CLMD (Carl Louis & Martin Danielle) | Musikk, Daft Punk, Filmmusikk, Röyksopp, Tungevaag, Royalties

- Man får nytt materiale til Hisselytter, var det ikke det? - Ja, stemmer det? Herregud, den er jo helt lett. Hvor er det jeg skulle nå? - Det er jo faktisk noen som må promotere meg en gang. Det er jo Spotifys feteste artist. - Det er jo Spotify's feteste artist. - Hvor mange streams har Hisselytter har du en av seg Spotify på mobilen? - Jeg kan flekte opp en. - Det må vi bare si at Hisselytter er jo egentlig en hemmelig artist. Som jo har vært i podcastene her. Ja, det var jo... Men han var jo... Skal vi bare se hvor mye hissig lytter har i Spotify her nå da. Jeg tror den der ene låta gikk ganske bra. De låtene er jo laget med at Martin Skilde ringer jo inn på telefonsvareren min. Han gjorde det et par år. Ganske mye, ganske hissig. Han slutter helt med det? Ja, nå har det blitt skuffende lite de siste 4-5 årene. Jeg tror han har begynt å få litt ting å gjøre da. Ja. Så han la inn så jævlig mye hissige telefonsvarer, for jeg svarte den aldri. Eller jeg svarte jo i svart da. Og så samplet jeg det bare inn og kjørte på de mest hissige samplepackene jeg hadde med EDM, og så var det rett ut til Spotify. Jeg tror den er der, har den et par ti tusen views da? - Jeg klarte ikke å finne det. - Hisselytter? Blitt cancela? - Kanskje det ble cancela. - Kanskje det ble cancela. Nei, men den funket jo dritbra som promo for Wolfgang på... - Ja, stemmer det. - Han var jo jingle også på... - Jo, der. Nå kom han. - Kom Hisselytter opp nå? - Ja. Det er jo bra når man har fått seg en podcastplattform, så kan man begynne å pushe musikk da. Jeg tenker på det da. Så du kan hisse litt ut på det. Jeg vet ikke, jeg husker ikke hva sangene heter heller da. Det er vel to. Og så var det en som var litt hit, en som føltes ut som en litt sånn... Der var han passe hisse. Det ene heter "Homers" låtere. Det er "Løten av V", fint hisselittra. Åja, "Løten av V" ble med på den låta der. Ja, det var derfor jeg ikke... Men da får jeg ikke opp, for den er ikke topp fem på "Løten av V". Å nei! "Løten av V" har så mye screams. Det var morsomt at det var en ganske spesiell periode på produktiviteten å ha tid til å lage sånne låter med Martin Skilde på Telefonsvarer.no. Jeg skal ta en link til kommentarfeltet for alle som hører på nå, så må du gå inn og høre på Hiselytter. Det er jo sånn det funker. Sånn plugger du en låt. Så får vi med sosiale medierkontoen deres, så kjører vi et helvete Hiselytter-kampanjekjør igjen. Se om vi kan break it. Så kjører du en TikTok på det, og så er du i gang. Så satt du på at Martin ringer igjen etterpå, og er hissy. Så blir det nye låter. Oppfølgesinger, den tror jeg bare, den forsvant litt i periferen fra. Den heter jo veldig PK-fritt for homoshow. Det kan jo bli en skikkelig rustet hit da. Det kan bli et skikkelig russitt da. Kanskje russen er blitt veldig politisk korrekt til nå, så nå er det ikke noe trigger i lottene. Nå blir det cancelet. Alle blir cancelet. Men jeg vet ikke om russen, er russen så PK nå? Jeg har ikke peilinger. Jeg har ikke snakket med russen siden jeg lagde en russelåt for ti år siden nå. Men jeg føler jo at core-publikumet til TIX er fortsatt russen. Han har jo blitt definitivt snillere i teksten sin, men det er jo litt samme gamle elk, egentlig, bak masken. Jeg skal være helt ærlig, etter jeg sluttet NRK i juni, så er jeg så lite oppsatt på musikk. Så fort gikk det på til New Music Friday, bare det er så mye å styre på. Release, Raider, du skal høre på alt. Jeg prioriterer faktisk skabe weekly. Det er jo min uken til check-in. Hvis det er noe mer tid, så kan man sjekke inn i andre listen og sånt, men... Det som er etter sluttet av NRK, så var jo fy av endelig musikk gleden tilbake. Altså bare sånn der, å sitte og høre på musikk, og lage lister og scanne gjennom, det synes jeg er jævlig gøy nå. Men det er utrolig viktig da. Det er dritviktig. Også bare renske opp i gamle lister og finne noen sånn skikkelig grymme disco house låter som på en måte hjelper. Men det er litt gøy at du sier, fordi at litt i sånn Desperasjonen i hvert fall for min egen del, men jeg tror også for Karls en del, så startet vi noe som vi kaller for klubbhuset, som er en liten gathering i mitt studio. Vi har prøvd å være en gang i måneden, men da skidde det litt ut. En glant til for å være en gang i måneden. Men som en slags bokklubb hvor vi har temakøller. For eksempel da Daft Punk, i og med at du har så fine plakater bak deg, da de la opp, så hadde vi jo Daft Punk Appreciation kveld, hvor alle måtte ta med en Daft Punk-låt Vi er fire-fem stykker da. Karl og Petter Samelsen er kjernen i det. Og så har det vært litt sideinnhopp fra litt ikke Ikke så dedikerte French House fans som oss, men ganske. Jeg tror vi har prøvd å invitere deg til det. Har du det? Jeg mener det. Det må ha gått i spammen. Det er en veldig smal linje med hva du kan like om musikk. Du må passe akkurat litt for mye den siden, så da funker det ikke. Da er greia at man skal vise frem en låt og prøve å finne en låt som de andre enten får helt hemmingsløs nostalgia, eller en låt de ikke har hørt før. Det var en sånn dyp graving i Guillaume Mann og Thomas Maglaterre på Deafnekt. Du kom jo med... Jeg tror jeg kom med originalet Call on Me. Altså den de lagde, som noen hørte på en klubb, som da endte opp i Erik Pryds sin... De lagde Call of Me. Men har Pryds hørt den da? Ja, men det er jo ikke... Sample da kanskje, men det er han der... DJ Falcon DJ Falcon og Thomas Bangalter tror jeg lagde da for de hadde jo den der Together var ikke det? jo og så hadde de originale Call of Me da som er basically det samme bare litt annerledes, ikke så veldig annerledes basically det samme, men det finnes et intervju der ute for de som er virkelig nørdet sånn som det vi er hvor DJ Falcon snakker om hvor Harry Erik Pryds versjon der og de er jo egentlig helt like men det er så gøy når man er så inne i nischen at man liksom, man hører det lille det kanskje er en hi-hat som er litt annerledes som gjør at bare vet du hva den er hard i den Pryds låten det er jo helt sinnssykt da, tenkte jeg det laget jo hele karrieren til Erik Pryds Også hatet han jo seg selv og den låta før han fant den dype greia si. Det er ganske drøyt da, vi visste ikke at han bare at det med å høre. Den er den den ligger på YouTube. Den finnes på Tore-nettverket. - Ja, den er der ute. - Det er pedo-nært med pontea og narko. - Der er Darkwebben. - Må ut og betale litt Monero. - Der er så jævlig skyldig. - Har du noe Monero, så går du ut på Tor, bare gå for de pedo-sidene, gå forbi de, og så finner du French House der inne der. Men det har vært et tiltak som har funket. Det har vært ekstremt for min del at man ligger litt bort den business-siden og det å være aktiv artist og bare kose seg med det som faktisk var opphavet til at vi deltatt begynte. Så det har vært skikkelig kikker på musikkeligheten, i hvert fall for min del. Jeg tror for Karl også. Ja, uten tvil. Men det er det som er så gøy med... Nå som man ikke DJ'er på den måten lenger At jeg har savnet så veldig Det der at det DJ-ing handler like mye om andres låter enn om dine egne. Du har postet litt sånn memes om det. Det er bare sånn den feelingen når du kaller eller ID-er låten i trommeintron. Den er jo klassiker. Når du vet hvilken låten kommer 30 sekunder før alle andre i klubben, da er det en ultimate følelse med makt. Ja. Det er jo stor, altså. Det er sånn der på syv minutter, så tror jeg at det er jo mandana i brødret. Det er første versjonen som ikke kom ut. Men jeg stod jo faktisk på Swedish House Mafia i 2009 i Miami i teltet. Dette var før de var store nok til å spille hovedscenen. Og i det, sikkert 90% av låtene, 30 sekunder før alle andre. Så jeg var bare sånn, åh, fett! Og alle kom bort til meg og lurte på hva slags dope jeg hadde tatt, og om de kunne få. Og jeg var klinkende evrig, for jeg hadde kommet alt for sent, og bare beinet for å rekke det jeg sette, og jobbet meg helt for å skide til dette. Du kan spotte. Så går jeg inn på Leave the world behind musikkvideoen, når de har de klippene fra Miami der, så står jeg liksom inne i... - Det er en ganske fet YouTube-greie da, å ha en sånn der sitt quiz, sånn Jeopardy liksom, sånn at du må liksom... - Ta det som det første. - Ja, så går vinneren videre, og så er det på en måte sånn der i sjanger og alt mulig sånt. - Ja, ja. - Det er ikke noe ganske stygt. - Jeg tror jeg hadde gjort det jævlig bra i den konteksten. - Våldgangs gameshow. - Det er den quiz jeg hadde elsket å være med på. - Men jeg tror det er fett å se på også. Jeg har gjort sånn der, det husker jeg var det villeste forspillet jeg hadde hos meg en gang, som på en måte ikke var sånn vilt vilt, men det var bare vilt at det ble så jævlig vild stemning. Jeg husker veglista før, da kunne du holde musa over en titt der på låta, så hørte du fem sekunder av låta. Da tok jeg sånne veglister fra alle årene, og så satt jeg laptop og en anlegger på, så lagde vi konkurranse, hvem er som tar låta først liksom, Det har blitt TV-program, massalt. Du var norsk forsker på noe også. Da tok det helt fullstendig av, folk ble så forbannet på hverandre. De skrek opp og pekte, og bare sånn: "Vi skal ha riktig poeng." Og så var det ett poeng for titler, ett for artist. Det var det for 15 år siden. Det funker som et helvede med alkohol og sånt. Det blir sånn konkurranseinstinkt. Jeg tenker det er en sånn sub-greie til podcasten, ja. - Det er jo fett å gjøre det på testrubber, med en gang du bare sånn, "OK, hva gjør man med rettigheter her?" For på YouTube så blir det jo striket, alt blir nullet uten å kjøre en kjent låt. - Hvis du tar alle i drømmintroen innen fem sekunder, så er det jo ikke noe issue. For da er det jo bare de fem sekundene. Og da er det greit, er det ikke det? Men du blir jo ide av YouTuber likevel da. Ide de drum intro? Ja, det tror jeg det er. Jeg er helt i huet. De ide på bilder og lyd. Alle resampler hverandre. Hvis du skal ta på en kick og en hi-hat liksom. Ja, det er det ikke altså. Men det er bra at du får lagt en ny låt som blir fjernet fra YouTube, for det er en annen som har brukt njakt i samme intro. En 8-8-kick og sneer. Når jeg med til Atlanta sneer den til Erik Prins. Husker du den? Nei. Det er en massiv snare rett før jeg dropper der. Den er jo solo, så det er kanskje den mest samplede snare drummen i House EDM. For noen år siden, det var det første april-joke, så gikk det ut en pressemelding at Erik Bryd skulle saksøke alle som hadde brukt den snaren da. Lista er lang. Start på Tiesto, og så er det bare å gå gjennom det. - Kraver, bare krever inn masse royalties fra liksom... Apropos Morten Schilde, han kan jo få litt royalties fra NRK hvis han har vært sånn jingle stemme hos meg. - Han kan jo kleme litt faktisk. - Han kan kleme masse penger. - Har han kraft på noen ton hos deg også da? - Det er jo opphavsgreier der. Jeg brukte jo han der, er dere i livet? I jingeren. Det fant jeg i en kunstprosjekt i NRK. Det er en fyr som sitter og holder en konsert for barn med kassegitarre. Og så sitter han og kjører en låt og sier: "Er dere i livet?" "Er dere i livet?" "Jeeey", sier ungene. Det er unger som ses opp her. Og så kliner han til på tredje gangen. Det ble jo bare sånn: "Jeg aner ikke hvem det er." "Hvis noen vet hvem "er dere i livet" er, så kan vi spore dem opp via podcasten." Det hadde vært jævlig fett. - Ja, det var gøy. - Jeg trodde den var nesten rekordet inn til showet, for den passet så jævlig bra. - Det er et live-opptak, live-konsert i en barnehage, som lastet opp i en kunstportal i NRK. - Men hvordan fant du det? - I en kunstportal i NRK, det var sånn urørt for kunst på en måte. Jeg aner ikke, eller jeg har ikke peiling. Hva jeg gjorde der inne, det er jeg gudde for å vite litt om. - Det var egentlig dit jeg ville. Nei, jeg driver og saunfarer barnehagekonserter. Det er det jeg driver med. Sånn akustiske, fine konserter. Det går rett ut på Tore-nettverket. Det er rett i hyggelig av en syn av Fred Schaus. helvete krypto barnehagekonserter på kunstprosjekt og French ass bortføre kona di det er sånn Monero overføring der kan vi gå inn der da NFT-greier, har du rota bort i det eller? Det krypto-gjøret? - Ja, jeg har ganske blitt i det. - Går bra eller? - Nei, men sånn helt seriøst. Vi skal ikke bruke hele podkasten på å prate om det, men jeg startet et selskap som heter Centrify. som er egentlig en plattform for, tenk deg det MTV var i gamle dager, og hva det skal kunne vært for framtiden. Så egentlig er den plattformen for alt musikkrelatert innhold som forholder seg til Web3. NFT er jo en del av det, men det er egentlig en måte å bruke digitale collectables Og så kunne legge ut musikk. På Spotify er det en million nye låter i uka. Så det er mulig å kjenne gjennom. Men her kan du slags type crowdfunding. Det er masse forskjellige ting du kan gjøre. Men det hovedproduktet vi egentlig gjør er jo biletter på blockchain, altså biletter som NFT'er. Du løser tre superenkle problemer. Det ene er at falske biletter forsvinner, fordi blockchain er 100% aspirant. Ikke sant? Sekundærmarkedet blir legalisert, og du får fortjeneste på det, for disse smartkontraktene inneholder en sånn royalty- som går tilbake til opphaver, så at arrangør og artist kan faktisk tjene på andrehåndsmarkedet. Så det er liksom i totale verden, uten å gå helt inn i salgspitsen her, så er det 35 milliarder cirka i året på omsetning på live-markedet, og 15 milliarder kommer fra andrehåndsmarkedet, altså svart-grønt. på svarte børsen. Det er ganske mye penger som ikke artister får tak på. Ved å bruke sånne billetter vil du kunne løse en del store problemer. Du kan sette en maks og minimum resell price på dette, og du kan selge og kjøpe billetten inni selve hubben av plattformen. Hvis du plutselig ikke kan gå på Spillershast Mafia, så kan du selge billettene med en gang til noen andre innenfor de rammene som er satt av arrangøren. - Det er digg det å slippe å selge billetten til Günther nede i Tyskland. - Og så skal Günther ikke vite om han kjøper en falsk billett av deg. Rent praktisk løser det ekstremt mange av de problemene vi har i dag med enkelkoding. - Det som irriterer meg så jævlig med kryptoverkjeden er at jeg sørger litt rundt og prøver å skjønne det greiene, og finne ut hva som er hva. Og det som irriterer meg, hvis du går inn på alle typer, spesielt coins, krypto og ting, så er det sånn at alle har en unik løsning for et eller annet. Implementere dette her, skal forandre dette, det er helt sinnssykt. Hvor vanskelig skal man implementere én ting da? Det eneste man har implementert er jo bitcoin i El Salvador i noen land, og de bruker det som en offisiell valuta. Men det er så mye smarte tekniske løsninger på alt mulig. Hvor vanskelig er det da? Det skjer jo ingenting. Det er jo ingen av de som skjer noe med, som virkelig har blitt litt så mye stor greier nå. Jeg tror greia er at det er for lite. Det er for lite folk som driver med det, til at man klarer å skape den omsetningen til at det skal være så stort. Jeg tror bitcoin kalles det nye gullet, og det er interessant nok det, men jeg har ikke troen på det nødvendigvis som en pengehennighet. Ja, kanskje det kan erstatte gull som en annen verdiskapning, men det er for tregt og for tungvint å veksle og drive med, til at det blir det at du går på butikken og bruker bitcoin hele tiden. Men jeg tror på teknologien, på blockchain-teknologien, for det er jo sykt mye løsninger med den sentraliserte versjonen. Ta Ethereum for å gjøre det litt mer enkelt. Det er laget ikke som en pengeenhet, men som en brukerenhet, hvor du kan bygge masse forskjellige plattformer på toppen av en Ethereum-kontrakt. Ja. Se fra hvis vi går til helvete med globalt tredjevegnskrig, og så skal vi surre rundt, det er jo gull som er king, ikke sant? Hvis alle valutene går... Du har løslatt ungen din, eller hele flokken din, som står og sier, faen, jeg skal sette over litt bitcoin her. Det er ransom å betale. Hvis alt systemet går til helvete, så er det ganske... utilgjengelig da. Men gull er gull på en måte, har jo alltid vært det. Det kommer sikkert alltid til å være der. Det hadde vært litt gøy hvis krypto kunne vært litt mer ... Jeg har tenkt at hvis bitcoin lå i 100 000-150 000 nå, nå ligger den vel i 20 000 i tallene et stund. - Nå har jeg faktisk slitt på vei opp igjen. - Hva synes dere? Optimistene er bare: "Nei, 21 000 i går, nå går det så faen og griner her." "10 % opp!" - Jeg skal få det til å bli tronet, jeg. - Hvis det hadde vært sterkt da, så hadde det på en måte vært en sånn... For nå er det så mye digital coin-systemer som alle de her central bankene skal utstede og sånn. Men jeg synes det er dritskummelt. Og nå er det ikke krypto, det er den ene sånn... Bølgedal snakkes ikke så mye om, og det pumpes ikke så mye penger inn i det. Hadde det vært mye sterkere, 100 000-150 eller litt større, så hadde myndighetene selv vært litt mer bekymret for kryptoen, og at det er vanskelig å stoppe det. Nå er det såpass lite at hvis det skjer noen harde treff nå, og du treffer ned i 2-3 000 dollar, så er det sikkert aldri kjørt, men da skjer det kanskje ikke. Kommer det ikke bare noe nytt? Det er bare det det føles. Jeg vet ingenting om dette her, og ikke spesielt interessert heller, men... Det virker bare som det kommer en ny igjen. Det er litt sånn som du sa i stedet. Det er alltid noen som skal løse et nytt problem. Det kommer alltid en ny igjen, og nå skal vi endelig ta den. Men er det ikke bare det som skjer? Hvis det er bitcoinen? Jo, på en måte ja. Jeg tror at bitcoin er såpass sterkt at det kommer til å holde seg. Jeg tror at kreftene i svingen der, i bakhånd, de som eier mye bitcoin, er mye av disse. Det er Elon Musk, det er han der ... - Røkke. - Røkke, ja, men det er en del av disse store milliardærene med ekstremt mye påvirkningskraft som har ekstremt mye bitcoin. Og de vil ikke, jeg tror ikke nødvendigvis de vil til at det kreperer, for de har såpass troen på teknologien bak det. Men jeg tror det dukker jo sikkert opp noe nytt, og bitcoin er fra 2009, den white paperen til bitcoin er skrevet basert på teknologien som var da, og den var skrevet som et motsvar på krekket i 2008. Så I kryptoverdenen, eller i blockchain-verdenen, så sier man at man er nå i år 2003 i forhold til internett. Vi er lenge før Facebook, Instagram, Snapchat, sosiale medier. Vi har ikke kommet dit enda. Vi er ikke engang på iPhone. Det er ikke så brukervennlig enda. Så jeg tror det handler heller om det at når man finner løsningen på brukervennligheten for... både kryptovaluta og blockchain-teknologi, at da så switcher hunet folk. - Du kan gå inn i episodebeskrivelsen, så kan du donere så mye Ethereum og Bitcoin som du vil. Jeg har lagt opp en sånn jævlig frekk Coinbase-løsning der. Det har kommet inn sånn 14 dollar, tror jeg. - 14 dollar eller 14 Ethereum? - Hvis det var 14 Ethereum, da hadde vi upgradet studio her. Nye gardiner og litt setere kamera, tror jeg. Jeg tenkte på det som gikk og så irriterte meg litt med krypto, eller bekymret meg mer, er sånn der mer sosialt. Du sitter kanskje i en slags konfirmasjon, familieselskap og et eller annet, så sitter det to 14-åringer, eller to 10-åringer bare sånn, krypto er faen meg løsningen på livet, på verden, det kommer til å løse alt. Ja, fy faen, krypto er så jævlig tingens. Hva skjer da når jeg ser kryptoen ligger nå? Så er det sånn, de sitter og diskuterer verdensproblemer med krypto, og jeg tenker, å Gud, bedre. Det er ikke bra at... Men jeg har hatt han ved siden av meg, altså broren min, han er mister bitcoin i Norge, han er en av Europas fremste blockchain-eksperter, og har vært i gamet sin 2012, og sittet... hver jævla familieselskap, og bare bitcoin, bitcoin, bitcoin. Det er jo rart man blir påvirket. Og under, jeg hater å snakke om pandemien, men under pandemien så jeg for det første det der da NFT-er kom for fullt. Nå er det relaterbart til det jeg driver med, på en eller annen måte. Nå er det ikke bare lekepenger der borte. Men jeg tenkte at nå skal jeg lære meg de greiene her, nå skal jeg skjønne det. Og så gikk jeg bare way down the rabbit hole. Startet et kjempeselskap. - Martin har ikke gitt ut låt på to år, hva er det som skjer her? Han er inne i NFT-verdenen, har ikke tid til å lage musikk lenger. - Ja, det er litt sånn. Det er mye nok av distraksjoner. Dere har jo laget musikk hele livet og vært aktive artister. Jeg har jo alltid hatt det som en hobby, men jeg merker jo at når podcast-greiene har opphåst, så blir det enda mindre tid til musikk. Det blir sånn, håper å få to låter i året. Det er en målsetting. Markus, jeg lagde en remix til Røyksopp nå, som ble en ditcha. - Fy faen, ass. Jeg visste jo at de er litt sære og sånt, men det er sånn, det er sånn spekkremixer, det er alltid litt sånn der... - Det var ikke sært nok. - Hæ? - Det var rimelig diskoglett, må si det sånn. Det burde skjedd at de kanskje burde røffet det litt mer opp. - Holde det litt mer på rogg. - Det er den Astrid-s-låten, "Let's get it right". Og vi synes den hadde litt av viben til... Alt det røyksopp gjør nå virker som at det er veldig sånn random access memories touch på. Jeg vet ikke om dere føler det? Jo, det er litt. Jeg er enig i det. Det er ikke så veldig sånn... oppleves ikke så særlig, i hvert fall i musikken sin, det siste de har gitt ut nå. Så jeg er litt overrasket over at de sa nei til en sånn disco... - Nå legger vi press på det. - Ja, det kan jeg ikke helt forstå egentlig. Nå har jeg ikke hørt inn, men jeg må ta i forvitt at... - Kanskje vi kan spille den her? Den er jo gitt ut, eller vokalen er jo samplet da. Men den blir jo ikke demonetized. - Men er det samme key? - Ja, det samme tempo og brukt vokalen, litt koring. Men det som vi tenkte på, de hadde veldig den der Weekend, Daft Punk, den der I Feel Like Coming. Veldig samme type vibbønn, bare at de kjørte mye litt sånn kaldere type røykestoppsam. Så vi kjørte bare I Feel Like Coming. De sa det bare sånn direkte med Marcus sine gitarer og bare kjørte på der da. Vi kan ta og høre på nettbånd da. Vi kan ta sjansen på at det ikke blir de monetisere de da. Jeg er jævlig nøya for det greiene der altså. Men... Hvor var du inne på det? - Du får legge ut podkasten to ganger, en med det klippet ut. - Var det? - Nei, hvis den blir dimontet, så bare tar du den som ligger i. - Det var det du sa med å få tid til musikk. Men jeg merker det selv av å gjøre musikk. fulltid også, så er det noen ting i det å drive med musikk fulltid som mikse finne riktig kick endre snare de keys har låter feil og det er sånn, det blir jo kan bli helt obsessed med å sitte med det, som gjør at du ender opp med at, faen, det da ble det bare null låter i år fra liksom målsetningen om ti altså, hva kikks det spesielt bra da? Det vet jeg ikke. For meg er ikke det et problem, fordi jeg fikk en miksefar i Sverige, så fikk jeg en mappe med Axwell-kick, Avicii-kick, Steve Angelo-kick, Michael Caffan-kick, Du har jo fått en du også. Hev andre, Dimitri og Lek Mike. Hev andre som nå sier trikker å bruke tid på kick. Nei. Men det er jo sånn der... Hva jeg tenkte på... Jo, jeg blir jo litt sånn lazy selv. For vi har noen låter jeg har mikset hos han der... Legenden Miles Walker, tror jeg han heter. Han var teknikeren til Stargate ganske lenge. - Han har brukt det en gang eller to. - Svinedyr. - Svinedyr, ja. - Hvor mye skal han ha? - Jeg betalte den første "Looking for you" som Markus og jeg gjorde, den ble jeg så fornøyd med, så jeg tenkte at denne kommer aldri til å gå i pluss, så jeg sendte rettet han vår. Jeg tror jeg betalte 16 000 for det. Den har jo streamet Da har du en godt til pluss, faktisk. Men det er ikke så ille, da. Fordi jeg tror at han er opp mot 3000 dollar for en mix. 3000 dollar? Har du uendelig revisions på det, da? Eller er det sånn, jeg gjør to Jeg tror det er en slags forståelse om at du ikke får 20 runder frem og tilbake. De er ganske kjappe da, så du begynner å lure på hva det egentlig gjør. Jo, men du kan se han har lagt ut masse YouTube-videoer, og han har jo sånn chain system, fordi han er jo en UAD-ambassadør. Så det er masse sånn, - Ja, sett opp som han har, som bare lytter låta igjennom, kommer ut på andre siden og omtrent. - Du får det som om det er en ukjente norske fyr som kommer opp med låta sin der, og så føler du at det går kanskje litt gjennom template-systemet der. Det er ikke sånn at hvis det kommer inn en låt fra Weeknd, eller en stor artist, så går ikke den gjennom templaten. Da tror jeg de setter seg ned og virkelig bare skruer den til perfeksjon. Men det låter jo bra. - Det er det viktigste, at man blir happy. - Ja, ja, ja. Men første opplevelsen er sånn: "Hva faen har jeg gjort med låta her?" Og så begynner du: "Ja, det låter litt bra." - Men da må jeg bruke muligheten til å plugge Christian André Sederberg, en norsk mixer som er helt sinnssykt god. - Er det? - Han har mixet alle de siste mine, i hvert fall fem-seks siste releasesene. Ikke at jeg er Kristir André Sederberg, Sederberg Studios. - Sederberg Studios? - Jeg husker ikke helt hvor han sitter, nå fikk jeg helt brain freeze på det. Men helt fantastisk flink miksefar og masterer også, så da får du alt fra samme hus. - Sederberg med C? - Med C, ja. - Liten plugg der. - Det er en dyr hjemmeside. - Dyr hjemmeside? Ikke like dyr som meg, altså. Jeg vil påstå at han er bedre. Jeg har aldri hørt om han, men det var jo et bra tips. - Ikke minst sykt hyggelig fyr. - Ja, det er hyggelig. Og i og med at vi er inne på plugging, så plugger jeg min nye låt, "Fill the Camino", som kommer på fredag. En ren promo-greie. - Den poengen er at han har mikset den, og der jeg trodde at ikke låten kunne bli noe bedre, så fikk han lov til å få full kreativ frihet på mixingen. Fordi første renderingen han gjorde, så var det litt vel mye krister i mixen. Men etter at vi tok tilbake noe sånt, så tenkte jeg: Det var egentlig ganske fett. Ok, siste droppet, Kristir, det er ditt. - Det jeg savner av de som jeg har miksa hos, er at de bare kjører på å endre ting du synes er den beste versjonen du vil ut av det, så får du akkurat samme låta tilbake. De har ikke gjort noen endringer, bare miksa skrudd for å bli ferdig med prosjektet. Du vil jo ha en sånn mixer som bare går inn i låten og bare bytter ut ting og sånt. Det er jo ganske kult da. Det er jo Kimpo den som er sånn, vet du hva, den kicken her, apropos kicks, den var ikke saftig nok. Vi legger den sånn under, og så gjør vi det, og så bare fetter vi opp litt snegjeren, og så... Jeg tror ikke han bytter så mye elementer. Jeg tror det er mer bare bruken av effekter da. Ja, men jeg tror liksom... bare ligger som du sier da bare noen som at det bare For det er ikke alltid man tar de beste avgjørelsene. Demo ears er jo en klassisk greie at man er så vant til hvordan ting låter at det bare er sånn "dette her er..." Hvis du endrer noe på dette så blir det ødelagt. Men så låter det egentlig bare crap. Det er bare at du hører det i hodet ditt. Men du er jo veldig flink til å mikse. Nei, men det er jeg ikke. Jeg skjønner det. Jo, men du er det og... Du er ikke så dyrt og flink liksom? Nei, nei, nei. Jeg føler jeg har hatt sånne greier nå at jeg føler jeg har mikset i sånne tippeligaen for å bruke fotball. Det er tippeliga-nivå. Og da kan du best vinne tippeligaen. Og så må du tenke sånn, jeg må i hvert fall opp i Europa-lig. I hvert fall Europa-lig. Og så har jeg gradvis følt at nå begynner jeg å nærme meg Europa-lig. Men da er det så jævlig dyst, for da begynner det å lukte Champions-lig. Nå snakker jeg om kvalitetsnivået. Og for meg er det kvalitetsnivået hvis det er på et visst sted. Hvis du er boduglimt? - Ja, nå har jeg bobeklimt. Jeg er på vei da. - Conference League da. - Nei, kanskje jeg er i Conference League. Det er litt skuffende her. - Jeg synes Karl gir seg selv for lite kredd. Karl vikset jo alle våre låter fra da vi var. - Og de låter crap i dag. Hvordan synes dere hører de om meg? - De låter ikke crap da. Det er jo klart at man hører ting nå selvfølgelig, men... - Da kan man si at det er skjermen. Nå er det skjermen og 2000 år, for det er sånn det låter. Jeg vet ikke om dere husker det her, men da ble det ikke som om du kom på P3 og ble listet der, og da den ble spilt på laderen, kicket penetrerte jo så mye hardere enn noe annet P3 spilte. Apropos det å ta lotten på de første fem sekundene, du kunne ta det på at bilen min rist der liksom, for det ble bare smalt så jævlig, og det var klint da, det var klint igjennom, det var ikke sånn der buldrende masse grøt. Så du gjorde jobben der, du kuttet alt under 40 før du sendte ut? Nei, jeg har kuttet sjekklisten, alt under 40 sendt ut. Alt under 10 på en måned, aldri brukt mølkeben. Nei, men det der var jo bare fingeren i været, alt det på å si, flaks. Nei. At det ble som det ble. Men det er kanskje det som jeg synes er det mest interessante, er jo den her... Vibe er jo det viktigste. Feeling, altså hva får feelingen fram? Om det er litt skarpe ting i 3000 hertz, eller om det er litt for mye mudd. Det kan jo være det riktige. Og så har du vanligvis en masteringfyr som... kanskje hjelpe deg litt på slutten. Men da gjorde faen meg det selv også. Det var et helvete å sitte og mikse og mastre og ikke vite hva du driver med. Og du gjorde det på headset. Eller to Logitech PC-høytalere og en super vi gadde aldri å kjøpe studiemonitorer for det er dyrt - Hvis vi skulle kjøpe studiemontonrur, så har vi alltid vært litt sånn sned av perfeksjonisme, så måtte det være state of the art, the best there is, ikke sant? - Ja, selvfølgelig. - Og det hadde vi aldri råd til da. Så da kan vi like gjerne ha den mest relva, i stedet for å kjøpe noen OK studiemontonrur. - Og da har vi sub, ikke sant? For hvis du skulle kjøpe det dyre høyttalere, så må du også ha en dyr sub, ikke sant? Da blir det jo jævlig dyrt. Men Logitech hadde en sub, det er greit å sitte med foten og bare kjenne liksom vibrasjonene hvordan vibrerer de i Axwell sin kick ok, det er sånn ok, det er ikke helt samme men bare kunne føle da og det er jo til synes siste viktig og få han formidlet den følelsen. Og der går man så jævlig fort bort. Det kan du gå dritfort bort. Det er nesten som om en redaktør skal endre bokmanuset, og så blir det striglet for det som var litt sikkert. Og det er som du hører så forskjell på 90-talsmusikken og midten av 2000-tallet, at det er ikke så pent produsert. Det er litt ullent, og det er på en måte en luping og alt, men all den musikken vi digger nå, hvis du tar det opp i Spotify nå, så er det sånn, hvorfor får de til å låte sånn? For nå er det sånn der ... Alt, skal vi si, all den der purple diskmaskinen, jeg digger det og sånt, men det låter jo fra meg så klint at det er jo helt sinnssykt, det er ingen feil. Alt er i spott til Quantis ISA på en måte, eller i rytme og sånn, så hører du på ultimate funk med Bob Sinclair, så er det bare sånn der er bare drylet ut hele låta liksom. Bob Sinclair er kanskje et dårlig eksempel, for han hadde kanskje fått master av å mikse ordentlig da. Men flere av de her 90-tallskrene som bare er sånn låter så fett tidlig i armene og sånt, og så bare så fett. Det har sin egen skjerm i alt, og nå er alt bare super clean, ikke sant? Men det er som Røyksopp da, det siste de har kommet med også. Jeg føler det er et eksempel på det at Det varme de hadde. De hadde for mye suksess. Jeg skjønner jo når du har holdt på så lenge, så er det sånn, hva skal du gjøre da? Du er mest sikker på å gjøre det samme som du har gjort. tidligere, men det bærer også preget av det at det er sånn de har nesten blitt for flinke da. Det er en sånn rar ting å si, at nå kan de faktisk få det til å bli så klint og sånn, men da mister du, altså det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva er den tingen som gjør at, har den der viben som tar deg med om det er dit eller dit, eller noe er kanskje nostalgi i andre, altså man vet jo ikke helt, men Men det er en fare det der, og jeg gjør det hele tiden at jeg mikser vekk magien. Du kliner vekk. Ja, man får bli sittende her, og så turer man seg ekstremt inn på visse frekvenser. Du lytter jo sånn, ok, jeg må ha mer separasjon mellom kisene og vokalen, for eksempel. Jeg lytter jo bare så intenst på akkurat det området. Og så får du bra separasjon, bare sånn, ja, det er kult, nå fikk jeg det til. Så setter du på playbacken, og så er det bare sånn, ja, Men nå var energien borte. Nå var det ikke det heller. Det er mye med elektronisk musikk som går i fire i fire. Hvis det er veldig, skal vi si, dance, EDM-type klubb, skal vi si, deep house, så folk skjønner på at der er det veldig sånn, der kommer du unna oss med, kanskje har det cleanere og alt mulig sånn, men det som er Du begynner å blande inn organiske ting, om det er Kongas eller spesielt de funk-gitarrene til Markus Nebius som jeg har med å gjøre. Så gjør jeg sporty. Og så bruker jeg faktisk bassen, han er Kappekoff Magnus, han er helt rå på bass. Han bruker jeg ofte til på låter og sånn. Og det gjør jeg på en sånn sport i at det takeet de har tatt, prøver jeg ikke å røre. Sånn at det bare skal være sånn at det skal treffe litt feil, men mine er helt ofte. Så bare hører du om og om igjen, så vinner du deg til at det er det det er. Så får du en helt annen naturlig feel på det enn den der lupa følelsen som ikke du hører, men du bare føler at dette går bare om og om igjen. Alt er forkvantisert, vet du. Ja. Det er lett å hamne der når man sitter med den gridden. Jeg er jo en griddhore selv. Det er vanskelig. For eksempel som jeg har gjort litt musikk til TV og film, da må man jo kjempe med griddhoren i seg selv. Og tenke at nei, nå... Her er det ikke griden som bestemmer, her er det noe annet som bestemmer. - Fy faen så fett det er å lage musikk til bildet. Jeg har bare gjort det som en hobbygreie. - Ja, det er dritfett. - Du har gjort en del tv-serier og filmer, eller? - En film. - Har du det? Hvilken da? - "Jentetur". - "Jentetur"? - Ja, den går på kina nå. Da må jeg prøve litt da. Har du vært på premiere? Den er jo på kino disse dager, er ikke det? Jo da. 8,7 på IMDB, det er bra. Neida. Jeg elsker reaksjonen din. Opp og hente med Gudfaren her. Det er musikken som drar det opp, eller? Hva er det for musikk? Er det filmmusikk, eller hva er det? Det er jo filmmusikk, men det er jo da... Det er ikke... Orkestralt, liksom? Nei, litt, men det er med samples, da. Eller sånne plug-in-varianter. Den har 6,8 på IMDb, faktisk. Har den det? Det er jo veldig bra for en komedie. Ja, det er oppe og kysse på 7, liksom. Hvor mange er det som har stemt, da? - Tre? - Tre sikkert, ja. - 29. - Det er ikke sånn. Så må man opp i litt flere før man får representant. - Det er fyrre medlemmer. - Ligg i noe tre og fire så det ser troverdig ut. Har du sett filmen da? - Ja, jeg var på premieren. Det som var gøy var at det er alltid spennende med sånn type som er mer sånn slapstick på et vis da men når du ser det i et rom og folk koser seg og ler og hygger seg så merker du liksom bare sånn ja det er jo faktisk det er jo uansett hvordan film det er, eller kvalitet, det er det det handler om. Det blir sammen med en konsert, eller DJ, det handler om det ene, det som skjer i øyeblikket, den magien i et rom, det å kunne kjenne energien til andre mennesker som enten koser seg, eller når vi har tømte dansegulv, ikke koser seg, ikke sant? Men man kjenner på denne energien, og for min del, at har sittet mye i studio de siste årene, og ikke fått kjent så mye på andre menneskers energi i sånn rom, som man er vant med fra DJ-ing. Det synes jeg var helt fantastisk. - Det er jo flest artister, det er scene, publikum, men lerret, det må være jævlig sånn på til å se hvordan musikken sitter og hvordan klipperne har fucka på alt følgelig. Han Simmer og alle historiekomponistene gjør jo komedier rett som det er på en måte og det virker som på en måte nesten er vanskeligere altså det er jo for min del og min musikksmak så er det jo andre ting jeg tenker som hadde spilt på mine styrker enn romantisk komedie men samtidig så er det sånn du skal jo til syvende og sist gjøre de samme tingene på en måte du skal formidle noen følelser skal forsterke noen øyeblikk øh Og det er det jo om det er liksom dune, eller om det er jentetur, da. Så det er liksom de samme oppgaven, og så er det forskjellige måter å gjøre det på, da. Jeg tenkte på, fy faen, tenkte jeg liksom å få den muligheten på en sånn ganske svær Hollywoodfilm som på en måte er en drama, da, hvor du virkelig skal spille på følelser og liksom stort og dramatisk. og med stryker og fekter bare for liksom nesten som press da. Da var det jo en hel sinnssyk kick da. Ja, det er drømmen det. Ja, det vil du jo ditt, eller? Jeg vil ditt, ja. Det vil jeg. Du ser jo han der Junkie XL fikk du jo til som en fan. Ja, ja, ja. Han er jo Tom Håkenborg, han er jo helt kickass i Hollywood nå. Han gjør jo alle... Han gjør jo alt. Ja, det er sant da. Ja, så mye actionfilmen og sånt da. Han er vel tatt... Han har ikke tatt over for Hans Zimmer. Jeg tror han jobber for Hans Zimmer. Det er det jeg mener. Jeg har lest noe om at han har gått skolen hos Hans Zimmer. Og nå... - Jo, det var den siste Nolan-filmen, var det ikke det? - Nei, det var han der. Han vakre, svenske... - Ludvig Jørason, fy faen. Hvis du gjør denne årsopsummeringen på Spotify kommer nå, så kan jeg si allerede nå at Tenet kommer til å ligge... For det eneste jeg hører på er Tenet. Jeg kødder ikke. Hvis jeg ikke vet hva jeg skal høre på, så hører jeg på Tenet. Det er bare sånn, jeg vet ikke hva det er, men det er så sinnssykt. Om igjen, om igjen, om igjen. Han Simme er jo bak Ludvig Jørason nå. Han er faen. Han er så rå. Men det der tennet-greiene, det skjønte jeg ikke noe av. Så hørte jeg på det igjen og igjen. Og så bare sånn, fy faen, dette her er... Hva er det han gjør? Det er så jævlig fett. Jeg har ikke hørt så mye på det. Jeg har bare sett filmen en gang på kino. Og da var det sånn curved kino-greie. Og så satt jeg litt off-center. Så jeg følte jeg liksom, jeg satt og så liksom, og sånn flatt bildet. Og det er jo vanskelig nok historie om du ser den rett på skjermen. Men når du til liksom fra siden, så var det bare sånn, nei det... Jeg var helt utslittet etter jeg så tenet. Ja. Jeg skulle liksom få med alt. Jeg var ikke sikker på at jeg skulle sånn, det var sånn bakover forrige år tid, du vet, men jeg skal ikke googlegrippe en dritt. Det var i hvert fall med Inception med mastergrad i alt. - Du skal håndtere Inception før du ser denne. - Det skal man definitivt, men det er sånn, jeg lekte jo bare, apropos filmforsikt, jeg lekte jo litt bare sånn, jeg tror jeg bare kjeder meg en ny periode. tok jeg den der heat, den der skytescenen heat. Har du sett den? Ja, jeg har sett den, ja. Der var det nesten ikke noe filmmusikk, det var bare sånn utrolig sublime greier, det var ikke noe overstyret da. Så tok jeg bare liksom, bare fant opp, bare tok opp liksom massive, tok opp serum, og bare sånn satt opp, bare så på en par av pregge, og så bare lagde litt stemning da, så bare, faen så fett er det, det er liksom ikke noen regler. Jeg må prøve å følge bilder, jeg kan bytte tempo når jeg vil. Jeg kan slenge inn her, det er ikke noe vers refreng, og bare sånn der, nå kjører jeg på med noe ordentlig grymme syntere her. Distorsjon peiser på meg, jo mer jo bedre. Det var så jævlig gøy, fordi du kommer fra en sånn der, ja, musikkverdens, så er det på en måte alltid sånn at man har intro, så må du ha beat, og så skal du ha bass, og alt det er så satt. Det er bare sånn at du kan gjøre hva faen du vil, og du låter liksom, skal låte fett i bildet. Det synes jeg var noe av det gøyeste jeg har gjort. - Det er det som jeg synes er kult med filmmusikk også, er at hvis kommersiell musikk har sine regler og sine normer og måter å gjøre det på, og det blir hyllet at hvis ting blir hyllet så blir det på et visst nivå innenfor filmmusikk hyller man det unike og det litt rare og sånn som jeg var på Hans Zimmer her noen siste er det nå jeg droppet det jeg droppet det ja, jeg droppet det Nei, det var kult. Var det dårlig lyd, var det ikke? Ja, det var jævlig dårlig lyd. Og det er litt sånn trist når du har 40 stykker på scenen hele veien. Og alle er dritdikte musikere. Og så høres det ut som at du kommer ut av en iPhone-ish. Ja, det er døft, altså. Jeg så den i en sånn teatersal i Paris. Hadde han 100 stykker på scenen. Å, shit. Og da var det jo, det var det første turnéet hans. Da tror jeg han klinte til bare som maks. Nå tror jeg vi på en måte kjører litt sånn budget, at ok, vi kan ta han. Nå skal han tjene litt penger også. Ja, nå er det liksom på en måte det er det samme sporet i Nommi, Nommi og sånn der. Men da grein jeg som helg, vet du. Da var lyden helt upåklagelig. Det var det mye traks da, tenker jeg. Hæ? - Hæ? - Tracks, ja. - Bare tracks. - Jeg hørte han til en arena et par uker etterpå, og det var sånn at det så turn-off i forholdet. Det ble sånn kald stadion-greie i forhold til teater, operasalv. Filte setene og bare sånn: "Helvete, det var så bra." - Men det som er fett med det, er akkurat det der, som jeg merket også med konserten, Her drar man på med den mest cheesy fløytesoloen, eller man gjør alle disse musikeres våte drømme. Men filmen tilhater deg å få lov til å gjøre det. For kanskje den scenen, eller den karakteren, eller den greia, den sier at det må være på den måten. Men det kan du ikke gjøre i den ene låten din, for da tenker alle litt sånn, dette var litt cringe. Dette funker ikke. Men i filmen er det helt andre regler. P-Tong ble jo sånn der music supervisor det var sånn drømmejobben min i periode jeg ville bli sånn som bare sitter og bestemmer låter i filmer og sånt så gjorde jeg det på delserier og filmer det var sånn der, ikke filmer, men tv-serier det var bare sånn, du må gjennom så jævlig mye møkk For å komme opp til noen som er spennende ting, er bare det her orker jeg. Det er så kjedelig. Men apropos P-tong og klassisk musikk, så det Ibiza Classics har du sikkert fått med deg. Det har vært helt vanvittig kult, og det anbefaler alle å se på YouTube. - Er det med å ha med fullstrykere? - Ja, med fullstrykere og orkester. - Vi gjorde ikke Palmesus? - Vi gjorde Palmesus Classic. De har gjort det i to år, tror jeg. - Ja, det var kopiert til sjelden. - Egentlig, ja. i litt mindre skala, men fortsatt ganske kult. - De burde gjort det kanskje med norske, det hadde vært fett hvis de hadde gjort det med norske låter da. Sånn type bare tatt Røyksopp, Dero, masse sånn Finnebassen og sånne der. Og bare masse dansklassiker fra 2000-tallet til nå da. Det hadde vært jævlig gøy liksom. P-Tong gjør jo Ibiza-klassisene, men vi har jo masse norske sleger og svenske sleger, vi kunne tatt noen svenske låter inn i mellom oss. - Hvilke låter er det de gjør da? De gjør Pugiano blant annet. De gjør Lola Steam. Hvis de tar de samme... Nei, på Palmesus? Nei, sorry, det vet jeg ikke. Jeg tror det er i Bisa Klinikk. Ja, i Palmesus har jeg ikke kontroll over. Jeg har ikke sett det. Jeg har bare sett det. Vi har sett listen, Emilie. Det er det jeg skal ha. Jeg diskuterer med en som er veldig innledd med Daft Punk, - Blir det noe mer der, eller? Er det dødt? - De skal vel selge noe mer platter etterhvert, skal de ikke det? - Jeg tror de skulle lage filmesikt apropos til den Tron-filmen nr. 2. - Det var den 2'eren. - Jeg tror de har fått oppdraget til å gjøre det, så jeg vet ikke hvordan de har løst det. - De kan jo argumentere for at det ikke er under Daft Punk-navnet nå, men jeg vet ikke. Det er vanskelig å si, men det er jo helt klart at det der Det at de la opp sånn som de gjorde, var jo bare stønt. Egentlig. Ja, fordi det er ingen som hadde forventet at det skulle komme et nytt Daft Punk-album i nærmeste fremtid. De gutta har liksom gjort alt. De kunne egentlig bare seilt inn i solnedgangen uten at noen hadde tenkt over det. Men så... markerer de det, og i det sekundet de markerer det, så er det liksom Death Punk er på førsteplass på alle hitlister, det selges vinyler som aldri før, ikke sant? Alt bare, de legger ut et lite 90-talsklipp fra de spilte på en eller annen ugenbar i Paris, ikke sant? Og det er bare 200 millioner syns på YouTube, ikke sant? Det er, altså... Hvis ikke det var et sånt marketinggrep, så er det jo helt sykt sånn novelty-sukkes. Så jeg føler på en måte at det er for mye flinke folk i denne kretsen rundt det der, til at det der var bare tilfeldig. Nå bare sier vi takk for oss, og så regner vi at det ikke skjer noe, så bare skjer alt. Jeg tror ikke han er det ene, han er Krist og... Gimmanuel. Gimmanuel, ja. Jeg tror han har skapt seg litt, eller blitt litt lei. Han er jo mest anonym av de, og har jo aldri gitt ut noe bare han ikke har fått så veldig mye. Thomas har jo gitt ut ganske mye egne ting, og Stardust og så videre. Men det kan være bare sånn, nei, fuck det her, nå skal jeg bli maler. Altså han har fått til en fiksidei da. Og nå skal vi bare, jeg blir så besprengt i filler. De er jo kunstnere også igjen, så det er sånn der... Det er jo den Interstellar 555 som er den manga-tegneserien av Discovery-albumet. De lagde musikk ut i hele albumet, som er en helt fantastisk film å se. Men de lagde jo også den der som jeg ikke husker navnet på, men den sykt artistiske filmen hvor alle var roboter, og så var det to mennesker. De flippet jo skriptet på folk, ikke sant? I stedet for at de var robotene, så var de menneskene også, så var alle andre roboter. Hvor hodet sprenger da, fra 2005 eller noe sånt. Det klippet har jo gått igjen, og veldig mye med at de la opp da. Men den er dritsær. Ikke så overraskende. Men de har jo den der, jeg husker jeg så Kraftverk i Operan for en del år siden, og da er det jo typ en av originalbesetningene som står der. For min generasjon, eller vår generasjon, så kaller det så er det jo ingen som egentlig vet hvem som har kraftverk og det blir litt sånn med Daft Punk også de har jo den muligheten de at de bare kan putte inn hvem som helst i den hjelmen og så leve videre og det kan jo ikke de tenke sånn jeg vet ikke de bare sånn live act da De skal jo, hvor gamle er de? 40-årene? De skal leve 40 år til kanskje. - Nei bare 40-årene? Jeg er jo 40-årene. - Men de er vel... - De har holdt på siden 90... Hva var de første låtene kom av? 96 og 95 og sånt. - Da var de jo kids da. - De var jo sånn 17-18 da. - Herregud, de er litt eldre enn meg. Jeg tipper de er midten av 40-årene. - Hvor gamle er du nå? - Jeg er 40. - 40? - Ja. - Jeg vil tippe 45. - Ja. - 44-45, tipper jeg. - Står du på Wikipedia da, vel? - Ja. Thomas Bangalter. Aldri. Det er viktig å få holde den. Han er 47 år faktisk. Han er 47, ja. Det er jo ikke halvgjern til typen. Vi begynner å tynne i hyssingen han også, ja. Krøllete hår fra klokka to. Er det nye pressebilder på gang? Uten maske, ja. Ja, faktisk. Det er det første du kommer på. De greiene her. Her ser han jo ut som en gæren ex-nazist. Er det ræv? Det her er bare maske utenpå robotmaske Ser ut som en sånn meth lab type også Ja, det er Thomas Magalter Jeg tipper han kommer til å fortsette da Jeg vet jo, han som lagde dokumentaren til AHA-dokumentaren, han har vist nummeret til Thomas Magalter. Åja? Ja, mailen var det. Mailen var det. Det var ikke nummeret. Det var ikke så fett. Men det husker jeg var sånn vi drev med, egentlig ikke det, men da vi startet, så gjettet vi på... Mac mailsene til hva var det? For du kunne logge på det der, hva før Facetime var det det het? IChat? Jo, IChat var det ikke det det het. Og da husker jeg vi gjetta på Axwell at... Vi kom vel i kontakt med, var det Antoine? Altså Antoine, lillebror til Steven Sloe. Det var ikke gjennom Gjett at du hadde gjett oss. Jo, det var jo senere at vi faktisk... Jeg husker vi fikk en ad av Axwell, at vi skrev at Axwell bare hadde gjett oss. Ok, hans passer må jo være kanskje Aksel Hedfors et eller annet, siden det er hans ekte navn. Og så husker jeg vi fikk det godkjent. Men jeg tror ikke det var Axwell som godkjente det. Det må ha vært noe annet, altså. Ja. : Jeg tror faktisk jeg har en mail fra EXPO fra 2001? 2002, eller noe sånt? : Oi, jeg spurte om han hadde lyst til å remixe meg! : Men hvordan faen faen er det? Da må jeg inn i litt på en måte chlamydia-mailen også, på å si, den der... hva, mailen? - Camilla Milne. - Ja, den er så jævlig, det er så mye dritt der. Men jeg husker jeg fikk et høflig svar, sånn at det er litt mye å gjøre nå, men jeg tror han hadde slått gjennom Mambana Libre eller noe sånt. Så hadde en eller annen revv av låt på gang, så bare sånn her, hypp og rib, liksom. På en måte fikk jeg et høflig svar da. Da var det sånn jeg husker at han skulle ha spilljobb på Stravinsky i Oslo. De hadde liksom bukket inn han da. Tenk deg, alle har vært på noen små steder. Han er Dominic Gorham, vet du hva det er? Han driver jo på sommerhudet. Og FIFA har vært gjest der før også. Når han drev de klubbene og utstedene han holdt på med i Paris, så var det sånn at han hadde en DJ en kveld som var i David Guetta. Det var en 17 år gammel David Guetta som stod og spilte der. - Jeg er stresset og tenkt fast. - Men det råeste var jo, husker du Emil og Samuel? Det utstedet som lå på taket på Stedens Røm. - Nå heter det jo bare noe annet, gjør det ikke? - Jeg vet ikke om det er, jeg er en flerbarnsfar, og jeg legger meg klokken ni her nå. - Utestedet bytter navn ofte. - Men de hadde jo, de traff jo en gullfugle, for de bokka jo Avicii. før Avicii blowa opp, de hadde bokt han såpass langt fram i tid, at innen han skulle spille der, da hadde Bromance kommet ut, og han var jo på en måte offisiell, så de hadde jo køet ned, jeg kaller det han, og tilslått ham, ikke sant? Det er litt sånn Avicii da, i sin... Pre-prime da, på vei opp mot stjerne, kommer og skal spille da på Emil og Samuel. Det var jo relativt stort utsted, men likevel det var litt sånn... Han kom typ fra de største scenene i Ibiza til Oslo for å spille der. Jeg tror han hadde vært i Oslo faktisk. Rykkenfellet fortalte i den store om det der at Avicii hadde spilt for tomt utsted. Var det på luks? Jo, på luks. De hadde jo også... Ingrosso og Steve Angelo back to back. Lukes. Og Benny Minassi hadde de. Lukes var jo... Greia med luks da var jo at... Hvorfor er det det lå igjen? I Kristian Fjæris gate. Gyldenudal og den der... Disse forlagene. Passasjen der. Så han, Jake, det er han som har startet der... eller Minto.no det heter, det er den store webkjøpen, det er det han driver med nå da, men han skulle egentlig få persa til Norge, og jobbet jo ganske lenge med det, men et eller annet med royalties og franchising, og det ble for dyrt da, men så Lux var en ganske hot klubb i København, han er danske, så han tok med seg det konseptet i stedet, mye billigere, og fortsatt kunne knagge det på noe da, og boket jo ganske fett, var liksom mye av de Allerede ganske store, i hvert fall for oss store, inni kjeverden vår. Men de hadde jo ganske fet line-up nesten hver helg. Og det er jo folk som på en måte i dag sikkert tar en halv mil pluss for å bare møte opp i døra. Du skal få en house-klubb nede i kjelleren på Granden. Kokos? Kokos, ja. Det var ikke den house-greia der? Det var første stedet jeg spilte. Support for Kristian Sol på Kokos. Spilte fra 10 til 11. Ikke en kjeft i kjeppa. Da sneker vi oss inn. Da var vi ikke blitt 20 enda. Vi var jo 20 års aldersgrense, var det ikke det? Ja, jeg tipper det. Eller kanskje vi var 18. Jeg husker ikke, men jeg husker at jeg og en annen kompis... Og en tilkompis som var eldre, som var gammel nok, gikk inn rett etter hverandre på sammelegg, hans legg da, til dørbakken. Det var jævlig, det var jeg husker det var jævlig stas da. Vi hadde alle tre forskjellige utgaver av leggene hans. Så kom vi inn da, så skulle Martin spille. Men så var det jo, ja, det var jo ingen der, men det var jævlig stas da. Ja, det var dritstas, men jeg føler alt sånn house-konsept og sånt på 2000-tallet, funka jo ikke. Altså den hausen jeg hørte på da. Det var jo mye mer sånn der på Fonio og liksom typen den der litt sånn litt mer undergrunnshausen. Der var det alltid de samme folkene som dukket opp hele tiden og sånt. De hang jo litt på de grenene der også, men det var aldri mye noe særlig på den der funky disco-biten. Det funka liksom aldri. Men den hausen har jo overlevd i Oslo. Det finnes jo fortsatt et sånt undergrunnsmiljø for, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, deep house, tech house, med villa og jeger. Jeg har aldri vært på villa. Og liksom, det er, hva er det det heter, skrangelig ass, og de tingene der, som er sånn, hvor finnebassenspill er en stor del av, som har et kjempe miljø. Det er enten det, eller så er det Top 40 og høre meg rundt og champagneflasker og monkey business. Eller så er det brune pubber med spill og dart og sånn. Det er det Oslo har å tilby. Vi har jo grått mange tårer og tenkt mange ganger at vi ikke bare skal starte et franchise utsted. Det er for labert marked, så alle de som har forhold til det, jeg vet ikke hvor gammel de er nå. Du må sørge for å ha lite nok lokale, så er det større hver gang. 20 stykker. Så lenge det er lite nok. Men det har jeg alltid følt fra da vi har holdt på sammen, at det har alltid vært en mangel, at Jæger og Vila har hatt den litt mer... kaller det kredible housemusikken, og så har du hatt superkommersiet, men du har ikke hatt noe for den der... Call the French House'en da. Den som ikke er superkommers, men den er ikke liksom, for den baserer seg på disco, og det er litt opplifting, og det er, den har vi liksom aldri hatt. Vi har aldri hatt den der sexy nesten i Oslo. Det har aldri vært noe den Dimitri from Paris. Nei, ikke sant? Foregangsfiguren og sånn. Janteloven. Du kan ikke ha den der old money. Jeg tror det er mer på med smak da. Jeg tror det er sånn at vi er ikke et sånt type folk. Det er sånn bare sånn hvordan hiphop også ikke funket på 2000-tallet. Det er visse ting som på en måte ikke funker i Norge. Nå tror jeg det er sånn, men det er liksom, jeg følte an på at jeg var veldig alene og veldig mye på de tingene jeg likte og sånt. Og så typen, trans hadde jo et stort publikum og har det enda, og det er liksom en større greie også, på en måte hardere ting av trans, og sånn Tomorrowland og de greiene der, på en måte en egen klikker, de er mye større, det er mye større volym, jeg tror de er mye enklere musikk å like, og på en måte bli interessert i, og som er bare det er bare mye større, utenfor sett, mens det franske tingene er litt sært. Det er jo filter på en loop i syv minutter, opp og tilbake. Du skal også like funk, soul og disco fra 70- og 80-tallet. Hvis du ikke gjør det, det liker ikke noen av mine som kjempegodt, har jeg funnet ut på mye musikk under 70-tallet. Nei, det er ikke så veldig mye 80-tall. Det blir litt for glatt. De liker mer sånn rock, ballader, store pop, 80-tallsslegere, men det er blitt litt kulere med kanskje 80-tallssfunkting da. Men det stopper kanskje med Prince og Michael Jackson liksom også. Men det er jo på disse premissene at vi blir kjent med deg da. Jeg føler jo det at det var liksom... Bortsett fra at du var den eneste som ga det å spille musikk i Norge på radioen en periode, så var det jo det at vi faktisk ikke hadde felles interesse. Det finnes kanskje en håndfull andre mennesker der ute å snakke med om, og hvertfall på det tilspissete nivået som det vi har gjort. Jeg husker den første låten dere sendte var The Message. Dere tok kontakt med meg, eller jeg tok kontakt med dere, husker jeg ikke. Var det første låten du hadde sendt deg? Nei, vi hadde sikkert sendt flere. Jeg har tenkt meg hva var første låten han egentlig spilte for oss? Det var The Message. Jeg kan ikke huske, de andre måtte gå til spammen. Det var The Message, og så var det den der... Takk til deg hen, var det det? Den Chris Lee remixen? Ja, den var det. Vi tok vokalene. Vi lagde jo I'm Coming Home. Eller I'm Coming Home, jeg tror. Da var jo vokalen til Chris Lee, var det ikke det? Ja. Vi fikk stemse på den. Jeg gjorde en remix for ham, så jeg bare, du må spørre dere gutter her til å remixe også, så tror jeg videre får minne av kontakt etter og sånt. Her snakker vi det her. Her er det ordentlig grymmelåter som finner langt ned i Spotify-katalogen. Det er dark web, det. Det finnes ikke noe Spotify på det her. Vi må lage en egen spilleliste etter denne episoden. Det er faktisk bare å gjøre, bare med de låtene vi har snakket om. Så folk kan få høre det. Det er ganske sære ting vi har vært inne om her. - Faktisk, men jeg husker dere spurte meg sånn der, apropos Martin Skilde som jo er episode 1 i hele podcasten her. Dere var sånn, kjenner du til Martin Skilde? Er han en bra manager? Jeg tror dere spurte meg om det, jeg visste ikke hvem det var. Så googlet jeg han, så sa jeg, er det så jævla shady å si det? Dropp dem så gikk det, får dem likevel da. - Vi sa jo nei først da. Det var etter The Message, og så kom han, da hadde vi akkurat kommet i kontakt med Steve Angelo og Sais. Og det Martin først var interessert i var å gi det ut på Tooth Fairy og få tak i vokalisten til Snap, eller altså hun som sang på Snap en gang i tiden. Og så skulle hun synge noe om vokal over The Message, og skulle re-releases, og pushte Sigurd Modrad. Han ville jo signe oss på Tooth Fairy, på labelet, og det var jo egentlig greia. Og vi var jo, som Karl sa, vi var jo ferdig med å inngå deal med Size, så vi var litt sånn, Tooth Fairy, Size. Da hadde vi akkurat sagt nei til Atlantic Records for å velge Size. Vi fikk en sånn bunke kontrakter fra Atlantic på fem album. Det var da han... Craig Calliman, tok over sjef i Atlantic Records, han som startet Big Bit, som var et kjent house label på 90-tallet. Skulle han restarte Big Bit som house division, eller dem division i, da var det oss og Skrillex blant annet som og snakket med en par andre, og vi takket jo pent nei, for vi fikk et jævlig fett tilbud på tre låter hos Heis i stedet. Og det var jo barndomsdrømmen, det var jo helten. Så vi, og da takket vi jo pent nei til Kilde også selvfølgelig, men vi trengte jo en manager da, etter at han hadde fått tenkt seg litt om å klede seg litt i huet, så skjønte han vel kanskje at det å være manager kanskje ikke var halvgjent det heller. Så det var litt starten for oss, men også starten for Tootfairy og det managementet som det har blitt. Sikkert. Vi bygde jo med hverandre i noen år der. Det var veldig hyggelig. Var det noen artister fra før? Jeg husker jeg fikk googlet det. Vi hadde Sean Bartlett. Jeg tror de startet hele kjappa på grunn av Sean Bartlett. Ja, Det ser sånn ut på Facebook. - Ja, og så var det jo kontakt med I Am A Jedi. Jeg lurer på om de hadde signet I Am A Jedi før oss, eller i hvert fall sånn cirka samtidig. - Ja, men jeg tror den, jeg vet ikke om du kjenner Klaus? - Jo, jeg har møtt han. - Fordi han startet Tooth Fairy med noen andre, og så visst nok så... Hadde Martin noe sånn røket uklar med staten på et eller annet vis. - Selvfølgelig. - Han kunne ikke tjene noe, han hadde skylds mye penger. Så han kunne ikke få noe jobb noe sted. Men Klaus ansatte han mot at han fikk noe gratis bil og mat. Det skulle han få. Sånn tror jeg Martin kom inn i tooth fairy. Og etter hvert tok over kjøpet. Og da hadde Sean Bartlett Og så gikk de videre, men jeg tror de var mest label først, og så var det vel med I'm a Jedi og med oss, hvor det ble mer sånn management, sånn hybrid variant da. Men ja, det var en artig tide der altså. Og så hva var liksom ambisjonene deres da? Det skulle liksom bare bli svære? Ambisjonene er de samme. Det som jeg synes er så herlig nå, det er ti år siden vi kom hjem fra New York, Og jeg kjenner på den samme naiviteten. At jeg key på å gjøre ting. Sånn som at Martin og jeg har spilt litt French House på et sted en fredag i måneden. Apropos sted med plass til 20 personer. Vi har funnet hva vi gjør. Vi gjør en liten after work. Pluggingen. På Chateau, på Frogner. Som er en fransk liten Perle på hjørnet av Thomas Heftis gate. Så en fredag i måneden får vennerne kjente en sånn French House-kveld, hvor vi kan stå og utfolde oss selv uten å noen eneste måtte fylle visse rammer eller spille spesifikke låter, fordi det forventes. Så det er veldig befriende. Så det har egentlig tatt det klubbhus-konseptet som vi snakket om tidligere litt ut av studio og faktisk ut blant folk. Ja. Og det er jo den der kjenne på den der den iværn etter å gjøre ting fortsatt da. Være like naiv som man var da, som sender disse mailsene til disse folka der ute og tenker at og litt den der, ja Norge er for lite. Norge har alltid vært for lite. For de har aldri likt, som du sier da, de har aldri likt den musikken jeg liker. Den hausen, den nischen, den har de aldri likt. Så man har alltid liksom ut... Vi hadde jo aldri noe sånn, og har vel ikke aldri noe sånn konkret nå, det var aldri sånn hovedscenen Tomorrowland, eller liksom plattekontrakt her, eller noen radiospilling her. Det var mer sånn, bli så store vi kan innenfor det vi driver med. Hva noe enn det måtte være, det er en ekstremt diffus målsetting da. På våre premisser, det skal være veldig viktig. Men det var også det der, som Karl sa, det var jo ikke noe miljø da vi begynte. Det ble jo ikke spilthausmusikk eller dem på norsk radio. Det var ikke snakk om. Så vi hadde jo aldri... En ting var at vi hadde ikke noen ambisjoner om at vi skulle lykkes i Norge, at vi ville ut i verden. Men det var jo det at det var ikke noen alternativ. Det fantes ikke noe i Norge. Og så fikk vi jo til først med The Message, som Spesielt etter at Axl Remixen, eller bootleggeren faktisk, ga det ikke engang til en offisiell remix. Og så fikk vi jo masse anerkjennelse i utlandet. Vi var jo på turné i USA og England lenge før noen som helst hadde fått øynene opp for oss i Norge. Så plutselig da, med Black Eyes and Blue, så smalte vi jo i Norge, ikke sant? Og så... Vi følte litt at vi gikk opp den stien. Vi spilte hovedscenen på hovedet, eller teltet på hovedet, på Slottsfjell. Plutselig sto vi på store norske festivaler, og folk sang låtene våre. Vi var sånn, hæ, hva skjedde nå? Så det var jo sånn... merkelig reise for oss også, men det var jo aldri i skåp av det vi hadde planlagt eller tenkt at vi skulle gjøre. Så det... Det mange ikke vet er jo sikkert at Black Eyes and Blue blir jo sunget av Heisekait, Ingrid. Det tror ikke så mange som vet. For hun er ikke kreditert. Det er jo veldig farlig for popartister å bli kreditert på danslåter. Det er jo livsfarlig. Det er jo karriereselvmål. Men det er gjerne de mest populære låtene der. Ja, det blir sånn der. Til det mest absurde er jo det er sånn Det snudde på et tidspunkt, og innavholdelsen fikk jo ikke være med på den Kevin Harris-låta. Og det er det motsatte eksempelet igjen. Jeg tror det som var historien der, at de fikk et forslag på en deal på den How Deep Is Your Love, og så tror jeg ikke de tok sjansen på å kreve at hun skulle være artist. Det var en demo-vokal hun spilte inn, og så tror jeg de bare beholdte den demo-vokalen. Og så tror ikke de rett og slett turte i forhandlingene, tok bare en deal som lå der og bare, "OK, vi bare gjør det." Men fikk jo være med å synge på TV og sånt med han da. Men fikk jo være med som artist, kunne ikke endre det senere. Det er liksom gudsby. - Ja, ja. - Det er spesielt da. Men det navnet deres er jo litt artig, det er jo sånn der CLMD. Tror ikke de var så mange som vet at det er som Carl Lewis Martin Daniel? - Nei, for meg er det helt åpenbart selvfølgelig. Men det var jo også litt sånn morsom historie da, fordi vi fikk jo veldig tidlig en kanadisk buker som bokte oss i Nord-Amerika. Clean Gjernfyr, det er en annen historie. Og han var litt sånn der... Det dere gjør er fett og folk liker det og sånne ting, men det er så vanskelig å selge Carl Luz og Martin Daniel. Dere må finne et bedre navn. Og så tror jeg faktisk han foreslo der og da, hva om dere bare kutter det til CLMD. Og vi synes jo det var det dusteste navnet som noen gang hadde blitt foreslått. Jeg tror seriøst, vi brukte kanskje tre måneder å komme opp med... Jeg vet ikke hvor mange sider jeg har, men forskjellige navn og forslag og sånt. Og stod på gården til Martin med en svært whiteboard og skrev ned alle mulige navn. Hva var de andre navnene? Nei, det var sånne dyste ting, sånne klassiske. Vi skulle være norske. Vi kaller oss for Jan Mayen. Det var ganske lenge. Det kom ganske lenge, men den ble kjøttet ned av alle rundt. Men vi digget det. Og Røyksøpp er et kult navn. Det var med frostrøyk. Det var godt for dem i bå der da. - Da var vi inne på teknisk DJ, hva kaller vi det for? Fono? - Ja, jeg stemmer det. Vi ligger på Fono. - Det var mye sånne navn, og så sto vi etter å ha kommet opp med masse geniale navn og blitt kjøttende, så klarte vi å argumentere for oss selv at Swedish Hass Mafia, som jo var våre idoler, er jo verdens dølleste navn når du bryter henne. Det er helt sykt nørd navn. Men fordi de er de, og det merkevaren det er, og den musikken det er, så er jo Svilsjansmafia verdens kuleste navn. Så kanskje vi kan klare å få CLMD til å bli kult. Så bare, hva må vi gå for CLMD? Og så klarte du å snike med I klammer Carl-Josef Martin Danielsen. Ja, det står jo det på. De første releasene har jo klammer. Har det det? Ja. Men det er jo, alle navn er rare med en gang nytt. Jeg fant og brukte ukesvis på å finne navn til en podcast her, og så når det bare er det det er, så er det passende, men det er alltid det det har vært. Du har ikke tenkt på at det skulle være noe annet. Ingenting føles riktig da. Da får man jo forhold til det. Du skaper det jo, og det er jo den klassiske greia. The Beatles er jo et jævlig dust- Bandene han visste de drev med var superteit Rolling Stones Rolling Stones Man lager det til noe Sånn ble det også Selv om det til noe Donkerboy Jeg har ikke sagt Donkey Boy. - No offense til Donkey Boy, men Donkey Boy er fortsatt litt dusten av ham da. - Jeg tror de er enige i det. - De er jo over på Red City nå. Jeg ville si at det er i hvert fall hakkekulere. - Men jeg tror ikke de så for at de skulle få den hiten med Red City. Jeg tror det var et CD-prosjekt de hadde på Gø, og så bare "Oi faen, den hiten." Nå må vi kjøre på med Ratsity-låter. Vi har vært oppe i studio deres to ganger. Det er et jævlig kult hus. Har du vært der? Ja, jeg har vært der. Det er så flinke de er. Det er en jævlig herlig kar. Det er god stemning. Når de ikke bruker i studio-pc-ene sine, så står det minor etter... Det er ikke bare studie-PC-ene, de har jo hele gaming-setupet sitt. Jeg er jo helt råd på Twitch også, så de sitter jo gamer på greenscreen. Der har de, jeg tror det er 12 PC-er som står og ligner opp. Det er gaming-PC-er, så de er bygget ganske kreftig. Så de står og miner da. Står og miner mens Dagny står oppe der og spiller i motall. Jeg lurer på hva strømregningen er, ser jeg. - Nå tror jeg det er ganske dårlig med mining der. Hvor Ethereum stupte og strømprisen gikk den veien. Jeg tror vi skruer av datamaskinene her nå. - Er det innenfor å gå på do i denne podden, eller? - Du har dårlig blære, du. - Synssykt dårlig blære. - En time og kvarter. - En time og kvarter, det er jo imponerende. - Er det datapauset? - Da benytter jeg muligheten. - Skal vi se på det? Snapchat? Det har ikke jeg råd til meg ut. Burde jeg være etablert der, eller? Nei, jeg glemmer det. Men jeg synes faktisk det er en fin måte å sende kort beskjed til folk. Jeg husker jeg sendte til Tobias en gang da vi bodde i New York. Det var helt sånn bakmål, men jeg sendte han han skulle komme på besøk. Og så... sendte jeg han snushandeliste på Snapchat. Snushandeliste? Og den er jo borte etter ti sekunder. Det var kanskje litt ikke så smart. Nei, det er jo... En litt morsom historie med Snapchat og Selim D. For han Even som startet Snapchat, han var jo superfan. Var han det? Og vi ble jo invitert til å spille på deres nyttårsparty i LA, som var sånn... warehouse i downtown hvor alle måtte levere fra mobiltelefonene sine og det var rundt 5000 mennesker og foran oss så stod jo Lina Gåhmes og danset på danskulvet og vi skjønte jo ikke helt hvorfor vi var der i det hele tatt og du fløy jo faktisk bare inn og ut på 24 timers runde ja, det var helt men de hadde jo da de lanserte Story da Instagram og alle andre har stålet fra dem så ville de jo gjøre det i forbindelse med noen greier, og da var vi testpilot på det. Så fra Petrigull, første Petrigull, som var i 2013, så hadde vi da Snapchat Story gående, som var den første sånn, hvor et brand utenfor at privatpersoner kunne gjøre det, Vi hadde jo Snapchaten til selv om jeg har sikkert jækla mye følgere. Det er ingen som oppdaterer den. Ingen som har oppdatert den på ti år. Og da har du uttappet potensialet. Hvis du er noen energy drink eller et eller annet så hør oss opp. Vi kjører noen reklam på. - Vi må sende en snap nå da Martin hvis det ikke har skjedd noe på ti år og det er masse følgere. - Kjør fullspot der. - De vet ikke hva som har skjedd i mellomtiden engang. - Pusslig kommer det her, hvor følger jeg det her greiene? Hvem er de her? - Det er litt gøy da for Tilbake til det at vi aldri hadde emisjoner om å få til i Norge, og plutselig hadde følgeskader i utlandet. - De hadde sånne fans på Soundcloud, de som startet Soundcloud, så derfor hadde de en million følgere med en gang eller annet. Jeg vet ikke om de bare la masse følgere inn på kontoen deres, eller hva det var, men det var helt sidssykt. Jeg tenkte sånn, disse norske artisterne har kjøpt følgere. Det var da Soundcloud var der du breaka. Det var rundt 2013-2014 tror jeg, da Kygo og Matoma kom hjem med SoundCloud, så bare kikket jeg inn på alle problemene og sa: "Ok, disse her må jeg ha kjøpt, disse og disse må jeg ha kjøpt." Jeg tror aldri Kygo og Matoma gikk organisk hele veien, tror jeg. Så vidt jeg har skjønt. Men det er jo midt i millionen, det var det jævla mye da. De forklarte jo at de kjente jo den der SoundCloud-sjefen da. Så det var jo på en måte, de fikk jo sinnssykt mye gratis. Da var det sannsynlig bra. Da var det jo sannsynlig det det burde vært. Eller det burde fortsatt å være. Hva skjedde da? Rett etter da. Du fikk jo kroken på døren. Det var gratis. Ja. Så de var jo ferdige med å bli kjøttet ned, men så fikk de til å omstille seg til å bli just another streaming platform. Det er det største realty-utbetalingen jeg får fra SoundCloud. 4-5 dollar i måned. Ja, det er Det er triste greier, altså. Ja, det er... Napster tror jeg aldri har fått noe av. Ja, for de eksisterer fortsatt. Jeg tror alt finnes, jeg vet ikke. LimeWire, apropos krypto, så er LimeWire tilbake som en NFT-markedsplass. Og det er det. For litt konkurrent i oss, da. Men det er ikke de samme folka. Det er noen som har kjøpt merkeværen for å bygge videre på noen som allerede eksisterer og har en kjenningsvaktor, da. Men LimeWire er back in business. - Jeg tror de overvurderer folks nostalgi til LimeWire. - Jeg føler at det er mye torrent med bugs i LimeWire. - LimeWire var PC'en AIDS. Du infuserte PC'en i stykker bare for å få tak i de her låtene. Ingen likte jo LimeWire. Det var som å ha nårt en antivirus på PC'en. Det var bare å be om trøbbel. 14 minutter å starte på PC'en. Han fant det som pakke, med sånn Norton antivirus 2004 hjemme hos mamma og pappa. Og så er det en svær boks med CD-nummer og noe annet. Tenkte bare sånn... - Avleks noen ting her da. Tingene har blitt laget og det finnes ingen bruksområde for å lenge. Null! Absolutt ingenting. Men den gamle datamaskinen kunne jeg tenkt meg å prøve på nytt igjen. - Det synes du er frustrerende, men det er sikkert gøy også. - Jeg lagde masse musikk i FastTracker og sånt. Holdt dere på med det? - Nei. - Det var på en måte en sånn sample greie. Du bare la inn en wavefile, eller en lyd, på bare masse spor og kanaler, og så brukte du tastaturet. Nummertastene var de svarte tangentene, og så var raden under var de hvite, og så var det samme, litt som et orgel, kirkevarerklap, og to rader med, og det var så melodig i generatoren at det var helt sinnssykt. Det var jævlig gøy. Så det var sånn at jeg kanskje begynte å hente noen gamle greier. Det er ikke så dumt det. Men det er jo litt morsomt det med antivirus og det. Noen ble jo ekspert på det liksom. Det var jo ingen som skulle tenkt antivirus lenger. Og det funket jo aldri, som du sier. PC-en din ble bare mye, mye, mye trengere. Det var bare tull. Men så har du topp-C-en med McAfee. Han ble jo kling gjerne. Og var det en fyr? Ja, har du ikke fått med deg? Han flyttet til Belize og drepte naboen, var det ikke det? Fordi naboen hadde forgiftet bishna hans. Ja, det var en helt siste historie om ham. Er det Mr. Norton? Nei, det er en tilsvarende... Mackey 4-virus? Mackey 4-virus. Det var en gratis greie. Ja, jeg skjønner. Han ble jo som konspirasjons... og han hadde jo myndigheten på nakken og visste jo alt om Epstein og sånn, han hadde alle svarene. Men det er en dokumentar, jeg husker ikke om det er en dokumentar, eller det er sikkert flere ting, men det er også scripted series om han fyren. Det er vel flere som har laget, fordi den historien hans er så syk. Så det er Netflix-mat til deg. Ja, men det er jo veldig artig at man jobber med virus og blir så paranoid av det, at man ender opp sånn at selvfølgelig så måtte det gå dit når du gjør det du jobber med. Nå er det jo ikke noe antivirus lenger, nå er det vel alt bare bakt inn. Er du stått PC kan du fortsatt få virus, men Mac er ganske vanskelig, da skal du gjøre mye feil. Ja. - Ja, men da må de ha nye verk da. - Det er mye tor og dårlig pornosider hvis du skal få virus på merken din. Jeg drømte faktisk det her forleden, at jeg hadde fått virus på PC-en. At jeg hadde lastet ned noe sånn forferdelig dumt nå. Og bare sånn, faen, det er så dumt. Man vet jo hvor man ikke skal gå. Drømte om antivirus. Jeg drømte om antivirus faktisk. Det er retro. Så han har kommet på det nå. Det er en veldig retro drøm, ja. Er det en refleksjon i hvor spennende hverdagen din er om dagen? Sikkert. Har du kids nå, eller? Nei. Nei. Du har hele arbeidsdagen, du har jo cleanslete. Ja, cleanslete. Han lever livet han. Og jeg skal være ærlig med at jeg nyter det. jo, men det er noe med alle vennene dine og de rundt deg har barn og det er ikke at jeg ikke har lyst på barn selv, men når du ser hvor mye pes det er, hvis det er lov å si så gjør jeg tenke sånn vet du hva, jeg skal sette pris på dette her og det gjør jeg så og det er sånn jeg hadde en dag her med samboeren min og han hvor vi måtte være hjemme i leiligheten og bare som fader Vi bor alene. Oss to, liksom. Vi kan kjøpe hva vi vil ha godteri. Vi kan være oppe så lenge vi vil. Du kan dra til utlandet når du vil. Det er det man glemmer når man får barn. Tenk den friheten vi har. Tenk at foreldrene våre har la oss på lov til det her. Vi er alene. Jeg møtte jo en småbarnsfar på Vindmonopolet for en stund tilbake. Det var Martin, da. Nyboks småbarnsfar, litt sliten. Og så på en måte midt oppe i den der dance-låta som du gjør med Tonebog også. Alt var bare sånn, ja, den låta går jævla bra, men det er så mye, det er bare helt kaos. Hva faen, eller? Du fikk ikke helt nytt suksess fra den låta. Jeg hadde ikke sjans. Det var bare helt sånn helt galus. Låta kom ut 18. oktober, og Alf ble født 20. oktober. Akkurat. Så det var bare sånn der. Jeg husker jeg dro på... et eller annet pressegreier på TV 2 som var tre dager etter fødsel. Vi hadde jo en ganske komplisert fødsel, så vi ble boende på sykehuset en stund. Men jeg dro da fra Bærum sykehus til TV 2 i sånn koma og bare, ja, låt, gøy, topp, liksom. Snakkes tilbake til sykehuset og bare... Det er jo en ørskeavplegde der da. Ja, men det er jo det du sier da. Jeg har ikke fått lands i det helt tatt. Og så kommer jo pandemien på toppen av det da, så det var jo... Han Tungevåg, han var jo Norges minst eksponerte produsentartist, eller? Ja. Ja, det tror jeg. Han er jo, hvordan var han nå? Nummer 81 på DJ Mags topp 100-ranking. 91? 81, tror jeg. 81 eller 87, da er litt sånn de tallene ser like ut. Men han har jo alltid virket som bare bare gjort det jævlig bra? Under radaren jævlig bra? Han har et sånt helt sinnssykt høstlergen, ikke sant? Så han er jo dritfynelig. Han har fått masse store collabs nå, så er han et svært deal med spinning records, og liksom holder på å juveløse seg inn i den der nederlandskulten, ikke sant? Som er mye streams og mye spillinger, og massene de India og Kina spiller, og elsker... Han har sånn der... Hva heter det der... topp, topp, topp greia du kan ha på SAS. Så du betaler liksom en halv milliarder, så kan du reise hvor du vil i verden gratis, eller du kan reise hvor mye du vil da, for det er liksom alltid business class, eller first class, alltid prioritert, hvis det flyene er fulle og sånne ting. Så han bare, når vi holdt på med dance da, så var det sånn, en ting var studio sessions, men en annen ting var når vi skulle ha promo ting, eller vi skulle ha møte om marketing og sånne ting. Sånn, jeg kommer til Oslo. Så skjønner han, vi kan ta en Zoom session på det. Nei, jeg flyr ned, det er ikke noe stress. Så dukker han opp, og så flyr han tilbake til Ålesud den dagen etter, eller senere på dagen. Sånn holder han på, han elsker å fly. Men også elsker å lage musikk, og er sykt flink på det nå, tror jeg. Siste jeg sjekket, så tror jeg han har noen åtte, til millioner av månedlige lister selv nå. Helt galehus. Helt vilt. Helt galehus. Og det er som sier det går langt under radaren i Norge. Og er jo antageligvis den største norske DJ'en Hvis du ser borti fra Alan Walker og Kygo, jeg tror til og med han har passert man to med. - Men det er jo sånn, apropos fly, jeg tror det var en som sa at den private flytrafikken i Bergen, der er det sånn 80% Alan Walker og Kygo, så stopper han. Jeg vet ikke om de deler privatflyet, men det har vært sitt. Det har sikkert vært sitt. Gunnar Greve har det eget å stekke privatflyet der borte. Det er jo en sånn der mytomspunnet historie om manager Miles, manageren til Kygo, som da Kygo spilte i Oslo Spektrum den første konserten han gjorde, så skulle han jo spille i Bergen i Grieghallen to dager etterpå. Og så skulle Malz i Stockholm for noe møte med noen high level eksekutives eller noe sånt. Og så ble flyet hans forsvinket tilbake, da skulle han fly til Bergen da, tilbake til Oslo, og så ville han ikke rekke mellomlandingen. Så hyret han inn, og dette er mythistorie, så jeg sitter her og verifiserer den, men da hyret han på seg privatjett for å rekke konserten til Hugo i Grigalen, og så sendte han regningen til arrangør. - Gjorde det til Arashjør da? - Ja. - Uten å melde fra? - Uten å melde fra, ja. - Så de bare pluss dumpa det inn, 200 000 kroners regning. - Skulle Arashjør betale det? - Fordi manageren måtte komme seg etter tide til giggen, det var ikke artisten engang. - Jeg har hørt mye historier om det, det er jo tidligere som arbeidet har funket da. - Ja, det er jo mye røverhistorie om han der ute, også får man jo ta det sånn som han vil, men det er gøy at det finnes en sånn karakter rundt Noen som fremstilles som verdens mest suksessfulle, streiteste artist. Kygo virker ikke ordentlig på alle mulige måter. Du hører aldri noe gærent om Kygo, men med oss er det bare så mange cowboy-historier rundt det. - Er han fortsatt manageren hans? - Jeg tror det. Jeg har ikke hørt noe annet. Jeg tror faren har delt menneskerollet. - Pengene. - Nei. - Og det er liksom at den administrativene, jeg tror det var musikalske styret et eller annet, jeg tror de hadde spilt på det med, jeg aner ikke, de har jo jobbet i ti år nå, så kanskje det må ha blitt voksen også, for alt vi vet. - Vi møtte jo med oss i Miami da vi, jeg vet ikke om du husker det, men vi spilte på russebussen til Thomas Gold. Så Thomas Gold hadde jo en, altså konseptet var jo at de hadde tatt en buss, og så de bygde den til en klubb, og så skulle de kjøre rundt i Miami, og så skulle eksklusive X-Tone fans få lov til å være med på den bussen. Og så var Raxwell innom også, og da var det oss og No ID, hvis du husker de, og Thomas Gold som skulle gjøre DJ-set på den bussen. Men det var jo russe busskonseptet, så for oss var det velkjent, ikke sant? For alle de andre her så var det et helt sinnssykt konsept. Og da var jo Miles, da hadde jo invitert en del sånne bloggere, han drev i denne, i DM-sås, eller en av disse store DM- Sånn tropisk greie, det var Thomas Jack som stod på den tropiske greia. Ja, men det var jo også Miles, holdt jeg på å si, som han oppdaget jo jeg tror både Thomas Jack og Kygo, og så drev han den bloggen. Den bloggen hadde jo, det var den tiden der blogger styrte alt, ikke sant? Det var jo musikkbloggene, Beat My Day og Dancing Astronauts, ikke sant? Det var der du fant musikken din. Vi er jo på en måte et resultat av de bloggene og det å bli skrevet om av de riktige bloggene. Det var jo, jeg tror et mener det var i DMs oss, kan enda ta feil, men hadde da et stemme mellom 100-150.000 døgelige lesere, ikke sant? Og signet jo management deal med Kygo, så vidt jeg skjønte. Og så bare plugget han i Kygo hele tiden. Nesten hver dag var det en artikkel om Kygo. Og det var jo med på å bygge hypen rundt Kygo. Så har han jo så åpenbart levert og gjort alt riktig siden. Men det var jo sånn det startet da. Ja, for jeg så at Stefan hadde et foredrag for oss i NRK en gang. Stefan til Kygo som er manageren hans på den økonomie- og administrasjonssida. Og da sa han sånn der ... "Skal vi prøve denne gjerningen i Miles?" For han sa, han gikk så jævla hardt ut da på at jeg skal bare love dere at jeg kan lage resultat med en gang. For han hadde jo den arbitrage-greia sin med denne siden, så han kunne bare plugge og så gikk jo tallene opp. Så så de med en gang at de testet den en uke eller en måned eller noe sånt, og så gikk jo tallene bare rett opp. For det er jo så enkelt å bare, når du har det nettstedet og den portalen, så kan du manipulere tallene som du vil da. Så gikk han jobben da. Og så var det et eller annet Den der historien som jeg fortalte til meg at han ga jo P-Tong den der Coldplay remixen som Kygo gjorde, den Midnight. Den ble ikke godkjent. Jeg tror han sendte den til P-Tong som bare spilte den. Hahaha Kanskje det burde gjøre med den røyksapfriveksen som vi ikke har i livet. Og så la det utrolig press, bare fikk så mye respons og sånn, så ble den gitt ut allikevel. Det er jo ganske shady og ganske risky å brenne bruer der. Det er bare rett inn på ettermiddagen på P3, er det ikke da? Ja. Men det er jo kult, for det er det jeg tenker, han høres ut som en cowboy, jeg husker jo hva han tenkte sitt, men man er jo keen på en cowboy-manager, en som gjør disse dumme tingene, tar disse dumme valgene, dumme eller smarte, kall hva du vil, Også kan du liksom, for det er en sånn rar greie med at man liksom, artist og manager er to forskjellige ting. Hvis manageren din er en litt sånn utsøvende fyr, så betyr ikke det at du er det. Sånn som du sier da, Kygo virker sånn mest reite. Kanskje han egentlig er skikkelig wacko type egentlig, men manageren hans er så syk at han føles så normal. Men det er det vi har. Jeg skulle tenkt det med Martin også. At her har vi en fyr på to meter med krøllete langt hår i hestehale. Martin Schiller ser som en karakter fra Game of Thrones. Og det er ikke dumt når han går rundt på disse bransjetreffene. Og han er litt kokki og slenger litt med leppa. Det gjør ingenting. Jeg snakket faktisk med Vartskilde om det, at manneskjerne er blitt de nye stjernene. Artisten er veldig snill og greie, sitter hjemme og jobber, og har godt kosthold og har orden på ting, og er liksom ikke utsvevende. For produsentartisten er de nye flinkestene, at det er ikke noe utargenere som ofte. Men så er det sånn, at manneskjerne er clean gjerne. Ja. Jeg tror også på at Limitra hadde en gjerne menneske på et eller annet tidspunkt som var nesten større enn bandet. Jeg tror at bandene er sånn rolig på fester, så går man her og blir bare helt... Ikke det tilfellet, men jeg kan bare se for meg at mennesker kan kanskje bli litt velgiret da, når de kommer på sånne type fester og... skal liksom bare gjøre jobb, og så blir det litt mye alkohol og cola, og så går det på det. Nei, men det virker jo som i hvert fall med den epoken av musikk som vi har hatt karriere i, så er det jo, og det kan godt være at det var sånn tidligere også, men det er jo fans av musikk da, som blir managerer, og så er det ikke artister, eller de har ikke de evne, men de liker å, og det skal man ikke undervurdere, at man liker å være ute blant folk og sosialisere seg, ta en fest gjøre sånne type ting hvis en manager har det i seg så er det egentlig en positiv ting, fordi du er jo bare avhengig av at noen er der ute, drypper navnet ditt her og der hele tiden og så plutselig så kanskje tilfellighetene har det til at Pete Hong er på den festen og så liker dere begge Arsenal og så er det i gang jo men det er jo man ser det bare fra hvis man skal si 2012 da hvor vi fikk en fot inn i norsk musikk og frem til i dag, hvor mye streitere musikkbransjen har blitt. Hvis du ser på platselskapene, det er folk med utdanning som har gått musikkfaglig business skoleutdanninger. Promo-sjefen er ikke han som var den kuleste på festen og kjente alle, sånn som det var før. Det er faktisk folk som kan, og det er sikkert litt sånn, både positive og negative sider i det. For bransjen har sikkert gått av litt mer kobbe i virksomhet. Men de har blitt superstreitige. I den norske platebransjen, før jeg gikk ut, så var det på en måte alle rabagastene var på en måte... skilt ut av systemene der. En chancel, eller? Warner, Universal, Sony, jeg har hørt veldig lite sånne skandaler. Men Warner hadde jo sin skandale hvor de sendte en eller annen fyr på huet og revet ut. Det var sjefen faktisk. Og så var det jo flere i Universal også, så var det sånn MeToo-greier og hele pakka som bare så fløy ut. Og det er jo det er nåtidens cowboyer, det er mye tusaker, er det de til å komme til sånn? Før var det jo sånn helt spinnebillig greie, hvor A&Rs i plassselskaper var jo på en måte, hvis de var i rommet, så visste de bare A&R fra den og den og den her. De signet og kunne skape karrierer. Nå kommer de med en ræva deal, hvor du får 20% royalties, som ingen vil ha. Det er jo snudd veldig der da. Ja, ja. Men hele musikkbransjen er jo snudd på det. Det finnes jo ikke penger i musikkbransjen lenger, ikke sant? På samme måte. Vi hadde det dere noe bra deal med de låtene deres og sånn? Nei. Eier du masteren av noe? Ja, vi gjør det. Vi startet over til eget label, og så hadde vi lisensstil med Sony. Men hvor da faktisk på de gamle klassikere, i hvert fall Black As in Blue, Stockholm Syndrome har vel kanskje litt igjen, men Black As in Blue har jo falt tilbake igjen til til vårt label da. Men der er det gjort noen distroavtaler og noen greier. Men det har vel aldri egentlig blitt noen penger ut av det. Jeg føler ikke jeg har sett den eneste royalty-sjekk. Det eneste gangen jeg føler at jeg har fått penger på musikk, det var da Sony... Jeg er ikke helt sikker på hva som skjedde, men Sony solgte en del av det de eide av Spotify tilbake til Spotify, eller Spotify kjøpte ut en større eierandel. Og så ble det fordelt på artistene nedover. Og da fikk jeg noe sånt som 100 000 kroner i renten. Og det er den eneste gangen jeg kan huske at jeg har fått en sånn betydelig sum fra plattselskapet, bortsett fra forskuddet, som igjen bare... bare aldri blir tilbakebetalt. Det er så drøyt med forskuddsgreiene. Det er jo det nøkkelen. Det er jo helt fantastisk for plassselskapet at hvis du har 20% royalty på så skal du da tjene, hvis du får en million kroner forskudd, så skal du tjene inn en million kroner på din 20 prosent. Så hvis jeg at disse prosjektene må tjene inn fem millioner kroner før du kan begynne å tjene penger, da har de tjent penger fra første krone. Så det er jo en helt sinnssyk deal. Ja, ja. Både det og publishingavtaler er jo egentlig ekstremt dyre lån. Men det er det som skal til for veldig mange artister for å klare å komme i gang og kunne leve og virke. Så det er litt sånn, hvor skal du... hvor skal du legge det da? Skal du ta full risk og så gå og ta opp et lån i Santander og en forbrukslån og gamle på at du tjener penger på musikken din? Eller skal du samarbeide med noen som I hvert fall, fordelen med forskudd er at du ikke trenger å betale tilbake hvis du går til helvete. Ja, det er sant. Så det er et trygt lån, men det koster deg jævlig mye. Det er en høy prosentsats. Ja, det er akkurat det. Det er veldig trygt. Du har ikke så veldig mye nedside på det, men når du først melder, da går du glipp av jævlig mye greier og plastenskapet sitter på gnir seg igjen. Det er jo det som mange har vært fucka på før, er jo de her lange dealene med album og singler, og så blir de lei, og så blir det dårlig stemning, og så bare lager de noe dritt for å gå videre, komme seg ut av avtalen. Det er trist da, tenke å lage et album for å komme seg ut av en avtale. Det var faktisk sånn i veldig gremende da vi bestemte oss for å splitte opp. For da hadde vi egentlig en deal på fem-seks låter til, eller noe sånt nå. Men så var det, det ble liksom sånn gentleman's agreement på at, ok, dere vil bare ha den ene låten. La oss være ærlige, vi vet det. Dere driter i de fem andre låtene som vi kanskje hadde laget til dere, som var litt mer klubberettet. Så det var sånn, ja, ok, greit. Vi tar den ene, og så er det good. Og så fortsatte vel du med Sony videre, jeg vet ikke hva slags avtale dere hadde da, men da var det på en måte, i hvert fall for min del, var det en grei måte at vi kom oss ut av den avtalen på da. Så det var ganske gøy med Når Karl gikk så bare sånn Da kunne vi hente fram The Big Bucks Martin, hvor mye skal du ha? To mil? Jeg var ikke helt sånn I wish Hvorfor splitter du oppå? - Har du snakket ut om det? Skal vi snakke ut? - Jeg visste at journalisten i Vålfgang kunne ikke dyse når han... - Jeg kan ikke huske om vi har snakket om det før. - Nei, vi har jo... - Vi har kanskje ikke snakket så mye om det vi heller, Martin. Vi har touchet innom det, selvfølgelig. Men jeg tror det er, i hvert fall for min del, så... er det en sånn case om at man er venner, og så den klassiske historien, man er venner, og så blir det bare business, og så er man ikke god nok med å kommunisere hva man vil, hvor man vil, hvilke roller man har, og man tydeliggjør liksom ikke prosjektet da. Og så, jeg er en naturkonfliktski, og så går man og gnager på ting, ikke sant? Og så surner det til forholdet med tiden. Og så var det også på litt kritisk punkt i forhold til at vi bodde i New York sammen, så vi bodde sammen, vi reiste sammen, vi jobbet sammen. Alt gjorde vi sammen hele tiden. Så man gikk vel kanskje litt for tett opp over hverandre også i den perioden der. Og så tror jeg at man ville litt forskjellige ting. Og så var det jo litt sånn, vi hadde jo en sånn ærlig, veldig ærlig samtale på det da vi først bestemte oss. Hva vil vi mest? Er det å lykkes med musikken, eller er det å bevare vennskapet? Og skal vi gjøre noe før vi før det går så langt da og da var det litt sånn interessant fordi jeg har ikke kommet og sett den karpe dokumentaren som har vært nå med i forhold til at de holdt på med en edisjen men du ser jo på en måte og dette er noe som jeg føler jeg har sett på ganske mange duor spesielt, eller ikke sånn overalt men også i Norge da hvor liksom Det er noe du ser at vennskapet er ikke det på samme måte. Man kan sitte her og spekulere i hva som kunne blitt med Karl og meg med CLMD hvis vi ikke hadde hoppet av i det vi hadde full steam ahead. For det var jo tog som gikk. Ja. Men jeg er mye mer takknemlig for å ha Carl som en ekstremt god venn i livet mitt i dag. Jeg er ganske sikker på at vi hadde ikke sittet her i dag, vi hadde antageligvis ikke snakket sammen i dag, hvis vi hadde fortsett å bare kjøre på og melke den cash-cowen i de årene som, selv om det eventuelt hadde klart å få til før, da hadde det bare krasjet og brent hele greia. Og vi hadde sikkert hatt hverandre for resten av livet. Så det er litt sånn ekstremt takknemlig i dag for at vi tok den avgjørelsen og var modne nok til å tørre å sette vennskapet foran. Og selv om det var et par år der vi kanskje ikke pratet så mye sammen, hvor man egentlig bare trengte å få litt space, så er det som i dag så har vi et kjempegodt velskap og vi kan gjøre ting sammen og prate sammen om alt, stort og smått. Man er litt tilbake til hvor vi var i barndommen, hvor vi bare var venner før det ble business. Det føler jeg er så mye mer viktig enn noen suksess kunne vært. Og så er spørsmålet at hvis man har disse tingene Hadde det blitt noe suksess? For det er det da, man kan si at det var et dårlig tidspunkt kanskje å gi seg på, fordi man begynte å etablere seg i det amerikanske markedet til en viss grad i hvert fall. Men hvis vi to ikke fungerte sammen, hadde det blitt noe suksess da? Eller hadde det bare blitt at man gjorde halvveis arbeid, og så ble det aldri noe mer? Det kan også være en sånn ting med det. Og jeg er helt enig med Martin at det er sånn, Jeg har aldri vært spesielt opptatt av penger eller liksom alle de tingene. Det er ikke derfor man begynner med musikk. Man begynner med musikk fordi man elsker det. Man er king på å lage noe fett. Man er king på å spille den fete låten på den klubben eller noe annet. Og det har alltid vært kjernen for meg i hvorfor jeg driver med dette her. Det skal være gøy. Det skal være givende på et nivå. Og hvis det slutter å være det, så kan man jo få seg en vanlig jobb hvor man i hvert fall har sikkerhet. Og det tror jeg var litt sånn grunnen til at ok, dette kommer ikke til å vare uansett. Det kommer til å bare crash and burn på et eller annet tidspunkt. Og da kan vi liksom hoppe ut nå, og så blir det kanskje noen år med distanse, og så blir vi venner igjen. Og så plutselig så Jeg husker vi sa til hverandre at hvis jeg står og DJ på byen etter jeg er 27, så bare, faen da, men du bare kommer og slipper meg i ansiktet. Og nå står vi på et sted på krogler med 20 kapp og spiller French House. Nei, men det var morsomt, for vi var alltid sånn. Vi begynte å få suksess da vi var rundt 20. Og vi hadde veldig sånne... hvis ikke vi har oppnådd visse ting hvor dette faktisk er forsvarlig, og omfor oss selv, men også familie og alt mulig sånn også, innen vi er 25, så skal ikke vi bli de gutta som bare står og spiller i Oslo, liksom, og ikke noe slemt mot de, men da har vi på en måte andre muligheter begge to, da til å studere og få oss andre yrker, så kan det være en hobbyvirksomhet. Det vi aldri tok høyde for var at man, det er ikke sånn at du enda, enten ha suksess eller ikke. Så du kommer til et punkt hvor du kan forsvare det, du tjener litt penger, men er det nok til at du kan kalle det en suksessfull karriere? Du blir stående litt sånn, du har gått for langt på den turen til at du kan snu, men det er fortsatt jævlig langt igjen til mål. Ja, ja, ja, ja, ja. Man kan bli fanget i det, men jeg må få skyte inn også, fordi praten om gamle Salem, det er hva det kunne blitt, så føler jeg jo at nye Salem, det som fortsatt eksisterer, har jo bra suksess i dag. Og da er det liksom sånn, for å bli sånn, åh, hva kunne vært hvis vi fortsatt holdt sammen, så er det sånn, jo, men Det er jo suksess nå, så det spiller egentlig ingen rolle. Det blir nesten litt sånn abstrakt greie å snakke om, for det har jo funket uten meg. Det var jo ikke noe problem. Kanskje det var en blessing, ikke sant? Men det var jo veldig kult det, fordi selv om man hadde liksom... meninger og personal differences på det punktet og forskjellige ønsker, så var jo Karl du hadde jo aldri noen problem med at jeg tok med navnet videre, og det var jo egentlig aldri intensjonen min heller, men det var liksom sånn jeg ønsker å fortsette i det løpet som vi har gjort, eller i hvert fall tilsvarende, og så må jeg på en måte finne ut hva det skulle bli for meg da. MD ble et kort artistnavn. MD ble veldig nd. Minidist. Jo, men det var jo det, ikke sant, skal man prøve å lage musikk, ikke sant, og det hadde jo noe sånn, hadde jeg ikke påvirkningene her, så var jo det at vi fikk jo veldig kommersiell suksess med Black As In Blue og Stockholm Syndrome, og da ble plutselig management, plattselskap, alle var sånn her, vi må mate det beiste, mens vi egentlig var to klubbehoder som bare ville spille på klubber og lage den musikken som vi synes passet best, og ikke tenke på om det skulle funke på radio eller ikke, det har jeg aldri tenkt over. Vi har bare tilfeldigvis hatt litt crossover greier, og Og så blir man fanget i den boksen. Jeg tror at der også hadde vi litt forskjellige perspektiver på hvilke muligheter det bar. Jeg minns ikke at du følte deg litt låst i det, selv om det var i ferd med å bli. Men jeg så kanskje at det var ikke dette som var planen, men her finnes det kanskje en mulighet. La oss se hvor det kan bære en. Da snakker vi om vokal-radiosingle. Jeg gjetter meg at det var der du ble litt lei. Jeg aner ikke. Nei, jeg blir ikke lei av det, fordi min største utopi i musikk er jo crossover-hitten. Det er alltid min favorittlatt. Den som aldri var ment å bli en hit, og så ble den det. Men det var også det at Hele sjangeren ble så jævlig svær. Det var litt sånn den russebusten Thomas Gauld. Det var overgang, 30 sekunder, nytt dropp, og så overgang, 30 sekunder. Alt skjedde innenfor 30 sekunder, og det skulle være noen intense greier. Da ble det litt sånn, jeg vet ikke om dette er meg, for det handler ikke lenger om det handler ikke lenger om følelsene, det handler bare om den ene oppnøye sukkerrøst at du hele tiden skal chase det og det jeg vet ikke jeg tror kanskje jeg ble uinspirert av det også det var ikke noe der vi har alltid elsket lange overganger når vi står og spiller gjerne to minutter at låtene kan ligge og bare flyte oppover hverandre og så husker jeg vi var vi spilte support for Zedd i Montreal og og så på han spille, fikk liksom stå bak i DJ-booten når han spilte, ikke sant? Det var jo maks 30 sekunder på hver låt da. Det var bare overgang, overgang, overgang. Altså du så publikum, ble jo slitne fordi de klarte ikke å følge med engang, ikke sant? Det var jo bare dropp og dropp og dropp, ikke sant? Det var ingen break, det var ingen pusterom. Men hva er historiefortellingen i det her da, ikke sant? Jeg tror vi har begge vært veldig opptatt av Det er selvfølgelig fordi vi har jobbet så mye sammen og vokst opp sammen, men den historiefortellingen i et DJ-set hvor du kan ta med folk på en reise, og at det ikke bare er en hitparade, men at det faktisk kommer de der litt lengre partiene hvor du bygger spenningen, og så bygger du opp mot et klimaks mot slutten, ikke sant? og litt samme dramatogen som ofte finnes i filmer da, som på en måte jeg føler er viktig for et DJ-set, det handler ikke bare om å smashe ut de samme låtene, og på det tidspunktet så var det jo også sånn at uansett festival vi var på, så var det de samme låtene som gikk igjen på de 60 minutter setsene fra de store DJ-ene, så du kunne gå på Tiesto og David Guetta-set, og da var det akkurat det samme, og så var det jo Martin Garrix Animal, som var jo den største hitten på den tiden, ikke sant? Og det var jo så beinhardt, så det brøt jo veldig med det vi ville, og det var jo apropos Kygo, hvor han kom inn som antidoten til det her, og hvordan timing Kygo traff helt perfekt, som en motsvar til at musikken bare var i ferd med å bli så hard at det var ikke mulig. Var ikke dubsteppen også ganske hissig på den tiden? Jo, ikke sant? Det var jo egentlig det, og så gikk det jo over til panfløyte og heismusikk da. Ja, jeg tenkte det. Ja, men det er jo sånne motreaksjoner på det greiene der hele tiden. Ting blir bare hardere og hardere. Det tror jeg det ble også fra begynnelsen av 90-tallet, så var det mye sånn, det var kanskje høyt tempo med jungle, men det var mykt, soft, gyro dance, og så ble det på slutten av 90-tallet så ble ting litt mer sånn type hardhouse, trans, ting ble kaldere og kaldere, og så på begynnelsen av 2000-tallet så er det hardhouse, masse sånn helt skjarmeløse trans- og Eurodance-låter. I Jan van Dal var punktum for meg. Dette her funker ikke for meg lenger. Den der Castle in the Sky, som er en kjempehit. Nå er det bare sånn at jeg blir så kjedelig. Det er akkurat som om musikken blir så perfekt og radiovennlig. Alt blir veldig mye hardere og hardere, og det gjorde det også fra 2000 og... til 2013-14 at ting ble bare hare-hare det var gøy med sånn Morit Fustang og Wolfgang Gartner og sånt men det ble bare hare-hare-hare med mer og mer elektropreg så går det tilbake til nå skal alle plutselig drive og remixe gamle 70-tallslåter og bare holde det funky og fresht Du husker jo de gamle twisted disco-sedene til Headcandy det skulle representere den hare siden av hausen og Og de låtene var jo så softe i forhold til hvor det endte opp. Så det er jo ikke sånn som du sier, men... Headcandy var helt magisk. Disco-candy-greiene. Det var jo bare masse deilig. Men de tappte seg da, og de ble kjøpt opp av Ministry. Etter det så mistet de magien. Ja, de gjorde det. Ja. Det var jo sånn der egen estetikk med det der magnetkovre, og så hadde du den i bilen, så var det sånn, ja, bra jobba. Du har ting på sted, liksom. Det var magisk det der, altså. Og noen av de overgangene, jeg har en sånn der legendarisk The Mix, jeg husker ikke hvilket år det var, hvor det var en sånn fantastisk overgang fra hard-fi hard-to-beat actual remix, inn i Watch the Sunrise og de bare ligger sånn perfekt opp på hverandre og de ligger lenge den introen, jeg husker introen til Heartbeat jeg er sånn jeg tror det er to og et halvt minutt før det skjer egentlig noe som helst den ligger der bare med den der vocal choppen som ligger og men det er det da, når man er ung og har sånne øyeblikk med musikk så er det bare sånn, det blir så magisk da ja Rart for den definisjonsmakten har endret seg fra, altså på 90- og 2000-tallet så var det type store plassselskaper, eller så store brands, Minister of Sound var kanskje aller aller største veldig lenge, så var det jo gatecrashers og masse konsepter rundt om. De var så tonangivende for hva som var hitt Det var de store låtene, både det som kommer og det som har vært. Og hvis det var det, da var det legenda og historie. Alt var kuratert perfekt også. Det var selv om det var noen dårlige låter på disse samlingene her, kanskje bare noen veldig få. Nå er det spillerlister, stort sett, med mye høyere dynamikk og mye mindre... feel, en CD-plate hører du igjen fra start til slutt, så er det en opplevelse. Jeg har aldri vært inn i den der Sunrise-Trans-Tiesto-serien, men alle som elsker trans er jo inne i det her, hva heter det, In Trans We Trust-serien for eksempel. Rekkeform på låten og hele opplevelsen er jo helt unik, noe en spillliste aldri går om til greier å kopiere. Nei, ikke sant? Du har jo begrensene av ish antall låter, men en spillliste kan være hundrevis. Og det er det jeg synes er mest trist med hvordan musikken har utviklet seg kontra andre formater, er at det er blitt bakgrunnsmedia. Det er noe du har på mens du gjør noe annet. Det er ikke noe du faktisk setter på for å høre på det. Og det er jo litt synd at det har... Men overall, som oftest, den bruken ... Det har alltid vært sånn, selvfølgelig, man har satt på musikk og gjør andre ting, men nå er det kanskje enda mer utpreget der man ... der man bruker musikk bortsett fra hvis man setter i film da for eksempel som igjen er en kul bridge over til det hvor man faktisk kan gi fokus på musikken hvor folk må faktisk sitte og høre på den men det er jo dette playlist baserte streaming typen som vi holder på med det er ikke noe sammenheng albumformatet er jo dødt medan du ikke heter Taylor Swift så Så er det jo en annen undersøkelse som Billboard hadde gjort i USA, at 8 av 10 under 25 ikke har hørt et album fra start til finish. Og da... blir det enda verre hvis du tar det inn i et mix-sett, hvor du faktisk skal ikke bare få låtene til å ha en samling i historiefordeling i albumformat, men du skal også ha en melodisk reise i tillegg. Men se da, Spotify har begynt med disse DJ-greiene sine, så det får nok funke. Det er jo type DJ-sets som de skal slippe live en gang i måneden, en gang i uken eller en gang om dagen, med forskjellige store DJ-sets som gjør DJ-sets på Spotify med Spotify-prosentikk, og så kan du få playlisten. Ikke sant? For det der har jeg savnet veldig. Etter jeg har sluttet med radioshowene, så tenker jeg sånn, faen, du har ikke Spotify, eller et eller annet løsning. Du kan gjøre det, Det beste løsningen kan gjøre det er vel Mixcloud, tror jeg. Det er nesten ingen som bruker det. Så er det litt jobb å laste opp og sitte, og så er det ikke så mye traksjon der. Men så Spotify kunne vært stedet da. Og så var det sånn på en måte, nå kan du ha musikk i podcastene dine. Det er det nye fra Spotify, det kom i fjor eller noe, tror jeg. Jeg bare, ah, yes, nå skal sommershow opp, nå skal fredagshow opp, liksom. Og kjører inn låtene der, så bare sånn, jeg får ikke lagret her, hva er det som skjer, hva er det som er feil, nei, du må ha 60% prat. Så du kan lage musikkprogrammer med prat hvor det også er musikk. Det er musikkprogrammer som er redaksjonelle program hvor du skal sitte og prate om musikken. Men da er det jo bare å invitere Karl og meg, så kan vi sitte og prate litt om om Juno Jack er fra Italia eller hvilket. Hvor fort 60% prater på de låtene der da? Det jeg håpte på var at du bare kunne gjemme alt praten til slutt. Du bare kunne ha en time med DJ-set, så kunne du prate på slutt, men det må være mellom låtene da. Så da mister du litt den der forspilfølelsen, bare sette på den på den mixen da, og det ville vært noe helt annet jeg tror det hadde tromfa spillister any day, hvis profilen har sin egen Spotify DJ mix der, du kan linke det til profilen din det hadde vært helt konge og så hadde vi kjørt abonnement på det greiene der og bare sånn show hei liksom, det er det jeg digger av. De hadde jo Spyrer ikke hva som er live fra Ultra Music Festival, da hadde de jo sånn livestream på det. Så de har jo det åpenbart teknologien til det, spørsmålet er om det er på rettigheten det står på, men jeg kan ikke skjønne at det ikke bare algoritmisk går på Den låta, den er spilt. Du kan linke det til låten. Du kan til og med telle streamen inn på låta. Jeg tror når en låta blir spilt i Spotify, så er det den her 0,0006 øre du skal ha per stream. Jeg lastet opp noen podcaster med musikk på, og det ble skjøttet ned i 20 år her på en gang. Universal bare, peh! Så jeg tenkte jo ikke på det helt. Det blir jo fanget opp med en gang. Da går ikke royalty-pressa den gangen sin, og det fanger de opp med sånne monturer med en gang. Jeg gjorde jo noen streams av DJ-set fra stua under pandemien. Ikke for kronerulling, men fordi det er kjedelig å kippe å spille. I starten funket det greit, da kunne jeg spille opp den timen, og så ble det kortere og kortere. Siste gangen jeg prøvde å gjøre det, var det sånn: Første låt, bare takedown. Det er litt sånn: Jeg står til med å spille min egen musikk og bli kjøttet av meg. Det er vondt å kunne drive med promo og ha virke sitt selv i pandemi, noe som helst form for utløp, for den blir arrestert. Ja, men det er ganske fucka, fordi jeg laster jo opp mye musikk via Distrokid, bare gir ut musikken min der, og da er det sånn der, da må du huke av for eksempel, skal du ha YouTube content ID da? Vil du ha det eller ikke? Så jeg tenkte den ene låten jeg har, den skal jeg bruke i podcasten, så jeg kan ikke ha content ID der, for da blir podcasten tatt ned, så det er helt fucka. Du har liksom ikke kontroll på din egen musikk lenger, men det er sånn der ... Det er så fort gjort liksom å... Det er nesten ingen som tør å bruke noe særlig musikk på podcasten tilfelle. Og jeg er livredd for det, for kanskje det kommer en eller annen greie etter hvert som bare ruller opp. Oi, du har brukt masse musikk her. Vi tar ned disse episoden. Nei, men faen. Nå redigerer du 60 episoder da. Du hadde noe feil du hadde gjort tidligere. Det er jo litt synd at det skulle være sånn, for det er jo... Som en som lager musikk selv da. Og du og Sigurd Martin tenker at... Man er jo bare keen på at folk skal bruke det på et eller annet vis. Selvfølgelig, man vil ha betalt for det, men man er ikke så nøye. Men at i sånne sammenhenger som en podcast, eller at det ligger ut gratis, det er jo det man er keen på. Man vil jo spre det, folk skal glede av det, og så kan man tjene pengene sine andre steder, enn å drive kjøttet ned overalt. Og da blir kreativiteten lagt litt lokk på. Ja. Det er veldig synd at radiostasjoner er fortsatt det eneste som skal kunne ha musikkprogrammer, non-stop musikkprogrammer med uformatert musikk. Det er sånn som når jeg hadde to-tre programmer. Det er så fett å bare sette på i bilen eller noe sånt on demand. Det går til med linært, så du må høre på det til spunktet. Det er bare å ha det spot for. Dimitri fra Paris hadde en times fredagsshow i måneden. Hadde du satt på... og det på fredager. Det har jo ikke vært noe å tenke på engang. Det er jo mange av disse DJ-ene som fortsatt har det, ikke sant? Men det er jo, som du sier, det er live, ikke sant? Så de har jo de der Series XM, har jo dette BPM Radio, hvor de har, vet du, Diplo har, Axtone har, det er flere av disse store som har senderflatter der, ikke sant? Men det er jo live, ikke sant? Alt sammen. Så... og vi lever i en verden hvor vi er, vi jobber etter vår egen klokke, vi følger ikke noen andres, ikke sant? Så det å ha ting on demand, det er... Ja, det har vært helt konge da. Det har vært hatt i Spotify også, hvis du bare følger profilen. Så er det bare sånn, herregud, det har jeg ikke noe tenkt på. Eller følger liksom den viksserien og sånt. Han som har spott for Våkneopper. Ja, han er i Våkneopper, jeg er helt enig. Det er på podcasting. Daniel Ek, do you hear me? Han gir for faen han. Han skal bare kjøpe Arsenal. Han skal kjøpe eiendom bort til USA og... Har du sett den Spotify-dokumentaren? - Nei. - Den drama-serien. - Den fiksjonsserien. - Dramaserien. - Ja. - Har du ikke sett den? - Jo, det har jeg sett den. Jeg synes den var veldig bra. Nå er den veldig relaterbar i forhold til det jeg har holdt på med med "Sentralfire". Det er veldig mye overlappende ting, så jeg kjenner meg kanskje litt nærmere historien enn det mannen i gata hører. Men det jeg ikke likte, eller... Jeg har ikke bestemt meg for om jeg liker det eller ikke liker det, men siste episode foregår i fremtiden. Så de har jo tatt seg visse kreative friheter med hvor de tror dette skal gå enn da. Som jeg synes er veldig interessant, for det er jo en del ting som diskuteres om det skal være en flat fee på streaming, at ikke dette skal betales i forhold til hvor populær du er, ikke sant? Men nå er det vel tingene at nå er det jo flatfi at du får per stream men det man gjerne vil artistene vil ha er jo at hvis jeg abonnerer på Spotify for 100 kroner og bare hører på CLMD, så skal CLMD få 100 kroner. Da skal mine penger spres på det jeg hører på. Det hadde jo gitt ordentlig pengekassa, for å si det sånn. Det hadde vært en businessmodell som hadde vært bra for artistene. Ja, det er noen som gjør det, tror jeg. Og det er jo... det er jo en ultimativ goal sånn sett da. Men per dag så går du bare inn til en pott og så fordeles det liksom fra Beyoncé og Nedver. Ja, ja, ja. Det er bare Ed Sheeran og Eminem for liksom alle. Storeplasskapene tjener jo så sinnssykt mye mer penger enn de gjorde i gamle dager. Det er sånn der ... Det er sånn der de sier det som alle fester bare i Norge. Det er så mye mer penger etter at streamingen kom inn, og med CD-platen som de også tjente godt på. Det er jo bare pervers. Så har du jo ekstremt store eiendomdeler i Spotify. Det er nettopp det. De presser jo Spotify, og Spotify er ikke interessert på å ørige systemene. Spotify har jo ikke tjent penger. Hvis du ser på Spotify siden starten, de har jo fortsatt ikke klart å tjene penger, ikke sant? Nei. De har gått i underskudd hvert år og fortsatt lever på MSU-kapital. - Så måtte det også bli cutten der eierandelen til majorlabelene var ganske store i starten, men nå er de så små at Spotify begynner å fuck majorlabelene også fordi de er så små eierandeler også. Så da er det når Spotify begynner å signe egen musikk så de slipper å betale, så de kan lupe royaltyen tilbake til seg selv. Så det gjør det med all den boksmusikken, alt det her er naturlydende, så bare sånn, hæ, hvor faen er det sånn naturbongo, da to millioner streams, dette her henger ikke på greit igjen. Ja, men det er en sånn, jeg skal lese en artikkel om, jeg tror det er noen år siden nå, men disse sånn piano relaxation. Ja, men de er ganske digge. Ja, de er digge. De er faktisk ganske bra også. Ja, de er det, men da er det mange artister da. Som har selget musikken sin. Ja, som bare har sånn millionvis av strømminger, og så kan man gå rett til hvem er, liksom Klaus Bård eller et eller annet. Så jeg skjønner, han finnes ikke. Han er bare bullshit. Og så har de kjøpt musikk, og så tjener de på det. Men jeg er helt enig, de er faktisk ganske bra. Så det er på en måte en sånn, hvor negativt er det egentlig? For meg som lytter, så er det egentlig akkurat det vi har. Men en ting jeg har diskutert med flere om, og det er vel den siste episoden i den der Spotify-serien, at det oppstår en revolusjon, artistene går mot Spotify og bla bla bla. Jeg har aldri skjønt det der helt uten at jeg har gjort sånn mattestikker helt nøyaktig, men altså i mine øyne så er det jo bare en skurk her, og det er jo plassselskapene sine dårlige deals mot artisten. Jeg har jo på en måte stått på den andre siden av båret sånn ved å gi ut musikken selv, og se på en måte at da kommer 100% royalties i du får mye mindre backing, du får ikke noe radiospilling, du får ingenting gratis, kanskje får du ny Music Friday, og kanskje en av sommerliste igjen, men allikevel så er det sånn hjemmelånstreams er ca. 50-60 000 kroner brutto, og det kommer rett inn hvis du går på hjemmelån. Og det er sånn Hva var det jeg skulle med det der da? Gjør det kjærlig? Jo, der ser du på en måte hvor mye penger som kommer inn. Du trenger faktisk ikke så veldig mye streams for å tjene overveit med penger. For da ser du på en måte hvor faktisk mye penger det er brutt og før noe trekkes fra. Mens artister som er forskudd, og det er utlegg her, og det er støtte her, og reisestøtt, masse sånne ting, så ser du ofte ikke, du har ikke oversikt over hva som faktisk kommer inn fra streamingdistributørene. Du bare får en sånn gjennom Universal sin portal, så får du spotter en sum her, er det du har tjent i år? Det står ikke hvor mye Universal har tjent i forhold til deg, og du må regne ut selv i forhold til kontraktene, du vet jo ikke helt. Så det er ganske fascinerende å se brutt og summen fra å være indie til det systemet hvor først kommer det fra Spotify, så går det ned til plassselskapene og publishing, og så spres det bare nedover til alle som skal ha sin del av kaka, og så kommer det til artisten, og så er det sånn ... Men du ser det jo på topplagen i den hele it-serien. Sånn som Carpe da. De trenger jo ikke plassselskap lenger, for de har fullstendig kontroll over sitt marked, og så lenge de synger på norsk, så må jeg regne med at de kommer til å høre resten av karrieren sin, så kanskje de når noe ut i Sverige og Danmark som bonus, men markedet deres har de 100% kontroll over. De trenger ikke å dele revenuesene sine, de trenger ikke noen forskudd. Det er flere av disse store Lars Vaular også, som har valgt å droppe label, fordi de har markedet. Det som egentlig artister i dag føler jeg virkelig trenger, er det å etablere seg og kunne komme til den posisjonen. men det er også for de som jobber internasjonalt og vil ut i den store verden og ha muligheten til det, fordi de enten synger på engelsk eller driver med klubbmusikk, som er universalspråk. Men det er der du trenger de musklene, for hvis ikke så drukner du blant alle andre. Da er det kanskje det du er vilt til å betale, men det er klart at det er liksom... jeg har ikke sett 50-60 000 kroner på en million streams noen gang, for å si det sånn. Nei, ikke sånn at de forsvinner rett inn i forsket der, men det er jo interessant å se da. Det er jo ikke noen låter som har streamet kjempe mye, men hvis du får bare en sånn 10 millioners låt, så er jo det en halv million kroner. Det er jo ikke helt umulig å få til en sånn kommersiell Spotify-låt som bare går på masse spillister, og det er jo mange låter som bare spinner opp i de summene der, så det er Det er liksom fullt mulig å gjøre begge deler, man må liksom avveie hva som er lurest da. Men hvis man har plattformen selv, så er det jo sånn at når hisselytterne kommer til å streame som et helvete, det må vi få med å gjøre, så donerer vi pengene til Toothfair og et eller annet sånt. Vi gir til Martin, han trenger en god ferie hvis han hører på nå enda. Bekvitt litt hjelp. Ta deg en god ferie, Martin. Hvor mye penger tror du det ligger i hisselytter? Hvor langt kommer han? Han kan komme langt altså. Hisslitter? Jeg tror det kan komme langt, ja. Får det til å gå viralt da? Jeg tror kanskje bare jeg kommer fra det med perspektiv om at jeg synes det er fantastisk at han har ringt deg på fredagskveldene oppe på gården sin og sur over hva de spiller på P3. Og så tar du og sampler det og lager låter og slenger det ut. Jeg synes det er fantastisk. Men det kan gå til at den er litt intern for resten av verden. Den er nok det, men det kan bli en potensiell forspilsleker. Ja, det kan det bli. Det kan kanskje gå for den politisk ukorrekte... homoshow-låta kan også virkelig sparke fra seg. Det setter meg litt til russen, liksom. Da ser jeg plutselig bare, faen, hvor mye penger du kom inn på denne distraktiv kontoen da. Hva er det som skjer? Hvilke låter er det som streamer her nå? Hva helvete, hiss i lyttene. Det er litt morsomt, da. Det er herlig, det der, altså. Men har du ikke tenkt å gi ut noe selv, eller bruke egen plattform og sånt? Nei. Det er jo litt pes da. Nei, det er det. For meg så er det for pes. Det blir for mye... Det er sånn jeg merker, en del av meg synes selvfølgelig det kunne vært forlokkende å starte et label for å gi ut musikk man synes er kul, og prøve å skape et miljø rundt det. Men så ser man også hvor mye tid det krever, og hvor mye tid det vil ta fra alle andre ting. Så det er sånn... kanskje det egentlig ikke er et sted man skal gå, selv om det kunne vært artig. Du må nok ha med deg en venniging eller et team som er villige til å gjøre det sammen, for jeg tror at hvis du skal gjøre det, så tar du så mye tid vekk fra musikkskapingen. I tillegg skal du turnere, du skal leve og du skal ha familie og alt mulig rart. Så jeg tror det at man Jeg tror det er tung last å dra, men samtidig så er det, hvis man klarer det, så er kanskje fortjenesten større. Samtidig så er det litt sånn, jeg har jo tenkt mye på det, både fordi at Jeg nå er signert på et majorlabel og veldig fornøyd med det egentlig. Men jeg har også vært i den posisjonen hvor vi har gitt ut låter som har vært på for eksempel indie labels som Armada eller X-Tone eller et par av disse andre som er sjangespesifikke labels da. Og se hva slags impact man får på det. Og man treffer jo to helt forskjellige målgrupper. Jeg slapp en låt med X-Tone som jeg fikk lov til å være i Universal og slippe ved siden av i januar. som jeg tror nesten veldig få i Norge, bortsett fra kanskje de som er hardcore CLMD-fans og får det opp i release-reader og sånne ting har fått med seg, men som gjør det veldig bra i den verden, ikke sant? Og det har gått dritsakte, men nå begynner den faktisk å streame en del, og ruller og går opp i 4-5 millioner streams. Oi. Men ikke truffet, hvis du ser på alle Universal-releasene mine, og hvor målgruppen ligger der, det er ikke nærheten av samme målgruppe. Så det er jo ganske interessant at man kan treffe så forskjellig, så jeg tror jo også at det å kunne skyte litt med hagle er jo kanskje det aller beste. Kanskje du kan slippe noe selv, kanskje du kan gjøre noe i noen distro med et major-label, hvis man har muligheten til det. Kanskje man kan gjøre ting på sjangenspesifikke labels som allerede har en fangruppe, ikke sant? Det er jo ekstremt mye lojalitet til en del av disse, sånn som Musical Freedom til Tiesto, det er jo kjempefanbase til Musical Freedom, som bare følger det på Død og Liv. Og The Cream har jo vært helt rå på å utnytte seg av det. Ja. Hva er det de tjener penger på? Er det mye live? Jeg tror de spiller ganske mye rundt. De er jo mye på sånn visuelt, står og spiller med mye sånn droner. Opp i fjell og... Virkelig bare kjøre på oppe i bygdeheimen der. Jeg har tenkt å besøke dem. Jeg har jo familie på Os, der hvor de holder til. Jeg vet ikke om de holder til det der ennå. Jeg tenkte, hva skal jeg sikre besøk til med alle som aldri har fått gjort det? Det var så sjukt, de bare dukket fra ingen steder med et taped-up hardt. Den streamet sikkert over 100 mil nå. Det er ingen som skjønner helt hvem som har pushet den så voldsomt. Spotify da, synes jeg. Ja, men de var vel på Big Beat. Jeg tror de var hos Big Beat. Jeg vet ikke om de er der fortsatt, men de var innom det i hvert fall. Og fikk jo litt push derfra. Ok. Og så har de hatt en del slipp på musical freedom, i hvert fall et par stykker. Hvorfor er det så dårlig med samarbeid blant dance eller EDM, eller hva skal vi kalle det, elektroniske artister, så rett på artister og popartister, de samarbeider faen meg hele tiden, feature og alt mulig sånn. Men det er jo mest kanskje med vokalister da, men det er jo sånn sjelden du ser... Cream CLMD. Det kunne funket. Du ser jo sånn, Kevin Harris har gjort masse med andre produsenter. Jeg synes det er litt ufortjent, for jeg har siste år gjort tungbåg, og jeg gjorde broiler i fjor. Ok, det var ikke til deg, det er bare sånn eksempel. Hahaha. Du bare går rett i forsvar, bare "jeg har gjort masse, bare følg med litt" "Følg med, hører du noen musikkliger eller?" "All my friends" med Brødlyr og Torine Neida, men jeg er faktisk veldig positiv til det, jeg ønsker det, men jeg tror Cream og jeg har faktisk snakket om det, men det er jo litt sånn der, Karl nevnte det en eller annen gang en eller annen time tidligere i dag, det er de små detaljene i forskjellene på hva man driver med. Så jeg driver jo ikke med samme type musikk som Cream, og Cream driver ikke med samme type musikk som Fairplay, og Fairplay driver ikke med samme musikk som Matoma, selv om det er kanskje en stor kontrast, men det er jo, av sub-sjangerne her, som på det kilde du kanskje ikke gjør at det er helt sånn de mest naturlige samarbeidspunktene. Når det er sagt, så ble jeg kontaktet til Ørjan Nilsen her forleden dag. Ikke nødvendigvis at vi skal gjøre noe, eller jeg har snakket om å gjøre noe sammen ennå, men bare som en sånn, halla, jeg skal til Swedish House Mafia, jeg regner med du skal dit også. Kanskje vi skal møtes og ta til en pils og bli kjent liksom. Men dødshyggelig, for det er jo sånn som folk ikke gjør, ikke sant? Og er med på å bygge det community rundt norsk elektronisk musikk, som egentlig har manglet sin dag igjen. Vi synes jo det var dritkjipt å sitte i kjelleren til Carl og lage housemusikk og se på det miljøet som fantes i Sverige, hvor de bare dro. Her er det Stonebridge som drar opp Axwell og som får opp Angelo Ingrosso og så kommer Avicii og så kommer Alesso og så kommer Otto Novos. Så bare, faen, her er det bare... De bare... henger i en sånn kult sted i Stockholm, de blir oppdaget alle sammen, og så sitter vi her og prøver å sende e-mails til folk og finne folk på iChat. Det er for meg veldig sant. Jeg har også tenkt på den rekken av svenske produsentene som kommer, og så blir det en by som verdensstjerner også, som bare jobber med internasjonalen så fort. Det er som en så sprøtt, det er den der svenske popindustrien, eller musikkeksporten versus norsk. Det er sånn Når norske gjør noe utelandske samarbeid, så kan du banne på at de betalte artisten hu og revva for å stille opp låten. Det er nesten sånn betalt opptreden. Men de er nesten dobbelt så mange som oss, er det ikke det? For det har vi snakket om litt. Bare sånn løs, med meget løs teori på bakrommet. Det er jo ni millioner mennesker, er det ikke det? Det er ni. Det kan vi si på filmmusikk da, så har de flere kjente filmmusikkomponister på Islanden i Norge, for eksempel. Ja, det kan jeg si, det har ikke noe med innbyggtall å gjøre. Nei, det har ikke så veldig mye med... Men det er fått sånn med miljø da, og nisje. Jeg tror miljø har mye å si, ja. At man er liksom, man er for få, altså sånn som du sier, Cream sitter på, er fra Os, vi er herfra, og... Ørjan Nilsen, jeg vet ikke hvor han er fra. Men du har det, du har det, de som har fått det litt til da i skapesom miljø, er jo sånn som Todd Terje og Pris Thomas og Diske Jukke, de har liksom sin høp. Men likevel så er det en sånn, Den er på siden av alt annet, og så er det litt sånn røykesopp for å være med, eller røykesopp gidder å være med hvis de gidder, på en måte, og de åpner selvfølgelig den døra. Men det er ikke sånn nødvendigvis at de skal spre det ut til alle elektronisk musikk. Det føles litt ut som de holder veldig på den greia de har, og ikke nødvendigvis vil la det bli polluret. av den kommersielle hausen. Eller Walker var det ganske sånn på mange norske vokalister da. Det har vært litt kult. Med Kyga har vi jobbet med han Oliver Nelson. Jeg tror det var Riding Shotgun Tror jeg de gjorde det sammen. Jeg tror ikke han har jobbet med så mange norske produsenter. Nei, jeg har produsenter jeg liker på. Ja, artiste. Han hadde Lars Veular og Store P, men ikke så mange norske produsentkompiser. Ja, da våker du ikke i år. Aldri gjort låter i RIMAX av hverandre, kanskje. Det er vel nærmeste. Ja, sånn at han har dratt opp andre... Norske produsenter. Ja, eller samarbeidet med noen andre. Det eneste jeg har fått med meg var at han... Han spurte jo meg den første, eller ikke han, men teamen, spurte noen om jeg ville gjøre support eller special guest på Spektrum-giggen, den første han hadde. Da hadde jeg sendt den senere dagen før, og hadde jo allerede solgt en del billetter til det, og kriget for å få det i mål. Jeg hadde følt seg veldig feil, og skulle enten gjøre det og stille opp i Spektrum dagen etter, eller kansulere det for å gjøre Spektrum med Kygo. Kunne du gjort en annons for Kygo? Ja, men jeg tror på det tidspunktet. Kygo var jeg relativt fersk da også. Og min musikalske standpunkt i forhold til Kygo har jeg ikke akkurat egentlig vært så positiv. Jeg har ekstremt respekt for det han har fått til. Jeg synes jo at han har vært fantastisk flink og all-on-er til det. Men jeg har aldri kunnet si at jeg har digget musikken. Jeg synes jo ikke at musikken appellerer til min smak. Ja. Og det er bare, smaken er som baken, han har rett og jeg har feil, det sier alt om streamingtallene. Du har jo rævkjørt liksom bare med tempo og energi, bare sånn, det er bare ikke skuret. Er det kjernen i denne samarbeidsgreien? Fordi det føles nesten litt sånn, fordi man har så utrolig sånn nisjegreier på hvordan det skal være og hvordan det ikke skal være og det er garantert folk som tenker om den musikken vi lager nå eller musikken vi lagde på samme måte som vi tenker om Kygo at det er det som hindrer den der samarbeidsgreien fordi man er liksom, man blir for øh opphengt i at... Eller jeg vet ikke om man forholder seg for negativt i andres musikk da? Eller man blir for ego rundt det? Jeg er litt syk på hvilke følelser det er. Ja, men det er jo også sånn... Du kan si at Kygo er et utspring fra Avicii. Avicii var jo Kygos store helt. Og vi vokste jo opp sammen med Avicii, og på et tidspunkt der var den i hvert fall litt sånn parallelt da. Også, men... Men samtidig så er det liksom det der at Avicii, Avicii sine helter igjen, var jo også Burj Khalifa hvor vi knyttet sammen, ikke sant? Men du kan ikke huske at vi noen gang egentlig var sånn kjempefane av Avicii og syntes at det han gjorde var sånn dritfett. Så det ligger jo kanskje en sånn musikalsk smak i båndet der som gjør at man er forskjellig da. Deremot vil jo, kanskje det er smør på flesk, men en Kygo og Matoma collaboration, der er du virkelig inne på å bygge opp under det miljøet som er sjangespesifikt i den nisje-greia. Alan Walker har gått mye mer sånn på at han kan gjøre alt av alle typer sjanger. Det er jo alltid gaming, veldig bouncy, eller hva heter den biten? Veldig kjøffla bit, som kanskje ligger alltid som en slags identitet i bunda. Men det er jo også poplåter, Litt sånn som på en måte Sviderstad, som har Afiaxel og en gross, som går ut til å gjøre helt vanlige pop-sounds på låtene sine. Så jeg har gått mye mer kanskje ut av Den er første låta, hva heter den igjen? Faded. Faded er jo veldig distinkt på en måte. En sånn slow dance låt på en måte. Så det går veldig mye mer pop orientert sound kanskje etter hvert. Men jeg føler det er sånn skiftet bare fra oss til Kygo og de at vi så opp til... Axwell som sto på en klubb for 200 mennesker mens Kygo han så opp til Avicii som spilte for 5000 mennesker og så kommer de etter som ser opp til Kygo som spiller for eller Avicii gjorde det også da, for så vidt jo, men ikke på det tidspunktet nei, men at du liksom du ser opp til noen som har popsuksess mer enn de har klubbsuksess og så sitter du igjen og det føler jeg egentlig ikke bare gjelder klubbmusikk men om du skal lytte til folk for eksempel på Spotify eller andre spesifikke sjangere så er det egentlig poplåter og så er de forkledd i en en sound da som liksom skal være den greia og det føler jeg også med den neste altså den generasjonen etter oss av DJ's produsenter som er mye mer påvirket av popmusikken enn klubbmusikken da og det blir en sånn klassisk og man har blitt så gammel at man sitter og og tenker det er litt dumt men det er bare naturlig utvikling men Det er veldig tydelig skille der, og jeg lurer på hva det egentlig handler om. Hvem er det du ser opp til? Hvor finner du forbildene dine? Jeg tror i vårt eksempel, så er jo vi faktisk en generasjon foran de som er de store DJ-ene fra Norge i dag. Vi ligger i det laget. Om ikke de så opp til oss, så så de opp til de som kom opp samtidig som oss. For det er de få årene som skiller oss fra spedbyggelse. Derfor ligger kanskje et generasjonsskifte der hvor man ikke har de samme referansen. - Vi er jo basically de samme personene. Vi liker de samme tingene, vi produserer. Det er bedroom-produsenten. Det er samme greie egentlig. Det som skiller er bare den lille tiden da, imellom oss. Så ja. Det er en annen ting, det blir litt sidespor da, men det er jo at det er sånn utrolig mye sånn interessant å se at mange av favorittartistene fra de siste årene har gitt ut veldig lite musikk, og veldig på en måte sånn sjelden, men veldig konsekvent på å gi ut, mens på en måte oppskriften de siste fem, seks, sju, åtte årene nå har jo vært å gi ut ekstremt mye musikk, hver tredje måned, hver andre måned, og gi ut singler, pumpe ut remixer, det er scheduled hele veien. Det har jo vært en oppskrift for å få streamingssukkes, og bli stor på Spotify, og få momentum, og få måntlige lyttere, og følgere og hele pakka der, men du drukner på en måte, du lager ut sinnssykt på en måte sånn inflasjon i låtene, at de høres like ut, og du kan jo ikke lage så mye bra musikk og få det til til. Se på Daft Punk, spesielt de franske artistene er så jævla jævlig sær, ikke sant? Så de følger jo ikke det tempoet der i det hele tatt. De bare gir ut et album og noen få singler og noen få samarbeidsprojekter, og det blir mye mer større verdi når de først gjør noe da. Det er jo sånn kjipet med dere utgiver tempo, at det er bare sånn, når jeg jobbet i P3 og i radio og sånt, så er det bare sånn, åja, enda en ny låt. Vi har fortsatt ikke spilt ferdig den forrige singelen, så nå kommer det en ny single nå. Hva faen skal vi gjøre med det da? Det er bare så det spyser ut da. Jeg prøvde jo det en gang med noen musikk jeg ga ut, hvor jeg skulle gi ut en ny låt i uken. Fikk en fiks i det med at det er jo rått. Nå skal vi lure algoritmene, og nå er det liksom spredet på forskjellige spillelister og månedelittertall opp og sånn. Men det var jo den effekten som du sier da. Som fan så er det ikke klar etter en uke. Det er alt for kort tid. Du trenger å vente. Du trenger å liksom... Ja, i hvert fall tre, fire, fem måneder. Kanskje til og med mer til og med. I hvert fall etter et album og sånt også, da må du jo ha rukket å høre inn om albumet, hvis du er fan da. Ikke sant? Man får tid til å faktisk lytte til det, kanskje et par ganger, bli glad i det. Og så kommer det nytt med en gang, da er man jo mistet til. Så jeg er veldig for akkurat de greiene der, og heller liksom... prøve heller å få det så bra som mulig, fordi når det er sånn oversaturert som det er nå, så får man heller prøve å lage noen unike låter som kanskje kommer gjennom. Og jeg er ikke sånn at jeg sier at jeg gjør det, men jeg prøver. Det er ambisjonen min, det er alltid ambisjonen min. Og om jeg feiler, så er det helt fel, men det er alltid det jeg vil prøve på. Så får man bare se, da. Nå har det tatt meg tre år uten å gi noe musikk, så det går ikke så jævlig bra. Du og Daft Punk liksom, bare bli av neste. Bare bli av en helt annen historie. Karls status er permanent New Music Soon. Ja, New Music Soon. Det er en jævlig deilig status egentlig, for det er ikke en bare forventning. Jeg synes det er så fett med sånn, Calvin Harris har en sånn interessant reise... Jeg husker de første låtene hans, fra han til han ble verdenskjent artist, så var det det soundet, og så plutselig bare eksploderte med dance og edemo, plutselig ble han store der, og så bare gikk han tilbake til det som var hans passion, som er funk og disco, og bare gjør det helt klokkereint. Jeg tror han er ganske ferdig med den der summer baggen, bortsett fra når han spiller Las Vegas og sånn. Han er jo en irriterende dyktig Han kan jo alt, ikke sant? Han kan synge, han kan sikkert danse, han kan spille alle instrumenter, han kan DJ, ikke sant? Og han har sjangerforståelse på flere sjanger, ikke sant? Og det er jo litt sånn at han kan jo egentlig bare gå dit han vil selv, ikke sant? Og så er han jo kommet til en posisjon hvor han faktisk kan styre vinden. Og det er jo veldig kult å se at han faktisk får det til. - Han synes jeg er råst. Jeg synes det er kult å se når han brekker ned låter og sånt, sånn at det er så enkelt. Det er bare sånn: bass, gitar, litt trommer. Så er det sånn: "Faen, det låter så fett!" Det er som fire instrumenter, liksom. - Men det er jo kanskje det som er lett å glemme i våre dager også, er jo det der Hva er liksom låtskrivegreier i bånd her da? Hva er låten? Hva er liksom... Ok, jeg husker i hvert fall den videoen du kanskje tenker på med den... Var det Slide-låten hvor han lagde en sånn brekk av den ned? Så er det sånn at han har lagd en dritfed basslinje. Supernice chords, og så er det noe annet sånn gitarrgreier over. Det er det. Man trenger jo egentlig ikke noe mer, men man er fristet til å punte inn så mye det er. Veldig lett å overprodusere. Og kanskje glemmer, man kan glemme den låtskrivegreia i bånd, som er det viktigste. Det er den som sitter. Det er det du husker hvis man skal summere opp Man snakker for alt det tenker sånn «Å, det var så mye bedre musikk før». Og det kan godt være at det var eller ikke var, det er umulig å egentlig si, men for det kan man jo først summere opp om typ 20 år da. Men det er jo da de låtene, de som var virkelig gode, det er da de sitter igjen, om man husker det. Jeg husker jo, jeg diskuterte med Espen Lind da han var der, så sa jeg til han, det er jo sånn slående hver gang du hører en superhit i akustisk versjon, så bare sånn, hva så bra den låten her liksom, er med gitk. kassagitar og vokalist. Du trenger ikke mer enn det. Det er jo essensen av låta, bare piano og vokalen. Hvis det låter bra da, så har du på en måte den essensen du bruker til å bygge ut, gjøre hva faen du vil med. Når du overproduserer, så er det sånn, nei, få min pad her, faen. Det er ikke nok rytm. med herlig sappymål, som det er enda en shake eller enda en tamburin, eller bare sånn drar på med mer og mer, for det er kanskje ikke så veldig bra essens da. Ja, men det er akkurat det. Og da er man inne på feilsporet en gang, og jeg gjør det selv hele tiden. Det er bare sånn, jeg kjører en kjempehøy string her, så bare sustain, og så bare da blir energien, og så er det sånn... kanskje det var ganske revet i bånd egentlig. Det var litt unnspiret, det var ikke så fett. Og det er brytende, men det er jo en veldig god øvelse da, i å skrive låter. Å bryte det ned til det enkleste. Fokusere på melodiene og akkordene og hvordan det går og om det føles riktig. Er Martin den eneste som ikke har sunget på sine egne låter i rommet her? Nei, nei, nei. Du har jo sanget på dyna, har du ikke det? Jo, jo, back in the day. Men det er der vi begynte. Det var der vi begynte. Da var det Goodfellas, kalte vi oss. Og så var det Champagne Charlie, som er musikk. Og vi hadde faktisk en liten sånn, jeg vil ikke kalle den hit, men i hvert fall hit for oss fire. Lokal hit. Veldig lokal. Lokal hit på indre Snaria og ytre Snabek. Party in Oslo. Party in Oslo, med... DJ Carlsen Delivers og MC Champagne Charlie Så det ligger der ute et eller annet sted? Det er Darkwave Det er Darkwave Jeg lurer på om det kanskje finnes på LimeWire Det er støkt Kanskje på LimeWire Det er... Vet du hva? Hvis det finnes noen sted, så tror jeg det er på... Jeg fant en seddmappe med brenneseder i studioet hos Utterbake. Der kan det faktisk finnes. - Fy faen. Jeg har ikke tenkt på noe av det der... Jeg husker ikke når det var... Det kunne vi avsluttet med kanskje da. Da det var på besøk på Peter og Smeier, med det intervjuet som jeg fucka så jævlig opp. - Fucka du opp intervjuet? - Jeg var iallfall på lufta. Jeg tror når jeg sendte dere var på besøk hos meg i 2012 eller noe. Jeg tror jeg aldri hadde gjort et intervju i en radioprogram noen gang før. Så var jeg bare sur. Jeg aner ikke hvordan det ble. Men når jeg skulle sette ut på lufta, så skulle jeg klippe og fikse så mye. Så kom det to... tracks oppå hverandre. - Det stemmer det. - Det høres helt jævlig ut. Dere har sagt fra til alle kompisene, og ut i hele nettverket. Nå er vi på radio og så er det to intervjuer oppå hverandre. Jeg bare: "Å Gud, bedre at jeg hadde én jobb." Da får jeg ut intervjuet. Fy faen, jeg husker ikke hvor det ligger enda. - Sånn er det når du jobber fredag kveld. - Jeg var ganske rebbet på... Det er vanskelig å intervjue... -artister på radio? Skal vi inn i låt? Det er jo en to-minutters greie da. -Man får jo ikke lov til å gå i dybden på noen ting, ikke sant? Jeg husker, det var kanskje ikke det en tur, men det var en annen gang vi var der, for vi hadde sånne syv-minutters-stick på blant annet hvor Kid Kream og Junior Jack faktisk er fra. Så var det en sånn eksterient nisjete for Nasjonalkanalen. -Var det samme greia der? Jeg husker ikke om det var da eller en annen gang, jeg tror vi var hos deg et par ganger, var det ikke det? Ja. Hvor vi hadde det, men da var det sånn, da husker jeg at du kontaktet oss i ettertid og var sånn, sorry gutta, men jeg må klippe litt i de stikkene her, fordi de er alt for lange i forhold til radio. Ja, for da var det inne i sommershow eller noe sånt. Ja, jeg tror det var hvert gang vi hadde sommershow, faktisk. Jeg tror jeg faktisk har fjernet det, for det lå på SoundCloud, skjønner du? Jeg må ta meg en blære pause igjen, hvis det er greit. Ja, gjør det. Har du noen gang dratt den der «Vet du ikke hvem jeg er?» med NRK-badget? Nei, jeg hadde en periode... Du må ha på mobilen den der greia som Martin sier, hvis du lytter. «Det er Wolfgang W. på radio!» Det er byen til NRK, det er rimelig flaut da. Det var i 22 år. Det første øret var å bestille opp masse besittkort. Så jeg delte ut til damen på byen. Det er faen av Harry ass. - Det var før smarttelefonens tid, så da var det på en måte ... Man hadde mobiltelefoner, men da tenkte han: "Der er Edge." - Men du må komme på oss et år da. - Hva? - På French House Girl. - Ja. - 18. november. - 18. november? - Det er om to uker, cirka. To og en halv uke. - Vi kommer til å gjøre det flere ganger. Men hvis du kan, så kom inn. - Jeg vurderte sist, men da kunne jeg ikke. - Da er det champagne og French. - For hva snittalderen er nå? - Vi ligger på 30. - Jeg drar opp ganske mye. - Min søster var en svær gjeng sist, og de er jo 39-40. - Ja, bestalderen. - Men vi kan droppe noe Dimitri from Paris hvis du dukker opp. - Vi kan droppe noe der? - Noe gammelt Bob Sinclair. - Jeg skulle si FKJ hører jeg jævlig mye på. Er det French Kiwi Juice? - Jeg tror det er det. - Han bor i pianoet og sitter i videoene. Ganske lekkert opplegget, synes jeg. - Jeg har ikke sjekket det ut. - Jeg greier aldri å si det. L-empatris? L-empatris eller noe sånt. L og apostrof. De har jævlig mye snasende låter. - Ok. - Noen franske... Jeg er dypt inne i fransken nå. Det er folk som fortsatt lager det, og gjør det ganske bra, eller lager kule låter. Franske artister er bedre enn noen ganger, synes jeg. Det er så mye bra. Det er en kvinnelig ukrainsk produsent som heter Kavi, som lager sykt kul franchise, som du burde sjekke ut. Og er åpenbart veldig politisk engasjert om dagen. Hvis du er klippet og sjekker ut artistprofilen også. Men han har naturlige årsaker. Men lager dritkul... Hun kan ikke være mer enn par og 20, men har åpenbart forstått sjangeren før hun ble født. Men det som vi må runde av med da, det er jo at podcasten er sponset. Ja. Kone Confiboss burde jo starte med en sånn hausserie, en sånn musikkgreie. Kanskje kunne du strima noe låter fra bokseskjort? Nei, da var det jævlig dårlig. Med hasbokser, ja. Da var det dårlig idé på å tappe deg. Ja, men det er jo bra, men hvis du er på en rave i x antall timer, så er det jo greit at ballene dine er komfortable. Ja, det burde jo vært greia. Når du står og spiller, så må du ha tempererte og god plass og god beskyttelse av ballen dine mens du står og banger hits. Ja, ja. - Komfy balls, reklame. - Det er bra. - Det er jo sponsoren til podcasten, så det er jo bare å ta med seg en skikkelig deilig bokseskjort, Sim. - Det er helt fantastisk. - Vi får ta og bytte oss rørelsen etterpå. Det ofte gjelder DJ-utstyr, er det komfy balls. Vi har snakket alt for lite om klær og DJ's, det er jo veldig lite fokus på det. det er som en måte det er mental helse og så er det klær så vi må snakke mer om hva er det som DJ'er de må ha idrettsklær de burde ha performerklær men man blir jo gjennomsvett av å spille spille en god klubb altså du er svett inn i kjellettet etterpå. Så man burde jo egentlig stå i idrettsklær. Det er helt dusst å stå i jeans og en bomullsjærsjorte. Jeg aner jo ikke. Jeg har ikke vært DJ siden jeg var på Skaugum. Da var du helgen før og spilte for Marius i Bursdalen, tror jeg. Får huske, jeg så video. Ja, og skaugym, der er skaugym. Ja, skaugym oppå. Ja, jeg har skaugym. Det var ikke skaugym, skaugym. Nei, jeg tror du har spesisert det. Det var Kongsvård. Det var Snikkskritt. Det var loke Snikkskritt. Skaugym i Oslo, gjerne spilt der. Jeg måtte liksom opp på skaugym i Asker for å få spille på skaugym. Men husker du at du spilte på Marius den helgen før, for du la ut på Instagram eller noe. Det bare husker jeg sånn vagt. Ja, det var... Du tok juniorfesten, så fikk jeg voksen. 20 års. - Bursdagen hans, tror jeg. - Og barnebursdagen. - Og barnebursdagen. De hadde vært å knabbe til en leddskjerm fra et eller annet utsted i Lillestrøm, og rigget opp hele kjelleren. Det var rigget som en klubb. Det var som å spille på en bitse. Det var helt vilt. Men det var gøy, ja. Apropos russmusikk. Det dunket hardt, det. - Det tror jeg på, altså. - Du kan jo, hvis du vil. For det har også vært vår tanke med dette French House-greiene våre, er jo at det skal være så low-key at hvis det er Kimpo, ta noen låter. Du tar én låt. Du kan få ta én låt, det er helt feil. Du går ned og setter meg ved en drykke, sitter alene. Men det er det vi har Kimpo, langsiktig. For i den alderen vi er nå, folk har barn og får plikkelser og alt mulig. å ha et sted hvor man kan samles da og man kan komme inn om det bare er en drink eller hva enn det er, så kan man møte noen kjente eller man har møtt en gang, eller liksom et sånt type sted da, og også for de av vennene våre som er like glad i den musikken som det vi er, kan spille noen låter hvis de er kine Nå har vi plugget det her for 60 000 lyttere, så nå blir det stinnbrakke. Nå må du utvide til Stratos. Det finnes kanskje litt lengre. Det er lagt ned det også. Det blir blå da. Blå er lagt ned det også. Alt er lagt ned. Blir det en gråtterave på sangtons-even, tenker jeg. Gråtterave med lite lønnutganger og dårlig luft, det er jo helt topp. Litt kreistrofobisk kaos der inne. Det blir Fragnerparken da. Eller russebuss eventuelt i våren. Med konfiboss under buksa. Gutter, utrolig hyggelig å se dere igjen. Det var jo et lenge siden. Jeg kan ikke huske når det var det siste. Det er i hvert fall veldig sikkert. Du tømte en flaske konjakk siste året her, og da fikk jeg jo et helvete med arbeidsgiveren. Hahaha. - Jeg tror ikke jeg ga NRK fullstendig. Det var ikke så veldig populært. - Det var ikke min feil. - Nei. - Du kom, du dro. - Du synes du satte fri rammer. - Jeg tar hele ansvaret, det er ikke det. Det var veldig hyggelig. Vi får ta en ordentlig kule neste gang, til å finne noen franske drikkevarer. og by på litt fransk bobler, tenker jeg. Vi kunne tatt litt sånn budsjettversjon til sånt Cream gjør. De har droner, men vi kan bare sette snu kamera, så kjører utsikt ut mot Fornebø her, og så tar vi det til sett på den der bordet der neste gang. Nå går vi i næringen til Cream, og så spør vi hva du synes. Bra da, nå må vi komme oss hjem til Unger og Studios. Takk for besøket, boys. Takk for oss.