Anette Dragland intervjuer Wolfgang Wee og professor Birger Svihus om deres nye bok, "Mat, Spis, Smart, Tenk selv." De diskuterer kostholdsråd, myter om mat, og viktigheten av å tenke selv når det gjelder kosthold. De dekker emner som frokostens betydning, kalorier, og proteiners rolle i kostholdet.
00:00
I denne episoden diskuterer Anette Dragland og gjestene Birger Svius og Ann-Wolfgang V helse og matens betydning for velvære.
11:19
Diskusjonen handler om kostholdets helsevirkninger, med fokus på korn, fisk og økning av psykiatriske lidelser blant barn.
17:52
Helseproblemer er nært knyttet til kosthold, og frokost er ikke nødvendigvis dagens viktigste måltid.
24:18
Kroppens fettforbrenning og betydningen av kalorier og kosthold for vekttap diskuteres i podcasten.
28:37
Bananer er sukkerholdige og fattige på næringsstoffer, noe som utfordrer myten om frukts universelle helsefordeler.
Transkript
Nævnt i episoden
Mat, Spis, Smart, Tenk selv
Tittelen på den nye boka til Wolfgang Wee og Birger Svihus. Den tar for seg matvarer og kosthold
Wolfgang Wee
Med-forfatter av boka, podcast-vert, tidligere radioprogramleder i NRK, musikkprodusent og DJ.
Birger Svihus
Professor i ernæring ved NMBU, medforfatter av boka, ekspert på mat og ernæring.
Anette Dragland
Vert for podcasten "Leger om livet", intervjuer i denne episoden.
NRK
Wee jobbet tidligere som radioprogramleder her. nevnt i kontekst av hans bakgrunn.
Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU)
Svihus jobber som professor her. Nevnt for å gi kontekst til hans ekspertise.
Mat, Spis, Smart, Tenk Selv
Boka handler om mat og kosthold, med fokus på å tenke selv.
Grandiosa
Nevnt som et eksempel på ultraprosessert mat Wee spiste mye av før.
Leger om livet
Podcasten til Anette Dragland, hvor dette intervjuet er en del av.
Kagge Forlag
Forlaget som ga ut "Mat, Spis, Smart, Tenk selv."
Universitetet i Oslo
Nevnt i sammenheng med Svihus' diskusjon om ernæringsråd og motstand mot nye ideer.
Universitetet i Bergen
Nevnt i sammenheng med mer nyanserte syn på ernæring.
NTNU
Nevnt i sammenheng med mer nyanserte syn på ernæring.
Kristin
En lege som måtte gå over til et proteinrikt kosthold.
Ernæringsdiktatur
Et begrep brukt av Svihus for å beskrive den dogmatiske tilnærmingen til kostholdsråd.
Helsedirektoratet
Nevnt i sammenheng med offisielle kostholdsråd.
Deltagere
Host
Anette Dragland
Guest
Wolfgang Wee
Guest
Birger Svihus
Point
Frokosten er ikke det viktigste måltidet.
En utfordring av en lenge etablert myte.
Kalorier alene er ikke nok for å gå ned i vekt.
Man må ta hensyn til matkvalitet og betennelse i kroppen.
Bær er ofte et bedre alternativ enn frukt.
Bær inneholder mer viktige vitaminer og mineraler og har et lavere sukkerinnhold.
Man må ta ansvar for sin egen kropp.
Prioriter mat som fremmer helse, og ta deretter hensyn til bærekraft og dyrevelferd.
Påstande
Kreft er i stor økning, også blant unge.
En påstand som krever videre undersøkelser.
En av fem barn har en psykiatrisk diagnose.
En alarmerende statistikk som fortjener oppmerksomhet.
Maten vi spiser har stor påvirkning på både fysisk og mental helse.
En viktig påstand som understreker sammenhengen mellom kosthold og velvære.
Lignende
Loader
Hjertelig velkommen til Leger om Livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podcasten for å gjøre nytt i spennende og god kunnskap om kropp, helse og sinn, lett tilgjengelig for oss alle. I dag er det litt annerledes innspilling, for nå sitter jeg her i podcasten til Ann-Wolfgang V og spiller inn episoder som skal være i min podcast, Leger om Livet. Og med meg som gjester i studiet av Wolfgang er jo selvfølgelig Ann-Wolfgang V.
Han er, ja hva skal vi si, du driver en podcast under samme navn, du er tidligere radioprogramleder i NRK, musikkprodusent, DJ, det visste jeg ikke, men det sa Google, og forfatter, og så har jeg Birger Svius med meg, professor i ernæring ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.
Forsker og forfatter har skrevet boka Mat, Spis, Smart, Tenk selv, som tar oss gjennom alt fra korn og grønnsaker til fisk, kjøtt og kosemat med mål om å gjøre valg enklere i hverdagen.
Jeg har vært veldig, veldig spent på dette, og jeg tror veldig mange av oss sitter nå og tenker «Å, jeg gleder meg til de skal begynne å snakke om kosemat», men det skal vi ta siden, for det er det jeg snakker med Birger om i forkant her. Men først, hvorfor har dere to skrevet bok sammen?
Ja, jeg kan jo si med en gang at jeg trodde det var min idé da. Og så sitter vi på et kagemøte og så sier jeg jeg hadde en idé om dette og så går det opp for meg var det egentlig min idé mens jeg sitter og prater? Nei, jeg ble taust da. Jeg sa ingenting. Ja, Birgit sa ingenting så var det egentlig min idé? Så tenkte jeg, så sa vel du nei, det var nok min idé, ja. Har du ikke det på tape?
Nei, dessverre. Det var ikke snakk om å skrive en bok, da. Det var snakk om å lage en podcast-serie. For da hadde jeg hatt litt voksenopplæring med Birgir i podcastene fra før. Han hadde lært meg det grunnleggende om fett.
om sukker og protein, tror jeg det var. Veldig populær episode. Første gang vi møtte henne var på 17. mai 2020. Jeg dro fra 17. mai-festen for å lage podcast med henne. Hæ? Er det sant? Jeg vet ikke hva jeg gjorde her på 17. mai, men... Du hadde ingen planer, Lykkes! Nei.
Det var en professor med oppmerksomhetsbehov og en podcaster som ikke hadde noe behov for å være på Søttemai-party. Oi, oi, oi. Det var enig i det. Ja. Det var helt greit. Og det er deres vennskap. Ja, det vil jeg si. Han ble jo en lyttefavoritt, og jeg følte jeg fikk en sånn ernæringsmentor som jeg trengte.
Så jeg kunne stille masse dumme spørsmål til, og så etter det så pitchet han da inn denne podcast-serien, hvor vi går gjennom alle matvarene. Så da tenkte jeg, da har jeg content for et halvt år, ja, helt supert for meg. Jeg er professor i studio her, og så kan jeg bare ha masse innhold. Så da begynte vi egentlig bare med cool, og så jobbet vi oss gjennom hele tiden. Ja, men jo da, det ble jo lengre og lengre etter hvert som snakket. Det var vel egentlig snakk om ti episoder først, og så ble det...
Jo, vi tynte det ut til slutt. Vi hadde til slutt om kaffe og te, men da merket jeg at det ikke hadde så mye innhold igjen. Så jeg tror ikke det er kaffe og te som kommer i boka, faktisk. Nei, jeg tror ikke det. Det var litt fortint. Vi snakker om et eller annet ting i stedet. Herregud, jeg har jo hørt på dere, og dere har jo veldig god kjemi. Dere er jo enige om veldig mye, har jeg skjønt også. Men boka er jo lagt opp sånn at du stiler spørsmålene
og om Birgit kommer med svaret, men du har jo virkelig satt deg inn i dette, du har jo kjempe mye kunnskap om mat. Men hva er det som gjør at dere er så, hvorfor har dere et så stort formidlingsbehov for å dele? For det er jo mange som snakker om mat, men hvorfor er dette så viktig for dere? Jeg har et veldig stort formidlingsbehov. Jeg vet ikke hva jeg er for, men jeg ble lett engasjert for å si sånn, og jeg vil så gjerne
formidler og hjelper folk til å forstå maten og jeg er interessert i veldig interessert i maten når jeg snakker om å være interessert i maten så tenker folk at jeg er interessert i å spise mat men jeg er mye mer interessert enn det jeg er interessert i hele matsystemet og produksjonen jeg er oppvokst på gård jeg er født inne i
et miljø der maten er alt, ikke sant? Både yrkesmessig og sånn. Så jeg er veldig sånn nørd, matnørd, det kan man si. Og så har jeg jo heldigvis fått lov å jobbe med det på heltid da, som N1-professor på NMBU, så da er det jo lykkelig.
The More The Merrier. Man har formidlet dette her sammen med Wolfgang Rehm og hans utrolig populære podcast. Hva kan være bedre enn det? Det er morsomt, for jeg har jo stikk motsatt inngang. Jeg har jo på en måte aldri vært interessert i mat og hverdaging. Da vi var unge, jeg vokste jo i Bærum,
spiste helt vanlig litt ultraprosessert og litt fisk og en sånn salimiks helt vanlig norsk kost og masse potetkul masse grandiosa ungdomstiden bare spist drit og så har jeg jo aldri hatt behov for å formidle
Jeg har aldri hatt behov for å formidle mat og ernæring. Jeg er jo 100% egoistisk når jeg tar Birger inn, tar deg, jeg tar Mari Kolby. Jeg har bare lyst til å lære for meg selv, og så legger jeg det ut, så kan andre bli med på det hvis de vil. Så jeg er jo helt stikk motsatt. Jeg har bare lyst til å suge til meg å lære ting. For jeg vet jo, det var jo politikk, mat og alt mulig som jeg bare var helt stokt om på i 2019, så jeg måtte bare dette med å lære meg.
Så vi har veldig forskjellige utgangspunkt da. Men vi er enige med å få bausene mye. Helt til vi begynte å sette sammen en liten liste i går. Da fant vi ut litt punkter da. Oi, det må vi komme inn på. Men så du har jo på en måte...
vært opptatt av dette veldig, veldig lenge. Men som Wolfgang, han har kommet inn i det. Jeg må vel spørre deg, Wolfgang, har du sett noen endring i egen helse etter at du endret fra å spise et vanlig norsk kosthold med, som du sa, mye grandiose og litt... Ja, det er helt klart det er jo... Det begynte vel liksom med fasting og så... Jeg hadde utover ekstremt karbohydrat-drevet kosthold. Jeg var kjent på NRK for å spise...
Da har vi snakket om at vi begge var sånn brødskive mennesker, og fikk kommentarer på det. Jeg tenkte at det var helt topp det, men jeg var en sprek, tynnfeit gutt hele tiden, til jeg begynte å prøve ut andre ting. Og det er også det egoistiske med at, for å ta ikke Birgers video som har i Kolbe, så får jeg lære mer om, ok, men hvordan kan jeg spise for å øppe dette på noe vis, og hvordan kan jeg bekvitte dette spesielt, dette lunsjmonstret som dukket opp i elvetida.
Som var så jævlig sulten at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med på arbeidsplassen. Kan man gjøre noe med det? Så alle de tingene var ting jeg hadde lyst til å fikse på, eller kanskje stabilisere. Det må jo være en bedre verden enn dette. Og fant av mat og vaner som gjorde at jeg kunne trene mindre, og se sunnere ut, og være sunnere, og friskere, og sterkere, og aldri syk lenger. Bittelig aldri syk. Ja, for jeg har jo kjent deg lenge, og
Jeg vet jo, mat har jo vært kjempeviktig for oss begge to. Men jeg ser jo at du er jo veldig frisk. Du er en frisk fyr. Jeg har jo måttet bruke mat som medisin. Jeg var jo veldig syk og har blitt frisk av å endre på blant annet maten jeg spiste. Jeg trodde jo det å spise brødskift til frokost...
lønns og kvelds og kanskje en slapp laks til middag var ikke sunt, for det var det jeg...
hadde sett rundt meg at det var sunt. Det var en god tid da, herregud. Brødskiv med brunost. Det var jo så deilig. Brødskiv med syltetøy og brunost på. Jeg hadde en helt heng på. Jeg spiste brødskiv med leverpostøy. Den der alle spiser i den blackboxen. Det var jo en god tid. Det var veldig lett å lage mat. Men for min del så ble jeg jo veldig syk av det. Det var ikke bra for min helse.
Så jeg er jo helt med dere at mat er så utrolig viktig for oss. Det viktigste du kan gjøre for helsa er jo å ha et sunt kosthold. Ja, men hva er et sunt kosthold, Birger? Vi får jo veldig mye kunnskap om å spise det og det, og spise masse kornprodukter, spise sånn og sånn, gjerne fettfattig, så løser alt seg. Men det der har jo jeg forsøkt.
Hva er det som egentlig er synd? Det er jo det som er det store spørsmålet, og der er jo litt av motivasjonen også, for jeg legger ikke skjul på at jeg synes helsetrekt og at syndekostnadsråd er beklagelig lite egnet til å hjelpe folk med et syndkostnadsråd. Hvorfor det?
Først og fremst fordi de har en idé om at det skal være ett korsetsråd, en serie med råd som skal gjelde for alle, uavhengig av livssituasjon, hvor mye du trener og så videre. Og det er liksom sånn det er da. Det ble veldig dogmatisk og veldig sånn
90 gram med følgekorn per dag det blir veldig dogmatisk og ensporet og unuansert det er jeg veldig klar på og dermed det ligger jo en veldig stor formidlings ønske i det at jeg føler at mange er på vildspor og ikke minst og det er jo knyttet til at denne podcasten har
Hovedproblemet, eller ett hovedproblem, er at folk som jobber med et sundt kosthold, altså ernæringsprofessorer, har ikke brukt nok tid på å forstå maten. De forstår mange ekstremt flinke folk, ernæringsprofessorer på Universitetet i Oslo, og kan kroppen til hver minste molekyl,
Men i for stor grad så har man glemt at den andre pilaren i tillegg til å forstå kroppen er å forstå maten. Altså å forstå nyansen i maten og maten i vi forstand. Og det er min misjon da. Ikke minst bidra til en bedre faglig fundament på maten. Men hvis vi hadde følt kostholdsrådene med å spise 90 gram korn og
Ja, det er jo mange gode råd der også. Ja, absolutt. Så hva tenker du skjer gjennomsnittlig i befolkningen da? Ja, for det første så er jo gjennomsnittskostholdet ikke så ulikt kostnadsrådene. Altså, det er en
kornbasert kosthold som i tråd med anbefalingene 50-55% av energiinntaket kommer fra karbidrater akkurat som helsedirektoratet vil fettandelen er omtrent der helsedirektoratet mener det skal være sukker rikt nok litt for mye sukker men det går jo raskt nedover så i grunnen så er gjennomsnittskostholdet
Ganske godt i tråd med kostnadsrådene. Oi! Det er jo det. Hvis du ser på de rådene, så med noen janser, vi skulle spise mer fisk, mener man også. Og det er jeg veldig enig i, vi skal spise mer fisk. Så noen janser av forskjell er det. Men vi har jo aldri vært syke her.
Ja, altså, det er jo noe som jeg tenker, jeg er enig i at det er et stort problem med kostnadsrådene og knyttet til helse, men vi er jo i grunnen
Veldig frisk. Men er du friskere enn noensinne? Nei. Hva mener du? Ser på levealder og sånt? Hvis man ser på levealder, så har vi aldri levd så lenge. Men kreft er jo i stor økning, også blant unge. 79 prosent økning.
og ut og mye under lidelse det er jo noe som skjer i oss vi har, vi lever så lenge enn vi noen gang har gjort men vi lever også med mye flere sykdommer og plager enn vi noen gang har gjort og jeg tror ikke vi har tatt inn over oss at det faktisk hvor
hvor viktig det er at vi faktisk snakker mer om det, for at våre barn, en av fem barn, har en psykiatrisk diagnose. Det er galsk. Ja, psykiatrisk. Det er en mannlig utfordring. Og jeg har stor tro på at maten vi spiser har kjempesor...
både på det fysiske og mentale. Er det ikke mange barn som har overvekt i år da? Jo, men det har holdt seg ganske stabilt, men det er mange, mange flere barn som har mentale plager, og også utomunnelidelse, magetarmlidelse, sånne ting. Så det er jo noe som har skjedd i befolkningen, og jeg mener jo selv da at maten har en stole til det.
til hvorfor vi har det sånn som vi har det akkurat nå. Og det er derfor jeg er så glad for at dere deler denne kunnskapen, men det må vi komme inn på. Først og fremst, hva ønsker dere at denne boka skal gjøre? For hvis du ser at vi spiser sånn cirka som kosttolsrådene sier vi skal spise, hvorfor skal vi endre på noe da?
Ja, det er det som mange skal kjenne på noe som helst, tenker jeg. Det er veldig mange friske og sunne folk som spiser i tråd med kostholdsrådene, og hvis du ikke har et problem, så er det ikke noe som er vanskelig.
Don't change anything, ikke sant? Det er veldig viktig å understreke det også. Jeg er helt enig med deg at det er en gruppe som sliter på mange forskjellige måter. Hvor mye av det som er knyttet til kosthold og andre ting, det kan vi jo diskutere i timevis, men absolutt, og det er det vi skal fokusere på, synes jeg. Jeg synes vi skal tenke at noen klarer å håndtere det kostholdet vi har veldig godt, om det er 50% eller...
Mer eller mindre vet ikke jeg, men mange klarer det, og da er det ikke nødvendigvis noe du trenger å endre. Men sier det var deg som...
har problemer og da mener jeg det er ikke godt nok å bare si folk koster hos rådene sånn som man gjør har du et overvekstfeddenproblem og det er ikke fordi aller fleste ikke helsefarlig for å si det sånn ikke sant, altså da
Hvis de har lyst å bli lettere, så må de få andre råd enn kostnadsrådene. Råd som reduserer energientak. Og da må man forstå hvor kommer energien fra i maten? Jo, den viktigste kjellen til energi er korn. Så å ikke fokusere på korn, altså.
som helst rektorat i veldig stor grad gjøre. De mener at man skal ikke spise mindre korn. De mener bare at man skal spise helkorn, og det er for så vidt greit, men jeg mener man må også
å se på om vi spiser for mye kornbasert matvarer. Brød, bolle og alle bakevarer og det ene med det andre. Ja, for det er jo korn. Ja, det er korn. Så det er jo tanken nå. Når man da identifiserer et problem, sånn som overvekt, og så må man gå ned til maten, og så må man se på hva folk spiser,
Og så må man se på i dette tilfellet for eksempel på hva er den viktigste kilden energi? Hvor viktig rolle spiller den kilden energi for andre ting som er viktige i livet? Nydelse for eksempel.
Og hvor mettet er den maten, og hvordan påvirker den andre siden ved helsen, diabetes type 2 og glukosregulering og sånn. Og da vil det for meg, tenker jeg, i veldig mange tilfeller være helt åpenbart at man da bør råde dem til å se på om man kan redusere maten.
inntak av brødvarene du nevnte at du spiste så mye før, ikke sant? Hva gjør det med oss hvis hovedet altså det meste av det vi spiser er brød for eksempel? For man kan jo spise fullkornsbrød
Ja, absolutt. Kan det være problematisk? Du sier at det er en stor del som det kanskje kan være problematisk for hvis 50% som serker ikke får noe å plage, men den andre halvdelen som får plage, hvorfor kan kornprodukter være problematiske?
Jo, for det er da at det er knyttet til den viktigste kilden, energi. Og det er ikke sånn at jeg spiser mindre korn nødvendigvis er løsning for alle, men da tar jeg bare et konkret eksempel, denne overvekt-fedme-epidemien vi har, for eksempel, som er jo tross alt...
en veldig stor del av helseproblemene man har og helt klart uløselig knyttet til hva man spiser ikke sant? Så da er jo det oppsiktsvekkende er jo hvor lite fokus det er på å ha et bevisst forhold til hvor mye produkter man spiser hvor mye brød man spiser og eneste råd er at man skal i stedet for å spise luff skal spise grovbrød og for en del, jeg mener man skal spise grovbrød
Men å skifte i fornuft, det går over på det, løser ikke problemer for de aller fleste. Men hva kan løse problemer da? Løse problemer vil være å spise salatelunch i stedet for matpakken, ikke sant? At det ikke blir alt bare raske karbohydrater. Ikke sant? Dropp frokosten. Når jeg engasjerte meg i humanen her i 2005, det er faktisk nærmest 20 år siden nå,
Så var jo en av de tingene jeg var så uforskammet, som å si, var at frokosten ikke var et viktig måltid. Det fikk jeg jo nasjonal oppmerksomhet på, stort sett negativt. Rektoren på mitt universitet, på Universitetet i Oslo ringte rektoren på mitt universitet, og bare rektoren min sparket meg, og så videre. Det virket ikke tydeligvis da, i og med at jeg sitter her ennå, men det var veldig mye dramatikk rundt det.
Og det er bare 20 år siden. Ja, det er 20 år siden. Og det var en av rådene var nettopp det. Frokosten er dagens viktigste måltid. Det var en av de 13 årene. Og det er et grusomt råd for alle oss som ikke har matlyst om morgenen. Altså, hvor mange morger har ikke jeg? I hvert fall jeg har satt den der og ikke vil spise den havregrunnsgrøten og måtte presse det i meg. Det er helt forferdelig å måtte spise når man egentlig ikke vil spise.
og hvor befriendes det var når jeg plutselig forstod, oi, frokost er kanskje ikke det viktigste målet til. Jeg var litt mer sånn programmert å spise frokost. Det er noe som du gjør som å ta på deg klær på morgenen, at du selvfølgelig putter deg i et eller annet. Det var bare sånn jeg hadde gjort i alle år, å spise brødskiver til frokost, og så er det jo godt. Eller jeg synes det var godt å spise et eller annet, men jeg var ikke sulten. Og det var det første oppdagen, å droppe av frokosten, som var sånn, jøss, det er ikke sånn.
Det ordnet vi egentlig ganske mye, og det var jo hele den tidsbegrensede faste greiene som åpnet opp øynene mine at hvis jeg ikke spiser frokost, så er jeg ikke
et monster kl 11-12 for da har jeg ikke fått i gang denne blodstikkerstigningen og da krever jeg ikke noe mer mat utover dagen og får mye mer kontroll på sultfølelsen og alt plutselig bare så det var jo veldig en sånn oppdagelse men jeg var mer sånn, du spiste frokost nesten mot en villihølsus også, mens jeg spiste mer av vane ja
Som at det var programmert på sett og vis. Det er bare sånn, hva skal du spise i fire måltider på dagen? Og så er det jo sånn at noen har jo veldig godt å spise frokost, vi er så forskjellige der. Det som er viktig, at dette var et eksempel på et råd som skulle tre snør over hodet på absolutt alle, ikke sant?
og inkludert de som hadde et overvekstproblem, og som tvang i seg brøsje hver morgen. Jeg hadde ikke et overvekstproblem, men jeg gjorde det, pliktskyldig, som jeg var helt, jeg leste meg opp på temaet i 2005, og innså at jeg ventet litt, det er appelsin,
Absolutt ingen faglig grunnlag for dette. Og nå er jo alle enige med meg da, må jo få lov å si det også. Alle sier at det er fokusen ikke viktig måltid. Hjelmesett og professorene på Universitetet i Oslo, alle sier det nå. Og de sier jo selvsagt ikke at jeg kom meg i kjeft for å si det for 20 år siden. Men de sier det i hvert fall også nå. Det kommer på alle enige om at det er fokusen ikke et nødvendig måltid nå.
Jeg er veldig stolt av det da. Jeg er stolt av at vi stod imot. Det er utrolig bra, for det er vanskelig å stå imot. Møte på mye motbørene. Wolfgang har jo virkelig fått kjent på hvordan det er. Men gjør du det? Ja, absolutt. Jeg gjør det, og det er jo ikke moro. Det er bittert på en måte. Det er bittert. I begynnelsen prøvde de å savle meg ned,
min versjon, alltid, nå får du min versjon, de klarte det ikke, for jeg hadde rett, ikke sant? Men de gjorde det, det spiller ingen rolle for deg. Det ble veldig deg og meg, det er jo ikke alltid sånn heller, men det var et veldig dominerende miljø på Universitetet i Oslo, det er det nok fremdeles, som jobbet veldig aktivt på å prøve å få stoppet kjeften på meg. Det som de gjør i dag er jo tauset.
Og det er jo nesten like bittert at de vil ikke møte meg i diskusjonen.
Men nå har du fått flere kollegaer som er enige. Ja, absolutt. Hele miljøet har jo endret seg, og det er mange flere. Det er blitt litt mer åpning for nyanser. Det er veldig bra. Ferdinand Lindberg og Erik Hekseberg, og mange andre professorer på Universitetet i Bergen, som har litt mer nyansert syn på ting, og Universitetet NTNU.
Så det er litt mer denne dominansen, denne diktaturen, ernæringsdiktaturen for Universitetet i Oslo har slått litt sprekke da.
Ernæringsdiktatur, det er det året som gjør det. Vi må spise for mye, det er ikke for langt nå, så må vi ikke sensurere det. Vi må ansvare for å sende inn til språkrådet så vi har den med deg. Ernæringsdiktatur. Det likte jeg ikke. Det er jo litt det som jeg mener, at det er en dogmatismeholdning rundt det. Dette har man blitt enige om, at sånn er det, at fokusene er dagens viktigste måltid,
da ingen har lov til å si imot det. Dette skal du bare... Det begynner jeg en veldig uakademisk måte å forholde seg til fakta på. Det er helt galskap. Vi får jo ikke til noen endringer hvis vi ikke kan diskutere og ha respekt for hverandre. Lytte til hverandre og diskutere for all del. Og så prøve å forstå hverandre og så prøve å komme videre. Men jeg har 10.000 spørsmål til dere. En myte om hva som dere har lyst til å avlive med en gang. En hver.
Oi, det hadde jeg jo tenkt ut nå allerede, men ta begynn du, Birger, så kommer det til meg sikkert. Ja, frokosten er jo en myte da, men den har vi jo avlevet allerede. Så nei, altså, det er jo, jeg mener, en viktig myte i dag, og det er du kanskje uenig med meg, men jeg mener nå har det gått veldig langt i å på en måte konkludere at
at det er kalorier er bare tull. Og det har nærmest blitt en myte. Jeg vil jo da synes det har gått litt langt. Jeg vil si at man kan diskutere mye om kalorien, men det som jeg mener vi må kunne si er at i forhold til fedme, men det er et stort problem. Det
Det er at hvis du skal gå ned i vekt, så må du sørge for at du har det energiintak som er lavere enn det du får bruke. For det er jo det fettet på kroppen er derfor. Det er for å kunne brukes. Det er ingen annen måte å bli kvitt fettet på enn å brenne deg.
Fettsuging, ja vel, men altså hvis du ser borti for fettsuging, så er det bare brenning av fettet som er mulig, altså at du må bruke fettet på kroppen som en energikilde, og så forsvinner det. Men det jeg synes er så interessant med metabolismen våres, og ikke sant, dette med fettforbrenning, er at
kroppen kan jo på en måte gå i et sånt selvforsvar der den ikke ønsker å gå ned i vekt og kan beskytte seg mot det på grunn av hormonelle ubalanser på grunn av stoffskifte utfordringer på grunn av, ja maten vi spiser kommuniserer jo med oss så det handler ikke om
Det handler vel også veldig mye om hvordan type mat du spiser for å gå ned i vekt, hvis det fører til betennelse. Absolutt, absolutt. Så det er veldig viktig. Så det er kaloriene alene, ikke nok. Og kaloriene til deg er upresise. Men jeg er veldig glad for at du nyanserer det, for vi mennesker har nok litt behov for å overkorrigere og gå for langt på andre siden igjen.
det er ikke din feil som om jeg var helt hjelpesløs uten mulighet til å på en måte gjøre noen endringer men det har jeg veldig tro på at det er mulig for individ å gjøre endringer så må de ha litt kunnskap de må forstå litt grunnleggende av maten og jeg mener det er
Det er mulig å forstå det for vanlige folk, at det ikke er, det går an å forenkle det til strekk litt, at det skjer, at folk får den kunnskapen de trenger, og at det da er mulig å
å få å gjøre endringer i kostholdet som fører til at man blir lettere hvis man ønsker det og uten å miste muskelmasse altså det med å bli kvitt fett hvis man ønsker å bli kvitt det er en så viktig debatt akkurat det der med hvordan man anbefaler
anbefale andre å gå ned i vekt uten akkurat det å miste muskelmasse uten at kroppen går i selvforsvar uten at kroppen får at man får økt betennelse i kroppen og dette har jo dere to snakket om i 22 episoder hvertfall, ikke sant?
dette med å spise næringsrik mat fører jo også naturlig til at hvis man tar bort mye av denne maten som ikke er så bra for oss, så vil kroppen på en måte klare å balansere seg selv mye lettere og man får ofte den vekten som kanskje er mer heldig for deg vil jeg vel si ja, for det ligger jo litt i dette med det som jeg er veldig enig i altså hvis man går tilbake til å lage maten
med utgangspunkt i råvarene, ikke sant? Så er det veldig ofte en veldig sunt kosthold, og veldig ofte et mye syndere kosthold enn den mer sterk prosesserte maten, ikke sant? Og
En viktig grunn til det er både det at den råvarene inneholder alle næringsstoffene, ikke sant? Det er ikke ekstrahert bort noe, sånn som det gjelder i sikt av vetemøll, sånn som det gjelder i en del planteolje og sånt. Du har hele maten med alle de både makro- og mikronæringsstoffene som finnes der, og i tillegg at veldig mye av den maten er da...
jeg har god mettetsfølelse og ikke er så stappet med kalorier for å si sånn, eller tomme kalorier ikke sant, så du spiser et måltid du føler deg mett, du er mett lenger, men du har ikke overspist ja Tor godt å spørre til å si sånn det er jo noen som greier å si det enkelt, men han spiser mat og ikke produkter ja, det var fint det var fint, men da
en myte. Jeg vet ikke om det er myte eller ikke, men vi hadde noen gode runder på det, og du fikk i hvert fall kjørt deg godt til sosiale medier på det, på banan og sånt. Jeg har en spørsmål om banan. Ja, vi kan ta den med en gang. For meg var det her med frukt, vår helliggjøring av frukt, som den fem om dagen, at vi egentlig sidestiller all type frukt, og at frukt utelukkende er en bra ting, uansett når på døgnet, hvor på døgnet.
Og hvilke mengder det er, og det er jo enorm forskjell fra for eksempel bær til ananas til druer og banan i den ene enden, som jo har veldig lite forskjell utover rent energiantak og sukker for en løper eller treningsnarkoman, holdt jeg på å si. Så er det jo spekter av frukt, hvor mye, altså den fem om dagen som også kan være, så vidt jeg har skjønt, en smoothie også, at det er veldig mye. Det kan være jus?
Det kan være ljus, og det er veldig stor forskjell mellom kvaliteten på frukt. Så myten om at frukt utelukkende er bra, den banker vi litt her. Dette vil jeg lære mer om. Så all frukt å bære er ikke sidesilt?
Nei, altså det er det som er poenget, vet du. Det med banan har sånn grunnleggende prinsipp at det ikke snakkes dykt om noe mat. Men jeg har gjort det unntaket for banan, og det er egentlig feil. Jeg har sviktet, ikke sant? Var du sviktet av banan? Ja, jeg har sviktet av banan. Nå har vi det på tape. Det er jo litt morsomt da, og det er jo veldig morsomt hvordan provocerende det fremstår. Av og til kan det jo være...
morsomt å provosere litt. Men det poenget med bananen da, ikke sant, at den er jo usidd vanlig sukkerrik. Men har ikke den blitt krysstyrka frem til å være så sukkerrik? Det har vi. Har ikke den blitt krysstyrka frem til å bli så sukkerrik? Den var vel ikke sånn før, ikke? Afrikanske kokebananer og sånt, de er jo ikke så søte, men
Jeg tror de alltid har hatt et høyt sukerinnhold, men det er nå, dette vet jeg ikke. Nå må jeg finne ut det. Det må du lese om, for jeg synes det er skikkelig interessant, for nå kan de ikke gi bananer lenger til apen i dyrehagen i Australia, fordi de får så mye hull i tennene, og så var det noe som innsatt at det var mye mindre fiber i bananen i dag, men
Men dette må du lese om, og så når du kommer tilbake så må vi finne ut av det. Men det er i hvert fall sånn at bananen som i butikken i dag er usett vanlig rik på sukker. Og alle som har gått med blodsukker måler ser jo hva som skjer hvis du spiser en banan. Altså det er ganske vilt. Og i tillegg da
usett vanlig lite rik på de viktige mikronæringsstoffene som er grunnen til at man skal spise frukt. Vitamin C for eksempel. Det er knapt noe vitamin C i bananen. Det er sånn.
Og så på toppen av det hele, så er jo denne bananen dyrket i Costa Rica og andre tropiske strøger, jeg vet ikke hvordan dyrkningsforholdene er der, men det er veldig krevende å få denne bananen til butikken i Oslo, og de må jo transporteres på kjøleskip, for vi snakker jo litt om maten sånn,
utøvde helse med seg også for mange er opptatt av bærekraft med god grunn og klimagassutslipp og alt det så vi snakker litt om det også og så snakker vi litt om etikk og alt mulig og når det gjelder bananer så har den jo et forferdelig klimagassutslipp ikke sant? på grunn av denne voldsomme krevhantransporten og så er det altså bare sukker og vann men
hva er det som er på andre siden av skallen? For banan har jo sin funksjon, men etter at jeg begynte å gå med blodsukkermålet, så skjønte jeg at mitt blodsukker, det skiter i været hvis jeg spiste banan på et rundstykke. Og jeg gikk litt bort ifra at jeg spiste banan. Jeg er sånn at all mat, altså,
det meste av frukten er det går an å spise det, det går fint men hva er det som på andre siden av skalen som kanskje ikke før til sånn stort blodsukker blodsukkerkroppet så et så stort fall som jeg i hvert fall opplevde etter å spise en banan når
Nå skal vi prøve å tenke på litt andre frukter. Bananen for eksempel, før en trening, kan ikke det være ganske bra? Absolutt. Sukker er bra når du trener. Det er igjen disse nyansene. Jeg er veldig opptatt av nyansene. Sukker er... Det kommer jo også an på hva du skal med treningen nå. Skal du prestere, eller skal du faktisk brenne fett? Det er veldig mange måter å trene på. Hvis du skal prestere, om det er en fotballkamp, eller et løp på tid, og skal...
sette rekord, klart at du må ha et så lite energiinntak, men hvis hele målet er at du skal, kanskje du faster mens du trener for å brenne fettet, så er det ikke så veldig lurt å putte seg en banan før du skal brenne. Men jeg elsker, og det går gjennom hele boka dine, at dere diskuterer det her frem og tilbake, og man får stor forståelse for hvordan maten fungerer på oss gjennom å lese boka, så jeg anbefaler den varmt. Men
Vi må få vite da, det er veldig mange, inkludert meg selv, som har tatt en banan når de blir småsultne. Hva kan man heller ta?
Skal jeg si om jeg husker det riktig nå? Det er bær er alltid bedre enn frukt. Det er en fin regel å ha med seg. Er bær alltid bedre enn frukt? Ja, det er som hovedregel. Bær er ofte mer rik på viktige vitaminer og mineraler, og har et lavere sukkerenhold. Tenk på blåbær for eksempel. Det er kanskje 5-6% sukker i blåbær.
Nå snakker vi egentlig om norske blåbær, ville blåbær, for de amerikanske er jo amerikanske, så de er jo ikke fullt så rike på dette, men norske blåbær, som for øvrig er dugne av i skogen nå, helt gratis, passegod, men de er bare halvpart som er i sukker, som i abelsin for eksempel, og minst ligger mye i vitamin C, og rikt på mange andre vitaminfolat og
De var næringstette rett og slett. Ja, det er det rett og slett. Og tenk på molten da. Molte, som også er mye, kanskje det begynner å bli litt sent, men molte er jo dobbelt så mye vitamin C som i appelsin. Det er sant! Jeg elsker molte. Men jordbåda, er det mye sukker i jordbåda? Jeg jordbåda,
og igjen så har jeg et finger spist her har vi tabellet ja, jeg har sett det det er tabeller i hele boka ja, så man kan se rangeringen på sukkerinne og vitaminer i det er liksom hva er det nødt å innholde altså det er her har dere gått grunnlig litt nøddet også på en måte men det er litt morsomt det er jo interessant å vite den måten ja
Ja, men når det kommer til, her var vi litt oppe på filosofi og psykologi, for jeg tror jo det med en gang, altså du har noe som helst frukt oppi noe for å søte deg, så tror du det er nettopp det, men hvis du har lavere sukker i bær, så jeg tror bare i det øyeblikket du putter frukt oppi en yoghurt, eller en mix, eller en smud, eller et eller annet,
så er det bare det at det blir søtere og hvis du da styrer unna de søteste tingene så vil du egentlig få den samme effekten tror jeg psykologisk at det er søt det ser innbydende ut så jeg tror du kan lure hjernen litt der med samme mengde frukt og mye mindre sukker i takt men hva er det viktigste vi ser etter når vi velger mat? Er det næringsstoffene? Energi? Hvordan den er produsert? Hvordan den er produsert? Hva skal vi se etter vi som forbrukere? For vi blir jo veldig forvirret
Ja, jeg tenker jo at, men her er jo folk forskjellige igjen, så det er igjen å si, sånn er det. Men jeg ville sagt at det som jeg ville sagt var klokt, altså nummer en, du har ansvar for din egen kropp.
Du må sørge for at du holder deg sunn. For å hjelpe andre må du selv være frisk. Jeg mener, nummer én er at du ikke skal spise deg syk. Jeg mener, det vil være galt av hensyn til miljøet, for eksempel. Klimagass og slik, at man spiser seg syk. Det mener jeg er irrasjonelt. Nummer én må du sørge for at du har selv ansvaret.
Det er liksom mitt greie da. Men jeg mener absolutt, man kan jo også søke hjelp. Folk bør føle et ansvar for å prøve å spise sunt, sånn at de tar vare på sin egen kropp. Det vil være med et råd, det skal ikke moralisere, men det vil være med et råd at de tar ansvar for sin egen kropp, og så kommer andre hensyn
Når du har gjort det, så kan du begynne å tenke på bærekraftig mat, og du kan tenke på dyrevelferd, hvis du ikke er veganer, og tenke på at dyrene skal ha det bra og sånt, så legger du det på.
Og akkurat det tror jeg skjer naturlig jo mer og mer interessert jeg blir i mat jo mer opptatt jeg er hvordan maten har blitt produsert hvordan dyrene har det altså man ser at det er gunstig for ikke bare dyrene men for deg selv det er mange sånne faktorer men jeg liker det at du sier at man skal begynne med hva er det som er sunt for deg og så gå videre for at hvis man skal begynne i andre enden
hva som er best for naturen, så blir det fort litt sånn surr i det hele. Ja, det er det. Jeg mener det, altså. Dette er jo litt sånn horn i siden, til et kostråd for alle, for som vi snakket om før den etterkom, så var det sånn, et barn skal ha...
en type næring, og hvilken tilstand er det barnet i, hva er det de trenger, hva trenger ungdommen, hva trenger 20-åringen, hva trenger mor, hva trenger pensjonisten, hva trenger en idrettsutøver, hva trenger en som er overvektig, og det er jo litt det med, vi kommer med null formaninger i boka, selv om vi har snakket kor ned ganske mye nå, så har vi også snakket mye om deilig bakstinn i det også, så det er som vi har ingen råd, ingen formaninger, og det er litt av ideen også at det,
Vi har ikke sagt noe om spis dette, ikke tenk selv. Vi har spis smart, tenk selv. Og tanken med det er jo
Selv som du sier, du må ta ansvar for å finne ut selv hva slags type fase du er i livet, hva du trenger, hvor skal du hen. Så må du spise maten som passer deg, og så må du også passe på å tenke selv det med å plukke maten som du faktisk trenger. Ikke gå etter råd, jeg vil anbefale inget å gå etter dieter. Jeg har aldri, tross alt, alle tror at jeg bare spiser kjøtt, aldri vært på diet, og den typen ting at man i større grad...
finner ut og tenker selv hva man skal spise, gitt hvilken situasjon man er i livet. Enn å følge generelle råd. Det er derfor jeg er så glad for at denne boka gir så mye kunnskap om akkurat det. Så det blir lettere for oss å ta de valgene som er rett for oss. For det er jo sånn at vi trenger forskjellige ulike faser av livet.
En menstruerende kvinne i 20-årene trenger noe annet enn en 70 år gammel mann. Sånn er det jo bare. Og hvordan er det da? Hvordan skal vi legge til rette for at den maten vi spiser faktisk fører til god helse? Det har jo vært veldig mye snakk om fett og proteiner og at karbohydrat...
Debatten har polarisert litt, men det med kjøtt og proteiner har jo i hvert fall vært polariserende. Det føles ut som om det er alt eller ingenting. Hvor står dere der med tanke på trenger vi masse proteiner, trenger vi lite proteiner? Kan ikke dere gi oss litt mer kunnskap om det?
Jeg trenger kanskje litt mer protein enn deg, men du er også eldre enn meg, men jeg trener jo mye. Trenger jeg mer protein da? Ja, hva kan trenger jeg? Hvis man trener først og fremst styrketrening, så skal jo musklerne vekse. Det er poenget. Da trenger man jo protein, for muskel er protein. Så da trenger man mer protein. Så det er noe i det der at proteiner fører til muskel? Ja, det er det.
Og så er det kvalitetsforskjell på proteiner, det snakker du om i boka. Ja, vi snakker om det også. For det er jo, hvis vi skal gå inn på detaljer her, så er det jo ikke proteiner vi trenger, det er de byggesteinene proteiner består av som vi trenger. Noen av de. Ok, jeg får det her. Ja, så det er jo ni aminosyre, og det er totalt 20 aminosyre som er byggesteinene. Altså en gruppe molekyler som kalles aminosyre, det er byggesteinene til proteiner, ikke sant? Ja.
nesten alle proteiner inneholder alle disse 20 forskjellige aminosyrene det er en fun fact så det er en kompleks molekyl men 9 av disse de må vi få tilført i den formen mens 11 av de
kan vi på en måte bygge om de aminosyrene vi får i maten til disse 11. Så de 11 er da ikke essensielle. Så 11 av de klarer vi å bygge selv? Ja, vi klarer å bygge det. Men vi kan ombygge andre aminosyre. Ja, nettopp. Det er veldig viktig. Så de andre 9 er spesielt viktig å få inn gjennom kosten, for det kan vi ikke bygge om eller få til. Riktig. Så det som egentlig trenger er
i stedet for å snakke om protein så burde vi ideelt snakket om et bestemt kvantitativt behov for ni forskjellige aminsyre lysin, tryptofan, lysin, isolysin og disse har jo festlige navn sånn som det er og så i tillegg så trenger vi det 11 andre som en slags
De trenger meg, men de trenger meg bare som en bulk. Det spiller ingen rolle hva forholdet er mellom dem. Det er på en måte ti ting vi må tenke på. Når man sier protein, så er det ti forskjellige kvantiteter som vi må tenke på. Da er det sånn at disse ni essensielle
De er jo ikke likt fordelt i ulike typer mat. Når vi skal bygge muskler for eksempel, og da lar seg spise enormt mye vetre, for å ta et eksempel, og så får vi nok protein gjennom det protein som finnes i vetet. Men da, siden den har veldig lite av noen av de essensielle aminosyrene,
så kan vi ikke bygge det proteinet vi trenger. Nei. For hvis det mangler en eller annen aminosyre som trengs i dette molekylet, så blir det ikke bygd. Så da snakker man om proteinkvalitet. At det veteproteinet har lav kvalitet.
Så da må vi spise veldig mye veteprotein i forhold til hvis man hadde spist kjøtt, for eksempel, som jo er muskel. Så det er jo på en måte at muskel bygger muskel. Det sier seg selv at hvis man bygger muskel, så hvis man spiser muskel, så får man alle riktige forhold mellom de ulike aminosyrene som trenges. Så dette med proteinkvalitet er veldig viktig. Ok, så hvis... Jeg hadde blant annet en...
en utrolig klok og dyktig lege i noen som heter Kristin, som hadde fått noen store helseplager. Hun har ikke vært hos deg, nei. Men hun måtte jo gå over til et mer proteinrikt kosthold for å bygge seg opp igjen. Hun ble veldig bevisst på hvordan kildene hun fikk proteinene sine fra. Ja.
Og hva er gode proteinkilder for oss da? For det er jo proteiner som du sier til og med i Vete. Ja, kanskje jeg får gjøre det enkelt da. For det er
Vi kan ikke begynne på toppen. De beste proteinene er faktisk melkeprotein og eggprotein, morsomt nok. De er usannsynligvis vanlig høy biologisk verdi, som det heter. De er veldig godt egnet til å bygge kroppen. Ikke bare muskler, men alle de trengene vi trenger i kroppen og utover muskler. Men så har du også animalsk generelt er...
bedre enn planteprotein. Vi har fått inn et lyttspørsmål her bare fra sidelinja. Ost, vil det melkeproteinet bli med hele veien til osten? Ja, det er faktisk et godt spørsmål. Nå har jeg sett igjen pokker og tanger, så jeg er usikker igjen. Men det som den måtte vi kjøpe er myseproteinet. Og myseproteinet er jo det som er igjen når du har lagt ost.
Så myseprotein er jo det som ikke blir ost. Og osten er jo kassine. Så nå ble jeg faktisk usikker på om kassine, som er det protein i melk som blir ost, og myseprotein, altså det protein i melk som ikke blir ost, om kassine er like kvalitet. Nå må jeg tippe, jeg er ikke gjettet, men jeg resonerer med fremtiden at det kanskje
Miseprotein har en høyere verdi, men jeg er sikker på at kassin også har en høy verdi. Så ost er en god proteinkjelde? Ja, ost er en god proteinkjelde. Absolutt. Og det er mye protein i ost. Har du noe å si om det er pasteurisert melk, eller upasteurisert melk i ost? Nei. Det vil jeg ikke si. For hvis det skulle være noe, så kunne det være en risiko for at pasteuriseringen ville ødelegge proteinet.
Men jeg tror ikke temperaturen blir høy nok til at det er et problem. Oi, men det var et interessant spørsmål, Wolfgang. Det er derfor dere har skrevet bok, ikke sant? Han er veldig sånn inquisitorisk av ting. Ja, helt enig. Og det er veldig bra, for at Wolfgang representerer jo på en måte...
altså det er veldig bra det er en god match tror jeg med en slags fagidiot og Wolfgang som en mer almen interessert legmann Ja, også den der nysgjerrige, udømmende tilnærmingen han Wolfgang har er veldig unik det er derfor det er så mange som vil lytte på han stiller spørsmål som veldig mange av oss lurer på men Wolfgang
Her sitter vi med mye, mye kunnskap hos dere begge. Men hva ønsker du, hva tenker du at du har virkelig lyst til å få frem fra boka di som mine lytter av? Du skulle ønske alle mine lytter av visste. Det er jo en, både for Birger og meg så har det vært en sånn
Hva blir re-education? Hva blir det på norsk? Voksenopplæring, man lærer ting på nytt. Man tror man egentlig vet alt om disse matvarukategoriene, så er det en veldig nyttig reise å lære på nytt, og så få
litt bedre forståelse av hvor maten kommer fra, hva den er laget av, hvordan liksom, alle disse leddene, som kanskje også til og med på et sånt merkelig måte, du setter pris på maten, du skjønner, faen, hva er sånn lang reise det er fra maten, at vi bare går i butikken, og så plukker vi opp en ting, og så gjør vi det dårlige valget der, når vi har alt liggende foran oss. Men det er vel kanskje til titlen,
tenk selv, som jeg håper kanskje står igjen fra boka, at når underkjærheten tar deg og du begynner å bla i den, så begynner du å gjøre egen tank på hva du har lyst til å eventuelt endre, eventuelt sette litt undersøkelse på ditt eget kosthold, for det som
La oss være ærlige, det er jo handleturen er selv for oss tre ganske autonomt, vil jeg tro. Vi gjør ikke så veldig mange vurderinger her. Vi er slitne, vi går inn og plukker de samme tingene om igjen og om igjen. Vi endrer veldig lite vaner der. Og vi spiser egentlig mye av det samme helt. Vi får en eller annen livsendrende hendelse som er ofte død, sosialt skilsmisse, et eller annet sånn stor, drastisk livsendring som gjør at det krever at du gjør en endring. Og da er det
er det ofte mye tyngre vei å gå. Så la oss håpe det. Det er mange som har prøvd før oss med selvhjelpsbøker og ernæringsbøker, men jeg håper liksom
Det oppfordrer folk til å tenke mer selv da. Ja, for det synes jeg er så nyttig at dere viser næringsverdien. Dere viser tomaten. Hvor næringsrik den er mot kanskje andre ting vi spiser som kanskje ikke er like næringsrikt. Det er jo relevant. Det er viktig for oss at vi får i oss nok av de byggesteinene vi trenger for at kroppen skal fungere optimalt. Det er noe jeg selv har blitt mye mer bevisst på.
Men la oss ta litt sånn tre kjappe her, ok? For at nå er jeg så heldig å få sitte med å lage dere. Hvordan fett, olje er trygge å steke i? Det er et spørsmål jeg får hele tiden. Hvordan fett, kilda eller olje er det trygge å steke i?
Hva er det for noe olje som er tryggere å spise? Steike maten i. Å steike maten i, ja. På høy varme er det nøkkel. Ja, på høy varme er det veldig nøkkel. Da er det jo, det umette fettet er jo ikke så bra det. Det kan reagere, ikke sant? Mye lettere. Spesielt til flere omette fettet. Så jeg vil si at olivenolje, smør,
Det kan du steike i. Kan du steike i oliven og olja? Det får deg masse større... Du kan steike i det, men smaksmessig er det jo noe annet da. Nå snakker jeg rent sånn at det har jo mye oljesyre, altså en enumettet fettsyre, som ikke er så reaktiv. For litt problem, hvis man er bekymret for helseeffekten av å steike i olja, så er det mye knyttet til at den høye varmen, så skjer det kjemiske reaksjoner i fettet.
som skaper uheldige forbindelser for nå er jeg ikke kulinarisk her jeg er på 40 år, er det noe annet? du tenker på helsa jeg tenker på helsa jeg vil si, hvis du skal opp på smak så smør uten å tenke deg om og hvis du skal svide så lag klarsmør, eller kjøp det, litt dyrere talg og kokosfett
Kokosfett. Kokosfett er også veldig mettet, så det er også litt reaktivt. Ja, det liker jeg. Veldig bra. Kan dere gi to konkrete ultraprosesserte feller og to smarte alternativer? Ultraprosesserte feller? Jeg mener ultraprosesserte mat. For meg er jeg opptatt av tre forskjellige materier.
ingredienser som dominerer mye av den maten som kalles ultraprofessert. Sikter vetemel, sukker, regnfett. Og ofte blanding av disse. Mhm.
Jeg skrev en bok en gang som heter Spiselig, og der hadde jeg en forsøk på å være litt sånn, hva skal man si, populistisk, med sånn 13 prosentsregler. Ikke
spis mat som inneholder mer enn 13% av disse tre. Ok, det er fint. For dette er jo sukker, vegetarisk, eller fetter, og spesielt vegetarisk fett, mange av dem i alle fall, og sikt og vetemel er jo allerede ganske prosessert på en verst tenkelig måte. De har strippet, de har tatt det mest
verdifulle ut, og så sitter man igjen med i stor grad tomme galleri, ikke sant? Så der er du allerede uansett en uheldig prosessering.
Og så blander du det ihop, ikke sant? Uten å blande inn noen andre ting som er godt, som er næringslikt. Og godteri er jo, ikke sant? Det er sukker, junk food, chips og sånt. Det er fett og stivelse, ikke sant? Og så videre og så videre. Så det er liksom fett og sukker og fett og stivelse veldig ofte. Det er...
Så da har jeg allerede nevnt chips og godteri, ikke sant? Men det vet jo folk, altså, alt og alt.
Ja, men da må vi komme til siste spørsmålet her. Hva? Hvilke produkter du tenker på? Eller sånn folk kan forholde seg til? Jeg har et spørsmål etter. Svar, kjapt. Styr unna billig fiskeri av ting. Fiskekake med 20-40% innhold. Alt er blitt fritert, forhåndsfritert i planteoljer. Chicken nuggets, pommes frites, alt det dritet der. Alt forbi råvalene. Ikke tenk på det. Ikke kjøp det.
For det er så lett å tyte det når man er sliten på en tirsdag. Sett en middag og ta fiskepinna, men ta den torsken i stedet før. Da har jeg et spørsmål, det siste spørsmålet som veldig mange kommer til å spørre om. Du har spurt om alternativene, har du ikke sånn? Å ja, ja, ja, alternativene før. Ja, for alternativene, altså...
Kosematen. Jeg spiser østers i stedet for å spise chips. Og popcorn. Det var mitt siste spørsmål. Kosematen. Hva er alternativene til det? Popcorn er faktisk et fullkornsprodukt. Er det sant? Det er jo hele korn, ikke sant? Det er hele maiskorn, ikke sant? Det er det som er popcorn. Det er fullkorn, og så blir det ikke nok...
Det trekker jo til seg en del fett, men det er jo ofte mindre fett i popcorn enn i chips. Så popcorn er et bedre alternativ til chips. Men dipp, grønnsaker, agurk, gullrød med en sånn rømmedipp for eksempel,
Det er jo kjempegodt. Eller som jeg mener, helt seriøst, øst og så andre gode ting som man kan kose seg med, det er jo mye, mye bedre ting å kose seg med enn chips. Hva har du, Evald? Du, jeg har noe som nesten faktisk er carnivårdessert. Så hvis du går på carnivård, du vet, så kan du nesten spise dette her, og det er hjemmelaget is.
Jaha? Eggeplommer? Absolutt. Og så kan du ta jordbær. That's it. Kanskje det er vaniljeekstrakt. Det er nesten helsekost. Blir det søtt?
Men det er ikke sukker i? Hvis du utlater sukkeret, så blir det nok nærmere helsekost enn dessert. Du må ha noe sukker i. Men jeg tror du kan også kompensere med litt frukt. Men da kommer jo sukkeret gjennom. Men må du ha en iskremmaskin for å lage det? Det er best hvis ikke du er glad i å piske og gjøre ting manuelt og fryse ned inn i frysen din. Man lager det i gamle dager. Jeg tipper Birger. Men det smaker jo så godt. Det er så rik smak.
Jeg vil anbefale en ismaskine Ok, så du Nå inviterer du meg på is på veranda Ja, ja, ja Ok, jeg er med Og med det så Hvor kan mine lytter av nå, dere?
Birger er utilgjengelig, han er ikke på sosialmedier og har ikke noen bil til lag. Jeg skal kjære på meg. Der må du bare fortsette med, for det er et kostelig utråd. Hvis du skal ha signert bok, så må du dra på universitetet hvor han jobber i Ås. Der dukker han opp, bare meld deg i resepsjonen der, så kommer han ned og signerer. Å, hvor artig!
det kommer til å være noe du får opp til veit ja, det er 10 første som kommer dit få garantert absolutt, det er veldig bra forhåpentligvis får jeg en gang eller to det på kontoret ja
Og boka finnes i alle bokhandlere på nett. Yes. Er det noen nettsider spesielt, dere? Nei, jeg tror egentlig ikke det er noen rabatter å hente noen steder. Dette her er ikke sånn som, det er jo et eget forlag, og du har gjort det ordentlig, men vi har gått til et sånn minstere forlag, Kagge, vi da. Så det ligger overalt, digitalt og fysisk, så det er bare å løpe og kjøpe. Og boka heter Mat, Spis, Smart, Tenk selv. Veldig kul bok. Jeg elsker omslaget også.
Hvis du som lytter til denne episoden tenker at det var nyttig, og jeg må jo selvfølgelig invitere dere tilbake, for det er så mange andre ting jeg har lyst til å gå inn på her. Men hvis dere tenker at dette var nyttig, og dere har lyst til å dele kunnskapen, så del den. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen til flere. Og med det så takker vi for oss i dag. Tusen takk for at dere ble med. Det er vi som skal si takk her altså.
Det var så hyggelig altså. Jeg har masse å lære. Så jeg gleder meg til fortsettelsen. Du du. Ha det.