Det er sjeldent at jeg egentlig føler på noe særlig stress, altså annet enn det der at man må skynde seg eller noe sånt. Det er sjeldent at jeg føler. Hvorfor tror du det er? Fordi at du har vært i de mest stressende situasjonene igjen om tidligere? Ja, det kan være at det har noe med det å gjøre, men det skal mye til at jeg blir...
bli jaget opp på den måten, synes jeg. Jeg tror det er fordi de snakker om sånne kampsportfolk som har en helt annen smerteterskel enn vanlige folk. At de tåler bare en smerten å holde. For de har et helt annet referansepunkt på det også. Hvis man har opplevd jævlig sterke scener, vært under ekstremt press tidligere i livet, så har du en høyere benchmark på en måte.
Når hverdagsstresset kommer, så ligger det et stykke under. Men for vanlige folk kan hverdagsstresset være veldig intenst, for det er det høyeste for å få stresset opp. Jeg vet ikke om det gir meg... Jeg tror jo... For å vite at noe er for eksempel varmt eller kaldt, så må du jo ha en referanse rundt det. Du føler på noe. Hvis du...
Hvis du aldri hadde opplevd det, det skjer jo ikke med et vokst menneske, men hvis du skulle gjort det, og så tar du på et eller annet, for eksempel jeg tar på den platen her, og uten noen som helst referanse, så ville jeg jo ikke vite om det var kaldt eller varmt. Men det er jo først når du tar på en ting til, som da er kaldere eller varmere, så får du en, og det er flere. Så det kan hende at det er noe i det du sier der, at du...
Jeg har absolutt opplevd nesten sånn blinding stress, hvor du tar inn såpass mye informasjon at du klarer ikke å prosessere den en gang. Men er det i kampson for din? Ja, det har vært i fryktsituasjoner. Og jeg tenkte jo at...
Jeg tenkte før jeg hadde oppnådd en feilfunksjon i fallskjerm, så hadde jeg alltid en forestilling om at det ville være sånn blinding, frykt, du vet ikke hva som er opp og ned, og det er derfor man terper på prosedyrer. Men i de fallene,
Jeg har ikke hatt så veldig mange av dem, men jeg har hatt noen sånne situasjoner gjennom veldig mange hopp, skal det sies. Og da har det vært en motsatte, spesielt den hvor du kan si at tiden til bakken var bortimot ute. Absolutt.
Da var det ro, ekstrem ro, og det var jeg forberedt, for jeg trodde at det ville være frykt. Men i stedet var det nesten sånn sakte kino og helt ro, for jeg visste at det var ikke noe mer jeg kunne gjøre. Jeg hadde gjort alt jeg kunne, enten så rakk den skjermen og kom ut, eller så var det mindre. Hvor langt var det igjen? Det var...
Det var noe sånn som cirka et sekund, litt over et sekund til impact når den åpnet. Et sekund til impact, var det altså et sekund under bakken? Ja, vi ser fortsatt i 200 kilometer. Så det var på en måte ikke noe tid igjen.
Så utløste skjermen seg bare sånn? Nei, det som skjedde var at i utgangspunktet så var jeg ganske lav, men jeg var på dette tidspunktet, og var jeg bevisst lav, da jeg trakk i underkant av tusen fot, og det var noe som foranledning til det, men det er en lengre historie.
Når du gjør det, så la oss si at du har fire sekunder til bakken derfra hvis dette går i full tilt. Så går jeg tilbake for å hente pilotskjermen. Den befinner seg i en lomme under riggen min. En sånn strikklomme. Så jeg tar tak i den, i den kulen som er ytterst på den, for å hive den ut i luften.
Og i det drar den ut, og det eneste gang det har skjedd i mitt liv, så blåser den ut av hånden min. Det har aldri skjedd før. Altså jeg mister grepet i pilotseimen. Akkurat i det den kommer ut av lommen, så mister jeg, fordi du skal ha den ut i luften, ikke sant? Fordi der hvor du faller, der blir det et vakuum. Og det som skjer er at den legger seg på ryggen min.
Og så går jeg for, jeg roller over på siden for å prøve å få den til å blåse av, og så går jeg samtidig inn for kutthåndtak, fordi du kan ikke da dra reserven mens en hovedskjerm er på vei ut.
Da må du kutte den hovedskjermen, altså få den frigjort, og så må du dra i skjermen. Så jeg har begge hendene inn for å gjøre det, men i det jeg er over på siden, så ser jeg pilotskjermen ta av, altså at vinden, fordi jeg ligger over på siden, tar tak i den. Og det tar av, så jeg roller tilbake igjen, og da ser jeg jo bakken komme, altså virkelig. Da er jeg over en teksevei,
Og jeg ser bygningen, dette skjer faktisk nede på Jarlsberg i Trøndsberg, og det kommer i en enorm hastighet. Det blir sånn. Og det var akkurat da det var ro for bausene nok. Det var helt ro, det lå ingen frykt akkurat i det momentet.
Fordi jeg er ikke sikker på at jeg rekker det, for jeg ser jo hvor nære jeg er. Og så åpner skjermen,
Så griper jeg tak for å frigjøre styresnorene, og i det jeg tar tak i de styre, før jeg klarer å frigjøre dem, så er jeg på bakken. Så da sitter jeg der. Men lander du på beina der, eller brekker beina og hele pakka? Nei, den stopper den, så jeg lander ok, og så blir jeg sittende på rumpa, og så ser de andre hoppere ned, for jeg hopper sammen med, jeg tror det var ni andre,
så ser jeg de kommende, og alle kommer jo løpende bort, fordi jeg har jo sett dette her ovenifra, og vært helt overbevist om at noe er i impactet. Ja.
Men akkurat da husker jeg at jeg satt der og duskregnet det, og så var det helt stille når jeg kikket rundt, og det var en litt sånn underlig følelse. Men som følelse av at du ikke har lurt døden? Nei, det var bare en sånn stille følelse jeg ikke hadde hatt før. Så kom de andre, og så ble det noen bråk, for det var noen som trodde jeg hadde gjort dette, eller avtrekk hjemme i
Med vilje, men så var det noen av de ovne fra som hadde ligget over, som hadde en skjerm, og de hadde sett at pilot-skjermen hadde blitt blåst opp på ryggen min, så de støttet opp om det. Det var veldig interessant, for hva er det som gjør at man i et annet øyeblikk blir fylt med så frykt at man blir så paralysert, altså fryser til?
Kan det være noe med at i lufta der så er det sånn, enten går dette her, at det blir veldig binært, at det enten går dette her, og så går det ikke. Så jeg får ikke gjort noe mer med det. Mens i en annen situasjon så er det så komplekst på mange muligheter. Man kan stikke, slåss, fryse. Det er så mange utfall, mens her er det egentlig bare to. Altså jeg tenker jo at for eksempel hvis du kolliderer med en annen hopper under skjerm, altså hvor begge har skjerm, og man begynner å vikle seg inn i hverandre, og dette begynner å spinne, da ...
Det tror jeg må være det ultimate fryktøyeblikket. Fordi du er nødt til å på en måte klare å frigjøre deg fra dette her før du eventuelt trekker en reserve eller noe sånt, eller så øker bare kaoset. Jeg har jo sett folk som har hengt under to skjermer hvor den ene skjermen har gått løs på den andre for eksempel, og det er ikke noe fint synd for å si det på den måten, så jeg tror at det ...
Det tror jeg må være noe av det mer skremne ting du kan gjøre. For da er det visse ting du kan gjøre for å forbedre situasjonen, men du må beholde ro mens du gjør det. Ja, altså du må jo forsøke å kommunisere med den andre, for hvis feil person kutter, så dør i hvert fall den ene.
Så det må være en kommunikasjon mellom de to som, at han er fri og kan kutte, og den andre vet at han gjør det. Jeg så det motsatte skje en gang i Freeport, Illinois, og der er det en som har rigget skjermen sin sånn fly baklengst for å være kul.
Så han har bare rett og slett tatt den av seletøyet, snudd den, og montert den på seletøyet igjen, så denne her flyr baklengs. Det var en skjerm som et paradaktyl som var midt mellom en rundskjerm og en firkantskjerm, og var faktisk trekantet. Alle trodde hver gang han åpnet at han hadde en feilfunksjon, for de alle lett etter en firkantskjerm, og så så man noe med tre kanter og trodde det var en feilfunksjon. Så skulle han da siste dagen...
under dette stevnet, da finner han ut på siste hoppet at han rigger den baklengs, for det vil gi enda mer oppmerksomhet. Og så flyr han under skjermen rett inn i en annen hopper, og skjermen hans da repper rundt den andre hopperen, altså sånn fullstendig,
Og prosedyren i det tilfellet er for, altså de var ganske lav på dette tidspunktet under tusenfot,
Den hopper han på toppen, for han har faktisk bærende skjerm. Det er å ta bena og krølle rundt line til han som henger under, slik at han ikke plutselig detter. Da kan du risikere at han detter uten bærende skjerm. Så flyr man ned på en skjerm, og så treffer man bakken hardere enn det du ville gjort selvfølgelig alene, men man overlever det.
dessverre så skjer ikke det han på toppen som har helt ordinær bærende skjerm får panikk og kutter og begge blir drept og fy faen, begge? han redder ikke seg selv heller? nei, begge gikk i bakken da kutter han hovedskjermen da trekker han ned et håndtak som frigjør som frigjør
frigjør den hovedskjermen ved skuldrene, altså de reiserne det som kommer ned og som er festet til skuldrene dine, de frigjøres det er et veldig, noe som heter trerings cutaway system så det er ikke tungt å trekke den du bare trekker ut den og så frigjøres skjermen og da er det ikke tid for reservene altså å komme ut for det er liksom den frykten i lufta der, sekundene som tikker så er det jo helt oppvart at da kan man se
panikken kikke inn, men du har jo også opplevd å være i kampsoner i mange forskjellige settinger og kriger, og har du sett det mange ganger der også at folk til syne som erfaringsmessig skulle kunne håndtere det, men som blir helt paralysert av frykt?
Ikke de som er veldig erfarne. Jeg har ikke sett det blant dem, men jeg har sett det blant de uerfarne. Og jeg har også opplevd, ved en anledning så opplevde jeg ekstremt frykt selv også. Da var det
var i dekning, men det var relativt intenst det som skjedde. Vi forsøkte å rykke frem, og så ser jeg til høyre for meg, eller rett til høyre for meg, så er det en stein, og den steinen, jeg vet ikke hva det var som traften, men det var noe solidt i hvert fall, men den blir sprengt i biter av anslaget.
Og da var det rett før jeg krabba inn i fosterstillingen, for det inntrykket da var så sterkt, og hadde det ikke vært for at makkeren min ropte til meg akkurat da, fordi vi gjorde noe som heter Fireland Movement, det heter sikkert ille og bevegelse i Norge,
Og hadde han ikke ropt han, så tror jeg rett og slett at jeg hadde gått i fosterstilling selv, fordi det virket så ekstremt dramatisk akkurat da. Sjokkbølger fra treff altså? Nei, jeg merket ikke noe, eller var i hvert fall ikke bevisst på sjokkbølgen, men bare det synet at en kraftig stein blir plutselig blåst, at noen kan treffe den som bare...
totalt pulveriserer slår den i små biter det syne var og dette var ikke artillerier eller noe sånt som traff jeg aner ikke hva det var 20 millimeter eller hva det måtte være som traff der 40 kanskje men i hvert fall det inntrykket var veldig sterkt det er en ting du husker aller best
Ja, den husker jeg, fordi jeg husker da at hvor nære jeg var, altså det sjokket av det synet var i ettertid forbausende sterkt. Men er det mye lærdom da, i en sånn situasjon at man går og
kverne å tenke på dette her, at det kommer noe positivt utfall ut av en sånn situasjon? Nei, det jeg tenkte på, det var, jeg tenkte faktisk på hvor heldig jeg var at jeg ble skreket til akkurat da, altså at jeg fikk liksom en klar kommando akkurat da, og den kommandoen omsatt i hodet mitt, at jeg forstod at dette er noe jeg må gjøre nå. Fordi, altså i ill og bevegelse så er du helt avhengig av, av
av makkeren din, og han er helt 100% avhengig av deg, hvis ikke du dekker når han beveger seg, så er det over for han. Så det var nok det, altså jeg var jo takknemlig for det, og heldigvis gjentok ikke en sånn situasjon seg for meg etterpå. Vi snakker mye om Ukraina-
Det var det siste, veldig emosjonell. Vi endte opp med å snakke om 90 minutter, tror jeg, og vi måtte liksom sette en liten pause inne der for ikke det skulle bygge helt over. Det var ganske sterk prate, husker jeg. Nå har det vært en tur igjen, nå i august? Ja, i slutten av august, begynnelsen av september. Hvor mange turer har du vært til Ukraina nå med? Jeg har bare vært i de to turene. Hvordan...
fortelle veldig kort for de som ikke har hørt episoden dette var i regi av Fritt Ukraina kort si hvordan denne aksjonen forløper seg hva man gjør fra A til Å og hva skiller dette her fra alle andre erfaringer du har hatt ute i krigszoner
Det som skiller seg er jo at vi er på et humanitært oppdrag her, og selv om mange er erfarne veteraner, så er vi der i et humanitært oppdrag. Så det Fritt Ukraina gjør, det er at de samler inn midler,
her i Norge, og så blir de midlene matchet av Ukraina, altså krone for krone. Og så kjøper man inn det som de trenger i Ukraina, og det militæret trenger. Så det er ikke våpenhjelp, for det er noe helt annet for myndighetene å drive med. Men det er ting som
Det aller viktigste for dem er droner. Er ikke droner våpen? Droner kan også være våpen, og droner kan selvfølgelig bevepnes, men de droner, det er jo sivile droner som vi gir, og de blir da
sendt opp og brukt jeg kan fortelle deg at de sparer liv de blir brukt da som overvåkningsdroner men de kan også bli brukt til å lede for eksempel artilleri inn mot russiske stillinger eller russiske stridsvogner og den type ting
hvilket de også gjør fordi vi må huske at ukrainerne er ekstremt underlegen i denne krigen de har ikke noe luftherredømme er russisk og russerne
mellom 7 og 10 artillerigranater for hver granat som ukrainerne har å kunne bruke. Det er litt som å bli bombardert med artilleri og svare med å hive en stein. De er til de grader underleggende. Så alt som kan gjøres for
å gjøre den krigen mer forutsigbar slik at de kan komme seg i dekning når de trenger å komme i dekning, men være effektive også militært sett er jo svært viktig for dem. Og i tillegg så bringer vi da kjøretøy til dem. Det har de et sterkt behov for. For det er jo slik at når du begynner å, altså hvis du er i nærheten av fronten der, det eneste som
redder deg der er at du beveger deg fort, at du hele tiden kan være i bevegelse og da vi var der så går du unna for å si det på den måten du kjører absolutt så fort du kan og vi gjorde alt som er for å unngå å bli
bli tagget av droner eller artilleri og den type ting. Og så er det den siste biten, altså i tillegg så bringer vi ting som powerbanks, fordi man slår jo ut strømmen der ofte, så vi bringer generatorer, powerbanks og den type ting, og så er det det medisinske utstyret. For veldig mye av det utstyret som ukrainerne har, er ikke top notch, for å si det på den måten. Når
Når vi har med oss for eksempel turniker fra Norge, det er noe du forbinder hvis du skal stoppe en blødning i ekstremiteten, altså armer eller ben, for å stanse blødningen.
Så det vi ser som de har hatt, har vært av relativt dårlig kvalitet. Du kan tenke deg at en turnike koster kanskje 250 kroner, og jeg bare tenker i forhold til mennesker som sympatiserer med ukrainerne og har et behov for og ønsker å bidra.
så er det ingenting hvis du har 250 kroner til en turnike det redder et liv å få stoppet den blødningen redder et liv fordi
Det tar tid å få sårede soldater tilbake, slik at de kan få ordentlig medisinsk behandling. Men alle har turniker. Vi har også turniker på oss, bare så det er sagt, når vi er i de områdene. Og kvaliteten på disse, det at de ikke glipper, at de er av et materiale som ikke...
som ikke rives eller noe sånt det er jo fattelig viktig og det er en liten ting men hvis du ønsker å gjøre noe for noen det er jo alltid det der at jeg kan ikke stanse sult i verden og jeg kan ikke stanse krigen eller noe sånt, men du redder et menneskeliv altså
på å donere til noe sånt. Så det fritt Ukraina gjør er som sagt å samle inn midler og ingne oss av vi som drar ned. Vi dekker våre egne utgifter og i mange tilfeller så dekker de som drar ned diesel på biler og alt mulig sånt.
Slik at det går ikke noe, det er ikke sånn at noe går andre steder. Og så er det en ting vi sørger for, og det er at det kommer til brukerne. Altså med andre ord, vi slipper ikke dette her av ved et lager et eller annet sted, og så er det noen andre som eventuelt fordeler dette og bestemmer det. Vi drar til de enhetene som har behovet og leverer disse direkte til dem,
Og mens vi er der, så benytter vi anledningen til å høre på og høre om nye behov de måtte ha, og sørger da for at den informasjonen kommer tilbake. Og noen ganger så er det kunnskap som vi har,
til tross for at den kan være noen år gammel, men som er nytt for dem. Og vi avdekket noe sånt denne gangen også. Men de er ufattelig flinke til å bruke, altså hva det heter, nødlærer, naken kvinne og spinne. Altså ukrainerne er fantastiske i forhold til å, altså med den overmakten de står ovenfor,
de gir seg jo ikke, de vil ikke gi fra seg landet sitt. Og den ingenuity, hva heter det på norsk? Oppfinnsomheten som de bruker, og som de er tvunget til å bruke, er i seg selv imponerende. Så du kan si at det som har vært, nå har jo vi i år,
så kommer vi til å ha totalt 30 konvoyer til Ukraina og da med akkurat de tingene jeg sa det er biler, det er typisk SUVer, altså SUVer og pick-upper alltid diesel, naturlig nok
Det er droner og det er medisinske utstyr og det er ting som powerbanks og andre ting som de da har behov for. Og så har vi da alt fra enkeltpersoner som donerer,
til store donasjoner, og vi har jo fått blant annet Høgstiftelsen, som da bidro på den jeg var på nå nylig. Klavenesfamilien har bidratt, Oddfjell, altså du ser disse shippingfamiliene, og dette er familier som forstår verdien
altså, dette er jo ikke noe annet enn motstandskampen som foregikk i Norge under 2. verdenskrig. Så
Hvorfor shipping er så godt representert, er for øvrig også andre yrker, advokater, møller, bil har hjulpet oss mye. Men jeg tenker jo at kanskje rederier, fordi de ser en større del av verdensbildet enn mange andre næringer, at det kan være årsaken. Men det er jo familiene bak, så det er imponerende. Også helt ned til
biloppretter Stian Øybost fra Førde, som da samler inn midler, donerer av sine egne kona, de hjelper til å bidra, og han reiser ned for å levere. Du blir jo helt satt ut av noen av historiene. Brandsupportere.
Var nede. Da jeg var nede nå, så hadde vi tre grupper der samtidig.
Det var to grupper som dro samtidig ned, jeg var på den ene av dem, og så var det en som var på vei ut, men vi alle møttes i Lviv på veien, så vi hadde noen timer sammen. Og du hører utrolig historie, det er interessante mennesker
Det er hverdagsmennesker som er utrolig interessante med veldig spennende historier. Så det er sivile også som gjør disse samme type... Ja, de aller fleste er sivile. De aller fleste er sivile. Det er når vi går lenger øst,
altså øst i landet da mot de frontlinjene der er det der er det alltid erfarne folk med folk med sterk militær bakgrunn med. Jeg er interessert igjen å høre det høres ut som en kjøretur å levere av og skrafe litt med de man møter men det er jo at skille er mye mer
skal vi si stressrelatert når det kommer til søvn, potensielle droner, farer, konstant risiko. Men da kan vi begynne
Så vi kan se for oss litt av reisen og progresjonen og hvordan intensiteten øker jo lengre øst over man kommer, for inngangen er jo som regel alltid at man begynner vest i Ukraina, så kjører man først til Lviv. Hvis man er med på en sånn type aksjon, så er det ofte Lviv er første stoppsted, og kanskje også
siste stoppested for mange som bare leverer, og så drar de ut igjen. Kan du fortelle litt om, du kan ta utgangspunkt i den siste reisen her nå, hvordan dere enter landet, og hvor dere reiser videre. Ja, altså jeg vil ikke komme inn på akkurat grensovergangen som blir benyttet, men noen kan jo sikkert tenke seg hvilke det er, men bare av sikkerhetsmessig grunn, men
Det samme er reiseruter. Vi har skjerpet sikkerheten betydelig, fordi det er blitt betydelig økning i blant annet signaletterretning og menneskelig basertetterretning. Når du skjerper sikkerheten, hva gjør man da? Da forsøker man å være så lite predictable, altså forutsigbar, som man kan være. Du bestiller ikke hoteller lang tid i forveien, eller noe sånt. Vi merker det,
Vi får beskjed om elektronisk overvåkning, så du kan si at hvis du er avhengig av kontakt med de rundt deg, og mobiltelefon og PC og sånn, så er ikke det turen for deg for å si det på den måten, fordi det kan du ikke bringe inn. Så enkelt er det. Rett og slett av de grunnene. Vi må også huske at
De som driver med signaletterretning ser med en gang om det er en lokaltelefon eller en utlandstelefon. Det gjør de, selv om du bytter til lokal SIM-kort, så er det et annet antenneavtrykk. Er man helt telefonfri på disse turene, eller har man børnertelefon fra Ukraina? Man har børnertelefon.
og har børnetelefoner og andre kommunikasjonsmidler som benyttes. Og vi merket allerede... Man reiser jo da som regel med utgangspunkt i Oslo, og det er jo betydelige avstander. Vi snakker om at man kjører 4000 kilometer over disse her dagene. Så det er mye tid i bil, og...
Det går i Red Bull og nøtteblanding og noen ganger hot dogs. Man stopper for å fylle drivstoff, men ikke noe annet. Så det er slitsomt. Det er en slitsom reise hvor du får også lite søvn. Er det sånn at man kjører x antall mil og så tar man hele tiden, du sa jo for å si bare...
Så tar man fortløpende beslutninger, nå drar vi X eller Y, vi sover X, Y, Z, altså hele tiden fortløpende beslutninger? Vi har jo god kontakt med ukrainsk etterretning, og vi får informasjon
Så du kan se at hvis informasjonen vi får fra dem tilsier at vi endrer ruter eller gjør noe annet, eller vi oppdager ting på at noen syns å ha stor interesse for oss, så tar man forhåndsregler deretter. Så det er det som på en måte ligger til grunn. Og tidligere, du har jo alle,
Du kan bli stående på grensen inn til Ukraina. Du skal ut av et land og inn i et annet, så der kan du være alt fra to til tolv timer, hvis du har uflaks. Vi passerte på litt over to timer nå, og det tror jeg var en rekord. Men i hvert fall, man kommer seg da inn, og så...
Og så for eksempel til Lviv som du nevner, som er helt vest i Ukraina og som har vært ansett som ganske trygt inntil nå. Så en del kan bli levert der til enheter som kommer og henter. For vår del så reiste vi videre til Lviv
til Kiev hvor vi også hadde møter med folk og hvor vi ble utsatt for det første bombeangrepet, det skjedde der i Kiev så da vi vi ankom et sted og hadde et møte med
noen militære, og jeg må innrømme at jeg likte veldig dårlig akkurat det området vi var i. Det var for åpent, og det var bygninger i nærhet som var lett å overvåke hva som skjedde der, så jeg var ikke komfortabel akkurat med den lokasjonen. Men vi dro videre derfra, og
muligens og antageligvis tilfellig så ble jeg akkurat i området utsatt for angrep den natten som dere hadde vært i? ja, av Kiv så det ble rammet avrest
Så da fikk du den brandmannsintusjonen som kanemann, husker jeg skrev om i Den tenker fort og sakte at han stormer ut av bygget, han vet ikke hvorfor man bare gjør det det føles ikke helt bra å bare stå på det gulvet sånn Ja, jeg husker den fra boken, det er der hvor gulvet kollapser eller noe sånt rett etterpå, nettopp, ja altså jeg vet ikke om, men vi dro hvertfall, og så hadde vi middag med noen ukrainere, og når vi da
og går og legger oss på et hotell, og så, jeg husker ikke, det var vel sånn i fire tider eller noe sånt, hvor jeg får en telefon om at det er innkommende, og så går alarmen en stund etter, og så vurderer man, fordi vanligvis, altså, forrige gang, men også denne gangen, så
så lastet jeg ned en app som heter Air Alert, og som vil gå av hele tiden hvis du har den på hele Ukraina, så det nyttrikst du gjør er å snevre det inn til det området du er i, og så skifter du etter hvert som du beveger deg. Men denne gangen her, så hadde jeg ikke, jeg hadde lastet den, men jeg hadde ikke aktivert den, men jeg hører jo at flyalarmene går på natten, og så tenker jeg, ok, ja, venter til vi hører noe,
og så går det ikke så lenge før vi hører at det smeller men av lyden så forstår jeg at det der er luftvern så det er greit nok det er greit å høre på det og så hører du liksom det og da skjønner du at det er nedslag og så venter vi litt blir stille husker jeg ikke om jeg fikk en telefon til med at det er mer på vei jeg tror det var der jeg fikk det at nå kommer det mer
Og så ligger du og venter igjen, og du kan si at er det smart eller ikke, jeg vet ikke, men hvis du løper ned i bomberom hele tiden, så kommer du til å være i bomberom hele tiden mens du er i Ukraina, så det er vanskelig å få utført oppdraget. Men i hvert fall så begynner det å gå av igjen, og så hører vi virkelig sånn, oi, den nå er nærere.
Da har vi jo forberedt oss sånn at jeg tror vi ligger med klærne på akkurat da. Og hodelykt og camelback og nøtteblandinger og grabbags og medisinske utstyr og sånt. Da går vi ned og så kommer vi ned i resepsjonen
Her må jeg smile, for det var en kar som hadde gått ned i resepsjonen, og han hadde satt seg i en sofa der, du så hun som var resepsjonist, hun hadde tydelig fått beskjed om at hun ikke kunne forlate resepsjonen før det virkelig smalt, men hun sto igjen i døråpningen, hvor hun kunne dukke inn og beskytte seg da.
Men han karen sitter der og han har gått ned fra rommet og sitter der nede. Og der er to av veggene av glass. Og han sitter og ser helt fornøyd ut. Gå forbi og riste på hodet. Er det mulig? Så vi går ned i bombrommet og det er flere nivåer ned. Og der...
Dette er en fulltelt leir. Det er så mye mennesker nedi der at det må være hundrevis av mennesker overalt. Så vi går opp noen nivåer, men fremdeles anser vi det som trygt å bli der mens dette her pågår. Jeg husker jeg var vannvittig varmt der, så det var godt jeg hadde med drikke.
Men i hvert fall så beveger vi oss, og deretter så beveger vi oss da, dette var i Kiev, og så beveger vi oss betydelig lenger øst. Så
I nærheten av Herstånd, jeg har ikke lyst til å si hvilken by det var, men det var i nærheten av Herstånd. Årsaken til at jeg ikke ville si hvilken by det var, var fordi vi da møtte en enheten den påfølgende dagen, eller vi møtte en enhet da vi kom, og så møtte vi en ny enhet den påfølgende dagen, og den befant seg i en skog, for det er jo ikke baser her, for de baser ville jo bli angrepet. Kan du si hvor langt fra frontlinjen, altså hvor nærme
Ja, her er det... Du kan si at siste gang vi var der, så var vi godt innenfor artillerirange, og da så vi jo nedslag bak oss. Her så er vi jo... Min oppfatning var jo at Lviv var ganske trygt, det viser seg jo ikke være, så her er vi også godt innenfor all type range. Men vi...
Denne byen her er bortimot forlatt, så her er det mørkt, for å si det på den måten. Og så får vi beskjed om at alarmene vil gå på natten, for her får mye av missilene som skal videre innover i Ukraina, de kommer til å gå over dette området, så ikke tenk på det sånn når alarmene går. Så man går og legger seg, og vi tenker ikke noe særlig på det, hører alarmene går, og så...
Og så hører vi litt luftvern gå av, og igjen så hører vi liksom, og så tenkte jeg, wow, den gikk ikke over, den traf her igjen. Hvilket også var tilfelle. Så dagen etter så drar vi til et sånt rendezvous point, hvor vi møter folk fra en marininfanteri,
som da tar oss til en base inne i skogen, hvor vi leverer fra oss veldig mye av det utstyret vi hadde med oss. Det var droner, det var medisinsk utstyr, det var noen tepper som gjør deg faktisk usynlig i forhold til ...
Nattoptikk. Og den type ting som er ganske revolusjonerende, som en gutt hadde med seg, for å vise dem, som er langt bedre enn det de har, og det medisinske utstyret er langt bedre enn det de har. Men der så jeg også noen av de glide dronene og sånt som ukrainerne har. Det som slår deg når du kommer inn i en sånn skog, er at alle teltene er ganske langt fra hverandre.
Og det er en grunn til, ikke sant? Hvis noen vet at du er der og de begynner å treffe, så er alt plassert, så du må gå et stykke inn der. Men de er ufattelig gjestfrie. De har sagt på forhånd at de ikke tenker på frokost og sånne ting, og de har måltider til oss. Og vi blir da med disse på ...
i gummibåter i hurtigående gummibåter på en elv for å se på deres evakueringsrutiner og litt sånne ting medisinske evakueringsrutiner
For å hjelpe å trimme, som utdanningsmessig? Vi har jo veldig erfarne folk med. En av de som var med har jo vært...
28 år i norske marinjegeren for eksempel. Han er godt kjent, for å si det. Han er veldig godt kjent i miljøet. Det er en ting. Og det andre er i spesialstyrkemiljøet. Og har naturlig veldig
veldig godt kjent med også det siste av Maritim strategi og utstyr. Så vi følger da med på det de gjør, og så ser etter forbedringspunkter, altså utstyrsmessig, eller på annen måte forbedringspunkter. Og avdekket faktisk, og avdekket også det. Men denne enheten her, den holdt jo
Den holdt jo en stripe på østsiden av Nipro, altså nede ved Hersson. Den holdt jo den i ni måneder, altså holder denne stand mot russerne der nede. De mistet 1200 mann. De har ingen mulighet til å evakuere, for de har elven bak seg, men de klarer å stå imot der i ni måneder før de blir drevet over.
Og mange av de vi traff, også en av de vi traff i Kiev, han kom rett fra Kursk, og etter at vi hadde hatt et måltid, dro rett tilbake igjen til Kursk-området. Og det samme med disse her, de roterte tilbake igjen til fronten umiddelbart. Fikk du noen følelse av at det var noe annerledes nå i forhold til forrige besøket, med tanke på kampmoral, psykologi,
Ting du fanget opp? Ja, to ting. Kampmoralene er om noe blitt enda hardere, i form av at de har ikke tenkt å gi seg. Det at de blir jo sakte drevet bakover i noen av regionene. Det skal jo sies at
at Russland var jo bare i stand til å bryte igjennom de ukrainske linjene i den perioden, altså det var da republikanerne holdt hjelpepakker tilbake i seks måneder, det var første gang russerne var i stand til å bevege seg
gjennom de deler av den ukrainske frontlinjen. Nå så blir de jo tvunget tilbake i enkelte områder meter for meter, men det er rett og slett meter for meter. Til tross for at det jeg nevnte, at russerne skyter da syv til ti ganger
så mange artillerirunder inn mot ukrainerne som ukrainerne kan besvare med, fordi de har ikke nok til å forsvare seg. Det var det ene, kampmoralen av det jeg har sett er minst like sterk, gjerne sterkere. En annen ting er at de har endret litt på dette med
med call-up av nye soldater og de har fått inn, og jeg tror det var i august hvor de fikk inn 100.000 nye som vervet seg i militæret eller som ble innkalt og som møtte opp de skal jo selvfølgelig trenes før de kan komme ut i strid men når du er under det umenneskelige presse de er
Jeg kan bare ikke forestille meg hvordan det er å ha vært ved fronten i to år. Normalt sett så roteres det jo kanskje etter to måneder eller 90 dager, så roterer man ut. Her er det noen som står i det hele tiden. Det er jo en motstandskraft og en motstandsvilje
som er helt enestående og vanskelig å tro hvordan de holder ut. Samtidig med dette så fungerer jo byene da, Lviv, Kiev,
Det er klart at når det kommer, altså, Herston gjør det ikke, og andre steder helt opp til fronten, men Saporitsa fortsatt. Altså, dette er et område som russerne delvis okkuperer, men som de har, som de på russisk sett, de har jo annektert et område de ikke holder, og de ikke har vært i, holdt jeg på å si, enda også. Så...
Jeg opplever selvfølgelig der du kunne forvente at motstandskraften er stor, men det jeg ser i byer som
Kiev og Lviv, er at den er fortsatt ekstremt sterk. Men de er jo fortvilet over at de ikke får mer støtte enn det de gjør. De forstår at de er på en måte grensen mot evil her, og at dette her ikke vil gi seg.
Men det virker ikke som vi forstår det. Jeg tenker jo at hvis russerne lykkes med dette her, så er det neste Moldova. Og jeg kan garantere at vi vil angre dypt på at vi ikke gjorde mer den dagen hvor vi får beskjed om at russerne har annektert Finnmark-regjeringen.
For det er ingenting som tyder på at Putin vil stanse dersom han skulle lykkes her. Og så er det en annen ting, og dette skjedde da vi var på vei inn, og da vi var i Kiev, og det var at, jeg mener at vi ankom på en søndag, og mandag var første skoledag.
På grunn av det bombardementet på natten så måtte det utsettes for barn hadde jo tilbrakt natta i bomberommet og så videre. Og så tenker man at når det er første skoledag her eller enn i skoledag for foreldre så
drar barna på skolen, og du ber dem være forsiktige i forhold til trafikk og sånne ting. Men hos dem så har du da faren for bombangrep. Vi har sett sykehus, barnesykehus i Kiev bli angrepet. Du har den frykten på toppen. Hvis du er foreldre og har barn som går på skolen i Norge og
og tenker et øyeblikk på hvordan det vil være, hvordan du vil føle, hvilken frykt du vil ha rundt barna dine hvis du opplever noe slikt, så tror jeg det bidrar til å sette det i et visst perspektiv. Det er ingen trygghet, og det skulle vi jo da også senere oppleve, fordi vi dro jo...
Lviv på vei tilbake etter en ti timers kjøretur så var vi der og går og legger oss og så igjen da kommer telefonen på natten og da får jeg høre litt om hva det er som er på veien vi får såpass detaljert at vi får høre litt om om type missiler og så videre som er på veien og så hører du
i en luftvernet gåa og så begynner å slå ned og jeg hadde akkurat fått en ny telefon da som sa at
tenkt på å i hvert fall flytte inn på badet hvis ikke gå i tilfluktsrom. Det var uaktuelt for meg, for jeg hadde vinduet ut mot gaten, det var det ene, og det andre var at det var på andre siden av senga, var det vinduet inn mot badet, var det sånn fra gulv til tak, glassvegg inn til badet, så å gå inn på badet, hvis det først malte, så ville det jo blitt et inferno av glass inne der. Så det var ikke aktuelt, men...
Da treffer det, og det treffer nærme. Vi kjenner bygningen riste og alt klirret, så vi vet at den var nære. Da skulle det vise seg, så får jeg nyheten tidlig om morgenen, så får jeg nyheten om at syv ble drøpt.
I den, og senere, da vi drar, så kjører vi tilfeldig forbi det området. Vi var ikke klare på at det var så tett på oss som det var, for vi gjorde noen svinger ut fra hotellet, og så sto all trafikk, og sjåføren var å kjøre opp på fortauet, og det står politiet der fremme, og jeg tenkte at dette går ikke bra. Men...
Politiet var i prøver å løse opp i floken, og det var greit. Og da ser vi faktisk hvor dette skjedde, og ser at det er et sivil, altså det er et boligfelt. Det er ikke noe militært der. Altså vi vet det på forhånd, men det er også åpenbart. Da vi kom til, da vi skulle fly ut da,
og da sitter vi på flyplassen, og da viser Peter Frølik meg, da har han på telefonen, da viser han meg bildet av den familien, og jeg kunne ikke se på det en gang, jeg måtte bare se vekk, bare ta det, jeg klarte det ikke en gang, og da viste det seg at denne familien mister da
to døttere og kona der mannen ved et eller annet mirakel han overlever, men resten av familien hans er drept. Det virkelig slo merket der. Jeg tenkte på, du sitter på fly hjemme og du klarer ikke å slippe det bildet. Og
Og det bildet ble faktisk brukt i Dagens Næringsliv som skrev om det. Da hadde du det der bildet, og det slo da også. Denne her var annerledes. Samtidig så...
Jeg nevnte jo Peter Frølich, som er da stortingsrepresentant og lederen for frituk i Ukraina for deg forrige gang. Og da hadde jeg jo bare møtt han, altså før vi dro inn, så hadde jeg jo bare møtt han i en videosamtale. Ja.
Han var med nå igjen. Jeg husker ikke hvor mange ganger han har vært der. Jeg tror det er 11 ganger eller noe sånt. Hvor han har vært der borte. Jeg tror jeg sa til den gangen at jeg har vel møtt tre stykker i mitt liv som jeg har...
som du vil følge i hva som helst, og han er en av disse. Han er politiker, i tillegg til, selvfølgelig glødende opptatt av dette med fritt Ukraina, men han er med helt frem, han kan snakke med soldatene, han...
er klar over at han utsetter seg for betydelig fare, men for å forstå kompleksiteten og behovene, så vil han være med helt fremme og snakke og høre, og han kan delta i samtalene som han er en svært erfaren militær, og så felles for oss som reiser med han og som har
og som har militær bakgrunn, så samtlig er på en måte imponert over kunnskapen som han legger til grunn, og viljen til å sette seg selv inn i dødsveien. Jeg kan ikke huske noen annen, muligens under en annen verdenskrig, men jeg kan ikke huske noen annen
politiker som, en ting er hvis du er forsvarsminister og går og ser på en militær øvelse, det er litt annerledes å være midt oppi situasjonen. Så all ære til han for den innsatsen, for det er jo tross at nå har vi blitt en stor organisasjon,
Det må jeg si, nå har det blitt en stor organisasjon under fritt Ukraina. Vi har en gruppe som sørger for å kjøpe biler, vi har en gruppe som henter biler, vi har en gruppe av mekanikere som klargjør biler og alt mulig sånn. Vi har blitt veldig kompartementlise av sikkerhetsmessige årsaker også, slik at selv jeg som nå sitter i styret, jeg
Jeg vet ikke om nødvendigvis om ture for konvojer som går ut før de er tilbake. Jeg vet at vi forbereder ting og så videre, men vi har liksom bifutt opp sikkerheten. Men her består det av helt ordinære mennesker, men som har et sånn brennende ønske om å gjøre noe.
Som jeg nevnte, biloppretteren fra Førde. Vi har andre, som Torbjørn, en nordlending som har vært der syv ganger og brenner for dette. Og så har vi, se om jeg klarer den her, og det er Sofie på fem år, som lager da
Disse, jeg husker ikke nå i farten hva det heter, men du setter sammen og bruker strykejern for å lage noen sånne... Perler? Perling, unnskyld. Perling, og hun lager da hjerter med fargene til det ukrainske flagget, og så står det Sofie 5 år på ukrainsk på dem.
Dette gikk med alle bilene. Jeg fikk denne i utdelt rett før vi dro fra Oslo og ble litt slått ut av det. For jeg synes det var fint. Så snakket jeg med faren som jeg har vært på tur med tidligere. Han fortalte at hun hadde sittet hele weekenden og laget disse her. Og
De gikk med bilen, men så spurte jeg, jeg ble jo liksom tatt av dette, jeg spurte Fetir hvem jeg skulle gi den til, og så sier han, det er helt opp til deg, du velger hvem. Og så kom det en situasjon, og det var faktisk i den skogen jeg nevnte, hvor det ble en anledning, og jeg ga dette til en av de soldatene. Og så viste det seg, fikk jeg høre nå, for bare to dager siden,
at soldatene som har fått det betraktet som lykkeamuletter, og jeg husker jeg gikk med den i lålommen på den shortsen jeg hadde med meg, jeg hadde virkelig ikke lyst til å gi den frem meg selv, så jeg kan forstå at den der effekten av noe så symbolsk,
er helt fantastisk. Du var jo så inne på det siste om det er oksytoksinoverføring, det er liksom berøring, det medmenneskelige i en sånn krig, for det er fort gjort å tenke kuler og krutt, og aggresjon og penger. Men så er det en liten sånn ting som, men jeg følte da jeg fikk den, så så
Så merket jeg at jeg reagerte veldig på det og sleit litt med det, men det er greit nok. Men den samme effekten er tydelig at den har hatt på disse. Og det er jo helt fantastisk. Så gjør litt i stedet for å tenke mye, eller si mye. Det var hennes bidrag, et fantastisk bidrag,
Synes jeg da. Hva tenker du? Du var inne på det stedet, altså Ukraina trenger mer av alt, egentlig. Hva mer tenker du, når du har vært der to ganger, sånn storpolitisk, hva mer tenker du at Vesten bør gjøre? Tenker du våpen, soldater, tanks, fly, mer midler, mer penger? Hva mer bør Vesten gjøre
og hvilke konsekvenser det vil få igjen. Jeg tenker jo at en ting er jo at denne krigen har jo avdekket mange ting. Hadde Russland hatt den kapasiteten som vi alle egentlig trodde, så hadde Russland tatt Ukraina.
De hadde antageligvis bare brukt uker eller måneder på å ta Ukraina. Men de hadde ikke de kapasitetene. Og så senere har det da blitt avdekket at det var ukrainerne som begynte å bruke droner, både som observasjonsplattformer, men også som våpen. Og det er klart at når en
Ukrainsk glidedrone som kanskje koster 6-7000 kroner tilsvarende altså i norske tar ut et russisk kamphelikopter så denne krigsøkonomibiten er jo en ting slik at Tanks har også en mindre altså Tanks blir også slått ut på slagmarken av droner så
Artillerigranatet trenger de helt opplagt, fordi man kan ikke rykke fram i en barrage av artilleriel, så det trenger de opplagt.
moderne kampfly når det blir satt inn, vil de også trenge, men langt rekkende våpen er nok en av kruksene her. Men det vi tidligere oppfattet for å være de viktigste tingene, er ikke nødvendigvis de viktigste tingene lenger, og erfaring viser at krigen
Krigen endrer seg, og gjennom oppfinnsomhet så endrer krigen seg. De trenger penger, men de trenger våpen, og de retter våpenene også med det.
Og det er nå det gjelder. Og hvorfor? Jo, blant annet på grunn av det jeg viste til, ved at de maler, russerne maler seg sakte fremover. De har enorme tap, men det syns ikke å bekymre russerne overhodet.
og soldatene blir liggende igjen, det er ingen medisinsk hjelp dem, de blir liggende, jeg har sett dronevideoer av dette, deres såre blir liggende på slagmarken, det er ingen som kommer ut og gjør et forsøk, de bare pøser på med nye mennesker, det virker som det er helt uinteressant,
hvor mye det koster. Så det er nå det gjelder å stoppe dem. Vi har kommet til et kruks nå, hvor hvis russerne er i stand til å rykke frem noe særlig lenger i visse regioner, så kan de kutte forsyningslinjer til andre regioner, og det vil være katastrofalt. Så det er nå det betyr noe. Så det hjelper ikke å komme etterpå. Når folk...
En eller annen gang når dette her er over, så vil man spørre seg hva var det jeg gjorde den gangen det der sto på, uansett hvilken vei det går. Og da tenker jeg at det kan være greit å kunne se seg i speil og si at jeg forsøkte hvertfall å gjøre noe med det, eller jeg gjorde noe med det, i stedet for å se vekk og se ned.
for det er alternativet. Men det er nå det gjelder, og jeg tror at hvis man drar på nå, så kan man få stoppet det. Nå har vi et amerikansk valg som kommer opp, som da er usikkert, men hvor Trump nå endelig viser sin true color når det gjelder Ukraina, han har jo ikke villet svare på spørsmål annet enn at han skulle stoppe krigen på en dag, og så videre. Men i denne uken her så har vi hørt uttalser som viser
indikerer, og jeg har ikke hørt noen si noe annet, er at han mener da at det er at Ukraina kapitulerer nærmest, og bare sier at russerne som har startet denne krigen, startet invasjonen, og og det liksom
tusen på tusenvis av ukrainere de skal bare få det området som et fett accompli det er jo helt utrolig Trump omtaler Zelenski som Zelenski mens Putin omtaler som president Putin hver gang han snakker om han jeg fatter ikke
at det ikke er noen i det republikanske partiet som begynner å våkne opp og si, vent nå litt da, er ikke det erkefinden vi nå hyller og vil at skal vinne? Hva er alternativet da? Hvis man alternativet til at det skulle bli stopp i krigshandlingene, at ting fryses, eventuelt russerne...
besitter visse landområder at det skulle bli en midlertidig løsning. Hva er alternativet til det for eksempel Trump og mange andre mener da bør bli en midlertidig løsning? Hva alternativet er det
At Ukraina skal skyve russerne helt tilbake, at Vesten bidrar i såpass stor grad, i enda større grad enn i dag, med å hjelpe Ukraina til å kjempe tilbake igjen så lenge som mulig. Og Ukraina som lang, hvor lenge kan Ukraina holde på med tanke på å bli malt i stykker, med tanke på mannskap, hvor mange menn er det egentlig igjen i landet til å kjempe i to år frem i tid, fire år frem i tid. For nå henter du jo også menn som er
Det er ikke snittalderen langt oppover, nesten 40-årene, men de menneskene de henter inn i tjeneste nå? Ja, de 100 000 var yngre enn det som jeg hentet inn, men jo, hvis den varer to år, fire år, men også Russland vil få betydelige problemer hvis dette drar ut i tid, og det er kanskje
18 måneder unna, så vil også russerne merke dette kraftig, også på sin egen økonomi. Det er ikke noe fordel å ha 18 prosent rente som de har i dag heller, for den saks skyld. Men det er klart at de har en krigsøkonomi, og i krigsøkonomi så har du en midlertidig oppsving. Det
Du tror ikke den er vederbar, for det var sånn jeg husker i starten at russerne skulle gå kunk, de hadde ikke ressurser til det her kommer til. Det var veldig mange økonomiske analyser og prediksjoner viser at det var fullstendig feil av alt russernes kapasitet. Altså økonomiske analyser og prediksjoner er generelt feil uansett hvor de befinner seg, om det er når det gjelder Russland eller andre ting dessverre.
Så jeg tror det er viktig å se på ting som hvor lenge kan du holde en krig i gang, hvor lenge har du amnisjon, hvor lenge har du utstyr til å gjøre det.
Det vi nå ser er jo, og det ble vel kjent først i går, hvor man nå skal endre, hvor Putin truer, han har jo truet med dette atomvåpenarsenalet sitt et antall ganger, men nå truer han på å endre doktrinen, og hvis noen, du kunne lese av det, hvis man bruker vestlige våpen inn mot Russland,
så kan Russland svare med kjernefysiske våpen. Jeg tror det er ekstremt farlig, jeg tror han er farlig, bare for å si det jeg har sagt, men jeg tror det er enda farligere at vi bakker av for dette presset. Når vi bakker av for dette presset, så kommer det til å bli brukt, det kortet kommer til å bli brukt i alle sammenheng, og det kommer til å være en
get out of jail card type greie for Russland hver gang de møter motstand. Vi kan se på den situasjonen med ukrainerne, men vi kan ta også en annen parallell, og det er til Afghanistan. Russerne, som vestlige styrker, ble jo
ble jo til slutt måtte gi opp og slåss mot Taliban. Her, i tilfelle Taliban, så slåss du med folk som da har bortimot steinaldevåpen. De har åpne kommunikasjonslinjer, slik at det var mulig å lytte på dem. Og man kunne velge fra vestlig side, fra NATO-side,
og slåss om natten, hvor NATO-soldater så noe, og finene gjorde det ikke. Det til tross, til tross for all den makten som ble brukt der, luftmakt, bakkestyrker, og alt, og det arsenalet,
og ikke minst antall tropper man brukte, så var det likevel de fra steinalderen. Nå mener jeg det ikke nedsettende, men jeg mener i forhold til hvordan de er utstyrt som vant
Og du kan si at hvis de kunne, hvis afghanerne, hvis Taliban var i stand til å vinne sine to kriger under de forholdene, så burde Ukraina bare på basis av det ha gode muligheter. Men...
Har det kostet? Og vil det koste? Ja, sannsynligvis. Selvfølgelig har det kostet. Men jeg tror at i det øyeblikket Russland innser at her kommer man ikke lenger. Dette stopper ikke. Vesten har... Problemet er jo den fragmenterte Vesten.
Det fragmenterte USA i øyeblikket, spesielt i en valgkamp, er uheldig. Men vi ser jo også mindre resolve, altså mindre beslutsomhet, fra land som Tyskland i dette. Og det er klart at det er...
Det er jo bensin på bålet for Russland, i tillegg til den desinformasjonskampanjen som de bedriver. Det er snakk om å påvirke det forrige valget i USA. Det er jo ikke noe mindre man forsøker å påvirke nå, men nå påvirker man jo alt.
altså det er påvikningsoperasjoner overalt i verden. I tillegg så bedriver man sabotasjeaksjoner, så nå er det jo ikke slått fast på noen som helst måte at den kommunikasjonskabelen til
til evnes flyplass at russere står bak den, bare så det er sagt, men de har blitt tatt i sabotasjeforsøk i andre land, Storbritannia Tyskland blant annet, Frankrike og så videre vi må få stoppet dette her man må innse at dette her er ikke et ukrainsk problem, dette er et vestlig det er et europeisk problem det er egentlig et globalt problem, og at
Russland skal kunne motta for eksempel missiler fra Iran, og Nordkorea bruker de langt inn i Ukraina. Det skal være greit, men at ukrainere som da kjøper missiler fra for eksempel USA, Storbritannia, Tyskland eller Frankrike, ikke kan svare med samme mynt, altså...
Det henger heller ikke på greip. Hvor går grensen da for innblandingen fra Vesten når det gjelder disse tingene her? For å være helt ærlig, så synes jeg ikke at vi er i nærheten av noen slags grenser. Aller helst hadde jeg sett at man droppet dette med at ikke noe
ikke noen land i konflikt kan bli medlem av NATO, bare innlemme til NATO, ferdig med det. Her stopper det. Sånn er det bare. Hva var det som gjorde deg så sikker på at russerne, at ikke dette her handler om krigen som har pågått på mange måter siden 2014, at dette handler om
Hvorfor er du så sikker på at dette ikke bare handler om Ukraina, at russerne er ekspansjonistiske når du tenker, du nevnte Moldova, du nevnte Finnmark, hvorfor tror du ikke dette handler bare om Ukraina? Vi har jo eksempler fra Georgia tidligere blant annet, så jeg har ikke noe, altså, Putin ønsker jo å gjenopprette Sovjetunionen, men
Du kan jo også for så vidt ta med Serbia i dette. Jeg ser ikke noe der som begrenser dette til Ukraina på noen måte. Jeg tror han kommer til å forsøke... Selvfølgelig, det å forsøke seg på et NATO-land ligger nok lenge frem i tid. Men...
Samtidig hvis han lykkes her, lykkes han med dette. Så på samme måten som hadde man reagert mer kontant i 2014 da de annekterte Krim og forsåvidt deler av Øst-Ukraina,
Hadde det reagert kontant da, så hadde antageligvis stanset det at man ikke gjorde, blir på samme måten som da den amerikanske ambassadøren hadde middag med Saddam Hussein forut for angrepet i, forut for invasjonen i Iraks invasjon av Kuwait.
Saddam Hussein la frem angrepsplanene og fikk ikke noe nei fra den amerikanske ambassadøren. Antagelig var han mer sjokkert enn noe annet, men han sa i hvert fall ikke at det skulle han ikke gjøre. Og da tok Saddam Hussein det som en stilletidende aksept. Jeg tror Putin på samme måten da ikke hadde større konsekvenser å annektere Krim.
og deler av Østlige Ukrainer i 2014. Akkurat det samme, dette er ren oppfordring, de kommer ikke til å gjøre noe. De ser på NATO som svake og manipulerbare. Og du kan si at på mange måter dessverre, så har han rett i det. Når du var i Kiev da, så kan du se for meg kanskje i hovedstaden, så er det mer...
type av politiske samtaler og litt den type ting. Hvordan ser de på at USA potensielt backer ut i større grad og støtter fra EU og den type ting? Vil en soft resignasjon fra USA, NATO og Europa føre til at Ukraina også kommer til å resignere? Tror du? Nei, jeg tror ikke at Ukraina kommer til å resignere. Jeg tror at hvis det skjer...
at USA bekker ut
Så tror jeg at det også kommer til å være et signal til Vesten, også for så vidt signalisert av Trump, når han sa at jeg ville invitere Putin til å faktisk angripe land. Det hadde jo for så vidt med hvorvidt man hadde betalt inn 2% av BNP til NATO, eller ikke? Men jeg tror at
Går vi tilbake igjen til 9-11, da var det bare et øyeblikk, ikke sant? Alle da USA evoked, altså brukte
Jeg er bedre med norske uttrykk, vet jeg. Men for artikkel 5, i forbindelse med det, så stilte alle opp. Det var ingen som begynte å si... Det var ikke noe land som jeg vet, hvor man hadde valgkampe, hvor det gikk på hvor mye penger man brukte på å bekjempe Al-Qaida, eller delta på operasjoner i Irak eller i Afghanistan. Det er Trump som har...
som bruker dette her som en forretningsmessig sak. Og jeg tror at konsekvensene dersom Trump vinner valget er at
kommer til å få økt styrking av det europeiske forsvaret. Du kommer til å bestille mindre våpen fra USA som kommer til å ha dramatiske konsekvenser for amerikansk våpenindustri, i hvert fall helt sikkert. Og vi kommer til å og Europa kommer til å innse at det
Det relationship som har vært med USA, antageligvis, og dessverre, hvis så vil være, er over. Den eneste som på en måte har stått bi hele tiden, og faktisk alltid stilt opp, det er Storbritannia.
Storbritannia gjør det, og Storbritannia har det samme når det gjelder norsk forsvar, altså forsvaret av Norge, og de er også aktive, selvfølgelig veldig aktive i å støtte Ukraina. Så hvem det er som kommer til å lede sånn europeisk fellessamarbeid, det er jeg litt usikker på, i og med at du har Brexit og den biten der, men jeg er temmelig overbevist
at Europa vil samle seg om noe som er sterkere enn det Europa er i dag, og innse, og dette vil jo også ta tid for all del, for det er ikke gjort overnatt, men at behovet er at nå må man tenke på en ny måte. Har du sett noen tegn til, eller det ble mye snakk om at fransk og tysk styrker allerede er Ukraina, er det noe du har sett?
Nei, det er ikke noe jeg har sett. Jeg vet jo at det er en god del styrker som
Det finnes jo i hvert fall treningsstyrker som trener ukrainere i naboland og i sine egne land. Det er det mye av. Men jeg har selv ikke møtt utenlandske styrker i Ukraina, annet enn folk som har militær bakgrunn og som er der på ...
på eget initiativ. Hvordan skal man tolke dette her fra Russerne og Putin da? Hvis det kommer inn tyske styrker, franske styrker på bakke og type langdistansemissiler som når langt inn til Moskva, og da er jo Putin sånn at det er tredje verdenskrig i gang. Skal man ikke ta det på alvor?
Altså spørsmålet er jo om den er i gang allerede, det er bare at vi ikke har definert den som det. Du tenker det? Hva sier du? Du tenker det, at vi er i gang med tredje verdenskrig allerede? Ja, altså du kan si mye, altså hvis vi ikke stopper det, så vil jo, så tror jeg dette her har potensiale til å...
å eskalere. Det er vanskelig. Når vi sitter her på ditt kontor med fin utsikt og ser utover Fornebo og det ser fredfylt og fint ut, så gjør det faktisk det i deler av Ukraina også. Det ser fredfylt og fint ut helt til nattemørket kommer og ting begynner. Jeg tror at vi har
Vi som ikke opplevde krigen, vi har vanskelig, nå tenker jeg på 2. verdenskrig, vi har vanskelig for å se for oss the horrors of war on a doorstep. Jeg tror det er ekstremt vanskelig, for vi lever så behagelig liv, vi har det så komfortabelt, ting er så bra, at det er svært vanskelig å tenke seg at en situasjon kan vende seg over natt
Og så er det spørsmål om hvor mye skal man betale for en forsikring på at ikke det skjer? Og det er det spørsmålet vi står overfor i øyeblikket til min oppfatning. Det er ikke det at det nødvendigvis melder dagen etter eller noe sånt nå, men hvis vi ikke får stanset dette, hvis ikke russerne stanser, hvis vi ikke får, hvis ikke Putin kommer, altså rett og slett innser at dette er noe han ikke kan vinne,
så er det en mulighet. Og la oss si at hvor mange prosent mulig vet jeg ikke, men i finans og i statistikk så vil du jo tenke på utfallsrommet hvis noe sånt skjer. Og dette er jo rett og slett som en hvilken som helst annen forsikring.
Du tror ikke nødvendigvis at du skal krasje bilen din, men du er villig til å betale en pris ifall du gjør det. Du håper virkelig ikke at du skal gjøre det. Og det er der vi er. Og vi betaler for den premien
Vi betaler ikke nok for den premien i øyeblikket. Vi betaler inn for lite premie til å sikre oss mot at det kan skje. Og det er det dette her handler om, er å betale den premien og si «Dette er jeg villig til å betale for sikkerheten til min familie og deres fremtidige familier».
Forsikringspremien, direkte oversatt, det er hvor mye vi er villige til å putte inn i Ukraina av ressurser, penger og svette for å stagge russerne mer enn å putte penger nødvendigvis i vårt eget forsvar eller den type ting. Ja, saken er at det er jo litt to sider av samme sak. Den ene er jo en akutt situasjon som vi er i nå, som
Du kan si at hvis den akutte situasjonen skulle bli at Putin og Russland vinner den krigen, da går den øvrige forsikringspremien, det behovet vi vil ha for å styrke vårt eget forsvar, da går den opp astronomisk.
Så betal et mindre beløp nå, og vi vil fortsatt ha behov for å styrke forsvaret, men det er ikke sånn at vi tømmer oljefondet på et dag for å få det til, for å si det på den måten. Også all den tid russerne er bunnet i Ukraina, så er det ganske sikkert at de vil ikke røre Georgi og Moldova, Østfinnmark, Svalbard.
Er det så litt av tanken? Ja, jeg tror at blir det stoppet kontant nå, så vil russerne oppleve at det vil sikkert ha konsekvenser internt i Russland også for den saks skyld, men det vil være et tegne på at nok er nok vi lar oss leve som vi gjorde. Så får man heller gi russerne de forsikringene de måtte
føle behov for når det gjelder sin egen sikkerhet, men den er jo sterkt overdrevet uansett. Det er akkurat det behovet, fordi det er jo tross alt de som beveger seg forover. Tenker du noe på hvordan midtkrigen, eller jeg skulle si uroen, konflikten, krigen i Midtøsten påvirker denne krigen i Ukraina? Det er ganske interessant, fordi det er både et
et økonomisk aspekt, et oppmerksom medieaspekt, fordi veldig mye dreier seg til at Ukraina-krigen
og interessemessig dablet av når det har pågått så lenge, at nå er det en ny spennende konflikt i Midtøsten, mye står på spill, amerikanere har interesse der, at dette her kan påvirke oss nå veldig på hva som foregår i Ukraina med det som skjer i Midtøsten. Ja, altså helt opplagt så stjeler det jo fokus, men når jeg sier stjeler fokus, så er det
så må man være forsiktig med en sånn uttalelse utifra det som skjer i Midtøsten, som er helt horribelt, og som er på en måte en helt annen krig. Men konsekvensene av å ha ting gående på, om du vil, multiple fronter samtidig, er jo at man blir sliten av det. Jeg forstår det. Jeg forstår at...
Til å begynne med, dette begynte med drapet, altså hvis du tar Midtøsten, drapene på litt over 1200 israelere, eller i hvert fall israelere, og
Det er jo mange ting som kan sies om den krigen, men det var der det begynte, og alle forstod at Israel ville både være berettiget til og ha behov for å besvare det kriget.
Og tidligere så har vel meningen at tallet har vært noe sånn som 7 til 1, altså 7...
Hva var det enda mer? Nå husker jeg ikke. Det kan hende at det var 20 palestinere drept for vær i Israel, ikke det at et sånt måltall skal være noe å legge vekt på, men det var helt opplagt at noe ville skje, og at Israel har et legitimt behov for å ramme Hamas.
Men når vi nå bikker 40 000 mennesker drept, vi må huske på at det er ikke noe sted å gjøre av seg på Gaza. Det er mange av dem som tilhører utlandske hjelpeorganisasjoner, så kan man ikke flykte. Man blir...
Man blir bedt om å trekke sørover som det blir gjort til å begynne med, og så blir man bedt om å dra til visse områder, og så blir de også bombet. De enorme sivile tapene som er der, det må være Dantes inferno.
rett og slett Gaza. Det kan ikke være mange steder på jord som kommer opp imot det. Jeg er fullstendig klar over at det pågår i Sudan. Det er klart at det bidrar til å utvanne folks oppmerksomhet, om du vil, og gjøre at man blir
dratt mellom disse to konfliktene, og så er det, tror jeg, at vårt
vårt sansesystem, vi klarer bare så mye av ellendighet og forferdelse, at det bidrar til å svekke begge sakene. Det hjelper ikke nå at krigen involverer nok et land. Man drar Libanon i nord,
Det hjelper heller ikke på saken, for den utvider seg, og når du da får tapstallene fra Libanon, så til tross for at de er høye, så har folk hørt så mange tapstall som er vesentlig verre enn det, at det blir en morgennyhet, og så går vi til sporten. Fordi det grelle her er jo den størrelsesorden av menn
som har gått tapt i Ukraina og Russland på begge sider er jo avsindig mye høyere. Ja, det er avsindig mye høyere. Det er helt riktig som du sier. Det tapes over tusen hver eneste dag. Det er jo et antall som du kan ikke fatte. Så det er vanskelig å...
Man skal ikke sette de to opp mot hverandre. Det er det som kanskje blir den medieøvelsen, og det er veldig fristende å sette de tingene opp mot hverandre. Ja, nettopp. Og det er to helt forskjellige kriger også, og to helt forskjellige bakgrunner. Det er veldig lite sammenligningsgrunnlag, men det er jo nettopp den plassen i måten som folk outsourcer jo ofte
I det moderne liv så outsourcer vi jo i stor grad tenkningen våre til nyhetene. Det er sånn det har blitt til unge, og outsourcer kanskje mye av tenkningen sin til sosiale medier, virker det som. Mens voksne, la oss si 30+, outsourcer mye av tankegangen sin i sin travle hverdag til VG, Aftenposten, NRK. Og det er den form for
tenkningen de gjør, er det de får igjennom nyhetsbildet. Det er jo sånn folk oppdaterer seg på, og da er det et nålegg med hva som når igjennom, og man kan også til spørsmål gjøre en egen debattrunde på hva er det som faktisk når igjennom på nyhetene på NRK og VG og Aftenposten av diskusjoner, hendelser og det storpolitiske spillet. Absolutt.
Jeg holdt et foredrag på Oslo Mett tidligere denne uken, og i det foredraget så nevnte jeg blant annet dette her at
Den datamengden vi får og økt prosessorkapasitet og evne gjør jo at verden går fortere i dag. Og i forhold til for eksempel studenter som hvis du gjør et studie i dag og så oppdager du når du er ferdig med studiet at du har gjort noe feil altså at verden har endret seg
så er det ikke verre enn at du tar et nytt studie. Det er ikke slik som det var tidligere, hvor du var revisor, så er du revisor, fordi det er for livet. Og det er så mange muligheter i dag, slik at hvis du misser et tog på perrongen, så kommer det et ganske rast etter. Men så var det en av studentene som sier til meg at
så jeg det bare som positivt, at man kunne få så mye data, at man fikk så mye data, og så videre. Da stoppet jeg et lite øyeblikk opp, fordi svaret mitt på det var nei, for det virket som om jeg var så positiv til det, men det har jo også medført at hvor
Blant annet når du nevner disse sosiale mediene som er absolutt fulle av desinformasjon, disse ulike plattformene. Dette er desinformasjon som statlige aktører, men det kan også være andre, står for. Hvilke konsekvenser har det for oss? Det har den konsekvens at vår evne til kritisk tenking må forsterkes mer.
Det jeg opplever er at den evnen til kritisk tenkning har gått ned, og den tror jeg går ned fordi de som driver en eller annen form for desinformasjon, det kan gjerne være reklame, det spiller ingen rolle hva det er, men de er blitt så dyktige
og de har så mye informasjon om deg og meg, at de vet nøyaktig hva du og jeg liker, og sørger da for at det vi får er fremet på en måte som skal appellere til deg og meg. Og hvis du ikke da har en utvidet evne til kritisk tenkning, slik at du faktisk forstår at dette er på en måte tilpasset meg, altså budskapet er faktisk tilpasset meg slik at jeg skal like det,
Så går du på den der, og det betyr at alt du får er en form for affirmasjon, bekreftelse på det du mener, men det kan være vridd til noe annet, men det vil behage deg på en måte, slik at du leser det og tror på det. Og vi er kommet, altså det er blitt en...
Det har blitt en så stor del av det at jeg ser det som svært bekymringsfullt, og jeg ser jo at folks, eller i hvert fall slik jeg oppfatter det, at folks evne til kritisk tenkning, fordi det skal ikke mer til at du stiller noen spørsmål og så står man fullstendig fast på svaret, som tyder på at man egentlig ikke har tenkt noe særlig på det, man bare tar dette til...
tar det for god fisk, og så gjentar man det selv, og det er jo nettopp det som er ønsket til de som putter dette her ut. Jeg har en sånn følelse av, jeg vet ikke, de generasjoner som vokser opp med dette, jeg håper da, det er litt bedre ord enn å føle, jeg håper at den generasjonen som vokser opp nå,
har et annet syn på nyheter og informasjonstrøm enn 30 pluss. Gitt at 30 pluss, og hele demografien oppover, er vokst opp med at det er mediekanaler, det er informasjon, det er leksikon, disse tingene er, det man får er etterrettelig, og det er gjennomført. Mens den unge generasjonen håper jeg har et, kanskje faktisk da,
med et nøkternt syn på informasjonstrøm, at man skal ikke tro på noe man merken leser eller skriver. Og det er jo en ganske stor ekstremt at hvem er du kan ha tillit til da, men det er jo en sunn skepsisism å ha i bunnen egentlig til livet generelt, at selv hva foreldrene sier til deg, eller hva nyhetene sier til deg, eller hva statsministeren sier til deg, eller hva...
YouTube-videoer og sosiale medier sier til deg så må du være skeptisk at det er en reell sjanse for at dette ikke er riktig, at det ikke er sant, at du kanskje blir et mer agnostisk menneske av denne enorme informasjonstrømmen, at du aldri, du tar alt med en klippesalt, og det er kanskje, kanskje, jeg håper at det er noe den yngste generasjonen bare er vant med, i og med at denne synkende tilliten til myndigheter og medier må jo være noe som de unge
påvirker de unge gjelder de unge også at de ser hva er det man egentlig kan stole på her ingenting, hvertfall vi ligger på AI på toppen her nå som bare spyr ut video og tekst og bilder som ikke er ekte engang så er det en sund understilling da å være skeptisk til alt rundt seg
Jeg tror faktisk det. Jeg var i en rettsak for mange år siden nå, nesten ti år siden tror jeg, men der husker jeg en av advokaten som var på vår side, og det var da en som vittnet, så sier han, er det sant? Ja.
og så tok han etternavnet til VN. Er det sant det du sier? Og så sier han, ja, er det sant? Og så visste jo, altså det er jo sånn med advokater at de stiller jo ikke et spørsmål de ikke vet svaret på. Så han visste jo godt at dette her var at vedkommende sto og vittnet falskt. Og så så du at vedkommende ble litt sånn usikker, og så
Tar han da frem den, og så begynner han å lese opp, som da beviser at han lyver. Men jeg tenker jo, bare det der spørsmålet, så er det sant? Er den premissen du legger til grunn her, er den sant? Man kan stille seg selv det spørsmålet. Er det sant? Og så kan man begynne å gjøre en liten jobb for å prøve å finne ut om
Er jeg litt på leirføtter her, eller står jeg støtt? Jeg tror det starter rett og slett med at vi må stille oss det spørsmålet, og så må vi være mer skeptiske og få ting som behager oss. Men jeg har alltid sagt ...
Det mener jeg fortsatt, at jeg i forbindelse med finansmarkedet, jeg ønsker ikke at noen kommer opp og sier «Jeg er helt enig med deg i det. Jeg synes også at den er undervurdert». Jeg vil mye heller at noen sier «Jeg er ikke enig med deg i det der. Jeg tror du tar feil der». Det
Jeg blir aldri fornærmet av det. Tvert imot så ønsker jeg å høre det argumentet. Det kan være at jeg ikke er enig i det. Det kan være at jeg forkaster det. Men jeg er villig til å høre det, fordi det kan tilføre meg mer kunnskap. Den som slår meg på ryggen og sier «Du, jeg er helt enig med deg om det»,
Apropos oksytocin, eller det gir deg i hvert fall en eller annen sånn umiddelbar behagelig reaksjon, men det har ikke tilført meg noe som helst verdi, fordi jeg er jo der allerede. Er det noen evolusjonære fordeler av det at vi er så overbevist? Og det krever jo en manns alder for å åpne opp sånn at ...
jeg er det jeg vet og det jeg kan og det jeg forstår jeg er ikke så sikker på om alt faktisk er helt riktig, for det er noen det charmerer med tenåringen og 20-åringen som er så overbevist at de kan så mye, og at de vet så mye, og at de skjønner hvordan de skal fikse ting når de egentlig ikke vet noe som helst at det er en sånn evolusjonær tilbøyelighet for at vi er veldig stole veldig på vår egen overbevisning og så krever det veldig sånn
mye mot og mye tid og mye trøkker for å forstå at man vet veldig mye mindre enn man tror. Jeg pleier å si det sånn at erfaring kan ikke kjøpes, og det er det på en måte du har, hvis du har levd et liv, så har du en del erfaring, og det har du fått i det skole av hard knocks.
men den kan formidles, og det er derfor jeg også oppfordrer også studenter og andre til å spørre. Hvis du skal inn i noe, om det er et yrkesvalg eller hva som helst, finn noen som har gått den løypa før,
og stille spørsmål. Jeg var veldig heldig som ble introdusert for folk, nærmest ved tilfeldighet, som hadde mye kunnskap om det som jeg var interessert i. Det ga meg kvantesprang, rett og slett, å bli ofte korrigert.
Og andre ganger pekte i riktig retning. Det hadde kostet meg enormt om jeg noen gang hadde klart det, dersom så ikke var tilfellet. Jeg vet ikke om jeg har fortalt Arne Næss junior. Jeg vet ikke om jeg har fortalt historien om han, fordi
Det var en dag første gang så møtte jeg han i forbindelse med jeg tror det var det var et TV-program, eller jeg møtte han ikke men jeg så han, jeg tenkte jeg synes han var litt sånn litt sånn blei sånn høypåpæra fyr men vi snakket ikke med han der men det var liksom noen kommentarer han hadde men vi var ikke på scenen samtidig så det var ikke noe med det å gjøre, men så gikk det en stund etterpå, eller
flere år etterpå, og så ringer jeg på desken jeg sitter i finansbanken, og så er det en av guttene som tar telefonen, så sier han, det er Arne Neste der. Weird. Så jeg tar telefonen, og så vil han gjerne invitere meg på lunsj. Jeg tenker jo at han da er kunde av...
banken, og at noen har glemt å fortelle meg om at han skal ringe og så videre. Så jeg svarer ja, og så blir vi enige om å møtes noen dager senere, og så forsøker jeg å få tak i noen i kundegruppen, og så hva er det som skjer her? Det må jo si fra på forhånd. Så viser jeg at han var ikke kunde av banken i det hele tatt. Han var bare en person som hadde lyst til å treffe noen, så tok han kontakt
Og så blir vi veldig godt kjent, og vi blir veldig gode venner, men så spør jeg han, fordi det var han som fortalte meg at da ville han bare ta kontakt hvis det var noen som på en måte han fant interessant, eller trodde kunne være interessant. Og så sa jeg, er du ikke redd for å bli avvist?
Og særlig det der å bli avvist på en dårlig måte, hvor en av dem sier, hvem i helvete er du? Kom deg av telefonen, det var så lenge på. Og så sier han til meg helt overrasket, så sier han, nei, det vil jo bare definere dem, det kan jo ikke ha noe med meg å gjøre. Men sier jeg, er jo alt for mye sånn at det vil jo være forferdelig for meg å få en sånn beskjed av noen. Men
Å tørre å ta den der telefonen og tenke det der at det er jo bare hvis det viser seg at jeg ringer til Peter Warren og så er han dritt ubehagelig. Da lærte jeg det om han. Han er jo en ordentlig drittsekk. Da har jeg den kunnskapen. Jeg liker også filosofien veldig godt. Det er en
at noen i andre enden skal kunne påvirke det standpunktet du hadde, eller det humøret du allerede hadde, så er det jo deg det er noe gærent med. Da er du veldig, veldig reaktiv, rett og slett. Og det er jo den andre personen som du sier noe med, som har et behov for å enten sette deg på plass, eller gi deg skyldebøtte, eller kritisere deg, at det er der det ligger. Så det er den selve integriteten der. Det tar litt lang tid å finne, og noen finner det kanskje aldri.
Nei, altså jeg husker at jeg ble bedt om, og det var ganske tidlig i karrieren, om å ringe opp en eller annen og spørre, og jeg fikk jo en sånn bøtte av han der i fyren, som var helt, helt jævlig. Og jeg tok jo det til de grader personlig, altså hvem var jeg som ringte han, og det var liksom helt der.
Så jeg synes jo det var helt forferdelig. Men når jeg framet det på en annen måte som Arne gjorde, så tenkte jeg, just, det er jo sånn. Hvorfor så jeg det ikke på den måten? Og det er sånn,
gjester jeg ikke har fått inn i podden her spesielt første to-tre årene hvor det var liksom sikta høyt, hvis jeg fikk et nei da, så kunne jeg liksom kjenne liksom ta det litt personlig, sånn faen, er ikke jeg bra nok? Hvorfor gjorde jeg, var pitchen min for dårlig? Var jeg for uklar til å forstå liksom, ok, men dette her var ikke medier, altså den personen
var ikke kompatibel med et prosjekt det her og da var det liksom bak i made uansett så det er ikke noe jeg kunne gjort annerledes for å få det inn, og da var det så synes ikke noe å hente her heller, for det siste du vil er jo å slepe folk inn i studio her og ha en prat som ikke er livlaget Ja, nei Jeg har faktisk hatt noen av de også Så det er Da blir det tungt Dere vet hvilke episoder det er for dere som har hørt på en stund Fy faen, da har jeg vært på jobb Det er hardt
Det er jo jævla lærerikt da. Det er jo to-tre enorme personligheter og egoer jeg har hatt der inne, hvor det har vært ja-nei-samtaler. Det har jeg vært på jobb på, da har det luktet og svettet av meg. Gjør ikke det igjen da. Jeg hadde en litt annen, jeg har holdt foredrag i Stavanger,
det er flere år siden også sitter en gruppe eller flere karer på første benk og uansett hva jeg sier de gutta ser ut som de hater meg
Og det verste er at jeg blir så opptatt av de, at jeg på en måte ikke, du prøver jo alltid å vite hvor du er, om folk skjønner hva du sier, du ser at noen nikker eller rister på hodet eller hva som helst. Men disse her karene, jeg strever meg gjerd, og jeg får ikke kontakt med disse her karene.
Og så er vi ferdige, og så er det en som jobber hos meg, han sitter bak, så kommer han, så sier han, det var jævlig bra, Peters, det var helt forferdelig. Og så sier han, hvorfor det? Nei, jeg fikk jo ikke kontakt i det hele tatt, det var helt grusomt.
Og så går vi ut, og så står vi og venter på drosje, og der står den gruppen med disse karene, de står litt bortenfor. Og så venter drosjen kommer ikke der, og jeg står der, og så er det en av de gutta som snur seg, så ser han at jeg står der borte, og så kommer hele gruppen bort. Og
Så sier jeg til han over her, now it's gonna kick off, tenkte jeg, fordi nå kommer det til å gå en smule varmt. Da tenkte jeg, nå kommer jeg til å få en bøtta eller noe annet. Så strekker han, først når han kommer over, strekker ut hånden og sier, du, det der var kjempeinteressant foredrag. Jeg ble helt blown away. Jeg trodde det var det dårligste foredraget jeg kunne ha holdt. Det var liksom det inntrykket. Og guttene stemte i, ja, nei, de synes det der var kjempeinteressant.
Jeg kunne ikke vært så gitt meg ett smil, så hadde jeg følt at jeg var litt på riktig vei her. Det er jo rett inn i de fire levereglerne her, og det er vel det tredje reglet her, man skal aldri, aldri gå rundt og anta. Det er jo giften til alt, det er å gå og anta hva andre folk tenker om deg, anta hva som skal skje, anta meningen, anta at noen har en agenda med noe.
Det er en ting å forberede seg på potensielle trusler, kriser og alt mulig sånt, men drive å anta på et sosialt nivå. Det er giften selv, det er nesten som predikere også, innenfor finans. Vi er også i militæret, det var jo en sånn sak i sosialsykken, det var never assume. Du kunne kanskje si, but I thought...
en gang, men da skulle de virkelig like deg, altså da skulle de virkelig se potensialet i deg, ellers var du ute. Sa du to, så var det ikke håp for det, og det er en sånn ting, men jeg trodde han hadde det utstyret med seg, altså det var, men
Men da lærte du, du lærte jo det der never assume, og da måtte du være, du sjekket og dobbeltsjekket, og sjekket da med en annen, hvis de skulle ha med deler til noe du hadde, høster du hadde med deg, være helt 100% sikker på at vedkommende hadde det, og hadde fått beskjed at vedkommende hadde
ga deg liksom all ok på det da så det er en grei leveregel det ikke anta husk det folkens for det er faktisk to har du hørt om det? det er fire leveregler, det var en veldig poppis bok på 90-tallet tror jeg som har fått sånn Joe Logan greide å blåse livene det er en veldig sånn halvspirituell veldig svevende tekst men de fire levereglene er veldig gode da husker jeg det der
impeccable speech, det første er at du skal snakke rent og tydelig, skal du ikke anta, skal du ikke ta ting personlig, så det er de to tingene vi har snakket om nå, det er veldig fine regler, og så fjerde er, faen, husker jeg ikke, men ja, det er morsomt. Men tenk hvor ofte vi antar, altså vi antar i trafikken hele tiden, vi antar at noen har sett oss, vi antar at noen skal svinge den veien, eller noe sånt, og
Den fjerde er jævla fin den nå, kom på nå. Altid gjør ditt beste. Uansett hva faen det gjelder. Det er noe fint å si til ungene hele tiden, som er på tur til håndball, jeg vet ikke om de faktisk gjør det, men sier, nå går du inn og gjør ditt beste. Det er det eneste jeg får hente. Jeg tror det er noe positivt å si. Gå inn og gjør ditt beste. For det er ditt beste, det er du som eier ditt beste. Det er ikke det som skjer rundt.
Men det er ditt beste. Jeg er helt enig, jeg synes den var god. Jeg har en cliffhanger da, jeg tenkte jeg skulle gi deg litt sterk kaffe igjen i koppen her. Bare ta en cliffhanger til en liten kaffepause, men dette med endring,
og ta, kanskje ta det personlig også. Jeg hadde en fyr som heter André Mundahl her, som har skrevet en bok som heter De flinke slutter. Har du hørt om det? Han går til seierskamp på LinkedIn og sånt, men jeg tror han kommer til å bli veldig oppdaget nå. Sagt med sikkerheten. Der snakker han om at han har jobbet i UD, og jobbet i offentlig sektor i 24 år, og er virkelig ikke typen. Han har vært soldat i KFOR blant annet, og sånn, så har en veldig spennende bakgrunn. Men han har sett staten
offentlige sektor og departementene fra innsiden som de minst endringsvilje og det kan vi ta det kan jo gå litt inn på i neste, etter pausen her litt en offentlig sektorprat, tenker jeg hvor lite endringsvilje dette er der