‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #730 - Mahmoud Farahmand | IRAN Spesial

Mahmoud Farahmand diskuterer de pågående protestene i Iran, regimets brutalitet og Rezas Pahlavis rolle som samlende leder. Han belyser regimets historie, påvirkningsoperasjoner og koblinger til terrororganisasjoner. Samtalen berører også Norges naive tilnærming til islamisme, utfordringer med innvandring, og økonomiske problemstillinger knyttet til skatt og byråkrati.

00:07

Podcasten diskuterte utfordringer med å forstå Iran, påvirkning fra regimer, og hvordan desinformasjon sprer seg på sosiale medier.

06:05

En analyse av den iranske regjeringens undertrykkelse og de pågående demonstrasjonene mot regimet, med fokus på ytringsfrihet.

10:56

Iran opplever økt demonstrasjonsvilje mot det undertrykkende regimet, som gir opphav til vold og omfattende brudd på menneskerettigheter.

16:47

Podcasten diskuterer Irans regime, dets militære styrker, og mulige konsekvenser av opprør og intern maktkamp.

26:49

Podkasten diskuterer hvordan dagens iranske demonstrasjoner viser en klarere lederskap og en lengsel etter tidligere monarki.

Transcript

Mentioned in the episode

Mahmoud Farahmand

Stortingsrepresentant for Høyre og hovedgjest i podcasten, deler innsikt om Iran.

Wolfgang Wee

Vert for podcasten Wolfgang Wee Uncut, leder samtalen.

Iran

Landet i fokus for diskusjonen, preget av omfattende protester og et brutalt islamistisk regime.

Teheran

Hovedstaden i Iran, der store demonstrasjoner og streiker har funnet sted.

Khamenei

Den øverste lederen i Iran, omtalt som diktatoren som demonstrantene ønsker å fjerne.

Reza Pahlavi

Kronprins og sønn av den siste iranske monarken, sett som en samlende lederfigur for demonstrantene.

Khomeini

Lederen av den islamske revolusjonen i 1979, hvis regime tok makten.

Etterretningstjenesten

Norges etterretningstjeneste, nevnt i forbindelse med trusselvurderinger mot Norges sikkerhet.

Den islamske revolusjonen i 1979

Historisk hendelse som førte til det nåværende islamistiske regimets maktovertakelse i Iran.

Vesten

Samlebetegnelse for vestlige land, der Iran driver påvirkningsoperasjoner og spionasje.

NRK

Norsk rikskringkasting, nevnt i forbindelse med et realityprogram om en iransk familie.

Molotov-cocktail

Hjemmelaget brannbombe brukt aktivt av demonstranter mot sikkerhetsstyrker.

Revolusjonsgarden

Regimets 'hardcore' militære styrke, beskytter den islamske revolusjonen og slår ned protester.

Basij-militsen

En del av Revolusjonsgarden, fungerer som hjemmevern og er involvert i å slå ned demonstrasjoner.

Hamas

Palestinsk terrororganisasjon som mottar betydelig finansiering og støtte fra Iran.

Hezbollah

Libanesisk sjiamilits og politisk parti, sponset av Iran med millioner av dollar.

Irak

Naboland til Iran, nevnt i forbindelse med krigen på 80-tallet og Irans militsstøtte.

Saddam Hussein

Tidligere president i Irak, ledet invasjonen av Iran på 80-tallet.

Donald Trump

Tidligere amerikansk president, nevnt for trusler mot Iran og sanksjoner.

Friedrich Merz

Tysk politiker som uttrykte klar støtte til det iranske folket og deres kamp mot regimet.

Elon Musk

Nevnt for å ha sendt Starlink-terminaler til Iran for å hjelpe demonstranter med internettilgang.

Starlink

Satellittinternettsystem, bidrar til å omgå internettsensur i Iran.

Kongsberg-gruppen

Norsk teknologibedrift, nevnt som et potensielt mål for Irans teknologispionasje.

Karl Poppers dilemma

Filosofisk dilemma om hvordan et åpent samfunn kan beskytte seg mot totalitære bevegelser.

Nassim Nicholas Taleb

Forfatter og statistiker, nevnt for konseptet den intolerante minoriteten.

Lafferkurven

Økonomisk teori som beskriver sammenhengen mellom skattesats og skatteinntekter.

Ungdomskriminalitet

Et voksende problem i Norge, diskutert i sammenheng med innvandring og integrering.

Høyre

Norsk politisk parti som Mahmoud Farahmand representerer på Stortinget.

OECD

Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, brukt som referanse for helsepersonellstatistikk.

Participants

Vert

Wolfgang Wee

Gjest

Mahmoud Farahmand

Sponsors

Folio

Comfyballs

Points

De fleste vestlige analytikere sliter med å forstå Iran.

En observasjon om kompleksiteten i å analysere Iran.

If it looks like a duck, walks like a duck, then it's probably a duck.

Et uttrykk som oppfordrer til å være oppmerksom på åpenbare tegn, spesielt i møte med narrativer som unnskylder regimet.

Det er vanskelig for en iransk iraner å drepe en annen iraner.

En refleksjon over den psykologiske barrieren mot å skade egne landsmenn, brukt for å forklare bruk av utenlandske militser.

Respekten for menneskeliv for dette regimet er ikke deres vokabular engang.

En sterk kritikk av det iranske regimets holdning til menneskeliv, basert på historiske og nåværende handlinger.

De vil gjerne ha velferden, men de vil ikke ha de andre tingene.

En kommentar om at noen innvandrere verdsetter velferdsordninger, men ikke nødvendigvis de liberale demokratiske verdiene i Vesten.

Et samfunn med fem millioner mennesker har ikke uendelig med integreringskapasitet.

En påpekning av at det er en grense for hvor mange innvandrere et samfunn kan integrere effektivt.

Skattesats betyr ingenting. Hvor mye skatter du får inn er det viktigste.

Et prinsipp basert på Laffer-kurven, som argumenterer for at for høye skattesatser kan redusere de totale skatteinntektene.

Det er aldri snakk om å slanke inn allerede i en veldig stor stat.

Kritikk av at diskusjonen om statsfinanser ofte fokuserer på økte inntekter fremfor reduksjon av utgifter i offentlig sektor.

Det er det hvordan vi bruker politifolkene våre som gir mer sikkerhet og trygghet.

En påstand om at effektiviteten til politiet handler mer om hvordan ressurser fordeles og brukes, enn om antall ansatte.

Kose-tilnærmingen til ungdomskriminalitet ikke slår inn.

Kritikk av en mild tilnærming til ungdomskriminalitet, med argument for hardere konsekvenser ved en viss grense.

Claims

Det er ganske mange iranere i Norge som er connectet med en iransk etterretningstjeneste.

En påstand om iransk etterretnings tilstedeværelse og nettverk i Norge.

Iranere er sekulære.

En generalisering om det iranske folkets religiøse holdning i kontrast til regimet.

Det iranske forsvarsdepartementet er sikkert både korrupt og til dels kanskje litt inkompetent.

En påstand basert på anekdoten om Israels dronefabrikk i Iran.

Iran har aldri vært kolonialisert av noen.

En historisk påstand som skiller Iran fra mange andre land i regionen.

Den iranske venstresiden er ganske radikal til tider. Altså de er enkelt av de er til venstre for Rødt til og med.

En karakteristikk av en del av det iranske politiske landskapet.

Iran hadde en helt sinnssyk økonomisk vekst, en vanvittig teknologisk utvikling... fra slutten av 1940-tallet fram til 1979.

En historisk påstand om Irans utvikling før revolusjonen.

Iran har jo, i Sverige i hvert fall, hatt moskéer som de har driftet, og såkalt kulturelle sentre.

En påstand om Irans aktive påvirkningsarbeid gjennom religiøse og kulturelle institusjoner i Europa.

Alle tall viser at de siste årene så har kriminaliteten økt [i Norge].

En påstand om utviklingen i norsk kriminalitet.

Vi har altså flere leger og sykepleiere enn alle andre land i OECD, enn alle andre rike land.

En sammenlignende statistisk påstand om Norges helsepersonellkapasitet.

De som styrer Iran er islamister. Altså, deres tro på at religion står overfor alt annet, det må man forstå.

En påstand om den grunnleggende ideologien og drivkraften til det iranske regimet.

Similar

Loading

Vi kjører på? Ja, vi kjører på. Du har lyd og alt er fint. Etterretningstjenesten. Du må si at de må roe seg ned neste time nå. Du er jo tilgjengelig. Ja, typisk.

Det må ikke sies. E-tjenesten, nå har du andre fokus her. Er ikke du en sånn der? Ja, men det er gamle dager, og det har jeg sluttet å snakke om. Kan du ikke snakke om det? Jo, jeg kan det, men en del kolleger reagerte ganske stert. Snakker vi om det her? Nei, ikke her, men jeg snakker om det andre stedet. Hva har du snakket om? Det var et bør som sendte meg en omvendelse. Jeg tror du skal roe deg litt, Randall.

Oi? Ja, ja, det var sånn. Men det er greit. Var det sånn at du snakket om det indre livet og sånt? Nei, jeg hadde snakket om hvordan dette her foregår egentlig. Nå ble det i VG, og da ble det litt sånn.

Så tenkte jeg, greit, da får vi bare ro. Sånn er livet. Det er jo litt av grunn til, det er ikke bare mystikken, jeg vet jo at du er connecta, og jeg vet jo at du er litt oppi, du har noen gode feitesikkerhetsklareringer, og du vet jo å håndtere en riffle og sånt, så har du jo vært i strid, og det ene og det andre. Kjempeondienter i Afghanistan gjør det. Men det her er jo også en ting, en ting er man er connecta, en annen ting er at man er klar til å

Altså, kan man historie, så er det lettere å putte ting i en kontekst, og så har man en fil for hvordan folk kanskje tenker i det landet, i den regionen, i hvert fall det landet, så er det litt lettere å forstå kanskje bevegelser, og så må man jo

Det hjelper. De fleste vesteanalytikere sliter med å forstå Iran. Det gjør jeg også. Bomme litt på hvordan ting kommer til å gå. Men heller ikke revolusjonen i 1979 var en overnattet greie. Det tok jo mange år før det bygde seg opp dit. Du vet hva en som sa til meg? Jeg kan ikke si hvem det er. Hun er ganske godt connectet. Det er ganske mange iranere i Norge

som er connectet med etterretningstjeneste, en iransk etterretningstjeneste. Og jeg tenkte sånn, hvor mange iranere kjenner jeg? Tjuv? Fy faen, det er de faen etterretningstjenestene hele livet, liksom. Ja, men det er faktisk det, det kan vi snakke litt om også, hvordan det foregår, for det er jo også veldig spennende å se, for det er jo...

Det så man jo her i fjor sommer da 12-dagerskrigen pågikk. Det kan vi også snakke litt om. Hvor skal vi smyge inn det? Det skal vi begynne med. Vi kan godt snakke om situasjonen, og så kan vi heller snakke om hvordan regimets splitt og herske operasjoner foregår, påvikningsoperasjoner foregår. For de er jo på. De vil gjerne påvirke sinnelaget i Vesten og splitte opposisjonen som Jaffar er utenfor landet.

svekkes opposisjonen utenfor landet, så vil også håpet i Iran bli mindre, for da er det ingen som snakker deres sak og er samlet om det. Så hvis du ser en perser som ber til Allah, så må du... Nei, det er ikke helt... For det er jo... Altså, iranere er sekulære. De er ikke helt der. Men hvis du ser han ber i skjul, da vet du at du er inne på noe. Nei, hvis du møter... Du ser jo noen av disse leserinnleggene som har gått, der man

også unnskylder noe av regimets hjørn og laden. Det er også man prøver å bortforklare hvorfor ting er som det er i Iran. Du hadde jo denne

NRK realitystjerne. Stjerne hadde jo et program om en iransk familie, der en av disse deltakerne i familien valgte å legge ut et bilde av sitt pass på sosiale medier og si at nå forlater jeg et rasistisk land og reiser på ferie til Iran.

Og da hadde vi noen måneder tidligere, kanskje et år tidligere, så hadde jo familien stått frem i avisa og sagt at vi flykta fra Iran på grunn av forfølgelse. Og da er det kanskje en direction of intern, for har du flyktet fra dette regimen på grunn av forfølgelse, hvorfor reiser du tilbake på ferie da? For da kan du ikke, så enkelt er det. Enten så er det forfullt, eller så er det ikke forfullt. Det er veldig få gråsoner. Ja.

så kan det hende at det finnes mange lag med sannheter her som man ikke vet om. Så du bare... Neida, så ille er det ikke. Men det er jo også sånn at folk... Jeg bruker å si at hvis if it looks like a duck, walks like a duck, then it's probably a duck. Det er også litt av den intusjonen folk må ha.

Når mennesker står fremme i aviser og bortforklarer det som skjer i Iran, eller prøver å unnskylde det som skjer i Iran, eller prøver å forklare ting i Iran med regimes talepunkter, så bør jo noen være oppmerksomme på hva dette egentlig er. Og så har vi ytringsfrihet og Karl Poppers dilemma, og hvordan beskytter man et fritt og åpent samfunn mot denne typen bevegelser uten å bli totalitær og autoritær.

Men det er viktig å være overvåken på det man ser, og på en måte også legge det i den konteksten det er.

En annen ting, for vi går på situasjonen nå, fikk du også med deg når internettet gikk ned i Iran, hvor mange sånne botter og mediekanaler, sånn som sprer type ting, som ble helt stille fra, på Twitter, på Instagram, på Facebook, som bare ble helt stille fordi at de... Men her er det jo også, her må vi også ha med oss, altså, når Iran stenger ned internett for befolkningen, så er det også sannsynlig at de ikke har evne og kapasitet til å oppføre

internett eller tilkobling og tilgjengelighet for bottene sine.

Og så er jo en del av disse bottene også plassert i utlandet og bor i Vesten, i Vestdeland eller utenfor iranske grenser. Det ser jo jeg på min egen feed, og spesielt de ganger jeg har uttalt meg om Israel og Palestina, om hva som dukker opp. Og det er ikke bare iransk ettermennesker. Man ser også at veldig mange muslimer fra andre land

ser opp til det iranske regimet som et slags ledestjerne.

en realisering av den islamske staten de egentlig vil se. Et stat som er en slags republikk, som har en økonomisk muskel, klarer å få innpass hos vestlige diplomater i vestlige land, men samtidig håndhever sharia med pisking og steining og henging og alt med seg. Så her er det mange lag med troll og botter og den typen ting. Men er du en sett fra iransk

er du en sviker, er du en traitor, og kan du...

Jeg har ikke vært i Iran på noen gammel dag. Jeg har ikke vært i Iran på 38 år, faktisk. Da regner jeg meg frem til 38 år. Så jeg har ikke tenkt å reise tilbake heller. Jeg tror ikke... Men tenk på beholdningen og meningen din. For det iranske regimen, så er jeg nok en plagsom person. Fordi jeg er i norske medier, skriver om Iran, skriver om regimen, problemene de skaper, hvordan de opptrer. Og det her har jeg gjort i ti år, faktisk.

Lenge før jeg ble stortingsrepresentant, så skrev jeg om Iran. Om deres operasjoner i utlandet, deres bruk av etterretning og påvirkningsoperasjoner på den typen. Så hvis de legger merke til det, for det er mange som skriver om Iran i Vesten, så er det nok en irritasjonsmoment for dem. Men det er noe som verden er. Jeg må få lov til å bruke ytringsfriheten. Jeg bor i et land der ytringsfriheten er...

og da må jeg bruke den til å informere om det som pågår i Iran, så er det jo også iranere i eksil som er uenige, og det er lov å være. Hva var det som har foregått siste... Det var en del oppdateringer, en del nyhetssaker, podcaster, sånn for en ukes tid siden nå. Hva er status...

I Teheran, Iran, akkurat nå, utover det vi vet med valutakursen, det er inflasjon, store protester, hva er det som skjer? Protestene begynte jo i slutten av desember med at handelsstanden i Teheran og handelsstanden i Iran gikk ut i streik.

og det ble ganske rast fullt opp av demonstrasjoner i gatene. Men dette her, altså norske mediers, eller nå ble jeg veldig spisset da, men deler av norsk media beskrev dette som en sånn økonomisk drevet demonstrasjon, eller opprør da. Men realiteten er jo at slagordene som har blitt ropt siden dag 1 har jo handlet om regimets fall,

om at diktatoren, altså denne øverste lederen Khamenei, må gå av. Og dag to eller tre, eller kanskje dagen av det, så begynte hun å rope navnet på denne sønnen til den avdøde iranske monarken, som da er en kronprins, og noen omtaler han som kongen av Iran og shahen av Iran.

Så dette har jo handlet om økonomi, men det har også handlet om regimesfall. Så har jo mye skjedd. Det begynte som demonstrasjoner i vanligvis Iran gjør, at store folkemengder tar til gaten og loper slagord, så tok det veldig raskt noen omdreininger. De begynte å kaste steiner, de begynte å sette fyr på ting, Molotov-koktels begynte å bli kastet mot politiet, og for en uke siden, og fortsatt den dagen, så klarer de å jage bort dette sikkerhetsstyrkene.

Og da er det sånn at når du ser noen av videoene, når du får tak i en av disse mennene fra sikkerhetsstyrkene, så banker du helseløsa. Det er så mye aggressjon og sinne i befolkningen. Er det alle demografier, alle typer folk? Ja, det er. Dette med demografier er interessant, men du ser det brede laget av befolkningen ute. Ja.

veldig mange tenåringer fra tidlig tenåring og opp til 40-50 åringer. Du ser voksne kvinner som er ute og demonstrerer. Og der hele spennende så er det jo sånn at

Dette regimen har jo et ganske betydelig tilhengerskal i landet, men jeg klarer ikke å kvantifisere betydelig. Så når vi ser en demonstrasjon med, la oss si, en gate da, der du kan kjapt regne av det er kanskje 20 000 mennesker, så må man først ha med seg at i Iran så bor det 90 millioner mennesker. Så det å samle 20 000 mennesker og betale litt penger for at de skal komme ut i gata og rope heia-regime, det er ikke så vanskelig. Det er ikke Oslo vi snakker om, Teheran har jo

er 17-18 millioner innbyggere hvis jeg ikke tar feil, og det er jo bare de offisielle tallene. Så det å få tak i 20 000 mennesker å ta til gatene, det er ikke så vanskelig. Og en annen del av dette, du snakker om demografi, så er jo en annen interessant faktor at hvis vi går tilbake til revolusjonen som medførte at dette regime kunne ta makten eller tilrøves av makten,

så var situasjonen veldig lignende. Det var økonomisk uro, eller svært krevende økonomi i Iran. Du fikk arbeidsledighet, du fikk økonomiske vanskeligheter for handelsstanden blant annet.

Og så var det jo et ikke-demokratisk styresett, diktatur til dels, ja, det var jo, og da begynte folk å ta til gatene, og da skjedde det samme. Og den revolusjonen i 1979, den ble avsluttet februar 1979, men den begynte jo noen år tidligere, med små demonstrasjoner, med slagord som ble skrevet på veggene, med tilløp til terrorangrep, attentater mot enkeltindivider som var offisere og andre.

Og det var sånn det begynte. Og vi ser nok en annen situasjon nå enn det vi gjorde da jeg var her for i 2022 og snakket om Iran. Demonstrantenes vilje til å bruke makt mot dette islamistiske regimen er betydelig høyere. Demonstrantenes vilje til å stå i det er betydelig høyere. Og det handler også om at

disse folka ser ikke noe fremtid lenger. All fremtidshåp er tatt fra dem av dette regimet, og de iranske demonstrantene roper jo slagord som ikke Palestina, ikke Libanon, men jeg er villig til å offre livet mitt for Iran. Og det rimer på farsen sin når de roper dette slagordet, og

det er også et tegn på at de innser at de midler og de ressurser som kunne ha blitt brukt på Iran brukes på terrororganisasjoner i Palestina, i Libanon, i Yemen, i Irak og i Syria til dels. Så de ser det, de reiser mot regimen, ber om regimesfall, og det de ber om er at de skal få en styresett som ivaretar deres interesser, som er villig til å sikre iranske borgeres fremtid.

det er det de ber om. Og skal være helt ærlig, så fortjener alle land å ha ledere, politiske ledere, som bryr seg om landets fremtid og er villige til å investere i landets fremtid og ikke fylle lommen ut av oligarker eller terrororganisasjonsledere. Vi snakket jo sist om hvordan håndterte demonstrasjoner, hvordan de gjorde med fengsling, vold,

tilbake i 2022, og så skjøt de også folk i trynet med hagle, så de kunne se hvem som hadde vært demonstrasjon senere. Helt sinnssyke ting, voldtekter. Har det vært så brutalt oppover hele veien? De bare dreper folk for fot, eller er det veldig avmålt at det er arrestasjoner, vold, slår knallhardt ned, og så blir det rolig? Nei, det er ikke...

Iran har jo mange lag med sikre styrker. Du har vanlig politi, du har opprørspoliti, og så har du revolusjonsgarden som er beskyttere av den islamske revolusjonen. Det er hardkort styrkene. Noe av alle disse kommunistiske styrkene, eller SS da. Folk forstår SS-sammeligningen. Det er liksom regimes SS. Og så er det Basij-militsen som er på en måte revolusjonsgardens heimevern og en sånn

Estes heimeverdene, jeg vet ikke helt hva, jeg er litt dårlig på disse nazisamlingningene. De er satt inn nå, og de er villige til å bruke massiv makt. Du ser noen bilder fra Iran, så ser du at det er såpass mange lik at enkelte steder virker som de har tatt i bruk lagerhus.

Og her på tirsdag, de rapporterte et eller annet sted mellom 2.000 til 12.000 drepte. Og i går var det 4.000 de snakket om. Så det er veldig uvisst hvor mange som blir drept. Og når du hører lydopptak fra sykehusene,

så er det sånn at leger ringer jo inn til disse kanalene i eksil for å melde om situasjonen. Nyhetskanalene i eksil for å melde om situasjonen. Og der sier de at det er såpass mange skader som kommer inn, og kirurgiske kapasiteten rekker ikke til. Og så er det jo nettet nede, så vi får ikke ringt kirurgene heller.

Og i tillegg så har sikkerhetsstyrkene begynt å oppsøke sykehusene for å finne de skadede demonstrantene og enten stoppe at de blir operert så de dør på operasjonsbordet, eller arrestere de de kan. Og enkelte rapporterer som at de blir drept bare på sykehuset for en sånn ting. Så det er henrettelser? Ja, og Iran, når vi snakker om henrettelser, så ble jo over 1500 mennesker henrettet i Iran i fjor.

over 1500 mennesker, og det er jo cirka fire stykker om dagen. Og de kjører et helt vanvittig tempo på disse henrettelsene, og der kan det bli henrettet for alt ifra narkotikakriminalitet til det de kaller for å ha...

forlatt Gud da være en fiende av Gud og religion og da henrettes du å være fiende av Gud og religion for alle disse demonstrantene vil mest sannsynlig falle i den kategorien være fiender av Gud og religion og da kan du henrette dem en annen ting som kommer inn i bildet er jo også regimets bruk av disse militsene, altså vepne av gruppeeringer som de på en måte lønner, være det seg Libanon Irak og Syria

Og det rapporteres at de, altså det er vanskelig å bekrefte sannhetsgaldighet her, men at de også er inne i bildet nå og bidrar til å slå ned demonstrasjonene. Og jeg bruker å si at det er vanskelig for en iransk iraner å drepe en annen iraner. Det sitter liksom litt dypt inni oss som mennesker å drepe en annen landsmann. Men henter du en utenfor som ikke har nok tilkommelse til landet, så er det bare å massakrere av fot og skyte og drepe av fotet.

eller forfotet, beklager. Og det er nok også, dersom den rapporteringen nå stemmer, så samsvarer det ganske godt med det iranske myndighetene har gjort tidligere, regimen har gjort tidligere, er å hente inn disse bevepnet grupperingene til å kunne rydde opp i opprør i Iran. Og der som sagt, irakere brukes, libanesiske militser brukes, og til del syrere.

Var det ikke sånn at amerikanere trodde om å komme inn hvis de begynte å drepe befolkningen? Jo da, det gjorde Trump. Og så ser jeg nå at han i første gang ble konfrontert med det, for de har jo drept folk i ganske en ukes tid, så har jo folk blitt drept på gaten, ikke sant? Så i første gang var det litt vanskelig å vite hvorfor folk ble drept. Var det på grunn av at folk ble tråkket i hjert, fordi det var så store demonstrasjoner, eller det var litt vanskelig å vite? Så har tallet økt, så har han fortsatt å true og true og true.

Og nå har de gått til det steget at de har sanksjonert noen mennesker, 26 stykker tror jeg det var som står på en sanksjonstudio, og det er individer som er sanksjonert. Men vi ser jo, jeg tror nok på et eller annet tidspunkt så kommer vi mest sannsynlig til å se at noe skjer.

Om det blir et målrettet angrep mot disse militærleirene som tilhører revolusjonsgarden og besidjemilitsen, eller man går mer målrettet slik israelerne gjorde etter enkeltindivider som leder i revolusjonsgarden.

så vil nok, vi vil se enda en omdreining. Og min bekymring oppi det hele har jo vært at, altså, hvis ikke det lykkes nå, så vil man se et vanvittig blodbad etterpå. Altså disse 4.000 eller 12.000 som er drept, eller hva det er, det blir et lavt tall, sammenlignet med det antall de kommer til å drepe på fengsel. Og de er jo villige, altså dette regimet, vi må aldri glemme at de som styrer Iran er islamister. Altså, deres tro

på at religion står overfor alt annet, det må man forstå. Og en annen filosofi de har er jo det å få en måte framprovosere endedagen.

for at denne muslimenes messias mehti skal på en måte tre frem. Og det er det som på en måte driver de mest kjerne, den innerste kjernen. En annen problemstilling, eller en annen side av dette regimet, er jo at du har en hardcore kjerneislamister, så har du en hel masse oligarker, kaller de gjerne, rundt disse her, som fyller lommene sine, som

sende penger ut av landet og tjeneste er rike på den massive korrupsjonen som er i systemet. Så her er det to interesser som er der. Det som var interessant med denne runden var at bazariene, altså handelsstanden, gikk ut i streik og ledet an. Og da vil det også si at de oligarkene som på en måte fyller sine lommer, de nå står også litt svakere.

Så da står de med denne hare kjernen. Og hvor lenge orker de å holde ut? Og for den hare kjernen så skjedde det noe annet interessant. Det sies at et gitt titals ledere i det iranske regime har en plan om å reise til Russland. Og det er deres plan og tanker og exit plan.

Så hadde en del andre ledere blitt rapportert om, ikke bekreftet, men underskogen av ledere som hadde makt og myndighet, de så for seg å reise til Venezuela. Da denne Maduro-hendelsen skjedde, så tenkte jeg meg selv ...

Hvordan oppfatter denne underskogen av ledere det? For det sies at de hadde en avtale med Venezuela om at de kunne få en venezuelansk statsborgerskap og flytte dit og bo der og ta med seg alt det de har klart å stjele av kæsj og guld. Når man da så denne hendelsen med Maduro, så tenkte nok de også at vi er kanskje ikke så trygge der.

Og da kan det jo også hende at over tid at de får komme på andre tanker eller bedre tanker. Det er veldig mange forklaringer her, Wolfgang. Beklager. Det er viktig også for lytterne her å se gjerne og forstå at iranske militære styrker er podelt.

Du har, som i alle andre lignende land, så har du denne hardcore-gjengen som er revolusjonsgarden, som er beskyttere av revolusjonen, men så har du ordinære militære styrker som er parallelt med de. I fjor sommer, da krigen med Israel pågikk, da Israel bombarderte militære mål og tok ut militære ledere, så gikk de målrettet etter lederen i revolusjonsgarden.

De rydda toppledelsen og noen ledere litt lavere ned i systemet, tok ut noen militærleirer eller påvirket noen militærleirer og gikk etter raketprogrammet. Raketprogrammet og atomprogrammet til det iranske regimen rigger også under revolusjonskarden, tilhører ikke den regulære styrken.

Så hvis vi ser for oss i to søylene, så er det sånn at den revolusjonsgarden har veldig mye militæroperativ erfaring, for de har vært i Syria-krigen, de har vært involvert i krigen i Irak, de har vært i Yemen til og med. Det rapporteres at noen av dem har vært i Ukraina, litt vanskelig å bekrefte det. Parallelt med det så er det de regulære militære styrkene. Så dersom man skal få løst opp i dette, så må de regulære militære styrkene i Iran ta et standpunkt.

Skal vi beskytte befolkningen vår, som vi på en måte har tatt en edd for å gjøre, eller skal vi stå og se på sivilbefolkningen bli massakrert slik vi ser nå? Og dette regimen har jo, da snakker jeg militærkupp, men da må man jo regne med at dam- og revolusjonsgarmen er såpass svekka at en militærkupp kan gi effekt.

Men det regimen har gjort noe annet for å svekke militære strukturen, og det er at de har gjort det sånn at ingen offisere er lenge nok i militær avdeling til at de får lojaliteten til sine kolleger og underordnere. Så det flyttes jo rundt fra militær avdeling til militær avdeling, fra region til region ganske ofte, og Iran er et ganske stort land. For de som ikke er klare over det, så er Iran et gigantisk land med 90 millioner innbyggere. Så det er jo ingen som tror...

at en militær invasjon er en løsning, men det å påvirke og svekke revolusjonsgarden kan gi et handlingsrom for de regulære styrkene til å komme inn, rydde opp i revolusjonsgarden, og så klare på en måte å ta over makten midlertidig til man får på plass noe bedre. Så er det håpet at de regulære styrkene skal...

ses i snitt til å kuppe? Ja, det vil jeg jo nok tro. Men da må også de regulære styrkene

Er de samkjørte nok til det? Ja, det er disse spørsmålene. Er de samkjørte nok? Er de vilje til det? Vil de ta risiko? For det har vært tilløp til sånne ting tidligere. Altså tidlig 80-tallet, så var det luftforsvaret, iranske luftforsvaret med jageflygjerne, som planla å bombardere hovedkvarteret til Khomeini og ta ut hans ledere.

og da skulle de på en måte gjennomføre militærkupp for å overta makten. Og hadde de lyktes med det, så hadde Iran sett annerledes ut nå. Men den planen ble avslørt, og alle sammen ble henrettet. Og det er ikke sånn, da snakker vi ikke om en enkel hendelse, det er som TV-domstoler der det blir hengt ut, og så blir det først skutt, og så blir det kastet fra tak, så blir det skutt igjen. Altså det er sånn,

Det er veldig demonstrativt for å skremme livet av folk og andre som kan komme på slike tanker. Men du stiller et godt spørsmål. Er de regulære styrkene samkjørt nok? Det er vanskelig for meg å svare på. Er de villige til å gjøre det? Jeg tror for hver dag som går, og dersom revolusjonsskaden blir svekket, så vil deres villighet øke.

Også er det vært en vedvarende konflikt mellom denne revolusjonsgardesøylen og den regulære styrkesøylen. Revolusjonsgarden har klart å tilrane seg mye av ærene for ting som den regulære militære styrken har gjort, og der er det en kime til et kjempekonflikt som jeg mener man må spille mer på. Blant annet

Disse spesialstyrkene i Iran har både iranske marineegerkommandoen og disse herrens spesialstyrker som har stått for veldig mange av de tunge operasjonene i den åtteårslange krigen Iran hadde med Irak på 80-tallet. Så var det de som gjorde de tyngste løfta. Fikk aldri noe ære og anerkjennelse for det. Det var revolusjonskarden som tilkortet seg alt sammen. Så her er det muligheter til å manøvrere

regulære styrkene inn i en posisjon, så de kan på en måte få tatt makten fra revolusjonskarrieren. Men dette her er ting som noen må ha jobbet med. Dette er ikke ting som oppstår av seg selv. Noen må motivere til det, og de må se sin mulighet og handling som det gjør. Demonstrantene, hvem er de, og har de våpen siden de går mot militære styrker? De har...

våpen, i de videoene jeg har sett så har jeg sett, altså de lager Molotov-koktels, instruksjoner har de fått og de lager de og bruker de aktivt, altså de kaster de på sikkerhetsstyrkene, kaster de på deres biler og kjøretøy og motorsykler og du ser folk som står i fyr og flamme, og selv Iran har jo en god del sivilkledde

sikkerhetsstyrker og de her tas ikke demonstrantene, tar ikke noen gisler her altså om de er de enkelte videre som kommer ut så ser du at noen er bevepnet det er litt vanskelig å verifisere om det er Iran og eventuelt hvor stor omfang det er og hvor mange som har våpen her for en halvannen uke siden så klarte jo faktisk, det ble sagt at de hadde overtatt en by, og da har du overtatt byen så overtar du også politistasjonen i byen og der er det vanligvis våpen, så her er det mange ting

eller det har vært mange forskjellige hendelser som har åpnet rom for at de skal få tak i våpen. Men det vi så også i fjor sommer, var jo også hvor lett det var for blant annet Israel å komme inn med de droneangrepene sine. Og litt sånn fun fact, Israel hadde altså fått...

altså Israels etterretning med sine tilstedeværende agenter, hadde fått tilatelse av det iranske forsvarsdepartementet til å åpne opp en dronefabrikk i Iran. Helt legitimt. Og det var det som gjorde at de hadde så mange droner til lenger å kunne agere så kjapt. Og

Og den hendelsen viser at her er det masse muligheter, fordi det iranske forsvarsdepartementet er sikkert både korrupt og til dels kanskje litt kunnskapsløse og uvitne og inkompetente, for å bruke det ordet, ikke kunnskapsløse. Og inkompetansen og korrupsjon bidrar til åpne rom for at folk kan ha fått tak i våpen. Men hvis demonstrantene skal gå til det steget, så må det være mer koordinert.

en og annen med en AK, han har løst det ikke stort mye. Men hvem de er, det du ser nå, disse demonstrasjonene skiller seg veldig klart fra de tidligere demonstrasjonene. For i tidligere så har man ikke sett navnet på en klar lederfigur bli ropt av demonstrantene. Men nå roper jo navnet på sønnen til den avdøde sjalen, altså denne kronprisen Perlevi, Reza Perlevi heter han, de roper navnet hans.

De vifter med det iranske flagget som var før Islamske republikken. Det er en løve med sola og sverde. Det er det flagget de har. Slagordene de skriver på veggene er jo da «Lenge lever Sjahan», eller «Sjahan kommer tilbake». Det er slagordene de roper i gatene. Det du ser i Vesten som er ganske interessant, og dette er sammenlignbart med 1979-revolusjonen, er at demonstrantene samler seg rundt iranske ambassadene

Og overalt, samtlige hovedsteder i Vesten, ser man at de går mot ambassaden, de kommer seg over gjerdet, de tar ned det islamske publikens flagg, og får opp det gamle flagget fra før 1979. Og det er også en ny omdreining. Og det samme skjedde jo i 1979, da var de iranerne som bodde i utlandet, hvorav de fleste var sendt til utlandet av Shahen for å studere faktisk,

De samlet seg rundt ambassadene og demonstrerte mot regimen og drev på på samme måte. Så her har du en del endringer i en utvikling som er ganske interessant. Men å stå i en slik revolusjon, det krever kondisjon. Og det krever fryktløshet. Fryktløsheten ser vi. Motivasjon ser jeg. Og så er spørsmålet, kommer de i mål? Jeg tror nok...

De kan lykkes, men det krever også litt mer enn bare fredelige demonstrasjoner i gaten. Kan ikke du ta oss tilbake til 80-tallet da du gikk på skole? Vi snakket litt om det sist, men det er interessant å høre og sette i riktig kontekst nå at hva var det? Hva var programmet? Hva var indoktrineringen? Hva var det

Hva var dere, og hva skulle dere bli? Jeg gikk på skole to år i Iran, og barnehage også faktisk. Skoledagene begynte jo med...

Iran har jo seks dagers skoleuke, en dag fri, og det er fredag. Så på lørdag første skole, da det dukket av, så var det vanligvis inspeksjon av neiler og hår. Altså var det klippt, hadde du lus eller ikke, og neiler, og det var på alle skoler. Sånn klipp neiler og så ordentlig båre og sånn, så var det greit. Og så begynte vi med å rope slagord. Død over USA, død over Storbritannia, død over Irak, død over Israel, død over jødene, sånn holdte vi på.

Død over Vesten. Død over Sjan, han var jo død, men jeg skjønner ikke om vi roper det fortsatt, død over Sjan. Og så var det helt klar induktorinering i den islamistiske retningen av, altså islamistiske blikket på verden. Og jeg husker jo at noen av mine lærere

virket å slite litt med det. For våre tekstbøker, skolebøker, var jo, teksten som var der, var jo veldig sånn, les om Khomeini og hvilken flott fyr han er, les om Shia imamen og hva en vittig, heltemodige mennesker de var, og hele tiden denne indoktoreneringen. Og på TV så var det litt sånn, det har jeg vel kanskje fortalt tidligere, på TV så var det en sånn konstant strøm av en antivestlig, antivestlig,

veldig indoktrinering det er også da, ikke sant antivestlig indoktrinering som handler om å på en måte hylle sittende regime og forakte alt annet det høres litt sånn 1984 ut men det var det det var, og så husker jeg det var i Iran, jeg tror det var tre kanaler kanal 1, 2 og 3, og i ene kanalen så gikk det alltid sånn

om hvordan kjempe gatekrig. Det var som det som gikk på TV. Det husker jeg at du så på meg med stor interesse. Men i tillegg til det, så hadde jo de fleste i Iran, altså familien min var en helt gjennomsnittlig midtklassefamilie, men da, jeg hadde en onkel, han fikk gjennom vennene sine tak i vestlige filmer, Rocky og Rambo og

og hva annet var det vi så? Jo, The Wall med Pink Floyd husker jeg, vi hadde den der musikkvideo oppsettet der, så vi satt og da måtte vi trekke for alle gardiner, slå av lyset og så sitter vi og demper lyden for å se skjule for omverdenen, for det var ikke lov å se vestlige filmer, det var helt forbudt.

Så da måtte alt dette skje i skjult, så man hadde tilgang til det, det var tildekt skjult, du skulle ikke vise noen, men de fleste sa at du så på vestlige filmer, til tross for den kraftige indoktrinningen. Så hvis lytterne og seerne bare ser for seg denne scenarien, at du har nå, det er 2026, de som er i gatene er på min alder noen litt eldre, de fleste litt yngre.

de har ikke opplevd noe annet enn det regimen her. De har levd det barneskolelivet jeg beskriver, med indoktrinering, antivestlig tankesedd, og så videre og så videre. Og i tillegg så har de bodd lenger i Iran, så det indoktrineringen har vært vedvart, og så er det sånn tvungen islamske ritualer, du skal faste, du skal gjøre ditt, du skal gjøre datten, til tross for det.

så er de til gatene, ber om regimesfall, og roper navnet til denne kronprinsen som er i eksil. Men går det da på folkemunen historie om hvordan det var før? Hva var tiden før dette her overtok? Fordi det må jo være at de slåss i og med for en endring for noe som var. Ja, det gjør de jo. De vil tilbake til det som var.

De vil tilbake til, om det er det som var, er vanskelig å svare på, men de vil i hvert fall tilbake til noe annet. Et system som i større grad ivaretok deres interesser, i større grad ivaretok Irans langsiktige interesser. Og veldig mange iranere ser sin nasjon sånn... For å forstå iranere, så må man også forstå at iranere ser på seg selv som...

de fleste jafarske jaflåere, ser på seg selv som nærmere vesten enn østen. Man er en gammel sivilisasjon, og veldig mange i Iran snakker også i dag, og har gjort det i mange år, at dette regimen er et okkupasjonsregime. Et islamistisk regime som har okkupert landet vårt. Og de vil ha tilbake til den shahens periode. Nå sier jeg ikke at shahen var noe

demokratielsker, det er ikke det jeg påstår, men de opplever nok at Iran som nasjon hadde høyere anseelse, at iranere hadde høyere anseelse og respekt i verden, at iraneres interesse ble ivaretatt, og at iranere hadde bedre fremtidshåpende de har i dag. Og det er derfor de også roper om en retur til et monarki. Og man kan...

å være uenig i det. Men det er litt vanskelig for veldig mange vestlige å kanskje forstå dette perspektivet. For vestlige så er det nok sånn at det meste med Sjahn var gært. Man har sett en eller annen dokumentar, lest et eller annet tulbad som Foucault skrev i Frankrike og den typen ting, og har sånn dette perspektivet. Og det er et

for å forstå denne generasjonen i Iraner, så må man bevege seg bort fra det. Så er det en del vestlige som snakker om imperialisme og slikt. Iran har aldri vært kolonialisert av noen. Man har en hendelse på tidlig 1950-tallet, der det blir iverksatt et kup av MI6 og CIA for å felle det iranske statsminister som var enkelt påstått demokratisk valgt. Det kan vi sikkert snakke mer om.

Det viser veldig mange vestlige venstresider i Vesten. Vestlige viser at denne helsingen, det er dette som har gjort at Iraner tok det gaten i 1979. Neppe. Det var ikke helt sånn det var. Den iranske venstresiden, altså den iranske venstresiden, er ganske radikal til tider. Altså de er...

enkelt av de er til venstre for rødt til og med, det er ganske radikale gjeng de viser litt mildere versjoner av det og så viser det den 1950-hendelsen men utover det, de som er i gaten i Iran har jo ikke noen minne fra 1950-tallet

De er i gatene for å få bedre fremtid, for å leve et bedre liv, for å få regjering og statsapparat som ivaretar deres interesser. Så denne vestlige tolkningen av Iran i denne prismen, eller

i sammenheng med 1950 er en misforstått greie. Ser man på det som en slags at han var konge og han var ene, altså at det var et hersk? Nei, det er ikke sånn strong man opplegget, tror jeg ikke. Det var som typ Gaddafi-Libya-type hersker, eller? Shana-Iran? Ikke helt der heller. Det er litt vanskelig å beskrive. Vi har kanskje gått denne

Kuan Li i Singapore er kanskje en bedre sammenligning enn Qadhafi. Altså Iran hadde et retningsapparat som gjorde slike retningstjenester i slike land drive med. Det var arrestasjoner, det var torturer, og folk ble sendt i eksil, og ja, det stemmer. Det er ingen tvil om det. Men det var ikke Qadhafi, det var ikke snakk om å gå ut og slakte etniske grupper ned av massas, altså.

selv om det var også konflikter med etniske grupper. Men for å forstå den return til en fortid med monarki, er jo også at man må se på den utviklingen Iran hadde i Irans økonomi fra slutten av 1940-tallet fram til 1979. På 30 år

så hadde Iran en helt sinnssyk økonomisk vekst, en vanvittig teknologisk utvikling i landet, en utvikling av infrastruktur, en utvikling av skoleverket, av landbruket, av kvinnesrettigheter, av rettigheter generelt sett, som var helt unikt. Altså Iran var nærmere, som man beskrev, hadde Iran fått utvikle seg videre, så hadde Iran blitt en Sør-Korea i Midtøsten.

og så kommer revolusjonen, og alt blir kastet tilbake. Og mange trodde nok under revolusjonen at «Men disse fremstegene vi har tatt, de vil jo beholdes».

Men sånn ble det jo ikke. Var det noe av lovnåtene da, at vi skal... Hva var det på at Iraner ikke greide selv, altså befolkningen greide å stoppe islamistiske kreftene, da de var... Du er jo sikkert som svakest i det de tar over, men så man ikke hva man hadde i vente? Var det vanskelig å... Ja, det var... De menneskene jeg snakket med som var aktiv i revolusjonen, sier at vi gikk jo ikke til gatene for å få en mulla som leder. Vi gikk til gatene, og med lovnåtene det skulle bli demokratiske valg.

Så er det interessant å se på statistikken her, for det gjennomføres et valg. Vil dere ha en islamsrepublikk? Ja eller nei? Og så får du jo et overveldende ja. Det som er problemet er at gjennomgang av tallene viser at det var fiksa. Det var fiksa valg som det er i alle disse landene. Det var... Tallene går ikke ihop. Jeg husker ikke detaljene, men altså i byer...

så var det jo flere, i enkelte deler av Iran så ble det avgitt flere stemmer enn det var innbyggere i hele regionen. Så det var et fikset valg. Og så var det jo sånne typiske populistiske lovnader som disse regimene gir. Gratis strøm til alle, gratis gass til alle, gratis vann til alle. Alle skal få sin rettmessige andel av oljeinntektene til Iran. Og det skjer jo heller ikke.

Men så er jo det iranske folket også, jeg har også undret litt over om de visste hvem det ene Khomeini var, som så mange trøkte til sin bryst som sin leder. For han sier jo allerede tidlig fase, og før han kommer til Iran, mener jeg det er, at shia-islam, altså shiaismen, er en religion som er støpt i blod og svert. Og det er et ganske voldig budskap til en generasjon som er nærmest hippier, som ønsker demokrater og frihet og sånt.

Og disse lovdene ble ikke innfridd, og så snakker de om hvorfor tok man ikke rotta på regimen med en gang. Det som skjedde februar 1979 er jo revolusjonsdagen, altså revolusjonen blir fullbyr i dag, skal jeg si, og revolusjonsdagen er nå noen uker frem i tid, altså tid i februar. Og etter det så bruker, så oppstår det noen konflikter mellom de forskjellige grupperne som er aktive i revolusjonen, og da tar...

islamistene i bruk sånn som de alltid gjør, makt og vold også var jo, du hadde jo du hadde jo, alle var jo ikke bevepnet, det var islamistene som til dels var bevepnet og hadde mulighet til å bruke våpen og bruke makt, de overtok politistasjoner de overtok militærleirer og fikk tak i våpen og brukte de aktivt

Så de rydda sakte men sikkert gjennom 79, og i 80-82-83 så skjer det masse drap. Det er tusenvis av mennesker som blir drept, arrestert, satt i fengsel, sendt i eksil, og så videre. Da får man rydda og gåre alle de andre som har vært aktive, alle lederne blir borte. Samtidig så skjer jo dette at Irak går til fullskalig krig mot Iran. Fullskalig invasjon av Iran.

Da blir jo iranske iranerne mobilisert mot den yttre fienden, som da er Irak, som da er i en landinvasjon av Iran. Det sies at Khomeini og det islamske republikkens ledelse dro ut den krigen lenger enn nødvendig, for å på en måte få tatt unna og rydda i rekken og befeste sitt grep om nasjonen. Hvorfor gikk Irak til angrep på Iran?

Det var en uenighet som hadde vært i ganske mange år om grensedragninger og ressursene som lå der. Sør-Iran er et veldig oljerikt område. Det er et område som heter Khuzestan, som er bosatt av en arabisk tale. Ikke en arabisk tale, men den delen av Iran, det bor mange iranske arabere, ikke irakne arabere.

Ganske livlig gjeng i totalen. Da går Irak til invasjon av Iran, og målet til Saddam var vel å ta Iran på et par uker, men han inntar denne byen Horemskjær. Det betyr den frodige byen, betyr det.

Inntar denne byen, i denne byen så renner en elvi gjennom, og der blir han støkk. Der tilfeldigvis så er det en spesialstyrkeenhet som er på treningsopphold der, og det hadde ikke han regnet med. Og denne spesialstyrkeenheten, de driver med det vi kaller oppholdende strid. Altså de holder igjen store deler av det irakiske herren på å drive urban gatekrig og plager i lang tid.

og til slutt så blir du nødt til å trekke ut, og da passerer denne elva på vei ut. Og det mener jeg har fortalt her en gang tidligere. Han ene korporalen som var i denne spesialstyrkeenheten, han ble jo senere sjef for den iranske marinen, altså marinejegere som var det. Og han fortalte jo at

hvordan det var å forlate byen, og så forteller han, og da fikk jo denne enheten også i oppdrag noen tid senere om å gjeninnta byen, og da var jo de som gikk først inn i byen for å rydde

Og det er jo en sånn spennende historie på hvordan de gjorde det. Men i alle fall, Saddam blir sittende fast i Sør-Iran, og til slutt, altså etter en periode, så blir skift ut av Iran, altså til de tradisjonelle grensene. Men så sier Khomeini at vi nøyer oss ikke med det. Vi skal ta Irak helt frem til Karbala. Karbala er en av de heldige stedene for shiaene i Irak, og for shiaismen generelt sett.

og da fører denne krigen frem og tilbake som var til åtte år. Helt forferdelig brutalt krig. En sånn type første verdenskrigsscenarie med skyttegraver noen meter frem, noen meter tilbake minefelt og den typen ting. Og når vi da snakker om krig og respekt for menneskeliv så husker jeg også i Iran at man brukte jeg vet ikke om du husker det barn fikk sånne plastnøkler til å leke med.

Gule, blå, røde, hang på en sånn ring. Det var i hvert fall det vi hadde som leker i Iran. Jeg husker ungene mine lekte med noe liknende.

Man ga denne typen nøkler til små barn, altså gutter og jenter, eller gutter i stor skjed, og sa at dette er nøkkelen til paradis. Bare du løper ut av minefeltet her, så kommer du til paradis. Og det var sånn det var. Og når jeg snakker om propaganda og indoktrinering, så var det sånn at vi ble fortalt historier om heltedåden til unge gutter som banter seg sprengstoff og krøp under irakiske tengser og sprenger seg selv i lufta.

respekten for menneskeliv for dette regimen er ikke deres vokabular engang. Og det viser også denne ekstreme ideologien dette regimen baserer seg på. Og

Og det ser man også i hvordan de opptrer i demonstrasjonene, altså det å på en måte drepe sivile ungdommer av mass. Det å gå sykehus til sykehus for å arrestere eller ta liv av folk som ligger på operasjonssporet, det er dette regimen i essensen, og da må jeg også si at det er litt spesielt å høre på

norske politiske ledere som snakker om at nå må det iranske regimet lytte til demonstrantene, eller det iranske regjeringa må lytte på demonstrantene. Ja, hva mener du med det? Ja, akkurat når demonstrantene ber om regimets fall. Lytte til. Hva vil du, skal regimet gå av? Er det det du mener da? Det er liksom sånn absurditeten i det hele, og vittner også om en dårlig, veldig dårlig forståelse

av situasjonen i Iran. Og hva som er egentlig kravene. Har ikke du vært kritisk til statsråder og norske politikere som har vært opptatt av å ha dialog med pressestyret? Jeg har vært kritisk til det, Wolfgang, og her må jeg jo være litt forsiktig. Neida! Jeg er ikke svart blitt her. Det letteste svaret er å si at

Ja, jeg er kjempekritisk, og jeg er kritisk fordi det legitimerer en regime som anser drap og blod nesten som en handelsvare. De sponsorer terrororganisasjoner til å gjennomføre terror i Europa. De sponsorer kriminelle bander til å kaste granater mot israelske ambassader og den type ting. Dette er det regime vi har med å gjøre. Dette her er ikke noe søndagsskolegutter eller fredagsskolegutter, eller kall det hva du vil. Dette her er et regime som

har i 47 år vært opptatt av én ting, og det er sin egen overlevelse. Ikke et annet. Og da setter jeg meg og prater med disse her, inviterer dem på lunsjer på Grand Hotel for eksempel, som man gjør fra tid til annen,

Det er for meg litt spesielt. Og så skjønner jeg at den norske regjeringen, den norske utenrikspolitikken skal ivareta Norges interesser, spesielt de langsiktige. Det er UDs jobb, og det er jeg helt enig i. Så må vi stille oss det spørsmålet. Er overlevelsen til det iranske regimet i vår interesse over lang tid? Og dersom det er det,

Hvorfor er det det? Og hvorfor er vi eventuelt bekymret for en endring? Har vi kommet til en konklusjon på noen tidspunkt? Hva da? At

at det regimen er til våre interesser? Det vet jeg ikke. Det er noe som utenriksdepartementet og politisk ledelse må svare på. Men det jeg kan si er at hvis jeg skal være devenes avdokat mot egen uttalelse her, på den ene siden så er det å foretekke stabilitet. Dette regimen er der, vi vet hva vi har forhold til, det er stabilt. Vi kan snakke med de, og gjennom de snakker med Hamas og Hezbollah og terrororganisasjoner og den type ting,

Altså, Iran sponser både Hamas og Hezbollah. Det er masse millioner, tittalls millioner dollar hvert år, og hundretalls faktisk millioner dollar hvert år. Det er ikke noe tvil om det. Det er et syn. At gjennom å være i dialog med dette regimet, så kommer vi i mål med de langsiktige sikkerhetspolitiske interessene. På den andre siden, så er det jo ikke slik at Iran ikke sponser

eller bruker kriminelle bander som denne tyrkiske reven og fokstrott-nettverket til å gjennomføre tilløp til terror eller voldelige kriminelle handlinger i Vesten. Fokstrott? Det svenske fokstrott-nettverket. Iranske røtte? Ikke iranske røtte, men de får sine operasjonelle ordre fra Iran. Det har jo svenskene avdekt.

Så det er bare å gå inn hos Svenstv og så ser man det der. Så her har vi dilemma. Altså, hva er hva? Når vi da også ser, vi vet at Iran også driver med aktive påvirkningsoperasjoner i Vesten. Både gjennom finansieringsstøtte til diverse antivestlige grupper, eller grupper som har et antivestlig tankegods-

deres involvering i å sponse denne typen grupperinger er kjent.

Og i tillegg til at de også sender ut sine utsendte til Vesten, ja til Norge også, for å tale deres sak. Det er jo ikke, altså hvert år, i ti år har det vel vært, at norske etterretningssikkerhetstjenester peker på Russland, Kina og Iran som trusler mot Norges sikkerhetsinteresser. Det har de gjort i ti år. Peker på spionasje, påvikningsoperasjoner,

Inntar de helt sånn type ingeniørjobb, at det kan være jobb i skole, eller helt anonyme type ting? En av de tingene som påpekes av norske tilretningssikkerhetstjenester er jo at Iran er interessert i teknologi,

og vil prøve å sette inn individer, ingeniører, forskere og annet, inn i norske universiteter og norske selskaper, for å kunne erverve den informasjonen, og kunne gi det til Iran. Så Kongsberg-gruppen må være litt forsiktig med det? Ja, men det som er interessant er at Kongsberg-gruppen, disse selskapene som er underlagt sikkerhetsloven, sikkerhetslovgivning, de er veldig påpasselige med det. Norske universiteter også til en viss grad, men det er jo...

Jeg hører rykter om oljeselskaper som har iranske ingeniører som reiser til Iran regelmessig. Du har professorer ved, jeg vet ikke om det er melding om professorer ved, jeg skal ikke nevne navn på universitet, men universiteter i Norge som har vært i Iran i månedsvis, altså norske iranere som jobber ved universiteter og er i Iran i månedsvis. Da kan man jo spørre seg, og forsker på naturvidenskapelige ting.

De har tilgang til labber og tilgang til utstyr. Så dette her er også en del av utfordringen. Og samtidig når denne situasjonen tilspiser seg, som vi så i fjor sommer, med denne 12-dagerskrigen mot det iranske regimet, det var ingen krig mot de iranske sivilbefolkningene. Det var et målrettet krig mot regimeskapasiteter, regimesmilitære ledere, og dessverre så ble det sivile drept.

Men da så du at noen av disse menneskene som har et lojalitetsforhold til det iranske regimet krøp ut av hi og begynte å skrive leserinnlegg i aviser og kritisere og forklare og alt mulig rart. Så her er det også iranske agenter eller påvirkningsagenter eller

med sterk lojalitet til regimen, som direkte og indirekte bevisst og lugevis opererer på vegne av regimen her i Norge. Og tilbake til de to vegene, enten så er det sånn at vi fører dialog gjennom Iran med disse terrororganisasjonene, og stabilitet er å foretekke foran instabilitet, og det kjente og så videre. Men når Iran aktivt driver en slags skyggekrig mot Vesten, så er det litt spesielt. Iransk er jo også dypt involvert i krigen i Ukraina,

De truer sjøfarten gjennom Rødehavet. Vestlige skip og norske skip kjører jo fortsatt rundt Afrikas horn for å komme seg opp, for Rødehavet er for farlig. Og da kan man jo stille seg spørsmålet, vi som sjøfartsnasjon, hvor ligger våre interesser? Ligger det i at en nasjon med 90 millioner innbyggere, eller den islamske republikken,

som ligger i at den islamske republiken skal fortsette å true sjøfarten, sponse Russlands krig i Ukraina, og drive med terror og voldekriminalitet i Vesten, er det i vår interesse, Nepp? Har du hatt noen connection med de somalske piratene og den type ting? Det vet jeg faktisk ikke, det har jeg ikke kjennskap til, men Houthiene i Jemen,

som da er en Iransk proxy. De utstyres og betales av Iran, og bruker iranske sjømissiler for å angripe skip. Og det er jo kjent. Og en av grunnene til at Israel gikk så hardt etter havnene i Jemen, var jo nettopp fordi de fikk inn disse sjømissilene fra Iran via havnene sine inn til landet.

Det finnes masse iranske agenter i Norge. Det vet jeg ikke. Hvor mange, om det er en eller ti, det vet jeg ikke. Men hvis man følger litt med på retorikken som føres, og ikke minst ser i sosiale medier, så vil du se sporet av dem. Vi så hva her var det i går. Det var en britisk shia-imam som hadde oppfordret alle i Shia-moskeen til å ta til gatene for å forsvare regimen. For nå var shia-islam trua.

Så det er ikke bare iranere, men altså andre nasjonaliteter. Man ser folk fra arabiske land, irakere, syrere, som bor i Vesten. Man ser til dels...

afghanere, pakistanere og andre som forsvarer det iranske regimet og sprer sånne rykter som at hvis dette regimet faller så vil Iran bli Libya og Iran vil bli Irak og det blir fullstendig kaos og så videre. Det vil ingen holde for det. Iran kommer ikke til å bli Irak eller Libya. Iran er den eneste landet bortsett fra Tyrkia i denne regionen som har naturlige

som går langs fjell og langs bekker og langs elver og daler, har ikke vært imperialisert eller kronisert på samme måte som andre land. Så den sannsynlig for at Iran blir Libya er forsvinnende liten. Men dersom det iranske regimen faller, så vil man jo se...

Det første man vil legge merke til er at sponsingen av terrororganisasjoner i Midtøsten vil reduseres betydelig. Hezbollah og Hamas vil slite fælt med å få tak i sponsorer. Og ikke bare penger, men også våpentrening, tilgang til våpensystemer, og ikke minst denne moralske støtten de får fra Iran vil bli borte. Det samme vil også disse militsene i Irak oppleve, altså disse vepnere av skia-gruppene i Irak.

Og da er jo motivasjonen ganske høy for disse grupperne til å understøtte regimet, enten retorisk eller å delta aktivt i slående på demonstrasjoner. For å forsvinne i islamiske republikken, så forsvinner deres levebrød. Og da blir det vanskelig å være terrorist, altså. Da blir det krevende. Hvis du ikke får lønnet 30 000 mann, så kan du ikke være en trussel til store deler av Midtøsten. Jeg

Men du snakker også om agenter her i Norge og den typen ting, så er jo det også viktig å ha med seg at alle som er kritisk til demonstrasjonene trenger ikke være agenter, men at den islamske republikken også aktivt jobber med for å splitte opposisjon i eksil og skape sprittelser mellom de opposisjonsgruppene i eksil for å svekke dem.

Det er helt klart, og det har vært en klar strategi fra dem. Hvis de klarer å svekke opposisjonen i eksil, så vil det bli færre demonstrasjoner, færre aktivitet, som vil medføre at demonstrantene i Iran

miste litt motivasjon og kanskje litt håp til og med, og da er det lettere å få slått ned og løst opp i det. Men jeg tenkte på pengeroverføringer til Norge, kan det være at typen organisasjoner eller moskéer i Norge har mottatt penger fra Iran?

Det kan være. Det vet jeg veldig lite om, men det kan være. Jeg mener det var noen aviser som etterspurte å få innsikt i regnskapet til noen av disse moskeene. Jeg tror det var nettavisen som gjorde det. Men jeg tror ikke de kom i mål med å få innsikt. For det var et eller annet man ikke hadde underlagt noe

Det er ikke unnagt offentlighetslova, og da var det ikke nødvendig for å legge frem, men det er vanskelig for meg å si om de mottar penger fra Iran, men Iran har jo, i Sverige i hvert fall, hatt moskéer som de har driftet, og såkalt kulturelle sentre. Og det ser du også andre steder i Europa. Jeg var på

en reise i Bosnia, og der hadde jo Iran et kulturelt senter. Det var veldig klart hva de drev inn på det kulturelle senteret. Det var jo som indoktrinering og påvirkningsoperasjon og den typen ting. Du ser at de er andre steder. Men i Storbritannia er det jo helt klart at de sponser moskéer og kulturelle sentere, og på den måten også styrer disse moskéenes hjørn og land.

Det er altså, tilbake til det, Iran er ikke, altså den islamske republikken, er ikke vår venn. Vi har ikke noe felles sikkerhetspolitiske interesser med den iranske republikken, og de vil oss heller ikke vel etter en der i dag. Og det å da ikke helhjertet gå inn og støtte den iranske befolkningen, og deres rett til å få en endring

å kunne løsrive seg fra det islamistiske styresettet som er i Iran, er for meg veldig rart. Og så er det jo slik, det er jo ikke bare regjeringen som er tilbakeholdende, ikke sant? Det er politiske partier i Norge som burde vite bedre, som ikke står opp for denne typen problemstilling, eller det som skjer i Iran, og det er kanskje forståelig, for nordmenn interesserer seg kanskje ikke for det. Jeg vet ikke, det kan også være en del av fakta. La oss snakke litt om denne prinsen. Kronprins eller prins?

Han bor i USA? Han er vel kronprins, er han ikke det? Altså, det er som noen sier at faren hans er død, så nå er han konge. Han bor i USA, han er Reza Pahlavi, sønn av sin far, sønn av den siste iranske monarken. Han bodde i USA hele sitt voksne liv, han kom vel der som tenåring, og er liksom, jeg kjenner han ikke så godt, men det sies at han er connecta,

med i hvert fall den republikanske administrasjonen som er nå, har jobbet for å bli denne klare lederen. Og det som igjen, vi må være klare over at jeg kjenner den ikke så godt, men

Han er den som har klart å forene folk. Han er den som har klart å få folk ut i gata. Og hva har han gjort da? Nei, han sender meldinger. Han sender jo beskjed til dem. Ikke per sms, men han legger ut uttalser på nett, og han er på Instagram og legger ut videoer. Og her og her ga han jo beskjed til folk at nå må dere gå ut i gatene på det klokkesettet den kvelden, og da var folk ut i gatene.

Ikke sant? Og da er det sånn, er alle ute på grunn av beskjeden hans, eller kom de 50% for at det var masse folk ute, men det spiller ingen rolle. Han klarer å samle folk. Og slagordene som skrives på veggene er jo hans familienavn. Perle, vi vil returnere. Kongen vil komme tilbake. Monarki vil returnere, og så videre. Om han er den riktige lederen,

Det er vanskelig for meg å svare på, men han er den ene som har klart å forene folk, klart å samle folk, klart å få folk ut i gatene. Og det tenker jeg nok er en positiv utvikling. For de iranske demonstrasjoner

at denne typen har ikke hatt en klar leder tidligere, så må jeg også si noe annet her, Wolfgang. Demonstrasjoner i Iran er jo ikke ny av dato. Vi har sett denne typen demonstrasjoner helt siden midten av 2000-tallet. Med en sånn kjempeoppsving i 2009, da var det helt massive demonstrasjoner. Og så har det vært bølger med demonstrasjoner helt fram til i dag.

Så det har vært mange demonstrasjonsbevegelser, men dette er vel første gangen man har en ordentlig leder, et ansikt, et navn, og symbolbruken til det gamle persiske rike og det flagget fra Perlevi-dynastiet. Det gir rom for håp for at dette kan bli noe. Perlevi har sagt at jeg er villig til å komme tilbake og være en intrim leder til vi får på plass for å gjennomføre valg og få på plass et parlament og så videre.

Det er veldig bra.

Og så må man jo også være klar over at på samme måte som SS hadde gjennomsyret byråkratiet i Tyskland, på samme måte som kommunistene hadde gjennomsyret byråkratiet i Sovjet, så er nok også det iranske embedsverket og byråkratiet og alt er jo gjennomsyret av denne islamismen. Så hvis man kommer til Iran og overtar, så må man rydde. Det må man vittig rydde jobb til. Og da er spørsmålet, hva sitter man igjen med nå?

Og Trump har jo, både Trump og Israel har jo, og nå stadig flere ledere i Vesten, har jo vært helt klare på sin støtte til iranske folke. Merz, den tyske lederen, gikk jo så langt om å si at iranske regimer er i sine siste dager.

som er veldig, veldig interessant. Franskmenn vurderer å sende satellittkapabilitet til Iran, så folk får internett. Altså sånn Starlink-opplegg. Og Musk har jo sendt Starlink, så folk har jo internett til dels, og kan kommunisere med omverden. Og når vi da hører at demonstrasjoner blir slått ned på, så er det interessant å se at her i går kveld, var det vel, var gatene fulle av mennesker igjen. Og hver gang det skjer, så er det fordi han perler vi, eller

delvis for Jan Perle, vi har sagt at ta til gatene, ta til gatene. Og så ga han beskjed om at dere må nå gå inn og ta kontroll over administrasjonsbygg her og der, og det gjorde noen. Andre steder så setter du jo fyr på disse religiøse utdanningsinstitusjonene, som utdanner disse mullene og imamene, og satt fyr på moskéer, og så videre. Folk frustrasjon, som jeg vil si, er rettet mot regimen, er rettet mot islamismen.

Og det tror jeg man må på en måte ta inn over seg her i Vesten snart, for dette her er ikke et opprør for å få en mildere versjon av det som er Iran nå. De vil ha en fullstendig endring, og det er der også Pahlavi kommer inn, denne prinsen eller enklere kongen av Shahna i Iran. Det er der han kommer inn i bildet, det er der han klarer å samle folk. Symbolbruken tilsvarer det. Angrepene på regime og deres symboler er et klart tegn på det. Men

På et eller annet tidspunkt så vil det være behov for noe mer enn bare slagord og stein om en soft cocktail. Det må jeg bare erlig innrømme. Hun frykter at det blir et blodbad den ene og andre veien. Hvis dette ikke går denne gangen her, så kommer det til å bli massivt mariestasjoner og henrettelser, avstraffelser og så videre. Sånn som vi har snakket om tidligere, helt sånn groteske greier på alle nivåer. Til hvis det faktisk ...

og nye krefter kommer inn, skal de da kvitte seg med det gamle systemet og de gamle lojale teokratene og bare slakte dine? Ja, du er jo inne på noe, for det er også noe ting som jeg har sagt, at uansett hvordan dette ender, så kommer det til å bli et oppgjør i ettertid, som kommer til å bli alvorlig, blodig til dels. Hvis regimen

klarer å slå ned den runden, så kommer de til å ta for seg. Og da blir det 4000 eller 12000 som er drept, det blir et lavt tal. Du kommer til å se masse henrettelser, du kommer til å se til og med kanskje, og mest sannsynlig, forsøk på attentat og terrorangrep på individer som bor i utlandet. Det er iranske journalister som bor i utlandet nå, han ene som bor i Sverige, han lever under politiverskyttelse på grunn av iranske regimer, på grunn av drapsrøstler fra de. Øhm,

Også vil man kanskje se forsøk på hevneaksjon mot Israel, fordi Israel driver og kaster bensin på bålet her. Det gjør USA også, og det er med rette. Iran er en fiende av det, og Iran har jo også sponset terrororganisasjoner som angriper Israel, og har jo vært dypt involvert i noen av disse palestinodemonstrasjonene vi har sett i Europa og i USA. De har jo vært ute og påvirket og rekruttert og den typen ting. Samme i Katar.

Katar har også vært involvert i palestinadministrasjonene. Så da ble det jo et oppgjør på den ene siden, og dersom regimen faller, det kommer også til å bli stygt. For folk altså, jeg tror ikke nordmenn, la oss gå tilbake til 1940-45 da. Mm.

Hva gjorde vi etter krigen med landsvikerne? Landsvikeroppgjøret. Vi bypasset jo lover og muligheter for å få den rettferdigheten. Ikke sant? Og dette er 47 år, Wolfgang, med drap, tortur, voldtekt som våpenisering av voldtekt, steininger, islamisering av et land der folk ikke ser på seg selv på den måten, i hvert fall ikke langt fra alle.

En liten minoritet er veldig konservative, ja, det er deres rett, men det å påtvinge konservatismen på alle andre, det er helt meningsløst. Men det er islamismen som fungerer da, ikke sant? Og da kommer det et oppgjør med disse her. Da kommer man nesten til å se de rane som kommer til å rydde ganske kraftig og hardt i religiøse skoler, i religiøse ledere. Du kommer til å se...

også mest sannsynlige henrettelser av denne, altså revolusjonsgardens ledelse, revolusjonsgardister, religiøse ledere og så videre. Og la meg være helt klar, altså det er ikke, revolusjonsgardistene kan også ta et valg, og valget er da å ikke slakte sivilbefolkningen. Og når de da velger å være med på dette, så må man jo så forvente at det kommer etteroppgjør, og problemet er da, hvis etteroppgjøret

også ser ut til å bli så voldelig, eller så ekstremt, og man risikerer død uansett, da er det kanskje like greit å bare slakte av massa. Så her har du en del balanseganger. Men det som uansett kommer til å skje dersom det til regimen faller, er at vi kommer til å se en Iran som er mer vestligvendt,

mindre, eller jeg tror ikke du kommer til noen sponsing av terrororganisasjoner og den typen ting, men du kommer også til Iran som, hvis ikke de militære styrkene er intakt, kommer til å være mer sårbart for nettopp disse terrororganisasjonene som er i både Taliban i Afghanistan og disse shia-militsene i Irak, og kanskje til dels også noen av disse separatistgruppene i forskjellige deler av Iran. Så det kommer også til å bli en del av dette oppgjøret etterpå.

Det høres for meg nesten som en ironi at vil ikke de som har tilhørighet til regime som flykter derfra, vil ikke de ha krav på, eller i hermetegn krav på, asyl rundt omkring? At vi plutselig ender opp med at vi faktisk har folk fra revolusjonsgarden som skal søke asyl i Norge. Og da ender vi opp i dette Karl Popper-dilemma igjen, ikke sant? Det med hvordan forsvaret åpner samfunn mot totalisisme, eller Nassim Taleb's

den intolerante minoriteten. Og det har jeg også, alt bort mot at det som kommer til å skje etter dette, er at du kommer til å se denne typen mennesker dukke opp her. Som mest sannsynlig har rett på asyl, men de har mest sannsynlig også vært involvert, dypt involvert i alvorlig kriminalitet i det land de kommer fra. Så det å gi opphold til disse menneskene, det burde man bare ikke gjøre. Send dem tilbake, med en garanti om at de får en rettferdig rettegang.

og da får de bare avkjenne sitt straff, og så får man ta det derfra. Men det bekymrer jeg også, for i Vesten så er vi så naive, vi er så godtroende, og det er det som har gjort at vi er her vi er. Vi har trodd at alle som kommer til Vesten ønsker et liberalt demokrati som oss selv. Men det er en konsekvens.

at vi har sluppet en masse mennesker, også til Norge, som ikke alle er så veldig interessert i liberal demokrati som vi har det. Ikke er interessert i denne typen rettighetsbasert samfunn som vi har det. De vil gjerne ha velferden, men de vil ikke ha de andre tingene. Og det bidrar jo til en del konflikter i et samfunn. Og hvis vi da også får mer kapable mennesker, som disse revolusjonskarakteristene kan være, eller disse folkene som står nær regimen kan være,

som har evne til å rekruttere og samle, vil få betydelige utfordringer. - Og så å tillegge oss mange høyutdannede ingeniører, forskere, folk som har atomprogram, våprogram, som er høyintelligente, supererfarende. De kan si at dette er en ressurs, vi må ta disse innrømmene vi skal ha.

Og da må du bli litt sånn tilnærming, selv Oppenheimer og den typen ting, at du bruker deres kapasitet når du trenger, og så får du heller se hva du gjør etterpå. Men igjen, det å ta inn en eller to og tre er en ting, men vi må også være klare over at vi har en del andre problemer i våre land, med innvandrergrupper som har kommet hit, som vi ikke får integrert, og vi sliter med å få dem til å bli en del av samfunnet, og

Og vi har andre utfordringer å ta oss av. Og vi ser noen som har, altså den utviklingen av islamisme vi har sett, er jo også en del av denne problemstillingen vi må ha øye for. Så det hjelper ikke å få inn folk som har høy utdannelse, hvis de aktivt bidrar til å undergrave samfunnsstrukturen, eller samfunnsvevet. Det var en kar som sa til meg...

Hvis du tømmer Norge for nordmenn, eller du får to millioner kinesere til Norge som snakker flytende norsk og jobber, vil det endre norsk kultur eller ikke? Ja, selvfølgelig vil det endre norsk kultur. Det hjelper ikke å bare snakke norsk og jobbe fulltid. Hvis ikke du internaliserer denne kulturen og blir en del av den, og da sier jeg ikke at du skal spise kjøttkaker og brunseis tre dager i uka og dårlig stekt laks, men det handler om noe mer enn det.

Det må vi også være klare på, at det å ha høy kompetanse i seg selv, er kanskje ikke et argument alene. Da må du også måle dette med, vil du bli en del av samfunnet? Vil du integreres? Har du evne og kapasitet til å integreres? Og lyst. Ja, ikke sant? Lyst, en vilje. En vilje, motivasjon. Det er også noe vi snakker alt for lite om. Vi har i lang tid drivet med sånn,

I denne naive, tradisjonelle, liberale samfunnstilnærming av integrering, jobber du, betaler din skatt og snakker norsk, så er det greit. Men hvis du betaler din skatt, snakker norsk, altså selv om du snakker norsk og betaler din skatt, men ikke er en del av samfunnet, du er opptatt av helt andre verdier, som ikke er kompatibelt med det samfunnet her, det er jo ikke integrering. Det bidrar også til å svekke samfunnsvevet her.

og tilbake til der vi startet, hvis du får disse høykompetente menneskene hit, så kan de være med å bidra til å svekke samfunnsvevet vårt, og dermed også gjøre samfunnet til en mindre robust samfunn, ved at tilliten også reduseres i samfunnet, og at vi får en hel rekke andre problemer som vi ikke hadde sett før. Hva burde vi gjøre da, som Norge, når vi er inne på det spørsmålet? Altså innvandring generelt sett? Nei, jeg mener jo at vi må...

Det første vi må ta tak i er familieinnvandring. Det er ikke mulig at det kommer en enskild mindre asylsøker fra Afghanistan, og plutselig så får vi utkommende fem familiemedlemmer som skal søke familieinnforening. Det går ikke. Det må vi bare slutte med. Eller ha krav som er såpass strenge til selvforsøkelses evne og så videre,

at det reduserer den typen innvandring momentant, og ferdig med det. Også mener jeg at innvandring i Norge må ned ganske, det er ganske lat, vi har snakket om at vi har innvandringsstopps siden 70-tallet, men realiteten er at vi har tatt inn masse innvandrere, og effekten av det ser vi jo, det er som jeg sa på NRK her,

Før innvandring var det ikke noe debatt om oppdragelsesreiser til Somalia, Pakistan og andre steder. Før innvandring var det ikke snakk om æreskultur, tvangsekteskap, barne- og ungdomskriminaliteten vi ser nå.

en betydelig andel av de barne og unge har innvandrerbakgrunn. Disse problemstillingene hadde ikke vi før innvandringen kom. Det betyr ikke at vi ikke hadde kriminalitet, det hadde vi. Det betyr ikke at vi ikke hadde andre problemer, det hadde vi. Men disse problemene er nye. Og det som er grunnen til at det blir så utfordringer, for de er nye for oss som samfunn, for de er fra en fremmed kultur.

Det betyr ikke at innvandrere i seg selv som individer er slemme, men en del av den kulturelle ting som kommer med store innvandringsgrupper, med stor innvandring, er jo nettopp disse problemstillingene. Og et samfunn som ikke er vant med å håndtere de problemstillingene, ikke er kjent med de, vil også slite med å håndtere det i sin helhet. Og da er løsningen igjen mye høyere krav til både integrering

og ikke minst krav til at kommunen og staten og kommunen klarer å gi denne integreringskapasiteten. Og det er også en annen ting som vi burde kanskje snakke litt om, eller burde ha snakket litt om, er integreringskapasitet. Et samfunn med fem millioner mennesker har ikke uendelig med integreringskapasitet, ikke sant?

Det er ikke sånn at vi er uendelig med lærer, uendelig med plasser på språkopplæring og sånne ting. Og heller ikke uendelig kapasitet til å absorbere den innvandring som kommer. Så der må vi også stikke fingeren i jorda. Og det er også det der, jeg synes det er bra med den her Taleb-analogien, at hvorfor trafikken flyter så godt, det er fordi de trafikantene som enten kjører for fort, eller er for dårlige trafikanter, de dør og blir luka ut av trafikken. Og det er jo litt...

litt sprø analogi til kriminelle med innvandrerbakgrunn, enten med to statsborgerskap, eller som på en måte er her på asyl eller som flyktning, at vi bør ikke bli mye tøffere i utsending av at hvis du har begått kriminalitet, altså alvorlig kriminalitet, og har to statsborgerskap, og Norge er ditt sånn sekundære statsborgerskap, eller at du har status som asyl eller flyktning, så er det tilbake der du kom fra. Ja, og det mener jeg er fornuftig. Men det er altså...

Jeg har jo vært imot det. Er det kontroversielt? Nei, jeg opplever ikke det som kontroversielt. Jeg har vært imot denne remigrasjonsopplegget, der du vil kåle og sende folk ut og etterprøve deres statsbørgerskap, og den typen ting. Men har du et dobbelt statsbørgerskap, og du er norsk iraner, voldtar jenter og sånt, du begår overfallsvoldtekt, du er norsk iraner, du har norsk og iransk statsbørgerskap,

Da må vi vurdere å fratage det norske statsborgerskapet ditt. Du misbruker jo tilliten, den sjansen som er... Det må jo ses på hvilken mulighetsrom man har, for i veldig mange land vil du ikke ta folk tilbake. Selv om du skal miste det norske statsborgerskapet ditt, så har du ikke noe stå å reise. Og da blir du jo her. Uten statsborgerskap, uten mulighet til å jobbe. Og det er også en annen del av historien. Det er jo to marokkanske brødre som...

beryktet narkokonger i Oslo. Det er han ene nå, eller begge to, mener jeg har stukket av til Marokko for å unngå å bli dømt her i Norge. Og da mener jeg at når du har gjort det, da kan du miste norske statsborgerskapet. Poenget med å ta vekk statsborgerskapet, i hvert fall da er det ikke, hvis du da flykter til utlandet, så er det jo desto mye, mye vanskelig å komme inn, og du mister en del rettigheter. Du gjør det, og det kan være enig i, og så er det dette med hva gjør vi fra om du kommer til Norge?

til du har fått opphold, til du har fått statsbørgskap. Det går an å se på den prøvetiden du har når du har permanent opphold. Begår du alvorlige kriminelle handlinger, da får du ikke norsk statsbørgskap, da sendes du ut av landet. Og den typen ting må vi bli klare på. Og jeg tror...

Jeg tror nok disse reglene nå kommer til å strammes stadig mer inn. Og utover sånn tom politisk retorikk som vi ser enkelte, altså Arbeiderpartiet holder på med, altså nå skal vi stramme innvandringspolitikken. Nå sitter regjeringen i fem år snart, så det er kanskje på tide at dere gjør noe. Og det hjelper ikke bare å si det, da må du ha helt konkrete planer. Og en annen del av dette er jo at, altså vi snakker mye om innvandrere fra Midtøsten og Nordafrika, de...

kriminalitetsstatistikken, der er disse gruppene overrepresentert, men nå har vi over 100 000 ukrainere i Norge,

Og det må vi også se på, hvordan organiserer vi dette? For veldig mange av disse innvandrere har store ressursbehov, altså store behov for tjenester. Hvordan løser vi det? Og hva gjør vi? Hvordan går vi fram når krigen er over, forhåpentligvis i nær fremtid, til å kunne hjelpe de tilbake til Ukraina, slik at de kan være med å bygge opp Ukraina igjen? Ja.

Også er det veldig ofte en annen situasjon som dukker over under innvandring. Det er veldig mange kommende påstander at på grunn av behov for arbeidskraft, så må vi ta inn innvandrere. Men realiteten er jo arbeidsledigheten, altså utforskapen fra arbeidslivet blant innvandrere, i enkelte grupper er skyhøyt. Og da er man heller ikke bidrag til arbeidskraftene i landet.

og da er man bare en belastning. Og det er jo også en diskusjon vi må ta. Hvorfor klarer ikke vi å tiltrekke oss kompetente arbeidskraft i Norge? Hvorfor klarer vi ikke å få inn disse ingeniørene, AI-ekspertisen, og så videre, og så videre? Hvorfor skjer ikke det? En av problemene er jo lønnsnivået. En annen ting er jo at dette greiene med at vi er veldig stolte av velferdssamfunnet vårt, og det bør vi være. Men det velferdssamfunnet koster mye skatter og avgifter,

Dersom du er en høykompetent AI-ingeniør, eller har høy ekspertisiden for et eller annet, så får du bedre betalt i et selskap i USA. De betaler også for helseforsikringen din og barnehageplassen din og alt som er. Da er ikke du så avhengig av velferdssamfunnet heller. Da blir også viljeten til å betale denne høyeskapen også lavere.

Det er jo litt sånn som visse utflyttere sier, hvor mange er det som flytter inn og hvor mange er det som flytter ut, som ikke har et sterkt behov for beskyttelse eller for en ny start. Jeg er jo bekymret for den utviklingen av seg. Folk med kapitalsterke mennesker,

med et nettverk som kan være med å hjelpe norske bedrifter, norske start-ups, reiser ut av landet. Og vi tar inn innvandrere som trenger lang tid før de kommer inn i arbeidsstokken vår. Og det vil gjøre at i en lang periode så vil vi ha en skjæv balanse her.

For de som reiser ut, de betaler skatt, til tross for det Arbeiderpartiet, SV Rødt og MDG sier, så betaler disse menneskene mye skatt. De skaper arbeidsplasser, de sponsorer idrettslag, de setter opp fond for barn som ikke har råd til å reise på idretten og den typen, alle disse tingene gjør de. Når de reiser ut så forsvinner alt dette her, og det må da erstattes av noe, da må staten inn og finansiere dette her.

Samtidig så får vi inn en del folk som har vanvittig ressursbehov i mange, mange år. Noen av dem får det for hele livet. Og den skjeve balansen her, den bidrar til å anstrenge statsfinansene. Og det tror jeg skal bli vanskelig nødt til å løse. Og i den sammenhengen så kan jeg jo si dette også, Wolfgang. Dette synes jeg er litt sånn artig. Vi økte jo beskattningen av oppdrettsnæringen, men nå får vi en lavere skatter fordi de har tilpasset seg.

Og det er liksom realiteten. Skattesats betyr ingenting. Hvor mye skatter du får inn er det viktigste. Du kan ha lavere sats og få inn masse skatteinntekter i kroner. Du kan ha veldig høy sats og få veldig lite inn. Lafferkurven, som det heter. Ja, lafferkurven, som det heter. Det var en av de første innleggene jeg holdt på Stortinget, handlet om nettopp det. Sammenhengen mellom sats og den lafferkurven. Og det kommer vi til mer og mer effekt av. For i andre land er vilje til...

og satser på mennesker som vil skape næringsliv, som vil skape arbeidsplasser, som vil være innovative, etablere bedrifter, være entreprenører, hva det var man ville grunne. I Norge har vi blitt veldig godt vant med at vi har en sterk stat som finansierer ganske mye, vi har et oljefond som er ganske stort, vi har et folketrygdfond som er ganske stort, og derfor ser vi oss ikke

som så avhengig av grunnleiret som kanskje andre land gjør. Og derfor så kan vi la grunnleirene reise, la finansfolkene reise, og det synes jeg er veldig trist, for det handler om så mye mer enn bare disse skatteinntektene også. Ja, altså det er jo bare sett skattesatsen høyt nok, så er det sånn, da gir du ikke jeg mer, og da gir ikke andre mer, og det er sånn, hvorfor skal jeg gidde å jobbe hvis det ikke er nok igjen da?

Så det er en man kan benekte en laffere kurve, men det er jo bare et spørsmål om skatteinntektene. Daler jo har trykk på gasspedalen. Ja, og så er det sånn at man skal ikke svartmale situasjonen heller, men la meg ta et konkret eksempel fra Telemark da. I en ...

litt mindre by i Telemark. Ja, tettste der kanskje. Der har du en bedrift som har lokale eiere hatt i hvert fall inntil nylig. Disse gutta, de jobber som bare det. De har bygd opp et vanvittig fett selskap, gjør det kjempebra. Og de ville gi tilbake til samfunnet. Hva gjorde de? De satt opp et fond i det lokale fotballaget for barn som ikke hadde råd til å spille fotball.

Så da finansierte de det. De satte inn penger i denne fotballklubben for barn som ikke har råd, som sagt. Og det er ting du ikke ser. Dette ser du ikke på skattesedderen. Det er ting de gjør det. Hvis de hadde valgt å reise fra Norge, da hadde de ikke valgt å reise fra Norge.

Så hadde også deres tilknytning til denne byen blitt mindre, og da hadde de ikke finansiert det. Da hadde de finansiert et lokalt fotballlag i Sverige, eller i USA, eller hvor det måtte være. Og det ser man ikke.

Og det mener jeg også er en del av det den lokale tilhørigheten skaper nettopp denne typen dynamikk. Det er ikke bare skattepengene som kommer inn, men det er også at disse fem menneskene bidrar til fotballaget, disse fem menneskene er der, de ansetter folk i lokalmiljøet som de kjenner. Ja, han har litt sånn trøblete greier, men vi ansetter dem, vi gir han eller hun en mulighet. Denne typen ting snakker vi veldig lite om. Men som jeg sier, det er ikke helt svart, men vi har gjort en del grep som er uheldige,

Og så får vi se hva skattekommisjonen kommer frem til, og hva de finner ut av. Hva jobber de med, og hva skal de egentlig levere? De skal se på skattenivåer og den typen ting. Diskusjonen er jo dette med neutralitet i proveny, som det heter. Hvis du reduserer denne skatten med en krone, så må en annen skatt opp og kompassere for en krone. Så du går i null skattekommisjon.

Spørsmålet er om man trenger å ha proveny i neutralitet. Kan man redusere skattene og satse på at det er en løsning?

Det er alltid et nullsumspill med skattene, og det er vel det Are Søberg har sagt gjent av de ganger, at man truer alltid med velferdskutt per skattekroner. Det er aldri snakk om å slanke inn allerede i en veldig stor stat. Det bør man gjøre. Norsk byråkrati, norske byråkrater er flinke, de er hardt arbeidende og alt dette er bra. Men dette regjeringsbygget som vi har snakket litt om, kostnadseksplosjonene der, er et godt eksempel på en sånn

noe som man kunne sett på å kutte litt på. En ting er investeringene, en annen ting er driftet av staten. Vi har høyt sykefravær i offentlig sektor. Hvorfor har vi det? Kunne vi organisert helsetjenestene våre på kommunenivå på en annen måte, slik at vi hadde fått mer ut av de ansatte, og redusert sykefraværet,

Og alle disse diskusjonene, jeg vet ikke om jeg har sagt det her, men vi snakker hele tiden om å ha lege-sykepleiermanger i Norge. Det har vi jo alltid sagt i mange, mange år. Men vi har altså flere leger og sykepleiere enn alle andre land i OECD, enn alle andre rike land. Vi har dobbelt så mange leger og sykepleiere enn det landet som ligger nærmest oss på den statistikken.

Og hvorfor har vi endt opp der? Jo, for vi har spredt lege- og sykepleierkapasiteten, altså helsekapasiteten, vi har tynt utover hele Norge. Jeg mener, det var noen som hadde regnet på at det var bedre å sette opp et helikopter på et av disse stedene, sykehus, enn å ha sykehus der. Det var bedre, det var tryggere, det var billigere, og det ble bedre helsetjenester av det.

Og så skjønner jeg at vi er det landet vi er med den befolkningen, den geografien vi har med den befolkningen vi har, men vi må også tenke mer på hvordan vi bruker ressursene våre. Så vet jeg at du skal snakke om statsskiptunnel, du skal snakke om det som er det du synes det er. Men det er også ting vi må se nærmere på. Det er pengebruk som ikke gir den effekten vi håper og ønsker. Det er jo sånn det er tilbake til, og så

skulle vi ikke bruke det på lavere skatter og infrastruktur? Er det ikke det alle rike land er stort sett suksessstoren til, at de investerer i infrastruktur? Det gjør vi også. Vi bruker mye penger på infrastruktur, bare at vi bruker det på... Grønne Fortau og... På prosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ja.

Denne Nord-Norge-banen som man driver og snakker om nå, vanvittig dyrt. Hva får du ut av det? Er det ikke bedre å bruke pengene på bedre veikvalitet? Nei, nei, nei. Er du syk, eller skal du kjøre bil? Kvinn. Jeg er alltid sånn spent på... Jeg er alltid sånn spent på...

det å hilse hjemopplegget, og vi politikere gjør jo det ganske mye, ikke sant? Jeg gjør det også. Hilser hjem til fylket mitt og prøver å fikse litt penger til en veistub, eller til et havn, eller noe sånt. Men det bidrar også til at kostnadene øker. Og så er jo vi, vi har, altså i Norge så har vi en

en del såkalt bemanningsnormer for kommunene, at det må være x antall lærere per elev på skolenivå. Det bidrar også til veldig sånn undelig ressursbruk. Hvis skolen A klarer seg med den ene læreren som leverer godt og skolesultaten er gode, ja da trenger du ikke flere lærere der. Da trenger du kanskje flere lærere der borte. Da kan du heller oppbemanne der og beholde den bemanningen her sånn som den er. Da sparer du på de menneskelige ressursene og på pengebruken.

Og de tingene der må også tas tak i. Jeg har mistet litt trua i at jeg tror ikke det er noe annet å gjøre enn å vente til, for det eneste kuren er at vi får dårlig råd. At vi ikke har råd til å bare sånn, det er ikke penger, det er ikke råd. I mellomtiden må det nesten bare innfinne seg. Jeg begynner nesten sånn innfinne seg med at

Altså, bare å si det enkelt, 50% går til håpløse, sløse ting, så vi håper at i hvert fall en god andel havner i ting som blir investert inn i fremtiden, om det er bygninger, veier, skoler, ting som har et langt perspektiv, så den sløsingen er med...

En nasjon og en kultur og et folk som ikke er vant med å ha mye penger, vi kommer til å sløse vekk veldig mye av det, så vi håper at en god del av det i hvert fall går til noe som vandrer. Det her er jo en typisk problemstilling for en nasjon som Norge. Vi har mye penger, dermed kan vi drive med prosjekter som er ulønnsomme kanskje,

og argumentere for at disse prosjektene, selv om det er ulønnsomme, så vil de gi en eller annen fantastisk effekt i andre enden, som man ikke helt, helt kanskje ser. Vi kan jo også ta en ting da, som er ganske interessant. Vil flere politifolk

over et visst nivå gi mer sikkerhet, gi mer trygghet. Det er det hvordan vi bruker politifolkene våre som gir mer sikkerhet og trygghet. Det er jo sånn 80-20 og 20-80 opplegget, ikke sant? Du bruker 80% av kapasiteten på de siste 20% av resultat, mens de første 20 gir de 80% av resultatet. Og det gjelder her også, det første 20-30-40% av pengebruken din er det som gir makseffekt, og alt over det er bare pynte på. Ja,

Det gjelder jo bemanningsnormene og alt det bidrar til at pengebruken blir feil. Du har nok også rett at jeg er også bekymret for om vi klarer å snu dette her.

For å få snudd det, så må vi også være villige til å stå i det som politikere. Om det er kommunesammenslåing, om det er bemanningsnormer, om det er veistuber som bruker å bli bygd, så må vi velge å stå i det for å sikre fremtidige generasjoners velferd og livskvalitet. Bra speech. Og så vil jeg ha 100% av oppklaringsprosent hos politiet. Altså, hva faen er det? Det blir jo bare lavere og lavere. Jeg skjønner ikke, kan man ikke...

del av politiet, altså i, om det er, ikke tyttepart politiet, men altså et soft politi og et normalt politi og et røft politi som håndterer de forskjellige, jeg skjønner jo ikke at sykkeltiverier skal behandles i samme, på et samme hus eller samme kontor, eller samme personer som faktisk en overfallsvoldtekt, at liksom det er

Det må jo være sånn at lette vinningskriminalitet blir løst, men må det være nødvendigvis av de beste folkene som er dyktigere til å gjøre dype, lange, krevende etterforskninger inni farlige miljøer til gjenkriminalitet? Det må jo være noen som passer bedre til å ta sykkeltiver i og noen som skal ta disse gjengene. Og ikke for å ødelegge...

Samtalen vår er, men politiet differensierer det her altså. Hvordan gjør de det? Ja, men de har særskilt etterforskningsgruppe for sedelighet for eksempel, det du snakket om overgrepsvoldtekter, du har noen på vinning, så du har forskjellige grupper som forskjellige ting. Men det vi har er det vi kaller for en enhetspolitiet utdanning, altså politiet vårt har tre år i utdanning, lang utdanning, de etter trenes utdannelsene på forskjellige fagfelt,

Spørsmålet er om den utdanningen må være statisk sånn, kan man gjøre noe med den, kan man se nærmere på den, men politiet har forskjellige etterforskningsgrupper. Og så skjønner jeg at det er frustrerende at for eksempel sykkeltyverisaken henlegges, det skjønner jeg for den som mister sykkelen. Men hvis det ikke er mulighet i verden til å oppklare denne saken, uansett hvor mye ressurser du bruker, det er uensigtsmessig mye ressursbruk,

så vil jeg jo heller at den pedofilisaken eller voldtakssaken... 100%, men det er jo sånn da... Jeg tenker nesten sånn ressursbruken av den personen som gjør den vinningskriminalitetssaken er ikke egnet eller skikket eller god nok, eller har ikke nok bakgrunn og erfaring til å kunne jobbe med den saken uansett. Men jeg har hørt nok sånne vinningskriminalitetssaker

anekdotvis at det er sånn typ, de har sporet opp til stjålene objekter selv, de har kommet inn med videomateriale det er bare at det blir sånn går et par dager i uken så blir det auto henlagt da når du kommer til det der når du faktisk liksom de tok den, da er det ja sporene der eller her har du alt bevismateriale

Det er bare å ta de. Hvis det kommer for mange av de, så mister jo folk trua, ikke sant? Nå er jeg redd for å bli en sånn politiker som forsvarer det tabellert. Jeg skjønner det, jeg er helt enig med deg. Vi skulle gjerne hatt sånn alt det tabellet oppklart. Jeg er helt enig med deg, Volskang. Jeg skulle ikke vært mer enig. Og så er det sikkert tusen og en grunn til at det ikke skjer. Men en ting som er viktig, er at hvis folket vårt, den norske befolkningen, lovlydige norske befolkningen, skal ha tillit til politiet,

De har ganske høy tillit nå på 85 prosent. Det er ganske høyt internasjonalt. Vi skal fortsatt ha den høye tilliten, og den skal være økende. Så må jo også politiet kunne levere på det samfunnsoppdraget de har. Det er helt avgjørende. Å få tilliten i samfunnet, så er også det med trygghet helt avgjørende.

Men jeg tror det vil være utopi å tro at vi skal få 100% oppklaring på alt, og jeg skjønner at du setter det på spissen, men jeg mener at de alvorlige sakene bør oppklares, helt klart. Gjennom kriminalitet? Ja, gjennom kriminalitet. Og så er det en annen del av det, også må vi kunne forebygge mye bedre. Vi må kunne forhindre at barn og unge endrer oss som kriminelle. Det ligger ikke i politiets hender. Det er det barnevern og skole og den typen ting.

som må ta tak på forberedingssida, for at politiet skal kunne gjøre jobben sin. Og jeg er også sånn at jeg tror denne kose-tilnærmingen til ungdomskriminalitet ikke slår inn. Hvis vi tar en helt lovlydig 13-åring da,

så går det litt tid før vedkommende blir en megakriminell 14-åring som kasser granater i gatene. Så her skjer det en del ting. Når vi snakker om boller, brus og ungdomskrubber, så er det før denne 14-åringen, eller 13-åringen, nærmer seg 14 og ender opp i en kriminell gjeng. Men med en gang denne ungdommen passerer en grense,

så er det slutt. Da må det klare tiltak inn for å få stoppet vedkommendes kriminelle utvikling, for å trygge samfunnet. Og jeg mener jo at, jeg bruker ofte å si at mitt ansvar som politiker, det er å legge til rette for at samfunnet er tryggest mulig og at tilliten i samfunnet opprettholdes. Og da kan ikke jeg hensyn ta

enkeltindividers undelige valg gjennom et liv. Det vi må gjøre da er å forebygge at enkeltindividet ender opp der, men når det har endt opp der til tross for forebygging, så må du møtes med en rekke tiltak

om det er forsterket barnevernsinstitusjoner, om det er annet som må du møtes på, på en måte som gjør at den kriminelle utviklingen de stopper for å holde samfunnet tryggest mulig. Ja, det er jeg helt enig i. Og det vanskeligste er vel, og det er vel kanskje det myke skjæringspunktet, er når er du klar igjen til å komme ut igjen fra det du har gjort, og hvordan skal man, hvor lenge skal man kunne straffe en under 18 år for eksempel? Det er jo...

Fordi det er jo disse skjæringspunktene og de vurderingstingene som er sikkert veldig vanskelig, og sikkert derfor at vi gjør så mye feil med at 14-15-åringer kommer for kjapt ut igjen, har lært leksasier, bare rør seg gjennom et rehabiliteringsprogram, tar den straffen som er ett eller to år, økt respekt i gjengen, og så er det gående igjen. Det må være avskrekkende å...

Det du sier der med avskrekking, straffen må være avskrekkende. Det vi vet da, hvis vi tar den situasjonen som er ungdomskriminaliteten nå, et par hundre ungdommer som er de mest brutale, og de er unge, opp mot 18 år, de mener jeg skal få knallharde konsekvenser. Så vil den liberale venstre siden, og liberale menneskeskjennelsen siden da,

straff funker ikke og så videre. Men hvis samfunnet er tryggere om dette individet ikke er ute i gata, enn ved det motsatte tilfellet at vedkommende får gå ut i gata. Da må vedkommende fjernes fra gata for å rehabiliteres og måles på om vedkommende kan returnere til samfunnet. For vi kan jo ikke ha det sånn at fordi...

Vi lever i den tro, altså liberale mennesker lever i den tro at straff ikke fungerer. Så skal vi bare la folk gå i gata, kaste granater og stikke folk ned og rane og voldta. Det går ikke. Vi kan ikke ha det sånn. Og da må disse menneskene tas bort fra samfunnet. Og så er spørsmålet, hvor skal de gjøre seg? Vi forsterker barnevernsinstitusjoner, helt klart. Og så er det forskjellige nivåer på dette her. Kan du bo i et fellesskap? Hvis du ikke evner det, da må du kanskje 1-1 oppfølging.

med fokus på rehabilitering. Og hvis du da ikke klarer til, da hadde du blitt 18 år fortsatt, da må du kanskje i fengsel da. For at samfunnet, for at du skal kunne rehabiliteres tilbake til samfunnet. For å få en tro på deg selv som menneske, for å kunne lære deg å håndtere samfunnet slik den er, og for å kunne leve sammen med andre mennesker. Og det mener jeg er et stort ansvar, eller en av de viktigste ansvarene vi som politikere har da.

For uten et trygt samfunn skal vi lokke døra og gå hjem. Da er det ingen av oss som ferdes i gatene. Og så vil mange, igjen så er det mange som mener at kriminaliteten ikke har økt og det ene med det andre, men alle tall viser at de siste årene så har kriminaliteten økt. Det har vært en liten dipp innimellom, men det har gått opp igjen. Ungdomskriminaliteten er høy, eller er høyere. Noen få, volden er høyere, voldsbruken er høyere.

Du har disse noen hundre ungdommene som herjer rundt til dels, og så har du

så har du svenske kriminelle bander, eller utlandske kriminelle bander, som er i alle landets regioner. Det utfører tryggheten vår, det utfører tilliten i samfunnet, det må nedkjempes, slik at vi kan opprettholde tillitsnivået vår. Jeg er enig. Jeg tror ikke vi har vært uenige i hele tatt, jeg. Du hadde håpet på masse sånne greier. Skulle sette den høyre politikeren fast, tenkte du. Nei, jeg liker deg for godt til...

Det er ikke noen slem, så liste våkner her. Nei, du er hyggelig med det. Såntallet fyr, det er sånn jeg skrudd sammen. Det er sånn folk forventer blodtørste intervjuer. Da må du... Det er ikke den podcasten man skal få da. Nei, det vet jeg ikke. Jeg har faktisk de fleste podcaster jeg er på, så er folk hyggelige og vi prater. Også kan vi være uenige, men saklig uenige. Det er også litt sånn norsk kultur, saklig uenighet og...

Selv om vi er litt høylyd sammen med kompiser etterpå. Det er litt morsomt, men det er alltid hyggelig å være hos dem. I like måte. Velkommen tilbake igjen når som helst, og takk for bidraget på den siste dokumentaren Regjeringskvartalet. Jeg er ute på VGTV nå, og kommer hos meg...

Om fem måneder, tipper jeg. Det blir gøy. Bare å smøre seg med tålmodighet. Hvordan går det med comfyballsbeholdningen? Har du en? Så ta jeg gjerne. Du får dele til hele stortingsgruppen til høyre. Det er så jævla mye her nå. Jeg må si at den ene jeg tok meg hjem, så fant jeg den ikke igjen. Så er det plutselig guttungen i rullespringen. Ta med til han også. Ta med til hva mønster du har hver deres. Ja.

Så må vi også nevne Folio på tampen her, sponsor, banktjeneste som jeg bruker for å holde styr på økonomien her. Kult. Jævla fin bank. De har en sånn termokopp som du også får med deg hvis du vil ha det. Du, jeg må spørre deg om noe. Søstra mi, hun har sett denne valgslagen ved koppet min.

Eller krusen, har du noen flere av de? Om jeg har, jeg har en hel haug, det er bra du sier det. Jeg har så mye merch å bekvitt her, så hvis noen som hører på har lyst på litt merch, får du bare møte på formby her. Jeg har drikkeflasker, ølglass, kaffekopper, jeg gidder ikke å drive og sende ting på posten også. Folk står i kø utenfor da. Ja, jeg får ta en sånn der håndhilse og kaffekopp dag, meet and greet, og så bare dele ut. Her har du noen...

Kina produsert mørkt. Antikina, men Kina produsert. Nei, men det er gøy. Du skal selvfølgelig få med deg noen kopper. Kan du ikke ta med deg på ting også? Det er gøy at det bare ligger og flyter litt sånn der. Ja, det er hvertfall en grei koppe. Det er alt på kontoren periode, faktisk. Respekt. Det liker jeg.

Kult. Det er godt å se deg igjen, og for de som hører på, de vet ikke at det er jo faen meg sent på kveld nå. Vi kjørte en skikkelig kveldsøkt. Det gjør jeg aldri, men når det er faramann, da er jeg unntakt. Takk, det var veldig hyggelig. Kult å være der. Vi ligger med deg, så snakkes vi snart, og så håper vi vi skal håpe vi får bare følge utviklingen. Håpe på frihet for det iranske folket. Det håper jeg på. Punktum finale.