Linnea Myhre - Wolfgang Wee Uncut #12

Du reiser jo ganske mye over damen rett sammen der, for det er litt sånn som en båtsjuke at du blir litt bedre og bedre for hver gang Nei, jeg føler alltid at jeg har vært god på det, men det er bare kanskje fordi at jeg alltid hater liksom når dere klager over jetlag, eller snakker om det eller skryter av det, eller alt det ettersom Det er sånn at du fyller sjukkelig da Ja, men derfor så bare så late som at det ikke finnes heller, og det har funket veldig godt for meg dårligere på å fylle sjukke den sitter der psykisk uansett på en måte, uansett om jeg ikke er dårlig, så er jeg psykisk fyller sjuk på en måte Det er aldri negativt å si at man er fyller sjuk nesten sånn er det mindre et jobbintervju da men det tenker du litt sånn, det har jeg aldri tenkt på for det er en sånn sosialt sett, hvis du sier fyller sjuk så bare, oi, du hadde hatt det gøy i går ja det er nesten automatikk i det Jo, men det er også litt sånn disrespect hvis du kommer på jobb og så har du vært på blodfylla liksom, og sier du fyller sjuk da leverer du jo halvveis Jeg kommer an på hvilken jobb du har da hvis du liksom skal se kunder rett i øynene jobbe på et kjøpsenter eller butikk eller noe da er det jo for arbeidsgiver og kunder ganske ubehagelig at du står med blanke øyne og lukter litt jævlig liksom, men hvis du er mer sånn kreativt yrke eller medier eller finans og sånn, så tror jeg det er litt bakfølg bare er kult da Jeg vet jo det at hvis jeg går på fylla en dag så funker ikke skrive masse i dagen etterpå, og jeg kunne aldri ha drukket og skrevet, men det er jo fordi jeg aldri drikker alkohol for å kose meg eller det gjør jeg jo, men ikke sånn nipp i kittet glade rødhvit om kvelden for å kose meg liksom, jeg drikker jo for å kjenne på rusen det er så unge jeg fortsatt holder på å si men selvfølgelig dem som er den eldre generasjonen har jo kanskje gjort så opp eller fått nok en vane, litt sånn alkoholiker, det sa jeg ikke alkoholtendans eller tendansa da til å være veldig glad i alkohol bare liksom, kjenner du til Thomas Aspedal? Ja, jeg tenker han strikte på han akkurat til seg han skriver til han stuper Ja, men han tror jeg har liksom en dag av og en dag på type det synes jeg er veldig ja, det ser romantisk ut på papiret, men det kan jo ikke være noe godt liv Litt øyeblikk her dette her ute, dette er som er der på Litt sånn russiske tendenser over det studio her sånn er det nå i hjemmelaget studio jo, Thomas Aspedal en av de beste bokpådene jeg har hørt noen gang kjenner du den bokpåd-podcast-serien? Ja, den er fantastisk dritbra, og jeg tror hver gang jeg bytter dekk så har jeg fått sånn tradisjon nå at da hører jeg på Thomas Aspedal-påden og den er like bra hver gang jo, men jeg har hørt den mange ganger også den er veldig inspirerende men han er jo en plagasjel så jeg får vondt av han også men han lager jo veldig god litteratur på den andre siden så men det er jo da det typiske romantiske sånn er det å være forfatter, og sånn må det være og du skal sitte alene og kjenne på ensomheten og drikke det dritings og våkne i elendighet men hele den konteksten hvorfor han gjør det det der hans forhold til kvinner og de som har forlatt han og dødsfall en som forlot han, døtrene flyttet ut hele pakka der, det inviterer til selvtrøst og så å teste seg selv, hvor mye han tåler og alkoholen er en slags klassisk døver oppi det hele da ja, men det er bare litt men det er jo det, altså man kan tillate seg å gjøre veldig mye mer sånn en kvinne, kanskje også tror du det? ja, jeg har en følelse av det at det blir liksom, hvis en kvinne gjør det så blir det mer patetisk, eller da gidder man ikke å høre på det, mens med en gang en vann så er det liksom da kommer det dyp i takken og så føler jeg også at det er en sånn jeg har aldri kjent meg igjen i de kretsene eller jeg har aldri hatt lyst til å være en del av det forfattermiljøet det der på litteraturhuset i Bergen og på andre kjennelser av de store fordi det er ikke det jeg har lyst til å drive med, jeg ser ikke på meg som en del av gjengen på en måte jeg kjører min egen stil jeg hadde en idé en gang om at jeg skulle begynne på forfatterstudiet eller på skrivekunst i Bergen men da tenkte jeg også ja, men da kommer jeg sikkert til å bli i sånn forma ja, blir man ikke det? man lærer jo det samme da jeg føler liksom at det blir litt samme produkt selvfølgelig det er jo unikt fordi alle er forskjellige men det er jo liksom man får den samme inspirasjonen fra de samme bøkene og man blir fortalt at sånn skal det være ja, det blir mye mye av det samme ja, så kanskje både det at man hyller det samme gamle og sverget litt i de samme strukturerne da ja, og dette er bra og dette er dårlig at man er enig om at den slags type litteratur er dårlig for eksempel og ser ned på en viss type litteratur og derfor aldri kan at det er ikke cred nok å skrive på den måten som man kanskje egentlig hadde hatt lyst til å gjøre det eller hadde vært god på det da men Og det synes jeg jo er litt ødeleggende. Men har du vært bevisst på at jeg skal bare lære feil å lære? Liksom fra første bok, du var helt rookie, til liksom når det er fjerde bok, er den ute nå? Ja, den har kommet. Ja, eller altså jeg har jo bare egentlig kanskje vært litt for lat til å sette meg inn i hvordan man egentlig skal skrive. Men det er jo det jeg alltid har vært veldig lite opptatt av, også av å gjøre det korrekt, gjøre det riktig og være flink. Jeg husker at det var det kjedeligste jeg visste på skolen, også var liksom å følge reglene i norsken, at nå må du skrive i dette formatet, og så må du ha den introen, og så må du ha den. Altså liksom, det er forutsigbare da. Men samtidig så har man jo gått av å få noen triks og knep, og det har jeg jo måttet lære, da kanskje jeg har brukt mer tid. Jeg har drevet meg ut med å ha gjort maksimum... Bare for eksempel det å begynne på begynnelsen når man skal skrive en bok, er jo veldig smart å ha en plan før du begynner å skrive, i stedet for å bare skrive litt her og litt der, og så sitter du med tusen puslespillbrikker som du ikke vet hvordan du skal plassere. Da er det veldig lett å bli motløs, og at også resultatet blir litt sånn halvveis, da. Men hvis du har en struktur om planen på forhånd, så er det jo veldig mye lettere, og ikke minst veldig mye morsommere. Mm. Jeg tok med jo fire bøker før jeg skjønte det. Mm. Har du hørt en bok på den med Jon Esbø? Ja, det har jeg jo sikkert. Han har jo en sånn veldig distinkt, veldig enkel, men planen som han gjør foran hver eneste bok, han skriver først et synopsis eller treatment, hva han kaller det, på først en side, og så utvider han det til ti sider, så skriver han femti og så hundre. Og så har han sånn kontroll på storyen, sånn sett, da. Ja, og alle persongalleri og ja, ikke sant? Jo, men det er jo... Men det han har jo skrevet så mye, at da blir det jo helt, ja... Ja, det er jo en teknikk. Og så er det jo Pixar, for eksempel, det er jo et av sånne kjerneregler, alltid vite slutten, begynn med slutten først. Mens jeg har hørt på Joe Rogan, han som skrev Fight Club, og du har sånne ganske litt andre type historier og bøker. Han sa til seg selv at, spesielt med Fight Club er et godt eksempel da, han skriver, han vet hva han skal gjøre fram til slutten av andre akt, når krisen kommer, men hva som skjer etter det, hvordan helten liksom skal løses, etter krisen, det vet han ikke. Han må bli overrasket av sin egen slutt da, ellers så blir ikke leseren det samme. Men jeg tror ikke at det finnes noe fasit på det, og det ble jeg litt lett av over også, når jeg hørte på alle de ulike episoderne av bokpå, du som jo bare er norske forfatter da, men som at alle har sin unike måte å skrive på da, om man begynner på begynnelsen eller på slutten, eller ikke har en plan, og det er jo litt sånn tilfeldighet da, noen ganger så blir det en jævlig god historie, selv om du ikke hadde, hadde en plan, og noen ganger så kan det bli en ravvei historie, selv om du visste alt som skulle skje, liksom. Så det er jo bare... Jeg synes det er utrolig interessant å høre hvordan de forskjellige jobber da, og bare liksom dra ut de tingene man liker med de forskjellige metodene. De har jo mange, de som har holdt på i mange, mange år, har jo metoder hvor de har prøvd å feile mye, så det er kult å synes jeg, bare plukke ut de tingene som jeg synes høres spennende ut og riktig for egen tankegang da. Ja, det er akkurat det, men jeg har noen ganger kunnet tenkt, at de har fått noen sånn dårlig, som ikke er det dårlig selvslitt, fordi at de da ikke jobber like lenge som Knusgaard gjør på et døgn, på en måte, som bare setter seg ned og skriver til klokka to om natta. Ja. Og at man alltid sammenligner seg da. Ja, ja. Men så hører noen andre som sier, ja, nei, vi skriver bare tre timer mange ganger ned, og så er det ferdig for dagen. Altså det er at man liksom, man trenger ikke, må ikke være, det må ikke være liksom en fulltidsjobb, noen ganger visst da. Nei. Det kan være noe man gjør for å, fordi man synes det er gøy, eller, og ikke minst at det er tre timer løpt over, eller, det er tre timer. Det er din modell? Tre timer hardt hver dag, eller? Ja, i hvert fall, jeg har følt meg litt sånn tom etter det. Enten så kan man selvfølgelig ta to økter da, men det er liksom sånn, når man skal finne, når man skal være kreativ, og liksom, og særlig når, jeg har brukt meg selv veldig mye, og det er grenser for hvor mye du kan tyne, og skvise ut liksom, av eget følelsesliv da, i løpet av en dag. Hvis du ser for deg, hvis du skulle skrive, og ikke at de har skrevet dagbøker, men det er jo gjerne det man begynner med, for å liksom få essensen av noe, og så skriver man det ut til noe mer fiksjonelt da. Hvis man skal skrive dagbok i ti timer hver dag, på en måte, så er det ganske, du blir jo veldig utmattet av det. Så da er det bedre å skrive tre timer effektivt og godt, og så ha god samvittighet for det, enn å skrive, skrive tre timer, og så resten av dagen, så blir det bare sånn halvveis, Umotivert greier Og så innemellom så får man som skriver opp Du sa at det bare Plutselig bare kan holde på et timesvis Det går litt opp og ned Og plutselig så har man ingen motivasjon Og så må man ha en uke uten Og det er jo også lov Har du mange øyeblikk hvor du hater deg selv Når du sitter og bare, hvorfor får jeg ikke det her til Ja, ja, det går Og sånn skal det jo være også Det må man jo bare vite at Den smellen kommer Du får plutselig rive stykker i dritten Hele dritten Ja, og da kommer Det er jo en sånn Det tror jeg er veldig kjent for alle som driver og skriver Selv i bøker At du skal innom den kneika Hvor du kjenner at dette her Eller først så kommer du inn og, fy faen, dette er så jævlig bra Dette kommer til å, alle kommer til å elske det Og en suksess liksom Og så kan det gå to dager og så bare Ty faen At dette her, altså jeg skammer meg På vegne av alle Og meg selv og alt Og jeg vil aldri Skrive igjen, basically Men det er jo bare å vite om at Den dagen kommer Og så Så er det sånn Hopper du ofte tilbake for å se Hvor var det slapp sist For å sjekke kvaliteten i det du skrev før Det er jo mye trøbbel Og så kikker jeg tilbake i kortene Ja, jeg vet liksom, Alan Lowe for eksempel Han bare skriver Han må jo selvfølgelig gå gjennom den siste gang For å se at ting henger sammen Men jeg har såpass dårlig Eller dårlig Hukommelser at de rett og slett må gå tilbake Men det er også det at Noen ganger så skriver man og så ser man at Shit, eller så Senere på dagen, eller når man våkner dagen etterpå Så kjenner man, å herregud så flaut at de skrev det Da må du gå tilbake og endre det Og du går jo gjennom din egen tekst Tusen ganger også, så du Kommer jo til hele tiden og har lyst til å Endre på det, i hvert fall når du bruker To år på en tekst da Så vil du ha behov for å Endre ting, for det er at du vokser I hodet i hverdagen Så det er jo en del av det Det du skrev sikkert selv For to år siden Kan man jo sette tilbake på og tenke Å herregud, at de tenkte At det var bra nok på en måte Hva var det Føler du, eller har du Noen ganger med de manusene du har levert inn Har du liksom fått sånn der Er du veldig sta i forhold til redaktøren din Når det kommer til endringer Eller forslag, eller er det liksom Først et liksom Ikke innrømme at På en måte her kan det være noe bedre Hvis du selv mener det Er du veldig tilbøyelig til å endre På det du har gjort Ja, det er jeg i grunn For jeg vet at han vet bedre Men noen ganger når jeg er helt, helt uenig Da står jeg på mitt Du stoler veldig på han da Men så har jeg jo som regel Når jeg har stått på mitt Og han foreslår på nytt og på nytt Å stryke Hva er det for eksempel på det da? Da er det bare en passasje Eller en spesiell scene Som jeg har tenkt at var viktig Men som bare blir Å trekke det ut Og så har han fjernet den For eksempel i en gjennomgang Og så blir jeg rasende for at Jeg brukte så lang tid på den Og den er viktig For den har jeg tenkt at jeg måtte være med Og så Ok, men vi kan beholde den hvis du vil Og så går det et år Og så skal man da Begynne å stryke litt hardt Og så er det jeg som stryker til slutt For jeg ser at han hadde rett For sånn Killio Darlings Det er jo sånn klassisk redaktør-argument Er det ikke det? Ja, men noen ganger er det greit Å bare liksom ikke se Hva han har stryket Og bare Ikke få vite det Og så er det bare Og så heller Bare lete den teksten Hvor alt er borte Og så ser man om det flyter Fordi hvis du Hvis du merker For det er ikke alltid at de merker Hva som er borte Nei, det er godt ennå Ikke sant? Og da Da er det jo greit Mm Men du må Altså akkurat nå Jeg tenkte at du må være sånn Når du har gjort det Dette er fjerde gangen På en måte du er ute med en ny bok Og Er det Kommer det litt sånn boble-greie At du prøver å Høre minst med hva som skjer rundt deg Med sånne type anmeldelser og sånn da For det er vel midt i smørret der nå At de begynner å poppe inn En etter en Og Ignorerer Prøver du å ignorere det? Det har vært Det har vært litt sånn opp og ned Fordi Jeg tror det handler litt om Hvilken Hvilken syke jeg har På det tidspunktet Jeg husker med forrige Forrige bok Da tror jeg jeg var så lei Av boka At de bare liksom til slutt Sante det frem Men det var ikke jeg som leste De siste versjonene en gang For å dobbeltsjekke For jeg var så Det var en den der konstante Dette er så dårlig Dette er så dårlig Dette er så dårlig Og da er det ikke heller noe gøy Å sitte og Å lese anmelding Da er man så var da På alt Og det var en litt sånn Kjip opplevelse For da er det ikke noe gøy Å ha gitt ut boken en gang Fordi at du føler at Hvorfor skal jeg gå rundt og Presentere dette Og skryte av det Og vise det fra Når jeg synes det er dårlig Men så er jo det en del av greia også Det har man allerede lovt Et halvt år i farveien At da skal man stille opp her og der Og sånne ting Og da Da prøver man Da leser de Ingen Du greide det Da holder du deg bare borte Fra VG og Dag Ja, jeg ser dem kanskje Og så kan jeg liksom si til redaktøren min Si fra Hvis det er noe du vil at de skal lese Som er positivt Men alt det annet Så kan du på en måte bare oppsummere Den formen For jeg underskjærer selvfølgelig Men nå har jeg på en måte Dette er første gang jeg føler at Nå er jeg virkelig tilfreds med noe Jeg skrev i her Jeg har gjort alt jeg kan For at det skal bli så bra Jeg har ikke gitt opp halvveis Som jeg har Litt en dag Og derfor er det mye gøyere Å glede seg til anmeldelsen Men jeg kjenner jo det De første dagene Når jeg gikk og ventet på At noen er i bokhandelen Og folk har lov Å komme med anmeldelsen Så var jeg jo helt sånn nedbrutt liksom, for at jeg var så nervøs for å tenke om jeg tar feil tenke om det ikke er så bra som jeg tror det er og når du har den tanken der er det liksom for at publikum ikke skal like det eller for at anmelderne skal liksom slakte hele skitten og bare få deg ned liksom på den måten nei, det handler jo mye om jeg vil jo at publikum skal like det men publikum blir jo dessverre påvirket av et enkeltmenneske som er en anmelders mening da og da kan man være veldig uheldig hvis du da får ja, ikke sant, hvis du får av kunne det er jo ikke, det er jo veldig få midler eller ressurser til å altså alle bøker kan ikke bli anmeldt av alle medier, og nå har jeg jo vært veldig heldig at folk er interessert i det jeg har lyst til, eller det jeg skriver da men det har ikke kommet særlig mange anmeldelser enda uansett, så det er jo liksom likevel en sånn usikkerhet om hva den enigheten om boka er men det er jo da, hvis du ser en anmeldelse og noe du ser at det er en toer, så går det ikke å kjøpe for å bli motbevist liksom men hvis du får en fammer tror du det er riktig hvis noen er fan av deg og leste for bøkene dine tror du ikke de driter litt i jeg kjenner jo det på en måte med de få favorittforfatterne jeg har og når jeg leser skjønnheter så driter jeg i på en måte om de har fått en fire eller en sekser, jeg prøver å unngå det ja, ikke sant, men hvis du sitter litt på gjæret så er det på en måte den gode karakteren som gjør at du har lyst til å, for selv om jeg er fan av mange forfatter, så på en måte er det lettere og da hvis det står fire bøker jeg har lyst til å velge mellom, så tar jeg den som har fått best liksom generell omtale da, bare fordi at hvis jeg skal velge en bok denne måneden, så vil jeg gå for det som er best så man har jo ikke all tid i verden til å lese alle bøker heller, i hvert fall ikke i så det er sånn mitt hodet fungerer, men det viktigste er jo at dem som er glad i bøkene mine synes det er bra, men man vil jo også at føle at det at man føler at det som man selv synes er bra er også bra nok for dem som sitter på makten da, på en eller annen måte det er jo helt heldigvis da i noen kanskje publik grunnskjel så er jo ikke den makten så tilspisset som den har vært da spesielt kanskje mest på musikkfronten har det skjedd en endring der at musikkanmelderi er jo jeg tror det at musikkanmelderi er jo egentlig blitt veldig ubetydelig i og med at den investeringen man gjorde for å få tak i musikk før var ganske dyr da 200 kroner for å få tak i en CD og du måtte gå et sted for å få tak i det ganske langt prosjekt, men det er jo samme med film nå, så er det jo du må jo sette kanskje fire timer av livet ditt for å se en to timer lang film, du skal velge ut den filmen du skal se på kino liksom, og det er liksom det er et kostbart helgeprosjekt da, så da vil du vite at den filmen du skal se er faktisk decent da så det er derfor jeg tror filmanmeldelsen og altså bokanmeldelser også lever i beste velgående, er liksom på en måte, er det verdt tiden min, det er jo det liksom anmeldelsen kanskje hjelper folk med aller mest da. Ja, det er akkurat det musikk kan du bli motbevist eller du... Koster ingenting å sjekke ut lenger ikke sant, og det er kortere tid også ikke minst, men jeg må innleve meg akkurat med filmanmeldelser det er drit i litt i det, for jeg vil få med alle filmer på kino uansett om de, så lenge de er i min interesse så kan spillingen rolleblått og få den toer for jeg kan kose meg med en toerfilm også Ja, jeg ser den der er det jo også litt annerledes at IMDB og Rotten Tomato og sånt er jo liksom godt blitt kanskje veldig så gode barometre på kvalitet da. Ja, men de ser nesten egentlig aldri på. Ja, det ser jeg på hele tiden. Ja, ok. Spesielt på filmer jeg liksom på en måte er litt usikker på så har jeg sånn threshold da, sånn terskel på dette her, jeg gidder ikke bruke tid på filmer som er uden å lente terskelen da. Ja, ikke sant og man bør jo egentlig lytte mer etter folket det er der de stemmer i stedet for en enkelt person på NRK eller VG liksom du har jo helt rett i det, men jeg har vel kanskje liksom satt anmelderen på en pidestål da, og det det er jo ikke nødvendigvis riktig Man kan jo finne sånn favorittanmelder og sånt da, men jeg tror jo det er et eller annet på en måte det er masse konsensus når du skal kalle det det tror jeg ofte er en bedre pekepinn hvor liksom det produktet ligger da og så er jo, altså anmeldere er jo biased, så de holder i alle mulige retninger liksom, på sjanger om de liker forfatteren fra før er de tilbøyelige for like tematikken Ikke sant, riktig målgruppe ikke minst, skjønner man det altså det er jo, man kan slå i alle retninger. Ja, i hvert fall du som har så, så liksom tydelig distinkt bakgrunn, man har gjort det og det også kan de anmelderen som har sett deg liksom, gjort seg en mening om deg tidligere også fargestøv, ikke sant, det er jo bare tusen... Ja, ja, og jeg har jo et dårlig utgangspunkt jeg har jo satt i en så ja... en type bås og det kan spille veldig negativt inn, ja er det noen spesielle båser? tenker du bloggebåsen? ja, den blir nok ikke å komme ut av med det første er det en ille bås? nei, men du blir jo liksom det er vanskelig å bli tatt seriøst på lik linje med andre forfattere da bare for eksempel det med at de da om man så snakker i reklamesammenheng hvis man skal legge ut bilder av sin egen bok på Instagram, så må jeg merke det etter liksom disse nye reglene da, at man må merke alle innlegg med reklame først i teksten men det må ikke en annen forfatter det er bare noe helt sånn absurd, men hvor går grensa? men jo min hovedinntekt er jo bøker, ikke blogging liksom, det har det aldri vært men likevel så blir det liksom satt i bås med dem om å forholde meg til demmers regler da, og det finner de egentlig ikke i for at de synes det er for dårlig løsning ja, men det er jo en straff for at du har så utrolig fortiden promovessig da, altså du har en plattform, det publikum, og det er sånn der noen sier ikke noen som mener det er ureferdig, eller kaller det med sunnelse, hva du vil, at du trenger ikke å bruke, altså du har et helt annet utgangspunkt for å komme ut med det du vil si da materialet ditt, enn det på en måte kanskje en forfatter må gå den der tunge veien opp fra liksom ingenting, og avhengig av kulturrådet, for liksom helt tatt få boka seg på trykk, mens du er ikke avhengig av det, du er mye, mye mer uavhengig, og står egentlig mye friere egentlig til å så sånn sett faktisk, ikke være avhengig av på en måte støtteordninger for å kunne skrive så du egentlig burde være et stort pluss da ja, og kulturrådet, ikke minst kulturrådet da, har jo ikke tatt opp de to siste bøkene mine en gang, for de synes ikke for det er sikkert mye på grunn av at de da er i deres bok en blogger, og bloggere kanskje skriver og derfor kanskje vi støtter dette Hva vil det innebære for de to forrige bøkene dine sånn, for de som hører på liksom, for du selger jo bøker så ganske bra av alle de tre til nå, ikke sant? Og for andre forfattere som ikke har på en måte et navn, eller som ikke er kjent, eller kanskje debuterer de er ofte avhengig av at forelaget for det første liker mannesket ditt og at forelaget også kan tro at kulturrådet er villig til å støtte utgivelsen, som da vil si at forelaget får en summe penger som gjør at bøkene blir kjøpt inn på bibliotek og sånt, ikke sant? Ja, så da tjener man jo da pengene dine men det er det, jeg tjener fortsatt mine royalties som er jo egentlig ganske, du får ikke veldig mye penger per bok som forfatter det er jo det meste godt til alle andre men jeg taper ikke penger på det, men forelaget tapper jo ganske mye penger, fordi de ikke får til tilbake da, den penger de har brukt på å trykke opp bøker for å sende til biblioteket så, men alle bøkene mine er jo i biblioteket fordi at bibliotekene vil ha dem men bare forelaget får ikke da tilbake de pengene men det er det som vi også, fordi jeg skriver skjønnlitteratur sammenlignet med da for eksempel andre bloggforfatter som skriver sakprosa de har ikke den samme ordning, så de melder ikke opp på den måten så det er liksom i avslag eventuelt, fordi at jeg er den kanskje eneste fra min bakgrunn da som skriver skjønnlitteratur så derfor blir det også veldig tydelig at det er skille irriterer det deg, eller gir du faen i det? Nei, første gang synes jeg det var litt flaut fordi at man får ikke vite på hvilket grunnlag det er og det har de ikke lov til å uttale seg så om heller men det er jo liksom enten litterært, eller at det ikke er plass det er hele sånn masse forskjellige ting men jeg regner jo med at de da liksom har lest en har lest, og så sier de at dette er ikke bra nok vi underskjønner det liksom og da er det jo de sitter jo på høyst på toppen og bestemmer da hva som er bra og ikke bra samtidig som det har solgt tiotusenvis av bøker liksom og fått gode anmeldelser så da og når da det blir en nyhetssak og da de sier liksom og antar at det ikke blir kjøpt opp fordi at det er for dårlig så synes jeg jo det er flaut Det kan du bruke til din fordel maks da Ja, på hvilken måte tenker du da? Nei, sånn på en måte det er jo du vil jo ikke selge færre bøker av for eksempel hvis du drar opp det da nok en gang avslaget som bare å gjøre et nummer ut av det så vil det på en måte umulig kunne skade ditt boksalg på noen som helst måte da Jo, men det blir litt det samme som hvis du får en dårlig anmeldelse så går det å si du tar helt feil, du skal aldri svare på det liksom så hvis man da, man er jo rådet til å ikke bry seg om det Jeg kan ikke si ja nei, dette er jo helt uenig for da blir du det er veldig sett ned på i bransjen tror jeg at man liksom går rundt og forsvarer seg mot hvis en anmeldelig ikke har forstått eller ikke sett det du har prøvd å si Nei, da hoser du og biter etter hele verden men det er mer enn det, kanskje være kritisk du kan sette spørsmål med ordninga da og på en måte traspare seg inn i det Men det passer ikke akkurat i det du har blitt underkjent på en måte Vent et halvt år da Ja, eller i andre sammenheng jeg vet ikke sånn er det jo i alle bransjer det er noe man glemmer av eller ikke føler at det passer inn Det er jo ganske absurd at forelag kan like et manus men så er de usikre på om de skal gi det ut fordi de er usikre på om kulturrådet vil komme til å støtte det Men du må ikke melde det opp til kulturrådet Nei, men det er på en måte hvis de skal helt tatt tjene penger på det Med mine bøker kunne de jo ha tjent penger på det uten å gjøre det også Så det er jo en risiko å ta og sende ut masse bøker gratis til bibliotek for eksempel hvis man blir avslått Men det sender jo også et signal hvis man ikke melder det opp så vinner jo dem Jeg har jo lyst til å bevise at det er bra nok Og det første ble jo kjøpt opp så det vet jeg ikke Men det er en ordning som er veldig mye diskutert og bokbransjen er jo gammel nok gammeldags på mange måter Men jeg synes jo det er litt koselig å gjøre Det er jo det som er sikkert sånn absurd og plagsomt med det at det kommer an på hvem som sitter i rådet den hver tid hvor mange bøker som kommer inn hvor høy kvaliteten gjennomsnittet er Jeg tror det er fire stykker som sitter her som skal lese gjennom alle bøkene Jeg tenker kvaliteten for din bok nummer to og tre setter opp mot en men det er jo sikkert den av høyere nivå på skrivingen etter hvert Jeg vet ikke hvordan det er når du ser på de bøkene opp mot hverandre men det er ikke sikkert noe åpenbare overgang fra bok en til bok tre som ikke skal tas inn Hvis det hadde blitt boykottet hele veien så hadde det jo på en måte vært en liten sånn Jo, men jeg er jo fortsatt enig med deg Jeg synes jo den første boka er best og så to og tre er ikke like bra Men jeg synes selv om det er en sånn språklig sett så har jeg ikke vært like opptatt av å være Jeg husker det med første bok så var jeg litt sånn hadde lest mye tung litteratur og liksom skulle gjøre det med litt var veldig inspirert av hverandre Lånte du mye setninger fra kjentforfatteren? Nei, låne ikke setninger Det kan han ha gjort det men det er aldri bevisst i hvert fall men man blir jo veldig inspirert Jeg husker liksom jeg leste American Psycho mens jeg skrev Evesønda og da den perioden jeg gjorde det så så jeg når jeg gikk tilbake i boka så så jeg shit her er jo blitt brøtt i søndag liksom Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja I går og liksom prøver å ja ta bort alt rett og slett Så man må være veldig bevisst på det Men Men det var men det var helt egen fase og en stil og alt mulig Nå er jeg ikke så opptatt av av liksom å gjøre det med det Nå har jeg lyst til å være meg selv og hvis det ikke er godt nok så er jo det så vidt greit Men Men jeg Jeg har jo fått en eller jeg har oppfatning av at de jeg skriver til som er min egen generasjon stort sett liker det sånn da at det ikke er tungt og vanskelig ord og gjør dette og ting du ikke forstår liksom og ikke minst jeg er ikke smart nok til å skrive på den måten liksom og jeg synes ikke det er noe gøy å lese når andre gjør det heller så hvorfor skal jeg liksom gjøre meg til Nei det er jo Helt enig Ja Det er jo Altså det er jo Han Kristoffer Hitchens Kjenner du til han? Nei Det er jo Øh Han er en gammel artist som døde han var en sånn veldig frittalende ganske rå fyr da og han han var jo kjent på en måte for sin sånn veldig skarpe skriving men han før han liksom ble ordentlig kjent gjennom det han skrev da mye religionskritikk og sånt da så var det en redaktør som sa til han bare sånn jeg synes du skriver bra alt mulig sånn men jeg synes du bør prøve å skrive litt mer sånn sånn som du snakker for jeg elsker når du snakker og liksom får liksom fyr og flamme over når du debatterer noen eller argumenterer så låter det så bra men når du skriver så kommer det ikke skinter ikke det helt gjennom da så han fikk beskjed om å prøve å skrive litt mer som han uttalte seg i det offentlige da og det ble som hans på en måte pekepinn og alt sånn huskeregel at han skal alltid prøve å skrive sånn som han ytter av seg da sånn som for å bli mest mulig sann til seg selv da ja da men litt sånn som egentlig du også sier her nå da altså prøve å skrive litt sånn som på en måte man prater og tenker ja jeg har alltid likt å skrive mer enn å uttale meg jeg har veldig dårlig uttale og mangler veldig mange ord og kommer ikke på bare rett og slett av ja dårlig oppkommelse og ordforråd kanskje jeg vet ikke men altså det er bare veldig dårlig jeg har dårlig selvslitt på det også og har liksom søkt på kurs for hvordan jeg kan bli bedre på å snakke og være trygg greier jeg ikke å tenke før jeg snakker da det blir bare veldig mye sånn stopp og fram og tilbake og så skyter jeg men jeg fullfører ikke setninger rett og slett og jeg ja så derfor har jeg likt bedre å skrive også men men jeg prøver å få det til å være litt sånn hengslengt liksom det skal ikke være liksom poesi jeg skjønner akkurat, men jeg er litt enig med deg for jeg føler jo jeg var alltid sånn, i 20-årene mine så var jeg sånn, alltid først mann til å snakke, og jeg snakket bare på autopilot kanskje om det skulle være en diskusjon eller hva faen da, men så liksom i senere i senere år nå, så er det mye mer sånn nå vegrer jeg meg veldig for liksom å gå inn i en sånn skal vi si, en samtale hvor man ikke rekker å tenke gjennomfør hva man skal si da, jeg er mye mer komfortabel med å egentlig bare komme med gjennomtenkt resonemang, enn å måtte liksom gå inn i en slags revolver diskusjon, og så gå inn i en sånn politisk debatt i NRK E klokka 21.00 det er på en måte litt sånn, det kunne jeg umulig gjort jo, men du må huske på at alle dem som gjør det har øvd seg timesvis først, de vet hva de skal svare på alle spørsmål, så de har et helt annet utgangspunkt ingen hadde greid å gjort det, til og med ikke dem det kan du stelle på noen gamle politiske debatter, det er faktisk veldig kult å se på, for der er det virkelig virkelig dyktige politikere og folk som faktisk snakker for seg uten dette manuset da, jeg føler det er jo litt problemet i dagens debatter, at alle politikerne er så drillet i at det er ikke noe gøy å høre, for det er det de vet hva de skal unngå å svare på, liksom de har fire punkter de skal forholde seg til, og så bare repeterer de punktene, og hvis de blir tatt på noe, så er det liksom bare prøve liksom å dodge det der skuddet, og så bare komme med budskapet, da bare stikk til budskapet så kommer det her til å gå bra, liksom, ikke fuck opp og si noe, det er det som er det gøye faktisk det eneste, hvis en politiker banner under debatten så er det liksom, wow, shit, det skjedde noe forfriskende her liksom, wow, det var liksom noe som gikk ut av for manus, på en måte ja, jo, men det er sant, men selvfølgelig, det finnes jo folk som bare er jævlig gode på å komme med kjappe svar, og som har bedre utgangspunkt enn andre, og det har jo vi alltid ønsket med, men det fikk ikke så da må vi bare ta det i fikk. Jeg tror det er mulig å trene på det. Hvis du hadde tvunget deg til å stå på en stand-up-scene i tre år så tror jeg du hadde blitt ganske krik i muskleren. Jo, men jeg tror jeg er for lav til det jeg tror ikke jeg er villig til å utsette meg for det Hva er det som tar Einar Førde når han var politiker før han ble kringkastingssjef og ser på de videoene som ligger Einar Førde ut på eller ser på sitatene hans på Wikipedia og sånn og det er jo sånn tider hvor de satt og røyka under debatter, og det var bare sånn fritaler slengte i dritt til hverandre, og de sitatene er så legendariske da, og det er liksom, du merker at det er en helt annen tone, og debattene er mye mer interessante, for de er altså vil jeg si, det er voksne mennesker som diskuterer uten å liksom ha en sånn forhånds programmert agenda, eller ikke er drillet av en sånn PR-rådgiver eller noe, det er mye mer ekte samtaler da, og det er liksom mitt problem å liksom se en sånn politisk debatt nå, det er liksom helt for meg liksom, det er bare ordkrig da, det er liksom ikke noe, det er ikke en sunn diskusjon, jeg ble heller hørt på de som sitter rundt et bord på en kafé og diskuterer. Ja, helt enig ja, jeg synes ikke jeg får ingenting ut av det uansett så jeg vet hva jeg skal stå med, så I'm good Og så er det jo litt for mye å ta på igjen, og var du med i en sånn diskusjon, jeg bare leste meg kjapt gjennom i sted, det var det der et par bloggere som var i debatten hos Fredrik Solvang var du med i den runden der? Ja I studio? Ja. Ja, ok. Og hvordan gikk det da? Nei, det var jo en diskusjon om ja, hva en blogger hadde kalt den andre Norges farligste forbilde, og så var det liksom da bloggdebatt om hva vi kunne si og ikke si, og hva det ville si å være et godt forbilde. Og der ville jo jeg egentlig bare være med for å spre mitt budskap, for det hadde blitt så veldig detaljefokusert det var liksom, du sa det, og du sa det og derfor er du sånn og sånn og jeg hadde lyst til å være den som kunne kanskje være med og bidra til å løfte det litt ja, videre da, og høyere Hvis det er liksom på et sånn nøytralt ståsted, eller? Ja, selv om jeg har mine meninger på en måte, men jeg føler jo også, som er jo en av mine sykdommer, er at jeg føler at jeg har rett, og det vet jeg jo at jeg har på veldig mange av de punktene, for det er at jeg vet hva som påvirker negativt, og har opplevd det selv, kjente på kroppen, erfart det, visst eller sett hva som har gått gart, og hva jeg har blitt påvirket av selv, da. Og derfor hadde jeg lyst til å liksom få ut det og da laget jeg meg en liste på forhånd liksom, dette er jeg lyst til å si i løpet av debatten, men jeg tror at det blir jo veldig sånn, det kommer jo ting du ikke er forberedt på som gjør at man da, debatten tar en annen retning og så får man ikke sagt det man vil si og så har man noe man ikke er forberedt på, og ikke vet hva man skal svare på, ikke sant? Så det er liksom det er jo en kjip situasjon for alle, for det at det er du du kommer ikke dit du vil, og så får du etterpå når du går av, så alle sier og ja, men dere sa jo ikke dette og dette bare sånn, ja, men det var det vi skulle si men vi kommer jo ikke dit, for alle har lyst å si forskjellige ting og komme best mulig ut av det så det var litt sånn antiklimatisk både for oss og for dem som så på men ja, God knows we tried og det er jo gøy å bli tatt på alvor av av debatten også NRK, for de hadde jo nest mest sett debatten det året det er jo tegn på at det kanskje burde vært flere små debatter på mindre arener før den da altså sånn at man både det at de som er der er trent på, liksom er ikke trent men på en måte vant med å holde samtalen til tema da, for det er fort gjort at du kan skli over i noe annet og så blir det så highst det ikke oppnår med en gang det er på NRK1, så mistenker jeg at bare se spesielt de som du kanskje ikke har sett på TV før, de ansiktene eller personen som jobber i press eller som politikere det er så stressende da du er i liksom det mest sangdomsuste studio i hele Norge med hundre tusen i stasere, og så sier du noe feil, så blir det liksom plukket opp rantet i Twitter, og så blir det skrevet om, og det er så mye som står på spill da så det er kanskje liksom samtalen bør være skjedd på liksom litt hyggeligere arener før det kommer opp på det nivået der da. Ja, men det er jo det i hvert fall i den verden vi kommer fra at da har man helst bare lyst til å sitte på sin egen plattform og ha rett og kaste stein på hverandre, og når man liksom prøver å møtes, jeg er jo veldig har lyst til å være på talfot med alle men er jo også uenig med veldig mange og kan da prøve å liksom, eller si fra da som gjør jo at man blir litt upopulær men jeg har også lyst til å være ryddig på det sånn at man kan møtes og snakke ordentlig om det og kanskje bli enig om å være uenig eller hva det skulle være men det er ikke så lett, fordi man har så stor ego, og man har så lyst å være den som er mest likt og anerkjent, og liksom så det er en litt vanskelig et vanskelig treng som aktørene nå som deg selv, og de yngre som kommer opp den firepoweren de har da, med sin kanal og plattform det er helt avsinnig da ja, ja, gud og det er jo der alle ungdommene er og ser hva som skjer liksom, og det er jo det de elsker seg, og det er bare om det er på jordel eller på facebook eller twitter, så når det skjer noe sånn som er liksom dramatisk, så sitter jo folk oppe på popcorn, for de synes det er en ny underholdning for det er faktisk ekte det er kjendiser eller influensere som krangler som er uenige og så skal man være på det siden og den siden og så snur de like fort som de vinner liksom, å nei, nå sa hun det, da er vi på hennes side, å sa hun det, da er vi på hennes side, så de er jo veldig ikke så mange egne meninger liksom, det er sånn lett å bli manipuleret av influensere om dagen ja, ja, ja, men er du liksom det er et veldig teit ord da men skjønner hva jeg mener, altså kanskje er du, for du er litt eldre enn de bloggerne som eller er du blant de eldre en av de første bølgene av bloggere ja, det var, jeg var en av de første som hadde blogg, da jeg var 16-17, og da var jeg det 2006-7 ikke sant, og er det sånn at de som kommer opp nå ser de liksom opp til deg litt sånn er du gudmoren innen blogging, litt sånn nei, jeg tror nok ikke det, jeg tror nok at de som liksom er 20 år nå, de aner jo ikke hvem jeg er, det gjør de ikke det? nei, det tror jeg ikke, nei, nei, nei de har vært åtte år når de leste bloggen min, liksom det går ikke, altså kanskje noen for dem så er du en forfatter og meningsbærer, ja, de husker i hvert fall ikke blogg i Norge på det tidspunktet som jo var en gal, morsom verden for så vidt, men det er jo klart at de som er bare sånn typ femåringer enn meg nå er jo jeg blitt 30 neste år og det er mange som er eldre enn meg for så vidt, og som har holdt på i fortsatt ti år, men jeg liker å være tidligere uten dem da så nei, jeg føler meg litt sånn midt i mellom og så er det men jeg føler meg jo alltid mer erfaren enn dem som er fem år yngre enn meg det vil jeg jo bare av alder også men fordi at de også særlig at de tingene som jeg engasjerer meg i som er om det er påvirkning da så har jeg kjent det så innmari på kroppen fordi jeg har med psykiske lidelser og mat og kropp og internett ikke minst og jeg har brukt så mye tid på å forske på det og jobbe med det og holdt foredrag om det at jeg liksom føler at når jeg snakker om det så vet jeg at jeg er rett og derfor kan jeg føle meg litt ovenpå noen ganger og så tar jeg jo feil på mange andre områder men jeg tror nok at for dem som er yngre enn meg så tenker de at for de er jo på toppen nå og har alle serene og leserene og all oppmerksomheten ikke sant så hvis en av dem gir ut en bok så kommer den til å selge ti ganger så mye som min for det er jo yngre publikum som priser dem uansett hva de gjør ikke sant og da tenker man at det er det som er viktigst men det er jo det som er farlig at det fort kan gå hvis det bare er det man er ute etter hvis man bare er ute etter å ha flest mulig øyne på seg så mister du på et eller annet tidspunkt integriteten for da er du villig til å gjøre hva som helst for å beholde den statusen og da går du fort over i stedet for å bygge seg opp noe som kanskje ikke er populært 100% av tiden men som er i hvert fall trygt at du vet at du kan stole på dette mennesket mens her har du noe som ja det er gøy å se på for det er litt sånn bilcrash og opp og ned og alt mulig men da er det en større fare for at hvis du driter litt for mye ut så er du ute måten du reflekterer på alt det her nå det er jo veldig mye mer voksent enn det de andre yngre bloggerne sikkert reflekterer på og kanskje ikke har vært igjennom de tingene og gjort seg opp de tankene som du har gjort opp gjennom årene så du er jo helt åpenbart veldig opptatt av det her skille mellom å være barn og voksen og når voksenlivet begynner for meg fremstår det som veldig voksen i den blogsfæren at du kanskje er en sånn go-to-person som med tanke på hva er etiske gode linjer du har jo også vært involvert i den der plakaten jeg har sluttet for nytt plakaten ja, innenfor blogging hva tenker du om det da? jo, altså jeg kan jo være voksenere, men det er jo selvfølgelig fordi jeg er eldre enn dem, jeg har vært flere år i det og jeg har sett det fra starten av hvordan det har utviklet seg og forstått jeg har vært på høyden og jeg har vært langt nede jeg har vært i alle ledda men alle er jo forskjellige og man må respektere det og nå er det jo en helt annen ting å være på toppen nå enn det var da jeg var det da jeg var 20 liksom så jeg kan jo ikke sammenligne det heller nødvendigvis men jeg tror nok at veldig mange bare tenker at jeg er ho voksen som kommer å ødelegge for mora på en måte at jeg er ho som er streng og sur og det er jo ofte det jeg blir oppfattet som også fordi at når de først kommer og åpner kjeften så er det fordi at noen gidder ikke å høre på men det er en rolle du vil ha også, eller? ja altså det lager meg ikke men den er ikke sånn veldig takknemlig nei fordi jeg bare kjenner at at da vi gidder ikke folk å høre for de tror vi bare er sur men det er jo fordi at de er dårlige på å vise dem siden hvor jeg ikke jeg tror da eller hva jeg skal si at de kommer ikke ut og si hei ja, dette er veldig bra ikke sant de kommer jo bare ut og si nå er det faen meg nok ja føler du at du har markedsført seg selv som den strenge sura ja, ja men det dreit jo meg ut på liksom i første forsøk hold på å si så det er jo en rolle jeg må leve med men jeg prøver jo å vise at jeg har andre sider også da men for meg er det ikke så viktig at folk tror at jeg er sur det er liksom så lenge jeg vet selv at jeg er en bli-fyr også er det greit ja, ja for du sier alltid bli-fyr er det fyr å bli kjønnsneutralt nå eller er det mer at du identifiserer deg litt som en fyr nei, jeg synes ikke at det er kjønnsbasert eller at det liksom er en kategori-type kjønn men nei, det har bare jeg tror det har bare blitt en saying at noen ganger også på privaten så kan de si at de er en sliten mann eller trist mann det er jo bare en humor et forsøk på humor på en måte ja og så har det blitt en vanlig greie men nå ser jeg at det er veldig mange som har begynt å kalle seg selv fyr så det er veldig positivt er det liksom amerikanske guy eller er det ja, kanskje som gjør kjønnsneutralt jo, men jeg vet ikke hvor det kom fra jeg tror det var bare ja, et eller annet man dukker opp ja hmm men det var jeg som håndte på i hvert fall ja, det skulle fa meg krediten for liksom det skulle fa meg krediten for hvis noen prøver å liksom ta fyrene så bare det skal reflekteres tilbake nei, jeg vil at alle skal kunne kalle seg fyr ja, og huske hvor det kom fra ja men hva var det jeg skulle si jo, for vi, før vi begynte podden her så nevnte du at du TV-serien Bloggerne hmm og der var det sånn du gikk inn i det hva var det du sa at du gikk inn i det for å være litt annerledes nei, ikke være annerledes men fordi du ville jeg husker ikke hva du sa men det hadde litt med det du sa nå nettopp ja, altså at det er jo det det har bloggverdenen og det var mye grunn til at de liksom hoppet litt ut av det også det var jo at det ble en ting og det var rosa blogging ja og det var ikke jeg så komfortabel med å være assosiert med for jeg synes jeg var jeg har alltid hatt problemer med den siden av meg selv jeg liker jo klær og sminke og alt mulig også men jeg har ikke vært den der er det rosa blogging? altså klær og sminke ja, det er litt overfladiske da kan man si det er ikke så mye ja politisk engasjement det kan jo være det også det har jo blitt mer og mer av nå og det er jo kjempepositivt men det er jo liksom mest det der annonsekjøret og litt overfladiske å sitte hjemme på Mac'en og skrive med lange negler på hva du har gjort i dag og så kjenner du penger på det på en måte det er litt det rosa blogging i mine øyne har blitt og det har jeg aldri identifisert meg med og derfor synes jeg det også alltid er så flaut hvis folk sier hva du driver med i blogger så var det jo det folk tenkte det var alene grunnen til at jeg sluttet også fordi jeg var veldig lat og skjønte ikke hvordan folk hadde å skrive tre blogging-legg om dagen, og det var det du måtte gjøre for å bli interessant Var det pes, synes du? Du måtte liksom presse ut Ja, det føltes ut som at jeg hadde en ny stil som jeg skulle være inn hver dag på skolen at det var heilig sånn og da er det jo ikke noe vits man må gjøre det fordi man har overskudd til det men tilbake til bloggerne det var jo egentlig at de bare kjente at nå er jeg jo kos med bloggerne i alle årene fordi at de synes det er jeg synes det er utrolig Hva er det for noe for de som ikke har sett på det? Det er jo en dokumentarserie hvor man følger ulike blogger av sitt liv de er liksom separate fra hverandre som har ingenting med hverandre å gjøre men da er det jo veldig gøy å se kontrastene i det ene livet og det andre livet og hvis da fotballfru er i den ene episoden eller den ene klippet og så er de med i det andre så er vi jo to veldig forskjellige mennesker det er jo gøy å se kontrastene i et liv men det har jo vært veldig mye av det samme fordi det har vært veldig mye samme type blogger og derfor kan jo og jeg vet jo at jeg alltid har blitt omtatt som det om det er frisk pust eller motstykke eller motparten til på andre siden av det som folk ser på som blogger så er jo det positivt for å bryte opp litt og det kan jeg jo by på og så har jeg jo syntes det har vært gøy å gjøre det og da er det jo bra jeg gjør ikke for å redde verden fordi jeg synes også det er en gøy ting og det er fortsatt god eksponering i det for det er jo som du sa det å være med noe på det farger jo over på både det du skriver og den podcasten du driver på siden av så det er på en måte alt benefit av hverandre på en måte ja, men sånn er det jo alltid uansett hva du er med på som har lytteret eller seret da blir man jo mer hvis man kan kalle det populær så det er jo fordeler og ulemper men det er jo også det er jo ikke alle i bloggene som er godt likt og som nesten kan komme dårlig ut av det for at de drits ut eller ok, så snakker man mer om dem, men det man sier om dem for eksempel på en sladdere kanal som Jodel så er det noen som får kjørt seg veldig hardt du er liksom 100% enighet om at dette er et jævlig menneske da føles det kanskje ikke verdt det og Jodel er jo den der det er et sted hvor alle er helt anonyme anonyme og kan bare mene og da finnes det jo egne kanaler hvor du skal bare diskutere blogger er det hvor svært det er da? jeg tror det har liksom 10-11 000 følgere på en måte så det er ikke sånn super mange men man føler jo at hvis da hele Jodel sitter og rotter seg mot det så er det ikke en veldig god følelse det er en sånn geografisk avsperring det skjer liksom i den i lokale områder var det ikke noe sånn det er mye mobbing og inne på den kanalen også med den fulle navn og full pakke ja, hvis du er offentlig person da er det lov å mobbe dem det er drøyt da ja, det er ganske drøyt har du sett deg selv inne i det mange ganger da? ja, jeg ser jo jeg blir meint om og det tåler jo det når det er positivt og når jeg er enig men når det er noe som som er for det første feil jo det er dritt kjipt eller at man veier noe eller jeg har sett noe som jeg trodde ingen så det er jo for å spre sladder liksom og så ser man jo plutselig at det er feike ting men det verste er jo eller det er jo verst for meg når jeg sitter og ser ting som er feik om meg selv men jeg ser jo hele tiden, jeg kjenner jo veldig mange av dem som skrives om der og skrives det jo veldig mange ting som ikke stemmer og du får jo ikke gjort noe med det på en måte, og det er det som er litt trist så det er jo bare et sted hvor ting sprer seg veldig fort hvis det er et nakenbilde som er spredt da så vet jo hele Norge det via den kanalen med en gang, ikke sant? det er der det skjer altså nå skal du hjem og la sånn jordel jeg spurte litt for for den som hører på jeg har faktisk vært inne og sjekket på en måte jeg har spilt noen dumme spørsmål der for å se angående skrivprosjekter og sånt for du får jo veldig mye sånn interessante svar ja, det kan jo være veldig mange positive ting noen snakker jo bare om den kanalen hvor det foregår den slags type ting men i hovedfiden så er det jo bare alt mulig det slår meg på trivielt der det var bare sånn helt sånn der hva skal jeg ha til middag i dag føler meg ensom mye sånt liksom middagstips eller se på dette bildet ekstremt trivielle ting men det må jo spise sykt mye tid jeg skjønner ikke det det er så jævlig mange arener som tar kastevekt mye tid jo, men man får tid til å gå når man er ung uten noen grunnlag for å si det er det helt tatt men jeg følte man kastet vekk ting på en ting før om det var et tv-spill eller en datamaskin uten internett eller hva faen man drev med men nå er det så mange plattformer med aksjon, alt fra selvrealisering på Instagram til hele verden på Facebook, jodel med lokalsladder, og så er det jeg var inne og sjekket at det er TikTok-greie nå, det heter det har du vært inne og sett det? ja, men der føler jeg at jeg er allerede 15 år for gammel det er blitt større enn YouTube og Facebook det nå jeg tok meg selv utrolig mye morsomt det var der da det er bare utrolig kreativt men er det ikke bare barn? nei, jeg synes det var mest tenåringer og det er på en måte sånn jentene mimer og danser, mens gutta gjør morsomme ting da og det klippes veldig fort jeg merket jo på en måte at det var veldig underholdende å bare skumme gjennom ting så jeg skjønner jo at folk blir hektet på det men det er jo et brillant opplegg sånn business-messig sett at det er jo brukerne virkelig lager jo alt innholdet jo, men det er samme som wine det eksisterte ja, det er nesten det samme som det bare at det er musikk oppå i stedet det ble ikke musikk som var fanen hvis nok det er jo ting blir jo dritstort igjennom det TikTok-greiene jeg så Alan Walker var ganske aktiv der yes jeg trodde han var litt anonymfyrer men kanskje det er feil nei, han er jo veldig stor på de plassene jeg tror det er veldig svært i Asia det greiene der og sånt da men han som person er han aktiv med sitt ansikt eller musikken hans? nei, han som profil kommer han opp liksom med å skumme gjennom ting så det funker da tydeligvis både med internasjonale og norske acts så det er ja, det er noe som er veldig aktivt jeg tenker, fy faen, det er jo så mye men alt det her fellesnevner for alle de tingene som er ramsatt nå er jo at du er alene med mobilen din ja, det er sant du får verden inn igjennom telefonen men du sitter fortsatt alene med den og det kjenner jeg jo på også selv men jeg synes jo det er deilig det er alltid sånn jeg har likt å se verden jeg liker jo sosiale settinger også men der slipper man i hvert fall å lure på hva alle andre gjør på det er sånn jeg tenker på når jeg skruller på innsiktet jeg blir ikke sånn misunnelig jeg bare hadde kjent sånn, ja, det dreier dere med men det hadde jeg ikke lyst til i dag og det er digg det er jo en ting jeg plukker på jobben jeg tror det var Kristin Danke som gjorde meg oppmerksom på at det er utrolig mange som får slapp av og koblet, så går de på finn.no og bare skommer gjennom ting som ligger til salgs, spesielt boliger og sånt, bare sitter går gjennom, ser på bilder av hus og bare får koblet ja, nei, jeg spiller Candy Crush Candy Crush, ja var det en det er en Tetris-aktig greie, eller? ja, aktig, spilte i sju år nå sju år? altså, er det noe endemiddel, eller? nei, nei, nei, det er bare en sånn det er ingenting på 10 eller noe sånt det er bare å knuse godteri til jeg får noen sånn highscore nei, du kommer bare videre, liksom men så tar du aldri slutt, da jeg har rundet det noen ganger, men så kommer det nye verdener når det kommer oppdateringer hva gjør Candy Crushen for deg? nei, det får meg til å slappe av gjør det? ja, og det får meg til å lytte mye jeg er jo veldig dårlig på å konsentrere meg så hvis jeg for eksempel sitter og hører på en podcast eller om jeg så og har sett på et foredrag og satt på bakerste rad så så du får med deg det som skjer mens du spiller? ja, jeg lytter mye bedre når jeg spiller for det er liksom, det er ingenting å konsentrere seg om på skjermen, en ting, selvfølgelig hvis jeg tar opp Instagram, liksom, da hører jeg jo ingenting av det som blir sagt, men hvis jeg bare sitter og spiller, da da får jeg meg absolutt alt det med Candy Crush det er litt sånn der jeg vet jo tilbake til den der voksen-barn-problematikken, for jeg ser på deg som jeg så første gang jeg møtte deg så jobbet du i P3, eller fikk du du hadde sånn halvt ett år i P3 eller noe da var du, hvor gammel var du da egentlig? 20? ja, 21 og 20 kanskje da var du mye yngre, åpenbart men nå føler jeg at du er mye mer vokst du er et voksent menneske nå, men som fortsatt driver med litt sånn gøy alle barnslig ting altså du er ikke du er ikke en ungdom lenger nei, ungdom er jeg ikke det føler jeg, det er jeg veldig glad for også at jeg ikke er 20 år lenger, for det vil jeg aldri tilbake til, men jeg føler meg jo fortsatt veldig det er veldig mange ting jeg liksom føler at jeg gjør som er barnslig og at jeg fortsatt er i den atmosfæren da, og føler at jeg har mange yngre venner, og er interessert i den atmosfæren som kanskje folk har vokst litt fra, når man nærmer seg 30, eller har bygget 30 men jeg føler meg jo voksen og tryggere fordi jeg har blitt aldri og lært mye mer liksom, men det er jo det og det er jo det jeg har basert hele boka på også liksom, eller det som er tematikken den siste boka og prøvde å forske litt i det fordi jeg synes det har vært interessant og det er jo noe som veldig mange skriver bøker om og lurer på og kjenner på at man er ung lenger man venter lenger med å få barn man føler at man ikke er klar fordi det er så mange ting som er forventet av det, fordi vi er så flinke og alt skal være lagt til rette og perfekt før man i det hele tatt kan tørre å kalle seg voksen eller ta et ansvar som for eksempel et barn og det er jo det som jeg kjenner at i hvert fall jeg har kjent mye på også, at det er liksom noe man kjenner på daglig at i dag er voksen, og dagen etterpå føler man seg ikke voksen og så blir man litt usikker men det tror jeg nok at jeg kommer til å kjenne på veldig mye lenger det er en sånn problematikk jeg tror at storleksøsteren min hun er over 40 år og hun tenker hele tiden hun sier til meg sånn jeg er så redd for å bli voksen det er så voksen stemning på den jobben eller den settingen der jeg følte at det var så mange gamle folk bare som hennes med sånne anekdotiske eksempler det er jo bare at selv en mann oppi der føler litt på den der at man fortsatt ikke er helt voksen og har store barn det er nesten sånn evigvarende fordi man ser oppover hele tiden hva de voksne driver med man sier jo alltid nå må du komme inn og voksne her eller noe sånt jo, men det tror jeg liksom mamma også som er noe av 50 føler fortsatt at hun er jeg tror ikke hun ser på seg selv som voksen eller gammel enda hun er veldig ung til sin og det tror jeg man vil ha i seg og særlig så lenge man i hvert fall har en forelder enda noen som er voksenere enn det så det tror jeg ikke kommer til å forsvinne med det første selvfølgelig det er ting man kan tilegne seg for å kjenne mer på de voksne tingene om det er et hus eller en bil eller ansvar eller barn ting som gjør at man gjør voksne ting men det er jo ikke nødvendig at man blir voksen av det jeg kjente litt sånn suge etter å bli voksen i slutten av 20-årene for jeg følte liksom jeg hadde vært så 20-åring så lenge at nå er man liksom bare sånn faen jeg må snart lære meg noe og bli smartere og liksom faktisk kunne si smarte ting eller bare kunne noe jeg følte det var sånn der jeg begynte å se tilbake til hva det egentlig er å bruke tid på de siste årene og gjøre sånn total refleksjon har du greide da? føler du deg voksen nå? jeg husker når jeg ble 30 så er det alltid sånn der oi shit wow det er 30 nå oi nå begynner det å forvirre nå er det voksenliv jeg synes det var veldig deilig å bli 30 det var liksom det nå kan jeg kose meg med kaffe nå kan jeg bli voksen med god samvittighet du blir jo 30 neste år du mm er det sånn du har ikke noe sånn har du noe sånn gruele irrasjonelle greier rundt deg? nei for jeg er veldig god på å bare forberede meg mentalt jeg sier aldri noe de 30 det har alltid gjort at jeg sier liksom at jeg er så aldri enig aldri en bartall? ja men selvfølgelig man kjenner jo på at ting forandrer seg og kroppen forandrer seg og alt mulig at det er sikkert en angst der og og det kjenner jo jeg mer og mer på så jeg husker jo liksom bare da jeg var 20 så kunne jeg jo si at jeg skal aldri gjøre noe skal man utse en eller ta botox eller det er litt tungt og så plutselig er man 40 og så ser man at kroppen er skjev liksom så så er det jo ikke sikkert at man føler det lenger ja så det så ting forandrer seg jo på alle mulige områder og det kan man jo være litt engstelig for og det har jo kvinner vært det alltid liksom mm så det vil jeg nok komme til å kjenne på de neste årene og det kommer til å føles mer trykkende enn det er nå nå er jeg egentlig ganske tilfreds ja jeg føler jeg er mye mer tilfreds med det her i livet nå enn i 20-årene men det var jo jeg er jo enig med deg jeg tenker jo så mye mer på det der eller sånn der begynner å bli tynn i håret for eksempel og så begynner sånn folk har tøst skal du plugge noe hår da skal du legge på noe mer hår oppi der sånn der tenker jeg da går jeg inn i sånn der sånn spiraltanke hvis jeg først begynner å fikse et eller annet på kroppen hva ender der da er det liksom da er det da åpner jeg en sluse som jeg ikke har lyst til å kikke inn eller på en måte by meg ut på da så skjønner jeg meg ja ikke sant men så kanskje det med menn også da at dere har ikke like mye hvis du hadde gjort det liksom så hadde det vært mye verre enn hvis hvis du var kvinne og hadde bare tatt botox eller tatt extensions liksom det er jo mer skam der også men samtidig på andre siden så er jo menn veldig mye heldere med dere blir jo da etter boka kjekkere og kjekkere jo eldre dere blir mens kvinner blir bare mer og mer hengete og dissete liksom og og uattraktive uattraktive ikke mine ord men det er jo det som er liksom fordommene da ja ja så det vi har jo alle vårt å strime liksom men man må bare stå stå i det og så må man jobbe med jobbe mot det man har lyst til liksom beholde da og ha lyst til å beholde barndommen også fordi at det er mulig rett og slett og det hadde man jo før så var det jo ikke noen mulighet å sette på hår eller sprøyte inn ting liksom og det nå er det jo det den der dilemmaen jo, men jeg har jo muligheten til å få bli ung ti år til, liksom. Hvorfor skal jeg ikke gripe den muligheten hvis det er det jeg har lyst til? Men det er ikke noe rivgærent med hele denne tankegangen, det er fordi den er så utrolig overfladisk basert. Det er jo en ting, og det å holde seg i form er jo noe helt annet. Ja. Men også å være innenfor samme paraply eller det å holde seg ung er jo liksom å holde seg i god form. Det er jo bestemåten på å holde seg ung for så vidt. Ja, det er jo det, men samtidig så er jo alt det er jo genetisk også, det er jo noen som blir eldre tidligere enn andre eller får flere rykker. Ja, overgangsalder og så videre. Så man kan jo ikke styre alt det heller. Men selvfølgelig, det er jo anbefalt å spise sunt og holde seg i form, liksom. Men likevel så kan man være uheldig eller uheldig, men du kan jo få livsstilssykdommer selv om du har levd et veldig sunt liv for eksempel, da. Det er ikke alltid at det liksom det holder å være og, ja, vil det beste for seg selv. Kjenner du det sånn sniken at du tilbøyelighet for å liksom leke med tankene og gjøre de tingene du snakket om på en måte fordi du blir eldre? Eller er det mer sånn typen at det skjer i hodet, men du vet at du ikke kommer til å gjøre det? Jeg tror det at det er noe av de aller aller fleste i hvert fall i min brand, har vært innom og enten har gjort noe med fordi man ikke har hatt trolmodighet til å prøve å jobbe med det eller drive og tenke på og vente på at det skal bli ille nok til at man får lov å ta det eller bli gammel nok til å få lov å ta det. Det er en problemstilling man hele tiden er borte i, da. Eller i det man ser seg i speilet. Men det er jo litt sånn på samme måte, kan jeg i hvert fall sammenligne med meg selv da jeg var 12-13 år og noen sa at, å Linnea, du har så lang panne. Nå ser du på panna mi. Nå er det. Men da var det noe jeg hang med oppi som jeg egentlig, ok det kan gå det er en lang panne, men jeg visste ikke at det var et problem, ikke sant? Men det jeg da så i speilet, fremtiden var 21, var den lange panna, for det ble et kompleks. Nå får vi jo komplekser av andre hele tiden fordi vi hele tiden driver og snakker om å dette er mitt kompleks og her er mitt kompleks, og det var noe av det denne debatten handlet om også. Ja nei, jeg har lyst til å fikse på dette, for det synes jeg er stygt. Så nå får du hele tiden liksom, forslag til hva du også kan endre på da. Hvis noen da sier, å nei, jeg har dette, så det har jeg lyst til å fikse på. Ja faen, men det har jo vi også. Om det er Linnea, eller om det er de pips eller hva det er for noe liksom, så er det hele tiden du får nye ideer til hva som bør fikses på, fordi at dette er ideale da. Og jo mer vi snakker om det, jo mer liksom trykkene blir alt da, får du lyst til å fikse på alt også. Og normalisert? Ja, ikke minst det liksom. Hvis du sitter i en vennig gjeng og snakker om botox, eller å nei, du har jo fått dette her, eller nå er det jo sånn og sånn, og kanskje du skal ta botox der også. Det er veldig mange av mine venner eller i mine vennige gjenger, så plutselig er det liksom fem av åtte som har tatt botox, ikke sant? Og så er det en helt vanlig diskusjon. Da føler du liksom nesten liksom unormal som ikke har tatt det. Ja, ja, ja. Og synes dere da at jeg ser stygg ut fordi jeg ikke har det, ikke sant? At det er en hel tid av sånn, hvis man hele tiden minner på hverandre at det er mulig, eller, altså det er sånn jeg skulle ønske at man bare fikk liksom ha dem, om det er kompleksene, eller tankene, eller prosessene for seg selv da, i stedet for å hele tiden liksom kjenne press uten ifra, eller normalisering av den slags type ting. At man liksom fikk lov å lære seg å leve med, på samme måte som jeg da fikk lov å lære meg at jeg hadde kanskje en lang panne av sånne i, liksom. Og vende meg til det psykisk, i stedet for å begynne å tenke løsning, hvordan kan jeg fikse det? Hvordan kan jeg operere inn lavere hårfeste, liksom? Fordi det er det som vi får ikke nok tid til å la det på en måte, la oss bli trygge på det da, før vi liksom har blitt forelagt en løsning på det. Men det er altså, du tar det eksempelet da, altså fordi du, da du var ung da, du gjorde det til en slags faktaopplysning også, at sånn at den er, altså du gjorde det til en sannhet da. Kan man gå inn på så tidlig sted og si sånn, bare sånn, men det er alt liksom på en måte det du hører eller ser, altså ikke lage det til en sannhet som du da tar stilling til, bare sånn, hvordan skal jeg gjøre det her? Er nesa meg litt stor, liksom? For da har du gjort det sånn at det er noe gærent med nesa di. Så det er jo på en måte, allerede der ser du en eller annen sånn på en måte ting da, at man erkjenner at åja faen, jeg har litt stygg hake. Eller den er liksom, den er trekløyd, eller altså. Ja, og jeg er ikke sånn. Og så tar man det derfra da. Ja, ikke sant, men jeg er ikke sånn, jeg er ikke imot at folk skal få lov å fikse på store komplekser eller problemer, eller at det er medisinske årsaker heller, liksom. Folk må få lov å fikse på det de vil, men jeg er bare litt imot at man skal hele tiden vise hverandre løsninger ja, jeg hadde en stygg nese, derfor gjorde jeg dette jeg hadde sånn, derfor gjorde jeg dette og særlig hvis du da tilbake til forbildet igjen hvis du da sitter og tar med deg alle følgerene dine som er 13 år gamle, og som kanskje akkurat har fått vite at de har stygg nese eller kanskje ikke har fått vite det en gang men de har fått lese på den bloggen det går jo sånn at jeg speiler ja, ikke sant, og faen da, jeg har jo sånn nese som hun har lyst til å forandre den, ikke sant, og da går man jo bare og sparer på den pengene, sånn at man kan ta det når man blir gammel nok ikke sant, og gammel nok det vil si liksom, ja, 16 eller 18 eller hva det er for noe, og da har man jo ikke utviklet hjernen nok til å tenke konsekvenser heller, ikke sant så det er jo bare en jævlig ond sirkel da og jeg synes det skulle vært ulovlig å uttale seg om sånn når du har en så stor plattform ja, som kan som kan være så ødeleggende ja, det er kjempeinteressant jeg har to døtre som er tre og seks år, og det er jo det er jo nok av bekymring og tanker oppi hodet der, liksom på en måte det kommer jo sånn bølge og fasevis liksom bare først litt av det med med klær sikkert på barneskolen og så utseendebasert jeg vet ikke, jeg tror jeg husker så første gang når jentene begynte å sminke seg tror jeg var andre trinn på ungdomsskolen, og nå tipper jeg de begynner mye mye før, nå er det jo hull i ørene jeg er små så tenker jeg bare det der greiene der om det liksom bare kommer tidligere og tidligere at det er, og så føler jeg liksom at det er så lett når du ser casene med blogger og diskusjoner, det er så for meg som utforstående, det her er jo kjempeenkelt og så skal jeg plutselig sette det i livet min og egne døtre når de kanskje en gang i fremtiden får diplomatikken og jeg med foreldre må ta stilling til det da det er dritvanskelig men det må man jo bare forberedes på det kommer til å skje, og du kan jo ikke nekte barna å lese blogg eller å følge med på populærkultur og med en gang du går i klasserommet med andre venninner så vil du jo også bli eksponert for at man snakker mye om kropp og utseende, og du kommer til å sammenligne det og føle deg ræva liksom men det er jo da det er viktig at det er hjemme, at det skjer positive ting da, at man ikke har det fokuset på slanking eller at mor eller far snakker stygt om egen kropp, eller ja-mat og nei-mat for det er jo det som er de ekte forbildene og det er det som skaper liksom hvis du har et positivt forhold til kropp og trening og at det er noe som er fint for å leve lenge liksom og matglede og treningsglede i stedet for trim og slanking så har du et veldig mye bedre utgangspunkt for å takle da de utfordringene som kommer til å komme da når man blir eldre og den kunnskapen har vi nå den hadde vi ikke før så nå har vi jo alle vokst opp med mødre som har gått på dieta og ikke sant, og bare blitt helt sånn koko av det og blitt veldig selvbevisst på egen kropp og usikker og alt mulig så det har vært veldig viktig for meg å prøve å liksom bare banke inn da, i dem som oppdrar barn nå at alt vi sier liksom påvirker barn da barnet synes du det er enklere? og så tar du den veien og snakker om på generelt grunnlag, andre som har barn da du har sikkert gjort deg tusen takker om den dagen, om du skulle få barn selv ville du greid liksom ville du greid å hva skal vi si forkynne den tankegangen til dine egne barn og har du liksom en klar plan på hvordan du ville opptatt dine egne barn på da? det som er vanskelig da og det er det er det er jeg er ikke sikker på om jeg har lyst på barn i det hele tatt det bunner jo mye i frykten for å liksom feile da og det tror jeg nok veldig mange kjenner på det jeg også har prøvd å skrive om i boka at den karakteren er jo veldig frykt for å bli voksen, frykt for å få barn ja, frykt for å liksom gjøre feil eller å skade barnet, ikke minst og ikke vite en ting å liksom si ja, sånn og sånn og sånn vil jeg gjøre det men sånn blir det jo aldri, for det er mye vanskeligere enn man har trodd også skjer livet, også du har ikke garanti for at det går bra ikke sant og det jeg synes jo i eller det tror jeg hindrer veldig mange i å få tørre å sette barn til verden da og det er jo for så vidt positivt, spør du meg for det er jo veldig mange som får barn å tippe at, ja, men det går sikkert bra, herregud folk har jo altså det er sånn, hvis jeg har sagt tingene før og så, at ja, nei, men jeg er redd for å gjøre feil så kommer folk og sier liksom jo, jo, men herregud alle er litt engstelige for det og det går bra, oi, ja, dunka barnet mitt i sitt hode i dørkarmen, og det gikk bra jo, men det handler jo ikke om, det er ikke det liksom det handler jo om at man plutselig hvis man ikke er psykisk frisk nok eller plutselig blir alene eller hvis man ikke føler at dette er for meg, ikke sant og så da gjør man bare litt sånn halvveis innsats da og det unner jo ikke og veldig sikkert veldig mange andre også, ikke et barn man har ikke lyst til å oppdra et barn som ikke får det noe bra fordi at man ikke var klar for å få barn selv da jeg tror, jeg snakker ikke fullt og helt å holde den fra eget ståsted så er det noe med den der det aller viktigste tenker jeg er at du er villig og forberedt på å bruke all din tid til å offre deg for barnet og at barnet kommer først i alle sammenhenger det der med å være forberedt på det det er jo en litt interessant diskusjon du ser jo foreldre som forbereder seg maksimalt med bøker fødekurs alt som på en måte gir sånn moderne oppfinnelser eller konsepter som skal forberede deg på mamma-rollen eller foreldre-rollen som jeg tenker er sånn der ok, hvis det hjelper noen til å roe seg ned før dramatisk endring i livet, så er det kult men da tenker jeg tilbake hvor mange tusenvis av år vi har drevet med det det var min trøst oppi det jeg har ikke peiling, jeg har ikke snøring på hva skal vi gjøre i det barnet kommer til hvis man har fått det her i tusenvis av år så må jo faen meg jeg greie å få til det det var min selvtrøst oppi det men jeg husker jo enda den dagen jeg kom tilbake fra sykehuset med to -tre dager gammel spebarn med ammeproblemer hele den pakka der shit, har de sendt oss fra sykehuset hit nå er det bare oss tre her hvorfor er det ingen som skal sjekke på oss eller kontrollere at vi gjør det riktig det var en helt absurd følelse at dette her er bare sånn ok, vær så god, her er ansvaret sånn er det jo for absolutt alle så alle har jo kjent på den følelsen at dette kan ikke fordi rett og slett du har ikke gjort det før selvfølgelig finnes det jo unntak for alle reglene men det er jo noe helt nytt og du vet jo ikke hvordan du reagerer på det men nå tror jeg at vi da vokser opp i en litt annen generasjon hvor man er så redd for å gjøre feil eller å misslykkes jo, men da vil jeg ikke sette det ut i livs heller for å tenke om det ikke går bra overbeskyttelse eller at man da ikke tør rett og slett at man ikke kjenner at jo, men da lar jeg heller være at man ikke skal strekke til fordi da hvis jeg gjør feil så vil jeg ikke takle det igjen og det er jo både positivt og negativt selvfølgelig selv innsikten i det hvis du ser at dette får ikke til så er det bra at da kan noen andre få barn i stedet men hvis det hindrer deg i å ta valg som du kanskje egentlig ville tatt hvis du ikke var rammet av den usikkerheten og den skjørheten som den kanskje generasjonen som som i blant annet kommer fra så er jo det dumt det er jo han der han godeste Jordan Peterson mener jo at det er jo spesielt barn av foreldre som er født på 60-tallet at 60 altså den generasjonen ikke 40-50 ja, foreldre fra 50-tallet jeg vet ikke om det er en forskjell eller om det er bare løs teori sikkert fra hans side også men at at at, de foreldrene som er født som er foreldre nå som ble født på 60-tallet var en helt gikk for en helt ny type linje liksom oppdragelse og ekstremt beskyttelse av barn da som man ikke hadde sett før altså begrenset ting det var mye sånn frykt betinga og ja, rett og slett kan jo liksom vært med å liksom farge over på en ny generasjon under dem igjen som også kan ha sammenheng med at liksom det fødes færre barn enn før at , rett og slett det er noe veldig negativt forbundt med å få barn da at det er liksom det å få barn har liksom det sånn dårlig rykte altså hvis du tenker det var sånn i populærkultur også hvis du så Hollywoodfilmer og bøker det å få barn det er noe stressfullt å liksom snu livet ditt opp ned og barn er slitsomme og barn kan være noe jævelskap og liksom du setter karrieren inn på hold alt liksom bare er liksom nesten sånn negativt betinget fordi liksom det får historier til å drive da mens de tingene som er helt sinnssykt fint og vakkert og utrolig med barn er liksom vanskelig å kanskje gjøre interessant og skildre og kanskje det er liksom det er liksom ingen naturlige steder en annen en kaffeautomat og en veldig tålmodig person i andre enden som du kan snakke med sånne ting om da ja men det er vanskelig å sette seg inn i også tror jeg fordi at sånn hører jo det alle som blir foreldre sier jo at det er fantastisk og nydelig og sånn men vi hører jo samtidig at de klager og når vi møter barna så er det skriking og bare det å liksom være en halv dag sammen med nivøene er jo utmattende så man blir liksom også i tillegg så er det da mer akseptert kanskje å vente lenger og og man skal realisere seg selv man er mer opptatt av seg selv og fått til ting bare liksom i dag ved oss for 20 år siden da at nå venter jo folk typ 10 år lenger med å få barn liksom ja så det så så må man rekke å bli voksen og å tenke også jeg tror det er lurt selv om det er biologiske fortid som de sier at det er jo for barn veldig tidlig det er den biologiske styrken av fortid men det er jo sånn psykologisk sett og livserfaring vel pakket så det er jo helt klart mye bedre å få barn når de er 18-19 år ja, jeg har klart det, men jeg husker at mamma var veldig ung da hun fikk med og vi hadde en stor bror også som var andre yngre da men jeg husker når hun kom og hantet meg på seksårsskolen og alle synes, de eldre guttene synes hun var så hot, for hun var så ungen hun var bare noen av 20 år og da husker jeg alltid jeg tenkte, fy faen jeg skal jo, det var det jeg tenkte jeg var så stolt over at jeg var så stolt over at jeg hadde en så ung mamma for da var jeg den yngste mammaen og det var så viktig da for meg, men samtidig så tenker jeg jo, men det er jo ikke minst sett hvor vanskelig det er for hun, og så for en alene mamma å oppdra to barn også fra tidligere av det er jo nesten helt umulig liksom så det er jo ikke vristende og man har jo aldri garanti av det for at man er to stykker og må oppdra barn apropos Jordan Peterson du vet hva han sier om det han er jo veldig pro jeg mener han tror jo veldig på familien og bygger mye rundt familien kjernefamilien og det kan jo gå veldig bra med enskelige foreldre ikke minst, men jeg tror nok på den tryggheten jo tryggere jo bedre for barn, og jo flere foreldre jo tryggere vil jeg tro men det er jo ikke trygt å vokse opp med to foreldre som krangler hver dag heller så det er jo helt klart men det er jo for foreldre også å være to stykker vi merker jo det alle som det hardeste perioden er jo når barn er fra 0 til 3 år da er det veldig lite vanskelig å kommunisere med de har så ekstremt de har behov for konstant oppfølging det er jo bas på at de ikke tar liv av seg hele tiden og får i seg mat og ikke blir syke og det er jo den harde perioden og det er jo akkurat disse tingene her som gjør det å få barn har dårlig rykte det er dårlig rykte det er dårlig merkevare det er jo småbarnsforeldre som har så små barn som snakker mest og snakker høyst om å ha barn mens du hører jo faktisk hvis man snakker med foreldre som har barn som går på skolen, ungdomsskolen der er det andre ting i på en måte problemsfæren enn på en måte den stressfaktoren det er litt interessant jeg føler at det er liksom hundre stykker av de siste årene som har gått ut og sagt det er ingen som har sagt at det er så vanskelig å få barn jo, det har folk sagt i hundre år du dør jo hvis du ikke har et moderne stykke du må bare følge med det er som at men sånn er det jo med alle det kan jo gi oss sikkert i mine oppvekst i den perioden så har jeg lært det og da føler jeg at det er den første som har oppfunnet det og da vil jeg skrive om det og snakke om det og det er nok ikke den første som snakker om det å være barn ved å bli voksen heller det er jo bare en ny måte å fortelle det på men det er sikkert dem som har levd i 80-90 år det er sikkert dritleie på å se alle generasjonene som hele tiden skal gjenta seg selv det er jo tilbake til det der med at det er jo det som er så vanskelig å liksom å proklamere som er så fint med barn det er jo et utrolig selskap det er jo sånn der gjennom hele livet og det er sånn på det minste spør du meg da så er det sånn det er jo de små som kvarter med glede et smil eller et sånn hyggelig stund liksom tromfer jo nesten en helt dårlig dag men det er gjerne de dårlige dagene som på en måte blir snakket om og fortalt om og har selv hjelp med og som gjør at liksom alle sånne der når det er snakk om å få flere barn også nei nei nei nei nei jeg skal ikke gjennom det der engang det høres ut som liksom en sånn familiær konsentrasjonsleir ikke sant det er sånn og det er nettopp det der som setter liksom så tydelig også jeg tror altså veldig mange jeg tror det er sånn blandet kanskje det er noe jeg er jo en mann jeg kan ikke sette meg i hodene til liksom unge kvinner og hva de på en måte men jeg kan jo se for meg at det er liksom den frykten for liksom den overveldende opplevelsen av liksom å føde som jo man har så utrolig man vet eller har så mange visuelle inntrykk har jeg inntrykk av da sånn der i noen film historier og ting altså hvor voldsomt det er og liksom hvor mye blod og mye og alle filmer og alle dramaer man setter opp i men så er det sånn store sentrale greier i livet som gjør vondt og skriking og at det gjør at man har så mange inntrykk av det å føde en for eksempel for hundre år siden da så hadde man bare kanskje en historie om at visste du at mor din hadde født liksom 13 barn og sånn åja 13 barn ok, da er det jo da må ikke han være så ille siden han har gjort det 13 ganger nei, nå snakker vi mye mer om det og legge opp til at dette er så jævlig men jeg tenker på det hver gang jeg kjenner på noen form for smerte så liksom tenker jeg så ganger du det med ja, men da liksom bare for å kanskje psykisk syke meg opp til, ikke syke meg opp til fødsel men at jeg syke meg opp til at dette kunne jeg aldri jeg kunne aldri ha det noe vondere enn dette på samme måte som at hvis jeg går opp på fjelltur og er sliten så tenker jeg alltid jeg kan aldri være med på suteen for dette jeg kan ikke gjøre noe mer enn dette her går grensa du tenker ikke at hvis du hadde gått til den samme fjellturen hver dag i et halvt år så hadde du nailet det som en geit da nei, jeg tenker at dette er det verste jeg vet og smerte byr meg imot og derfor har jeg ikke lyst til å utsette meg for det har du ikke noe sånn trenings jo, jeg trener veldig mye men på et behagelig måte det er jo på en måte litt sånn rive seg selv 5 % ned og så bygges det opp igjen da ja, men bare 5% jeg har ikke 100% i puls men jeg går ikke på makspuls hva er det du liker å trene? jeg hopper veldig mye tau sånne bokser du gjør på gamle filmer jeg kan krysse, ja men jeg kan ikke hoppe med et bein nei, jeg hopper ganske enkelt men også styrketrening så jeg bruker det styrket å hoppe til og om hverandre men da kan jeg heller jobbe litt sånn kosetrening flere ganger i uka og i stedet for å kjøre meg helt ut for da gleder jeg meg ikke til å gå på trening så du kjører mange korte økter har du opplegg og sånt da? er det bare noe du har forsket deg frem til selv? ja, eller jeg tar det på feelingen hver gang jeg tar det jeg vil for hvis jeg hadde vært sånn ja, i dag skal jeg ha bein økt liksom, og jeg hater beinøkteret så er det jo ikke noe gøy å gå på trening så tar jeg heller en beinøvelse hver gang slik at jeg slipper å grue meg veldig mye til det så det er jo bare det jeg har lært med etter mange år med litt trøblete forhold til trening og kropp og sånn at man må gjøre det som er lystbetont og som er gøy, og ikke det som er riktig eller brenner mest kalorier men var du vel åpen med treninga da? er det noe som er langt der borte? eller er det noe du merker på daglig? at du får mer energi av det og hele pakka der at jeg føler meg bedre psykisk av det det handler veldig litt om kropp selvfølgelig liker jeg jo å se at jeg blir sterkere og sånn liksom men jeg har jo ingen sånn ambisjoner om å løfte så så mye du tåler mer da, altså psykisk når det er liksom ja, og hvis jeg er på ferie og sånn så liker jeg jo å få trening inn her og der for å bare kjenne meg føle at kroppen fungerer da for å bare ha jeg føler meg rett og slett jeg blir litt sånn headspace for meg det er litt vanskelig å finne balansen noen ganger, noen ganger kan jeg bli litt sånn å nei, jeg får ikke gått på trening i dag og da faller jeg av verden sammen liksom og da må man jo ta et steg tilbake og kjenne på hvorfor jeg gjør dette egentlig men stort sett så gjør jeg det fordi jeg har lyst til det hva er styrketrening? er det, trener du da noen sånn apparater eller bruker du vektstenger? nei, jeg bruker veldig lite apparat jeg bruker fri vekt da og stenger og hva er det som rygg og sånn da? er du disponert for å få dårlig rygg når du blir gammel? ja, så jeg må jeg må vel likeholde ja, forebygge for det er at alle på morsiden har fått dårlig rygg og er syke med alt det på en måte så det kommer til å skje jeg kan ikke jobbe med sånne ryggyrker faen, jeg ble lurt takk på å ta akupunktur jeg var nyforelsket så jeg sa bare, ja ja jeg får prøve det jeg hadde jævlig prolaps sleit skikkelig med det hadde det et helt år så jeg stod og gjorde alt egentlig stod og jobbet stod og lagde mat ja, det gjør vi alle stod og lagde mat stod og liksom skrei på kvelden stod og lagde musikk altså alt mulig da så jeg var sånn, fuck it jeg bare stikk på akupunktur jeg hørte at noen liksom har fått noe positivt ut av det så lå jeg der for ikke noen år i meg og før jeg øys meg gjennom nøkter og betalt masse hundrevis av kroner men da var det sånn plutselig en dag da den dagen jeg hadde bestemt meg var at det her gidder jeg ikke mer for da hadde han ene glemt meg i en sånn katakombe-aktig rom iskaldt lå frøyst der og så bare, faen hørte på en sånn en ja og liksom da tenkte jeg nå har de glemt meg liksom det her gidder jeg ikke mer og det funker jo ikke så da ble jeg liksom kalt inn på kontoret av han som hadde satt nåle på meg den dagen der da så ble jeg nødt til å stille meg opp foran han altså jeg skjønte ikke helt det var helt uanmeldt da og så måtte jeg ta hendene mine fram det er ikke kjøtt jeg så gjør jeg sånn her da og så tok han tak i håndleden min litt foran den andre da så sa han bare jeg ser du er litt skjev er skjev hva mener du? nei jeg ser en og armen din stikker mye lengre fram enn den andre så jeg bare, ja faen og før jeg rakk å tenke noe over det så tok han og taket øreflippen min og dro alt han kunne og det gjør jævlig vondt og i tillegg blir man ganske sint det er liksom for å få et slag i nesa du blir jævlig forbannet og så tok han opp armen igjen og da fikk han til å stå på linja og så var det sånn, ja, der var du rett så han dro øreflippen min for å rette opp skjevheten min og så sa han fullført den hele preachen med når du blir rett over 40 så kommer du til å få et veldig skjevt skjelett og få veldig problemer i ryggen så fikk jeg sukkerpille på ut det er min akupunkturhistorie ja, men det var siste timen også det var siste timen også nei, da foreslår jeg heller tøye fremsiden fremsiden hofte og trene regelmessig styrke det er veldig mye bedre og mye billigere enn akupunktur det er det, og så er det mye hyggeligere å gå på sats eller hvordan man trener den og så slipper du å bli dratt i øreflippen av de som har PT eller noe og får noen råd ja, men det jeg likte med akupunkturer var jo at de fikk ganske gode massasjer først og gjorde det, ja det fikk ikke jeg jo, jeg fikk noen sånne her varme steiner på ryggen det er så mye bullshit ut av her og sånn sugekopper det var jo helt sykt dette høres veldig alternativt ut jeg er glad for at du slutta med det det var et sted litt utenfor Trondheim på vei til flyplassen der det var ganske drøye greier, så jeg tror de prøvde ut alt på meg det var en prøvekanin betalte faen på de sukkerpillene det var sånn der skal vi si det er sånn typisk, du kan se for deg sånn beger så høyt, og så bare helt sånn generisk så jeg kjøpte inn 10.000 stykker på Alibaba og så bare hadde printet et etikett med sånn kjemisk formel så jeg bare legget opp masse sånne i bakgrunnen av kassa visste du at det var sukkerpiller? eller sa de at det var noe annet? nei, de sa jo at det her det gikk jo ikke inn på meg som dette her passer veldig godt til behandlingen herregud så ta to av de her hver dag det må jo navnes det finnes jo veldig mange gode akupunktører der ute som folk har faktisk effekt av men det er mye hymbugg det høres ut som kanskje du var det er jo bare å gå og google den kjemiske komposisjonen det var make no sense da tenker du bare sånn hvem er det de lurer inn der? andre enn meg da det er jo samme debatt med kjøropraktor og sånt men det er kanskje det er jo en evig runddans hva som funker og ikke funker jeg synes jo styrketrening funker veldig bra på alt jeg vet ikke hvordan det hadde gått uten nei nei, hvor var vi? jeg vet ikke vi har sluttet cirka vi har sluttet cirka hvor lenge har vi holdt på her da? nei, det går en og en halv time nå er klokka ti over halv fire faen, for en deilig søndag det er jo veldig hyggelig det her, Linnea ja, det er det jeg tenkte jo siste gang vi møtte det var jo ikke snakket en dritt om de tingene vi egentlig skulle møtes for å snakke om Britney Spears intelen din men det står jo sikkert veldig mye om det i boka di så det er kanskje ikke nei, det står ikke mye om det som er du fant ut noen ganske syke ting om henne men det er faren og det greiene men skal du klippe ned dette her? nei, da tror jeg folk har sovnet nå er det 16-17 vektere som hører på her shoutout til dere 16-17 vektere nei da, folk skal slappe å høre Britney-historien nei, veldig større er Britney-historien ta en liten komprimert utgave ja, ok historien er som folker alle vet jo hvem Britney Spears er hun ble berømt da hun var veldig, veldig ung i 2000 og hadde veldig stor suksess og i 2007 rundt da begynte ting å skjære seg da hadde hun fått to barn hun hadde mistet tydeligvis både mann og litt hodetry og hadde da blitt lagt inn på rehab men hun hadde rømt for rehab for å da møte barna sine for å sovne dem sånn ble nekta å møte barna sine når hun dro hjem til eksmannen for å treffe dem og da skjedde da det berømte breakdown henne som endte med å to skjeve hodet sitt og holdt på å slå gjerdet en meksikaner med paraplyen sin som jo en veldig sånn logisk reaksjon egentlig på i hennes sko da vil jeg si uten at jeg har stått i dem selv så er det et rand av meg å kjenne at du at hele verden har snudd seg mot det og du er barnestjerne og hva gjør man nå liksom og etter det da så fikk jo en sånn en verge altså som man på engelsk kaller conservator conservator som er da hennes far som egentlig da er i besittelse av alle hennes avgjørelser, rettigheter altså liksom han bestemmer alt i hennes liv så han må skrive under alle kontrakter for hun må bestemme han har alt å si når hun skal kjøpe den minste ting alle utgifter alle alle alle ja, hva er det godt å ha her basically og veldig mange har jo tenkt at det er liksom sikkert tok slutt etter det og nå har hun jo turnert verden rundt og hatt oppvisninger i Lovegas i mange, mange år og alt mulig men 11 år etter så er faren fortsatt hennes verge og det er det veldig få som vet fordi at det og dette har jo blitt en veldig stor konspirasjon det siste året da, som har endt med en hashtag som heter FreeBritney hvor det da er en teori om at hun har blitt holdt liksom i fengsel de siste årene med barna som gissel og det finnes tusenvis av eksempler på dette men det liksom begynte hele den konspirasjonen begynte da etter at den siste Vegas-announcementen som var at hun skulle ha en ny et nytt show i Vegas skulle opp og begynte å trene men plutselig ble den kanslert på grunn av at da faren angivelig var sjuk men det var avvist da fordi at Britney hadde nekta å ta medisinerne sine og da hadde faren trua med at hvis ikke du tar medisinerne så avlyser vi turnéen og så har hun da tydeligvis blitt tvangsinlagt fordi at hun ikke har hatt lyst til å ta medisinerne sine og ingen har jo lov egentlig å tvangsinlegge henne i forhold, eller liksom i følge rettighetene hennes liksom hun skal alltid ha en saying i det for hun er jo ikke tilbakestående men at hun er under vergemål betyr jo egentlig at hun er fortsatt et barn eller at hun ikke er i stand til å ta sin egen avgjørelse og det skulle man jo tro at en voksen kvinne med to barn som har turnert verden over og gitt ut x antall album siden hun ble under vergemål er i stand til å ta sin egen avgjørelse hvis hun kan gjøre så mange turnéer og reklame og alt mulig så hun har jo tjent shitloads av penger men likevel så er hun ikke i stand til å da ta egen avgjørelse tydeligvis da, ifølge faren men så blir jo alt dette her hysjet ned og ingen hører noe fra hun hun blir tatt fra mobilen og det har hun sagt også i tidligere intervjuer eller hun har liksom sagt til paparazzi at de tar frem med telefonen og gjør slem så hun har ikke lov å kjøre bil selv hun har ikke lov å ha smartphone fordi at internett er giftig ifølge foreldrene liksom og hun har ikke lov å ha overnattingsbesøk av kjæresten sin uten at faren sier at det er ok hun har ikke lov å snakke med folk uten å ha noen fra Team Britney i rommet eller rett ved siden av og det er liksom tusenvis av eksempel fra regissører for eksempel som har spurt Britney hva vil du at vi skal gjøre så ser hun bare på alle rundt seg for det er forventet at hun skal si det som er planlagt så i alle intervjuer for eksempel så sitter det alltid folk som har klarert alle spørsmål på forhånd og hvis du stiller spørsmål som ikke er klarert så blir du kastet ut så hun har jo ikke sagt noe hun har ikke kunnet sagt noe til noen så lenge på 11 år basically og nå er det liksom masse eksempel på at for nå har fansen begynt å finne ut dette da og ha masse eksempel fra folk som har jobbet med og som kom før med det og si at det er noe som ikke stemmer der og jeg vet, jeg kjenner en som kjenner en som satt i det møtet hvor faren sa at det var bare en dekk historie fordi dette har skjedd og at alt er ganske koken etter penger da og at han har lyst til å beholde makten over sin egen datter fordi han kjenner ganske mye penger på det og alle de rundt kjenner mye penger på det og nå da når folk har oppdaget det så drar de jo å skrive kommentarfelt og lage denne hashtaggen og legge ut bilder på Instagram og sånn og da har blant annet faren til Britney som da sitter på makten liksom, både blant han har anmeldt mange av liksom fansene til Britney for å liksom, ja, hetse han men også sitter det å kommenteres fortløpende nei, å slettes kommentarer fortløpende i Britney sitt kommentarfelt om disse tingene da eller om det har vært også positive ting hvis noen liksom, hvis det er et innlegg Britney har lagt ut for å få det til mobilen sin og hvis det er et et bilde hun har lagt ut som er litt sånn morsomt i veldig Britney-ånd så kommer det da folk å si ja, så søte du er Britney dette er morsomt, nå er du tilbake til det gamle jeg nei, de kommentarene blir slettet mens dem som sier å, du er syk Britney, du trenger hjelp de får lov å stå og når man går inn på den profilen som har skrevet de kommentarene så er det sånne profiler som har nullfølgere som akkurat har blitt opprørt så det er ganske gjennomsiktig at det er folk fra Team Britney som sitter og prøver å skape en viss sannhet om Britney, at Britney fortsatt er gæren at hun trenger hjelp og de driver også for alle TMC, Paris Hilton type nettsted med negative ting da, ja Britney har det ikke bra hun er veldig, veldig syk hun trenger fortsatt å være i konservativeship så det siden vi har det fra veldig sikre kilder at sånn og sånn er det så liksom den sannheten omfører Britney blir liksom undertrykt da og det kan man jo gjøre i USA for alt handler jo om penger så du kan jo bestikke dommeren og nå har Britney vært i rettsak for å prøve å komme seg ut av denne konservativeshipet men det er jo også blakk lukket døra ingen får lov å se hva de sier men da har det jo også gått rykte derfra om at hun sier også at hun jeg vil ha min egen mobiltelefon jeg har lyst til å se barna mine jeg vil ikke bli trua med barna og miste barna mine hver gang jeg har lyst til å gjøre noe eget jeg har lyst til å kunne kjøre min egen bil jeg har lyst til å gjøre det jeg vil men selvfølgelig skjønner hun det at hun er jo sikkert ikke den hun var da hun var 17 år men hun er jo et oppegående menneske og jeg skjønner ikke hvordan du skal på en måte forsvare at du skal være i et vergemål når du samtidig da kan reise verden rundt på turné og gi ut alle de platene som du har gjort og tjene så mye penger da for det er at hvis du greier det så greier du å betale egne valg du kan jo selvfølgelig ha en rådgiver men det er jo også fordi at det er sikkert det er faren som er vanskelig å si kom du ut av livet ditt familien som er nettopp ja, pappa, ja og mor er jo like gæren, søstre er like gæren så det er jo liksom men må jeg få tak i en advokat og komme til det steget og faktisk prøve å bryte opp eller bryte ut hun har jo det, hun har fått sin egen advokat men alt er jo eller ikke alt, men det er veldig mye korrupte ting der også så det er ting liksom det stikkes jo kjapp av hjula der også og folk har jo ikke noe mot å lyge der heller så du greier å bevise det du greier å bevise det, hun er jo nå egentlig og jeg vet at det finnes veldig mange stjerner som er i samme posisjon eller har vært i samme posisjon som er liksom rett og slett uten mulighet til å si det de vil si finnes det dokumentarer om det her? det finnes en som heter off the record som kom litt etter hun var inne i konservativeship og da sier jo et eller annet med at at det liksom there is no excitement at livet er liksom trist da og siktet til det på en måte at det hele takket for å være med i filmen er jo ganske ganske oppsiktsvekkende men det er det liksom siste hun har sagt om det og så vet de også at det er liksom det er real, men at hun var med på et intervju hvor det var noen som hadde satt i salen og så hadde hun sagt noe om konservativeshipet da i det intervjuet som på en måte var ganske sånn oppsiktsvekkende som sa noe om hvordan det var og så hadde hun sagt noe om konservativeshipet da og når det ble kom på lufta så var det selvfølgelig klippt bort så det er jo liksom de sitter jo på kontroll med alt som kommer ut og det er jo helt åpenbart at det er en grunn til at Britney har fått skrudd av den mikrofonen på turnéen sin også, hun synger jo ikke et ord selv liksom, hun har ikke lov til å gjøre noe utenom den kontrollen hva tror du da? at det er et spørsmålstegn liksom om tid før et eller annet sånn typ selvmord eller et eller annet sånn drastisk selvmord? jeg tror ikke, jeg tror ikke det for hun er altfor liksom glad kristen happy og hun har jo ikke tatt alkohol hun drikker ikke eller liksom det er ingenting så barna liksom ligger der som en slags ja, det tror jeg hun er altfor liksom glad i livet og alt med det, men jeg tror hun bare ønsker seg fri men at hun da av det dilemmaet at da hvis hun skal komme seg ut av det så må hun på en måte kvitte seg til min egen far da da vil jo det bli et brudd i sånn måte så jeg skjønner jo det at det er vanskelig men jeg tror nok at det hvis hun faktisk da etter disse rettssakene nå kan komme seg ut av det og bli fri og kan snakke åpent i et intervju så kan det bli et veldig interessant intervju om hvordan det har vært da for det er jo det alle bare har lyst til å vite for nå vet jo ingen noe om hvem Brittany er nei og hvordan kobler du alt dette her inn i din egen bok da inn i historien og personen der? nei, altså det det har jo egentlig kommet litt etter hvert som jeg har holdt på å skreve mens jeg begynte eller grunnen til at jeg begynte å skrive om Brittany i utgangspunktet var fordi at forlaget mitt spurte hva er det du er interessert i? og da er det veldig få ting jeg er interessert i psykisk helse og spiseforstyrrelser har jeg snakket mye om fordi jeg er interessert i det også er det Britney Spears og da ble det ideen om hva jeg skulle skrive om neste gang og da ble jeg veldig engasjert for jeg tror hun har fulgt meg gjennom hele livet og da hadde jeg lyst til å bruke å jakte på henne som en slags rød tråd så det ble historien det handler om en jente som reiser til LA for å liksom vet ikke helt hva hun skal kanskje egentlig er hun på leiting etter seg selv men finner ut da at nå skal hun finne Britney Spears for å liksom hun skal bare være borte jo liksom men det blir jo da en jakt på sin egen barndom og hvem hun er og hvem hun ikke er liksom mens underveis som jeg har suttet og gjort da timesvis med research på Britney så oppstår jo dette også som gjør det jo bare om de er sånn midt og det er bare sånn ja men nå skal alle snakke om Britney plutselig for hun har jo vært liksom litt sånn ut av fokus veldig lenge da har ikke noen vært på verdensstudiet og sånn så har jo folk bare tatt hun litt sånn litt for gitt så det har vært veldig spennende å følge med på det og det som var litt gøy også tidlig i boka så var det på en måte prøvde å skrive det inn som at karakteren var liksom veldig bekymret for Britney at hun skulle passe på at hun hadde det bra og sånn og så kommer dette og så er det jo som en liksom men så tok de det bort for de følte at ja men hvorfor skulle hun føle det liksom det er jo ikke noe logikk i det Britney har det jo bra selvfølgelig har hun det bra men så kommer jo da denne historien opp liksom men så måske gjør det litt vanskelig å da skrive noe som for hva hvis plutselig det var å vise seg da at hun satt i fengsel liksom og det er en annen ting apropos fengsel alle sånne directions til folk hun har jobbet med i musikkvideoer så sier hun liksom jeg vil at det skal være et bur der det liksom finnes så mange musikkvideoer av Britney hvor hun er i et bur så jeg liksom jeg tror jeg er litt smart på liksom symbolisere ting også da i den musikken og musikkvideoene og sånt Salomo eller Slave for you ja ikke sant er det liksom en referanse det også jo det kan godt være det og overprotected ikke minst det høres jo litt ut sånn din reise med Britney Spears høres jo ut som en veldig typ sånn vanlig reise da for min generasjon og kanskje de føler jeg nå med Michael Jackson da ja litt det her med oppsest med den amerikanske store største stjernen ikke er du føler du at liksom det har vært der for jeg tror jeg gikk inn med video i stedet for Instagram men du gikk i den der oppsett i det gen trakta som du har fått tak i så danser du den videoen foran TV'en eller noe sånt ja den har jeg kjøpt på Ebay men det jeg har jo masse Britney effekter liksom som er det er en eller annen det er jo barndomsidol liksom og jeg tror nok at det er veldig mange i min generasjon og den generasjonen jeg på en måte så prøver å også liksom beskrive det eller sette ord på har jo vokst opp også med Britney det er derfor jeg liksom synes at det for du var åtte år nei sju sju år sju-åtte år da hun slo gjennom så hun er jo veldig sånn en betimelig karakter for meg å bruke og det er sånn hvis man leser romaner så bruker man jo veldig ofte så virkemiddel nordrøn en nordrøn fortelling som rød tråd liksom og sånn men så her men det det her var det veldig naturlig for meg å bruke Britney Spears liksom og det jeg synes jeg jeg synes det funket egentlig ganske bra og da har det gjort det ganske interessant for meg også så har jeg brukt masse Britney quotes ut igjennom og sammenlignet karakteren sitt liv og sine forhold med Britney sine og lagt dem opp mot hverandre da for det at man det er jo det man gjør man sammenligner seg med forbilder liksom og og shit da og særlig hvis han er litt eldre og så nå går man inn i den fasen som Britney var i dag ikke sant at det er liksom det er litt interessant å se at Britney selv om hun er liksom øverst på på rangstigen i veldig mange unges jentas øyne så er jo bare et vanlig menneske også som går an noen av samme ting bare at hun gjør det veldig offentlig da og det er jo litt interessant å se eller å tenke på jeg synes musikken holdt seg egentlig ganske relevant helt frem til eller til og med den der Jimmy hva heter det Jimmy Moore Jimmy Moore albumet nei det er jo det jeg synes det synes jeg faktisk er et par jævlig bra låter altså ja ja og Blackout det er jo det beste albumet er det Blackout jeg tenker på med Break the Ice og hele pakka der ja det er den ja der er det jævlig mye fett og det var jo ikke sånn undersåkt album var det ikke ja men det da det var da plutselig hun liksom med det begynte å rive hun ned for det var jo det var jo året etter tenk deg det også hele det 2007 året da hun barberte altså hun hodet håret og liksom gikk gjennom alle de greiene der og var så på toppen av krise da og så går det, hva da åtte måneder, og så kommer det om en nytt album ja, det er ikke jævlig fullt, og det floppa nei, for det var Blackout det var Blackout, ja men da skulle jo hun opptre på nei, det var Circus, kanskje ok, ja men da skulle hun opptre på den MTV-awarden som var helt krise, og så helt ruset ut og alt mulig, det var jo at ingen sa for deg, og en ja, det er alt vilt å tenke på men det sier jo bare noe om også at, jeg tror ikke at Britney selv hadde valgt at åtte måneder etter at du har psykisk sammenbrudd, så skal du gi ut plate jeg tror nok at det er noen som sitter der på toppen og har lyst til å tjene penger og det ser vi jo at skjer, bare liksom Ref, Avicii liksom, det er jo noen som sitter der og mener hva som er best for karrieren din, og ikke hva som er best for din psykiske helse da det er Avicii altså, du har veldig interessant eksempel og der er det jo du har sett dokumentaren eller? ja, ja spesielt når du vet jeg får så frysninger sluttene, når han sier sånn nå er alt fint igjen, eller nå er alt bra nå skal jeg bare ta det rolig jeg har det veldig godt og så vet du da liksom det er bare ikke så lenge men det er jo det, hvis du da har feil folk rundt deg som ikke ser ser det, men som kun ser hva du kan eventuelt tjene da så jeg har ikke med hands on på sin egen karriere å kunne nok si nei til mer ting enn det sikkert Britney er i stand til fordi han jeg typer at han var mye mer samvittighetsfull person kanskje sånn som, at han skjønte at han var liksom i et enormt skal vi si, ikke pyramid men nettverk, at hvis han slikta der, så kom det til liksom konkurser for hele den industrien der, og liksom alt det han gjorde av type han som han hadde sagt han skulle gjøre eller som ble pushet til å gjøre, var det en del av industrien da sånn at hvis det ble stor konsekvenser så han hoppet ut av lupen og at det til slutt bare ble sånn ja, men da tror jeg på en måte da er man involvert i det, men i Britney sitt tilfelle så tror ikke jeg nødvendigvis at hun får vite om at hun skal på verdens turné en gang, det er bare sånn at det gjør det for hun får ikke ta det valget det er noen som velger for det, så da må du bare stille opp, men også har hun jo Britney gjort det fordi at hun elsker å stå på scenen liksom hun er jo et barn, på alle mulige måter enda, og det er ref Michael Jackson også liksom, det er jo du får bli jo den alderen du blir berømt i kommer inn i showbiz du får kanskje Justin Timberlake inn og redde de burde gjøre en låt sammen da ja, det er jo veldig mange som har ønsket seg det da men det er jo gøy å tenke på at Britney sin verdens turné nå som gikk samtidig som Justin Timberlake sin den solgte jo ut Britney sin altså det gjorde ikke men i the woods fy faen, det var begregelig jeg fikk vondt da jeg så det her til Nord Arena han får gammelt å drive og gå rundt og gjøre det greiene og synge som baby og så synge baby som han gjorde da det er 40-årskriset tror jeg det var litt vondt, men det er så jævlig mye penger i der ja, klart man må bare stå i det og man har jo ikke lyst til å slutte med det heller bare for at noen synes du er for gammel bare tenk på Madonna det synes jeg er dritkulturer og man kan tenke sånn ok, du skal gjøre alle det som kidsene gjør du er for gammel kjæring men samtidig det er jo en grunn til at du ble popstjerne det er fordi du elsker å synge og danse da kan du ikke bare gi det på toppen og så skal du gå og gjøre kada du kan jo ingenting annet du har jo lyst til å gi ut musikk spesielt hvis du er sånn entertainer ja, da får du faen med bare slutt å høre på musikken da ikke la deg irritere av det liksom nei det høres ut som vi begynner på en ny podd nå ja, nå er vi musikkpodden igjen musikkpodden neste uke her på YouTube ja, men det passer rundt av det med Britney for den har jo blitt så engasjert også ja, men det er helt nydelig det var en veldig god det var egentlig det du fortalte meg også tror jeg vi møtte sist og tenkte sånn, faen det der er jo jævlig spennende er det ansett som en konspirasjonsteori? eller er det liksom sånn her? nei, det er mange sannheter i det her men selvfølgelig vet du aldri alt hva som er sant så lenge man ikke har fått høre fått høre Britney sin versjon og det er jo fikk sikkert flere versjoner også fra alt at det er sånn kan du spørre men jeg har sett de brevene og liksom bevisene på at Britney prøver å komme seg ut men blir avslått hva hun har sagt og ikke sagt og meldinger fans har fått som liksom truer til taushet og litt sånne ting da kan vi ikke slå på tråden når det skjer noe utvikling i saken så hopper vi inn her en gang jeg må greie å jeg må greie å forfatte noe sånn at alle får vite dette du må skrive oppfølger på boka din første oppfølger ja, vi får se men du, tusen takk for å prate med deg takk for meg og at du tok veien helt ut til vakre Fornebø nå skal du vel gå deg en god tur i solskinnet her ja, det ser veldig lovende ut der jeg får deg en liten solskinsbål ut på hundsøn her ut på kaféen der typisk med det er veldig typisk der ja, men god tur da og takk for at du kom takk så snakkes vi på you