Simen Sandelien – Hvorfor Norge Må Bygge Våpen, Og Hvordan Ukraina Snur Krigen
00:00
I dette podcastsegmentet diskuteres hvordan Høyre har dominert lokalpolitikken i Asker og Bærum i mange år, men at det nå er rom for fornyelse, særlig med tanke på utfordringene knyttet til innvandring og kriminalitet.
02:07:50
Podcasten diskuterer utfordringer med innvandringspolitikk, fellesskap og gledene ved å støtte Norges fotballandslag.
Transcript
Similar
Loading
Bæremasker er ganske likt, er det ikke det? Sånn, vært høyre dominert veldig lenge. Absolutt, ja. Veldig likt, men... Det må slutte. Det må vi få slutt på. Ja, nå det blir høres veldig frederisk ut av meg å si det nå, siden jeg nettopp har fått på en ny pin på jaktslaget. Det synes jeg var fint. Ja. Og har du fått en ny dress også, siden sist? Ja, det er mulig. Jeg fant den her i skapet for...
fordi kommunestyredressen min var litt krøllete, så jeg vet ikke hvor lenge jeg har hatt den, men den er fin, en litt mørkeblå, passer kanskje bra til FRP-pinnen. Jeg synes det, det var et godt klesvalg. Det er ikke alle som tar på seg dress og skjorte og slips her lenger i podcastene. Du ser jo at jeg også har falt helt ut av konseptene her med å sitte med raggsocker
joggesko og shorts. Det skal være litt stil. Men folk ser jo bare denne her nydelige Skabo-skjorta mi her. Kjøpt i Bygdeallet. Ikke noe hashtag spons her, folkens. Det er bare hvis dere vil ha ordentlig skredeskydde skjorter, så gå til Skabo i Bygdeallet. Eneste jeg har pratet med han om, og han er en fin fyr også. Driver en egen shoppe der. Veldig bra. Ja, så da fikk vi plugget litt
Ikke reklame? Nei, altså i lokalpolitikken i Asker og Bærum så har Høyre vært veldig sterke, ligger på over 40 prosent ved en rekke valgparad, og spesielt i Asker hvor jeg da har vært aktiv i politikken, så er jo ordføreren Lene Conradi
historisk hvert veldig populær. Hun har sittet som ordfører nå i mange perioder. Det er ikke bra å sitte. Det går an å argumentere for fornyelse selvfølgelig. Nå som jeg er FRP'er så vil jeg jo gjerne mene at det er veien å gå. Kan vi forklare det for resten av landet? For de som sitter veldig langt unna og ikke har noe særlig forhold til, kanskje ikke vet hvor Asker og Bærum ligger en gang, men hvorfor er Asker og Bærum
sånn annyre historie så ekstremt høyredominert, for du er jo jeg har vokst opp i Bærum du er jo herfra du også og av venner og omgangskrets, altså jeg kan ikke si at Bærum og Asker akkurat sånn oser noe sånn ultrakonservativt gammeldags
Og den type ting, det virker som et ganske vanlig, det er ikke så veldig forskjell på Tønsberg og Sandvika, synes jeg, med tanke på demografi og befolkning og holdninger. Nei, det er det kanskje ikke, men for det første så er jo både Oslo historisk var jo også en veldig sterk borgelig bykommune, og hele Aksjus har også vært sterkt borgelig. Og det har jo vært...
en grunn til det i den forstanden at Høyre og Fremskrittspartiet har, eller selv Høyre egentlig, har hatt en politikk som kanskje har vært mer byorientert, i en sånn tradisjonell by-land-konfliktlinje, og som har trukket mange velgere den veien. Og så er jo Asker og Bærum veldig...
velstående på den måten at man har høytutdannede innbyggere med høye inntekter og sånne ting, og det igjen passer jo også inn i den klassiske, litt borgerlige stereotypien om Høyre som partiet for Rikingen. Ja, det er jo, man har jo noen som drar et snitt her, man har jo Snarøya, Nesøya,
Kong Lungen, Røkkebodd og Asker og Stakkegårde, det merket jo Asker kommune ganske greit, kan man si. Men du brukte ordet borgerlig, det er jo mye mer presist konservativt å komme opp i mitt hodet, men det er jo... Tror du det er sånn... Vi kan begynne på for eksempel de som ikke husker at du var her
ganske tidlig podcastens start, jeg tror det var i 2019 eller 2020. Ja, det var en av de 51. episodene dine. Jeg var der første gang, jeg ble der to ganger. Blev der to ganger, ja. Og sist var det vel kanskje 2022 eller et eller annet sånt. Det kan sikkert stemme. Så er det jo Høyre, som vi var inne på, har jo vært styrt Asker og Bærum ganske lenge, og så er det jo noe som har forandret seg, så er det jo partiet Høyre, tror du
kanskje velger å i Asker og Bærum oppdager nå at partiet Høyre som han har stemt på i mange, mange tiår og som har hatt ordføreren hele tiden, at man merker at Bærum og Asker begynner å endre seg i takt med at Høyre har begynt å trekke mer mot sentrum og mot Arbeiderpartiet.
Det kan nok være en god grunn til at vi kan se forandret og belger oppslutningstall ved neste valg nå i neste år. Det tror jeg absolutt. Men jeg tror kanskje
Men mer at hvis Fremskrittspartiet skal stjele velgere fra Høyre, så handler det litt om den bekymringen som jeg tror også nå begynner å bli utslagsgivende på lokalmiljøfronten i norske kommuner rundt problemene med å integrere flyktninger, kriminalitetsutvikling, spesielt blant unge, ungt utenforskap, alt dette her, hvor jeg tror det vil oppfattes som at Fremskrittspartiet har
mer vilje til å snakke om ærlighet rundt hva som faktisk er årsakene til problemene, og kanskje hvordan de utvikler seg, og tilbyr løsninger som er mer virkelighetsorienterte enn partiene som helst forsøker, helst ikke vi snakker om det da, for det er vanskelig å snakke om. Det tror jeg er viktig. Og igjen, så tror jeg en viktig grunn til at vi sannsynligvis også på lokalplan kan få
mer oppslutning for Fremskrittspartiet ved neste valg, er fokuset vi har på å skulle løse kjerneoppgaver, eller om det kanskje favnes å bett. Det har vært mye vyer knyttet til å skulle bruke kommunale midler på grønn omstilling, elektriske anleggsmaskiner,
Ja, smart tanks. Skal ha grønne tanks. Ja, sånne ting som på en måte koster veldig mye penger per tonn spart CO2, og som kanskje påfører administrasjonen veldig mye mer arbeid med tanke på å flytte papirer og utrede hva konsekvenser blir, og så er det ikke egentlig på lokalplanen i norske kommuner så stor forskjell på om man gjør det ene eller andre, rent sånn for det globale miljøets perspektiv, og jeg tror vi
ha litt mer fornuftsorientert løsning på den måten. Det er en måte å få midlene til å strekke til på en bedre måte for å løse kjerneoppgaver som eldreomsorg og skole og barnehager som på en måte er bredden bøtter for kommunene. I Asker har vi jo vært, som i mange andre kommuner, i en situasjon hvor vi måtte legge ned lokale skoler, og da begynner folk å lure på hvor pengene kanskje blir av, ikke sant? Og
Ja, og i tillegg så vil jeg også kanskje føie til det at vi har et bra mannskap da, hvor en grunn til at Høyre har stått stert har at de har hatt lokalpolitikere som har hatt tillit i befolkningen, og der er vi på en måte også aktivt i gang i Fremskrittspartiet med å bygge
gode lister og gode kandidater til å på en måte påta oss det lokalpolitiske ansvaret. Og det tror jeg partiet gjør i alle andre norske kommuner nå, også med tanke på valget neste år. Men med Simen da, vi må snakke litt om Simen. Han som har spinningsykkel i stua som han ikke bruker lenger, og har litt dårlig samvittighet for det. Det har skjedd mye i livet ditt siden du var her forrige gang.
Ja, takk for den. Det var det vi ikke skulle snakke om. Ok, vi kan ta den. Kan vi si det sånn at neste gang jeg kommer på besøk, så skal jeg prøve å få kommet meg inn i litt bedre rutiner med tanke på trening og motion. Akkurat nå er jeg i en bølgedal med tanke på de personene
personlige forsøkene jeg har om å ta bredere vare på kroppen min og komme meg litt ned i vekt og spise riktig og gjøre alle de gode tingene. Kan jeg pirke på hva som er synderen? Er det at du blir jobbenarkoman? At det er for gøy å jobbe? Eller at det er for mye god mat på meny? Det er en blanding. Jeg er litt typen som på en måte velger å
ha en hovedfokus eller noen få ting som jeg klarer å konsentrere meg om om gangen, og jeg har hatt faser tidligere i livet hvor jeg har fullstendig latt meg oppslukke av trening på et sånt nivå at jeg begynner å sammenligne treningsdagbøker med Thomas Halsgaard, og så er jeg litt der nå at jeg er kanskje mer oppslukt av samfunnsspørsmål, ikke sant? Så da...
faller det andre litt ut. Så det å jonglere mange baller, jeg er en monofokus person, personlighetstype. Du har lagt opp den biten som mange har fått med seg, at du forlot Høyre og har gått inn i FRP. Du har skrevet om det og snakket om det andre podcastet, og vi trenger ikke bruke veldig mye tid på det, men jeg blir jo nysgjerrig, det er jo ikke til å unngå å tenke at i det
man ikke er ønsket lenger i Høyre, og man blir slags en midlertidig eksil som politiker. Du har ambisjoner, du har masse meninger, og du har jævlig mye å bidra med.
Både i den offentlige samtalen, men også som politiker. Så da må det jo oppstå en slags eksistensiell krise, kanskje en liten periode der. For det må ha vært røft, den der overgangen. Ja, akkurat den exiten jeg hadde fra Høyre var jo selvfølgelig tøff, ikke sant? Og litt selvpåført da, fordi jeg hadde klomstet med å være litt for tøff i en uttalelse. Ja.
Nå mente jo jeg selv personlig at det jeg skrev egentlig ikke var så ille. Jeg hadde ikke gitt den forklaringen jeg forsøkte å gi til det i etterkant. Kan du friske opp minnet vårt der? Ja, det var jo rett i forbindelse med at Charlie Kirk ble drept, ikke sant? Og så var...
kom det frem at motivene kunne ha med trans spørsmål å gjøre, i hvert fall at gjerningspersonen hadde etterlatt noen våpenhylser med noen begreper som kunne knytte til det, og så kom det også senere frem, det var etter at jeg var ute, men da kom det også frem at han var jo faktisk i kjæresteforhold med en person som holdt på med kjønnsskift, og så skrev jeg og sa noen ting om
Måten jeg holdet meg på tok jeg selvkritikk på, men det jeg forsøkte å sette ord på er det samme som er oppe i debatten nå i disse Pride-tider rundt
den kompleksiteten som egentlig ligger i hele dette her rundt kjønnsidentitetsdebatten, og hvilken plass det bør ha i vår eksponering overfor barn og unge, og at selv om det finnes et segment av unge som helt klart kanskje har bevegelse
best av å leve ut livene sine med et kjønnsuttrykk som er motsatt av det de har fra biologiens side, så er dette et ganske komplisert spørsmål, hvor man da for eksempel har en del av disse som er transkvinner, som er det litt fordi de egentlig har det som kalles autogynephilia, eller egentlig en tiltrekning av å se seg selv i speilet som kvinne, altså en seksuell
Og på andre siden av skalaen har du noen såkalt transmenn som er...
kanskje har søkt mot en mannlig identitet fordi de har vært utsatt for seksuelle overgrep og har brukt det som en flyktmekanisme og vil bort fra kvinnen inni seg for å liksom ikke få oppmerksomhet fra den overgriperen og da
trenger de kanskje egentlig en annen form for støtte enn å liksom heies inn i testosteronbehandling og leve lessen av livet i den flyktmekanismen kanskje trenger de da heller hjelp til å
å leve livet, å finne tilbake til den kvinnen som ble ødelagt inni dem. Dette er masse av den kompleksiteten som ligger i problematikken, og når vi på en måte bare henger opp et flagg og sier at dette er bare mennesker som vi skal omfavne, og vi skal heie dem fram i den indre følelsmessige forståelsen de har av kjønn, så glatter vi over at dette er mye mer komplisert. Og
I mitt hode var det rasjonelt den kvelden jeg skrev det, men når du går fra det til drapsforsøket, til via disse tankene om alt det vi ikke gjør i forhold til å møte mennesker som skulle vært behandlet på en litt annen måte, til at det i verste fall kan føre til at de som...
er forvirret med unge som er usikre og sårbare unge mennesker som får dette i fanget med at kanskje du har en annen kjønnsidentitet, kanskje det er svaret på dine utfordringer, kanskje det er
at de, når de går inn på det sporet, risikerer ikke å få den omtanken og hjelpen som de egentlig hadde hatt behov for fra både voksne personer rundt seg og fra helsetjenesten, og at det i verste fall kan føre til vold. Men det resonemanget ble kjempekomplisert og veldig dårlig fremført av meg, og det hørte så ut som om jeg på en måte... Det var lett å plassere meg i en sånn...
"Er det TERF eller ikke riktig med den transhatende rollen?" Det er det jo ikke. Jeg har privat omgang med mennesker som har en annen opplevelse av kjønnsidentitet og forsøker å være hyggelig og snill og omtale dem som de mener at de ønsker at de er. Det stemmer ikke. Det var en lang historie, ikke så veldig kort.
– Konsekvensen var i hvert fall at Erna satt på Dagsnyttatten og sa at jeg hørte ikke hjemme i Høyre. Og i og med at jeg da hadde gått en stund allerede og tenkt tanken at jeg egentlig kanskje ikke hørte hjemme i Høyre av andre grunner, knyttet mer til innvandringspolitikk og energipolitikk og alle disse mer større spørsmålene, så orket ikke jeg å ta en sånn voldsom kamp med
partiet om det. Når man til og med i offentligheten får vite det av partilederen, så er det jo sånn, da er det jo, hvis ikke det, man kan godt si at hvor stor er takhøyden, er det mulig å gjøre feil, eller skal det ikke være mulig engang å si luftige ideer, meninger, moderere seg, hele dette skal vi si,
Det dynamiske spillerommet som vi gir alle politikere, at de kan ta feil, de kan overdrive, og de kan gå tilbake på ting de har sagt senere, og så kan de skinne i lyset av at rett på andre ting. Det er det spillerommet der som virker som å bli skrenket veldig inn, at...
at nedsidene av å touche innom noen betente felt er så utrolig mye større enn å bare nikke konsensus. Ja, spesielt dette feltet her med kjønn og pride og sånn, det ser man jo nå i disse dager også, hvor det er kjempebetent. Folk er...
snakker om to helt forskjellige ting da. Man er på to forskjellige planeter, hvor man på den ene siden får risikobeskyldningen om at folk skal kunne elske den de vil, som de færreste jeg kjenner i hvert fall er motstandere av. Det er en vanskelig debatt da, og jeg mener bestemt at vi... Grunnen til at jeg er fortsatt ganske engasjert i det, er at jeg synes det er feil at vi
har tatt det og skulle akseptere og tolerere og tillate et rom for folk å være annerledes, og drevet det så langt at vi har tatt i retning av å idealisere det. Fordi det å idealisere noe kan bidra til å tiltrekke seg unge som kanskje helst, som egentlig får mer problemer av å bli trukket inn i det. Jeg ser ikke helt poenget til hvorfor det skal ta så utrolig tid.
mye plass i offentligheten for meg virker det helt innlysende jeg er jo kanskje ikke noen minoritet på noen som helst måte på noen områder men det å kunne gli inn i samfunnet og bare være en av mange er jo nettopp
en vellykket integrasjon av minoriteter, om det er religiøst, om det er snakk om funksjonsnedsettelse, eller om det er snakk om kjønnseksualitet. Du har jo bare lyst til å være en del av alle andre. Jeg kan ikke komme på noen mennesker som samfunnsdebatanter, ingen som på en måte er i den ryddige delen av den offentlige samtalen, som sier at...
som har et motargument til at dette her er grunnlaget, at du skal kunne elske hvem du vil, og vi skal kunne akseptere, så alle er jo enige om, hvis i grunnlaget her, alle vil jo at hvis du har den type dragning, identitet, whatever, så fint, lev med det, det er ditt valg, det er et fritt land, det er
Men så skal det tas utrolig mye plass i offentligheten, og det er det som irriterer en majoritet av befolkningen, uansett hva slags type ting som tar for mye plass i forhold til hvor mange aktører har snakket om hvor stort problemet føles ut som for majoritetsbefolkningen, og kanskje en spesiell type kamper som mange tenker sånn, er ikke homokampen, er ikke det vunnet da? Altså det er jo, hvem er det som går rundt og er liksom...
Det er ikke spesielt populært å være homofob nå. Da blir du ekskludert fra alle typer miljøer. Det er opprinnelige kravene som lå i det der Preide-budskapet fra starten. Demonstrasjonen var jo en demonstrasjon mot at homofili var forbudt. Og at
det var stor forskjellsbehandling, og den systemiske forskjellsbehandlingen av homofili og forbudspolitikken er jo borte for lenge siden. Det man ikke på en måte klarer å ta bort er jo at det å være annerledes er å være litt annerledes. Altså hvis du er avvikende fra det som er det typiske, så vil du finne deg en posisjon hvor du
Rett og slett må leve med det faktum at det ikke er det alle andre er. Og det kan være krevende, men det er vanskelig å ta det helt bort da. At man ikke kjenner seg igjen i det alle de andre holder på med. Nullvisjonssyken? Er det litt sånn at man skal eliminere alt av ubehag rundt annerledeshet? Og jeg tror jo også det at i kraft av at man er annerledes og at noen kanskje blir emosjonelt syns de reagerer på det, så er det sikkert sånn at homofile kan finne på å oppleve det og bli
ukvemsord kastet etter seg på gaten hvis de går og leier og sånne ting. Så det finnes helt sikkert fortsatt det. Det skal man ikke avvise. Men spørsmålet er hjelper det på aksept og toleranse at vi må se en regnbue hver gang vi åpner Vips-appen for for eksempel for å betale en regning? Eller blir det da trukket litt
opp i ansiktet på folk som egentlig er tolerante, at den toleranseven forsvinner og blir dårligere da. Og det tror jeg egentlig at mange, det er jo en grunn til at det har oppstått en ny sånn organisasjon for homofile og lesbiske nå, som forsøker å ta litt avstand fra de mest radikale perspektivene som kommer fra den kjønnsidentitets- og transbevegelsen. Det er
Det er jo mange veier å gå der, men vi kan jo videre med deg. Skal vi bare snakke om noe annet? For det er egentlig det som er målet, da. Snakke om noe annet. Jeg har hørt du snakke om Pride og alt mulig sånt, og jeg har jo ikke noe sånn... Når folk hører dette her, så er jo kanskje hele den biten der også over for i år. Ja, det er det.
Men så er det da, melder du deg da inn i FRP, eller er det da, hvordan fungerer det at du, skal vi si, nesten blir plukket opp av? Ja, som sagt, det er jo egentlig godt å tenke den tanken at i og med at det er lokalvalg nå og neste år, så kunne jeg heller tenke meg å
til valg for FRP. Så det var jo en tanke som hadde modnet seg opp i hodet mitt på grunn av politiske forskjeller. Menneskene i Høyre er hyggelige, men det er vanskelig å på en måte være i et parti hvor du er uenig i en del av de mest sentrale spørsmålene, altså alle viktigste sakene for meg har jeg på en måte vært uenig med mitt eget parti i, og da
var det en naturlig sankt som dukket opp. Så jeg tok egentlig bare en liten tenkepause og fikk dette litt på avstand, og så gjorde jeg det jeg hadde egentlig tenkt på ganske lenge, det ble med meg inn i Fremskrittspartiet, og det har vært veldig positivt. Det må være deilig å ikke forsvare havvinn og formueskatten, eller? Ja, nei, så jeg har sagt, eid, pride og havvinn, kan jeg nå liksom si at det holder de andre på med, og så holder vi på med det som folk opplever som fornuftig og klok politikk. Det er litt sånn spøkkefult, men...
Det som er fint med det, spesielt med tanke på det lokalpolitiske engasjementet mitt, er jo det at der jeg har ting på hjertet, så dør ikke den tanken om å ta til ordet for det på interne gruppemøter eller i kulissene. Nå kan jeg ta det opp med de andre i Fremskrittspartiet, og så kan jeg
så blir det mer naturlig at jeg gir uttrykk for standpunktene mine, også på de offentlige arenene som jo i kommunestyresalen og utvalgsmøtene i kommunen faktisk er, så da blir man på en måte en litt mer aktiv politiker enn det man blir når man kanskje forsøker å påvirke litt innfra. Hvor...
Stor andel, skal vi si, at å være kommunepolitiker er reell baking av politikk, og hvor mye er ren og skjær administrering. Det vi kanskje lager under her er, som jeg mistenker er en veldig god idé, er å gi kommunene mer selvråderett, mer direkte demokrati, mer nasjonal overstyrning. Nei, mindre nasjonal overstyrning, mener jeg. Ja.
Hvordan er enkelstyringen av kommuner? Først kan man si at det er litt forskjell avhengig av om du har en såkalt formannskapsmodell eller den modellen de har inne i Oslo med byregjering og byråd. For der er, i Oslo så er den kommunale styringen kanskje
kanskje enda tydeligere politisk i Asker og Bærum, så har vi en formannskapsmodell hvor administrasjonen egentlig gjør ganske mye, og politikerne
ut retning mer i en del saker, gjennom å ha saker som kommer til behandling i kommunestyret, i tillegg til at man selvfølgelig da vedtar budsjetter. Og så er det en pågående diskusjon, spesielt i budsjettdebattene, om hvor mange nivåer ned i
budsjett hvor stor oppløsning på budsjettene skal vi ta inn til behandling hvis du har masse småposter så kan vi politikerne begynne å flytte rundt og si vi skal ha litt mer av det og litt mindre av det og hvis vi har færre poster at vi skal overordnet bruke så mye på skole og så mye på velferd og så mye på medborgerskap så blir det i mindre grad detaljstyring og i
som hvor Høyre har hatt mye makt, så har man lagt seg på en linje hvor vi rett og slett ikke ber administrasjonen om å synliggjøre, spesielt mye mer enn de øverste nivåene av budsjettene, og da blir det mer grovkornet og overrørende budsjettstyring, og mer tillit gitt til administrasjonen, mens det er andre partier, sånn som Fremskrittspartiet har i større grad etterlyst at vi skal ha rom for å kunne gjøre
mer på et nivå lenger ned i budsjettene, i den politiske styringen. Da får du mer detaljstyring, og så får du kanskje også risiko for at du gjør et større feil. Hvor mye kan man omprioritere uten å forhøre seg eller forankre ting i moderpartiet? La oss si at hvis vi er i Asker, så ser vi at nå forsvant det et par millioner nett til Schweiz. Vi synes jo idrettstilbudet og skoler...
er ganske mye viktigere enn klimamålene. Vi tenker vi bare setter alle klimatiltakene på pause, for nå er det helt prekært med tanke på unge og idrettstilbud. Vi legger alle pengene på den der, og det føler vi er best for Aske kommune. Kan man gjøre så grove omdisponering hvis man vil?
Altså, politikk er jo det mulighetskunst, men det grunnleggende spilleregeling for å få dette til å fungere er jo at man har et politisk program som man kan tilvalte på for...
enten det er lokaldag eller partiet på Stortinget, og så må man, kan man ikke finne, så du leker med illen hvis du velger å gjøre et eller annet som omvart er i strid med det du gikk til valg på. Du kan jo gjøre det, men gruppen kan plutselig bli enige om at vi skal skrote programmet, men da bygger du ikke tillit, så du bør ha til å gjøre ting som er forankret til programmet, men
Altså, vi som folkevalgte er individuelt folkevalgte. Så jeg kan finne på, sånn som jeg har jo da til og med gjort det å bryte med partiet og melde meg over i et annet parti. Det...
Så det sier noe om anleggsrommet. Men hvis du på en måte... For at parti skal fungere, så er det jo helt naturlig at man finner forankring hos sine partikolleger for hva man skal gå inn med i... Hva gruppen skal mene om en eller annen sak. Og det er også naturlig i og med at man...
altså ved konstitueringen av et nytt kommunestyre med formannskapsmodell, så danner man jo et flertals samarbeid typisk. Altså dette er partiene som er enige med at vi peker ut ordføreren, og vi skal forsøke å ha et budsjettsamarbeid om hvordan vi gjør budsjettet. Og i premissene for det samarbeidet så fordeler man kanskje noen
posisjoner i forskjellige kommentarer, eller utvalg, og man blir enige om litt prinsipper for det samarbeidet, og da må man hele tiden balansere mellom det å skulle
tydeliggjøre seg selv, altså sitt eget parti på saker, og kanskje ta en disens her og der, hvis det passer seg. Og det å faktisk samarbeide med de andre partiene, sånn at ikke det samarbeidet går i oppløsning, og at noen plutselig til slutt bare sier at dette her kan ikke vi samarbeide lenger. Nå må vi finne en annen samarbeidskonstellasjon, og sånn kan det også skje, ikke sant? Men hva synes du om denne litt
helt underlig asymetri i at vi har en søkkerikksstat, og så virker det som at en sånn majoritet av norske kommuner sliter og jevnt over at det er kutting, det er skoler, og det er et eldre tilbud det går ned. Hva slags merkelig asymetri er dette her med tanke på at vi har
kommunene som tar bare bære med asker, som er de to kommunene jeg ligger nærmest i mitt hodet her, er jo to søkkerike kommuner i utgangspunktet med masse skattbetalere, stor befolkning. Likevel så er det en nedsklaring, en kutterutsetting av ting som folk tar helt for gitt at dette her må vi jo for all del igjen
moderne kommuner får på plass, så vet vi at noe penger forsvinner ut til kommuner som ikke har så god økonomisk styring, og så videre. Ja, det er flere årsaker til at kommuneøkonomien i Norge er presset. Jeg liker jo på en måte å peke på den
En av de viktige årsakene som mange ikke liker å snakke om, nemlig at vi har påført norsk kommuneøkonomi en del ekstra bygder gjennom flyktingpolitikk og innvandringspolitikk, som sildrer på en måte gjennom en fase med integreringsstøtte fra staten som varer i fem år, og så etterlater det seg
en god del strukturelle problemer i veldig mange deler av de offentlige tjenestetilbudene som kommunene på egen hånd er nødt til å gripe fattig, og som vi snakker veldig lite om i alt fra barnevern til sosialstøvnader til
mer kostnader i skole, helse og så videre. Hvor stor andel av dette vil du si påvirker kommuneøkonomien? Det skulle jeg likt å kunne si, men det har vi da ikke så mye tall på, for der er det en kjempestor motstand mot å produsere den typen tall. Noe jeg selv fikk erfare senest i kommunestyremøtet vi hadde i forrige tirsdag, hvor jeg forsøkte å insistere på at Barnvernstjenesten skulle rapportere på
hvor mye av deres virksomhet som handler om minoritetsfamilier, og kan si saker der storfamilier kanskje utgjør et problem mer enn bare foreldrene, i saker der det er tolk som er involvert, og der man har kulturavstand som gjør det vanskelig å bygge tillitsforhold til barnevernstjenestene uten å hjelpe barnet mer enn på en måte å rive det ut av hendene på foreldrene. Det må være en rekke unike spørsmål som
som gjelder barnevernsarbeidet med akkurat denne gruppen.
Men i en 37-siders rapport som vi fikk til behandling, så står det ingenting om akkurat det. Det står bare om hvordan du jobber generelt. Det står masse tall om hvem som rapporterer, og aldersgrupper og tiltak og alt sånt, men ingenting om det som egentlig er en ganske særregendel, sånn som jeg ser det da, av virksomheten. Og så har jeg da folk som snakker med meg og vet at jeg er engasjert i disse temaene, visker meg at det kan være så mye som 70-80, kanskje 85 prosent av sakene i barnevernstjenesten som handler om nettopp...
i innvandrerfamilier hvor ting ikke fungerer så veldig godt. Og hvis det stemmer, så er det jo påfallende at vi ikke får høre om det, synes jeg da. Og spesielt er det påfallende når vi ser på
av hvordan det går med oppvekstforløpet til et barn som ikke lykkes, hvor det går skjeis, hvor det ikke er et omsorgsvikt, overgrep eller hva det måtte være som gjør at et barn ikke har det bra, så ender du gjerne i rusproblematikk, utenforskap, ungdomskriminalitet. Så slutscenariet ved overgangen til voksenalderen, det ser vi at er negativt, for der har vi mer et halv rundt for eksempel overrepresentasjon innen kriminalitet. Så vi vet at disse grupperne
kommer du heller ut der. Men jeg får ikke lov å vite hvordan ressursbruken er, eller hva som er forløpet som har ledet frem dit. La oss bare spille det ut. Vi får tallfestet dette her, hvor mye koster det for de forskjellige kommunene med konsekvenser av flyktning, politikk, asyl, innvandring, den type ting. Så har man tallfestet det. Hva skal man, all den tid vi har, den befolkningsmiksen vi har i 2026, og som vi kommer til å ha videre, og
om så at vi sier at vi har en innvandringsstopp,
Hva gjør vi med de tallfeste tallene da, av konsekvenser av innvandring, asylpolitikk og den type ting? Hva gjør vi med det? Et tall kan man jo bruke til å forbedre. Det kan jo hende at vi bruker disse ressursene, men vi bruker det helt feil, sånn at vi kunne fått helt andre resultater. Jeg er litt tvillende til det. Jeg tror på en måte det kanskje stikker enda dypere. Men vi kan bruke de tallene. Har vi tall? Min erfaring for eksempel, med mine tidligere politikolleger i Høyre, er jo at de
De forstår tall. De ser tall, og de kan reagere på tall. De bare har ikke lyst på tallene. Så det er lettere å overbevise offentligheten, føler jeg, når man har tall i ryggen, spesielt i disse spørsmålene som er betente. Så hvis vi har tall, så blir det lettere å legge det på. Her har vi...
Vi har prøvd alt, vi startet tidlig i barnehåret, og vi bruker masse penger, og dette går ikke så veldig bra. Det er ikke noen annen utvei enn å få en stopp på innvåningspolitikken. For problemet nå er jo ikke bare at huset brenner, men at det er folk som står og har lyst til å bære inn gjerrigkanner med bensin, ikke sant? I stedet for å finne slukkeutstyret. Så vi må få stoppet tilførselen av ny problematikk. Det er det viktigste.
Får jeg lov å rigge litt tilbake til det opprinnelige spørsmålet som handler om kommuneøkonomi? For det er mer sammensatt. Det med flyktingpolitikk, dårlig innvandringspolitikk, er en del av det som har strukturelt svekket kommuneøkonomien. Men så har vi også det
Dette med skatteflukten, altså vi har jo, som du var inne på her tidligere, i våre kommuner her så har vi hatt noen veldig velstående mennesker som har flyttet til Schweiz, som Røkke, men også en rekke andre, altså 20-talls mennesker som har forlatt Asker, som alle sammen har vært veldig, veldig gode skattbetalere.
og det i seg selv har svekket budsjettrammene i asker med over 100 millioner kroner på årsbasis, så det er en vedvarende, det er ikke bare det året de flytter, men det er en vedvarende reduksjon av skatteinntekter. Og så for
Asker, Bærum en del andre kommuner som har ligget litt høyere enn resten av kommunen i Norge på kommuneintektsstatistikkene, så gjorde også denne regjeringen her en omlegging av den såkalte inntektsfordelingsordningen for kommunene, som trakk ned, det er noe staten og Stortinget har som privileg å gjøre, å bestemme hvordan
skal fordeles mellom kommunene. Så når det står at du i selvannevelsen din at du har betalt inntektskatt til staten og inntektskatt til kommunen, så er det ikke sånn at din kommune får alle de pengene som du har betalt til kommunen. Det går inn i en pott, og så fordeles det på budsjettene. Og den fordelingsnøkkel for hvordan det gjøres, den ble endret i disfavor av en del av de rikere kommunene for å på en måte
gangene noen av de kommunene hvor disse problemene er enda større, ikke sant? Sånn som Sarsborg, Fredrikstad, Drammen, Lørenskog, i vårt nærområde da, som er kommuner som har enda mer strukturelle problemer, enda større problemer med å få hele regnskapet til å gå opp. Det er jo pusset, altså for intensjon, jeg kan jo skjønne intensjonen med den sosialdemokratiske tanken bak kommunene,
bak intensjonen, men det å flytte rundt på penger og tro bare det at hvis vi overfører litt av rikdommen til Asker til Sarsborg, så vil vi greie å kunne sette inn de og de tiltakene der og der og der. For meg virker det jo helt naivt at pengeoverføring isolert sett skal være en slags løsning på den skjevheten og de ujevnhetene mellom kommunene. Fordi altså de kommunene er jo
er jo allerede stresstestet. Vi ser det. Det å bare legge på noe penger, at det skal være ... Man må gå fundamentalt mye dypere inn i de forskjellige kommunene som enten sliter økonomisk, at det ikke er noen økonomisk styring der, i det ro- og bekk-kommunene, til der hvor det er sånne strukturelle
demografiske utfordringer og så videre. Man må jo gå mye dypere enn å bare skyve penger fra en kommun til en annen. Det virker jo for meg veldig naivt. Det er i hvert fall ikke en... Det er liksom ostøvel-varianten, sosial ostøvel, og man griper ikke fattig i de underliggende strukturelle problemene. Og det er på en måte den siste biten som er årsaken til at vi i norske kommuneøkonomi kan finne på å slite. Og så kaller det
Den andre delen av demografiutfordringen som går på at vi får mange eldre som trenger sykehjemsplasser og eldreomsorg og som er i pensjonsalder uten å bidra med skatteinntekter fra yrkesarbeid, og at vi får færre barn, så
grunnlaget for å opprettholde barneskoler og videregående skoler og barnehager kan bli svekket, spesielt på noen deler av, spesielt de mest utsatte fraflyttingsstrøkene, men egentlig også i alle kommuner som vi har, som sagt, også sett det i Oski. Så det er liksom helheten av problematikken, og der burde man kanskje insentivere folk til å få mer barn.
folk til å gå ned den veien her. Den er røff. Det å få mer barn er jo en artig aktivitet. Det er en artig aktivitet, men det er jo så morsomt. Man kan velge, skal man ta det på et slags regionalt, nasjonalt, kontinent eller verdensnivå. Alle land er jo bare... Det er jo ikke noe interesse for å...
for at vi skal overleve planeten, alt det på å si. For enten, og så kan det jo gå på det nasjonale, så er det jo ingen som ser på sin egen oppgave som at man skal få 2,2 barn, fordi at man skal få norske tradisjoner og verdier til å leve videre i hundrevis av år, men det er heller ikke noen sånn...
Hvis du hadde sluppet inntektsskatt i et visst antall, og bare kastet ut, slipper inntektsskatt noen år hvis du har små barn? Det er et eller annet mye mer natur, biologisk, som mangler her. Vi kan insentivere gjennom penger med at du lager masse barn du egentlig ikke har lyst på. Det er også en ganske fæl inngang til å lage og produsere opp barn
Uten å ha behov for det, for barn er jo stort sett laget av nødvendighet opp igjennom tiden. At det er for å sikre familien og navnet og trygge et økonomi, men nå er det jo ikke nødvendighet å produsere opp alle disse barna, nå er det mye de gir av seg selv. Hvis vi skal ta det litt flåsete, men også en form for løsning i det med å redusere inntektsskatt, men du kan si at et viktig poeng er jo å prøve å
til at folk har fremtidstro, ikke sant? Og det er kanskje der en vesentlig årsak til at en del mennesker veger seg for å sette barn til verden, at de er bekymret for at enten miljø- og klimaproblemer og global oppvarming og havnivåstigning og insektsdød måtte gjøre verden til et sted hvor barna deres ikke vil ha det bra, eller er bekymret for fremmedgjøring
kultur. I japan og sør-korea så har du jo ikke den, de har jo knapt den eneste innvandrer i gatene sine. De har noe turisme liksom, men det er jo ikke noe sånn... Så det er jo den der, men du er inne på den fremtidsbiten. Jeg tror det er det globale problemet hvis man skal være virkelig hård etter her, så er det jo
Man bygger egentlig bare sitt eget liv, mens man før har egentlig bygget litt inn i fremtiden. Man har på vegne av fremtidige generasjoner satt opp store
solide bygninger, infrastruktur, man har bygd opp formuer i familien, man har gårde, altså man har en stor ramme rundt sin egen familie og sin lokalmiljø som man har lyst til å bringe videre i mange generasjoner, men nå er det egentlig bare å overleve den generasjonen du lever i nå og nyte mest mulig, virker det for meg da. Ja, man kan si at den sekulariseringen som vi har hatt av samfunnet, vi bidrar jo for hedonisme rundt
og så er det livsnyttelse, og så stopper det der, så har man på en måte ikke noen andre knagger som man henger mening på, kanskje. Mange, budene vet. Og det er jo en sørgelig bivirkning, tror jeg, kanskje av at vi har blitt så sekularisert og forlatt på en måte noen av de
verdiforankringene som vi hadde tidligere. Jeg liker merket hvordan vi snakker om oljefondet, pensjonsfondet vårt. Vi snakker jo ikke, jeg tror ikke veldig mange som tenker at denne skal komme våre tippolde barn, eller hva man sier, barnebarn og barnebarnet til gode. Dette er mer sånn, dette skal betale våre pensjoner. Kanskje det holder dit. Det er ekstremt korte perspektiver på alt fra politikk til våre egne liv og våre egne familier.
Det er ikke en flere hundre års perspektiv. Det mangler i alle fall. Nå er det noe som heter for eksempel perspektivmeldingen som legges frem av regjeringen i Stortinget ved hjemmelomrom. Det finnes jo trender som peker på hvordan
hvordan ting utvikler seg. Men mange av de trendene peker jo ikke spesielt riktig vei, spesielt med tanke på, som du er inne på, hvor raskt vi kommer til å klare å avvikle pensjonsfodene våre hvis ting fortsetter sånn som de gjør i dag, og hvor lite vi egentlig har av løsninger og svar på hvordan vi skal få gjort noe med dem. Jeg synes jo arkitektur alltid er en sånn
et symptom på hvordan vi ser på at vi ser på Fornebø her så bygger man kasser som sannsynligvis kommer til å bli revet om 50 år, tror jeg. Fordi det er så dårlig kvalitet og det er stygge, og det er egentlig bare bygget for å huse mennesker mens vi har da bygninger
utenfor hele Norge, som er reist på 1700-tallet, 1800-tallet, 1900-tallet, som er ment for å stå for evigheten. Altså, den er ikke evigheten, men som er ment for å stå for veldig, veldig, veldig lang tid. Så det er en slags...
midletidighet over alt vi gjør, virker det for meg. I det fall kanskje slik at man er ferdig med å miste noe av det typiske nasjonale, lokale, kulturelle særpreget som for eksempel bygninger pleide å ha. Nå ser jeg på en måte en ny bygning i
uansett om de burde være i USA, eller Norge, eller Sverige, eller Spania. Ganske like ut, ikke sant? Og vi får ikke en videreføring av et tydelig særpregg som egentlig er med på å skape kultur. Det ligger kultur i bygninger enig i det. Absolutt. Men hvor var vi på ...
kommunale, vi hadde jo flere punkter på lista. Ja, altså, det er jo den siste tingen som jeg tenkte jeg kunne, når det gjelder lokalpolitikk og sånne ting, og spesielt en ting som kan bli utslagsgivende for lokalvalget i Asker neste år, og som har en sånn mer nasjonalpolitisk springkraft for å bruke et veldig passende ord, for dette handler om at vi står overfor en
et stort investeringsprosjekt i Asker, hvor det skal bygges en ny
eller planlegger seg å bygge en ny sprengstofffabrikk for å møte den store globale etterspørselen etter høye eksplosiver i forsvarsindustrien. I asker av alle steder? Ikke av alle steder, skjønner du. Det er nemlig slik at vi allerede har en sprengstofffabrikk som ligger på engene i sørlige delen av Askerhall. Så det produseres sprengstofffabrikker?
Sprengstoff og våpen og sånt? Bedriften holder allerede til i Asker, og det er noe av grunnen til at vi snakker om denne lokaliseringen som vi gjør i dag. De har et anlegg på Setre eller Engene, som de hoppet med i mange ti år, overlaget høye eksplosiver til forsvarsindustrien. Men av naturlige grunner, som vi ser hvordan det...
Hvordan ting går i luften både i Ukraina og i Iran og der det måtte være, så er det behov for, og ikke minst på grunn av hele den trenden mot opprustningsønske fra alle landene som ser en mer dunkel utvikling i verden, så er det behov for mye mer produksjon av denne høy kvalitetseksplosiv-typen som
bare dette anlegget i Asker og et anlegg i Frankrike som er det eneste stedet i Europa hvor det lager sånt sprengstoff. Er det mikroeksplosiver du hiver på en drone og den type ting da, kanskje? Det er akkurat hvilke våpensystemer dette inngår i, men det er flere. Jeg kan ikke alle detaljene, og i den grad detaljene eksisterer, så burde jeg kanskje ikke snakke om det heller, ikke sant? Det er jo...
grenser mot ting som man ikke skulle snakke om. Men det som er interessant er at allerede rett etter krigsutbrudet i Ukraina så fikk denne bedriften en tilatelse til en hurtig omregulering av områdene rundt akkurat der de er i dag, og en utslippstilladelse for økt utslipp for å kunne møte akutt behov for økt rettsspørsel. Men det i seg selv dekker da ikke
det globale, eller internasjonale og norske behovet for eksplosiver. Så derfor så har man også gått inn i en planprosess med å skulle lage et helt nytt, en ny fabrikk. Også har man brydert 365 forskjellige fysiske steder på Østlandsområdet, hvorav da
Man har kommet frem til at den plasseringen som ligger ikke så langt fra Tofte, veldig langt syd, men inn i Hurum-marka, er der hvor det er best egnet å bygge en ny fabrikk. Der flyplassen skulle ligge? Jeg tror ikke det er så langt unna. Det er lenge siden jeg så på tegningen over hvor flyplassen egentlig var planlagt, men det er nok ikke så langt unna. Jeg tror flyplassen hadde vært et større inngrep enn denne fabrikken.
Hvor plasserer man ikke sånne ting i fjell? Det er kanskje et veldig dumt spørsmål. Inni fjell? Ja, så få det inn i blefjell, et eller annet hvor russerne ikke kommer til. Jeg tror det er enda mer skummelt. Jeg har også diskutert hvorfor man ikke blåser ut fjellhaller og sånne ting. Men det man gjør, og grunnen til at denne lokasjonen har fremstått som attraktiv fra et... Jeg kommer tilbake til hvorfor det ikke er attraktiv fra...
de som ikke liker sitt perspektiv, men grunnen til at det fremstår attraktivt er blant annet at der hvor dette er planlagt er i et område med en veldig dype søkk og skjær ned i topografien, sånn at du kan legge
bygningene i bunnen av en bratt dal, hvor de dersom det skulle skje noen ting, så vil knausene rundt forhindre trykkhensynssonen ved et uheld eller ved et angrep i forhjulet som en krig, for å forplante seg spesielt langt unna anlegget, så du på en måte får et mindre område som må gjøres inn, og egentlig da mindre områder som blir berørt totalt sett ved å legge deg dypt nede i disse dalene.
Og så er det også sånn at akkurat der hvor de har den fysiske plasseringen som de har valgt, ligger også et sted hvor det tidligere var et skytefelt for forsvaret, hvor man da hadde skjøtt med forskjellig ammunition, og hvor det ligger en del bly og annen drit i bakken som burde vært ryddet opp, og som man kan få muligheten til å fjerne og
så hindrer sånn grunnvannsavrenning av forurensning, dersom dette blir en... Hva er problemet med denne våpenfabrikken? Hvorfor ikke folk vil ha det? Er det fordi det er litt sånn kjernekraftverk? Folk vil ikke ha fanskapen rett utenfor vinduet sitt? Ja, det er en blanding, og det er viktig i sånne spesielt lokalpolitiske diskusjoner, hvor du har noe som er veldig bekymret, at man på en måte tar hverandre på alvor, og ikke feilrepresenterer det de andre...
hevder. De viktigste motargumentene som mange er bekymret for er at dette anlegget vil føre til økt utslipp av nitrogen til Oslofjorden. Og det har vært gjort masse innsats i siste årene for å rense opp i Oslofjorden og sørge for å få livet litt tilbake og begrepe
nye dyre renseanlegg og så kommer den nye fabrikken som vil slippe ut slik det ser ut mange tonn med nitrogen hvert år og øke nitrogen og slippe ut i fjorden. Så det er på en måte et stort tema.
Hvor jeg som tenker på dette som et positivt og godt tiltak, eller fornuftig og riktig løsning, vil hevde at jeg tror vi kan få til veldig god forurensning. Få til god forurensning? Vi kan få til veldig god opprydning. Foran din slipp? Ja.
Sånn som de gjør det i dag, så tar de 80% av utslippene og samler i en nitratkonsentrat som går til ekstern behandling, og så får de ut 90% av nitrogenet fra prosessavløp
gjennom ytterligere rensing, så det er egentlig bare 2% av det overskuddsnitrogenet de har som går til fjorden. Og alle partene, inkludert oss i Fremskrittspartiet, er jo interessert her i at vi skal få en løsning som gir best mulig rensing. Må det være i nærheten av sjøvann for kjøling og den type ting? Det må være en ferskvannstilgang, og det er de øvrige grunnene til at anleggsplaseringen er valgt. Det er tilgang på ferskvann, det er tilgang på bra med elektrisitet,
og du har tilgang til sjøen mer som en mulighet for å kunne ta råvarer inn og transportere ting ut, for dette er en sånn type produkt som er ganske bedre å frakte det på sjøen enn å kjøre det rundt på veien etter, det sier seg litt selv. Så den store frykten er at hvis russerne smeller inn noen langdistanser inn i dette våpenanlegget, ligger bare der, du kan egentlig bare plafle det når som helst, så ...
stryker eller asker kommunene med? Nei, og det tror jeg vi kan... Hvis vi baserer oss på treffsikkerheten, det er jo et hypotetisk scenario selvfølgelig, at det blir krig og at Russland prøver å... Er ikke det et realistisk scenario? Ja, man må jo ta det med i betraktningen. Men...
treffsikkerheten på russiske droner og missiler og sånn i krigen i Ukraina ligger på pluss sånn type det er veldig høy sannsynlighet for at de lander innenfor en halv kilometer av der russerne hadde tenkt. Det er omtrent den usikkerheten som disse missilene og dronene har og
Og det er jo nettopp grunnen til at det havner litt inn i marka, er jo for å sikre at det i en viss radius rundt det ikke skal være boliger eller andre ting som dette kan komme i konflikt med, men sånn som
lokalsenteret på Tofte ligger i hvert fall fem kilometer tror jeg, unna der hvor anlegget er, så det er et stykke unna det igjen da, så skal det ikke være så utsatt, men det tror jeg også disse tingene vil jo bli videre utredet til det planarbeidet som
blir gjort. Plasseringen er valgt med tanke på å skulle skjerme også for dette. Men det er jo alle da som skal vi si beslutningstager og de som
mener dette er en god idé, de burde da bo ganske nærme dette produksjonsanlegget. Ja, det var jo sånn det var i gamle dager, at man skulle ha en farlig fabrikk, så satte du fabrikkdirektøren med direktørbolig opp på toppen av dynamitten, ikke sant? Og brobyggere, de måtte bo under broa i ett år. Ja, ikke sant? Det er historiske grunner til at man må...
at man har tenkt sånn. Så det er jo... Jeg ser det med poengene. Men tilbake til det med utslipp, så er det egentlig bare sånn at... Hvis du ser på det eksisterende anlegget, så er...
kun 0,1% av de utslippene som går til yttre Oslofjord kommer fra det eksisterende anlegget til Kemring Nobel på setere. Så det er egentlig veldig lite som andel av helheten, og jeg er helt overbevist om at vi skal få det til å bli ganske lavt. Det ligger an til å bli kanskje 0,5-ish prosents økning av nitrogenutslippene til Oslofjorden, og det er ikke
Det er ikke bra, men det er liksom ikke det som jeg tror er...
Det er ikke det som er værre eller ikke værre for om vi klarer å ta vare på biologisk mangfold i fjorden. Det er viktig for alle at vi skal få det til. Hva skal vi med dette sprengstoffet egentlig? Skal vi forsvare oss, eller skal vi selge det? Det er et par andre argumenter som går på nettopp. Trenger vi egentlig sprengstoff? Asker SV har vel vett at krigen i Ukraina er ferdig i 2032. Jeg er litt usikker på hvor de har kildene sine til akkurat det, men
Er det ikke da Tyskland skal gå til angrep på Russland omtrent? Jeg tror man skal være forsiktig med å spå om fremtiden. Vi trenger det både på grunn av de pågående konfliktene i verden og fordi det tapper våre allierte og våre venner og våre egne lagre med springtoff. Er det for vår egen del, eller er det for...
Andre stil. Vi må jo minne at Ukraina ikke er vår alliert. Så det der våre allierte, vi prioriterer vel før, kanskje. Vi er ikke noe formelle allianser med Ukraina, det er vi ikke. Men vi er jo helt klart en støttespiller for Ukraina i konflikten med Russland. Det er utvilsomt når vi ser på pengestrømmene og hvor norske politikere har merket seg. Vi trenger det for å
for å bygge, altså gjennoppbygge tapt kapasitet, og vi trenger det til å selge det til de mottagerne som Stortinget til enhver tid sier
mener at vi skal kunne eksportere til. For det er jo veldig, veldig regulert hvem det er som skal få kjøpe sprengstoff. Så Stortinget bestemmer jo i praksis hvem det er som skal kunne ha en gjeldende eksporttiladelse for dette. Så i praksis er dette en eksportbedrift?
Ja, det vil jo i praksis eksportere i tillegg til å levere til norske. For eksempel er vel Namo en kunde av Kemring Nobel som holder til de asker. Så ja, vi har norske kunder, men det vil også være utenlandske kunder i Norge.
Land som Stortinget bestemmer. Du sa vi. Er du raksjærer? Du sa vi. Om bedriften. Nei, jeg har ikke noe anledning. Du har ikke noe Ola Bortenmo? Vi jasker, tenker jeg på. Det er kanskje den viktigste grunnen til at jeg tenker på dette som lokalpolitiker, som noe positivt, er jo dette at vi har i
I Asker så har vi, i denne delen, altså rundt Tofte og helt sør av gamle Hurum kommune, så har man mistet en rekke industriarbeidsplasser de siste 25 årene. Hurum fabrikker, Tofte industrier,
det ble flyttet til en fabrikk som lå på klokkastua, som ligger rett ved dette nye planlagte anlegget, og tilsammen så har det kanskje blitt tapt rundt 400 industriarbeidsplasser, og det er omtrent den mengden arbeidsplasser som denne nye fabrikken vil kunne bidra med, og da har du plutselig en mulighet her til å snu en
en utvikling som i den delen av kommunene har ført til skolenedleggelser, som har ført til reduksjon av tilbud, som har ført til på en måte tap av arbeidsplasser, så kan vi snu det til en optimisme. Jeg tror at det egentlig er noe som er positivt, og vil oppleves positivt. Hvis vi ser for eksempel på den gamle Hurum-kommunen, så er de aller høyeste boligprisene i
i og rundt sprengstofffabrikken som allerede finnes på setere. Så folk er ikke ved eget kjøkke for å bo der det er jobb, skjønner du. Men hvordan matcher det vårt fredsimage at vi skal bli bedre på våpenproduksjon og våpeneksport? Er det en ting Norge skal, bittelivet Norge skal være supergod på å være med å stabilisere, eller destabilisere,
verden på? Jeg tenker det at hvis vi har måten vi vant den kalde krigen på da er vi i den forstanden Vesten ikke bare Askegumren eller jeg måten Vesten vant den kalde krigen på var jo ved å være sterke NATO og USA Vesten var adskillig sterkere enn
Sovjetunionen hadde, vi vant rett og slett våpenkappløpet, som gjorde at Sovjetunionen måtte kaste kortene. Og det å være sterke, hvis vi ser på menneskelig sivilisasjon i et sånt 4-5 tusen års perspektiv, så er jo det, det har vært oppskriften på å ikke bli angrepet. Det har vært oppskriften på å få lov å leve i trygghet og leve i fred. Og ved å ha
av forsvarsmateriell, munisjon, våpensystemer her i Norge, så bidrar vi med
vår måte å være sterke på. Vi kan ikke bare si at vennene våre er sterke, derfor er vi sterke. For i en usikker verden så vet man jo ikke hvem som har lyst til å være vennene våre. Folk flakker jo rundt og har ikke lyst til å være... Nå er det jo nesten tvil om USA er vennen til vennen vår lenger, ikke sant? Men den sikreste måten å
passe på at vi vil være ønsket som en venn og ansett som en sterk partner å ha med seg på et sikkerhetspolitisk lag er at vi har noe å bidra med selv og det å produsere våpen og munisjon her i Norge er en del av det sånn som Finland nå
ønsket velkommen inn i NATO, veldig sterkt ønsket velkommen, for de har faktisk ikke lagt bort og redusert sin satsing på forsvar så mye som mange andre europeiske land har gjort, for de har vært nærmeste nabo til Russland. Det er litt invertert, og det å bygge forsvarskapasiteter, det å bygge våpen, det å lage sånne systemer, er faktisk...
historisk sett det som gir deg beste garantier for å sikre trygghet. Men det skaper jo også fort våpenkappeløp. Det er jo den dimensjonen, men likevel det har vist seg å være den beste oppskriften. Hva synes du om Norge som et nøytralt land, hvis vi går helt hypotetisk tilverks? Ja, vi har jo vært der, Første verdenskrig og så videre, og vi var jo egentlig det ved inngangen til...
andre verdenskrig. Men det forinder jo klart man da plutselig så kommer det noen og bare sier at nei, vi trenger å okkupere dere. Og det å være både veldig rikt på ressurser og penger og oljefond og det med det andre og å være totalt forsvarsløs er jo ikke en spesielt god oppskrift på trygghet, spør det meg da. I en tid hvor verden kanskje preges av
preges av mer uro og mer frustrasjon enn den har vært preget av på veldig lenge. Ja, den som har svaret på det, det er mange som vil ha en nordisk-skandinavisk allians. Man vil inn i EU, man vil... Det er noen store debatter på det der som kanskje ikke...
treffer helt inn i lokalpolitikken. Ja, så folk leter etter nye svar nå, som kanskje USA ikke lenger fremstår som en like sterk partner som de har vært gjennom Trumps utspill om sånne ting som Grønland og anklager rett og slett mot vår manglende vilje til å satse på forsvar, og hvordan vi snakker veldig forskjellig med Trump-administrasjonen om hva som er veien å gå, hvilke ting som skal prioriteres. Tror du det går mot en...
Europa mot russiske krig? Nei. Det tror jeg ikke. Hvis vi skal snakke litt om konflikten i Ukraina, jeg så innslaget med Borten Moe og Toya forleden dag, og jeg analyserer det i retning at vi er inne i en, jeg er helt enig at vi er inne i en veldig kritisk fase, tror jeg, av den konflikten nå, hvor partene står overfor noen gang om de skal velge
eskalering eller å finne sammen til samtaler. Men jeg tror at det som er noe av grunnen til at det er de siste månedene nå, så har faktisk ukrainerne fremstått å fått et slags taktisk overtak som de ikke har hatt på ganske lenge. Og
Og det kan forandre på en del ting. Og jeg tror ikke, jeg hørte Tøye snakke om at han mente det var igjen propaganda. Det tror jeg ikke, for det er de samme, altså de russiske militærbloggerne,
også om problemene som russerne har. Så det er ikke bare ukrainske entusiaster som på en måte beskriver situasjonen på fronten som krevende for russerne. Det gjør også de russiske militærbloggerne. Og det de sliter med konkret er at ukrainerne har et teknologiforsprang på mellomdistansedroner som gjør at de
er i ferd med å isolere Krimhalløyen for forsyninger. De får ikke inn verken drivstoff, vann og forsvarsmateriell til Krimhalløyen. Det igjen har sammenheng med tre ting. De har utviklet en FP2-drone, og så har du en drone som heter Hornet, som har en langdistansekapasitet og som har
AI-styring som gjør at den kan gjøre målutvelgelser og ta et... Når den kommer inn for en viss radius og ser målet sitt, så kan den velge mål selv, så den kan vanskeligere jammes. Og så har de også fått...
satellitt overvåkingskapasiteter gjennom et samarbeid med et amerikansk selskap som gjør dem i stand til å bare ha sånn 15 minutter forsinkelse tilgang på satellitt rekogniseringsdata helt ut til PC-er og apper som folk har helt ut på fronten så det er veldig kort sånn
vei fra de ser en mulig mål de har lyst til å ta ut, til de faktisk kan sende en drone eller en rakett eller en artilleri mot et eller annet. Og der på alle disse tre områdene så ligger så har ukrainerne et taktisk forspør. Og så har de også dette med Starlink-systemet som Elon Musk skrudda for russerne, som gjør at russerne ikke har den samme evnen til
kommunikasjon og koordinering på fronten som ukrainerne har, og som også hjelper dem med å styre disse dronene i mellomdistansfeltet. Det er en veldig tydelig forskjell som er feil med å gjøre
av Krim veldig vanskelig for russerne nå, og det vil sannsynlig også forbli sånn, tror jeg, de neste 3-6 månedene. Når det gjelder russerne har fortsatt volymfordeler med tanke på at de har flere soldater i og langs frontlinjene. De er i stand til å produsere
Jeg tror de produserer mer artillerigranater og kanskje også større volymer av droner, så det gir de fortsatt muligheten til å forsøke å presse langs selve frontlinjen, og det pågår hare konflikter selvfølgelig fortsatt, men akkurat denne
kallet våroffensiven, som de har prøvd seg på i år, har ikke vært av samme kaliber som våroffensivene som russerne har prøvd seg på i fjoråret og året før. Så det ser bedre ut for ukrainerne
Nå er det også ting rundt alle disse angrepene. De angriper hverandre med forferdelig mye skade på infrastruktur begge veier. I vinter var det veldig kritisk for ukrainerne med tanke på strømforsyning og varme og vel også vann i de ukrainske byene. Nå har det vært, siden egentlig gudseptember i fjor og frem til nå, så har det vært veldig mye skade
at ukrainerne derimot har angrepet strømomkoblingsstasjoner, oljeraffinerier, havner, skip, alt mulig rart, med ganske god treffsikkerhet i baklandet, helt inn til flere tusen kilometers rekkevidde fra selve Ukraina, og det skader...
den russiske krigsøkonomien i tillegg til at de russiske innbyggerne begynner å bli misfornøyd med at denne krigen vedvarer og ser konsekvensene på hjemmebane med tanke på at ting går i luften og at de får problemer med drivstoff. Du er optimist. Det er fryktelig farlig. Men hvordan går dette videre? Det Putin har gjort ved alle korsveier,
har jo vært å eskalere. Han har et ønske om å vinne denne konflikten. Han har ikke noe ønske om å skulle anerkjenne Ukraina som en selvstendig stat med en selvstendig ledelse. Han vil ha til nød, tror jeg, kunne ha akseptert et veldig russisk-vennlig styre som han hadde kontroll på i Ukraina. Litt sånn som Belarus med Lukashenko og sånne ting. Mens
Det er et premiss som ukrainerne selvfølgelig ikke er villige til å gå med på, så det er jo derfor det er krig, ikke sant? Og Putin har valgt eskalering ved hver eneste korsvei, og nå er det en del som snakker om at jeg tror ikke atombåpen ligger på bordet, men det er jeg ganske sikker på at det ikke gjør. Men det som ligger på bordet er nok at Russland kan finne på å
gå til en massmobilisering. Det er noen som snakker om at de kanskje tenker på å mobilisere en million soldater til, og at det skal gjøres grep for at alle bedrifter over en viss størrelse må avse
fem helter til fronten. Det blir sånne type grep for å finne utpekt noen som skal ut og inn i kjøttkjøren. For nå er de økonomiske rammene som Kreml har til å fortsette å betale folk, sånn som de har gjort frem til nå, med et leiesoldatprinsipp. De rammene er nå
ikke de samme som de pleide å være. Og det har da grunnet sviktende inntekter. Russland har blant annet begynt å selge ut gullreservene sine. De har allerede i år, for eksempel, så har Russland allerede brukt opp over hele det rommet som er planlagt med et budsjettunderskudd, men de har brukt opp mer enn hele det rommet for budsjettunderskudd allerede i sine
i sine budsjetter. Så det er mange mørke skyer på horisonten for Russland også, men jeg ser ikke noen, hvis ikke det skjer noe politisk internt rundt Putins rolle, så ser jeg ikke for meg at han, jeg tror ikke han har planer om å gi opp krigen, og jeg tror ikke ukrainerne har planer om å gi opp krigen, så jeg tror det fortsetter. Jeg tror dessverre det. Det er med mulig unntak for at det kan
Det er vanskelig å vite, det er mye sånn fog og bål og alt, men hvis det blir helt krise for russerne med å forsyne Krim med vann, som har vært noe av det jeg har hørt de siste dagene, at folk har vannmangel, da kan man jo rett og slett bare bli nødt til å evakuere. Hva det vil føre til, det vet jeg ikke, men det blir veldig spekulativt. Jeg tror...
Det er utrolig hvordan folk i krig er villige til å holde ut med forferdelige forhold, så jeg tror egentlig ikke at det kommer til å skje noe dramatisk nødvendigvis på Krim eller de neste månedene, selv om det kan virke ganske dramatisk nå. Jeg kaller meg optimist, vet jeg ikke, men jeg tror virkelig ikke at... Basert på meningsmålingen, for det finnes jo også blant ukrainske folket, så er det...
så er det ganske stor kampvilje og veldig liten interesse for å ville avgi territorier til
til Russland. Og kanskje det er litt sånn på begge sider at nå har vi kjempet så lenge og vi har lagt så mye i denne potten at nå skal vi i alle fall ha noe igjen for det. Men potten, det man legger i potten ser ikke ut til å... Det reflekteres ikke i pottens størrelse. Det er ikke så mye å hente ut av den potten for noen av partene, egentlig. Jeg er bekymret for at krigen kommer til å fortsette. Men
Men jeg er jo da tilhenger av at vi fortsetter å støtte Ukraina med veldig tydelig og veldig høyt nivå, fordi sett fra norsk interessers perspektiv, så tror jeg på det som svært vesentlig, at det er en stor forhold til det vi har.
utfallet her ikke blir en form for fullstendig ukrainsk kapitulasjon som Russland forsøker å tvinge frem. Og jeg tror absolutt at det er mulig, et mulig utfall, at det er endringer av de politiske strategiene internt i Russland som kan finne på å bli
måten dette her til slutt endrer seg på. Og det som er viktig der å få med seg er at hvis man går og ser på det er en del som snakker veldig, du har hatt Glenn Diesen her og en del, og Asla også snakket om det rundt hva som egentlig er absolutter sett fra et russisk perspektiv. Og der er jeg ikke like enig at dette her alltid har vært et absolutt sett fra russlands perspektiv. Det har skjedd
en ideologisk utvikling under Putin, spesielt rundt år 2012, hvor han
I 2012 var det store interne spenninger rundt Putins styre. Han følte seg i hvert fall truet med sitt styre i Russland. Og det var først da han egentlig valgte å ta sin ideologi i retning bort fra det å være en mer sånn jubileum
la elitene få lov å styre og herje på med sitt eierskap til samfunnet, gi folk litt sånn
sirkus og kake. Og så la meg få lov å styre fred. Han hadde egentlig mer en velferdspolitikk med russisk vri som gjorde at han holdt i tømmene på makten. Men rundt 2012 så snudde han mye mer i en nasjonalistisk og anti-vestlig retorisk retning for å på en måte beskytte
i møtegå det han så på som interne trusler mot sitt styre. Så den måten å på en måte være veldig mer tydelig antivestlig kom egentlig rundt 2012, og jeg har lest flere gode kilder som på en måte beskriver det mest av alt som en
intern makthåndteringsstrategi. Og hvis Putin var i stand til å endre sin makthåndteringsstrategi og sin retorikk og sin måte å styre på i 2012, så tror jeg vi må kunne... Da må man ha...
at Russland også kan finne på å endre politisk retning og strategi på et senere tidspunkt. De valgte jo for... Russland har jo for eksempel valgt å trekke seg ut av Afghanistan, som de misslykkes fullstendig i på 80-tallet. Så det at Russland kan, uten å bruke atombåpen, konkludere med at «Jeg vet hva, dette fungerte veldig dårlig», det har skjedd før. Men det er absolutt en tung pille å svelge. Det...
Du er jo også veldig aktiv med mediepolitikk. Mediekritikk er vel riktig å si. Og der er det jo, hva gjelder Ukraina og Russland, så er det jo ikke så veldig... Skal vi si, det er vel ikke det store åpningsrommet der. Der har vi vel også mange aktører fått kjenne på at det kan også være litt betent, men...
Det er jo mange innganger på hvordan du også fanger opp og gjør mediekritikk til gangs veldig ofte, og det er jo de store mediene gjerne som kanskje skriver eller vinkler ting veldig med enten slagssider, eller for å beskytte seg selv, eller som cherrypicker årsaker til hvorfor man ser opptøy rundt omkring i Europa nå. Hva er de største problemene med
norske medier nå? Er det at de fortsatt går i flokk? Ja, norske medier er jo fortsatt står jo fortsatt tydelig til venstre, ikke sant? Og det kommer vel fram nok en gang nå i forbindelse med medieundersøkelsen som man gjør at det er ganske mye slagsidige generelt mot venstre, og
Og problemet med det er jo at man som journalist, det fremstår helt åbenbart for oss som ser at våre perspektiver, våre verdier ikke blir spesielt godgjort reflektert, at en del journalister de sliter rett og slett med å forstå verdisynet til mennesker som ser politikk annerledes, ikke sant? Og
Når man diskuterer for eksempel innvandringspolitikk eller flere andre politiske spørsmål, så er det sånn at selv når journalisten påbroper seg skulle legge frem vårt syn, altså hva det egentlig er vi mener, så kjenner vi oss ikke igjen i det en gang. For de klarer ikke på en måte å leve seg inn i det. Jeg tror det er viktig at man har journalister av alle avstøpninger, også folk som kontrollerer
kan forstå FRP-ere, eller folk som kan forstå senterpartister, eller ja, det er kanskje de mest underrepresenterte i politikken. Men hva er endringen da? Tror du at det er mediehusene er mye mer toppstyrte enn det var tidligere, eller tror du bare slett at journalisterne har bare dreid seg mer og mer mot venstre og får lov til å holde på med
slagsider uten å si det høyt? Jeg tror egentlig bare at vi har en evne til å selvsegregere i samfunnet til miljøer vi føler vi hører hjemme i. Du skal ikke ha for mye slagsider mot venstre eller for mye
forestilling om at journalistikk er et sted hvor det er fint å være radikaler, til at andre som tenker på seg selv som tilhørende på venstre siden og litt radikale, søker mot å si der kommer jeg til å følge meg hjemme. Og sånn er det jo med oss mennesker på veldig mange måter. Skal du flytte et sted, så tenker du hvorfor
Hvor tror jeg at jeg skal kjøpe meg hus og fått barn? Hvor skal jeg flytte? Der tror jeg at jeg kommer til å trives. Og da er det liksom i et miljø med noen mennesker der kommer jeg til å høre hjemme. Jeg tror det er det som skjer med journalistikken også. Det blir at det er en form for verdikultur som setter seg i veggene, og så
blir man begeistret for nye jobbsøkere som passer inn. Så det å aktivt skulle søke seg mot heterogenitet med tanke på verdier, det krever veldig mye bevissthet hos medieledere dersom de ønsker å bygge seg opp som en bred organisasjon. Det gjør det. Så mye tyder på at det her er
så vanskelig for mediebedriften å få til at det åpner for sånne aktører som deg. At du får dekker et stort nedslagsfelt, at du får fram andre stemmer, og at du har andre aktører der også som gir nyheter og andre alternative medier som på en måte
tydelig går inn og angriper samfunnsspørsmål med et annet verdigrundlag og ser andre prioriteringer, og så får du frem andre, grave frem andre saker og andre syn. Det virker for meg altså fortsatt, altså så tverrpolitisk, så virker det som klassekampen er den eneste avisen som nå anerkjennes fra begge sider, tverrpolitisk, selv om man vet klassekampen har en slagside, og er det der at det
Begge sider er gjennomgående enige at det er gjemt over god journalistikk, og at man er... Nå kikker jeg litt til siden. Jeg vil bare sette det opp mot de andre avisene, men vi kan bare ha klassekampetanken inn i hodet nå. Når jeg ser de andre mediene etablerte, så ser jeg at nettavisen er en sånn tabloid skriftsstørrelse. Du får det ikke større enn du... Det går an å smelte det opp. Alt for mye seksinnhold. Dagbladet er jo for lengst etablert som dildoavisen, så får vi se om det på en måte endrer seg med...
Nytt lederskap der, litt så tydelig på det. Aftenposten har vi bytt kanskje med rette, kanskje folk fra høyresiden mener at det er en veldig meningsbærende journalistikk, at det er egne eksperter, egne folk, de sitter og hører på sine egne meninger, og at det er blitt en litt sånn tynn suppe i forhold til hva Aftenposten var før, er det mange som mener. Og at avisen har...
Er hun skyts? Flere av visene har jo mistet litt av kanskje troverdigheten sin å være i Beutene, men VG står igjen for meg, virker som det er veldig få prater om, men
Jeg synes VG har kanskje ufortjent godt rykte for å være de som virkelig klinker til med de store sakene når det gjelder, men jevnt over så er, hvis du går inn på VGs forskjellige, så synes jeg på en måte det er noe av de mest umoralske, mest tabloide, sexfikserte mediene vi har. Vi kan jo gå inn på det som du og Ness diskuterte på Facebook her om dagen, men hvor mye tid skal den egentlig...
hvordan VG, den norges største avis, bruker på å forføre unge mennesker inn på OnlyFans. Altså det er jo bare sånn, skal vi romantisere OnlyFans som en slags selvrealiseringskanal nå? Hva faen er det som skjer? Det der forstår jeg ikke heller, og jeg tror det er en sånn...
skal man holde frem unge kvinner som selger seg med seksuelle tjenester på OnlyFans som forbilde? Det er å ta det ganske langt. Jeg har fått selget det som journalistikk. Hvis jeg dokumentarisk går inn og lager en dokumentar om OnlyFans-industrien, men driver å fronte det opp som at det er også...
Jeg synes ikke det er noe mindre uskyldig at en student selger sokkene sine til en eller annen kåt fyr der ute for tusenvis av kroner. Det er fortsatt en eller annen form for prostitusjon. Det å bare drive og selge sånne tjenester og ting og tang. Men hvis vi løfter det opp til litt mer prinsipielt nivå, så tenker jeg at det store problemet i hele den der mediedebatten er jo nettopp, for meg som er engasjert i samfunnsspørsmål, er det at
Vi har da en fjerde startmakt som vi har en forventning til om at skal gripe fattig grunnleggende alvorlige problemer og grave opp maktmissbruk eller påpeke hvor styringen er på feil vei. Og så er realitetene det at det er insentivert til noe helt annet.
Jeg har hørt nettopp pressefolk snakke overfor politikere for eksempel, at dette er vi opptatt av, sånn tenker vi. Dette er sånn vi er opptatt av. Men hva er det de er opptatt av? Jo, de er opptatt av
breaking news. Altså, hva skjedde i løpet av de ti siste minuttene? Altså, fem til ti minutter, da må vi være på saken. Ti minutter etterpå, så er det glemt. Så vi sikkert, vi ønsker, jeg som samfunnengasjert, ønsker presse som bruker tid og engasjement på 30-årsperspektivet, og de er engasjert i ti-minuttersperspektivet. Og
og de er opptatt av klikk og hvordan overskriften skal se ut for at folk skal klikke på den for at det skal generere annonsinntekter. Når du lager en sak i VG eller i nettavisen eller budstikk eller noe sånt, så lager du den alltid med to, tre, fire forskjellige overskrifter, og så kommer algoritmene inn og legger den ut på forskjellen til brukerne, og så ser du hvem av de overskriftsvariantene er det som
folk får lyst til å klikke på, og så er det det som faktisk blir overskriften. Så her er det sånn, det er klikk, klikk, klikk, klikk, klikk, klikk, klikk, og så er det ikke minst bildet,
billig stoff. Altså, hva er det som er billig å produsere? Og det billige å produsere er... Monarki. Bildet av en pupp, ikke sant? Ja, det er sånn. Journalistikken er billig å lage. Det er ikke det at jenter er billige som viser hvem puppene sine, men det er på en måte kostnaden ved å lage...
bilder av en pupp eller skrive å, se den puppen det kan man gjøre på to sekunder mens det å lage noe hvor du faktisk velger å for eksempel ta tak i det er jo noe av det i pressen også, det er fortsatt men skal du skrive om korrupsjon
eller maktmisbruk og sånne ting, så er du ute og balanserer på en knivsegg av juridiske problemstillinger. Hva kan du skrive om personen? Det er det presten skal gjøre, ikke sånn tøye den der. Hva skjer med hensynet til barna hans når du skriver at han har... Du må på en måte hele tiden være helt, helt sikker på at du har ordene dine i behold. Hvis du skal ta og brette ut en eller annen person som skurk, for eksempel,
Men det er viktig at det gjøres, ikke sant? Men det koster fryktelig mye mer for redaksjonen å gjøre det, og så er det da dessverre slik at det ikke er så interessant. Altså, folk er ikke så opptatt av å lese det. Men så hadde vi jo den pussesituasjonen at det ble fryktelig interessant med Epstein-filene
at en ekstern nesten sort svaner kom inn i nyhetsbildet og gjorde det til en klikkvinner. Og da, du kan nesten se at de kan hvis de vil. Og da begynner jeg å løpe på sånn, er det da journalistene som da får lov til å gjøre yrket sitt best mulig med å grave opp ting og ting? Men det foregår, igjen da, ti minutters perspektivet, det foregår i et par dager.
Og jeg er vel ikke den eneste som sitter og lurer på hva i alle dager skjer egentlig med denne Jagland-etterforskningen? Er han fortsatt på sykehus? Hvorfor kan man sykemelde seg i Norge bort fra...
store nasjonale spørsmål om nasjonal sikkerhet og vår egen historie, og det synes jeg er en interessant debatt i seg selv. Hva skjer med alle oppfølgingssakene her? Gjør relasjene økokrim? Hvor blir det av gravtingene? Så er det, tilbake til 10 minutters perspektiv, hvor du, det er bare sånn det der at man kan gå fra
og ser at VG og NRK leverer mange bra gravesaker som plutselig, og så bare faller verdighetsnivået over natten, og jeg skjønner ikke at folk som jobber der finner seg i det, at folk oppe i systemet styrer den type ting, synes det er ok at de største mediene i Norge er totalt uverdige i hva de leverer, og da tenker jeg spesielt på sånn
hva skjer med en transplantasjon for metamorit? Hvor mye spalteplass kan man la disse personene være i fred i stedet for en minutt-for-minutt oppfølging, hvis det faktisk er noe kritikkverdig rundt hele Epstein-metamorit-biten? Fair enough. Der er det gravarbeidsjournalistikk, men også der det er i det øyeblikket i en eller annen nasjonal reality-serie er det noen som har sex, så kan du banne på at de også legger inn en fire-sekunders knullesutt
Hvor er verdigheten hos voksne mennesker? Vi putter terrorrelasjen der, og så har vi korrupsjon, norsk industri her, og så har vi kanskje litt en Ukraina-sak her. Så tar vi den der knullevideoen. Det kan du ta rett der, for da har vi noe til alle.
Jeg synes det er verdighetsblittende, helt puss i at folk synes det er ok på innenfor mediene. Men jeg tror kanskje også jeg har lyst til å tilføye det at jeg har vært engasjert i å kritisere for eksempel VG og de andre avisene og NRK, ikke minst når de gjør ting som jeg mener er
veldig, veldig skjevedekning av en sak. Men intensjonen min er alltid egentlig at jeg drømmer jo fortsatt egentlig innersiden om at dette skal kunne bli bedre. Og jeg ser til tross for alt det jeg på en måte har trukket frem nå med insentiver og klikkorderi og alt noe sånt nå, så er det en
er det en ramme av noe underliggende pressetikk i det som kalles hovedstrømsmedier, som faktisk er bra. De jobber og følger hver varsomplakaten. De er opptatt av å gi tilsvarsrett og
og jeg har også opplevd å bli begeistret over at denne saken her, når jeg har uttalt meg til denne journalisten, det ble jo faktisk, her kommer jo akkurat det jeg sa fram. Ja, så bra. Du er livredd for at du skal... Du blir overrasket over det, det er jo litt interessant. Jeg ble jo for eksempel ringt opp av Dagbladet, da den der saken som var oppe i mediene for ikke så lenge siden rundt
Han Håre Kansen dukket opp, og da fikk jeg jo helt hett da. For da hadde jeg liksom sagt et eller annet om at det er en vanskelig sak, og så videre. Men jeg hadde liksom drøftet det litt på sosiale medier, og da...
sa jeg på en måte at det jeg først og fremst har vært bekymret for er pressens metoder i denne saken. Jeg synes det var på en måte litt dramatisk å skulle bruke skjult opptak og disse tingene, men generelt så ville jeg på en måte... Men jeg fikk helt hetta, så jeg sa at dette her ville jeg bare at dere snakket med partiledelsen,
jeg har ingenting å tilføye i denne saken, Fremskrittspolitiet er selvfølgelig mot rasisme, ikke sant? Og det er jo sant, ikke sant? Og det er vi jo. Men da ble det akkurat, da ble det en veldig ryddig håndtering av den saken, så da kom det jeg prøvde å si på trykk. Men så er det noen ganger også hvor
Og jeg er opptatt, noen ganger så har jeg ikke opplevd å bli behandlet like bra, og som politiker så blir du jo brent, ikke sant, når du merker at her er det noen som forsøker å plassere deg i en rolle du ikke ønsker å ta, og liksom som antagonist da, i en historie, hvor du egentlig ikke ser deg selv som antagonisten, og det er jeg ikke glemt. Det er det det er,
at det ikke finnes en mer konsekvens eller en høyere prislapp for TV2 å gjøre det der. Det er jo business as usual, jeg tipper at de mister over. Kanskje prislappen er at politikere stoler ikke på TV2 nå, i hvert fall ikke FRP'ere. Men jeg synes det er en enorm omdømmeskregel for TV2 at de gjorde det der, og at det er glapp igjennom alle redaktørledene.
Ja, jeg tror ikke jeg har så lyst til å gå inn på den saken. Jeg tror ikke FRP har så lyst til å få så mye av merksomhet om den saken. Man vil bare videre, ikke sant? Man har ikke lyst til å bry seg opp. Ja, for det var ting ved den som var uheldige. Men samtidig så... Den metodikken og metodene der var...
var veldig spesielle, og det blir spennende å se hvordan det blir når jeg regner med at det kanskje blir tatt opp i presentfaglig utvalg, fordi en individuell mulighet til å, så leder har vel en mulighet til å ta opp sånne prinsipielle saker, så jeg er også nysgjerrig på hvordan det pressetiske der blir vurdert fra PFU-siden. Man må bare legge bort det moralske, og så må man se på det pressetiske. Hvis man
Men hva med det som ofte er gjentagende mediekritikk, er jo når man skal omtale vanskelige ting som innvandring, etnisitet, hudfarge, opphavsland, den type ting. Der er det jo en konstant fram-og-tilbake-dynamikk mellom de alternative mediene. Noen identifiserer, noen gjør ikke det. De store mediene holder igjen, og man...
mistenker jo ofte at de store mediene også tåklegger de faktiske forhold. Ja, det blir i hvert fall det er en sånn velment greie der hvor mediene har en tendens til å tone ned og dempe. Synes du det er ansvarlig med tanke på det som skjer i Belfast og sånt nå, at hvis man
opp stemningen av de største mediene, vil da også rasseriet øke befolkningen linært? Jeg vet ikke. Det er jo ikke nødvendig. Når det som skjer i Belfast, eller det som skjedde med han som ble utsatt for knivangrep av hans viken i Storbritannia for litt lenger. Hvis du på en måte
bretter det ut på verst tenkelig måte, så er det jo selvfølgelig sånn at det vil risikere å antenne enda mer konflikt og brenner videre. Samtidig så
mister man jo tillit da når jeg tror, når videoene går rundt på sosiale medier og det som man ser på fremstår å være et halssugingsforsøk og så står det at det var bruk av knivstikking altså da
da blir folk, da tenker folk at mediene skjuler ting for meg, ikke sant? Jeg blir ikke fortalt hva som egentlig skjer, eller hvilke andre stener er det jeg burde snu for å på en måte finne ut hvordan verden egentlig ser ut. Og så betaler jo mediene med tilliten sin da, når folk opplever at et eller annet har blitt i overkant med
glattet over i havmediene. Men tror du det er en reaksjon på at alternative medier og sosiale medier er alltid først ute med sånn, her er det en asylsøker som har drept en eller annen i den lokale byen, og her er bildene, her er videoen, og så legges det fram ekstremt mye sånn at nå må vi gjøre noe med innvandringens problematikk.
Problem. Nå må vi gjøre noe med høyere ekstremisme. Så kommer mainstream-mediene og ser at alle nyheterne er der allerede ute, at de da tar et sånt, vi har ikke lyst til å identifisere oss med de alternative mediene eller disse strømmene her, så da modererer vi og dekker litt over sånn at vi faktisk ikke ser ut. Ellers ville det jo være en ren blåkopi at, tenk om VG i Lafteposten meldte det samme som dokument eller i nyheter eller...
Det ville jo vært nesten litt skandaløst. Ja, det som skjer gjerne ved sånne situasjoner, altså jeg synes jo det egentlig er litt dumt da. Når vi har sånne ting som eksploderer i etnisk konflikt, eller spenninger rundt
bevegelser med noen europeisk nasjonal forankring og grupper av militærsgruppe eller innvandrere. Når det eksploderer
så er det på en måte egentlig mer et symptom på noe, ikke sant? Akkurat hva som utløste det. Du finner ikke nødvendigvis noe sannhet i selve handlingen eller akkurat det som skjedde. Det er jo det politiske, det vi som politikere kan gjøre, det ligger jo gjerne
det er jo det bakenforliggende, altså hvordan kan vi tilrettelegge samfunnsarenaer der sånne ting helst ikke bør skje. Og du kan si at på noen områder så har det toget kanskje gått, fordi de samfunnsarenaene hvor dette her er lett antennelig, de er allerede skapt på mange måter. Og
Og jeg tror egentlig at hvis vi skal gå foran igjen som politikere med en mulighet, altså prøve å forme gode samfunn, prøve å unngå at dette her tilpisser seg enda mer fremover, så må vi klare å skille mellom å være oppriktig ærlige om alt det som er problematisk på makro- og gruppenivå, gruppesamspill på den ene siden, og enkeltmennesker på den andre siden. Så det å...
være bevisst på at flyktingpolitikk, asylpolitikk, familieinnvandring, alt det tingene her, fungerer veldig, veldig dårlig, og skaper betydelige samfunnsproblemer som et makrofenomen, må vi være enda mer ærlige om, og tørre å snakke oppriktig om. Også må vi være...
å slå inn en kile og unngå å tenke på hverandre på individnivå på samme måte. Så når vi møter hverandre som enkeltmennesker, så må vi forsøke å vise hverandre tillit og toleranse og tålmodighet. Det skal ikke være feil å ha en veldig god venn eller en god kollega eller noen kjæreste for den saks skyld, som har en bakgrunn fra en annen verden. Det er en helt fantastisk ting. Det er det som er viktig.
at enkeltmennesker finner sammen i gode relasjoner, er veien til å løse problemene, men også at vi ser utgangspunktet
hva trusselbildet er, og tar det på alvor og ikke på en måte bare begraver det. Og det å holde disse to tankene i hodet samtidig, at vi kan være glad i hverandre som enkeltmennesker, samtidig som vi kan være dypt bekymret for hva som skjer hvis vi fortsetter med en misslykket innvandringspolitikk på den andre siden. Det er ikke inkonsistent å mene de to tingene samtidig. At vi liksom terper litt på det, at spesielt vi som har en stemme i offentligheten,
å bevise folk. Dette kan du helt fint mene samtidig. Det er veldig bra å mene de to tingene samtidig, for det er veien til å løse problemer. Mens vi har en del andre krefter som prøver å fortelle, både, høyere ekstreme, som sier at ja, vi har de store makroproblemene, og det betyr at du bør gå til angrep på han
med mørk hud når du møter han på gaten, ikke sant? La oss si det er et karikert perspektiv da, men det er ikke en riktig måte å lage seg et konsistent bilde. Eller de andre, jeg har masse gode venner og ser masse fantastiske mennesker på enkelplan som er bidragstidende innvandrere, de bidrar helsevesen og de gjør mye godt, og derfor så kan jeg heller ikke støtte en krisen.
streng innvandringspolitikk. Det er heller ikke en form for konsistens. Så konsistente er
forstå makroproblemet, være med oss på laget om å få gjort noe med det, og fortsette å være glad i andre mennesker. Tilbake til mediekritikken, det er sånn... Bare vil jeg terpe litt på det. Hva med denne her... Det er veldig fort gjort noe. Som i Belfast, så er det sannsynligvis en andel av de voldsomme protestene og demonstrasjoner som oppstod etter dette her drapet.
Så er det sikkert noen høyere ekstreme i opptøyene, sannsynligvis, statistisk sett. Men hvorfor går mediene så rett på at dette her, alle disse hundre tusen som demonstrerer i London, eller som demonstrerer i en eller annen by utenfor Europa, eller som av ren sinne demonstrerer dagen etter en brutal, skandaløs handling,
så er det da med en gang høyere ekstreme. Ja, der stopper analysen, ikke sant? Og hvis VG hadde for eksempel intervjuet to tilfeldige eksperter som rygget inn i en sånn analyse av det som nå skjer. Og hvor de da peker på alle mulige andre, altså de peker på at det var et protestantisk nabolag, at det var høyere ekstreme, at det er identitære bevegelser. Nå
Nå ser vi at dette... Hvor de nevner at innvandring er bekymring, eller at de peker på det, eller at det er motivert av det, eller at det er en drivkraft. Men det er liksom, det gis ingen anerkjennelse for at det å føle en form for kulturell fremmedgjøring er en legitim følelse for et menneske å ha. Du må være lov å være...
bekymret for at de grunnleggende verdiene i samfunnet ditt ser ut til å få mindre og mindre betydning i lokalsamfunnet rundt der du bor, eller at folk ikke snakker norsk for eksempel her i Norge, på gaten, at det er fremmedgjørende, det er ikke en del av, det føles ikke lenger helt som det er å være i Norge når folk snakker alle mulige andre språk, eller at når du ikke opplever å bli forstått
Når det begynner å bli vanskelig å bare være helt vanlig norsk i en offentlig sammenheng, og når du begynner å trenge å unnskylde at du er norsk i Norge, da er man litt fremmedgjort. Det er en legitim bekymring som folk kan ha. Ikke bare en legitim bekymring, men det kan bety ganske mye for folk at man opplever å være i en rutsjebane på en utviklingsprosess hvor vi går mer og mer i den retningen. Og det er
Det mangler veldig ofte i medieomtalen av disse sakene. Det gis ingen legitimitet til at dette faktisk er
Det trenger ikke være fordi du har... Det skal alltid pekes på noe annet. Grunnen til at det skjer er fordi det er vanskelig økonomiske forhold. At man har vært arbeidsledighet i området, eller folk har ikke hatt den lønnsveksten de hadde drømt om. Det økonomiske skal man kunne peke på. Det kan være en drivkraft. Det er jo vanlig at folk kan bli mer...
bekymret hvis det økonomiske ikke er sånn som det bør være i livet ditt, så blir du grunnleggende litt mer pessimistisk og irritert. Men den selvstendige viljen, eller evnen til å anerkjenne at det å være fremmedgjort er noe som gjør folk urolige, og som de vil at
det er noe folk ønsker å få grepet fattig, det mangler veldig ofte. Men tror du, hvor mye, tror du spiller inn disse bunnlinjene i A-media og Skipsted? Hvor viktig er bunnlinja med tanke på at Danby, synes jeg med rette, ofte kaller redaktører for administrerende direktører i avisene sine, og at
Når vi tenker på det at den asymmetrien av å bare melde nyheten som vi alltid har gjort, pakke det inn på en måte hvor man kanskje toklegger litt, man er ikke spesifikk, man drar inn de kjente gamle narrativene, så kommer man unna, den type ting, journalistikk, kommer man stort sett godt unna med uten å risikere noe. Det er veldig lav risiko ved å omtale alle disse sakene på den måten her.
Når du har liten risiko, så unngår du også å omdømme problemer, kanskje PFU-ting, og du gjør redaktørene sin jobb uendelig mye enklere med tanke på den byrden det er faktisk å dykke ned i og faktisk begynne å problematisere det virkelig underliggende årsaken og innvandringsspørsmålet, som jo krever mye, og det er høy risiko, og det er en kjempebyrde som også kan gå utover bunnlinja til skipstedt.
og til og med NRK som har en annen type bunnlinje som jo da er omdømme. Jeg tror at det er nok ikke eierhensyn som gjør at ikke avisen skriver om innvandringspolitikk. Jeg tror egentlig at stoff om innvandringspolitikk og innvandringskostnader og sånne ting at det selger ganske bra, at det gir ganske bra med klikk. Og det er allerede sånn at det er en veldig sterk...
redaktørplakaten, og skille mellom redaktørens rolle i administrerende redaktør, eller redaktør i et mediehus, og eierne er veldig sterkt. Det er ikke eierstyring av innhold. Det skille går ved redaktøren. Det er redaktøren som skal ha selvstendig til å bestemme hva som skal stå i avisen. På papiret? Ja, men det er ikke bare på papiret. Det tror jeg også står...
veldig sterkt innenfor norsk pressekultur, at det er et tydelig skille der. Så jeg tror ikke det visste andre om meg, men det er dyrt å lage godt kvalitetsstoff på innfattering. Det er vanskelig å på en måte
få frem tallene, og du møter, det er jo det jeg snakket om her helt i starten av samtalen vår også, at man møter veldig mye motstand på veien i forsøket på å få ut gode tall, for det sitter veldig mange velmenende mennesker der ute og har ikke egentlig så veldig lyst til å lage sånne sammenstillinger. De vil heller gjerne at vi ikke snakker så mye om det.
Jeg tror det med det øyeblikket, som Jan Bøhle påpeker, at det finnes masse dømte gjengkriminelle og som virkelig mennesker som er farlige for samfunnet, som aldri blir identifisert eller trukket fram. Og der er det ingen, så vidt jeg forstod, noen juridiske eller pressetiske hindre for å identifisere ofte, gjerne hvis det ligger en dom i bunn. Men er det øyeblikket hvis noen av de store mediene
plutselig begynner å endre kurs, er det samtidig et statement. Blir det for tydelig at det her nå gjør avisen en endring, nå skal vi inn i
Hvorfor gjør dere ikke sånn tidligere? Skjønner hvor du vil. Jeg skjønner hvor du vil, og det du påpeker, og som vel er sant, er at hvis du har gjort noe skurkete, og du har en norsk etnisk bakgrunn, så er sannsynligheten mye større for at du etter en domfølelse vil få
Du kan få tydelig eksponering, og pressen vil kanskje også følge rettssaken med større argusøyne, og det blir mer fokus på det, mens en del andre saker blir forbigått i stillhet. Det som kommer inn, tror jeg, eller de kaller det gjemmer seg bak, er denne hvervarsomplakatens punkt 4.3, som viser
spesifikt handler om at du skal være varsom med ting som har med etnisitet og minoriteter og sånn å gjøre, og at de er redde for at omtalen vil kunne sette gruppen eller minoritetsforståelsen i et negativt lys, og derfor blir det mindre fokus på det. For det er jo, hvis man er ærlig, så
så er det jo en del veldig, veldig grove voldtektsaker og sånne ting som vi hører veldig litt om. Og da er det selvfølgelig også, i de voldtektsakene, så er det selvfølgelig også hensynet til offeret og offerets ønske, eller hans sannsynlige ønske om at det ikke skal ha
være pestedekning og eksponering av det, som er det et hensyn man tar når man velger å holde sakene litt dempet, eller veldig dempet. Jeg tror det kan være en frykt for at man får noen nasjonaliteter mot seg da, at hvis man velger å gå hardt inn for eksempel
med norskpakistanere eller norskafganere at man sånn tar for seg her er det mye skal vi si som familiegjenforening og søsken som gifter seg og den type ting at de er redde for at noen av disse
etnisitetene skal bare si sånn, dette her er en rasistisk avis. Så rasisme stemmer på det. Og det har vært en interessant debatt som har vært nå i siste par måneder, har jo vært nettopp knyttet til
om vi har fått et system som er ikke systemisk rasistisk, men systemisk antirasistisk. Jeg tror det var Kjetil Rådnes som skrev om det i forbindelse med den der Hamse Ali-saken, hvis du fikk med deg litt hva den handlet om, hvor han da
i realiteten egentlig hadde sannsynligvis falt på en el-sparkesykkel og slått ut noen tenner og ansiktet sitt. Og så sa han noen ting om at han hadde vært overfalt av noen slemme rasister. Og så ble han først trodd på det, og så ble det samlet inn penger og fakultog, og så ble det krav om at dette skulle politiet etterforskes.
Da fant man ut at det sannsynligvis var usannt. Så kom det en historie fra hans side om at han hadde noen falske minner som han ikke helt visste hvor han hadde fra. Så fikk han en psykolog vel til å si at dette var et vanlig fenomen, så han skulle ikke dømmes for falsk forklaring. Så ble han først frikjent for falsk forklaring, og så ble han senere dømt for falsk forklaring. Det som var påfallende i hele denne flutongen av forskjellige faser av denne historien, var hvordan både politi og rettsvesen og pressen
så hadde så utrolig lyst å tro på alt han sa. I motsetning til å stille normale kritikere. Det var allerede ganske tidlig noe som han tenkte at dette så fryktelig ut som en elspark-krisikler, men det ble på en måte, nei, det tør vi ikke snakke om, ikke sant? Og retten på en måte fremstod nesten i en
fryktelig sugen på å skulle sluke denne forklaringen om falske minner. Og hele veien videre så var det liksom en presse og en norsk offentlighet som heiet frem alle de sympatiene med Hamsa Ali's perspektiv. Og det blir på en måte...
der påstanden lenger som har vært fremme til offentligheten at vi har et samfunn som er systemisk rasistisk hvor på en måte politiet er ekstra slemme med de som ser annerledes ut eller kommer fra andre steder er kanskje realiteten snudd litt på hodet og det var jo også det som var tilfelle i Storbritannia der han som lå på bakken og var knivstukket og prøvde å si til politiet at det
Han sier ikke noe, han snakker med meg, han snakker med meg flere ganger, og så sier han tilbake, nei, han som ligger der på bakken er rasist, og så velger politiet å tro på rasisme påstanden. Og da er det litt av utslaget av det samme, hvor det kan fremstå at man har gått over grensen til å bli systemisk antirasistisk, og det er skjevheten mer enn det motsatte. Jeg mistenker at det er noe læring i denne veldig pinlige afferen som du snakker om her nå. Problemet der er nettopp den der
Har det vært noe som helst konsekvenser eller nedsider for de som heia på denne historien og ville at det skulle være sant og pusha det på? Rettsvesen, presse, politikere, skribenter, offentlige samtaler. Har det vært noe som helst? Eller sånn, oi, ja, ok, vi tok feil. Det er øyeblikket du fjerner risikoen og nedsidene og at det er faktisk konsekvenser for å ta feil og dra frem og tro så blindt på noe som de eksempler vi hadde her nettopp. Så
blir konsekvensen av at det er ingen læring i systemet, eller på personlig måte helt tatt. Altså, det kommer til å skje en nyaktig kom til å skje igjen med en eller annen sånn her situasjon, hvor vi ikke helt sikkert kan si var det rasistisk motivert, har det egentlig skjedd? Og dette her med politimenn vi ser i UK og i Irland og
i Nordirland hvor politiet bryter inn i form av at de tror kanskje det har skjedd et eller annet rasistisk angrep, og så er det faktisk helt omvendt. Det har sikkert skjedd masse konsekvenser der også, men jevnt over, problemet når det ikke er noen nedsider og det ikke er noen konsekvenser, så kommer det til å skje igjen, for det er ikke noe smertefull læring i de gangene man tar feil. Der synes jeg det er et eller annet i den innvandringsdebatten og med mediene
det er helt trygt å melde feil. Det er den store asymmetrien at hvis du faktisk går feil på andre siden
Hvis dokument eller spenteigen eller noe sånn som smelter ut, noe som han gjør hele tiden og tar ferd, så skal du love han får virkelig, de får smake den nedsiden, så det griner etter. Mens står man på motsatt side, så er det aldri noe. Man gjør de samme tingene om og om igjen, uten å ta noen konsekvenser. Ja, ja. Jeg tror ikke du har fått så fryktelig masse konsekvenser. De feilvurderingene som har vært gjort her, er så langt. Og det er...
Det har historisk vært mye større konsekvenser for folk som gjør feilskjær enn for at man har sagt noe dumt eller skrevet noe dumt, i mitt tilfelle på sosiale medier, enn det får hvis du på en måte er mer i tråd med de rådende politisk korrekte perspektivene.
Men bare tilbake til det. Idealet her er jo at vi skal likebehandles, ikke sant? Altså vi skal ha en... Alle skal være like for loven. Du skal ikke ha noen fordelsbehandling enten avhengig av hvordan du ser ut, eller... Og det skal ikke være sånn at for eksempel en anklage om rasisme er en sånn
bokstavelig tal, get out of jail free card. Men vi greier jo ikke å holde oss, vi greier jo ikke å holde oss i drulige objektiver når det kommer til disse sensitive temaene, med en gang det er me too, og nå er jo det roet seg litt, men seksuell trakassering og type rasismesaker, det er jo ingen instanser i samfunnet som
politikere, press, rettsvesen, så greier å holde seg objektive når det kommer disse tingene her, og da går det en kule varmt, og ting går viralt. Før man har sett kjølet på det, å ta dette rolig, så skal alle første mål, å mene noe, å skrive noe, og så er hysteri i gang. Nei, vi greier ikke det. Sånn er det bare.
Jeg klarer ikke å se helt hvordan vi skal... Jeg ser heller ikke, og jeg vet ikke hvordan, men det er ingen andre utfordringer. Hvis det ikke er noen stressfaktorer, eller er noen form for smerte eller konsekvenser i å gjøre overtramp, så vil det bare fortsette. Sånn er det med alle ting. Som grekerne sa, læring skjer gjennom smerte.
Det beste tror jeg kanskje er at hvis flere mennesker som er uenige med ting klarer å si fra med innestemme, det er jo egentlig det vi trenger. Vi har et samfunn, en offentlighet med mange krakilske stemmer, og mange som er ganske av de som velger å være synlige, så er det mange som er veldig nær et eller annet flankeperspektiv. Men hvis flere mennesker som på en måte kanskje ser problemene, men som
ha mer moderate standpunkter og tørre å påpeke disse samme tingene, så kan det kanskje bidra til å flytte pendelen litt. Her sitter vi og prater, og så blir ting bedre av at vi prater så mye.
Jeg håper det. Jeg tenkte på det her nå, time ut og time inn i podcaster og diskusjoner, kommer vi noe vei? Nå går jeg virkelig bare inn på en slags selvmordsigende linje her. Jeg synes jo det er interessant for min egen del å diskutere disse tingene og møte andre i samtalen på det, men går den offentlige samtalen og debatten, leder den
til noe bedre? Vi må jo håpe på det. Jeg vil si, la oss prøve å svare ja på det da, som en sånn starte med den hypotesen, så kan vi heller si nei etterpå. Så tror jeg det at, la oss si innvandring da, som jeg har vært engasjert i nå i ti år, så har vi jo klart gjennom å snakke om taket, å komme frem til
en bevegelse i den samtalen. Samtalen har handlet, da jeg meldte meg på den samtalen, så handlet den om at vi først og fremst måtte finne virkemidler for å hindre folk å drukne i Middelhavet, og flyktningperspektivet på det å
som årsaksforklaring til innvandring og migrasjon, til at samtalen nå i mye, mye større grad handler om samfunnskonsekvensen av disse fenomenene. Altså, hva betyr dette? Hva er kostnaden? Hva skjer med ungdomskriminaliteten? Hvorfor går det som det går med kommuneøkonomien? Og så videre. Hvordan er egentlig ressursbruken i barnevernet? Vi stiller disse spørsmålene, og vi...
Det er mer til at i dag å koble det direkte på en innvandringspolitisk betraktning. Og da er vi nærmere...
løsninger og vi har absolutt flyttet debatten så den handler om noe annet enn den pleide å handle om og sånn sett så er den mer virkelighetsorientert og nærmer seg på en måte svar. På den andre siden som jeg var inne på huset står i brand og vi bærer fortsatt bensin i praksis til bålet i stedet for å finne slukkeretskapene så vi har ikke på en måte fått gjort
Det er fortsatt betydelige mennesker, altså volymen av årlig innvandring. Det er ikke bare ukrainere som kommer, det er ganske mange som kommer fra Ukraina, men det kommer fortsatt fem til ti tusen mennesker fra andre deler av verden hvert eneste år, fortsatt, enten gjennom familieinnvandring, eller gjennom som asylsøkere eller flyktninger. Og
stjen til den byrden som vi snakker om når vi diskuterer samfunnsproblemene, og vi har fortsatt veldig langt unna det som kan kalles noen politisk enighet på Stortinget om virkemidler som er egnet til å stanse den utviklingen. Sånn sett har vi ikke kommet noen sted. Jeg synes jo det er en paradoks her, at det virker som det er en tverrpolitisk innstilling
Jeg er enig med at innvandringen til nå er faktisk et problem, og at FRP har hatt en god del poenger. Der ligger en erkjennelse der, som da nesten har gjort at energien i diskursen har forsvunnet litt, sånn at i valgkampen i fjor var det ingen som snakket om innvandring.
Ja, og det var vel noen som... Men vi snakket vel om både innvandring, om misslykket energi og grønn oppstyringsløsing. Det var en del sånne nøkkelpunkter som var tydelig fremme i Fremskrittspartiets...
valgkamputskap, og det gikk jo veldig hjemme. Kjempebra valg for Fremskrittspartiet. Ja, jo, det var det. Men var innvandring en av de store temaene i valgkamputskapet? Jeg kan ikke huske det. Ja, i hvert fall gjennom samfunnstrygghet, kriminalitet og sånne ting, og også det grunnleggende innvandringsspørsmålet. Det var jo en del, noen andre partier som høyere beveget seg vel litt i det spørsmålet, men det er noe når
Og det er en viktig ting. Vi snakker og snakker og snakker, og jeg har ikke forandret noe særlig på min forståelse av alvorlighetsgraden av dette problemet, men det som har skjedd i løpet av de siste ti årene er jo at vi har fått en mye større erkjennelse i befolkningen som helhet av at dette er utgjøret et problem. Folk kommer i større grad i berøring med
Nettopp de samfunnsområdene der dette fremstår å være et problem. De har barn som opplever å bli ranet, eller som blir utsatt for noe ubehagelig, et overgrep, voldtekt, eller de kjenner noen som har blitt det. De ser hvordan, eller de jobber kanskje i en del av det offentlige hvor de ser
brukergrupper som har bakgrunn fra andre land, hvor det er fryktelig vanskelig å få for eksempel jobber i NAV, og så ser du hvor endeløse lange lister vi har med mennesker som skulle ut på et eller annet tiltak, eller burde vært i jobb, men hvor det bare rett og slett er helt umulig å parre de kompetansenivåene og ressursene som folk kommer med opp mot det norske arbeidsmarkedet. Så det lugger, ikke sant, i forhold til at du skjønner at dette her er
her er samfunnet vårt ut og sykler med tanke på å faktisk forholde seg til de byddene. Så de erfaringene tror jeg folk har mer og mer av, og den samtalen vi har, og oppmerksomheten som man kan ha gjennom podkasser som denne på problemet, gjør at flere og flere mennesker blir bevisst at dette må vi faktisk gjøre noe med. Det er ikke som
Det finnes vonde ting her i verden som at vi alle sammen en gang skal dø, som du kan diskutere hvor vits er det å snakke om det, for det skjer jo uansett, du kan ikke få gjort noe med det, men
konsekvensen av misslykket innvandringspolitikk er noe barna og barnebarna våre må leve med. Det vil faktisk bety veldig mye for fremtidige generasjoner av nordmenn, så det forandrer jo samfunnet vårt også på irreversible måter på områder som vi sliter med å finne løsninger på. Den forståelsen av det problemet har økt betydelig, tror jeg, i den norske befolkningen. Det er langt flere mennesker som nå
tør å snakke åpent om det, som kjenner seg igjen i disse problemstillingene der man skulle finne på å lufte det, som er kanskje står med rak rygg og sier at jeg stemmer Fremskrittspartiet. For det tror jeg er den beste løsningen for Norge. Der det kanskje ble... Var noe de ikke turte å gjøre for fem eller ti år siden. Det er en ting jeg tenkte på med
Nå virker det som også flere med innvandrerbakgrunn ser seg lei av både asylpolitikken og innvandrere som resulterer i å sabotere velferdsstaten. Det er interessant at det er
Ta de innvandrere som er assimilert, integrert, har funnet seg jobb, kanskje gift seg inn i norske slekter, eller tatt inn norsk kultur og den type ting, eller kanskje bare står litt på siden av det, men i hvert fall er med på å bidra inn i norske samfunnet gjennom arbeid, betale skatt og være en del av samfunnsmodellen. Men så har det jo
Hvordan håndterer de unektelig den andelen med de med innvandret bakgrunn som gir fullstendig faen i den norske modellen, som gir fullstendig faen i velferdsstaten, i norske verdier, i norsk kultur, ikke interessert i språket, ikke interessert i å innordne seg etter lover og regler til og med. Hvordan kan man bokstavlig talt skru igjen en eller annen kran eller stramme inn sånn at de
Skal vi si den lille, eller den andelen av de med innvandrerbakgrunn som ikke er interessert i å være med på det norske prosjektet og norske samfunnsmodellen, og bidra og egentlig bare sabotere det norske samfunnet med alle de tillitsordningene vi har og sånt. Hvordan få bokt den gruppen? Det er jo egentlig den gruppen man burde bruke mest energi og tid på. Ja, vi...
Er du norsk statsborger for eksempel, som jo en del mennesker er blitt, så er det ikke så veldig store muligheter om virkemidler man har for å gjøre noe annet enn å forsøke å få dem til å komme på rett selv, er ikke så veldig store. Så i Fremskrittspartiets politiske budskap så har vi en viss åpenhet for at
Vi må jobbe for å insentivere til at folk reiser hjem og sånne ting, og ikke minst hvis du har begått alvorlig straffbare handlinger, at det skal kunne føre til hjemsendelse og så videre. Men til syvende og sist så er det litt sånn at ...
Det kommer i hvert fall til å ta veldig lang tid hvis man bare skal gi folk det rommet for å integrere eller assimilere seg inn i det norske samfunnet. Så vil det ta mange generasjoner hvis du ser på hvordan bildet faktisk ser ut. Og det er et tære på oss å se at det er noen som helt omvart lever nesten helt på siden av vårt fellesskap uten å bidra
så veldig mye. Men hvis vi kan snu det til noe positivt, altså en måte, bare for å snakke litt sånn kjepphesten, veldig, veldig streng innvandringspolitikk, hvis vi klarer å stoppe tilstrømmingen av nye mennesker fra andre deler av verden som ikke har forståelse for noe, og ikke har kulturkompetanse, ikke på en måte
har referansebakgrunnen som har noe med Norge å gjøre i det hele tatt. Og så prøver vi å gjøre så godt vi kan med de som allerede er her. La oss prøve det først da. Og det jeg forestiller meg da er at det vil jo blant annet føre til at uansett hvordan du ser ut, altså om du kommer fra Afrika eller Midtøsten eller Asia eller er opprinnelig fra Norge,
Over tid, hvis du klarer å opprettholde dette her ganske lenge, så vil det være sånn at alle som du ser på gaten, eller alle som bor i Norge, vil da være mennesker som har bodd her lenge, og ha samme oppvekstrammer, ha litt samme kulturforankring, samme språkforståelsen, mye mer likt, og det vil...
Det er en av de beste måtene å bearbeide rasisme på. For der hvor jeg er i dag, så er det jo sånn at stereotypiene om, la oss si en bestemt gruppe, sånn som Iraker, eller Syrer, eller Somalere, det er jo tydelig forankret i
at en del av disse menneskene har ikke bodd i Norge så veldig lenge, så det er naturlig å konkludere med at de sannsynligvis ikke snakker så godt norsk, eller det er naturlig å tenke at har du et syrisk navn, da har du sannsynligvis ikke bodd så lenge i Norge, da vet du ikke så mye om landet vårt, og da blir det lett å på en måte trekke sånne konklusjoner. Men hvis vi får stoppet tilstrømning, så vil det jo over tid
ikke spiller mindre og mindre rolle, forhåpentligvis. Da får du dempet de forskjellene som er der, og da får du dempet stereotypiene, og da får du også dempet rasisme. Det tror jeg er den positive, optimistiske versjonen av historien, selv om jeg ser at det er mulig å problematisere den. Så er det jo dette flyktningespørsmålet også, at det er jo...
ingenting som er vanskeligere enn å sende folk tilbake igjen til der de flyktet fra, gitt at landet deres har endret karakter, at det er roligere, det er fredstid, at det er regimeskift og den type ting, men det er jo liksom, jeg går rett på akkord med hjerteskjærende historier, situasjoner, enkeltilfeller, hvor skal man sende ut faktisk
ressurssterke, vellykkede, integrerte innvandrere tilbake igjen til hva? Og så er det jo til andre som virker som å være rene sabotører av norske modellen, drive med kriminalitet, som er sånn, selvfølgelig, men det å sende ideen med at du får opphold som flyktning og skal tilbake den
Den har jo liksom aldri vært effektuert, og det kommer sikkert til å bli kanskje ikke med ukrainer en gang når det blir fred i Ukraina. Nei, selv om det var vedtatt som et unntakstilfelle, så tror jeg det blir vanskelig. Vi er mennesker, og mennesker, vi er sosiale, og vi knytter bånd til hverandre, og vi bryr oss om andre. Og
Sånn er vi. Og det er en fantastisk ting med å være menneske. Vi bryr oss om hverandre. Så når du har først knyttet bånden til en annen person, så vil vi alle klare å leve med oss selv, og skive dem fra oss helt uten grunn, hvis ikke den andre personen ønsker det. Så den motstanden mot å
kaste noen ut som selv har sterke bån, eller i alle fall spesielt hvis de fungerer veldig godt i et lokalsamfunn, den ser vi jo gang etter gang, den er veldig, veldig sterk. Og det er jo derfor for å ikke sette oss i den vanskelige situasjonen som dette skaper, at vi er nødt til å på en måte se på disse tingene med å etablere mottak i tredje land, i nærområdene, og på en måte forstå
i den grad vi må oppfølge menneskerettigheter som folk har med tanke på å skulle kunne søke asyl, kunne få realitetsbehandlet en fluktsituasjon. At det skjer et annet sted enn her, for historisk har det jo nettopp vært sånn at det er veldig mange som har
og så har de klort seg fast, og de har til og med skrønet og løyet og ikke sagt ting som er sant i det hele tatt om hvorfor de er her og hvor de kommer fra. Men så har de jo vært her så lenge at når det kommer til stykket så opplever vi det som innumant å sende dem hjem igjen. Spesielt hvis de da har kanskje rukket å få et barn her, og barna har gått et år på skole, frem til der så ligger
på en måte beslutnings enten eller diskusjoner for om du bare får bli på rent humanitært grunnlag og igjen alle de ledene som leder frem mot en sånn konklusjon er vel lett å forstå fra et menneskelig perspektiv men makrokonsekvensen er helt uhåndterlig for hvis vi skal unngå å eksplodere i den typen
som vi nå ser utspille seg i mange andre europeiske land. Så det er kjempevanskelig. Men vi har nødt til å gjøre noe med det. Vi bygger to timers merke her, Simen. Er det noen helt ville temaer vi har glemt? Eller som du bare tenker sånn, fader, jeg rakk ikke å prate om det i bilen på vei hjem.
Kanskje kommer det ut etter vi har vunnet et fotball-VM? Rett før vi ryker ut av gruppespillet. Før vi ryker ut av gruppespillet? Ok, da er det litt annet. Jeg synes det er helt vilt den optimismen under fotballanslaget nå, at vi tror faktisk at vi er så gode. Jeg trodde det i vinter, men nå ser jeg at det blir et sånt VM hvor det kommer til å være utrolig varmt, og hvor det kanskje har gått litt piffen ut av både
Åland og Ødegard Per, og de trenger å på en måte reise kjerringa litt, for å finne tilbake til det laget de var i
i kvalifiseringsspillet, for da var det en del resultater som var kjempegode. Det fascinerende som gammel fotball interessert å følge med på opphausingen av det norske landslaget nå, hvor sinnssykt gode vi er. Den der idrettshybrisen til nordmenn er fantastisk.
er helt vilt fascinerende. Jeg tror ikke det handler om sånn... Det er oppriktig at vi er så jævlig gode, vi er så engasjert over, ikke at vi nødvendigvis bare er med, som vi burde vært den store festen, at vi helt tatt er greide å komme oss til VE for første gang på lenge, men at vi skal faktisk vinne hele dritten, det sier litt om den norske hybrisen. Men samtidig så er det også dette med idrett og...
Selv når det er Norge som oppleves å være i illen, er jo en del av det med å bygge fellesskap. Og det er jo noe som jeg... Jeg har jo vært engasjert i fotball, men jeg har liksom ikke noen kjempefavoritt fotballklubblag. Men jeg er glad i landslaget. Jeg er glad i Norge. Det er noen følelser der som på en måte... Vi dyrker sammen når vi feirer fotball-VM, som jeg tror er veldig gunstig. For jeg er jo opptatt og engasjert i dette med at...
Og igjen tilbake, nå går vi litt i sirkler, men det vi risikerer å skade med viktigste med innvandringspolitikken, bortsett fra uro og fremmedgjøring og alt noe, er jo dette med at vi skader grunnlaget for fellesskapet vårt. Og at fellesskapet, den ekte underliggende følelsen av samhold og tilhørighet og bånd, er det som igjen forankrer
velferdsstat med omfordeling, med fellesskole, helsetjeneste, et lovverk som på en måte skal gjenspeile verdiene til alle som bor her. Vi trenger bonde, vi trenger fellesskapet, og det å ha glede seg over
felles idrettsopplevelse, er en ganske uskyldig måte å praktisere som fellesskapsstyrking på. Jeg tror det henger igjen fra 90-tallets gladagere, hvor fotballspillerne var ekte mannfolk fra nesten industribedriften. Det er ikke det her jævla jåleriet, du ser på idrettsstjerner nå, som er noen helt sinnssyke treningsmaskiner, nydusja, flinke, superrike, superstjerner, uten bakkekontakt. Fint.
Fancy frisyrer og tatueringer. Ja, det er fett, men det er jo fancy frisyrer og tatueringer, det er jo veldig sånn, tenker jeg på gulvegreier, litt sånn påfullgreier som man som en vær driver med, men de er så superstjerne og så nyrike at de, paradokset her er at vi
landslaget føles som vårt, men aldri før har det vært så stor distanse mellom hva en fotballspiller, en superstjerne er, og hva de representerer, og hva slags liv de lever, og hvor faen de gir i norske forhold, tror jeg. Det er en fed fyr på landslaget, og det står det Ståle Solbakken. Han sa en bra ting som jeg leste i dag tidlig. Øh...
Arrangørene er hyggeligere, alle lagene er hyggeligere, og vi er hyggeligere. Fordi det hele tiden problematiserer seg, hva er det Trump, Iran, hva som skjer i geopolitisk, og så er dere her, det er flyreiser, det er grønn politikk, det er så mye som jævlinger. Så han sier sånn, ja, vi er hyggeligere enn hele gjengen, og sånn er det bare. Alle er her og har lyst til å være med på mora, liksom. Det er ingen som har lyst til å
ta noen politiske stammpunkter enn så betaler lønnen av deres eller reisen eller opphav og geopolitikk, de er bare sånn, ok, vi er hyggeligere det synes jeg er jævlig røddig
ståle. Jeg håper det blir sånn, for meg er det å nyte idretts arrangementer som dette en pust en frisk pust bort fra samfunnsengasjement og politikk, og når det blir gjort politikk ut av fotball-VM for eksempel, så synes jeg det alltid er trist. Jeg foretrekker at det ikke er politikk, at det er gøy. Det må jo være litt gøy også. Så
Men det blir helt sikkert masse snakk. Nå gjorde det meg egentlig deppa, jeg gledet meg til koppen. Nå innser jeg at det kommer bare til å bli masse sånn prat om Trump og Irak. Ja, men jeg vil få si det sånn da, i sånn vi
Vi er noe ganske strenge med disse her skatteflyktningene, at de skal etterlate seg et eller annet når de drar ut av Norge, men disse fotballspillerne, de har noe for faen dratt utlandet og tjener gress uten å skatte med en krone hjem til Norge, så her er tilbakebetalingen, de kan underholde oss litt med litt sirkus og litt brød, så får det være en slags tilbakebetaling, den er fin. Ja, den er bra, da gleder vi oss. Jeg tror på seier.
Du tror på katastrofe. Jeg skal følge med. Skal du ha med deg noen Comfyballs før du drar herfra? Det var jo kanskje ikke sponsor her da du var her forrige gang. Nei, så jeg trenger Comfyballs. Du skal få Comfyballs, og vi skal nevne banken, min favorittbank Folio på Tampen, så har jeg fått plugg av mine annonsører. Landslagesannonsører, de nevner vi ikke. Takk for nå. Tusen takk for at jeg fikk komme. Takk for at jeg fikk komme.