6/2/2022
Trygve Slagsvold Vedum | Statlige Byggeprosjekter, Monarkiet, Makt, Statsbudsjettet, Inflasjon

Wolfgang Wee intervjuer finansminister Trygve Slagsvold Vedum om ulike temaer som statlige byggeprosjekter, monarkiet, makt, statsbudsjettet, og inflasjon. Samtalen tar opp viktige politiske spørsmål og Vedum deler sine tanker om politisk historie, samfunnsutvikling og sin rolle som politiker. Han reflekterer også over viktigheten av å være bevisst på sin egen rolle i samfunnet og hvordan man kan forholde seg til kritikk og utfordringer.
Transcript

Det er kjempehyggelig da. Du hørte jo det med Jan Bøhler. Jeg har ikke hørt den, nei. Han kostet seg så jævlig. Jeg tror han ble i fire timer. Blant det, ja. Han gikk og trente der etterpå, for jeg sa at det var noen treningsapparater rett bak til noe der. Så han gikk og tok masse treningsrunder etterpå. Jeg hørte steigen, og det synes jeg var helt fascinerende. Ja, han fascinerte deg. Det er den jeg har fått aller mest tynn for. Jeg synes det var fascinerende, og det som er litt sunt, og det som var litt bra med å høre på den sendingen, er jo at vi hvor forskjellig

Man oppfatter virkeligheten. Ja. Og det er jo det som er, og det er jo godt, du setter deg god tid da, og det er jo, i stedet for bare at du leser en kommentar eller leser et oppslag, så er det interessant å høre det mer ut. Definitivt. Og det synes jeg var noe av det, siden jeg rydda, vasket på ordene og styret, og hadde det her på øret da. Ikke sant det?

Det er veldig morsomt, for det er veldig mange som skriver og snakker om Steigand, spesielt nå det siste halvåret. Men jeg har hatt det gode å se noen som inviterer han og tar en lang prat med han. Som er mye av kjønnet til meg til å håndtere en politisk samtale og så videre. Men hvorfor ikke bare ta han inn og ta en lang prat med han, og så spør han ut da? Han er jo helt med på det. Ja, han er jo, han olegger seg jo helt tydelig, så han er flink til å olegge seg. Og så får man bare gjøre sin egen oppfatning. Men når jeg gifter meg, så...

Fikk et veldig godt råd av hun som var fadderen min. Og så hadde hun tale, og så sa hun at hun hadde ett godt råd til ekteskapet. Det var at du husker at den andres virkelighet oppleves like reelt som din egen. Så hver gang det er i konflikt, så er det liksom, jeg opplever ikke at det har vært så mye konflikt da, men det ser ulik på ting. Så jeg tenker, hvorfor er det da ekteforeldrene ser akkurat sånn på det, og den er akkurat like reelt som den måten du ser på det, og

Det er interessant i politiske debatter og samtaler også. Å tenke på det at en god læresetning, som jeg fikk av Dagny Elisabeth, som hun heter, tenk på at den andres virkelighet oppleves akkurat like reell. Det var det jeg også fikk i den sendingen der. Det var hans virkelighet som er veldig annerledes enn det jeg opplever som min virkelighet.

Men derfor er det jo egentlig en fin plass om å sitte og høre på folk, sånn som du ga han muligheten til, og sånn som du stilte spørsmål, så får folk gjøre opp sin mening selv. Nå trodde jeg du skulle si at Steigvann var i bryllupet ditt. Nei, det var det ikke. Det var litt veldig overraskende. Noen ganger har de jo med ektefeller og sånt. Nei, det var ikke det. Det var min mors barndomsveninne som var fadder av det, og da var det hun som sa det.

sa det der, jeg husker at den andre sannhet kan oppleves like reelt som din egen. Hvertfall i politikken, så når du

Det er ikke alltid man får det til, men hvis man forhandler om ting og diskuterer ting, så er det det å prøve å sette seg inn i andres perspektiv. - Å ta den andres byrde. Og så en fin ting, at man skal dele hverandres byrde. - Fikk du det rådet? - Nei, jeg så det på en Hollywoodfilm i går. Det var mulig at jeg bare sette meg talt på slutten der. Det var selvfølgelig en velskrudd, det ble et Pitt-film, og så sa han sånn:

i god monolog, at han skulle bli bedre på i livet, at din byrde skal bli min byrde, og så sikkert. Det var litt sånn snøde kona, så jeg tenkte på de problemer hun har, skal jeg dele med henne? Ja, men det er jo sånn det er. Når det fungerer, så gjør det det som er så sørgelig. Når folk du er nær, så merker du at det er samlydsbrudd, så du i utgangspunktet vet at du har vært veldig glad for hverandre også. Og så blir det sterke følelsene, snur bare

Det blir destruksjon da, i stedet for å løfte hverandre. - Det er super trist å miste gode vennepar som går fra hverandre, for det blir på en måte du mister de også som en slags noe du kan finne på med de sammen. - Ja, det er en stor sorg. Jeg har et vennepar som har skilt seg, og det er ikke minst sorg for at jeg er glad i begge to. Men så er det også sorg med alt det familiære rundt, alle minnene og alle de gode tingene, så man må prøve å huske på minnene og kose seg med det da.

Da har vi en stor kostnad. Så håper du at de skal bli sammen igjen, så man kan dra på de hytteturene og få ungene til å leke? Det er faktisk ikke sant. Det gjorde jeg akkurat det. Men det er egentlig bare kjærlighet til begge to. Og til barna som hun er glad i. Men da får vi bare være litt sånn... Jeg har en sånn der...

Jeg har en sånn læresetning, en omskrevet læresetning, som egentlig var det Anne Engers som begynte med, og så har jeg skrevet om den selv fra kirkefaderen Augustin. Jeg har lagt den om til sånn da. Fasthet i det sentrale, romslet i det perifere og varme i alt. Ja, men si det en gang til. Fasthet i det sentrale, det som er sentralt. For eksempel hvordan du behandler medmennesker, kan det være en sånn type verdi. Romslet i det perifere.

Politikkens er veldig fortort at du kan bli litt sånn selvhøytidlig, at du forstår akkurat det om meg, eller det er urettferdig, eller jeg skulle ikke fått en 3 eller jeg skulle fått en 5, altså helt perifere ting, og varme i alt. Og det er egentlig, jeg har det som prøver å ha det som sånn, alle har jo sikkert våre sånne setninger da, men jeg prøver egentlig å ha litt det som ledet til å holde i relasjon både til venner og den der jobbsamlingen i politikken. Fasthet på det som er sentralt, du må ha noen ting du holder fast ved.

Men pass der, i hvert fall i politikken, i den rollen jeg er her, og at det ikke blir for selvhøytidelig og selvbevisst. Det må være romslide perifere, og så må det ligge en varme i bunn. Det synes jeg funker godt også i ...

For samliv, egentlig. Sammenlignet, fast det bare er det som er sentralt som begynner å stå, men romslet på små ting. Kona er mer romslet enn meg. Det er vi borte. Men så er det en varm i bunnen. Dette ble sagt for...

Over tusen år siden, ikke sånn da, det her var min omskriving av det, men det var egentlig samme budskapet, det er veldig mye rundt augusti som du ikke skal gå etter, men det er noen sånne setninger som jeg synes er gode. Det selger jo tydeligheten, den tror jeg folk spotter veldig godt hos politikere, og det kan også være litt sånn slags, kanskje i nervositet, noen slags frykt for at man skal slippe folk fornærme impo og sånt også, men det er jo kanskje noe vi forbinder litt med gammeldagse politikere, det å være litt sånn,

litt selvhøytidelig fordi vinduene var færre før og liksom

Når du skulle presentere deg ut mot mennesker og folk og helpakka, så var det de anledningene var det veldig mye færre av. Kanskje også politikken der ble mye mer høytidlig i seg selv, mens nå er det jo politikere på alle arenaer på en måte. Ja, det er jo det. Men jeg tror likevel at det er noe sånn menneskelig, det er litt sånn uavhengig av politikken også. Hvis det blir veldig mye eksponert, så mange... Nå er det jo liksom Instagram-kulturen eller...

Instagram er sikkert helt ute av TikTok. Det er sikkert ute av alt jeg vet. Hele kjendiseriet, og det er en liten sammefaren. Når du ser speilbildet av deg selv hele tiden, så kan du bli... Selvbevisstheten, så du må være litt selvbevisst hvis du har mye taletid. Hvor er det grensen går? Hvilke verdier er det du ønsker å formidle? Men at den veldig fort kan...

gå over i en slags selvødthet, også en slags narsisisme, som ligger hos folk. Definitivt. Det som er litt spesielt med politikken er at det har mye makt i tillegg. Så det er mye farligere. Hvis du er kjent

for at du er kjent, altså at du faktisk er noen som er kjent for noe, det er egentlig det du er kjent for, så er det, du har mye innflytelse også for spesielt sånn som jeg som er tenåringsjenter og sånt, eller ei tenåringsjente, der har du en stor innflytelse, så det er et stort ansvar det jo, men i politikken så har du så mye makt at du skal være enda mer bevisst på

Selvfølgelig på deg selv, men også på andre. Hvorfor er dette så viktig? Er det for grunn av egen prestisje, egne ære, den type ting? Eller er det fordi du verdimessig mener det er rett? Livet er privat og mellom mennesker. Det er en brytning der vi har noen idealer, og så har vi styrker og svakheter som man hele tiden må jobbe med, men så er det enda viktigere i politikken. Hvis du har makt over andre,

I Norge tror jeg man skal bruke ordet makt, men det er jo det man har. Man forvalter makten heldigvis ikke over tid, men man gjør det over en begrenset periode, fordi folk har gitt deg den tilliten, så må du enda mer bevise på det. At det ikke går prestisjeting for prestisjens skyld, men rett og slett fordi du mener det er rett. Og der vil vi selvfølgelig, så lenge det er mennesker som gjør både feil,

og gale vurderinger, men at man da også tør å vise på det selv. - Det tror jeg går til eksponeringsbiten. Det er to måter å eksponere seg på, det er gjennom ideene sine eller i kraft av personen. Det blir litt sånn sidsbegående, for min egen del, jeg vet vi skal begynne video-podcast med dette, og hvis det blir større, så blir det mer fokus på personen, men jeg har vært veldig nøy på

Jeg eksponerer meg aldri for eksponeringsdel. Det eksponerer meg i form av at da er det i grunn av dette prosjektet, eller det produktet, eller den tingen, eller den ideen jeg vil ha frem. Så den der selveksponeringsbiten for å bli eksponert, enten at du vil ha det som deg som person eller merkevare skal opp, det er noe av det nye innenfor eksponeringsdelen av å være kjent. Ja, så begynner dere bare litt. Så overfører vi dere også det til ...

barn og ungdom, og muligheten til å bli sett i sølelmiddel, det er så mye større enn tidligere. Men da blir det litt oversett da, egentlig. - Men lar du ungene være på sosiale medier, og så har de, er du streng i det, eller har du liksom, er det frittvilt? - Nei, frittvilt vil jeg ikke si, men det var noe sånn,

Som foreldre flest vel Bevisst det helt til Nå sier du at alle andre har det Så det er Prisippene går så langt Sånn prisipp på sin betvistpunkt Så det er vel Nei, så jeg tror vi er ganske så vanlige Men har jo holdt litt igjen Og så har vi mye samtaler om det Også Og det er litt fordi at også Konene mine jobber med Sånn provenstinger som handler mye om Med vold og

overgrep og også ting som er dessverre der man har brukt nettflattplattformer til den type ting. Så derfor blir det nok også at jeg tror konaen min blir ekstra opptatt av det, litt sånn yrkesskade nesten, for når du jobber med den type saker så blir du enda mer bevisst på

rollene dine, eller også på sosiale medier. Men heldigvis er det stort sett bare koselig. Vi snakker mye om det, og også likes-kulturen og eksponeringen, og det å være kjent. Tidligvis har den eldste tenkt at hun også gjerne skulle vært på TV-intervjuer med meg, eller familieportretter, eller den type ting. Men det har vi valgt aktivt.

De to jentene er ikke eksponert i det helt tatt, og kona mi har vært med på noen sånne offentlige sammenhenger, det er et typisk arrangement. Det har blitt tatt bilden av, for da velger han jo selv å komme. Men nå valgte vi at politikken er en rolle som jeg har, ikke som familien har. Jeg tror du kan gjøre deg litt sårbar, spesielt som i vinteren når det har vært

krevende tider for folk da å oppleve mye uro

Også min medfølelsesuro, tror jeg, i forhold til det som skjer i Ukraina, som man også føler går inn på sitt eget liv, og det er jeg veldig empatisk med, og da kan det også bli mer aggression mot oss som har mye ansvar. Da er det en veldig fordel at familien ikke er en del av det. Definitivt. Jeg tenker som en generell regel at det å eksponere barn før, da var det som å komme i lokalavisa. Da var det sånn 1910-studiet og spille fotballkamp, eller var det på skolearrangement, så var det sånn det.

Tenker man ikke over nå, tenker jeg det er ganske essensielt at hvis jeg hadde vært ung nå, så ville jeg jo kunne styrt mitt eget digitale liv. Når jeg er 16-18 så har jeg en ganske blank forhistorie, og det kan gå ut på de mediene og være eksponert på den måten jeg føler det er riktig når jeg skulle bli 18. Og den muligheten tror jeg ikke veldig mange barn og unge har, for de blir lagt ut i, de får profiler og egne mobiler, og de har et internettliv fra det er liksom...

28 år frivillig eller ufrivillig, hvor foreldre har vært med på å pushe fra dem. Om de er kjente eller ikke. Noen som er kjente tar med seg barna i dette dragsuget og gjør det kjent i lyset av å være i kraft av datteren eller sønnen til den personen. Det blir jo helt ødeleggende. Den informasjonen blir jo blidende og veldig søkbar. Tilbake til det du spurte om mer forsiktig. Det handler nok litt om rollen. Også jentene mine har lagt ut mindre bilder. Fordi at

Den eksponeringen er så sterk, og så tror jeg også litt på grunn av ektefellen min. Men det som også er avhengighetsskapende... Hvis du ser på... Hvis du tenker på kort tid...

Vi har hatt skjermene med alle de lys og blink og alt det som vi ser på skjerm. Det kan være generasjoner før oss. Jeg har ikke noen faglig belegg for det, men jeg tror vi blir eksponert for mer lys og bilder på et år enn besteforeldrene våre blir på et liv. For det er så enorm eksponering vi har hele tiden. Så det er så klart å finne den der balansen, jeg synes.

Jeg synes noen ganger det kan være vanskelig selv. Altså sånn, finne balansen mellom å søke opp etter ham på nettet den hver tid, i stedet for å grubbe litt over det. Ja, ja, ja. Eller, så blir jeg sånn, jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg blir sånn, jeg misfornevner meg selv.

Det er litt dumt å være sånn. Det er litt pliktetikk for så vidt. Det er litt sånn pliktetikken i meg. Det er typisk norsk. Det er litt sånn at det er plikten som kommer litt. Jeg føler meg litt mer skam hvis jeg setter time på telefonen. Men hvis jeg leser en time i en bok, da blir jeg litt mer fornøyd med meg selv. Jeg føler meg litt mer fornuftig. Så det er jo litt sånn...

kanskje noen ganger har pliktet ikke. Jeg tror følelsene har helt rett der også, for når du føler å sitte og se TV-serier seks timer, sitte på mobilen i to-tre timer, det var veldig lite produktivt. Du fikk veldig lite ut av det, og du vet at du kunne gjort noe annet du burde ha gjort i stedet, for det var den nærmeste tingen for å kvele den kjedsomheten, eller du burde lagt noe mat, eller fikset noe til morgendagen, eller ...

Det er vel liksom i bunn og grunn at man vet at det er pure, ikke noe holdning engang, bare la tiden fordrive. Og det er det som gjør så vondt den realiseringen etterpå, bare sånn, ah faen, så greide jeg liksom ikke å få nytte av den ettermiddagen her heller. Det er sånn trist ut at du

Før så tror jeg vi fyllte litt sånn tomrom med tanke, altså vi satt og ventet på toget eller noe annet. Ja, vi må jo ha gjort det. Sånn at vi satt i bilen med foreldrene våre og kikket ut av vinduet, så vi... Noen kunne lese tegneserier i bilen, jeg kunne aldri, det er spøyet. Men det er jo bare å se seg rundt i offentlig rom, altså det er jo... Det er trist, vet du. Men nå tror jeg noen at vi føler noe sånt, kanskje litt stert sagt, men at vi fyller tomrom med tomhet. Altså så jager vi bare til nytt, og så jager vi på, og så jager vi på, så er det mer og mer tomhet. På den der Facebook-siden.

Ja, men jeg er glad på å si det da. Jeg vokste på å si. Litt sånn at du bare jager, jager, jager etter et eller annet, og så kanskje finner vi en eller annen

Ja, det er spennende. Kanskje Astrid Tøye har lagt ut noe for oss å ta inn av dine tidligere. Kanskje det er et spennende kommentar der. Et eller annet som du synes er spennende. Så leter du liksom rundt. Det er ille når du går inn på Facebook for å sjekke hva spesifikt Astrid Tøye har lagt ut de siste tiderne. Det var bare... Han var en interessant person, men da er du hengt på Tøye. Det var litt sånn... Eller Terri Trett, som jeg ser nå. Jeg ser bare på boksamlingen av de her borte.

Jeg tror ikke han er på akkaferding, men han er på Facebook. Jo, er han ikke det da? Han er det veldig sjelden. Når han har fått av kronikker og sånt, så tror jeg han er ute på det. Sånn jeg har for å legge ut, ja. Han er vel sikkert oppmerksomhetssøkende type han, og så ser vi mange likes der. Men det er jo...

Det er veldig interessant, og så ser vi ikke gjester som lurer på hvor mange som har hørt på oss etter episodene. Jeg greier aldri å se hvem som gjør det og ikke gjør det, men som da i etterkant av episoden når den har blitt lagt ut, så er de utrolig interessert i tallene dagen etterpå, en uke etterpå, en måned etterpå, mens noen kunne ikke gitt meg faen. Det er bare sånn at det er for å leve sitt eget liv, for jeg gjorde mitt beste, og det var fyrklig å se anksett, mens noen er sånn veldig på den der feedbacken. Hvordan gjorde du det? Var det bra? Var det bra nok? Det er litt rart det, at det er vi som

Den lille usikkerheten du hadde som 10-åring på skoleavslutning, tror du har den med deg alltid? Det er litt sunt også. - Ja, det tror jeg også. Nervositet er bra. Men så hadde du, når du kom inn på ting i 2005, var det sånn type, kan du kjenne deg inn i noen av de tingene der da? Sånn nervositet, prøve å passe inn. Man gjør jo ofte sånne der,

Når det kommer inn i nye miljøer og nye ting, så prøver man ofte kanskje å tilpasse seg litt sånn hva de voksne gjør, holdt jeg på å si. Kan du huske noe fra det? Jeg husker første innlegg jeg holdt, i hvert fall. Jo, altså jeg husker mye. For det første så vandret det seg veldig på Stortinget i starten. De første 3-4-5 månedene. Jeg følte bare at det kom enorm mengde sjakspapirer, enorm mengde e-poster og...

bare rulle over meg. - Var ikke det her du signet opp for? - Nei, jeg hadde jo tenkt å jobbe litt. Og så følte jeg bare å få den papirbunken fra A til B, og lese og lese og lese, for det er noe som på Stortinget har man noe man kaller lefser,

Stortinget er egentlig ganske oversiktlig. Hvis man snakker med folklig språk, alle saker på Stortinget begynner i Stortingssalen. Der starter det. Da for eksempel en statsråd kommer med en lov. Det kalles en proposisjon. Så det kommer en lov, en stortingspropp, og så blir det sendt til en kommitté. For eksempel utdanning. Og så sitter kommittéen og skriver det den mener. Det kalles en innstilling.

Og så i stedet for at den kan si at det er en tekst, så sier den at det er merknader. Det er bare at den skriver, liksom. Dette mener vi, liksom. Og så på slutten av en sånn innstilling, så skriver man forslag til vedtak. Så det er egentlig ikke vanskelig å gjøre det, og så går det tilbake til Stortinget, og så diskuteres det der, og så vet man altså det.

Og så er det såpass godt forberedt i komiteene, så det som egentlig skjer i Stortingssalen er 97% skuespill på en måte, for det er egentlig alt avklart og diskusjonen. Men det er jo viktig, det er en dannelsestreise å bryte meninger i salen, men det blir nesten aldri endret meningen i salen, for det er jobba så mye forkant. Det skal folk være glad for. Noen kan tenke at det er kjedelig, men egentlig skal de være glad for det, for de har jobba så ordentlig med det.

Og så er det ferdig. Og sånn er alle saker. Så alle saker som kommer inn i Stortinget begynner å slutte i samme plass. Og det er jo noe flott, for det er jo åpent. Så Stortinget er jo alltid åpent. Det finnes noen få unntak, men jeg synes det kan være noe sikkerhetspolitiske, men det er så sjeldent. Men i prinsippet er det alltid åpent, og du kan sitte på galleriet og høre eller følge på nettet eller hva du har lyst til. Og sånn går noen saker da. Det som er klart...

Jeg har vokst opp litt med en far som var folkeskolelærer en periode, og han har forelest mye, og han sa til meg at fremmedjord er fremmedgjørende.

- Jeg skjønner hva du mener. - Det beste foreleserne trenger ikke bruke fremover. De bare går til poenget. Det er litt sånn i Stortinget også, så er det utrolig mye stortingsinnstilling, propper, det høres så flott og stort ut, men hvis du bare skjærer det med hva det er,

Og det var kanskje det jeg slet litt med i starten. Og til slutt tenkte jeg at jeg får bare la det meste gå, så vil jeg jobbe med noen ting. Og det er egentlig tipset til nye stortingsrepresentanter, det er å konsentrere seg av noe og jobbe litt grunde med noen ting. Sånn er det akkurat med tekst også, er det ikke det? Altså, hold deg unna fremmedordene, sett punktet med stedet for semikolon. Og de tingene der, altså det er virkelig gode tekstiske for...

hvor enkelt og effektiv språk er, og merke hvor godt det glir da i forhold til mennesker eller skribenter som bruker mye komma, lange setninger. Og så begynner du på nytt igjen, for det som du faller ut av, det er jo en kunst det med å uttale seg med skarphet og skrive med effektivitet. - Ja, det er det også. Jeg har faktisk en liten fordel overfor at

Jeg har ikke dysleksi, men jeg har en utfordring med å uttale lange, komplekserte ord korrekt. Åja, et eksempel. Det er sånn typisk, vi skal si, konfigurere. Konfigurere, ja. Ja, sånn er det også da med å ta sats, liksom. Ja. Ja, for å ta...

Et ord jeg slipper meg, institutionalisering. Det var en sånn ord da. Jeg leste at sentralbanksjefen i England uttalte for noen uker siden at det kom til å bli «Unskyld meg, kjære lytter»,

akopalytiske tilstander i verden. - Akopalytisk. - Ja, akopalytisk. Ja faen av steinen, det her var pittig. - Jo, sånne ord. Det er jo litt vondt å ikke klare det. - Det er litt flaut, jeg kjenner det er litt varm når jeg ikke greier å si det. - Men jeg har bare forenet meg litt fortrolig med det. Forent meg med det. Men det er faktisk en fordel, for du finner ikke på å si det på TV-debatt.

for da sier du et norsk vanlig enkelt ord i stedet for å si havrommet så sier du havet på en måte og det er så det er ikke bare en ulempe men jeg vet ikke hva det er for noe egentlig, men det bare ligger der

Men for å komme tilbake til 2005, fra å kjenne litt usikkerhet i Stortingssalen, så har jeg blitt veldig glad i Stortingssalen. Stortingssalen er en sånn, for alle som ikke har vært der, så vil jeg anbefale folk som er turister i Oslo, for eksempel, eller bor i Oslo, ta seg en tur inn, bare se på salen, for hele salen er så fint formet ut, og jeg synes det er et

Han som tegna det, som var en svenske som heter Emil, så det er lettere å huske det. Han heter mer av det, men da er det mulig å huske det hvis du er en quiz. Hvis du bare tenker Emil Stortinget, han tegna det. Men det er det mulig å huske. Den salen er utformet med at vi sitter ut. I en del land sitter du inni bygningen. Hvis du ser for deg solningssalen, så er det en slags rundning.

Folkets representanter er ute blant folk, så symbolikken i rommet er veldig fint. I Norge sitter vi fylkesvis, ikke partivis. Det er også noe grunnleggende positivt med det, for det representerer et område.

ikke bare et parti, men du representerer Hedmark for eksempel, sånn som jeg kommer fra, at du er en fylkesrepresentant, da kan du veldig fort sitte av siden av den kanskje den er mest uenig med, og har konkurrert med valgkampen. Det tror jeg også demper konfliktene, at vi sitter på den måten, i det brittiske, der er det det motsatte, jeg synes det er veldig underholdende å se på, mye morsommere enn det norske, men for et ytterland, så tror jeg det at vi sitter fylkesvis, også er noe veldig fint, og så

Så hvis du vil ha et kosteri om Eidsvoll 1814-bildet, så bare spør om du løper på neste halvtime, så skal du få det. Men det blir fortsatt kosteri, for det vil du også ha her.

veldig fint utformet egentlig men du må trykke på knappen hvis du mener at jeg skal snakke om det så jeg må be om det jeg føler at det kan bli gjentagende for noen som har hørt det før jeg har ikke hørt det før så det blir litt rart å la det henge i løsrufta her nå sånn at jeg går videre nå men hva med EU-debatten? du tror det var pen?

på muskolefest. Ja, du er fint. Rakt, jeg har lyst til å prate om det. Jeg har veldig lyst til å prate om det. Man vet jo ikke om man har tenkt sånn da. Når det var Mart, for det var Mart på 1880-tallet, så er det jo lenge etter Stortingsbygningen var ferdig og grunnloven var skrevet. Og Oskar Regland som hørte det. Men det som er det spennende med det, det er en del morsomme ting. Først skal jeg ta det morsomme, og så skal jeg ta det alvorlige.

Bakreste døra, hvis du ser det bildet for deg, klarer du å gå inn i Stortinget og se det store eis på 1814-bildet, det er et av de mest kjente bildene vi har i Norge. Bakreste døra så står Nikolai Verglan. Han var jo kjent for å være litt kvarulantisk type der, men det er han som har funnet på navnet Stortinget.

Så da er det en ting til for quiz. Det er litt gøy. Og så er det, hvis du ser gjennom vinduet bak i salen, så gjør man en ting da. Da pløyer man jorda. Det synes jeg er selvfølgelig som bonde. Det synes jeg er fantastisk. Det eneste man gjør, i tillegg til å skrive grunnlov,

Det er to ting man gjør i tillegg til å skrive grunnlov. Det er at man pløyer jorda. Dette var jo også etter perioder med hungersnød og stor matmangel i de årene før 1814. Om det var det som gjorde at Oskar Vergland malte inn en pløying, det vet jeg ikke. Men det var i hvert fall ny tid. Ser du den bak seg nå? Det er for lite format her. Hvis du ser det, det er tilpasset litt. Det jukser litt nå. Jo, jo, jo.

Der sitter han og pløyer. Og så ser du Nikolai Vergeland står i døra bakerst der til høyre. Der står det en prest. Den var jo presten i Eidsvoll. Som står med hodet her. Og så hvis du går videre, så ser du på første rad...

Der ja. Så ser vi på første rad, så ser du den som sitter og ser ned. Og vet du hva han driver med? Der ja. Det er Hedenmarksrepresentanten. Og vet du hva han gjør? Snuser. Så det driver vi med igjen da. Trykker skrå eller et eller annet. Så det er det vi driver med i Hedenmark fortsatt. Så han har sikkert tjena seg litt. Så her er det tegnet at han sitter og snuser. Det høres kjent ut for en som representerer Hedenmark.

Jeg snuser ikke da. - Det er så utrolig detaljert. - Men så går det over til symbolikken. Det åpne vinduet var det med ny vår i landet og fløy i jorda. Men en annen symbolikk, han som står, det kalles grunnlovens far, falsen. Han står og leser opp utkastet. Så kommer høydepunktet i historien, som har brukt så lang tid på å komme til. Det er Kristi som sitter med rødt der.

For hvis du ser Øyehast, det er han som sitter av siden av falsen. - Jeg her? - Ja. For Øyehast går ut fra grunnlovsforsamlingen og ser inn i vår tid. Og det som er så fint er at i stortingssalen så ser de Øya ned på stortingspresidenten, bort på statsministeren og ut på folkets representanter. Så Øyehast ser lagets president, ser statsministeren, ser folkets representanter og ser opp på slottet.

Og på alle pultene i Stortinget ligger grunnloven. Det ligger en liten trygg... Jeg tror ikke folk leser det, men det er en trygt utgave av grunnloven på alle plasser. Og det som jeg velger å fortelle videre til alle som kommer på Stortinget, så jeg tror etter hvert det kommer til å bli en sånn sannhet, for jeg har fortelt det alle hele tiden, det er at symbolikken i bildet, for meg i alle fall, er sånn at nå har vi gjort jobben, altså de på Eidsvoll,

snur falsene seg rundt, ser inn i vår tid. Og nå er det dere da, som er så heldige å sitte her i fire år, og skal prøve å gjøre ting litt bedre, forvalte arven litt bedre. Og det som er det unike er at Norge har jo, det har vært litt ulike syn på det, men Europas lengste sammenhengende grunnlov i daglig bruk,

eller verdens nest lengste, USA er lenger. De andre har liksom blitt endret så mye underveis, jeg tror det er San Marino som har en, så derfor er det litt sånn diskusjon om noen av de små statene som har det. Men jeg liker å se på det bildet som at vi er en del av en lang, lang rekke, og at de som sitter på Stortinget nå, eller sitter i regjeringen, sånn som jeg gjør,

At vi forvalter en arv, og så er hele oppgaven her å prøve å gjøre ting litt bedre. Og så er det neste generasjon som skal gjøre det. Og derfor er det bildet her så flott. For nettopp det at Kristi snur seg og ser inn i vår tid fra sin tid. Og at det er de grunntekster som lå til grunn for grunnloven er fortsatt det som ligger til grunn for vårt styresett.

- Hvis du vil høre mer om bildet, så må du bare si fortsett. - Gjerne, nå er jeg "on the roll" her. Det lille jeg husker fra skolen selv da jeg var liten og vi lærte om det her, så la vi veldig lite vekt på hva som skjer i bildet og i kunstverket.

Er det noe du har filosofert frem selv? Jeg har 70-mange timer i Stortinget siden jeg har sett på det bildet. Gjennom mange tunge... I stedet for å se på skjermen og se på Facebook, så hadde jeg ikke følt at jeg bare... Men da har jeg følt meg og sett på det bildet, og også diskutert med... I starten jeg kom på Stortinget diskuterte jeg med en eldre guide, som hadde vært guide i Stortinget mange år, om bildet.

Og så former vi selvfølgelig litt historiet i bildet med hvordan vi snakker om det og hvordan det tolkes i vår tid. Riksforsamlingen. Men det som også er fascinerende med bildets historie, er jo at jeg ser litt sånn bildet, at Kristi følger med han

Han var der når Kong Haakon, Harald, og Kong Olav var der i 1905. Han satt og sett ned på oss. Og så var det fem år siden han var borte. Da var det bokstavlig talt mørkt. Tyskerne tok oss og hengte et stort rødt forheng. Han var til stede i rommet. De hang et stort rødt forheng foran ham.

og foran det et hakekors. Så den perioden, de var til stede, så ånden til eiselspjærene var bak, men det var dekt med mørke i fem år. Og så ble det tatt frem igjen, heldigvis ble det ikke ødelagt, eller ramponert, eller gjort noen sånne ting. Men de kunne jo bare tatt det ned, eller ødelagt, eller husker det? Ikke så mye som jeg vet, så var det ikke noe

hvis det er en historiker her som vet at jeg tar feil, så får de sende meg en e-post, men jeg har ikke hørt at det har vært gjort noen skader i det hele tatt. For slottet gjorde det noen skader. Satte på vankrene, loterendene og sånt. Gjorde det, ja. Gjorde det noen siste mye sånn type ting som ble vært sporet på Stortinget-

ramponert eller behandlet i stortinget respekt? Jeg tror ikke det, altså det kan jeg litt for lite om. Men lagtingssalen, altså det som er litt rart, dette blir jo en snakksamtale om stortinget, men lagtingssalen brukte de jo til både fest og morro og rettssaker og alt mulig. Og den ble bygd om, den ble kledd inn med mer sånn mørke trematerialer av tyskerne. Og så brukte jo Terboven, det som kalles Eidsvollskalleriet, til...

til sitt kontor har jeg også fått meg fortalt. Men tilbake til når det lyser, så synes jeg det bildet er et ... Vi vet jo ikke, han brukte jo en dårlig tid på det, Oscar Weidmann brukte tre år på det, tror jeg. Jeg husker helt feil. Tre-fire år. Og det er jo veldig mye portretter, han jobbet masse med å finne portrettene av de ulike personene, for han var jo ikke der i samtid. Men den symbolikken med at falsen leser Kristi se på deg,

som da ble også Stortingets første president. Jeg liker den, og jeg liker hele tanken om kontinuitet, ikke minst når vi begynte med sosiale medier og det som vi...

begynte med at alt er så omskiftelig, og det er godt at det er noe som er bestandig, og da mener jeg at grunnlovene er noe bestandig, og at vi i et samfunn som det er nå, når ting går så fort, så tror jeg det er viktigere og viktigere å ta vare på noen sånne bestandige ting. Før hadde vi statskirken, og kanskje mye mer fellest tro på det, mens nå har den fått en mindre...

Plass da. Ganske interessant, de selv som ville det egentlig. Selv sørget for at de fikk mindre plass også, men det er iallfall noen ting som begynner å sammen. Jeg mener at vi har et ansvar, vi som har makt og ansvar nå, for eksempel arven fra Heidsvoll, at vi jobber med det for å ha sånne felles knutepunkt. - Var du imot å avvikle statskirken? - Jeg var blant de som var imot. Jeg er jo en konservativ mann.

Hva er konservativt og hva er radikalt? Det er en stor diskusjon. For noen ganger har det vært radikalt og konservativt. Så ordet er noe av det skummeleste du kan bruke, fordi folk legger så mye i det. Det er veldig enkelt. Du ser på alle de type stemplingsordene som har kommet nå. Folk er jo veldig...

i tiden med nettaviser, at man trenger en veldig kjapp avklaring på hvilken side politikere og folk står på når det kommer til visse saker. Da tror jeg at disse enkle stemplingsordene er veldig lett å forholde seg til hvor folk står ennå. Ja, det er veldig skummelt egentlig. Men jeg tror det er veldig viktig for et samfunn at vi

prøver å finne noen ting som er bestandig, som vi kan stå sammen om over tid. I hvert fall en veldig mye tempo, tempo, tempo, så må det være noen ting som gir ramla, som jeg velger å kalle bestandig, som grunnloven, styringssystemet, stortinget, slottet, monarkiet. Det er jo det jeg tenker på, ditt eget politiske prosjekt og karriere, om du setter deg et veldig klare mål, at hit skal jeg om 10 år, dette skal jeg gjøre om 15 år, dette skal jeg gjøre ...

at du har et ganske romslig, flytende politisk liv, hvor du tar visse perioder av gangen, og kanskje til og med forandrer et politisk prosjekt underveis fra 2005 til nå. At familie, grunnloven og Norge er bestandige, og politikken er litt mer romslig. Heldigvis, det tror jeg er noe fordel med å leve, at man

Det var jeg blant linkene som sa det, jeg tror det var han som sa det, i en sånn debatt, så han skiftet standpunkt. Så sa han at jeg gikk i mye for en mann som fikk klokere dag enn han var i går. Så han kan ikke skifte standpunkt hele tiden, men at man justerer litt, at man erfarer og så justerer. Så tror jeg, det er sånn for min egen del i hvert fall, jeg vet ikke hvordan det er for deg, men jeg blir mer og mer sånn, jeg håper i hvert fall at jeg blir mindre og mindre dømmende for feil som folk gjør.

Jeg synes det er noe av det litt sånn skremmende i utviklingen, og den der viljen til å... Altså hvis du leser Nyttestamentet, så er jo noe av det mest fascinerende, altså det som er fascinerende med mange av de der historiene, og det må man bare klare å huske på, om man har tro eller ikke tro, hvis man leser historier som har overlevd i mange tusen år. Så man tenker noe sånn intellektuelt da, hvis man tar bort alt på trosdimensjonen, hvorfor er det noen tekster som klarer å leve i tusenvis av år?

Den jeg liker best er brulet på kamaen, hvor det var vann til vin. Det var på dag tre. Det var et narspille. Da kom det beste vin. Det er et bilde som det smake mennesket kan like. Det er ikke det jeg skulle si. Det som er noe av det fascinerende, lignelsen som alle har lest, den som uten synd kastet den første steinen,

Lignelsen er jo veldig brutal, for den er jo fra et veldig brutalt samfunn. Det var en kvinne som ble tatt i sokker og torr, og så skulle hun steines. Helt forferdelig. Sånn er det jo noen plasser fortsatt. Helt, helt forferdelig. Men lignelsens poeng er jo ikke det, for det var jo liksom en normalitet at man gjorde det. Men lignelsens poeng var jo at det var steining, og så kommer da Jesus inn i lignelsen, og sier at den som er uten synd, så kaster den første steinen.

så kommer det som jeg synes er det mest fascinerende poenget min i Ingesen. De eldste gikk først. Og sånn som jeg leser det da. De eldste gikk først. Jo, for de eldste, hvis du har levd ditt liv, så vet du at du gjør så mye feil. Det var ikke de yngste som gikk først, for det er ofte mest rett troende og svart og hvitt og selvfølgelig liksom for dem, for dem. Men de eldste gikk først. Og det er det som er litt sånn skummelt også i

i den sosiale medietidsalderen vi lever i og nettaviser, da det var det jo, når jeg kom på Stortinget var det nesten ikke nettaviser. I 2005, en helt annen virkelighet. Der hadde viljen til å ikke være det eldste, det var det yngste, at du bare fordømmer med en gang. Det har blitt så enormt sterk. Og der må vi jo så klare å prøve, i hvert fall vi som har samfunnsansvar,

at du må prøve å holde det litt igjen. For viljen til fordømmelse er sånn, men det var ikke det du spurte om. Dette var langt ut av det du... Ja, men det er et fint spor. Jeg har også tenkt på det der, det er en veldig nådeløs tid for å gjøre feil, og jeg hørte du prate om det i andre podcast også, jeg synes det er veldig interessant. Det er...

Det er jo også en slags motgifte, det er også sånn type at når presset blir så voldsomt at hele nyhetsbildet, Twitter, reporterer, og at politikere trykker på politikere når de først gjør en feil, det kan være en liten feil, stor feil, så er det da visse ting man gjør, man kanskje går til en PR-kommunikasjonsrådgiver og lærer seg hvordan man skal legge seg flat, eller at man sykemelder seg.

Jeg tror folk flest syns det er en uting, spesielt ikke hvis det er helt ekstreme ting. Det er veldig lett veit ut for politikere i forhold til kanskje mange andre samfunnslag at man sykemøller seg, så er man ute, så er man skånet for debatt, svare for seg i en viss periode. Hvis det er inn på den samme tingen du tenkte på. Jo, da er det det som er veldig viktig i journalistikken, at man beviser på at i stormen blir alle sånn...

kaste stein eller fordømme. Men så vil man jo ikke ha maktpersoner som ikke har feil. Altså, det vil jo ikke... Altså... For det vil jo ha folk som har levd et liv som har tabba seg ut, som... Jon Dillertun var jo kjempepopulær som KrF-politiker fra Vestagder. Og jeg tror det var likt i alle leier, sikkert noen som ikke likte han også, sånn er det jo alltid. Det er noe han hadde mye makt periodvis.

Men han hadde jo suttet i fengsel også i sin tid. Jeg tror ikke det gjorde han til en dårlig politiker, jeg tror det nesten gjorde han til en bedre politiker. Altså han hadde levd livet, sett andre sider,

Vi mennesker er sårbare. Vi ønsker ... Nå har vi ... De ordene vi bruker er i religiøs dimensjon, men vi ønsker nåde. Nåde er et skummelt ord, for nåde kommer fra nåde av Gud. Men hvis vi tar det i vår moderne setting, at det er litt romslighet med hverandres svakhet og styrke, men selvfølgelig må du da være ...

I den romsløtheten må det være noen grenser. Makt over Trump, den synes du du klarer, men dessverre i medelogikken er det noen ganger vanskelig å stå opp for en annen når det stormer som verst, for det er veldig lite rom for de anser. Hvorfor er det så få politikere som henger om sine kollegaer når det først ...

røyne på. Man står litt sånn alene ofte, virker det som? Ja, det gjør egentlig det. Nå får jo andre vurdere hvordan jeg er opptatt i de rundene. Det er ikke jeg det meste til å vurdere, for jeg er jo selvfølgelig subjektiv. Jeg vurderer meg selv. Men det er i hvert fall et ideal at man må huske på det. Så klarer ingen av oss å leve helt etter idealene våre. Men noen idealer bør vi ha. Og så tilbake til det du spurte om i stedet med ambisjoner for sin egen del, så selvfølgelig hvis du

er partileder, så føler du ansvar for at partiet ditt skal få gjennomslag, og at du skal gjøre gode valg og alt det som fører med. Men det som for meg er veldig behagelig, det er å tenke på at jeg skal ha et langsiktig prosjektiv, skal gjøre det jeg mener er klokt, forhåpentligvis, men at det er litt sånn, du har valgt for fire og fire år, og så har du tillit, og en dag har du ikke tillit. Og da gjør du noe annet.

Og det er liksom, for meg, noen finnes sikkert kjempeuro av det, for de tenker, hva skjer da? Men jeg synes det har vært en fordel egentlig hele veien. Kanskje ikke i første perioden da, kjente jeg var veldig nervøs for det med gjenvalg og alt det greiene der, også i valgkampen så er det jo selvfølgelig, for å stille valg og det sårbare og sånn, men sånn i mellomvalg da, så gir det en veldig slags sånn, jeg synes nettopp det der, noen synes det høres veldig rart ut på den fireårsritmen, men jeg synes det er noe fint, for at du,

begynte på denne eisvollspillet da, det er en langsiktig generasjonsperspektiv, men at du tenker at du forvalter bare en arv, du måtte gjøre en jobb en viss periode, og så er det andre som forvalter arven etter deg, og da er det sånn. Men klart, alle tror jeg som driver politikk har ambisjoner, men det er godt å

ikke ha uro, for jeg tror noen har uro for hva, men det er jo for at de har andre prosjekter og jobber med andre ting og har alltid likt å gjøre det. Så det kommer jeg til også at den dagen jeg er slutt med politikken, så er det andre meningsfulle ting man kan få lov til å drive med. Men du har ikke sånn sett for deg sånn at

at du skal bli statsminister en dag, går alle partiledere? Jeg prøvde jo på det. På så tvilig stadie da, på det stadiet du nevnte nå, så er det jo helt åpenbart et varetema, men setter du deg så klare politiske mål? Nei, jeg hadde ikke noe lyst til å bli partileder heller, og det tror jeg var en kjempefordel. For jeg tror det var en av grunnene for at jeg ble partileder faktisk. Fordi jeg hadde ikke noen ambisjoner om det, jeg hadde bare ambisjoner om å

gjøre en god jobb, og så tror jeg også det var en fordel fordi at mange beskrev meg som en overgangsfigur, og det var en som skrev at jeg hadde charme som en cash pink, at det var liksom ikke noe... Jeg tror ikke det alltid er en fordel heller å være blant de som alle har sterkest tro på. Men sånn sett er jo akkurat mine tanker om meg selv, det er jo mer eller mindre vinter-sangen, det er interessant for meg selv, men altså at det...

Det er mye tilfeldigheter, altså. Jeg har fått lov til å være heldig, og fått lov til å fylle de ulike rollene som jeg har fått lov til å få, og det er et privilegium. Selv om det er selvfølgelig mye jobb og mye sterke ord, overraskende sterke ord folk kan velge å bruke, men også veldig mye vennlighet, da.

Til det politiske prosjektet, du har snakket med andre podcaster som jeg har hørt på litt i forkant, at du er veldig opptatt av norsk historie, gjerne politisk historie. Du er opptatt av Vergeland, Velhaven-konflikten. Du er veldig opptatt av Johan Kassberg. Det er litt spennende, synes jeg. For du sa vel det var drivkraft, og du kom litt inn på det før du bytta tema veldig fort. Det var...

nesten alle konflikter går i sirkel. Det som jeg synes var en interessant poeng, hvor du tydeligvis lest veldig mye om hva som har skjedd på 1800-tallet, åpenbart med Eidsvoll-bildet her i stedet. Men er det mye av ditt politiske innhold og prosjekt, er det basert på mye av det du har lært fra norsk historie på 1800-tallet? Ja, og folk du snakker med selvfølgelig og hører på hva du leser. Men det som man må huske på er jo at

Den rettescenen vi har, når vi skal se fremover, så er det jo, historien gjenter seg aldri, det skjedde for fem år siden, og så skjer det akkurat like nå. Det er ikke sånn, det er alt. Den rimer, er det ikke det Mark Twain sa? Ja, den rimer, det kan man kalle den, den rimer da. Men du får lære veldig mye av historien. Og så er det mange av de samme konfliktene som går igjen og igjen. For eksempel nå så er det jo,

For å ta Johan Kasper, så var jo diskusjonen hans veldig nasjonalt eierskap kontra ikke nasjonalt eierskap. Skulle man statlig gå inn og regulere det med lov at visse naturressurser skulle høre fellesskapet til? Da var det vannkraft som var det nest kjente som vi måtte tenke på med konstitusjonsloven og hjemmefall. Det var jord og skog som var det første.

Da kalte jo datidens høyre, kalte det panikklovene, det er det jeg er mest kjent for, hvis du googler det, så er det panikklovene. For det var panisk liksom, hadde bare panisk, syke nasjonalt eierskap til det her, så det var panikk da.

Det er samme konflikt nå, synet på nasjonalt eierskap kontra det frie markedet. Jeg har tro på markedet, men så mener jeg at man må ha noen reguleringer, for eksempel nasjonal kontroll på en del ressurser som gjør at vi får brukt de til å løfte mange. Da er det best å ha nasjonal kontroll på det. Det er en konflikt som vi har diskutert i Norge i 100 år. Så vil du se at det er mange av de samme partiene

Venstre er bare et annet parti, sånn som jeg ser det da. Men et annet parti, hva mener du? Jo, så det er liksom ikke Venstre, Anno 1906-1907, den perioden der. Venstre har alltid hatt brytninger da. Og mange partier har gått ut av det, Senterpartiet i sin tid, det var jo mye, når vi ble opprettet, så var det mye venstrefolk. Så det har vært mange sånne avskalinger. Men nå har det blitt en veldig sånn,

sett av mitt ståsted med mye relativisme og regnliberalisme i negativ forstand som jeg ser det da det er mye bra venstrefolk altså men det er ikke det det er ikke her til å forsvare seg og det er veldig bra at vi har brytninger men for eksempel hadde en debatt siste uke om

at alle røde dager skulle bli gjøret til røde. Folk kunne velge sine egne røde dager, for eksempel. Da blir det en karikatur av seg selv, for da blir jo samfunnet fullstendig uten struktur, hvis alle barn kunne si at akkurat den dagen skal jeg ha fri. Er det alternativet? Ja, de sa i hvert fall det. Jeg tror ikke hun mente det, men hun sa i hvert fall det da de møtte en debatt, at man også kunne si, hvis du jobber på en rød dag i dag, så får du jo ekstra overtid.

Hvis du jobber på pinsen, så får du ekstra overtid hvis du jobber på mandag. Hvis du jobber i helsevesten, for eksempel. Da kan folk velge sine egne røde dager. Hva ville skjedd da? Da ville alle tatt fri på røde dager. Så det vil bare være å øke lønnen. Men så det er bare sånn...

Jeg tror ikke det var gjennomtenkt nok. Vi trenger noen struktur. Jeg synes ikke det er gjennomtenkt nok. Hvis det kom et forslag med det, i det vi står i akkurat nå, hadde man foreslått det på et tidspunkt hvor man ikke liksom... For det er jo akkurat i år, det her i mai-måneden, så har det vært litt sånn, plutselig er det en haug med fridager, så ramler det ned, og så blir det sånn, oi, det er plutselig fri i morgen, og det er...

Det er jo helt kaos det her, ja. Det er jo helt merkelig det her, vi burde bare kvitte oss med det. Hvis man foreslår det i en tid hvor man ikke, det er litt sånn samtidspreg over det. Altså typ at man har fått en fiks i det, i og med at man står i masse fridager nå i mai. Ikke det at man har kanskje gått og diskutert det her over to års tid, eller noe å tenke på lenge. Det er veldig sånn impuls. Det er veldig impuls, og så er det, synes jeg det er fullstendig, ja nå var starten da. Jo, jeg mener det egentlig da.

Det er det som er dilemmaen når du snakker så lenge, for da sier du jo det du mener, jeg synes det er fullstendig historieløst. Så legger du en stasel og et filter på, så da demper du, da i stedet for å si fullstendig historieløst, så sier du historieløst, at du legger den typen. Og så synes jeg det var hele ideen at det ikke skulle være første juledag, som også du mente da, det er bare så virkelighetsfernt som...

Og så tror jeg vi også gjør barn og barnebarn en veldig bjørntjeneste, hvis det ikke er noen ting som er gjentagende å forstå. Selv om vi ikke har en uøyens dimensjon i det, så tror jeg det er, som mange ikke har, så tror jeg vi nødt til å forstå det samfunnet man lever i. Amen. Ja, sånn at det er. Helt enig. Sånn at det er. Og jeg tror ikke det er mindre viktig. Det er derfor jeg får monarki også. For at det kalles sånn intellektuelt, så kan man diskutere det. Men så er det dette. Jeg synes jo,

Jeg hørte en gang at definisjonen, det var han, ikke Bernt Årdal, men Bernt Hakvett, meningssterk professor, han sa en gang, unnskyld meg hvis jeg hører på, at definisjonen på konservativ politikk er gradvis kunnskapsbasert endring. Gradvis er kunnskapsbasert også endring.

Og det er for så å mene en del ganger nå når man snakker konservativ politikk, så har han glemt det. Det var min kritikk mot Høyre myndighet i styrte, at det var hverken gradisk eller kunnskapsbasert, det bare var endring. Og det mener jeg er radikal politikk da. Men i hvert fall med monarkiet da, så det er jo, der er det nettopp, for det første så har vi jo den folkevalgte monarkiet, det er 1905, så vi har

men det der det fungerer, det begynner å sammen det har begynt å bli noe bestandig for det er generasjon etter generasjon og da er jeg bare imot å endre det altså hvis du tenker sånn praktisk da i stedet for å tenke på alle de følelsene rundt så er det bare det praktiske, det er et system som fungerer det begynner å sammen, det skaper historie, det skaper forankring Kong Harald fyller det rommet som nasjonalt samlingspunkt når nasjonen trenger det

Og det tomrommet, å endre et sånt system som fungerer så godt, det er altså litt sånn, ikke ta den følelsesmessige dimensjonen da, det er jeg bare imot. Og det er jo en klassisk, konservativ tenkning. Hvis du tenker sånn, at når det fungerer godt, hvorfor endrer du det? Også synes jeg det er veldig fascinerende med Kong Haakon, hele historien. Du vet at kongen sa nei to ganger? For at det er kongen, vet du, nå må du bare stoppe meg, men

I norsk helthistorie var det mest fascinerende med krigsutbruddet sett fra et hedmarkståsted, selvfølgelig. Det skjedde mye spennende i Hedmark de dagene. 9. april dro på over til Hamar. Vestuteten. Alle har hørt historien om hvordan Johan Nygaardsvold mistet alle nervene. Det er ikke vanskelig å forstå at det kunne få laksnerve...

Nervesammenbrudd, det er kanskje et stert ord, men alle har lest det, så folk kan gjøre sin egen oppfatning. Drar derfra til Elverum, fra Elverum til Nybergsund. Men der kommer jeg til Kong Haakon da. Det var en veldig kjapp historie. Det som er noe av det mest fascinerende, det er når Kong Haakon da reiser til Elverum og drar tilbake til Nybergsund etter at han møtte tyskernes sendebud, da var vi i Elverum, på Elverum folkeskole. Reiser tilbake til Nybergsund og leser statsrådprotokollen.

Det er å lese hva som faktisk står. For da var det, jeg tror det var kirkeundervisningsministeren som skrev protokollen. Det var ikke sånn kjempesektariat som vi har nå. Jeg husker ikke helt ordet, men sånn som jeg var igjen i det sånn muntlig, så står det, det er det Kong Haakon sier, at han ble bedt om å sette inn kvisling. At det er i strid med Stortinget og folkets vilje.

Så hvis regjeringen vil det, så abdiserer jeg, trekker meg. Det er nesten sånn, hvis dere googler, så tror jeg det er akkurat ordet, ikke helt ordet, men det er en strid med stortinget og folkets vilje, og hvis regjeringen vil det, så tar jeg konsekvensene og trekker meg. Det er kongens nei, som vi har sett på film og sånt, veldig kjent. Men det som ikke er så kjent, er at kongen sa nei en gang til. Dette var i 10. april, og hvis jeg husker helt feil,

Så var det 8. juli, så var Stortingets presidentskap under stert press av tyske okklusjonsmaktene at kongenskap deseret. Og igjen, og det var da fra London, så sier da kongen nei en gang til. Og det som er det fine med det da, hvis vi tar norsk monarkihistorie, som jeg tror gjør at vi er så glad i monarki, er jo at den folkevalgte kongen vår, som kong Haakon faktisk var, klarte da på det aller, aller mørkeste punkten i norsk historie,

Også da i juli 1940, så klarte han å stå opp da. Og det som var helt sikkert ufattelig menneskelig vanskelig for de som var i Norge, for det er rett å se hva som er rett vurdering i ettertid, og veldig vanskelig noen ganger å se det i samtid, men det er jo Kong Håkon klarte begge deler da. Og det tror jeg også er en av grunnene for at det konghuset står så sterkt.

Fordi at de tok seg rette valg, eller at Kong Håko tok seg en veldig rette valg, når det sto på som aller, aller verst. Det er et godt eksempel på hvorfor jeg, det jeg da finner problematisk med Konghuset, er ikke nødvendigvis alle de her pengene, at det er gammeldags konservativt. For jeg er jo en konservativ velger, skal vi si da, ekshøyrevelger. Det er for trygg vi er interessert i. Men nok om det. Det jeg så tenker er liksom med

som konservativ som alltid har sånn ting som kongehuset har alltid, er litt mer og mer sånn, skal vi si åpen på det, litt sånn som for å være en sånn unge, naiv ateist, at du også på en måte sånn, nei jeg er ikke ateist da, blir litt mer interessert i kristendom også, altså med kongehuset, jeg tenker sånn, det som er liksom det største problemet mitt der, er kontinuiteten, at man er, det er det som på engelsk heter monarchy dice, at man er veldig

prisgitt hvilke barn disse realitetene får. Det er ikke nødvendigvis. Vi har vært åpenbart ganske heldige med å avkomme de siste rundene med oppgående, godt oppdratt og skikkelig mennesker, men man er jo prisgitt at det ikke kommer en eller annen forferdelig

person opp i neste ledd, som gjør at hele skiten rakner da, i forferdelse, i skandaler, i full seks vold, altså du aner ikke hva fremtiden kan bringe, og det er det såre punktet innenfor monarkiet, som er bare sånn at man er veldig prisgitt en god kontinuitet av arvinger. Ja, det er ingen tvil om at det er det. Nei, det er helt sant, så det er jo mange ståbarheter i det her, men det er jo egentlig alle styringssystemene, men klart det her er jo

- Men sånn som det fungerer nå, så fungerer det sammenbindende. Vi påvirler et stort ansvar på Kroppis HK og kroppshjelpssystemet Marit, fordi at de

Alle er vi født inn i nå. Og det er liksom sånn, jeg synes det er veldig viktig, for ofte så sier man sånn at, ja, stakkars er født inn i det, eller født inn i datt, på en måte. Også rundt de kongelige. Det var en stor bør å være født inn i, og alltid må være offentlig og rundt det. Også var det kong Harald som sa det i en tale til Ingrid Alexandra. Ikke akkurat sånn spesier ennå sikkert, for jeg har jo ikke den foran meg. Men sa til, alle er vi født inn i nå. Som sa til sitt barnebarn da. Også...

hennes kongelige høyhet, som vi sier når vi er på slottet, Ingrid Aleksandra.

Så er det hva man gjør ut av det man er født inn i. Det var konfasjonstalen, det synes jeg var noen avsikt i den konfasjonstalen som er veldig gode, som er veldig almenmenneskelig, for vi er født inn i ulike skjebner av alle, og hennes skjebne er å bli monark på et tidspunkt. For det står det i striden at vi viser i et globalt perspektiv at vi tenker at vi er født frie, vi er født til å gjøre hva vi vil, men

at vi er født inn i noe, om det er en nasjon, en kultur, en familie, er det at vi er alle født inn i noe? Ja, og da er det litt opp til oss selv hva vi gjør ut av det. Og så tror jeg sånn som, på grunn av, jeg snakket om pliktetikk, hvis det var litt på grunn av at, jeg tror litt, for når vi tenker på plikt i Norge, så tenker vi litt sånn,

Den harde utgaven av lekmannsbevegelsen som vi ser, har du sett Oljelandet? Nei, har ikke det. Der blir det pinse, det er ikke pinse, men lekmannsbevegelsen, den harde utgaven da. Av den bare plikt og ikke gled og skyld og synd. Jeg tror det former oss litt med
Mentioned in the episode

Jan Bøhler
Wolfgang Wee nevner Jan Bøhler som en tidligere gjest på podcasten. Han nevner at Bøhler var gjest i fire timer og at han trente etterpå
Steigand
Vedum beskriver Steigand som en fascinerende person og at han er glad for at Wee inviterte han til podcasten
Dagny Elisabeth
Vedum nevner Dagny Elisabeth som fadderen hans og forteller at hun ga han et godt råd om ekteskapet
Anne Engers
Vedum refererer til en læresetning fra Anne Engers, som han har omskrevet
Augustin
Vedum nevner Augustin som en kirkefader
Instagram
Vedum nevner Instagram som et eksempel på sosiale medier
TikTok
Vedum nevner TikTok som et eksempel på sosiale medier
Stortinget
Vedum snakker om Stortinget og hvordan det fungerer. Han beskriver det som et åpent og demokratisk system
Stortingssalen
Vedum snakker om Stortingssalen og beskriver den som et fint og viktig symbol på norsk demokrati
Emil
Vedum nevner Emil som arkitekten som tegnet Stortingssalen
Eidsvoll
Vedum nevner Eidsvoll som stedet der grunnloven ble skrevet
Eidsvoll 1814-bildet
Vedum snakker om Eidsvoll 1814-bildet som en viktig del av norsk historie
Nikolai Verglan
Vedum nevner Nikolai Verglan som en person som var med på å skrive grunnloven
Oskar Regland
Vedum nevner Oskar Regland som en person som var med på å skrive grunnloven
Kong Haakon
Vedum nevner Kong Haakon som en viktig skikkelse i norsk historie
Kong Harald
Vedum nevner Kong Harald som Norges nåværende konge
Kong Olav
Vedum nevner Kong Olav som en tidligere konge
Johan Nygaardsvold
Vedum nevner Johan Nygaardsvold som en tidligere statsminister
Tyskerne
Vedum nevner Tyskerne i forbindelse med okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig
Terboven
Vedum nevner Josef Terboven som en tysk okkupasjonsleder i Norge
Oscar Weidmann
Vedum nevner Oscar Weidmann som kunstneren som malte Eidsvoll 1814-bildet
USA
Vedum nevner USA som et land med en lang grunnlov
San Marino
Vedum nevner San Marino som et land med en lang grunnlov
Astrid Tøye
Vedum nevner Astrid Tøye som en person på Facebook
Terri Trett
Vedum nevner Terri Trett som en person på Facebook
KrF
Vedum nevner Kristelig Folkeparti (KrF)
Jon Dillertun
Vedum nevner Jon Dillertun som en tidligere KrF-politiker
Trump
Vedum nevner Donald Trump som et eksempel på en mektig person
Bernt Årdal
Vedum nevner Bernt Årdal som en professor
Bernt Hakvett
Vedum nevner Bernt Hakvett som en professor
Høyre
Vedum nevner Høyre som et politisk parti
Ingrid Alexandra
Vedum nevner Ingrid Alexandra som Norges kronprinsesse
Oljelandet
Vedum nevner Oljelandet som en film
Mark Twain
Vedum nevner Mark Twain som forfatter
Johan Kasper
Vedum nevner Johan Kasper som en historisk skikkelse
Venstre
Vedum nevner Venstre som et politisk parti
Senterpartiet
Vedum nevner Senterpartiet som et politisk parti
Participants

Host
Wolfgang Wee
Guest
Wolfgang Wee Uncut #543: Ole Asbjørn Ness er forfatter, komiker, podcaster og strategisk rådgiver. Nyhet! Bestselgeren "12000 år med norsk historie", podcastserien med Sturla Ellingvaag...