‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/17/2026

Alex & Wolf Feat. Arne Scheie | NRK, Drillo, Brasil 1998 , Nagano, Wayne Gretzky

Arne Scheie, en legendarisk NRK-kommentator, deler minner fra sin karriere, inkludert åtte VM-finaler. Han snakker om vennskapet med Drillo, minneverdige øyeblikk som OL i Nagano og Norges seier over Brasil i 1998, samt norsk fotballs fremtid og Bodø/Glimts suksess. Scheie reflekterer også over kommentatorrollen og dens utvikling.

00:01

Arne Scheie deler minner om sine opplevelser med VM-fotball og nervøsiteten ved å bli intervjuet.

06:11

Podcasten deler minner fra OL i Nagano, hvor intervjuere opplevde unike situasjoner og bygde vennskap under ikoniske øyeblikk.

11:29

Podkastsegmentet beskriver et humoristisk møte mellom en reporter og trener Drillo, som fører til uventet vennskap og samarbeid.

19:38

Bodø Glimt har oppnådd suksess takket være trener Kjetil Knudsen, mens nervøsiteten er en konstant for toppkommentatorer.

22:33

Podcastsegmentet handler om viktigheten av interesse i sportskommentering, personlige minner fra fotball, og endringene i tilgangen til idrett.

Transcript

Mentioned in the episode

Arne Scheie

Legendarisk NRK-kommentator og gjest som deler karrierehøydepunkter og personlige historier.

Alex

En av vertene som intervjuer Arne Scheie og deltar aktivt i samtalen.

Wolf

En av vertene for podkasten, med mindre aktiv deltakelse i denne delen av samtalen.

Egil 'Drillo' Olsen

Norsk fotballtrener og landslagssjef, beskrevet som en av Arne Scheies beste venner.

NRK

Arne Scheies tidligere arbeidsgiver som kommentator gjennom mange tiår.

VM i fotball

Verdensmesterskapet i fotball, et sentralt tema for Arne Scheies kommentatorkarriere og diskusjon.

OL i Nagano 1998

Vinter-OL i Japan, et minneverdig arrangement med mange anekdoter for Arne Scheie og Alex.

Norge (fotballandslaget)

Norges fotballandslag, diskutert for historiske prestasjoner og fremtidige sjanser i VM.

Brasil (fotballandslaget)

Et ikonisk fotballag som Norge slo i VM 1998, og som Arne Scheie beundrer.

Bodø/Glimt

Norsk fotballklubb, fremhevet for sin nylige suksess i Europa og i hjemlig serie.

Wayne Gretzky

Kanadisk hockeylegende, nevnt i en humoristisk anekdote fra OL i Nagano.

Terje Dalby

Kollega fra TV-sporten som hoppet inn i en brytekamp med Alex for å forsvare Arne.

Gerhard Heiberg

Norsk idrettsleder og IOC-medlem, nevnt i forbindelse med en akkrediteringssak i Nagano.

Tore Strømøy

NRK-medarbeider som Alex pleide å 'plage' under OL i Nagano.

Jon Carew

Tidligere norsk fotballspiller, nevnt i forbindelse med en forsøkte forsoning med Jon Arne Riise.

Jon Arne Riise

Tidligere norsk fotballspiller, nevnt i forbindelse med en forsøkte forsoning med Jon Carew.

Kjetil Knutsen

Trener for Bodø/Glimt, kreditert for klubbens suksess.

Knut Bjørnsen

Arne Scheies læremester i NRK, understreket viktigheten av forberedelse.

Dennis Law

Fotballspiller, brukt som eksempel på den økende kommersialiseringen av fotballen på 60-tallet.

Miroslav Klose

Tysk fotballspiller, nevnt som den med flest VM-mål mellom 1970-2018.

Franz Beckenbauer

Tysk fotball-legende, nevnt som den eneste som vant VM både som spiller (1974) og trener (1990).

Jarle Høyseter

Tidligere sjef i NRK, ansatte Arne Scheie og ga ham muligheten til å kommentere VM.

Jon Herwig Carlsen

NRK-kollega og sidekommentator i hopp, kjent for sin humor og grundige forberedelser.

Kjell Kristian Rike

NRK-kollega, beskrevet som engasjert og 'verdens beste mann'.

Martin Ødegaard

Norsk fotballspiller, nevnt som en av verdens beste spillere i Premier League.

Erling Braut Haaland

Norsk fotballspiller, nevnt som en av verdens beste spillere, med en svimlende markedsverdi.

Roberto Baggio

Italiensk fotballspiller, nevnt for å ha bommet på den avgjørende straffen i VM-finalen 1994.

Laurent Blanc

Fransk fotballspiller, nevnt som den første til å score Golden Goal i et VM (1998).

Marco Materazzi

Italiensk fotballspiller, nevnt for å ha blitt skallet ned av Zidane i VM-finalen 2006.

Kong Harald

Norges konge, nevnt for sin interesse for fotball og som en potensiell gjest.

Participants

Gjest

Arne Scheie

Vert

Alex

Vert

Wolf

Points

Det koster ingenting å være forberedt. Det er veldig viktig. Får du brukt noe av det i kommentaren så er det fint, men ikke noe er bedre enn å være skikkelig forberedt på det du skal gjøre og for alle de seerne som sitter der ute og forventer ting.

Et visdomsord fra Arne Scheies læremestere i NRK, spesielt Knut Bjørnsen, om viktigheten av grundig forberedelse.

Jeg er bestandig nervøs når jeg ikke har styring av noen andre som intervjuer. Jeg vet jo ikke hvor vi skal, hvor det ender, hva jeg skal bidra med, så jeg er veldig spent.

Arne Scheies innsikt i egen nervøsitet når han er den som blir intervjuet, i motsetning til når han har kontroll som intervjuer.

Ingen er interessert om Arne Scheie, Lester, Arsenal, United eller Tottenham. Man skal gjøre jobben. Man skal være nøytral.

Arne Scheies prinsipp om nøytralitet som fotballkommentator i klubbfotball, i kontrast til når han kommenterer landskamper for Norge.

Dette tror jeg bare er begynnelsen til dette med fotball nå. Fjernsynet er kommet, jeg tror fotballen kommer til å utvikle seg når det gjelder det kommersielle. Nå er det enormt vi kommer til å få. Nå summer vi ikke aner rekkevidden av.

Arne Scheies profetiske observasjon fra 1962, da Manchester United kjøpte Dennis Law for 100 000 pund, om fotballens fremtidige kommersielle utvikling.

Det farligste er at du tror det går av seg selv uten at du legger noe i det.

En generell refleksjon over viktigheten av innsats og dedikasjon i enhver oppgave, selv for erfarne fagfolk.

Hvis du tar dere to, så vil de en gang tenke at dere har gjort det så mange ganger at dere går opp der som det skulle vært en handledtur på Kiwi. Men dere blir nervøse dere også.

En observasjon fra intervjuer om hvordan publikum ofte undervurderer nervøsiteten og forberedelsen selv hos svært erfarne personer.

Claims

Det mest sette TV-programmet i Norge gjennom alle tider har vært Norge-Mexico i VM i 1994, med godt over to millioner seere.

En spesifikk påstand om en historisk seerrekord for et TV-program i Norge.

Japanerne legger seg ned på knærne og det er ulovlig å se på keiseren, for hvis du ser på keiseren, så vil du brenne i helvete når du dør.

Alex' beskrivelse av en japansk skikk/overtro under keiserens fremferd, som han opplevde under OL i Nagano i 1998.

Fotballen fra 1968, 1969, 1970 veide jo 20 kilo og var full av vann.

En humoristisk overdrivelse for å illustrere hvor mye tyngre og vanskeligere fotballene var før i tiden sammenlignet med i dag.

Brasil kan stille ti landslag som er like gode.

En påstand fra en brasilianer til Alex om Brasils enorme dybde i fotballtalent.

Franz Beckenbauer er den eneste som vant VM både som spiller (1974) og trener (1990) i perioden 1970-2018.

En faktisk påstand om en unik bragd i fotballhistorien.

I 1990, under VM i Italia, var det streik i NRK, og kampene ble sendt uten kommentatorer.

En historisk påstand om en NRK-streik som hadde stor innvirkning på fotball-VM-sendingene i Norge.

En seer ringte Arne Scheie for å rose NRK for å kutte ut kommentatorene under streiken i 1990.

En anekdote om en uventet tilbakemelding Scheie fikk fra en seer under NRK-streiken.

Similar

Loading

Og til siste årene har jeg følt meg ganske... Da skjønner du at det er tid jeg går. Åtte VM-finaler. Fire VM-finaler. Ja.

Wow, det er jo helt rått da. Ja, det er helt rått. Dette må vi ha med i podden da. Ja, det her må vi ha med. Dette her må du starte opp med. Nei, nei, du må styre dette. Jeg vil bare få hjelp. Det er jo helt utrolig. Altså, du var liksom på England, og England vant i 66. Ja, det var jo det, vet du. Da var jeg jo student, og ganske fascinerende, du. Når du tenker tilbake, ser liksom nå med billetter og sånn,

Da hadde jeg vært på sjøen i fem måneder på Oslofjord som pikkolo. Hadde du det? Var du pikkolo? Dette her må jeg ha med, altså. Det er pikkolo. Fordi jeg var i militæret, og så hadde jeg en fotballskade, så jeg slo kneskolen ut av ledd. Det betydde at jeg kom i, du kaller det subben, ikke sant? Ja.

Og jeg havna på postkontoret på Gjørstamon, så sier legen da til meg, det er jo bare tull at du er her, du må jo komme ut, ikke sant? Dette var i november. Så tenkte jeg, ja, november, da begynner jeg å studere i januar-følge.

Men så sier mora mi, som var litt oppgående, du, hadde du ikke vært moro med en liten crossing til New York før jul? Og så, før du begynner å studere. God idé. Så gikk jeg på amerikalinjen, så sier de, veldig hyggelig å si det, men når vi har kommet til New York med båten på crossingen, så skal vi på en jordomseiling og en tur til Sør-Amerika på krus.

tenkte jeg, ja ja, kommer tilbake i april måned, jeg hopper på det ja det var fantastisk det var i 66 det var altså i høsten 65 som var over skivm her i 66 og kom tilbake i april og da hadde jeg litt penger jeg hadde jo 300 kroner i måneden i lønn ja

Vi må bare begynne, det er jo fantastisk Vi må bare begynne Det å få Arne Scheie inn i studio Det er bare å starte liksom Den mikrofonen er veldig glad i deg Så den kan du godt ta litt nærme munnen

Åja, sier du det? Det betyr at jeg må se mer på deg enn på Alex. Nei, du kan bare dra den til deg. Du bestemmer helt enkelt. Er Røystad en trend som den skal være? Ja. Ok, da er vi jo offisielt i gang. Jeg får si noe om hva jeg var på. Bare for å ta det nå på søndag.

forrige søndag, så spurte NRK om jeg ville være med i søndagssendingen, den to, ni timen som jeg kaller det, og så kom jeg og så sier jeg hvor mange minutter er det, blir vi, blir det tre-fire minutter? Vi blir en og en halv time!

Halv ti til elve satt jeg i studio. Det er jo som to omganger i hopp. Ja, det var den gamle, en av de der i sjefen i meteorolog kom til NRK, og det første han bestandig spurte om er intervjuet

Halv minutt, ett minutt, fem minutter, ti minutter. Nei, det er et og et halvt. Og så fikk du en og en halv time. Ja, men mitt poeng er liksom hvor rask må vi være, hvor mye må jeg være forsiktig med å bruke superlative og sånn, hvor mange minutter. Du skal få så mye du vil, Erna. Jeg mener det er så fantastisk. Vi har fått Arne Scheie inn i studio, og Arne Scheie har åpnet. Ja, han tok styringen med en gang.

Hvis jeg kan ønske meg noe, så to ganger 45 minutter hadde jo vært en symbolsk greie. Skal vi ta kaffepause og noen push-ups i pausen her? Lenge da, men Alex, hva sier du? Ja, dere kjenner jo hverandre litt fra før. Du sa jo før vi gikk på her, Arne, at

Altså, hvor mange finaler du har kommentert, og hvor mange VM du har bak deg, som vi skal komme inn på senere. Og du kan jo stille opp i alle mulige mediesammenhenger hos kongen og alt mulig, men her, hos oss tre, så følte jeg at du var litt mer nervøs enn du hadde vært i noen som helst om fotballkamp, sa du. Ja, jeg er bestandig nervøs når jeg ikke har styrring av noen andre som intervjuer. Jeg vet jo ikke hvor vi skal, hvor det ender, hva jeg skal bidra med, så jeg er veldig spent. Men er dette her fordi at...

Du tenker på første gangen vi møttes? Nei, det er nok mer i det der at når jeg er intervjuer, så har jeg kontrollen. Nå blir jeg intervjuet av gode venner, og da er jeg veldig usikker på hvor vi skal, og hvor det ender, og hva jeg kan bidra med.

for jeg husker første gang vi møttes så skulle jeg slås med deg du skulle slås med meg i messa i NRK i 1998 men jeg tror du nei det var 1991

1991? Jeg trodde det. 98, det var VM. Ja, vi var sammen i 98, jeg trodde det var før. Da hadde vi kjent hverandre i mange år allerede, men du var litt nervøs. Veldig nervøs, men heldigvis så ble den brytekampen med en annen kollega fra TV-sporten. Ja, for han hoppet inn for å forsvare deg, husker jeg. Ja, da. Terje Dalby. Ja.

Du, verden og mye moro har vi hatt. Og det jeg synes var så fantastisk, det var jo vinteroel i Japan i 98. Jeg var så heldig at jeg fikk kjøre bil med deg til hoppbakken. Var vi noen ganger under 120 på denne veien hvor...

Det er vel strengt tatt at de ikke burde kjørt mer enn i 40? Ja! Det var jo legendarisk. Det var også det at jeg fant ut at man måtte bare forholde seg til den japanske keiseren. Ja.

Fordi japanske keiseren, han hadde egen, da stoppet alle bilene, da ble alt stoppet i alle veier. Og så alle japanere går da ned på knærne, for det er ulovlig å se på keiseren. For hvis du ser på keiseren, så vil du brenne i helvete når du dør. Så alle la seg ned på bakken. Og så fant jeg, så hadde jeg med meg Helge, Helge som var sånn produsent.

Og han var jo vant til meg Men det var ikke du Så du brukte litt tid inni den bilen Så jeg sa, men vi kjapper oss, for de hadde noe å kjøre Kajsa Og det som var greia var at vi kunne kjøre rett ut fra politiet Og alle la seg ned med hodet ned mot bakken Og når de gjorde det, da kunne vi hoppe inn i bilen Og kjøre rett bak Kajsa For han kjørte jo 150, vet du, ned til Nagano Og var bare, gibongas, følge på Kajsa Alle politimennene, alle lå med hodet ned Og det var bare for at det var mulig

Men så husker jeg vi kjørte av i det hotellet, og da kom sikkerhetspersonalet, som da var innleid for NBC TV eller noe, som var det amerikanske TV-selskapet, og de hadde ikke den samme respekten for Kayseren. Så de så at jeg lå litt tett på. Og da mistet jeg akkrediteringen min. Og da måtte vi dra på hotellet til Samarans. Og da husker jeg jeg møtte, da var det Gerhard Heiberg som sa det at hei, hei, rolig, rolig, ikke gå inn her. Og da fikk jeg en akkreditering.

Jeg tror jeg mistet den tre ganger i Nagano. Ja, det var fantastiske dager. Men det mest skremmende er jo at det er

28 år siden? Det er helt utrolig, for det er sånn det var i går. Det var episoder under det OL-98 som jeg kommer til å huske så lenge jeg lever, helt fantastisk. Og Alex var jo i hovedrollen av hvordan han tok imot olympiske mester og sånn. Nei, det var stort. Hva var det du og Alex i deres prime på den tiden der?

Nei, altså, Alex var jo med der borte. Rollen din var jo... Å plage Tore Strømøy. Ja, du var jo NRK-medarbeider. Ja, jeg var der. Og jeg var der for å lage et litt skjevt blikk på idretten. Ja.

For jeg husker veldig godt at jeg fikk lov til å intervjue han der amerikanske hockeystjernen Wayne Gretzky fra Kamala. Og det var første gangen Wayne Gretzky skulle si noe som helst på TV. Og jeg hadde klart å trekke intervju nummer en.

Og da var det NBC og ABC og alle CNN, alle sammen hadde kamera, for nå skulle han endelig snakke. Jeg var nummer en. Og da hadde jeg fått på meg en sånn svær russisk bjørnefitte, sånn svær hatt. Så mitt åpningsspørsmål var, Wayne, what do you think about my hat? Og det gikk til alle kanalene, og da måtte alle kanalene snu kameraene for å se hvor var den hatten.

It's the guy with the hat. Take him. Who's that idiot? Og det var jo helt utrolig. Han ble kastet ut av. Ja, det var utrolig. Men vi var på denne tiden her, for du begynte med et litt sånt frykt-legge-bakken-forhold i kantina, og så, når var det vennskapet begynte å...

å dyrkes på den der arna? Nei, det var jo på den tiden, Alex påstår at vi møttes første gang da for 35 år siden. Jeg husker ikke det møtet så godt som alt vi opplevde av moro-ting i Nagano, men Alex har kontroll på dette, og jeg synes jo den gangen han var spennvild gæren, men han var morsom! Han var morsom!

Han var utrolig morsom. Og det var vel noe av grunnen til at han kom inn overalt og fikk alle i tale. Ja, jeg tror det. Og som jeg husker, min drøm var jo at jeg fikk jo spørsmål av ungdomsavdelingen. Og de spurte meg, hvem er det du vil møte, Riksen, i NRK?

Og da var det Arne Scheier med igjen Fordi jeg hadde jo sett Arne Scheier hele livet Fra når han da Ifølge Wikipedia Så begynte det på TV Sånn 70-71-72 et sted Det betyr at jeg var 3-4 år Men så er jo Arne Scheier på TV Hver dag Helt til han blir pensjonert I 2013 eller når det var

Og det bare, derfor var han, du har slått i stedet, og jeg fulgte jo alltid med på fotball, og alltid hopp, og det var det alle sier jeg kommenterte. Da kunne du ikke unngå det, nei. Og så møttes vi masse, fordi jeg fikk nemlig oppdrag av Henning Olsenis å levere Drilloisen til Egil Drillo Olsen.

Men Drillo, han på den tiden var jo Drillo litt mediersky. Men han var ikke sky for Arne, for Arne hadde intervjuet Drillo flere ganger. Så de var jo venner. De var så gode venner at det til og med Drillo havnet inn i kommentatorbua sammen med deg etterpå. Og da tror jeg, fordi så ble Drillo, jeg skulle levere isen til Drillo, så jeg dro opp på fotball, altså oppe i det senteret, helt oppe ved Sognsvann her.

og inn mot Drillos kontor, og Drillo ser meg, og jeg har med isen hans, og jeg har med meg fullt TV-kru, og Drillo går inn i et skap, altså et sånt jernskap som industriarbeidere har på jobben, og jeg ser jo det, men Drillo tror ikke at jeg har sett det. For jeg går rett bort til det skapet, og begynner å løfte det, og sier, Drillo, du må komme ut, det er jo ikke noe annet utgang av det skapet. Og Drillo nekter å svare.

Og så da tar jeg en jekketralle, for jeg ser en jekketralle, så jeg jekker opp Drillo på den tralla, og så begynner jeg å trille han ut, for jeg må jo få åpnet dette skapet på en måte. Og da kommer sekretæren til Drillo ut. Du må ikke stikke av med Drillo! Og da var det sånn, det blir ikke noe av det intervjuet, så jeg måtte sette frem et skapet med Drillo inni og gå ut. Og da, etter det, så nekta Drillo å snakke med meg. Så jeg tror at når du prater med Drillo,

Fordi plutselig så var Dillo åpen for å snakke med meg når han kom tilbake som landslagstrener. For han var jo landslagstrener i hvert fall frem til Semb overtok sånn rett før EM 2000 etter hans død. Han ga seg i 98, ja. Han ga seg i 98, ja. Og så kom han tilbake igjen. Ja da, på 2000-tallet riktig. Ja, og da hadde han vært å trene for noen andre lag, blant annet Irak tror jeg eller noe. Og så kom han tilbake, og da var han helt annerledes. For da hadde han vært sammen med deg i Bua.

Og da har Arne sagt, og jeg tror du har sagt det, Alex, det kan virke skremmende, men det er ikke så farlig. Det har jeg sikkert sagt, men det var hyggelig at han kom tilbake da. Ja, det var det. Og da ble jeg jo inspirator for det landslaget som var da.

Og det landslaget som var da, det var jo med Karev Rise. Det var de gutta, det var slagen i Drammen blant annet, rett før. Og da klarte jeg å innsmigre meg hos Drillo, så jeg ble sånn motivator. Så jeg var med på flere treningssamlinger, og nå kom de jo aldri til VM da, så jeg kan jo ikke ta noe ære. Men jeg føler at Drillo var så mye bedre når jeg var tilbake. Og da fikk jeg jo faktisk Jon Karev til å gå bort til Jon Arne Risse. Og

Og så fikk jeg de gutta sammen, og så sa jeg, nå må vi begrave stridsøkten, øksen, nå må dere kose, sa jeg. Og det var ikke lett å få de gutta der til å kose. Jon Arne Risse var helt uenig i at Jon Karev trengte kos. Jon Karev var litt mer villig, han hadde litt høyere takleider der, men jeg fikk det til, og hele landslaget ble helt dumme og så på dette. Og så var egentlig stridsøksen lagt

Og det følte jeg var det beste jeg klarte å levere Drillo i denne epoken der. Og det er helt fantastisk. Det er på TV, det er på film.

Helt rå historie der. Til deg og Drillo, Arne. Det vennskapet der, er det profesjonelt? Har det blitt venner på jobb og utveksling? Eller går det dypere privat? Ja, Drillo er jo en av mine beste venner for all del. Hva skal vi si? Det begynte vel kanskje i 87, for de som kjenner fotballhistorien godt, så vedtok da fotballtinget i vinteren

at når det ble uavgjort, så skulle det ikke være noe uavgjort resultat i norsk fotball. Det skulle være straffesparkonkurranse. Ble det 1-1 etter ordinært tid, så skulle det være straffesparkonkurranse. Og dette synes jo veldig mange var helt håbløst. Og da husker jeg hadde Drillo i 17.

studio i Sportsrevyen den dagen, og liket med ganske mange andre, så tok Drillo selvfølgelig helt avstand fra det, og det har jo vist seg ettertid at det var riktig. Det er jo ikke noe land i verden som har den ordningen. Uavgjort straffesparkonkurranse på vanlige seriekamper. De bruker jo straffesparkonkurranse hvis det er køttkamper, men ikke på vanlige seriekamper. For da måtte de ha gjort dem tippekuponger nå da?

Ja, det kan du si, men der gjaldt jo resultatet etter ordinær tid. Så jeg tenkte, hvis det hadde blitt innført, var det for et underholdningselement, eller var det en amerikansk tankegang at det må være en vinner? Ja, det må du nesten spørre de delegatene på ting, men det var...

Det var land i Europa som var inne på det. Jeg vet ikke om det var dette med underholdningsverdien eller hva det var. Du fikk en straffesparkkonkurrans. Kanskje en kjedelig kamp i gåsøgne på 0-0. Men det kom en straffesparkkonkurrans og da ble det morsomt. Men heldigvis må jeg også si så varte jo det eksperimentet bare ett år. Sesongen 87. Da hadde jeg altså Drillo i studio. Etter det så ble vi...

bedre og bedre venner, og det dro jo på selvfølgelig da han ble landslagsjef i 90. Vi brukte ham jo en del kamper som sidekommentator. Vi reiste rundt i Europa, og dette vennskapet har i hvert fall ikke blitt noe dårligere nå på 2000-tallet. Han var jo litt nervøs på media.

Ja, men ikke for den jobben han skulle gjøre, nemlig være sidekommentator i NRK'en. Det var han ikke nervøs for, men alle fryktet vel kanskje media, Alex? Ja, ja. Det gjør det.

Men hva pratet dere om utenfor kommentatorbuen da? Var det sånn rådførten der med dine fotballkunnskaper? Eller snakket dere om helt andre ting? Altså nå har vi, tror jeg, blitt to av de...

Mest ivrige kryssor løsere. Vi løser kryssor hver eneste uke, utveksler meninger, men nå er det jo også veldig mye fotballpreik, og da vi reiste rundt og skulle kommentere fotball, så var det jo utgangspunktet det å forberede seg til de lagene vi skulle se aksjonen. Ja.

Hva synes Drillo om alle disse tversoverpassningene som har blitt standard? Toppene ser jo veldig annerledes ut enn da han var aktiv. Ja, derfor er han jo fortsatt, som ganske mange andre, veldig opptatt av de lagene som spiller i lengderetningen, og ikke på tvers og tilbake til keeper, og til høyre bekken tilbake til keeper, men rett mot mål utnytte ubalanse hos motstanderen. Ja, han står jo hardt på den gode gamle metodikken.

Men den funker jo, den da. Når du ser den. Bodøglimt. Bodøglimt.

Det funker. Hvis du rendyrker den, så klart det funker. Skal du ha mål, så må du opp på den andre siden. Så kan du jo si hva du vil med 90-tallet, med Norge og Drillo som landslagsjef. Det var jo moro, det ga resultater. Det var en tid vi håper kommer tilbake nå i USA til sommeren. Hva synes du om landslaget nå?

Jeg synes landslaget er fantastisk, Alex. Jeg synes det de har prestert nå i den kvalifiseringen, å vinne mot Italia på Ullevål 3-0 og reise til San Siro og vinne 4-1, er helt eventyrlig på en bane Italia aldri taper. Kan man sette Bode Glimt opp mot landslaget nå, som gjør to veldig sterke prestasjer? Bode Glimt i talende stund er jo i...

åttendelsfinalene, så vi vet ikke helt hva som skjer etter det, og hvem de skal møte, men er Bodøglims prestasjon større enn landslaget? Det der blir bestandig veldig vanskelig. La meg i hvert fall bare understreke at det Bodøglimta har gjort, det er jo helt vanvittig på bortebane å slå disse topplagene og gå videre i Europacupen eller i Champions League en

fra en by som har cirka 50 000 mennesker. Jeg har ikke ord for det de har gjort. Og i tillegg, hvis vi går bare noen år tilbake, 7-8-10 år, så lå jo klubben med brukketrygg. Og så har de tatt seg opp der vunnet

serien i Norge og er med i Europa og slår de beste lagene? Nei. Hva er det Bodø Glimt har funnet ut? De har i hvert fall funnet ut at de må gjøre det seriøst, og de fikk tak i en fantastisk trener, Kjetil Knudsen fra Bergen, som står bak dette med de andre i det støtteapparatet i Bodø, så har de fått disse resultatene der.

Det er så moro å være fotballinteressert og være nordmann i disse dagene. Nå har vi altså bodeglimt, og i sommer skal vi ha Norge i USA.

Det er et litt personlig spørsmål før vi går over på VM og den biten der. Alle kjenner deg som en legendarisk kommentator i NRK gjennom mange, mange, mange ti år. Flere generasjoner har vokst opp med deg. Men hvor trygg har du selv vært på din egen kommentatorrolle? Har du selv syntes du alltid tenkt, er det noe jeg kan, så er det dette jeg er god på? Har du vært best i NRK liksom? Synes du selv at du var en god fotballkommentator? Nei, det tenkte jeg vel ikke på, men det...

Til enhver jobb så er det jo innstilt på å gjøre det så godt som mulig. Og når da ikke ledelsen sa dette var for dårlig, så fortsatte man jo med dette. Satt utsatt i noen gang det da? Ja, jeg husker jo første livekamp jeg hadde, første desember i 73 på Filbertsrit i Lester, mellom Lester og Tottenham. Da var jeg usett vanlig nervøs. Og jeg synes det på en måte,

Det er greit å ha den spenningen og den lille nervositeten i alle livessituasjoner. Når jeg var så privilegiert å bli invitert til dette studio, så er jeg selvfølgelig nervøs. Jeg har jo aldri kontroll på hva dere vil spørre meg om, om jeg kan svare på det. Jeg er alltid nervøs, er det. Jeg skjønner hva du snakker om, for du skal alltid levere det beste du har.

Og da er du alltid nervøs. Så uansett om jeg skal holde show for en barnehage eller tusen støkker fra Equinor,

Så jeg er like nervøs. Det tror jeg folk synes er veldig fascinerende, fordi folk, hvis de tar dere to, så vil de en gang tenke at dere har gjort det så mange ganger at dere går opp der som det skulle vært en handeltur på Kiwi. Men dere blir nervøse dere også. Det er vel det farligste at du tror det går av seg selv uten at du legger noe i det. Jeg husker veldig godt...

læremesterne mine i NRK, først og fremst da kanskje Knut Bjørnsen som var veldig opptatt av det det koster ingenting å være forberedt det koster ingenting å være godt forberedt det er veldig viktig får du brukt noe av det i kommentaren så er det fint, men ikke noe er bedre enn å være skikkelig forberedt på det du skal gjøre og for alle de seerne som sitter der ute og forventer ting ja

Hadde du noen kolleger da som var stikkpotsatt, som du beundret, bare herregud, de kan man gå og sette seg bak der og sette i gang? Nei, det kan jeg ikke si, men det er jo sånn at interessen er jo veldig viktig for

Jeg vet om mange kommentatorer jeg i Norge og andre land som ikke var spesielt interessert, men som har likevel gjort en god jobb, og det er jo det viktigste. Som ikke var fotballinteresserte. Jeg vet hva du mener. Øyvind Jonsen i kunstløp. Ja, han var i hvert fall veldig interessert i kunstløp. Og det var jo en klan med folk som reiste rundt, og de utviklet...

informasjon om kunstløperne, og jeg husker da jeg var så heldig å få begynne med tippekamper i England, så var det jo sånn at Danmark, Sverige og Norge hadde de tippekampene, og det var en befrielse da, fantastisk. De gangene danskene og svenskene hadde kommentatorer som kunne bidra med noe før matchen,

Og de engelske kommentatorene var fantastiske for, i hvert fall for meg. Husker du, ja, når de kom på VM-kamper, hjemekamper og tippekamper, så kom det kun å si til Arne, by the way, har du hørt at

i dag, det er en fin informasjon vi snakket med den engelske landslagschefen han sier sånn og sånn, så det satte jeg jo veldig pris på og de var jo, de måtte jo være til de grader forberedt på jobben, for det å kommentere fotball i England, det er like tøft som å kommentere fotball i Norge Men savner du kommentatorrollen?

Du sitter ikke og kommenterer hjemme når du ser kampen for deg selv? Nei, det gjør jeg ikke, men jeg må jo si at jeg ble ganske høy i røsten kanskje hvis det heter det. Da glimt nå, scoret i Milano. Det synes jeg var fantastisk. Ja, du ble det? Ja, ja, ja.

Er du interessert i fotball, så er du det. Og norske lag og det norske landslaget, det er jo uansett på topp, selv om jeg i hundre år har hatt lag i utlandet som jeg beundrer og som jeg har fulgt med, så er jo...

så er jo Norge og norsk fotball det viktigste for meg. Ja, det er så... Altså, damen min hadde sovnet oppå meg når Bodø Glimt skårte. Altså, i det de så... Og jeg gikk jo helt bananas, og hun ramla ned på gulvet. Hahaha!

Du må jo skrikke litt, man blir jo følelsesmessig engasjert. Ja, man blir det, men når det gjelder kommenteringen, så er det jo forskjellige stiler, noen er engasjert, noen er mer på det jevne, så det har vel noe med personlighet å gjøre? Ja, det har det. Det bare tar helt av.

Men det jeg tenkte var at du skulle fortsette å kommentere på YouTube, slik at man kunne gjort slik som man gjorde i gamle dager, når man så på noen idrettsarrangementer, så koblet man over til Bjørge Lillelen, husker du det? Ja, ja, ja. Han var på radioen. Jeg er en gammel mann som har fulgt med dette fra...

Lenge før du var født, Alex, tidlig på 50-tallet, så fulgte jeg med på radio. Jeg var veldig skuffet, husker jeg, i 1952, da faren min dro på de olympiske vinterleker i Holmekollanlegget, og jeg måtte sitte hjemme i skjøsme og høre radio. Ja, det var i hvert fall forferdelig. Det var forferdelig.

Så nå ettertid er det jo helt forferdelig at du ikke fikk oppleve OL i 52. Men året etter så tok faren min, jeg vet ikke om det var en kompensasjon, da tok han meg med på Ullevål VM-kamp i fotball mellom da var det Vesttyskland og Norge. Og den kampen, den husker jeg faktisk altså. Den kampen i 53 og kampen på Bislett mellom Norge og Saar.

Sar var jo i kvalifiseringsgruppa til Norge foran VM i 1954. Sar en del av Tyskland som etter hvert da gikk inn i Tyskland. Men jeg husker fortsatt 2-3 tape på Bislett i 1953 mot Sar. Det sitter i.

Det var en sånn fin tradisjon på 90-tallet. Jeg vet ikke om det var på 80-tallet og 2000-tallet, men at engelsk lag kom til ganske små norske klubber. Stadbekk var jo ganske liten på det tidspunktet. Jeg husker Arsenal kom på besøk til vennskapskamp, og da var det sånn at tribunen var...

ned på sletta. Mens de drev å varme opp, sa pappa bare sånn, «Ei, vi må løpe ut og få noen autografer.» Jeg kunne bare springe rett ut på gresset, så da løp jeg bort til Alan Smith, fikk jeg jævlig høy da, fikk jeg autografen hans, og så gikk jeg til David Simon. Da tenkte jeg, nå har jeg kjent dem i besøkssiden, så nå går jeg av banen igjen. Så åpent var fotballen før med, det var ikke noen type gjerer i Norge, og den type hindringer var veldig tillitsbasert.

Ja, det var det. Det var det.

folk løp ut på banene for all del, og det var jo en veldig fin tid det med de engelske lagene som etter sesongslutt i England kom på turer i Norge, og det ble jo samlet tusenvis av mennesker på disse matchene. Jeg husker jo kamper som jeg leste om allerede tidlig på 60-tallet, hvor det var publikumsrekorder overalt, men

Så kan du jo stille spørsmål om hvorfor ble dette borte? Det var vel en kombinasjon av at norsk fotball ble bedre, og de engelske lagene skulle også ha ferie. De pengene de fikk for å komme til Norge, de fikk de

i langt, langt større summer av andre ting de stilte opp på. Husker du Norge-Liverpool? Det var et fast innslag på Norway Cup i mange år. Kommenterte du det? Nei, det gjorde jeg ikke. Men det var jo veldig stort den gangen for...

Ja, det er jo fortsatt at det kommer store engelske stjerner til Norge. Jeg har jo vært og sunget, jeg har sunget Glory, Glory, Man United på Ullevål. To ganger. Og den ene gangen så kom, da sang jeg Glory, Glory, Man United på det svære anlegget der, og så kom Peter Schmeichel og Brian Robson

Og de er jo helter, så jeg ble stående helt stille, og så kom han, du må gjøre det på Old Trafford, du må gjøre det på Old Trafford. Og så gjorde jeg det tre-fire år etterpå, og da var det ikke Peter Schmeichel og Robson som var der, da var det Mourinho og Paul Pogba. Og de kom i mellomgangen, da hadde jeg akkurat syngt Glory, Glory, Manny, og så kom de i den der gangen ut fra fotballbanene, for de skulle inn i garderoben, og så ser jeg Mourinho. Mourinho!

Morinho stopper helt. Så tar jeg og løfter Morinho og gir han en god klem. Og da står på Pogba og åpner munnen av at han aldri har sett noen gi Morinho en klem. Hahaha!

Men du, jeg sa, jeg har jo jobbet i NRK, jeg har jo lært etter noe med å gi klemming. Åja, med løftefolk også? Ja, jeg må jo løfte frem litt, det er alltid gøy å ta litt tak i en, men du må gi kjærlighet, det var det det var. Men Mourinho var litt sånn, han ble litt sjokkert. Hva sa han etterpå da? Han sa ingenting. Nei. Men

Men apropos ManU, Arne, er det bekreftet? Har du noen gang snakket om det? Eller er det bare noe folk antar at du alltid har vært ManU-fan? Nei, det var vanskelig å få ut i utgangspunktet. Det var vanskelig å vite hvem Arne egentlig digget. Ja, nei, så i gåsøyene min profesjonelle karriere, så var det ikke noe poeng å gå ut med det. Du kommenterer kamper og...

Ingen er interessert om Arne Scheie, Lester, Arsenal, United eller Tottenham Supertryg gjør jobben. Ja, jeg har siden midt på 50-tallet, faren min holdt en avgis som heter Sportsmannen, og der var det veldig mye engelsk fotball. Og sånn begynte det.

Og jeg husker finalen på Wembley i 79 mellom Arsenal og Manchester United, den hadde jeg. Og det var jo mange som lurte på hvilken klubb holder du med og sånn. Og da jeg kom tilbake så sa naboen til meg, denne gangen så gikk det helt klart frem av sendingen at du er en stor Arsenal supporter. Sier du det gjorde jeg en så dårlig jobb. Ja.

Så det er bestandig sagt, det er ikke noe poeng om man holder med Tottenham eller Liverpool. Man skal gjøre jobben for det med dem. Og så må du på en måte være nøytral. Du skal være nøytral, du skal kommentere det som skjer. Helt enig, Alex, du skal være nøytral. Jeg tenker når Liverpool i en rush da pirker inn et drittmål,

bruker litt for banna inni deg da, og så må du kontrollere det som kommentator? Nei, overhodet ikke, og det gjorde han faktisk. Det er rart hva du husker, det gjorde i en rush i en kamp. Vi hadde en tippekamp i Vespråmich for 100 år siden, da Liverpool vant 1-0 nesten på overtid. Da skår han. Men like begeistret er kommentatoren for prestasjonen og for dramatikken i kampen, hvor avhørelsen kommer, mer eller mindre på overtid. Ja.

Men i skihopp var du litt annerledes. Da var du ofte litt norsk. Ja, men det er jo en liten forskjell. Det er klart at når Norge spiller mot England eller mot Nordirland, så er du jo nordmann. Da følte jeg, og det var ingen som motsa meg på det, da kan du være norsk supporter. Du bør ikke nødvendigvis lede supportergjengen, men være norsk. De vet jo alle at du da holder med Norge.

Og så landslaget, landslaget kampene, det er jo det lov. Ja, jeg føler jo det at de slutspillene jeg var så heldig å få kommentere Norge, så selvfølgelig så er du helt over deg begeisteringen når Norge vinner åpningskampen i VM i 94 mot Mexico 1-0. Det er klart det er fantastisk. En kamp hvor det var...

tusenvis av tilreisende nordmenn, og det er ikke så mange som vet, det er det TV-programmet i Norge gjennom alle tider som har hatt flest av dere. Norge, Meksiko, godt over to millioner. Ja, på alle offisielle oversikter så står Norge, Meksiko som det mest sette TV-program. I 94. Åpningskampen i VM i 94.

Gikk den på kvelden eller på dagen? Jeg husker ikke det. Gikk den på kvelden? Det må jo ha vært på kvelden. Seks timers forskjell. Er det så spennende å se om noen av de kampe nå kan ha samme... Den siste matchen mot Frankrike går jo i absolutt beste sender til klokka ni om kvelden. Ja.

Det er jo selvfølgelig en helt annen tid nå enn det var på 90-tallet, men interessen for det norske fotballlandslaget er jo veldig stor og kommer til å bli enorm når vi nærmer oss slutspillet i USA og i Meksiko og Kanada. Tror du Norge har det sterkeste landslaget gjennom tidene?

Det er jo veldig vanskelig å komme med det. Hvis vi ser på 1994 og 1998, da vi dro i 1994, så trodde vi at vi hadde et lag som kunne gå veldig langt i jordbruket. Det gikk jo ut på samme poengsum, målforskjell som de andre, men strengt tatt i kvaliteten.

I 1994, hvis vi er seriøse, så det skal vi jo være, så var det jo ikke noen veldig imponerende gode kamper av Norge. Meksiko, ja, vi var truet, så tappte vi da mot Italia, og 0-0 i siste kamp mot Irland. Går du til 1998, så var de to første kampene mot Marokko og Skottland, de var jo...

begredelig, altså, unnskyld uttrykket, og ja, det var det, og jeg husker foran Brasil-kampen, så var det noen som spurte meg, hva tror du her, Arne, sier jeg? Nei, et hedelig tap er fint, etter det som har skjedd, 1-0, vi taper 1-0, så kan vi jo være fornøyd med dette VM-slutspillet, og så får du altså den kampen som står der for alltid, ja, fantastisk, men så neste kamp mot Italia, ja,

Ikke bra det heller. Så spillemessig, den graden jeg er lov til å diskutere det i de VM-slutspillene, har vel ikke vært all verden, bortsett fra Brasilkampen. Der var vi med til de grader. Men hva sa Drillo da, etter den Italia-kampen, når vi ble kastet ut? Nei, det samme. Han var jo ikke fornøyd. Jeg vet ikke om det...

Om det tok for mye på med alt, det vet man jo aldri, alt det styret med Brasil, for det var jo helt vilt etter at Norge hadde slått Brasil 2-1. Da var det jo fest i Oslo sentrum. Det var det. Jeg husker jeg ringte hjem til fruen og sa, hvordan gikk dette liksom? Hva sier du? Ta det rolig, det er helt vilt i Norge. Er det vilt i Norge? Folk ute i alle byer, du vil ikke tro det? Ja.

Jeg husker når Rekdal gått av, så hadde jeg en ny mobiltelefon, og så kastet jeg den rett i været. Og så gikk den ut over verandaen, opphavet meg og knust i tusen bit. Men det er jo så mye glede når det går bra. Akkurat sånn det er med Bodåglimt nå. Møtte du spillerne etter den brasilkampen, eller møtte du noe av... Nei, jeg gjorde ikke det, for du vet...

Det var jo... NRK er jo en relativt liten stasjon, og vi hadde jo ikke allverdens med mange kommentatorer, så når jeg var ferdig med den kampen, så var det jo bare å komme seg til neste arena. Så jeg skulle gjerne vært sammen med spilleren og medarbeideren

med drill og sånn, men det var å forberede seg til neste kamp. Dette her er noe jeg har hørt, om det var 94 og eller 98, så var det det at de trente veldig, det var en filosofi, en annen sånn restitusjonsfilosofi på den tiden her, at man trente knallhardt

Og så mellom kampene at Norge var helt utslitt. Ja, så hadde man de der sekkene, man trente de der sekkene, så det var vel ting de tok med seg som de fort... For å lære å svette? Ja, lære å svette og la det bak seg. Nå blir det vel varmt i USA, men jeg tror ikke de kommer til å trene noen søplesøkker, altså det er ganske sikkert da.

Det blir spennende. Det er jo litt symbolst da, at det er USA noen ganger der vi kommer tilbake. Vi var jo i 98 da, men...

Ja, det blir spennende. Skal vi gå litt over på VM? Vi må gå litt på historikken. Hva var ditt første VM som kommentator? Første VM som kommentator var 74 i Tyskland. Å, det er legendarisk. Johan Cruyff. Ja, det var fantastisk. Bare det, jeg husker, jeg vil ikke snakke om meg selv, men det er sånne ting jeg husker. Jeg var på Norgesmesterskapet i...

på ski, i Selbu og alle steder, og så sier de at det er en telefon til deg, en viktig telefon, ja vel, hvem er det? Jarle Høysøter. Så tenkte jeg, hva har jeg gjort gærent nå når sjefen ringer? Så sier han, jeg har bestemt at du skal være med sammen med Knut Gledis og kommentere VM i fotball i Tyskland.

Er det mulig skal jeg få kommentere fotballet med Tyskland? Ja. Det var rått. Det var rått. Der gikk det nok nå 52 år siden, men det var en... Det sitter altså. Frans Beckenbauer. Ja, hele åpningskampen.

med Vesttyskland mot Chile på Olympiastadion i Berlin. Det var min første kamp i VM. 1-0 til Tyskland. Ikke all verden og tyskerne, de begynte jo ikke bra, men vi vet jo hvordan det gikk til slutt da. Ja.

Du, jeg har bare et spørsmål som har kommet på noe teknisk sett. Når du sitter, vi ser jo ofte nå i moderne tid kamera på kommentatoren med denne bøylen og sånn. Hvordan var det å være fotballkommentator på 70-80-tallet før disse datamaskinene kom inn? Hadde man lange lister med fakta og ark? Hvordan så det ut på kommentatorplasset?

Ja, det var vel omtrent som i dag. Du hadde en monitor, så du fikk det bildet dere hadde. Og så var det jo forberedelser. Det hadde jo folk lært meg. Jeg hadde et slags ark, hvor jeg da hadde lagoppstillingene og satt opp det jeg trodde var gode poenger hvis det skulle...

være slik at jeg måtte si noe utover å følge fotballen. Det er klart at, unnskyld, men det var jo en helt annen verden. I dag er jo mange, mange flere kameraer å forholde seg til. Men det var jo det å få kommentere i 74 var jo fantastisk. Og for nordmenn, for da hadde jo mer eller mindre hele landet fått TV. Altså, vi

På 60-tallet var det mange som ikke fikk oppleve de få kampene som ble sendt fra England. Også i 70 var ikke alle med og fikk sett fra Mexico. Men når vi kom til Vesttyskland i 74, så var hele landet med. Ja.

Spesielt tid, altså der... Angående denne kommentatorplassen, jeg husker ikke om det var deg, eller om det var Jon Herve Karlsen, som hadde med seg en sånn analog liten maskin som han drev å skrudde på som gikk rundt, husker du det? Altså det var jo noe spesielt de hadde med seg sine klokker når det gjaldt langrenn. For at den...

Den utviklingen har jo gått veldig, veldig fort. For å snakke om meg selv og hoppingen, så var det jo sånn at det var jo ikke noe informasjon å få i boksen. Man måtte stort sett se på tavler ute på stadion. Og det kunne jo være ganske tøft. Og jeg husker jo en gang at...

at det kom opp feil poengsum, og det var vel min gode kollega fra Finland som da plutselig hadde feil vinner, og det er jo ganske pinlig å gå fra en sending med feil vinner av et viktig hopprenner i gang. Men var det da du sa at dette er katastrofe? Ja, det er mulig jeg har sagt, men da synes jeg virkelig synd på en forholdsrettelig

klok av skade, jeg hadde jo vært litt borte i hoppingen, tenkte at det skal jo regnes ut, ta litt med, ta litt tid der, før vi utbasonerer hvem som har vunnet, og så kommer de riktige resultatene, og heldigvis så har du de, og ikke sitter hele kvelden og resten av livet og tenker på den feil vinneren du utropte i Garmin Spartan Kitchen. Ja, for den burde du sitte med resten av livet. Resten av livet, det ligger på tape, vet du, så...

Det var litt så spennende i hoppakken, for det var alltid tok litt tid før resultatene ble regnet ut og kom opp på skjermen, så man sto kanskje i 30 sekunder nede i bakken der og

Ja, nei, det var jo ofte sånn at noe med litt bakgrunn fra dommevirksomheten, som husker jeg kunne si det, at hvis han tror at han står igjen her med tre ganger 17, så får han altså 51 stilpoeng, pluss lengdepoengene som er 60, da betyr at han har 111 poeng i dette opp. Måtte regne litt sånn, det var. Sånn var det. I dag er det en helt annen verden. Ja.

Når jeg hører på hoppingen i dag, så står jo alt på skjermer. Vi sa jo at inn på 114,3 poeng, og i dag så kommer det altså opp når den hopper 7,4 poeng bak. Men for meg da, som sitter og skriver fortsatt poengsummer, så er det, da må du, i stedet for å si 104,3, så kommer det 7,4 bak. Ja.

Så du skriver ned poengsummen? Jeg er litt interessert i fotball og skir, så jeg synes det er spennende å se. Han har 217, kan han gå over det og så videre? Og skøyter og rundetider? Nei, det gjør jeg ikke lenger. Per Jorseth gjorde det? Ja, men du vet, nå handler det jo om et veldig oppsving for skøytene under året, men det sendes jo ikke mye skøyter. Nei.

Ikke sånn som i gamle dager, hvor det var skøyter hele dagen. Ja, og da var det jo i gamle dager, da var det NM, EM og VM. Og nå er det forskjellige distanser, vel og bra det, men det er en annen virkelighet enn hvertfall da jeg vokste opp med

med skjøytene på 50- og 60-tallet. Jeg er en gammel mann, skjønner du, Alex? Jeg husker tilbake til 50- og 60-tallet, hvor fantastisk det var, med selv Niffen, Fina Amundsen som kommenterte. Men det skjedde noe når vi fikk Bokløv-stilen? Da skjedde det jo mye. Han ble jo lattelig gjort. Ja, men det var jo i 89, der har vi også, da han...

gjorde det så godt i innspråk, og da... Det er sjeldent jeg har synt synd på Sverige, men Sverige sa at de skulle ikke sende Rennes, og får jeg altså en vinner i hoppuka. Det er ikke morsomt. Det er ikke morsomt. Men det var litt av det som...

Det som Bokløv gjorde, det førte jo til litt av en revolusjon. Ja, og de endret jo til og med hoppbakkene, altså profilen. Ja, han hoppet jo så mye lenger. Ingen trodde på dette med Bokløv, at han kunne hoppe så godt. Men han var jo tre, fire, fem meter lenger, og det måtte han jo også være. For dommerne, de trakk han jo veldig på stil. Han fikk jo ikke stilpoengene, han måtte ha lengdepoengene. Han måtte hoppe.

for en tid med etterlengden. Jeg har jo gjort en formidale episode med Thor Gottos om hoppsporten, helt fra 1900-tallet og oppover, og lengre tilbake enn det også. De gutta som hoppet på ski, det var jo de barskeste, feteste, kuleste typene, som datene likte. De tenkte den galskapen på de skiene ut fra kanten der, hoppet flere tiotals meter. Men så på et eller annet tidspunkt, så blir jo sånn her...

alle sporter som er vakre blir på et eller annet sted kommersialisert eller superprofesjonalisert, sånn som hoppsporten oss plutselig er i hele gjengen supertynne, anorektiske, og det er snakk om dresser, og det er en ny typ, det er bare små eller lange tynne folk som kan lykkes å

Så det er utrolig hvordan alle idretterskjarm er borte. Til og med fotballen også kan vi jo også argumentere for med alle de pengene som hvordan det er. Det er ikke noe klubbløyalitet lenger og den type ting. Hvordan alle idretter mister uskylden sin.

Jeg må unntakke albode og glimt da. Apropos fotballen og penger, kan jeg få komme med, det er veldig, veldig sjelden at jeg har rett i noe når det gjelder fotball, men i 1962 hadde jeg i hvert fall et godt poeng. Da kjøpte Manchester United Dennis Law tilbake til engelsk fotball fra Torino og betalte 100 000 pund. Den gangen er det vel to millioner. Og da husker jeg,

venner og veninder sa «Nå har fotballen gått over alle støvleskafter». Og da husker jeg, jeg sa, jeg vet ikke hvor genialt det var, «Dette tror jeg bare er bynussen til dette med fotball nå. Fjernsynet er kommet, jeg tror fotballen kommer til å utvikle seg når det gjelder det kommersielle. Nå er det enormt vi kommer til å få. Nå summer vi ikke aner rekkevidden av. Nei, nå er det slutt», sa folk. «100 000 pund».

Og i dag var det tre milliarder Haaland stod i. Tre milliarder? Tre tusen millioner? Ja.

Det er jo galt, galt. Og så trener han vel tre millioner dagen eller noe. Ja, men altså poenget er at det stopper ikke. Det blir bare verre og verre. Men alle sporter virker å bli vannet ut på et tidspunkt med pengene. Og så går de over på kanaler som ingen ser på. Jeg tenker det har vært en store bøyge for både norsk fotball, tippeligaen som gikk over på kommerskanaler, at vi mistet tippekampen og det.

samlingspunkt at vi så på fotball sammen, samtidig, ikke på forskjellige betalingskanaler og sånn. Samme langreden og masse vintersport som bare forsvinner pulverisert ut på andre kanaler. Og da mister vi jo, men fotballen virker jo

Og holdt på mye av den statusen er fortsatt stor. I hvert fall Premier League og Champions League og VM har kjempehøy status. Og Norge. Når Norge spiller, vi kommer til å få noen vanvittige seertall for Norge. Tenk hvis Norge tar seg videre i fotball-VM, da tror jeg kanskje at rekorden Norge-Meksiko på over to millioner serier i 94 kan bli slått. Ja.

Men så slår det jo også utover verden. Hvis Norge går videre, så er det plutselig andre land som også blir oppst på Norge. Litt sånn som hvordan vi blir fan av Tyskland, eller England, eller Brasil. Jeg har merket det. Jeg var i Thailand, og de har akkurat de samme flaggfarvene som Norge. Rødt, hvitt og blått. Og når solskjær var da fotballhelt i 98, så var jeg i Thailand, og det var fullt av solskjæreffekter. Fordi at de har på seg norske landslagsdrakter, for det er samme farve. Så det er dere, de er veldig fan av Norge.

Ja, det er fantastisk med denne... Og nå er Bodøglimt utsalgt for Bodøglimt-drakter. Nei...

Det er som den der suksessente bodrummet, det er så fantastisk at et lag fra den byen kan greie det. Hvor mange av dere bor i Milano? Er det ikke et par-tre millioner? Jo. Nå så jeg senest at Jørgen Klinsmann, som jo var en fantastisk fotballspiller og trener, nå gikk han ut et annet sted og sa at Norge...

De kan fortsatt gjøre det veldig godt også i fotball-VM. Det var vel ikke manageren til Israel da de var her og tappte for Norge som sa det at jeg tror det er snakk om Spania og Norge som de største favoritene i VM.

Dette blir lagt merke til altså. Men hva skjedde? Er det den gamle generasjonen? For det er jo unga til den gamle generasjonen fotballspillere. Sørlåt, Håland. Ja, det er helt riktig for all del. Men det er vel fotballens posisjon i Norge, og den jobben som legges ned i alle klubber, det er jo hundre tusener som spiller fotball nå.

Og det er en prestige å bli god. Fotballforbundet og klubbtrener og lag har gjort en vanvittig god innsats. Og det er...

Det må jo være grunnen til at Norge er så god og får fram så mange gode spillere. Men tror du Scheid kommer tilbake? Ja, det håper jeg jo. Bare i all... Når du tenker på utviklingen, jeg har vært så heldig for å være med på dette veldig lenge.

Wolverhampton hadde en norsk fysioterapeut på 70-tallet, veldig hyggelig, som heter Torbjørn Andersen, og i en kamp på Vembley i 74 fikk vi et lite bilde av han. Og det var en stor sak for kommentatorsseie, det var en stor sak for nordmenn, at det var en...

Altså, en som jobbet i en av klubbene som var norsk, og til og med ble vist på TV. Og tenk hvordan det er i dag. Ja. Altså, den utviklingen, det er 50 år. Og hva som har skjedd. Ja, helt utrolig. Tenk deg Premier League i dag med

Martin Andresen og Braut Haaland, to av verdens beste spillere, er nordmenn og spiller på to av de beste lagene i verden. Martin Andresen har vel gitt seg for en studie. Ødegård! Ja, sa jeg Martin Andresen. Ja, Martin, han var god for all det. Martin, Ødegård, sånn blir det når man blir engasjert. Ja! For å snakke om min, når jeg jobbet som kommentator, det var...

En utfordring kanskje jeg hadde, for det gikk jo kanskje litt for fort noen ganger, og du blandet sammen noen navn, og jeg har hørt folk snakke om det straffesparket til Kjetil Rekdal i finalen mot Brasil. Da tror jeg jeg plasserer han i feil lag, feil land, og sånt.

Det er en eufori som kommer der. Ja, det er det. Det er masse bunnsolid glede.

Det er helt utrolig. Det er gøy da å bli så påvirket. Ja, det er veldig gøy. Du skal lage en sånn topp tre-liste. Du har jo da Rekdal, Straffespark, sånne ting som du bare uten å tenke, topp tre øyeblikke-kommentator-bua som bare kommer til deg med en. Ja, det er mange som kommer, men når dette ikke er forberedt å komme på sparket, så må jeg si seier over England på Ullevål i

81-2-1 midt i den der gærne da alle var opptatt av engelsk fotball så kan jeg hoppe Halvard Toresen så kan jeg hoppe 12 år fram igjen mot England i 93 da engelskmennene på 2-0 lurte på hva de skulle gjøre Norge slo dem 2-1 Norge kom jo til VM-slutspillet og slår altså England

Der har du i hvert fall to, og så har vi den tredje, er jo klar, Norge-Brasilien i 98, den ligger jo der. Jeg husker alle, alle de. Og så husker jeg, faren min tok helt av på den på 80-tallet. Halvard Toresen og Areide, det laget der. Legendelag, vet du det? England hadde aldri blitt slått av Norge noen gang. Nei.

Nei, det er et veldig godt poeng. Jeg har tenkt på det. Da, etter den kampen, så kommer den engelske kommentatoren til meg og sier at «Gratulerer med seieren, Norge!» «Dette tror jeg betyr at England ikke kommer til slutspillet, men Norge kan komme til slutspillet i Spania.»

Nå skjedde jo ikke det da, at England kom dit, Norge tappte jo kamper, men bare det, vet du, allerede da var vi jo i nærheten, det var en venn av meg som sa han hadde gått gjennom alle kvalifiseringene til Norge etter krigen, og stort sett, Norge havnet på siste plass.

Men det skjedde jo ting da de siste årene har det jo skjedd til de grader hyggelige ting for norsk fotball. Det har skjedd noe med også VM-fotballen. Jeg har diskutert med flere fra 2010 bare la oss si et tall et eller annet sted. Og oppover så virker det som at de små nasjonene litt sånn som vi jo innommer Bodøglimt til sted at det er

mellom de beste og mellom store og de små er blitt fryktelig lite. Det er fotballagen er blitt ekstremt prosjonell, veldig strømlinjeformede. Alle spiller veldig bra på en veldig høyt måte. Det er sånn ekstreme marginer som gjør at

Hvis du husker, sikkert VM fra 70-80-90-tallet, vi visste at Tyskland, Brasil og England, ingen skulle greie å tøfte de. Brasil kan du aldri... Men nå er det sånn, nå ser du også Brasil og Frankrike, og alle sliter med åpningskvalitet. Kroase er vel et godt eksempel på det du sier. Komme til VM-finale, ikke sant? Litt i landet, omtrent vel... Nå har jeg ikke innbyggertallet i Kroase, men det er vel omtrent som...

Norge, så det er... Men når det er sagt, når du går tilbake til 1930, da VM-slutspillene i fotball begynte, så er det fortsatt få land som er blitt mestre. Det er ofte de samme. Det er de store som kommer igjen.

Og Brasil er jo helt utrolig. Brasil er jo det selvfølgelig. Jeg husker jeg var i Brasil og møtte VM for klubblandslag. Og da var det en brasilianer som fortalte meg at du må huske, Alex, at vi kan stille ti landslag som er like gode. Det er jo helt vilt å...

Jeg vet ikke hva det kommer av, men nå har de en veldig stor befolkning selvfølgelig. Og veldig stor interesse. For jeg var på Copacabana, og der pågikk det 20 fotballkamper blant solne badehester hele tiden. Og det var bare one touch, og ingen hadde fotballsko. De løp bare på sammen. Men vi hadde sånn peiling, alle sammen. Men vi har jo to landslag nå, og så kunne vi bytte av hele landslaget med Bodø-Glimt første helværen også.

Ja, det kunne du gjort, men vi skal jo ikke underslå at vi har folk her hjemme og der ute som ville vært med å forsterke oss og Bodøgrimt. Martin Ødegård og Håland for eksempel, de vil jo forsterke virksomhetslaget der

Så det er lyse tider for norsk fotball. Det er ingenting på klubblandet og på landslaget. Den kvalifiseringen vi gikk gjennom nå var jo helt eventyrlig. 10-1 var ikke det vi kam der. Vi slo Moldova. Det er å utforske

Til slutt så endte vi med 37 skårende mål. Det er jo helt vilt. Av Norge slår Italia 4-1 borte 3-0 hjemme. Italia, som har vært et av de største VM-lagene gjennom tiden. Ja, for ikke glemme 1982 og Rossi. Paolo Rossi. Nei, jeg glemmer ikke Italien i en fantastisk... Og heller ikke 2006-finalen, Alex. Da...

Da franskmennene tappte. Ja. Ja, de tappte mot italienerne. Og så er det på quizfronten, og du sa at du begynner å glemme litt. Ja, jeg gjør det. Jeg begynner å glemme det, men er ikke det naturlig når du har levd et langt liv? For hver dag kommer jo nye innspill i dag i dette hyggelige studio, får jeg innspill fra dere. Stadig vekker jeg ting du skal lagre. Ja.

Bøsserne er viktig der, da holder man det. Man må trimme hodet. Jeg har vært så heldig i mange år nå, sammen med Egil Olsen Drillo, å få reise rundt og holde kvisser. Han kjører geografi, og jeg kjører sport. Og da må du jo skjerpe deg, for der ute er det jo så mange som er så dyktige. Jeg kan jo fortelle dere, nå var vi for en stund siden på Modum,

Blåfarverket? Ja, gikk så langt fra Vikersundbakken og alt det der, og hadde kviss. Og når vi hadde god tid, og vi satt og så utover forsamlingen, fullsatt av Inger Merkelegund lokale, og det var mange som sa, så sier jeg til Drillo,

De kan jo få 60 poeng, de kan få greie de 15 geografispørsmålene, de 15 idrettsspørsmålene, men her, tror du vi får noe særlig her? For første gang...

kommer det fram en fyr som har greid alle spørsmålene. Alle spørsmålene i geografi og i fotball, ski, skjøyter, you name it. Fantastisk. Det er jo relativt vanskelig spørsmål, spør du meg da. I geografi

Det snakker jeg ikke om, for jeg er jo ikke med på mye. Men også det jeg finner fram på sportsfronten, synes jeg er ganske vanskelig. Men der var det altså et menneske som for første gang, og Drillo og jeg har hatt mellom 80 og 100 kvisser, så vi har jo testet ganske mange i Norge, men der var det altså et menneske som greide alt. Tenk på det. Ble du venn med han?

Ja, jeg ble venn med han. Jeg sa det jo til han, og jeg sa det laget hans var helt eventyrlig. Jeg husker jo ikke noen av disse, men jeg kunne jo ta det. Et av disse Drillo-spørsmålene som... Ja, verdens folkerikeste land uten havlinje. Det er jo et av de spørsmålene som jeg bruker som Drillo har. Ja, det er det.

Jeg tror det er ca. 110 millioner mennesker der. Mongolia. Er det Sør-Amerika det, eller? Nei, det må ikke være Sør-Amerika. Det må til Asia, tenker jeg. Asia eller Afrika? Det må nok til Afrika, ja. Ja, da er det Kongo...

Etiopia. Etiopia. Det er et av dem som... Men som jeg alltid sier, der ute, selv om det er vondt å godta det bestandig, så er det noen som kan så veldig, veldig mye, og jeg blir imponert over hva de kan i idrett. Etiopia, koptiske kirken, det vet du. Første kristne kirke.

Det er derfor det er så mye mennesker her. Men har du hatt noen sånne nedturer? Nå skal vi ikke ha sånne Arne Scheier-snakker ut her, men har du hatt noen sånne nedturer i NRK eller fotballkommentatorkarrieren som du husker, som vi ikke vet om? Altså, hvis jeg... Nå er jeg sånn at jeg hører ikke igjen så mye av det jeg har gjort, men hvis jeg får høre at jeg har...

Sagt Hansen i stedet for Pedersen og sånn, så liker jeg jo ikke det. Fakta skal være riktig. Om jeg vurderer i en kamp at jeg synes at

at Arsenal var bedre enn Tottenham, så er det liksom min vurdering. Men når vi snakker om Arsenal, så plasserer du ikke Tony Adams som kaptein i Tottenham. Han er kapteinen legendarisk i Arsenal, ikke sant? Du skal ikke gjøre faktiske feil. Nei, faktafeil, det er nedtur. Veldig nedtur. Gordon Hill. Gordon Hill skal du ikke plassere i. Det er Manchester United...

Han var min helt. Ja, en av de gode kjøpene til Tommerdokkerty. Nummer 11. Ja. Men var det mye rivalisering blant NRK-kommentatorene om de forskjellige spottene og plassene? Nei, altså, jeg liker jo aldri å snakke om meg selv, men det meste i livet er tilfeldigheter. Da...

Jeg ble ansatt av Jarle Høyseter i et vikariat 1. oktober 1971. Vikariat, han ga klar beskjed, det er et vikariat.

Og det forholdte jeg meg til, men så kom han på sommeren under OL i München og sa at vi, eller på sommeren kom han og sier at vi har en fast jobb nå i Kjemda, så jeg synes du skal søke på den, men jeg hadde ikke noen forventninger, men under OL i München så ble jeg da ansatt. Ja.

Da danket ikke ut noen gang. Nei, da ble jeg ansatt, og da var Jarle Høystøtte klar på dette, at du skal gjøre alt mulig. Sportsstuen er det viktigste, jobbe hver søndag, dekke alt fra vektløfting til fotball. Men så er det mange tilfeldigheter i verden,

I 73-sesongen så fant man ut, da kom det jo flere og flere idretter, mer og mer å dekke. Da hadde det vært to fotballkommentatorer. Da sier Jarle Høysetter at Rolf Hovden og jeg skal også kommentere engelsk fotball. Og på samme tid så sier Gunnar Grimstad og Øyvind Jonsen at de vil ikke til hoppuka lenger.

Og så hadde noen fått greie på at jeg var interessert i hopp og var hoppdommer, så datte jeg over hopp også. Alt dette er jo veldig, veldig mye tilfelligheter. Være på rett sted til rett tid. Det er riktig, Alex. Og det var jeg da tydeligvis i høyeste grad. Ja.

Og så ble du legende. Og så fikk du fanklubb. Altså Arne Scheie fanklubb. Jeg er æresmedlem der. Og da fikk jeg bøtten og skjorte med bildet av Arne Scheie på fra kanskje 2-73. Jeg så på moten på brillene dine at det er en stund siden. Og så ble jeg bært opp som æresmedlem opp på en scene. Dette var på Vikersund. Det er sikkert 15-20...

20 år siden, og så sto de og sang Arne Scheie i Leonard Cohen-versjonen av Halleluja, så de hadde byttet ut Halleluja med Arne Scheie, og når du kom inn da, og det står 200 voksne menn og synger Arne Scheie hva tenkte dere da?

Veldig vanskelig, hyggelig, men utrolig vanskelig å ta. Ja, men alle mente det jo. De kom jo hver eneste gang du kommenterte, så sto Arne og seg i fanklubb, og de var vel selvfølgelig opptatt av hopp, men de var jo aller mest opptatt av Arne oppe i bua. Ja, det er helt uvirkelig. Første gang midt på 90-tallet, Jon Herve Karlsen var med som sidekommentator,

Så hørte jeg på headsetet navnet mitt bli ropt, og så sier jeg til Jon Hervik Karlsson, drømmer jeg, eller hva er dette for noe? Og det var første gang da sto de på sletta i Vikesund og sa navnet mitt. Det er jo helt uvirkelig. Men legg til at jeg er en fantastisk hyggelig fyrer, og en av de gutta som jobber i TV 2 har jeg blitt veldig god kompis med.

Hyggelig, ja. Men det er jo, det er ikke til å stikke under stol at mye av de sportsjournalistene, og kanskje journalistene 70-80-90-tallet, var jo kjent for å kanskje være hard på flasker, det var værbritte typer, harde typer på privaten, det var mye konflikter og

en røffsort, men så du mye av det hos kollegaene dine, at de levde røffeliv? Nei, jeg gjorde vel ikke det. Jeg var veldig dedikert til det, i hvert fall i fjernsyn til jobbene, hva folk gjør på fritiden. Det er jo veldig vanskelig å

og kontrollere og ha noe for med det får jo folk gjøre som de vil med men det viktigste er at når du får klarsignalet da er du på alerten og da er du med for å gi det beste og for de seerne som sitter og venter på jobben du gjør og de bildene som kommer og den idretten de skal se Men vel at dere hadde kommentatorvenner du hadde jo Drillo du og Drillo kranglet sikkert ikke så mye Nei

Nei, jeg kan ikke huske at vi har kranglet veldig mye. Men for man sitter jo der i en kommentatorrolle, og innimellom så kanskje man kommenterer litt forskjellig da. Jeg husker en episode fra Nagano, hvor Jon Hervik Karlsen og Kjell Kristian Rike gikk i strupen på hverandre. Og da hadde vi kommentert hele veien, og så gikk Kjell Kristian Rike ut av kommentatorbua, og så var det ingen som så noe mer til han. Og så husker jeg at vi møttes nede i NRK hovedkontor, og så var det «Hvor er Kjell Kristian?»

Og han, på grunn av uvetskap da, med Jon Hervik Karlsen, så var han ute på tur. Og så kom han tilbake tre-fire timer etterpå. Og da var det akkurat ikke noe hadde skjedd, og alle var glad i hverandre, og alt var helt bra. Men det må jo ha smelt litt i bua. Ja, det er... Nå er jeg jo i en situasjon hvor jeg...

Når jeg er ute, så er jeg veldig dårlig orientert over hva som skjer i de andre kommentatorboksene. Du er opptatt av hoppingen, langrenning, og så videre. Og der er du, og de som sitter hjemme og følger med, har jo mye bedre oversikt over hva som skjer på de andre arenene. Ja, ja.

Og det er noe av det fine, men det er veldig mye fint med å bli pensjonist, men når jeg ble pensjonist, så kunne jeg jo følge med hver eneste helt på alle idrett, men den gangen jeg var så privilegiert og drev med dette som fotballkommentator eller hoppkommentator, så var jeg jo veldig opptatt av ditt, og det var liksom...

Den greia. Det andre, det ja, du fikk med resultatene, men det var der du var. Det var viktigst for meg, og for da de som jeg skulle betjene, nemlig seerne. Så du hadde aldri sånn italiensk temperament at du plutselig ble forbanna på noe?

Sånn som Kjer Kristian kunne ha fått til. Han skilte ut utøver nå, jeg har hørt på flere. Han ble i siden av. Kjer Kristian var verdens beste mann, altså. Ja, han var så engasjert da. Og så var jo alle disse legender også, alle gutta her. Min utfordring da Jon og jeg kommenterte hopp på 90-tallet, det var at

jeg måtte bestandig når Jon sa noe morsomt, måtte jeg snu meg bort for jeg lo, og da er vi klar for start nummer 44 Ja, men han var jo en utrolig fyr Han var utrolig Og så hadde han ofte sånne limriker Ja, og så fant han noe morsomt i alle navn og alle ting og kombinasjoner og ja, you name it, altså det var

Han var en morsom film. Han var fantastisk. Men Jon, han var jo en fantastisk kommentator, og det er sagt mye om Jon som er riktig, men det som i hvert fall er riktig, jeg har aldri vært borte i noen kommentatorer som har forberedt seg som Jon Herve Karlsen. I 19...

så sa jeg i redaksjonen, eller foran den sesongen, at jeg vil gjerne ha med meg Jon Hervik Karlsen som sidekommentator, kommentator på hopp. Og da var det mange i NRK som sa, Jon Hervik Karlsen kan det ikke noe om hopp, Jon Hervik Karlsen kan veldig, veldig mye om hvordan man skal lage godt fjernsyn på hopp, og det er det viktigste. Ja.

Og det står jeg ved etter alle disse årene. Han var fantastisk å ha med, men dessverre i 2000 så ble det så mye skiskyting og langrenn, så Kjell Kristian Rike sa, Arne, Jon skal ikke være med på hopp lenger, nå er det bare langrenn og skiskyting. Ja. Ja. Ja.

Jeg husker jeg var inne i bua di også, i Nagano. Jeg måtte oppdra, vet du. Jeg har jo noen bilder av meg og deg inne i bua. Det var litt rart med Japan, og de er veldig høflige, japanere. Jeg husker rett når de vant, de vant jo å hoppe i Nagano den gangen.

Jeg tror de vant både gul sølv og bransje også, hvis det ikke var noe sånt. Og da husker jeg de sto. Det var ingen som jublet. Alle bare sto med flagget og viftet. Og så når de skulle gå ut, så gikk de ikke forbi hverandre. Alle gikk i kø. Men det var mye rom på siden. Du kunne fort gå forbi, og det gjorde jo vi. Vi gikk jo kjapt forbi. Det var veldig utrolig morsomt.

En stor opplevelse. Hva tenker du om gruppa da? Den norske fotballgruppa nå til VM. Hvordan ser den ut? Jeg hørte jo umiddelbart etter trekningen at det var greit. Jeg synes ikke det er en lett gruppe. Senegal, vi vet alle hva de gjorde i Afrikamesterskapet. Frankrike, vet vi hva de står for. Nå vet vi jo per i dag da ikke hvilket lag som blir det fjerde laget. Men det er...

Jeg advarer mot å tro at det er tre lette kamper. Vi kan komme videre som en treer her også. Vi kan komme videre for all del. Men det forutsetter jo at vi har gjort en god jobb mot det laget vi ikke

kjenner til i dag? Det hadde vært gøy å slå fram. Jeg synes det er så mange arrogante rikinger og sånne superstjerner. Jeg synes det er gøy når de får seg på trynet og begynner å suttre litt og gå inn i seg selv. Det er...

Det er vel også kanskje litt sånn nytt av fotballen at de er så ekstremt supestjernen. Den fantes jo ikke i samme grad kanskje på 70-, 80- og 90-tallet. Hvis du ser på det norske laget, så er det jo super. Nå har vi supestjerner. Da jeg var rundt i Albert Skjednet og kommenterte disse årene, så hadde jo hvert løsning

lag, i hvert fall en stjerne, men her på Norge har du jo stjerner Angmas. Ja, ikke sant? Du hadde en per sånn Kroif, du hadde Maradona, alle. Vi hadde jo Einar Aas. Ja, ja, Einar for all del. Vi har jo hatt veldig, veldig mange gode spillere, og når du ser tilbake, så

er det jo veldig synd at det gode laget vi hadde, med Einar Aas og Hareide, Tom, Lund, Halvard Toresen, skulle så gjerne sett dem i VM-slutspillet i 82, men det skjedde altså ikke. Det var bare 24 land som kom med det, nå er det vel 48. Ja, det er for all del. Porten er blitt litt større. Blitt større. Når det gjelder Norges VM-gruppe, så er det Frankrike og Senegal som vi har nevnt, men i de tre landene som kan havne der,

Er Irak, Bolivia eller Surinam? Det er vel, i dag spør du meg, så vil jeg kanskje si at Bolivia er min favoritt. Hvis vi slipper å møte deg over 4000 meter høydemeter. Det er nettopp det, Alex. Du er godt orientert. For Bolivia i det søramerikanske mesterskapet gjør det veldig bra på hjemmebane. På grunn av at de spiller så høyt. Ja, bortimot 4000 meter eller hva det er. Ja, det er veldig høyt.

Og om de er like bra når de kommer ned på flata i USA, det får vi jo se da. Ja, for de taper ofte borte. Ja, de spiller i et høydehus det. Ja, det er mye interessant vi har i vente, det er det ingen tvil om. Men du vil helst ha Bolivia der?

Nei, altså, det sier jeg vel ikke, men når det er kamp om den plassen, så tror jeg i dag at jeg ville satt mine få kroner på at det blir Bolivia. Men det er så fint i idretten, det er aldri noen sånn fasitsvar på forhånd. Nei, du blir overrasket. Det er alltid noen som har dagen.

Surinam, ja, det er jo ønskeservice å tenke taktisk, så det er vel litt mer ønskelig at man kan ha en walkover, selv om det er ingen... Ja, hvis du får det, så er det jo greit å ta med seg den, men... De andre vil få walkover på den, de også, eller hvis de er svake, da. Ja, vi får ta det som det kommer, men vi vet jo nå at den avgjørende kampen, det er mot Frankrike. Ja.

Og for la oss håpe at vi ikke er i den situasjonen at vi må vinne mot Frankrike. Jo, for ikke det? Det har jo tjent oss vel før det. Ja da, men... Alle har mistet håpet, altså. Ja, det var jo veldig få som trodde på, som du sier, på Brasilseier i 98. Ja.

Espen, skal du over da? Å se noe? Nei, jeg skal ikke det, og jeg skulle gjerne vært der, men etter et langt liv med reiser, så vet jeg at det blir veldig kjade. Du skal til og fra baner, du skal inn på stadion, har ikke garanti for billetten, hvor...

hvordan er plassen, er det så moro å sitte i svingen og ikke se noe, er det ikke bedre å sitte hjemme og få det på TV og slippe alt det der ståket til og fra. Ja, du opplever nå det vi har opplevd med deg, at du har vært der og ordnet opp, og så har vi sittet hjemme og sett på. Ja, det har vært mange rarere minner. Jeg husker Guadalajara i Meksiko, ikke sant? Ja.

Kom til den svære stadion, brukte jo en halvtime på å finne inngangen, og en gang i

Vi skulle ha en kamp i Milano, så kom vi ikke inn, for det at de trodde ikke på... Nei, altså det er veldig, veldig mye som har skjedd i et langt liv som jeg ikke vil oppleve igjen. Jeg tror vel kanskje ikke jeg ville fått oppleve det, men føler det med det kjas og styret at nei, det er greit å sitte hjemme. Og så er det jo, for en pensjonist, så er det jo også en økonomisk side. Ja.

billettene, hva de koster, opphold, reise. Det var jo en som sa til meg at det kan fort bli 100 000 kroner. Ja, ja, ja. Det blir det i hvert fall. Minimum. Men vi skal ha svær fest borte i Sandvika på Kadettangen. Så der skal vi ha stor skjerm, og ordføreren kommer og alt mulig. Og der skal jeg prate mellom kampene, men kampene skal vise seg hele tiden. De har til og med fått skjenkebevirkning til klokken seks om morgenen.

Men da skal jeg invitere deg, Arne, kadetttangen, jeg henter deg, og når du er lei av å være der etter siste kamp, så kjører jeg deg hjem også. Nei, for det er jo i stil med det jeg har fått med meg, at det er

lagt opp til sånne begivenheter i ganske mange norske byer. Det blir jo folkevest i hverandre. Dette er sommeren, det med fotball og VM er stort. Jeg får håpe at dette med 48 lag ikke tar fra glansen. Det blir ikke bare flere kamper da?

Jo, det blir det, men jeg vet ikke hvordan det er med deg, men tre kamper på natta hvis ikke er lag du er opptatt av, kommer du til å stå opp og se det? Gjør du det? Jeg husker jeg gjorde det i 78 og 82, jeg har egentlig gjort det alltid, for det er alltid noen morsomme lag som du aldri har hørt om. Som for eksempel noen lurer jeg på om ikke Kurasau er med? Ja, ja.

Og det er jo at de har et fotballag, det er en øy i nederlandskantiller. Jeg har vært der på krus med Oslofjord. Har du det? Bra, du må bli med igjen da.

Jeg skjønner jo hva Arne mener. Det er jo veldig utvannet med 48. Det blir for mange kamper. Før kunne du sett deg ned nesten av en, nyte den kampen, glede deg til den, men nå er det kontinuerlig en sånn pengemaskin per kamp og alt mulig, og det er grupper helt nedpå. Hva fant du ut? L? Du har akkurat den samme oppfatningen som meg. Det blir inntil slutspillet så blir det...

kamper hvor du ikke har det store forholdet til begge lag. Men slutspillet starter ved 16-delsfinaler, eller? Ja. Ja, ikke sant? De vanner ut alle, skal vi ikke gå inn på det, Champions League og alt mulig. Det er jo 48 lag med, og så er det 16 som er borte før du setter i gang med køpspillet. Hva er favorittstadionet å kommentere på?

Old Trafford? Det er jo der du har den beste plassen. Det skal England ha, at der er det fotballstadioner. Det er ikke noen løpebaner rundt, for da kommer du for langt unna. Jeg husker jeg var på Lenins stadion en gang og satt helt bak. Det var forferdelig. Du så jo knappen en spiller der nede, men...

Nei, best... Hva med Maracana? Der har jeg aldri vært og kommentert. Det var i 1970 kanskje det? Det var i hvert fall i 1950, den berømte kampen mellom Uruguay og Brasil. Uruguay snuter Brasil for mesterskapet på hjemmebane. Ja, men Pelé da?

Ja, Pellé spilte jo der, men... Men det var ikke 1970 omtrent, var det ikke fotball? Jo, da var det fotball, men da var det i Mexico. Da var Pellé det store mesterskapet til Pellé. Ja, han var jo god i 58, han slo gjennom for all del, og så var det veldig synd i 62, da han ble skadet. Og i 66 reiste jeg til England sammen med to veldig gode venner fra Sjesmo, og da var jo...

Brasils kamp oppe i Liverpool, den var plottart på forhånd. De vinner 2-0 mot Bulgaria, var det vel, men Pelé ble sparket i stykker i kampen. Det var forferdelig å se på. Han ble taklet hele tiden. Ja, hele tiden. Men så kom han tilbake i 70 da, og det var jo et fantastisk brasiliansk lag. Han holdt for lenge på ballen, vet du. Ja.

Nå er det jo en sport i at hvis du, altså man leverer så ballen fra seg så fort, sånn som Modric har jo kjent for at du får ikke pressa han, du kommer ikke kjapt nok opp igjen, for han leverer ballen videre før du, og

og så ser vi hvor kjappere ting er nå. Det er ikke oss i det gamle stjernet i dagens forhold. Du er jo inne på noe, hvis du ser filmer, videoopptak fra 1970 for eksempel, så ser du jo noe som ikke alle vil være med på, nemlig det at fotballen har tatt noen enorme skritt. Ja, men du må jo huske på fotballen da, fra 1968, 1969, 1970. Den veide jo 20 kilo. Den var jo full av vann. Ja.

Det var jo gammelt at de klarte det hele tatt å løfte den ballen opp fra bakken. Det var helt utrolig. Da tenker jeg på George Best, Bobby Charlton, 68. Hele den fremtid hvor Manchester United spiller cup-finaler vel? Serievinner-cupen det året. 68 er helt riktig, Alec. Du er veldig godt orientert. Ja, men det øyeblikkene der, hvis du ser det, så blir jeg så imponert. For jeg vet at ballen veier 20 kilo.

Og du husker jo de gamle fotballene? Ja, ja. De er jo noe helt annet nå, når de skyter nå, så kan de jo skru oppover ballen, eller Roberto Carlos, når han gjør det der fantastiske frisparket sitt, som går rett i mål fra liksom 30 meter, og ballen går jo sånn. Ja, ja. Og det er jo fordi at i gamle dager så gjorde han ikke det.

Så jeg var veldig imponert, ja. Det er helt riktig, Alex, men når det gjelder spillerne, så beveger de seg på en helt annen måte. I dag har du jo, når du får ballen i dag, så kan du ikke stå i noen sekunder og tenke på hva du skal gjøre. Du må vite med en gang, for det er en oppi deg med en gang. Det er nærkontakt, og det er så tøft i forhold til for 50-60 år siden.

Skal vi ikke avslutte med noen ekstremt vanskelige fotballspørsmål som ChatKippet har satt opp her, eller? Ja, det skal jeg og Arne konkurrere nå. Ja, det kan du godt gjøre. Skal vi ta noen som er begynt å hoste opp her. Helt tilbake til 30-40-tallet, skal vi holde litt på 70-2010-tallet? Ja, jeg tror jeg nesten vil ha det siste, hvis...

Nå blir jeg vel tatt med buksene nede her da, sammenhållet. Det blir du jo aldri da. Jeg synes jo, jeg hopper forbi faktisk de første spørsmålene her, som på den quizen som nå heter ekstremt vanskelig VM-quiz 1970-2018, men jeg synes ikke det første var så vanskelig, men her begynner det å bli bra. Takk for vanskelig. Skal vi se. Hva, hvilket VM er det mest målfattige VM-et, og hva er snittet per kamp?

Nei, det er jo... Målfattig, at de skårte lite, ja. Det er det mest målfattige VM-et. Ja, det er et godt spørsmål. I 1958 ble det jo skåret veldig, veldig mange ut. Og 1978 ble det skåret veldig mye. Ja. For da vant jo Argentina. Nei, det er 82...

82, jeg tror vi. Men jeg tror kanskje neste, 86 kanskje. Nerver deg. Det betyr 1990. Hvor var det i 1990? 1990 var i Italia. Ja, det tror jeg er det mest målfattige. Det er riktig. Bra, Alex. Og snitt per kamp var? 1, nei, 0,98. Det var ikke så mange 0-0-kamper, det var ikke så mange. 1,27 da. 2,21. 2,21, ja. Ja.

Hvilke to lag spilte finalen i VM i 1994, og hvem bommet på den avgjørende straffen? Dette er altså førstefinalen avgjort på straffespark. Altså, 1994, det var jo Brasil som slår Italia, og på straffespark. Dette er nesten å bli tatt med buksene nede. Hvem som...

Hvilket år er vi? Vi er i 94. Vi snakker jo en av de største italienske stjerne her. Del Pino, krønnet hår, litt hockey. Åja, da vet jeg hvem det er. Hva heter han igjen da? Ja, nei, altså nå står det plutselig stille hvem som kunne ha vist et hockey-sveis og for bak. Sparjo! Yes, riktig. Bra! Veldig riktig.

Fantastisk! Det er utrolig! Jeg gleder meg til neste kris, jeg, Arne. Da kommer vi til neste VM 1998. I FIFA World Cup 1998 ble Golden Goal brukt. Hvem skårer til første Golden Goal-målet i et VM? Oi, oi, det er et veldig godt spørsmål, men...

Her nå må jeg nok tyte Alex igjen. Dette hadde ikke jeg gitt deg. Hvilket VM var det da? Dette her, den er vanskelig. Ja, det var en nytt...

Er det fra Kolumbia eller noe? Nei, det er, jeg kan si det med en gang, det er Frankrike-Paraguay i åttendels final, hvor Bittstopper Laurent Blas. Laurent Blas, ja. Det er bra, når vi er på... Laurent Blas var jo faktisk innom Manchester United også. Når jeg er hos dere, så lærer man jo mye av dette. Jeg har et nytt type spørsmål.

2006-øyeblikket med Zidane ble utvist i sin siste kamp. Hvem ble han utvist for å ha heddet? Massa Materassi. Det var ikke så vanskelig. Det var italiene, var det det? Ja. Denne er litt spennende. Det husker jeg, for det var en utrolig grisete finale. Det var Spanien på høyden i 2008-2009.

De vant i EM, 2010 vant de i VM, og 2012 vant de i EM. Og de var jo så gode, husker jeg. Og de spilte en utrolig grisete finale i 2010. Hvor mange gule kort var det i den finalen? Det var mange. Men hvis jeg sier at det var sju, så tror jeg...

Jeg kanskje har tatt i for lite, men jeg... Jeg trodde nesten ti. Ja, men da... 14 gulekort. Oi, oi, oi. Enda mer. Var det Spania-Nederland, det? Ja, Spania vinner 1-0 inn i Estad. Ja, de var utrolig grise til nederlenderne.

Jeg husker også de her VM-ene fra 78 og 74, da var også Brasil ganske griset i starten av de innledende fasene. Ja, Brasil i 78 var jo... Var det, ja? Ja, det var ikke så...

Så morsomt, men... Og ikke... Nei, Brasil, men... Da var de ganske hare, liksom. De skulle ta en sikkert for at Pelé ble jagget rundt. Nei, du vet, jeg er en sånn gammel mann, vi har snakket om det, så Brasil for 70-laget til Brasil, det var fantastisk. Men jeg synes også 1982-laget med Socrates, Siko, Eder...

Det var nesten synd at de ikke vant. Ja, det er jo det de snakker om, at Brasil var alles favoritt, men ble slått ut. Hvem har flest mål, totalt, mellom 1970 og 2018? Hvilken fotballspiller? Låter jeg på å si Gerd Müller, men... Nei, det er vel han... Ronaldo? Nei, det er en tysker som... Det er jo en tysker. Klinsmann? Nei, det er ikke Klinsmann, og det er ikke...

Det er vel ikke hva han sier. Det er klåse. Riktig. Det er klåse! Det er bra! Jeg husker han var målkålt den siste VM han var med der. Han skjønte akkurat for rekorden der. Ok, siste spørsmålet. Det her vet jeg faktisk ikke svaret på, så jeg må kikke i fasen etterpå. Den eneste som vant både som spiller og trener i perioden 1970.

til 2018. Dessverre så er han gått bort legenden Frans Beckenbauer. Helt riktig. Han var legende. Jeg hadde fotballboka hans. Det var han som trener i 1990 og som spiller i 1974.

Vesttyskland var det vel i 1990. Ja, og det var Klinsmann. I parentes er den siste jobben jeg har gjort for NRK, det var jeg ble kalt til Dagsrevyen den dagen Frans Beckenbauer døde. Ja. Hva døde han da egentlig? Ja, det vet jeg ikke, men det var jo en fantastisk spiller og

Var det Libro han? Ja, Libro. Var det i 1990 at det var så streik i NRK? At det ikke var noen fotballkommentarer? Helt riktig, det var så fortvilet i 1990. Da bodde jeg i Milano, hadde hatt fire kamper, og bodde på et hotell ved siden av...

med stadion der, og om morgenen så fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne komme meg hjem, og jeg kommer ned i resepsjonen, og der står det kjente norske fotballspillere og spør hvor jeg skal. Nei, jeg skal hjem til Norge. Hjem til Norge? Det er jo fotball, det. Ja, vi er i streik. Og da sa de, du kommer sikkert fort tilbake. Men kommentatorene kom aldri tilbake. Nei, det var jo veldig fascinerende. Jeg møtte jo han tidligere,

Det er han som var streikesjef i NRK. Ja.

Han jobbet lenge i NRK med musikk, og han møtte jeg tilfeldigvis bort på biblioteket på Fornebu S, der han har flyttet hit, og driver det bare for egen maskin. Kaster bøker, tar inn, og du kan bare komme og hente bøker. Har det som en hobby å bestående snakke med han, eller snakke med han, bestående lytte til han i en time der nede. Da snakket vi først om musikk, og så kom jeg inn på, var det ikke Streik i 1990? Jo, han var streikersjef for... Ja, ja.

Fordi NRK satt under tiden der. Og det var så høypolitisk at han var en rikskjendis og forfulgt, og folk nærmest nesten spyttet etter han, ropte etter han, fordi han holdt på å ødelegge fotball-VM for folk. Men han hadde jo enorme forhandlingskort, ikke sant? Ja.

Jeg må nesten fortelle noe av. Vi ble jo sendt hjem. NRK valgte å sende kampene uten kommentar. Og en dag så fikk jeg en oppringning fra en seer som sa det. «Sjeie, nå har endelig NRK gjort det eneste riktig. Kutter ut kommentatorene».

Ja, du synes det. Jeg skal si fra til England og Tyskland at de må gjøre det samme. Da skjønte han hvor dumt det var og la på med en gang. Fantastisk! Han ringte deg? Han ringte meg. En seer som syntes det var så genialt at NRK ikke hadde kommentatorer.

Nei! Jo, men det som jeg sier, der ute blant over mange millioner mennesker, så er det noen som har andre oppfatninger enn meg, og det må du bare respektere. Men de må også respektere at jeg har da min mening. Ja, selvfølgelig. Hvis det hadde vært så genialt og ikke hatt kommentatorer, så hadde det vært ganske mange hundre mennesker som ikke hadde vært på det VM i Italia i 90. Ja.

Men har du fått mange sånne sinte telefoner da, eller e-poster? Nei, jeg har egentlig ikke det. Ikke mange, men kanskje mest, altså det har gått mest på det der at folk har

oppdaget ting som ikke kommentatorene har sagt, eller de kommer da med geniale ting som vi burde ha sagt. Altså på en måte fremme ved sin egen posisjon. De er egentlig mye flinkere enn kommentatorene i Norge og i England og i Sverige, for de kan det og det og det. Men du møter alle slags mennesker, og ære være for det kanskje? Ja.

Jeg husker mitt første møte med NRK-kantina på NRK Marienlyst, hvor jeg da var helt ny, 2004, og da var det bare flakk så at jeg ikke satt meg på et visst bord i enden av lokalet der. Jeg satt meg på bordet ved siden av, for det var jævla fullt der.

Og så var det noen dumme høner da, som hadde selvfølgelig satt seg der, som ikke hadde jobbet sikkert der like lenge som meg da. Og de satt der og skravla, og da kom du over en vandrer som eide det bordet. Det kom da stilter og overfor disse ganske unge damene da, og bare så liksom, jeg vet ikke helt hva det sa, men de pakket sammen sakene sine og flyttet seg til neste bord, for det var deres faste...

Var vi så uhøflige altså? Dere snakket sikkert veldig dannet og høflig til dem, men det var ikke snakk om at de skulle få lov til å låne det bordet. Det var nok selve Grotmål som gikk foran og sa, fløtter det? Nei, det var nok folk fra alle avdelinger, kringkastingssjef, Førde var innom der, Paul Bang Hansen, Danburga Akerøe,

Ja, det husker jeg at jeg ser Pål Bang Hansen sa jeg Altså det var fra alle avdelinger Og fra vår avdeling, sporten Som var jo vel Kjell Kristian Rike og jeg fast hver dag Ja, ja Altså det bordet kødder man ikke med Nei Jeg husker det bordet 8. mars-bordet kalte vel Pål Bang Hansen det Åja, hvorfor? Det er jo da kvinnedagen Åja, ja, altså Hahaha

Ja, nei, det var tidligere. Ja. Vi får håpe på slutspill. Vi håper på slutspill, men vi håper på tre fantastiske kamper av Norge først, og at vi krysser fingrene for at når køppspillet kommer, så er Norge med

Og nå har vi jo en gyllen mulighet med den generasjonen som er på gang til dette VM. Det er jo helt utrolig for oss som har fulgt fotballen at dette skulle skje. Ja, det er det. Men Ståle Solbakken er fortsatt rett mann på rett plass? Ja, der er det jo slik med trenere at det er bare en ting som teller, og det er resultater.

Og det som også teller er å score på overtid, og det har vi gjort nå, for nå har vi holdt på i 90 minutter, og er syv minutter på overtid. Det er jo det man gjerne gjør nå, jo, score på overtid, og her synes jeg vi... Så dette gikk jo veldig bra, det her, Arne, 90 minutter. Jeg må jo si at jeg synes det var veldig hyggelig å komme til et sånt hyggelig studio med så...

så interesserte folk både på den ene siden av mikken og på den andre. Jeg opplever jo ofte det at jeg har et langt liv, at du har blitt intervjuet, og du skjønner fort at dette er noe de bare må gjøre. Det er ikke noe interessert i dette. De bare må få det unna. Jeg har et lite spørsmål siden du er jo fast gjest hos Kongen når det kommer til sånn type fotballintervjuer.

innhold, det er du også, Alex, men kanskje jeg kunne spurt Arne at kanskje Kong Harald kunne rusla inn en tur her i studio og prate litt om fotball, det må ikke det vært hyggelig? Jo, han har vært veldig interessert. Ja, det tror jeg. Så da sender jeg den emmelsen via deg, Arne, hvis det går bra. Alex må være nummer to.

Tusen takk for besøket. Veldig hyggelig, veldig smigret over å bli invitert. Sett deg pris på det. Kosta i stresslessen, eller sofaen, eller hvor du skal se på kvalet igjen. Og jeg tror nok, jeg er i den situasjonen at jeg kommer til å se de fleste kampene på natta.