Petter Wahlen | Managerrollen, økonomi, kortsiktige vs langsiktige mål og strategier, Spellemann

- Ok. - Så da må jeg følge opp. Hvor lenge koker du aspargesen din? - Det er kanskje et minutt. - Et minutt? Åja, du damper det. - Ja. Man må huske å knekke det hvite nedast. - Ja, på det naturlige stedet. - Ja. Da kan den knekke av seg selv. - Men faen, jeg kjører det i tre, to, tre minutter. Og så rett i isbad. - Det er lenge siden jeg har spist det. Jeg er ikke så fan av det, men kjæresten min er veldig fan av det. Så kanskje jeg må lage... Nå er det jo sesong, så da er det for meg mer naturlig å lage det. Asparagus er... Rolls Royce-en innenfor grønnsaker, leste jeg på veggesiden. Brokkoli-nivå over brokkoli. På grunn av næringsinnholdet? Nei, jeg vet da faen jeg. Prisene kanskje. Det er jævlig. Men det med trening, jeg tenkte på noe sånn, det med artister og musikkbransjen, jeg er ikke kjent for å være veldig trent Nei, nei, nei. Det er jo nok av artister som er veldig veltrent, men sånn jevnt over vil jeg si at det er veldig lite fokus på trening og spising. Ja, for oss selvfølgelig, det er noen hos oss som er veldig flinke til å trene, og så er det andre som ikke... like mye på det da. Dere er et management først og fremst, Nora Kollektiv. Management, ja. Så økonomisk sett med korona og sånt nå, så går det vel greit med dere som er takt på inntekter og noe? Nei, ikke for hvis du tenker... Streaming-inntekter og sånt, det ruller jo og kommer jo. Det er ikke så mye der. Det er jo det, men det er ikke liksom i nærheten av en god sommer da, med masse festivaler og... Så vi var først 80% permittert, vi er 90% permittert alle sammen, syv ansatte. For det er tøft, fordi den største inntekten er jo leie. Og ikke da nødvendigvis turnéer og den greiene der, for det føler jeg nesten litt mer mot null prosjekter, men når du skal inn og spille på store festivaler og sånn, så er det der du på en måte får igjen litt og får alt det andre du gjør. Gjør du det tankelig som at det er så sårebart dette systemet er, at du skjøtter ned et par spilljobber og liksom... hvor vanskelig det blir for mange artister å slappe å opprettholde for at man har nesten alle eggene i kurven i live-biten da? Ja, men det er jo ikke bare live som påvirker. Hvis du samarbeider med brands, så er det jo mange internasjonale brands som bare har lukket springen. Ja. norske, det er jo mange næringer som det går veldig dårlig for og da er jo en effekt at man ikke har lyst til å bruke penger på liksom markedsføring og teste kanskje ting, men så er det noen som får et helt annet syn da hvor du prøver ok, hva kan jeg gjøre i denne situasjonen for å du må tenke nytt, du må tenke smart øhm Så jeg tror det ble veldig lærerikt. Er det sånn at alle artister sitter og skriver låter nå? For det er liksom ikke noe annet å gjøre før dørene åpner igjen, så da sitter alle og dundrer på å skrive tunes og produsere og sånt? Eller sitter alle på gjerde? Jeg tror det også varierer, fordi noen... Sånn som... En av artistene mine jobber med nytt album, hvor produsenten som på en måte skal gjøre dette ferdig med artisten, er i risikogruppen. Og da er det ikke like lett å møtes og sitte og jobbe i studio, da må man være forsiktig, sant? Ja. Og da må man prøve å finne andre måter å jobbe på, men det er jo mye som kan sakte opp. For ofte er det jo hvertfall sånn som de jeg jobber med er jo ofte avhengig av å ha en annen part. Enten at de har en produsent, eller at det er produsenten som trenger en artister. Ja. Så, ja. Det er ikke bare soveromsprodusenter som sitter og nokker ut låter? Nei, men jeg har ikke noe sånn... Kapteinen er vel en som er produsent og skriver låter og spiller. Han kan gjøre liksom alt, så han er ikke avhengig av noen andre, men... Ja. Ja, unge Ferrari og Ari, for sånn, de er jo mer sånn type, de produserer vel kanskje ikke sånn, de sitter vel ikke bak PC-en og skruer kicks og... Nei, Ferrari har begynt å lage litt beats, eller han har egentlig gjort det ganske lenge. Han synes det er ganske god å finne litt sånne ideer, og han... Men han sampler jo masse sånne ting som jeg tenkte liksom: "Fy faen, skal jeg klarere dette her?" Men han sampler mye andre norske artister da. Det burde være greit å få klarert og sånn, er det ikke? Ja, jeg tror det. Hålder du unna Bjørn Eids våg og Høyestad Sund og sånn, så burde det gå greit. Ja, du hadde sikkert fått lov til å klarere det. Og hvis jeg tenker, de her artisterne som du sampler av, hvis de, oi, det her kommer jo til å være en ny løft, eller jeg liker den nye vrien du har gjort med låten, så så føler jeg det spiller inn og det er ikke bare det, oi shit, det her er en jævlig stor klassiker hvis Bjørn Eidsvog, jeg tror da, jeg vet jo ikke jeg er ikke Bjørn Eidsvog, men hvis du hadde sendt han en sinnssykt kul låt som brukte en av hans låter, så ville jeg regne med at han hadde sagt ja til det selvfølgelig som han jo får noe gjennom forholdet om, men ja, fullt mulig. Vi har jo samlet På forrige Ferrari-skiver, den låten som heter Pikerevin, så samplet han jo en norsk artist, som jeg ikke husker akkurat hva heter nå. Det er produsenten sitt der. Vi har ikke noe Jamie her. Bare hold tråden, du. Pikerevin var... Jeg husker jeg... Hvor faen finner man det igjen da? Den er faktisk veldig pregende i Piker og Vin også. Altså ikke Herodes falsk og Tom og Tisen? Nei, nei, nei. Jeg husker jeg snakket med Jørn Dahl om avtalen på den. Sitt står det helt fersk her. Det her må du klippe av vekt, og det ser jo ikke så bra ut, så jeg ikke... Jeg kommer til å glemme da. Jeg burde jo stå her i samples, ja. Pernille Øyestad. Ja, Pernille Øyestad, helt riktig. Av deg. Nå var jeg bedre, jeg tror ikke jeg har hørt. Hvilken låte, hva er det den fra? Jeg tror ikke det er en sånn kjempegøy. Jeg har ikke liksom... Etter krigen, liksom? Jeg fikk bare fra produsenten, hei, jeg har samplet det her, kan du og artistene, man har lyst til å klarere det her, og så prøvde jeg, og så gikk det kjempefint. Ja. Og ja, du får høre på den en annen gang, men den er... Jeg har jo hørt låta, jeg husker jo ikke helt... Jeg føler nesten en litt sånn fransk vibe i... selve produksjonen da. Hvor tett på artistene sin musikk er da? Blander du deg i kreativ prosess nå da? Jeg er jo ganske involvert i det musikalske, men jeg bestemmer ikke noe, sant? Jeg er veldig involvert og har jo produsert litt musikk tidligere. Men og ja, jeg bruker øret mitt og er veldig, har lyst på det kan være litt liksom bare send du må sende, har du gjort bare liksom trommer og en melodi send, jeg har lyst til å høre fordi ofte så kan ting bare forsvinne også, sant produsentene lager så mye, sant selv om det kanskje kommer en låt ut av en dag i studio så er det kanskje lagt en to-tre andre små skisser som kan bli noe helt annet, da Men nå følger prosessen videre. Jeg er ganske direkte i hva jeg synes, hva jeg mener kan bli bedre. Det er jo en sklidende rolle mellom å være manager og A&R, og nesten på en måte en del av artistprosjektet også. Jeg vet ikke, for sånn set-upen i Nora Collective, er det flere, kaller dere det manager, like stilte manager, kaller dere det A&R, så det er en hierarki i shoppa. Det er ikke noe hierarki, men du, meg, Junus, som jobber med Kapteinen og Emilio og Nattenhild. Også er det Ali som gjør Mosty, Aiba, produsent og låsskrivergruppe Castell. Men vi snakker jo og sender musikk frem og tilbake, så alle er involvert, men det er jo vi tre som på en måte jobber med musikken. Men hierarki, jeg vet ikke, det kjenner jeg som hierarki. Altså siste ord, eller? Det er ikke noen president? Nei, artisten har siste ordet. Og av og til kanskje til og med produsenten. Men du kanskje liksom, hvis artisten sier, nei, jeg vil absolutt ikke ha det her, så kanskje produsenten sier, jo, du må ha det, og så Det må jo være noe artisten kan stå for. Har du mange av de klassiske, vi går for den singeren mens artisten vil gå for den singeren? Det er jo alltid vært et dilemma. Hvor lebel du går for et innhold. Jeg føler at vi bestemmer i... Nora, hva som blir singlet. Samme med artister nå, og de vi samarbeider med, alle kan komme inn i spil, så er det jo av og til interessant, hvorfor synes du den låten skal komme først? Og da føler jeg det mer en diskusjon, og så blir man liksom... På et møterånd, eller? Nei, det kan være på sms, eller... Jeg føler kanskje ikke så mye som at nå har vi igjen, om og nå skal vi bestemme single. Jeg tror ofte, i hvert fall sånn som det har vært de siste årene, så har jeg jobbet med albumprosjekter. Så du sitter med... Masse kisser kanskje det er liksom med Ferrari og Arif så er det jo liksom hvis de jobber med album så kan det jo være liksom 50 låter liksom små kisser da og så på en måte sagt men sikkert så er det noe som blir utforsking og så er det noe som liksom som du liker eller så er det noe du føler er noe spesiell men det er kanskje veldig lite også det kan være fulle låter som bare Og så er det kanskje en låt hvor det bare er gibberish, og så er det en fin melodi som ligger der, eller at det seies noe jævlig kult. Og så blir prosessen videre, og da har du på en måte hele veien litt den sånn der, hva føles mest? Jeg tror jeg kan tenke det helt fra starten, fra de første skissene kommer inn, så tenker man liksom, ok, men kanskje det er litt mer singleaktig, eller du... Og så er det ikke bare om å få single, single, single. Jeg vil heller bare si at slippe låter handler jo også om hvilken rekkefølge ting kommer inn, for det er ikke alltid at en låt, meningen med en låt, at den skal strime mest mulig. Det kan være at du har lyst til å si noe spesielt, det kan være at du vil tegne et bilde av hva som kommer, det kan være en overraskelse. Det finnes så mange grunner til å slippe en single, i hvert fall i mitt hode. Og Det er interessant, det konseptuelle tingene med låter og album, og liksom det større meningen, dybde i tekst og sånt, det er jo sånn, gjerne kanskje for å være sånn editor i Spotify eller streaming service, eller radio som jeg jobber i og sånn, så er det jo så har man hverken tid og ofte kanskje vel som lite interesse av å sette seg nok inn i et enkelt verk. Hva er det de prøver å si her? Hva er den store sammenhengen? Du hører bare på låta, og så gjør du en mening, mens føler du mot fans og lyttre i streamingtiden treffer... Funker det tankegangen der med tekster som er ment for det, og det er konseptet som skal peke mot det, og historier, og så skjønner folk det fortsatt? Jeg tror... Ja, for noen, jeg tror litt det er måten du kan bygge deg en bunnsolid karriere, at du har fans som er skikkelig fans, fordi at du har de som på en måte synes «Åja, det er en kul låt». Og jeg hører masse på den låten, men jeg går ikke på konsertene. Men kommer jeg lag, jeg tror du lager, så blir du mer interessert i at jeg likte den låten, jeg vil sjekke ut noen andre låter. Oi, shit, her er det noe jeg liker. Og så ser du kanskje på artwork, og så ser du kanskje musikkvideoen, så tenker jeg, oi, er det sånn han eller hun er? Eller hva er det de prøver å si her? At du... Du sier jo selv at du nørder på ting. Folk kan gjøre det inni artistenes karriere, og føle at det er mer enn en låt, det er en verden de går inn i. Men for radio og Spotify så tror jeg ikke det er så interessant. Det er det du lurer på, for de fleste hører jo, før var det jo helt utvilt som at albumet hadde jo den kraften at du satte på CD-en eller kassetten, og så var det en start-til-slutt-opplevelse. Mens med streaming og sånn, album er noe... er jo helt identisk med en spilleliste på en måte. Det er veldig lite forskjell på det. Om det er vanskelig å vurdere, eller er det vanskelig å komme igjennom med den gamle tankegangen at albumet skal være konseptuelt, en større tanke, det skal være en helhet, det skal runde av en epoke i artistens univers, og så videre. Karpet har jo åpenbart lykkes med det, men det er jo liksom... Er det gitt at det funker for deg? De har gjort det så vanskelig som mulig for lytterne. Jeg synes det er interessant. Du vet at det er skikkelig håndverk. Det er brukt mye mer tid enn spillis. Det er på en måte mye mer... Du går fra låt til låt, den liker jeg, den liker jeg, og kanskje det, ok, du kjører litt i samme verden og sånn, men her så er det jo på en måte gjerne... som går over flere låter og et sound. Skal vi bare se noen data på hvor mange er det som faktisk, det har jeg for meg lest om, at folk hører jo veldig lite start- og sluttalbum. Det var noe jeg bare temmelte for meg i en artikkel jeg leste, om det at nettopp det her med album- konseptuell albumlytting, det er jo gått veldig ned, men på en måte, eller det er veldig lite volym av det, men jeg vil jo tro at de som faktisk er der og gjør det, må jo være en veldig spesiell fan å ta vare på, framfor noen som bare toucher innom den hitten, eller den favoritten. Ja, så tror jeg du har liksom, du trenger, det trenger ikke, det kan jo være for, artisten jeg jobber med, føler jeg har ganske variert opplevelse, låtene høres ganske forskjellig ut. Det er mer artisten som er i midten og vokalen og det de snakker om som binder låtene sammen enn at det er en veldig sånn Her på denne utgivelsen er det gitar og akustiske trommer og en elbass gjennom hele. Det finnes jo en del sånne, hvis du spiller i band så blir det jo fortsatt sånn. Kino skulle ikke bruke gitar og noe. Ja, ja, sant. Nå datter jeg litt ut her. Kino, du satte deg fullstendig ut til å spille her med gamle kjærlighet. Nå satte jeg meg selv ut til å spille her også. Hvor var vi da? La oss hoppe tilbake, det hjelper alltid. Konseptuelle album. Ja, konseptuelle album. Poenget mitt var at de lager meg forskjellig. Når de slipper et album, så er det gjerne noen som liker den låten, eller noen som liker den låten også. Og så er det noen som liker hele pakka. Det er så mye forskjellige levels av... - Men når dine artister, de du jobber nærmest med, jobber med ny musikk, da tenker du, eller er det noe sånn, går de inn i det for å gjøre ferdig eksantene låter i en større sammenheng at det er på en måte sluttproduktet og at live da er for å booste litt oppmerksomhet inn i det eller er live blitt et slags nå lager vi ny musikk for å kunne gjøre live da, altså er det noen endestasjon i den kreative prosessen? Det er jo litt som du har jo på en måte lengre strategier som er litt sånn uavhengig av turnéer, konserter og alt det her er Og så har du prosjektene som er der imellom. Så måten med Unge Ferrari Arev, så er det jo litt prosjektbasert. Er det målet live? Målet er på en måte å gjøre en helhetlig greie, men jeg tror det starter med musikken. Jeg tror det er det viktigste. Uten bra musikk, du kan ha... bra, tilgjengelig uten bra musikk så kommer du ingen vei og ofte så kan det jo være med disse artistene så kan det være tekster som du tenker åja, men det her er noe vi kan bygge verden rundt for noen så kan det jo bare være det å når du på en måte finner et konsept for deg selv så vet du også liksom ok, men nå disse låtene passer ikke inn, det her passer ikke inn, vi trenger kanskje dette her og det er bare det å finne at du kanskje lager masse låter i starten og så begynner du å finne kanskje oi, nå har jeg konseptet eller nå har jeg albumtitlen og så begynner man kanskje å se på ok, hva skal man gjøre live som videre forteller denne historien da Hva skal man gjøre av andre visuelle ting? Foto, video? Skal man gjøre utstillinger? Skal man gjøre hva som helst da? Brand partnerships? Så har man, hva er det med Da er det på en måte, hva er det vi holder på med her? Når man finner det, da er det lettere å involvere alt andre. Men man tenker jo hele veien at man skal gjøre noe live. Men kursen føler jeg ikke kommer før man har en tanke om... Bruker du streamingresultater og tall som bruker det å... Eller jeg må heller spørre sånn, liker du album som på en måte er at man kommer ut med hele albumet samtidig, eller at album bare er en samling av, for du ser ofte at det er sånn, den gamle hiten fra to år tilbake, jeg er jo med på det albumet her, og Noen ganger kan det virke oppså på at det er noen hits og noen nye låter, mens noen ganger, sånn som med Sesinando nå, så kommer jo alt samtidig. Litt sånn som med Carpe også. Ja, Carpe og sammen med Mosty hos oss, så kommer alle låtene nærmest sånn med en gang. Er det mer risiko i det? Ja, selvfølgelig. Det er jo ikke, hvis du tenker rent business-messig, så er det jo en større risiko å ta Fordi hvor mer låter du slipper individuelt, hvor større sjanser er det for at hver låt blir på en måte vurdert. Ja, du kan selge produkter flere ganger også hvis du har flere singler. Spotify og... Det albumformatet er ikke lagt egentlig for disse streamingtjenestene. Nei. Så da må man finne det vanskelige å få et nytt push. De kan ha det i release-raid og sånn i en periode etter å ha sluppet, men Ja, det er ikke optimalt, men du kommer an på hva du har lyst til å si. Hvis du føler at det er riktig måte å gjøre det på, så gjør du det på den måten. Jeg tror man må gjøre det man selv føler seg komfortabel med. Jeg vet jo ikke grunnen til at Sessinando slapper låtene sine, men jeg regner med at de har tenkt gjennom det og en tanke mer av og til kan det være bare det nå har jeg så mye låter nå må jeg bare slippe av det finnes så mange grunner til det og det er jo risikoen du håper kanskje at det blir en sånn cluster grenade at du treffer hitlisten med en haug med låter samtidig som Drake og sånne de er store så det er bare de dominerer jo topp 50 men det er jo også sånn hvis vi tar Destinando-albumet som en sånn case da så så du at det var veldig dominerende i norsk topp 50-tjeneste med en veldig kort periode, og så datt låtene veldig fort ut av den sjokkeffekten og nyhetsverdien. Nå er jo alle låtene helt borte fra streaming-listen. Jeg tipper at det streamer ganske bra, at det er bra volym på det. Han har jo alltid hatt på det forre albumet en låt som lå i toppen, mener jeg husker. Ja, han hadde to superhits. Og så slapp han jo også en jeg tror han slapp en single i fjor som ikke var med på albumet eller var med på noen av de to siste albumene hans. Det var forrige fjor den kom? Ja, den har et veldig langt navn. Som også var en mellomting. Ja, litt sånn glad låt. Ja. Nei, det er vanskelig. Jeg synes i hvert fall bare det å prøve litt forskjellige ting, sant? Av og til kan det bare det å være litt sånn ukonventionell gjøre at du får mer oppmerksomhet, da. Ja. Vet du om artistene selv sitter, jeg sitter og nøler ekstremt mye Spotify og ser hvor mye forskjellige låter, andresende låter og alt, hvor ofte det streamer og liksom tempoer. Men sitter artister og nøler på det samme der? Følger de med på artist for Spotify og ser hvilke av låtene sine som peker seg ut? Følger de med på det? Jeg tror ikke veldig mye, tror jeg egentlig. Litt ytterligere. Ja, de vet jo liksom jeg tror de vet sånn cirka hvor de forskjellige låtene ligger og sånn, men jeg tror ikke det er sånn de sitter og ser på hver dag og jeg sitter jo ikke og ser på det hver dag men nei Nå har du sikkert tallet, hva har du sett etter da? Hvor mange streams? Siden sist. Jeg går ikke sånn ekstremt dypt inn i materien, men jeg synes det kan være spennende å se her, plutselig så er det en låt som Jeg følger med, men det å gå dypt inn i materien, og så tenke litt tilbake, ok, men jeg trodde det om den... Det er nesten som betting, sant? Jeg har... Du kunne hatt en sånn der og gitt hvem som er nykommer neste uke som kommer på 1, 2, 3, 4, 5 eller hvilket album er det som går best og de tingene der jeg synes jeg pleier å gjøre meg sånn der og gjette litt sånn i hodet mitt på hvor enda men ikke sånn der en Jeg vet sånn om det er mer gutter eller jenter som hører på musikken på Spotify og sånn. Jeg synes det er vanskelig å bruke statistikken til noe fornuftig også, for du vet jo, det som er så vanskelig med Spotify-data og statistikk, synes jeg, er jo på en måte hva er skal vi si kjærlighetsdrevet, at folk oppsøker og søker seg frem til klikker, eller at det bare er i en løpeliste eller middagsplaylist. For det er jo en aktiv lytting og en passiv lytting. Det har jo samme verdi i Spotify tallmessig, men som større verdi er det jo helt forskjellig. Du vil jo ha den... som går inn på profilen og bare «deng», så hører på låta liksom. Og det er jo det som er vanskelig å bruke de dataene til å få nøft i, synes jeg da. Ja, jeg vet det. Jeg tror du har også litt sånn forskjellig type musikk man lager. Hvis man lager litt sånn algoritmebasert musikk, så kanskje man går dypere i materien på de tingene og ser liksom, ok, men... Ta og definer det, hva du mener med algoritmebasert musikk. Ja, musikk som du kopierer bare noe annet som er der ute. Du kanskje... Og det finnes i alle sjanger, sant? Du har de som er liksom foregangsartister, de som prøver... Ja, men implisitt sier du at det er folk som lager musikk for at algoritmen skal fange opp... Ja, det tror jeg. Du har de. Jeg tror ikke at alle de som jeg nevnte går under den kategorien, men jeg tror det er noen som helt bevisst sitter og lager og forstår. Ok, men... - Ja, for det er jo bare å se på coverlåter. Det er jo i noen tilfeller hvor av en eller annen grunn en stor artist ikke har sluppet låta si på Spotify, og da er det gjerne en stor amerikansk artist, så det er jo sjukt. Det er jo coverversjoner i Spotify, gjerne før låta er på plass. Det er sånne aktører som er så insane raske på å covere låter som kanskje de har hørt på en trailer, TV-promo eller noe sånt, så har de den coverlåta. slipper den samtidig med originalen omtrent, om ikke før, fordi noen av de store selskapene er trege og sånn. Så det er jo en industri som står over Men du ser ikke nødvendigvis de på spillelisten ofte. Jeg kan skjønne at du kan kalle det algoritmisk musikk, men de kommer jo aldri opp i noen algoritmer. De kommer gjerne opp i søk da. At folk søker feil og sånt. Men du tenker kanskje på mer generisk strandmusikk. Ja, kanskje det er riktig. Det trenger ikke være strandmusikk heller. Det kan være rapmusikk. Det kan være trapmusikk. Beach trap. Men jeg tror at Man ser liksom på hva at man er veldig sånn Majors har de vet liksom hva slags tonart er det som er papen nå, hvilket tempo går låten i, hvilken rytme. Er det sant? Altså på det nivået? Jeg har hørt av folk som jobber i majors. På tonart og Ja, jeg tror liksom alle tider at tingene er tempo, hvem er det som har miksa og Men jeg tror ikke du, og jeg tror det her kan du finne masse populær musikk med, du kan nesten konstruere musikken, men det er også de som på en måte, jeg tror ikke du har funnet Cessinando eller Karp i en algoritme. Du finner de som kommer etterpå og prøver å gjøre det greiene, eller jeg mener... Det er ikke det jeg finner alltid norske Spotify-lister av. Hvis vi forholder oss til det norske, så er det sånn, jeg føler ofte det er veldig så mye betinget på at det er en kjent distributør tilbake. Hvis det er en av de tre store, Warner, Universal eller Sony, så er det, jeg tror bare at det er en trygg greie for Spotify-lister at de kan tagge det på en måte en algoritmetrygg låt. At hvis vi putter, de låtene som kommer ut fra majorne er veldig ofte veldig safe. Det er liksom sånn, støter folk litt ifra. Det er liksom veldig kontemporær i tidmusikk som på en måte funker inn i veldig mange typer spillister. Det er veldig liten skip rate på det, men det er veldig lite elsk også. Det er sånn låter du aldri lurer på. fanger opp liksom, så mye gjerne også på så vid radio også kan bite på liksom at dette er en trygg radolåt. Så vet vi innersiden at det er dritkjedelig liksom på en måte, men det er liksom bra nok for hvis man har radio. Har du noen eksempler på det? Masse. Da må vi ta etterfra på det. Men det er, altså man kan skjønne, lese seg frem til det. Ja, det har jo vært sånn, du ser det jo som perioder, sant? Nå er det dritmøye av de her artisterne, og så er det kanskje en liksom, tenk på sånn Kygo, hvor mange Kygoer har det ikke vært, og nesten NHO er liksom som lager liksom tilnærmer helt lik musikk som han gjør da. Ja. Det går litt i fellet der, for jeg hører jo på veldig mye trillingsmusikk, og det er ikke så veldig mange som ligner på Kygo som får det til. Nei, men poenget er at de kommer ikke til å klare å... For en vanlig lytter får de Kygo-følelsen. Det er det jeg på en måte sier. Kygo har sitt sound, og... Det har kommet veldig mange som prøver å gjøre det han gjør etterpå, som ikke klarer det kanskje like bra, men fremdeles streamer masse. Ja, det er noen... Jeg er enig i det. Det er noen som får til det soundet og får til ganske mye billige streams. Det er mye sterke spill i streamet, generisk sånn type innhold. Men det jeg ser på en måte... jeg vet ikke hva du synes om det, men de siste to årene nå, jeg er jo i posisjonen, jeg får jo inn alt som kommer inn av norsk musikk, og hører gjennom, det er andelen av generisk norsk urbanmusikk gjort av gutter under 23 år, den er så sinnssykt stor. Det er så mye musikk i sånn type trap, mumlerepp, og alle har... Tip-top sound, super godt produsert. Dette her må jo da være en blanding av samples, og at de har sittet på YouTube og funnet fram til alle metodene, for produksjonsteknikken er så sylskarp og så matematisk. Og det låter så der. Det topper den tropiske gamen vi hadde med å gjøre for et par år siden. Der er det virkelig reprodusering. Men snakker du om produsenter da, eller artister? For det er jo mye artister som tar barbis fra YouTube. Jeg mener ikke ren og skjær sampling, jeg mener at de kopierer sine helt på lovlig vis. Det er legitte utgivelser av artister som da endproduserer selv og rapper opp på, eller at de bruker produsenter, eller Kanskje som Hakim bare kjøpte en bit og gjorde noe gøy oppå det. Det er så billig å få tak i både synte, produksjonsutstyr, sampler, ferdige låter du kan bare rappe opp på. Og du kan finne å splice, ikke minst. Det har gjort at den sjangeren der, Åtta, vi er inne i en tid hvor urbanmusikk er veldig, veldig populært blant 13-21-åringer i Norge. Det er helt... fra mitt perspektiv, helt sinnssykt mange som gjør de samme tingene der. Men jeg får faktisk, det er det jeg får mest av av sånne demoer og sånn. Så er det folk som lager trap ish type musikk. Hei, vil unge Ferrari ha denne? Hei, vil Arif ha denne? De prøver å selge til... Det er forskjellig. Noen bare sender det her. Hei, hva synes du om det her? Og noen sier, jeg ser litt i management, og noen er liksom... Er jo også artister som på en måte kanskje produserer selv. Svarer du alle? Ja, jeg prøver å svare alle. Fordi jeg tenker... Du må jo det. Hvis jeg hadde selv suttet og prøvd å lage, hadde jeg prøvd å lage suttet som en... Mange av de er jo unge, sant? Du er 15 år, du har suttet her og er dritflink til å produsere. Og så har du kanskje... Jeg vet jo ikke hvor gjennomtenkt det kan gå til at de sender det til 40 management, men... Hvis at de spesifikt har kommet til Nora, så må jeg være ærlig i feedbacken. Det her var for bråk, eller du bør fokusere på dette og dette. Fortsett å sende. Men jeg prøver ærlig å gi tilbakemelding til alle. Det er jo mange som er dødsflinke. Han var en ganske ung gutt fra Trondheim som heter Marcel Basima som har vært med, som egentlig begynte å sende ting til oss, både til produsentene og til meg og Og så har han jobbet en del med Aksel Aksel Karlsson. Før du sett? Ja, produsent. Vant spillet man for oss produsent i fjor. Gjort mest av våre greier. Gjort... Sesnando, Emil Nikola, Carpe Diem. Carpe heter det nå. Carpe. Kanskje jeg vil si det. Silje ringer hvert år blir det galt. Nei, som har sendt ting over da også, hadde han Aksel invitert han her, og så hadde de suttet og laget greier sammen, og nå Nå har han en låt med den siste singlen til Isa. Jeg vet ikke om du har hørt den. Love me? Ja. Ganske bra da. Ja, veldig fint. Jeg synes i hvert fall det. Jeg ble imponert av at jeg følte såpass med deg. Jeg sa det bare wow. Fikk noen anerkjenne nikk her. Det er på en måte en gutt som har vist interesse og sendt over tid, og så har man bygget en relasjon der og er veldig hyggelig og ydmyk og interessert i å lære. Ja. Jeg synes det er veldig spennende. Jeg har gjort litt sånne songcamps både i Hamar og her i Oslo på, det heter jo ikke Vesterdal så lenge, men på noen sånne lyd- og produksjon. Hva er en songcamp for noen? For de som lurer på det. Ja, en songcamp er at du gjerne er, at du er mange folk, og så har du forskjellige studioer og Eller du trenger kanskje ikke være mer enn ett studio, men det handler kanskje om at du jobber over flere dager. Mange artister, mange låtskrivere kommer sammen. Produsenter og ja. Sånn en prædisk hotell bare for musikere. Ja, det er en fin beskrivelse. Og så bytter man gjerne på en dag sitter den i rommet, den en dag sitter den i rommet, den. Og så for noen så kan det jo være at det er en writing camp for Rihanna, eller så kan det være bare at vi har lyst til å prøve å lage noen låter noen dager. Kanskje artisten er der, kanskje artisten ikke er der. Men begge disse stedene har jeg laget case der de skal lage låter til nordartister. Og det synes jeg er veldig givende, veldig mange flinke Er det et sted du på en måte vil anbefale unge produsenter, artister, låtskrivere å komme seg inn på de campene der for å bare få en smak av nivået og få kollegaer og bygge nettverk? Ja, du må jo på en måte du kan sikkert melde deg jeg tror det er veldig lærerikt også er det jo de som på en måte ikke er Kan man bare melde seg på det? Er det ikke sånn nøye utfatt? Du kan sikkert melde deg på noen, vil jeg tro. Så sitter du i lav råd som også. Jeg vet ikke om du kom i studiet med humor det første, men at du ofte sier det med Sondheim, så føler jeg veldig sånn at han er ok. De du er i studio med vil alltid være på nivå med deg, eller at du er på høyere nivå enn de. Så da kan det av og til være vanskelig å matche de største med yngste. Det er en sånn hierarkijobbing. Så kommer du deg til toppen. Så jobber du med de beste låtskriverne, og da kommer låten av seg selv. Men du kan jo gjøre det her på et mye lavere nivå. At du har det på skole, eller... At det er en fritidsklubb som arrangerer det, men du må ha tilgang til studio da. Men vi har hatt lyst til å gjøre noen sånne ting med da. Da har vi den skolen, Stargate-skolen og de også. Men det er jo mer utdanning da. Ja, litt bedre. - Ja, du må jo bare kjøre full Chelsea-stil der og bare støvsuge markedet for talenter og leie de utenfor kjellegkamp, sånn så det blir full... Gjør du business av det? - Ja, eller... - Han Simre gjør det. Du kjenner jo til Hans Zimmer, han filmmusikkomponisten. Ja, ja, selvfølgelig. Ja, ja, det er ikke alle, jeg har masse gjester, jeg tenker sånn, nå vet jeg hvem han sier det, men det er ikke alle som... For det var alltid det man hadde lyst til å sample når jeg var ung, husker jeg. Ja, ja, og det er jo det som er mest forbudt å sample, det er jo filmmusikk. Da er det jo bankarott igjen. Men han har jo virkelig støvsugd markedet for filmmusikkomponister og produsenter. For han har jo sånn eget firma som han startet på, der er det på en måte, han har jo alle. Ja. Fortsett fra de absolutt største, som er jo selvfølgelig for seg selv, men han har jo da nesten sånne der et sånt produksjonsunivers hvor han har bare, jeg tror han bare får inn prosjekter, plukker de beste til seg selv og liksom til de restasjonene han jobber med, og så er det bare spre jobbene ned på liksom toppkomponister da, sånn Rami Javadi som er i Game of Thrones og liksom alle de der, det er haug med kjente folk som er i systemet der da Men hva er det, en platkontrakt han har med det, eller er det en publishing avtale, eller? Veldig godt spørsmål jeg har ikke peiling. Jeg tipper om kanskje det er en blanding av lønn og provisjon og jeg vet ikke, bare å få fete prosjekter og bare å være under hans vinge, tror jeg på en måte også. Ja, det er jo sånn det fungerer. Sånn er det jo i musikkbransjen også. Er du veldig inn i musikk? Nei. Hva skal vi si? Sånn er det jo i musikkbransjen også, at hvis du har et navn så får du ting veldig mye mer gratis. Fordi hvis du jobber, det kan være en påstand, men jeg har hørt av mange, at i USA så tror jeg det er viktig så er det så at du kommer som en artist og så har du En produsent som er litt ukjent, låten er jævlig kul. Og så kommer det en som er kanskje ikke så kul, men det er en kjent produsent. Da er jeg redd for at hvis jeg går med den litt ukjente produsenten, og låten gjør det dårlig, da ligger det på meg. Men hvis jeg plukker den der, så er det Max Martin. Så er det liksom, Max Martin hadde ikke dagen sin, eller du gjorde riktig valget, du valgte Max Martin. Selv om De har valgt ham på masse prosjekter tidligere. Og det er jo litt... Men han har jo også sånn... De bygger jo sånn nedover Max Martin og Wolf Cousins, og han har jo på en måte masse folk som lager seg en sånn camp nesten. Jeg tror jo at det kan fungere kjempebra. Det er jo litt samme måte som Nora med en... Ja, det virker jo så for flere og flere sånne managements, og de som også driver management og label, altså ofte har husprodusenter, som tar, altså du kan ikke drive og hyre inn folk hele tiden, for det blir jo så jævla dyrt, så har du kanskje noen på lønnen som du hele tiden kan utvikle ideer med, skisser, bare sende en artist rett i studio og sitte klare, og så får de jobbe litt med egne prosjekter og litt sånn... Hvem er det? Men jeg tror liksom, sånn er jo labels på en måte har jo på mange måter fungert. Liksom mange sånne der independent labels som har gjort det bra har jo ofte hatt noen husprodusenter, sant? Og så har de kommet opp sånn, er det jo ja, hvis du ser på gamle labels så er det ofte liksom noen produsenter som er i bunnen der og på en måte får frem sangene. Ja, jeg tror det er du skaper kanskje litt ditt eget univers også da og når du har hatt sånne i hvert fall sånne i rap men også sikkert litt sånn med sikkert sånne house labels og sånne som har hatt liksom sånn sound så må du på en måte prøve å ikke bli helt for likt heller men ja ja Jeg husker det var en sånn tid på 2000-tallet, sluttet av 2000-tallet og litt på 2010-tallet at det var veldig viktig for hiphopmusikk og R&B hvem låten var produsert av. Det stod jo i parentesen på MP3-filen. Det var nesten det andre ting du sa. Artisten har produsert av den. Det er jævlig viktig hvem som har produsert av den. Det er ikke så mye fokus på det nå. Nå er det tilbake til å finne ut hvem som har gjort det. Ja. Nå har de jo litt mer sånn, det hadde de kanskje da, men litt sånn tags og sånn i sangene, men det står ikke på samme måte. På SoundCloud har de brukt litt mer vanlig, men kanskje man skulle gjort det på neste prosjekt på Spotify, så skriver du Produce by ved siden av. Produsenten er liksom synes de ofte kan være veldig neglisjerte i sammenhengen av suksess. Hvis du ser Max Martin, hvor lenge har han holdt på nå? 20 år? Katy Perry, Backstreet Boys, The Weeknd, det er liksom... Ace of Base. Han har bare svært i gamet i 30 år, og så greide å fornye seg. Det er det som er så trøyt. Det stopper ikke med nummer 1 litt selv. Det er... Vi snakket litt med David Eriksen om det når han var på besøk her. Med gamle produsenter og på en måte, og hele den pakka der at det var mye mer sånn der, det var mye mer erverdig greie for at produsenten var liksom, jeg hadde mye mer eierskap og på en måte var det sånn der, man scoutet etter, man hadde prosjekt og så lette man etter en produsent som, hvem er verdig til å ta denne albumjobben? Eller 70% av dette albumet, må vi ha hvilken prosent? Ok, vi setter opp disse kandidatene og sånn. Litt sånn type arbeid da. Jeg vet ikke om det er like mye av det nå. Jeg tror jo. Jeg jobber jo litt sånn... Jobber man ikke med på voldhudet nå? Sånn at man bare jobber med masse folk, og så har man 40 låter, og så destillerer man dem? Ja, det tror jeg. Jeg tror det er kanskje mer normalt. Og så er det jo noen som bare... Produsenter som bare lager samples. De lager det jobben de gjør, og så sender de samplene videre til noen, og så er det noen som bare lager trommer. Sånn at det bare... - Det er såpass spesialisert? - Ja, såpass spesialisert og gjør det bra. Veldig bra. Det merker jeg med samarbeid med produsenter og artister i London. Det er noen produsenter som kan gjøre alt, men av og til kan det være sånn at... Så spør man hvem som har gjort hva på denne låten, eller siden det er så mange navn, så sier de: "Jeg har lagd samplet. Det er det jeg har gjort på denne låten." Og så er det noen som har bare hatt hummene, sant? Ja. Det er jo helt sinnssykt å se, bare sånn at jeg skjønte litt på å snakke med han Andreas Schiller om det, og de låtene han har vært med på med Robin Schulz og sånn, og veldig mange av de her, spesielt sånne der produsentartistene, før var de bare produsenter og hadde aldri noen sitt på trykk, eller så kalte de det i hvert fall for DJ et eller annet. Men nå er det sånn at Robin Schulz og det låtet, det virker som mange av de er jo Har kanskje bare ikke aldri produsert noe særlig i sitt liv. Du ser bare sånn at i kreditfeltet er det kanskje 20 personer som har lyttet innom låta. Det er akkurat som om de bare sender den rundt omkring i verden, og så nå legger de på et vers hvor alle får kredit, og så må det sikkert være en helvete runde for å få det der til å alle skal ha en prosent eller to hver, eller hvordan det fungerer. Ja, det skjer jo litt. Det er ganske mange, på sånn elm walk og sånn også, så er det ganske store lister av Det virker som med alle bidragstider, så lenge de får en kutt på mange forskjellige ting, og jeg liker litt denne tankegangen der at du på en måte kutter lite i mange prosjekter, og har mange, det er jo ikke så avhengig av hvordan låtene går, så du har en jevn inntektsstrøm, for det er så mange låter som bare akkumulerer som et trykk av royalties. I stedet for å sette på tre prosjekter, så feiler de tre. Null royalties. Jeg er enig i det, og det kan være at du gjør litt her og der, og i stedet for at du har 100% på en låt, så har du 25 på fire låter. Jeg synes det... Hvis du jobber med et album, og jobber med et konseptalbum, så har du jo på en måte mange låter. Det er jo ikke bare royalties, du får jo også honorar for å jobbe med det, og du jobber gjerne med det over tid. Det er mye mer tidkrevende enn å gjøre en låt, det å bygge et album, for du må utforske mye mer. Men ja, jeg er enig, og hvis du ser på prosjektene med Når vi har i få unge forhold, så er det ganske mange involvert i en del av de låtene der også. Vil ikke du anbefale, nå vet jeg ikke ordningene på det, når man hukker opp med en produsent, så er det ofte honorarer de vil ha betalt for den jobben de gjør, og så går de videre og gjør neste. Vil ikke du være enig i at hvis man har mulighet til det, økonomien til det, vil du ikke heller droppe av honorarer og bare kjørt mest mulig royalties i alle prosjekter du gjør? Det er et vanskelig spørsmål. Fordi du må jo gjøre regnestykke. Hvis du har honoraret, så må du tenke hvor mye må jeg egentlig strime for at det er her. Og det er jo en sånn balanse. For meg så... Så fremtøyksnatt, det som ligger i ligningen, det jeg sier er at hvis du ikke trenger de pengene akkurat der og da, og så... - Jeg ser på dette litt som en DJ-jobber. Jeg har blitt spurt i alle hvorfor ikke jeg gjør mer DJ-jobber og reiser rundt og spiller og bare casher inn. Men for meg med mindre, det er sånn snakket om summers på en måte er helt avsindig. - Hva er det da? - Det er bare 50 000. For hvis du står for 1-2 timer og får 50 000, da tenker jeg at det er en avsindig sum i forhold til arbeidsinnsatsen. Så på en måte det merker du. du merker at kontoen blir litt tjukkere av det. Men hvis du gjør en DJ-jobb i Ålesund for 5000 kroner, og må overnatte på hotell der, og har du unge, sur familie hjemme, og liksom bare sånn 5000 kroner for å spille på masse hyggelige drita folk, liksom. Og så bare sånn, ok, men hva... De 5000 kroner kan ikke bli noe mer enn de 5000 du får. Det er en cash sum. Men hvis du heller hadde lagt tiden inn i et låtprosjekt med royalties, så tenker jeg at du får ikke de 5000 kroner, men du vil kunne generere passiv inntekt av det i en uoversikt. Hva er det da? U... Hva heter det når du liksom uover skuelig fremtid? Det er jo det på en måte, hvis man kan styre unna cash, vil jeg i hvert fall, jeg har rådet veldig mange til å ta royalties pakka og heller sikte mer og mer mot en passiv inntekt, for på et visst nivå, hvis du kjører den der over veldig lang tid, så tror jeg at du vil få mye romsligere og mer automatisk økonomi som vil gi deg mye større frihet da. Ja. Tror jeg da. Ja, det er jo en form for pensjon også. Du har noen aksjer som ligger der kjempelenge. Tenker du noe, faen, nå fucker du opp hele honorarmodellen til Norablet? Nei, nei, det er ikke det. Og det handler jo litt om hvilken situasjon du er i som produsent også, sant? Skal du sitte og vente, sitte og se på klokka og vente, og så må du kanskje slutte å produsere da, fordi at du sitter og venter på de her royaltiesene dine, sant? Du Jeg tror mange lever fra hånd til munn nå da. Både det at de trenger penger til enten husleie eller på at det er digg å bare bli ferdig med det prosjektet. Tror jeg mange tenker at, og samtidig tror jeg mange tenker sånn, det er bare sånn det er. Jeg får penger for det. Det er ikke noen andre måter. Jeg bare gjør som jeg blir fortalt å gjøre. Ja. Jo. Jeg tror det er viktig med royalties nå, at nå har det blitt mye bedre, men det har jo vært sånn der, ja, du kan få royalties, og så har du ikke noe, sånn var det i hvert fall noe mest, jeg har alltid vært del av låter som har gjort det jævlig bra, hvor det skjedde liksom, ja, vi var enige om en royalty da, men jeg har ikke sett det, og jeg har ikke spurt ut det, det er sant, men det her var liksom før noe av kollektivet og sånn da, men Nå tror jeg det er bedre, men det er viktig å passe på det. Du må gjennom en egen øvelse bare for å se hvor er det de royaltiesene kommer fra. Er det av artisten? Er det x antall prosent fra artisten? Er det ytter distribusjonsutgifter? Er det liksom... Har du fått noen forskudd? Skal det recope? Skal det ikke recope? Det er jo en egen smørje. Det er så hvis du ikke kan forstå det heller helt å anbefale hvis du skal lande noen deals på de tingene der så må du på en måte forstå det. Hvis ikke må du ta penger som du føler virkelig er verdt det da. Ja. Ja, nøkkelen er å finne ekvivalenten til honoraret i form av royalties, og få den motsatte part til å gå med på at hva er verdien av at jeg dropper det honoraret på 50 000 kroner eller 100 000? Hva vil du tilsvare det i royalties i en sånn fornuftig konvertering? For meg ser jeg både med produsenten Du kan se hvor mye det er i låtene, streamet som de har produsert over den siste tiden. Så er det jo også eksklusivitet kan ha en ting å si på det. Liksom at denne produsenten også tilfører noen lager bare beats, men denne her hjelper å skrive, er syk på vokalprodusering, kan mikse, så det er mange forskjellige verdier inni det. Men det er jo også... Det finnes jo også folk som ikke vil gi fra seg royalties. Ja, absolutt. Når det kommer til remixing og sånn, så er det jo en liten bransjestandard at du kan være drit og dra. Det er liksom honorar eller stikk til helvete. Hvis ikke du greier faktisk å være knaller på en forhandlingsrunde. For det ligger jo litt i det gamle aspektet og gamle modellen også, at Før så var det jo, musikk solgte jo ikke og dro ikke inn penger i evigheten. Nå drar jo musikk inn penger, bokstavlig talt, inn i evigheten, for musikken er der og streamer hver eneste dag til du kommer til å dø, og kanskje til og med etter at du dør, så tikker det inn noen øre og kroner her og der, og det gjorde det ikke før, og da var det mye mer naturlig med noen rar greier. Når prosjektet døde, så var det ikke noe mer penger, så det var ikke noe mer å hente på royalty-sida. I forhold til det er nå, så er det jo kjempegunstig å sitte på Jeg skulle tenke superlangt fram i tid. Tenk deg hvis du er en produsent som har sikret, som bare droppet av noen rarer og fått en passiv inntekt, og det trenger ikke være store summene, men det er på en måte en publishingpakke, eller du eier passiv inntekt i prosenter som du kan gå og føre videre til neste generasjon, som barna dine kan høste penger av som dine rettighetsholdere når du er død. Så kan du ligge der og bare spinne penger til fremtidige generasjoner. Ja, jeg synes jo det er Veldig smart. Og hvis du klarer liksom, det kan jo være en investisjon, men du vet egentlig ikke, du har barn på vei da. Og du vet at du kan selge 20 låter til 50 000 i løpet av et år, og så kan du kjøpe en leilighet som dere kan bo i, og som barna ditt kan arbeide. Kanskje det er til og med en bedre investering enn å ta de royaltiesene, ikke jeg vet. Kona skal ha den der jævlig dyre barnehagen. Det er ikke en investering. Eller det er en investering den tiden, men det er ikke en investering. Barnet får jo hjem for den å ligge oppi der, men den kan ta med seg ikke videre når det er voksen. Men det er ro i heimen, det er jo investeringen seg selv, så må du ikke kjimse av det der. Nei, det er ganske rolig og fint hjemme hos meg. Tenk deg hvis noen kone sier at hun har lyst på den tingen fordi det er det beste for barna, så sier jeg, ja, men er det ikke mye bedre at jeg tar en 10% royalty og så får vi sånn 100 kroner i året på det her i 20 år fremmed tid? Hva er det du snakker om? Ta de 2000 kronene, idiot. Jeg vet ikke, jeg går ikke så inn i... Så detaljestyrt inni det. Men med samboa, men. Nei, det er godt å høre. Hver eneste deal ringer og bare, hei baby, hva tror du om den der? Men det som har skjedd med produsenterrollen, som vi først er inne på der, er jo at de har fått... Et litt nytt lys, og de har fått en egen pris. Jeg tenkte det var en bra anledning til å pense inn på Spellemannprisen, som har nettopp vært... Nå har jo produsenter fått priser, og de er litt mer eksponerte enn de var før. Kan man jo si, jeg lurer på om det var det faktisk... Var det Stargate som gjorde at man begynte å stille seg? Og kanskje han der i Cashmercat som bare sånn, kanskje vi må ha en produsentpris? For de fant liksom ingen andre måter å hedre de på. De er sånn bøtta ut millioner av streams og salg og er liksom de mest suksessfulle folkene vi har der borte. Og så har vi ikke noen priser å gi dem. Så det var sånn, ja. Jeg tror litt det er sånn. Jeg tror det er verdt det, men de på en måte føler virkelig at løftet er opp da. De har jo hatt mye betydning for, tror jeg, hvordan man ser på produsentlåtskriver i Norge og i bransjen. Jeg føler enda en lang vei å gå. Låtskriver føler jo enda en lang vei å... For de å gå, det er vanskelig. Jeg har tenkt på en låtskriver, hvor vanskelig det er å overleve. Det må vi bare si, fordi låtskriver lever jo nesten bare av såkalt låtskriverandeler, altså publishing. Og det er jo da i alle tilfeller nesten sånn at da kommer jo inntekten, hvor lenge er det? Et år etter liksom? Nå tog noe sammen din fra forskjellige hold. Ja, så det er litt forskjellig noen ting som går ut mer kontinuerlig og noen går ut litt sjeldenere. Det er vel fire ganger i år du får. Du får jo fra Spotify også, men liksom andelen ut fra Spotify på liksom låtskriverrettighetene versus liksom Yamasa-rettighetene er jo ekstrem da. Så Jeg synes det er snabbt tid å gi låtskrivere royalties direkte fra artisten eller labelet. Jeg synes produsentene har investert mye utstyr, og at man får til den innspillingen. Men visse låtskrivere også. Jeg mener at det er... Den der, å holde seg enda utenfor, så viktig jeg forstår det sikkert, de aller største kan sikkert mase seg til det, men man ønsker å gjøre en forskjell da. Det var den min merkeligste første opplevelsen, som vi inni skal kalle musikkbransjen, eller på en måte hvordan det fungerte, da du var 18-19 år gammel og drev å pumpe av transmusikk på litt sånn norske labels og sånt, og da var det sånn, Da var det ofte gjerne en sånn covering av alt mulig slags greier. Men da var jeg sånn, hæ? Da var jeg så sjokkert og bare sånn, kan man bare ta noen andre sin låt og spille det inn på nytt med Cubase og MIDI og bare kopiere alle tingene og bare synge på nytt eventuelt vokalen, og så er det Og så kan vi tjene alle pengene i helmetegn, fordi den der låtskriverandelen, for de som har gitt ut låter som de har skrevet også selv, ser jo veldig på en måte liksom, hvis du eier 100% av det som er Mastern som da er liksom på en måte, hva skal vi si, for det gjør det litt enklere, sånn MP3-filen eller Wifi-filen, CD-en da. Innspillingen. Innspillingen. Mens det andre er jo på en måte teksten og komposisjonen og notene. Og det er jo to forskjellige ting, og den sistnemte drar jo nesten ikke inn penger i det hele tatt, i forhold til den som for eksempel gir ut en coverlåt da. Og da var det sånn, her får vi nesten alle pengene. Jeg tenkte det var nesten sånn skam da. Ja. Det er fordi at de har jo stått mye hardere denne Men labelsiden da, enn publishingsiden, har vel kanskje vært bedre samlet til å på en måte, vi skal ha det her, hvis vi ikke kan glemme å ha noen av sangene våre ut der. De må jo gå inn og si det for å få de avtalene som labelsen har der. Som jeg mener, jeg er ikke ferig at labelsen har det, men det burde også vært mer til låtskriverne da. I hvert fall når du ser... hvilken påvirkning de har på det er jo mye mer langvarig og kan jo ofte ha mye mer låter ute samtidig og sånn. Jeg kommer over det sånn uttrykket Most Favoured Nation MFN i forbindelse med synking av musikk det vil si at da er det jo for eksempel en tv-serie har lyst på en låt og da fester du liksom låten til bildet i tv-serien da må du få en egen tilatelse fra artisten og sånt og da Da er det en sånn der, hvis du har en MFN-deal, Most Favourite Nation, tror jeg det heter, da er det sånn at da får de som har spilt din låta og de som har skrevet låta akkurat like mye penger i den dealen. Mens i alle andre sammenhenger så er det nesten sånn, han André Lindahl som var inne med podcasten her for en god stund siden, han har jo skrevet den der... Justin Bieber-låta As Long As You Love Me. Og der er den tono eller den publishing-inntekten, låtskriveinntekten han har fra låta, er så hysterisk liten i forhold til hvor svær den låta er. At det er bare sånn, er det mulig? Fikk du vite hvor mange prosent han hadde på det? Nei, men jeg tror det er en sånn substansiell... vil jeg tro. Sånn at det burde blitt bra med penger ut av det. For du skal jo ikke ha mange prosent på så stor låt for egentlig å dra inn mye penger. Jeg har jo ikke hatt så stor låt, men det blir jo publishingpenger etter hvert, men du må jo ha mange låter som har gjort det bra for å... Eller at du har en stor hit i utlandet, men det er jo en grunn til at Stargate solgte liksom, jeg vet ikke om de bare til og med lisensierte ut katalogen sin for 500 millioner eller noe sånt. Ja, det var det. En halv milliard. Og da får de de tilbake etter 25 år, tror jeg, eller 30 år. Så da er det jo noen som bare ser verdien. Det sier jo på en måte at det er jo jævlig mye penger i den låtskrive-publishing-biten, men hvor blir det penger? Det er sånn Det er jo litt paradoks, men jeg kan ikke forklare det. Men hvis det er så mange som klager på at publishing-inntektene er så lave, så er jo da på en måte verdien av hele publishingkatalogen til Stargate har vært en halv milliard på 30 år, det vil si at det er et selskap der ute som kan greie å tjene mer penger enn en halv milliard på 30 år på de rettighetene. Så må du jo, vet ikke om det er å selge til tv-serier og filmer, om det er der kjønken kommer inn, eller hva faen er. Du tenker de låtene der speles jo over hele verden, og jeg tror også at Man vil kunne få mer og mer penger ut av publishing, med borgmenn-teknologien, at den klarer å fange opp, her spilles det musikk, det skal du betale for, i kanskje territorier hvor du ikke har gjort det tidligere også. Og hvis du har Hits som de har, hits som på en måte speles om 20 år og så tror jeg det kan være en god del penger der, men det er jo også selvfølgelig som du sier, til tv-serier, til reklame, de tingene der. Det kan være veldig gode penger de. Det er jo litt sånn sjukt at en låtskriverprisen i enhver prisutdeling, altså det er jo låtskriver for hva som helst da. Det kan være hva som helst. Det er jo ganske svære grupper. Det er jo like mange låtskrivere som det er låter, liksom. Omtrent, det er jo artister. Ja, du... Men hvis du skulle begynt å... Ja, låtskriver, urban, låtskriver... Ja, men jeg tror du må dele opp urban før du deler opp låtskriver. Hahaha. Nei, ja, det er jo veldig stort, men de har jo på en måte låtskriver, og de har tekstforfatter, de har komponist, de har produsent, sant? Og alle de her er jo ting som Jeg tror folk blander litt også da. For å si det sånn rett ut, jeg er ganske sikker på at folk driter jo i det. Folk er jo ikke så veldig opptatt av det her. Altså med priser og sånt, de synes jo det er gøy. Det er jo bra seertall på spillemann, men folk flest driter jo, og ingen husker jo hvem som vant i fjor og så videre. Men det jeg lurer på, du kjenner jo masse artister, produsenter, låtskrivere. Hvor viktig er priser for Jeg tror liksom... Hvor hengt høy? Det er sånn det er merkelig, fordi jeg har begynt å... Med artistene begynte jeg å skrive ned. Jeg kommer til poenget. Jeg begynte å skrive ned, prøver å skrive ned i starten, hva er det man har lyst til å oppnå? Og da skriver man liksom... Jeg har lyst til å selge ut Spektrum, eller... Jeg vil ha en låt på topp 50 i Sverige, og så kan det være mindre ting også. Det kan være bare å være mer glad eller gå ned i vekt. Det kan være så enkle ting som det, og så i slutten av året ser man hva det er man har gjort. Men oftevis grunnen til at man starter med den øvelsen er fordi at man står kanskje i slutten av året, og så har du klart alle tingene. Og så er det den siste lille tingen du egentlig har litt lyst til, og så går det som du ønsker. Ja. Og så føles bare alt dritt, sant? Det er den balansen, det å klare å se ting i et større perspektiv. Og jeg kan jo merke det på meg selv, at når jeg går inn og ser hvor mange som hører på musikken til artistene som jeg jobber med, når jeg ser hvor mange som er på konsertene, hvor mange som liksom ting de skriver til de, og sånn som det er, så er jo det... mye viktigere, fordi det er jo mye mer, og det er jo noe som liksom, at det er mange mer stemmer da. Men så kan man jo selvfølgelig føle at det er urettferdig, man blir litt bitter, og så går det jo over igjen. Men ja, jeg tror at jeg er en av de som er liksom mindre Jeg blir ikke så... Man har lyst å forstå at som artist er noe du har, og fra det liten jeg var, tenkte jeg at spillet må skytte helt. Og så føler jeg kanskje at man må... Pass på at jeg olegger meg rett. At det virkelig føles... Jeg føler ikke at det føles like stor som når jeg er liten, når jeg er voksen og er en del av bransjen. Men jeg har jo lyst til å vinne. Sånn er det jo med alt. Er det fordi det er bra på business? Eller bare fordi du har lyst til at artisterne skal bli glad? Ja, for det er jo det jeg prøver. Business har sikkert litt å si, for når du går og... Ja, men hvis det står i et presseskrive, eller jeg vet ikke om folk bryr seg egentlig, jeg sitter ikke på den enden av bordet, eller om du... Du får jo pressoppslag da. Ja, pressoppslag, men hvor mange av fansene til de artisterne jeg jobber med leser VG, lese Dagblad, jeg vet ikke. Liksom med effekten av å være på store TV-program, når jeg går på Spotify etterpå, så ser jeg nesten ingen foran. Det kan jo være fordi at artisten kanskje ikke At folk ikke synes det er kult nok, eller at den levererer nok, men jeg føler jo ikke det. Jeg tenker at, oi shit, det her var en jævlig bra performer, men så ser man ikke en stor effekt av det. Hva kommer egentlig ut av en prisutdeling? Det er jo på en måte en ære. Det er jo tenkt å, når du får barn, så ... Ja, anerkjennelse. Ja, anerkjennelse. Og det å på en måte bli at flinke folk bedømmer ditt som det beste som var, det er på en måte en litt annen pris også. Streams og antall streams og spiller man er jo ikke det samme. Det er noe Jeg tenker liksom spillemann, det er det beste av det beste. Det mest, jeg sier at innenfor en sjeng, det mest originale, men samtidig veldig høy kvalitet, kanskje du skal utfordre litt, skal teksten være bra, produksjonen må være bra, kanskje om man har et konsept, så er det jo på en måte med i en vurdering. Og så skal det være de beste i landet egentlig, som jeg mener. å sitte og bedømme, og hvem er det? Det er jo umulig. Vi kjenner de samme folka, og det er ikke de beste folka som sitter i de juryene. Ja, men altså, ærlig talt, men så tenker du på hvor absurd en prisutdeling er da. Så tenker man på en måte at dette er en pris som man får av sine likemenn, eller på en måte sånn peers, eller sånn der, men det er jo ikke det. Det sitter veldig mange gode folk inni der også. Det gjør det helt klart, men altså på en måte en... må huske at både når man vinner en pris, så er det bestemt av en hånd, altså bokstavlig talt en håndfull menneske, som har bestemt seg og godt laget et konsensus her imellom. Og så for meg var det sånn der, ok, det er en hyggelig pris, som en gjeng med journalister, eller eksperter, eller på en måte noen hviter innenfor det, hvis det er en mediepris. Det er en liten gruppe mennesker som har sortert, vurdert og tenkt, også på en måte... det er liksom det er substansen i den prisen du får kontra da hvis du faktisk vinner noe som hele landet har vært med å stemme på som jo på en måte alltid har vært en annen rangs jeg vet ikke om det er bare noe jeg tenker at det er en sms-konkurranse det er mye jevere å vinne kuraterte priser hvis det plutselig er en låt som alle synser og alle som har peiling i gåsøynene synes er en korn i sang som vinner den, så blir det liksom, da betyr ikke den noe. Men hvis det er den fantastiske sangen, der er jo streamsene igjen som er mer på bølgelengde enn den prisutdelingen. Men jeg tror jo, hvis du går til... det er en veldig høytengende pris, tenker jeg, egentlig, fordi hvis du går til hvem som helst, i hvert fall, jeg vet ikke om det er kids i dag, men hvilken som helst voksen person, foreldre, vi hadde vunnet spill, mann. Det er liksom... Ja, det er skikkelig, så du har jo kanskje, for noen, så er det Du får en anerkjennelse hos folk du kanskje egentlig ikke ville fått en annen. Da jeg førsteplass på Spotify, så kan foreldrene være sånn, Spotify, hva er det for noe? Og så spiller man. Åh, spiller man. Og derfor gir det jo det også. Hvis du tenker at dine foreldre, og du selv også, og jeg er vokst opp med, jeg tenker at det er veldig høyt hengende. Men Men når man... litt dypere, så er det kanskje en litt annen syn. Men det er jo helt absurd. Hvis man bare går litt et lite steg utenfor hele prisutdelingskonseptet. Jeg er jo, som du hører, det skinner jo veldig gjennom, men jeg er jo verdens... Nei, jeg må faktisk bare overlate ordet til deg her, før jeg får snakke med alt du kan si. Men jeg synes det er noe veldig absurd med prisutdelingskonseptet. Det er jo... Det er jo nettopp det som du touchet innom på en måte, at du kan ha en million følgere, altså av fans, og stappfølgekonserter og sålt musikk. Du kan få kjærlighetsbrev, selvmordsbrev, folk som har hatt psykisk problemer og kommet ut. Altså hele pakka da, bare folk som fikk det bare elsker musikken din, gir deg direkte, altså du har alt du kan drømme om som artist, men mangler den her, som jeg mistenker er en slags sykdom hos alt for mange artister, at de mangler anerkjennelsen fra visse peers og kollegaer, som nå gjerne de kanskje har sett opp til, eller som på en måte er en journalist, eller på en måte bare, bare ta det som et absolutt eksempel på at Kygo, med mindre det bare var kødding og trolling, men jeg vet ikke, men det er på en måte når han reagerte, om det var på Twitter eller på et eller annet intervju, at VG alltid skulle slakte han. Så tydeligvis gir han jo uttrykk for at det plager en litt, hvorfor skal de alltid slakte meg? I stedet for bare sånn... VG er her, og du kan ikke se VG fra der du står engang. - De vil at du skal bite på sånn at de kan skrive om deg. - Ja, de har talt seg til engelske og bare de blir nevnt. Det er sånn med Carp også, så har jeg hørt sånne som har reagert på anmeldelser som de har fått fordi de har fått en 4 eller 3. og det går nesten så inn på dem at enkelte instanser mediehus eller bare en anmelder mener noe om det de driver med tross alt suksess de har hatt så lar de påvirke seg så utrolig av det og det er det greiene der skjønner ikke jeg men da jeg føler nesten det er sånn det må jo finnes en lampa om for studiet for akkurat det da Eller kanskje man skulle sendt inn til de som studerer psykologi og skrive en masteroppgave på det, fordi det er veldig vanlig, tror jeg. Jeg tror det er mer folk som føler på det enn det er folk som ikke føler på det, for å si det sånn. M&M er bokstavelig talt opp og tok opp alt det kritiker-hate og alt det der i det siste albumet sitter. Så nevner han jo hva som dette her går i. Han bruker det tilbake. «Bare se hva jeg fikk til uten hjelp fra noen.» Det er bare så mange eksempler på det. Man skulle tro på at de var usårebare for journalistikk og ekspertise og ekspertmeninger. Jeg ville blitt mye mer såret hvis fansen forlåt meg hvis jeg var en stor artist. Hvem er ditt ... følge av med det. Jeg synes det er interessant, for meg er det ofte referanser, antall referanser er veldig med å definere hvor god du er til å anmelde musikk, eller beskrive musikk, at du har et stort, i hvert fall om det trenger ikke være om all musikk, men si at du skal skrive om elektronisk musikk, så bør du ha Hårdt alt, sånn at du ikke liksom, ja, men dette her inspirerte det, og så er det egentlig liksom, så finner du, ja, men det er jo ikke det, det er jo fra det her som er ti år tilbake, men det er jo ikke du hårdt, sant? Jeg har aldri vært så veldig opptatt av musikkjournalistikk, da. Jeg er mer sånn der, hvis artister ikke liksom på en måte er lei av å få liksom dårlige anmeldelser, eller at anmelderen er for dårlig, at nivået er for dårlig, sånn slik på en måte, da må de jo også slutte å poste når de får femmer og seksere i sosiale medier. Det er liksom det første jeg ser, å, gratulerer, nylig en femmer fra han vikaren i Aftenposten som trillet tærning der. Supert liksom, bare sånn, å, endelig gratulerer, bare, å, enda en femmer. Ja, det var fra han der 20-åringen som var vikar i VG fordi alle andre var på ferie og sånt. Sånn er det. Men det er sånn der, da må man slutte med det også. Og jeg går jo helt tilbake på hvorfor før anmeldte man musikk, fordi man skulle spare penger og tid på å kjøpe et CD-produkt, det var en stor investering, nå er det sånn. Det er min mening om at filmanmeldelsen har fortsatt litt større verdi i og med at det er greit å vite litt. En pekepinn på hvor cirka står det du skal bruke to timer og 400 kroner på. Mens med musikk er det en terske for å sjekke ut skjernen og så lav, og så er det så ekstremt subjektivt når det kommer til musikk. Derfor er det bare sånn ... Den biten der må liksom bare fase ut av seg selv, tror jeg. Men hvis artister også skal være sur for dårlige ting, så må de også slutte å bruke anmeldergreiene som en mulighet for et oppslag. Det er noen som bare, artister som tørster et eksponert hele tiden. Men hvis de blir veldig sure for de dårlige, og glad for de store, så må du vise liksom følelsen i seg da, yes, endelig fikk jeg faen, ja, ja. Men for meg så, jeg ble jo lese liksom anmeldelsene når de kom ut, men for meg så er det ikke liksom tæning, kaste, det er kanskje litt mer, det jeg synes er spennende å se, hvor mye har de forstått, sant? Med liksom Arefs siste, så er det liksom... Men leser du ikke hvem som har skrevet det før du setter i gang? Jo, det kan jeg, jeg får med hvem som har skrevet, og det finnes mange som jeg synes skriver bra, og som jeg ikke nødvendigvis gir ternekastet igjen i, men liksom, det kan være interessant å se hvordan de ser på produkten da, fordi at du sitter ja nå med det så ekstremt tett på, og at av og til så kan jeg, ja, men kanskje det er noe spennende der, men når du leser, liksom, nå var det med Arif sitt, hvor liksom en journalist i en stor norsk avis, liksom, helt åpenbart ikke forstår hva teksten handler om, så tenker du litt sånn, ok, men... Da har du ikke så lyst til å sjekke ut en anmeldelse av den personen tidligere, fordi at du tenker jo, ja, men den forstår jo ikke engang det den hører på, sant? Ja. Hvorfor skal jeg da sjekke ut? Men det finnes jo også liksom, det finnes en, eller som jeg synes er veldig interessant, Martin Bjørn, han har vel ikke så veldig fine, han har en helt greie ternekast, men han synes det er veldig interessant, og leser jo sånn veldig, ja, Han har mye referanse han også. Det er klart at det er okvalitetsnivå mellom journalistene, hvem som kan skrive bra og hvem som på en måte kanskje burde drepe noe annet. Alt i alt så er det jo liksom det er Man ilegger den ene enkelt opplevelsen for mye, tenker jeg, tyngde. Det er litt sånn roten til prisutdelinger med små djurer. Det er litt det samme at man tillegger for mye affeksjon, blir det riktig ord å bruke på? Ja. at man kan med fordel styre unna det greiene der. Hvis du er kunstner og artist og har et publikum som liker deg og som du liker det du driver med, så er det på en måte sånn, styre unna det der vil jo ha vært den beste øvelsen på både godt og vondt. For det er liksom, hva skal du med det? Det er jo et springbrett for folk da. Ja, men da må du også være med på leken og ta stilling til det dårligste, på en måte det absurde tinget. Hvis du hadde slått opp et album det året, hadde ikke du meldt deg på å spille med den? - Nei, det ville jeg aldri gjort. Jeg ville ikke tatt mot et pris heller. Lett å si når du ikke har vunnet noe, men det er jo... Det er jo et prinsipp da. Jeg ville jo aldri gått opp og tatt mot... For det blir sånn at det blir litt selvmotsviktig, i hvert fall mot mitt prinsipp når det kommer til det. Det er ikke derfor det er sånn at det er en podcastpris. Det var en eller annen syk årsak, så jeg har lyst til å nominere det greiene her. Det kommer jo å lurt å skje. Men uansett, hvis det skulle vinne repris, så er det ikke derfor jeg har på en måte ingen... Det er ikke noe i den retningen av anerkjennelse, i den pris-universet, eller den juren som synes det er fint og kult. Det er ingenting i den veien jeg er interessert i å bruke tid på, og energi på. Så kommer stafarsen i tillegg, som er enda lag på det. Men føler du at du er en person som trenger anerkjennelse? Bare sånn ... Jeg trenger å drive med det, kanskje litt med alder også. Jeg tror man er mye mer primet for det når det er i 20-årene. Jeg var jo selv også helt av menneske i 20-årene, selvfølgelig. Det var mye mer eksponeringskåt å ville få til det ene og det andre. Testosterone, vet du. Ja, ja. Men du blir jo på en måte, i den alderen jeg er nå, så er det på en måte mye mer sånn, mye viktigere for meg å drive med noe jeg liker som treffer få veldig godt. Som gir meg en passion. Hele den greia her er jo som jeg har sagt hundre ganger før at dette her er et sted hvor jeg prøver å bli smartere og snakke med folk som kanskje ikke får tak i på andre måter. Eller som jeg kan ha faktisk to-tre timers uavbrutt samtale med. Ofte er det du kan ha det med folk. Og hvis andre mennesker synes det er interessant å høre på så gjerne bli med. Det er jo på en måte om Jeg har ingen ambisjon på at dette skal bli en podcast toppliste på en måte. Det er bare biprodukt hvis det blir populært liksom, så ok. Det er sånn ideene man starter før det, eller jeg kunne ikke dreie meg ideer som jeg ikke trodde på eller ikke syntes var gøy på en måte. Sånn er det med, ja. Hvis man er ambitiøs på det, så går det helt andre retninger enn å skreddesky tilbud eller prosjekter til. Man må finne ut hva lytterne har lyst til å høre, og man må finne ut hva de liker, og bare skru det til. Da går jeg på kompromiss med mitt eget prosjekt. Det er jo... Jeg liker på en måte at en samtale og at det er variasjon mellom gjestene. Noen ganger er det en helt ekstremt sær gjest. Noen ganger leverer ikke gjesten. Noen ganger har du helt sinnssyke gjester. Du får et spennvidde på samtalen som bare er sånn Du kan få det helt fantastiske ting, og du kan få helt elendige ting. Og det er på en måte den spennvidden der, synes jeg er mye mer interessant enn på en måte å ha en play, en safe, bare gå for B og A-kjendiser, imitere artister og bare gamle venner og bare sitte her og gjatte i alt. Ja, og så tror jeg det som er gøy med det er at det plutselig er at du kanskje sjekker... Selvfølgelig, du lærer mye mer Men det er jo også for andre folk utenfor som kan lære mye mer. Jeg likte den podcasten som handler om noe som jeg egentlig interesserte seg. Det er om trening, for eksempel, eller interim fasting. Men så digger du den, og så, shit, jeg har oppe en til, og så kan du, så bare blir det litt sånn, om det er Joe Rogan, og jeg har oppe den der ekspert, sånn ekspert, så er det liksom, ofte så hårder det bare, så er det en som driver og snakker om sopp, det er jo i fanden det mest interessante jeg har hatt på lenge. Det er så absurd da, at du oppdager sånne ting, og det tror jeg du skreller vekk i på en måte en mer kynisk tilnærming til det. Dette er noe jeg har tenkt på veldig mye det siste, etter jeg så et klipp med Simon Sinek. Hvis det er det jeg sier nå. Nei. - Han refererer til spillteori om såkalt finite og infinite players, hvor den første spilleren er i spillet for gjerne for å liksom, det universet deres er vist sett med regler, du skal prøve å bli best, du har klare mål på hva du vil, det er tabeller, du sammenligner deg med andre resultater, og du har gjerne toppidret støttehøver. De er jo gjerne den type spillet at de må ha klare mål for å bli de absolutt beste. Eller for eksempel at du trener for å løpe en maraton. Det er målet ditt. Alt du gjør skal opp til den maratonen. Litt sånn som de lister du lagde med artisten din, som du nevnte i sted. Litt sånn samme type ting. At dette her er den spilleren du er, dette er de tingene du skal gjøre. Og så er det det andre, som er det jeg både treningsmessig, podcastmessig og som musikker, musikkartist selv, det som jeg på en måte innså at det er min filosofi, det er å være i spillet på ubestemt tid. At du er bare, så lenge du har motivasjon og lysten, så er det ikke viktigst å være best, det er ikke viktigst å toppe noe, du har ikke noen samlinger med andre, du har din glede og din inntekt, eller på en måte disse prosjektene gående så lenge som overhodet mulig. Og det er jo litt sånn, som eksempel her, for eksempel Apple er jo da en infinite produsent, mens Microsoft er mye mer opptatt av hva Apple driver med. Mens Apple er mye mer på en måte, i stedet for å bli best, så skal de bli sterkere og bedre på disse tingene. Vi skal bli flinkere på det og bedre på det. Mens Microsoft skal bli best. Vi skal vinne på å være nummer en der software. Og det er sånn der... For eksempel hvis du skulle løpe maraton, så tenker jeg da at det er målet ditt, i stedet for å si at jeg skal komme i bedre form. Det er på en måte det motsatte. Jeg trener for å komme i bedre form og ha bedre helse, eller jeg trener for å nå dette maratonmålet mitt. Jeg tror som musiker at det er veldig sunt å kunne være i den andre leieren, men jeg skjønner jo at man også har behov for å sette seg klare mål for å komme opp til toppen. Alle vil jo ha flere følgere, flere fans, så det er jo en liten reise i seg selv. Det er veldig komplekst å svare på, for jeg tror det kan være mange ting. Jeg tror ikke artistene mine har en ting. Jeg tror ikke de er opptatt av å være... jeg vet ikke hvordan du, at de er nødt til å være på troppen av Spotify, tror jeg, eller liksom har lyst til å levere produkter som de synes er, som de har gitt alltid, og synes er bra selv, og håper at andre liker det da. Håper at det kan gi noe tilbake. Av og til så kan det jo bare være for de segende, helt egoistisk, trenger ikke å Så det varierer veldig, men jeg tror ikke noen som bare tenker, å, jeg skal være best, kanskje. Kanskje litt som at du kan være best på visse ting, da. Vestrapperen, eller liksom, men jeg vet ikke hvordan du liksom, du får jo alltid, det er ikke sånn å løpe, sant? Det er ikke første mann i mål, sant? Det er så mange forskjellige formeninger om det, da. Jeg ble fortalt om et firma som, og det er mye av det som går inn i mye mål og drømmer, at du skal konstant være i vekst. Du skal hele tiden vokse, du skal hele tiden på en måte nærme deg målet ditt i form av vekst. Og det er jo gjerne også firmaer som skal vokse, vokse, vokse. Du får mer penger inn, du selger noe, du skal hele tiden bygge ut shoppene dine. Men så ble jeg fortalt om, jeg husker ikke hva det firmaet heter for noe, men de har en sånn som En cap på 50-60 ansatte, beste folkene, kjempegode lønninger, og de har totalt frihet innenfor når de jobber, hvordan de jobber, hvor mye ferie de vil ha. De har kreditkort uten noen begrensninger, bare bruk det du trenger for å gjøre jobben din og og for å leve et bra liv, og så er de ekstremt dedikerte inn i den bedriften de driver med. De utvider aldri, selv om de hover inn, de kommer med kjempeoverskudd, store utbytter, men de utvider ikke shoppene sine. Hva er det de selger på noe? Jeg husker ikke, det var en software-verden her, så jeg husker ikke navn og sånne ting om, det var en veldig interessant ting, for du hører jo alltid spesielt med med firmaer, du kan sikkert kjenne, Selin, at du opplever suksess, vekst, vi ansetter nye folk, det blir nye ambisjoner, det hele tiden bygges ut, og bygges ut, og bygges ut, og det kommer nye krefter inn, og så blir det så svært at det blir oversiktlig, og du kommer inn i en slags... Når er det du blir fornøyd? Det er en sykdom som veldig mange mennesker har. Når er det du er... Er det bare en følelse du får, eller er det liksom... Jeg har ikke satt meg noe sånn da, nå er jeg på en måte fornøyd. Jeg vet ikke, for meg er det mer sånn litt sånn da, karpe diem. Karpe? Diem. Nei, alt er litt sånn da, man har selvfølgelig ting man tenker mer på, på lengre sikt, men prøver liksom, jeg tror det er viktig at du har en ha bra liv og prøve å gjøre livet bra for de rundt deg på en måte. Hvis du klarer det så er jeg jo ganske fornøyd, sant? Også har man noen interesser hvor man kanskje har lyst å på en måte kanskje oppnå noen ting da, eller du ønsker, jeg er ikke interessert i bilder, men så er det kanskje interessert i bil, så skal man kjøpe den, men jeg tror ikke jeg har noe sånn der som er ok, det stopper aldri på en måte. Liksom selv om jeg ikke har noen endestasjon, eller jeg har ikke noe sånn, her, det her har jeg skrevet ned, når jeg har fått det her, når det her er på plass, så er jeg fornøyd. Da trenger ikke jeg å tenke på å vokse, eller jeg tror at jeg hele veien har lyst, du har jo bare lyst, det finnes så mange forskjellige måter å vokse på, men liksom, som du sier, det her med hvorfor du har denne podcasten, og det å... utvide og utforske verden med samtaler og med folk som er flinke eller kan noe om ting som du ikke kan noe om. Den føler jeg på, og det betyr jo at du hele veien, da er det kunnskap kanskje du har gitt. Det er litt sånn suksess, jeg tror også det er bra at det blir en slags biprodukt. At det litt sånn som... med trening da, at for eksempel hvis du er en sånn influent inngangsvinkel på det, så tenker du at ok, jeg skal ikke liksom ta mest i benken, jeg skal ikke makse meg selv til det, men jeg skal bli sterkere og liksom holde meg... holde meg i god form og ikke bli sykemeldt og ha energi over dagen en fin kropp er et biprodukt av det hvis du gjerne går bare for å trene fin kropp så trener du kanskje på en ganske dårlig måte som gjør at du går på kostning av andre ting som rygg og Gud vet og med slanking for eksempel vi hadde en case som jeg diskuterte med en kompis her om dagen det med slanking var sånn I stedet for at noen kommer og sier, jeg tror jeg skal gå ned et par kilo, jeg skal slanke meg. I stedet for å si, jeg skal begynne å leve litt sundere, og litt bedre. Det er jo sånn som du også nevnte, Ref, det du sa i stedet, at man ikke greier å nå disse målene sine. Om det er mange mål eller ett mål, så er det som om det ligger en skuffelse der, og en nedtur, og en psykologisk, jeg fikk det ikke til. Som på en måte egentlig ikke trenger å være der. Fordi jeg gikk ikke ned ti kilo, da gikk ikke det prosjektet der. I stedet for bare sånn, jeg skal leve... bedre og sunnere liv dag for dag. Så på en måte vil du jo få den progresjonen, og da vil jo biproduktet være at du går ned i vekt. Ja, men jeg tror det er helt riktig sånn sett at du Derfor sa jeg keto lite, da jeg ikke var på diet. Ja, men det er like det du sa. Så at du spiser mindre karbohydrater, helt unødvendig mye, fordi det er ikke bra for helsen din. Men... Jeg tror at jeg faller unna den der, men det kan også være selvfølgelig skuffelser, men skuffelser går ikke i kjelleren for noe som helst. Det gjør jeg, men jeg snakker om sånne, hvis det er sånn hvis det handler om personlige ting da, hvis det handler om folk jeg er glad i, så selvfølgelig kan man gå i kjellene av det. Men sånn der, ja, det her prosjektet gikk ikke som det skulle. Da var jeg med meg sånn der, hva er det jeg kan gjøre annerledes? Hva var det som ikke fungerte? Jeg synes jo den, mens kanskje noen ble veldig skuffet, så kan jeg være med meg sånn der, da ble jeg analyserende og tenkte liksom, ok, men det var kanskje på grunn av det og jeg er egentlig en sånn person som tenker at alt er min feil hvis det er ting jeg er ansvar for da, og det ikke går som jeg vil om det er om det liksom hadde vært kjæresten min som gikk fra meg, eller om det er et prosjekt som ikke gikk som det skulle, som jeg hadde ansvar over, eller en relasjon til en venn, sant? Så vil jeg alltid, jeg vil alltid si at, ja, faen, det er det var dennes feil, det var dennes feil, selvfølgelig så kan det være andres feil også, men jeg prøver, da tenker jeg liksom, ok, det er din feil at du ikke paste på at det skjedde, for eksempel da, så er det noen som har skrudd opp et eller annet sted på veien da, ok, men hva kunne jeg gjort for at den personen ikke havna i den situasjonen da, eller uten at jeg liksom får noe tungt sinn av det på en måte. Ja. - Den største øvelsen som kreativ, det husker jeg, jeg hadde et bokmannes som jeg jobbet med i sikkert to og et halvt år, hvor det lå en løs lovnad at hvis vi bare nailer det her nå, så blir det kontrakt. Og da så jeg, ah, fett liksom. Og da lå det bak meg hele tiden, og så skjedde ikke det. Og da kom det en skikkelig nedtur, Da er det jo, som man skjønner når man blir eldre, at den åpenbare tingen å gjøre er bare sånn, du går ikke tomment ut av det. Men der og da, når du også føler at du er ung, og ting ikke går, så er det som om du har kastet vekk tiden din, kastet vekk to og et halvt år på ingenting. Da sitter du egentlig igjen med en hel prosess på hvordan du faktisk har skrevet en hel bok, på hva du skulle ikke gjøre om igjen, ikke jobbe videre i prosjekt hvor du ikke legger kontrakt i bånd, da lærte man det. prosjekter på den måten, spare en tid. Det er så trolig mange ting man sitter igjen med på et feil- eller et middelmodig prosjekt, som man kan ta med seg videre. Men det er jo den ekstremt vanskelige øvelsen å bare tørre å våge å ha gødsel til å gå inn og se på sine egne feil. Det tror jeg ikke. Det er en egenskap jeg er glad for at jeg har, hvis jeg sier at jeg har en er faktisk akkurat den egenskapen der at jeg kan føle litt på skuffelse, men jeg er ganske kjapp på å tenke, hva faen var det, hvorfor gikk ikke det? Liksom, enn at jeg sitter der. Hvis du tenker realistisk, så får du absolutt ingenting ut av det. Selv om det er lov til å føle på de følelsene. Jeg sier ikke at det er noe galt å føle på de, fordi det er helt menneskelig, men jeg tror akkurat på det der, så er ikke jeg skudd sammen på den måten. Det er jo litt sånn det farlige med artister også, når de setter seg på det målbaserte greiene. Man hører jo ofte om veldig mange intervjuer, sånn som med Nico Vins og masse andre suksesshistorier, at de har klare mål, de skal dit, de skal være der innen de årene. Og det er de historiene vi leser, og det er de historiene vi hører om. Og så er det jo alle de her på Gravlund-historiene som vi aldri hører om, og som på en måte også har prøvd på akkurat samme tingene vi ikke har fått det til. Men at det er sånn, det er der man liksom prøver å oppnå det der målet. Nå er jeg litt usikker på hvor jeg skulle inn her, men det er liksom... Det er den der fallhøyden. Hvis du ikke når det, så gir du opp i stedet for å være i spillet over lengre tid. Du har kanskje en bedre inngangsvinkel på det. Jeg skal bli litt bedre på hver låt. Jeg skal finne nye samarbeidspartnere. Jeg tror produsenter av natur er mye bedre, og låtskriver også, er mye bedre og i en naturlig miljø der til å De har ikke disse store milepels-prosjektene. De bygger på seg nettverk, låt på låt på låt, får større katalog, større katalog, og blir en anerkjent figur i produsent- og låtskrivemiljøet, mens artister er rise and fall-historier i mye større grad. Når det først feiler å gå ned, så er de på en måte ferdige. Det trenger jo ikke være sånn. Det er vanskelig, vet du. For en artist, at du kommer med en helt ny artist, og så ... fortell meg noen artister, det er ikke mange artister som har ut masse låter som på en måte folk har bare tenkt sånn og så plutselig kommer det en hel omvending og så, det er ikke så mange av de. Du, i første inntrykk har så mye seg, vet du. Det er Det er jo et skummelt steg, men du må finne en måte å gå inn på det, som gjør at du ikke føler det der presset helt fra starten. Jeg tror det er veldig smart egentlig, at artister slipper musikk ganske ofte, i hvert fall til du har kommet til et visst nivå. Du kan sikkert fortsette det også, men du Fordi det har jeg sett med flere artister som man har jobbet med, ikke som vi jobber med i dag, men som var en del av produksjonstrioet tidligere. Da merker man hvor lenger det er sin foil-låt, hvor mer usikker blir artisten på den låten som skal slippe neste gang. Hvis vi bare slipper å kjøre på, så blir det så tror jeg ikke du føler på den, sant? Det er klart det. Du senker jo og blir mindre sårbar for det volymet. Så jeg tror det er egentlig en litt sånn sunn greie da, bare vi ikke... Så det er sånn tosidig. Oi, sorry. Som manager og distributør så sprer det også risikoen, både en emosjonell risiko hos artisten din faktisk. Ved å gi ut mye så er det på en måte da... da stresses det jo mye mindre over at det er jo liksom som en aksjeportefølje på en måte, at du sprer risikoen enn å sitte og følge med på den ene storordet og putte alle pengene dine. Sitter og nystyrer på den kursen opp og ned, at liksom ha et veldig, veldig, og det er på en måte det der Infinite Player argumentet, at du har et ekstremt langsiktig syn på alt, også på karrieren din også. Det er ikke den neste låta di, du ser mye lenger frem enn det, du har blikk litt langt foran deg, og når låta den går som den går, og blir den kjempegitt, så er det den du kjører siste konserten dine, men artistlivet ditt er så mye lengre da. At det er sånn mer langsiktig og greie å tenke og tro er ekstremt sunt. Absolutt. Da er det jo også viktig å ha folk rundt deg som tenker på samme måte. Om det er manager eller label eller publishingselskap eller hvem enn du samarbeider med da må man tenke et lengre perspektiv. Du ser jo mange de artistene som nå er størst i Norge på i hvert fall på norsk så har de holdt på lenge, sant? Hvem er det som liksom strimer mest? De fleste av de har holdt på lenge, Karpe eller om det er P eller A, i hvert fall Lars Væhler eller Og de her er fortsatt liksom de som, nå vet jeg ikke, jeg har ikke streamingtallene på de siste, men de er fortsatt de som på en måte, så kommer det noen nye da, som går innimellom, men det har jo tatt lang tid før på en måte, før mengen har pika, tenk, så lenge folk har holdt på. Det er en annen tid da. Hvis du ser på sånn, Dior og Isar, de streamer jo jævlig bra og har nesten, det var vel så litt hvert ute i år, liksom. Ferrari også var jo veldig sånn, men ikke i nærheten av det dissentisten har vokst på et år tenk på hvor skadelig det er for syken og ambisjoner og pågangslysten og motivasjonen at du prøver og prøver og prøver og så går det ikke og neste single nå har vi gunnet på å få til riktig ladskriver nå har vi video til 600 000 og prøver og det feiler og det feiler og det feiler i stedet for å ha den der jeg tenker jo alltid på Madcon de hadde jo kjempetur på mange måter og dyktighet til å treffe med den begginn-coveren som jo kom ut av ingenting. Da hadde de levd et langt artistliv hvor de nettopp hadde prøvd og prøvd og prøvd og sikkert hadde veldig gøy å veksle av mellom kortsiktige og langsiktige perspektiver inni der og så får de den utløsende faktoren som gjør at det endelig går for dem. Men så er det jo kontra sånn som jeg føler veldig mange nye kanskje mennesker og indie labels og indie aktører tenker nå, sånn som Emanuel Kledanes var her og snakket bare, husker han nevnte Amanda Delara bare i fart, at der er det veldig rolig, bygger stein for stein type langsiktig setter liksom ikke, putter ikke alle leggene i kurven på en låt, og jeg tror det er veldig, veldig sunt for alle parter da, og den der, jeg tror ikke det der med å gå all in på hvert eneste prosjekt. Det er liksom... Det er ikke råd til. Hvem er det som har råd til det? Det er kjempe risiko, og sikkert en enorm pay-off da, når vi først sitter, men... Skaden av å feile på den låten, det er ganske slitsomt også. - Jeg tror du liksom, du sa 600 000 på en musikkvideo, det er jo sånn mange tenker, de bruker faen meg mye mer penger på en musikkvideo enn de bruker på produsenter og flinke folk. - Ja, på låtene. - Ja, og så tenker jeg liksom, hva faen er det du... Selvfølgelig, du kan jo få en låt rimelig produsert Som fremdeles er fair om for produsent og låtskriver, som er på en måte gjør det dritbra. Men jeg føler det er sånn at man kjører på en musikkvideo 300 000. Nei, man kan ikke betale mer enn 15 000 for produksjonen. Det er et veldig godt poeng. Sånn med mixing og sånt er jo svinedyrt. Å få tak i de beste folkene der til å mikse og få den krispe fantasien lyden på en låt som skal ligge der for alltid. Jeg er ofte villig til å putte en masse penger i så det låter som skal strime 12 000 ganger i Spotify. Jeg vil bare at det skal låte bra. Det er for alltid. Det koster jo mye relativt sett i forhold til... noen kostnader, men i forhold til musikkvideo så er det på en måte de dyreste mixene den koster da, 20 000 kanskje de absolutt dyreste, 20-30 000 60-70 60 er det, ok, hvis du er helt oppe i toppen det handler om, hva faen jeg har brukt han har han har han har noe sånt ikke Goran, men Boan en eller annen med et litt sånn østeuropeisk navn som mikser veldig mye av de store Dottoran har mikset Astrid, jeg så noen låter og Cashmere Cat også har du også egen plug-in portefølje og sånn? En av de? Det vet jeg ikke, men det koster liksom, det tror jeg koster et sted mellom 50-100 000 for å mikse en låt liksom. Da tror jeg det er litt sånn det er nesten sånn det er igjen tilbake til det her, hvis du har dette navnet her, så er jobben din steg vi ser jo, og jeg vet ikke om det er sant, om vi ser at radio ja, de må ha nesten den miksen for at det skal høres bra ut på radiokanalen deres, eller ja. I mange tilfeller, når du er en liten norsk artist, tenker du ikke en sluttmix til 2030. For den låta di kommer ikke til å bli så veldig stor. Men hvis du har den der idiotiske tanken som jeg har, bare sånn, Den stoltheten med at låten skal låte fint, da "cash" jeg bare ut det. Jeg er ikke så opptatt av at det skal gå pluss eller minus. Jeg vil bare være fornøyd med å pumpe ut låter i sånn form man håper i. Men jeg tror det når det er 50 000-rutsen, det er vel ekstremt. Det er litt sånn "outliers". - Ja, det er liksom... da er det budsjettet og... - Jeg har brukt den der "Mixed by Miles". - Hvorfor har du stilt så skjønt? - Den gamle teknikeren til Stargate. jobbet med Stargate på 2000-tallet og var faensmekkeren der. Så han gått, og nå gjør han alt av veldig mye norske ting. Kygo, Sib, Matoma tror jeg, og en del amerikanske. Veldig bra greier da. Så han kostet vel 16 000, tror jeg. Og det sveier jeg på to låter. Den ene gikk faktisk i pluss da. Men det du får tilbake her er jo avsindig bra. Men å spytte det inn i en musikkvideo, og som jo koster kanskje ti ganger denne, det er litt vilt. Men da føler jeg at du må ha en sykt god idé. sant er det ikke jeg føler eller så må det være bare liksom jeg tenker det finnes jo forskjellige mål til å gjøre musikkvideoer det er jo noen som bare liksom ok denne personen ser jævlig kul ut på kamera liksom bare trenger ingenting bare få kompisen din til å filme deg og så står du der og synger eller rapper eller hva du gjør for noe og så får du noe igjen får du noe men Hvis du skal ha sånn dyrt, det koster jo så mye penger. Og så føler jeg det må heller investeres i musikk, musikken må være der i bunnen alltid. En musikkvideo kan løfte en sang, og en musikkvideo kan løfte verdien til artisten på et mye bredere plan da. Er dere aggressivt inne i TikTok og prøver å få til ting der? Nei, jeg føler ikke. Jeg har ikke vært så inne i det selv, men jeg har jo hatt det. Nå har vi begynt å bli så jævla gammel ut her. Men jeg ser jo TikTok hele veien da. Så han der Øystein Buro, komikeren der skremte en liten barn på TikTok. Da tenkte jeg liksom, hva faen er det vi gjør på TikTok? Altså han Buro? Ja. Hva heter han igjen? Øystein, eller? Ja, eller. Han der, Amitou Buran? Ja, jeg tror det. Jeg visste ikke det når jeg så det, men det var noen som sa det til meg etterpå. Fordi, Jeg har noe på at jeg skremte liksom Ørjan Bure Ørjan Bure han skremmer liksom en liten baby på så legger han det ut på TikTok hvor gammel er han? 45 år liksom han kom av TikTok men jeg føler mye sånn dansevenn er jo kjempe kjempe stort kanskje jeg må komme meg inn der jeg var jo aldri inne i Wayne heller nei det Jeg er litt advart av diverse komikere at jeg må ikke snakke for mye om Ørjan Bure, for han klikker. Hvordan da? Han ringer opp folk, i hvert fall før da. Nå har det kanskje roet seg litt. Nå tror jeg jeg støtter nettverket hans. Tror han folk da, eller? Nei. Nei, jeg tror ikke det. Det har bare vært en jævlig ufin stil. Og så er det sånn der... Nei, jo, jeg tror han var full i gang som komiker, like etterpå det der... Mitu kjører med... Hva var det hun der... Jeg husker aldri personen som var inne i det. Hun kjørte så hardt på der. Hun der... Lisa Tønner? Ja, hun andre. Fy faen, da. Jeg vet ikke om du mener det, men hun er tusse. Ja, tusvik, ja. Tusvik, ja. Men det var jo... Det er godt vi er gått ut til podcast her nå. Jeg tror ikke det... Ja, men det var sånn der... Ja, dette er ikke noen komiker-episode. Så vi får bare la Ørjan Bure og hans TikTok ligge. Er han svær på TikTok, eller? Nei, det vet jeg ikke. Jeg har ikke TikTok. Jeg bare så at det var noen som hadde lagt ut, så så jeg det, og da så jeg det var lagt ut på en TikTok. Men jeg har faktisk ikke TikTok selv. Men... Nei, jeg synes liksom jeg tenker den der verden får liksom... Ruller å gå. Ja, og selvfølgelig hvis det... Jeg har jo hørt veldig mye positivt om det, men det er ikke liksom min verden. Jeg må finne ut hvor jeg bruker tiden min på å føle det andre som er mer inne i denne sosiale medie app verdenen enn det jeg er. Kanskje så kan jeg ha ansvar over andre ting. Kom du over denne saken her? Over tre år gammel russelåt har på mystisk vis gått viralt i Japan. Ja, jeg så faktisk. Så det er Tjernobyl 2017, ja. Nei, gutta, vet du. Det er herlig, da. Jeg tror det er en norskspråklig låt, men jeg lurer på hva de tenker de står og danser til låta Tjernobyl 2017. Det er ikke så lenge siden det var to med, kanskje det er noe sånn relasjon der, da. Her er det lagt med en Spotify- - Den gikk fra, han gikk opp på 40 000 daglige lyttinger, som en sånn bitcoin-kurve opp der. - Det er ikke så mye. Det er bra, men til å lage en forside av det, følte jeg det var litt vel... - Hva for artistene i det streamet mye? - ...de meste i Norge, jeg tror nå, jeg streamer over 200 000 om dagen. - Ja, når det koker som mest? - Ja. 40 000 er litt lite for Norda Kollektiv, jeg skjønner det. Det var ikke sånn, men det er til å lage en... Det er en dårlig dag, det. Det ser ut som de har lagt en hel roman om det der, jo. Ja, ja. 40 000 streams, det synes jeg var litt... Det er kult. Jeg vet ikke hvor mange som er med på om hvor populært Spotify er i Japan. Skuffene hadde ikke vant Spelmannpris. Det burde jo blitt nominert der 40 000 dager. Nå lurer jeg på hvor mye de som... Jeg har ikke vært inne i den russe verden. Det har jeg liksom aldri... tappe inn det tror jeg liksom kunne hvis jeg ville blitt rik kanskje godt enn det det er noe jeg burde egentlig fortsatt med jeg var kompis med det her vi var liksom da vi var 17 i 1999 lagde vi jo første russe låt da drev vi jo popart litt og lagde trance på Pentium-pensene våre og da var det noen som hadde fanget opp det da så lagde vi buss i 1999 nei, russe busslåt i 1999 det var ganske tidlig Da vi fikk 5000 kroner for den, så laget vi en i 2000, så laget vi til vår egen buss i 2001, og så laget vi til Erik og Chris sin buss, tror jeg, i 2002, eller 2003. Da begynte det å bli veldig mange låter. Så da fikk vi 5-6000 per buss. Så de har flere låter til hver buss? Ja, det begynte med det som før, hvor alle en buss hadde én låt. Nå har de en remlåt, en hiphoplåt, en raplåt, en køddelåt, en stekladelåt. De brifer med ting folk faktisk ikke kan se, bare høre. Ja. Det er jo next level da. Men businessmodellen til russelotter er jo det beste. Altså det er jo det beste. Jo, jo. Jeg har gjort en, jeg skal ikke si hvem, fordi jeg synes det er... Men da hadde... Ingen skal høre på nå, vi er jo to timer ute i podden her. Så alle logger. Jeg har mange fans som skal høre hvert eneste sekund jeg har. Nei, nei, nei. Det er bare å si det. Hvem var det? Så... Men da så betalte du en klekkelig sum da. Ja, 50? 100? Ja, mer eller mindre. 200 000? Så hva fallet? 200 000? Jeg husker ikke akkurat hvor mye det var, men det var hvertfall fem, seks siffre. Ja, ikke sant? Ja. Men da så endte du opp materiellt og betalte, vet du, som var nesten bredt før man måtte sende en kassokrav til noen stakkars russ, vet du. Nei. Det er en russe budsjett. Ja, 200 000, det er det verdt. Gutter går god for det. Og dere ga fra dere låta før dere fikk penger også? Ja, sikkert. Det må jo ha skjedd noe sånn at man har tenkt at det her går. For jeg lurer på om man bare er litt snill. Det er jo liksom... kanskje noen av de er kjempeproffe og er helt sånn reviser, men jeg tror jo en del liksom, så jeg tror man delte kanskje opp noen betalinger som for de forskjellige, og så var det noen som betalte og noen som ikke betalte, og så... Men det er... Jeg kunne... Det ble jo at vi sendte alt ut i en kassovass, eller... Men det der kunne jo sikkert betalt ned boliglånet mitt med noen gode chunks, hvis jeg bare hadde fortsatt med det siden 2000-tallet. Men jeg følte jo eldre jeg ble, så følte jeg meg en slags kostnad, en følelsmessig verdighetskostnad å sitte og produsere russebussmusikk for 19-åringer og sånn der. Det var et eller annet på en måte sånn der, jeg vet ikke om jeg var villig til å ta den verdighetsknekken da. Selv for liksom, for 20-30.000 for å låte og sånn der. 20-30.000. Av sin bussum da, var jeg inne om det sted. Det har jeg fått masse tilbud av russebusser og gå og spille på russebussene og sånt, men da pleier jeg å igjen da, priser meg ut så jeg slipper å gjøre det. Nå har jeg en buss som spurte om jeg ville spille på Tryvann. Hver må rulle og spille på tryban tre dager, tror jeg. To eller tre dager. Hvor mye skal du ha for det? 100 000, synes jeg. Det hørte jeg ikke. Og det er kjæreste pluss til å si ja, da. Da må man legge på momsa, da. Men jeg tror vi har gjort litt sånn DJ, men det vi på en måte har gjort for å snu litt på det du sier, Mette, for ofte er det liksom, jeg vet ikke hvor mye tid det blir hvis du går og spiller på et utsted, fem til ti tusen kanskje da. Men hvis du må du må drive konseptene selv da. Du må ha, hvis du skal få, at du har liksom, vi har jo noe på Internasjonalen som heter Klubb Lobbløs, og så flytter man jo videre til Perkteateret, og så har man liksom hatt det forskjelligste, det må ha hatt det liksom på den mathallen og sånn, og da er det mer sånn konseptdrevet da, sånn at du styrer et konsept, så du, ja, det tror jeg liksom hvis du ønsker å bruke tid på det da. Er det smarteste at du tar, og du kan jo starte opp et litested, blir det populært, så flytter du opp da, og så tar du med deg de som pleier å gå på klubbekveldene dine med på reisen videre. Men det har vært veldig suksessfullt. Det er ikke noe av det nå da, men... Nei, men altså det som du undrer videre er jo russebussmodellen. Og så business, det er jo helt rå, for du får jo da et honorar for å lage den låten koster liksom bare en sum, la oss si 50 000 og så eier produsenten låta legger den ut på Spotify overalt, er låtskriver er artist, er alt og hever royalties på toppen av honoraret, så rusbussen eier, altså hva blir det de gjør? De har på en måte en muntlig lisens om å ha låten alene eller noe sånt. Altså, jeg vet da faen, eller ha navnet sitt på det. Det er det de betaler for, og det er jo en helt sinnssyk deal for... Rikkefeldt har jo royaltist på masse gamle låter enda som bare er veldig hyggelig inntekt. Og han er jo sikkert produsent der ute som er enda større enn han. Jeg lurer på at det er noen folk som ikke har produsert en eneste kjent artist og bare liksom blæst ut. Men det må jo finnes noe sånn system for det også. Det er noen som, nå vet jo ikke jeg, men jeg tror det finnes jo sikkert noen som har mer enn bare seg selv da. At de selger og gjør den der jobben hvis ikke så burde noen sette i gang med det kjapt. At det ikke liksom bare er, oi, vi er produsenter har du lyst på russe låter, men at du nesten har liksom nedsignet det her, kan du bestille deg en russe låt da. Et sånn system på det tror jeg jo... Det er jo en ny kundegruppe hvert år det er det som er så sjukt med russen, at de går jo bare på hvem produserer de feteste låtene for to-tre år siden, ok da går vi på de Oral B, den russprosenten der, ok, vi skal ha låt fra de. Og så er det bare sånn, og de slipper jo på en måte å avvertere. Det er jo bare sånn, de går jo bare til de som hadde en fet stråta sist. Så det er jo, og de kaster jo inn de. Det er jo kjempe... Så nå, Mellan og Hauken og Benjamin Beats med Chernobyl 2017. Det blir et jævlig hyggelig koronasommer på den gjengen der, ass. De... Det er ikke så mye i Norge kollektiv perspektiv med 40 000 om dagen, men det er jo en hyggelig inntekt for de gutta der. Det er jo kult at den har, men jeg lurer på hvem som har gjort jobben, PR-jobben. Jeg tror at de har gått av visens kjøret. Det må jo være totalt randomness. Det må være en person, en norsk person som bare brukte en låte og lagde en kornig dans, og så bare smittet det som en covid-russelåt til Japan. Det er veldig stilig det. Nei, det får bare håpe at du må ha en sånn vocoder-låt med en av gutta dine som er helt umulig å gjøre at det er norsk eller noe sånt. De er Kastell som vi jobber med. De gjør liksom alt, men de er tre stykker da, de produserer og skriver. De har et sånn jævlig kult prosjekt som er litt sånn, ikke det er så vocoder, men som er veldig sånn anderledes. Ja. Kanskje det blir det nye. Skal vi plukke opp tråden, eller? Når det smelter med russelåter fra Norda Kollektiv en gang i fremtiden. En ting vi kanskje før vi runder av her har glemt. Var vi ferdige med spillemålene? Det er jeg på en måte... Det var det du skrev til meg i tekstmeldingen i går, at det var sånn... Ja, nå putter du meg veldig på spott, men jeg ble liksom frustrert. Og det handler ikke om vinnerne på ingen som helst måte. Vinnerne, men for meg så handler det mer om hvordan tingene var... Litt hvordan tingene satt opp da. At du kan si for eksempel noe at... Du har en artist som vinner Årets Urban, og så er det en annen artist som også er Urban, men som vinner Årets Album. Da burde jo egentlig vært enten at Årets Urban også vant Årets Album, eller at Årets Album også vant Årets Urban, for jeg forstår ikke hvordan du kan være liksom... Jeg skjønner meg, ja. Album, hvis du har Årets Album, så tromfer det liksom den... sjang i prisen? Ja, hvis du vinner VM, så er du jo på en måte best i Skandinavia, tenker jeg. Og spørsmålet jeg stilte meg selv var liksom, uten å vite helt hvordan det systemet er, så tenker jeg liksom en Da er det jo noen som får på en måte en, det er ikke noe sammenheng, det er noen som får hva er det egentlig da som er best, sant? Eller gir man også en pris til noen som, ok, men den trenger også oppmerksomhet da. Hvis du går inn i en sånn samtale med noen veldig prisutdelingsglade kvarulanter der, så tror jeg du kan få tusen forskjellige svar da. Men det er sånn der med album, altså hvis jeg skal kvarulere da, så blir det jo, jeg er litt jævelsadvokat, så er det sånn, et album, er ikke det på en måte, altså artist og album, er ikke det to forskjellige ting? Det er ikke årets artist, det er årets utgivelse. Hvis ikke kunne jo på en måte du som artist melde deg opp hvert eneste år da. Ja, men det er for... På årets artist, innenfor det, så er det en, hold på å si det, med et album som du melder opp. Det er årets album, og så er det liksom årets innfor rock, årets utgjeldsinnfor sant. Og da er det et album som blir vurdert. Ja, du må jo på en måte gitt ut noe. Hvis ikke, så kan du jo på en måte... Kan du si det er massinglig? Jeg tror det må være en sånn samling av låter, som kan være gitt ut over lengre tid, så jeg lurer på om kanskje hvis du har Jeg vet ikke om du ser det. To epel, liksom. Ja, sånn type ting. Jeg tror ikke det er mer enn 25-20 minutter, det trenger å være sammen en gang. Så det er utgivelse. IFPI har jo en interesse av mest mulig eksponering og pressoppslag de også. Hvis de kan hylle mange nok forskjellige vinnere, så vil de få mer eksponering i form av presse. Ja, men det er jo spillemann som i hovedsak blir... som vi pusher. Ja, eller som får eksponering. Da spiller man prisen i seg selv. Det er jo ikke så mange som tenker over at IFBI er med der. Spillemann er jo på en måte en egen greie. Er det det? Er ikke det stoltheten til IFBI sin... Ja, men det er den som er... Jeg tror ikke den som er daglig leder i spillemann jobber i IFBI. Akkurat. Men for spillemann som merkvarer, så vil du i hvert fall være tjent med å ha... mest mulig press og kanskje flest forskjellige vinnere. Jeg vet ikke, det er jo sånn Jeg vet ikke altså. Jeg var dårlig advokat. Men det er litt for når jeg skrev til deg så var jeg frustrert og liksom det handler ikke om at vi ikke vant for det at jeg synes. Jeg synes Karpe sitt album er liksom... Karpe vant Åts album og Isa vant Åts urban og Isa vant også Åts gjennombrud. Jeg tenkte jo sånn at Kikarpe vant albumet Urban, det tenkte jeg altså faktisk på. Bare var ikke de beste? Ja, eller så burde liksom, ok, men de spesialistene som sitter i Urban da, de har jo på en måte det som spesialfelt. Og hvis de mener at det er det beste albumet fra den urbane sjangeren, så kunne jo de også overstyrt andre veien. Du sier at det, ok, men... Det var jo Kikarpe som kicka ass, og Ise hadde en... skikkelig stor låt. Ja, det er jo subjektivt, men for meg så tenker jeg liksom... Men jeg satt meg liksom inn i en diskusjon rundt i den juryen, så jeg laget meg en virtuell jury og jeg satt meg bare sånn, ok, og og prøver å se for meg hva de snakker om der. Ja, det er litt kjedelig at Carpe vinner i år, og de vinner ikke hvert eneste år de gir ut nå, så kanskje er det ikke gøy med litt is? Ja, vi gjør det, det er bra greie. Hvis de prater om det helt tatt da. Jeg som personlig hører mer på isa enn jeg hører på Carpe, men hvis du hører på the body of work på Carpes utgivelse, så mener jeg jo at det er liksom Isar klarer kanskje å overgå det når han er eldre, men akkurat nå så synes jeg karpet sitt hvis du tenker produksjon originalitet og den helhetlige pakken rundt det og sånn så det er der så tror jeg ikke det er tiden du setter inn i det skal bedømme hva som er best, men jeg tror jo at det er viktig at det Spørsmålet for meg var hva er det som er best hvis du vinner både årets og ikke vinner urbansk hvilket er det da egentlig som er best men også at det er viktig at veldig viktig at det beste vinner. Om det er Isa eller Carpe, fordi da må du vite hvor standarden er, sant? Ok, men du, alle disse tingene må du, jeg tenker liksom, hva er det Isa skal vinne nå da? Hva er det han skal kjempe etter han? Det var Easy Peasy han kom og tok og gjorde Rainbow hele veien. Nå må han stikke for Norge. Og så må han helt sikkert kan gjøre også... TikTok i Japan på annet. Ja, kanskje. Men ville det vært interessant, eller mer interessant, fordi... hva artistene selv, liksom så spillerne spiller da i fotballen, på en måte så artistene selv stemte på en måte, for det er litt tilbake til hvem er egentlig disse menneskene som kan så utrolig mye om akkurat denne tingen i de forskjellige juryene på en måte, og er de faktisk smartere og bedre til å bedømme det enn de som faktisk jobber med det? Ja, men jeg mente jo kanskje at det skulle vært en blanding da. For eksempel å ha en Du bør ha, for eksempel, et tekstforfatter. Du bør kanskje ha en noen som har, at du har en forfatter. Nå snakker jeg jo, når jeg kontakter deg, så har jeg ikke snakket med spillemannen, så jeg snakker jo med spillemannen, ikke jeg snakker med deg, så da blir det litt sånn, nå har vi fikset opp i det her, og så skal jeg gå på... Vi er jo bare... Så langt ut i podden er det ingen som hører på deg nå. Du klipper ut, vet du. Du ligger først. Hva skjedde? For du kan ikke huske at vi snakket om det her først. Nei, men så jeg tror liksom, men det virker som at folk ikke liksom har kommet med så mye innspill rundt det, men for meg, ja, jeg synes det er kjempebra innspill, jeg har ikke liksom noen formel på det her. Men det å ha med andre artister, men sant, og så blir det veldig fort at, oi, ja, men... Se at du har en relasjon, artister har jo ofte relasjoner til hverandre også, men jeg tror at en artist liksom... Jeg sier ikke at det har vært noe bedre, jeg tror det har vært samme smør, kanskje vært enda mer forutsigbart. Men den blandingen av de ypperste journalistene, de ypperste artistene, hvis det er tekstforfatter, har du med kanskje en vanlig forfattere- Jeg tror det er viktig at det er folk som kanskje har bevist noe over tid på en måte, selv om du da kanskje tenker «Åh, det her ble en gammel og traust jury». Men det er et problem å sitte i en sånn jury. Jeg har jo sittet i en sånn jury selv også. Jeg synes det burde vært en slags, kjenner du til begrepet «skin in the game»? Nei. At det må være en kostnad av å sitte, av å mene noe. At hvis du sitter i en jury og sier at jeg tror Issa skal vinne årets urban. Men da synes jeg det faktisk må stå til rette for deg på en måte. Enten du må forklare deg, eller det er ikke sånn at du bare kan gjemme deg bak en hemmelig juryordning, eller det bare forsvinner ut. Hvis du er med i en jury, så synes jeg det skal følge med kostene at du faktisk må inngå den. hva du har tenkt da og liksom sette sånn sette ditt eget navn og rykte liksom på spill da så det kommer bare ja du får jo vite juryen etterpå men kommer det liksom en sånn offentlig begrunnelse hvorfor artisten har vunnet eller kanskje det de leser opp rett før de får prisen eller ja Jeg synes jo alle som sitter i en jury burde hatt sin individuelle avhandling, hva de mener og tenker, for det forsvinner inn i en hemmelig smør. Det står jo bare hvem som har vært i juryen. Og det er ikke noe kostnad, for du vet ikke hvem som har stemt, og en prisutdeling dør jo 24 timer etter at den har skjedd. Jeg synes ikke alle er enige, og så skal de gå for personen, og så er det en som kan være. Jeg stemte nesten ikke på den, ja, men... Ja, men du burde på en måte åpne opp for litt, så på en måte at man... kan bli liksom fullt opp på en måte. Hvor stemte du på den? Jeg mener at man skal også kunne få en bygge om muligheter. Da får man litt heksejakt og litt god stemning. Men da skjerper man seg også som jurymedlem. Hvis man ikke har baller, eller jeg vet ikke hva det er, da sitter en jury til å stå for det man sier. Ja, men jeg stemte for det fordi dette her. De har jo tausesplikt også, sant? Bullshit. Jeg prøvde faktisk å ringe opp en av de, eller jeg ringte ikke opp, det er ikke så mye som Øyvind Bure, men jeg ringte ikke opp, men jeg skrev. Du ringte Øyvind Bure, satt han i juryen på urbanen. Nei, jeg tok også, for jeg kjente en som var, så jeg spurte bare om Jeg gjorde ikke det, jeg sinnet bare sånn at du vet det, men i fjor så visste jeg om en som satt i Urbanjurien, og så var han ungfra, han var nominert til åretsalbe, men han var ikke nominert i Urban. Og så spurte jeg, er det mulig å få en begrunnelse til hvorfor han, da meldte man opp både i Pop og Urban, i tilfelle han liksom Urban tenker det her er litt for pop denne kanskje heller skal være pop og så var han ikke oppe i noen av disse du er nominert til Ås på album hvordan kan du ikke være nominert i en kategori og det samme var med Arefi i fjor så skrev han går det an å få noen begrunnelse og da fikk jeg bare nei, jeg har taushetsplikt Det er en ikke eksisterende kostnad for å sitte i den juren. Du blir skydda for hva enn du måtte ha stemt. Jeg tror de sliter med å få tak i folk hvis de ikke gjør det sånn. Det er for å være noen jurymedlemmer, at det ikke skal bli så mye hassle og trakassering. Jeg mener at man bør kunne gi en... Du trenger ikke ta person for person, men at juryen kan gi en begrunnelse for personen. Hvis man ønsker det, på hvorfor? Man burde i hvert fall offentliggjort stemmene. Skal det være hemmelig da? Det er ikke noe sånt politisk valg det her. Det er snakk om norske musikkunderhold. Hallo, hva er det som er så jævlig hemmelig her? Vi snakker om middelmådig norsk kultur i mange tilfeller her, med noen høydepunkter. Det var det jeg ville ha tak i. Vi sendte inn masse forslag til folk som skulle sitte i jury. For meg, når jeg så på det nå, så var det mye bedre jury. Det er jo ikke alle navn jeg kjenner, men jeg kjenner en god del. Jeg følte at det var høyden av fra i fjor, men det er kanskje bare fordi at jeg ikke visste hvem mangen var, liksom jeg har vært i hold på med liksom rap og R&B siden jeg var i over 20 år, jeg vet hvem som er liksom, selv om jeg ikke er venn med alle, så vet jeg liksom om folk som på en måte har vært en del, eller er en del, eller er av den kulturen da og i fjor så var det bare en person jeg visste hvem var jeg lurer på da, så tenkte jeg liksom ok, følger jeg ikke nok med? men når jeg spurte andre også så var det sånn ja men nå så var det flere så det var bare jeg ja, så det var det jeg tok opp et To ting for å gjøre en juryordning faktisk ganske bra, er å ta vekk, en ting jeg ikke har sagt, insentivene. For jeg husker før, det er jo veldig lenge siden da, det er sikkert 2005-2006-ish, så satt jeg i noen juryer, og da fikk du billettet både til showet, etterfesten og hotellrom på Gran. Og det er sånn der, du må ta vekk de insentivene der. Hvis du har lyst til å sitte i en jury og blø deg gjennom masse album og høre på musikk og stemme, så må du gjøre det på en måte av en sånn pur... skal vi si glede møter en slags samfunnstjeneste kulturell samfunnstjeneste du skal ikke ha noe betalt det skal ikke være noen insentiver der som er litt sexy jeg synes det var kjempe, åja faen for hotell og blittere, ja ja dette skal jeg jo greie å komme meg gjennom sånn jeg har jo ikke så veldig mye ære det jeg husker i arbeidet der da Men jeg var veldig ung. Jeg skal si at jeg var veldig ung. Jeg har vel selvfølgelig gjort det nå. Men... Og det der med at man har stått rette for det man faktisk har stemt, så blir det jo... Jeg har jo hørt forskjellige ting fra folk som er jury og sånn. For meg er det litt lyst at jeg sier at jeg ikke er nok innsatt i spillemann til å kunne gi en helhetlig vurdering, men jeg skulle ønske jeg var litt at liksom de tingene som det ganske sånn det eksempelet som jeg sier som er veldig sånn avgjøst, det burde ikke være mulig på en måte, det må på en måte se litt på, og hele veien selvfølgelig streve etter å få de aller beste, og det er sikkert et helvete å sette sammen den juryen da, men at det er liksom så bra som man kan få det, og det kan jeg gjerne liksom bidra, jeg kjenner ikke alle som er flinke på musikk i Norge, men kan i hvert fall komme med noen innspill, og at man ikke liksom litt inntrykket jeg kan ha fått av folk som har stått i jury, så er det liksom ja, men den utgivelsen var jo ikke så bra, men hun eller han fortjener jo det her da. Ja. nå vet jeg ikke jeg har ikke stått i jury selv men det er i hvert fall litt sånn nei, det er utgivelsen du skal snakke om det er ikke hvem som fortjener det er det du synes er best og her vil jeg til å finne ut det da - Jeg tenkte på det du sa i stedet underveis her. Det er jo ikke sånn at årets album og årets urban juryene snakker sammen. De vet jo ikke hva hverandre driver med. - Når jeg snakket med Hu fra Spillmann, så sa hun at kanskje en ordning er at man får at de som bestemmer årets album vet hvem som er nominert i de forskjellige sjangerne. Som jeg tenker, liksom, for du regner jo. Ja, ja. For da har du på en måte hatt spesialister i hvert Fagfelt da. Så godt det lå seg gjøre. Og så velger de hva som er best i hver sjanger, og da må det være et eller annet sted. Og så blir det nyurier da, som er liksom det elite-eliten. Du setter liksom din lite til en kulturadministrerende elite- Ja, men på en måte er det jo sikkert hver uenig i hvilke priser og sånn som gir seg ut, men det må på en måte være rett og slett, og det tror jeg det handler mer om for meg enn selvfølgelig meg og faen meg. På sånne direkte priser så har vi hatt på de tre siste årene 9,5. Hun er en da. Det du må gjøre, du må rante det der når du har vunnet. For det er jo på oss det mest legitime. Da er det bare sånn, oi fy faen han her. Han vant, men allikevel. Fillerist. Spillmann vinner. Manager til spillmann vinner. Fillerister er juryordningen i spillmann. Nå har vi bare ut som en ... Vi har krisemøte. Bitter. Ja, nå er det bitter. Det er ikke fordi vi ikke vant. Det er ikke det. Det er bare at ... Poengene jeg sier, jeg har ikke med det, men jeg føler det er to forskjellige ting. Jeg kan jo være bitter for at man ikke har vunnet pris, men ... Jeg skjønner hva du mener, men det er jo ... Bitter er det liksom den ... Er det negativt gøy å være? Hva er de mest negative følelsene du liksom føler? Jalousi. Ja, på det jeg tenker. Jalous envinnes, er det ikke det? Eller hva er det? Nei, jeg kunne si komponement enda bedre enn det også. Hvis vi begynner å snakke for mye nå, så kommer det aldri til å slutte da, men sjalusi, hvis man hadde hatt en elektrone, eller hatt noe som på en måte, nesten en lobotomering, men den bare stakk ut, eller at du fikk en pille som fjernet sjalusien i mennesket, tror du det var når det ble til bedre sted? Nei, det er jo en grunn til at alt som er feil med oss, det er jo derfor en grunn da. Tror du det? Ja, klart det. Det er jo ikke sånn at den sjalusin vi opplever nå, kanskje den hadde annen funksjon i forhistoriske tider, at den spilte en avgjørende rolle i at du faktisk holdt kjæringa di i håret og liksom... Du tok det naboen hadde fordi du følte at han hadde for mye. Det er jo ikke sånn nå lenger. Hvorfor skal du da sitte og... Det er ikke sånn at... Nå har du forbruk for å være seg du. Vi har ikke vært moderne mennesker i mer enn et par hundre år. Sånne ting faser jo ikke ut så fort. Nei, men burde... Hvis man hadde muligheten da? Ja, hvis vi skulle... falle tilbake i noen århundre. Hvis du tar det vekk, da kan det være at det er en slags likevekkssystem i kroppen vår, at hvis du tar vekk sjalusin helt, så er det noe annet som booster fullstendig været. At det er et nullsumspill. Plutselig, hvis du tar vekk det, så bare sånn Hva er det motsatte til sjalusi da? Det er en anti-sjalusi? Det er en type nesten som gavmildhet. Tenkte jeg det kommer til monogami og sånt. Jeg har ikke sett henne på to år. Nei, hun var trott og gammel. Hun tok meg penger. Nei, det går sikkert ikke. Helt fint. Men hva skal du gjøre da? Hvis det er det du har lyst til? La deg reise. Nei, det er interessant. Tror du det der? Får vi ikke sjalusin? Da er du jo veldig kjedelig med prisutdeling og sånt. Sjalusin, men du hadde ikke fått kanskje Ronaldo da hvis du ikke hadde sjalusi? Sjalusi er jo sikkert en forenkling av veldig mye det må faktisk konkurrere også da. Måte å måle seg opp mot andre, som vi snakket om i sted. Det trenger ikke være sjalusi, men på en måte at Du unner ikke motstanderen din den suksessen. Det er jo en grad av sjalusi i det også. At du har lyst til å slå motstanderen din er jo også en form for sjalusi, at du vil ha det beltet. Det hadde ikke vært hyggelig om du bare... Ronaldo bare, Messi bare, «Vær så god, kompis! Ta Ballon d'Or når du gjør det, så tar jeg det litt.» Jeg tror bare det hadde blitt et bedre sted. Fotball hadde blitt kjedelig. Det hadde kanskje blitt et rolig, sedat sted. Nå hadde det blitt et veldig kjedelig sted. Nå hadde det blitt et kjedelig sted. Da klikker du på folk. Da har du denne gangen. Da begynner folk å finne på syke ting. Man må fjerne det også. Da begynner folk å ruse seg for å piffe opp... Her er sånn sjalusidrugget. Jeg tror ensomhet er grunnen til at folk, mange folk ruser seg da, det er forskjellige grunner, men det er folk som har rusproblem da, tror jeg, ensomhet som er liksom... Jeg tror ikke det, men ensomhet tror jeg er en svær enn. Den tror jeg er kjempe stor. Altså for, skal vi si, veldig like av folk og normale folk og Jeg vil si A4-folk også. Basert på korona, jeg tror folk er ganske ensomme. Folk som er mye på sosiale medier sier de er ensomme, de har ikke venner, men de har 1400 connections i en eller annen sommertjeneste. Men det er jo ensomhet, det er en svær greie. Og spesielt folk som bor i store byer. Jeg tror jo større byer i byene, bor i mer ensomme byer da. Ja, jeg merker liksom. Det må jo være en slags sånn, kurve på deg denne type. I større by. I korona så begynte jeg å heie til alle som går forbi på gaten. Jeg synes ikke at jeg på Karl Johan hadde vært mye, men der rundt der jeg bor, hvis jeg går forbi noen, så heier jeg og prøver. Jeg tror det er ikke det at det redder liv, men jeg... Jeg tror mange føler på ensomhet nå. Hvis man har en venn eller en inne som man er litt redd for, så kanskje det er tiden å bare ringe og slå av en prater. Ja, den er jævlig touchy og sårbar, og jeg tror den er sværere enn i alle segmenter. Hele demografien, alt fra gameren som ikke kommer seg ut, aldri vært ute, sosial angst, deluxe til... til noe kanskje enda tristere, i og med at det er de siste årene av livet ditt at du er en gammel person som rett og slett enten ikke har noen familie, en gammel person som ikke har noen etterkommere, eller noen på en måte som kommer i begravelsen, eller du vet at du er det eneste som kommer. Det er toppen av, på en måte. Det er jo sånn, du kan nesten ha levd... Det var noe av det jeg likte best med Irishman, den siste til Skalsese. Jævlig lang film, men slutten der, hvor du får se hvor sårbar og... lite verdighet du kan ha igjen i livet som gammel, selv om du har levd som en konge da, som en mafia-konge i mange tiår og styrt byer og sånn, så er det som om du blir en helt vanlig gammel type til slutt da, med gibbiss og trenger hjelp til å spise suppe og du trenger hjelp på dasser, du er bare sånn der alt... Ja, du gjorde inntrykk på meg også, akkurat der slutt. Jeg likte det veldig godt. Bare sånn, shit, ja, se på dere nå. Ja, shit, men ja, jeg tror det hjelper å Hvis du da er snill og med folk som er ensomme, så vil du få tilbake en for deg selv. Er det ikke et sitat hvor også rike mennesker kan ikke gjøre noe annet enn å spise seg mett i? Ja, det er akkurat det. De kan bare spise seg mett, og det stopper det. Jeg vet ikke hvem som er med, men liksom... jeg leste av små, hvem er det som er mest ensomme? Jeg vet ikke hvor det er mest ensomme, et rik, fattig, urbant. Jeg tror liksom at det er urbant, men mye unge mennesker som sliter med det. Jeg tror gjerne at hvis du har valgt å bo av sidsliggen og sånt, det er ikke noe, det er ikke så mye tegn til ensomhet her når du er inne i forhold til liksom å være alene uten å ha noen venner eller noe sosialt nettverk i en sånn enorm by hvor det er krimmelige folk, så er det sånn, det var ganske svårt. Ja, du kommer ut og så ser du liksom folk som holder hverandre i hendene, folk som ler, folk som liksom, og du Hvis du har de relasjonene selv, så blir du nesten glad av å se det. Jeg blir dritglad hvis jeg ser et par at de vil kysse litt ute i offentligheten. Men da kan det kanskje bare føles som at jeg ikke er med for å ta på noe. Det er jo det vi tenker. Også oppsiden av å være... under 40-50 år at du har du har egentlig bare deg selv å jobbe med å skylde på for du har alle muligheter foran deg mens du er så ung på en måte selv om du har de verste forutsetningene så er det fullt mulig å Å komme tilbake og få et decent liv, men du har scars for life, som er helt ekstreme tingene. Men når du er gammel på en måte, så er det begrenset. Du er ikke mobil. Du har ikke teknologisk tilgang. Du er helt avspist med Napoleonskaka og NRK-NR som det tristeste du kan... tenker da. Hvis du går og snakker om, når du er ung også, så er det jo I familien min er det en som har gått så langt og prøvd å ta sitt eget liv. Når jeg har hatt diskusjoner med folk, så kan folk være litt sånn... Jeg sier ikke at det var det du sa, men jeg tok litt ut av det med at du... Du har på en måte livet foran deg, du har åpningene foran deg, men jeg tror hvis du går så langt som det, så er det liksom ikke, du har ikke en Du har aldri vært i den staten, jeg tror ikke andre enn de som på en måte faktisk har virkelig gjort det og prøvd det, har liksom vært i den mindstaten. Folk har vært nede, folk sier, ja, men jeg tenkte bare, ja, jeg måtte komme meg ut av det her, og jeg var skikkelig nede, og sånn, ja, men du har fortsatt ikke vært så langt nede, da. Så da tenker jeg, ja, da er du nesten i en psykose, og da tenker du ikke at, ja, men jeg har Ja. Og ja, sånn vi snakker om spillermannspriser med verden er mye mer om å komme inn på noe som kanskje betyr noe mer da. Men det... Ja, det var jo prikken over de nå, hvor betydelig en prisutdeling egentlig er. Ja, hvor mye kontrast det er, hvem liksom de er, du vet aldri hvem som har opplevd hva, hvordan har dagen til den personen vært, sånn. så neste dag, sant, så har han en familiemedlem som ligger i koma, og så er det en borsdag en dag, og så neste dag så er det liksom datterårig borsdag, som du nettopp har født, og så er det liksom, det er liksom helt sånn den, det er merkelig merkelig tid, og alle liksom folk har liv fullt av kontraster og nyanser, og øh, øh, Men du føler jo da at du lever på både godt og vondt. Man føler på begge deler, og det er jo ingen som går gjennom et liv uten å, jeg tror ytterst forvalt som ikke opplever de herne bølgedalene. Jeg har hatt lite av det i løpet av mitt liv, men det har vært siste år så har det vært veldig sånn mest positive, mest negativ. Det beste året? På noen måter tenker jeg liksom, det er det beste året. Jeg fikk en fantastisk liten datter som er frisk og smiler og ler og som jeg koser meg med. Og så på en måte... Jeg minnes i dag, et år siden kompisen min gikk bort, en fantastisk talentfull regissør som på en måte har lært meg mye. Han pleide å komme, Johannes Muska skrev etter han, han var liksom en del av Lemaitre. gjorde liksom alt det visuelle for de. De har laget en låt for han, var det ikke? Ja, de har sluppet en låt for han nå, med en sånn veldig fin musikkvideo hvor du får se han da. Men han var en stor liksom, han kom, jeg tror ikke han var fylt 18 engang, og så liksom hang opp i det kollektivet jeg bodde, og han var jo litt yngre enn oss, men jeg lærte meg mye av det visuelle her, Han så har jeg brukt videre i ting jeg jobber med og sånn da. Så ja, så det er mye kontrast sånn. Det er gøy, musikken går bra, og så plutselig kommer det liksom korona, og man blir jo helt i en sånn twilight, sånn jeg føler hvertfall det. Jeg må, jeg prøver så godt jeg kan, hver eneste dag, å sette pris på hvor ekstremt privilegiert man er da. Og da ikke sånn det vanlige folkemundeprivilegiert la de da, men sånn at du bare nevnte den lille detaljen i stedet. Sånn at jeg har en frisk datter. Ofte har du gått og tenkt på sånn, å shit, det er så klart at barna mine er friske. Du tar det så gjerne, du har sett det i 1500 dager gjennom fem år, at de er friske. Det er på en måte andre ting som oppdager det, men det er sånn at de er oppegående, og de er friske, og så kan man bare dra parametrene ut, de bor på denne siden av kontinentet, med dette sikkerhetssystemet, og dette klimaet, og dette her, og så kan man dra parametrene ut på et globalt perspektiv, bare se hvor mange femåringer er det som er klare til bra i verden, hva er gjennomsnittslevestandarden for en femåring? Og så begynner det liksom å bare... Du kan bare dra parametrene ut i det sinnssyke, og så bare sånn, ok, men hvordan var det å være femåring for 100 år siden? For 500 år siden? For 1000 år siden? Det var sånn, shit! For noen liv liksom... Det var vel kanskje nesten større sjans for døden å leve, liksom. Ja, men det er... Jeg har bare forsynt det her. Men det er jo... Du kan dra den parametren ut i det helt sinnssyke, og bare tenke sånn der... Det er også en fin øvelse for seg selv, hvordan har man det i forhold til sine forfedre, hvor mye de er sleit, å dra tidsaspekter lenger og lenger bakover, ta alle kriger, ta brutaliteten av familieliv før, hvordan man offret barn, hvordan abortet ble gjort på barn, Hørte jo helt, det var jo helt sånn, jeg vet ikke om det er en vits. Jeg vet det, ja. Aborthistorie fra Pylens 19-årsdag og sånt, bare høre hvordan det gjordes med nevler da, inne i en fødsel liksom, uten å gå i detalj. Men nei, det er sånn der, du kan sette pris på det sted du bor, du har tak over hodet, du har tilgang på den maten, du har tilgang på til oss som har barn, vi har tilgang på mat til en fornuftig pris som er bestekvaliteten, som er sertifisert gjennom 50 000 ordninger for at vi ikke skal være noe gærent med den. Hvor ofte er det man liksom, nå hopper jeg veldig langt tilbake, men det med å sette de her målene handler litt om akkurat det her også, at man ikke trenger å sette de her ned. Han skal hoppe, eller springe raskt, han skal nå se en bold, det er ikke det det snakker om, men han har noen mål som er oppnåelige også. Så kan du sitte og si, ja, men ok, men det her var jo, det her var bra, og det her var bra, og liksom, ja. Jeg tror vi tenker like med sånne der, men altså kanskje, jeg vil anbefale goal hunters, eller skal vi si folk som er veldig obsessed av mål, så vil jeg vel Jeg vil råde folk til å kanskje bre ut målet på et litt mer generell basis, på en måte å gi deg et uendelig mål. For eksempel, jeg vil bli i bedre form, eller jeg vil bli... flinkere til å ta vare på hodet, bli flinkere til å meditere og slappe av og koble av, ikke skal ta mindre stressstimer. Jeg kan skjønne at det er vanskelig for folk å opprettholde, men jeg tror det er... Du har veldig godt poeng at det er mer en livsstilsendring enn at det er en direkte... Ikke gjør det prosjektbasert. Nei, gjør det til at det er noe som en tilværelse er kan bærer i, og som på en måte gjør at jeg ikke kan feile så mye da. Eller du kan selvfølgelig feile når du sier, jeg vil bli sunnere, men det er på en måte noe som er litt mer langsiktig enn at jeg må gå inn og veier ti kilo mindre eller fem kilo mindre. Ja, men det er ikke sant, for det er et veldig godt eksempel på en måte, fordi jobben med å si sånn, jeg skal faktisk bli sunnere og få en bedre kropp, eller få en bedre helse, krever jo også litt mer på en måte, ok, hva innebærer det da? Da må du finne ut hvilke ting det innebærer. Ok, det er å legge seg tidligere, kutte alle de her jævla iskremspisingene, eller kutte røyken, drikke et par viskeglass mindre, ikke sant? Bare banke, banke, banke, og så bare sånn. Og det liksom akkumulert på en måte bygjer sånn at du egentlig får da et biprodukt at det er ok, men da blir du slankere, men du gjør det for egentlig for at du skal få en generelt bedre helse. Og et biprodukt er at du også går ned i vekt hvis du er overvektig for eksempel da. Mhm. tenker jeg er en å gjøre et prosjekt og gå ned i vekt, og det er hvor mange studier og statistikker jeg er på, hvis du går ned i vekt så er det 70% hva faen det er for noe som går opp igjen rett etterpå. Ingen skal greie å opprettholde det. For den metoden som man bruker for å gå ned i vekt, krever så insane disiplin og nesten sånn Du må kjøre konsekvent hardkjør for å holde deg der, i stedet for å bygge deg ned dit. Du må fortsette det råkjøret som fikk deg ned dit. - Jeg tror det er smart med alt du gjør, at du bygger litt stein for stein, og at du har fundamenter. Du har ikke bare et hopp som du mest sannsynligvis lander ned igjen. Det tror jeg er med alle artister og sånn at man prøver å bygge litt. Så går det jo fortere for noen enn for andre, men det fundamentet gjør jo også at du trenger ikke å prestere hver eneste gang, for det er jo mange som bare skal hoppe hele veien, og så bare dette din her, og så er det liksom ikke noen jevnkurve heller. Hvor mer fundament du har, hvor lengre holder du, tror jeg da. Jeg driver og noterer ned kule ting å putte i titelfeltet på podcasten jeg nå. Nå tenker jeg veldig langt frem i tid, for man må ikke glemme det her. Dette er bra ting å putte i viktigheten av en prisutdeling. - Vet du hvor lenge du håper på det? - Jeg håper jo... Nei. - Hva sa du altså? - Nei, kanskje det er det man endte på. Jeg synes jo at det er viktig at man ikke... Det handler ikke om pris, det handler ikke om spill, men det handler om at man endte et sted hvor man kanskje... Eller prøve å spre et budskap. Som du på en måte egentlig konkluderte litt sånn her med at man... Nei, men det er jo sant da at du bygger mer langsiktig og trygt, så står du mye sterkere i dårlig vær. Du får kanskje ikke de store oppturene, men at det er liksom en sånn... Det blir kanskje litt mindre spenning og litt mer forutsigbart. Ja. Vi har vært dypt ut på her. Jeg synes vi har vanskelig å evaluere seg selv her. Nei, jeg klarer ikke. Det ble et bra samtale. Ja, men jeg brukte i løpet av samtalene og tenkte, faen, det er pisskjedelig å ha på, tenkte jeg også innimellom. Det kan jo være... Kanskje, men vet. Jeg synes i hvert fall det var deilig å få... Vi har distansert oss litt fra vennene og familien. Jeg går turer og sånn, men vi har ikke besøk, og vi er ikke på besøk. Litt sånn fordi... Men å si at samboen min skulle blitt syk, og så har man et lite barn, så er man redd for hvordan det kan selve segere det. Så kanskje jeg hadde behov for å snakke litt med noen som er helt utenfor min sirkel, venner og familie. Ligeså. Men det er en annen morsom ting med å lage veldig lang podcast. som vi snakket om i sted på en måte, det å spre oss ut med flere singler enn å satse alt på en single eller to, eller ha et langsiktig spredt singellåtgame, er jo at en podcast som varer i fem minutter, må være en ekstremt bra fem-minutter-podcast i fem minutter. Det kan ikke være noe dritt, det kan ikke være noe flesk, det må være spot on, helt super tight, og budskapet må være perfekt, og innholdet må sitte ferdigeregjert, helt, helt perfekt. Og feilskjære, og der må du legge inn en kjempejobb i den fem minutteren, og feiler det, så er på en måte hele den faller, den pladask. Med denne samtalen her, så kan vi være inne om masse interessante ting. Det er på en måte mer research-praten med å ta på direkten enn selve showet da. Jeg tenker jo at man sprer også risiko. På en femminutersklipp da, så sprer man ikke risikoen. Der har man jo bare det er fem minutter med risiko. Så på en måte dette funker eller det funker ikke. Mens en lang podcast, der kan vi snakke om ganske kjedelige ting, men så også kommer over ganske interessante ting. At liksom de gangene vi også sier noe feil, så er ikke liksom tyngden at vi fucker opp og sier en fakta feil, eller driter oss ut litt, den blir litt mindre fordi det er så mye annet innhold her på en måte, synes du er sånn jeg mener? Ja, det mener jeg ja, jeg tenker det selv også. Det som er fint med din podcast er at den varer litt lenger. Du får tid til å forklare selv om man sikkert uansett etterpå vil sitte og si at jeg skulle strekt sånn og sånn. Det tror jeg man liksom kan gjøre, men man får forklare ting på mye bedre måte enn et lite avisintervju, eller om du er ikke så god på å skrive i delen, eller om du Du får lenge det du får sagt. Du har sjansen til å si alt du vil si, og det blir ikke formet annet enn den overskriften du driver jobben med der borte. Tenk deg hvor mye kostnaden av å stamme på TV. Du er på TV i ti sekunder, og det er greie å stamme de ti sekundene du skal være der, kontra å stamme i en tre timers podcast. Det bare forsvinner opp i en stor... av innhold, hvor alt er feil, og ting bare utligner hverandre i en naturlig samtale. Det er derfor jeg aldri har likt linær TV, eller primetime ting, for det er så mye som står på spill. Det er jo et eller annet behagelig med å se primetime med de proffeste folka, for de fucker ikke opp, alt er bare så smooth, men så får du en amatør inn i primetime som bare ikke passer inn i den 10 sekunder i slotten, så er det sånn der, oi, putte-TV. Derfor prisutering er jævlig mye putte-TV. Det er 10 sekunder i flashlighten, og så bare... Jeg følte ikke nok med i år da, men på selve showet, for det var så mye forskjellig, men tid også. Men jeg føler responsen når jeg har sett rundt, sånn at folk synes at det var veldig bra gjennomført til å... til at det ble som det ble da. Ja, det kan ikke jeg snakke om. Tusen takk for å prate dette her, det var en nydelig sjanse. Takk selv. Vi har vært på grunt vann, djupt vann, overfladiske ting og viktige ting. Vi har vært på hele skala vi, hele spektret. God koronatid videre da. Takk det samme. Ta vare på deg selv, ta vare på de rundt deg. Vi liker så. Og takk til deg som har koste snart i tre timer her. All right!