‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #627 - Asle Toje | Kort Koseprat

Wolfgang Wee intervjuer statsviter Asle Toje. De diskuterer Tojes meninger om Putin, hans tanker om sosiale medier, favorittfilmer og serier (som Reacher), og hans syn på den globale geopolitikken, spesielt Indias forhold til Kina og Russland. Toje beskriver en samtale med en Uber-sjåfør i London med en bemerkelsesverdig livshistorie.

02:39

Talerens frustrasjon over tidspress, sosiale medier og politisk propaganda fører til et behov for mer fokus og mindre distraksjon.

06:34

I denne episoden diskuteres nedgangen i journalistikk, kvaliteten på nye filmer, og unødvendig CGI i moderne kino.

13:32

Richard reiser gjennom Amerika som en ensomhelt, samtidig som han reflekterer over Hollywoods mangel på kreativitet i dagens filmer.

16:34

Podkasten diskuterer filmopplevelser og hvordan teknologi påvirker vårt liv og tilstedeværelse.

21:43

En brors historie om familie, tro og motstand viser viktigheten av å være til stede og lytte til hverandre.

Transcript

Mentioned in the episode

Asle Toje

Statsviter intervjuet i podcasten. Han jobber innen internasjonal politikk og har en doktorgrad fra University of Cambridge.

Vladimir Putin

Russisk president, nevnt i sammenheng med Tojes meninger om russisk propaganda.

Aftenposten

Norsk avis, nevnt i kritisk sammenheng med Tojes syn på norsk journalistikk.

Hans Zimmer

Filmmusikkomponist, nevnt som en ønsket gjest i podcasten.

Jordan Peterson

Forfatter og psykolog, nevnt som en potensiell gjest i podcasten.

ARC-konferansen

Konferanse nevnt i sammenheng med Jordan Peterson.

Philippa Stroud

Person nevnt i forbindelse med ARC-konferansen.

Facebook

Sosialt medium, kritisert for algoritmer og politisk propaganda.

The Guardian

Britisk avis, nevnt i sammenheng med Tojes syn på norsk og internasjonal journalistikk.

Disney

Filmselskap, nevnt i forbindelse med en ny Snøhvit-film og Minecraft-filmen.

Minecraft

Videospill, nevnt i forbindelse med en film basert på spillet.

Jason Momoa

Skuespiller, nevnt i forbindelse med Minecraft-filmen.

Jack Black

Skuespiller, nevnt i forbindelse med Minecraft-filmen.

Reacher

TV-serie basert på Jack Reacher-bøkene, nevnt som en favoritt av Toje.

Jack Reacher

Hovedpersonen i Reacher-serien og -filmene.

Tom Cruise

Skuespiller, nevnt i forbindelse med tidligere Jack Reacher-filmer.

John Wick

Filmserie, nevnt i sammenheng med Reacher-serien.

Citizen Kane

Film nevnt som et eksempel på en film med høy kvalitet.

Magnolia

Film nevnt som et eksempel på en film med høy kvalitet.

Rocky 1

Film nevnt som et eksempel på en film med høy kvalitet.

Sylvester Stallone

Skuespiller, nevnt i forbindelse med Rocky 1.

The Pope's Exorcist

Film nevnt og diskutert av Toje.

Uber Black

Type Uber-bil, nevnt i forbindelse med Tojes samtale med en sjåfør.

Lightphone 3

Dumtelefon nevnt av Toje.

Sven Bisgård Sunde

Tidligere kollega av Toje, nevnt i en tidligere podcastepisode.

TikTok

Sosialt medium, nevnt i sammenheng med Indias forhold til Kina.

Kina

Land, nevnt i sammenheng med Indias geopolitiske posisjonering.

India

Land, nevnt i sammenheng med Indias geopolitiske posisjonering.

USA

Land, nevnt i sammenheng med Tojes forståelse av Trump-gjengen.

Russland

Land, nevnt i sammenheng med Indias geopolitiske posisjonering.

Filippinene

Land, nevnt som et eksempel på et land som håndterer geopolitikk annerledes enn Vesten.

Participants

host

Wolfgang Wee

guest

Asle Toje

Points

Putin ser på Wolfgang W.

En bemerkning om Putins oppfatning av en ukjent person.

Aftenposten ligger nå langt til venstre for The Guardian

Et overraskende utsagn om politisk posisjonering av norske og internasjonale medier.

Jeg har sovet i min egen seng liksom 12 ganger så langt i år.

Et utsagn som illustrerer en travel livsstil.

Den kinoluren er betalig, den er noe av de høyeste kvalitetene når det kommer til dagtiden.

En humoristisk bemerkning om fordelene ved å sove på kino.

Jeg har blitt hektet på Reacher-serien.

En anbefaling av en TV-serie.

Amerikansk film pleide å fortelle bedre historier.

En påstand om endringer i filmindustrien.

Konklev var det, ja.

En bekreftelse på tittelen til en film.

Utrolige skuespillprestasjoner, en utrolig god forståelse av den katolske kirken

En positiv anmeldelse av filmen "Conclave".

Mennesket blir en vare, en ting.

En bekymring over retningen samfunnet beveger seg i.

Jeg forstår hvertfall mer av det nå.

En bemerkning om økt forståelse av et tema.

Claims

Aftenposten ligger nå langt til venstre for The Guardian.

Et overraskende utsagn om politisk posisjonering av norske og internasjonale medier. Det krever ytterligere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte.

Amerikansk film pleide å fortelle bedre historier.

En subjektiv påstand som krever en mer detaljert analyse for å verifisere.

India har kommet veldig godt ut av dette, og så svarer disse utaknemlige indierne med å åpne forhandel med Kina.

En kontroversielt formulert påstand som krever en mer nyansert analyse av Indias utenrikspolitikk.

Vi i Vesten, på grunn av at vi var verdensledende fra 1700-tallet inn til relativt nylig, har vendt oss av med å se ting fra andres perspektiv.

En påstand om vestlig perspektiv, krever en bredere historisk og sosiologisk analyse for å bli verifisert.

Similar

Loading

Jeg så at du drar på å løpe Putins æren i Aftenposten. Har du gått fullskala Høyre-Frid skinheaden nå, eller? Nå har jeg avnastifisert meg selv, vært et par dager i Kreml og samlet litt godsaker. Da har jeg så mye bra propaganda på gang. Da har jeg fått kofferten full, altså. Ja, ja.

Så vi vet jo at Putin ser på Wolfgang W. Så han blir nok glad. Nå går det fort her. Nå har liksom vært Erna vært her, Bart Eide. Jeg vil like før det kommer noen internasjonale toppledere her også. Hvem vil du ha hvis du kunne få hvem du ville? Hvem jeg ville? Hans Zimmer. Jasså. Økonomen?

Økonomen Simmer? Nei, filmmusikkomponisten Hans Simmer. Ok, jeg trodde du mente den sveitsiske økonomen. Er det en sveitsisk økonom som heter Hans Simmer? Nei, det er en som heter Simmer, jeg husker ikke fornavnet. Det hadde vært litt drøyt hvis det faktisk var min drømmegjest, men jeg liker ikke å bruke ordet drømmegjest, for jeg tror det bare ligger skuffelse i det. Det er på en måte en sånn borderline, og så helt legende og forbilde musikalsk.

Og favorittartist Det ligger jo bare skuffelser i en sånn type prat Jeg vet ikke Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å ha En podcast med Jordan Peterson faktisk Ja, det hadde faen meg vært rått Men hvorfor ikke gjøre det?

Hvor langt unna er du? Nei, jeg er ikke veldig langt unna, så jeg var på ARC-konferansen som han arrangerte med Bånesse Philippa Stroud, som jo var 5000 konservative i London, naturligvis uten representasjon fra Minerva eller Høyre eller noe sånt. Det var bare den blå høyre siden. Han holdt et veldig

interessant, tror jeg, foredrag om kristendom som jeg tror gikk over hodet på det var mye kristenfolk der da

Men det ble veldig filosofisk. Men det var interessant. Det foredraget som egentlig skapte mest entusiasme var et ganske tørt foredrag av to økonomer som snakket om hvordan industrialisere. Altså to økonomiske historikere som snakket om en komparativ studie av ulike industrialiseringsprosesser ved slutten av 1800-tallet. Hva må på plass for å industrialisere på en effektiv måte? Da var det konservative. Da var det jubelstemning.

Det er fantastisk å se deg tilbake i stolen her. Jeg savna deg. Jeg savna deg også. Jeg blir beklager. Jeg har vært...

sovet i min egen seng liksom 12 ganger så langt i år. Det er helt sjukt, det er bare sånn, det kommer, og jeg overlever ikke, det kommer inn daglig henvendelser. Nå må du få en asle til å forklare hva som skjer i verden. Det kom liksom, ikke før den der lille julaften-episoden hvor vi var ute, så begynte Mase å kjøre i januar, februar, mars, og hver gang jeg spurte deg på messen, så var det sånn,

Skal vi ta en episode snart? Du, sorry ass, jeg er i London, jeg er i Afrika, jeg er på Svalbard, jeg er i India, jeg er i Washington DC. Ok, jeg får bare smøre meg med tålmodighet. Du, jeg er kjempeleir meg for at jeg ikke har fått, jeg har bare ikke hatt tid i det hele tatt. Jeg har vært så travel at jeg måtte hoppe av sosiale medier. Jeg har vært litt misfornøyd med Facebook en stund, for jeg var liksom med første...

første bølge av Facebook, fordi jeg fikk det først på Harvard, og så Princeton Yale, og så kom det til Cambridge, så jeg har liksom vært en sånn Facebook-entusiast. Og jeg synes jeg er skikkelig overleit med Facebook, er at jeg har veldig mange bekjente, og så synes jeg det er hyggelig å se hva mine bekjente gjør da. Gamle venner som har giftet seg, eller er på ferie et eller annet sted og sånne ting.

Det ble stadig mindre av det, og så var det en periode at det ble veldig mye sånn der du vil ikke tro hva som var bak porten, sånne klikkbait-greier, og kattevideoer og sånne ting, og folk som faller. Men jeg mener at det har blitt mer og mer politisk propaganda

som jeg liker ganske dårlig for det er overraskende at jeg er på høyre sida jeg kjenner det hvertfall men man blir låst inn i en sånn kjip silo av bare ting som bekrefter mine fordommer det synes jeg er kjedelig jeg liker mye bedre å bli utfordret

Men algoritmen er slik, så det har blitt mer og mer av det, og mindre og mindre av venner og familie og sånne ting. Så jeg får mindre ut av det, ganske enkelt. Så jeg bare kutter det for å spare litt tid i løpet av dagen.

Jeg hadde en øvelse sånn selv også, det bare var for mye den uka. Jeg var på hyttetur på Gol, og så begynte det å tikke inn litt sånn der, nå er det Eivind Træl, har du skrevet opp noe der? Så har jeg sagt, ok, det er sikkert spennende i det. Og så var det noe Nettavisen, og så kom Aftenposten, og jeg tenkte sånn,

at det her gidder jeg ikke å bruke tid på. Jeg har faktisk med hånd på hjertet ikke fått med meg de tingene som er beskrevet, med unntak av den nettavisen greia, for da var jeg dritings på gol. Jeg tenkte bare, jeg må se hva det greiene her er for noe. Men alt sånn sosiale medier, det aftenpostet min her, at det er sånn, jeg ser ikke poenget med at jeg skal rote meg inn i hva...

politiske kommentatorer på Fastlønn mener om dette prosjektet her, og hva de har forstått og misforstått av denne podden her. Ok. Du har blitt en rundingsbøye, ikke sant? Seilte du optimist? Seilte du optimist i ålder da du var liten? Nei. Når man seiler optimist, så er det rundingsbøyer. Alle de båtene dupper av gårde, og så skal du rundt bøya.

Og så er det jo alltid en eller annen unge som gir blanke i bøyene og seiler lengre ut, ikke sant? Jeg har alltid hatt noen unge. Men sånn er det med norsk kommentariat, at de runder alle sammen de samme bøyene, og det er derfor liksom det er liksom først så er det der, og så er det der, og så er det der, og så er det selvfølgelig tante da. Så kan vi tante...

Jeg vet ikke. Jeg synes det er morsomt å se at Aftenposten ligger nå langt til venstre for The Guardian. The Guardian er jo en bra venstresideavis, jeg leser den hver dag. Liksom det er Labour. Og nå er de langt til høyre for Aftenposten, som er liksom til venstre for Independent eller noe sånt. Og de har gått veldig all in på sånn der narrativ-driven journalistikk, der de forteller deg hva du skal mene, ikke?

Ikke bry seg ikke så mye med å formidle det underliggende beslutningsskuddlaget, bare stol på kommentatoren. Og det er veldig mye sånn, nå er jeg dritallei.

Det er det i hverdagen. Jeg synes det i alle norske aviser, bare mer og mer sånn kommentarer og personlige meninger og synsing, veldig mye mindre journalistikk. Og hvis det kommer noe, så er det stort sett filtrert fra NTB. Men det er jo derfor du og jeg er her, for vi kan passe videre til å skape litt klarhet i bildet. Men jeg må spørre, hvordan går det på populærkulturen? Har du vært noe på kino? På kino? Nei, da må jeg tenke meg om. Jeg har ikke vært på kino på lenge, men...

hva med deg selv? Disney, alvorlig talt jeg ville ta med kidsa på ny snøvitfilmen og barna ville ikke så jeg tenkte liksom at dette her og Disney, de har kastet masse penger på det det blir sikkert fine bilder jeg bryr meg ikke så veldig barnefilm, ta med kidsa nei, det var det ikke noe særlig interessert i så da gjør vi ikke det men vi gikk og så den nye Minecraft-filmen i scenen og så var det den da

Jeg synes den var bra. Sånn som Jason Momoa er jo superbra som 80-tallsfelt, helt. Det er egentlig ikke noe plott i filmen. Critical Drinker påpekte noe som sikkert er sant, at de sannsynlig startet med at Jack Black, eller hva han heter, skulle være hovedpersonen, for det er jo han som oppdager denne Minecraft-verdenen, for det at han

Han ville være i gruvegraver og finne gruveslusk, og så finner han disse juvelene, og så går han inn i Minecraft-universet og lever i det. Men tydeligvis funker ikke det så bra, for som Jordan påpekte, så er det sannsynligvis veldig få unge som vet hvem Jack Black er. Navnet hans betrekker ikke veldig mye, så det er Hibern Jace og Momoa, så skal det tydeligvis være en duett mellom disse to. Så Aquaman, det kjenner vi til. Ja.

Men tydeligvis så kanskje de fikk en følelse at de kanskje burde ha et barn med, så de hiver inn en sånn der underende barneskikkelse som har flyttet til en ny by og sånne ting. Og så blir det jo at du ikke helt vet hvem som er hovedpersonen eller hva poenget er med det hele. Men det er masse action og masse green screen og

Ungene digget det, så jeg synes det var døft. Men jeg fikk en god lur midtveis. Den kinoluren er betalig, den er noe av de høyeste kvalitetene når det kommer til dagtiden. Det er neps.

Jo, jeg har sett Vajana 2. Jeg må si det var ganske unnholdende. Og så Wicked. Var den bra da? Wicked var veldig bra. Jeg føyer meg inn i rekken der av å til og med gå inn med litt skeptisk inngang, litt fordommer, men...

Det var jævlig høy kvalitet. Jeg kjedet meg et sekund i hvert fall i den filmen der. Og ungen også, så den traff litt på en... Jeg vet ikke helt hvorfor den var så bra, uten at jeg har noen spesielt stert forhold til...

hele det universet der heller, men jeg bare koster meg. Når jeg går i kinosalen, jeg er jo helt hektet på cinematografi nå. Det kommer så mye bra på YouTube rundt cinematografi, hvorfor 90-tallets filmer ser så fantastisk ut i forhold til dagens filmer. Jeg anbefaler å sjekke ut. De analysene er så utrolig bra. Bare se tilbake på filmer fra 80-90-tallet, spesielt Steven Spielberg. Bare se på E10-filmer.

på fargevalg, og det er en sånn nøkkel der, så de sier at cinematografer og ressursjører måtte før ta konkrete valg i preproduksjon og på sett. Så det du endte opp med, kameralinser, lys, setting, det var du støkk med i klippen. Nå skyter de alltid sånn

som heter, som er hvis noe ganske blekt, enten det er greenscreen eller bare log sånn at det nesten ikke er farger i det, så du senere kan gå inn og justere de fargene og det lyset du vil ha, som gir en slags unektelig CGI digital look som

uro når vi sitter og ser det her egentlig, så det er derfor ting ser dårligere ut nå enn før. Ja, så er det jo det at når skuespillere ender opp med å stå i en eller annen halv foran en svær grunn, og nå er det et monster og nå må du løpe

Det påvirker skuespilleprestasjonene, og ofte så ser jo, du ser for eksempel liksom en gismombo i den der Minecraft-filmen, så skal han liksom løpe ut av et sted som eksploderer

Det ser ikke bra ut. Det ser litt ut som at du løper i tomt rom. Det virker ikke reelt. Det er den greia som du snakket om opprinnelig Mad Max-filmen, at alle stønser ble gjort

med ekte biler. Og det ser du når de bildene krasjer. Det er sånn det ser ut når bildene krasjer, for dette er ekte. Mens mesteparten av det du ser på nå fremstår ikke ekte i det helt tatt. Og så tror jeg at... Og det er også en greie som jeg er opptatt av, at de bruker alt for lite tid på å komme opp med bra historier. Så jeg har fått en skikkelig ny hang-up med...

Reacher-serien.

som jeg mener er noe av det beste som har skjedd i fjernet sin. Reach i serien? Reacher. Og den der agenten Jack Reacher, ikke sant? Jack Reacher, men greia er at han er bare Reacher. Han er Reacher. Og så spilte jeg et par filmer med Tom Cruise. Som jeg synes var skikkelig bra. Men Tom Cruise er jo 1,30 høy og veier 12 kilo, mens Reacher skal være kjempesvær.

Så har vi fått inn et beist av en mann, som er på 1,90-150 kilo bare muskler. Ser ut som en jolly green giant, bare hvit.

og filmen er veldig amerikansk, men den er stor, den er bra for det er filmatisering av bøker der de holder seg kjempetett opp til bøkene, så resultatet er at du får jo en dramaturgisk bevegelse der alle karakterene har en reise som de gjør, og hvor det oppstår, du tror det går den veien, men så går det den veien

Så du sitter hele tiden og nyter det å være med på. Du vet hvor kommer dette til å ende. Det kommer til å gå bra for Richard, men hvordan går det vel også? Så jeg har blitt hektet på Richard. Dette er mer som Rambo. Ikke tro et øyeblikk at dette her er Tolstoy på film. Dette er veldig amerikansk. Det er veldig «he killed my dog, so I'm gonna kill everyone» type. Hvordan står det opp med John Wick og sånn da?

Det er ganske wick-aktig med forbrytelse mot menneskeheten. Richard er jo en fyr som, i bøkene, jeg har lest et par av bøkene, så er han mer en god mann som vandrer i Amerika. Han har vokst opp hele livet sitt på amerikanske militærbaser i utlandet. Han har tjent landet sitt. Han har alle medaller du kan tenke deg. Nå vil han bare se det landet han har forsvart.

Han reiser gjennom landet uten eiendom. Det eneste han eier er en tannbørste. Han har ikke ID, han har ikke telefon, han har ingenting. Han er en fantomersikkelse som oppdager uretter og bruker sin kraft til å få ting til å bli ordentlig, til å bli bedre. Mens i filmene blir Richard mer som The Punisher. Han er en fyr som dreper de slemme.

Og det er jo vennene hans også, så det er mye mord. Jeg tenkte mye sånn actionfilm, også sånn der Bobleda, de high concept-filmene på 90- og 2000-tallet, så det er vel kanskje Inception, det er kanskje noe av det siste vi har sett av sånne ordentlige high concept-filmer som har funket. Nå er det mye mer sånn beinhard, med litt humor, og så svart humor, action-film.

Det trenger ikke være noe komplisert i historien, men det må være godt håndverk, og de liksom ikke kjeder det. Det er en formel som funker nesten som skrekkfilmer. Men du sa det ikke sånn formularisk. Det er en formel som appliceres igjen og igjen og igjen og igjen, som er basert på hva de tror folk vil ha. Og det er en parallell til dette i politikken, at Hollywood stoler ikke lenger på sin egen skapekraft, for da de gjorde det og gikk bare full bauk, så sluttet folk å gå på kino.

Så nå klamrer det seg til de tingene som for eksempel Minecraft, som er liksom, la oss være ærlige, dette er ikke en film som kommer til å bli husket for noen ting som helst. Du har glemt den i det øyeblikket du går ut. Du har underholdt mens du ser den, og så glemmer du den en gang. Men liksom den ambisjonen om å lage...

For eksempel Citizen Kane Filmer som blir med deg på Magnolia En film som jeg er veldig glad i Den kan man se et par ganger Så jeg ser Det er fint med å få barn At du kan gå tilbake og gjenoppdage filmhistorien Og det er sånn

bare å se Rocky 1 med sønnen min og se hvor sterkt, hvor godt den filmen lander for en 14-åring som ikke har noen inngangsverdier, har ingen forhold til Sylvester Stallone, ingenting av det, og vet litt om Amerika på 70-tallet, hvordan han blir grepet av den historien. Og det er liksom sånn som amerikansk film pleide å fortelle bedre historier. Men av og til så gjør de fortellende gode historier, så jeg så det jo konvente om det valget av paven.

Nå heter den ikke Konstans... Konklev var det kanskje. Konklev var det, ja. Men den ble også, for det var et par anmeldelser om at den var ganske hul, at den mente ikke noe, at den hadde ikke noen dypere mening, at det var bare nesten litt melodramatisk.

Nei, det vil jeg ikke si det hele tatt. Det med å finne, levere en av de beste skuespilleprestasjonene siden Gudfaren. Jeg var helt fjetteritt. For jeg var så skeptisk, så jeg liksom, jeg satt på fly og så bare hoppet jeg 25 minutter inn i filmen og bare for å se fem minutter for å se, er dette noe for meg? Endte opp med å se hele filmen ferdig, og så gikk jeg tilbake til starten og så så jeg hele filmen en gang til.

utrolige skuespillprestasjoner, en utrolig god forståelse av den katolske kirken, selv om den italienske biskoppen, eller kardinalen, som skal være den konservative alteren til han er karikert italiener, er ikke på den måten. De har skrydd opp litt her og der. Fantastisk om nonnenes rolle i Vatikanet,

Man skal velge en ny pave, og handler om spillene som spilles for å få ulike kandidater frem. Jeg tror ikke det er mer alvorlig enn det, men jeg tipper at det er en del snusk, for det er en votering, ikke sant? Det er jo interessant at vi skal få en ny pave nå. Det er alltid spørsmålet, får vi en konservativ skikkelse, sånn som Johannes Paulusen har, eller får vi en mer liberal skikkelse, sånn som pave Francis har vært?

Jeg har lyst til å dra på en sånn jobbfaste måned, hvor jeg bare kjerer meg. Jeg har lyst til å pløye noen filmer, bøker, spille dataspill. Jeg spilte det på 90- og 2000-tallet. Bare en måned hvor jeg ikke jobber, nesten ikke er sosial, men bare dypdykker ned i kultur. Ja.

Det hørtes ut som en sånn deilig greie. Det har jeg jævlig lyst til, men bare sånn, når skal man presse det inn da? Når skal man gjøre det? Du får ta så lei av seg koien. Du og jeg, barbere hodene, bade i bekken.

Se film dagen lang. Spille games hele natta. Nå går jeg faktisk på domtelefon om ikke så lenge. Jeg har kjøpt domtelefon, ja. Har du det? Hvilken da? Jeg har bare kjøpt en sånn gammel Nokia. Fikk det fra søstra mi til jul, en Nokia. Jeg har enda ikke fått bestilt en sånn duplikat av simen. For jeg har jo livet mitt på smarttelefonen. Men jeg er jo litt av en sånn smarttelefon-junkie.

Jeg fant endelig ut hvordan du kan få telefonen til å lage en lyssignal når du får meldinger. Som gjør at jeg sjekker mobiltelefonen min dobbelt så ofte som ellers.

Men det er, man kan si hva slags vane man vil man ha med smarttelefon, det er bare å gå inn og se på skjermtid, så får du egentlig tabellen og fasiten. Og jeg er bare sånn der, jeg kan lyve så mye jeg vil til meg selv, at jeg er inn på meldinger og mail og sjakk og liksom viktige ting da. Men det er mye Instagram, altså det er mye sosiale medier og sånt da. Så det er sånn, det lekker, og jeg er bare sånn, nå er jeg ferdig, skal nå ha bestilt Lightphone 3.

som er en frekk, liten amerikansk dumtelefon. Så nå skjer det. Nå skjer det for meg. Kanskje vi skal prøve det begge to, for det jeg tenkte var også ...

å redusere da, la smarttelefonen ligge på jobb, ganske enkelt. At jeg har tilgang til alt når jeg er på jobb, men hjemme så må du ringe meg eller sende meg en melding, ellers så får jeg det ikke med meg. Det er inspirert av min gamle kollega som også var her, veldig bra episode med Sven Bisgård Sunde, som bare tok først, så var det to-tre måneder uten internett, helt av internett, og så var det ett år uten smarttelefon.

Han skal ikke tilbake igjen. De åpenbare oppsidene er jo med til stedeværelse, du kikker ikke på telefonen hele tiden, men

Han er en fyr som elsker å lese bøker, og tok seg. Han har ikke lest nesten noen bøker i de siste fem-ti årene. Så han tenkte, ok, jeg skal prøve noe som jeg har avlaget, skal jeg lese 40 bøker. På et år så leste han 52 bøker. Og var mye mer på fly, så snakket han med andre passasjerer, utvekslet mye mer tilfeldige samtaler rundt omkring han var. Også fikk bedre kommelse.

husket ting bedre, og trengte mindre kart og mindre kalender. Så det er bare noen takeaways fra hans reise. Ja, for vi spør jo alltid hva teknologien kan gjøre for oss, men vi spør også ikke hva teknologien gjør med oss. Hadde prøvd en så skikkelig kul opplevelse, skulle ta en...

en bil ut til flyplassen i London. Og så er det en dude, høykar med skjegg, viser seg å være like gammel som meg, ser ut som at han er kanskje 20 år eller mer. Så vi tar seg til magen og mørrer, og så sier jeg, går det bra med deg? Er du smertig? Jo, han følte seg dårlig og sånne ting. Har du vært hos legen? Nei, han hadde ikke tid til det. Startet med en samtale,

Og så sier han liksom at, yes, but you have to understand I am a little bit strong Muslim. Og så sier jeg, yes, you're a strong Muslim. What does that mean? Og så sier han, men mesteparten er liksom, det er veldig vanskelig for meg. Fordi, du skjønner det at,

«Jeg forsøker å finne moské her i London, men broren min, hver gang vi går på en moské, sier broren min, «Dette er ikke en ekte moské. Skjegget til Mølland er ikke riktig. Jeg likte ikke hva de sa. Sier jeg til min bror, «Nå har vi vært i 25 ulike moskéer. Ingen moské er bra nok for deg.»

kan vi ikke bare gå i den moskeen som er nærmest der jeg bor jeg jobber så mye liksom nei, nei, jeg vil ikke det men Gud er jo til stede overalt kan vi ikke bare gå i den nærmeste moskeen nei, nei, må finne liksom helt den rette og så sier jeg men hvorfor er det så viktig for familien og så forteller han familiehistorien og det var sånn helt vilt da

Forsteller at faren hans var jagepilot i Afghanistan, flygte MiG-21 oppe i Massar, var kommandert til Airwingen, altså var øverst kommanderende for luftforsvaret i Massar, ble tatt av russerne og drept av russerne, fordi han var troende muslim, altså ble fem ganger om dagen muslim. Mhm.

Sønnen blir da ni år gammel, ansvarlig for alle kvinner, femmor, søstre, hele greia, og begynner å jobbe som niåring, og begynner å legge stein i steingjærer for å få nok mat til familien. Trener seg, går til sin fars fotspor, blir jageflypilot. Flyr MiG-21 som sin far ut av kanda har.

Taliban kommer, de er ikke veldig glad i den afghanske her igjen, han flykter over grensen til Pakistan, blir arrestert, tilbringer 12 år i pakistansk fengsel. Det er litt morsomt å si det, for det var en pakistansk offisær som hver gang han ble forhørt, så sa han, Mr. Army man, og hver gang, and every time I told him, I'm not army, I'm from the air force, I'm a fighter pilot, og hver gang, every time, they hit me. Why? Why they hit me every time?

Og så sier han etter utholdet forrørelse at han hadde fått en forståelse med den fyren, om at han ikke var en spion, og at han ikke var ute til å skade Pakistan. Og derfor kom det som en overraskelse at han får 14 år i fengsel. Så er han i fengsel, men han har fortsatt masse folk i Afghanistan som er avhengig av han. Men så sier han at jeg kunne skrive og regne, for han var pilot, enn jeg hadde penn.

Så han starter et vaskeri i fengselet, så han kjøper da inn vaskemiddel, og så vasker han klær for folk i Peshawar. Og de andre vasker også, men han er den som holder regnskap ved å sørge for at riktig klær ender opp på riktig sted, begynner å tjene penger på dette. Så sier han, «Siden jeg var en litt sterk muslim, vil de at jeg blir mulle.» Så han er da mulle, eller han er da prest for folk i fengselet.

Men etter hvert så blir det sånn at det blir for mye styr, og så har man jobbet. Så til slutt, etter 12 år, har han opparbeidet seg nok penger til å bestikke dommeren, slik at han slipper ut to år før tida.

Ender opp i Tyskland, og så i England. Han er jageflypilot, og snakker litt om familien sin, om sønnen og datteren, som han er kjempestolt av, som gjør det kjempebra på skolen. Men han har mor, to søstre i Tyrkia, som han må betale for, og 25 mennesker i Afghanistan som han må betale for. Nå er han syk, og han er kjempeurolig for hvordan det skal gå med alle de som er avhengig av meg.

Det er ikke noe mer til historien, bortsett fra at man skal ha en samtale med noen som du tenker at nå vet jeg hvem du er, du er islamist. Men når du hører livshistorien hans, så kan du forstå hvorfor han har omfattet sin fars tro, hvordan det er å være a little bit strong muslim når du jobber veldig mye og har en bror som er veldig nøye på det, og frykten for å dø når så mange mennesker avhenger av deg. Og det er litt en sånn,

Hvis du legger inn smarttelefonen, så kan du snakke med interessante mennesker. Hvor har du møtt han her da? London? Ja, men i hvilken sammenheng? Jeg var på Alco-konferansen, og så bestilte jeg en svart bil, en Uber Black, til å kjøre til flyplassen. Mens kidsen lå og sov i baksettet, så fikk jeg høre livshistorien til sjåføren. Fy faen, det er jo et jævlig godt eksempel på samtaler som bare dukker opp av at man er til stede og oppmerksom på omgivelsen sin. Ja.

Jeg tror du vil komme til å se en smarttelefonregjersjon etter hvert. Kommer det her til å bli nye overklassegreier at du har frigjort deg fra telefonen? Ja, jeg tror det. I alle fall tror jeg vi vil få et samfunn der enkelte mennesker bare blir med på reisen, der vi i stadig større grad blir en vare. Mennesket blir en vare, en ting.

som skal distraheres og forpleies med dårlig mat og dårlig underholdning mens bare livet blåser forbi. Også tror jeg at du vil få grupper av mennesker som setter seg selv høyere enn det. En del av det vil være religiøse grupperinger som bare velger å gå bort ifra det, så vil det være mer også et overklassefenomen at du er så godt plugget i at du ikke trenger å være online hele tiden. Ja.

Nå er vi jo litt spent på, du har vært litt borte fra sosiale medier, ikke skrevet noe på lenge, i hvert fall jeg har fått med som er publisert, du har reist masse, har du frigjort tankene dine, har du fått noen nye ideer, nye impulser, tenkt noen større ting rundt storpolitikk, statsvitenskap?

Jeg forstår hvertfall mer av det nå. Og det er jo en sånn fordel. For jeg er liksom litt en gammeldagsbeit, så du må forstå før du kan forklare. Ingen forklaring til Aftenposten, det er mulig å gjøre det på en annen måte også. Men jeg kjeder meg litt av analyser som sier det samme da. Jeg kan ikke fatte og begripe hva amerikanerne driver på, og så skriver de en spalte som viser at de hverken fatter eller begriper hva amerikanerne holder på. Men

Bare må forsøke å forstå. Så jeg har vært en del i statene, jeg tror at jeg forstår Trump-gjengen litt bedre. Det er litt interessant å se hvordan India nå navigerer den nye multipolariteten, uventet åpning mot Kina fra Indias side, ved

veldig interessant egentlig, på grunn av at en av hovedgrunnene til at vi har latt den russiske skyggeflåten få lov til å operere, har vært delvis på grunn av at vi ikke ønsket at globale oljepriser skulle bli så høye at det straffet hjemlige forbrukere. Men en veldig viktig del var også det at

Vi ønsket ikke å legge oss ut med India. Altså, vi ønsket ikke at et fremvalgstorm med noen raskt voksne i India skulle bli sultet på olje, og at de ville gi oss skylda for det, for at det var vi som gjorde det. Så man har liksom latt de russiske båtene gå, og i betydelig grad gått til India,

Så vi tenkte vel at nå har jo vi gjort det veldig greit for India. De har da fått en kjempesubsidie av vår sanksjonspolitikk, der de kjøper olje til tre fjerdeler av prisen av hva vi må betale, eller to tredeler av prisen, kommer ikke an på hvilken batch det var.

Så India har kommet veldig godt ut av dette, og så svarer disse utaknemlige indierne med å åpne forhandel med Kina. Masse kinesere i Delhi nå, veldig overraskende på grunn av at India var et av de første landene som bannet TikTok og som stengte ned mye av relasjonene. De har masse grensetisbutter med Kina.

Men dette er jo det de kaller hedging i statsvitenskapen, altså at indierne har ikke tenkt å la seg trekke baklengs inn i en fulgkasse og bli en del av Vesten. De vil være seg selv, og derfor så er de villige til å handle med kineserne, på grunn av at kineserne er gode på en type...

industriproduksjon som indierne trenger å lære, altså lavtek-industriproduksjon, kvantaproduksjon. Så de lar indierne, kineserne komme inn og på grunn av demografien i Kina og sånne ting, så kan de sannsynligvis produsere ting billigere i India. Så plutselig så har kartet endret seg litt, det er kaleidoskopisk som det heter.

Hvor står vi nå? Jeg synes det foregår så mye ting på en gang. Vi leser veldig lite om disse tingene du snakker om nå. India, Kina, for alt havner i en Ukraina-Palestina-skygge. I hvert fall i norske medier. Enten må man oppsøke utlandske medier, eller independens-medier.

Ja, jeg tror at vi i Vesten, på grunn av at vi var verdensledende fra 1700-tallet inn til relativt nylig, har vendt oss av med å se ting fra andres perspektiv, så vi ser det bare fra vårt perspektiv, og på grunn av at hvis man er liberal, så anser man at det er en universell ideologi. Så antakelsen er at alle land kan, vil, bør og skal bli så mer som oss, og hvis det ikke blir mer som oss, så gjør de det feil. Ja.

Men for eksempel hvis du er i et land som Filippina, som er et land som er veldig revet av geopolitikken,

så ser du et land som Filippinerne ser muligheter mer enn trusselig. Tonene er ikke paniske i Filippinerne på grunn av at økonomien er i rask vekst, forsøker å balansere etter beste evne sikkerhetspolitikken til amerikanerne, med en veldig mye kinesisk produksjon som migrerer til Filippinerne.

Store formuer skapes, og folk har tro på fremtiden. Og det er litt annerledes fra Europa, der store formuer skapes, og folk ikke har tro på fremtiden. Det er bare en kvalitativ endring, liksom.