Men mange tror vel sikkert at du er arkitekt? Ja, de kaller det jo til og med arkitekt-
Opprøret, eller arkitektoppgjøret, er det noe som kaller det? Jeg vet ikke hva arkitektoppgjøret er, men det er kanskje noe du finner på altinn.no. Burde vært det. Burde hatt et årlig arkitekturoppgjør. Oppgjør, ja. Ja, sånn kommunalt og på sånn nasjonalt plan. Jeg er ikke dum i det. Jeg burde ha noe sånn der, ja.
I et evalueringssamfunn som vi lever i nå, så er det jo litt merkelig at vi ikke har evaluert byutviklingen. Jeg har vært mye i Bjørvika. På den barcode-siden er det ganske trist, synes jeg. Det er ganske dødt, bortsett fra når folk skal til og fra jobben. Men på den andre siden av veien er det jo det at skille bedre...
spesielt på sommertid. Alt blir bedre på sommertid, da kommer moderne arkitekturer nesten til sin rett også med barer og god stemning. Ja. De sier at moderne arkitektur kan være like flott, og bla, bla, bla. Jeg ser på Bjørvika, jeg trekker alltid fram Bjørvika, og så tenker jeg, er det noe som ikke...
skal tjene som forbilde, så er det Bjørvika. Og det handler ikke bare om arkitektur, men det handler om, altså Bjørvika er en bydel født med sølvskje i munnen, ikke sant? Altså den har fått halvparten av Norges største kulturinstitusjoner plassert der. Det er fem minutters avstand til landets mest trafikerte togstasjon.
og det er rett ved vannet, de har bygd strender, de har bygd masse bastur, og så tenker jeg, du kunne ha satt opp telt der, så hadde det uansett blitt populært. Så det er ingen andre steder man skal utvikle i fremtiden som har så gode forutsetninger. Så Bjørvika kan man egentlig ikke lære så fryktelig mye av, med mindre man skal bygge gigantiske, man skal bygge operahus i Bjørvika,
I Mandal, eller om man skal bygge en ny filial for Nasjonalmuseet i Brummendal. Hvem minner om man har sånne trekkplastere? Jeg bjørner ikke at det er størst diskrepans mellom den moderne arkitekturen og hvor vellykket og hvor suksessfull den delen av Oslo er, versus hvor forhatt den er fra folk flest som synes det ser helt jævlig ut.
At det er størst avstand er det stedet hvor kanskje eliten og arkitektene selv mener at dette er veldig vakkert til folket som bare ikke skjønner dette. Som urbanisme synes jeg det fungerer faktisk helt greit, men igjen, det er litt sånn med kunstige forutsetninger, for den har så mange ting.
som gjør det populært, som gjør det levende på gata, som du har ikke sjans til å gjenskape det. Når du sier urbanisme, tenker du da restaurangen og... Det er sammenhengende gater, og det er folk på gata, og det fungerer som en levende bydel, spesielt på sommertid.
Og så prøver de som har stått bak det å si at akkurat som dette er deres fortjeneste på et vis, at det er et eller annet med arkitekturen. Hvis det er så stygt der, hvorfor er det så populært? Og så sier jeg, ja, men folk drar dit for å bade. Folk drar dit for å bruke bastunene. Folk drar dit for å gå på museer. Du har Munch-museet der. Du har Deikmannske biblioteks hovedfilial. Det er operan. Du skal bygge noe, muligens fotografiske museer. Altså,
Folk drar litt på grunn av de tingene der. De drar ikke for å se så forferdelig flott dere fasadeplatene er. Det høres ut som at hvis du da mener vektleger at det er populært, et populistisk argument på at dette her er jo veldig kult, for de ser hvor populært det er. Folk strømmer til å ha lyst til å bo her. Det er bare å ta Fornbu mitt sted som eksempel.
Det er jævlig mange som har lyst til å bo på Fornebu. Det er veldig høye boligpriser der, men det ser jo faen ikke ut. Men likevel så er det noe som tromfer her. Det er...
Sjø, natur, utsikt, god plass. Det er de tingene som trekker. Jeg skulle ønske at ikke OBOS utviklet Fornebyområdet og vi må bo i disse jævla fulekastene, men det er så fint ut på Forneby at folk er villige til å bo i disse fulekastene. Du kjenner sikkert til det, men på 90-tallet var det...
en kjent arkitekt, Andres Duani, som er en av de viktigste personene bak noe som heter «Niurbanisme».
på 80- og 90-tallet. Han tegnet jo sammen med Norsk arkitektkontor et forslag for hvordan Fornebu burde bygges ut. Og hvis du ser det som tegningen er tegnet fra fuglersperspektiv, så ser du en sånn mini-Barcelona med sammenhengende gater, med plasser, med kvartaler, med fin arkitektur. Nå dø jeg litt innvendig her. Ja.
og så sa ja, det er trist og så tenkte politikerne da nei, dette er mye bedre så kjørte jeg inn for å komme hit til deg kjørte, ikke sant, første som møter deg, altså det er
Hva er det for noe? Det er en stygge, fargeløse, gigantiske kontorbygg, og så er det bilforretninger på gata, og så er det null mennesker, så det er ikke noen sted å oppholde seg for mennesker. Det er bare sånn gjennom...
Dette var bedre, liksom. Røkke, Aker, Telenor, Equinor har bare grebbet. Røkke kommer litt senere på banen enn de to siste. Telenor og Equinor fikk jo virkelig så kystperlein om det. Som er altså bare, er det mulig å frarøve folket og hele stedet her? Det beste stedet hvor du kunne hatt...
Hva som helst annet enn at næringen kan trekke seg ut på, det finnes jo noen steder, det er Kolsost, det er Rud ute i Bærum her, og det er noen områder hvor plantasjen ender opp, men disse herlige pengesterke bedriftene, de fikk jo kloa i noen helt sinnssyke tomtre her ute. Og det er jo helt trist å se. Og det jeg lurer på, hva er det
når disse beslutningstagerne og hele prosessen her, altså hva er det når man har tegninger foran seg, man ser unikt til noe som har en historisk verdi, en tradisjon, en byggetradisjon, og mennesker kommer til å like det, så er det sånn, hva er det som da tromfer det? Er det alle disse her byggekravene, miljø, høyde, masse moderne bullshit-ting som er kommet inn som gjør at man tegner og velger annerledes? Hvordan funker det her?
Det er et komplekst spørsmål, og det er jo mange profesjoner og yrkesgrupper som bidrar til at problemet oppstår, men jeg tenker til syvende og sist så handler det jo veldig om hvem vi som samfunn vil være, tenker jeg. Det har jo skjedd gradvis over mange ti år, men stedsutvikling og byutvikling er jo blitt redusert til å bli en sånn
Det handler om å løse en påstått boligmangel og å bygge veier slik at folk kan komme seg rask frem. Og de store byene handler jo veldig mye om kollektiv utbygging.
Og når jeg har snakket med politikere som tar opp det med at det må jo være fint rundt deg, det må være estetisk appellerende, det må se vakkert ut, og det er verdier som er veldig betydningsfulle, men som man ikke kan på kort sikt regne i kroner og øre.
Og når du snakker om det, så ser du litt rart på deg, nesten som du snakker gresk. Altså her har vi bygd boliger, og vi har bygd fine veier. Skal det være mer liksom? Er det noe mer vi skal gjøre her? Så mange politikere jeg har snakket med, de har ikke...
en selvstendig tanke om arkitektur og stedsutvikling. Når du stiller dem kritiske spørsmål, så har de en sånn fire-fem standardfraser som de alltid kjører som en rutine på deg, som de har plukket opp av arkitekter og noen ganger utbyggerselskapene. Og når du er ferdig med det, så står de der bare og ser rart på deg. Så lurer jeg på...
Du er sikkert en veldig hyggelig og intelligent mann og kvinne, men hvis du ikke brenner for arkitektur, hvorfor må du på død og liv jobbe med akkurat det fagfeltet? Jeg forstår ikke det. Er det en helt surrealistisk miks av utbyggere som søker profit, som bygger ekstremt kostnadseffektivt, vil jeg tro, blandet med type mennesker som
Jeg tipper gjennomgående bor i eneboliger litt utenfor byen, eller kanskje hvis de har å inne i byen, men bor sannsynligvis på fine steder, Oslo Vest, Frogner, er et fantastisk sted å bo, arkitekturmessig. Ja, ja.
Og bor på det fineste stedet i Oslo, kanskje Bærum, kanskje Asker, har flotte boliger. Veldig få av disse politikerne, beslutningstagerne, juryene som avgjør dette her, og arkitektene selv, bor jo i disse OBOS-selvvågkassene. Er ikke det et ganske typisk trekk? Jeg tror det var en eller annen som skrev en Facebook-inlegg om det, jeg husker ikke hvem det var. Og da var det jo, ikke sant, man ser alle disse...
såkalt byutviklerne, som ofte er folk som lever av å fakturere de store utbyggerselskapene. De går ut og fremsnakker de nye bydelene, hvor fantastisk det er, og så ser du hvor er det de bor selv. Det er en bygård fra 1890 på Frogner eller Sandtalshagen, eller så er det villa på
i Holmenkollen eller noe sånt. Og det samme gjelder jo arkitekter også. Det er en programserie som heter Arkitektens hjem på NRK, som har gått i mange sesonger. Jeg gikk gjennom hvor er det de arkitektenes, de viser jo frem hjemmet sitt, hvor de selv bor. Så jeg har tatt sett hvor mange av de bor selv i en bolig bygd før 1920-tallet.
I noen sesonger er det sånn 90% av... Jeg skal ikke nevne noen navn her, men du ser folk som bygger de verste byggene, og så ser du hvor de bor selv, på en bygård på Frogner, eller på en gård fra Søttene, du skal. Ja.
Men for alle andre, der skal vi ha den moderne arkitekturen. Men er det et forsøk på å tenke hva er det folk vil ha, hva er det folk liker? Et forsøk på å tegne noe som faktisk man tror majoritetsbefolkningen kommer til å like, litt sånn som...
Det ser du jo i veldig mange andre kreative disipliner, de som feiler da. Når du skriver bøker, lager musikk, filmer, de lager noe som de tror folk kommer til å like. Og det er jo oppskriften ofte hvor det mislykkes, men kan det være at arkitektur som er på såpass stort plan at der er det ikke noen marked som bestemmer, der er det helt andre mekanismer, at man gjør faktisk et reelt forsøk med dataprogrammer og politikere og lager, og har diverse slagord om hvordan man skal, det skal være, det skal være...
hva heter det, det skal være samlingsplass for mennesker. Det skal være møteplass, det skal være hygge, det skal være varme, det skal være sosialt. Alle disse slågene og punktene som skal være med alle disse bygningsprosjektene, så at man faktisk gjør sitt beste for å skape noe som
man tror folk kommer til å trives i, hvor man da også kan i tillegg bygge fryktelig kostnadseffektivt. At kan det være, hvis man er litt sånn develseapokat i forhold til arkitekturopprøret her da, at det faktisk er gjort et forsøk på å skape noe som folk kommer til å like i en moderne tid, men så har man gjort ting som går egentlig stikk i strid mot egen smak og alle andre smak. Altså,
Litt av problemet er jo det at arkitekter, de har jo ikke peiling på hva ikke-arkitekter liker. Det kan jeg underbygge med flere forskningsstudier som er gjort på det. Det var faktisk en psykolog som gjorde for mange år siden en undersøkelse, en som heter David Halpern. Han tok inn masse forsøkspersoner,
Mange var vanlige folk, og så var det en gruppe arkitekter, og så var det en gruppe arkitektstudenter. Og så viste han dem masse bilder som de skulle evaluere. Det var to typer bilder. En, det var bilder av mennesker. Skal vi vurdere hvor attraktive de synes de menneskene på bildene var. Og så var det av bygninger.
Og så fant han at det var ingen signifikant forskjell mellom arkitekter, arkitektsstudenter og folk flest, for å kalle det det, hvordan de evaluerte. Alle synes de samme menneskene var stort sett de mest attraktive. Men så kom det bygninger, så var det stikk motsatt.
De byggene som arkitekter vurderte som mest attraktive, de kom lavest nederst på lista hos ikke-arkitekter. Og så så han at, han gjorde en mer sofistikert analyse, så så han at jo lenger disse studentene hadde kommet ut i studieforløpet, jo mer forflyttet de seg bort fra hva slags type arkitektur befolkningen liker. Mhm.
Og den samme studien gjorde, man repliserte det samme igjen 20 år senere av noen briter som tenkte, kan dette ha noe for seg liksom? Vi må replisere den studien her i Storbritannia. Så fant de akkurat de samme funnene. En annen studie så skulle, den er veldig morsom, forskningsprosjekt. De satte arkitekter,
til å predikere hva slags arkitektur folk flest liker, og så satte de folk flest til å predikere hva slags arkitektur arkitekter liker. Og så viste det seg at folk flest var mye bedre til å predikere hva slags arkitektur arkitekter liker, mot det visse verset. Men kan det være som arkitekter... Jeg skal tilbake til det, for det er jo sånn der...
Det er jo det som er sånn påfallende med veldig mange nordmenn, at man handler alt av interiør da, på IKEA. Man kjøper kunst på IKEA, man kjøper møbler på IKEA, man henter kanskje en fancy sofa på boligen. Det er ganske moderne, kjedelig, kjønnsløst, smakløst. Altså det er veldig lite egenart, det er jo veldig mange sin hjem. Det er jo en sånn saying også ute på Fornby og kanskje på Tjuvholmen, at man bor i en leilighet til 20 mil, og så har man IKEA-møbler på innsida.
Det er en sånn litt merkelig opplegg. Det er kanskje ikke så rart hvis arkitektene ser ned på befolkningen som typen. Se, de kjøper jo disse møblerne. De har denne smaken, de ser disse filmene. Det er det folk flest liker. De kjøper IKEA, de spiser grandiosa og bor i en dyr bolig som ligger ved sjøen. Da kan vi jo tegne noe som ser litt IKEA ut. Det er jo en sånn logikk i hvis du ser fra arkitektens ståsted da.
Ja, vi skal bli arkitekturens IKEA. Ja, det er sånn. Det kan jo, for det er jo litt sånn man ser jo på en jevn nordmann som litt harri, kanskje. Dra på harri-ferie, kjøpe harri-ting og
spise grandiosa og kjøpe IKEA-møbler og at det kanskje er noen fordommer der som gjør at man også kan tillate seg å bygge disse her, at man kommer unna med det på et vis at ok, da setter vi bare opp vi trenger ikke noe sånn pynt i disse byggene folk er fornøyd med det enkle tydeligvis ja, det er kanskje en mulighet ja
Jeg tror det handler mer om ideologi. Det tror jeg også. Jeg tenker høyt her. Kan de tankene være tenkt? Jeg pleier å være forsiktig med å uttale meg om intervjuer, men...
Mitt inntrykk er at man overdriver litt hvor glad folk er i IKEA. For meg virker det som at når jeg er hjemme hos folk, så ser jeg at de kjøper en eller annen basic ting fra IKEA.
Og så supplerer de litt med fine ting fra andre steder. Det er mitt inntrykk. Jeg tror det handler om at det er alt for dyrt å kjøpe alt. Men så ser jeg, jeg har vært på IKEA, jeg er jo blitt så gammel at jeg har vært innom IKEA helt siden 90-tallet jeg er da. Så
Du ser jo siste årene hvorfor IKEA har endret seg. De bruker mye mer farger nå. Det er ikke bare de hvite og svarte tingene. De har skap, så har de utskjæringer på døra. Jeg tror de begynner å skjønne at
man får flere kunder av å også bygge litt finere ting. Ja, du ser bare på de demo-utstillingene, altså jeg tar jo meg bare sånn, faen så flink de er til å sette opp litt sånn type, skal vi si, husinteriøret drømmen til folk, da er man på hytta, om det er en studentbolig, eller familiebolig, eller en gård. Jeg husker min pappa sa jo sånn på 90-tallet, så var det jo sånn, IKEA var jo bare
var jo bare noe ræl. Du kjøpte noe for 200 kroner, og så satt det sammen, så varte det et og et halvt år, og så kastet du det. Alt var ræl. Men så ble det en estetisk og kvalitetsøkning, som gradvis med IKEA faktisk.
Ja, det er mitt inntrykk også. Jeg er ofte innom der, bare for å titte, kjøper veldig sjelden ting. Hva fikk vi sagt? Jeg bare kikker. Jeg synes de har, som sagt, det har blitt mye bedre. Det er fine ting. Når vi flyttet for et par år siden til en større bolig, så kjøpte jeg en del ting der. Jeg synes de lager mye fint, og kvaliteten,
fortsatt en del er gå, synes jeg. Når du monterer det, så vet du at, ok, det er kanskje blitt bedre, men dette er ikke noe som går i arv. Så det er mye som tyder på at et eller annet sted på veien her, så har det vært en ideologisk dreining, og da begynner vi å se veldig makro, altså at institusjonene har begynt å se mer på
gå bort fra det klassisismen til det moderne. Vi har jo snakket om dette mange ganger i podcasten før med kunst, for eksempel. Så er jo også moderne kunst versus figurativ kunst, den klassiske kunsten. Det er jo også...
Vi har hatt mange debatter om, og det virker som arkitekturen har fulgt litt i samme bane som kunsten. Bare at det er jo ikke noe særlig demokrati, det er ikke noen særlig demokratiske innspillsmuligheter når det kommer til arkitektur, virker det som. For det er stort sett når dette her kommer opp i mediene, eller i folks bevissthet, eller hvor de får vite om dette her, så er man som regel kanskje på point of no return.
Ja, altså det er jo veldig mye av det medvirkningsinstrumentene er jo bare spill for galleriet. Jeg kan ikke huske en eneste gang hvor et bygg er blitt endret fordi folk har sendt inn kommentarer på at det er for høyt eller for stygt. Det er bare sånn...
De arrangerer folkemøter, og så møter du ofte opp folk som bare sier ting, og så får de noen svar, og så bort med deg. Du kan sende inn innsigelser, og det er gjemt så godt inni en nettside med masse tekst, og masse byråkratisk språk, og masse «logg inn her, trykk der», og du blir...
Så det er liksom, de prøver så godt de kan å forhindre brukermedvirkning, er det noen ganger jeg har inntrykk av. Hvis du skal se på et større byggeprosjekt, hvis vi tar Oslo som et eksempel, og hvis du skal prøve å finne ut, ok, men jeg lurer på hvordan dette blir seende ut, ikke sant? Så må du klikke deg gjennom sånn type 200 dokumenter, og
Og 90% av de dokumentene er sånn arkitekten har skrevet en setningsepost til byråkraten. Ok, jeg sender det til deg på mandag. Og det ligger ute like uthevet som tegningen av hvordan det faktisk blir sendt ut. Altså man blir fullstendig demotivert. Altså det er jo, man forsøker jo å få folk til å ikke engasjere seg nærmest. Så du må klikke, og jeg gjør jo det veldig mye når jeg prøver å
på Facebook og sånn om hva man skal bygge. Jeg klikker og klikker og klikker og klikker og klikker gjennom hundrevis av offentlige dokumenter. Oi, der var det faktisk plutselig en tegning, ja. Det er jo et demokratisk problem det her. Dette minner meg litt om en sånn typ...
fra næringslivet eller fra det offentlige også, hvor du er med, hvor de ansatte skal få være med og bestemme eller komme med innspill. Du kan minne om et arkitektprosjekt. Du skal sette opp en bygning, og så kommer alle ansatte med sine innspill, og så sier de til sjefene, tusen takk, disse innspillene skal vi ta med oss i prosessen videre. Og det er sånn,
I Schweiz vil jeg jo bare anta at med det kantonssystemet og det direkte demokratiet der, så sender du ut bunkevis med papirer til alle innbyggerne som må sette seg inn i forskjellige sakene. Skal man bygge dette? Skal vi oppgradere dette? Skal vi gjøre dette? Eller ja eller nei? Folk må sette seg inn i sakene, og det her er et litt omvendt demokrati at du får lov til å komme i et innspill, men vi vet ikke helt
hva det innspillet har vært. Vi vet ikke hvor det havner hen, hvor i neste ledd blir disse innspillene samlet inn og tatt til bruk. Og så er det
Det er en sånn asymmetri i maktforholdet at beslutningstager og kommuner og utbyggere forholder seg ikke til folket, mens det burde jo vært i veldig stor grad omvendt. At folket gir en tommel opp dette her synes vi ser bra ut, kostnaderne ser greie ut, og nytteverdien ser bra ut. Så dette går vi for. Stort sett så er man på sidelinjen, og så kan man påvirke det gjennom stemmesetningen sin med kommunevalget hvert fjerde år. Og da...
Hvem er det som stemmer på? Hvem er det som har stemt fram Nasjonalmuseet? Hvem er det som har stemt fram Bjørvika? Det er faktisk en interessant historie med akkurat Nasjonalmuseet, som illustrerer litt av poenget ditt. Det var jo på... Den debatten om å bygge en ny Nasjonalmuseet har jo pågått siden 70-tallet. Så det var på et tidspunkt...
En kjent norsk arkitekt som tegnet nytt nasjonalmuseet. Det skulle ligge på Tullienløkka den gangen. Dette var på 90-tallet. Begeistret ingen. Så var det noen som tegnet et uoffisielt forslag. Jeg tror faktisk det var han, Peter Olsen, inntil nylig milliardær.
Han fikk en arkitekt til å tegne et bygg i klassisk stil. Og så kjørte Aftenposten en sånn meningsmåling. Hvilken av disse to vil dere ha? Vil dere ha den moderne forslaget, eller vil dere ha Peter Olsen? Og så var det jo 70% som sa at de ville ha klassiske, selvfølgelig. Men det ble jo fullstendig ignorert. Så...
Jeg husker ikke hvem det var, men det var en daværende kulturminister. Ja, det er fint, men vi kan jo ikke bygge sånn i dag. Hvorfor kan vi ikke bygge sånn i dag? Hvorfor ikke det? Stor majoritet vil ha det. Så kan man ikke trenge å underbygge det fordi dette er historisk og dette er gammelt og dette hører ikke denne tiden til.
Det bygget skulle ligge på denne parkeringsplassen mellom gamle nasjonalgalleriet og Kulturhistorisk museum. Det hadde vært mye mer stedstilpasset enn det der glassgreiene som de tegnet. Nei, det skulle vi ikke ha. Altså, er det rart det blir et operør. Men altså, hvordan ...
Hvordan kommer vi hit da? Du kan gå så dypt i det du kan, men hvordan kommer vi dit at både arkitekter, beslutningstagere, kommuner, politikere greier å tegne disse bygningene? Nasjonalmuseet som det grelligste eksempelet. Moderne bygninger sammen med eldre bygninger, klassiske bygninger. Hvordan greier vi
å komme fra leddsted til sted til sted, for det er mange ledd dette går igjennom, før du i hele tatt besatt en spade i jorda. Hva er det som skjer? Du var inne på ideologi i sted. Hva er ditt take på at vi har endt opp med så grelt bybilder med en blanding av flotte gamle bygninger og en byggetradisjon med en haug av modernistiske byggemelder nå?
Nei, altså, det begynte jo, altså, arkitekter i dag klager på at de er nærmest like stor offer de som befolkningen og arkitektroperer og sånn, og de får ikke noe rom for arkitektur, etc. Det kan være noe sant i det, men vi må huske på at det var de selv som i sin tid initierte dette.
Da den modernistiske arkitekturen oppstod på 1920-1930-tallet, så var jo idealene på en måte at man skulle utslette historien.
Og det var jo en av de, altså han som en av hovedpersonene bak Bauhaus-bevegelsen, som var på en måte en forløper til modernismen, valgte Gropius. Han sa jo til elevene sine, bare glem historien, begynn forfra med blanke ark.
Så det var jo en sånn oppgjø, altså man skulle bli kvittet seg med all historie. Man skulle kvitt seg med 2500 år med arkitekturhistorie, og man skulle bare, altså det viktigste var nærmest at man skulle, hva enn arkitekturkunnskapen sa man skulle gjøre nå, man skulle bare gjøre det motsatte.
ornamenterte bygg, nei vi skal bygge helt glatte bygg, ikke sant det skal ikke være høyt under taket, det skal være lavt under taket skal vi ha tak, nei vi skal ikke ha tak, skal det være et godt synlig inngangsparti, nei det skal vi ikke ha, ikke sant en sånn anti-bevegelse altså du skal gjøre stikk motsatte det skal være motsatte
og så selger man det i ettertid, men dette var jo liksom det modernistiske, det kom hygienen og lys og luft, det er bare pølsevev. De første modernistene, de var ikke vitenskapsfolk, de var ikke ingeniører, de var ikke teknologer, flere av dem
Corbusier, Misfande, Råhøy, Gropius, ingen av dem hadde fullført arkitektutdanning. Jeg tror ikke Misf prøvde det en gang, han ble lært opp av faren sin som var snekker og noe sånt. Så de var ikke arkitekter en gang, de ville bare markere seg, de ville liksom skape seg et navn, bygge seg en karriere, sånn gylden mulighet til å på en måte gå inn i historien. Ja.
De har jo de gotiske skyskraperne på Manhattan fra 1800-tallet, og så tror du det hadde vært mulig å bygge dem uten heis, uten radiator, uten elektrisitet?
Hvis du ser på de bygårdene på Torshov, bygd før modernismen, vakre arkitektur, men de ble bygd med store bakgårder, gårdsrom, de var innlagt bad,
Så det der med å forbedre arbeiderklassens levestandard, det var bare noe som lå i tiden. Men har de ettertid solgt det som at dette er modernismens gave til befolkningen? Beklager, det var allerede undervei. Det eneste modernisme har gjort var å skrape vekk alt som har med estetikk å gjøre, alt som gjør arkitektur charmerende trivelig. Det var deres...
Men er det sånn, for det er jo åpenbart i kunsten og det kreative og i arkitektur og alt, så er det jo plass til mange forskjellige uttrykk og ideologier og det klassiske, du har det moderne, og at det er motkrefter her som går mot hverandre og at det er en, sier seg selv, sånn skal det være, men hvordan
kommer det modernistiske så til de grader å bli styrende til dette her? Det er jo litt interessant at man skulle tro at det var kanskje en miks av krefter at her bygger vi sånn og her bygger vi sånn, men hvordan greier det modernistiske og deres tilgjengere og forkjemper og
å komme inn i maktkorridorene og ta, og der hvor beslutningene tas, og hvordan greier de til eierskap til alt av dette her byggekrav, miljø, alle disse bullshit-tingene som man bruker som argumenter og unnskyldninger for å ikke bygge fint. For på et eller annet tidspunkt så må en modernist som har greid å ta eierskap og komme inn i maktkorridoren i større grad enn, skal vi si, de tradisjonelle måtene å bygge.
Jeg tror den viktigste grunnen til at modernismen fikk en fotfeste og etter hvert så total dominans som den har fått, er jo at den er...
ekstremt tilpassningsdyktig i forhold til oppdragsgiver. Le Corbusier og MIS, de samarbeidet med hvem som helst. De hadde ingen hemninger, skrupler. MIS prøvde først å bli Hitlers favorittarkitekt.
Og han ble jo solgt inn av Goebbels faktisk. Men Hitler fikk bedre kjemi med Albert Speer, han ble liksom kompis med han. Og når Mies så at det løpet var kjørt, så emigrerte han til USA. Og samme med Corbusier som også var tilhenger av fascismen. Og så når det gikk i dast etter krigen, så samarbeidet han med folk i Sovjet-Korea.
For å også dro han til USA, der samarbeidet han jo med kapitalister, og det var jo musikk, altså både lutfattig Sovjetunionen, bygge enkelt, bygge raskt, bygge fjerne, alt stafasje, bare enkle kasser, musikk i ørene til Sovjetunionen, som ville både bryte med kapitalismen, ville bryte med fortiden og så videre. Og så dro han til USA etterpå,
Dette er musikk gjørende kapitalister. Bygge enkelt, bygge billig, bare smelte opp noe kjapt, bygge kjempehøyt.
Tjene mer penger, selvfølgelig får modernisme en fotveste da. Det å tjene mer penger, også kunne være å si at man kan spare mer penger hvis man kommer på et offentlig plan, hvis man skal overbevise kommuner og den type ting til å utvikle ting. At dette går mye fortere, det er mer kostnadseffektivt, og du får alle miljøstandardene du vil ha, mens et penere klassisk bygg tar litt mer tid, tar litt mer penger, at man kan bruke veldig mye nesten logiske argumenter for
å åbevise politikere og beslutningstagere til å få iverksatt disse modernistiske prosjektene. Ja, det blir jo solgt, og det er jo en sånn underlig gjensidig effekt, hvor arkitekter først serverer politikerne argumenter, og så kommer politikerne med ønsker og krav og føringer,
Det sies jo ofte at dette er for dyrt, du kan ikke bygge sånn. Og så er det jo spørsmålet, hvordan regner du på det? For det konkrete enkeltprosjektet,
så er det kanskje billigst å få utbygger tjener maksimere profitten ved å bygge noe kjapt og billig. Billigst mulig, ikke sant? Gipsplater til vegg og sånne ting. Men hvilken pris betaler da Norge på overtid for at landene blir styggere og styggere og styggere og de nye bidelene blir utrolig uattraktive? Når den boligmangelen er over,
Hva sitter man igjen med da? Hvem er det som tar sakene sine og flytter vekk fra løren først? Det er de mest ressurssterke på løren som flytter da, da får de råd til å bo på Ullevål Hageby eller Frogner, det er bedre sted. Hva skjer med de stedene på sikt? Og hva slags kostnader har det for oss som samfunn? Og når du bygger billig skit, hvor lang holdbarhet har det?
Og det har klimamessige konsekvenser, og det koster oss som samfunn mye, da må vi kanskje rive det, ikke sant? Dette er 30-40 år. Jeg har jo bodd på Storo, altså, jeg blir sånn, når de driver og bygger det på det verste, jeg blir helt sjokkert over hva de rev. Det var et bygg bygd på slutten av 90-tallet, og så plutselig gikk jeg forbi en av dem,
begynte å rive det for å bygge bygget. Hæ? Det er en hel gasskap. Det er en 20 år gammel bygg, rev de. Tenk på det CO2-trykket der, som mange master om. Ingen brydde seg. Alle var glade for at det ble revet. Det som kom var jo ikke noe bedre, men ingen brydde seg fordi det var stygt, ikke sant? Hadde det vært et vakkert bygg, så hadde det jo aldri vært, altså folk hadde i hvert fall kjempet
mot at det skulle bli revet, ikke sant? Og nå driver det bygger i Nydalen, ikke sant? Det var en sånn stygt bygg fra 96 som allerede er revet. Og så er det et bygg på hjørnet, altså sånn vis av vis med storosenteret fra 80-tallet, skal rives. Ingen bryr seg, fordi det er stygt. Og så om 40 år da, hvis noen begynner å rive liksom
Kvernebyen da. Oboz har bygd et stort antall helt identiske grå blokker. Er det noen som kommer til å kjempe for å bevare dem om 40 år, hvis noen vil rive dem for å bygge noe enda verre enn det? Om mulig. Men hva er det som har skjedd etter de to verdenskrigene? Hva gjelder arkitektur og smak og tanke på...
holdbarhet, at ting skal være... For det var noe jeg husker Asle Tøye snakket om da vi hadde en av disse Europa-episodene hans, hvor vi snakket om polsk og tysk slott. Hvordan man på 17-1800-tallet bygde for...
for fremtiden at ting skulle stå, det var prestige at det skulle stå i mange, mange hundre år for å vise hva slags styrke og hva som bodde i disse menneskene, og hva slags fremtidsvyr de hadde da, hvor stort de tenkte, mens
Hva er det som har skjedd etter 1. og 2. verdenskrig? Man kan jo tilgjøre alt som er bygd de ti første årene etter 2. verdenskrig. Alt er bomba i stykker og bodes her, så skjønner man at det var et nødvendighet, men alt som har skjedd etter det, og i tillegg etter at vi har funnet oljepenger, så er det en byggetradisjon som har null skjel og null tradisjon. Hva skjedde etter verdenskrigene?
Ja, hva skjedde? Det er et godt spørsmål. Jeg tror det har noe med igjen, altså, jeg tror det er en del verdier som har blitt erstattet, og jeg tror det er drevet fram av intellektuelle og kunstnere og av noen grunn ofte franske. Altså,
Jeg leste en artikkel skrevet av en arkitekt som skrev at fram til på 1700-1800-tallet var det at det skulle være nytt. Det var liksom ikke noe ideal, at det skulle være nytt. Man skulle bygge noe som var varig. Og det var liksom at man etterlignet fortidig arkitektur. Det var det man henvendte seg til, inspirasjon. Ikke sant?
Men så har vi fått den fikseringen på at det skal være nytt, det skal være for vår tid. En konsekvens av det er at man bygger kortsiktig. Fordi det som er ofte, det som er nytt, er fort veldig utdatert også. Og da er det...
Når ingen er glad i det lenger, da er det lett for å rive det. Det er mange som bygger også, altså vi ser næringsbygg som skal ha en funksjon kanskje 20-30 år, som blir et sånt type smart hotell, hvor det bare skal være høy trafikk og masse profit og AI og automatisert og det ene og det andre, at man setter opp veldig mange eksklusiv bygg med spesifikke funksjoner som kanskje bare har en varighet og er ment for å vare på her kanskje et par ti år. Det er billig å opp, fordi de får til ateljeste det, og så
Er det nettopp det? De bygger ikke inn i varigheten. Det er ikke ment for å tjene hverken det bybildet eller det lange løpet. De fleste utbyggere, om det er næringsbygg eller boliger, de har et styre, og så er det aksjonærer. Deres lojalitet er til aksjonærene. Deres oppgave er å tjene mest mulig for aksjonærene.
Det spiller ingen rolle om den som er ansatt som leder personlig måtte være enig med arkitekturoperøret. Fordi han er ansatt, han måles på at dette byggeprosjektet her, det ga mest mulig avkastning for oss. Det er ingen aksjonærer som kjøper seg inn i et utbyggerselskap for at man er opptatt av at Norge skal bygges vakkert.
Man gjør det for å investere pengene sine, man tror man tjener penger på det, ikke sant? Men er det kapitalismen som har båret fram modernismen? Som sagt, jeg tror modernisme er et budskap som appellerer til mange ulike ideologier. Men helt klart, det er jo...
For de som er glad i å tjene penger, så er det jo selvfølgelig en budskap om at fasader er uvesentlige, arkitektur er stygt og pent, er så subjektivt, det kan vi ikke snakke om. Selvfølgelig er dette gavepakken, og arkitekter og politikere sier sånne ting. Det er gavepakket til de som vil tjene mest mulig penger. Politikeren, arkitekten selv, sier at det er stygt og pent, det er subjektivt, så da kan vi bare bygge hva som helst. Vi trenger ikke forholde oss til det helt tatt, fordi det er subjektivt.
Hvis vi tar eksempel uten å skulle, jeg er ikke så opptatt av å liksom, jeg tror ikke at alt som var før, alt er så mye bedre liksom, men hvis vi tar Gruneløkka som et eksempel da, det var jo et stort område som var eid av Thorvald Meyer da, som den gata oppkalt etter. Og han, da han
solgte tomten til andre utbyggere, så krevde han at han skulle ha siste ordet på hvordan bygget skulle se ut. For han var opptatt av at det skulle bygges vakkert. På de premissene så solgte han tomtene til andre utbyggere. Han ga store områder, for eksempel Birkelund og alle disse andre parkene på Grønløkka, det ga han i gave til kommunen med den forutsetning at her skal det være park.
Ikke sant? Så har vi noen sånne, altså har vi en Petters Dordalen eller Stein-Erik Hagen, eller hvem som helst som bryr seg om at en ny bydel skal se pen ut. Du ser jo hva Stein-Erik Hagen har bygd på Skøyen. Det er jo bare...
Han prøvde å bygge så høyt som mulig, og så billig som mulig for å tjene mest mulig penger. Hvilke bygger har du tenkt på da? Årklads hovedkontor på Skøyen. Ja, det der som ble sånn first prize-utgaven, det som ligger rett ved siden av her, nemlig Røkke sin kasser. Ja, det er bare helt sånn grått, sjelløst høyhus. Ja. Ja.
som bare er plantet der bak noen sånne gamle bygård. Før var det de mektigste bygninger som skulle stå igjen, og det ser vi jo i USA spesielt, altså alle disse gamle pengene som har bygd bygg hvor navnet bærer bygget inn i evigheten, på en sett og vis, men det er jo rart at ...
Det virker litt som Røkke kanskje hadde det i tankene med de enorme kolossene, for det er jo ganske dyrt. Jeg tror ikke det var noen sånn billig materialvalg og den type ting med Fornebyporten, men samtidig så er det jo en veldig modernistisk tradisjon, så det ser jeg jo, og det er det som er så trist med modernismen, synes jeg, at det
Dette er spekulert jo mange ganger at folk blir veldig positivt overrasket og sjokkert over det nye. Det modernismen gjør, tror jeg da, psykisk med mennesker, er at vi ser noe vi ikke har sett før, så blir vi litt forbløffet da.
Vi ble forberedt på, wow, dette her har jeg ikke sett før. Dette var nytt, spennende, wow. Barcode. Jeg tror det fleste så barcode første gang og tenkte sånn, oi, dette her så nesten litt internasjonalt ut. Det så litt nytt og spennende ut. Det ser ut som New York. Ja, det ser ut som noe som... Ultimate kompliment, ikke sant? Ja, det ser ut som New York. Middrevegteskomplekset.
Jeg tror ikke det er bare mindreverdisk komplekser, vi kan komme tilbake til det, men det er et eller annet med det som det moderne gir, er en slags kortsiktig rus av noe vi ikke har sett før, som har desto kortere levetid. For det er noe med det klassiske bygget, hvis du går rundt på Frogner, de nye eksemplene som dere viser frem, at dere har bygd ny
arkitektur på gammel stil, så er det ikke noe sånn, du får ikke det samme sjokkeffekt. Du synes det er veldig fint, men du tenker sånn, dette har jo kanskje vært her i to-tre hundre år. Det er fint, det er der, men det er noe med det moderne som gjør en sånn sjokkeffekt i oss som vi tror vi blir litt amazed av der og da. Og så er det desto kortere levetid. Jeg tror de aller fleste som er på barcode nå, som noe datert, som noe litt harde, som noe
en fremtidsvye som døde veldig fort. Det er der mitt problem med modernismen er. Det er litt som en ny bil som ikke er et fett merke. Det er fett å kjøpe den der og da, og så er den ganske ordinær og etter hvert litt trist å ha rett på. Jeg tror det er ofte mange arkitekter er opptatt av. Skal du bygge vakkert, eller skal du gi folk wow-effekt?
Jeg kan også se modernistisk arkitektur og få den wow-følelsen. Men så tenker jeg, den wow-effekten forsvinner jo etter fem minutter. Hva sitter du igjen med da, når du ikke får wow-effekt? Jeg kan helt ærlig si at første gang jeg så operan, så tenkte jeg wow. Dette har jeg ikke sett før, det var veldig stilig. Noen synes operan ser bælharg ut. Det begynner å vite, det ser ikke like hvitt ut, det ser bare ikke...
Det ser ikke på like bra ut lenger. Fra mitt eget ståsted da, så var jeg i Schweiz nå, og da var jeg i Luzern. For alle som har vært i Luzern i Schweiz, for de som ikke har vært der, blir det ikke å si. Så er det da, nå kommer du fra togstasjonen, du først merker det oppi en slags ås da, er et svært slott. Det er ikke så gammelt, det er fra, jeg tror det var 1700-1800-tallet, tror jeg. Ja.
Og det har bytt på masse påbygg, har sin historie selvfølgelig, men det slottet der oppe, det gir meg jo både en wow-effekt, men også, den tror jeg også er en langvarig, det er ikke operan i Oslo, sånn at noe du bare tar for gitt etter hvert. Det er et eller annet med det gamle som gir en tidløs gevinst, som det moderne ikke gjør. Ja.
Ja, altså operan er jo, det er jo mange som synes den er, liker den da, men så er jo den også blitt veldig sånn, ikke sant, man har jo forsøkt veldig hardt å kanonisere den, ikke sant, altså man kjører den som
I forhold til turisme og sånn, når du kommer til Oslo, da må du gå og klatre på fasaden av det, på operan, gå på toppen. Nå er jo Barcode på den ene siden, fjorutsikten er jo veldig flott. Det er ikke så bra utsikt lenger som før, fordi Barcode er blitt bygd, og så er det jo
Alt er bare hvitt og grått, og nå er det blitt skittent hvitt. Ja, det har det. Hva er det med bygget selv? Hvis du ser baksiden, så ser det ut som et vilke som er kjedelig kontorbygg. Jeg tror folk synes det er veldig charmerende å kunne gå opp på bygget og gå rundt og rundt. Det synes jeg også. Men hvor vakkert er det egentlig? Det fungerer kanskje der det er, men ...
Jeg håper man kan gå litt vekk fra den wow-effekten til å bygge mer vakkert, som du sier. Det gir deg kanskje ikke den wow-effekten første gang du ser det, men det er...
du blir aldri lei av det, fordi det er pent å se på. Og her kommer det også til at hvis du bygger klassisk pent og vakkert, og noe som er i tråd med resten av bybildet, så får utbyggerne, eller hvis de kaller det arkitektene, de som står bak, får en mindre wow-effekt selv. Og dette har du snakket om med Espen Goffeng, en veldig bra podcast du gjorde oss an i fjor. Denne her arkitekter tegner for andre arkitekter. Og hvis du tegner noe på Frogner som ser ut som det gamle på Frogner, får ikke noe wow-effekt allerede.
av dette her av dine kollegaer. Tegner du fucking operamp nede i Bjørvika der? Klart er det hylles og besett med andre arkitekter i utlandet. Det er ikke bare wow-effekt for folka, men også for arkitektene selv. Det er jo en viss verdi å skille seg ut og skape noe originalt. Ja, absolutt. Jeg var på en debatt, deltok i en sånn debatt i fjor, var det
jeg var blant annet en arkitekt som satt i panelet, og den arkitekten sa «Ja, men du skjønner jo at det er den type arkitekturen som dere arkitekturer vil ha. Jeg kan ikke tegne sånn. Hvis Oboz kommer til meg, eller en annen utbygger kommer til meg og sier «Bygg 100 boliger, og jeg tegner noe i klassisk stil», får ikke det gjennom, vet du. Og så var det noen som sa «Har du noen gang prøvd?» «Nei.» Ikke sant? Så jeg
De prøver jo ikke engang nettopp litt for det du sier, fordi de henvender seg først og fremst til sine kolleger. Det er nærmest noe suspekt over at man tegner noe som vanlige gjengse mann på gata liker. Litt sånn, ok, er det, ikke sant? Og spesielt hvis du tegner noe som er inspirert av ikke-modernistisk arkitektur, nå begynner jo det å endre seg litt da, heldigvis. Men
siste hundre årene, det er jo som profesjonell selvmord å tegne noe som ikke er modernistisk. For det er et eller annet uoriginalt med det, og jeg tror det gjør litt vondt å lage noe som kanskje er veldig vakkert, storslaget, men klassisk, at det er alltid noe uoriginalt over det, for det har de gjort før, og det tror jeg kanskje byr
den type kreativ menneske litt imot da, for det er noe et eller annet du har lyst til å skape noe som står igjen du har lyst til å skape noe for deg selv og for de du skal imponere og da er det liksom, hva originalt er det jeg kan gjøre her sånn for eksempel operan er et forsøk på da jeg tror det syvende synes jeg handler om indoktrinering i en ideologi
Man går på arkitektutdanningen, og så blir man fortalt at alt annet enn modernisme er fortidig, og det er Harry å bygge noe annet, det er feil, det er fortidig, det er tilbakeskunde, det er reaksjonært. Man klister masse negative navnelapper på alt annet enn modernismen. Så du kan kopiere, det gjøres jo hele tiden, du kan kopiere...
Corbusier, eller Mies, eller en eller annen modernist, så bygget ditt ser det som det er fra 50-60-tallet, det er ikke noe problem. Da får du applaus. Men hvis du kopierer noe fra, si 1930 da, modernisme fra 1930, superfint, kjempekult. Alle andre arkitekter, jeg applauderer. Tegner du noe fra et klassisk bygg fra 1929, da er det fortidig, da er det reaksjonær. Ikke sant? Så...
ren ideologi, og så er det ganske få arkitekter som stiller noen spørsmålstegn ved det de har lært. De kaller det fag. Det er egentlig bare dogmer. Jeg håper at det er i ferd med å endre seg, men i hundre år har det vært noe suspekt over å skulle tegne noe folk som liker. Arkitektur skal provokasjonere
provosere arkitekturen, ikke sant? Du skal utfordre. Kan ikke du faen meg provosere på det jævla galleriet ditt da, i stedet for bybildet? For jævla mange arener du kan provosere på, men må du liksom plage oss med... Har befolkningen noen gang bedt om at deres daglige omgivelser skal være provoserende?
det er de som skal leve med det var det bedst om å ha noe provocerende rundt seg? det var det beste med å bo her synes du nei det er så utrolig bare jeg går til jobb og bare bare kjenner på den provokasjonen av arkitekturen åh fy faen det vokser bare da kjenner jeg bare åh jeg lever i oss ja ja ja det er 4. januar og det er snøkaos og jeg får skinka på jobb for det er også sykt langt til å levere barnet i barnehagen og så kom det provocerende bygge opp åh nydelig du gjorde dagen min altså sånn er det
Det er det jeg trenger. Jeg var liksom prikken over i. Jeg fikk det provoserende bygget i fleisen, rett før jeg gikk inn på kontoret mitt. Tusen takk, arkitekter. Men hva var det jeg tenkte på her nettopp? Jeg hadde flere tanker i huet, og så hadde vi det så morsomt, så da glemte jeg det. Signalbygg, det var det jeg tenkte på. At det er denne her...
etter å skape noe originalt og noe nytt, og hvordan selge det inn til kanskje de som skal beslutte dette her, til politikere, så er det dette her signalbygg-ordet dukker opp mange ganger. Og det er altså bare et sånt bullshit-ord, er det ikke det? Som bare for å...
for å få gjennom noe, for å kalle noe som skal stikke ut i bybildet, så er det sånn, ja, dette er signalbygg. Ja, altså, ja. Hva er det man vil signalisere, er jo et spørsmål. Altså,
Det er jo et ord som har blitt brukt. Det startet jo med en markedsføringstriks. Hørte så flott ut. Å, vi må jo ha signalbygg. Og jo mindre byen er, jo mer er politikerne opptatt av å få et signalbygg. Man har et signalbygg.
Du har bygg som, hvis man tenker at signalbygg, at det skal signalisere et eller annet. Hvis du er for eksempel i Paris, for å ta det kanskje mest berømte eksempelet, så har du, du kan se bygg
Eiffeltårnet fra mange steder i byen. Den kan du på en måte orientere deg etter. Hvis jeg går i den retningen, for den butikken der ligger jo ganske nærme Eiffeltårnet, så hvis jeg går mot Eiffeltårnet, nå har vi jo Google Maps alle, men frem til nylig, så var det sånn du kunne signalisere, Eiffeltårnet signaliserte et eller annet. Det hadde en praktisk
at de kunne orientere etter det. Ikke sant? Og en del andre... Stortinget konghuset er jo veldig signalstrekning nesten. Dette er der hvor kongen, og her er de folkevalgte. Ja, ikke sant? Ja.
Og så er det ordet i nyere tid bare blitt brukt som markedsføringstriks, og det hørtes så kult ut, og signalbygg. Og så er det en veldig stor forventning til gjerne små kommuner og bygder som sliter med fløyavflytning,
Der setter politikerne sin lit til at signalbygg skal snu. Hvis vi får opp et kult signalbygg, helst tegnet av snuheter, så da blir det vekst. Da strømmer turistene til, og det er ikke måte på hva et signalbygg skal gjøre for bygda vår. Og så bygger du signalbyggen, og så skjer ingenting. Hahaha.
Fordi folk blåser i deres signalbyggene. Har du tenkt over det i populærkulturen, og hva jeg tenkte på i stedet også, at gjerne i filmer og sånt, også ser du
Det er veldig påfallende, og det er sikkert også for at seeren skal kunne kjøpe at boligen stemmer overens med personligheten til karakteren, eller den settingen de er i. Så hvis det er en familie som lever med helt vanlige jobber, så er det en typ leilighet, eller et helt vanlig enebolig. Hvis du møter noen besteforeldre, så bor de alltid i et koselig hus.
Det er ikke en sånn stusselig toroms på løren, det er koselig hus. Mens den vellykkede rike, den som skal finansiere eventyr eller et eller annet som har makt, eller setter i gang ting, bor på et slott eller kods. Han samler på kunst. Den onde bor utelukkende alltid i et sånt funkisk kompleks. Ja.
Sånn funkisk kompleks med underjordisk garasje, og kanskje noen utsikt, men det er bare sånn, det er kaldt, det er mørkt, det er hardt, det er ikke noe interiør, det er lange korridorer. Og det er ofte i populærkulturen bare fremstilt som det onde. Så det er det...
Det er vel det som folk oppdager sakte musikkert og som ligger litt latent. Det er litt usakelig å dra frem i debatter og fagdebatter rundt arkitektur, men det er jo en følelse av det gode mot det onde her. Hvem er disse onde kreftene som greier å skape bybilder? Hvordan er det mulig å få Nasjonalmuseet å se sånn ut
I tillegg til å være, så hadde det vært en modernistisk landsby, ok, da føyer det seg inn av modernistisk bydel, som vi bare opprettet, men det er jo midt inne i masse gamle fine ting, det er Vestbanen og noe annet, det er ikke brygget, det er bare... Nei, det er jo...
Ja, det er et godt poeng hvis du har sett American Psycho. Alle skurker i filmer bor i en leilighet som serier som kåken til Patrick Bateman. Hvis du har sett Clockwork Orange, Stanley Kubrick, så ser du fremtidsdystopien. Alle byggene er modernistiske betongbygg. Du ser ett tradisjonelt bygg i hele filmen, hvis du legger merke til det.
Og det er et teater som mobben raserer. Jeg har ikke lest bakgrunnen, men jeg tror ikke det er tilfellig. Det er Stanley Kubrick som har laget den filmen. Her er det gjennomtenkt, ikke sant? Men det er jo interessant det med Nasjonalmuseet, fordi det er jo Norges, jeg tror det er Norges dyreste enkelbygg. Den kostet litt over 6 milliarder kroner. Ja.
Og arkitekter sier jo ofte, ja, men ikke kritiser oss, ikke skyt på oss. Vi har ikke noe spillerom, vi har ikke noe rom for arkitektur. Ikke sant? Og så er jo det bygget der da, et eksempel på vanvittig budsjett, og de hyret inn en stjernearkitekt fra Tyskland, som fikk fritt spillerom. Hva klarte han å lage? Stjernearkitekt fra Tyskland, så greier vi ikke å tegne dette her selv. Ikke sant? Altså,
responsanalyse, profesjonelle analysebyrå, gjorde meningsmåling hos den norske befolkningen
To tredjedeler av befolkningen synes det bygget er stygt. Det må være mer. Jeg nekter også at det er så lavt. I den undersøkelsen var det ca. 65-66% som sa at det bygget der er stygt. Hvis det er en grad fra 1 til 5, så er det bare hvem som synes det er fint. Det er sikkert mange som ikke har noen mening. Hvem er det som står og ser på nasjonalen og sier herregud, vi faen får et prøkt.
Herregud, jeg blir helt rørt, det. Det ser ut som et bomberom, rett og slett. Men det ser ut som om det skulle vært bygget under bakken, og så hadde det bare trukket opp. Ja, ikke sant? Ja, men det er jo, du kan jo spørre deg. Og så sier de, jeg hører så mye dumt, jeg liker Nasjonalmuseet, og hvorfor det...
Fordi de har laget en sånn man kan sitte på utsiden. Og så sier jeg, er det bra nok for deg? Å, så genialt! Arkitekten tegner litt utstikk, sånn at man kan sitte der og se ut på sjøen. Man må klare sølmær noe bedre enn at det går an å sitte. Jeg vet ikke, er det noe særlig med hygge rundt der? Er det noen kaféer og restauranger og barer bortover Nasjonalmuseet? Er det ikke bare vegg?
Ja, så du tenker på opp mot Kortadlersgatet? Nei, nå tenker jeg fra Saga Kino og Klingeberg Kino og forbi Vestbanen til Akke Brygge der. Det er jo den store åpneplassen foran og ved siden av rådhuset. Og så blir du møtt med en grå kassa med en underlig teaterscene på fasaden. Jeg vet ikke hva...
Hva er greia der? Har du sett det? Det stikker litt inn, en sånn firkant som er tilbake trukket. Det er sikkert en eller annen veldig genial idé bak det, som ingen andre enn arkitekten skjønner. Men det er jo trist at både som jo arkitekturopprør skal ha stor ære for at nå har det blitt en stor offentlig debatt, mer og mer, mer bevissthet, og folk er opptatt av dette, og nå greier det som det er. Og det er ofte det som mangler, det er jo...
folk som er flinkere enn selv til å sette ord på det som er problemet i samfunnet. Det er jo det som er ofte vanskelig for folk å bare snakke om. Det er et eller annet jeg liker ikke dette, men jeg kan ikke diskutere det med en utbyggerarkitekt, for de har et bedre, de har en bedre bevisbyrde og bedre ordforhold enn meg. Men når arkitekturopprøret kommer der, så blir det mer, men allikevel så er det
Igjen da, det er sånn post mortem, det er sånn point of no return, så kommer debatten inn for sent. Og hvis det er sant at Nasjonalmuseet er det dyreste enkeltbygget bygget i Norge, 6 milliarder, hvorfor er det ingen folkeinvolvering? Altså om folk i Oslo eller i Norge, altså noen avstemninger, noen modeller,
noen form for demokratisk påvirkning. Hvordan skal egentlig folk kunne påvirke om så det er å stemme på ingen av partiene som gikk til valg på den ene eller den andre modellen, eller hva det skulle koste, eller hvordan det skulle se ut. Så det er null demokratisk påvirkning om man ender opp med et bygg som jeg tror langt mer enn 67 prosent av befolkningen ikke synes er fin. Arkitekter hater den ideen, ikke sant? Ha en folkeavstemning.
Så sier de, skal vi dra inn mannen og kvinnen på gata og tegne et bygg? Det går jo ikke. Nei, det er ingen som sier det. Man kan utlyse en arkitektkonkurranse, og så kan man kreve at minst ett av forslagene skal være tegnet i tradisjonell stil, fordi vi har indikasjon på at mange synes det er fint.
Og så kan profesjonelle arkitekter tegne det, møte de samme kravene til andre forhold som vi kan om estetikk gjøre, men det skal bygges som et klassisk eller tradisjonell bygg. Og så kan man kjøre meningsmåling på to eller tre alternativer, men det er her arkitekter, det er derfor de er så negative, de vet at det tradisjonelle alternativet vil vinne hver eneste gang. Det er grunnen til at arkitekter er så negative til ideen om folkeavstemning.
Og de har solgt det argumentet til politikere, at man skal ha en armelengdes avstand til kunsten. Politikere skal ikke blande seg inn i kunsten. Og så går politikere og gjentar det som standardfrase. Jeg har snakket med en politiker i Oslo, det har jo vært snakk om at Oslo Philharmonien skal få sin eget konserthus, og så har jeg lufta den ideen, og det er jo veldig tidlig, og så har jeg ikke bestemt noe som helst jeg har hatt, men jeg har sagt at det er sånn,
Hva med folkeavstemning da? Si at man skal ha minst ett forslag i tradisjonell stil, som er tegnet av profesjonelle arkitekter. I møte kommer alle de andre ønskene og kravene ellers. Det skal være tradisjonell stil. Og så kjører vi en meningsmåling hos befolkningen i hele Norge, i og med at dette er Norges hovedstad. Nei, det kan vi ikke gjøre. Her har politikere godkjent bygg
Etter bygg, etter bygg, etter bygg som folk hater. Munkmuseet, det er kanskje det aller verste eksempelet på det. Litt mindre prosjekter, så var det mye bråk rundt voldsløk av skole, som var masse bråk rundt i fjor. De godkjenner og godkjenner og godkjenner, og det ene bygget etter det andre blir mer misslykt. Så hvorfor ikke prøve noe nytt? Nei, det skal vi ikke gjøre. Når folk er så utaktene med politikerne som bestemmer dette her,
så må vi stille seg... Det er jo de samme folkene som har stemt fram det partiet, for det er jo det partiet som har fått flest stemmer som sitter og tar disse beslutningene. Er det ikke det? Som sitter i byrådene, eller jeg vet ikke hvem som tar disse beslutningene. Ja, man skal vel ha flertall og sånn, altså i
jeg vet ærlig talt, jeg prøver det. Det har liksom vært en av mine kjepphester, hele engasjementet med, hvem sin skyld er det? Du klarer, altså politikere, selv vet du ikke. Men hvem sitter med ansvaret? Hva er det lengste du har kommet av? Jeg har hatt politikere som har sendt meg melding på Facebook, privat, på Messenger. Jeg er helt enig, men hva skal jeg gjøre da?
Skal det være en politiker? Er ikke du politikeren av oss to? Skal jeg fortelle deg hva du skal gjøre? Hvis du og jeg er valgt inn i et kommunestyre, jeg vet ikke hvem som tar beslutningen der, men på en gitt tid, tre-fire år,
Og så er det da at prosessene kommer til politikerne som må ta stilling til at dette er det vi skal gjøre. Dette er blitt banket tidligere. Nå må du bare si skal det koste 4,5 eller 5 milliarder og skal vi ha handicaptord? Hvor mange skal vi ha? Er du fornøyd med miljøsertifiseringen og så videre? Kommer det å stå seg inn på bordet til politikerne så må vi gå enda lengre tilbake. Det må jo finnes noen sånn
papirspor, en paper trail på prosessen av når er det ok, vi skal ha Nasjonalmuseet hvor skal det ligge? Der skal det ligge, greit da vi banker det det må jo være dokumentert den kommunikasjonen som sakte men sikkert gjennom mange år sikkert avgjør lokalisjon, utseende funksjonalitet omfang, pris alt dette her må jo ligge dokumentert et eller annet sted, noen vet
Ja, altså, politikere vil helst ikke bestemme noe annet enn økonomien i det. Politikere vil skyve ansvaret på noen andre. De vil i hvert fall ikke blande seg bort i estetikk, selv om de vet at det går gærent gang på gang. Så de oppnevner en sånn komitee, arkitektkonkurranse, og så er det fem-seks personer, eller et eller annet sånt, som sitter i en sånn jury. Det er 90 prosent av dem er arkitekter,
Og så har de ulike forslag, og så velger en vinner, kårer en vinner. Og så gir de politikerne, dette skal vi bygge. Og så sier politikerne, ja vel. Ok, så hvis det er en lege til jury som sitter der og tar disse vurderingene, det er jo der det høres mye av makten og beslutningene tas, som gjør at politikerne egentlig bare skal...
Det er ingen politiker som kan tenke, det faller ikke vedkommende inn og tenke, vi har jo prøvd dette her, men mange funker ikke helt. Folk blir misfornøyde. Meningsmålinger viser at 80% av Norges befolkning misliker Munch-museet. Kanskje vi skal gjøre noe annet? Kanskje vi skal involvere oss på en litt mer direkte måte?
Ingen som tenker det, ikke sant? Det er ingen vilje. Kan det være at vi backer det moderne looket nå da? At vi liker barcode, synes operene så fete ut, og at alt av Oboz og selvoprosjekter, det er helt topp. Det er ikke at det ikke er noe særlig smak og mening rundt det, at man ikke ser noe estetisk, eller bare ser rent og slett pragmatisk og økonomisk på det.
Du har jo hatt noen politikere, for eksempel i Oslo, og for så vidt Trondheim, som har veldig sterke meninger om at du skal bygge moderne arkitektur. Men mitt inntrykk er at så store flertallet av politikerne har ingen mening om det, og hvis de har noen mening om det, så tør de ikke å si hva de mener. De har en sånn 5-6-
standardkommentarer som de serverer deg gang på gang. Stygt og pent og subjektivt, her må vi stole på fagfolk. Ikke sant? Altså, du får sånne svar, og så etter det, så bare ser de rart på deg hvis du ikke er fornøyd med de svarene. Det er liksom min erfaring. Og så er det
Så jeg tror det er hovedproblemet. Det er manglende interesse hos politikere, og manglende vilje. Det er som for å få de beste politikerne, og vi trenger fryktelig mange av dem, hvis det er på fylkesnivå, og kommuner, og skal ha byråkrater, og inn på Stortinget, så er det sånn...
De burde kanskje ikke forvente at de skal ha, det må jo være noen ledd før det, og det er der den missing linken er, den folkevurderingen, det folkeinnspillet, mellom denne juryen, som jo også virker veldig, skal vi si, fagstyrt, elitistisk, veldig homogen, hvor du slipper til veldig lite yttre meninger.
Eller andre, altså det er et veldig homogent utvalg da. Så det er, man skal kanskje forvente politikerne at de skal både, at de skal være, at de skal kunne arkitektur, de skal kunne ta beslutninger, og det
Selvfølgelig kan de det. Det er jo ingen som sier at kommunalministeren eller kulturministeren skal sitte og velge sin personlige smak. Så når man etterspør mer engasjement på estetikk fra politikere, så kan man, politikere uttaler seg om alt mulig de egentlig kan greie på. Helsevesenet,
skolesystemet, skatt. Det er veldig få politikere som er utdannet kirurger som mener veldig mye om hvordan et sykehus skal være. Ytterst få politikere som er utdannet lærere som likevel har sterke formeninger om, ikke sant? Og så videre. Men hva gjør de? Jo, de baserer seg på et kunnskapsgrunnlag.
Ikke sant? Og vi har, og det kan genereres mer, og vi har allerede kunnskapsgrunnlag på hva slags type arkitektur befolkningen liker. Men den kunnskapen vi har lagt det fram for dem, vi vil ikke ha noe med det å gjøre. Hvis vi ser, bare et kjapt eksempel til hvordan i stedet det kan gjøres, i Gøteborg,
Nå er det sosialdemokraterne som sitter i byrådet der. I forkant av at de kom til makt så gjorde Universitetet i Gøteborg en undersøkelse hvor de kartla politiske holdninger hos befolkningen. Og så var det det med arkitektur da.
selvfølgelig et stort flertall foretrakk tradisjonal arkitektur, og så skulle de rangere hvor viktig er den saken av, jeg tror det var fem og tredje politiske saker. Dette kom til nummer seks. Dette er noe folk rangerte som ganske viktig. Seks arkitektur, det er ganske behøyt.
Så sa politikerne, ok, da har vi en viss kunnskapsgrunnlag. Flertallet hos folk i Gøteborg vil ha tradisjonal arkitektur. Da går vi på valg at vi skal bygge tradisjonell Gøteborg-arkitektur. Så fant de, og hva gjør de nå?
De sier, de har sagt til utbyggerne, vi skal bygge tradisjonell arkitektur. Modernistisk arkitektur, det skal vi ikke ha på en stund. Det avvises. Også
Hva skjer da? Hva gjør utbyggerne da? Legger de seg ned dør? Går de i kunk? Hva gjør de? Nei, de sier det er et utbyggerselskap som skulle bygge svært boligområde sentralt i Gøteborg. J&M bygger etter de opererer i Norge også. De bygger noen av de færreste kassene du ser. Det er J&M bygg som står bak. I Gøteborg så skulle de bygge, og så sa kommunen «Nei, sorry, vi må bygge klassisk arkitektur».
Og så, hva gjorde de da? Reit de hele greia? Nei, de sa, ja, det kan vi gjøre. Dette blir en fin, og sitter jeg, dette blir en fin utfordring for oss og våre arkitekter. Ingen som døde, ingen som gikk kunk, det er ikke for dyrt å bygge pent.
Så når det kommer krav, så fører det seg. Men arkitektene i Göteborg, de arrangerte jo en sånn møte, en sånn krisemøte. De kalte det selv for et krisemøte, hvor de skulle finne ut hvordan vi skal håndtere dette her. Hvordan kan vi sabotere denne? Ja, ja, ja.
Senest i forrige uke sa Johannes Hulter, som er byråd for byutvikling i Gøteborg, han sa et annet prosjekt. Nei, vi skal bygge klassisk. Glem det, det kommer ingen vei med dette her. Vi kan ikke bygge kasser, vi skal ha kvartaler. Vi skal ha kvartalstrukturer, og vi skal ha vakre fasader i klassisk Gøteborg-stil. Utbyggeren sa, ok, no problemo. Har det blitt prøvd i Norge? Nei.
For å ta et helt nytt eksempel fra Lillehammer, Banenord, offentlig eid. De har en tomt rett bak togstasjonen i Lillehammer. Skal de bygge kontorbygg? Jeg tror det er mest til seg selv faktisk. Svær greie, fullstendig ansiktsløs, kjedelig glassgreie, med noen tre rammer rundt.
Det ble massiv motstand når de planlet, ikke sant? Og det ble laget selvfølgelig en sånn lokal aksjonsgruppe mot, ikke sant? De arrangerte folkemøte, rant inn med kronikker i lokalavisen. Dette vil vi ikke ha, dette er for svært, dette er for stygt, ikke sant? Og så kommer det, nei, men folk er jo alltid negative til utvikling.
Ikke sant? Sa de. Og det som skjedde morsomt, det var en nyutdannet arkitekt fra NTNU. Han er en av de første på 100 år til å ta utdanningen sin på et klassisk arkitekt. Han tegnet på eget initiativ et klassisk forslag som var akkurat samme kostnadsramme som Banenors prosjekt, og akkurat like effektivt i forhold til hvor mye kontorplass man får ut av det og sånn.
Men det var inspirert av klassisk Lillehammer-arkitektur. Og så ble det presentert på et folkemøte, og så kjørte lokalavisen meningsmåling. 83 prosent ville ha det alternative forslaget, og det rant inn med kronikker fra vanlige folk i lokalavisen. Dette vil vi ha, dette kjenner vi oss igjen i, bygg dette. Hvorfor kan vi ikke bygge dette?
Ok, der trodde folk var så negative til utviklingen. Ja. Det er ikke det. De vil bare at utviklingen skal skje på en måte som de trives med. Ja.
Det er det ukjente potensialet for smarte utviklere, at de ser ikke estetikk som instrument for å redusere konflikt med lokalbefolkningen.
Ikke sant? Hvis de bygger noe fint, så møter de mye mindre motstand. Det er større sannsynlighet for at de får prosjektet sitt godkjent. Det er større sannsynlighet for at det går kjappere, så da slipper kommunen å forholde seg til klagene. Men nei, her skal man bygge noe stikt, og man skal liksom...
Og så kan det til og med hende at når det hader ut i tid, fordi det er så mye motstand hos lokalbefolkningen, så kan det faktisk hende at det ender opp med å bli enda dyrere enn det hadde blitt, hvis man bare tegnet noe skikkelig fint som lokalbefolkningen hadde blitt forelsket i. Så er det så at noen ganger så tenker jeg, dette er veldig kortsiktig, de forstår ikke hvordan de skal helt gå fram. Men hvor mye skyldene har ikke utbyggerne
Her, eller hvor mye ansvar har utbyggerne her? La oss ta den store styggulven da. Hvor mye ansvaret har OBOS for at Oslo ser ut som det gjør nå, og hele Fornebu? Hvor mye ansvaret estetisk sett har OBOS egentlig? OBOS er jo den største sinneren av to grunner. Det er de som bygger mest. To, det er de som har holdt på lengst. OBOS ble jo startet på 30-tallet.
Så det er jo, men er de noe så mye verre enn alle andre? Nei, det mener jeg ikke. Er de noe bedre enn det er de ikke? Også er, de kaller seg boligbyggelag, men det er jo bare en AS, ikke sant? Altså, de driver jo som en vanlig business. Det er ikke stiftelse. Ja, ja.
Det kan gå til ennå. Men de driver jo akkurat som alle andre private utbyggere. Selvvog og Nordre og alle disse andre, ikke sant? Ja, de er en medlemsorganisasjon som Norges største boligbyggelag, har 250 000 boliger under forvaltning og over 100 000 medlemmer. Og så har de jo en historiematte, det var jo statlig helt til...
Her ble det spurt chatgipet til, hva nye med... Hold den her nå. Klippe vekk det der. Ja, ja, men da har vi chatgipet til ved et svar, vet du. Ja.
Obos ble grunnlagt i 1929 som en boligbyggelag i Oslo for å hjelpe folk med å skaffe rimelige boliger i en tid med boligmangel. Initiativet kom fra fagbevegelsene og Oslo kommune som ønsket å løse den akutte boligstitusjonen for arbeiderklassen. Obos har siden vokst og blir Norges største boligforvalter med et stort egnomsmarked og samfunnsengasjement. Det siste, hvor faen skjedde ikke det? Hvor har du det siste fra? Hvor har du det siste fra?
Men Oboz vant en pris denne uka faktisk. Du vet det. Vet du hva de fikk pris for? Jeg husker ikke navnet på den prisen, det var veldig langt, men de fikk pris for å være veldig kort, det selskapet som har tjent mest penger.
Grattis! Endelig en relevante pris som de har gjort seg fortjent til. Matcher jo litt den stilen til Martin Melland og Daniel Sindreid. Det virker som to ordentlige onkelskruer begge to. Kompromissløse businessmen. Ja, Audun Eng som startet Arkitektroprøret i Norge.
som er dessverre gått bort nå, som du har hatt som gjest før. Han jobbet jo som jurist for Oboz, og så hørte han at Martin Melland hadde planlagt å sanere, rive hele grunnløka.
De var jo godt i gang, de har revet mye på grunnløkka faktisk. Men han gikk dør til dør, vanket på hos folk, vet du hva Åbo skal gjøre? De skal rive bygårdene deres. Fy faen. Og da ble det jo et opprør da, som gjorde at denne rivingen av grunnløkka ble stoppet, og man fikk heller noe som heter byens fornyelse, hvor du fikk oppgradert standarden til leilighetene på grunnløkka. Så det er sånn...
Så Audun Eng var jo en veldig viktig sentral person for å redde grunnløkka. Så det var det tidligere Aarhus-sjefen ville. Nåværende Aarhus-sjef, hva blir han målt på? Når du skal evaluere om han gjør en god jobb, tror du han har gjort Norge så vakker?
Han kom jo inn i 30-årene og var vel også høyrearmen til Martin Melland i ganske lang tid. Så det var på at den tradisjonen og den maktoverføringen der var jo rimelig grei. Men det som er så sprøtt er at det er jo med hjelp av de forutsetningene med den oppstarten og det posisjonen Obo også har hatt, så har det blitt en sånn enorm, mektig gigant på boligmarkedet, kjøpt opp større
sopt opp eiendom og tomter og utviklet i for meg virker det som og der er jeg liksom lure på hvordan denne mekanisme funker på å
Obos har interesse av å bare få opp kasser, boliger. Obos blir jo på en måte den IKEA på 90-tallet virker det som. Og alt det kan jeg si som de som lurer på, ja, men Obos lager vel kanskje litt sånn, det er jo kanskje noen billigkoker her og noen dyre der, så for eksempel på Fornebøs er det sikkert ganske høy standard. Nei, det er det ikke. Det er helt ordinær standard.
veldig dårlig lydisolering, det er sånn og sånn, ja, men det er sånn bransjekrav, og det er sånn miljøkrav, spør hvem som helst som bor i Rolfsbukta, i Hagebyen, der jeg bor på Storeøya, det er litt, det er billig materialvalg, det er helt ordinære ting, og det er gjennomgående, og dette er veldig interessant, jeg sendte deg en melding når jeg dro til Gran Canaria, husker du det? Det var i februar,
Hva var det faen meg i år? Det var i februar i år, tror jeg. Det var en uke etter at jeg hadde vært der selv med barna. Ja, ikke sant? Og da tok jeg taxi fra flyplassen og inn til dit vi skulle bo. Mhm.
På venstre side, 200 meter unna, så ser jeg noen bygninger som er under konstruksjon. De har nøyaktig dette samme utseende som du har sett så utrolig mange steder. Først, se på Fornebø. Jeg vet ikke hvordan man skal beskrive det, men det er ...
med smale vinduer, ikke noen ornamenter, vinduer som kanskje er litt tilfeldig plassert, det er ikke på rekke. Det er gjerne alt fra fem til ti etasjer. Det er brunt, det er hvitt, det er mur, det er tre, det er veldig ensfarget. Og denne lukken her ser jeg i alle norske byer også, kommer langs...
fjorden, alt ser helt likt ut. Det ser jo sånn granka. Her er det noen som har solgt en eller annen, det er nesten som å se en sånn der...
av boligbygging, at du ser de samme type byggene gå om og om igjen, og så er det en variasjon av hvit, brunt, og jeg vet ikke hva de farger, men alle skjønner hva det er hvis de har sett noen av disse her. Løren er jo et kjempeeksempel. Men på Granka... Kommer på rullebånd. Ja, så på Granka så ser jeg, det er jo nøyaktig de samme bygningene. Det er de samme fargene, det er samme lykken, det er samme rare vinduene, ikke noen lamenter, og samme type høyder. Så tenker jeg sånn, ok, her er det et eller annet...
Er det samme utbyggere, samme modeller, samme ideer? I don't know, men det er noe ekstremt homogent, kostnadseffektivt som foregår her, som bare har meid over tydeligvis ikke bare Norge og Skandinavia, men også resten av Europa, hvor det bare puttes opp sånne her type, nesten post-Andre verdenskrig type leiligheter. Så hva faen er det som foregår? Gran Canaria er jo arkitektonisk ødelagt. En nydelig sted som ...
Det er jo fattig sted opprinnelig, og så så de muligheten til å tjene penger på turisme. Da skjer det jo gradvis, og så ser ikke befolkningen hva det er som skjer. Nå har det jo begynt å gjøre motstand av lokalbefolkningen, at vi skal kanskje ikke ha noe mer turisme nå. Men...
Ja, det er. Det går på rullebånd. Det er parkering for mennesker. Det er jo det der. Det er fullstendig sjelhusbygg. Det jeg lurer på, så var jo Oboz bare en av mange kunder for denne type modell av utbygging. Dette ikke jeg skjønner, men la oss hoppe tilbake til Oboz og deres makt. Bare at
Bare at Oboz kan stå bak og bygge det de tingene gjør, og sikkert ha den type argumentasjonsbyrden de har. De greier sikkert å svare på på et politikervis at de har data, de har undersøkelser, brukerne er fornøyde med å bo der, de har alle disse tingene her, men det er jo en boligmaskin som tjener helt ingenting.
sinnssykt med penger og lager, altså hvis du har fått pris for å tjene gode penger ta det for pris for å tjene gode penger, men så bare det er utvitsomt, hvis du trenger ikke, hvor mange undersøkelser trenger du på, hvor mange mennesker trenger du å snakke med for å spørre, synes du Oboz sine kreasjoner, vist i ti bilder synes du dette her ser fint ut og jeg bare sånn løren og nå holder du vel på på å øke den jeg har ikke oversikt det, men Oboz holder på over hele landet nå faktisk og da blir vi hva blir vi da?
Når Omos fortsetter å gjøre de samme type byggene, de copypaster alt utover hele Norge, så får du sånne her, som du sa, en slags middelklasse-ghettor, hvor det ikke er noe hyggelig. Jeg får blåste gater uten å... Ja, vi har jo fra naturens side så vakkert land.
Og så har vi også faktisk en del vakre eldre bymiljøer og arkitektur. Og så er det jo veldig trist å se hva er det som har skjedd da. At man bygger ut Norge på en sånn tankeløs måte. Og Oboz er den største synderen, sånn enkelt. Skal ikke skille alt på Oboz selvfølgelig, men de er jo den største. I kraft av å være de som bygger mest, så blir jo de den største synderen. Mhm.
Og det er jo en formelaktig måte. Det kan nesten til en viss grad, enkelte prosjekter jeg ser, det ser jo som...
Det er sånn man bygger for kyllinger i kjøttindustrien. Det er noe standardisert. De skal ha så mye plass for å utfolde seg, og her skal det være vann, og her skal det være mat, og så skal de ha utløp for sin naturlig behov. Det er en standardisert måte man bygger bosteder for mennesker også.
Det er sånn blokker, og så er det rundt et såkalt tun, og så er det alltid den samme lekeplassen, og alltid de samme søppelkastene, som stikker ut fra bakken, og så er det samme sykkelskure overalt. Og så er det sånn kjøre ned parkeringen, kjøre ut, gå på jobb, kjøre tilbake, parkere. Alt hele Norge ser sånn ut. Man blir jo litt sånn...
Jeg blir ikke sint en gang, jeg blir bare lei meg. Ja, det er jeg også. Hva er problemet da? Fordi du har en ekstrem monstermaskine av en boligutbygger med...
tydelig veldig toppstyrt, hvor makten blir overført til en andre, sikkert noe, jeg aner ikke hva slags ideologiske krefter som ligger i det, men det er bare snakk om penger, og om det er snakk om... Det handler bare om penger. Vi bygger boliger for folk. Det er det vi er opptatt av, bygge boliger for folk. Det er jo...
Det er litt som å gå på restaurant og si maten smaker ikke så godt, og så synes de vi lager mat for folk, vi har munner å mette. De må tvinges til å ta ansvar som
Det Åbos bygger, det er ikke en privat sak mellom kjøper og selger. De bygger ut Norge. De må forholde seg til noen som er involvert, som ikke er de de tjener penger på. Her tenker jeg at det er jo hva Åbos gjør de for Åbos en del.
Hva som mangler her da, skal man da stramme opp OBOS og gå inn der og forandre hele strategien og diktere ting på det? Eller mangler hele boligbyggebransjen her noen reguleringer i form av at det er en folkestyre? Skal ikke folket ha en seying på hva som bygges her? Eller skal det bare være opp til... Det er en reguleringsmekanisme som mangler her virkelig, sånn?
Det er ikke sikkert at man trenger å gjøre sånn særskilt tiltak for Åbos. Jeg tror de må forholde seg til akkurat de samme spillereglene som andre selskaper. Hvis vi lager politikerne regulere mye bedre, de stiller mer krav, sånn som jeg var litt inne på med, sånn som i Gjøteborg,
Og OBS blir jo nødt til å forholde seg til det, så da blir de nødt til å bygge fint for å få prosjektet godkjent. Det er ikke sikkert at det må så mye mer til enn det. Nå ser vi byråden for byutvikling i Oslo, James Stover Lorentzen, han har jo gått ut da, og jeg synes det er helt revolusjonerende i norsk sammenheng. Han var den første politikeren jeg vet om som har sagt, nå skal vi lage en estetisk veileder for Oslo.
og den skal ha litt trøkk, sånn at man skal bruke det til å kunne refusere søknader om byggeprosjekter basert på kun estetikk. Egentlig, hvis du tenker over, det er jo helt nytt i norsk sammenheng. Det er revolusjonerende.
Men så kommer del to av dette, som kan bli litt sånn at hvem skal lage den estetiske veilederen? Jo, det er noe som heter Byrådet for byarkitektur, som er en sånn, jeg har aldri skjønt helt hva de driver med, en slags superråd bestående av stort sett arkitekter. De sammen med plan- og bygningsetatens egne arkitekter skal utforme byrådet.
Ikke sant? Så det begynner som en fantastisk idé. Ikke sant? Man må berømme han for det, uansett hvor man står politisk, så dette er jo helt isolert sett, så er dette fantastisk. Men så krasjer det litt da at han utnevner den samme gjengen, ikke sant? Til å ut... Og så hva skjer da? Jo, man får en estetisk veileder. Dette er liksom min verste frykt da, hvis man ikke klarer å gjøre dette skikkelig. Man lager en estetisk veileder, laget av en liten gjeng arkitekter,
Og så begynner man, og det har kraft. Man kan avvise prosjekter. Og hva skjer? Og så bygger man, og utbyggerne forholder seg til den, og bygger for å oppfylle kriteriene, og så blir ikke folk noe mer fornøyd uansett. Fordi nå er det arkitektene som får vilja si.
Det er det som kan i verste fall skje. Det blir ikke noe bedre, selv om man har fått en potent estetisk veileder, så er det folk som er fortsatt ikke fornøyde, fordi det reflekterer ikke hva slags arkitektur folk liker. Det er problemet at man setter opp systemet hvor man er prisgitt de arkitektene som til slutt ender opp i en slik jury. Det kan også gå motsatt vei. Nå er det jo veldig tendens til at disse juryene er av type arkitekter og
ideologer som vil ha det på den og den måten med modernisme. Men du kan også gå helt motsatt vei, at du får plutselig folk som skal begynne å bygge aristokratiske bløtkakeboliger og slott som er fullstendig upassende i deler av Oslo-bygd. Så det er priset at den personen som hver tid har ansvaret skal plukke ut en jury med fagfolk, eller teknokrater, så er det jo hele tiden priset at
at en person greier å handle objektivt, og det er den eneste måten jeg kan se at hvis man ikke blander inn folkestyre og folkemening på dette her på et eller annet vis, så vil man uansett få en slagside av at man går for langt i klassisismen, for eksempel, eller for langt i modernismen. Men det er ingen som sier at mann på gata skal tegne byggene. For i motsetning til modernisme, hvor det er egentlig
ingen særlig objektive kriterier for hva skjønnet er. Så i klassisk arkitektur så har man det. Så man kan i neste omgang si, ok, men hvis det er riktig at folk flest trives bedre med tradisjonal arkitektur, da skal vi veta en estetisk veileder som reflekterer det. Ok, i neste omgang så kan man hyre arkitekter med ekspertise på tradisjonal arkitektur,
som kan utforme mer konkret i forhold til symmetri, i forhold til harmoni, i forhold til proporsjoner, i forhold til annen type, som blir veldig konkret, som er veldig vanskelig. Modernister, når de utvikler veiledere, så er det egentlig veldig tåkelagt. De snakker om sånn
to forskjellige personer kan tolke den samme veilederen helt ulikt. De bruker uttrykk som kvalitet, og de snakker om materialevalg, og så blir det ikke noe bedre. Alt er veldig vagt og veldig diffust, og det klager de på selv også. Det er en debatt gående nå i tidsskriftene for ...
hvor de diskuterer akkurat dette, hvordan skal vi lage en veileder som på en måte faktisk er anvendbar. Problemet der er jo, det vil ikke de snakke om selvfølgelig, men du leser jo det, problemet er modernisme. Men du fikk det på noe der at det at modernismen ikke greier å se på skjønnhet som noe subjektivt, det er... Nei, objektivt. Ja, om et. Altså hva...
Ja, altså skjønnet er subjektivt, det er ikke objektivt, mener modernismen. Der peker du på mye av problemet som også var innenfor kunstdebatten, og det der startet vel mye av uenigheten av hele den her, som modernistene gjerne avfeirer med en gang, du kan ikke si hva som er vakkert og hva som er stygt. Det bestemmer du. Du har en helt annen smak enn meg.
Og så kommer du da mot å si, jo det finnes masse objektive kriterier på disse her. Og der allerede, der strander det jo. Og når man ikke greier å lage en felles plattform med utgangspunkt der, så blir det jo en ideologisk drakkamp som er mye av, hvis jeg har skjønt det rett, er problemstillingen der. Det tjener jo modernismen å trekke i tvil at det er mulig å bygge type arkitektur som appellerer til de fleste mennesker.
De har ikke noe interesse, uansett hvor sant det måtte være, de har ikke noe interesse av det budskapet. Så uansett hva du presenterer deg for med forskning og undersøkelser og bla bla bla, så de bare avfeier det. Det er ingen, altså, en arkitekt som er overbevist modernist, det er helt bortkastet å debattere. Uansett hva du legger frem, så vil han avfeie det. Sånn at, altså det er jo riktig at
Det er jo riktig at stygt og pent i arkitektur er subjektivt. Selvfølgelig er det det. Hvis jeg og du skulle ha valgt hvilken bygd synes du er vakkest i Oslo, så hadde vi sikkert valgt litt forskjellig. Men det betyr ikke at hvis man undersøker dette på populasjonsnivå,
at det ikke går an å finne tydelige trender for hva de fleste mennesker pleier å like og mislike. Hvis du voldslukket skole, som har blitt utskilt og forhatt av veldig mange, hvis det hadde blitt bygd som et vakkert, klassisk bygg, er det noen som hadde klagd?
Det er sikkert veldig uenig, er dette Oslos vakreste bygg? Det er sikkert veldig uenig, men det store flertallet ville ha vært fornøyd i å si at dette er vakkert nok, dette er fint. Det er litt sånn som hvis du tar, uten sammenligning for øvrig, men hvis du tar på individnivå, er det veldig forskjellig
hvor effektivt parasett er, som smertestillende. Folk har ulik type effekt av det, det finnes sikkert noen som ikke har noen effekt av det helt tatt, det kommer litt an på hva slags type smerte du har, helt ulik bivirkningsprofil, og så videre. Så på individnivå er det veldig subjektivt hva slags effekt du har av parasett.
Men på populasjonsnivå er det ganske tydelig at parasett har ganske god effekt på smerte. Så det er litt av det samme. Hvis man ser, er det noe som går igjen på populasjonsnivå som de fleste synes er vakkert, så er det helt klart, da kan man snakke om objektive kriterier. Man har forsøkt å forske litt på
fra et psykologisk perspektiv, jeg har gjort noen interessante studier, hvorfor er det at folk liker visse type bygg enn andre? Da sporer man til personligheten, på en måte. Man tenker at man kan sette motpoler, altså
Noen mennesker, de har veldig lav terskel for å bli mett på visuell stimuli. Det skal veldig lite til før de føler seg overveldet eller mettet. Og så har du de som
ha veldig lav terskel for det. Så noen mennesker, lite mindre tall, de er sånn hardcore minimalister, eller interiør, eller arkitektur, hva som helst. De orker ikke noe stafasje, de orker ikke noe pynt og kryssduller og for mye farger og runde former og kuver, og de vil ha det firkantet og svart og hvitt og sånn.
Og så har du de som dere finner annonsene, løvehoder og persiske tepper og gullkroner, andre siden der. Men så ser man at de fleste mennesker havner et sted eller cirka midt i mellom. De føler seg veldig stresset av for lite visuell stimuli i skapte omgivelser.
Og så føler jeg at det blir litt for mye når det er i andre enden. Det er det man kaller, man har et uttrykk for det som heter organized complexity. Det er at man skal være et visst system i kaoset, og man skal ikke ha overlessere med pynt, og ikke bare fasadeornamenter, men alle slags detaljer, og det skal heller ikke være for lite det.
Hvor man ser veldig mye av den klassiske arkitekturen treffer et sted midt i mellom der. Du har jo selvfølgelig sånne Mac Mansions, som de kaller det, som de bygger i USA for veldig rike, som skal symbolisere rikdommen sin og skal være mest mulig ekstraverdant. Ikke sant?
som også blir stygt, eller i hvert fall de fleste opplever som stygt, fordi det blir for mye, og så har du denne obbos-greiene, og minimalismen som også folk misliker så stert. Men det aller meste som bygges i dag er i denne minimalistiske enden av skalaen. Så det kan bomme, og man kan bygge alt for mye også, som gjør folk det blir for mye. Men
Hvis man bygger tradisjonal arkitektur, så tror jeg man stort sett treffer sånn at de fleste mennesker liker det, for det plasserer seg i en sånn fin balanse mellom de to motpolene. Ja, ok. Men jeg ser på klokka her at vi må begynne å gå inn for landing her. Du skal videre her. Det er noe viktig i arkitektur å prøve å oppholde. Ja.
Har du snakket mye? Merker du mer og mer at med Instagram og Facebook og oppslutningen at det er mer inn i politiske varmen? Altså blir det invitert inn til samtaler, debatter, den type ting? Ja, jeg gjør det. Det er både faktisk til en viss grad utbyggere også. Da arkitekturoperet tok av for tre-fire år siden, så var det jo ingen som
ta oss med ildtang men nå er det jo men nå er det jo blir tatt mye mer på alvor og man blir invitert til samtaler og innspill og utbyggere
utbyggere lurer på hva de mener og sånn, så det skjer jo en endring. Men også er det jo litt for tidlig fortsatt til å vurdere effekten av arkitekturoperøret i forhold til det som bygges. Fordi de byggene som dukker opp i dag ble jo planlagt før arkitekturoperøret ble en greie.
Så det er fortsatt, og så har det nå i siste par årene, så har det vært ganske byggestopp. Men de kommende to, tre, fire årene, da blir det kanskje mulig å se hva slags effekt arkitekturoper faktisk har hatt. Men er du optimistisk på veien videre? Ser du noe tegn til endring? Er det tegn til bedring? Har arkitekturer prøvd å få til noe
i arkitekturen i Norge? Det kommer. Jeg tror faktisk det er helt opp til arkitekturoperøret hvordan man spiller kortene videre herfra. Jeg tror ikke det er en magisk grense hvis arkitekturer klarer å pushe utbyggere og politikerne over grenser, så går det av seg selv. Jeg tror ikke det er sånn. Jeg tror man må bare pushe og pushe og pushe hele tiden. Fordi jeg tror...
reverseringen av en positiv utvikling er så mye lettere enn å dytte det videre fremover. Så jeg tror hva arkitekturoperøret blir og gjør fremover for å forsøke å påvirke, tror jeg har veldig mye å si. Så hvis arkitekturoperøret mister kraft, mister sin potens, og går litt tom for ideer, så tror jeg det fort kan reverseres igjen. Men hvis man klarer å
fram til nye og enda mer effektive måter å påvirke på, så tror jeg, da er jeg optimist på at da kan man se at det fortsetter å bli, den positive utviklingen fortsetter i den retningen. Og du ser jo det som sagt i Sverige mange steder, der svenske arkitektoperører som startet noen år før oss, det ligger jo et hakk foran oss. Du ser jo at, der kan man jo se konsekvensen
i det som faktisk bygges da. Nå begynner man så vidt å se det. Ja. Tenkte du, går det an å lage politisk parti ut av det? Det må bli gjerne for meg, men jeg er ikke politiker. Men så ta for helt på tampen da, nå har det jo vært mye skriverier om, er det T-banestoppe på Tøyen? Det er så mye debatt om. Er det stasjon, eller hva er det på Tøyen som har vært så utrolig omdiskutert de siste? Ja.
Ja, jeg kan ta den historien litt kjapt. Det er ikke en ny T-banestasjon engang, det er en ny inngang til Tøyen T-bane. Så var det. Som Sporveier og kommunen kanskje har bestilt. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Ruter, Sporveier og kommunen. Og så tegnet arkitekten et ganske fint bygg. Sånn rund form og...
Den har noen elementer fra tradisjonal arkitektur. Det er litt for seg gjort takesym, så det er språsser i vinduene og sånne ting. Og så leste jeg en Aftenposten-artikkel om det, og da var prosjektlederen fra Sporveien, da ble det jo fremstilt at dette er fantastisk, og dette skal vi bygge, og alle er positive til det, og til og med plan- og bygningsestaten og saksplanene er positive til det. Jeg forstod det som at det var nærmest mer eller mindre godkjent.
Og så ser jeg at, jeg skal ikke nevne noen navn, for vedkommende har veldig lav terskel for å føle seg personangrepet. Men en viss person i ruter, høyt oppe i rutersystemet, han så dette da.
Og så gikk han ut i sosiale medier og sa «Nei, men dette er jo helt feil, og dette er tilbakeskunde arkitektur, og vi må bygge noe som passer til tøyen, og bla, bla, bla.» Hva slags funksjon har denne personen i ruter? Ja.
Han er den eneste i den stillingen der, så hvis jeg sier det, han er arkitekt i Ruter, han jobber som arkitekt, for å si det sånn. Ja, men det er jo viktig å påpeke, at det er ikke en i HR eller administrerende direktør, eller? Neida, selv om de ble involvert på et tidspunkt. Men så sendte han dokumenter til plan- og bygningsetaten, hvor han kritiserte den utformingen, og så oppfordret han dem til å tegne noe nytt.
Og så ble det mye bråk i media, for jeg skrev om det. Da hadde planen bygningsstaten ikke fornøyd likevel. Å, Jesus. Og så har det gått noen måneder, og så har de engasjert en nytt arkitektkontor, som har bygget noe som ser ut som bomberom.
Perfekt. Helt grusomt, ikke sant? Hva er argumentene her da, Alexander? Argumentet til plan og bygg var at vi vil ha mindre arkitektur. Den skal være mindre synlig, for det ligger jo i en park, så parken skal komme mer fram. Bomberom skal ikke være synlig. Make sense. Ja.
Ideen er at med årene skal det vokse klatreplanter på denne greia. De har brukt masse penger. Prosjektet er blitt forsinket med ett år. Hyret til en ny arkitektkontor. De er sikkert ikke billig i drift. Bare fordi dette ble feil estetikk.
Var det én person, én modernist i rutersystemet som skulle til for å endre dette her? Var det så lite skutt til? Det jeg vet er det jeg har fortalt deg. Først var det en Aftenposten-artikkel hvor prosjektleder i Sporveien sa at «Fantastisk, dette er alle positive til. Planen bygningsstaten er positiv».
Og så begynner denne personen å sende inn e-poster og dokumenter, og han kommer med alle slags type utspill, blant annet på estetikk. Og så blir plutselig plan- og bygningsretten misfornøyd, og så bestiller de en ny tegning. Nå vil det ha mindre arkitektur. Og så blir det tegnet en bomberom, som de tilgjengeligvis skal gå videre med, og der står saken nå. Så har vi også...
Når den første prosjektet som har litt mer tradisjonell utforming ble en artikkel i Aftenposten, hvis du går inn på den der Facebook-artikkelen til Aftenposten selv, så er det hundrevis av meldinger. Folk er utrolig fornøyde. Wow, fantastisk. Wow, skal dette bygges i Oslo? Flott. Hvorfor kan ikke vi bygge mer sånn? Alle er positive. Folk hos arkitekturoprøver er selvfølgelig veldig fornøyde. Det var ingen grunn til å endre det. Nei, man skal jo endre det likevel.
Så skal vi bruke penger på å tegne dette om. Vi skal forsynke det med ett år. Husk på at dette bygges først og fremst med tanke på sikkerhet. I tilfelle det blir brann, så skal det være lettere. Det er derfor du skal ha en ekstra inngang, for det skal bli lettere å komme seg ut. Så har de forsynket dette med ett år, og brukt ekstra penger. Hvem vet hvorfor?
Det vi i hvert fall vet er at man har gått vekk fra noe som er tradisjonelt uformet til noe modernistisk bunkerstil. Sikkerhet, vet du. Det er viktig med sikkerhet. 12 bordproff, si. Ja, ja, ja. Mindre sikkerhet, et år ekstra mindre sikkerhet, for estetikken er feil for enkelte personer.
Så det er å stå med tøyen på en gang nå? Ja, så vi har laget en underskriftskampanje. Man trenger 300 underskrifter for at saken skal bli behandlet på kommunahaltnivå, og 500 på fylkesnivå. Så la vi ut, så vi fikk jo flere tusen underskrifter i løpet av noen få timer.
Så nå må det jo, jeg vet ikke helt, det er en annen som jobber med det hos oss, så jeg vet ikke helt reglene her, men nå må jo politikerne behandle den saken da. Så det blir spennende å se hva som skjer. Det blir spennende å følge med på det. Vi har jo en bra liten soundbite fra Tøyen der, så vi får følge med Argus Tøyene da. Men kan vi ikke avslutte med, dette er et eksempel jeg har brukt mange ganger før. Jeg vil høre hva du tenker om det, fordi jeg synes det er noe litt manglende at politikere
litt manglende skin in the game når det kommer til spesielt dette med arkitektur, at det er bygninger som i utgangspunktet skal stå fra 100 til 300 år frem i tid. Ganske store avgjørelser som skal prege et bybilde og folk som bor der. Så det er veldig få mennesker som er med på å avgjøre dette her og beslutte dette her, som vi var inne på. Veldig lite demokratisk prosess, åpenbart. Jeg synes jo at det burde være et visst
et visst press, altså for enhver kunstner, og jeg tror arkitekter ikke ser seg så veldig ulik som kunstnere som skal skape noe, har kreative drømmer og vyer og har lyst til å skape noe originalt. Vi får håpe det. Men der det skorter med arkitektur, som i all annen kunst har en signatur fra de som har laget det, så har jeg tenkt sånn,
Burde vi ikke, all arkitektur i Norge, om det da er et register, som er litt useksig, liksom et offentlig register, oppslagsverk. Men jeg mener mer i fysisk forstand at når man setter opp noe, om det så er en tunnel,
om det så er en plattform, eller om det er en bolig, eller et bygg, eller et signalbygg for den saks skyld, så har jeg som nysgjerrig per lyst til å gå rundt i bybildet, for eksempel i Oslo, så har jeg lyst til å se en tavle, og her står det «Disse personene har tegnet bygget, besluttet bygget, finansiert bygget, og avgjort at det skal bygges her, og dette er de ansvarlige for at bygget ser slik ut».
og endte opp her, og endte opp til å se ut som det gjør. Når jeg går på en sjambus, jeg har lyst til å se hvem er det som er ansvarlig og beslutningsdager bak dette her. Dette her gjelder også på bygg jeg liker. Så vil jeg se hvem har tegnet det, hvem har besluttet det, hvem har tatt avgjørelsen. Dette skal stå, dette er ikke for å være et spot-spill, men dette er for å være skin in the game til at
De få menneskene som har vært med å lage og beslutte å skape dette her, må også kunne vise navnet sitt og ansiktet sitt, så vi vet hvem det er. Både til spott og sped, når det er sånn type helt grelle ting som befolkningen bekvalmer, til helt vakre, enestående ting, hvor det gjerne da, og der kommer den asymmetrien at
Når det er noe som ingen står innenfor, så er det helt umulig å vite hvem som står bak. Du får nesten ikke vite hvem som har tegnet det omtrent. Men hvis det er noe som er veldig, veldig, veldig flott, så er det alltid en person som står bak som får nesten all krediten og æren. Da får vi gjerne vite å...
Så det er et ønske fra meg at vi har en skin in the game. Ja, det var fantastisk. En QR-kode. Så kunne du gått på nettet og sett informasjonen. Hvordan har de begrunnet dette her? Hva var begrunnelsen for å bygge det sånn? Hvem var arkitekten? Hvem var utbygger? Hvem var politikerne? Jeg er helt enig i det. Det er jo sånn klassisk hersketeknikk fra utbyggere og arkitekter at...
Dette er jo hetsing og personangrep på arkitekter. Ja, da har du gjort en dårlig jobb da. Krenkelseskortet med en gang, ikke sant? Da har du gjort en dårlig jobb da. Ja, ja. Du ser landslaget som dreit seg ut mot Østerrike, ikke sant? Alle spillerne, det var én spiller på landslaget som terningkast 1, eller det var vel sånn poeng 1-10, og så fikk han 1. Er det noen som gikk denne spillerne ut, og det var mange som fikk 2'er og 3'er og sånn, ikke sant?
Det var noen som gikk til å klage det og sa at jeg ble personangrepet. Film, musikk, albumet Terningkast 1, det ble totalslagt da. Det er ingen musikere som klager på det, ingen filmskapere som klager på å føle seg personangrepet. De liker sikkert selvfølgelig ikke å få Terningkast 1, men de klager på at jeg er blitt kritisert og totalslagt for mitt arbeid. Eller leger til og med, ikke sant? Gå på nettet. Leger får Terningkast 1-stjerne, 5-stjerne, alt. Akkurat
Arkitekter, nei, dette er personangrep, dette er hetsing. Det er personer som gjemmer seg bak systemet her, og det jeg håper med en sånn type ordning som skaper litt stress i systemet, litt stress og press, er at vi da får slept ut de mest revve arkitektene som gjemmer seg inni korridorer, sitter og påvirker og pirkker og føkker opp prosesser som åpenbart er på plass, og så slipper vi til de arkitektene som faktisk har lyst å skape noe som folk beundrer.
Jeg er helt enig med deg. Arkitektropet har lagt frem noen helt konkrete forslag til hvordan man kan bygge vakrere fra politisk hold som går litt på det. Et av de tingene er at man skal lage et rangeringssystem basert på tillit til arkitekter og utbyggere. Så de utbyggerne og arkitekter som tegner fint, som tar hensyn til at det de bygger går inn i en kontekst for hele byen,
De skal få raskere saksbehandling enn de som har dårlig kreditskåre. Det vil være et sånt tiltak, ikke sant? Og det går litt på akkurat det at det skal ikke lønne seg å slippe unna med å bygge stykt. Det skal lønne seg å ville bygge fint.
Når arkitekten i Ruter får vilje å si at han har greid å påvirke det her, så forventer jeg at navnet hans står på et eller annet lite QR-skilt eller whatever. Disse menneskene har vært med å skape dette fantastiske bygget her, eller denne T-bane-ingangen. Kudos. Jeg nevnte jo navnet hans opprinnelig, og så siterte jeg han fra dokumentene.
og fra sosiale medier, han siterte han. Og så gikk han ut og kalte det personforfølgelse og hetsing og hva ikke måte på. Og han da, så kalte han sammenlignet selvfølgelig da arkitektopere med trumpisme. Ja, ja.
Rette merkelapper, ja, men det er jo, sånn er det jo i den offentlige debatten, du møter folk uten baller og ryggrad og det ene og det andre, som sender advokater og føler seg tråkket på og ikke greier å holde seg til saken. Og så ser du jo veldig mye humor i arkitekturen og for øvrige sider, som gjør at jeg synes det er dødsgøy, men typ ikke å ha et visst element av humor oppi det her også, er jo...
Man må jo ha det, eller så blir det jo bare depressivt. Man må jo le av alt det dumme som de styggede som bygges. Men du vet jo at humor er subjektivt, vet du. Det er noen lere, det er noen som blir trukket på tærne, så det kan man ikke ha. Nei.
så kanskje det skal roe ned litt på humoren på denne arkitekturoperøsiden, eller? Ja, det er morsomt å si at arkitekturoperø polariserer debatten. Åja, selvfølgelig. Selvfølgelig, ja. Hva med arkitekter? Polariserer ikke de ved å tegne stygt?
er det noe som polariserer, så er det utbygger og arkitekter. Det er bra med en gang det blir debatt. Nei, dette er veldig polariserende. Det kan vi ikke ha nå. Sløserienbudsmannen skulle liksom bare hørt, han polariserer, han belyser offentlig sløsing. Utrolig polariserende opplevelse. Det er sånn motorfyr, sånn motor om hva slenger ut av det.
det er så utrolig polariserende det som foregår nå. Hva mener du med det? Selve saken er ikke det viktigste, det viktigste er at ingen føler seg fornærmet. Regel nummer en, når du skal bygge, utvikle noe på en finere måte, ikke fornærme noen.
Det må sies da, nå er det jo O-Boss, og jeg har ikke snakket så veldig pent om O-Boss sin historie, og to sjefer som har regjert der i noen ti år nå. Men jeg har veldig lyst på å besøke Daniel Sindrei fra O-Boss her. Jeg har gjerne lyst til å vite, handler det bare om penger og makt, innflytelse og bygge opp kjapt? Så det hadde vært interessant å vite hva O-Boss...
For jeg tipper han må jo ha en finger med spill på hvordan ting skal se ut og hvordan det skal være, og hva han mener faktisk er fin OBOS-arkitektur. Det hadde vært interessant å høre. Ja, det synes jeg du skal gjøre, Daniel. Jeg har møtt han en eller to ganger. Han virker som en veldig trivelig fin fyr, han. Så jeg tror faktisk, er det en sjef fra en stor utbyggerselskap som møter, så tror jeg faktisk det er han. Ja.
Så ingenting vondt om han som person. Han vil du si stiller opp og er bedre til å komme, stille til debatt og være med i ordskiften. Du nevnte jo til meg i sted at det er veldig mange andre aktører, gjerne statlige aktører, som aldri lytter for seg eller ikke tør å møte dere. Ja, vi prøvde jo, vi arrangerte en debatt tidligere i høst, og så skulle vi innføre
Ideen var at de skulle ha alle parter. Politiker, de takket ja med en gang. Skulle ha arkitekt, de takket ja med en gang. Og så skulle vi ha en sjef fra et stort utbyggerselskap. I og med at Oboz har arrangert lignende debatt før, så tenkte vi kanskje vi skulle ha en annen stor aktør enn akkurat Oboz. Det var helt umulig. Alle, nei, kan ikke, vil ikke, passer litt dårlig.
Altså det er offentlig, jeg skal ikke nevne noe, offentlig eideselskap vil ikke møte debatt, vil ikke svare for seg. Det er fullstendig bullshit, det er helt uakseptabelt. Jeg synes i alle statlige selskaper må det for faen en administrerende direktør, daglig leder eller noen i kommunikasjonsavdelingen har plikt til å møte opp til store offentlige debatter. Ferdig snakka. Det skal noen finne noe annet å gjøre. Nei, det vil de ikke.
Faen altså. Det er en av de mange stressfaktorene. Noen må slepe ut disse statlige lederne. I Oslo-området er det flere store offentlige eier. Du har veiendom. Storoslo-veiendom. Du har til og med statsbygg. De har jo...
Det her er det eies av skattebetalerne. Yes! Ikke sant? Og det er ofte verstingene. Ikke sant? Altså,
Hvis du har vært på universitetet i Oslo i det siste, så har de bygd et nytt bygg som de kaller livsvitenskapsbygget. Livsvitenskapsbygget? Ja. Life science, da det er litt mindre klingende på norsk. Stinker humaniorer langt vei. Det er faktisk noe biofag. Å, ja det er det. Kudos. Men et svart
som burde egentlig hete dødsvitenskapsbygget. Det er statsbygg som står bak, og de har skjert vekk alt som har med arkitektur, med estetikk å gjøre, et enkelt svart bygg. Her har de bare vært opptatt av å gjøre det billigst mulig. Når skattebetalernes
holde på sånn? Kan vi kreve noe bedre av de private? Får du ikke føle seg nesten i faen? Eller at det nesten bygger over i ondskapet nå, at det er faen som skal bygge noe styggeste jeg kan? Ja, ja, men altså statsbygg, Banenord og så videre, det er svære offentlige aktører som er ofte utrolig arrogante. De trenger liksom, de kommer her og
Storarkiv, vi bare valser over, ikke sant? Hvem er det de svarer til da? Alle selskaper svarer jo til enten noen aksjonærer eller noen styrere og det ene og det andre, så det er den her stressfaktoren i folkets bedrifter, altså på skattepenger, og ikke den der, og det har jeg opplevd i NRK, den manglende ydmygheten for at du er finansiert med folkets penger, altså den...
folk skulle bare ha visst. Altså det er fy faen folk skulle bare ha visst. Og det tenker jeg hvis det er sånn der, hvor man faktisk prøver å være litt nøy på det, men det er allmenn kringkaster og hel pakka, så fy faen hvordan er det i andre statlige bedrifter da, tenker jeg. Ja, ja. Men altså oppgaven til for eksempel Hav Eiendom, altså deres oppgave er å tjene mest mulig penger for Oslo kommune. Det er bestillingen. Det er ingen i Oslo kommune som sier at, ja, ja, det er fint å tjene mye penger på oss, men
Vi må prøve å bygge fint, vi må prøve å bygge noe litt utvidet perspektiv, mer enn maktsprofit på kortsikt. Vi må bygge noe folk liker. Nei, de opererer akkurat som OBS, eller Selvvåg, eller hvem som helst. De er bare opptatt av penger. De skal tjene mest mulig. Lederen i Hav Eiendom blir sikkert målt på hvor god han er til å tjene penger for Oslo kommune. Da lurer jeg på, kan vi kreve noe bedre av de private, når det offentlig holder på sånn?
Hva slags signal sender vi da? Og så sier vi til Oboz, bygg pent, sier Oboz, se på deres offentlige, deres egne utbyggere. Er de noe bedre enn oss? Nei, dette ble veldig interessant. Det ble jo en fin mix av både ranting og litt innsikt i opprørets natur og litt ideologi. Har du
er det du som er the man som stiller opp i en offentlig debatt? Hvis jeg hadde sagt sånn, Daniel Sindreid, han er med her, har du lyst til å skravele med han, diskutere med han, eller vil du liksom...
noen tyngre skyts arkitekt, noen som faktisk er på klassisk arkitektur? Du får ikke noe tyngre enn Daniel Sirai. Nei. Arkitekt har ingen... Han eier jo prosjektene. Hvis han vil bygge... Han kan bestemme om det skal bli gate eller om det skal bli boliger. Jeg leste et intervju med han. Det var før jeg ble ordentlig engasjert i arkitektropøret, og så leste jeg et intervju med han, og så sa han...
Det var et prosjekt som ble kritisert, og så dukket han opp på stedet for å debattere på stedet. Og så var det en artikkel i Aftenposten som sa at dette kunne blitt verre. Det var et eller annet med at han grep personlig inn og bestemte at her skal vi ha en gate, vi skal ikke ha så mange boliger her. Og så tenker jeg...
En leder, en utbygger firma bestemmer om Norge skal få en ny gate eller en ny bolig. Et eller annet veldig feil i mine ører.
Altså, jeg redda dere fra rene helvete med dere løneprosjektene. Du skulle bare visst hvor jævlig det skulle bli. Jeg ordnet i hvert fall noen gatelykter og noen små sykkelveier her. Bare så dere vet det, det kunne blitt jævlig mye styggere. Ja, jeg tror faktisk det er et direkte sitat. Jeg tror jeg husker riktig. Vi kunne ha bygd mye verre. Hva faen for en trussel? Det er. Og folk kan også si, ja, nei, nei.
Nei, men Daniel, det var ikke meningen å fornærme meg. Vi liker Oboz, og jeg har vært medlem. Ja, mamma er medlem, og bestemoren er medlem. Ikke bli sint. Ikke bli sint. Det er masse fint og bra med Oboz. Det er bare ikke bygg styggere, vær så snill. Kanskje du skal smiske oss frem til bedre arkitekturhusene?
Vi har snakket litt om snøhetta også. De har jo også fått sånn sinnssykt makt med den internasjonale anerkjennelsen. Helt åpenbart, masse flinke folk der, og et arkitektureventyr uten sidsstykke. Men det blir også sånn der...
Det blir sånn arkitekturens hårlande her da. Det er jo, de får jo, det er nesten sånn det går på sånn autopilot at det er sånn, vi skal sette opp et nytt prestisebygg i Trondheim, eller Borde, eller fucking Finnmarksvidda, eller noe sånt. Selvfølgelig er det snøhetta som de vant en eller annen runde til. Da vet du at da er det noe. For internasjonal anerkjennelse, boom, på plass med en gang. Ja, altså det er liksom signalbygg,
Snøet da, da har du skutt gullfuglen. Hvis du klarer å få det, gjerne i en sånn liten kommune i Norge, da er det blomst i knapphullet for en politiker. Signalbygd tegnet av snøet da, som ble dritdykt. Har du sett de der blå plastgreiene som er foran nesten alle Rema-butikker? Nei. Det kommer du til å legge merke til fremover, nesten alle Rema-butikker i Norge,
Ved inngangen så er det en sånn blå, sånn gigantisk plastkloss. Det ser i hvert fall sånn ut. Og det var historien bak der. Johan, altså Reitan-familien da, de fant ut at det er jo veldig mye av de butikkene våre, det ser jo ikke ut, arkitekturen er stygg og bla bla bla. Vi må gjøre noe her, vi må bli litt mer hyggelige og penere. Hva gjør vi? Jo, vi engasjerer Snøhetta. Hahaha.
Hva gjør snøhetta? De tegner deres plast, blå plastgreiene. Du kan gode deg det med en gang. Hvis du søker på Rema 1000 snøhetta, så får du sikkert 100 eksempler på det. Fy faen. La oss fokke litt med reitene. Skal vi se. Ja, ja, ja, ja, ingangspartiet. Ja, det er sånn blå, og det ser ut som hardt. Jeg vet ikke hva slags materiale faktisk, men det ser ut som plast. Ja, det ser ut som sånn i stykker revet plast. Ja.
I helvete! Det der skal alle Rema-butikker ha. Som et tiltak for å gjøre vakker. For å vakke rakker, riktig. Den kassa var jo i samme fasong, bare sikkert helt blå, eller helt ensvarig, eller grå, eller svart. Folk må bare søke det opp. Rema 1000...
snøhetta går på bildesøk veldig mange vet jeg tror veldig mange vet hva vi snakker om for det er på 80% av alle remabetrykker ok, men det var litt snasne informasjon da, men jeg ser formatet der se her da
Nei, jeg så feil. Det så ut som det var sånn munkbygge, bare på Rema 1000-style her. Det ser ut som om jeg prøvde å se på en liten lambda her. Ja, her var det grått. Det ble for fargerikt med blått. Fult på høyde, synes jeg, med munkmuseet. Så fort det dukker opp et eller annet sånt i den offentlige debatten at vi skal ha signalbygg, så er det vel snøet av bare sånn, når skal vi ta kaffe?
Ja, ikke sant? Det er den posisjonen jeg har fått da. Men igjen da, masse snøet jeg skal skryte for masse om, det er et eller annet med den der internasjonale anerkjennelsebiten, at det snøet virkelig må være sånn førstevalget hva enn det kommer til da. Ja, de har jo tegnet et par prosjekter, altså det biblioteket i Alexandria, det er jo over 30 år siden tror jeg det ble bygd, men de hadde jo et par prosjekter som slo an, men altså
Nå tegner de jo stort sett stormannskalbygninger for oljeskjerker i Midtøsten. Evilness. Er det evil there? Jeg leste at Snøte hadde tegnet, jeg må bare være litt forsiktig, for jeg husker ikke, jeg tror de hadde tegnet et operabygg, eller et eller annet konserthus i...
Jeg tror det var Saudi-Arabia. Og så hadde de prestert å bygge unisex-toaletter.
i seg, du rabiøs. Snøhetta. Kanskje kødde litt med det også. Jeg tror kanskje folk har snøhetta litt humor. Se det Matusen-greiene der. Når de sier det er fett, så er det sånn, ja, ja, ja, faen, selvfølgelig. Men er det... Nei, ikke stille spørsmål. Dette her vet vi. Vi har skapt dette og dette og dette. De mener jo selv at de ble kritisert for å ta oppdrag for sånne autoritære regimer i Midtøsten og Kina og sånn.
Vi må gjøre dette, for dette er vårt bidrag til å bringe demokrati til de landene der. Selvfølgelig. De får jo tegnet bygg, operabygg, det tror jeg, i Dubai eller noe sånt. Snøta fikk 500 millioner kroner for det prosjektet. Satan, ja.
Er de på børs, eller? Nei, de gjør ikke det for pengene. Det er jo for å bringe demokrati til Dubai. Pengene er ingenting vi sakte ned. Det er mer å snakke om her, men du må komme deg, Gåre. Takk for praten. Kan du minne om at hvis du som hører på
er veldig, veldig interessert i dette her, og vi nevnte jo også en legender i sted, Audun Eng, Rest in Peace, gikk bort i forfjor? I fjor, 2023. Han var gjest her i 2021, tror jeg.
ganske tidlig, og en annen mann, Joachim, husker jeg ikke heternavnet hans. Tønseth. Ja, var også gjest der. Så hvis du vil høre mer om spesielt bakgrunnen, hvordan arkitekturopprøret ble til, og ikke minst hvordan Audun Eng har jobbet med arkitektur og politikk og byplanlegging i Oslo og Norge, så anbefaler jeg å sjekke ut episoden der bak i arkivet, særlig sagt.
Ok, du skal få med deg det er jo ingen lett overgang det der med at du skal få med deg en boksershorts ut av sendingen her, men det blir noen comfy balls på vei ut her som ikke har tegnet snø. Jeg håper den er vakker. Det er veldig subjektivt altså. Jeg synes det er veldig fint å ha comfy balls i boksere. Det er ikke snøet av design, men det nærmer seg. Ok, takk for nå!