Erling P. Strand | UFO, Lysfenomenet i Hessdalen, Så UFO Med Egne Øyne, Pentagon, Forsvaret, Aliens

Erling P. Strand, høyskolelektor i informasjonsteknologi, snakker om sin interesse for UFO-er og sin opplevelse i Hessdalen. Han forklarer hvordan han ble interessert i UFO-er etter å ha sett en flyvende tallerken i Trondheim på slutten av 70-tallet. Han var med på å starte Prosjekt Hessdalen i 1983, som har forsket på lysfenomener i Hessdalen i over 40 år. Han snakker om ulike observasjoner, teorier og data som er samlet inn gjennom årene, og om viktigheten av å være åpen for det uforklarlige.

Transcript

Du er professor Jeg er høyskolelektor, heter det på norsk. Det der ordet professor har kommet fram litt på engelsk, så heter det assistant professor. Akkurat, ja. Når jeg kommuniserer mye fra utlandet, så sier jeg assistant professor, og de har tendenser å sløyfe, mange av dem i alle fall, sløyfe den første ordet. Ja. Og da henger jeg bare professor. Ja, ikke sant? Og det har blitt en del ganger så prøvde jeg også å få fram det slik. Nei, nei, det var ikke så viktig. Men på norsk så er jeg høyskolelektor. Akkurat, ja. For å forklare det på engelsk, det er jo sikkert litt krøket i seg selv. Så det er en veldig enkel greie. Er det gått litt inflasjon i det professoruttrykket? Er det... Er det lettere å kalle seg det enn ... Det er jo en titel, men kan man bruke en titel litt som du sa nå, litt dynamisk, eller? Jeg vet ikke, jeg har inntrykk av at noen er mer opphengt i titler. Jeg selv er ikke opphengt i titler i det hele tatt. Når jeg var ung, så var jeg nok litt mer opptatt av titler og sånt nå. Men så etter hvert så lærte jeg en god del professorer å kjenne, og samarbeidet litt og alt det greiene der. Det var jo bare vanlige mennesker. og hvorfor skal vi... For meg er ikke den titlen så viktig. Jeg husker ikke, jeg leste mye tegneserier og leste barnebøker da jeg var liten, så alltid professorer, det var de smarteste, mest geniale, også de rareste eldre menn. Det var jo figuren av professor, og det er... Det er nesten som populærkulturen har gjort professoren, altså trollmannen, som er den kloke trollmannen Gandalf, har nesten blitt professoren i moderne, skal vi si, litteratur, eller sånn ungdomslitteratur og sånt. Det er der jeg fant mitt første møte med professorutrykket vår. Ja, jeg vet ikke. Det er kanskje, jeg tenker på at opphengt i titel, fortsatt så er det nok en del mennesker som er opphengt i de titlene der. Og det er klart, media og så videre er jo veldig opphengt i det. Har du sett sånne kronikker hvor noen bruker titlen sin til å skrive om noe som egentlig handler om noe helt annet enn det som er virket deres? Ja. Ja. Du er professor i informasjonsteknologi eller data, så begynner du å snakke om innvandring eller økologi, altså helt andre ting. Jeg tror mediene er veldig interesserte i å bare den autoriteten sånn at folk skal skjønne at kronikken er skrevet av en som har akademisk bakgrunn og sånt, at det brukes på den måten der da. Ja, det er nok det. Det er klart. Det er nok en del folk som fortsatt synes det er viktig når det er en professor som sier det. Det er nok det. Ja, det er nok sånn at det Det er en tyngde bak det, men det er rart hvordan de titlene blir misbrukt i de sammenhengene. Jeg tror det er mange som ikke er interessert i å bruke titlene sånn som deg, men jeg tror mediene er veldig på at du må være... Dette er deg, og du er det du har studert. Ja, ikke sant. Så hvor skal vi begynne med denne spennende reisene her da? Det er jo, skal vi hoppe helt tilbake i, eller kan vi si sånn, nå foregår det utrolig mye innenfor den store sekken som nå ikke lenger nødvendigvis kalles UFO, men nå har det også fått et ny betegnelse for å, Hva er det amerikanerne kaller det nå? UAP. UAP, ja. Er det den sturende versjonen av UFO det nå, eller? Det er det nok, ja. Det har vel en lang historie, fordi at UFO-begrepet som sånn, den var jo litt befengt. Med en gang du begynte å bruke det ordet der slik, så var det liksom... Er det... Er du... - Tenker du klart holdt deg på siden her. Det ble lett lett lettlig gjort da. Vi har jo en historie på En professor som jeg kjenner godt, som var interessert i UFO. Han var jo en astrofysiker i USA. Han studerte spesielt på sola. Han skrev papers på forskning på sola og så videre. Han hadde en god del uti vitenskapelige papers. Og så... hadde jo lyst til å lage noe på UFO da. Fordi han var interessert i det, og lagde skikkelig vitenskapelige bit på det også. Og så opplevde han det at paperet hans ble ikke akseptert. Så det ble ikke gitt ut. Og han ble jo litt overrasket. Hvorfor det? Kvaliteten på dette paperet her er like bra som noen av de andre som jeg har levert og fått godkjent. Da lurte han på hvorfor ble den ikke godkjent. Jo, det var fordi han brukte ordet UFO. Og da var det per definisjon useriøst. Dette var i 1980, det er lenge siden da. Og han ble jo veldig opprørt og Man forstod også hvorfor det ikke var noen vitenskapelige paper på UFO, for det ble jo aldri akseptert i vitenskapelige papers. Og så dannet han sin egen society, han og noen andre i USA, borte i USA, som heter Society for Scientific Exploration. Og de ga ut sin egen journal av scientific exploration hvor slike ord skulle brukes. Så det var litt spennende. Men det er klart også... Når jeg startet med det greiene her, da var jo alle brukte ordet UFO, og når det oppe i hestaren begynte å skje, det var jo ikke 1981 lenge siden, så brukte vi også ordet UFO. Jeg og de som jeg jobbet sammen med den gangen, de brukte ordet UFO når vi snakket om fenomenet i hestaren. Men etter hvert så fant vi ut at det ville være lettere å få vitenskapsmenn med hvis vi ikke brukte det ordet der, men brukte et annet ord. Og vi fant på ordet Hestalsfenomenet da. Litt mer utenom det fastlåste bildet som mange personer hadde på UFO, for det var også mye lysfenomener og så videre, som ikke nødvendigvis kunne se ut som det som mange forbant med UFO. Ja. Da gikk det mye lettere. - En mer agnostisk inngang på det gjorde også at da ble forskere og akademia litt mer tilbøyelig for å bli med på det når det ikke var så eksplisitt nærme UFO-er. Ja, ordet UFO var per definisjon, da var det useriøst. Forskere var kanskje ekstra påpasselige med å blande seg bort i sånne ting. Selv om under mine samtaler med alle de forskerne jeg har vært borti, så skjønte jeg at de var jo egentlig veldig interessert i dette her, men så lenge jeg brukte ordet UFO, så måtte da trakten hjemme seg nesten litt tilbake. Og forståelig nok egentlig den gangen, Men heldigvis er det gått i en riktig retning nå, at det blir mer akseptert. Nå brukes ordet UAP og UFO nesten litt om hverandre, men allermest er det UAP som brukes, non-atmospheric phenomena, på engelskene. det gjør faktisk fortsatt, de gjør det enklere, fordi at tilbake til UFO igjen da, og Det var jo filmindustrien som kastet seg over det begrepet og lagde de filmene, ikke sant? Med masse fantasi og så videre. Skulle nå forskere begynne å koble seg inn på den biten der, så det var nok ikke lett. Nei, UAP heter det nå. Eller hesthalsfenomenet. Hesthalsfenomenet. Jeg husker også mitt første eget møte med UFO- fenomener, univers, konspirasjonsteori, det må jo ha vært X-Files som tok hele verden med storm når det kom på begynnelsen av 90-tallet. Det var jo også med på å piffe opp en ny bølge med uforinteresse, vil jeg tro, kanskje. Det var det nok. Det er noe heldigvis, jeg sier det igjen, eller jeg kan også si at min første interesse den kom jo under studietiden. Jeg studerte i Trondheim, utdannet meg til sivilingeniør, og det var i slutten av 70-tallet. Og når jeg gikk hjem, min første UFO-observasjon, jeg kaller det UFO nå da, det var når jeg gikk hjem fra høyskolen, altså Gløshaugen, og gikk hjem til studentbyen som jeg bodde på. Klarværsdag, solskins, det var ikke sommer, det var tidlig høst, men så kom en flygende tallerken over meg altså. Og det synet der, selv om det er mange år siden, det husker jeg enda. Jeg kan forklare hvordan det så ut. Det var en tallerkenforma, sånn som sikkert mange har sett på, kanskje både bilder og tegninger. Og så hadde den tre bein, sånn halvkuleformede bein under. Det husker jeg veldig godt. Og det kom helt overraskende. Jeg var jo ikke inne i ufotema i det helt tatt den gangen. Jeg var student og tenkte på det, og så gikk jeg hjem og så kom dette her over meg. Og det gjorde inntrykk, for å si det mildt. Hvor var det ved Gløshaugen NTNU-området? Hvor nøyaktig var det hen? Det var mot Bergs studentby. Hvis du er litt kjent av det, så ligger Bergs studentby rett syd for Gløshaugen. når jeg gikk, kom liksom rett ut fra høyskolebygningene, kan du si. Og så er det liksom litt åpning, og så går du litt nedover, og så svinger du opp til venstre, opp til Bergsøen. Dette er jo ikke så langt ifra Lerkendal stadion, eller? Og samfunnet? Samfunnet er på den andre siden. Så dette er syd. Mm. syd for Gløskarbyen. Det var sorsinn, det var klart. God utsikt akkurat der jeg var, så jeg så det klart. Da begynte jeg å nysgjerre som jeg er. Det er jo nysgjerrigheten min på teknikk og den type ting, og hvordan ting fungerer, som brakte meg til høyskolen i utgangspunktet. Da fikk jeg noe å tenke på. Dette hadde jeg lyst til å prøve å finne ut mer om. Vi må tilbake til selve observasjonen og øyeblikket. Hvordan tok du det her inn da du sto der og så det? Var du alene da, og hvordan tok du det videre opp i hodet ditt da du kom hjem? Jeg var alene, ja. Jeg fortalte vel nesten Jeg tror ikke jeg har fortalt dette til nesten noen, ikke noen studiekammerater eller noe sånt. Det var jo på en måte et felt som du ikke skulle snakke om. Var det mer enn tabu? Hvis vi kan prøve å sette det opp mot nåtid, var det ganske likt som nå egentlig? Ja, det var nok mer et tabu den gangen enn det er nå. Nå har jeg inntrykk av at det løsner opp ganske mye, og kanskje noe spesielt i det siste. Det har vært noe over, egentlig. Men den gangen, dette var på slutten av 70-tallet, da var det tabu. Du hadde grupper den gangen også som var interessert i å jobbe for dette, men innen vitenskapen, for eksempel, så var ikke dette her et... et tema en gang. Som ung forskerstudent og så gikk du da umiddelbart inn i en sånn problematiseringsmodus, hva kan det her ha vært? Eller var det så visuelt åpenbart for deg hva som hadde skjedd? Jeg så det jo helt klart, denne tallekkenformende farkassen som fløy lydløst over meg, og Jeg lurte på hva det var for noe, men jeg skjønte jo med en gang det var jo det som ble kalt UFO. Hvor fort gikk det? Det var vanskelig å si. Jeg kunne ikke si avstand til det, for det var oppe på himmelen. Men det var såpass nærme, eller at det var såpass stort en av delene, som gjorde at jeg kunne se detaljer ganske tydelig. Så nærmere enn hva vi ser et fly som har tatt av fra ... - Fra en flyplass siden? - Nå må jeg anta en størrelse også. Hvis du sier at det kanskje var, nå bare gjetter jeg at hvis det var ti meter i diameter, bare for å ta et tall, så var det nok, kanskje 150-200 meter unna. Det er klart det kan ha vært lenger unna også, men da var det tilsvarende større. Det er vel noe som har gått igjen som en kritikk mot ufo-observasjoner, eller som et sjekkpunkt. Ligner ufon veldig på hva populærkulturen har fremstilt ufone? Populært som på 50-, 60- og 70-tallet, var det mange similariteter der? Ja, det var ganske like de bilder eller figurer og tegninger som er laget. Det var det faktisk. Men det er forskjellige kategorier som er gått inn i det grønne artiklet. Den tallerkenformen som jeg så, men det var jo andre former også, og til det merkelige former og Du går på en måte hele spektret for det som du vil anta ser ut som et farkost, til former og utseende og bare lys for eksempel, som du absolutt ikke med en gang tenker på at dette er noe farkost. Og det er det kanskje ikke heller, så du har hele variasjonen. av hva det er for noe. Var det noen andre i Trondheim som observerte deg samtidig? Det vet jeg ikke om noen andre så det. Jeg gikk ikke ut i media og spørte. Jeg sa det vel nesten ikke til noen. Jeg tror jeg sa det til kona min. Hun bodde jo også på studentbyen, Bergs studentbyen. Jeg tror jeg sa det til henne, men det var vel knappt. Det var vel den eneste. Vi må jo si for unge lyttere, og det er jo litt absurd at vi må påpeke det, men jeg tror faktisk det er viktig å gjøre det, for de aller yngste lytterne, så må vi jo minne på at på slutten av 70-tallet så finnes det jo, hva var det som var kommunikasjon og informasjonskilder av? Det var aviser, det var radio, TV og telefon. Stort sett. Så det er jo... Hvis noe hadde skjedd noe lignende i dag, så hadde man først tatt opp mobiltelefonen, prøvd å ta bilder av det, og så gått ut og googlet, og sikkert gått ut på internett i en uke strekk for å finne ut av det her, tror du det? Jo, det ville man nok gjort. Det hadde nok mye lettere kommet frem til almenheten hvis jeg hadde sett det. Ja. Men ikke den gangen. Da var det aviser, som du sier, og kanskje TV og radio. Så for å frappe opp den observasjonen, hvor mange sekunder er det du... Og hvor lang tid den var til. Det var ikke så mange sekunder. Den gikk forholdsvis fort, men ikke så fort at jeg ikke kunne legge merke til alle disse detaljene. Så hva skal jeg anslå? Kanskje en ti sekunder? Ikke noe mer enn det. Er det da den kroppslig reaksjonen, er det da litt sånn mer, hva er det jeg ser på himmelen der nå? Eller kommer det sånn søkk, sånn voldsomt sug i kroppen? Det var nok sånn, wow! Ja, visste ikke helt hva... Ja, men... Men jeg sa det vel nesten inni meg. Ja, men jeg gikk alene der. Så jeg vil ikke spre dette her ut til alle og en vei. Så hva gjorde du i etterkant da, både da du kom hjem etter den observasjonen, og hva er det første du gjør etterpå? Nei, jeg gjorde ikke noe. Han gjorde ikke noe mer med selve saken enn at det var en opplevelse jeg hadde der og da. Så jeg gikk ikke noe mer og undersøkte noe mer - Du tegna den ikke? - Nei, jeg har bildet klart inne i hodet mitt. Det brente seg fast. - Det er litt sånn som Thor Gotthaus sin forfatterskap. Han husker jo at han kan lese ting i en gang, så sitter det i hodet litt på samme måte. - Ja, det var et så sterkt inntrykk at jeg husker akkurat den. Det som var det rare var at, eller tilfelligheter, noen uker etterpå, ikke lenge etterpå, så var det en lokal UFO-gruppe i Trondheim som arrangerte et orienteringsmøte. Og det ble jeg selvfølgelig med på. Det var liksom sånn, hvis observasjonen min ikke hadde skjedd der og da, så er det ikke sikkert jeg hadde gått på det møtet. Jeg er ikke sikker jeg hadde sett den plakaten de hadde hengt opp heller, om at de skal ha et orienteringsmøte i studentersamfunnet var det den gangen, som de hadde leit et rom. Men Jeg la merke til den, i og med at den opplevelsen hadde jeg fortsatt i kroppen på en måte. Jeg ble jo med på det møtet, og ble med i den UFO-organisasjonen. Over 40 år senere, med den kunnskapen du har nå, og den informasjonsflyten og interessen du har hatt siden da, har du problematisert dette her på hva annet det kan være utenfor om det kan ha vært noe annet som har forkludret din observasjon, og så har du problematisert det, eller var det såpass klart for at du ikke har gjort så mye av denne øvelsen? Nei, utseendet var veldig klart, men hva som var inni denne farkassen, eller om det var noe der i det hele tatt, det vet jeg jo ingenting om. Ja. Jeg forstår jo personer som sier at dette kom fra en annen planet eller noe sånt. Men det kan jeg egentlig ikke si noen ting om. Fordi jeg kan bare si noe om hva jeg så. Og si noe om hvor dette kommer fra, det kan jeg jo ikke gjøre. Det vet jeg ingenting om. Beveget den seg som... i, skal vi si, på en måte som var umulig? Nei, ikke der og da. Det var, håper å si, som en fly-fly-hastighet. Det var ikke noe å jevne bevegelse. Det var ikke noe unormalt med den, sånn sett, med bevegelser eller hastigheter eller noe sånt. Så dette UFO-møtet i Trondheim, det må jo ha vært utrolig spennende, og de må jo ha vært veldig interessert, hvis du la frem historien din, og dette kanskje var det første stedet hvor du faktisk kunne snakke om dette? Ja, jeg husker ikke hvor i stor grad jeg snakket om dette. Jeg hadde ikke fremoffentlig, det var jo der og da, for de hadde jo sine foredragsholdere som skulle fortelle tilhørerne om foreningen sin og sånne ting. Så det er mulig at jeg nevnte noe for noen, akkurat det husker jeg ikke. Men jeg husker at jeg ble med i hvert fall. Og jeg snakket vel såpass at jeg ble ønsket velkommen. Var det vanlig med sånne UFO-sammenkomster eller klubber rundt omkring i Norge på den tiden her? Eller var det for at Trondheim hadde veldig mange observasjoner på den tiden? Det var vel vanlig og vanlig. Det var noen grupperinger rundt omkring som møttes der og da. Vi hadde Trondheim, også Oslo, og det var noe, og også flere andre plasser. Det er klart, skulle man snakke om temat som man interesserte seg i den gangen, så måtte man jo møtes fysisk og snakke om det, og vise frem eventuelt aviser og sånne ting, som man hadde skrevet om sånt nå. Det er jo ikke internett den gangen som man bruker nå, men Så det var nok mer behov for å på en måte møtes fysisk og snakke om det. Når jeg ble med i gruppe der oppe. Så vi var ikke mange personer i det hele tatt. Jeg husker at jeg hele tiden ønsket å forske på det greiene. Altså jeg kom jo fra NTH, ikke sant? Og forskning, ikke sant? Ja. Det var vel kanskje ikke et ord som var så veldig velkjent blant de andre personene, men jeg talte varmt for at nå må vi begynne å forske på dette. Men Jeg ble jo... De dannet en forskningsseksjon, da. Det gjorde de. Som jeg også var en annen fra... Som også var student på NTH, som drev, da. Og det kan vel hende å ha litt med at jeg var ivretsom for oss, og at vi må forske på. dette er en legge. Hadde du noen flere observasjoner før vi går inn i Hestalen og det prosjektet der, dette er fra slutten av 70-tallet, hvordan spinner interessen videre, oppsøker du sted, ser du noe mer før du kommer til Hestalen? Jeg så vel, nei, det gjorde jeg vel egentlig ikke, jeg har hatt, skal vi se, når var det den neste dagslys- observasjonen min, det var Det var vel i Oslo. Det var vel akkurat i tiden som Hestalsgreiene begynte, så jeg hadde noen observasjoner, i hvert fall to. Da bodde jeg i Oslo. Og det var akkurat i starten, når Hestalsgreiene begynte, og det begynte jo i 1981, eller slutten av 1981. Og den ene var også en... en dagslys-observasjon, skjedde på dagtid, det var sånn tallerkenformet, men den så jeg ikke så lenge, fordi at jeg kjørte bil og kjørte i gater, og du måtte følge med på trafikken og så videre, så så jeg at det var noen som kom inn, og jeg fikk sett akkurat B1 når han kjørte mellom noen blokker, så fikk jeg sett litt, men det var veldig kort tid, og jeg hadde ikke hadde ikke sjans til å på en måte gripe fatt i så mange detaljer som jeg så da. Men det var en observasjon, det var det. Og så har jeg sett et lysfenomen, som jeg kaller ukjent lysfenomen. Men den er liksom litt mer usikker på, det gjorde ikke så stort inntrykk. Det som gjør med inntrykk, var på en måte bevegelsen, den gangen var det jo mørkt også, Så det opp mot himmelen, og det at det ikke bare hadde vært en hjembevegelse, så kunne det vært å si hva som helst, men den beveget seg veldig sikksakt, og det var det som gjorde meg litt oppmerksom på lyset. Og det var også, husker jeg, det var rett, det var i den tiden som de første rapportene fra høsten her kom inn, jeg tror det var i faktisk november 1981, Så da, det er det som jeg hadde av observasjoner av den type, før selve hestene. Det var det. Så det er det, hvordan oppstod Kaller man det fortsatt for prosjekt Hestalen, eller hva er titlen for hele? Vi kalte det projekt Hestalen på engelsk da. Når vi valgte å starte dette prosjektet, det var jo en gruppe som, det gikk jo noen år, fra det startet i Hestalen og i begynnelsen, når det startet, altså vinteren, 1981-1982 var det enormt mange observasjoner der oppe. Av lokalbefolkningen? Lokalbefolkningen begynte å se dette her slik. Hvem var det de fortalte det videre til? Til presse eller forskningsmiljø? Det kom pressen for øret. Og hvordan pressen akkurat fikk tak i det er jeg litt usikker på, men jeg husker at i prosessen derliggjort så var jo lokalbefolkningen veldig nysgjerrig på hva dette kunne være. Det er klart det er jo forståelig, for de hadde det ganske nært på seg også i mange tilfeller. En hendelse var jo at når du sitter hjemme i stua di, og dette er ute på landet, det er ikke mange husene som du ser, og ikke noe gatelys eller noen ting, det er langt ut på landet, og så kommer det helt stort lys kommende mot huset ditt, og lyser opp inne i stua di. Det er klart man blir jo litt redd. Kan det sammenlignes med noe med en bil som bylykter? Ja, det kunne nesten sammenlignes med styrken på en bylykt. Det var ikke der det var noen veier, det var uten mot i dalen egentlig. Var det første du hørte om Hestalen eller leste om det? Det første var vel ... mediene som begynte å skrive om dette her, aviser. - Så kom NRK inn i bildet også ganske tidlig, og det begynte å spre seg. Det gikk jo ganske fort egentlig. Mye på grunn av at det var så mange observasjoner, og avisene skrev om dette, så folk begynte å reise opp dit selv for å prøve å ... De ville jo se det selv. Og mange fikk sett det selv også. Og da, håper jeg, gikk rykte, og det ble en ganske stor tilstrømming av folk en periode. Og da, i den settingen der, så var jeg blant de folket som... Ønsket å se dette her selv og reiste opp, slik som mange andre gjorde det. Og fikk se det selv. Og gjorde veldig stert inntrykk det også. Hvordan var den første observasjonen eller opplevelsen du hadde? Det husker jeg ganske godt det også, for det gjorde også inntrykk. Når jeg reiste opp dit, så hadde jeg ikke så store forhåpninger om å kunne få se noe. Dette var en helg som jeg og noen kamerater fant ut at vi skulle reise opp og prøve å se på det greiene. Så når vi kom dit opp, så delte vi oss opp i tre grupper, husker jeg. Vi var såpass mange sammen. og vi hadde walkie-talkie og kommuniserte, det var jo ikke mobiltelefon en gang, så vi hadde walkie-talkie så kunne snakke med hverandre, holde hverandre orientert, og vi hadde kameraer med oss, og ut på kvellingen da, så fordelte vi oss på de lokale fjelltoppene, og holdt på usikkerheten der, og det tok ikke lange tider etter å ha mørkt at fenomenet dukket opp, og Det plutselig så begynte som en lyse. Jeg husker ikke hvor det kom. Jeg så ikke hvor det kom ifra, men plutselig så jeg det. Det kan jo hende at det kom ifra en plass uten at jeg hadde merket til akkurat det. Men det som gjorde inntrykk på meg, største inntrykket, vil jeg vel si, det er styrken på det. Og jeg hadde vel ikke forventet at det skulle være så sterkt. Og det virker også ganske stort, da. og vi tok noen bilder av dette her slik. Vi har jo sånn grovt regnet at det kunne kanskje være en 3-metre diameter eller noe sånt. Men det er klart det er vanskelig å angi eksakt størrelse på det greiene her slik. Men i alle fall, det var sterkt. Jeg sammenligner det nesten som et billys, hvis vi har litt på avstanden. Nesten så det blir blendet. Nå er jeg kanskje litt farvet av forventningen min også. Det er jo ikke sikkert at det var så sterkt, men for meg var det mye sterkere enn det som jeg hadde forventet. Kan du få ta oss gjennom hvordan var det et typ den opplevelsen hadde der? Er det noe som ligner på tidligere observasjoner, som var hvordan lysfenomenet oppførte seg, og hvordan lyste det opp hele dalen som en slags forbigående greie, eller var det mer statisk? Kan du forklare litt hvordan det spilte? Akkurat denne observasjonen her, det var flere som har hatt tilsvarende, Men vi har også veldig stor variasjon i de type observasjoner som er i hestene. Men akkurat denne her slik, det var som en gul kule. Han var egentlig litt ellipseformet, nesten som en pistolkule. Han var litt avslutning på denne siden. Kilden på hvor lyset kom fra? Ja. Den første var den her, som sagt, og den beveget seg rundt omkring, ned i naturen. Ikke så veldig høyt over bakken. Der som jeg sto, så var den mange ganger nedenfor den nærmeste fjellhøyden som var mot syd der jeg sto i den nordre delen. Det var på Våresjøen som det heter. Stod helt nordpå der. Og så mot Hegsegthøgda hvis det er noen som er kjent oppe i Høstvaren. Og i den retningen der til ekstra, det vil si sydover fra der jeg var. Der er det noe sånn, litt høyder på den fjellsekt-høgden. Fjellsekt-høgden, jeg mener. Så noen ganger var lyset nedenfor den høyden. Og noen ganger så kom han over høyden. Og så beveget han seg litt, og så stoppet han, og så stille. Ja, lang tid kunne de stå, kanskje et minutt eller noe sånt. Og så begynte de å bevege seg igjen. De som så det best, det var en annen gruppe av de kameratene som reiste opp den gangen. Og de var jo opp på fjellet, det var Finsehøgda syd. og hadde veldig god oversikt over hele området, for de så ned på fenomenet, for de hadde klatret opp på fjellet tidligere på kvelden, og kunne se hvordan dette her beveget seg, og stoppet opp, og lyste opp bakken. Det må jeg også si, det er også veldig spesielt. Det var som en lyskaster som ble slått på, og så området under lyset ble lyst opp, Og så slo det av igjen. Men det lyset slo også oppover. Så du kan tenke deg at hvis vi skulle lete etter noe på bakken, så hadde vi jo lyst rett ned på bakken, liksom ikke oppover. Så det var vel noe andre, det var nok ikke sånn som vi kunne tenke at de var oss letet etter noe. Men jeg så også de lys... Det var kjekleformet, akkurat som en lyskaster som sprer seg utover. Ganske smal, egentlig. Den beslo seg på, og så var den på en brode, og så var den av igjen. De som var på det andre fjellet, som hadde bedre utsikt, kunne se at den slo lystoppakken også. Så det var lys oppe og ned. Det var litt morsom kanskje, historien kan man si er morsom nå da. Det var når dette her beveget seg litt rundt omkring, og så slo han på den lyskasten stadig vekk, og så stoppet han opp, og så gikk han litt rundt omkring igjen. Og ved en anledning så begynte han å komme nærme de som hadde plassert seg på dette fjellet, Finnshøgda syd, som lå og så ned på dette her slik. og fikk tatt bilder av forresten. Og hva vil skje når denne her kommer opp til oss og slår på lyskasteren? Og det er klart, kan du tenke deg at du ser et lys ned på litt over høyden nede for deg, og så ser det som en lyskaster, og lyser opp akkurat som om de leter etter noe. Det var vel kanskje ikke det, men... og så kommer dette her opp mot der du er, opp på fjellet. Kommer ned i rymmeret, og så slår han på lyset. Han var ikke så veldig høy i hatten akkurat da, men heldigvis så kom ikke lyset helt opp. Og dette her fotograferer du med stillekameraer kontinuerlig? Ja da, vi har lagt ut et par bilder på nettet som viser Det ble mange bilder tatt, men i sånne situasjoner er det sjelden at det skal mye til for at bildene blir bra. Men det var en par bilder som ble bra. Og dette lyset holdt på halvannen time. - Halvannen time? - Ja, og så ble det borte. Jeg så ikke hvordan det forsvant, men plutselig var det borte bare. Hvordan reflekterte du over dette i etterkant da? Når det her ekstatiske reger seg? Da skjønte jeg at det som avisen hadde skrevet om ufon i hestaren som det skrev den gangen, da hadde jeg sett det selv. Når du ser sant og selv, da vet du på en måte at dette er virkelig. Ja. Det er noe her. - Hvis du aldri har sett det selv, og bare hører om andre forteller om det, så kan du alltid slure på, er dette sant da? Driver de med fantasier, eller er det noe annet som de misforstår? Men det er klart, sier du det selv, da gjør det noe med deg. Det gjorde i alle fall noe med meg. Dette var i september i 82, altså det var nesten et år etter at det hadde startet. Det startet jo i desember 1981, så ganske mange måneder etter at folk begynte å rapportere om observasjoner som de hadde sett og ga forklaringer. Vi dro hjem. Jeg jobbet den gangen som forsker i Oslo, og jeg måtte jo snakke om opplevelsen til mine forskerkolleger. Jeg var jo helt oppglødd fortsatt. Når jeg kom på jobben på mandag morgen etter den turen til Hestaren den helgen, men den gangen, UFO, og jeg brukte ordet UFO selv om det var et lysfenomen. Så fikk jeg høre at dette må du være forsiktig med. Dette må du ikke blande deg inn i. Forsker som begynner å forske på UFO, da blir du useriøs med en gang. Dette kan være farlig for din forskerkarriere. Så fikk mye motbør, eller varsler, eller kall det hva du vil. Men jeg ble jo enda mer nysgjerrig på dette her. Det trigget meg på en måte. Men overrasket at det ble så karriererisikofokusert at ikke første reaksjonen var den samme som din, bare hva er det for noe? At man gikk mer i en bekymret modus enn en nysgjerrighetsmodus? Ja, ja, ja. I det miljøet som jeg var, de som jeg snakket med i hvert fall, de var nok ikke i den nysgjerrighetsmodusen som jeg var i. Jeg var veldig den der slik. De var litt mer på en måte... De hadde nok ikke sett det selv. Det er klart, da... De hadde ikke det sporet av nysgjerrighet som jeg så i alle fall. Men jeg har jo truffet forskere andre steder senere som har hatt den nysgjerrigheten. Men det er klart, hvis de da også i tillegg får se fenomenet, så vil de gjøre noe. Da gjør det noe med dem. Ja. Så jeg vil anbefale alle, har du sjans til å være ute i felten hvor det nå måtte være, hvor det skjer sånne ting, så gjør det det, så benytt anledningen til å reise ut. For å ta det akademiske sporet, altså hvordan ... Var det en konstant balansegang hvor du følte at du måtte veie ordene dine og være avmålt i forhold til hva du hadde opplevd, den nysgjerrigheten og det ønskesikker som bare vokste at du har lyst til å bruke mer og mer tid på det her, opp mot hva jeg burde gjøre, så med tanke på renommé, karriere, hva kan jeg tillate meg å snakke om og så videre? Der og da etter en observasjon så var jeg vel så oppgledd i så lang tid etterpå, og jeg la ikke noen demper på den nysgjerrigheten min på å finne ut hva dette her var. Jeg la ikke noen demper på den i henhold til karriere og den type ting, at ufo skal du ikke snakke om som forsker og så videre. Det gjorde jeg ikke. Jeg var kanskje litt uredd, jeg brydde meg ikke. Jeg visste at det eksisterte, og jeg visste at jeg var ønsket å finne ut mer omkring dette. Da gjorde jeg det. Det bekymret deg kort fortalt veldig lite om hva andre måtte tenke om dine opplevelser og deg som person, at du ga litt fan i det? Ja, det gjorde jeg. Enkelt sagt, jeg ga fan i det. Det er jo en sunn innstilling i livet generelt, tenker jeg. Ja, jeg synes det. Ikke la satt noe hindre deg, klart. Men i enkelte settinger så har jeg jo vært, jeg er jo ikke den typen som blåser ut om mine opplevelser generelt, overalt liksom, jeg er ikke den typen jeg prøver mange ganger jeg demper meg litt og justerer kanskje språket litt etter tilhørerne også så litt avhengig av om hvilket språk som tilhørerne er vant til så jeg prøver på det også ok, så Etter guttetur, vi skal kalle det det, hvor du opplever deg her i Hestalen for første gang, hva skjer så? Er det da du er med på å starte opp dette prosjektet som skal forske på Hestalen? Ja, ikke med en gang. Jeg tror at både vi og mange folk forventet at noen forskningsinstanser eller universiteter som driver med forskning skulle bevege fatt interesse for dette her, og gjøre en innsats og begynne å forske på den greien her, eller mildt her kanskje. Så vi ventet vel egentlig på det, vi som mange andre. Så det var vel først, det var vel år etterpå, som vi fant ut at ingen gjør noen ting, la oss prøve selv. Det var i 3. juni 1983, da var det jo september 1982 som jeg så det første gangen. Rapportene fortsatte å komme fra høstdalen, og avisene skrev om dette, TV var der, Så var det en gruppe av oss som møttes og diskuterte dette UFO-fenomenet. Jeg kaller det UFO fortsatt. UAP, eller hestalsfenomenet, som jeg nå har døpt det til. Vi ble samlet og diskuterte dette litt. Vi kom inn på det at hvorfor gjør ikke... det forskningsinstansen nå, hvorfor gir jeg ikke det universitetet nå, ikke sant? Vi kommer jo inn på den biten der, slik. Og et bilde som jeg brukte mye senere når jeg snakker om akkurat den biten her, slik, altså når vi lurer på hvorfor gjør ikke de noe, hvorfor gjør ikke de noe, så tar jeg opp det bildet på en hand. Hvis du peker med handa di, Og så, hvorfor gjør ikke de noe? Hvorfor gjør ikke de noe? Hvorfor gjør ikke de noe? Så er det, jagge meg tre fingre som peker tilbake på deg selv. Hvorfor gjør ikke du noe? Ja, hvorfor gjør ikke vi noe? Jo, det kan vi vel gjøre. Så var vi den gruppa på hytta der slik da. Det var jo personer fra UfNorge som het det den gangen, og UfSverige og Forening for biofysikk, sånn. Så tenkte vi at, å leit, vi starter, og vi kaller det prosjekt til stand, vi kaller det projekt til stand, for å regne med at interessen for dette er slik, og var kanskje størst i utlandet. Og da dro vi det i gang, og første høsten så planla vi en feltaksjon med instrumenter og personer, som vi skulle ha oppe i Hestvaren i januar etterpå, altså 1984. Vi møtte Brukerland Keep og planlegget dette, og få tak i folk og så videre, og få tak i instrumenter. Så da var det en ganske hektisk virksomhet. Vi kontaktet forskningsinstanser, For jeg var ikke av den oppfatningen, selv om jeg var forsker, så var jeg ikke av den oppfatningen at nå klarer vi å finne løsningen. Den gruppen som nå skal ut i felten der og undersøke, dette er nok ikke så lett. Vi må ha hjelp, så vi... Det var hovedsakelig jeg da, i og med at jeg hadde vitenskapelig bakgrunn. Jeg tok kontakt med forskjellige vitenskapsinstitusjoner rundt omkring og forsvaret også. Vi fikk tak i en del personer som var villige til å hjelpe oss. Ikke offentlig, fordi det var fortsatt ikke sturent å forske på det greiene her. Men jeg inntrekket at de hadde de der som var veldig interessert og nysgjerrige på det greiene her. Så vi hjelper dere, vi. Men hva så forsvaret da du tok kontakt med dem? Forsvaret tok vi kontakt med også. Hva sa de? De var også nysgjerrig. De fortalte om opplevelser og ting som de ikke kunne forklare også. De var interessert i at noen gjorde et forsøk. Det fikk jeg inntrykk av. Når vi dro i gang dette feltaksjonen i prosjektet hans regi, ble jo media oppmerksom på dette. Det er klart, fortsatt ikke sturent. Hva ville media skrive? Det var nok litt frykt for de vi samarbeidet med, den hjelpen vi fikk, de var nok litt redde for å bli trukket inn i noe som kunne bli litt negativt. Eller lattelig gjort. Lattelig gjort, rett og slett. Så De var egentlig bare glad for at noen stakk hodet sitt fram. Så hvis det ble noen som fikk slaget, så var det... Men det gikk veldig bra. Jeg var veldig oppmerksom på det, at det skulle skaffe data og ikke så ivrig på å si at det skyldes det og det, og så kommer forklaringen på data med en gang. Fordi at hvis du bare presenterer disse måledata har vi fått, og disse observasjonene har vi hatt, og uten å legge i for stor tolkning, mange har jo en tendens til å si at det var en ufra fra denne planeten, det var jo ikke noe grunn for å si helt at vi kunne bare, men det vi observerte og det vi måtte, det kunne vi legge frem. Så det var egentlig kanskje litt tryggere i hvert fall, og da ble det ikke lasteliggjøringen på den måten. ikke så sterkt i hvert fall. For du kunne ikke latterliggjøre måletatene du legger frem. Hvis du hadde sagt at disse måletatene tyder på det og det, og du kommer med din fantasi der, så kunne du kanskje lettere blitt latterliggjort. Men det vakta jeg meg vel for å ikke gjøre. Jeg hører ut som en veldig smart inngang. Kunne du teknisk forklart hvordan forsker man på disse lysfenomenene? Også var dro du inn andre type forskere som type fysikere, astrofysikere, for å virkelig knuse tallmaterial og distanser og styrke av lys? For dette var sikkert mange ting som kanskje ikke du var ekspert på i utgangspunktet. Ja, vi blant en forskere her, eller blant en, jeg må jo si det at vi måtte få tak i de som hadde til å bidra og hjelpe oss litt. Vi hadde jo ikke noen penger å betale disse for forskningen. Skulle du måtte lokke med interesse og fascinasjon? Bare at dette her er spennende, dette må vi bli med på. Penger kan du ikke få av oss i hvert fall. Men vi fikk kontakt med astrofysikere, fysikere, geofysikere, og Det var jo primært de, og militæret da, hadde vi også gått samarbeid med. Så å forsvare forskningsinstitutt, altså jeg må skryte av disse personene og disse som tørte å stå frem, eller som tørte å hjelpe oss. De ville ikke stå frem så veldig stert, men de tørte å hjelpe oss. Det var veldig bra. Jeg var jo all right, jeg var nyutdannet sivilingeniør, jobbet som forsker, men deres fagkunnskap, det var jo noe vi trengte. Så vi fikk mye hjelp fra de instanser og de personene. Og vi fikk til og med instrumenter som vi fikk låne. Og der var jo noe av spørsmålet her, hvorfor i Hestalen? Er det noe i grunn der? Er det noe i naturen? Hva er det så spesielt der oppe liksom? Som i hvilket som helst andal. Da var det naturlig å prøve å få tak i noen geofysikere som kunne gjøre noen målinger. Så grep vi fatt i noen av de teoriene eller hypotesene som ble slengt fram i forbindelse med slike mystiske lysfenomener, som vi kalte det den gangen, og som vi fortsatt kaller det. Og en av disse teoriene var jo at det var forkastningszoner i fjell, at det var rett og slett fjellmassivene. Når disse beveger seg, så kan de slå nister som pisoelektriske utlandinger. Men da må du ha det at fjell beveger seg, og derfor burde det ikke være stor i blikket, ikke som et jordskjelv, ikke så stort, men litt bevegelse som er knapt nok merkbart, men vi fikk et instrument som kunne måle det, som sto der og målte under hele feltaksjonen, og så lite utenom den tiden. Og så var det... Noen har fortalt, ikke hestene, men andre steder ifra, at den gang radio- og tv-signalene kunne bli forstyrret, når slike UFO-fenomener eller fenomener dukker opp. Derfor skaffet vi et instrument som kunne måle alle slike elektromagnetiske signaler i de områder som radio-tv-signalene befinner seg i for å se om det kunne være noe støy som kunne påvirke radio-tv-signalene. Det var et instrument som vi hadde der oppe, Og så var det også noen som mente at dette har noe med magnetisme å gjøre, dette har noe med elektrisitet, det må jo ha noe med dette her å gjøre. Så da skaffet vi et instrument som målte variasjoner i jordens magnetfelt. Så vi plukket ut noen sånne instrumenter som dels var basert på tidligere teorier på hva dette kunne være, for å si om vi kunne understreke det, eller si at det ikke kunne være noe med det å gjøre. Og andre ting som hender med radio og TV-signaler og så videre. Og vi hadde også radar, det må jeg også nevne, for vi målte jo på radar, vi fikk tak i en skipsradar, for å se om dette kom inn på radarskjermen. Og det gjorde det? Og det gjorde det. Da kunne vi beregne avstanden, se hvor langt unna det var. Og vi kunne regne ut midlerhastighet også, for hvis du ser et lysfenomen som beveger seg over himmelen, og du tar det på radaren, og det beveger seg, og du tar det på radaren igjen, ikke sant? Og så vet du tekniske på dataene, og så kan du regne ut hastigheten på dette her. Og det var derfor, på den måten vi kom frem til 30 000 kilometer i timen. 30 000 kilometer i timen. Og det er... Hva er de raskeste flyene vi har utviklet som vi kjenner til, som ikke er militære hemmeligheter? Hvor raskt flyr et passasjerfly og et jagefly i forhold? Det er vel kanskje fem-seks ganger raskere enn en fly. Og det som også var rart, det var at hvis de hører et fly, og hvis det er fly som bryter lydmuren, så blir det så bang, ikke sant? Og det hørte vi ikke. Og dette var jo mye over lydhastigheten, så det skulle vært et bang hvis det var et fysisk objekt som beveget seg så fort. Men det var lydløst. Så det var litt underlig. Det var litt ikke forventet. Hvordan problematiserte eller terroriserte dere rundt akkurat det? Da begynte jeg å tenke på, er det ikke fysisk? Er det bare noe ikke fysisk? Alt er jo fysisk, men fysisk er den forstanden som vi tenker på, objekter og den type ting. og fly og sånne ting, at det liksom er noe du kan ta på. Men når det ikke var noe lyd, og den hastigheten, så begynte vi å tenke på det at dette er kanskje ikke noe fysisk, dette er noe annet, det bare lyser. Men så har vi hatt andre typer observasjoner hvor dette her faktisk er spor i snøen også. Når det er noe som setter spor etter seg, så er det veldig nærleggende å tenke på at her er det noe fysisk. Hvordan så de sporene ut? De var spiralformede, ca. 60 centimeter i diameter. Det var tre spor, og det var cirka to og en halv meter mellom her. Og akkurat den historien der kan du ta den også. Det var spor i snøen, og vi fikk tatt snøprøver av sporet og referanseprøver utenom det, og mellom sporet og så videre. I sporet måtte vi bakterieviksen, altså hvor mye bakterier er det i snøen. Normalt sett var det bakterier i snø, helt normalt. Vi måtte hvor mye bakterier og hva slags type bakterier det var, Og i referanseprøvene så var det normal flora av bakterier. Og du kan fortelle litt hvilken type bakterier. Det er avhengig av hvor fort de vokser opp og lager sånne like kolonier som vi bruker for å måle dette. Vi tar opp et sånt prøvesmør utover oss og får bakteriekolonier. Og i sporet så var det ikke den type bakterier. Da virker det som at bakteriene var drept, den vanlige typen. Det kom noen få av en helt annen type. Det var en annen type på grunn av at bakteriekulturen kom mye senere. De som var eksperter på å tolke slike ting, de sa at denne type bakterier er mye vanskeligere å drepe, sa de. Så det virket da som at i sporet så var det kun de mest hårføre bakteriene som overlevde. Og de vanlige bakteriene, de ble trept. Men vi tok prøve mellom sporen også. Da var det normalt. Da var det ikke drept. Det var to og en halv meter mellom meg, så det var litt over meteren fra selve som var det nærmeste prøven utenom, og så tok vi referanseprøver utenom der. Det var også like antall bakterier. Så bakteriene var påvirket bare akkurat der hvor sporet var, hvor det var helt nærme. Dette var lys også. Vi har begynt å fabulere om hva er det som dreper bakterier, Det er nærliggende å tenke at det kanskje var noe ultraviolett lys som kan brukes for å... Men dette var også synlig lys, for personene så jo at dette gikk ned og satte spor på snøen. Men det var noe som drepte bakterier. Har man observasjon på noe dyreliv i området, at det... har utløst et eller annet, at dyra har fluktet rett før lysfenomenet, eller har sett døde dyr eller noe sånt? Vi har veldig lite beretninger om dyrs reaksjoner på dette. Vi har noen få, men det er så ... Det har ikke vært noe systematisk... Ikke noen hunder eller noe sånt? Nei, det har vært en hund som var veldig rolig, unormalt rolig. Og så kom så eieren at det var et lyshund min som var utenfor. Men vi har veldig få observasjoner på den type ting. Og det er klart, det kan jo hende at befolkningen ikke er så lett for å koble... hendelser for dyr til observasjoner eller da. Og at det er derfor vi ikke har hørt om det. Men fra 80-tallet, vi kan jo, nå hopper jeg kanskje litt for langt fram i tid, men det er jo interessant, skal vi si, alltid kontrollspørsmål, motargument fra skeptikere er jo, det var mange kameraer på 80-tallet, videokameraen kom så vidt på 90-tallet, på, skal vi si, for væremannsene på amatørmarkedet, Og med den mengden med mobiltelefoner og kameraer som er den dag i dag også, så er det jo noen som sier at hvor mange milliarder bilder som blir lastet opp hver dag eller hver uke til YouTube og Google og Facebook, det er helt avsindig mye. Noen mener at hvis det hadde vært... fra en drone eller fra en UFO eller noe sånt, så ville det vært veldig klar dokumentasjon på det med alle de gode tekniske mulighetene vi har til å dokumentere ting i dag. Hva tenker du rundt det at vi enda ikke har det 100% klare fotografi eller videoklippet av et sånt fenomen? Det er nok flere... - Årsaker, men jeg kan også si at det er mye bilder som kommer rundt omkring nå, på grunn av alle har kameraer med seg nå. Så det er mange interessante bilder som dukkes opp, som ikke kom før. Men det har jo også litt med det at når du ser dette slik, så er det ikke alle som tenker først å finne kamera og ta opp det og filme. Det blir gjerne sånn at du ser på fenomenet, og jeg har opplevd det selv, Det var ikke så lenge siden jeg hadde kamera med meg, både mobil og skikkelig kamera. Gikk opp i høst, så fikk jeg se den, jeg vil si nå etterpå, skikkelig observasjon av lysfenomenen. Jeg hadde kameraene med meg, men jeg tok dem ikke opp. Jeg tenkte på etterpå, jeg hadde jo kamera med meg, hvorfor tok jeg det ikke opp? Og det er klart, jeg tror nok det er flere som meg. Det er slik at man blir så fascinert av det man ser gjerne, og har ikke alltid kameraene klare. Jeg kan jo nevne en episode som jeg hadde for mange år siden. Den gangen var det jo før mobiltelefon og kameraer overalt. Men jeg hadde faktisk med meg et vanlig... Den gangen vanlig speilreflex kamera som det heter den gangen med film i og så videre. Jeg likte å ta bilder, dette var ikke i Hestaren, dette var i nærheten av der jeg bor, nede i Østfold. Jeg kjørte båt og hadde med meg kamera for å se ordsyn og sommer og fint vær. En liten båt kjørte jeg med poengsmotor. Så ser jeg Noe fra min høyre side. Jeg har sola bak på min venstre side. Jeg kjører nordover, og på min høyre side ser jeg noe. Jeg trodde det var ful med en gang. En måke som kom og flakset med vingene. Det var først før jeg fikk sett på dette her. Men så ble det større stedet, så så jeg på dette her litt. så var det ikke en ful. Det var en, jeg vil kalle det en sort firkant, som ble stor og liten, og som for meg så ut som om det var en ful som flaksa meg en gang da, når jeg så det i sidesynet. Og de spissene, altså hjørnene på denne sorte firkanten, de var litt lenger ut, så det var ikke en ren firkant, men de var litt mer stjerneaktig på en måte. De stakk litt lenger ut. Ikke så veldig mye, men litt lenger ut. Og den ble stor og liten. Og jeg ble da, oi, jeg var ikke full av lykkeverden. Og så så jeg... og jeg fikk inntrykk av at det sorte, det var sorsinn, men det var som om jeg så ut i et sort univers. Det var ikke noe flate, det var ikke noe... Hvis det hadde vært et sort objekt, og sola er der, så ser du at det er noe objekt. Det var ikke det, det var et sort... Jeg kallet det et hull, et sort hull. Hvis du tenker deg ut i... på natten ser bare sort uten å flatte helt annet og dette flaksa videre ved stor og liten og det kom fra min høyre side og kjørte raskere enn båten min og kameraet mitt hadde jeg nedpakket hadde med meg hadde i båten Og etter hvert som dette fenomenet ble mindre og mindre, etter hvert som det ble lengre og lengre framme, så kom jeg på et kamera. Og jeg røsket opp kameraet og knipset et bilde. Så var det borte. Men jeg fikk det med. Å, jeg var så spent den gangen før jeg sendte filmen til fremkalling. Jeg var så spent når jeg ventet på det bildet for å se om jeg hadde fått det med meg. Knipset jeg for sent, eller rakk jeg det akkurat? Og gleden var jo stor når jeg så at jeg rakk det akkurat. Men på bildet så ser du bare en liten sort prikk dersom det ble borte. Så det er ikke noe jeg kan legge frem og si at her er det liksom. Fordi at det flest vil si at støvkorn eller et eller annet blåste bort. Men for meg så var det viktig. For det var akkurat der hvor jeg så fenomenet forsvant. Og da visste jeg at ok, det var virkelig ja. Hvor da det var, selve opplevelsen var så uvirkelig når det skjedde, at det var greit å få det bildet som bevis. Så på fotografiet så ser det ut som en slags svart piksel, nesten som at det mangler noe i bildet? Bare en liten sort prikk. Men for meg høres det ut som at du har blitt eksponert for veldig mange tilfeller av slike ufo-fenomener enn folk flest? Eller skal vi si at du også opparbeider deg en observasjonsevne som gjør at du kikker mer opp på himmelen enn mens andre kikker ned telefonen sin i disse dager? Ja, det er vanskelig å si. Det kan jo ikke være forskjell på hva folk observerer rundt seg. Er du på konstant utkikk? Det kan skje en ... Har du blikket mer hevet enn ned mot pakken? Jeg prøver å få med det som skjer da. Men jeg vil ikke si at jeg er noe spesielt... Jeg tror ikke det i hvert fall. Og Og de observasjonene jeg har hatt, de har vel kommet når jeg minst forventer det også. Det har vært sjelden når jeg har vært ute og sett, bortsett fra hestene da, når du er aktivt ute og ser etter fenomenet, og har sett det, da er det jo. Men ellers rundt omkring så har det dukket opp kanskje mer enn når du ikke forventer det. Men jeg ser det da, og Og jeg tror nok at hvis du er litt trenet på å se ting, eller du aksepterer at det er ting, og ikke plåser det bort med en gang, så kan det nok se litt mer. Det tror jeg. Fordi jeg er også litt sånn... Jeg er vel litt mer sensitiv, jeg merker også. Jeg har vært borte i en del andre ting, nysgjerrig som jeg er. Så den gang jeg begynte å høre om spøkelser da jeg var liten, så måtte jeg jo jakte på det også. Det var ikke bare lysfenomen. Vi må gjerne ta digresjon på det, for jeg tenker jo at det er jo... unektelig kort vei mellom disse verdene som for eksempel med gjenferd, spøkelser og også mer sånne subbevisste ting, våre mentale evner, telepati. Man kommer fort inn i en verden hvor man blir ekstremt nysgjerrig på alle disse tingene vi ikke kan forklare som vi ha masse observasjoner, historier om, og fenomener som vi ikke kan forklare, og man blir veldig grepet av alt det som føles litt mystisk, kan vi si. Man blir forelsket i det mystiske. Ja da, det er lett det også. Jeg er nysgjerrig på mye som fortsatt er ukjent. Så du har vært inn i åndes makt? Du ble suget inn i det etter hvert? Ja, jeg har vært... Det var nesten før UFO-saken, egentlig. Men det som er egentlig poenget mitt med det grunnen til at jeg brankte det fram akkurat nå, det var jo at noen av disse observasjonene er av en slik karakter at du er litt usikker på var det noe, eller var det ikke noe. Og det blir ofte det at hvis du liksom ikke er lett for å slå det bort, da. Ikke tenkte at det var noen ting, det var bare noe innbildning eller noe sånt. Men grunnen til at, jeg hadde vel ikke noe sånn veldig åpen at alt er sånn. Det var nok heller litt det at selv om jeg kanskje så det litt lettere enn andre folk, så var det vel også en tendens til at jeg slo bort mange av disse, eller ikke disse observasjonene. Men så var det en hendelse som gjorde at jeg begynte å våkne. For da var det ikke bare det at jeg så det, men jeg hørte det også samtidig. Så jeg brukte to sanser som jeg observerte dette. Ja, hva kan vi kalle det? Gjenferd eller hva du vil. Både lyd og bilde. Og da... Da var det noe som, da reagerte jeg, oi, det er lyd også, i tillegg til det du ser med øyet. Da ble det plutselig mer virkelig, altså. Hvor og når var dette her? Ja, det var i 1995, dette er slik. Jeg var her på en sånn, ute i et hus, en lang historie, det er ikke mange... det var rent tilfeldig at jeg så det, jeg visste ikke noe om at det var noe sånt, men jeg så det, så hørte jeg det også. Og når jeg ser sånn, så er det jo ikke noe fysisk som jeg ser deg nå. Det blir mer et bilde som enten er inne i deg, eller så er det på en måte litt sånn tåkaktig på en måte. Noen ganger kan det være tydeligere også, men det blir liksom ikke fysisk på den måten, så det er lett for å slå det bort. Men det som jeg da, tenkte at oi, det er kanskje noe av det som jeg ser noen ganger, ikke ofte, men ved enkelte settinger. Kanskje det er virkelig, kanskje jeg ikke skal slå det bort sånn lett likevel. Og det som skjedde, plutselig så aksepterte jeg det. Jeg godtok det, at det var virkelig. Og da så jeg det lettere. Og da kom det mer fram på en måte. Og tilbake til UFO-høstaren. Jeg tror det har litt med det å gjøre at når du har sett det en gang, og liksom, det er noe liksom. Du åpner sinnet mer. Du åpner sinnet mer, ja. Og du tar det lettere inn. Jeg har tenkt på mye også. Det er enkelte personer som kommer med og sier ting oftere, eller beretter om oftere enn andre personer. Jeg tror det har litt med det at når du først har sett det og er sikker på at det du så var virkelig, så åpner du sinne mer, som du sier, og tar inn slike signaler lettere. Det er klart, hjernen er laget slik at du ikke kan ta inn alle signaler som er rundt omkring deg, for da vil du bli overbelastet. Det er ikke nødvendig for deg heller, og du klarer ikke å prosessere alt sammen. Så du er jo vanligvis i ditt daglige liv, så legger du merke til det du stort sett trenger å legge merke til. og alle de andre signalene som er der, som du ikke trenger, de går ikke så lett inn i hjernen din, eller inn på deg. Og det har vel sin naturlige forklaring på at man trenger ikke de signalene. Så jeg tror jo at mange signaler som blir filtrert bort, for å si det sånn. Men hvis du da først åpner opp for dem, og er litt oppmerksom på at sånt eksisterer, så er det lettere å observere ting også. Tror du at det er noe medfødt med en medfødt skeptiker, eller ... at det er en barriere som ligger i oss, sånn genetisk eller rett og slett medfødt, som vi må bryte ned før man kan ta inn over seg ting som føles som bryter med naturens spilleregler, for eksempel? Jeg tror nok at man bygger seg opp et ... Ordet skal er vel kanskje litt feil å bruke, eller et filter er kanskje bedre å si, på hva som er akseptabelt og hva som er ikke akseptabelt. Og hvis det er ting som du opplever, og som kanskje ikke er sånn direkte fysisk som jeg ser deg nå, og det ligger i den kategorien som ikke er akseptabelt og kanskje ikke eksisterer, så så skyver det jo det lett bort, og du bryr deg ikke noe mer om det, og så bygger du kanskje opp et filter som gjør at hvis noe skjer en annen gang, så ser du det rett og slett ikke, fordi hjernen din er ikke trenet til å ta imot, eller aksepterer ikke sånne signaler. Jeg ser for meg at psykologien har vært veldig ivrig på å forklare mye av dette her. Hvorfor man tror man ser ting, hvorfor man tenker slikt, hvorfor man føler og for det er jo den trangen til mennesker har til å forklare ting og skjønne sammenhengen på at hvis ikke vi ser en sammenheng så kan vi gjerne dikte opp forklaringer som gjør det mer behagelig å forholde seg til materien. Det er jo en sånn kjent psykologisk greie, men jeg kan si at psykologien har vært veldig ivrig på å på å dementere mange uforopplevelser med at dette er noe, her er forklaring på det, dette er nok, du så nok ikke det, men det var nok dette, for vi har noe som heter hjernen fungerer sånn og sånn, at psykologien kanskje har prøvd å forklare veldig mye av, skal vi si, sånn som det er selv som har sett ting og opplevd ting, at det er to motstridende krefter der, Ja, det er nok mye i sjangeren der, ja. Jeg tror nok mange som har hatt opplevelser som ikke har tørt å si dette her slik, på grunn av at de har vært redde for å bli stemplet, og tror man er gal, ikke sant? Og jeg må jo nevne en historie som en gammel mann, han var 80 år gammel, ringte meg. Dette var etter at hestfallsfenomenet, det er jo nå akseptert som et virkelig fenomen. Og det var etter dette her slik. Og han tørte da å fortelle om en historie som han hadde opplevd selv når han var 20 år, altså i 20-årene. Nå var han 80, det var 60 år siden, og han sa at han hadde ikke fortalt denne historien til en eneste en. Ingen hadde hørt den, så denne historien hadde han vært innom seg. Og så kom han med historien til meg. Den observasjonen hadde gjort så stert inntrykk, så han husket masse detaljer fortsatt, 60 år etterpå. Og så sa han at nå kunne jeg fortelle det, for nå er fenomenet akseptert, sa han. Det er klart, det fikk meg til å tenke. Altså, her hadde du en person som har hatt en stor opplevelse, og som man ikke har tørt å fortelle til noen. Han har bært det innom seg i alle disse årene. fordi han var redd for å bli stemplet som en tulling, som en ræl. Hvor mange er det ikke av disse her da? Han ringte meg, men jeg tror det er mange av disse her. Det tror jeg. Og jeg tror mange av de har hatt opplevelser av at det er virkelig opplevelser. Og spesielt når vi ser på UFO, så er det jo Nå kommer jo selv temaet opp. Det blir jo mye mer og mer åpent for det. Spesielt nå de siste halve årene, så har media skrivet mye mer positivt om ufor på en og en måte. Nå var det vel den 25. juni hvor til og med ble lagt frem en rapport for kongressen borte i USA. Det fikk litt oppmerksomhet. Kan vi gjerne si litt om det? Ja, det var jo en konklusjon. Det er kjent at det er et ukjent fenomen, altså UFO. og selvfølgelig ikke hvor dette her kommer ifra, det kan de jo selvfølgelig ikke gjøre, men bare det at det er et fenomen som de ikke kan forklare, som ser sånn og sånn ut, og det var jo et stort steg, fordi at når myndighetspersoner kommer med slike rapporter, så blir det kanskje plutselig sett på som, nå er det kanskje ikke så farlig å fortelle om dette her lenger, Så det skulle ikke forundre meg om det nå i fremtiden vil komme enda flere observasjonsberetninger som folk har hatt, fordi at de rett og slett kanskje tør å si dette her uten å bli latterliggjort. Er det mange som kommer direkte til deg for å fortelle ting fordi de vet hvem du er og at de kan stole på deg? Det er det nok. Jeg har fått mange anmeldelser. mye på e-post da. Det kommer fra hele verden egentlig. Så jeg får jo ikke mulighet til å forklare eller snakke med alle. Men de du har snakket med, kommet tett inn på, er det mange som for eksempel forteller om historier at de har blitt bortført av aliens? Nei, sånne historier har ikke de fortalt direkte til. til meg, det har jeg rett. Men jeg kjenner et par stykker, men ikke som har fortalt en sann historie til meg. Så det har ikke jeg noe inntrykk av at det er mye av. Det er mer de som har opplevd ting, observert ting, kanskje fotografert noe sånt. Det er mer det det segmentet der. Ja, det er det. Og de vil gjerne at jeg skal komme en forklaring på bildene som de har tatt. Det er forklaringsebehovet vårt. Vi greier ikke å slappe helt av før vi har visst sett. Nei, men han er nysgjerrig vel? Han lurer på hva er dette her for noe? Og det er klart, det er nysgjerrighetene. Det var kanskje det som gjør at vi har - Brakt oss fremover også, kjærligheten på ting. - Det er for folk som misliker åpen slutt på filmer og sånt, for man får ikke den closuren, eller hva det heter på norsk, man får ikke den rundet av historien, eller nøstet opp alle trådene. Det er noe som plager oss når vi ikke får nøstet opp disse trådene. Det er nok et sånt indre driv eller indre ønske blant mange, det er kanskje blant alle. Tilbake til Hestalen, på et tidspunkt der så begynner vi å få internasjonal oppmerksomhet, ikke sant? Og det kommer eksperter fra utlandet for å observere, undersøke og som blir med kanskje i prosjektet også? Ja, det er det det begynte vel i. når vi startet prosjektet på nytt igjen. Vi åpnet med en konferanse der oppe i 1994, vi hadde jo feltforskning der i 84 og 85, og jeg spredde resultatene rundt omkring, og det ble mer og mer interesse rundt omkring, men vi fikk ikke noen flere rapporter der ovenifra. Så det virket som at nå hadde det gitt seg, liksom. - Så veldig brått, eller? - Ja, stoppet opp. Fikk ikke noe ... - Man ser det på data nå, at observasjoner plutselig ... - Ja, jeg fikk ikke høre noen nye beretninger der overnivra. Så tenkte jeg at nå har det gitt seg. Når vi hadde også den andre feltet observasjon i 85, så fikk vi bare én skikkelig observasjon mens året før, 84, så var vi så eldre, vi fikk over 50. Så det var helt tydelig at det hadde gått tilbake. Og når vi da heller ikke fikk noe mer, så tenkte jeg at nå hadde det gitt seg helt. Og dette var alt tilbake i slutten av 80-tallet. Men så holdt jeg et foredrag der oppe i 93. Så det var jo faktisk åtte år etter at vi ble der sist med målinger. Jeg hadde jo vært rundt og fortalt om resultatene vi hadde fått i 84-85, ja faktisk utenlandsk og på forskningskonferanser, kulenskonferanser blant annet, og jeg ønsket jo å få med forskere på dette her slik og finne ut av dette her slik. Når jeg var der oppe og holdt det foredraget for lokalbefolkningen, så var det en som kom opp til meg etter foredraget mitt og sa at det foregår fortsatt her oppe. Foregår fortsatt? Jeg har ikke hørt noe om det. Vi forteller ikke om det lenger, skjønner jeg sånn. Nei, vi ble jo så latteliggjort den gangen i aviser, og det er vi ikke interessert i lenger. Så vi holder det for oss selv. Jaha, sa jeg. Fortsetter det her oppe? Men dere sier ikke noe om det, fordi dere ble latteliggjort den gangen, ja? Ja vel. Så begynte jeg å tenke at kanskje vi skal prøve å starte på nytt igjen. Og det er da foranledningen, det gjorde jeg, og den gangen så jobbet jeg på... på Høyskolen i Østfold, og så fikk vi meg en derifra, og vi dro i gang med teknisk og automatisk. Så det er prosjektetestene del 2. Når vi startet prosjektet, så tenkte jeg at da får vi få noen vitenskapsfolk hit, og startet med en konferanse der oppe i samfunnshuset der oppe. Folk rundt omkring, jeg dro inn masse, men det var ikke mer enn underkant av 30 vel, men mange av dem var vitenskapsfolk fra hele verden egentlig. Jeg henvendte meg til de vitenskapsfolkene som jeg hadde vært og holdt foredrag for rundt omkring, og lurte på om de kunne komme opp på min konferanse der oppe. Det gjorde de, mange av dem. Så det var vel første gang som virkelig, det var jo noen tungviktere inne i det, de og vitenskapsfolkene også, tungviktere, altså de hadde masse paper og respekterte vitenskapsfolk, plasmafysikk blant annet. Så det var litt, så kom en av disse her, like en professor, Boris Mirna fra Russland, han er veldig kjent plasmafysiker da, den gangen, dette var i 1994, Alle som jobbet med plasmafysikk den gangen, de visste jo hvem han var. Han var stjernen. Han hadde aldri vært i Norge før. Så kom han som første gang til min konferanse i Hestern. Det var litt morsomt. En del av kulensforskningen, nei, plasmafysikkere, for når de skulle treffe han første gangen på en konferanse i Hestern, den Det hadde de aldri forferdelsen trodd. Det var akkurat den midten her. Men det resultatet av konferansen som var til i tre dager, det var jo at media forandret holdning. Det ble ikke så mye lattergjøring lenger. Det ble mer når de så hvilke personer, altså hvilke forskere som kom og snakket alvorlig om dette, og var interessert i dette. Så skjønte de at kanskje dette ikke er noe som vi skal latteliggjøre på den måten, og det hjalp veldig også. Så etter den tiden så på en måte løsner det litt mer. Det var ikke så... - X-files som bare gjorde utslaget der. Alle journalistene hadde sett på X-files, det er ikke nå. Men det er interessant det der, hvordan... Var det avisen eller NRK? For det var jo de store aktørene, var det noen av de som var verst på dette her? - Det var både aviser og TV. Og så det var på en måte, lå liksom i lufta for å si det sånn, at man skulle, så lenge det var rolig ufo, så skulle man på en måte lærte gjøre det. Det var liksom sånn det skulle være. Og de aviserne og sånt, de gjorde det da, vet du. - Men på 90-tallet fant dere ut noe mer, fikk dere inn noen nye data, nye observasjoner, lærte dere noen nye ting med nytt utstyr fra 80-tallet? - Ja da, vi lærte nye ting. Vi begynte å få litt måledata etter hvert også. har funnet ut litt, men vi har ikke kommet svar på hva det er for noe enda. Men også er det kommet en del nye spørsmål som vi ikke hadde i utgangspunktet. Det har litt med det at det er såpass forskjell på observasjonene, altså beskrivelsen av dem. Det kan være vanskelig å tenke seg at dette er det samme fenomenet, når beskrivelsen er så forskjellig. Du har jo også dagslysobservasjoner med objekter der oppe, men de er veldig få av i forhold til alle de lysobservasjonene som det er. Når du er tilbake til de lysobservasjonene som vi har mest av, så har vi delt inn de i forskjellige kategorier, Den gule kula som jeg nevnte, som kunne være i dypse form i det, og så litt andre form i det, som jeg så den gangen. Den er ganske ofte, den har kommet igjen, for å si det sånn. Og så har du disse flasje, som vi har blitt klare over nå etterhvert. Det er sånn, det er lysblink. Ofte blå eller hvite. Som et lynblitz, eller langsommere? Et lysblaff, kan jeg godt si. Som er ganske sterke. Og de er veldig kort tid. Så de blir hverken observert eller sett. Og den ble vi først klar over når vi så blå. en del bilder som vi hadde fått med lys, som vi hadde ikke lyssfunnert med, men vi hadde ikke sett lyset når vi tok bildet. Mange ganger tok vi bilder utover i nart for å se om det dukket på, og når vi tok bildet så ser vi om det er noe. Vi er heldige å få med på bildet, men vi så ikke noe. Da, for vi visste ikke om de hørte lysklimt, men på enkelte bilder så har vi fått med lysklimt. Og da tenkte jeg, oi, vi så ikke noe, men vi kom på kameraet. Da fant vi ut senere at de er så hurtige disse glimtene, at øyet ikke alltid klarer å oppfatte det. Men sidesynet på øyet er mer omfintlig over slike hurtige lysglimter, så vi kunne oppleve at man så det i sidesynet, men hvis man så rett på, så kunne man ikke se det. Men når man er klar over at de eksisterer, så er det lettere, da er han mer årvåkne for slike hurtige lysglimt, og da er det lettere å få med seg. Da er det lettere å se det også. Så det er da den ... Det er to hovedtyper, og så er det en tredje hvor du har flere lys som ser ut som det henger på et eller annet objekt. De beveger seg sammen hvis du sender en klase, ikke klase, kanskje feil ord, men noen lyspunkter. En klinge. En liten klinge, ja. hvor du har flere lys som beveger seg sammen, akkurat som om de er på et eller annet objekt. Når dette er blitt sett før det er blitt skikkelig mørkt, så har man også klart å se dette objektet, svart objekt kaller man det. Det er en tredje kategori. Ja. Det er vel de tre hovedkategoriene av lys, pluss denne som objektene som ikke er så mye av. Det er vanskelig å tenke seg at disse er det samme. Er det samme løsning på denne greina? I tillegg til de tre forskjellige lystype-observasjonene, - Jeg kan jo nevne også at den ene kategorien med den kule her, som var ovalformet som jeg nevnte først, den formen var ikke alltid kule, den kan ha veldig mange andre rare former. Så noen har jo vært inne på tendensen at vi kanskje burde dele opp den i flere kategorier. Men jeg har valgt å ikke gjøre det. Jeg kaller det som et gult kule. Så det er tre kategorier som er vanskelig å se for seg. Er den nødvendigvis det samme lyset? Samme fenomenet? Og så har vi de forskjellige målingene, som det tyder på at det ikke er noe fast objekt, og så er det noen ganger som kan virke som at det må være noe fysisk når det gjelder spor i bakken og så videre. Og så har du målinger som tyder på varme, varmestråling, vi måler med en optisk spekter. Det er karakteristisk varme som du vil få fra en varm kilde. Men når det kommer ned og setter spor på snø, så smelter det ikke. Det er heller ingen som har følt varmen når de har vært forholdsvis nærme. Noen av disse observasjonene har vært nærme, 50 meter. Hvis det hadde vært et glødende, illekule... som er kanskje noen meter i diameter, og du står 50 meter unna, du hadde merket varmen. Du hadde vel sett det på vegetasjon også? Ja, det burde du også ha gjort. Så det er ingenting som tyder på varme av den type ting. Men disse målingene kan tyde på varme. Så vi har litt forskjellige ting, som alltid sammen gjør at det er vanskelig å tenke seg at Er det en kilde, er det ett svar på dette her? Eller er det flere forskjellige ting, flere forskjellige fenomener som vi observerer, som kanskje ikke har så mye med hverandre å gjøre? Men så er spørsmålet da, hvorfor skjer alt i hestene? Det kobler de i alle fall sammen. Det er ikke noe rundt hestene som er observert, det er veldig konsentrert. Nei, det er også rundt hestene. Men det er mest i hestene på en måte. Så det at stedet gjør at på en måte ... er nærliggende å tenke at dette har noe med samme fenomen å gjøre. - Hva tenker du selv da? Hva tror du selv? - Ja, det ... Jeg har ofte sagt at jo mer jeg studerer det, jo mer spørsmål dukker opp. Men det kan også sies på en annen måte, jo mer du vet, jo mer vet du hva du ikke vet. Neida. Det er spørsmålet på hvilket nivå, hvor stor del av, skal vi bare se på det fysiske, eller skal vi blande inn noe av den ikke-fysiske aspekten i den her? Jeg har vel kanskje en tendens til å prøve å bringe inn den siden der hvor det kan være Det kan være litt lurt. Fordi hvis du ser bare fysikken, altså disse forskjellige lysene og disse forskjellige observasjonene, de forskjellige målingene, bare det fysiske der, så er det vanskelig å finne ett svar, bare ett svar. Har du en sterk fornemmelse av at det er utenomjordisk det som foregår i hestetalen da, eller at det er noe uforklarlig naturlig? Nei, jeg er forsiktig med å ta noen konklusjoner, det har det alltid vært. Men hvis det hadde vært av alle de observasjonene vi hadde hatt, så skulle jeg forvente å sette noe, hvis jeg hadde vært uten jobbbrudder, så skulle jeg forvente at vi skulle hatt det også. Men nei, dessverre det har vi dårligere. Veldig lite. Det er riktig nok noen data som kan tolkes at det er noe med intelligens å gjøre, men det er så Det er så lite i forhold til alle de andre dataene vi har, så det er vanskelig å si at det er løsningen. Jeg vil ikke blande inn utenom biologisk i det. Jeg er åpen for det, men av den enkle grunnen at Vi har ikke sett det, vi har ikke målt det. Som en sann forsker, vil jeg si. Men det er jo de som liker å spekulere rundt på disse tingene. Det er jo mye sånn, hvorfor skal noen være interessert i oss hvis de kan reise gjennom universet og gjennom solsystemene og hva skal vi lete etter her? Vil de ha sendt sine egne organismer, sine egne vesener hit, eller er det bare droner som reiser rundt der? De samtalene der finnes det jo så enormt mange på internett og det er jo mye av det som tiltrekker folk til det her er vi alene i universet er det noen som er interessert i oss er det noen som har vært her hele tiden det er jo det som er de store skal vi si drakraften her, er det ikke det? jo da, det er jeg helt sikker på det eksistensielle det eksistensielle Om det kan være noe intelligens i det greiene, det vet jeg ikke. Det gjør det jo litt mer spennende enn at det er et ukjent lysfenomen bare. Så det er nok mye av det som drar folk. Hva er de rådende teoriene rundt hestdallene? Er det... Hva det kan være? Har du en topp tre-list over... Hvis du... Mange av de teoriene som er fremsatt, av de naturvisenskabelige teoriene, kan nok stemme på noen, men ikke på alle observasjoner. Jeg snakket om plasma, og at det er noe som heter kalplasma. Plasma er en tilstand... altså høy temperatur vanligvis. Mens når dette her ikke har avgitt noe varme som er merkbart, så er det noe som heter kald plasma. Også er det noe som heter døstig plasma. Plasma-kategorien er det noen teorier som går på. Så har vi vært andre teorier som vi er vel sånn, vi har vel egentlig avfeit den pisoelektriske teorien. Den oppfører seg så langt ifra de forsøkene i lab de har gjort for å få fram denne pisoelektriske effekten, altså lyskuler som på en måte varer veldig kort tid. Den vil jeg nok kanskje si at vi har ikke aktuell teori lenger, men det var jo en teori. Men det er fortsatt noen som holder på den teorien selvfølgelig. Det er vel som jeg vet jeg kom på av naturvitenskapelige teorier som er oppå, det er nok den plasmasaken hovedsakelig. som er oppe. Men hvis du sier at det, Åleit, hvis det skulle være det, hvor kommer den energien til å skape den plasmatilstanden? For Åleit, la oss si at det er kald plasma. Det må jo være noe energitilførsel. Hvor kommer den energien ifra? Det er jo et spørsmål. Men så har du det faktum at... Det er bare noen av observasjonene hvor dette kan passe på. Men vi har jo gjort undersøkelser på geofysikken. Hvorfor hester den liksom? Det er ting som er litt spesielle. Fra jord er det som sånn også. Å ja, hva da? Ja, du har jords magnetfelt for eksempel. Den varierer, og vi har jo funnet ut ... Det er normalt. Variasjoner, magnetiske stormer kaller vi det noen ganger, spesielt hvis det er ... stor aktivitet i atmosfæren, sånn som nordlys for eksempel, så er det ofte også magnetiske stormer. Det vil si at hvis du har et måleapparat som måler styrken på jordens magnetfelt, ikke bare kompass, men styrken, så vil du se at den styrken varierer. Det kalles magnetiske stormer. Det er også magnetiske pulsasjoner. Det er jo snart snakket i to timer nå, så det skulle bare mangle med litt tilførsel av væske her. Det er jo du som står for mest av praten her også. Men ja, det er jo... Ja, det er hvorfor hesttalen, det er jo et veldig interessant spørsmål av alle steder, og... Fordi hvor langt har man kommet med den ... Men det kaller dere geofysikk? Geofysikk-biten. Har man gått langt inn i fjellene og ned i grunnen og lett etter om det er noen mineraler, noe forhistorisk, noe som har skjedd for mange hundre år siden, tusen år siden? Ja, det er mye mineraler i Hestern og distrikter rundt Røros generelt. Og det har vært velkjent. Det har vært gamle gruver og sånt som har vært der oppe. som er nedlagt nå. Men mineraler er det fortsatt. Det vet vi spesielt. Nå har vi hatt geofysikere der oppe som gjør mer grunnige undersøkelser på elektrisitet og magnetisme. og de har funnet områder i bakken som leder strøm mye lettere for eksempel. Det er spesielle ting i bakken, og du har jordens magnetfelt, jeg nevnte at den varierer når det er atmosfærisk aktivitet, men også... den kan variere over hvor du er på bakken. Hvis du går bortover en vei, eller bortover naturen for eksempel, så kan magnetfeltet variere etter hvert som du går bortover. Det er visse områder som er veldig sterkt magnetisk der borte. Det er et interessant geofysisk område når det gjelder ... sånne ting. Det ene er mineraler som jeg nevnte med kobber og jern og alt, og sovel og andre ting. Men men andre har også magnetiske aktiviteter, magnetiske forhold der oppe, og elektriske forhold. Og så er det noe i bakken som leder strøm, like godt som en ledning. Så det er en del interessante forhold i grunnen der. Men det å koble disse forholdene i grunnen til dette fenomenet som flytter oppi, hvordan gjør man det? Det vet man ikke. - Er det mange som har spekulert at det søkes etter noe, at lyset søker etter noe? på bakkene også? Det er masse spekulasjoner. Det tror jeg. Hvis du begynner å tenke litt og komme med ideer, så dresser du gjerne frem. Det kan jo være greit hvis det er en karakter som du kan teste. Du kan etterleve. Hva sier lokalbefolkningen? De har vel sikkert veldig mange forskjellige opplevelser og historier om Ting som har skjedd, for eksempel med husene deres, med biler, med eiendeler. For de bor jo oppi det her, og som du nevnte på 90-tallet, det foregår masse her. De må jo ha observert og ha mye rart å fortelle. Ja, mange av dem har hatt, ikke alle, men... Mange av dem har hatt opplevelser, sterke opplevelser. Så det fortsatt dukker inn opplevelser som de har hatt. Men nå har det blitt litt mer vant. De har vant det. Sånn skal det være. Er det sterke historier som du også har hengt opp i? Skal vi se, det har vært så mange historier, vet jeg, så hvis jeg skal... trekke fram noen. Jeg har prøvd å se om det er noen som kan gi litt vitenskapelig ord når vi beskriver dette fenomenet. Blant annet har hun beskrevet at Lyskuler kan bestå av masse kuler inni seg som svirrer rundt. De har sett på dette her kikkert, men lyskuler er godt. De har sett at det er mange lyskuler som svirrer rundt inni lyskuler, som kan kaste ut lyskuler og som kan trekke til seg lyskuler. Det har vi faktisk fått på film også. Så den beskrivelsen som noen har kommet med når de har sett på lyset i kikkert med disse lysgulene inni seg, så de har vi også dokumentert. Og det er også litt rart. Lysguler som blir kastet ut fra selve hovedlyset. Du ser det som små lys som kommer ut, men Men det er også motsatt. Hvor et lyskule som går over himmelen, du ser ikke at det er masse lyskuler inne på filmen, men du ser at plutselig så dukker det opp en lyskule rett under hovedlyset, mens det beveger seg over himmelen, og så på en måte suger inn den lille lyskula, som ble dannet rett før lyset kom, rett i det lyset kom oppi. Så det kan virke som flere lyskuler, men om det er det alltid, det vet vi ikke. - Men det er klart, du har jo noen opplevelser som når du blir vekt midt på natten av at det er så lyst på sovrommet. - Ja. og du lurer på hvor lyset kommer fra, så kommer det utenifra. Og du går til vinduet og ser hvor det er, så kommer det svært kule som beveger seg utenfor lysvinduet ditt, og så beveger seg videre nordover. Man husker så gjerne sanne opplevelser. Det tror jeg. Og så er det mange, mange vil jeg ikke si, men det er forvekslet med brann. Det var en som kom hjem, så det så ut som det var et hytte som brant. Men det var jo lysgård. Så fikk han jo komme seg dit, han måtte gå litt bortover, han kunne ikke kjøre helt frem dit den gangen, han måtte gå litt oppover i byen. i fjellet, og da så han ikke varmen som han trodde det var. Han tenkte han skulle prøve å få redd av noe fra hytta, ikke sant? Ja. Når han kom gjennom skogsholdet, da var det en åpning på 50-100 meter borte i hytta, så så han at det var ikke hytta som brant, men det var et lys som var like stort som hytta, cirka 10 meter i diameter, som hadde en form av trekanta med spissen ned, og den beveget seg sakte ned på bakken, og med en gang spissen traff bakken, så skvatt den opp igjen. Og så gikk den sakte ned, den datte sånn grønn, veldig sakte ned, og med en gang spissen traff bakken, så skvatt den opp, og sånn holdt den på. Og ti meter stor, like stor som hytta. Han sto der og bare så på det greiene her. Hvor langt unna sto han da? Han sto, ja, han cirka en... mellom 50-100 meter, jeg prater om 70 meter. Etterhvert så gikk den bakover, bak hytta og ble gradvis borte, forsvant etter hvert. Han turte ikke å gå nærmere? Nei. Han gjorde ikke det? Han gjorde ikke det. Eller jeg tror også han sier nå, hvorfor gikk han ikke nærmere? Ja, hadde du gjort det? Selvfølgelig hadde jeg løpt mot lyset. Det er det man liker å tro. Man tror man er modere enn man er. Jeg har fortalt historier om at Møtte noen ville gjest ut på Fornebu her. Når jeg har jogget, så har jeg jo respondert når gjestene angrep meg, fordi de ville beskytte barna sine. Så responderte jeg på det minst mandige viset jeg kunne tenke meg, i stedet for å tenke sånn jeg ville reagert med kontroll og jagdvekk, så ble jeg veldig redd, og så hoppet jeg bakover og lagde en sånn lyd. Det er ikke alltid man reagerer som man tror man vil gjort. Jeg tror man alltid tenker at man er litt mer helt modig enn man kanskje er, til og med at man står oppi det. Også tilbake til kamera, huske på kamera man har med seg også. Det Det å få opp til dere kameraer, det er sikkert akkurat samme ting. Jeg tenkte flere ganger, hvis det skulle skje en flyulykke, det er jo mye sjøfly ut på Formberg, hvis noen skulle deise ned i et bolig, så ville jeg, da måtte jeg ha fått dokumentert det. Eller at du ser fly på himmelen, så tenk om det flyet bare hadde seilt noe videre ned mot bakken. om jeg kunne filma det. Det er liksom det å få opp det kameraet fort nok også, om man hadde gjort det. - Ja, det spørs om man noen ganger får noe på på om man husker på å gjøre det. Men det er lett for at man ikke tenker på kameraet. Det er første mann når det er en... - I visse situasjoner så gjør man ikke det. - Nei, gjør ikke det også. - Men er det med alt du opplevde og vet om hestetalen og alt av data, Finnes det mange steder, eller er det mange tilfeller rundt omkring i verden hvor det foregår helt identisk ting som har kommet til det? Ja, de gjør det. Det er ikke bare hestene. Det finnes en del andre steder også rundt omkring i hele verden Som minner veldig om Hestalen. Ja, og jeg tror det er det samme jeg vil, jeg tror. Jeg har selv vært på noen av disse stedene. Hvor er de? En av første turen mine gikk til Australia. Hete nord-vest i Australia. Kimberley heter det. Og det er jo så øde området, dette var i 95, det er så øde området bor. Det er liksom mellom hvert hus, så snakker det om fem-seks mil langs veien der. Og grunnen til at vi reiste dit, det var at ... noen koboier, altså det er jo store kvegfarmer nede på nærheten som hadde observert lysfenomenet. Dette var begynnelsen av 80-tallet som de hadde rapportert at det var slik. Vi kom dit i 95 noen år etterpå. Vi skulle se om det fortsatt foregikk, og det foregikk fortsatt. Så vi var der ute i 12 dager og var ute om natten ute i Ødemarken i Australia Det var ikke så langt fra sjøen, men det var mye sand, og det var en australisk natur, for å si det sånn. Og det var ikke noe hus, det var langt mellom de, en mil. Men der så vi tilsvarende lyshundre min, og jeg fikk tatt en bilde av det også, ved par anlendinger. Det var disse hurtige lysglimtene, det var også den typen. Heldigvis hadde jeg allerede blitt klar over det utifra hestene med disse hurtige lysglimtene. og de er så hurtige at du liksom varer noe som skjedde, eller varer et blink, eller varer det ikke. Du blir plutselig usikker. Men så visste jeg det at når det kommer ett blink, så er det ofte det at det kommer flere i samme periode etterpå. Så da pleier jeg å si til folk, hvis du ser ett blink, eller tror du ser ett blink, så ta bildet med lang eksponeringstid. Når det er mørkt bruker du lang eksponeringstid på kamera. Det gjorde jeg der nede også. Jeg satt opp kamera og tok bildet og fikk med blå blink der også. Så det var samme. Det var interessant. Og så nevnte jeg at jeg hadde med også magnetometer der nede jo. som måler jordens magnetfelt. Og den gjorde utslag på magnetometer også. Og det gjorde det ekstra spennende, for jeg følte jo med på registreringen på magnetometret. Og så begynte denne å bli litt mer urolig, større utslag, men litt på det magnetiske feltet. Og så dukket lysfenomenet opp. Og så, det var ikke så lenge, og så... Gikk det noen minutter til, så øka magnetfeltet enda mer. Det var nesten som det vibrerte. Så dykket fenomenet opp igjen. Da begynte jeg å koble dette magnetfeltet. Nå må jeg følge litt mer her, for det ser ut som det er en sammenheng. Når magnetfeltet øker, når den vibrerer, så dukker dette fenomenet opp. Så øker det igjen. Det var veldig spesielt. Så sterkt magnetutslag. er det ikke blitt mort. Ikke som jeg vet om i alle fall. Det var cirka tusen ganger sterkere enn det som er normalt. Yes. Jo, det var i Australia. Så der var vi noen dager. Men den store aktiviteten hadde vært også på 80-tallet der nede, og vi var der i 95. Men det var fortsatt aktivitet. Akkurat som i Hestern kunstig, den store aktiviteten i Hestern, forrige uke fra slutten av 81 til slutten av 84, hvor det var virkelig stor aktivitet. Men nå er det aktivitet fortsatt, men ikke så mye som det var den gangen. og tilsvarende i Australia. Jeg har vært i USA, var der borte et halvt år faktisk, eller noen perioder. Der var vi også ute og målte, ute i ørkenen gjerne, hvor det også var lysfenomen. Og i Meksiko har jeg vært. Der var det ofte i nærheten av vulkaner. Så det er jo noen som hevder at det har noe med vulkanlys å gjøre. Så der fikk vi også sett at det er det samme. Ellers så er det jo masse beretninger fra Sydamerika. Jeg har ikke vært der nede og målt og sett selv, men jeg har folk som jeg kjenner der nede, som stadig forteller om observasjoner som de har der nede. Det er skile og peru gjerne. Så der er det også et aktivt område, da. Når det gjelder slike aktive områder som jeg nevner nå, i USA er det flere der også, så er det, det kan være en periode på kanskje opp til år, hvor det er større intensitet. Når det går tilbake da, så er det fortsatt til stede, men det er mye lavere intensitet. Det er ikke så stor sjanse for å kunne se noe. Men du har andre steder som er mye mindre, hvor det er en slik tidsperiode med stor intensitet, kanskje varer det to-tre uker, og så går det tilbake. Det er mindre aktivitet. Og sånn har det vært flere steder i Norge. Det var jo en periode i, ja det var vel i 81, det var nede i, det bodde oppe i Namsos, eller Namskogang er det vel, og nede i Agder en plass. Og du har visse sånne steder som det dykker opp fenomener i en kort, jeg vil kalle det kort tid, ja, om det er 14 dager til røykerstid, Så trekker det seg tilbake, så hører du ikke mer fra den stedningen. Men så er det enkelte steder, slik som hestene, hvor det snakker om år, og når det trekker seg tilbake, så er det fortsatt noe der. Det er akkurat som hele større på en måte. Den dag i dagen, hva er den aktiviteten akkurat nå? Ja, det er fortsatt observasjoner der oppe. Men er det ikke bare å sette opp 24-7 kameraer som observerer disse områdene, som vi har historisk sett på fra 80-tallet oppover, og har gjentatte lysfenomener? Kan man ikke sette opp veldig sylskarpe 4K-kameraer til å overvåke? Jo, det kunne man i prinsipp. men det er jo kikk å stå der og se på det, eller ha et registrering på det. Vi har jo hatt målinger der oppe som har stått og registrert hele tiden. Vi har jo fått en del interessante observasjoner der også. Men når du skal se på dette her i ettertid, så er det veldig mye som er kjent. Så hvis vi skal lage et system som reagerer på lysfenomenen, så er det masse lysfenomen som dukker opp, som er kjent. Så du får mye data da, som ikke er interessant, kan du si. Det er klart vi kunne kanskje laget en bedre rutine for å analysere bildene, og slik på en måte at de kjente lyset, ikke ble så veldig mange av dem i alle fall, men ... Det kunne man sikkert gjort, men vi har i hvert fall hatt noe som reagerer på lys, men det blir rett mye data, og mye av det som ikke er interessant. Det er mye støy. Det hadde jo definitivt vært oppsiktsvekkende hvis man med 4K kvalitet og med at man greier å dokumentere noe så utrolig med et skarpt bilde da, hvor du virkelig som oss som greier å fange ting i mørket selvfølgelig og kanskje har en sånn veldig mange bilder i sekundene at man kan også gjøre sakte film uten at det blir hakket for eksempel at man kan altså sånne ting virker jo veldig nærliggende og tenkte sånn Jeg ville trodd at man hadde satt opp dette for lenge siden. At dette bare stod å jobbe, så at man fikk... Jeg tror betalingsviljen eller interessen rundt knivskarpe bilder rundt sånne lysfenomener ville jo vært høyt, vil jeg tro. Ja, vi har jo hatt en målestasjon som vi satt opp i 1998, var den satt oppen. Den har jo vært litt fra og til, det er litt vanskelig å holde i drift hele tiden. Ja, ikke sant? Men vi har jo fått noe data på det grønne slik som er interessant. Men i høyeste grad interessant, og nå er det jo såpass mye bedre utstyr også, som det hadde absolutt vært på sin plass å ha gjort en fått bra utstyr som vi kunne satt opp og få det på film. Hvem er det som har den aller beste dokumentasjonen av lysfenomener av dette slaget som har oppstått i Hestalen? Hvem er det som har det beste materialet som man kan se på? Nå har jo, vi har jo det prosjekt Hestalen går og gir seg ennå. Vi har jo lagt ut en del bilder der slik. Og så har vi, vi har også kjørt det som vi kaller Science Camp, hvor vi har tatt studenter med opp i Hestalen, hvor de er ute i felten med kameraer og litt av hvert. De har også fått tatt noen bilder Også på film, som på en måte viser fenomenet. Det er vel det beste som har blitt tatt og ligger der ute. Jeg tenkte rundt omkring i verden også, om det er noen som har... Vi kan jo ikke kikke gjennom litt av de bildene du har ute i den mappa du sendte meg her, med Jodd Beck-filer, men er det noen andre... Fra de stedene du snakket om nå, steder som du besøkte blant annet, og som har det lignende fenomenet hvor det er mange fellesnevner, er det noen der som har et visuelt dokumentasjon som er veldig bra, som er verdt å sjekke ut? Det er så mye rundt omkring nå. Du har ikke helt vanskelig å ha oversikt over det, kanskje? Nei. - Ikke noe, nei. - Nei. Men for dere som hører på, så blir dette kanskje litt begrenset. Kan vi prøve å forklare litt? Hvis vi skulle kikke på noen nøkkelbilder fra Hestalen, sånn som ... - Nå husker jeg ikke navnet. - Du husker filnavnene på disse her? - Der har vi det. Det var så stort. - Du kan sikkert maksimere det bildet der. - Der har vi det. Det er vel det beste. Det ble tatt under Science Camp i 2007, og det var en spennende historie, for det begynte egentlig med at radaren, som italienske forskere hadde der oppe, begynte å registrere noe allerede Litt over åtte på kvelden. Og denne registreringen fortsatte på radaren hele tiden utover kvelden. Og så begynte vi å se noen blink rundt omkring i dagen. Det var vel sånn ti på halv ti. Begynte vi å se blink, det var da vi først ble klar over dette her. At det var noen ting. Og så kom det disse blinkene, de tok jo noen minutter før neste blink kom. Og så kom det enda den tiden mellom hver blink. Det var kanskje fem minutter i første tida, og så ble det fire minutter, altså litt kortere tid. Det begynte ti på halv ti, og så kortere tid så kom disse blinkene så langt og så kom det dette her, det som jeg kaller outbreak, hvor det er som en eksplosjon av det du ser på det bildet. Kan du forklare hva vi ser på her nå, for de som hører på, hva er det vi ser i bildet? Dette er et bilde som har tatt på tid, 30 sekunder, Så den lyse, gule strekene som du ser her oppe, med litt guler og litt, det er hvordan dette beveger seg. Det farven som du ser nede i nedkant på bildet, det er det optiske spektret på lyset. Når vi analyserer disse farvene, hvor mye det er av hver farve bortover så, kan vi fortelle litt mer om hva dette lysfenomenet er da. Her for eksempel, hvis det hadde vært gass for eksempel, så ville du sett det som noen prikker i det farvespektret her nede. Men her ser det ut som du har gjemt på alle farvene, og det er jo sånn typisk som kan være hvis det er mer fast objekt og varmestråling. Det var to slike outbreak. Dette er det ene, Og etter den andre, som kom omtrent samtidig, så slutta disse blinkene, da var lyset helt borten, det var ikke noe mer blinket i heltatt. Det var akkurat som det var over hendelsen. Men den raderen til disse italianske forskerne, den fortsatte å registrere ting, og den holdt på en halvannen time til etterpå, før den sa at nå var det ikke noe mer. Så det var akkurat som raderen på en måte skjønte at det var noe, eller visste at det var noe. Det var også tatt opp en film, skal vi se, der var den. Å fy fader! Ja, filmeret har jeg på teip! Jeg har det her! Å dame! - Måste reibu! - Her er engasjementet også. - Fy faen, du bare brente opp! - Herregud! - Jeg tolka, men du bare har splitt over flere... - Filma du det? - Ja, jeg fikk det. - Jeg pleier å si til lærere som underviser i fysikk for studenter og sånn, for ungdomsskole da. om de har den engasjementen hos sine studenter. Og så pleier jeg å si det at ta dem ut i felten og observere ting der. For de som hører på nå, så er det jo absolutt verdt å gå inn i YouTube-versjonen av denne praten her, og gå inn og kikke på det bildet vi så på her i sted, og det videoklippet som jeg skal legge i det egne rute i YouTube. i YouTube-versjonen her, så dere som hører på må gjerne gjøre det etter å ha hørt på dette her også. Er det noen flere interessante ting du vil hente opp fra? Det er jo Science Camp, den som du og andre filmene som du har lastet ned. Feltundersøkelsen 4-5. september, ser vi et videoklipp her nå av en gjeng med ungdommer som går gjennom skogen. Er det deg som gikk til skjorte? Nei, det er ikke deg. Dette er Rognefjell, står det her. Og dette her er da i Hestalen, ja. Er dette ikke samme videoklipp som i stedet? Nei. Det er tatt i 2002. Så det er sånn blinkende lys da. Ja, det er litt. Vi får fram engasjementet til studentene i øvrige. Ikke sant? Så disse lysene som vi ser nå, bare som flasher rundt der, det er de samme fenomenene som vi så i stedet? Ja. Det er sikkert tatt full zoom også på disse amatør-videokameraene sine, så det er vel så nærme de kommer. Ja. - Spennende. - Science camp har vært veldig lykket på den måten at det skaper engasjement. Vi har hatt nesten kø av studenter og elever som ville være med på noe sånt nå. - De kan tenke at det er spennende. Helt klart noe sikkert mange har lyst til å både få oppleve og... Jeg kunne si om jeg var inn på tankene om jeg skulle ta oss og ha den liste fremfor meg, så kunne vi... Så er det noen andre bilder jeg skal hente opp nå, så vi kan... Du har jo den som er min første observasjon, HK02-2. Skal vi se, her er det bildet jeg har hentet opp her, ser vi da et fjelllandskap med snøkledde... Det er ikke snøklær. Det er tatt i september. Det er ikke snø. Det er tatt i mørke, lang eksponeringstid. Akkurat, ja. Det så nesten ut som et dagtidbilder, et 70-tals stillfoto med snøkledde fjellformasjoner. Så dette er nattbilder altså? Det er nattbilder, ja. Og det som du ser som snø nede på fjellet der, det er mose. Det er mose, ja. Og det som du kan legge merke til, altså du ser kanskje lysfødene mine midt i der slik, og det var det som gikk rundt halvannen timmes tid som jeg pratet om. Dette er en av de bildene på min første observasjon. Du ser også fjellet i bakgrunnen, bakkanten der slik, langt opp i bildet, og så ser du kanten på fjellkanten, som er fjellet i bakkanten av Canussi. Så det var faktisk nede i daren, det der bildet der slik. Ja. Det ble tatt også et annet bilde, som jeg nevnte. Den heter H-Han. Så trykk på H-Han. Men det ser ut som en hånd som kliper. Men det er tilfeldig at det er sånn selvfølgelig. Og det er jo et annet bilde som ble tatt av det samme fenomenet, den kvennen som vi observerte det. - Akkurat, og dette her er veldig innsommet. - Det er innsommet. - Akkurat. Nå andre ting her vi burde ta en titt på? - Mange av de bildene er tatt tidlig på 80-tallet fra Den er inne i fjelltoppen, så det har i og for seg mange interessante bilder her slik. Av fenomenet som ble tatt den gangen, alt fra blå lys til blå spiral kan du klippe på. Det er også... Det ble tatt på under en science camp. Blå spiral, ja. Dette er lang lukketid, så dette er spor av... 30 sekunder. Akkurat, ja. Hvorfor ser du ikke tar så lang lukketid? Vi må bruke så lang lukketid når det er natten for å få med oss noe av landskapet i det hele tatt. Det er mørkt der oppe. Dette blå spiralbillet jeg ser på nå som heter... 2540012, er dette også tatt på i mørket? For her ser det jo helt udaktet ut. - Ja, det er også tatt på i mørket, men med så lang eksponeringstid. - Det er utrolig sterkt lys fra dette fenomenet da. - Ja, skal vi se, noe av disse lysene der er vel av hus, vil jeg tro, så det som er interessant der, det er vel Den blå spiralen, vil jeg tro, hvis det er det bildet der. Åja, ok, så lyset er fra huset, ja, selvfølgelig. Det at han osillerer, svinger, sånn som du ser på det bildet der, det er også litt spesielt. Og det har vi også... registrert tidligere, en del år tidligere, under vår første feltaksjon, hvor det kom et lys som begynte å svinge opp og ned, og vi fikk det heldigvis med på kamera. Vi hadde Alle kameraer på stativ selvfølgelig, under lang eksponeringstid. Så når dette lyset begynte å svinge frem og tilbake, så ble det større og større svingningen, og plutselig ble det borte. Og den svingningen var så stor at du kunne faktisk se det med øyet. Og så hadde vi fått med den svingningen på... på kamera. Dette med tyngdekraft, har forskere studert det? Er det noe å ta med inn i disse i forskningsprosjektene? - Tyngdekraften er ikke noe som vi kunne tatt med i det hele tatt. - Er det ikke med i noen kalkulasjoner eller i beregningene? - Nei, det er ikke noe tegn som ... Vi har ikke noe som vi kan måle til noe tyngdekraft og noe vekt. Det er liksom ikke noe vekt, det er ikke noe fysisk på den måten. Nærmest vi har vært fysisk, det er de sporet i snøen, og det har ikke vi med. Vi har ikke noen grunnlag for å kunne bruke noen beregninger på det heller. For det er jo ofte sånn der med de... Hvis vi tar fra oss denne videoen som var på 60 Minutes nå, hvor noen piloter hadde dokumentert og kommentert opp på noen fartøyer eller noen lysfenomener som forsvant ned i havet, som også var en videoklipp som ble frisloppet nå i år, tror jeg. Der var det jo også... Der var det jo sånn at disse lysfenomenene eller fartøyene, de beveger seg i et mønster eller på sånne måter som er i strid med tyngdekraft og hva som er mulig å få til med hva vi anser som mulig. Ja. Ja, det er mange spennende observasjoner generelt. Men tyngdekraft har ikke vi hatt noen mulighet til å gå inn i på den måten. Hva tenker du om disse tingene som har kommet ut fra Pentagonen hos jeg og USA de siste tiderne? Ja, det synes jeg er veldig interessant. Det ene er den effekten det vil få kanskje på folk, eller forholdninger til fenomenet. sånn som jeg nevnte det at dette er sånn tabu området som har vært, det har vi sånn gradvis hengt med hele tiden, selv om vi har blitt mindre og mindre da, og etter hvert sånn nå begynner du å data mengden overalt, og du kan liksom ikke si det at dette eksisterer ikke liksom, du kan ikke lattliggjøre dette lenger, sånn som man holdt på med før. Så Det er kjempebra, men det er gått fra land til land. Store nå er USA som aksepterer at det er et fenomen. Jeg kan nevne at vi hadde besøk fra USA i 1985 under vår andre feltaksjon, det er mange år siden, av en som heter professor Jot Island Heineck, og han ... ble jo engasjert av det amerikanske forsvaret han på 50-tallet for å bortforklare alle de UFO-rapportene de fikk inn den gangen. Og det holdt han på med i mange år, og jobben hans var å bortforklare det. Men så hadde han jo undersøkt disse fenomenene, og han satt jo ikke bare på kontorpolitisen og kom med en sånn forklaring med en gang. Han gikk jo ut i felten og undersøkte dette etter like. Men så ga han seg til slutt, og han sa det at han hadde ikke samvittighet til å holde på lenger, fordi han trodde ikke på forklaringene sine selv engang. Og så hadde han undersøkt det såpass at han visste at det var noe her. Og da slo han helt om, og begynte å jobbe for sjakken i stedet. Akkurat, ja. Er det flere av de personene der, eller? Han er vel det mest kjente som har gjort det på den måten. Så fra å være helt skeptisk til fenomenet, til å skjønne at her er det noe, og begynne å jobbe for det i stedet. Hva legger du selv i? Hvis du skal spekulere litt høyt i de her videoene som blir sluppet av Pentagon, og de her ting som forsvinner ned i sjøen, og sånn ting også, så hva ... Hva fikk du ut av det? Det er også underlig. Undersjøisk. Man har jo sett det komme opp fra sjøen også. Det har vært også oppe i klomma her, ikke? I 1983 var det vel også en... et slik observasjon. - Hvor? - Oppe ved Glomma, det var i 83, en historie av den flappen som skjedde der oppe da, i 1981 var det. - Et lys som forsvant nede i Glomma, eller hva var det snakk om? - Det gikk opp. - Gikk det opp fra Glomma? - Det var lys. - Hæ? Så det er slike historier rundt omkring den type ting. Er det et sted? Ja, beglanger. Og det der med i hvor stor grad fysisk er det, det synes jeg er veldig interessant. Altså vi vet at det får inn på kameraer og får det inn på instrumenter, så det er noe til stede her. Men i stor grad hvor fysisk er det? Er det bare fysisk? Og så har du tilfellene hvor du får inn på raderen og ikke ser noe med øya våre. Det er noe der i atmosfæren, men som ikke blir registrert med kameraer. Det er ikke lys i hvert fall. Det er vel andre synlighet ting. Og så har du, det går langt til, altså fysikk og ikke fysikk, har det noe med sakene å gjøre? Det synes jeg er et interessant tema. Og kvantefysikk og den type ting også. Om sånne ting må inn for å forklare det litt mer i grunnen. Da blir det plutselig mer et komplisert område, selvfølgelig. Men havet er jo et sted hvor vi har minst oversikt over denne planeten, så er vel hva som skjer i de store havene. Jo, det er klart. Men det er lært... Sette opp instrumenter og få måledata, det er jo mitt... Men du omgjorde deg med mennesker som sikkert elsker å snakke om aliens og fartøyer og filmer, og som jo er kanskje enda mer engasjert i den samtalen der, så da må du hele tiden gjekke ned samtalen til... Det vitenskapelige spektet. Det er klart det er en spørsmål. Så har jeg sett det selv da, vet du. Så det er bare jo sånn når de forteller om, men det er klart det er viktig å skille mellom data du ser eller opplysninger du har, du kan forklare farkosten sånn og sånn, men derifra å si at her er det vesener fra den og den planeten, akkurat der, hvordan kan man vite det? Det er akkurat der beskrivelsen av farkosten er grei, og hvordan det ser ut. men å tolke hvor den kommer, det blir akkurat som du ser en bil bort på veien der, og så sier du at den kommer, som du ikke ser noe skiltrende, den kommer fra, ikke sant? Du vet jo ikke det. Men altså, de internasjonale store fenomenene er falt på lov til en sånn at, det er en legende, en sånn forhistorisk sak i Zimbabwe og alle steder hvor det er en en sånn fartøylegende som har blitt brakt gjennom generasjoner hvor de også har tegnet i form av runer eller hvordan de har overført det her fra generasjon til generasjon, men der er det visst nok en hel sånn ubesuddla ufo-historia som er falt over det må jo ha vært så rogende selvfølgelig men har du hørt om det? Nei, den har jeg ikke hørt om. Nei. Jeg kan ikke noe om det selv til å gjenfortelle, men jeg tipper det er mange sånne type anekdoter som sikkert får mer oppmerksomhet enn andre. Det er jo mye som man tolker dithenn. Det er klart hvor mye bevis skal man ha for å si at man kan tolke, eller man kan jo gjøre det, men under forutsetningen at man sier at dette her er en antakelse, og man tror at, og så videre, og ikke si at det er sånn det er med sikkerhet. for akkurat der må det gå en litt grense synes jeg fordi at skille mellom fakta og fisken liksom om hvor går grensen det tror jeg er viktig og det er vel kanskje det også som at mange har nok en tendens til å ligge på litt mer, og kanskje for å få en forklaring, en som de kan tenke seg selv, og ingen andre gir dem den forklaringen, så må de lage det slik at det blir en forklaring. Og man blir gjerne litt farget av det man hører også da. Jeg har også sett på noen historier som jeg har hørt som jeg synes er, hvordan kan du vite det liksom? For eksempel når du ser et lys med vinduer på. Det er vanskelig å fatte hvordan man kan se vinduer på et lys. Hvordan kan du vite at det er et lys? Så tenker de seg litt mer grunnig etter. Ja, det var vel ikke det, ikke sant? Og Men det er nok antagelig et bilde de har hatt fra før av UFO, hvor de har sett et bilde med en farkass med noe som er vinduer på. Og så har de lagt bildet inn i sin observasjon. Og så har det på en måte observasjonen blitt dreiet litt rundt, slik at det blir litt annerledes enn det de egentlig så. - Har du vurdert noen av dine egne observasjoner med det samme biaset der? - Jeg har vært veldig obs på den faren der slik. Så jeg har prøvd å holde meg så langt unna. Hva er det som skjer av spennende ting fremover nå? Hva er det personer som deg selv og ufåinteresserte og lysfenomeninteresserte, er det noe man venter på nå? At det skal avdekkes noe mer informasjon? Er det noen spennende ting som skjer forskningsmessig som er hot topics nå? - Det er vel det som er akkurat nå, den åpenheten som skjer rundt omkring. Og resultatet av det. Og kanskje spesielt det som skjedde borti USA, hvor det også der har begynt å akseptere at UFO-fenomenet eksisterer. Der kaller de det UAP. Som en konsekvens av det kan det være flere ting. Det ene kan være forhåndeligvis at det kan bli litt mer forskning på dette her. Og det andre kan jo være også at flere folk hører og forteller om sine opplevelser. Det er også positivt hjelp for folka, og det kan jo hende at det kan komme opp noen opplysninger som gir et større bilde av hva som egentlig foregår. Det er en spennende tid i ventet her da. Hva er det du gleder deg mest til selv? Er det bare hva tiden måtte bringe, eller har du noen egne forskningsprosjekter på gang som du skal starte på? Nei, jeg har ikke noen direkte forskningsrelaterte saker nå da. På ... fenomenet, så det blir bare sånn små ting som jeg driver vold på med, men det er klart jeg har jo kontakt, har jo opparbeidet meg et kontaktnett etter hvert, og det er Mange av dem driver med mye spennende type forskning. Jeg husker jeg nevnte Society for Scientific Exploration som ga ut sin egen Journal of Scientific Exploration. Den ligger på nettet forresten. Så folk kan fritt gå og lese de vitenskapelige paperne som er laget på tabuområder. Ikke bare ufo, men også andre tabuområder. Det er veldig spennende, synes jeg. Og consciousness, som heter på engelsk, er jo et tema hvor stor grad den influerer på vår bevissthet. Ja, det har jeg snakket litt med Terri Toftenes om å gjøre en litt større episode på. Menneskelig bevissthet og underbevissthet og alt disse tingene. Hvor de lærte stridesom sikkert frem og tilbake. Det er mye spennende som skjer der. Det er jo enkelte som hevder at hvis neste store vitenskapelige det som skjer nye paradigmer da må man bringe inn den der consciousness-saken. Det er sikkert vanskeligst å dokumentere og forske på mål og hele pakka, men at det Ja, så lenge du ikke kan ta fysisk og måle helt konkret, så blir det vanskeligere å sette opp noen måleprinsipper. Og i hvor stor grad er det selve måletakeren som påvirker resultatet også, ikke sant? Sånne aspekter kommer inn, det er jo også kjent. Er det noe med noe før vi runder av her, noen aspekter eller noen ting vi ikke har pratet om som vi burde touche innom, eller har vi vært gjennom det allermeste nå, føler du? Det er sikkert veldig mye mer vi ikke snakket om, men det er noe. Det er veldig mye snakk. Jeg har snakket mye om hestene og at vi har tatt med skolepersonell opp der, elever, science camp, store opplevelser. Det at det blir mer og mer åpenhet nå, og at Når det gjelder hestalen, så er det et allement akseptert fenomen nå. Vi har bevist at det er der oppe. Så det som jeg håper på er at folk slipper å føle de må holde opplevelser, store opplevelser, inni seg, at de tør å snakke om det. Det er også... at det er akseptabelt ikke tabuområdet lenger. Det synes jeg er litt viktig, den aspekten også. Akkurat som han der på 80 år som ringte meg og fortalte om sin historie når han var 20 år. Ikke sant? Det er nok enklere nå, men jeg tror det er fortsatt veldig mange, og det kommer sikkert veldig an på hvilken slags sosial sirkler du er i, hvilke yrker du har. Hvis du er en tillitsperson i lokalsamfunnet eller i et kommune, at hvis du har Eller en forfatter skal gjøre noe som at du har en ufå interesse eller en akademisk interesse, og så blir det ene forkludret, eller dine meningsmotstandere kan jo diskreditere deg, og de kan jo ødelegge din troverdighet ved å blande inn dette her. Så det er jo mange mekanismer der som sikkert kommer til å være der veldig lenge, tror jeg. Ja. Dessverre. Det er nok det. Så er det bra at vi har sånne podcaster her som kan holde på i tre timer og virkelig bare komme oss i dybden av materien her. Jeg håper du synes det har vært givende. Jeg synes det har vært veldig lærerikt og veldig spennende og morsomt å høre mer om det her. Ja, veldig ordentlig å kunne snakke om dette her slik også. Veldig hyggelig å være her. Ja, det må jeg si. Veldig hyggelig at du tok tiden. Og så håper vi kanskje får til mer prater i fremtiden når det skjer ting. Hvis du skulle begynne på noe nytt eller at vi har noe... viktig current affairs vi må snakke om, så tar jeg gjerne en prat igjen. Ja, hyggelig. Da må jeg si tusen takk for praten, og så høres vi igjen snart. Tusen takk.

Mentioned in the episode

UFO

Et uidentifisert flygende objekt, et populært tema i podcasten.

Lysfenomenet i Hessdalen

Et mystisk lysfenomen som har blitt observert i Hessdalen i Norge i over 40 år.

Prosjekt Hessdalen

Et forskningsprosjekt som har studert lysfenomener i Hessdalen siden 1983.

Pentagon

Det amerikanske forsvarsdepartementet, som nylig har publisert en rapport om UAP-er.

Forsvaret

Det norske forsvaret, som har vist interesse for UFO-er og har samarbeidet med Prosjekt Hessdalen.

Aliens

Utenomjordiske vesener, en populær teori om UFO-er.

Society for Scientific Exploration

En organisasjon som studerer uforklarlige fenomener, inkludert UFO-er.

Journal of Scientific Exploration

En vitenskapelig journal som publiserer artikler om uforklarlige fenomener.

X-Files

En amerikansk TV-serie som handlet om FBI-agenter som etterforsket uforklarlige fenomener.

Gløshaugen

Et universitetsområde i Trondheim hvor Erling P. Strand studerte.

Bergs studentby

En studentby i Trondheim hvor Erling P. Strand bodde.

Lerkendal stadion

En fotballstadion i Trondheim, nær Bergs studentby.

NTH

Norges Tekniske Høgskole, nå NTNU, hvor Erling P. Strand studerte.

NTNU

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, hvor Erling P. Strand studerte.

Våresjøen

En innsjø i Hessdalen, hvor Erling P. Strand observerte lysfenomener.

Finsehøgda

En fjelltopp i Hessdalen, hvor Erling P. Strand observerte lysfenomener.

Canussi

En fjelltopp i Hessdalen, hvor Erling P. Strand observerte lysfenomener.

UAP

Uidentifiserte luftfenomener, en betegnelse som brukes av det amerikanske forsvaret for UFO-er.

Kalplasma

En form for plasma som er kaldere enn vanlig plasma, en teori om lysfenomenet i Hessdalen.

Kimberley

Et øde område i Vest-Australia, hvor Erling P. Strand observerte lysfenomener.

Jodd Beck-filer

En samling av bilder og videoer av lysfenomener i Hessdalen.

Science Camp

En sommerleir for studenter i Hessdalen, hvor de får studere lysfenomener.

60 Minutes

Et amerikansk nyhetsprogram som har sendt reportasjer om UFO-er.

Jot Island Heineck

En amerikansk professor som ble engasjert av det amerikanske forsvaret for å bortforklare UFO-rapporter.

Glomma

En elv i Norge, hvor Erling P. Strand har hørt om UFO-observasjoner.

Terri Toftenes

En person Erling P. Strand nevner i forbindelse med bevissthet og underbevissthet.

Boris Mirna

En russisk plasmafysiker som deltok i en konferanse i Hessdalen.

Participants

Guest

Erling P. Strand

Host

Wolfgang Wee

Similar

Henrik Beckheim Podcast

Terje Toftenes – UAP, Bevissthet, Hessdalen, Mosjøen, Haim Eshed, David Grusch og mening i livet.

Terje Toftenes er forfatter, filmskaper og driver Paradigmepodden. https://www.paradigmepodden.no Kapitler: 00:00 Nysgjerrighet og UFO-interesse fra faren sin 06:00 UFO-saken i Mosjøen...

Wolfgang Wee Uncut

Vegard Lundby Rekaa | Universets Størrelser, Big Bang-Teorien, Mørk Materie, Dopplereffekten

Wolfgang Wee Uncut #374: Vegard Lundby Rekaa er astronom og forsker. 0:00 Start 2:30 40-årene 15:35 Andromeda-galaksen 19:00 Store tall vanskelig å fatte 21:20 Eksistensielle vs nihilisme...

Wolfgang Wee Uncut

Terje Toftenes | Fri Fra Kreft Med Radikale Grep, Ny Kreftforskning Utfordrer Eksisterende Modeller

#kreft #forskning #vitenskap #wolfgangweeuncut #fasting #kosthold Wolfgang Wee Uncut #114: Terje Toftenes er er filmprodusent og forfatter, og aktuell med boken "Fri Fra Kreft". Han har bakgrunn...

Wolfgang Wee Uncut

Andreas Bjerve | Psykedelia, Bevissthet, Tapte Sivilisasjoner, UFO, Pyramidene, Naturen, Sopp

#historie #UFO #Psykologi #wolfgangweeuncut #fysikk #biologi Wolfgang Wee Uncut #183: Andreas Bjerve er hobbyfilosof, UFO-entusiast og flammeartist. I denne episoden snakker vi om: Rus,...