‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

8/21/2024

Einar Øverenget | Filosofi S3E01 | NY SESONG!| Ismer, Pandemien, Konformitet, Moraliserende Politikk

Einar Øverenget, filosof, forfatter og foredragsholder, diskuterer pandemien, konformitet, moraliserende politikk og tillit med Wolfgang Wee. De snakker om hvordan myndighetene, media og folket skapte et konformitetstrykk under pandemien. Øverenget diskuterer også sin tilnærming til filosofi, sin skriveprosess og sine erfaringer med å skrive en doktorgrad om Martin Heidegger.

00:00

Podkasten diskuterte ulikhetene i bekymringer rundt korona-restriksjoner, tillit til myndigheter, og moralisering i samfunnet.

06:48

Politikernes farlige tilnærming til dugnadsbegrepet under pandemien undergraver demokratiske diskusjoner og skaper konformitetspress.

15:05

Denne episoden utforsker ulike filosofiske ismer og deres relevans for menneskelig erfaring og forståelse.

21:12

Foredragsholderen beskriver hvordan dyptgående filosofisk arbeid kan føre til nye innsikter og sammenhenger i forståelsen av verden.

25:52

Forfatterens skrivestrategi er uregelmessig og spontan, ofte inspirert av egne erfaringer og prosesser i hverdagen.

Transcript

Mentioned in the episode

Einar Øverenget

Filosof, forfatter og foredragsholder, gjest i podcasten

Wolfgang Wee

Programleder for podcasten

Morten Tveit

Deltaker i en tidligere podcast-episode

Hans Petter Graver

Deltaker i en tidligere podcast-episode

Mette Karl Lager

Deltaker i en tidligere podcast-episode

VOO

En organisasjon eller initiativ nevnt i sammenheng med pandemien

Stortinget

Norges nasjonalforsamling

Smittevernsloven

Lovverk som omhandler smittevern

Arendt

En filosofisk tankegang som Einar Øverenget refererer til

Justen

En filosofisk tankegang som Hans Petter Graver refererer til

Hannah Arendt

Filosof som Øverenget nevner

Totalitarismens opprinnelse

Boken til Hannah Arendt

Martin Heidegger

Filosof som Øverenget skrev doktorgrad om

Boston

By i USA hvor Øverenget bodde

Clover

Forlag som ga ut Øverengets bok

Aristoteles

Filosof som nevnes

Kant

Filosof som nevnes

Husserl

Filosof som nevnes

Thomas Mykbøst

Forfatter som har faste rutiner for skriving

Thor Godt oss

En person som Øverenget nevner

Østrene

Sted i Norge

Brummenal

Sted i Norge

Langeland

Person som Øverenget nevner

Platon

Filosof som nevnes

Stoicisme

Filosofisk skole som nevnes

Kunstig intelligens

Teknologisk område som nevnes

Asle Tøye

Person som nevnes

Katrine Jebsen-Mors

Person som nevnes

Henrik Fogt

Person som nevnes

Ola Svenby

Person som nevnes

Participants

Gjest

Einar Øverenget

Host

Wolfgang Wee

Similar

Loading

Jeg hadde jo han Graver og han Morten Tvett her i går. Hadde du det? Ja, så vi nevnte jo deg og Mette Karl Lager, for da snakket vi mye om korona, apropos det. Men jeg har riktig spennende, altså Hans Petter og Morten Valde, sammen, det er ikke helt enige. Nei, det var også litt sånn gøy egentlig, at det var litt, jeg vil ikke si friksjon, at det er at de

De er enige om en del ting, og så er det en del steder hvor de går litt sånn type... Når det kom til VOO, så var graver mer...

tilbakehold, mens Morten var litt mer sånn, her er det fare på fære. Nasjonallovgivning, smittevernsloven og sånt, og det som skjer der. Veldig bekymret for at vi sidestiller Stortinget og det folkevaktet. Ja, det er han bekymret for, og typisk, for vi begynte å kommunisere i mars 2020, for da hadde vi allerede begge skrevet kronikker, tror jeg, om

om det at man gir fra seg, at Stortinget gir fra seg som i makt, lovgivende, altså det er jo folket gir fra seg makt til regjeringen. Og regjeringen begynner å lage lover og sånt. Og det kommer fra litt forskjellige hold da. Jeg kommer jo fra Arendt og politisk til, han kommer fra Justen, men vi liksom. Og så hadde jo vi da en gjeng av oss

ganske med Mette Karl-Ager og litt flere om hva er det vi driver og erfarer nå? Hva slags erfaring er dette her? Hva opplever vi? Jeg tror de bidragene og diskusjonen og kronikken og de innleggene dere hadde den perioden her var ganske viktige. Ja, jeg har fått tilbakemelding fra folk nå at det var liksom et... Vi var jo ikke spesielt rabiate egentlig. Det var jo ikke sånn at vi ikke mente at det var en korona. Det var jo på tiltaket, ja. Ja.

Er det for oss messi, på en måte? Altså, er det skyt vi spur med kanon her, eller beskytter vi feil gruppe, eller demokrati er et farlig sted å være, ting skjer, altså, det var sånne type vurderinger. Som for min del også har avfødt to, for når jeg driver og skriver ferdig en bok nå,

som, det forrige boken min også om intoleranse, spant jo til viska av utdøden, men også ting jeg har tenkt på, men nå skriver jeg om tillit, som er litt av det samme. Det er en bok om tillit nå, hvor jeg tenker at kan vi ha tillit? Hva har vi når vi har tillit? Og da er vi jo inne på kunstig intelligens og sånt nå. Er det et område for tillit, for eksempel? For det har vi jo ikke kontroll i utgangspunktet. Fordi når vi har tillit, så gir vi fra oss en kontroll vi prinsipielt har til politikere. Jeg har kontroll, men jeg gir frem til politikere.

Ja, med kunstig intelligens da. Hans-Petter Grave sa også noe interessant rundt tillit, at det der Nordens tillit til sine myndigheter ligner jo ikke på nedover Europa, hvor de har så mye dårligere erfaring med staten og myndighetene. Ja, og vi er kanskje, også kan du si at tillit er bra, og det er jo ikke så bra med for lite tillit, men antageligvis ikke bra med for mye tillit heller. Det er sånn gyll-middelveis begrepp, ikke sant? Så

Og der tror jeg nok noen fikk en sånn vekker, når de fikk en veldig moraliserende politikk, som politikere stod og moraliserte over folket. Har du fått luftveisinfeksjon nå? Må du ta dere sammen og sånt nå? De er våre tjenere, men de bygger et eget fellesskap også, hvor de kanskje ikke er så veldig opptatt. De er opptatt av folket, men likevel er de opptatt av...

sitt partiforhold mellom partiene, de hestene de kan få, altså mye sånt. Som det med korona, og det som skal trekkes frem, og det er flere, jeg tror også Asle Tøye i en sånn paneldebatt nå, han sa, han sendte meg en unnskyldning for at

eller en takk, eller jeg husker ikke, det var en blanding til hun, Katrine Jebsen-Mors, som har vært litt sånn rundt forskjellig, som skriver mye på Facebook, skriver en tvert redaktør litt her og der, og har skrevet bøker også, tror jeg. Og var også veldig aktiv, og veldig ty, og så veldig

Jeg vil si veldig modig, som veldig mange andre, med titler og folk som hadde ting å tape. Vi hadde jo Mette Karlager på medisin, vi hadde deg på filosofi, og så hadde disse to, Hans-Petter Graver og Morten Tveitsen, også på justsiden. Og han Henrik, hva heter han da? Henrik, og gud bedre, også veldig aktiv. Henrik Fogt,

Ja, han var aktiv på noen elementer, ikke sant? Det jeg synes var litt spesielt, det var jo at dette var såpass dramatisk, altså det stengende landet, ikke sant? Det var kjempedramatisk. Helt uavhengig av hva du mente om det da, la oss si at du mente at det var riktig å gjøre det da, så var det fortsatt så dramatisk at man skulle tenke seg at dette kunne man...

Selv de som er tilgjengelige av det, måtte kunne si at dette er såpass dramatisk at jeg må være veldig tydelig på hvorfor jeg begynte å diskutere det. Diskussjonen blant akademikere og tematiseringen av det. Og der så vi nok kanskje et annet element som vi tenkte kanskje ikke var så sterkt i Norge. Og det var betydningen av konformitet. Hvor sterkt konformiteten var. Og hvor kjapt man begynte å moralisere på hverandre og snitse litt i rann. Veldig.

Og dette gikk dypt i stedet for å... Og det var fordi, og det har vært mitt poeng hele tiden, jeg tror til viss grad så la politikeren opp til den moraliseringen, og mer jeg ble med på den moraliseringen, det skulle ikke jeg gjort. Ikke sant? De skulle ha... De kunne godt ha den beslutningen de tok, men de skulle ha hatt en kjøligere, sakligere, ikke sant? Sånn og sånn. Det er oppsider og det er nedsider, og vi er kanskje ikke helt enige, men nå er det vi som sitter i regjering, så det er vi som må ta beslutningen nå. Altså, ikke sant? Med den så brukte det en helt annen tone, som...

som virket, og det er litt skummelt at den virket. Ja, veldig. Ola Svenby var jo her for noen år siden, og han sa det egentlig veldig godt, fordi jeg sitter jo sånn i et

ettertanker at myndigheten og staten og alt mulig, man hadde et veldig godt poeng som jeg har tenkt mye på siden han sa det at det er jo ikke sånn at staten og myndighetene gikk jo ganske langt men pushet ikke så hardt på alt fra disse tiltakene altså vaksiner og den type ting det største presset kommer jo fra innen de folket, sånn som du var inne på nå ja, det kom inn av de folket fordi

våre myndigheter de brukte en litt sånn av de visste hva de gjorde, de nørte opp under følelser de spilte på sterke følelser men de bare antyda hele tiden antyda, så fikk de mediene til å løpe videre med den hvis du så på forsiden av avisene, og så bygde de opp gjennom konformitet det trykket i visse deler i befolkningen

som da slo ut. Men det var, politikerne kunne spilt en helt annen rolle, de kunne vært veldig tydeligere på å si at, for det de gjorde som var veldig farlig, synes jeg, det var å bygge opp en situasjon som var også dem, også dem situasjon. Og det skal vi være forsiktige med, det var de ikke forsiktige med. Så de la til rette for det. Og det er litt skummelt, men de la til rette for det på en litt sånn subtil måte, ikke så lett å se, men de la til rette for det. Hvis statsministeren hadde stått og sagt, ok, vi velger å gjøre dette nå,

Men vi er absolutt ikke sikre på at dette er det riktige å gjøre, men nå må man gjøre, ikke sant? Og det kan vise seg at dette ikke er helt riktig og sånt, men de ville bygge opp et trykk, altså så folk oppførte seg. De bygget opp et konformitetstrykk for å sikre at folk oppførte seg på den type måten. Og det fanget mediene løp veldig fort videre med. Ja.

Men nå skal ikke jeg klage, jeg fikk inn alle kronikker jeg skrev. Jeg tror jeg skrev 15 eller noe sånt nå. Flest alene, men en del sammen med disse andre også.

Var det Aftenposten for det meste, eller? Nei, det var absolutt alt. Ytring, husker jeg skrev en kronikk om dugnadsbegrepet som kom ut julekvelden 2021, klokka åtte og helg, men hadde 250 000 lesere. Å fy faen. Det tok fullstendig av. Jeg vet ikke hva for julgavene åpnet, hva skjer. Det var noe sånt da. Nei, det var Ytring, Dagblad, VG, Aftenposten, Dagens Næringsliv, ja.

For det er interessant at redaktørene slapp jo tydeligvis til veldig mange, eller en del stemmer, men ingen av journalistene og redaktørene eller lederne eller den politiske opposisjonen. Nei, spesielt den politiske opposisjonen var ikke eksisterende, ikke sant? Stanger Aftenblad var et hedelundtak. Akkurat. Ja.

Men nei, de gjorde ikke det, og det er også utifra enn her må vi alle spille på lag. De brukte dugnadsbegrepet. Dugnadsbegrepet er et livsfarlig politisk begrep. Politikk, det er en kanal for mistillit og enighet. Du bringer diskusjonen ut til folket. Hvis du bruker dugnadsbegrepet, det er at vi ikke skal ha. Det er det stikk motsatte, og hvis du bygger politikk på det,

så undergraver du selve nerven i demokrati. Du får ikke den diskusjonen du skal ha. Jeg synes det er interessant under kriser eller store diskusjoner, kanskje man skal se litt Rogaland og spesielt Trøndelag sett fra gammelt at det er jo gjerne de to stedene der hvor

Du har nok litt av den gamle, vent nå litt. Ja, det er Jarlene i Trøndelag, og så har du Erling Skjalgsson-arven i Rogaland. Det var jo knallhardt mot alle konger og høvdinger, og det er kanskje noe som ligger der. I USA viser det seg at de lavkirkelige bevegelsene, Amers og sånt, det er masse resilience mot sånt. Men de har et ganske stert sikkert grunnlag, de vet hva de står for. Ja.

Og det er sunt, ikke sant? Og det finnes sånne grupperinger. Og det er det som er problemet når vi etterliggiser tilbake på det, hva er dette her liksom? Helseministeren nekter at folk kan dra på hytta i påsken. Hytta er veldig trygg. Hvis det var sånn at dette her var så farlig, så ville jo hytta vært et fornuftig valg. Ikke sant? De gikk om tøttet, og så spraget de veikanten med infeksjonsmidler.

Og dette viser hvor lett det kan gå veldig galt, og vi har liksom sett og diskutert ting som skjedde på 30-tallet og sånt, men det er ikke noe sammenligning om hvordan kunne... Jo, sånn. Det skal ikke så lite til. Hvis du deler befolkningen inn i de verdige og de uverdige, og sier at de uverdige er årsaken til all the misery for de verdige, så kan du bare lene deg tilbake og følge hva som skjer. Watch the shit show. Ja, i hvert fall. Men det er...

Jeg tenker ofte på forskjellen på Bergen og Stavanger, og for de som ikke har vært noe selv på Vestlandet, det er veldig stor forskjell på hårdalendingene og rogalendingene. Vi forbinder jo Bergen med enorm selvtillit og en eget land i landet, men

altså ta stavanger og romene og sånn. Men i og med jern så er det jo litt annerledes. Det er både en sånn historisk selvtillit, men også en sånn oljeselvtillit og et landbruksselvtillit. Ja, også er det jo noe med utsikt og innsikt noen ganger, tenker jeg. Det nærmeste er havet og kontinentet og langt unna. Vi har en del av litt større tanker. I Østlandet ser du jo unni trær og sånt nå, ikke sant? Ja.

Men så kan du, jeg har jo mine slekter i Østerøy, og min teori der er at jeg ser såpass tett alene med trærne at de står imot ganske kraftig også. Det er altså, hold deg unna eiendommen liksom. Ja, ikke sant? Nå sitter jeg og bare snakker meg selv opp, for jeg er jo halvt osing og halvt haugesønner. Og du er det? Ja, ja, ja. Jeg er 100% vestlending, det er en liten hemmelighet. Ser du? Ja.

Jeg har funnet ut at det er i min slekt tilbake, på bord og farsiden, så har det vært tømmerhoggere. Ikke småbrukere, tømmerhoggere. Det er kategorien over. Det er litt røffere. Ja, det er røft. Ja, ja, ja. Bodde i sånne gjørkoier om vinteren, oppe i Østrene, gjørkoier. Vi ser en tømmerkoie uten pipe, bål, og høylig takke. Høylig takke. Om vinteren, minus 20 grader.

Og de frosset fast. Det var en på ene side og en kald på andre siden. Frosset fast i vegen av natta. Vet du hva de spiste? Rent fett. Det sa Thor Godt oss da jeg skrev bok om det her. Så vi hadde en egen episode om det. Du vet at jeg og Thor Godt oss, vi var barnehåndsvenner. Ja, stemmer det. Min første bestvenn var Thor Godt oss. Han var

Først synes vi det var gæren da også, men med foreldrene hans nesten har ikke været. Det er det du sier, vi skal ha to råd til oss her snart igjen. Veldig hyggelige foreldre, men faren hans var lege og likte å lange skitu til om morgenen.

Gjerne i shorts om vinteren. Det høres veldig kjent ut. I hvert fall nikker uten strømper. Selv sagt. Stod på taket og måka snø i bare overkropp og sånt. Om vinteren. Så jeg husker det, kanskje jeg ordrer det, men han var den type figuren. Og så var det ungene fritt, så vi plukket poteten en gang i slutten av juni. Det var ikke så stort, men de hadde potetet, for det hadde jo holdt på den tiden. Og så

så fikk vi lov til det, fordi ungene syntes det var litt gøy. Moren min trodde, å gjøre meg her, de var liksom ødelagt. Så var det en gang vi fikk ta inn et helt tre i stua, som vi smeltet sagdet til, så det stemte akkurat for gull til tak, presset det inn. Men det var ganske gøy, altså. Så det var en festlig familie, og Thor...

Ja da, ikke sant? Og han kommer jo fra dette her. Nå deserterte de han da på Brummenal da. Det er jo sånn varsko til alle dere som skal ha barn her ute. Bare håp at dere får døttere. Da blir de ti første årene veldig mye enklere. Jo, men det endres. De ti neste årene. Jeg har ikke kommet hit igjen da, så jeg aner jo ikke hva jeg går inn i. De ti neste årene, hvis du har døttere. Ja, en sånn terje på et jente mellom 13 og 14 er...

Jeg har to som er ferdig med den fasen da. Ja. Men de blir mennesker igjen. Ja.

sånn rundt 18. Det er ganske tøft å se prinsessene sine bli sånne, jeg skal ikke si monstre, men altså at de forandrer seg. Puberteten er jo den største omveltningen i en... Du merker 13 år, jente. Men ok, jeg skal ikke av til mine barn. Men... Det er noe sånt. Men gutter er jo annerledes. Gutter er jo liksom vi parkdreste inn på skolen om 13 år ganger da. Og så begynner de å...

Vi ramper strekken litt senere. Vi skal komme inn på hvordan vi skal koble alt dette inn. Jeg skal bare kjapt dure på du. Jeg hørte nettopp en episode med professoren. Og hvem av de? Ja, ikke sant? Det er mange av de. Professor eller lektor? Nei, han som hadde mistet jobben sin også. Åja, Langeland? Langeland, ja. Ja, ja, ja. Den slo veldig godt, han. Ja, veldig. Han kommer nok tilbake. Vi skal gjøre mer senere. Likte du noe med den? Ja, jeg synes det var...

Det var befriende. Ganske morsomt. Så, ja. Lang, da? Ja, og lang skal det bli. Det er jo tydeligvis selling pointene i podcasten her ennå, at det er lange episoder. Det liker folk veldig godt. Så er det de som folder at det er kanskje en time man har fått sitt. Men nå i denne serien, litt sånn som de forrige sesongene, så blir det jo sånn, vi lander vel cirka på en ti av hver på episoden. Jeg tenkte litt sånn,

Hva er det, når vi snakker litt om korona, jenter, gutter, politikk, er det noe vi kan koble der inn mot de tingene vi skal prate om? Ja, i den forstanden at, nå skal vi snakke litt om ismer. Vi har sånne forskjellige ismer. Platonisme, stoicisme, idealisme. Og det er sånne filosofiske posisjoner,

Men de springer ut, det er en ganske kommensensisk spørsmål som alle mennesker stiller seg litt avhengig av hvor de er i livet og hva de opplever og sånt nå. Så utifra de erfaringene folk gjør seg, så begynner de også å

utforske en tematikk, og da driver man det videre i filosofien, og så er det noen syn vi har, hva er et menneske for eksempel, det er jo ikke noe vi står i en lang tradisjon til, det er en del sånne type spørsmål, det er interessant å ha tak i og disse begrepene, de sørger jo rundt, har du drevet filosofien, så er det jo har dette blitt sånne mynter som har brukt at det mister preget liksom du bruker det begrepet som en sånn innenforståtthet på en måte da

Men det ligger noe i det, så jeg tenkte det er litt artig å utforske, når vi sier sånn platonisme, Platon, ekstremt betydelig, så kan vi si at, ja, Platon vet vi noe om, for han skrev masse selv, så han skrev ingenting.

Men Platon har jo tekstene sine og betydningen av de, og hvordan de har preget vår tenkemåte og sånt. Disse ismene du kaller filosofiske posisjoner, ikke ideer, eller? Jo, gjerne det. Men jeg kan heller si posisjoner. Du tar en slags posisjon da, i forhold til noen forskjellige typer spørsmål. Når vi skal se på idealisme, så er spørsmålet, i utgangspunktet, et spørsmål som ganske lite barn kan stille seg. Finnes det en verden utenfor hodet mitt, liksom? Ja.

Jeg kjenner jo bare verden via hodet mitt. Jeg erfarer jo ikke verden på en annen måte enn det. Så er den der ute? Eller er den ikke? Sånne type spørsmål. Det er jo et interessant spørsmål fra vitenskapen. Vi snakker om vitenskapen av det ikke kausalitet av årsakssammenhengen, for det driver vitenskapen med. Finnes det årsaker der ute i verden da?

Eller er det bare vår vane? Nei, finnes det? Det er ganske vesentlig om det finnes. For hvis du lager en medisin, så tenker du at den skal ha en bestemt type...

Er det virkningen i hodet på meg som ser, eller finnes det en virkning der ute for eksempel? Da er du over på sånne type spørsmål hele tiden. Det er like mye fyllt, så vi har draet litt tilbake til det mer erfaring vi gjør og spørsmålet vi stiller oss. Og så blir det en tenkemåte ut av dette, og så begynner den å gå litt i arv, og så begynner den å bli så selvfølgelig. Vi skal nesten gjennom ti ismer totalt, tror jeg. Ja, vi skal se litt grunnig på...

På fem, og så skal vi plukke opp litt andre og se litt på de sammen i hverandre. Det henger litt sammen. Ja, for er det vanntette skott? Eller glir de veldig inn i hverandre? Hvis du ser Platon, så er han en type sjelegeme-dualist. Mennesker består av sjele og legeme. Det er jo en tanke vi har i dag. Men det er de som mener at vi ikke gjør det, men sjele og legeme...

og sjelen er den tenkende delen, og så videre, ja, der er vi allerede, ja, ok, det dukker opp i en rekke andre posisjoner det. Eller noen mener at mennesker er bare legeme, ja, da er vi over i materialismen, som sier at det finnes ikke noe ikke fysisk ved oss mennesker, for eksempel. Alt er bare fysiske partikler, egentlig. Det er ikke noen sjelerlig partikler der i helt tatt. Ingenting som overlever kroppen,

da er vi egentlig tilbake til Aristoteles, for det mente han også. Men han mente at vi likevel hadde en slags sjel. Så det henger ganske sammen, men så forsøker vi liksom å rydde litt i det, og se på at det er noen type spørsmål som ligger der hele tiden, som vi driver og forsøker å

finne ut av. Men mitt poeng med filosofi er at filosofien oppdager egentlig ikke noe nytt. Den forsøker bare å reflektere over det vi tar for gitt, på en måte. Vi tar en hel del ting for gitt. Jeg pleier ofte å si at det du gjør med filosofi er et systematisk forsøk på å forstå det du aldri kan. Hva er det? Å være et menneske? Ja, vi er jo det. Det må du vel vite. Så da må du vel vite hva det er. Du driver jo ære hele tiden. Jeg sa...

Og det er jo litt det der problemet med filosofi, det er som med øynene, når du ser med øynene, så ser du ikke øynene. Hvis du ser øynene, da har du et problem altså. Så det er sånn at når du går tur, så er det ikke nok å bare sette pris på at du har en velfungerende kropp, eller ser på naturen, men hvis du går enda dypere i det, så går det sånn her, stiller de spørsmålene som du sier. Ja, kanskje, jo noen sier at det er den dybden vi har. Vi skal se på stoicismen i dag, og da har vi jobbet på

Den sier at du må håpe å dele verden inn i det du har makt over og det du ikke har makt over, og det du ikke har makt over skal du ikke drive og bale med. Så kroppen din for eksempel har du ikke så mye makt over, mener de egentlig. Du kan plutselig bli skjut, det kan plutselig skje noe med den, ikke sant? Og hva andre mennesker mener, det har du ikke makt over. De mener det du mener, altså...

Men hvor står du nå da? For nå er det veldig mye, du skriver bøker, det er foredrag, og her kommer vi jo veldig på autopilot, dette er jo noe du har snakket om og kan på rams, med litt notater foran deg her bare. Kan du huske om sånn 20-30-40 årene, hvor du virkelig var på det dypeste, hvor du virkelig gravde dypt ut av det? Ja, det husker jeg, for da skrev min doktorat, da bodde jeg i Boston, USA, fra 1993 til 1996, det begynte litt en stund siden, og skrev min doktorat om Martin Heidegger,

Nå sier du også at da er du på en annen planet en liten stund. Og du er nesten ut av stand til å forklare hva du driver med til andre. Du må være helt der hvor du er. For du er på fotnoter og sånt nå. Og går ned, det gikk veldig etter i hovedet, der kan hans liksom pløyde gjennom alle forelesningene hans på tysk, ikke sant? For å finne bestemte begreper som han bruker der, hvordan han bruker de der, han har påviket hossel, som er enda mer umulig å lese, og så videre, så videre.

Og da bodde jeg i Boston, jeg hadde ikke familie, jeg bodde alene i en leilighet der, jeg hadde ordentlig venner og sånt, trivelig og sånt, men jeg var liksom, kunne jobbe med det når som helst døgnet rundt, og liksom, og da er du jo på en egen tripp altså, og det, og da er du veldig opplest på det, og du er helt ned i fotnotene, ikke sant? Mm.

Da skrev jeg en bok om det. Den skrev jeg opprinnelig på engelsk. Den kan du få på Amazon. Den koster 2500 kroner, tror jeg. Det er gitt ut på Clover, et hyper-akademisk forlag. Jeg har vært opponent på et par doktorer av tiden, hvor jeg har vært del av Pensum. Jeg har stor problemer med å forstå den boken.

Når jeg setter meg ned med den i dag. Det er en hel haug med innsikter som var helt selvfølgelig for meg, da jeg var så nede. Men da var jeg ikke i stand til å sette det inn i en mer verdensmessig sammenheng, altså hvilken betydning har dette for de tingene som skjer rundt oss, og så videre. Så begynte jeg å jobbe med Hannah Arendt etter det, og hun er en tenker som står i en helt annen dialog med hendelser i verden. Hun var veldig påvirket av Heidegger, virket det litt rart, siden Heidegger var nazist, og hun var en av de store...

at totalt her er regimer, men den er veldig påvirket av.

Den har forresten kommet når hun oversette hennes Totalitarismens opprinnelse, som jeg skal anmelde nå faktisk. Den er på 700 sider. Så da ble det lett for meg å begynne å se noen sammenhenger mellom filosofien som den uhyr, eller jeg drev med ontologi, altså hva er det som er virkelig i filosofien, og det er ekstra lett å koble det til verden.

Men vi i Hanaren som begynte å koble, det har blitt viktigere og viktigere for meg å jobbe med filosofi på den måten. Kommer du ikke på et visst nivå, at når du bruker så mye tid på det, så går du opp til skrivingen litt, som kanskje fulle folk gjør, eller folk som ruser seg, at de kommer på et sånt nivå hvor de begynner å lage, skal vi si, sine egne...

filosofier av de gamle filosofene, at man finner nye ting, at du får nye idéer. Det er ikke så mange for rundt å lage en filosofi, og de fleste står for den filosofen som jeg synes er dagsom, Martin Heidegger.

Han var jo både original og ikke original. Han sto jo på hodene til mange sentrale skikkelser, type Aristoteles, Kant, Husserl og sånt nå. Og det har sett seg ned som lagen sin, fyrst og fremst. Nei, du står i en tradisjon. Du kommer inn og kjenner tradisjonen. Men det jeg har gjort en del av i det siste, det er at jeg har brukt den tradisjonen for å analysere en del begreper. Når jeg snakket om for eksempel forrige boken min, som om...

toleranse og intoleranse og sånt noe, det var jo sånn arensk og hva sosiale medier gjør med oss der, da kan du si at da skrev jeg nok ting som ingen hadde skrevet før, men jeg var jo veldig innenfor en tradisjon, og da forsøkte jeg utført noe å skrive om tillit, og jeg også på en måte skriver nok ting som ingen har skrevet for, men jeg bruker jo, men jeg sitter jo ikke og leser, jeg sitter ganske mye og tenker, så jeg er litt, kan være litt bortreist noen ganger når jeg er sånn, men min familie er vant til det. Ja.

Og da er jeg litt sånn, jeg har et eget kontor hjemme hvor jeg får beskjed om at jeg

tilby litt min tid der og da er det veldig mye tid jeg sitter og ser ut i luften også og bare prøver å liksom men det forløsende da det forløsende når jeg sliter med problemstilling og da bruker jeg det som Russells metode jobber hardt med det og så legger jeg det helt bort og så kommer svaret til deg og det kommer da når jeg er i fysisk aktivitet løper, går på ski snekler, jobber med kroppen når jeg bruker kroppen helt enkelt å pusse tennene da kommer det

Og det er veldig interessant. Så kroppen... Man skal stole på at det kommer, og det er litt den der skrivespørselen. Ja, jeg har skrevet såpass mange bøker nå at jeg vet at det kommer. Jeg vet at det kommer. Jeg napper tak i det, for når jeg begynner å skrive en bok, så vet ikke jeg... Jeg har ikke lagt designer for boken, jeg har ikke lagt innholdsfortegnene og sånt. Når jeg begynner en enda, så vet jeg at det kommer. Det gjør det. Så jeg stole på den delen av prosessen.

Men det er ikke sånn at jeg sitter og leser så mye, og så skriver jeg det og sånt. Nå leser jeg nesten ingenting når jeg skriver bøker. Jeg sitter bare og kretser omkring de tingene jeg allerede kan, og så forsøker jeg å se en sammenheng, kanskje. Så det er jo... Du er litt sånn... Kan være litt sånn uggen noen ganger, da. Det er litt sånn... Du står og baler med et problem, og sitter og setter på en setning en stund. Og hvordan skal vi videre? Og så kommer det på en... Vi sletter setningen. Vi begynner med en annen setning. Ja.

Det er en film for lenge siden, hvor det var en, hva heter den da? Utrolig bra film. Hvor det er en fyr som skal skrive bok, han sitter i et leidet hotellrom, der skal han sitte og skrive bok. Klokken ni første dag, snurrer første arke inn i skrivmarsjen. Det er en sånn håpløs setting. Det er oppskrift på skrivesparet, ikke sant? Ja.

og han åpner med han har en åpningssetning han får ned en setning, og han kommer seg ikke videre det er en veldig bra film jeg husker ikke hva den heter men den er totalt spærren der og det er den jeg hele tiden forsøker å bekjempe så jeg begynner alltid å skrive boken midt i jeg har aldri begynt å si det en gang ja, interessant jeg har jo tenkt med stillesiden at jeg holder på med manus på fransk kvadrat i Italia bare skrive den ferdig to uker da havner du på bar da havner du på bar

noen greier det, det ligger ikke for meg jeg skriver bøker i pauser jeg driver egentlig noe annet for da blir det ikke så farlig, og så skriver jeg bøker i pauser altså jeg er der i en sånn prosess, det er ikke noe skal jeg gjøre det det må komme altså det er utrolig individuelle innganget på det her, hvordan Torgotha har den der, han gjør det på reiser og har fast

Veldig faste rutiner. Thomas Mykbøst, som har vært der flere ganger, står opp klokka fire om morgenen og gjør det til klokka sju og har sine tre beste timer der. Jeg er helt fullstendig i anarki hos meg. Men det er sånn at jeg vet når jeg er i... På etterpunkt så vet jeg at jeg er i bokskriveprosessen. Og da kverner det hele tiden. Og jeg er veldig glad i å ofte bare stikke inn på kontoret eller stå til morgenen og bare...

liksom sette meg litt sånn halvveis på stolen og bare kaste et blikk på det så få ned noen setninger og så plutselig ja, da er vi på noe så kanskje nappere litt og da kan du fortsette men da ligger det jo gjerer hos meg da vet jeg at jeg skal et sted med det og så er det jo når mannen er ferdig og sånt nå, da er det jo liksom bare tomt

Og da må man jo begynne å lure på om man skal jobbe med et nytt manus. Ja, begynne å møte litt venner igjen og kanskje... Jeg har jo gifte og tre barn og hund og katt og sånt, så jeg har ikke... Jeg har vært veldig mye på bar og pub i mitt liv, men jeg trenger ikke det lenger. Nei, og der er du da? Ja, men jeg gjorde det ganske grunnlig altså. Mens jeg var student så gikk jeg...

Jeg kan offisielt si at jeg er ferdig med det. Det er ikke noe imot det. Jeg skjønner at folk synes det er gøy, og jeg er bare ferdig med det.