Jan Petter Sissener | Skatt, Offentlig Sektor, Utflytting, Regjeringen, Norske Politikere, Vestre

- Da finner du god sitteposisjon nå med brist av ribbein. - Ja, sånn er det bare. - Har du fest til helgen? - Det var ikke det at det var så hardt, men det var veldig mørkt og så snublet jeg. Jeg har enda ikke funnet ut helt i hva. For jeg var på vei bort til min kone og så ramlet jeg oppover en lyskaster. Så oppdaget jeg jo ikke at jeg blødde før jeg kom hjem. Sånn er livet. Sånn er leken, Kåle Steiken. Sånn er det bare. Så jeg skal ikke prøve å få deg å le alt for mye i dag, da. Jeg har jo brist av noen ribber enn selv, så jeg vet. Nei, det er ikke noe særlig å le. Ikke le, ikke hoste. Ikke hoste heller, nei. Nei. Og ikke nyse heller, det er kanskje det aller verste. Nyse er helt jævlig. Ja, det var veldig hyggelig å ha deg tilbake nå. Du synes jo det var litt kort tid siden sist, men jeg synes du var helt perfekt, det. Ok. Ja, det er jo mye å prate om om dagen, så hvorfor ikke? Ja, du sa det var kanskje mest på grunn av ribbeina, men det er mye å tenke på for tiden, sa du i resten. Det er jo sikkert med ribbeina på toppen, så er det vel... Ja, det er ribbeina, og så er det flyremisjon, skal-skal-ikke, og så er det... Er det vanskelig? Jeg synes det er vanskelig. På den ene siden håper jeg for den norske forbrukernes skyld at de lykkes. Innen dette kommer ut, så vet man vel fasiten på det. Samtidig er det slik at de penger vi skal hente, det strider egentlig litt mot hva vi skal investere i. Vi... har jo vært veldig uvalde. Det skyldes jo at vi har hatt muligheten til å shorte SAS underveis. Den muligheten finnes ikke lenger, og da må vi rett og slett tenke oss om. Så dette er både liksom... investeringsår nesten sånn savittig spørsmål også? - Det er sånn "damn if you do, damn if you don't". Investorer forventer nok at vi har brukt de 50 millioner vi skal bruke på flyet. Investorpublikumet forventer nok at vi stiller opp med vår relativ andel. Det er slik at stiller vi opp med vår relativ andel, så vil det utgjøre 0,5% av fondet, eller 0,6. Det er ikke noe som månner. - Det blir en symbolinvestering? - Det blir en symbolinvestering. Når det er sagt, så har de kommet langt og de har en kundeopplevelse som bare er positiv i forhold til både SAS og spesielt Norwegian. - Hva skjer med de to andre? SAS, hvis ikke flyer greier å hente 400 millioner, så kan jeg ikke skjønne hvor SAS skal hente 10 milliarder fra, eller 9,5 milliarder som de har sagt, med alle de fagforeningsutfordringer og pensjonsavtaler de har. Den danske staten skulle komme opp med en del penger, men man kan jo i ytterste konsistens sikre at vi i Norge sitter igjen med Norwegian. SAS er kunke å flyre av borte, så... blir det jo nesten et monopol, og det er jeg jo heller ikke heldig. Jeg tror nok at SAS får pengene, fordi svensker og dansker er så stad, men jeg tror ikke det kommer så mange penger fra Norge inn i SAS. Men er det ikke liv laget for to, tre, fire store norske flyselskaper? Nei, ikke fire store norske, men det er nok liv laget for buddevær, for et par-tre stykker av dem. Nå er det jo slik at flyselskapene greier å, mener jo at de bare skal konkurrere på pris. Jeg mener jo at de kan konkurrere på helt andre kriterier. Samme da? Ja, kundeopplevelser for eksempel. Flipp å stå i kø, få bagasjen fort, få decent mat ombord, i hvert fall tilgang til decent mat. Men Billigflyselskapene har gjort at man ser på dette som kvektransport. Folk ned i slusen, ombord i flyet, ut. Vent gjerne en time på bagasjen, det er ikke vårt problem. Så jeg tror de tar feil. Hvis du ser på en familie på fire år reise til syden, så er det ikke flybillettene som knekker dem. Det er jo billigere å fly til tur i tur, enn det å ta taxi til Gaidamond. Så det virker på meg helt sykt. Men det er mulig det er sånn de vil ha det. Så hvis innen denne podcasten er ute, så kan det være at... at flyet er konkurs da? Det kan være at flyet er borte, men jeg mener at på et året. Det ligger tapt i den drømmen jeg har der. Det ligger noe mer verdier i de leasingavtalene de har. Man kan absolutt forsvare det og regne det hjem. Så er det den positive kundeopplevelsen de tross alt har greid å skape. Ser man på tallene, så har de greid å tjene penger på sin internasjonale virksomhet. Det er innenlands som har vært bøygen, hvor de har hatt lett for lite frekvens. Har ikke lykkes mot tak i forretningsreisen. Jeg vet ikke, jeg skal ikke si hva som er riktig og hva som er feil der. Vi må ta inn beslutningene, de må jeg ta inn i morgen. Det er sånn som å få meg til å ligge våken om natten og tenke hva skal jeg gjøre? Nettopp, og det er litt interessant, for det skjer det ofte, eller et par ganger i år, at du har såpass viktige nøkkelbeslutninger som... Nei, dessverre, på en måte sett har vi vært en liten sånn... ledeinvestorer i dette her. Det er mange som har tøftet sin investering på oss, og derfor er det jo 20 000 investorer eller aksjonærer i flyer. Og mange av dem har nok tøftet litt på kundeopplevelsen. Noen har tøftet det fordi vi har pratet så positivt om det. Og det gjør jeg for en del, mener for en del at det er en veldig fair risk reward. Jeg kommer vel til å ende opp med at vi tegner oss. Vi får se om de lykkes å skaffe de 430 millioner de trenger, men vi får se. Jeg tenkte mer på det personlige, jevnt over kalenderer, om det er når det er store summer, om det er mye ansvar, du er på topp av din ... av din business, så er det ting som holder deg våkermål etter, eller har du holdt på med dette så lenge, mange år nå? Jeg har holdt på med dette så mange år at man burde være immun, men det er jeg ikke. Jeg led når jeg tapte penger for kundene som maksjermegler. Det synes jeg var helt jævlig. Det samme synes jeg egentlig som forvalter. Jeg har jo en del penger selv i fondet, men om jeg taper, er jeg ikke så opptatt av. Sånn at kundene taper, det irriterer meg. Vi har jo 4.000 og det er litt i overkant av. Å tape penger for dem er noe jeg virkelig hater. Er det litt sånn som i idretten at det gjelder å reise seg så fort som mulig og ikke se seg tilbake og bare sånn tapt av tapt? Nei, det er, ja, man skal alltid se fremover, ikke bakover. For det er ingenting som er lettere enn å tjene penger i etterkant. Men Nei, jeg ser alltid fremover, men som sagt, jeg liker ikke å tape penger. Enda mindre for kundene enn for meg selv. Så... Vi får hele underlattet og tjener de store pengene bare vi tjener jevnt og godt. Det er det viktigste for oss. Men hvordan er det å jobbe med investeringer om dagen da? Går det bra for dere? Ja, vi er oppe cirka 5% for året. I en verden hvor indeksen er minus 10 til minus 30, så er vi veldig fornøyde med det. Det tror jeg våre kunder er også. Men hvordan ... Kan du si litt om hvordan dere har jobbet for eksempel i år? Det er ganske kaos, hvordan får man avkastninger i sånne vanskelige perioder? Du kjøper ordentlige aksjer som tjener penger, og som kanskje ikke alle andre eier. Vi har jo tjent mye penger på å være lang energi, Og så har vi hatt mye hedger på indeksene, som gjør at vi ikke har vært med de ordentlige nedturene, nødvendigvis. Selv om det har vært noen dipper ned, så er det jo slik at lavvannet senker alle båter, men det er kun de uten huller som spretter opp igjen. Og vi har vært heldige å sitte i de ordentlige aksjene som spretter opp igjen og spretter fort opp igjen. Så det er... For de som lurer på hvordan dere måtte jobbe, som er fremmed fra deres verden, så er det... Hvordan kommer dere frem til de beslutningene dere gjør, og er det lange diskusjonsrunder og så videre? Nei, både ja og nei. Det er mye godt fotarbeid. Altså... Hvorfor har vi bank? Jo, fordi vi mener at de er overkapitaliserte, de har ikke kommet ordentlig opp i prisingen, og veldig mange frykter det på grunn av resesjonen og glemmer resesjonsfrykten. Og så glemmer de at bankene nå har hatt 14 år med å bygge kapital, har vært underlagt, spesielt under covid-restriksjoner med hensyn til utdeling og så videre. Bankene er veldig godt kapitalisert. Deres eksponering mot forskjellige utlandsmarkeder er veldig mye dyttet opp i obligasjonsmarkedet. Jeg tror risikoen i en restriksjon er mye mindre hvis man går i bankverdenen i dag enn det det ville vært historisk. Man har veldig mye kapital og bussere. Sånn kort oppsummert, jeg vil si så enkelt som at investerer i ting man forstår, selskapene forstår, og kjenner veldig godt ned til punsen. Man har brukt lang tid på og la seg kjenne og analysere etter bunns. Og en virksomhetsområde man forslår, og se at selskapene genererer cash. Vi har jo et grunnleggende prinsipp om at cash flow aldri lyver. Man kan trikse med EBITDA eller EBITblabla, som vi kaller det, men cash flowen kan man ikke luge seg over bort fra. Det er noe dere generelt ser etter. Hva med selskap som potensielt kan tjene jævlig mye penger om mange år? Vi venter for å se om de nærger seg det. Vi har jo vært veldig skeptiske til den grønne bølgen, og det er vi fremdeles. Jeg tror det er langt opp på frem til å få en fornuftig lønnsmett, enten det gjelder vinden da. eller sol, eller whatever. - Da er dere, hvilke deler av energisektoren er det tungt inne i da? - Olje. Nå etter hvert også en del oljeservice. Ikke fordi vi har brukt så mye penger på å kjøpe det, men fordi kursene har gått så veldig. - Det har også ført deg inn i et par gode kronikker i nettavisene siste jeg har sett, hvor du ikke er sånn kjempebegeistret over hva vår næringsminister Vestre har har tryllet fram av milliarder pakker til næringslivet. Ja, kall det hva du vil. Han har jo skaffet seg selv 60 milliarder kroner som skal drive med risikoavlastning. Hva vil det si? Det vil si at han skal subsidiere virksomheter som skal bli grønne, a la sin egen. - Sin egen, da mener du? - Hans egen møbelfabrikk som ville ha fått en 70-80-90-100. Jeg fikk kjeft av... Når jeg kritiserte næringsministeren og hans politikk, så svarte administrerende i Vestre at tallene mine var feil. Hadde jeg tatt tallene fra nettavisen, så det er for så fort nettavisens regning, men... Poenget er jo at det er ganske spesielt at den illustrerende i et selskap eide av næringsministeren svarer på de politiske beslutningene som næringsministeren er med på å fatte. Det synes jeg var litt rart. Når det gjelder det for øvrig, så er jo en veldig stor hyling fra næringsministeren og hans kolleger i regjeringen at vi må øke formudskatten. Jeg tror kapitalen mener at hvis det hadde vært 100-200 millioner kroner, man kunne begynne å betale formudskatt selv av det beløpet, i stedet for å ha bokført en kapital. Jeg ser i dagens næringsliv så er hele forskjellen i dag om at hvis Reitan-familien hadde vært på børs, så hadde de måttet betale 300 millioner kroner ekstra i formudskatt i året. Det kunne man kanskje ekstrapolere opp på næringsministeren også. - Som ikke betaler formiddelsskatt? - Det er ikke noe nevneverd i alle fall. Jeg vet ikke hva hans bokførte verdi av denne virksomheten er. Det er helt sikkert ikke noe i nærheten av de tallene som Capital opererer med. - Det hadde politikere synes det hadde vært skummelt å være i en posisjon der samtidig som du kommer - Direkte fra intervjuet med InnovasjonsNorge 2020, så fant jeg at det er ikke så lenge siden han var administrerende direktør i Vestre. Nå sitter han som næringsminister, og det er så kort tid. Jeg vet ikke hvor transparant det er med hans rolle i det selskapet, om han skal tilbake litt senere og så videre, hvordan det fungerer, men det ser jo ikke bra ut. - Han eier jo 70%, så vidt jeg har forstått, og hans mor eier de siste 30. Jeg kan ikke restrukturen godt nok, men jeg vet jo at han har solgt mye veldig dyre møbler til Oslo kommune, og sikkert til andre kommuner også. Det ser jo ikke bra ut. Nei, jeg synes jo ikke det. Men det er jo litt sånn på venstresiden i norsk politikk at det er litt kompenskjøring. Jeg mener, har man en bror som er sjef for en etat i Oslo og blir funnet i, hva skal vi kalle det, uryddigheter, så blir han bare forflyttet og får lov å beholde lønnen og alt mulig rart. Så var det boligbygdighet og Raimond Johanssons bror, han sitter vel fremdeles godt betalt i Oslo kommune. - Hva var det for noe? - Han ledet jo det som et boligbygg, eller noe sånt, jeg husker ikke helt hva det er, broren til Raimond, og så var det jo noen overbetalinger og ting som ikke så helt pent ut på papiret, så han måtte forflyttes, men han fikk jo ikke da sparken som en annen leder hadde fått, han ble bare forsøvet til side og fikk beholde lønnen sin. Fordi det der om å forandre eller sette folk ned i lønn, det er greit å flytte på folk rundt i sjappa, men å sette folk ned i lønn i statssystemer, det er vel vanskeligere enn noe annet? Nei, men ansvarliggjøres jo aldri i offentlig sektor. Det er utrolig hva man kan gjøre av feil uten å risikere veldig mye. Du må bort på noen damer, tror jeg. Det må jo være enten i MeToo, rasisme, mer sånn type, skal vi si, sosiale... sosiale konversjoner må brytes for at du skal komme deg forbi sparka da? Ja, sparka blir det nok å dytte ut, og det er jo flere som har blitt det, sånn som ikke husker helt hvordan regelverket virker eller forstår, så må de gå av. Men de er på full fart tilbake igjen, så jeg er på litt tilbake, og det er vel også... Kjære Arbeiderveiternes fra Tøndelag. Giske. Giske, ja. Tror du han gjør comeback, eller? Altså i toppoligen? Jeg tror jo at både Støre og Vedrum ligger tynt an etter valget til neste år, hvis de meningsmålingene du nå ser med Arbeiderpartiet på vei under 18 prosent og Senterpartiet på vei under sperregjensen, hvis de skulle virkeliggjøres til neste år, da tror jeg de ligger meget tynt an. Til den der Vestre AS, de ga jo deg et motsvar, og da var det jo ikke Vestre selv som svarte, men en av hans... Det var administrerende i Vestre. Og jeg angret politikken og fikk svar fra Vestre. Og kritikken gikk på at tallene mine var feil. Jeg svarte jo på det igjen da, så sa jeg at jeg var overrasket over hvem det var som svarte meg. Det burde jo vært næringsministeren selv, eller departementet da, for å forsvare den politikk. Og tallene hadde jeg tatt fra nettavisen, også fordi det var viktig eller feil, det er ikke det som var essensen. Det som er essensen er at man sitter på begge sider av et bord. Og dette ble jo vedtatt etter at han ble næringsminister, og nettopp fordi han var næringsminister så burde jo dette vært skreppet. – Exakt. Det de svarer er prislappen for slikt fabrikkbygg er rundt 340 millioner kroner, når offentlig støtte utgjør 47 millioner kroner, som da er 14 prosent. Det er det spesifisertet på. Da får de prøve å få denne støttesummen til å se forsvinne lite ut som det er en liten uvesentlig ting, men så var det veldig interessant det Jan Kristian Vestre sa selv i det de fikk disse midlene fra Innovasjons-Norge. Det ville rett og slett ikke vært mulig uten pengene fra Innovasjons-Norge. Vi har hatt et svært godt samarbeid gjennom hele prosessen og er meget imponerte på Innovasjons-Norges ressurspersoner i innenlandet. Så i den uttalelsen er det på en måte at dette ville aldri blitt noe av hvis det ikke hadde vært Innovasjons-Norge. Og kanskje Modum kommune. som vel har investert litt i infrastruktur og gitt fra seg en bil i tomt, og så skal de kanskje få det betalt tilbake hvis det blir bra. Vi får se da. - Det virker jo som et sinnssykt luftslotts... Fra mitt uvitende ståsted så virker det som et helt sinnssykt stormannskalsprosjekt at du skal lage en turistattraksjon. en sånn møbelfantasiland ute på svenske gressa, eller er det bare meg? Nei, jeg har ikke sett kalkylene jeg, og jeg betviler at dette blir veldig lønnsomt. Jeg ser ikke for meg at Norge skal greie å eksportere norskproduserte møbler, uansett hvor grønne de er, i noe vesentlig omfang, og da blir det vel norske kommuner som skal kjøpe dem da. Men hva er det her? Det er ikke litt sånn, gjennomgående at alle disse grønne prosjektene skal bli veldig lønnsomme bare vi greier å lokke til oss nok private aktører inn i dette her, virker så utrolig selvmotsigende. - Det er ikke noen fornuftige kalkyler bak mange av de grønne prosjektene, og det har børsen fortalt disse her, for de var veldig høyt vurdert veldig lenge da penger var gratis, det er de ikke lenger. Da har disse kursene falt sønder og sammen. Ja. Burde det nesten være at regjeringen burde være ærlig og si at disse brøkene her handler egentlig ikke om lønnsomhet, men det handler kanskje aller mest om klimamålene for EU og FN? Ja, men hvis du ser på utslipp, så er jo Norge helt på bånd. Hva gjelder utslipp og forbruk av fossile brennstoffer? Ja. Norge kan ikke redde verdens klima. Støre mener det da? Ja, han mener det, men Støre mener så mye rart. Det eneste jeg kan si om Støre er at det fryder meg at han i år blir 10% fattigere. 9% inflasjon og 1,2% formueskatt. Så hans kjøpekraft synker med 10% av det. HB han merker. - I og med at vi har noen av de minste utslippene av alle, skal vi likevel nå før klima- og toppmøtet, hvor vi nå skal forsterke klimamålene til å bli 55 prosent reduksjon av utslippene før 2030. Jeg skal ikke uttale meg om det, om det skal være 50 prosent, eller 55 prosent, eller 60 prosent. Det tror man må være litt realistiske. Vi ser jo stadig at politikere fatter vedtak som ikke er gjennomførbare. Siste vedtak som jeg tviler på er gjennomførbart, det er jo at Europas bilpark ikke skal selge nye fossilrevne biler etter 2035. Det er ikke nok råstoffer i verden til å elektrifisere verdens bilpark. Det er mulig vi skal tilbake til hest og kjerre, men det har jeg heller ikke noe tro på. I overskuelig fremtid kommer olje og fossile brennser for å være en vesentlig del av energimiksen. Nå har det vært satset i mange år på fornybart, men den fossile delen av verdens energiforbruk er fremdeles over 80 %. De får den ikke ned, det eneste de greier å gjøre med all sin satsning, det er å kompensere for økning i energihetespørselen. Jeg tror det er langt opp og frem. Så vidt vi skjønner det, så er det eneste veien til å få til et substansielt skift, det er å bruke atomkraft. Jeg hadde jo han Jan Emlemsvåg som også har vært på podcasten din. Strålende fyr. Veldig. Det er absolutt en no-brainer. Den ene som ikke skjønner det er jo den norske politikere. Nå ser du jo det bygges atomkraftverk andre steder, både i Frankrike og England. Nå var det Polen sist ute, og så sier plutselig EU at nei, de vil ikke at Polen skal bygge. Det er ikke EU som skal bestemme dette. Man har nødt til Tyskland, på grunn av at de har senkt det ned, er jo nå nødt til å gjennomåpne kullgruver. Jeg vet ikke hva som er mest skadelig å ha et atomkraftverk. Det har jo nesten ikke skjedd ulykke med atomkraftverk opp gjennom historien. Vannkraft er jo mye farligere. Men hva tror du motvill mot atomkraft er da? Ligger det noen lovnader mot grønne, lange prosjekter her som vanskelig? Det er dyrt. Det er lang prosjekttid, og så er det vel slik at i Norge mener man at man ikke har noen kompetanse. Det hadde vi ikke da vi skulle begynne med oljeproduksjon heller. Det importerte vi. Det samme får vi gjøre med atomkraftstøk. Svenskene har bygget, finnerne har bygget, engelskmennene bygger. Det er jo kompetanse å få tak i. Jeg tror det vi trenger er politlig krafttilgang. Der er jo atomkraft helt unikt, ikke avhengig av at verken solen skjønner, eller at det blåser, eller at det regner. Det er mye av disse 60 milliardene som vi snakket om i sted, som nå er et slags handlingrom for alt av vindkraft, bioting og mye grønne prosjekter som da regjeringen mer eller mindre skal på en sånn cherry pick av det de liker av prosjekter, og så skal dette gå på bekostning da, interessant nok, av tradisjonell industri som skattelegges mye, mye høyere. - Ja, det er sånn at vi tar fra de som lykkes og gir til de som skal prøve. Jeg har min oppfatning om staten som eier, og min oppfatning er at den er ikke noen spesielt gode eier. Mitt beste eksempel der er for eksempel Telenor. hvor man litt omdiskuterte uten en brekke til at ministeren er tilbake i september 2015, og litt også diskutert av Gunn Værsted som styreleder, kort tid etterpå, at det ble en kvinne var jo ikke fordi at det ble Gunn, det var ikke nødvendigvis fordi hun var så veldig flink, det var fordi hun var en kvinne, og det hadde vært et hylekord som ikke skjønte hvorfor det ikke ble en kvinnelig leder av Telenor. Nå sitter vi med fasit drøye syv år etterpå, og det er altså negativ avkastning i de syv årene. Utbytte inkludert, så det er null avkastning. Brekke var jo han som forestod mestparten av satsningen, men nå trekker han seg ut med kjempesår, og det har ingen konsekvenser, hverken på styreledernivå eller på administrerende nivå. Så det eneste staten er opptatt av, det er hvor mye penger lederne i de statlig influerte virksomhetene skal tjene. Jeg skulle ønske at de var mer opptatt av å ha riktige ledere som skapte verdier, enn hvor mye penger de tjente. Det er det statens eierrolle burde være. Men hva synes du om det her, hvis vi kaller det statlig overformynderi, at nå ser vi at skatteleger, for eksempel denne lakseskatten, som jo også kan diskuteres, er det sånn at de bruker av fellesskapsressurser, skaper store verdier og så videre, men at det virker som en direkte overføring av store selskaper, hvor de da kan tvinge ut litt mer penger, som da skal puttes inn i type batterifabrikker, vindmølleprosjekter og sånne ting, at det er sånn at at det er en statlig hånd, ikke usynlig hånd, som flytter disse pengene til et sted hvor de burde være? Det som jeg synes er mest skremmende, er at ting blir uforutsigbart. Nå har man ønsket seg et grunnskift, man skal ha fornybare energisatsninger, type vindmøller, og så videre, og så blir plutselig strømprisen mye høyere enn man trodde da disse konsumsjonene ble gitt, da skal man ha ekstra ønne skatt på det. Ekstra skatt på de energistrømprisene som OUSØT gjør, er ikke det som jeg forslager. Det dette innebærer er ikke, jeg tror alle er enige om at det kanskje har vært delt ut litt for mye konstitusjoner helt gratis innenfor laksesektoren. Og så skjønner jeg at samfunnet kanskje har et visst behov for å skattelegge dette annerledes. Men at det ikke er en dialog og en forutsigbarhet er ganske spesielt annerledes. Det samme gjelder kraftsektoren. Nå ser du at en rekke kommuner hyler og skriker over det, for de merker at det som var den kommunens inntekter er i ferd med å bli radert ut, fordi staten skal ha sin større andel av overskuddet. Uten at det egentlig har noen relevans, fordi staten eier jo disse, nå er det par og 90 prosent, stat og kommune eier par og 90 prosent av all kraftproduksjon i Norge, så veldig viktig kan det ikke være at hvordan ta tilbake noen penger til de kommunene som ikke har kraftproduksjon. Det er jo det som må ligge bak. Det er stadig hentet ut mer skatt fra næringslivet spesielt og bedrifter. Skiljer det noen særlig diskusjon og debatter på hvordan pengene brukes og hvor er det faktisk vi kan kutte ting? Det var kanskje innom litt i forrige episode også. Ja, nå er det jo slik at vi har en... noen politikere tror de kjører et veldig stramt budsjett, og det stramme budsjettet er så stramt at de bare øker kostnadene med 12%, så 11,1% for å være helt nøyaktig prosent. Og det er jo, som du sier, det er aldri snakk om å kutte kostnadene. Vi har en offentlig sektor i Norge som er est ut. Den er tre ganger Finland, den offentlige sektoren i Norge. Jeg tror ikke hverken skole, helse eller forsvar er noe som er dårligere i Finland enn det er i Norge. Det er bare en fullstendig oppblåst offentlig sektor. Sverige er vel et budsjett som er litt under det norske på en befolkning som er nesten dobbelt så stor. Så... Det burde strammes inn, for å si det rett ut. Man burde se hvor man kan kutte kostnader. Det er de som påstår at de kan kutte kostnader i offentlig sektor med både 10 og 20 prosent ganske enkelt. Er det slett at vi er fanget i systemet, at det er for mange ansatte i offentlig sektor vi kom til, som både stemmer på partier som vil ha en stor stat, det er det ene, og så er det jo at det her med... I og med at vi har en enorm stat, så går jo veldig på en måte... Det er ikke det ressursene vi ser går til type politi, disse viktigste frontline-folkene vi har som lærere. Nå vet jeg ikke om helsevesenet, det virker ekstremt komplisert for meg. Det kan være veldig mye penger i ressurser, men det er litt underlig fordelt. Men det er jo ikke der... - Det er ikke der vi ser at det er direkte overflod av offentlige ressurser, det er på helt andre steder hvor det er snakk om at en fjerdedel av arbeidsføre mennesker jobber i staten, og da har man ikke tatt med indirekte statlige jobber også. - Det er mye verre enn det. Jeg tror det er faktisk et par og 30% som jobber i offentlig sektor. Hvis du tar målene av arbeidsfører, de 2-3% er basert på de som jobber. arbeidsfører var det Inge Hansen tok fra 700.000 som er uføretrygdede og jeg er sikker på at en god del av de 700.000 kunne vært anvendt i arbeidsmarkedet jeg tror det skyldes to ting det skyldes at norske politikere aldri har måttet prioritere det har alltid vært oljepenger i hvert fall de siste 20-30 årene alltid vært oljepenger å trekke på slik at det alltid er nok penger til alle Det tror jeg er et vesentlig poeng. Og så er det jo inflasjonstriven, da, å ha en så stor offentlig sektor. Det er ingen tvil om det. Hvordan fungerer det? Vi har underskudd på arbeidskraft i Norge, betydelig underskudd. Svenske var her og ordnet restaurangnæringen, og vi hadde polakker som ordnet byggnæringen, og så har vi hatt andre språk, Baltikum som ofte har vært og ordnet fisk og jordbruk. Nå er det ikke de her, samme måte vi slipper dem, kanskje ikke innliker enkelt før og etter covid og så videre. Men det er ingen sier at vi har et desperat behov for arbeidskraft. Da nytter det ikke at offentlig sektor bare suger og vokser og vokser og eser ut i alle bærekantene. Og så er det jo slik at hvis du først ansetter i offentlig sektor, så får du aldri sparken. Nei. Det har vel ikke skjedd at noen har kuttet stillinger. Men worst case, så liksom lar man være å gjenansette i stillinger, men det er sjeldent det jo. Når det gjelder skole, så mener jeg at den viktigste investeringen Norge kan gjøre, det er å heve nivået på skolen vår. Det nytter ikke at vi skal utdanne alle til middelmåligheter. Konkurransen er global, og våre barn og barnebarn skal konkurrere med de skarpeste kinesere, japanere, vietnamesere, polakker, franskmenn, og den konkurransen kommer vi til å tape hvis ikke vi har et skolesystem som er minst på nivå med de land der natur og sammenligning er med. Og det har vi ikke lenger. Hva tror du? Er det vel så mye lønnstyr som kultur basert også på hva slags type lærer vi får inn i barne- og ungdomsskolen nå? Det er vel litt basert på at Hvis vi går tilbake 100 år, så var de tre viktigste personene, det var sonskriveren, det var læreren og det var legen. I dag er det i hvert fall både sonskriveren og læreren er jo blitt litt... Pariam er et best middelmål de heter. Man aksepterer å ha opptak på lærerskolen hvor du ikke behøver tre i matematikk en gang, og så skal du gå ut og lære bort matematikk til barna. Jeg skjønner lærerne som streiker. De burde få et signifikant lønnstilgjeng, men det må også kunne stilles krav til dem. på en helt annen måte. Både hva gjelder utdannelse, men også hva gjelder hvordan de får til i klasserommene. Og så burde det kanskje være litt, men det er bare sett sånn utenfor at bråkmakker i klasserommet må man kunne fjerne. Det er kanskje ikke så enkelt i dag. Nei, det tror jeg er vanskeligere enn det har vært noen gang. Det tror jeg er jo, bare se hva slags, makten er flyttet enormt fra, skal vi si, bare fra læreren og fra skolen som institusjon til foreldrene og med advokater og at det skaper en helvets mer arbeid med det minste feiltrinn overfor elever som har fått et sånt vern som er gått over stokk og stein, som gjør at arbeidsvilkårene til læremål er helt jævlig spesielt i belastede deler av store byer og sånt, hvor det er mye forskjellige utfordringer. - Vi har sett han i Oslo som mistet hele livskvaliteten sin omtrent. - Helt grusomt. - Helt grusomt, og hvor kommunen ikke stiller opp så mye passiver. Det er minst like grusomt. De begynner å fraskrive seg ansvar for at en umulig elev greier å ødelegge et menneskes liv på den måten. Det er veldig spesielt. Det er ofte så hjemme disse disse seg bak å være mindreårige komme fra uheldige hjemme og atferdsproblemer og mange fritidsklubber og vet ikke hva det er. Dette er en utfordring som samfunnet er nødt til å ta alvorlig. Og vi kommer aldri til å lykkes med noen integrasjon hvis ikke det stilles krav og i begge retninger. Det er jo ofte, det er jo i stort sett, gutter er jo taperne på skolen, og det er også bråkmakerne i aller størst grad, og man kan jo si at det er jo vanskelig å løse samfunnsproblemet, makroproblemet med å få de riktige gutter på skolen, kontra på hvordan skolen faktisk, hva slags autoritet av skolen til liksom sette i gang tiltak og gjøre med elevers på en måte ikke har sin plass der som bryter reglene. Og så hvem de ansetter da. Et veldig sånn, gjennomtatt for samfunnet også, en veldig mye sterkere humaniorapreg enn hard science-preg, både på hva slags folk vi utdanner, hva vi fokuserer på, hva slags type lærer vi anser. Det er mye mykverdi, det er mye sosialt, og jeg vil regne med at det er mye hyggeligere for elever å gå på skolen nå enn det kanskje var på din tid, og til og med på min tid. Men allikevel så er det Jeg tror det er for mye fokus på den sosiale biten, og kanskje også at det mangler farfarsfigurer i skolesystemet som velger andre typer jobber, fordi det er kanskje blitt såpass feminint, rett og slett læreryrket på mange måter, at de ikke kjenner seg hjemme. Det er min sånn hønsj. Jeg tror det blir dessverre fra mitt ståsted også hønsj eller synsing. Jeg kan det rett og slett ikke godt nok. Men snillismen har kanskje tatt overhånd, ikke bare i skolevesenet, men også generelt i samfunnet. Vi stiller ikke krav til noen, vi krever ikke noe, vi er ikke strenge når folk gjør noe feil. Det er jo mer synd på de fire som hadde denne gjengvoldtekten oppe i Nord-Norge, og så er det mer synd på de fire enn det er på damen. Man får tørt akkurat livet sitt. Et sånt samfunn kan vi bare ikke ha. Nei. For å være ærlig, pressen vil jo ikke identifisere hvor de kommer fra eller hva det er, men jeg må jo si at jeg tviler sterkt på om de er etnisk norske. Jeg vil... Det sier jo at de er fra Somalia, tror jeg. Afghanistan, tror jeg det var. Afghanistan. Om det er Afghanistan eller Somalia spiller ingen rolle. Vi kan ikke ha et samfunn hvor en kvinne ikke kan... bevege seg ute. Og så er det hennes skyld fordi hun kanskje var litt kledd. Jeg vet ikke jeg, men det er helt grotesk. I tillegg også at de store mediene også er veldig vage. Vi mister jo til... Det er jo ikke gang på gang føler at vi mister tillit til store medier når de er veldig undervikende i disse tingene her til... til store ting som covid og alt mulig sånt. Det har vært interessant. Jeg vet ikke hvor stor tillit nordmenn har til pressen etter de siste årene. Jeg tror veldig liten. Det er mainstream media. De skriver det samme. Det er de samme overskriftene, samme ukritiske referatet. Litt skyldes det naturligvis at de avhengig av statlig støtte alle sammen, eller mange av dem, men fremfor alt så er betalingsevnen i media kanskje så lav at de får ikke lenger de dyktige journalistene, jeg vet ikke. Det er mange journalister jeg har stor respekt for, og som har et helt annet grunnleggende syn enn meg. Geir Imsted for eksempel, som var i DN, det er lenge siden jeg har sett noe fra han. Du visste at når han kommer, så var det substansielt ordentlig. Den kritiske journalisten, han skulle jeg gjerne sett mer av. Og ikke bare den sensasjonspregede som ønsker seg klikk og skriver om irrelevante ting egentlig. - Ligger det hos journalisten, eller ligger det i bestillingen over journalisten hva som skal produseres? - Det kan også ligge hos bestillingen, for det er avhengig av klikkene, for det er klikkene som skaper reklameinntekter, og folk er ikke villige til å betale for avisen lenger, i hvert fall ikke i noe vesentlig omfang. Det er godt mulig det er de som er over der igjen. - Jeg synes det er interessant den modellen VG kjører som på en måte kan være en av de verste avisene på den dagen til å virkelig levere fram de største gravesakene i Norge et par ganger i året. Som kanskje man skulle gjerne ønske at NRK kanskje gjorde litt oftere, som faktisk ikke trenger å gjøre klikksakene for å ha råd til å gjøre disse gravesakene litt oftere. NRK burde jo gjøre det, og NRK har alle forutsetninger for å gjøre det. Bortsett fra feil folk. De har jo til dels riktige folk også. Fredrik er en strålende debattleder. Det finnes mange der. Det er den klassiske slagstiden med veldig mange... sosialistiske journalister. Årlig undersøkelsevis av journalister er jo stor grad Arbeiderpartiet, SV og MDG. Ja, så det er vel slik at hadde det vært journalisten i Norge som kunne sett sammen Stortinget, så hadde det vel kanskje hatt et tittals høyere representanter, ingen fra FRP, og nesten hadde det vært Arbeiderpartiet og Venstreover. Så nei, det... Det er sånn det er, det er bare trist. Men det betyr at man er nødt til på et eller annet tidspunkt å kutte ut statsstøtten. Man kan ikke ha statlig finansierte medier, for det blir for snevert. Man må la konkurransen få lov til å virke ordentlig. - Vil resultatet vært at vi hadde hatt veldig mange færre medier? Veldig mange små? - Hadde det gjort noe. Hvor mange aviser trenger et samfunn i dag? En ting er lokalavisene, men bare se hva jeg selv leser. Jeg leser Financial Times og Wall Street Journal lenge før jeg leser norske aviser. Nyheter og tolkninger er jo internasjonalt. Du får jo opp The Times, Financial Times, Figaro i Frankrike, hvis du kan språk og så videre. Så du er ikke avhengig av at Dagbladet og VG får finne ut hva som skjer. Bortsett da kanskje innenfor kjendissegmentet i Norge. Men internasjonale kjendiser får du jo dekket videre i andre medier. Er du enig med spetalen at DN er blitt en sosialistisk drittavis? Nei, jeg synes DN har noen ... Det er litt sånn low hate relationship. De har noen gravesaker de også, som er viktige og nyttige. Men ... Men så er det litt mye sosial prostitusjon for å få klikk der også, dessverre. Men det er en veldig dragning av nytypsjournalister i DN. Det er jo ikke en veldig konservativ avis lenger, er det da? Nei, de har jo glemt hva de er til for. Det er jo næringslivsnyheter, næringslivspolitikk. De burde være opptatt av. Men det er jo ikke, det er altså dagens forside da, som liksom at Reitan måtte betalt 300 millioner mer i formudskatt om han hadde vært børsnotert. Det er mye morsommere å si at Vester måtte betalt en million eller to ekstra i formudskatt hvis han hadde vært børsnotert. Det synes jeg er mye morsommere enn hva Reitan-familien måtte. Men man gjør hva man kan for å jage det rike ut. Det er jo bare trist og leit. Ja, det bringer jo så på den utflyttingsbiten da, men det er jo så... - Er det litt farlig også denne her, jeg føler nesten etter Einar Øvring har forklart meg som forskjell på det autoritære og totalitære, at totalitære er at du prøver å få med befolkningen og styre dem på et tankesett mot en felles fiende. Litt sånn følelse jeg får nå av venstresidens stadig repetering at det er det rike som skal tas og så videre, at det er det rike mot resten. Det er jo litt sånn... Man har lavet et samfunn hvor de rike er parakasten. Det er jo ledt an av statsministeren egentlig, som kommer etter vanlig folkstur. Og så er det jo fullt opp, full kraft av lysbakken og alle sammen... Men det de oppnår, det er jo to ting. De oppnår å jage de rikeste ut av landet. Og så oppnår de at deres ønske om å ta de rike, det rammer jo det som er backbone i norsk økonomi, nemlig middelklassen. Det er de som sliter på grunn av disse vanvittige påfunnene som de har. Det er de som rammes, de som... Et ektepar som tjener et par halvannet til to millioner i året, har kjøpt seg en leilighet, har kjøpt seg en hytte. Det er de som rammes. Mye mer enn de aller rikeste. Og hva skjer når du jager de rikeste ut av landet? En ting er at de tar med seg virksomhetene sine, men mange av de rikeste er jo folk som er self-made, vært dyktige industrialister eller hva de skulle ha vært, og som tar med seg intelligensene sine ut. Pengene som skinner ut er jo helt uinteressante. Er det noe norske stat har nok av, så er det penger. De 400 rikeste på kapitals liste har en samlet formue på rundt 1400 milliarder kroner. av de som bor ca. 500 milliarder i utlandet. Alt de kan hente, de tok alle penger til de 400 rikeste i Norge, er 900 milliarder. Det dekker statens drift et halvt år. Det spiller ingen rolle. Det som spiller rolle er intelligensene til disse menneskene som flytter ut, om det er Røkke eller hvem det er. Dette er folk som har skapt industriarbeidsplasser. Det var ingen som hylte når Røkke flyttet hjem med et par milliarder i formue. Det er rart de hyler så fælt når han flytter ut igjen. Og ved at intelligensene flytter, så dette er folk som har skapt masse industri. Nå vil de skape den industrien der de befinner seg. Om det er i Schweiz, så er det i Schweiz, så er det i Italia, så er det i Italia, eller England, så er det i England. Det er snart mer norske penger i utlandet enn det er i Norge. Intelligensene er jo den ene siden, men det er jo... Det forsvinner jo også nødvendige risikotakere. Det tenker man ikke så mye på når man flytter mer og mer over i det offentlige staten, at man er helt avhengig av disse menneskene som man kan godt kalle gale, visionære, whatever, som er villige til å ta den risikoen på å skape noe nytt og putte penger i det, og kanskje etter alle sannsynlige tape de. Nå er det jo slik at utlendingen eier dobbelt så mye som nordmenn på Oslo Børs. I store tal er fordelingen 40% staten, 40% utlendinger og 20% nordmenn, og norske fond og livselskaper og pensjonskasser. Det er en ganske spesiell fordeling av kapitalsstrukturen i et samfunn. Hvorfor er utlendingen så opptatt av Norge? Jo, for de får jo veldig mye bedre avkastning her enn de andre steder. Fordi i en norsk kalkyle er man nødt til å ta hensyn til formudskatten. Det gjør at finansieringskostnaden er høyere, så må man betale mer utbytte, som da utledningen i Nyregotta, som ikke betaler hverken formueskatt eller utbyttskatt. Da blir avkastningen i Norge høyere. Hvis du virkelig er vellykket buddhister, så kjøper utlendingen hele virksomheten. Da får vi miste intelligensene og arbeidsplassene. Det har ikke skapt noen særlig norske industriarbeidsplasser de siste 20 årene, de siste 15 årene, de siste 10 årene. Det skapes ikke. Det blir bare mer og mer oppblåst offentlig sektor, og det vi har i denne ordentlige industrien i Norge, eller mye, er jo enten fordi staten har en dominerende eieposisjon, eller fordi det er avhengig av billig energi, som norske skog, borregård, hydro, LKM, Jara, og så videre. Så der hvor vi har naturgitte forutsetninger, oppdrettsnæringen, så har vi suksess. Men alt annet, nesten ikke et suksess i helt annet. - Politikerne har drevet en mer eller mindre næringsfintlig politikk. Er det det som har gjort at vi har havnet her? Med Arbeiderpartiet Høyre som de ansvarlige? Ja, altså Høyre prøvde jo å bli litt mer næringslivsvennlig, og de senket jo skattene fra 28 til 22 prosent for virksomheter. Men skatt er jo også et internasjonalt konkurransemiddel. Norge var ikke alene om å senke skattene. Ireland var det mest ekstreme som vel satte selskapsskatten til 12% og fikk masse arbeidsplasser og det var vitalisert hele samfunnet som var ordentlig ute og kjøre Dagens regjering er forferdelig nærsynlig svinntlig. Hvis du er ung, kreativ og virkelig har en stjernerere som er gal, så gjør den i Norge. Fullstendig kokos. Jeg vet at i SV så det, i Lysbakken så det, så tjener du penger den dagen du starter din egen virksomhet. Ja. De fleste som har startet en egen virksomhet vet at det tar i hvert fall fem år før du skal. Tenk deg at du tok alle pengene og startet, nå skal jeg starte et nytt konsern, whatever. Så vet du at det kommer til å ta fem år før du tjener penger, og da må du holde tilbake 10 prosentpoeng av pengene dine bare for å betale formudskatt på den investeringen du har gjort, i håp om å få til en virksomhet. Det behøver du ingen andre steder i hele verden omtrent. Du tenker hvor handikappet du da er som nordmann. Og så hvis du virkelig får det til, du greier å oppdrette fisk bedre enn noen annen, og selge litt skyhøye priser til utlandet, da kommer vi og tar deg en gang til, for da synes vi du tjener for mye penger. Det å ikke ha forutsigbarhet, det er det verste som kan skje, være for et næringsliv. Man kan godt ha rammevilkår, men man må ha forutsigbarhet. Formudskatten, det de politikerne våre ikke vil skjønne, det er at det er egentlig en økning i finanskostnaden til virksomheten. På SVs forslag nå utgjør det over 3 prosentpoeng i året. For du skal... En ting er at de skal ha landprosent, var det ikke det? Formelskatt? Jeg husker ikke tallene. Men så skal du ha 5,5 eller 7,5 prosent utbytteskatt. Så for å betale de landprosentene, så må du faktisk tjene 3,2 prosent. 3,2 prosent er det samme som den risikofrie renten er. Så det er et risikotillegg som norske gründere, bedriftsseier og sånt får, men ikke finnes noe annet som er omtrent. Frankrike har droppet det, Sverige har droppet det, Jeg vet ikke hvor du hører det, Schweiz har litt formudskatt. Men for øvrige husker jeg ikke den som har det. Jeg synes det er underlig, for det er to sider av saken. Det er en ting å belaste store industrien til ganske tøft for nye selskaper og startup, både ensomme gründere og mindre startups, å komme i gang som du sier. Det er ikke akkurat masse gode insentiver for å virkelig satse. Hva kommer det til? Hva bunner det ned i? Egentlig er det at du har en gjeng med yrkespolitikere, er det bare kult? Det skyldes at du har en gjeng politikere som alltid har jobbet. De vet knappast hva det vil si å investere en eneste krone og skape en virksomhet. Det tror jeg er en av problemene. Og så er det at vi bor i et land hvor missunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften. Du har en statsminister, en næringsminister, alle sammen, som sier at vi må få ned forskjellene. Det er ikke interessant å få ned forskjellene. Det som er interessant er at alle skal ha det best mulig. Og hvis det er noen som da er steinerike, så kjempegøy. Det har jo Sverige hatt i alle år. Og det var først når de skjønte at alle svenskene flyttet ut, at de fjernet formudskatten og arbeidsavgiften, og så flyttet alle svenskene hjem igjen. Og så har det skatt masse industriarbeidsplasser i Sverige. Masse verdensledende virksomheter. I Norge gjør det omvendt. Vi er på lærekurven. Dessverre har staten så mye penger at de er ikke avhengig av disse såkalte rikingene. Det som burde være en målsetning, enten det er for lysbakken eller større, er at alle skal ha det best mulig. At de rikeste får mindre rytme, gjør ikke at de fattigste får mer. Det har vi nå sett. Matkøene er lenger i Oslo enn de har vært noensinne. Hvorfor det? For det er helt feilslått politikk. - Tror du det er venstresidens politikere som ... Eller er det noe som er et ekko blant befolkningen også, at man tåler dårlig at det er ujevnheter av distribusjon av wealth og rikdom blant befolkningen, at det er noen få rike? og at det er en ... Jeg tror det plager noe av vår folkementalitet eller kultur. Er det noe der, eller er det bare politikken som dette blir totalt herretendenser? Jeg tror det er mest i politikken. Jeg tror det generelt ... I alle andre land i verden er de som får det til å bli rike, er dyktige. Det er the heroes. I Norge må det eneste du kan bli hero, det er hvis du får til et bidragsbanen. Og det at du får til i næringslivet, skaper en kahut eller et eller annet sånt nå, det blir uglesett for du har en stor formue. Jeg kan tro at de store aksjonærene i kahutet kjemper på å ha formueskatt på, hva var kursen vårt skiftet? 50 kroner under 25. Ting svinger. Og denne formueskatten slår helt sykt, helt feil. Er det primærårsaken ved siden av utbytteskatt og andre ting at det er så mange som har flagget ut nå de siste årene av Norges riksdag? Jeg tror dette med formudskatten er en del av det. Men når mantra fra en statsminister og en finansminister er at nå skal vi ta det rike, du har ikke noe lyst, du har ikke noe insent til å bli her. Hva skal du bli i Norge for da? Og så får du høre når du flytter at du skylder oss det. Du har utnyttet norske arbeidsfolk til å bli rik. Get real. Eller norske konsumenter, hva gjelder Eitan, Parma, Inge og så videre. Det ble kvalmet. Det sitter en gjeng politikere som aldri har bidratt noe. Aldri, altså overhovedet ikke bidratt. De har knapt nok jobbet, annet enn å gå rundt og være rikshyndsere og ha sugerører inn i statskassen. Det er norske politikere et nøtteskal. Jeg tror jeg regnet ut på første regjering Stoltenbergs, tror jeg de hadde 16 års arbeidserfaring utenfor politikken, nettopp sammen. De aldri ministerne. Jeg har ikke gjort det på den siste regjeringen, men der er vel ingen norsk. Bortsett fra Vestre er det vel knappast noen som har jobbet utenfor politikken. Hvordan skal vi få endret den miksen av politikere? At vi har noen yrkespolitiker og noen som kommer fra næringslivet. Hvordan skal vi få endret den miksen her da? Jeg skrev en blogg om akkurat det, fordi jeg sa at vi må fjerne taket på en stortingsmanns lønn. Det er veldig rart. En 20-åring som kommer rett fra skolen, hun går inn på Stortinget og skal tjene en million. Men en næringslivsleder som har lyst til å bidra for samfunnet fordi han er litt skarper eller litt frenkere enn de andre, han skal gå ned fra 4-5 millioner til en million. Mitt forslag er at du må få lov til å beholde den lønnen du har i forhold til at du blir valgt inn på Stortinget. Og så er det opp til publikum. Hvis vi vet at det å velge Brekke, for ta en mann, det koster samfunnet 13 millioner i året. Hvis vi vil ha ham inn på Stortinget, så er vi voksne nok til å ta stilling til det selv. Vi vet at han koster 13 millioner. Så får alle sin prislapp. Og så vet vi også at hun 20-årige, som kanskje knappast er ferdig med grunnsfag en gang, hun behøver kanskje ikke få en million, hun kan nøye seg med 5-600 000, som er en veldig decent lønn for en 20-åring. Tror du det er tilbake til de her... som da har flagget ut, tror du mange av disse personene vil komme tilbake til Norge hvis grunnlag for de næringene her i stor skala blir mye bedre? At vi fjerner disse hinderne, vil som i Sverige da bare komme automatisk tilbake? Jeg tror noen av dem vil komme tilbake, men nok de færreste, fordi det er forutsigbart så fjerner man en skatt, la oss si Erna kommer tilbake om tre år, og det gjør vi vel etter alle solmerker slik medlemsomholdningen er nå, så fjerner vi den formelskatten og så flytter folk hjem, men så er det en restrasjon i verden og Erna blir bare sittende i en periode, og så kommer Støre tilbake Og så kommer formudskatten tilbake. Man må ha forutsigbarhet. Næringsliv trenger forutsigbarhet. Individ trenger forutsigbarhet. Og det som er viktig, burde være mantra for alle norske politikere, det er hva skal våre barn og barnevern leve av? Hvordan skal vi opprettholde velferdssamfunnet om 10, 20, 30, 50 år? På energisiden har de et tidsperspektiv til 2030. Det er ikke interessant i det hele tatt. Hvordan skal energimiksen se ut i 2100, 2050, 2070? Med den veksten i energiheterspørsel der, og kommer til å kanskje øke. Kan du spørre disse politikerne våre, hva skal vi leve av? Større skal leve av å bygge batterifabrikk i Moherana uten noen naturlige forutsetninger. Vi får se hva andre politikere skal drive av. Vindmøller, var det det? - Er ikke det det uttalte målet at vi skal bli best i verden på grønne prosjekter og grønn energi? Er det virkelig det som skal bli inntektssilen vår i fremtiden? - Det er det vi skal bli best på. Er det noe penger å tjene på det? Hva er Norges kompetitive fortsinne? Hva gjelder grønn energi? Ingenting. Vannkraft? Maybe. Så vi hadde Vi har mange muligheter. Norges største fortid er at vi er en av verdens høyest utdannede befolkninger. Jeg er ikke sikker på at den utdannelsen er så god, men det er jo ikke de samme kravene på å ta videregående i dag som det var i gamle dager. Jeg trodde du mente humaniora-aspektet. Hva? Jeg trodde du kanskje mente humaniora versus hard science-aspektet. Ja, det også. Men det må vi ikke kapitalisere på. Vi må kapitalisere på vår kompetanse. og at ikke politikerne skjønner det, og at det er viktig å beholde den kompetansen i Norge. Se hva vi har solgt av virksomheter ut av landet gjennom årene. Freia, Havslund, Nykomed, Listerne er langt som et vondt år, og hadde det ikke vært for at staten hadde kontroll over Telenor, Hydro, Jara og DNB, så hadde det vært solgt i år. Dessverre. Og så flytter vi hovedkontoret. Du kan jo spørre hvordan det er å være kunde av Nordea. Alle beslutninger forhattes langt utenfor norgeske grenser av betydning. Så, nei, Se hva både Finland, Sverige og Danmark har av internasjonal konsern som ikke vi har. Vi har Equinor, vi har de som har naturgitte fortrinn i form av billig kraft, men nå skal de jo ikke ha det lenger heller. Nå skal vi jo ha europeiske kraftpriser i Norge, da forsvinner jo deres komparative fortrinn da. Er det gjentagende av alt du kjenner av bedriftseiere som har solgt ut til internasjonale eiere, er det rett og slett bare et blå med kaffe forresten? Nei, nei. Resultat av at de greier ikke å konkurrere med internasjonale, og rett og slett ser pengene ligger der, og tilbudet er at det er vanskelig å drive med under norske forhold, da er det forfristen å bare selge det ut. Det er jo det at du kan selge det ut, og så sier du at Du kommer fra en økonomi hvor penger omtrent var gratis gjennom covid og så videre. I Norge har du denne fantastiske formudskatten som gir deg 2 prosentpoeng handicap. Da er det en svenske eller annen utlending som sier at disse to prosentene kan vi dele på. Jeg tar en og du tar en, og så kjøper jeg virksomheten din. Så har jeg lavere fundingkost enn deg, så da får du enda litt bedre betalt. Så tar du gevinsten og flytter ut. Dette er jo veldig forenklet, naturligvis, men det er et endelig hjelp. Nå skal dette stige fra 1,1 ganger 2 til cirka 3 prosent med ny beregningsgrunnlag og utbytteskatten. Bor du i utlandet, så har du 15 prosent utbytteskatt. Her hjemme skal du få 37 prosent. 57 var ikke som var Lysbakkens forslag. Man må skjønne at kampen om kapital, kampen om intelligens, den er internasjonal. Og det er hvor folk måler avkastningskrav etter skatt. Og så innbygger noen seg på Stortinget at vi lever i et skatteparadis i Norge, men det gjør vi jo ikke. - Men hvordan skal vi løse det? Hva er det egentlig velgere, det er sånn underlig, det er sliten med det demokratiske systemet, hva er det vi egentlig velger, og hva slags saker er vi fokusert på når vi velger partiet vårt, og ikke da, hvor mange for eksempel Arbeiderpartiets, Senterpartiets velgere er det som tenkte at de skal sette seg som 60 milliarder til å bygge batterifabrikker og vindmøller, jeg tror ikke det var så mange av de som stemte på, så kanskje så for seg disse tingene her dukke opp for eksempel, og det er sånn, Hva er det mest næringsvennlige partiet vi har på Stortinget? Hvilke partier er det? Hvordan skal vi få folk til å skjønne at hvis ikke vi har et sterkt nærhetsliv i Norge, så er det vanskelig for arbeidsplasser? - Jeg tror folk må ha det litt vondt først. Du må få opp arbeidsfriheten. Folk må kjenne på kroppen at det nytter ikke det politiske systemet vi har i dag. valget du har, det er ikke veldig mye valg, du kan ikke påvirke hvordan de prioriteres, og du får ikke lov til å kumulere på hverken, i hvert fall ikke på stortingsvalg, det er knapt nok kumulering på kommunvalgen. Så hvordan du skal løse det er veldig enkelt, du må lave kanskje litt den danske modellen, hvor danskene går, det er danske venstrepolitikk, så da det skulle bli en ren venstre regjering i Danmark, så gikk hun ut og skal ha et bredt grunnlag for sin regjering. Så vi venter oss til høyresiden. Kanskje det er større skal gjøre. Hvor faen skal han høre på SV for da? Kan han ikke like gjerne ta en dialog med ærna? Vi har en utfordring. Samfunnet har en utfordring. Hvordan løser vi det? Og jeg vil si at det første du skal gjøre, det er å fjerne formudskatten. Og så kompenserer du det med økt selskapsskatt. Og så laver du et politimann som sier at det står garantert i 20 år eller 30 år. Da vil kanskje folk flytte hjem igjen. - Unnskyld, men det tror jeg er løsningen. At Støre vender seg mot sentrum i norsk politikk, og til og med mot Tila Høyre. - Det var mye mer å snakke om det her. Hvor stor forskjell er det egentlig på Arbeiderpartiet og Høyre? Og er det denne konstellasjonen at vi avtaler disse tingene bak på kamera, og så holder vi det som et slags skjult fundament mellom partiene, og så har vi disse konfliktene sakene som vi fremmer som eksponerte ut, og så skifter vi på makten i visse perioder. For hvis de to skulle sitte på makten samtidig og få folk imot seg, så ville det kanskje skapet en voldsom opplamstring for alternativpartier som er lei av Arteberg-partiet og Høyre styrt landet. - Det er alltid en risiko. Nå er det Arbeiderpartiet og Høyre som har styrt Norge så lenge, jeg kan huske. I en eller annen konstellasjon, med eller uten hjelp. Men at kanskje slik samfunnsstrukturen er nå, utfordringen er nå, at det mest fornuftige er at Høyre og Arbeiderpartiet prater litt mer sammen. Det tror jeg, men det er også de som er de store finnene. Jeg synes det er vanskelig. Men jeg tror det vi må innse er at man vil ha en avvikling i oljeindustrien kanskje ikke over de neste 10 eller 20, men over tid skal det være en avvikling der. Laksindustrien har man behøret tatt knerten på denne nye skatten slik at investeringen stopper litt opp. Tilbake til hvor vi var. Hva skal vi leve av? Hvordan skal vi utvikle industri i Norge? Jeg sa litt flåsete for et år siden i et intervju med en eller to kvarter, at vi burde fusjonere Norge og Sverige. Det mener jeg er enda mer i dag enn jeg gjorde den gang. Sverige har industrien, vi har pengene, og ellers er vi ganske... - Vel broderikt. - Tilbake til en union? - Jeg tror ikke det ville vært det verste som hadde skjedd. Folk lurte meg hva man hadde drukket når jeg sa det, så jeg får tenke nøyere gjennom det. Vi trenger å få opp en industri her hjemme. Vi er helt avhengig av å importe alt. Se på deg selv, hva er det du har av ting som er produsert i Norge? - På meg? - På deg. Ingenting. Hva spiser du som er produsert i Norge? Ta den tallparten. Medisiner du bruker, ingenting er produsert i Norge, og så videre. Den store flotte norske industrien som vi snakker om, det er stort sett produsert i utlandet. Jeg er bekymret, det er vel oppsummeringen av dette. Det hadde vært en god idé om alle sånn... Som jeg har skjønt at Schweiz har jo et grunnlovsfestet begrensning av hvor stor staten kan bli. Det høres jo for meg ut som en glimrende idé, at da vil vi jo ikke være det, snakket vi litt om i forrige podcast også, hvordan skal vi insentivere både folk og partiene til å finne hva er det vi kan kutte for å skape mindre start og mindre offentlighet og mindre offentlig sløsing. Men du kan ikke gå til valg på disse tingene her, det er alle kappes om å bruke mest mulig og lage størst mulig budsjetter, men du har grunnlovsvesta hvor stor en stat kan bli, så ville det være en naturlig begrensning å forholde seg til at man slapp det aspektet der. Det høres jo veldig deilig ut som vi fikk til den løsningen. Var det krevet av to tredjedels flertall i Stortinget for å endre grunnloven? Ja, det hadde vært veldig gøy om vi fikk til noe sånt, men det får vi ikke til. Kan ikke du gå inn i politikken og så ordne det? Jeg skulle gjerne gå inn i politikken, men det må bli mitt neste liv. Jeg tror jeg har gått ut litt på dato og blitt litt for gammel. Hvis jeg skulle bli valgt inn på Stortinget, så er jeg jo 70 år det år jeg velges inn. Skal sitte der 74 eller 78. Så mange man er klar i pappen, så er det jo ingen vei inn. Vi ser jo at Trump og Biden tror de skal kunne stille til valg og ta en ny periode begge to. Så... Trump blir vel 80 før han velges, og jeg vet ikke hvor gammel Biden blir hvis han skal gjenvelges, men 79. Det tror ikke jeg skjer. Tror ikke han overlever så mentalt. Nei, det tror jeg ikke. Det ser bare verre og verre ut. Det ser bare verre og verre ut. Nei, Schweiz har mye rart som jeg synes er positivt. Det andre er det direkte demokratiet. Folkeavstemningen er bindende, og det skulle jeg gjerne sett vi hadde her hjemme. Det er litt av denne maktarrogansten vi får til å si på det. Det virker som at man frykter både det å sette veldig mange beslutninger eller avgjørelser ut til folk. Også den følelsen at dette med mye av de grønne prosjektene er dette her vet ikke folk at de burde ha lyst til å være positive til. At dette her burde, altså at resten av politikerne vet bedre enn folk flest, fordi vi vet ikke vårt eget beste. Det er jo det de prøver å fortelle oss i enhver tid. Altså et klassisk eksempel på det er jo EF slash EU avstemningene, hvor de da sniker oss, vi er jo så godt som medlemmer uten å være medlem. Altså Jeg vet ikke hva forskjellen er. Nei, det er litt underlig den EØS-ordningen hvor... Nå skal jeg ikke uttale meg om EØS er riktig eller feil, for der er det mange sider. Men det er jo litt merkelig at vi til de grader nå ramles av beslutninger i Bryssel. hva kraftprisen vår skal være, hvordan barneværene våre opplever, og så videre og så videre. For utgangspunktet er jo et europeisk-økonomisk samarbeid, er det ikke det? Og det er vel også som Spetalen har sagt, ta det hele Europasamarbeidet tilbake til en slags til handel og økonomi, altså et økonomisk samarbeid, og så rivende administrative helvete som har bygd seg opp og blitt så svært. Det er jo så mye nivåer oppover inntil du kommer til Bryssel. Det virker jo helt fjernt, unnskyld at jeg sier det. Men det leder kanskje til det siste punktet vi kan ta før du stikker, er jo er det grunn til å tro at norske toppolitikere bruker, skal vi si, misbruker, bruker norske miller til å kjøpe seg internasjonale toppjobber? Er det mye, ser vi mer og mer av dette her at at det er bindinger til Europa og EU, ting vi ikke ser som gjør at de drar oss inn i disse globalistiske tingene og ideene som ikke nødvendigvis Norge ser å ha så veldig stor nytteverdi av. - Kjenner du noen andre land hvor omtrent samtlige ministerer med respekt for deg selv, har fått ledende internasjonale jobber? Jeg vet ikke, men vi har altså Jagland, Gro Harlem Brundtland, Stoltenberg, Erik Solheim, Brenne, og det er sikkert flere av dem som har brukt fellesskapets penger på å oppnå en eller annen gunst. Så var det Jonas Jornål som reiste til denne klimakonferansen i Dublin og delte gladelig ut 13 milliarder kroner. Her er et års formudskatt folk. Og så er det en tur og møter noen i Kroatia og sier her er 10 milliarder. Du ser at Kan man gjøre det? Han har vel fullmakten, eller så hadde han ikke gjort det. Men er dette riktig? Ja, nettopp det. Er det det vi skal bruke pengene våre til? Vi har et bistandsbudsjett nå som er på 40 døye milliarder pluss pluss, fordi det er mye rart som ikke kommer inn under det bistandsbudsjettet. Så det er ikke sånn at man prioriterer. Man finner plutselig 23 milliarder ekstra. Og så sier man at nå må vi øke skattene for at vi skal betale 10 milliarder til Ukraina, og vi skal ta imot 30 000 ukrainske flyktninger. Og det er jo... Den krigen er forferdelig. Europa innbiler seg at de ikke er i krig. Europa er i krig. Vi gjør jo alt for å hjelpe Ukraina. Trener soldatene deres, sender dem våpen, sender dem alt de trenger, og penger. Og så tror ikke vi at vi er i krig. Jeg tror de misbruker ikke posisjonene sine til å kjøpe seg Gud vil. At vite hvordan vi fikk formannskapet i Sikkerhetsrådet liksom. Hvordan ble vi valgt inn i Sikkerhetsrådet. Jeg tror ikke det er en tiendel av det vi ser, litt av denne isfjell-analogien, at ni tider av isfjellet ser du ikke, og det her er på en måte sikkert også, kan det være veldig mye byråkrater som også går den samme veien, og et enormt nettverk som vi ikke ser der. Ofte er disse toppolitikerne bare talking heads som utfører og står på podiene, men det er jo et enormt maskineri og nettverk bak der som jobber i uklissene. Jeg skal ikke uttale meg, for jeg kan for lite om detaljene, men la oss si et sikkert rett. Jeg bare synes at det er rart at samtlige norske Arbeiderparti statsministerer, alle foreledende internasjonale jobber, det er tross for at de knapt noen kan snakke engelsk. Det er jo... Jeg vet ikke hva du synes om engelsken til Jagland og engelsken til Stoltenberg, men det bærer ikke preget at de har... betydelig kunnskap. Og du ser jo Solheim når han får disse internasjonale våpen, da misbruker du jo. Klimaminister som vi hva han reiste, og alltid på første klasse. Vi hadde den der FN-tinget med hun der. Mona Jul? Nei. Grete Farmo? Grete Farmo, ja. Helt spinnvilt. Det er flere av dem, og derfor er det... Det er grunn til å stille spørsmål sen da, ved norsk bistand. Det burde vært litt hjelp til selvhjelp, ikke bare moket ut en masse penger hit og dit. - Det er for mange tabler med å komme seg inn på bistandsbudsjettet hvis du er politiker og toucher innover det, så er det nesten politisk selvmord. Det er helt utrolig hvordan disse dogmene innpå tingene der er. - Det er der vi skulle hatt de kritiske journalistene. - Ikke sant? De kommer, de må vi utdanne. Vi starter noen litt sånn alternative Voldar. Det blir jo litt sånn homogene journalister som popper ut av Volda. Mye flinke folk derfra, men de blir kanskje like. - Ja, vi får se om vi... Jeg skulle gjerne sett noen alternative medier, sier jeg. har jeg sagt en del anledninger. Kanskje dette her er sånn som jeg holder på, kanskje det er en form for nye små indie-aktører, hvis du kommer litt mer sånn, dette er jo en ganske uformel nysgjerrighetspodcast med et egoistisk utgangspunkt på min side, men dette formatet her med en syleskarp, independent, ung, sulten journalist, som virkelig kan grille alt fra politikere til topp, det hadde vært superinteressant å se på. En Fredrik Solvang independent der ute. Bare ansett Fredrik Solvang, det hadde vært helt strålende. Jeg skrev jo det på en Facebook-side, det er en av de best likte kommentarene jeg har hatt. Det var akkurat det, for det var noen sånne der Forståelse her på året som endte at Fredrik Solv, etter at han hadde gjort så måtte få konsekvenser for hans stilling. Da skrev jeg til at hvis det får konsekvenser så tror jeg ikke det er så farlig for de andre mediusene som står i kø for å ta ham. Skulle ingen ville ha han så sette jeg opp et nytt medius rundt om. Han er flink altså. Det er han definitivt, så jeg får håpe at vi får lurt han inn her til Fornemø en gang også. til en liten prat, hvordan det er å grille folk. Hvordan er det å grille en griller? Det kan være navnet på denne podcasten. Du skal få lov til å hoppe tilbake til de travle verdenene, og har vi snakket snart i en og en halv time her. Tusen takk for besøket igjen, og at du kom på tross av null søvn i natt, og et par brister i bein, det er heroisk. Det kanskje ble intervjuet værende preg av deg, men vi forbereder at det gikk greit. Jeg fikk i hvert fall ikke til å le eller nyse. Du står for besøket.