Leo Ajkic om NMG/G-huset; Store P & Kygo; oppblåste beefs; Trygdekontoret; narkotika, alkohol og rus

Wolfgang Wee intervjuer Leo Ajkic, en prisbelønt programleder og manager innen hiphop-miljøet, om Ajkic sin karriere, NMG-huset, rus og oppvekst. Ajkic deler innsikter i sin reise fra BTTV til NRK, og diskuterer hvordan han har navigert i den norske musikkbransjen, og hvordan han ser på rus og dens påvirkning på mennesker. Samtalen berører også temaer som kjendisstatus, sosial angst, og viktigheten av å gi ærlige tilbakemeldinger.

Transcript

Første skål. En skål for Vidar. Skål for Vidar, mann. Vidar Pastor. Ja, Pastor. Kan du bare begynne der da. En nydelig kveld på blå. Når det var da? Da var vi bekjent. Husker du hva jeg ventet, hva? Det var 2008, tror jeg. 7-8. Er det så tidlig? Ja, for jeg begynte allerede å... Det må være 2009, altså. Nei, jeg begynte å levere oppdrag til NRK i 2009 allerede, tror jeg. Under HV-festivalen. Aha. Og var allerede på banden i P3 tror jeg, 2009 eller 10? Jeg flyttet til Oslo i 2009 og begynte NRK da, og da husker jeg at jeg pitchet deg. 2009, ok. 1. januar 2009 begynte jeg i Oslo, da hadde jeg jobbet i Trondheim i mange år. Ja. Og så, til deg som hører på, du begynte jo med at jeg så deg på BTTV, stemmer ikke det? Jo. Du kjørte kåk på BTTV. Best. Det var faen meg fett å se deg da. Takk, takk. Jeg visste ikke om du var karakter eller ikke, så jeg følte du var Norgesology, ikke sant? Som var untouchable fyr som bare gikk rundt og gjorde faen i Bergen. Og så snakket jeg med Vidar Pastor om deg, og så så vi masse videoklipp, og så møtte vi deg tilfeldigvis på Blå. Vi var så jævlig drita, og du var sikkert bra i formen du også, jeg vet da faen jeg. Jeg var ganske kjøl, jeg tror jeg var der på noen av en jobb, noen av A-laget spilte der tror jeg, eller noe sånt. En av gruppene som jeg representerte på den tiden. Ja, ja. Og så husker jeg noen som var litt fullkom borti meg, og jeg husker sånn, oh my god, men nå må jeg bare være hyggelig, selv om kanskje de er på et annet nivå enn meg. Og så var jeg hyggelig, og så viste det seg at det var faktisk noe som var bra. Jeg kunne vært sånn, jeg er ikke tid til deg, eller whatever liksom. For jeg var jo ung, og ikke vet jeg, det kan jeg nevne noen folk på den måten også da. Sikkert. Men bare, ja, hyggelig mann, så fikk jeg noen komplimenter, og bare, du er en min jobber i NRK, da snakket han om deg, og de har snakket om deg, og kunne satt opp et møte eller et eller annet. Så det kan stemme det 2009, for det neste heftige møtet var under mediedagene i Bergen. Ja. Og det er vel i mai eller noe sånt, da var folk tilbake i Bergen, alle fra NRK og hele bransjen. Og etter det, kanskje allerede i juni, juli, så var jeg på HV-festival og filmet noe uten manus for NRK som en sånn test. La oss bare slippe det å løse på HV. Så fikk jeg ta med noen venner, og så hadde jeg noen kompiser som skulle spille der allerede, A-laget, Lars. Og da ble det bare i lavet. La oss prøve det. Jeg hadde en ledeperiode i 2009, så jeg fikk lov til å dra på nordiske mediedager i Bergen. Da tekste jeg med deg, for vi hadde nettopp møtt hverandre på blå. Jeg tror etter at du vider og snakket med deg, så sa han, her er Leo her. Jeg sa, er det Leo? Ja, han er BTTB-fyr. Fett. Så gikk jeg bort og pratet med deg. Jeg husker ingenting. Jeg tror jeg bare har noen tekstmeldinger fra den kvelden. Så møttes vi i Bergen. Jeg tror vi møtte alle gutta dine som drev å hang på byen der og hadde konserter. Jeg tror jeg møtte Lars og Gires og hele den gjengen der. Ja, det var sikkert. Vi hadde sikkert våre hiphop opplegg rundt medier dagene. Ja, det var masse folk. Det var jo en tid der jeg bodde sikkert i et kollektiv og var med folk hele tiden. Jeg var aldri alene. Og så var det rett, så fikk du, ja, så var jeg prosjektleder for Peter på HV det året, 2009, og da hadde du vel vært i, da var du inne liksom i TV-redaksjonen, eller banden var det, ja? Nei, nei, det var det første jeg gjorde for dere, tror jeg, var faktisk HV. Var det, ja? Du gjorde bare sånne videoreportasjer? Ja, og så prøvde jeg meg på radio og der for første gang, jeg husker jeg introduserte Tommy T, eller noe sånt, når han skulle spille. Så det var begge deler, både utegående reporter på radio, og jeg fikk lov å lage noe som Leo tester HV-greier. Så det var egentlig bare uten manus, litt sånn sånn kåk, bare slippe han løs. Ja, ja, det var det du var god på. Jeg husker det gikk så jævlig fort, så var du inne i trygge kontoret ganske fort også, eller var det senere? Thomas Elser, shoutout, stor respekt, var en av de første som tok kontakt. Jeg møtte han, tror jeg, under en event i Trondheim på Samfunns... Hva heter det stedet? Samfunnet? Ja. Jeg tror det der var jeg også på når noe hiphop greier, eller en event jeg var bukket til, jeg husker ikke. Så hilste jeg på han, og så ble det noen telefoner derifra. Så selv om jeg ikke hadde møtt dere ved Blå, så hadde jeg møtt Selzer, tror jeg. Det begynte å skje ting. Jeg var jo også på TV 2 akkurat da, tror jeg. Ja, du hadde noe fotballgreier, stemmer det? Ja, Bergen TV hadde jeg lagt ned på en måte. Det var ikke noe mer å hente der. Og det var enten... noen andre enn NRK eller jobbe som DJ på strippeklubb og jeg husker jeg hadde den samtalen for jeg skulle åpne en strippeklubb i Bergen jeg fikk tilbud om å være DJ på grunn av at jeg var en eller annen i hiphopmiljøet kanskje de ville trekke de folk her, jeg husker ikke men så var jeg der og sjekket det ut og det var ikke sånn strippeklubb i USA der det var ikke noe jeg ville være en del av på en måte Men så begynte du som reporter på Trygve Kontor, eller har du vært gjest der også? Først fikk jeg komme og prøve meg å gjøre noen greier i sommer. Og så har jeg jo NRK i Bergen også. Så jeg vet ikke om det var august eller september eller oktober, men høsten så begynte jeg på en måte, 2009 tror jeg allerede, å sende radioprogrammer for banden og for popsalongen. Så det var noe musikk og noe med sånne... - Med Aisha? - Ja, ja, ja. Og banden var med Sven og Grete og Ken. - Ja, ja, ja. Ken var siden. - Ja, det var kult. Det var kult, så det var fett. Da slapp de meg løs i Bergen, og jeg bodde jo der. Da begynte en rutine å rulle for meg. Jeg hadde hver dag et sted å gå til å hente utstyr og gå ut og lage inn sak. Og jeg lærte meg på en måte å... Ja, radiogreien. Men var du innstillt på den TV-greien hele veien? Fra BTTV så fant du ut at du skulle jobbe med TV? Jeg var mer innstillt på det enn radio. Men tenk på musikk da. Var det TV eller musikk? Ja, musikk var bare en hobby på en måte. Det var bare venner mine, og jeg prøvde å finne min plass der, og... Jeg hadde ikke lyst til å være musiker, så jeg ville være manager eller noen som fikset ordnet biffen. Kan ikke du ta en kort versjon av NMG-huset? Hvordan var det det startet? Var du med helt fra starten her? Ja, først heter det andre ting. ATP, artisten som tar pengene. Og så ble det litt sånn at noen en tror registrerte det på seg selv, og det ble litt sånn flok der, sånn at det ble i stedet for at artisterne tar pengene, så ble det argentiner som tar pengene. Ja, han fra Argentina. Så vi måtte lage noe nytt, og vi hadde musikk som var innspilt som rappet ATP på en måte, og de måtte bytte det ut, så vi lagde NMG. Vi måtte starte på nytt, og NMG ble lagd tipperik 2006-07 og sånn. Hva var det da? For meg er det som et stempel. Har du vet om halalkjøtt? Halalkjøtt, det er liksom prior kan lage det, andre kan lage det, men det må jo komme noen og gi dem den velsignelsen, eller det må gjøres på en viss måte. Så det er en del av oss som sitter på en logo som vi deler med andre eller som vi bruker og vi representerer. Det er som et paraplygreie, som en vennskapsgreie, som en ekte logo som ikke nødvendigvis er sentralisert. Hvis alle andre driver og putter penger i banken, vi er bitcoin på en måte. For det er ikke ett sted, det er ikke en som styrer det. Vi er flere som har like stor ansvar og like mye å si. Men jeg synes dere var jævlig gode til å markedsføre det som en slags lojal gjeng som på en måte blir en business. Og så var dere kanskje de første som begynte å backe hverandre på hverandres ting. Og så greide å få en sirkeleffekt av det. Mens de fleste andre jobbet veldig for seg selv på sine turer. På den siden av deg? Ja, det var jo det. Og vi var jo også fra en gjeng som hadde veldig mye talent, og vi holdt til i en by som nødvendigvis ikke all media er sentraliserte. Hvis du bor i Oslo, så blir du jo fortere plukket opp på en måte. Så vi var jo vant til å være litt på utsiden og hjelpe hverandre og gjøre litt for å bli hørt. Og pga også den isolasjonen og avstanden, så blir det litt annet sound enn det som foregår andre steder. Spesielt for sosiale medier, for alle var på samme ting. Var det stort sett innvandrer i Kids dere som etablerte og var gjengen der, eller var det liksom en mix? En mix. Og jeg har kommet inn på hiphop via to forskjellige steder. Nabolaget mitt først og fremst. Så jeg ble kjent med det miljøet og mange av de utøvere som på en måte, det er mange norsk og det er fire elementer og det er regler og det er en slags mer nørdegreie da om hiphopkulturen. Men i nabolaget mitt på skolen min så var jo det For å si det sånn, på skolen min var det en rappgruppe som bare rappet nesten to pakk tekster og biggie tekster, og på en annen side så var det folk som lærte oss om hiphop, om fire elementer, du skal ikke rappe om penger, og det er ikke det det handler om, og bla bla bla bla bla, ikke vet jeg. Så jeg har fått med meg begge de, både den gate hiphopkulturen og den der, jeg vet ikke hva vi skal kalle den andre. Nei, faen, urban. Nei, ikke urban, men ja. By. Ja. Ja, whatever. Den der nørdiversjonen på en måte, med regler og ting. Du har den på skolen der folk lever og folk hører på hiphop som ikke engang vet om elementer at de tilhører det. Det er bare det de hører på på en måte, og de folka ser de opp til. Og så har du noen som går inn i en kultur og For eksempel Japan har mer av de der som kanskje setter seg inn i kulturen og lærer om fire elementer og setter noen regler, kanskje. Larsson ble stjerne deres ganske fort, var det ikke det? Ja. Husker jeg første gang jeg hørte om han var det urørt finalen eller noe? Da var vel sikkert hele den gjengen deres Ja, det var Freakshow, det var egentlig alle sammen Gruppen Freakshow satt gjengen på kartet og så ble det forskjellige artister fra den gruppen som startet duo og andre grupper noen fortsatte med Freakshow noen kjørte videre til andre sjangere som Jan Olav Nilsen og gjengen og så har vi venner som Fjorden Baby så jeg kom til neste generasjon med unge folk nå som Kamel, Dorle Vane, Jonas V. Føri, og Mats Dag fra Nord-Norge, eller fra Bodø. Vi har også spredt... Huset har... Huset strekker seg til Oslo, Kingsgjørkohan, den greien der. Men hva er huset nå? Er det management, er det label, eller er det alt? Fortsatt det samme, men det er akkurat som halal. Men det er jo mer verifisering da, som businessmessig, hva er det? Jo, det er en logo, det er en label. En logo betyr label, label betyr ikke bare plateselskap. Det finnes flere plateselskap, eller flere selskap som bruker samme logo og... under navnet NMG Gevise. Så de tingene jeg registrerer i programmet er i parentes Aikic, NMG Gevise Aikic. Så det Lars gjør, det er ikke nødvendigvis han gir en katt til huset, eller at vi er en slags mafia som sitter på toppen og skal ha katt fra alt som har den logoen eller noe. Noen kjører bare sitt eget løp, liksom. Men vi representerer hverandre. Du har alltid kjørt ditt eget løp. Det er jo, du vet, han er Manuel Kidana, han sendte meg meldingen til jeg bare må finne ut hva faen er det egentlig Leo driver med nå? Altså for å få catchet ikke helt... Hvor i musikkbransjen er det du er da? Og hva er du? Nei, jeg er ikke en som skal liksom kjenne penger på musikkbransjen eller at det skal bli mitt levebrød, at jeg skal ta unge artister og før jeg har lært seg reglene sine og rettighetene sine og ta masterne de så håper på at det blir store hits og at det blir store artister og så sitter jeg med masse penger. Det er ikke det. Drivkraften er ofte å bevise ting og vinne sammen med folk rundt meg og få folk rundt meg til å vinne og se folk jeg vet ikke gjøre noe noe ut av ingenting eller få til noe positivt og så liker jeg jo hiphopmusikk så jeg vet at der jeg som en innvandrer gutt når jeg kom til Norge til og med Til og med det at jeg opplevde krig der noen steder, og stakkars deg i hiphopmiljøet, så var det wow liksom, hei, du burde rappet. Du har opplevd noe, jeg ble liksom sett opp til på grunn av min livserfaring. Det er ikke noe stakkars, det er ikke noe jeg er... Å være en minoritet i hiphopmiljøet, det er ikke som å være en minoritet i, jeg vet ikke, et annet miljø der det ikke er så fett på en måte. Har du noen gang tenkt over kanskje, du har liksom... Du har gjort så sykt mye, og jeg tenker over alt det du har gjort, fått det da, på forskjellige fronter. Har du noen gang tenkt på det med krigen? Man snakker jo ofte om posttraumatisk stress, ikke sant? Og krigstraume og sånne ting, men tror du kanskje du har posttraumatisk vekst? Skjønner du at du har bygd karakter av å ha de traumene dine? Ja, jeg tror det ville vært mye en som bare safet meg og - har hatt litt mer angst for å gjøre andre ting hvis ikke livet mitt har latt meg kjenne på de følelsene. Jeg er nesten sikker på det. Jeg har folk i familien som er dommere, som er nesten... Jeg var veldig opptatt av skole og ting. Jeg ville kanskje studert noe som er litt mer kreativt. Det er for jeg visste jeg kunne tegne. Jeg kunne kanskje blitt arkitekt eller sivilingeniør eller et eller annet. Men jeg ville ikke tørre å gå helt på en måte "Baw". Nå skal jeg satse på bare kødder eller whatever. Nå skal jeg være en fyr med gulltedder eller bare det å stikke seg ut og. Men det er livet mann. Det er bare sånn det er. Livet og miljøet og alt du går gjennom er med å forme deg. Men jeg takker aldri for at jeg la krigen. Krigen kjente jeg for noe. Det har hjulpet meg å vokse. Du har gjort en del podcaster i siste tida, eller i hvert fall årene. Du har snakket sikkert om krigen hver eneste podcast, eller? Ofte, for det er jo... kanskje for noen som ikke har opplevd det, det er spennende ofte digger jeg å ikke snakke om det for jeg digger at det ikke blir nevnt også jeg husker jeg hadde hørt på litt forskjellige ting før vi møttes i dag og da fikk jeg med noen her Jonis når du gjeste oss han, det var litt tidligere i høst da kan anbefale, jeg skal ta postet til i kommentarfeltet her, så det burde du høre på her beskriver du egentlig alle de tingene der veldig godt da Ja, så det var veldig, så vi tenkte at det gir ikke å bruke noe tid på det her nå, for du allerede pratet om det, du har pratet om det hundre ganger før, og det er beskrevet veldig mye, men så tenkte jeg sånn, apropos Jonnis, og det snakket vi jo om i sted da, når vi tok en pizza her også, han har jo vært rimelig illen i dag. Ja, på grunn av det med Tore Sagen. Ja. Men det forstår jeg, og det kan han forstå bedre enn det vi to noen gang kan forstå. Klart. Hva tenker du? Jeg er som NRK-ansatt, og jeg har jo hørt mye på RR opp om i årene. Jeg er jo ikke sjokkert, men så blir jeg jo veldig sånn, en gang det her blower opp i sosiale medier, to dager etter at det har skjedd, og så ser jeg liksom bare den ilen bare spre seg sånn sakte, men sikkert ganske fort da. Så tenker jeg at dette er en skittestorm som bare kom til å vokse ut av proporsjoner. Så tok jeg og hørte på hele greia, og så tenkte jeg egentlig som du og jeg oppsummerte med, som jeg tror de aller fleste oppsummerer som her nå, litt etterpå, at det er den konteksten og det premisset, at det kommer elendig fram. Jeg tror også noen nyhetssaker har vi fokusert på, vi har bare klippet ut akkurat den biten som får det til å se verst mulig ut av. Det er en misslykka joke. De aller fleste synes det ikke er morsomt. Nå mener jeg ikke jeg er så relevant. Jeg mener at man kan spøke om alt, men det er hvordan man gjør det. Man kan også lage en dårlig vits om alt. Man kan også... domme seg ut på mange forskjellige steder men jeg bare la oss si han byttet ut ordet en ordet med jøde da og byttet inn jøde, da er det helt andre folk som har det har det vært like feil på en måte så du skjønner at Og det de selv fjernet det, viser at enten orker ikke de, eller så angrer de, eller så gikk ikke det som... Men det går an å pakke inn alt mulig, det bare handler om hvordan du pakker det inn. Og jeg synes ikke denne innpakningen var så morsom for å være ærlig. Jeg skjønner at folk kan bli fornærmet. Men jeg tenker ikke, oi han er rasist, men... Jeg tenker dette var ikke noe fett. Hva sier kompisen din da? For du har jo sikkert, du viser meg at nå er det jo en semi-heksjakt på gang i gamle arkiver og sånn. Det er mange som har skrevet til meg, og jeg har ingenting med det å gjøre. Bare fordi jeg jobber på NRK, jeg gjør noe med dette. Fordi jeg også er en minoritet, for jeg også er kanskje en innvandrer. Men jeg skjønner at folk blir... Jeg skjønner det på en måte. Når du spøker og forventer at folk skal le, så er det ikke alltid det skjer. Det kan hende noe annet. Det kan hende det slår en annen. Every action, reaction. Denne gangen gikk ikke det som planlagt. Det kom ikke ut som man tenkte det skulle komme ut. Da er det konsekvenser. Jeg selv har opplevd å bli mistolket. At ting blir dratt ut av kontekst. Den dag i dag. Mange mener jeg er islamist eller har sagt sånn at islam skal ta over Norge. Jeg sa ikke køddet, men jeg trodde jeg sa køddet. Og da refererer du til? På Trygdekonsoret. Ja, 2011. Jeg husker ikke, 9, 10, 11. Da sier jeg at islam kommer til å ta over Norge fordi muslimer kan telepati. Og jeg trodde folk skjønner at da er det en vits på en måte. Når jeg sier telepati og at visse folk sitter med visse evner, så skjønner jeg at, eller så tenker jeg, wow, disse burde skjønt at det er kødd. Var det den litte grunnen til hun der, det var i forrige fjor da, hun der Nina Jerpseth, det fikk jeg med meg. Var det hun jobbet med Minerva og nett? Ja, jeg tror det. Og kommentator i Aftenposten og HRS. Hun hadde bare gått helt eipskitt på vinfylla, mistet bikkja si og begynte liksom bare å kjøre en helt total sånn, ja, det var jo personangrepp på deg da. Mm. For du har vunnet en pris nettopp. Fordi, fordi, men det var det som var in her mind. Ok. Nei, hun var jo med på programmet i uro på en måte. Det var andre folk som la merke til det før meg. Jeg er den som ikke nødvendigvis leser alle kommentarer. Hun var med i ditt program? Ja, i uro. Åja. Jeg traff henne, jeg spurte om hun ville ta et glass vin og snakke om en del ting. Etter det som skjedde. Og akkurat som det som skjedde med Tore Sagen, jeg vet at Jørn Nys kommer til å ta en prat med han. Han reagerte, han er en offentlig person. Så han kommer til å gjeste hans podcast på Instagram på en måte. Ja, det blir jo ukansk podcast da der. Ja, og det er jo fint at folk kan snakke om det. Ja, vi snakket om det i stedet at du må begynne med podcast du også da. Men du gjør det selv i rimelig travel. Så jeg vet ikke når det skal bli tid til, men det hadde blitt hørt på da. Ja. Ja, vi får se. Hvis det er bra, så... Eller hvis det er en bra idé på en måte, så... Så skal jeg komme med det. Jeg føler mange gjør podcast i dag på en måte, så det er jo ikke alt for mange. Det er bra at folk gjør podcast. Og det er faktisk veldig, veldig mange. På grunn av det er det kanskje vanskelig å komme med noe eget, for av og til er det digg å ikke ha et tema. Det er derfor kanskje man har et podcast, der du kan invitere folk du liker og bare preike løst. Men de fleste gjør jo det, og da må man begynne å tenke utenfor boksen igjen. Hvordan kan jeg skille meg ut i denne i dette havet med podcast på en måte. Min oppriktige motivasjon for å gjøre det her er liksom selvutvikling da. Møte folk som er smarte, som driver med interessante ting og bare sånn, når du får unger og bare er hjemme hele tiden og på jobb Så det begrenser deg hjelpen med intellektuelle samtaler eller snakke om interessante ting. Så det er nesten sånn at i stedet for å gå og ta en øl på byen, så gjør jeg det her i stedet. Da har du en legit grunn. Ja, men jeg trenger ikke det overfor familien. Det hadde jeg fått gjøre lov til uansett. Før podcast hadde jeg en sånn idé om å ha sånn konjakk-sigarklubben. Der har du den. Men det er kun for å kunne si... Nå vil jeg treffes, for kanskje om ti år alle har barn, de får ikke lov. Men hver tirsdag, bokklubben, bokklubben, konjaklubben, da har du en grunn liksom. Men nå er det podcast da. Det kan jo gå hver tirsdag eller hver onsdag, og ja, tar jeg en pils. Ja, men du har jo noen greier på gang der da. Få ta det etter den der narko-tv-serien du holder på med nå da. Jeg har ikke helt begynt, men jeg begynner snart. Vi er i research-prosessen. Jeg har ikke begynt med opptak. Er det hemmelighet? Det er ikke hemmelighet. Det er bare at jeg personlig liker ikke å snakke for mye om ting jeg ikke har. Hadde jeg hatt noen opptak, så kunne jeg sagt at jeg er på vei. Jeg vet smålig, men nå kan jeg tråkke over i overmorgen. Eller ja, hvis jeg tråkker over og kommer fortsatt på jobb. Men du skjønner poenget mitt. Nå kan det skje, og så kommer ikke dette ut, så jeg snakker for mye. Men jeg har i hvert fall lyst til å ta opp mest mulige aspekter. Jeg har lyst til å ha noe som NRK er stolt over å presentere, men som også tør litt, som ikke er bare sånn skremselspropaganda eller en sidig greie der jeg er nødt til å forholde meg kun til forskning fra en side som er negativ. Jeg vil snakke med folk, mest mulig folk med forskjellige sinnspunkter, som finnes ute i samfunnet, og jeg vil ta opp En del samtaler som kanskje ikke blir tatt opp godt nok. Så for eksempel? I dag for eksempel, la oss si når jeg gikk på skolen, eller i dag når jeg vil lære noe om dop, eller se noe om dop, så er det utenfor NRK TV 2 som oftest. Jeg må til Vice, og jeg må på YouTube og se noen fete spennende ting som jeg vil vite mer om. Og ungdom og unge folk, og til og med voksne som har unge barn, vil jo vite om disse tingene. Mhm. De fleste tror at marihuana er farligere enn alkohol, men er det virkelig det? Der er det jo, men der er det jo... Jeg vil lage et program om sånne ting, på noen holdninger. Det er sånn som med innvandrere. Mange tror innvandrere er... Også selve ordet rus føler jeg er stigmatisert. Jeg møter narkomane som bare... Jeg har vært rusfri i... De er ikke lenger narkoman, fordi de går på... helsetabletter som de får av staten og derfor ikke de narkomaner per def og derfor kan de si jeg har vært rusfri men du er ikke rusfri du tar ikke en øl akkurat nå jeg føler til og med hvis du er veldig nær Gud og går mye i kirken det er også en rus i seg selv av og til jeg hører en låt mann jeg får sånn gåsehud Jeg skal oppriktig, og jeg sa det i podcastet, jeg har aldri prøvd noen ting i hele mitt liv annet enn alkohol. Og den andre fyren tenkte at han trodde ikke på meg. Han trodde jeg hadde vært gjennom hele Røkla. Men jeg har alltid vært nysgjerrig, både kategorimessig, hvilke narko tilhører hvilken kategori, hva er kjemisk, jeg husker ikke alle de benemnesene. Men hvorfor har du kunnet drukke alkohol? For det er akseptabelt og lovlig, og det har du lov til på en måte. Det er på en måte tilgangen. Og kulturen. Altså jeg vokste opp i et veldig typisk norsk ungdomskultur. Drikking fra 16-17 års alderen. Noen begynner jo enda før det også. Da er det jo sprit da, når det første du kjøper, liksom, eller får tak i da. Ja. Det er jo ikke, det er jo, når vi vokste opp på slutten av 90-tallet, så var det ikke så, i hvert fall da jeg vokste opp i Bærum, så var det sikkert bra med tilgang på forskjellige ting, men jeg kan ikke huske at det var noe som folk drev med i stor grad. Men når folk begynte å komme på student, på høyskole, på videregående, nei, på universitetet, da begynte det harslene virkelig for fullt, hos venner og sånt, uten at det ble en alvorlig grad av det. Men jeg har aldri vært i bærum, Og jeg har aldri vært den typen som har blitt spurt på byen heller, som kokain, ecstasy. Jeg vet ikke om folk bare styrer unna meg på det greiene der. Jeg har aldri vært på den, og jeg ser ikke om folk er ruset på det heller. Jeg har den radaren min suget på aldri nå. Så der har du... Nei, jeg vokste opp motsatt enn deg. I Bosnia, i Yugoslavia, ingen rus rundt meg som jeg kunne se. Og folk som gjorde det gikk sikkert med solbriller og ikke sånne briller for å skjule at de var ruset på grunn av kollektiv skam, sant? Og ofte de som holdt på med sånne ting stakk de utlandet, for jeg tror ikke det var miljø for mye weed og mye marihuana i det området jeg er fra. Men det er også sånn som kanskje ikke eldre generasjoner eller som... Foreldre alltid skjønner at barna deres holder på med, eller de bare: "Å nei, er det mine?" "Nei, mine barn gjør ikke sånn." Men du vet. Men i Norge, naboen min under meg, jeg husker det, jeg vet ikke om det var skoleoppgave eller hva, jeg var 12-13 og jeg spurte han: "Hva er det beste du vet i hele verden?" Enten var det snowball eller speedball. Han likte liksom å blande heroin og speed. -Helvete. -Og skite det. Han fortalte meg også den gangen om når faren hans, da han var 18 år gammel, for han har vært avhengig lenge på ADHD, litt sånn dysleksi, skoleproblemer, mobbing, jeg husker ikke. Og da det faren hans, da han stod oppe på hytten på fjellet, gitt han en sånn tugg riksak med 20-30 kilo, og så var han der i flere uker, og det eneste han gjorde var å gå med riksaken og slite seg ut til han sovnet på en måte. Men han hadde et par år igjen å leve da, så han ble ikke satt i fengsel. Nesten som han fikk lov å selge narkotika fra der vi bodde. Tunge stoffer. Åpen lyst. Når alle sover, så lyset hans var på om natten. Fordi han er jo på AMF. Og da kom det folk hele tiden, og når han skilte penger, jeg har både sett lapper som er vi kommer å ta, som henger på døren, inngangsdøren når jeg skal hjem, jeg har både kjellerne blitt ranet, så jeg har blitt puttet inn i et sånt sted fra, når det kom til integrering, kommune, boplass, bosted, hvor skal dere bo liksom. Så ble du nysgjerrig på det da? Jeg er ikke nødvendig å snakke med han, jeg var ikke redd for han på en måte. Jeg var kanskje redd for noen av folk som kom der og sånn, men første jobben min i Norge det var å selge aviser om morgenen, søndag og lørdag i nabolaget mitt. Det var en rute ingen ville ha, jeg solgte 11-10 aviser, det var ingen som kjøpte, ingen sto opp. Men da så jeg mye rart også. Og da var jeg 13-14 år gammel, 89 om morgenen. Uff. Mange som har sagt kom inn i stuen min og jeg har bare sett hvordan folk lever. Så de fleste er på sosial, eller nav, eller uføretrygt, eller pensjonister. Jeg vet ikke hvor mange folk, et par tusen mennesker i en sånn liten greie. Mørkt. For meg var det helt kjeld. Det var der jeg var plassert. Det var der alle vi bodde på en måte. Forskjellene kommer ikke før du begynner å treffe sånne som deg som forteller om sin oppvekst. Og da ser du hvor jeg har vokst opp på en måte. Ja, interessant. Det er jo litt samme, spesielt før mobiltelefonen, det var jo ikke spesielt mye internett. Jeg tror vi er den siste generasjonen som vokste opp uten særlig internett. Jeg så jo ikke hvordan alle andre levde. Du kommuniserte jo ikke med andre ansteder annet enn på chat, men du holdt deg jo stort sett i den regionsungdommen du var i. Og de som var kanskje fra bedre hjem... De hadde ofte heftigere problemer. De ofte hadde penger og de prøvde å ruse for andre og hadde hjemmefester og gjorde ting for å være kul og i de områdene jeg er fra på en måte. Så de hadde det ofte verre liksom. Eller de ble oversett fordi de bodde i et område så fikk ikke de gratis sommerferie som vi fikk. Og så kanskje de ikke er så glad i innvandrere fordi vi fikk ting mens de bare ble oversett. Og det var egentlig ikke de jeg synes, det var Stefan. De var egentlig fattige, de og mamma. Så du vet, det er en del forskjell. Når du sier det nå, så tenker jeg på ting som jeg aldri har tenkt på før, med gamle klasskammerater fra barneskolen og ungdomsskolen, som jeg senere tid hørte. De har blitt sånn supertunge narkomaner, som er jo total omsorgsvikt, alltid alene hjemme. Og så er det sikkert tusen grunner til at de har blitt narkomaner, men det er ingen som er skånet. Det er jo... Men det er jo noen fellesnevner som gjør på en måte at man... Hva mener du? Er det en overordnet foreldreansvar for hvor man ender opp? Blandet med et eget ansvar? Jeg har ikke hørt det. Hvorfor drikker du alkohol? Nei, fordi min far er alkoholiker. Du har hørt den før, sant? Eller? Nei, kanskje. Jeg vet ikke bedre. Det er det jeg har lært. Det er det jeg har sett rundt meg. Jeg ble slått, jeg slår. Jeg vet ikke bedre. Men jeg har også hørt, hvorfor drikker ikke du? Hvorfor drikker ikke du? For min far var alkoholiker. Du er redd for å bli det samme som du ser. Det er forskjellig fra menneske til menneske. Det er ikke noe fasit på... Det er derfor ofte sånne bøker og måter å løse ting på å integrere mennesker, måter å behandle rusavhengige, ofte går ikke, for det er ofte en, vi mennesker, ofte er det snakk om det menneskelige, liksom, å være der for hverandre, og kanskje forandre på plan når du ser at det ikke går bra. Jeg har en veldig merkelig pappa på godt da. Ikke på vondt vis, men på godt vis. Fordi han, hans, dette har vi aldri, litt rart kanskje å si det her, men altså hans bror, hans far og hans far der, det var juling, og det var litt typisk alkohol da. Han har aldri lagt i finger på meg, og aldri vært alkoholiker. Det var et veldig sunt rusforhold, tobakk, alkohol, hele pakka der. Da jeg var 16 år og skulle på en videregående fest, på en revyfest på skolen, så dro jeg og kompisen min på den festen, og i det vi dro, så spurte han om man skal drikke hame og øl. Han syntes det var veldig merkelig at vi skulle dra på den festen, og vi var veldig sent ute med det meste, vi var litt nerds, så vi var sånn, skal jeg ha med øl? Vi har ikke kjøpt noe øl, bare sånn, ta med dere den sixpacken her på delingen, med så små 033-bokser, og vi bare sånn, Vi ble perpleks, ja. Og han andre hadde jo ganske streng fordeler med streng oppvekst, så han ble jo helt satt ut. Så vi delte denne sixpacken med festen og ble jo helt... Men det var sånn helt en omvendt, kanskje i tiden, før tiden, jeg vet da faen jeg, men han satt liksom i gang nesten, skal vi si det sånn pedagogisk trygg, bare ta dritt disse tre ølene her, se hvordan det spiller på en måte. Og han sa liksom til meg og mine venner når vi var på fotballturneringene, Han røyka jo masse OID og Mariana på 70-80-tallet og hippietiden. Han snakket høyt til de andre fotballspillere og kompiser på laget når vi var 13-14 år. Han sa at du kan gjerne røyke harsj, men det er bare et kort blås. Da er det over og blir bare trøtt. Heller holder det alltid alkoholen når du blir gammel nok. De fikk jo helt på akkordsveis igjen. Ja, deres foreldre var liksom... Han var liksom såpass bare sånn straight forward på det. Han har en annen teknikk. Han tenkte sikkert motsatt filosofi. Det har jeg tenkt mange ganger på. Jeg har aldri pushet grenser på nettopp det med å røyke narko. Aldri vært interessert i det. Så jeg vet ikke om det er fordi det har vært så lite forbudt. Du kan tøye ut til å se det på hundre forskjellige måter, men det har aldri vært attraktivt for meg, selv om jeg er veldig nysgjerrig på... Tilbake til programmet ditt da. Jeg har vært gjerne kjent på hvordan funker ekstasi, hvordan funker kokain, hva er ettervirkningene, hvor mye koster det? Hvor passer det? Hva passer det til? Jobbing, festing, humør? Fikser det? Alle konsekvensene og reaksjoner. Det der synes jeg er jævlig spennende. Jeg har jo litt rullet bra ut på grunn av marihuana. Cannabis. Men jeg har aldri prøvd noe annet. Og jeg har vært litt redd for å prøve ting for å like det. Hva hvis jeg liker det? Jeg har vært redd for... Det jeg har hørt om avhengighet, om jeg har sett konsekvensene. Du har sett det med kompiser, har du ikke det? Hva sa du? Jeg har sett ting rundt meg gå gale, og jeg har sett også... Ofte, det trenger ikke å gå gale, men ofte, la oss si når folk er på kokain, jeg liker ikke formen de er som oftest. De er veldig høy på seg selv, og veldig sånn trygg, og de føler seg veldig kule. Så uttak, eller? Du sa tidligere under dette podcasten, du ser ikke engang når folk er beruset på en måte. Men la oss si når jeg ser folk... er på heroin så ser du det du ser en annen vib på en måte, sant? Det er jo ikke det, men kokain kanskje ikke så lett å merke, men på noen som merker du det du ser en ego liksom, du ser en ja, du ser noe som Som ofte jeg hater med meg selv når jeg har det i meg uten å ha tatt noe. Når jeg er for selvopptatt eller for... Så våkner jeg bare: "Åh, jeg tok mye plass i går, jeg snakket for helt, jeg lot ikke andre snakke." Det er den følelsen jeg får av de folk som har tatt kokain. De glemmer, de føler de er liksom... Og det har gjort litt at jeg ikke har lyst til å prøve det, i tillegg til at jeg er redd for eksempel for konsekvensene. Hva hvis jeg er allergisk? Jeg vet jo ikke før jeg prøver, sant? Hva reaksjonen er. og pluss hvis jeg liker det hvorfor skal jeg bare prøve noe en gang og like det bare en gang og bare nei dette kan jeg ikke holde på med du har veldig bevisst avstand til det da for det er sånn i frykt av konsekvenser på hvordan du ditt dypere selv skal reagere på det mens jeg er jo mer sånn der jeg har aldri slått meg bare sånn der enten trenger jeg det ikke eller så på en måte er jeg ganske sikker på at jeg hadde likt det jeg er rimelig sikker på at kokain hadde funket dødsbra på meg jeg bare innbyr meg av det å återverke. Men jeg tror det er noen ting som definitivt er mer avhengig av skapen enn andre. Det er ingen diskusjon. Men sånn som alkohol. Jeg har gått flere år og drukket tre-fire ganger i uken. Jeg sier ikke folk kan gjøre det, det er bare en periode. Greit, gjør det du er greidere. Men det ble aldri... 20-årene? Ja, jeg ble aldri dratt til å gjøre det igjen på en måte, til å drikke. Jeg gjorde det på en fellesskap, når vi bodde med folk, det var det miljøet jeg var i, det var gratis, whatever. Men det er den rekkefølgen der jeg er litt relevant da. At det skjer faktisk av sosiale årsaker, at du faktisk skal ut og gjøre noe gøy, møte noen damer ute på byen. Tenk hvis det er jobben din, du er en DJ. Også alkohol. Også hver kveld, du jobber kun om helgene. fire ganger i uken. Tenk hvis Kigo blir alkoholiker, da kan han drikke hele tiden. Jeg skal kun drikke når jeg eller Avicii eller noen sånne folk og det skjer ofte. Eller når jeg skal kun bruke kokain i sosiale sånne fester for å slippe angst. Og plutselig er du en fyr som hele det er det du driver med liksom. Og til slutt så prøver du å lete etter sånne fester for å kunne være Ta din jævla coke, sant? Eller hva det er. Ja, og det er jo samme med sånn... Hva heter det her? Helvetes potensmiddel. Viagra. Viagra, ja. Det er altså litt sånn samme tankeprinsipp også, på en måte. Hvis du vender deg til det for mye, så blir det din normal, da. Å liksom få benderne i seks timer i strekk å kjøre på, og da blir jo vanlig sex en ganske mye kjedeligere, da. Så det er jo... Hva var det jeg tenkte på med det med... Og ekstasi også var jo veldig sånn som kom når vi var i tenårene, husker jeg. Det bølger, det kommer, går, forsvinner, kommer tilbake. For det er mye nye navn på det også. Ja, og så er jo det på grunn av at ting er ulovlige, så kommer det sånn modifikasjoner med et annet navn. La oss si du gjør MDMA ulovlig, så kommer det en MDMFA eller whatever, du skjønner poenget mitt. MDGA da, som er en liten twist, men effekten er så ofte de må ulovliggjøre alle visse avkom fra en Men det er hevig det greiene der. Og hvis noe skal være lovlig så er det ofte på grunn av de grunnene jeg tenker. På grunn av at når folk allikevel kjøper og det skjer så kan man like godt kontrollere det sånn at folk ikke dør. For det er vel litt feil å si. Det er deres egne feil at de dør på en måte. De har valget. De kan bare avstå. Men det er ikke så svart og hvit av og til. Ting skjer, ting finnes. Akkurat som prostitusjon, gambling. Det vil alltid finnes. Det vil alltid være noen som vedder på noe, noen som holder på med organisert vei. Noe som... Jo mer du slår deg ned, jo heftigere og mer undergrunn blir de tingene. Og når de folka kommer i makt, så kommer ikke de til å sisse inn på deg. De som forbyr de tingene. Avhengighet kommer jo i mange ting som jeg ble oppmerksom på. Jeg har to ting. Den første er veldig kort. Det eneste gangen jeg kjente meg et sug etter alkohol, eller slitt etter en periode med alkohol, da jeg var i syden første gang. Da var jeg to uker i strekk, og drakk vi hver dag. Når jeg kom hjem etter de 14 dagene, og når jeg lå i den senga da jeg kom hjem, det var første kveld uten alkohol, og du er ekstremt fullesjuk, har reist og er sliten, og så husker jeg da, da lå jeg i senga mi og hallucinerte. Det var helt sykt, jeg var 18-19 år gammel, og gateceller gikk forbi senga, og skulle tilby meg ting, snakket gresk, og jeg var sånn, jeg var og svettet og svettet, det var en sånn filmscene da. Så det var sånn der, shit, nå har jeg faktisk drukket alkohol i to uker, nå er kroppen bare... på borderline, på bristepunktet. - Men du var også i en siden psykose, høres det ut som. Har du noen gang spilt GTA eller noe sånn, så legger du deg så alt GTA i hodet ditt. - Ja, ja, ja. - Ok, det har skjønt, jeg bare fant på et scenario. Så skjer det faktisk med folk. - Jeg sa jo bare tidligere, for det har sikkert skjedd da, men jeg drømmer jo veldig, jeg drømmer faktisk veldig om det jeg nettopp opplevde. Men GTA, jeg har spilt mye GTA. Jeg har bare spilt basket en gang så lenge at jeg faktisk la meg. Det var basket i hodet mitt. Jeg så barn i parketten min. Det var nesten psykose, og da var det sånn, wow, på tide å legge seg her. Drikker du mye kaffe? I dag har det vært det på noen møter og jobb. Når du er med nordmenn på norske ting, boom. arbeidmøter tidlig om dagen mye kaffe, mye svart kaffe felterkaffe det er fordi det er tilgjengelig mener du og så kommer du hjem fra jobb og besøker bosniske mamma, da skal hun med en gang koke kaffe eller te eller et eller annet. Så det kan ofte bli det, men hvis jeg har fri, ingen kaffe. Hvis jeg våkner en helg, ingen kaffe. Tre-fire dager i uken, ingen kaffe. Seriøst? Ja, men da har du jo ingen kaffe. Men Linnea Myhre utfordret meg på det, for vi snakket om kaffe her. Og så sa hun bare, har du prøvd å gå en hel dag uten kaffe? Så ja... Jeg kan ikke huske sist, men det er ikke noe pest her liksom. Så gjorde jeg faktisk det da. Liket på. Det var en jævla helveteshard dag ass. Fikk skallebank. Bekvald. Begjævlig trøtt og sur. Og kjente at jeg begynte å brygge på et eller annet sånn sykdom. Så jeg reagerte jo knallhardt på helt effekt. Så måtte jeg bare ta en kaffe og gå på kvelden. For det var sånn, shit, jeg er faktisk ganske kaffeavhengig da. Koffein. Nikotin. Det er det verste mann. Jeg vet ikke hvordan noe annet er med nikotin. Jeg har brukt lang tid på å liksom overkomme den greien, og det er nesten sånn jeg skammer meg hvor svak den får jeg til å føle, hvor mye det påvirker tankene. For jeg har hatt det siden jeg var 13-14 år gammel, den avhengigheten. Jeg er dessverre oppvokst også når faen meg alle røykte på TV og altid om jeg var en av de som røykte på TV og kom fra en kultur der alle røyker overalt i hjemmene i der røyk blir sett på som noe kult liksom eller var sett på, nå i dag så er ungdom flinkere og de er jævlig umulige Når vi vokste opp så var det jo fett Ingen har leitet lenger også det er det nordmenn mange ikke vil dele men Ego er blitt sånn Jeg er integrert vet du Har du lighter? Nei jeg har ikke det Men jeg har Fordi du orker ikke alt Det er kaldt eller det er litt sånn Det er ikke tid å stoppe Men ærlig Jeg tror færre folk har lighter og rakepakke i dag Og bruker det som en sånn sosial greie Når du har fem minutter Du sjekker mobilen i dag Før fem minutter Før den raker ut Treffer du noen Snakker Nå kan du treffe en person på nettet Eller hva det er Ja Ja, men det er et poeng det. Også er det mye mer pes å gå ut i en kaldt jævla bur utenfor jobben og stå og sitte og røyke der som en annen størselig fyr. Men det er viktig å ikke... Jeg har vært en som selv, og det er viktig å ikke... Jeg ser ikke ned på de som røyker. Jeg er ikke noe bedre enn deg, for jeg har greid å slutte på en måte. Jeg kommer ikke til å bli sånn røyking forbydet, eller du vet hva jeg mener. Jeg skjønner hva du mener. Jeg har aldri hatt noe mot det selv, og jeg tenkte jo aldri over før denne røykeloven banket inn. Så jeg hadde jo ikke problemer med røyk ut på byen, men i det det forsvant, så var det sånn, oi, ok. Jeg tenker det burde vært... noen steder der folk kunne røyke, der det er terasser eller visse rom, for det er jo litt kjipt for de som røyker på en måte. La oss si du er på en rooftop-bar i et eller annet sted der de selv overrøyker, eller du er på 11-12 etasjer på Sassi, en restaurant som er helt ned, det er ganske kjipt for de som virkelig trenger det, eller som er avhengig akkurat da og da. Fordi om de vil slutte, det er de som må velge å slutte, det hjelper egentlig ikke å Det fører bare til at de velger å ikke gå de stedene som gjør det alt for vanskelig. Det er ikke sånn at du bidrar til at de slutter på en måte. Men hvordan er abstinensene med nikotina? Du svetter, du føler seg med som sult nesten, du stresser, du blir lett sur, du... Er det verre en snus? Det er det samme snus, det er jo alkohol, det er jo nikotin. Det er det samme snus, røyk, det er bare å spørre hvor mye du er avhengig på en måte. I dag kan jeg få i meg litt nikotin, men ikke for mye, for da går det rett tilbake til avhengigheten. Jeg kan ikke ta meg tre røyk hver dag i fem dager, og så kan jeg slutte igjen. Da sliter jeg igjen. Hvis jeg skal ta en røyk, det må være liksom... Da må jeg kule han mange dager før neste røyk. Ja, så jeg får ikke husket at vi får fallback på det. Ah, shit. Nei, jeg skal ikke begynne med det, ass. Du må bare stikke på dass. Nei, nei, jeg må ikke på dass, jeg. Ja, så nå har det ordnet seg. Så, ja. Men jeg har ikke noe, det var ikke sånn, ah, jeg kan ikke være med folk som røyker sigaretter, og nå skal jeg ikke. Nei, sånne folk vil jo ikke være i det. Hvis du skal greie å slutte, du må greie å slutte mens alle andre lever livene sine. Ja, herregud. Passiv røyking, det må folk tåle, ass. Jeg har aldri vært borte i det greiene der, forresten. Jeg har ikke vært fristet. Jeg husker alt i skolegården, det var alltid de badeste gutta, og de jentene som begynte å ligge først, det var de som røyka. Men det skjedde et eller annet på halvgenerasjonen mellom oss, så ble det bare helt faset ut etter hva som skjedde der. Det er det noe med. De ruser seg mye mindre, de unge nå. Statistisk sett. Både og. Det blir jo spennende å se hva du finner ut av da. Både og. Jeg tror i dag, før måtte du kjenne noen som kjenner noen, eller gå til en bydel eller et sted der noen tilbyr deg noe. I dag kan du bare finne ting på internett. I dag kan du, og sånne som du har beskrevet deg selv som en nør, den som bla bla, kan være akkurat han fyren som har mest peiling på hvordan man får tak i alt. Fordi det foregår via internett, postkasser, i andres navn. Folk er kreative, som med alt annet her i verden. Det er ikke den tøffeste gutten som kjenner mest folk, det er kanskje han som er best på internett, som har de beste kontaktene. Jeg kjenner en fyr som er helt mot harsen moroana, men han kjøpte rent alle guttene fordi han ville at de skulle få de beste tingene, de beste priserne. Interessant livsfilosofi. Så, hvor faen var vi henne? Narkoshow ditt, når er det kommet på TV? Etter neste år, ikke neste år. Ikke 2021. Det tror jeg er tydeligst. Men er du på vei, siste gang vi møttes så snakket vi mye om at du er litt ferdig med musikkbransjen. Jeg er ikke ferdig med musikkbransjen, men jeg er ikke en sånn Til tider kan jeg være ok, og da du ser på musikkbransjen og hva som foregår, så er vi et stor stykke av det på en måte, men vi er ikke nødvendigvis en, ja, hva skal jeg si? Jeg ser mange som ser opp til deg da, spesielt på Vestlandet, som enten har lyst til å jobbe med deg, eller være affiliert med deg, eller, skjønner du hva jeg mener? Ja, men det er også av mange grunner, det er ikke bare en ting, det er jeg, Jeg er takknemlig for at det er flere ben å stå på. Noen syns humor og vil jobbe med meg på noe av det, noen musikk, noen vil høre et foredrag om livet mitt, noen vil jeg skal dele noe om arbeidet mitt som reporter og journalist. Så det er jeg takknemlig for at jeg kunne vist litt sånn forskjellige sider av meg som fører til forskjellige typer jobb også. Har du litt sånn det pappa... pappa-figur eller pappa-forhold til kamelen? For det virker som du er jo en god del år eldre enn han, så når jeg så dere sammen, jeg har jo ikke sett dere sammen før, men jeg ser jo liksom på at han er jo veldig glad for å jobbe med deg, og du er mye eldre enn han, har den erfaringen, at dere har en god ting da. Det håper jeg, og jeg er jævlig stolt av alt. Det er du som plukker han opp, eller? Han og vi har fått til. Ja, på en måte. Jeg er første som ringte han, og det var flere av oss som plukket det opp og fikk med seg at han hadde fått til en fett låt. Men jeg visste jo ikke at han lagde musikk før. Jeg hadde visst før jeg hadde hørt det. Kanskje jeg hadde jobbet med han før. Men jeg hørte han spilte inn noe fett, og jeg ringte han og bare... Og hvilken låt var det da? Det var si ingenting. Før han var gitt ut. Det var noen som sendte til meg. Nei, det var en annen faktisk. Nei, det var en annen. Et eller annet penger. Det var en annen sang. Med en annen gruppe. Det var bare wow, dette var fett liksom. Ja, hva gjorde du da? Jeg tror jeg ringte han og bare jo, man er vel, vi tar en samtale og preker og ser hva du har på gang og bare dette og dette på gang, jeg har spilt inn en fet låt, du må høre han. Og så... Men da var jeg opptatt av at han skulle fortsette å jobbe på egen hånd, for jeg synes det var så jævlig fett. Jeg ville liksom ikke komme inn og, ok, nå skal du jobbe med han produsenten her. Jeg synes akkurat han produsenten han lagde Bang Bang med og si ingenting, TMB, Thorstein, jeg synes de hadde noe fett på gang. Litt sånn som Ikke det, jeg hadde minne om Gangstar, men Gangstar var en duo, Premiere og sånt. Når Lars Veular kom så var det Anand Chetty som var liksom vår hovedprodusent på en måte. Og det likte jeg, så jeg ville liksom at han skulle fortsette å jobbe med sine gutter, med unge. Jeg ville ikke liksom, ok, nå putter jeg han i studiet med han, men han det kommer senere. Det er mer det vi holder på med nå kanskje. Jeg vil først la han gjøre ting på sin måte, spille inn videoer på sin måte. Er det en ny måte å jobbe på i musikkbransjen? Eller med artister? Nei, det er egentlig den måten vi har jobbet på. For ingen voksne var over oss. Når Lars begynte, så var jeg manageren hans. Så jeg er seks måneder eldre. Og i andre gjenger kan manager være yngre enn deg. Det har ikke noe å si om jeg har like lite eller mindre erfaring. Så... Så, ja. Hva tenker du er det som konstatuerer en bra manager for en artist da? Har du noen prinsipper der? Nei, jeg tenker bare, jeg vet at jeg vil det beste for mine artister, og for meg, hvis jeg vil det, så er det bra. Hvis jeg ser en og jeg bare ser penger, jeg greier ikke å vibe med den personen, jeg greier ikke å connecte, så er det ikke så mye vits. For jeg har jobbet med artister her, så jeg føler det er stress å treffe de, og nå blir det snakk om business og Jeg må nesten kunne henge med de og ville henge med de også. Og synes de er fete å være med også. Det var Lars, din første manager? Nei, det var egentlig Freakshow. Det var det første spillet jeg jobbet med og sånn. Men jeg var jo ikke manager og manager. Det er sant, ifølge bransjen så var det ingen som visste om meg. Og jeg visste jo ikke hvordan bransjen fungerte. Men det var bare, jeg fikset spillet, jobbet det. Jo, det var liksom en alt mulig mann. Og til og med den dag i dag, manager-rollen, det er jo liksom... Det er jo en som skal tilrettelegge for artistens kommersielle suksess og alt det der, og kreative suksess og kreative utløp, ikke vet jeg, men det er jo mye mer enn det jeg føler jeg, det jeg gjør da. Jeg har lyst til å gjøre mer enn bare gi råd og bare passe arbeid videre til andre folk. Jeg liker folk så jeg kan gjøre det. Mm. Du er ikke på å snakke om økonomi og sånt, men det er sikkert mange som lurer på hvor mye tar en manager opp mot artisten? Hva har du hørt andre folk driver med? Hva gjør du selv? Det vanlige er 20%, sant? Men så spørs det av hva? Jeg har jo krav på tono, men jeg har aldri tatt en kronetono av mine artister. Og tono, det er jo da... Det er jo det de får for å... Hver gang låten blir spillet på radio, hver gang de spiller konserter, hver gang den blir spillet på TV, på et TV-program, og det er fremføringsrettigheter, eller hva det heter, for de som har skrevet, produsert, og det blir fordelt på en... på en måte som de er enige i. Det blir sendt inn, registrert, og så går det av seg selv en gang i året. Og jeg har aldri tatt en krone fra en eneste artist når det kommer til de tingene der. Så du har aldri vært på låtskrivet siden, men du er på... Jo, nei, jeg har rett i de. Som manager har jeg rett på de, og ofte de vet de kan gi det til meg. Men jeg har bare sagt greit, behold det på en måte, eller vi trenger jo ikke å gjøre det selv, så beholder du det. Mhm. Jeg sier ok, registrer den låten selv, sender en skjema, så tar du de pengene. Jeg vil ofte at de skal ta mer ansvar, men ofte så på grunn av min jobb og at jeg greier faktisk å tjene mer enn noen av artistene mine, så synes jeg at Jeg vil heller si at de tjener litt fett. Jo mer de tjener i begynnelsen, jo mer investerer de tilbake i musikkens innhopere. Og hvis ikke de gjør det, hvis jeg bare ser at de bruker opp pengene, så hvorfor skal jeg investere i dem? Hvis de bruker opp hver eneste krone på ting som ikke fører til noe Ja, noe annet. Du er ikke noen fan av at artisten går ut og bare spender en gang? Nei, og de artistene jeg har ofte som bruker penger, og det kan se ut som de gjør det, så har de kanskje kjøpt en leilighet først og gjort noen investeringer, og det er en bonus, og det du kanskje ser og tror er pengesløsing, er bare en gave til seg selv, eller en investering til og med. Ja. Men var ikke, da må du bare stemme hvis det er feil, men jeg husker, Storip var jo veldig sånn der, rundt 2014-2015, så var jo han liksom in the zone med en ordentlig fett forskudd, og han gikk ut og kjøpte seg en Han fikk ingen forskudd. Albumet hans er Independent. Så han var ikke signet? Nei, han hadde Subaru-avtale og sponsoravtale med Subaru. Jeg husker også jævlig mye styre med den bilen hans. Han lyset den, men det var noe sponsoravtale i bunnen og sånn. Og det var før den tiden, det var nettopp stort sponset på innlegg tror jeg, ikke vet jeg. Men ja, det var andre regler i den tiden, men det var spons. Hvordan vil du oppsummere karrieren hans? Jeg vil jo si at det er en blanding av veldig lojale fans, veldig kritikere, også ganske mye urban hype i Bergen og Oslo og sånt. Og det var ikke noen sinnssyke streamingtall ut og gikk og sånt, men jeg tror han gjorde det veldig bra på live-markedet. I hvert fall kan det stemme. Jo, jo, han gjorde det greit. Visse urbane store byer, Oslo, Bergen, Trondheim. Og veldig sånn artistenes artist. Veldig mange som så opp til han og hadde lyst til å jobbe med han og sånt. Men det virker som akkurat de siste årene nå, i hvert fall med den kyko-låten og sånt, så virker det på en måte veldig oppe i noen heder, da. Nei, jeg... Jeg synes han er en av de beste musikerne i Norge uansett sjanger. Beste rappere i Norge uansett sjanger innenfor rap igjen. Men han er også litt sånn kompromissløs, det digger jeg med han, men det er også en grunn til at han ikke orker å legge ut Instagram-bilder der han poserer. Han er ikke en posør. Store P er ikke en poser. Store P er ikke en falsk fyr som gidder å late som han har en bra dag når han kanskje ikke har det. Å stille opp på et intervju og late som om alt er fint. Han er en fyr som... som vet hva han vil, og av og til går det på bekostning av det store bildet av feimen, av det du vil se, kanskje på en måte. Det går ikke i samme tempo. Kanskje han burde gitt ut et album et år etter det andre albumet, men det kommer to og et halvt år etterpå, for det var ikke klart i hans hode. Og det respekterer jeg med han også, men da kan ikke man planlegge på samme måte å bygge opp en greie som nødvendigvis bare vokser som kapitalisme, eller du skjønner hva jeg mener. Men han... Jeg føler at på grunn av de tingene der, og på grunn av det som kommer til å komme ut som folk ikke har hørt, som jeg har hørt, så vet jeg, altså han er jo legend, mann. Han er en legende, han er, det er ikke alle sin mål å bli forstått av alle og likt av alle. Hvis alle har forstått og likt deg, så kanskje du ikke har vært så, ja... Feta likevel. Hvordan kom det til at Kygo samarbeidet? Var det et inch mellom de to, eller var det Veular? Hvordan kom det på plass? Veular ble ringt inn av Store P, på en måte. Nå tenkte han, hvem kan jeg ringe? Men Kygo har en halvbror eller trebror. Vi kaller han Mygo. Mygo? Ja, fordi han er mer hiphop-versjon. Mygos, du vet. Han er god venn av Vågar og alt det der. Så det var jo en... Jeg tror det var ønsket derifra om å få det til å skje inni fra felles bekjente og bare "Dette er det feteste innenfor Bergens rap, dette er det feteste Bergen har på bipot i verden, la oss connecte man, boom" Og da fikk vi nummer én hit i Norge. Ja, ja. Det er kanskje tidenes norske surprise, det samarbeidet der, på alle måter. Men altså, kjenner du detaljen av hvordan liksom Hvordan låta det til? Satt de seg ned i studio og skrev sammen, eller sendte de noen skisser frem og tilbake? Jeg tror de var i studio sammen, men jeg tror det begynte med at kanskje Store P fikk en skisse og gjorde noen greier, og så bare hørte Kigo det og bare «Åja, la oss møtes og jobbe videre på det her». Og så Stargate er inne i bildet. Har de også skrudd litt? Ja, de er koprodusert. Jeg vet ikke om de var i studio sammen, eller om de møttes med Kygo etterpå eller før og gjorde deres greier sammen. Eller om det var en skisse de to begynte på som han hoppet på. Jeg husker ikke detaljene, men de har i hvert fall vært sammen i studio, Kygo og Store P. Ja. Jeg husker Kyrgå og Kristine intervjuet Kyrgå og sa at han hadde vært kult å jobbe med, var det Sigrid? Og Store P og en eller annen annen. Så det var jo til og med litt sånn... Kanskje han sa Carpe Diem også? Nei, det tror jeg ikke. Kanskje Kristine sa det? Carpe Diem? Ja, kanskje hun foreslår Carpe... Det hadde jo blitt en clash med Carpe og Kygo. Det hadde blitt en skikkelig... Det hadde vært interessant å høre. Big tune, Bergen og Oslo. Ja, veldig. Men det er jo en balanseringsdel for hans del. Hvor mye nasjonale låter skal han lage? Hvor mye tåler Spotify-profilen hans av nasjonale låter da? Det er faen meg jævla tåg ut av det der Kygo-maskineriet. Jeg ble skvatt litt da han sto opp på XXL-sport med en sånn sinnssyk vegg med sokker og undertøy. Hva faen det var for noe? Kygo-veggen i plekset. Rett etter han slått innom. Det gikk så jævlig fort. Det er bra at folk gjør sånne ting og gjør noe mer... De lager klær, de har headphones, jeg digger å se artister som gjør mer enn bare musikk, og som tenker fremtiden sin. Det som er fett med han er jo at han faktisk er på sånn mer eller mindre peak da, internasjonalt. Altså han virkelig kan jobbe med hvem faen han vil, og han gir jo ut single i et ustoppelig tempo. Så kommer det liksom en låt med Store P og Lars Wehler, som jo også alltid er jævlig fett, og som liksom resonerer jævlig godt hos publikum. Mhm. det synes jeg bare på sånn der at han har liksom vet ikke om han har tromfa innom det systemet eller for det er jo ikke bare bare å diktere at den skal ut sikkert med label og hele pakka der det er bare fett at han faktisk får til det da ja og hvis Kigo sier hei denne skal ut så må label gi det ut han er såpass stor at jeg tror han bestemmer hva som er hans enkel jeg tror han har bevist flere ganger at han vet hva det går på en måte det kan hende han har et team som han hører på og tar råd at han også er redd for å ta feil, men jeg tror til siden og sist når du er såpass stor som Kygo, en produsent, når du ikke bare er en som fremfører andre sine låter, så stirrer du kjappen. Når han sier det egentlig skulle være store P-single, tror jeg, men jeg tror Kygo bare: "Hei, det her skal være min single, jeg likte det her." eller på en måte hvis du setter navnet mitt først på den her så kommer det til å hjelpe deg litt ekstra ikke nødvendigvis dette er så fett jeg må gi det ut det er ikke sånn Store P han er featuring den låten har millioner av lyttere i måneden sikkert men Store P det har ikke smittet over på hans profil så mye på en måte hæ? Det kunne jo fint vært en stor P-låt, ja. Ja, vi kunne jo slåss for det, men det er jo ikke det som er viktig. Det viktige er at det kommer fet musikk ut på en måte. Er du manageren til stor P? Ikke sånn offisielt, men han har ingen andre. Jeg ordner en del ting. Så ja, offisielt, ja, men jeg er ikke sånn som... Hva skal jeg si? Vi har ikke en kontrakt eller noe sånt, men han ringer meg også. Den kontrakten med den låten fikset jeg også. En del nye samarbeid som kanskje er på vei, så holder jeg på å ordne på vegne av han. Da måtte du inn da. Hvem er du for å handle med i Kygo? Maskineriet da? Er det med Miles Manager, eller er det platselskapet når du skulle ta Splitter Realty og sånn? Det var flere. Jeg vet ikke hvem er hvem, for å være helt ærlig. Det er mange folk. Det er mange forskjellige mailer. Du har publishing, du har det, du har det, du har det, royalties... Det er interessant å høre da, hvis du har lyst til å si noe om det. Det var i hvert fall mange mailer og frem og tilbake, men det gikk smod for de. Alle ville gi ut låten på en måte, sant? Men så på slutten av dagen dealer du med Majors, og det Kigo gir ut, allerede store prosenter av alt han gir ut, er allerede gitt vekk til noen andre, til et maskineri som skal gi det ut. Så når du lager en låt med Kigo, så snakker ikke vi om 100%, vi snakker om å dele... eller 30% eller det han har som sin avtale og det er jo allerede det er et whatever men kanskje det er prisen man må betale for å for å bli verdenskjent men i dag jeg vil bare nevne noe NBA Youngboy har du hørt om han? nei jeg tror han er mest nummer en artist i USA på YouTube han har tatt igjen Ariana Grande eller hvem det er med sånne 50 milliarder eller whatever views 50 millioner views i måneden fast helt independent ingen sånne hver fredag hver tirsdag, du vet, kommer ut fast planlagt kjører opp et kampanje før ting kommer ut han bare dropper ting sånn som han vil han pleier ikke å annonsere det på sin egen Instagram en gang han har flere millionfølgere, 5 millioner han har bare, det er liksom på Kigo-nivå Det der synes jeg er jævlig fett. Jeg var på topp 10 i Norge nå med en låt som heter Savage eller Marley med Juice WRLD. Ja, det stemmer det. Han er en artist jeg har følt med på siden. Han er teenage rapper fortsatt. Han er bare 18-19 år fortsatt. Shit, ass. Det der synes jeg faktisk er... Jeg følger ikke så med på... Skal vi bruke paraplyen urban musikk eller hiphop, R&B? Men jeg ser jo... Er det noen som faktisk pusher grensene der innenfor det independent-biten? Å gi ut selv, være sin egen distributør, være sitt eget plassselskap... ikke henger seg opp i majors, er de første artisterne som stikker fra majors og gjør ting selv og er liksom entreprenører pionerer, det er den gjengen der, jeg skulle si det er på en måte den siden der av sjangerne, ikke elektronisk musikk, ikke popmusikken mye mer tradisjonelle kontrakter mye elektronisk, men ikke den det er ikke nærheten samme volyme, du har liksom han Erik Pryd, han svenske han kaller seg for Pryda han kjører på en måte litt samme greia han har eget label, egen musikk, egne shows, gir masse penger, men han har en sånn utrolig nisje. Sånn et kjempepublikum som bare elsker det smale, progressive hausen. Mens dette her er jo svært, ikke sant? Ja, med hiphop. De treffer mye bredere, og det er jo et amerikansk marked som smitter opp i hele verden nå. Sånn er det. Hiphop er blitt det største i dag, og hvis du er størst independent innenfor hiphop, så er du størst innen det største. Hiphop tror jeg er større enn pop. I det har jeg ikke, jeg vet ikke. Og mye av pop er hip-hop elementer, og mange vil si det er hip-hop, altså du skjønner pointet mitt. Men det er jo sånn, Radio Nerd sier jo at når hip-hop blir hits, så blir du pop. Så det er liksom, hva faen er pop da, ikke sant? Hva det var det, i dag har du to måter å gjøre det på, å synge det eller rappe det, ferdig. Du kan gjøre det på en hiphop beat, du kan gjøre det på en rock beat, du kan gjøre det sånn som Limp Bizkit med live instrument, hva det var, du kan gjøre acapella, spoken word, du kan synge det, rappe det, du kan blande de sammen, men det er to uttrykk du har i dag. Rapp er blitt et uttrykk alle kan bruke. Hiphop er noe annet, det er en kultur. Men er det noen genre som har gått gjennom en stor omveltning? Husk midten av 2000-tallet. 90-tallet, bare drit i det. 2000-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, hvor lite... spesielt innenfor hiphop og R&B de begynte å trikse mikse med litt elektroniske elementer og andre sjanger nå er jo det helt legit hvem som jobber med hvem, det kan være hvem faen som helst en sjansartist og en rappartist er liksom bestevenner nå men før var det helt usannsynlig den sjangeren innenfor hiphop som vi holdt på med i Bergen og vi praktiserer vant Hva skal vi si? Vi hørte på sør-statshiphop mest, og vestkist. Vi hørte på østkist og respekterte det, men jeg følte beste musikken var fra det som var midt mellom sør og vest. - Noen eksempelpartister som folk... - Mange UGK, Underground Kings, Moten Beats når de har spilt inn. Til og med han er en veldig teknisk rapper og flink, så du som liker MC's, du kan si at Bambi er en dårlig rapper, eller at... Du skjønner hva jeg mener. Også har du Pimp C som er supercool og supercool som en produsent, som liker tekniske rappere, kanskje ikke digger så mye. 8ball og MJG, samme greie. MJG, wow, bare teknisk. Så har du 8ball som både er teknisk, men bare supercool. En feit, cool fyr som rapper om å være feit og cool. Og jeg bare... Sør-Staten for meg var liksom... Og de lå midt mellom to store mediehubene: LA og New York. Men til slutt, hvem er viktigst for hiphop? Atlanta og Miami, midt mellom. Alle de store New York og LA rappere i dag, de er nødt til å komme dit for å breake. Og de siste ti årene nå, det er der du må inn for å slå gjennom. Og de største fortsatt er fra Sør-Staten. Han er nevnt enn vi i Youngboy, Migos. Og de fra New York og LA og andre steder som gjør det stort i dag har måttet forandre sound sin på en måte. Å gå litt mer sør og tenke litt mer annerledes. Å putte litt out of tune og putte litt live instrumenter. Å ta hiphop til neste nivå enn å bare la det bli det det er. Men det er jo mye, mye, mye mer akseptert hvis det er riktig ord da, at for eksempel noen som på en måte er veldig tro til sjangeren som tenker sånn at dette er en veldig hiphop artist eller rap artist, så plutselig bare ja, vi jobber med Stargate liksom. Stargate de er kule å jobbe med, og Stargate har vi jobbet med jævlig mye forskjellig. Så det er jo en tid hvor liksom aksepten for å stikke og gjøre en låt med Kygo eller Stargate er jo helt annet nå enn det var før da. Men samtidig, hva heter han, Rick Rubin-fieren, jobber jo med Beastie Boys, og så Red Hot Chili Peppers, og Jay-Z, Hvorfor er det greit å jobbe med det og ikke det? Du vet hva jeg mener. Hva som er kredd og ikke kredd, det er bare en sånn... Jeg føler det er litt sånn smak. Hva du syns er en deg, det er opp til deg selv. Det er mye jeg syns er bare elendig, som folk syns er veldig bra og Det er mine grunner til å synes at det er elendig. Og noen oppfatter det som at jeg synes smaken der er elendig, men it's whatever, kanskje det er det. Jeg bryr meg ikke. Noe av det jeg liker folk synes er elendig, jeg bryr meg ikke. Det som irriterer meg mest med musikkinteresserte er jo at veldig mange musikkinteresserte tror at alle andre er musikkinteresserte. Det er du ikke. Folk flest er jo ikke musikkinteresserte. Nei, folk flest konsumerer. Folk flest konsumerer. Og i dag så er hiphop blitt sånn at det har spredt seg utover interessen. til de i miljøet. Før så var det, skjønner du? Og så var det et par artister som trakk seg ut over miljøet, og de mast med en gang respekten sin. Så så Topac for eksempel, som er en av tidens største og viktigste hiphop-artister. Spesielt for de folkene der hiphop kommer fra USA, for afroamerikanere. Og for oss, for resten av verden, for minoriteter som kommer. Topac, Biggie, Men i Norge er det ofte sett at det er to pakkes hiphop. Han bruker autotune, han gjør sånn. - Nå kom jeg på den norske hiphopdokumentaren som han Vegard Larsen gjorde for Norsk Fernseh, var det ikke det? Jeg likte den veldig godt. - Jeg var på podcast med han. - Ja, du hørte det. Hvordan var det? - Det var chill, mann. - Cool. Nei, jeg kom til å tenke på den dokumentaren, for det var en fireepisodes, og der er du jo også med i en eller to episoder. Jeg tror du er med mest i den der som handler om norsk hiphop. Ja, jeg er med i den, jeg. Og den dokumentaren er jo, ja, det som skjer i dag med hiphop og amerikansk hiphop, det har ingenting med den siden. Den siden har hatt noe å si for Lars Veular, Carpe Diem, noen av artistene, men de fleste av folkene som hører på musikk har hatt ingenting å si for det. Den utviklingen og de tingene vi har gått gjennom. For Bergens rap, for oss, den historien har noe å si, men den er litt annerledes. Fordi Oslo innenfor et visst miljø, den har noe å si, men for dagens kid som hører på Norsk rap i dag, ingenting å si. Det er irrelevant. De har ikke vokst opp med det på en måte. De vet ikke hva det er. Var det sånn der mye sånn, når dere var unge da, og NMG-huset var liksom en etablering, og Lars Wehler begynte liksom å se ting med, var det sånn, var Oslo litt sånn, jeg skal ikke si konkurrent, eller antagonist, eller skjønner hva jeg mener da, var det mer sånn der... Det var ikke noe samarbeid eller noen kommunikasjon der? Eller som Tommy T var han på en måte mer på Oslo pakka enn... Nei, nei, vi samarbeidet med Tommy T. Jo, jo, vi har samarbeidet med han. Alt er cool der. Og vi samarbeider fortsatt med han. Og vi på den tiden, og på våre første mixtapes, hadde vi Oslo-artister som vi likte. Og det har aldri vært noe... Er det blåst opp litt? Nei, det er ofte artister som ikke får det til. Og vet du hva? Ofte de er veldig imot rasisme. Og imot sånn de oss hører hvordan Sylvie Listaug snakker, og så prøver de seg på sånne Bergen-Oslo-bif. Så ofte de samme artistene som er sånne antirasisme og henger med minoriteter, det er de samme som prøver å lage samme strategi som de som prøver å skille islam og kristendom. Ja, hvem er du sikter du da? It's whatever, det har ikke noe å si, men det blir jo det samme greiene. Men på alle de er i ekte liv imot rasisme og imot sånne Ja, altså de proklamerer og flagger at det er det. Så Bergen, Oslo, Bergen, det er bare en måte å prøve å skape en for at de skal tjene. Mange politikere gjør det også bare for å tjene, for å få en plass. La meg snakke til de rasistene så kanskje jeg får de stemmer og så får jeg penger. Kanskje ofte de ikke er rasist selv. Eller så bare skape konflikt for trafikk da. Men det er de samme taktikkene de bruker som de folkene de hater mest, og det er Hvis du er i et hiphopmiljø, det er ingen artister som er imot multikultur, som er imot minoriteter i Norge, som er offentlige i dag og er aksepterte hiphopartister. Både stor i miljøet og utenfor miljøet. Men de samme taktikkene som... Men lå det litt i forestillingen til hele sjangeren og hiphop-kulturen, det der med beefs-konflikter, at det er litt av moro en periode? Nå er det jo mye mer preget av ekstremt nøye, godt samarbeid og god kjemi, og alle jobber med alle, stort sett. Eller? Hva tenker du? Det er jo... Ja, hva skal jeg si? Preget av at... Nei. Det var jo ikke noe mer beef nødvendigvis jeg vet ikke hva jeg skal si til det spørsmålet vi tar det igjen, still meg igjen jeg glemte litt. Ja, jeg gjorde det selv nå går det så mange sekunder jeg vet jo ikke noe særlig mer enn det jeg hører på min egen jobb, når det kommer til det her til min egen jobb og til den dokumentaren det er på en måte det som føltes litt som en slags, litt sånn som du sier sjangeren gjorde seg interessant på grunn av disse beefsene og disse Den drittslengingen som gjorde at folk fikk noe å skrive om, og at musikken fikk en ekstra verdi, for da var det konfliktnivå der. Men jeg tenker, er det konfliktnivå? Det virker som på en måte alt det er bare revet ned, at det er mye mer sånn, nå er det mye mer nesten i markedsinteresse å jobbe med hverandre, enn å stå på barrikadene lenger og slenge dritt, for det er ikke nok å tjene på det. Det er jo hele tiden sånne småbegifter som skjer. Det har jo nettopp vært noen sånne småbegifts, men jeg gidder ikke å nevne det en gang, for jeg gidder ikke gi de folk en promo en gang. Jeg bryr meg ikke om det. Åja, det er sånn nedoverbegifts? Ikke nødvendigvis nedover, men jeg skal ikke løfte det oppover i hvert fall, for det er ikke noen artister jeg representerer, det er ikke noe jeg står for. Og det har vært artister som har prøvd seg på mine artister, og jeg har måttet roe ned greier for at de andre har mer å tjene på enn det vi har på det her. Se på talene deres. Du får DS-fans, de får dine fans, hvem har vunnet nå? Så hvis vi tar det i en... Hvis jeg krangler med deg offentlig, og du har hundre tusen followers på Instagram, og jeg har hundre followers. Jeg har alt å tjene. Det er ofte de som starter beefs, de som er under, har alt å tjene. Den beste måten er å bare ignorere dem. For som oftest, hvis de tror de er flinkere, de er ikke det. Talene er ofte et resultat på at de er ikke det. Norge er så lite at hvis du er flink, så bør du bli hørt. Det er jo enkel oppside-nedside-analyse. Hva slags oppside ligger det for meg å reagere på det utsangen? Som du sier, hva har man å tjene på det? Hvis det er at man bestiller det dårlig lys, så kanskje man vurderer å gjøre noe med det? Jo, men det er jo folk som gjør noe med det. Jeg vet jo personlig om det skal jeg ikke si navn, der folk har prøvd seg på sånn, og så har andre personer gått og truffet i ring på døren, Så har de slettet den sangen og kult den. Eller whatever. Det har ikke blitt noe. Fordi ofte er de ikke klar for det som kommer. Er det mye som foregår i kulissen da? Med de artistene du jobber med og sånn? Det er ikke så mye. Det er ikke sånn hiphop fire elementer miljø der. Bom, regler. Og hvis du tråkker over regler så skal vi fundamentalistisk forsvare det. Nei, men det er liksom... Vi er ikke noe hiphop politi, eller hvis du sier noe personlig til meg så må jeg kanskje gjøre noe da. Sånn har mine artister det også, men det er ikke så mange som... Så kommer han hvem sier hva og hvorfor sier de det, du må veie det opp. Hvis noen som aldri har møtt deg sier noe om deg, så er det mest sannsynlig fordi han har noe å tjene. Ja. Det er jo bra at det ikke bare blir beef mellom alle. Det er bra at folk begynner å tenke, og det er bra at folk er på et nivå der de tjener penger og faktisk må tenke over ting, og ikke bare gir en beef til hvem som helst. Ja, men beef er nesten en gavepakke, for det er nesten ingenting får noen eksponering og merksomhet, så på en måte med en gang du får, det er nesten det mest nedgraderende og mest negative, så får du fortsatt noe ut av det. Men det er noe som jeg alltid har tenkt på, at den der Lars Vaularp-karpe- greia, føler jeg alltid jeg har aldri skjønt det, jeg har alltid tenkt at dette her må være litt opplåst i at de ikke har noen kontakt eller noen rivalisering Skirag og Lars Veular trener sammen så det er ikke noe sånn men jeg, før i tiden det er ganske ny greie, men jeg tror det har vært en positiv konkurranse, jeg tror de har sett hverandre og de har drevet hverandre at de har holdt hverandre med at nå har Carpe Diem også noen å veie seg opp med hadde ikke Lars Veular vært der så har det jo ikke på en måte Carpe Diem måtte jobbe så hardt. Det kan jeg hundre prosent si. Det kan hende andre selger ut spektrum og sånt, men hvem andre lyrisk eller musikalsk utfordrer de i dette landet? I don't know. Jeg føler Carpe Diem og Lars Veular, de skiller seg ut. De er Lars Veular og Carpe Diem, de har sin sound. Mange av de andre De er bare kopier, selv om de gjør det stort av noe som foregår i populærkultur i USA. De har ikke funnet sin stemme enda. Jeg trenger ikke si hvem kan, men come on, de fleste. Men jeg ser og hører en del andre ting som blir hele tiden, som får bra plays, som It's whatever, man. Og som hver gang jeg hører på noe som jeg har hørt før, der noen har kopiert en linje, kopiert en autotune, til og med måte å stille inn på en, hva heter det, en adlib på, jeg legger merke til sånne små kopieringer. Og det også bestemmer hva jeg liker og ikke liker. Jeg liker originalitet. Men Lars... Lars har jo virkelig, var det i tråd med det Kygo samarbeidet, at det begynte å skje ting med Stargate? For meg virkelig som om han har utrolig... Røyksopp, mener du? Røyksopp, ja. De måtte jo som han jobbe med Stargate over det. Stargate med den Kygo-låten. Det er den. Ja, men han har ikke gjort en egen opp med Stargate. Ok, men da tenkte jeg feil her da. Jeg tror ikke det, men det... Nei, jeg skjønner det. Jeg tenker på, han for meg da, personlig, litt rart til å si, han har alltid vært der oppe, litt sånn som du sier da. Så var det liksom der... unektelig kanskje litt sånn knekk med denne her spektrumavlysningen og på en måte et lite opphold. Jeg følte lenge at han gjorde sin greie og hadde veldig loalt publikum, at det skjedde kanskje ikke noe mer. Men nå, på en måte med det siste 2019-steget, siste musikken begynte på fjoråret, så føler jeg at det er en ny reise og en ny mann. Jeg er inne på noe. Ja. Jo, du er sikker i det, og da når ting avlyste, så var det andre grunner enn at kanskje han mistet populæren. Det var ting som skjedde i livet. Selvsagt, selvsagt. Det er jo, ofte kan det virke som, oi, hva skjer med han? Han selger ikke ut, han avlyser, men det kan, det er livet går. Mens du er artist og kjører karriere, så foregår det andre ting som kanskje er viktigere. Og Men du jobber ikke med han? Nei, jeg jobber ikke med han på den måten, men jeg er venner med han, og vi breker om ting, og han spiller jo ting til meg før jeg kommer ut, og han er jo NMG, og jeg er NMG, og vi er jo brødre, liksom. Det er sitt ferie. For du hører stort sett alt av tingene som kommer ut. Men hvor ærlig er du? Det der synes jeg er dritvanskelig. Når venner spiller opp ting for meg, så er det sånn... Ok, før du sier det du sier, jeg går ofte for en veldig semi-ærlig approach. Av og til merker jeg på noen andre, hva er det du egentlig vil med å sende meg en låte av? Vil du bare ha en positiv vibe, sånn at du på en måte opprettholder gamet ditt? Du merker det på personen, om de vil ha en oppriktig ærlig respons, eller om de faktisk bare vil ha det pushet for de som fortsetter jobbingen sin. Jeg tror jeg er best å sende låten til noen jeg er ferdig. For jeg kan peke på ting underveis, for ofte kan det bare være en mykse ting som jeg ikke har skjønt, og bare: "Nei, hva faen er det der? Ta det vekk!" Skjønner du? Og jeg kan være med og legge inn en vibe før jeg har skjønt vibben. Men jeg kan også belite meg og si: "Jeg er beklaget, liksom. Oh shit, nå kjenner jeg ikke at du var på veit." Jeg er også fra en annen kultur, og jeg har lært til at det ikke er så gale å være pessimistisk. Det er ikke så gale å peke på feil, i hvert fall når noen gjør noe kreativt eller skal skape noe. Hvis det fører til at de er det beste, at jeg tar det vekk og gjør det litt annerledes. Men så oppfatter jo folk det litt forskjellig også, sant? Ja, det er det gjerne. Og jeg synes semi er det beste. Kanskje ikke mens de er i studio, plager de, men etterpå si noen linjer og si hva du vil ha forandret, ærlig. Som du mener, og ikke la de slippe en låt og så si hva du mener. Det er jeg ikke en av de som bare, bror du skulle aldri hittet den låten. Jeg er ikke en av de. Jeg sier i hvert fall den låten ikke for meg. Jeg skjønner hva du gjør, jeg skjønner at det er det og det, og de og de og de vil kanskje like den og den viben, og du vil, det er det, men det er ikke den lyden jeg liker, eller det er ikke den. Men Kamela, hvordan jobber dere sammen da? Stempler du noe på en måte sånn der, ja, den her er fetten, her går vi for, er du med på løpet hele veien? Selvfølgelig, av og til. Vi kan være uenige over av og til, jeg kan ta feil av og til. Jeg føler det er vanskelig å si til en artist når han tar feil, for av og til også han kan ta feil selvfølgelig, men jeg håper at han selv skjønner at han har tatt feil, selv ved å gi det litt tid, ved å spille det til flere enn bare meg. Jeg håper ofte at feilen blir oppdaget av andre enn bare meg. Det som jeg ser på som feil. For å ikke være han fyren som bare leter etter feil. For ofte føler jeg at det er nok folk rundt alle jeg kjenner som sier fett. At de fleste faktisk mangler folk som leter etter feil. For de feilene skal jo bare forberedes. Du skal jo bare inn og si den setningen på nytt. Ordlegg. Si fitte som du menter det. Ikke si fitte, bare si fitte. Men du skjønner jo poenget mitt. Eller whatever, det kan være et ord som eple. Bare sånne små ting peker på det. Ja. Det er kjipt å være den eneste som av og til er han som gjør det, for ofte i en vennegjeng i en krets rundt en musiker så er det alt for mange sånne yes-folk som bare, ah, fett, fett. Ja, for det er jo alltid det safe da. Det lurer jeg på, og vil de virkelig se deg vinne? Det er mange som er på sånn... Vil en manager se deg vinne hvis han faktisk bare yes, kjør på, og han hører at noe kunne blitt bedre, men han tør ikke å si fra? Det er jo ikke alltid at mennesker vet helt heller. Jo, jo, det vet jeg. Derfor kan jeg si at jeg vet ikke om dette er riktig, men jeg blir i hvert fall kvalt av å holde inne på de tingene som jeg føler kan bli bedre hvis jeg... Ja, men jeg typer det er mye sånn klassisk menneskeskvis dilemma også. Hvis du tar feil som menneske for mange ganger, så begynner artisterne å si sånn, er dette rett person å jobbe med? Spesielt hvis det ikke er et løyalt bånd i bunnen. Så er det sånn at du har en viss feilpresenteratio på... På tilbakemeldinger også. Jeg merker ofte, jeg sender jo ofte skisser av mine egne produksjoner for å høre og teste. Jeg har alltid stilt meg spørsmål, hvorfor sender jeg halvferdig ting videre? Fordi jeg er usikker på det. Jeg trenger en bekreftelse. Hvor mye en gang jeg ikke får den bekreftelsen jeg vil ha, så mister jeg tenningen på prosjektet, i stedet for å bare jobbe dritten ferdig, eller bare legge det bort. Og det er sånn der, og da tenker jeg ofte sånn, er det flere som er der ute som egentlig bare sender ting videre som er halvferdige, bare for å få bekreftelse på at de er på rett vei, og at de trenger liksom bare litt sånn selvtillitsboost, eller er det rett og slett bare sånn, nå trenger jeg bare sånn, liker du kikket her, eller skal jeg gi ut denne før denne der? Det er utrolig sånn individuelt. Jeg bare føler både Lars og jeg er lar. Kamel, store pes, til og med Belize og nye artister. Hvis jeg sier at det ikke er min smak, så... vet de at andre kommer til å like det. Det betyr ikke at, skjønner du poenget mitt? Jeg liker det også, at det liksom ikke er min smak de skal. De vet at, hei, det finnes mer enn din smak. De står for sitt, og det liker jeg på en måte. Men vi nærmer oss jo 40 år begge to, liksom, og det er sånn der noen ting catcher vi ikke. 35, fortsatt nå. Vi nærmer oss 40 år. Stormskritt mot 40. Jeg er bare 37 da, bare 37. Men ikke sant, vi catcher jo mindre og mindre Tror du ikke det? Jeg føler jo at jeg må i hvert fall skjerpe meg for hvert år som går, som jeg skjerper meg ytterligere for å catche hva som fungerer og ikke fungerer da. Jeg føler fortsatt at jeg har touchen, når det kommer til mitt domene som er radio og klubbmusikk. Så vet jeg fortsatt, jeg kan si ganske fort bare å hørt noen sekundere en låte at det her er det vi ser etter, at det her er det som funker. Men jeg må skjerpe gamet hele veien og holde meg oppdatert da. Jeg jobber ikke for en major, så jeg slipper faktisk å... Det er en del ting jeg vet funker som jeg ikke er interessert i. Jeg vet det funker for alle, men jeg liker ikke det. Jeg digger ikke det. Det er mange hits og masse allsang på grensen låter som jeg aldri ville gitt ut. Uansett hvor mye penger jeg gir meg. Det er mange artister som er verdenskjente. Jeg ville aldri lykt å si jeg er manageren deres. Færi. Uansett hvor mye penger det er. Da vil jeg heller si jeg har arbeidet disse pengene. Færi. Enn å si jeg er kjente med den artisten. For musikken nå er jo også... Selv om jeg ikke lager det, så... Har jeg litt ære og kredd når det kommer til hva jeg synes er kvalitet? Vi driver ikke med tull. Nå tenkte jeg mer sånn at hvis kamelen bare blir en feature for en jævlig ung fyr som bare er på vei opp som bedriver, men som bare sier at dette her høres jo helt... Vi catcher det. La oss si at det kommer en ny dubstep, som vi bare sånn her, det kommer en ny Skrillex et eller annet sted, som bare kommer til å ta verden med fucking storm. Når Skrillex kom, 2009-2010, jeg skjønte ikke helt hva som foregikk. Jeg bare spilte det i radioprogrammene mine, og folk klikket jo Mongo i, altså sendte, så jeg får ikke, du kan ofte få mails av at du har et radioprogram, men jeg fikk masse mails på, hva faen er det du spilte der? Det var helt sinnssykt. Jeg bare satt det på for det lå å ulme på noen klublister. og jeg catchet det ikke i helt tatt men folk bare eksploderte på det og der er det noen fenomener man bare ikke er med på men det er sant at folk hoppet sikkert like fort av det greiene ja, akkurat det fenomenet der vart jo kanskje i 3-4 år så det er like greit jeg tror ikke det er derfor det blir kanskje det blir noen steder men noen blir jo med på reisene videre selv om du takler noen har jo talentet til å gjøre alt Alle sjanger. Det er sant. Noen brukte det til å komme seg videre og komme inn i popverden. Noen popfolk tar elementer fra det som funker best inn i sin musikk. Og så på ferdig. Men hiphop skaper hele tiden nye ting, nye sounds, nye ting som popverden tar. Det begynte med å se på hiphop som en som bare sampler, en som tar fra andre. Ja, det husker jeg. Egentlig ikke skaper, mens i dag... Alle tar fra hiphop. Hiphop er samplebasert. En som Tal må klarere i dag, alle tar fra hiphop. Autotune er jo helt etablert. JC var sånn der, autotune var sånn forbigående greie i 2006-2007, det er ikke så lenge siden. Og nå er det bare som bransjestandard å bruke autotune. Selvfølgelig. Da dreper han seg ut på en måte. For han er sound, det er jo ikke den sound som regjerer. Han som artist har gjort det bra, han som et navn er uff. Men han er sound... Det er ikke det det går. Jeg har aldri vært en die-hard Jay-Z-fan på noen som helst måte. Jo, for lenge siden var jeg ikke die-hard. På låter. Jeg digger låter, men jeg har aldri likt fyr. Jeg har aldri likt musikk i en sånn historie. Det enkelte låtet synes jeg var jævlig bra. Jeg vet ikke om du husker Kingdom Come med Jay-Z. Når den kom, tenkte jeg at dette er her. Da var jeg på en måte... blitt veldig Kanye-frels på den tiden der jeg tenkte at dette her kan ikke være i nærheten av det Kanye holder på med nå Så da tenkte jeg at det var sånn Jay-Z, han er ferdig. Jeg tror ikke jeg likte det, jeg tror ikke jeg har hørt det albumet en gang. For meg er sluttet med Blueprints, det var jævlig bra. Det likte jeg, det var det albumet han hadde Eminem med. Jeg liker ikke Eminem, men det albumet der rapper han hardt, og den låten. Både han og Eminem, for å vise hvem som er bra. Men det albumet likte jeg, det var mye samples, det var annerledes. Det var mange produsenter som etter det albumet, På en måte tok over sjangen en lang periode, Just Blaze, Kanye West var på det albumet kanskje første gang. Så på en måte da sluttet jeg å høre på Jay-Z etter det albumet. Jeg synes ikke noe etter det har vært sånn, whatever, det har bare vært sånn, eh, whatever. - Nå har du hørt det nye Kanye-albumet. Jeg har aldri vært Kanye West-fan. Jeg synes ikke det er noe... Han har gjort jævlig mye forskjellig. Han har enkel låter her og der. Han har en med Paul Wall, Drive Slow. Han har mange låter jeg har i hodet når jeg går på klubb og hører de. Gold Digger har en periode av livet mitt, jeg husker den. Men å høre på han som en artist og relatere til han som er rapper... ikke noe særlig i hvert fall ikke den nye greien i hvert fall ikke etter at han har vært med Kim og ja, nei jeg var med helt til My Beautiful Twisted Dark Fantasies hva var den heter for noe det synes jeg på en måte var det var om ikke toppen i hvert fall det beste der sluttet det for meg da Det begynte aldri for meg med han. Han ble aldri noe som... Jeg tipper du var mye dypere i sjangeren enn det noen ganger var. Jeg kom jo inn med han og common, og forlåt å få til sjangeren med han og common. Så det er jo de to jeg likte best. Common Sense? Nei, Common. Ja, Common Sense. Han het det før. En av de første jeg begynte å høre på i 96 eller noe sånt. Fordi han hadde mye kredd, og han var liksom lyricist fra Chicago. Første gang jeg hørte du komme var i 2004, det var B-skiva. Det var første gang jeg faktisk hørte musikk. Nei, jeg var sikkert ferdig med han i 98 eller noe sånt. Nei, han er fet, men jeg har ikke sjekket ut noe av han på lenge. Han er fet i American Gangster da, da han ble skuespiller. Nei, men det er cool. Rapper blir skuespiller, det er klisjé. Det er jo døden der. Eller Cool J. Han har mye fette ting også da. Skal vi ta pisspause? Jeg trenger ikke å kjøpe piss. Jeg må ha pisspause. Jeg bare kjenner at jeg ble full, mann. Gjør du det? Jeg må bare ta en telefon. Den viskeflasken der har du jobbet bra med. Den er bra, den visken. Var den bra? Ja. Men ikke. Men ikke. Skal ikke drikke mer. Nå stopper vi. Nå er det ikke noe mer drikking. Nei. Hører du? Det er ikke noe mer drikking nå? Nei. Nå lar vi det bare stige inn. Ja. Jeg setter den her. Sånn heter serum. Jeg setter den her, det. Jeg gjør det. Du har damer nå, Jan. Jeg har damer. Det er deilig, da. Ja, visst er det det. Det er liksom... Det er de som går veldig forhold når du vil være i et forhold. Hva mener du med det? Når alt går bra, det er jo ofte man er ung, og... Ja, du vet... vil noe annet, eller whatever, er overalt i hodet. Kjenner du at det er deiligere å være hjemme med noen? Ja, jeg husker ikke sist jeg gikk ut nesten. Jeg har sluttet å gå på byen på en måte, og de tingene der. Gammel gutta, er de ute på byen og kjører de samme løp, eller? Noen gjør det, men det er mange som har barn og familie, og foretrekker en spisemiddag og være med folk de kjenner, og nødvendigvis gå ut på byen. Men å gå ut på byen, jeg har sluttet med det nesten fem år siden, mann. Ja, men samme her. Altså gå ut på byen. Det blir gjerne med middag, liksom. Sånn å gå og dukke opp i en podcast. Og jeg liker det ofte i andre land når... når jeg er ute på byen eller når jeg skal ut på byen, når det er en annen vibb, når folk ikke står i kø for å kjøpe en øl, og når du ikke bare går rundt og rundt og rundt og skal sjekke ut hvem er på stedet, men når du kommer et sted, slapper av med folk, det er musikk, det er en annen måte å feste på på en måte. Da liker jeg ofte å være med på en fest når det er litt annerledes, når det ikke er den samme greien. - Jeg husker det der, spesielt når jeg begynte i musikkbransjen og sånn. Når du kom på en fest, det var en roteringsgreie konstant. Du snakket med noen i fem minutter, ti minutter, og så bare roterte du rundt og skannet området hele tiden. Skannet det hele tiden. Hvor er festen etterpå? Jo mer voksen du blir, jo mer sånn blir det snakk og sånn. Og jeg liker ofte faktisk, hvis jeg går ut for å høre musikk, bra DJ og bare... Ikke være med folk som maser for mye og bare la oss danse, eller la oss høre på musikk, la oss feste, la oss... Men ikke sånn, ja, jobben går bra. Du vet... For da får jeg sosialangst nesten, selv om jeg ikke har det på en måte. Men du har aldri vært så jævlig... Jeg har en del måter ting blir gjort på, en del høytidlige ting, en del der du skal representere. Jeg føler meg litt utilpasset. Og når du er jobb-jobb liksom? Nei, ikke nødvendigvis jobb-jobb, men når det er sånn, ja det kan være familie ting, og det kan være når du skal besøke venner av venner, eller bare når det er noe der du liksom må late som å representere og være en snill versjon av deg selv, jeg er ikke så glad i det liksom. Når det er sånn, hva skal jeg kalle det? Ja. Sånn høytidlig. Være skikkelig på en måte? Ja, det blir litt uttilt på oss. Da er det den følelsen sosial angst. Som har kommet med årene, liksom? Jeg kan jo kjenne meg litt igjen i det. Det sitter lengre innenfor meg å få driv og i hvert fall sosialisere med mennesker som jeg ikke bryr meg om. I hvert fall det. Spesiell jobbting. Du ser på en måte at det er det. Ja, Men sosial angst, det er sånn, jeg innmelder meg, jeg kan kjenne på det. Jeg vet ikke om det er alderen, at man bare melder seg ut, og så kommer tilbake til det. Man problematiserer det, og prøver å komme seg ut av det. Hva faen skal jeg komme meg ut av det? Sånn er det. Men det er jo ikke bare meg, det er også av og til du ser, wow, Du ser litt kulturen utenifra også. Du ser liksom "wow, er det sånn man gjør det? Dette føler jeg ikke jeg var med på". Det er jo ikke nødvendigvis at du er lei eller bare du ser ting fra en annen vinkel, du har reist litt, du har blitt litt eldre, du bare "ja, dette er ikke noe for deg" liksom. For ofte, mye av de tingene jeg holder på med er jo for en viss aldersgruppe, sant? Det har jo aldri vært fett for en 40-åring for eksempel å være med på en sånn fest, føler jeg. Eller ja, du skjønner poenget mitt. Ja. Men det er kjendiseri, for du må jo bli etter at du har gjort så mye NRK 1-ting, så må du liksom... Siste fem årene har det blitt ganske mye gjenkjenningsgreier. Er det mye kjast med det, eller takler du det bra? Jeg takler det bra, og jeg tar bilder med folk på gaten når som helst. Det plager ikke meg. Er det mye av det? Det er en del av det, og det er bare kult. Det er et resultat over at noe du gjør blir godtatt eller blir likta. Flere vil ta bilder med deg, flere vil legge ut snapp med deg. Det er flere som har lagt merke til deg. Jeg tror de som får problemer med sånne ting, er de som savner det mest. De som gjemmer seg mest for foto, for presse, for å ta bilder med fans, er de som kanskje får mest plager og møter veggen når fans ikke vil ta bilder av dem. Jeg tror det henger sammen. Jeg tror de som ikke vil ha det liker det mest. Hvis jeg blir plaget av det, så tenker jeg Det er bedre at jeg stiller opp og later som jeg ikke er plaget for. Hvis jeg viser at jeg er plaget, så vinner folk med å gjøre det mot meg igjen og igjen og igjen. Og da vet de det er den måten de kan plage meg. Bare hei, kan vi ta bølger? Så jeg begynner å bli frekk og plaget av fans som vil si positive ting til meg. Da kommer jeg til å få et problem. Da har jeg tapt. Husker du Tande P? Ja, for jeg så et bilde av han og Store P og Tante P og store P? Et eller annet, jeg husker ikke, det var liksom et bilde med, det var en event i Trondheim med de store P-ene, eller noe et eller annet P-ene, der det var sikkert Admiral P, Onkel P, store P, og konferansier Tante P. Det var det, ja. Jeg tror det, jeg tror ikke jeg kødder en gang, jeg tror jeg åpnet en gang mailen min og så det forespørselen bare. T. Store P-festen. Men det er jo, det er jo mannen som liksom har satt seg den der, han var jo Den store programledestjerna ved siden av Dan Børge i NRK på 90-tallet, jeg må lese en historie om at han isolerte seg på en hotellrom nede i syden, og han ble jo helt gæren av den eksponeringen før i internettenes tid. Det ble for mye for ham, han ble gjenkjent i syden og alle de steder han prøvde å gi med seg. Det er ikke alle som takler den kostnaden der, å bli kjent. Nei, det er sant. Det er jo... Det er ikke alle som vet, eller kanskje du forventer at det skal være sånn og sånn, og du ser et glansbild av noe, og så kommer noe helt annet, mye mer jobb enn det du trodde, og... Som ung 20-åring, så jeg tror at de, nå snakker jeg kun for gutter, men der er det jo på en måte noen helt åpenbare benefits å være kjent tidlig og gå forbi køer, uteliv, damer, jobbmuligheter og så videre. Men når du er ikke 30-årig eller 40-årig, så er det ikke så fett å være så eksponert, med mindre du faktisk lever av eksponeringen. Ja, eller du vil være... på byen og får deg fortsatt lege. Det finnes jo sikkert sånne 40-åringer. R. Kelly for eksempel er jo en som bruker alder og status for å være evig unge eller whatever. Få seg evig unge damer. Så det kan du gjøre til på en måte. R. Kelly, ja. Han er vel kanskje lite nivå over... Jeg visste ikke hva jeg skulle si der. Har du sett dokumentaren hans? Jeg har ikke sett den enda. Jeg ville ikke uttale meg, men jeg føler han blir mer og mer skyldig. Jeg husker jeg så en prat hvor han reiste seg opp. Det var en slags podcast-stolprat. 60 Minutes var det for noe. Kanskje. Husker du det? Han reiste seg opp og begynte å fekte med... Ja, han går jo inn i og... You're doing this to me? Det er sånn training day i scenen. You're doing this to me? Forsvarsposisjon. Nei, men du vet aldri. Men tenkte du at du skulle bli... Nå er vi inne og ser og hører. Tenkte du at du skulle bli så kjentlig? Men faen, det gikk så fort for deg, som jeg sa innleggsvis. Du endte opp med... Hva har du gjort av TV-aksjonen og kvelden for kvelden og du som har gjort alle de store tingene da? Jo, jeg har gjort mye av de. Jeg har gjort de du har nevnt og andre. Du har det? Hvor stopper det liksom? Her nå, mann. Men du er rett og slett blitt en folkekjærfigur da. Men du skulle tro når du kastet den der katta over hekken på BTV, det er det sånn? Ja, men det er lenge siden. Det er 13 år siden nå liksom. Så jeg har fått lov å gjøre mye forskjellig som viser forskjellige sider av meg. Også det å komme på NRK1, da er det en annen standard eller andre type program enn NRK3 eller P3 eller der det var tidligere. Og da kan det nå ut til andre folk Men jeg hadde nesten like stor kommersiell suksess og folkeaksept-suksess når jeg lagde typen til. Det var jo veldig populært. Da var jeg også spillermann nominert. Nei, ikke spillermann, hva heter det? Gyllruten og publikumsprisen. Det sto mellom meg og Stian Blipp. Så det var jo en kommersiell suksess før jeg tok opp samfunnsproblemer. Og jeg tok opp samfunnsproblemer før det, og le og de utstøtte og andre ting. Det var ikke sånn at flukt og det jeg gjorde nå er sånn noe nytt, med tanke på hva jeg har lyst til å drive med. Men den fluktserien, den satte i gang, altså den der prisen du fikk for den serien, det virket som om du ble veldig emosjonell av... var det noe av det mest seriøse du hadde gjort? det er jo en lang reise det er en lang prosess, mye jobb og mange av de seriene jeg jobber med nå det er jo ikke sånn fire måneder opptak ferdig, fire det er jo ting som tar år og jeg blir kjent med folk det er heavy mann, det er jo heavy å bli kjent med folk som går gjennom ting når du møter dem flere ganger når du intervjuer dem, når du følger dem det er ganske vanskelig å ikke bli attached på en måte Når du gjør noe personlig og du får pris for det, så betyr det mer enn når du gjør noe du ikke har brydd deg så mye om. Jeg har også fått spiller man priser som jeg ikke føler jeg eier eller tilhører meg, for jeg er gjestet til et program. Gjest, tenker du? Ja, jeg har sånn noe 6-graders... beskjennskap, trygge kontorer der jeg var fast reporter jeg har fått gullruten, men det føltes ikke det samme det har gått å ha fått han når jeg var med i de serier, altså mange serier som har fått gullruten jeg har vært med på den sesongen som en gjest da, eller som en som har bidratt til det, men det føler jeg ikke det samme som når du bærer et program når du alene som programleder bærer et program Hva tenker du sånn med priser og sånt er det sånn der... Er det en sånn utrolig deilig bekreftelse og bare sånn et sånn belønning for arbeidet, eller driter du litt innerst inne i prisen bare fordi du liker best at responsen må komme der utenifra? Eller er det en blanding? Nei, jeg føler liksom prisen er på grunn av responsen. Prisen hadde ikke betytt noe om ikke den responsen hadde vært der. Jeg hadde følt at liksom, hvorfor har jeg fått de priserne? Når jeg fikk de nå så følte jeg de var velforskjent på grunn av at jeg følte hvilke kjærligheten La oss si når du kom til flykt, det er så mange bøker ungdom har lagd selv, skoleprosjekter, skoler, organisasjoner, folk som har tatt til seg og gjort noe med serien Flykt, og gjort den for at folk som har reist til utlandet og skrevet brev til meg, de har liksom, i stedet for å ta et fri og reise ned dit og dit og gjøre det og det og... Så hele oppbyggingen til jeg har fått de prisene har vært helt annerledes enn å bare sitte, kanskje ikke være fornøyd med noe, og så vinne en pris. Å være en av fire nominerte forventer jeg ikke å vinne, eller noe sånt. Det året vi vant mye priser med flyktet, hadde jeg nesten blitt skuffet hvis vi ikke hadde fått den eneste pris, på grunn av den enorme responsen jeg har fått. Og den er ikke bare til meg direkte, den er synlig der ute. For andre også. I form av tweets, i form av andre ting, innlegg, delinger. - Var det tidsskriftene? Hvor mye research og forarbeid gjorde du til den serien? - Jeg gjorde ikke så mye research. Jeg gjorde litt etter-research med foreldrene mine om det jeg deler og det jeg skal dele stemmer. Før jeg delte det og etter at jeg delte det. Og litt sånn, er det sant? Bodde vi der? Var jeg den? Du vet, for mye av det jeg husker som barn, som jeg vil dele med, har jeg ikke nødvendigvis snakket med mine foreldre om gjennomskikkelig. Vi snakker ikke om de tingene alltid. Nå var jeg nødt til å snakke om de på en måte. Du har bra forhold til foreldrene dine også? Ja, det gjelder jeg. Er du ofte hjemme, eller? Nei, ikke så ofte, men når det er jobb i Bergen, så får jeg besøkt familie og sånn. Det er en prioritet, og i hjemlandet og i Bosnia. Hvem er du har i Norge, og hvem er du har i Bosnia? Begge foreldre er i Norge, men mye av tiden... Min mor kommer til å flytte der, tror jeg. De kommer til å bo der når de blir eldre. De? Ja. De er der mye om sommeren, og min mor er der mye mer enn det. Hun er ikke jobber på en måte. Min far jobber for tiden. Min mor lever halve året der. Maser hun med barn og sånn? Nei, de tar det rolig. Har de barnebarn med noen andre søskener? Nei, nei, nei, de har ikke det. Men de har gått gjennom mye, de har stresset mye, jeg tror de er bare glad at vi kan leve vårt liv uten press, og jeg tror ikke de vil presse oss og bidra til å mase på oss og leve sitt liv gjennom oss. Det hadde stresset meg hvis min mor hadde kommet til meg og spurt hvor blir det av barna? Du har jo to barn. Hun spurte aldri på noen tidspunkt. Jeg var lige 32 da jeg fikk første. Det er et av de beste øyeblikkene jeg husker. Hvordan jeg skulle planlegge å fortelle min egen mor at hun skulle bli bestemor. Hva gjorde du? Vi sto bare på badet. Vi overnatta hos mamma og pappa, og så sto jeg egentlig bare på badet, og så snakket vi om noe helt trivielt. Så puttet jeg det bare inn i en leddsetning. Akkurat som for eksempel bare... Og så i morgen så må vi huske å stikke innom sentra, så må vi kjøpe noe kjøttet og spaghetti, for du skal jo tross alt bli bestemor ganske snart. Har jeg ingenting med saken å gjøre? Nei, det er altså helt absurd ledsetning da, så jeg må bare finne et eller annet. Så bare fortsetter vi bare sånn. Og så gikk det sånn fem-ti sekunder, bare sånn. Hva? Hva er det du sier? Det var jo veldig... Jeg husker det veldig godt. Det var et veldig fint øyeblikk. Det er jo spesielt når man ikke har... Jeg prater ikke med foreldrene mine om noen sånne private, emosjonelle ting. Det er bra. Du må jo ikke si det en gang. Det der med å ta med seg kjæreste hjem, Det er noe av det siste jeg forteller til, jeg er jo mom og pappa. Jeg synes det har alltid vært sånn der, jeg synes det har alltid vært sånn riverint, veldig lite å åpne med mine foreldre og sånn. De er foreldre, de er ikke venner mine. Jeg hadde ikke en bil, jeg hadde ikke lappen. Det er ikke så fint vær ute, så du må jo ta med jenter på rommet ditt. Ja, det er mitt eget rom. Selv om jeg bodde i kommunal leirighet, så er det en del på loftet vekk fra foreldrene mine, så jeg måtte ta med jenter hjem. - Akkurat samme, ja. - Du også? Så jeg måtte jo på en måte. Og siden jeg er gutt så går det bra. Og jeg merket at det var nesten litt stolt etter det, når pappa hadde venner der. "Hva gjør det min sønn?" "Men tror du min søster kan ha det sammen?" "Nei, glem det. Hun har overtatt rommet, men ikke kulturen." Jeg husker vi hadde hus på tre etasjer. De jentene jeg hadde med da jeg var i tennårene og begynte å kjøre, da måtte vi gjennom først gangen stua og kjøkkenet, og så opp en trapp og inn på mitt loftsovrom som var over stua igjen. Det var umulig å få lurt noen inn der, så det var bare å trampe inn og si, så var det alltid sånn. De var alltid sånne der, hvis det var en ny jente, så var det sånn, hei, hei. Akkurat som de hadde møtt på det forrige uke. Hvis det ikke gikk, jeg tenkte de skal være med de vennerne. Altså, hvem vet? Men pappa var jo sånn, hvis det var en ny jente som kom, og vi skulle ha en date eller kveld og se film på rommet mitt på loftet, så gikk vi alltid inn og hilste på mine foreldre, sånn som man jo alltid gjør. Så hilste de, og så gikk vi opp der. Pappa er jo sånn der, hvis det er det minste tegn til rot i huset, så rydder han det da. Hvis det er noen som ligger og slenger, så er det sånn, glasset inn der, den blokka inn her og spesielt sko i gangen det blir liksom satt på plass da det er ingen sko som ligger og slenger i gangen hvis døtre mine kommer hjem nå så er det ryddet opp og plassert på knaggmengden så han gikk jo og rydda sko da etter de her jentene som var på besøk skoene lå kanskje litt sånn skjevt så da gikk han og satte skoene på plass og kikket han opp i skoene for han synes det var samme som mulig små jenter da eller lavjenter, jeg vet ikke, vi har alltid bare datet lavjenter Så han kalte hver jente som jeg hadde med hjem, bare for skonummer da. 36. Jeg så du hadde med deg 36 i går. Han luktet på de også uten at jeg vet. Ja, renslig, renslig. Hvis det er to samme nummer, så er det 36 de år. 37. Ja, hun der er 38, og jeg så hun hadde skoene sine. Han har sånn koder på det. Hva må man komme på når man bare sitter og skravler om sånt? Good times. Best. Det er så godt å se at jo mer du drikker, jo mer holder du kjeft. Det er som når du melker din egen vissning. Jeg sov ned snart. Vi er nesten etter runde, og får jeg drukket et par shot. Jeg leser det på deg, Leo, men jeg synes det var en stor art av å prate. Vi har gønnet på. Du har drukket mandi av min Nikka-flaske her med whisky. Nikka-whisky. Blake Schaefering. Det er ikke ofte jeg drikker, men i dag så er det digg med en drink. Den flaska der var jo faen meg en stund full når vi satt i gang her da. Ja, men du drakk også med meg. Ja, vi har bidratt begge to. Det går bra. Det blir en tøff morgendag, men god flytur. Her ligger jeg for meg i full videre stilling bakke. Du, we go way back, Leo. Veldig hyggelig å catch up litt. Ja, takk for invitasjonen. Vi ligger i måde. Du tar en øl? Jo, det går bra. Jeg sølte ut all visken min i min engasjerte familiefortelling. Men lykke til med flyturen klokka sju i morgen til, Leo. Ja. Bare nok en dag. Takk for i dag, altså. Tusen takk. Håper du har kost deg på Fornebu. Ja, visst.

Mentioned in the episode

NRK

Ajkic jobbet for NRK, og møtte Wolfgang Wee for første gang på Blå.

BTTV

Ajkic var kjent fra BTTV, og ble lagt merke til av Wolfgang Wee.

Blå

Ajkic og Wolfgang Wee møttes tilfeldigvis på Blå.

HV-festivalen

Ajkic leverte oppdrag til NRK under HV-festivalen.

A-laget

En gruppe som Ajkic representerte, og som spilte på Blå.

Trygdekontoret

Ajkic var reporter på Trygdekontoret.

TV 2

Ajkic jobbet for TV 2.

Bergen TV

Ajkic jobbet for Bergen TV.

Popsalongen

Ajkic sendte radioprogrammer for Popsalongen.

Banden

Ajkic sendte radioprogrammer for Banden.

NMG

NMG er et hiphop-kollektiv som Ajkic er en del av.

ATP

NMG-huset var tidligere kjent som ATP.

Freakshow

En hiphop-gruppe som var med i NMG-huset.

Larsson

En artist som ble raskt kjent i NMG-huset.

Kamel

En ung artist som Ajkic jobber med, og som er en del av NMG-huset.

Dorle Vane

En ung artist som er en del av NMG-huset.

Jonas V. Føri

En ung artist som er en del av NMG-huset.

Mats Dag

En ung artist fra Bodø som er en del av NMG-huset.

Kingsgjørkohan

En artist fra Oslo som er en del av NMG-huset.

Stargate

En gruppe som har jobbet med Kygo og Store P.

Kygo

En berømt norsk DJ som har samarbeidet med Store P.

Store P

En norsk rapper som har samarbeidet med Kygo.

Lars Vaular

En norsk rapper som har samarbeidet med Kygo og Store P.

Sigrid

En norsk artist som har samarbeidet med Kygo.

Carpe Diem

En norsk rapduo.

Røyksopp

En norsk elektronisk musikkduo.

Skrillex

En amerikansk DJ og produsent.

NBA Youngboy

En amerikansk rapper.

Juice WRLD

En amerikansk rapper.

Erik Pryd

En svensk DJ og produsent.

Jay-Z

En amerikansk rapper.

Kanye West

En amerikansk rapper.

Common

En amerikansk rapper.

Tande P

En norsk programleder.

Dan Børge

En norsk programleder.

Admiral P

En norsk rapper.

Onkel P

En norsk rapper.

T. Store P-festen

En fest i Trondheim med flere P-artister.

R. Kelly

En amerikansk R&B-artist.

60 Minutes

Et amerikansk nyhetsprogram.

Training Day

En amerikansk film.

Flykt

En TV-serie som Ajkic laget for NRK.

Gyllruten

En norsk prisutdeling for TV-programmer.

Stian Blipp

En norsk programleder.

Tono

En organisasjon som fordeler inntekter fra musikkbruk.

Subaru

Et bilmerke.

XXL-sport

En norsk kleskjede.

Nikka-whisky

En type whisky som Wolfgang Wee og Leo Ajkic drikker under intervjuet.

Vice

Et amerikansk mediehus.

YouTube

En videodelingsplattform.

Spotify

En musikkstrømmetjeneste.

Instagram

En sosial medieplattform.

Aftenposten

En norsk avis.

HRS

En norsk organisasjon som jobber for likestilling.

Minerva

Et norsk nettmagasin.

Sassi

En restaurant i Oslo.

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Leo Ajkic

Similar

Wolfgang Wee Uncut

Kamelen | Karrieren, Business, Bråk Med Politiet, Oppvekst, Leo Ajkic, Låtskriving og Produksjon

Wolfgang Wee Uncut #464: Marcus Kabelo Møll Mosele, aka Kamelen, er artist. 0:00 Leo Ajkic 6:00 Musikk 9:40 Ulike måter å lytte på 13:25 Utvikle seg som artist 17:00 Karrieren 22:40...

Wolfgang Wee Uncut

Olav Stubberud | Stjernefotograf For Kygo, Chainsmokers, Dua Lipa, Justin Bieber, G-Easy, Vin Diesel

Wolfgang Wee Uncut #332: Olav Stubberud er fotograf og kunstner. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris på alle som ønsker...

Wolfgang Wee Uncut

Lars Vaular | Musikkarrieren, Narkotika og Ruspolitikk, Nytt Album, Colabs Med Røyksopp og Kygo

Wolfgang Wee Uncut #306: Lars Vaular er artist, låtskriver, skuespiller og kunstner. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris...

730.no

Mikkel Christiansen

Heavy Metal og en interesse for gressplener er kanskje ikke det første du tenker på når du hører navnet Mikkel Christiansen aka Mio fra Broiler? Men i denne episoden blir vi bedre kjent med artisten, spesielt når han forteller om et spesielt besøk fra Åndenes Makt. Broiler-artisten åpner også opp om den nye kjæresten, penger på kontoen og flytteplaner i ukens episode av 730.no. ♡Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.