Magnus Vanebo | Woke, Amerikanske Tilstander, KHIO, Kunst, Arkitektur, Mangfold, Rasisme, Gaming

Det her er et klassisk eksempel på podcastfella. Vi snakker jo om gøye ting før podcasten begynner. Så jeg begynner å bli ganske god på å snakke om kjedelige ting før podcasten, så spare da. Men nå gikk vi jo rett over i Jan Ove Tuv som nettopp var i podcasten her lørdag morgen. Og så har du også vært nede i podcasten hans, Cave of a Palace. Så du har jo vært nede da i, jeg kaller det bare for Team Nærdrum. Ja, det stemmer. De spiller i hvert fall inn podcasten nede i stavhverden her på denne gården, gjør de ikke det? Jeg tror det er Nærdrum sin gård, det er der de bor. Og så tror jeg, så vidt jeg forstod, så bor vel Jan Ove på Vestlandet et eller annet sted, eller på Sørlandet. Så tror jeg han reiser inn på en sånn ukesbasis og spiller inn flere episoder. Jeg vet at de hadde De hadde både hatt en episode før jeg var der og en episode etterpå. Så det tar litt i bulk, tror jeg. Nei, jeg tok toget ned dit, og så kom Bork, hentet meg på stasjonen, og så kjørte vi. De bor jo på en gård, og det ligger jo et lite stykke unna. Så kjører vi et stykke og prater litt, og så kommer vi inn i en skogsvei langt forbi. Og så plutselig er det en smihjernsport med guldbelagte greier. Et eller annet sånt. som bare åpner seg automatisk. Og så ruller vi inn til miniversjonen av Edens Hage, med masse dyr og geiter og kule høner som jeg ikke husker hva heter, men sånn Så er det pudler på en måte, som har pelsaktige høner. Da fikk jeg tatt en rask tur og sett litt på atelier og sted før jeg begynte å spille inn hernede. Jeg fikk ikke inn etter i skåler da. Da må du hjemtetur, da må du virkelig komme et nivå videre. Du må bli ordentlig kjent med å nå det først. Så kommer de, vi snakket også om det, at kona hadde noe å drive med disse oljene, så jeg har ikke fått testet dette enda. Så med en gang det kommer olje på en så liten beholde, tenker jeg, det der er noe seriøst dyre greier. Og det kunne kona begrepte også. Jeg vet ikke, jeg og noen kompiser hadde en sånn periode da vi gikk på... kunstskole, sånn for-skole på strykegjerne. Det var mye alternative folk og forskjellig sånn, så vi hadde en lang periode hvor vi kjøpte sånne tinkturer, sånne rosenrot og regnerot og alle mulige ingefær-tinkturer som er sånn hyper-konsentrert Ja, da er urter eller planter i bittelitt sånn sprit da, og så får man det på pipette, og så tar det under tunga og sånn, altså skal det liksom være ting som de sikkert kan forklare bedre på alternativ med seg enn jeg kan her da, men det liksom skulle være oppkvikende, også som afrodisikum tror jeg, eller hva enn det heter på norsk, så det skulle liksom ha noen effekter da. Så vi tok det nå. Så kanskje det der olje-gamen er neste steg for meg. Det høres litt ut som at det er ganske mange som har sniffet lim i barna og tenårene, og så har de ikke helt lyst til å begynne med narkotika ennå, for narkotika er litt skittent, så da er de der urtene ganske next. Ja, det starter med rosenrot og ender med bar i brugatet. Får noen ordentlige placebo-trips og det greia der. Det er jo mye sånn, du får jo en effekt av en smakel, at du ofte blir sånn med peppermintene, så føler du sånn, uff, det var friskt. Jo da. Men jeg vet jo ikke, det er vel ingen som er helt sikker på hva slags positive effekter det gir, eller? Nei, altså jeg vet at jeg tror, så vidt jeg har forstått, så er det jo han som driver og selger de ting-turene og sånn her i Norge. Nå er jeg ikke helt sikker på navnet, men jeg tror det er en karakter som heter Rolf Hjelmstad, som kanskje kunne vært kul å ha her faktisk. Fordi han er litt sånn unikum, han driver liksom dyrke fra masse medisinplanter og har skrevet en bok som heter Medisinplanter i Norge, som går gjennom alt fra sånne gamle ting, kjæringråd og ting man brukte før, og ting som fortsatt er relevant. Og så tror jeg det er isped noe vitenskapelig forskning og kilder. Jeg kan ikke garantere det. Det er sånn liten appendix med vitenskap på slutten. Jeg tror han i hvert fall mente at rosenrot er den som nytter planten av alt opplegget der som er mest forsket på, hvor man har i hvert fall noen dokumenterte effekter. Ja. Men akkurat hva de er, det er jeg ikke helt sikker på. Det er jo litt fristende å gå sånn lindig effekten til verkspå. Har det eksistert i 200 år? Kan det funke 200 år til? Hva har det eksistert for da? Jeg husker mamma hadde en sånn kjerringrådbok som jeg drev å bladde da jeg var liten. Nå skjønner jeg at jeg håper ikke det nå. Mamma drev å aktivt lette opp i det når jeg drev å bli fraktet inn av sykehuset. Ja, ikke sant? Nei, hvor da faen kom vi inn på det da? På rus, ja. Det har jo vært jævlig mye snakk om rusreform i podcasten her og sånt, og det er jævlig mange gjester og veldig mange lytter til oss som snakker om rusreformen. Og jeg har valgt å ikke sette meg inn i det. Det der må jeg virkelig sette meg inn i for å kunne snakke om det, føler jeg. Og gjestene tar det opp og tar det inn, og jeg bare sånn, jeg vet jo hva, jeg kan ikke. ikke nok å bruke reformen. Jeg er ikke nok investert i det, tror jeg. Det er vel så enkelt som det, da. Ja, jeg skjønner hva du mener. Er du det? Ja, er jeg det? På en måte så er jeg jo det. Jeg er jo for rusreformen, vil jeg tro. Men på samme måte som deg, så har jeg ikke satt meg sånn superdypt inn i det. Jeg har vel følt meg litt på, husker jeg ikke, du var vel på den der Henningsverden-podcasten. Han tror jeg har snakket en del om det. Jeg tror han inviterte Ina Roll Spinnanger og han Bård Dyrud som er en politimann som holder på en organisasjon som heter LIP, tror jeg som har en veldig sånn progressiv tilnærming da, og så blir vel kanskje erke hovedbossen på andre siden han Jan-Erik Bresil eller noe sånt som er i Norsk narkotikapolitiforening, og så har det vært mye sånn kontroverser om at NNPF som de kaller seg, har drevet en slags lobbyvirksomhet og rolleblandet deres lobbyvirksomhet med politiets virksomhet. Så at de får litt gratis i kraft av at de kommer i politiuniformer, men de uttaler seg politisk på fritiden. Så jeg vet at det er mye sterke meninger om dette her, men jeg vet ikke hva som stemmer, og jeg vet ikke... så utrolig mye om rusreformen, så jeg vet ikke om jeg kan si noe smart om det, men jeg synes det var synd at AP torpederte den, så vidt jeg forstod. Og om de hadde noen ekstrapolitiske mål rundt det, at det var et strategisk move, eller om det bare var... Ja, nå har det bare vært opulunistisk nå. Var det du stemte på den Nord-Norge-banen? Ja, men da tar vi det motsatte. Ja, vi driter jo ikke det lønnsomt, men vi er med, altså. Det er... Jeg tror alle har vært i sånn koronadvale nå, at opposisjonen har bare ikke hatt en dritt å by på, for Erna har jo bare kjørt alle triksene til venstre siden, og bare har vært litt sånn tidens mest borgerlig sosialistisk regjering, og så bare sitter de andre og bare, det er jo ingenting å ta her, og når det endelig kommer noe, så er det sånn, faen, da tar vi Nord-Norge-banen og rusreformer, bare torpederer hele dritten her. Jeg vet jo at det er mye sterke meninger om det, men jeg tror jo... Det er så merkelig for en som meg, som står utenfor og bare ser alle de her tingene som dukker opp i Fiden og nettaviser og sånn. Jeg ser alle som er pro, selvfølgelig hele kultursektoren av venner på Facebook. Det er så forutsigbart. Når det blir så forutsigbart, da blir jeg litt sånn jeg har ikke lyst til å være enig. Når alle er enige, så er det sånn, da får jeg lyst til å ikke være enig selvfølgelig. Og så er det sånn, det er bare så, jeg ser jo ingen på den andre siden som taler med samme kraft eller engasjement, hvor du skal stå sånn som det er. Så det er sånn, det er så utrolig ensidig offentlig samtale. Ja, det kan jeg være enig i. Og så har du, jeg husker ikke... Espen Goffeng kanskje kommenterte litt på det. Kanskje det var Ness som var mest innpå, tror jeg. Kanskje Goffeng også, husker jeg ikke. Jeg bare husker Goffeng, tror jeg, kommenterte noe sånn om at retorikken rundt hele rusreformen har litt av de samme fallgruvene som de andre tingene som han for eksempel har vært veldig innpå, det med woke og aktivisme og det med demonistering av meningsmotsandere. At de som er pro-rusreform plutselig nå... gjør sin egen opportunistiske grep ved å kalle alle som torpederer eller er imot av hvilket som helst grunn for på en måte onde mennesker i en eller annen variant, ikke sant? Og at der er det mange av folk som eller seg gode, som kanskje ikler seg en mye mer sånn autoritær og fordømmende rolle. Og det skal man jo være oppspått. Det trenger man jo være oppspått hele tiden. Det er jo sånn som jeg kan drite meg ut på. Men jeg er i utgangspunktet for rusreformen. Jeg tror at det kunne vært på tide å prøve noe nytt, og så tror jeg det ville vært et bra signal. For nå har ikke den der straffordningen akkurat funket så bra. Jeg tror man kunne... frigjort en del midler og ressurser både hos politiet og økonomien som man kunne brukt andre steder, men først og fremst det der frihetsargumentet om at Hvis noen røyker seg en joint, er det egentlig så farlig? Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kjørte en midlertidighetskort. Kan vi ikke bare prøve ut og se hva som skjer? For alt som er midlertidig er jo gjerne midlertidig i 50-60 år. Så det hadde du jo fått gjennom den greia vi har sett. Det er vanskelig å tromfe midlertidighet. Alle har jo prøvd å prøve ut og se hvordan det er, så lenge vi holder på det gamle. Men i politikken er det jo ingenting som er midlertidig. Så det er jo... Men det var en annen ting jeg tenkte på, altså er det jo er det irreversibelt for eksempel, er det hvis man først setter i gang og så er det veldig mye det emosjonelle argumentet. Det var noe jeg la merke til at i stedet for, jeg tror hvis man skal fått med seg alle i debatten på det og kanskje åbevist i større grad begge sider, så tror jeg hvis man har komme til litt mer statistikk og data og økonomi da, samfunnsøkonomi og den type ting, enn bare sånn dette her har vi lyst til å gjøre for å hjelpe de svake og så videre. Så det er veldig mye sånn følelsesargumenter, og det er veldig mange som på en måte gidder å ta det med inn i debatten, i det store, det hele debatten, selv om det er en del av debatten på en måte. Ja. Ja, jeg skjønner det. At det nesten blir en tokenifisering av de svake, av de som lider. At man pusher de foran seg for å igjen drive inn sin egen... Det er et viktig aspekt av det, men det er bare sånn, når det bare er det som argumentet ditt på en måte, at det hjelper de svake, og at det er de narkomane vi må... Var det som gikk inn, at det var en sånn veldig human ruspolitikk? Var det det som gikk inn hele tiden? Ja. Jeg er veldig tatt med litt mer faktorer for det som da... Ja, men nå snakker jeg ut noe. Nå vikler jeg meg inn i rusreformen igjen her, uten å ha noe som er grunnen til å snakke om det. Men det er jo en fin start, for det er mye i de forskjellige debattene som pågår nå, alt fra korona, rusreformen, til våk-biten, så det har vi kommet til å snakke veldig mye om i dag. Det glir jo litt inni hverandre på sett og vis. Og Jeg vet ikke, du har jo sikkert fortalt om det her veldig mange ganger, så det blir kanskje litt å repetere for deg, men jeg håper at vi kanskje kan gå enda mer i dybden av de podcastene og de tekstene du har skrevet og snakket om det her, og du er veldig interessert i Carl Jung og kobler inn etter trickster- og religionshistorie og sånne ting, og Jordan Peterson, og det har vært veldig gøy å høre hvordan du baker deg inn i alt det som har skjedd med deg på kunsthøyskolen i Oslo. Jeg tror kanskje letteste for å få alle med på samme noter, er at vi kanskje tar det fra starten helt kronologisk, sånn at vi får med oss alle, det er litt sånn fort å tenke at alle vet hva som har skjedd her, men jeg tror vi kanskje kan begynne fra starten av hva som skjedde på kunsthøyskolen i Oslo, Og hvorfor du også har blitt, du er ikke en talsperson, men du er i hvert fall en person som har blitt hentet inn til intervjuer, og som også var en av de personene som sto frem i dette opprøret som du gjerne måtte ta fra starten her. Ja, det begynner jo å bli en stund til da, men jeg mener at det første, så kan man jo spørre seg, når er akkurat startskuddet, men det som er tydeligst i denne debatten her, hvis man skal prøve å isolere det litt, tror jeg at startskuddet gikk ved ved at det ble reist problemer rundt et kunstverk som henger på skolen av en kunstner som heter Vanessa Beecroft. Og det verket er eid av Koro, altså Kunst i offentlig rom, som er en organisasjon. Så var det en gruppe med stipendiater, som PhD-folk, som skrev et brev og problematiserte dette og mente at Det er et bilde som kan gjøre folk ukomfortable, og at man antyder at det er seksisme og rasisme i verket, og om man eventuelt da skulle fjerne eller flytte dette verket, eller gjøre et eller annet med det, og at man da ville ha en sånn samtale om dette her da. Hva heter bildet? Åh, hva er det det heter da? Det er... det er bare tall og bokstaver det er sånn VB47 et eller annet 29 BNR vi kan se om jeg finner det etterpå, det står sikkert hvis du finner den der subjektartikken om det eller et eller annet så tror jeg verket jeg fikk bare opp en bruksanvisning for metalltak ok var ikke det i hvert fall vi kan i hvert fall henge opp den bruksanvisningen i stedet for bildet hvis vi skal enda opp med å fjerne det var det første som skjedde da Og noen dager etter det så kom det et litt sånn tilsvarende brev fra en annen gruppe studenter som handlet mye om det som foregikk i USA med BLM-protester George Floyd, hele dette sakskomplekset. Og i det brevet så kommer man jo også med en del krav, og at man stiller spørsmålstegn med skolen og ledelsen om hva de har gjort for å adressere strukturell rasisme og rasisme generelt av den problematikken. Var det noen som hadde vært et problem på skolen, eller et samtaleemne i det hele tatt, akkurat de tingene der? Jeg er jo av den oppfatningen at det ikke, er et problem på skolen. Men er det også rasistisk å si da? Jo, faktisk. Det er jo litt av problemet. Fordi da gjør det deg skyldig i den synden å være uenig med folk krever at de er antirasister, og at de driver antirasistisk arbeid. Det er deres premiss. Og i lyset av det, så kan de til synlatene gå inn og kreve både det ene og det andre, uten å forvente at noen kritiske spørsmål skal komme i det helt tatt. Og når disse kritiske spørsmålene eller innvendingene kommer, så Jobber man da aktivt imot antirasistisk arbeid, ergo er man rasist. Så du kan på en måte... Og motsatt, hvis du ikke gjør noen ting og du er taus, så er du også delaktig å opprettholde en struktur som er undertrykkende, for eksempel. Så før du fortsetter her, på det stadiet her, var det noe som... vokste i enkelte submiljøer? Var man inspirert av hva som skjedde i USA, Evergreen, at det var noe man kanskje diskuterte rundt lunsjsporet, men som på en måte ikke var, kanskje mer på teoretisk nivå, mer enn at det faktisk var strukturelt det ene og det andre på skolen, eller? Litt sånn? Ja, det er jo, jeg oppfatter jo denne situasjonen her, som man tar problemer som er ganske spesifikke for USA, da. og progiserer det direkte over på Norge som om det skulle vært en 1-1-relasjon der. Men personlig er jeg ikke så sikker på om den 1-1-relasjonen er en legitim måte å analysere dette fenomenet og sakskomplekset på. Men Så jeg begynte å, jeg skrev rett og slett en mail da denne debatten her, for den gikk internt på skolemailen i løpet av sommeren. Dette er før det store oppropet? Ja, dette er før saken går ordentlig i publikk og det blir en stor debatt og sånn. Så det var cirka en måned da jeg da jeg og noen andre satt og sendte mail frem og tilbake og prøvde å diskutere og finne ut hva dette er. En maildiskusjon altså? Ja, med alle i kopi, ikke sant? Det er jo egentlig en sånn train wreck fra starten, men... Men, nei, så jeg etterlyste jo på en måte, har vi noen eksempler på dette her? Har vi noen konkret data på dette her? Er det kanskje andre ting vi burde diskutert og gjort redde for først, så vi alle på en måte er på samme bølgelengde da? Sånne ting som jeg lurer på. Hvis du bare går ut med en gang og antyder at alle elever og lærere og ansatte på skolen, hele skolen, er gjennomsyret av strukturell rasisme, så synes jeg at man sier noe ganske alvorlig om de som man da hang med i går, og det ikke var et problem. Men nå plutselig, så... så har det blitt et stort problem, og alle har fått denne merkelappen, og da fortsatte man i det oppropet å kreve at for eksempel alle ansatte og elever måtte sendes på obligatorisk intern kursing i antirasistisk arbeid og alle disse verdiene her, som har en åpenbar politisk slagside, som jeg også mener er viktig å forstå. og skytene av dette her er jo en skole som skal romme alle mulige personer, alle mulige temperamenter. Det skal jo være dette mangfoldet som disse aktivistene etterspør, som i min oppfatning, jeg mener at de ikke er spesielt opptatt av, i det mangfoldet, ikke sant? De vil ha synlig mangfold. Ja, det snakker litt med David Choi om også, at det der ordet mangfold har liksom blitt mer eller mindre uttrykt Det er hudfarge da. Det er tyngst veiene på hudfarge og identitet, mer enn hva inneholder. Det inneholdsmangfoldet er jo... Det er vel ikke aktuelt å ta det inn i mangfoldsfane en gang, tror jeg. Jeg opplever i hvert fall ikke det helt. Nei, det virker ikke sånn. For å sette det litt på spissen, det er jo ingen som syter og bærer seg over at kunstfeltet er... utrolig gjennomsyret av for eksempel politisk venstreorientert tenkning og filosofi og interesser og 75% av kulturfeltet eller noe sånt leste jeg i en studie stemte liksom på den røde siden av ting det er jo mye mindre enn journalist siden det er bedre mangfold der enn det er i NRK kantina holdt på å si det var så morsomt fordi jeg tror Jeg lurer på om det var Subjekt som kom med en sånn artikkel, og at 75 prosent av kunstnere mente at ytringsrommet deres var ivaretatt, eller noe sånt. Så det er altså 75 prosent som stemmer på den siden av spektra, så er det 75 prosent som mener at de er ivaretatt av alt mulig. Så lurer jeg på om resten, apropos de samtalene her og sånn, hvordan det funker. Ja, de har ikke greid å... oss i varetall sin egen plattform for ytringer og debatt. Ja, det her er jo ganske innlysende selvmotsigende, men det er jo jeg tenkte litt på det der med rasisme og sånt. Jeg ser for meg hvis jeg skal gå til diskusjon selv på det, så skal jeg se for meg at det første argumentet jeg vil ha fått tilbake, som jeg har lest og skjønt, at det er veldig sjeldent det er bevisst rasisme, men det er ubevisst rasisme. Ja. hvor vi faktisk da får et biologisk argument, så vidt jeg har skjønt at vi er egentlig alle rasister innvendig, og det er sånn, det har jo jeg har jo lest og diskutert det også litt under podcasten tidligere om Det er noe i gjenkjenning av ditt eget folk og din egen leir eller rase helt bak i forhistorisk tid, om de hadde en viss påvirkning på om du ville ta folk inn blant dine og virus og sykdom. Så det der er jo veldig interessant, men det virker mye mer at det er kun ubevisst rasisme hos hvite i Vesten. Er det der biaset ligger? Det virker litt sånn. Det er jo interessant det du sier med Om det finnes noen sånne andre faktorer. Jeg mener, og nå er ikke jeg noen vitenskapsmann eller noe sånt, så man kan jo ta det med et spadetaks alt. Men jeg mente å lese at sånn der in-group preference, blant annet på hudfarge, ser man allerede hos babyer. Og altså... rasistiske peper. Ja, ikke sant? Det er det YouTube inneholder noe om. Da jeg leser den artikken, det var sånn, det også kunne jo blitt en sånn vanskelig sak. Og det du sier med å slippe andre inn og det der gruppegreiene og sånt, det er jo med tanke på denne big five-testen, Harald Eia, sånn er du for eksempel, synes jeg er veldig bra på det. Da bruker man en test som har ganske bra stilling i psykologifeltet, tror jeg. Femfaktormodellene heter det på norsk, som måler menneskelig adferd utifra fem hovedfaktorer med mange underkategorier. Og der tror jeg en av disse faktorene er for eksempel åpenhet for erfaring. Så vidt jeg har forstått, så er det veldig typisk at kunstnere og progressive, folk som stemmer langt ut på venstre sida for eksempel, har det som fellestrekk at de skårer veldig høyt i nye oppsøk, nye erfaringer, nye impulser, prøvet nye ting, nye tolkninger. Har en mer fleksibel tilnærming. På den andre siden har du jo... Det der med disgust sensitivity, som man mener er et trekk som er nedarvet i oss med tanke på at man er redd for sykdom, for eksempel. La oss si at du bor i en liten stamme, og så kommer det en annen stamme. Hvis du bare skal innkvarteret dem, Hos deg. Og så bare, pang, så dør alle av en eller annen mild variant av influensa eller et eller annet sånt. Så om mennesker har det i seg for, og nettopp at grenser, konseptet grenser rundt stat og sånn, og det der konservative etoset kommer i stor grad fra en sånn nevrotisk diskussensitivitet som handler om å ta vare på ditt eget biologiske materiale og passe på din egen gruppe fra ytre trusler som spesielt sykdom og ulike ting. Det høres jo helt logisk ut, sånn flokkmentalitet, er det ikke det? Jo, jeg synes jo i hvert fall det høres ganske kommensens ut, og så kan det jo så klart hende at det er mange ting her som jeg ikke har fått meg fakturert inn i det regnestykket, men jeg synes jo at det... Hvis verden går under nå og det blir en zombie-apokalypse eller noe så er det ikke utenkelig at det vil oppstå veldig små grupper for eksempel som da blir hyper konservative i den forstanden at de har... Mye fremmed frykt, og ikke nødvendigvis for andre kulturer eller land og andre mennesker, men jo bare helt generelt andre mennesker i utgangspunktet. Fordi det forbundes med en risiko både på grunn av at mennesker er jo snike, så det er jo lett med tanke på myteri og sånne type ting, eller utnyttelse av ressurser, tyveri av ressurser og alt mulig sånt, At man frykter for sitt eget liv og så har en sånn fysisk vold for eksempel, eller manipulasjon, men også dette man ikke kan kontrollere, den store skumle naturen som bare kommer inn og destabiliserer samfunnet ditt, eller gruppa ditt. Jeg synes det høres ganske vilt ut at hvis... Det høres vilt og spennende ut, må jeg si, at hvis alle ansatte i staten og næringslivet at man skal få rasisme etter utdanning... så bør du være den arten der da. Rett og slett på hva er det menneskearten har gjort mot hverandre, og hvordan har vi vært... Det er jo det her med skeptisisme og fordommer er jo en helt nødvendig overlevelsesfaktor. Vil jeg gjette meg frem til da, hvis du hadde vært... i før-siviliserte tider hvis du ikke hadde fordommer mot at det kommer to mennesker du aldri har sett før inn mot flokken din. Det er ikke sånn, kom inn her og ta deg en øl og fortell om flokken din. Det høres jo veldig logisk ut at det er noe at det her med fordommer og passe på flokken sin. Det er noe som er bygd inn i DNA-vart på en eller annen måte, men hvordan det skal være relevant inn i en sånn strukturell rasisme-tankegang, det får jeg ikke helt å stemme, og jeg tviler på at det er noe samsvar at de vil virkelig gå i biologisk tilverks i den. Nei, jeg synes også det har vært veldig vanskelig å forholde meg til, fordi man... snakker om rasisme og fokusere mye på ras og sånn. Jeg husker da jeg begynte å studere filosofi da jeg var ferdig på videregående, så husker jeg at et av de første kursene jeg tror vi hadde da var antikk gresk filosofi med Sokrates eller Aristoteles. Nå husker jeg ikke hvem av de to det er som sier det. Eller Sokrates og Platon var det kanskje. Så da har man etter poenget med at hvis du for eksempel skal definere hva et menneske er dypest sett, er det da liksom, er det hårfargen eller hudfargen du går ut ifra da? Er det det som liksom summerer opp hva menneskets essens er? Og han mener jo da at det er på en måte accidental attributes, de har på en måte ikke så mye å si. Ja. Det kan ikke være der denne definisjonsgreia stopper. Men sånn som jeg registrerer nå, det føler jeg at folk nesten begynner å ta den løsningen. At med en gang du har en viss sikkerhet status, en viss identitet, så stopper på en måte ting der, og identiteten i seg selv blir en slags unnskyldning, eller en slags springbrett til å gå ut og for eksempel kreve ting, eller bli støttet av ting, eller bli krenket på vegne av andre, og så får alle disse situasjonene her da. Og jeg har jo på en måte aldri snakket om rase, eller tenkt masse på rase før nå, hvor jeg opplever at man snakker om raseustanselig. Jeg kan egentlig ikke se for meg at det nødvendigvis hjelper til heller, men ikke at jeg kan vite det, men det... Jeg opplever at det oppfosterer en veldig sånn, at man blir mistenksom, og det skaper splittelse mellom grupper som ikke hadde trengt å være splittet, og at det leder oss bort fra nettopp de verdiene som forener oss på tvers av alle disse accidental attributes som hudfarge, høyd og hårfarge, og genetisk opphav og sånne type ting. Jeg er helt enig, og for oss det er sånn jo mer du snakker om det de forskjellene at vi hele tiden bringer inn hudfarge når det er helt irrelevant på hva man snakker om så er det sånn så blir det så mye snakk om det. Hvorfor er det så fruktbart å snakke så mye om hudfarge hele tiden, og hvorvidt der ligger noen planer. Det er jo fristende nesten, et klassisk argument mot ting man ikke orker å diskutere. Hvis det er noen som begynner å stelle seg litt kritisk til COVID-19-strategien, eller vaksiner, eller stille spørsmål, så er det sånn, veldig fort gjort å dra konspirasjonskortet. Man skulle jo tro at konspirasjonskortet kunne bli dratt andre veien i denne situasjonen. Du tror at det er noe strukturelt bak alt dette. Du føler at det er noen som sitter oppe på et møterom og strukturerer rasismen i organisasjonen din, og at du ikke får lov til å gå på det i studio. Det er noen som styrer et patriarkat eller et ny versjon av det som styrer samfunnet og organisasjoner. Det blir akkurat det samme konspirasjonskortet da, at du prøver... Helt åpenbart. Det er jo en skikkelig grand narrative som på en måte forklarer alt, men det forklarer det på en måte som bare tjener interessene til de som er opptatt av denne nisjeteorien. For mye av dette tankegodset kommer jo fra fra enkelt filosofer og filosofiske teori, spesielt gjennom 1900-tallet. Noen sporer jo på en måte helt tilbake til Hegel, for eksempel, når man går til folk som James Lindsay og sånt, som du kanskje hørte meg at Janove for eksempel er veldig opptatt av. Så en sånn der superkort historie gjennom bakgrunnen fra woke ville vel blitt... Et viktig aspekt er for eksempel den «Seize the means of production» fra Marx. Det kommer et eller annet sted på 1900-tallet, jeg lurer på om det er på 30-tallet, spesielt med Frankfurterskolen. Herbert Marcuse spesielt, som skrev en tekst som heter «Repressive Tolerance», som på mange måter kan leses som en slags håndbok til det som skjer i dag, som er ganske interessant. Ja. Og da er det ikke lenge sees the means of production, da er det scenes the means of cultural production. Så i stedet for å... Nå blir den innflytelsen og informasjonen og den språkelige dimensjonen av ting mye viktigere. Etter hvert utover på 1900-tallet får vi allerede dekonstruksjon og sånne ord som man hører ofte. Så er det postkolonialisme med Spivak og Said og Fenn, og så har du feminisme og interseksuell feminisme, og så ulike generasjoner av disse greiene. postmodernisme, alt mulig, helt til du da får en slags lapskaus av alle de tingene nå da. Altså at du har tatt alle de tingene og kjørt gjennom en trakt og på en måte laget en sånn rosenrottingtur av det. Og så sitter du igjen med det avkoke som nå har blitt en veldig, veldig binær og forenklet måte å tenke på, som kommer egentlig fra et felt med veldig mye kompleks teori og veldig mange vinklinger som... Det er et sinnssykt konsentrat, eller skal vi si det er noe med kokende kraft også, jeg vet ikke, det er jo... Men det er også den ting til det der konspirasjonsaspektet, hvis man skal gå videre på det, det er jo også... På samme måte som det er veldig vanskelig å motbevise konspirasjonsteorier, for det er så mange ting du ikke kan bevise eller motbevise. Det samme gjelder også hvordan du skal bevise eller motbevise strukturell rasisme i en organisasjon, som er en mental bevisbyrde som du umulig kan produsere på noe som helst måte. Det er jo Du kan ikke bli arrestert på det annet enn at jeg vet ikke hvordan man skal håndtere det kanskje derfor det er så vanskelig å håndtere sånne ting at mange bare gjør gjør det egentlig bare, ja, dette her høres fornuftig ut, dette må vi se på, dette må vi kartlegge, og så må vi ha undersøkelser. Det er på mange måter det som gjør det så effektivt også. For å kanskje komme litt tilbake på denne debatten som vi snakket om, det ble jo et gjennomgående moment da vi drev å sende de mailene frem og tilbake før denne saken var sånn ordentlig, ordentlig publikk. Hvor er bevisene, hvor er tallene, hvor er definisjonene, hvordan er det rettferdiggjort å drive og kalle alle rasister? Og hvis du da selv sier at du ikke er rasist, så er det bare på grunn av at du er your white fragility for eksempel, som er en sånn idé som kommer fra Robin D'Angelo, som er en sånn woke ide. som har tjent seg styrterik på å få organisasjoner til å kjøpe programmet hennes, og så kommunen faktisk. Her tror jeg var det noen kurs som også brukte white fragility og sånn på statsfinansiert budsjett, hvor man da lærer at man Er det en iboende rasist? Og hvis du da blir støtt av at noen kaller deg rasist, så er det bare din hvite sjørhet. Som en sånn herrefolk som kommer til overflaten, som du sjekker deg selv dobbelt så mye. Så du kan ikke vinne uansett. Så når fornuftige mennesker har lyst til å si nei, dette her kjenner jeg meg ikke igjen i, så bruker man språket til å egentlig emosjonelt manipulere dem. Sånn som jeg ser det i hvert fall. Derfor er det store problemer med det fra helt sånn principielt ståsted. Jeg synes det er utrolig opportunistisk å bruke rasisme på den måten til å skaffe seg selv politiske seire og makt og innflytelse ved å på en måte la det gå. Inflasjon er et sånt begrep, og da skyver de som faktisk lider under det foran seg. Er det noen av de samme psykologiske mekanismene med syntologi i kirken når de får folk til å tenke ting de sannsynligvis aldri har tenkt eller vurdert på åi, jøss, jeg er jeg er jo det, jeg er jo dette her dette her feiler jo meg, jøss det visste jeg ikke det er en veldig god observasjon vil jeg si snakket litt om det da jeg var nede på neidrumgården der også at det er jo egentlig ganske uncanny hvor likt dette her er Fordi jeg husker jo South Park der jeg var kødda med Scientology-greiene, og så kom det vel noen mer gradende dokumentarer etter hvert. Så må du ikke glemme at sjef klikket vinkel og sa at du showet, og så bare drepte ditt sjef på den styggeste jævla måten. Jævlig legendarisk. Ja, det var bra. Så... Hvor var jeg? En pedofan, var det ikke det? Takk for tid å samarbeide, Isaac Hayes. Legendarisk artist. Takk for samarbeidet. Nå karakterer jeg meg litt som en pedofil robot. Det var grovt. Men jo, det med Scientology, det er jo at woke har en slags religiøs element ved seg, og det er derfor jeg tror det er så suggererende. Men Så i de der dokumentarene på det Scientology opplegget, så er det jo sånn at du må måle et eller annet sånn der fiten nivå eller et eller annet med et sånt i-meter, som sikkert bare er noen sånn bogus greier, statisk elektrisk, altså et eller annet, så bare er det måler som bare beveger seg frem og tilbake, ikke sant? Og så sitter det en sånn konsulent, jeg vet ikke hva det heter, og sier, åja nei, jeg kan se at du har det, ikke sant? Kjøre litt den samme greia, og jeg kan se sjøretten din når du motsetter deg, og du vil ikke tenke at du har problemer selv, om det bare betyr at du har enda mer problemer. Så nå må du bli mer lenger inn i korridoren og få en ny test, og kanskje skrive ned på noen papirer, og så hvis du har lyst på enda mer hjelp, for du vil aldri bli fri fra dine egne problemer med mindre du kjøper vårt opplegg. og så begynner man å dra folk inn i den pengemølla der, og så er det de som stiller kritiske spørsmål, eller som hopper av, de blir da forfulgt og skikanert, og brunbeisa, eller alle mulige varianter av å få ryktet sitt ødelagt. Det som er forskjellen på Sint-Ligge-Kirken og Våke- greiene, at du kan ikke leve i walk, det kan du jo i Sinteligi-kirken, det er jo skjønt da, så det er jo på en måte, det er jo dobbelt jævlig, hvis du er spillavhengig, eller veldig glad i sånne her moderne rollespill og sånt, da er du jo dobbelt fucked i Sinteligi-kirken. Du har bare sånn level opp der hele tiden, og rett opp i problemet samtidig da, men det er Men hva legger du i ordet, eller definisjonen av woke? Det er mange som tenker at alle har hørt ordet nå, eller alle fleste vet jo hva det går. De kan, eller for å si det sånn da, folk kan navne på fulen, men de vet kanskje ikke helt hva fulen gjør, eller hva den er, eller hvor den bor. Alle har en viss forståelse av hva woke er, men hva legger du i ordet? Det er en godt spørsmål, egentlig, for det har jo blitt litt sånn paraplybegrep for mange tendenser i folkhistorien. samfunnet, og på mange måter så er det jo kanskje den konsentrerte Rosenroth-versjonen av dette her som var som man kjente som social justice warriors før, gjerne på YouTube og sånn, var det masse klipper av campus-radikalisme og og folk som kanskje ikke har verdens mest utpregte logiske evner som blir satt på plass i noen diskusjoner, men nekter å gi seg og begynner å skrike. At det handler om hele en greia med følelser foran fakta, for eksempel, narrativ foran sannhet, ideologi foran biologi. Det kan være veldig mange ting. Jeg tror det ligger i kjernen av woke, at det handler om å avdekke maktstrukturer og hjelpe de svakeste i samfunnet som er undertrykt av ulike årsaker. Eller minoriteter er kanskje mer presist enn svake. Ja, jo, for så vidt. Jeg tror det er noe av det samme også. Når jeg skal prøve å oversette woke kjapt til hodet min, så tror jeg det er en slags sosial rettferdighet møter rasrettferdighet på et eller annet vis. Det er jo kjønnsrettferdighet for eksempel. Ja, det kan du faen så mye passe på. Det er kjempe masse å passe på. Det er litt av styrken også, at det er så stort minefelt at man alltid kan bli arrestert på hva som helst. Jeg driver og leser en bok av, nå klarer jeg ikke å uttale navnet selv, men Alexander Solzhenitsyn. Nå høres det jo riktig ut. Han skrev Gulag-arkipelet, tror jeg det heter på norsk. Jeg er jo bare hundre sider inn eller noe sånt, men det er litt sånn faretruende ting der som kanskje minner meg litt også, hvor han snakker om hvordan folk i hans tid, altså folk ble bare, du har nesten et århundre i liksom Sovjet hvor folk bare blir arrestert og arrestert og arrestert, og Du kunne gå rundt midt på gata og ikke skjønne at personen ved siden av deg ble arrestert, for de kommer og møter den personen som venner, og så bare tar de hånda, og så er det inn i en bil, og så blir den aldri sett igjen. Og han forteller om alle fengslene, og at det var overcrowda med fanger, og tilstanden, alt torturen de ble utsatt for, at det bare handlet om å bekjenne sin synd hele tiden, uavhengig om du hadde gjort noe eller ikke. Så det han snakker om her, at det var en... svik og en enorm krise mot menneskeheten, eller befolkningen Fordi det var så mange uskyldige som bare ble torturert og drept og bare satt på et isolat for å råtne. Bare fordi at man trengte en viss oppklaringsprosess, og at disse høyeste prestene innad i de partiorganene som drev med etterretning og sånn, de fikk så mye makt som var unnskyldt at de kunne bare gå rundt og nærmest peke på kvinner og hus og bare, ok, nå er det mitt. Og så sendte du bare mannen som bodde der til... Helt sånn Selv nazisten blir sånn, yes, dette er voldsomt effektivt Ja, ikke sant, men man har ikke hørt så mye om akkurat den siden der, så jeg satt og bare leste det ble sånn page turner da jeg ble så liksom sjokkert over det jeg leste, og jeg har jo hørt for eksempel Jordan Peterson har jo en forelesning hvor han snakker om dette sakskomplekset og Solzhenitsyn og i forlengelsen av de ideene om totalitære samfunn og hva som skjer kollektivt og med tenkningen vår når vi nærmer oss et sånt scenario. Så jeg skal jo på en måte ikke sammenligne det som skjer nå med Gulag-arkipelet, men det er noen tendenser å trekke der. Det med at til og med uskyldige mennesker kan bare få et label på seg, og så er det på en måte dømt. Og den greia av at man forkaster sånne typiske rettsstatsprinsipper og uskyldig til det motsatte er bevist, og det bare kaster man på mange måter, en av demokratiets viktigste bærebjelker, er man villig til å kaste ut med badevannet bare for å erstatte det juridiske med en sånn superjuridisk moralisme, så man trenger ikke å gå gjennom de vante kanalene og sånn lenger. Og det er jo interessant med grunnen til at jeg sier det, er at på På KIO var det en sånn MeToo-skandal i 2017, hvor det ble avdekt diverse greier, og man innførte veldig mye nye varslingskanaler og policy rundt det. Så skolen har jo utgangspunktet hvis det skulle oppstå en rasistisk situasjon, hvor en lærer for eksempel er åpenbart rasistisk mot en student, så skal dette være fullt mulig å melde inn både anonymt og gjennom andre tre ledd hvis man vil. Det er mange ressurser og kilder man kan bruke. Så er det jo også sånn at Norge har jo også noen lover som er strukturelt antirasistiske, grunnlovsfeste, så vidt jeg har forstått. Og diskrimineringsloven og likstillingsloven så har man jo også denne paragraf 185, hatparagrafen, som er veldig debattert nå, for den handler om hatytringer og sånn, at man kan bli felt for ting man skriver på Facebook. Det har jo allerede vært noen cases med det. Jeg var så vidt oppe og diskuterte den med Anke Gerardsen og noen fra Yttringsfrihetskommisjonen i desember og da var det en i publikum der som sa at han hadde rapportert inn noe han mente var antisamisk skikane på Facebook, og da hadde den personen blitt dømt og blitt tvunget til å betale en bot og sånn. Så kan man jo snakke om Det blir et vanskelig landskap på hvem definerer hva som er hat. Det er også interessant i Q-debatten, for når jeg skriver tilbake og kritiserer, så er det hate speech. Man kan bare drite i argumentene mine, og heller bruke et offernarrativ for å delegitimere meg som menneske, i stedet for å høre på tankene. Hva ligger terskeren på hatprat og sånt da? Er det... Kanskje mer konkret, hva var det du skrev som dette her er hatpratverdi? Det vet jeg ikke helt. Jeg var jo, det kan hende man reagerte på, jeg var jo litt krass, og Danby snakket vel om det sist. Han trengte å dumme Hvis du på en måte vet at du kommer til å bli torpedert og kjøle alt og alt mulig sånn, så er det bare å gå inn med høyende innsatsen en gang og bare gå inn med alt. Så jeg drever å tulla litt i de meldene på min egen bekostning riktig nok. Fordi jeg genetisk sett både har eskimo, som ikke er lov å si lenger, men siden jeg har det, så er det ingen av dere som får lov til å anmelde meg, så bare slapp av. Ja. Du har tatt sånn av heritage. Jeg har ventet på at jeg både sa meg skummo, ikke sant? Oi, oi, oi. Dette her er veldig interessant. Ja. Og han andre som fort slengte seg på, Webern Pedersen, som også var med å skrive den kronikken, som vi snart kommer til. Han også har to sånne, altså biseksuell, men jeg husker at han skrev, og så samisk. Så vi er begge to da som egentlig går under den paraplyen av sånn BIPOCs, Black Indigenous People of Color, som jeg synes er veldig sånn Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den måten å referere til, men ja, samme. Poenget er i hvert fall at disse woke-aktivistene utgir seg for å beskytte våre interesser, fordi vi er marginaliserte perspektiver også. Men så kommer det spørsmålet at med en gang vi mener noe feil, og er kritisk til dette, så går jo også den ut, ikke sant? Så da er vi hvite aktivister. alt right, løgnere, fascister og rasister, høyere ekstreme, reaksjonære, tradisjonalistiske, konservative drittunger. Ikke sant? Den post-it-lappen der, den kommer liksom med superlim på hele overflaten. Den er ikke... Den merkelappen der, den forsvinder litt sånn som også med MeToo, at du får... Du... Er du mistenkt der, så er du alltid mistenkt. Det skal så utrolig mye til for å få vekk det superlimp på den påståelsetlappen. Og det å risse, da blir du en sånn label-avfyr. Det er en uendelig forsøk på å ta ned Sam Harris på samme måte. Hva skjedde sånn? Nei, så drive jo kjørte frem og tilbake veldig lenge, og jeg sto jo på kravene, og det som jeg kødda med da var for eksempel at siden jeg er holdt på å si, jeg er teknisk sett, teoretisk sett, og i praksis er jeg jo bipok, selv om det er ikke så viktig for meg, det har aldri vært noe som jeg har følt at enten har gitt eller fratatt meg noen grunnleggende verdi som menneske. Jeg refererer tilbake til det med accidental attributes, at det er tilfeldige egenskaper som ikke har så mye å si for meg som vesen. Men det var interessant å påpeke det at da spiller ikke det at jeg nå blir marginalisert for eksempel i mitt perspektiv, og så er det plutselig masse folk som vil kaste bort den statusen de sier at de beskytter, fordi det går imot deres filosofiske greier. Så var det en lang, lang, lang med mye frem og tilbake og tusenvis av det. Problemet mitt er at man spør etter klare definisjoner, man spør etter argumenter, og så får du bare milevis med copy-pasta, samme jargon-greiene tilbake. Fordi de evner ikke å diskutere med deg. Min erfaring er at mange ikke klarer å presentere noe selv, og så henter man andre ting, og så sier de til deg at det er ditt ansvar å lese det opp. Og så tenker jeg, det synes jeg er litt arrogant da. Er det den der educated self-greia? Ja, så det er liksom, hvis du ikke har forstått noe, så er det din feil, og du er dum, så handler det alltid om at det er du som gjør arbeidet, og du kan ikke engang forvente at de skal hjelpe deg, fordi de trenger ikke å bruke sin emotional labor på å lære opp deg i ting du allerede burde visst. Det er som å snakke med en sånn support-kanal, hvor du ikke får en dritt hjelp. Du bare går ut i sirkel på... Ja, faen, det er rass. Det der føler du i de rundene der at du også møter på veldig få mennesker som evner å diskutere med deg. Så faktisk, la oss si hvis det er mange som abonnerer på det, og det blir litt sånn gruppementalitet som du gjør noe litt dypere innpå, så er det jo kanskje veldig få i den gruppen som er kanskje akkurat som deg selv som er så artikulert og har tenkt gjennom ting, det er sikkert veldig mange sterke debattanter rundt det med Våk og hele pakka, som jeg tipper er ganske interessant å høre på, men så er det jo de som bare har abonnert på hele pakka når du ramser på alle disse interseksualisme og postkornalisme og alt det greiene der, jeg føler at alle de der tingene der er ofte sånn at det er personer som abonnerer på alt. Hvis du hadde abonnert på en av de tingene, det synes jeg er veldig interessant, og hvorfor tenker du det og ikke det, for det blir litt mer nyansert, men når du tar hele pakka, så virker det som at da tror jeg ikke du har så veldig mange originale meninger. Da er du en del av gruppefellesskap, og du Du står sjelden for argumentasjon, du har egentlig ikke noen egne ideer eller egne tanker, du bare refererer til ting som er blitt skrevet og lest opp her før vi kan snakke sammen type holdning. Så var det jo litt av den feedbacken jeg fikk også, sånn som jeg alltid sier, hvorfor er du så redd for andre erfaringer? Det er bare å snakke om nye erfaringer og nye perspektiver. Det er bare masse fine ord, ikke sant? Og så er det sånn at jeg er ikke redd for nye perspektiver. Jeg bare synes det er idiotisk da. Bare for å sette litt på spissen. Det er ikke det at jeg har noe imot deg som person eller noe. Jeg bare synes akkurat den måten her å tenke på er ganske unødvendig. Og så får du en sånn copy-paste tilbake og les denne artiklen og ut den andre selv. Og så bare sånn, ok, greit, for å vise at jeg da faktisk leser og tar mange av disse innsigelsene på alvor, selv om jeg ikke synes det er god i det helt tatt, synes det er utrolig intellektuelt uredelig å late, regler dårlig. Så Så skriver jeg rett og slett en kjempelang mail, hvor jeg tar hele denne artikkelen, setning for setning, og det konstruerer logikken og prøver å forklare folk hvordan den tenkningen er veldig, altså retorikken er veldig opportunistisk, veldig effektiv, men forklarer at retorikken ikke nødvendigvis oversetter til at tenkningen, at fundamentet der er bra, huset ser fint ut, men hele grunnmuren er rotten og taket er... Sånn type ting. Det utgir seg for å være mye bedre enn det det er, og sånn sett fungerer det som en slags trojansk hest. Da skrev jeg, for å vise at jeg tok det på alvor, så skrev jeg setning for setning hva jeg mente om det, og hva jeg mente om de retoriske virkemidlene, hva jeg mente om logikken, argumentasjonen, Og så får jeg bare svaret tilbake, i stedet for å skrive en bok, så vil jeg bare oppfordre deg til det. Hatefull bok, i tillegg. Ja, ikke sant? Så det var ikke noe interesse for å... Det er jo ingen reell interesse for å ha en ordentlig meningsutveksling, hvor man faktisk tenker, da, er min brandfakkel her nå. Men det har vært den erfaringen jeg og alle jeg kjenner som har prøvd å interagere med sånne folk nå i snart et år, blir det jo. at de har jo fortsatt ikke klart å komme med en eneste ting, en eneste konkret ting, en eneste tall, noen ting som helst, eller bare i hvert fall logiske redegjører for hva er verden. Altså for mange av ideene deres er jo selvmotsigende også, ikke sant? Og at man ikke skal marginalisere perspektiver, men de har jo ikke noe problem med å marginalisere mitt perspektiv, eller mene kaste meg under bussen. Så de holder seg ikke til prinsippene sine heller. Så jeg synes det blir så utrolig vinglet og opportunistisk, og da har jeg allergi mot det. Det går jo rett på mannen og ikke ballen, i de tilfellene. Men hvor... Hvor ligger vi i løypa nå med tanke på tid og dette her før dette leker ut i allmennheten? Dette er noe av det siste som skjer etter denne mailtråden. Så bestemmer vi oss da, jeg og Webern Pedersen, og Andrea Weiden, Iris April, Andresen tror jeg, Andersen, beklager Iris, og Elias Kallstein, skriver da denne kronikken som kommer i Morgenbladet 2. august, tror jeg. Og da hadde... Og noen uker i forveien så hadde Torkel Brekke, som er professor i religiøs kulturelt mangfold, tror jeg det er. Husker ikke akkurat hva det heter, på OsloMet. Han hadde skrevet en artikkel i Morgenbladet som sammenlignet den nye woke-aktivismen og denne antirasismen, kritisk raseteori, med en vekkelsesbevegelse. Så hadde vel da debattansvarlig i Morgenbladet, Markus Slettholm tror han heter, han hadde gått ut og sagt at «Nei, dette er ikke noe problem, sånn som folk gjerne gjør hver gang det er snakk om våk. Nei, det kommer ikke hit. Det kan jo Espen Goffeng si, han har jo felt det, ikke sant? Det er Goffeng sitt domene. Så alle må sjekke ut Goffeng på det. Det burde jo blitt en bok egentlig til sluttet. Det burde vært en t-skjorte. Ja, det er Goffeng t-skjorte. Så... Åh, Gud, hvor var jeg nå? Espen Goffeng. Vi var på, det her kommer ikke til Norge. Ja, den er greia. Og det var jo vi uenige, fordi vi satt og så på dette utfallet seg på KIO. Så da skrev vi en kronikk hvor vi på en måte ville backe opp det utgangspunktet til torkelbrekket, og så på en måte gi det et slags praktisk konkret eksempel fra virkeligheten. Og i den teksten i Morgenbladet som ble karakterisert som både en rasistisk høyerekstrem tekst og alt gud vet hva, Det var jo hovedsakelig nesten bare sitater fra det opprinnelige oppropet, med litt kommentar rundt. Og tanken vår der var egentlig bare at det var så mye, i hvert fall som vi opplevde i det oppropet som var så absurd og selvmotsigende, at vi egentlig bare burde vise det frem. Siden det var helt umulig å ha en samtale om det på skolen, Så siden dette her er et offentlig anliggende, det er en viktig tendens, og hvis folk, sånn som jeg og Vebjørn og sånn, har jo følt med på dette woke-greiene i ganske mange år, ikke sant? Og vi startet jo sånn, du snakket jo så vidt med Jan Overtuv om det også, at man starter med å se på ting på YouTube og lere av det, ha ha ha. Og ja, det er sånn de holder på med der borte liksom, over dammen. Det skjer jo aldri her, de har jo clean kokos der borte. Og så plutselig begynner det å dryppe ned her, og du ser at taket lekker, ikke sant? Ja. Så det er jo Brett Weinstein-greiene dere følte med på mye og sånt? Ja, ikke sant? Så det er jo skrekkeksempelet. Og det var jo ting vi linket til også, at dette her er ikke, hvis man er villig til å undersøke litt av akkurat det som foregår nå, hvis man ser akkurat dette mønstret, og er villig til å kunne se likheten rundt, så blir det ganske unnkennelig ganske fort. Det blir veldig, veldig vanskelig å benekte. Men da er det jo nettopp sånn som du sier, helt genialt å ha denne konspirasjonsgreia. Åja, men det er bare en konspirasjonsteori. Du kan for eksempel ikke snakke om Frankfurterskolen og kritisk teori sin påvirkning på den moderne offentlige samtalen og kulturen på grunn av at da spiller du opp under den konspirasjonsteorien rundt kulturell marxisme for eksempel og sånne type ting. Så man bruker de der trumfkortene for å gjøre det utrolig vanskelig å ha en åpen debatt, sånn som jeg opplever det. Da vi hadde skrevet denne i Morgenbladet, så braka det jo løs. Hvordan bra kan det løse da? Altså i sosiale medier, andrevis? Ja, hovedsakelig. Det må jeg nevne da. For at allerede når jeg hadde begynt å skrive disse mailene, før dette her var en stor offentlig sak, så begynte jo folk å ramponere Instagramen min og få kunsten min slettet og prøvde å masse rapportere konton min og sånn, så jeg måtte gjøre den privat og da prøvde de å spemme meg ned med følgeforespørseler fra skolens egne offisielle konti og alt mulig sånn for å få innsyn. Ja. Så jeg fikk jo mer av kunsten, flere kunstverk og sånn ble fjernet og sensurert på en måte. - Har du en Instagram-kanal hvor du selger ting eller viser frem ting, at det er en viktig del av prosjektet ditt? - Ja, så det var nettopp det. så tenker jeg sånn her, ok, så i stedet for å liksom bare gi meg et mot, og dette skjedde hver gang etter jeg skrev en mail, og det begynte også å poppe opp sånn, jeg gikk i MyStoryen min for å se hvem som hadde sett på, så kommer det plutselig masse anonyme kontor med sånn I see you racist og alt mulig sånn, så man skal føle seg jaktatt, ikke sant? Du skjønner hva jeg mener? Ja, men det er jo de her folkene i Sintologikirken som jakter på deg når du har gått ut, de her er sjuke jævla. Ja, uncanny den sammenligningen der, det får dette der nesten sånn kult- preg, ikke sant? Nå har du liksom, nå er du en heretic da, du er heksa på en måte i Salem så det hadde allerede begynt å skje da og så skrev vi kronikken Så begynte dette her å få litt mer luft under vingene i offentligheten generelt, og blant veldig mange kunstnere, både i scenekunstfeltet og i kunstfeltet for øvrige, gikk det jo sport i å virkelig trashe ryktene våre, og det var brunbeising og hele den der rassist-fasist-alt mulig de der typiske greiene, i stedet for argumenter. Og dette her er jo folk som har makt, vesentlig innflytelse i feltet og posisjoner, 50 pluss flere av dem. Vi snakker ikke noen scenekunster i 20 år. Her snakker vi tre generasjoner, at jeg får si. Men i viktige posisjoner, ledere folk i offentlige stillinger bevilgningstillinger, kulturrådet det har definitivt vært folk som er ansatte i kulturrådet som har utsatt seg utrolig kritisk og negativt til dette her jeg var jo blant annet med i en podcast for kulturrådet og det ble oppstyr for, og du hadde jo sløseriombudsmannen her, han var jo med sammen med Øde i episoden etter jeg hadde vært der og det ble jo enda mer oppstyr men det er jo et halvt år senere tid ja Den er eksternt utlyst, så jeg vet ikke hvor fritt eller hva de sa til det, for det er en kulsett og en til som lager den der podcasten for Kulturrådet. Jeg vet ikke om de har litt sånn der, litt sånn som Kulturrådet har overfor myndighetene, at de kan få lov til å operere litt sånn som de vil. Så at Kulturrådet ikke skal liksom, jeg aner ikke hvordan den modellen er. Nei, ikke jeg heller. Nei, det virket jo ganske fleksibelt. Men det likte Kulturrådet at Kulturrådet lagde podcast med deg? Det er i hvert fall flere aktører i Kulturrådet, spesielt enkelte av disse som også er knyttet til scenekunstfeltet, synes jeg. For hele den greia med sløseriombudsmannen og scenekunstfeltet er jo og har jo vært en sånn hot potato i flere år. All eksponering av norsk scenekunst som er statsutdatt, det er bare fyfyll. Så lenge man snakker bare noe om norsk scenekunst, eller performance-greien, de vil ikke ha noe oppmerksomhet, ikke noe debatt, ingenting. Det minste kronikk eller samtale, da virker det som det er litt dårlig stemning der. Det er ganske interessant, det poengen ditt, fordi etter kronikken må komme ut, Og det ble masse drama på greier og sånn, så var det jo også etter hvert så ble det jo sånn at vi skulle ha en jeg hadde blitt invitert til å holde en liten forelesning på kunstnernes hus lenge før denne debatten her brøtet eller noe som jeg hadde takket ja til Og der skulle jeg snakke om hvordan det var å være kunstner under lockdown, ikke sant? I leilighet, og kunstner og musikere stengt inne i leiligheten. Hva skjer? Hva gjør du? Hvordan funker det? Skulle du klarte det? Det er kunsten i en klaustrofobisk kjær, ikke sant? Det er masse sånne greier. Og det skulle jeg komme og snakke om. Og der skulle også rektor være, og flere andre kunstnere og sånn. Og så er det sånn, rett før det arrangementet skulle gå av stabelen, så ble det noen endringer i panelet. Og så klart, den ene da som kommer inn i panelet, er jo en av, eller er, vil jeg si, kanskje den aller aller verste woke-aktivisten, mest militante, ikke sant? Og da tenker jeg med en gang jeg så det, for jeg visste jo ikke om det, så tenkte jeg, åja, faen, nå blir det trøbbel. Og rett etterpå så får jeg en telefon av en av arrangørene som bare, herregud, og jeg får meldinger og inboxen min, og folk sier ting om deg som er helt liksom... Hva gjør det med deg når du... Folk må innbilde seg og tenke, hvordan det ville vært hvis folk skrev sånne ting til meg. Jeg har aldri opplevd noe sånt selv. I stedet ikke med podcasten etter 120 besøk, du skulle jo tro at du får noe dritt, men jeg har jo jævlig lite dritt altså. Det er for lite dritt. Det er noen litt rør på Twitter innimellom. Det skuffer meg litt. Jeg tror jeg er for liten podcaster nå til at folk gidder. Jeg tror de er smart nok til å skjønne at jeg er for liten. Hvis de begynner å ta tak i ting i podcasten her, så gjør det bare meg en tjeneste. Det bare løfter podcasten opp et nytt nivå. Det er min teori da. At ingen snakker om det dritten her. Hva faen? Hvor var vi? Nei, det var på det der seminariet på Dinsdagens Hus. Og så kom det en masse sånne greier og sånn. Og det var jo en måned etter den artikkelene hadde kommet. Så akkurat da, jeg var jo allerede litt preget av det stresset. Jeg har jo følt meg på dette her så lenge. Jeg er jo ikke naiv. Jeg visste jo at det ville bli bråk, ikke sant? Og det hadde jeg allerede skjønt etter de mailene og med Instagram og alt mulig sånn, at folk allerede hadde det ute etter meg da. Men det som skjer da er at det blir en lengre samtale og jeg er ganske fortvilet, og arrangørene er veldig fortvilet, og... og blir litt sånn, hva skal vi gjøre og jeg hadde liksom fortalt litt om situasjonen generelt rundt og så blir det liksom sånn at det enkleste blir på en måte om jeg trekker meg da og så der og da så er jeg jo ganske liksom emosjonell og står på jobb og er bare generelt dritstressa og liksom blir liksom preget av det og jeg får jo ikke hele vite alt som blir sagt men jeg får høre noe og det er ikke spesielt bra liksom Men så etter hvert så tenker jeg sånn der, det er jo helt feil at jeg på en måte skal skvises ut. Jeg har jo ikke gjort noe, for det første så har jeg ikke gjort noe galt. Og for det første så takket jeg ja til denne greia her lenge før debatten var et faktum eller noen ting. Det har ingenting med debatten å gjøre. Og jeg er et helt normalt oppgående menneske som har like mye rett som alle andre til å liksom prate på min egen skole faktisk. Eller et arrangement i regi av min egen skole, ikke et mindre. Men der er det da folk som jeg har gått i klasse med i tre år, som tydeligvis plutselig mener at jeg fortjener ikke å snakke der, fordi folk hypotetisk sett kan finne meg tryggende. Blant annet. Og så ender det med at jeg sier, jeg synes dette er vanskelig, jeg vil ikke trekke meg på den måten. Dette blir feil for meg. Det føles både feikt, og det føles som om jeg blir presset ut av noe som det heller skulle vært andre veien, for å si det sånn. Det er jo på en måte mobberne som... Jeg skal ikke få en plattform, men mobberne skal ha sin egen plattform. Det synes jeg er sånn... urettferdig og barnslig og teit da. Men det ender med da er at hele seminaret blir avlyst eller utsatt, og det har jo ikke blitt arrangert igjen heller. Man er rett og slett redd for konsekvensene av en sånn av-og-snakke sammen. Ja, fordi da hadde alt begynt å handle om, det hadde bare blitt drama, ikke sant? Og det er jo sånn at de våkrene kommer inn og ødelegger dialoger i stedet for å bidra til dem da. Så rektor, hvis du husker, skulle jo også være med på dette her. Han satt jo også i panelet. Og to uker etter det her skjer, alt sammen blir avlyst, og det blir varslingssak og alt mulig på skolen. så kommer rektor ut i media nei, skolen har ingen problemer med ytringsfrihet eller ytringsrommet sitt, eller noe sånt. Og da tenker jeg sånn, for rektor for de som ikke vet, han har tatt parti med disse woke-aktivistene konsekvent hele tiden, og åpent går ut og sier i rollen sin som rektor at det kunstverket som vi snakket om helt til starten skal, eller burde fjernes, og at og at det er de facto problematisk som om et kunstverk i det hele tatt kan være rasistisk eller seksistisk i seg selv. Det er jo så for en filosofisk diskusjon man kunne lært noe om på en kunstskole. Det gjør vi jo ikke. For vi lærer jo interseksuell feminisme som lærer oss at det er rasistisk i stedet for. Som er litt sånn, men fair enough. Og da når han går ut og sier vi har ikke noe problem på skolen og han tar null ansvar og bare er totalt liksom fjern da da renner Beger over for meg og så skriver jeg en oppfølgingskronikk i Morgenbladet fordi for å igjen understøtte det Torkel Brekke hadde skrevet og det vi hadde advart om og det jeg hadde advart om på mail og på en måte få de der brikkene til å liksom sette sammen da Da ble det jo også det nye greiene, da er jeg PR-kått. Da kommer den konspirasjonsteorien om at mediene har vært nytteidioter for noen forvirrede studenter som har forvekslet seg med folkefornuften og folkesjelen. At de har klippekort i media, og ingen av de våke folk har fått lov til å si noen ting. Det er selvfølgelig, for det første er det tendensiøst, for det andre er det feil. Fordi er det noen som har latt det gå sport i å trekke seg fra intervjuer, trekke seg fra muligheter til å være på Dagsatten, ødelegge saker med journalister som skulle være sånn diplomatisk hvor begge sider møtes i en lang avisartikkel? Hvem er det som trekker seg fra alt det og aldri vil snakke og aldri vil bli sett i kortet, jamført den debatten som har skjedd med Kulturrådet og Senekunst og Sløs Rømbusmann nå? Vel, det er akkurat de samme folka. Selvfølgelig er det det. Da synes jeg det blir så utrolig opportunistisk å begynne å vinkle at enkelte avviskommentatorer og generelt smarte folk er enige at det vi sa egentlig var en ganske god innvending, og at det de andre holdt på med kanskje egentlig var litt, ikke nødvendigvis dumt, men kanskje litt unuansert, og litt rask på avtrekkeren. og siden vi da fikk støtte av enkelte folk som Goffeng og Rollnes og lurer på om Ingemeretter Hobbelstad var ute Jon Ovald av Egeland Bjørgul Brånen i klassekampen det er interessant her, fordi nå har vi jo folk på dypeste venstre og folk ute på høyre jeg tror til og med dokument NO og Reset begynte å skrive om dette her og det igjen reflekterte negativt på oss og ble en del av den konspirasjonen om at høyre nettverk bruker oss Men her hadde man jo kommentatorer fra dokument til klassekampen som alle var enige om at dette her var unangensert og litt tulletatt, vi burde finne andre måter å snakke på. Så jeg tenker på at det er jo nesten en sånn seier, og det viser i hvert fall at folk faktisk klarer å ha en samtale selv om de er ytterst, ytterst uenige, og nærmest er fiender. Ja. Og det klarer man å gjøre på en helt voksen og profesjonell, faglig fundert måte. Men i den woke-diskursen så er det totalt umulig uten å bli kalt rasist og det ene og det andet. Så klassekampen er rasistisk, og Bjørgel Brånen er rasistisk, enabler for strukturell rasisme og marginaliserer. Det er den der... uendelig sånn her offermentalitet som en, jeg vet ikke om du var inne på det samme, Øde, men vi snakket om det med at man liksom gjør folk svakere, man lærer opp folk i frykt og et sånt offernarrativ i stedet for å gi dem de verktøyene man kanskje kunne trengt, som for eksempel det å lære seg kritisk tenkning. Det tror jeg kunne vært utrolig viktig, både for å gjøre det som de er opptatt av, avsløre usunne maktstrukturer, maktrelasjoner, avsløre dårlige argumenter, propaganda, politiske manipulasjoner, sånne type ting. Ved å kunne tenke klart selv, så kan du også se det mye enklere, i stedet for å bli kjøpt opp og abonner på et narrativ, som du snakket om, ikke sant? Ja. Men det vil man jo ikke. Man vil heller bare gi dem hele evangeliet, lære deg opp i alt dette her, og så kan du gå rundt, sånn som James Lindsay sier, og bruke dette tankegodset som plumbo i enhver institusjon, i en avis, på en skole, som bare gjør at hele maktforholdet, plutselig er rektor nederst, som en liten hund som løper i beina på masse sinte studenter som skal få det som de vil, og så tør man ikke å stå på sitt, og man tør ikke å forsvare de grunnleggende liberale verdiene som gjør at vi i det hele tatt kan ha en samtale sammen på tvers av, altså som gjør at demokrati fungerer da. Det synes jeg er litt skummelt. Jeg tror mange har blitt fanget i at de har tatt et tidlig standpunkt og tatt sjansen på at dette her går fort over. Sånn at det er jo, la oss si hvis du sitter i en sånn ledeposisjon eller maktposisjon og sånn, så er det en eller annen debatt eller diskusjon, så kjenner du, ok, hvis du i et svagt øyeblikk bare sånn, hva er det vi ikke sier det står det på da? Hva gjør du? Så er det sånn, jeg er enig med studentene her, dette bør vi se nærmere på, så kanskje du også ikke har et tydelig standpunkt i gang, men at du vikler deg inn i en retning hvor du gjør det vanskeligere og vanskeligere for deg selv å snu meningen og standpunktet ditt, så er det også en veldig veldig filosofisk diskusjonsvikt, er du villig til å forandre ditt standpunkt hvis du er ute i en diskusjon eller en debatt? Hvis det viser seg at man faktisk har feil. Det kanskje sitter jo lenger inne jo høyere ansett, eller hvor høy ansenitet du har, hvor mange år du har på baken, hvilke posisjoner du sitter i, og gå tilbake på noe og si at man tok feil. Det er jo veldig få mennesker som gjør det, i høyere posisjoner. Ja da, absolutt. Det som er problemet her er jo nesten at denne måten her å se ting på eroderer jo muligheten for å ha en sånn typisk debatt hvor man faktisk kan ta feil eller ha rett. fordi man bare har en sånn språklig modell eller analyseverktøy som ikke, altså på skolen for eksempel, det er ikke sånn at man prøver å finne ut om det foregår strukturell rasisme der er det strukturell rasisme her? Ja eller nei? På hvilken måte? Det er bare man anbefaler antar, man bare tar det for gitt at det eksisterer, og så er det bare å finne alle mulige måter det liksom manifesterer på, og det kan jo være hva som helst at for eksempel at noen så stygt på deg, eller at du opplevde at noen kanskje så stygt, altså det kan være helt fra der, til at det kan være liksom... Sånn microaggressions? Ja, for eksempel, ja, sånn microaggressions og alt mulig sånt. Og det kan jo hende... Så det kan jo godt hende at det er noe, men jeg opplever at man er mer opptatt av å ha det nisjeteoretiske, filosofiske språkverktøyet som woke-folkene bruker, er veldig effektivt, fordi du aldri, sånn som du var inne på, du kan ikke bevise det eller ikke bevise det. Så de lever, har sin eksistensberettigelse i den ambiguiteten mellom posisjoner. Så det eneste, så det er på en måte... det er først og fremst Plumbo som ikke lover noe konstruktiv gjenoppbygging av den organisasjonen eller institusjonen eller gruppa eller veien. Det opplever jeg som et problem, fordi Det logiske endepunktet på dette, sånn som jeg ser det i hvert fall, er at man bare spinner seg lenger og lenger ned i hjørnet. Det er interessant også med tanke på, og nå blir det litt digresjoner, men med tanke på den klassiske venstresideverdiene, som for eksempel klassekamp, solidaritet på tvers av disse accidental attributes, på tvers av rase- og... øyefarge og veien men at man er i samme klasse står sammen i en økonomisk kamp for eksempel Mens nå har man på en måte, disse folkene har jo på mange måter kuppet tradisjonelle venstresidesaker og verdier. Jeg pleide å henge på Blitz back in the day, og sett hvordan den, at til og med folk som kommer derfra bare kjenner seg rett og slett ikke igjen i dette opplegget. Bare sånn, men de her er liksom... ikke oss, men samtidig utgir seg for å da være sånn der venstreside kjernekamp, når man da har byttet ut klasseaspektet med et rasaspekt som er biologisk determinert nesten. Altså sånn, Du gjør det som da er accidental attributes, altså sånn hårfarge, hudfarge, det gjør du til den mest biologisk essensielle delen som dikterer din verdi som menneske. Eller det ender opp med å bli praksis, og det har jeg store vanskeligheter med å gå med på. Eh... Jeg husker ikke hvordan vi kom hit, men vi var vel lett. Det er det som alltid er kjekt, at når vi går inn i digresjon nummer fire, så kan vi alltid hoppe tilbake inn i tidslinja. Hvor på tidslinja er vi nå? Hvor mange som stod bak dette opprøret som ble sendt inn i skolen, var det 180? 50 elever eller noe? Det var rundt 130-136 noen rundt der som hadde signert et sånt opprop, og så var det vel underskrevet av 6 studenter som hadde gått sammen og forfattet det. Akkurat. Men det var også ansatte ved skolen som var blant støttespillerne der? Jo da, det har vært ansatte på skolen som har... Men hva får de til å gjøre seg at de ikke setter seg med i en neutral posisjon til man får litt oversikt over hva det går inn og ta stampunkt? Skal de ansatte liksom ta stampunkt i noe sånt? Nei, det var jo en av de punktene som vi var uenige med da. At når rektor går ut og sier at det er alles individuelle ansvar å støtte Black Lives Matter opp til å gå inn i USA for eksempel, så er det sånn Det tenker jeg er en litt merkelig ting å si for en rektor. Den har jo alle sitt individuelle ansvar å støtte en sånn hyperpolitisert og høyt diskutabel gruppe. På mange grunnlag kan man mene at det er diskutabelt. Akkurat der og da var det vel en sånn umulig ting å diskutere. For det ble jo en sånn... unektelig en global verdi at vi vil jo i et velfungerende samfunn og en sivilisasjon så vil vi jo ha minst mulig rasisme å kunne fungere i fellesskap. Så global så er jo det en interesse. Og det er jo det jeg tror første tanken som blir gjennomført med en gang at det er selvfølgelig ingen her, ingen jeg kjenner, ingen jeg vet om, men er rasister eller ønsker å ikke støtte dette her. Og så sier man hva er premissen for å kunne vise sin støtte for Floyd-saken og alt som spiller opp og det vi vet og det vi får høre. Det er et tidsperspektiv, og det er veldig kort også. Det er bare et par timer og dager mellom det har skjedd til det er opptøyer og plutselig kneler man. Og hvis man ikke kneler, så er du den største rasisten. Da er du ytterhøyere, eller du bor sympatiserer med noe kreft i Østeuropa, det er de situasjonene der hvor det faktisk er interessant at du blir satt under press. En av de få gangene i livet hvor du faktisk blir satt under Ikke press i form av konflikt eller krig, eller beskytte familien din, eller jobben din, eller økonomien din, men det er rett og slett bare, du får nesten tusen blikk på deg samtidig, bare hva gjør du i denne situasjonen her? Kneder du deg mot rasisme? Eller skal du stå opp og vise at, og da får du denne forklaringsbyrden som jeg har vært inn på flere ganger på podcasten her, som er at du får hvis du ikke tar det automatiske standpunktet som forventes av deg, så får du også automatisk en enorm forklaringsbilder som du bør virkelig ha tenkt innom på forhånd, og hvem er i stand til å kunne artikulere seg rundt det der timer og dager etter at det har skjedd at «Nei, jeg skal ikke knelle, fordi...» Nå skal du høre. Det er jo for øvrig et godt poeng, som jeg også var veldig opptatt av da jeg drev å skrive de mailene, fordi oppropet står blant annet «stillhet er samtykke», og sånne type ting. Det er litt ubehagelig. Ja, som jeg synes er veldig ubehagelig å si, for det første så er det ikke gitt at alle har, apropos når man skal beskytte de som er utsatt, er ikke alle som har muligheten til å rette seg opp og si, vet du hva, og gå imot majoriteten. Så på en måte så spiller du jo på uten at det er de som er konfliktsky, og som kanskje synes at dette er vanskelig å orientere seg, og tvinger noen til å ta... til spørsmål av enorm verdi, sånn som de fremstiller det. Er det samme menneskene som også krever at det skal være samtykke under samleie og sånt, men at da er det stillhet til å samtykke hvis det gjelder disse tingene, men hvis det gjelder seksualitet, da må du samtykkes i alle mulige retninger. Jeg var ferdig med å skrive en mail om hvor uncanny og ekkelt jeg syntes det var, men akkurat der hadde jeg litt better judgment. Det hadde du ikke tatt, da. To juice i par før du satte på statyret? Nei, for det var vel en, eller noen av de mailene var det drikke, kanskje en eller to martini. Gloss martini og... Jeg skulle likt å se den der kladd-mappa di i mailboksen. Der tror jeg det er mange uferdige, halskrevne mailer. Ja, nei, for jeg glemte å si, for jeg drev jo å kødde litt med meg selv i de der mailene og sånn, og det gikk jo først og fremst på at jeg blir tilskrevet en sånn lapp som BIPOC, ikke sant? Og nå er jeg indigenous- Men jeg manifesterer fortsatt hvithet, for hvithet er ikke bare en farge, hvithet er en tilstand, har man begynt å si nå. Men det er ravende sinnssykt. Du hører jo at dette her er farlig påvirket av rollespillkort. og sånn her, jeg vet ikke, jeg har aldri spilt det, men jeg har skjønt at det har jo disse kortene og karakterene forskjellige verdier, at nå spiller jeg en sånn hekse-chant på deg, men jeg har skjold, så besytter jeg dette, og så er det sånn, det er bare haug med ting som interagerer med hverandre, at man har forsvars- og angrepsvåpen med helt nye ord, og alt må googles, og så aner du ikke hva halvparten betyr engang, for det er sånne ting som bare Komt over Atlanteren virkelig for meg på et år. Ja, men det er ganske interessant at du sier at Hvordan er det med skjold og sånne ting? Jeg har ofte tenkt på at dette er litt som når man leker i barnehagen, når man leker i Cowboy Indianer eller noe annet. Jeg lurer på om det er Jordan Peterson som, det er ikke han som snakker om det, men han har en forelesning om en sosialpsykolog som heter Piaget, som forsker mye på hvordan moral utvikler seg hos barn, blant annet barnesykologi og sånne ting. Der sier han noe sånt som at Jeg lurer på om i tre-fire års alderen eller noe annet er det en kritisk fase hvor barnet trenger å lære sosial omgang med andre, eller så er faren statistisk sett for å utvikle ulike asosiale personlighetstrekk eller forstyrrelser eller sånne type negative trekk, kan man si. Det blir større og større da. Og at en av de tingene som gjør at barn er i stand til å utvikle moral, er at de oppdager selv gjennom lek, og spesielt barn barn ofte leker at de finner på reglene underveis i leken. Som en del av leken er i seg selv å finne opp reglene og rammene for leken. Sånn sett får du tidlig et slags metanivå også relatert til dine egne handlinger og de barna som da klarer å være med på leken, jasse med, improvisere. Det de kommer jo på en måte innenfor, og de barna som ikke klarer det, de sliter jo ofte mer sosialt og havner kanskje utenfor, for de klarer ikke å følge kroppsspråk eller cues eller ulike sånne type ting som gjør at de har mer utfordringer. Det er barn som er veldig introverte og skjennert, sånn som jeg var da jeg var barn for eksempel. for så vidt også introvert og skjønnert men introvert, er ikke det sånn bruker du det riktig, for det er jo fort til å misforstå om innadvent og introvert for introvert, så vidt jeg har skjønt da, det må du allerede stelle med seg etter feil, men introvert er ikke det at du hva faen skal jeg formulere det her, at hvis du er ekstrovert så får du energi av det eksterne, mens hvis du er introvert så får du energi fra det interne mens hvis du er innadvent så er du beskjeden, og hvis du er utadvent så er du veldig sånn ta ordet på festen eier rom, sånne ting det med introvert og ekstrovert, det er noe voldsomt digresjon og var ikke meningen å avbryte det. Ja, men det er en interessant digresjon Men er det ikke det sånn at hvis du er introvert som barn, så da henter du energien innvendig som en god forfatter liksom, og ikke henter energi fra andre, det er vel det som er... Jo da, jeg tror det stemmer. Det var jo en av Carl Jung som koina introvert og ekstrovert. Var det det, ja? Ja, og han skrev en bok som heter Psychological Types en gang på... 20- eller 30-tallet, et eller annet. Jeg husker ikke. Der snakker han om det. Det er veldig morsomt for eksempel når man ender opp i samtale på fest og sånn, med folk som sier at de hater Jung, og så bare sånn der, ja nei, jeg er introvert, og jeg hater Jung. Så du bruker hele hans begrepsdata for å beskrive hvor mye de hater han uten å vite det selv. Det synes jeg er ganske kostelig. Hvorfor smykker man seg for at man hater Karl Jung? Nei, det vet jeg ikke. Det er kanskje fordi Jung fikk jo et stempel for å være new age-y og uempirisk og sånne type ting. Han er jo en generasjon tidligere med en av de siste som fortsatt skriver store monografier. Han skriver egne bøker, svære bøker, prøver å lage et komplett system som forener mytologi, psykologi, religion, overnaturlige, alt mulig inn i en stor monografi. Og noe av det som kommer frem i psychological types er jo dette, helt riktig det du sier med introvert og ekstravert. Så det kan godt hende at det var litt sånn upresist med tanke på innavent og utadvent, men stemmer det at introvert er har en subjektiv faktor som de filtrerer ting gjennom, så virkeligheten der de henter energi, det er produsert innover, inni seg selv på en eller annen vis. Ekstravert er at du er opptatt av objektet der ute, du blir styrt av de elementene som er rundt deg. Men det som Jung gjør, er at han også identifiserer ulike, det han kaller kognitive elementer, sånne traits eller funksjoner som også handler om hvor hver enkelt funksjon i seg selv også kan være introvert eller ekstravert av natur. Så der blir det mer komplekst, ikke sant? Fordi mange folk kjenner sikkert til det der Meyer-Briggs-systemet, at de har tatt det på jobb sånn der, er du en ESFP eller en INTP, så får du fire bokstader og 16 personer. Ja, ja, ja, jeg har tatt det to ganger. Ja, ikke sant? Hva for du da? Nei, jeg husker ikke. Sjefen min, kan du det greiene der på Rams? Jeg tok første gang, tror jeg var i 2007-2008, og så tok jeg en gang til på noen ledergreier et par år senere. Det er også det ekstravert introvert greiene. Men jeg husker ikke helt. Jeg hadde ganske ekstreme verdier første gang jeg tok det, og så havnet jeg på null linja først. middelverdien på gang nummer to. Det var ingen utslag noen veier. Fordi testene er jo bare bogus, så sjeften din er en skremartist. Første gang du tok det så var jeg midten av 20-årene og da var det interessant å gå og tenke på og det er så døft med sånne ting når du er litt yngre og naiv og kommer inn i sånne systemer og tenker sånn at testene eller sånne undersøkelser, eller sånn skal person, hva heter det, sånn persontester, at det faktisk er reelt, dette her er ikke noe sånn, dette er ikke en teori, eller noe sånt, dette her er en fakt, dette er fakta, hva slags menneske du er. Og så går du og tenker over det, og gang nummer to, så tenker du sånn, det var et par år på baken, og litt smartere, og lest litt flere bøker, og så bare sånn, hva er det testen her? Hva er spørsmålet? Hvordan kan spørsmålene konverteres til den konklusjonen her? Jeg kan prøve å forklare det. Ja, det må du gjerne gjøre. Fordi i utgangspunktet hos Jung så er det jo alle de forskjellige trekkene. Du snakker om tenkning, følelse, sansning og intuisjon. Dette her er fire moduler hvor tenkning og følelse er utviklet. kognitive funksjoner som vi gjør beslutninger på bakgrunnen, for eksempel litt det moralske kompass, for eksempel, er gjerne det som blir associert med det Jon kaller introvert følelse. Introvert tenkning er logikk for logikkens egen skyld, hvorav ekstravert tenkning er mer samlebånd. Vi har disse og disse konseptene, det betyr at vi kan sette sammen og konstruere det. Det handler om logistikk, effektivitet, alt mulig sånn. Er skam også en ekstravert sånn type ting, at du bekymrer deg for hva andre tenker? Det tror jeg ville vært et utslag for eksempel av, for det handler også om hvilke, for alle har alle sånne funksjoner, men i hvilken rekkefølge de står er det som avgjør personligheten din, i hvert fall de nyere systemene. Men grunnen til at du kan få to forskjellige svar på tester og sånn er at La oss si at du har lest mange bøker, og da er det veldig mye mer naturlig at du for eksempel overshooter på det som måler for introvert tenkning, for eksempel. Du har lest masse vitenskapsbøker, og er du opptatt av logikk? Ja, selvfølgelig er jeg opptatt av logikk. Jeg er verdens smarteste, mest logiske person, så klart så svarer du det på alt, og så får du i en TEP for eksempel, selv om det ikke kunne vært lenger fra sannheten, for han lurer seg selv. Så jeg kan ta sånne tester nå, og så kan jeg bare, ok, hvilken personlighet har du lyst på? Så du skjønner hvilke parametre ulike spørsmål måler. Mens hos Jung så handler det mer om at hvis du da er en dominant introvert tenker, så kan du ikke være 50% ekstravert tenker i tillegg. Så folk sier, ja, vi har 50% det, og 50% det. Og så bare sånn, bitch, du har ikke skjønt noen ting. Hahaha. Og så bruker bedrifter dette her i fullt alvor. Og så der jeg jobber, tror jeg, så har jeg også hatt en samtale med sjefen. Jeg synes jo sånn Big Five, og spesielt Jungsin-varianten av dette her er veldig interessant, men den der Sixteen-personalities-greia er jo bare belåning. Så jeg sa det bare sånn, For det som er poenget er at da vil folk gå rundt og tro at jeg kan ikke det, for jeg er sånn. Og nei, du skal få den jobben, for du er sånn, på bakgrunn av en test som ikke har noen prediction power i det helt. Det er jo ikke i bedriftens interesse, vil jeg tenke. Men en ting som jeg kommer til å tenke på nå er at man kan jo spekulere i, har den testen, la oss si at den testen her bare er luft da, at det er noen som har funnet på testen i lys av noe annet, fordi når jeg tenker på hvorfor tok vi den testen, det var ikke for å finne ut hvem vi var, og vi skal kalibrere oss inn etter hverandre. Det var veldig så mye teambuilding, for det var veldig mye latter og samtaler rundt det. Det var sånn der, sitter på middagen etterpå og snakker om, ja, hva var dine dine, og det er sånn, det bringer jo en gruppe sammen, fordi at de føler at de blir kjent med hverandre, men det kan godt si at det er på feil måte også, det er bare sånn, du Det er jo litt sånn trikset med farmen også, hvordan skal du få en gruppe til å komme inn på hverandre og snakke med hverandre kjappest mulig, og når du kommer og lager et spill, la oss si at dette bare er et spill, hvor man bare finner opp noen regler og verdier, og noe som virker psykologisk anstendig i forklaringen, at man bringer inn litt sånn humbugst fakta og vitenskap her og der. så oppnår du faktisk det målet hvis jeg skal reflektere tilbake på de to runderne her nå så var det jo en teambildende greie at faktisk aktørene og lederne fikk noe å snakke om da, og begynte det kan godt være at hele greiene er en spillfunksjon jo da, absolutt, og jeg tror det er sikkert i den settingen så er jo det helt klart det viktigste og jeg også synes sånn her er veldig morsomt, og jeg har jo nerdet de greiene kjempe lenge og sånn også men Men jeg synes bare at Jung sin originale idé med det, det var så kult, så jeg synes bare det er synd at det har blitt litt overskygget av en mer kommersialisert greie. Men det er helt klart at det også er en veldig morsom og god måte å bli kjent hverandre på. Men Jung utviklet jo dette systemet, fordi han var jo en klinisk psykolog, så han hadde mange pasienter. Så la oss si da, hvis det er sånn Med tanke på Big Five og det som vi snakket om her på starten med åpenhet og slash planmessighet for eksempel, eller neuroticisme, at noen mennesker er mer konservative av lynnet på grunn av hvordan hjernen deres og hvordan de er oppdratt og alt mulig sånn. Så la oss si da at Jung skal behandle noen som er liksom hans antitese, ikke sant? Som tenker på, eller liksom er på en sånn grunnleggende annen måte at hvis Jung skulle dømt den på bakgrunnen av måten han reflektere om hvordan ting burde være, så ville jo ikke terapien fungert. Så han prøvde å skissere ut disse trekkene mer for å ha en sånn der fellesnødse. Åh, nå snakker jeg kanskje med en introvert tenker. Da vet jeg at den personen, og den personen beveger seg sånn og sånn i tankerekken og gjør sånn og sånn, og er opptatt av de og de tingene. Da kan jeg møte det enklere og snakke samme kognitiv språk, so to speak, da. Men vil du være enig å si at det er jo også ganske farlig å si at psykologi er en vitenskap da? Så derfor kan man liksom gjerne bare lese jom og kose seg? Ja, det er jo ikke sånn at når du har en pasient, klient eller et eller annet du skal gjøre en undersøkelse, du skal hjelpe da. Du kan jo aldri 100% som et mattestykke eller med fysikk eller kjemi si at denne pasienten ble 100% kurert av min behandling, av mitt opplegg. Det er helt umulig å si, og det er liksom hele... - Nassim Taleb er ikke spesielt glad i psykologi. Jeg lurer på om det har skjert seg litt mellom Daniel Kahneman og Nassim Taleb. Jeg har følelse av det. Psykologi er langt fra vitenskap. Det er masse interessant der, og det er masse gøye teorier. Du har jo nevnt Big Five her som kan være en interessant greie på å finne ut person. Jeg føler at det er så mye vi ikke vet om hjernen. Mennesker er så forskjellige, vi forandrer oss. bare fra 10 år til et annet, så er jeg for min egen del, jeg er en helt, helt annen person, tenker jeg selv da. Fra jeg var 22 til jeg blir 32, til jeg blir 39 som jeg er nå, folk forandrer seg hele tiden, det er ikke statiske verdier, jeg tror det er vanskelig å si at mennesker er sånn som det er her, for at vi har genetiske komponenter vi vet noe om, men ikke alt om, og så er det sosiale ting som er så, det er så mange variabler å styre på, at det er helt ukline muligheter, og det var litt sånn der, så jeg spurte han der, så hadde jeg inne her han professoren Kristian Gunnarsen, som på en måte burde jo ikke bare kalle kjemi, fysikk og matte for vitenskap og alt det andre for noe annet. Så med en gang du slenger på vitenskap bak, så er det sånn, er det egentlig vitenskap da? Sånn kunstvitenskap, litteraturvitenskap, er det sånn? Artistic research som vi skal drive å ha, at kunsthøyskolen innbilder seg til at den er en forskningsinstitusjon, fordi vi har fått sånn såkalt vitenskapelig status, så man kan utdanne PhD, sånn. Ja, Jeg kan gå litt videre på det, så det blir nok en digresjon da, hvis det er greit. Du har kommet til den rette podcasten. Ja, det er bra. Det er jo en sånn greie at de har fått en sånn vitenskapelig status, og så er det jo mer og mer sånn som ellers i samfunnet, da jeg studerte filosofi, så hadde vi jo og sånne type ting for eksempel, som snakker litt om at vitenskapen og kunstfeltet for øvrig er, som alle andre steder i samfunnet, preget litt av at for eksempel sannheter blir sittende igjen. La oss si at du da kommer med noen nye viten, eller får noen nye funn, så tar det kanskje 20 år for de blir implementert og godtatt. For det er mange interesser her, og mange paradigmer, og mange lærebøker som hele rekka. Så det er en ting, og nå har jo kunsthøyskolen fått denne vitenskapelige statusen, og det blir veldig stort fokus på det som kalles «artistic research». som da etter mitt syn verken er kunst eller research. Det hørtes ganske drepen ut for kreativiteten, spør du meg. For meg er det det i hvert fall, men for andre er det sikkert kjempefint. Jeg pleier å kalle det, og så er jeg jo litt sånn flåstemenn, altså alle kunstnere som sitter og raser nå for å ha meg unnskyld, men jeg tenker at det er litt sånn, man tror at sitt eget moodboard er vitenskap. Det er liksom sånn der det ligger på en måte. Det må du forklare. Det eget moodboard. Nei, sånn her artistic research, hva er egentlig det? Sånn, ok, nå skal jeg forske fram liksom min egen, nå skal jeg skrive om, altså det å skrive om sin egen kunst og sånn er jo veldig kult, men liksom... hva artistisk ... Skal du bruke kunst til å forske på noe? Det kan man jo for så vidt gjøre, men hvis du faktisk skal forske på noe, så er det jo kjemi, fysikk, det finnes jo andre ting. Så det får en mellomposisjon. Det er for så vidt greit, fordi kunst og vitenskap er jo ikke det samme. Jeg synes bare problemet er når man skal vitenskapeliggjøre og institusjonalisere kunsten, i større og større grad, så tror jeg det er en fare for kunstens autonomi og kunstnerens rolle i samfunnet. Og det var også min hovedinnvending for å knytte det litt opp mot resten av samtalen her, i den mailtråden på Kio. At jeg mente at hvis denne woke-filosofien her skal legge premissene for hvem som kan lage kunst, hva slags kunst som skal lages, og hvordan vi skal snakke om kompliserte problemstillinger, så tror jeg det har en veldig negativ konsekvens, en dårlig virkning på både ytringsrommet og på det kunstneriske ytringsrommet. Og det føler jeg med artistic research og sånne type ting, at man gjør kunstinstitusjonen som da skal være den, i mitt syn, være den frie sannkassa for tenkning og uttrykk, tolkning, alt det som er på randsonen av menneskelig erfaring, og sånne vidløfte modernistiske ideer som Øde og Janten hovedsikkert ikke har så mye til overs form, men som jeg gjerne diskuterer mer med dem. Fordi det er også interessant med Nærdrummene og Jan Obo og sånn som jeg møtte nå, vi er jo, holdt på å si, vi er jo, står på hver vår side når det store slaget kommer og liksom... Ja, faktisk. Jeg vet ikke helt, for vi var jo enige om en del ting, men om noen sånne grunnleggende ting om det med modernisme for eksempel, hvor man hvor de der kanskje har litt sånn strengere holdning til det enn det jeg har. Jeg ser mye potensial der, og jeg synes ikke nødvendigvis det er en sånn totalt ødeleggende ting, men jeg forstår mye av argumentene som de presenterer, og jeg synes det er ting som er viktig å tenke på, som vi burde prate om, og jeg synes innsigelsene som både Jan Ove og Øde kom med på din podcast, er perspektiver som kunstfeltet ikke har gjort nok for å ta på alvor, og det lider de også under nå, tror jeg. Ja. Men så vi er jo også litt sånn uenige på sånne type ting, og det var jo litt av ideen bak at jeg deltok på podcasten til Jan Ove også, Kevo Pelles, hvor vi snakket litt om Kio og sånne type ting, og han tok med et kjempevakkert bilde han hadde malt av et sånt der råttende lik i en sump, og Og jeg tok med meg grelt portrett av to kvinner som har tre øyne og fuses inn med skjærende farger. Der bruker man jo ikke alltid blått hos nærdrum og gjengen. Jeg bruker kanskje ubehandlet blått. At vi er uenige der, men vi kan fortsatt snakke sammen. Og det er viktig. Vi hadde en kjempehyggelig dag, pratet sammen om alt mulig. Pratet også om ting vi var uenige. Men... Ingen ble kalt rasist, ingen gråt, ingen følte at de ble marginalisert. Her var det helt ok å være uenig. Og man kan snakke om det og bruke argumentene og gi hverandre leselister på de forskjellige tingene som man faktisk kan da, som sånne woke folk elsker å si, educate yourself. Bare les deg opp, bare les deg opp. Det er ikke mitt ansvar å belære deg, bare les deg opp. Eller det er ikke mitt ansvar å lære deg, bare å belære deg, er det sånn jeg tenker da. Men det der er interessant. Er det riktig å si at dere har et... politisk, jeg har like politiske prinsipper, men fagmessig er uenig hva mer uenighet på det fagmessige, på en måte med tanke på moderne kunst versus figurativ kunst eller tradisjonell kunst som er in touch med naturen. Der har dere masse sånn, det er en egen diskusjon, men så er det det her at dere er helt enige på alt det her med at at politikk, identitetspolitikk, at det er veldig mye ting sånn her som infiserer kulturspråket, arbeidet med det, institusjonene. Nei, altså på det som kommer til identitetspolitikk og de ulike avvarene av kritisk teori, så tror jeg vi er helt enige, fordi vi begge føler på hver våre måter hvordan dette her tråkker inn på vårt domene og gjør det vanskeligere å være kunstner, og så gjør det degenererer samfunnsdebatten for å si det på en litt flåste måte, og der tror jeg vi er enige men så er det sånn som du sier igjen på det estetiske kunstfaglige så er vi kanskje uenige, og så tror jeg partipolitisk og generelt politisk at vi er ganske uenige og det må jeg også nevne da at vi fem som skrev den kronikken sammen Vi ble jo tatt i inntekt for å mene akkurat det samme. Og det samme gjelder jo her at vi er fem mennesker som mener vidt forskjellige ting. Altså også politisk. Men vi var alle sammen enige om at akkurat denne tendensen her var noe det var verdt å være ekstra oppmerksom på og være kritisk til. Men så har jo våre, jeg skal ikke si fans, våre største kritikere heller kanskje, de har jo da gjort et poeng ut av at vi er en sånn gruppe som bare prøver å pushe høyere ekstremt opplegg og sånn. Jeg har ikke noe problem med at det er høyere kunstnere på skolen, det skulle jo bare mangle. Det ville jo sånn fått vært en del av det mangfoldet du sier at jeg er så opptatt av. Det er ingen som griner over at det ikke er noen liberalistiske kunstnere eller Jan Ove Tuve eller Øde på kunsthøyskolen. Hvorfor får vi ikke mer av de? Det er ingenting som har sagt en eneste gang. Det er litt rart da. Det er alltid lurt på hvordan syne på det nærdrumgjengen Jan Ove Tuve, William Heimdahl både på personene og malerne og det de gjør er det noe man ser ned på av sånn type figurativ kunst det å tegne landskap, menneske, død som skal være fargevalg og tyngdekraften skal være i tråd med naturens verdier, er det noe man ser litt ned på på kunsthøyskoler og blant modernistiske kunstnere? Ja, det tror jeg absolutt. Hørte du hvert om et? Jo, det kan man også si. Jeg har ikke noe problem med innrømmet. Hvis man skulle tatt meg og Jan Ove for eksempel. Apropos meg og Jan Ove og den podcasten hvor vi hadde vært vårt bilde for å vise at vi kommer fra ulike land, men vi prater sammen. Så Jeg har ikke noe problem med å innrømme at Jan Ove er en mye bedre maler enn det jeg er, for eksempel. Og bedre tegner for et teknisk ståsted. Og så kommer eventuelt poenget som både Jan Ove og Øda har hatt tidligere med hele dette poenget om originalitet. Om det er en verdi i seg selv eller ikke. Og det er det mye kunstfaglig uenighet om. som jeg forstår, men jeg har ikke noe problem, og jeg blir jo veldig inspirert av det håndverket og de evnene som disse har, og folk som er klassisk figurative malere. På kunsthøyskolen så har jeg vært litt opptatt, jeg har i hvert fall vært i flere samtaler med kunstnere hvor jeg har forsvart Nærdrum og da Memorosa-gruppen og generelt, og Webber & Son og folk som driver med klassisk figurativ kunst. Fordi for meg så blir det så utrolig tendensiøst og enkelt å bare si at de er liksom en sånn raritetskabinett med dinosaurer som ikke henger med i tida og ditt og datt og det. Nå skal kunst være sånn og sånn og den der hele tidsomtankegangen som jeg vet Øde også kritiserer. Jeg har full forståelse for de innsigelsene som Øde og gjengen har Men det er ikke så stor forståelse for hvorfor man skal drive og heite på klassisk figurativ kunst. Jeg tror man blir irritert over at man opplever det som regressivt eller gammeldags, eller utdatert, tror jeg. Men hvis man er villig til å se litt dypere inn i det håndverket, tematikken, inn i tingene som skjer der, så tror jeg det er... Jeg tror det finnes mye intelligens og empati og åndelige kvaliteter, ting man kan hente ut av de klassisk figurative verkene helt åpenbart for meg, kan man det. Jeg har jo tro på så godt som all form for kunst, eller estetisk og kreativ problemløsning. Jeg tror det mye kan ha en eksistensberettigelse, og så kommer så klart spørsmålet om hva som eventuelt skal finansieres eller ikke, som Mersløser i Jombudsmann, hele den der metadiskusjonen rundt der, som er en annen diskusjon, men rent sånn Rent kunstfaglig er jeg ganske alt eten, og så har jeg jo mine småtinger her. Og så har jeg null problem med å forstå at for eksempel nærdrømmingen kanskje ville mene at det jeg holdt på med var degenerert modernisme. Det er fair. Jeg legger meg ikke ned og begynner å grine og hevde at jeg er undertrykt på grunn av at det er kule folk hvor vi kan fortsatt prate sammen. Kan man speile dette her også på arkitektura? Jeg bare slo meg som en tanke at er det for eksempel mye vanskeligere å tegne klassisistiske, så skal vi si gamle tradisjonelle bygg som folk flest da, som vi har skjønt av forskning og som arkitekturopprøret driver og hevder at folk flest syns gammel arkitektur er mye finere enn hvis vi skal ta hele sekkbegrepet moderne arkitektur da, så er det sånn, er det For meg er det nesten en slags logikk i at det ligger et utrolig mye høyere ferdighetsnivå å tegne det gamle, opp og til hvis du legger på at du skal tegne det på den gamle måten, på blyant og papir og regnestykker og uten kalkulator og sånn, så har du virkelig satt deg i gang. Men i forhold til mye sikkert moderne arkitektur, som jeg regner med blir sikkert gjort på data, med modeller, mye effektivisering av kvadratmeter og sånne ting, så det Det er to helt forskjellige arbeidstider. Arbeidsmetodikken er forskjellig og sånt, men jeg kan jo vanskelig se for meg at skillsettet til en gammel arkitekt på 17-18-1900-tallet er det samme som arkitektene har nå av skillsettet. Nei, det er altså det... Rent sånn faglig med tanke på arkitektur, så kan ikke jeg uttale meg så mye om hva som er vanskeligst, men jeg har jo fått med arkitektur og prøver og alt det som skjer rundt det her, og det er jo en debatt jeg personlig ønsker velkommen. Litt på samme måte at Man har, slik du sier med den linken der, at man har veldig lett for å se på de som er opptatt av klassisk arkitektur som en slags reaksjonære skikkelser som er bittere grinebiter og forstå seg på det. Mens da motparten er disse høyt utdannet elitistene, gjerne statsfinansiert, eller som sitter i lukkede kretser og oppfører seg som et smakspolitid, så vidt jeg har forstått mye av retorikken som kommer fra arkitekturopprøret. Og så blir begge sider kritisert for retorikk og alt mulig sånn, men jeg tenker jo at på samme måte som med slåseriombudsmann for eksempel, så viser jo arkitekturopprøret at det er en dyp vilje i folkesjelen, i det kollektive, til å faktisk ta på drøfte disse spørsmålene. Så fort den døra åpner seg, så strømmer det inn 50 000 følgere som har lyst til å uttrykke seg, som åpenbart har følt på dette her, ikke sant? Og på samme måte som sløseriombudsmannen, så i stedet for at smakspolitikk eller scenekunstfeltet bare skal prøve å stoppe disse tendensene, så tror jeg man gjør seg selv en bjørntjeneste med tanke på å tilbake til jung, til kollektiv underbevisste. Jeg tror dette her er dype, dype uttrykk for en eller annen slags missnøye eller sånn der spirituell forvirring i samfunnet, hva enn du skal kalle det, at folk har behov for å igjenopprette liksom klassiske paradigmer om hva skjønnhet er, hvilke plass det skal ha i livet til mennesker, hvordan vi skal gjøre ting og sånn. Og det tror jeg rett og slett bare er en samtale man må ta, selv om man kanskje er på the receiving end, at man har vært, hold på å si, smakspolitikk eller scenekunstner, og når noen da endelig begynner å se deg i korta, så kan man så klart kritisere måten det blir gjort med tanke på Største Rion Busmann og sånn, har jeg fått med at det har vært mye snakk om det. Men selve den politiske og filosofiske diskusjonen som ligger bakover bak der, den kan man aldri prøve å stikke under en stol, for den vil alltid være der, tror jeg. Og nå tror jeg man bare ser det så tydelig, spesielt etter sosiale medier, at den der dørstokkmila for å skrive en kronikk blir jo drastisk redusert, når du kan slenge opp en bæsje-emoji og smy-emoji. Men det er jo en tanke her er jo at moderne kunst må jo ta, hvis man skal legge kostnaden på et av budsjettene her, hvis man sa alle styggebygg som lages nå, så går jo alt det på den moderne kvota, på det moderne budsjettet, og man skiller jo ikke for eksempel mellom, skal vi si, høy for seg gjort moderne installasjoner, både moderne kunst, for det er veldig kanskje vanskelig å sette noen klare sperrer for det, men det er jo også moderne arkitekturer for eksempel, kan jo være alt fra et sånt obossbygg her ute på Fornebu til snøhetta på en måte. Det er jo samme sekken, så det er en kostnad som går inn i de moderne kunst som er litt vanskelig å skille her jeg skjønner jo den siden av saken og det er litt sånn at når arkitekturopprøret blir så voldsomt så blir jeg som meg igjen bare sånn, hva er det jeg ikke ser her da hva er det ikke jeg får med meg her du må ta steg ut da Nei, jeg må bare rett og slett pisse, så kan vi ta en liten tidspause og komme tilbake til det. Jeg elsker å tyne gjestene mine så lenge som mulig. Jeg merker at du begynner å gå ut over tenkningene mine, for jeg sitter og rister på blæra for å holde meg... Jeg er ikke sadist, det er litt gøy å se lenge. Det er bare jeg som er masokist. Jeg har vært sitte og knipe i 20 minutter igjen nå. Men ok, da har vi en plan her. La oss rappe opp den nydelige tidslinja vår. Det hadde vært gøy hvis noen laget et kart over mange av de igresjonene vi har vært ut på her nå. Sånn nervesystem sikkert. Det er for øvrig da, bare for å komme med enda en digresjon. Jung snakker jo om det som en typisk trait hos det han kaller ekstravert intuisjon, som en sånn trait. Det kan du typisk se når folk skriver seg gjerne i parenteser bak en tankestrek, ikke sant? Og en scenekorle, at du bare får iterasjoner av uferdige tanker inni et resonemang som gjerne tar en side og fullfører, ikke sant? Og så er det andre personer som hater den approachen, og som liker tørre, konkrete, piece-by-piece greier. Jeg tenker at det siste der er litt sånn craft, at da kan du skrive, og du vet hvordan du skal koke ned ting, enn at du bare skriver det som en dagbok, hvor det er punktene som bare blir lengre og lengre bort i horisonten. Det er jo sånn der ... Når mine begynner å strekke seg ut, da tenker jeg at dette her er ikke bra. Jeg må jo komprimere her. Jeg må skrive smartere. Det er vel kanskje en sånn arv vi har fra tysk romantisk idealisme. En filosof som heter Arthur Schopenhauer, som er en veldig interessant filosof for alle musikere og kunstnere, som har holdt det i ganske høy regard der. Han hatet jo han andre filosofen som jeg snakket om tidligere, Hegel, så Schopenhauer har jo sånne der egne polemiske tekster mot Hegel, hvor det bare er side på side i en setning, som bare aldri har verden sett en mer reckless, barbarisk, skruppeløs, idiot, lavpanna, forpurrende brønnpiss, ikke sant? Det er jo fantastisk å lese, og det var jo en sånn trend som Og så gikk jeg inn i den franske filosofien, at det med parenteser i parenteser, iterationer, og en sånn fraktal tenkning, at man også beskriver tenkningen som en slags estetisk prosess, at du skriver ut Du skriver på en måte tankens utfoldelse ut, sånn at man som leser skal kunne være med å se hvordan konsepter og ideer utvikler seg innvendig, hvis det gir noen mening. Ja, jeg skjønner akkurat hva du mener. Men så kommer jo nettopp den der greia at på et eller annet tidspunkt så ble jo ting helt umulig å forstå, og så får du sånne ting som Sokol-skandalen på starten av 90-tallet, med en fysiker som heter Alan Sokol. Jeg har faktisk lastet av deg den boka der. Det er jo på en måte prototypen for det som senere ble grievance studies-skandalen til James Lindsay og din, når de skrev kjønnstudiepapers og bare kødda overalt, og dog park, rape, og bare sånne ting som var helt kanakas, som ble tatt som... Men ta begge eksemplene, for det er dritmorsomme ting. Det er Alan Sokol, og det er jo en stund siden jeg leste det, men det er... Nei, så... Grovt skissert er det at man på mange måter har hatt stem, hard sciences, hard naturvitenskap, og humaniora på universitetet som to kongedømmer. Hvor den harde vitenskapen er opptatt av ting som er målbare, ting som man kan forutse, brukende vitenskapelig metode, tall, fakta, data, en veldig klar prosess der som følger visse regler og premisser for at den skal kunne funke. Mens i humaniorafeltet så er det jo filosofi og litteratur og retorikk og språk og kjønnstudier og the woke-studier, kritisk raster. Det baler bare på seg her. Det er jo der all dritten kommer fra. Men det er jo også humaniora som egentlig skal jeg tenker jeg da forsvarer det der viktige, dypere, åndelige verdiene som i det hele tatt får samfunnet til å henge sammen og sånne ting. Jeg skal starte en langformat podcast utdannelse i Norge. En master der, tenker jeg. Det er faktisk ganske interessant da, for sånn som nå og nå vet jeg at vi kjører digresjonen vi har bare rett på å Jeg får bare beklage til alle lyttere, men kanskje de er sånn som meg, for jeg liker jo digresjonene når jeg hører på selv. Går du på digresjon på digresjon, eller hva var det du skulle si nå? Hva var det jeg skulle si? Podcastutdannelse. Ja, podcastutdannelse. At nå som det har vært koronalockdown på skolen og sånn, så har man jo erstattet dette med masse elendig digital undervisning på Zoom og... masse fortvilet av folk som stirrer inn i en skjerm og læringsutbytte er ganske dårlig da, etter min mening. Så jeg har jo fått veldig mye, altså jeg har fått mer ut av å høre på podcaster og se forelesningen på YouTube enn hva skolen noensinne har klart å tilby. Og der snakker vi den beste... Det skal jo være litt forsiktig, men jeg mener det er jo en høyskole, og det skal være den beste kunstutdanningen i Norge, men man blir jo totalt tatt på senga av disse. Et yrke hvor du ikke snakker om hvor du må ha erfaring, sånn type håndverk, eller kroppsarbeid og sånne ting, så tror jeg du kan lære helt kanskje veldig så mye gjennom YouTube. Helt seriøst, jeg tror du kan lære mye mer av de rette tingene på YouTube enn du gjør kanskje på noen som helst skole rundt omkring på visse typer fag. Ja, og det med en sånn long form podcast og sånn noe er jo at man får på en måte, altså samtalen er jo sivilisasjonsvøpe da. Samtalen er der alt annet springer ut fra. Det er derfor woke og sånn at jeg ser på det som farlig, for det eroderer mulighetsrommet for å ha genuine og fryktløse samtaler om vanskelige ting. Jorogge mente jo det at podcasten er tilbake igjen til leirebålet. At det er noe som resonerer med oss. Hvis vi hadde sett det som to unge personer Og så hadde Kristian Gunnarsen og en annen professor sittet og snakket, og så hadde vi sittet ved lærebålet og bare sett på de to som driver og krangler om et eller annet. Så hadde vi sittet og sånn, det her er spennende å høre hva de voksne snakker om. Det er jo Munchs maleri Historien, hvor du har den gamle The Elder, som også da... egentlig, med tanke på Carl Jung, som er en personifisering av arketypen, den vise mannen, og det som har ansvaret for å lære opp neste generasjon i hemmeligheten i språk, i kotymen, i tradisjonen, sånne type ting. Og så har du da denne gutten som sitter og ser opp på sitt forbilde, og som da en dag skal tre inn i den rollen selv, så dette her er en sånn evig syklus, og så sitter du på en måte under et tre, og det er også tree of life for representasjon, så man bruker kunstverket også til å binde alle disse tingene her sammen, og jeg tror definitivt at bålbildet er jo en veldig bra måte, og longform har jo blitt utrolig populært bare på noen få år. Jeg ser jo bare longform nå. Jeg gidder jo ikke å se på noe annet. Vi kan jo si at det kanskje har kommet tilbake igjen fra nettopp leierbollen. For det som er fake er jo... 25 minutter lange TV-programmer. Det er jo det mest feike vi har, er jo det mest redigerte, mest gjennomresearchet, mest underholdende, er jo 25 minutter TV-programmer, eller debattprogrammer på TV som bare 45 minutter, hvor det er 8-10 stykker som skal ha ordet og hjelp. Det er jo ikke en reell samtale på en sett og vis. Nei, jeg er helt enig. Det kan ofte være frustrerende At formatet blir sånn at enkelte argumenter ikke blir møtegått, så handler det bare heller om hvem som skriker seg til, og så har man kanskje, det er jo en typisk politikerstrategi, at med en gang du får ordet, så ikke svare på spørsmålet. Men før jeg svarer på spørsmålet ditt, så vil jeg gjerne også inserte agenda, ikke sant? Og så kanskje hvis du har tid og evne, så svarer du på spørsmålet til slutt. Men så er det noe sånn at, da kjenner jeg at alle bare synker ned sofaen sin og går, åh. å begynne med det som var... Og det er jo interessant igjen, for å holde det litt på sporet, det er jo litt den samme retoriske modellen som disse walkerne bruker også. Fordi i stedet for å svare på spørsmålene, så etablerer de bare et helt nytt premiss som de forventer at du skal gå om på. Men den kursen går ikke andre vei, da. Så du får ikke den samme... Så når rasismen da ble oppfunnet i... Her får du snakke om rasismen. Ja, men det er en ny tema. Følg med da. Men apropos det jeg kom på, at jeg lurer på, jeg tror det var Jan Ove Tuv, ikke Øde. En av de to. Jeg tror det er Jan Ove Tuv. Jeg fikk en utrolig hyggelig melding fra en dame som, jeg tror det var fra en høyskole faktisk, jeg tror ikke det var universitet, jeg tror det var en høyskole, kanskje i Oslo, som hadde tatt da... Jan Ove Tuv, hvordan stenger vi kultur, nei, legger ned kulturrådet, og slik gjør vi det, tror jeg YouTube-klippet heter, jeg husker ikke. Jeg tror det var noe sånt. Og så hadde hun vist det for elevene sine en time, og så hadde de hatt en drøfting etterpå, jeg fikk en gåse ut, jeg må bare prate om mailen og sånt, for da hadde de sett på det klippet i fellesskap, og så hadde de hatt en diskusjon i den studentgruppa, eller i det faget, om det var kultur eller samfunnslag, jeg husker ikke. Hun sa at det hadde vært en av de beste diskusjonene de hadde hatt det halvåret eller året på skolen, hvor de tok det Jan Ove Tudt sa, de ga det juling, de støttet det. Det var en slags veldig ... dynamisk og god samtale om hvordan kulturpolitikken skulle fungere. Han går jo ekstremt krasseverks, og da kan du ta diskusjon mange veier ut fra det krasse standpunktet. Så da brukte hun podcasten til undervisningen, og da ble det sånn, yes, jeg kommer dit. Det er ikke bare emojis. Det er veldig bra. Ikke bare ranting og metafett og og faen da, det jeg driver på å skramle podcasten her. Vi må snakke om det også, kalddushing og fasting. Jeg er ikke i mål før vi snakker om kalddushing og fasting. I hver eneste podcast. Jeg tror jeg greide å prestere til å si til dame her om dagen, eller kona heter hun nå da, det er jo at jeg lurer på om jeg skal satse på det puste greiene. Hun bare, skal satse på pusting, det er bare hva du snakker om jo, men det pustegreiene med Pim Hof og Breed og James Nestor, hva skal du satse på det for mener du med det? hadde jeg ikke noe å fylle opp med jeg bare har en følelse inni meg at det her med pusting kommer til å bli en sånn greie når vi blir gamle så kommer det her til å bli en sånn, jeg tror det kommer til å komme en farsott ja, jeg tror det kommer til å komme en sånn farsott litt sånn som det har vært med de jetter i 20 år nå så kommer det, jeg tror pusting og hele bitene rundt der, kommer til å eksplodere. Men det er jeg jo helt helt enig. Før du sier noe smart nå, det regner vi at du skal, men har vi wrap-up det vi skulle wrap-up? Nei, la oss bare wrap-up på den kio-greien for alle. Så vi var bla bla bla, brevveksling, kronikk, agenda, det seminariet på kunstnerens hus som ble avlyst, bla bla bla ny kronikk fra meg masse konspirasjonsteorier om mediene som nyttige medløper og idioter og at vi er høyere ekstreme, bla bla bla og så var det jo han V. Bjørn Pedersen som også skrev kronikk med oss, han hadde jo også et sånt satireprosjekt på SIA og det ble jo ganske kontroversielt Jeg mener jo at han hadde fullstendig kunstnerisk rett og frihet og alt mulig til å drive med det og harsle lære med skolen og at han egentlig i utgangspunktet I hvert fall fra den woke-logikken, som en utsatt person i mindre tall hadde rett til å sparke oppover eller bortover der, uten at det i mine øyne var for grovt eller noe. Det var en slags memes om hele situasjonen på skolen, og linka det til 1984 og totalitære ting og sånn. Så jeg skjønner at folk kan bli sure av det, men... Det er voksne folk i andre enden som må... Men han prøvde på en måte ikke å gå på noens levebrød, eller gå personlig på noen og ødelegge dem eller for dem. Det mener jeg er en ganske viktig distinsjon, så viktig jeg vet. Når de voksne i hermetegn tar seg nær av det, hva betyr egentlig det da? At det faktisk treffer litt? Det var jo betydelig da, enn at man greier faktisk enten å si noe enda smartere tilbake igjen, eller bare overse det. Jeg synes jo, for her var det jo lærere på skolen som var ute og uttalte seg ganske inflammatorisk om oss. Så det føles som en veldig enkel massesuggestjon og public outrage man bare blir inn på. Men uansett så skjer det, og da begynner mye av fokuset å gå over fra meg for eksempel til VB-hjørnet. Og det endte med at en elev, samme elev som i den interne mail-korrespondansen skrev en sånn dritlang mail som bare var personangrep mot meg. Ikke det eneste argumentet vi snakket om, men igjen bare fulgte den malen å komme med personangrep. Han skrev også en mail mot Webern. Men det var mye drøyere, det som skjedde med Webern. Da Webern går på grafikk og tegning, en linje på KIO, og der hadde alle på den linjen fått en mail, unntatt VBjørn, og i den mailen så står det at VBjørn er en trussel som vi alle må legge en kollektiv plan for å deale med. Og det var ganske lang mail at man antydde at VB-bjørnen kunne være en skoleskyter eller en trussel, at han kunne være voldelig, og at det var farlig at det var deres ansvar å lage en kollektiv plan for å deale med han. Og det mener jeg, da har du liksom hoppet opp. Først har du cancel opplegg på deplatforming på Agenda, det der kunstnerens hus-greia. Men nå kommer det liksom en litt sånn diffus mail om at her må vi sammen som gruppemennesker gjøre noe mot dette enkelt individet. Du breivikifiserer han litt da? Ja, og jeg også har jo blitt sammenlignet med Breivik fordi jeg har forsvart folks rett til å uttale seg om capitalstorminger i USA og alt mer. Og det hele med at jeg er rasist fordi jeg går imot antirasistisk arbeid. Så jeg har også blitt satt i samme bås med Manshaus og Breivik og sånn. Men jeg synes også litt sånn, hvis du er villig til å bruke det som en sånn der enkel en sjakkbonde, da det for meg er litt sånn merkelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Det er jo like absurd som om du skulle dra inn Hitler i en vilkårsfilm hvilket som helst samtale om Norge eller samfunnsdebatten. Så ser du det som last measure i en samtale. Skal vi bare gjøre som Hitler? Det blir som Nasetiden på nytt igjen. Da skjønner du at samtalen har spolert av deg, at noen har mistet tråden fullstendig. Så blir det overskriften i Dagbladet. Typisk. Altså, Og så var det sånn, etter det skjedde med Webern, så var det også noen som prøvde å skvise han ut for at de skulle møte dronning Sonja med noen sånne grafikk-trykk og ting de hadde lagd i den kunststallen hennes. Da hadde også elever sendt mail til den ene professoren på KIO og sagt at de ikke ville at Webern skulle få stille ut der, og han fortjente ikke det, ikke sant? Så er det en greie vi alle nå er veldig godt kjent med. Kanskje det siste store offentlig som skjedde i den saken, var jo hele den der knehellesjansen på Kio. - Knele man på Kio? - Ja. - Jo man det? - Ja, ja, ja. Webjørn filmet alt det der en cave over palace brukte det før den samtalen vi hadde der, så går han og ser hele halvtime. Det var ganske absurd, fordi da fikk man jo en felles mail nok en gang, Hvor man satt i gang den debatten fra juli, internt med, på nytt. At nå skal vi reclame dette brevet, dette oppropet, og bla, bla, bla. Men det skal være et slags åpent forum, hvor folk kan komme og snakke. Og så blir jo vi fem som skreier den kronikken, og sånn, ja, vi må vel gå dit da. Hvis det er et sånt åpent forum, og det er mulig å drøfte ting og sånn. Men når vi kommer ned dit, på plassen på kjøkkenet, på KIO, så er det liksom 100 pluss studenter som går og liksom marsjerer rundt i ring med folk som står med sånn kamprop og knyttnevn i været, og så begynner de å recitere det brevet sammen, altså alle står og messer brevet, som sånn zombier og mumler, og bare repeterer de samme ordene om og om igjen, og vi står der og bare sånn bare sånn, oh shit, liksom, hva... Da hører du mamma og pappa sin stemme i bakgrunnen, du skulle tatt den økonomiutdannelsen. Ja, faktisk. Så ble du ikke bare økonom? Nei, jeg har jo to ubrukelige, jeg har jo en utdannelse, nesten en master i filosofi, og nå er jeg nesten en master i kunst i tillegg, så... Skulle bare blitt regnskapsører Slå opp i tallene dritten der Så det som skjer da, de står og mestrer det brevet Og alt mulig, og vi står der og er litt sånn Ok, åpent og åpent forum Det virker som en vekkelsesmøte Apropos Torkel Brekå Det høres jo direkte ubehagelig ut Ja, det var ganske ubehagelig, men det som skjer da Er at etter de hadde lest opp hele brevet Og hatt hele den seansen sin Så bare begynner de lederne Eller de som er mest sånn vokale der, de begynner å knele Og alle andre bare Faller ned på kne, liksom Og da husker jeg vi, og det var noen andre studenter også som sto, men vi var vel, vi kan ikke ha vært mer enn ti som sto i et havet, liksom 100 pluss mennesker, kanskje mindre enn det også. Vi var vel vi fem, og så kanskje et par andre som jeg så, og noen av dem ble jo stående litt sånn inni gruppa. Fordi vi fem sto litt, vi kom sent, så vi sto litt bak. Men jeg hadde, eller har en kamerat, så var han på dette møtet han er ikke noe spesiellt woke-fyr men han var der bare for å se og han hadde hørt at dette skal være en stor happening på skolen, gå og se så ender jo han opp med å stå i midten av dette knelende havet og han vet ikke helt hva han skal gjøre så han bare kneler så prater jeg med han etterpå Og han har jo vært litt sånn som har følt med og sendt meg screenshots når han har sett ting på Facebook og ting som folk har skrevet om meg, og bare du må passe deg, for nå begynner folk å prøve å knytte deg til høyere ekstremisme og alt mulig sånt. Han kom og sa til meg at han selv, han kom fra utlandet, han kom fra et annet land hvor han vokste opp med en veldig religiøs streng regime da. Og han følte seg så utrolig utnyttet etter dette. Altså han knelte jo av sin egen frivillige, men han gjorde det jo på grunn av pressa. Han ville jo ikke gjøre det selv, men han følte at han måtte, at han ikke hadde noe valg. Og så begynte han å skamme seg etterpå, og følte at han på en måte hadde blitt... Det var ingen som hadde snakket om det. Det var ingen som hadde sagt at man måtte det. Men vi fem som sto oppe, vi ble jo tatt bild av og fikk jo stink eyes, ikke sant? Mens de sitter på kne og ser på deg med kameraene sine. Så... Fy faen, det er... Ja, på en måte så kan det være bare moro og humor, men det var litt ekkelt også. Vi alle fikk sånn adrenalin og alle gikk ned på... Men det der må jo være en kjemisk reaksjon i kroppen. Når flokken gjør en ting, og så ser den på deg, så gjør ikke du det samme. Ja, når de skal finne ut hvilken skimpans eller løve som må drepes, så var det ganske tydelig. Du har blitt den første som har blitt offret av Gud. Nei, for... Nei, så det var på en måte det siste store som skjedde, og så flyttet jo debatten seg ned til Danmark, hvor man begynte å stjæle og velte byster, hvor instituttlederen på Kongelig Danske Kunstakademi velte en byste som universitetet eide ute i havna, og kom etterpå og sa ... ja, det skulle jo være en happening, en artistic happening. Og så bare sånn der, jo, det er faen meg det dårligste argumentet, liksom. Det er så ad hoc da, den vikarieret, altså sånn bare sånn der, wow, og bare sitter nesten, hun kan ikke skjule sin egen løgn selv engang heller. Og hun er sånn type som har, igjen da viser det seg, rike foreldre som har eid slaver, altså forfædrene har eid slaver selv, og hun bor på sånn 200 kvadrat eller whatever. Hun Hun er det som gir Øde og Jan Ovetu vann på mølla i akkurat den debatten om elitistiske statsfinansierte woke drittunger som bare tar for seg og ødelegger andre folks eiendom og ting, fordi de mener seg berettiget i kraft av at de er moralsk overleggende andre mennesker, som jeg synes er ganske uspiselig. Men så var det massevis av kunstnere og elever og lærere på KIO som signerte et brev om at, nei, fordi hun ble jo sparket på dagen, hun instituttlederen, da de fant ut av dette her. Men nå har jo... Altså av statuveltinga? Ja, av statuveltinga så kom jo kulturministeren, Joey Mogensen og alt mulig sånn inn, og hun instituttlederen som velte av den statuen, hun ble sparket, og rektoren ble sparket etterpå, fordi hun ikke klarte å... samle troppene på et eller annet vis. Rektoren på skolen vår gikk jo også av litt før den vekkelsesperioden, eller det knede opplegget. Det var derfor de gjorde det også, som en begravelsesermoni for rektoren. Gravkne, rett og slett? Ja, på en måte. Jeg synes det var litt sånn heftig da. Men etter det så flyttet mye av debatten seg til Danmark, og så ble det litt stille, og så fikk jo folk endelig juleferie og slapp av litt. Så jeg tror på en måte... Og så tror jeg folk som er kjente kunstnere, og som har makt i feltet, og som jobber i organisasjoner som blant annet skal representere meg og mine venner som kunstnere, når de sitter og uttaler seg offentlig... mer personangrep mot oss, så tror jeg på et eller annet tidspunkt at de skjønte at det kanskje ikke ser så utrolig profesjonelt ut. Det også gir litt vann på mølla med tanke på sløsriombudsmannen og kulturrådet Jan Obotuv og Dan B. Choi sin kritikk av de greiene der også, at at den kritikken kommer jo ikke i et vakuum. Så det er jo enkelt usunne tendenser i kunstfeltet, og det mener jeg kan si som en sånn erkemodernist som kommer fra typisk venstre-liberalt hjemme og har egentlig alle de felles referansene, bare at jeg i motsetning til dem faktisk har lest all den våk-filosofien de snakker om, eller hvertfall en del av den. Jeg kommer inn på universitetet og, ah, fransk filosofi er det beste jeg vet. Skjønte ingen dritt, men jeg synes det var kult. og så bare begynte å lese mer og mer på det og sette en idé i historisk kontekst og alt mulig sånn, ikke sant? Og så sier jeg da, kommer jeg med mine argumenter på bakgrunnen av den kunnskapen her, bare, ja, men du har ikke lest det. Og så bare den, Du har ikke lest det. Det er litt sånn som slaveriets historie, er det ikke det samme? Det er litt sånn samme at hvis du skulle høre fort om det er noen som har lest eller sett eller lært eller sett noen dokumentarer om slaveriets historie, eller om de bare abonnerer på det som og det er jeg litt lurt på, hva ble vi egentlig lærte på barneskolen, ungdomsskolen, videregående av slaveriet, det husker jeg svært litt av, men det er jo noe i bonos, i hvert fall sånn min generasjon, så jeg tenker sånn, når du tenker staveriet, så er det ensbetydende med en ting, og det kommer jo fra et eller annet sted i skolesystemet, så har jeg jo lært at det blir jo sånn at det sitter jo først i at det første jeg tenker på når jeg tenker slaveriet, så er det en transatlantiske slaveri jeg tenker på. Så et eller annet sted er jo den belæringen ligger jo et eller annet sted i løypa der, men slaveriets historie, hvordan det oppstår og sånt, det tror jeg jeg lærte tre, nei, to år siden. I 2019. Jeg så en dokumentar, den der franske dokumentaren på NRK i fire deler. Og så Ja, så det var ganske sånn mindblowing, i mange bedre ord. Ja, definitivt. Og for eksempel sånne nyanser, de kommer jo litt i bakleksa. Og det er ikke så populært å bruke det som moteksempel, for eksempel. Sånn som i denne saken her, så har man jo brukt slaveri, spesielt den transatlantiske slavhandelen, som et slags argument for fremtidig restitusjon. Jeg er ikke så utrolig fan av at man tenker at nå skal vi plutselig bare finne opp masse formelle eller uformelle lover med tilbakevirkende kraft, og så begynne å drive masse politikk basert på det akkurat nå. Og spesielt når det er så unuansert valg av liksom... Hvilket folkeslag eller religion er det som ikke har dårlig samvittighet bakover i tid? Ikke sant? Det er bare noe som har isolert jævlig lenge da. Ja. Ja, det må jo være de. Kanskje det er innovitene da? Jeg burde ha sagt Eskimoene nå, for jeg er gøy ut. Du får lov av meg i hvert fall. Jeg har noen prosent. Det var det som var litt interessant med tanke på at ingen tok det på alvor. Vi er med i sametingets valgmantall og alt mulig sånt. Fikk du en prosent på MyHeritage hva du hadde? Det synes jeg var en veldig dårlig test egentlig, men Problemet mitt var at jeg skjønte ikke om det der innuitt-greiene også er det som er samedena. For jeg husker at det gikk ikke opp med tanke på hvor i slektstreet dette her kom fra, og hvor mye prosent jeg fikk. Så jeg lurer på om mye av det samedena rett og slett bare går under europeisk. Og så fikk jeg masse valesisk og kelpisk, sånn 17 prosent av det. Og så fikk jeg en marginal del med innuitt, og så fikk jeg liksom... Det andre. Så det må vel være delt både inuit og europeisk DNA for at det skal gå opp matematisk. Men akkurat prosent, det er jeg ikke sikker på. Men jeg er sikker på at det ikke er nok for de våke. Og det er jo litt interessant at det blir sånn at man skal begynne, og da hvis jeg sier at det er samme for eksempel, så skal man begynne å, ja, men er du samme? Ja, er du det? Er ikke det litt opportunistisk? Ja, men på hvilke... På hvilken måte er det opportunistisk? Nå prøver jeg å følge den logikken som du etablerer, men så vil du ikke gå med på at, fordi man vil egentlig at jeg skal være hvit, fordi da kan jeg diskrediteres bare per def. Så det har jeg også hatt litt moro med. Jeg tenker at det er også alle ting som viser disse bruddene på prinsippfasthet som ikke funker. Det har jeg vært litt opptatt av. Men er det noe vi ikke har pratet om, er jo det her med identifisering av hvilke kjønn man ser seg i. Dette er jo en del, føler jeg, en del av hele den pakka vi snakker om her nå. Det er jo mest sånn type rasisme-spørsmål, og det her med ytringsfrihet, det er jo det vi snakker om til nå, sånn oppsummert. Men med tanke på transer og homofile og det her med å bytte kjønn og identifisere seg med den ene eller andre siden eller være aseksuell, jeg vet da faen, jeg har ikke oversikt men altså, er det også en del av temaene og diskusjonene og ting på kunsthøyskolen, eller er det liksom litt underordnet? Nei, det er jo definitivt tema det, det har jo forsura mange en forelesning eller sånn utspørring av at det aspektet med for eksempel pronomen og sånn kommer inn og ikke bare med kjønn heller, men bare ned på det som har med fedd med å gjøre for eksempel. Jeg har jo en veninne av meg som går i klassen min, hun hadde jo et sånt prosjekt hvor hun tok en gastric bypass operasjon, og så lagde hun, støpte en form av seg selv på sitt største, og så støpte hun en form av seg selv etterpå da, i gips, som ble sånn der runde, nesten sånn der venus, gamle venus skulpturer, ikke sant, sånn frodige kvinner, sånn fertilitetssymboler fra steinalderen og alt noe sånt. Det har litt sånn der hvit gipsfigur av en sånn magokropp med sånn negativ, jeg bare synes det var dritkult, jeg synes det var en et prosjekt som på en måte var personlig sterkt for henne, men som også hadde en viss overførings fordi Fedme er et problem i vår tid, men samtidig universellt sett tilbake i tiden, så var jo Fedme et godt tegn, ikke sant? For det visste at det var mye ressurser. Så jeg synes at det var et kjempeinteressant prosjekt, ikke sant? Å bare tente opp lyspærer. Men det første som skjer, ikke sant, er jo at de der svenske damene på første rad begynner å komme liksom med, nei, du kan ikke støpe dette her, og nei, hvis du støper sjokolade, så nei, du kan trigge folk med spisforstyrrelser, og du har et ansvar for at andre skal føle seg bra, og dette her kan få folk til å føle seg dårlig, ikke sant? Altså, tenker jeg sånn her, ok, men du tar jo ikke noe ansvar for at hun som står der oppe og blir grillet av deg nå kanskje føler seg dårlig. Og bakgrunnen for det du griller henne på er at du personlig har et syn på kunst hvor moralismen er viktigere enn kunsten i seg selv. Yes, den kunstneriske integriteten, altså du skulle tro at, mitt bilde at hvis litt sånn som artister kanskje er flinkere på, sånn musikkartister og popartister ganske spesielt, Jeg føler at hver gang det dukker opp noe i medien, diskusjoner eller sånne beefs der, så er artisterne veldig på hverandres lag. De backer hverandre. Det er aldri kjedelig lite konflikter, og de vet at de skal samarbeide ved neste korsvei. De backer hverandre veldig. Kanskje til det kjedsommelige, men kanskje til en gevinst i langsiktig at de er litt smarte der. Jeg skulle tro at kunstnere og sånne her ... om du er modernistisk eller figurativ kunstner, at du backer den andre kunstneren for det det har vært. At det de lager, du er uenig med det, du liker det ikke, det er helt jævlig, og personen er en drittseks som har ligget rundt, eller som er flyfyllig, ikke vet jeg. Men du backer i hvert fall at det de har lagd, det står du også inne for, at de må få lov til å lage og uttrykke det de måtte lage gjennom kunsten. Det er det minste en kunstner måtte kunne forvente av en annen kunstner. Absolutt. og det er der apropos liksom sånne der jung og sånne trickster funksjon og sånn også da, at det er Det er jo litt der jeg tror for eksempel når Weber og Pedersen lager en meme-konto, så er det jo litt sånne trickster, joker, figurer som begynner å stille kanskje vanskelige spørsmål, eller påpeke vanskelige ting, men med det mål for øyet av at man skal forstå at debatten er litt mer... nyansert da og så er det jo folk som anklager for eksempel VB-hold for å gjøre det samme og meg for å gjøre det samme at jeg er unyansert på mitt vis og jeg har selvfølgelig helt sikkert mine blindsoner jeg også, men jeg tror at når de der frontene, når bare det å lage kunst, og at man ikke kan henge opp et kunstverk uten at folk plutselig kan bli støttet, men man ikke burde ha gjort det, så begynner man å lage tranger og tranger med klaustrofobisk rom for kunstnere, og det tror jeg ødelegger først og fremst for kunsten selv. Og det er jo det jeg er mest opptatt av. Jeg er mer opptatt av kunst som fenomen, enn jeg er opptatt av hva enkeltpersoner mener. For meg har det alltid vært sånn, og så er det kanskje helt motsatt for andre, og det må jeg jo bare leve med. Men jeg synes at å drive å redusere kunst ned til et politisk propagandaverktøy, sånn som disse folkene her har lyst til, synes jeg er... Eller bare for å forme kunsten til at det skal stemme overens med at alt som en selv synes er ubehagelig skal helst ikke henges opp på en vegg, da. Nei, det var jo sånn man gjorde i Nazi-Tyskland og Sovjet også, på hver sine måter. Ja. Inans i Tyskland så hadde man jo dette konseptet om degenerert kunst, eint artete kunst. Blant annet sånn jass, det var jo bare smøreri og runk og tull og tøys. Og ekspresjonistisk maleri som jeg elsker, det var bare Munch og Kirchner og Heckel, Nolde, Frans Mark, Paul Klee, alle disse gigantene på 1900-tallet, de var bare degenererte idioter, de var genier, mener jeg. Og så kan Øde og Jan Ovedrud sjekke meg den genitenkningen og alt mulig sånn. Men det endte jo med at partiet lagde en utstilling som heter Degenerant kunst, som kanskje jeg tror kanskje må ha vært den beste kunstutstillingen på hele 1900-tallet, selv om de ikke ville det selv. Fordi der hadde jo alle de moderne mesterne i hvert fall på vegg etter vegg etter vegg etter vegg overalt med kunstverk som senere ble stjert og brent og solgt og liksom Flere av disse kunstnerne fikk jo tusenvis av balleriene sine brent, og noen gikk jo selvmord og sånn. Og i Sovjet var det akkurat det samme. Jeg lurer på om det var Shostakovich, den komponisten, han måtte jo flette inn regimekritikk i det som skulle være allerede propaganda for regimen i samme musikksats. Så han måtte tangere begge språk samtidig og være subversiv inni det som allerede hadde blitt politisk infiltrert. Det er kult. Det er en interessant debatt. Men det er liksom der, jeg skal ikke si at det er det samme nå, men det er den tendensen vi nærmer oss med når man skal begynne å ta så mye forbehold om. Jeg tror man rett og slett bare må lære opp folk til å tenke selv, og lære folk til at kunstverk kan leses på veldig mange måter, og at hvis du klarer å gå inn og møte et kunstverk på en åpen, fleksibel og mer improvisatorisk måte, så kan du få mange flere perspektiver ut av det, enn å ta ditt ene veldig lokale perspektiv og tvinge det over noe som er universelt. Og spesielt dette her med hvis vi hopper tilbake til Fedme, la oss ta det her Fedme-portrettet, så er det sånn igjen, det er ikke det som de som klager på det, er de som klager på andre sine vegne. Ja, det var jo det. Kan ikke det få lov til å være noen som har gått gjennom bulimi, anoreksi, eller vært gjennom ekstrem Fedme, kan ikke de få lov til å klage selv på... bruke sin egen stemme til at hvis det er noe de synes er selvøbehagelig, så sannsynligvis kommer det maleri aldri til å nå en vanlig person i det hele tatt. Det er jo en veldig liten krets uansett hvor kunst faktisk, det er veldig sjeldent at kunst når ut til en menig mann uansett. Det er jo det mest ironiske her. Hvor mye kunst er det som egentlig Hva er det? Kunstet produseres hver eneste dag bare av norske kunstnere. Hvor mye av det som blir eksponert bare for meg, mindre jeg selv oppsøker det, kanskje via en Instagram-side eller noe sånt. Jeg går ikke rundt og troller rundt på utstillinger og sjekker. Jeg kan kanskje gå forbi et vindu også, men Og den trigger warningen, eller trigger happinessen, det er jo helt ekstremt. Ja, jeg synes det er veldig ekstremt, og det er jo først og fremst problemer som kunstfeltet holder på med selv. Men jeg tror kanskje at mange mennesker føler på et eller annet press om at de må være så veldig sine moralske aktører på et eller annet vis at man må på en måte, alle må ha hvert sitt flagg på ryggen som bare viser hvor man står, hvilke lag man er på eller et eller annet sånn da, fordi ting har blitt såpass splittet i samfunnsdebatten det har blitt mye, mye vanskeligere nå å ta et nøkternt utgangspunkt, altså det å være sentrumsorientert for eksempel, blir jo nå betegnet som å være en feiging, for enten så må du være på dyp venstre, eller så må du være på dyp høyre. Det er jo bare tull, ikke sant? Jeg lurer på om du snakket om det helt på starten, men nå mistet jeg tråden litt. Men dette her med at det går sportig og gjør det umulig å faktisk ikke ta stilling også. Altså, i stedet for å knedele på kio, så si, nei, jeg er ikke sikker på om jeg vil det akkurat nå. Men hvis du ikke kneder noe, så viser du at du er silences violence og bla bla bla, stillhet av samtykke, og du er en av de som ikke kneder, så da er du ond. Det er jo alltid binært om du er god eller ond, eller om du er enig eller ikke enig. De nyansene er ofte ikke så veldig interessante, men det er Og det med fedme også, at du skulle tro at du bare snakker om fedme eller overvekt, så er du en fyr som hater feitefolk. Hva er sammenhengen? Jeg skjønner ikke. Eller at det er sekundært, at hvis du tar temaet opp, så er det så betent at dette kan gå ut over folk, som da kan finne på å gå enda mer ned i bøtta. Jeg fikk faktisk en melding her om dagen fra en som sa at covid, jo, jeg hadde et klipp med George Gooding, det er veldig diggisjon da, men hvor vi snakker om at det ser og covid er galskap, vi kommer aldri til å bekvitte koronaviruset, og vi spekulerte litt rundt det da, da fikk jeg en melding fra en fyr som sa bare, jeg blir av sånne klipp og titler som dukker opp i feeden min som det her, så går jeg bare enda mer i kjelleren enn jeg egentlig er. Dette her for meg gjør det mye vondt verre å se sånne ting, for jeg er ganske langt nede som der. Så da tenkte jeg sånn, hva annet er det jeg kan si nå enn å si, ok, Det var veldig trist å høre at det går kjipt med deg. Jeg håper det går bedre. Men akkurat i denne samtalen var det viktig for oss å gå innom dette punktet spesifikt. For vi har diskutert oss imellom veldig lenge. Er det realistisk å tro at koronaviruset blir borte eller ikke? Er det smart å kjøre en serokovid-strategi og skal ha null smitt i befolkningen? Ja, null visjoner. Det var viktig for oss å snakke om. Hvis kostnaden er at det er litt vondt og kjipt for folk folk som ikke har det bra, det er litt utenfor vår kontroll på om, og det er ikke vår skyld at folk ikke har det bra, eller at de er langt nede. Jeg synes det er kjipt at noen måtte kunne se i fiden av ting jeg produserer, og titler, og thumbnails, at det er ubehagelig. Men Jeg er lei for å si det. Jeg er lei for de skjebne som føler seg truffet av det. Men det er også litt av kostnaden av å følge med på en podcast som dette. Plutselig kommer det noe ubehagelig, eller noe du er uenig i, eller noe du synes er kjipt. Det tror jeg også gir veldig mange oppturer som nedturer. De gangene du er vondt, så kan det gå til at du får oppturer som du ikke vil ha fått noen andre steder, fordi man tør å snakke om ting her. Jeg er helt enig. Jeg tror jeg ville svart på samme måte. Jeg har jo også laget en del kunstverk som Som har blitt mottatt. Det tviler jeg ikke på. Men hva slags kunstner er du? Det har vi jo ikke vært inn på helt tatt. Jeg er vel rumpemaler, er det ikke det det heter nå i dag? Nei, det er alt for trendy. Det er ikke originalt nok. Jeg har vært innom mange leirer. Jeg startet som breakdancer på barneskolen og drev og nærda det veldig hardt. Og så har jeg vært slagverker lenge, både i korps og spilt i band og holdt på å la ut musikk og sånn. Og så etter hvert, når jeg gikk på musikklinja, så måtte jeg lære meg å spille piano og sang og sang i kor, og det var kult med det. Så flyttet jeg til Oslo, hadde ikke plass til trommel lenger, så jeg gikk over til sånn Elektronisk musikk ble veldig inspirert av Steve Reich, Philip Glass, Terry Riley, minimalistisk musikk, dronemusikk, Lamont & Young, sånne... Jeg skal ikke noe med å si at det er abstrakt musikk, men at det er mer mønster og repetisjon, iterationer og små variasjoner over tid. Så jeg begynte å jobbe veldig mye i det ambient-landskapet. Ja. Og etter hvert så begynte jeg å lære meg å spille gitar, og så kom det liksom til det punktet hvor, for jeg har jo veldig mange flinke venner som holder på både med kunst og musikk og ting, og de drev alltid å tegne. Og her kommer jo sikkert den store uenigheten mellom meg og Jan Hove, kanskje for eksempel. For da kom jeg litt inn med den der type originalitetsgreier, og det skrev jeg helt inn. Ærlig om, og der tror jeg Janova har et godt poeng, at originalitet er en veldig enkel ting å skjule seg bakover når du ikke mestrer andre ting. Jeg er åpenbart ikke like flink som vennene mine til det de gjør. Jeg klarer ikke å gjøre det, men jeg liker å tegne, og jeg skjønte at tegning kunne være mye mer enn det jeg trodde det var. Jeg tenkte at kunst er bare for flinke folk. Kanskje det burde vært det. Men at jeg i hvert fall begynte å bli mer og mer interessert, så jeg bare fortsatt å gjøre det. Og så gikk jeg gradvis over og begynte med maleri, og så begynte jeg å støpe bronse, og så kom jeg inn på Kio på metall, og begynte å lodde brosjer, og støpe bronseskulpturer, og ringer, og maleri, og masse digital kunst. Så jeg har jo hatt... Jeg har jo hatt noen prosjekter, for eksempel, hvor jeg har sendt mail til Nasjonalteatret og dritt og mast på at jeg vil donere bort all kunsten jeg noensinne har laget til dem, fordi jeg synes det nye bygget var så stygt, apropos arkitektur og prøver. Jeg kan sprite opp den fasaden med dette store vinyltrykket av trynet mitt, som superimposer seg selv hundre ganger. Sånn type ting. Og så fikk jeg en veldig hyggelig mail tilbake fra en Stina Haugqvist, som er en big shot der borte. Hun var sånn der ... Ja, men nei, tusen takk for ditt generøse tilbud, Magnus, men tyder så kan vi ikke godta det. Og da sender jeg tilbake sånn der, jo jo, men "Men er ikke det bare en front of house policy dere har, at dere ikke kan ta imot?" Og så bare hun: "Jo, det er det." "Men kanskje du personlig har lyst på det?" Da ble den stillet, da fikk jeg ikke nødvendig. Så er det en annen greie som jeg har holdt med litt, som har vært et bi-prosjekt på KIO. Etter det nye Munch-museet, og det har vært mye tull med det. Og samtids- og samfunnsdebatt rundt det Lambda-bygget også. Jeg la ut et prosjekt hvor jeg photoshoppet Munch-museet inn i Munchs egne malerier. Jeg trenger ikke å skrive en kronikk eller noe. Du kan bare se hvordan den arkitekturen passer inn i Munchs egne åndelige univers. Så kan du dra dine egne konklusjoner. Det er ikke å si det. Så da hadde jeg også et prosjekt hvor Fordi folk snakker om at Munch-museet så ut som autoveren. Så jeg bare sånn her, ja, ok, don't mind if I do, så tok jeg bare og lagde, konstruerte Munch-museet på nytt ut av autoveren. Og så tok jeg sånne her landskapsbilder av sånn serpentinvei med autoveren og erstatte det med Munch-museet. Og så ser du faktisk ikke forskjell sånn med første øyekast heller da. Så hadde jeg liksom noen sånne her viktige betraktninger rundt det da, men så det har jeg holdt på mye med. Og liksom sånne andre ting, at jeg har gått i dialog med ting, og jeg hadde også en sånn greie at jeg hadde laget et selvportrett hvor jeg hadde det ble en litt lang digresjon, men jeg har en kompis som på fylla har det sånn triks at han liksom jeg kan ikke si så mye, men det involverer et våpenskap og det involverer gif-uniform for en renere hverdag. Så han har sånn GIF-cap og GIF-piqué-skjorte og alt mulig. Og så lager han sprit som han tar blå konditorfarge i og drikker fra GIF-flasker. Jeg synes det var så utrolig morsomt, den greia. Og han hadde bare sagt at han hadde bare sendt mail til GIF og spurt sånn, har du noe skitteverd? Som jeg bare, jeg digger GIF, kan jeg bare få noen GIF-effekter. Så gjorde jeg det samme da med Cheese Doodles, som jeg tror Eide Orkla eller noe sånt. Så sendte jeg sånn mail og bare sånn, «Hei, dere har ikke noen sånne ostepoppbokser og ostepoppfrakker? Jeg er keen på noen ostepoppgreier da.» Og de bare sånn «Nei, dessverre har jeg ingenting». Så tok jeg bare og tegna og designet en ostepoppsweatshirt, og klippet meg selv inn og gjorde en livesize med modell, og så sendte jeg tilbake. «Jeg lagde et gratis design til dere, bare bruk det hvis dere vil». Og så et år etterpå eller noe sånt, så lanserer de en kolleksjon med en sånn genser som ser nesten helt som en kvinne. Nei, hva er det du sier for noe? Nå sier jeg ikke at dette her hadde noen ting med hverandre å gjøre. Mest sannsynlig så hadde den mailen bare gått i glemmeboka, så var det en sånn kundebehandler som syntes det var morsomt. Men vi har vært inne på samme, apropos det åndelige kunsten, vi har vært tappet inn i samme rom når vi skulle designe de greiene. Bare at mitt design var litt kulere, må jeg si. Jeg har gode venner som er opphavesadvokater, hvis du trenger noe hykøps. Så nå har jeg Ostepopp Genser og Ostepopp Morgenkoppe, faktisk. Har du det, ja. Jeg er ikke så glad i Ostepopp heller, egentlig, men... Det bringer oss inn på kosthold da. Ja. For det var jo du sa i pissepausen her at du hadde litt lyst til å snakke om mettafett og kalddushing. Og nå er vi innom ostepopp. Og det er godt å høre at du faktisk ikke spiser... Ostepopp? Jeg har faktisk ikke sjekket næringsinholdet på deg. Det burde vi faktisk gjøre da. Men det må jo kanskje være noe av toppen av Ravva Mat. Ever. Helt sikkert. Skal vi se. Ja. Ja, 500 kalorier, det er jo ikke så gærent. Det er jo helt oppå heder med, jeg hadde jo en liten kalorieturnering sammen med Kristians mestre her, hvor vi samlinga veldig mange ting. 500 kalorier per 100 gram, det er jævla mye. Det er ikke så gærent med protein, skjønner du, i ostepopp. Det er 10 gram protein. og det er veldig mye fett kanskje ikke det beste fettet, 31 gram fett og så er det 51 gram er det flere metafetter? det står jo ikke her, men jeg tror ikke det er akkurat det beste fettet jeg tror ikke det er det beste fettet du får i cheese i nulus jeg har lagt en dunk med sånn mais og soya bare måltid første link er Ostepopp, hvor ille er egentlig Ostepopp? KKNO og så kommer kolonial, kolonial vektklubb, så mye snacks kan du spise ja, det er det vi gjør Jeg har jo smakt ostepopp, men jeg har aldri vært en sånn... Jeg har faktisk ikke spist potetgull på flere måneder eller år. Det er helt ut av kosthold, i hvert fall. Det skal kose meg. Jeg har hatt motsatt som barn, så spiste jeg aldri potetgull. Oi. Noensinne, nesten. Fordi jeg tror jeg hadde... Jeg trodde vel da i min egen snusfornuktig tiåring-mentalitet, at fett var det som gjorde deg feit. Så hvis det var mye fett i et produkt, så ble du feit av det. Men det har jo ikke vært det. Og så spiste jeg jo sukker som om jeg skulle sulte. Så etterhvert har det gått over litt. Men jeg hørte den podcasten med Birger Svihus, for eksempel, som snakket mye om metafett. Og jeg hadde en... kompis på Instagram som er litt sånn poet for å gi en shoutout til Noah da, siden han har han har liksom prøvd å få meg inn på den metafett veien da og sagt meg sånn spiser piger, smør hver dag hva heter han? han heter Noah hva var Instagram profilen hans? nå tror jeg han har av Instagram Han bare forsvinner, eller kanskje han er tilbake. Det er sånn han går inn og ut og innser. Ja, han går inn og ut, og plutselig blir han borte. Og så har vi kanskje to måneder hvor vi snakker mye om kosthold og sånne alternative ting og sånn. For det er tydeligvis veldig stor kamp om narrativet her og sånn. Og så er det mye studier, og så er det masse metastudier, og så er det nesten litt sånn pick and choose at du nesten bare må velge en skole utifra hva du selv synes er mest logisk. Ja. sammenhengene og hva som føles best for deg da. Selv om det kan være en sånn synd, jeg mener Aristoteles sa det at mat er så utrolig underfundig, for det lurer deg til å tro at det er godt for deg når du legger deg, ikke sant? Men er det noe du... For meg er det blitt veldig klart og enkelt at karbohydrater, det... kan jeg vanskelig forestille meg har noen spesielt gode effekter med et veldig stort inntak. Protein er det der. Kostfiber lærte jeg hva er gjennom Birgisvius, men det her med forskjellige typer fett, er jeg ganske sikker på. Og det er sånn, ganske sikker på at som også Birgivel sa, at han er ganske sikker på at metafett ikke, han er ikke usikker på om metafett Eller jeg husker ikke hva han sa, ja. Men det er veldig lite som tyder på at det er farlig. Det eneste man vet er at man ikke vet om det er farlig. Men at det ikke peker til den ene eller den andre siden. Men at den tanken om at metafett i seg selv er kjempefarlig, at den kanskje blir litt mer nyansert nå. Det er i hvert fall det jeg har lært i de metastudiene jeg har lest. Det er mye som tyder på at det er veldig mye større sannsynlig at karbohydrater er veldig mye skadelig enn metafett. Man kan også være at det er visse typer metafett ikke er bra, og jeg tenker mer og mer over, jeg bruker veldig lite plantalder nå, jeg bruker ekstremt lite, nesten ingenting på egen steking, og hvis jeg bruker det jeg bruker til å steke ting, er det smør, men jeg er jo hyppig på å gå over på litt sånn ordentlig dyre talg og smult og sånt. Ja, det som han, Tim Klausen, drar over for at du har hørt det. Jeg er hyppig på å gå over på det greiene, det er litt sånn tilgang, det er alltid noe smør i kjøleskapet, men jeg er veldig restrikt på selv om raps og olivenolje er ikke så ille, så prøver jeg å holde mest mulig animalsk på alt, og kutte ned. Nå er grønnsaker blitt mitt kjøtt. Jeg også har blitt sånn, må jeg si. Jeg gikk ned 20 kilo i løpet av noen måneder. Hva veier du nå? Jeg er fortsatt litt overvektig, synes jeg. Jeg veier vel rundt 80 kilo eller noe annet. Men på mitt største var jeg jo etter noen år med trøstespising og alkohol og pizza og alt det som foregår. Og så var det jo lockdown da. Den første lockdownen i 2020. Og da begynte jeg litt på det. Jeg skulle nesten ikke bevege meg rundt. Det eneste jeg satt og gjorde var å sitte og produsere musikk og kunst. Så jeg hadde et veldig lavt energikontakt. greie da, så spiste jeg kanskje egg og bacon og kanskje en biff, liksom, og det var nok for en dag, så jeg liksom reduserte kalorinivået enormt, men det mettet fettet i hvert fall for meg virket som at det gjorde at blodsukkeret mitt holdt seg veldig stabilt, jeg hadde energi, jeg holdt kjempelenge, og det var ikke sånn at jeg gikk rundt og liksom sultet og følte meg dårlig, jeg følte meg generelt veldig bra og at jeg hadde mye energi, så da bare fortsatte jeg med det, og jeg begynte med kalddushing og sånn i tillegg, og tok alle de der bro-science-konspirasjonsgreiene at face value, og bare dundret på omene. Med kalddushing, der merker du umiddelbart effekt. Det er helt sikkert, det kurerer jo faen meg nesten gjeldt også, vet du. Hadde du bare gjort det, så hadde jeg vært gjeldsfri. Det er litt farlig hvis gjeldsbekymringen var sånn, å fy faen, driter i det der forbrukslånet, det er jo helt konge Kaldurs. Hvis Kaldurs hadde nedbetalt gjeld, så kunne jeg kanskje en gang i livet eid mitt eget sted å bo. Hvor høy er du? Jeg er vel 1,81. Du vet jo hvor høy du er. Nei, 1,80-1,81 tror jeg. 1,81. Ok, og vekten din? La oss si 83 da, for jeg har sikkert gått opp litt. Ok, alder 29? 30 nå. Du har blitt 30 ja? Ja, for noen uker siden. Gratis, gratis. Jo, takk. Får jeg ikke velge kjønn? Hva er det for oss kjønnsdiskriminerende? Er det ikke annet? Kjønn påvirker resultat kun for barn. Ok. Resultat 25 kilo per kubikkmeter. Så betyr det at du har akkurat på overvekt? Ja. Ja, det er rart. Jeg veier jo det samme egentlig, men er jo 5 centimeter høyere enn deg. Jeg ligger jo ganske... Skal vi se på lavere... Nei, jeg kan ikke stemme det her. 83... Nei, jeg ligger jo på normal vekt, akkurat ja. Bra for deg. Ja, men jeg tenkte at jeg sjekket jo det her, vet du hva, tok jeg... Og ja, jeg tok meg opp på alder, da fikk jeg lavere skår. Det her ble mye greier. Jeg likte ikke den kalkulatoren her. Men tenker du sånn at du optimalvekta de skal ligge rett under og vaker under 80? Er det der du vil ligge? Jeg tror det er noe sånt som er rundt der. Hvis jeg ser på resten av familien mine, hvordan de er bygd og sånn. Jeg er jo velsignet med veldig breie hofter og har jo litt ass og sånn. Så jeg apropos jung og sånn anima kvinnelig sjelbild og sånn har kanskje fått litt sånn gjenklang i kroppen så kanskje det er at de ekstra kiloene legger seg der og sånn nå da men jeg har egentlig jeg gikk inn med verdens minst liksom rigide jeg snakket med en personlig trener som er veldig opptatt av det her han bare herregud hvordan du har tatt av hvordan fikk du til det Jeg sa bare... 20 kilo, det er på nærmere. Det eneste jeg gjorde, var at jeg spiste mindre. Jeg kutta ganske mye søtsaker, apropos sukker og karbohydrater. Kutta det veldig. Spiste da jeg var sulten. Og så spiste jeg mye metafett, så blodsukkeret holdt. Og så spiste jeg sånn... smalere porsjoner litt lavere frekvens i spisingen og ikke så mye dritt og godtere det var alt som skulle til og så begynte jeg å gå frem og tilbake til jobb og skole, altså det var alt som skulle til for min del da, og det var, og jeg har ikke løpt et eneste sekund, og det eneste jeg har gjort er å løfte litt vekter og sånn, men Men det var veldig effortless. Så det ga meg jo litt sånn håp. Jeg tenkte sånn, herregud, nå har jeg bare gått ned på et sånt spor, og så kommer jeg aldri til å klare å fikse opp igjen. Men så er jo trusselen her, er jo så klart hele det jo-jo-fenomenet. Plutselig bare så popper du ti kilo opp, og så er det jo liksom hoven og svulstig igjen. Men det er litt interessant, fordi er det en sånn grunnleggende mismatch, det her med å være kunstner, Og det å trene, det er en kombinasjon du sjelden hører om. Det er kanskje noen sånne weirdos som er sånn... Jeg kan sikkert se for meg at det er noen kunstnere som er sånn supertrent, som er nesten sånn konseptuelt trent, at de har noen greier for seg som gjør dem veldig originale i den veien der. Absolutt. Fordi de er raringer, men... Det slår meg ikke med spesielt musikere, kulturfolk og kunstnere. Det er veldig litt treningsfokus på kunsthøyskolen og sånt. Er folk trent der? Er det nye tidere? Er det mye småkjøbby, potetkullspisende, fatfood-folk? Nei, jeg vil gjerne si litt om det. Vi har tiskepause først, og så kanskje... Tenkepause, mener du? Ja, tenkepause. Og så vet jeg ikke, kanskje en øl til også? Det spørs. Altså, jeg har mye tid, så jeg skal ikke drue på... Ja, men det høres veldig hyggelig ut. Men det er jo en liten greie, det er sånn... Er det et eller annet sånt... Er det en sånn interesse-image-konflikt i det å være kunststudent og trene hardt på treningsstudiet og komme der med stram t-skjort og biceps og sånn klassisk NHH- kjekkas liksom det er litt andre typer kjekkasser på kunsthøyskolen det tror jeg er helt sant jeg har ikke tenkt på det før det er jo ganske interessant egentlig men det fikk meg til å tenke på at Det der moderne, urbane hipster normcore, hele den der oppsynet der, er jo nesten litt sånn flashback til viktoriansk tid, hvor man bare skulle være sånn sjør og blek, og... og litt sånn tynn og anemisk, og gikk rundt og flagret noen genanter. Så jeg tror du har et jævlig godt poeng der faktisk, det har jeg ikke tenkt på. Fordi det er ikke så mye sånne beefcakes som går rundt og liksom oser testosteron og Det er jo kort vei derfra til kroppsarbeid som jeg mener det er de folk jeg beundrer styrken til mest. Jeg er litt sånn trener med vekter, jogger, spiller fotball type, og det er sånn den styrken kontra å ha sånn bondestyrke eller kroppsarbeidsstyrke. Jeg går ikke rundt og sammenligner mannlige kropper og sånt, men jeg ser de gutta på fotballlag som har kroppsarbeid versus de som har løft vekterne. Det er mye større, kompakte menn. De har en helt annen type kropp. Det er alltid den kroppen jeg tenker av damene. Det er den arbeidskroppen jeg har lyst på. Og så har de lyst på penger til han master, ikke sant? Men det er forskjellig i de type styrkeverdene der, og så er det jo de som aldri trener. Jeg føler det er veldig sånn, kanskje Oslo, eller byer, har byer på mest av det, både uttrente og veldig trente folk. Det er sånn noen steder hvor det er så mye treningsfokus, og noen steder så er det folk Røyke bønner og driter og gi faner i kropp og alt mulig sånt. Jeg tror nok jeg er den siste katten som går inn. Jeg har aldri trent noe særlig, men siden jeg drev med mye breakdancing da jeg var en liten drittunge, jeg ble adoptert inn i en vietnamesisk dansekrew på Lillehammer som lærte meg the chops. Så jeg ble bare kalt lille gutt. Men jeg fikk være med de store gutta som kunne alle de kule moves, windmills og headspin og alt mulig sånt. Så jeg Og de trente meg hardt da, så jeg endte jo med å komme ut der og kunne bare skli ned i spagaten og hadde tøyelighet som liksom... Du har det i deg altså. Og så sto jeg mye på snowball og sånn, så det opparbeidet seg en viss kjernemuskulatur der, men jeg har aldri sett innsiden av treningssenter nesten. Nå sitter jeg, står jeg på kjøkkenet meg kveld og løfter manualer liksom, og føler meg litt klein fordi folk kan se fra utsida. Men jeg ser ikke ut på grunn av at det er mørkt og sånn, ikke sant? Så jeg synes at det er litt sånn corny, men jeg må si at jeg burde jo begynt med det før. Jeg tror jo styrketrening er veldig bra, og det har man jo også ment. Det mener jeg at Jordan Peterson faktisk snakket om det med at styrketrening og en viss grad av cardio kan være et av de få tingene som hjelper å holde intelligensen ved like for eldre mennesker. Fordi det er jo så viktig jeg har forstått når det kommer til intelligens og IQ og alt mulig sånn, som er en can of worms i seg selv. så er det vel sånn at jo lenger og lenger, jo eldre man blir, jo mer og mer av den intelligensen din blir krystallisert, så du må være mer og mer avhengig av kunnskapen du allerede har akkumulert. Fordi det blir vanskeligere og vanskeligere å bare ta nye ting med denne fleksible, problemløsende delen av intelligensen. Ja. Og at han mente at styrketrening og sørge for at testosteronproduksjon og alt mulig hos menn fungerer riktig, det hjelper til på dette her å sakke den. For det er vel sånn at det går ned fra du er 26-27 år. Det resonerer veldig. Jeg har bare en ting jeg må si til deg om det, at du må høre episoden med Andreas Engvik, som var her, som snakker om hvordan forsinke demens. Og det er sånn, En annen også, når du har hørt den, så må du høre Thomas Myklebust, som også har vært her. Ja, han hørte jeg. Han gjerne... Han snakket om at du måtte gå fem kilometer et eller annet om dagen, eller for Alzheimers pasienter, så hadde det i hvert fall merkbar gode effektposter. Ja, og det er noe jeg tror Andreas Engvik er også inne på det, men han sier også at Det beste måten du skal få den beste mulige utgaven av hjernen din, så må du gønne på mens du er tenåring til du er 25. Da makser det potensialet i hjernen din. Så er det egentlig fra 25 og utover så gjelder det bare å holde demensen unna. Da gjelder det bare å holde den best mulig form og sørge for at du stimulerer hjernen din på Alle mulige slags måter da, om det er så du... Der tror jeg kunst er veldig bra forresten, som en sånn fri felt. Alt som er veldig introvert. Det er interessant at introvert gir hjernestimulans, mens kanskje ekstraverte ting i mindre grad gjør det da. Ja, det er jo... påbygg på Jungs arbeid. Når du får 50-årskrise, så kan du begynne å skrive den monografien. Jeg tror det er veldig sunt å ha noe å pusle med, noe å syssele med i hodet ditt, om det er tekster, strikkearbeid, om det er bilmekking, eller sitte og skru inn i datamaskinen, programmere noe som hele tiden ... Det er interessant, fordi jeg føler at gaming ... er så jævlig overdrevet hylla nå. Og den gamingen som finnes nå, i forhold til da jeg var ung, da på 90- og 2000-tallet, så var jo Og 80-tallet var det svarskyld når jeg begynte min første datamaskin. Det var det sånn Commodore 64-opplegget du hadde. Ja, nesten. Det var det som var etter der. Det var ikke noe sånn designet spill for barn da. Da var spillene grusomme, og de var vanskelige, og de var kjipe med det. Du måtte finne ut hvordan du skulle starte opp spillet. Du måtte nesten bygge om LPS-ene for å tenke på det. Det var sånn hjernestimulerende bare å gjøre alt på en datamaskin var ikke intuitivt eller enkelt. Nå er jo alt designet for at du skal bli spillet lengst mulig. Du skal bare kjøre timer inn i maskineriet og gjerne også legge på kreditkortet ditt i tillegg for å kjøpe avtøy. Og det er veldig sånn der ... Selv med Counter Strike, som jeg spilte veldig mye da jeg var yngre, så er det sånn at på et tidspunkt så blir det bare sånn automatikk at du slutter å tenke. Du sitter bare og mater på med timer i ting med innevnte øvelser. Du slutter å stimulere hjernen din på en måte som er bra. Og det er jo det som jeg det med gaming som er så jævlig hyllet nå at det er sosiale aspekter det er jo en ting, det er sikkert masse fint å hente der, men jeg tror det er et enormt tidsfordriv som unge mennesker bare hiver ut av vinduet, for det var min første opplevelse trappa ned i dataspilling og kutta helt til slutt det er så mange timer med masse moro, men det er så mange timer som går til spill der hvor du faktisk bare kunne tatt en deltidsjobb, du kunne studert noe, du kunne lest noe, du kunne gjort noe med kroppen din, hodet ditt, med livet ditt, med familien din, hva som helst, det er så mye annet man kunne ha gjort. Det er ingen skyld om det, tror jeg. Jeg hadde jo... Jeg var jo bare heldig og uheldig, med tanke på at da jeg vokste opp så hadde jo familien min Mac. Og på den jævla dritt-Mac'en så går du og kan installere noen ting. Så jeg ble jo holdt ut av det gode selskapet når det kom til LAN-partys og alt mulig, Counter-Strike og sånn. Så fikk vi også en ny PC da jeg gikk i 9. klasse. Og da begynte jeg å spille World of Warcraft. Et år siden. mest intense året jeg tror liksom jeg har en kompis som sier det alle rusmidler har noe trøkt i seg ingenting kommer i nærheten av å spille Vanilla Vov når du er en 13 år gammel liten drittunge og du kommer inn i det der grinding systemet hvor du bare gjør opp og om og om igjen og jeg drev og spilte sånn mot andre spillere noe som kalles PVP og på den tiden så hadde de designet det systemet for å få poeng Fordi da kunne du bli den høyeste ranken på serveren din. Så jeg ble en sinnssykt høy rank. Men det kostet meg at jeg måtte spille hele tiden. Og familien min holdt på, de skjønte jo ikke hva som skjedde. Jeg prøvde å forklare når algoritmene fungerer sånn at hvis jeg ikke spiller nå, så mister jeg all progresjonen. Så når vi skal på den campingferien i to uker, så er det faktisk en eksistensiell krise for meg. Fordi all progresjonen ble ødelagt. Og så kom det et sånt punkt hvor bare foreldrene mine sier litt sånn, ok, nå setter vi oss ned. Og så finner vi ut hvor mange uker trenger du på nå å rank 13 i World of Warcraft. Så sier jeg, ok, vi må gjøre sånn og sånn, så må jeg regne ut hvor mye de andre kan spille, og så må vi alle kommunisere sammen og bli enige om det. Så der var det jo litt sånn hjerneopplegg da. Heddelig. Hvor du må liksom programmere opplegget litt selv, for å få avkastning. Men, og så sier jeg det, ok, da, når sommerferien er slutt, da skal jeg oppnå det målet. Og etter det, så skal jeg ikke kjøre disse lange øktene lenger. Og så skjedde jo det at jeg til slutt klarte å oppnå det, og da sto jeg der og bare, ok, da vant jeg. Ok. Takk og farvel. Da var det ikke noe gøy lenger. Og så to uker etter det, så gjorde de om hele systemet, sånn at hvem som helst kunne få det, hvis de betalte penger i stedet for, og det gjorde de. Da slutta jeg i hvert fall, for å si det sånn. Men det var jo en sånn der lærdom i at, det er noen av de mest sterkeste, sånn fordypende, sånn immersive, jeg kommer ikke på oppslukkende greiene, jeg har vært borte liksom. Det er jo... Jeg skal ikke begynne å bagatellisere sterke rusmidler her, men det har et sånt ufattelig grep og belønner hjernen din for å gjøre ting om og om igjen, og så får du et sosialt fellesskap, og spesielt når man er introvert, apropos det vi snakket om tidligere, og det å kunne outsource den mellommenneskelige kontakten til noe som er tryggere, i det introvert format som det er over Ventrilo eller Discord eller Skype, ikke sant? Ja. og i chat og sånn, så føler man at man lærer mye om seg selv, og du kjenner andre folk. Jeg ble jo kompis med en venn fra Finland, og han fløy over til Norge og besøkte meg, og han var også trommis, så vi satt og rigget opp hvert hvor trommisette spilte. Så det var mye sånne kule ting da. Jeg vet ikke om det er sånn folk gjør lenger, og så skulle jeg egentlig til han nå, men så ble det korona, sånn at vi skulle ha sånn 10 års, eller 20 års, eller hva enn det blir, julehjem snart. Så det var veldig lærerikt, men det var veldig tydelig for meg at den gamingen, Jeg har fortsatt venner som har holdt på med det, og fortsatt holder på med det. Og så kan man jo finne veldig mange positive ting, og det er gøy, men så tror jeg det er veldig negativt for veldig mange andre ting også, at det blir en sånn safe space, spesielt kanskje for menn, som er litt sånn overrepresentert der, at det blir en flykt, og at det blir veldig enkelt å, i stedet for å på en måte game real life, og skaffe seg familie og jobb, og liksom bygge seg på å investere i krypto, eller hva faen man skal holde på med den andre dagen, så bare stole man fullt og helt på WoW, for eksempel. Og det er jo hverken særlig sexy, Eller at det liksom, se for deg da, det er jo folk som har spilt helt siden du kom ut. Jeg mener at jeg kom ut da jeg gikk i 8. eller 9. klasse. Det har vært i 15 år eller mer. Og det finnes folk som har flere år logget inn i det spillet. Og det gjør jo noe med en person da, tror jeg. Er det galt? Jeg er sjelvklart at jeg slapp unna det Worldcraft- Jeg spilte jo de Worldcraft-spillene når det var en god gammeldags Worldcraft, hvor du bare flyttet av Norge og hogget ned i trær og sånt. Det var min Worldcraft da. Men så ble det jo noe... De traff jo med timing og teknologi og alt mulig sånn en nerve der som jeg tror også de... Jeg nekter å tro at de ikke har... neurologisk eller psykologisk studerte dette til det minste detalje. Det gjør de. De finner måter som trekker avhengigheten ut av deg. Det tror jeg. Jo mer de så inntektsmuligheten, hvor stort det ble så fort, så nekte jeg at de ikke... at de melker denne avhengighetsdannen. Og det tror jeg på alle spilseskapene også har lært oss, at du må slutte å sette stopptidspunkter for spillene dine. Det var jo alltid med et dataspill før. Du kom alltid til mål, du rundet spillet, og så var det videre til et annet spill etter det. Men det blir sånne evighetsreiser nå, hvor du... hvor du enten kan velge å betale laptops, eller bruke uendelig mange timer til å komme ditt selv, og du blir vel aldri helt ferdig med det. Det er der styrken ligger, at hele evighetsaspektet blir et slags substitutt for ditt ekte liv, i hvert fall hvis du er i en utsatt nok situasjon. Du skjønner ikke før du er ute av det, hvor mange timer du har brukt på det. Når du har en obsessjon om det, det kan være alt fra en dame eller en jobb, eller en relasjon, bare sånn faen så mye tid jeg brukte på det, forholdet der, eller relasjonen i jobben der. Kommer du ut av et jobb du har hatet i ti år, eller en relasjon som ikke har funket på fem-seks år, så er det sånn, oi helvete, hva er det jeg dreier med alle de årene der? Det er akkurat det samme med et spill også, på at det er, spillet er jo bare en passiv part, den blir aldri sur på deg, det er aldri noe som trigger deg til slutt i spillet, med mindre de endrer kodene eller algoritmene. Husker du, Aksel Henne satt, i sen kveld, et eller annet sånt, og hylla gaming, fordi at det liksom fikk, det er så mange suksesshistorier med unge mennesker som kom sammen, at det var en helt fantastisk greie. Og det er så bitte sånn, det er enkelt å si nå, for det har nesten blitt sånn der gaming-shaming. Du hørte ordet først her i podcasten, gaming-shaming, men det er sånn, Det var en liten debatt en stund der, at er det sunt at ungene våre sitter så mye foran skjermen og spiller, og de er asosiale? De er asosiale? Neida, de er sosiale på spillet. Og de avhenger hverandre, for hvis ikke Sebastian kommer og spiller nå, så rakner hele laget og konkurransen, ikke sant? Så det er det sosiale skjer der inne, og skal ikke Sebastian være med her, så blir han utenfor i gjengen på skolen og sånt også. Så er det sånn, Du lærer jo ikke den... Det er greit at man sitter sammen og spiller og sitter på en headset og spiller, men det erstatter jo ikke en brøkdel av en ekte konversasjon, et ekte møte, fysisk kontakt av slemmebemerkninger, humor, latter. Opplevelser, rett og slett. Det var et... Jeg lurer på om du pratet med han Marius Stavang om det... For jeg satt og hørte på den podcasten i går, om dette her med sånn inselopplegg, og det med å sjekke damer, og når man er en sånn ung mann og sånn. Jeg husker jo det at Jeg har alltid vært en veldig skjernert person, og jeg vet ikke hvor personlig utleverende jeg skal være, men det er jo det med podcast, at man klarer ikke å skjule seg selv, og så får man øl, og så... Tre timer ut i podcasten er ingen som hører på noe uansett, så bare lever deg fullt ut. Du må bare kaste meg ut også, fordi jeg har ikke noen liv, så jeg blir på en måte bare... Nei, men nå er vi på den delen av podcasten, nå kan du bare slippe deg laus, og så slippe ut de store familiehemmelighetene. Jo, nei, så for... - Utgangspunktet, så jeg har vært i veldig få forhold da, kan jeg jo skryte av skilt med. At ingen vil være sammen med meg. Men jeg har hatt lange monogame forhold da, har vært min hovedregel da. Og nå har jeg vært i et langvarig forhold som jeg vet ikke om det er på 6 eller 7 år. - Hvor lenge var du sammen med dama? - Jeg har vært lenge sammen med henne. Men jeg bare husker det så godt fra da jeg spilte Vovu i den perioden. Jeg spilte trommer i black metal band og var bare sånn nerd og introvert på alle måter. Kledde i sort og spilte data og tørte ikke å si hei til damer og alt mulig sånn. Og så hadde jeg flere damer som jeg var litt sånn, eller jenter som jeg liksom hang rundt og kanskje var litt sånn interessert i og sånn. Men så tørte jeg aldri si noe. Så begynte jeg å spille World of Warcraft. Og det ble så avhengig av det at da fikk jeg bedre ting å gjøre. Så da begynte de damene å ta masse kontakt med meg og mase på meg på MSN Messenger da det faktisk fantes sånn. Fordi jeg ble liksom... Utilgjengelig? Rett og slett utilsiktet utilgjengelig fordi jeg satt i et raid eller måtte eie en eller annen person i World of Warcraft. Sorry, jeg har faktisk ikke tid til deg akkurat nå. Og da bare, åh, men... Det er bare tilbudene, liksom bare... Ja, ja, interessant. Ja, men det har jeg aldri tenkt meg før. Jeg hadde ikke det før da. Men kanskje jeg skjønte det litt tidlig da, og fikk liksom observert noen av de der liksom uncanny faktene rundt det seksuelle markedet, hvordan det fungerer, og hva menn og kvinner bringer til torgs da, når det kommer til liksom pardynamikk og den der seksuelle greia, det med barn og ressurser, status, fertilitet og alt mulig sånn, for man tenker jo gjerne at for eksempel grunnen da, tror jeg til at det er en kjennsgjering at det ofte er eldre menn for eksempel, med mye kompetanse og status, og det snakket dere om, så vi trenger ikke å ta det på nytt, men blir ofte sammen med yngre damer. Og at yngre damer ofte sogner til litt eldre menn med en viss form for status eller noen ressurser. Og det er ganske åpenbart fordi flere har argumentert for at det menn hovedsakelig bringer til torks i en sånn relasjon, det er jo ressurser og kompetanse og eventuelt sosialstatus. Det er det kvinner ofte vil ha i menn, statistisk sett. Mens motsatt er det ofte at menn først og fremst er opptatt av fertilitet og kanskje skjønnhet og helse og sånne type ting. Det blir ofte eldre menn som har hatt tid til å opparbeide seg av statusen og kompetansen og kan da sørge for et trygt rom for familien og er etablert og klar. I motsettning til en liten dritt som sitter og spiller World of Warcraft på trettende timen i døgnet, ikke sant? Kan man bare tenke seg. Hva var han her å stille opp med? Jeg tok en soulfire crit, men jeg måtte bruke opp soulsharden min på shadowburn for jeg kunne farme en ny. Hvis det er alt du har å komme med til en kvinne, så stiller du kanskje ikke like sterkt som han exit-fylen eller han toppidrettsutøveren. Men det er en ting, jeg tror det er mye mer komplisert hva jentene... Jeg tror det er så mange parametre der. Det er så mange parametre at jeg ikke har oversikt til å se det engang. Jeg føler at det Selv en noldus med ekstremt god humor kan dra de helt mest vanvittige, skal vi si, out-of-league damer. Som bare humoren i seg selv. En fyr som kanskje ikke har noe gående engang kan skåre på en dame som er utenfor hans liga. Og så har du de du nevnte her i stedet, de som er nyskilt 40-50 årene, som drar yngre damer. Og det er sånn der... Det kan jo handle veldig så mye om at de... Hva var det en som sa til meg at hvis jeg skal sjekke opp en fyr, så tar jeg heller han med giftering enn han uten giftering. Fordi jeg vet at han med giftering, han har i hvert fall fått det til, og han har det på stell. Og gifteringen er jo bekreftelse på en mann som faktisk har gjort rette ting i livet, og kanskje har barn og fast jobb. Gifteringen er et signal på at det her er ting på stell, mens den gifteringen som ikke er på fingeren ... Jeg har ikke giftering, men det er mer sånn... Jeg er ikke så flashen av meg. Det var for modernistisk. Hvis jeg tar på meg giftering, så blir det så jævla mye mas fra kvinnefolk. Så jeg tror best at jeg ikke går med den gifteringen. Jeg tror det er noe tiltrekkende med menn som har åpenbart... Det er veldig lett å se hvem som har fått til, og det er mye det... Det er også bare noen parametre. Det er også mange kjærlighetshistorier hvor jenter har lyst til å fikse på gutten. Hvor de ser i potensiale gutten at det er et vrak. Det er et gaming-vrak som drikker mye og bare er interessert i moderne kunst. Det tror jeg beskriver meg ganske bra. Og så skal de snu om på den personen til å bli en som trener mye, ser på litt Hollywoodfilmer og kanskje får litt familieverdi, har lyst til å flytte ut til byen. De har lyst til å gjøre om på prosjektet sitt, de ser potensialet her. Det beskriver min og min samboersens situasjon helt perfekt. Det var en liten sykeanalyse der. Jeg skulle bare si, akkurat det med gifteringen er et så utrolig godt eksempel. Det er den samme greia kjennskjerning som har vært borte i at kvinner Er det lov å si det? Kvinner vil hverandre verst. Nå er vi såpass langt ute at nå... Vi er i en tre-timmes podcast med 95% mannlige yttre. Magnus, nå er det bare å dundre på her. Vekterne forblir de moralske dommerne. Shoutout til dere damene som henger med her så langt ute i podcasten. Jeg har en følelse av at dere liker det. Ja, for vi må jo, apropos dette med woke og key og sånt, vi må ha representasjon her på podcasten, så vi trenger flere damer som lytter. Og som kommer i studio, men det også hadde vært et problem. Og shoutout til alle transfolk som hører på. Ja, det også er viktig. Det tør jeg ikke å prate om en gang, fordi det er sånn vanskelig tema. Men det jeg skulle si om den gifteringen, det har alltid vært så morsomt. Det er en sånn observasjon som jeg også har gjort, og som jeg tror også er statistisk belegg for å hevde. Men det har alltid vært så interessant med det, At gifteringen er et enormt paradoks. Fordi gifteringen er symbolet på at alt er på stell, og så vil man da ha den mannen. Men hvis mannen forlater sin kone for deg, så er jo den gifteringen også symbol på en som ikke klarer å opprettholde symbolets verdi på en vannvis. Men det er underordnet, vet du. Ja, det er det. Fordi du som kvinne da, du er jo overlegen den andre, og du er ikke som kvinne flest, så du har egentlig sånn, du regner med at du skal få den verdien på stell, bare du får bytte av den ringen over. Ja, ikke sant? Det er totalt absurd, ja. Det er sånn der, hva forventer man av en av noen med ring at de som skal skifte lag og beholde var de, og folk skal ikke gjøre det samme mot noen annen. Det er det samme med mannlig sjefen som ligger med sekretæren på julebordet, og så stifter man en ny familie og sånt. Men da har man jo bygd en relasjon på bakgrunn, eller på et fundament av et grunnleggende tillitsbrudd. Jeg synes alltid det er merkelig for meg, men jeg registrerer at det de greiene der blir mer og mer vanlige. Og så er jo også, jeg liker å se på reality og sånn, da. Det må jeg bare innrømme. Så jeg ser jo masse på X on the Beach og Temptation Island og alt mulig sånn. Jeg forstår at det er TV-programmer, men det virker liksom at du kan peile tidsånden på hvordan det der seksuelle markedet fungerer nå i den der hypersosiale medie- greia. Hvor det for eksempel da kan, du kan bygge deg en karriere på bakgrunn av at du er med som statist i et sånt større se kjendis reality-program på Discovery. Og så på bakgrunnen av det, så blir du hentet inn som hovedrolle, kanskje X on the Beach, og får liksom være med der. Og så sakte, men sikkert, så får du med, holdt på å si, clout i reality-verdenen, og blir et ansikt som folk har sett flere steder. Og så er dette koblet opp mot Instagram, og så kan du begynne å da bli en influencer-markedsfører for ulike ting, og vise deg på ting, og i mediene, og få... Så har det blitt en helt legitim karrierevei å gå nå. Så man bygger på bakgrunnen blant annet av eksponering, rus og sex i en eller annen skjønn forening. Før hadde man det skjønne, sanne og det gode. Nå har man rus, sex og mer moderne tolkninger av det, kanskje. Ja, men det er jo blitt en egen økonomi og yrkesvei det der. Det er jo ikke kjødingang, det er jo... Det er jo sånn som Øde sa at han var den eneste som brydde seg, han som brydde seg minst om hva han skulle bruke formen til, for alle var veldig opptatt av hva skal du bruke formen til? Og det er jo sånn, bare sier litt og bare, og jeg tenker, fy faen, tenker jeg, hvis jeg skal gå til den der løypa der, bare sånn, du lider gjennom det ene reality-programmet til det andre, og tenker sånn, ja, dette her bare er for å liksom komme opp en stige til hvor. For det er sånn, det som er litt artig er at det beste De mest ettertraktede av programlederne, komikerne og TV-kjendisene, de er jo ikke med på det greiene her. Det er jo nederlag å være med på reality-ting. Stort sett da. Nå skjer det jo ting faktisk der hvor du ser sånn kongen befale på TVNorge og sånt, og hvor liksom du har med... Atle Antonsen og Ylvis, og du tenker sånn, her trenger de å være med på sånne ting. Det tenker jeg alltid, jo mer sånne, det kalles vel for A-kjendiser i Norge, blir med på sånne ting, så tenker jeg, her trenger de å være med på det her. Men ofte er det jævlig godt betalt, og så er det at de kjeder seg, tror jeg. At de bare tenker sånn, ja, ja, jeg får bli med på det da. Jeg tror at dette kommer til å bli en ny slags... valuta, ja. Det har jo allerede blitt det. Når Stigensen snakker om det, tror jeg det bare kommer til å bli meislet mer og mer ut. Og for å komme til kunstverden, det må jo komme til kunstverden på et eller annet tidspunkt. Jeg har så mange ideer om reality og sånn X on the Beach, bare med LSD i stedet for alkohol, og lærrett i stedet for knullerommet. Bare sånn der... Alle mulige ting du kan prøve å forestille deg dem. Og jeg mener spesielt med den slåseriombudsmannen og Morten Traavik, slåserikommisjonen, det er jo litt et sånt reality show, hyperteater. Ja, jeg tror det er ment for å være det. Og det var jo derfor jeg skrev den kronikken hvor jeg forsvarte utenlandske Morten Traavik, eller Morten Traaviks rett til å sette opp det stykket. Det var jo fordi at jeg igjen synes at det er så utrolig merkelig at nå er det en person som prøver å få til noe her, og så kommer hele kunstfeltet av hans kolleger og skal gå imot og torpedere hele den dritten og lage en stor sak ut av at dette her er kontroversielt og sånt. Jeg synes det er Den største bjørnetjenesten du kan gjøre deg selv som profesjonelt menneske, tenker jeg da som en ydmyk student som sitter her, men Men ærlig talt da, at folk bare svikter totalt på sine egne premisser, fordi de kanskje ikke liker retningen det hypotetisk sett kan ta. Akkurat som hvis jeg hypotetisk sett skulle snakke på kunstnerens hus, så kunne jeg hypotetisk sett komme til å såre noen. Det er så fjernt fra hva menneskelivet handler om. Det er en ansvarsfra skrivelse av å leve. Føler jeg, da. Oppskriften på misslykka kunstnere er at du er veldig opptatt av hva andre kunstnere driver med. Det er jo generelt også, det er sånn idretten også, sånn misslykka idrettsutøvere er sånn obsessed eller hvis du er nummer to da eller det er nest beste eller på en måte litt sånn misslykka og ikke får det til så er det ofte sånn at du er obsessed på de som er litt bedre enn deg og det er sånn så drogen kaller det bare for sånn tapespill loser game altså du er en tape men en gang du sammenligner deg på den som er over deg på tabellen så har du null visjoner og liksom null perspektiv om å bli bedre og best altså fordi du ser ikke oppover du ser bare på hvorfor får den podcasteren der liksom hvorfor har den ti tusen flere lyttere med liksom hva er det de gjør hvem hjelper de og hvem hva ressurser er det de har, og sånn igjen. Og så bygger du ting ut med sunnelse, og hva andre får til, så graver du din egen grav. Det er oppskriftene. Jeg skal ikke si at jeg er perfekt på det, men jeg er ganske mye bedre på å ikke sammenligne meg med noe som helst annet nå, i forhold til hva man kanskje var før. Det er utrolig usynt å sammenligne seg, uansett sjanger. Jeg tror det blir sånn, Det er veldig interessant det du sier nå, fordi da var jeg nede på Nærdrumgården og snakket med Jan Ove og Bork og resten. Bork burde du ha på den podcasten her, hvis han vil. Han var keen? Nei, jeg aner ikke. Jeg kunne tenkt meg å høre han. Jeg kjenner ikke til fyren, det er litt sånn premiss for min del. Jeg husker Jan Ove kalte han Kong Midas, at alt han tar i realty. Jeg tror han er behind the scenes. Unnskyld, nå driver jeg og spekulerer med at Øde er jo liksom allerede ute i rampelys og sånn, men Bork er kanskje litt den med behind the scenes. Jeg vet ingenting om han. Søsteren deres var jo her da. Satt i stolen her og kostet seg. Tok noen øl mens vi rantet. Nei, men det der, jeg skal ta den gjengen der da. Det antifragile med de, eller jeg skulle si robuste med de, er jo at de driter jo i hva alle andre måtte mene om de, og de mener veldig lite om andre. Det er ikke så ofte at de kanskje kan komme her og kritisere systemet litt og sånt, hvis de blir spurt. Mm. Det er ikke sånn obsesst, som for eksempel mange av kollegaene dine og andre studenter og alle de grupper vi har snakket om i dag, er helt obsesst av å kritisere andre kunstnere, andre folk som har andre meninger og er veldig opptatt av hva andre gjør og sier og mener og lager. Så tar det der kunstverket som var utgangspunkt for samtalen i dag, som ble kritisert, og så kan jeg si at den kunstneren der er jo den mest robuste og antifragile som gir fullstendig faen av hva folk mener om bildene hans. Ja. Ja, det er jo en kvinne da, men hun sa jo faktisk at hun var villig til å komme til KIO og drøfte det. Det er jo også på grunn av korona og sånn, så ble vel ikke det noe av. Men det synes jeg var litt sånn sporty da. Det er jo egentlig på oppsider for henne også å bare stille opp også. Hun har veldig litt å ta på. Ja, og det er jo PR og alt mulig. Hun skal kose seg masse. Jeg synes den saken var så utrolig rar, for de skal begynne å... Jeg mener, det har jeg sagt til de andre da, bare for å gå litt tilbake på det, er at hvem er de til å tro at de i dag kan stå og diktere hva som er moralsk innenfor eller ikke, og så om ti år så er det de som er undertrykkeren. Det er ingenting som er som tilser at det ikke er mulig. Og hvordan reagerer man da? Altså sånn Hvis man bygger nye statuer, så kommer det alltid noen som vil rive de statuene, i hvert fall hvis det fortsetter sånn som nå, uavhengig av hvor flinke vi tror vi er nå. Så med måten hele den der woke-ra fungerer på, at du bare fragmenterer mer og mer og mer og kverner opp de finere og finere korn, med tanke på problemer og alle disse tingene her. At først så har du kanskje en gruppe, du har høyresiden mot venstresiden for eksempel. Og så begynner du å fragmentere og smule seg opp med at innenfor venstresiden så har du de som er... sosialister, sosialdemokrater, kommunister og anarkister. Og så er de kanskje en bred skuldre ved skuldre solidaritet, ikke sant? Men så blir det mer og mer identitetsspørsmål, sånn som at for eksempel... Nå blir jo Paul Steigand kalt alt right. Han driver med konspirasjonsteori og er yttre høyere, selv om han er yttre venn. Det er sånn horseshoe-teori, at de møtes på midten et eller annet sted. Jeg blir introdusert for hesteskoteorien nå nylig. Det er fascinerende. Jeg kan ikke så mye om... Jeg kan ikke så mye om det selv, så jeg burde egentlig ikke sagt det, men jeg tror at hovedpunktet her er at hvis man ser for seg en hestesko, at de politiske ytterpunktene som man ser for seg er de som er lengst unna hverandre. Når det krommer seg inn, så er de utrolig like på veldig mange aspekter. Det er kanskje én sånn grunnleggende ting. For eksempel at folk som er... Folk på dyp venstre kan være utrolig opptatt av frihet og kunstnerisk frihet og liberalisering av rus, apropos rusreformen for eksempel. Liberalister kan være helt identiske, bare at de har et bittelite annet økonomisk eller filosofisk fortegn når det går lenger opp i systemet på andre spørsmål. Der hvor de alle møter, så er det den samme personen. Så er det et stort metasystem rundt som gjør om du er enig eller uenig i ... og vil marsjere under det flagget eller ikke. Hva ser du på COVID-19-kritikken? Yttervenstre og ytterhøyre er jo like kritiske inn mot strategier og tiltak der, men det som først slår meg på hva er forskjellen på venstre og høyre, det er kanskje at yttervenstre er veldig opptatt av at staten skal eie mest mulig, mens ytterhøyre er opptatt av at staten skal eie minst mulig. Det er den ... Det er den verdien ofte, så den pleier så sjeldent å skli over hverandre egentlig, så vidt jeg kan se. Men ellers er det jo påfallet mange ting hvor det er felles, hvor du kan gå inn på steigene eller dokument, og så ser du egentlig mye av det samme meningen da. og kanskje det sier noe om hvordan mainstream media og sånn er nå. Ikke at jeg skal drive og jasse opp dette her alt for mye, men at alternative medier har blitt mer og mer populært må jo være en respons på at man føler at en eller annen etterspørsel ikke blir møtt i det hovedmarkedet. At man kanskje synes journalistikken er for tendensiøs, eller for tannløs, eller dårlig, eller at man Som jeg vet at for eksempel Kjetil Rollnes har kritisert mye, både her i Norge, men også i Sverige for eksempel, hvordan man dekker enkelte ting som har med getofisering, innvandrerkultur, vold, statistikker. De delene i samfunnsdebatten som kanskje er noen av de hardeste spørsmålene nå, som jeg tror både fagfolk og politikere kvier seg over å diskutere, litt på grunn av at det er sånn der... Det er en gratis kio-debatt til på det respektive feltet. Så fort du åpner den der troll-eska der, så spretter du ut med all kraft. Og da er det ingenting du kan gjøre for å hente deg inn igjen hvis du har sagt noe feil. Det er jo en sånn typisk greie i møter med woke ting og sånn. Hvis du har sagt... Hvis du har sagt noe som du mener er rett, og ikke har ment noe galt med det, så vil folk at du skal unnskylde deg uansett. Og hvis du da ikke unnskylder deg, så skal du på en måte unnskylde deg for det også, fordi du er stad. For de skal manipulere deg inn til å få deg til å føle at du er et moralsk klanderverdig menneske. Sånn som jeg ser det. Litt unøyansert, så klart. Men ... Det er veldig mange av de tingene man ikke vil ta i med en iltang, og det gjør det nødvendig for at Gud og Værmann på Facebook og spaltister og alt mulig begynner å ta opp det selv. Og så gror det miljøet rundt det. Og så har man nå, jeg vet ikke, Ellin Borgesrud fra Gattas parlament, han hadde skrevet en lang polemikk mot Paul Steigand. Ja, jeg tenkte at nå er det Venstre-krigen. Ja, og det synes jeg er interessant, for jeg kan ikke så mye om Steigand og sånn. Jeg har noen radisvenner som har følt han lenge, og da snakker vi liksom ti år, så skal jeg referere til Steigand og ditt og datt. Og så vet jeg igjen at andre mener at han er en sånn tendensiøs fyr som covid-greier og Israel-greier og rasisme. Det er anti-woke, da. Det fikk jo faktisk Bjørgul Brånen, som var redaktør i klassekampen, veldig mye kjeft for også. At han ikke bare... satt seg ned på kne og knelte for deres moralske overlegenhet, men at han var villig til å si at det blir litt sært å fremstille Kio som om det skulle vært et slags rasistisk gulag, fordi de fleste folkene er normale mennesker. De gamle gutta der, de biter ikke på den dritten der. De har levd et langt nok liv til at de har sett så mange faser og så mange sånn de kåler jo den bullshitten der på strak arm liksom og det er jo og det er også en posisjon hvor de kan kåle bullshit ikke sant for de risikerer ikke så mye annet enn en viss kanskje mindre anseelse fra et lite høylig senekunstmiljø for eksempel da men jeg er helt sikker på at det som man kaller alternative medier da eller de har alternative nestedene øhm Jeg er helt overbevist at innvandring er hovedårsaken til deres ganske store vekst gjennom 2010-tallet. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Det er noe som er underrapportert, for lite skrevet om. Man føler man ikke får se alle tall og alle sannheter, og så begynner det å bli mer og mer av de sosiale medier, og så ser man ikke noen av de store mediene skriver om det. Og så ser man det også videre på type... også videre nå på kultur og sånn som er subjekt og sånt, og jeg synes at subjekt har jo hver eneste sak som popper opp på subjekt hos meg, sånn ja, det var jo mye mer interessant enn jeg har sett noen av de andre avisene har skrevet om på veldig lenge, ikke sant? Fra det ene og det andre feltet, og jeg er ikke sånn spesiell kunst eller kultur interessert, men sånn, jøss, ja, men det gjør en veldig god jobb på å løfte sånne saker opp, og kanskje vise allmennheten hvorfor dette burde være allmennhetens, altså fortsette å være allmennhetens interesse, altså sånn av kulturdebatter og ting som jeg tror i alle fall basert på det jeg har lest som var mye mer vanlig før i tida at man med litt sånn der kultur og kritiske kulturjournalistikken ikke minst som jeg vet at Anke Gerhardsen som er teaterkritiker og medlem av ytringsfrihetskommisjonen også har etterlyst da, at kulturfeltet kanskje har man er litt sånn glatt mot hverandre også journalister og redaktører i ulike tidsskrifter man er en liten klikk som på en måte holder øyet med seg selv og liksom man er liksom kompis da eh selv om man kanskje som kritiker rent faglig også er nødt til å gi slakt av og til for eksempel, men så kjenner du kanskje de du skal slakte og begge får støtte fra samme sted det er mange sånne kryssinteresser der som kan gjøre det vanskelig og jeg synes at subjektet har vært veldig flinke prinsipielt på å løfte mange sånne saker og debatter og vært først ute med det var jo også i KIO-saken så var jo subjekt tidlig ute og liksom posta om de der brevene, Vanessa Beecroft-bildet og det studentopproppet, og det lot både meg komme til ordet, og de andre studentene som var bak opproppet komme til ordet og sånn, så de er jo etterrettelige, som jeg tror det er ganske bra for kunstfeltet, for jeg tror at man trenger litt mer Den der greia som man har overalt ellers, som egentlig er en gammel universitetsøvelse tilbake til skolastisk filosofi på slutten av middelalderen, hvor det å være for eksempel djevelens advokat i en diskusjon, det var en egen øvelse og en rolle som noen måtte ta. La oss si, nå sitter vi to og snakker, og så er det en tredje person der som er her bare for å argumentere mot alt alt det vi sier, bare på trass. For å skjerpe argumentative greiene, og også for å avdekke egne blindsoner i nettopp narrativet som gjerne oppser rundt argumentene sine, ikke sant? Ja. Det er en litt sporty tilnærming til samfunnsdebatten og de viktige spørsmålene som vi kanskje har mistet litt. Så jeg tror det er bra at podcasten din eksisterer. Det blir en alternativ arena hvor både tullinger som meg, Birger Svives og folk som faktisk har en pondus med credentials, alle sammen får komme og snakke på like premisser. Det er noe organisk med det. Hvis det ikke hadde funket, så hadde jeg gitt opp for lenge siden. eller jeg hadde egentlig gitt dem hvis jeg hadde sett på stats det første året så hadde jeg vel gitt dem for lenge så det er vel egentlig sånn sett, men det er jo sånn det er noe organisk med podcaster at hvis det funker på et eller annet nivå, om det er et fag eller en samtale, så går det videre og da er det flere gjester som skal være med så er det flere gjester som skal være med og de dårlige podcastene dør litt ut av seg selv på en sett og vis det er noe veldig organisk med podcastmedium for alle har lyst til å lage det, alle kan lage det og jeg er så glad jeg ikke starter podcast nå for nå er det jo startet opp en ny podcast hver eneste uke, en haug stykker så det er så kompetitivt da men jeg vet ikke hvor jeg skulle med det Nei, men det er jo... Du var vel kanskje litt tidlig ute også nå? Jeg tenker jo at... Det var jo to år siden. Da følte jeg at jeg var for sent ute, tenkte jeg. Jeg var jo alt for sent ute, tenkte jeg. Jeg har jo egentlig aldri vært noe... Jeg har mange kompiser som er sånn Joe Rogan-fanboys og bare... Har du hørt at du røyker DMT? Det er crazy, bro. Men jeg liker veldig mange av gjestene han har på. Og så så jeg at du har en teppe som er helt likt som det Joe Rogan-teppet. tenkte jeg sånn her, er det en sånn subtil assosiasjonsmetode sånn at du er den eneste longform podcasten i Norge som inviterer gjester fra hele politiske spektret og alle aldre og alt mulig, og du har sånn Joe Rogan greie, og du har en sånn heftig utsikt og man driver og drikker eller russer litt er det egentlig mange key points som skal trigges i meg som en sånn subtil markedsførings greie, eller er det helt tilfeldig? Jeg har fått gå gjennom alle punktene her da. Det første var jo at jeg tenkte jo sånn, da jeg så Joe Rogan, så var det sånn første gangen så tenkte jeg, jeg får en løk. Dette er bare dritt, er det her? Veldig skeptisk. Og alt jeg elsker i livet, jeg er skeptisk det første gangen da. Og det var jo et sånt tilfelle. Og da tenkte jeg sånn, så så jeg bare mer og mer på det, og så bare faen, det er alltid bare gøye gjester, og hvorfor sitter jeg og hører på buskyter og snakker i to timer over her, så foregår det med podcasten her? Jeg skjønner ikke hvem som setter ord på det da. Og så tenkte jeg sånn bare, faen, jeg har jo alltid vært veldig sånn Thomas Selser-fan, og så tenkte jeg sånn, faen, tenk om Thomas Selser gjorde det samme i Norge da, det hadde vært jævlig fett å høre på. Jeg tenkte, hvem er det som er Joe Rogan i Norge? Det er liksom, det ville vært Thomas Selser da, med den bakgrunnen hans, og kunne liksom tatt en øl, og tatt en sigar med gjestene sine, og han kunne fått hvem som helst da. Jeg tenkte sånn, faen, hvis jeg får sjansen av det, så skal jeg lage en podcast med Thomas Selser. Ja, ikke sant? Men har du invitert han hit? Nei, ikke enda. Men så tenkte jeg sånn, Jeg skal bare prøve å gjøre det selv. Det er jo ingen andre i Norge som gjør den rogen greia. Det som er ting med norske podcaster er at det er veldig mye tilbud til damer. Alt fra kosmetikk, livet, helse, syke, ernæring, karriere. Damer har egentlig podcaster for alt som damer er interessert i. De er ikke interessert i datamaskiner. Det er bare å innstede. De er ikke interessert i tech-podcaster. Kanskje gaming noen og sånt, men de har sine podcaster. De har veldig mye å lage. Gutter har bare komikere som er litt sånn kanskje ikke de... Ja, det må vi egentlig snakke om. Det er norske komikere. Ja, det tenkte jeg på. Det ville jeg faktisk. Ja, det har jeg på. Det kommer jeg på nå. Men at du har en del norske komikere å velge med om, da er det også sånn de er morsomme med en gjeng. Du vet hva du får da. Det er mer sånn komedien. Det er kanskje samfunnskritikk og den type ting. Og så er det veldig mye sånn akkurat som på YouTube, ekstremt mye barnslig. Det er så mye barnslige mannepodcaster. Selv det nærmeste, det her, og det sier jo litt, tenker jeg, det er mange som driver med vlogging-greia nå, men for to år siden var mannegruppa åtter det nærmeste. De hadde masse gjester som jeg kunne tenkt å ha selv, men den tøysette stemningen som de hadde i studio der, det greide jeg å relatere meg til, og jeg måtte bare skru episode med meg, for jeg synes det var sånn, De var så... Kanskje de var genuint interessert i gjesten sin, men det er så mye gjennomtøys da. Så tenkte han, det her lager jeg selv. Og da var det sånn dra på IKEA... Det er sikkert en grunn til at alle har teppe bak denne siden. Det demper sikkert lyd. Hvorfor har stand-up-scener alltid tepper? Hvorfor har teater tepper? Ja, men tepper har en funksjon. Hvorfor er den alltid rød eller lilla? Kanskje det har noe med lys å gjøre? Kanskje kamera fanger opp? Og det stemte jo også. Det ser mye bedre ut i kamera enn det gjør de IKEA-gardinene der. Så derfor endte jeg opp med de, og så... Long story short. Nei, jeg tenkte på det. Short story long, bedre. Jeg tenkte på det liksom sånn, ja nå ser du sikkert på kamera nå, men liksom denne stolen her da, Det er på en måte en slags matchende greie, men det blir jo veldig sånn ... Oi, nå drømmer jeg veldig. Nå hører vi hvor langt det er. Andrea, som var med og skrev kronikken, sa at jeg måtte drikke meg fullt på podcasten. Jeg er ikke der enda. Men dette blir litt sånn kommunal estetikk. Det er også viske her, da. Ja, det er det. Ja, for det hadde jeg lovt meg selv at jeg går ikke herfra uten å ha knert av, for det blir alltid en sånn greie i podcasten. Skal vi lukte litt? og så koker det bort i grøten bare Marius Stavang drakk jo viske da tror jeg dere var ganske langt nede i viskeflasker faktisk ikke incest ekspert men incelleksperten Stavang men det er selvbetydning jeg jeg stemte kanskje å si det innleggelig hvis det var noe mer vi skulle snakke om så tar jeg en rask tispause igjen fordi jeg er sånn alkoholpleiere og så er det som sagt bare å kaste meg ut nå kjører vi komikere etter pausen her ja Er det tredje pausen nå? Jeg tror det er det. Ja, ja, ja, ja. Er du hyppet noe viske? Ja, det går godt det. Alt her er faktisk fra Hans Christian Smeserø, den der er en gave fra Knut Vidvei, den er helt til venstre der. Hva er din favoritt? Jeg er ikke viskefyr. Du er ikke det? Nei, jeg er ikke det. Hvorfor har du bare viske her da? Image. Hva er du da? Vinfyr eller øl? En øl på fredags kvelden fyr? Ja, faktisk. Jeg kan finne på å sette en ølboks på det der handlebåndet, holdt jeg på å si. Så det ser litt corny ut. Nei, jeg er nok på en øl, ja. Og så er jeg på kanskje litt, det er fælt å si det, jeg liker også kald rødvin, altså. Men sprit, Ikke så mye av det i Foreldretilværelsen altså Nei, sånn ja, jeg kan se Så kan jeg friste med noe Korka Smokehead Extra Rare Jeg kan godt ha byttløp til det Kan jeg hente meg en øl til samtidig? Det er for å sjette til Andrea Weiden Da hun mente det var lurt Nei, dette er rom det her Kubansk rom, det visste jeg ikke Den her prøver jeg gjerne som byttløp Å fy faen, her sendte jeg meg rett tilbake til syden 2002 der. Jeg ser for meg at det blir etter hvert, når du liksom vokser litt mer... Med podcasten og alt mulig sånn. Hvilken vil du prøve på? Ja, bare sånn småkledd. Ja, du vet at det var bokstavelig kork i flaska. Åja, kork i flaska. Ok, kanskje jeg skal ta den lille på siden av da. Dette er skitt, vet du. Jeg vet ikke hvordan viske og kork og sånn hører. Jeg har egentlig ikke noen sånn stor viskepeiling. Jeg vet at det er forskjell på single malt og blend, og at du gjerne skal ha single malt. Skal det være single? Dette er pure malt. Denne ble jeg faktisk ikke fyllesjuk av, denne der. Dette her er Deanston Highland Single Malt. Så er det Nicky, Nick av visken her, den er Pure Malt. Jeg aner ikke. Jeg aner ikke, eller? Vi skal ikke engang begynne å prate om sånn smak. Jeg så nylig en sånn artikkel av en sånn vin jeg lurer på om han lager vin selv som mente at all mulig sånn vinsmaking bare var bogus og det tror jeg for øvrig ikke på men jeg tror at det er jævlig mye bogus akkurat som i kunstverden at du kan komme langt med en A4-side her sånn outlandish beskrivelser og alt mulig og så vil folk bare gå med på det men det er jo med vin så er det noen som er så gode på vin at de greier å nøyele distrikter og årstall og helpakka og det er jo noe der men det er jo mye gjordelig det er jo Ja, du, det der var sånn. Jeg må bare ta deg på den, fordi nå rapet du live. Og jeg har også tenkt så mye på når jeg drikker øl og sånn, hva hvis jeg må rape på podcast og sånn? Tenkte jeg sånn der. Hva er det verste som kan skje da? Tenk om du gjorde det på NRK, det var det hele konge. Jeg hadde faktisk en samtale med samboeren min i går, og så senest i dag før jeg dro ut. Jeg var sånn, ja, men hva hvis jeg kom i en situasjon hvor det er mulighet til å rippe en skikkelig feit rap på lufta, og hun bare liksom, nei, nei, sånn holder ikke normale folk på. Du er jo ikke en normal person. Nei, det er jo også et argument, og så lurer jeg på hvor jassete stemninga blir for deg. Hva gjør du når du sitter og både må rape og pisse og alt mulig, og så begynner du å leve med seg bort? Men så kommer det sånn grumlelyder inn i mikken og kamera går på deg i stedet for. Hva man gjør da. Jeg tror jeg hadde Thor godt oss her en gang. Han rapet alt han kunne. Hahaha. Han gjorde det, for det var så mye strategi. Jeg lurer på om det var etter episoden, for jeg tror jeg snakket om etter en sånn seriøs dom, akkurat som han holdt råpet i. Det var akkurat som, du vet når sånn 15-åringer har drukket cola igjen, og bare raper høyt på en sånn protest for kjedelig familiemedling. Ja, ja. Sånn var Torgoto sin ram, og jeg falt jo helt ut av hva jeg skulle si og sånt. Og han gir fullstendig faen. Det er morsomt å vite. For man kan jo liksom trekke inn, for skal jeg lage en sånn show ut av at det liksom kan... Sånn type ting. Men egentlig, hvis du gjør den teknikken riktig, så kan du få lyden helt ned i magen, sånn at du får sånn der, du kan nesten kjenne at du får sånn stabil luftsøyle som bare står og resonerer på en pitch, så du får en sånn tone, en sånn dyp rumlende tone. Da tenker jeg, det inn i en sånn mikrofon som passer bassfrekvensene i sånn steder når folk sitter med headset, så bare får det en sånn fullverdig, sånn initiert direkte inn i hjernen, at de hører innsiden, det negative avtrykket av en annens kropp i luftformat. Det er ganske vil tanke du har gående der, fordi det er en syk fana som jobber i NRK, Han hadde jo tilgang på de beste lydopptakerne, da snakker vi på 90-tall og 80-tall og sånt, så han gikk da, NRK til et radiobygg, det er jo mye mur og stein og betong, og det er noen trappoppganger hvor det er helt fantastisk akustikk, for det er sånn spiraltrapp, det er en akustikk som varer et par sekunder. Så han gikk da med den båndopptakeren og satte seg da i den trappen der og feist nå så inn i helvete, så Så tok han opp fisen sin og la det ut. Jeg tror det ligger ut på YouTube, eller du får tak i det. Men den klangen han hadde på fisen sin, så hadde en godt voksen 50-60 år gammel som gikk ut i de der nødtrappene der. Det høres ut som meg hvis jeg blir 50 eller 60 år. Det var kanskje et kunstprosjekt da. Ja, men helt klart. Det synes jeg var utrolig interessant. Jeg husker tilbake i Hva heter denne fyren da? I 2012-2013 så var jeg og noen kompiser veldig på at vi skulle starte podcast da, og så gjorde vi jo selvfølgelig ikke det. Da hadde vi jo hatt en god markedsandel i dag, tror jeg, for dette er jo sånn smart folk som kan masse om litteratur og kunst og alt mulig og sånn, så vi hadde sikkert hatt et nedslagsfelt. Men det kokte jo bare bort i grøten, fordi vi satt og drakk single malt whisky i Lafroig i stedet for å bare, å herregud, denne her hadde jævlig preget røyk, altså. og så ble podcasten uteblev. Men det jeg begynte med, da jeg jobbet som deltidsansatt på Drenseri, så jeg begynte å lage jingles til den podcasten, bare sånn lo-fi på PC-en selv, med masse raping og spylyder og brekninger, og fragmenter fra låter jeg hadde lagd tidligere, som jeg bare flettet inn i det her, og begynte å bare finne på å jasse og improvisere, eller psykologensvarer og sånne spalter, om mental helse og kvinner og klær og alt mulig sånn, så endte med at jeg lagde 750 sånne jingles som er en total spilletid på over 9 timer i strekk med bare jeg som driver stream of consciousnesser, ranter og lager gutturale lyder i en mikk med masse rar musikk i bakgrunnen min. Så en dag skal jeg få det opp til tusen og gjøre det til et eget prosjekt, og så får jeg se om jeg kan få noe statsstøtte slik at sløseriombudsmannen kan grille meg. Det burde vi kanskje også snakke om da, i hvert fall. Man får gratis promo av sløseriombudsmannen. Det har jo jeg fått, på en måte. Har du vært eksponert? Jeg har blitt hudfløtt av sløseriombudsmannen sitt kommentarfelt. Men ikke av sløseriombudsmannen selv. Han har alltid mot meg vært en superhyggelig fyr, og en... Nå har jeg bare møtt han en gang, tilfeldig. Og så har vi også pratet sammen. Du visste hvem det var hele veien? Ja, jeg visste det før det ble blåa hvem han var. Sånn som du sa, det virket ikke som han var så opptatt av den anonymiteten. For han ringte meg og liksom... snakket med fullt navn og alt mulig. Han ville gjerne se nemlig det kunstverket, Beecroft-kunstverket, som var utgangspunkt for hele samtalen i kveld. Så jeg fikk smuglet han inn på Kio og lurt oss unna den vakta som er der, og så fikk vi sett det, og så gikk vi og spiste en burrito og pratet litt. Fordi tidligere så hadde han, eller tidligere eller rett etterpå, jeg tror det var vel tidligere, så hadde han følt meg på Instagram, og da hadde jeg med en gang liksom tatt screenshot av det, sløsriombudsmannen følger deg og så lagde jeg en tegning slash sånn collage hvor jeg tok bilder av liksom ansiktet mitt og klippet det ut i et sånt portrett hvor jeg liksom tygge på neglene og sløser i ombudsmannen følger deg, står under. Og så på hver sin skulder er det kunstig offentlig rom og kulturrådet som er sånn, slapp av kompis, du får ikke en dritt uansett. Han kommer ikke til å hudflette deg, for vi vil ikke gi deg noen penger fordi du er foræva. For det var en selgerunni mot meg da, at jeg egentlig bare sparket tilbake mot meg selv i hele den der debatten rundt sløser i ombudsmannen. Og så tydeligvis synes han det var morsomt, altså han postet den på Facebook. Og bare, her er kunstner Magnus Vanbo's reaksjon på at denne blir følt av sløsry om hvis man... Og kommentarfeltet, de klikket jo da. Og bare dette er tegnet av en femåring, og dette er en idiot som ikke kan noen ting, og kunstutdannelsen i dag, og statspenger, og bla, bla, bla. Og nå har ikke jeg fått noe statsstøtte heller, eller fått noe 37 millioner for å verken gjøre det ene eller det andre, bare så det er sagt. Men det jeg gjorde da, Apropos hele den diskusjonen som jeg synes er litt interessant når det kommer til Morten Traavik, fordi han var jo i en NRK-episode nå, et timeslagt intervju, og snakket litt om dette her. At Morten Traavik var jo også en sånn kunstner som gikk aktivt inn og møtte Schløser Jumbelsmannen og i dialog. Og det gjorde jeg også. Så jeg lagde det verket og tagget han og sa «haha, her er du», og så passet han det på Facebook og «haha, der er du». Og så kom kommentarfeltet, og da adresserte jeg jo kommentarfeltet, så da lagde jeg en tegnekonkurranse med fargeleggingskonkurranse, sløseriombudsmannens venner, og så masse synte folk som sitter i en kjelleleilighet på datamaskiner med snør hengende ut og edderkopper som spinner seg rundt hodene deres, og økonomi 1.0.1 og litt sånn der multikulturell paradis utenfor, sånn alle de der tropene som diskuteres mye blant De er liksom mest grove folk her i kommentarfeltet. For å lage en slags arketype av det kollektive meningsfellesskapet der. Det synes jeg var morsomt. Og så postet jeg det tilbake til Schlosser-Jombusmannene, og han syntes det var så morsomt at han postet det hjem på Facebook. Og det som var gøy da var at pipa fikk en litt annen lyd, for da gikk det fra hver sin hånd, han er bare en femåring som tror han kan tegne, og ble babla, og V-bjørn sa at ingen kan tegne en hånd, og det er fortsatt sant i dag, og det er det jo også, for så vidt, bare så det er sagt. Brannpakkel igjen. Så da syntes folk det var morsomt da. Dette er det som skjer når kunstnere får motstand på ordentlig vis, og det var gøy. Og så var det folk som begynte å fylle inn dette her. For jeg hadde jo utlovd en dusør da. Så det var en fyr i det kommentarfeltet som jeg mente vant den konkurransen, og det fylte inn veldig fint og gjorde det nett og ordentlig. Men så fikk ikke sløseriombudsmannen tak i han, så vi har bare en omtrent glad adresse, så jeg har ikke sendt noe enda. Så dette er en åpen invitasjon til alle som følger med på det, at hvis dere finner en hending i det kommentarfeltet under den posten og vet hvem han er, så sender jeg den der brannskulpturen som premie, så jeg gjør det. Jeg vil bare vite at jeg sender den til riktig person. Bare så det er sagt. Og det som skjedde etter det, igjen var vel at det var morsomt og alt mulig sånn, Og så laget jeg en liten tegning som en feiring av at han fikk 60 000 følgere. Og der også prøvde jeg å være litt selvironisk, også som jeg hadde vært i starten av KIO-debatten med det der at jeg er en BIPOC og jeg er hvit, men jeg er fortsatt indigenous, men jeg må vel ta meg litt flere timer i solstudio for å få det visuelle mangfoldet opp. Ok, greit, det er kanskje litt corny, men det var noe av det jeg følte da. Og på samme måte som sløseriombudsmann så gjorde jeg på en måte narra meg selv, at jeg tok mange av de tropene med ... Du har en rumpemaller på hver side med en kost ut av rumpa inne i hjørnet, og samtidig så pisser de mynter ned i et sluk, og over det sluket så er det varselskilt med sløsriombudsmannen, og bak det er det en grønn eng med folk som jukker og ruller i penger, eller ligger i en pappkasse, eller jeg som står som en digital collage av meg selv, som tar selfie av min egen rev i bakgrunnen, mens det drysser ned masse blå like-greier fra himmelen, altså 60 000 følgere av sløsriombudsmannen som er med. Jeg tenker at det er jo en like konstruktiv måte å møte dette her på, i stedet for at jeg skulle lagt meg ned og blitt med på hele å arrangere seks timers seminar i Kulturrådet og snakke om hvordan han trakasserer meg. For det første, han har bare vært snill mot meg som enkeltperson. Så jeg kan ikke holde han ansvarlig for det kommentarfeltet hans gjør. Og jeg er ikke så naiv at jeg tror at de ikke vil reagere på min rumpemaling og min modernistiske tullekunst. Kunstnere er vel veldig lite selvironiske da? Det er vel bottom line her? Ja, mange. Jeg synes det. Jeg synes man gjerne kunne vært mer selvironisk. Jeg har ikke inntrykk av at det er veldig mange selvironiske kunstnere ute. Jeg tror også ideen å være kunstner, at du er litt untouchable når du kommer til å bli gjort nærere, at du skal være mye nærmere å bli hyllet enn å bli gjort nærere. Ja, men det er jo interessant når det kommer til... Øde og Jan Ove og disse her også. Så jeg kommer til å tenke på at der er vel også ironi kanskje forbudt. Nå skal jeg passe på at jeg ikke sier noe som er feil, men det var noe sånt at ironi er egentlig ikke et sånt parameter man jobber ut ifra der. Fordi ironi er noe som står i veien for den autentiske, på en måte sentimentale, kitsch-orienterte filosofien om å vekke empati og ekte menneskelige følelser og alt mulig sånt. Det kan jeg godt respektere, men jeg er noe dessverre sånn Fra den selvironiske skolen av noen. Jeg er gjerne haska ut fra det humoren vår er alt for mye ironi. Ja, og vi skulle egentlig snakke om norsk humor også. Ja, nå kommer vi inn på komikere. Hva faen var det vi skulle snakke om norske komikere? Det er jo begredelig i hvert fall. Jeg synes det norske humor er faen meg helt... elendig. Nå skal jeg prøve å ikke jasse alt for mye. Det er veldig mye bra humor også. Jeg har vokst opp med Haraleia og Atle Antonsen og den har de holdt på samarbeid. Det synes jeg er bra. Og så husker jeg også at KLM holdt på, selv om det er litt for min tid. Jeg synes også det var ganske bra. Men så er det, jeg og en kompis har vært mye sånn at vi har sett på latter live og sånn. Det er helt sinnssykt hvor dårlig nivå det er. Det er helt sykt. Det er helt vilt. Det er litt sånn som du ser også på moderne kunst. Men i alle dager. Den scenen der og den moderne kunsten her kunne jeg gjort selv. Så tenker jeg sånn, mange av de komikere er mye yngre enn meg. Kanskje jeg ville syntes det hadde vært morsomt hvis jeg var yngre og sånt. Jeg har kanskje bytt for gammel for den humoren de kjører sånn til, men det er så jævlig banalt, og det er så utrolig... Og spesielt det som er vondest med det lattergreiene, det er jo faktisk publikum i salen også, men du hører at det er ikke det publikum i salen som ler. Du hører at de faen meg lakker på latter. Det er det jævligste. Det er det jævligste. Fordi det er vanskelig å lure øret og hjernen på hva som er reelle latter i forhold til en vits, for du vet den avmålte Det er noe med timingen og reaksjonen og volymen på latteren som du avslører så utrolig fort om det er ekte eller ikke. Og du merker at det er en vits som bare er sånn, som faller helt til sånn pladask, eller som bare er helt middelmådig, og det plutselig kommer en sånn rungende god latter ut av det, så er det sånn, ok, dette her, da får du en feil følelse av hele latterprogrammet også, så er det sånn... Men jeg mistenker at det er en del latter i salen der som forsvinner i opptak og sånt. Det sitter jo mye fulle folk ut på de stand-up-greiene og ler av mye sånt. Men jeg vet ikke om den der å legge på latteren er ganske dårlig for produksjonen. Men humor i seg selv, jeg kan ikke huske. Jeg kan virkelig ikke huske et norsk, kanskje ikke har sett nok da, jeg vet ikke. Men et norsk humor-stand-up-greie. som jeg virkelig har ledd av. Sånn som jeg ler av Bill Burr og Louis C.K. Så kan han få meg til å humre på vei ut på do. Og mens jeg pisser, står jeg og ler der, og går tilbake igjen. Kanskje det er ureferdig sammenlignet med verdens beste komikere. Eller USAs beste komikere. Det er jo en måte det, men jeg også tenker at bare sånn der... La oss si da, bare for å være enda mer sånn, hvis vi tar nivået da fra Bill Hicks og George Carlin for eksempel, og så prøver å liksom provisere det over på latter live 2016 eller hva enn det er, så er det jo... Det er klart at det både i liksom morsomme vinklinger og intelligente samfunnskritiske innvendinger og i delivery og retorikk, ikke minst, er jo også veldig viktig. Så kanskje det er noe med den norske... Jeg vet ikke om det er noe kulturelt, eller bare at komikerne har for lite fartstid, eller om det er noen trender og motegreier her som man prøver å følge. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare synes ikke det er så morsomt. Jeg tror min generasjon og din generasjon og alt under der igjen, vi er ikke i nærheten så smarte. og så utviklet som generasjon over oss som har levd det ekte livet. Det er noe litt sånn sårt der, tror jeg, at vi har levd beskyttet, kjedelige ... Lært hjelpeslåshet, er det det? Altså bare sånn internethumor. Jeg lever jo mye mer av internett, absurd internethumor og ti sekunders ting enn noen norske komikere greier å få meg ut. Det er ingen norske komiker som greier å få meg ut i rungende latter. Det er veldig få i hvert fall. Litt yngre var det jo Otto Jespersen og... Ja, jeg likte det veldig godt. Det er utrolig vanskelig også. Man skal ikke hakke ned på små klubber og kjelleretasjen til latter hvor de prøver ut nye folk og åpne mikrofon og sånt. Det er helt kult, men det er bare sånn der når du går på NRK 1 og er på hovedscenen, som kanskje du sikta til, at dette er de beste norske komikerne som lever av å være komiker. i alle dager. Og du får den der kunne man gjort det sjelfølelsen. Det er virkelig ikke bra, altså. Det er det jeg tenker. Og så klart, ikke sant, med... vi kan jasse så mye vi vil, men så er det jo enorm respekt til de som faktisk, altså uavhengig av talent og nivå på egenskapet, faktisk tør å gå ut på den scenen og gjøre disse tingene, bare det seg selv er jo det største hindret, kanskje. Ja, det er jo fryktelig, men for meg definitivt, men det er jo det er noe som jeg har tenkt over det, det er noe som bunner det her nede, liksom at man er Det er komikere som har ikke så altfor trøblete barndommer, noen unntak selvfølgelig, noen har... Det er skjebner som har kanskje lite sinne å bringe til torgs. Hva er det jeg er sint på? Og det er ingen... Det er vanskelig å være sint på noe samtidig som du må stå inne med etablissemanget. Ja, det er akkurat det. Og bryte med normene. Og det er veldig få som tør å kritisere myndighetene, for eksempel. Det er veldig mange som står som er frekke mot majoriteten. De fleste Instagram-komikere og sånne der... De er på lag med det politisk korrekt ofte, føler jeg. Og de spiller det som selvironi. De driter ut den jevne nordmann som Harry handler og drar til syden. Det er det nivået der. Det kommer ingen sånn curveballs der som bare tar deg helt på... Nei, det er ingenting drøyt. Ingen som kødder meg bort. Eller sånne virkelig drøye politiske saker som du ser bare som hva er det... Det mistenker jeg at komikere også er litt sånn ventere, og jo alle kulturfolk i grunn av grunn av de også. Jeg tenkte på at det var så morsomt eksempel, eller det du snakker om nå med La oss ha det da, som et eksempel, det med latter, og de legger på, ikke sant, sine egne latter, på latter. Så så jeg også en sånn britisk komikerklubb, som jeg mente var, sikkert sånn resultat av alt det som har skjedd på YouTube og med woke og sånt, det var en komikerklubb som var Free speech, altså sånn, her kan du komme og ha din komirutine uavhengig av hva slags politisk eller whatever tilhørlighet du har, og hva du snakker om. Alle politiske ukorrekte ting er lov å si på denne scenen her, i denne komifortalen. Og der er det veldig morsomt, for der i motstøndningen, la oss si da kontrasterer det med latter, live og fullsatt sal og alt mulig, og så legger man på latter, Mens her på den andre politisk ukorrekte greia, så har du folk som genuint ler ganske mye, men så har du spesielt en, da, når alle andre har sluttet å le, så hører du at en person i salen der, han har bare fått knekken. Han bare klarer ikke å gi seg. Det er bare en stukken gris som sitter der. Og jo mer han komikeren bare fortsetter på det resten av mange ganger, så har han bare... det høres ut som om han blir radebruket bare i den humoristiske positive varianten av det, ikke sant? For først får han bare en orgasme av å kunne slippe seg selv løs og bare, herregud, dette har jeg tenkt så lenge, og nå bare floodgaten bare åpner seg og alt kommer. Og du bare hører det fra publikum at han er en der, og publikum begynner å reagere på det og le også, så det blir en sånn genuin greie hvor de fider på hverandres energi og sånn. Det er så kostelig og så deilig å se da, at og da fungerer komedien virkelig da. Jeg vet at du har pratet med Janovo om tragedie og komedie og sånne type ting også. Det er jo den store sublime effekten til komedien at den kan neutralisere og avvepne hva som helst og samtidig gi deg styrke og masse positive følelser i kroppen da. Men vet du hva? Jeg vil summere opp på at det finnes det finnes om noen, det finnes ekstremt få drøye norske komikere, det er veldig lite drøyt av, og det kommer til å falle tilbake på at jeg kanskje liker at det må være et sånt sjokk, eller man må kjenne noe i mellomgulvet, eller et eller annet sånn reaksjon av sånn, wow, er det en som turte å si det, altså noe som, ja, som igjen da, som er sint på noe, eller kritiserer noe, eller som har noe å bringe til tork, som er sjokkerende, eller som du ikke har hørt før, eller som Nå kommer jeg sikkert med oppskriften på at alle stemmer komiker og har lyst til å gjøre det mest, som er en drømmescenario sikkert for alle, men jeg vet ikke, det er et eller annet som jeg savner der, som er noe sånn oppriktig. Kanskje stand-up-formatet ikke er kanskje det formatet som kan levere de tingene der lenger. Men der Louis C.K. sa jo det med han George Carlin, at det var jo forbilde hans. At det var jo han som fikk han. Han jobbet i 15 år og presenterte samme dritte hele tiden. Han var jo en missliket komiker. Så lærte han at det George Carlin gjorde var jo bare å gjøre en spesial Og så begynte han bare med blankark, og så lagde han nye vitser, og nye vitser, og nye vitser, og bare reprøv. Så skapte han seg selv på nytt hele tiden, utfordret seg selv, og det var sånn som han skjønte at først så kødder du med omgivelsene dine, og når du er ferdig med det, så kødder du med deg selv, og så kødder du med deg... Går du dypere i deg selv, og så kødder du enda mer med deg selv, og så går du enda dypere, og så kødder du med... de dypeste tingene du ikke visste om deg selv. Og det ble bare drøyer og drøyer, og så bare til slutt sånn, nei, jeg bare begynte å snakke dritt om barna mine og kona, og sånn. Hva er det han sa til det? Han kom ut på en scening og sa at jeg skjønner, etter at jeg fikk barn, så skjønner jeg det her med babyer i søpla bedre. Ikke sant? Og alle bare, hva faen? Og det er sånn der... Det er så få sånne som tar det så drøyt ut. Jeg vet ikke hvorfor, men vi komikere lever veldig trygge, kjedelige liv, at vi ikke tar det helt ut, at det er veldig autonomt, for det er lett å tjene penger på humor i Norge. Du kan selge ut hus og turnere. Jeg tror rett og slett man bare ikke tør. Det skorter ikke på ting å ta av, politiske ukorrekte ting man kan spøke med. Det er ikke der skoen trykker. Skolen trykker vel mer på samme måte som på kio-debatten om kunst og sånn. At folk skal begynne å irettesette deg og dra kunsten eller komedien ut av sitt element, ut av sitt frirom, for å sette det på en piddestall et annet sted, og så fordømme det universelt. Uten å på en måte... ta høyde for de forbeholdene som kunst og komedie gir. Og det at man da igjen prøver å nedtrampe sitt eget ekspressive mulighetsrom, for å si det på en litt krakkete måte, er også det jeg er mest kritisk til. Og derfor jeg begynte med alle de der mailene og alt mulig. For jeg mener at det er en av de tingene som gjør at kunsten og humoren i Norge blir dårligere. Jeg tror kanskje du er inn på det, at det er få som ikke tørr. Jeg tror det er en blanding av det at det er veldig få komiker som kan noe særlig om politikk eller samfunnet eller livet generelt. Det er veldig mye basic kunnskap at de gjør noe av reality-deltak eller ting de ser på TV eller med seg selv og sånne ting. Det er veldig få som greier å få til noe reelle samfunnskritikk av... av det ene eller andre slaget, spesielt politisk, eller om det er noe som gjør litt vondt der, bare sånn, ta for eksempel bare feminisme eller abort, eller ja, kødde med hva som helst da. Det er jo sånn, og det er jo, jeg vet ikke om det går til inflasjon, liksom å kødde med hvit mann, om det er morsomt lenger, eller jeg vet ikke. Ja, hun har gjort inflasjonen sykt over det i hvert fall, men kødde med det, det vet jeg ikke. Som hvit mann, så vil jeg bare hvit samisk mann med Diskutabelt biseksuelle tendenser og lav økonomisk kapital, så vil jeg bare si at ingen av dere som er på samme nivå som meg får lov til å cancele meg på noe som helst vis. Og jeg skal ha full kunstnerisk og komisk frihet til å ytre hva enn. Det er liksom... egentlig da, kjernen i det at man bare kan vi som Tommy Olsson skrev i klatskampen, han var veldig bra for han skrev han var litt sånn kritisk til oss og han var kritisk til de andre, at liksom den ene gruppa de kommer egentlig fra en sånn tradisjon hvor man står opp for de som er utsatt og alt mulig, de som opplever press, og det er jo i utgangspunktet en veldig sånn edel ting å gjøre, ikke sant? Men samtidig så tok han en liten slevspark mot dem, og at det finnes en annen gruppe studenter som rett og slett bare for faen vil være i fri. La dem lage Albrekts durer, kopier og problematisk whatever kunst da. Og la oss se hva som skjer da. Gi det frøet av det politiske utgåret kunstverk muligheten til å blomstre, så kan det hende at det faktisk påvirker samfunnsdebatten på en god måte. Som ender opp med å gi det flere frø som da blir konstruktiv igjen. Men med en gang man henger seg på at noe er negativt eller farlig, sånn som kanskje en Hvis du kødder med feil, jeg vet at Espen Goffeng og Kjetil Rollnes har kanskje vært de kommentatorene i Norge som har skrevet om, så vidt jeg vet, ikke at jeg er så oppdatert, men de har skrevet om de vanskelige tingene, statistikk rundt kriminalitet, voldtekt, etnisitet, kultur, ganske heftige kjærneworms. De har fått mye, mye pepper for det. Men det er jo noe med at man kan snakke om det å besinne seg og beholde roen, og se på den personen som fremsetter den kritikken også som et menneske, som jeg tror er liksom, det er så utrolig lett å glemme, men det er så utrolig viktig at man opprettholder de prinsippene. Det har vært hele min kjeppest her, har egentlig bare vært sånn prinsipiell i hele den KIO-debatten for eksempel, at det er Litt sånn som deg, at når en gang noen sier du kan ikke male et bilde som er sånn, så går jeg hjem og maler akkurat det bildet. Sånn, sorry da, men liksom, du ber, jeg er som en unge trassalder, og mange kunstnere er det at hvis et appellisement eller samfunnet eller en religiøs leder eller en sånn her heksejeger eller en eksorsist sier at du ikke skal medle with the esoteric dark forces, så vil du gjøre det med den eneste gang, ikke sant? Ja, ja. Så det samme som når du sitter på ungdomsskolen, og så kommer det en sånn der skalla, feit fyr inn, som sikkert løftet 150 eller 200 benken, eller hva enn det var. Jeg har jo ikke løftet benk, så jeg vet ikke hva som er mye, men det løftet mye benk da. Det hørtes mye ut, ja. Og så kommer du bare. Når du tar det første trekket, så skal jeg love deg at du ender opp i en verden av smerte, for da sitter du plutselig på sofaen til kompisen din, og han sitter på en kilo kokain, og da er du skyldig, mann. Vartes pedagogisk effekt har det på 13 år gamle gutter og jenter. Og så er det kanskje noen av de som kommer så langt at de gir faen i alt, og bare, ok, nå røyker jeg den jointen, og så bare, hæ? Ja. Hæ? Hvor faen er apokalypsen? Og da får man så klart en lavere terskel og det med autoriteter og sånn. For det har vært et problem med folk som jeg har sett. For jeg kommer fra Lillamla, som er en bygd. Og de som fikk dårligst oppfølging på skolen der, var gjerne de samme som... Og dette her igjen er jo sånn brandfakler, men det var gjerne guttebarn. som hadde blitt sterkt medisinert med ADHD-greier fordi de ikke klarte å innfinne seg i normene rundt hvordan systemet skulle gjenge. Og mange av dem sliter fortsatt den dag i dag, og noen kom seg ut av det. Men noen startet jo faktisk med å knuse opp de konsertetablettene og ADHD-medicinen og sniffe det, ikke sant? Før de begynte med speed eller andre ting. Så det hadde en mye... Hva skal man si? Det at man fikk utdelt det, og det løftet om at det da skal hjelpe deg å bli et normalt menneske inni det systemet her, var like destruktivt som alle de skremselspropagandahistoriene vi fikk i det auditoriet, ikke sant? Politibetjent og en annen... Men ADHD er en inngang til narkotikamissbruk, eller? Jeg skal ikke si at det er en sånn kausalitet mellom de tingene, for det er jo også det vanligste argumentet at Hvis du røker harsj, for eksempel, så ender du i Brugata. Fra harsj til helvete. Men det er jo ingen som går rett på heroin, så det er jo en stige her, uansett hvordan man blir venn på det. For de fleste, men så er det jo noen som går rett på heroin også, og det er ganske interessant, for det hadde jeg aldri tenkt over. Men da jeg var filosofistudent, så var jeg på en studietur i Edinburgh. Da var det flere studenter som dro over dit og skulle dra på sånne der... St. Andrews Universitet, verdens eldste universitetsbygning, eller hva faen det er, og ha sånn filosofikreier og sånn. Da var det en av de som var våre mentorer, som var masterstudenter. Han hadde hatt kreft, og han hadde på grunn av kreftbehandlingen blitt avhengig av sterke opiater, da. Og i Edinburgh på den tiden, så var det sånn at man kunne kjøpe veldig mye rusmidler lovlig over disk, som vi så klart ikke... Jo da, vi gjorde det. Men da var det snakk om kratom og salve og alt mulig sånn. Og vi sa at hovedsakelig så drakk jo alle da, det var jo flatfyll som var, det var den ene kvelden på flatfyll da, at jeg gikk meg full og måtte bli bært hjem til hostellet og holdt på å bli banket på tjevs og alt mulig sånn, men det er liksom en annen ting. Men han ble veldig sånn var på at vi pratet om det, å her skjeller du alt lovlig og ditt og datt og null problem og det sier bare om. At han ble liksom sånn Ja, da må man være litt forsiktig med det også, fordi jeg var på behandling og sånn, og jeg ble rett og slett bare av medisinene jeg fikk for smerten min, så ble jeg avhengig av ulike morfinpreparater, Oxycontin og alt mulig sånn. I en veldig ganske ung alder da, da jeg sikkert var 20-22 år, Han hadde ikke noe rushistorikk, eller noe eksperimentelt spirituelt forhold, eller noe pretensiøst forhold til å utforske rus. Han ble avhengig av nødvendighet, medisinsk nødvendighet, kan man kanskje kalle det. Det er klart at Det er kanskje den mest relevante problemstillingen for vanlige mennesker i Norge i dag. For det skort duker på medikamentet med varseltrekant i den gjengse befolkningen. Men man tenker ikke over det som rus og gjerne i den samme kategorien av ting da. Og det kan på en måte også være et problem, fordi når du ikke har forhold til at det er med rusmiddel og sånn, tenker du bare det er medisin jeg skal ta. Kanskje. Han var i hvert fall veldig kritisk til det, han hadde ikke fått noen informasjon, og han måtte slite med det og jobbe seg gjennom det i flere år. Ja. å komme seg ut av klørene til denne morfinavhengigheten. Ja, jeg har hørt mye om det. Det er jo som metadon også, sånn ødelegge folk fullstendig. Nå nærmer vi oss sikkert rusreformen her igjen. Hører du det? Vi sniker oss inn på rusreformen. Da må jeg bare si, siden jeg nå har drukket tre øl pluss, og byttet litt av den informøse visken, at jeg tror at At kratom er forbudt i Norge for eksempel. Krapom. Nå. Når det skjer, når det kommer fram her. Kratom har vært et stoff som kommer fra kaffeplanten, egentlig. Samme slekt. Det finnes veldig mye av det rundt omkring i Thailand, Indonesia, sånne type steder. Det er en liten buskevekst, så du kan da kverne opp bladene, så får du et fint pigment pulver, akkurat som vanlig matcha til, for de som er litt sånn urbane og kjenner til det. Det er basically matcha, bare med et litt annet fortegn. Jeg drikker te nå, men matcha te, hvorfor har jeg tak i te nå? Blir det ruset av det? Nei, men matcha har veldig mye koffein. Åja, det vil jeg ikke ha. Men det fungerer som et koffeindeponi, så i stedet for med kaffe, sånn som jeg, jeg drikker ikke så mye kaffe, men jeg drar kaffe i dag før podcasten, som er kanskje ikke blørt. Uh! Da blir det en spike i energinivået mitt, og jeg begynner å svette enda tarmene mine, og fordøyelsesystemet, og alt begynner å funke. Men matcha har like mye, eller kanskje av og til mer koffein enn en kopp med kaffe, men det disponerer det over lengre tid. Så du får en mer behagelig, fysiologisk behagelig kurve, og lengre tid hvor du er litt stimulert. Fordi fuktig grann av det. Både kaffe, snus. Jeg skal koffeinen rett inn i blodårene. Sentralstimulering rett inn i hodet. Med te har jeg begynt å drikke en del av, men jeg holder meg unna. Te har blitt en koffeinfri alternativ. Hvis jeg begynner med koffein i te, så blir det litt som å bringe penger inn i sjakk. Det er vanskelig å komme tilbake til det som det var. Det er det jeg håper skjer med norske helsemyndigheter, at med en gang de tar kratom inn i behandlingen av tungt heroinmissbrukere, Hvis man kunne gått på kratom, og nå skal jeg så klart passe meg, men jeg vet, og jeg har lest- at folk har hatt veldig, veldig, veldig god effekt av å gå på kratom i stedet for mange av disse andre, subutex og metadon og bli metadonslav i resten av livet for eksempel. Fordi kratom går på noen av opiatereseptorene, men det er ikke like kraftig og ikke associert med like sterke abstinenser, så det er veldig mange heroinister som bruker kratom for å komme seg av heroin og gjøre det suksessfullt. Jeg synes du skal gjøre et prosjekt ut av det her. Jeg har jo snakket om å prøve alle narkotikum som finnes i hele verden. Hvor mange har du prøvd? Ingen. Det er jo alkohol. Det er det sterkeste. Nikotin har jeg jo alltid vært borte i. Nei, jeg har ikke prøvd noen ting. Hvordan kan det jobbe NRK og Kulturliv å ikke prøve et eneste narkotikum? Godt spørsmål. Det er ganske mye kokain i kultur, da. Er det ikke det? Jo, det tror jeg, fordi kokain er en sånn utmiddel som jeg har hatt null interesse av, men jeg har fått med meg at veldig, veldig mange tar det. Aldri blir spurt det. Skuff. Men, nei, jeg har aldri vært interessert i det, men skulle det skjedd, så måtte det ha skjedd før barn. Det er sånn... Nå er jeg litt for glad i kalddusjing og fasting. Å du, men vet du hva? Da er det ikke kokain og kulturfester som er... Det er ikke der du kommer til å falle. Du kommer til å falle ut på kalddusjing, nesepusting, mettafett og ayahuasca på et eller annet sjaman-retreat nede i Telemark eller noe. Fy faen, hypp og dra på full Wim Hof-samling. Har du merket noe på holdepusten og for det er jo basert på Tumi-meditasjon tror jeg, at du kan generere din egen varme og sånn. Det er Tumo, ikke sant? Tumo, ja kanskje. Du vet sikkert mer om det enn meg. Nei, jeg vet litt om det, gjennom han James Nestor som snakker om det, men Tumo er jo litt mer, det er så komplisert at det er jo bare noen få mennesker i verden som vet hvordan man skal gjøre det ordentlig. Det er sånn at det tar ti, selv i ti år så var det ikke så mye folk som ikke mestret det fullstendig. Men Wim Hof gjør en slags... budsjettutgave av det. Eller hva skal vi si, en enkel utgave av TUMO er Wim Hof sin metode, så du får veldig mye av samme effektene, men hvis du behersker TUMO, så skal du da visst nok kunne kontrollere puls, du kan kontrollere hjertet ditt, altså hjerteslagen dine, du kan kontrollere leveren din, du kan kontrollere magen din, og du kan kontrollere... jeg vet ikke hva de ikke kan oppleve, men de har blitt testet på det, de her munkene som virkelig kan. Det er en munk som har gått ut av det greiene her i Tibet eller i Malayera som har avslørt hvordan tumoteknikken er. Det er jævlig komplisert, men det handler jo om at en dame har prøvd seg litt på det. Hun sa at det var jævlig mye pressing med underlivet. Du må knipe inn magen og kjønn og faen. Men du må hele tiden skal visse alle nøkkerne. Du skal visse alle ser. Oi! nøkken er at du skal visualisere en indre flamme inni deg, inni magen eller et eller annet sånn nedi buken, så den flammen skal varme opp kroppen din og kullen rundt da har du noen overbygning til man tenker om sånne sjakra systemer og sjakra meditasjoner jeg vet ikke om du er inne i det jeg husker ikke hva det er men de munkene de får jo til å tørke våte håndkler med kroppsvarme sin. De tenker seg varme, og det er det Wim Hof gjør når han sitter fire timer ute i snø, eller jogger maraton med tøffler i minus 20. Han greier å varme seg opp innvendig, og det er det de ikke skjønner hvordan. For vitenskapet sier det skulle være komplett umulig. Men det som var fett her nå, da jeg sa oi, det som skjedde her, se på armen min her. Vet du hva dette her er for noe? Her er en liten teipbit. Og dette her er da teipbiten Størrelsen, dette er en sånn teip jeg setter på kjeften hver eneste natt før jeg skal sove. Det er teipen på det her er det jeg teiper over munnen min for å få nesepuste på natta. Og når jeg våkner opp på morgenen da, så vet jeg aldri helt hva klokka er, og så tenker jeg sånn og leppene begynner å bli litt fuktige og den skortsteipen jeg holder i hendene her nå som er som cirka... jeg vil si tre ganger en centimeter, kanskje. Den begynner å sitte litt løst på, så da er klokka kanskje fem-seks på morgenen, og da tar jeg den teipen, og i stedet for å bare hive den rundt i senga, så tar jeg og fester den på fingeren, eller armen, et eller annet sånt på kroppen. Det er det det var, ja. Jeg trodde kanskje det var plaster, nemlig. Det er helt vilt at den har faktisk blitt igjen på kroppen helt siden i dag tidlig. Det kan hende at det faktisk er gårdstagens teip også. Kan være bruken på nytt, gjenbruk. Ja, det var litt lite. punch i den, men Men sånn, hvordan funker det? Fordi jeg har tenkt, jeg hørte jo den episoden det var kanskje den med pimplotion Ja, det fikk annerledes Du vet sannsynligvis ikke om du har en munnpuster på natta eller ikke, men Jeg tror jeg er det, og jeg må ha sånn der gumm fordi jeg gnisser tenner, og sikkert har masse eksistens langst, og er kunstner og alt mulig sånt, men Jeg har bare tenkt at ofte når jeg går og legger meg så får jeg det problemet at jeg blir akutt tett i biolene. Når jeg legger meg ned på puta og skal sove, så plutselig bare det kommer sånne der VF- Begge to? Begge to? Ja, av og til i begge to, og så er det sikkert noe som polyper i venstre nese, hvis man er tett på det andre, så er det ekstra ille og sånn. Det er bare å teipe i en dritten, fordi damer sier, kona sier jo, nei, jeg tror jeg nesepuster på natta, det er ikke noe problem her, så bare fersker jeg den klokka fire på natta, hvor den lå liksom sånn, jeg kunne seriøst kaste en golfball opp i hodet der, det var sånn, det var sånn, det var sånn, det var sånn, det var sånn, nesten som på sånn døde folk du ser i skrekkfilmer her kan jeg bare hive deg en pingpongball så hun burde definitivt ta på kjeft men jeg gjør det litt innemellom men jeg har gjort det nå i hvert fall fire måneder i strekk du har det, ja uavhengig av hvor tett du har vært og det funker for jeg har vært litt sånn at jeg blir så tett i biologi at jeg vet ikke om jeg blir hjerneskada hvis jeg skulle bare ligge der på Nei, jeg tror omvendt du ville fått mye bedre personlegeskap i den nesa ved å gjøre det. Du får jo trent opp nesa igjen, så det er jo det er bedre på alle måter. Jeg tror du kommer til å sove mye bedre også. Jeg har definitivt merket, og jeg vet jo at apropos sånne der chakra greier og sånt som jeg var inne på tidligere, Jeg har merket selv at den formen for nesepusting, spesielt når man prøver å være veldig bevisst for pustinga si, og gjerne drar pustinga opp her, så er det akkurat som det skjer et eller annet inni pannene her når du drar pusten opp forbi, som gir deg mer fokus. Jeg klarer ikke å beskrive det. Du mediserer, eller? Ikke så mye, men det har funket. Det har vist seg å være effektivt når jeg gjør den greia. Så på en måte i ytterste konsekvens så har jeg klart å ha sånne der quasi-psykedeliske reiser med riktig pusteteknikk og fått visjoner. Men det er bare når jeg puster med nesa og gjør det som en slags disiplin og gjør det ordentlig. Hva er rutinen da? Det har vært litt inspirert av Wim Hof og sånn at jeg i utgangspunktet har sett hvor lenge jeg kan holde og puste etter jeg driver med de greiene. Og det er også... Pusher du deg når du gjør Wim Hof? Jeg gjør ikke det så mye nå. Jeg har vært litt slapp, men jeg tenkte jeg skulle tilbake på det. For jeg merket at i utgangspunktet, hvis jeg bare skulle holde pusten nå, så ville det kanskje ta ti minutter. Nei, ti minutter. Ti sekunder. Ti minutter ville vært toppscore i så fall. Men ti sekunder, og du bare blir sånn allerede. Men etter det Wim Hof-greiene, og å ha pustet mye og sånn, og få pustet ut den siste gangen, Jeg synes at hvis jeg klarer, og det blir kanskje litt meditativt, det at jeg føler at jeg bare folder bevisstheten min ned til den minste lille del, og aktiverer ingen muskler, at jeg helt slapper hele kroppen, at jeg går i en total energikonserveringsmodus, Da kan jeg også holde pusten utrolig mye lenger. Du til slutt ligger der og bare, nå må jeg vel egentlig puste. Det kan ikke være sunt for hjernen min å ikke få det den skal ha. Men jeg føler meg helt bra. Jeg pleier å svime på det tidspunktet. Ja, du gjør det? Ja, jeg har våknet opp på rist. Kanskje jeg ikke har dratt langt nok. Nei, det er du ikke. Men den lengste sesjonen jeg hadde var vel å holde pusten i fire minutter, tror jeg. Avslutt? Ja, men det er jo veldig... Det var en gang, og så nådde jeg det var gøy å nå tre minutters merke, synes jeg så kom jeg liksom, fikk jeg landa det var liksom, når jeg var konsekvent og gjorde mye, så var det sånn, det tok noen uker, så var jeg opp på tre minutter sånn stort sett hele tiden men det tok, alt under to minutter var skuffelse, det var sånn skuffelse men det var noen ganger jeg bare plutselig våkna på at hvor faen er jeg igjen og da tror jeg at jeg faktisk har gått tida ut, pustet inn Og så skal du presse, ikke sant? Når du har stoppet klokka, så skal du trekke inn alt du kan, og så skal du presse hjernemassen ut av øra din i 15 sekunder igjen, sånn at den der akkurat skal hive ut en mental prompt, da. Ja. Og der har jeg svimet litt, en gang i studio her og en gang hjemme i Singa og sånt. Så det var jo, jeg våkna opp at jeg kikket ned, jeg sa jo det i en eller annen tidlig podcast at jeg hang sånn her over stolen, så kikket jeg ned på studiobeinet, så bare sånn, hva er det, hvor er jeg nå, hva skjedde? Og så skjønte jeg at jeg svimet av pusting før en gjest kom her da. Så du sitter her og puster før podcastet? Jeg gjør det på podcastet, hvis jeg har hatt en stresset dag, og kommer hit og trenger å rone før gjesten kommer, så pleier jeg å puste. Og hvis det er en viktig gjest som jeg er litt nervøs for, så puster jeg også. Jeg tok kalddurs før jeg dro ut. Det er jo veldig sånn, det kvitter deg med fyllersyke Målende grettene solgte på Silo, det heter for noe, det hjelper. Så kalddusj er bare, der synes jeg det er veldig merkelig at der kan jeg gå på en sånn ordentlig pustdypt tungt først, så holder jeg kanskje bare 45 sekunder i kalddusj, og så har jeg liksom stått opp mot to minutter andre ganger på en måte uten anstrengelse. Jeg skjønner ikke hva som, om det bare er så psykisk at den ene dagen så tåler jeg smerten og den andre ikke, liksom. Det er veldig psykisk i min erfaring, men jeg hadde det problemet at jeg og samarbeiden min måtte flytte fra forrige leilighet, så Nå er det august, så vi fikk oss en ny leilighet, og da ble det et problem at dusjen i den nye leiligheten blir ikke kald nok. Oi! Så jeg blir liksom bare stående der og... Lomkadusj. Så på en tidspunkt måtte jeg åpne de der dusjdørene og ta vinduet på fullt gap, så jeg fikk det kalde trekket inn mens jeg dusjet, ikke sant? Det er for dårlig, ass. Det er det med å være skufft å gjøre kalddusj, og så er det sånn 30 grader. Det holder jo ikke. Men nei, jeg tror det er noe bra med det. Du blir jo stående skolerett så fort den første kalastrollen kommer på kroppen. Da svarer jo nerven din med at da er det rett opp i posisjonen. Jeg skvetter like mye hver gang. Jeg greier ikke å vende meg til det første sekundet. Men jeg lurer på hvor kaldt det er i springvann. Jeg har ikke helt skjønt hvor kaldt det er, for jeg så på Norges tøffeste. Og da hadde de en øvelse, for de sto på to korker. I 45 minutter eller noe sånt. Så var det 8 grader springvann fra dusjene der. Og da var det sånn, ja, hva de sto på, det så ut som om to korker på størrelse med en ølboks bare to centimeter over bakken, så de måtte stå på en fot også. Og så var det en dusj som dusja i 80 grader vann, stod det på skjermen. Jeg tenkte, 80 grader? Ja, det er mye varmere enn det er i dusjen. Så sa damen på skjermen, det er bare 80 grader i dusjen nå. Jeg bare, hæ? Står de folka her på en fot i kaldt vann i 35-45 minutter, og så holder ikke jeg to minutter i dusjen her inne etter varmdusj? Er det så ille, liksom? Det fikk ikke jeg til å stemme, altså. Tenkte at jeg var litt rå på kalddushing med de der springvann-temperatur. Springvann-temperatur. Kaldt springvann har vel en tempo rundt 12 grader? Nei. Her var det kaldere enn det. Fordi de fikk jo ikke så mye, eller nå skal jeg være veldig forsiktig med å snakke om de som var med på den Norges tøffeste, men det så ikke ut, altså de fikk jo en ganske liten mengde disponert. Så jeg vet ikke om det er bedre eller verre, men at det renner en liten strøm ned på bakposten. Ja, det var liksom spardusje. Det var ikke full blæst i trynet og sånt. Nei, det er et godt poeng. De kunne altså bytte litt over på det, det var sikkert ikke kaldt nok, men skal vi se. Setervann i asker, det er ikke så langt unnafra, kanskje vanninntak ligger på dypt vann på 30 meter, gjør at vannet holder konstant lav temperatur på 4-6 grader i året. Det må være varmere, så det blir litt kaldere i dusjen. På NRK er det helt insane kaldt vann. Jeg vet ikke hvor det vannet kommer fra, om det kommer fra fra helvetes djupe men det er så kaldt at så er det sånne gamle dusjer i NRKs treningsstudio garderoben det er sånne dusjer hvor det er ikke sånne fine stråler det er ikke et fint dusjhåde som du har hjemme det er sånn at det er et gammelt dusjhåde hvor kanskje 4-5 stråler samler seg til sånn pisk det kommer en stråle og bare pisk på ryggen helvete, det gjør sånn direkte vondt Men rett inn i bastunna. Men det kalddusjer du, for jeg husker det snakk om de NRK-dusjene, at du synes de var litt vanskelig. De var så jævlig kalde. Men har du på hudet og alt mulig også? Eller kjører du på ryggen og skuldrene og svinster og sånn? Ja, fra nakken og ned. Det er litt underlig nå at jeg stikker ansiktet i hudene, så får jeg ... Det blir helt, prøv å si, det blir jævlig pingelig. Så jeg burde jo egentlig bare vende meg til å gjøre det med hele dritten under. Men jeg så at Wim Hof også bare tok litt ryggen og bryst, og han var ikke sånn hodet fullt under da. Nei, for jeg skjønner at i lengden så er jo det et problem, men jeg har ofte hatt motsatt effekt, at så fort jeg liksom tar og bare liksom blæstre det i trynet, så får jeg en sånn ekstra sånn... sånn greie da. Kanskje jeg skal gjøre det. Og så etter jeg har fått ristet av meg det, så har jeg en mer grunnleggende ro i resten av kroppen, sånn at jeg bare kan stå i det kalde og bare la det. På samme måte som det pustegreiene med å holde pusten, at jeg bare bruker så lite energi som overhodet mulig på å kjenne på det som er grusomt og sånn her, men at jeg bare konserverer energien, prøver å åpne noen zen- state, ikke sant? Og da funker det ganske greit. Det er et stort problem med kalddushing, er at vannet kommer ovenfra. Jeg badet i november i fjor, tror jeg, og det kan ikke ha vært like varmt i vannet. Det må ha vært ned mot 6-7 grader. Det var ganske tøtt at det gjorde vondt og da var det jo noe du ikke tenker jeg tenker dusjingerkalt er for å forberede deg til et kuldebad men da vi kom der så var det jo beina og tærne som svikta først og fingrene jeg dyppa helt til halsen under ned ved fornbunnet ved badestranda der i november og da var det sånn fingrene tærne under føttene og legge noen lårene som var sånn, det er der jeg merket at der kom smerten først, alt det andre var greit. Det er mitt store problem også, som musiker, at jeg tror ikke jeg har det som, eller kanskje en middelvariant av det som kalles Renault-syndrom, likfingere. Du har rett og slett, så kan det jo være livsstil og grandiose. Og sånn hvite fingertupper fort. Ja, at du kan få hvite fingertupper, og at du liksom tar så, ja, lang tid for meg hvis jeg skal både hvis jeg skal spille tromme på en konsert eller gitar eller whatever at jeg liksom jeg må sette av masse tid for å være helt sikker på at fingrene mine og leddene mine er varme fordi hvis jeg går bittelitt ut og holder på mobilen sånn i to minutter så bare blir det iskaldt hvis jeg da tar på noen da og håndelser på noen så er det som å få en død hånd ikke sant i Jeg har det samme. Jeg kan kjøre bil på vinteren, og så kjenner jeg bare sånn, fingeret er helt hvite, hva faen er det som skjer her? Så det er litt sånn samme ting. Jeg vet ikke om jeg bare kaller... Kald type. Så så jeg jo, tenkte jeg jo mye på det der Wim Hof greiene nå i vinter, og så så jeg jo den tolte mann med han fingeren, som er basert på den historien om Jan Bålsrud, som var motstandsmann under krigen. Og det han gjennomgår med tanke på kald dusj og ligge ute under en stein i 40 dager i minusgrader mens føttene råtner opp av koldbrenn og sånt. Det har blitt en referanse. Jeg skal inn et minutt i kalddusj nå, før Wolfgang V. podcast. Han lå 40 dager ute og kunne se at tærne hans bare falt av foten. Amputerte han hele dritten bort? Han måtte amputere det selv. Han måtte skjære av seg sine egne tær i en liten hytte. Han fikk mat og sånt? Jeg tror han fikk mat av noen som kom ut. I filmen, Så ble han lagt ute under en stein i regnvær og ligger der kjempelenge, og så kommer det noen folk som leter etter ham, og så går de til feil sted, så han blir bare liggende der ute, helt til folk bare «Å, shit, men han ligger der, er det ingen som har vært der?» «Nei, vi har ikke vært der, vi trodde han var der.» Og at han bare blir liggende og liggende og liggende, og så kommer folk frem og tilbake, og så må du jo finne riktig tidspunkt å få han i filmen, så gjør det på sånn der regntransport over vidda, at de fester han til en regn, og at han blir dratt over til svenskegrensa av et regnstyr. Så da får han en sånn der noble animal spirit-rolle i den filmen, for øvrig, som man kan snakke om. Men... Bare hele denne tanken om at han må sitte der for han blir skutt i foten eller noe, når han flykter helt til starten. Og så liksom svømmer han gjennom et vann som er så kaldt at alle egentlig skulle ha dødd mens han blør, og mens han har store hull i kroppen av ting. Og så blir det, får han bare forbundet disse sårene gang på gang på gang, så såret bare er jo fuktig hele tiden, ikke sant? Og det bare gror og koser seg. Og han blir lagt under en steinhelle og ligger der i dag etter dag etter dag etter dag. Da kan du tenke apropos det med Gulagarkipelen. Der ble også folk tvunget til å være isolasjonsceller hvor du verken kunne sitte eller ligge. Du kunne bare stå på en sånn skjev måte og enten glene vekta på knærne dine eller stå på føttene og holde seg tilbake i en celle som var sånn. Og det eneste liksom interaksjonen du fikk med andre mennesker var at vaktene kom og banka deg. Og du ble så tynn, kroppen din ble så tynn, at det var en sånn torturmekanisme der, at en viss nerve bak halbeinene ble eksponert. For han snakker om at når du er på det punktet av sult, hvis man slår på den nerven, Så var det ikke bare sånn at det er vondt, så må du på en måte bli spanket. Men når du treffer det nærmest, så er det som om smerten bare brer seg ut fra hodet. Han sa at det kjennes ut som om du blir slått inn i hjernen, i hodet, og penetrert inn i hjernen av den smerten, fordi den går opp gjennom hele ryggraden og bare brer seg ut. Så det gjorde de. Så var det tre sånne slag, og så var det tilbake inn på isolat i kanskje 30 dager, ikke sant? Flere folk satt sånn i 10-20 år og døde der inne. Og de hadde igjen da, i tillegg til det, så var det jo lus, det hadde så mye lus og veggdyr at... Det er så grotesk. Du kunne ikke tatt selvmordet din der heller, om du hadde prøvd? Noen prøvde det, og noen klarte det sikkert også. Men at det ble så vanskelig at du får verken sove, eller du får mat, eller du får noen ting. Det er bare den totale, hvis du kan se for den mest optimale torturen du kan gjøre mot et menneske, så tror jeg de kom ganske nære der. Selv om de hadde litt dårlige hjelpemidler, så vi kunne sikkert gjort det bedre i dag, men... Fy faen, ja, det har jeg aldri tenkt på. Jeg har alltid tenkt på det kjipsmåttet du har på deg, at du sitter fast i en grått, eller en rør, eller noe sånt. Det er en case, faktisk. Ja, det virker helt jævlig. Du kommer ikke løst der, og du vet at du sitter fast der for alltid. Det var bare en sak hvor en fyr hadde klatret ned en gråtte, og så får du sånne små glipper man hadde tatt og klatret inn i. Så han klatret ned, Men da han skulle opp igjen, så var det en steinhelle som virket som mottaker på en fiskekrok. Så han fikk den opp under solarpleksusen, så han ble spidda fast nede der. Jeg tror det tok to døgn, og folk prøvde å sprenge han ut, folk prøvde å borre han ut, folk prøvde å dra han ut, og han blødde. Han lå der i totalt mørke, totalt utsultet, ikke noen do. Han lå der med den steinhelden spidda inn i solarpleksus, og til slutt døde han av utmattelse eller smerte. Det er en av de aller verste da. Hvorfor sånn kom seg ikke løsene? Hvis man er redd for sånn små rom og sånn klatring og sånn, det er helt utenkelig sånn grottegreier å bli sittende fast i det der. Der tror jeg jeg kan vekke klaustrofobien i meg. Det der høres jo helt jævlig ut. Jeg tenkte sånn, måten å komme seg ut av måten at han sulter seg jævlig, men hvis den ligger og spidder opp under ribben og sånn. Så jeg mener, det eneste mulige løsningen måtte ha vært å ha dratt den så hardt at eller brystet bare sprakk ut som en sånn omvendt blood eagle for de som vet hva blodøren er som var en gammel avstraffelsesmetode man brukte i vikingtiden. Det tenkte jeg mye om. Ja, det er det jeg tror ville skjedd med meg på Kio hvis jeg ikke... Men det man gjorde da var å jeg husker ikke helt, du snitter opp baksiden av ryggen, så du brekker ribbeina ut, og løfter lungene ut på baksiden av ryggen, og legger dem over skuldrene, så lungene dine ligger her, og ribbeina står ut som vinger, og så ligger du som en blodig ørn, og det spruter ut overalt, og Og du er levende, ikke sant? Du dør ikke mens de gjør det. Du har bare enorme smerter, så enorme smerter som mennesket overhovedet kan føle. Mens de bare hakker ut ribbeina dine og brekker dem bakløks ut og bare plasserer lungene ved siden av i synsfeltet så du ser dine egne lunger mens du tar din siste pust, ikke sant? Det er jo helt faens banane. Jeg har tenkt at torturkammer og fantasifølge torturister har funnet på ting som vi ikke har hørt om, men det der hørtes som seipining, som å stå. Det hørtes helt jævlig ut. Det har jeg aldri tenkt på. Det er ofte de tingene som er verst. Det at du ikke får sove, eller at du ikke får sitte eller ligge. Du bare må stå. Ja. Ja, det der høres jo som... Ja, det høres jo faen av. Det er som man sier i den moderne kunstverdenen. Easy does it. Bare finn den enkle måten å brekke dem på, så knekker det. Det er en torturmuseum i Praha, tror jeg. Ja, det er torturmuseum flere steder. Jeg var på sånn der familietur gjennom Toskana da jeg var ung. Jeg hørte jo bare på Slayer og ville sitte inne og ville ikke være på strandferie og øvde paradidler på sånn trommegrave. Men så tok min egen tur da da de andre var på et eller annet slott eller noe så gikk jeg ned i torturmuseum og det var før jeg forstod konseptet spise mat og drikke vann for å holde deg ved like da så jeg var sånn sur introvert fyr som ikke spiste mat og jeg drakk ikke og så skjønte jeg ikke hvorfor jeg var irritabel Selv om foreldrene mine prøvde å forklare meg det, og de gjorde det veldig bra, men jeg ville ikke høre på det. Så nå, de siste tre årene, har jeg skjønt det, at jeg drikker litt vann og sånt. Men i hvert fall gikk jeg på torturmuseum der, og så Iron Maiden-greiene, og så en veldig bra en som lytterne må ha. Bare for å verdsette at vi er i en litt mer diplomatisk tid nå, hva angår samfunnsdebatten og samtalen, da hadde man noe som het goat's tongue, altså geitetunge. som gikk ut på at, la oss si du hadde stjert noe, så blir du arrestert, og så blir du satt i en celle. Samtidig tar de en geit, og setter den i en celle uten å mate den, og så gir de den bare saltvann. Da ender det opp med et stykke dehydrert geit, som da skal bli ganske viktig. For når du da kommer ut av den cellen, så blir du satt i sånne der... Jeg husker gapestokk, bare at det er beina dine som ligger i en sånn ... Beina dine ligger sånn, og så slipper du ut geita. Nei, faen! Men før de slipper ut geita, så strør de saltlake og alt mulig på beina dine, sånn at den vil sleike og hydrere og få elektrolytter og sånn, for de som er sånn peter og sånn i dag. den vil få det, så da gjetter får sånn super biologisk hitt av å sleike på beina til de fangene. Og det gjør at siden gjettertonga er så ru, så sleiker den bort alt hud og kjøtt, helt til du bare knokler igjen, mens du sitter igjen sånn. Hva er det du sier for noe? Det er så sykt større. Det finnes mange. Så jeg besvimte da jeg var der inne. Jeg gikk i bakken og bare sånn, Da jeg så på en sånn Iron Maiden og sånn plugge opp i revva og liksom spydde, og jeg bare sånn jeg mistet besinnelsen og bevisstheten da jeg prøvde å leve meg inn i hva dette her betyr da, og at noen mennesker faktisk har gått gjennom dette her. Det er noe som er veldig enkelt å glemme, altså sånn Man har jo noe, en torturapparat som kalles The Brazen Bull for eksempel, som jeg tror Genghis Khan var veldig med på å popularisere, som var en sånn messingokse, håndsmidd okseskulptur, fylt med vann. Sånn som jeg tror det er, så får man jo sjekke Wikipedia, men sånn som jeg tror det er, han som designet dette apparatet, var den første til å bli puttet i det selv. Så han ble sitt første test-subjekt selv. Og det de gjør da, er at de setter han i den messing-skulpturen inni, så det er helt mørkt. Og det eneste er at det kommer bittelitt lys inn fra det som da skal være truten på dyret, for det er der smerteskrikene skal komme ut. Så han sitter der inne i mørket, og så blir han sakte, men sikkert kokt levende inni messing eller kobber som blir varmere og varmere. Han blir litt kokt fra utsiden og helt inn til han dør. Og alle de skrikene i smerte som han gjør blir filtrert av den truten som gjør at det høres ut som en liten gris som står og Jesus Christ! Når man snakker om jung, og de der skyggefunksjonene, og hvor bestialske mennesker er i stand til å være, det er egentlig hit jeg vil, for jeg tror at alle mennesker har et et potensial for å være grusomme. Og jeg tror at for å forstå, og det er sånn typisk Jordan Peterson poeng også, for å forstå hva du faktisk som en moralsk aktør kan gjøre i verden, så må du forstå hvor grusom ting kan bli. Det er først da du får en anerkjennelse og en selvbevissthet for deg selv også som aktør, at jeg kunne vært den personen som var i den konsentrasjonslæren, eller som henrettet noen, eller som gjorde den og den tingen. Og at det er noe man hele tiden må være opptatt av. Det er som å luke grønnsakssagen, det er noe du hele tiden liksom må... Alle har vel tenkt sånn på en måte, hva vil du gjort mot den verste personen i verden som har gjort de verste tingene mot deg? Hvordan vil du liksom tatt igjen? Det er vel kanskje bare jeg som er fantasert, for jeg vet ikke, sånn der... Ja, hvordan... Ja, man kan bare lage sin egen scenario på det uten at jeg tør å si høyt hva jeg har tenkt på, men det er sånn der... Jeg tenker jo ofte sånn, hva... Ja, ofte, men det er ofte sånn, jeg tenker hvis jeg tenker sånn hevdescenario på hvordan jeg skal ta inn på den verste personen som har gjort noe fælt mot meg da, så tenker jeg sånn, kommer til et punkt hvor sånn, er det verdt det da? Er det sånn på en måte, hva gjør du med deg selv? Skal du avslutte livet etter å ha torturert noen? For jeg tror når du har gått på det groveste tortur og vært et normalt menneske før den grove torturen, så tror jeg det er vanskelig å komme tilbake og bli et normalt menneske da. Og da tenker jeg sånn, da er det vel bare å avslutte livet samtidig, eller er det bare ja, det er det der. Hvis du hadde lyst til å bli en kontroversiell podcast, så begynner vi å nærme oss det som kanskje kunne blitt kontroversielt nå. Hva mener du da? Torturpodden. Hvis du har en kjip nabo, så bare hang, draw on a quarter. Det finnes jo det her. Jeg tror du kunne koste med torturpodden. det er jo en podcast nå som heter som driver og snakker om det der, sånn grusom død eller noe sånt. Jeg vet ikke, jeg må bare pisse jeg vet ikke om du vil avslutte eller om du vil fordi det er samme for meg, jeg har mye jeg kan si om dette her, men det, du er familiefar på NRK og Jeg tenker jo, Magnus, at vi må ha en samtale til gode her. Ja. At vi må ha noe å snakke om neste gang også, for da kan vi ikke snakke om alt det der kunstopprøver og sånt. Nei, nei, nei. Da må vi ha andre ting. Så, men jeg tror vi runder av, ja. Ja. Jeg tenker det er et bra tidspunkt. Jeg tror det er smart, egentlig. Jeg tror vi runder av før vi begynner å dra det ut her. Så har vi liksom torturbiten å bygge på. Ja, men det er helt enig. Er ikke det en god plan, da? Ja, veldig bra. Vi lytter den skuffa her på. Å, nå har vi vært i en godt segment her. Ja. Tusen takk for praten da. Tusen takk selv. Vil du summere opp? Summere opp? Ja. Nei, vi har snakket litt om woke og at det kan bli et problem med hele kio-debatten og evergreen og andre sånne type ting i mente. Jeg tenkte ikke tematikken, jeg tenkte å ramse opp alt vi har snakket om, men bare sånn litt opplevelse av... Og jeg har opplevelsen av å være her. Å lage en fire og en halv timers podcast, det hadde ikke vært lurt. Jeg trodde jo ikke at vi kunne holde på så lenge, men så tenker jeg at jeg, hvis jeg hadde vært, jeg kunne godt kjørt en seks, sju, åtte timer, jeg hadde vært klar. Jeg kunne tatt 24 timer, jeg er ganske sikker på det. Jeg går faktisk hardt ut og sier, jeg kan ta en 24 timers podcast, hvis noen er tøffe nok. Ja, ja. Jeg sier det. Prikk, prikk, prikk. Så det er min oppsummering. Jeg er klar for mer. Jeg liker det. Dette er det bålstid. Jeg må forberede meg, kjenner jeg. Jeg kommer rett ut fra fasting her, og jeg tenker sånn, hmm, ja, hvis jeg skal gå inn i en 24-timers podcast, så tror jeg at jeg faktisk må ha en liten heads-up. Er det litt feil å si, eller? Nei, nei, nei, det går fint. Hvis vi skulle ta oss en 12-timer nå, så hadde vi jo sittet til klokka... Oi, oi, oi, jeg skal på jobb i morgen. Så skal klokka... Nå har vi begynt da? Fem? Begynte fem? Da skal vi sitte fem i natt da. Så har vi sittet åtte i morgen til i ni, da har vi vel sikkert. Så måtte vi ha litt kaffe og sånt. Men 24 timer med alkohol, den er verre. Jo, det er sant. Så jeg måtte være strategisk. Stimulanter først, og så alkohol helt på slutten. For å la det bare totalt spredelse ut i intet. Narkotika på slutt. Ja, ja, ja. Ja, men da har vi en plan for et ekstremeksperiment neste gang da. Jeg er veldig klar for en lang podcast, ja altså. Vi prøver å legge av en liten plan for praten. Det høres ut som egentlig vi glir godt av seg selv da. Ja. Men det er veldig hyggelig å møte på deg. Takk for invitasjonen. Takk for tortur i stormetappene. Og takk til alle lytter og da, som har glidt seg gjennom, eller gledet seg gjennom. Shoutout til alle dere som har hørt på hele veien her. Det er imponerende. Så ja, det har vi ikke noe mer å si. Vi kommer til å se på DAS. Takk for nå.