jo ganske patetisk å si at vi har vært inne. Se for deg sex og singleliv med fire 40-årige overvektige mannfolk som sitter og spiller spill i kjelleren og snakker dritt om damer. Vi snakket om at entourage var gutta sex og singleliv, men det var jo et helt...
fresh take på det, men liksom det kunne minne mye av det samme da, liksom sånn storby, veldig amerikansk, fire stykker liksom i rollene, men så var det jo basert da på så veldig med, han er Mark Wahlberg sin bakgrunn, men det føltes jo også, der er det jo originale karakterer og sånt, og det synes jeg er så rart, liksom når du ser Ocean's 8, var ikke det også på en måte at de skal, det er liksom en sånn implicit forventning om at hvis vi bare tar dette franchiseen her, dundre inn noen damer,
i noe som på en måte har blitt blåst opp i form av manneroller, så skal det funke. Og det feiler jo hver eneste gang.
Og hvis du kjenner noen kritikk på deg, da er du rasist og du er seksist, og det er liksom ikke måten på hvilke menkelapper du skulle bli utsatt for. Og så syns ikke mye sånn der, jeg vet ikke hvem alle de her gutta her er, men det er veldig mye menn i 30-40-årene litt for aktiv på Twitter og litt for glad på fylla, som plutselig bare mister rolle for at de har enten sagt noe litt sånn småkontroversielt, og var det han som skulle lede, Oscar, han er Kevin... Kevin Smith.
Nei, han kommer ikke. Ja, ikke Kevin Smith. Kevin Hart. Ja, Kevin Hart. Jeg hentet opp noen gamle twitterer som var seksistiske, jeg husker ikke hva det var, eller om det var en homovits eller noe sånt, og så er det på en måte han av skilta. Det er liksom ingen ende på hvor ... Komikere er jo heldigvis, kan du si, den innenfor det kulturelle, men med yrkesgrupper som har begynt å stå litt mot det.
Jeg har inntrykk av at det er stadig flere som går med tilbake til andre jaktmarker, kjører litt mer egne show og sånn, og så bare drit litt i det. Det gjelder ikke alle, og det er nok små trekk på det, men det er flere som er advare mot det. En av de beste er jo Rowan Atkinson. Han har jo John Cleese. Ja.
Det er sånn gamle gutter som tar ansvaret. Sean Connery var jo ganske frisk i sparkene til siste sparket. Men det her så jeg en YouTube-video på, som bare er et påpekning, som jeg synes var veldig god der og da. Jeg har jo ikke tenkt så nøye over det, men har det egentlig blitt produsert så veldig mange gode, la oss ta Hollywood-komedier, etter som type hangover, så har det blitt
veldig seife, kjedelige, tannløse komeder, hvor det er, hvis du går og ser tilbake på første hangoverfilmen, og masse sånne ganske shitty, dårlige komeder, men som er sånn type, du er fullesjuk, se på den komeden her. Vi skal bare tilbake til slutten av 2000-tallet, så er det liksom kødding med lesbiske homofi, og
og det er etnisiteter, det er jo hele fjølet. Det er jo fordommer. Alt virker som å være lov, og det er mye dårlig humor, men det er veldig stor takhøyde for å lage disse tingene her, og den humoren som råder. Du ser ingenting av det nå. Nå er det helt...
liksom actionfilmer med selvironi er liksom blitt en ny komedie nesten da fast and furious med litt sånn her med de to karene de der muskelbuntene det er det morsomme vi ser på nå, for de sier så mye rart av hverandre, sånn over macho det er skjedd noe med
komeder tror jeg da. Jeg har jo gått mer og mer over til mye sånn animerte. Soundpark er det eneste, de har jo holdt stram linje da. Jon har fått meg Rick and Morty. Har du det? Hva er det igjen? Det er en sånn animasjonsserie hvor egentlig inspirasjonen er at du lager en sånn crazy versjon av en Doc Brown fra Back to the Future, og så er det jo han Marty som jo er spilt av Michael J. Fox.
Og så putter du inn en sånn crazy tegneserie i verden, hvor han, doktoren er da bestefaren hans, som er drita full alkoholiker og supergeni og har en sånn portalpistol og alt mulig rart, og gjør masse crazy shit. Det er sånn at du må se hver episode to-tre ganger for å få med deg egentlig alt som foregår.
Så det vil jeg absolutt anbefale, hvis du ikke har tatt en titt på det. Nei, det har jeg ikke gjort. Jeg sitter og venter på at noen skal lage en norsk South Park. Jeg hadde lyst til å gjøre det selv, men det virker som et ansvar å få. Jeg husker når den kom ut på slutten av 90-tallet, vi hørte hva det var Kanal Plus som hadde den en gangen der, hadde søskebarn fortalt hva de sa i den serien, og vi bare tullet med. De kan ikke gi det på noe annet. Ja, ja, ja.
Nei, det verste er at de har jo hatt sin opp- og nødture, så jeg har jo følt veldig mye på det. Jeg har kanskje ikke sett på de tre-fire siste sesongene så nøye, men de har hatt en konsistent levering av å være kompromissløse mot det de alltid har vært. Og utfordre alt fra islam og Mohammed-karikaturer og tøyd grenser i alle mulige retninger og tar ting så jævlig på kornet.
- Jeg tror det er noe av det farligste hvis du begynner en redaksjonell holdning som sier at vi skal ikke ta i den saken, da går det litt politisk igjen, vi skal ikke ta i en sak selv om det er noe man har snakket om og noe man har vekt på, fordi det er feil person som tilfeldigvis er i media knyttet til det området.
da sitter du plutselig med et redaksjonelt ansvar. Da er det sånn, den gangen sa dere ingenting, fordi da var det den personen, og nå sier dere noe. Da blir du plutselig klistret til hvem du egentlig støtter og ikke støtter, i stedet for å være konsekvent. Da kan vi jo si at vi står for det alltid, hele tiden. Vi har aldri skilt
noe mellom det. Det her er hvem det nå eventuelt står i. Ok, Greta, det er noen tosk som mener at holocaust ikke skjedde, som du var inne på i steg. Man må få lov til å mene det. Det har vært en debatt i media rundt akkurat dette her. Men ytringsfriheten står uansett om det er for det her eller en person som har lyst til å fremme sitt eget politiske budskap av mer fornuftig natur. Det må være konsekvent.