La oss dra til Hellas, kapittel 1. Kan du headsette på, eller? Ja, du liker å se meg med headsett. Jeg synes det. Det bryter jo litt med Nobelkoden, kanskje, men det passer jo veldig bra med BVU-koden. Synes jeg, da. Jeg synes vi kommer så tettere på hverandre. For du må huske, ta mikken litt nærmere, så kan vi ha mye mer dynamikk i stemmen. Kan vi gå inn her når vi virkelig blir for innelige, og så kan vi være her når vi virkelig skal...
Snakk om de Shane McCobbin-historiene våre. Ja, og dette er litt creepy. Kom nærmere. Kom litt nærmere, men vi skal jo innom noe som kan være litt creepy også, nemlig rottefangeren fra Halki, barnløshet i finanskrisens tid. Åpningskapitlet i Rødt, Fytt og Blått. Jeg tenkte at det skulle være litt populistisk å snakke om demografi. Så begynner du rett på med noe juicy, og hisse opp kanskje dine...
skal vi si kollegaer og friends and enemies allerede i starten av boka. Men var det denne turen her som sådde dine første bekymringer rundt Europas fremtid, eller var det på en måte noe som du hadde...
Er det noen grunn til at dette var første kapittel? Nei, det var sånn et øyeblikk. Jeg var så heldig da jeg studerte i England at jeg fikk en masse greske venner. Jeg anbefaler alle å ha greske venner. Alle bør ha greske venner. Ja, greske venner.
Så gikk jeg og så gjennom feriebildene fra skiat oss og skåpol oss og halki og paks oss og antipaks oss og korfer og alle øynene vi hadde vært på sammen. Så ble det sånn at jeg ble satt og plattret fortere og fortere og fortere. Så var det noe som manglet da. Hvor er barn da? For da var det bilder av rustende ferger og middaggrunner under de store oliventrærne og
Men det var ingen tegn til barn. Og det var ikke liksom bare, det var bilder med masse folke, men det var ikke noen unger der. Og så begynte jeg å tenke, hvordan egentlig, hvor har det blitt alle barna i Grekland? Og så så jeg på demografien til Hellas. Og Hellas har en fødselsrate på 1,39%.
Det er veldig, veldig lavt. Det er veldig lavt, for en hver idiot kan jo forstå at hvis en befolkning skal opprettholde seg selv, så må hver kvinne få to barn all den tid menn ikke kan få barn. Eller helst 2,2, er det ikke det vi... 2,1, fordi at gutter har en tendens til å kjøre seg hjelm på moped. Det forsvinner en del spesielt gutter på veien. Så 2,1 er det som er ansett som minimum for å opprettholde en befolkning. Ja.
- Hva ligger vi på Norge forresten? - Vi ligger på rundt 1,6. - Vi har vel ligget historisk mye høyere, det er vel alle land i Vesten, vil jeg tro? - Alle land i Vesten, men det som har skjedd med Europa er at Europa er inne i den demografiske motsatsen til en frontkoalisjon, fordi i 2001 var
eller festløshallene i Europa var 1,47, altså i EU. Nå er det på 1,51.
som er altfor lavt. Fordi at den samme dynamikken som gjør at to pluss to er fire, fire pluss fire blir åtte, åtte pluss åtte blir 16. Når den slår i revers, så blir det at 16 blir 28. Det går fort, ikke sant? Fordi at i en befolkning som har så lav reproduksjonsrate, så vil langt flere pensjonere seg hvert år enn det som blir født. For ikke balansen mellom de som yter og de som nyter i samfunnet. Det er jo ikke sånn at noen europeiske samfunn har det der grenet som du betaler i pensjon
Folk forestiller at det blir satt på en sparekonto, og så skal det betalt tilbake. Staten brukte de pengene omtrent da de kom inn på konto. Så hvordan skal man klare å ta pensjonsforpliktelsene når man får en omvendt pyramide med veldig få unge, eller veldig få i arbeidsdyktig alder, og veldig mange som skal nyte? Og så enda verre er det jo sånn at
Disse små kullene, ofte så er det mange som ikke hadde de ønsket å ha store familier, så hadde det jo vært noe, men det vil du jo ikke. Det er
Det verste er jo Latvia på 1,31. Europeerne får alt for få barn, og det gjør at den europeiske befolkningen kommer til å redusere 40% i løpet av den neste generasjonen. Hvorfor snur ikke Vesten fødselstrenden? Er det fordi vi egentlig ikke ønsker det, eller er det fordi at ...
Hva er årsaken? Vi skulle tro at hver nasjon og hver stat har lyst til å få høyere fødselstall, rent matematisk, takket befolkning og fremtiden. Men er det en manglende vilje blant folket i moderne tider, eller er det et sett at Vesten er ikke interessert i å vokse? Du snakker om at det er en...
Jeg jobbet for Alicorslo, så hadde jeg en fotograf som jeg reiste sammen med som het Dimitri, som dessverre døde i covid. Så jeg spurte han hvorfor folk ikke rekker barn, og så sier han: "Vet du hva, den er individuell, den vet du." Det er mange grunner. En grunn som er veldig viktig er sannsynligvis to karrierefamiliene. Altså at både menn og kvinner skal ut i arbeidslivet, en ting som tjener økonomien,
men som gjør det vanskeligere å få mange barn. Da må du være ganske ressurssterk. Og så er det sånn at kvinner som har en sterkere deadline når det gjelder hvor lenge de kan få barn, sitter veldig lenge på lærebenken, og så skal man jo helst ha en liten tiløp til en karriere for å kunne være trygg nok til å ha et hus og heim og sånne ting.
I Hellas er det et land som er et land underlig for det at folk blir boende hjemme hos foreldrene sine alt for lenge etter norsk standard. Helt vanlig at du bor hjemme til du er 30. Du kan ikke stifte familie på gutterommet eller på pikeværelset.
Og så er det sånn at jeg tror at i tilfelle med, i mange av disse landene, så er det at kjønnsrollene har ikke holdt tritt med økonomien. Ganske enkelt at vi skal ha to karrierefamilier, altså at begge to skal ut i arbeidslivet samtidig som at både menn og kvinner har noen litt sånn urealistiske forventninger til hvordan livet fortoner seg da, når vi skal opp og gå på jobb fem dager i uka.
og resultatet blir at jeg tror det er nok vilje og romantikk igjen til å gjøre dette fantastisk, og det å få barn. Det er det flinkere vi kan avgjøre, for vi har lagt til rette med barnehager og SFO, og gjort det mulig, mens det har man i ganske liten grad gjort i Hellas.
Som er paradoksalt, for grekerne er omtrent det mest barnekjære folket jeg kan komme på. De elsker barn, de digger barn, men de får alt for få av dem. Er det en sammenheng i nyere tid, at når samfunnet blir rikere og rikere og bedre utdannet, og vi blir mer fremtidsoptimistiske, så får vi automatisk færre barn? Er det noe vi kan sette i spett av andre verdens krig?
- Kanskje det går tilbake til det vi snakket om i prologen om frihet. Forskning viser at folk som ikke har barn er mer lykkelig enn de som har barn i småbarnsfasen. Så det å få barn er også en lykkeinvestering.
når du får barnebarn og sånne ting, så er du sannsynligvis lykkeligere enn dersom du ikke fikk barn. Så du utsetter lykke på en settvis da. For du har barn, jeg har barn. Det er slitsomt. Barn er ikke slitsomme, de er fantastiske, men du er ganske presset, det kreves mye av deg.
Og det er mange dager du kommer hjem fra jobb og du skulle kanskje ønske at du kunne gjøre sånn før du liksom hadde noen forplikelser å bare hive en frostenpizza i og se et eller annet dumt på TV eller gjøre hva du vil da, løpe deg en tur.
Men sånn er det ikke. Da er det jo kops og kjøre og hente på drama eller hva. Og barn skal jo leses for, og de skal jo få ordet, og det er format, og de trenger oppmerksomhet. Du må være en bra forelder, ikke sant? Så du er stort sett sliten hele tiden.
Og det kan jo kanskje ikke være den, det er mulig at det ikke er den beste reklameplakaten for det å få barn. Småbarnsforeldre, mener jeg. Se på hvor lykkelig de er. Der du går med grøt flekke på slipset og ser ut som en zombie, liksom helt utmattet. Men det er jo sånn, jeg kunne ikke forestille meg selv hvor, før jeg fikk barn, hvor viktig det kom til å være for meg, hvor mye det skulle definere meg, det å få barn. Det er jo sånn ...
Det er en stor oppdagelse at dette her er ingenting annet. Jeg kunne ikke se for meg hvor mye det skulle gi meg av viktighet og prioriteringer før jeg fikk barn. Er vi skrudd sammen sånn at vi skjønner ikke helt at
det er noe av det beste og viktigste ting man gjør i livet sitt å få barn før man nesten står der. Jeg er på vidner nå på et veldig individuelt nivå, for jeg kan for en person ikke huske at jeg kunne forestille meg noe som helst hvor krevende det var. Det har beriket livet mitt mer enn noen ting annet. Jeg er helt enig med deg. Men det er en sånn greie som ...
Det er en dyrkjøpt greie, og det er noe man lærer med livet, at ting som har kostet deg noe, det setter du mer pris på, spesielt sånne ting der du har gjort reelle ofre, og så barn gir så mye tilbake. Jeg opplever at det å få barn gjøre deg til mer menneske, det gir deg muligheten til å komme i kontakt med side ved deg selv som du ikke visste du hadde.
de gjør sjelen mer bredspektret, så jeg er helt enig i det du sier. Men så er det jo den trenden som vi ser i hele Europa om at folk studerer lengre, de gifter seg senere, ekteskapene var kortere, og kvinner får barn senere. Jeg tenkte da vi var på Ullevold med kona for det tredje barnet vårt, så var hun den yngste kvinnen
på fødeavdelingen hun var den eneste som var under 40 og hun var den eneste som hadde en ekte mann med seg nei, er det sant? så liksom det er jo en sånn det er noe som er et veldig norsk fenomen at folk, at kvinner oppdager at jeg vil ha barn og det er ikke noen snubbe som passer så det er først så får de barn alene og det setter jeg helt opp under men her forsøker jeg å se mer på samfunnsgreier
Det er skrevet en del i amerikansk forskning om det de kaller naken gren-fenomenet, altså en gren som ikke bærer frukt.
Vi begynner å få en del data på det å bli gammel som barnløs. Det virker som om det tap i lykke du tar i småbarnsfasen, kontra de som ikke har barn, det får du tilbake med renter senere i livet. Når du har oppdrett disse barna og forhåpentligvis satt dem på rett kjøl og ser dem gå ut i livet, at det er intenst lykkebringende. Det vet de fleste også.
nesten uansett hvor vellykket en person har vært. Når de begynner å bli eldre, så er de mest opptatt over hvordan det går med ungene sine, og hvor stolte de er av dem. Det er jo sånn min angring på at de ikke fikk flere barn å begynne tidlig. Det er sånn høytid at det kommer en skokk med unger og partnere og barnebarn hjem på en skikkelig flokk, hvor det blir stemning, krangling og drikking og sånn der...
Vi har to, og det er der vi slutter. Det er veldig fint. Jeg tenkte på, når det blir færre barn, dyrker vi de barna vi har
mye mer. Før han fikk 6, 8, 10, 12 unger, så tror jeg på en måte at ungen må greie seg mye selv, hjelpe hverandre og sånt, men jeg tror færre barn får jo mer pleier, du duller med dem og syr puter under armene på at du vil så godt at de skal lykkes i samfunnet. Er du klar over hvor mye kjærlighet de gir deg?
Vi er mennesker som trenger alle sammen kjærlighet, vi trenger alle sammen å få en klemmelig, en sånn betingelsesløs kjærlighet som du får fra barna dine. Den gir du jo mer av med færre barn. I
Gjør man ikke det? Altså jo færre barn man får, så jo mer kjærlighet de får barna. Ja, sånn som i dette kapittlet så støtter vi på et par da. Ja. Jannis, som er en kamerat av meg, som er med fortid i den greske marinen. Utrolig kul type. Han er liksom sånn, jeg vet ikke,
Jeg vet ikke, folk har sikkert ikke lest det, men kresk nasjonallitteratur har en egen plass for Sorba. Sorba er deres Per Gunt, han er liksom ur-grekeren. Og Janus er litt sånn ur-grekeren. Så første gang jeg traff han, så hadde han en helt haverne som holdt på å lese hjernen mens han forteller at han er på marineøvelse.
Og så kommer tyrkerne og legger seg utenfor. Og så har han jo en skrøpladde kanon som han sitter og styrer i. Og så beskriver han hvordan han får tyrkerne i syne og krysser på broa. Og så beskriver han hvordan han kjenner det kalde stålet fra avtrykkeren. Og så skriver han at ...
Hodet mitt sa nei, nei, men hjertet mitt sa ja, ja! Sånn type som kaster hodet bakover når han er. Så vi skulle da til Peloponnes, skulle en gjeng med grep, dame hans da, Lydia, var barneskolelærer, og hun liksom fortalte at her kommer jeg endelig tilbake til poenget ditt, om liksom forkjærlte barn, og det er nok i Grøkenland, så de
ødelegger ungene sine litt grann fordi at de er bare for dullete da. Janne sier liksom at når de får gutta inn i militæret så er det
de har ikke det inngangsverdien du krever for å bli soldat. Jeg har aldri opplevd å få en ordre noensinne, og få nødpakke fra mamma med maten du liker å spise. - Jeg må bare sette på pause her, for jeg skrev i morgenen her, "haha meg", du skrev "rekrutter i førstegangstjenesten tror ordret er en invitasjon til debatt", og det var bæremisskuttene i 19 år som dukket opp på Gjøstamond Militærleir.
og skulle diskutere, ikke sant? Det manglet matpakka da, det greide jeg å ordne selv, men altså det var, altså jeg er ikke en person som er veldig fliktig til å ordne da, for å si det sånn. Og så lyder jeg, liksom fortalte liksom at jeg er
Før i tiden ville det være å sende en lapp hjem til barna, og si at ungen din oppfører seg ikke. Det ville jo garantert at ungen fikk bli dressert hjemme. Mens nå var det oppskriften for å besøke for advokat. For det er jo ingenting galt med min vakre lille Elena. Ikke sant? Så det er nok liksom...
Dette er kun erfaringsbasert, men jeg tror nok at grekerne sliter litt med å gjøre de kompromissene som er nødvendige for å kunne leve i et ekteskap, for du må jo gi opp noe av deg selv. Du kan ikke være mors lille Ole eller fars lille Elena i et ekteskap.
Det er noe som mange sliter med. I alle fall på mine grettske venner er det sånn at vi diskuterte dette, sitter nede ved sparta. Jeg vet ikke om det er sant, men vi ble i alle fall enige mens vi satt og drakk rettssina, som er en forferdelig drikke. Vi ble enige om at når vi fyller omtrent 30, så er det et rollebytte. Om at frem til 30 er det guttene som gjør og jentene.
Og så etter 30 så begynner jentene å jage guttene. Eller vi var vel enige rundt 35. Rundt 35 så er det et rolleskifte som finnes der. Og guttene blir mindre og mindre interessert i å gifte seg. Og jentene blir mer og mer interessert i å gifte seg. Og da synes jeg Janne sier at hvem har lyst på en sånn big fat greek wedding med liksom 500 000 kroner i utgifter for å invitere folk du ikke kjenner. En gigant bryllup. For deretter å flytte inn i
inn i en kork som du ikke eier, som banken eier, og så må du se frem til å jobbe 30 år i en jobb du ikke vil ha for å kunne betale for denne korken. Hvorfor skal vi gidde? Så
Så han har jo kiftet seg enda. Faktisk har han emigrert til Australia nå. Han sender meg fortsatt sånne... Det er en kulturell greie. Han sender meg sånne lydopptak på WhatsApp. I stedet for å skrive en tekstmelding, så dikterer han. Så får jeg sånne lydfiler, ofte når han har drukket. Ja, selvfølgelig. Han gidder ikke å skrive. Ofte er det sånn at folk som kjører bil og er veldig travle, de tar lydmeldinger. Det er forkjellingen av...
Er det spesielt skadelig for menn, tror du? Du har et underkapitlet som heter Mammas gutter, at det skaper litt ubrukelige, bortskjemte ektemenn. Det her er dullingen at menn blir aldri helt voksne, eller hva?
I alle fall var det det som damene syntes var tilfelle. At det er mye forvokste gutter der, menn i 30-årene som bruker sine kvelder på å spille Playstation og gå på fylla med kameratene sine og ikke har den ansvarsfølelsen som en dame forventer fra noen som de skal skifte seg med.
Vanskelig å si liksom sånn. Grekere er rare du. Det er liksom sånn. Greske menn og greske kvinner, min erfaring er at de fortjener hverandre. Og de er fine begge to. Det husker jeg du sa også med Israel og Palestina. De fortjener hverandre. Ja, ja. Husker du det? Ja, ja, men det er jo et ordtak jeg husker ikke helt hvem det ble sagt om. Men det er jo sånn, grekere er som alle andre, bare mer. Ja.
Det var jo et spørsmål som jeg hadde da du var på den roadtrippen i Arkadia i starten her, så sa jo også han der Jannis et eller annet som var veldig morsomt i spørsmålet, hvordan ser grekerne på seg selv og sin rolle som sivilisasjonsdannere? Så sa han, ja, vi er litt som jødene. Ja, altså det er liksom en voldsom stolte knyttet til det liksom, at
Vi er helenere. Hvem fader skulle ønske å være noe annet enn helener? Vi oppfant biblioteket. Vi har vårt eget alfabet. Vi har vår egen religion. Ikke tro et øyeblikk at gresk-ortodokshandling har å gjøre med det her vastenegge-frustrantismen deres. Vi er barn av antikken, av Aten.
og vi gifter oss med hverandre. Vi gifter oss ikke utenfor. Vi er stammen, da. Vi er det trossene våre. Så jeg er litt stolt over, vi er litt sånn jødene på den måten. Ikke så veldig norsk måte å se ting på, men ok. Ja, ja, ja, for det er jo, så grekerne har en sånn,
iboende, ikke noe journalistisk, men en stolthet og en bakgrunn, og de lærer alt dette her fra de små, og har dette her innebygd hos seg selv, men selv på en måte at landet ikke fungerer overhodet. Ja, jeg tror at det liksom
Grekerne vil da si at ja, ja, men hør nå her, det går en ubrutt linje tilbake til Aristoteles og Platon og Sofokles. Men fakta er nok sannsynligvis at grekerne hadde det tøft under tyrkerne. De hadde det ikke særlig hyggelig.
der barna deres ble kidnappet. - Hvilke tidsspok er vi på da? - Vi er under ottomanerne, og spesielt 16-17-tallet var veldig tøft for grekerne, utsatt for veldig mye grimhet fra tyrkerne. Og kulturen deres ble demontert, språket overlevde, men kulturen ble virkelig, de ble pint.
Og resultatet var at når de da i kjølvannet første verdenskrig gjenoppstår som en uavhengig nasjon, naturligvis frihetskampen finner sted på begynnelsen av 1800-tallet,
Men med Første verdenskrig og den store forsøket på å gjennerobe Lille-Asia og sånne ting, så begynner det en ganske krass nasjonsbygging som er veldig bygget opp rundt
La oss være ærlige, den britiske versjonen av antikken Hellas, det er jo Lord Byron-versjonen om de noble grekere, rennesansens versjon av grekerne som har vært veldig dominerende i skoleganger og sånne ting, så skapte den vanvittig nasjonal stolthet. Selvfølgelig hvis du lever i Hellas og ser ruinene av antikken, så må du bli imponert. Folk har skrevet ned også, så det er naturligvis mye å være stolt over.
Men jeg tror nok at for grekerne så er det den enorme kjærligheten til sin egen kultur er inspirerende, men samtidig som du har rett til at de fleste greker er nok ganske nedslåtte i forhold til hvordan
- Staten fungerer, men du må forstå også at Hellas er litt annerledes enn Norge, for i Norge har vi en rik stat og ganske velhavende borgere. Mange steder har rike stater og fattige borgere. Hellas har rike borgere en fattig stat. De fleste grekere har det helt greit økonomisk, men staten, not so much.
Hva kommer det av? Grekere betaler ikke sin skatt med glede. Så kommer alle unna med å betale for lite i skatt, og da sitter nok så bedagelig tilbake med en overleit økonomi? Er det så lett å komme seg unna? Ja, i alle fall før finanskrisen. Mye har endret seg siden finanskrisen, for de ble jo satt under administrasjonen av EU, som sa at de kan ikke drive på på den måten. Men det var jo kommet så langt at de sluttet å samle inn skatter.
i Valgård som en sånn liten gave fra regjeringen til deg liksom no thanks for you samtidig som at liksom det var jo en del sånne saker i tysk aviser der liksom det skulle være en skatt på svømmebasseng og så hadde vi sånn flybilder av Kufisia som er liksom en av de rike bydelene i Aten det var liksom svømmebasseng i hvert eneste hus og så hadde jeg liksom skattesenderen for hvor mange jeg som betalte for det var liksom bare et par stykker som betalte den skatten da
Så skatteunddragelse var nok blitt en folkesport i Hellas, og det kommer jo også av at man anser staten for å være gjennomkorrupt, og ikke helt uten grunn. Så snakker vi bare om nepotisme, eller er det på en måte mafia, eller hva er så feil i staten? Ikke mafia, men...
nepotisme er jo et fint gresk ord. Det er mye nepotisme i Hellas. Helt lattelig mye nepotisme. Skal vi bare si hva nepotisme betyr for de som måtte lure på det? Nepotisme er at du belønner venner og kjente når du kommer til makt.
tar dem inn, gir dem en stilling, gir dem litt sånn prosjekter, avtaler, kontrakter. Jeg hadde en venn av meg som, mens vi studerte, han var ikke ferdig med doktoratet engang, så stod professoratet klart land, universitetet, det holdt det tomt til han ble ferdig med doktoratet, så skulle han få den, for det faren av oss var professor der. Så det var en sånn liten hilsen, at nå skal jeg gå rett inn i en professorskilling, rett fra PhD.
ikke utlyst. Og det er jo sånne ting som ikke finner sted i velfungerende samfunn, men som det var mye av i Hellas. Og så var det jo en sånn fase, ikke sant, når jeg, det Hellas jeg beskriver, er Hellas, det er som den sommeren som jeg beskriver her er i 2006. Og det var liksom på høyden da, da var grekerne et
et av verdens lykkeligste folk. De hadde fått til Olympiaden. De var ganske høye på seg selv. De vant EM i fotball. Gud bedre, ikke sant? Er det mulig? Ja, ikke sant? Så de var ganske høye på seg selv. Jeg ble litt sjokket over hvor rike mine greske
venner var. For prosimtivt skulle jeg komme fra Europas rikest land, jeg hadde ikke så mye penger som dem. Det å bruke 10 000 spent på solbriller, ikke F da. Ingen sjanse i det, å spise ute på taverna. Sitte her og spise stekt fisk på en plassstol, var dyrere enn å spise bak i brygget. Ting hadde tatt litt av. Så det var bare en ekstremt nytelsesyk kultur, som vi senere fant ut var på grunn av at
Da grekerne hadde tatt å juksa med hjelp av Goldman Sachs, til alle dere i Goldman Sachs, bra jobba. Så hadde de skamløst løyet og bedraget for å komme seg inn i eurozonen, og når de da kom inn i eurozonen, så kunne de begynne å ta opp lån til samme rente som det bunnsolide tyske økonomien, at de tar opp lån gjorde de, så de begynte bare å drifte staten på kreta, så de sluttet å ta inn seg skatte i det hele tatt.
Det førte til at masse folk hadde mer penger mellom hendene, og de brukte dem som bare effekt. Så det var liksom... Du var der akkurat på den tiden? Jeg var der akkurat på den tiden, ja. Så det var en følelse av, som protestanten i meg tenkte at dette her kommer ikke
ikke til å vare, mens det var det ingen i Hellas som tenkte på i det hele tatt, og så gikk de jo rett i veggen med finanskrisen. - Og arbeidsledighet er også en ganske stor tissue. - Ja, det er jo det som har vært så trist med Hellas, at på den ene siden så har det jo hatt ganske dårlig demografi, og hatt det ganske lenge. Tenk på at dette er et samfunn som helt fram til 1950-tallet så var arrangert ekteskap helt vanlig, store familier,
Og så får du liksom frihet, masse frihet og enda dårlig fødselsdag, ikke sant?
men de klarer faktisk ikke å finne plass i arbeidsmarkedet de få unge de har. Og grekerne er smarte og ganske høyt utdannet, veldig mange av dem også, så de har fått en voldsom utvandring av flinke grekere. En del av dem er i Norge, Brasil, London, overalt så møter man flinke grekere. Så det har blitt en nasjonalkatastrofe at de klarte ikke å finne plass til den neste generasjonen. De ridder ikke plass for dem. Og det
Det tror jeg også har noe å gjøre med de dårlige festutståndene. Det finnes mange teorier om hva som er den beste prevensjonen. Enkelte satser på å trekke seg ut i tide. Du har den islamistiske, hva er det du bare holder med når kvinnen er totalt adskilt. Men det som virkelig funker er å bo hjemme hos mamma.
Da får du lave fødselsfald, da får du ikke mye uønskede graviditeter. Jeg tenker også hvis det hadde vært morere for at det ikke var sånn
ikke hiver ut ungene på et tidspunkt i 20-årene? Eller har det ikke hjertet til å gjøre det? De er så trubelig glad i barna sine. Og så er det jo en... Trygt å ha det hjemme da. Jeg tror det er bare en familiekultur som har vært veldig klansbasert og for slekt. Det er kjempeviktig for grekere å
Og så tror jeg at foreldrene kanskje faller i den fella at de gjør det så bekvemt å fortsette å bo hjemme. For de fleste av oss har jo hatt den der litt sånn spennende og litt kjip opplevelsen, liksom å flytte hjemmefra inn i sånne IKEA-greier og ikke vite hvordan du skal koke et egg. Og så plutselig innse at, å faen, det kontoen er tom, og det er en uke igjen til jeg får mer penger, og det er ikke noe mer mat igjen, og...
liksom alle de greiene der da, der du gradvis blir voksen og tar ansvar for ditt eget liv, men hvis du har da en mamma som alltid sørger for at det er alltid helt anpasset i tuben, og en far som alltid låner deg bilenøkkelene hvis du skal kjøre noen sted,
Hvorfor skulle du flytte ut da? Er det mye narkotika og problemer i Hellas? For det er jo sånne type foreldre, hvis du hiver ut og bare lar deg greie seg selv, så er det alle foreldres frykt at barna skal bli prostørt eller narkomane. Men indre greker får lyst til å reise meg opp og lappe til deg. At narkotika i Hellas ...
Ja, masse. Inntil relativt nydelig var Hellas ikke et dopeland. Det var på Korsfjord og på nattklubbene, så det var nok en del av det. Ikke blant unge, mens nå var jeg på en øy utenfor Korsfjord.
Vi sitter og prater ganske lenge med lokalbefolkningen, og de har slitt så mye med kokain på grunn av at
vinteren er lang, turistene er ikke der, og så kommer da speedboater fra Albania, som har blitt liksom clearing hub for veldig mye av dopet som kommer inn i Europa, så går de til Albania først, og så kommer de på speedboater ut fra Albania, og så denne øya var liksom et tilviset av de stedene hvor de tar om mellomlagere, som hadde ført til at veldig mange av de unge hadde liksom fått
nesa fullt av pulver. Og det hadde virkelig revet i stykker, for folk backer jo sin egen familie, uansett min familie, right or wrong, ikke sant? Men det er ganske avhengig av at sønnen din ikke stjerner fra naboen, eller går løs på tremenningen din, ikke sant? Det er jo
små øysamfunn, der er det ganske sterk sosial kontroll, og dop er ikke akkurat noen som er veldig forenlig med sosial kontroll. Det er veldig mye frihet i narkotika, nemlig på den måten. Ja, ja. Så det er økende narkotikaproblem, men er det sånn typ også på fastlandet i byen og sånt, eller mest rundt på øynene? Det vet jeg ikke, men jeg fikk jo en sånn her, nå er vi jo tilbake i 2021, så var jeg liksom...
Jeg hadde en layover i Aten. Jeg var på vei fra et annet sted til et annet sted, så fikk jeg alt for mange timer i Aten. Så jeg dro inn til byen, og så gikk det i hovedrata. Det var utrivelig. Å fy flate. Jeg har alltid vært kjempehyggelig.
Men nå var det liksom truende menn fra land sør for Middelhavet, og skikkelig sånn utrygg stemning i Aten sentrum på kveldstid, og det fikk altså bekreftet for venner om at det ikke var snakk om at de sendte døtrene sine til å gå på nattklubb i sentrum av Aten nå lenge. Så landet har nok forandret kvaliteten,
karakter en del gjennom finanskrisen. Det tror jeg. Ok, så ser du jo mer spennende på den turen her hvis vi hopper tilbake til...
For du kommer ut av... Er det en tilfeldighet, eller er det sånn at du kommer over denne partiet eller gruppen som heter Gyllen Målengry? Det var jo forhistorie der. Jeg hadde kanskje forstått at kvelden før hadde vi drukket alt for mye i rettssida. Rettssida er en sånn...
det er den verste drikken i verden. Man kan diskutere hva gir den verste baksmellen, om det er sukkertungt mørkt brennevin, eller om det er vodka og sjømat. Men jeg vet hva som er det verste. Rett sinne er det verste. Det er en vin laget av furukvaet,
Og jeg tok og drakk en del flasker av det. Jeg følte meg som et munk-maleri. Jeg var bare så skutt. Så de skulle ha gåret med en kamerat av meg
som er marinbiologer som hadde, vi skulle plukke ferskvannsøsters
Og det fikk han gjøre alene, alle andre bare lå i skyggen og drakk oso og spiste pølse med. Mens han liksom kravdøren fant ikke noe østerskygg. Så skulle vi da, så hadde vi gutter som hadde sagt at ja, først det, og så skulle vi dra og se på resten av Sparta. Men det klarte jo jentene, greske jenter er noen jævla hørte tekster, så de satt jo og tekstet i baksetet. Og kom frem til en enighet om at det skulle vi ikke gjøre, så vi dro heller på Bosokia. Og Bosokia er en sånn, det er gresk folkmusikk, som
Jeg har ikke hørt all jævlig folkemusikk i verden, men jeg tipper at jeg må være topp 10 uansett. Det er helt grufullt.
Men grekerne liker det, så det var hyggelig. Så vi spiste gresk mat, som var liksom et trau med hjelkokt pasta, med hele hummer oppi, som man spiste med hendene. Indiana Jones-måltid, liksom. Og liksom...
Hele flaske med sprit kom innfrosset i is. Det var på toppen av, folk hadde penger. Så kjøpte jeg hel flaske med sprit. Og bestilte til naboen og tatt den hel flaske sprit. Og så er det jo sånn gresk at...
Hvis du har en sang du liker, kan du gå opp og være forsanger. "Hei banden, kan dere ikke spille den?" Så går du opp og tar mikrofonen, og så synger du, og så blir det allsang. På Pelponnes er det fortsatt ganske tradisjonelt, så folk satt på langbord som representerte klaner og landsbyer, alle hadde kommet. Kjempehyggelig. Så er det en fyr som kommer opp, og så tar jeg mikrofonen, og så begynner han å holde tale.
Og da blir stemningen ganske, først blir det litt sånn at folk lener seg, og så er det en fyr som bare klikker fullstendig og begynner å skrike, fasistisk, fasistisk, ikke sant? Fasist, fasist. Og det er første gang jeg setter på gyllen morgengri. Ja. Krys i augi, er det det de egentlig heter? Ja.
Ja, det er greisk. Greisk er ikke et språk du ofte hører i filmer eller populærkulturen. Nei, men jeg velger å tro at du uttalte det perfekt.
- Selvfølgelig gjorde jeg det. Skulle ikke ha hørt fil om det. - For meg så hørtes det helt riktig ut. - Det er veldig bra bekreftelse for meg, jeg likte det. Men Julemålengri, hva slags parti er det vi har med å gjøre her? Det fant du litt ut av etterhvert. - Julemålengri er et av de nye høyrepartiene. Det finnes nye høyrepartier over hele Europa. Også virker det som at
En del av mine kolleger har laget en liten husflidig og trykket parallelle mellom høyrepartiene. Men fakta er, ut fra min erfaring, at disse nye høyrepartiene er en utrolig artsriktom. Noen av dem er...
liberalister, sånn som FRP. Noen er libertarianere, sånn som PVV i Nederland. Noen er folkehemsnasjonalister, sånn som Sverigedemokraterne. Og noen er nazister. Og det er, Gjul Morgengry er nazister. Tverskjenn om. Ja, nei, de er ikke ninazister, de er nazister. Og de er så old school nazister? Ja, de er tatt rett ut av nazines...
playbook. Partiet er ikke, liksom de fleste partier er jo sånn dannet at du har kommunelag og fylkeslag, og så har du en stortingsgruppe også. Mens Gyllmålgreier er organisert etter våpengrener. Så du kan kanskje gjette hvor dette partiet sprang ut fra. Så det er liksom marine her og flyet og luftvåpen da. Og
De hadde jo en voldsom opptur akkurat rundt eurokrisen, drevet av en gjennomsnittlig sterk antipati for innvandrere. Markerte seg gjennom å rydde parker med baltrær, ta seg og rydde opp ordentlig, bli kvitt disse innvandrere da.
og liksom løbbende mengde med politisk vold, agitasjon, og et ønske om å nasjonalisere bankene for oppfødselsratene.
Da tenkte jeg at nå må jeg forsøke å få intervjuet henne. Jeg tok og fikk prate med en venninne. Du burde studere i Cambridge, der møtes utrolig mange hyggelige folk. - Jeg har tenkt på det, jeg vurderer kanskje å gi meg på det. - En venninne som jeg har studert sammen med heter Catharina Lombardi, som er en av deres store gravejournalister. Har sitt eget TV-program som heter Bindersen.
Uansett, hun hadde telefonnummer til talsmannen til partiet, som heter Elias Panagiotaros. Han var jo ganske overraskende. Han ringet for han, satt jo i regjeringsforhandlinger. Det var kommet så langt at de skulle jo i regjering. Ja.
som er litt overraskende, men for de unge lytterne så var det sånn at de var seriøse og ville ta et naziparti inn i regjeringen. Hvor mye på måten vi hadde? Ja, det er sånn 7-8 prosent eller noe. Jeg trodde på det tidspunktet, nå sier jeg sikkert feil, og så får vi masse hate, jeg tror jeg tilbrunner 12, men folk må lette opp selv. Det var det bare det som falt meg inn i hodet. Og
vi snakker jo om demografi og så sier jeg som jeg sier, sier nordmannen at ja, ja, demografien er jo rått, men har dere tenkt på
noen sånn åpenbare ting da. For eksempel det å ikke være så kjip mot alenemødre og åpne for litt andre familiekonstellasjoner og kanskje ikke at homofile kan få barn. Nei, nei, nei. Nei, nei, nei. Ja, men hva med innvandring? Det er jo en måte å få opp demografien på å få inn nyborgere som kanskje er mer interessert i å få barn. Nei, nei, nei. Vi skal ikke ha det. Vi skal greke det.
- Det er kult det også, men hvordan skal jeg gjøre det? Nei, de skal ha cash price. At jeg skal betale folk for å få barn. Det var den store kongstanken deres.
Det vil overraske mange at de gullmålgry ikke ble et stort fenomen. De tok å kollapse etter hvert. I 2013 ble to av medlemmene deres skutt utenfor partioverkvarteret i Aten av en anarkistisk terrorgruppe. Skal fortelle deg en vits? - Jeg tenkte på Anonymous, men det er vel kanskje mer på sånn digital faenskap? - Skal fortelle deg en gresk vits? - Ja, hør det.
Det er tyskeren, italieneren og grekeren. Alle tre kommer hjem og finner kona si i seng med en annen mann. Tyskeren kommer inn, ser hva som skjer, resolutt, går an til våpenskapet sitt, tar pistolen og skyter dem begge. Italieneren ser dette, oppløst i tårer, går an til våpenskapet sitt, tar ut pistolen, skyter seg selv.
Krekerne ser dette, fylles av raseri, går resolutt ut, kriper inn murstein. Så løper han ned til sentrum av Aten og skylder den mot den amerikanske ambassaden. Krekerne, de har jo noen helt utrolige terrororganisasjoner gående der nede, som liksom ...
Veldig mye av det politiske livet i Krekenland er formet av borgerkrigen. Borgerkrigen, men det ble gjort en skikkelig grapsete borgerkrig i kjølvannet av en verdenskrig, som gjør at du finner folk, en familie jeg var ganske nære, var steinrike og kommunister. De var kommunister fordi de hadde vært på rød siden under borgerkrigen. Sånn er det at folk har arbeidet det der grenen der, samtidig som at
i dette her bizarre politiske landskapet hvor vi er mye konstituert av historie så har du en del ganske drøye våpen av grupper. Og her har det vært en gjeng med anarkister som tok og skjøyte to av disse guttene til Jule Malen Kri. Det høres litt ut som den franske gjengen som du hadde med å gjøre jernbure. Det var sånn type nynazist-gjeng, var det ikke det? Hvis jeg husker riktig. Det var der jeg
I generasjonen identiteter, ja. Yes. Nei, de skyter jo ikke. De er jo sånne her vilfarende folk som har lest alt for mye ridderhistorier og sånne ting. De skal jo redde Frankrike. Jeg tror ikke vi hadde den der. Grekenland har en kapasitet til tidrøy vold. Hadde ikke italienerne vært først ute, så ville grekene oppfunnet Vendetta, tror jeg.
Venn dette, ja. Det er jo litt på det her som du skriver her at
- At Gyllen Månegru var opptatt av at det greske lederen og politikeren har blitt lurt av internasjonale institusjoner og skrivende på avtaler. De ikke så konsekvensene av at alt fra EU til ting som ble overformynderi, at Hellas ble styrt utenfra, var de opptatt av de tingene her? - Ja, hvis man kan være det, men du kan jo også forstå det, ikke sant?
Ta to roper, eller? Hellas og Irland hadde en litt lignende erfaring der de levde over evne ganske enkelt. Det gikk til smekk i veggen i 2008 med eurokrisen. Men
I Irland så førte det til en slags kollektiv bakgrus, og så en forståelse av at vi var nok uansvarlige alle i hop her. Nå må vi ta og trekke folk, og alle sammen må bare sykle litt på labben. Mens i Hellas så førte det jo umiddelbart til en stor diskusjon om hvem som har skylda, og Hjulmålengryk har nok artikulert mye av det at, hæ?
Hvorfor skal vi gi opp vårt demokrati
fordi at vi hadde uansvarlige ledere. Deres skyld var de som tok opp lån, det var de som juksa, de fortalte ikke oss noen ting om det. Og selvfølgelig så var det sånn at alle mainstream-medier, ja, de hadde funnet. Nei, men ansvarlige medier var sånn, ja, men det er ikke heller, det er fremdeles et demokrati, selv om de ikke kan styre egentlig noen ting i det hele tatt, for man gikk jo inn med kontrollører som skulle se til at
at dette ikke skulle kunne skje igjen, og det forslår jeg veldig godt fra de landene som skulle karsjonere ut et land som hadde satt seg i bundløs gjeld. Så da mister du jo en del av selvkjendigheten din også på privatplan hvis du tar og styrer deg så idiotisk. Men demokratisk så var det litt sånn problematisk. Grekene har mistet mye av handlingsfriheten sin.
og mange var ganske sure på det, og samtidig som du fikk et voldsomt innrykk av migranter i forbindelse med migrasjonskrisen, der var EU fullstendig handlingslammet, mens grekerne fikk jo alle de sett på bytorget, skapte særlig følelser.
Og så har du den der som jeg nevnte, at du har hatt en ganske patriotisk oppdragelse, og i den patriotismen er det nok tyrken som var fienden ofte. Det var nok ofte det. Så det å få massevis av muslimer som kommer inn, det skapte hos enkelte ganske sterke følelser. Også blant de som jeg hadde tjent i militæret og sånne ting, som er også en patriotisk skole,
så syntes det at gyllen morgengri å være et løfte om et annet heldast da. Da kom oss tilbake for å få litt orden på sakene her. - Var heldast de som ville fanget de her flyktningekonvensjonene til FN og EU og sånt at de, hva gjorde de med alle disse flyktningene i migrantens konflikt? Fikk de sendt noe tilbake eller ble de værende eller sendt videre i Europa eller? - Nei, de hadde jo skrift under på Dublin-avtalen, så tanken var jo det at
at migrantene skulle bli det første landet de kom til, som var trygt, altså innenfor EU da i hvert fall. For det var jo strengt tatt trygt i Tyrkia, men vi valgte bare å se borti fra det. Og så skulle de da ta fingeravtrykk, sånn at ikke de skulle ta så, men det sluttet jo grekerne med ganske fort, så de bare begynte å ferge dem nordover, for det var en fare for stabiliteten i landet, og det er jo sånn, jeg vet ikke hvor mange av lytterne som har vært sånne her
gode engler på flyktningleiren i Lesbos. Nei, ja, det er vel Eldersby, Lesbos, ja. Men det ofte migrasjonstilhengerne ikke ser, er at dette her er som når Thor skulle drikke opp kapp med Jottene-kongen. At han drikker til at svartene frøer på han, men han forsøker å drikke havet tomt. Så saken er at det også...
hvis du gjør plass til flere migranter, så kommer flere migranter. Det er vi... - Vi er helt forløft. - Nei, men i forhold til Paul Collier, så er det noe sånn 316 millioner mennesker som ville dratt til Europa hvis Europa var villig til å ta dem imot. Og mye av det endte opp i Hellas.
Var det moraleieren på Lesbos? Lesbos, er det samme øya? Det er Lesbos, men de kaller seg Lesbos på grunn av at de ønsker ikke å ha, så vidt jeg husker det, det var bare greske venner som fortalte meg at de fikk så mye turisme av en spesiell type, så de valgte å kalle seg noe annet. Ja, tror du de dro inn penger her, men jeg vet ikke, hva vet jeg. Det er det samfunnet, vet du.
Moraleire den fikk jo veldig mye medfartig positiv eksponering i norske sosiale medier. Jeg husker alle kjendisen som kastet seg på og lagde skilt og fortalte innlig inn i kamera at vi måtte tenke på alle de som var i moraleiren. Det var en ganske spesiell runddans, synes jeg. Ja, selvfølgelig, men det er jo det som godhetssignalisering. Altså det var jo
Jeg tror at alle som kjenner noen som alltid er for the current thing, altså for at de er mest opptatt av å vise sin godhet om det er for bosnierne i Bosnia, eller migrantene på Lesbos, eller for klimaflyktninger fra Nuare, eller ukrainske flyktninger, men de vil alltid være først fremme for å
og sole seg i glansen av sin egen godhet, og gjerne da bruke mye tid på å plage mennesker som de mistenker er ikke like gode som dem på sosiale medier. For det er jo det som løser verdensproblemer, det vet du, og det vet jeg, at det som virkelig løser verdensproblemer, er å plage andre i trådene på Facebook. Det er stik vi kommer til å redde verden. Ja, eller Twitter, eller... Twitter, er du på Twitter? Jeg er på Twitter. Bruker en sånn bot, så bare legger du ut videoklipp der automatisk, og så sjekker jeg litt innom repostet ditt, hvis det er noen hyggelige greier der og sånt, men...
Jeg bruker ikke mye tid der. Kanskje en kvarter, 20 minutter hver dag. Men så har du noen gang vært involvert i en sånn der Twitter-kangel noen gang? Ja, hele tiden. Men det blir så uoversiktlig. Når det står 20 eller 99 notifications der, så tenker jeg at nå er det noen greier på gang her. Da har det enten vært noen kastruleringsforsøk, det har vært noen gjester som har brukt feil ord, også er det noen som prøver å adressere noe til meg, og så ender det opp at det blir folk som diskuterer i trådene der. Atomkrafttråd. Det er helt umulig
mulig å begynne å nøste opp i det greiene der. Om jeg så på en måte kommer over en eller annen sånn post hvor jeg har nevnt et eller annet negativt med meg, så bare preller det av i hvert fall. Altså Twitter, TikTok, sosiale medier preller rett av. Jeg har nok dessverre kommet, for jeg er jo så gammel at jeg får å trekke Facebook på en måte man kan skrive litt lengre, og så en stund, og av og til så er det sånn at de
På Facebook kan man ha gode diskusjoner. Stort sett har man det med mennesker du har møtt fysisk. Du har den connectionen, forsøk å forstå hverandre. - Du synes diskusjonen er god på Facebook? - Nei, det er det ikke i det hele tatt. Det som jeg forbinder med Twitter er den der mic drop. Du skal komme med et utsang som er så infamt at du dreper den andre. Det er ikke noe mer å si nå, ferdig snakket.
Det er ganske sjeldent at de klarer det, så det eneste de klarer er å være kjipe. Jeg er et så lite menneske at jeg er med med greiene som folk poster, som er egentlig bare for å håne andre. For meg til å bli styggsindelig. Så jeg bare holder meg unna hele Twitteren. - Vår venn Nassim Taleb er jo en mester på Twitter til å skikanere folk. - Han er det, og det er jo Elon Musk altså. - De bruker det mediefullt ut.
Men jeg tror at hvis du er liksom the leader of the pack da, så er det sikkert du er ved å gi sånn fin boost. Du kunne sikkert vært det. Liksom at du tar seg full av, og så sier liksom at, jeg har allerede lagt merke til at,
at statsministeren ikke kan knyte slipset sitt. Kanskje mammaen hans burde hjelpe han. Et eller annet sånt, og så ser du bare 20 000 likes med 500 retweets. Skal vi teste den, eller? Hvorfor skal man være stygg mot statsministeren? Det er du som tror fra statsministeren. Nei, men faen, jeg synes jo at det er...
Det er en tøff jobb. Han er demokratisk valgt. Gi mannen en sjanse. Han fortjener å bli behandlet med respekt, synes jeg. Det er jo god huskregel for bruk av sosiale medier og mobiltelefon. At du utnytter plattformene til det fulle, men at de ikke utnytter deg. Altså tar tiden din, tar sinnelaget ditt, at du blir sur og sint, bruker
du har jo mye tid på at du glemmer oss i barna dine, så hvis sosiale medieplattformene eier deg, så er du på feil sted. Du er hele tiden inne og sjekker, sjekker, sjekker, sjekker, sjekker, men når du bare innom litt og bare utnytter mulighetene som er der, perfekt, der har du balansen din. Der skal du. Ja, jeg synes det er veldig normalt. Så jeg er nok en av de som tar sånne pause et par måneder i år fra sosiale medier. Veldig sunt. Søtt. Sunt og søtt. Sunt, ja. Jeg tror det er sunt, for fakta er jo at
De første to dagene er det sånn at man går og får sånne her fantomrykninger for å sjekke Facebook. Og så tredje dagen er det liksom, det er ikke noe savn i det hele tatt. Nei.
Og det er ikke skjedd noe nytt der, og det er det som jeg synes er trist å si, det er veldig mange sånne flinke, dyktige folk som har vært gjester her, dukker opp i kommentarfeltet og sitter oppe et langt på natt, og skriver til tre, halv fire, og tenker sånn, er det edru når de sitter der og skriver og herjer på i kommentarfeltet hos andre mennesker som er borte om to dager? Det som er Facebook, det finnes jo ikke database, søkemiljø, alt blir borte, eller
Du finner igjen hvis du bruker frykt mye tid på å lete etter det, men det har ikke noe verdi. - Skal jeg fortelle deg et tips? - Fortell. - På Facebook er det sånn at, jeg har funnet ut at de aller fleste på Facebook er helt overleite. Ikke ondsinne, ikke ute liksom. Så hvis du bare ved første tegn til personangrep mot deg eller noen andre, bare blokkerer dem.
med en gang. Du skal ikke blokkere så veldig mange troll før liksom... Det begynner å bli all right. For det er jo helt fint å være uenige. Det er helt greit å si det du skrev der er jeg faktisk helt uenig på grunn av A, B og C. Og så kan man si liksom at det synes jeg ikke er gode argumenter. Og det er helt greit. Og det er jo... Mens det der er greiene med at
en hver uenighet må bunne i en moralsk brist eller en intellektuell tilkortkommenhet. Det er ikke så veldig, det fremmer ingenting, for de færreste responderer veldig bra på å bli fortalt at de er umoralske eller dumme. Ja, ja, ja.
Jeg tror ikke jeg har blokka noen fra sosiale medier noen gang, for jeg vil ha det slaget og se hvordan jeg takler det. Så plutselig er det ingen slag som sitter lenger, og det er sånn, det får bare komme hva faen det vil. Helt tilpå at det kommer noen som familieunger, trusler og sånt, da er det kanskje lurt å gjøre.
Ja, jeg har ganske tykk hud, men ikke så tykk ut av det at jeg oppsøker sånt. Så det er en del steder som jeg bare unngår å dra. For det er jo sånn der, hvis du skal begynne å lete opp hva folk har skrevet om deg på Twitter, hvis du er noen, ikke det å være noen kontra ikke å være noen, men i alle fall hvis du er en person som
folk har meninger om uten at de har møtt deg så vil du sannsynlig finne at veldig mye av det som blir skrevet om deg er ikke noe hyggelig. Nei, det får være. Jeg føler jeg taper litt hvis jeg blokker personen. Da har
jeg har mer lyst til å bare ha evnen til å ignorere det, synes jeg er mye sterkere. Ja, selvfølgelig. Dette er bare en lifehack. Du er litt mer ille enn meg da, det skal sies. Du er jo det. Jeg vet ikke. For å wrap up den biten vi var i i sted, helas følelse er litt å rekne noe som
uthuler folkestyret gjennom disse internasjonale reguleringene og ting som blir tredd over huet på dem. Det er ikke bare Hellas dette gjelder, er det? - Nei, det er en trend i det tida som ligger bak oss, 2010-årene, 2010-2020, at
EU har blitt mektigere og mektigere, internasjonale forpliktelser har blitt sterkere og sterkere, og det internasjonale presset har
Vi sier slagordet til EU er forent i mangfold, men det er bare en type mangfold som de vil ha. Det er det nye mangfoldet. Det er det nye mangfoldet, enfoldet. Og Hellas fikk nok en drøyere leksjon i det nye mangfoldet enn mange andre. Og det slok lufta litt ut av dem, for liksom den...
Man kunne si at de var litt ulidelige da de var på høyden av det vundet DM og sånne ting. Men det er litt annet størselig også nå. Det virker som at det går ikke helt greit til å styrke det.
- Stakkars kameraten min, Jannis, han sluttet i marinen da hele herrstaben ble sparket av regjeringen. Det var nok en del med Gyllen Målingre, han var ikke Gyllen Målingre, men jeg tror faktisk at de var redde for militærgruppen. De sparket hele herrstaben. Da sluttet han, for han mente at
det er ikke sånn vi driver på, vi skal ha de beste. De mest kvalifiserte generalene kan bli krig når som helst, vi skal ikke drive på han som politiker som tar oss og bestemmer hvem som er det mest kompetente. Så han sluttet, og så var han en stund på Halki og drev et eller annet hotell og sånne ting. Men siste øvelsen fra han også er
har han gjort som så mange andre greker og migrert til det lovde land som ikke er Israel, men Australia for våre greske venner. Ja, så da blir han sånn støkt der i sånn covid-helvete da, sånn der sperret inne i sitt eget hjem og i den pandemi-håndteringen der borte. Ja, ja, men i alle fall på disse teipede tekstmeldingene som jeg har fått fra han, så virker det som at han i alle fall er
det er nok alkohol og mange søte jenter der nede. Jeg tenker vi ikke har vært innom på å forklare, er jo dette titlet for hele kapittlet her, «Rottefangeren fra Halki»,
Ja, det kommer jo selvfølgelig fra eventyret til Bredre Nødgrim. Jeg digger Bredre Nødgrim, for det er jo ikke langt fra barn, det er ganske brutale, sterke historier, men det er Rottefangeren fra Hammel, som handler om en pioner innenfor skadedyrs bekjempelse, som svarer på manglende betalingsvilje med kreativ inkassovirksomhet. Han tar det mest verdifulle som borgerne har, han tar barna deres. Og det er litt sånn,
Jeg har alltid likt det eventyret, for det er så sårt. Men vet du hva? Det eventyret hevder de at kommer fra en ekte hendelse. Visste du det? Nei. Det er barnekorsttoget. Det siste alle kjenner til korsttogene med. Men det siste av alle korsttogene var barnekorsttoget. Der...
en del ganske skrupelløse helgener. Sånne unge, kanskje autistiske barn, som hadde sett fremtiden, fikk det for seg at de skulle, der krigere i Harnisk hadde ikke lyktes med å råpe Jerusalem, så skulle barnas uskyldrenhet gjøre jobben, at Gud kom til å vinne.
Så de startet en sånn kjempevandring, en barnevandring, fra Tyskland og Frankrike, ned mot Marseille og mot Italia. Og det er noe som har satt seg så fast i tysk kultur, at det dukker opp i dette eventyret, ikke uten å nevne barnekorsttoget, men liksom det at
En mann som spiller på fløyta, spiller barna med seg. Og dette var en religiøs vekkelsesgreie, der de voksne ikke tørte å stå imot disse helgenene, som kirken selvfølgelig støttet, fordi de turte ikke å gå imot helgenene. Disse barne, visionære,
Og så endte det i total katastrofe. Noen av barna som kom til Marseille ble lurt ombord på skip og solgt til bordellene i Egypt.
mange frøs i jærel i Alpena, tyskerne, og kom seg vel ned til Genoa, tror jeg. Der myndighetene i Genoa fikk jo helt haksløp og forsøkte å ta vare på disse barna. Men de var jo så fylt av viljen, altså de skulle jo videre, men så klarte de å få dem fra det, og så forsøkte de da den helgene å lede barna tilbake over Alpena, og da frøs de neste, de fleste av dem i jærel. Så veldig mange barn forsvant på den måten. Og det er
rottefangeren fra Hammel. Jeg ble helt sjokket når jeg så Pinocchio sammen med barna mine her om dagen. Den nye? Den gamle. Den gamle Pinocchio. Jeg husker bare starten og det hyggelige og det du så på Disney-jul og alt mulig sånt. Hva skjedde egentlig med Pinocchio? Så ble han kidnappet sammen med masse andre barn som da skulle til en sånn lykkeland. Ja.
Dette husker jeg ingenting av. Barnet drikker øl. Barnet festedrikker øl, og det er narkotika. Det er et lykkeland for barn. Jeg vet ikke om det er gatebarn eller vellykkerbarn, om de bare blir lurt med ditt, eller drar frivillig ditt for å bare kunne nyte. Straffen er at det da blir gjort om til esler og arbeidskraft for disse her barn.
kidnapperne og slavedriverne da, og jeg tenkte, fy det er blått det her har jeg helt glemt, og det er så kult med de gamle Disney-filmerne at det er så mye drøye ting, sånn som Dumbo, så er det drit mye drøyt i den filmen. Ja, men det er jo masse sånne der, det er litt sånn juliansk, ikke sant, at det er arketyper, det er de gamle historiene som får en ny hamn. Ja.
Og så får du da den nye Pinocchio. Hva var det liksom? Jeg har ikke sett det, men hva gjorde de med den tvisten der at de kidnappet barn og sendte dem? Nei, de har jo tatt og skribba hele historien med for allting som ikke passer seg i 2022, og så har de race-boppet en del av karakterene og pusset inn sånn at man kunne få ulike hudfarger inn.
Og så er det jo stakkars Tom Hanks som skal være liksom, er det en gazpacho eller hva han heter? Gepacho, ikke Gestapo, men Gepacho eller noe sånt. Ja, ja, Gaspacho er vel en kallstomatsuppe i Spania, så jeg tok feil der. Gepetto? Gepetto kanskje høres riktigere ut. Ja, ja.
Men som da får en helt umulig oppgave og står inn og gir null mening i det hele tatt.
Den er bare stygg dårlig. Også så overmasteret, utrolig CGI-drevet. Så det føles ut som et overgrep mot synsnervene. Det er bare alt for mye hele tiden. De har ikke nekta seg selv noen ting. Kjempedårlig.
og nå skal jeg prøve å søke opp og se hvor mye den har spilt inn, men det er jo ikke mulig. Det sto alltid på Wikipedia før hvor mye filmen kostet, og hvor mye den har spilt inn, og jeg er ganske sikker på at alle disse Disney-remakene har jo fått noen sånne auto-defaults, at de
tjene penger på det uansett. Men jeg tenker de vanner jo utrolig ut merkevaren. Jeg tenker sånn, der er det verdt de millionene av dollar. Men sier ikke det noe om vår kultur at i stedet for å lage vår egen historie, så går vi tilbake og plundrer og perverterer den arven vi har? Prince of Power er jo det samme, der du har
Ringen i særlig trilogi i filmen, som er en av de største filmesuksjonene noensinne, for den er veldig, veldig bra. Og er den helt sann mot Tolkien? Nei, ikke det helt tatt. Det er en del ting som en Tolkien-fan vil ha problemer med. Men filmen er så bra at alle elsker den, og så kommer Rings of Power, og så har de bare forgriper seg på arvene til Tolkien, finner på vilt, og så er de ikke flinke engang, og da får du trøbbel.
Og det tror jeg skjedde med Pinocchio også egentlig. - Se på, ta Djungelboken da, 2016 versjonen. Først jeg kom på sånne remakes. Kosta 175 millioner å lage, dro inn en milliard dollar. Og det kan jeg ikke huske at folk prate om en gang. Jeg har spurt de en gang, jeg liker jo samlingene, originalet med det nye. Så skal jeg bare så kjapt gjennom og tenkte sånn,
men tenk deg, de tjener nesten 900 millioner dollar på en sånn remake. 800-900 millioner, og sikkert enda mer på det nye. Det er for mye penger til å
greier å ikke dyppe tærne ned i denne lille... - Det er jo ikke et kunstnerisk prosjekt, det er bare det å holde kjeft og konsumere varen greie, også de vet at hvis vi lager dette så kommer vi ikke til å tjene så mye.
- Alle de involverte blir med. Alle historier vet at hvis du er med på Disney, så er du med på den neste filmen du har lyst til å være med på. De har jo alle stjerner med på det. Bill Murray, Ben Kingsley, Idris Elba, Scarlett Johansson, Christopher Walken er med på disse remakeene. Lion King. - Men det går på bekostning av kreativitet og integritet. - Det er kjent likt.
Lykke til med det. Jeg har en sånn følelse av at de endelig har spist seg etter bones på sin egen kransekake. Det er derfor Trublings power er såpass viktig. - Vi skifter. - Det er tidens dyreste tv-serie. Amazon er bak det.
i visse riktene, Sanna har da bare kjøpt creepykritikk i kopset, alle sammen står og trampklapper dette her fram. Og så er det en del folk som begynner å si dette her ser ikke riktig ut. Og så blir det et YouTube-fenomen, massevis av ganske hatske og kjipe anmeldelser av serien på YouTube, blant annet The Critical Drinker. Ja.
Nå nekter de å publisere seertallene, eller det var inntjeningen. Nå sier man at hvis det hadde vært veldig mange som så på det, og de hadde tjent masse penger, så ville de nok fortalt oss det. Jeg håper at dette kan være et skudd for baugen for akkurat den modellen der de bare melker franchisee helt uten respekt for det som gjorde dem til folkekjær i utgangspunktet.
Det er jo bare Amazon som lager det, så det er jo på at det er jo sånn at penger rår jo litt, jeg vet ikke, de prøver vel å etablere noe, og de får vel sikkert igjen alle de utgiftene de har hatt, liksom de abonnentene som bare kommer inn for å se den serien og sånt der også, så det er sånn pengemester, så er det vel sikkert en
noe de ikke greier å la være å stå bort fra, sånn som Lion King, jeg må sjekke opp her, den kostet 250 millioner å lage, og dro inn 1,6 milliarder. Det er mer enn Top Gun 2 har tjent inn. Var det den regisle Lion King med ekte løver? Ja, med ekte løver og Beyoncé, og en haug med kjendiser.
- Det var, jeg så bare noen minutter av det og orket ikke. Dette her orket jeg bare ikke. - En voldtekn til 1,4 milliarder dollar i profit, altså det er,
Hva blir det i kroner da? Det blir nesten 10 milliarder kroner. Men tenk på hva dette sier om oss som kultur. Fordi kulturen skal på en eller annen måte si noe om oss, noe om hvordan det er å være menneske, noe om vår generasjon.
og dette er hva vår generasjon frembringer, voldtekt av like til forrige generasjons. Disney hadde jo en storhetstid på 90-tallet med Løvekongen og andre som var bare helt utrolig
utrolig bra. Og så hadde de en forhistorie med Pinocchio og Dumbo og sånne ting som var strålende, ikke sant? Som var noe som virkelig formet barns barndom. Jeg nekter å tro at den nye Pinocchio-filmen kommer til å være noe som...
Ja, eller som helst kontravers samtaleemne når de kidsene som er små nå møtes på universitetet og drikker seg fulle og begynner å snakke om ting fra barndommen. Jeg tror at det der er et felles referansepunkt. De gamle Disney-klasserne fra 40 til...
- Får vi si 2000-tallet? De kommer jo til å stå for alltid, for evig. - Jeg er ikke så sikker på det. - Tror du ikke det? - Nei, men jeg tror at de aktivt river ned arven etter det som var bra, gjennom å lage sånn drit. Så korrumperer de hele arven. Det er det som er det kjipelegge som er. Som så brings power kommer du til å høre at færre mennesker leser tolken.
Jeg vet ikke, jeg tror det er litt motsatt. Det er litt sånn som Sturla sa, at man prøver iherdig å drepe vikingen, så er det eneste som skjer med vikingen at den blir bare sterkere og sterkere og mer og mer populær.
Og sånn tror jeg på en måte det er litt også med at jeg tror Rignes Herre-filmene står sterkere, enda sterkere enn de gjorde før serien ble laget. Jeg tror liksom det virker veldig ikke at det folk på en måte trykket i sin bryst. Det kommer til å bare bli sterkere av de nye forsøkene på å prøve å lage noe idealt ut av
bare for å tyne penger ut av det. Ja, men kanskje du har rett at ting kan bli bedre for fødselstolen i Hellas har jo blitt bedre siden... Har de det? Ja, siden 2006. Så de er jo fortsatt ikke oppe i...
1,6 er, da kan man hente seg inn, de er ikke helt der oppe enda, men de er kommet vekk fra 1,3. Jeg tror at de ligger oppe under 1,5 nå. Så
Det er også mulig for en befolkning å finne igjen gleden over å ha barn. Og så er det en paradoksal greie. For rent instinktivt vil du tenke at når folk har råd til å få barn, så får de flere barn. Men det er faktisk motsatt. Det er i motgangstider når det er armod at folk får mye unger. Jeg vet ikke om det er fordi de ikke har så mye tid å bruke på Netflix, eller ikke har råd til Netflix-abonnement, eller
Det er kanskje slik at når man tar et steg nedover Maslovs behovspyramide, så får man orden på prioritetene sine, og innser at det å forplante seg faktisk er livets mening, i biologisk forstand i alle fall. Så er det noen som tar fare på det, er ikke det hovedtanken å få en skokk med unger, at et par av dem kommer til å overleve og hjelpe deg når du blir gammel?
- Det er den utilitaristiske måten å se det på. Det er mange samfunnsvitere som bare er knallharde utilitarister, men jeg liker å tro at det å få barn er sin egen glede uten tanken på hvem som skal fø på deg når du blir gammel. Men også at kanskje når du ikke har så mye materiell velstand,
så oppdager du forhåpentligvis kanskje andre verdier. Ikke bare barn, men kanskje også viktigheten av religion og fellesskap og alle de greiene som man ikke tar seg tid til. Når man tjener 850 000 i året ganger to og jobber alt for mye og
og spare opp til den neste av mange vikenturer til Paris for å kunne sitte og ta selfies på en fortavskaffé ved Sorbonne. Det er jo, hvis man ser på topp 10 land med høyest fødselsrate, alle 10 er vel Afrika, tror jeg. Det er vel Niger, Angola, Mali, Uganda, Benin, Chad, Kongo, Sudan, Somalia, Mosambikk.
Men vet du hvem som har lavest fødselsrate i verden? Jeg vil ty på at det er en av de baltiske statene. Det er jo små nasjoner inni her. Det blir litt små. Første store er Sør-Korea, Japan, Taiwan, Hellas, Puerto Rico, Portugal, Spania, Bulgaria.
- Grekerne har et betydelig demografisk problem, men det har de til felles med hele Europa. Første staten som jeg nevnte for hele EU er 1,51, som er for lavt til at befolkningen skal kunne ersatte seg selv, og som vil gjøre at man ganske snart vil komme til et punkt der det er
for få arbeidstakere i befolkningen, og alt for mange som man skal betale tryggene til. Og det er en del av historien om det moderne Europa, liksom sånn.
Hvorfor er det sånn at statens andel av utleggene, eller statens utlegg som andel av BNP bare øker og øker og øker og øker? Snittet i Europa er nå over 50%. Det er kommuniststater som ikke klarte å nå 50% i offentlig sektor. Og det er jo staten
må ta opp lån og staten er ganske enkelt for dyr da, i forhold til verdiene som skapes, og det har også å gjøre med at man ikke har en ekspansiv demografi, ikke stadig nye arbeidstakere som skaper nye verdier
men at man får små barnekull. Og i enkelte tilfeller så blir liksom den pyramiden da, der det er få hundreåringer og mange ettåringer, blir til mer, i et moderne samfunn, så blir det mer til en stolpe. Altså det finnes ganske mange hundreåringer, men omtrent like mange ettåringer. Og så kan du få den greske, og du får en omvendt pyramide, der du får svært få ettåringer og jækla mange hundreåringer. Og det er et økonomisk problem. Men det er også et, det er mye mer alvorlig enn det da. Fordi
Et samfunn uten barn har jo ingen fremtid, per def. Hva synes du om denne Children of Men? Husker du det? P.D. James roman som også ble film. Det er interessant å fortelle meg om det, jeg har ikke hørt om det. Children of Men, film fra 2006. Alfonso Cuaron var regissør. Jeg synes det er en kjempebra film. Det er en roman av P.D. James fra 1992, og det handler om
at det siste barnet som ble født, av en eller annen grunn så ble det ikke blitt født flere barn på jordkloden, så det yngste barnet på jordkloden dør, han er 18 år gammel. Han var et symbol, han var på en slags menneskehet som Maradona, for han var den yngste på en slags håp, og menneskeheten har ikke...
Det er ingen som har født barn på 18 år, ingen vet hvorfor. Og så dukker det opp en baby et eller annet sted i London, så han, protagonisten, må prøve å redde og få ut. Så det er sånn, det prøver de å portretteere en verden hvor det ikke er barn, og hva som skjer med moral, samfunnet kollapser, alt. Vi får en slags innblikk på hva mennesket blir når barn ikke er en del av ligningen. Og det er også der ...
- Demografi gir et skremmende blikk på menneskeheten. Det at når vi da kommer til et punkt der aldri har så få mennesker sultet i verden, selvfølgelig er det alt for mange som sulter, det er omtrent over 9% som lever i matusikkerhet i verden i dag, men vi er jo 7,5 milliard, så vi klarer å føle oss veldig bra, og likevel så
så ersatte befolkningen ikke seg selv. Kanskje det er en del av løsningen. Kanskje det er det at på en naturlig måte at vi får ned, det er jo det demografen sier, at vi er ferdige med å nå peak. At peak humans, og så vil befolkningen ta seg til. Også at vi vil få en mindre befolkning på jorda. Det vil være mindre pressende for naturressursen og sånne ting. Det er jo fint.
Men i en del av det europeiske land, og i Sør-Korea og Japan og sånne ting, så går det for fort. Og det kommer til å føre til en akutt økonomisk og samfunnsmessig utfordring, der det ikke er nok folk til å ta vare på de gamle, ganske enkelt. Og det er litt sånn trist at akkurat Hellas skulle bli liksom
utstillingsmodellen for det i Europa, for jeg hadde virkelig unnet grekerne å få barn, de får veldig pene barn med sorte, sorte øyne. Kunne ikke man stått så insentivert det der å få barn liksom i
helse ikke hver av oss oppover med subsidier og støtteordninger. Er det helt fornyttes det? Det er kult at du sier det, for det er jo det som politikerne vil si. Vi i partiet XX mener at vi skal øke barnetrygden, men folk får ikke barn på grunn av barnetrygd. Og dette er helt annet sånn at nå kommer folk til å bli sure på meg. Men jeg tror at
Det å få barn er et uttrykk for fremtidshåp, altså at du ser for deg en fremtid der du ikke er. Det er det tydeligste uttrykket på fremtidshåp, mot alle odds, at det er verdt. Problemet med den liberale tidsalderen som vi har gått gjennom, er at den er forbannet god på å lokere varer i Nua. Aldri har iPhone vært billigere og kommet nærmere deg.
Men den tiden vi har i, har vært veldig tynn på mening. Og med religionens svekkelse og den skaloperende dualismen, frihetstyrkingen, der det er opp til hver en å finne mening, så er det mange som ikke finner mening. Og så går glipp av det du og jeg er enige om, en av livets aller fineste opplevelser, det å få barn, sine egne barn.
Det er fine ord å avslutte episoden med. Ja, jeg synes det var god prat. Skikkelig hyggelig å være sammen med deg i studioen. Hvorfor? I like måte. Og jeg tror også at de som hører på har savnet å høre stemmen din i podcastet her. Jeg vet ikke så sikkert. Jeg synes det er så ille å høre meg selv, for jeg glemmer at jeg skarrer. Så når jeg hører meg selv, så hva faen er det han der i Østlendingen som snakker med skarer? Det er jo litt charmtrekk, rett og slett. Jeg hadde jo nesten...
var på nippet til å kjøpe en tweed-dress, kunne matche deg som så jeg prøvde å matche Mimir, men det mislykkedes jo totalt uansett. - Jeg ville jo tatt deg imot med åpne armene, så vi får ta en tur på Savile Row sammen, da er vi på Eden Ravencrofts, og så klever vi det opp i tweed. - Perfekt. Vi har glemt en ting som kanskje er det gøyeste og beste øyeblikket med hele kapittelet her. Første kapittel i Rødt, Futt og Blått. Kan du gjette hva det er?
Du har ingen anelse. Hva er det? Har du ikke peie? Altså, beste øyeblikket i kapittlet er jo når du blir ledd av for at du har sokker i skoene. Det er 40 grader i Hellas. Du nekter å liksom ta av disse sokkene og sitter der og svetter skikkelig og lukter noe helt jævlig, og så...
Så greier du til slutt å bli overtalt til å reise i sandaler først og siste gang i ditt liv. Det klarer jeg bare ikke. Jeg er norsk, jeg liker å ha på meg sokker. Det å bli hånet bakfølelse over at jeg kommer ut med sokker i skoene når det er 40 grader,
Og så lurte de meg til å gå i sandaler, og jeg følte meg så selvbevisst. Å sitte i bilen med sandaler. Da følte jeg at det var et lavpunkt for Asseltøy. Finnes det noen bilder av det heller? Det kan jeg love deg at det gjør det ikke. Det skal ikke være noe sånt. Hvor kommer denne stoltheten i Klesveien egentlig fra?
Det er ikke noe sånn voldsomt stålstøt i ... Hva skal vi bruke? Jeg vet virkelig ikke. På fritida så kleier jeg meg som en subedass. Da er jeg bare jeans og rugbyskjort eller noe sånt. Når det er jobb,
så kler jeg meg skikkelig, for jeg ønsker å vise respekt for deg, og for seerne, vise at jeg tar dette her på alvor. Og så kler jeg meg alltid skikkelig. - Hvordan føler du deg på jobb nå? Er ikke dette litt sånn fritidshygge med en god gammel venn? Det er bare oss to her, det er ikke noen folk som hører på det. - Ja, men jeg er så fordomsfull, så når jeg ser menn på vår alder, som kleser som om de skulle være 20-åringer, så tenker jeg, "Stakker."
Ja, jeg har tenkt å gjøre noe med det der. Det skal jeg fortelle deg etter vi har gått av her. Et lite prosjekt jeg har lyst til å sette i gang. Så la det være en cliffhanger. Kjempebra.