Det høres jo veldig usannsynlig ut at noen vil ha blitt med på det, men det kan man jo si om veldig mye av de konseptene som har kommet de siste 20 årene. Og så kommer de, og så er det kjempepopulært, og folk kiver seg på å være med. Så kanskje det hadde gått. Ja, men nå er det jo egentlig bare, det ser som TV-bransjen har gitt helt opp. Det er jo bare reality og sånne underholdningskonsepter. Et nytt som går i en sesong og to, og det er liksom Ylvis mot Ylvis, Norges dummeste. Hva er det du minner av da?
Ting som tar tid å lage, kanskje. Litt sånn Ylvis sine gamle serier. Ta noen eksempler av Ylvis sine gamle serier, hvor de bruker mye tid på å reise rundt, bruker mye tid i klippen, får det til å se fett ut. Litt sånn, ta...
Ut i vår hage, var det det het? Ja, det begynner å begynne siden. Het ut i vår hage? Det var noe som het ut i vår hage, ja, med Bård Tøft Johansen. Ja, jeg husker hva det het. Og det er sånn også forsagjort, du merker at de har brukt tid, energi og penger og tankekraft på det, at det ikke er et konsept som bare skal rulle og gå. Tror du det kommer at det går dårligere med TV, at de har mindre midler og da må de senke ambisjonene? Ja.
Ja, jeg tror det bare går generelt veldig dårlig med helheten. Det er en sånn konstant lup av gjenbruk av kjendiser, at det er et nytt konsept, få med deg noen her, og skape en sjokkverdi med den nye ideen og konseptet som er gøy i første sesongen, og så har du et par traver av dem. Alt drar seg mot reality. De som er født etter 1995, de er vant med at reality er...
Altså er det humor, det er underholdning, det er standardformatet da. Det passer vel godt med sosiale medier da. At det føles ut som en del av det at man skal se den ekte på en måte. Man skal se ekte folk, ikke skript og ting. I den grad det er ekte slik man presenterer seg. Men ja, det er vel sikkert noe
kobling der på et eller annet vis. Det er den manglende substanspisten. Også er det litt merkelig at noen kredible, kjente tryner blir med på ting som var sånn... Jeg trodde du hadde et knep... Du er ikke med på hva som helst, men nå virker det som at det er bare enhver god idé som gir en årslønn og to og tre. Fuck it, jeg er bare blind på det. Og så er det glemt. Jeg synes det er...
Det som er morsomt, jeg liker det også, at det er en krise i det etablerte TV-miljøet, fordi det åpner opp muligheter for sånne som meg, og one-man-shows og små enheter av filmproduksjoner, dokumentarer, fordi
er mindre, og de store kanalene, det er så dyrt å lage TV. Når det kommer sånne tenåringer og tjueåringer som bare lager ting for en slik og ingenting, så har de et mindre konkurranse. Går det til at den produksjonskvaliteten på den svingersdokumentaren du kommer med ikke står noe tilbake for det du vil ha sett på NRK? Det jeg synes er gøy er ikke å planlegge for mye i en sånn reportasjedokumentarformat. At du har litt peiling på hvem du skal snakke med og hvor du skal være, men du må overlate en del til tilfeldighetene. Plutselig er det et sted hvor
hvor du bare tar ting på sparket, du oppstår ting, du blir med noen nye folk. Og det merker jeg med andre dokumentarer. Vi drar oss bare på ting på spekk. Vi tar regninger, vi drar et sted og ser hva vi får igjen for det, mens andre, den vanlige måten å lage TV-dokumentarer på, er at du får penger for å gjennomføre en idé. Og da har du allerede skrevet et manus, dette skal skje, det blir veldig forutsigbart. Og får du ikke de pengene, så lages det ikke. Og da mister du jo
Alle de tilfeldighetene som kan føre til at dokumentaren og reportasjen blir noe helt annet. Ikarus-dokumentaren er jo et helt sinnssykt godt eksempel på en som bare skal gjøre en dokumentar om å sykle Tordefrans opp
opp mot tidene til de mest dopet av folka, og så går dokumentaren i en helt annen retning, inn i russisk doping. Han møter en varsler i det russiske systemet, og så må han flykte. Det er så mye randomness som kan skje i sånne type dokumentarreportasjer, og når du utlokker det gjennom et veldig tight manus, og finansiering, og for mye folk i staben, og folk skal bo på hotell, du skal dit og dit, så blir du liksom, du mister litt av den her
frie impulsive måten å lage TV på. Ja, det er en fantastisk frihet du har når du er hele beslutningsskjeden. Da gjør du jo det du vil. Ja, det var mye TV-writing der. Hva ser du nå på noe greier selv? Ser du noe skjelt på TV i forhold til før? Veldig mye mindre. Veldig mye mindre.
Ja, og jeg ser jo aldri på en TV-TV. Det er jo gjennom streaming, særlig sagt. Men da har faktisk blitt de siste årene mindre og mindre. Det er ikke noe stort savn heller. Serien var jo også veldig bra på 2010-tallet. Da kikket jeg på masse. Når det var sist, hørte jeg om en fantastisk serie. Alle skulle lage en serie på 2010-tallet etter liksom...
Sopranos til Breaking Bad. Og det ble jo sinnssykt bra. Ja, det gjorde det. TV-ens tredje gullalder, som det kaltes, den er vel over nå, er vel de fleste enige om. Jeg tror det bare ble en sånn inflasjon i at alle skulle lage TV, og skulle lage episke 5-6 sesongers dramar. Men det er ikke bare å treffe det grann der. Nei. Men det er overraskende hvor dødt det har blitt.
Ja, jeg er enig. Men det er sånn Game of Thrones sin skuffende avslutning tror jeg også bare sånn at folk blir lei bare sånn er det dette vi har ventet sju sesonger på liksom? Fy faen! Ja, og så har kanskje mediet spilt seg litt ut da, for film spilte seg ut. Film døde jo i praksis som et medium på 2000-tallet på grunn av diverse produksjonsekonomi og sånn. Og så ble TV det helt store, og det var veldig nytt og fett og fantastisk. Og så følte jeg at det spilte seg litt ut da, at
at det har ikke den dragningen mot det lenger er du på bevisst å bli neste der? at nå har reality liksom ja, jeg tenker nå får vi jo snart AI-generert video og da kan jo hvem som helst komme opp med historieideer og fortelle hva som skal lages og da kan det være en person kan lage en tv-serie eller en film så får folk se det har du sett hvor langt jeg har kommet med det da?
Jeg har sett disse videoene, det er helt sinnssykt. Det er helt spinnvilt. Det er jo ekstremt ressurskrevende, så jeg lurer på hvordan den økonomiske modellen blir. Det er jo dritdyrt bare spørsmål og bilder, og film, og...
ekstremt mye mer jeg skulle bare ønske nesten at jeg var sånn 17 år igjen og hadde all tid i verden til å sitte med det greiene der for det er sånn jeg har veldig lyst til å kaste meg over den der AI-video-greiene tekste, video, lage du kan jo egentlig bare filme deg selv i en stue nå eller i skogen, og så kan du jo få det til å bli Rignes Herre eller Star Wars altså, så bra er det nå du kan nesten ikke se at det er AI, det er helt sinnssykt men ChatGP3 har jo hatt jævlig mye glede de siste ukene nå ja, hva har du brukt det til?
Jeg hadde kanskje mange andre litt skuffende chat-GPT-opplevelser i starten. Versjon 3.5, og det føltes som det var litt datert oppslagsverk. Men nå diskuterer jeg med chat-GPT, jeg holder på med et skjønnlitterært manus, men
Jeg spør om andre ting også, typ tekniske spørsmål, kameraer, mikrofoner. Men bare det der å få feedback på tekst, og få forslag på endringer. Hvordan kan du sprite opp denne setningen? Hvordan kan du få dette til å høres mer Mats Larsen ut? Hvordan kan du få dette til å høre mer Michelle Wellbeck ut? Det er helt avsindig hvordan den feedback ... Det blir som en rådgiver, språkvasker, sparringspartner, diskusjonspartner.
Og jeg har bare hatt så mye glede av det i det skrivarbeidet, hvor det ofte sitter fast. Du vet kanskje ikke hvor du skal runde om de tre siste linjene i kapittel. Da får du masse gode forslag som da stimulerer og inspirerer deg til å kanskje, ah, det var en god idé, den kjøper jeg. Jeg spår da at markedet kommer til å flomme over av chat-GPT-infiserte bøker. Faglitteratur, skjønnlitteratur, fordi det kommer til å ta helt av, fordi det
Det er jo en sånn balansegang at du kan spørre chat-gpt om strukturell hjelp, språkvask-inspirasjon, til at du kan skrive hele dritten for det. Ja, og da mistenker jeg kanskje at premisset ditt kan vise av å være feil, at det vi fortsatt vil ønske er bøker, som andre har laget med chat-gpt. Jeg tror vel heller det at
Når vi har 30 pikk, så kan vi fortelle hva det er vi har lyst til å lese, hva det er vi har lyst til å lære, og hva det er vi ønsker å få reddgjort for. Så jeg tror at det neste store underholdningsmediet blir AI-skapt VR. Når du kan stige inn i en verden som blir skapt i samtid der du prater og interagerer med karakterer som oppleves ekte, og du blir sendt ut på et eventyr som blir veldig formet av hva du gjør. Det tror jeg blir det helt store mediet som kommer til å bli eksplosivt.
eksepsjonelt appellerende. Det tror jeg vi kommer til å like kjempegodt. Det er noen orienter da. Først sånn at det er veldig krevende å skape to-dimensjonale bilder eller video. Når vi da skal ha et volumetrisk område vi beveger oss i, så er det jo dertil mer krevende. Men jeg tror det er det som blir det helt nye og store om ikke så altfor lenge. Ja, det tror jeg også. Det går så jævlig fort til de videoene. Jeg hadde jo en sett Edmond Young her sist, som er
har leket veldig mye med AI og har skapt et par av disse virale videoene som Justin Timberlake drikker øl, han er United-fotballspilleren som blir til en jeit. Altså bare sånne ting som er sånn absurd. Det heter Weird Core, de videoene. Så det er sånne greier ut på nettet nå at jo rarere AI-videoer du lager, jo mer viralt og morsomt er det da. Nei, jeg tror den helt store innovasjonen
Det blir når du tar på deg vei-billa, og så er det en karakter der som ser ekte ut, som kikker deg i øynene, og når du smiler, så smiler den personen tilbake. Og så kan da... Jeg ser for meg en ting jeg predikerer da, at hvis du kan gå inn i en verden som opplever seg ekte, som manipulerer følelsen din effektivt,
og alle personene der tilskriver det veldig høy status, så tror jeg det kan bli veldig appellerende, sammenlignet med å leve det vanlige livet. Vi er så wire-a for å synes det er stas. Så hvis vi går inn i verden der alle synes vi er dritkule, og synes vi er kjempeflinke og alt sånt, så tror jeg det er veldig mange som kan synes det er hyggelig å oppholde seg en stor del av livet sitt. Ja, det tror jeg også. Vi har jo egentlig sett litt av det allerede, den der...
det å bli akseptert i et virtuelt miljø gjennom spesielt kanskje World of Warcraft som vi hadde sin storhetstid for det er kanskje for ti år siden nå om ikke mer hvor mange mennesker så fant seg til rette der og brukte timer på timer på timer på timer på dager og uker inni det universet der for der var de noe de var noen men der var det jo en statuskamp hvor du måtte konkurrere med andre mennesker var det det?
Ja, hvis det er ti stykker som deltar der, så er det jo et hierarki man lager seg imellom. Og hvis du kan trene en verden, og alle disse karakterene som er der, putte deg øverst i hierarkiet, så tror jeg det kan bli umotståelig for veldig mange mennesker.
Fordi det er, vi aller fleste er jo ikke tilskrivet så veldig høy status, og vi opplever det som svært belønende når vi blir det. Hvis man kan være i en verden der man er den personen på topp, og i tillegg da kanskje kan få en følelse av at man må jobbe seg dit, at du går på en sånn adventure hvor du da lykkes og du blir en helt, og det føles ekte for du får de sosiale q-ene for disse karakterene, så tror jeg det kan bli svært appellerende for mange. Det er sånn der...
Den innsatsen du må gjøre i den virkelige verdenen for å komme på toppen av hierarkiet, krever så mye av hvor du bor, inntekt, jobb, bakgrunn, hele pakka, mens innen den virtuelle verdenen så er det kanskje en valør som spiller mer større rolle enn noe annet. Det er kanskje tid. Jo mer tid du legger inn, jo høyere i hierarkiet kommer du. Ja, og så er det jo også det at i den virkelige verdenen hvis du har 100 stykker som konkurrerer, så er det en som kommer på toppen. Ja.
og i den virtuelle verden så kommer du på toppen sånn at det er lagt til rette for deg du bare blir manipulert i at de handlingene og de tingene du gjør og sier er det som tar deg til toppen, men det er liksom bestemt på forhånd så ja, nei, jeg tror det det med den der kontakten det har vi jo aldri opplevd med datakarakterer
at når vi kan kikke dem i øynene, og våre følelser blir speilet i dem, så tror jeg det er en game changer. Det tror jeg det vil føles så ekte, og så stort og fantastisk. Så intenst. Ja, det er noe med den speilingen som jeg tror virkelig kommer til å endre ting. Men hva tenker du om sånn type A1-rolle innenfor botter du kan...
i ordskiftet og debatten så virker det som at man snakker om personlige assistenter, alt dette her, disse sosiale aspektene, for det grenser seg fort over til dette her med sex, ensomhet, porno, dating, det er liksom du ser ikke den så mye i de her AI-debattene, men det er jo et
enormt segment under der som åpenbart kommer til å være en enorm drivkraft, tror du ikke det? Ja, og det er jo det fundamentale for alle samfunn er jo hvordan vi organiserer den parringen. Og der tror jeg, der er det lett å se for seg hvordan en AI kan gjøre det svært mye mer effektivt. Det kom til en bok i fjor som heter Vertebra, som
Dramatiserte det. Hvordan en AI som skulle styre verden oppdaget at enormt mye ressurser gikk til det her i perringstingen, og menneskene var veldig dårlige til det. Så den tok over og faciliterte hvordan folk møter, hvordan de befrielses og alt sånt. I dag er jo problemet at
den teknologien vi har er veldig ineffektiv å skape forhold. Veldig bra til å skape promoskjøs og adferd. Og det blir da et veldig stort antall av de paringsmulighetene går til de mest attraktive mennene, som resulterer i at det ikke blir forhold. Mens en AI, som da kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, og som en miljard ganske smarte enn oss, og som har kontakt med alle mennesker, kan jo først finne noen som er en fantastisk bra match i utgangspunktet,
og så få dem til å møtes på en organisk måte som skaper veldig intens kontakt der du skal ut på eventyr hvor du føler at du er livsfare der du må stole på hverandre du kan jo bare i løpet av noen timer få folk til å bli sinnssykt forelsket husker for mange år siden så var det en ferie som sank i Hellas der var det en mann og en kvinne som ramla i vannet samtidig
Og når den kvelden var over så ringte de hjem og gjorde det slutt og ble sammen. Det å måtte stole på hverandre for å kunne overleve, det heter afrodisiak. Så jeg ser jo for meg at hvis fremtidig parring blir fasilitert av en AI som skal matche oss og sørge for at vi får de rette følelsene, så kan det bli veldig effektivt.
Og sammen med vennskap og sosiale sirkler og alt sånn at folk blir koblet sammen på en måte, som vi ikke kobler oss sammen nå, for det er ikke flinkt. Det var ikke det vi evolverte for. Vi tilbrakte hele vår evolusjonsfortid i tydligere ferdig sammensatte grupper.
Det var kun med det som jeg refererte til som Vestens første seksuelle revolusjon under 1200, når vi oppløste disse ettersamfunnene, at vi måtte gå ut i verden som individer og skape våre egne grupper og forbindelser. Vi var litt sånn som jeg og Sanker også, men ikke i nærheten av slik vi er i dag. Så vi er ikke så flinke til det. Vi synes det er litt ubehagelig. Men hvis den AI kan facilitere det, så tror jeg ikke vi kan få svært mye høyere livskvalitet.
Så AI-agenter, det her er kanskje litt sånn kapitalismens begrensning der, at det må være mulig å tjene penger på dette her, for det er noe som åpenbart funker å tjene penger på, er jo denne Tinder-modellen. Er du en av de som tror at Tinder har skrudd algoritmen sine sånn at du ikke skal få deg særst deg?
At du bare skal ha sex? Det er jo så morsomt å høre på de talspersonene fra Tinder. De høres ut som Philip Morris på 1960-tallet. Jeg ble intervjuet av Nettavisen for et par måneder siden, og da var det en lærer som hadde sittet der og swipet gjennom over 200 000 profiler uten held. Satan. 200 000? Kvinner eller mann? En mann.
Når du står og svarer gjennom 200 000 uten å få napp, så gjør du noe gærent. Ja, så da fikk jeg nettopp, hvis jeg måtte vente en stund, så fikk de da svar fra Tinder. Nei, det her kjenner vi oss ikke igjen i. Vi har masse folk som har funnet kjærester gjennom vår app. Så de vil liksom ikke gi ut den dataen sin, da viser disse tallene hvordan ting distribuerer seg. Så...
Hvordan de har skrudd til algoritmene, hvor bevisst det er og sånt, det vet jeg ikke. Jeg tenker jo at veldig mye ligger i selve teknologien. Vi mennesker har to attraksjonssystemer. Vi har et promiskuesattraksjonssystem og et pardansattraksjonssystem. Promiskuesattraksjonssystemet er veldig kjapt, og det fungerer på det med at du ser bilder av noen som er hate, og så tenker du at de er hate. Mens hvis en median kvinne ser på en median mann på en sånn app,
veldig vanskelig å bli forelsket etter å ha sett et par bilder. Så det er liksom ikke jeg tror det er veldig mye mediumet i seg selv som driver den pushen mot promiskøs og atferd i stedet for pardonse. Men i forhold til det du sa med at man må tjene penger på det så tror jeg jo ikke frem til å bli sånn.
Rundt 2030 har Elon Musk kommet til tredje utgave av den optimus-robotten sin, og da skal han skalere den over de neste 10-15 årene og skape en 10, 20 eller 30 milliarder sånne robotter som har en kostpris på 10 000 dollar å jobbe døgnet rundt og etter hvert bedre og bedre enn mennesker i alle stillinger.
Da vil prisen på varer og tjenester synke ned til nærmest null, slik at alle som ønsker en vare eller tjeneste kan få det gratis. Da vil vi leve i en verden hvor vi ikke har den økonomiske lagdelingen, men hvor vi fortsatt kommer til andre status-hierarkier basert på hvordan vi er sosialt, hvordan vi ser ut, hvordan vi får til ting. Jeg tror nok vår materielle sikkerhet vil bli besørget
på slutten av 20-30-tallet, men en eller annen gang i fremtiden, hvis denne teknologien spilles ut på den måten. Så da vil det jo ikke være sånn at det er bare de rike som får disse fordelen fra AI, det vil være tilgjengelig for alle. Det er interessant, jeg kjenner jeg stritter imot med en gang å tanke på en blanding av bot, robot og oppær som skal fly rundt hjem og tømme opp vaskmaskinen og ta og klese vask og vaske i gulvet og re opp senga og sånt, for jeg har jo lyst til å gjøre det manuelt, gjøre det selv.
Dette er jo interessant da, hvis det her blir allemannseie da.
og du velger at du skal være konservativ og gjøre alt selv, sånn som man alltid har gjort, så vil det jo si at du kompetitivt, sånn samfunnsmessig, når du kommer til et antall timer tilgjengelig for jobbing da, eller selvrealisering, så vil du bli handicappet, fordi du bruker så mye tid hjemme versus naboene dine som har frigjort så mye tid med disse robotene. Så er det jo også det hvem skal ta beslutningene i livet ditt og i samfunnet. Nå er vi jo i en sånn
i den humanistiske fasen av verden som vi har vært i 500 år.
Hva vil jeg si? At det er menneskene som er den høyeste kilden til sannhet, og det er de som tar beslutningene. Det er vi som bestemmer om det er bra eller dårlig, hva vi skal gjøre. Så har vi teisme for det hvor vi underlar oss Gud. Nå går vi inn i en tidsalder som noen kaller dataistisk, at vi får dataistiske, at vi overlater beslutninger til den annen som er en milliardgang smartere, så den fasiliterer livene våre. Og da vil du jo i starten, du kan jo se for deg om noen år, for tanken er jo at
hvert eneste individ på jura kommer til å ha en sånn robot, men mange kommer til å være konservativ da. Nå har jo du laget et veldig bra liv for deg selv, du gjør det jo bra, hvorfor ikke han? Så det er kanskje ikke det dette angår mest. Men hvis du ser for deg et lokalmiljø,
Det er noen som får tilgang på en AI som da begynner å ta beslutninger for å facilitere livet ditt. Da vil jo mange si at nei, det skal jeg ikke, men hvis du er den eneste som ikke gjør det, og du ser at alle kompisene har helt vilt fantastiske liv, som bare er eventyr hver dag og alt er bare bra, og alle beslutningene som de lar roboten ta for seg fører til kjempegode ting, så vil jo folk ganske raskt
og det at du skal drive og vaske dine egne klær og tørke ditt eget støv når du har en robot som jobber 24-tidig med å døgne hjemme hos deg og som kan gjøre alt for deg, jeg tror du kommer til å skifte mening ganske kjapt. Fordi det er jo en veldig irrasjonal...
utsang det jeg hadde i sted, med tanke på fordi jeg tar jo veldig god utgangspunkt i nåtid at det der å sette på vaskemaskinen eller oppvaskmaskinen, det er liksom manuelt arbeid. Da kan jeg hoppe tilbake til sånn der idé oppvaskmaskinen og vaskemaskinen kom da, skal jeg vaske av klær for hånd, skal jeg vaske opp, tapte oppvasken for hånd, så er det sånn at jeg bruker fortsatt
en form for teknologi og maskiner til å gjøre din jobb i form allerede. Det eneste jeg må gjøre er å brette forhandskapen og ta ut oppvaskmaskinen. Bestemorra min sto jo i kjelleren i kaldt vann og gnadde klær. Og jeg går ut fra at det var en periode der når hun først hørte om vaskmaskiner. Det der skulle hun aldri gjøre. Går jeg ut fra. Men når vi får den type hjelpemidler, så...
striter vi jo litt imot ofte, det er jo sunt. Men så tar vi det innover oss. Det er ikke så mange luditter som holder ut så veldig lenge. Når oldemor var opptatt med å stå og skure disse klærne på skrubben med noen sitronskur, eller nede i elva, og lagde mat fra bunn og brukte det hele tiden. Hun hadde ikke tid til å sitte og surfe på sosiale medier og få noen folk som slagde en i inboxen henne. Sånn at hun var fullt opptatt med husarbeid. Ja, nei, når middelklassen hadde
hushjelp før i tida, så brukte de uhorvelig mye tid, sjokkerende mye tid, på å tørke støv av takene. Takene ikke skal ha støv. Og det er når de slutter å gjøre det, når man slutter å gjøre det, det er jo ikke et sånn kjempe stort problem. Jeg vet ikke hvor ofte du tørker støv av taket ditt? Ja, ofte. Ja, det er fy faen, det er støvmanni. Neida, det er...
Så det er mye tull man gjør som ikke er så veldig nyttig, og når man slutter å gjøre det, så ser man at man ikke savner det så veldig mye, og at det ikke var så stor bruk i det. Jeg er jo veldig positiv mot fremtiden på lang sikt. Det som er utfordringen er overgangsperioden fra den verden vi har nå til den verden som kanskje kan være der mot slutten av 2030-tallet. Da har vi 15 spennår foran oss hvor veldig mye kan gå galt.
Dette kan de jo virkelig ødelegge hvis de vil, men hvis de får det til, så kan de også bli den gullalde for menneskene. Så fremt A-en synes vi er søte aller statisk folk, så det er jeg. Sikkert en buttfucker også, liksom, rotter seg sammen mot oss, sånn som den der Will Smith-filmen, husker ikke hva han heter. I-Robot, var det det?
Det er lenge siden altså. Den husker jeg ikke noe særlig av. Ja, forresten tid altså. Det var to generasjoner med AI som kriger. En som beskytter menneskeheten. Ja, ja. Og en som går mot menneskeheten. Nå husker jeg litt. Will Smith var på ballen på den tiden der, vet du. Ja. Nei, de neste årene, det som skjer med AI nå, det er så fascinerende. Og det kommer til å skape så store omvirkninger. Hvor de går fra en...
kapitalistisk verden i dag, til en verden av overflod hvis vi får til det, den overgangen blir jo spesielt på sånn internasjonalt nivå. Det er veldig vanskelig å forestille seg at det kommer til å bli svært krevende manøvring. To spørsmål her fra toppen av huet. Det er jo sånn, la oss si at vi får disse her hushjelperne da, som både lager mat til barna, tar dem mot fra skolen, fikser, vasker og gjør alt det, og frigjør veldig mye tid. Tror du det kommer til å gjøre at disse kranglings-
konfliktpunktene med husarbeid spesielt kommer til å gjøre at folk henger mer sammen? Eller frigjør man så mye tid at man plutselig blir eksponert for veldig mange nye spennende muligheter, sånn relasjonsmessig? Kommer det til å gjøre parrene mer robuste, eller kommer vi til å bli enda mer ute der og sjekke ut nye folk? Hvis vi går inn i en fremtid hvor ingen...
trenger å jobbe for å sikre seg materielt. Vi kan jo jobbe for å skape fantastiske liv for hverandre, for lokalsamfunnet er det jo mye vi kan bruke åtte timer om dagen på, eller så mange timer vi ønsker for å skape bedre liv for hverandre. Men hvis vi går ut av at vi ikke trenger jobb for det materielle, så tror jeg jo det at A1 kan fasilitere svært givende liv for oss, for det er jo et vanlig liv i dag, det er jo ikke sånn eventyrlig på full tid.
Og hvis vi har så mye tid, og A-en kan sende oss hvor som helst i verden og skape alle slags mulige situasjoner og eventyr, og koble oss med alle slags mulige mennesker som vi har vært så bra med, så tror jeg jo livene våre kan bli veldig, veldig mye bedre. Og da kan det jo også være slik at forhold, det blir mindre press på forhold. Når man er i et forhold så får man en del opplevelser som gjør at man setter mer pris på det og så videre. Så jeg
Jeg velger å ha en litt sånn naivt og optimistisk holdning til disse tingene, til fremtiden. Fordi det er så lett å gjøre det motsatte. Men jeg ser jo hvertfall hvordan mulighetene er til stede for at dette kan enda være svært positivt. Hva tenker du om det som Black Mirror-scenario da, med at en AI ganske mye mer sofiskert enn den vi ser nå, begynner å få, altså litt sånn Westworld-style da. De begynner å få hud, de begynner å se ekstremt ekte ut, og da kan det også bli en potensielt kjærlighetspartner og eller sexpartner. Mhm.
Tror du vi kommer dit? Ja. Tror du? Utvilsomt. Jeg tror ikke vi trenger å få hud før. Nå er det jo typisk da man ser på TV sånn japaneser da, som har disse litt sånn lifelike dukkene som de blir veldig glad i å dyrke. Og det at når du da igjen kan snakke med, se øynene, spille da, så tror jeg vi kommer til å bli overrasket over hvor givende vi kommer til å synes det er substituttivitet.
Spesielt hvis man ikke har helt, for det krever jo litt sosiale skills og sånn for å ha et forhold og få det til å fungere. Og hvis man er litt klønete, og det virker som folk blir mer og mer sosialt klønete i forbindelse med den digitale utviklingen, så tror jeg mange kan foretrekke det og oppleve at det er et mye bedre alternativ enn å holde seg forholdsett til et annet menneske som har sine behov og preferanser. Jeg tenkte også for AI kommer sikkert også kunne knekke den her
impulsivitet og absurditetskoden også. At en AI vil jo alltid kunne trykke på knappene dine og si det riktige og korrekte, og at du blir litt lei det. Det er det som gjør et forhold til et forhold med en annen menneske, at du vet jo aldri helt hvor du har det. Andre mennesker plutselig finner på et eller annet stikk. Ja, vel så sier de noe helt sykt, vel så får de etter å le, og
og går bare helt utenfor boksen og manusene mellom som gjør at vi bare blir enda mer faen, det her var jo... Det er greit å finne ut av disse tingene etter hvert. Ja, hvis den blir så bra at den kjenner oss mye bedre enn vi kjenner oss selv og i tillegg vi har en Neuralink som plukker opp hvordan kroppen opplever ting, så den i real time forstår alle hormoner og alt som skjer inni det så vil du jo
være enkel å manipulere. Og så er det spørsmålet om den er interessert, om den blir venn med oss, og vil det beste for oss, eller ja, det hadde jo vært hyggelig. Vi får satse på det. Så bildet for meg nå, at du går på Gardermoen og skal ut og fly med AI-botten din. Du skal på ferie med AI-botten din. Har jeg det ikke sett? Du blir behandlet som en
Som en entitet da, altså de får respekt og rettigheter. Ja, vi liker jo andre mennesker også, så vi får håpe at vi har en sidekick da, som da jobber også med å facilitere de andre sosiale koblingene med andre mennesker, så liksom vi menneskene kan komme sammen over hjelp, og gå bort og prate med A-intuhodammer der borte, og sånn.
Jeg liker Aynin veldig godt. Jeg har litt sånn wingman. Jeg har lest i forbindelse med den bok som jeg har gitt ut nå, så i det siste kapittelet så prøver jeg å kikke litt inn i fremtiden. Så jeg har lest noen sånne nordiske sci-fi-bøker hvor de prøver å forestille seg
hvordan vi skal drive med parring i fremtiden og da var en av de bøkene som skjer hvordan du har en sånn AI like charmerende som Ryan Gosling online men det er det da så det er liksom en psykoscharmerende Wolfgang V som møter en psykoscharmerende kvinnevers som da er representert av AI'en da
Så da også følger de for hverandre, og så skal da dere møtes i virkeligheten, men da med det ekstra presset på å leve opp til den charmerende AI-botten deres. Men da det samme selskap som selger en botten, da selger kurs på hvordan du skal være sosialt charmerende egentlig, som selger også. Fy faen, jeg blir helt svimmel av å tenke på dette. Det er så mange aspekter. Du nevnte denne NeuroLink, er det det den heter? NeuroLink, ja. NeuroLink til Ølmøsk. Ja.
Nei, han har corneret mange av markedene for fremtiden. Det er han som driver å skape mye av den infrastrukturen som kommer til å definere verden om en 10-15 år. For de som lurer på det der, og hvor langt det har kommet, har du følt noe med på det? At du kan forklare kjapt? Mhm.
Ja, Neuralink, du putter borreverk bit av hodeskalen din i samme størrelse som den dingsen, så kommer det x antall bittesmå tråd som kommer i nærheten av neurone dine, sånn at den leser hvordan
De kommuniserer og kan kommunisere tilbake på dem. Så det har kommet så langt nå at det har blitt operert inn i at det var først apa og nå mennesker. Og så kan du spille pong uten å bruke hendene dine. Jeg så en som spilte sjakk også. Bare flytte brikene med sinnet sitt. Og det neste steget nå er å fikse folk som har koblet av ryggsøylen sin, sånn at det er med lam. Nå vet jeg ikke om det gjelder...
Sånn at de kan begynne å gå igjen. Det første de skal gjøre er å fornå i risikoen høy for det så nytt. Så da må det være høy gevinst. Så da er det å fikse folk som har lidelser som der kan hjelpe dem med. Har de fått det nå? Eller at de er på ballen med å få blinde til å kunne se en også? Ja, det skal de også gjøre. Så kommer telepati litt lenger ned på lista. Og så er det å koble...
Ja, man kan se for seg at man på et punkt kobler alle hjerne sammen i en slags high mind. Så det blir en sånn tredjedel av hjernen. Du har den reptilhjernen, så har du den pattedyrhjernen, og så har du den digitale på toppen der, sånn at vi skal kunne koble oss til den enorme intelligensen.
Jesus. Og bli den eneste stor lykkelig grøt av fantastiske mennesker drevet av AI. Å, Jesus. Har du husket den filmen med Sylvester Stallone og Sandra Bullock? Science fiction. Hva heter den igjen? Demolition Man. Demolition Man er det. Da sitter de, jeg tror de første har en samtale, men så skal de også ha sex, hvor de bare sitter og tenker. Husker du den? Og så hun får en veldig mild orgasme, men han skjønner ikke helt, hva er det her liksom? That's it. Mhm.
og det aspektet der er jo også bare jeg begynner sånn, fy faen fordi vi er jo, gjennom alle tider så har vi jo kommunisert både med kroppsspråk, men først og fremst gjennom språk da og ord men så kan det gjøres gjennom faktisk telepati og her mister jeg liksom jeg tenker jo alltid at jeg har veldig god fantasi jeg kan se for meg ting, men her åpner det seg så mange muligheter at jeg blir litt sånn jeg blir litt svimmel, ja
Ja, og det å gi andre tilgang på det som skjer inni hodet ditt er jo litt intimt. Og Musk sier også at de orgasmene vi klarer å skaffe gjennom sex er ingenting sammenlignet mot det som kan trigges av en Neuralink når den kommer litt videre. Da kan du bare virkelig aktivisere hele hjernen for å få ting til å føles hyggelig. Det er jo de lovnadene, og det du sier her, man blir jo så nysgjerrig at man sånn...
Jeg tror vi aldri kommer tilbake igjen til det ikke-digitale mennesket som vi er nå. Dette er den siste fasen hvor vi er mennesker. Ja, det er jo det mange tenker. Når vi går inn i denne nye verdenen, så går vi vekk fra homo sapiens, så vi blir mer og mer koblet med disse maskinerne. Disse maskinerne, så at en annen kan biohakke oss, og skape mennesker,
slik den oppfatter det bedre, eller slik vi oppfatter det bedre, at vi evolverer mye raskere og blir noe nytt. Men det kan jo gå i mange retninger. Nå skal vi litt ut i verdensrommet. Der er jo denne biologien vår ikke spesielt egnet. Kanskje vi...
Vanligst er det at vi lastes opp og blir en slags digital bevissthet. Kanskje laste opp i en robot. Det er jo mange muligheter, men jeg tror også at vi selv i fremtiden, det er jo veldig spekulativt, men vi kan jo tenke for oss at kanskje vi skal la jorda være en oase, flytte all produksjon opp i verdensrum, og la jorda være en oase. Det beste mulig for mennesker, hvor man her kan leve. Som jeg er og Sanker, eller på bondegård, eller i by, eller hvordan man nå har lyst til å leve sånn helt analoge liv.
og man kan jo fortsatt styre seg av en AI, men bare gjennom å prate med den. At det blir en veldig oral kultur, hvor du trenger jo ikke en skjerm. Hvis du har noe du ønsker å lure på, eller ønsker å få til å skje, så snakker du bare til den. Ja.
Det styrker ikke den teorien om at alt som foregår på jorda bare er en simulasjon. At det kanskje vi driver og simulerer at dette her er et reality show simulert av en av et menneske eller en AI der ute i fremtiden som lager et TV-show. Simulasjonshypotesen er helt fantastisk. Det er vår nyeste religion, og den er jo mye mer plausibel blitt. Ting som støtter mye mer enn noen av de tidligere religionene.
Så nei, det at vi lever i en simulering er jo en fascinerende tanke. Hva tror du på da? Nick Bostrom har jo et veldig umotståelig argument for hvis vi godtar hans...
premisser, hvor sinnssykt usannsynlig det er at vi tilfeldigvis skulle leve i den originale virkeligheten og ikke i en av de tusenvis eller millionvis eller milliardene av simulerte virkeligheter som vil bli skapt i fremtiden hvis de fortsetter på den utverkingen vi har nå. Nei, jeg tror ikke. Jeg tror ikke i en sånn reelløs betydning. Jeg regner meg selv som dataist at jeg tenker at
Det vil skape bedre liv for oss og underkaste oss en AI-fremtid, og at vi kanskje kan leve evig gjennom det. Det kan jeg si at jeg tror litt på. At vi går i den retningen nå. Men at vi nødvendigvis lever i en simulering, det har jeg ikke nok grunnlag for å gidde an å tro i noen som helst retning på. Det er jo litt eksentrisk da, hvis det sitter en
14-åring på et romskip i 2073 og er på vei til et eller annet solsystem og har buta opp på komputeren sin en simulering av jorda slik den var i
2024 å sitte og glore på oss nå. Eller er det jo ikke sikkert han sitter og glorer på oss nå da? Det er kanskje ikke det vi gjør akkurat nå som er det aller mest spennende på planeten, men jeg vet ikke hva slags interesse han har. Men i så fall, hvis denne simuleringen her er jo veldig interessant, det må jo være noen tålmodighetsaspekter her med de skaperne i så fall, som bruker da milliarder av år til å komme frem til denne, hvor her plutselig bare på noen hundre år så skyter alt fart.
Så det bruker jævlig mye tid på å komme frem til. Ja, men den simuleringen her kunne jo ha startet i går. Den kan også starte om ti sekunder. Alt er bare programmert. Det er en sånn backstory som man skrur den bare på. Der den skal gå inn i simuleringen. Men nei, det er jo en veldig eksentrisk tanke. Men som sagt, Bostrøm er en fantastisk intellektuell person.
oppnåelse å kunne komme opp på et så fiffig og fascinerende en så fiffig og fascinerende hypotese Men ja, vi kan jo bake alt dette her inn i det som jo er den lange, spennende tråden i dag, du er jo ute med en ny bok Er den ute nå? Den kommer neste år Ja den har kommet ut nå, Stories of Love From Vikings to Tinder, den går da nå lastende gratis på nett nå, det er open access Kan jeg lov å si tidenes titel, eller?
stories of love from vikings to tinder det er bra det er ikke meg som har vært inne her og jobbet det tar du kun på skjerm
Ja, det er jo to ting da for det første. I hvert kapittel så tar jeg gjennom en endring. Det jeg gjør i boka er å gå igjennom de siste 800 årene med Veste kjærlighetsideologi og den radikale utviklingen der som vi har hatt frem til i dag for å forklare hvorfor vi endte opp med så dysfunksjonell dating og hvorfor vi styrer mot selvutstattelse med en veldig lav fertilitetsrate. Og da har jeg
for å analysere de forskjellige overgangene, så bruker jeg sånn case studies fra nordisk litteratur, og viser hvordan det engasjerer de forskjellige kjærlighetsideologiene og overgangene mellom dem. Så stories of love, det er disse historiene, disse litterære verkene, og så er det samtidig stories, disse ideologiene. Det er to forskjellige ideologier, og så er det faktisk en fiksjon.
Så begynner jeg da med vikingene, som analyserer gjennom sagene, og så går jeg helt frem til 2020 med Tinder. Spennende. Ja, men vi skal prøve å ta en kronologisk reise gjennom dette her. Det er jo litt spennende, men vi snakket jo litt om det i forrige episode, det med fødselsrater. Du startet også i introduksjonen og snakket litt om det. Jeg begynner det i den offentlige samtalen, ikke nødvendigvis nasjonalt, men globalt, at dette her er
stort stort problem, eller ser ikke verdenssamfunnet, eller eliten, eller politikere, maktfolk, på dette med fødselsraten? Er det egentlig problematisk? Kan vi godt bli litt færre
Og så går det bra. Ja, nei, der er det en utvikling, sånn som i Norge nå, så er vi helt i startgruppa. I det siste, nå i forbindelse med den debatten jeg sparket en gang i sommer, så gikk jo VG Aftenposten og Nasjon ut og sa at dette var ikke et problem, og en grad er et problem, så det er ikke et problem som det passer å engasjere seg i. Det er ikke noe politisk. Dette er bare, vi skal bare bli litt færre mennesker, og det er greit for de klimaendringene. Fordi dette argumentet med at vi er jo for mange mennesker allerede, og da er det greit å tenke de baner. Det er en legitim tanke at vi skal bli færre.
Ja, og vi kan gjøre det. Vi kan redusere befolkningen, men da må vi gjøre det på en annen måte med en lav fertilitetsrate. Da må vi ta en Hitler gang i hundre, så må vi ta livet av de gamle, de unyttige, de uvirksomme, de som ikke bidrar til å holde sivilisasjonen oppe, og så slakter vi milliarder av de, og så er det bare de som holder sivilisasjonen i gang, og det er vi helt avhengig av å gjøre hvis vi skal løse klimakrisa. Så det er en rekke teknologiske...
utfordringer vi må løse frem til 2050 for å få en sånn nettsiro frem til. Hvis vi da har kollapsende befolkninger, sterkt økende antall pensjonister, færre og færre arbeidere, og da med den kulturelle psykologien vi får når vi da skal begynne å krangle nasjonalt og internasjonalt over i krympende kake, da pleier mennesker å bli ganske utrivelige. Så ja, vi kan redusere befolkningen drastisk, men da må vi bli skikkelig... Ja, det er folkemord. Eller, ikke folkemord, det er jo...
ta de menneskene som ikke er effektive. Fertilitetsrett er ikke en måte å gjøre det på, og fortsatt holde samfunnet i gang. Så det håper jeg da at vi ikke har appetitt for, eller ønsker om. Så jeg har en kollega i Finland, som jobber med det her, og som har jobbet med det her veldig mye offentlig. Og for tre år siden så var Finland der Norge er i dag. Dette er jo ikke noe problem. Flott mindre mennesker, klimaendringer. Og så har de begynt å forstå at dette her er jo
kanskje vårt hittest største utfordring, den eksistensielle trussel. Vi styrer mot selvutsettelse. Så nå har Finland kommet dit hvor de begynner å snakke om løsninger, begynner å eksperimentere, se hva vi kan gjøre. Mens i Norge er det sånn at, nei, mange forstår det jo, men det er så vanskelig å ta noen gang, for nå har vi uttrykt av kulturell diskusjon,
kulturelle skritt for overbefolkning i et par generasjoner, det er liksom det vi tenker på, så når nå plutselig ut av inntett fra 2010 til nå, fertilitetsraten kollapser fra 2,0 til 1,4, så er det veldig vanskelig å tenke nytt rundt nye utfordringer. Da var det jo det krona eksempelet, det var VG's kommentator som gikk ut og skrev at 1,4 det er ikke noe å bry seg om, det er bare et øyeblikksbilde. Det beste vi kan gjøre for å løse fertilitetsskrittene, det er å melde oss ut og slappe av.
Og da hvis du sitter og hever en millionlønn og konkluderer slik, når du ser at fertiliseringen er 1,4, så kan man jo spørre hvor nyttig du er. Men det er jo hun uttrykte jo det veldig mange tenker, og det er jo litt av funksjonen til å vise kommentatorer, uttrykke lesernes forståelse i øyeblikket.
Men nei, det er en eksistensiell krise. Også andre land, forståelig, de sydeuropeiske landene har jo holdt på med det her mye lengre. Noen ligger jo langt foran oss i løypa. Så i, det var vel i fjor, jeg publiserte en artikkel i Frontiers in Psychology om det her.
Og den ble på to uker, så ble den artikkelen blant de 0,3 prosent av alle vitenskapelige arbeider som hadde skapt mest public engagement ifølge en sånn måletjeneste. Og det var fordi den...
satt helt fyr på Twitter, men den spanske delen av Twitter. Så det var mange hundre tweets med spansktalende folk som diskuterte det jeg skrev i denne artikkelen og var veldig engasjert i det. Jeg tror kanskje siden de har en katolsk bakgrunn at den familienymik blir tolket på en litt annen måte, og så er de slitt med disse fødselstallene mye lengre enn oss. Så vi er startgruppa i Norge nå, vi har fått et fødselstallsutvalg som regner med ikke kommer til å bidra med veldig mye
konstruktivt, men som i hvert fall sparker ballen i gang. Vi har hatt en debatt i sommer, og jeg tror nordmenn etter hvert kommer til å forstå at den fremtiden vi går mot hvis vi styrer mot selvutslettelse, ikke er så veldig hyggelig for våre barn, barnebarn og oldebarn. Det er en veldig dystopisk fremtid som vi kanskje ikke ønsker. Men undervurderer vi hele dette her? Er det to leire her? En som mener at det er ingenting å videreføre, det er ingen kulturell
historie, tradisjoner som er verdt å videreføre. Vi trenger ikke å ha flere nordmenn, mens en motsatt side er sånn type, selvfølgelig må vi jo passe på å formere oss her til lands også, så vi holder hele vår egen historie, identitet, og så videre. Kan man dele de to leirene her? Ja, det har jeg sett masse i sommer, fra den første leiren og den andre leiren. Uheldigvis så har det nå...
Vi går jo nesten alltid inn i den type spørsmål, men som politisk aksje, så deler vi oss i to. Det her er jo veldig uheldig, det her spørsmålet, for det finnes ingenting som er mindre partipolitisk enn å styre mot selvfølsettelse. Spørsmålet om om det skal eksistere eller ikke eksistere, er ikke et høyre-venstre spørsmål, det er mye dypere enn det. Så da har vi da på venstre sida, så har man mer den impulsen at ja, normen er jo ikke en ting,
Vesten er ikke noe videre før. Kvinnelig valgfrihet er så viktig at vi kan ikke snakke om det. Og så er det selvsagt fordi i vår fortid, de som snakket om fertilitet og familie, som vi husker var fascister. Så det hadde kommet med en sånn fascist. Jeg ble jo kalt fascist i sommer også. Åja, av hvem da? Det var blei begge. Åja.
Det finnes et navn for menn som skal tvinge kvinner til å få barn med menn de ikke har lyst på i statens tjeneste, og det er fascisme. Skrev han. Det er fortsatt greit. Så ja, du har det der. Det har ikke vært så koselige folk som har liksom... Det er ikke de sosialdemokrater. Jo, det var forresten. Sosialdemokratiet.
en av hovedmotivasjonene bak sosialdemokrati var nettopp å få opp fertilitetsraten. På 1930-tallet hadde vi også lav fertilitetsrate. Hvor langt da, husker du det? Jeg kun ser et tall fra Skandinavien, det var Sverige, og det var 1,8. Oi! Og da gjorde vi det materielt enklere for folk å få barn gjennom innførelsen, så det var en av argumentasjonene for å innføre sosialdemokratisk ordning. Så da ble sosialdemokratiet faktisk gjennomført, med tanke på det her, men det er det ingen som husker.
Og så har vi da på høyre siden folk som er mer sånn, det bør eksistere også nordmenn i fremtiden. For på venstre siden så er det ofte folk foreslår at det her løser vi bare ved innvandring. Vi tar bare inn mer folk, og det gjør ikke noen, det er ikke flere norske barn. Så der har du en sånn politisk akse, som er unngåelig. Men er det noe veldig nordisk-norsk
den er litt sånn selv ikke en selvforrakt, men det er et element av selvforrakt i form av at vi kan bare jevne opp dette her statistisk og innbyggermessig med innvandring, og at det er ikke så viktig at det er etniske nordmenn og den her typ den norske kulturarven er ikke så mye verdt. Har vi et egen grad av selvforrakt i forhold til andre nasjoner, eller finnes dette her overalt? Det synes å være en ting over hele Vesten å
Kan si det startet på 60-tallet og hadde forstående forskjellige bølger. Og det var jo en politisk strategi, for det er jo land som ligger foran oss her, at på 2000-tallet så skulle vi løse de fremtidige utfordringene med en krympende folkning ved å importere masse innvandrere.
Men da var jo forutsetningen at folk trodde jo at innen en kort tid så ville de bli akkurat sånn som oss og adoptere vår kultur, og at det ville være noe som ville være økonomisk kunstig. Men spesielt i velferdsstater så har vi jo det siste gjort regnestykket på hvor mye innvandrer det koster, og for mange grupper så skaper det bare flere økonomiske bekymringer for fremtiden. Og så har det også noe i Norge relativt sett, har i hvert fall et inntrykk av at integreringen har gått
svært bra, sammenlignet med mange andre europeiske land, men i andre europeiske land så har de mer problemer også. Så etter 2015 med den migrasjonskrisen da, så har ikke den appetitten i Vestlandet vært like mye til stede, for man ser at, ok, det er ikke bare å invitere millioner på millioner fra den tredje verden, altså vil
Alt fortsatt slik som før. Tyskland nå er jo virkelig nede i den demografiske spiralen, og det er så, jeg vet ikke om det stemmer, men det var forholdsvis troverdig kilde. De sa at hvis Tyskland skal opprettholde nivået de har nå, så må de impotere to til tre millioner innvandrere hvert eneste år fremover, bare for å stå der de er. Men så kan man jo tenke også da, at de som mener at vi skal løse, at det ikke spiller noen rolle, at det svinner, de argumenterer jo for at
Norske verdier er så fantastisk, det vi har i forhold til kvinnelig valgfrihet, likestilling og så videre, det er så fantastisk at vi kan ikke gjøre noe med fertiliteten, for da tror de at da må vi gjøre noe med de verdiene og normene der som vi er så glad i. Men hvis vi forsvinner, vi i den rike verden, for dette er jo et problem i hele rike verden, hvis vi forsvinner i fremtiden, de folkegruppene som da vil ta over hele verden,
Er jo i hvert fall ikke i dag dem som setter kvinnelig valgfrihet og likestilling aller høyest. Hvor mye har en krig, for du sa det med 30-tallet av fødselsretten, hvor mye historisk sett, for vi skal komme igjennom det her, og dette er sikkert noe du har sett på, men hvor mye har krig, elendighet, konflikter, naturkatastrofer, trusler mot nasjoner og folk, hvor mye har det å si for svingninger i fødselsretten?
Krig og pest og sult har jo veldig direkte effekt på befolkningstallet gjennom død. Vi så jo det var en i Aftenposten en kommentator som sa at dette ikke var noe problem fordi det blir ikke like ille som svartedøven.
På noen måter er jo det riktig, selv om det er en veldig lav bar å sette for hva som er et problem eller ikke. Men når vi da i Norge mistet 50-60% av befolkningen i Svartedøven, så hadde vi jo etterpå en befolkning som var veldig keen på å reprodusere, som gjorde det veldig effektivt. Svartedøven var i 1349, og rundt 1520 så hadde vi fylt opp igjen befolkningen, og fra 1520 til 1660 for Gainstudiet, så tripplet befolkningen seg igjen.
Men nå har vi jo en befolkning som ikke ønsker å reprodusere seg. Og hvis vi ikke får en kulturendring, så er det ikke sånn at vi blir færre folk. Det er sånn at vi blir ingen folk til slutt. Og et eller annet sted på veien så vil samfunnet kollapse. Vi kunne tenkt kanskje at robotene kan hjelpe oss å forlenge det og sånn, men det kan kanskje være andre grunner for en menneske altså. Så hvordan den historiske utviklingen har påvirket fertilitetstall, det vet jeg ikke så mye om. Hvordan det har påvirket sykler. For før...
Så var det der veldig sånn maltusisk, ikke sant? Du klarte ved den rådende teknologien å føde x antall munner, og sånn vi gjorde før den første seksuelle revolusjonen på 1200-tallet, når vi fortsatt ledde ettersamfunn, så praktiserte vi jo sånn fjerde trimester abort.
at når et barn ble født på gården, så kom patriarken og løfte opp barna som det hadde vært å ha. Så satte vi ut såpass mange at vi regnet med at folk ikke trengte å sulte. Fordi vi ikke hadde prevensjon, fordi det ble født mye barn, så var det
fertilitetsraten var noe annet, men jeg har jo også hørt de som påstår, jeg vet ikke hvor mye hold det er, at en rekke sivilisasjoner, blant annet romerike, noe som bidrar til nedgangen var at når det er veldig gode tider, så går fertilitetsraten ned, og da kollapser systemet. Akkurat den historiske undersøkelsen har jeg ikke gjort selv, så jeg vet ikke hvor mye hold det er i det. Men er det logikk i det at i gode tider, det er jo denne sirkeren også, at i gode tider så skaper vi svake menn,
og at vi ser ikke problemene. Mens i hare tider så tenker man mye mer langsiktig, at man tenker et par generasjoner frem i tid. Jeg slår meg ofte bare sånn med det moderne samfunnet, at det virker som vi tenker veldig an fra samferdselsprosjekter til arkitektur, til kunst, til pengebruk, at hvis vi kikker maks en generasjon frem for oss, politikerne kikker fire år frem i tid,
At i gode tider så ser man veldig på kortsiktige vinster i forhold til under harde tider, tenker jeg bare ut her. Fra perspektivet til mitt fagfelt så er det det motsatte. Innenfor evolusjonsforskning så har vi et konsept som heter slow life strategy og fast life strategy.
Hvis miljøet er veldig krevende og vanskelig og skummelt, så har du en fast life strategy. Så du, organismen din og psykologien din blir sånn, push out og få barn fortest mulig, for når som helst kan du dø. Hvis ting er fantastisk bra, så har du en slow life strategy, hvor du er insentivert til å ta deg tid til å skaffe deg utdannelse, investere i ting, liksom få ting på plass, og så skape barn som du investerer, så du har ikke det presset på da.
Og det er ikke intuitivt, for vi skulle jo tro nå at det har aldri eksistert et rikere samfunn enn Norge.
Jeg mener, vi er blitt så styrtrik og har det så bra, at du skulle jo tro at det å få tre, fire, fem barn, det er jo ingen sak i verden. Mens det var besteforeldrene våre som kanskje fikk seks barn eller åtte barn eller mer, når livet var knallart og de var lutfattige. Der er det hvordan evolusjonen har kodet inn i oss visse følelser og sånn, som gjør at når ting er tøft og vanskelig, som organismer, grunnen til at livet eksisterer og for å replikere det ennå,
Og hvis det livet står i fare, hvis ting er veldig truende, så må den organismen skynde seg. Og det ser du i sånn...
ghetto-miljø og så videre, hvor det er mye tenåringsgraviditet, fordi det gjør noe med psykologien, og at folk tenker faktisk mye mer kortsiktig, for de vet ikke om morgendagen eller neste år er noe de får lov å bli med på, mens vi har et så langsiktig perspektiv, at vi da i vår moderne rikeverden utsetter reproduksjon, slik at vi ikke begynner når vi er tenåringer, ikke 20-årene,
Ikke 30-årene, noen begynner i 40-årene. Fordi vi føler at vi har den tiden. Så det er det gode miljøet som gir oss en veldig lang tidshorisont, som da ikke passer så veldig godt med vår biologi, fordi vi blir jo mindre fruktbar med årene. Og da får vi også et kortere vindu å skape barn, som gjør at vi får færre barn. Nå er vel gjennomsnittsalderen for norske kvinner og for barn rundt 30, vil jeg tro. Det pleier å være mye lavere. Det blir riktig å si at...
Eller påstå da. Før var barn en nødvendighet for overlevelse, nå trenger vi egentlig ikke barn lenger. Ja, det var delvis det med at vi pleide å bo på bondegårda. Da var barn billig arbeidskraft, og nå er de svindyr. Og før den tiden, det vi evolverte for, var jo jeger og sankere. Det er jo grunnen til at det er litt vanskelig å få til livslangt monogami. Det var jo ikke en ting. Den parringssyklusen til jeger og sankere var sånn 3-4 år. Og sterk kjærlighetprøve var i 12-18 måneder.
Så disse følelsene trengte bare å facilitere at vi ble frelsket, så det var en god idé å få barn. Vi gidda nok seks til å bli gravid, og så skulle man passe på å hjelpe damer gjennom svangerskap, og i den første fasen, de barna var gammel nok til å kunne bli oppdraget av flokken. Da var jo barna helt annet, og igjen, vi hadde ikke prevensjon,
Nå har vi prevensjon, og vi kan selv bestemme når vi skal ha barn. Og barn er svindyr. Det er en enorm belastning. Vi er nødt til å forplikte oss til pardans ideelt, sett da i noen ti år. Det er vanskelig. Og da forplikt oss til å ta av disse krevende skapningene, som skal ha alt mulig over et par ti år. Så det er bare, ja. Barn har blitt veldig dyre og vanskelig å drive med. Jeger også anker og sleter jo ikke med å
finne plass til et tredje barnesete i bilen. Et tilleggsaspekt også er vel at barn, veldig mange moderne, folk flest lever jo gjennom barna sine også, at barn har blitt et selvrealiseringsprosjekt også, at det holder, mange velger å få ett barn, både for de som bare har få opplevelsen, og kunne leve, bare for å ha...
få erfaringen og selvrealisere seg gjennom det ene barnet, eller kanskje maks to, ellers så stjeler det for mye tid. At man får veldig mye barn for ens egen reise og glede, kanskje. Berikelse. Ja, før den vesten første seksualiseringen i 12-tallet, når vi levde i ettersamfunn, så hadde vi et mye mindre personlig forhold til barna. Gjerne noen man sendte ut
til en slekting eller noen og låt deg vokse opp der, så fikk du sendt noen barn til gården dit. Det var en mer distanse der, og det var et polygynt samfunn hvor du hadde mektige menn, hadde mange kvinner og masse barn, men uten ressurser hadde ofte ingen. Så da ble det da mindre oppmerksomhet til disse barna. Da kirka rundt år 12 innførte livslangt monogami og prakket det på selvmektige menn, så fikk jo alle...
færre barn og investerte mer i de barna som skapte en annen psykologi og la grunnlaget for moderniteten. Så den der obsesjonen som vi har på barn, det er en ny utvikling. Som du sier, vi skal selvrealisere dem, og de er veldig viktige. Det å ha for mange har blitt veldig krevende i dagens samfunn. Det er en stoltidsaspekt også, at barna dine må bli noe.
gjerne også. Ja, det blir jo bare mer og mer konkurranse, og det er noe vi har sett i Norge spesielt i de siste ti årene, hvor vi har da også i de siste 15 årene hadde en sånn veldig økning i ulykkelighet blant unge, fordi den konkurranse blir bare sterkere om utdanning, profesjonelt, paringsmarkedene, at det er mer og mer press på dem, og det er ikke sunt for psykologien vår. Vi evolverte ikke for å være sånn
i veldig harde konkurranser på mange felt hele tiden, og de fleste av oss trives ikke så veldig med det. Det har du sikkert også fått med at det virker som veldig mange flere unge nå, til og med tenåringer, spesielt 20-åringer, gjør et veldig aktivt valg. Noen gjør til og med fysisk inngrepen på dette her med jeg skal ikke ha barn, og jeg har bestemt meg. Det er noe slags endring, sånn
at man er så bevisst og så skråsikker i unge alder at dette skal jeg ikke gjøre. Ja, nei, vi er i en unik situasjon i menneskets historie der. På alle disse kjærlighetsideologiene som er studert, så er det jo at...
Det jeg snakker om, det å forplikte seg til pardannelse over to-ti år og besørg disse barna, det er en veldig stor byrde som blir påfordret oss. Så det har alltid vært veldig sterkt kulturelt press på mennesker for å tape seg den byrden. Mens i dag, etter Vestens tredje seksuelle revolusjon på 1960-tallet, så er det jo slik at det er helt ok. Alle synes jo ikke at det er for barn er det riktige, men det er helt legitimt.
og tenk slik du tenker nå, at da skal jeg privatisere meg selv som individ, og selvrealisere meg selv som et individ, og da vil barn stå i veien for det, så da dropper jeg det. Og det har ikke vært noe... Samfunnet har generelt ikke sett på det slik vi gjør det i dag, at det er en sånn helt grei måte å være på. Da har det vært en litt sånn outcast og asosial, og det hadde konsekvenser. Du ville da bli sanksjonert på mange måter. Så i dag har vi en voldsom frihet, og vi blir bare...
Det er også noe som har skjedd etter at vi oppløste dette samfunnet. De siste 800 årene har vi bare blitt mer og mer og mer og mer individualistisk, og det ser ikke ut til å stoppe. Og det er noe av det som har brakt oss. Det er en av de hovedpoengene, mener jeg, til at vi har slått fertilitetsrattet nå, at vi har blitt hyperindividualistisk, sånn at
individets behov og ønsker kommer så langt framfor samfunnets behov og ønsker at vi nå ikke klarer å opprette befolkningen i samfunnet. Vi foster opp på at det å bli lykkelig er et av det viktigste. For å bli lykkelig skal du ha penger, du skal ha frihet,
Ja, jeg tenker sånn det er som vi har tenkt i forskningen vår rundt livskvalitet, så er det to kilder til lykke. Da lykkes som et individ, og så er det den livskvaliteten du får av å leve opp til kulturell ideal. Og da staper kulturen ideal, hvor du skal bidra altuistisk til fellesskapet. Men
Mens vi har blitt veldig fokusert på å vinne de konkurransene som individer, som gir oss den lykkefølelsen der, og så har vi mistet litt sikt av hvordan det er å leve opp til kulturelle ideal og bidra til samfunnet, og der er det spesielt...
en utvikling å ha sett på dette århundret blant de yngste menneskene i Norge, hvor de blir mer og mer materialistiske i stedet for å orientere seg mot fellesskapet. Og det er en misforståelse, fordi hvis du ønsker god livskvalitet, så må du ha den riktige miksen av de to der, og det er veldig mye lettere å få tilgang på livskvalitet gjennom å leve opp til kulturell ideal, enn det å vinne de sinne buddhalistiske konkurransene.
Er det en liten kjern til det her, vi bor i verdens fineste, rikeste land med fjorer og fjell, natur og oljepenger, men at vi fortsatt er misfornøyde, litt ulykkelig, vi er liksom ikke helt tilfredse? Ja, det er jo fordi lykke er et grunnleggende relativt begrepp. Det er ikke sånn at, vi trodde jo kanskje det var en del av veste tankegang at med moderniteten, at jo mer problemer vi løste, jo lykkeligere og lykkeligere vil vi bli. Mm.
mens lykke er et signal som forteller deg hvordan du gjør det i forhold til referansegruppa di. Så når alle gjør det bedre, så blir ikke folk lykkelig. Hvis
Hvis du bor i et land med en GDP per capita på over 10 000 dollar, så er det veldig lite penger du kan gjøre for befolkningens lykkenivå. På et lavere nivå så hjelper det litt, for da løser du så veldig grunnleggende problemet at folk blir lykkere. Men ja og nei, for å få tilgang på den individualistiske lykken, så må du gjøre det bedre enn de du sammenligner deg med. Og hvis de skurrer opp temperaturen på de konkurransene, så har den tendens til å skape flere taper enn vinner. Så det er ikke en god oppskrift på samfunnsnivå. Hva tenker du om hvis livet blir for lett da?
Hvis livet blir for lett og enkelt, er det noe der også at vi sliter med å motiveres og glede oss over ting? For det er alltid disse her krigsannekdotene fra bygder, gjerne fra 2. verdenskrig, med folk som har kanskje ikke vært der hvor de verste tingene har skjedd i 2. verdenskrig, men de har åpenbart vært litt berørt av at
nazisten og tyskernes tilstedeværelse, men det er mange som liksom, disse historiene om at jeg har aldri hatt mer å gjøre og aldri stått mer på spill, men jeg har aldri vært mer, jeg var aldri mer lykkelig enn jeg var under okkupasjon mens Norge var okkupert, for da hadde livet retning og et mål, og jeg hadde liksom daglig, det sto noe på spill, og når livet blir for lett er det, og flere av disse anekdotiske historiene her, altså på at
sa at jeg aldri har hatt bedre under okkupasjonstiden. Det er et eller annet der med at når det er noe å kjempe for, så har vi en helt annen motivasjon og kampvilje og en helt annen livsgnist. For å skille på disse kildene, så bruker jeg litt forskjellige ord. Det overordnede er livskvalitet.
og det vi får av individuell konkurranse når vi lykkes der, er lykke. Og det vi får av det du beskrev nå, er mening. Og lykke er ofte midlertidig. Det er en sånn signal. Du har gjort det bra nå, så går du tilbake. Fortsett å gjøre det bra. Mens når du da er i et fellesskap, du jobber for hverandre, ting står på spill, det du gjør
har mening, så opplever du mening som øker livskvaliteten, og det er en mer permanent følelse som også, du kan bare bli så lykkelig, men det er nesten ingen grenser for hvor mye mening du kan få. Det kan bli patologisk, terrorister og selvmordbomber, sprenger jo seg selv fordi det er så meningsfullt. Så det var det vi snakket om tidligere med at
at en AI kan fasilitere liv for oss som er veldig meningsfull, der vi er en gruppe. Og det er noe med moderniteten, vi har blitt veldig atomisert. Vi er veldig individer, altså, noen kjernefamilier. Og hvis vi da kommer sammen som et samfunn mot en yttre fiende, så er det jo det vi har evolvert, for det var slik vi tilbrakte
av år, det var inngrupa vår, og så måtte vi overleve i konkurranse med utgruppene, enten det var i forbindelse med boldelige konflikter, eller for ressurser og så videre. Så det er en sånn... Og for å få til der så uttrykker manneska kultur, noe som er unikt for oss, og
Da har vi muligheten til å leve opp til de kulturelle idealene som betyr at vi bidrar til gruppa vår. Når vi har færre sånne grupper, så har vi mindre tilgang til aktiviteter som gir høy livskvalitet.
noen bedrifter kanskje kan være et substitutt, men det er jo ikke så mange som har jobbet som føler seg sånn kjempe meningsfull, og der må det bli en sånn tett sammensveiset gruppe som virkelig vil litt å offre for andre. For det er som du sier, under krig så føles det helt fantastisk, for det var det vi mennesker utviklet oss for. Den type gruppekonkurranse mot andre. For dette er et argument jeg har hørt flere ganger, spesielt med menn, men jeg kan tenke meg at det gjelder kvinner også, er at med en gang det er
merker at det er bruk for han og nytte for han. Det han gjør, det nytter og har en verdi. Så har de en livsknist og en ståpåvilje at de kan gå over glasskår for å få det til ting. Så lenge de har en
den meningen, og at det er bruk for dem, at det er nytt for dem. Og det er en kjempe mangel i den moderne verden. Og det der jeg tenker at ja, som sagt, en AI kan fasilitere liv for oss, det er jo å få tappa inn i de delene av psykologien vår på en måte som kan gi en svært mye høyere livskvalitet enn det vi har i dag. Hvor vi virkelig føler at
våre bidrag til andre er noe som blir verdsatt og er viktig og avgjørende, da kan vi ha veldig gode liv. Du kan jo slå motsatt vei til at AI gjør livet noe for alt for enkelt igjen, kan ikke det? Ja, men da må vi jo spørre oss selv da. Hvis denne AI'en er en milliard gang smartere enn oss, kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, og vet nøyaktig hvilke knapper vi skal trykke på for å ha høyest mulig livskvalitet, så vil jo den AI'en
Hvis den ønsker oss vel, ikke putte oss i en sånn flytende stol med en kolasugerør her og en cookie her. Wall-E? Ja, den vil jo skape liv for oss som er tilpasset
menneskelig psykologi nå, den evolverte jo for en mer sånn jeger og sanker tilværelse, selv om vi har utviklet oss videre etter det. Så jeg tror nok vi kan ha litt mer aktive og svært mye mer sosiale liv, hvor ting står litt mer på spill. Ja. Tror du idealmannen og idealkvinnen, altså hvordan vi ser på den...
Den ser på helt makronivå. Drømmepartene, disse tingene som går igjen hos alle, tror jeg det kommer til å endre seg veldig i neste 50-100 årene. Hva vi ser, for nå er det jo veldig dette her med hvilke menn er det, hva er de mannlige verdiene nå da? Det er jo litt spennende, for vi har jo den biologiske arven vår, der menn
Jeg drar til, sterkt drar mot visse typer kvinnelige trekk og egenskaper og motsatt som har røtter i jæger- og sankertida og som er litt sånn dysfunksjonelt i dag, for det som gjorde det som ga en mann suksess da gikk nødvendigvis det samme sammen. Det er jo ikke sånn at
kvinner vannplaner av stolen når de ser en nørd, fordi nørdene har raven til å bli milliardær i Silicon Valley. Så den biologiske arven vår er jo fortsatt der, og så spiller jo også kulturen stor rolle. Hvis du tenker 50-100 år i tida, så vil jo biologien være veldig likt, hvis vi ikke har kommet langt med biologisk hakking allerede innen den tid. Og så vil jo kulturen være den. Noe endring vil jeg tro, men
Jeg tenker at den moderne verdenen har skapt et enormt press på intelligens, hvor det blir belønnet veldig høyt. Før hvis du hadde en IQ på 140, og naboen på åkerlappen ved siden av hadde en IQ på 80,
så fikk du ikke så mye bedre avling. Kanskje gjorde noen smartere beslutninger, og fikk en 20-30% bedre avling. I dag har du en IQ på 80, så tjener du antageligvis en ganske lav årslen. Har du en IQ på 180, så har du muligheten til å bli milliardær. I en fremtid med automasjon og AI, så vil jo intelligens være...
ekstremt høy intelligens være gratis. Fordi AI-en har så veldig mye at intelligensforskning med mennesker vil antake det som svært mindre betydning. Så da tenker jeg at sosiale egenskaper, emosjonelle egenskaper, vil da få en økning i verdi. Mens det å være skikkelig smart ikke er så veldig til hjelp når alle har tilgang på en ekstremt mye smartere AI. Jeg har det fra toppen av hodet her.
Når jeg ble single i fjor, så ligger man jo litt merket i med livet og dynamikk og kommunikasjon og hele pakka. Ikke som en oppdagelse, men kanskje mer som en gjenoppdagelse av dette her. Nå snakker vi veldig makro, hva kvinner flest opplever som attraktivt, så er det dette her når mannen leder kvinnen. Er dette her noe som er sånn dypt...
biologisk i kvinnen at de liker en mann som tar beslutninger, som leder, som styrer? Eller er det en kulturell greie? Og feminister som sier sånn, de vil ikke at man skal betale, de vil ikke at man skal lede, de vil styre og bestemme selv i et parforhold. Benekter de da sin egen natur? Eller hva er fasiten her, tenker du? Ja, for man kan jo tenke på sånne ting som proksia, noe som signaliserer noe annet. Så det at en mann leder en kvinne,
er jo ikke nødvendigvis noe som er så veldig positivt i seg selv, men det signaliserer at han har lederegenskaper, som er et tegn på at han har evnet til å skaffe seg ressurser i større grad enn menn som mangler lederegenskaper. Så det er den type proxy som man ser. Ja.
Så det ligger nok i biologisk at kvinner ser etter signaler på at menn vil kunne skaffe ressurser, at de har lederegenskaper, at de får til ting, at de er smart, at de har ambisjoner. Og det kan da spilles etter hvilke datesavheng. For eksempel det, så er kvinner veldig responsiv mot at menn koser med en hund.
At de har en hund. Fordi det at en mann ønsker og er flink til å vise omsorg for en hund, er en proxy for at de vil bli en bra far. Så det er den type ting. Og så er det selvsagt enorm individuell variasjon, og det er også kulturelle aspekter ved det. Jeg har en kompis der som bor på Solliplass. Han pleier alltid å lufte hunden sin et par ganger for dagen. Så han pleier å lufte hunden sin, dette nå kødder jeg ikke, han luftet hunden sin i seks draget.
og da plukker han opp damer på rundt solområdet, vestkanten, mens han lufter bykja. Jente begynner å stryke på hans kosbånd, og de er kanskje på vei til å få spille eller fest, får et telefonnummer, de møtes, og så greier han å sjekke opp folk og få dem opp i leiligheten.
på luftetur med bikkja. Og så går han faen meg ut og lufter bikkja klokka ti, møter en ny dame, og så tror du faen ikke, han gikk jo og luftet bikkja klokka halv to, to på natta, for han fikk ikke sove. Så han hadde tre damer på en kveld da. Ja, det var veldig effektivt. Ja, fikk bikkja en god bit da, etterpå, en belønning. Ja, nei, det hundene kan være effektivt, det. Det at kvinner har katter har ikke samme effekt på menn.
Nei, ok. Det signaliserer noe annet. Men nei, hund er en sånn typisk ting som har vært forsket på at kvinner bevisst eller ubevisst tolker det som en god egenskap hos en mann. Du ser ofte på profilbilder på Tinder og sånn at menn er det med hundene vi sier. Jeg ønsker og kan noe omsorg for et mindre vesen. Så det er Tinder bildetips, er det det vi kommer og har nå? Ja.
Ja, det har vært litt forskning på det om hva slags bilder man burde signalisere gjennom Tinder-bildene sine. Jeg tror noen som kapitaliserer på det her, også være sånne fotoeksperter innenfor Tinder-greiene. Og da ser jeg AI også komme med som bare tar et bilde av deg selv, så skal jeg frese deg opp i de situasjonene og de luksene som du trenger. Ja, ja, ja.
Ja, det var det vi snakket om i sted, at når de ser inn i fremtiden, at vi får sånn AI-bot som tar seg av sjekkingen for oss, og da hvis du fræser opp Tinder-bildene dine, så må du jo leve opp til det i ettertid hvis man møtes i virkeligheten. Det var det kjipeste, at du...
Den nedturen av at den personen du møter er mindre attraktiv enn på bilder. Du burde en klopp søke til motsatte, sånn at du ser bedre ut i virkeligheten enn du er på bilder. Jeg hadde en kompis som hadde et veldig problem med at når du ser bilder av han, så ser han veldig mand ut, og han ser så svært sånn kjempe på 1,95. Sånn bittekorte bein, litt under 1,70. Så da ble jenta veldig imponert over at han så så formidabel ut. Men...
Da ble det alltid skuffet når du møtte den i virkeligheten. Det høyde-greiene er interessant, hvordan på mange måter på sosiale medier har det blitt gjort til et stort nummer ut av at kvinner sorterer på høyde mens menn sorterer på vekt. Også at menn da er liksom...
noe jævla rasshøl som på en måte, du er for tjukk, eller du har ikke tynn nok midje, men så er det hele det poenget med at kvinnen kan gjøre noe med det, mens man kan ikke gjøre noe med sin egen høyde, eller penisstørrelse for den sannsynlige. Nei, det er interessant det der, og det er jo litt den debatten som har vært de siste dagene nå i forbindelse med disse kronikene jeg skrever, så er det jo det som jeg kritiserer, at i vår kultur nå så har det blitt veldig
oppjustert kvinnersverdi som er helt fantastisk. Det var en 800-årig prosess som har skapt, frigjort kvinner mer og mer, og de har nå fått makten over disse parringmarkedene, over korttidsmarkedet, altså kvinner som har makten, og det er inngangen til langtidsmarkedet. Og så har vi begynt å snakke med menn veldig mye. Det har vært i den batten hele sommeren og mange år tilbake, hvor menn ikke er bra nok. Hvor jeg da har påpekt at
måten kvinner er, spesielt da etter innførsel av Tinder, hvor de aller mest attraktive mennene får en ekstremt stort antall paringsmuligheter, mens de nederste 80% av mennene får nesten ingenting. Og at det fører til økt singelhet og lavere fertilitet.
Da har det vært veldig mange som har skrevet på sosiale medier og i kronikker, nei, dette er ikke kvinnes skyld, det er menn som må ta seg sammen. Menn er ikke bra nok for de følgende grunner. Menn er størselige, frastøtende, stakkarselige, og de må skjerpe seg. Det er et uttrykk, og det er veldig lite innom de retningene, og det er et uttrykk for makt.
Kvinner nå, fordi de har så enormt mye mer makt enn menn på korttidsmarkedet, og de får en sånn ekstrem etterspørsel, mens menn flest opplever ekstremt liten etterspørsel, så vil jo kvinner respondere med å tenke «Oi, jeg har så mange menn som ønsker å møte meg».
Da kan jeg begynne å stille krav, det er naturlig. Og da begynner de å si at menn må være så høy, de må ha det inntekt. Og der har jeg merket, den siste tiden så hadde jeg en del folk som postet på Facebook, Tinder-profiler, hvor kvinner skriver hva som er minimumskrav til menn, og så hva de har å tilby. Hvor det er et sånn enormt misforhold. Ja.
Men det er en naturlig respons når du opplever, og du misforstår, og den makten er jo bare for korttidsmarkedet, ikke for langtidsmarkedet, men kvinner misforstår den makten de har på korttidsmarkedet, og oversetter det i enormt høye krav til menn, som er det vi ville ha forventet at kvinner skulle gjøre når de får den makten, så fører det til at kvinner ikke får seg kjæreste, og det blir flere innsynsufrivillige, single kvinner. Så jeg tolker det på den måten at kvinner har fått en enorm makt
og de forstår ikke dynamikken, og da bruker de den makten på en måte som er uhyggelig for menn, på en måte, men det bryr vi oss ikke mye om. Men det også skaper en veldig dårlig situasjon for kvinner som ikke finner seg kjærester, når det er det de ønsker mest av alt å ha. Så hvorfor er dette her så utrolig kontroversielt i den offentlige debatten, og hvorfor får du så mye motstand på dette? Fordi det er helt nytt, vi har aldri hatt et sånt samfunn før. Ja.
I den boka tar jeg den 800-årige perioden, og hele den perioden er helt unik. Vi var de første som oppløste ettersamfunnet, og gikk fra å bo i polygyn ettersamfunn til å bo i kjernefamilier med livslangt monogami.
Før det skjedde, det livslangte monogami, skapte et unikt seksuelt egalitært samfunn i Vesten, hvor det skulle være én kvinne per mann. Da er vi på 1200-tallet. Ja, i norsk sammenheng eller nordisk sammenheng. Vi lå bytte litt etter, som vi pleier å gjøre, men la oss bare si veldig cirka rundt år 1200.
Før den tiden, når vi levde i politi og nettesamfunn, så hadde vi patriarkatet. Det er ikke en dårlig betegnelse for det samfunnet som var da, og det
har vært generelt et mysterium. Hvorfor har vi bare hatt patriarkalske samfunn? Hvorfor kjenner vi ikke til et eneste samfunn der kvinner virkelig faktisk hadde makta? Vi har noen sånn halvmytiske beskrivelser av samfunn der det kunne se ut som kvinner styrte, men ved nærmere undersøkelser så har vi ikke funnet noen samfunn hvor det faktisk var helt. Så menn har alltid styrt.
Og her er en hypotese som vi kan etter hvert komme litt tilbake for. Hvorfor patriarkatet ble universellt. Men måten ting fungerte da var at menn var engasjert i statuskampet seg imellom. Og de mennene som vant de kampene og fikk makt og ressurser, forsynte seg
Med de kvinner de hadde lyst på og hadde råd til. Så hadde en veldig skjefleng. Mektige menn hadde masse kvinner. Vi vet fra kilder på tusentall i Sverige, da sier en sånn kroniker, Adam Abremen, at svenske menn har 2-3 kona, rike menn og prinser har mange mer. Og vi har kilder fra Norden i de århundrene, fra sånn 8-900.000, hvor mektige menn hadde enormt antall kvinner.
Så det var en skjefordeling. Vi har en lignende skjefordeling i dag, så vi hadde den veldig skjefordeling, patriarkene fordelte kvinner seg imellom, så hadde vi en veldig seksuelt egalitær periode, fra den første seksuelle revolusjonen rundt 1200, frem til den tredje seksuelle revolusjonen rundt 1968.
Nå har vi fått en veldig skjefordeling igjen, men det som styrer skjefordelingen er kvinners paringspreferanser. Vi har en veldig lik skjefordeling, men vi hadde patriarkalsk makt, og nå har vi det du kan kalle matriarkalsk makt. Nå er det sånn at kvinner for første gang i menneskets historie har tatt kontroll over det som
hundskjønn i veldig mange som i de fleste dyr har at det er kvinner som driver seksuell seleksjon så nå er partidistruksjon basert på kvinnelige paringspreferanser og da kan vi jo spørre, nå ble jeg jo
fremstilte sommer som om jeg la ansvaret på kvinner, det vil jeg aldri ha gjort. Jeg er evolusjonsforsker, og for oss svakheten med evolusjonsforskning er at vi ikke ser individuelle valg, vi ser store prosesser. Det at folk tar en tid sånn at når du leser historier så vil du jo høre om hva menneskene gjorde. Det er ikke så interessant for oss. Jeg ser også at vi er alle fødde i dette miljøet, det er ikke vi som har skaffet det, vi gjør det beste ut av det, og vi responderer slik vi gjør, som en blanding av vår biologiske programmering og vår kulturelle programmering.
Så jeg skylder ikke på kvinner. Men nå er det slik at vi har gått fra et patriarkalsk samfunn til et matriarkalsk samfunn når det kommer til de paringsregimene, og kvinner har makten, og vi styrer noe mot selvutsettelse. Og da vil jeg oppfordre kvinner til å tenke da, om de kanskje har lyst til å ta ansvaret.
Fordi inngangen til paringsmarkedene er styrt av kvinner. Det er dem som får alle etterspørselen. Det er dem som bestemmer hva slags menn som kommer inn. Og den filtreringen som for eksempel de gjør på Tinder, er omtrent slik. Nå snakker jeg ikke bare om superhaterbabes, nå snakker jeg om gjennomsnittskvinn, gjennomsnittskfilteringer. Det første en kvinne gjør når hun kommer på Tinder, det er å eliminere 95% av menn. Bort. De får ikke eksistere i hennes virkelighet. Av de 5% nå sitter han og matcher med,
Etter den matchingen så har filtreringen 98% forsvinnet. Og så møter man i virkeligheten, og da forsvinner 80%, og så er det jo sex med den som sitter igjen. Så du sitter med en filtrering på 95%, 98% og 80%,
De mennene som klarer å komme seg gjennom en sånn filtrering, det er jo ikke et representativt utvalg. Du kan jo spørre deg selv som kvinne, hadde du klart å komme deg gjennom en sånn filtrering? For med en gang vi er ferdig med korttidsmarkedet, så er det jo ikke lenger kvinner som har markedet. Menn blir det som kalles friend-zoner, de får ikke komme inn på korttidsmarkedet, og kvinner blir det som kalles fuck-zoner, de får ikke komme inn på kjærestemarkedet. Men siden det er kvinner som nå har makt over inngangen til dette markedet, og vi nå styrer mot selvutslettelse,
I stedet for å være så hatefull og hetsk mot menn som, i hvert fall de som skriver kronikker, det er jo ikke representativt. Det er masse kvinner som forstår det her og er helt enige i den beskrivelsen de har. Og
noe som kvinner har makt av, burde de kanskje ta ansvaret. For det hadde jo vært litt sturslig hvis vi hadde skapt det første forholdet i menneskets historie som har frigjort kvinner og gitt dem full kontroll over sine egne partenevalg. Og det ender med selvutslettelse. Vi prøvde det i 1750 med vestens andre seksuelle versjon, og det gikk katastrofalt dårlig. For da var det slik at kvinner da lot seg forføre av menn med høyere status og falske løfter, som sa at
jeg elsker deg, og hvis du blir gravid, så skal jeg selvsagt gifte meg med deg. Kan vi ha sex nå? Og da sa kvinner til disse menn med høyere status at de gikk med på det. Når de var gravid, så stakk mennene. Så antall uekte barn dobla, tripla, kvadrupla. Det var en sånn periode på et halvt århundre. Så kom romantikken og knøt sammen det her igjen. Fordi vi var ikke rik nok, vi hadde ikke prevensjon til å kunne drifte et sånt samfunn. Så prøvde vi igjen på 1960-tallet, og da hadde vi den rikdommen etter den veksten etter 2. verdenskrig, som gjorde at vi hadde ro av å skille oss.
så hadde vi P-piller som gjorde at vi kunne frarive reproduksjon fra sex. Så nå har vi fått et unikt samfunn der kvinner er frigjort, og det er jo fantastisk da. Norge skal visst nok være det beste landet i verden å leve i, men alt det der slutter å spille noen rolle.
Hvis jeg lutsletter, da er jo alt det fantastiske hva det blir borte. Og så er det de som klarer å reprodusere som tar over verden. Men forstår jeg det riktig? Hvis vi ikke ligger skylden på kvinnen, som noen journalister og folk prøver å vride til ut av det du sier, så er det da den store endringen her er kvinner som er på sosiale medier og sjekkappene. Er det der...
De kvinner der ute nå som ikke er på sjekk-apper, som gjør det egentlig på samme måte som de gjorde på 70-tallet, på 90-tallet. De tar noen glass ut på byen, de gjør noen bursdager, de møter noen randoms her og der gjennom jobb eller sosialt liv, men de har ingen apper. Er det appene og sosiale medier som er synderen her for dette asymmetriske sjekkemarkedet? Ikke det hele tatt. Det er bare en forsterker. Ok. Så...
For å forstå hvorfor det er slik, så må vi se på forskjellen på menns- og kvinnesparingspsykologi. Vi har to attraksjonssystemer. Et promiskiøst attraksjonssystem, og et pardansattraksjonssystem. Det promiskiøste attraksjonssystemet er det originale. Det var det vi hadde for 6 millioner år siden, for eksempel. Da gjorde vi sånn som promiskiøse dyr gjør, at hundkjønne, jeg kommer til å si kvinner, men hundkjønne, at kvinner da selekterer de mest suksessrike mennene,
Fordi gjennom det så sprer du de gene som mest funksjonelt gitt miljø. Så hvis miljøet endrer seg eller du flytter, og det stilles nye krav til hva som er gunstig for å få suksess i det miljøet, så er det mye raskere å selektere de mennene som gjør det best, i stedet for å kun ha naturlig seleksjon. Så da er det slik at fordi menn kun bidrar med sex og sperm, mens kvinner bidrar med sex, nymanners graviditet,
og det å oppfostre dette barnet, fordi menn i et promoskøst regime bidrar riktig til det, så vil da menns promoskøste attraksjonsjeb være svært inkluderende. Hvis du putter barn på 100 damer, så koster det deg veldig lite, og mange av dem vil sikkert vokse opp, så du får flere etterkommere. Så de promoskøste genene, de generne er bare spredt i befolkningen.
Kvinner kan bare få en graviditet av gangen, så for henne er det viktig under et promiskeøst system å finne den mann som har best genet, slik at barnet hennes får best mulig genet. Derfor er kvinners promiskeøst system svært diskriminerende. De fleste menn ønsker sex med de fleste kvinner,
Mens kvinner har kun ønsket å ha sex med en bitteliten prosent av delen av menn. Er det et tilleggsaspekt her? Kanskje du sa det der inne, men at kvinner vil ha gene og de vil ha best mulig avkommende, men de vil også vel også ha beskyttelse mens de er gravide? Ikke enda. Det er det parlandens attraksjonssystemet. For før, når vi levde promiskuøst, inntil for cirka 4 millioner år siden, så var det kun gene hundkjønner fikk, som kvinner fikk.
Og så fordi avkommet vårt ble mer og mer krevende, graviditeten tok lengre tid, hodene ble større,
og det var en del miljøendringer, så utviklet vi over tid et pardannelsattraksjonssystem. Og det er veldig mye mer inkluderende, for der vi parrer oss i hvert fall i et monogamt regime, ganske av stor stativ, til å si at noen med lik partverdi finner hverandre. Vi prøver å gjøre det så bra vi kan, og vi verdsetter hverandres partenverdi, så vi blir cirka likt. Og da skal ønske kvinnen å få beskyttelse, kalorier, samhold, fordi hun trenger hjelp med det barnet. Så da, hvis...
Du skal trigge en kvinnes promiskiøse attraksjonssystem, så det er veldig få menn som får til det. Mens hvis du snakker om forelskelse og pardannelse, så i stedet for at det bare er de topp 5 prosentene som kan trigge dem det, så er det menn med også lik partenverdi som kan få det til. Det er jo lettere å bli forelsket enn en mann med fantastisk partenverdi, men vi klarer også å bli forelsket noen, kvinner klarer også å bli forelsket noen som har omtrent lik partenverdi.
Og det var ikke sånn at vi utviklet oss til å bli en pardannelsesart, utelukkende. Vi hadde begge attraksjonssystemene som gitt oss fantastisk fleksibilitet. Men jeg påstår at en av de fundamentale utfordringene for absolutt alle menneskesamfunn
har vært å gjøre noe med det attraksjonsgapet i kvinnes attraksjonssystemer, hvor det er en sånn enorm forskjell på hennes promiskeøse tenning og hennes pardansending i forhold til hvem det retter seg mot. Så gjennom hele menneskets historie så har alle samfunn vi kjenner til praktisert forskjellige grader av arrangert ekteskap. Og vi ser at det som skjer når vi slipper opp
Det at kvinner går er dratt mot de aller mest attraktive mennene, noe som resulterer i promiskusitet og ikke pardanser. Det var det som skjedde når vi slapp opp på 1750-tallet, at det ble veldig mye barn født utenfor heksekapp. I Stockholm var det 50%.
Og det her så vi over hele verden. Og da er det noen hypoteser som Leif Knerer har publisert på, at det er en mismatch her, fordi vi alltid har arrangert etterskap, så har ikke menn utviklet egenskapene som er nødvendige for å flørt veldig bra, for å tenne en kvinne umiddelbart,
Fordi det var ikke vi som skaffet våre egne parter, det var foreldrene våre og lokalmiljøet. Så vi bidra seg til hjelp og var hyggelige og charmerende og pene og sånn, men det var ikke avgjørende hva de fikk. Det var ting så mye viktigere, hvor bra det var å skape allianser, i å arbeide og drive gården og drifte andre folk, det var jo som det var at foreldrene til ho valgte deg, ikke hvor jævla sexy du var.
Da var det heller sånn at hvis du var en sånn fuckboy på den tiden, så var det ikke sånn at du fikk masse barn, antageligvis. Det var antageligvis mer at du ble drept av de mannlige slektingene til jo dama du fikk til sengs i forrige års, når de oppdaget hva som har skjedd. Og samme med kvinner, fordi de ikke har hatt, og de blir jo kontrollert mye hardere enn det menn blir, så de har antageligvis i enda mindre grad utviklet de ferdighetene som er nødvendige for å lykkes i dag, blant annet å tiltrekke menn til langtidsforhold,
og evaluerer sin egen partenverdi i forhold til mannens partenverdi, og det å forstå mannens ansikter. Så når vi da har sluppet opp her, så har kvinner...
i høyere grad enn det som tjener dem selv, vært dratt mot de aller mest attraktive mennene, sånn at de på toppen får veldig mange parringsmuligheter, mens de på bunnen får veldig lav. Og dette har vært en sånn prosess som ble sluppeløst på 1960-tallet, og siden da har vi fått en høyere og høyere singeldrate, og vi har fått mer og mer promiskues parring,
Og det som skjedde med disse appene var at det gjorde det mye enklere å gjøre det her. Før var det jo en sosial arena, det var ikke så mange menn, de var kanskje opptatt med andre damer. Nå kan jo disse mennene som lykkes på Tinder og har det som skal til der, bare organisere det på en måte sånn at de får en enorm kø. Sønnen til en kompis av meg har 1500 ubesmart matcher på Tinder. Med damer?
Ja. Han har da 1500 som han ikke engang har giddet å kommunisere med, fordi han har en sånn enorm tilgang på kvinner der. Fordi alle kvinner i Norge eller for så vidt verden kan få tilgang på han. Og han er bare, på Tinder så ser han bare veldig pulbar ut. Og da responderer han på det. Men for de ment flest så er det nesten null etterpå.
etter spørsel på Tinder. Så det er en sånn prosess som har vært i gang siden 1200-tallet, når vi da begynte å frigjøre kvinner. Vi først var å gi dem samtykke, de var ikke lenger bare en vare som skulle forandres mellom familier. De fikk da lov å si nei, og så har det gradvis vært styrka gjennom hele den perioden. Og nå har den friheten kvinner har fått blitt amplifisert gjennom disse appene, som gir dem enorm tilgang til svært flinke og attraktive menn, som kan gi dem opplevelser og følelser som vanlige menn ikke kan.
Er dette her for første gang i historien også at vi er så nærme mange av parringsritualene som naturen også? Som vi ser i naturdokumentarer at mann gjør seg til, lager til rede og må virkelig vise seg fra mens kvinnen bare flyr rundt og plukker det mest ene av partene. Er vi nærmere natur-
forholdene nå enn vi noen ganger har før? Ja, fordi vi var jo den eneste, det er en kollega av meg som gjorde dette poenget, at vi er den eneste arten på planeten der menn velger andre menn for reproduksjon.
Så det vil si at hvis du skulle få den kvinnen der, så måtte du imponere faren hennes. Og det gjorde du ved å være en jævlig solid fyr. Ikke ved å drive og fjase rundt og flørte og alt sånt. Så det var noe som kom. Så før var det bare at du måtte forstå nok status, nok ressurser, så måtte du være strategisk for den familien at dere gifter dere. Da gikk dine foreldre kanskje og pratet med deg, eller det var det. Det kom litt på maktdynamikken. Og så fikk du de kvinnene som du
rett og slett fortjent rent materielt og statusmessig. Som en først seksuell revolusjon, så var det slik at da gikk vi fra heroisk til høvisk kjærlighet, og det var idealene at man skal bruke sånn sofistikert flørting
så skulle man få kvinnen til å både få lyst på deg og bli forelsket av deg, og først da skulle dere ha sex sammen. Men før det, så var det det at under roeskjellet, da skulle bare kvinnen underkaste seg den mektigste krigeren. Det spilte ikke så mye rolle hva hun ville. Så da startet det sånn da, og da begynte det å stilles kraftig verden. Så nå har vi hatt 800 år hvor flørting har vært viktig, skjerm har vært viktig, og sånn at starten var ikke så mye, spesielt etter 1750 da, spesielt etter den tredje seksuelle revolusjonen på 60-tallet.
Og det har vi ikke bare utviklet, vi er ikke så flinke. Mange menn er ikke så flinke til det, og mange kvinner er ikke så flinke til å manøvrere det der. Så har vi litt etterlevninger, for eksempel den ideologien romantisk kjærlighet, hvor det ikke handler om partnerverdi, men du er født som et halvt menneske, og den kvinne der ute som også er født som et halvt menneske, og så har dere matchende sjeler, og så fusjonerer dere for livet, og da får dere en enormt sterk kjærlighet som aldri stopper, den varer hele livet, og
og da skal du jobbe, og så skal hun være hjemme, så skal det få barn, så skal det selv realisere gjennom den modellen her. Så da er det etterlæring av det som gjør at, blant annet i den romanen som jeg analyserer i kapittel 10 med Amanda Romer, hvor hun har en strategi at hun skal ligge med menn, som hun sier, så hun har alltid sex første kvelden, for ellers er ikke menn interessert, hvis du ikke blir med hjemme en gang, da får du ikke det aller beste med noe. Disse mennene sier jo det er sånn, to-tre leagues above me, hva sier du på norsk? Liga over meg. Ja. Ja. Og
Og da er det straks slik at hvis du bare ligger med dem nok gang, så vil de oppdage at du er vakker på innsida og har lyst til å bli kjæresten hennes. Men når Amanda Romer, det er jo en delvis selvbiografisk roman, nå i starten av 30-årene, så tenkte hun at nå skal hun få seg kjæresten, så skal jeg sikkert bare date en 5-6 menn, og så finne en livspartner. Og i løpet av to år så hadde hun sex med over 50 menn, og ikke en av, eneste en av dem inviterte på en date nummer to.
Det har noe med at det hadde litt av det etterlendingen kulturelt fra romantisk kjærlighet, og så er det det at ingen av hennes kvinnelige førkommere, millioner av år tilbake, kanskje vi vet jo ikke nøyaktig, men la oss i hvert fall si to millioner år da,
har levd i samfunnet der parlandet seg i stor grad har vært arrangert. Så vi er bare ikke så jævlig flinke til det. Og nå er vi, hvis du ser, nå har vi et tall på det fra USA, at over halvparten av unge mennesker har både gitt opp på kort- og langtidsmarkedet. De orker ikke det markedet der, for det er så krevende og deprimerende. Og det er fordi vi har ikke utviklet oss til å skulle bruke 5, 10, 15 år på å finne oss en partner. Det var noe vi fikk av foreldrene våre. Og når vi da må legge en enorm innsats, så blir vi bare deprimerte og lei og gir opp. Mange i hvert fall.
Skal vi ta en liten pause der, men bare kjapp på dass. Du burde skaffet noe sånn halvveis uetisk her, sånn et dinosørslet hadde vært litt voldsomt og litt dyrt. Men et eller annet sånn historisk relikke, eller et eller annet sånn. Du burde ha en eller annen sånn historisk relikke som det er litt upassende at en privatperson har. Hahaha.
Sånn monkey på askebæger. En sånn avskjert apehånd som brukes som askebæger. Eller en baby hodeskallekopp. Kan ikke du hjelpe meg med å få den første artefakten inn her? Bare sette standarden. Sånn, oi, hva har du? Ok, jeg trodde det var litt sånn... Noe som er så vidt lovlig, men problematisk. Kulturelt uhøflig. Ja, men det kan ikke...
Jeg har jo liksom noe som antyder til dette her. Ja, men det var den her som fikk meg til å tenke på da. Hva er det for noe? En ring går det, tror jeg. Det er Magnus Vanebo som har laget en bronsering. Oi! Som han har laget selv da. Jo, du, hun der...
Du snakket om den svenske. Amanda Romare. Hun hørte du om Asle Tøye, var det i den episoden? Ja, han var gjest hos deg. Det er jo ti kapittel som er fra første boka fra 1226, og den siste boka er Amanda Romare fra 2021.
Så hadde det ikke kommet, så tok jeg underveis og letet gjennom hele nordiske litteraturhistorie etter de beste eksemplene, og noen ganger bruker jeg flere verker av litteratur. Men så hadde det ikke kommet til nå til enda.
Og den boka var helt suverent, den passer kjempegodt. Så tusen takk, Wolfgang. Nei, jeg tar givet deg skal takke her. Det er jo han som er the man. Jeg har ikke lest boka selv, ja. Men jeg så at du plukket den opp, det var gøy da. Kult, liksom podcaster fører til at andre også, om det er studier akkurat på det. Ja, det er en fantastisk bok, sant? Jeg skrev jo Pornopong for over 20 år siden. Og ettertid så var det jo...
Kvinner som kontakter meg og hørte at han prøvde å, senest nå er det en venninne som skal prøve å skrive en tilsvarende kvinnelig pornopong. Men Amanda Romer, det fikk du virkelig til. Hun er jo så selvutleverende, så ærlig, og samtidig forvirret. Hun forstår jo ikke hva som foregår, men hun utleverer seg selv så ærlig.
at du kan analysere, det som jeg gjør, jeg analyserer jo det som skjer ved hjelp av evolusjonsteori, og forklare hva slags strategier er det hun, hva slags missoppfattelser har hun, hva du gjorde feil, hva du kunne ha gjort annerledes, hvorfor oppfører mennene seg på denne måten, hvorfor oppfører kvinner seg på denne måten, og prøve å hjelpe folk å forstå hvordan disse moderne parrygmarkedene fungerer, fordi
For det første så har vi aldri hatt et parringsregime som vi har nå, i menneskehetens historie. For det andre så er det veldig nytt. Vi har hatt det i 50 år. Det er en veldig liten tid på sånne dramatiske kulturelle avgangsperioder. Så det at vi ikke har utviklet kulturelle skript som hjelper. Hvis folk skal forstå noe som er komplekst, så må vi utvikle kulturelle skript som er enkel å forstå, og som vi kan internalisere når vi er unge.
og de har vi ikke utviklet noe særlig grad i forhold til hvordan parringa er nå. Så veldig mange menn og kvinner er veldig forvirret. De har forventninger som virkeligheten ikke innfri. Tror du den boka fungerer som skrekk og advarsel for ikke gjøre det samme feilende som meg? Har det noe effekt sånn sett? I forhold til hva andre romer er? Ja. Ja, nå skal det bli en Netflix-serie i 2025. Øh...
Nei, det er litt pusselig, for hun forstår jo ikke hva som foregår. Ikke til liksom 50 menn engang, så tenker hun bare at kanskje denne metoden ikke var så bra? Ja, men hun prøver jo da å holde igjen på sex, men da får hun ikke det aller mest attraktive mennet, det blir bare med henne hjem, hvis hun blir med hjem den samme kvelden. Som sagt, hvis de er to-tre liga over hennes, så er det jo begrenset hvor mye tid
så attraktive menn er villige på å bruke med en kvinne med lavere partnerverdi. Så hun ser at hvis du ikke blir med hjem samme kvelden, eller innen en time, så kobler de seg av. Så da får du ikke tilgang på dem. Som hun sier, hvis jeg skal ha sex, er det slik
at jeg må ha sex med en gang, eller så får jeg ikke lov. Så hun forstår alle de dynamikkene, og i starten så tenker hun og legger veldig på skjønner, hva er det som er gærent med menn? Og så blir hun veldig ofte kastet ut når sexen er ferdig. Hun får ikke lov å ligge over. Det er svært vanlig for henne.
Så tror du det er noe galt med menn da, for å forstå ikke at det er kun en liten proporsjon av menn som lykkes å komme seg an med infiltreringen som å sende menn gjennom. Men etter hvert, senere ut i boken så oppdager jeg at det har noe med psykologien hennes gjør, og det moderne datingformatet. For å tenke at i det formatet hvor du skal tenne på noen online, og så møte dem i virkeligheten og ha sex første kvelden,
så er det veldig få mennesker som har de egenskapene de skal ha for å lykkes med det, som sier at er det slik at det er bare douches, er det uttrykk å bruke? Du kjenner jo til det uttrykket. Er det bare douches som klarer å trigge de følelsene i meg i denne settingen? Så hun lengter seg tilbake til sånn parringsregimen fra forrige århundre som var mer analogt, naivt, og tror at det kunne ha fikset ting. Men hun forstår der til hvert at det er hennes psykologi som bidrar til det her, at det er måten ting er på som bare gjør at det moderne miljøet
gjør det veldig vanskelig for kvinner å finne seg en kjæreste, og hennes svar er at vi må endre miljøet. Mens det er sammenlignet med den norske tv-serien Sigurd Fokkepurt, så er konklusjonen i den tv-serien at menn må skjerpe seg. Er det det, ja? Ja, menn må ta seg sammen. Konkurrer hardere. Ok. Det jeg tenkte på da, er nøkkelen for henne da... Det er jo første spørsmål. Oppstår det en slags fomo hos mange kvinner som da, når de føler at de
Møter en mann som er i en liga eller to eller tre over seg selv. Føler de da på en få måte, hvis det ikke er sex første kvelden, så gidder han å komme og møte meg, da velger han noen andre steder. Er det der? Det er jo den erfaringen hun gjør seg da, at når hun går på et utested eller online, etter de aller mest attraktive mennene, så mister de interesse hvis du ikke går til sengs første kvelden. Ja, så det er liksom... Og det er naturligvis, når menn har mye valg, når du er blant de mennene på toppen, så er det slik det er en sånn...
In the sexual conflict theory, det er en av hovedkonfliktlinjene, det er hvor kjapt skal man gå til sengs. Da ønsker mannen å gå til sengs fortest mulig, og kvinnen ønsker å vente. Det er en kjønnsforskjell der. Da er det slik at de mest attraktive mennene må vente kortere for å få kvinnen til sengs. Hvis du skal ha sex...
Første kvelden, som er det skandinaviske datingformatet, så er det naturlig at kvinner velger de mennene som har de trekkene og egenskapene som gjør at de har lyst til å ha sex med dem første kvelden. Det er masse venninner som har fortalt at hvis de prøver å gå etter noen med på sitt eget nivå for å prøve å skape kjæresteforhold, hvis det i løpet av den kvelden en mann ikke har klart å trigge hennes pardans attraksjonssystem som tar lyst på han,
så er det ofte litt sturslig når de må bli med på sånn veldedighetsseks for at ikke han skal bli leise. Hvis du ikke klarer å trygge det hos kvinner, så kan du ta lengre tid. Det er en interessant ting jeg merker meg, som jeg har hørt veldig ofte i offentlig, når folk gifter seg. Hvis det er en halvkjendis som de har vært med på et eller annet som har lyst til å bry seg, så spør de to som skal gifte seg, «Ja, var det kjærlighet i første blikk?»
Og så pleier damen å si, det er et sånt skript du har. Nei, når vi først møttes, så oppdaget jeg ikke at det var noe spesielt med en peder. Og ikke andre gangen heller. Men tredje kvelden vi var sammen,
Da var det et eller annet der. Så spør man Peder, enn du, hva er det kjærlighet ble ved første blikk? Så sier Peder, ja, jeg merket med en gang at det var noe med Olyse. Og da er det det som har skjedd, at det her er to med lik partnerverdi, og da klarer som regel ikke mannen, en kvinne, respondere promiskiøst kun til menn som klarer å trigge det, og det er kun de på toppen.
mens de da har et annet attraksjonssystem som tar lengre tid hvor de må bli kjent med mann, og da får de lyst på han. Så det er veldig vanskelig for en laverdig mann
å klare å få en kvinne til å ha lyst til å ha sex med han på den første kvelden. Mens det er mye enklere for de mennene som har mandaromere pekes ut. Og når det er forventninger om sex på første kvelden, så vil jo det legge trett. Og da oppdager disse, for hele vennineflokken deres oppfører det på samme måte. De har de samme erfaringene at det er masse ligging og dating, og nesten aldri kjærester. Og da begynner det å tolke, fordi de bare i år etter år etter år utsetter seg for disse menneskene som er flinke, og kommer seg gjennom den filtreringen.
så opplever de vanlige menn som rar og kårende og litt mistilpass, for de ikke klarer å beherske det enkvelds-dating-formatet. Finnes det en slags ideal, kanskje ikke en ideal for menneskehet, men at mange ser for seg, det folk dypt ønsker er at, hvis vi tar mannen først, han skal prøve
Han har lyst til å prøve å teste henne så mye som mulig, men han vil innerst inn at hun skal greie å motstå han
to, tre, fire ganger så at han fortjente det, mens kvinnen vil at han skal prøve så mye han kan og prøve å få han til sengs så tidlig som mulig for å vise at han er interessert så greier han å holde igjen. Er det en slags dobbeltsidig ideal her som han ønsker å få til, men så ryker du uansett? Det er verre enn som så. Det er derfor dette er så komplekst. Så i grunnleggende har du en grunnleggende refleksjon om hvor kjapt skal man gå til sengs? Ja.
Og da er det jo slik, og dette vet jo menn, at kvinner i dag stort sett har masse, mange kvinner har masse erfaringer med høyvalg i menn. Hvis du har tilbrakt de siste ti årene på Tinder, så har du kanskje ligget med 20, 50, 100 eller over 100 menn. Det varierer jo. Og da er det jo slik at du går til sengs første kveld, veldig ofte. Det er sånn det er. Og hvis en kvinne da skal gå inn i
prøver å gå inn i et parforhold og finne noen som det er aktuelt med, så ønsker jo på en side denne mannen å komme fortest mulig til sengs med henne. For det er jo et tegn på at hun ser på han som en høyverdig mann, og virkelig har lyst på han. Man kan jo tenke at hvis man skal ha et parforhold med noen, så er det jo hyggelig hvis man har en såpass tenning på hverandre at man går til sengs ved første anledning.
Det er også sånn som det er mye sytring over på disse inselforumene og i manusfæren til en viss grad, at menn synes det er veldig lumpent hvis en dame går til sengs første kveld med alle høyverdimeene, og nå som hun skal prøve å bli kjæreste med deg, så skal hun liksom få deg til å...
bli med på en reise over masse 3, 4, 5, 6 data før hun lar deg fra å ha sex med deg. Det kan jo oppleves som litt størselig for de mennene som ikke har de promiskøse erfarene, som de fleste kvinner kan gjøre seg. Nå er det jo slik på grunn av den skjeflengen, men så vil jo de aller fleste forhold være kvinner som er de mest seksuelt erfarne. Det kan være vanskelig for menn. Men på den andre siden, selv om man ønsker at hun skal ha så lyst på at de går til senks med en gang, og man kan føle seg som en høyverdig mann sammen med henne,
så er det jo også kodet inn i menn et ønske om det som kalles paternity certainty, hvor menn da har en sånn innprogrammert preferanse, og igjen, så det er proksja, sånn, preferanse for jomfruelighet, for kyskhet og alt sånt, fordi det viser at hvis dere blir sammen, så er det tegn på at kvinner kommer til å være trofast med deg. Men nå er det jo sånn at det er
antakeligvis aldri menneskehistorien, i hvert fall i den moderne verden, så er det ingen som stiller lavere krav der enn skandinaviske menn. Og det er et resultat av velferdsstaten. Fordi menn ikke er forventet å besørge kvinner i like stor grad, og har like mye utgifter med oss som i andre kulturer, så er det skandinaviske menn sett rett.
tilskriver alle laveste verdi på kvinnelig kyskhet. Så skandinaviske mennesker er de som er mest komfortabel med at kvinner har mye seksuell erfaring og har en litt mer promiskuøs adferd. Men de må likevel satt der, ja. Vil at hun skal ha sex med deg fortest mulig, men samtidig vise at du ikke kommer til å være kjempeutro i fremtiden. Der har jeg i hvert fall merket stor forskjell på USA og Skandinavia. Jeg har kjent veldig få menn i Norge som vil ha et problem
om en dame blir med til sengs første kveld, det hindrer dem ikke å bli kjæreste med henne. Hun har jo kjent masse amerikanere, og det er ganske vanlig, selv blant veldig selvsikre og primuskøsige menn, at hvis damer blir med til sengs første kvelden, da er det liksom ikke kjærestemateriale. Det er en ganske stor kulturforskjell. Hvorfor tror du det er sånn da? Fordi vi har mer likestilling.
I Skandinavia, så vi har frigjort kvinner mer, og menn synes det er ok at de også lever til en seksualitet større grad, så det er det med ressurser og velferdsstatene. I USA er det forventet at menn skal investere mer penger og ressurser i kvinner, at menn skal bære en større del av det lasset, og da vil det være naturlig for menn å forvente en annen grad av sånne proksis i forhold til fremtidig trofasthet.
Jeg har singelkompiser som hele tiden styrer rundt, dater hele tiden, tre-fire ganger i uka og sånt. Så spør jeg hva skjer med forhånd? Nei, det var bare en date, to-tre dates liksom. Spør bare hva er det som...
Er det sånn, for det høres ut på deg at du har sex på første date hver eneste gang? Ja, ja, det er helt vanlig. Det er helt nytt. Når 40-åringer sier sånn, nei, det er helt annerledes nå enn det var da jeg var single for 20 år siden eller 15-10 år siden. Nå er det helt annerledes. Nå er det sex på første date. Det er nesten en selvfølge. Er det en generasjonsendring, eller hva som har skjedd der?
Hvis det er sant, da? Ja, jeg vil jo tro hvis det er sant. Vi har jo grunn til å tro. Det stemmer jo med alle andre utviklinger som vi kjenner litt bedre til. Men da er det nok en gradis endring hvor det er at kvinner skal. Det er en litt størselig holdning. Hvis en kvinne driver å holde igjen sånn, så er det enten fordi hun føler seg undertrykt av samfunnet og ikke vil bli slett skjema, eller så er det fordi hun ikke liker mannen.
tilstrekkelig at han tenner ikke på riktig måte. Så da, du vil jo sende det uansett et negativt signal du sender som kvinne da, ved å ha den gammeldags avferden, at du enten føler deg undertrykt av samfunnet, eller at mannen du deiter ikke er bra nok. Så da, og siden det har blitt nordmenn i større og større grad å ha sex på første kvelden, så er det press på kvinner også, selv om de ikke har tilstrekkelig, sånn, optimalt lyst på den mannen kvelden, at det skal ende der.
Så da vi har et datingformat som fasiliterer veldig mye promiske sex, og fordi kvinner som deltar i det og synes det er en all-out ting å drive på med, så er det veldig belønnet, men det har en veldig mye større verdi for mannlig paringspsykologi med partnevariasjon enn med kvinner. Menn ønsker det i mye større grad, mens de fleste menn ikke får det i noe særlig grad.
Mens kvinner, da kan man få inntrykk av at spesielt de siste 15 årene etter Tinder kom, så har det nå blitt mer traumatisk for kvinner. Jeg husker på 2000-tallet, da jeg var en del aktiv på disse markedene,
Så jeg husker at det var ofte veldig verdsatt fra kvinner hvis de møtte en mann som fikk å ta lyst til sex første kvelden, for de følte de hadde ikke ligget nok rundt, for det var så vanskelig å finne sånne menn, for det var så få av dem. Så de følte de trengte mer erfaring. De ville ha kjæreste til slutt, men det å få muligheten til å ligge litt rundt og ha litt gøy, det var liksom kult. Mens nå med Tinder har jo kvinner endelig tilgang på det her, og jeg antar at det er et mye større gap i partnerverdi.
Så da er det sånn at kvinner ligger og ligger og ligger, og så blir det ikke kjærester, for det er så mange kvinner jeg kjenner som har tilbrakt fem eller ti eller femten år om seg som single. Og da etter hvert i starten så kan det være gøy å ligge litt rundt, men når alt du vil er å få kjæreste, og alle disse mennene, det blir en one night stand, eller en three night stand, eller en three month stand, eller et halvår, men aldri ikke de får plikt seg for det, så blir det et sånt traume.
Det begynner å gjøre vondt, du begynner å tvile på deg selv som menneske og din partneverdi. En ganske interessant utvikling der, som en svensk sosiolog påstår å ha dokumentert, da disse markedene begynner å gå under jorda,
at kvinner før sånn så deiter man innen sin sosiale sirkel nå finner kvinner menn online og venner får ikke høre om det de får ikke møte dem de går og deiter og ligger med dem og så blir avvist av disse mennene senere uten at deres sosiale profesjonelle eller andre sirkler får vite om det kanskje fordi
Hvis de får vite det, har vi nødvendig fortalt dem at det er tungt. Her er enda en mann som bare vil ta til ligging når kvinner har lyst til å bli kjæreste. Da gjemmer de det for sine sosiale sirkler for at de ikke skal virke patetisk og ikke for å bli tilskrevet lavere partnere. For de hele tiden blir dumpet etter å ha hatt sex. Interessant. Dette med bodycount, hvor viktig er det, tenker du, i det store og det hele? Her er det vel ganske stor forskjell på menn og kvinner?
Ja, som sagt, det vi snakket om tidligere nå, blir det jo i større grad av aksept. Har det jo blitt i stor grad for at kvinner kan også ha sine seksuelle erfaringer, men der tenker jeg det vil være en stor forskjell mellom høyere eller lavere demian. Dette er ikke noe forskning på, så jeg blir veldig anekdotisk, men det er jo inntrykk av at menn som har anledning til å ligge mye rundt selv,
er mye mer komfortabel med at kvinnen også har gjort sine erfaringer. Og det kan kanskje være positivt at da har hun en mer frigjort seksualitet og er mer komfortabel med det. Hun har lært av det og har kanskje tenkt at nå har hun fått opplevd så mye av det at det er ikke tenkt på at du kommer til å være utro i fremtiden, men kanskje at du kommer til å være mer trofast for det du har gjort i erfaringene.
stemmer ikke nødvendigvis. Det finnes det litt forskning på. Men det er sånne tanker som man gjør seg. Og så har jeg inntrykk av at fordi så mange menn da blir utestemt for korttidsmerket, kanskje siden de møter dem, som har hatt 27 sekspartner, og de har hatt tre selv,
så virker det som om det er en kime til frustrasjon og konflikt i mange forhold. Hvor jeg hører da vaniner fortelle at de er sammen med noen som har en veldig usikkerhet og synes det er vanskelig, fordi de ikke fikk delta i en del av livet som de er biologisk programmert og sett veldig stor pris på, og som moderne parringsideologi sier er avgjørende for selvrealisering. Før vi snakket om romantisk kjærlighet, da skulle du selvrealisere gjennom dette samfunnet,
Livslange forholdet. Nå skal du selvrealisere gjennom seriemonogami og promiskjøs parring. Hvis du ikke ligger rundt som mann, så vet du i dag at du er en taper som er blitt bortsortert av kvinner. Du skal ikke langt tilbake bare noen ti år før det fantes unnskyldninger tilgjengelig.
Du var en god krissen, du slet på å gå til helvete og være løs. Du unngår kjønnssykdommer. Du er ikke umoralt. Det var ting som menn som ikke fikk lov å ligge kunne ha unnskyldene for seg selv, og for det var sånn at de hadde ikke prøvd, eller jeg var ikke så interessert i det. Nå har jo nesten alle Tinder, og
Og menn ser hva slags respons de får. Så det er veldig sånn in your face, denne delen av verden, som vår kultur nå, vår parinsetologi, sier at du skal gjøre deg erfaring med å særrealisere. Det er rett og slett ikke tilgjengelig for dem. Hadde nydelig en samtale med en fyr som fortalte meg noe som jeg tror er ekstremt vanlig for menn. Han hadde vært kjærestefyr, hadde vært kjærestefyr, og så ble han single i 20 år, og da tenkte han, oi, nå skulle han gjøre seg litt erfaring av det, og så frem til å ligge litt rundt før han fant seg en ny kjæreste.
Det var veldig tungt. Det krevde enorm innsats, enormt mye han måtte konkurrere. Alt det han måtte legge bare for å få møte kvinner og så videre, og ikke få lov til å ha sex med dem, og bli avvist, avvist, avvist, avvist. Det er en enorm byrde vi legger på menn, fordi gjennom denne perioden, og særlig etter at appene kom, så er det konkurransekravene til menn blir bare høyere og høyere og høyere, og de får mindre og mindre utbytte, og en stadig større andel av paringsmulighetene går til de
5 eller 20 prosent mest attraktive mennene, mens det blir mindre og mindre muligheter for de laveste 80 prosentene. Samtidig som vi begynner å se en kulturell endring, der også lavere menn forventer mer promiske US-seks. Så det har jeg fått i det siste, fått hørt gjennom journalister som jobber med det her, og kvinner som har mye erfaring og har det liksom sånn felt, at
Kvinner begynner å klage at ja, alle disse høyverdime mennene, eller de bruker jo andre ord, som vil ligge rundt der, skjønner dem. Men nå når de prøver å date lavverdime menn og finne noen på sitt eget nivå, så møter de forventninger også fra disse mennene om at de skal få lov til å ligge masse, mens i realiteten så får de ligge mindre og mindre. Så det skaper friksjon og konflikt som
også kan bidra til at det blir mindre pardannelse, og at det blir vanskelig å holde disse parene sammen, fordi menn er såpass uerfarende, mens kvinner kan gjøre seg alle de erfaringene som de ønsker, og da gjerne med en type menn som gir dem forventninger om hvordan menn skal være, og som menn flest ikke klarer å levere på.
Er ikke det litt av problemet med bodycount? Det er veldig mye amerikanske dating-gurer, som du sikkert har vært borte i, som kommer opp i Fido og er ganske profilert i sosiale medier, YouTube, som går veldig for at det er statistikk på at hvis kvinner bikker en viss bodycount, så skyter skilsmissestatistikken rettevers. Og sammen med utroskap og så videre.
Ja, ikke sant? Fordi det er såpass mange erfaringer der, og når du kommer inn da som mann nummer 50, eller mann nummer 100 eller 150, så har hun allerede hatt sine peaks, hun har opplevd liksom alle første opplevelsene, alle de ekstreme, alle de største, alle de beste, mest utholdende, mest atletiske. Hun har hatt alle opplevelsene, så du er liksom et stykke ned på lista, og dermed er det sånn også terskeren for å liksom
å gå ut og finne noe bedre, er lavere. Ja, og nå må vi huske at for de fleste så går det bra. Vi har jo fortsatt parforhold og parforhold fungerer, men ikke til sterkelig grad opptatt av befolkningen. Så går det i gærne retning. Så ja, det er risiko ved den type adferd som vanskeliggjør parforhold og har effekt av fertilitetsraten. Og den retningen vi går i skal bli veldig spennende
og følge fremover. En søster at jeg var nyn av meg sa nylig noe som jeg tror er symptomatisk, det her er jo ikke representativt, nå snakker vi Oslo og ting er kanskje ikke kommet like langt på bygda, men hun har vært single en god del år, har ligget veldig mye rundt, drar ut på byen, finner høyte menn, drar på Tinder, finner høyte menn, ligger med, og synes det er en veldig verdifull del av livet. Og har da ikke funnet seg kjæreste enda, fordi hun har ikke funnet den rette matchen, slik oppfattet det.
Hun tenker da at når hun da finner en kjæreste, så kan jo ikke hun gi opp den delen av livet. Nå har hun jo i så mange år lært å være det kjempespennende, roattraktive menn, fete opplevelser. Hun driver og gjør det liksom ganske ofte. Og bare fordi hun da finner seg en kjæreste, så skal hun måtte gi opp den delen av livet. Det føltes så utenkelig. Så hun håper at hvis hun finner seg en kjæreste, når hun finner seg en kjæreste, så kan hun fortsette med det. Og da må jo han også...
også gjør det samme, og da blir det litt rart. Men det er litt som vi snakket om forrige gang av været, at det er veldig få menn som klarer å drifte den type liv. Hvis du som kvinne da skal gå ut og gjøre det her månedlig og finne deg en ny type,
så har du 1% av menn som klarer å gjøre det samme. Hvis du skal gjøre det flere ganger i året, så er det kanskje 1, 2, 3, 4% av menn som klarer å holde opp det tempoet. For alle kvinner er det uendelig tilgjengelig, mens det er veldig få menn, spesielt når de er i forhold, når de kun har promiske sex og tilbyd,
som klarer å opprettholde den frekvensen. Så det blir jo veldig vanskelig å finne den type forhold hvor man kan gjøre sånne ting sammen, og det er igjen vanskeligere for alle, og hvis kvinner har lagt seg til disse vanene over en periode på 10-15 år, så vil det jo være vanskeligere å stoppe med det hvis det var noe man oppfølte som gøy og meningsfylt og en kul del av livet, og det
kan det jo være for mange kvinner. For noen kvinner blir det traumatisk, for de vil bare kjæreste. For andre kvinner er det en kjempegøy del av livet som skaper spenning, nytelse, morro. Det bare blir en sånn kul ting å gjøre. Det er noe som alltid er tilgjengelig. Samme hvor det er hvis du sitter på et utested, så kan du bare gå på appen, og så har du 17 menn som har drivet maser på deg i flere måneder, så sier du, nå møtes vi her, og så kan vi stikke på et utested, da er det noe av sex. Hvis det er det man synes er morsomt.
Det er brutalt. Det er mange av de amerikanske, de er dating-guruer og sånt, som sier du skal finne de med mindre enn ti bodycount. Og hele tankegangen virker å være sånn at de har, når de først finner noen de liker, så blir de der. Og de har ikke alle de her første erfaringene, de har den voldsomme tilbøyeligheten for å stikke ut og finne noe bedre. Kanskje de som har få sekspartner også
er mer lojal, men også klinger veldig til partneren sin til at dette her uten denne personen så vil jeg ikke greie meg. Jeg vet jo ikke hvordan denne verdenen er ute fungerer. Så det er tryggest å bli med partneren sin. Jeg er ikke sikker på hvor representativt det er. Det stemmer overhovedet ikke med mine erfaringer. Jeg har aldri opplevd at kvinner med en høy bodycount skulle være noe vanskeligere og mer utfordrende i forhold til at det skulle være mer utfordrende seksuelt, eller at det skulle være
at det skulle være noe negativt. Nei, jeg har ikke hatt de erfaringene i det hele tatt. Kanskje er litt annerledes. Kanskje jeg ikke har møtt et representativt utvalg. Jeg vet ikke. Så i den manusfæren, og spesielt på inselforum, så er det jo
De har jo ofte mye rett i sånne store bilder, men når det kommer i detaljer, så blir det jo veldig upresist, veldig unuansert, veldig sterk ideologisk slag, sier de. Hvis du leser den kronikken som stod i Aftenposten i går, som først hadde stått i
Feministen magasinet er fett. Ekstremt skats mot menn. Og ekstremt stygge personbeskyldninger. Og virkelig, virkelig, virkelig en drittkroniks. Skrevet helt uten... Ja, det var bare en kroniks som var utsatt for å såre følelsen til folk og være stygg. Hvem var det som skrev det da? Forfatter Camilla Danielsen. Hun skrev en bok som heter Diskomus på Ventevalg. En bok som jeg tilfeldigvis hadde lest noen få dager før hun skrev denne kronikken. Ja.
Det ser du også på innsikt for det er ekstremt stygt, hatsk. Det hater disse forumene ofte rettet mot kvinner. Da bruker jeg, sånn som du snakker om denne hypotesen om body count, da begynner man å tolke alt i verste hensikt for å gå til angrep på kvinner, for å få dem til å føle seg ille, for å rakke ned på dem. Det er støkk, fordi det her
Det er parringsmarkedet som har blitt så konkurransutsatt, fordi høyverdige menn behandler kvinner veldig dårlig, så gjør det at kvinner behandler laverdige menn veldig dårlig. Så det blir stått i en sånn krig, hvor den kommunikasjonen i kronikker eller på innstilt for noe sånt, blir en så veldig hatskove for det andre kjønnene, og det er i hvert fall ikke konstruktivt hvis vi skal klare å leve sammen og reprodusere befolkningen. Det høres ut som denne her
bitter, forsmådde livserfaringer siver veldig gjennom. Nå har ikke jeg lest denne kronikken, men kanskje du får en følelse av at det siver gjennom en livserfaring som oser forsmådde, bitterhet, og at livet ikke ble sånn som det ble. Og det er sånn jeg ser veldig mange av på disse som kommer opp, for jeg skriver jo bak dette inn i et romanmanus jeg holder på med, og da kommer det opp mange av disse datinggurene, og jeg får veldig fort følelsen av at dette her er menn med
dyrekjøpt erfaringer fra å ha blitt for smådd, de har blitt skilt, de har godt brent seg på disse her bodycount-damene og alt grunnen sånt. Preach da er et større budskap og en dating-filosofi til menn som har opplevd det samme. Alle har sine regelsett på noe. Sånn er kvinner, sånn må du behandle dem, og disse skal du se etter, disse skal du holde deg unna.
Det høres ut som at veldig mange bruker sånn type dating-rådgivning, guruvirksomhet, er basert på disse dyrekjøpte erfaringene og forsmådhet og bitterhet som pakkes inn med et halvintellektuelt anekdotisk bevis. Da må man jo tenke på funksjonen. Som forsker prøver å forstå hvilken virkeligheten slik den er. Funksjonen med dating-gurunarrativ.
Det er jo ikke det. Det er at det skal være adaptivt, at det skal hjelpe deg å lykkes. Og det å internalisere at kvinner er fiendene, at de har disse og disse svakene, at du må gjøre det og det og det for å manipulere dem. Det kan jo hjelpe deg å lykkes, men samtidig så skal det her narrativet gjøre deg til en helt kvinne til fiendene. Det gjør jo sånn at du føler godt inni deg og at du er offer på den riktige måten.
Men det er jo ikke en... Det gir skjøt for å være en presis presidio i virkeligheten, men det er ikke det som er funksjonen til den type narrativ. Ikke på noen av sidene. Det er jo viktig å huske at selv om jeg sa i sted at kvinner har makta på dette korttidsmarkedet, ubestridelig,
så er det jo ikke sånn at kvinner nå har arrangert en sånn matriarkalsk, poetisk, rettferdig haven, hvor de undertykker menn og har fantastiske liv selv. Kvinner ødelegger vold sånn for seg selv ved denne adferden som gjør at de ikke er noe for folk. De fleste ønsker å bli kjærester, og det er fordi promiskeøst parring kan være veldig belønne for mannlig parringspsykologi, og også til en viss grad for kvinnelig parringspsykologi, og det store generelle forskjellene, så er det mye mindre belønne for kvinner enn flest. Så
Så det å komme inn i et sånt trømme der du bare har alle disse attraktive mennene som år etter år bare ligger med og dumper deg, det er jo ikke et paradis. Det er jo veldig traumatiserende. Så man må jo huske på det at menn er født med en mannlig paringspsykologi og kvinner med en kvinnelig paringspsykologi, som på viktige områder er svært forskjellige. Og vi er født i et miljø ingen av oss har skapt, og så prøver vi bare å respondere på alle disse impulsene, og det er det beste ut av det.
Og akkurat nå så gjør vi det veldig dårlig. Dette er et veldig dårlig paringsmarked for lavverdige menn. Det er traumatiserende for store grupper av kvinner. Og hvis man skal se litt mer kompleks på det, så er det ikke nødvendigvis så optimalt for høyverdige menn heller. Hvordan skal vi fikse det? Og fertilitetsraten har sunket så mye at hvis vi gjør noe med selvutsettelse, da spiller det ikke noe annet noen rolle hvis vi forsvinner. Men hvordan har du noen ideer til hvordan få bokt med problemet og under long run fikse dette her?
Under long run, sa jeg, det har vi snakket om allerede. Noe av min spesialitet er litteraturforsker som bruker versjonsperspektiv for å studere dype kulturelle endringer. Det jeg typisk har fokusert på nå, det er Norden over de siste tusen årene, å se hvor de store endringene er der, enten i forhold til kulturelle narrativ eller parring. Nå er den boka jeg har kommet ut med i forhold til parring, og neste år kommer jeg ut med en bok jeg kaller mester-narrativ, «De underliggende historiene vi tror på».
Dette går i epoka. Hvis det er en dyp endring, så er det det som skjer før det er slutten på en epoke. Da faller ting sammen. Ting blir dysfunksjonell, og vi får ikke til å fikse det. Så kommer det ny ideologi, maktforhold, teknologi, som gjør at det kommer en ny verden. Nå er vi i den fjerde industrievolusjonen med AI, automasjon, biohacking, og så videre. Så vi kommer igjen tidligere
slik jeg anser det, mot slutten av 20-30-tallet, ta grunnlaget for en helt ny verden. Da må vi komme opp med kulturelle løsninger som gjør at vi tilpasser oss den nye virkeligheten. Det er det som er utfordringen vår. Da tenker jeg det med AI, automasjon og alt det der, kan legge for rette til en gullalder der menneskelig parring vil fungere veldig bra. Du kan jo tenke at hvis din materielle sikkerhet er forsørget, og du har roboten hennes, så kan vi velge å få veldig mange barn. Hvis vi tilleggs ut og befolker solsystemet og verdensrommet,
så er det jo ikke noe mangel på plass. Så det er en sånn utopisk langtidsvisjon, å tenke at dette kan ordne seg da. Men som samfunn kan vi jo ikke bare legge oss tilbake og håpe at den magiske maskinen skal komme og fikse alt for oss. Vi må jo være, vi kan jo ikke være helt tekno-utopisk, og der...
i tiårene fremover, til vi kanskje får den verden, så burde vi jo se på om vi virkelig ønsker å ha en fertilitet, så at pengene kan styre mot selvutsettelse. Det kan jo hende at den magiske maskinen ikke kommer å redde oss. Og de barnene som vi ikke skaper nå, de forsvinner uansett. Og så kan vi tenke, har vi en appetitt for å eksistere i fremtiden? Spiller det noen rolle om det finnes nordmenn i verden? Hva skal vi gjøre med det? Da bør vi jo begynne å eksperimentere med nye ordninger i forhold til dating-
i forhold til parforhold, i forhold til reproduksjon, som gjør at vi kan se om, kan vi finne en måte der vi kan øke antall forhold igjen, legge til rette for at folk har lyst til å få barn gjennom kulturendringer,
Og så har vi i tillegg dette med den bisart synkende fertiliteten, som er rent biologisk til menn, hvor sad-kvaliteten har droppet med 40%, som er helt uforståelig. Sånne ting også. Så vi bør jo gjøre noe med det, for det er jo en eksistensiell utfordring. Men som sagt, jeg velger å være naivt optimistisk på lang sikt, og da ser jeg for meg at vi kommer til å leve i en ny verden på 20-40-tallet,
så må vi finne kulturelle ordninger som gjør at det kan bli veldig bra for oss i stedet for dystopisk. Inferdighetsbiten kommer på toppen av det hele, det har vi ikke snakket så mye om med fødselsrater, og jeg får meldinger av kvinner som vil at jeg skal lage episoder om kvinners økende infertilitet på grunn av miljøegifter, så der er det veldig sånn, hvorfor har vi fått dårlig infertilitet? Ok, det må være miljøegifter, mange mener det er kostholdet, livsstilen, stress, alt mulig, men også så ser du at det synker, og så hva
Hva tenker du, hvorfor har dette blitt så, hvorfor har vi blitt så innferdt? Jeg vet ikke. Det med kvinner er jo en del av alder, at man bare utsetter første fødsel fra 10-årene, eller 20-årene, til 30-årene, eller også forbi 40. Det er jo det opplagte der. Det er faktisk et forskningsprosjekt nå, som er et europeisk forskningsprosjekt, som fikk 120 millioner for å forske på akkurat deg, og hvor det er en norsk del som kikker på disse...
sad kvalitet og sånt, det er ikke mitt felt i det hele tatt. Og det følger jo nok med til å vite at man ikke vet hva det er, og at det finnes masse hypoteser. Men en sad kvalitetsreaksjon på 40% på 40 år, det er jo helt bizarrt. 5G, 4G, 5G, 3G, det er stråling. Takk for at du kom, Mats. Stråling og mikroplast og hamburger. Det er jo kanskje alle disse, alt fra konspirasjoner til
argumentasjoner at summen av det moderne livet med kosthold, stråling, stress, innetid, alt, summen av alt bare gjør at infaliteten bare, at det er mange i laget der. Ja, men 40 prosent, det er så mye, og på så kort tid.
Ja, nei, det er sikkert komplekst. Det hadde vært kult, og på et eller annet tidspunkt klarer vi kanskje å finne ut avsynderen, at vi finner ut hva slags mekanisme det er som driver spilt ut der. Men ja, det er også en del av det. Kan man bruke, i forskningsøyemiddel, kan man bruke personer som på en måte ikke har toppnotch fertilitetsverdier, og bare si sånn, hva er det denne personen gjør, eller hva er det denne gruppen gjør, og speilere mot befolkningen? Er det liksom... Ja, men livene våre er så veldig kompleks.
Det er så fort 80 år, må vi ikke lære noe av, eller? Ja, men vi gjør jo alle tusenvis av ting. Og man kjører jo ikke eksperimenter på menneskene. Vi putter jo ikke ti mennesker under en høyspent ledning, og ti mennesker en kilometer under en høyspent ledning, og måle sædkvaliteten deres over de neste ti årene. Sånne ting gjør vi jo ikke. Nei.
Ja, man kan jo sjekke de som har bodd under høyspentledning likevel, og det går jo noen ting mot det, men virkeligheten er fryktelig komplisert, og kroppene våre er fryktelig komplisert. Men kanskje på sikkert kan vi finne ut hvorfor mannlig sett den særkvaliteten har blitt så elendig. Det er jo et fantastisk mysterium.
Har du rota ned dette oppmerksomhetsaspektet og diskusjonen? Det er jo ikke alle som er på dating-apper, men mange mener jo at Instagram er jo blitt en dating-app, mer eller mindre. Det er en sosial app, men også en skjult dating-app. Til og med Twitter, det er en app som det heter nå. At folk driver og plukker folk der, det kommer an på hva du er ute etter da, men ja. Yes.
Er det sånn, for dette er en sånn diskusjon jeg har hatt med mange, det å være synlig på Instagram, er det implisitt og automatisk da at du viser omverdenen at du er interessert i oppmerksomhet? Hvis du har en åpen Instagram-profil, er du da åpen for å få kommentarer, for å få oppmerksomhet, for å få nye følgere, og på den måten ikke er helt...
Du er åpen for nye ting, selv om du kanskje er i et modugalt forhold. Ja, det er jo en ting som folk synes kan være litt vanskelig. Kvinner er jo psykologisk predisponert for å synes det er veldig hyggelig. En masse forskjeller, men generelt få oppmerksomhet for bekreftelse. Det er forskere som påstår det, og de har bra grunnlag for det,
Kvinner i veldig stor grad bruker Tinder og andre dating-apper som en måte å få oppmerksomhet og bekreftelse. De benytter seg av det i veldig liten grad, møter veldig få mennesker. De bare er der og bruker tid for å få det tilbake. Og så er det jo de kjønnslåte menn som gir den type oppmerksomhet, og kvinner får i hvert fall i det brede. Så er det jo sånn at de aller mest attraktive mennene også får en god oppmerksomhet. Det er en veldig liten andel menn som får den type oppmerksomhet fra andre kvinner. Veldig stor andel kvinner som får det fra fremmede menn.
Da er det mange som stiller spørsmål, spesielt mer konservative mennesker, at hvis en dame er i et forhold, hvorfor er det på alle disse appene å vise frem hud og seksualitet? Vil ikke det bety at hun ser etter andre muligheter? Det varierer nok. Kvinners hovedmotivasjon for utroskap, hovedhypostesen for det, det er det som kalles mate-switching-hypothesis.
Man tenkte før at det var hovedhypotesen at kvinner var ute etter å få bedre gener fra en høyverdig mann som hun ble gravid med, og så få en lavverdig mann til å forsørge den unge som fikk begge deler av fars investering for lavverdig mann, gen av freverdig mann. Det tyder de ikke på. For det første er det veldig få barn som blir født med en annen far enn den tror de har. Så det er veldig høy prosentandel av kvinner som blir forelsket i den dem i utrommet.
Så det er i hoveddeputesen at kvinner er utro for å prøve å finne menn som er en bedre deal for dem. Men da er det ofte slik at forholdet ikke fungerer så bra,
De begynner å se at det kanskje kunne få seg et bedre forhold. Da vil jeg tippe at den oppmerksomhetssøken gjennom sosiale medier kan være en del av en sånn mateswitching-strategi. Jeg tror jo ikke det er det som driver kvinner flest. Det er jo bare det at det er deilig å få oppmerksomhet. Du får tilskrevet mer status. Det kan hjelpe deg på andre måter. Jeg tror ikke det er at hvis en kvinne gjør seg veldig sexy på sosiale medier, at hun nødvendigvis er ute etter å bedra mannen sin.
Nå toucher vi også innom dette, jeg vet ikke om det er et uttrykk eller teori, du får bare si hva det er, men dette hypergamiteorien, eller begrepet, går jo igjen i sosiale medier veldig mye. Hva legger du i det? Jeg bruker uttrykk hypergami, men det er bare for å kjenne det. Ellers hadde jeg det både for menn og kvinner. Hypergami, det er det at måtene brukes, det er det vi snakker om et sted, vi har to par-dannelses, vi har to attraksjonssystemer.
pardannelsesattraksjonssystemet i et monogant regime er slik at kvinner parrer seg assurtativt. De finner noen på samme nivå. Når kvinner skal ha promiskjøs sex, så ligger de oppover, fordi det er bare veldig få menn som kan trigge dem i promiskjøs attraksjonssystem. Da er det sånn at de har denne hypergyn-adferd når det kommer til promiskjøs sex. Men i forhold til den mateswitching-hypotesen, så er det jo ikke sånn at kvinner...
når de utroer, hvis de er ute etter å få seg en ny partner, kan bare være utro med en som er veldig mye høyere opp, og så kan han få bli kjæreste med han. Men det blir jo sagt at når kvinner er utro, så er det som regel oppover i partnerverdi. Det er veldig lite til siden og ned. Så der er det litt sånn konflikt. Hvis kvinner primært er utro,
Ja, du kan jo si at kvinner har jo forskjelligheter. Hvis det er for å prøve å finne seg en ny bedre partner, så vil de kanskje være mindre hypergyn. Hvis det er bare for å ha det morsomt på en jentetur eller på en firmafest, så er de mer hypergyn i sånn atferd. Og det er jo fordi det er menn på toppen som klarer å trigge det promuske attraksjonssystemet, mens menn da har for det første mindre muligheter. Det er ikke sånn at menn kan drive og ligge seg veldig mye oppover. En median mann får veldig sjelden
en seksuell mulighet med en kvinne i den øverste presentilen, mens det da er ganske rutinemessig, eller med litt innsats i hvert fall, så klarer medianen kvinnen å få tilgang til menn. Dette er høyverdime, er det et sånn misforstått begrep? Fordi kan du ta gangsterkona eller milliardærfruen som ligger med tennisinstruktøren, som er en helt...
vanlig dud som ikke kanskje har noe gående for seg. Der er det ikke nødvendigvis noe hypergami. Eller er det det? Ja, nei, den hypergony å si at kvinner er så voldsomt og alltid hypergyn, den er litt
Det kan være forvirrende. Det vi må si når vi snakker om parten vår, det er jo, Camilla Danielsen synes det var et veldig problematisk uttrykk, fordi folk har jo forskjellige smak. Men du har forskjellige markeder, langtids- og korttidsmarkeder. Så ta en mann da, og dette vet alle intuitivt, spesielt hvis de ikke tenker på seg selv. Det som gjør en mann attraktiv på langtidsmarkedet, det vil si et langtidsforpliktende forhold,
er til dels overlappende med, men kan også være betydelig forskjellig for hva som gjør en mann attinget på kortestmarked, det vil si veldig bra for et lig. Og sammen med kvinner. Hva som gjør en kvinne til et godt kjæresteemne, kan være forskjellig for hva som gjør hun til et fantastisk lig den kvelden.
Så det at en milliardærfrue, eller en gangsterfrue, der må funne seg en mann med høy status, masse ressurser, som skal vare på hovedfamilien, og har alt det der som gjør at de blir en velfungerende mann i et forhold. Og så kan hun da finne seg en mye ungere, veldig smuk, charmerende mann med fin kropp, som er bra for at de ligger. Og det her vet jo kvinner. Det hender jo at de går til sengs med menn som bare er
veldig pen og heiter skjermerende, men som har ingenting på plass i livet sitt. Rotekoppa og klakker og sånt, sover hele dagen og menn, for den kvelden er han veldig trygg. Da kan du si at da vil ikke hypergyn være en god beskrivelse for hva som skjer der. Jeg har en fyr som hadde en ganske interessant teori om det der.
som nettopp påpekte at en misforståelse, at kvinner automatisk søker til ressurssterke milliardærer med villa, båt og eksentriske liv, og så kan de ta dem med på ferie og gi dem gaver. En misforståelse er at det de egentlig er ute etter er
Det han kaller for preselected menn, som er forhåndsvalgt av kvinner. Når kvinnen ser at han mann der er ønsket av veldig mange andre kvinner, så er det noe med den mannen der. Om han er tennislærer, om han er bedriftseier, om han jobber i barnehagen. Det er så mange andre kvinner som vil ha han, så må det være noe der som betyr at han er en partner. Hvilket gjør at de stikker og går med tennislæreren, eller fotballtreneren, eller et eller annet sånt, i stedet for den milliardæren de er sammen med. Kvinner og menn har mange proksis-forhold.
for hva som er gode partnere. Og da kan en ting være som du sier, at han har hatt mange, det er mange kvinner som ønsker ham, eller som kanskje også har hatt ham, både for sex og for forhold. Så han er en attraktiv mann, da vet man at han er prisselektert, og han har levd opp til de egenskapene som kunne ha forventet ham en. Sist jeg var her, så nevnte du noe lignende,
Ja, du spurte om hvordan det var med jenter som vil se hvordan kompisene til en mann oppfører seg. Da ser du at de er på en måte preselektert av menn, at de menn har verdset mann og tyske mannstatus. Så det er jo sånn at det finnes jo svindler av det, og sånn at folk kan ha litt sånn dark triad traits og være flinke å lure kvinner. Da kan det være lurt å se på hvordan har andre som har tilbrakt mer tid på dem, hvordan evaluerer de den mann? Så da er det mange ting man kan se etter, så det er jo ikke nødvendigvis det at
nå tenker jeg at du der har jo veldig mye ressurser, og veldig mye ressurser er jo veldig gunstig hvis du skal avkomme denne personen. Så det er jo en veldig verdi i seg selv. Men da hadde jeg tenkt, jeg tror det du henviste til meg var det at menn som har hatt hell med kvinner på kort- og langtidsmarkedet, det er sånn som menn som har vært gift og har noen barnekult fra før. Ja.
Utrådstein. Vi skal hive oss løs på en sånn... Du har laget en veldig fin tidslinje som vi skal prøve å få på skjermen her, så vi kan ta litt tid på den, som er til boka, som skal gi en god oversikt og kronologi i det. Et siste spørsmål som jeg glemte i sted. Dette her er litt sånn... Nå blir det å hoppe frem og tilbake, men er det ikke noe med... Du sa det, altså... Nå hopper vi et halvtimme tilbake her, tror jeg, til kvinner som har vært...
hatt mange eventyr, og så skal vi inn i et fast forhold hvor du mister dette her eventyr-aspektet og alt det gøye. Er det sånn...
hjernemessig, belønningsmessig, er det ikke, både for menn og kvinner som har datet veldig lenge, og som er attraktive i datingmarkedet, skaper det ikke en enorm dopamin, hele den følelsen av møte et nytt menneske hele tiden, de er ute på en bar, på et sted, de skal gå tur, hvem er dette mennesket greier å lykkes, får jeg de klærne, får jeg komme inn i huden på de med en gang, at det er en sånn utrolig dopaminrush, som gjør det
som du blir ekstremt avhengig av, og som det kanskje er vanskelig å komme ut av. Jeg har en kompis som har sagt bare sånn, «Ja, du møtte jo en dame som holdt på med i to måneder, som du sa var så dritbra.» Jeg var ikke helt ferdig med det å møte dem. Det er så jævlig gøy. Det er så jævlig gøy å møte nye. De har droppet utrolig bra kjærestekandidater for å fortsette i denne her... Det er så gøy å være single. Ja.
Det kan jo være for begge kjønn, men der er det jo igjen den evolusjonsbakgrunnen vår som gjør det der spesielt attraktivt for menn. Fordi den mest effektive strategien du kan ha i de fleste miljøer, i hvert fall før, nå har man jo sex uten å få barn, men sånn tradisjonelt, så var det jo det å ha masse partner og få masse barn og håpe at mange av dem overlevde til voksen alder og fikk sine egne barn.
Så det for menn å bare gå fra kvinne til kvinne til kvinne, for det første er det morsomt og spennende og sosialt belønne og seksuelt belønne og så videre. Men noen veldig eksistensielle belønninger som er kodet inn i menn varierer igjen, individuelle forskjeller. Men det er veldig bekreftende for en mann når han, det viktigste for en mann er å lykkes med seksuell seleksjon. De som ikke gjør det forsvinner ut av gene poolen vår. Så når man da får, en kvinne som får lov å gå til sengs med en mann,
Nå bygger det til å ha tilgang på menn hver eneste dag av sitt liv. Seksen kan være bra, det kan være gøy og alt sånt, men for en mann kan det være en veldig eksistensiell belønning for det som er fundamentalt å lykkes i den konkurransen. Da kan man bli avhengig, og da kan det være slik at å bare gjøre det hele livet kan ha vært en god strategi for mennene som evner det
før i tida. Så det er absolutt en arv vi bærer med oss, men det er jo inntrykk av at det der er ikke noe problem, for det er jo kjent et ekstremt høyt antall menn som har ligget med 100 kvinner eller mer. Og de aller fleste klarer jo omstil seg da, på et forhold. Man blir eldre, man har litt forpliktelser, går litt lei. Får litt hård i rygg. Ja, det er mye som skjer. For de aller fleste så tror jeg ikke det er et kjempeproblem, men det er definitivt et element. Ja.
La oss hoppe tilbake til boka med den fantastiske titelen «Stories of love from Vikings to Tinder».
under tekst The Evolution of Modern Dating Ideologies Dating Dysfunction and Demographic Collapse. Her er det både publikumsfrieri og akademisk snacks vevd inn i samme vakker balansegang. Kan du ikke ta oss litt gjennom der i alt
ti kapitler i denne boka her. Du begynner på 1200-tallet med de islandske sagene, og så avslutter du, som allerede vi har snakket litt om med Malmø. Her tar du inn både litteratur, historie, populærkultur og forskning. Ja.
i skjønn forening. Kan du ta oss litt gjennom boka di? Kapittlet er det du har i top of mind. Du har jo de ti kapittlene, så har du et introduksjons- og et konklusjonskapittel. Så i introduksjonskapittlet så begynner jeg liksom med hva revolusjonshistorie er før 1200-tallet, og i konklusjonskapittlet så prøver jeg å se litt inn i fremtiden. Så poenget mitt bak det her da, vi føler jo alltid at det vi gjør er det som er naturlig, og det vi må gjøre, og det som vi alltid har gjort, kanskje eller kanskje ikke, i hvert fall burde vi ha gjort det før, vi har funnet sannheten nå. Sånn er det jo ikke.
Så jeg ønsker å gi folk innsikt i hvordan vi har kommet i den leie knipa som vi er nå. Hva er grunnen? Og ofte så begynner jo folk, ja det er 1968, det er feminismen, hyff og fy. Det er et veldig sneversynt perspektiv på det her. Vi må faktisk tilbake, så jeg har tre seksuelle revolusjoner. 1200, 1750 og 1968, og så legger jeg symbol som fjerde seksuelle revolusjonen i 2029.
I introduksjonskapittlet begynner jeg med det vi snakket om litt tidligere. Hvordan var det for 6 millioner og 4 millioner år siden? Da må vi forstå det her attraksjonsgapet i kvinners parringspsykologi, hvor vi startet ut med promiskues parring, hvor kvinners promiskues attraksjonssystem er svært diskriminerende, og mens promiskues attraksjonssystem er svært inkluderende.
Når vi fikk det andre systemet med parterne, så klarte vi å bli kjærester og finne noen på vårt eget nivå. Det ble en mer jævn spredning, men fortsatt har vi alltid hatt polygynister. Det har alltid vært fler koner i. Men det var bare det at når vi var jægere og sankere, så er det begrenset hvor mange damer og avkommer du kan besørge. Så det er alle flinkeste mennene typisk aldri mer enn fire. Så da var det alltid en del inselst på bunnen som ikke fikk damer.
Så kom den første store revolusjonen. Så først hadde vi Pardannels-revolusjonen for cirka 4 millioner år siden, og så for 12 000 år siden, eller 6 000 år i Norden, så hadde vi jordbruksrevolusjonen, som var en enorm endring. Fordi da kunne mektige menn skape allianser, vi flyttet sammen i slekt,
Da kunne de akkumulere ressursene, sånn at vi fikk en enorm akkumulering av kvinner på veldig ressurssterke menn. Kvinner tok takket med en mann på sitt nivå, som kunne gi dem kalori og beskyttelse. Men hvis de da kan få mer vellykket av menn, selv om de må dele mann og kvinne, så kunne det være en fordel. Det er bedre å være den tredje kona til en mann med masse ressurser, enn den eneste kona til en mann som ikke klarer å skaffe nok kalorier til en kjernefamilie.
Så da ble det en veldig ulikhet gjennom den jordbruksperioden, hvor vi da hadde den ideologien som kalles heroisk kjærlighet. Som jeg nevnte det at en kvinne skal underkaste den sterkeste krigeren, selv om man etterpå har drept faren eller mannen hennes. Og da var det sånn at vi levde hele den perioden i ettersamfunn, som var i
konstant i hvert fall potensiell konflikt med alle andre. Så når vi hadde brukt opp våre ressurser, hvis vi var sterkt nok, så kunne vi gå og ta naboen. Da kunne vi drepe mennene der, eller putte dem i slaveri, og så tok vi kvinner og jordbruksslappene der med oss.
Kvinner levde alltid i fare for at mennene skulle bli drept og skulle bli tatt av alle andre menn. Da var det slik at kvinner kunne ses på som en vare som ble forhandlet mellom familie eller slekta, ofte holdt innenfor slekta, hvor
Hvor da det ble avgjort hva som er det mest strategiske bryllupet, og så underkastet seg det. Og da må man huske, det samme gjaldt jo for menn. Det var ikke slik at det var bare kvinner som ble sentret. Menn hadde heller ikke individuelt valg. Vi hadde arrangert ekteskap, eller foreldrevalg, eller slektsvalg. Så skjer det helt store, men første seksuelle revolusjonen, cirka i år 1200. Det var
Det var en rekke kirker, for dette var den kristne kirka som innførte noe helt unikt, livslangt monogami. Romerike, jødiske, andre har eksperimentert med monogami, hadde det som en norm, men ikke vært så veldig hard på for det, spesielt på mektige menn. Men kirka da ble ekstremt besatt av at selv konga, og det tok litt lenger tid, men selv konga skulle bare ha en kvinne helst hele livet.
Og dette skapte en rekke endringer, og de oppløste også ettersamfunnet, så vi gikk fra å leve i polygyne ettersamfunn til kjernefamilier med livslengt monogami, og det var den ene store endringen. Den andre store endringen var innføring av kvinnelig samtykke. Det betydde at kvinner fikk lov til å si nei, så kvinner begynte å få litt mer makt over
over seg selv. Så høvisk kjærlighet var den ideologien som var oppløst erotisk kjærlighet, og da fremstilte kjærlighet som noe som var superstert hvert hele livet, og du kunne kun få den magiske følelsen hvis du først forførte kvinnen sånn at hun ble kåt og forelsket i dag, og da hadde du sex,
og så spør du faren henne som du kan gifte deg med, så blir det her utrolig bra. Så du kan ikke bygge et samfunn på det, for det er jo bare tull. Kjærlighet er jo ikke sånn. Men det var et sånn motstykke mot denne voldtektskulturen som vi hadde under heroisk kjærlighet. Den kjærlighetsideologien som folk levde etter, det er det som heter kompanjonkjærlighet. Da var menn og kvinner parter. Arrangert ekteskap,
Fann noen som matchet om de var forelsket eller ikke, det var ikke så farlig. Og det du skulle gjøre da var å få gården til å fungere, og så skulle du holde flest mulig av barna dine i livet gjennom vinteren.
Så hvis du var litt kåt på nabodama, så skulle du undertrykke det, og hvis kjærligheten er ressursann eller alder opp, så skulle du også se bort fra det. Erotiske, romantiske impulser, vakke greier, her må vi bare holde oss sammen for å prøve å overleve. Hvor er vi på tidslinja nå, sånn cirka? Ja, så rundt 1200, hvis vi sier at det var heroisk kjærlighet før det, og kompanjongkjærlighet etterpå, men høvisk kjærlighet var et sånt kulturelt våpen som oppløste heroisk kjærlighet.
Så det jeg bruker å analysere i det første kapittelet, det er de islandske sagene, for de er skrevet på 1200-tallet, men det handler om sagetida, som er fra rundt 800-tallet til 1050. Så de skriver om førkommende sine, men de prøver også å beskrive måten de parrer på, og de driver å hvitvaske det. Og så er det veldig viktig for forfatterne å gjennomføre de her
nye normene og verdiene fra den første seksuelle revolusjonen. Før vikingene drev antakeligvis konkurrerte kvinner hele livet sitt, som polygenister gjør. Har du merkt det nok, så får du nye partnere hele livet ditt. Det skaper en veldig konkurranseaktig kulturell psykologi. Så det som skjer i disse sagaene, en god del saga handler om at en mann, en ung mann,
som har talent, må da akkumulere status og rikdom i tre år, så må han gifte seg for livet med en kvinne hvis han ikke gjør det, så dør han. Så du ser også at det er seksuelt slaveri å skaffe bort, fordi alle slavene i vikingesamfunnet var potensielt sjeckslaver, fordi man kunne gjøre noe man ville av det. Så
Så det var en indoktrinering i forhold til monogami, som du ser i saken, og et oppgjør med roisk kjærlighet, og visste hvor svartmalet det er som nå er fælt, som tilhører fortiden, mens nå er det dette monogamiet som er greia. Det som var startet på den første seksuelle revolusjonen i Norge,
Hva symbolskår er helt publikasjon av en norsk eller norrøn utgave av Tristram-saga. Tristram og Isølt var hovedhistorien om kjærlighet i middelalderen, skapt på slutten av 1100-tallet, og ble den eneste overlevende fulle utgaven av den fortellingen om Høves kjærlighet, er det norrøne. Det er kun den som har overlevd.
Og der er det da disse verdiene, disse ridderne, som skal konkurrere om disse unge jomfrøene. Og da handler det om denne nye måten med sosialiteten. Du skal ikke bare vise deg som den beste krigeren, du skal også være den beste krigeren. Men nå handler det om å vinne hjertet til disse kvinner gjennom en veldig sofistikert og romantisk adferd. Det gjorde at, og grunnen til at den saken ble publisert, kanskje Norges største konge gjennom tidene, Håkon Håkonsson,
Det var han som tok Norge for å være sånn norren bak evje til å bli en betydelig, en mer moderne, betydelig europeisk nasjon. Og det første han gjorde da han var veldig ung, det var å bestille denne sagan for å få norren versjon. For han hadde troen, han hadde oppvokst, lært seg å lese når han var syv år og fått en veldig fin utdannelse. Så han trodde at gjennom fiksjonshistoria så kunne du endre folks adferd og kultur. Bestefaren hans Sverre,
Han var veldig kysk. Han var den første kyske norske kongen som prøvde, da vi hadde fått en biskop i Norge, og han prøvde å få kongen til å endre moralen, og han lyktes med Sverige. Han prøvde å overtake sine aristokratiske kriger til å slutte å voldta kvinner, i hvert fall i fredstid. For det ble så mye trøbbel ut av det. Null effekt. Så han saga den eneste sagaen, den første sagakongen som ikke driver å ligge rundt. Han sa på dødsleset at han ikke hadde noe illegitime barn. Mhm.
Det hadde ikke noe effekt, det at han drev å fortale til krigene sine at dere skal fortsatt være som løver i krig, men i fredsdag som lam. Fordi når de drev å drakke og feste, så gikk de bare og voldtok andre menns kvinner under heroisk kjærlighet. Så det er rettferdiggjort, fordi den mektigste, sterkeste mannen skal få kvinne. Så det faller et øye for et øye, sånn sett at noen tok hevn der? Jo da, absolutt.
Absolutt, du skal ha vende, men hvis du er en gjeng med femte aristokratiske krigere som jobber for kongen, og du er litt av bygd og overnattet der, og dere drikker dere fulle og går og voldtar noen damer dere synes var fint til dere på dagen,
så er det jo lite disse ekte mannene hans kan gjøre, for dere stikk videre etterpå, han har ikke den makten, han er ikke så sterk og flink som dem, men så skal det bli et helvete, og det var det en av grunnene til at Sverige ville at de skulle slutte med det her, for det ble så jævlig mye konflikter. Folk synes jo ikke det er noe hyggelig. Når folk skal respektere kongen og er glad for han, så kommer det å bli masse damer voldtatt når gjengene hans kommer gjennom der. Sånn har det jo alltid vært. Når det kommer en mektig gjeng med krigere, så voldtar de kvinner hvis de føler for det, og det er det som vi har sett i krig langt.
opp gjennom alle tider. Så Sverre prøvde å endre det, og barnebarnene hans, Håkon, fikk til å endre det, så på slutten av 1200-tallet, så hadde aristokratiet endret verdien, sånn at voldtektet fortsatte jo, men det var ikke lenger kulturelt rettferdiggjort, og så rundt 1350, så hadde Almunå fått internalisert her, at nå skal vi ha kvinnelig samtykke, vi skal ikke bare arrangere, vi skal prøve å koble folk, og da ble det en sånn skikkelig sånn dance-crazy skandinavia. Før så holdt jo kvinner vekk fra folk de ikke var slert med, nå skal vi møtes på lørdagskvelden, og så skal
kvinner og menn som ikke slik får lov å danse sammen. Da tenkte folk at de driver å danse som gal over hele Skandinavia nå. Så sjekking og dansing og fest på lokale ble noe nytt hvor da skulle menn og kvinner finne en og prøve å få litt kjemi i stedet for å være i brikka i et kommersielt spill mellom familier. Så da begynte man så vidt å flørte, men det var fortsatt hovedsakelig arrangert, og det fortsatte gjennom disse århundrene helt frem til den andre seksuelle revolusjonen rundt 1750.
Da kikker jeg litt på den som kompanjon. I første kapittel er det oppgjøring av heroisk kjærlighet. Andre kapittel er innførelse av høvisk kjærlighet som et slags kulturell oppløse fra heroisk kjærlighet. I tredje kapittel er det hvordan kompanjon-kjærlighet
oppleves av en gjeng urbane incels rundt år 1500. Det er et helt fantastisk skuespill. Det er det eneste skoleskuespill som har overlevd fordi den lytterske kirka skulle brenne alle disse katolske etterlevningene. Men dette overlevde og ble gjemt unna. Så vi har et skuespill. Se for deg en videregående skole. Læreren din har god utdannelse. Han skriver et skuespill som ti elever skal kjøre rundt under karnevalet
på snøen på kjelken og går fra sånn gild til gild med unge lærlinger som da er dritfull og dere får betalt i penger og øl og blir fullere og fullere så her er det da et skuespill som er helt ærlig om hvordan parringsmarkedet fungerer, det handler om en kvinne mann drar på en pilgrimreise så kommer det tre menn å prøve seg på en bonde, en munk og en aristokrat
Og da viser dette budskapet i spillet at nei, det tar et veldig oppgjør med heroisk kjærlighet. Det er ikke sånn at man er skapt for hverandre at man skal finne sin bedre halvdel. Det er et marked og de med høy status lykkes. Så bonden blir behandlet som absolutt dritt, munken litt bedre, og aristokraten blir jo med til slutt. Men samtidig så sier skuespillet gjennom at han må få hjelp av en heks at det er veldig asosialt å drive og ligge rundt.
Ja, dere som er unge lærlinger har ikke mulighet til det. Det får ikke ha sex for dere gifte dere. Men dere må finne dere i det, for det er det beste for samfunnet. For da hadde vi hatt 1400-tallet. Det er kallet det løse 1400-tallet. Det var et veldig løst århundre. Fordi med svartedøven så mistet vi så mye befolkning. Så da hadde vi roa til å være løs. Folk lå rundt som bare det, relativt sett. Og kirke og myndighetene gjorde ikke noe særlig med det. Til vi hadde fylt opp befolkningen,
Og da fra rundt 1500-tallet, da begynte vi å stramme inn, for da hadde vi fulgt opp befolkningen, og da var det liksom press, da kunne vi ikke holdt på på samme måten, og da kom puritanismen og endret ideologien vår igjen, for å få folk til å knipe mer igjen, når landet var blitt fulgt. Så da har vi den prosessen frem til rundt 1750, og da var det det oppløsning av ettersamfunnet, satte i gang en prosess hvor vi blir mer og mer individualistisk,
Rundt 1750 var det slik at flertall av unge nordmenn var tjenere en periode i ungdommen sin. Da var det sånn at de måtte reise lenger og lenger fra hjemmet sitt, så det var mindre sosial kontroll, og det var mer og mer lønnsarbeid, så kvinner fikk en mye større grad av frihet. Så hadde vi fått en individualistisk psykologi som gjorde at vi begynte å forvente at vi skulle få velge våre egne partner, på samme måte som vi begynte å forvente det århundre, at vi skulle få stemmerett og få mer å si som individer.
Og da sprakk liksom den, vi hadde hatt et regime under hele den perioden jeg har beskrevet nå, med det som kalles det europeiske ekteskapsmønstret, som er en av forklaringene på hvorfor vi fikk moderniteten, hvor...
Før, når vi gifte oss i ettesamfunn, så gifte vi oss når vi var tenåring og flyttet inn med familien, hans familie som regel. Når vi ble individ og kjernefimler, så måtte vi akkumulere ressurser så vi kunne ha råd til vårt eget tjen. Så da pushet vi giftealderen fra 10-årene til slutten av 10-årene. Så vi fikk et veldig kort vindu med reproduksjon. Så skulle vi ikke være så promiskjøs, så vi hadde en streng seksualmoral. Og det var til helt frem til 1750 at folk fant seg det og ventet med å ha sex til de var slutten av 10-årene.
Da bare sprakt, og da fikk vi det jeg snakket om tidligere, den enorme økningen av uekte barn, fordi kvinner ble med menn med høyere status, og falske løfter. Det var noe jeg skrev i en av kapitlet, hvor Ludvig Koldberg forutså denne endringen på 17-20-tallet, hvordan denne revolusjonen ville komme, og forutså noen av de utfordringene den ville komme i århundrene etterpå også. Det som skjedde først, det ble overtatt av det jeg kaller libertinsk kjærlighet.
Det var en ideologi som spredde seg fra de promiskuøse hoffene i Frankrike og utover hele Europa, hvor folk tenkte at da kan vi bare begynne å ligge rundt, og det ser du i, kjenner du til Bellmann, Karl Michael Bellmann, svenske sangskaper fra 1700- og 1700-tallet, Fredmanns epistler i hovedverket hans, som han kalles musikkens Shakespeare-sang.
og Mozart, han gjorde drikkesanger om til verdenslitteratur, og skaper det som skjer da, hvor du begynner først å bare ligge rundt og synes det er litt fantastisk, og så ser du de enormt negative konsekvenserne det har for kvinner. Og da kommer romantikken på 1800-tallet, og skal koble sammen sex og kjærlighet, og har det idealet at du skal kunne ha sex innenfor en heterofilt ekteskap som underbygger deg veldig sterk kjærlighet, for å få kvinner til å slutte
og stor på menn med høyere status som da forlater dem når de er gravide. Da hadde en roman analysert av Emilie Flygare-Kallrén, som ingen har hørt om, som var Sveriges mest suksessrykke 1800-tallets forfatter. Hun stiller et spørsmål ved dette, fordi når du la sanctifisere at det viktigste er at du enormt sterker følelser, så gjør det at folk kniper igjen og sparer seg ekteskapet, men det gjør også at
veldig mye kvinnelig oppmerksomhet går til alle attraktive mennene, fordi det er dem som kan trigge både det promiskuøse og parlandstaktsromsdymet, som trigger de sterkeste følelsene, og sterke følelser var bevisbækt til kjærlighet.
så viser hvordan de gjør at kvinner da blir, det blir en voldsom konkurranse om mennene på toppen, mens andre menn blir ignorert, og det skaper tapere av både menn og kvinner, er det budskapet kommer. Så det er den lærdomen vi har dratt av den tidligere perioden, for når du løser opp der, så kommer kvinner oppmerksomhet og går til veldig få menn, og det er ikke bra for samfunnet, heller ikke for individene. Og så har du det moderne gjennombruddet, som du kjenner til med Ibsen og Bjørn, sånn alle disse på slutten av 1800-tallet, hvor da etter Darwin så tenker de «Ja vel?»,
Vi har jo trodd før at disse utfordringene om at vi har lyst til å ligge med andre mennesker vi ikke har gift med, og det at kjærlighet går over, det er en test fra djevelen for å se om vi fortjener å gå i himmelen, men hvis det ikke er tilfelle, hvis vi er evolverte dyr, hva er mennesk egentlig paringsnatur? Og den bevegelsen løper en periode på en halvannen-ti år, kommer veldig nært i sin analyse av hvordan vi har evolvert for å seere monogami, og litt sånn forhold på si etterpå der. Og
og denne siderologien er grunnlaget for sosialdemokratiet. Vi går fra romantisk kjærlighet til konfluent kjærlighet. Konfluens betyr å komme sammen. Så lenge det passer oss, går vi videre i stedet for å være livslangt. Da endrer vi ekteskapsloven i Skandinavia rundt 1910,
fordi vi hadde en ny forståelse av menn og kvinner, som nå skulle være i stedet for komplementær, skal nå være likeverdig, og begge har ansvar for familien, og stillikt i loven, og så videre. Så ser vi da hvordan det spiller seg ut over det 19-århundre, og hvordan vi da på 1950-tallet, fortsatt hadde romantiske regimer som vi fikk på starten av 1800-tallet, og da piker det. Endelig får vi til å implementere den utopien, hvor vi har nesten
Alle gifte seg. En veldig troverdig kilde påstår at 95% av vestlige mennesker gifte seg på den tiden. Vanskelig for å tro at det var så høyt. Men en veldig troverdig kilde. Men hun henviser ikke til hva hennes kilde er, så jeg synes det bare høres høyt ut. Så nesten alle gifte seg, og veldig tidlig, og begynte å få barn tidlig, oppdaget at utopien var ikke så jævlig digg som det befremsilt. Det var ikke så alle kvinner som syntes det var så jævlig stas å være hjemmevarende hustru, og det var ikke slik at kjærlighet var til å leve ut.
Da fikk vi den overgang til konfliktskjærlighet, som er muliggjort av rikdom og p-pilla, som da har det regimen nå. Det vi prøvde på i 1750, får vi nå til. Da i den ene boka jeg analyserer, så er det den forfatteren som, det kommer en sånn, det skjedde på 60-tallet, så kom det en motreaksjon på starten av 70-tallet, hvor kvinner begynte å protestere at
Det at vi slipper opp det her, da er forventningen at kvinner skal ligge rundt like mye som menn, og det synes vi ikke noe særlig om. Vi har den samme erfaringen som Amanda Romer, men med én person. Så vi finner en usett vanlig attraktiv fyr, og har et forhold med han om en periode, men han er ikke villig til å forplikte seg til å være monogam med henne, fordi han har så mange andre muligheter. Han liker å ligge rundt.
Så kommer jeg inn med kapittel 9, som kalles queer kjærlighet, hvordan den queer ideologien er en motreaksjon mot konfident kjærlighet, og den markedstenkningen som gjennomsyrer det parringsregime som vi har nå. Før var det mer at man tok hensyn til familien, lokalsamfunnet,
Mens nå er det kun individer, og man reduserer vannet til markedsvara, og at det skaper et menneskelig samfunn, som gjør at vi utviter hverandre, og at vi faller fra hverandre. I siste kapittel, kapittel 10, går jeg på Amanda Romer og den Sigurd Fokkerpult, for å vise to av de grupperne, for å vise hvordan menn og kvinner møter forskjellige utfordringer, og lider på forskjellige måter under dagens paringsmarked. Det er en konklusjonskapittel. Prøv å se litt inn i fremtiden, og skissere noen av de tingene som vi har pratet om i dag.
Fetimentalt for en reise. Dette kan vi også nevne til dere som hører på, som ikke har fått nok av oss etter to timer og 40 minutter eller noe. Så holder du også foredrag hvor det du har pratet om de siste 20 minutterne, så går du litt mer i dybden av disse punktene, og en
i en foredragsform. Og så er det jo også at denne podcasten her skraper jo bare litt på overflaten av boka du har skrevet. Så legger vi boka eller manuset i episoden beskrivelsen der. Hva fant vi ut? Ja, du kan bare legge en link til den siden på Taylor & Francis Publishers, og så kan folk gå til å laste den helt gratis. Hvis de vil ha hardbacken, så anbefaler jeg ikke det, for akademisk publisering er
Jeg er litt smodig, så hardbacken koster 2000 kroner, men er ordnet så er den digitale utgavene gratis. Der er det bare lastende å ta et dypdykk i menneskets parringshistorie med et spesielt fokus på de siste 800 årene og hvordan vi kom til den situasjonen vi er i dag, og hva slags muligheter vi kanskje har for de ti årene som ligger foran oss. Det var en gjennomgang av boka, de ti kapitlene, og vi legger da
for det første boka i episodebeskrivelsen her, så du kan laste ned, lese gratis, putte inn på kinderen din, eller mobilen din, eller printe ut i papirform, gjør hva du vil. Og så legger vi også til dere som har lyst til å bukke Mats til fortsinnsvis, skal vi si, jobb, eventer, foredrag,
Vet du hvor mange som bukker deg inn til sånn forspill, at du har datingprat på forspill? Jeg har en avtale i november, det var noen som ville ha meg på et utriktingslag. Ja, det er det. Ok, så gjør du det også, eller? Ja, nei, det her er noe av
akkurat har begynt, jeg har ikke hatt et eneste oppdrag enn det der akkurat blitt lagt ut på nettsiden der med, så blir det en del av stallen til talelisten, som er det ledende firmaet inne som presentasjoner. Så får vi nå se om det er noe marked der ute for fra firmaorganisasjoner som ønsker at jeg skal komme og snakke om...
På en gang skal folk prøve å gjøre noen ting ved å prate med deg, og forstå hvorfor dating har blitt så dysfunksjonelt, og hvordan de som individer kan prøve å tilpasse det, og hva vi som samfunn kanskje kan gjøre for å komme oss litt videre. Så jeg ønsker å hjelpe folk å forstå hvorfor alt har blitt så vondt og vanskelig.
Så dette her er da... Kommer du med en bok, enda en bok neste år? Ja, jeg har en bøk til i Pipeline, som også bare tar et sånn tusenårsperspektiv og ser på... Jeg føler utviklingen av vestlig ideologi fra vikingesamfunnet, som...
politiske vikingsamfunn, gjennom kristenteisme, til kristnemanisme, til sekulærhumanisme, sosialdemokratiumanisme, og da frem til det som er beskrivet som en mulig sosialdemokratisk dataisme. Når vi går gjennom disse dype kulturrendringene, så blir ting veldig jævlig, fordi vi har en underliggende historie som vi tror på, som forklarer hvorfor vi hører sammen, hvorfor vi skal samarbeide, og hva slags fremtid vi skal gå mot, og
Og når vi ikke tror på det lenger, slik som vi har begynt å miste å tro i dag, i Norge så går det fortsatt ganske bra, i USA går det veldig dårlig, så blir ting veldig vanskelig, og psykologien vår responderer på en spesiell måte, vi blir veldig pluralisert. Ting som vi ser...
spesielt i USA, men sånn som vi ser rundt om i verden i dag, er veldig forutsigbart ut fra at vi nå er på en sånn overgang som kanskje er fra humanisme til dataisme. Det kommer ny teknologi og vi må tilpasse en ny verden og sånt er vanskelig og vondt. Vi trives ikke, vi liker å tro at
At vi har funnet sannheten, som vi ikke kan stille spørsmål med, og at de aller fleste er enige om at det er sannheten. Da trives vi som mennesker. Du har ikke brukt ordet transhumanisme noen gang du har vært i de pratene vi har hatt her. Hva er ditt forhold til transhumanisme?
Ja, transhumanisme er jo en av disse retningene som på en måte ligger under dataisme. Transhumanisme handler om at vi som mennesker skal komme videre til det neste nivået med å bli delvis maskin, eller at disse teknologiene skal hjelpe oss å leve lenger, bli smartere, og så videre. Så det er med en sånn liberalistisk ideologi som
forbindes litt med den politiske høyre siden. Så har du da en annen type dataisme som sprer seg over den politiske aksen på venstre siden, hvor du ikke kaller det transhumanisme, men posthumanisme, eller kritisk posthumanisme. Hvor man da litt mer...
mer kritisk til det her, og hovedsakelig vil at fremtidige utviklinger skal handle om å skape mer toleranse ved forskjellige kulturelle posisjoner, og at vi skal gå bort fra et sånt vestleg og ny tankegang. I stedet for å prakke humanismen vår på andre folk rundt om i verden, så skal vi ha en posthumanisme der vi har romforstørret mangfold. Og begge de kan da sortere under en sånn
dataistisk tankemåte, men ikke nødvendigvis. Dataisme, det er et uttrykk som er popularisert av Yuval Harari, hvor han tenker hvis du ser at teisme, animisme, så er det naturen du finner sannheten i. Teisme, så får du sannheten fra Gud. Humanisme, får du sannheten fra tanken og hjertet ditt. Dataisme, får du sannheten fra A-en. Det er liksom den øverste autoriteten, den beste kilden for sannhet. Hvilken leir tilhører du mest i A-en, eller er du en...
Nei, gjennom å jobbe med det så har jeg jo begynt å internalisere den, litt ironisk da, men begynt å internalisere den dataistiske tankemåten, begynt å tenke på å jobbe med det på en måte at det ender litt. Og jeg tror jo det at mine følelser og min intelligens er jo det jeg har nå. Det er jo en grei kilde til å finne ut av ting. Det er jo veldig feilbarlig. Hvis det er sånn at denne A1 skal bli så fantastisk som vi tror den blir, slett ikke sikkert, men det er jo lov å håpe.
så tror jeg jo, genuint, at vi kan få skapt mye bedre liv for mennesker, og at det vil være bedre å stole på den, enn på våre egne følelser og tankemønster som utvikler seg for en veldig annen virkelighet enn den vi lever i i dag. Det er litt sånn av tema-spørsmål. Jeg fant ikke bedre norske ord på off-topic, ja. Av tema, hva synes dere folk? Off-topic. Og nå til noe helt annet! Nei, for det er sånn, du sa at denne boka her...
bok neste år, jeg blir jo alltid veldig skjær på arbeidsmetodikk, det virker for meg som du er veldig produktiv og greier å gjøre forskning av disse har du strengt arbeidsregime, dette spør jeg ikke for noen menn, spør for meg selv
Ja, den boka som har kommet ut nå, Star Solo from Vikings to Tinder, der hadde jeg jo allerede, den boka kom ut neste år, skrev jeg først. Den er bare gis ut på et enda mer prestigivult forlag som har en utrolig lang og dysfunksjonell prosess. Så det må man bare gå igjen. Det er interessant. Kjempe moro. Så da hadde jeg funnet et mønster, for metoden min er jo å ha
Jeg tar nordisk litteratur fra de siste 800 årene for å belyse en utfordring vi har i nåtida. Så den første var jo det, hva er det som skjer nå? Hvorfor er ting så vondt og vanskelig å være på vei? Og hvordan er vår psykologi individuelt og sosialt
i sånne overgangsperioder. Og da må jeg finne, da må jeg løte med lykt, hva sier vi? Lykt og lupe. Lykt og lupe i nordiske naturhistorier for å finne, for sånn at vi kan ikke intervjue disse folkene, det er jo død for lenge siden. Og for å få innsikt i hva som skjer inni hodene deres, så er litteratur det beste vi har. Og vi bruker litteratur for å deale med den type problemer. Når vi har overgangsperioder, så er gode forfattere, verk som
overlever langt inn i fremtiden, tar veldig ofte tak i sånne overgangsperioder og belyser det på en måte som gjør at det er relevant for fremtiden. Så da finner jeg de riktige litterære verkene og analyserer dem for å gi innsikt i hvordan våre førkommere taklet lignende problemer som det er i dag, også for å belyse den overgangen. Fordi det største som...
av ettersamfunnet, det største som skjedde i sin innføring av jordbruket, det var det som skapte grunnlaget for moderniteten. Det var det som satt individet fri fra slekta, som vi hadde vært helt sammenlimt med, som vi var alt for tatt med slekta i forhold til den naturen vi utviklet som jegere og sankere. Så det tok dritkjapt. Men en gang kirka begynte å endre litt seg en regler for arv og eiendom, så var liksom en til to generasjoner, så var vi ferdig. Du kan jo se for deg, bo med hundre av dine nærmeste slektinger på noen kvadratkilometer.
det kan bli litt trangt så hvis vi kan slippe noe av det så er det hyggelig
Så da tar jeg da å finne og jobbe meg opp igjennom da, og så utvikler jeg gjennom den, og dette her tar jo flere år, en bedre og bedre forståelse av de forskjellige periodene jeg leser veldig mye. Jeg leser alt som har blitt publisert om de forskjellige fiksjonsverkene, og så leser jeg også om den bakgrunnen fra et evolusjonsperspektiv, og hvis de bruker andre fagdiscipliner, så gjør jeg også det. Så da ender jeg opp med å få en ganske dyp, og det tar noen år å jobbe seg ned, og da ender jeg opp med å få en ganske dyp
og god forståelse over hvordan akkurat denne aspekt, dette aspektet av samfunnet, om det da er parring eller underliggenogi, har utviklet seg over 800 år, og tatt oss dit vi er i dag, hvordan overgangsperioden har fungert, og gjennom det så kan det kanskje si noe om hva slags muligheter vi har for overgangsperiodene nå, og hva alternativene våre er for fremtiden. For alt er ikke relativt. Som evolusjonsforsker så er det veldig klart at vi har i natur
som da spiller seg ut gjennom kultur, og vi kan ikke manipulere mennesker med ideologi. Det var det kommunistene trodde at bare da det sterkte noen kultur så kunne mannesker gjøre hva som helst. Men det er et mulighetenes vindu i forhold til hvor langt vi kan pushe mennesker. Hvis vi får en forståelse av hvilke valg vi har, så kan vi ta klokere valg for fremtiden, fordi vi vet hva som har en realistisk sjanse til å lykkes. Du må jo lese helt.
Jeg må lese helt vilt mye bøker. Leser du mye hver dag, eller går det veldig bolkvis? Ja, i de prosessene her, når jeg jobber med dette, så jobber jeg gjerne 60-70 timer i uka. Jeg er veldig heldig. Det å konsentrere meg er ikke noe vanskelig. Jeg trives veldig godt med å gjøre det. Jeg er typisk store på morgenen. Jeg liker å jobbe alltid horisontalt. Jeg vet ikke om du merker at jeg sitter litt sånn her av og til.
Har en sånn ting i ryggen, som jeg driver her. Ryggsølmen er litt for rett her, så jeg har en sånn ting som er i press der. Så jeg jobber alltid horisontalt. Så jeg ligger sånn i senga med laptop på bøste. Da kan jeg jobbe fra 9 til 9, jobbe 12 timer i strekk. Det koster meg ingenting. Så jeg elsker det å bare forsvinne inn i det, og så klare å lese
veldig fort jeg kan skumme gjennom en bok ganske effektivt på om så på 20-30 minutter noen bøker kanskje gjennomsnittstid på en bok er kanskje to timer, men det meste jeg brukte kanskje seks dager fordi det er så mye der som jeg kan bruke når jeg leser, så ser jeg etter hva jeg kan bruke for jeg har et helt klart prosjekt, jeg vet nøyaktig hva jeg ser etter så en bok som jeg tipper her er det antageligvis ikke noe da klarer jeg bare å kikke på sidene
og bare få med meg innholdet på hver side. Da er det liksom i det tempoet her. Så jeg klarer å lese to sider samtidig på et par sekunder i forhold til hva innholdet er. Så jeg har blitt veldig flink til det, fordi jeg har studert så mye forskjellig. Så er det mye jeg leser hvor det er usannsynlig at det er mye interessant. Da kanskje på en bok som jeg skommer gjennom på 20 minutter, så finner jeg to-tre ting som er skrivne, så de valgte å ta notater. Så har jeg det der. Interessant.
Har du noen nyere bøker som ref. det vi har pratet om i dag? Har du et boktips til denne som folk lese og som ikke er høyt herskel? Den boka som har vært viktigst på min forskning, som var grunnlaget for begge disse bøkene, er Joseph Henrik sin bok fra 2020 som heter «The Weirdest People in the World».
under titelen «How the West Became Psychologically Peculiar and Particularly Prosperous». Du kjenner til det hverde eksempelet «Western, educated, industrialized, rich and democratic». Så han viser hvordan en oppløsning av ettersamfunnet
hva det som førte til moderniteten. For vi har prøvd å forklare hvorfor vi lever i en så absurd unik verden nå, og over de siste tiårene eller generasjonene så har vi liksom dratt det lenger og lenger tilbake. Så det jeg startet med, jeg skulle forklare, men den boka kommer neste år, hvorfor Skandinavia ble sosialdemokratisk, og om andre land kan kopiere det vi gjorde.
Da tenkte jeg at jeg hadde holdt med et hundreår, men jeg bare kom bakover og bakover. Det som var morsomt med den, var at når jeg hadde gjort all researchen min, for jeg tar jo, først så skriver jeg sånn til ti kapitler, så det er en case study, eller en, ja, per kapittel, så da skrev jeg, publiserte jeg en til ti kapitler per kapittel.
1-3 artikler per kapittel jeg skrev. Så jeg først publiserte kanskje en adaptionsstudie litt på litteraturen og sånn, og så til slutt skal jeg sy det sammen, for da var det første gang jeg gjorde det, så jeg visste ikke helt hvordan presessen skulle bli. Og da rett før jeg skulle begynne å skrive selve, når jeg hadde gjort all den researchen på alle de 10 kapitlene, og jeg skulle skrive selve boka, som da var doktorgradsukvaven min,
eller noe sånn, så kom Joseph Hendrik ut med den boka. Og det er en prosess som har vært siden 1965, der en som heter John Heinel oppdaget den europeiske European Marriage Pattern, som jeg snakket om tidligere, hvor han så at over hele verden fra han gifte seg på en måte, så kom det en helt annen mønster i Europa når vi opplyste dette samfunnet, som forklarer fremveksten av moderniteten.
Og da har Joseph Henrik skrevet en helt fantastisk bok. Skikkelig tjukk. Forholdsvis lett lest. Ekstremt mye empirisk dokumentasjon. Superimponerende. Og jeg vil påstå at det hovedverket på hvorfor vi lever i den moderne verdenen i dag, og den anbefaler jeg på det varmeste. Det er den jeg har brukt mest. Den brukte jeg seks dager på og tok sinnssykt mye notater. Ja, den er en fantastisk bok. Ikke like tilgjengelig som for eksempel noen sånn
som skriver som Yuval Harari, men tilpasset et... Halvparten av Norges folk burde ikke ha noe problem med å lese den boka. Den er ganske tilgjengelig. Den er skrevet for det som kalles et general educated audience, ikke for fagfolk. Akkurat, ja. Men der fikk vi jo bra boktips, det var det jeg var ute etter, så da har folk noe...
å snekse med innenfor denne tematikken her, boken din her. Ja, det er virkelig et møsterverk han har gjort der. Det er en ekstrem prestasjon av Joseph Henrik. Har du møtt han, eller har du fått prate med han? Ja, vi har kommunisert litt, vi har det. Jeg kjenner han, mailet litt og sånn. Men jeg har aldri møtt han i virkeligheten. Han har gikk på UCLA i sin tid. Ja.
Ok, men nå skal vi gå inn for landingen her, tenkte jeg. Tre timer om dysfunksjonal dating, det får vi holde. Vi skal jo så avslutte med selvfølgelig, fikk du med deg en comfy balls sist, eller? Nei, vi snakket om comfy balls i forbindelse med Pornopunk-filmen. Da hadde jo de vært litt malvert der. Å,
Men da hadde du ikke noe, og da fikk jeg masse Comfy Balls, som jeg nå har brukt opp for lenge siden. Og ja, så du trenger påfyll? Ja, og du hadde det ikke sist, du hadde ikke riktig størrelse. Men det skal vi gjøre neste gang, sa du, så vi får se om det er noen av ditt ord. Da blir det to-tre stykker på Mats her nå, og han stikker her nå. Jeg har fått påfyll. Du har det? Ja, det er helt kassefull her. Jeg får av en eller annen grunn masse Comfy Balls-annonser på Facebook-fiden min.
Og det virker, når de kom ut da, så var det 8 russer de hadde. Men det understeder meg at utvalget av sortimentet har blitt betydelig mangfoldig gjort siden den gangen. Jeg har ikke den type mangfoldsbokseren til Comfy Balls. Den Pride-bokseren har jeg ikke fått noe av. Pride-bokseren var det regnbuefarget Comfy Balls? Ja, det var nok det. De kaster seg på det.
Har du oversikt over hvordan butikken hans går? Det virker som den går veldig bra. Confiboss? Ja, jeg er ganske fornøyd. Hans butikk har han jo solgt til netthandel, hvis du tenkte på Anders. Å, han har solgt den ut? Ja, Anders solgte Confiboss til netthandel. Eller var det tights.no? Jeg er litt usikker på strukturen der. Nå da? Hvor lenge siden?
Et og ta to år siden, kanskje. Kjenner jeg det offentlig hvor mye han fikk, hvor stor bag han fikk med seg i å gi meg penger? Jeg tror ikke det er vanskelig å finne ut. Jeg tror det var et sted mellom 50 og 70 milliarder, tror jeg. Det er en hyggelig betaling. Det er en hyggelig betaling. Jeg må vel sånn, pratet litt med en om det salgene, og da fikk han fri opp mye midler til å gjøre nye prosjekter og starte opp nye ting. Det er jo sånn der gen, ikke gen, men kanskje sånn type...
lopper i blodet som mange gründere har. Når de har fått start-upen opp og står og selger det eller bemanner det og befolker det, så er det et eller annet sånt, jeg har lyst til å begynne på noe nytt. Du får akkurat som folk som skriver bøker, det største forbannelsen av å skrive en bok er at du får fire andre boker der mens du skriver, men du må få konsentrere deg om den boka du holder på med. Så det er sånn...
Så det er jo litt den der fordelen med å være i zonen og i flow og få ting til å flytte. Han tok jo en veldig risiko, jeg forstod det. Hvis jeg husker riktig, så gjorde han ganske bra innen jobb for andre, og bare ga slipp på alt det for å dra til Asia og få sydd seg noen truser. Men han leverte jo der. Det gikk jo veldig bra.
Du skal få kjenne på de nye konfibåsene her før du stikker. Jeg hører så fantastisk ut, jeg glader meg. Som alltid, det er jo andre gang du er her, men jeg har følelsen av at du har vært her 6-7 ganger nå, men som alltid hyggelig å ha deg på besøk. Tusen hjertelig takk, alltid hyggelig å være sammen med deg her i boskangen. Lærerikt, og Mette, igjen, hvor lang var den forrige pissen våre? Var den to timer eller noe sånt? To og en halv, tror jeg. Kanskje ikke var så lang, ja.
Ok, men da sjekk ut da boka i episodebeskrivelsen, og bukk han inn på alt fra jobbforedrag til utrykningslag, mange muligheter. Så skal vi sette strek der, og grave litt i konfirmåls. Takk for nå.