Det har jeg lagt merke til at det er mange som er spesielt kjendiser, bruker podcast som en sånn der... For å synes det er moro. Men det blir sånn det veldig lite langsiktig da. Det blir sånn halvårsprosjekter. Og det er sånn et podcastprosjekt. I mine øyne er det jo to, tre og fire årsperspektiv da. Ja, minst. Jeg leste i den boka til han Murakami i går, som heter Yrkeforfatter. Jeg kjøpte den i går. Og han skriver om hvordan, og det har vi snakket om før jeg, hvordan de som holder på lenge...
Bob Dylan, Bruce Springsteen, Knut Hamsun, en del av de folkene der, de blir også stående i ettertid ofte, tror jeg. For det er så jævlig mye forskjell på det å holde på litt og holde på mye.
Ja, helt klart. Det er den kontinuiteten, og det å komme over de første hinderne som er smertefull. Det vonde av å ikke selge noe, ikke bråte av noe, det er jo det som setter en stoppe for veldig mange. Det er det, det er det. Men noen av de podkastene, de tenker ikke sånn, for de tenker at nå bruspringsen, har vi begynt eller nei? Ja, det kan vi jo ikke si vi har begynt. Nei, nei.
- Har du talt noe om dette her? Når Bruce Springsteen og Obama lager en podcastmusikk, så skal de bare lage en liten serie. De skal ikke holde på å overvise med det de driver med. - Det er nettopp det. Det ser vi på ditt forfatterskap også. Det tok ikke lang tid før ting begynte å skje og hvordan det utviklet seg. - Jeg kjente det ganske raskt, men ting skjer uansett når du holder på. En Tate-bok av år 2000 fikk jo nedlagt oppmerksomhet. Luffe-boka i 2001 og Skiboka i 2003.
Ufortjent mye ommerksomhet, og det var jo før internett var den viktigste kanalen for oppmerksomhet. Det var papiraviser og sånn, så det var litt med emnet som var litt spesiell å gjøre, tror jeg. Men du siste var her, så var du her med Magnus Mittbø. På vei opp i trappa her, så ble det litt sånn kluss med, det har jo vært sånn kluss i hele bokbransjen, og med norske pass og sånt, og med råvareproblemer og papirproblemer og sånt også.
Den boka ble forsinket på grunn av at det var noe tull med trykkeri og bokbinder i alle fall. Jeg vet ikke om det var binder i, men mange norske bøker har blitt forsinket de siste årene på grunn av viruset. Det mangler på papir, mangler på mye rart, så det forplanter seg i ulike systemer og
Bokbindere må jo ha kapasitet til å binde en bok, og den boka er uttrykt i 34.000 på norsk, engelsk og tysk. Men den er utgitt, og den finnes på norsk, engelsk og tysk, og den er i salg over hele verden. Det er sinnssykt volym. Kan det settes perspektiv, et opplag på 34.000, hva kan det settes opp mot sånn at...
Så man skjønner størrelseforholdet. Jeg vet ikke, for det er jo engelsk og norsk og tysk, så det er flere fordi det er engelsk. Det er vel 13 på norsk og 3 på tysk og resten er på engelsk. Men han har jo over 1,1 million følgere på YouTube, så det drar på det der. Den blir vel sannsynligvis liggende på YouTube eller kan selges etter hvert via kanalen hans, så den kan bli solgt kanskje i mange år fremover, jeg vet ikke. Men også med e-bok, men jeg tror folk er mest interessert i papirbok faktisk for
papirboka er finere. Jeg har to MSO Kindle hjemme. Den første Kindle likte jeg godt, den andre likte jeg også veldig godt til å lese på, men så ble jeg bare lei det. Så har jeg gått tilbake til å lese vanlige bøker, så de har ikke jeg brukt på nesten to år. Jeg har aldri lest en elektronisk bok. Jeg vet at en del av bøkene mine er gitt ut som e-bøker, men
Du kan ikke gi en e-bok en julegave, kan du det? Kan den ligge under juletrøet, jeg vet ikke. Jeg har alltid tenkt på, hvis du står på dagligvarerbutikken, så kan du kjøpe en gavekort, sånn abonnement, 50 kroner på Spotify, eller 50 kroner til henne som er her. Det er litt størselig. Størselig presang å gi. Og dess mer digitalt folk blir det kanskje mer aktuelt, er det noe fint, er det med en papirbok? For da er det noe av det lille som er igjen i papir fortsatt, som du kan ta håndfast fysisk.
Mye blir digitalt uansett, men papirbøker holder seg som papirbøker fortsatt. - Du har også fylt opp garasjen din med noen limited edition bøker, litt sånn ufrivillig fortalte du her. - Ja, Lofoboka ble trykt opp på nytt i vinter.
Det var jo med et omslag, det var jo forandret, det var det samme bildet som var før, med han Pøl Wennerstein på omslaget, tatt 1935 av Formos, hadde en arm, men de hadde laget en gulfarge over, så jeg likte ikke omslaget, så jeg kjøpte hele opplaget, som ligger i garasjen hjemme nå, og så kan du trykke nytt opplag, så det er gitt ut nytt opplag i mai i år, kommer i mai, så boka finnes jo, men jeg likte ikke det omslaget, så jeg hadde aldri hørt om en forfatter som kjøper opp et omslag.
et opplag som er såpass stort for at den ikke liker det at det skal være i butikken, men det gjorde det. Ja, det minner meg med noen Donald-historier. Onkel Skrule kjøpte opp alle avisene for å forhindre at ryktet kom ut. Da fikk jeg bare sånn... Jeg vet at John F. Kennedy ga ut en bok, han som senere ble president, faren Josef, han leide folk til å kjøpe boka hans i ti og ti eksemplarer i butikker i USA.
Så den kom høyt opp på bestsell-lista, og i kjelleren til Joseph Kennedy så lå det store stabler, tusenvis, kanskje tusenvis av bøker som var kjøpt i butikken og lagt der så det skulle komme på bestsell-lista. Så fungerte du på musikkjøp også i Norge for bare et par år siden, når vi kjøpte CD-singler?
Da måtte man kjøpe et visst geografisk spredning på et visst antall X, og da kom du inn på toplisten. Du kunne kjøpe inn, og det var veldig mange som gjorde det. Så var det jo han der, Kristoffer Falk, som avslørte hele lenger det her. Han annonserte jo etterpå at han hadde rigget seg inn på toppen av veglista.
Da ble han suspendert og mye bråket om, men han bare viste hvor lett det var. Det samme var det med radiospilling i USA. Du kunne betale radiosasjonen for å spille låten din, sånn at de fikk mer spilletid og ble kjøpt av flere.
Det har vært mye sånn opp i historien. Det er mye sånn unnbyggende. Det er en sånn kortsiktig gevinst. Altså, du ser den ordentlig gode langsiktige gevinsten. Det er bøker som på en måte går på opplaget og opplaget opp, så går av seg selv. Og så bare så nesten vokser med årene. Luffeboka solgte vel over tusen eksemplarer i fjor, og den ble gitt til 2001 og trykkes opp nytt i år. Den finnes jo, og...
Boka er akkurat den samme, men den nye leseren finner den interessant. Hva skal du gjøre med de bøkene du har i garasjen nå? Jeg ble kvitt i løpet av noen år. Jeg fikk kjøpt de til en billigpris og selger de til en billigpris, så det ble jeg kvitt. Jeg har jo fortsatt Magnus Hull Flarsen-boka liggende. Så den selger jeg fortsatt for en hundring. Den kommer også ut på Spartacus på et forlag i år. Men den ligger kanskje 300 eksempler igjen nå i garasjen, så den er fortsatt i salg på...
via meg signert. Hva skjer med denne Wolf Larsen-filmen da? Er den i bøkets? De prøver seg, de som skal lage den, men det er vanskelig å få penger, men jeg vet ikke hva som skjer. Filmbransjen er en helt annen bransje. Bøker kan du skrive ut, og så kommer det ut. Nå skal jeg lage film som måtte ha mange millioner, men vi har vært i prat med de som skal lage den, eller som prøver å lage den, så vi får se hva som skjer. Det kunne jo også vært fiksjon. Kunne du også bare kastet den ut som en fiksjonsbok også da? Bare varme opp markedet?
Den boka, ja. Eller den historien? Ja, det er jo en ekte historie som kunne vært fiksjon, men filmen skal jo bygge på boka, og da vil sikkert filmen ta noe fiksjon. Eller hva heter det? Biografisk drama, er det det heter? Ja, det er en egen sjanger, jeg vet ikke, men jeg vil helst at de skal følge boka, men når de lager film, så vil de helt sikkert dikte om å lage den til andres. Det er jo sånn det fungerer med filmer. Ja, det er sånn som det gjøres. Men har du telt hvor mange ganger du har vært her nå? I morgen var det nærmest 30. I antall episoder? Ja.
Jeg har ikke vært der 30 ganger, for vi lagde 24 episoder med 24 bøker. Og så har vi lagd fire episoder til. Så da blir det 28 til 29. Ja, var det 28 til 29. gangene nå da? Tre ganger alene, pluss de 24, pluss den med Magnus, så det blir 29. Da har vi stort sett, eller hver eneste episode tror jeg, snakket om én spesiell bok. Har vi ikke det? Ja.
Men så har vi jo mailet mye frem tilbake om å finne på noe gøy for den sommeren her også, for det er mange som spør når du kommer tilbake, noe ny seri, hva skal dere finne på? Da tenkte jeg, skal vi gjøre noe annet? Nå har vi tatt 24 bøker, det er jo flere bøker vi kan snakke om, vi kan jo ta en ny runde på det senest, så har vi jo hatt litt sparring frem tilbake.
Og så fant vi jo sånn, det her med reiser er jo litt spennende. Og du som foreslår det, jeg spurte om vi kunne snakke om ti reiser jeg har gjort. Ja, først var det sånn, vi skal egentlig gjøre denne serien her, det er jo egentlig en idé som kommer ut av en annen idé, så må jeg først tenke sånn, dine reisetips var jo det vi egentlig tenkte som utgangspunkt, og så ble det kanskje mer konseptuelt med sånne reisememoirer etterhvert. Jeg har ikke noen reisetips, for det er ikke så mange som vil reise sånn som jeg har reist, tror jeg, i hvert fall ikke i dag.
Jeg har reist veldig primitivt og enkelt. Jeg gjør ikke det nå, men jeg har gjort det før i tiden. Det som jeg kan snakke om er hvordan jeg har opplevd reising og hva jeg har gjort og vært med på. Fra den første turen jeg var på alene, det var sommeren 1982. Jeg og Lars, som er et år yngre enn meg, vi dro på en tur til Danmark i 1982. Hvor gammel var du da? Jeg var 16 år, han var 15 år. Det som har skjedd, fem år før hadde jeg spilt en fotballkamp mot Brufoss. Jeg spilte på Brumdal, jeg spilte swiper, midstopper nummer tre. Jeg hadde bakerste mann.
Og i den kampen mot Rufus i oktober 1977 så fikk jeg spille spiss
Så klarte jeg å score et mål. Jeg klarte å runde keeperen og score et mål. Men keeperen sparket med det. Og da fikk jeg en skade i kneet, så jeg måtte hinke av bana. Jeg lå da og fikk ispose på såret, og fikk vondt i kneet, faktisk i flere år etterpå. Det var særlig å løpe asfalt, eller løpe mye på beina til langrenn. Men i 2000-tid syklet jeg Trondheim-Morslo første gang. For det var da året du fylte 17 år, kun du syklet Trondheim-Morslo.
Da syklet jeg i Trondheim-Oslo sammen med Jon Kristiansen, en kamerat som var jævnaldere. Fatteren skulle være med, men han kjørte opp i vang. Han fikk hjernestusse, og han kunne ikke være med. Faren hadde syklet ti ganger, og onkeren til fatteren, onkeren Ragnar, han syklet også. Han var gammel da, men han var med da, men...
Poenget var at fordi jeg syklet av Trondheim-Morslo sammen med Jon Kristiansen, og fordi jeg da hadde hatt vondt i kne, så fikk jeg vondt i kne underveis i Trondheim-Morslo. Det var en enorm belastning. Så etter Trondheim-Morslo klarte jeg ikke å gå. Da sa fatteren, jeg skulle til USA, for jeg skulle være utvekslingsrent fra august 1982. Så sa fatteren, vi må ta en operasjon. Jeg hadde tenkt på det før, så fikk jeg en operasjon på Hamar sykehus, hvor de skulle høgge bort en kul som jeg hadde fått på kneet, for det begynte å vokse en kul på kneet, under kneet, nede for kneet.
Og da brukte dere hammer og meisel, vet du. Det var full narkose. Jeg husker jeg fikk sånn mask over trynet. Full narkose, og så ble jeg helt svart. Og så våkna jeg opp med forferdelige smerter.
Og det var at jeg høgde bort med hammer og meisel, men så gjorde det vondt både over og under kneet, altså overfor og nedoverfor. Så spurte jeg kirugen, jeg har vondt overfor kneet også. Hva som har skjedd? Jo, han fant en kul til, så han har høgd bort to kuler. Hva er så kule ordene her da? Det var sånne kuler som, altså sparket fra han keeperen i kneet, ga meg et sjokk, så begynte det å vokse. Noen slags kuler, og han sa at det kunne kanskje få kreft i såret, eller kreft i kulen.
Det var en kar som, Terry Fox på den tiden, som hadde ett bein, så sa han kanskje du måtte amputere bein, så sa han det ville ikke skjedd, altså når han sa det. Poenget var i hvert fall at jeg hadde da en kul over kne og under kne, og fordi jeg hadde begge steder, så kunne jeg ikke rette ut kneet, jeg måtte la såret gro, så jeg satt og lot såret gro de første uker etter operasjonen. Og da grodde det sammen, skjønner du, så kneet mitt grodde sammen, og da ble beinet strakt. Nei.
Så hvis ikke jeg hadde rettet opp, så ville jeg blitt strakpent. Du ser folk som går med strakpent, det er folk som har kjørt opp motsykkel. Så jeg måtte la først sårgro, og så måtte jeg bryte opp det vevet som hadde oppstått. Jeg satt og grein, husker jeg, eller tårene spruta av smerte. Jeg satt og grein, husker jeg,
Det måtte jeg gjøre. Først la det gro, og så bryte opp. Og det gikk bra. Og så bestemte vi oss, jeg og Lars, bror min, for å dra til Danmark. For mens jeg holdt på med det her, så var jeg ikke vant til å ligge stille. Jeg har aldri vært stille i hele mitt liv. Jeg lå stille i flere uker. Og så er vi da i juli 1982. Så tenkte vi, nå drar vi til Danmark.
på tur, før jeg drar til USA. Så jeg klarte å lære meg å gå, men jeg måtte ha krykker, for jeg kunne ikke belaste knedet så mye. Så vi dro til Danmark med to krykker. Jeg hadde med krykker på Danmarks tur. Vi skulle få lov til å ta danske båten, som alle norske gutter likte å gjøre da, for da var det sånn at hvis du tok danske båten, så tok du uten lugar. Det var det billigste. Det store var å dra til enten Kjøben eller Fredrikshavn, og gå på båten, ikke ha noe lugar, for det kostet penger, ha med såpåse og overnatte på dekk.
Det gjorde mange nordmenn, gutter og jenter på den tiden her, hadde gjort det på 70-tallet, kanskje 60-tallet også. Så utendørs? Ja, utendørs, ja. Så vi tok toget til Oslo fra Brummedalen, så dro vi ned på kaja, og så tok vi båten fra Oslo til Fregshavn på et sånt billigbrett. Det var en...
midt på sommeren med familier det var jo ferge, det var masse turister som var der jeg husker vi så en del fulle nordmenn det var sånne der ungarisk danseband som spilte og du vet sånne fulle trønderske damer som danset og guber som sto og pisset utenfor dekk det var sånn fyllefest
Vi var jo på ferieguttetur, og vi drakk ikke, for vi var jo bare 15, Lars var 15, jeg var 16 år. Så vi skulle jo, og vi hadde med krykker, så jeg gikk på krykker, for jeg kunne ikke belaste beinen for mye, så det var ganske spesielt å dra på Danmarksby med krykker. Men det var hele, og vi hadde drømt om å dra til Danmark, for vi hadde vært i Danmark før, sammen med mor og far, vi er fire søsken.
Vi har tatt den fergen før, men nå skulle vi dra alene. Og det høres tidlig ut, men vi hadde jo kamerater som dro før, altså enda yngre enn 15 og 16 år, så nordmenns, i hvert fall gutter, de dro på sykkeltur og sånt til Danmark, altså i 13-14 års alder, det vet jeg flere som har gjort, så det var ikke så tidlig som man kan tro, altså.
Men det var ikke den første turen. Du hadde vært i utlandet et par ganger før, du hadde vært i Danmark litt før, men så var det første ordentlig turen uten foreldre da. Vi pleide å dra til Rettvik og Dalal med mor og far. Vi pleide å dra til Danmark, jeg har vært et par ganger i Danmark, Legoland, og jeg har vært en gang i Tyskland. Men aldri vært i syden, og far jobbet jo som lege og hadde veldig
Han hadde tre uker sommerferie, men han jobba så mye at han ofte hadde en uke etterferie. Han begynte med hensyn, og så måtte han ta seg en uke før han begynte. Så han hadde egentlig bare en uke sommerferie, så vi dro bort en uke om sommeren. Så hadde vi hytte på fjellet, så vi hadde vært borte, men ikke alene.
Og Lars var et år yngre enn meg, og fordi jeg skulle til USA, så tenkte jeg at nå benytter vi sjansen. Jeg plukket egentlig jordbær som sommeljobb, det pleide jeg å gjøre før dette, men jeg kunne ikke plukke jordbær, i og med at kneet var ødelagt, så kunne jeg ikke plukke jordbær. Så vi hadde plutselig fri noen uker før jeg skulle dra til USA. Jeg dro vel 17. august, men vi tok båten til Danmark, kom til Freishaven, og vi hadde tenkt å dra på...
på sykkeltur, men det kunne ikke jeg dra på, fordi jeg hadde ødelagt kneet, og jeg hadde syklet i Oslo, så det var egentlig drømmen å sykle i Danmark, men vi tok toget da, ned til, fra Fregsvann, nedover, og kom til Aalborg. Men da trener du også hver dag, mens du er på reise også da, sånn at du skal få løsne opp kneet litt,
mer og mer og mer? Jeg drev med det hele tiden. Jeg satt og bøyde kne først. Da satt jeg ute i haganuske og tårene spruta og bøyde kne. Men det var rett opp sånn at det var ganske fleksibelt, men jeg kunne ikke belaste så mye. Og i og med at det var sydd, så kunne jeg ikke... Altså, det skulle ikke... Såret skulle ikke gå opp så mye, og det var jo vondt. Jeg tok ikke noe smertestillende, for det var fortsatt smerter i knehusket. Kom til Aalborg, og der dro vi på en campingplass.
og vi overnatte der vi hadde faktisk med oss telt vi hadde med telt og sovepose så slo vi opp teltet og stakka uten å betale regning det synes vi var morsomt stakka uten å betale regning men vi var i Aalborg på den tiden var jo Danmark et porno land
Det husker jeg jævlig godt, men det var jo helt i min ungdomstid også. Pornoblader fra Danmark var jo liksom valuta. Jeg skrev en bok, mens Arne Rignes som kom ut i fjor, han ble tiltatt i en sak som heter å selge nakenkulturblader. Det var i 1946. Han solgte danske og svenske nakenkulturblader, altså pornoblader. Det var forbudt i Norge, men nå er vi i Sverige og Danmark. Så vi kom til Danmark. Vi
Vi hadde ikke kjøpt danske pornoblad, men vi gikk forbi en kino. Det var en flerkino bygget i Aalborg med dagkino, og der var det pornofilm. Så vi tenkte at vi drar på pornofilm. Vi hadde jo sett litt pornofilm i Norge på smalfilm hos noen kamerater og sånn, men ikke noe særlig. Så vi dro på pornofilm, og der var det faktisk ganske mye folk. Det var på dagen. Det var mange amerikanske marinegasser der, for det var et amerikansk marinerskip som lå i Aalborg akkurat da. Det var...
soldater i 20-årene, og de hadde svart drakt. Vi var inne på kinoen, og så satt det masse folk i svarte dresser og svarte uniformer, og noen av dem var svarte, som jeg kaller negre. Det var rart å sitte i en sal hvor det satt mange med svarte klær. Det var mange flere som var der enn vi så, for vi så ikke så tydelig. Men det var på dagtid, og det var en forfølgemusikke,
Det var en forfilm om Romerike, og Romerike siste tider og siste dager. Det var en dekadent film om Romerike, hvor de hadde masse orger og lå og spiste og spydde druer og lammekjøtt, og så lå det og hekka og hadde seg masse romere i gangbangs. Det var forfilmen. Intrikatplott, da. Men så begynte filmen, og det var helt forferdelig. Det handlet om et harem i Midtøsten,
Det var helt jævlig, så vi gikk faktisk etter fem minutter, ja Lars. Filmen var helt jævlig, det var noe harem og det var jo Midtøsten og noen hore som satt i noen celler, det var helt motbydelig. Det var sånn SM, veldig brutalt. Vi var 15 og 16 år, og vi gikk fra en pornofilm etter fem minutter. Og så lukta det der inne og sånn, hvordan var det å være inne i salen? Det var litt som gubert, for det var jo en sal hvor du satt...
Det satt jo noen der onanert, og det så vi. Noen eldre mannfolk, eller til og med de amerikanske soldatene, for de hadde kanskje aldri vært på en pornfilm, men det var en helt vanlig kinosal. Det var ikke noe sånn der shady i sånn sett. Det var en helt vanlig kinosal, og det var på dagtid. Men det var sommeren, så det var overraskende mange som var på kino, for det var jo mange som hadde ferie sikkert, og de mariningassene, jeg tipper det var kanskje 50 amerikanske soldater der. Vi gikk jo for mye kino, og hadde ikke tenkt å dra det, men vi så at det sto mange...
med sånn marinegangstuniform der, så derfor ble vi fanget oppmerksomheten av å se hva det var. Og det var jo et flerskinobygg. Og da, det å gå på kino på dagen var eksotisk, fordi vi hadde gått på kino på dagen på Saga Kino. Bare å gå på kino på dagen var eksotisk for oss. Men det var en stor skuffelse og helt...
Den første og siste gangen jeg var på pornofilm var jeg 16 år og var helt mot bydel, det var skikkelig skuffelse. Jeg husker første gang jeg så pornofilm, vi var nesten på det samme alder og så var jeg 14-15 år nå, jeg skjønte jo ikke helt hva som virkelig foreknes nå. Det var jo før jeg hadde mistet møydommen og alt sånt, å komme inn til en kinosal og pornofilm, det var ganske sånn... Vi synes jo så dumt ut rett og slett. Den romerske filmen var jo drikking og hekking og spying, spydet opp maten,
Og det var forfilm. Og den scenen vi skulle se på, den var jo bare tull. Det var ikke noe morsomt. Det var vold der også. Vi var der ikke mer enn fem minutter, men forfilm varte jo. Vi kom en sted, så vi var kanskje i salen en halvtime. Og så var det med penger og sånt. Fikk dere med dere litt penger ned dit? Eller gjorde dere sport til å bruke minst mulig penger og stikke av for regninger? Vi hadde lite penger, men vi hadde jo spart. Jeg hadde plukket jordbær, jeg hadde plukket potetter, og Lars hadde gjort det samme. Så vi hadde litt lommepenger.
Jeg hadde cash, men klart vi brukte minst mulig. Vi hadde jo lite og brukte minst mulig. Da vi stakka fra campingplassen, regningen der, så var det mer for å... Vi kom sent, vet du. Mer for å se at det gikk an. Det var vel ikke folk som var i luka der, tror jeg. Vi kunne betalt. Vi stakka fra...
En liten regning på kanskje 50 kroner eller sånn. Dette er jo viktig å påpeke også for de yngre som hører på nå, og gjerne også de eldre som også har glemt det, for vi har jo levd i en verden med snart 30 år med internett. Vi er veldig vant med bankkort, vi er vant med å google oss frem i utlandet, planlegge reiser til punkt og prikke. På den tiden her er det jo hverken internett, kortterminaler, jeg vet ikke om det eksisterte engang, eller det var kanskje mer kreditkortløsninger, men det var som om man har cash, man har ikke liksom, man har
Man har papirkart som man må erverve et eller annet sted, og så orienterer man seg gjerne når man kommer til destinasjonen. Det var jo mye vanligere før enn det planleggingskjøret vi har nå. Vi vekslet inn penger i danske på båten, hadde danske kontanter, hadde vi lomma, hadde ikke noe kort, vi hadde med pass...
Hadde vi det, og vi hadde så klart ikke noe... Reisesjekket fanns det på en tid der. Noen hadde reisesjekket, vi hadde kontanter altså. Basert på det, og vi hadde ikke noe kart, for vi skulle ta toget. Vi skulle på togtur i Danmark.
Vi hadde vært her før, så Danmark er lett land å orientere seg. Vi trengte ikke kart her. Det er kanskje mer når du kjører bil. Jeg husker pappa alt når vi var på bilferie i Danmark. Da hadde han ofte kart. Da må du finne ut hvilke avkjøringer du skal gjøre. Det er kanskje litt mer relevant når du har bil. Det som var morsomt var å være alene. Jeg hadde ikke vært alene i utlandet før. Vi soste rundt og gikk rundt og var i ...
Jeg var innsett i bøker da, vi gikk i bokhandler, vi var og kjøpte noen bananer, vi kjøpte kanskje noen dansk brød, vi spiste noe yoghurt. Det var morsomt bare å gå i en dansk butikk og kjøpe ting, og se på ting, og være på tur alene. Det er mye større når du er 15 og 16, enn når du er kanskje 35 eller 45 eller 25, for verden er jo magisk på en annen måte. Det var helt magisk å dra på tur da. Vi visste jo ikke hva som...
skjedde og turen hadde en magi over seg da og når jeg ser tilbake på noe så med erinneringsfabulerende kraft så får det en sånn magisk skjær over seg som du ikke kan rekapitulere når du blir eldre det er noe av grunnen til at jeg anbefaler folk å reise når de er veldig unge dra når du er ung for da er det morsomt på en annen måte enn hvis du er eldre pluss at du har de minnene å se tilbake på når du blir eldre og eldre kan være 35 hvis du reiser når du er 20 år så kan du som 35 se tilbake på noe som er morsomt du kan dra tilbake til stedet du har vært før
Så ungdom? Jeg vet ikke hvor vanlig det er nå lenger, men jeg husker veldig mange sånne, nå er det jo mye mer kjør fra videregående utover i studieløpet, man skal ikke tape et år og komme ut i yrkeslivet kjapt, men jeg husker de jentene på min alder for 20 år tilbake, de var veldig sånn, skal du ta det reiseåret? Alle jeg kjente skulle ut og reise, mens gutta gikk i militæret, så gikk damene gjerne ut og reiste før de fortsatt med høyere studierånd da.
Jeg vet ikke om det er en greie nå lenger, men du husker på Heltberg eller noe sånt, om det var veldig mye sånn, om reisegreier fortsatt lever hos unge folk. Det er en del som gjør det, tror jeg. Og det å reise var ikke så vanlig da jeg gikk ut videregående i 1984. Jeg kjente ingen som hadde reist et år, men det var flere som hadde gjort det. Men det ble nok vanligere å reise da, for da ble det lettere å reise, det ble lettere å kjøpe billetter i jorda rundt. Før det hadde Inter her vært det mest aktuelle for ungdommen, for du kunne kjøpe Inter her og reise rundt Europa en måned.
Men å reise et helt år, reise jo rundt, det ble vanligere tidlig på 80-tallet, for da kom det jo rundt-billetter først fra England, og så etter hvert fra Norge. Studentreisebyrå på Blindal hadde sånne skreddersyde jo rundt-billetter. Det var nok på 80-tallet, det ble vanligere. Før 1980 var det mange som ikke gikk noe særlig på skolen etter videregående. Mange hadde kanskje en kort utdannelse på ett eller to år, eller tre år, og da trenger du ikke
Det var jo folk som studerte på Blindern og Dals, men det var ikke så mange i stor andel som studerte lenge. Og hvis du ikke studerer lenge, så trenger du kanskje ikke et reiser, og mange var hyppet å etablere seg tidlig uansett også. For det å bruke penger på reiser var ikke ansett for å være så fornuftig. Da Norge var et mindre velstående land, så
Det var dyrere å reise hvis du måtte reise med fly. Flybilletter har jo blitt gradvis billigere. For eksempel i slutten av 1940 oppstod flyturen fra Oslo til New York med SAS. Den tror jeg kostet like mye i slutten av 70-årene. Da var den billigere, og den koster fortsatt ikke noe mer nå.
45 år senere altså. Så det har blitt mye billigere å fly, så hvis du ikke reiser med fly, så var det mye dyrere å reise i gamle dager, men hvis du skulle haike, så som jeg gjorde etter hvert, så var det jo billig og gratis nesten å reise i gamle dager. Ja.
Kjøper du den der hyttesyden-teorien og analyserer for noe? Før var det de som ikke hadde råd til å dra på sydenferie som levde hyttelivet, mens de som hadde penger dro til syden og snudde det på et tidspunkt at sydenreisen ble billigere, og da snudde de rike, kanskje dro et enda rikere sted som kostet mer, eller bygde seg enorme hytter opp på fjellet, at det ble en større trend etterhvert. Riktig, pluss at de fikk gjerne hytte på fjellet over sjøen,
Også leilig til utlandet. Plus at de dro til steder som ble kostet mye. For hyttekulturen i Norge oppstod, og den begynte kanskje på slutten av 1800-tallet, men oppstod mer etter 2. verdenskrig. Og da var hyttene enkle. Folk hadde dårlig råd, stort sett. Enkle hytter som ofte seter, som var bygd om til hytter. Så riktig konklusjon det der. Og 60-tallet, husker jeg bestemor mye, var i syden.
Hun var i syden før mor og far skulle gifte seg, for hun hadde lyst til å bli solbrun. Da gifte seg August, og bestemor dro til syden. Det var veldig tull, for da var det sol i Norge også. Det sier seg at hun dro til syden for å få en ekstra fin brunfag til brylløpet. Det står det avisa på 60-tallet at nå drar de fine fruene til syden for å brune seg. Sydenturer begynte vel på 60-tallet i Norge, tror jeg, kanskje litt i 50-tallet også. Ja.
Ja, det ble mer sånn almaset etter hvert. Men det var også sånn status kunne dra til syden og bli brun og sånt. Ja, det var status å være brun, solbrun. Og i mellomkrigstida var det mange som dro til Finse og i fjellet i påsken. Da var det status å ha råd til å dra til en hytte, kanskje ikke som det eier selv, eller gå fra hytte til hytte, eller ligge på en hytte i fjellet.
Så det sier seg at det stod mange folk på Østbanen, altså Oslo jernbanestasjon, og så på de solbrune påskesvidde turistene komme tilbake fra ferie, for det var så uvant å se vanlige mennesker, for da var det mange som prøvde å bli mest mulig brune. I dag er det mange som beskytter seg mot sola. Det var ikke så stor kunnskap om å beskytte seg mot sola da, og mange brukte kanskje ikke krem heller, så det fikk veldig farge utover.
i påsken. Så det var et sånt statussymbol. Og da har jeg noe med ting som vi har snakket om før, for tuberkulose var en stor farsotta. Det drepte jo mange, 6-7000 nordmenn i året. Og var det solbrunn, så hadde du ikke tuberkulose, for de ble ikke de her tuberkulosepasientene. Er det sånn sammenheng med D-vitamin og sånt? Jeg tror det. Og stoffskifte, kanskje. Det er mer komplisert som så, men det har sikkert sammenheng med det. Og
Men, ja, altså, bruker du solkrim forresten? Dette har vi snakket om før. Ikke i starten av sesongen heller, sånn som... Det hender jeg planter skau, at jeg bruker på nesa, for det er veldig utsatt, men jeg er ute i sola på en forluftig måte. Jeg bruker bøf. Når jeg planter skau, så bruker jeg bukser, lange klær og bøf. Og det hender jeg bruker på nesa, men jeg soler meg aldri aktivt. Men
Men jeg er i solen på en fornuftig måte. Jeg får lett farge, så jeg er ikke mest utsatt for det. Men jeg kjenner jo folk som er helt hvite i huden, og de bør bruke det. Det er fornuftig å bruke det, men trenger ikke å misbruke det eller overbruke det. Jeg satt jo godt ute i solen. Det var sånn første soldagen min i går. Jeg satt ute på verandaen og drakk litt øl. Jeg tror jeg satt nesten i fire-fem timer, ja.
og ble litt rød i panna du ser jo ikke det her nå, nå er du gått litt tilbake igjen så jeg tenkte, så er jo bildet av deg lagt ut, tror du var en av flokken også det er jo denne Rollenes godtoss langrennsjengen, dere har jo kjøret på ute i løpene der til langt ut i så lenge det er snø egentlig, i Nordmarka
Det er ikke noe tidspunkt det er heller. Dere har jo ganske lange ture, så hvis dere smører det, så må dere jo få litt farge der også. Jeg gikk på ski i går, to timer i går. Det var det jeg mener. Det var med Rollnes og Torkel Gunnarsen på torsdag. Da gikk vi også en to timers tur. Men jeg bruker aldri på skitur. Jeg blir ikke...
Det gikk jo ganske fint på morgenen, så jeg blir ikke sånn solsfid. Men i hvert fall på den turen i Danmark, så så vi hvordan det var å være i Danmark alene. Det var jo sommerferie, og Danmark er jo et magisk land. Jeg husker vi gikk på bakeri og kjøpte rugbrød om morgenen, og så satt folk og drakk øl om morgenen, og folk røkte jo overalt og drakk øl overalt. Det husker jeg at vi la merke til, at i Danmark så satt mannfolk og drakk øl overalt. Det var jo forbudt i Norge å drikke øl.
Det var noe som het løsengeloven som gjaldt frem til 1970. Hvis du drakk øl offentlig og var hjemløs og arbeidsløs, så kunne du blitt sendt i fengsel eller sendt på noe som het jedderen. Det var tre uker i fengsel fra gammeltapet vann og brød hvis du drakk offentlig. I Danmark var det lov å busse før man slått og røkte.
Du kunne gå i en butikk som sto ekspeditøren og røkte. Og jeg husker jeg var i en butikk i Danmark der sto ekspeditøren og røkte og drakk øl og var på jobb tidlig om morgenen. Tenk på det. Øl var vann, fordi folk er her. Det er litt sånn enda, men det er ikke sånn med røyk. Men
så hvordan Danmark har mye til felles med Norge, men det var helt annerledes altså. Men det var det også, for når vi hadde fotballturneringen på Danakøp i begynnelsen av 90-tallet, da var vi 12, 13, 14, 15-års alderen, og da merket jeg at da var det jo 15-års aldersgrense, det har alltid vært det på alkohol tror jeg, det har vært lavere aldersgrense på både porn og alkohol i Danmark, så det var litt sånn kultursjokk og veldig spennende da, for unge gutter å komme der. Ja, jeg var med Helper på skoletur i 2000, 2001, 2002, og første gang jeg husker, så
Så lukta det øl av bussen. Vi var på sykkeltur, men så tok vi bussen opp til Skagen, for det var litt så vanskelig å sykle med 25 bruser det lever opp til Skagen, for de skulle på fest, og det hadde hatt et forspill. Men da lukta det øl av bussjåføren, og han satt og røkte mens han kjørte. Da er vi i 2000-2001 i Danmark, og det synes jeg lever av morsomt. Og bussen var helt sjåka full, for det var masse folk som skulle på bussen. Det var sikkert dobbelt så mange som...
Det skulle vi få lov, og det hadde vi ikke gått i dag. At en busser sitter og røyker, det lukter øl av, og han slipper på dobbelt så mange, det går jo ikke an i dag. Hvor dro dere videre? Hva var reiseruten deres? Vi var i Aalborg, og så tok vi tog til København. Da var vi på Tivoli, vi hadde vært i København før. Og...
Det vi gjorde var at vi leide faktisk sykkel, for kjøben er jo veldig fint å gå rundt i, men det er enda finere å ha sykkel i kjøben. Så vi leide sykkel på dagtid, altså på dagbasis. Så vi syklet rundt, men det som var spesielt var at jeg hadde fortsatt krykker. Så vi brukte krykkene på en helt genial måte. Det var ingen som gjorde det før eller senere. Jeg og bror min syklet rundt på hver vår krykke. Så da vi kom til et lyskryss, så syklet vi med krykka i hånda.
Så stoppet vi med krykka ned, så vi støttet oss på krykka, så vi syklet rundt ved krykken i København og støttet oss på den krykka. Det var borsomt. For hvis jeg skulle gå av sykken, så var det greit å ha krykkene tilgjengelige hvis jeg skulle gå langt. Men i hvert fall da oppdaget vi et merkelig fenomen i København som vi aldri har sett før. I gågata i strøket der, så var det hundrevis, ikke tusenvis, men hundrevis av italienske gutter
som sto der og sjekket opp danske damer. Det var et helt spesielt fenomen. Alle hadde lik sveis. De hadde fin sveis med bryllkrem, kort hår. Alle hadde slitte Olabokser, gjerne med høle. Det var i 1982. Så sto de med solbiler, og så sa de til danske damer, sånne blondiner, «Okay, haven't I seen it before? Haven't I seen it before?» Det var en spesiell måte de hadde å sjekke opp damer på. Det hadde de ikke sett for. Det var flere hundre, altså. Sånn.
De var i sånn i tennere? Det var folk som var på intervall, for tydeligvis så var det et fenomen. Senere så jeg at det var noe av det samme i Stockholm. Jeg har aldri sett i Oslo, men i København og i Stockholm, så dro de italienske yngre menn, tenåringer og litt eldre, for å prøve å få seg dansdame, eller et nyp, eller hva som helst.
De var ute på midnene om kvelden, men de var mest synlige på dagen, for de hang i strøket, og en del prøya, for det gikk jo masse jenter og damer der, så de prøya de og prøvde å få kontakt, og snakket engelsk. Og det er her jeg hang ved, og så jeg var i Danmark i 1986 og 1989, så så jeg akkurat det samme for meg enn i strøket, så det har vært, i hvert fall hele 80-tallet, det at italienske gutter, noen dro opp til, mange var fra Norditalia, for jeg snakket med flere, for jeg var nysgjerrig, jo, de var fra Norditalia,
og hadde hørt at, for de var katolikker, vet du, og det her var jo tross alt et tid hvor det kanskje ikke var så lett å få tak i kondomer i Italia, det var jo ganske strengt, skjønte jeg på de, mange hadde strenge foreldre og strenge møter, de dro ut på interrail, bort fra landet sitt, for å prøve seg på de såkalt lett
lettlivete litt løsere nordiske jentene oppe i Danmark så det var en rykte som gikk og jeg vet ikke om det stemte men det har litt sammen med porno å gjøre for at pornoen den slo gjennom i Danmark og Sverige tidligere enn Norge så Danmark var en sånn seksuelt frigjort land høres det ut som det var det altså, det var det
Ja, nesten litt sånn hippie-aktig. For det er jo en grunn til at de kjekketilalegnerne kommer tilbake til det samme stedet nesten som sesongfugler. De trekker jo opp og ned. Det er jo en grunn til det, for det må jo fungere at det blir noe på noen siden de gjør det her. De fikk en fin tur over. Jeg husker vi bodde på et hostel hvor det var sånne typer, og de...
De var jo morsomme typer, altså hva er det to og tre gutter som dro sammen, så nesten ingen italienske jenter, altså det var kanskje 95% italienske gutter, det var ingen jenter som vanket i gågata for å prøve å få noen gutter, og på det hosset så var det kanskje, av italienere var det nesten bare gutter altså.
Og problemet var at de var jo så jordelte, eller forfengelige, så om morgenen kunne de bruke en halvtime eller en time på badet, selv om de hadde veldig kort hår. Så brukte de, kamma seg og barberte seg, og de hadde jo ofte kraftig skjeggvekst. Så jeg husker jeg stod og ventet på badet en morgen etter en sånn type, og han het ...
eller noe sånt, jeg snakket en god del med ham, han brukte altså pervers lang tid på badet om morgenen, altså jeg skulle bare inn og pisse og drite, og pisse tennene, han brukte altså tre kvarter på å stelle seg på badet om morgenen, for det var jo, det var jo,
Alt den gjorde, jeg hørte at den brukte føner på håret og kammet seg, og de var gjordet på en måte som jeg aldri hadde sett norske ungdommer være, for de så strøkne ut. Hvis de hadde hølet til bukser, så var de strøkne, det var planlagt strøkne, så det var ikke noe kødd der. Og gjerne sånne olajakker med litt sånn hvitt skinn innvendig, sånn saureskinn innvendig, det hadde de.
De hadde en spesiell moto. De klædde likt og oppførte likt og sa det samme og gjorde det samme og var ute til det samme med danske damer. Men det må jo være en interessant genpull med 30-årige i København i dag. Så på en måte har jeg som en barn av kanskje en halv til italiensk-dansk barn. Jeg tror ikke det ble så mye unger av det, for jeg regner med at de danske damene var så unge, tror jeg, at de ikke fikk unger. Men det var en merkelig fenomen å...
Det var ikke jeg i kjøben på 90-tallet, men jeg husker at jeg så det i 1980, og da er det i hvert fall syv år, så det har sikkert kanskje pågått allerede før...
Vi har litt andre fenomener. For eksempel, vi vet at norske damer kunne dra til Hellas og ligge med grekere. Det vet vi var en kjent sak. Kypros og sånn. Eller norske kvinner kunne dra til Gambia, det er litt senere, og ligge med unge, fyrige gambere. Ja, det er sånn 2000-tallet. Det er mye sånn historisk. Ja, det er 2000-tallet. Det er også eksempel på at norske menn drar til Thailand eller Filippinene og både ligger med thaidamer eller får seg taikon eller filippinskonser. Altså ulike...
ulike markeder her, og jeg vet at det har vært noe av det samme, at amerikanere har gjort det samme, og tysker for eksempel, så det er mange nasjonaliteter som har hatt sånne habitater, seksuelle habitater ble dratt, men det her var altså...
Yngre menn, alle var på interrail, for de fikk jo kjøpt en vilde interrail-billett, så de dro opp, og det er ikke så langt ut fra Milano opp til Danmark, så er det ganske kjapt. Jeg tror grunnen til at de ikke dro til Oslo var at da måtte de jo dra videre, ta båten over, og det var lengre å dra, det kostet mer, så de dro sikkert dit det var enklest og kjappest å dra. Men det er jo noe veldig eksotisk, tror jeg, hvis du kommer fra et sted i verden, så ser du kanskje på det motsatte kjønn på noe veldig seksuelt tiltrekkende, for det er noe annet enn det du har vokst opp med. Nordiske jenter er jo liksom
Du skal jo reise rundt i hele verden. Det er jo menn over hele verden snakker med blånde nordiske jenter. Det er en stor greie. Popartister som er på besøk er helt over seg hvor mye flotte, blånde damer det er i Norden. Men det spiller jo andre veier også, som du sier. Norske kvinner og menn som reiser utlandet for å...
kanskje det er en slags tilgangsting også, jeg vet ikke, men det er en interessant greie det der, hvordan vi ser på motsatte kjønn i andre kulturer. Ja, og ikke at de ofte bare er blånde, men de kan være mørke og brunette og sånn, men hvis vi går tilbake til 82, så gikk de ofte mer frivolen kledd. De hadde
I katoliske land, i hvert fall i Italia, så var det mer at de skjulte mer av kroppen. Det var ikke sånn som i muslimske land i dag, men du så mer av kroppen. Det var mer i kortbukser. Det var mer å se av kropp. Du så mer lettkledd ut og fint. Det har nok noe med saken å gjøre, for jeg husker alle de italienske. Jeg husker ikke så en italiener i kortbukser.
For mange dansker gikk jo i kortbokse. Jeg gikk jo i kortbokse hele tiden. Så alle italienere var jo veldig godt kledd. Det var jo 30 varmgrad i København. Så gikk de i olajakke med skinn, saureskinn. Og så hadde de lang bukse. Så jeg ville gått i kortbokse da, men de gikk i lang bukse, for de kledde seg i lange klær.
Så det har noe med det å gjøre at i Italia så du ikke så mye, i katoliske Italia så du ikke så mye naken kropp på den tiden her, og det var ikke så lett å få tilgang på det, gjennom hverken film eller blad, så det kunne jo stå og se på damer, for toppløse damer lå det i parker og sånn der, og det var jo ikke noe som fantes der i Italia på den tiden her.
og snakke amerikaner som var i Norge på 70-tallet hvor de så toppløse lås hort seg i Oslo det fanns ikke i USA, i hvert fall ikke de jeg snakket med så da har du med at nordmenn om sommeren de klerer seg, for da er det endelig varmt i Italia så satt de gjerne i skyggene for det var mye sol, men i Hellas de satt i skyggene og det var sol, de stod ikke i sola
Så det har noe med at italienere så en annen kultur også, og så kom de til en fruktfat av kvinnefolk. En sidi tiltrekkelse også, det er jo noe veldig sånn...
Selv både kvinner og menn synes at italienske menn kan være veldig kjekke. De så bra, tusen takk. Men som sagt, det som overrasket meg var hvor jordet fra, hvor strøkene de så ut. Alt var liksom perfekt. Perfekt hår. Hadde du hørt det til bukser, så var det en perfekt... Sånn utstudert, rett og slett. Det var en utstudert, og det så vi på...
på hostelet, på Herberg altså, hvordan de jobbet med imageet sitt. Hvordan de jobbet med imageet sitt. Solbilledet var på en spesiell måte. De hadde sånn fett i håret. Jeg hadde aldri sett noen som hadde fett i håret, for eksempel. Det var ikke vanlig å ha fett i håret i Norge i 1982. Det her i korte håret som de ofte hadde med sånn bølgetår, det var helt uvanlig. Det var en sånn italiensk kultur som var åpenbart seg, som jeg bare hadde sett
og for så litt på film. Jeg så masse italienske filmer, og da så jeg hvordan italienere på film ofte så ganske strøkt ut i klesveien, men
og oppførte seg veldig sånn maskulint, såkalt maskulint, mens kvinner var mer såkalt feminine. Det var mer et sånt rollespill, altså. Så det så ut som om vi spilte mer det rollespillet som kjønnene hadde spilt før, som ikke var så vanlig å spille her i Norden da, og Skandinavia og Norge, Danmark. Det spilte de når de skulle legge ned eller bli kjent med damer. Det var sånn litt overdrevent, som jeg tror en del danske damer bare snyste av. Noen lo av det, andre syntes det var charmerende.
Men det sto jeg og Brøben, vi skulle ha studert, vi hermetris, vi latet oss, vi var i Italien, vi køddet oss også mellom, men vi var jo bare ute og observerte, vi var to små gutter som var på ferietur for første gang, og lo og syntes det var morsomt å se. Jeg har aldri vært på et hostel i hele mitt liv, men har det vært den samme enkle standarden gjennom alle tiårene du har reist?
Veldig enkelt, og jeg hadde aldri vært på et herberge før jeg dro på den turen. Det heter jo Youth Hostel, som ble hett Ungdomsberget på norsk. Og grunnen til at jeg dro på det var at det var billigst, og der var overnatte ungdom. Så vi hadde ikke noen andre muligheter egentlig. Vi hadde jo som sagt med telt og såpose, men det var ikke noen fin teltplass i kjøben, så vi dro på et hostel. Og det
Det var litt sjokk å komme til et sånt sted, for det var jo hele verden på det stedet, og det var mye bråk der, det var store, 20 senger på sovesalen, og folk som kom inn og ut om natta, pissa, hosta, harka, det var ikke noe ord jeg tenkte, men jeg hadde ørepropper, og jeg sover godt, så
Jeg sovna lett, og vi var ute mye av dagen. Da fikk vi sol på kroppen og beveget oss og frisk luft. Det var ikke noe vanskelig for meg å sove på hostel. Det har jeg aldri hatt problemer med. I dag drar ikke jeg på hostel. Jeg har egen rom og sover alene. I Køben var det også store provisoriske hostels om sommeren. Det var det vi var på. Vi var på et hostel som egentlig ikke var hostel. Det var en stor idrettshall som var delt opp i seksjoner.
med vegger og sånn og der var vi var for det var det billigste vi tok det billigste vi fant i kjøben også vi spørte på turistfirmasjonen og da fikk vi beskjed om at det var et hostel borte i gata her det var det billigste kostet ikke mye altså jeg kan ikke si jeg husker prisen men det var sånn råbillig og der bodde alle italienere alle italienere bodde på samme plass altså
Så de kjørte også det absolutt billigste. Var det prisnivåmessig dyrt for italienere å komme til Danmark på den tiden her også? Det tror jeg. For jeg var i Italia to år senere, haika rundt her, og da, som jeg skal snakke om etterpå, og der var det minst dobbelt så dyrt i Norge og Danmark da. Men det er klart det var billigere i Danmark enn det var i Norge, men de synes det var dyrt å dra til Danmark, og jeg husker jeg snakket med en type, de levde på sånn løsning,
brød, altså de hadde ikke råd til å spise utesa de brukte masse penger på reise og så skulle de ha minst mulig budsjett, altså
Sånn er det i dag, og folk skal jo bruke minst mulig penger, men italienere som kom til Køben, men jeg fikk heller ikke inntrykk av at det var de fattigste italienere, altså det var norditalienere mest jeg snakket med, og de var ofte mer ressursstekke. Mange var fra Milanområdet, Bergemo-Milanområdet, så det var ikke de fra Sør-Italia som var fattigere. De måtte dra langt ut, for det er langt å dra fra Roma, Napoli, helt opp til Danmark. Bare for damer. Ja, bare for damer, ja.
Jeg sier mye om gutter, det er ikke det som er alt som kultur og uteliv og sånt, det er som sagt at hvis du skal starte en pub eller bar, så er det sånn at du må lage det som et sted hvor damene kommer inn, så kommer ikke bare gutta etter, de følger der liksom damene. Ja, og det de sa, jeg husker jeg snakket med en, han sa det alltid, hvis du lå med en dame i Italia, så har han
så måtte hun nesten gifte seg med dama, eller så hadde kanskje familien hennes oversikt, hun hadde kanskje tre brødre som hadde oversikt med at de lå med dama, men i Danmark så kunne de slå seg løs og gjøre ting som ingen visste om, og ingen brød som, så kunne de tidligere få litt seksuell erfaring, for selv om de folka har oppført seg som verdensmester, så er jeg ikke sikker de hadde fått seg det nyp før.
De så kanskje litt eldre ut også. De så kanskje ut som om de var 25 år, så var de 19 år. Så de oppførte seg som om verdensmestre, så hvertfall en del som gjorde det. Så de dro for å få en slags erfaring, som de kanskje ikke kunne få i hjemmebyen eller hjemmebygda. For de kunne slå seg litt borte, og så komme tilbake som litt mer menn.
Og så kanskje ha litt mer selvtillit og snakke om ting som de hadde gjort i utlandet og ha en slags seksuell CV. Men kom du tilbake som litt mer mann da? Når du etter å ha vært der og håndt på krykker? Overhodet ikke. Jeg hadde ikke begynt å barbere meg engang. Hadde du mye skjegg? Jeg var 15 år, jeg var 16 år.
Vi var jo så vidt utvokst i høyden, og Lars var jo utvokst han og meg, vi var jo ungdommer og gutter, vi hadde ikke noen sånn damegreier, vi hadde ikke alkohol, vi drakk ikke alkohol, vi smakte ikke alkohol på hele turen, vi hadde ikke røkt, vi hadde ikke noen behov for det, vi hadde jo prøvd å røyke før, og syntes det var helt modbidelig, vi prøvde å snuse, syntes det var helt modbidelig, så
Det var ikke noen sånn tur, det var ikke noen sånn tur for å bryte noen barriere, det var mer for å komme seg bort, altså sose rundt alene, være på tur uten mor og far, uten vi hadde to yngre søsken, Per og Anne. Så det var det å komme seg bort, og det frihetenskikket vi fikk da, med egne penger, vi hadde jo jobbet og plukket jordbær på næs, så det var det å dra på tur, ta ferge, og det her å ta ferge, så vi tok båten til litt, og vi tok båten hjem og overnatta på dekk. Ja.
Det var fett å ligge på dekket og høre måkene skrike, og så var det noen folk som spydde over dekket, og det var mange som sov på dekket. Men var det ikke helvetskalt da? Nei, hvis du legger deg med pipa eller på et dekk hvor det er luns, så er det utrolig koselig og fint å ligge på dekket. Og jeg sover mye bedre utendørs enn jeg sover i en trang lugar. Senere har jeg vært på dansketur og tatt...
tatt lugar og da sover du like en sånn innestengt lugar og det synes jeg er egentlig helt jævla, så jeg liker å sove ute, så jeg sov godt og sovna tidlig og våkna tidlig sånn var det det skulle være, vi hadde vært der med familien da tok vi lugar, men
Du kunne jo ta dagtur, altså da slapp du ha, hvis du tok dagtur, så slapp du ha det du ga, altså. Men hva sosa dere? Hva gjorde dere med 15-16-åringer ute i København? Vi var i Bokhandlet, så var vi en sånn flerskinobygg som hadde 17 kinoer. Det var 17 kinoer, og det fikk vi kikket. For en business-team har det vært. Ja, så vi gikk på kino et sted, det var 17 kinosaller, og så en kobberfilmuske. Mhm.
og det å gå på kino på dagen var ikke hikkast, så var vi noe som heter Fantast, eller Fantast, det var en tegneseriebutikk, så var det masse antikvarater, det var en gate med porno og sjapper, det var Istegate, der gikk vi gjennom, for det var like ved togstasjonen, vi bare gikk der, og da så vi en karuske som hadde verdens smaleste hofter,
Det var en kar som hadde, vi fikk sjokk han hadde så smale ofter, at vi sa det på spøk at hoften hans var like smal som sprekken i ræva til broren min. For broren min var ganske kraftig, vet du. Vi så en kar som hadde, han så nesten vannskapt ut, han hadde så smale ofter. Det var helt spesielt, jeg husker at vi gikk nedover Istergat, så så vi en mann med veldig smale ofter, han kan ha vært narkoman, men han var ikke så tynn, han var så smal ofter. Og så var vi på Tivoli, det hadde vært før,
Vi gjorde sånne gutteting, og så kjørte vi båt og karusell. Det var egentlig en barne- og ungdomstur hvor ...
Det var mest det å sose rundt og bare være på ferie alene. Vi var det ikke så mange dager. Men allikevel gjorde det inntrykk. Det var masse turister. Amerikanske feite amerikanere med rutete bukser og skyggelue som snakket høyt. Så var det tysker. Kjøben og sommeren er jo magisk. Nå har det vært som sommeren nå.
Hvilken årstid har jeg vært der? Jeg tror ikke jeg har vært der så mye på vinteren i hvert fall. Jeg tror det er mest vår, sommer og høst de gangene jeg har vært der. Og så fant vi et sted hvor vi kunne spise mye ville. Det husker jeg, for vi hadde ikke noe særlig penger. Og da kunne vi spise mye ville for jeg lurer på om det var 20 kroner eller sånn. Det var i hvert fall det lille vi gikk og spiste der hver eneste dag, eller de tre-fire dager vi var der. Så gikk vi og spiste alt vi kunne. Og bror min spiste drit mye, jeg spiste drit mye jeg også. Så det å spise så mye som en vil, det ble for meg en sånn
en sånn gjengangsting når jeg skulle spise i utlandet hvis jeg fant et sted hvor jeg kunne spise så mye jeg ville for en bestemt pris
Det vet jeg at mange reisen gjorde. Det gjorde italienere også. De som tipset om det, der satt også masse italienere som skrev postkort. Vi skrev jo postkort. For den tiden skrev folk postkort, vet du. Så vi skrev postkort til Butara Fatah, husker jeg. Og så husker jeg vi satt på den der restauranten der hvor du kunne spise mye. Der satt det masse italienere og skrev postkort. Og sikkert skrøt av sånne erobringer i Danmark. Så det var ikke noe sånn der... Det var bare sånn helt uprogrammert. Vi hadde ikke noen kart, vi hadde ikke noen guide, vi hadde ikke noen planer for turen.
Og det er jo kjentegnet alle turene mine, det har ikke vært noe plan altså. Så den første turen som bare var en uke, som senere ble fulgt av mange lengre turer på flere måneder med hiking og sånn, det var en slags, og Lars likte å reise uten å planlegge, og vi kranglet ikke, det hentet vi kranglet, men ikke på den turen der. I og med at jeg skulle dra til USA som utvekslingssøkent noen uker senere, så var det fint å få en sånn tur sammen, og jeg likte å få en ferie sammen med han, og
I flere sommer før hadde jeg jobbet, jeg hadde plukket jordbær. Så jeg hadde hatt sommerferien belagt med jordbærplukking og annen sånn jobbing. Så jeg hadde fri, altså. Fri fra slavarbeid som jordbærplukking var akkord. Du plukket på akkord, så fikk betalt per kurv eller per kilo. Stod på kne i jordbærråkeren. Jeg synes det var morsomt, men mange synes det var forferdelig. Men vi slapp å plukke jordbær, og da følte vi oss fri på en måte som vi aldri hadde...
gjort før, alene på tur. Så det frister til gjentagelse. Det planleggingsbiten er ganske interessant, for jeg tenker tilbake nå, så det meste av weekendturen jeg har gjort, det er jo mye planlagt med type skjerster, eller kanskje utrykningslag og sånt, og de blir veldig formaterte, du vet du skal spise på de restaurantene, det er ikke de store overraskelsene på turen, mens de gøyeste turene jeg har hatt, det er jo på en måte
Jeg husker tilbake igjen til begynnelsen av 2000-tallet. Vi bestilte ikke bare flybilletter, så tok vi lettet til hotell når vi kom ned til for eksempel steder i Hellas eller Spania. Kunne kjøre en bil gjennom hele Europa uten å ha noe spesiell plan, og da skjer det så jævlig mye overraskende ting. Du kommer til så utrolig mye steder du ikke ville ha dratt til da.
Jeg planlegger aldri, aldri gjort det. Hvis jeg skulle planlegge, tenker jeg at det er ikke noe vits å dra bort, da kan man hjemme da. Da kan jeg jo planlegge og sitte og planlegge alt, og så driter jeg å dra bort, for du vet jo hva som skjer. For meg er det ikke noe vits å dra bort hvis jeg planlegger. Det er lett å si, men jeg har likt å dra uten å planlegge. Så her var planen å bare dra til Fredrikshavn. Jeg hadde ikke tenkt at jeg kjøper det egentlig, men det ble naturlig det.
Så det var en sånn minivarant av det som ble senere ture med hiking og helt uplanlagt ture, og det er det morsomste ture jeg har tatt også. Dess mer jeg planlegger, eller det vil jeg egentlig ikke altså, men drar jeg sammen med andre så vil kanskje de planlegge, men da drar jeg ikke sammen med de, for jeg drar heller alene. Det er et annet du kommer sikkert til etter hvert. Du har jo faktisk en tur til London vi skal snakke litt på, men London synes jeg er et godt eksempel at de gangene jeg har vært med andre som
er lokale, som bor der, så jeg merker at hvis jeg på egen hånd må orientere meg selv, uten kart å lære meg T-banesystemet, så lærer du så utrolig fort hvordan en by fungerer, og hvordan du skal komme deg rundt i de store byene. Men hvis du er sammen med andre, så du bare henger deg med på en T-bane her, så er det...
så er det litt mer turist, som du bare følger noen annens løype. Å reise er å være på eventyr, for hver dag og hvert inntrykk nesten kan være et eventyr, for alt er nytt. Det er litt som å være unge. Når du er unge, så ser du nye ting i verden hver eneste dag, og når du reiser med det rette blikket, så ser du nye ting hele tiden. Så det blir en rus, eller ikke feber, hvor det å gjøre helt vanlige ting, spise brødskive, kjøpe et brød på en baker og spise det utenfor,
Vi pleide å kjøpe brød, men han spiste noe jævlig mye, så vi pleide å kjøpe et brød, så delte vi to, og så spiste vi, gnagde vi på hvert fort halve brød uten pålegg. Lars han også, han pleide også å grave høl i brødet, og så heller sylte jeg opp i brødet, så spiste jeg et halvt brød, men jeg sylte opp, eller bare gnagde brødet. Sånne ting, helt vanlige ting, det var morsomt. Det er sånne ting man husker, og det er sånne rare tingene der. En av de sterkeste feriene mine jeg har, er når jeg drakk melk etter å ha vært i Hellas i...
en uke eller noe sånt, og drakk noe lokalmelk der. Så jeg tenkte sånn, å fy faen, det er lenge siden jeg har drukket melk. Og det øyeblikket der var helt utrolig vakkert. For jeg elsker jo å drikke melk, men jeg hadde ikke gjort det på flere dager da. Det husker jeg enda. Ja, og jeg husker det var veldig god yoghurt i Danmark, godt smør. Oi, masse fett i det da. Ja, masse sånn feit yoghurt og masse godt smør. Og de her ferske brødene på bakreien hvor folk satt og rakk øl og røkte klokka ni om morgenen. Og til og med kvinnfolk gjorde det. Kvinnfolk som satt og røkte, ikke så mange av de rakk øl, men
Det var et eller annet med den sola som er i Danmark. Det er jo varmer i Danmark, det er litt sånn som å være i syden. Så den følelsen av en sydentur du får av å være i Danmark, det var magisk på en helt spesiell måte. Du sikkert må være 15-16 år for å erfare. Det var en helt vanlig tur som står igjen som et veldig fint minne, fordi vi dro uten å planlegge, og fordi vi hadde et åpent sinn, og vi var observant. Vi var jo ikke på...
Det var ikke noe sånn der, ja. Vi skal hoppe videre til neste episode, som er New York. Det er en litt interessant ting, for det vil si noe sånn at jeg har aldri vært i New York, aldri vært i USA, aldri vært i Amerika, altså på det kontinenten en gang. Det har vært mange anledninger til å dra til USA, og kanskje spesielt av New York, på en type 4-5 dagers reise. Det er en typisk norsk lang viken da.
eller Ovalviken er det det heter i Norge, så har jeg alltid endt med å dra rundt omkring i Europa i stedet, fordi det er et eller annet som jeg sliter med i New York, er at du
Når du kommer deg på tre-fire dager, så hadde jeg fått fullstendig panikk på at det skal gjøres utrolig mye på de dagene der, og livet er da for å ende opp i en slags lysløype, som da er allerede gjort av tusenvis av andre nordmenn, som da på en måte kan holde deg borte fra de impulsive tingene som gjør at du kanskje velger masse dårlige ting. Her er det gode restaurantene, gå på disse veidighetene, så går du egentlig bare i en slags lysløype som noen andre på en måte har plukket for deg, og at du egentlig ikke har en spennende ferie med å bare gå New York som en slags skandalskjøp,
skattekart da, etter en annen plan, og det er sånn, jeg hadde lyst til å utforske New York helt liksom uten noen plan da, men det igjen også er sånn, rekker du det på to dager for eksempel, eller tre dager og så, så det er sånn grunnen til at jeg har holdt meg unna New York enn så lenge da. Jeg dro dit da jeg bodde i USA, og dro dit uten en plan sammen med en amerikaner som bodde i huset mitt før jeg var utvekslingsfjell, så jeg dro dit akkurat på den måten her og utforsket New York en uke en gang på egenhånd, det var morsomt som 17-åring, så det er
Så jeg fikk den følelsen som du sa du lette etter der. Så det var veldig morsomt. Hvis du går bare rundt på turistdestinasjoner, så møter du egentlig bare andre turister. Du hører folk snakke norsk på restauranger, på bordet ved siden av. Det er det som er det magiske av det uplanlagt, at du kommer i snakk med folk som bor, som er lokale, og du blir med de på ting. Det er noe av det gøyeste når du virkelig kommer på helt uventede reiser i reisen. Ja.
Det er så mange eksempler på hvor man endte opp på lokale fester hos lokalbefolkningen, om det er i London, Paris, Spania, Hellas. De tingene der husker jeg veldig godt, og det er sånt man ikke kan planlegge seg frem til. Helt umulig.