Det var litt fine ord da. Da kan du bare styre oppgang, og så ser vi hvor det går. Det høres jo litt ut som en date. Det er ikke en slags date. Det er jo en date. Det må jo kalles en sånn platonisk date.
Du la meg være den dominerende maskulinen, men det er jo du som er det som regel. Når det er her, så er det jo ofte bare å putte på en 10, så er jo nestkanonen i gang. Mitraljøsen. Mitraljøsen, ja. Jeg oppfatter jo ikke meg selv sånn. Nei, du gjør det ikke det? Jeg skrøver det jo, men jeg synes jo ikke jeg er veldig...
Men det er kanskje fordi jeg har så veldig dominerende kamerater. - Men jeg synes det er vanskelig å sitte i podden selv og intervjuer at du får jævlig lyst å si mye selv, eller greier du å holde deg i den skjærlighetsmodusen mens du snakker med intervjuebektene dine? - Nei, da har jeg veldig lite lyst å si mye når jeg podder selv.
Det er mye mer kanskje, ja. Det skal jo gå ganske fort, men jeg er veldig fokusert på å skjønne gjesten. Hva gjesten mener. Hvorfor mener gjesten det. Jeg har ikke behov for å...
å ta mye nest da. Jeg lever jo med nest hele tiden. Jeg synes det er så deilig at du får den syke krim-nesten ut i bøker, og så får du morsomme nesten ut på stand-up-scenen, og så alt det andre, det bare sparer deg til å komme hit. Ja, det er en fin oppsummering. Jeg ser jo at det er mange som, jeg har fått en del kommentarer på Twitter om at folk synes jeg er mye hyggeligere
på podcastene dine enn det er på Twitter. Det er litt morsomt. Så det stemmer sikkert. Da kjører du stilen til veldig mange. Jeg synes jo alt et eller annet med Twitter
Formatet, plattformen som bare gjør alt så jævlig sint. Det er 140 tegn. Og så er det veldig mange gjentagelser. Når du får en innvending mot et eller annet resonant, så vil jo alle føle at det har jeg svart på i ti-tre år, ti måneder siden. Og så er det morsomt. Og det gjelder også tilbake og få...
og få en sånn ordentlig velplassert melding, enten det er mot deg selv, eller at du får levere det. Jeg synes det er ganske gøy. Men det er en morsom tanke, det er jo at folk er jævlig vant til emoji-språket. Du ser jo sånne saker nå hvor folk bruker emoji i arbeidslivet, på jobbmail og helt, det har tatt fullstendig over. Men Twitter,
Nå er ikke jeg mye på Twitter eller X, men det er ikke så mye smileys der, og det kanskje gjør at folk er så vant med smiler på slutten for å være litt passiv-aggressiv eller avvepne, men der er det ikke noe smiley, og da blir folk jævlig sånn, å fy faen, dette her blir et kaldt sted. Ja, så er det jo også Twitter, folk jager i flokk, du merker at du kommer inn i ulike miljøer,
subtekster. Jeg fortalte om da jeg erta på meg hele ME-vegelsen. Gjorde du det? Nei, det tror jeg nesten ikke snakker om. Det må du gjøre. Det var en eller annen som hadde, jeg husker ikke hva det var, men
Det var vel en forsker etter han som hadde uttalt seg om ME og så fått hele den gjengen etter seg. Det må jo være Kristian Gunnarsen, eller? Nei, jeg tror ikke det var Kristian. Det var en kvinne etter hans lag. Jeg leste det ikke overlastet, men jeg la bare ut sånn... For hun var blitt sykmeldt, tror jeg. Og da la jeg ut en sånn ganske billig morsomhet, totalt upolert fra reptilhjernen, at du...
Du kan fort få ME og diskutere ME. Det var min morsomhet. Da fikk jeg jo 300 meldinger med en gang om at den umorsomme komikeren Ness gjør narrer av svake, syke folk. Og så skrev jeg bare etter han sånn «Uff, orker ikke svare, jeg kjenner ME-en kommer».
Etter alt, så skrev jeg noe sånn, og så tok jeg den helt ut til å ha ME, så er dere jagguaktive, tror jeg jeg skrev. Og da, det var den, da gikk det helt, for da lå tydeligvis alle, at selv om vi er ME-syke, så kan vi liksom orke å holde en mobiltelefon og være på Twitter da. Og det kan vi til de grader, for da ble jo også den meldingen min oversatt til engelsk da.
Sånn at det er Norwegian comedian. He's making fun of sick people. Så gikk det viralt da. Så det var mine sånn 15 minutter med kjendis. Det var å gjøre narra hjemmesyke. Så det er akkurat en sånn... Det var morsomt å se hvordan ting virkelig går viralt da. Og hvordan du er inne på et felt. Og egentlig på et felt som...
Jeg tror ikke jeg har skrevet noe. Jeg har jo skrevet bittelitt om det som journalist i bygreier, men jeg har jo ikke intervjuet han om noe annet, så jeg kjenner et par aktører i debatten. Men jeg har egentlig aldri satt meg ned for å
virkelig lærer ME å skje, så det var noen sleivete meldinger. Jeg har ikke satt meg inn i dette her, så jeg vet jo veldig lite om det, og aner at det er helvetes kjør for de få som gidder å ta seg brye, eller begynne å pirke i det, eller begynne å debattere det, så er det litt sånn som det poenterer med en vits på Twitter, hvordan det kan
Hvorfor det er så jævlig brennbart, hvorfor det tar av, og hvorfor er det en så svær gruppe som tar seg nær av dette her? Jo, på en måte er det jo veldig forståelig at folk tar seg nær av det, for det er klart at hvis du, det er denne gamle definisjonen til buddhialen av humor, at humor er tragedie pluss avstand, og det du opplever på Twitter er jo at da min humor er
som betrakter dette på avstand, treffe folk bitt i deres tragedie. Og det er klart at hvis du mister din mor, så kan det sikkert fortelles mange morsomme historier om din mor, og kanskje som er slemme mot din mor, men du vil ikke ha de fortalt i begravelsen. Der går faen ta grensen selv for en...
ytringsfrihetsfundamentalist. Så det er jo det som er morsomt med sosiale medier, er jo at vi opphever avstanden. Alt er, det som kanskje du har arbeidet deg ut av og kan tulle med, det lander midt i noen andres tragedie. Og så får vi din dynamikken. Men jeg synes jo egentlig ikke det er så farlig. Jeg prøvde å være morsom, noen synes ikke jeg var morsom.
De ganger opp. Det er jo en del av dynamikken. Man må jo også tåle det, hvis du er på Twitter. Du kan ikke løpe i skjul og si at dette er forferdelige mennesker, eller
eller dette er sånn, og så blokker man de som blir repetitiv og irriterende da. Så blir det. Har du aldri blokket noen på sosiale medier? Jeg gjør det veldig. Jeg bruker det så mye da. Nei, men en gang noen blir slitsomme, så synes jeg hvis de gjentar seg selv eller kommer med personangrep eller et eller annet, så
så blokker jeg veldig lav terskel for det, for det blir så støyete. Ja, hvis du bruker det mye, så kan jeg se på at det blir sånn... Ja, det blir bare slivsamt. Hvis det er en som får en eller annen, han ødelegger gode tråder. Så jeg har veldig lav terskel. Jeg tenker at det må man bare gjøre. Men det virker som at det er noe med ME, det diffuse vanskelig, at det er ikke så...
Binært som det er med for eksempel kreft og fedme og andre ting. Vi vet veldig mye mer om disse sykdommene. Etter det jeg vet, jeg er jo ikke noen ekspert på det, så føler jeg at debatten går på to ting. Det ene er at ME-syke er helt overvist om at dette er noe fysisk. Og det har de jo i en forstand helt rett i. I den forstanden at alt er jo fysisk. Så selvfølgelig er ME også psykisk.
Og så går det da på en del forskere som har ment at sånn type lighting, altså terapi eller sånne adferdsterapi-endringer, eller sånn kognitiv terapi, har gitt god effekt. Mens mange MS-syke sier at dette trenger ordentlig medisiner eller realbehandling. Og så er det nok sikkert en diagnose som har mange
Det må jo si at jeg skjønte, for jeg har jo lest mer av det, så den skittstormen gjorde jo også at jeg skjønte mer av at her er mange som lider ordentlig. Sånn sett hadde jeg jo gått av det. For det er jo ikke noe morsomt. Det er jo ikke noe morsomt at mange lider og...
og føle veldig sterkt. Så jeg har jo tenkt at jeg på en eller annen gang må gå inn i det ordentlig. Som en ordentlig journalistisk. Du hørte at du hadde Kristian Gunnarsen, nei ikke Kristian Gunnarsen, men du hadde Terje Tvetten også nettopp, så jeg har bare hørt begynnelsen. Ja.
Han sa noe veldig fint, han sa at vitenskap dreier seg om sannhet og ikke-sannhet, og så dreier det seg om å være det som er fruktbart og ufruktbart. Sannhet, ikke-sannhet, fruktbart og ufruktbart. Det var for meg en veldig flott oppsummering av hva vitenskap bør være. Men så tenker jeg at det er jo ikke bare vitenskap som er opptatt av sannhet. Jeg mener at journalister, det er jo det journalistikk dreier seg om, det er jo egentlig å rapportere sannhet,
Altså, er det Israel som bombet i den skolen, og de visste at det ikke var Hamas soldater i nærheten, men de bombet den likevel for å få fart på evakueringen? Eller visste de det ikke? Dette er et spørsmål som enten er sanne eller ikke sanne, eller svar er enten sant eller ikke sant. Eller ta domstolen, det er også et
et system hvor i hvert fall i strafferetten, så skal man klare å vise hinsides en hver rimelig tvil. Så man skal på en måte legge, og så legger man dette til grunn at dette er sannheten. I hvert fall i strafferetten, mens i en sivilsak så er det mye mer jeg sier, du sier, og så vil retten ofte møtes på midten.
Det er jo det som gjør, i hvert fall min lille erfaring med rettsvesenet, er jo at det er gjerne det som fører til at konflikter akselererer, i og med at retten i sin natur i sivilsaker fort vil tendere til at her er, i hvert fall i sivile tvisser, at det er en barnefordeling. Etter annet vil de si at her A har noen gode poenger, B har noen gode poenger, så vi møtes et eller annet sted i midten.
så kan vi bilegge denne striden. Mens hvis du skal ta sannhet, så vil den fort være kanskje at A. snakker sant, B. lyver,
Sånn at sannheten ligger et helt annet sted enn det retten i hvert fall i en sivilsak bestemmer, eller i strafferett. Det er jo sånn alle... Men finnes det sannheter i menneskelige opplevelser? Det er vanskelig å fylle hele objektiviteten som vi søker i journalistikk og vitenskapen, men det er jo når du kommer til...
humaniora-aspekten. Opplevelsen er jo, det er veldig vanskelig å finne et, skal vi si, et neutralt ståsted der. Ja, altså hvis vi skal ta klassisk humaniora, da, og tenker, hvis vi tar historiefaget, så mener jeg at det er helt åpenbart at det finnes jo sannhet at hvis vi hadde gått tilbake til 33 år etter Kristus, da, og overvært korsfestelsen,
og vært der, så ville vi sett om han gjenoppstod. Det er en empirisk påstand, og som kristen så vil du da hevde at denne påstanden, den ville stått seg, mens de fleste andre sier at nei, og sikkert også mange kristne i dag vil jo si at dette
er ikke lenger et vitenskapelig spørsmål. Men det er jo bare ikke lenger et vitenskapelig spørsmål i den forstanden at det er uløselig vitenskapelig. Under historiens gang har det lagt seg for mange lag med toke og myter. For å ta den andre ytterpunkten, det blir litt som Jack the Ripper. Veldig fascinerende sak, men vi har ikke peiling på hvem det var. Var det dronningens livlege? Hvem var det egentlig? Vi kommer aldri til å finne ut det.
Men om 500 år så kommer han fortsatt å skrive bøker om Jack the Ripper og kanskje den første seriemordaren. Men hendelsene i seg selv, Jack the Ripper eller når Russland går inn i Ukraina, de hendelsene der er det jo helt åpenbart sannhet at disse tingene skjedde.
Det ligger en sannhet der, men årsakene bak, hvorfor gjorde Jack Ripley det han gjorde, eller var det Russlands syn på saken som var sannheten her at de har rett i forhold til NATO-forspillet med invaderingen av Ukraina, eller motsatt, var det Vesten som hadde rett her at Russland ikke overfås inn på forpliktelses og så videre. Der er sannheten i det årsakssammenhengen, den er jo
Mer tricky? Jo, men mer tricky fordi at vi ikke får adgang til kildene. Hadde vi hatt full adgang til russiske arkiver, ukrainske arkiver, USAs arkiver, videoobservasjoner, telefonoverforkning og tilgang til e-postene,
Så vil vi for eksempel funnet ut når startet Russland planleggingen, hvor tidlig fikk USA vite at Russland startet planleggingen, hva tenkte USA da? Tenkte de at dette er en fin mulighet til å gi Russland en esetyper, og få i hvert fall deler av Ukraina inn? Det er ikke sannhet, det er ikke så prinsipielt sannhet,
umulig å få tak i der da. Men mens, og det er det som, hvis vi skal ta Israel da, så er jo det, og Palestina-konflikten, så er jo det en sånn kjempe, for da hører vi jo hele tiden at det er forskjellige historier som står mot hverandre, hvilken historie velger du, og du har den palestinske historien, som er egentlig at det
De lever fredelig i Palestina, og så begynner jødene å strømme til, og med penger kjøper de seg fred fra ottomanene. Så får de britene på sin side, som så legger til grunnlag for at enda flere kommer, og før de da etter 2. verdenskrig får Israel som gave, og enda flere kommer,
kolonialister strømmer til, og så med støtte av USA, så har man da etablert en jødisk koloni, en settlerstat, bygget på palestinsk jord og blod. Det er den palestinske historien. Og da er det sånn at denne uretten og den historien oppleves som sann, mens hvis du fra
Fra jødisk ståsted vil man si at denne historien strekker seg i hvert fall tilbake til da Moses førte de ut av Egypt og til det lovde land. Det er en sånn strev som reiser, at Moses selv kommer aldri frem. Men der etablerer han å gjødne seg. Og i år null blir det et jødisk barn født i Betlem. Ja.
og så prøver man romerne har gjort det til en provins, de slåss for sin uavhengighet. Det med enda med at romerne jager ut de fleste jødene, gir området navnet Palestina etter filisterne, de gamle finene til jødene. Goliath var jo en filister, ikke sant? Det var jo han som ble drept med en sten.
Og så har du da, men det forblir alltid jøder i Palestina. Det er liksom sånn i få, men de er der alltid. Og så på 1800-tallet så skjer da dette at en del europeiske jøder, særlig østjøder, altså polske, russiske jøder, er så trøtt av forfølgelse at de setter kursen til
For inntil da har jo Jerusalem og hele gjenskapelsen der vært noe som skulle skje den gang messias kommer tilbake. Det var jo forestillingen i jødedommen da. Og så sier man at nei, vi gidder ikke vente på messias. Nå har vi ventet i 1750 år. Nå tar vi det i våre egne hender og vi blir forfulgt overalt hvor vi drar. Så nå bygger vi et hjemland i Jerusalem.
i Palestina, og så begynner den jødiske innvandringen. Så ifølge Israel så har jo allerede i 1848, visst nok, så var jøden i flertallet i Jerusalem. 1848. Og så kommer jo da Dreifussaken, som er en jødisk offiser, som blir anklaget for spionasje,
og en typisk antisemittisk, eller som jeg pleier å si, jødehatende komplott, som blir overvært av
Sionismens far, Theodor Dreifuss, som mener at svaret på antisemitismen, svaret på jødate, denne evige flukten og progrommene, det er å få et eget jødisk hjemland og vende tilbake. Så starter han den sionistiske bevegelsen, og er den store retorikeren som skaper dette.
Og så strømmer jo da en del jøder til. De får ball for erklæringen under 1917, og du har etter hvert som da jødeforfølgelsene tiltar ut på 20-tallet. Hvis du leser det Hertzel skriver, så er det jo nesten profetisk å se hvordan han, vi snakker om årsaker, og da er det jo alltid sånn at hvis
Hvis B skal bli forårsaket av A, så må A komme før B. Men det er nesten som at du føler at i den sionistiske bevegelsen, så aner de holocaust som vil komme. Det er som at dette århundrelange jødehate i Europa, som i veldig stor grad har vært religiøst fundert. Jeg husker jeg lærte på søndagsskolen at hvem var jødene? Jo, jødene drepte Jesus.
Nytestamentet er veldig, som alle familiefeider, så er det jo de som blir de blodigste. Jeg så jo nå i en ny bibeloversettelse, så kranglet Polsdam at det var endret til at menneskene som levde der, drepte Jesus. Jeg føler Polsdam har ikke sjekket det. Men det er, og så kulminerer dette med at de skaper sitt eget land,
Og så igjen den jødiske versjonen av historien, at i 1947 så får de, FN gir dem del i Palestina, og i 1948 da så angriper da fem arabiske land Israel, og mye uakuløst nok så klarer Israel å vinne. Og så har de da hatt en evigvarende konflikt. Så her har vi liksom en sånn,
Den jødiske fortellingen er at vi har alltid hatt adgang til dette, eller alltid bodde i dette landet, som vi en gang ble fordrevet ifra, og som vi på lovlig vis, først av det ottomanske imperium, så av Storbritannia, så av FN, fikk, og så ble vi angrepet, og de som angrep oss tapte takk og pris. Så der har du to historier, da, sånn.
som ikke kan være sanne begge to i en forstand. - Jeg vet ikke hvor langt du har kommet til den terretvettepisoden, men han snakker jo også om viktigheten når du skal være historiker, hvor er det du periodiserer det materialet? - Ja, det hørte jeg. Og det er jo kjempeviktig her også, ikke sant? For hvis vi skal ta Norge da,
- Norske synene, for å legge på det, nå har vi det jødiske israelske synet her, og så har vi det palestinske synet, og så har vi det norske synet. Hvordan vi oppfatter det, og vi periodiserer det fra 1967. - Akkurat. - Seksdagerskrigen, fordi at det er i norsk agenda, politisk debatt, så er Israel før grensene i 1967,
offisiell politikk, nå snakker jeg om hva Værmanns mener, men en god høyre arbeiderparti, styringsparti i denne forståelse, er at Israel innenfor grensene av 1967 er legitimt. Så det konfliktens kjerne er at vi må få en palestinsk stat som er Gaza pluss Vestbredden pluss Øst-Jerusalem. Og det er det som er det norske synet.
sånn at israelske bosetninger i Vestbredden er galt, og Israel er i en okkupasjonsmakt og har å forlate. Og dette er den norske løsningen, og der blir jo da Israel i den norske fortellingen, så er jo Israel da den slemme, i og med at de
Ok, de trakk seg ut fra Gaza, men de fortsatte med blokadokontroll, og de har delt opp Vestbredden i et slags, det er som mange palestinere vil si, er det slags kvislingregime, FATA, som da holder kontrollen mens det hele tiden kommer flere bosettinger til. Så det norske løsningen er jo veldig sånn at nå bare
Israel skal trekke seg tilbake, og så får vi en stendig palestinsk slat. Du hadde et veldig bra intervju med israeliske ambassadørene i Norge, som ligger ute på nettavisen podden NS. Han sa vel også, for å stemme seg til å huske feil, at han sa at Israel vil ikke ha noe med Vestbredden og Gassøre.
gitt at det er et fredelig styresetter som da ikke har interesser av å angripe Israel. Ja, og der får du det som er, igjen da, hvis vi skal holde oss til hvorfor er den norske historien feil, da mener jeg, for å si det. La oss si at vi har etablert en palestinsk historie og en jødisk historie. Og de to historiene, mener jeg, ikke kan være sanne samtidig.
Det er liksom sånn, eller kanskje de kan være det, men de er i hvert fall motstridende i hodet vårt da, umiddelbart. Hvis du tror på den ene historien, så vil du lande på Palestinas side, og tror du på den andre historien, så vil du fort lande på Israels side.
ut ifra en moralsk vurdering, at hvem er det som har, hvem har lidd mest, hvem har mest krav, hvem har gjort mest rett der, så velger du en av de historiene, og det er noe av det som gjør det vanskelig å debattere, at hvis en palestinatilhenger diskuterer med en israeltilhenger, så blir begge
utifra en følelse av moralsk overlegenhet. Tror du vi ser oss veldig blinde på styrkeforholdet mellom Israel og Palestina? Vi? Norge? Altså fra norsk perspektiv? Det jeg tror, for å ta den norske perspektiven, det som jeg tror er den norske feilen her, er at jeg tror vi har et godt bilde av manglene ved den israelske fortellingen.
i den forstanden at det er krefter i Israel som er ytterst problematiske, og det er, selv om Israel sier at de vil ha en, eller i hvert fall, det jeg tror som skjedde for å forklare det israelske var at Israel gamblet på en tostadsløsning,
Det var støtte for det, og så kan man da diskutere om det var Yasser Arafat som sa nei. Dette er en evig debatt. I følge Israel fikk palestinerne tilbud om 95% av Esbren og Gaza, og en hovedstad i Jerusalem, og masse dollar. Og i følge både Bill Clinton og...
den daverne saudi-arabiske kronprinsen, så var liksom Yasser Arafat en idiot som sa nei, og så begynte den andre intifadaen, som i motsetning til den første intifadaen var jo tenåringer som kastet stein, mens den andre intifadaen var jo en massiv selvmordsbomberkampanje i Israel. Så det som...
I en så ser vi igjen den der, og mens norske eksperter, da tar du sånn Hilde Henriksen Våge, så vil de si at dette er feil. Israel tilbød aldri Yasser Arafat mer enn kanskje 66 prosent. De dro føttene etter seg i forhandlingen hele tiden, og hadde egentlig ikke noe ønske om
å gi Palestina en slatt. Altså sånn, igjen er det sånn, hva er, og så skal man da si at for å virkelig finne ut dette da, og virkelig ha etablert en sannhet her, så må det masse forskning til, og det får du jo, altså Israel har jo en gjeng kritiske historikere, såkalte nye historikerne, som har
for eksempel som har gravd frem israelske massaker mot palestinere og hatt det, men som viser huller i den fortellingen, men du har jo ikke noe tidssvarende på palestinsk side, eller arkiver, eller overvåkning der. Men hvis du da, og selvfølgelig jeg, er jo ikke noen posisjon til å gå inn og si noe
altså sånn journalistisk sett, som ville vært min innfallsvinkel, til å si at denne historien er sann, og denne historien er ikke sann. Jeg har jo ikke gjort noe sånn sestendig forskningsarbeid, eller kjenner til det ruvende forskningsarbeidet, men min inngang til konflikten her er egentlig at jeg tenker, hvis det er én ting som er feil da, som jeg mener at man kan si, så er det
og som jeg mener er feil i palestinernes oppfattelse av Israel, og som jeg mener er en feil de burde innse selv, så er det at Israel er ikke først en britisk koloni, og så en amerikansk koloni.
Det er, hvis du tar PLO da, palestinske første sånn liberation organisation eller hva det var, det stiftet i 1964, og de var jo to år etter Algeri sin uavhengighet, hvor alle puet noirs, altså svartføttende, de franske kolonistene, rett og slett hoppet opp i båten og dro hjem til Frankrike. Så det er jo den
Idealet til PLO, de slåss en gerillakrig mot kolonister, og da er det enkelt at i det øyeblikk en koloni koster mer enn den smaker, så vil moderlandet kutte forbindelseslinjene, og okkupantene må reise hjem.
Det er en sånn PLO-strategi. Det er at på et eller annet tidspunkt skal jødene, disse hvite i Palestina, denne korsfarerstaten som er et fremmede element, si at nok er nok, og så dra hjem slik franskmennene gjorde, slik de korsfarerne som overlevde gjorde.
Og så er det, og der mener jeg at den historien er feil, fordi at det ene er at israelske jøder, altså alle jødene har stort sett kommet hit som flyktninger, det er det første. Enten de kom fra Polen eller fra Russland, eller det er ingen tvil om flyktningestatusen deres, når du ser den historien.
forfølgelsen i jødene at det har vært ut for. I tillegg er det veldig mange av dem, sånn røffelig, nå tar jeg tallet fra hodet her, 50 prosent av jødene som ikke har europeisk bakgrunn, men som er da enten sefardiske jøder fra Midtøstland, eller du har etiopiske jøder, du har jøder fra Jemen, du har iranske jøder. Noen av disse jødene har jo vært der
De hadde vært i Iran en sammenhengende historie på 2500 år. Det var jøder som ble ført til Babylon og som ikke dro tilbake når de slapp fri fra fangenskapet i Babylon. Sånn at Israel kommer ikke til å dra noen sted. Eller israelitene kommer ikke til å dra noen sted. Det tror jeg er den... Som at PLO har valgt en... Dette er tilsvarende som at hvis...
hvis svartføttene i Algeri da, at de ikke hadde hatt et Frankrike å dra til. Men det de hadde hatt var en overlegen økonomi, en overlegen organisasjon og overlegne våpen. Og så velger du å gå inn i en evig krig med dem. Og da vil du tape. Da vil du tape. Og de har tapt. Dette er jo den...
Så rent sånn, der mener jeg, hvis jeg skulle valgt en fruktbar inngang til diskusjonen, så er det den at palestinerne må godta at dette ikke er et kolonialistisk prosjekt.
Er det en sannhet da? Det er en sannhet. At palestinerne ser på det? Det som er en sannhet er at palestinerne tror det er et kolonialistisk prosjekt, mener det er et kolonialistisk prosjekt, og det er ikke et kolonialistisk prosjekt. Dette er i den forstand at hvis spørsmålet om hvem skapte Israel,
eller hvem tok Israel, hvem erobret Israel, så er svaret på det jødene. Og jødene har ikke noen sted å reise, og kommer ikke til å reise noen sted. Dette er den store innsikten som jeg tror var foranledningen til
at mange arabe land begynte å normalisere forbindelsen til Israel. Det var en arabisk aksept av dette. Når du sier arabisk land, da er det sånn Saudi-Arabia...
Saudi-Arabia, Marokko var på gli, Jordan har vært på gli, Egypt har jo hatt en fredsavtale lenge. Og det er jo i tillegg, og da sier jeg det bare sånn, at det tror jeg er den store taktiske brøleren til palestinerne. Og der tar de feil.
- Tenker du at Hamas, gitt at de har orkestrert fra Iran med sitt evige mål om at Israel skal utredes, stiller palestinere seg unison bak den samme tanken, tenker du? - Jeg tror i hvert fall at veldig mange palestinere, hvis du hadde, og det er jo, hvis du kunne trykke på en knapp da,
Og Israel ble borte. I forstand av israelere så tror jeg mange, og da sier jeg ikke engang at det nødvendigvis skulle være at de drepte dem. Det er ikke et sånn holokaust, men at vi bare forestiller oss at dette ikke hadde skjedd. At Theodor Herzl, det var vel snakk om at man skulle dra til Uganda i stedet for. Da har man oppdaget at det bodde folk i Palestina.
Og det var jo fientligheter med en gang, ikke sant? Altså denne arabiske forståelsen av at noen kommer og tar landet deres, den er i el. Og så vil da Israel si at ok, for noen, men mange kom også fordi vi skapte en blomsterende økonomi. Men forestill deg hvis dette hadde vært i Norge, ikke sant? At det hadde kommet da...
Plutselig begynte det å vende tilbake masse norske amerikanere, som hadde holdt beinhardt på protestantismen 1800. Ser du for eksempel en israelsk arbeidsbevegelse, så var noe av det det første den fokuserte på, at de skulle skape jødiske jobber, ansette jødiske landarbeidere,
Altså bygge sitt eget samfunn. Sånn at Israel er skapt med selvfølgelig bruk av makt og maktmidler. Men det er jødiske sånne. Altså det er jødene som sier at denne greia vi har prøvd gjennom århundrene, å være de hellige blant de uheldige, jordens evrige vandrer. Nei.
Nå gjør vi som andre folk, vi vil ha vår egen stat. Det er det jødiske prosjektet. Og det er derfor, hvis du ser på den korte historien til Israel, som jo er ganske kort, så ser du også hvordan nærmeste venner deres har skiftet. Norge var en av Israels nærmeste venner. De hjalp dem med tungt vann. Håkon Li var der og beundret det. Frankrike var en av deres nærmeste venner.
Sovjetunionen hadde jo håp, ikke sant? For det første, Israel var jo fryktelig sosialistisk i utgangspunktet, så Sovjetunionen stemte jo for opprettelsen. Og så har i 1956, huskrisen, så var det jo Frankrike, England eller Storbritannia og Israel mot, da var det Eisenhower som skremte dem på plass igjen, for å ikke miste Egypt til Sovjet.
Og så er de gradvis blitt mer og mer av en nær alliert med USA. Men selv om USA skulle fjerne støtten til Israel, så kommer Israel til å overleve, eller i hvert fall til å sette opp en helveteskamp, fordi de har ikke noe sted å dra.
Og det er derfor de, altså det er, dette er deres, ja, altså du har denne jødiske festningen Masada, ikke sant, som slåss til det ytterste mot romerne.
Og det er dette etoset til Israel. Du så det med han, israelsk ambassadør, Avid Felsen, var jo på Dagsnytt 18 i går. Og han sa at for oss, for Israel, så er dette en eksistensiell krig. Og det er noe som jeg tror for mange nordmenn bare høres provocerende ut. For det er jo så rike, det er jo så mektige.
Så hvorfor kan, altså Hamas er ikke en egentlig fare, vil mange si, ok de er et forferdelig terrorangrep, men de er ikke en egentlig fare for dere på samme måte som dere er en reell fare for palestinerne. Og det er jo da hans perspektiv vil være at, vel vi hadde Hamas her som hele tiden sender raketter på grensen i nord, så har vi Hezbollah,
som sender også masse raketter og som er en proksie av Iran, og som den dagen Iran får et atomvåpen, så kan de utslette oss på et øyeblikk. Og vil i tillegg si at dette er en hellig plikt å utslette oss. Og så kan vi si at, sett fra Norges, vi sier at det hører sykt ut, det vil aldri skje. Men det er klart at hvis du er småbarnspappa i Tel Aviv da,
og du nettopp mistet slekt og venner i terrorangrepet, så høres det mye mer skremmende ut enn i trygge Norge. Så hele, så min inngang til er den der, hva gjør vi gitt at Israel ikke kommer til å bli borte? Hva burde palestinerne gjøre? Og dette er også når du ser, en annen grunn til at jeg liker å tone min opplevelse,
støtte til Israel da, satt i sånn herbetegn, for jeg liker jo ikke å uttrykke støtte til en nasjon så bredt, så generelt. Det kan komme regimer i Israel som er mye verre, eller de demokratier har gjort forferdelige ting. Så jeg kjenner at jeg vegrer meg mot det, men
Men der har vi... Det er så forferdelig mye å lære av Israel. Hvis jeg skal tenke, hva er Israel? Israel er et eksempel på demokrati under ekstrem stress. De har kontinuerlig sin opprettelse av staten, så har de hatt... Dette angrepet her var jo slutten på kanskje den...
og fredeligste perioden i israelsk historie noensinne. Og som da ender med et forferdelig terrorangrep og en ydmykelse av den strakteliske doktrinen deres som var at man liksom kunne bare gi faen i gassa. Vi kan bare overse gassa. Fordi vi vil ikke liksom prøve å ta grensen så skyter vi dem innimellom så må vi inn og liksom
Klippe gresset, som du sa, move the lawn, som dreper noen. Nå snakker jeg kanskje litt forvirret her, men jeg vil tilbake. Det var det ene, Israel er ikke et kolonialistisk prosjekt. Israel er nasjonsbygging av et folk selv.
Slik nordmennene skapte sin stat, så skapte jødenes sin skap. Dette er nasjonsbygging, og de har ikke noe sted å dra. Og så er det det andre poenget som jeg synes alt får reflektere over. Og det er, hvorfor gjør Israel det så bra? Hvis du ser på felt etter felt,
så lykkes de helt fantastisk. Og det er ikke fordi at de er en amerikansk klient, altså det kryr av amerikanske klientstater som det har gått helt elendig med. Det gikk ikke noe bra med Shahna Iran, selv om han var populær i Washington.
Det gikk ikke noe bra med regimen i Sør-Vietnam, i tross for at de var populære i Washington. Så hva er den hemmelige resepten til Israel? Hvordan klarer de det? Det er 9 millioner innbyggere i landet totalt, 2 millioner arabere røflig, så er det 7 millioner mennesker som greit. En ting er å kontrollere Vestbredden og Gaza,
Men de er jo kringsatt av fiender, fortsatt, med en slags forsiktig liberalisering, og med et iransk regime som hater dem, en stormakt som Tyrkia, som hater dem. Og så kan du tenke deg, tenk på Norge, med våre fem millioner da. De har syv millioner, vi har fem millioner, to millioner.
Det som skjedde var fascinerende, for den dagen terrorangrepet skjedde, da holdt jeg på, uken etter, så holdt jeg på å bli skamklippt av min ukrainske barberer, når jeg fortalte den historien her, for han fortalte en ung mann fra Ukraina, veldig hyggelig fyr for øvrig, men så drar jeg, det er sånn typisk meg, at jeg snakker jo før jeg tenker, så han forteller sin historie om å komme fra Ukraina, at han hadde jobbet i et...
arabisk, eller et eller annet av gulfstatene, så når krigen begynte så hadde han da sett sitt snitt å komme til Norge. Og så sa jeg at det var litt interessant sammenlignet med det som hadde skjedd da Israel ble angrepet 7. oktober, for da var det stappa på alle flyvningene inn til Israel. 240.000 mennesker dro tilbake til Israel umiddelbart,
og så kom mye over 300.000 rester hvis det ble kalt inn. Og når du, sånn som den israeliske ambassadøren, sønnen hans er i Gaza, så er det klart at hvis du
Vi må gjerne si at dette er ikke noe konsentrert. Vi tror ikke på det, da har vi at dette er en eksistensiell krise. Vel, det er i hvert fall eksistensielt nok for ham til at han mener det er riktig at sønnen hans drar ut i den krigen. Jeg kan tenke meg for nordmenn, jeg kan jo nesten ikke forestille meg en konflikt hvor jeg ville si...
til sønnen min at nå må du dra ut og slåss. Det tror jeg er, dette er så fjernt fra norsk virkelighet da, at jeg mener vi har veldig mye å lære av deg. Og hvordan klarer de med alle sine feil? For eksempel så er det jo fascinerende å lese israelsk presse, sånn jeg abonnerer på Haret, som er sånn Israels svar på klassekampen kan du si.
den enorme kritikken som fra dag 1 der flommer mot Netanyahu. Totalt nådeløs kritikk av hvordan kunne han tullingen her beskytte grensene våre så dårlig. Du kan bare forestille deg hvilken norsk avis ville 22. juli kommet med knallhard kritikk av Jens Stoltenberg for at hvordan i all verden kunne du
Hvorfor klarte du ikke en gang sørge for at politimennene kom seg over til øya, eller at de hadde en gummibåt som ikke holdt på å synke, eller at de i hvert fall hadde vett nok til å ikke gå for mange i gummibåten? Altså samme dag at den kritikken skulle tordne. Men det har den gjort i Israel. Og så har du da dette samfunnet som fire...
fire dager etter angrepet, så har da dette landet, som ifølge norsk presse er på randen av borgerkrig, at her har du et nesten fasistisk, ifølge norsk presse, høyere regime, Bedi Aminat og Nogau, som skal sette domstolene til side. Og de største demonstrasjonene, fire dager senere, så har de en samlingsregjering, samtidig som all den kritikken foregår.
Det er for meg, der ligger forklaringen. Altså, Israel har denne, de har både en identitet som folk, at de er jøder, alltid fra de mest ortodoxe, du kan tenke deg, til de mest sekulære, ville, trippelkjønnede, liberale rusbrukere, du kan tenke deg, men de oppfatter seg som et folk. Og i tillegg så har de en åpen presse, og så har de en fri markedsøkonomi,
og et enormt fokus på teknologi og læring. Og den norske historien, jeg husker jeg hadde veldig respekt for Kåre Villok, særlig på 90-tallet, og da husker jeg han, plutselig så ble han veldig offentlig en sånn Israel-motstander-Palestina-tilhenger. Men det jeg husker han hele tiden spodde, det var at hvis ikke Israel gjør som det Norge sier,
så vil Israel gå til helvete. Det har vært hele tiden det norske budskapet. Og det har jo ikke stemt. Altså, Israel gjør det helt fantastisk hvis vi ser bortifra. Og det er ingen tvil om at, mener jeg med mindre, at hvis det skulle bryte ut en fullskala krig selv med Iran...
så vil Israel kunne overleve det. Sånn at det er liksom, og hvorfor det? Fordi at de klarer å kna dette samfunnet sitt så godt sammen da. Alt dette til tross, og der har, og det er det andre sånne palestinerne bør spørre seg. Hvordan får Israel til dette? Og det eneste vi klarer å få til etter nesten
Ja, etter 18 år da, uten israelske soldater på bakken, så alt vi klarer å gjøre er liksom et terrorangrep over noen grenser, og så gjemmer vi oss under noen tunneller, og skyter noen raketter av og til. Det er det de får til, og så må hele verdenssamfunnet ta ansvar for sivilbefolkningen vår. Altså det er en sånn...
Det er den sånn grunnleggende, de to tingene der, at en, Israel er ikke et kolonialistisk setteleprosjekt, støttet av først Britene, så USA, og det andre at Israel er et super effektivt og vellykket samfunn på mange mål hen etter, det mener jeg er sant. Det er objektive sannheter.
- Det var da frisøren din steilet, siden alle fløy til Israel. - Det jeg sa til han var at du flykta til Norge, og israelerne fløy hjem. Og vi har noe annet, vi har det samme med afghanere.
Det er kryo-afghanske menn som med beina har sagt vi vil ikke ha Taliban, vi vil ha Europa. Men det er klart at hvis disse afghanske mennene i stedet hadde holdt seg i Afghanistan og slåss mot Taliban, så kunne man fått en forandring.
Men det er rett og slett, er du villig til å slåss ordentlig for landet ditt? Og så kan man si, det er palestinerne. Fordi det er jo ikke tvil om at det er krigsvilje, og lidelsesvilje, og utholdenhet i den palestinske striden. Så det elementet har de. Men de velger, de velger,
100% feiltaktikk, selv om man skulle mene at det var bare synd på dem.
så mener jeg at de velger feil. Hvordan mener du? Når du sier velgefeil, er det at de velger Hamas som sine styrelsemakter? Ja, også at Hamas velger feil. Som Hamas sin leder. Det eneste, det er klart at de gutta her er jo religiøse fundamentalister.
Det eneste som oppsiden for dem er jo hvis det viser seg at de religiøse fundamentalistene har rett, og martyrene kommer til paradis. Det er oppsiden deres. Men de kommer ikke til å få noen som helst oppside i dette liv. Altså for den jevne palestiner, så kan man si at for både ledelsen i PLO og for ledelsen i Hamas, så er jo...
så er jo dette en vellykket forretningsvei. Jasir Arafat ble jo rik som en krøsus, og det er vist nok også ledelsen i Hamas. Sånn sett, de vil jo ikke bare vente på paradis, men for den, og i tillegg til denne tankekontrollen som skjer for det som har skjedd i norsk, nå vender jeg litt tilbake noe, at vi har fått denne alliansen mellom
yttre venstre og islamister, og så merker du på Twitter at det faktisk finnes nynazister fortsatt. At du har en yttre høyreside som er veldig kritisk til Israel. Så jeg tenker også at det er fint å signalisere litt støtte til Israel, for du blir jo kvitt absolutt alle de gærne marxistene
islamistene og nynazistene. Du får røyka det ut? Ja, du får bare røyka det. Det er en sånn fin... Men så er det denne... Jeg tror i Norge så er det den der... At da i det hele tatt... Jeg diskuterte dette med broren min, for han mener jo at jeg er altfor pro-israelsk, og han har en veldig sånn typisk norsk reaksjon, tror jeg, at det holder nå.
Nå må Israel stoppe. Det er 20 000 døde, flere tusen barn. Ja vel, dere mistet 1200, men uansett, dere kan ikke 20 ganger så mange liv. Kan du si hva han, israeliske ambassadøren, hva sa han? Jeg bare husker kort for at han sa at for Israel er en våpenmiljø uaktuelt, for det vil bare si at det blir stillestand en liten periode.
og så samler Hamas her igjen og fortsetter business as usual. Det høres for meg ut som at Israels mål her er å knuse Hamas. Ja, men igjen så tror jeg det er også der vi misforstår. Da vil mange si at det å knuse Hamas, det er umulig i den forstand at Hamas er jo ikke
Det er jo ikke å si at Hamas bestod av tusen definerte personer. Så kan man teoretisk sett tenke seg at man får drept alle tusen, og så er Hamas borte. Men det ene er at Hamas finnes på Vestbredden, Hamas finnes i Tyrkia, Hamas finnes i Katar, Hamas finnes sikkert også i Norge.
Dette er jo en ideologi, og som alle guerrilla-grupper, så er det sikkert veldig mange Hamas-soldater som nå bare har kastet Karl-Arsnikov-en og blitt sivile, og venter på når de kan ta opp Karl-Arsnikov-en igjen. Men det her vet jo selvfølgelig Israel.
Det er jo ikke sånn at Israel er jo ikke dumme. Hva mener de når de sier at de skal knuse Hamas? Da sier de at de skal knuse Hamas en som politisk...
som de politiske lederne i Gaza. Gaza skal ikke lenger styre Samas, og to, de skal i hvert fall ikke ha noen militær kapasitet til å true Israel. Det er liksom et sånt operasjonelt mål. Og så tror jeg også de...
føler at nå er de, det er klart de vet jo at Israel er jo levende opptatt av å ikke miste for mye internasjonal anseelse. Fordi de vet jo at denne utholdmodigheten til min bror, at den gjelder for alle. Og den gjelder jo også internt til Israel. Dette er noe
Tre måneder lang krig, flere hundre tusen mennesker som er ute og slåss i et samfunn på bare ni millioner mennesker. En enorm økonomisk kostnad, og Israels historie har jo vært kjennetegnet av at selve krigene har vært ganske kortvarige, ikke sant? Jamfør seksdagerskrigen, ikke sant? Dette er en mens...
I Gaza nå så kommer de jo til sikkert å måtte slåss gjennom hele 2024 i hvert fall. Og i tillegg til at de, i motsetning til hva mange hevder, nå sier jeg ikke at israelsk krigføring har vært perfekt, jeg er jo ikke noen ekspert på det, men det er åpenbart at Israel i hvert fall tar noen hensyn. Hvis Israel ville, hvis det var hensyn, så kunne jo Israel utslett et alt liv i Gaza. Ja.
Det er teknologisk mulig for Israel. Hvorfor gjør de ikke det? Det er jo krefter i Israel som roper på at de skal gjøre det. Så den... Men har du noen feelinger eller noen inntrykk av palestinernes oppslutning til Hamas med tanke på terrorangrep? Er det såpass langvarig undertrykk, folk, at man...
Ser helt annerledes på det. Og han sa en viktig klang også, at mente han ambassadørene at i Gaza så har Hamas veldig dårlig oppslutning enn de har på Vestbredden, som ikke er en del av, hvor skal vi si det? Jeg tror jo vi må, det verste tror jeg for palestinerne er jo den at de er til de grader
dysfunksjonelt folk da. Altså Hamas er forferdelig. Folk eller samfunn? Nei, folk vil jeg si, for det er jo mange samfunn. Altså hvem snakker vi om? Snakker vi om palestinerne i Gaza? Snakker vi om palestinerne på Vestbredden? Snakker vi om de palestinerne som er i Jordan? Eller de som er flyktningeleier i Libanon? Eller i Norge? Som flyktninger i Norge? Og den er den der...
Jeg tror de føler jo nå at dette var en gamble fra Hamas. Hamas følte at nå hadde Israel bestemt seg for å bare overse Gaza.
Ok, dere skyter dere raketter, så skyter vi ned raketten. Prøver dere å storme i Ære, så skyter vi dere. Og blir dere farlige, så kommer vi inn og bomber dere. Så nå kan dere bare sitte der og spise rasjoner fra FN. Og grave tunneller og være kloakkerotter, vi gir faen i gassa. Det tror jeg er den sånn, det var den israelske. Og så sier Hamas at vi, dette var deres måte å gjøre seg relevant igjen da. For netta han ja, jo, sånn store plan har jo vært å
at han aldri trodde på noen fred med palestinerne, og sagt at Israel skal bli stort og mektig. Da skal jeg be Bicha legge seg. - Nei, det er på korset. Det er Haydn som ligger under bordet her som lever og koser seg litt. - Så går vi i stedet for å snakke med palestiner, så blir vi venner med araberne, eller arabeslatene, og så vil de hva palestinerne gjør da,
I don't care. De er i hvert fall ikke mektige nok til å tru oss. Dette står skrevet i denne biografien hans. Ja, dette er liksom Netanyahu's store plan. Og problemet var jo at etter andre intifadene så følte mange på venstresiden eller fredsiden i Israel som hadde jobbet for en tostadsløsning at
At Netanyahu hadde rett. Så skal ikke jeg si om... Jeg kan ikke nok om det her til å si hvem sin historie som var riktig. Men det som er i hvert fall er at den oppfatningen fikk stor støtte i Israel. Av at vi har ikke noen palestinsk fredspartner. Så la oss bare... Og der igjen er det at selv om vi ikke har noen palestinske fredspartner, så har jo ikke vi tenkt å dra noe sted. Og så er det da denne...
Du ser også Hamas, de hadde jo, husker de uttalelsene den første 7. oktober, at de hadde jo en, de håpet på at arabere i Israel skulle reise seg, de håpet på at Vestbreden skulle reise seg, og de håpet på at Hezbollah skulle reise seg. Nå gikk de foran, og så skulle alle reise seg og feie okkupantene på sjøen. Og det har jo ikke skjedd. Hezbollah skyter noen raketter, men de virker ganske kalibrert
for å ikke få en israelsk krig. Så hva skjer her? Det jeg tror er det israelske ønsket, eller i hvert fall håpet for den krigen, er at nå skal man få jevnet Hamas i Gaza.
Og så skal man ta noe hensyn til sivile, men det hensynet til sivile blir hele tiden balansert av at man må føre en krig for å vinne. Og så vil Hamas være borte, og det er noe, for eksempel ta Egypt, hvor du har en makthaver som overtok etter det muslimske brorskapet.
som Hamas er, var en utskyter av, og som støttet det muslimske brorskapet i Egypta. Han synes det, han lever fint med det. Saudi-Arabia lever fint med det, og Jordan lever fint med det. Altså de eneste vennene Hamas har, er jo på statlig nivå, er jo kanskje Tyrkia, Erdogan, men i hvert fall i Iransk allierte. Sånn at da,
Da vil Israel si at nå kan vi fortsette veien fremover. Men hva skjer her? For storepolitikken er at det er... Irans store plan er å eliminere Israel mer eller mindre. Iran er jo... Det er jo Shia.
hvis du skal dele islam opp i to, altså de to største gruppene i islam er sånn røffelig 90% er sunni, 10% er shia. Shia er de som mente at det var profetens linje som skulle styre, sånn alis, shiat ali, altså alis parti. Og så var sunniene som da mente at den riktige
den Allah utpekte, skulle kunne bli leder. Så tok Shia'ne Iran, som i tillegg er et persisk, det er jo gamle Persia, som er et ikke-arabisk kultursamfunn. Men for mange sunni, og i hvert fall for sunni fundamentalister, så er jo Shia gjerne ansett som en kjettersk sekt. Men Shia er veldig gjerne opptatt av å ikke...
av å under, altså snakker du med Shia, så vil de gjerne under, eller liksom ikke peke på forskjellene. Og så kan du si at jeg synes jo egentlig, når jeg har lest om muslim, så vil jeg si at jeg egentlig synes Shia har veldig mye, hvis jeg skulle blitt muslim da, noe jeg aldri ville blitt, gitt at jeg ikke tror på da, men hvis jeg skulle blitt det, så ville jeg blitt Shia. For at jeg synes det er,
Det er ofte noe lutterende med å være en minoritet. Det er 90 prosent sine, 10 prosent Shia. For eksempel så hadde du i Shia, så fikk du et skille mellom det vertslige, altså de styrende, og det teologiske. For der hadde du en forestilling om at den tolte imamen, han som egentlig styrte, han gikk opp i okkultasjon, han forsvant.
og sitte bak et usynlig teppe og bare observere verden, og når da dommedag kommer, så skal han tre frem. Så i skia så fikk du en sånn skille mellom stat og kirke, kan du si, som jeg tror så minner om det vi fikk i Vesten, eller som i hvert fall kunne komme til å minne om det, som kunne blitt nyttig. Og så fikk du Khomeini,
som spilte på tanker om at han kanskje var denne skjulte imamen, og som da skapte et fundamentalistisk styre i Iran, og som jeg tror bruker sin motstand mot Israel. Det tror jeg Iran bygger bevisst på for å vise at vi er ikke som disse late,
Sunni-regimene, som sier at de er muslimske, men som egentlig ikke er det. For å bare ta og rappe opp den Iran-biten, så er det jo sånn, det som er veldig skummelt her, er jo, det var interessant å høre en ambassadør sier at det er helt uakseptabel for oss at Iran får atomvåpen. Jeg vet ikke hvor langt de har kommet til det, de har det jo ikke enda, men de skal...
De vil ha det, og det er jo snakk om å forsyne eventuelt Hamas, Hezbollah, ha mulighet til å angripe Israel med atomvåpen i fremtiden. Det er jo et slags eksistensiell kris igjen for Israel. Jeg leser nydelig selvbiografin til Netanyahu, kommet til 2022. Veldig interessant bok, som i hvert fall gir et veldig innblikk i hvordan han tenker
Og han er jo totalt, hvis vi ser borti fra alt det moralske aspektene rundt det her, så er Netanyahu en voldsom realist, vil jeg si, er hans verdensbilde. Og så vil mange andre da legge til at han er kynisk, kanskje, men han er i hvert fall realistisk.
ekstremt realistisk, og han tenker da som i ren militær forstand, hva er trusselen, hva er vår eksistensielle trussel? Og det er viktig å huske på at for israelere så var for eksempel Jom Kippur-krigen, altså en ting var krigen, seksdagerskrigen i 1967, men krigen i 1973, i Israels selvforsåelse, så er det en krig de nesten tappte.
De holdt på å bli feid på sjøen, og da morset da jaen, og de gjorde visst nok klar atomvåpenene for å forsvare seg. Og det var da man på mange måter ga opp en ting av Gaza, for da tror jeg alle israelere sier at det var dumt da å så okkupere Gaza etter 67. De skulle ha bare...
Vi skulle i hvert fall presset egypterne til å ta tilbake Gaza, når vi gikk fredsavtale med dem og ga dem Sinai. Men det å gi opp Vestbredden er kanskje enda mer godlandhøyden som de har tatt fra...
fra Syria blir strategisk umulig.
Det blir litt som å si, altså Norge er jo et så mye større land, så det blir vanskelig å forestille seg noe sånt, men det blir litt som å tenke seg at hele Hardangervidda, og Jotunheimen og alle fjellene, at der skulle vi liksom tillatte Russland å ta over i en fredsavtale. For resultatet av det ville vært at
at resten av landet er umulig å forsvare. Og der hadde man da troen på at jo, dette kan vi gjøre hvis vi er helt sikre på at det blir fred, så kan man gjøre noe sånt. Men den, etter den andre intifadaen, så sluttet Israel å tro på det. Og dermed så er da den store trusselen som står igjen, det er da Iran med det religiøse regimen der, som i hvert fall har et regime som
som sier selv at målet deres er å utslette Israel. Og så kan vi sitte og si som norsk kommentator at dette er store ord, men det er klart at et land som Israel, det er i hvert fall ikke en måte å kjølne dem. Dette er et land som er skapt av verdens fordommer og hat.
Lars Gule sa faktisk noe lurt i denne debatten. Han er jo den norske palestina-forkjemperen og
vitenskapsmannen og også tidligere en slags terrorist for PLF, men han ble jo tatt med dynamitt. Men han skrev på Facebook at hvis vi skal begynne å si at den som har lidd mest alltid har rett, så kommer Israel til å vinne, for det er ingen tvil om at Israel har lidd mest.
Det var klokt sett og sagt av Lars Gule. Men i hvert fall denne problemet til Israel er også den at vi har en oppfattelse av hvordan et offer skal bli, i hvert fall av venstre sine. Det er at av motgang og hat og fordømmelse skal du bli elendig og stakkarslig.
Det er sosial teori. Mens jødene passer jo ikke inn. De har 22 prosent av verdens Nobelpriser etter å ha blitt forfulgt og diskriminert og ikke sluppet inn på Harvard. Hva faen er det her? Du skal være... Mens palestinerne passer perfekt inn. De er bare elendige.
Totalt. På enhver statistikk så kommer Palestina elendig ut. Og dermed så har de rett. Men er det så på at det er jo, det motargumentet er jo også den, skal vi si, langvarig undertrykkelsen at palestinske folk har blitt som det er blitt på grunn av Israel? Er ikke det altså det første motargumentet til det du sa nå? Jo, det er, og det er,
Det er jo ikke riktig, ikke sant? Det er fordi at da fratar man... Har palestinerne hatt de samme mulighetene, for eksempel, som Israel? Det er ingen tvil om at det som er problemet til palestinerne, for å si det sånn, det er jo at de er blitt...
De har sviktet seg selv, og de har blitt sviktet av sine ledere, og de har tapt konflikten med Israel. Men det er det ene her jeg... De har ikke forstått hva de har stått opp imot. Det tror jeg er kjernen i den palestinske... Og de har hatt ledere som for... Hvis du tar palestinsk motstandskamp da mot Israel, så hadde du først disse som slåss imot før staten Israel ble opprettet,
Da hadde du en mufti inn av Jerusalem som dro til å snakke med Adolf Hitler, ikke sant? Og så misslyktes de statene i Israel, ble opprettet. Og så hadde du da den første, og så hadde du da en allianse, fem arabiske stater som går til krig, og så misslykkes. Og så har du neste generasjon som da kommer med Yasser Arafat og denne,
med Vietnamkrigen, med Algerikrigen og er dette antikoloniale sporet. Og de misslykkes. Morsomt er jo at i Norge er vi veldig opptatt av at PLO ble opprettet i 1964, mens seksdageskrigen skjedde i 1967. Så vi har da en frigjøringsorganisasjon som i norsk terminologi slåss for å frigjøre områder som enda ikke var robrøtt da den ble opprettet.
Det bare viser jo hvordan at det er noe med den norske historien som ikke fanger helt full og hele palestinske perspektivet, for å si det sånn. Kan jeg bare slutte? Dette er jo det fine med å ha deg her inne, synes jeg, om alt mulig slags, om det er fra økonomi til politikk, at det er
Du er fritenker og frittalende, men hvordan synes du, skal vi si, det blir ikke dine kollegaer, men norske politiske kommentatorer, det har jo vært noen par gjester her, blant annet, som har snakket om det, det har vært i andre podcaster, men er det, og vi har jo snakket om det her tidligere også, at det er litt sånn,
Enten er du inne eller er du utelek i Lille Norge når det kommer til offentligheten. Er det veldig mye forbehold, synes du, av norske politiske kommentatorer og eksperter, journalister, når det kommer til Israel og Stina? Det ene er at hvis du tar sånne typiske midtøstne eksperter i Norge, som Hilde Henriksen Våge, eller Uten Sjåne, eller Jensen Hagen, så er det jo mennesker som
synes jeg i veldig grad velger den palestinske historien, og som sier at den er sann. Jeg tror til og med Henrik Søndvåge mener jo at det var Israel egentlig som skapte seksdagerskrigen. Eller norske midtøsten-korrespondenter, Odd Kvarsten Tveit, for å ta igjen da, eller...
Sissel Vold i NRK for å ta en andre. Alle de er jo klart på et palestinaspor. Men det jeg mener er feil i alle fortellingene, så er at de velger denne. De går også for dette koloniale perspektivet. At dette er en kolonialistisk settelestat, eller i hvert fall de grenser til det. Hilde Henriksen Våge er jo veldig sånn at bare man legger press på USA,
så skal dette løse seg. Det har vært hennes, med andre ord, Israel er en amerikansk satellittkoloni på fremmed grunn. Så det er bare feil, mener jeg. Og så er det den denne, det er jo klart at i et sånn, og det er kanskje der det blir ubehagelig da, det er jo at i Norge så har vi den situasjonen at
Veldig mange er bekymret for jøderhatt eller antisemitisme. Vi har undersøkt som viser at det i hvert fall i noen grad er et problem. Hvis du snakker med det jødiske miljøet i Norge, så er de veldig tydelige på at det er et problem. De føler seg ikke trygge. Det er jo et paradoks at etter det største terrorangrepet og massakren på jøder etter holokaust i Israel,
så hører du om norske jøder som vurderer å flytte til Israel. Det er et eller annet der, så kan man si er de da villige, men de har i hvert fall en påtagelig rett. Det som er morsomt med Norge er at vi har en voldsom opptatthet av jøder, for å ta Martin Mislet for eksempel, som har skrevet...
En bok som har kommet etter hvert i en nesten uendelig antall versjoner, for det har vært så mange feil i den. Men min store tese er at hjemmefronten og Millorg fikk vite om de tyske planene, og handlet gjorde ikke nok. Og så har vi side opp og side ned med diskusjoner om hvor jødehatene vi var. Var vi jødenhatene i svært stor grad, eller bare i stor grad, eller i middelsgrad? Men det er ingen tvil om at vi hadde en sånn
en kjempestor elv av jødehat i norsk håndslev. Og så kommer vi til i dag hvor vi har en jødisk minoritet som føler seg truet, og vi har statistikk som viser at det finnes jødehat, men samtidig så finnes ikke jødehater.
Det er ingen som hater jøder. Det er ingen som ... Det er en og annen anonym tulling av en islamist eller en nynazist, eller ekstremmarksist som viser til det på Twitter. Men denne rettslen er da egentlig, og i den grad det finnes et ubag, så blir det forklart ved staten Israel at det er
Det er staten Israel som skaper jødehatet, for gjennom sine handlinger. Altså styresmaktene, regjeringen. Ja, fordi at Israel gjør så forferdelige ting, at det blir masse aggresjon, og noe av den aggresjonen blir oppfattet som ubehagelig av jøder, og dermed så må, det er liksom Israel er alle problemers mor da, også jødehatet.
Hvis ikke Island hadde vært et så jævlig samfunn, så ville norske jøder hatt det helt topp. Det er den store, det tror jeg er den norske selvforståelsen av det problemet. Men jeg husker jo bare sånn for å være 82 år gang, og det har vi snakket om podcast mange ganger før, altså 2000-tallet, og jeg har jo aldri satt meg inn i historien i særlig grad, men alltid vært sånn fascinert over hvor...
hvor lettantennelig det er i sosiale lag med den iskjeld palestinere lenge, altså både på 2000-tallet, 2010-tallet, hvor ekstremt opptatt mange var av det her, gitt hvor lite, jeg vil anta at de vet, hvor mange er så virkelig kjenne i historien,
virkelig langt tilbake igjen, og periodiseringen, og hvilke perspektiver tar det, og hvilke sannheter er det? Og det synes jeg fascinerer meg også, og jeg vet ikke om det er også blitt sånn at
at de to tiderne bare har blitt sånn at det er trygt å snakke pro-Palestina, men å være pro-Israel, det er der den store forklaringsbyrden ligger, som gjør at veldig mange kommentator-eksperter også vegrer seg til å gå ut og snakke, fordi det er så utrolig mye nedsidede. Jeg tror problemet er jo det, ikke problemet, men i hvert fall den etablerte sannheten er at her er det et offer og en overgriper,
Og det er klart at da begynne å skylle på Palestina, det er å blame the victim, og ta overgriperens perspektiv. Det er liksom, hvis den fortellingen var sann, eller riktigere sagt, hvis det var den fulle og hele sannheten,
Det blir riktig, for det er klart at det er, det er ingen tvil om at det er massive palestinske offre og lidelser og helt forferdelige ting som skjer. Men det er det jeg sier at det er å være offer, det var derfor jeg synes Gules sa en god ting, er ikke noe frikort i noe som helst. Hvis det, så ville det gi Israel et evigvarende frikort. Så mitt perspektiv er mer, hva er det
I disse fortellingene, som i hvert fall sett utenfra, har elementer av sannhet hos begge, hvor er det man kan gå inn og si at der tar du feil. Der er det, for å ta det, nå har jeg snakket mye om den, hvor jeg mener at den palestinske fortellingen tar feil.
Så kan jeg kanskje si hvor mener jeg at den israelske fortellingen tar feil. Og det tror jeg er at den israelske fortellingen, i hvert fall mange av dem, sier jo nå at det finnes ikke, altså palestinerne finnes ikke, er ikke egentlig et palestinsk folk. De ble, dette var jordanere inntil 67 eller egyptere,
eller et eller annet. Og der mener jeg at Israel stikker hodet i sanden, at det er nå en gang millioner av mennesker som oppfatter seg som palestinere, og som lærer sine barn at de er palestinere, og som bærer på denne lidelseshistorien. Det er vel det som er det skremmende for Israel her, at
palestinene kommer heller ikke til å forsvinne. Og det er der du får dette fra yttre høyre i Israel, så har du da dette ropet om at de baka blir borte. For du har jo hatt rop om bare rense Gaza, bare teppe om Gaza, spreng hjerne til Egypt og bare få dem vekk. Som er et ekko av Hamas sitt rop,
Hun må bare sprenge dem, sende dem på sjøen, få dem vekk, ikke sant? De ser ikke at palestinerne har noen sted å dra de heller? Nei, de har jo totalt feil. Israel må også godta at palestinerne kommer ikke til å bli borte. Altså palestinerne som folk. Og det tror jeg er...
Og da snakker jeg ikke om to statsløsninger, men denne erkjennelsen der, at hva gjør man nå med det da? Og jeg tror at der ligger det kanskje en eller annen sånn, og så skal det sies at jeg tror denne erkjennelsen,
av at palestinerne finnes, den tror jeg er mer utbrett i Israel enn aksepten av at Israel skal overleve, eller at Israel ikke har noe sted å dra, ikke er et kolonialistisk prosjekt hos palestinere. Jeg tror debatten er mye lenger kommet til Israel enn jeg opplever at den er på palestinsk side. Sånn at den, ja...
Tilbake til Norge igjen, til vi jo var trådende akademikere, politiske kommentatorer, eksperter. Jeg synes det er en liten feighet der i å for å havne på utsiden. For eksempel, mange vil jo ikke snakke om Iransporet, man vil jo... Norge er jo et veldig innenfor-utenfor samfunn. Enten så er du innenfor,
og da har du ting du kan si, og så er det utenfor. Jeg tror jo sånn, i nattens mulm og mørke, eller i private samtaler, så tror jeg alle vil kunne snakke om Irans bord, og hvor viktig det er, eller legge det til grunn, og sånn og sånn. Men i offentligheten, så tror jeg den, at folk er livredde, for i en eller annen forstand, blir oppfattet som Israel-tilhenger,
Fordi da har du blod på hendene. Du har den moralske debatten, og det er veldig viktig i Norge. Alt blir moral i Norge. Lokalisering av hovedflyplass, det toner ned til en moralsk debatt, eller ta vårt EU-kamp i Norge.
Det er jo en dypt moralsk, eller selv strømpriser. Alt inntar, men når det kommer til Palestina, så er det til de grader. Jeg skal kanskje gå inn for landingen her, men det som fascinerer meg med Palestina-debatten er jo at den tar så mye større plass enn alle andre debatter. Den bare...
Hvis du teller antall, altså hvis du prøver å sette israelsk handlemåte i relief til hvordan Norge bombet Libya da. Hvordan kan vi si at vi hadde legitimitet for å bombe Libya?
Men Israel har ikke legitimitet for å gå inn i Gaza. Altså på en sånn eksistensielt russelivå. Og så vil alle si at ja, det kan godt være, men det her er whataboutism. Ikke sant? Men så jeg vil jo slå et kjempeslag for whataboutism. Det kommer jo til at jeg nå en gang er økonom. Og en ting du blir opptatt av i økonomi er knappe ressurser.
og hvilke konflikter vi skal fokusere på, hvordan vi skal konflikte, hvorfor vi skal fokusere akkurat på den konfliktene, eller ta det verdenslattet på, er et sånt "bottabautism", altså vi må prioritere. Vi prioriterer hele tiden som at dette er den totalt eksistensielle krigen og krisen, ikke for Israel og Palestina, men for Norge.
Det er liksom vårt skjebne drama. Og det er fascinerende. Hvorfor det? Hvorfor blir den du... Hva er det her? Og jeg tror...
Jeg tror her kommer denne herre, vi kommer tilbake til de gamle antisemittiske, eller som jeg sier, jødehatende tropene. At jødene er, det som er så irriterende med jødene er at det er synd på dem, ikke sant? Det er ingen som har en større lidelseshistorie. Og samtidig så er de så forbannet vellykket.
Sånn at det er det verste en psykolog har sagt til meg noensinne, det var når jeg skulle snakke litt med en psykolog, og så sa han at du må huske på det, Ola, at det er ikke mer synd på deg enn på andre. Åh, det er et traff. Det er ikke mer synd. Du føler jo det når vi gir en slag, så fylles vi alle med selvmedledenheten. Mens jødisk historie,
er jo en fortelling om at selvmedlidenhet, sorry, det hjelper deg ikke. Det er gå videre,
ha fokus, ta bare hvordan man da, mange snakker, den kristne forståelsen av jødedommen er jo at det er det gamle testamentet. De driver å tro på at man skal steine homofile og sånn, og så har vi, heldigvis så fikk vi Jesus, og den nye pakten og det nye testamentet, der er det masse kjærlighetsbudskap. Vi har liksom kommet oss videre, mens jødene er fortsatt støkk med det gamle testamentet. Men de har jo Talmud.
som er denne kommentator-tradisjonen sin på det gamle testamentet. Hvis du ser en sånn Talmud-side, så er det en rabbi som kommenterer, en rabbi til som kommenterer, en tredje rabbi som kommenterer, en fjerde rabbi som kommenterer. Det er århundrevis av hermeneutikk og tolkningstradisjon
som i hvert fall jeg da, leser en del rabber, sånn sakser fra Storbritannia, eller jødisk litteratur, ikke sant? Dette er så vist, ikke sant? Det er så mye vistom i den jødiske tradisjonen, som er ekstremt rik da, og som jeg som fra en kristen bakgrunn, som jeg bare tenker at dette er avanserte greier, dette er liksom...
De gutta her har hatt tusen år mer på seg enn vi kristne, til å analysere. Og når du da tar islam, så har de gutta her hatt 1600 år mer på seg enn islam, til å tolke om og kommentere. Og det merker du særlig på Sisselvold, at en del...
Veldig mange av Israels største kritikere, de er jo frafallende fans. Mats Gilbert går ut og sier han skulle dra i kibbutz, eller sisselvoll, men ville konvertere. Det som er så kjipt er at jødedommen er en religion hvor det er fryktelig vanskelig å konvertere til. Jeg tror at en rabbi skal si nei de tre første gangene,
Du ber om å konvertere, og så skal du følge leve som en ortodoks jøde i ett år tror jeg, før du eventuelt kan konvertere og bli jøde. Mens ta islam da, ikke sant, så er det jo bare å si trosbekjennelsen, så er du muslim. Eller som kristen, det er kjempe lett. I islam så er det sant nok så skal det være jævlig vanskelig å komme ut av døra igjen da.
Men i kristendommen så er det sånn at, det merker jeg også at jeg tror dette er en klubb som er jævlig kul da. Altså de har en kul historie, de har mye kul kultur, men det er dødsvanskelig å bli med. Og det er også noe av det som skaper hate mot jødene. Og så husker jeg jeg leste noe som provoserte meg,
var da jeg leste en sånn, hva tror jødene om Jesus? Og så sto det bare sånn, for jødene var Jesus en ganske vanlig mann, punktum. Og var det en jøde som hadde skrevet det?
Da som kristen, så blir det helt ... Det her skjer da Paulus, han hatet jo de kristne. På veien til Damaskus kommer Gud til ham og gjør ham til en sann kristen og skaper av kristendommen. Så har du muamen som ville konvertere jødene. "OK, jeg skjønner at ... Men nå er det kommet en profet."
Og dette er akkurat som jødene, og i begynnelsen så skulle man jo be med nesa vent mot Jerusalem, ikke mot Mekka. Og så vil jo, ler jo bare jødene av ham. Ikke sant? Og så ender de at han fordriver dem og massakrerer. Det er da når de roper Kaibar. Ikke sant? Sånn at det er en massakre mot en jødisk slamme.
Som hvis nok noen av dem flyktet til Palestina, og hvis etlinger fortsatt finnes i Israel i dag. Altså jødedommen er en så... Ja, hvis du ikke kan bli med på noe da, så kan du fort begynne å hate. Og det er nok derfor du har fått et sånt eget uttrykk for...
for mennesker som ikke er antisemitter, men som er filosemitter. Og det er de som er for glad i jøder. Og det er nok også fordi at israelere og jøder vet hvor fort dette kan snu. Altså hvor fort en fiende, ikke sant, ta Sissel Vold da, eller Mats Gilbert, de er så forr.
og så lever du ikke opp til idealet, så blir de veldig imot. Eller ta Norge. De var så for Israel. Vi synes Israel var jo helt fantastisk. Her skulle man få ørkene til å gro og bygge et sosialistisk samfunn med fantastisk vanningsteknologi og verdens beste apelsiner. Etter hvert ville palestinerne lære dem, og hele Midtøsten skulle gro.
Og så har vi nå til at slagordet i norske palestinative instruksjoner nå er jo «La barna leve», som er en sånn, i en forstand, hvis man skal tolke det pent, så er det en totale selvsakthet. «La barna leve», det finnes jo ingen som er imot å la barna leve. Kanskje myntaket noen hamasfolk. Men negasjonen av det er jo at jødene er barnedreppere.
Det er jo den gamle jødehaten, antisemittiske droppen, som blir gjentatt. Og som vi bare sånn, åja, det er fredsdemonstrasjon, men hver gang det er en fredsdemonstrasjon i Oslo med palestinatillengere, så er politi i alarmberedskap, ikke sant? Så jeg sier ikke at det gjelder mange edle palestinatillengere, men det er en stor andel forferdelig ubehagelige palestinatillengere.
som er de absolutt, det er ikke jødene som er de verste møkka-folka i Norge. Det er det nynazister, islamister og yttre venstre som er. For å si det sånn, hvis jeg skulle velge hvem som skulle emigrere, så var ikke det norske jøder. Men heldigvis skal ikke jeg velge det i Norge. Det er ikke sånn vi skal ha. Vi skal kunne snakke om ting, og da kan vi løse det
over tid. Så for å simplifisere da resonemanget, hvorfor er vi i Norge så utrolig mer opptatt av Israel-Palestina-konflikten og palestinerne versus titals, hundretals andre konflikter, forfulgte folk, forjævlig ting som skjer ut i verden, så er det der vi har epicenter følelsesmessig
sosialt og politisk og i offentligheten virker det som, og det er da en kombinasjon av antisemitisme og denne her overgriper-offer-analogien, hvor vi da, hvis vi da tar hensyn til overgriperen, så er det litt sånn som å si, men overgriperen hadde en kjip barndom, hadde en kjip bakhistorie, vi må jo ta hensyn, vi må jo ta den, og det er veldig provoserende å høre i denne setningen. Og så er det i tillegg en sånn sak hvor
hvor du som, jeg tror veldig mange på, hvis du er i en eller annen forstand, så tror jeg mange på høyresiden som velger å gå mot Israel, er at dette er jo blitt en sak hvor man forenes, ikke sant? Muslimer, sosialdemokrater, venstre folk og gode konservative. Vi er alle enige om at Israel må stoppes. Det er den store enigheten.
Det jeg tror vi oppdager her er at den dagen den konflikten roer seg, noe jeg ikke tror blir skje i vår levetid. Så vil vi etter hvert oppdage at vi har fått... Jeg pleier å si at i Norge er vi fryktelig opptatt av at Israel må endre seg hvis ikke så overlever ikke Israel. Men jeg synes at vi i Norge bør snakke litt mer om...
om hvor lenge vil Norge overleve. Israel oppstod i 1948, Norge ble et selvstendig land i 1905, og da tok det 35 år før vi var okkupert. Nå har vi, jeg vet ikke, hvor lenge kan vi forsvare oss mot Russland, så sier vi at det skjer aldri. Det kan ikke skje. I løpet av om ett år så heter det veldig fort
kanskje i hvert fall 40-50% sannsynlighet, USAs president igjen, Donald Trump. Vil han forsvare Norge? Han vil sannsynligvis i hvert fall ikke forsvare Ukraina. Vi vet indelig, alle i Norge er helt overbevist om at Israel ikke klærer seg, men jeg er mye mer, jeg tror Israel har, hvis jeg skulle kjøpt aksje da,
Hvis jeg skulle gått langt i et indeksfond med 20 års horisont, tror jeg ville kjøpt satt pengene mine i et israelsk indeksfond. Og shortet Ukraina? Nei, i hvert fall ikke gått langt i Norge. Jeg vil jo aldri shorte Norge, nemlig for jeg er jo totale heimføding. Jeg har aldri hatt lyst til å bo i noe annet land. Jeg elsker jo Norge. Føler meg...
Jeg føler meg uvel når jeg har vært 14 dager i syden. Det er fantastisk med en gang vi flyr inn mot Gardermoen, så er alt pent. Jeg føler som om Norge ligger i blodet mitt. Det vil jeg si var en unasjonal handling. Men jeg er bekymret for landet vårt. Styreland er de valgene man tok på 60-tallet, sørget for at vi fikk en oljeformue.
på 90- og 2000-tallet. Og de valgene vi tar, vi tok i energipolitikken rundt 2010, har vi fått lide for i dag. Og alle de stupiditetene som vi nå begår, de vil ikke vi få lide så mye for, men vil barna våre få til de grader i fleisen om 20 år. Og det er den der, det tror jeg er, det skulle jeg ønske at vi hadde hatt i Norge. Vi har en sånn,
Norge er P.Gynt, blant nasjonene vi satser på, fredigheten og flaksen. Så når renner den norske flaksen ut? Det er det jeg lurer på, men det kan vi ta i en annen podcast. - Det tenkte jeg faktisk på, det er en bra cliffhanger og veldig bra tittel på en ny episode. For de som måtte lure på, for 1 time og 3 kvarter, det var en veldig kort episode. Du skal videre i et møte.
i den virkelige verdenen hvor vi må jobbe for penger men det var jævlig hyggelig å se deg Lige så off-kamp, alltid hyggelig Hvordan er det på boksefronten? Trenger du en oppgradering her? Vi har jo comfy balls leggende bak her som vi må nevne Altid ta med en comfy balls Jeg skifter bare undertøy når jeg er hos deg Så da får du med en liten comfy under armen her Det var veldig jeg har jo sagt veldig lite i dag jeg har bare sittet og lyttet akkurat som du som hører på som har vært med hele veien her
veldig interessant og lærerikt, og ikke minst et annet perspektiv, og dette her er jo tenkt opp i ditt hodet, og det er det som er sånn, dette er ikke noe du har lastet ned, så jeg skal ikke utfordere det så veldig, men det er jo nok av akademikere, journalister, eksperter, hvor du føler at de har lastet ned meningene sine fra andre steder, og du har hørt det før, og det er veldig lite egen idéer, men her er det
- Ja, det er tanker begge veier som er veldig... - Dette er nest på hytta si årivis. - Tusen takk for praten på Beinesvald til å høre på oss. Du er som alltid hjertelig velkommen tilbake. Så må folk høre på podcasten din, og følge med når det kommer ny bok fra deg i 2024 kanskje? - Ja, jeg håper det.