‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

3/17/2024

Asle Toje | Dune 2, True Detective S4, Kongens Reiser vs Regjeringens Reise Til G20-møtet i Brasil

Diskuterer kultur, politikk og samfunnskritikk, inkludert filmindustriens tilstand og sikkerhetspolitikk.

00:00

Podcast-segmentet omhandler en samtale om film, inkludert Dune, og refleksjoner rundt maktsystemer og heltemotiver.

10:40

Hovedpersonen reflekterer over Hollywoods kvalitet, True Detective-seriens nedtur, og en mørk fantasi om å ta rettferdigheten i egne hender.

21:32

Skuffende dårlig serieanalyse, men reflekterer over hvorfor visse filmer og serier er dårlige, og lærer av feilene.

33:18

Youtubere har stor innflytelse på filmindustrien og kan påvirke publikums oppfatning og suksess til filmer.

40:32

Nils Rune Langelands bok beskriver natur, moral og samfunnet, utfordrer konvensjoner og diskuterer kulturelt kall og avskjæring.

Transcript

Similar

Loading

Da er vi i gang. Da har jeg tatt på rekk her. Det skal jo de som hører på vite at det er en følelse at praten starter nå, men denne praten her har jo vært lenge allerede. Vi har vært innom kosthold, privatliv, kvinner i 70-årene med bolleklipp. Så det er litt av noen temaer når du kommer på besøk her. Skilsmiss og granka. Å fy faen, ja. Men det er jævlig godt å se deg igjen. Utrolig godt å se deg også. Fem måneder siden sist, mente du at det var? Tre. Tre måneder siden sist. Tre måneder siden sist. Føles som fem måneder siden sist. Ja, det er liksom, jeg må også si, jeg har jo invitert deg med på ting, men du sier bare nei. Det er helt riktig, men jeg har vel lyst til at vi må finne på noe snart. Forrige års? Forrige års. Forrige års, men da hadde jeg jo unger. Så spør jeg deg, vil du være med på? Kino. Og kom jeg med et forslag til ny dato? Nei, det gjorde jeg ikke. Du skrev at du skulle se Dune sammen med noen du liker bedre enn deg. Jeg ble kapret på Dune av en kompis som jeg husker vi hadde et moment hvor vi så Matrix første gang. Vi var 18 år gamle. Så vi på Samvika Kino 1, syklet vi hjem, så stoppet vi midtveis. Da måtte vi bare sånn, vi må prate om dette her. Hva faen er det vi har sett? Dette her er jo helt sykt. Dette her er så mindblowing. Det er kanskje bra inngang på det vi skal snakke om nå. Vi begynner alltid å prate om litt film og Hollywood. Det er jo det vi liker. Hvor ofte, eller hvor sjeldent og hvor lenge siden er det mindblowing Matrix-feelingen? Dune 1 touchet kanskje innom det. Dune 2 er mye bedre. Du to er bedre, du har 17 år. Jeg skulle jo på kino. Jeg hadde jo allerede billett. Fant du kinovenn, eller dro du alene? Jeg dro alene, jeg bor rett ved... Sånn som jeg hadde tro på den filmen. som har lagd oppfølgeren til Dune. Han simmer opp. Det er litt sånn som Matrix, men egentlig mer politisk-religiøst som Matrix, på grunn av at det går mye dypere ned i at hovedpersonen forstår at dersom han skal oppfylle sin skjebne, hevne sin far og gjenreise sitt hus, så må han bli messias. Men hvis han blir messias, så vil han ansifte en religionskrig som vil brenne gjennom universet, og hun millioner vil dø. Han ser dette, og han vet det. ekstra teilt av sånn getsemanne øyeblikk, at Jesus i getsemannes hagen, samtidig som at til forslag fra Jesus Kristus så er jo denne hovedpersonen en krigsherre, ikke sant? Han er en kriger, han er messias, han er den som er lovd å skulle komme. Og denne gangen så blir det krig mot hus og harken, det skal jeg love deg. Men Dune 1 var jo mer som en slags set-up, et oppsett for hvor mange filmer det kommer ut av dette, vet man det? Jeg tror at de har Greenlighta Neste også. For nå kommer verdenskrigen på ordentlig. Eller den universelle krigen. For nå avslutter det med at vår helt går til krig mot alle adelshusene. Det er et enormt, svært, sinematisk, grandiost, politisk, religiøst, i filmformat, kanskje den kompleksiteten vi så i Game of Thrones på sitt beste? Ja, eller kanskje bedre også enn Game of Thrones, der Game of Thrones svikter litt. Hvorfor vil du ha makten? Som alle kan forstå at jeg er prinsen av så og så, og jeg blir nektet rollen som jeg vil ha den. Men hvis det er en veldig nølende person som faktisk innser til fulle hva som begreves, hvilke løgner må denne personen fortelle til seg selv, og hvilke løgner må han fortelle til de menneskene som elsker han, for at stegene skal kunne funke. Så det er ganske sterk kost. Jeg følger boka veldig, veldig tett. Har du lest boka? Ja, nå har jeg lest boka. Det er jo en av de store fantasy-klassikerne. Jeg må bare oppmuntre alle til å se den, fordi dette er en film som er lagd for kino. Virkelig, virkelig nydelige bilder. Det er bare en fest å se på. Å lene deg tilbake og la deg bare fryde av Liksom disse vondsomme tablåene som legges frem. samtidig som at, jeg vet ikke navnet på han skuespiller, men han klarer hvertfall å bære det. Interessant, fordi hvis vi tar Game of Thrones, jeg tror han George R. R. Martin også tenker dette maktaspektet med mennesket, at vi er enkle dyr, at vi til bunn og grunn, så kan du ha noble intensjoner og hva du skal gjøre med makten, men når alle får den, så misbruker de den på et vis, mens djuren er mer et kall, på et sett og vis. Ja, eller sånn som en scheme of thrones egentlig er en pastisj over europeisk middelalderhistorie, og trekker veldig mye ut av de stridighetene som skjer rundt omkring Europa på mellom 1350 og 1450. Veldig mange av disse tingene har faktisk skjedd. Akkurat i den perioden, altså høymiddelalderen, ser vi i Dune, så er det en forestilling om at det er veldig mye mer høytutviklede sivilisasjoner som står opp imot hverandre. Det de slåss om er jo Spice. Og spice er det viktigste og dyreste ting i universet fordi det er det som gjør intergalaktisk reise mulig. Så den som kontrollerer planeten Dune, kontrollerer verdens fremtid. Og i første episode så er det sånn at huset av Trides får overtalt Dune. Herkeisen sier at de skal ha Dune, og huset har ikke den. mister det. Hvorpå da huset harkenen gjennomfører et militærkupp i det hemmelige skjult støttet av keiseren som mener at huset Artredes har blitt formektige. Hvorpå hele huset med Artredes blir slaktet unntatt prinsen som har flykt ut i ørkenen som slutter seg da til en bande med opprørere som har blitt forfulgt. Det er mange av dem. Og i den nye filmen så starter dette med at motstandskampen starter. Men ganske fort så går denne motstandskampen helt ålreit. Mye bra action der, og etter hvert så får han muligheten til å kullkaste hele den galaktiske orden. Og spørsmålet er, han er nølende, for han er ganske uvillig til å gjøre det som er nødvendig. Men han forstår også på en eller annen måte at det er hans skjebne, at fremtiden er skrevet og han må spille denne rollen, han må gjennomføre disse svikene, han må drepe sin egen slekt, han må bli den. Call to adventure, er ikke det det heter i heltens reise? Hero's journey? Og så skal man nøle litt, man skal ikke akseptere, man skal enten bli overbevist eller bli presset litt inn mot sin miljø til å gå inn i den reisen. Det er jo den tanken om det nølende helt, som er den rette fordi han nøler, mens i dette tilfellet det er en mye mer dypsindig forståelse. Det er ikke det at han tviler på om han er den rette eller god nok. Det er det at han ønsker å slippe. Liksom, men Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor må han gjøre dette? Han er fremsynt, han drømmer om fremtiden. Han forstår gradvis, gradvis hvor han kommer fra, som alt er sånn. Big reveal. Hvem han egentlig er, samtidig som at moren hans er en heks. Eller på ordentlig, hun er sikkert veldig grei, men hun er også en trollkvinne. Jeg tenkte på, apropos hekse, vi driver og ser Harry Potter med jentene nå. Så vi er veldig tungt inn i hekseuniverset, men det var, hva faen var det jeg tenkte på? Jo, altså det politiske. Nei, la meg ta John Wick først da. Typen der jeg snakker om å ikke være i tvil, og «call to adventure». Man skal jo overraske inn og se at Skal vi si velproduserte, velsmurte actionfilmer som John Wick har hatt så ekstremt litt kinosukser og reddet mye av kinomarkedet med så ekstremt... Jeg har sett disse filmene og det er liksom... Det er veldig lite motstander, og det er veldig forusibelt. Action-scenene er jo litt sånn at du nesten må spole over det. Det er kommunifert vold. Hvorfor har dette funket så bra i en tid hvor vi har hatt så mye komplekse, fantastiske serier og filmer. Vi har hatt 90-tallet, og så ender vi opp med John Wick. Kan det være at John Wick bare er Den muligheten, eller den lille vinduet i Hollywood og filmbransjen, hvor man ser at her trenger vi ikke å være politisk korrekt, her trenger vi ikke å forholde oss til våknesen, her er det bare pur vold, glede og enkel dramaturgi. Det fungerer. Jeg tror du har helt rett. At det er det mest nedstrippede. John Wick har egentlig ikke noen særlig gode grunn for å drepe alle. De tok hunden hans eller et eller annet, derfor så dreper han. hele verden. Det er en sånn gigantisk voldsfantasi, og så tror jeg at John Wick tangerer tv-spill, first shooter spill, så de som har gamet kjenner seg veldig godt igjen i akkurat... Dette er en film som egentlig er som et Grand Theft Auto-aktig. Men jeg tror også at det er nok en refleksjon av den elendige kvaliteten på det som har blitt pøst ut av Hollywood, og det har tatt så lang tid for Hollywood å innse at seerne vil ikke ha Vogue. Så 2023 var et forferdelig år for Hollywood, og jeg ble jo sånn... Jeg trodde jo at jeg ikke skulle bli lurt noe særlig mer. Jeg har kommet i skade for å se en del på halve filmer, det gidder jeg ikke mer. Har du sett den nye True Detective-serien? Ikke gjør det. Jeg har sett det på sosiale medier. Jeg begynte å se sesong 3 og merket at den kurven fra sesong 1 fortsetter å dale. Jeg liker konseptet så godt at jeg digget sesong 1. Spørsmålet er om du liker Nick Pizzilatto, han skaper den, for han forlot serien etter sesong 2. Ja, det er ikke flott seriønt at han har blitt degradert for å få en sterk kvinne til å kjøre dette nå. Den første Woody Harrelson og Matt McConaughey er et mesteverk. Det er ganske bogalt å gi hovedpersonen Rusty Cole, som er McConaughey, han er bærer av en dypt pessimistisk filosofi som faktisk er tatt dritt fra Peter Wessels sappfe om det tragiske. Det er et sitat han sier. The human consciousness is a tragic misstep of evolution. We became too self-aware. Nature created an aspect of nature separated from itself. We are creatures that should not exist by natural law. Det er den hovedtanken som Sapfe har i Om det tragiske. Den første gangen fantastisk, mener jeg. Veldig interessant. Kanskje du også har opplevd det. Du har den ene mannen som anser seg selv for å være bedre enn alle andre. Og det gjør også den andre egentlig. Woody Harrelson anser seg for å være smartere enn de fleste. Woody Harrelson anser seg for å være et godt menneske. McConaughey anser seg selv for å være et dårlig menneske. Og gjennom serien så får vi se at de er mer like hverandre. De er motpoler, men de er likere hverandre enn det noen av dem er villige til å kjenne. Det finnes en dyp idealisme i McConaughey, og det finnes også en mørk side i Harrelson som Begge to forestiller seg på et sett og vis, som er en nydelig greie. Jeg synes også at toaren med Colin Farrell og Vince Vaughn... Tideligvis ganske bra... Jeg synes Vince Vaughn er en underdelt skuespiller. Jeg liker Vince Vaughn kjempegodt. Ja, for der har du en litt annen dualitet. Du har den ene der Conor Farrell er liksom mannen som ikke har noe mer igjen å tape, som bare gir fanken foran. Han har ikke noe mer du kan ta fra han. Og Vince Vaughn som til synelåtene har veldig mye og ganske tjukke buffere. Men i løpet av serien viser det seg at Colin Farrell hadde nok mer å tape enn det han var klar over, og Vaughan var nok nærmere avgrunnene enn det han ville kjenne. Så jeg synes det er nydelig. Ja, toaren er veldig mørk, tidligvis kjempesterk. Og det er en scene der som jeg tror, nå snakker jeg veldig på vegne av alle menn her, men jeg tror alle småbarnsforeldre som har hatt litt trøbbel med andre foreldre, typ gjennom barna, gjennom skole og sånt, mobbing, har kanskje en mørk fantasi inni hvordan du har lyst til å ta et oppgjør med foreldrene til den jævelungen som har plaget din unge. I serien der kommer Colin Farrell opp på dørtersken til en far, hvor sønnen har mobba en sønnen hans eller en annen elev. Da eksemplifiserer han for denne unge guttene, han gjør ikke noe med han, men han banker opp faren hans på trappa og viser at dette er konsekvensene av at du har plaget han, så gjør jeg dette med faren din, så ikke gjør det her igjen. Og den vigilante borgerverdenen med å ta saken i egne hender. Jeg tror det er en mørk fantasi forbudt tanke blant de moderne mannene. Hvor du ikke skal gjøre mye før du får en advokat eller et statlig organ på nakken. Ja, men jeg synes virkelig at i en eller to av dem fungerer krimdrama veldig bra. I den første så ender det opp i en sånn The Lamb, sånn labyrinth-scene under bakken med en sprø morder. I den andre så er det mer som Black Dahlia, åpenbart inspirert Black Dahlia, med en hemmelig sexklubb og blondiner og hvem er hvem og sånne ting. Jeg synes at den tredje fungerer bedre som påskekrim. Det er en logikk i hvor ble disse barna av, og at det blir gradvis på en eller annen politiarbeid nøstet opp hvem er det som har tatt dem. Det er vel Mathieu, Mathersha, Ali og Ray Fisher som har den. Og så kommer vi til den siste som nå er sluppet. 98% likte den på Rotten Tomatoes, som får meg til å forstå at Rotten Tomatoes kan du ikke gå etter. For dette er skikkelig, skikkelig dårlig, sant? Det er Jodie Foster og Carly Reis som... For poenget er da at man skal være oppe i Alaska. Så det starter med noen skikkelig dårlige CGI-regnstyr som ser ut som at de har blikket opp et drett ut av frost, for sånn ser ikke regnstyr ut. Som alle begår selvmord fordi de føler at det er noe skummelt her. Og så er det vi på en polarstasjon der plutselig alle forskeren blir borte. Jodie Foster kommer, og så finner hun inn en tunge. En kvinnetunge. Fullstendig krimpersona lost det der. Bare legger ut masse clues og leads. Men det sier egentlig allting om denne serien, at Issa Lopez, som har skrevet og filmet dette, gav det ikke å forklare oss hvorfor endte den tunga opp der. Du har sett hele sesongen? Det er derfor jeg også er sur. Det er kjedelig, ondsinnet, usannsynlig og dypt umoralsk. Det er en listing av alt som gode mennesker er. De forsøker å permine alt. Det er miljøødelegelser, det er rasisme, det er kvinnehat, det er vold. Det er undertrykkelse av minoriteter. Men de gjør jo ingenting med dette, bortsett fra at dette er ikke bra. Alle menn, men spesielt alle hvite menn, for bare å spille to roller, enten må de være underdavenige spyttslekkere, eller så er de bare gjennomført fæle. Hovedpersonene er så kjipe. Så er Jolly Foster bare frekk og ubehagelig og voldelig. Man kan spørre om denne Issa Lopez. Hun har skrevet en mannlig rolle slik hun ser menn. Bare brukt skohornet og kjørt to damer inn i den. Så får du alle de moderne klisjene. Dame på 60 kilo som med letthet banker opp svære menn på 100 kilo. Det er ikke vanskelig for dem en gang. Lisbeth Zalander grepe. Ja, ja, ja. Ikke sant? At folk sier åpent rasistiske ting opp i trynet på folk som skjer veldig sjeldent i virkeligheten. Det slemme selskapet, det er jo ikke logisk i det hele tatt. Så pointet er i alle fall at disse forskerne. For det første skal de ha drept en inuit kvinne for seks år siden og skåret tunga ut på henne. For å... Hæ? Hvorfor egentlig? De dumper jo like fordi de ikke vil at hun skal bli funnet, så hvorfor skulle de maltraktere like? Hvis de er for å sende et signal, så sender de et signal til hvem? De dumper jo... De vil ikke at noen skal finne like. Hvorfor den låne tunga plutselig er på gulvet et eller annet sted, det blir aldri forklart. Siden dette suger, så kan folk sette på pause hvis de ikke vil høre hvem som er moderne. Det er vaskedamene. Det er inuit vaskedamene som har blitt et crack-team av etterforskere som har funnet et hemmelig rom. Seks år senere har disse forskerne som da har stukket ihjel denne aktivisten som, det er ikke helt klart hvorfor hun var inne på labben dem i en hemmelig hule, en batcave under stasjonen. Alt sammen er det bare totalt fornuftig, det er ingenting som gir noe mening i det hele tatt. Bare å gi et eksempel så er det sånn at, morderen da, Han ender opp med å slåss med en utdamen for hun har forstått at de leter etter noe magisk bullshit DNA fra en dinosaur. Og at gruven må slippe ut forurensning for at de skal kunne tine opp DNA. Men forurensning vil jo ødelegge DNA. Dessuten, hvorfor ikke bare tine det opp sånn som... Man tiner opp ting med å tilføre varme. Men når disse andre ser at han slåss med en dame og stikk med en kniv, så er deres første instinkt å ta sitt egen kniv og begynne å stikke ned de også. Dette her er skikkelig, skikkelig dårlig. Det er mange som tenker, hvorfor ser man en film som man ikke vet er dårlig med en tv-serie fra start til slutt. Jeg har mine tanker om det, men det er jo noe interessant tilfredsstillende å se noe dårlig også. Jeg liker Jodie Foster kjempegodt, og så tenkte jeg at det kan jo ikke suge så ille. Det er sikkert sånn at det kommer et vendepunkt, og så kommer det over et annet spor, og så begynner alt dette å gi mening. Men det gjør det ikke. Det blir bare verre. Jeg leste litt Robert McKee i en periode, The Story. Jeg tror vi snakket om han tidligere. Min manusfiguremann. Når du ser gode filmer, så er det mer en reise. Du kommer ut med et nytt tanke, et nytt syn. Du synes det er veldig givende. Til dette begrepet hate-watching, som har blitt veldig popularisert de siste årene, det høres for meg ut som en latskapsgreie, at hvis du ser på noe du vet er litt dårlig, men du sitter bare og konsumerer og frotser det, litt som en dårlig reality-serie, så er utfordringen når du ser noe som du synes er dårlig, Åpenbart den øvelsen du har gjort med True Detective er å sette ord på hvorfor det er dårlig. Gå inn i dramatogien, karakterene, og finne ut hva som faktisk er dårlig med dette. Da får du en output. Det er nesten at du lærer mer. Det er nesten en viktig prosess etter å ha sett det dårlig at du går inn i det. Hvorfor funker det ikke? Og så ta det derfra. Det var en veldig god beskrivelse for hvorfor jeg ble sittende. at jeg fikk lyst til å reflektere. Hva er det som er forferdelig dårlig her? Et eksempel på en ting jeg kom frem til er at det er bare én mannlig karakter som er allright. Han er en beta-mann som blir hunsa og forfulgt av alle. Han er en junior-politi. Han gjør nesten alt arbeidet, han avdekker alt som er å avdekke, samtidig som at Jolly Foster er utrivelig og kiper mot ham hele tiden. Han blir da kastet ut av damaen sin. Hvorfor? Fordi han jobber for mye. Saken er at dette er den største drapsaken i denne lille gudsforlotte byen noensinne. Det er seks stykker som har blitt drept. Og han har bare jobbet mye i en uke. Så det er litt sånn underlig at hun i løpet av en uke skal ha sitt. Nei, nei, når jeg skal ta fra barnet vårt far, det er jeg kaster deg ut for at du jobber for mye etter en uke. Manusforfattere som kanskje ikke har opplevd disse tingene. Du får en følelse av at dette er dypt dysfunksjonelle og ulykkelige mennesker som skriver disse seriene. Det er jo hemmeligheten bak sesong 1, såvidt jeg skjønte at han gikk pizzolatto som Stas rev alle episodene. Det er magien av første sesongen av TV-serien. Jeg skjønte i amerikansk setting at du har en ubegrenset tid til å ferdigstille sesong 1. og finpusse, og så presentere det til selskapen og får laget det. Mens når det først da blir en sesong, nei en suksess, så skal sesong to da liksom lages i et tidsskjema, og da kommer det tidspresse. Og da kommer det nødvendigvis også skriverommet din, som er en veldig standard måte å lage drama på i USA. Du har fem til seks, kanskje åtte manusforfattere som sitter i et rom og kommer med idéer, og at man jobber fram storylines, og så er det en showrunner, er det ikke det det heter? En show... Jeg tror det heter showrunner. Showrunner er vel det de kalte resesjøet før, ja? Showrunner, som er de som er makthaverne i serieverden. For eksempel Game of Thrones, de her Weiss og han Demi, jeg husker ikke hva det heter for noe, er jo mye større enn resesjøene i TV-verden, mens i filmverden er det filmresesjøene som har det store kunstniske ansvaret. Sesong 4 av True Detective, jeg tror i fullt alvor at den beskrives av Chatty GDP. For det er tilsynelatende meningsbærende, men hvis du bare skraper litt på overflaten så henger det ikke sammen i det hele tatt. Det virker som om det har vært et fravær av menneskelig intelligens. Så hele tiden støter du opp på oppførselsmønstret som er Veldig underlig. Begge driver med maktmisbruk i enorm skala. Første gang du får møte Karli Reis, er det en fyr som har blitt slått ned med metallbøtte. Han har ikke gjort noen ting. Mens noen sier at han har banket opp kjæresten sin, ikke nå, men tidligere. Politikvinnen antar da med en gang at han har fortjent å arrestere fyren som da uprovosert har blitt slått ned med metallbøtte. Senere så ødelegger hun bilen hans fordi hun mente han sa noe hun ikke likte. Og i tredje gangen bøter hun så bare angriper hun han. Fordi han sier noen ting til henne. Og det er også sånn, du har de første kjører i fylla datteren hennes har groomet en 15-åring og laget en seksfilm. Og det eneste Jodi Forster er sur over er at hun måtte se seksfilmen. Alt dette er jo lovbryddelig, ikke sant? Filmserien vittner jo også om den umorale ondskap som preger moderne Hollywood, hva slags verdier de har, hvor gjennomrottende de er, ikke sant? Og det tenkte jeg på da jeg så, jeg skal fortelle en skikkelig fin film som heter Payanigal Gavanikavum, som kom i 2022, en tamilsk film som var på fly. Jeg kom tilbake fra India her i forrige års. Det var et eller annet film som jeg satt ved siden av og så på den filmen. Så ble jeg litt sveltet med venstre øye, så spurte jeg hvilken film er det du ser på. Så han hjalp meg å finne den. En tamilsk film som er... Du blir veldig slått over næringen der hvor mye sunnere India er moralsk, kulturelt enn det vestene er. Den filmen er en skikkelig fin film om et ektepar som begge to er ærhørselse med, så de har veldig vanskelig for å snakke. Det ble etablert med at de har to barn som begge to kan høre. En fin gjeng, liksom. Kultur og hudfarg er ikke så veldig viktige, han har en veldig nydelig, varm historie. Så blir datteren syk, og faren må våke på sykehuset med den lungesyke datteren, og så sovner han på T-banen hjem. Og så er det da en fremmedarbeider, en annen Tamil, som har kommet tilbake for å gifte seg, som ser han på TV-en, tar bilder og legger ut på sosiale medier, der han skriver at denne mannen er full av skam, at folk ligger og snakker på TV-en, og det blir til en meme. Fyren kan jo ikke forsvare seg, for han kan jo ikke snakke. Han bruker tegnspråk, men det forstår vi jo ikke. Dette føler han til en enorm påvirkning for barna og for familien. Også er det en god politimann, som er en helteskikkelse som en tåseroman. som ikke bare er ute etter å drømme folk, men å få dem til å lære for å skape et mer harmonisk samfunn, som engasjerer seg i denne saken og finner ut hvem denne mannen er. Det viser hvordan denne mannen, hvordan hele hans største øyeblikk, giftemålet, at han fiftet seg med den dame han alltid ønsket å gifte seg med, Det blir en ganske ulykkelig opplevelse, for han er redd for å bli tatt. Og så blir han tatt. Også en veldig rørende scene der politimannen konfronterer ham og spør hva det er du som ladde ut. Han blånekter. Og så er det hans mor som kommer og ber ham om unnskyldning. Og så sier denne døve mannen at jeg tilgir deg, for det er den største straffen jeg kan gi deg, er å tilgi deg. En fantastisk beskrivelse av tilgivelsens saliggjørende effekt på mennesker, også de som har gjort åpenbart feil. Utrolig flott fremstilling av de kristne. Veldig hyggelig å se at kristendommen blir fremstilt på en ålreit måte som en viktig del av menneskes liv uten å håne religion. En sånn hjerte, og en sønn som har et veldig vanskelig forhold til en far som han er kjempeglad i, men som han også skjemmer seg litt over for han snakker med en sånn rar, pipete stemme, og får ikke helen heller. Nydelig film, bra budskap. Budskapet er å være forsiktig med hva du legger ut på sosiale medier. Det griper inn i menneskes liv. Nydelig! Tror du ikke at hvis vi legger god vilja til at Calle Holdeby, den sovende kjempe, og en ny generasjon kommer opp nå som kanskje tar over maktposisjonen etter hvert, Tror ikke det at det kommer til å være en flora av internasjonale filmer, som du beskriver og nevner her nå, som kanskje blir hentet opp i Hollywood og blir reversjonert inn i en, skal vi si, at man ser at dette er de filmene som fungerer nå og som unge mennesker vil ha. At det kanskje Hollywood greier å gjøre et comeback. Du, jeg er ikke så sikker på at det kan gå. For Hollywood har blitt så erobret av folk som egentlig ser på kultur. Andre Breitbart, den neokonservative foregangsmannen, sa noe som har blitt en sånn at politikk er nedstrøms fra kultur. Og det at når woke har fullstendig tatt over kulturen, så påvirker det også politikken. Og det har også bidratt til at amerikansk politikk er så himmelen dysfunksjonelt. Jeg tror ikke at de Jeg ville vært veldig glad om dette bare var et dårlig år for Hollywood, og at det var et dårlig år for USA, men jeg tror at den giften som har festet seg i amerikanske universiteter og amerikansk kultur, det kommer ikke til å bedre seg ganske enkelt. Kanskje ikke med det første, men de store selskapene og nettverkene begynner å tape penger, og det begynner å ryke hoder. så vil det jo være, når profitten stopper opp, og kapitalismen ikke, når den biten ikke begynner å gå på skinner, så vil det jo alltid være De vil jo ha gjort noen grep. De kommer jo ikke til å lage filmer som krasjer og går i minus, inntil de skjønner at nå må de gjøre noen endringer. Ja, men det har de jo gjort så langt. Det er jo et par år, men hvor lenge har de måttet det? Det er jo litt morsomt i forhold til din kategori, men skal vi da, så er youtubere, for det er litt som en artikkel i New York Times om Madame Webb, som er Det burde vi se sammen. Jeg så de første 15 minuttene. Dette blir for dumt. Det er også kjempe store hullige fortellinger. Det er en superheltfilm med en kvinnelig Spider-Man eller noe? Ja, det er en kvinnelig Spider-Man-greie, men pointet er at det starter med at det er en kvinnelig forsker, fantastisk kvinne. Det er en fantastisk hund som er ute i urskogen for å jakte på en sånn magisk bullshit Spider. Og så finner de det, og i stedet for at han, den slemmingen som er med på ekspedisjonen, bare bøffer den, så dreper han alle. Hæ? Det er jo ikke helt påkrevet å drepe alle, hvorfor ikke bare stjerne? Ok, men han dreper alle, unntatt hennes nyfødte spøbarn som da blir oppfostret blant indianerne, for det er veldig, veldig viktige urfolk her jo, liksom. Og så bare hopper vi frem, så plutselig så er hun en ambulanssjåfør i New York. Hæ? Hvordan kommer den seg fra urskogen til Nyjørk? Hvorfor er den ikke i Brasil? Det er jo ikke sånn at et spebarn vet at spebarnet egentlig er amerikaner, og det er ingen andre der. Det var bare en mordere, alle er devve. Hva gjør...? Hæ? Jeg tenkte at de studiosekretivene får stjerner i øynene. Her krysser du alle boksene med Native Americans. Du har suspension og galskap. Hvordan skjedde det akkurat sånn? Hvordan endte hun opp i New York sånn som dette? Da er det bare sånn, nei, dette høres bra ut. Dette gjør vi. Det har blitt en ganske høy barriere mellom mediene, som er pengemakten og politiske maktens forsvarere, som selger det som det etablerte vil at skal selges, og så har du sånne folk som deg. som går imot dette i New York Times, så peker de på Critical Drinker og NerdRoptic som de som har ødelagt for denne juggernoten av en Hollywoodfilm, Madame Web. Grunnen til at den har fullstendig kollapsa i boxoffice, og folk går ikke og ser den, er på grunn av at youtubere har ødelagt for den. Så tenk på hvilken maktfaktor du har blitt da. Hvorfra? Du kan jo velte filmer i regjeringen. Ja, det tenker jeg. Apropå det, Natalie Portman hadde en intervju i Hollywood Reporter. Da snakket hun om det decline of film. Hun sa at barna hennes kunne ikke novne på noen filmstjerner lenger. Hvem er de nye stjernene? Det er youtubere, influensere, sosiale medier, den biten der. Det er også masse sitater. Hun og Anna D. Armas har vært med i en del nye ting. konseptet av en filmstjerne er ødelagt, det som mysteriet er rett og slett bare borte, og Jennifer Aniston har sagt at det ikke finnes filmstjerne lenger, det finnes ikke noe mer glamour. Så spørsmålet er, skal man tilbake dit og mystifisere og glamorisere og få denne høyverdige film feelingen tilbake igjen? Eller skal man prøve å finne ut hva film skal være? Skal det være en kunstniske greie fremover? Skal det være storformater med djur? Hva skal filmen være de neste ti årene? Jeg vet ikke hvor representativ jeg er, men jeg finner utrolig mye glede i indisk film. Men da går jeg imot den første tesen på moderne vestlig filmmaking, at det må være representasjon. Jeg trenger ikke å se noen hvite, middelalderende venn i filmen for at jeg skal føle meg representert for allmennmenneskelige temaer. er allmennmenneskelig, om det er en tamil som spiller, eller om det er en hvit, eller om det er en indianer. Men det å fortelle gode historier som får deg til å føle deg bra, og der du tenker, det var skikkelig fint faktisk. I India er det fire ulike houses. Du har Bollywood, så har du tamilsk film, og telugu film, og en til som ikke er helt tyske. Bollywood har jo slitt veldig mye med det samme, en del av det samme greia som Hollywood, at det bare har blitt for glitsy og for amoralsk, og at de forteller ikke så gode historier lenge. Mens tamilsk film gjør det kjempebra nå. Det er så veldig morsomt at tamilsk film er berømt også for hver som helst, for bra fremstilling av folk med handicap. Og så tenker du, ok, det har jeg ikke tenkt å se. For det forestiller seg hvordan det ville blitt gjort i Norge. Når de fremstiller handicappede mennesker som bra folk, som ikke ser seg selv som ofre, som overstiger de utfordringene som handicapper medfører, og som lever gode liv, og som vinner respekt fra sine medmennesker på tross av at de er handicappede. Det er fantastisk å like det, du blir jo glad av det. Nå er vi tilbake til YouTube. At disse her store YouTuberne kan melde til filmer og sånt, det er super tenkt at vi kan komme dit. Både sånn Critical Drinker, han favorittanmelderen vår som begynte med en viskeflaske og bare sitter og raljerer på YouTube. Han slipper en video nå med kritikk av om det er en film Hollywood-stjerner, eller også ros av filmerne han har sett som han synes er bra. Det er snakk om millioner av visninger bare på et par dager. Det er helt avsinnig å tenke på. Det er helt vanskelig, det er sånn som da han tok å slappe anmeldelsene av June, som jeg var tilfeldigvis på internett da, i løpet av 12 minutter hadde filmen fått over 10 000 nedlastinger i løpet av 12 minutter. Tenk på det da! Det er helt sinnssykt. Det er helt sinnssykt. Du er litt han igjen for deg, Komodit. Ja, jeg er litt sånn der, kritikk er ikke sånn der, den biten er sånn der, jeg synes det er gøy å liksom løfte fram type folk, dette er jo litt annen type format da, jeg er jo mer sånn løfte fram kanskje forfatter eller forsker eller meningsbærer eller noe sånt, og stemmer da, som jeg synes kanskje ikke får plass andre steder og som Men det er ikke inngang i det, det er mer sånn at det er tilfelle at de jeg er personlig interessert i, de får ikke snakke fritt andre steder, eller de kommer kanskje ikke til i debatter og i avisen og sånt. Nå hadde jeg nettopp en prat med, som du kjenner godt, Nils Rune Langeland. Det gikk kjempebra. Det var bare så befriende å snakke med noen som Jeg vet at du vil snakke om at han er en enorm tenker. Du merker bare at det er så mye meninger, tanker som jeg ikke har hørt før, som bare er. Bare høre at han har tenkt på disse tingene her i mange år, mange ti år. Det er egne vurderinger, det er egne historier. Det er null filter på å si ting som bare er sånn, hæ? Hva sa du nå? Oi, wow. Har du lest Frihetensgrensen i boka hans? Jeg har bladet den, for jeg har tenkt kanskje at vi skal gjøre Dette har jeg ikke presentert for ham engang, men jeg hadde litt lyst. Jeg så innholdsfortegnelsen. Jeg er en veldig kort vurderingsevne på sånne ting, men jeg så innholdsfortegnelsen og bare sånn, er dette her liksom Asle Tøye bare i en ny miniserie bare med Nils Rune Langeland? For det er jo en reisebok på samme måte som alle de tre bøkene vi har gjort med deg her. Det er en samme type bok i Reise gjennom Europa. Men du har lest den. Nils Rune skriver så morsomt. Bøkelands er bare frid å lese. Det er sikkert veldig mange ting som er kritikkverdige med han, men jeg tror at et rimelig menneske ville si at Ja, han mistet jobben som professor, ja, han sendte noen slibri medlinger til noen unge damer, men han ble jo konsolert mistet professorate og har blitt støtt ut av det gode selskapet. Han har vært ut av disse sirkulasjonene i fem år nå. Ja, fokken jobb. Og det er jo sånn som vi rehabiliterer murder i dette samfunnet. Det virker som om det er litt disproporsjonalt, men ut av den alene gangen som jeg tror han opplevde, så springer denne boka, som på den ene siden er litt sånn bister, som menn liker. Den er litt dark, men også veldig morsom. Han skriver jo, det starter med et intervju med lederen for Barends sekretariatet, der han beskriver henne som en av disse lederne som bekvinder mellomlederskikt i Norsk offentlig oppministrasjon. Og så er det en til flotte øyeblikk som er sånn, nesten sånn er det grensespringende, der han beskriver møtet med den arktiske naturen, der han innser at dette er døden, som er en sånn «wow, du gikk dit der ja!». Han står og pisser inn i en grøft i en snøskavle eller et eller annet sted utenfor Rovaniemi, og har en sånn munk øyeblikk, en sånn munk skrik, at naturen angriper han på sannsene, og at han innser at han er i hel, at han er i dødsrike. Og så er det forbløffende innsikter i siste passasjen av boka, noe jeg har tenkt veldig mye på, der han beskriver pridefeiringen som den norske statens feiring av seg selv. Det er spennende knagger. For det han hevder er at en gang i tiden var det sånn at moralen i samfunnet ble konstituert av religiøse krefter, prestene, helgebøker og sånne ting, mens staten har overtatt som den som bestemmer hva moralen i samfunnet er, og at staten pøser penger inn i pride-feiringen. Ikke bare staten, men næringsliv også. Som er en feiring av at det er vi som bestemmer hva som er dette samfunnets moral. Veldig interessant og veldig morsomt, og han har et veldig godt blikk også. Så anbefaler folk å lese denne boken. Vi kommer sikkert til å følge den opp her i podcasten også, håper jeg. Men det er jo det der jeg tenkte på det her med kallet kanselering, scenenekt, ta hansomme tilfeller, det er jo dette her fra 2010-tallet oppover denne her moralske varetekten, jeg vet ikke om det er et bra ord på det i forhold til hva du nevnte kriminelle som har sonet sin tid. Det er nesten som om du hviler en mer respekt over å ha utført en kriminell handling. Sonet. Fått straff. Sonet kommer ut, og da skal du ha alle muligheter. Det er nesten et tabu. Hvis du ikke ansetter en person eller får dem tilbake i samfunnet, så er det du som får et sånt moralsk problem. Men folk som er i denne moralske varetekten og som bare er fryst ut, de kommer ikke ut av det. Det er ikke et endepunkt på denne straffen. Ja, men jeg tror at dette spiller også inn i det vi snakket om tidligere, om rottenskapene i vestlige kulturer, ikke sant? Det russerne sier at det er fiskrottene fra huene, og at det finnes nesten ikke konservative ved universitetene. Hvorfor det? Fordi man har fått de ad hoc greiene i søknaden om at de skal ansette veldig kvalifiserte søknader. Så skal man da ansette underrepresenterte grupper som er kvinner. Kvinner er underrepresenterte selv når de er overrepresenterte i Norge. Eller ulike etniske grupper. På magisk måte så fører det til at den konservative mannen alltid vil bli valgt bort. Og saken om at Nils Rune er en frammefra norsk historiker, Du ville tro at han ville finne plass på et av disse masterfabrikkene som ligger på hvert nes nå, men nei. Han skriver som en gud, men nei. Så han har begått en brødig, og det går tilbake til Jan V. Pryde og statens færing av seg selv, om at det er en ny moral som konstitueres, og det trenger også Offre tror jeg på en eller annen måte at Man må vise hva man kan gjøre mot individet for å vise at man er mektig. Dette er noe som du ser fra 1984 og Orwell og disse greiene her. At det er også gjennom eventuelt utstøtelse at en ny moralsk orden fester seg. Om denne moralske orden er usunn, samfunnsskadelig. Av og til er det slik. Men spørsmålet er jo, Kan dette bedre seg? Ikke med den generasjonen som er der nå. Det må faktisk være et generasjonsskift. En kulturkamp må til. se på norsk kultursektor, så ser du hvordan, jeg har gjort en podcast med Odd Nærdrummig, og ser på hvordan de som maler figurative malerier, som ofte er litt konservative innenfor, hvordan de aldri får stipender, hvordan man helt åpent diskriminerer dem. Og det er greit. Det er god diskriminering, fordi at de på en eller annen måte ikke tilhører fremtiden. Og det er det som tror jeg er Vestens problem, at Vestene har skapt seg et problem som vi ikke klarer å komme ut av det. Vi kan ikke... For i det øyeblikket brøt staten ut av sin ramme og ble en vokter av samfunnsmoral, noe staten aldri burde ha gjort. Staten burde sette lover og la borgerne leve som de vil. La kulturen være så fri som mulig og ligge langt unna religionen. Men i det øyeblikket skulle staten bli sin egen religion. Da staten skulle definere våre helgene og kjettere, våre postulater, våre bud, våre renhetsregler, så ble det veldig vanskelig for staten å bevare den fleksibiliteten. For verden er jo en elv. Ting endrer seg alltid. Ting som kan være utmerkede og progressive i det ene øyeblikket, er ikke progressive i det neste. Det ser du for eksempel i forhold til det vi skal snakke om litt senere nå. Det er krig i Europa. Og jeg tviler på at det er veldig mange av lytterne som har lyst til å dø for det grønne skiftet. Eller for LHBT og regnbueflagget. Du så det liksom under 2. verdenskriget, at det mest radikale forsøket på å gjøre nettopp det som vi ser tilløp til i Vesten, var naturligvis innstiltelsen av Sovjetunionen under Stalin. Totalitært, ikke sant? Og der skulle man da gå bort ifra alt. Alt som var gammelt, all gammel religion, knyttninger til familien, knyttninger til nasjonen, alt skulle bort. Homo Sveticus, ikke sant? Men i det blikket vi ble angrepet av nazi-Tyskland, så mer eller mindre over natta så gjenoppstår det helgemode Russland, Fedrelandet, religionen. Fordi Stalin forstår at hvis vi skal kjempe mot dette, onde, den absolutte onde som var angrepet dem, så er ikke det røde flagget nok, ganske enkelt. Og det er der vi står i forhold til i Vesten. I og med at med et kulturelt liv som stinker gammelt blomstevann. Det er der det er så fantastisk bra. Lese beste Rudolf Kjellén, han skriver i 1910, så skriver han om sengekammer duft. Beskriver han kulturen i Europa før og etter 1. verdenskrig, at det beddkammer duft. Du vet sånn så det lukter det er noen i et rom der noen har sovet. Litt sånn emment. Og det er den følelsen som jeg har omkring vestlige kultur. Akkurat nå må jeg mene True Detective er bare et kjempe eksempel jeg kan. Men det er jo klart at det er flere som er så sysen. Sesong 4 av True Detective er en sesong 1. Og sesong 1 er et mesteverk. Og sesong 4 er helt forferdelig. Vi har en lavere terskel da kanskje for å komme inn. Det er så mye dårlig. Da sesong 1 kom ut så var det mye bra film, mye bra serier som gikk. Og så tror jeg at det var litt av vår galt at McConaughey kom med sånne filosofiske, veldig mørke utleggninger. Hva sa du nå? Det er jo komplisert da. Det er sikkert en ganske annen inngang på de to forskjellige sesongene. Tilbake til dere, nå hopper vi inn i serien, jeg tenkte på det du sa om staten. Det er jo, jeg tenker sånn, er ikke det her sånn som går i Bølgedal, kanskje vi vil se noen endringer, noen motreaksjoner, men det er jo det aspektet med at staten, skal vi si det, Norge, og staten også, sysselsetter folk. Den biten er at staten også bare vokser, budsjettmessig med antallene. Mange som er avhengig av staten, at det er vanskeligere å få det der til å bli en regresjon på et sett og vis. At staten går tilbake til den rollen den kanskje burde og skal ha. Men at det hele tiden blir mer og mer moral, det blir mer og mer folk som er avhengige, involvert, har lønnen sin i staten og så videre. At det er et kumulativt kjempe som er mulig å stoppe. Jeg tror det er i alle fall når man konstellerer sin egen antitese, for når det er en egen leansk forslag så beveger historien seg frem gjennom dialektikk. Tese skaper antitese, de to møtes i syntese som igjen blir til tese som igjen skaper antitese, så vi beveger oss fremover i en sikksak. der vi ideelt sett burde ha vært rettlinnet oppover mot Ad Astra, mot stjernene, så er det beste vi har funnet at vi tryner fra den ene grøfta til den andre. Mens også i Vesten så har antitesen blitt definert som ren ondskap, Og på grunn av at det er enorsk ondskap så er det åpenbart riktig å kanselere og utstøte, ikke sant? Lillfrune Langeland kan ikke arbeide ved et universitet. Jeg ofrer ikke det. Han har vært professor, han har doktorgrad, han er åpenbart veldig flink på det han gjør, men han har begått feil. Ja, men han har også erkjent feilene og beklaget dem. Det er ikke sånn at han sier at det var ikke en feil jeg tenkte fortsette som før. Han har vært veldig ærlig og redelig og sagt Jeg var full. Jeg burde ikke gjort det. Jeg har tatt kontakt. Jeg har bedt om unnskyldning. Sorry. Skal ikke gjenta seg. Men det finnes ingen vei tilbake fra Nilsrunda eller Langelandet, ikke sant? Mens i politikket så har vi jo flere eksempler på 15-16-17-18-åringer som politikerne har vært involvert med godt gift opp i 40-50-årene som fortsetter sitt politiske virke med den mediestørrelsen som tilhører, men det er ikke noe sånn problem med å skaffe seg jobb senere, komme tilbake i fylkespolitikken eller kanskje trekke seg ut og bli en liten NGO eller noe sånt. Ja, men det er jo sånn, det er sånn som det gamle utslagene, innocent, som de sier i Storbritannia, innocent till proven Irish. Du er jo, du er jo, det finnes en vei tilbake så lenge du ikke hører hjemme på høyresiden. Ja, men det er jo sånn, men gjelder ikke det sånn alle, ikke det tverrpolitiska, fra FRP til Rødt, at du kaster seg aldri helt ut med mindre det er, liksom. Ja, jeg vet ikke. Ja, vi får også testcase nå med Giske, ikke sant? For Giske er jo... Jeg anser jo Giske for å være liksom Arbeiderpartiets Trump i øyeblikk. Ikke at Giske og Trump har noe tilfeldes politisk, men plutselig så står Arbeiderpartiet, tror jeg... Nils... Andre... Nils August Andresen i Minerva, han hadde en veldig fin spalte om maktkamp, der han skrev noe som jeg synes var veldig klokt, og det er at, egentlig har badpartiet hevdet at Gisk er en outsider, han er ikke noen outsider, han er leder av UF, han er ikke et fremmedlegeme, og hvorfor oppfører man som om det skulle være unaturlig å ha maktkamp? Tvert imot, maktkamp er svært naturlig i politikken. Han bruker de arenaene og de mekanismene som er skapt for å være de veiene som maktkampen går gjennom. Men saken er at plutselig er det sånn at Arbeiderpartiet kommer til et øyeblikk, og der kommer Trump inn. Har dere lyst til å vinne? Hvis du har lyst til å vinne, så er det denne fyren. Ja, men vi har moralske reservasjoner i forhold til denne mannen her. Han mannen her vil ikke. Og da får du, jeg tror at du kommer til å få et par deler av partiet hvor du er sånn, never giskus, never trumpers. Jeg tror at mange ser at dersom Giske leder til Arbeiderpartiet, hvis du bare bytter ut Støre med Giske, så vil Arbeiderpartiet ha nærmere 30%. Og det er ganske enkelt på grunn av at han er en forbilledelig kommunikator av Arbeiderpartiets prosjekt og politikk, og det er ikke Støre. Det tror jeg også. Det skal du bekrefte med meg da. Jeg bekrefter deg i hu-året jeg valgte å si. Det var noen i Strund og Lange som sa det, jeg husker det ikke. At han burde ikke bli Trump, men gjøre mer som å være mer tydelig på at jeg går til krig mot den siden her av partiet. Alt fra intervjuet her til aviser og alt mulig, han er veldig unnlatende subtil på hva som er retningen. At han er veldig sånn, jeg bare fokuserer på meg og mitt parti. Nei, ikke mitt parti, men mitt, hva heter det her oppe i Trøndelaget? Nidaros. Ja, Nidaros. Han holder vel fokus på, det høres nesten ut som han selvutvikler. Jeg bare går inn i meg selv og jobber bare med meg selv nå, mens prosjektet er litt opplyst. Måte det var noe mer å gjøre i norsk politikk? Han ble ikke født i går, så jeg tror han forstår det. Hvis han begynner å love ting, Så kommer man til å beholde til løftene av det er det som skjedde med FAP i regjering, det er det som skjedde med Senterpartiet i regjering, at de sier, kort fortalt og veldig vulgarte, at vi kan aldri endre på dette, det vil være lett. Barely and Inconvenience. Og så viser det seg at det er ikke lett. Og så sier velgerne, hæ? Det sa jo at det ville vært lett å kutte ut kommunesammenslåingene, eller å kutte ut nærpolitireformen, eller å få kontroll med innvandringen. Og så viser det seg at det ikke er lett. Så Giska er ganske forsiktig med om han lover, så han er en erfaren politiker i sånne måter. Det får meg til å tenke at han faktisk har tenkt å gå etter makten. Og så tror jeg at han er veldig velsignet Fordi forestillet er dette, ikke sant? Norge er et av, nå er det et mindretall av land som ikke kommer til å nå 2%-målet i NATO. Hvorfor gjør vi ikke det? På grunn av at regjeringen ikke har gjort jobben sin. Dette er litt av en katastrofe. At de ikke har klart å skru budsjettet slik at vi ikke når 2%-målet. Vi burde kunne klare det, andre NATO-land klarer det, et land som har mye vanskeligere situasjoner enn oss, og vi klarer det ikke. Samtidig så ser du at de har klart å få grine i seg til at vi skulle få observatørstatus G20. Du trenger jo ikke være veldig konspiratorisk å se sammenheng med at Brasil som er formannskapet G20 gir oss denne observatørstatusen samtidig som at Norge annonserer at vi har tenkt å gi 6,8 milliarder kroner til Brasil i en regnskogssatsing, tenkte jeg vi har brukt 32 milliarder kroner på en regnskogssatsing så langt. Men det er ikke bare det da. De sender hele regjeringen. Slagvold Vedum skal ned. Tvinnerheim bistandsministeren skal ned. De skal sende statsministeren skal ned. Og tenk på, i denne situasjonen så burde jo, hvis disse menneskene hadde brydt seg om å ruste opp landet i en svært farefylt situasjon, så ville de brukt tid på det. Men de bruker ikke tid på det. Det de bruker tid på er å reise til et bullshit-møte. NRK stiller selvfølgelig opp på hvorfor G20 er viktig for Norge. G20 er ikke viktig for Norge. Det er sikkert veldig gøy, jeg tipper at det er kjempegøy å dra til Rio de Janeiro på G20-møtet, men at hele regjeringen tar og blokker ut masse tider i den tiden de skulle brukt å styre Norge på å dra på G20-fest, som er en organisasjon de ikke er medlem av. Vi har kjøpt oss inn. Vi er et av 7-8 land som har fått observatørstatus. Give me a break. Det er ikke en big deal altså. Det er virkelig ikke en big deal, mens de oppfører seg. Det er også litt nedverdigende. Hva slags land er vi? Er vi Kosovo? Observasjonsstatus. Vi fikk observasjonsstatus i G20, og da er det bare at alle ministerer må dit, ikke sant? Jeg tror at de gjør det veldig lett for Giske, fordi sett fra regjeringen, hvis noen fra regjeringen hører dette, så tenker de, ja, dette er tøyet. Han forstår ikke han. Han forstår ikke hvor viktig dette er. Vi kommer til å ha tilgang, vi får uttrykt norske interesser, men det de ikke forstår, er at for norske velgere, mens staten har ikke så veldig god råd når det gjelder tydeligvis, for den regjeringen har fått et vanvittig skattetrykk, men gagget meg så fant de 6,8 milliarder kroner å gi bort til Brasil. et land som tidligere har bøffa pengene våre og Høgnesk-bogen etter at de tok pengene våre, men 6,8 milliarder til, og det at de ikke er i Norge å gjøre jobb uansett. Alt dette skaper en mistillit til dem, og jeg tror det er det som kommer til å velte dem og kommer til å gi partiet til Trond Giske, for Trond Giskerensene blir rundt i Nidaros og er opptatt av Stikles og sånn. Kan du forklare for oss dette her, hvordan fungerer dette her, hvordan er den demokratiske prosessen, regjeringen, Stortinget og bevilgningen, hvis vi tar disse milliardene som går til Brasil, og setter opp mot hva skal til for å nå 2%-målet? med NATO-aspektet. Altså er det bare tastetrykk å si sånn, vi flytter disse pengene over hit, setter over til et kontonummer til NATO, og så er dette gjort på samme natt. Og så funker dette her. 2%-målet er ikke noe som overføres til NATO, dette er en nasjonal prioritering. Og ja, vet du hva er et tastetrykk? For eksempel skulle man fått Stortinget til å bryte handlingsreglene og lage et investeringsfond for innkjøp av forsvarsmateriel, noe som det burde ha gjort. Det tror jeg fungerte veldig bra. Liksom å si at vi setter oss i 20 milliarder, det er jo fort og så vidt 22 prosentsmålet, og sagt at vi, Norske Storting, vil avsette dette til umiddelbart innkjøp av støvler, uniformer, kuler, sement til å få murt opp igjen de forsvarslinjene. Vi springte forsvarslinjene våre. Gjør vi det? Ja, Nordfors hold. Det var ikke nok at vi tok og fjernet alt utstyret. Vi springte forsvarslinjene våre. Det er ikke lenge siden heller. Det løp etter 2000-skiftet. Var det for å gjøre det penere, eller hva var hensiktene? Jeg tror det var et forsøk. Det var de gamle konkustadorene som brant skipene sine. Vi har nådd historiens sluttpunkt. Vi kommer aldri igjen. kommer vi til å trenger å forsvare oss mot Russland, så dette her kan vi bare springre. Det er total fornuster i det, men liksom saken er at Akkurat nå er jo Norge mer sikkerhetspolitisk utsatt enn på lenge. Det er mulig at vi kommer til å stå for et militaristisk og revansjesugent Ryssland i en tid der alliansen får plikt, eller unnsetning fra våre allierte. synes mindre selvfølgelig enn det det har vært tidligere. Da trenger vi å kunne bygge opp ganske raskt en forsvarsevne. Men du ser at det er det ikke noe plag som tast med. Først må det skrives en NOU, og så må NOU ut på høring, og så må man gjennom Stortinget, alle sammen skal få henge sitt favoritt ornament på juletreet, så skal det gres i Finansdepartementet, Og så har hesten blitt til en kamel. Det er jo det som skjer hver dag. Men det er ikke noe som plager som hast. Men gud, bedre når det var mulighet til å dra til Rio. Da fant alle tid til det. Jeg synes ikke at det er veldig tillitsføkkende. For nå var de sikre på å forslå at det brenner på dass. Så du ville tenkt at hvis alle disse ministerne skulle finne tid til å gjøre noe, så ville det være for å reise til ulike land og si, hallo, dette er finansministeren, jeg har kommet for å kjøpe stridsvogner, her er visakortet, jeg tar 10 av de og 15 av de, eller hallo, vi skal ha kuler. Men sånn er det ikke. Og det er det. Du har en generasjon, vi snakket om det forrige gang også, du har en generasjon med politikere som fikk programvarene sine i en annen tid, og de synes ikke å forstå den tiden de lever i. Bare for å rappe opp det, så vi tar en dop her, så skal vi gå på storpolitikken her, men for å rappe opp det her, dette er det da hos regjeringen det utelukkende ligger av hvordan vi disponerer, prioriterer disse milliardene. Hvis vi da skulle oppnå dette to prosentsmålet, er det statsprosjektet eller BNP? Nei, det er av BNP, 2% av BNP, og saken er at Stortinget har sluttet seg til en langtidsplan for forsvaret, som jo kom med sin egen budsjettlinje, og det regjeringen har gjort er at de ser for seg at vi kommer til å nå 2%-målet innen 3-4 års tid, og de mener da at det er ingen mening i det helt, at det kommer ekstra bevilgninger for at vi har en plan og vi må holde oss i planen. Vi har allerede et ganske stort Norge har vel et andel av det globale verdiskapningen, 2,94 prosent eller noe sånt, så vi har en veldig stor økonomi. På den andre siden så har vi et veldig stort land, liten befolkning og ingen forsvarsjevn i det hele tatt, så du vil kanskje tenke at det er jo ikke akkurat vits å spare på det. Men det er jo ikke, og akkurat nå så sier alle politikere at forsvaret er kjempeviktig, samtidig som vi ender opp i den kjempepinlige situasjonen at land med mye dårligere økonomi enn oss klarer å oppnå to-prosentsmålet, mens det gjør ikke Norge. Er det sånn, sett utenfor virksomheter, å ta penger fra et sted og legge det dit, å hente penger fra et sted, er det sånn at du må ha politiske slagkraft og argumenter, for eksempel sånn, nei, ta en enkel bytte om at vi tar fra bistand og setter det på forsvarsbudsjettet, for nå er det prekjent. Det kunne du gjort hvis du tok, liksom som du kunne tatt Norge gir over 1% av BNP til bistand, mens FN-kravet er 0,7%. Hvis vi tok de 0,3% og plusset det på forsvarsbudsjettet, så ville vi komme til 2% måler, for vi ligger rundt 1,7. Men da må man gå i krigen, for da er vi ikke en bistandsnasjon lenger. Det er også sånn at vi har lovet Disse pengene skal gis til veldig mange internasjonale organisasjoner som har det i sine budsjetter, som vi vil fremstå som litt forutsigbare, dersom vi bare snur oss rundt og sier at det vi har lov til, det kommer vi ikke til å oppfylle. Norge setter veldig stor vekt på å være forutsigbar. Men saken er at regjeringen kommer ikke til makten i fjor. De har allerede sittet i tre år. De har bare valgt å ikke prioritere dette. Og det er tyvær nok også på grunn av at Jeg tror at virkeligheten ikke oppleves veldig virkelig sett fra regjeringskontorene. At virkeligheten er et eller annet sted som er langt der ute mens lederartikler i Aftenposten og Whatsapp-chatting med andre utenriksminister oppleves som uendelig mye viktigere enn krigen i Ukraina. Virkeligere altså. Det tror jeg også. Virkeligheten er borte i Ukraina et sted og klimaspørsmålet. Ja, og så er det jo slik at vi har jo alle en tendens til å tilskrive godhet til det som gjør oss lykkelig. Og er du klar over hvor mye norske politikere reiser? Folk burde ta så, altså slik som Riobudsmann burde liksom bare ta så. Stortingsgrupper, når vi har vært på reise til Mosambik, Sørafrika, Washington, India, Rio, Det er et sånt reisende sirkus, og du må huske at de er valgt for å styre den ryggen. Ja, interessant. Og det virker som at det er et kulturelt problem her, samtidig som at i Norge så, og dette er også en ting du ser, jeg tror at akkurat, vi trekker en tråd til Hollywood da. Hvorfor klarer de ikke å lage bedre filmer? På grunn av mannskap, og de kan ikke bytte ut mannskapet. Hun der er Kennedy, hun som leder Lucasfilm, som har laget en endeløs serie. Jeg tok og løy litt i en podd, for jeg klarte ikke å se ferdig Indiana Jones-filmen. Så jeg sa at den var forferdelig dårlig. Jeg hadde bare sett halvparten, men på flyet var det den eneste filmen, for jeg innsatte at jeg måtte begynne å se indiskfilm. Så så jeg den. Fy flate så ellendig dårlig, og dette er en av de dyreste filmene som noen gang har blitt lagd, Indiana Jones, Dial of Destiny. Mens hun kjenner det, har bare lagd en endeløs rekke merkall kuner, har tapt enorme sømmer, men kan ikke sparkes. Du har et system som ikke klarer å reformere seg selv. Det du sa var at det må finnes et eller annet punkt hvor de innser at dette funker ikke lenger. Men det er veldig vanskelig å få en kaffetrakter til å lage pølser. Hvis denne maskinen er laget for å lage kaffe, bitter, sur, jævlig kaffe, mens seerne vil ha pølse. Så må du bytte ut mannskapene, og det vil de ikke. Jeg tror at filmindustrien er mer selvregulerende i og med at du på et punkt kommer til å gå kunk, mens i politikken så gjør du aldri det. Du går ikke kunk der. Det er kanskje det er den store forskjellen mellom de to verdene der. Nå er det jo sånn at det er sosialdemokratiske partier i Europa som har gått kunk. I Frankrike og i Nederland, sosialdemokraterne i Tyskland har 15% oppslutning. Sosialdemokraterne i Norge ligger vel ikke så langt unna det, de ligger opp under 20 da. Men jeg kan godt se for meg at AP klokker inn stortingsvalget om et års tid med 15% oppslutning med Jonas Verore. Men du må også se det at Det er noe som er undelig i vår kultur. For en gang i tiden var det sånn at hvis du styrte skuter på grunn, så fikk du ikke lov til å være kaptein lenger. Da var det en kaverikommisjon som sier at du styrte skuter på grunn, du fikk lov til å styre flere skuter. Mens nå er det sånn at det å styre skuter på grunn gjør bare at du får en annen skute. Og det er jo ingen som, jeg tror det er veldig mange i i hverken kommentarkorpset eller innen Diabetespartiet tror at Jonas kan levere over 20%, men likevel er det et voldsomt aggmot giske, og det er det Trump-greia. Hvis du kan forstå hvorfor republikanerne liner seg opp bak Trump nå, Det er nettopp på grunn av at de har lyst til å vinne. Ikke for det at de egentlig tror at Trump er fantastisk og alt han har gjort og sagt er kjempebra. Det er sånn trend som du ser over hele Vesten at evnen til reform synes å ha blitt borte, og samfunnets kritikere ender opp med å bli utstøtt, lattelig gjort, hånet, og gjort til mye verre enn det de rent objektivt er, for spesielt når det gjelder YouTube-fenomenet, så er det liksom at Jordan Peterson blir beskrevet som en kryptofasist og sånn, kom igjen da. Han er en ganske mild type, professor i psykologi. Jeg har nok blitt litt mørkere enn siden i løpet av de tre månedene på vår evne til å reformere oss selv. Jeg tror ikke vi har det nå, ikke med det man skaper, og det man skaper er ikke tenkt å gå av. Gjenta det poenget du sa med norske politikere og regjeringen som reiser så mye. Hvor er de reiser? Dette poenget var også at burde de ikke være her hjemme og styre skutter her? For Stortinget er det kommittereisene. De reiser rundt og drar til for å se på verden. De kommittereisene var i uka før nå, så la oss se. De har vært i ulike kommittéer. De har vært i India, Abu Dhabi, Washington DC, Sør-Afrika, Mozambik, Veldig ofte prærmer man at noe farskvis igjen er en komiteerreise til New Zealand. Det er veldig dyre greier. Veldig ofte til land som det ikke åpenbart er noe å lære av i det hele tatt. De oppfører det som om det skulle vært en dannelsesreise. Men i hvilken bransje sender man staben sin på dansesreise? Det er jo ikke det de er valgt for å gjøre, de er valgt for å styre Norge. Og så har du da regjeringen som tydeligvis er litt besunnelig på, for regjeringen er jo noe annet enn Stortinget. De fikk også lyst til å reise, de dro alle sammen til Rio på G20. Og så stiller NRK opp slevende med mikrofonstativ der det står «hylder han nyflott journalisten». Journalisten hadde skrevet en utrolig utlegging om hvorfor G20 er viktig for Norge, og svaret er «det er ikke det, det er ikke viktig for Norge». men hun hadde skrevet en veldig lang artikkel allikevel, og det var som om Udi hadde fått lov til å skrive den helt selv. Hvordan kan du kalle deg som analyst hvis du ikke eier kritisk sans? Det er interessant, dette er en superliten poeng, fordi mediene, jeg har ikke husket at mediene, VG NRK, Ta de da. Og Aftenposten. Vi ser sjeldent oppslag av denne typen reisevirksomhet, Stortinget kommenterer. Regjeringen. Det er aldri, men når det kommer sånn lavt hengende frukt som Kongen nå da, hvor det snakker om en million og to og det er sånn. Man kan debattere og alt mulig, men bare se den spalteplassen, eksponeringen, og det trykket som spesielt VG og flere av mediene som har kjørt på ferieprioriteringen til Kongen, hva det har kosta, kjøre live-updates. virker for meg som en ekstremt lavt hengende frukt i forhold til å gå inn i den storting regjeringsmaterien og finne ut hva er det faktisk vi bruker reismiddel og hva vi bruker skattebetalernes penger på der. Så det er den interessante greia at kongen, to millioner, veldig lett å kommunisere, krever kanskje mindre av showlisten? Jeg tror det aller viktigste er at det krever veldig lite av det, og sånn som veldig mange av de sørene som har falt, er jo egentlig bare at de har fått bedt om å få utlevere offentlig tilgjengelige dokumenter, og så har de sittet igjennom dem, og så har de krevet at noen må gå. Men som jeg tror at en del folk overser også, hvorfor er det slik at man er så opptatt av aksjedisposisjonene til synderfinnes, eller hvordan Morten Mohlmann tenker en vittfelt. Det er fordi at vi frykter innsidehandel, mens det er jo ingen som anklager dem for innsidehandel. Insiderhandelen er en veldig alvorlig greie. Hvis du leser Financial Times, så blir folk tatt for det hele tiden. Det var nettopp en ektefølgende til en eksekutiv borti Storbritannia. Det var en politiker, tror jeg, som fikk informasjon om en overtakelse av et selskap og investerte masse penger og tjente et par millioner på det. Han ble dømt i fengsel for det. Saken er at vi glemmer litt grann hvorfor vi har disse reglene. Dette er for å hindre innsiderhandel som er kjempeviktig, mens det er litt som å tyde på at det har vært noe element av innsiderhandel eller at informasjonen har tilflyttes til menneskene. For hvis du skulle tjene derikk så ville du ikke sette 40 000 kroner i Kongsberg-gruppen for det at du hørte at Kongsberg-gruppen har eierandelen i NAMO, og NAMO skal selge noen munisjon til Ukraina. Alle visste jo at NAMO kom til å selge noen munisjon til Ukraina hvis du følger med på nyhetene i det hele tatt. Og det er heller ingen som anklager for det, men han må gå. Ikke sant? Jeg synes også at... Jeg vet ikke om det blir godt tjent vi er av våre journalister. Jeg tror at et demokrati avhenger av å ha sånne folk som Dimitri Muratov som forteller ting som staten ønsker å skjule og ikke ønsker å fortelle. Men det krever jo en viss type Det er den snusende journalisten, Jon Hustad-typen, som bare gir blanke, følger brødsmullene de til leder. Mens mye av kommentarkroppene i norske aviser er mer enn en mobbegjeng fra ungdomsskolen. Jeg tror vi skal runde av denne delen av podcasten. Nå har vi tatt litt film, litt innriks. Nå kjører vi litt utenriks. Kanskje litt mer kaffe i koppen til herren her? Jeg må få melke meg en kaffe.