Wolfgang Wee Uncut #609 - Irina Lee | Legemiddelindustrien, Maktsymbioser, Pandemien
Irina Lee, journalist og forfatter, besøker Wolfgang Wee Uncut podcasten. Hun diskuterer sine erfaringer med angst, pustteknikker (Wim Hof, Anders Olsson, James Nestor), avhengighet (kaffe, alkohol, nikotin), kildekritikk, og skepsis til mainstream media. Hun kritiserer også helsemyndighetenes håndtering av pandemien og vektproblematikk.
00:01
Podcasten diskuterer reiser, personlige agendaer, samfunnsproblemer, og viktigheten av kildekritikk i dagens medielandskap.
12:21
I denne episoden deler gjesten sine erfaringer med pusteteknikker for å håndtere angst og forbedre mental tilstand.
27:51
Kaffe kan påvirke belønningssenteret i hjernen som alkohol, og kan være nyttig å kutte ut for å endre vaner.
31:18
Kaffe kan skape avhengighet og hodepine, men det går an å bruke den for funksjon uten å bli avhengig.
37:57
Podcasten diskuterer personlig erfaring med avhengighet, kulturelle normer rundt alkohol og røyking, og nødvendigheten av å utfordre sosiale forventninger.
Transcript
Mentioned in the episode
Wolfgang Wee Uncut
Podcastens navn, hvor intervjuet finner sted.
Irina Lee
Journalist, foredragsholder og forfatter, podcastens gjest.
Meksiko
Lee besøkte dette landet, nevnt i forbindelse med en reise.
Las Vegas
Lee besøkte dette stedet, nevnt i forbindelse med en reise.
Instagram
Sosial medieplattform brukt til å kontakte Wolfgang Wee.
Pimplotion
En annen podcaster, nevnt i Irnas introduksjon.
Norge
Lee er bosatt her og kommenterer norske medier og samfunn.
Pellegrino
Podcastens sponsor, et merke av sprudelvann.
Gauta Grav
Nevnt i forbindelse med Pellegrino.
Faris
Et annet merke av sprudelvann, nevnt i sammenligning med Pellegrino.
Trondheim
Lee var på vei dit da hun sendte en melding til Wolfgang Wee.
James Nestor
Forfatter av boken "Breath", nevnt i forbindelse med pusting.
Anders Olsson
Ekspert på pusting, nevnt som gjest i podcasten.
Lucas Rockwood
Amerikansk breath coach, nevnt som inspirasjonskilde.
Barcelona
Hvor Lucas Rockwood bor.
Yngvar Andersen
Nevnt i forbindelse med avlyste arrangementer pga. pandemien.
Geiranger
Sted hvor Lee skulle ha et arrangement som ble avlyst.
Tetris
Et spill Lee nevner å ha blitt hekta på.
Candy Crush
Et mobilspill nevnt i negativ sammenheng.
Blockbuster
Et mobilspill nevnt i sammenheng med Tetris.
Nukleus Akumbens
Nevnt i forbindelse med avhengighet.
Bærum sykehus
Hvor Lee ble operert for karpaltunnelsyndrom.
VG
Norsk avis som intervjuet Lee om karpaltunnelsyndrom.
Universitetet i Oslo
Fanny Duckert jobber her.
Fanny Duckert
Professor ved Universitetet i Oslo, nevnt i forbindelse med alkohol.
Dagsavisen
Avis hvor Lee publiserte en kronikk om alkohol.
Pax forlag
Forlag som ga ut Lees bok "Alkoholfri".
Espresso House
Kafekjede nevnt i forbindelse med Lees tilbakefall til kaffe.
Starbucks
Kafekjede nevnt i forbindelse med Lees tilbakefall til kaffe.
Kaffebrenneriet
Kafekjede nevnt i forbindelse med Lees tilbakefall til kaffe.
Matcha
En type te nevnt som alternativ til kaffe.
DNB
Bank nevnt av Wolfgang Wee.
Folio
En bank nevnt av Wolfgang Wee som sponsor.
Comfyballs
Sponsor, undertøymerke.
Anis
Buttikk som selger kjøtt, nevnt av Irina Lee.
Tete Meat
Nevnt som en mulig konkurrent til Anis.
Joe Dispenza
Forfatter Lee gir ut bøker av på norsk.
Tony Robbins
Nevnt i forbindelse med manifestering.
NFFO
Norsk Forfatter- og Oversetterforening.
NTNU
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Participants
Host
Wolfgang Wee
Guest
Irina Lee
Sponsors
Pellegrino
Folio
Comfyballs
Points
What happens in Vegas is to be shared with everyone.
En humoristisk og utfordrende påstand om åpenhet og deling.
Alle som søker offentlighet har en eller annen agenda.
Et viktig poeng om kildekritikk og det å være bevisst på avsenders motiv.
I løpet av sekunder, egentlig. Det er jo mange som kjenner til bokspusting og alt mulig sånt, men man kan jo også gjøre det så enkelt som bare tre inn, seks ut, eller doble lengden.
En enkel pusteteknikk for å roe ned nervesystemet.
Norge har den høyeste andelen offentlige ansatte blant OECD-landene.
En påstand som reiser spørsmål om innovasjon og effektivitet i offentlig sektor.
Pengene er den sterkeste stemmeseddelen vi har.
Et poeng om forbrukernes makt til å påvirke samfunnsutviklingen.
Claims
Koronaviruset kan ha vært menneskeskapt.
En kontroversiell påstand som har vært gjenstand for debatt.
Munnbind hindrer ikke spredning av koronavirus.
En påstand som utfordrer offisielle anbefalinger.
Det finnes ingen kontrollgruppe på covid-vaksineringen.
En påstand som reiser spørsmål om den vitenskapelige validiteten av vaksinestudiene.
Overvekt og fedme er ikke en kronisk uhelbredelig sykdom.
En påstand som utfordrer rådende oppfatninger innen medisin og kosthold.
Norge er et skinndemokrati.
En kontroversiell påstand om graden av innflytelse fra ulike aktører i det norske samfunnet.
Similar
Loading
Du synes det er så brun? Ja, vi har vært i det store utlandet. Der skinner solen. Hvor har du vært da? Jeg har vært i Meksiko. Åja, ordentlig langt. Ordentlig langt. Og så faktisk, apropos, siden du spør. Jeg liker jo å være transparant. Så kombinerte jeg det med en reise til Las Vegas. I helse, ikke? Så du har syndet? Jeg har ikke syndet. Jeg kommer nysyndet.
Den beste type synd, det da. Og det jeg la ut på Instagram da. Jeg var så fornøyd med den formuleringen, så det må jeg liksom bare gjenta her. For de som ikke har fått med seg det innlegget, det var at «What happens in Vegas is to be shared with everyone». Oi! Så hva skjedde i Vegas da? Nei, nå skal du høre her. Poker, strippere. Men jeg lurte på før, kan vi la det være en sånn cliffhanger?
Hva gjør du for å ta til slutt? Nei, nei, ikke til slutt, men ikke med en gang. Du har en plan på dette her? Jeg har en plan. Det må jo sies at du, jeg elsker folk som inviterer seg selv til podcast, og det er ikke noe sånn automatisk billett, men det var et veldig bra innsak, det var jo klassisk trykket på knappene mine der her, så jeg tenkte sånn, brukte jeg tre sekunder til å regne meg, tenkte sånn, ja, dette her blir jo bra, dette blir jo morsomt, og så skrev du
Du begynte sånn her da. I din samtale med Pimplotion 11. desember lurte du på om det finnes noen damer som driver med alt dette som Pimplotion gjør. Jeg er en sånn dame, og jeg er klar for å snakke. Tenker at det er på tide at du inviterer meg til podcasten din. Jeg vil snakke om, og så kommer det en lang liste på 20 punkter. Der må vi bli bra. Og nå er vi her. Men du skal vite at jeg har rett og slett tenkt på dette veldig lenge. Har du det? Ja.
Fordi at jeg digger det du gjør, og jeg digger at du snakker om de tingene som, i hvert fall i min verden her i Norge, veldig få andre snakker om. Jeg følger jo mange podcaster rundt i hele verden, og det er mange andre som snakker om det du gjør, på å invitere spennende mennesker som man kanskje ikke ser sånn i...
i mainstream media. Der gjør du en kjempejobb. Da tenkte jeg sånn, i stedet for at jeg skal prøve å skrive en annen kronikk som blir avvist, så går jeg rett til kilden. Til deg som folk faktisk lytter på. Kjempeplan. Hva er det...
Skal vi gi noen hint om hva det går i? Hva er dine kjernepoints? Hva er det du brenner for? Det kommer noe, for jeg har rett og slett forberedt meg så godt etter at jeg sendte deg den pitchen. Det var lille juleaften. Du vet det.
Ja, det stemmer da. Da var du i det fokuset, ja. Når du sier at du har forberedt deg godt, så går det sånn fanesport til meg at nå skal jeg fuck opp litt i forberedelsen min. Det har du gått i gang med. Fordi jeg sendte deg den pitchen. Ja.
Dette var veldig... Er du sponset? Ja, Pellegrino. For de som hører på, alt er gøy når gjesten bare sånn, å, Pellegrino! Her går det bra! Her går det bra om dagen! Det var en av oss, Gauta Gauta Grav, som sa at Pellegrino er det sprudelvannet med minst bobler. Det er fun fact. Faris har størst. Det er derfor du raper helt klart. Ja, og husker du, er du gammel nok til å huske den hvite farisen?
Hvite faresen? Den ariske faresen? Ja, den ariske faresen som bare var på glass. Som hadde altså så store bobler at det var som en svelge i fotsball, eller ikke sant? Jeg sa det, det var før min tid. I hvert fall. Min mor må drakk alltid hvit fares, nemlig. Men Pellegrino, tusen takk. Den vil bli tømt i løpet av denne samtalen. God stemning.
Jeg skrev nemlig denne pitchen til deg, og da er det sånn på Instagram, at når du kontakter noen som har en sånn businessprofil som du har, så har du bare lov til å sende en melding. Er det sant? Så deilig da. Det visste jeg ikke. Jeg visste ikke at jeg hadde en businessprofil heller. Jo. Og da er det sånn at, dette er selvfølgelig for at du skal slippe å bli spammet av folk som ikke vil deg vel. Så da måtte jeg jo konse litt da, på å skrive den pitchen. Spennende. Men så svarte ikke du før
27. desember. Du tok da en liten juleferie der fra Instagram? Ja, men fy faen fire dager. Jeg trodde du skulle si fire måneder, for det er flere sånne meldinger. Jeg kan begynne å starte en samtale med folk, og så plutselig, faen, tre måneder etterpå. Det er dårlig stil, altså. Men jeg visste at du kom til å si ja, da. Du manifesterte det, da? Ja, ja, ja. Herregud. Så da jeg satt i, for jeg var på vei til Trondheim, da jeg sendte den meldingen til deg,
Og da jeg satt i havnet brått på en julegudstjeneste i Trondheim der, på julaften, og da skrev jeg denne, som jeg nå tenkte jeg lurt om jeg kunne få lov til å lese opp, som er en slags disclaimer. Disclaimer? Var det det du sendte meg? Nei, nei. Å nei, det er noe annet, ja. Du skrev til meg, så skrev du kaffe, shopping, alkohol, sukker, lydighet, korona, covid, vaksine, get the fuck up, du må puste ordentlig! Hahaha!
Det er det som temaen er. Vi får høre din litt mer veldig polerte. Ja, for du spurte hva som er kjernegreia, ikke sant? Og da tenkte jeg sånn så at det som jeg tenker er viktig at vi klargjør mellom alt tant og fjas, så er det at her nå i stolen hos deg så sitter en, kall meg en rollefigur. Vi kan kalle den rollefiguren Irina Li.
Er du karakter liksom? Som en karakter? Som en karakter. Den er jo basert på privatpersonen Irina, men rollefiguren sitter her.
Og hun, for å ikke snakke om meg selv i tredje person, men jeg har jo en slags agenda med å være her. Og vi kommer sikkert inn på det, men jeg har jo bakgrunn som journalist, jeg er forlegger, jeg er gründer, og i alle de ulike rådene så selger jeg jo noe. Jeg selger jo et budskap. Så kanskje hvis vi snakker om noen av bøkene jeg har skrevet, så kan det jo være at noen tenker sånn, og nå er hun der for å selge bøkene sine. Det kan jo være. Det stemmer.
Det stemmer. Eller så kan jeg snakke om noen av kursvirksomhetene jeg holder på med, og da vil noen tenke, å hun er der for å selge kurs. Og det jeg synes er spennende, bare at vi planter det fra, hva er agendaen til hun som sitter i stolen og snakker om de tingene jeg gjør nå? For at det
Mitt poeng er at alle som søker offentlighet har en eller annen agenda. Og da er det vi som konsumenter som har en oppgave med å spørre hva er den agendaen? Hvorfor sitter den personen der? Og da er det kanskje ikke alltid åpenbart hva som er agendaen.
Det er litt spennende å ikke vite deg igjen da, det er litt mer som en kaffedate. Jeg fikk et spørsmål rett oppi hodet min en gang. Hvem er mest gæren av private Irina og karakteren Irina? Nei, private Irina er nok helt klart mest gæren. Er det? Ja, ja.
Det glemmer vi til å møte henne litt senere ute på podden, da. Men jeg synes at den som på en måte personifiserer dette på en ekstremt god måte er jo Mr. Pimp Lotion, som jeg har hatt gleden av å lytte og se til hos deg flere ganger. Men
Poenget her er at dette er egentlig en slags meta, et slags kurs i kildekritikk. Du må på en måte alltid ha med deg det kildekritiske blikket. Hvem er avsender? Hva er budskapet? Det var disclaimeren jeg ville ha. Og så en ting til, og det er jo at jeg har jo sett, du er jo en mester på Instagram, det er jo der jeg har funnet deg. Jeg har kombinert det med podcasten. Og så ser jeg jo at
Alle de som er så heldige å få lov til å sitte i denne stolen, de ender jo opp som sånne ettminutsklipp, som er ekstremt morsomme og underholdende og ekstremt karikerte. Så tenker jeg at de som nå ser noe av dette i et sånt ettminutsklipp, så har jeg et premiss, og jeg bryr meg ikke om hva kommentaren din er, så fremtidig du har hørt hele samtalen. Jeg påstår gåstre, det er jo min...
Ja. Hemmelighet. Fantastisk. Så disklerer vi med slutt. Herlig. Men det er jo så mange steder å begynne her nå da, der det var...
Først og fremst, du kontakter meg, men du hadde en veldig smart inngang også, fordi jeg er jo veldig fan av fyrsettet James Nestor, som jeg har lest i boka, som mange kanskje husker og har lest selv. Det heter Breathe? Breath. Jeg tar alltid feil, ja. Det heter Breathe, men den heter Breath. Så det er jeg enig. Den handler jo om en journalist som...
går voldsomt dypt ned i materien og historien bak pusting og reiser rundt omkring i verden og gjør dette eksperimentet sammen med svensken Anders Olsson hvor de plommer i nesebordet i tre-fire uker, tror jeg. Ti dager.
Var det bare ti dager? Ja, ti dager. Fy faen, det høres mye bedre ut enn tre-fire uker. Jeg korrigerer meg på det, det var mye bedre enn tre-fire uker. Ok, ti dager da. Og det sier jo, i mitt hodet, tre-fire uker, men de fikk vel nesten skulle tro at effektene kom jo så fort. Jeg tror ikke de trengte mer enn ti dager for å skjønne hvor jævlig konsekvensene var av plombe i nesebordene. Og det ledde oss til
En gjest som sikkert kommer ut etter denne episoden, som er nettopp Anders Olsson, som du kjenner. Og jeg har jo faktisk prøvd å få tak i han litt tidligere i 2021, og podcasten var helt ny, men da tror jeg det råkna sikkert i inboxen hans. Takket være der, så blir han nå gjest i podcasten. Vi skal snakke og lære om pusting. Du har gått i seks måneders kurs hos Anders i Sverige. Ja.
Så dette her er jo veldig spennende. Dette med pusting, du skal jo trolig ha pratet med meg i podcasten i 3-4 år, det er fortsatt sånn, hæ, skal du møte noen og snakke om pusting? Da smiler folk. Jeg kan jo fortelle hvordan jeg havnet ned i pustegryta. Ja, pustehøle. Pustehøle. Det var jo så å si 12. mors da, 2020. Faktisk. Det var jo...
Og det tenker jeg også er en interessant dato vi nå nærmer oss, femårsdagen for nedstengningen. Så tenk så gøy hvis denne podcasten kommer 12. mars. Det skal vi ikke si bortfra. Det hadde vært a dream come true. Skal se om vi ikke kommer oppfylle det. Fordi 12. mars 2020 så befinner jeg meg da selvfølgelig
som har mange andre dager i livet mitt hjemme og ved kjøkkenbordet, og få med meg nyheten om at Norge stenges ned. Nå. Og det som skjer de påfølgende dagene er at jeg rett og slett tar meg selv i å ha fått angst. Oi! Det er en følelse som er... Dødsangst? Faktisk en slags dødsangst. Wow!
Og det betyr jo da at, for det som skjer, jeg har jo da med denne kursvirksomheten, har akkurat hatt en lansering som stengte 1. mars. Da var påmeldingen stengt. Ferdig snakket, nå setter vi i gang. Og så har jo alle som opererer med kurs vet jo at man har 14-dagers angrefrist. Så 12. mars, i det Norge stenger ned, så åpner jeg Mac'en, og så bare sier jeg, kanslering, kanslering, kanslering, kanslering. Absolutt alle og bestemoren deres som hadde muligheten til å få penger tilbake,
Det var rett og slett å få penger tilbake. Og det var så interessant å se hvordan folk, i det de ble livredde, trodde at det ville hjelpe å ha 5 000 kroner med på kontoen. Og det så vi jo på tallene etter hvert når de kom, at formuen hadde aldri vært større, og sparekontoen hadde liksom bulmet over, for vi hadde ikke tur til å bruke penger på noe, og ikke kunne vi bruke penger på noe. Så det som skjer da er at jeg ser at virksomheten min de facto er
As of 12. mars. Det som var morsomt var at jeg hadde i 2019 bestemt meg for at jeg skulle være mindre nettbasert. Jeg skulle bli mer type reiserund, 12 foredrag, kurs, workshops. Så jeg hadde jo linet opp masse live events. Dagen etter skulle jeg reise til Geiranger og være med på noen greier som hele Norges PT, Yngvar Andersen.
Alt det ble jo kanslert på dagen. Så inntekter som skulle komme, de ble kanslert, og inntekt som allerede hadde kommet, de ble trukket tilbake. Og som gründer og mor til to barn, jeg har jo boliglån og alt det på like linje med alle andre, da så jeg rett og slett at hele næringsgrunnlaget ble kanslert over natten.
Og da gikk jeg rett og slett inn i en slags angsttilstand. Og så kom jeg heldigvis over på Instagram en fyr som hadde en breath challenge. I uncertain times. Det var en amerikaner som bor i Barcelona. Lucas Rockwood, han er helt fantastisk. Anbefaler han også. Så da ble jeg med på en breath challenge med han. Og jeg endrer min state. Hva heter det da? Tilstand. Tilstand.
i løpet av noen dager. Så jeg går rett og slett fra å ha panikk og ikke se noen muligheter til å bli rolig, centered, confident, trygg igjen. Kan du beskrive den? For det høres ut som en veldig quick fix. Veldig quick fix. Og en av de er jo dette produktet her. Den koster 17 kroner på farmasiet.no. En mikroportype.
Denne er en rull på 9 meter er det vel. 2,5 centimeter bred. Jeg synes den hvite er bedre enn den høydfarge der. Og gjøre sånn hver gang jeg legger meg. Det er for de som hører på nå, da er det munntap. Du kjører hele, du teiper hele kjeften. Jeg teiper hele kjeften, side til side. Du kan jo da som nybegynner gjøre denne Hitler-Barten, eller hva heter det da? Charlie Chaplin-Barten. Den er jeg fan av. Den kan du fint gjøre, og selv menn med Bart kan også gjøre dette. Yes.
Jeg bruker en sånn, den koster ganske mye penger, men det er en sånn silikonplaster-aktig greie. For den er nesten sånn at du kan ta av og på flere ganger i løpet av natta. Jeg glemmer alltid hva den heter, men det er på et eller annet papotek. Folk spør om jeg ikke har den, og så husker jeg aldri navnet på den. Jeg finner den aldri i en apotek, jeg må liksom gå igjennom hele greia. Men du bruker altså en mikroport-teip. Det her bare datt av meg, for med skjegg så tror jeg den her er litt vanskelig. Ja, det kan være. Så for menn så fant jeg en annen som var litt mer sånn,
den river ikke av deg leppen når du står opp på morgenen, og den sitter. Så det er liksom... Men trikset her da, er at når du har denne følelsen av at leppen løsner om morgenen, da må du bare stikke tungespissen ut fra innsiden, og løsne den litt. Jeg tror jeg kjørte gaffateip den første gangen jeg prøvde. Oi, oi, oi, oi.
Fy faen, det er så bra! Det ligger i en klister, et langrensk klister i flere dager. Dette er det beste jeg har funnet. Og jeg har testet alle de som mine pustelærere også selger kommersielt. Jeg synes dette er det beste. Når du var på brink av panikkangst, så var dette et av rådene? Var det pusteteknikker også? Pusteteknikker. Det...
Dette har jeg lært videre til så mange. Alle som gidder å høre meg snakke om pust har hørt meg si dette. Det som jeg lærte av Lucas Rockwood, som jeg også har lært av Anders senere, er hvis du har dobbelt så langt utpust som innpust. Det vil si at du puster inn på tre og puster ut på seks.
så roer du ned nervesystemet i løpet av ett minutt. I løpet av sekunder, egentlig. Det er jo mange som kjenner til bokspusting og alt mulig sånt, men man kan jo også gjøre det så enkelt som bare tre inn, seks ut, eller doble lengden. Men pleier du å holde på luften inni når du gjør dette her? Nei, jeg bruker det ofte hvis jeg ikke får sove. Det var det jeg gjorde i 2020. Det var mye tankespinn, og jeg ikke fikk sove. Og så brukte jeg den teknikken med å telle inn på tre og ut på seks, inn på fire og ut på åtte når jeg ble litt mer erfaren.
Da rakk jeg ikke å telle 4-5-6 runder med pust før jeg hadde sovnet. Jeg holder ikke pust. På box bleeding holder man jo en firkantpust. Men jeg synes den ro-ned-varianten med tre inn, seks ut, det var den mest effektive. Er det inn-nese-ut-munnen? Inn- og ut-nesen. Bare nesen? Bare nesen. Da kan man gjøre det selv om man har teipet munnen.
Så nå er det sånn at nå er kroppen min så hva det heter når du har liksom trent opp en hund, den er så primet at når jeg putter på meg teip om kvelden så er det sånn umiddelbart signal til hjernen at nå er det på tide å sove. Så er det bare å. Så de tingene
Tingene der som du nevnte nå, det var en slags gateway til alt vi kommer til nå. Men hva starten på? At du fikk litt orden på ting. Ja, og det som skjer, dette vet jo alle som jobber med, som har noe perling på nervesystemet, er at i det du blir redd, frykt og angst er jo absolutt en form for etsel,
Du aktiverer det såkalte sympatiske nervesystemet ditt, og da er du i overlevelse, fight-flight-modus. Så snevres faktisk synsfeltet ditt inn, altså du ser dårligere i sidesynet ditt, og det er helt nødvendig for overlevelse, for fra naturens side har vi jo ment at nå er det en akutt fare, nå må du komme deg unna, løpe eller slåss.
Så det betyr at hvis du er i en tilstand av angst, så ser du ikke hvilke muligheter som finnes, hverken fysisk i omgivelsene dine, eller i businessen din. Du blir veldig lite kreativ. Det handler om å overleve. Og da blir man veldig primitiv i tankegangen. Så takket være disse...
Takket være disse teknikkene da, rundt pust, så klarte jeg å roe ned og komme ned i et såkalt parasympatisk modus, hvor du da blir mer kreativ, føler deg tryggere, da begynner du å se løsninger, får ideer, «Åja, men det er jo ikke helt svart, jeg kan jo faktisk ringe til den, eller gjøre det, eller få til det».
Og det hadde jeg ikke klart på egenhånd. Dette var helt avhengig av å ha sånne folk som Lucas Rockwood. Det var jeg så heldig å ha han i sværen min, som selvfølgelig gjorde at jeg tok en breath coach utdanning med han. Og det var gjennom Lucas at jeg fant James Nestor. Så leste jeg breath. Eller jeg leste den ikke, jeg hørte den på lydbok. Hvor James selv leser, han har en
Gud begynner å depenne, men han har en enda vakrere stemme. Å, herregud. Om mulig. Så gud, du sier det. Og det var da jeg oppdaget Anders. Og så sommeren 2020 inviterer jeg Anders til podcasten min. Og da sa jeg jo det, når jeg møtte han, at jeg var jo helt starstruck. Altså denne Anders som jeg hadde lest om, som hadde liksom, han spiller jo på en måte liksom helten i boken til James Nestor.
Så sa jeg det, nå er jeg sånn starstruck, sa jeg til Anders. Og så endte det med at jeg tok utdannelsen hans, og så ble vi faktisk veldig gode venner. Så vi har hatt mye med hverandre å gjøre. Så kult. Jeg kjenner jo denne verden bare gjennom selveksperimentering, pusteteknikker, gjort masse gøy, alt Vim Hof, aldri vært på kurs, aldri vært på seminar, dem type ting. Og føler jo at jeg har fått mye ut av det, og så er det jo da...
som jeg snakker mye med kjæresten, at det er enda mer man kan koble på magemuskler og diafragma, og du skal konnekte der og der, og du skal ikke puste med brystet. Jeg føler meg overhodet på ingen måte utlært, men jeg bruker fortsatt Wim Hof,
For de som måtte lue deg, så spør jeg om det på Instagram. Så sier de det er som late to the party. Men jeg tror veldig mange har glemt den greia, men jeg tror ikke jeg har funnet noe bedre enn den pusteteknikken du nevnte i sted. Det bruker jeg også. Men rett før podcaster, før jeg kom med fra et eller annet stress, så bruker jeg Wim Hof to runder. Kombinert kanskje med nøl. Har du dukket nøl i dag? Nei, ikke nøl i dag. Jeg så her, jeg vet ikke om det synes en på...
på utsnittet ditt, men det er et veldig interessant bakteppe her til podcaststudiet ditt. Du siktet til min åpne bar? Din åpne bar? Ja. Er det litt sånn selvplukk? Det er jo selvbetjening, ja. Klokka er 12.42 på en onsdag. Barnet er åpent. Ja, barnet er åpent. Her er døgnet åpent. Så ikke vær blyg. Her får du bare gå bort, og så skjenker jeg. Vi har alt. Det er nydelig. Enkel servering.
Nei, men det er fint det du sier, Wim Hof. Jeg kommer fra et sted der jeg tenker at det er ikke noe som er galt eller rett, så lenge du bare skjønner at det er mye du kan gjøre med pust. Så start med Wim Hof, start med Anders Olsson, eller Les Breath, eller hva du vil.
Jeg tror at vi må bare vite at ulike teknikker kan gi deg ulike resultater. Vi tar Wim Hof først, for det er ikke noe vi kommer til å snakke så mye om, men din opplevelse har du testet Wim Hof. Kan du si litt hvordan det fungerer og hva fordelen med det er? Wim Hof har mange ulike teknikker, men den som er mest kjent handler om å sette deg i en state av hyperventilering.
Det er det du tenker på, ikke sant? Ja, så tredje kjappe, og så hold pusten. Ja, ikke sant?
Og den er noe som umiddelbart vil kalle det løfte-energin. Det vil gjøre deg mer skjerpet, fokusert. Faktisk sette deg inn i et litt mer sympatisk nerverespons. Så du blir mer skjerpet, mer fokusert. Jeg føler jeg tar en tiendel kokain uten å prøve kokain for. Jeg har ikke prøvd det heller, men jeg innbiller meg at det må være noe sånt. For du får jo en helt spesiell følelse i hodet. Og den kjennes litt lett brusende ut. Så...
Gjør gjerne det. Du kan ikke gjøre noe skade med Limhoff. Anders Olsson er egentlig på litt andre siden av spektret. Så hvis for eksempel så som jeg opplevde mye stress, uro,
i den delen av spektret, så vil det vært veldig lite hensiktsmessig for meg å putte på Wim Hof, som gjør meg enda mer oppskrudd. Ja, riktig. Så da vil jo en pusteteknikk som 3-1-6 ut, vil jo være beroligende. Så kom litt an på hvor du er hen.
Jeg har nok en tendens til å være mye mer oppskrudd, så for meg var det nyttig å kunne lære teknikker for å skru ned, og være mer jordet, være roligere, være tryggere. Det kan vi si med en gang at vi må hoffe rett før du legger deg, det er ikke der du skal gjøre det. Ikke anbefaling. Så hvis vi tenker oss at vi har tre typer pust, jeg har lært dette fra Lucas Rockwood, og jeg har litt norske navn da.
Så du kan tenke at du har, han kaller det coffee, water and whiskey pust.
siden jeg verken drikker koffe eller whisky, så endret jeg det til sol, vann og månepust. Så tenk for deg sol da, når solen står opp, så vil du kanskje aktivere, da kan det kanskje funke å kjøre Wim Hof. Du våkner opp, nå er du ready to go, nå skal du på en måte ta for deg dagen. Også vann, som man kan tenke er balanserende, neutraliserende,
Det ville typisk vært fire inn, fire ut. Box breathing er et godt eksempel. Fire inn, holde fire, puste ut på fire og holde fire. Så det er en slags vannpust hvor du balanserer nervesystemet ditt. I lang tid så gjorde jeg det før hver gang jeg spiste. Tok jeg to minutter med fire-fire pust for å bare verken være spesielt stresset eller spesielt avslappet når jeg spiste, men jeg ville være liksom nøytral.
Også det jeg kaller månepust da, som er rett og slett innsovningspust, til opp, inntre, utseks. Så dette er jo så, jeg har ikke snakket om disse tingene på så mange år, for jeg gikk jo all in på Blesta i 2020, så jeg startet også et konsept som heter Pust deg fri,
og holdt på å kaste hele kostholdsgreiene som jeg holdt på med på båten, for jeg tenkte at pust er enda viktigere enn kosthold. Jeg vil faktisk si at hvis noen tenker å starte et sted, så kan det faktisk være formålstjenende å starte med pust, for det er så lett.
Hvis du kaster grandiosene, smågåtte og begynner å puste litt ordentlig samtidig, da snakker vi. Hvis du begynner å puste før du spiser en grandiosa, så vil du kanskje kjenne større grad hvor lite bra den gjør for deg. Ja, det er digg da. Men hvilken del av kroppen er det digg? Når du er litt paralysert, ikke tilstedeværende og litt småfull. Da er det digg.
Og så er det spørsmålet, hvis du er litt edru og litt mer våken og litt mer til stede, kanskje ikke er det det diggeste du velger? Nei, da får jeg dårlig samvittighet. Men...
Ja, skal vi se, hvor var vi her nå på tre pusteteknikker? Sol, vann og månepust. Sol når du står opp, kjør gjerne Vimhoff og få deg opp av sengen og kom i gang. Vannpust når som helst gjennom dagen når du bare trenger å balansere, enten løfte deg opp eller ro deg ned. Og så månepust om kvelden når du skal ligge deg. Skal vi si noe kort om kaffe og alkohol?
Kaffe vet jeg, du har nevnt litt. Vi kan ta det også. Ja, så kan vi ta det i samtleng. Fordi det som har vært min veldig store nysgjerrighet er jo avhengighet. For jeg har bare skjønt siden jeg har vært veldig liten at jeg kan bli hekta på absolutt alt. Jeg blir helt besatt. Mamma trodde jeg var livredd med beitsmuneiler og
og holdt på å surre med hår, elsket å surre med hår rundt fingeren. Hun var jo livredd for at jeg skulle bli narkoman, at jeg ble avhengig av alt, dataspill, alt. Det er ett dataspill jeg har blitt hektet på. Det var Tetris. Åja, ja.
Det er ikke det verste da. Jo, men vet du hva? Du kan bruke mange timer på Tetris. Da satt jeg på hybelen i Bergen, skulle egentlig gå på nordisk rundfag. Ble mester i Tetris i stedet. Det er ikke det verste spillet, sånn demens forebyggende da. Nei, altså jeg har prøvd å si, tenke at kanskje jeg lærte noe veldig sånn, typ logikk
eller liksom se muligheter og sånn, og spille så mye Tetris, men det var fare på ferden, altså. Jeg ser noen folk som driver og spiller Candy Crush og sånne tanketomme spill på mobilen, jeg tenker, fy faen så sturslig voksen menneske sitter og spiller det greiene der. Ok, her er det noen solbækere som har spilt det da, i stortingssal. Nå ser det bare ut som ting bare skjer, altså selv gjør jo ingenting. Altså det er bare et sånt helt automassert tilfredsstillende...
jævla avhengighetsopplegg. Apropos Canry-kurs, for det har jeg aldri en gang lastet inn eller prøvd meg på, for jeg kjenner mine begrensninger, men Blockbuster, et eller annet sånt, det viste barna meg så mye. Roadblock?
Nei, blokkbøster. Blokkbøster? Ok. Som er egentlig Tetris i moderne form. Så du skal plassere de der? Ja. Så tok jeg et kvarter så hadde jeg slått highscore til begge tenåringsjentene mine, og de bare, hæ? Og da kjente jeg at min gamle Tetris-mester kom frem, og da sa jeg på vei hjem fra ferien, følg med nå, så har jeg satt meg på flyet, så måtte jeg bare slette appen. For den skjønte jeg at denne kommer til å ta resten av året, hvis ikke jeg får den ut. Ja.
Men jo, kaffe. Og alt dette med avhengighet, det som er så spennende er at vi har jo bare ett avhengighetssenter igjen. Vi har jo bare ett sånn nyttelsesenter. Nukleus Akumbens. For de som måtte belønningssenter kan jo gale det. Så alle disse tingene vi snakker om her, mobilspill, mat, kaffe, alkohol,
som du touchet inn på her, det aktiverer jo det samme belønningssenteret. Så da er spørsmålet, hva er det vi foret inn på det belønningssenteret? Kaffe selvfølgelig lyser opp dette senteret mye mindre enn alkohol, men det har faktisk en virkning på dette senteret det også. Så hvis du prøver å endre noen form for vanlig, så kan det være folkemannstjenelig å også kutte ut kaffen. Fordi at du ikke foret den, hva skal vi si, den neurotransmitteren med mye...
stimuli da. Det vanligste jeg hører er at jeg skal kutte ut det eneste som gir meg glede på morgenen, og jeg kommer til å savne det så mye. Det er det jeg får hver gang jeg snakker om kaffeslutting. Den eneste grunnen til at jeg sluttet med kaffe, det var at jeg i, og dette vet jo ikke du så mye om, siden du ikke har født så mange barn. Sikkert det. Det er en bivirkning av graviditet som heter Karpaltunnelsyndrom.
som veldig mange kvinner kjenner til, for det handler rett og slett om at nervetunnelen i håndledene, det skjer et eller annet der, så nervesignalen ut i hendene ikke fungerer lenger. Jeg hadde jo ikke hørt om dette før jeg selv fikk det. Jeg fikk det ikke under graviditet, men jeg fikk det rett etterpå. Og da er det så ille at du kan ikke kjenne forskjell på kaldt og varmt. Du kan ikke lenger kneppe små knapper på blusen din, eller lukke en glilos. Så det blir veldig handikappet da, å ikke kunne ha nerveimpulser ut i hånden.
Og da var det jo mange, mange måneders ventetid på å få utredning, så jeg tok det på privat klinikk og fikk påvist 27 prosent nerverespons på det laveste i fingrene.
Det skal jo være 100, ikke sant? Så da med de tallene i dokumenterte på en måte mangelfull effekt av nerveresponsen der, så fikk jeg innvirket sygeoperasjon på Bærum sykehus en uke etterpå. Så det var ikke noe venteliste på operasjonen, men det var bare venteliste på å få den testen. Så da ender det med at jeg ender på Bærum sykehus i 2008 og opererer håndleddet. Det ser ut som jeg har en slik suicidetilfelle, for de kutter jo opp hele håndleddet, åpner en tunnel. Det er risiko, for der er det så mye nerver. Der er det
det er ikke noe kult. Det er en operasjon du helst ikke har lyst til å ta. Men det som var sprøtt var at under operasjonen så kjente jeg at følelsen i fingrene kom tilbake. Så operasjonen var jo super effektiv. Lokal bedøvelse, ja. Og jeg var jo så dust, så jeg satt og så på. Jeg har fortsatt mareritt, ikke sant? Ja, det er masse kristisk. Må ikke se på når man begynner å skjære i egen kropp. Eller han gjorde det da, han er kirurgen.
Så det var en dårlig vurdering, men uansett. Men da, typ ett og to år etterpå, så kunne jeg fortsatt kjenne at det var vondt å stå i plankene hvis jeg fikk støt. Og jeg kjenner det fortsatt faktisk, nesten 20 år etterpå. Så da, et par år etterpå, når jeg fikk, etter mitt barn nummer to, fikk det i andre hånden, så tenkte jeg bare sånn, fucker, jeg er ikke kring på å operere igjen. Og så spurte jeg litt sånn, spurte meg litt rundt, jeg holdt jo da på meg mye med yoga, og da sier yoga-læreren min at du burde prøve å kutte ut kaffe.
Det var det dummeste jeg hadde hørt. Det var helt uavhørt, for jeg drakk jo to liter kaffe om dagen. Og så, hun nevnte det med litt ujevne mellområd, og så kjente jeg faktisk at jeg begynte å få det i føttene også. Det heter tarpal, et eller annet. Så da kom jeg på et sommerkurs med den yogalæreren, så hadde hun kjøpt en veldig fancy kinesisk grønn te til meg, og så sier hun til meg, i vina bare denne uken, mens du er på kurs.
Ta og drikk te i stedet for kaffe, og så ser du om det får noen effekt. Da klarte jeg ikke å si nei, da måtte jeg bare, siden hun hadde gjort dette omtanket til meg. Så da kuttet jeg kaffen i uke, og da var jeg symptomfri. Er det kaffen eller koffeinen som har problemer? Jeg vet ikke. Det må ha vært kaffen, for det er masse koffein, eller et tein i grønt te også. Er det en fjerde del av kaffekoppen, er det ikke det? Usikker. Men jeg tror at det er et eller annet i kaffen.
Har gitt dette tipset videre, ble faktisk intervjuet av VG om det i 2018, da de hadde en stor artikkel om Karpal-Tunnelsyndrom. Har aldri hørt noen eksperter forklare hvorfor det skjer, men hvis man, jeg har prøvd å forske på det litt selv, at hvis du tenker at hvis du har hodepinne for eksempel, og drikker kaffe,
så sier man jo at kaffen tar ved kodebinden. Så det er åpenbart noe som utvides eller snevres inn, som gjør at ting flyter lettere, tenker jeg da. Så det betyr vel at kaffe har noen properties som påvirker alle former for kaffe.
hva skal vi kalle det da? Forbindelseslinjer i kroppen. Morsomt det du sa der, for den hodepinnen, den vet man jo oppstår hvis man plutselig slutter å drikke kaffe, så får man jo ekstremt hodepinne. De aller fleste som går cold turkey på det, vet i hvert fall at de får det, og jeg får det også. Så hvordan vet man da at den hodepinnen ikke er at man faktisk drikker kaffe, at man har kaffesystemet fra før da? Og det er det som er hodepinnen. Og da jeg sluttet, så slo det meg at vil jeg, for jeg har jo hatt tilbakefall til kaffe,
Og da har jeg måttet ta den cold turkeyen på nytt. Oi, hva er tilbakefall? Altså sånn på en måte ikke vilje... Nei, nei, at jeg ikke klarte å la være å takke ja til den koppen kaffe. Så det har skjedd flere enn en gang at jeg har fått tilbakefall. Og det som var min...
Det skummeleste jeg kunne utsette meg for i noen år var å gå på libanesisk restaurant hvor de serverer sånn tyrkisk kaffe etter maten. Er det digg? Det er så digg. Altså det er bare helt sykt digg. Og da tenkte jeg, ja, men da gjør jeg et unntak for den tyrkiske kaffen, men det ble jo aldri med den tyrkiske kaffen, for da måtte jeg jo selvfølgelig på Starbucks eller Espresso House eller Kaffebrenner i dag netter og kjøpe litt mer. Og da har jeg da ved gjentatte, la oss si to eller tre ganger, har jeg måttet slutte sånn ordentlig igjen. Ja.
Og da har det slått meg, hvis jeg tar en substans som gir meg hodepinne i en uke når jeg slutter med det, er jeg interessert i å påføre kroppen min etter, på daglig basis. Hva tenker du om oppsiden med koffein og kaffe da? For det er jo unøkkelig mye forskning, og mange som, jeg mistenker ikke at mange kaffeelsker finner mange grunner til å beholde kaffen, altså det er jo, hubermennene har snakket om det, pimpleorsene har også funnet masse interessante kaffe. Jeg sluttet i 2022-2023, og så fant jeg bare, hva er det som...
Long story short, så møtte jeg kjæresten, og da ble det utrolig hyggelig med den kaffekoppen på morgenen. Og inntil da hadde jeg egentlig lært meg å mikrodosere, holdt på å si. Jeg brukte kaffens oppside. I stedet for at kaffen brukte meg, at jeg var avhengig av kaffen, så brukte jeg kaffen når jeg trengte å prestere, om jeg skulle skrive eller ha en podcast, uten å bli avhengig.
Så en kopp i uka for eksempel, eller to kopper i det jeg trengte det, ble litt som å ta litt banan før et løp, eller kokain før klubben, for det synes jeg er gøy. Så jeg fikk oppsiden av kaffe uten avhengigheten. Så jeg vet ikke hvor fort det...
Det er veldig individuelt at man blir avhengig av kaffe, er det ikke? Ja, og jeg tror dette gjelder på, igjen må jeg bare lene meg på avhengighetsforskningen generelt, og den sier jo at 30 prosent av befolkningen, pluss minus, er disponert for avhengighet. Så da tror jeg også dessverre det er sånn at for meg da, så er det ikke et alternativ å kunne drikke kaffe.
To kopper i uken. Jeg kan ikke mikrodusere kaffe, fordi jeg er på den to literen. Før vi sier søndag. Så for meg er det mye lettere å navigere Nighthawk enn å prøve litt. Men når det er sagt, så har jeg også eksperimentert bittelitt med matcha.
Det er te? Det er pulverisert grønt te. Men der hører du med et helt sånn ritual, og du må ha en egen matchaboll, og du skal piske meditativt og sånn, så det er veldig gøy da. Mye sånn greier rundt det. Den har gitt meg samme effekten som kaffe. Da snakker du glede da, eller åpnhet? Jeg snakker om de der fysiologiske den responsen, den skjerpetheten, litt sånn ...
Problemet med det er at jeg merker at det går ut til nattesøvn. Så jeg kan merke at mer av denne typen ting, svarte, grønne teer, matcha, sånne koffeinrike drikker, det slår ut på nattesøvn. Mhm.
Så det er liksom, ja. Ja, det er interessant det der. Jeg vil bare si at de to årene jeg gikk uten kaffe, det var null problem, og jeg trengte ikke noe koffeinfri kaffe. Jeg hadde ikke lyst på kaffe. Og det var ikke noe slik at jeg kreipet det. For det var kanskje noe jeg tenkte, og som veldig mange også tenker hvis de skal slutte på kaffe, at de kommer til å savne ritualer, de savner smaken, de savner morgenstunden og det sosiale. Men det var ikke tilfellet for meg i hvert fall. De fleste jeg har snakket med som har sluttet på kaffe,
Jeg har tatt pauser, de synes det er overraskende lite craving på det da. Men betyr det da at, du nevnte at så fikk du kjæreste, og så ble det en del av deres situasjon? Jeg skal ikke skylle på henne da. Nei, ikke skylle på, men jeg ser for meg liksom, jeg ser for meg liksom scenariet, den morgenstunden, ikke sant, og så kaffe, og så er det på en måte en del av det vi gjør sammen, som er hyggelig. Men går det an å bare stille spørsmålene, er det mulig å fylle en koppen med noe annet?
Ja, det er det. Selvfølgelig er det det. Jeg liker tanken på balanseringen der. Om det går an å
Dette er en sånn samtale vi hadde faktisk nå i ferien, eller samtale, det var jo jeg som pratet, og hun lyttet. Sånn var det. Jeg tenker at det er visse ting som er veldig godt, men av en eller annen grunn så porsjonerer vi det alltid ut i store mengder, og her er eksemplene. Når vi spiser dessert på restaurant, så får du alltid en veldig stor dessert.
Når du kjøper en is i butikken får du alltid en veldig stor is. Når du kjøper kaffe får du en veldig stor kaffe. Det er ofte at etter middag har jeg lyst på en bit bladekake. Jeg har lyst på en munnfull med kaffe. Jeg har lyst på en sjokolade rute. Men du kan ikke kjøpe noen steder. Alt er porsjonert opp i en ganske større porsjon. Det er interessant. Ofte bør jeg ha smaken av for eksempel en kaffe munnfull. Det er jo den første som er best.
Og det samme er, så det behovet, jeg tror det ikke er en craving rundt det, men jeg synes ofte at det hadde holdt for meg med den lille porsjonen. Her er det et konsept. Men sånn er jo ikke ting kulturelt. Nei, kulturelt er jo det helt motstrøms. Veldig radikalt, det utspillet der. Men det kanskje kunne vært noen som plukket opp den tråden og sier sånn, ok,
Her er det for deg som, altså da blir du enda mer eksklusivt, ikke sant? Ja. En kvart espresso, liksom. Ja, ikke sant? Ja. Kanskje du skal begynne å praktisere et sånt. Kanskje du har en sånn minimalistisk, jeg skal spørre Tjekker Petter om du har et navn. Det har sikkert et navn. Minimalistisk et eller annet. Ja. Mikrokoffe. Skal lage en ny religion på det. Ny bevegelse. Jeg ser for meg at du kan få masse følgere på den. Helt klart. Ja, jeg skal lage en sekt.
Vi var på kaffe der, koffein, alkohol. Alkohol er jo det ene tar det andre. Jeg må da si at det første jeg sluttet med var røyk.
Altså jeg var jo, jeg røykte 20 prinsomdagen. Fy faen altså, tenk så meningsløst. Fy faen, du røyka og drakk kaffe. Og drakk med mange hender. Og det som er så morsomt, apropos Las Vegas, der er det fortsatt lov å røyke inners. For de som måtte ønske det. Hvordan reagerer du på det? Det var helt, altså det som var med Las Vegas, det var at det var sånn sensorisk overbelastning. Det var så mye lyd, det var så mye lys, det var så mye lukt. Mhm.
Så ser jeg for deg liksom, og Las Vegas sover jo bokstavlig talt aldri, der går det døgn rundt fra morgen til kveld. Men det er interessant, fordi før så assosierte jeg jo røyk med liksom ultimate frihet, kos, nytelse, vennskap, alt som har gått i livet. Og i dag så tenker jeg på sigaretter og alt som har med nikotin å gjøre, som det er absolutt motsatt av da, ikke sant? Det har gått fra å være noe sånn veldig kult og hippt til å bli...
opps, stakkars deg, er du fortsatt hektet på å røyke? Jeg tror det er litt kult igjen da. Ifølge Dan Butchoy er det veldig kult igjen. Er det det? Jeg føler ikke med da. Han røyker konsekvent litt for å provosere. At han synes det er digg. Og jeg er helt enig at det er noe visuelt litt kult. Attraktivt, jo.
Det er noe sånt du gir faen, du gir så faen i konsekvensen av det. Lukt, helse, man liker vel å gjøre det bare for egen nyttelse. Da kan jeg tenke meg mer radikale ting man kunne funnet ut med, som hadde vært sunnere. Å gå toppløs eller noe sånt. Gå toppløs, ja. Tenk så herlig, du ser jo av og til gutta går i baris, ikke sant? Ja.
Tenk å gå toppløs på kjøpesenteret. Tenk å gå toppløs på kjøpesenteret. Ikke at jeg kommer til å gjøre det med det første, men... Ok, så du mener det... Det er vel ikke det veldig suget oppmerksomhet da? Fordi røyken tar du jo liksom... Det er et selgerituale. Ja, ja. Jeg vet ikke. Interessant. Jeg synes du skal teste ut. Det skjer ikke. Jeg har sluttet med sånt. Influencer det der på verden. Men røyken slutter jeg med, selvfølgelig. Og det var jo ikke et kvarter. Og apropos, jeg skal ikke skylle på kjæresten etter time heller, men han drev jo med snusing.
Ja, ikke sant? Og dermed var jeg jo på snusekjøret. Og det var enda verre enn røykingen å slutte med. Røykingen gikk greit. Det var litt sånn at jeg ble veldig, veldig full rett etter at jeg hadde sluttet å røyke, for det var jo på den tiden det fortsatt var lov å røyke ute, ikke sant? Så da røykete jeg, og så drakk jeg, og så røykete jeg, og så drakk jeg, men når jeg sluttet å røyke, så drakk jeg jo bare dobbelt så mye. Men med snusingen så var ikke det en problem, for den kan du jo holde på med hele dagen rundt. Så det å slutte med snus var...
mye verre enn å slutte med røyking, synes jeg da. Snuser du? Aldri snuset, aldri prøvd. Så du må jo prøve en gang da. Nei, ikke gjør det. Ikke begynn. Dette er sånn...
Bitt litt din livsreise at du har lyst til å hjelpe andre som er på dette spektrumet av avhengighet langt ute der. Fort avhengig av ting og kommer ikke ut av det. Du har viet mye av ditt voksne liv til å hjelpe folk ut av det. Ja, og det har jeg egentlig bare gjort de siste årene gjennom dette her matgreiene mine. Og da er det sukker og den type ting da? Ja, det er sukker. Sukker og mel.
Men alt det andre har jeg bare gjort. Ren og skjær nysgjerrighet og egen ... Hva skjer hvis jeg ... Hva må til for å kutte ut? Og så følger kaffen som jeg snakket om, som var rett og slett smertemotivert. Jeg ville ut av den smerten, og det klarte jeg jo. Og så var det ... Det med alkoholen var jo rett og slett for at det ...
Det var ikke han kjæresten som snuste, men det var en annen kjæreste som hadde et alkoholproblem. Så han sa til meg at han ønsket å slutte å drikke, for han skjønte at det var ikke bra for han. Og den barmhjertet samaritan som jeg var på det tidspunktet, da jeg bare, men da skal jo jeg selv slutte å drikke, altså i ren solidaritet med kjæresten min. Så da var det, vi var sammen et par år, og i de to årene drakk jeg ikke, men
Og så ble det slutt. Og så gikk jo jeg tilbake til mine vante gamle mønstre med å vende inne kvelder ut på byen, sånn og sånn, hvor jeg drakk alkohol. Og så bare skjønte jeg liksom at faen nå har jeg drukket to glass vind på fredag, og da dropper jeg den treningsturen på lørdag morgen, eller skulle opp til med barna, det funker dårlig, ikke sant? Og så bare, jeg vet hva dette her, jeg hadde jo mye bedre de to årene jeg ikke drakk. Hadde jo alltid energi, var aldri trøtt, alltid overskudd.
Så bare kom jeg den konklusjonen at jeg har ikke tid til å drikke alkohol. Altså livet er for kort. Fordi at de to glassene med vin, de varer liksom langt utover lørdagen da. Så da bare kuttet jeg det ut. Og det skulle jeg jo da erfare at var noe av det mest kontroversielle jeg kunne gjøre. En alder av 30 pluss. Altså det gjør du ikke ustraffet i dette landet. Nei. Altså jeg fikk altså så høre det.
Av nære, kjære venner og veninner. Altså det var helt sånn, hva faen? Hvorfor skal du slutte å drikke alkohol? Du er jo ikke alkoholiker. Det fikk jeg faktisk ganske ofte. Altså hvorfor skal du være så sær? Kan du ikke bare slappe av litt? Hvorfor skal du være så ekstrem? Det å bevisst takke nei til alkohol før du har rukket for skrumpelever, det er kontroversielt.
Det er morsomt, for dette minner meg også om det er hvor argumentasjonsbryden ofte er. Man må ofte argumentere for å ikke gjøre ingenting. Og det reddes også tilbake til pandemien, at jeg måtte argumentere for hvorfor jeg ikke tok vaksinen. Og det er sånn med type alkohol. Jeg drikker alkohol og har sosial glede av det, men sånn
Et eksempel du sa her nå, så er det sånn, hvorfor skal du argumentere for å ikke gjøre noe? Mens man heller burde snu brydden der. De som drikker alkohol burde argumentere for hvorfor de gjør det, og så er det sånn, ok greit, bra for deg. Ikke sant? Og det har jo vært, så det endte med, det ble så mye, altså jeg ble veldig nysgjerrig på hva er det jeg har, hvilket vepsebol er det har rørt borti nå, helt uforvarende. Altså det var jo ikke meningen å spark alle denne kontroversen.
Så ender det med at jeg skriver en kronikk i Dagsavisen som heter «Nei takk, jeg drikker ikke. Hvorfor er det noe vi må snakke om?»
Og det var visst nok en av de mest kommenterte kronikkene eller innleggene, som gjør da at en bokredaktør som jeg hadde jobbet med noen år tidligere på et annet bokprosjekt, han tok kontakt med meg og sa «Dette er en bok, Rina. Her må du skrive en bok». Jeg har jo egentlig skrevet det jeg hadde å si i denne kronikken. Er det så mye mer å si?
Og så ender det med at jeg intervjuer ti personer som av ulike grunner har takket nei til alkohol, og så skriver jeg boken Alkoholfri i 2017. Den trenger ingen å gå og kjøpe, for den er utslått. Åja, så det blir ikke flere av den? Den finnes som e-bok. Dette var Pax forlag, men det er noe med at bøker har jo ikke uendelig levetid. Den finnes som e-bok da. Men så dette var ikke et promo for å løpe til Norden og kjøpe boken Alkoholfri. Men jeg er veldig glad for at den finnes, og at den ble skrevet, for det var en
Jeg intervjuet blant annet en toppedressutøver som takket nei til alkohol. Han syntes det var så ubehagelig å gå på fest uten å drikke, så han hadde med seg alkoholfri vinflaske. Fordi som han sa, det er ingen som sjekker prosentinneholdet. Og det er ingen som heller vet hvordan de alkoholfri vinene ser ut. Så gjorde han det et år eller noe sånt, før han syntes det kanskje var litt dumt at han, en voksen mann, måtte gå rundt og feike at han drakk alkohol. Ja.
Men det sier jo litt da. Det er jo interessant hvordan man håndterer det der, for det sier jo litt om denne langrennsløperen er jo da helt åpenbart, det er jo tilleggssymptomer som da ikke er spesielt trygge seg selv. Det er jo litt hardt å si det, men det er jo hvis man ikke håndterer, hvis man gjør noe som står litt annerledes ut fra samfunnet og ikke håndterer helt den
Men Greia, så er det et eller annet, når du tar det personlig, at folk pirker i deg, så er du ikke helt klimatisert til det du prøver å få til. Nei, det er helt sant. Det er jeg helt med deg på. Og det var jo ikke jeg heller da jeg begynte, for jeg ante ikke at det var det jeg gjorde, at jeg skilte meg så mye ut av. Så i den forlengelsen der så intervjuet jeg også...
professor Fanny Dukkert ved Universitetet i Oslo på psykologisk fakultet. Hun sier jo det at hvis vi ser på det kulturelt, så er det å ha sånne blot hvor hele bygda kommer sammen og alle drikker seg fra sans og samling og klokkeren og presten og kona og kjøpmannen og alle sammen er der i samme sted og alle drikker seg snydens.
så er det en trygghet. Altså man kan gå tilbake til neste dag, selv om presten lå med hun tjenestepikken bak loven på den festen, så er all bets are off, fordi denne dagen, denne dagen i året har vi alle sammen drukket oss fra sans og samling. Så det som skjer i fylla teller ikke. Men hvis du da kommer og er klink edder på den festen, så blir du et sannhetsvittne til det som ingen skal egentlig vite at foregår.
Så det er derfor også en edreperson i et... Ja, du ødelegger litt den kontrakten, egentlig. Du ødelegger kontrakten. Du bryter den kontrakten, da, som alle er med på. Du er ikke med på leken. Ja.
Så det er veldig mange leker jeg ikke har blitt invitert til. Og det er jo for så vidt. Og så er det noen som fortsetter å invitere meg, og jeg kommer, danser på bordet, går hjem klokken tolv. Det er veldig forskjellig hvordan folk både håndterer det, det er den ene som ikke greier det, noen spør av nysgjerrighet og inspirasjon, noen spør av bedre vittnhet, og så er det jo hvordan man håndterer det. Det er jo litt sånn,
litt egentreningen i det. Men det er også sånn, sosiale samtaler, jeg oppdaget ganske tidlig, nei, det skal jeg ikke si. På slutten av 20-årene så oppdaget jeg at alt som skjer etter klokka 11, spesielt samtaler med alkohol, jeg gikk tilbake til hvor mange samtaler og temaer og viktige ting som har skjedd etter klokka 11, og hva det er jeg husker, det betyr jo, det var ingenting. Så det betyr jo at alt som skjer herfra ut,
Det spiller ingen rolle. Jeg kan si hva som helst. Jeg kan lære hva som helst, men det sitter ikke. Da tenker jeg at jeg gidder ikke å være oppe til tre. Det er jo helt meningsløst. Så det er sånn alt som skjer frem mot klokka tre. Da tenkte jeg at det er ikke verdt å være med på. Så jeg har aldri vært noen norskbildmenneske. Jeg har aldri hatt noen glede av det som skjer etter klokka tolv. Jeg har aldri drukket etter klokka tolv nesten.
Det var fantastisk, og du skjønte dette tidlig? Ja, jeg burde ikke si så tidlig. Det var jo på slutten av 20-årene. Da ble det rett og slett på at alle samtaler hadde så på klokka, dette her kommer jeg ikke til å huske, og han kommer ikke til å huske det. Hva er det vi egentlig sitter og bruker tid på dette her? Jeg så gøy av det ikke. Eller jo, da er det jo like. Det er kanskje det som er problemet. Det som også, i hvert fall min erfaring, jeg har jo da på ingen måte vært avholds.
Alt det dusteste som skjer i fylla skjer også etter klokken tolv. Det er da jeg har tatt de dummeste beslutningene. Takk og lov har det gått veldig bra, alltid. Men det er veldig mye med... Vi har kodet så mye lyst og glede inn i alkohol som ikke har noe med alkohol å gjøre. Det som egentlig skaper lyst og glede er at vi kommer sammen og er sammen. Men så har vi feiltolket dette som at det forutsetter alkohol. Men det er bare rett og slett en myte.
Det er litt sånn dypt, for den reaksjonen når folk ser at vi liksom mistror deg litt for at du er den eneste som er edru i dette fyldekalasset, så er det jo en interessant ting der, for det er en litt sånn sannhet som oppstår i folk at de synes det er ubehagelig at du kan se dem og huske dem. Fordi jeg har ofte brukt fylda spesielt med venner for å sortere og filtrere ut hvem er de råttene eplene og hvem er de gode folkene jeg skal henge med, fordi
Jeg har aldri kjøpt unnskyldninger at «Faen, jeg var full i går. Sorry, jeg sa dette, jeg gjorde dette». Det er for meg sånn, det er mitt fremste filter på folk, er liksom filter. Og det er liksom den beste måten jeg har lukket ut mine bekjennskaper og venner jeg ikke henger med lenger, som på en måte er hvordan de håndterer, når de kobler ut den kontrollmekanismen, som at vi tenker over hva vi sier og gjør, og de bare handler. Det er for meg da et veldig superinteressant filter, sosialt filter. Ja.
Det er interessant du sier, for det er noe underliggende greier. Jeg er veldig motivert til å ta radikalt eierskap til mitt eget liv. Det gjør jeg best ved å gjøre de tingene jeg gjør, og ta de valgene jeg gjør. For eksempel kutte ut alkohol, for jeg tar mye dårligere eierskap til livet mitt ved å drikke. Jeg ble ekstremt sånn der. Jeg drakk i kjørene, så ble jeg veldig, hva heter det, ikke kontrær, men...
Jeg skal til Kverulere. Og det var jo egentlig bare en type side av meg som jeg kanskje ikke fikk så mye utløp for i edertilstand, men det lå jo helt oppvart en del av meg. Hvis du sier noe, så skal jeg i hvert fall mene motsatt det. Bare for energins del. Jeg er nysgjerrig, fordi jeg har jobbet som journalist i 30 år. Begynte som 18-åring.
Og jeg har en følelse av at mange av oss som er journalister, vi har egentlig kanskje ikke så mange egne meninger. Hvis du er med på tanken at det er lett, for jeg kan som journalist så var det jo om å gjøre og prøve å finne flest mulig meningsytterere, ikke sant? Og jeg synes alle har liksom gode argumenter. Så jeg hadde en tendens til å kunne være enig med den siste taleren. Nei,
Følger du meg på det? Ja, men er ikke det litt i opptreningen av journalisten, i hele hjernevasken frem til at du blir journalist i skoleverket, så skal du ikke ha noen meninger. Du skal være helt nøytral og objektiv og stritte mot dine nesten. Ja, og så hadde du meninger, så ble du ungdomspolitiker. Hadde du ikke så mange med egne meninger og var helt overbestemt, så ble du journalist. Jeg føler at det er litt sånn...
Ligger det ikke litt med opptreningen og skolen at man skal være... Neutral og viktig. Ja, og så stritter du litt mot noen instinkter her, for det er jo ingen som er det innerskinnet. Det er ingen som er det innerskinnet, og det er jo veldig interessant. Hvis man hadde gått til journalistene i sømmene og sett hva slags egeninteresse har de? Apropos det vi snakket om i disclaimeren, hvilken agenda har disse journalistene?
Jeg tror veldig mange journalister ikke er så veldig kunnskapsrike, eller spesielt nysgjerrig, men veldig opptatt av å gjøre en god jobb og tilfredsstille arbeidsgiveren sin. Jeg er veldig lite konspiratorisk på at journalister har veldig mye agenda. Jeg tror det bare er ganske lavt, generelt lavt nivå, og at de bare har lyst til å gjøre en god jobb og
tilfredsstille arbeidsgiverens krav. Det tror jeg er et veldig godt poeng, og så tror jeg det er mange andre agendaer som i form av det å være journalist gir deg, i hvert fall i noen kretser, sosial status. Sånn gruppetilhørighet? Du er liksom in the know, det er jo kult. Blant de som vet, du har en god lønn,
Det er ikke til å stikke under en stol at journalister i Norge tjener veldig, veldig godt. Og så har du liksom access på mennesker med penger og makt og innflytelse. Som kanskje du føler da som journalist at du også på en måte har. Og så er det selvfølgelig kult å kunne smykke seg med at jeg jobber for den fjerde statsmakt. Mange synes jo at det er kult. Jeg startet jo å jobbe i pressen i
1994. Så jeg er jo 18 år. Så jeg har jo vært med på 3-10 år med en ganske horribel utvikling i presenorge. Alle som er anybody who's somebody i norsk pres i dag, har jeg enten jobbet med eller kjent tilbake fra way back then. Og har jo hatt mange interessante samtaler. Hva skal vi si? Debatter. Krangler.
med mange av disse menneskene. I dag er nok journalisten den standen jeg tenker lavest om. Hvorfor det? Nettopp som du også var inne på, mange har til synlig natt ganske mangelfull kunnskap på mange områder. Jeg synes at rollen som kritisk journalist er mange her lintok. Jeg kunne nevnt mange journalister i alle mediehusene som har veldig dyktige journalister. Men hvis du ser journaliststanden underrett,
Hadde jeg gjort noen av de tingene jeg selv har blitt utsatt for som intervjuobjekt, hvor jeg rett og slett, journalisten kontakter meg, og jeg nærmest skriver hele saken. Altså skilden til intervjueren skriver hele saken. Da snakker jeg ikke om oppskure lokalaviser ute i havgapet som ikke har tid til å gjennomføre et intervju. Jeg snakker om store mediehus, virksomheter,
som finnes her i Akersgata blant oss. Jeg har gjort akkurat det samme. Dagblad. Jeg skrev en sak som bare ble nesten printet her. I starten av podcasten så var jeg på publisitet og kom i gang. Da gjorde jeg faktisk det der, og jeg var helt overrasket at det funket. Hadde min sjef tatt meg å gjøre det da jeg som 18 år gammel journalist i BA begynte der, så hadde jeg helt garantert fått fyken på dagen. Det er jeg helt sikker på. Og nå er det kotyme. Nå er det kotyme.
Så kan man si, hvorfor er det sånn? Se da hvor mange saker, hvor mange spalte kilometer er det som skal fylles hver eneste dag. The indefinite scroll, det er ingen ende på nettavisene. Det er ikke noe deadline, det er ikke noe stopp. Du skal bare pøse på så sykt. Jeg føler at jeg drev med
Linefiske, da jeg holdt på med dette i 1994, begynte jeg. Og nå er vi pakkarbeidere på Filetfabrikken. Hvis du på en måte er med på utviklingen da. Det som jeg kjempet mot med Nebb og Klør i 2006, da alle regionavvisene ble slått sammen i dette Media Norge-konsernet, som er Skipstedts guldkantede påfunn. Jeg jobbet på den tidspunkt i Bergenstidene. Og jeg mente jo at hvis vi skal...
Hvis fem, seks uavhengige stemmer skal bli til én, så er det et problem for demokratiet. Det kan gå til at det hadde rett til det, men penger rår. Så Skipsted skal tjene pengene sine. Og alle som jobber i Skipsted-konsernet skal selvfølgelig bidra til at Skipsted tjener pengene sine. Så om de er i fiskefilterbransjen, eller om de er i free speech-bransjen, det tror jeg egentlig er revnelikegyldig for de som
er aksjonærer der. Dette spekulerte veldig mye under pandemien, og man kan jo se det på utenrikspolitikk. Hva er det? Dette agget mot mainstream media som pågår nå, er det fordi at de beskytter inntektene sine og aksjonærene sine? Det er en kapitalistisk trekk, eller er det en større agenda at det er politikken og
De som jobber der har slagsider og har ideologier som de har lyst til å gjennomføre. Altså, you ask me. Jeg har ikke noe klart svar på det. Jeg har de siste fem årene, siden vi nå da, feirer femårsjubileet for nedstengningen. Nei, feirer, jeg kan ikke bruke det ordet. Markerer, må vi si. Markerer femårsjubileet for nedstengningen. Jeg har tenkt veldig mye på det, og jeg har...
vandret mye alene, gater langs og tenkt på disse tingene fordi det har opprørt meg så vanvittig som engasjert samfunnsborger at jeg føler at mediene har spilt for litt. Og så har jeg prøvd å tenke er det en større agenda? Er det fordi at noen har interesse? Du vil ikke forundre meg,
Jeg skal ikke legge frem bevis for det, men det som jeg opplever at har feilt totalt, som var det overordnede budskapet på journalistutdanningen som jeg tok på slutten av 90-tallet på Høgskolen i Oslo, det var at som kritisk journalist har du en jobb, og det er follow the money. Hvem tjener penger på dette? Det er jo helt sånn 101 kildekritikk.
Hvorfor er det ingen som stiller spørsmål rundt det? Rundt alle sånne store samfunnsomfelltene, trender. Hvem er det som tjener penger på dette? For det er alltid noen som tjener penger på det. Og det kan vi se på i forhold til all medisinsk forskning som ikke kommer frem, grunnet ulike grunner.
Alle råd som gis fra myndigheter og også etter hvert medier, for de har jo de siste fem årene vært et ganske samstemt kor. Eller i forhold til helt enkle ting sånn, bruk 17 kroner på en teip og forbedre helsen din over natten. Hvorfor kommer ikke dette ut? Kall det i mainstream. Ingen tjener penger på det. Så jeg skulle ønske at det fantes et enkelt svar, for det hadde vært et enkelt problem å fikse. Men jeg tror det er
Jeg tror veldig mange journalister tror at de gjør det rette ved å helt ufiltrert si det næringslivet sier, eller si det politikerne sier, eller fremme noen sitt budskap uten at de skjønner at de da er med på å opprettholde et system som faktisk ikke er bra for oss. Hva tror du om dette omdøm-aspektet da? For jeg nevnte jo det med kapitalistisk at man beskytter inntekten av aksjonærene, men
Når jeg jobber i NRK, og det virker som medien Norge spesielt, er at den nye kapitalen har et godt omdømme, og at du har tillit hos folket. Og med en gang du ser noen store kriser, sånn som pandemien eller Ukraina, bryter ut, så er det ofte noen veldig høyrestede, skal vi si gale og modige sjeler som ofte er først til...
som er først uten å mene og si noe om det, så kan det være veldig kontroversielt. Under pandemien var det typen at ingen ville være på siden til Kari Jakkeson eller Steigand i det dette brøt ut. Fikk du den minste kobling til at du var enig med Steigand eller Kari Jakkeson rundt disse tingene her, så var du ferdig. Da diskrediterer du deg selv, og da er du på helt kokoleilasiden, på konspisiden.
Og det er sånn der, i det mediene, hovedstrømmediene da, tukler med omdømmet sitt, hvis de tør liksom å trykke noen av disse kritiske tingene, i oppstarten av Ukraina-krigen eller av pandemien,
så gjør de noe feil der, så kan det liksom sette dype sår i omdømmet, det er også PFU er jo det verste som kan skje, for hvis du ser på dagbladene også, de har mistet tilliten i hele forhold til at de har jo bare kukk og dildor hver eneste dag, på forskjell å si, det er ingen som tar dagbladet seriøst lenger, men de andre visene er jo veldig opptatt av omdømmet sitt hele tiden, og da du har
toucher innom tematikk og poenger som da ligger veldig ekstremt enten til venstre eller høyre så er det mye tryggere å bare ta sånn ok, still spørsmål som går i motsatt retning til politikerne. Hvorfor gjør du ikke mer? Hvorfor er det ikke strengere? Hvorfor kjører du ikke med null visjon og disse tingene her da? Jeg tror jo det er litt sånn bord i fanger da. La oss ta pandemien. Ja.
Når du har jobbet for et eller noen mediehuset på ledeplass, og på forside til forside til forside, har pøst på med et ganske tydelig, det jeg liker å kalle narrativ. La oss si at vi fem år etterpå ser i baksperret og tenker sånn, kanskje litt dumt, eller? Hvem er det som skal våge å snu den skuta apropos omdømme? Hvem er det som skal si sånn at
at vi ikke stilte mer kritiske spørsmål til nedstengning var kanskje litt dumt. Altså, du må ta jo ansvar for de rådene du da har vært med å gi, ikke sant? Og jeg tror at det for noen å ta en sånn knebøy, bare for å ta et eksempel, du kunne jo ikke, en ting var hvis du sa at neitalkohol, det var jo en kontrovers, men hvis du i tillegg i 2021 påstod, eller 2020 påstod at
Det er mye som tyder på at dette viruset kan være menneskeskapt, eller? Hvis du var så dust å si det høyt, så kunne du like gjerne bare gå og henge deg med en gang, for da var det sosialt par i akastet. Men det var jo mange som allerede i 2020, og forut for 2020, sa at det som foregår i labber i forhold til biobåpen, kan få katastrofale følger. Så når dette viruset da slippes ut høsten 2019,
så var det mange som allerede den gang visste at dette er faktisk laget på en lab i Kina. Nå, fem år etterpå, er det jo noen medier som har turt å skrive at det kan muligens tyde på at koronaviruset kan ha vært menneskeskapt. Så det som fikk det hengt i 2019-2020, det er nå en del av mainstream. Og da er samtalen sånn, men dette har vi vel alltid visst, eller? Ja.
Så det er på en måte ingen som tar ansvaret for den misinformasjonen de var med på å spre i 2020. Jeg tror litt av problemet er at du ser det også med kosteråden og alt mulig spesielt av helsespørsmål og helsedebatter, at så lenge du som et medieredaktør eller journalist kan lene deg på statlig informasjon, om det er fra WHO eller fra helsemyndighetene eller fra politikere, så har du egentlig forankret
Ansvaret ligger ikke hos deg. Du bare egentlig videreformidler noe som allerede har blitt vitenskapelig forankret i et eller annet ledd. Og det er mye... Da har du en veldig liten nedside ved å ta feil, for du kan henvise til. Det er en mye større kostnad å ta feil motsatt vei, hvis du stiller spørsmålstegn og må gjøre din egen research, dekning og argumentasjon i motsatt retning. For da har du ikke...
helsemyndigheten på den siden, da er du på motsatt side på det kritiske siden. Hvor pressen skal være, men samtidig kost nytten av det. Tenk om du tar feil. Ingen visste helt hva som foregikk i 2019-2020. Tenk om du tar feil. Kjempe omdømmeskrell. Kanskje bare lurt å holde litt ned der. Jeg tror du er rett til det. Jeg tror du tenker så strategisk. Og så er det også det, bare for å ta det med helsemyndighetene da. Min mor...
var jo sånn som gjerne startet på en ny slankegjør hver mandag. Så i bokhylden hjemme så fant jeg en pamflett fra, det het ikke startens ernæringsråd den gang da, men det het noe sånn statlig kontor for et eller annet helse.
Og dette var fra 60-tallet. Hva man kunne gjøre for å gå ned i vekt. Jeg synes at dette var kjempespennende. Lest da med 20 øyne. Og en av de tipsene som sto da i dette statlige organet, det var liksom, spis mye kornprodukter. Det er viktig at den norske bonden har nok å gjøre. Og det sto svart på hvitt at kostrådene var skrevet med tanke på at kornbonden skulle ha omsetning for kornet sitt.
Og det er jo helt fantastisk. Og så ser vi på spolefremtel i dag, kostrådene, hvor vi skal ha i hensyn til klima. For meg blir det helt borte i natta fjernt. Skal jeg spise av hensyn til klima, som kan i verste fall påføre meg selv uhelse?
Hva er viktigst? Min fysiske helse, eller den yttre helsen til kloden? Jeg tror ikke det ene trenger å gå på bekostning av det andre, men jeg tenker at hvis ikke helsemyndighetene våre skal gi oss råd basert på helsen vår, hvem er det som skal gjøre det? Og så har vi andre absurde beslutninger. Sukkeravgifter, bla bla bla. Nei, det kan vi ikke gjøre grunnet grensehandel. Så da skal vi plutselig begynne å ta hensyn til
Hva vi risikerer av handelslekkasje hvis vi nå skulle begynne å skattlegge sånn og sånn og sånn. Dette har vært masse debatter om internt i helse, kostholdseland. Så da, hvis jeg hadde ønsket å optimalisere min helse, så de siste jeg hadde lyttet til hadde vært de offentlige helsemyndighetene, fordi de har så mange andre hensyn de må ta.
enn min private personlig helse. Et sukker eksempel, da er det sånn at man setter opp så høyt holdbarriere på sukker at det blir problematisk med forholdene til andre land, eller er det det at... Da blir det enda mer svenskhandel. Ja, og hvis man avgiftsbelegger det i landet sitt i stedet, så... Folk reiser bare over, reiser andre steder for å få tak i det de vil ha. Ja, men det er jo sånn at matvarieindustrien vil også protestere sannsynligvis på en av delene. Ja, ja.
Og det er også interessant for næring, altså myndighetsutøvere, altså lovgivere og næring. Altså hvis du har jobbet i Stortingets presselosje. Da jeg jobbet i Bergenstiden så var jeg de siste 4-5 årene på Oslo kontoret i BT og jobbet tett opp mot økonomi, politikk, utenriks, disse temaene her. Og hvis du ser på besøksloggen til Stortinget og ser hvem som frekventerer dørene der, det er jo bare å titte på det. Dette er jo offentlig tilgjengelig informasjon. Mhm.
Det er jo mange aktører med store, sterke økonomiske interesser i dette landet, som tråkker inn og ut døren hos lovgiverne våre. Og så må det være, dette kalles lobbyisme, og det er jo helt lovlig. Men da må vi også se på hvem er det, hvilke beslutninger tas på hvilke grunnlag. Er det hensyn til sysselsetting, som selvfølgelig er viktig? Er det hensyn til folkets ved og vel? Er det hensyn til statens inntekter? Hva er beslutningsgrunnlagene?
Har vi lobbyregister på Stortinget likevel? Har vi ikke besøksprotokollet? Jeg mener at det er en slags lobby. Det går jo å se hvilke personer som går inn og ut der. Så det man etterlyser med lobbyregister er hvilke? Nei, det har vi jo ikke. Hvilke lobbyorganisasjoner som har møte med hvilke statsråder og politikere, det mangler vi. Det mangler vi. Med møtreferater. Ja, det kan du glemme. Det kan du se langt etter.
Det hadde jo vært snakk om transparens og demokrati og alt det vi er så glad i. Nei, men vi lever i et skinndemokrati. Det har vært min påstand lenge. Hvor ligger du da? Vi tror at vi påvirker ved hjelp av valg og sånn og sånn, men det er jo, hvis du ser på, et veldig godt eksempel, jeg skrev en bok i 2013 som heter «Shopping fri».
Det var etter et år uten shopping. Det var også et eksperiment jeg bare fant på sammen med et par veninner. Eller det var veninnen min, Ida, som gikk i gang med dette, og så bare hang jeg meg på. Det hørte helt ekstremt ut, så det måtte jeg jo være med på. Og et år uten shopping, det ga meg så mange interessante innsikter. Jeg hadde jo shoppet fordi at jeg ville ha et eller annet. Jeg ville ha en glede, eller tilfredsstillelse, eller føle meg kul, eller et eller annet da. Og så skjønte jeg at ved å takke nei til shopping, ved å bare opte ut av shopping et helt år,
Da fikk jeg masse overskudd, fikk masse penger på kontoen, følte glede og tilfredsstillelse over de tingene jeg allerede hadde i skapet. Dette hadde jeg aldri trodd, det kom som helt utilsiktede effekter. Og så klær og ting som du ikke putter i kroppen? Alt jeg ikke puttet i kroppen, og jeg fikk heller ikke lov til å kjøpe sjampo før jeg hadde brukt opp hele sjampolagret mitt hjemme. Skjønner du hva jeg mener? Altså jeg kunne ikke kjøpe noen ting.
men den der trangen til å kjøpe, det poppet jo opp med sånne obskure ting, som at det plutselig begynte å kjøpe quinoa og linser og bulgur. Nå hadde jeg bare lyst på et eller annet. Veldig mye av shoppingbehovet vårt handler jo om at vi ønsker variasjon, vi ønsker noe nytt.
Men det går faktisk an å tilfredsstille det behovet uten å gå ut og konsumere det da. Jeg tror mange shopper for at det skal være endringen i livet de vil ha. Jeg så på sånn der ved nyttår, alle som kjøper seg en ny yogabokse, eller en ny yogamatte, eller noe sånn kno eller noe annet. Dette er starten på min endring. Man gjør det gjennom materialisme. Det er akkurat det vi gjør.
Og så når vi klarer å se den sammenhengen, så kanskje jeg bare skal praktisere yoga, og gå ut og gjøre det i parken og sånn, i denne shortsen jeg har på meg, i stedet for å bruke 1249 kroner på en ny yogabokser. Men hvertfall det som ender med, når jeg skriver den boken, det blir jo også interessant, da vi ender i Dagsnytt 18, og radio-debatter, og TV-debatter, og diverse aviser skriver i. Da får jeg beskjed om følgende. Hvis alle gjør som Irina,
så stopper Norge opp. Vi har et samfunnsansvar å shoppe. Og hun, som under finanskrisen målbar dette, det var jo Kristin Halvorsen, da var hun SV-leder. Og så ble jeg helt sånn, dette er jo helt absurd, at SV-leder nå står og fremsnakker shopping. Så måtte jeg gå inn i partiprogrammen til SV, 2009-2013, og da var jo uttalt mål for SV, var å redusere, jeg lurer på om det bare halverer konsumet. Forebruk. Forebruket, ja.
Altså, SV hadde som uttalt mål i partiprogrammet, så det vil si, jeg går til stortingsvalget, stemmer på SV, for jeg vil at vi skal redusere forbruket. Og så kommer det en finanskrise, da går SV-lederen, som da var finansminister, ut og sier, nå må alle ut og shoppe, for nå er det veldig viktig at vi holder jordlingang. Det skjer et eller annet med mennesker når de blir finansminister, altså det er jo bare Kristian Halvorsen, Siv Jensen, VD, altså de blir jo en sånn...
En sånn karakter? De tre ruta, og så kommer de tilbake til seg selv. Jo, da lurer jeg på hvor er den demokratiske makten som vi visst nok har som velgere, når alle som blir valgt i posisjon inntar det samme verdigrundlaget. Så ender det til slutt med at det går noen år, denne boken skrives «Jeg ble invitert til Lindmo».
I beste sendetid. Og hvem er det jeg da blir parret opp med? Det er den nye finansministeren, nemlig Siv Jensen. I sofaen hos Linnbo, eller vi sitter jo hver på stol. Og da sier jeg jo det at kanskje er det på tide at vi begynner å navigere etter andre parametre enn økonomisk vekst. For det eneste som vi kan få til med økonomisk vekst er at det blir mer, mer, mer. Kanskje vi burde se på luktubutan, økologisk vekst. Kan vi liksom putte på noen andre parametre enn
bruttonasjonalprodukt, kanskje vi må operere med bruttonasjonal lykke, eller ikke sant? Det finnes jo mange måter å gjøre dette på. Og da er jo reaksjonen selvfølgelig fra finansministeren at gjør alle som rinner, så stopper noe opp.
Hva er det som skjer med de finanspostene? De blir jo marionetter. De forkaster sine egne prinsipper og sin egen etikk og går inn i en marionett. Jeg vet ikke, jeg har aldri vært i den posten, men det er interessant å være vittne til. Hvis vi følger med lenge nok, så ser du at alle politikere, og jeg snakker like varmt og stygt om SV som FRP, det har ikke noe å si egentlig.
Alle som kommer i en viss posisjon gjennomgår den samme. Jeg opplever at avstanden ned til folket, eller det de egentlig tror på, blir for lang, eller for stor. Jeg vet ikke hva som skjer. Så jeg personlig føler meg desillusjonert, for jeg hadde så mye tiltro og tillit og alt dette som vi liker å smykke oss med som nordmenn. At vi er et tillitssamfunn, og alt er bra, og vi er dyktige, og
Så har jeg bare tenkt de siste 10-15 årene at det er ikke sånn. Det er et eller annet her som folk flest ikke er klare over.
Vil du si, hva lever vi da? Hva er det vi har da? Fordi man sammenligner jo demokrati, det er liksom et null eller en, det er veldig binær. Et land er demokratisk eller ikke. Så finnes det jo veldig mange nyanser av demokrati. Mitt favoritteksempel alltid er jo Sveits, ikke sant? Det direkte demokratiet og det de har av befolkningspåvirkning på politikere, lokalt og nasjonalt, er jo på et helt annet skala demokrati.
enn i Norge, hvor du egentlig bare har stemmesedling, hvor du bare kan stemme på parti, ikke på personer, og du vet egentlig ikke helt hva du stemmer på, annet enn partiet, som kan finne på å gjøre noe helt annet. Som kan finne på å gjøre noe helt annet når de blir vakt. Jeg vil ikke slå et slag for tyrannie med det første, men jeg opplever jo at i enkelte saker så minner vi mer om et tyranni enn et demokrati.
hvor alle faktisk går i flokk, og det å mene noe annet egentlig ikke er helt innenfor. Og det er jo selvfølgelig superkontroversielt å si, men er det et sted jeg kan si det, så er det vel også der. Det er jo til det legendariske sitatet av Churchill at vi har liksom ikke noe andre, det er ikke noe annet enn demokrati. Det er den verste styrfølelsen, men vi har ikke noe bedre. Nei, det er jo litt sånn. Ja.
Jeg har jo studert statsvitenskap på Blindhjæren, og en av de tingene fra antikken, hvor demokratiets vugge, hvor det var mange som ikke hadde stemmerett, blant annet idioter, folk som ikke hadde kunnskap nok. Så tenker jeg at vi burde kanskje hatt det sånn. Altså at det stilles krav til de som skal få velge? Ja.
Ja, og det går jo ikke heller an å si. Men jeg synes det er noe sånn interessant, for at folk, idiotene, ble jo foret med brød og sirkus holdig okkupert, ikke sant? Og hvis du ser rundt deg i dag, altså bare liksom ser ut på gaten, så er det jo mye brød og sirkus. Og hvis du prøver å holde en samtale med en person, så er det nesten ikke mulig uten at vedkommende må dykke ned i mobilen sin for å bare ta et par sveip. Mhm.
Så når jeg møter, apropos sosialt filter da, du sjekker de dagen derpå, hvor mye de benekter av hva de gjorde på fylag, og jeg tar det på sosial scrolling. Så når noen tar opp mobilen, og dette gjelder barna mine, det gjelder alle jeg har omgås med, i det de tar opp mobilen, så holder jeg kjeft. Så sier de sånn, jeg hører hva du sier altså, hva snakker du? Så sitter du og scroller, og sier nei, jeg gidder ikke å holde en samtale med deg, men skal du egentlig snakke med noen andre?
Jeg gidder ikke. Det er en waste of time. Hvorfor skal jeg investere tid og krefter i deg og denne samtalen hvis du sitter og ser på, Gud, jeg vet hva du ser på, TikTok eller? Skal bare sjekke noe. Så jeg tenker at det er brød og sirkus er tatt ut i toltepotens. Det er mye brød og sirkus, og folk flest følger ikke med. Hvis vi skal spinne videre på den tanken, var det bare de samfunnsengasjerte opplyste og de som
har en mening om hvordan samfunnet skal fungere, hva som er problemene, hvordan skulle du spinne videre på en sånn tanke av et annet type demokrati? Nei, men la oss da først se på demokratiet vi har i Norge valg hvert fjerde år. Jeg tror veldig mange problemer vi står og omfører i dag, som samfunn, som verden, som klode, det er problemstillinger som ikke lar seg løse i neste fireårsperiode. Altså jeg vil tippe alle de problemstillinger som virkelig betyr noe,
lar seg ikke løse innenfor en fireårsperiode. Og så når du ser på, når alt koker ned til alt, så kan vi godt ha prinsipielle partiprogrammer og alt dette her, men den viktigste jobben en hver politiker har, er å bli gjenvalgt om fire år. Det er ikke noe, hvis du er helt ærlig, så er det det som er den viktigste jobben. Hvis jeg skal gjennomføre de tiltakene som er nødvendige, for at denne kloden ikke skal spore helt av,
så vil du bli så sykt upopulær at du aldri i verden kan bli gjenvalgt om fire år. Og der har vi hele essensen. Så løsningen som kreves for å løse problemene er ikke mulig å få til med dagens politiske system. Hva skal vi gjøre da? Hva er alternativene? Jeg tror jo at de som kan bringe mye bra løsninger til markedet er gründerne, entreprenørene.
Jeg tror, hvis vi ser på, ikke de siste 50 årene, men hvis du ser til alle tider, så er det de som har våget å finne på noe, våget å gjøre noe, våget å ta noen sjanser. Det er jo de som har brakt utviklingen videre. Så jeg tror at
Jeg har ikke helt klart å meisle ut hvordan dette skal være i praksis, men jeg tror at entreprenørskap holder nøkkelen til veldig mange gode løsninger. Og derfor er det desto viktigere at vi som nasjon legger rette for at entreprenører kan virkelig trives og blomstre i dette landet. Noe som i den trenden vi er inne i nå,
Så ligger ikke dette rett for entreprenørskap i Norge akkurat anno 2025. Men det er en trend jeg virkelig håper at snur da. Tenk deg for det, det er bare en interessant tanke da, at alle som er avhengig av staten, jobber i staten, vil jo også ha en slagside mot å stemme mot partier som vil ha en stor stat og bygge ut det statlige apparatet. Hvor du fanger. Så kanskje statlige ansatte, de får klart å stemme. De er i privatsektoren. Det har vært en interessant tanke. Ja.
Altså, jeg hørte bare at jeg var forleden. Jeg vet ikke om dette stemmer. Jeg tenkte jeg ble klippet ut nå. Fy faen, hørte hva du sa. Jo, men altså, seriøst. Stemmer det at Norge er det land i verden som har størst andel statlansatte? Spørre? Jeg hørte at vi er oppe og nikker. Er Norge det land i verden som har flest andel? Størst andel? Har størst?
andel offentlige ansatte skal man slenge på for det er jo veldig mye av offentlige ansatte det er mye sånn de her offentlige tjenestene, det er jo der mange mener at pengesluket ligger da altså disse tingene som er innleide folk og konsulenter og alt mulig sånn nå tar vi bare de ansatte Skal vi se
Snakker du med chat-gpt nå? Ja, chat-gpt, my man. Har du gitt navn til din chat-gpt? Har ikke det. Nei, min kompis Timothy i USA, han kaller chat-gpt-en sin Jarvis. Han gjør det, ja. Han snakker stadig med Jarvis. Og det er mange jeg kjenner faktisk som har gitt navn til bottene sine. Fordi den er jo tilpasset deg, ikke sant? Ja, men det er vanskelig å gi det kjønn. Men jeg var på ferie i 2016, og da ga jeg robot-kredsklipper navnet Sara.
Vi fikk veldig god kjemi. Så jeg var ekstremt fascinert over Sara. Hun var en sånn førstegenerasjons gressklipper som bare var helt fenomenal. Jeg ble helt fascinert. Jeg brukte store deler av ferien til å bare, herregud, for en vakker skapning. Fantastisk. Liten crush der på robotgressklipperen. Ja, det er Sara og jeg. Vi hadde en fin sommersommer. Nå skal vi se her. Sommeren med Sara. Boken kommer snart.
Ja, Norge har den høyeste andelen offentlige ansatte blant OECD-landene. Hei, hei. Heisann, heisann. I følge OECDs rapport Government at a glance fra 2021 utgjorde ansatte i offentlig sektor 30,92 prosent av Norges totale arbeidsstyrke. Noe som plasserer Norge øverst på listen. Til sammenligning hadde Sverige en andel på 29 prosent, Danmark 28 og Finland
25% av hvor er kildene dine på dette her? Jo, Wikipedia faktisk. Så er det noe statens statistisk sentralbyrå skriver det er verdt å merke seg at ulike kilder kan operere med noen varierende tall, for eksempel rapporterte SSB i 2013 at andelen offentlige årsverk i Norge var nærmere 29% av totalsysselsetting, men vi er fortsatt opp i 30-tallet der, så du hadde rett.
I de landene som vi liker å sammenhenge oss med, så er vi andelen fleste offentlige ansatte. Jeg skal ikke mene så mye om det er bra eller dårlig, jeg bare tror at det er ikke i offentlig sektor at innovasjon skjer.
Og de løsningene som kreves for at vi skal sikre fremtidige generasjoner, forutsetter enorme mengder innovasjon. Sier du nå at innovasjonen Norge og nye snø ikke er skikkelig gode på å skape fantastiske industrieventyr? Noe som vi hadde så hyggelig. Det var kontrasjelt sagt, synes jeg. Ingen kommentar. Har du gjort noen ting som du har fått offentlig støtte av? Aldri.
Respekt? Nei, og grunnen til det, vet du hva? Oi, nå må jeg passe på ikke å bli tatt på da. Nå må jeg ikke bli tatt på, ikke sant? Nå må jeg bare tenke, tenke, tenke. Du har fått 2000 kroner i skrivestøtt. Ja, det var så morsomt, for jeg er jo født av to innvandrere. Mamma min var født i Tyskland, og pappa min var født i Sør-Korea. Så det betyr jo at jeg i statistikken er innvandrer. Selv om jeg er født på Ullevå sykehus, kommer jeg alltid til å være innvandrer.
Så da NFFO da, som hadde forfatteringen, Norsk Forfatter- og Oversetteforening, eller hva det heter, de har jo sånne stipendieutlysninger. Så jeg søkte en gang på, først så søkte jeg på debutantstipend, og så tenkte jeg at jeg må makse mulighetene mine, så jeg søkte også på innvandrerstipend. Og så fikk jeg bare beskjed om at det er jo ikke for deg, Rina. Du skal jo ikke søke på innvandrerstipend. Mm.
Ja, men faen eller, altså hvis jeg først er innvandrer, så må jeg jo få lov til å benytte meg av godene som følger meg. Nei, det var ikke greit da. Du var feil type innvandrer? Jeg var feil type innvandrer, jeg var ikke innvandrer nok. Men ok,
Hvor var vi? Jo, om jeg har mottatt offentlig støtte, ja, for vi har mottatt stipendier, det har jo vært typ fra NFFO og sånn. Vurderte å søke noe innovasjon, Norge greier, men det som faktisk holdt meg fra det, det var rapporteringen. Jeg blir gal av rapportering, det er ikke det jeg driver med. Så det gadde jeg ikke. Jeg fant ut at jeg bestemte meg veldig tidlig i min gründekarriere at jeg skal aldri søke offentlig midler, for jeg har ikke tid til alt det greiene.
Nå skal det sies at vi skal i gang med en doktorat. Oi. Vi samarbeider med NTNU. Ok. På Kostol. Jeg skal ikke skrive, men jeg skal være med og legge til rette for den studien. Og da kan det nok hende at vi søker noe, hva heter det? FOU-midler? Forskning og utvikling eller noe sånt. Men jeg tror ikke jeg kommer til å, hvis jeg kan ha en finger med i laget der, så tenker jeg at jeg heller kommer til å gå ut i det private negenslivet og prøve å få den privat finansiert. Det er ikke noe tabu rundt det heller?
Selvfølgelig er det det. Og all forskning, nei ikke all, 95% av forskningen er jo privat finansiert. Og hvem er de? Hvem er de? Og det er jo legemiddelindustrien. Og matvarieindustrien. Og matvarieindustrien. Det er egentlig for meg nesten det samme. Big food og big pharma. Apropos konspirasjon da. Her får du en bonuskonspirasjon. Bring it, bring it.
Det er ikke helt tilfeldig at de største matvareprodusentene eier seg av de samme selskapene som eier de største legemiddelprodusentene. I Norge? Nei, altså på verdensbasis. Vi er jo et globalt marked her. Så det betyr at hvis jeg først kan produsere maten som gjør deg syk, som skaffer deg alle de verste livsstilssykdommene, så kan jeg etterpå serve deg alle legemiddelene som skal holde deg i livet.
Så da er du en lifetime customer fra du får morsmegserstatning til du avgår og legger deg på navet. Her var det jo fint om myndighetene at vi hadde et regulerende effekt fra statlig hold, men her er det noe som skjer. Nå ser vi at dette brettes ut i USA, litt i Europa, dette med Big Pharma, matvarieindustrien og sånt.
Hvor er det det sviktrige statlige leddet som skal beskytte befolkningen? Det er jo vår bøffer mot grådigheten og kapitalismen. Jeg tror ikke på den bøfferen. Jeg tror ikke vi kan delegere det ansvaret til myndighetene våre. Jeg beklager å si det. Jeg tror vi må ta det ansvaret selv. Er det at de er i lomma på industrien? Har de ikke kunnskap eller muskler eller virkemidlene til å stå imot? Nei, altså en...
Det kunne vært interessant å bare tenke tanken for å ta disse forskningsmidlene. Hvem er det som får disse midlene? Hva forskes det på? Hvilken kunnskap, hva slags vitenskap er det som offentliggjøres? For vi vet jo også at det er mange av disse forskningsrapportene som ikke viser det som industrien ønsker at det skal komme frem. De blir jo aldri offentliggjort. Så ...
Jeg tenker på det Eva Scholli påstod for mange, mange år siden, at Norge er verdens mest korrupte land. Jeg synes jo det er interessant å tenke.
Hva hvis det er sant? Kan det være sånn at noen er i lomma på? Og det trenger ikke nødvendigvis være sånn at her har du x antall penger i lommen din mot at jeg får. Men det kan være på en mer subtil måte da. Hvem er det som er invitert på hvilke middager? Hvilke konferanser får du tilgang til? Hvilke rom er du med på? Hva slags klubber, gutteklubber, jenteklubber, er du med i hvis du bare er med og legger til rette for at dette og dette skjer?
Jeg har en sånn inntrykk av mange som jobber i direktorater, altså de få jeg har møtt som jobber i direktorater, er veldig on board med forskningen og vitenskapen og alt. For dem er det en, de jobber på siden av sannheten, hvis du skjønner hva jeg mener. De kommer også, om bakgrunnen deres er fra akademia, eller om de kommer fra matvarieindustrien selv, så er det sånn at det er...
Min følelse er at det er
motparten som er på ville veier, på viddene, og som ikke følger med, og som ikke har... Jeg har inntrykk av at man hviler veldig på den ansvarlige biten, at vi har forskere, vi har undersøkelser, vi har studier, vi har eksperter, vi har professorer, vi har forskere, alt som har utarbeidet og tenkt dette ut, så vi er veldig trygge på at dette gjør det. Og det virker for meg som...
at de oppriktig mener og tror på det de gjør. Ja, og det tror jeg også du har helt rett i. Jeg tror de oppriktig tror og mener det de gjør. Og så tror jeg også at vi blir, hva er det man kaller det da? Bias, ikke sant? Jeg tror også forskere, og alle som jobber i sine sektorer, blir rett og slett litt sånn ekokamrette.
I den forstanden at hvis jeg først tror på disse tingene, så vil jeg finne flere ting som bekrefter det synet jeg allerede har. Og det gjelder jo oss alle sammen, på godt og vondt. Så under pandemien, et eksempel. Jeg stusset så innmari på hvorfor ikke myndighetene ga oss noen råd om hva vi burde gjøre i forhold til pust,
Frisk luft, sol, kosthold, D-vitamin, et cetera. Helt enkle basic ting som er gratis, gratis, gratis, gratis, gratis. Og så tenkte jeg sånn, kanskje de ikke vet, kan det være sånn at myndighetene ikke vet helseeffektene av sollys, D-vitamintilskudd, frisk luft, bevegelse og commun, altså å være i fellesskap. Det gikk jo ikke da med tanke på at vi fikk beskjed om å holde oss langt unna alle andre mennesker.
Vi vet jo at isolasjon er det som skaper mest uhelse, psykisk. Raskest. Det å isolere noen er liksom garantert at du blir psykisk syk. Så prøvde jeg å se meg rundt, myndighetene i England de prøvde, for de så jo faktisk at det var en sammenfall mellom de som døde av covid og høy BMI for eksempel. Så de prøvde jo på ulike måter å oppmuntre befolkningen til å spise sundere og
bevege seg og sånn. Mens det landet jeg så som gikk lengst, det var vel El Salvador. Ok.
der de hadde statlige kampanjer på dette er sånn mat du bør spise, pass på at talekten din ser sånn ut, kom deg ut i solen, beveg, dans, vær glad, dette er bra for munnforsvaret ditt. Jeg bare tenkte sånn, det er jo helt absurd at vi skal sitte og se til El Salvador for å få en land du kanskje ikke liker å sammenligne oss med. Men hvorfor gjør ikke Norge dette? Så spør jeg da en god venninne av meg som er lege,
Hvorfor får vi ikke noen kostråd? Hvorfor skjer ikke dette? Så har vi en lang samtale rundt dette her, og så sier hun sånn, du må huske på, Rina, som leger, som helsepersonell, så studerer vi medisin. Det er det vi tenker på som løsningen. Det hadde ikke slått meg før, at når du studerer medisin, så er du kanskje ikke så opptatt av solens helbredende kraft. Så jeg tror rett og slett at det å lene seg så ensidig på forskningen,
Ja, kanskje at det gjør deg ryggen fri i forhold til akademia og de du ønsker å holde deg inne med, men det er ikke sikkert at det er det rette likevel. Jeg synes det er sånn underkommunisert i den offentlige debatten at det ikke blir tatt opp FHI sin rolle opp i dette her. Ja, det kan man si. Fordi jeg lurer oppriktig på hvor er det det ...
Med disse tingene du nevner nå, så er det sånn, har helsedirektoratet tatt alt fra FOI og bare laget politikk, bakt politikk ut av den dataen og forskningen fra FOI? Eller har FOI kommet med ting som ikke helsedirektoratet har fulgt opp? Det er en av de to tingene. Det er helt riktig. Det er det jeg lurer på. Og så er det sånn, ok, hvis A, så lurer jeg på hvordan FOI har kommet frem til det. Hvis B...
Hvorfor er det ingen skjeler, og hvorfor har ikke FOI hevet stemmen? Hvorfor har det ikke vært et oppgjør mellom FOI og helsedirektoratet, hvis det har vært en mismatch her, som jeg har hørt mange si. Jeg aner jo ikke at Naksdag og Gullvåg har bare fått kastet FOI og laget seg inn i politikk og det andre. Jeg har ikke peiling. Men en av disse to må jo være sann. Og hvorfor har ikke FOI tatt et oppgjør
med hele dette her. Det jeg ikke skjønner. Det har vært så stille der. Det er litt morsomme twitteringer her, og det er noen som talsperson, men det virker som de bare innordner seg helsedirektoratet. Nå klør jeg fingrene dine her, så nå skal jeg bare slutte å prate. Dette er interessant at du skulle spørre om, fordi jeg har lurt på det samme.
For jeg har jo lest alle rapportene. Altså jeg hadde jo, med tanke på at jeg ble arbeidsledig over natten 12. mars 2020, så hadde jeg jo mye tid. Og den tiden brukte jeg jo på å sette meg inn i å forstå. For jeg skjønte ikke hva som foregikk. Så jeg satt jo og leste. For det første da, så satt jeg og leste beredskapsplaner. Så så jeg at alle de planene som Norge sikkert har brukt fantasiljoner av kroner på å utarbeide, alt det ble bare forlatt over natten. Ja.
Bare det i seg selv. Så tenker jeg sånn, hvorfor har ikke journalisten allerede her, 13. mars, hoppet opp og ned og sagt sånn, hallo, hva skjer nå? Hva med disse planene som senest i 2019 var blitt revidert? Hvordan kan vi forlate de planene over natten 12. mars 2020? På det som visst nok var en SMS og en flip-over chart og noen meldinger mellom den og den. Det for meg er helt uforståelig. Det makes no sense. Og så har du det, du er...
inne på her med FOI kontra helsedirektoratet. Hva er greia der? Det fikk jeg svar på da jeg i 2021 intervjuet en, jeg tenker på han som en nestor i samfunnsmedisin, Kai Brynner Hagen oppe i Nordland. Han forklarte det som følger at FOI er jo fagorganet vårt, ikke sant? Det er de som skal ta folkehelse på alvor, og det er hvor ekspertisen på folkehelse sitter.
Mens helsedirektoratet er jo et politisk organ. Og det som skjedde i «Dette blir politikk», så de faglige rådene fra FHI blir tromfet av helsedirektoratet som bestemmer utøvende politikk. Så sier FHI, siden jeg hadde gjort all denne studien på pust, så hadde jeg også satt meg inn etter med munnbind. FHI sier veldig klart og tydelig,
kan ikke forhindre smitte, kan ikke forhindre spredning, alt dette her, munnbind er ikke anbefalt. Da skulle man jo tenke at to streker under svaret hindrer ikke spredte, smitte er ikke anbefalt. Men hva er det helsedirektøret gjør? De innfører jo, og de passer jo på å ikke kalle det, det er jo ikke noe påbud, for det er jo ikke noe lov, det er jo bare anbefalt at alle bruker munnbind.
Hvis du går inn og leser rapporten og begrunnelsen på hvorfor dette var, så var det at det vil ha en større preventiv effekt. Det vil virke avskrekende, det vil minne oss alle sammen om at vi er i en vanskelig situasjon. Så med andre ord, du skal altså bli pålagt, eller sterkt anbefalt, å gå med munnbind, selv om det ikke har noen effekt på det problemet vi står overfor. Bare fordi at signaleffekten av at du går med munnbind vil bidra til å opprettholde alvor i samfunnet.
For meg blir det helt meningsløst når vi vet at det å bruke munnbind faktisk fører til helseskader. Apropos alt det vi begynte å snakke om om pust, det er ikke mulig å puste med nesen i en munnbind, du er nødt til å munnpuste, du blir stresset, mer redd, du får alle de munnbindene som florerte med gudene vet hva slags kjemikaler de hadde fra Kina oppi der. Det å ikke kunne, når du ser et menneske og ikke kan vurdere munnpartiet,
Du kan se på dyrene, hvis en hund blir redd, så flekker den tenner. Den kommuniserer ekstremt mye med nederste halvdelen av ansiktet. Så når vi da er i en pandemisituasjon, og du blir fratatt muligheten til å, er du en venn eller fiende, så det betyr at vi blir i en enda verre state av frykt og avsky. Så vi blir enda reddere, som igjen vil gjøre helsen vår desto verre.
Så i begynnelsen var jeg også så lydig at jeg gikk bare rundt med munnbind, men så etter hvert skjønte jeg at dette er helt galskap. Det er som å sette opp en myggnetting med piggetrådgjerde. Det går jo ikke. Det har ingen effekt. Og når jeg hadde lest disse reportene, så tenkte jeg «Dette finner jeg meg faktisk ikke i. Jeg nekter å påføre min egen helseskade».
Bare for å være lydig og for helsedirektoratet. Så jeg sluttet å gå med munnbind. Noe som også er interessant. Jeg ble blant annet nektet til å kjøpe varer på butikken. Ble skjelt ut og trakassert. Og det flygreiene også. Der måtte vi ha munnbind langt etter at man kjente at dette her, da er det over. Det er munnbindet på flyet. Sitte unger, tvinge de til å sitte med munnbind på flyet. Det var bare et sirkus da. Det var et sirkus, ja.
Men jeg tenkte på det med FOI, fordi at i 2012-2013 så hadde Preben Åvidsland i Folkehelsinstituttet, han skrev en blogg som skrev om at denne vaksineringen mot, hva het det den gang da? Fugleinfluensene, svineinfluensene. Ja, en av de. Det var den verste katastrofen. En som en tabbe?
Jeg prøver å finne dette blogginnlegget som han skrev den gang. Og da var det blant annet alle disse ungene som hadde fått narkolepsi. Jeg vet ikke om du husker den skandalen her. Det var jo en del unge, spesielt unge mennesker som fikk narkolepsi etter en massevaksinering i 2009. Eller 10 eller noe det var. Og så er det jo da interessant å se hvordan vi nå da, i 2025-2022,
Nå må jeg søke opp alle disse rapportene før jeg kom hit. De siste tallene er fra september 2023. Det er over 66 000 meltebivirkninger etter covid-vaksineringen. Og det er ingen som snakker om merken skandal eller katastrofe. Det er helt tyst. Fra andre studier så antar man at det i beste fall er 10% av skadevirkninger som faktisk rapporteres inn, da.
Hvis det er tilfelle, så snakker vi om hundre tusenvis av nordmenn som kan ha fått mulige skader av vaksinen, som vi ikke vet om. Og de får heller ikke noe helsehjelp, for det er jo ikke bevist at det er noe feil med dem. Så da er de egentlig bare overlatt i seg selv. Alle de som stilte opp og var med på dugnaden og gjorde det de fikk beskjed om, de er nå kastet under bussen.
Det synes jeg kanskje er noe av det verste med at det er så tyst. Hvor er den faglige debatten? Hvem er det som kan ta ansvar for de 10 000-vis eller 100 000-vis som fortsatt sliter? Hvor skal man legge ansvaret da? Du begynner på toppen, det er jo statsminister, helseminister, helsedirektoratet, så har du FOI. Ja, så har du alle mediene. Jeg tenker at mediene er en viktig del av dette. Hvem skal ta ansvaret? Vi er i en situasjon
hvor 91 prosent av den voksne befolkningen takket ja. 91 prosent av den voksne befolkningen. Og det er noe som de for eksempel i koronautvalget var svært fornøyde med, at oppslutningen var så unison. Det som er problemet som jeg stiller spørsmål ved, er at vi har for første gang i historien en massevaksinering uten en kontrollgruppe. Det er ingen kontrollgruppe. Det finnes ingen kontrollgruppe på noe av dette.
Som hvis vi skal se vitenskapelig på ting, er at det er jo første bud på all forskning, så må du ha en kontrollgruppe. Det har vi ikke. Så det betyr også at alt som nå tilskrives som long covid for eksempel, det kan vi faktisk ikke vite om er long covid eller long vax. Er det langvarige senskader etter covid-infeksjonen, eller er det langvarige senskader etter vaksineringen, eller begge deler.
Det betyr også at hvis vi går ut fra at vi ikke vet, så hvordan skal vi da behandle dem? Og hvis ikke vi anerkjenner at de faktisk har fått vaksineskader, så kan vi heller ikke tilby dem noe helsehjelp. Så det er et kjempedilemma. Og her er vi også inne på et demokratisk problem. For hvem er det som skal hjelpe disse menneskene? Pfizer har vel innrømt også at dette her med smittemellom mennesker,
De har ikke brukt ordet løgn, men de rakk jo ikke å teste disse tingene her. De rakk jo ikke å teste alt det som ble proklamert skulle følge med vaksinen. Det har de sagt i høringer da. Pfizer har sagt hele tiden, og hvis vi leste også forskning som lå til grunn, dette var jo tilgjengelig i 2020, at
Det var aldri meningen at disse vaksinene skulle forhindre smitte mellom mennesker. Pfizer har aldri lovet det. Det ble bare skapt et inntrykk av at hvis du tok vaksinen, så ville du forhindre å smitte andre. Men det var aldri Pfizer's bestilling, og det var aldri noe de leverte på. Så det er rett og slett, og sånn som Anthony Fauci, han også sa jo, det ble jo veldig fremholdt at det er viktig å holde avstand. I Kanada så brukte de blant annet The Hockey Stick. Du skal holde to meters avstand,
Og Håkkernasjonen Kanada brukte det hokkestikk. Du skal holde en hokkestikk avstand til alle du omgås. Det er også fremkommet for lengst at to meters avstand, null effekt. Mundbind, null effekt. Vaksine i forhold til smittespredning, null effekt. Men det var bare det at ingen...
eller turte eller ville oppklare disse misforståelsene den gang da. Og igjen, hvor var journalistene? Dokumentasjonen lå der. Det hadde bare vært å gå inn og lese Faisel-dokumentasjonen, så kunne man ha visst dette allerede i 2021. Det var det ingen som gjorde. Men hvem er det som baker disse tiltakene? Tilbake til FOI-helsedirektoratet. Hvis helsedirektoratet forkaster...
og anbefalinger fra FOI. Hvis vi går tilbake til de to alternativene, da må det jo være FOIs ansvar å si for det i offentligheten at her er vi på forskjellige steder. Dette er ikke det vi har anbefalt. Dette er ikke det vi vet. Her baker man politikk som ikke stemmer overens. Jo,
Men hvis du nærleser Camilla Stoltenberg i en del av hennes uttalser, og hører veldig tydelig med det øret på hva hun sa på de presskonferansene, så var det mulig å tolke henne i retning av at her foreligger en faglig uenighet. Å tolke? Ja, men at det ble sagt på en så politisk korrekt måte da.
For jeg tror også at det blir veldig tydelig i regjeringen, på myndighetsnivå for å kalle det sånn, at her er det viktig at vi slutter rekne. Her er det viktig at vi står side om side og kommer med ett felles budskap ut. Fordi folk flest er ikke i stand til å forstå hvis vi skal begynne å nyansere dette. Det er min teori. Jeg har jo ikke noe bevis for dette, men jeg tror at det er så enkelt som at man skjønner her at her må jeg bare svelge noen kameler, holde godt kjeft,
Hvordan vil det se ut hvis vi nå begynner å krangle opp på det her, om hva vi er uenige om? Men det er noen som burde legge seg med dårlig samvittighet om natten, det mener jeg. Når det kommer til den nedstengingsbiten, fremfor å få immunitet til befolkningen og bare la dette her flyte fritt, sånn som i mer eller mindre grad motsatt av Sverige, som Sverige, sorry. Hvorfor
Hvor sto FHI? Vet vi noe om hvor FHI sto der? At vi skulle bare la ting være åpent og ikke bruke vaksinen som en nøkkel til å låse opp samfunnet. For det var jo sånn det ble lagt frem at vaksinen er nøkkelen til en normal hverdag i samfunnet. I stedet for å la alt beskytte de svake og la folk få immunitet og la sykdommen spre seg og få det over. Så brukte man vaksinen som et pressmiddel for å
For å igjenåpne samfunnet. Det var det argumenten jeg ble møtt med venner, skal du ikke ta den? Ja, det er på grunn av deg vi ikke åpner samfunnet enda. Så jeg var sånn, ok, what the fuck? Og hvis du, bare for å ta apropos det med vaksinen, og jeg er veldig for at vi må holde fast ved at hvorvidt folk vaksinerer seg eller ikke, det er et privat helseanleggende
Akkurat på like linje med alle andre diagnoser eller ting, eller medisinske valg man måtte ta. Man skal ikke stå skolerett og forsvare hverken det ene eller det andre. Det overlater til hver og en. Så jeg synes på en måte, hvis ikke du spør naboen din
hvilke kjønnsykdommer vedkommende har, eller har hatt, så bør heller vedkommendes vaksinestatus være like uinteressant. Så ikke noe, hverken til de som har tatt vaksin eller ikke tatt vaksin, det må folk gjøre som de vil med. Men det som jeg synes er interessant, det er på hvilket grunnlag tar vi disse beslutningene. Det det ble fremstilt som, var at du reduserer risikoen for alvorlig sykdom og død med 90% ved å ta vaksin. Det som er tilfelle,
Det er et såkalt relativt riskreduksjonstall. Så risikoen i utgangspunktet for mann voksen ålder, ikke overvektig, obese, livsstilssykdommer, ikke astmatiker, ikke noen ting, var i utgangspunktet lattelig lav, la oss si 0,009 prosent sjanse for å få alvorlige konsekvenser eller sykdom eller død ved covid-smitte.
Men det er jo helt riktig som Pfizer påstår at du reduserer med 90%, så du går fra 0,009 til 0,175. Det er absolutt risk reduction. Så du har i utgangspunktet nesten null risiko for å bli alvorlig syk. Hvorfor skal du da, som mann eller kvinne i din beste alder uten tilleggsykdom, ta en vaksine som på det tidspunktet var fortsatt hastegodkjent? Ja.
med en teknologi som aldri før har blitt brukt i vaksiner, mRNA-teknologi, som man også kan selvfølgelig snakke en dag om. Hvorfor skal ikke befolkningen få bli opplyst om alle disse sidene? Dette er pro og contra. Så må du ta en beslutning basert på hvor du er.
Hvis du er Kjell Olav, 87 år gammel, du har kols, du har MS og du har begynt å få begynner artrose og har hatt hjerteblimmer i 30 år, så er det kanskje lurt å ta den vaksinen. Men at det skal gjelde som et generelt råd til en hel befolkning, for meg blir det helt merkelig.
Og også når du da skal knyttes til alle disse norske verdiene som dugnad, fellesskap, du tar en forlage, du kan ikke være så ego, alt dette her. Den måten de uvaksinerte ble omtalt og behandlet på, minnet jo mest om skadedyr på et tidspunkt.
Hvis man leser alt som handler om hvordan totalitære samfunn kunne vokse frem i Europa på 30-tallet, så var det første bud, dette Einar Øvrehenge også skrev veldig klokt om, at det første man gjør er å gjøre disse menneskene, umenneskeliggjøre dem, knyttet til hygiene, lav hygienestandard, at de nærmest er råtter eller skadedyr for samfunnet. For hvis du skal forholde deg til råtter og skadedyr i samfunnet, så kan du tillate deg å behandle dem som du vil.
De er på en måte ikke lenger like mye verdt da, som alle oss andre, som følger lydig opp de anbefalingene vi får da. Så jeg synes det var faktisk det skummeleste med hele pandemien, var å høre det offentlige ordskiftet i desember 2021, hvordan de uvaksinerte ble behandlet.
Og det synes jeg også er noe som vi nå ved femårsmarkeringen burde ta et oppgjør med. De som på en måte lot være å invitere sågeren sin på juleselskapet fordi han var uvaksinert. For de som lot være å ta den telefonen for at hun jævla kjæringa hadde jo ikke tatt vaksinen sin. Altså, hva enn det måtte være. Så mens resten av samfunnet har tenkt sånn, ja, men nå er pandemien over, nå kan vi fortsette som før. Så er det en ganske stor andel av befolkningen som faktisk har gått gjennom et...
Rent lite helvete, sosialt sett også. Og det snakkes det ikke høyt om, for det er ikke så mange som bryr seg om de jævla uvaksinerte.
Det er glemt, det er ferdig med nå. Det er veldig to sider av dette her. Jeg får stadig tips om nå må du ta tak i tematikken, nå er det rolig nok, nå kan du invitere disse og disse menneskene. Jeg er helt med på det, jeg synes det er kjempeinteressant. Og så er det folk som bare driver og prater om det enda. Hva er vi ikke ferdige med det? Hvorfor driver du masse med det? Var det noe gærent? Jeg synes Norge håndterte det bra, jeg. Jeg synes det gikk kjempefint, vi hadde jo kjempelag. De fleste har, jeg tror...
som ikke er så inne i tematikken her, og ikke er problematiserte, men som kanskje bare
litt sånn som på bygget da under 2. verdenskrig at det angikk ikke deg helt disse 4-5 årene hvor det liksom pågikk en hel krig utover verden og en pandemi det bare livet suste og gikk som vanlig at dette angikk ikke deg så veldig så skjønner jeg at du bare driver opptatt av det enda jeg synes Norge håndterte dette fint det er det vanligste jeg får høre da absolutt, og det tror jeg du heter rett i for at folk flest
De ble ikke spesielt berørt, de ble verken dødsyke, sånn som de trodde. De fikk ikke noen bivirkninger av disse vaksinene. Arbeidsplassen deres var aldri truet. Livet fortsatte som før. Men så er det noen lommer i samfunnet. For eksempel det faktum at nå, de siste to årene, har mobbetallene steget. Dette er en årlig undersøkelse fra 5. klasse og utvideregående her.
Så mobbetallene har i alle år ligget stabilt på 5-6 prosent, med da elever som oppgir at de føler seg mobbet. Så kan man da se at de siste par årene har disse tallene skutt, altså markant i været. Jeg snakket med en som jobber med disse tingene i går, og hun sa at forskerne...
Det eneste de liksom lurer på er om det kan ha sammenheng med nedstengningen. Altså et par år med kaotisk forhold til sosialisering, avstand, sånn og sånn og sånn. Det er ikke utenkelig at det kan ha gitt utslag i økt mobbing, eller økt opplevelse av mobbing. Det er jo vanskelig å si hva er hva da. Men psykisk helse, tenker jeg, er et tema som bare er, det er liksom den store elefanten i rommet. Skal vi adressere at
psykisk uhelse har skutt i været de siste fem årene? Er det noe vi skal snakke om? Aldri før har så mange følt seg utbrent, ut av stand til å bidra, meningsløshet, ikke sant? Det er en generasjon med uføretrygdede 20-åringer, ikke sant?
Dette er et kjempeproblem som ikke handler om at pandemien er over eller ikke, det handler om langtidseffektene av de tiltakene som blir verksatt. Noe var sosialt, noe var, jeg vil nesten si mentalt i den forstanden at trykket var så sykt. Vi ble altså utsatt for en så heftig propaganda-kampanje.
Nå så jeg akkurat på vei hit at noen har regnet på verdien av den mediekampanjen som var under pandemien. Den er verdsatt til 100 billioner dollar. Hvis du regner ut verdien av alle medieoppslagene, all reklametid, alt som ble brukt. Vi har vært utsatt for en 100 billioner dollars kampanje.
Så da er det psykologiske, det sosiale, det mentale, og så har det eventuelt det medisinske, for de som eventuelt måtte ha sendvikninger av disse medikamentene. Men når skal vi ta tak i det? Når skal vi evaluere hvordan funket dette fem år etter
Hvordan var det med nedstengningen av skolen? Var det greit at fritidsklubbene måtte stenge mens vinmonopolet holdt åpent? Var det greit at gudstjenestene måtte stenge mens kjøpesenteret hadde holdt åpent på søndager? Det er så mye galskap i de årene vi har bak oss. Er den rapporten fra koronavallet i 2023, var det that's it? Er vi ferdige?
ble egentlig pandemien noensinne avsluttet? Er det noen som har heist det hvite flagget og sagt faren er over? Eller skal vi bare fortsette i en sånn lavgradsæra med uro og frykt? Jeg vet ikke. Hele det nedstengingsprosessen, hvis jeg husker riktig fra Terje Tvett-episodene om hvordan dette her foregikk på Kammerset med sjefen i helsedirektoratet Bjørn Gullvåg,
som da etter sigene på egen hånd med apparatet sitt i ryggen tar denne beslutningen om å stenge ned landet. Det er det ene jeg tenker sånn der. Hvor var politikerne der? Det burde jo vært politikernes sitt ansvar at de stenger landet, men visst nok så er det sånn. Der Bjørn Stånd i skjæren nedover systemet har FOI
backer de denne nedstengingen av landet i den graden vi gjorde i 2020? Jeg husker ikke helt, kanskje du... Nei, det jeg har blitt fortalt og lest meg til og fått forklart er at her lener vi oss på beslutninger
på overnasjonal organ, type WHO. Så det er da beslutningen, det er anbefalingen, og så ser man da i disse dagene her, 12. 13. 14. 15. mars 2020, at det bare går som en sånn bølge gjennom Europa, at det bare stenges ned et land etter det andre. Og da er det vel også kanskje litt sånn, oi, nå resten av gjengen gjør dette, da må vi også gjøre det. Så jeg tror kanskje den
rygggraden til å tørre å tenke egne tanker hele veien ut, den knekker litt da. Så Sverige står i det, de velger å stå i det, mens Norge og veldig mange andre land følger det som jeg skjønner er et... Det begynner akkurat som presten, vi snakket innledningsvis at presten kan lene seg på helsemyndighetene, at da ligger ansvaret der, akkurat som da norske helsemyndigheter og politikere lener seg på WHO og hva andre land har gjort, så de har ansvaret der.
Det som er så sjukt er at bare se på den der Nikolai Tangen-Møsk-gaten med de meldingene. Dette er flere i offentligheten som skjelber litt av at det er ganske mye innsyn man kan få i hva som foregår i staten av meldinger, mailer, kommunikasjon. Men det der at hvis Tangen hadde slettet de meldingene med Møsk, at de var plutselig borte,
Han hadde ikke beholdt den jobben, garantert. Det hadde vært en skandale at man fikk innsikt til det. Men de kom ut, og de står seg sånn som de står. Men disse meldingene mellom politikerne, helseminister og Gullvåg, de er borte. De er slettet. Jeg kan ikke forstå at noen med en så høy posisjon får beholde jobben sin. Og at noen, at dette her forstår
og er fredet, og at dette her er greit, og at det ikke deprogrammatiseres, at de meldingene er borte. Hva er det ikke politi og påtalemyndighet greier å finne av spor, tekniske spor, meldinger, kommunikasjon av en drapsak tilbake på 90-tallet? Det er jo helt sinnssykt hva som finnes av digitale spor. Disse tingene er borte. Og disse rapportene om korona, de er skjult i 100 år.
Hvordan er det mulig å fortsette jobben sin ved at disse meldingene er magisk borte? Det synes jeg er helt utrolig. Det synes jeg er helt sinnssykt. Er du litt konspiratorisk nå? Neida. Jeg synes også det er interessant. Legemiddelindustrien blir fremstilt som om de gjør oss en stor samfunnstjeneste ved å hurtig utvikle disse vaksinene. Det er viktig å huske på at de står helt...
De er helt fri for ansvar. Ja, de gir jo disse vaksinene bort på premisser og kontrakter at de ikke kan bli saksøkt eller for fulltid. Så vi har, altså vet ikke hvor stor kunde Norge var, vi kjøpte vel inn
Jeg vet ikke hvor mange tittals millioner doser vi kjøpte, men det var mange i hvert fall. Jeg tror det var større rakk å kjøpe i hvert fall covid-tester etter langt over en milliard, i det pandemien var mer eller mindre over, husker jeg. Vi har avsluttet kornlagrene, men vi har nok covid-tester. Skulle ønskelig var laget et spisebart materiale, så hadde vi hatt føde til krisetider. Men det er viktig å tenke på da.
Disse legemiddelprodusentene, vaksineprodusentene, de har altså ingen risiko knyttet til de produktene de har puttet ut her. Jeg synes det er veldig interessant da. Hvis du lager en yoghurt som du selger på Rema, så har du faktisk et ansvar å både trekke tilbake og i verste fall erstatte hvis noen skulle få i seg noe dritt i den yoghurten.
Det er en bizarr logikk i det også, når de har hurtigutviklet disse vaksinene, og de vet ikke langtidseffektene av det, det er veldig lite de vet med at det er ny teknologi og alt det vi snakker om, så er det jo sånn klart det, hvis nasjoner
og befolkning er så ivrig på disse vaksinene at de er villige til å ta alle risikoene som måtte følge med, og de ikke har rukket til å gjennomteste dette her etter etiske standarder, så har man ikke noen valg. Da kan dere få det tidligere enn hva som er forsvarlig, men da kan ikke vi slå oss konkurs for at vi tar den risken, så overfører den risken til dere. Problemet her er jo da
og myndigheter som bare flytter, tar den risikoen og flytter over på befolkningen. Et klassisk, grelt, stygt, skinnende gameproblem hvor du flytter risikoen fra der det burde ligge til rett til befolkningen. Men nå har jeg tatt med disse her. De som ikke ser det, det ser ut som to skikkelig lubbende penner. Ok, da holder du oppe for kameraet. Ja, er vi her da? Og lager denne type lyd.
Dette er en slags doseringspenn. Finnes i ulike varianter. Dette er de mest populære legemiddelene. Dette er jo bare dummy-varianter da. Dette er de mest populære legemiddelene som selges nå. Vet du hva det er?
Nei. Det er de såkalte slankesprøytene. Ja, det er slankesprøytene. Det så ut som en penn som jeg elsker. Som du har ti kulepenner i en kjøkkass. Ja, som du kan dra ned rødt og gult og grønt og svart. Det er et lokk der, så hvis du bare tar av... Nei, det er på motsatt side. Det er som om det er en blyant, at du kan ta av lokket.
Så fancy lyder det var på det her. Det var litt spennende. Ja, det er kjempespennende. Hvor skal jeg ta lokkeret? Der, bare dra opp den der. Så hvis det hadde vært et ekte medikament, så hadde det sittet en sprøyte opp, og så doserer man etter hvor mye du skal ha av disse medikamentene. Og hva som er sammenhengen her, dette er medikamenter som har kommet på markedet de første kom i 2018.
som mange har hørt om, nemlig Osempic. Og så har du masse andre Osempic, som er en diabetesmedisin. Og så har det kommet masse andre medikamenter etter hvert, som er targetet på de som bare strever med overvekt, for å si det sånn. Og grunnen til at jeg nevner dette her, er jo at dette er jo det feltet jeg har dykket ned i de siste ti årene, i forhold til kosthold og helse og overvekt. Det man da ...
Hvis vi lytter til hva helsemyndigheten sier for å gå ned i vekt, hva er anbefalingene? Jo, du skal trene mer og spise mindre. Det er det samme rådet som har blitt gitt de siste 40 årene. Og hva har skjedd med fedme- og vektutviklingen i befolkningen de samme 40 årene? Det er skutt i været. Nå er syv av ti nordmenn overvektige. Helvete.
Da hadde jo han festlig professor i Trondheim som foreslo da siste denne befolkningsundersøkelse kom på disse tallene, så foreslo han at hva hvis vi bare flytter BMI-skalaen opp? Fordi det å være normalvektig i 2025, det er jo ikke lenger normalt. Genialt. Han sa det med glimte i øyet og på en måte bare for å bevittne galskapet nå, at det å være normalvektig er nå unormalt.
Så rådene som vis er som følger, tren mer, spis mindre. Det eneste vi vet, det som forskningen har vist om det rådet, er at det er umulig. En av hundre som har fedme, klarer å gå ned til normale vekt i løpet av ett år, ved å trene mer og spise mindre. En av hundre? En av hundre.
Å gå ned hele veien til normalvekt. Ikke at de klarer å gå ned i vekt, det er ikke så vanskelig, det kan du få til lett. Men å gå hele veien ned til normalvekt fra Fedme, det er det en av hundre som får til. Veldig få da. Og så ser du alle de ene, så samler du en ny hundrepul med de, så ser du etter syv år hvor mange som har klart å opprettholde normalvekt i syv år. En av hundre.
Så det betyr at 10 000 som starter i dag, vil om åtte år, vil en av 10 000, det vil si 0,1 promille, vil klare å opprettholde normalvekt. Og med de tallene så kan forskerne si, har du først utviklet feddeme, så er det en kronisk sykdom. Du klarer ikke å bli normalvektig, fordi det er ingen som klarer det. Så vi har jo da blitt lurt til å tro at overvekt og feddeme er en kronisk uhelbredelig sykdom.
Og noen ønsker å skylde på genene, andre ønsker å skylde på dårlig metabolisme, tung benbygning. Altså jeg vet ikke hva som finnes av unnskyldninger, men det er det som er forklaringen. I stedet for å se på hva er det som er fellesneden for disse folka, kan det ha noe å gjøre med maten de spiser. Så
Jo mer jeg begynte å, for jeg hadde jo selv hatt med meg 3-10 år med overvekt og fedd med, før jeg fant denne metoden da, som jeg har jobbet mye med de siste 10 årene i 2015. Du var overvektig? Jeg var overvektig. Jeg har veid 20-30 kilo mer enn det jeg gjør nå. Jeg viser deg gjerne bildene. Da er det det at jeg er smart, jeg har mange, mange vekttall fra universitetet, jeg har fått alt jeg vil i karrieren min, men hvorfor får jeg ikke til det med maten eller kroppen?
Hva er det jeg gjør feil? Er jeg lat? Er jeg grådig? Hva er det jeg holder på med? Men det er jo for at alle rådene jeg har fått gjennom alle de 30 årene er enten basert på hensyn til kornbommen, eller matvarieimporten, eller mange klimaene, eller hva enn vi måtte snakke om. Som andre ord, så kostrådene jeg får er ikke laget for at jeg skal kunne klare å gå ned i vekt. Det er rett og slett umulig.
Så kom jeg da over denne amerikanske forskeren som tar utgangspunkt i avhengighet. Man har liksom full circle da, ikke sant? For det er jo ikke brokkoli og egg og andre kott folk blir hektet på. Det er sukker og mel. Så hvis du skal endre kostholdet ditt, og spesielt til å få et overvekt å føde med, så er det nyttig å kutte ut de tingene som gjør deg hektet. Så da jeg kuttet ut sukker og mel fra og med 8. oktober 2015, det er sånn før og etter dato, det var dagen jeg ble født på ny liksom,
Så hadde det gått to dager, så bare kjente jeg hva slags brain fog som slapp taket. Det tok to døgn, og da sa jeg til venninnen min, nå har jeg skjønt det, nå har jeg knukket koden. Nå kommer jeg aldri til å være overvektig igjen. Det var litt komisk da, siden jeg fortsatt var overvektig da jeg sa dette, men jeg bare visste at nå har alt endret seg. Tok det seks måneder, så var det rett før 40-årsdagen min da, i 2016, så hadde jeg gått ned alle mine overvekt, var blitt normalvektig, og det er nå ni år siden, og jeg holder vekten fortsatt. Ja.
Så jeg er faktisk et medisinsk unntakt da. Altså jeg er et umulikum. Hva heter det? Unikum. Du er et unikt menneske. Jeg er et unikt menneske som faktisk har klart det forskerne påstår at er umulig. Gå ned alle sine overvekt fra fedme og være normalvektig et syv år etterpå. Er det sånn der, for det minner meg om Terry Toftenes da han kom til sykehuset etter at han hadde kurert mer eller mindre seg selv for kreft, så sa han bare har lyst til å høre min historie og studere på meg og
og lære hva jeg har vært igjennom. For jeg har fristet dette. Nei, vi driver ikke å forske på friske folk, vi driver å forske på syke. Så er det bare sånn der. Og det var det samme der. Du ble helt ubrukelig i forskningsøya. Helt ubrukelig. Og jeg tenkte sånn, å, dette er det mange som vil vite om. Så jeg gikk og banket på dører. Seriøst, det har vært å snakke med alle.
absolutt alle eksperter i dette landet på forskning over for kost og helse. Og jeg er jo god journalist, jeg får jo tak i det jeg vil. Jeg har oppsøkt hver og en av dem over flere år, mange ganger, for å prøve å forklare dem at dette er helt genialt, dette må du fortelle om til pasientene dine. Og så har jeg skjønt noe veldig viktig. Slanke kirurgi er en giga-business. Det er altså så mye penger å tjene på å slanke operere folk. Kjempe-business. Ja.
Så hvis du ser for deg helseforetakene, de drives jo etter økonomiske prinsipper, ikke sant? Så hvis det skulle være sånn at, la meg bare bruke Aker sykehus her i Oslo som eksempel. De har 300, de har fått budsjetter til å operere 300 pasienter hvert år. Hvis det skulle være sånn, sånn som jeg foreslo da, kan vi ikke heller mens de venter på operasjonen lære dem opp i denne metoden? Nei.
Så får jeg bare beskjed om, det er en sykepleier som visker meg å høre at, du må huske på det Rina, hvis 15 eller 20 eller 30 av de pasientene kanselerer sin operasjon før de er på operasjonsbordet, så får vi bare operert 270 pasienter i år. Da får vi mindre penger neste år. Så i denne hele denne foretaksøkonomien, så ligger det ikke noe stort insentiv for sykehusene å behandle folk konservativt, det vil si uten operasjon.
Det er mye mer penger for helseforetakene å tjene på å gjennomføre en omfattende slanke kirurgi. Og det er en så sjuk tanke, og når man skjønner rekkevidden av det, så er det til å rett og slett bli veldig fortvilt over, men det må vi passe på at vi ikke blir, for da får vi ikke gjort noen ting. Men det siste nye nå er å slanke sprøytene. En slik sprøyte koster 3500 kroner i måneden. Novo Nordisk er jo ikke uten grunn større enn Cola og Disney til sammen. Det er Europas største foretak.
Dette er en så sjuk pengemaskin. Jeg har sett opp tallene, jeg får ikke lov til å få omsetningstall lenger, det har jeg fått frem til 2023, men etter 2023 så fikk jeg ikke det lenger, men nå er vi oppe på frem til oktober 2024, så var vi 217, så vi er rundt 250 000 individer som får disse medikamentene på resept. 250 000 nordmenn, ikke sant?
og omtrent halvparten er på blå resept. Så allerede i 2023 så bygget vi milliarden i reseptutgifter på disse medikamentene. Og det industrien jobber for, morgen og kveld, det er å få definert fedme som en kronisk sykdom, sånn at da er disse pålagt, da er jo på en måte myndighetene forpliktet til å gi dem helsehjelp, ikke sant? Så hvis du da kan få en helt gigantisk mengde mennesker, potensielt halvparten av norsk befolkning,
til å stå på slankemedikamenter livet ut, for dette er jo ting du må gå på livet ut. Kan du tenke deg den industrien jeg snakker om? Når løsningen egentlig heter brokkoli, egg og kjøtt. Så for meg blir det helt sånn det å, jeg vet ikke om jeg skal liksom kjempe mot, for jeg føler ikke at jeg kjemper mot noe som helst. Jeg har egentlig litt gitt opp den kampen da, men jeg tenker at det finnes folk der ute som skjønner at dette ikke er bra,
å sprøyte inn et medikament som hemmer appetitten din. Det er jo ikke bærekraftig å gå på et medikament som gjør at du mister sult. Ja, greit, du går ned i vekt, men du blir jo deprimert og på en måte dårlig. Du blir ikke inn på disse slags sprøytene, det er jo helt langt som et vondt år. Så skal du da spørre deg selv, skal jeg gå og betale 3500 kroner resten av mitt liv hver eneste måned? Eller skal jeg kanskje gjøre noen grep om kostene mitt?
Og hvor kan jeg da finne kunnskap om hva slags kosthold jeg skal spise som gjør at jeg kan spise meg frisk og glad og føle på overskudd og mestring? Tenk deg at man i en så informasjonstidsalder og med så mye opplysning og informasjon som flyter rundt, så likevel så
Så greier man ikke å koble det at den sprøyten her burde jeg kanskje erstatte med et bedre kosthold, men det sprøyten også gir er jo helt sinnssyke resultater, samtidig som du kan spise tilnærmet kanskje det du spiste før. Ja, det kan jo, hvis det du måler på er vektreduksjon, så gir du veldig gode resultater, ikke for alle, men for mange. Ja.
Du tenker det gjør så mange endringer da? Ja, at du kan fortsette å ta feile valg og likevel gå ned i vekt. Men så er spørsmålet alt det du ser på utsiden. Hva skjer på innsiden? Hvordan blir liksom... Og det vet vi heller ikke. Det er ikke noe langtidsstudio på disse medikamentene. Det eneste vi vet om slanke industrien da, alle de metodene som ble brukt for 5, 10, 15, 20 og 30 år siden, har de nå gått dekk fra.
Uten unntak. Så den som var foretrukken slankekirurgi på 60-tallet da dette begynte, det er det ingen som gjør lenger. Til og med den metoden som var foretrukket i 2005 har det gått helt vekk ifra. Så det eneste vi vet om at dagens metoder er noe som er midlertidig. Og det som er med disse slankesprøytene er jo at i Norge er de nå godkjent for bruken etter 12 år. I USA er de godkjent for barn etter 6 år.
Men jeg tenker jo en 12-åring som sliter med overvekt, det er kanskje ikke antall kalorier inn som er grunnen til at vedkommende er overvektig. Kanskje har det i forhold til noe med psykisk helse å gjøre for eksempel. Det er en mye større og tregere materie å orke å ta i, enn å bare hjelpe vedkommende ned i vekten. Hvor skal man begynne den her da? Skal man gå inn i politikken her, eller? Apropos, jeg fikk faktisk tilbud om å stille på liste her nå for noen uker siden.
Og da har jeg funnet ut at det gjør jeg ikke. Fordi, altså med all den politikkforakten jeg har nå gitt uttrykk for, så jeg tror ikke jeg får, som jeg var inne på i sted, jeg tror det er entreprenørene og grunnerne som må bringe til torgs fornufte løsninger, og appellere til folks sunne fornuft, og så må folk tørre å investere tid, penger og oppmerksomhet på det de faktisk tror på.
pengesedler er jo den sterkeste stemmesedlen vi har. Så hvis vi ønsker et mer bærekraftig samfunn, så må vi bruke pengene våre på mer bærekraftige løsninger. Så Køth, hvis det er jeg sitter og hører på nå, har liksom vært igjennom masse forskjellige Fedme-prosjekter, altså er det så enkelt som å bare slutte med mel og sukker? Er det så enkelt? Og så går det av seg selv? Nei, det er ikke så enkelt. Men det vet du, ikke sant? Ultraprosessert mat da, altså. Nei, men hvis du ser, altså
Hvis du kutter ut sukker og mel, spiser tre måltider om dagen, og ikke noe snacking mellom. Altså hvis du følger de tingene, hvis du er overvekt, bare ved å innføre disse tre tingene, så vil du gå ned i vekt, helt garantert. Og hva med ultraprosessert mat? Hvis du ser på innholdsfortegnelsen til ultraprosessert mat, så er det garantert sukker eller mel blant de tre første ingrediensene. Helt garantert, uten unntak.
Pølser? Stivelse, nummer to. Eller maltodextrin, eller alle disse, polysaccharider, eller bare fruktose, altså alle de, hvis du ønsker å se på en kreativ næring, så kan du se på matvarieindustrien, alle de feike navnene de har kommet opp med, for å på en måte grønnevaske ingrediensene sine, så det skal høres sunt ut, eller høres bra ut, og så er det bare dritt.
Det er kamuflert dritt da. Så hvis ikke du, jeg sier jo ofte at hvis ikke du kjenner igjen navnet, hvis ikke du skjønner hva de tre første ingrediensene er, så ikke spis det. Hvis det står noe sånn natrium, eller riboflavin, altså et eller annet du ikke kan gjenkjenne som en ekte råvare, så bare ikke putt i kroppen, for du aner ikke hva du spiser. Men hvis du, la oss si at du kjøper en kylling da, så står det kylling, vann og salt.
Så skjønner du at ideelt sett så skulle det verken vært vann eller salt der, men det er tre ting du kan gjenkjenne. Eller enda bedre, kjøper mat som ikke har emballasje. Og da blir folk sånn, hva er det? Rødkål? Potet? Løk? Det kan du faktisk gå i butikken og kjøpe, det har ingen emballasje.
Så det betyr at du har ikke pakket inn i plast, som er dritt, og du har ikke pakket inn i noe som helst av tilsetningsstoffer, eller konserveringsmidler, eller sukker, eller mel, eller noe sånt. Det er bare sånn der, jeg blir helt fascinert også over å plukke ut av matvarer, hvor det er så vanskelig å finne et produkt som ikke har sprøytet inn vann, eller sånne ting og ting, som er nesten sånn typ bacon da. Det finnes jo ikke.
Det er jo den dyreste baconen av alt. Den er jo helt astronomisk mye dyrere enn skogsbacon og stjernebacon, som er det billige bacon. Og så er det sånn, hvorfor er den her så dyr? Jo, for det er bare kjøtt. 100% kjøtt. 100% kjøtt. Og det er jo sånn...
det er vel noen få sånne ferdigburgere som faktisk også er 100% kjøtt som er kjøttdei jeg har jo nesten sluttet å kjøpe kjøtt på supermarkedet jeg går jo da til Anis nå bare må vi kjøre på litt reklame for Anis ok, får høre
Det som Lou Vithå er for veskeelskeren, det er annis for kjøttelskeren. Det er bare en sårskjul. Jeg var der senest i morges og kjøpte en hel oksehale. Altså en hel en. Jeg elsker det. Så da lager jeg oksehale-suppe, eller oksehale-kraft. Kan jeg kontre med Tete Meat? Har du vært borte i det? Nei, de kjenner jeg ikke til. Grefsneveien?
Da må jeg sjekke ut det, ja faen. Det er så opplyste og kjøttglade mennesker som bare ikke vet at de finner seg nå. Jeg prøver jo å pushe det hardt der i... Jeg har jo hatt han også i podden, han av ren interesse. Han cherrypicker de beste stykkene på jern. Etter å ha studert biffhage i Argentina og Brasilien,
Så han har lært hvor på dyret, hva slags dyr, hvilke type kuer han skal gå etter. Og så lærer han opp bønnene, og han får cherrypicket av en eller annen grunn. De beste stykkene før alt går til natura. Altså den kjøttprodusenten. Og da er det en sjappe som er åpent hver torsdag mellom 12 og 14. Det er 14 og 18, fire timer i uka.
Kø. Fantastisk. Og det stykkene der er jo for vann i kjeftene. Det er jo... Jeg har spist mye kjøtt, altså. Og det er vel fortsatt det beste kjøttet jeg har hatt. Tete mitt. Tete mitt. Så det er håndplukket beste kjøttstykkene. Og der er det... Du får talg, og du får også for de andre type... Ja, ytrefølger, kaprinja, og liksom... Kaprinja, det er drinkene. Kapp, kapp. Hva heter den der? Kaprese. Nei, den der...
Shit, hva heter det? Den brasilianske, nå står det helt stille her. Masse digg da! Så det er ikke sånn, men du sa det var Anis? Anis, altså det er jo... Hvor ligger det igjen da? To steder i Oslo, Vulkan, Mathallen. Og så har de den store butikken nede i Bjørvika da. Fordi jeg driver med sånne isbadding og sånn. High five! Ja, ikke sant?
Det er også et veldig bra antidepressivt middel under covid-nedstengning. Det var isbading og pusting som vi hjalp meg gjennom. Jeg har ikke isbada og tatt bastu. Dette er et lite prosjekt jeg har, bare for å se hvordan ting og tang er uten. Jeg har ikke isbada og tatt bastu på fire uker nå. Så det er jo veldig interessant. Det...
Det er noe som mangler, for jeg gjør det her en gang i uka, to ganger i uka. Jeg gjorde jo da følgende, jeg kom hjem fra Las Vegas natt til tirsdag,
Tirsdag var jeg tilbake i Bastua. Og det var litt vondt med innrømmet å hoppe ned i en grads kaldt vann etter å ha vært i Meksiko og Las Vegas i tre uker. Kjører du sånn regime at du er to minutter ute? Ja, jeg har gjort det i perioden, men jeg gjorde ikke det den dagen. Nei, det var litt hardt, ja. Men jeg har jo lest forskningen på at optimal kulleexponering er 11 minutter i uken.
Så jeg prøver å få til det da. Men det trenger ikke være to minutter i strekk. Hvis jeg ikke har helt dagen, så kan jeg godt bare være nede i 30 sekunder eller et minutt. Men av og til kan jeg henge der og slenge i tre minutter.
Men det er litt sånn på dagsformen, jeg driver ikke med noe sånn ekstrem, jeg pusher meg ikke hvis jeg ikke har lyst. Jeg har en sånn filosofi, det er veldig mange som spør, hva er fordelene med bastu, hva er fordelene med isbading? Og så er det sånn at det er det første jeg sier, at det er drit i teorier, skal vi si mentale, fysiske, vitenskaps oppsider, drit i på en måte alt rundt det. Bare ta bastu,
med en venn, gå og avveksle med isbad, og så bare kjenn på etterpå når du er ferdig. Bare kjenn på det, gå hjem, kjenn varmønge som kommer inn mens du setter deg i bilen, eller du er ferdig med deg, gjør det neste uke, gjør det uken etter det igjen. Bare kjenn etter. For det første, jeg har aldri møtt vennene mine så ofte som jeg gjør nå, i bastun. Jeg føler meg aldri så avslappet og så deilig etterpå.
Og det er den beste motivasjonen. Når du har gjort det, og får det systematisk, at det her er noe lysbetont, og det er et eller annet fenomen som kikker inn, som gjør at dagen dine bare blir bedre, du stresser mindre, du blir mer sosial, du får snakke om ting uten mobiltelefon, du snakker om ting som driter av, du får stimulert alle disse tingene her.
På toppen av det er det veldig mange lovende oppsider av de vitenskapelige tingene som man vet, som er sånn ok, som på en måte sikkert kommer til å bli bekreftet av allmennigheten og mainstreamen, sakte men sikkert. Så bare la det være en bonus, og la heller det sosiale opplevelsen og fenomenet av bare kjenne etter
La det være primærfaktoren. Ikke gjør det for at du skal helseoptimalisere, for det er en veldig dårlig inngang, synes jeg, til veldig mange ting. Jeg er helt enig. Og litt det du sa også i sted med pustegreiene, at det går en optimaliserer, og så kan du koble på diafragma, og så tenke sånn, og så putte på de og de tankene og sånn. Og da kan det bli for komplisert. Så jeg er helt enig. Bare gjør det. Gjør det superenkelt. Og faktisk, dette må du også teste en gang. Ja.
Gå i bastun uten en kompis. Fordi det som er så genialt, jeg tenker jo på bastuforeningen som Oslos aller aller beste utested. Fordi
Det er ingen som har med seg mobil. Og jeg har til dags dato aldri møtt noen uhyggelige mennesker i Bastun. Jeg har møtt så mye fantastiske folk. Og det er jo blitt sånn turistattraksjon nummer én, ikke sant? I hvert fall det ene på Sukkerbytten. Så de dagene hvor jeg tenker sånn, og jeg skulle ønske jeg var et annet sted enn i Oslo akkurat nå, så kan jeg bare gå ned dit, møte folk fra Østerrike, sier jeg låne. Kult.
Australia, altså Gud vet, folk kommer fra alle verdens kanter og så slenger de inn en basse. Så kan du høre litt spansk og høre litt fransk og litt språk du ikke vet hva er. Det er mye mer ekstravert enn meg, vet du.
Ja, men til og med om du bare sitter der helt muttersputt alene og bare lytter, det er bare så fantastisk. Og så er det ingen som har mobil. Ikke sant? Det er faktisk noen som prøver seg. Det er noen som prøver å ta med noen sånne her ting. Men de får jo en smertefull opplevelse. De får jo litt problemer med den enheten etterpå. Ja, den tåler ikke det. Takk og lov. Så mobilfri zone der. Å, fine utdrag selv. Det er litt sånn som Pimple Orsen sier at...
Hvis du skal ha studier og beviser og...
Og data på alt du skal prøve ut å foreta deg, det er sånn, skal du gå den fjellturen her, fordi du har funnet masse data og bevismateriale på det er bra for deg, eller skal du bare gå den fjellturen og ta opplevelsen av det? Men jeg må jo si at disse wearables da, nå har jeg til og med to da, oi, er klokken blitt så mye. Vi skal unna faktisk. Vi skal unna, men det jeg skulle si, det er at hvis noen trenger ekstra motivasjon, så kan jo sånne wearables hjelpe på,
For å se at det å teipe munnen gir meg faktisk dypere søvn, eller det å gå i bastua gir meg bedre stressbalanse, eller et cetera, et cetera. Så det går an å sanke inn for de som trenger den dataen. Det er jo noen som ønsker å optimalisere alt. Men jeg er helt enig med deg, det er ikke nødvendig. Vi har jævlig mye mer å prate om da. Jeg har skrevet manifestering med store bokstaver her, det er gøy. Kvantefelt, epigenetikk, meditasjon, mentalt trening.
Det var gøy, det er mye gøy, vi må ta opp tråden igjen en annen gang. Jeg kommer gjerne tilbake, men det jeg bare kan si apropos om det med manifestering, det er at jeg har vært ivrig Joe Dispenza-student de siste tre årene, oppdaget han da, også en bieffekt av covid og nedstengning, da fikk jeg mye tid til å holde på med mye rart, oppdager han, takket være min gode venn Kristian som tipset meg om han, og da lærer jeg jo om dette med manifestasjon, og det som er
Han er jo tungt vitenskapelig fundert. Jeg gir jo nå ut bøkene hans på norsk. Jeg fikk jo sjokk da jeg oppdaget i 2023 at bøkene hans var ikke publisert på norsk. Han har skrevet bøker siden 2008, og han er bestseller over hele verden, men i Norge var det et sort hull. Så tok jeg på meg den da. Så da begynte jeg å gi ut bøkene hans på norsk. Så det han sier ...
som vi bare kan utforske selv, er at sannsynligheten for at vi oppfatter verden som det den virkelig er, er mindre enn 1%. Og grunnen til det er at vi ser verden hvordan vi er. Så det betyr, hvis jeg går rundt og er livredd og engstelig og angstfylt, så kommer jeg til å gjenkjenne farer og risikoer overalt jeg går. Det er veldig enkelt, det er egentlig ganske god logikk. Men hvis jeg er for eksempel forelsket,
så ser jeg bare at himmelen er lyserosa, og maten smaker så godt, og det å drikke den kaffekoppen sammen med kjæresten er bare lykke på landet, ikke sant? Skjønner du? Så det betyr at min virkelighet er til enhver tid en refleksjon av hvordan jeg har det på innsiden.
Så det betyr også at hvordan jeg har det på innsiden kan jeg faktisk øve meg på da. Jeg kan faktisk velge, det er jo på mange av disse dikningene vi har snakket om, å sette meg selv i en mer høyere tilstand, eller øke frekvensen, eller høyende energien, eller hvilket ord vi ønsker å bruke på det da.
Så det betyr at hvis jeg går ut i verden og føler meg trygg, selvsikker, tilfreds, takknemlig, lykkelig, så vil jeg gå ut i verden, smile etter de jeg møter, hilse på bussjåføren, og vil møte utrolig mye lykke og glede og tilfredsstillelse tilbake. Så det betyr at hvis jeg ønsker å endre min virkelighet, som han sier at hvis du ønsker å endre your personal reality, så må du faktisk endre your personality.
Så det betyr at du kan legge en bestilling på absolutt hva du vil, og så kan du få det ved å bli den nødvendige personen. Altså en person som er mistroisk, bitter, sinna, sur, engstelig, vil sannsynligvis ikke få så veldig mye lykke og glede og overskudd i livet.
Men det er faktisk mulig å snu på det da. Så det var... Lynkurset i manifestering. Ja, så bygger det ned. Det er jo veldig sånn Robert Greene-materie også. Kjenner du til han? Robert Greene kjenner jeg ikke til. Men Joe Dispenza er på langt... Fra den eneste som snakker om disse tingene. Han er egentlig... Jeg var på et foredrag med Tony Robbins nå, Narlas Vegas. Mm.
Han snakker egentlig om akkurat de samme tingene som Jodie Spencer, bare litt høyere musikk og litt mer bevegelse og pust og hopp og spredt. Men budskapet er det samme, at du og jeg, vi alle sammen, kan ta radikale grep for å få det veldig mye bedre. Og hvis vi tenker at det mange mennesker jobber mot da er å finne ut hvordan kan jeg bli lykkelig i dette livet her,
så kan det jo være greit å slutte å titte utover, men å begynne å titte innover og se hva det jeg kan gjøre i mitt lille liv som gjør at jeg føler mer mestring, glede, overskudd. Og jeg tenker jo at jeg blir jo en mye bedre medborger for alle mine, altså i mitt lille samfunn, hvis jeg har det bra med meg selv. Da har jeg jo mye mer å bidra med for alle andre også. Amen! Amen! Og det blir med basten, folkens.
Vi begynner der. Vi må dra innom sponsoren her også. Får jeg sånn comfy balls? Du får ikke bare comfy balls. Du får denne her. Jeg glemmer hver gang jeg heter det. Det er en sånn termokopp. Folio. Det er banken jeg bruker faktisk, for øvrig. Det er veldig...
Du driver jo egen shop, gjør du ikke da? Ja. Veldig kjekk liten bedriftsbank for sånne som oss. Ja.
Jeg er alltid på jakt etter folk som hjelper sånn som oss, så da skal jeg sjekke ut Folio. Ja, det er helt konge. Det er banket til min smak, og jeg har vår privatbank i DNB, dessverre, men det er motsatte. Nå kom det. Har du gledet deg til Comfyballs? Ja, for jeg tenkte sånn at det får jeg også Comfyballs, selv om jeg er liksom fære kjent. Det er litt skrint i kass her nå, men det er masse, det er noe igjen. Så vi finner noe. Flott! Så da blir det jo Comfy, det er jo dameproduktet til Comfyballs. Ja, det er det.
Men jeg trodde ikke du bare fant en skamfibås. Nei, nei, nei. Her er det for begge kjønn, men du kan også få en herrebokser hvis det er din greie. Det er min greie. Da kommer det avdekket. Vi kan ta det på kutrenk og ta det nå, det kan vi ta etterpå på kammersløsning.
Men du var utrolig hyggelig å bli kjent med deg. Ligesom. Og jeg må si, på vegne av alt vi hører på, så setter jeg pris på at du, og på vegne av, for meg selv også selvfølgelig, at du tok kontakt og pitchet deg selv inn. Så nå kommer du å renne inn med selve invitasjoner på Instagram fremover, tenker jeg. Men det er bare hyggelig det. Kjør på, folkens. Dette var veldig gøy. Vi må plukke opp Trond. Jeg kommer gjerne tilbake, og så har jeg med en gave til deg, men den skal vi ta etterpå.
at vi har avsluttet, slik at det ikke eller vil du ha den nå, eller så det fremstår som ren reklame? Bare gjør det nå hvis du skal plugge. Denne boken Spis deg fri på 66 dager. Er det en av dine siste, eller? Dette er den siste boken jeg har skrevet. Spis deg fri på 66 dager. Anbefales. Du ga jo for så vidt fasiten her et sted. Kutt sukker og mel. Spis tre måltider. Det kunne vært mye tynnere enn boka hvis du bare skrev det. Det hadde vært litt morsomt, tenker jeg. En pamflett! Ja, ja.
Men dette er jo da tre bøker igjen, faktisk. Først er det liksom en forklaring av metoden, for det er jo faktisk en avhengighetsmetode hvor du kan bli fri fra avhengighet. Og så del nummer to er sånn journal for mange likere, sånn føre dag for dag. Så det er midtdelen. Og så siste delen er da selvfølgelig
oppskrifter. Hva skal du lage hvis du ikke lenger skal lage pasta og pizza? Vær så god. Nydelig, tusen takk. Kanskje jeg kan få være med, kan vi skrive en bok sammen som heter Spis deg rå? Spis deg rå, ja. Den hadde vært bra. Skal vi få med oss Mr. Pimp da, og lage en bok om kjøtt og sånt? Vi ringer deg etterpå. Vi ringer deg etterpå. Nydelig, tusen takk for praten. Takk for meg.