Hans Eirik Olav | Inflasjon, Pengemakten, Pengepolitikk og Prisstigning, Keynes vs Austrian School

Wolfgang Wee intervjuer Hans Eirik Olav om inflasjon, pengemakten, pengepolitikk og prisstigning, samt Keynes og den østerrikske skolen. De diskuterer hvordan inflasjon påvirker husholdninger og pensjonister, og om det kan føre til et økonomisk kollaps. De analyserer også krisen i 2008 og hvordan den ble håndtert, og hvilke farer som ligger i det nåværende kredittbaserte pengesystemet. Olav mener at inflasjon er en skjult skatt som stjeler kjøpekraften fra folk og at staten bør skattlegge forbruk i stedet for inntekt.

Transcript

Men først og fremst vil jeg si at det er jo... Jeg vet ikke om jeg har snakket om henne før, om det er et kvinnes prosjekt. Det vet jeg ikke, men den anti-ante-podden, hun har jævlig mye bra. Jævlig mye bra gjester og mange bra episoder, og en av de var jo du på. Og det må jeg bare si at... superinteressant prat, og et tips jeg fikk at du hadde vært der, at jeg burde høre på det, og synes hun håndterte den samtalen veldig godt, og jeg har hentet masse inspirasjon fra den, spørsmålsmessig og research og sånne ting, så jeg må først og fremst bare skryte av det arbeidet hun har gjort der, og synes det ble en Veldig god inngang som jeg håper vi kan få til denne praten her. De samme tingene, kanskje med fokus på økonomien vår, Norge, inflasjon og de type ting som du har skrevet mye om. Det er en bok som vi kommer til å touche innom veldig ofte, og det må du bare... til underveis her også, hvis det er noen ting som pensler innpå. Men det jeg også synes var veldig greit å høre sist, var at du snakket litt om din faglige bakgrunn først, for du er jo da en litt annen type skole enn, skal vi si, mange andre økonomer, gjerne de som vi kanskje ser mest på trykk i mediene og i offentligheten i Norge. Ja, jeg har jo en ganske sånn tradisjonell utgangssyndøkonomi da, som hovedfag. Jeg har en bachelor i business administration fra University of Georgia i Athens, like utenfor Atlanta i USA, hvor jeg gikk i nesten fire år, tre og et halvt år. Var ferdig i 1981. Og så jobbet jeg for Will Williams' redderi, som i dag heter var det Willemsen. Og så drøy jeg tilbake etter et års tid og tok en master i finans, og det tok jeg ved University of Miami i Florida. Det er den faglige bakgrunnen før jeg begynte å jobbe. Så har jeg jobbet innenfor shipping. Jeg har jobbet for Wil Wilhelmsen i tilsammen fem år. Med egentlig hele spekter innenfor shipping. Kjøp og salg, charter. Så har jeg skrevet særtepartier på gammel særtepartimaskin og sånn. - Lærte litt helt fra grunnen opp hvordan man driver med det. Kjempe moro. - Er det noe som savnes i dag at ting er for enkelt blitt? Som du kan se med mange andre yrkesområder. Eller skjønneballene, romantiserer man fortiden litt mye i den bransjen her også? Nei, jeg vil ikke si det at man romantiserer fortiden. Jeg skulle gjerne likt å ha tatt en times tid på en sånn større partimaskin igjen, bare for å være litt sånn i nostalgiens ånd på en måte. Men det kan jo bli etter mitt syn litt for mye teknologi. Så det er ikke noe galt å minne og fortelle barn om hvordan det var før i tiden. De vokser opp i dag med litt andre referansepunkter enn det vi har, og det kan på mange måter være litt skremmende, fordi ... - Historien er noe vi skal prøve å lære, og ikke gjenta de feilene vi har gjort før. - Ja, det var det. Det er noe som slår masse, at det virker som historien bakover blir kortere og kortere med de nye generasjonene. Jeg vet ikke om det er mitt eget bias og syn på de unge, men det er respekten for eldre og erfaringen og kunnskapen som ligger hos de som har drevet med ting og kan mye og har levd veldig lenge. Den er ikke helt den samme som kanskje den var før, er min feeling av det. Ja, jeg er enig. Jeg har ikke vært på så mange jobbintervjuer opp gjennom tiden, for jeg har alltid vært heldig og fått tilbud til jobber, stort sett. Men jeg var på et jobbintervju en gang, som jeg tok initiativ til selv. Da var jeg ikke med enn 40 år, og hadde ganske god erfaring, følte jeg. og fikk høre at jeg begynte å bli litt for gammel. Det var en merkelig opplevelse, synes jeg, fordi jeg synes det er ingenting som erfaring. Hvis jeg skulle gå ut og starte en business i dag, så ville jeg jo sett etter en sunn blanding av ungt og nytt og gammelt, fordi gamle folk, eller eldre mennesker, har ofte både en livserfaring og en jobberfaring som er verdt å få med seg. Så det å si at jeg for eksempel er over the hill når jeg snart blir 66, det er feil. Jeg er langt fra over the hill. Jeg føler at jeg fremdeles kan bidra med mye. Så Det der med erfaring er veldig viktig. Jeg synes det er så bra, jeg husker ikke hvor det kommer fra, men det der med at når du er i skolesystemet, så skal du tenke innenfor boksen, og gjerne på eksamen skal du skrive minimum fem-seks sider. Når du kommer ut i det virkelige liv, skal du absolutt ikke skrive fem-seks sider, du skal holde det så kort som overhodet mulig, og du skal helst tenke utenfor boksen. Det er veldig to... To forskjellige verdener, og den erfaringsbiten er helt uurderlig. Ja, det var datteren min, hun hadde ikke noe å gjøre en liten periode for noen år siden, så tok hun førsteavdelingus, bare for å se hvordan det var. Når hun var ferdig med det, så sa hun til meg at dette vil ikke jeg studere, pappa, fordi at dette er for konformt for meg. Alt er inne i en boks, og du slipper ikke ut av den boksen. Jeg merket det når jeg selv leste, spesielt når jeg leste til masteren min, så leste jeg veldig mye annen litteratur utenfor fagene, mens jeg følte jeg hadde relevans til fagene. Jeg oppdaget at hvis jeg hadde en eksamen, for eksempel i finans, og jeg brakk til et annet fag som jeg leste mye for meg selv, International Economics for eksempel. Hvis jeg blandet inn litt av International Economics som jeg synes var relevant i finansfaget, så fikk jeg jo bedre karakter enn de andre. For alle gjorde det helt likt, alle var superdedikerte, alle leverte omtrent det samme svarene, mens jeg da hadde bare tilfeldigvis lest andre ting, og blandet det inn, og det hjelper jo på både karakter og og andre ting. Er det økonomer, eksperter, finansfolk som vi ser gjerne i offentligheten og mediene, er det mye one of a kind fra den samme skolen, og gjerne touch inn på det her med den østerrikske skolen versus den keynesianske skolen, er det veldig skjefordelt der, og er det på en måte en side som dominerer mye mer enn den andre? Ja, altså Keynes dominerer jo veldig. Hvis man skal putte økonomer i to båser, da blir det Det blir jo veldig grovt selvfølgelig å gjøre det, for det er avskygninger fra begge leirer, men grovt sett kan vi si at norske økonomer og veldig mange internasjonale økonomer befinner seg hos John Maynard Keynes i den leiren der, Og så er det færre som befinner seg i den riktige leieren da, som jeg befinner meg. For å være så modig å si det. Frimodig kanskje. Det er jo da det Austrian School som lærer deg at det er en måte å bygge velstand, og det er å Det er å jobbe hardt, så er det å spare de midlene vi ikke bruker på mat og husholdning og disse tingene. Spare de pengene og investere de fornuftige. Og så er det å investere sparepengene dine. Og så gjøre det om og om igjen, da bygger du ordentlig velferd. Det er velferd som ikke er basert på det du sikkert har satt deg litt inn i, et fiatpengesystem som er bygget på kredit. Ja, du bygger ordentlige verdier for det du gjør det med ditt harde arbeid, og det er oppsparte midler. Ikke sant? Her kommer vi til å bore litt dypere inn etter hvert, men for de som måtte lure på hva som er forskjellen mellom disse to skolene her, som kanskje ikke har hatt noen økonomifag på videregående og den type ting, hva er særtrekkene og kjernen av de to forskjellige nevnteskolene? - Keynes tror at du kan styre økonomien i større eller mindre grad ved å sprøyte inn penger, altså øke kreditmengden i økonomien når du trenger stimuli og trekke den tilbake når økonomien blir for overopphetet. Det er modern monetary theory som de kaller det da. Mens Ocean Economics, de tror på akkurat det jeg nå fortalte deg. Nemlig at Det er ikke nødvendigvis slik at det er så veldig mye svingning i økonomien. Det er svingning i økonomien fordi vi har noen som heter politikere, og politikerne greier ikke å holde fingrene av fatet for sine forskjellige investeringer og interessegrupper, og da kommer økonomien umiddelbart i ubalanse, fordi ressurser, arbeid og kapital, blir ikke dirigert dit det skal, til der hvor det får størst avkasting, og der det har størst utbytte. avkastning for massene til enhver tid. Slik at da får du det du kaller for distortions i økonomien. Og det er da Keynes kommer inn og sier at ok, dette er en naturlig hendelse. Det mener jeg det ikke er. Og det retter vi opp for å enten pøse på med litt stimuli, eller vi trekker det tilbake. Akkurat den samme diskusjonen du har nå om dagen i forhold til The Federal Reserve, hvor de sier at de skal såkalt taper. Hva vil jeg si? Taper betyr egentlig at de lar være å trykke gåsetein, for dette skjer jo elektronisk. Trykke så mye penger som de har på grunn av inflasjon, at de skal trekke det tilbake. Så typisk følger de Keynes her. Nå er det litt opphetet. Det er veldig mye penger som har blitt trykket og er ute i økonomien, og det har foresaket inflasjon. Det burde de ha skjønt at det ville skje, men det har nå skjedd, og da er det snakk om å trekke tilbake. Så... Men dessverre er det en situasjon, de har kjørt seg inn i et hjørne, så enten de gjør det ene eller det andre, så er det nødt til å gå gærent. Så det er pest eller koler av diskusjon egentlig det som foregår. Så hva er problemet med den inflasjonen som vi har sett de siste årene, og er den veldig mye høyere enn det har vært historisk de siste ti årene? Ja, for det første så er jo de inflasjonstallene vi har hørt de siste ti årene feil. Hvordan da? Det er feil at de er underrapportert. Hvis vi tar USA for eksempel, jeg tror ikke det er noen særlig forskjell her til Statistisk sentralbyrå, men inflasjonen slik den ble målt på 1980- og 1990-tallet, så hadde vi brukt de samme metoden i dag, så ville inflasjonen i USA vært ca. 15%. Det er det den er, fordi det er universiteter, jeg vet ikke om det er Princeton eller Harvard, som har en alternativ inflasjonskampanje beregning, og så har du noe som heter Shadow Stats, som er veldig politelig, og jeg driver så en kar som heter John Williams, som har fulgt dette markedet i mange, mange år. Hvis du måler etter de kriterier som har brukt før, da så er du på rundt 15%, altså har du vært på 8-9-10 før nå, og inflasjonen slo inn for fullt nå for et halvt års tid, eller tre kvart år siden. Grunnen til at tallene nå blir mye lavere er fordi at de bruker såkalt hedonistisk, hedonistisk som det heter. Hva blir det på norska? Det er jeg ikke helt sikker på. Du kan si, ta et veldig enkelt eksempel. Du har en Volvo, men Volvoen koster 500 000 kroner. for et år siden, og så koster den 550 000 nå, så sier de at da er den inflatert med 50 000 på et år. Men da vil for eksempel Federal, ikke Federal Reserve, men det er Bureau of Labor Statistics, og de som måler dette i USA, de vil da si at disse 50 000 ekstra De er egentlig ikke i inflasjon, fordi at bilen er så mye bedre. Den bruker mindre bensin, sparer litt penger på det, så har den fått et jævla flott dashboard. Så her er det ikke en inflasjon. Det er etter i hvert fall Åstjøen-prinsippet, og rent logisk sett, så er det jo joks. Den har steget 50 000 kroner, Hvis du går i en matbutikk og sier at serverlaten koster 15 kroner i stedet for 10, men så sier de at den smaker så mye bedre, hvem kjøper det argumentet for at det ikke er inflasjon? Så det manipuleres på den måten at det er noen som har definisjonsmakten på hva hva som skal med og hva som skal manipuleres til det ene eller andre veien? Det der er et veldig interessant spørsmål, fordi dette har pågått i årevis. Inflasjon er jo vært underrapportert så lenge jeg har levd, tror jeg. Og det er jo rart at de som burde være mest opptatt av inflasjon, bare for å si det... Ta et par sånne definisjonsbegreper først. For det er veldig viktig, fordi blant annet Terje Eriksdag i Dagens Næringsliv, han har en sånn femminutters video hvor han forklarer hva inflasjon er, og hvorfor det ikke er så farlig. Han begynner da med å definere det feil. Altså inflasjon Det er ikke prisstigning. Inflasjon er det ordet sier der. Inflasjon er inflate, altså du blåser opp noe. Og det du gjør er at du blåser opp pengemengden i samfunnet. Du øker pengemengden i samfunnet, og det er det bare en organisasjon som kan gjøre, og det er sentralbanken. Det er det eneste organisasjonen som kan trykke penger. Trykke, altså. Det er jo et relativt... fordi alt skjer elektronisk. Så inflasjon er å øke pengemengden. Det som resultatet av inflasjon, å dytte flere penger inn i samfunnet, er det som enkeltøkonomer kaller for too much money chasing too few goods. Da går prisen opp. Det ser vi nå når amerikanske sentralbankene har dyttet 11,3 trillioner dollar inn i samfunnet. Inni de amerikanske bankene som har trengt likviditet siden september 2019, så fører det til at det blir akkurat den effekten av det. Så inflasjon er å øke pengemengden, mens resultatet av inflasjon er at KPI, altså konsumprisindeksen, den stiger, altså maltvarer og alt dette stiger. Det er resultatet av inflasjon, bare så det er sagt. Men tilbake til dette med å underrapportere inflasjonen, det skjer mer eller mindre bevisst, tror jeg, også hos Statistisk sentralbyrå. Og man kan spørre seg hvorfor de som burde være mest opptatt av det ikke har vært mer opptatt av det, nemlig fagbevegelsen. Hvor er disse brillante økonomene i fagbevegelsen? De burde jo være der, og så burde de stille spørsmålstegn til hvordan for det første KPI utregnes. Og så burde de være veldig kritiske, fordi det er jo deres medlemmer som taper på inflasjon. Det må du forklare. Det er sånn at hvis du... Jeg setter likhetstegn mellom... For å gjøre det enkelt, la oss kalle inflasjonen bare nå for denne seansen skyld, at ting stiger i pris, det er lettere for folk å huske det. Men har jeg ment at inflasjonen er egentlig bare trykking av penger, og det gjør sentralbanken? Hvis du har en KPI på for eksempel 10%, og du rapporterer at den bare er 5%, Så underrapporterer du med 5%, og hvis du da har et lønnsoppgjør hvor du får bare 5%, så sier de så fint at du holder tritt med prisstigningen. Du gjør jo egentlig ikke det. Du taper hele tiden, og det har norske arbeidere gjort i stort sett alle år. tapt på det. Kan vi se det på noen måte? Jeg tror du har nevnt et eksempel tidligere at før så kunne holdt at en i husholdningen greide å betale en hus på 50 år, men hva er det som er nå da? Det enkleste eksempelet er jo det folk føler på lomboka. Og om de mener at når de går i butikken og ting har blitt dyrere, men det eksempelet jeg tror jeg brukte tidligere i den nante jantepodden, det var jo det at På 60-tallet så kunne en industriarbeider i USA, jeg bruker ofte USA for det er der mye av økonomien bestemmes, men jeg tipper at det samme er likt for Norge. Det er å kunne kjøpe et hus på en industriarbeiderløn, kona kunne bli hjemme og ta seg av barn og alt dette her. Det er ikke noe med at jeg er imot likestilling å gjøre, det er bare sånn det var den gangen. Og det greier seg bra å kunne nedbetale huset hvis de ønsket det i løpet av 5-10 år, 15 år kanskje. Det virker helt absurd nå. Det er umulig å få til nå. Nå lever vi i det vi kaller en asset-boble. At man kjøper stadig nyere hus etter hvert som man kommer lenger i livet, og så putter man den egenkapitalen som har blitt opparbeidet i huset på grunn av inflaterte huspriser inn i ny bolig. Så får man en illusion av velstand. Det er helt fantastisk at Vi har stort sett et samlet storting som betegner stigning i eiendomsprisene som et tegn på velstand. Det er jo stikt motsatt, egentlig. Det er ikke noe tegn på velstand. At alt blir dyrere, og vi får mindre penger å kjøpe for, det er Ja, men sånn har det nå blitt da, og det har jo også blitt sånn at bare børsen stiger, så er det et tegn på at det er god tid i. Er det enkel journalistikk også, at du ser bare alle de her faktorene som gjør at vi har, at oljeformuen for eksempel, eller pensjonsfondet har steget så og så mye, så kan det være at kroner har svekket seg, og så videre. Det er mange faktorer om at når ting går opp, så går landet bra. Er det en vanlig faktor, sånn jargong i offentligheten vi ser, lettvindjournalistikk, og at vi skaper oss blester rundt den illusionen at det går veldig bra med landet. Ja, det er jo dessverre en illusion, fordi når vi tar et eksempel på det, helt konkret hva som har skjedd, så var det sånn at når finanskrisen i 2008 slo inn, så var det på grunn av at det var for mye gjeld i systemet, altså i det økonomiske eller finansielle systemet, økonomisk systemet. Og den gangen så var gjelden, den totale gjelden i verden, 105 trillioner dollar. I dag gjelder denne talen i verden 300 trillioner dollar. Det er fire til fire og en halv gang, tror jeg, cirka, verdens samlede brutto- og nasjonalprodukt. Det er ingen sivilisasjon eller samfunn noen gang som har greid å overleve slik i helsenivået, og det ville heller ikke gjøre denne gangen. Det vi har gjort er å bygge masse velstand på Krita. Det vi egentlig gjør når vi driver sånn som vi gjør med å finansiere alt gjennom kredit, det er at vi låner penger fra fremtiden som vi ikke kan tilbakebetale, og de som kommer etter oss, altså ufødte barn og generasjoner som kommer etter oss, som ikke har hatt noen ting å si i disse beslutningene om å gjøre dette, det er de som blir sittende med regningen. Og mens vi gjør det, så stjeler vi da fra de som er fornuftige og sparer, spesielt av pensjonister. Og vi premierer de som bruker alle de plasskortene som det går an å ha. Så vi har et samfunn som er basert på kredit, og på et eller annet tidspunkt, så kommer The Reaper, og så skal han ha tilbake pengene sine, eller så rett og slett imploderer systemet, for det kollapser under sin egen vekt. Kort fortalt, når jeg har økonomidiskusjoner med andre også, så er det så ganger at hvis ikke du tar opp et makslån, i og med at pristingen er så høy, så er du idiot. Du må låne så mye det er mulig å låne, fordi inflasjonen kommer til å spise opp gjelden, og det er jo ... Og hele det protestantiske tikken og det her med fornuften, det er en slags snusfornuft å leve på kredit og låne at inflasjonen skal spise opp kontra det vanskelige som er å jobbe opp penger, spare dem, investere noe, holde av noe til tøffe tider. Det virker jo helt kontraintuitivt oppi mitt hodet i hvert fall. Jo, men det er jo helt riktig, fordi systemet med et kreditbasert pengesystem, det er jo det at du premierer de som bruker mye penger. Så utifra det synspunktet der, så er det jo helt riktig. Hvis du kjøper en leilighet til en million, og så stiger den til 1,5 på et år, så har du hatt ganske stor prosentvis stigning. Og hvis... Hvis liksom inflasjonen bare er noen prosent, så har det gjort en kjempeinvestering. Så argumentet er jo riktig, men premissene er jo feil. For det du gjør er å bygge opp enorm gjeld, sånn at dette går jo veldig bra, inntil det ikke går bra lenger, og da går det veldig dårlig. For når denne boblen da sprekker, Så står du plutselig der og så har du et hus som har vært ti, som har vært fem. Så kommer banken, for de får problemer med sin balanse, og så sier de at vi må ha mer sikkerhet her. Og så er du inne i den spiralen som tar deg helt i bunns. Men det spørs om vi rekker å gjøre noe. Det spørs om banken rekker å si ifra om dette er før banken har hatt business denne gangen. Fordi tallene er så store. Ja. Det er så enorme. At det når først kollapser, så har det ikke snakket om at dette skjer om noen uker, måneder, det kan skje på noen timer. Ja, det er ikke godt å si, fordi vi er i territoriet vi aldri har vært i før. Men den perioden vi har vært inne i nå, den minner veldig mye om den perioden som var under den store depresjonen, som vi kallet fra ... Hvis vi tar perioden 1927 frem til 1932, så ser vi at hvis vi ser på de tingene som ble gjort av politikere og sentralbanker, så er det jo ganske likt det som skjer nå. Nemlig en voldsom trykking av penger. Og så møttes jo da Walter Schacht, sentralbanksjefen i Tyskland, og Montague Norman fra England, som dro anonymt over på en båt til New York for å møte Benjamin Strong, som var sjef for den amerikanske sentralbanken, og så var det den franske sentralbanksjefen. Disse fire møttes i New York, og så skulle de legge en hemmelig plan for hvordan de skulle håndtere dette markedet, fordi de så at det var en gryne storm i form av pengetrykking og kredit som hadde kommet ut av kontrollen. Det Montague Norman og Benjamin Strong ønsket, det var jo da å først inflatere enda mer, altså få enda mer pengesirkulasjon, og så kontrahere det og sette opp renten, og da ville markedet kollapse. Det var jo det de gjorde, og mye av de samme tingene holder de på med i dag. Så når jeg sier det, hvis du lurer på om det kommer til å bli kollaps, at det ikke bare er noe som konspirasjonsteoretikere snakker om, så lønner det seg å høre på når de som styrer systemet også komme med noen hint mellom linjene eller direkte om en kollaps. Og det har jo nå kommet i en god stund. I hvert fall en 69-måneders tid så har vi hørt da folk sentralt posisjonert i IMF, altså International Monetary Fund, og i Verdensbanken, som går ut og sier at vi har gjeldsnivå som er unsustainable, altså det er ikke mulig å betjene den gjelden som er. og dette ser dystert ut, noe må gjøres. Slik at når de annonserer at det kommer slike utdelser, så er det akkurat etter textbook-eksempel på hva de gjorde i perioden 27-32, de annonserer nærmest at dette går ikke bra, og så skjer det, så kommer krasje. Da er det selvfølgelig de som sitter og styrer rettssystemet, de har jo da fått ut pengene sine, Slik at enhver kollaps er rett og slett en formusoverføring fra de som vet hva som kommer til å skje. De vet det som regel, de fleste av dem. Og så er det som regel middelklassen og folk som sparer og sånn som blir sittende igjen med skjegg i postkassen. Når du sier de, er det type milliardærer, de aller rikeste? Ja, det er det. Det var det den gangen, og det er det samme gruppen eller samme type mennesker i dag. Har de også forskjellen fra et par ti år tilbake, at de har kommet mye mer inn? Jeg har tatt et sett der som snakker om at FN og WHO har blitt veldig privatisert. De aller rikeste har kommet inn på politiske arenaer overalt. Du har veldig mye innflytelse, og at det gjør at det blir veldig uklart hva ... Hvem som egentlig bestemmer hva, hvem som er uavhengig, og hva som er statlig. Det er vanskelig for menigmann, eller de som ikke er innvidne, å skjønne hvem som trekker i trådene her. Ja, da ber jeg meg på en måte om å krype ned dette bremte kaninullet. Er det på tide? Nei, altså, jeg har lest en del av dette, og kan jo da nevne at FN-bygningen ligger i New York på en eiendom som er eiet av Rockefeller. Når FN ble stiftet, var over 70 stykker av delegatene Rockefeller-mennesker fra Council of Foreign Relations, som det heter, som blant annet gir ut kvartalsvis rapporter som du kan kjøpe på Narvesen om økonomien i verden. Så dette er veldig mye en elitestyrt organisasjon. Hvis vi ser på FNs historie og hva de har holdt på med, med et kritisk blikk, og ikke bare med det blikket eller det inntrykket som de fleste folk har, så har jo FN ganske mange kjedelige historier opp gjennom tiden. Blant annet Money for Oil-programmet med Irak. hvor det ble avdekket korrupsjon med billions of dollars, hvor det fantes nesten ikke en eneste FN-ansatt som ikke hadde vært med på det. Så i min bok, og grunnet andre ting også, så tror jeg jeg ville gi FN stempel som en ganske gjennom korrupt organisasjon, med litt andre motiver enn det folk flest tror. Ja, jeg ville gjort det. Og at den er da styrt Det er en elite bankfolk som har fingrene sine langt inn i det systemet. Er det det vi så i 2008, tror du det var en slags forsmak på hvordan ikke bare det at det spalt der stabiliserte seg veldig fort til synelatende økonomisk, noen leder kanskje hardere enn andre, men det var veldig lite konsekvenser for folk som ... bestilte ansvar og at skattebetaleren satt det med regninger. Var det et slags et forspill til en liten nyttårsakhet i forhold til det vi kom til å se nå som kom til å være et enormt smell? Ja, de reparerte jo problemet med å gjøre mer av det samme. Problemet var for mye gjeld. Og hvordan dette utspilte seg så var det sånn at... Lehman Brothers som på en måte utløste det som kunne blitt et ordentlig finanskrasj i hele verden. Paulsen og de som på en måte reddet dette, eller fikk æren for å redde dette, de sa at vi var timer unna hvis vi ikke hadde gjort noe. Det dreier seg alltid om tilliten til systemet hvis det er en krasjer. Det som skjer er at banker har veldig stor interaksjon med hverandre, og de ... De vet ikke til enhver tid, for markedet er så stort, det er så mange aktører, så de vet ikke hva den enkelte bank skylder hverandre, og hva tredje-fjerde bank skylder dit eller dit, på tvers av banksystemet. Når de ikke vet dette, og det er rysk maskineri, så snørrer de en sekken. Da vil de ikke låne ut penger til nabobanken over gaten, og så videre, og så forplanter dette seg i systemet. Det gjør at likviditeten tørker ut, og det var det som skjedde den gangen. Ja. Da er det plutselig en situasjon hvor de som trenger penger for å drive sin daglig business, enten det er trucks eller container eller det er skip, plutselig stopper supply- eller varekjeden opp. Du får ikke tak i den likviditeten du trenger for å drive butikk, og så krasjer systemet. Det kan skje veldig fort, og det var det vi var veldig nære. Det man merker det på ... Det som var forvarslet på det var dette berømte repo-markedet. Jeg vet ikke om du vet hva det er for noe? - Gjerne forklar hva det er. - Repo-markedet, de kaller det for repo-vinduet, hvor amerikanske banker kan gå om kvelden, og så kan de finansiere seg til dagen etter hvis de trenger et lån for å være innenfor federal law regulations og den type ting, og de trenger kanskje penger i forhold til sitt balance sheet. og prosjekter eller plasseringer de har gjort. I 2008 var det typisk at de var i dette vinduet om kvelden, og Chase for eksempel, bare som et eksempel, kunne be om å få låne 30 billion dollars til dagen etter. Det er helt normale transaksjoner. Ikke noe galt i det for så vidt. Da kunne for eksempel Goldman Sachs si at det er Det skal du få låne av oss, og så får vi en statsobligasjon på det beløpet, altså en amerikansk statsobligasjon som sikkerhet for det lånet. Beløpene var da typisk noen tittalsbillioner dollar per transaksjon, og det var et problem den gangen. Det var det som startet problemet på en måte i 2000-året, at man så stressfaktorer i det repo-vinduet. Og når det var bare 30, 40, 50 billioner eller milliarder den gangen, nå er vi opp i nivåer på av og til 1,3 trillioner dollar. Så stressfaktorene er mye, mye større nå. Det reflekterer at det er mye, mye mer gjeld. Så vi har reparert et gjeldsproblem med å trykke mer penger, og mer penger er mer gjeld. Det er jo såpass mye smarte folk i systemet at man må jo være bevisst på at dette her ... at dette blir utvikling videre, at den gjelden bare kommer til å øke og øke, og så trykker man opp mer og mer penger. Hvorfor setter Vesten, eller jeg skal si, det landet seg i den posisjonen at de har så mye gjeld? Da må vi gå tilbake i historien, og så må vi se hvorfor The Federal Reserve og sentralbanker i sin alminnelighet ble etablert. Og Federalist var et veldig godt eksempel. I 2010 dro da Senator Aldrich med en privat togvogn i den berømte turen etter Jekyll Island i Georgia, sammen med seks eller syv personer som representerte cirka en sjettedel av verdens totale formud den gangen. Det var folk som representante for Rothschild-dynastiet, Rockefeller, Det var Warburg som representerte både den amerikanske og europeiske armen. De dro ned dit fordi de var bekymret for alle de nye banketableringene som var over hele Amerika, altså USA. De likte dårlig at bankvirksomhet skulle... skulle være noe som alle kunne drive med, og tanken for møte på Jekyll Island, det var nummer en, å skape et grunnlag for å monopolisere bankmarkedet så mye som mulig. Altså at noen skulle sitte med bokten av begge hendene, og hindre andre å komme inn, og så var det å få kontroll over pengene. Da kan vi gå tilbake til Rothschild, det berømte ordtaket til Rothschild for noen hundre år siden, hvor han sa at «I care not whose puppet they put on the throne of the kingdom where the sun never sets», hvilket var England som den gangen var kolonimakt. «The one who controls the money supply rules the country». Det å styre pengesystemet, da har du ordentlig makt. Det var det disse menneskene var ute etter. Og det klarte de, for i 1913 ble jo da The Federal Reserve Act, det ble gjennomført i kongressen mens alle var på vei hjem fra på juleferie. Og Woodrow Wilson som var president den gangen, han kom jo senere ut og sa det at I've done my country a great disfavor. Han sa det rett ut at jeg er ødelagt i USA ved å gjøre dette. Fordi du putter da så mye makt inn i hendene på en liten gruppe mennesker, og Sånn som jeg skriver i det siste nyhetsbrevet mitt, så er det jo sånn at de som eier, eierne av de største bankene i USA, er også eierne av The Federal Reserve, sentralbanken. Slik at hvis... Hvis Goldman Sachs eller Chase eller disse andre bankene har et problem, et likviditetsproblem, hvilket de har, det viser hvor store beløpene er i dette repo-vinduet om dagen, over en trillion til tider, så kan de gå til seg selv og utstede penger for å redde seg selv og putte mer penger inn i systemet, slik at de som da får pengene først, hvilket er de, kan bruke til å pumpe opp eiendomsmarkedet, børsmarkedet og obligasjonsmarkedet enda mer, så de kan høste inn enda mer gevinster. Når da til slutt dette her imploderer, for det blir jo, da blir regningen sendt til skattebetalerne. Det blir alltid gjort. Er det det eneste alternativet? Nei, de kan jo lempe noe på seg selv og aksjonærene og si at dere får betalt dette her, men de det går utover er jo innskyterne og skattebetalerne, fordi politikerne er jo til sengs med pengemakten. De er jo avhengig av pengemakten for å kunne drive den politikken de ønsker å drive, så de vil jo hele tiden gjøre det i det de kaller samfunnets interesse. Og det er jo ingen tilfellighet at samtidig med at Federal Reserve Bank ble etablert i 1913, så ble også Internal Revenue Service, altså skattedirektoratet i USA for inntektsskatt, ble også etablert. Det kan du sammenligne med det vi kaller for lender of last resort, altså hvem er det du går til i siste instans når krybben er tom absolutt alle steder. Du må finne en eller annen som kan låne deg penger, som har penger. Hvem er det du går til da når dette systemet bryter sammen totalt for å redde samfunnssystemet? Jo, du går selvfølgelig til Ola Kari eller Average Joe, så tar du pengene hans. Dette er den mekanismen i systemet som da repeterer seg gjennom mellomrom. Når du har såkalt et fiat-pengesystem, da hvor du trykker penger. Fiat-pengesystemet finnes det jo tusenvis av, Bare over 600 på bokstavene. Det har eksistert i mange, mange hundre, kanskje tusen år. Og hvert eneste av disse systemene har gått nedom og hjem. Og gjennomsnittlig levetid er 35 år. Og det systemet vi har nå, det er cirka 50 år gammelt. Hvis jeg definerer det til å ha startet den gang Nixon tok USA guldstandarden i 1971. Så vi er på overtid. Hva er det som kan utløse at dette imploderer? Er det noen visse, konkrete ting, eller er det en sånn unknown at man ikke helt vet hva som kommer til å utløse det, men at det på et eller annet tidspunkt kommer til å skje? Nei. hvorfor det imploderer, det er det, altså hva som får det berømte snøflaket til å få skavlen til å brekke og trille ned fjellsiden, det er helt umulig å si. Det kan være en naturkatastrofe, det kan være noe i markedet, men Normalt skjer det i markedet, og det skjer normalt, jeg er nesten bestandig, ved at profesjonelle investorer utløser det, for de ser at den berømte forholdet mellom risk og reward, avkastning, den er ute av synk. De er ikke fornøyde med, de mener at det er alt for mye risk i forhold til det de får i avkastning. Når du har en samfunnsøkonomi som kanskje løper med 10-15 prosent inflasjon, så vil jeg jo si at han som sitter der og har investert i et bondmarked som nå har gått opp i 35 eller 40 år uten å ha noen som helst tegn til å svekkes eller krasje, som er moten for en krasje, og du har da en profesjonell investor som sitter i dette bondmarkedet med en stor porsjon med for eksempel US Treasury bonds, og han som han får 1,5 prosent i avkastning på, og så er det 15 prosent inflasjon, da har han en negativ avkastning på 13,5. Det er derfor inflasjonen er så farlig, fordi det øyeblikket de profesjonelle investorene bestemmer seg for at det er kommet for å bli, så vil de ut. De sitter i en profesjonell lignende stor aksep... Er det første som ikke aksepterer den type avkastning. Så det de gjør da, at de ser sånn etter hvor er døren ut av rommet. Og så er det en liten krypehøl i nederste hjørne. Og så løper alle dit for å komme seg ut, og det kommer bare noen få ut før alt dette imploderer, og så er det over. Det er det som skjer. Eller kan skje. Du hadde også en god analogi på hvordan... Hvordan dette her ble til allerede i 1693 med Bank of England, som er en bra historie å sette inn i dette her. Ja, det var under kolonitiden i England. Jeg tror East India-kampene ble etablert enten på julaften eller nyttårsaften i 1600-tallet. Det var 1600 eller 1604, det er en stund siden jeg leste om det. Men det var jo koloniheredømmet på sitt ypperste for de som liker kolonisme og imperialisme. Det er en utving i dagens verden. Man sier i hvert fall det nå, men andre måter å gjøre det på. Bistand er ikke det det tror jeg. Vi kan komme inn på det etterpå, men det gjøres mer raffinert nå om dagen. Men vi kan ta Hellas som et eksempel på det etterpå. Men Kong William trengte penger til krigføring, både i den krigføring som var i forbindelse med koloniene, Du hadde jo East India Company, som var et privat aksjeselskap i London, som hadde det engelske militæret til sin disposisjon for å sørge for at England kunne rope store deler av Østen. Ganske spesielt, tenker vi som det skulle være tilfellet i dag. Nå kan man vel si det at hvis man går nærmere inn på BlackRock og alle disse her, hva de holder på med, så kan man vel antageligvis trekke en parallell der. Det er veldig forsiktig om man utdannet for stert om det. - Han var jo på YouTube også, men var ekstra forsikker. - Men kong William trengte jo penger da. Han hadde noe krig i gang med Frankrike også, så vidt jeg husker. Da var det en smart kar som sa det at vi skaper penger, vi starter et fiat-pengesystem. De kalte det neppe fiat den gangen, men ikke forveksle med bilen fiat, for det har ikke noe med det å gjøre. Men da var det en smart kar og noen kloke odere som kom sammen, og så etablerte de Bank of England som var sentralbanken. Og det var da kongen og Hans Hoff som var aksjonærer, eller eiere. Og så så utsetter de penger. Og de utsetter nok penger til å drive krig, og så utsetter de et like stort beløp. Og husker jeg ikke hvor mye det var, men det var mye penger den gangen. Og det beløpet de utslutter ekstra, det lånte de ut til venner og kjente, mot rente. Og at de skulle betalt tilbake. Så det var som om du og jeg skulle gå ned i kjelleren, så har vi en sånn printemaskin, og så lager vi noen valuta. Så. som vi heter valggang-dollaren, eller noe sånt. Og så låner du ut til venner og kjente den har du laget nede i kjelleren din, som er jo kredit. Det er ikke ordentlige penger. Og så sier du at jeg har også samtidig laget en lov som sier at dette er et lovlig betalingsmiddel, og alle mine venner de må akseptere dette betalingsmiddelet. Det er den eneste måten du kan få folk til å bruke fiatpenger, det er at du lager en lov som sier at det er et lovlig betalingsmiddel, og det er det politikerne gjør, for ellers er det ingen som hadde giddet å holde dette verdiløst papir i hånden og brukt ut noe som helst. Og det var det kongen gjorde. Og så gikk det jo bøst da, noen år senere. Det gikk jo ned om og hjem, som alle slike systemer går. - Dette systemet her tror du, du nevnte at vi er på overtid, kan jeg koble inn på det der med at, som man snakker om, kommer man til å miste tilliten til de tradisjonelle fiat ting som dollar, hvis man trykker opp for mye av det, så kommer man til slutt i markedet til å miste trua på det, og da er det plutselig guld og sølv som gjelder, en annen valuta, eller til og med krypto greier, hva vet jeg, men er det det liksom ... Er det den terske trade-offen som man hele tiden balanserer på at man ikke mister tilliten til, trykker opp nok penger til at man ikke mister tilliten til selve valutaen? Ja, det er jo tilliten som er viktig. Det blir ikke tillitens viktig, og som jeg sier, den svikter stort sett først hos profesjonelle investorer. For vanlig mann i gata har ikke de samme interessene i dag, ikke den samme kunnskapen heller. Slik at det er alltid profesjonelle investorerne det... Det skjer også, det var derfor den berømte uttalsen som Bill Clinton fikk den gangen det var noen problemer i økonomien. It's the bond market, stupid. Det er der man forventer, eller de som forventer noen klopp, det er der de tror den kommer til å komme. Den kan jo komme hvor som helst. Du har en verden som er basert på US Stock Exchange, og så har du det US Stock Exchange som er avhengig av fem selskaper, Det er de store tech-selskapene. Det er det som holder alt oppe nå. Dette er selskaper. Du kjenner noen av dem. Det er Microsoft, du har Google, du har Tesla, og du har Amazon. Det er vel fem selskaper, fem eller seks. Hele verdensøkonomien er avhengig av at vi greier å holde ballongen og P, altså price earnings, når det gjelder disse selskapene, på de skyhøye, historisk høye nivåene det er nå. Dette er selskaper som litt satt på spissen, aldri har tjent ordentlig penger. Du har indikatorer som Buffett-indikatoren, som nå er skyhøy. Hvis du titter på grafer i et historisk perspektiv, og går til og med 200 år tilbake, Så er vi, du ser grafen vår her, så ser du The Great Depression, og hvordan det var. Great Depression før det falt, var da her, så gikk det sånn, nå er vi her. Sånn at dette faller sammen så fort noen av disse, hvis det er til å til noen av disse tech-selskapene som holder det hele oppe, så går det så går det veldig galt. Hva skjer da hvis dette her spiller seg ut? Hvordan vil verden se ut kort tid etter at alt bare kollapser fullstendig mye mer enn vi har sett? Hvordan forestiller seg det? Nei, jeg tror egentlig ikke det, for husk på at crash i 1929 og fremover, det var egentlig helt til 2. verdenskrig var over, mer eller mindre. Det tok fire år før børsen hadde falt med ca. 90%. Så det falt jo ikke helt i bånd med en gang. Det tok tid, og det var til og med oppganger underveis. Hvordan det kommer til å være denne gangen her, det er umulig å si, fordi tallene er så ekstremt store. Det kan være... Kan være en sånn situasjon hvor jeg bare slår lyset og går ut og lukker døra, og så bare starter på nytt. Fordi tallene er så store. Vi vet ikke, men mange av de største investorene, sånn som Ray Dalio, som driver verdens største hedgefond, sier at dette blir et mareritt. Det kommer til å krasje fullstendig. Det var Jim Rogers som drev Quantum Funds, sammen med George Soros for en del år tilbake. Han sier at det blir en kollaps av biblical proportions, altså bibelske størrelser. Han ser for seg 60, 70, 80, 100 trillioner dollar som bare går rett i dass, rett og slett. Alt forsvinner, og alle kommer til å tape på det denne gangen. Absolutt alle. Da snakker vi alle land, alle systemer, alt. Det er jo sånn at hvis du så Lehman Brothers, det var en forholdsvis liten konkurs. Det var en del hundremiljarder, billion dollars. Den var ikke stor, for å si det sånn. Det var en forholdsvis liten greie, og den skapte jo kjempeproblemer, fordi nettopp dette med tilliten, de andre bankene visste ikke hvordan det sto til helsen til alle de rundt seg, og så snørte de en sekken i forhold til likviditet, som jeg sa. Mens denne gangen, hvis Deutsche Bank, som er priset av sine aksjonærer som en konkurskandidat, har vært gjort det lenge, da er antageligvis krisemøter i Deutsche Bank hver eneste dag har vært det de siste ti årene, vet du, eller Goldman Sachs eller noen av de virkelig store bankene. I Europa er den verste verstingen ikke Credit Agricole som ... som har en eksponering som er helt sinnssyk i derivater og obligasjoner, og har nesten ikke noe egenkapital i det helt tatt. Hvis en av disse storbankene her, eller flere av de, plutselig går over ende, og de burde jo gå over ende, den eneste som holder i livet er at de får pumpet til seg penger gjennom repo-vinduet i USA, og gjennom Target 2-systemet i Europa, kan forklare mer om det etterpå. Men det øyeblikket en av disse går konkurs, eller går over ende, og det forskyver seg, så går hele systemet, og da er DNB konk også. Fordi de er jo alle eksponert i de samme markene, og DNB har også en stor derivatportefølje. Du har en derivatportefølje i verden som er 10-15 ganger, et eller annet sted der, større enn verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Derivatporteføljen til bankene er kun skapt for å skape illusjonen av verdi, altså bankens verdi, og for bankens aksjonærer og de som mottar bonus for det de har greid å få til dette. Slik at når derivatmarkedet går over en av, det er det nødt til å gjøre, og sannsynlig så skjer det samtidig, eller rett etter obligasjonsmarkedet med noen liten rentehevinger, da er gode råd dyre fordi det er så stort Det er ikke mulig å putte nok penger inn for å redde det. Selv om jeg er helt sikker på at sentralbankene kommer til å prøve på det. De kommer til å trykke på seddelpressen, altså på computeren, for å prøve å få folk til å få tillit igjen. Hva vil skje med renta for eksempel? Og inflasjon? Hvordan vil statene reagere på en sånn svær krasj? - Hvis det ikke virkelig blir en ordentlig crash, så vet jeg ikke akkurat hvor renta havner opp sånn i middelbart. Det må rykke tilbake til start, og starte på nytt. - Hvorfor har den vært så lav så utrolig lenge? - Det er fordi renta er prisen på penger, og hvis det er masse penger i omløp, så er penger billig. De har vært nødt. Når det holdt på å krasje i 2008, var det fordi det var for mye gjeld og mye av dette er også statskjell, og hvis USA skal betale renter på statskjellen sin, så har de ikke råd til å betale 3-4%, da går landet konkurs. Det er jo teknisk konkurs i dag. Det er over 220 trillioner dollar i gjeld som USA har, og de har et bruttonasjonalprodukt på 19-20 år. De er så kunk som det går en for blitt, men de betaler jo alle regningene sine med nytrykte dollar. Det er det eneste landet i verden som kan gjøre det. Når USA betaler for Saudi-Arabia for et fat olje, så kan de bare trykke på en computer og skape de dollarene. Det koster enten 680 dollar fat eller 40. Så trykker du på en computer og så betaler de det med penger som de fant opp akkurat der og da. Akkurat som du kunne gjort i kjelleren din hvis du hadde fått lov. Ja, ja. Mens andre land som skal betale for et fatt olje til Saudi-Arabia, de må jo først jobbe og tjene pengene i den valutaen de har, og så for det det heter petrodollaren, og veldig stor del av oljen i verden i hvert fall betales med dollar, så må de gå via New York og veksle til dollar. Så USA kan i praksis kjøpe olje for null, fordi de trykker pengene selv, mens alle andre land må betale med... Real value. Hva synes du? Det må jo være sånn, de andre store maktene ser at USA har den leveransen der, har en høy tillit til sine egen valut, og er det noe som for eksempel kineser og russerne vil prøve å annulere på et eller annet vis? Å svekke dollaren eller få det her til å knekke? Har ikke de mange instintiver for at økonomien til USA skal knekke sammen? Ja, Kina, Japan, Russland og sånn, de sitter jo på Brasil for eksempel, de sitter jo på til del store porteføljer med amerikanske statsobligasjoner. Så der ramler det sammen? Hvis de bare gikk og kvittet seg med de over natten, så ville jo disse systemene ramlet sammen. Men du har da de fem største valutaene i verden som sitter i den samme lille kanonen, ikke sant? Og sitter veldig stille, og så driver de med pengetrykking Det vi kaller for en race to the base, det valgører valutaen sin. Det er det de holder på med. Det er det som skjer når du trykker penger, at du vanner ut valutaen slik at krona blir mindre verdt. Det er derfor jeg sier at inflasjon er det samme som tapt kjøpekraft. 100 kroner er ikke verdt 100, du får bare kjøpt for 85 kroner. Det er det som skjer. Nå holder alle sammen på med det samme, og sitter i kanonen, og så sitter alle så stille de kan. Hvis det er noen som gjør en uventet bevegelse, så går jo det typikk kanon over, ikke sant? Sånn metaforisk. Sånn i Norge så ser vi at boligen vår øker i verdi, vi føler at ting går bra, som vi sa vi var inne på i denne relasjonen, landet går bra, vi har pensjonsmidlene virker veldig sikre i at fondene vokser og vokser, og så videre. Men hvor det vel skulle nå da til... Jo, dette med inflasjon, vi snakker jo ofte på skattnivåer, at regjeringen kommer inn og senker skatten litt her og der, men den inflasjonsbiten er jo en enorm skjult skatt som vi også ikke merker, spesielt på pristegning. Det er så langdrykt, og det er så vanskelig å se de klare skillene, at vi er veldig mer opptatt av her og nå, og de synlige forandringene, mens en sånn ting som inflasjon er jo en ekstrem effektiv skatt. skattesluker da, i lang løp? Jeg sa det at inflasjon setter like seg mellom at de har tapt kjøpekraft, men inflasjon er også akkurat det samme som skatt. Det er en skjulskatt. Det var jo John Maynard Keynes som sa det at den er jo så vanskelig å se for mann i gata at not one man in the million can detect it. Det er en skjulskatt for innbyggerne i landet. Jeg husker jeg reagerte på det da jeg var ung, at kronesisen... at den en gang kostet en krone. Og så merket jeg at noen priser, jeg la det bare på iskrem, for det var et eller annet sånn sesongbasert med iskrem, at hver gang du kom sommer, så husket du omtrent sist hva isen kostet forrige år, mens du kjøper øl eller brød eller et eller annet som melk, så er det sånn, prisen er liksom... kan svinge litt opp og ned og så videre, men den steg jevnt og trutt. Jeg tenkte, just, hvorfor gjør du det? Du trodde jo at den skulle koste en krone, ikke sant? Men det heter jo kroningsfordelen var formet som en krone, var det ikke det? Ja, var det det, ja. Jeg tror den kostet en krone i utgangspunktet. Det var det faren min sa til meg, i hvert fall, når prisen steg. Jeg tror det startet på en krona. Hva koster det nå? Kanskje en krone selvfølgelig. 20-30, jeg føler ikke mer. Jeg tror det koster sikkert 30 kroner. Helt sikkert. Jeg pleier å si det sånn, Det er noe galt når en gin tonic på Aker Brygge koster 150 kroner. Vi trenger ikke analysere det noe mer enn det. Den skal ikke koste så mye. Det er noe gærent, da har man stelt sitt hus dårlig. Når du må betale 150 kroner for en gin tonic, eller du må betale over 100 kroner for en halv liter. Det er ikke et tegn på velstand, det er et tegn på en økonomi som er ut av kontroll. Det er det det er. Men også et interessant tegn på at betalingsviljetten også er der, for det er ikke sånn at du, nå husker vi kom med Gardermo og begynte å og overtatt fra Forneby, at vi ble introdusert for flyplassmat og sånn, den type tilgjengeligheter vi ikke hadde sett før, så var det noe helt avsindig priser på et sandwich og ting, så at flyplasspriser ble et eget univers. Men også samtidig så var jo betalingsvilligheten også, når du kommer til Akke Brygge så aksepterer du plutselig at den 0,33 koster 120 kroner, og så Og så flirer man litt av det, fordi det er ikke så trangt i lommeboka, føles det ut som. Jeg vet ikke om jeg skal forklare det, men betalingsvilligheten er jo der. Og det er jo et spørsmål som er sånn at vi er veldig lite bekymret for fremtiden, og at vi er vant med å bruke penger som vi ikke har. Det er jo sånn ... Det at du bruker det kreditkortet, det skal du betale neste måned, det gikk forrige måned, det går neste. Jeg lurer på om det er en psykologi at hvis du faktisk har de tusen kroner i hånden av deg, så er det vondere å bruke de pengene du har, som du eier, enn de pengene du ikke har. at det er også en følelse jeg har diskutert med når du begynte å spare 20-30 år jo mer penger du fikk og sparte opp jo mer gnien ble det på en måte du hadde lyst til å bruke på forbruk men først det forbruket var helt frittvilt ja, om det var 10 eller 20 eller 30 000 på det kredikortet spilte ingen rolle det er noe med den mentaliteten det er så litt interessant ja da jeg Jeg vil komme med påstand om at det er ingen restaurant på Aker Brygge eller andre steder for den saks skyld, som i dag greier å gå med og overleve bare på å lage mat. Det går ikke. Da må de få folk til å drikke samtidig, for det er der pengene ligger. Du ser jo det overalt hvor du går, enten du går på Bølgen og Møy, eller du går på veldig fine restauranter, så er det veldig precise porsjoner. Det er nærmest blitt en kunstform å gi folk akkurat nok slik at de ikke klager. Så håper man at de kjøper de dyreste vinnene, for du får ikke regnestykket til å gå sammen. Hvis du skulle ta normal profit på maten din, så ville en del folk blitt hjemme. Jeg synes det er ganske spesielt når jeg og kona går for å ta en måltid mat på Aker Bryggel på 20. omgående på en fin sommerkveld. og det går gjerne på en av de bedre restaurantene, og du ender opp med en regning opp mot 3000 kroner. Det er mye penger. Ja, definitivt. Det var en kokk som sa til meg at legg merke til neste gang du er ute og spiser på forskjellige restauranter, hvor mye mer grønnsaker det er enn det kanskje var før. Det er også nøye kalkulert inn med tanke på at kjøtt er dyrt, og at grønnsaker er veldig vinn. Det er veldig sunt, og det er grønt, og det er miljøvennlig, og hele pakka at folk er veldig, så skal vi si, restauranter og kokker er jo så veldig pro, og hele den grønne vegetar- retning og bevegelse nå, for det gjør at det blir bedre business og litt mindre kjøtt som det går mer og mindre, kanskje en ule å ta de tapet til og med, for at det skal gå opp i opp. Jeg synes det begynner å bli vanskeligere og vanskeligere å forsvare og gå ut og Det er bare fordi vi er oppe i den alderen vi har kommet nå, så gjør vi det. Vi setter stor pris på den opplevelsen av et godt måltid mat og en god vin. Men hadde det ikke vært for det, så tror jeg vi hadde laget mye mer mat hjemme. Vi gjør det jo da, men... Når vi først er på det personlige private planet, det har vi tenkt litt på og diskutert med kompisene, hvordan verden er det den er, og la oss si at vi spiller ut at dette bare blir verre og verre. Hvordan, i stedet for å, man kan jo ikke gjøre så mye med det her, som en liten person i verden og i systemet, hva kan man gjøre for å tenke litt som Nassim Taleb, hva kan man gjøre for å beskytte seg best mulig for det som måtte skje. Sin egen økonomi for eksempel, familien og bosituasjonen. - Den enkle oppskriften på det er å komme seg ut av papirmarkedet. Det første jeg ville gjort, det er å ikke ha mer penger i banken enn du strengt av trenger for et par måneders forbruk. og så bør du ha litt cash, men ikke for mye cash, fordi det faller i verdi for hver dag, den krona. Da plasserer pengene i alternative verdier, i ordentlige penger for eksempel. Du kan kjøpe maple leaves fra Kanada, one ounce gold, og du kan kjøpe kruger fra Sør-Afrika, du kan kjøpe golden eagle fra... fra Amerika. Du kan også kjøpe sølv, som er et veldig bra alternativ, eller supplement til gull. Og så kan du selvfølgelig kjøpe det vi kaller for råvarer. Metaller er en ting, og så andre råvarer. Sikkert ikke så galt å putte pengene i et oljeselskap som Equinor, men det kan hende du skal se litt på timingen av det, slik at du ikke kjøper når det er helt på topp. Men Det å kjøpe ordentlig ting, virkelig ting, eiendom, det er aldri galt om leiligheten din som du har kjøpt er verdt 10 millioner eller 5, så er det uansett 100 kvadratmeter, og det er en realverdi. Og faller alt sammen rundt deg, så er det ikke så farlig, egentlig. Så kjøpe ordentlig ting, vil jeg si. Ja, ja. Det vil jeg gjort, plassere pengene i det. Å ha penger i banken, det er det samme som å gi bort 10-15 kroner i hvert fall i overskuelig fremtid i løpet av året, per år. Men hvis du har mye penger i banken, vil du da sprede litt, kanskje en liten sum i banken til eventuelt noe i råvarer, gul, sølv, men også betale ned på gjeld, altså langsiktige gjeld? Eller er ikke det så viktig i og med at renten er så lave ennå? Ja, det er et godt spørsmål. Det jeg ville gjort i dagens rentemarked var å binde renten. Det ville jeg gjort for tre, fem eller syv år. Det er ikke stor forskjell på det. Du betaler ikke så veldig mye mer for et fast rentelån, fordi at sjansen for at det går ned betydelig er mindre enn sjansen for at det går opp betydelig. Hvis du plutselig må betale 4-5 prosent på et lån du tidligere betalte 2 prosent på, så er det klart at da blir det tøft for veldig mange. Jeg husker jeg så noen kalkyler på det for et år eller to siden, om at hvis renten gikk opp med 1,5 prosentpoeng i Norge, så ville 700 000 husholdninger få alvorlige betalingsproblemer. Det høres jo helt spinnvilt ut. Ja, det høres helt spinnvilt ut, men dette var tall som kom fra, jeg husker ikke hvor det var, om det var ... Om det var eiendomsmegler i forbundet, eller om det var fra en bank, det husker jeg ikke. Men jeg tror veldig mange får problemer hvis rentene stiger noen prosentpoeng. Det ville vært merkelig hvis de ikke fikk det. Jeg tror altså med tanke på at folk, altså det er like sinde helt tilfellige samtaler, som jeg også tenker at jeg er veldig puss i at det nå Nå gleder jeg meg til feriepengene kommer, så vi kan dra på ferie eller kjøpe en ting, eller fikse bilen. Alle dager. Det er jo en situasjon man definitivt burde unngå å sette seg i, at du venter på at det skal komme inn noe som er neste lønning, eller venter på at det skal komme. Da ville jeg vært litt stresset, rett og slett, hvis det var såpass ... fra måned til måned basis, som kanskje er veldig vanlig for 30-40 ringer. Ja, jeg tror det er veldig vanlig. Jeg tror veldig mange solgeringer balanserer på en knivseg. Går renten opp, så blir det et skikkelig problem. Problemet forplanter seg jo da inn i bankvesenet. Cirka 745 italienske banker, altså om det er en hele banksystem i Italia da, De har jo mislålt lån, altså mislålsportefølje på mellom 20 og 40 prosent. I Hellas er det enda verre, enda høyere tall. Og egenkapitalen er kanskje 2-3 prosent eller noe sånt. Det betyr jo at det er teknisk konkurs ikke en eller to ganger, men flere ganger. Så disse bankene er jo insolvente. og bli holdt i liv av dette Target 2-systemet. - Har det noe med EU å gjøre og sånt, det Target 2-systemet? - Ja, det har det. Target 2-systemet er den europeiske sentralbanken som er hovedaktøren i det. Det fungerer litt som repo-vinduet i USA, selv om det er litt annerledes. Det er hvis det for eksempel er kapitalflykt fra Hellas slik det var i 2012 eller 2013 når det blåste opp der. så får jo banksystemet i Hellas et stort problem. Og da kan de låne over natten, eller i en litt lengre periode av ECB, og det er det såkalt Target 2-systemet. Og det blir jo ikke mindre målende. Jeg pleier å bruke det eksempelet med grekeren som skal kjøpe seg en bil. Jeg vet ikke om jeg hadde det med på Anteantepodden, men... Du har Grekern som er blakk og uten jobb, som stikker inn på BMW i Aten en dag, og så skal han kjøpe seg den siste 750 BMW'en, fineste som er, som koster 1,5 million kroner. Han får selvfølgelig tilslag på den, selv om han ikke har jobb og ikke tjener noe, fordi han får finansiering av bilforhandleren. Når han har gått ut og skrevet kontrakten, så går bilforhandleren til Piraeus Bank som ligger på hjørnet og sier at vi trenger 1,5 million til kunden vår. Ja, dere kan jo ikke gå ut av business, for vi har vært kunde hos i så mange år, så du skal få den halvannen til han, Grekeren. Og så har ikke de noen penger heller, så Piraeus Bank går til den greske sentralbanken, og de sier at dette fikser vi. Men de har heller ikke noen penger, så de går til den europeiske sentralbanken, og så sier de at nå kommer Target 2-systemet, nå får de penger inn. Men det de egentlig gjør da, de må hente pengene til seg, så de går selvfølgelig til Bundesbank, tyske banken, som da kommer med pengene. Og det gjør Bundesbank, tyskerne, fordi de ønsker å holde opp industriproduksjonen sin og selge BMW-er. Så Grekeren, den blakke Grekeren, han kjøper da egentlig med penger fra Bundesbank, og når det går gærent så er det den tyske skattbetaleren og Europa skattbetaleren som har dekket regningen for den bilen. Det er det som skjer i praksis i dag. Det er sånn det europeiske monetære unionen ordner sine problemer, sine finansielle og økonomiske problemer på den måten der. Den ene bilen er et godt eksempel på hvordan dette foregår. Dette her også, dette henger sammen med at Av hele eurosamarbeidet kunne man spekulert sett for seg at EU kanskje var tjent med, ja selvfølgelig, det er vel alle gjennom den administrasjonsregel biten og dessverre administrative EU sånn sett, men også kunne man at EU var mer et slags en handelsorganisasjon, mer enn på en måte den enorme entiteten den er blitt da? EU er jo ... Byråkrati i EU har vokst ut i alle proporsjoner. Du har også folk som sitter i sentrale politiske posisjoner som ikke er folkevalgten gang, som bestemmer mye av politikken som skjer der. Men jeg vil si den største grunnen til at EU er en total fadese, er at de gikk for en felles valuta. Fordi de økonomiske forholdene er så forskjellige i de forskjellige EU-landene, du kan ikke operere med det. I praksis betyr det at tyskerne har tjent enormt på å ha euron, mens land som Frankrike, Italia og andre har tapt på det, fordi de har ikke den samme konkurransekraften som det tyskerne har. For å kunne ha det, så må de redusere kostnadsnivået sitt 30-50%. måten de kan gjøre det på er å sette ned lønningene. Kostnadsnivå? For at de skal kunne konkurrere med tyske produkter. Det er ingen som går med på å sette ned lønnen 50% for at du skal utkonkurrere tyskerne på bilproduksjon for eksempel, eller andre ting. Du får ikke gjort noe med det, fordi du er bunnet inn i en bestemt valuta, den samme valuta som tyskerne. Så euron har jo vært en katastrofe Austrian Economics Murray Rothbard han ble jo spurt i 1993 da første gangen kom opp Euron ble nevnt, altså Europeisk Monetære Union og en felles valuta. Han ble spurt hva han mente om det, så sa han at tanken er en veldig god idé, men fryktelig naiv, for med en felles valuta vil politikerne ikke greie å la være å bruke penger de egentlig ikke har på prosjekter vi egentlig ikke trenger. Når det da går gærent, så vil de kick the can down the road, som du sier, og så vil de løse problemet og ekspandere enda mer, hvilket er akkurat det de har gjort. Og Og så Rothbard, han døde vel i 1998, og nå, hva blir det? Det blir nesten 30 år etter at han sa dette, så er vi i den situasjonen som Rothbard da spodde. Det eneste som ikke har slått til igjen i det Rothbard sa, det var at han sa, husk at denne type politikk og denne type måte å behandle penger på, har ført til storkrig i Europa før. Det var det han sa. og se på, bare ta en titt ut av vinduet og se hvor vi er nå, får Rolpard rett i også den siste spådommen at det blir en stor krig. For han har fått rett i resten av det han sa. Ja, det er utrolig spennende. Tenker du på det som foregår i Østeuropa først og fremst? Det er rett og slett at ... at det er en liten sånn, som vi kallte en powder cake i forkant av Første verdenskrig, at det skal en liten gniss til for at det virkelig eksploderer i Europa. Ja, altså Første verdenskrig i min bok, den ble jo startet fordi at England og Frankrike følte seg trusomt stormakter av sammenslåing av alle de forskjellige områdene i Tyskland, og at Tyskland faktisk var på vei opp som en av de store industrierne i Europa. Det ville de ikke ha nå, rett og slett. Det var jo egentlig opptakten til skudden i Sarajevo og og disse tingene. Churchill hadde jo muligheten til å slutte fred med Kaiser William i 1916, men ville jo ikke gjøre det, fordi pengene på Wall Street, de som finansierte de engelske statsobligasjonene, de franske statsobligasjonene, altså finansierte Første verdenskrig. Tyskerne var jo... på fremmarsj i krigen, og så ut som de kanskje kunne vinne den. Og det som da skjedde var at pengene til de som hadde utsett alle disse obligasjonene, og også foret engelskmenn og franskmenn med militær utstyr, det var jo bankgjerne på Wall Street, i første rekke da Morgan, J.P. Morgan. Og Som alltid så satt da pengeliten på begge sider, og jeg bor jo og finansierte begge sider, og så valgte jeg ut den som skulle vinne, akkurat som de gjorde mellom Napoleon og Wellington i slaget ved Waterloo. Men de kunne jo ikke stanse krigen, for da hadde jo Morgan og disse bankene risikert å gå kunk. Så krigen måtte fortsette slik at den ene prosenteren på Wall Street kunne få tilbake og tjene penger på det at de hadde finansiert krigen. Det var viktigere enn at 10, 20, 30 millioner mennesker senere døde i krigen. Det er sånn det har foregått gjennom historien. Det er ikke en eneste krig de siste 200-300 årene som ikke har vært styrt av pengemakten. Resultatet er at de har blitt rikere, og 250-300 millioner mennesker har måttet bøte med livet for å kjempe om ting de egentlig kunne løst på bakrommet, de fleste tilfeller. Så fikk du Versailles-traktaten, som var selv John Maynard Keynes gikk jo ut av forhandlingene, han var en av aknomen der, og sa at dette vil jeg ikke være med på, for dette kommer til å ødelegge Tyskland, og den franske generalen, som jeg ikke husker navnet på nå, sa jo det at dette er ingen våpen, dette er ingen fred, dette er bare en våpenville, for den krigen kommer senere når det tyske folk ikke greier å betale tilbake dette. Og det galt skapte da groben for det vi vet kom. Ja, ikke sant? Hitler og... Så pengemakten må vi bli kvitt. Vi må rett og slett, og måten å bli kvitt det på, det er nå, når det er nødt til å bli et skifte i den penge... i den pengenheten vi har nå, altså et fiat-pengsystem som nå med stor sannsynlighet bryter sammen kort tid, da må vi ikke la de samme menneskene som laget det systemet sammen med politikerne skremme oss med at det er noe gærent med kryptovalutaer. Vi må ikke dra den der og få folket til å tro på det, for det er ikke noe gærent med krypto, så lenge politikerne holder hendene av fatet og lar krypto bli folkets penge. Altså et desentralisert system som egentlig folket har kontrollen på. Hvis vi Hvis vi lar de slippe unna en gang til, slik som de har gjort opp gjennom historien, også etter den store depresjonen, og la de styre hvordan pengesystemet skal være i en ny Bretton Woods som var i 1944, og som Nixon i 1971, hvis vi lar politikerne og pengemakten sammen bestemme hvordan pengesystemet skal være, altså en digital currency som de snakker om, så tror jeg det er denne sjansen vi har til å gjøre noe med det. - Det så vi vel allerede i 2008 også at veien var kort, og det er vel umulig Og helt tatt få noen inn folkevalgte som vi kan stole på som vil gjøre den avgjørelsen der, for det spiller nesten ingen rolle hvem som på en måte er, spesielt i Norge, hvem som virker som avgjørelsen er ganske like uansett om det er Erna eller Gar eller Stoltenberg. Landet drifts ganske ulikt. Jeg vet ikke om andre land, men det er... Jeg tror ikke vi kan stole på at det ikke ender opp med det samme at skattbetalerne tar regninger, og at sannsynligvis politikere som lever fra fire og fire år. Så en ting jeg har tenkt på er hvor mye skjønner de selv av det her? For det er jo komplisert, og det er jo mange sånne ... Jeg hørte en av de forrige pratene, er det gitt at politikerne har denne økonomisk forståelsen, bakgrunnen? Vi ser jo ministerer som ikke har noe som helst fagerfaring fra det de er minister oppi. Det er ikke noe premiss ofte. I høyt opp i politikken i Norge, hvis vi sitter og diskuterer, og alle som hører på her nå, jeg tror har lært og skjønner noe mer bare med samtalen her, så er det... Hvem bør så ja? Det er ikke vanlig. - Jeg vet ikke hvor kunnskapsnivået slutter og korrupsjonen begynner når det gjelder politikerne. Det vet jeg ikke. Men det jeg kan si er at en venn av meg stilte spørsmål til Kristin Halvorsen, den gang hun var finansminister, om hva hun syntes om fractional reserve banking systemet som jeg nå har forklart, som er fiat systemet. Hun hadde aldri hørt om det. Og når jeg snakket med noen av de mest kjente valutameglerne i DNB, som blant annet holder på med disse handlene når det er dussede statsobligasjoner og så videre, den spillet mellom sentralbanker og finansdepartementet, spurte eller sendte en e-mail faktisk til en av dem. Navnet er kjent, er på NRK og gir ekspertkommentarer rett som det er. Så hadde han aldri hørt om det. Men da jeg forklarte han hva det var for noe, så sa han at dette var jo interessant. Sånn hadde han aldri tenkt på det. At det var sånn det fungerte. Det var helt nytt for han. Så det er nok en del manglende kunnskap om hvordan systemet fungerer. Derav også den der skal vi da stole på at vi på et eller annet tidspunkt får et sett med politikere som da ikke gir ut disse krisepakken og redder disse bankene og pengemakten og så videre, men rett og slett hegne om det som du nevnte her nettopp, så jeg tror mange kryptentusiaster sitter og jubler litt stille nå i bilen at det her er en av de mange skal vi si systemene som kan stå side om side eller konkurrere ut fiat på sikt da. Og som altså da er desentralisert og så vidt jeg har skjønt man kan stole på, også vil være desentralisert, sånn at det er mye møkk der ute i krypto-verdenen med at det er noen store ting, og at det er såpass robust, og har tålt såpass mye juling nå på mange år, med opp- og nedturer, at det er mye som tyder på at det også er kommet for å bli. – Mhm. Jeg tror og håper at vi er på vei mot et til slutt guldbasert system, muligens i en skjønnforening med en kryptovaluta. Men jeg mener jo at det pengesystemet vi har hatt siden Kong William... etablerte Bank of England i 1994, og de pengesystemene har hatt siden som alle sammen har vært bygget på et fiat-pengesystem, og som alle sammen har gått kunk, mange tusen av de, det er en form for slaveri. Det er rett og slett slaveri av befolkningen, for det er befolkningen som lider under dette her. Det er befolkningen som stiller sine hardt tjente penger til disposisjon for pengeliten og politikerne når dette går galt. Og det kan bare gå galt, fordi det kan bare stige. Det er som et pyramidespill. Husk på det at når du får fem millioner i lån på huset ditt for å kjøpe et hus, så har ikke DNB eller Nordia, de har ikke disse pengene tilgjengelig. De trykker, taster dette tallet inn på en PC, og så plutselig har de skapt ikke penger. Veldig viktig. De har ikke skapt penger, for det er bare sentralbanken som kan gjøre det. De har skapt kredit. De låner deg penger som ikke eksisterte, og de forlanger at du skal betale tilbake de ikke eksisterende, altså dette fiksjonsbeløpet, med penger som du må jobbe og svette for, og så skal du betale rentepad i tillegg, og så har de sikkerhet til huset ditt som er en ordentlig formhusegode. De gir deg noe som ikke er verdt en dritt, unnskyld uttrykket, og du skal betale tilbake med å jobbe hardt resten av livet ditt antagelig for å betale det med renter. Hvis du ikke greier det, så tar de huset ditt. Samtidig bruker de dine penger, dine innskudd på din konto, ved å gire det opp. De låner ut, enkelt sagt, låner ut den hundrelappen eller de hundre tusen kronene du får på kontoen din hver måned til lønn. Den kan de låne ut nærmest ubegrenset, men la oss si at de låner den ut slik at den replikerer seg, slik at beløpet er egentlig to millioner. Altså 100 000 som de har på din konto, det omsetter de gjennom dette fractional reserve lending systemet, slik at de skaper kredit på to millioner kroner ut av ingenting. De skaper ikke kredit eller valuta ut av tynn luft, som det er så populært å si. De skaper det med gjeld. Og husk det, de bruker jo ikke bare disse pengene til det gode for de som har innskudd i bankene, de bruker jo dette her på egen trading. De bruker det på å kjøpe bonds som de får avkastning på, som de gitter sine aksjonærer. De bruker disse pengene som de bruker egentlig på ved å gire opp dine innskudd til å være i aksjemarkedet. De bruker det på eiendom. Og de beholder all avkastningen på de investeringene som de har brukt dine penger på for å få til. De beholder all avkastning selv. Du sitter med all risikoen. Og så er det egenkapital kanskje på 2-3%. Så sikkerheten du har for at du noen gang skal kunne gå i banken og si jeg vil ha penger mine, den er helt minimal, mens de krever... De krever at du stiller hele sikkerheten din, og lønnen din, og alt som sikkerhet for det de skal ha. For det du har gitt dem penger som de girer opp, og de gir deg et lån som egentlig ikke eksisterte. Går banken til helvete, så garanterer staten for inntil 2 millioner hver for noe av dine sparepenger. Ja, de sier det, men der ga jeg en artikkel i 2015 eller 2016 som jeg skrev for NyTid, og den heter Bankbløffen. Den prøvde jo Hans Christian Syversen i KrF å stoppe den artiklen. Han gikk så langt at han skrev e-mail til Truls Li. En sensur altså? Ja, ren sensur. Han skrev en e-mail til Truls Li i NyTid og sa at Hans Olav stiller veldig ubehagelige spørsmål. Jeg liker ikke spørsmålene. Jeg foreslår at du får Hans Olav til å ikke skrive noe artikkel om dette. De prøvde å sensurere meg, men heldigvis var Truls Lidh sterk nok til å si at den gangen var de artiklene jeg skrev med økonomien ganske populære. Sånn at vi gjennomførte det, og han skrev at hun tok det fornuft og svarte på spørsmålene og viste at han var temmelig kunnskapsløs om disse tingene. Men konklusjonen på dette med bankenes sikringsfond, det er at de Hver innskuddskunde skal vel ha en garanti på 2 millioner. Det var i hvert fall det. Det kan hende at det har blitt redusert, jeg vet ikke. Jeg tror det er fortsatt 2 millioner. Jeg har vel bare snakket om å redusere det ned på det EU har nemlig, som var 100 000 euro eller noe sånt. Men la oss si at det er 2 millioner. Hvis du går inn og leser balansen til Bankenes Sikringsfond, så hadde de da, den gangen jeg skrev artiklen, så hadde de 57 000 kroner å dekke 2 millioner med. De hadde 1,67 eller 2,3 prosent eller noe sånt dekningsmulighet å dekke, to millioner. I dag er det antageligvis tallet enda lavere, og Og innen de har administrert dette her, hvis det kommer en krise, en kollaps, så er det ingenting. Så den garantien er null verdt. Du får ingenting hvis dette systemet går. Med mindre da staten ser at nå blir det revolusjon i gatene, fordi at folk har tapt alt de eier og har. Og så sier staten at vi vil ikke ha en revolusjon. Det står folk med høygaffler utenfor tinget. hvis noe sånt skulle skje, og så sier staten, de bestemmer seg for at nei, vi skal ordne opp, så vi trykker enda mer penger, så får dere pengene likevel, så får vi da en utvannet en utvannet penger for det du hadde i banken selvfølgelig. Og så går du kanskje på den limpinnen og godtar det, i stedet for å jage dem ut med de høygafflene du hadde med deg ned for å jage dem ut, som du burde gjøre. Så den bankgarantien, det er jo også en veldig trygghetsskapende signal også, at det skal være trygt å sette pengene sine i banken. Og det er vel ikke litt sånn... En litt sånn infantil idé jeg tror sikkert alle barn har om banker, som sikkert hadde langt opp i 30- og 20-årene, at en bank er et sted hvor du setter inn sparepengene dine, og hvor du kan hente ut sparepengene dine. Du gir dem en tornelapp, de tar vare på den, du får noen rente på den, og så henter du ut pengene dine. Den ligger den der på et eget sted i banken. Ja, ja. Og det er jo det ideen man har av en bank, tror jeg, på et helt grunnleggende nivå. Jeg tror også du har spurt veldig mange mennesker at det er ikke det banken er da, en tar vare på pengene mine. Nei, altså jeg konfronterte jo da... som satt i styreleder i Bankesikringsfondet, som for øvrig også er en av toppsjefene i DNB den gangen. Hvordan han kunne sitte to steder på samme tid, det er jo et godt spørsmål. Og ivareta kundens interesser. Jeg konfronterte Tanum, hun Jeg husker ikke fornavnet hennes, men hun var vel styreleder i DNB på det tidspunktet. Jeg konfronterte flere politikere, også Finans-tilsynet, sendte jeg til og spurte om de kunne forklare dette her. Jeg spurte rett og slett, er det den bløffen det ser ut som? Ingen svarte meg. Det var helt tyst. De ville ikke svare på det spørsmålet. Men de gir jo inntrykk av at dette her er en slags statsgaranti. Men det er det jo ikke. Det er jo bankene selv som driver dette. Dekningen deres er, som jeg sier, 1,5 eller 1,6 prosent av de to millionene hvis det virkelig går gærent. Så er det... egentlig bare, det er null altså. Du får ingenting. For det har vært min oppfatning at det er typisk sånn i en liten bank, hvis du går inn i en lokal bank eller en nettbank som er nyoppstartet, de har stiller de satt i bankkvalitivet opp til to millioner innskudd. Så jeg tenker sånn, ja ok, det er vel en stor sjanse kanskje for at den lille banken her kan velte over enda, og da er i hvert fall staten der og dekker tapet mitt hvis det går bort. Det er jo... Jo, hvis det er en liten bank som driver dårlig, og den går kunk, da har jo banksinkringsfondet tilstrekkelig penger til å dekke de to millionene. Men ikke «when the shit hits the fan». Da har de det ikke. Du snakket mye om pensjonsfond og sånt. Hva ... Er det vi bør vite om det, og er det en fare for at pensjonspengene ikke kommer frem til de generasjoner som er i min 30-40-tallet? Kortversjonen på det er at en pensjonsson, enten det er i Storebrann eller i Liffel, de trenger en avkasting på porteføljen sin på 7-8% hvert eneste år for at de skal holde tritt med de fremtidige pensjonene de skal utbetale. og den avkastningen får de ikke i dag, fordi pengemarkedet og rentemarkedet er slik som det er, hvor du har negativ renter enkelt til steder, så det er ikke mulig for dem å oppnå den type avkastning. Det går bare ikke, med mindre de spekulerer helt vilt i aksjemarkedet og tar sjansen på at det går bra hele tiden. Og må de det nå, siden det er for lav rente? Nei, de har jo begrensninger i forhold til hvordan de kan bruke bruke disse pengene og investere hvor stor risiko de kan ta. For det var jo noen år siden nå, tre, fire, fem år siden kanskje, at dette lille forsikringsskapet Silver fikk store problemer. Og staten, altså finanstilsynet, kom inn og sa at dere kan ikke drive, dere er nødt til å informere kunden om at dere ikke greier å dekke fremtidige ytelser. Og jeg tror underdekningen var på 50 prosent eller noe sånt nå. jeg vet ikke om Silve lever i dag, men det var jo veldig greit for Finansstyrelsen og staten å komme inn og ta et mindre selskap og slå, daske de på med linealen og si fy fy. Men Problemet til silver var nettopp det jeg sa, at de ikke fikk den 7-8% avkastning, for du kan ikke få det i markedet. Det er mange år siden du kunne få det. Er det noen som tror at ikke det samme er tilfelle i de andre pensjonskassene? Selvfølgelig er det et kjempeproblem. Hvis staten hadde gått inn, og finansstyret hadde gått inn, og gått etter i sømmene, så ville de funnet sannsynligvis akkurat det samme problemet der Men de er jo store, og staten er jo så inne i det, og det er sånne store interesser, vikarierende interesser også sikkert, slik at det blir mer en sånn skikkelig side til noen. Men konklusjonen er jo at ja, Pensionister nå, og spesielt pensionister som blir pensionister i fremtiden, bør jo være livredde for pensjonen sin med det pengesystemet vi har. Alt sammen springer jo ut av at hele vår velstand er bygget på kredit. 105 trillioner total gjeld i verden, 2800 år holdpåsmeldet, og 300 trillioner i dag, and going up. Så... Ja, vi er veldig redde for pensjonene, så statspensjonene har en underdekning på 400-500 milliarder hvert eneste år, og jeg vet ikke hvor langt unna det er et helt oljefond, men det er ikke så veldig langt unna. Nå har kronen svekket seg, altså oljefondet ser jo bedre ut enn det det egentlig er. Altså de snakker om at oljefondet har blitt så stort og sånn, mye av dette er jo bare en skjær valuta-svingninger. Sånn at, ja, jeg hadde vært veldig redd for pensjonen, og jeg tror at på et eller annet tidspunkt så må det en helt ny pensjonsreform til. Det ligger i kortene, men jeg tror at systemet må kollapse først. Det er ingen politiker som vil at det skal kollapse når de sitter på vakt på en måte. De fortsetter bare med den samme gamle, dårlige politikken. strategien over å trykke penger, og i Norge har vi da også et oljefond vi kan bruke. Hvorfor må pensjonsfond ha 7-8% vekst i året? Er det for å holde trygt med inflasjon? De må ha den type avkastning for å møte fremtidige pensjonsforpliktelser. Vi blir jo stadig flere pensjonister på grunn av på grunn av demografi og på grunn av når folk er født og så videre. Altså babyboomerne etter og alt dette her. Slik at, nå kan jeg ikke disse tallene helt nøyaktig, men jeg tror når jeg skrev den første boken min, Det store selvbedraget, så var det så var det 650 000 pensjonister, la oss si det. Det var jo bare i løpet av de neste ti årene, så skulle det vokse til opp under en million. Dette er et regnestykke som de gjør på fremtiden, som neddiskonteres til å se hva vi trenger nå, hvert år fremover, for å møte de forpliktelsene. Husk på at Sigbjørn Jonsen, Som i 2005 eller 2007, når han var finansminister, så tok han og vi hadde noe som heter fondering. Fondering, det betyr at du matcher hver fremtidig krone i forpliktelse med en reell krone, en for en, slik at du er sikker på at du har penger til å betale pensjonene i fremtiden. Og det er Sigvind Jonsen som tok bort den fonderingen. altså bindingen. Og hvorfor gjorde han det? Han gjorde det fordi at pengesystemet er sånn at det kan bare vokse. Så skatter av avgiftsomt kan aldri bli lavere. Det er nødt til å øke inntil det kollapser. Og det Sigmund Jonsen da gjorde, de trengte penger. Trengte å bruke pengene og stjele fra fremtidige pensjoner. Og det er det de gjør. Vi låner fra fremtiden for å berike oss selv i dag og leve et godt liv. Jeg tror ikke at du og jeg kan leve et godt liv, og Sigmund Jonsen og Erna og alle andre kan leve et godt liv, så stjeler vi egentlig penger fra fremtiden. Det er det vi holder på med. Og så sender vi regningen videre til neste generasjon, altså det ufødte liv som vi ikke aner en dritt om hva vi holder på med. Jeg skal bare ta hold. Jeg setter bare litt til komma der. Forsiktig, ja. Sånn, da er vi tilbake igjen. Som du sikkert hørte i bakgrunnen her, så var det jo en brandalarm som gikk, og da tapte vi jo ti verdifulle minutter på det, men nå er vi tilbake igjen. Vi snakket litt om pensjonsfond. Kan vi stole på at pengene kommer når de faktisk skal komme, og at det er... Mye som foregår der som er bekymringsverdig, og vi snakket litt på gangen her, at jeg husker når, det er ikke så mange år siden vi gikk over på en sånn aksjebasert pensjon, var det vel? Når var det vi begynte med det? Jeg kan ikke si at jeg husker det, for jeg har aldri tenkt så veldig mye på pensjon selv. Jeg har alltid tenkt at det må greie å kjenne til livets opphold på egen hånd. Men pensjonsfondene har jeg vært veldig opptatt av å kunne øke risikoen på dine vegne, på fremtidige pensjonisters vegne og eksisterende, for det de ikke greier å nå, den avkastning de trenger for å holde tritt med fremtidige forplittelser. Så om de, hvor mye, jeg tror vel nesten at den enkelte pensjonisten nå må godta det, må ikke de akseptere hvis de skal gjøre noe annet enn... Jeg har vært inn på det, for jeg husker jo på arbeidsplasser, tidligere arbeidsplasser var det jo veldig sånn, de kom og holdt foredragskurs, nå må du gå inn og bestemme din egen risiko i pensjonssparingen din, vil du ha lav risiko, vil du ha medium, også sa de at kjør veldig høy i starten. Det var sånn, selvfølgelig dette her har kommet til å jevne seg ut, og her ser vi historisk sett at det, og jeg husker også sånn, både fra statlig og fra bankene, at det var veldig sånn push på, spesielt unge, nå må du begynne å spare pensjon, og hvis du spør mange unge, så er de veldig opptatt av det, tror jeg, å begynne tidlig, og hvordan ligger han, og at det er veldig mange som bekymrer seg, og stiller seg spørsmål, og er veldig nøye på de tingene her, og jeg har alltid tenkt sånn, med min fars stemme i bakhånden at det er nå du trenger penger, og det er nå du vil være likvid og ikke tenke så mye på sparing og skape muligheter å leve. Når du blir gammel er ikke det store behovet for å ha så nødvendigvis masse penger, eller sånn jevnlig utbetalt store penger, at du kanskje bør bygge deg opp innen den tiden. Jeg hadde vært så nøye med pensjonsbiten, men jeg tror folk flest er veldig sånn, på en måte har blitt sånn innprent at det er viktig. Det er viktig at du har tidlig på ballen og sørger for at pensjonen din er på stell. Det virker som at det er push for å holde systemet også gående. Det kan godt hende at dagens unge er mer opptatt av pensjonen enn det jeg var, og det kanskje du var når du var litt yngre enn meg. Det kan godt hende, men det tror jeg har å gjøre med Hvordan samfunnet for øvrige er skrudd sammen om dagen, det er større usikkerhet. Det er veldig mye andre ting som spiller inn som gjør at folk er utrygge på fremtiden. Og at man er mer bevisst på hvordan pensjonen kanskje skal se ut. Men jeg vil jo ikke basert, hvis jeg var ung i dag, så ville jeg ikke basert på eller pensjonen min på noe annet enn meg selv. Et eksempel på det er jo USA, hvor mange av de største pensjonsfondene enten har gått over henne, eller så har de måttet gå ut til pensjonisten og si at dessverre vi greier ikke å dekke det vi har lovet dere. Og det var en gubernør, tror jeg var i Illinois, som holdt en tale til sine borgere for noen år siden, hvor han sa at han har en dårlig nyhet til de som er 40 år i dag. Det er at pensjonen deres er dessverre borte. Dere må finne på noe annet. Og hvis pensjonsfond i USA, store pensjonsfond der, ikke greier å nå den avkastningen, som sikkert er temmelig lik det det trenger her også, 7-8 prosent. Hvis ikke de greier det, og man går ut og sier at de går over ende, ja, da kan det vel hende at det står like dårlig til her da. Det vil ikke forbause meg i hvert fall. Så ... Jeg ser for meg at pensjonsformen, eller pensjonen sånn som den er i dag, kommer på et eller annet tidspunkt til å gå over ende i en eller annen form. Jeg sier ikke med det at du ikke får pensjon, jeg bare sier at man blir nødt til å gjøre noe dramatisk for å endre hvordan den skal kunne greie å gjøre det. For det er bygget på det samme pengesystemet, som er et pyramidespill, og derfor så vil det ramle sammen. Jeg tror det kan koble seg å bunne mye av det her ekstremt, du kan godt kalle det naiv, eller på en måte solide tilliten vi har til norske myndigheter og til at staten har alle sikkerhetsnett klare for oss hvis ting skulle gå til helvete, så er det det er NAV hvis vi mister jobben, det er pensjonsbiten, vi har oljepenger når det kommer koronakriser, vi vasser penger og at det er nok backup når krisen inntreffer, men at vi kan ikke, jeg tror vi færreste kan forestille seg at noe sånn som at når du blir 67 og at det er pensjonen som de har betalt inn på hele livet, at det er borte. Jeg tror ikke noen greier faktisk å forestille seg det scenarioet i det hele tatt da. Det kan gå til at det ikke skjer, men det kan gå til at det er et pensjonssystem som er så utvannet og har redusert kjøpekraften din så vesentlig at alle sammen må gå på fattigkassa. Det er ikke noe vanskelig å utstede mer penger for at du skal få inn 25 000 i måneden av pensjonen. Det er bare å trykke penger. Man kan gjøre det, men det man gjør da er at man undergraver systemet over tid. Slik at pengene er ikke verdt det de skal ha. Til slutt går valutaen over ende, slik alle slike systemer gjør. Så... Det er en uansvarlig pengepolitikk som er styrt av bankvesenet og de private bankene i samarbeidet med sentralbankene og politikere. Du kunne aldri ha en slik ekspansjon i pengemengden og en slik kreditvekst i markedet hvis ikke politikerne hadde tillatt det. Så Og vi stemmer jo da på disse politikerne, så kanskje det er vår egen fordømte feil til slutt at vi gjør det. Vi stemmer jo på partier, og det er jo med et partiprogram hvor det er jo ingen som kanskje gjerne har disse tingene her på programmet. Demokrati og norske partier er veldig simplifisert ned i et par kjernesaker som er de store tingene som skjer rett foran et valg hvor folk er veldig opptatt av tre-fire veldig store ting, og så er det aldri sånne ting som det her. Jeg stemte på det og det partiet fordi at de skulle gjøre noe med pensjonsreformen, eller at de skulle stramme opp bankene, eller få offentlige utgifter, eller bygge ned byråkrati og sånt, og det er veldig sjelden. Du har ikke et parti som bare sier De skal sørge for den jobben. Det er veldig mange. Da blir du ikke valgt, for hvis du først har gitt folk privilegier, så er det veldig vanskelig å ta det tilbake. I Norge har vi et system hvor hver fjerde eller tredje gutt går rett fra videregående rett ut til NAV, derav å være NAVER. Det er som Otto Jespersen sa i den sketchen sin, når han skulle ned for å få fornyet ryggen sin med en 10-literskanne med piss, som han trodde han måtte ha med til legen. at han så solidt plantet til det norske trygghetssystemet han har gjort i årevis, og så sa han det at under finanskrisen, så var det jo slik at det var faktisk, NAV var den eneste bedriften i Norge hvor det faktisk ansatte folk. Han tenkte selvfølgelig på alle de som ble arbeidsløse. De gikk jo på NAV. Ja, ikke sant? Ja, så det er jo mest suksessfulle arbeidssted i hele Norge, det er jo NAV. Det var jo ironisk ment, men det var jo Han treffer jo nerve med hvordan dette systemet fungerer. Filosofen, økonomiske filosofen Bastiat, han hadde jo et ord på dette. Dette er et samfunnssystem hvor alle plindrer hverandre, og den største plindrerne av alle er jo staten. Var det noe du har skrevet i boka di, at det sånn alt i alt i Norge så går 75 prosent av det vi tjener tilbake til staten? - En eller annen form, men litt avhengig av hva slags lønnsnivå du er på, hvor du er i arbeidslivet, og om du er pensjonist eller hvor du er, så er det et eller annet sted rundt 70-75%, det kan godt hende det er mer også. - Hvordan regner du på det da? - Da tar vi for oss alle mulige skatter og avgifter som er, og når du har regnet ut det, så ender det opp omtrent på det nivået. Dette er veldig ødeleggende for det vi kaller for velferdsstaten, fordi det du gjør er å stjele av den produktive kapitalen, den som skal være med å bygge velferdsstaten. Skattesystemet vi har er direkte ødeleggende for å bygge velferd. Så vi skulle hatt et helt annet system. Jeg mener ikke at vi skulle avskaffe en måte å finansiere fellesskoder på. Det må vi selvfølgelig. Men jeg mener at enkelte deler av skattesystemet fører til at du ødelegger produktiv kapital, som jeg kaller det, og det fører ikke til vekst og til mest mulig vekst for markeder. som er de vi egentlig skal bygge velferd for. Er det noen ting du kan gå inn på? Hva med skattsystemet? Hvis vi skal ha skatt overhodet, så burde vi ta det på forbruk. Ikke på inntekt? Nei, inntektsskatten er veldig skadelig. Einstein sa jo en gang at han fant ikke en eneste logisk argument for hvorfor man skulle ha inntektsskatt. Einstein var forholdsvis smart. Kanskje han var smart på økonomi og skatt også. Inntektsskatten er veldig skadelig, for den stjeler jo da insentiver for folk til å jobbe, og så videre og så videre. Så stjeler den produktiv kapital. Og hvorfor skal det være skatt på inntekt og en helt annen nesten ikke skatt på hvis du tar noen sjanse på børsen for eksempel? Men her hører aldri venstresiden si noe igjen. Jeg vet ikke hvor LO-økonomen er i dette terrenget. om de forstår hva som foregår. Hvem overskatter aksjegevinst? Er det 25% eller mer? Hva er det nå? 22, 23, 24? Jeg vet ikke. Det er nede på 2012 et sted. Så moms, er det det du tenker på som skattelegeforbruk? Er det det samme som moms du tenker på? Altså øker det for... Nei, jeg tenker vel mer sånn at... Du kan skattlegge forbruket ditt, og så skal du for eksempel biler, den type ting. Og så synes jeg det er, hvis du skal skattlegge for eksempel byggingen av en vei, så synes jeg det at hvis det er en vei som bygges i Oslo, så får Osloborgerne belastes med regningen, de som bruker den, de får betalt for den. Da skal ikke en kar som bor i Stavanger betale for den veien. Det mener jeg. Ja, det er jo logisk. Ja. Vi må holde opp med det der. Det må være slik at de som bruker ting, de betaler for det. Det må være prinsippet. Å få bort inntektsskatten, få bort mye av bedriftsskatten, for den ødelegger både innovasjon og levedykte bedrifter, hvor vi da kan ansette flere mennesker, som kan tjene mer penger, som kan gjennomføre med å bygge velferd. Dette her med å jobbe, spare, å investere og gjøre dette om og om igjen, som er det Austrian School of Economics. Det er måten å bygge ordentlig velferd på. Vi gjør det stikk motsatt i dag. Vil du si den østerrikske modellen, er det nærmere kapitalisme enn motsatt? Ja, det vil jeg si. Kapitalisme er et fantastisk system, fordi kapitalismen er der for å tjene massene. Kapitalisme er ikke noe mer enn en... en formel for hvordan du skal bygge velferd. Altså hvordan du bruker, hvordan da markedet bestemmer hvor et samfunnsknapphet på ressurser, da snakker jeg om arbeid og kapital, Du lar kapitalismen bestemme hvor det arbeidet av kapitalen, som er knappe ressurser, til enhver tid går dit konsumentene selv vil ha det. Så kapitalismen er jo en gave til massene, altså til middelklassen og de fattige. Kapitalismen tjener jo middelklassen og de fattige, Røkke og andre rike mennesker, de driter jo i kapitalisme. Det er helt interessant for dem. Enten de skal kjøpe seg en Rolls Royce eller et Kneiper, så har jeg ingenting å si. Kapitalismen er til for mannen i gata. Det er den kapitalismen tar vare på. Og Så kapitalismen er bare... bare et system for å dirigere begrensede ressurser dit de skal gå. I en slags naturlig dynamikk med de stressfaktorene som måtte følge med av at faktisk de som egner seg til å drive en business og kan tåle motgang, og der brenner vi så litt inn på hvordan COVID-19 har påvirket økonomien i Norge og verden over, og hvordan det har spilt inn på inflasjonen, og har det bremset noe? Det kan vi komme til etterpå, men det er Det der med de her hjelpepakkene, eller de her krisepakkene, som jobbet ganske tidlig, og gjorde at veldig mange bedrifter unngikk konkurs. Stordalen er kanskje det eksempelet som dukker opp ofte, som ble skånet for en konkurs. som du da også ironisk sett, nok snakket om i sin egen podcast, at han elsker konkurser, har kjøpt masse konkurser på, og bygget opp business ved å plukke opp restene fra andre som ikke har fått det til. Og så var han også en av de første som sleit en, to, tre måneder inn i koronakrisen i begynnelsen av 2020. Da skal ikke han gå konkurs sånn at andre kan kjøpe opp hans måte å bygge business på som ikke tåler mer enn 1-3 måneders motgang. Da får han en statlig krisepakke som gjør at han kan beholde alle aksjene sine i Kjampad. Det er skattbetalerne som har hjulpet Stordalen. Skattbetalerne og middelklassen ender opp med regning i dobbelt forstand, fordi ikke bare blir han reddet av våre penger, som politikerne slår seg på bryst og sier er deres penger, og det er de som får til dette. Det er jo skattbetalerne som må redde Stordalen. Og i tillegg til det, så fører jo det at du redder Stordalen til at den kapitalen som da brukes på å drive de hotellene, den reflekteres da i prisen du må betale for overnatta der. Hadde du latt dette hotellskjeden gå konkurs, så kunne noen plukket opp dette her til en slik og ingenting. Så startet man nytt, og så ville de som faktisk gjester, som er gjester på hotellene, få nytt og godt av det i stedet. Og det spiller jo ingen rolle for deg eller meg om det er Stordalen, eller om det er Ole Hansen eller Tone som eier de hotellene. Det er jo vi blaffende i. Så... Choice og Stordalen, de skal gå konkurs. Når Stordalen steller sitt hus så dårlig at han ikke greier to-tre måneder med likviditetskvis, da fortjener han jo ikke annet enn å gå konkurs. Det samme med Norwegian. Flyene til Norwegian forsvinner jo ikke når Norwegian går konkurs. De er der, og noen plukker det opp når markedet trenger det. Så det er helt vanvittig at vi pøser penger inn til slike selskaper av skattebetalingsmidler, og så hører du om småbedrifter, enkeltmannsforetak og sånn, som får erstattet en omsetning på kanskje 8%. 800 000 millioner eller 2 millioner for de som har drivet en riktig god enkeltmannsforetak eller med to eller tre ansatte, de får da støtte på 50 eller 75 000 kroner og greier ikke å overleve og dør. Dette er meningsløst. Og bloduretferdig, ikke minst. Ja, det er kjempeuretferdig. Men det er jo sånne ting som skjer når du har politikere som skal styre dette, fordi det er et system hvor alle plundrer alle. Der er det ikke mannen i gata som tjener dårlig. Han vil gjerne plyndre naboen for å få det bedre for seg selv. Den rike vil gjerne plyndre de også. Alle vil ha noe av den kaken. Så om det sitter noen, unnskyld, udugelige politikere og skal fordele ned på ting som de burde bli fratatt muligheten til å gjøre, for de kan ikke fordele Og så er det jo en stor ureferdighet i også at de som har satt seg opp for tøffe tider, straffes på sett og vis da til konkurrenten eller at andre også da får den støtten som gjør at de som har kjørt ekstremt høy risiko og mye gjeld og som ikke tåler så mye, at de blir faktisk belønnet for å ha tatt alt for mye risiko. Det er jo også... Det er jo helt sprøtt. Ja, det er helt sprøtt. Og det kan bare foregå inntil du plutselig sier stopp. Ja. Men du refererte oss til noe annet sånn at det også stod ganske dårlig til med norsk næringsliv før korona startet. Så du brukte da spitalen som et eksempel da han var innom debatten. Hva er det med ... Hva er det med norsk næringsliv som er det at vi trengte masse? Du nevnte at det var en stor kapitalinsprøytning lenge før at krisene oppstod. Ja, med forhold til at jeg husker bra nok hva Spetalen sa, så mener jeg å huske at han sa i debatten hvor sann det var å diskutere disse første pakkene i forbindelse med covid til næringslivet. Og da hadde de gjort en tabe nå, at de hadde invitert spitalen til å komme på på Skype eller Zoom eller hva det var. Og spitalen er jo en modig kar på mange måter som snakker rett fra leveren. Han sa jo det at 70 prosent av de børsnoterte selskapene i Norge hadde jo behov for ytterligere kapitalinnsprøytning før covid slo til. Så det står jo ikke bra til i norsk næringsliv. Altså vi er ikke konkurransedykte. Kostnadssivået i Norge er for høyt. Vi er feite å late, for å bruke et populært uttrykk. Og det var dette da Spetalen sa i debatten, så han Og det var sikkert uventet for Sander og de andre å høre at han sa dette, så det ble jo dysset ned med en gang, da Solvang, er det vel han heter, han programleder, han var jo passersløv å ikke følge opp det spørsmålet til Sander, sånn at det ble ikke noe mer å snakke om det, men det er jo et stort problem. Det er jo velferdsstaten vår som, jeg sier at det er et 70 års sosialistisk eksperiment som ikke noen annen land i verden kunne ha finansiert, men vi har greid å finansiere sosialisme, et system som har feilet i absolutt alle andres land og verdensstiller det har vært forsøkt før. Det har på en måte hatt et suksess i Norge, fordi vi har hatt råd til å kaste bort penger på å få det til å bli en suksess, når det egentlig, har feilet fundamentalt. Det er for å si at Norge er ikke et sosialistisk land, det er ikke kommunistisk, det er noe mye verre. Det er en velferdsstat. Det har ikke vært verre. Når det kommer til velferdsstaten, så virker det for meg at det er en en tverrpolitisk enighet fra yttervenst til ytterhøyre holdt på å si at det er er det noe vi skal være noe å henge om så er det velferdsstaten. Jo, men de samme menneskene som sier dette er ingen som er uenig i at vi skal ha velferd at vi skal bygge mest mulig velferd. Men de menneskene som sitter og sier disse tingene, det er jo bare floskler, for de vet jo ikke hvordan produktivt kapital skapes. De vet ikke hvordan du skal bruke den produktive kapitalen best mulig. De har ikke peiling på det. Det er nesten så de tror at penger ramler ned fra himmelen. Det er sånn farentek, Kristian Halvorsen sa når det var det der klassefesten-programmet på TV, hvor han ble spurt om hva som kjennetegnet datteren hans. Han jobbet jo i Statoil, så vidt jeg vet. Han hadde en ganske høy stilling i Statoil. Han sa da, ironisk, at Kristians innstillende har alltid vært at dere gutta som jobber og produserer ting, dere får tjene pengene, så skal vi fordele det. De kan ingenting. De kan veldig lite om hvordan verdier skapes. Dessverre, de fleste politikere. Det var alternativet til hvertfall staten. Man snakker jo om borgerlønn og den type ting. Det er vel å dra... Enda lengre er det ikke det? For da lager du en slags klientklasse. Det har jo vært et lite eksperiment på borgerløn, selv om de ikke kaller det det. I USA ved å sende ut disse pakkene, disse sjekkene i forbindelse med covid og de problemene der, så har jo innbyggerne bare fått en sjekk i posten de skal bruke. Vi ser resultatet i dag. Inflasjonen. Hvis du vil ha hyperinflasjon, så gjør du som i Weimar-republikken i 1922-23 i Tyskland, hvor du drøsser helikopterpenger, som det heter, på innbyggerne for at de skal ha nok penger til å kjøpe ting for, da får du hyperinflasjon. Sånn at Det er ingen gratis lunsj. Hvis du skal ha penger, så må du jobbe og produsere noe for det. Bare å gi folk penger fra en printing press, altså trykke det, eller type inn et eller skrive ned et tal på en computer, uten at det ligger arbeid bak, hvor du skaper et eller annet, det fører da til inflasjon, for det fører kun til forbruk. Og det er forbruk da med kredit, lånte penger, som da ... før til inflasjon, og sånn til syvende og siste skal betales av nåværende skattebetalere, men også fremtidens skattebetalere, for det er å stjele penger fra fremtiden. Sånn at det der med borgerløn, hver gang jeg hører denne diskusjonen om borgerløn, så er det et spørsmål jeg har lyst til å stille dem, eller to spørsmål jeg har lyst til. Hvor mye hadde dere tenkt at det skulle være per borger, og hvordan skal du finansiere det? Men vi har jo dessverre økonomiske journalister i dette landet som ikke stiller de to spørsmålene. Hvis du stiller de to spørsmålene, så får du jo ikke ordentlig svar. Det er ingen som kan... Hvis du regner på det, så finner du ut at det går jo ikke. Det er ikke mulig å få til. Jeg kom over en ting i går, at... apropos inflasjon og KPI, at det var en 5% stigning fra desember 2021 til desember, nei, hva blir det da? På ett år. Det er det vi kaller moving average. Du tar alltid den neste måneden, og så tar du 12 måneder tilbake slik at den flytter seg. Det er gjennomsnittet av de siste 12 månedene. Akkurat, og den lå da på 5%. Til hele den samtalen, rød tråd som har vært inflasjon, er ikke det en steg igjen å synliggjøre hva som er den reelle inflasjonen i samfunnet, gitt det på en måte hva man måler etter. Hvis det virkelig er riktig at vi egentlig har en reell inflasjonssend, mye, mye høyere enn det vi ser og måler etter, så vil det være førstebudet å synliggjøre det og gjøre folk klare over hva som foregår her, og så deretter justere og ta de offentlige debattene den veien. Ja, men det første som må skje da er at Statistisk sentralbyrå og myndigheten må holde opp og lyve om hva inflasjonen egentlig er. For noen år siden så sendte jeg spørsmål til Finansdepartementet, sjefen der og noen av de ansatte, og konfronterte dem med følgende, nemlig at de sa at det var ikke regnet med noen vekst i økonomien i det hele tatt. ingen vekst i økonomien, eller veldig lav vekst i økonomien, og samtidig skulle inntektene fra moms stige med 7-8%. Spørsmålet blir da, hvis du ikke har noe vekst i økonomien, hvordan får du de ekstra momsinntektene på 7-8%? Logikken stemmer ikke. Ergo, de lyver metall. Da jeg konfronterte dem med det, så fikk jeg en e-mail tilbake om at hvis du vil lese mer om inflasjon og moms, så kan du gå til vår hjemmeside, bare klikk på denne lenken her. Dette er ubehagelige spørsmål. Dette er jo spørsmål som økonomer i samfunnet som er profilerte, sånn som Holden og Skjeldrup og disse som er... Disse gudene som er på NHH og på Universitetet i Oslo, de burde jo stille disse spørsmålene til det. Men de stiller disse spørsmålene. Hvis Holden for eksempel stiller disse spørsmålene, så får han jo ikke være med disse utvalgene som han tjener penger på. - Du forlater folkene i lunsjromen, de vil ikke snakke med han. - Du må spille ball. - Ja, du må spille baller som ruller lyst i banen. - Det er så mange ting at hvis du ikke er, vi går til sengs nødvendigvis, hvis vi ikke spiller ball med myndigheter, byråkrater og staten, så er du ute av dansen, og det kan vi bare se til forskning, politikk, alt mulig. Hvis du stiller spørsmålstegn eller setter deg litt sånn opposisjon eller vrang til, så skal det ikke mye til for at du som er ute av sirklene, av de som på en måte godkjenner deg som en aktør eller en stemme eller en figur oppi det hele, at du blir sånn rett og slett diskreditert. Ja, nei, nei. Du er... Du har en ball and chain, som det heter. Du må passe deg for hva du sier, ellers er du ute av det gode selskapet. Det blir ikke bedt på julebordet og sånn. Nei, det blir bare bedt hit. Nei, altså du har i ordninger da, du har for eksempel skattefunnordning. Vet du hva du har hørt om det? Skatte? Skattefunn. Det er en ordning hvor du kan få basert på grunner, kan få utpedalt på løp. gjennom skattefunnordningen dersom de trenger det. Og det fungerer jo sånn at enhver oppstartbedrift greier å hente inn penger fra profesjonelle investorer. Om livet er laget, jeg har selv jobbet mye med start-ups. Jeg sitter til styret sikkert 20-30 av dem opp gjennom årene og leder til. Og det er jo ikke noen problemer å få investorspenger hvis du driver noe som er livlaget. Men det du gjør ved at politikere slår seg på brystet og sier vi har gitt så og så mange milliarder gjennom skattefunn, det er at du har en ordning hvor de kan skryte av dette, blant annet Bonovic skrøt fryktelig av dette når han satt i regjering. Men skattefunnordningen gjør jo sånn at du kan holde driften gående i en grunnerskjøp kanskje tre eller seks eller ni måneder til i et selskap som ikke greier å hente inn penger fra investorer som vurderer disse selskapene profesjonelt. Så det er jo å kaste gode penger etter dårlige. Det er å skyldre ned i toalettet, slik at politikeren slår seg på buss og ser hvor mye vi gir for innovasjon. Det hjelper jo ingenting. Selvskaper som har overlevelsesevne, greier alltid å hente penger. Hvorfor skal vi kaste skattefunnordning penger, altså offentlige penger etter det? Jo, slik at politikerne kan vise folk at vi er opptatt av innovasjon. Da er det gjerne prosjekter som er greit å ha sagt at vi har støttet fra dagen, som veldig mye grønn energi og sånt, det var det jeg tror. Jeg tror det er veldig mange selskaper som kvalifiserer for skattefunn. Det bør ikke være grønt nødvendigvis. Nei. Nei, det gjør de ikke. Men det er nok et eksempel på hvordan de kaster bort skattepengene våre for at de skal kunne skryte at de er opptatt av innovasjon og vet hva det er for noe. Når det motsatte er tilfelle. De vet ikke hva det er for noe. De vet ikke hva produktiv kapital er for noe. De vet ikke hva fractional reserve lending banking system er, selv ikke vår egen finansminister. Det var den som sa at hvor mange suksesshistorier er det du finner fra innovasjonsportaler og av statlig sort. Hvor mange innovasjonssukker har vi som kommer fra de holdene der? Det er jo aldri der de store tingene dukker opp. Nei, altså innovasjon i Norge, det er 60-70 prosent av de pengene de har går vel til å betale de som ansatte. Sikkert. Er det ikke perlinge? Det er så mye, ja. Jeg vet ikke, men Innovasjon Norge, jeg vet ikke hva de har fått til. Jeg føler ikke så godt med på det. Ja, skal vi se hvor mye penger som flyter inn i systemet der, helt på tampen. Det er jo ikke så lett å... De driver ikke bare med innovasjon også. Når det er et stålverk som går dårlig opp i Norge, så blir passpolitikerne på at Innovasjon Norge plukker opp regningen. Hvis det for eksempel er gjort en dårlig valutatransaksjon, Et eller annet sted så kommer staten og så gjemmer de det ved at de ikke kan gi det til direkte, for da får de kritikk, og så får de innovasjonen Norge til å gjøre det i stedet. Så enkelte ganger så driver jo innovasjonen Norge med noe helt annet enn det de skal drive med, for å kamuflere at staten da hjelper en bedrift som egentlig vet at på Stortinget ikke skal få noe hjelp. Sånn som for eksempel en i Jern, oppe i Nord hvis det er en noe med, jeg husker ikke, norsk jernverk, eller hva det er for noe, men de finner jo måter da å gjøre politiske tjenester som egentlig er korrupsjon og korrupt, men som underdekker noe annet. Det er sikkert ikke det eneste eksempelet, det er sikkert massevis av eksempler på at dette foregår. Ja, det vil jeg tro. Jeg kan tenke på at jeg skal ikke holde på deg så veldig mye lenger her nå. Vi har snakket i to timer nå. Det er jo en solid podcast-episode. Jeg kunne i hvert fall sitte og høre på at du prater om mer ting, og jeg kunne gravd dem noe dypere, men kanskje vi har en anledning til det en annen gang, om et annet tema kanskje. Det har vært veldig spennende. Jeg har i hvert fall lært masse, og jeg tror jeg snakker på vegne av de som hører på, og jeg har fulgt i hvert fall med helt nå til to timer også, at jeg synes det har vært utrolig interessant, og et... En stor oppdagelse på mange måter om hvordan ting funker, og en god, for min del, at jeg alltid har hatt en sånn i bakhodet at jeg vet cirka hvordan det funker, men det er ikke alt fra sosialøkonomi 1 og 2 fra videregående som sitter helt støpt. Dette er noe kanskje som, for å håpe at det kanskje er noe som vi kan se mer i en offentlig samtale fremover. Er det noen Er det noen personer som du føler er av høy kvalitet, som er uavhengige fritenkere, som er veldig på ballen når det kommer til disse temaene vi har snakket om i dag? Det er ikke så mange i Norge, og det er ikke for å skryte av meg selv på noen som helst måte, for jeg bare tar opp ting som jeg mener er ganske naturlige og forholdsvis enkelt å forstå. Men jeg tror du må til utlandet for å finne ekspertise på dette, og folk som kan dette mye bedre enn meg. Jeg tror du må det. Er Norge litt skrudd sammen sånn at vi har hatt dette sosialistiske eksperimentet som som vi driver og betaler for i 70 år nå, så finner det ikke noe mer søvngjenger folk enn nordmenn, rett og slett. Vi lever i en boble, og den boblen tror jeg er ferdig med å sprekke, og da kan det hende at folk våkner og begynner å sette seg litt bedre inn i tingene. Men inntil det skjer ... Ja, det må du kanskje gjerne, man må skrape litt på bunn før det går i ny retning. Det er som tyskerne sier, jeg kan si det på norsk, krisen er løsningen. Jeg tror det er sånn. Vi lar det stå som siste ord i episoden. Jeg synes det var bra. Tusen takk for besøket. Så håper vi kan prate mer om det i fremtiden. Tusen takk for at jeg fikk komme. Var hyggelig. Og så må jeg jo legge til at hvis du likte episoden her, synes det var interessant, så vil jeg definitivt anbefale å plukke opp boka Farvel menneske. Den siste boka som du har skrevet, Hans Eirik Olav altså, Farvel menneske. Jeg legger link til hvor du kan få tak i den i beskrivelsen her. Så... Absolutt anbefale. Jeg har ikke lest den ennå, jeg har jo fått med mye gjennom diverse podcast jeg har hørt på, og vi har snakket om i dag, og det er en ordentlig murstein her, bortimot 600 sider, så her er det noe å kose seg med helt fram til sommeren, vil jeg tro. Så et lite boktips der, det som likte tematikken og gjesten, og så må jeg si igjen, tusen takk for at du har hørt på, så høres vi igjen snart.

Mentioned in the episode

Inflasjon

Et sentralt tema i samtalen, diskutert som en skjult skatt og en trussel mot kjøpekraften.

Pengemakten

Olav mener at pengemakten styrer politikken og finansierer kriger, og at dette er en stor trussel mot samfunnet.

Keynes

En økonomisk skole som Olav er kritisk til, og mener at den fører til overdreven pengetrykking og inflasjon.

Den østerrikske skolen

En økonomisk skole som Olav støtter, og mener at den er mer realistisk og bærekraftig.

Fractional reserve banking system

Olav mener at dette systemet er basert på gjeld og fører til inflasjon og et pyramidespill.

Fiat-pengesystem

Olav er kritisk til dette systemet og mener at det fører til inflasjon og mangel på tillit til valutaen.

The Federal Reserve

Den amerikanske sentralbanken som Olav mener er styrt av en elite som skaper inflasjon og finansiell usikkerhet.

Kredittbasert pengesystem

Olav mener at dette systemet er uholdbart og fører til at vi låner penger fra fremtiden som vi ikke kan tilbakebetale.

John Maynard Keynes

En kjent økonom som Olav er kritisk til, og mener at han er ansvarlig for en del av inflasjonsproblemet.

Terje Eriksdag

En journalist i Dagens Næringsliv som Olav mener har feil definisjon av inflasjon.

Shadow Stats

En alternativ måte å måle inflasjon på, som Olav mener gir et mer realistisk bilde enn den offisielle statistikken.

John Williams

En økonom som Olav mener har fulgt inflasjonsmarkedet nøye i mange år.

Federal Reserve

Den amerikanske sentralbanken som Olav mener har ført til inflasjon ved å trykke opp for mye penger.

Bureau of Labor Statistics

En amerikansk organisasjon som måler inflasjon, som Olav mener manipulerer tallene for å underrapportere inflasjonen.

Åstjøen-prinsippet

Et prinsipp som Olav mener er usant og ikke gjenspeiler den virkelige prisstigningen.

Council of Foreign Relations

En organisasjon som Olav mener er styrt av en elite og påvirker FN.

En organisasjon som Olav mener er korrupt og styrt av en elite.

Money for Oil-programmet

Et program som Olav mener var preget av korrupsjon og pengebruk.

Lehman Brothers

En bank som Olav mener var en av årsakene til finanskrisen i 2008.

Paulsen

En person som Olav mener fikk æren for å redde finanskrisen i 2008.

Goldman Sachs

En stor bank som Olav mener deltar i pengetrykking og finansiell usikkerhet.

Chase

En stor bank som Olav mener deltar i pengetrykking og finansiell usikkerhet.

Repo-markedet

Et marked hvor banker kan låne penger for å finansiere seg, som Olav mener er en indikator på finansiell usikkerhet.

Jekyll Island

Et sted hvor en gruppe banker møttes for å planlegge etableringen av The Federal Reserve.

Senator Aldrich

En senator som Olav mener var med på å planlegge etableringen av The Federal Reserve.

Rothschild-dynastiet

En familie som Olav mener har hatt stor innflytelse på pengemakten.

Rockefeller

En familie som Olav mener har hatt stor innflytelse på pengemakten.

Warburg

En familie som Olav mener har hatt stor innflytelse på pengemakten.

Woodrow Wilson

Den amerikanske presidenten som Olav mener angret på etableringen av The Federal Reserve.

Internal Revenue Service

Det amerikanske skattedirektoratet som Olav mener ble etablert samtidig som The Federal Reserve.

Bank of England

Den engelske sentralbanken som Olav mener ble etablert på et kredittbasert pengesystem.

East India Company

Et privat aksjeselskap som Olav mener hadde stor makt under kolonitiden.

BlackRock

Et stort investeringsselskap som Olav mener har stor makt i dagens verden.

Kong William

En engelsk konge som Olav mener var med på å etablere Bank of England.

Bill Clinton

Den amerikanske presidenten som Olav mener sa at bondmarkedet er viktig for økonomien.

Microsoft

Et stort teknologiselskap som Olav mener er viktig for verdensøkonomien.

Google

Et stort teknologiselskap som Olav mener er viktig for verdensøkonomien.

Tesla

Et stort teknologiselskap som Olav mener er viktig for verdensøkonomien.

Amazon

Et stort teknologiselskap som Olav mener er viktig for verdensøkonomien.

Ray Dalio

En stor investor som Olav mener tror at det kommer til å bli et økonomisk kollaps.

Jim Rogers

En investor som Olav mener tror at det kommer til å bli et økonomisk kollaps.

George Soros

En investor som Olav mener var med på å drive Quantum Funds.

Deutsche Bank

En stor bank som Olav mener er i krise og risikerer konkurs.

Credit Agricole

En stor bank som Olav mener er i krise og risikerer konkurs.

Target 2-systemet

Et system som Olav mener brukes for å redde banker i Europa.

Bundesbank

Den tyske sentralbanken som Olav mener må betale for økonomiske kriser i Europa.

Piraeus Bank

En gresk bank som Olav mener mottar penger fra den europeiske sentralbanken.

ECB

Den europeiske sentralbanken som Olav mener er ansvarlig for å redde banker i Europa.

Den europeiske unionen som Olav mener er en fadese på grunn av euron.

Murray Rothbard

En økonom som Olav mener forutså krisen i EU.

Kaiser William

En tysk keiser som Olav mener ble truet av England og Frankrike før Første verdenskrig.

Churchill

En britisk statsmann som Olav mener kunne ha stoppet Første verdenskrig.

J.P. Morgan

En stor bank som Olav mener finansierte Første verdenskrig.

Napoleon

En fransk keiser som Olav mener ble finansiert av pengemakten.

Wellington

En britisk general som Olav mener ble finansiert av pengemakten.

Versailles-traktaten

En fredsavtale som Olav mener bidro til å skape grunnlaget for andre verdenskrig.

Hitler

En tysk diktator som Olav mener var et resultat av pengemakten.

Bretton Woods

En konferanse som Olav mener bestemte hvordan pengesystemet skulle være etter andre verdenskrig.

Erna

Olav mener at Erna, sannsynligvis Erna Solberg, ikke vil gjøre noe med det nåværende pengesystemet.

Gar

Olav mener at Gar, sannsynligvis Jonas Gahr Støre, ikke vil gjøre noe med det nåværende pengesystemet.

Stoltenberg

Olav mener at Stoltenberg, sannsynligvis Jens Stoltenberg, ikke vil gjøre noe med det nåværende pengesystemet.

Kristin Halvorsen

En tidligere norsk finansminister som Olav mener ikke forsto fractional reserve banking system.

DNB

En norsk bank som Olav mener er involvert i det nåværende pengesystemet.

NRK

En norsk kringkastingsorganisasjon som Olav mener har ekspertkommentarer om økonomi.

Holden

En norsk økonom som Olav mener ikke stiller kritiske spørsmål til myndighetene.

Skjeldrup

En norsk økonom som Olav mener ikke stiller kritiske spørsmål til myndighetene.

NHH

Norges Handelshøyskole som Olav mener er et sted hvor økonomer ikke stiller kritiske spørsmål til myndighetene.

Skattefunnordningen

En ordning som Olav mener er et eksempel på hvordan staten kaster bort penger på innovasjon.

Bonovic

En politiker som Olav mener skrøt av skattefunnordningen.

Innovasjon Norge

En norsk organisasjon som Olav mener er involvert i det nåværende pengesystemet og kaster bort penger.

Stordalen

En norsk hotellmagnat som Olav mener fikk statlig støtte under koronakrisen.

Kjampad

Et hotellkonsern som Olav mener fikk statlig støtte under koronakrisen.

Choice

Et hotellkonsern som Olav mener burde gått konkurs under koronakrisen.

Norwegian

Et norsk flyselskap som Olav mener fikk statlig støtte under koronakrisen.

Spetalen

En norsk forretningsmann som Olav mener sa at norsk næringsliv trengte kapitalinnsprøytning før koronakrisen.

Solvang

En programleder som Olav mener ikke fulgte opp Spetalens uttalelse om norsk næringsliv.

NAV

Den norske arbeids- og velferdsetaten som Olav mener er et symbol på det norske trygghetssystemet.

Otto Jespersen

En norsk komiker som Olav mener gjorde en ironisk sketsj om NAV.

Bastiat

En økonomisk filosof som Olav mener sa at staten er den største plindrerne av alle.

Storebrann

En norsk pensjonskasse som Olav mener ikke får den nødvendige avkastningen.

Liffel

En norsk pensjonskasse som Olav mener ikke får den nødvendige avkastningen.

Silver

Et norsk forsikringsskap som Olav mener hadde store problemer.

Finanstilsynet

Den norske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet som Olav mener ikke har gjort nok for å beskytte pensjonister.

Sigbjørn Jonsen

En tidligere norsk finansminister som Olav mener tok bort fonderingen av pensjonssystemet.

Kristian Halvorsen

En person som Olav mener sa at folk som jobber skal tjene penger, og så skal staten fordele dem.

Weimar-republikken

En tysk republikk som Olav mener hadde hyperinflasjon.

Tanum

En person som Olav mener var styreleder i DNB.

Hans Christian Syversen

En politiker som Olav mener prøvde å sensurere ham.

Truls Li

En journalist som Olav mener var sterk nok til å publisere hans artikkel.

Bankenes Sikringsfond

En norsk organisasjon som Olav mener ikke har nok penger til å dekke innskudd i bankene.

Equinor

Et norsk oljeselskap som Olav mener kan være en god investering.

Maple leaves

En type gullmynt fra Kanada.

Kruger

En type gullmynt fra Sør-Afrika.

Golden eagle

En type gullmynt fra USA.

Råvarer

Olav mener at det kan være en god idé å investere i råvarer.

Bølgen og Møy

En restaurant som Olav mener serverer små porsjoner mat.

Aker Brygge

Et område i Oslo hvor Olav mener det er for dyrt å spise.

Statoil

Et norsk oljeselskap som Olav mener er et eksempel på hvordan staten fordeler penger.

Rolls Royce

En type bil som Olav mener ikke er relevant for kapitalismen.

Kneiper

En type båt som Olav mener ikke er relevant for kapitalismen.

Røkke

En norsk forretningsmann som Olav mener ikke er relevant for kapitalismen.

COVID-19

En pandemi som Olav mener har påvirket økonomien.

Sander

En person som Olav mener ikke fulgte opp Spetalens uttalelse om norsk næringsliv.

Jern

Olav mener at staten støtter jernverk gjennom Innovasjon Norge.

Norsk jernverk

Et norsk jernverk som Olav mener mottar statlig støtte.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Hans Eirik Olav

Similar

Wolfgang Wee Uncut

Peter Warren | Inflasjon, Strømkrisen, Norsk Business- og Innovasjonskultur, Boligflipping, Krypto

Wolfgang Wee Uncut #225: Peter Warren er investor, podcaster, og tidligere hedgefondforvalter, investeringsdirektør og market maker. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut...

Wolfgang Wee Uncut

Jan Ludvig Andreassen | Fornebubanen, Boligdebatten, Rentehevinger, Inflasjon, Krypto, Bitcoin

Wolfgang Wee Ungut #259: Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen med hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland. #wolfgangweeuncut ► WWU KLIPPKANAL https://www.you...

Wolfgang Wee Uncut

Asle Toje | Jernburet (9:11) | Ungarn: En Tid For Ulikhet | Tartarhøyden

Wolfgang Wee Uncut Miniserie: Asle Tojes Jernburet. Asle Toje er forfatter, nestleder i Nobelkomiteen, og statsviter, med doktorgrad i internasjonale relasjoner fra University of Cambridge....

Bitcoinsnakk

Hva du gikk glipp av på Oslo Freedom Forum og Hodlesense sin nye bok! Med Martin Schanche-Olsen

I denne epsioden snakker vi med Martin Schanche-Olsen om Oslo Freedom Forum og hans nye bok. En liten rettelse. I episoden sier Jens Emil at pengesystemet i Toga er Den Sentralafrikanske Franc, det stemmer ikke. Det er den Vestafrikanske Franc.