Eirik Solheim | Facebook + Metaverse, Deepfakes, AI, Maskinlæring, Droner, Smarthjem, NRK Beta

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut snakker Wolfgang Wee med Eirik Solheim, journalist og teknologirådgiver i NRK Beta, om Facebook, metaverse, deepfakes og kunstig intelligens. De diskuterer Facebooks endring av navn til Meta, hva metaverse er, og om Metavers er et lurt trekk fra Mark Zuckerberg. De snakker også om deepfakes, hvordan det fungerer, og hvordan det kan brukes til å skape falske videoer og stemmer. De diskuterer også smart hjem, og hvordan teknologi er i endring og hvilke utfordringer det bringer.

Transcript

Men driver dere podcaster i beta, eller? Vi hadde en podcast en stund, men det var for mye jobb å få littere sånn som den formen på den var. Så driver vi jo hele tiden og ser på alle muligheter. Vi er ganske mye rundt og uttaler oss i NRKs radioprogrammer og bidrar litt der. Og så har vi jo den NRK-beta-netsiden som vi må... holde gården og produsere innhold til jemt, som er liksom hovedprioriteten. Ja, det er det, å skrive artikler der. Ja, altså vi er jo en sånn underlig konstellasjon som har tre hovedoppgaver. Det ene er jo den NRK Beta-nettsiden, som er på en måte NRK sin teknologinettside. Og så har vi en sånn strategisk del, hvor en del av jobben vår er at vi skal vite om ny teknologi når den kommer, og når det dukker opp noe som heter droner, så skal vi teste det og vite hva det kan brukes til. Når et eller annet under, som heter Snapchat, dukker opp, så skal vi vite hva Snapchat er før resten. Så da har vi en del sånne der... hvor vi avmelder litt strategi til Ellisen innimellom og forteller om ting, og så har vi den oppfinner-delen som Jon står og knytter til seg resten når han trenger hjelp til å bygge ting. - Sånn 50/40/10-modell omdrett, eller? - Ja, det kan jo nesten... For beta som er tele, så er det jo litt sånn. Så da holder vi på med alle de tingene samtidig, Og det funker jo ganske bra. Hva er det kjappelobben da, med for eksempel Snapchat her, TikTok, altså alle de her tingene som man helst skal oppdage tre-fire måneder før det mens vi er her? Ja, altså vi er relativt flinke til å henge med. Sånn at vi det er sjeldent det kommer noen til oss og forteller oss noe som vi ikke har hørt om, sånn at det er en Det er en kombinasjon av en lidenskap, og vi sitter jo og følger med på internett absolutt hele tiden alle sammen. Men vi får se. Plutselig kommer noen med et eller annet nytt som har gått under raderen borti kroken vår. Med sånne podcaster som meg da, hva er det vi... For jeg er jo ute på TikTok med noen sånne videoklipp, for jeg fant ut at noen kan... Jeg kan bruke det samme klippet på Instagram som på TikTok, så det er veldig tidsbesparende. Og der inne er du jo, hvis du hadde vært tidlig på TikTok, så fikk du så helvetes mange views igjen, for du algoritmet og pushet det opp, og det var lite innhold på hele, veldig lite norsk innhold der, tror jeg, i starten. Men er det noe som nå... Er det noe nytt jeg bør få med nå? Noe som jeg bør kaste meg rundt? Det er TikTok som er den som det er mye snakk om nå. Og så kommer det an på hvilken alders, hvilket alderssegment du skal prøve nå. Det er jo alle, holdt på å si. Det er kanskje 20-50 da. 20-60. Det er en stor demografi da. Ja, det har du jo alle, så da må du bruke flere plattformer. Du når nok ikke 60-åringene på TikTok enda i hvert fall. Jeg husker jo, det var jo en periode hvor NRK var nesten litt sånn for overinvestert i Facebook. Jeg føler det er blitt mye bedre nå. Ja, men det er litt sånn... Sånn er det jo med ny teknologi veldig ofte, at når det kommer noe nytt, så må vi bare kaste oss over det. Jeg synes det er sånn, innenfor musikken, det beste eksempelet som finnes er jo Paul Hardcastle sin låt «Nineteen», hvor sampleren virkelig endelig, og du hører jo bare sånn akkurset, så gluggehjelmen «Nineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneineneinenein nødenein nød kastel, og kastet, og kast, og kast Når du hører på den låten nå, så er det sånn, ok, alle bruker samplere i dag, men de har liksom funnet litt ut på hvordan de skal brukes. Og sånn er det jo, det er jo den der kurven, når noe nytt dukker opp på Facebook, dukker det opp og bare, alle redaksjonene skal ha Facebook-side. Vi må kanskje gjennom den, altså det er jo, da får man prøvd litt grann, og så må man rydde opp litt etterpå. Ja, det må det, og det forandrer jo Facebook også. Det er sånn, man opererer jo som at Facebook, sånn som det fungerer til hver tid, er sånn det skal fungere i neste fem år nå. Husker du hva? Ja, der er vi midt inne i en greie akkurat nå, med hvor bra Facebook egentlig fungerer, og om dette er fremtiden, og så videre. Ja, la oss ta for oss det, for jeg husker jo da Facebook var NRK, man målte nesten NRK-innhold på antall views på Facebook, og det var jo sånn at nesten alt kom opp i fiden til folk før de begynte med disse... algoritmene som testet ut innholdet og spredde det ut for å se hva de skulle prioritere, så var det et mye mer flatt hierarki, litt mer anarkistisk deling i en ganske lang periode. Og man kunne få noen hinsidestall på Facebook, som gjorde at det var ekstremt mye innhold som gikk. Det var veldig Facebook-produsert, men så kom disse algoritmene i nye versjoner hele tiden, og så ble man klødd seg i hodet også, og Var det mange spørsmål underveis? Er det en god idé at vi legger så mye innhold hos Facebook når vi egentlig skal ha det på NRK TV og NRK Radio? Det er jo den diskusjonen som har pågått hos spesielt de tradisjonelle medierhusene De siste årene, da. Og om det egentlig var så lurt å legge så mye av innholdet sitt ut på disse såkalte tredje partsplattformene, da Facebook er jo fremdeles en av de største. Så nå foregår det jo en sånn hvor de fleste mediehusene tar et oppgjør og ser om kanskje vi skal heller prøve å flytte dette innholdet hjem. Det er jo masse etiske spørsmål der, altså rent journalistisk, at du overlater innholdet til en annen redaktør på en måte. Vi har hatt masse sånne i NRK, for vi har heldigvis en kultur i Norge hvor vi kan vise ting som kanskje ikke nødvendigvis kan vises i USA. Og når vi da legger ut innhold på en tredjeplatsplattform som da sensurerer det innhold som hadde vært helt fint å vise på våre egne plattformer, så er jo det også et spørsmål. Det har vært det hele tiden fra dag 1. Men så er det jo alle disse spørsmålene nå da om hvor... hvor bra disse store sosiale nettverkene egentlig er for samfunnet, for demokratiet og for hele det store bildet som har kommet opp nå i det siste. Hvor står vi der nå av sånn... Da NRK da, hva er feelingen på Facebook nå? Og så må det jo nevnes at Facebook har jo også det her Facebook for work, er det det heter? Workplace? NRK er jo ganske dypt inne i Zuckerberg sitt univers på mange måter da. Det er jo to... I utgangspunktet tog jeg veldig adskilte ting, og det var interessant å se, fordi at Facebook som plattform har jo hatt stor suksess blant annet fordi det virker ganske bra. Det har vært ganske enkelt å publisere, og de har vært flinke med brukervenligheten og sånn. Og i en periode så var det jo sånn at jeg tror NRK var nok ikke den eneste bedriften som endte med at vi, når vi begynte å jobbe med droner i NRK, så var jo liksom dronegruppe, det var bare en Facebook-gruppe, en lukket Facebook-gruppe for de ansatte i NRK som drev med droner. Og så var det litt sånn underlig da, at vi skulle bruke et sånt mer privat sosialt medium til å diskutere jobbting. Og det er sikkert flere bedrifter som kan kjenne seg igjen i at på et eller annet tidspunkt så Folk kjente den plattformen var enkel å bruke, og hadde kanskje et eller annet litt krøkket i intranett som ikke funket så bra. Og det så jo sikkert Facebook også. Så laget jo de bare en sånn pro-corporate versjon av Facebook, som de kaller for Workplace. Og så kan du gå til Facebook og si at ja, men, og da betaler du for det og så bruker du det som internett, fordi det funker og alle kan det. Er det dyrt, eller? Jeg aner ikke hva det koster. Er det noen som vet det? Det er helt sikkert. Det var ikke jeg som bestemte hva vi skulle kjøpe og hva det skulle koste, så det har jeg ikke svar på. Men det er nok fullt mulig å finne ut hva det koster, men det aner jeg ikke. Jeg slipper heldigvis å sitte i de store økonomidiskusjonene rundt IT-investeringer. Jeg innbiller meg at det ikke er så dyrt, fordi jeg tror Facebook er veldig kjent og veldig glad at store firmaer er. Ja, de har jo ikke noe annonsinntekter i Workplace, for det er jo et white label-aktig system som du installerer, og så betaler du for det. Men de er sikkert ganske glad for at vi bruker det, for de vil jo ha oss til å bli vant til den plattformen. Og det er interessant når man ser hvordan folk diskuterer internt på workplace som er jo intranettet vårt som er det profesjonelle. Men det ligner jo såpass mye på Facebook at av og til kan du lure på om noen tenker litt at jeg kan jo kommunisere som jeg gjør på Facebook. Man kommuniserer jo forskjellig privat og på jobb, men noen ganger så kan det virke som om en del bare har tenkt at ja, men dette er jo Facebook så jeg kan si sånn og sånn. Så det er interessant hvordan bare utformingen av et verktøy påvirker hvordan vi kommuniserer. Jeg synes det er vanskelig å slå fra seg tanken at her har vi Workplace, her har vi Facebook, her er navnet mitt på Workplace, her er navnet mitt på Facebook. Det må være noe som kobler disse systemene sammen og skjønner at dette er en og samme person, og at det er problematisk at disse to universene her også kan smelte sammen på et eller annet teknologisk nivå. - Jeg vet jo ikke akkurat hvordan de stokker det, men jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at de har relativt adskilt systemer. - For det er for stor nedside å begynne med det? - Ja, hvis de begynner å fikle med det og samle data som vi ikke vet hvor blir av i det profesjonelle verktøyet som vi har betalt for, da er det jo en interessant diskusjon. Vet aldri. Ikke nødvendigvis på NRK, men da tar andre land hvor arbeidsgivere kanskje snusser sine ansatte mye nærmere i kort da, og at man da kan gjennom et eller annet Facebook-verktøy finne ut hva folk driver på, og sin private Facebook-konto, om det er noen synergier der som... Nei, jeg vet ikke. Jeg håper jo at de skiller de to tingene, og at ikke min NRK, Workplace, Eirik Solheim er koblet mot min Facebook Eirik Solheim. De bør være adskilt. Så hva er den store strategien videre med de store norske mediehusene? At man sakte men sikkert trekker seg ut og bruker Facebook som mye det ligner på, som en slags promoportal? Ja, det har jo foregått ganske lenge at de fleste medier har kanskje blitt litt mer bevisst på det, og bruker det som en promoteringskanal. Og så er det jo de diskusjonene nå begynte vel for alvor med den Cambridge Analytica mer eller mindre skandalen, hvor det viser seg at Det er et selskap som har fått tilgang på enorme mengder data om veldig mange brukere. Og så var det interessant å se hvordan det viser seg at de kunne bruke de dataene til å gjøre personlighetsanalyser som vi kanskje ikke trodde var mulig, bare basert på den type data. Og dermed også kunne påvirke mennesker kanskje på en annen måte enn vi... trodde. Så det var jo masse bråk, og Facebook sitt omdømme gikk ned, og dette var ikke bra. Og så har jo det fortsatt egentlig, hvor flere og flere forskere og mennesker har stilt ordentlige spørsmål om Facebook ikke egentlig har så veldig gode hensikter, og at de kun har et mål, og det er å tjene penger, og hvis de skal tjene penger, så må de selge annonser, og hvis de skal selge annonser, så må folk lese de, og da er det for en værpris øk bruken og trafikken. Så har de sett at ja, den sint-emojien Saker som blir stemplet med flest mulig sintemoji, hvis vi kan spille på folks aggresjon og sinne, så får vi mye trafikk. Så gjør du det. Det er jo ikke nødvendigvis bare bra. Er det noe du spekulerer i at de har tweaked algoritmen? For du har skrevet en veldig god, interessant sak noe nylig om Facebook og de nye navnene vi skal ta for oss. Er det noe du... føler har skjedd at de har skrudd på algoritmet sin til å bli mer spekulative og mer aggressive for at vi skal føle og engasjere oss mer? Ja, det er jo noe av det som Francis Hogan som varslet og tok med seg en haug med dokumenter fra Facebook, hun jobbet der tidligere, og tok med seg masse dokumenter ut derfra, for det at hun skjønte at dette kan ikke være mer på lenger. Og da er det jo blant annet det at en del av de dokumentene viser at de har jo bevisst skudd på algoritmene sine for å fremheve hat og aggresjon over hvordan deres Sinti-Emojin teller mer enn Smiley-Emojin, fordi at Sinti-Emojin gjør at det blir mer trafikk, og da tjener de mer penger. Så det er jo en av de tingene som har dukket opp i alle disse dokumentene, som selvfølgelig folk ikke liker når de får se at sånn er det. Og når det da har vært forskere internt i Facebook som har varslet og sagt at dette her er jo ikke bra, og så har de bare kjørt på det likevel. Så der er det opprulling av både det ene og det andre som ikke er så bra, og som sikkert da forsterker skepsisen til en del av mediehusene som har brukt absolutt Facebook som en promo-kanal, men også en distribusjonskanal. Hvor står du selv da personlig i forhold til Facebook? Du har sånn som meg vært med på hele Facebook-utbyret siden 2007? 2007 var det det virkelig... i Norge i hvert fall. 2004 var det vel han begynte å lage noen greier på campus, der var han ikke, men 2004 så rullet det litt ordentlig ut i Norge. Nei, 2007. Og nei, altså jeg har vært gjennom kanskje litt av den samme, fascinert av hvor bra det har funket og hvor strømblinjeformet liksom jeg har kunnet holde kontakt med venner og få vite om ting som skjer. Jeg hadde en periode hvor jeg postet hvertfall en del greier på Facebook innimellom og En del av dette er jo jobben min. Det er et krav at jeg skal teste disse plattformene for å se litt på hvordan det funker. Jeg har jo testet Twitter og YouTube og alle mulige plattformer og er vel registrert over det hele. Har du en sånn skitten e-postadresse du brukte? Jeg har en egen e-postadresse som jeg har brukt, og der har jeg vært ganske klar på at jeg registrerer meg med e-postadressen, så jeg logger meg ikke inn med Facebook andre steder enn på Facebook, og jeg logger meg ikke inn med Google andre steder enn hos Google. Og hvis jeg har lyst til å bare si til Facebook at noe i det er ikke med, så kan jeg det uten at det da er enorme mengder med andre tjenester hvor jeg har brukt Facebook-logging. Så da har jeg en e-postadresse som jeg har brukt rundt omkring alle de stedene. Men i det siste så har jeg jo postet ekstremt lite på Facebook og bruker det resten bare mindre og merker at det blir ikke noe godt humør når jeg sitter der med den. Nei, altså det er... Det blir mindre og mindre interessant, og har i løpet av de siste årene flyttet den interessante diskusjonen over i mer lukkede grupper med mindre grupper med mennesker som jeg kjenner bedre, og som jeg føler at jeg kan diskutere med. Ruller litt tilbake til det virkelige liv nesten, at man sitter på en restaurant på kveld med en gjeng med mennesker, og det er de man har lyst til å snakke med, ikke nødvendigvis alle. Og så har jeg Jeg har brukt Facebook som et helt åpent verktøy, så alt jeg poster er åpent til alle, og har hatt veldig lav særskilt på hvem jeg legger til som venner. Jeg aner ikke hvor mange det er, men jeg har jo ikke ørtentusen venner, men ifølge Facebook så har jeg jo det. Det er jo litt av essensen på hvordan du startet. Hvis man skulle startet på nytt nå, så hadde man sikkert gradert relasjonen på et eller annet vis. Som familie, venn, kollega. De hadde kanskje gått på en annen inngang, men nå er det jo venner får et spørsel. Det er jo helt absurd å tenke på at vi er vokste mennesker som sitter her og trykker. på sånne emotikons, hva vi synes er en sak, og vi avvenner hverandre, og vi blir digitale venner. Det er ganske barnslig banalt, men vi er med på spillet da. Ja, og det har vi jo vært big time, men det er... Det kan virke som det er en endring på gang. Og en av de tingene som Facebook sliter med er at unge bruker jo ikke Facebook. De bruker andre verktøy, og det er jo aldri bra hvis du skal fortsette veksten din, og hvis ingen av de unge gidder å bruke det, så så vil du bruke masse din død ut til slutt. Det vil du jo ikke. Litt det samme som NRK TV sliter med nå, er det ikke det? Jo, det har jo vært en utfordring med spesielt linært TV. Det er det jo en litt eldre brukergruppe på, ja. Men det har vært en sånn evig greie med på en måte nye og gamle medier. At du har papiravisene og tradisjonell TV og tradisjonell radio, og så kommer det nye former for innhold, men Vi ser jo heldigvis at det er jo historien og innholdet som i hvert fall av og til vinner. Og så klarer vi å treffe ungt også når vi lager innhold som de vil ha. Jeg husker hjemme hos meg og pappa, da er det alltid linær TV. Så det er sånn sommer og høytider, og så er jeg hjemme og da ser vi på TV og så slår meg sånn, jeg sitter alltid og ser på sommeråpent. Det får jeg alltid med, for det er linært. Jeg merket også at selv om de ikke var hjemme, så skrudde jeg på linært TV, for det var litt sånn det bare var hos meg og pappa. Da fikk jeg sett veldig mye mer Jeg så også faktisk at han sa at pappa tar opp vitenskapsprogrammer veldig ofte på TV nå. Hvor ofte er det som sett man ser på linære vitenskapskanaler? Og det er det omtrent aldri. Det er fascinerende, for det er jo noe av det som vi bruker YouTube til. Der er det jo så mye nydelig vitenskapsinnhold og nerding, rett og slett. Så det er... Ja, der har YouTube tatt over det meste egentlig for min del. Ja, for min del også. Men du blir eksponert for ting du aldri ville klikke på. Det er litt som den der TV3-filmen som begynner klokka ni. Så du ender opp med å se hele skitten av. Ja, så det at den bare begynte og da ble du sittende der. Jeg oppdaget jo, det var Batman Dark Knight som gikk på, vi har sett fire eller noe sånt. Og du vet jo når den begynner klokka 21.05, så blir du sittende der til 02.30, eller hva det er for noe med alle klampausene. Så første klampausen kom, så sånn... - Jeg har ikke sett den i Netflix-lista, så jeg håper bare ut av TV-sendingen og inn i Netflix og sånn. - Ja, så slipper du. Reklamemarkedet er i endring, så det holder. - Hvordan da? - De pengene som norske annonsører bruker på Google og Facebook, brukte de på andre kanaler i Norge tidligere. Det er mye penger som flytter seg fra en medieplattform til en annen. Og det samme gjelder også den her TV. Det er en del typer innhold som fremdeles lønner seg som bare det er sport og en del sånne live ting og sånn, men det med å finansiere det at du sender en standardordinær film, finansiere det med at den blir dyttet opp i masse små biter med masse reklame, det gjør jo folk som du gjør. Du kan ikke bare se den på Netflix. Så det er en del penger som driver å flytte seg litt i reklamemarkedet også. Det er jo uten tvil at jeg har gjort litt sånn Facebook-ads selv og sånt, og det er jo helt ekstremt å se hvis man lar de adsene for å leve sitt lille rare digitale liv Det er nesten en organisk liv der ute, hvor Facebook bare finner de rette folkene for den annonsen. Det er helt utrolig hva slags klikkpris man kan komme ned i når de faktisk finner ut hvem som er interessert i det. Og hvordan de graderer og reiter ad-en din. Det er så sofistikert, det systemet der, at jeg skjønner at det er mye penger norske annonsekroner som bør pøses inn i de. Både YouTube og Facebook, og Snapchat også har jeg hørt, er eksepsjonelt gode steder å drive meds. Ja, jeg har ikke jobbet med det, men jeg legger merke til at det er mye penger som flytter seg litt. Du skrev i denne saken at de sliter med å rekruttere. Er det det at unge brukere ikke bruker deg registrert, eller er det sliten med å rekruttere? For det er jo et evig spørsmål å rekruttere fra bånden, at du får med tenåringen og så blir med hele veien. Du skriver at de sliter med å rekruttere folk i Vesten, unge mennesker i Vesten. Ja, altså det er... Nå vet jeg ikke akkurat, for jeg har ikke alle nøyaktige tall på hvor problemet er. Det er noe av det som også kom ut i de dokumentene som Francis Høgen hadde med seg. Og det er... at jeg tror det er en kombinasjon av at unge mennesker bruker det mindre, og at de også sliter med å rekruttere. Men så har jo Facebook flere produkter, sånn at selve det som vi, når vi sier ordet Facebook, så tenker vi på den der newsfeeden og vennene våre, enten appen eller på desktop. Men så har de jo Messenger, og så har de WhatsApp, og så har de Instagram. Så... Akkurat hvordan disse talene er, tror jeg hovedproblemet er bruken av det klassiske Facebook som vi ser for oss. Og når jeg ser på mine egne barn, så er det jo, de bruker Messenger, men de bruker ikke Facebook i det hele tatt. De var aldri innom det. Det er jo bare gammelmannstul. Er det noe i det som alle sier at det er mamma-pappa-syndrome når mor og far kommer inn på det samme sosiale mediet som deg selv, så er det ferdig overut? Det har vi snakket om også lenge at det er sånn, når foreldrene dine begynner å gå på den hippe klubben så er ikke den hippe lenger. Det varierer vel litt, men det kan jo hende at det er noe der og at de synes at det der er bare forgremelse, sånn at de er heller på Snapchat og TikTok og de andre, og Jeg tester jo alle mulige greier. Og gutta mine var jo helt sjokkskade når de sa at jeg hadde TikTok. Pappa, hvorfor har du TikTok på telefonen din? Jeg synes de var flaut. Du skal jo ikke ha TikTok. Det er en del av jobben min. De ble veldig glad når de hørte at jeg driver og poster masse på TikTok. For der går grensen. Det er mange kjæreste som har gått på en dopaminsmeld, for å si det sånn. TikTok funker jo helt kjempebra, og det er jo noe med algoritmen der også. En av hovedforskjellene på TikTok og Instagram og Facebook er jo at Instagram og Facebook sine algoritmer baserer seg mye på hvem som er vennene dine, hvem du har lagt til på Instagram og hvem du har lagt til som venner, mens TikTok er mye mer på hva det er du ser på. Sånn etter hvert som du sitter og swiper, så lærer det hva det er du er interessert i, og så får du en sånn der feed som bare treffer deg. Og det er helt uavhengig av om du har lagt til venner inn i systemet eller ikke. Jeg har hørt at den feeden også er dandert, eller skal vi si algoritmen der er dandert på en sånn måte at Man skulle tro at man bare fikk postet opp i trynet som er 100% relevant for deg. Men det var noen som mente at, noen som har forsket på det, at algoritmen uvennervis ikke prøver å treffe deg 100%, men prøver å gi deg et slags... at dette ikke bare gir deg vinnerne hele veien, men også gir deg en slags dynamikk i opplevelsen, at du blir fort lei hvis du får topp ting hele tiden, at du får mye dynamikk i kvalitet, sånn at du veksler mellom både garantert knallsterkt innhold til eksperimentelt, til noe vi på en måte vet er mid-range, sånn at du hele tiden kanskje chaser de gode videoene, at du kanskje vel som i stedet for at du hele tiden får en toppvideo du skal se, så har du et par du kan hoppe forbi i jakten på den neste gode videoen. Ja, men det høres fornuftig ut, og det er jo det er jo klassisk dramaturgi. Det at, og det alle har sikkert sett i en eller annen sånn actionfilm hvor de i Hollywood fant ut at hvis vi rett og slett bare pøser på med knallhardt action i to timer, så må dette bli bra. Men da blir det jo bare helt øre i hodet og drittlein, sånn at det å skape en sånn dynamikk er jo en kjempegod idé. Og det er jo et eksempel fra en... Vi var på en nattklubb i Chicago, hvor vi bare ble helt utrolig imponerte over hva det var å være der. Og det var en DJ som hadde skjønt dramaturgi. Sånn at det var et svært industrilokale, og med lys og med lyd og med alt sammen. Men han hadde skjønt dette med å bare... bygge det opp og ta det ned igjen. Når han tok det ned var det til slutt helt stille. Du kunne høre en knappe når det fallet. Så var det en lyskaster, en liten sirene, og så begynte han å bygge det opp igjen. Det ble en opplevelse som var helt utrolig bra, for det at han skjønte den dynamikken opp og ned. Så var vi tilbake noen år etterpå, og da var det en annen DJ som ikke hadde skjønt det, som hadde den vanlige at det var bare hele kvelden. Da blir det jo bare øre i hodet. Så det at de skrur algoritmene sånn at de også skal gi deg litt, det høres fornuftig ut til. Har du sett Nye Dune, eller? Nei, jeg har ikke det enda. Jeg så den ligge på HBO. Jeg er overrasket at den kom ut så fort. Det er nye tider nå hvor kinofilmene bare rett ut der. Ja, men det har de holdt på med lenge. Da er du jo helt tilbake til Pirate Bay og BitTorrent og alt det der hvor de skjønte at vi kan ikke vente i to år fra den er på kino til den kommer på TV. Så det vinduet der hadde jo skrudd inn veldig, for de forstår at hvis den ikke blir tilgjengelig, så kommer folk til å finne den på andre måter, uansett. Ja, det er et nytt tyder av det, så Disney og HBO løser i forskjell. Disney har sånn der at kinofilmen går rett på Disney-tjenestene bare noen få uker etter premieren, men der må du betale en ekstra sum på toppen av abonnementet. Mens på HBO Max så er det egentlig, og det er det jeg synes er så sprøtt, bare sånn, skal jeg ikke betale noe? Hvorfor er dette gratis? Jeg ble også overrasket når du sa, ligger den der? Er det bare traileren? Nei, den ligger der. Det er jo en film som jeg burde sett på kino. Det slo meg, det er sånn på TV-en, at dette burde jeg sett på kino, og så hadde jeg nettopp lagt ungene, og så er det en sånn utrolig dynamikk i lydbildet der, og det er sånn at jeg ønsker jeg hadde en TV som kunne mastre lyden sånn at den lå høyt hele veien, for når du har lagt ungene og vi bor i en liten leilighet, så måtte jeg skru opp under dialogene og det lå så jævlig lavt og så kom jo Hans Zimmer sin soundtrack og da var det jo oi, da våkna jo enten og fullt kans der. Nei, da må man se den for dette er både lyde og bilde for så vidt som er viktig, men da må man se den på et tidspunkt hvor man kan dra på litt mer lyd i stuen. Ja, det er det som blir vært løsningen. Burde sett på et annet tidspunkt, burde sett den på kino. Men det vi skulle fram til da, var jo at filmen var nesten sånn uvant av alt jeg ser av tv-serier og filmer nå. Det er så lenge siden jeg har sett en sånn type film, og en kollega min har sett den tre kvelder på rad nå, han er helt forelsket av det her. Men det er så utrolig slow-paced, og det er så utrolig oppbyggende, veldig lite blir forklart, og du må ikke bare følge med og kjenne på omgivelsene og bli dratt inn i universet av din egen interesse. Du får veldig lite hjelp, og det var så utrolig forfriskende at en så stor blockbuster tar seg så god tid, er så lange perioder uten noe dialog, enorme store totaler, og det var så utrolig forfriskende i dagens filmbilder, hvor det er ekstremt hektisk og veldig... testgrupper og veldig ting er liksom til, som du sa da ganske actionfisert til det ekstreme Den må jeg få sett Jeg skal ikke spåle noe her Nei Det kommer jeg for flere filmer da Det har jeg sett Ja, der er jo medieutviklingen der også ganske interessant fra da jeg studerte innenfor medier på begynnelsen av 90-tallet da, faktisk, så var det jo et knallhardt skille mellom film og TV. Ja, veldig. Og det var jo sånn at vi lærte å begrepe «it's good enough for television». Hvis det bare skulle på TV, da var ikke det så viktig. Og det var også sånn at hvis du var filmfotograf, så kunne du ikke vurdere å gjøre TV-fotojobb, for da var du jo ødelagt som filmfotograf, og sammen med regi, altså hvis du var filmresisør, så kunne du jo drive og ha regi på noen TV-serier, for da ødela du karrieren. Så det er jo nydelig hvordan det har endret seg nå, helt voldsomt, både skuespillene og de beste resisørene, og de beste fotografene, og lyd og alt de jobber på TV-serier og filmer om hverandre, som også er en ganske stor endring. og hvor produksjonsverdien på tv-serien er nesten den samme som på film. Jeg tenker kanskje at to serier, Twin Peaks og X-Files, spilte en veldig tidlig rolle, men jeg tror kanskje HBO... Med sine Sopranos, så hadde jeg i hvert fall en sånn løftet TV-drama til ny nivå. Ja, Twin Peaks var vel kanskje en av de tidligere. Og så husker jeg den som heter 24. Ja, ja, ja. Var også ganske tidlig ute med ordentlige skuespillere og en annen type. Og du fikk den filmfeelingen selv om det var en TV-serie. Absolutt. - Det greide å vanne ut det også, og det som var så spesielt med de første TV-seriene, X-Files, Twin Peaks, 24 også, nå lurer jeg litt i navnet, men det er rart å se tilbake, for du skal se de seriene der nå, så er det helt enorme sesonger, det er jo over 20 episoder per sesong, så du sliter å pløye deg gjennom alt det greiene der. - Ja, for nå er det gjerne bare 8-10 episoder. - Ja, 8-10-12 kanskje maks. Det er nye timer, men jeg liker jo det, for av det jeg har skjønt, at det er helt vanlig, Lost er jo også et eksempel på hvordan det ble sånn. De måtte inn med fylleepisoder, for du greier ikke å holde trykket opp og spenningen opp og utvikling karakterene med så stort volym, så du lager mye fylleepisoder, som ofte er sånn kanskje sånn crime of the week i den store sammenhengen, og så gi deg litt pusterom. Men det skal ikke stå på underholdningen. Jeg synes det er mye bra tv-serier og filmer og mye god underholdning som lages. Det er sånn gulltid. Der er jo NRK sliter vel sikkert litt med å få tak i visse ting i det markedet der for det tror jeg nå. Ja, og der er jo det er en endring også dette med en almen kringkaster som i stor grad bare kjøper innhold fra andre. Sånn at egenproduksjonen blir jo viktigere og viktigere. Det at vi lager våre egne ting. Og det ser jo, og det er ikke nødvendigvis at vi skal lage det selv, men det er vi som har bestilt det, så det kan jo være et ekstent produksjonsselskap som som lager det. Og jeg tror nok TV 2 også føler litt på den at det blir mindre og mindre viktig å ha kjøpt en eller annen TV-serie som vi likevel har fått på Netflix eller Disney eller HBO eller hvornår enn vi får de. Ja. Tilbake til Facebook og til den artikkel du skrev. Det skjer jo ting der der Du skriver at det brenner på alle kanter, Facebook har byttet navn, vi har jo vært gjennom noen endringer og noen skandaler allerede, så hva er det som skjer med Facebook akkurat nå, og hva er det du produserer med artikkelen? Den artikkelen er jo basert på at Mark Zuckerberg stod på scenen for et par uker siden og annonserte at han skulle bytte navn på moderselskapet til Meta. Korte versjonen der er jo at han gjør omtrent det samme som Google gjorde for en god del år siden, hvor gutten lager et selskap som heter Google som en søkemotor, og så blir den stor, og så kjøper de andre selskapene, og så blir det uoversiktlig for søkermotoren for både de som jobber der og for investorene og alle når alt er under Google, fordi vi forbinder Google med søkemotoren. Så da har vi laget et DS-selskap som heter Alphabet, som eier både Google og alt det andre. Og så har jo Facebook vært gjennom litt av det samme, sånn at Facebook eier Instagram og Facebook eier WhatsApp, men vi forbinder jo Facebook likevel med det der i grunn Facebook-produktet. Ja. Og så har de egentlig gjort det samme. Nå har de laget et moderselskap som ikke heter Facebook, men som heter Meta, som eier alle disse andre. Og Facebook fremdeles er en av de. Jeg trodde Facebook skulle bli Meta. Det var det som ble kommunisert, synes jeg, av nyhetene. Ja, men det er... Det var jeg ganske bevisst på i den saken jeg skrev, at jeg ville ikke skrive at Facebook bytta navn, for det eneste man tenker på da er jo at den tjenesten som vi alle kjenner som Facebook, at den skulle få nytt navn, det gjør den ikke. Den kommer til å fortsette og heter Facebook. Men det selskapet som ledelsen jobber i og sånn, det heter Meta. Og Jeg er jo en av de forsikret som satt og led meg gjennom hele denne videoen som Mark Zuckerberg lirte av seg. En time og 17 minutter med så blankpolert amerikansk corporate communication som du får det. Og det er liksom helt til slutt at han med brask og bram sier at nå skal vi bytte navn. Og det er fordi han står da i en time og snakker om dette metaverset som er på en måte neste generasjon internett og det store bøssordet som vi nå trenger. Fordi at nå må det skje noe nytt her og vi må snakke om fremtid og da er det ikke bare han, men flere som snakker om et såkalt metavers. Og da bytter han også navnet til meta, for det er det han konkluderer med at det store fremtiden er dette metaverset. Så hva er metavers da? Det er en utrolig herlig ullen beskrivelse av noe fremtidensaktig internett som folk har så mye forskjellige meninger om hva det egentlig er. Det kommer fra en roman som ble skrevet i 1992 av Nils Stiefensen som brukte det ordet for første gang i den romanen, og han bruker det for å beskrive en virtuell verden som foregår inni datamaskinene, hvor du kan logge deg inn, og så kan du gjøre veldig mye, og folk har sånne tredimensionale avatarer som går rundt inni det. Og for de som husker Second Life, så er Second Life ganske direkte inspirert av hans beskrivelse av en tredimensional verden man kan være i, som han kalte for metaverse. Så den opprinnelige betydningen av det ordet fra den romanen er jo en stor tredimensional verden, som du kan gå rundt i og gjøre alt mulig. Du kan kommunisere med venner dine, og du kan behandle, og du kan slappe av, og du kan se på underholdning, og du kan se på kunst, og du kan høre på musikk. Det som Mark Zuckerberg står og presenterer er jo egentlig, når jeg så gjennom alt dette, det han presenterer er jo egentlig bare second life på en måte. Og han eier jo også Oculus som har disse VR-brillene som du da skal ta på deg. Fascinerende at han Og jeg ble skuffet over at hans versjon av Metaverse er hovedsakelig bare en sånn 3D-verden hvor du skal ta på deg disse brillene og så skal du bare sitte og være inne i denne 3D-verden med disse brillene på. Og det er fascinerende at gjennom hele den videoen ekstremt sånn forhåndsprodusert det er ikke noe sånn... En del av disse store selskapene så går de jo faktisk live på scenen og presenterer de nye produktene, men dette er jo bare en video de har forhåndsprodusert. Ja. Jeg kan ikke huske at jeg så et eneste bilde av Mark Zuckerberg med disse brillene på. Vi ser jo helt utrolig teit ut når vi har på de brillene. VR som sånn, selv om vi har holdt på med det i mange, mange år, har jo ikke blitt en suksess. Det å få oss mennesker å stenge ut øynene våre og ørene våre, det er ikke sånn rent psykologisk noe som vi liker å holde på med veldig lenge i hvert fall. Jeg har prøvd alle disse forskjellige VR-opplevelsene, det er kjempefascinerende og kjempegøy en stund, mye av det, og det er helt sånn mindblowing første gang du prøver det og bare, wow! og du kan få frysninger på ryggen og det er skrekkspill inni der og du liksom jeg husker spesielt i en løsning hvor du får en malerkost og så kan du male på en måte i 3D og du går rundt inni ditt eget maleri utrolig fascinerende greie men for en kort periode og det er mange som blir svimmel og sjuk og ja Men det er det han står og presenterer, da han presenterer en gigantisk sånn tredimensional verden, hvor vi skal kunne gjøre alt inni der. Og så får du litt følelsen av at det er han som skal eie hele den verden. Internett som sånn, hvis vi bruker ordet internett, så er det jo heldigvis masse forskjellige selskaper, og du har liksom alt hvis du sier internett. Og det er jo det en del mener når de snakker om dette metavers, at det er en slags videreføring og at vi kanskje kan klare å koble flere av tjenestene sammen på internett. Men det som jeg synes Hans presenterte var bare at nå skal jeg lage et gigantisk 3D-verden som jeg eier og som dere kan sitte inn i. Ja. og som jeg ikke har tro på. Og timingen er jo 100% feil. Hvorfor er det så feil timingen? For det første så er jo, og de har sikkert tenkt at det var riktig timing da, for det at Facebook har trøbbel, det er mye, altså omdømmet deres ligger nede fortelling, på grunn av disse andre tingene som vi har snakket om tidligere. avsløringer og både det og det andre. Og det at de mister unge brukere. Så Facebook har trøbbel akkurat nå. Og da skjønner jeg jo, kult, hvis vi har trøbbel, og hvis folk forbinder Facebook med noe dårlig, så bare bytter vi navn, og så går dette kjempebra. Men timingmessig, når vi begynner å konkludere med at vi trenger, at verden trenger mindre Facebook, så går han på scenen og sier at nå skal det være for mye mer Facebook. Det den timingen synes jeg er dårlig. Og i tillegg så har vi globalt hatt en pandemi i går, hvor vi har sittet mye mye mer alene hjemme, og vi har sittet med disse Teams og Zoom-møtene og ikke kunnet møte folk på ordentlig vis. Og akkurat når vi endelig kan begynne å gå ut igjen og oppdage at det er jo så deilig med ekte mennesker, da går han på scenen og sier at nå kan dere bare sitte hjemme med VR-briller på, og dere trenger ikke å møte noen ekte mennesker. Så den timingen er jo også ganske dårlig. Ja, det er det. Jeg ser jo for meg at Jeg likte det poenget ditt med å dra på det der å dekke til øynene sine. Nå er ikke vi bicher, men hvis du ser spesielt på hunder, så liker du å ligge i hjørnet av rommet og ha full kontroll på hva som skjer, og at de ikke kan bli overrasket bakfra. Vi er jo litt sånn selv at vi Vi liker ikke når, hvis vi har noise cancelling og sperrer en ørene, så liker vi i hvert fall å ha øynene tilgjengelige. Og hvis vi har bind for øynene, så liker vi i hvert fall at vi kan orientere oss med hørsel, men begge deler som bare gjør oss utrolig sårbare for både omverden og at vi egentlig bare gir sansene våre bort til noen andre. Det er en sånn kjennes det ikke behagelig ut bare å snakke om det en gang? Nei, og det tror jeg er en av hårdproblemene til den der klassiske VR-opplevelsen, hvor du skal pakke deg inn i en drakt også, sånn at du kan fysisk kjenne ting på kroppen. Men det sitter langt inne. Og da er jo denne metaversdiskusjonen, så er det jo to Sånne to bokstavsforkortelser, det er VR, Virtual Reality, virtuell virkelighet, hvor du har disse brillene og alt du lukker deg helt inn. Og så er det AR, som er Augmented Reality, eller justert virkelighet, eller hva det måtte være. Men da med AR så har du Da ser du gjennom disse brillene, men du kan legge på et ekstra lag. Og der er jo en del forskjellige løsninger for det. Det har kanskje ikke kommet like langt, men hvis vi nå hadde hatt på oss AR-brille her, så kunne vi bestemt at sånn, så får vi opp en modell av en bygning midt, som vi to ser. Hvis det står en annen uten sånne briller, så vil ikke den personen se, men vi kan se det. Så AR er en sånn eller "mixed reality" som også er et begrep. Dette med at du fortsetter å se den virkelige verden rundt deg, men du legger på litt ekstra, som jeg har litt mer tro på. Google prøvde å si det med disse Google Glass, som var, jeg tror ikke Google på noe tidspunkt tenkte at det skulle ta over verden, det var mer et eksperiment fra Googles side. Og jeg har testet de også, det er jo, Det var et par fascinerende ting, og nå går vi rundt, og det ser jo alle mennesker som går rundt og stirrer ned i den mobilen, og vi holder på å krasje med hverandre, og vi stirrer på den hele tiden. En del av den informasjonen som vi må stirre ned for å se her, det har jeg ikke noe problem med å få her oppe, hvis jeg kunne fått det i disse brillene jeg har på meg nå. Og batterikapasiteten på disse brillene hadde vært i hvert fall et døgn sånn som det er på telefonen. Så det har jeg tro på, at vi godt kan flytte en del av den informasjonen som vi nå må stirre ned. Og igjen, da er det jo, for det at vi lukker jo ute litt ting når vi stirrer ned, så det er jo det motsatte. Da hadde det vært veldig fint hvis jeg kunne fortsette å se frem. Så det har jeg mer tro på, og det snakket jo Mark Zuckerberg en del om, at den AR-greien, hvor du rundt omkring skal kunne legge på ekstra informasjon. Det gjør meg ingenting. - Det kan jo ha sine fordeler. Jeg har sett noen eksempler, for eksempel hvis du går ut i butikken, så vil du kunne få mye mer detaljert info opp hvis du bare kikker på et produkt eller på en strekkode. Jeg vet ikke om det er alderen eller konservatismen som tar meg. Jeg har egentlig ikke lyst på noe av det her, for jeg føler jeg har gjort det her i diverse dataspill opp igjennom. Jeg føler jeg har levd noen liksom virkeligheter, sånn som GTA og de skytespillene og sånt. Det er noe med å gå tur i skogen. Du har ikke lyst til å kludre til den opplevelsen der, da. Nei, men det er jo jeg kludrer jo til den opplevelsen av og til også når jeg går tur i skogen for det at jeg bruker kartet for å se hvor jeg er og må stirre ned på den mobilen og må ta den ut av lommen når jeg er kald på hendene hvis jeg da bare hadde hatt noen briller og så kunne jeg fått den Jeg plukker sopp og merker av soppstødene mine fra året før, og da må jeg ta opp denne, og så må jeg se, det hadde vært kjempefint hvis jeg bare kunne gå rundt og se på soppen. Så lyser det borti skogen der, men altså et virtuelt lyspunkt, men det var der du var sist, og det er der det er sopp. Det tror jeg vi kan fort bli vant til. Men vi blir ikke fort vant til å stenge alt ute. Og jeg synes den, og nå igjen, man skal aldri si aldri, men Jeg merker at når jeg har på meg VR-briller hjemme i min egen stue og ikke liker det, da er det jo noe, for da er jeg på det tryggeste stedet som finnes i hele verden. Så synes jeg likevel at dette her er litt sånn... Så det er nok psykologisk en barriere før vi gjør det. Jeg tror definitivt det finnes mange gode læringsaspekter med den siste teknologien som du snakket om, altså bare gå tur i skogen for å ta det eksempelet, og så er det jo bare å se på planter eller trær, Ofte er det noen unge som spør meg, hva er det der for noe? Hva heter det greiene der? Så jeg sier, dette her må jeg vite. Jeg er jo voksen mann, jeg må jo kunne fortelle barna mine hva er det treet der, hva det heter, hva er det så stort det er, hva er det dyre det er en plant? De må kunne det her. Så det kan jo være en måte på å gå rundt i sitt nærområde og få informasjon om fra naturen til butikker til og så videre. Men det er jo den her ... som vi også oppdager mer og mer når den støyen i livet av informasjonsstøyen, trenger vi egentlig å vite detaljinfoen på den tingen der, trenger vi hele tiden de stadige avbrytelsene og hvor dårlig vi er på multitasket, vet vi jo, som sagt, sikkert mer og mer om at det er jo, og det er jo spekuleret litt, hvor kommer den motbølge, nye generasjoner, jeg vet ikke, som Gjør det motsatt av oss, bare ser alt vi sliter med, alt vi har gjort feil med bruk av dupeditter og sosiale medier, at de gjør det motsatt, det kommer motreaksjon? Eller tenker du på? I en sånn historie så kommer det ofte noen sånne litt små motreaksjoner, men det er jo noe av det som er litt av den diskusjonen som vi har vært inne på når det gjelder Facebook for eksempel at vi begynner å stille mer og mer spørsmål om hva det egentlig er et veldig lurt eksperiment så vi trenger jo litt tid på å teste ut ting og så lærer vi men det er jo vi Vi driver jo å dør som fluer av livsstilssykdommer og sånn, for kroppen vår er jo egentlig laget for å løpe rundt ute i skogen og bære stein og jobbe knallhardt for å skaffe mat. Og det er jo helt ny. Alt er jo veldig logisk. Det er jo derfor vi elsker sukker og fett, for vi skal ha masse energi til det. Og så har vi laget en verden hvor vi ikke trenger å bruke så mye energi, men vi elsker fremdeles sukker og fett, og så dør vi av sukker og fett, for vi får for mye av det. Men det er jo sånn psykologisk også, tenker jeg heldigvis, at vi har en del sånne grunnleggende instinkter. Når vi da har vært inndørs i to år, så elsker vi å komme ut blant folk. Psyken vår er også rigget for det. Så vi endrer oss ikke så... Fort da, hverken fysisk eller psykisk. Så der tror jeg nok det er en del instinkter og grunnleggende behov i mennesker som de mest teknologioptimistiske grunnerne i Silicon Valley kanskje overser da. Når Jeg synes toppen i denne videoen til Mark Zuckerberg, da har han fortalt oss at alt kan du gjøre inni dette metaverset. Og vi har aldri sett han med disse brillene på, men det er jo det han snakker om rent sånn teknisk, som vet hvordan ting fungerer, sånn som det er per i dag, så hvis du skal oppleve alt det han sier, så må du ha på deg de der brillene. Og Og så sier han på et tidspunkt, og da har han sagt at vi skal gå på fest, og vi skal se på kunst, og vi skal gjøre på musikk, og vi skal gjøre alt inn i det. Og hvis du vil ha litt privatliv, så kan du bare logge deg inn i en liten privat boble. Men altså, come on! Hva med å ta av brillene, liksom? Og da er han altså... Så jeg lurer på, har han ikke rådgiver rundt seg? Det er det dummeste jeg har hørt på lenge. Hvis du vil ha et ordentlig liv, så gå nå ut av det der metaverset og gå ut i den virkelige verden. Det tror jeg det behovet kommer vi til å ha, uansett du skal være så dypt nede i Silicon Valley, i grunnen av verden, og har bodd så lenge i et gated community hvor du ikke har sett det ordentlige livet på så mange år. hvis du skal dykke så dypt inn i det der metaverset som han bare skal gjøre i hvert fall. Hvordan ordla han det da? Var det i den termen at det var en safe space, eller var det privat? Nei, det var en privat boble. Du skal ikke ta av deg brillene, men du skal logge deg inn i en privat boble. Du skal bare fortsette å være inne i metaverset, hvilket er noe av det mest idiotiske jeg har hatt borti. Enten må dette være så genialt at jeg ikke forstår det, eller er dette starten på slutten på et digitalt imperium, eller? Facebook kommer til å fortsette. Det som i teknologiverden så er det jo Dessverre for sånne som meg som prøver å prøve desperat og se litt inn i fremtiden og prøver, så er det jo dessverre sånn at de tingene som vi tror kommer til å skje veldig, veldig fort, de går ofte veldig sakte. Og de tingene vi ikke så komme, går veldig fort. Det er jo det som er utfordringen med å sitte sånn som nå, og så kan folk ta opp igjen denne podcasten og le av min utdannelse og slå seg på knærne med han som... ikke trodde at vi kom til å sitte og logge oss inn i en privat boble og bli værende sin i metaverse deviltid. Så det er umulig å si. Vi baserer jo alle sånne såkalte fremtidsbordommer på våre egne erfaringer og på å se på historikk. Men jeg vet ikke, altså jeg har holdt på med dette lenge og Det har noe ofte stemt da, når jeg ser et eller annet. Da jeg testet internett første gang, så jeg var helt frelst. Jeg bare skjønte, herregud, dette er jo helt fantastisk. Der var jeg aldri i tvil om at det her har kommet for å bli. Mange andre sånne teknologier som har kommet, hvor du skjønner med en gang at, ok, dette blir stort. Og så er det andre som vi sunt kan være litt skeptiske til. Og Så er det jo selvfølgelig den der legendariske artikkelen fra Dagens Næringsliv med han som skriver at internett er en flopp. Sånne tar vi jo frem, og så ler vi og slår oss på knærne. Så derfor får jeg si noe at metaverset sånn som Mark Zuckerberg beskrev det for et par uker siden, kommer til å bli en flopp. Det kommer ikke til å bli noe av. Sånn, der. Ta med dette klippet og ta det frem om ti år, og så kan vi lære det. Hva tror du om internets fremtid, apropos sånn ... Vi har jo hatt flere diskusjoner på denne om, kommer vi til å se initiativer eller muligheter, altså noen som å nasjonalisere begrenset internett innenfor og kontrollere det i større grad enn det er nå? Det er jo en av diskusjonene akkurat nå, dette med regulering, og om vi har sluppet det kanskje litt for fritt, og om det kanskje burde vært litt mer regulert og vært noe lov å regle. Og det er jo en viktig diskusjon, og det er mange bransjer som hvor det både er innovasjon og videreutvikling, men understreng regulering. De fant det ut ganske fort at bilindustrien, det bør kanskje være noen regler der, ja. Du kan ikke bare bygge biler akkurat sånn som du vil, det må være noen krav. Så hvis du skal lage en bilfabrikk, så kan ikke du bare, da er det mye du må forholde deg til. Masse regler du må forholde deg til, for hvis du skal bygge en bil som skal bli godkjent, så må du gjøre sånn og sånn. Og det gjelder jo mange bransjer. Og spesielt selvfølgelig bransjer som driver med ting hvor livet går tapt hvis de tuller. Sånn som med biler for eksempel. Hvis de bygger biler med alt for dårlige bremser, så dør jo folk, så vi må ha noe. Og du kan jo ta det helt over til mattilsyn og restaurantbransjen. Hvis du skal starte restaurant, så er det også masse regler du må forholde deg til. Det er masse innovasjon innenfor restaurantbransjen likevel, selv om det er regler du må forholde deg til. Og det er litt av den diskusjonen som vi har nå. Burde kanskje noen av disse sosiale mediene og disse store selskapene reguleres? Kanskje det er noe regelverk, noe litt større type regelverk de må forholde seg til? Og så skriker jo bransjen tilbake at da ødelegges jo innovasjonen, og det er jo helt skrekkelig, og vi kan ikke drive å ha regulering av dette. Men det er i hvert fall en diskusjon som pågår akkurat nå. Jeg har ikke noe ordentlig svar på det. Men det at teknologien, både rent fysisk dingsen som vi går rundt med, klokken min som måler puls og oksygenopptak. Teknologien kommer mye tettere på oss, og disse sosiale mediene som er diskusjonen akkurat nå, om de kanskje bør reguleres og det bør settes større krav til dem. Det er en interessant diskusjon. Det var ikke nødvendig når det var nytt, for da var det ikke så stort og det var ikke så viktig. Men så har det vokst noe som er så stort og viktig at det kanskje har oppstått et behov for å styre det litt mer. Vi ser jo det ikke i form av oppdelinger og regulering av den type ting. Det er vel mer blokkade vi har sett i Kina og Russland og i i nasjoner og stater hvor det koker veldig mellom autoritet og befolkning, så stenger man ned visse tjenester. Det var der det nærmeste vi har kommet av regulering av internett til nå. Ja, og det er jo derfor vi ikke liker det ordet at skal vi begynne å regulere? Det høres jo ugunstig ut. Og da begynner vi fort å snakke om stater og land som vi ikke har lyst til å sammenligne oss med, for de har jo regulert det for å styre kommunikasjonen ikke på den måten som vi har lyst til å styre kommunikasjonen og da går det jo på ytringsfrihet og mye annet og det er jo ikke det vi har lyst til å gjøre Og derfor så, dessverre, så kan hverken jeg eller dagens politikere komme med noen sånn endelig svar på dette. Men jeg synes det er en viktig diskusjon som har kommet opp, for vi har diskutert det for lite, kanskje. Det har vært, oi, Twitter, det er kult, ja, ja, kjør på. Og så har vi ikke diskutert noe, egentlig. Så jeg synes det er bra at noen av de diskusjonene kommer opp nå, uten at det er noe tilgjengelig av at vi skal... medieplattformene. Det største forholdet som jeg ser, er at hvis man setter setter inn og regulerer noe på en sånn måte at dette her passer veldig godt med dagens styresystem og dagens makthavere, men når dine finere eller de som er uenige med deg overtar makten en dag og sitter med seg på de samme rettighetene til å kunne begrense og styre og bruke det makten som de vil, så er vi jo kjempetrøbbel. Den naiviteten her er at man tror ... De som bestemmer nå skal alltid bestemme at den makten kan bli misbruket motsatt vei. Den er der som er litt farlig, synes jeg. Ja, og det er en diskusjon som heldigvis har pågått lenge som går på det med overvåkning og hva politiet og styresmaktene og etterretningen skal få lov til å lagre, for eksempel. Og da er det jo akkurat det. Fort gjort å tenke at, ja, men Vi har høyt tillit til styresmaktene, vi har høyt tillit til retningen opp til politiet og til alt, vi er egentlig generelt i Norge, og tenker at det kan ikke være så ille om de får lov til dette datalagringsdirektivet, at de kan lagre alt mulig om oss lenge. Og så plutselig er det noen andre som styrer, som vi ikke er så happy med. Og så har de alle disse datene, for vi sa på et tidspunkt hvor vi hadde noen hyggelige styresmakter at det går nok greit. Så det er en kjempevanskelig diskusjon, og det at vi nå lever så store deler av livene våre i denne digitale verden også. Det er en evig og viktig diskusjon. - Det virker for meg, både med tanke på unges bruk av sosiale medier, at privatliv er litt dødt, men at man selger privatlivet sitt offentlig, så er det sikkert veldig mange unge som ikke bruker det også, så kanskje man blir litt blende av de som av de man ser da. Det synes jeg jo at det er da blir det litt sånn at jeg bare titter på mine venner og de jeg har på Facebook og sånn, men der synes jeg jo ofte at de største syndene er jo de som er eldre og ikke de unge og barn. Men jeg og det kommer jo an på hvordan man har valgt å bruke Facebook da. Men for min del som har valgt å bare legge til ukritisk høyevis av mennesker, så driver jeg jo ikke å poste bilder av mine barn eller privatlivet mitt på Facebook. For det blir det samme som å poste det helt åpent, og det har jeg ikke lyst til. Og spesielt ikke bittesmå barn som ikke engang har kunnet si at dette er greit. Det er jeg helt enig. Og det er ikke de unge som blir overrasket over, det blir overrasket over foreldrene og de eldre som pøser ut bilder og informasjon om nærfamilie på en måte som jeg ikke ville gjort i hvert fall. Men det er jo et fritt valg. Ja, men jeg tror også at jeg tror ikke det er en sånn at man tror, jeg tror det er en avitet som ligger der av to grunner at man tenker at det her legges bare ut for et visst antall mennesker og jeg stoler på tjenesten, og at hele tiden man kom inn på Facebook, så var det et ganske lukka, det var nesten et lokalt nettverk på en sett og vis, hvor bare dine venner så det du la ut, og det var en slags lokal-regional fil på det hele, at det var ingenting som gikk ut til universet, eller så globalt, plutselig før Facebook riktig åpnet helt globalt, skal vi si på en sett og vis. Og det er den... Jeg tror ikke folk tenker så nøye over det, og jeg tror heller ikke folk tenker som irriterer meg mest, det er jo når man bruker barna for å søke oppmerksomhet. En ting er jo å eksponere et hyggelig familiebild, og min avitett tenker man skal dele det bare med venner, men når man fortsatt også hele tiden søker den oppmerksomheten og de bekreftelsene på å bruke barn som som angene ditt for å opprettholde trykk i sosiale medier og få den gode følelsen, den er der som jeg synes er ganske spesiell. Men det er jo samme prinsipp, du eksponerer noen som ikke får lov til å bestemme sitt eget digitale liv. Og der er jeg helt nasi selv. Ingenting av mine barn skal få lov til å bestemme selv når de har lyst til å begynne sine internettliv. når det blir, det aner jeg ikke. Sikkert de tenner når de kommer til å bli pisse sur på meg 24-7, men det får heller bli da. Men da har vi for en måte ikke noe... Vi har jo vokst opp selv med at vår historie ligger i fotoalbumene og på VHS-kassetter hjemme. Vi styrte vår inngang til internett selv, og det synes jeg også de neste generasjonene får noe å bestemme hvordan de vil trene det universet der. Jeg lærte det, The Hard Way, som det heter, for cirka... Det er vel 17 år siden, eller noe sånt det der, hvor jeg hadde en blogg. Ja, det var blogget. Og den bloggen var ganske populær, og traff ganske høyt i Google når folk søkte på ting som jeg hadde skrevet om og sånt. Og da la jeg ut et bilde. Jeg skrev en artikkel om at vi reiste med små barn, og da hadde vi reist til New York med vår lille ettåring. Nei, han var vel kanskje blitt snart to da på dette tidspunktet. Og da sitter han på flyet med en sånn, det heter jo iPod, var vel det. Det er en av de første som også hadde videoer, så han sitter på flyet med hodetelefoner på. Og så ser han på en film på den lille frimerkestørrelsekjermen, og sitter og smiler, og så tar jeg et bilde av han. Og så bruker jeg det bildet til å illustrere saken min på bloggen min. Som er noe jeg absolutt ikke ville gjort i dag, men jeg gjorde det da, for da var jeg også sikkert i min naivitet Og så går det en stund, og så er det min svigerfader som sier, har du begynt å selge bilder av gutter til bruk i reklame? Nei, det har jeg ikke gjort. Nei, for han satt og leste noen reklamemagasin, og det var reklame for en elektrisk forretning som solgte iPod og sånn, og da var det bilder, min sønn. Det bildet. Ok, det var jo litt interessant. Så jeg tok jo kontakt med det magasinet som da henviste meg videre til det byrået som lager magasinet og sånn, og spurte om hvor har dere kjøpt rettighetene til dette bildet? Nei, det fant vi på internett. Ja, men det at dere har funnet det på internett betyr ikke at dere kan bruke det. Det er jo to ting her. Det ene er fotografen som har tatt det, som har copyright på det bildet. Dere må spørre fotografen. Dessuten så er det en gjenkjennbar person. Så da må det ha tilattelse fra den personen, eller i dette tilfellet for å satte det. Nei, men det har jeg funnet det på internett, så det kunne jeg bare bruke. Nei, det kan det ikke så. Jeg krangler frem og tilbake. Og så... Så glemte jeg det en liten stund, men så var jeg på, og da var det jo egentlig litt sånn tilfeldigheter, men det var å holde foredrag på en konferanse hvor Jon Bing også holdt foredrag, og så ble jeg stående og snakket med Jon Bing etterpå, og så fortalte jeg den historien. Og dette var jo da, ca. 17 år siden, så han sa jo at du bør egentlig ta den saken videre, for dette kommer vi til å se mye, mye mer av. Missbruk av bilder, og dette er jo for så vidt uskyldig på en måte, ikke så uskyldig, for det bruker reklame som er det veldig strenge regler for å bruke bilder i reklame, Men jeg har medtatt bare at du kommer ikke til å kunne kreve noen sinnssyke mengder penger, men prinsipielt så bør du liksom ta den videre. Og da var det andre tilfeldigheter som gjorde at jeg møtte en advokat i en annen tilfeldig sammenheng, som heter Halvor Mannshaus faktisk, og akkurat da så var det han som hadde forsvart han DVD-jonen, som var jo en svær sak. Så av alle advokater på akkurat det tidspunktet, i en sånn oppavfrett sak og en sånn type sak, så ville du kanskje ikke ha han etter deg. Og da... hyre til han. Han sa at vi kan sikkert få noe sånt forlik eller en eller annen erstatning eller noe sånt. Jeg må ha penger for jobben, men jeg tipper at vi ender med at du får nok til at du kan få litt penger og så får jeg betalt. Ja, men det er greit. Da fulgte jeg Jon Bings i nå. Da fikk jeg jo pipen en annen låt i andre enden når det plutselig ringer en advokat. Ja. Så endte det med at vi fikk en overstatning for det bildet. Og advokaten fikk betalt, og jeg fikk noe litt grann penger også. Men det var prinsippet, pluss det jeg lærte av dette, som var litt interessant. Det var jo sånn Ville Vesten-tid på intervall, og det er jo for så vidt det ennå også, men mye mer, mye sterkere og bedre copyright, det ser ut som med musikk og sånt. Men det interessante er jo at man... mange av de store tillater at man har funnet system på at man kan bruke kjente ting så lenge man ikke kan dra inn for eksempel YouTube ads på det og sånne ting, så er det mye større, det er en veldig stor tillatelse til å bruke ting på YouTube som vi har sett nå av kjente videoklipp og sånne ting. Ja, men de har jo laget et system som for så vidt er fint da, fordi at YouTube tjener jo penger på annonser, så da er det penger inn. Ja. Og hvis du da, altså det kommer jeg helt an på, for da kan jo sånn som jeg har forstått det i hvert fall de gangene jeg har vært borte, så hvis jeg bruker da en låt som jeg egentlig ikke har tilattelse til i min video, så får jeg beskjed etter en liten stund fra YouTube at nå har du brukt en låt her som du ikke har lov til å bruke. Og nå kan du velge om artisten skal få pengene fra reklamen på den videoen din, eller så må du fjerne den. Det er for så vidt greit. Og da kan artisten, da har jo artisten sagt at det er greit så lenge jeg får pengene. Men jeg hopper tilbake til det som 2000-tallet, der var jo veldig mye sånn hvem eier det? Det var jo Den uttalelsen der høres jo veldig typisk ut, det ligger på internett. Hvem eier ting som ligger på internett? Det fantes ikke noen systemer, Google fantes ikke, Google søkte, det var jo umulig å finne ut hvilke bilder som var på en måte common licenses, som alle kan bruke til de som som har en copyright-vese og så videre, så det var jo helt kobo i stemning. Ja, ja, ja. Og det er jo nesten vits i mediebransjen i dag, men den fantes jo at under både tekst og bilder så stod det kilde kolon internet. Det var jo de tidlige dager. Så der lærer vi jo å Og det er jo lov å trå feil, og for min del også, så jeg har også vært naiv på en del av de tingene som jeg har lagt ut og laget og gjort. Og så lærer vi, men det gjør vi jo alle deler i livet. Er det ikke noe som snakker om at de første rettssakene kommer opp når barn saksøker foreldrene sine for hva de har lagt ut av dem på internett? Det er sikkert det kan jeg godt tenke meg. Men det er jo cirka noe... Så da... For jeg håper at han, som nå har blitt 18 da, at ikke han saksøker meg fordi han endte opp i en reklame. Vet du at han begynte på Nirvana-kovere? Ja. Ja, han har også vært ute og sagt at dette var ikke noe særlig. Nei, han har blitt stempel for livet. Jeg tror ikke han skal litt til å bli gjenkjent fra det, men jeg tror det var en gyllene anledning til å si sånn, har du ikke tjent noe penger på det her? Har du fått noe av foreldrene dine? Det er et mest ikonisk album, kommer det noen gang, et album som fortsatt tjener penger. Jeg tror du kan gjøre en liten case da. Ja, når det gjelder... rettsvesenet i USA og saksøking og den slags, så kan man fort tenke litt i den retningen. Det er en annen ting som du så forslås som et bra tema her, som er jo noe som jeg synes det først og fremst er spennende, det sier jeg nå, og jeg har også tenkt meg stille siden dette her må jo bli fullstendig mayhem når væremannsen kan gjøre det, og nå kan jo væremannsen gjøre det, og da snakker jeg om dette her som kalles for deepfakes. Ja. Kan du forklare hva Deepfakes er for noe? Det var en teknologi som kan spore oss veldig langt tilbake, men det er vel sånn 2016-2017 at det ble litt lettere tilgjengelig om man kunne leke litt med det, og det går ut på at du kan ta en video av et menneske som snakker og som gjør ting, og så ved hjelp av... en kombinasjon av maskinlæring og grafikkprogramvare, så kan du ta et ansikt, et helt annet ansikt, og legge oppå. Og så ser det ut som det er denne personen som du hadde et bilde av som er på videoen. Så det er en måte å, altså der hvor vi med Photoshop har kunnet gå inn og bytte ut himmel og bytte ut ting, så kan du nå, og det har vi også kunnet gjøre i Photoshop, at du kan bytte ut et ansikt i et bilde så fint at det er vanskelig å se at det har blitt byttet ut, men det at du kan gjøre det på video, hver I hvert fall til å begynne med, så har vi liksom, vi har stolt, hvis det er video, da er det ekte, da er det den personen som går på gaten der. Så det er en teknologi som gjør at du kan bytte ut ansikt på en meget, meget realistisk måte. Ja, og de beste videoene, og noen av de første som dukket opp og gikk viralt også, du må klype armene, fordi det tar, du skjønner at absurditeten i klippet avslører at du ikke er ekte, men du ser det ikke, og du blir sånn, er det ekte, er det ekte, eller sånn. Og så i tillegg til det her, så har det også kommet metoder hvor du da med, det er vel et slags algoritme eller program, så da kan du fore med, la oss si, ti timer med audiodata da, fra president Obama sine taler. Ja. Og så kan det her da, og du trenger faktisk ikke så veldig mye, du trenger ikke så mye engang, jeg tror du trenger bare et par minutter med tale, for å kunne liksom at programmet skal skjønne hva slags stemme du har, hvordan du prater i tempoet ditt, og analysere det med de minste ditt tall, og greier da å emulere stemmen din, så du kan skrive inn en tekst, og så kan du si så kan Obama få deg å si akkurat dette her. Ja, men jeg synes det er med. Ja, med samstemmelse. Det er jo nesten ekvivalent like sprøtt når du hører det, for her er det sant. Når du da kombinerer det med videoen, så kan vi konkludere med at vi kan ikke stole på video av en person som sier noe, for det kan være bare falsk. Og det er... Vi gjorde en test helt til å begynne med i 2016-17, hvor vi tenkte at dette må vi teste og se om det er så bra. For da begynte det å dukke opp noen videoer hvor du skjønte at «Oi, dette...» Og da tok vi for oss den side-om-side-serien, for der fant vi ut at begge de sagenbrødrene har jo fått lov til å være med og være skuespillere i side-om-side, men Bjørte Kjøstheim fikk jo aldri være med. Så da tok vi masse stilbilder av Bjørte Kjøstheim. Ja. Og la de inn, så plutselig var Bjarte side om side. Det var en liten testvideo vi laget, men selv på det tidspunktet er det ganske imponerende hva vi klarte å få til. Og så har vi testet det senere med å få vår nyhetsoppleser Jarmo av Ola Smal til å snakke perfekt samisk, for eksempel. Han snakker mange språk, men ikke samisk. Så det er fascinerende, ekstra fascinerende når du gjør det med kjente klipp som du, en ting er å se de virale videoene og se han som har spesialisert seg på å lage fake Tom Cruise videoer, men når du gjør det selv og du har sett originalmateriale og Da er det jo både fascinerende og skremmende. Det er det. Og det med stemme også, forløpig så trenger du et par timer med opptak. Men din stemme for eksempel, du har laget så mange podcasts at det er ikke noe problem for et selskap å gjenskape din stemme der ute. Og da er det en film nå på... Amazon Prime er det vel, som heter Val, som handler om Val Kilmer. Og det er Val Kilmer som leser Voicen, det er en dokumentar om han. Og det er han som har Voicen på hele filmen. Men han fikk strupekreft for mange år siden og kan ikke snakke ordentlig i det hele tatt. Men da har de gjenskapt hans stemme, helt nydelig. Hvis du bare ser traileren på den, så er det ganske fascinerende, for du merker at det er helt riktig at det er hans stemme, det er han som forteller historien om seg selv. Men han kan jo ikke fortelle historien om seg selv, for han har ikke stemme. Så da har de brukt den teknologien på en veldig fin måte. Og så er det selvfølgelig etiske spørsmål rundt det også, for det er ja, det er en dokumentar, men den stemmen er jo ikke riktig. Og så er det litt søtt at han har fått alle dataene til den stemmen, sånn at han har fått sin egen stemme tilbake, på en måte teknisk. Det er mye interessant her. Men tenkte du det samme som jeg tenker da, i mangel av et bedre ord, kronologisk appropriering? At vi kan i teorien nå, og i hvert fall med Hollywoods maskineri, vi kan se våre filmhelter i filmroller For alltid. Vi har nok på Leonardo DiCaprio at hvis han stryker med morgenen, eller tar Sean Connery i sin prime, vi kunne sett Sean Connery i en... fullt dugandes god film med han som 30-åring. Perfekt tale, perfekt ansiktsstrykk, uten å gjøre for mye seg i, men bare som en dikfekt teknologi. Det er jo helt sprøtt å tenke på. Ja, det er fullt mulig. Vi kommer helt sikkert til å se flere eksempler på den bruken av teknologi. Og da er det jo, som med alt og mye av det vi har snakket om her, så er det jo en del, først må vi bli litt vant til tanken på dette. Vi er vant på at Photoshop finnes, og at et stillbilde, må du tenke deg om to ganger før du stoler på akkurat hva du ser på det stillbildet. Og så ta litt tid for oss å bli vant til at video kan manipuleres like utrolig bra, og stemmen til en person, og det er jo mega skremmende. Hvis jeg har onde hensikter, setter meg ned med den teknologien, og gjenskaper din stemme, og så ringer jeg til noen i din familie med din stemme, Gjett om jeg kan lure dem, få penger og hva som helst. Og det poenget er at det er jo live, så når de svarer, så skriver jeg bare, og så svarer du tilbake igjen. Så jeg kan føre en dialog med din stemme på telefon, med dine venner og din familie. Det er jo en sånn voldsomt skremmebild. Det er egentlig mye mer teknologioptimist enn som så. Og ofte så... så overdriver vi den type frykt. Men det er mulig. Så det er jo det er ikke noe problem å lage skremmebilder, men så må vi også bli vant til det da. Og så skal vi være skeptiske. Hver gang min mor ringer til meg så skal jeg ikke være helt sikker på om det er hånden eller hvordan er dette her. Så en oppside av det kan jo være at vi faktisk blir så skeptiske til det her. La oss si at hvis det skjer noen helt fantastiske skandaler, politisk, økonomisk, terror, familiært, kriminellt, for alt vi vet, så kanskje det blir til at man går tilbake til det eneste man kan være 100%. At man går tilbake til det fysiske møtet, at man dyrker det, og bare sånn, ja, men vi kan... Vi er ferdige med teknologi, det her er bare til nød. Du kan ikke bruke det i nødssituasjoner, for du kan ikke stole på det lenger. Det er større å tenke på da. Det er jo, og jeg tror vi er, det som du foreslår med en slags motreaksjon, vi har absolutt et behov for å være ute blant ordentlige folk, og det kan jo gå til at det bare blir mer og mer og mer verdifullt, det at vi faktisk møtes ordentlig fysisk. Og vi skal ikke undervurdere det, det er jo en grunn til at teater finnes, og det er en grunn til at vi savner å gå på musikkkonsert. Nå har vi jo så fett anlegg hjemme mange at du har nesten bedre lyd når du hører på musikken hjemme på ditt eget anlegg, men kom igjen da, og se på det bandet fysisk på scenen. Så den kommer til å være det. - En annen skummel ting med det, det er jo taleforeldre som utstyrer ungene sine med mobiltelefon. Mine er på så små, og jeg har veldig stort kvaler og vegrer meg veldig til å gå inn i det der, fordi det ligger en slags forventning i dagens Norge at foreldre gir ungene sine mobiltelefoner på et eller annet tidspunkt. Du ser at jeg har to på fem og åtte. Og i 89-10 års alder så har jeg skjønt at det er en del utvikling, i hvert fall her rundt her vi bor da, med mobiltelefoner og sånt. Og i ytterste konsekvens, stemmefaking og bilder også, så kan du jo få unger til å tro at det er foreldrene som ringer opp. Og ja, det er jo et skremskudd bare det der da. Ja, det er jo worst case hvis du begynner å lure barn med at de tror at det er pappa som ringer, og så er det ikke det. Ja. Det tar nok ikke lang tid før vi har en sånn Black Mirror episode eller noe som handler om akkurat det. Kanskje den er der allerede, for jeg har ikke sett alle episodene, men det er jo en tanke eksperiment som er skummel som bare julinger. Jeg sa til en sånn ung filmskaper at hvorfor bruker du ikke deepfake-tilkningene bare for å vise frem filmen din, så bare få Tom Cruise i hovedrollen? Du har jo muligheten til det nå. Du kan bare sy han inn der. Kanskje du blir saksøkt eller vil vide med tattene dine. Du kan... Du kan liksom bake inn, altså amatørfilmskapere kan jo ta med hvilket som helst actionfilm helt de vil inn i sin egen film for å lage noe moro da. Ja, det er vel sikkert noen regler på akkurat det der, at da kan du nok saksøke søndere sammen hvis du bruker det på den måten. Men det er interessant hvordan det med det nå har null begrensninger liksom. Kan du banne på, altså Hollywood elsker penger og elsker sequels og remakes og et pakke, altså hvis av, du vet jo det er jo veldig sånn med artister som har dødd, og så gir du ut sånn Avicii da, eller noen kjente artister som har dødd, og så kommer det ut nye album med de, lenge etter resten av året, for de har funnet noen demo tapes, og de har funnet noen produksjoner, og så klipper de sammen med nystemper og lager om Michael Jackson og alt mulig sånt igjen, Dette her kommer vi til å se på i filmherden nå, det er jeg helt overbevist over. Når døde filmhelter med, og man greier å samle inn rettigheten til å vise ansikt og bruke stemmen deres på et eller annet vis, at man da kan bruke stemmen til Morgan Freeman på dokumentarer og som narrator i fremtidige oljefilmer i overskuelig fremtid. Det kommer jo til å Ja, altså David Attenborough kan brøse naturfilmer i 150 000 år, hvis man bare bruker den teknologien. Men der er det jo også en, altså når de finner de opptakene av Whitney Houston og gir de til Kygo og han lager en mix av den låten, så er jo det, altså det er jo platselskapet og de opptakene har blitt gjort profesjonelt og det er faktisk ekte opptak, men det blir ikke ferdig. Så det er jo en greie, men det andre er også bare å skape det fra grunnen. Den andre filmen nå, som også er en dokumentar, som handler om Anthony Bourdain, kokken som døde for en del år siden, det er også en dokumentarfilm hvor han har voisen. Han er død. Da er det kanskje enda flere etiske spørsmål, for det er ingen som har kunnet spørre han om det er greit at han voiser sin egen dokumentarfilm om seg selv et par år etter at han døde, men det har de også gjort. Ja. Men alt det som styrer det her er jo, hva kaller du det, kaller du det for eksempel, det som styrer Deepfakes og stemmer og sånt, kaller du det... smart, nei ikke smart teknologi, men kaller du det algoritmer, eller kaller du det kunstlig intelligens? De fleste av disse selskapene elsker jo å si at de bruker AI, eller kunstig intelligens, artificial intelligence. Og det begrepet kunstig intelligens er også et litt sånn ullent begrepet, for det er ikke noen sånn tydelige definisjoner egentlig på når er det vi skal kalle det kunstig intelligens. Nå er det bare ekstremt mye data som er behandlet på en helt utrolig imponerende måte, og nå er det kunstig intelligens. Det andre ordet som brukes der er maskinlæring, som jeg synes er et litt bedre ord. Fordi Altså det de gjør, de fake for video og det å gjenskape stemmer, baserer seg på maskinlæring som en måte å programmere datamaskinene på. Mhm. som er litt annerledes ofte da enn den klassiske programmeringen og uten at jeg skal dra i gang med noe programmeringskurs her så for meg som har sittet og programmert så er jo den aller enkleste formen for programmering er jo sånn if sånn og sånn, then sånn og sånn så da er det sånn if 2 pluss 2, den svarer 4. Det er en sånn enkel måte. Hvis du da skulle lære en datamaskin å kunne se på et bilde og kjenne igjen at dette er en katt, så kunne jeg tatt det helt sånn rent, for et digitalt bilde har en tallverdi, altså det er et tall egentlig. Så kunne jeg sagt til datamaskinen, if tallet er dette, så er det en katt. Og så er det en katt som har bare flyttet litt på øyet sitt, og da er det et helt annet tall. Så må jeg jo si til datamaskinen, if sånn, så er det også en katt. Og så kan man begynne å se på det, så er det jo en trillion forskjellige varianter. Og det nytter ikke å programmere på den måten da. Hvis jeg skal lære en datamaskin hvordan en katt ser ut, så kan jeg ikke holde på med sånn if det er dette tallet. Og da har man maskinlæring hvor man ved hjelp av avanserte teknologier da, mater datamaskinen med 10 000 bilder av katter. Og så lærer den på, og da er det ikke sånn at den sitter og sier if sånn, men da er det en måte og en struktur som kalles for maskinlæring. Og hvor da, egentlig maskinlærer litt på samme måte som vi gjør da. For en baby som blir født, må lære hva, da må vi si til babyen, det er en katt. Det er en katt, så må vi si det en del ganger, og så funker hjernen vår sånn at til slutt så kan babyen snu seg og se en helt annen katt som aldri har sett før og si, åh, katt. Så det er den måten, og da om det er maskinlæring eller om det er kunstig intelligens, jeg liker å ordre maskinlæring bedre. Men det er den formen for, det skal kalles for neurale nettverk på det tekniske språket, mye av det i hvert fall, eller en del av de teknologiene som brukes. Og det er den formen for programmering som har gjort det mulig for oss å ha disse teknologiene som vi snakker om nå, som er imponerende og skremmende. Tradisjonelt sett så har en datamaskin behandlet et bilde. De fleste har sikkert lagret en sånn joddpegg-fil på datamaskinen sin. Og da har datamaskinen visst at dette er et bilde. Det er så stort, det tar så mye data, men har ikke visst har ikke hatt peilene, har ikke kunnet datamaskinen i seg selv alene, har ikke kunnet si hva det er bilder av, men du har gjerne skrevet, hvis du har ordentlig orden på ditt eget private fortalbom i datamaskinen, så har du kanskje skrevet hva det er bilder av. Mens nå ved hjelp av den formen for programmering, så kan endelig datamaskinen begynne å se på selve bildet og gjøre noe ut av det. Og høre på lyd. Jeg driver og lager en film for... og det er mye sort-hvit bilder. Jeg visste ikke at dette hadde kommet så langt, men så kom jeg bare tilfelligvis over noen maskineringsgreier som kunne gjøre sort-hvit bilder til farger. Og det fungerte overraskende bra. Det er veldig imponerende, og det har blitt bare i løpet av de to, tre, fire siste årene utrolig mye bedre. Og da er det det de har gjort, da har de matet datamaskinen med uendelige mengder med fagebilder og historiske bilder og alt mulig sånn, så lærer datamaskinen at ja, men hvis det har en sånn form og en sånn grå tone, så er det den fagen det skal ha. Ja. Og det er jo det Google bruker. Sånn at til å begynne med, når du gjorde bildesøk på Google, så var det ganske styrselig hvis du prøvde å si jeg vil ha bilder av en katt. Så var det utrolig mye. For Google baserte det jo på hva folk hadde skrevet under bildet. Men nå baserer Google det på kunstig intelligens. De har jo matet sin maskin med trillioner av bilder av katter og sagt en katt, en katt, en katt, en katt. Så nå får du bausende bra treff når du gjør et bildesøk på et ord. Og der baserer de det ikke så mye på at noen har beskrevet bildet, men det er fordi datamaskinen vet hvordan det ser ut. Er du kjent på den der kunstig intelligens sjakk-graden Alpha Zero? Ja, og hvor de... Versus Stockfish? - Jeg drev å lese opp det, men nå begynner det å bli en stund siden. For der var det også spillet, det var et annet spill, ikke sjakk, men... - Ja, det var det kinesiske spillet. - Som er mye mer avansert, og det var også en sånn revolusjon når den første datamaskinen klarte. For der hadde en del sagt at det går ikke, for det er for mange kombinasjonsmuligheter. Men hvor skulle du? Det er et godt eksempel, tror jeg, på det som er forskjellen mellom maskinlæring og kunstig intelligens. Du kan jo vurdere det, men jeg tror Stockfish, som er det kjente, som man regner styrkeforhold og som har en rating mye høyere enn mennesker, der har man pakket inn alt mulig av kjente scenarier, av kjente partier, kjente situasjoner og hva man skal gjøre for å gjøre taktiske vurderinger. Mens Alfa Zero, var da, ga det ingenting annet enn spillereglene, og så måtte den finne ut alt selv. Ja, men det kan stemme, altså jeg har lest noe tilsvarende, og den bruker da en neural nettverk og maskinlæring til å lære seg dette her da, men akkurat hvordan det fungerer, for det holder å gi den bare reglene, og så vil den selv kunne klare å finne ut av det, altså det er jo Det er avansert programmering dette, og det er jo en av de tingene som også har blitt satt spørsmålstegn ved at når vi bruker kunstig intelligens, så er det så avansert kode at vi kan egentlig ikke gjøre rede for akkurat hvordan den kommer frem til... til avgjørelsen sin da som er jo en kjempesvær diskusjon og det er også det er en av de tingene som har tatt lengre tid enn det en del av de mest optimistiske trodde da for det er den store, både skremmende og fascinerende tanken som de kaller for singularity, eller singulariteten, som i dette tilfellet handler om at på et eller annet tidspunkt så lager vi en datamaskin som er like smart som den menneskelige hjernen. Det kommer vi til å klare. Den menneskelige hjernen finnes jo i flere milliarder eksemplarer av tusen hus rundt, så den finnes jo. Men den er vel fremdeles det mest komplekse vi vet om, på denne planeten i hvert fall. Så den er ganske kompleks, og vi er ikke i nærheten av å ha en datamaskin som kan fungere på den måten som hjernen vår gjør. Det er fascinerende fordi at noen ting er jo datamaskiner sykt mye flinkere til enn oss. Og andre ting, er de helt fullstendig bunkersubrukkelige. Og så er det den der hellige graden om den kunstig intelligensen som skal gjøre at datamaskinen også skal begynne å bli flinke til disse andre tingene som vi kan. Og Ray Kurzweil er det vel som er en av disse mest optimistiske som jobber med kunstig intelligens hos Google, som hadde vel noe tidspunkt i 2030 eller 2040, og den datoren flytter de litt lenger ut i fremtiden, støtt og stadig. Men det store spørsmålet er, når vi klarer å lage en datamaskin som er like smart som mennesket, så kommer den, det første den gjør, det er jo å lage en ny datamaskin som er enda litt smartere. For det klarer den. Og så vil den nye datamaskinen veldig fort skjønne at, ja, men det jeg skal gjøre er å lage en ny datamaskin som er enda litt smartere. Så de mener at det er liksom, i det vi kommer til det punktet hvor Vi har en datamaskin, for per i dag, så er det i hvert fall sånn som ut fra hva vi vet, så er den menneskelige er den mest intelligente vi har gående på jorden. Og så klarer vi å lage en datamaskin som er like smart, og så lager den plutselig en som er, og da vil den kurven bare stige veldig fort. Så før vi vet ordet omtrent, så har vi en datamaskin som er så sinnssykt mye smartere enn oss, at den ikke engang gidder å prøve å forklare oss hva den holder på med. Det blir som at du skal prøve å lære hunden din kvantefysikk. Det gidder du ikke å prøve engang. Du kan lære hunden din å sitte, for det er det nivået den er på. Men vi er jo så vant til at vi har ingen over oss. Og der strides de lærte. Noen mener at den dagen der, så kommer jorden til å gå under, for det er datamaskinen kommer til å overalt gå åt skogen, og andre mener at da, det er svaret på life, the universe and everything, og vi kommer til å få evig liv, og vi kommer til å løse alle miljøproblemer og alt. Så får vi se. Er det utfordringen her å kunne isolere intelligensen? Hvis du tenker på den dommedagsgreien, så sier vi at vi lager denne sånn at den skal være snill med oss, og den vil det beste for verden gjøre. Og så gjør vi det da. Jobber masse med å lage denne svære datamaskinen som den vil det beste for verden. Og så ser den en gang at det beste for verden er jo at vi bare fjerner menneskene. Det er jo menneskene som driver og ødelegger planeten. Hadde ikke vi vært der så hadde planeten klart seg sykt mye bedre. Så det første den vil gjøre er jo bare utrydde menneskene. Ok, det er litt skummelt utenfor Så det har vi ikke lyst til. Og da er det jo det med å isolere den da. Så kan vi håpe at, ja, men vi lager jo den datamaskinen sånn at ikke den får lov til å styre atomvåpen og biler og busser og resten av verden liksom. Den må jo få lov til å være inne der, men så er det noen som mener at den kommer til å være så smart at den kommer til umiddelbart å finne ut hvordan den skal... Ja, ja, taktikkeri. Vi er jo begrenset taktisk hjerne, så hvis den har enda mer taktisk hjerne, hvordan den kan lure oss på 3-4 lag... så kommer den seg ut. Den er ganske langt unna, for vi er ikke i nærheten av å ha noen datamaskin som har det som da kalles for generell kunstig intelligens. Vi har spesiell kunstig intelligens, så bra at den kan lage stemmen til Val Kilmer, fint det. Om ikke annet så er det en slags spesiell kunstig tjeneste som klarte akkurat den oppgaven. Men en generell kunstig tjeneste som gjør det samme som menneskehjernen, det er et stykke unna. Det er jo snakk om at så lenge maskinen er i, skal vi si, en fysisk form med prosessor minne, og må ha tilgang til strøm for å fungere, så vil vi jo alltid ha kontroll over, så den vil ikke kunne reprodusere seg selv eller utvikle seg selv inni, og den vil ikke greie å komme seg på internett med mindre vi gir den muligheten til til det, på en sett og vis? Er det naive tanker? Nei, jeg tenker jo også, for jeg er ingeniør, og jeg tenker fysisk på at det er jo bare å trekke ut kontakten. Men det er noen av de som har tenkt mer på dette enn meg, som har noen tanker til at nei, for når vi har kommet dit hen, så er det en så smart at det påvirker oss også. Det manipulerer oss til å spre seg videre. Det gjenstår å se. Ray Kurzweil, jeg vet ikke hvor gammel han er nå, men han har, og man er fremdeles med en av dem, men han har skrevet om at når vi får denne datamaskinen som er så smart, så vil vi løse alle sykdomsproblemer, og vi kunne få evig liv. Så han har en plan om at han skal leve til Til vi har den datamaskinen, for da kan han leve evig. Høres jo merkelig ut, men... Ja, her er en fiffig analogi fra toppen av huet mitt. Det er jo... Vi tenker veldig i science fiction terms at datamaskinen lager noen sånne type iRobot eller Will Smith-filmene, og så blir det en slags krig, og så ser vi det veldig for oss i menneskelig forstand. Jeg hørte en artig historie med korn, hvordan korn har... gjennom århundre og nå manipulert oss til at vi beskytter korene for naturen og farer. Altså vi beskytter korene, tar vare på det, og vi sprer det. Og vi bruker ekstra mye tanker og ressurser på å ta vare på korene, som gjør at korene har jo sin egen selvforsvarsmekanisme og alt noe sånt med i økologien, men på sånn sett kan det også komme datamaskin som blir så smart at de skjønner at vi er nødt til å ta vare på det for at vi har så mye igjen for at vi skal på et eller annet sånn lignende plan da altså naturen har jo manipulert oss på mange måter på hva vi tar vare på, spesielt når det kommer til mat da Ja, absolutt. Men da er vi jo over i Hitchhiker's Guide to the Galaxy og alle mulige science-fiction tanker om hvem som egentlig styrer verden, og delfinene som sier så lang enn thanks for all the fish før de stikker og jorden går under. Men det er interessante tanker, for det har vi jo for så vidt gjort da, med dette kornet. Så kanskje det kornet som... Det trenger ikke noe som er en bevissthet bak det, at vi bringer det videre til å vare på, for det er jo det at... Ja, hva robot- og kustintelligens kommer til å bli, vi vet jo ikke helt. Vi har bare disse noen som vi har greier å fantasere oss frem til. Det er jo så langt fantasien vår rekker at vi greier å forestille oss det. Men hva tenker du, eller Musk, for han er en av de store personlighetene som er svært skeptisk og svært bekymret for utviklingen. Ja, altså han er vel ikke skeptisk og bekymret for utviklingen, men han mener at her må vi i hvert fall ha litt kontroll, og vi må gå og tro litt forsiktig. Nå er jo han egentlig en alien da, det er jo det man har funnet ut, at han er en alien som bare desperat prøver å komme hjem til sin egen planet. Så han har kommet hit, og Har skjønt at de er ferdige med å ødelegge den planeten, så jeg må lage noen miljøvennlige biler og noen greier slik at ikke planeten går under. For jeg trenger litt tid på å lage space-programmet mitt slik at jeg kan fly hjem til den planeten jeg egentlig kommer fra. Det er den fineste teorien om Elon Musk. Er Paypal inne i den? Først måtte han ha penger. Først måtte han lage noe for å tjene penger, så da laget han Paypal og solgte det til henne til penger slik at han kunne lage Tesla-automater. og den slags, og så er det SpaceX for å lage romskip så han kan fly hjem til planeten sin. Nei, han har vel blitt fremstilt som at han er veldig, veldig bekymret og omtrent vil stoppe dette, men det er ikke helt det. Det er det at han er bevisst på, og det er det jo flere han ikke har lene om, å rekke opp hånden og si at dette her må vi tenke oss litt ordentlig om, for det er at såpass alvorlig er det når vi kommer dit enda. Og det skjønner jeg jo, for det er jo den der, og det er ikke så mange teknologier jeg vet om, hvor forskerne og de som virkelig kan dette ordentlig godt, er så delt mellom verdens undergang og veien til frelse. Ja, det er skummelt. Så det er akkurat den kunstig intelligensen som, og da er det jo når den nærmer seg den menneskelige hjernekapasiteten at de er uenige om hva som da kommer til å skje. Men hvem er det han, er det han og Mark Zuckerberg, eller er det som står på hver sin ende her, eller hva? De har jo kranglet litt, nå husker jeg ikke, det er en stund siden de drev å krangle dette, men han hadde vel også en krangel med Mark Zuckerberg om de tingene. Mark Zuckerberg var mer sånn at dette skal vi gjøre, og så hadde jo Google som også er veldig frem på når det gjelder den kunstig intelligensen. Men det er kloke mennesker som er veldig uenige om hvordan vi bør løse dette. Og noen ganger så kan det jo være greit at noen sier veldig tydelig fra, og så er vi litt førevar. Jeg tenkte, sånn som vi har lært av det amerikanske militæret, og nå også kinesisk og russisk garantert, hvor mange... de ligger foran teknologimessig. Man kan jo bare fantasere hva de eksperimenterer og holder på med, og hvor langt de har kommet med ting. Må man tro? Ja, det er jo alltid gøy å tenke litt på, for dette er jo noen som sikkert holder på med ting som vi vanlige dødelige ikke vet om. Og det er jo både litt fascinerende, og det er jo litt sånn at jeg håper jo at noen har et eller annet utrolig kult som vi ikke vet om. Nei, men det blir jo spekulasjoner. Om de har... klart å lage greier som kan bevege seg på en måte som vi ikke visste om og da er vi fort over i hele UFO-diskusjonen og alt mulig. Her har vi noen episoder så bare hopp tilbake til de folkens der du skal sjekke ut de. Nei, men det er alltid interessant å se hva forsvaret på med driver jo og har fulgt med på utviklingen av droner helt siden vi satt hjem og spikret sammen og treppinner og satte propeller på de. Og var såpass heldig at jeg fikk se på hva et norsk selskap som heter Prox Dynamics, som da ble solgt til et amerikansk selskap som heter Fleer for en del år siden, men Det er et lite selskap her i Norge som lager en drone som er 6-7 centimeter lang og veier 17 gram og kan fly. Hva hadde han gjort et par år siden? Han viste oss at den hadde 25 minutters flytid og 2,5 kilometer rekkevidde og to eller tre kameraer. som er sånn, i forhold til alt vi drev og bygget og kunne kjøpe og har i NRK og alt mulig, så er den bare sånn, what? Men det er ikke, altså det er teknologien der som er absolutt, altså han får ikke lov til å ta med seg sine egne droner ut av landingene, for det er stemplet som militær teknologi, han selger bare eventuelt til politiet og til militæret. Hæ? Men selve valget, det er liksom ikke noe inni der som er sånn, hvor jeg tenker at, åja, de har et eller annet som er sånn helt Eilenaktig, som ikke vi vet om. Men hva har det på med propeller? Ja, den lille Black Hornet som de har laget, den ser ut som bare et bitte, bitte, bitte lite lekehelikopter omtrent. Den ser ikke ut som en drone, sånn at det ser ut som en miniatyr vanlig helikopter. Og grunnen til at den ikke er en drone med fire... Når jeg sier drone, så vil de fleste tenke på en sånn med fire propeller og... Det var dette med flytiden og måten den er satt sammen på. Det fascinerende med han Petter Muren som startet et selskap er at han tjente pengene til å starte det selskapet som nå driver med top-end militærteknologi, det tjente han på lekehelikopter som han var første til å lage en spesiell type lekehelikopter som han tjente ganske mye penger på, så laget han Blockstar Dynamics etter det. Stønne. Apropos Dynamics, vi har jo snakket om Boston Dynamics, det de holdt på med, det er jo helt sidsikt. Ja, den ser jo så skremmende ut, den der hunden og de robotene som hopper rundt. For det er jo Terminator 2 og Robocop og alt på en gang. Vi lagde jo Black Mirror, en episode som minner veldig om det Boston Dynamics holdt på med. Vet ikke om du så den? Nei, jeg har ikke sett den, men jeg har hørt at de har vært borte i en del av det. Og det er jo Ja, der blir vi litt sånn skremt, for den er så fysisk. Og så gjør den ting som vi bare, nei, nei, åja. Den tok salt, åja. Ok, ja, det klarte den. Den begynte på alle fire og bare kunne sparke den rundt, og det så ut som en kveg, men nå går den på to og holder døren opp for kompisen sin. Det var en litt sånn fascinerende diskusjon der, for det er en av de første videoene vi har laget av den som ser litt ut som en slags robothund, da. Så forskerne som da Boston Dynamics laget en video og viste den frem, og forskerne sparket jo i den for å vise at den faller ikke når den kommer seg på beina. Det var jo ramaskrik i kommentarfeltet, fordi at folk tillegger jo den menneskelige og dyre verden der omtrent, du kan ikke sparke den, stakk oss robot liksom. Det er bare en maskin, men der er vi. Og det er vel sikkert, for det er noe som fascinerer meg, hvor lite som skal til før vi tillegger ting menneskelige egenskaper og det er sikkert det er igjen instinktene våre det ligger så dypt inne i oss at vi egentlig har lyst til å være omsorgsfulle overfor både mennesker og dyr for det har vi arvet, det er nedarvet for det har vist seg at det er ganske lurt det å være omsorgsfull mot andre rundt det Så jeg sitter hjemme og syns synd på robotstøvsugeren min når den har satt seg fast. Vi har gjort akkurat det samme selv. Jeg synes det er koselig at det er sånne gressklipper som kjører rundt der. Nei, nå sliter den ned i det, og nå er den forbanna, og nå står den nede i busken der og kommer farlig på flekket. Så det skal ingenting til. Det er jo det at vi må se på vårt forhold til kosedyr, kosebamser og sånt, de er små, ikke sant? Det er ikke noe... Det skjer en reaksjon i oss at når vi ser noe som føles som det er mekanisk, så er det sånn at det er det oppfører seg som det er noe som lever, og da med en gang vi yter vold, så skjer det oss med en gang. Ingen blir sur hvis noen sparker din bil, ikke sant? Selv om den er jo veldig så levende. Ja, det kommer litt an på bilen. Hvis det er en tøt, liten, gammel boble, så er det kanskje litt dumt. Selv om det kan vi tillegge noen menneskelige egenskaper. Men det fascinerer nok akkurat det. Og spesielt i Boston, som er en kombinasjon av de virker så skremmende og så terminert og toaktige, Og så er det likevel ramaskrik i kommentarfeltet når forskerne dylter i den bare for det de skal vise at den er flink. Men er det ikke rart at ikke den, at de droner, eller er det litt regulert nå i det flyrommet hva man kan gjøre med droner? Jo, jo, jo, det er det. Og det er et veldig, veldig godt eksempel på teknologiutvikling og just og regelverk og alt. Ja, hva står det nå? Det er litt der vi har egentlig ringen sluttet, for da er vi nesten tilbake igjen til den diskusjonen som foregår rundt Facebook nå, at oi, burde vi kanskje regulert dette litt? Det har blitt litt stort, og de har fått litt mye makt. Og med droner så er det akkurat den samme, det gikk litt fortere, men da vi begynte å spikre sammen noen planker og sette propeller på dem, så var det knapt nok noen regler. Det var bittelitt til grann regelverk i forhold til at fjernstyrte fly har forsovet eksistert en stund. Så det var noen regelverk. men lite og uklart. Og vi spikret sammen og fløy rundt i hytt og pine og ante hva som eventuelt var lov og ikke var lov. Men så kom jo, der har luftfartssituene vært kjempeflinke, kom på banen og analyserte situasjonen og fikk laget regler, og de har også vært ganske flinke til å lage ganske brukavennlige regler som det er noenlunde lett for folk å forstå. Sånn at nå er det absolutt regulert hva du kan gjøre med en drone og hvor du kan fly den. Og det er jo flere grunner til det. Det ene er jo worst case scenario, drone mot passasjertrafikk. Det må vi jo absolutt unngå. Så da er det regler for hvor nærmest en flyplass du kan fly, og hvor høyt du kan fly, og så videre. Men så er det også i forhold til andre mennesker, at den er farlig når den faller ned, og du skal holde deg unna. Så der er det regler på avstand og hvor og høyde og alt sammen. Men Men sånn som å filme i nabolag og kikke inn i gardinene til hun fine dame oppe i fjerde etasje og sånt, hva er reglene på det? Det har du uansett ikke lov til å filme folk i smug. Det er også... Det er også et godt eksempel på hvordan vi krisemaksimerer. For det var jo det første folk tenker på, at drone og kamera, og da kan det jo kunne vært en drone utenfor vinduet her og filmet oss her nå. Hadde det vært en drone utenfor vinduet her og filmet oss nå, så hadde vi hørt den og sett den. Nå har vi så til de grader. Men det vi ikke vet, er jo om det ligger en på andre siden med en kraftig telelinse og filmer oss. Og det Han eller hun som eventuelt gjør det, har kunnet gjøre det i 10-15 år for kraftig telelinse. Vi har hatt kraftig teleobjektiv som ingeniør, og ikke linse etter elementene inni. Så Så da har vi sett, ja, ok, ja, men kanskje den dronen egentlig, i hvert fall akkurat på det nivået, så var kanskje ikke den det verste, for det har vært mulig å ligge i nabohagen med teleobjektiv og filme, og med mye bedre kvalitet enn det dronen kan gjøre. Og der er det jo... Heldigvis er jo lovverket vårt i den røde boken med de norske lovene, de er ganske flinke, mange av de som skriver sånne lover, sånn at det står jo det står nok ikke sånn helt svart på hvitt at det er forbudt å gå inn i en buss og vifte med en motorsag. Det står nok ikke noe sted. Men det er forbudt å vifte med en motorsag inne på en buss, for dette er jo uaktsomhet. De formulerer det på en måte som gjør at det gjelder enten du vifter med en motorsag eller en øks eller noe annet som er farlig. For da har vi beskrevet det, og så kommer det inn under det å være uaktsomt. Og Og der vil jeg også, selv når droner var helt nye, hvis du da tar en drone som veier fem kilo og flyr den over en folkemengde og noen får den i hodet, selv om ikke ordet drone på noe tidsmål er nevnt i de norske lover, så vil du kunne bli dømt for uaktsomhet. For det er sånn som du skal skjønne at hvis du slipper noe som veier fem kilo i hodet på en folkemengde, så er det farlig. Det er uaktsomt å gjøre det. Sånn sett, og dette ser jeg igjen og igjen og igjen, for det at lovverket halter jo alltid etter teknologien, som jo er det vi ser litt nå på med Facebook, at opps, burde det vært noe lovverk her, burde det bli, og det samme gjelder droner da, men nå er det kommet tydelige lovverk på det, og ordet droner er nevnt i lovverk og sånn, Men heldigvis har vi jo lover som stort sett så kan vi bruke deler av de, til og med før disse nye teknologiene konkret blir nevnt. Men er det blitt diskutert eller nevnt noe? For jeg tenker det er helt opplagt at med tanke på prisnivå og tilgangen på at det er et terrorinstrument. Jeg tror ikke jeg har sett noen filmer som liksom Jeg har i hvert fall sett filmer hvor man har synkronisert hundrevis av sånne droner i en lysshow, og tenkte å helvete, fest en C4-bomber som er best å feste i denne dronen og kjøre det inn i Stortinget eller Slottet. Det har blitt brukt allerede, fordi det er så billig at du kan offre den dronen, så du fester det inn av midtboden og så flyr du den inn og worst case på en dronekonferanse for et par år siden så fikk jeg pratet med en som heter Christopher Church som jobber for Interpol og er Interpol sin mann når det gjelder droner og den type potensielle terror og elendighet. Og hans sånn virkelig, virkelig ille, det var jo sånn bruker, det finnes jo droner som de bruker for å spre ugre smiddel og sånt på åkre og overplanter og sånt. Fyller den med noe nervegift og fly den over Ullevål når Ullevål er full av folk på fotballkamp, er ugunstig. Så det er alltid, der kan vi jo kose oss glugg med scenarier som er helt grusomme når det gjelder alt teknologi. Og så er det heldigvis sånn at selv om Derfor er jeg å ta litt skylden selv som jobber innenfor medieinstitusjoner. Vi er jo og vi elsker jo å fremstille verden som forferdelig grusom og at alle har unna innsikter og at alt er forferdelig, for det er jo den type nyheter som selger, men så er ikke verden så grusom og så forferdelig. Vi er faktisk stort sett ganske snille og har omsorg for hverandre. Så jeg ser ikke så svart på det, selv om jeg kan mye om den teknologien og vet hvilke elendigheter du kan gjøre. Og selv om det hender at noen løper rundt med kniv og noen skyter med pistoler og sånn, så er det jo ikke sånn at alle løper rundt med kniv og alle skyter med pistoler. Det er en viss forskjell, for det som en løper ut med kniv, så er det sånn at vi bruker knivet så mange på en måte, både på å ta matlaging. Hadde det skjedd på et tidligere tidspunkt i et europeisk land, land da for eksempel at droner har blitt brukt til en terroraksjon så hadde det trigget i gang i en politisk diskusjon med en gang hvordan skal vi forhindre dette til neste gang det er jo sånn vi reagerer hver eneste gang hvordan skal vi, vi setter opp stoppere for at det nøyaktige samme skal skje igjen akkurat som vi setter opp en Vi må ha en terroraksjon som en bilbombe som har sprengt i filler i stykket en svært bygg før vi setter opp disse stopperne langs veien så ikke biler skal komme seg inn. Det må skje en ulykke før man forbyr det. Jeg vil nå regne med at det er helt sikkert en god del ganger hvor vi har gjort sikkerhetsstiltak før det skjedde, men da hører vi ikke så mye om det. Vi hører jo om det hvis det har skjedd noe spektakulært. Og det har vært angrep med droner, hvor man har festet sprengstoff til en drone og flyttet den inn osv. uten at det har blitt panikk, men jeg var involvert i en del møtevirksomhet med luftfasthusynet mellom, for vi hadde noen møter både med luftambulansen og politiet og medieselskaper og alle sammen, for det at de var flinke til å si at ok, dette er noen verktøy som vil kunne brukes veldig fint av veldig mange, og nå må vi ikke forhaste oss med å lage et regelverk som ødelegger alt. Og da har man blitt enige om et regelverk som gjør at vi kan ha innovasjon og vi kan bruke det uten at vi har gått i fullstendig panic mode og satt at droner er forbudt i Norge, punktum. Det slapper vi. Nå har vi snakket mye smarte ting og flyvende ting, men det er veldig lite av det her som fronter seg selv som smarte ting. Og de smarteste tingene vet vi finnes jo gjerne i militæret eller med maskinlæring og sånt, men de produktene som fronter seg selv som smarte ting er jo ofte kanskje ikke så veldig smarte, og du hadde jo bra innspill her med det såkalte smarte hjemmet. Det er jo så mye små, og der har vi en haug med smarte objekter. Og det byr jo egentlig ofte på mer krøll og kødd og vedlikehold og passord og apper, og det er bare drit som følger med det her. Dette kan jeg alt om. Dette smarte hjemmet Og det er jo et sånt bøssord som i løpet av de siste to, tre, fire årene er på messer som handler om forbrukerelektronikk og sånn, så er ordet smart. Du skal ha smart kjøleskap, du skal ha smart brødryster, du skal ha smart støvsuger, du skal ha smart alt, og smart hjem. Mhm. det er ikke smart i det hele tatt. Og det er ekstremt vanskelig å bruke, og det slutter å virke, og lyset slår seg ikke på, og der er det mange utfordringer. Og der, og nå er jeg ekstra negativ da, for det at, men dette kan jeg mye om, for det at jeg har i aller høyeste grad et smart hjem. For jeg har jo pimpet det med alt som er mulig, sånn at Når du kommer hjem til meg, så er noe jeg har pakket ned for at nå er det blitt høst, men hele automatisk vanningsanlegg på tomatplantene som står på adkomsbalkongen der hvor du nærmer deg døren. Det er ikke nøkkel, men sånn gode for å komme inn. Det er allerede kamera som da har sagt fra til meg på mobilen at noen nærmer seg døren min. Der er bevegelsesensor som gjør at lyset i gangen slår seg på og noen nærmer seg døren. døren. Vi bor i en leilighet som ikke er spesielt stor, men har tre robotstøvsugere i forskjellige rom, og hvor to av de er modifiserte av undertegnede for å spesielt fungere bra på akkurat de rommene hvor de bor. Hvis luftfuktigheten på badet går over en viss verdi, så setter vi armen i speilet, så det ikke skal bli dugg på speilet på badet. Alt lyset kan selvfølgelig styres på alle mulige måter. Når vi er ute og reiser, så er det kamera både inne og ute, slik at jeg kan følge med på hva som skjer. Hvis vi har masse gjester, så får jeg beskjed hvis det er for høyt CO2-nivå i stuen, slik at jeg vet at nå bør jeg lufte litt for å slippe inn litt oksygen. Så jeg kan sitte her i timesvis og snakke om alle disse greiene som jeg har hjemme. Når jeg elsker mannblaten, så måtte jeg selvfølgelig ha montert sensor på døren på barskapet, så jeg får pushvarsel på mobilen, og nå åpner barskapet hjemme. og at Det er en kombinasjon av at jeg liker å bygge ting og lage ting, og er teknisk interessert og kan programmere og lodde og 3D-printe og skru og snekre og holde på. Og så er jeg jo, for å bare innrømme at jeg er en nerd, og nerder, jeg har vært rundt, jeg har en artikkelserie og intervjuet masse nerder, og det er et fellestrekk hos nerdene. er at vi er veldig løsningsorienterte. Hvis det er noe som ikke funker helt bra nok, så vil vi gjøre det bedre, eller fikse det. Sånn er det alle de har snakket med. Et eksempel på ... Vi har en slags søppeldunk utenfor døren, men som er inne i en benk. Når vi har sånn ... I Oslo er det jo matbækninger, til sortering og sånn, og den der matposen, du vil jo ikke at den skal ligge inne og stinke, så da legger vi den ut i en sånn. Og da må du huske å ta den med deg, for den kan jo ikke ligge ute, for da kommer fuglene til å ta den, så den ligger ned i en sånn penk. Og da hadde vi et opplegg hvor vi bare, det var gulapp på døren, husk. søppel i benken ute. Det gikk jo aldri, så glemte vi å ta den lappen ned igjen når vi tok, så det ble jo bare tull. Og da er jeg såpass nær dette at da bygger jeg en løsning slik at det er en vektsensor under den boksen hvor vi slenger den posen oppi, og så er det et lys ved utgangstøren som lyser hvis det er noe søppel oppi. Slik at da ser du i det du går ut at noe lyser den, og i det du tar ut så slukker jo det lyset. Og programmert det sånn at hvis det lyset har stått og lyst i tre dager, så begynner det å lyse rødt, for da er det virkelig på tide å tømme den der. Sånne løsninger driver jeg å lage da. Hvis jeg dugger på speilet, for vi har speil som er på en murvegg, og da er det fort gjort at det blir dugget på speilet på badet, ja, men da må vi løse det. Fant jeg noen sånne speilvarme som du har mulighet til, så ja. tipptopp alt dette men det er en del sånne grunnregler for den type teknologi for det første hvis jeg er ute og reiser så slutter alt å virke alltid og det er proporsjonalt med hvor langt unna jeg er så hvis jeg reiser helt til Amerika eller noe sånn så slutter jo absolutt alt å virke ting som virker når jeg er hjemme Og så er det jo ikke noe ordentlig standard på dette enda. Sånn at de jobber heldigvis med det, men det har jo vært sånn at hvis du kjøper lyspærer fra Philips som du kan styre med Philips sitt system, så kan du ikke styre lyspærene fra Osram, for Osram har sitt eget lysstyringssystem, og så har IKEA kommet med sitt og så. Og det er jo bare, altså jeg skjønner jo... Alt dette, hvis jeg tar deg på en tur gjennom leiligheten vår, så er det masse der som er liksom, ok, det der, jeg vil gjerne ha sånn, jeg vil ha automatisk vanningsanlegg, det er jo kjempefint, det er plantene du øver ikke hvis de blir vannet automatisk. Og jeg vil ha sånn, og jeg vil gjerne Men du må være ingeniør og langt over middelstolmordig og interessert hvis du skal holde noe sånt gående. Virkelig. Når vi en eller annen dag skal selge den ledeligheten, så kan ikke jeg selge den og si at dette er et av Norges smarteste hjem. Jeg må plukke ned alt sammen, for det er ingen andre menneske i hele verden som kan det. kan holde det, de kommer bare til å bli sure fordi de ikke får på lys og ja. For det avhenger at du også er til stede og drifter det og virkelig ikke holder det, for det er satt opp sånn stort sett egentlig bare du som skjønner det Ja, og det er altså noe det begynner å bli litt mer brukervennlig, men det er langt unna, og de installatørene og sånn som kommer og sier at nå skal vi installere smart hjem hos deg, det er ikke smart, og det er jo en varselamp uten sidestykke at de må kalle det smart hjem. For det er jo sånn, her forleden gikk jeg ut huslitt hjem i Oslos gata og kom forbi og ser hvor det skal komme masse nye restauranter. Og så står det, her åpner det kule konseptrestauranger eller noe sånt. I det du må fortelle meg at den skal være kul, så vet jeg at den kommer ikke til å være kul. Når du må fortelle meg at kjøleskapet skal være smart, så er det jo ikke smart. Det er en kar som er meget klok som sa det samme om roboter, at vi slutter å kalle det for en robot når det begynner å virke. Så oppvaskmaskinen, den er bare en oppvaskmaskine, den er ikke en oppvaskrobot. Det er jo en genial maskin som faktisk virker, virker hver gang. Og nå kaller vi det for robotstøvsuger fremdeles, men det må vi slutte med, for de begynner å virke. Og da er det bare en støvsuger. Du trenger ikke å kalle det for en robotstøvsuger, eller robotgressklipper for den saks skyld. Når det virkelig begynner å virke, så kaller vi det bare gressklipper og støvsuger. Hva er de verste produktene, som du misliker mest? I den smart-sjangeren? En av de for eksempel er jo når du kombinerer... Noe teknologi varer jo veldig lenge, og noe teknologi varer definitivt ikke lenge fordi den blir utdatert nesten før du har snuddet. Så det å bygge skjerm og en datamaskin og et operatissystem inn i et kjøleskap for eksempel, er jeg ikke tro på. Et kjøleskap kan vare i... 10, 15, 20 år hvis det er litt kvalitet på det. Mens den datamaskinen og det operatissystemet og kvaliteten på hva den datamaskinen som er bygget inn i kjøleskapet ditt kan gjøre, den er jo utdatert på 2-3 år. Sånn at det å kombinere teknologier hvor du har en teknologi som kan vare veldig lenge, og dette handler om miljøet og det at jeg liker å, og jeg er jo sånn som reparerer ting, så jeg liker å ta vare på ting og liker å kjøpe kvalitet og liker å ha tingene mine så lenge som mulig. Og så må jeg innrømme at jeg kan ikke bruke den mobiltelefonen som er 10 år gammel fremdeles, selv om den til og med virker, fordi at den er... Sånn at for noen teknologier så blir det utdatert veldig fort, og andre ikke. Og jeg hater når jeg ser at de begynner å bygge sammen ting, hvor du skjønner at en del av denne kommer til å være helt ubrukelig før det går to år, men resten av denne kan vare i ti. Så da vil jeg heller ha en smartskjerm som jeg henger på utsiden av kjøleskapet, som jeg kan bytte... Så det er noe av det som jeg synes er ganske toppelig. Og så er det jo noen som trenger du en smart vannkoker. Hva er det for noe egentlig? Nei, altså de vannkoker med bluetooth og wifi og gudet, jo jeg kjøpte en vekt her. Jeg trengte... Jeg er langt og veldig interessert i mat og drikke og lager mye mat og baker og holder på. Og da begynte jeg på sånne der superpizza-nerdkjør. Og da, når du har sånne der pizza, de som skal heve i flere dager og sånn, så trenger du liksom, da skal du ha 0,6 gram med gjer. Og den vekten jeg hadde, den kunne ikke vise det, så jeg måtte kjøpe en ny vekt og sånn. Det var noe sånn kaffevekt fra Vilfa, tror jeg det. For kaffenerdere er også der. En gram er ikke nøyaktig nok. Og den vekten hadde Bluetooth og en app. Ja vel, ok, hva gjør den app? Ja, ok, den vekten står foran meg. Den har et display som viser hvor mange gram. Og så kan jeg med å trykke på masse greier og ta opp mobiltelefonen og koble den til med Bluetooth, så kan jeg se det samme tallet på. Ja, ok. Var det? Det var det. Nei, så har de prøvd å sprata og bygge inn noe sånn. Dette var jo en kaffevekter, sånn at den skal liksom hjelpe deg med å ta de riktige valgene, men for det den er den er, så koblete vi opp og sjekket. Den har jeg aldri brukt siden. Nei, - Det høres ut som en god ide å styre unna det, en smart vekt også, tenk å si at vekten begynner å registrere vektutviklingen, finnes det sikkert noe i den sjangeren? - Det er lenge siden, som kom med badevekten, som koblet seg til telefonen, og det kan jeg forstå, hvis du da har hvis du følger en diet eller et eller annet, og du må følge mer på vekten din, så synes jeg det er helt greit å ha en vekt hvor den logger ordentlig, så kan du se på utviklingen selv. Den briddingen hadde du lagt inn selvfølgelig sånn at hvis du ville, så hver gang du gikk på vekten, så twitteret den også hvor mye du eide. Jeg vet ikke helt om det er motivasjon hvis du har sagt til alle på Twitter at jeg skal prøve å gå ned i vekt, og så kobler du den opp, men... Det er kanskje ikke informasjon som er så interessant for andre. Det er faktisk ikke så dumt. Det blir jævlig forpliktende da. Det er jo folk som går ut på sosiale medier for å si at de skal gjøre noe, for å forplikte seg til å gjøre det. Det sier vel psykologen at det kan funke. Hvis du sier at du skal slutte å røyke, eller sier at du skal gå ned i vekt, eller sier at du skal begynne å trene mer, eller hva noe annet du har som mål her i livet, så så hjelper det vel hvis du faktisk sier det til mange mennesker. Det sier jo også hvilken tid vi lever i, at hvis vi først sier noe til alle på våre sosiale medier, så er vi så skamfulle hvis vi ikke når det målet. Det betyr så mye for oss for å vise at vi faktisk ha litt i av selvrespekt og litt selvdisciplin at vi greier den lille oppgaven her. Ja, ja, men det er jo... Det kan ikke være sammenlignet med ellers, og hvis du sier det til alle de fysiske vennene dine, så er det litt det samme, og det er kanskje enda viktigere da, hvis du sier det til de som faktisk er de nære vennene som du møter. Så det er... Men... Nei, det er smarte hjemme. Hvis jeg skal konkludere så forløpig så er jeg veldig skuffet over hvor lite smart det er og hvor mye man må være systemadministrator. Jeg kommer til å tenke på det. Hvis det hadde funket såpass bra at det var et poeng at når vi skal selge den leiligheten, når vi skal selge den med alt dette her, Hvordan skal jeg klare å overføre det til en ny eieren da? Det er jo cirka 10-15 forskjellige apper som de må få login på og ha brukere. Nei, altså det er ikke... Du kan ikke bare overgi nøkkel til noen andre og så si, vær så god, her er ditt smarte hjem, nå kan du bare gå inn og det hjemmet her er kjempesmart. Og det er jo ikke smart, med mindre det kan på en måte tenke litt selv og skjønne hva som er mine behov. Det er jo den store oppdagelsen, eller sikkert mange oppdager når de går for eksempel med elektriske biler og sånt, spesielt den generasjonen som har vokst opp eller hatt biler, mekaniske biler i hele sin livstid. Hvor mye med feil Og potensielle feil som dukker opp med elbiler, fordi det er en blanding av både elektronisk og mekanisk univers. Og det er jo en som sa, som naboen min, som kommenterte at du kan ha en ny bil snart. Jeg har en ny Hyundai Jets fra 2004-2005. En sånn liten råtta av en bil som kostet, jeg tror den har vært 20 000 eller noe. Den går liksom, så jeg klokker liksom. Det har aldri vært noe kødd, men aldri vært noe feil. Nei, nei, nei. Det er så bra med de bilene her, de er bare helmekaniske. Det er liksom ikke noe, det er en minimal som elektronikk i det, så det føkker seg litt. Han sverget at Toyota fra 90- og begynnelsen av 2000-tallet, før det ble for mye elektronikk i det, går som en klokke aldri under kødden med det, og det er liksom de... Når ting også blir for elektrisk-elektronisk i bilene, så er det mindre du kan fikse selv. Du må til en forhandler eller et sted for å fikse det. Hvis du har noenlunde nye både diesel- og bensinbil, så er det jo knapt nok mulig å skifte. De nye bilene er det kanskje løst, det kan du bare glemme. Du får ikke lov til å gå inn i det. Jeg vil tippe at det er en overgangsvei, for det er også en god del ting ved de elektriske bilene som er utrolig mye enklere enn på en... bensin- eller dieselbil. Som? Som at hvis du ser på det mekaniske, så er det jo hvis du teller antall mekaniske komponenter i en bensinmotor eller dieselmotor kontra de tre eller to eller fire børsteløse motorene som står koblet rett på hjulene og som bare trenger en ledning inn og så går de rundt. Med altså kjøleveske og olje og alt mulig rart som du må styre med. Så på en måte så er en elektrisk bil ekstremt mye enklere rent mekanisk. Og dermed i teorien skal kunne egentlig holde mye lenger og kreve mye mindre vedlikeholdsgreier. Men så er de ganske nye, og det er helt riktig det med at elektronikk fremdeles er litt sånn, den mobiltelefonen som jeg har nå, som jeg holder i hånd nå, jeg vet at mest sannsynlig, hvis jeg slipper den til og med i saltvann i havet, og den synker ned til fem meter, så kan jeg dykke ned og ta den opp igjen og skylle den i fersk vann, og så kommer den til å fortsette å virke. Det var utopisk med mobiltelefonene for bare noen år siden. Så de har klart, de har skjønt, vi lager elektronikk som ikke skal stå hjemme på pulten i romtemperatur. Vi lager elektronikk som folk skal ta med seg ut av. De tenkte jo ikke på det med en gang, så de første mobiltelefonene tålte jo knapt nok fukt. Og så har vi kommet et takk videre der, så nå er de ganske robuste, de tåler egentlig ganske mye, og de tåler regn, og det er kanskje noe av det samme med elektronikken i bilen. Er det den siste iPhone, eller? Ja, dette er den 13. Det er 13 vi er på nå? Herregud, faen så fort det går. Er glasset blitt nesten umulig å knuse nå, eller? Nei, det tør jeg ikke å prøve en gang, så jeg har alltid på ekstra beskyttelse. Men dette er jo jobbtelefon, sånn at det er også... Uansett om det hadde vært min egen private eller jobben sin, så vil jeg ta vare på den. Så jeg har både... beskyttelsesdeksel rundt selve telefonen og sånn ekstra glass. Jeg leste et eller annet sted at de skulle få noe glass som ikke lar seg knuse. Ja, men det har de jo påstått lenge, det er gorilla-glass og sånt, men det knuser jo hele tiden. Det er blitt nesten en greie blant ungdommen, en utedags, at de går rundt med knust telefon, for det gjør man bare. Jeg har vurdert lenge om om ikke bare som et eksperiment, men bare se, går det an å gå fra smarttelefon tilbake til dumtelefon? Og det er jo et par, jeg kom til et par modeller der som er litt sånn, litt fiffige, jeg tror vel, kontakt, eller hva er det helt for noe, MP01 og MP02, jeg husker ikke helt hva de heter, det er sånn litt fine dumtelefoner da, men er det, vi har snakket litt sånn mellom linjene også, men det er jo, eller som våre smart sosiale liv og praktisk liv, blir det vanskelig å greie seg uten en smarttelefon på alle mulige måter. Ja, absolutt. Det er jo ingen tvil om, for du får jo nesten ikke kjøpt brett på tog eller T-bane. Akkurat det er så ... Der er jeg ikke så veldig redd for det. Vi merker det hvis systemene går ned, hvis hele telenettet går ned, eller hvis det slutter å virke, så er vi plutselig ganske hjelpeløse. Men det var sikkert noen som sa det da vi fikk innlagt vann, at hvis de der vannrørene slutter å virke, så er vi helt hjelpeløse. Ja, det er vi. Samme strøm. Vi er hjelpeløse hvis strømmen virkelig... går lenge. Så der har vi gjort oss avhengig av andre teknologier også som er kanskje nesten enda viktigere. Men vi har sørget for at det funker. Og det er jo igjen tilbake til regulering av Facebook eller regulering av de når noe internett har blitt så viktig infrastruktur, så må vi jo følge med hele tiden og sette enda høyere krav til til backup og at ikke det går ned, for nå må vi bare innrømme at det er ekstremt viktig. Jeg har prøvd litt uten smarttelefon, det hender opp at du kommer på en situasjon hvor du bare sånn, faen skal jeg få parkert noe, eller hvordan skal jeg få reist med den T-banen og sånn, hvor går det igjen? Hva skal jeg gjøre? Du blir Man blir både avhengig av det, med tanke på kart og sånt. Det er litt sånn synd med at du blir, det er litt sånn som, jeg tror det blir med selvkjørende biler etter hvert, at du blir mye dårligere på det du en gang var god på. Orienterer deg uten kart, du vet hvor du har en stedsans, du greier å parkere selv. Alt det der forsvinner jo sannsynligvis snart. Ja, men er det viktig at du kan parkere selv da? Hvis bilen kan gjøre det mye bedre? Det vet du aldri, jeg vet ikke. Det er det som er underlig med at man mister mye. Det var en som sa en artig ting til meg med Teslaen sin, at han var så imponert over, jeg sa til ham, er det ikke litt sånn fare at man blir veldig avhengig, eller man stoler veldig på tryggheten i bilen, at man kan til og med være litt mer sløv. Jeg misforstår spørsmålet litt, jeg hadde en situasjon hvor jeg mistet mobilen mellom beina mine, og så skal vi bare ned og hente den ved pedalen, og så kikker jeg opp, så er det en bil rett for meg, og så hogger jeg inn bremsen, men da har allerede Teslaen greid å bremse for meg. Hadde du egentlig gjort det, hadde du vært så sløv hvis du ikke visste at bilen var så ... Vi sløver oss litt ned i lys av at teknologien ligger der og passer på oss. Ja, når det gjelder bil, så det kan ikke komme fort nok at bilen kjører av seg selv, for det er ingen tvil om at en datamaskin er sinnssykt mye bedre til å kjøre bil enn det vi er. Så akkurat der trenger vi ikke generell kunstig intelligens for å overlate det til datamaskinene. Men vi er stykket utenfor der, var det ikke da? Jo, dessverre så har det tatt litt lengre tid enn jeg trodde, for jeg hadde håpet at de ordentlige, ekte selvkjørende bilene skulle komme mye fortere enn de gjorde, men den er så rent teknisk så soleklar for det teknologien er så vanvittig mye bedre enn mennesket akkurat er. Så teknologien blir aldri trøtt. Den teknologien blir ikke trøtt av repeterende oppgaver, hvilket vi gjør når vi sitter på den kjedelige veien og bare så blir vi sløve. Den selvkjørende bilen har øynene Den ser forover, bakover og ut til sidene hele tiden. Det kan ikke du. Du må snu hodet, du må se i speil og du er vinkel og gudet valg må drive og styre med. For vi har bare to øyne som ser fremover. Mens en selvkjørende bil ser jo i alle retninger. Og en selvkjørende bil ser gjennom toke og regn og mørke. For en selvkjørende bil har jo nattsyn også, det har ikke du. Så bare sensorene er jo overgår jo våre øyne og ører gange ti. Og reaksjonsebden, den er jo sinnssykt mye bedre. Men så er det et ganske komplekst landskap å navigere i. Dette med å kjøre en bil på veier og veisystemer som ikke er laget for at en datamaskin skal klare det. Så det har tatt litt lengre tid enn vi trodde. Jeg husker for et par år siden jeg tenkte tilbake at, det er jo bare et spørsmål til, og da tenker jeg tilbake til reguleringen. Når man ser, man skal gå og ta en politisk beslutning på det her, bare sånn, ja, men se datamaskinen, der hadde vi fem fem døde i den testen, og så her ser vi at det er ti døde med menneskelig, så det er en no-brainer at vi må gå for teknologien, for det gir mindre dødsfall, og det er jo det som alle... På et eller annet tidspunkt så kommer det til å bli forbudt å kjøre sin egen bil. Ja, det gjør det. Og det er det mange som er helt enige om. Jeg liker det ikke, men jeg tror det kommer til å skje. Oppi mitt hodet vil jeg jo alltid kjøre bilen min med manuelt gear og kjenne vind i håret og stikke hånden ut. Det er romantisk i det, men at man en dag ikke har valget, tror jeg kommer. Det blir spennende å se om det skjer i vår levetid allerede. Ja, for det kan gå. Der kan det komme noen ordentlige byggs innenfor teknologien med forløpig, så Hadde gått litt tregere enn jeg trodde. Så er det jo også et spørsmål om du må si så vidt du har råd til en bil som kan Altså det blir for de rike, de som har råd til teknologien da, i forhold til å kjøpe den bilen jeg har til 15 000 kroner, så vil ikke veien være tilgjengelig for meg da. Men det er jo et fullstendig galskap at vi eier vår egen bil. Det må vi få slutt på fortest mulig egentlig. Alle bilene i Norge, de står jo ro 98% av tiden sin. Det er jo helt utrolig toppelig at vi driver av eier, at alle skal eie sin egen bil. Det er jo sløsing med ressurser at det vet ikke hvor det skal begynne. Og det... blir det en slutt på at vi driver og eier vår egen bil. Helt idiotisk. Men hvordan skal jeg få vist meg fram at jeg ligger tre-fire hakk over den andre i pekking-orderen med min bil da? Hvordan skal jeg få vist det resten av min fremtid da? Jeg blir jo altså ekvivalenter av automatiserte biler da, som bare dette her og dette her. Du har Rolls-Royce-en innenfor automatiserte biler også. Nei, du får finne, ja det kommer du også til å være, for når du skal ha bil, så tar du bare opp en telefon, og så bestiller du den bilen, og så kommer den, så står den ut for døren, og så kan du velge. Det blir akkurat sånn som du har med Uber allerede, at du kan velge Uber Black, eller du kan velge rimelig øre. Så der skal vi nok kunne klare å opprettholde packing-order på veien. Hahaha! med forskjellige selskaper det blir spennende det er jo du hører jo at jeg har gitt 20 000 kroner så den pekkingordene når det kommer til bil er ikke jeg så veldig opptatt av jeg er ikke så veldig interessert i bil derfor så både at den kjører selv og at jeg slipper å eie den se på bilparken i Oslo, Bærum her ute altså og folk legger ned betaler biler på kredit har billån for å ha den bilen de har det er bare fine biler som man ser rundt her ja, det men det kan man jo av og til lure på når man kjører rundt i Norge hvor alle pengene kommer fra man ser hyttene og båtene og bilene og alt sammen så vi har det bra kredit, kredit, kredit kanskje Det får bli neste kapittel, men du, dette her har vært en formidabel, spennende, morsom og interessant prat. Ja, veldig bra. Vi har fått kommet igjennom oss alle punktene våre. Vi kom ikke gjennom DNA-et ditt, men det får vi spare til neste gang. Ja, jeg har fått det analysert og har noen tanker om det. Så er du dårlig om det, eller? Nei, jeg har noen lønne kontroll på det, men det var en del som tanket jeg gjorde mer rundt det også. Og igjen litt, kanskje litt sånn naiv da jeg tok det valget, og så ser jeg etter tid at det... Det var kanskje et par ting jeg ikke hadde tenkt igjen om. Men det er en hel episode til nesten. Det er en episode. Jeg håper du har lyst til å komme tilbake igjen og snakke mer teknologi en annen gang også. Det gjør jeg gjerne. Ja, så supert. Da sier jeg tusen takk for praten, og takk til deg som har hørt på i snart to og en halv time. Det har tydeligvis vært interessant for deg også. Da takker vi hele gjengen her. Veldig bra. Takk for at jeg fikk komme.

Mentioned in the episode

Facebook

Facebook er et sosialt nettverk som har vært i fokus i episoden. De diskuterer Facebooks endring av navn til Meta, Facebooks omdømme og hvordan Facebook fungerer.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Eirik Solheim

Similar

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#99 «Jeg har alltid vært overfladisk»

Vi er på oppløpet mot episode 100 og i ukens episode snakker Øyunn og Frida om Sebastian Solbergs kommentar til at Øyunn skal være med på bloggerne. Om Simen Velle og FRPs smarte taktikk om å rense skapet hans for skjeletter før han beveger seg inn i voksenpolitikken. Jentene snakker også om mikrofeminisme og diskuterer hvilke små ting de gjør i hverdagen for å dra likestillingsnåla litt nærmere midten. Kaffeskål <3 Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Wolfgang Wee Uncut

Olav Stubberud | Stjernefotograf For Kygo, Chainsmokers, Dua Lipa, Justin Bieber, G-Easy, Vin Diesel

Wolfgang Wee Uncut #332: Olav Stubberud er fotograf og kunstner. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris på alle som ønsker...

Shifter

Tesla, Google og skitne data

Vi går gjennom noen tilfeldig utvalgte aktuelle saker fra ukene som har gått.Teslas Cybertruck: Er det en gimmick?Googles bankkonto: Samarbeid eller trussel fra tech-gigantenePolitisk annonsering: Regulerer Google og Facebook seg selv så de slipper å bli regulert av myndigheteneTelenors teknologi-trender: Hva er skitne data?I studio:Salvador Baille, rådgiver i Intelis.Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer av Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Wolfgang Wee Uncut

Runar Vatne | Forholdet Til Media, Arbeid, Investeringer, Finans, Oppveksten, Risiko, Metaverse

Wolfgang Wee Uncut #396: Runar Vatne er investor. Nyhet! Podcastserien "12000 år med norsk historie" med Sturla Ellingvåg, kommer nå ut som en historiebok på Kagge forlag! I boken går...