‹ Back to podcasts ‹ Wolfgang Wee Uncut

4/14/2023

Gunnar Greve | Alan Walker, Oppveksten, Familien, Narkodommen, Julie Bergan, Hans Zimmer, Vinni, AI

Gunnar Greve diskuterer musikkbransjen, kreativitet, innovasjon i industrien og personlige erfaringer.

00:00

Speechen fra podcastsegmentet diskuterte forhandlingskulturer rundt om i verden, spesielt i Asia og Kina.

04:23

Forhandlinger med kinesere involverte hersketeknikker og skriking, men til slutt ble en avtale oppnådd med et smil.

07:41

Mange internasjonale artister blir populære på Spotify på grunn av økende lytting fra Sør-Amerika og India.

10:55

Amerikanerne har hatt dominansen i 100 år, men nå er barna våre de viktigste musikkpublikummerne, ifølge podkast.

14:57

Algoritmen på digitale plattformer påvirker musikklytting og community-skaping, fra Lars Vøvler til Jesse Jones og mer.

Transcript

Similar

Loading

Jeg lurer på hvorfor alle sånne podcast-studier er,

skal være så ekstremt og sterne og nedstrippet.

Det skal nesten føles som et avhørsrom.

Når du setter Lex Freedman sine podcast,

det er nesten sånn han går inn for at det skal se tess ut.

Hva synes du om dette da?

Jeg synes dette er jo på høyde med det beste.

Jeg har hatt det.

Det er jo knapt nok verdt med en podcast.

Jeg kanselerer jo stort sett.

Jeg er i valget.

Du sier ja, og så kanselerer du.

Sier du aldri nei tredje gangen?

Aldri.

Jeg utsetter aldri.

Jeg kanselerer ikke utsetter.

Det var veldig hyggelig at du kom hit.

Jeg prøvde å finne noen podcaster der på Spotify.

Det var vel en sånn internasjonal du har gjort?

En internasjonal?

Jeg har ikke gjort så mye av dette.

Jeg har ikke gjort så mye av dette.

Har du spurt mye, eller?

Ja, det spørsmålet var mye.

Jeg får ganske mange forspørsler om å prate

i en eller annen kontekst og sammenheng.

Det er mye nå da,

fordi at folk er blitt så interessert

i det som skal skje fremover.

Jeg tror kanskje en del folk tror at vi har mer peiling

på det enn vi kanskje har.

Det er jo et eller annet å si nei også.

Det er utrolig sexy.

Da beveger jeg jævlig gjerne.

Det er jo alltid

vært sånn da.

Det drar tilbake til antikken.

Nei er jo verdt mer enn hundre år.

Og fungerer jo, har jo en effekt som er bedre enn hundre år.

Men i forhandlinger og sånt,

du har jo vært i utalle forhandlinger.

Sånn er det nei må jo også være ganske juicy.

Bare slå i bordet med det.

Jeg er jo et ja-menneske da.

Så slik sliter jeg hver gang jeg skal si nei.

I alle fall til noe jeg føler er muligheter.

Men akkurat i forhandlinger så tror jeg at bare nå sist

vi forhandlet...

Kjør litt nærmere bare.

Du har closeness.

Ja, jeg skal ha basen inn.

Ikke mye av den igjen.

Nei, men altså forhandlinger er alltid

et nei det mest

mektigste du har.

Men har du sagt nei,

så har du sagt nei, sant?

Det er en dør du ikke helt kan rykke ut igjen av.

Da mister du...

Spesielt i Asia og Kina,

hvor jeg har vært og jobbet mye,

så er det ganske sånn...

Det er mye kultur i forhandling.

Mye forhandlingskultur.

Veldig forskjellige forhandlingskulturer rundt omkring i verden.

Og hvordan da?

Nei, hvordan?

Altså, det er jo på det samme måttet som at det er mat

og måten vi snakker på og ser oss på,

musikken vi hører på er forskjellig.

Så er jo måten folk forhandler på totalt forskjellig.

Jeg vil si kanskje de to likeste er amerikanere og kinesere.

De er mye likere enn det de tror selv.

Kineserne har blitt veldig som amerikanerne da, eller?

Nei, kinesere er vel ikke det.

Men de har jo noen liksom en litt over og ifra ned tilnærming

til resten av verden.

Både kinesere og amerikanere.

Det er sånn japanere,

koreanere, alle har jo den der

overfor hverandre og resten av verden.

Ja, og der er det mye interessantere,

for det er jo en annen ting når du forhandler

og jobber med Asia på tvers av landet.

I USA så kan du oppleve å møte en amerikaner som sier

in the land of Asia og tro at det er et land.

Mens realiteten er liksom,

altså kinesere og indere for eksempel,

det er ikke noen enkel match nødvendigvis.

Og kinesere og japanere er jo enda verre.

I form av at det er mye kulturelle og historiske motsetninger

og motsetningsforhold og

konflikter og ting som påvirker liksom på alle...

sterkest og ytterste vis når vi skal forhandle en sko-deal

for alle land i Kina.

Men hvordan tar de imot en nordmann da som driver og har

en populær EDM-artist, hvordan funker det?

Det spørs hvor i landet,

nei hvor på kartet du kommer.

Men i Asia så blir man jo på

mange måter alltid godt motatt

og med åpne armer.

Men samtidig så prøver jeg alltid utnytte litt at

de har ofte en forutinntatt oppfatning og tro eller overbevisning av hvordan vi er.

Og hva vi vil da,

hvordan vi oppfører oss.

Og da synes jeg ofte at det er gøy å spille,

helst spille litt på kontraster.

Og så ofte, i Kina så bodde jeg jo i,

altså jeg var jo i den femårsperiode

veldig mye i Kina og i Asia.

Og jeg bodde jo i Hong Kong i to og et halvt år, halvparten av tiden.

Men mange der borte trodde nok at jeg var bare en sånn bergenser

som kom sklin inn på et bananskal for første gang.

Men på år tre så begynner du å få litt mer koll.

Du vet hvordan ting er,

du vet at hvis de skriker til deg i en forhandling

og står og liksom så er det ikke for det at det bare,

det er bare en taktikk

for å sette deg ut.

Og hvis de bruker liksom sånne hersketeknikker med tolkene,

dette er ikke, dette er ment for å sette deg ut av spill.

Det er ment, det er en del av spillet og de synes nesten det er gøy.

Så da liksom det å tørre å gå inn der og være litt mer kinesisk enn bergenser.

Men har du vært aspråk?

Nei.

Nei, du kjører det eneste?

Jeg kjørte, prøvde og skulle ha liksom høy...

Det er bare å glemme det, Volkan.

Til tider altså, 24 timer i døgnet.

Hvis jeg hadde sett nylest mandarin på flyet frem og tilbake,

frem og tilbake, så hadde jeg aldri kommet meg...

dit man trenger.

Men jeg var jo privilegiert

med en kollega og en

ansatt som hadde bodd der borte

i Nederland da, som bodde der borte fra han var 20.

Som alle da tok

utgangspunktet og trodde at han her kjønner jo

ingenting han heller.

Men han kunne da

nok til at vi kunne,

for det de gjør da er at de begynner å snakke foran det.

Tror at du ikke kjenner noe, så

holder de egentlig full intern dialog

rett foran ansiktet ditt.

Jeg satt en gang i seks timer

i Beijing og forhandlet med et

klesmerke om en avtale med han.

Da var det åtte

kinesere og så meg og så en tolk.

Og da er de liksom

de bruker

skremselstaktikk, hersketeknikker.

Så han skrek han en i siden

av han liksom i sikkert en time.

Og jeg skrek tilbake.

Og så skriker jeg tilbake på bergensk eller på engelsk

til en tolk som oversette på

kinesisk, og så skriker han tilbake på kinesisk

til en tolk som var veldig opptatt av det.

Hva skriker han da?

Kan han huske noe?

Det var ganske mange

det var noen millioner dollar

det var snakk om,

og det var en ganske stor avtale.

Og dette var Kinas

det er vel kanskje litt sånn Reebok i Kina

eller Nike i Kina.

Med 6000 butikker.

Enormt klesmerke.

Vi var i deres

by, som er en sånn

Nike-town, men i Beijing.

Og han følte jo bare at det var en arrogant

bergensk jævel som kom inn her og mente

at det skulle ha blitt bedre betalt enn det

han syntes var riktig.

Det vil han ha

sittet helvete fra, vet du.

Men da var det

liksom, da sto vi, det var seks timer før jeg liksom

skrev meg inn til jeg skrev meg ut av det

det komplekse.

Og

etter da har jeg stått og skreket

via tolk og innsett at

jeg ikke ga meg

og ikke sagt ett

ord på engelsk.

Jeg har snakket utelukkende

men jeg sa ikke heit til meg på engelsk engang.

Jeg har snakket kun via tolk.

Så helt på slutten så sier han da

ok, så gana, you give me one smile

and we have a deal.

Du synes det er så kointent

sånn tarantino-manus?

Nei, det har vært et par.

I Kina har jeg hatt

et par sånne nesten tarantino-opplevelser.

Så jævlig fett.

Hva er sånn forskjellen på,

det er jo mange andre nordmenn,

jeg kjenner også musikkbransjen som har gjort gode deals i Korea,

Japan,

Kina.

Det er jo fort gjort å liksom

gå i den amerikanske fella der bare sånn

the land of Asia,

men altså hva er forskjellen

mellom disse markedene her?

Er det som Alan Walker er spesielt populær i Kina?

Ja.

Ja, altså, det er den nokale

kan jeg sitte i et par timer altså, Wolf?

Det skal vi unngå.

Asia er ekstremt sammensatt.

Sør-Øst-Asia har

noen sovende kjemper som jeg kaller

de.

Bare tenk deg at i Indonesia,

Vietnam og Filippiner da,

så er det en kvart milliard mennesker.

Så det bor hundre millioner mennesker i det

bitte lille landet Vietnam.

Større enn Tyskland, det.

Og så har du India,

og så har du Kina,

som er liksom over milliard begge to

og tre til sammen.

Det er det er proporsjoner som ikke

vi tar inn over oss og forstår.

Nå skal jeg gjøre en liten spårdom

og skal si at jeg tror alle føler

at Global Top 50 eller

Global Top 200 på Spotify

har gått litt fra å være en

veldig internasjonalt homogen toppliste til å bli en litt sånn Latin

Top 50 25 i alle fall.

Ekstremt mye sør-amerikanske, latinske

artister.

Som en enkel konsekvens av at

alle mennesker ikke alle, men veldig mange mennesker

i Sør-Amerika har begynt å høre på Spotify.

Jeg tipper, nesten tør være det penger på, at innen et

år og halvannen så er det Global Top 50

mer Bollywood

Top 50 og India enn noe.

Altså i dag, skal

ikke bli helt lost i tall, men

førsteplassen som er på nummer en i India

i dag, den streamer en og en halv million ganger på Spotify bare i

Kina.

Nei, bare i India.

Når On My Way lå på førsteplass i

India med Alan Walker og Sabrina Carpenter fra Rooko for

jeg tror vi hadde seks uker på førsteplass,

det er vel fire år siden

da hadde den 250 000.

Så

på fire år da så

har førsteplassen i India

gått fra 250 000 daglige

til en og en halv million.

Og de tallene der har vel egentlig eksistert på YouTube

ganske lenge, men nå kommer det også åpenbart Spotify som en sånn...

Nå må vel jeg ikke flytte kontorene sine til

Asia snart, tror jeg.

Ja, men da må iallfall vektes

chartsene sine kanskje litt annerledes

fordi at det har funket

med Latin.

Latin har en close

relation til USA.

Latin er, du vet Miami, flere portugisisk og spansktalende

deler av Florida og i

sørstaten enn mange steder i

resten av verden.

Sånn at det har funket.

Og

bryggen musikalsk da

mellom Latin, urban og pop, den

funker.

Det er ganske mye

vanskeligere å bygge, bygge en brygge eller en bro mellom

mellom Bollywood soundtracks og

det vi ser funker mellom Taylor Swift,

Nick Jonas og Marshmello.

Men sånn, er det det sånn...

Jeg har vært sluttet i NRK Musikkverden i juni i fjor,

og jeg begynte å sette pris på musikken.

Det er helt sjukt.

Endelig begynte jeg å høre på musikken og kose meg med det,

men jeg er helt ute av listetallbransjerne pakka der.

Min tanke er at

Asia vil ha litt av vestens sound

med sine egne mennesker,

sine egne artister, sine egne ansikter, men vil ha soundet fra USA,

Europa, og den type ting.

Det vil vi alle egentlig.

Vi har alle forsøkt det veldig lenge,

å prøve å emulere og versjonere det amerikanerne

kanskje gjør best, i hvert fall historisk.

Det funker jo med mer eller mindre vekselene heller,

men jeg tror det er mer interessant å snu litt på

og si at amerikanerne har hatt den dominansen i 100 år.

Grunnen til det handler jo veldig mye om at de

var først, det var presset, aviser, media var først der borte,

underholdning fikk på en måte støpeskjen på nytt der borte

med de tekniske, teknologiske mediene i radio og TV etter hvert,

og ikke minst plateformatet.

Så det er klart at jeg tror vi ser en endring nå,

fordi at nå er ikke gatekeepers,

på en måte en gatekeeper i familien,

en mor 40 pluss som kjøper musikk eller CD,

eller åpner familien for underholdning.

Nå er gatekeeper-familien,

det er 9-10-11-åringen.

Det er kiddene våre,

kidsene våre som forteller oss

hvorfor det kan være så kult.

Det er de som viser oss.

Jeg blir introdusert for nye konsepter,

trender og innhold fra min datter på 11.

Det er så fett.

Som hobbymusiker også, den beste testen du kan gjøre

hvis du har laget en skiss i studio og kostet deg litt,

er å spille den på barna dine.

Så får du en umiddelbar respons.

Og det er så kult at hvis det faktisk funker,

så går du i nynne på låta,

et par dager, og det er så kult med barn at de hører på musikk.

Den gangen vi hører på en låt en gang,

så har de hørt på den ti ganger.

Som gjør at utslaget på listene blir helt sinnssykt.

Obsessivt, sant?

Obsessivt, sånn er barn med alt.

Jeg er litt sånn med musikk,

og det irriterer alle rundt meg,

men jeg er litt sånn som et barn,

at når jeg får en låt som klikker eller funker for meg,

så må jeg høre den i stykker, helt i stykker.

Jeg har en regel med barna mine,

jeg gjør akkurat samme.

Du sa det er det beste som finner,

det er jo også det verste.

For hvis du spiller noe,

og barna dine ikke liker,

så får du bare drit i det.

Martin Bør og Thomas Talseth og Stein Østbø,

any day, slakt meg ihjel.

Men når mine to døtre eller fire barn

sitter bak i bilen og sier,

pappa, dette var tass.

Har du spilt noe av din egen musikk

og testet det på deg, eller?

Dette gjør jeg, det bør jeg sikkert ikke si høyt,

men det er det første jeg gjør.

Alle de vi ut og reiser,

Fredrik og meg sitter mye i studio her,

vi har jo et team,

vi jobber jo mye.

Fredrik er?

Fredrik Bork Olsen, som er min partner på Publish,

og Big Fred, og min bedre kreative hjernehalvdel.

Så vi sitter mye og jobber, og referansemixer,

og hører alle han hører ting på veien.

Vi møtes og hører ting i forskjellige settinger her,

men det er alltid en tur i bilen med barna.

Og det er nådeløst.

Og hvis ikke de,

det er dealen her,

Fredrik og meg har blitt inne,

hvis ikke de synger

refrengene vi har kommet forbi,

Gaustad, fra Almerkoldene, hvis ikke refrenget sitter,

til vi er på Gaustad,

da har vi, det er et problem.

Det er ofte liksom sånn at,

hvis ikke barna, barna er de ærligste og intuitive,

og dønn direkte.

Ja.

Og realiteten er sånn at

de er det viktigste publikummet der ute.

For jeg tror ikke liksom,

det finnes ikke så gode tall på det,

for de er for unge til å måles egentlig.

Men jeg tror at den største og viktigste

gruppen i musikkpublikum i dag,

det er 8-12 år gamle barna.

Hvis du da skal tenke,

er det altså da,

at å få fansene allerede da,

å bli med de liksom,

liksom vokse opp med de?

Er det også litt sånn,

er det litt sånn Harry Potter-reise?

Det er jo målet.

Men jeg tror det er vanskeligere og vanskeligere

for en artist å klare det i dag.

Altså når jeg var oppe og pitchet låter til deg

for første gang, med Lars Vaular og andre herlige bergenske

og østlundske navn.

For noen tider.

Ja, det er 12 år siden min da.

Da kom det cirka tusen,

er det vel mellom tusen og femtenhundre

ordentlige skiveslipp liksom, sånn if vi registrerte skiveslipp globalt,

i løpet av en uke,

sant?

Og så var det masse musikk som ble sluppet inn

i og lokalt og sånn,

men liksom som var liksom organisert til slipp,

det var som ble hadd en eller annen form for global distribusjon.

I dag slippes det 80.000 låter hver 24.

time.

Det er helt vilt.

Og det tallet der,

mener jeg husker var 25.000.

For ett og et halvt år.

Det er helt vilt.

Og det er liksom en ting,

nå skal jeg ikke bli helt nerd altså,

men det at det gjør sånn,

det gjør at det skaper,

det er som at du har en,

hvis du har en restaurant,

eller du har en fornøyd spark,

bare det tyter over med kunder og folk,

så må jo de som driver den parken gjøre noe

for å få kontroll, verdt slett.

Og der er algoritmen, dessverre.

Vår venn og vår fine,

for algoritmen hjelper deg å velge,

eller i hvert fall hjelper deg å tro at den velger for deg.

Men Spotify og andre digitale plattformer er jo nødt til å skape en algoritme

og lage algoritmer som egentlig lager litt sånne gjærer og siloer på plattformen.

Som at meg og deg sitter og hører på gamle Lars Vøvler-låter,

så vil vi bare gå i sirkel og bli sendt fra Lars Vøvler til Jesse Jones

og så videre til Ken Ring og så tilbake til Tommy T.

Fordi det er den måten Spotify-algoritmen best kontrollerer,

ikke bare det enorme antallet av låter som lastes opp,

men også økningen i konsum.

Så det gjør jo at det blir vanskeligere og vanskeligere å krysse over

fra en sjanger til en annen,

fra et kløster til et annet.

Jeg har laget ikke et kløsterkart,

det skal jeg vise deg en gang.

Sammen med mine kollegaer.

Det er skremmende og inspirerende.

Men det

har ikke gjort det enkelt for noen

og vår største visjon med alle andre har

alltid vært

å bygge community,

å bygge tilhørighet og fellesskap.

Og gjennom det forhåpentligvis skaper noe folk kan føle

at de kan være med på lenge.

Det husker jeg er veldig konsistent.

For vi hadde en sånn der,

når du var oppe og spilte på noen låter,

spilte opp noen pitchene og greier for meg,

det var jo 10-12 år siden faktisk.

Eller det kan være så lenge da.

Ja, faen, det må være noe sånt.

Så var jeg så på vei ut,

så snakket vi på en måte om

hva var Alan Walker?

Ventyret da, og da var det egentlig så vidt i gang.

Og da var det altså det community-greiene som var basis.

Så det har vært konsistent hele veien.

Det er liksom,

for meg var det en logisk sluttning

og ikke konklusjon, men i alle fall en hypotese

for 8-10 år tilbake.

Når vi egentlig rundet

2012 og inn i en verden

hvor vi skjønte at dette blir hel streaming

og det kommer til å bli god butikk

og viktigst av alt,

vi har et publikum

som er bare mye mer til stede,

engasjerte og inn i det vi driver med.

Det er nyttig da.

Jo, jo, men

logikken er jo der at

man må klare å skape det som Wu-Tang var for meg da.

Eller Beatles var for pappa.

Wu-Tang var veldig mye mer enn

Enter the 36 Chambers, liksom.

Så med det, med litt Beatles og litt Wu-Tang,

så hvordan kan vi skape en opplevelse,

en fellesskap, og egentlig da, hvis man skal bruke en analogi,

Wolfgang, så tror jeg liksom helt fra musikk for første gang

ble plassert på et fysisk format,

ok, det er 130 år siden eller noe sånt,

den første skivene vinyl-30-platen der kom,

da var det for øvrig en dirigent i Wien

som skrev et ildsint leserinnlegg i en avis

som skrev at dette er døden på musikk.

For nå skal ikke musikk lenger utelukkende,

det må formidles live.

Sånn at du kan tenke deg perspektivet,

han for han, som var dirigent av et orkester,

så var det utenkelig at død musikk på et format skulle kunne.

Sier litt om hvor langt det har kommet da,

men i løpet av de, i

løpet av de 130 år,

handlet det egentlig bare om publikums ønske

om å komme nærmere og nærmere og nærmere scenen.

Så jeg får det til å komme inn bak oss i lokalet

og stå på tørkelofta.

Og i løpet av konserten så blir du fan,

og du har lyst til å ende opp på første rad.

Men i dag har den digitale revolusjonen og evolusjonen gjort at

du skal ikke bare fremst på scenen,

du skal opp på scenen,

du skal være med backstage.

Optimalt sett så skal du skape en opplevelse av at

du får lov til å skape låten,

sammen med artisten.

Ja, ikke sant?

Det er dit vi er på vei.

Der er vi kommet.

Så vi kom fra tørkelofta,

liksom, når han skrev den illesinte greien i Wien for 130 år siden.

Da var det ok,

og da liksom, folk reiste og hopet rundt for å komme og se en konsert

og sa en og en halv minutt,

og det var det.

I dag så skal folk med instant gratifikasjon og digitale hjelpemidler

aller helst føle at de kan stå som co-writer på låten din.

Klarer du det?

Og det er TikTok da.

Det er ikke egentlig det at

at shorts-formatet er så,

det er følelsen av deltakelse og co-kreasjon.

Jeg vil komme dit til at TikTok

-brukere er med å lage musikken til artister

via sånne collabs på TikTok.

Ja, og ikke minst føle eierskapet.

Ok, når David Guetta genialt legger ut en TikTok

for bluer, ja, denne låten jeg sitter på, hva synes dere?

Den bluer låten, sånn, og låt topp 10-verden.

Åh, skal jeg slippe dette?

Ja, slipp dette.

Og hvilken var sånn, så inngående dialog,

det var nok litt planlagt på forhånd at de skulle gjøre det,

å slippe, det var ikke bare å ringe Bibi Rexa

og si vi slipper denne her stykken.

Men,

sånn, det er sånn det skjer da,

og det skaper en genuin opplevelse,

og en helt korrekt genuin opplevelse av at

David tar fansen sin med inn

i å ta beslutninger og påvirke hans

karriere, og hans

kreasjoner.

Og det er liksom,

jeg var en stund liksom bekymret

for at det ble så enkelt lagmusikk,

og det kom 80 000 låter om dagen,

og jeg tenkte, skal jeg klare å konkurrere her?

Men samtidig så har jeg kommet til en,

heller en motsatt konklusjon, at

vi må

omfavne det faktum at i dag da,

så er alle mennesker egentlig potensielt kreatører.

Absolutt alle.

Jeg tenkte på det Devigetta-move,

som kan minne litt om MrBeast,

som jo på en måte har revolusjonert

veldig mye på YouTube ved å liksom døbbe

og tekste i alle tingene sin

på veldig mange forskjellige språk,

så prøvde jo Devigetta

også å lage en låt med

lokale artister, eller nasjonale artister, altså hva vil...

Julie Bergan i Norge og en egen i Sverige,

en egen i Tyskland,

en egen over hele verden.

Og jeg tenkte at dette var litt lurt.

Men jeg vet ikke helt om det spilte,

om det ble en oversaturering,

altså en overeksponering av låta,

at det ble litt kaotisk.

Du må gjøre det.

Du må treffe det.

Det er vel det Mr.

Beast gjør.

Mer enn oversettelsen, det tror jeg, så er han genuin.

Han er en fyr som...

Vi har jo da med Alan brukt veldig mye tid og energi på YouTube.

Det har vært vår main outlet alltid.

I dag er vi vel den 11.

største YouTube-kanalen.

Vi har 43 millioner abonnenter, og vi har

nesten en kvart million visninger,

en milliard visninger i måneden.

Den 11.

største på hele YouTube?

På hele YouTube.

Så det er 10 foran Mr.

Beast og noen?

Nei, Mr.

Beast er jo en kreatørkanal.

Så hvis du har musikkkanaler,

så er det Justin Bieber,

Marshmello, Allah, Eminem.

Jeg tror vi er nummer 11 i verden.

Og av alle YouTube-kanaler,

så er det om 30 eller 50.

Men du kan si det,

og så forstå, hva er det som fungerer på YouTube?

Hvordan fungerer det?

For først, hvis vi skal snakke litt dagsrelevant,

så synes jeg det er veldig...

Vi snakket om TikTok nettopp.

Jeg jobbet jo tidlig med ByteDance i Kina,

som drev Douyin, som var foregjengeren til TikTok,

og som eksisterte i Kina lenge før TikTok oppstod her.

Så kjøpte de Musical.ly,

og så lanserte de TikTok.

Men det jeg synes på en måte de ikke helt lykkes med,

det var å forstå at kortformat...

Shorts-formatet er egentlig ikke liksom bærekraftig over tid, da.

Det er som å føle selv for ungdom,

så alle bare, ja, men alle vil ha det.

Ja, de vil ha det, men ikke utelukkende.

Hvis du bare blir sendt inn en sånn ukritisk tørketrommel av en reklamepause som aldri slutter,

som det litt føles som,

så tror jeg det har en sluttdator og en utgangsdator,

rett og slett.

Og hvis du ser også perspektivet over 15 år,

så begynte vi med MySpace.

Det var til så lenge.

Så gikk vi til Facebook.

Det var til så lenge.

Så gikk vi til Instagram.

Det var til så lenge.

Altså, det blir bare kortere og kortere og kortere og kortere og kortere og kortere levetid

på hver av disse plattformene.

Det YouTube gjør veldig smart nå,

de ser at TikTok klarte ikke å få menneskene over på

et nytt format eller en ny plattform,

så de bruker egentlig shorts-formatet på TikTok

til å traile eget langformat.

Så hvis du ser,

bruken av shorts på YouTube har eksplodert de siste seks månedene,

spesielt i India og en

del sånne nøkkelmarker, da.

Og du ser at det YouTube gjør nå mest vellykket er at de bruker de shortsene som trailerprodukter

og som reklameprodukter for å dra deg inn i et 15,

20, 30 minutter slankt produkt.

Det synes jeg er gøy, da.

Og det går kanskje inn i litt av disse kjernene med hva som er gøy og spennende med YouTube,

og hvorfor MrBeast er så vellykket.

Fordi at hvis ikke du evner å synes det er gøy å utvikle deg og tilpasse deg,

og for å bruke et døvt uttrykk,

«constantly kill your daughter»,

i form av at du må liksom «ok,

men dette funker ikke lenger, vekk med det».

«Ok, nå må vi gjøre noe nytt».

Det er noe i oss mennesker som strider imot,

sant?

Vi liker ikke forandring,

vi liker ikke å rive av plaster,

vi liker ikke å snu bunkene og måtte gjøre noe på en annen måte enn vi gjorde det forrige år.

Men det synes jeg er noe av det gøyeste med YouTube,

og det synes jeg også karakteriserer de kreatørene som har blitt beste.

Og den der oversettelse-biten er jo en morsom greie,

men det er også et godt eksempel på hvordan han klarer å finne ting

ved det han skaper som gir det en eller annen ny appell eller ny twist,

da.

Det jeg synes er så kult med YouTube er jo at når det ble grunnlaget,

eller funnet opp i 2006 og sånn,

og det er 17 år,

og produktene har egentlig bare blitt bedre og bedre med årene.

Alle YouTube-skapere skryter av det,

liker det, elsker det.

Og jeg ser også på en måte at det er

bare farlig pengene, det er hvor mest penger kommer inn for min egen del,

og jeg ser at YouTube også av en eller annen grunn er blitt større

enn selve podcasten, da.

Og det er så rart at podcaster ikke gjør noe på YouTube,

fordi de er så låst i podcast-lyd-biten at YouTube er noe annet, men YouTube

er en levende organisme som er sinnssykt avansert,

mens podcasten er jo en

utdatert greie som bare

er clean lyd.

Det som er det spennende med YouTube er at episoder kan leve for alltid,

mens en podcast dør jo sakte ut.

Og det er liksom den store forskjellen,

og YouTube-versjonen av podcasten

er jo blitt større enn lydpodcast nå,

jeg tror det er sånn.

Og det er jo bare sånn et

lite varsko til hele podcast-formatet, tenker jeg.

For det første podcast-formatet,

liten fun fact der,

visste du at halvparten av tiden til De over 25,

halvparten av tiden de bruker på Spotify,

den har gått fra Allan og Vinnie og de jeg jobber med til sånn som deg.

Så halvparten av lyttingen til De over 25 er gått fra musikk til podcast.

Det er ganske dramatisk.

Det er ganske vilt.

Halvparten, altså.

Og hva vil det si for deg?

Det vil jo si at jeg tjener mye mindre penger enn du begynner å betjene med.

Men du tjener jo ikke noe penger på podcast.

Jeg vet, jeg vet.

Og det her er jo neste spørsmål,

for jeg ville utfordret å si at jeg er enig med YouTube er en fantastisk plattform.

Jeg er enig at YouTube har by far den beste algoritmen i verden.

Jeg er enig at YouTube har skapt en plattform og et økosystem

som er rigget og skrudd sammen over en lester

som gjør at det kan utvikle seg sammen med brukermassen.

Fordi at det er brukergenerert.

Og så er det en nydelig kryssning mellom brukergenerert og presentert.

men samtidig så er liksom min største

fane sak, nå er det bra jeg snakker på norsk

og hopper ingen i,

hverken hos Daniel Eke eller andre steder hører om meg altså, største problemet

til alle der ute som har et produkt,

et ønske om å formidle noe, enten det er musikk, dikt

musikk, altså audio, video det hører jeg hjemme på YouTube eller på en DSP digital salgsplattform

så er det det

at vi er på en måte

i et algoritmefengsel 100% låst i et algoritmefengsel

så når jeg sitter med 43 millioner

abonnenter som vi har jobbet

og investert kanskje 150 millioner kroner

og syv år av livene våre på bygget

så når jeg alle mer enn 4% av de

selv om jeg betaler masse penger for det

og de 43 millionene er jo et verktøy

og et, altså, selv om tingene blir

større på YouTube, så er det bare fordi det er proporsjonalt

så er YouTube eksponensielt i vekst

til en hvertid men du mener at du bare når 4% av de 43?

du når det ikke,

de får ikke beskjed selv om de abonnerer

så får de ikke opp i fiden sin at det er sånn?

selv når du betaler penger

så gjør du ikke det

og dette endrer seg totalt på to år

og folk sitter og,

dette er så fortalt

men i realiteten så sitter vi

min, hvis jeg skulle fått gjøre lov

å gjøre en ting i dag

så hadde det vært å flytte

32 millioner for alle de mest fulgte DJ'ene på Spotify

i verden, der er det 33 millioner

følgere, og så er det 43 millioner abonnenter

jeg ville hatt de 70.000

opp på min egen plattform

for det er det er jo deres leverage

og sånt for at hvis de gir meg fri tilgang til mitt publikum

så er det jo egentlig ingenting som

jeg trenger jo egentlig ikke Spotify

eller YouTube ja,

har du

når du er tjukt inn i musikk

bransje, salg, artister

har du fått en feeling av

for dette er jo litt fort at man går i mimrefella og nostalgifella men

følelsen av ny musikk

og verdien av et singleslipp,

et albumslipp av en artist som gjør et eller annet

føltes, det er veldig påfølgeri

men føltes mye mer som en big deal

bare for 20-15 år siden

nå er det produkter som rulles ut

favorittartistene gir ut låter

jeg får det ikke med meg

og jeg merker jo sånn

skal jeg gi ut en låt

eller noen andre gir ut en låt

så er det sånn,

ok, men dette her føles litt mindre viktig

enn når Joe Rogan slipper en ny episode

at det er en annen type innhold som er bare mer attraktivt

da låtene er ikke så spennende lenger

interessant

interessant tilnærming ja

det er jo litt farlig hvis du har rett da

men samtidig så tror jeg jo,

ok det første var jo det vi snakket om

det er 80 000 låter versus noen hundre

nettopp det sier jo seg selv

da er jo liksom

matematikken gjør at dette blir jo vanskelig

å få det til å føles unikt

hvis du da tenker og ser tilbake

over de siste fem årene

hvor få kulturelle, impactfulle øyeblikk vi egentlig har hatt

hvordan altså jeg skal ikke skryte på meg

men for meg da,

et av de sånne

jeg får gå og snakke om

det viktigste øyeblikkene var

når jeg kom opp i relasjon til deg og Mats

og spilte opp rett opp og ned med Lars Wøhler i 2010

mm og den sklei rett inn på A-listen

og Lars fikk en superhit

og vi hadde sånn vi

hadde jobbet masse med den

det var en sånn

det satte litt sånn

når Lars slapp den platen

når Lars slapp den singelen

han gjorde det det ga en impact liksom ja,

ja

forhåpentligvis fordi at Lars lager fantastisk musikk

helt åpenbart fordi at Lars lager fantastisk musikk

og forhåpentligvis fordi at han og vi rundt han

laget en bra pakke og satte det opp

sånn at folk tok det til seg og ble oppmerksomme på det

det er jo dritvanskelig i dag

når du skal gjøre det

er det linet opp med 80 000 andre

så det er det første

men det du sier er interessant da

for jeg tror du har rett

det holder ikke lenger med låten

min far hadde en Beatles-fansine

det var en Beatles-fansine som kom i posten en gang hver fjerde uke

og når de slapp en LP så var det det som gjaldt

mens du sitter med Rogan

og du sitter med 35 andre egentlig plattformer

kanaler, outlets og former for innhold

hvis halvparten av tiden til de over 25

hadde gått fra musikk til podcast

så sier det seg selv at

det er jo egentlig helt få nytte

å tro at vi konkurrerer med hverandre

mellom artistene vi må egentlig se på at vi konkurrerer med alt annet og det var

det var hele tankgangen og

grunnvisjonen bak Allan og min

reise og start med å bygge en community

masken handler ikke om at

Allan er en kjekk ung mann

han ville gjennom masken symbolisere det han opplevde

var det viktigste for han

nemlig en community av creators online

at alle kan være meg og jeg kan være alle og

det var liksom tilnærmingen vår fra starten

og jeg tror at det er

å da skape noe rundt dette

hvordan kan vi lage en historie

en fiktiv verden, et univers

og et narrativ, eller masse narrativer som kan fortelle historiene vi prøver å fortelle i låtene

som kan underbygge verdisettet vi prøver å kommunisere

gjennom artistens musikk og verden

og som prøver å

kanskje til og med finne

historier og innpakning

visuelt som kan være relevant

og som kan peke tilbake på ting som skjer rundt

både Allan og de menneskene han

lager musikk for, og det tror jeg er

litt nøkkel, for da er du

hard, vi plutselig i en verden

hvor vi driver med 3-4

mobilspill, vi har en plattform hvor

folk skriver fanart, vi har 100.000

aktive medlemmer som gjør alt

fra co-kreasjon i form av remixer og vi har

en lore compendium om

Alan Walker and the World of Walker

sagaen som er snart på 100 sider

bygget en verden rundt da

og den verden har nok gjort

at det er lettere for Alan og for meg

å holde folk

inn i verden, for den låten

varer jo bare til den er ferdig

og hvis ikke det er noe mer

Dere har merket det her ganske brutalt også på

alle, skal vi si, de siste låtene som har kommet de siste 2-3 årene

hvor vanskelig, for det er en fordom man tenker man

husker bare at hvis Kygo eller en av de veldig

etablerte artister slapper en låt,

så puff går det opp automatisk på topp man tenker sånn

jeg husker sånn veldig mange sånn

ja, men artisten kan slippe drit

og det kommer ut,

det kommer på topplisten uansett

men det er ikke så lenge til det legger det

ja, det kommer, og så finner du det

og det er jo så veldig algoritmet,

det skjedde en total endring i 2020

altså det er den algoritmen igjen

jeg tror at det er langt å gå langt på vei

men du vet 90% sikkert hvordan det går med låten din

etter fire dager, ja ikke sant så min mening er at disse plattselskapene

kan pakke samme saken og slutte å drive markedsføringen månedsvis

og drive å blåse liv i glørene, for det er

det er, du kan få en TikTok hit

du kan få noe som snur,

du kan få et eller annet

magical moment for at du er på slutt

scenen i Stranger Things og så bare BOOM

blir Kate Bush, altså du kan ha de

men du kan ikke sitte med tre stykker på jobb og drive

markedsføring og håpe på at det skal skje

så egentlig så får du vite

brutalt

av publikum, det er jo den

beste måten å drite i anmeldelsen etter Thomas Talseth,

du kan bare få beskjed

av Spotify publikum i løpet av 72 timer

er dette bra eller dårlig

for det har jo du merket også på

på den voksen låten ting,

jeg vet ikke om det er andre artister

som føler det samme,

dere snakker jo med andre store

artister, føler de det samme at det er

den automatikken og den

at det er

at låten bare ikke går så bra

det streamer mye lavere

for det er faktisk,

vi har jo ikke hatt store hits

de siste to årene,

det er jo vårt største

problem og min største irritasjon,

men det har vi tenkt oss nå,

men sett borti fra det da, så har vi alltid på en måte

leverer og på en måte

performer, presterer låtene på et ganske

høyt nivå, og så kommer de inn høyt

det som er morsomt da,

vi skal prøve å bruke

en visuell, på en måte visuell

fremstilling av det, at før 2020

så var algoritmen og plattformen rigget slik at hadde du en hit

så kom den opp,

og så datt den ned

opp, og som om du hadde

alle, om du ser på Allan eller

Marshmello eller Kygo eller

så går du i de syklussene,

etter 2020 så går alle sånn

så det er ingen som får,

du får ikke den

hver gang du slipper en låt

du bare får, Kygo går inn topp 3

ut av topp 50 innen 2 dager

Allan rett inn på topp 10,

rett ut innen 2 dager

enten så funker det,

så funker det ikke

og det får du besvar på,

og det får du betalt liksom

enten bekreftet eller avkreftet av algoritmen med en gang,

og så er da

liksom utfordringen, så når du ser dette

på grunn av at vi bruker disse RFD-sitene

vi sitter inne i diagrammer og skjemer

og måler konsumsjon og

setter det opp mot hverandre,

så det er helt sånn

påfallende at du ser masse bobling

og små spikes hver gang man slipper en låt

men aldri de der,

bortsett fra når du får hit da.

Hva er logikken i det, for jeg skulle tenke sånn som det var før

at hvis du lenger greier å komme

hvis du bryter skorpa

og kommer deg først inn på listene,

så kommer det en selvforsterkende effekt av ting,

altså du får det snøbalt å rulle,

men nå er det mer sånn

brutalt at du kommer,

selv om du bryter skorpa, så

så gir det deg ingenting for at du trenger den

kontinuiteten, du må overleve det er litt sånn Squid Games,

du må overleve ikke bare dag 1 og 2 liksom, du må overleve.

Dette er jo liksom

egentlig bare denne leken som kan gi svaret

for det er jo ikke liksom

dette er jo gjetninger og kvalifiserte analyse

av en algoritme som ikke sitter på innsiden

men jeg vil snu det litt da

jeg vil si at

egentlig når det først funker

så funker det bedre enn det noensinne har gjort.

Hvis du går inn og

ser på hitlistene nå,

så får du en låt topp 10,

så ligger den der i et år altså.

Vinner glory er fortsatt topp 25

jeg ler meg helt,

eller kanskje topp 30 nå.

Det er jo hva er det, 8 måneder, jeg har ikke puttet en krone med

Markus, men jeg har ikke gjort en ting siden den

låten ble sluppet, eller liksom siden den ble

bepiket og kom opp på

topp 3 så når låtene først funker

og dette tror jeg, hypotesen og

analysen vår peker i retning av at dette handler om de gjærene jeg snakket om

dette handler om å sende folk i sirkel

for det første så handler det om at

du bryter skorpen, men du får et brutalt

svar med en gang,

og det er jo kjipt

men jeg tror egentlig bare publikum sier at dette funker

eller ikke funker.

Så hadde du flere sjanser

på at det kanskje kunne kommet til å funke før

men nå er det bare,

enten funker det eller ikke funker det

og så har du

hvis det da funker, så

Spotify og nøttelaget, de vil jo bare at hitsene skal fortsette å være hits.

For hitsene, kids som hører 10 og 10 ganger,

deres mål er jo at du ikke skal gå ut av Spotify.

Det er det eneste målet de har.

Ikke at du skal høre den musikken og lyst til,

men at du aldri skal gå ut av Spotify.

Jeg tipper at 60% av de som går inn på Spotify aldri scroller deg.

Jeg tror de bare går inn igjen på hopp tilbake inn, hopp tilbake inn,

fortsett der du slapp.

Men Spotify skal vel ha her med tegn æren for at det låter

og at det har blitt så kort som det har blitt.

At det er på to minutter som er ikke stort sett alt nå.

Jeg hadde en lunsj med en gammel held som heter Øsher.

Det er helt sant.

Daniel Ek hadde et symposium som han og Ash Pornori

som er manager for Avici med Rest in Peace,

for å dele återbake,

ble invitert.

Og da var det en lunsj.

Øsher hadde et sånt foredrag,

og han pit et eller annet

som var med og laget iPhone.

Det var for øvrig helt legendarisk.

Jeg spurte han, når la du kidsene dine få lov å få smartphones?

Never.

Det er et dårligt tegn.

De som lager det,

ikke vil til kidsene sine,

det er et dårligt tegn.

Men Øsher sa det den gangen.

Det er vel seks år siden nå.

Innfra mål så er alle låter rundt to minutter.

Og jeg lo.

Er du helt sinnssyk?

Bare den gangen så var det nesten utenkelig.

Og i dag så er det jo ikke mange låter

som det står tre et eller annet på.

Det er så fett å høre på låter.

Rett før den der to minutters revolusjon

så er det sånn,

er det enda et vers?

Enda et refreng?

Jeg var sånn, hva faen?

Det var sånn der,

det var sånn der,

du får det sånn at det er en sånn extended mix

når den er på nesten noen kilo på fire minutter.

Da er vi liksom tilbake til det som jeg virkelig synes er gøy da.

Som handler om låter.

Som låtskriving og det å lage musikk.

For det er jo

to minutter.

Det er jo ikke helt bærekraftig.

Det er jo litt for det at TikTok har bedt og sånt.

Det er for at det skal passe.

Jeg tror ikke menneskeøret

eller smaken eller lysten

har blitt at vi vil ha alt i to minutter.

Jeg tror det bare er fordi at

formatene og verden rundt det er sånn.

Du presser det inn.

Det er liksom du skal passe i den boksen der for at det skal kunne

Jeg tror ikke det er noe sånn,

ikke filosofisk men psykologisk i det at hvis du får akkurat

litt for lite så har du lyst på å høre den en gang til.

Altså sånn at hvis du

hvis du bare, hvis du hadde kuttet den i favoritt

Michael Jackson låter 1,5 minutt 1,45.

Så faen, det var ikke helt tilfredsstilt.

Jo, men samtidig så Quincy Jones gjorde det stikke.

Quincy kom inn og gjorde det stikke.

Den mid-eighten som ga deg en akkordskift.

Som ga deg en dimensjon og en dybde til låten.

Som gjorde at du måtte,

og der er forskjellen.

Nå skal ikke, nå er det vanskelig

å liksom, kanskje de kan spille tilbake

dette om ti år da,

og så hadde vi rett.

Men det er vanskelig å sitte og mene noe om det vi er midt oppi nå da.

Og prøve å se det i et historisk lys.

Men

jeg tror ikke det handler om

jeg tror det handler om at det skal

presses inn i et format,

og jeg tror at

Evergreensene

de låtene du hører på i 10, 20, 30 år

de er det blitt

ekstremt mange færre av på det sine

de siste årene.

Fordi at de her låtene

som er to minutter som bare,

du vil at du skal

sette på med en gang.

Den låten du har lyst til

å sette på med en gang,

det er også den låten

du alle setter på etter to år.

Mens den låten som utfordret

deg litt, pushet deg litt, og man kan nesten

litt sånn, dette her skjønner jeg ikke

helt, men det er et eller annet her.

Husker du de skivene?

De skivene når du liksom

faktisk tok deg tid,

og så bare, alle hører på den skivene,

jeg skjønner ikke greien,

men alle sier at den er så jævlig bra,

jeg må bare høre litt på den.

Og så hørte du på den tre ganger,

og så fjerde gangen så bare

what the fuck.

Jeg husker når Mathias Rødahl

skrev sin nydelige anmeldelse

av Heartbreak, Say the Waits med Kanye, kom han liksom bare,

og så bare, what the fuck, this is genius.

Fy faen, det tok lang tid

liksom å...

Det tok lang tid,

det albumet der.

Ja, det er sånn, den albumen går i bilen min ennå.

Nettopp sånn, og det er det jeg tror

da, at sånn er det ofte i verden, at

det som har litt motstand,

det som gir deg litt utfordring,

enten det er litteratur,

eller det er kunst,

eller det er til og med en naturopplevelse,

det du må jobbe litt for å oppnå,

det står seg mye bedre og lenger.

Den analogien har jeg brukt på veldig mange

ting, også på mange av de beste vennene mine.

Har jeg misslikt?

Misslikt er jeg fra dag 1.

Nesten alle de jeg har

som er veldig nære meg nå,

du vet jo når du blir eldre så sier du jo vennene dine

ned til et minimum da,

men de jeg tror nesten, holdt på hjertet, ingen av de vennene som jeg har nå som er veldig close,

likte jeg i starten.

Og det er sånn,

og det gjelder også for ytterartister,

jeg hater Prodigy, du ser at Prodigy henger på veggene her,

Daft Punk, ikke et spesielt godt forhold til,

Hans Zimmer synes jeg var ganske cheesy,

alle de tre har liksom blitt mine sånn

go-to, altså mine favoritter, sånn tidløses ting da.

Bra spekter i det da,

Prodigy til Zimmer liksom.

Jeg tror det er en part

jeg kjemper meg med på.

Ja, ikke sant?

Du har jo møtt Zimmer,

eller?

Det har jeg flere ganger.

Helvete.

For meg er det liksom

dritig.

Vi var jo over igjen da,

vi var jo over igjen da i turnéen

første år, det var liksom det var Jay Brown.

Hvem er det?

Laget Rock Nation, beste kompiser Jay-Z,

det er her liksom for meg som vokste opp med

Rockefeller, så er jo det liksom

legender.

Men det var ingenting som holdt seg mot

Hans Zimmer, altså.

Ja, hva er tinget?

For det er sånn

filmmusikkens ferdigheten, det er akkurat sånn

det er noe kommet som har blitt noe litt

større, hever seg over popmusikken,

det er noe ukonvensjonelt,

og det er svært, og det er liksom film,

den sexy filmverden som alle popartister drømmer bittelig ut om.

Ja, men det er sånn

musikalsk er jo det også,

hvis du tenker på det da,

det er musikalsk, det er liksom

det lydlegger bilder.

men det er kanskje det som er viktigst

og det er jo det som med dagens digitale

flater og outlets det

er jo ikke akkurat alltid at musikken

passer like bra med bildene

men det er jo det filmmusikken kanskje har lært oss

og jeg tror gir

for at Allan var en til den

og på en måte reåpnet dørene mine for filmmusikk

og han har vært en helt sånn

hans spilleliste var mer

instrumental filmmusikk enn det var liksom

droppdrevet EDM først jeg har truffet det,

først kan jeg få høre opp

spillelisten din, det forteller meg så mye om et menneske jeg

tror det er noe med liksom

jeg tror det er noe deilig at det står stille

skjønner du hva jeg mener,

det både skal lydlegge, det skal sette en stemning til en følelse

og en opplevelse, så den skal følge

opplevelsen på en måte,

det er noe med som er

liksom komplementært til det som skjer da,

i stedet for at det bare skal være

et soundtrack til det,

skjønner du hva jeg mener?

Ja, ja, ja, definitivt, det er jo to typer soundtrack

det er jo de der som nesten føles litt meningsløst

å høre på i seg selv isolert,

men så er det så de som

står på egne ben da,

hvor kanskje komponisten har fått lov til å utfolde seg litt,

sånn som han Simu har gjort senere i karrieren

og de soundtrackene står jo uten filmen også

men jeg husker jeg hadde jo et filmmusikkprogram

på NRK Klassisk, og da merket jeg at folk ga meg en helt annen feedback, kjærlighet

for et nisjeprogram enn for eksempel

mye større program jeg hadde på P3

mye større publikum og mye popmusikk

men det var, filmmusikkprogrammet ga en mening til folk da,

og det var folk som hadde selvmordstanker,

kjærlighetssorg og sånne store ting i livet

som bare filmmusikken ga mening mens popmusikken er kanskje mer en slags

lindrende, litt sånn lite koffeinkikk så var filmmusikken mye mer nesten som en slags

soppreis, liksom for å sette litt store bilder på det

men jeg tror jo liksom også at igjen

når det handler om,

nå er det viktigste

når du prøver å bruke mye energi

og tid på i The World of Walker

og alle andre med å

virkelig lagt lidenskap i, er jo dette, og så knytter det visuelle

sammen med musikken sant?

opplevelser og klare å

budskap i musikk i tekst

eller budskap i en følelse eller en opplevelse

hvordan kan du knagge og gjøre med enkle visuelle grep

så der har vi gått andre veien

da med sin filmmusikkontekst

så lager du egentlig musikken til bildet

som en mye mer takknemlig oppgave

alle andre har jo laget,

og vi har jo laget

masse filmmusikk og det er liksom peak for mange artister

man ser på Daft Punk,

de bare legger seg

det er noe av det største de har gjort

det er så mye gøyere

og det er så annerledes,

vi har gjort det til egen musikk først

men det er først den hans

Simmergang kom opp det var jo liksom

tredje gang du banker på døren,

bare gjør det en gang til for gøy

vi har i hvert fall et par milliarder

streams mer enn jeg hadde forrige gang jeg spurte

så var han med altså

det var liksom, og Time er jo kanskje

Allands favorittlåt fra Inception

var det pitchen, kan vi remixe Time?

ja

bare la oss få lov til å gjøre det

vær så snill og så ble det jo en

for da dro meg og Allan,

vi var i hviten

og han ble til å holde til noen sånn Spotify ja

podcast faktisk og så holdt jeg en sånn keynote speech

og Allan opptrådde, og så var vi der

og så fløy vi til Barcelona

og så traff vi han der,

der skulle han spille

og takk til Sony Music

Masterworks, klassisk avdelingen der i Tyskland som bare satte opp dette

og bare hevde seg rundt

jeg skal aldri glemme det første øyeblikket

når vi treffer han,

you look like a German tourist

sier han til Allan,

for Allan hadde helt nye

hvite sneaks, han ble så fornærmet det er sånn

Allan er kanskje for det første er han en av de

by far kjappeste og mest

intelligente menneskene jeg kjenner,

men han har også

en ekstremt jordnære nepotype

så sjelden blir vippet opp inn

men da var han helt

skjelig i knælen jeg har sett han,

når han holdt takketale sin på spillemann

og når han gjorde det

han simmer, det er ikke mer enn en 5-6

øyeblikk jeg har sett den gutten

jeg virkelig bare nesten blir vippet opp inn

stort sett så er han liksom

veldig, veldig down to earth

jeg grein som faen

jeg var på Hans Zimmer konsert første gang

det var, ja fy til helvete,

det var en kompis som jeg svar på

dagen før, i stedet for å ta den i Norge

så tok vi den ned i,

vi så den i Paris

nydelig sal der nede

må ha vært et sånt opera

sted tror jeg, og så sa han

faen, du kom til å grine,

så jeg ble bare sånn

ok,

jeg har vært på mye konserter

du kan bli følelsen,

men det kommer ikke til å skje

og så kikker gladiatoren inn

på tredje spå, jeg bare så og så har ikke vi så sittet

og hylgrinet med kone og sine

så jeg satt litt sånn,

litt vent bort med to fingre oppi øyekrukken

og bare gnei ut i tårene

og så blir det bare verre og verre

for det kommer så mange filmer og så mye forhold til

og så hylgriner jeg på den filmen

jeg har minst forhold til

som er Pirates of the Caribbean

og så går det rett ut i pausen,

da sitter jeg bare helt mos

der liksom, bare sånn, hva er det som skjedde nå?

Den Pirates-sekvensen i den siden,

for det er den inn i

orchestra-konserten, den som gikk for et par år før,

den europaturneren han hadde før covid,

var det den?

yes

Pirates of the Caribbean,

det er jo helt banalt

men det er altså så emosjonelt

han puttet det inn i den konserten på et punkt

som vi hører at den bare

punktueres, nei, det er en det er noe alle burde dra

og oppleve hvis de har muligheten

definitivt, filmmusikkonserter er noe helt eget, og det som er filmmusikk

det er egentlig en større ting som jeg tenker på når du snakker

om at låter blir kortere,

alle kan det er 80 000 låter hver dag,

så være med på

den lille reisen her, altså

Vi kommer fra klassisk musikk.

Vi fester låta til et medium på midten av 1900-tallet.

Vi får 60-tallsmusikken,

vi får 70-tallsmusikken.

Vi romantiserer tilbake det 60- og 70-tallsmusikken.

Prøver å gjenskape det,

får det ikke til.

Vi får ikke til varmen,

vi får ikke til støyen.

Det er noe eget og det er noe autentisk av 60- og 70-tallet

som vi ikke noen gang kom til å greie å gjenskape.

80-tallet, Sinskjerm, 90-tallet.

Ting blir enklere og enklere.

Ting blir kvantifisert.

Instrumentene blir digitale.

Skjoldet, varmen forsvinner mer og mer og mer.

Låten blir kortere og kortere.

Flere og flere kan lage musikk.

Ting blir enklere.

Musikken blir mer og mer simplifisert.

Mer kvantifisert.

Det vil si at det er mindre rom for

menneskelig små skjønnhetsfeil som gjør at musikken blir veldig lik,

entydig og den type ting.

Filmmusikken bryter litt opp der som en slags moderne klassisk musikk

tror jeg for mange ganger.

For det minner om noe større.

Noe vakrere.

Mens alt mulig annet dras i en retning at ting skal bli enklere,

mer effektivt og mer kalkulert.

Det er bare sånn.

Det er vold om at den demokratiseringen i musikken er.

Det er voldsomme eksponeringen av at artister gir ut musikk hele tiden.

Kan være at det både på makro og mikro nå,

at vi har musikken som til mitt poeng er at låten har spilt litt ut sin rolle.

For det er så mye av det.

Det er ingen som greier å lage noe nytt.

I og med at alt dras i retning at det skal simplifiseres.

Det er enklere og mer effektivt da.

Jeg tror du har et poeng.

Samtidig så tror jeg historien forteller oss alt det eneste.

For hvis vi ser på det historisk.

Vi er jo sånn vi mennesker.

Vi er self-indulgent.

Når vi får noe,

vi får muligheten til noe.

Hvis du tar fem kids og holder dem helt sukkerfrie og godterifrie til de er åtte år.

Og så tar du dem med inn i en godteributikk.

Og så sier du, vær så god.

Da går de bananas.

Sånn er mennesker av natur.

Når pamflet og trykkekunsten kom,

så gikk det helt bananas New York City.

Så var det ti tusenvis av forskjellige ensides pamflet.

Alle skulle bare trykke,

trykke, trykke.

Alle som kunne trykke.

Folk orket ikke mer til slutt.

Så fikk du reboot og reset.

Så kom de store aviser.

Store mediehus.

Så ble det presentert.

Sånn er vi mennesker laget.

Vi klarer ikke helt å styre oss.

Den digitale revolusjonen og teknologisk revolusjon har gjort at alle mennesker har alt tilgjengelig til enhver tid.

Når som helst, hvor som helst, hele livet.

Det gjelder både musikk.

Men det gjelder også all informasjon om hvor jeg er,

hva jeg er, hva jeg koster den,

hvor mye, er den gode maten her god?

Eller hva skjedde her for 150 år siden?

Altså, forventningene om instant kvalifikasjon har alltid ligget i mennesker,

men teknologien har på en måte muliggjort det.

Og da er vi nå nesten oppe på toppen,

tror jeg.

Hvor vi bare, aah, med godteri.

De kidsene er nesten på at de har spist i tre timer,

og alle holder på sånn at de må snart pumpes.

Vi kommer til det punktet hvor,

tror jeg.

For det er det som viser historien vår.

At vi selv, på

et eller annet nivå,

trykker på reset-knappen.

Og dessverre for meg og deg,

som er glad i sånne som Prodigy,

eller 90-tallet, eller 60-70-tallet.

Jeg tror ikke vi kommer dit igjen.

Jeg tror reseten kommer,

for dette her er ikke folk.

Det er ikke interessant for en 10-åring å egentlig skulle ha all informasjon i verden tilgjengelig ved to tastetrykk.

Det er jo sikkert convenient,

men det er ikke nødvendigvis givende og bærekraftig.

Så jeg tror vi får en reset.

Det som jeg tror derimot skjer da, er at...

Nå skal jeg be mye på å prøve å spå litt i fremtiden.

Vi har snakket litt om det på siden,

men dette med Web3 og Metaverse-verden.

Hva er egentlig dette?

Alle snakker om Web3,

alle snakker om Metaverse.

Så ingen vet egentlig hva dette er.

For meg handler det egentlig om at det geografiske forsvinner litt.

For 20 år siden kunne vi snakke om peruansk musikk,

og så var det helt definert og tydelig ett sound.

Om du var en popartist fra Peru,

eller om du laget peruansk tradisjonell folkemusikk,

så låter peruansk...

It

doesn't happen anymore.

Det låter like regge på Askei som det gjør i Puerto Rico.

Hvis du har det samme Nexus i pluginsene og samme program.

Og det gjør at vi kommer til å få...

Den reset-knappen er da nødt til å forholde seg til noe annet enn det som alltid har satt premisser for vår kultur og våre kulturelle uttrykk.

Nemlig lokalitet,

lokal tilhørighet.

Menneskene vi omgir oss med,

og spiser og drikker hvor vi er og hvordan vi er.

Nå er vi midt i transition.

Transition er da...

Åh, alle har teknologi, alle kan få alt hele tiden.

Alt kan bli så fort og så enkelt og så kort og så...

Og så kommer reset-knappen.

Og da tror jeg at...

Låteopplevelsen kommer nok...

Du hadde litt svaret på det selv de siste.

Låteopplevelsen er ikke den treminutteren med den varme lyden som er gjort på et mix,

på sånn som jeg det skulle ønske.

Og gjort på den gamle måten.

Og spilt og nytt på en vinyl med en god glass vin eller god kopp kaffe.

Nei.

Låteopplevelsen er nok da pakket inn i noe annet.

En community-opplevelse.

Jeg tror på at vi kommer til å få klaner.

Det at alt skal være tilgjengelig for alle.

Alt skal låte likt eller alle skal gjøre det samme eller kle seg i det samme.

Altså det kommer til å få en...

Og vi ser det allerede.

Det snur.

Og så vil du få subkulturelle motkrefter til det som trekker an.

Og så vil du,

tror jeg, oppleve en sånn tribal...

Ikke bruker engelsk ord på dette.

En stamme.

En stamme.

Digitalt så kommer vi til å oppleve at vi ser stammesamfunnet...

Det høres litt teit ut.

Men digitale stammesamfunnet er egentlig der den kreative originaliteten kommer til å oppstå.

Og revolusjonen eller kontradiksjonen mot det vi nå står midt oppi, som er...

alt for mye av alt,

det kommer til å komme gjennom at

du har en

filmmusikktribe som lever nesten

for etter hvert nå så kommer disse til å være selvstyrte

selvforsynte

lukkede digitale økosystemer, med egne økonomier og med egne styresetter

og der ligger groben for å finne tilbake

igjen til det meg og deg føler at vi

tror i mange andre også egentlig savner litt akkurat nå

men det betyr jo da at ikke låten er det som kommer ut

på andre siden, det blir ikke Beach Boys om igjen

eller Beatles eller Bo-Tang, det blir

Fortnite med musikk, altså det blir noe annet

det blir en opplevelse,

men jeg tror liksom at

vi kommer til å få en sånn stamme

vi kommer til å få veldig nisje og

spisse det

subkulturelle uttrykk og bevegelser

som handler om musikk,

men mer om et helhetlig kulturelt uttrykk og mer

om et verdisett og mer om en

visuell

rød tråd og samlepunkter

og så tror jeg liksom at på ryggen

av det så kommer vi til å oppleve

en ny vår av originalitet

og først hvis vi kommer dit da

så vil vi kunne oppleve at noe oppstår

og genuint skapes i en

sfære og i et lukket

økosystem for så å komme inn

og smitte resten av verden

Men hvis jeg forstår dette, altså

tror du at det ikke

endrer seg at låten,

for min feeling er at låten

har blitt en forbruksvare og

et sideprodukt for at til eksempel

selge konserter, det er mye viktigere å fylle konsert

igjen når, og da blir låten

måten til å liksom

Låten kommer bare til å fortsette

det er jo problemet,

altså jeg skal fortelle en litt skremmende

historie, når jeg var og jobbet i Kina

dette har jeg ikke lov til å si,

men det er på,

de hører ikke på kinesisk

Da var jeg i Tencent

som er største internetselskapet i Kina

men som også eier stort sett alle dataspill

i verden, altså Fortnite

Valorant, League of Legends

et cetera, et cetera, et cetera

Det er vel verdens største internetselskap

holdselskap etter hvert, sammen med Google og Facebook og et par andre

De eide dette plattselskapet sammen med Sony

Jeg ble invitert til Shenzhen,

som da var et sumplandskap på 20 år siden,

og i dag er en

skyskraperby, det var ingenting der for 20 år siden

Du har aldri sett så mange skyskraper

i ditt liv, dro til Tencent-tårnet

ble tatt opp i etasje 100 der et eller annet

måtte skrive under på tre NDA'er

en på kinesisk, så jeg ikke visste hva jeg skrev under på

men det tålte ikke å si nei,

for det var et Ja,

du har ikke lov å si noe av det som skjer her inne

If you do, then we will

Og så ble jeg satt i et rom

i 4, nei nesten 5 timer

for å sitte og gi mine

tilbakemeldinger på låter

Så vi bare spilte opp låter,

og så fikk jeg ut

og så måtte jeg sitte og skrive min kreative

opplevelse av hvor bra var dette produktet

Det var liksom A&R-vurderinger

litt sånn idole møter

idoldommeri møter

Gunnar A&R med et sånt skole

med et sånt lesebrett inne i et låst rom

i Tencent-bygningen i Tencent-bygningen i Shenzhen

Det var...

Du bare, jeg skal ha det med barna mine Ja

Det var det siste jeg tenkte

Det var rett og slett for å

teste AI-en til Tencent som laget musikk

Ok, ja det er spennende kapittel

Så jeg satt der og følte litt at

dette må være liksom A&R-vurderinger

for alt hørtes litt ut som en

dårlig versjon av Faded,

eller en litt dårlig versjon

av Darkseid, eller litt Så det det var,

bare rett og slett AI, altså den artificial

intelligensen til Tencent som lager musikk Du visste det, ikke sant?

Nei Før du hørte det,

men du fikk vite det etterpå

Ingenting Jeg visste det, jeg skrev under en år

jeg bestandt inn i rommet

visste ingen verdens ting

kom ut etterpå Men jeg skjønte at det her er noe humbøgg

for det her høres

Jeg har jobbet en stund i Kina der borte jeg visste liksom

det er noe som ikke

det er noe rart med dette her

så jeg forstod jo

så jeg begynte å innse underveis at

dette er antageligvis enten helt eller delvis

generert av AI og så skal de ha med et mening om hvor bra det er

Og i dag så er det et par av disse låtene her

som har noen hundre millioner streams

som ligger på listen i Kina Er det da?

Det er en viss forskjell her

for det som skuffet meg litt

jeg følte sånn chat

-GPT og så mye som AI-musikk

produksjonsmessig høres det ut som

bygger jo på eksisterende erfaringer

og ting som finnes der ute fra før

at det er en akkumulasjon av kunnskap

og erfaringer og kunst som allerede eksisterer

som de lærer seg mønsteren

og skjønner hvordan det fungerer

og lager nye ting rundt det

men det er ikke det som jeg hadde kanskje håpet på

eller trodde liksom at var

at de var i stand til å tenke nytt

og faktisk lage det Alan Walker

hadde tenkt å lage om ti år

allerede nå Det er der det stopper da

Det er der du vil, eller?

Ja, det er det Jeg vil ikke drit i det

Det var der jeg så på en måte håpet

eller tenkte at du kan utfordre

for eksempel den chat-boten til

å tenke nytt men den bruker bare et eksisterende

Dette er algoritmer Dette er jo AI

og det er jo min livslinje

for at du kan jo av og til bli litt deprimert

eller desilusjonert tenke at

skal maskinen ta over?

Hva skal vi gjøre?

Men alt en AI gjør og alt en

algoritme skaper

er jo uansett bare summen av historikk.

Utelukkende.

Hvis vi peker på de der prodigyene som henger på veggen dine,

det var faen ingenting i hele melkeveien oppå planeten Tellus

som kunne laget en algoritme som sa at noe kom til å høres ut som prodigy.

For det var ingenting som hørtes ut sånn som det.

Alle var ikke der.

Når vi slapp en 92 bpm progressiv house-låt med en norsk dame og en hoodie,

det var ganske ofte,

og det var ingenting på listen som hørtes ut sånn som det.

Så skulle jeg vært en Tencent AI,

eller du, så hadde vi.

Og det er jo min trøst,

eller vår trøst, og egentlig kanskje inspirasjoner.

For mange jeg sitter og diskuterer AI med,

forteller en historie, og så blir det,

herregud, dette kommer til å ødelegge dem.

Nei, ikke for at disse instrumentene og disse,

mekanismene og denne teknologien kommer aldri til å kunne klare å lage noe nytt og spenn.

Sånn at vi er fortsatt eksen i ligningen,

og hvis vi heller ser på det som at dette er verktøy,

og dette er muligheter til å hjelpe oss med alt det som ikke er nødvendig,

at det er helt originalt og genialt,

blir bedre, så kan AI være en,

tror jeg, en amplifier for å lage god musikk.

Jeg er 100% enig,

og det har jeg tenkt på nøyaktig samme måte,

at hvis jeg hadde vært en ska...

en forfatter,

bildekunstner,

whatever, noe i den kreative verden,

så ville jeg vært nesten sånn,

dette her er helt fantastisk,

for nå vil AI-en renske ut alle disse som på en måte er generiske copycats.

Altså, der er det utrolig mange.

Gå på YouTube,

hvor du kan lære deg å tegne,

animere, lage musikk, skrive bøker, manus,

men alle kopierer hverandre,

se hva de beste har gjort,

og det er utrolig enkelt og effektivt,

og det finnes guide på alt mulig sånt.

Det vil renske seg bort,

da.

Altså, bildekunstnere som ikke har noe organitet,

men de som er genuine,

som har noe å fortelle,

som har noe helt spesielt for seg,

de vil få

en rens...

De kommer til å få...

Stå enda mer ut,

vet du.

De kommer til å stå enda mer ut,

for det skiller seg utrolig mye ut fra både den generiske hopen som bare kopierer,

og at AI bare akkumulerer opp kopier av alt som finnes fra før.

Så det er sånn det,

jeg ville bare tenkt,

ingen kommer til å kopiere...

Hvis du er en genuin artist,

ingen kommer til å greie å skrive den livserfaringen du har,

og den lille kassegitarlåten din med stemme på.

Ingen kommer til å greie å kopiere...

Ingen artist kommer til å greie å lage og gjenskape den podcast-samtalen her.

Det er ingenting som greier å kopiere det filmmanuset som er så gunnigint,

for det er din opplevelse.

Så de tingene der,

jeg ser veldig lite mørkt på det.

Jeg er 100% inn.

Og en annen ting også, er liksom...

Folk har aldri hatt...

Teknologien har aldri gitt oss,

for hvis vi snakker litt om bransjemeter,

det har aldri vært mer og flere og bedre verktøy

til å være kreative,

annerledes og original når man snakker...

Nå snakker vi om å lansere musikk,

eller markedsføre podcaster, eller skape dataspill for ganske...

Alle muligheter er det.

Men når det ikke er det,

du og meg vet inderlig godt,

og det gjør forhåpentligvis de fleste som hører på dette, at vi har

aldri vært mindre fantasifulle,

og aldri vært mer...

Vi er så generiske og homogene,

og går i en sånn rekke etter hverandre,

og gjør ting helt likt.

Fordi at algoritmen,

fordi at systemet,

som rigger oss med disse gjærene,

sånn at vi bare skal gå i en kø og gjøre det samme,

det skaper jo egentlig muligheter

for å gjøre ting annerledes originalt,

som er mye mer virkning...

Det høres jo absurd ut,

men jeg tror det er mer

enkelt å oppnå et virkningsfullt singleslipp

på lanseringen av en artist i dag

med 80 000 daglige konkurrenter

enn det var for ti år siden.

Men det det fordrer,

er jo denne kneppen i hodet ditt,

at du selv klarer å...

Gå utenfor den køen til TikTok-agencyet

som skal fortelle hvordan du skal få en TikTok-kit,

eller gå ut...

Prøver å faktisk...

På samme måte som de digitale

og tekniske virkemidlene gir oss mulighetene,

så må du og vi som mennesker klare å

stoppe og se og kjøle litt utenfra

før vi gjør valgene våre.

Hans Simmes sier jo det,

den masterclass-traileren sin,

vi må bare innse at det neste store filmmusikkomponisten eller popartisten

kommer til å fortsette å lage,

musikken sin i GarageBand,

sammen med kompisen sin,

og få et publikum som man ikke visste fantes der ute.

Og som på at det kom til å snu opp.

Og det er sånn at det var som om

min egen fell i den reisen jeg har vært igjennom

med podcasten her, at jeg prøvde å se hva alle de beste gjorde.

Jeg prøvde å finne snarveier til suksess,

for eksempel finne SEO-rytmer

som gjorde at folk bare ramlet inn i podcasten,

registrerte domener, prøvde å gjøre alle short cutsene,

for å skjønne på hvordan ting fungerte,

og bare kopiere hvordan suksessene var,

i stedet for bare...

Lage egne podcaster som ingen kan kopiere.

Og bare tro på det.

Tro på det, og det er jo digg å si det,

ikke det at det er i en sånn verden hvor alt...

Det er det samme jeg vil si med alle andre.

Det er sånn veldig mange som spør,

hva er det dere driver med?

Hvorfor bruker dere så mye penger på denne plattformen

og har egne walker som lager

nummererte fan-identiteter, og bruker så mye tid på alle de her ekstra greiene?

De bruker så mye penger.

Jeg vet hvor mange ganger jeg sitter kring plattselskapet og bare,

dette kan jeg ikke bruke penger på.

Dette kan jeg ikke bruke penger på.

Dette er ikke relatert til en single.

Dette har ingenting med denne platen å gjøre.

Nei, men det er dette som...

Det er dette det handler om da.

Tørre, tro, og så være sikker nok

og trygg nok på seg selv

til å fortsette å tørre å gjøre det over lang tid.

Er det kvalitet?

Har du troen på det?

og du fremfører det og presterer det

eller leverer det med den overbevisningen

og tryggheten og troen på deg selv

hvis det er et publikum for deg der ute

så kommer det til å funke

og da er det egentlig persistens

det er det som Jay-Z sa til

Dave Dash i Fade to Black i 2001

there's only two things that will get us to this

persistence and patience

det er jo det vi har minst av i dag

det er det eneste

og jeg har jo søvnført alt av sånne podcasteråd også

for å finne liksom på det

og det er det eneste jeg kan huske

og det var liksom gøy å bare ha vært igjennom alt

og konsumert alt men det eneste jeg kan huske

som faktisk satt og stemte

var ikke gi opp før det hadde gått to eller tre år

han hadde ikke gjort det så flistig sånn

det var ikke mange som hørte på en podcast der første året

andre året tredje året begynte å komme seg

men det var sånn der

det var så lite at jeg begynte å lure på om statistikk

altså det hadde gått

var det noe feil?

men du har gått litt inn i en interessant rute da

for vi begynte vår kjennskap ble med at du var

sånn høymørke musikkprodusent på P3

som var min gatekeeper

for å få låtene til artisterne mine på radioen

jeg var jo den personen jeg skyr nå

jeg var jo en gate

et statsansatt gatekeeper det er jo det verste

en ting er jo å være gatekeeper

liksom opinionated gatekeeper som er ansatt i VG

eller i hvert fall på en eller annen måte har fått den

men der er man jo på betalt

i tillegg betalt av minneskattepenger

for å vurdere om musikken

artisterne mine slipper er god nok

det er helt spennende

og det her eksisterer i beste velgående ennå

men nå har jo radioen utspilt sin rolle

men det som er morsomt

at når du er inne i disse boblene her i NRK så

er jobben din ganske viktig allikevel

fordi ting er fortsatt ganske sånn

det er en yrkestolter som du faktisk

kan nesten missunne litt

men alle bobler er viktig da

for bobler er jo selvforsterkende

og vi er alle nødt til å oppholde oss i en boble

på et eller annet tidspunkt i løpet av dagen

antageligvis uansett for liksom det er viktig at den jobben i NRK

fremstår som viktig da

det er ikke kanskje like greit

å få mitt perspektiv

fra et legubelt podcaststudio på Forneby

så jeg tror jo på

men det jeg synes har vært

interessant med din reise

det var kanskje jo

fordi at du begynte der på andre siden av bordet

og så kom det liksom over litt

så plutselig fikk jeg mer og mer

Wolfgang sendte meg mail

da var det sånn

ok, er du fortsatt ansatt?

nå kommer det noen låter fra Wolfgang her

så han skal jeg vurdere disse?

skal jeg sende tilbake igjen?

nei, prøv en gang til

sendte jeg deg musikk?

ja, jeg fikk noen og jeg vet ikke om det var noen sånn

generiske mail at du sendte ut til mange

eller om jeg fikk de liksom spesifikt

men jeg fikk liksom

i Lutendui i begynnelsen

så fikk og jeg synes jo også

det var interessant å følge litt med

bare fordi jeg kjenner det godt

og fordi jeg synes du har laget

dissen musikk men jeg synes også at

det er morsomt å se en som

tar den veien jeg har sett veldig mange

sitte på min siden av bordet

og så en oppå på kvinken i en sånn

boble ja, ja, ja boblefrok

veldig sjeldent setter motsatte

og så da synes jeg jo det er tøft skritt å ta

men så ble jeg enda mer sånn

wow

jeg har nesten tenkt å ringe deg

og bare vet du hva du vil?

for jeg vet litt om

å holde ut lenge

for å bygge et format

spesielt hvis du skal starte

med to tomme hender

du skal bygge noe

som skal være bærekraftig

i den virkeligheten og realiteten og så sitter du også

og bare setter den her

det eneste som talte for deg

var jo dette med at

alle over 25 begynte å høre mer på podcast

så jeg tenkte liksom

det er jo virkelig

å ta det et skritt lenger for at

som sagt jeg følte at det nesten ringer

vet du hva du bier det ut på

hvor lang tid dette kommer til å ta

så jeg synes jo det er litt sånn

det er veldig sånn den motstrømme

motstrømske

klassereise oppover i content-hierarkiet det kan du like

du begynte du begynte du begynte å liksom

sitte jeg tror jo aldri sikkert

du hadde vært her

og gjort dette hvis ikke du hadde

du er jo sånn

men alle du har slakket

opp på krenkene selvfølgelig selvfølgelig men det var jo på en måte det eneste i

jeg følte av sånne

gatekeeper og musikkfolk så var det nesten ingen

praktikere der det var ingen som hadde erfaring

av å sitte og lage en låt

og hadde respekt for

for håndverket og visste liksom hvor mange runder man går med seg selv og hvor mye ære

og stolthet man legger

i den tre minutteren

til det syklige men samtidig er det litt bra da

og så skjønner du hva jeg mener

og hvis du sitter med alle

jo det er frozen cons men hvis du har

mennesker som skal sitte

på den siden av bordet

som for godt litt for godt vet

hva dette betyr for deg det hadde

det er en av mine

største problemer som idoler om selv om jeg har blitt kalt

både hammer og jo og gudene vet så liksom

jeg tror jeg vet

og forstår ganske godt

hva alt hvor hvor hjertet i hånd

disse unge menneskene har

når de kommer inn i den

så for meg er det vondt å skulle si men det er derfor

jeg ikke har vært

i det tida siden

men det er liksom

så viktig for meg

å si det med konstruktivitet og at det er genuint

og selv om det er brutalt

for at man vet

hvor mye det betyr

jeg tror det er farlig

av og til hvis liksom alle radioprodusenter skulle skjønt hvor mye meg og deg

eller alle andre som legger musikk legger i det det er godt mulig

det var to sider

det var sånn der å si nei

fordi det er sånn at

vi vet at det ikke passer inn

det var på en måte

greit å si men det som jeg reagerte på

var den arrogansen av den small talken man satt der

altså man håndet det skal jeg løfte

på sånne musikkmøter kanskje du bare sier

ja eller nei det er en grunn

til at sånne musikkmøter i

jeg skal si i P1 P3 MP3 at sånne musikkmøter ikke blir kringkastet for det er så mye

altså ikke galgenhumor men det er slik

bare sånn hånding man ser ned man ser fryktelig ned på artister

og og

og sitter og tøyser med

og jeg har vært der selv bare sånn type

hører for en artisten

om hva de skal få til noe

og dette her var en

det var en skiseretning

og sitter og dømmer da

sitter på sin høyhest

og sitter der og dømmer

og det den arrogansen der synes jeg var litt sånn

hvem hvem er vi til å sitte

og gjøre dette her

og i tillegg også gå

noen jeg skal ikke nevne noen

hadde the nerve til å gå til produsenter plassselskaper

og gud forbi artisten

og be om å endre låten.

Kan du kutte av litt på slutten der?

Kan vi ta et vers mindre?

Jeg skal ikke si det,

men det er sikkert 10-20 ganger jeg har opplevd det i Norge.

Det synes jeg på en måte,

det der gikk det en strek for meg bare sånn,

det der er noe av det jævligste.

At man har the nerve,

the audacity til å...

Men dette er jo liksom,

da er vi inne på,

den er farlig å begynne på,

men vi synes vi skal pirke litt

i det ombullet, for dette handler jo

for meg veldig enkelt og greit om at

de som er veldig interessert i noe og jobber med noe,

har en annen innstilling og

en annen oppfatning av det enn de som ikke gjør det.

En som er ekstremt litteraturinteressert,

han leser store, tunge, vanskelige bøker, som de folkene som

kjøper bøker på Narvesen knappest

hadde gitt å åpne.

De som lager musikk,

og de som jobber med musikk,

og de som elsker

musikk på et sånt nivå at de hører mange,

mange timer om dagen,

de har ofte et litt mer

sofistikert og kanskje avansert, litt mer

krevende, får vi kalle det,

sofistikerte, krevende forhold til musikk.

Det er rett og slett, hvis du spiser,

hvis du spiser is hver dag,

så er du til slutt etter hvert litt keen på at den isen skal ha

litt strøl, litt søys, du er litt mer opptatt av isen,

det er ikke sandwich hver dag, det er good.

Men folk flest spiser sandwich.

Folk flest hører på

Stian Steismann og Balenciaga.

Men

de som sitter på

P3, og i det, nå er ingen i P3,

bare den gjengen som er bak i dine sider

kaster stein på noen av deg,

men uansett P3 eller andre, det handler ikke om

hvem det er, det er de som

jobber i en avis,

eller i et medium som på et eller annet vis er så

inne i dette at deres oppfatning er veldig ofte

annerledes enn det folk flest.

De er ikke OK med

en sandwich.

De vil helst at det skal være

en softis med tusen farger,

og det må være laget

hjemmelaget på Hadeland med noen

egen korn som er bakt frem der.

Det må være der,

mens folk flest da, og da blir det ofte at de som lager gode

sandwichiser, jeg ser på meg selv som en ismann

meget glad i sandwich.

Istefolket,

da blir man ofte av de som er opptatt av denne

softisen med tusen farger

strø.

De ser litt ned

på de som lager sandwich,

og hvis du i tillegg er

en sånn fyr som egentlig skal kunne

det å lage softis med strø,

men fortsatt velger å lage sandwicher,

da kan du i alle fall få høre det litt.

Det var helt fantastisk.

Det er veldig fine bilder der, jeg prøver.

Men det var fantastisk når

man på slutten av 2000-tallet, og mer og mer

ut på 2010-tallet, begynte å gjøre

markedsundersøkelser av palytterne,

menneskelikte, og ville ha.

Det ble for sterk kost,

spesielt for den eldre garda

musikkjournalister og gatekeeperne, som da det var gøy å se hva folk ville ha.

På midten av 2000-tallet var det YouTube og veldig mye rock.

På 2010-tallet var det

mer og mer av

type EDM-ting og alt mulig sånt,

og Kygo og Alan Walker og sånt, skårte kjempebra.

I starten her var det en sånn crash

hvor virkeligheten,

bare kom crashene inn, hvor

faktisk alt man trodde var feil,

at man hadde bygget

artister.

Man var i tro på at radioen

alene kunne bygge artister,

internasjonale artister, vi kunne breake ting, vi kunne etablere ting ut hos de norske folk,

og så gjør man disse markedsundersøkelsene

og viser seg, vi har aldri hørt om denne,

vi har aldri hørt om denne artisten der,

aldri hørt om denne låta der.

Vi har spilt den på radio i,

kanskje vi kunne spilt låter i fem-ti år på høy rotasjon.

Ingen sier det.

Nei, det har jo lått dårlig i tillegg.

Så det ble ikke akseptert da.

Så da kom det et nytt type

intern

visjon, eller en sånn stor tanke om at

vi skal,

vi er jo strålsatt NRK-staten,

vi må lære opp

mennesker til, vi må lære opp folket til god musikkmokk.

Det er jo enda verre hvis vi ikke skal

akseptere the people's opinion, men folk har en feil mening, så da blir jobben vår å endre

folks mening.

Så det skulle være

et musikkutdannet folk, og jeg kødder ikke,

dette her har ligget i ryggraden og i korridoren

NRK i årets vis,

utdannet det norske folk på god musikk.

Og det er det musikken som da er

veldig sammenfallende med journalistenes

egen musikksmak, bakgrunn, og veldig mange kom fra det samme miljøene,

typ, altså.

Det er mye softies på hadelen.

Yes.

Jævelite sandwich.

Veldig.

Og det var så utrolig at man brukte altså så mye penger

på musikkundersøkelser, og ikke brukte det.

Men hør, dette er jo liksom, dette er jo grønt,

eller at en del,

ja, du sier radio har utspilt sin rolle,

jeg tror ikke jeg er en til deg.

Vi skal snakke litt om podcasten ditt,

for jeg har lyst til å fuck med hodet etter et sekund.

Jeg tror jo ikke helt det,

men jeg tror jo på en måte at

de radioene som har den tilnærmingen til publikumet sitt,

de kan bare pakke sammen og

legge inn årene, rett og slett.

For det er det de sa til det,

vi vet på fire dager

om publikumet liker det eller ikke,

sånn har det antageligvis

hele tiden vært, sant?

Det er bare at

det er noen TV-reklame,

call-outs på mandagen,

barometer, hundre stykker sitter igjen,

altså det har vært så

amatørmessige måter å måle

hvordan ting fungerer, hva folk liker, hva folk ser på,

hva folk hører på,

og så videre.

I dag er det ikke nødvendig,

i dag er det bare rett utslipp,

enten det fungerer eller ikke.

Hvis du da hadde hatt den muligheten

som NRK hadde da på 2000-tallet,

og så bare valgte,

jeg har ikke det vi vil høre,

så da dropper vi det,

eller driter vi det.

Hvorfor lykkes kinesiske

spillselskaper og underholdningselskaper akkurat mer og bedre enn noen andre?

Det er ikke helt greit på grunn av det jeg sa om kill your darlings.

De tør, ja, men ok, dette funker ikke på publikum.

Ok, greit, jeg vet at det har sittet

180 utviklere her i tre etasjer med bunk beds

og jobbet natt og dag i to år,

og vi slapp det i går,

men vi kæmper det i dag.

den sitter for dypt i ryggmagen vår

vi klarer ikke helt det

og det tror jeg er liksom

hvis man skal hvis man skal overleve som radio

for jeg tror radioen har ikke spilt ut

siden jeg skal gå til det podcast

det spørslet på podcastformatet men

hvis radioen gjør det riktig

så tror jeg radioen har en større rolle å spille

litt som du snakket om,

alle skal bort alle skal gjøre podcast,

for gode radiostasjoner tror jeg det er bedre tid enn noensinne

om det er på DAB eller FN,

det blir en litt annen diskusjon

digitalt og åpenbart, men å være med radio og audioformatet

og da bringer det meg over til neste

dette er noe av det som irriterer meg mest

hvorfor har ikke du musikk på podcasten din, Wolfgang?

rettigheter yes,

og det er jævlig interessant

for vi har brukt hundre år med radioformat

på å finne ut at hva fungerer best

er det NRK klassisk hele tiden

er det NRK nyheter hele tiden

eller er det det folk flest typer,

det er litt musikk

så litt treik innimellom,

så litt musikk så litt treik innimellom,

men så overvektet musikk

dette har vi brukt

dere oppåkring, eller ikke dere, men de oppåkringen og alle andre i denne verden her bruker ganske mange år

og ganske mye penger på å finne ut hva er riktig

og så kommer vi hit

da må vi stoppe,

for da er det rettigheter

og musikk, så da må vi holde prat og musikk

separat, det er jo totalt ulogisk

og problemet er jo at

Spotify er for

publisjerne som da sitter og kontrollerer de låtene

låtskriver og håndverkene og åndsverkene

på vegne av artisterne og låtskriverne

dette er radio, eller er det

en salgskanal eller hva er dette egentlig

det er jo helt feil,

så det de gjør er at de murer seg inn

og sier at dette går ikke,

vi kan ikke ha musikk

i podcast, det er en, da er de da er vi over på radio,

da er det helt andre lisenser dette går ikke,

så det er Berlinmøren

så at i stedet for å løse

dette her, og si at, ok folkens, 100 år, det er det samme som du saksøkte Pirate Bay

eller saksøkte Napster, det funker dårlig, finn ut at heller

Spotify er noe å bruke penger på

og si at podcast ikke kan ha musikk

for det at vi har ikke en lisensløsning og dette funker ikke

fuck you, sånn at det kommer en eller annen

sånn som meg eller noen andre,

på et eller annet tidspunkt

og gir det en katalog og sier, vet du hva

vi har ikke noen rettigheter,

eller noen society eller noen publisher som sitter og mener noen dette

og dette er hits og populær musikk

og det passer fint med det du lager

kjør på og bruk det, that's your place

det kommer til å skje altså,

og jeg er bare

irritert over at da snakker vi om radioens fremtid da

men igjen, og hvordan liksom digitale

revolusjoner gir muligheter som så gamle

hegemonier

jævla din

veldig, veldig bra russmang synes jeg det er

og til de som lurer på sånn

hvorfor ikke det er musikk i podcaster, det er sånn

da kommer plasselskapene og tar ned episodene dine,

rett og slett fordi at det er rettighets

ikke klarert musikk som du da må forhåndsklarere

koster masse penger, tar mye tid ikke verdt det, samme med youtube også

jeg driver og lager sånne små dokumentarer nå

som jeg skal legge opp på youtube, er det en

universal låt, en Sony låt inni der

så blir den automatisk plukket opp

og videoen kan ikke monetises

med mindre du går en lang

klareringsprosess og hvis du skal snu den her,

hvorfor er det sånn

jo det er fordi at på radio

så er det jo sånn at alle radiostasjoner betaler

til tono i Norge,

alle bruker noe sånt

så vet jo alle at da betaler de litt til tono

så får låtskriverne litt for hver gang låten spilles på radio

men på Spotify

så er det annerledes

fordi at Spotify for det første er skrudd

feil, fordi at det var

plateselskapene som gjorde avtalene

først, plateselskapene eier en del av Spotify,

i hvert fall noen av de

fortsatt, de tre store Warner Universe og Sony

og publisjene så vidt tid med å komme inn

liksom skline på bananskall,

litt sånn som jeg

og klarte ikke å karreste til

mer enn en liten brøkdel

det er jo hele problemet

slik at en streaming-avspilling

er jo helt i

låtskrivers favor mye mindre

fordelagt i skrudd enn en låtspilling på radio for eksempel,

eller en CD en CD hadde du en hundrelapp så fikk du en tider

nå tar jeg veldig sånne størrelser

men si du hadde en hundrelapp på en CD

så fikk jeg en tider som låtskriver sant?

har du en krone som som

eller har du et

har du en krone som streamer

så får du, eller som på masteren så får du et øre,

altså fra en tider

til en hundre det

er jo også litt sånn slik at noen bransje

folk over meg som kommer til å arrestere meg på

at det er litt håndrev

fingeregning, tommelfingeregning, men det er jo

omtrent der proporsjonalen er

og da er altså løsningen til plattselskapene å si at

for at ikke Spotify

skal bli som en radio

så må vi nekte alle som lager podcast

å ha musikk uten at de

for å si det sånn,

hvis han simmer eller jeg har dårlig øye, men hvis

NRK Super skal lage

en ny serie nå og skal klære

en Madcon-låt, så er jo det

skal bruke en Madcon-låt som en hel video

i bli med et eller annet stoler,

det er like vanskelig for de

å klære den låten som det er for deg

det er jo en absurditet

men det er noen som på T-programmer

så kan de bruke noe

det er veldig rart

det er gjort til avtaler

og da begynner det å bli katastrofisk

en fortellvirksomhet for da bruker, ok nå har vi laget dette

vi har bygget gjæret her

sånn at Wolf kan få vise lov å bruke musikken min

og jeg får vise lov å legge musikken min i podcasten hans

nå har vi laget gjæren her

og så må vi begynne å utnytte

det at vi har segregeret her

så lager vi egne ramavtaler

sånn at dere der borte kan få lov å bruke all denne musikken her

den kan dere få,

den er bare vår

så de tre store da,

beholder makten og kontroll

dette kommer til å velte

hele greien velter for et problem er at Warner,

Sony, Universal fortsatt sitter på 70% av pengene

i et økosystem og en industri,

hvor de står for maks 10% av verdiskapningen.

Det er det som er så morsomt,

for folk skal skjønne det,

at forskjellen på å

gi ut en låt,

og spille inn en låt,

kontra å skrive en låt.

Hvis du synger, eller du rapper da,

og legger en melodi på det,

så har du skrevet en låte,

så den finnes ikke som en fil,

eller som en CD,

eller som en utgivelse,

men du har teksten og melodien.

Så kanskje du gir ut den som en enkelt låt,

et eller annet sted,

så kan jeg da enkelt og greit ta

teksten og melodien din,

lage en coverlåt av det,

du får den låtskrivepotten,

men jeg som gir ut coverlåten,

jeg har spilt den inn på nytt,

jeg har rappet mye dårligere enn deg,

men jeg har brukt samme melodi,

og lagt på en ny bit,

får en kjempehit.

Og den potten av det var helt sånn absurd,

da jeg oppdaget det i Spotify,

og mange andre også,

derfor det finnes så fantastisk mye covermusikk i Spotify,

er at det er så lukrativt.

Du får så mye mer penger igjen,

som coverartisten enn den originale låtskriveren på.

Det er absolutt fett.

Da skal jeg fucke litt med hodet ditt da,

for da går vi tilbake til 2015.

Da slappte vi Faded,

og så hadde jeg en policy,

alle de kom fra noe som heter No Copyright Sounds,

som er en sånn gamingkanal for YouTubere.

Konseptet er å unngå nettopp dette,

ikke registrere låtene med society,

med toner, med de som forvalter alle åndsverkene,

bare la den være det.

Free piracy.

No copyright sounds.

Dette fant jeg fascinert og inspirert ut av at dette er jo det.

Dette var jo foregjengelen til hva TikTok ble.

Gamer som brukte musikk som de ikke trengte å betale for

i sine gamingvideoer, i sine dansevideoer, i sine snowballvideoer, i sine...

Så dette skal vi gjøre,

og dette skal vi omfavne.

Men da var jeg nødt til å ikke signere publishingavtale på Faded.

For hvis jeg hadde signert en publishing...

Jeg har quote on quote.

Da sa Guy Mott,

den gang president i Sony ATV Europa,

per i dag Global CEO,

Warner Chappell Gunner, you're deteriorating the value of a copyright.

Og det med det mente han at ved at jeg ville at vi skulle gi vekk musikken gratis

for hvem som helst å bruke,

Faded og Fade, instrumental og vokalversjonen, så var det på en måte...

Og da var det først og fremst YouTube UGC.

Den gangen så fantes det ikke en veldig god fingerprinting modell,

sånn som gjør at du får penger hver gang noen bruker låten din,

men det var OK.

Det er i dag slik at Faded har vel nærmere 8-9 milliarder av

bespillinger, men vi er på over det dobbelte i UGC.

Og vi har tjent mer penger på UGC enn vi har tjent på

streaming.

Og UGC-en, det at vi lot mennesker bruke den låten fritt til sine egne kreasjoner,

lenge før TikTok kom,

var antageligvis det aller viktigste markedsføringsverktøyet

som gjorde at vi gikk topp 10 eller topp 5 i 20 land på så kort tid.

Jeg mener også det var på en helt annen tid med Fatboy Slim,

husker du det?

Ja, ja.

Han hadde også en sånn metodikk eller filosofi at bare bruk musikken,

skulle ikke ha noe for det,

han pøste inn reklamer,

alt mulig, han sa ja til alt da.

På den måten, altså på den tiden på 90-tallet,

spredde musikken sin på en helt annen type måte

enn de rigide inngjeringene som du snakker om da.

Ja,

det er jo løsningen.

Og det er liksom,

mulighetene er det tynnere og det vanskeligere,

eller lengre mellom hver mulighet for å gjøre det der og få effekt ut av det i dag.

Men jeg tror liksom folk må,

må liksom, det det handler om i dag er jo ikke å sette seg ned og se hva folk gjør.

Det handler om egentlig å sette seg ned og prøve å komme på hva det er folk ikke gjør.

Og det høres ut som en vanskelig eksersis,

det er jo det,

men det er lettere i dag enn det har vært på lenge,

for alle gjør faen meg det samme.

Men jeg må jo moderere meg litt med det der med at radioen utspiller sin rolle,

fordi da mener jeg jo da

i veldig liten, fra min lille boble og lille verden jeg kommer fra,

så mener jeg at radioen har utspilt sin rolle som gatekeepere,

som premissleverandører, som på en måte kan skape hits,

som har noe stor påvirkning.

Nå er det bare en liten brikke i et veldig stort spill,

men fortsatt er det den her,

jeg sa det her på et sånt,

på et stort sånt seminar på Christiana Hotel,

jeg husker ikke hva det var,

det var noen bylarmer eller et eller annet,

som bare røkte jeg på hånden og bare sånn,

for man snakket om et eller annet sånt fremtidsgreier,

og så satte jeg panelet der og spurte,

men hvorfor tror dere liksom at radioen kom,

for jeg har aldri trodd at radioen kom til å dø ut,

for jeg er sånn,

hvorfor ser dere ikke den her,

den friheten med å slippe noe,

og på en måte velge,

at den tromfer on demand nesten hver dag når du setter deg inn i bilen,

bare setter på radioen,

og så kommer liksom favorittlåten din,

om det er på min ny favorittkanal,

Radio Norge, eller Kiss FM, som jeg hører veldig mye på,

altså alle som har spilt GTA kjenner seg inn i den,

setter seg inn i en bil,

og så kommer du midt inn i refrengen på favorittlåten din,

får en fantastisk følelse,

du har ikke gjort et eneste valg,

du har bare fått en overraskelse,

en gavepakke, rett inn i bilen din,

en måte fikkler opp mobilen din,

du skal vinne album,

du skal høre på en spilliste,

som du har hørt på 100 ganger før,

så radioen er i hovedet ikke så utspilt en rolle,

det er liksom den friheten mot å slippe å velge,

og du kan gå til steder som faktisk bare kjenner musikksmakene dine ut,

det tror jeg er...

Vi har jo egentlig radio,

altså det er også hvis man tør å si at vi har Algoradio,

Algoritmen er jo en algoradio

Det er jo den som egentlig da er blitt

I stedet for at det er du og Mats Bygge

Og Håkon Mosløtt og tre andre som skal bestemme

Om dette funker eller ikke

Så er det liksom denne brukerundersøkelsen

Den er live hele tiden da

Og det er algoritmen som da forteller om dette funker eller ikke Og

Det er jo liksom

Det som jeg tror også veldig mange platebarn

Som ikke har lyst til å si høyt til seg selv eller hverandre

Det er jo nummer en at vi har et publikum som er 8-10-12

Jeg tror det er det viktigste

Det er de som hører mest

Men å si høyt at vi lager barnemusikk

Eller musikk primært for barn

Er nok litt vanskelig å tegne for oss

Og så får artisten også følelse av

Som føler seg litt sånn forsmådd

Og ikke får denne evinnelige kredden

Av norske såkalt humor eller partyartister

Altså det er noe sånn

Jeg skjønner jo liksom

Jeg må jo si at jeg synes

Jeg er veldig glad i Stian Steismann

Og jeg er kjempeglad i Buneisvåg

Både som personlig og som kommunikatører

Men jeg hører jo mye mye mye heller

Og synes jo at det er et håndverksmessig

På en annen planet

Det Bjørn leverer kontra Stian

Og det kan jeg si til Stian med åpne øyne

Og stort smil om mønnen

Men jeg kan forstå at det er frustrerende for Bjørn

Men samtidig hvis vi snur på dette da

Det har alltid vært sånn da

Det har alltid vært sånn

Forskjellen er at det gir seg utslag på en annen måte

Fordi at kidden kjøpte en CD-single Med Håse

Hvilken, hva er det den her

Remaken Håse Andersen hadde

Howard hadde Det var ikke min skyld

De kjøpte den på seg

Det er jo meg

Meg blir det litt sånn vår oppvekst

Eller det de gjør der sin ekvivalent av

Stian Steisman eller en Balenciaga låter

På et eller annet nivå

Kanskje litt stygt mot Balenciaga, sorry

Forskjellen da var

Den kidden kjøpte den CD-en

Og så la han i disk med den her foran på magen

Og hadde den inne i bukslinjen

Og hadde det 250 ganger

Men det går ikke noe utslag

I dag er forskjellen at de 250 gangene Den låten

Hvilke var ikke min skyld

Ble spilt Dra den inn på hit

Og så ble den topp 5 låt

I stedet for at Beneitsvåg ble det

For pappa hørte bare på Beneitsvåg en gang Exakt

Trist Ja, det er trist Men altså er det sånn

Det er demokrati da

Men er det sånn der med disse her

Hva heter alle disse

Ikke jodske

Herregud, jeg er en god gammel ringrev

Men hva jeg tenker på

Alle disse som er i samme

Skal vi si sjang med skikte

Er det sånn gjennomgående

Mange norske Artist som føler seg for smådd

At de synes det er vanskelig

At suksessene deres er basert på

At nettopp 8-9-10 år yngre

Har vært driveren for karrieren deres

Så det gjør litt vondt

Nei, det opplever jeg ikke

Det synes jeg liksom at jo yngre artistene Jo mindre snobberi

Jo mindre kredd

Hegemoni, jo mindre

Redd, jo mer trygghet er de i seg selv

Og diversitet i form av hva de gjør

Og hvordan de gjør og hvem de tør å være

Så der synes jeg det befriner jo yngre mennesker

Jo mer på en måte

Løsrevende, åpne Liberale er de i forhold til

Vi hadde jo vokst opp på 10 år

Det var ikke å rappe og så hette greve

Og være pappegutt for Bergen

Det var ikke barbare det

Tror folk skjønner Altså unge folk skjønner noe

Om hva vi holdt på med før

Men den her kreddverden

Livredd for å bli Regler

Jeg tror det er ganske vanskelig

For i dag er nesten regelsettet

At du ikke skal ha regler

Jeg synes det er så fett

Du hørte nesten disse balansjager

David Mokel balansjager Jeg kjenner ikke gutta

Det er så fett å se disse her

Både unge impresarioner Og influenser Slash managerne De er bare uredd

Har en selvtillit og en trygghet

I å tørre å utfordre seg selv

Det gjorde de ikke

Det var jo sånn

Ok, komfortzone Anyone stick a throw outside

We're gonna shoot you

Ingen skal pushe komfortzone her

Og du hadde så mange mentorer

Og mange du så opp til

Og det var hierarkier

Og du sneiket ikke i køene

Du gjorde deg fortent

Hvert eneste steg i karrieren ditt

Det er ganske annerledes i dag

Men jeg tror jo det som jeg synes er trist

Jeg slo meg i går

Da var jeg på begge lister

Det er 20 år i år

Når jeg var i år

Så har jeg hvert år gått og surret bak den scenen

Og holdt på enten A,

B eller C Så er det noen ting som er statiske

Å være der fra begynnelsen

Kjetil Leira, innspillingsleder Han kjenner vi alle

Han var der for 20 år siden

Det er noen Det er noen som har vært der i 20 år

Og så er det noen artister

Kjave står der fortsatt

Vi stod der for 20 år siden i Barcelona

Vi var preshowet med spetaklet

Vi fikk ikke lov til å være med på hovedshowet

Vi var ikke cool nok for P3

Eller hvem som gjorde det

Men det som slår meg

Og det er litt trist

Det er litt sånn varsko

Det er at over de siste 10 årene

Så kommer de ikke tilbake ennå

Kjave er der og jeg har vært der

Nesten hvert år i 20 år

Det er noen sånne artister

Som jeg har truffet der

Som har vært det helt

Som har vært store merkevarer

Og institusjoner nærmest I norsk popmusikk Nå i 10-20 år

Man skal ikke glemme at

Kjave og Josef Ga vel egentlig litt opp

Hvis historien er Som de fortalte meg en lang gang i tida At

de hadde gitt opp

Og så bare hørte de den der

Begyn-låten Han hørte Begyn på en sluttende konsert

Etter en konsert Var det en av de artister

Han hadde vært og sett på

Og så kom den der originale

Begyn som en slags

Gå ut av salen

Exit-låt Og da hadde han en sånn kjærlighetssorg

Det var låten med en eller annen

Ex han hadde hatt

Jeg vet ikke om den her

Er en reell historie

Men da tenkte han

Hva faen skal jeg bare

Kovre den låta der Som den siste

Siste greia vi gjør

Jeg bare mener at

Det er en vakker historie

Uansett da Men apropos det Fun fact Vet du hvor jeg traff

Josef første gang i mitt liv?

Husker du Scenic?

Hva var det?

Jeg var på turné med Boomfunk MC's

og Scenic på en halvturné,

en gymsalturné på Vestlandet.

Vestlandshal, Erik Faber tror jeg dette var med.

Erik Faber, ja.

Og da var det Boomfunk MC's,

jeg tror jeg var tidlig i ecstasy i bollen.

Eller kjente alt dette og sånt.

Men da var Scenic startspiller,

en brite som kom til.

Han hadde den der...

Hvordan skriver du det?

S-C-E-M-I-C, Scenic.

Du finner garantert et eller annet vi jaller på nett.

Så han var kommet til Norge for å prøve å spille for start.

Var ikke så jævlig god fotball,

men var jævlig hønk.

Så da er det helt sikkert en eller annen pamp inne i hovedstaden,

om det var Lage Forsheim eller David Eriksen, jeg vet ikke.

Som har gjort han til sånn ungpik-idol i stedet for.

Så han hadde noen sånne dårlige cover-dance-låter.

Jeg tror det var en hel krise.

Det var en hel krise.

Da var Josef, det var to dansere som var med i hans...

Vi gjorde sånn dans på hver sider av scenen.

Der traff jeg Josef den første gangen.

Med Boomfunk MC's.

Han var ikke danser da?

Jo, han var danser for Scenic.

Så det var første gangen jeg traff Josef.

Men tilbake til det jeg skulle si.

Det som da er litt faresignalet,

er kanskje at alt det vi har snakket om nå gjør at

artistene ikke blir værende.

Eller at artistene ikke klarer å etablere seg i bevisstheten til fansene sine.

På en måte som gjør at de

går og surrer der fortsatt om 20 år da.

Sånn som skjedde i Leire og Chava.

Men det var jo vakkert du touchet inn på det.

Jeg har ikke glemt det,

men det du sa nettopp her,

at det var ikke bare bare å hete Greve.

Å være rapper og inn i den kredd-tiden der.

Vi må prøve...

For de som er unge her og hører på,

skal vi prøve å hoppe litt tilbake i tiden nå?

Da skal jeg ta en teknisk pause og pisse først.

Da tar vi en pisse først.

Skal jeg ha en kopp kaffe?

Vi skal tilbake til 2001.

Herlig.

Skikkelig tummen av Wolf.

Oi, perkenstidene.

Du kan ikke være vantro i egen by.

Du må alltid ta tid til å bruke tid på lokalsjonalister.

Selvfølgelig.

Så det er B-T foran B-A?

Nei, det er B-A og B-T kjønnforening.

B-A har alltid lettere å få store oppslag.

Men også de som smelter med hares til trinene og gjør noe dumt.

Men har de vært det?

Jeg har hatt det bare ganske kjipe i B-A.

Har du det?

Nei, mitt dam var ikke glad i din.

Men det var jo min egen feil.

Jeg hadde en sånn sjokkvideo med hele forsiden av en sånn sjokk.

Det er noen ting jeg gjorde i min ungdom hver gang som jeg...

Sier du det altså?

Ja, jeg kunne gjort skånet min foreldre litt på en annen måte kanskje.

Men det tenker man når man blir foreldre selv.

Festet bort en viktig del av livet mitt,

sa han til nettavisen en gang i tiden.

Nei, vet du hva?

Festet den ikke bort,

jeg festet den på plass.

Ok, vi må inn i klassereisen her.

Vi må begynne på rett sted her da.

Så kan vi prate oss bort i format B-T versus B-A her.

Ja, sant.

Ok, skal vi begynne med barndommen, eller?

Scary, altså.

Ja?

Jeg er jo født utovermobilert.

Pemt overmobilert igjen, det vet du.

Ja.

Så det er ikke så mye mer å si enn det.

Jeg kommer fra et trygt,

godt, fint hjem.

Men det er stort sett utelukkende jurister og advokater.

Så beste vestkant i Bergen.

Ja, Kallfare, det er da Frogner egentlig i Bergen.

Er Kallfare over Fana, eller?

Nei, så Kallfare er liksom når du drar,

det er derfor jeg kaller det Frogner.

For det er liksom nærmest til liggende byen.

Hansabryggerier ligger oppe på Kallfare.

Så rett ved byen,

du går 10-15 minutter spesielt.

Ok.

Så hierarki, altså Fana og folket er litt finere enn ...

Fana blir ...

Fana ...

Hvis i Starefossen er Holmenkollen,

Kallfare er Frogner, og Fana er liksom Asger Bærum.

Ah, ok.

Det er derfor jeg liker Fana så godt.

Det er derfor du liker deg så godt der ute.

Her er du blant likesinnene.

Så jeg er oppvokst på Kallfare.

Ok.

Så familien din har en sånn lang tro bakover med å være dommer og advokater.

Var det også forventning ...

Hvor mange søsken har du?

En bror og en søster.

Ja.

En bror og en søster og en hel bror.

Gikk de i familiens fotspår og ble ...

Nei, egentlig ikke.

Vi har falt langt fra stammen, hele gjengen.

Min søster er sasjant i marinen.

Min bror har jobbet mest med shipping.

Men det er en familie hvor ...

Vi har alltid vært en juristfamilie fra Bergen.

Liksom min oldefar var

aktor under landsvikereoppgjøret.

Min bestemor var dommer.

Mamma var dommer.

Pappa var advokat.

Alle har vært jurister.

Sånn har det alltid vært.

Så jeg har liksom ...

Det var jo på en måte opplyst å vite at det skulle bli det,

på en måte.

Mamma var jo politi da jeg var liten.

Så jeg husker ...

Vi bodde i USA et år.

Litt mer enn det fra jeg var et par år gammel.

Liksom Francisco.

Og pappa er i utveksling på et Royal Caribbean Cruise Land.

Og så kom vi hjem når jeg var fire,

så da snakket vi ikke norsk.

Vi snakket stort sett bare om brae.

Med meg, ingen av barna kan snakke,

de lager bare lyder.

Da begynte mamma å jobbe som politi av lokal.

Så da husker jeg veldig godt,

for da ble jeg hentet ofte,

to-tre ganger i uken kunne jeg bli hentet av politiet på barna igjen.

Fordi at mutteren satt i retten,

og så ble de ikke ferdige til fire.

Det var ikke noen løsninger på den gangen.

Men det var før SFO,

og det var også før jeg begynte på skolen.

Så da kom politiet uniformert og plukket meg opp i bil.

Det var alltid jævlig gøy,

sånn til å stå mellom gjengen i barnehagen,

og så kommer politiet og henter deg,

og så ble du kjørt ned.

Så satt jeg utenfor politiet med etter hornet sitt kontor og lekte,

mens jeg ventet på at mutteren skulle bli ferdig i retten.

Litt visstrøm at den historien her skulle gjenta seg.

Ja, bare satt jeg i kjelleren i stedet for.

Så jeg har hatt verdens fineste,

mest fantastiske foreldre og familie,

jeg har vokst opp i en familie hvor alle snakker mye og høyt,

men hvor det er veldig viktig å...

En ting mamma sa til meg er at det er to ting du skal få så mye du vil.

Og det er underholdning...

Neida.

Det er utdannelse, og det er opplevelser.

Utdanningen har ikke tatt så mye for meg,

men på opplevelser har jeg cashet inn.

Men var det forventning å gå juristveien på en eller annen måte?

Ja, det var egentlig oppløst og vedtatt.

Min redning, jeg kan ikke lov å kalle det,

det var bukorps.

Fordi at du kan si vokser opp på kalfaret,

homogent, mye skjerf i halsen og pent,

der snakker man jo jeg,

man prater ikke sånn som jeg prater.

Jeg og deg og hittil.

Jeg og deg, hvordan går det i dag?

Det er jo veldig fint å prate,

og det er ikke noe galt å snakke sånn.

Men jeg ble når jeg var ti år,

min bestefar Gunnar Greve,

senior, som gikk dessverre bort i sommer,

og som jeg vil påstå var en av mine aller aller beste venner.

Jeg bodde hos han i stor del av ungdomstiden,

og han har vært en enormt viktig støttspiller for meg.

Han kjørte meg ned på Nordnes,

så han måtte lære verden,

livet og litt andre folk enn de med skjerf i halsen,

og pappetter i halsen.

Og så begynte jeg bukorps,

og det var litt tøft.

Ti år gammel, og ble kastet litt til Pidgin og Jonny til ulvene,

den er det.

Der får du kjørt deg hvis du har skjerf i halsen,

og snakker hjertelig.

Så jeg fikk kjørt meg,

til de grader.

Men jeg liker og tror iallfall at jeg er adaptiv på den måten at

ok, da må jeg innrette meg,

da må jeg klare å hevde meg her.

Så da ble jeg 20,

slo meg til ikke meg, deg og dere.

Og så traff jeg alle de som ble spettaklet ti år siden.

Og alle de er bukorpskutter.

Men sakte med sikker,

så må jo også foreldrene håpe å se en jurist

i en eller annen form,

et eller annet juristrelatert yrke,

og så ser at sønnen din er en jurist.

Og sønnen din sklir litt ut i en litt sånn rebelsk kultur.

Og det er jo åpenbart noe løserivelse og opprør inni her også.

Det er det.

Litt for tidlig å begynne å ha selv innsikt på å analysere

og plukke det fra hverandre.

Man må bli 60 før ...

Neida, men det er jo helt åpenbart.

Det er jo å komme fra en familie hvor prestisje,

fasade, utdanning og å være velket var viktig,

som det er i mange familier

og i mange deler av livet og verden og samfunnet.

Jeg ble helt sånn fanget av det

subkulturelle kollektivet i å kjempe mot noe bestående som hiphopgang.

Det var vel farlig,

var litt ulovlig, og det var på kontra,

på tvers.

Det var det punken var for de ti år tidligere.

Det var jo det virkelig tydelige,

sterke subkulturelle uttrykket som sto igjen etter 90-tallet.

Det er vel litt stygt sagt for mange andre,

men du forstår hva jeg mener.

Det var det subkulturelle uttrykket og bevegelsen som ble den regjerende, den globale, kommersielle.

Det er ofte den subkulturelle kraften og bevegelsen som har mest polder

som blir stående igjen etterpå.

Så det tok meg helt inn.

Og så var det nok noe deilig å bare si fuck you til alt som man

var blitt fortalt at var riktig.

Det har jeg alltid likt.

Jeg vet ikke hvorfor.

Hva sa foreldrene dine når de så Sakt Musikk til at du ble mer interessert i musikk enn lovboka?

Det var ikke noe mottatt med jubel på noe som helst måte.

Og jeg var jo en trøblete ung mann.

Jeg var en liten kjeltring i min ungdom.

Jeg gjorde ugang og herverk og drikking og røykte hasj.

Jeg følte vel at jeg var en skuffelse for mammaen min.

Når begynte du å drikke og røyke hasje?

15-16 års alder, tror jeg.

Det er tidlig, ja.

Ja.

Det var jo liksom en ...

Man har jo ...

De ti årene fra man er 15 til man er 25 så

skal jo man egentlig langt på vei forme personligheten sin

og definere det, legge litt premisse for hvem man vil være resten av livet.

Det er vanskelig i samfunnet i dag.

Jeg synes det var dritvanskelig den gangen, det.

Og jeg føler vel ikke helt at jeg klarte helt å falle på plass

og finne ut hvem jeg var før.

Det tror jeg i hvert fall ikke den drikkingen,

røykingen eller de ti årene,

eller fem årene, eller hva det er med opprør.

Jeg tror ikke det var det som hjalp meg til å finne meg selv.

Men jeg tror nok det var nødvendig for å klare å ikke bli en person

alle andre ville at jeg skulle bli.

Men det er viktig i den løsrivelsesbiten at det er sånn der ...

Hvis man gir barna sine en fri oppdragelse eller en fri ...

fri svære av

gjør det du vil,

bli det du vil

det er ingen hindre, det er ingen

vegger, det er ingenting å løserive seg fra

så blir ofte barna

ungdommer etter hvert, men de blir også

klistret til foreldrene og vil avhengig av foreldrene sine

det er ingenting å løserive seg

eller gjøre opprør mot

og det er en interessant greie at man skal

det ligger jo heller i ungdomskulturen

at vi skal ut av reiret vårt,

vi skal ut i verden der, da må vi løserive oss fra

noe, eller så blir vi kanskje litt sånn klistret

til foreldrene våre som er litt sånn

det er litt farlig,

og så er det jo en utfordring

i det rent praktiske og økonomiske for barna

i dag, i USA er de 25 tror jeg

når de flytter ut,

og det handler om økonomi, det er nesten ikke mulig

å kjøpe et hus eller en leilighet

og klare å stå på egen, så løseskrivelsesprosessen

fordrer jo og betinger jo

at samfunnet har lagt opp til

at la seg gjøre mens

det nesten blir lettere og lettere og bedre

og bedre å utsette det

og det tror jeg er et problem,

jeg flyttet ut da jeg var 18

det var liksom ikke en dag lenger

for hverken mutterne fant den eller meg

tror jeg, og så igjen var det min bestefar

som fastet på at jeg

ikke havnet på gaten

nei det hadde jeg jo ikke gjort

måtte du ta den?

nei jeg har ikke det

jeg har vært røst da

det er ganske krise

jeg er strøk i naturfag

jeg har stryk i standpunkt matematikk

og jeg har seks i

norsk

nødvendig

skolegangen min er en

det er litt sånn

jeg må tørre å stå og se mine barn i øynene

for jeg er veldig opptatt av at de skal utdanne seg

det er jo en jævla

skjebensironi og et enormt hyklerisk paradoks

for han fyren som ikke klarte å

stå grunnskolen ut en gang

hva er opplevelsen?

løseskrivelsen er viktig, men at det trenger ikke

å gå på bekostning av skolen da

det er jeg enig i

det er jeg enig i

og løseskrivelsen min hadde ingenting med skolegangen

det var en ladeskap at jeg ikke gadd

å gjøre det verden fortalte meg at var lurt

og det jeg prøver å si

heller, Vinnie sier det så klokt

they don't do what you do

they don't do what you say,

they do what you do

det er veldig riktig med kids

det jeg prøver å fortelle er at den utdannelsen

jeg ikke tok på skolen,

den tar jeg nå på en måte,

ikke organisert men hvor mye jeg har lest og

ønsket og måtte

tilgjene meg av kunnskap og informasjon

i voksne alder, på eget initiativ som jeg antageligvis hadde fått inn

på mye langt mer enkelt

vis for 20 år siden på skolemenken

det er jo en motivasjon

jeg fikk en liten feeling at du har hatt

litt sånn samme type

ikke knut i magen,

men litt sånn liten sånn djevel bak i sinnet

der som, for jeg var sånn

jeg fullførte videregående, og så tenkte jeg sånn

B blir min vei,

hvis det er alt mulig at

andre ting går telt,

så er det bare å bli på B

og så får man seg en jobb

og så gikk jeg til filmskolen,

så fikk jeg jobb i NRK

25, 27, og så bare sånn

hva skal jeg gjøre det her resten av livet

og sånn, og så jo eldre jeg ble

jo verre ble tankene,

tenk om jeg skal tilbake

til skolemenken og gå på

Bjørknes eller ta B, men alle andre har fått seg jobb og begynt

å få ungeskap, fy faen skal jeg tilbake til skolemenken

fikk liksom samme feeling av det

i 20-årene sånn,

faen jeg har ikke tatt

videregående, den ligger jo gnagelig

jo, men jeg fikk platekontrakt

det var jo den gangen

det fortsatt var sånn platekontrakt

da, altså vi begynte å rappe når jeg var 14-15

vi kom så bare i utgangspunktet, vi liksom

pushet til det ganske hardt

og når vi fikk bil av Tuba

husker du Tuba?

Hoved og hals, hoved hvis du er der ute

siste jeg snakket med ham,

jobbet han i Siemens

det var hele forskjell for meg inni platebransjen

da var det, det var

Karpe var nettopp, sa en de gjorde rett fra hjertet,

hva heter den, Epo?

Glasgow,

Epo, det var Karpe det onkel P sier på første skiven

kjøp Dirty Greatest Tits med nykk,

noe annet fra Tuba

det var da det var det du mente,

tilsiktet det var det du mente

Karpe diem og spetakel

men jeg husker liksom

når vi fikk den deal og den plate

altså den første liksom runden med å

skulle gjøre rapp på norsk

nå husker jeg ikke hvorfor vi kom inn på dette en gang

hva var avsporingen min?

ikke stopp nå, det var jo det at vi

satt der med liksom den der følelsen av

ikke fullført skolen, ikke fallet tilbake altså det var liksom,

når du da kommer

vi hadde den, vi fikk platekontrakt det var som sagt litt

hva skal jeg si,

det var den tiden

det fortsatt var stas og fant platekontrakt

i dag har du ingenting å si,

du fikk et budsjett

du fikk, du hadde penger til å avleve

du fikk betalt av plateselskapet og

så gikk jo det liksom,

vi fikk en hit

og vi ble liksom venns,

men når vi kom ned

og landet litt etter å ha vært et sånt

drept fenomen av one hit wonder

og det ble 2006-7,

og jeg måtte innse at

all right, nå må du tilbake til din far

og din mor og liksom, ja,

det gikk ikke det

det er ikke en selv i kroppen min

som aksepterer sånne ting

så da, det var kanskje liksom den frykten

fra å måtte gå tilbake

ikke nødvendigvis å gå på skolen

men å måtte si til alle

at jeg ikke fikk til det jeg hadde sagt

det skulle du klare?

Ja, for eksempel den der one hit wonder opplevelsen

det er ikke så mange mennesker som får oppleve

den rusen der, spesielt i 20-årene

og alt som følger med seg av

en veldig midlertidig heltestatus

du får opp eksponering

du får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn

og det er bare sånn,

det bare ruller

på en liten periode at du kan tenke

at dette kommer aldri til å ta slutt

Vet du hva, jeg pleier å si det til folk

at jeg var så høy på suksess og

og berømmelse

i 2003 egentlig, når vi hadde en hit i Norge

vi hadde den mest spilte låten

den lett lengst listede låten på Peter Sinales

det var første på bergensk på det tidspunktet

det var litt sånn,

jeg trodde når jeg hadde en verdenshit

på topp 5 i 40 land,

så var ikke jeg nærheten av å føle meg like

konge, så da har jeg

rullet rundt fra klubb til klubb i Bergen i 2003,

og det er liksom

kanskje den viktigste lærdommen

å falle fra den pedestalen og liksom,

all right Mikael Tellé, Per Myggeland Chris Waring, Jeppe Bratland I get it, det er ikke bak mikrofonen

men det er bak en Mac og et skrivebord

og, ok, jeg husker Mikael vi stiftet Maida, som eksisterer i dag og fortsatt

det er et fantastisk plass, det er management

og bare

jeg må hente hjem 40 000 kroner

i måneden, i provisjoner på han Lars

Veular og disse her

andre artistene, for at jeg skal i det hele tatt

kunne ha penger til å betale husleierstrøm,

og det var liksom

det var den begynnelsen på den lange oppe

bakken, sånn, ok, det her skal jeg

faen meg få til, men veien

fra den berusende

berømmelses, jeg er midt i

smørøya, alle elsker meg

til å bare treffe

faceplant på neste single

Hva var andre singelen?

Nei, det var ikke andre single,

det gikk ikke så fort,

men det gikk fort

sånn, altså det var et sånt fenomen

vi fikk jo være med på å

introdusere norsk, den her

morsmålsrapp-bølgen, sånn

tungt vann, kredd, kul men ikke veldig kommers

du hadde jo selvfølgelig bransjorda,

funket jo drit på

på radio, men det har ikke vært mange radio-hitsetterne

Så hadde de den der Harald Eia-Bård Tufte

relasjonen Ja, det var der de brukte den låten, sånn

bransjorda, den gikk opp over mye,

den var vignett der

men det var liksom,

og så var det Tommy,

det var litt tynt mellom, så jeg følte jo litt

at dere, det kom liksom en bergenser

som laget sandwich i seg,

så ville man ha sandwicher på krinken,

det var litt Jeg jobber ikke der da,

vet du, det gjorde jeg ikke

Jeg tar null ansvar

Jeg følte jo liksom at,

ja, det var en tid for

for vi laget jo ganske lettbeint

ikke veldig dyp kommersiell rap

og til tekstuelt og liksom

message-wise, det som ofte musikk er for meg handler om

viktigste funksjonen musikk har

for meg er at folk skal like det

Det er litt sånn,

det er nesten blant barn i kirken,

det viktigste med meg er at folk

skal like å høre på musikken

Ikke at de skal enten

oppleve å bli frelst,

eller at de skal bli

knust, eller at de skal innse hvilket

fantastisk menneske jeg er,

eller noe annet Men det er jo den der å følge opp en suksess

som, det er ikke en,

hvor mange artister det er

som ikke har fått en stor låt i fanget

og ikke redd å forvalte det,

det er på en måte

bare å få panikk om å lage noe som ligner

Det er for det at sånn andre singer ofte gjør det veldig bra

Jeg har sett mange,

mange One Hit Wonder

spesielt på 90- og 2000-tallet,

hvor andre singer også gjør det ganske bra,

for de ligger ganske tett opp

til den første, og så er det bare helt ferdig

Men hvis du ser da,

hvis du skal prøve

Men jeg liker å tro da

Hvis du ser på min karriere som

manager, eller bakmann, eller bakperson

så er det noe av det jeg har fokusert mest på

Enten det har handlet om Sandra Lyng,

eller Lars Wøhler eller Cave, eller Tommy T, eller Don Martin, eller Sandra Kolstad

eller Alan Walker, eller K391, eller Vinnie, eller både Det har handlet om at

Antakeligvis har det handlet om en

organisk angst

for at vi skal gjøre en smashe som forsvinner

Så jeg har alltid

hatt en sånn helt hinsides

drive og frykt Sikkert drevet av en frykt for at

vi må ha nr.

2, nr.

3, nr.

4, nr.

5 og vi må vite hva som skal skje etterpå

Det kommer nok litt av min egen feil, ja

Ja, det er rart hvordan de første artistordnene, de første oppmerksomhetene

Det er bare sånn der

noe av det jeg husker aller best for å være hobbymusiker

er første gang DJ Friendly spilte med på radioen

Jeg bare sånn, fy faen

og tok det opp på PC'en

og bare la det i mapper

og bare katalyserte, bare sånn og det sitter enda,

og jeg husker enda hva han sa

ikke sant, det var 2000 og 2003 bare sånn,

og det er altså gøy

for å høre folk som unge lytter nå

hvor viktig radioen var

bare tilbake på 2000-tallet,

hvor sinnssykt viktig og stort det var å bli spilt på radioen

Tommy, Grand T

1999,

Westland Defenders på engelsk, min aller første radiospil til demo med Verbally Vicious som senere ble spetakel

DJ Friendly, sånn at det var Tommy T som spilte den

jeg husker vi fikk før National kom

så fikk vi kassetter

fra Oslo, fra Rainbow Radio hvor de hadde Strictly Hiphop,

og så måtte de spilte de over

for da var det lokalradio her i Oslo

så de første årene så fikk vi de på kassett to dager etter at de var spilt på lokalradio her

kan du si dette,

jeg forteller det til kidsene våre

hva sa du pappa?

nei, det var noen som tok opp på lokalradio,

det Tommy hadde her

på kassett, og så sendte de det

i bobleplass på Koflutte meg over fjellet

så fikk jeg det to dager etterpå

samme liksom, sto hver fredag i to måneder og ventet på Routeng forever

og så fikk vi beskjed om at den kom ikke i dag heller

altså, hvem går ned til en platebutikk

for å få vite om en plate kommer eller ikke

altså, men ikke for å rippe opp i

altså, veien videre fra spetakel fra

det var 2003, og så kom oppfølgeren 2004,

og så gikk ting litt skjeist med den der

det er jo et sånt vendepunkt i livet, den her

narkodommen din nå da,

så har du fått det sånn der

et sånt vendepunkt i mediekarrieren min,

kanskje så har du fått det sånn der,

det er morsomt det er bare, det er når man prøver

det er litt sånn sånn,

når sånne nakenbilder er på avveie,

så vil man at det

ikke skal dukke opp i Google søke

i fremtiden, og så gjør man et stort nummer ut av det

sånn at når jeg søkte opp det et sted,

så var det sånn

det kommer det opp

vi har bakgrunnen til hvorfor den kom,

for at den er egentlig

det var ikke meg som,

det var ikke min

feil, jeg hadde jo følt at det var veldig

kommunikativt med hva som ble sagt

Og det var jo idoltiden som du snakket om.

Ja, det var akkurat da jeg tok idoldommerjobben.

2010 da jeg på en måte har etablert meg,

blitt ferdig med min egen karriere.

Lars Beuler begynner å fly,

og jeg begynner å jobbe med Tommy T.

her borte.

Fått med dame her,

og innså at det er på tide å komme til Oslo.

Men du kan si da,

og da fikk jeg denne idoljobben.

Og det sa ja til det med min gode venn og tidligvis gode mentor Trond Kjernstrøm i Mondstad.

Trond er en helt unik person med han,

og han tok den beslutningen antageligvis litt uten å ha informert alle helt,

i hvert fall noen,

så TV2 hadde ikke fått med seg dette.

For dette var jo sånn,

Google me, det lå jo der.

Det hadde vært forsiden av visene i Bergen og B.A.,

og så var det oppløst å vite at jeg hadde blitt tatt med kokain.

Men det var det ikke i hovedstadene og i hovedstadsmediene.

Så jobben var tatt,

kontrakten var signert, og så fikk TV2 vite dette.

Og da ble jeg stresset,

og Trond kom og hentet meg,

og så kjørte vi ned på TV2.

Trond hadde på seg dresset.

Det hadde jeg aldri sett før.

Men jeg tror i hvert fall at han skulle egentlig begravelse etterpå,

men det var sånn,

ok, er det så fuck up dette her,

at Trond tar på seg dress når vi skal ned til TV2?

Og så var vi nede til TV2,

og det var jo for så vidt helt,

jeg skjønner jo de,

det har gått fort til svingende,

folk har ikke fått med seg den delen av CV-en min,

som heter en ubetinget dom.

Og da var det deres både ønsk og nesten krav,

og det forstår jeg,

at du skal jobbe som dommer i et ungdoms- og barneprogram,

og det vet jeg,

og derfor sa jeg også veldig klart ifra henne at jeg før fikk jobben,

før jeg tok et ja.

Men da var vi enige om,

og det synes jeg var en god løsning på,

at da må du i så fall ikke være redd for å snakke om det,

da vil vi heller at du tar bladet fra munnen og

går ut og snakker ut.

Så da ble det en snakker ut på grunn av grever.

Hvordan var det da?

Helt jævlig.

Neida, det er ikke gøy å gå og grave i sine egne skjeletter og like lasten for å liksom...

Som å ty til klisjéer og noe sånt?

Ja, det var et vendepunkt.

Men samtidig så er det definitivt et vendepunkt i livet mitt.

Et av mange, og jeg tror liksom ikke...

Det blir plassert i den konteksten,

og det blir fjulet av det den type mediesaker er,

så får det mistet av det alt det kunne og burde vært da,

hvis du skjønner hva jeg mener.

Men jeg tror ikke jeg har forandret noen andres liv enn mitt eget i alle fall med å gjøre det da.

Men hvordan var det liksom å ta første middagen,

eller kaffen, eller komme hjem til mamma og pappa etter at det var sånn medieeksponering der da?

I 2005?

Ja, det var et litt tungt...

Mamma, altså...

2005,

det skjedde i 2005.

2006, det heter det.

Ja.

Jeg hadde en ganske heftig år.

Min mor ble syk.

Jeg slapp vel soloskiven min 2006,

den har jeg tatt vekk fra digitale medier.

Nei, fra DSP, ja.

Og så slapp jeg...

Jeg har ikke snart tatt det,

det har jeg tatt vekk fra.

Det er denne borte,

det er en lang historie,

men det kan vi ta en annen dag.

Men jeg kan få den på CD, hvis du vil.

Men så ble min mor syk,

og så døde hun ganske fort,

og ganske sånn...

Hun var bare par 50,

og det var ganske sånn...

Det var nok det som...

Det var det virkelig vennepunktet i livet mitt, på mange måter.

For da hadde jeg levd et litt bekymringsløst liv.

Du kommer fra et pent og omblatt hjem,

og har fått lov å leve guttedrømmen.

Og så våkner du litt på norskbillet etterpå,

og ser at da forsvant kanskje den viktigste personen i hele livet.

Hun ble syk i mai 2008,

og så døde hun i september.

Og da hadde jeg også...

Dagen etter hadde jeg premiere på Mitt,

for da ble jeg lokal TV-programleder,

sammen med Leo Eikic i BTV.

Han gjorde Kåk, og jeg hadde Kulturmagasinet,

det var veldig gøy.

Sammen med Kristian Berger.

Erik Heldal var oppe i miksen der også, selvfølgelig.

Som er to gode bergensere,

en del kjenner jeg til,

som lager videoer og film.

Og så flyttet jeg over fjellet,

og la fra meg drømmen og ambisjonen om at jeg skulle få være...

Du kan si at dette kommer til å handle om helt andre ting enn meg selv,

og mitt ønske om å ytre meg som artist fremme.

Og så flyttet jeg til Oslo i 2010.

Og da var det et nytt mindset, eller?

Jeg tror jeg vil si at det er et nytt mindset hver dag.

Eller at man har et nytt mindset hver dag når man våkner.

Hvordan da?

Nei, du må på en måte,

og i hvert fall i min verden,

så må du møte hver dag med en litt sånn åpen innstilling.

For det er sjelden en dag ligner på den andre, eller den neste.

Men mindset endret det jo når jeg kom til Oslo.

Det var i alle fall en litt sånn brutal oppvåkning på mange måter.

Når mamma gikk bort, og flytte

ut av byen var en god måte å gjøre den oppvåkningen kanskje litt lettere.

Finne litt annet, skifte omgivelser rett og slett.

Så når mamma døde så,

det var 2008.

Det er klart at i år eller frem til det så hadde jeg mye kjeft og hyling og skriking.

Jeg var på forsider aviser og gjorde ting som ikke gutter flest gjorde,

og fikk det til og med eksponert.

Og hadde en mor som hadde vært statsadvokat og var dommer og var profilert.

Og hadde en bestefar som var veldig profilert i Bergen,

og en bestemor som var dommer og profilert.

Det var ikke enkelt for noen rundt meg.

og jeg har et navn som jeg ikke vil gjøre skam på

jeg er den tredje og nå har jeg sikkert

den fjerde gundagrevet det var ikke enkelt

det mener jeg ikke for meg

jeg har nok gjort det vanskelig for mange mennesker

rundt meg, og det er nok det man

sitter med etter ens egen reise

eller underveis i ens egen reise

så er jo det liksom, hva har

min valg gjort med å forandre

både altså sånn business wise og familie og

venner og

er det sånn, jeg har noe sånn dårlig samvittighet som

alle av den har ikke fullført

videregående, liksom sånn at det bare dukker opp

men sånn, faen, jeg skulle ikke

kanskje avslutte av den der

for det første er jeg en person

som velger å gå videre, men jeg er også

sånn, for det er dyd og nødvendighet

for meg, for det er det mindsetet

hva er det som ligger foran oss

du er alltid summen

av det du har opplevd før

men i stedet for at du skal dvele ved

summen og hoppe ned i kaninhullene

og fortiden din, så må du bruke summen og fortiden

til å liksom definere fremtiden

prøver jeg i hvert fall det,

jeg tror mange prøver det

men det er vanskelig å klare det

men det er sånn

du og jeg har jo alltid hatt et sånt

veldig hyggelig forhold, og vi har

aldri vært som gjort noe business

og liksom bare hatt det hyggelige pratende

pitching og litt sånn slarv

du snakker masse om idoltiden

og sånn, så vi har alltid

veldig mye gøye møter og gøye prater

men så er det jo sånn,

med så lang tid i fartstil

som du har i bransjen og sånt,

og det er jo sånn

det er så mye visking og tisking og rykter

frem og tilbake, men alle har liksom noe på hverandre

men det er jo sånn her,

du er jo kjent

der ute, som jeg har skjønt på andre

uten at jeg har det forhold til deg,

men at du er en sånn

du er en knallhard rå kyniker,

men også en som tar vare på liksom

dine nærmeste da, så det er sånn der

takk for den første, kyniker

det er ikke noe elefant

i rommet, men det er jo litt sånn,

det er litt deilig å snakke

om meg selv på den måten,

hva sier folk om meg der ute, Wolfgang?

Nei, men

jeg har ansatt en helt eneste

ung mann fra Nederland,

og han fortalte meg, da ble det litt sånn sventing at Norge

at det er liksom ryktet av Gunnar Kynisk kall, hard,

kall, brutal og kjører rå folk for å få til det han vil

det hadde jo nok langt på vei rett, altså,

men jeg trodde liksom det begrenset til Norge,

men når han kom

og ble, ah, you know, people in the industry, they all

feel that you're a very hard

brute and a very

but very, du blir litt sånn sjokket

over det, har forplantet seg ut i den store verden

allerede, men

også er folk veldig redde for å snakke om det til meg

folk er litt sånn stresset med å si det

jeg er ikke noe stresset på det, jeg er

bein her, altså jeg har

null, jeg legger ingenting

imellom for å fighte

for mine klienter og for våre forretningsinteresser

det er min jobb

det er en jobb,

ikke bare jeg har gitt

en tillit og en

kan du si en forvaltning

men jeg har en jobb

det er jobben min,

og så er det sånn

det kan man gjemme seg bak,

jeg beskytter bare klientene, så sitter det mange der og hører

podcasten bare, yeah, fucking right når du ga meg den hårføneren der

innenfor søyrevinkel, så hadde det ingenting med dine klienter

å gjøre, eller når du

det er nok

jeg er en strid

stridbar mann, eller en stridsglad mann det tror jeg ikke,

men jeg har en sånn

for det første så har jeg ikke noe problem

jeg trenger ikke legge noe imellom

jeg kan snakke veldig åpent om hvem jeg er

og hva jeg står for, og hvilke ønsker

og hvilke interesser jeg har,

med enhver situasjon vi er oppe i,

og jeg ønsker egentlig at folk skal være like direkte tilbake

og så har jeg heller ikke

liksom

jeg synes ikke det er dumt hvis folk sier

at de opplever meg på en måte som er

nå er du

rett og slett intimidating,

du er rett og slett skremmende

eller noe synes jeg du

du er en fyr jeg har hørt jeg

vil egentlig høre det samme

i verden som jeg prøver å prosjektere eller prosjessere tilbake

eller til verden og det opplever jeg en viss miskorrelasjon og

så tror jeg at

du skulle nesten hatt sånn fem på gaten

ti på gaten i norsk musikkbransje for det er

jeg kan være urimelig altså

jeg kan være sånn at jeg

er så bestemt på å få gjennom noe

for å få gjennomført noe

at det kan bli helt dørg og urimelig

og det er ofte når det går sånn

da går det litt sånn hakk i platen

og det innser jeg selv og mange

håper jeg alle mine nærmeste rundt meg kan si

at Gunnar i hvert fall er først til å komme tilbake

med hatten i hånden og si

hva er det nå innså jeg at det var urimelig men det starter

liker jeg å tro fra et

rettferdig og balansert ståsten

for jeg er ekstremt opptatt av at

hvis jeg gjør noe feil

eller hvis noen av mine ansatte

eller mine klienter eller noen på vår side av bordet

har gjort noe feil

så må vi ta ansvar for det

og så må vi ta konsekvensen av det

så må vi gjøre opp for det

men på samme måten

fikser jeg ikke hvis noen andre

på andre siden av bordet

ikke leverer gjør en feil eller på noen som helst måtte gjøre at

mine klienter eller noen på min side av bordet

må ta bekostningen på det

Så er man kompromissløs?

Jeg kan se for meg,

jeg kan gjette meg til at du kan bli veldig kompromissløs, vil jeg tro.

Hva er kompromissløs?

Er det en sånn pent innpakning,

en remix av fullstendig urin?

Det er jo et undersøkelseskjøn om det er sånn kompromissløst at det ikke er noe forhandlingsrom her.

Vi gjør det på min måte,

ellers sier vi faen ikke.

Det er nok min største svakhet.

Det er det jeg må jobbe mest med.

Til og med som sånn jobbintervjus,

hva er din største svakhet?

Dette er dritbra, dette er jo en personlighetsanalyse.

Live, på direkte delt ut til verden.

Jeg tror

det å være kompromissløs er kanskje en av de viktigste driverne jeg har.

For gjennomføringsevnet er kanskje noe av det folk undervurderer mest.

Det er en ting,

i hvert fall nå når alt er tilgjengelig og alle kan lære seg å vite og forstå og skjønne og komme på alt,

så er egentlig det største som står mellom mennesker og

det de vil, det er å gjøre.

Det å gjøre noe,

det høres jævlig enkelt ut,

men det er kanskje min største.

Den kompromissløsheten er nok en av de

viktigste kriteriene for å klare å gjennomføre.

For å bare si at, fuck it.

Der er jeg også på et nivå.

Noen ganger innser jeg at

det blir nesten en besettelse,

jeg blir helt obsesst på det jeg skal gjennomføre,

og da gjør jeg det.

Og om jeg må,

om regningen på det,

eller hva det er jeg krever av min energi,

eller hva jeg må snu rundt,

det bare går helt gøy.

Det er sånn det jeg kan se for meg med menneske-artistforhold,

at det er folk som er langvarige og som fungerer,

sånn som vi har drøtt og diskutert uendelig med Kygo og Miles og helt en pakke der,

at mennesker er villige til å trokke over lik for at artisten skal få det som de vil,

eller i hvert fall at man skal skåne artisten for en vær uover en stemmelse,

eller at de skal slippe å forholde seg til den virkelige verden nesten.

Disse tingene her trenger ikke du å vite om,

for du skal bare

kose deg med den kreative musikken,

og så skal jeg ta hånd om resten,

og skal gjøre livet ditt så godt som overhodet mulig.

Der kan man kanskje i et menneskeliv gå hardere.

Har du hatt et verks for å bevare den helligheten,

på en måte?

Ja og nei.

Men jeg tror kanskje en del av de mest ...

Det er renheten i,

nå.

Men jeg tipper jo at det er like mange av de klientene jeg har hatt som har karakterisert meg som kynisk, brutal,

kompromissløs og pushy.

Så ja, det handler om å beskytte klientene mine.

Jeg opplever å tro at det er min jobb like mye å pushe klientene mine.

Så pusher du av den walker ...

Ja, er du ganske enigst i går.

Mm.

Jeg har 112-14 reiser i døgnet i år,

og det er liksom ok,

men det er en Ibiza-geier med Fun Radio i Frankrike.

Den er for stor,

det er et radiokompetanse,

for jeg skjønner den rutingen hans.

Vi skal reise til Hanoi,

Ibiza, og så skal vi til Sør-Amerika.

Men da må jeg sette meg ned og kontekstualisere,

og så bare sånn,

hvorfor er dette viktig?

Hvorfor skal vi gjøre dette?

Og hvorfor skal det,

selv om ikke pengene er der,

selv om ikke, liksom, hvordan skal den ...

Det, så jeg tror liksom min kompromissløse,

kyniske, noen ganger, Vinnie sa det noen uker siden,

liksom, han føler at jeg av og til har hatt mer ambisjon på hans vegne enn han selv.

Ja.

Og det blir helt skremt,

det blir livredd, og litt sånn, men så blir jeg litt stolt inni meg også.

Ja.

For hvis jeg i hvert fall kan være med og bære hans ambisjoner sammen med han,

så er jo det ikke bare å bare gjøre en tjeneste og yte en service som en veskeholder og manager som fikser dealer,

men en som faktisk har en verdig,

en eller annen reell funksjon i hans

yrke og virke og utvikling som ...

Jeg skjønner.

Sånn, det er jo for meg,

så jeg tror, men du har jo forhåpentligvis rett i det.

Hva med vinnerinstinkt da?

For noen ganger er det bare digg å vinne en diskusjon,

argumentasjon, en deal, bare sånn, fuck it, ja.

Ja, jeg er nok litt der også.

Der blir man jo ikke plassert,

men det blir litt farlig,

for det at man ...

Jo da, jeg er nok det,

og det tror jeg man må lære seg,

og det tror jeg nok de fleste egentlig er,

på et eller annet nivå,

hvis de kommer i et sted hvor de har mestring,

og de vet også at du har mestringen for rekkevidde,

så er det noen ganger vanskelig,

bare, ja, men hva, den skal jeg bare gjøre,

bare for jeg skal få gjort den.

Det er en

kjempeviktig eksersi, så tørre å klare å evne å se seg selv,

i de situasjoner er det vanskeligst å se seg selv utenfra.

Ikke når du skal liksom være den beste versjonen av deg selv for å få til noe du sliter med,

men det er når du skal være den beste versjonen av deg selv,

og ikke bare gjøre det som er enkelt for deg å få til.

Hva har du tatt av deg selv i Bård som,

faen, jeg vant deg til,

men dette var ganske smålig.

Dette var, her, her, her, her skulle jeg liksom,

ja, ja, ja, ja.

Det har jeg.

Ja, mange ganger, faktisk.

Og det, så

ikke man tør å si det høyt,

eller egentlig, man burde etter hvert lage en liste,

så kan vi ta det på neste påskal-podcast.

Gunnar snakker ut om sin dårlige samvittighet,

det er norsk musikk de siste ti årene.

Det er en sånn blanding av Big Five og Tone Stensland.

Noen kanskje, en av de, ja,

det tar ikke vi det denne gangen her,

vi tar det til neste,

ja.

Men det er mange ting jeg angrer på,

og de tingene jeg angrer på,

og de tingene jeg har gjort,

veldig ofte i affekt.

Jeg pleier å si at jeg tenker med hodet,

jobber med hjertet, men agerer på magen.

akkurat det gjør at 9-10 ting som kommer ut av kjeften det kommer

det er ikke helt ufiltrert

men det er en vesentlig del av spontanitet og

genuinitet som ikke er planlagt

som kan bli plump

eller kan bli rett og slett

oppleves

fornærmende er det et mål i seg selv

å prøve å holde ting unna media

sånn at du slipper

da vi har hatt en ganske intens runde diskusjon

her og sånne ting

at begge parter ikke kobler veget på dette

sånn at vi må bruke

enda mer tid på det

jeg har jo blitt de første 10 årene

altså 2000-2010 så snakket jeg vel veldig mye mer i avisen enn jeg har gjort

fra 2010-2020 og det er nok et bevisst valg

fra min side, både fordi at jeg har lært

at det er mange som har sagt ting som er helt jævla

unødvendige, hvorfor sa du det

og så var det litt ærlig å ikke være på direkte TV

direkte sendt TV ved annen hver fredag i halvåret

for du bare innser at det er jo litt

digger å være privat

og på en måte kunne gjøre mitt med mine

uten at det speiles i en offentlig person

men ja jeg tror nok at

det er jo en slik balanse

jeg kan se for meg i byen verden

det er lett på utsiden å si

hvorfor ikke bare myke opp litt

og være grei med alle

og må man være så prinsippfast

det er veldig lett å si det for utsiden

men det er sånn der

når ting sklir ut i media

og sånne ting som vi bare må chatte innom

er jo den Julie Bergan grei

som du venter på at vi kommer sikkert til å snakke om

jeg visste at den kom

det er jo sånn typisk eksempel

på en sak som helt åpenbart

ikke er plantet i media med

men er jo plantet av noen på den siden

for de leser jo ikke kommentarfeltene

til alle walkover jeg kjenner Thomas Talseth så godt

at det vet jeg at det ikke er tilfelle

det synes jeg er litt trist

den Julie-saken er egentlig en trist affære

men det er jo sånn at

fordi at vi har jobbet så lenge med Julie

jeg tenkte akkurat det samme

hvorfor ikke bare bli venner her

den er det nok etterpå klokskapens

de fleste kommer til å knage på meg

jeg vil ikke gjort noen ting annerledes

for de som ikke er individer

kan du si noe om detaljerne

jeg har ikke noen problemer med det

nå har jo for så vidt hennes mennesker

vært og snakket om dette i det videre breie

på vg.no var det i papir

dette er liksom for meg egentlig bare en veldig trist sak

fordi at vi var ferdige med låten

vi hadde spilt inn video til låten

og alt var ferdig og gjort

jeg var selv i studio med Julie

når hun var med å skrive

de tingene hun var med å skrive

vi har liksom hatt en relasjon med Julie

som strekkes tilbake til Ignite

I don't wanna go

hun har vært med på turnéer

det jeg i hvert fall vet og står på en måte

veldig rakryggende jeg sier at jeg føler og virkelig opplever

at ikke bare har vi kompensert og honorert

og betalt men også bidratt forhåpentligvis

til å hjelpe å bygge hennes karriere på positivt vis

håper jeg

men så var det rett og slett det at

to uker før låten kom

så kom var det hennes publisher

og eller management sammen som da

krevde en høyere andel av låt

av låtskriver altså av åndsverket enn Allan selv og

da synes jeg at det

både ble presentert og gjort

på en måte som det virket som at man skulle

ta det man kunne ved dørene

og det var etter at man hadde fått

den beste royalty-delen

som både Julie Bergeren har fått

men også noen annen featuring-artist

fikk en bedre deal enn Eva Max

og da ble jeg liksom

så vidt forbannet på mine artisters og klienters der veiene

og da representerer jeg denne sammenhengen

av Allan jeg representerer også et kobbe med låtskriver

som har vært med å gjøre denne låten

og så opplevde jeg at hennes

representanter som da både

representerte noen andre låtskriver

på dette verket som var inne i det lenge før henne

og henne

blandet dette og brukte det som presser

for å oppnå en bedre deal

og da sa jeg nei

da kikket alle de tingene vi har snakket om inn

da kikket de ned

stikk kontakten ut det er veldig trist

for for meg endte det med at vi gikk og gjorde låten

låten var ferdig vi spilte inn låten på nytt

måtte skrive om teksten slippe å gjøre

mange som ville sagt

bare gud noen får bare la det

sånn låten ligger og så bare driter vi det

og så finner vi en annen låt

men da var det litt at

alle som har jobbet for dette med dette

altså i tillegg til Julie

Julie har jobbet masse med denne

men det var masse mennesker rundt

som har skutt video

som har jobbet med det

til alle han og alle andre som har vært involvert i denne

de måtte gjøre det

de måtte slippe denne her

og ikke få sluppet låten

eller få den med på platen

de måtte gå en runde

og lage en ny låt

for de at dette skjedde

da var jeg 100%

100% komf og trygg

på hva og hvor jeg sto

i forhold til forhandlingen

og mine klienter og våre klienters interesser

og jeg var 100% sikker på

at dette er det riktige å gjøre

musikalsk det er jo sånn der

og det er jo

som du sa det er lett å sitte på utsiden her nå

og si sånn kunne du ikke bare sånn

gått med på den der

og latt den låten seile

og sånt da men det er jo

jeg kan se for meg

om det er litt ensomt

å stå i avgjørelsen her

og på en måte sånn

for det er ikke sånn

du skal ikke slippe å utlevere

på en måte hva du eller en walker

måtte ha diskutert inni deg

det kan jo godt til og med være

at du blir uenig med artisten

bare sånn ja men er det så jævla viktig

jo men dette er en

prinsipsak for selskapet og på en måte

vei videre og alt mulig

for alt vi vet

det er jo det er jo litt

en kostnad for deg

at du har en myk beslutning unna at

Julie Berger blir fornøyd

eller en walker blir fornøyd

alle blir fornøyd alle blir happy og det er en tommel opp da

og det er mange ganger

altså hvorfor jeg er akkurat i den

det er jo jobben min

du skal jo ikke velge

den enkle og jeg ser mange

kollegaer og konkurrenter av meg jo som gjør det

gang på gang

velger enkleste for da blir alle happy

det er ikke noe problem

da blir det ikke dårlig stemning

tenker du at du da

vann man ut et slags

prinsipiell grunn da, eller på en måte et sånn prinsipiell linje

eller en sånn egen

en egen etikk som man liksom bøyer litt på

for å bare gjøre alle fornøyd

det tror jeg folk gjør hele tiden

jeg tror folk er generelt

mer og mer redd for dårlig stemning

folk er reddere og reddere jo mer

alienated og desentraliserte og remotely vi jobber og

befinner oss, jo mindre vi

interagerer og har samverd

med mennesker, jo vanskeligere synes vi det

å ta opp vanskelige ting.

Dette er jo bare ting

som er vanskelig, det er ingenting her som

jeg synes er feil,

ingenting er sagt i denne dialogen

her som jeg synes er,

jeg kan stå og sende deg hele mail-dialogen,

hele sms-dialogen med manageren til Julie Bergeren

og publisjeren, det er ikke ett ord

jeg har vært dødelig krass,

jeg har vært kjempeforbannet

men det sitter tre stykker som er

veldig, du har helt rett,

det var mange som sa

denne uken etterpå, gud, hvordan i helvete latter den her gå?

Er det her nødvendig?

Og det er liksom fra min tante til

bikinen min omtrent, for de merker på meg

når pulsen går høyt om året

men det var tre låtskriver

som satt nede.

Allan er du som jeg er uenig med,

Allan er en artist

i en veldig kvikk,

og for han handler det også om de andre som er med han

det satt tre-fire andre låtskriver her

og så ble jeg led

under dette, og hadde jeg tatt

den myke beslutningen så hadde ikke det gått utover Allan Walker

vi hadde en flott video,

Allan hadde stått der,

Julie kunne vært med

jeg hadde dratt på et turné,

Julie skulle være med

jeg måtte trekke pluggen på ti datorer og sånn

jeg hadde tatt den,

Allan og meg hadde tatt den

på sikkert en tre kvart million for

at dette ble gjort sånn som det ble gjort

og det er det verdt

det handler om de tre låtskriverne sitter der

og de føler at han fighter for meg

min manager, min publisher han har min side og min ring

og han har flere ganger fortalt meg hvorfor

vi må si ja,

og hvorfor vi må ta den myke beslutningen

og valget, men nå sa han denne gangen er det

fuck it, nå står vi for det,

og så gjorde han det hele veien ut

og da er det

det er viktigere for meg

at de tre sier det

enn at alle på barnehagen

når jeg henter kids

sier, jeg håper ikke du bare lærte deg å gå, Gunnar

nå er det Gunnar greier vi med Johan igjen

men det er jo

det perspektivet da, det er lett å sitte på utsiden

og si det, og man rister på hodet og sikrer masse

på bransjepartiet som sitter og visker og tisker

ja, hva skjedde der, og endelig skjer det noe

og sånn, at Bivs musikk det er det Norge trenger,

eller Bivs det er sånn der,

men så er det den der

jeg hadde Erling Kage her som gjest før deg

jeg vet ikke om denne episoden

er ute nå når jeg kommer ut eller ikke

men da snakker vi om en av hans livsfilosofier

er jo at han aktivt går etter

og tar de vanskelige avgjørelsene hver dag

ikke minst i motstandsvei

det er litt musikk i ørnene dine,

er det ikke det?

interessebetont

rinderforskjivning

interessebetont rinderforskjivning ok,

er det liksom bare sky på det du ikke hypper

å ta stilling til,

eller det du egentlig

hodet ditt ikke vil,

altså prokrastinasjon det er å se tørre og deale med de vanskelige tingene først

jeg tror alle blir bedre mennesker,

uansett hva de dealer med

og hvis du, jeg prøver å si noe

for det at jeg er verst med det selv

jeg prøver å si til alle som kommer og jobber med meg,

eller for meg, eller rundt meg

først, nå er det først jeg sier at

ok, vi kommer inn på jobbet da,

hvis du lager noen liste over de ti tingene

du er nødt til å gjøre

så er det første tre tingene,

det er jo de som brenner mest på dass

og der det er helvete på jord

når du går hjem fra jobb,

så kan det nesten være

det hører under på at de tre tingene står,

og så har du begynt

ned ned for å gå til oppå

og det er egentlig metodikken i alt

i alt det er relasjoner,

i alt det er jobb

i alt vi foretar oss og dealer med og minste motstandsvei

er liksom closest to failure

ja, men det er det

ja, det er det, og det er jo sånn

spesielt, jeg tenker veldig mye på oppdragelse

så er vi veldig prone til liksom

å gjøre den minste motstandsvei da,

men det er sikkert

også i business-verden da,

og egentlig ja, alle aspekter av livet,

så er minste motstandsvei

det er sånn, ok da kan jeg være hjemme og lage middag og se på tv

så går det fint

men det er jo sånn,

i det lange løpet så er det et eller annet med den der

og den evnen til å liksom ta de

vanskeligste ikke den vanskelige avgjørelsen,

men ta de vanskeligste

avgjørelsene og den vanskeligste veien er

gir ofte nye kurser

og litt sånn, en annen type ryggrad

og en annen type

vei videre som man kanskje

på litt lengre sikt

får litt oppsider av da

det er litt det vi snakket om med låten igjen, sånn

setter du på en låt i to minutter,

så varer i to minutter

og har refreng hele tiden,

så er du hyppig å høre den med en gang

men du hører ikke den låten om tida

nei

det er en sånn røyksopp my heart beat,

husker du den?

du har aldri

elsket en sånn låt

på første lytt i hele mitt liv

til det bare sånn,

faen hva er dette her

du blir lei etter en uke,

tror jeg men jeg gleder meg litt til røyksopp revival

for der er vi liksom på en del av

norsk kollektiv kulturmusikk katalog som har betydd

så mye mer så mye mer for

snakk om liksom bare

artistenes artist, eller låtskrivernes låtskriver eller produsentenes det tror jeg da

det er en ting jeg har lyst til å gjøre

jeg er jo oppfordret til å nominere Alan Walker og Kygo til

St.

Olav, men det burde jo røyksopp

og hvis du ser egentlig,

det er veldig få

som egentlig tar inn over oss,

det faktum at Norge har to av de hundre største

artistene de siste ti årene i verden

det har vi alle hatt for

det har vi alle i nærheten

hva er så låter?

ikke misforståelig, men i et ti år hvis

du går inn på chartmasters.org

så er det noe av siktet hvem har streamet

mest siden Spotify begynte

og så går du gjennom den listen og så ser du at det er

to gutter fra Bergen

og da har vi

hvis vi skal sammenligne

med en by med 250.000 mennesker

eller 400.000 mennesker

med to mennesker på topp 100-listen

det er vel fem navn

som ikke er engelsk-amerikanske og

det er ingen andre land

som har to stykker

som er utenfor Europa,

altså som er utenfor UK

og disse her, Tyskland, UK, USA

og vi har liksom klart

etableret, og det tror jeg liksom

det er Røyksopp og det er Ralph Myers

og det er hele den gjengen

som jeg vokste opp med i Bergen

på 90-tallet og tidlig 2000-tall

stod for, de har vært de var gatekeepers og gate-openers på en måte,

for å ha laget

på en måte to ismenn

iskremmen som lager sandwich

i Kygo og Kygo-Alan

Vi må ikke glemme Ugræs da,

Gisle Ugræs ikke minst, Gisle snakker om filmmusikk

Det er en fyr vi ikke har møtt

alt for mange ganger,

men det er morsomt

det bringer oss egentlig i reisen til

første gang du og jeg

faktisk møter hverandre, tror jeg Rappskjeftet Røykerobot Remix, er det?

Eeeeh

Gisle Martensmeier Hansel Hansen, Rappskjeftet Røykerobot Remix Det var min første musikalske

collaboration Var det det?

Ja,

kult Den finnes altså på en 7-tommers vinyl

Den går i 148 bp

Jeg har aldri rappet så fort

og knapt nok måtte jeg må skifte bukserskjort

Det er noe Det er noe av tingene

at du synes er de kuleste norske artisterne

var de som fikk gitt ut en vinyl

for de som måtte lure på det

litt mindre enn den store kjente vinylen

altså du hadde en single vinyl

7-tommer 7-tommer-vinyl Da hadde du med i ditt,

altså Det er 7-tommene Vi gjorde vel

Lars gjorde jo 7-tommer

Så vi gjorde rett opp og ned

helt om natten, helt om dagen og så var det skiven etter

når vi gjorde Jimen og Bass fikk du av meg på 7-tommer

med en USB-stikk

du og Mads Borg bygge

Men dere fikk ikke lov å ta imot gaver

for dere jobbet jo for staten

Så det er gjerne med at alt ble makulert og brent

Jeg legger til grunn det at alle gaver jeg kom opp på krinken med

de ble makulert og brent tilbake

før dere gikk hjem på dagen

Det var bare en saying

Alt ble tatt vare på

Alt går igjen som skryteobjekter hjemme i en land

Det er jo statlige penger altså

Da sitter hykleriet løst

Korrupsjon hele veien Første gang du, jeg vet ikke om du husker dette

Første gang du har møtt hverandre

Så da var jeg konstituert musikksjef 2009

Håkon Morslet hadde gått av stillingen sin

Mads Borg bygge hadde blitt med kona si på New York-tur

Han var jo liksom den naturlige oppfølgeren til Håkon Morslet

Kronprinsen Kronprinsen Kronprinsen i systemet Du er litt sånn grevene sort og grev

Jeg var jo FRP-eren i NRK

som vandret rundt der i joggebokser

og var på en måte helt

Det beste øyeblikket som konstituerte musikksjef var at

jeg nekta Petremoren å spille David Bowie

Fordi han og David Bowie hadde bursdag

Og da marsjerte, jeg husker det var Åge Wolf

og en haug med en ordentlig sluggert

som hadde jobbet der lenge

Jeg var 27 år og konstituert musikksjef

Fordi det var Håkon var borte og Mats var på en slags ferie

Marsjerte helt ned bare sånn

Vet du hvem David Bowie er, eller?

Så sitter jeg der

Så bare rød jeg stolen min bare sånn

Ja, hva med det?

Og så bare sånn

Da nekta de å spille en

De skulle spille en David Bowie

for han hadde en sånn rund bursdag i tillegg

Jeg husker ikke det

Stay true to the format

Og tenkte bare sånn

Fy faen Det var sånn der

Da var det sånn ungdomlig

Fortsatt ungdomlig mot Før den her At du begynte å se deg selv utenifra

Begynte å liksom sånn

Tvile på deg selv

Sånn den litt sånn

Impulsor syndrome Hadde ikke kikket inn

Da jeg var 27

Da var det som en

Stannhaftigheten var det Ja, det var helt nydelig

Da stod jeg som en tilsoldat

Fy faen Så da var jeg konstituert musikksjef

I et par måneder da

Og da skulle jeg holde et foredrag I Bergen på

Hva faen var det stedet het?

Hva?

Landmark Landmark Og da var det sånn

Jeg tror vi får sammen med Bergens tid

Jeg aner ikke hva det var

Om jeg bare bablet noen greier

Og da satt du

Og Gisle Ugrets Gisle Hørte på Dere skulle gjøre noen musikkbransjegreier Og

da kom du bort etterpå

Og så snakket vi litt

Og så sånn Ja, jeg vet jo hvem du er

Og ugress Men jeg måtte liksom undersøke

For jeg var jo en tidens ugressfan

Jeg prøvde å kopiere alle låtene til Gisle

Og lage ugressmusikk I et helt ti år

Jeg hadde elsket Bigby

Og bare sånn Hvordan er det han lager musikken liksom

Så jeg var jo super ugress

Så du ble litt starstruck

Det ble fullstendig bleknet

Det var sånn spektakel

Det var gøy det

Det var ikke Det er altså 2009

Er det sånn

2009 Det var første gang vi møtte

Og da snakket vi mye

Og da skulle du forsøke deg

Og sånn Da var du Du hadde jævlig masse spørsmål

Og du hadde liksom

Jeg tror du nesten hadde notatblokk

Og da gikk sånn

Kjeften gikk i ett sett

Og da spørsmål Du skulle grave på

Hvordan fungerer spillesting Og du var sånn jævlig nysgjerrig

Og ville ha masse informasjon

Og blanding med Som en god gammeldags nettverking

Så jeg bare sånn

Ja, det her var jo veldig gøy da

Og da skulle du starte opp noen greier

Da skulle du starte liksom

Jobbe med artist Og du skulle liksom begynne

Å løfte frem andre artister

Og du hadde ikke lagt

Artistkarrieren helt på hylla

Men det var ikke det som var primærmålet

Det var virkelig Det er gøy Jeg hadde lite håp

For bare å tviholde på mikrofonen

Jeg hadde tviholdt på kjøret

Men det er gøy at du sier det Det er liksom

Det der og den transisjonen der,

og så tørre å gå fra

scenekant og scenevernt til nedi.

Det er en ganske stor transisjon.

Og så er det det med å være i en bransje hvor du tror du behersker alt.

Jeg er artist, jeg kan jo dette.

Og så bare innser du at du kan jo egentlig ingenting.

Jeg blir glad når du sier at jeg hører notatblokk,

og enda mer glad når du sier spørsmål.

Og så er spørsmålet mitt,

lyttet jeg til hva du svarte på de spørsmålene,

eller bare maste jeg videre?

Det var jo helt uskrevet hvordan alle dager fikk man en låt på radio.

Det var det store spørsmålet.

Det visste man jo ikke den gangen.

Hvor sender man singelen?

Skal man ringe?

Skal man sende post?

Og da var det et helt absurdt system.

Nå er vi veldig inne på detaljene våre.

Jeg sender 11 brente seder til NRK.

Til NRK.

Og jeg var en av de som potte den der copyboyen som skulle spre de sedene rundt i forskjellige sånn...

Alle sånne sjefene som hadde en egen korg,

så de skulle få seder og album,

så de slapp å kjøpe dem i butikker.

Men det som gleder meg mest med det da,

Volkang, er at du sier at det er sport.

Og det er noe jeg har slått meg i.

Jeg har fått siden den gangen...

Du var genuin nysgjerrig.

Ja, siden den gangen så er det sånn,

jeg har fått lov å møte noen av mine største idoler.

Leroy Cowan, som startet Def Jam.

Og som var liksom...

Det her er en av mine,

by far bestest mest,

aller største forbilder.

Til en rekke mennesker som man liksom har lest om og bare forgudet hele oppveksten.

Og så treffer man dem.

Og så har man en sånn...

Og det som er tilbakevennende med absolutt alle,

det er at de bare stiller masse spørsmål.

Alle de folkene jeg har truffet,

det er sånn...

Og nå treffer jeg Leroy Cowan.

Han som fucking startet Roadie for Run DMC.

Han som startet Def Jam med Russell Simmons.

Altså...

Det eneste han gjør er å stille meg spørsmål.

Ok, Norge...

Hvorfor er det to for Bergen?

Hvordan er det?

Men hva er det der oppe da?

Hvordan gjør du det?

Hvorfor bygger du en community?

Hvordan ser du på YouTube?

Nå er han sjef for YouTube,

så han har gjort det mye på YouTube.

Og det er liksom gjennomgående og sammenfallende.

For alle de, på en måte, menneskene jeg har sett opp til,

som jeg har truffet i etterkant etter et langt liv i adoration and admiredness.

Så er det liksom...

Mennesker som stiller spørsmål.

Ja.

Ja, det er veldig sant altså.

Og så behandler du folk i hvert fall så godt du kan.

For du møter dem senere igjen i systemet da.

Så du har jo sikkert fått ganske mange muligheter senere i og med at man kjører de rundene og blir kjent med folk da.

Det er jo alt.

Det er det som du sier,

at du skal treffe de du treffer i heisen på vei opp,

skal du møte i trappen på veiene.

Men samtidig så er det liksom sånn...

Ja, det er jo...

Men det er jo mange som har på en måte vært med å fargelegge det ryktet du refererer til.

Elefanten.

Det er jo mange

som er i relasjoner og som er mennesker.

Partner, kollegaer, klienter og folk vi har jobbet med.

Som jeg har ordentlig tråkket på tærne.

Ikke i form og i egenskap av at man har følt at man har gjort det urettmessig.

Men fordi at man av to deler ønsket å ta opp fighten eller å kjempe for noe man mente var riktig.

Eller bare har det gjort på min måte,

som du sa så beintligste.

Så jeg tror liksom...

Ja, du må være i den ydmykket.

Du må vite...

Jeg er aldri redd for...

Jeg blir ikke redd for hvordan jeg er og de verdiene jeg står for.

Men jeg er veldig opptatt av at

jeg ikke skal undertrykke en del av meg for

å tilpasse meg et format som funker for folk flest.

Etter vi møtte hverandre der,

hva var liksom de første tingene?

Var det...

Hvor hadde du begynt å være med å starte opp Made da?

Det var Made...

April 2009,

da

stiftet vi Made.

Så da kom jeg fra Heroes for Hire med JP.

Da jobbet Susanne Sund før en kort periode.

Ida Maria var akkurat kommet fra Jay Leno og David Letterman og en ganske heftig runde her borte.

Så JP som jeg jobbet med,

som var min manager i spektakel.

Det var han som på en måte rakk ut hånden og sa,

jeg tror du skal fortsette med dette her etterpå.

Så drev vi Heroes for Hire med Per Myggeland.

Og så ble det da den runden der jeg har stedkommet når vi snakket.

Det er jo liksom Tommy T begynte med da og Lars Wøhler.

Det var et skyld på Lars Wøhler vårene da.

Ja.

Husker du solbriller på sommeren?

Ja, ja, ja.

Det var kanskje min gjennombrud som var som manager.

Hvor vi hadde en,

Leo og Lars bestilte 6000 par solbriller fra Kina.

Vi klatret og var gjerne på HV og solgte 6 kroner per solbrillepar fra Kina.

Og 150 kroner på HV.

Jeg tror ikke de fikk kommisjon.

Toppen, sorry, jeg skylder deg litt penger.

Ja.

Så der, så der på et eller annet tidspunkt så er det sånn da Gunnar må ut og ha kapteinsspinner på som du sa.

Det var liksom, det ble for

flat struktur.

Det var ikke sånn at du ville pushe ting lenger og hardere og fortere og jobbe mer konkret.

Du begynte for da,

du begynte å lage dette selskapet mer.

Ja, det var liksom, Made var først fra 2009 til 2012 et tradisjonelt management selskap.

Men vi jobbet med Jon Olav Nilsen i regjeringen.

Vi jobbet jo med Ugres i den perioden.

en lang rekke av de her som du

og dere ble pitchet og spilte

på E3, som var på en måte dominante

Bergens bender, Fjorden Baby eller Bølgen,

en av de mange.

Konstant høyvann fra Bergen,

prøver jeg å si.

Så det var det kapitt,

og så kan du si at så hadde jeg

flyttet til Oslo, så

begynte jeg med Idol,

og så fikk jeg

jo egentlig utvidet et ganske

betraktelig ut, jeg trodde jo verden

kunne styres for Bergen,

det skjønte jeg jo fort, bare å dra seks timer over fjellet

med tog, at det stemte ikke,

og så hvor viktig Oslo

var for å få til de tingene.

Jeg ville og skulle,

og så hadde vi da sommeren

med solbriller på, men da 2010 sommeren

etter, rett opp og ned, og da Tommy

Studio Time, og vi fikk Spellmannspris den jul,

det er eneste gangen jeg har tatt imot en pris med lengre

hår enn dette her.

Det må vi ikke si til noen.

Så det har vært mye priser opp igjen.

Da hadde det vært meg og Kenny Bang som tok imot

Tommy, jeg trodde ikke han skulle få,

så vi var i Spektrum

og Ingestrøm, han skulle få den,

så var det meg,

meg og Kenny Bang, og så måtte jeg opp og ta imot på vegne av

Tommy T.

Så den gangen han fikk Spellmann

for albumet sitt, da var det faktisk meg som tok imot han.

Det var ikke på TV selvfølgelig.

Hiphop er ikke på TV.

Nei, det er jo en av de kjellene

til truslerommet.

Så kom

smellen, og det var Vinnie.

Vi begynte å jobbe sammen i 2010,

ble kjent i 2002 på Danskebåten på Radio 1 Klus, over 64

visker.

Og så gjorde jeg,

første skiven hans, med veldig

veldig vekst.

Nei, det var egentlig en flop.

Husker du det?

Vinnie and the Vagabonds.

Ja.

Ja, det var litt sånn

Lonesome Traveller, da?

Ja, det var siste Paperboys,

så jeg var med

og kom inn, og Lonesome Traveller var på vei ut,

så hadde vi den lette manke jeg hadde med

Timbuktu.

Det går såpass glem i boka at det er sånn

Det var en sånn semi-hit,

opp og ned, ut og tilbake, og så begynte jobben

med å overtale han til å gå på norsk.

Og så var jeg i Sverige og jobbet

med en sanderling-greie,

og så eller noe annet i alle fall,

og så kom jeg over så mye bedre.

Og det var Petter.

Og det var da før Norge hadde Vagabonds møtes.

Og da ble jeg helt sånn,

Petter fikk jo litt sånn

vinnig greie, sant, med første sesongen der borte.

Stockholm i mitt hjerte,

bare dette her er...

Og da var jeg jo liksom,

jeg tror Thomas og Stein

skrev på VG i VG på anmeldelsen,

nå er Vinnie ferdig,

sant.

Vinnie and the Vagabonds,

10 år med Paperboys, this dude is

drugged out og ferdig,

og drikket for meg, og litt frynstet, og en gammel mann, let's go, snakkes.

Og så gjorde vi det.

Så kom jeg hjem,

og så fant jeg ut at det var

Pernille Torpolter hadde sendt en mail,

og at det var Zodiac,

Mastiff Zodiac-format, altså

programmet så mye bedre.

Og det betydde at Mastiff hadde det her,

og så så jeg at det var gått ut en pitch-mail

som det av og til gjør, fra

Gudmor Pernille Torpolter, når det er et nytt TV-konsept det skal boke seg artister til i dette landet.

Og så

begynte vi å snakke sammen, og så fikk jeg inn Vinnie, men

da hadde ikke han sagt ja.

Så da var det ganske høyt spill,

altså.

Ikke høyt spill, men jeg pushet den mye lenger,

for han var bare ikke kin på å gå på norsk,

og i hvert fall ikke kin på å gå på jævla

ronkering

kovva-TV-program.

Og da var det jo sånn at det gamle kredd

kredd-muskelen.

Det sitter jo veldig dypt i den generasjonen der, da.

Gjøre sommerfuglevinteren var helt sånn, jeg husker vi skulle egentlig gjøre

kanskje kommer kongen.

Det var gære glad det ble

god morgen, Norge.

Det er første gang vi har hatt

større plasser etter hverandre,

og det var første gang en artist, vi

fløy da inn med sommerfugle, og da har det

hatt en helvetes debatt med TV2,

for jeg sa vi må legge dette på YouTube,

vi må legge dette på YouTube, og det bare, nei, det kanibaliserer på TV2, Play.no, TV2 Zoom, og så bare, men det er

25 000 visninger på det mest

sette klippet på TV2,

Zoom, og som det heter

en gang igjen, og hvis du promoterer

det her, så kan vi få en,

kanskje en 100 000 i løpet av et døgn.

Da er det ikke at det kanibaliserer

på de 25 000,

da er det fida,

det er YouTube, dette var lenge før folk

skjønte det, 2012 var det ingen som skjønte i TV2

at YouTube var en markedsføringskanal,

det var ingenting av TV2 sitt innhold som var tillatt på YouTube.

Og så fikk vi lov, men egentlig ikke lov,

så dagen etter så var det hyling og skriking for helvete

fordi det klippet var lagt ut.

Og det var så oppvaskende,

da var det litt sånn

han er bergenser, han har kommet inn her og overtalt

noen til at vi skal legge ut dette på YouTube,

hvem faen er dette?

24 timer og en halv minutt

omvisninger, og ingen som sa noen

verdesting.

Og siden alt som har vært gjort på hver gang vi møtes,

blir fyrt rett ut på YouTube.

Nei, vet du, en forenkling av historien, og mange som var med å gjøre at det der

ble sånn, så det ble Mastiff og

og Katrine Halldorsen som

nå er en av sjefene i TV2 som satt og styrte programmet den gangen.

Alle paneler som jobbet,

de strål med, så jeg så at herregud for et team

det der var.

Men det å gå inn der

og så først få dem,

det er første han har fått en sånn

over natten, hele Norge følger ved.

Bang!

Det var så sinnssykt mektig, og liksom

det ble ydmykt da,

når du skjønner ok greit, men da traff vi

og så klarte vi å treffe på God Morgen Norge

vi avløste oss selv

på førsteplassen med neste singel

han trengte å se at det faktisk funket

han trengte å få den bekreftelsen

at han funker på norsk

at det ikke høres så idiotisk ut som det kanskje gjør i hans hold

han sparket meg tre ganger

i løpet av innspillingen

på Valer

han ringte meg, så var det så jævlig dårlig dekning der ute

så hver gang han ringte

så var han flygende forbannet og fyllesjuk

og så var han midt i en

samlivskrise og skilsmisse det var et helvete på jord

jeg var best kompis og manager

og han som hadde overtalt alt dette

så han ringte meg

og siste dagen da gikk det over

for da hadde jeg selvfølgelig ikke

jeg måtte jo selge inn litt og litt

for jeg hadde ikke tort å si

at siste dagen så skulle alle artistene

det torde jeg ikke si

hvis jeg hadde sagt dette før han satt seg på den bilen til Valer

så hadde han bare sagt

det her kan du bare faen trite i,

jeg blir hjemme og det var at alle skulle synge

hver gang vi møter

som en sånn vignett til programmet

så skulle alle stå litt sånn

litt sånn we are the world

og synge den helt sånn flawless

effortless, genuint det klikket det på Søvik

så da ringte han meg

og da var han,

nå løper han ut av det her gjerne Valer

og Pernille ringte meg på andre

og da skjønte jeg at nå har vi inn i løpet derfra

for nå vet jeg ikke hvorfor Pernille var på posettet

han ringer og jeg bare

og så blir det

kuttet så jeg bare hei hei,

prøver å le hei hei, faen ler du eller

det var sparken så klikket han på røret

så ringte han opp igjen for å fortelle meg en gang til hvor sparken jeg hadde

og så stakk han fra setet

så det ble jo ikke noe hver gang vi møtes

vignetter men han tilgav meg og tok meg tilbake igjen

noen dager etter og så hadde vi liksom

en måned senere, det var før det kom ut dette

da var han så jævla hettet på

hvordan det skulle gå

for det sitter en ting

at jeg skal sitte hjemme i tre dager og vente på at du legger ut dette

men han skulle liksom

han hadde gått og gjort det manageren mente var en god idé

switchet til norsk stått og gjort jævla coverlåter

og brett ut hjertet og grått på norsk

det er bare fuck you

skal du sitte i et halvt år hjemme og vente på at TV2 skal klippe det sammen

så hadde vi en juleplate rett før jula

kronprinspaarets juleplate

ja, virkelig og da var det med masse

det var nordstoga og jeg var vel skram

og så var det Vinni oppe i hele sylamitten

og da husker jeg,

for da dro vi

da hadde jeg rett og slett kommet hjem fra den

og det var midt i samlivsbrud

han hadde, det var så mye greier

vi satt på en buss med alle disse artistene

på vei ut til Skaugum for å spise middag med kronprinspaaren

så sier vi går frem og sier han må stoppe

jeg orker ikke mer,

jeg orker ikke mer,

jeg må gå av

så sier han ok,

nå står vi, vi er på vei ut til

på vei opp liksom til kronprinsen

og jeg hadde aldri vært der

vi er alltid de to uglesette

svarte fårene vi stopper ikke denne bussen her på et jorde utenfor Skaugum

og så skal meg og deg spasere hjem

no happening men da klarte han igjen ok,

stoler på meg ok, vi gjør det her

og det endte med at han og Mette Marit

fikk å gå til buss,

ble besteser og han hadde, jeg skal ikke si det

the night of his life,

men jeg tror Mette Marit gjorde at han

fikk at en veldig

vanskelig og vond kveld ble en ganske fantastisk opplevelse

mens jeg derimot som satt på langsiden

med sjefen i fondet

til kronprinspaaren og kronprinsen på andre siden

jeg gikk på smell

for jeg skulle da selvfølgelig

ha kronprinsen til bors og så kan man introdusere seg

hva gjør du da Volkan,

reiser du eller sitter du?

du må jo reise deg da

ja, må du det?

ja, men man skal jo ikke reise seg uansett

jeg skal, men jeg choker ok,

jeg choker, jeg er rappduden jeg vet ikke, det er kortslutning så jeg blir sittende

å introdusere meg selv

hva fikk du høre da?

da dunket det nedefra

og det satt vind i kronprinsessen

og

kaklet og lo ned ved enden av bordet

så da ble merket, bare kaklet kronprinsessen

og sa at du må reise deg når du introduserer deg greve ah,

død greve jeg vet ikke om hun sa det,

men det var iallfall fryktelig pinlig ja,

den er vond den er vond

det så jeg senest på Instagram

i en av mine farlige reelserunder

at det aldri sitter å ta noen i hånda

aldri, aldri sitter uansett hvem det er

det var ikke ta i hånd,

det var sånn alle skulle si

Gunnar Greve, manager for Vinni skulle sette meg ned

det var ikke sånn,

nei nei jeg satte meg ikke ned

for å introdusere kronprinsen

men vi var rundt bordet

kronprinsen sa velkommen nå skal vi introdusere,

alle sier hvem de er

sånn ja, sånn ja så nå sånn, hei her alle kommet, velkommen til oss

jeg er kronprinsen av Norge

hvem er du?

ah faen Gunnar Greve jeg steng Gunnar Greve

det er ingenting som kan få meg til å grue meg mer

at du er den siste, eller

rundt oss som bor skal presentere deg selv

fordi jeg sliter med å være seriøs i sånne settinger

da må jeg føle at jeg må si noe morsomt

og da er det sånn da

da våkner liksom han der lille hobbykomiker

når det bare er sånn faen morsomske ting

så går jeg og gruer meg til at jeg må

ha en liten sånn greie som byter opp i meg

det kan ikke sitte der og være seriøs

du er redd for pinlig tøysette vet du

ja ja ja, er du gæren det er noe av det verste jeg vet

det er noe av det absolutt verste jeg vet

og det er sånn der,

det kan jeg se for meg sånn der

det er sikkert en vanlig kotyp

når de har sånn middager med

med nye folk at alle må presentere seg

hva skal du liksom

jeg legger så mye,

jeg føler at de ordene der

er så tunge bare de få ordene der

den setningen du velger

hvilken preposisjon og pronomen velger jeg inn

blikk, toneleie

men du, vi overvurderer noe selv

det er så overtenking at det ikke er gøy engang

det er jo burde hatt en sånn

det er sikkert å ha en diagnose til deg

jeg tenker den greie diagnosen har med seg

jeg i så fall

du fikk båndet litt der altså

jeg gjorde det, men det lærte meg jo

altså de der årene der vi vinner

det må jeg si at liksom

han er jo den jeg har jobbet lengst med

nå har vi sluttet å jobbe sammen,

det er helt rart nå?

for du skal flytte?

ja, og det er litt vanskelig

vinner jeg sa det rett ut

elefanten i rommet, jeg har jo ikke tid

på den måten jeg hadde før

du skal være inne i det og være

jeg er veldig inne i de artistene

og de menneskene jeg jobber med i sine karrierer

og jeg har ikke noe alternativ

Morten Andreasen sa til meg en gang

du vet ikke hvorfor jeg blandet

jeg følte jeg blantet business og private

at det var litt sånn

det er litt sånn for meg

jeg er business privat

og privat er business

jeg kan ikke forstå hvordan jeg noensinne kan skille det

det er liksom hele meg på en eller annen måte

så for meg, men Vinnie er jo

den som jeg har på en måte jobbet lengst med

og jeg tror nok også liksom at både

han og Lars og Allan

altså Lars Wøhler og alle mennesker som jeg har jobbet

med i mange år, jeg

liksom tror de de vet da, de er nevne nå,

men jeg tror folk kanskje ikke vet hvor viktig

de har vært for meg da, hvor

mye av det Lars har gjort,

sagt, vært og fått meg til å forstå

som har gjort at jeg har fått til det jeg har fått til med Allan

at folk liksom ikke hadde skjønt

at uten den Sandra-setupen

og den sommeren vi hadde med Play My Drum

og Night After Night og bare sånn

hvor vi egentlig hadde hittet i Østerrike og Polen

men veldig få som vet at uten

at jeg hadde gjort det og at den reisen

som var en exhausting og krevende

og helt utmattende reise

både for Sandra og for meg

uten den så hadde vi aldri klart feil

Nei, aldri For det var setupen der,

det var så mye av de erfaringene, menneskene

feilene

som man kunne gjøre riktig

seks måneder senere med feilene

Kanskje du skal ta en sånn ringerunde

før du drar til USA nå,

hvor du sier akkurat ting

eller hvis ikke de hører på podcasten

Hei Vinnie og Sandra,

nå fikk dere De har fått kjærlighet,

Sandra snakket med meg senest for et par dager siden

Det er jo så litt som en

Det er jo ikke alle klienter jeg har skilt lag med

med like god stemning

og kollegaer for den saks skynd

Det er jo litt mer den kompromissløsheten min

eller den my way or the highway

som er kanskje min største

kjepphest

Når jeg bare 40,

så har jeg noen år å jobbe med

å slå den kjepphesten ned i bordet

Men det som i alle fall er tilfredsstillende

er jo å se at man har

når tiden går da,

og legger litt sår

og til og med kan få min

kompromissløse gardin til å lette litt

så er det veldig hyggelig å se at man kan møte disse menneskene

og snakke med disse menneskene

og ikke minst være omforent

både en opplevelse av det vi fikk til sammen

men også hva det har betytt

for både de og meg da

Hva har vært din verste skilsmiss?

Kom igjen da, kom igjen Verste skilsmissen, min egen

Det var bra du svarte det da

Men du, la oss ta

skilsmiss Det blir som en negativ

Det er sånn toppliste som VG vil ha

Hva er det verste bruddene du har?

Vi kan ha kleine ting her,

og likevel føles det ikke klent

Jeg tenker et godt utgangspunkt

Det er veldig hyggelig å høre

Du skal slippe å lage en bruddliste

Det kan du få spare til et annet medie

hvis du vil La oss ta hva i helse ikke er du skal drive med nå

Nå skal du splitte opp

det ene, firma

familie

Du teller det her først da kanskje Ja,

hva er det som skjer i livet til Gunnar Greve og familie

og hvor påkker er det skal i USA?

For det første så er det sånn

USA er vårt største marked

selv om det er det eneste markedet vi ikke har breaket skikkelig

Så vi har fire milliarder streams på alla walker i USA

Men vi har en halv milliard i Norge

Halv milliard i Norge er jo et absurdt tall i seg selv

på en av norske artist

Men det er bare for å gi litt proporsjoner

Men så har vi åtte milliarder bare på feitet i Kina

Da forstår du USA er jo Mekka

USA er det som gjør forskjell natt og dag

Og skal vi gjøre det så må vi gjøre det nå

Allen er 26 og har tross alt

Nei, han var 26 Vi begynte når han var 18

så jeg nevnte når han var 17

Sånn at for meg er det konklusjonen

og vissheten om at hvis vi skal

breaken amerikanske markedet hvilket vil være det vi trenger å gjøre

for å ta Jeg er

umåtelig stolt over å kunne si at

Allen og at jeg har vært med på å bygge

en artist som er en av de hundre største i 2010-årene

Og vi har alle intensjoner om å gjøre han til

en av de topp 50 største i

22 årene Og 20-20 årene

Da er USA en del av ligningen du ikke kan overse eller ignorere

Og jeg gjorde ikke det på noe som helst måte

når jeg dro til Beijing eller til Shanghai

eller til Singapore Men jeg valgte å heller gjøre det

Fordi at vi bygget først vårt europeiske marked

og konsoliderte med tre topp 5 latter i Tyskland

Og Norden ikke minst

Så da kan vi leve her selv om vi ikke treffer hitt hver gang

For vi gjør det bra hver gang

Og med det så bygget vi Asia

Og nå er tiden inne

Om noensinne så må det gjøres nå

Så du skal til USA for å bare ta

Walker til det neste nivået

Det er nummer 1 Så

nummer 2 i løpet av de siste 10 årene

så har jeg bygget en

Hva kaller jeg det?

Musikkselskap Eller selskapsgruppe med musikkselskaper

Jeg har et publishingselskap

Jeg har et studio med kreative eiendommer

Jeg har et bladselskap

Jeg har et management

Jeg har et merchselskap

Jeg har et innholdsproduksjonsselskap

Nå har jeg egentlig skåret helt ned til bein i bemanning

Og så omstrukturerer jeg dette ganske mye

Og det skal ikke gå i detaljen på hva

Men vi får et helt nytt navn

Og så lanserer vi ganske snart

Og hvis jeg skal coine dette i en setning

Hva er det vi gjør?

Jeg er veldig stolt av å ha bygget et bærekraftig

Selvforsynt

360 musikkselskapssystem Over de siste 10 årene

Men det vi skal lage nå

er et globalt nettverk av kreatører

som serves av

den selskapsgruppen.

Hvis du skal søke statsstøtte,

så må du bruke alle de ordene og de setningene du sa.

Da kommer du til å kaste penger etter det.

Jeg fikk 4 millioner i COVID-støtte

og ga det tilbake til musikerne og rette det,

så jeg har ikke fått en krone.

Nei, klart.

Men jeg har ikke søkt heller.

Så det vi gjør nå,

vi flytter delvis business til USA,

fordi vi skal breake Allan

og ta han opp og frem i et marked

som er det største og viktigste markedet i verden.

Men så

er vi også i ferd med

å etablere noen nye enheter.

Vi snakket litt om fremtiden til musikk.

Vi skal ikke tilbake til låten

eller Beach Boys eller den

Princey Jones-produserte Michael Jackson-låten,

men jeg tror vi skal til en opplevelse av underholdning

hvor musikk er den viktigste komponenten,

men som handler om disse stammesamfunnene digitalt,

som handler om flerkreasjon,

som handler om kokreasjon

og som handler om en kommunal eller community

opplevelse i en underholdningssetting.

Der har jeg veldig mange tro,

tanker, planer og ambisjoner og har jobbet mye med det gjennom gaming allerede i mange år.

Og det skal vi etablere og bygge der borte.

Og så er det akkurat valget på Orlando

og at det er Florida,

og det har jo sammenheng med at vi er nå ferdig med alle avtaler.

Så det vil si at Allan er vel ikke bare en ganske ung,

han er verdens mest fulgte DJ på Spotify,

men han er vel den eneste DJ,

på Spotify på topp 50 som ikke er representert av et major plateselskap.

Nå er vi ferdig med alle avtaler,

så vår fremtid er nå hundre prosent «independance».

Alright!

Så det gjør jo også at det blir annerledes.

Han er indiartist han også.

Han er verdens største indiartist, akkurat.

Så det vi skal gjøre er da

å flytte deler av virksomheten og utvikle virksomheten her.

Men det aller mest,

kan du si, samle, er at vi skal gå fra å være en gruppe av musikere,

til å bli et globalt nettverk av kreatører.

Tverden.

Så hvor mange advokatteamer har det gått med til å komme inn i USA?

Jeg tipper det har blitt ti millioner allerede.

Ti millioner?

Ja, advokater, ja.

For å få alt på stell,

bare sånn alt fra...

Ja, det er mye.

For meg er det veldig viktig å beholde den kreative hubben her i Norge.

Jeg har bygget åtte studioer her på Slottsgata 2B.

Jeg har jo liksom...

Hva skjer med det da?

Det blir...

Det driftes...

Ja, og jeg har jo ikke...

Altså, jeg drar med, for å ta det personlig,

så tar min kommende kone og våre to barn,

det vil si mine to yngste barn,

Gunnar og Alba, blir med.

Og de to hundene, Sia og Steffi.

Men mine to eldste døtre og deres mor blir værende her.

Og jeg og Allan og vi,

forretningsmessig og profesjonelt og privat,

har jo veldig mye av, ikke bare

nettverket vårt, men

identiteten vår, uttrykket vårt, det vi er, den og det og de vi er her i Norge.

Så det kommer vi nok til å...

Det viktige for oss i Varta,

ønsket mitt, det er jo at vi skal klare å,

gjennom det vi nå gjør i USA,

gjøre Norge til en hot destination.

En nasjon som kan eksportere kreative rettigheter og innhold og underholdning,

som ikke er skrudd sammen rundt norske kreatører.

Jeg mener vi egentlig sitter på en infrastruktur

og en kreativ kompetanse etter hvert i dette landet,

som gjør at vi kunne blitt...

Jeg var med i regjeringens utvalg i fjor,

som jeg ble merkelig ganske plukket ut til.

Det og denne listen over folk som kinesiske myndigheter overvåker,

det er de to tingene jeg ble valgt til i offentlige sammenhenger.

Og da satt jeg med Kuno-sjefen og Veritas-sjefen og fiskefolket på,

hva er Norges eksportfremtid?

Du sitter og egentlig snakker med de som eksporterer fisk,

og de som eksporterer olje,

og så sitter jeg der med den lille myggen.

Og da tror jeg jeg var eneste som representerte musikk,

underholdning, media og TV og film.

Men det er ikke så mange der som forstår at konsolidert,

så er det noen milliarder kroner i omsetning og verdiskapning

rundt bare Alan Walker og Kygo Berto.

Vi er eksportmessig en av de største eksportnasjonene i Europa.

Det er UK slitt.

Dermed å ha to stykker som er like store som er plassert og signet.

Og det at vi har,

du kan si Ed Sheeran og du kan si Kevin Harris og du kan si Adele,

men alle de er signet til USA og alle pengene dras gjennom USA,

de ligger på amerikanske leveler.

Så det har ikke noe.

Det jeg er stolt av,

det er ikke en av våre låtskrivere eller våre kreatører

som ikke er signert til norske rettighetsorganisasjoner.

Vi alle har vært ekstremt opptatt av å engasjere og involvere og bruke norske,

enten det handler om turné crew eller det handler om produksjonskapasitet

eller det handler om innholdsproduksjon

eller det handler om å bygge realkompetanse i kreativ sektor.

Så har jeg, og er stolt av det,

puttet 150-200 millioner kroner tilbake igjen

i næringskjeden i Norge de siste 7 årene.

Det der er det som er fremtiden vår.

jeg skjønner ikke hvorfor vi skal sitte i et sånt regjeringsutvalg

og snakke om hvordan vi kan komme på en app

som kan, vi trenger ikke å prøve å bli Meta eller

TikTok eller Google eller prøve å lage Tencent

eller Funcom en gang til.

For dette er det innovasjonsevetyret vi leter etter,

hvem kan komme opp med den nye

sosiale medieappen.

Føk det, hvorfor skal du gjøre det?

Ingen klarer å omfavne og ta til seg

at Norge har skapt to av de største kommersielle artistene

de siste ti årene globalt, punktum, uavhengig sjanger.

Og hvis ikke det er nok

svenskene klarte å bygge en hel generasjon

de på det, refabber.

Men det er litt sånn

at Uglisett sitter og

ikke helt ser seg selv

i sin egen boble.

Allan og Kygo, det er nok først om 10-15

år at man innser at Allan

50 milliarder streams, hva er det for et tall når jeg sier det til deg?

Tar ikke det innover deg.

Vi har 20 milliarder avspillinger

i de kinesiske markene,

det er liksom ikke,

det kommer nok til å gå 10-15 år før

og det som er litt

dumt da, det kommer ikke til å komme

på grunn av det jeg snakket om med Meksiko

og latinamerikanske vinduer, hvor det er noe

lett en top 50,

og det nå blir

indien top, vi er ferdige, det er vinduet der.

Uansett hvor god artisten er,

uansett hvor god Girl in Red er,

og hun er helt rå,

det var en god gang utenpå sandwich-isene våre,

men det er mye

vanskeligere for det til å funke.

Mye, mye, mye, mye vanskeligere.

Sånn hundre tusen ganger vanskeligere, tipper jeg.

I proportionalitet, kontra hva det var.

Når Nico og Vin snapp

Am I Wrong, så gikk de på topp i Norge,

og så smittet det til Sverige,

og så smittet det til Danmark,

og da var de top 50 i verden.

Fordi at de tre landene var så langt fremme på streaming.

Har du en topp

i Norge, Sverige og Danmark, så er du ikke på topp 500 engang.

Nei, jeg husker det vinduet der var

helt ekstremt.

Det var sånn der norske artister

var jo på Globalisten en liten periode

der, når Spotify var...

Og der er det forvaltning

da, for Nico og Vin hadde en mye

bedre forutsetning for å beholde det, de.

Ja, ja.

Det kunne blitt verdensstjerne.

De var jo på det hvite hus.

Så da er du der,

og så er det alltid forvaltning

å klare å fortsette å bygge.

Hvorfor er det så vanskelig?

La oss ta et kjempegodt eksempel på noen som

var våre største, kanskje mest kjente artister da.

I rett forstand å være faktisk artister også, vokalister.

Hvorfor er det så vanskelig?

Kan du forklare hvorfor det er så vanskelig at Nico og Vin kan

komme tilbake igjen til der de var

i den...

Også bare

en måte

følelsen av at de har begynt på nytt igjen

med norske artister og dosenter og prøver

de får det ikke til.

Hvorfor er det så fryktelig

vanskelig å komme tilbake?

For det første så tror jeg,

jeg elsker å si at du er aldri

mer enn tre minutter unna, Toppen.

Kjave er det.

Nico og Vin er det.

Jeg og du er det.

Vi er alle tre minutter unna.

Det er bare den rette låten.

Det er en befrielse å tenke på.

Gjør du den låten

så har det fuck all å si.

Da er det jo,

du kan være cancel,

du kan være Kanye.

Det har ingenting å si.

Realiteten viser at da funker det.

Men så er det sånn,

du er damaged goods da.

Det er realiteten du

starter i mer i minus.

Så liksom der du kanskje tror at det er verdenssukker

gjør at du starter på pluss ti eller pluss hundre.

Første uken, måneden og året etter at du har hatt den, helt riktig.

Men etter det så er det nok noe som gjør at du starter på minus.

For den hitten du hadde

er jo bare en hitt helt til

de tre neste har blitt flops.

Da er det en one hit.

One da.

Så det der av

min paniske frykt, det første jeg gjorde

i mitt liv, det var et one.

Men noe av det mest det

som påvirket meg mest

det var å ha en så

bang, knallsukker med spetakel og hvem råkker og

alt oppslukende og så rase

ned i en menge.

For det er den

vissheten som gjør at jeg aldri

tillater meg å slappe av når vi er på topp.

Da er jeg i

paniske jakt etter hva som skal ta over

når denne her begynner å gå ned.

Og det du ser ofte da er at mange

det er jo også,

ikke Nico Vinsen, men mange andre jeg kjenner og har truffet og vært borte

og så mister litt personligheten

seg selv og blir litt høy på seg selv

og litt høy på hele suksessen.

Og så speiles det både i musikken og i deres opptreden.

Og når det da

ikke suksessen fortsetter så ser det

veldig, veldig, veldig, veldig usympatisk ut.

Er det mye av den gleden

som forsvinner?

Det er jo mulig

å lage en god single om et tre og fire

hvis du ikke faktisk

elsker arbeidet

med å lage den en slite.

Det er hvor du nyter suksessen.

For hvis du nyter suksessen

på et turné så er det veldig vanskelig å finne tilbake

en til genuine iveren

etter å lage den låten i studio.

Derfor sendte jeg ikke alle på turné etter feilen.

Det var liksom letteste vei det.

Da gikk vi og murte oss inn et halvt år i studio

og Drotus sa gikk på sesjon.

Var ikke en jobb

det før i juni?

Og det er litt sånn,

hvis du opplever noe som går rett på veien, da er det

veldig vanskelig å komme frem og hjem og lande

og få fokus igjen og finne tilbake en til det.

Spesielt for en artist som ikke har gjort det før.

Så det er noe jeg opplever at det kan gjøre noe vinnig,

for han har vært til ruttet så mange ganger,

og nå har vi en hit igjen,

og så kommer vi ut på veien,

og så kommer vi hjem og skjønner at vi må lage en til.

Det er klart, han har gjort det i 20 år.

Men hvis du er 17 og opplever det første gang,

og det er en verden sitt,

så skal det godt gjøres å klare å komme seg tilbake igjen i tidsnokk,

inn for tidsnokk-rammet,

og få fokuset til å lage god musikk igjen.

For du sier jo det sånn,

det er jo hungeren,

det er jo struggle og hunger,

jeg har jo dårlig engelsk,

men det er jo sult og driv og passion som gjør de første skivene alltid.

Og så når du slipper litt den struggle og strife fordi du får suksess, så

forsvinner den.

Da må du finne den igjen gjennom at struggleen din er at du ikke vil falle av.

Ja, det gir mening.

Jeg er helt enig.

Man kan snakke om sånn one night wonder, motivasjon,

glede, det kan man snakke om i tidsnokk.

Alle burde ønske seg å ha vært et gigantisk one night wonder i løpet av sin ungdom.

Det hadde vært bra for alles personlighet.

Det hadde vært sånn kjærlighetssorg,

burde du også oppleve ganske tidlig,

sånn at du har fått unna den aller verste,

så du vet hvordan du skal håndtere når du blir 20-30,

eller når midtlivskrisen kikker inn.

Sett et paradis.

Ikke sant?

Vi har snakket tre timer nå.

Nå kan vi jo pente rundt av,

tenker jeg.

Nå begynner vi å nærme oss halvveis,

tenker jeg.

Ja, sant.

Basically, skal du hente folk over til USA?

Skal du hente influensere,

folk som er gode til å klippe,

dyktige podcaster, skal du hente de over til USA?

Det første vi gjør nå er å gjøre en litt sånn ny rig.

Jeg har solgt deler av rettighetene våre.

Du nevnte elefanten ute av rommet og katten ute av sekken,

så vi har solgt ganske mye musikkrettigheter.

Gjennom det har vi fått en partner,

og den partneren kommer vi til å jobbe med i fortsettelse nå.

Han heter Joe Lewis,

eier et fotballag som jeg er veldig glad i,

som heter Tottenham.

All right.

Han har bygget noe som heter Lake Nona,

som ligger ved...

Det er Orlando.

Han har også bygget noe som heter Albany,

som er på Bahamas,

og vi har også vært og spilt inn i Sanctuary,

som er hans studio der.

For oss så handler det om å etablere den kommersielle delen av managementvirksomheten,

plattselskapsdelen, men også å etablere de nye delene og de nye vertikalene i det

business-økosystemet vi har bygget da,

rundt Allan og med Allan,

men også det globale kreatørnettverket som vi nå setter sammen.

Så,

hva er visjonen?

Visjonen er at vi skal ta med oss...

Det skal være den største stjerna til Norge.

Jeg holder på å ferdigstille en 800 kvadratmeters lekeplass på Frogner,

med studioer, Allans leilighet, jeg tror vi er første som lager en hel etasje dedikert til kreatører,

multidisciplinære kreatører, YouTube,

om du er TikTok'er,

om du er...

Men dette er ikke et åpent,

du kan leie det inn,

det er jo en del av dette nettverket,

men det er også da på alle måter et annet sted og en tomleplass

for våre låtskrivere, våre kreatører og klienter.

Og så...

Det er ikke sånn at jeg har ambisjoner om å bli manager for all verdens kreatører,

men alle andre og meg har sammen lyst til å bygge et nettverk,

fordi at fremtiden ligger litt i det jeg snakket om,

disse desentraliserte økosystemene som stammebaserte samfunn,

om du vil, i en online-verden, hvor

enheten og enigheten og alignmenten ligger

i at man

har et felles ønske om å skape

underholdningsprodukter og innhold.

Minner det litt om Hans Zimmer sitt,

produksjonsuniverset, for de som lurer på,

han har jo en haug med komponister under seg,

det er Remote Productions jeg har valgert for nå,

nesten 100 komponister, det er litt som samme...

Det er samme greie med hvor som at du drar den,

for det er egentlig en jævlig mye bedre,

jeg har fått mange sammenligninger av paralleller,

men den er mye bedre altså,

og det her er litt sånn,

fordi at noe av det som tok meg først i mai 2015,

så kom jeg inn på alle sine gutter om,

han spilte Fade for meg første gangen,

vi satt hjemme i Kringleboten 271,

mor og far satt oppe, og det liksom...

Jeg ble tatt inn i en sånn verden,

ok, hvordan lager du musikk?

Nei, jeg lager den i som et taler,

så legger jeg den ut på SoundCloud samme time,

og så har jeg ti stykker som mener noe der,

så har jeg Fruity Groups på Facebook,

hvor jeg legger ut Fruity Group,

det er alle som har Fruity Loop,

selvfølgelig FL Studio og sånt,

så bare ble kjent med en sånn måte,

å sitte og fide gjennom de folkene han har laget musikk med,

det er en chatgruppe,

og så laget jeg gjerne fire versjoner på SoundCloud og YouTube,

før låten ble slått opp på Spotify,

og hele den måten de jobber sammen på,

for det første, vi hadde det der kreddhegemoni,

og vi hadde alle skulte,

alle satt litt på 90-tallet og på 2000-tallet,

på hver sin tur og skulte på hva gjør de andre,

mens de kidsene her bare viste meg en verden,

hvor det handlet om kokreasjon og kollektivitet,

solidarisk kollektivitet,

hva synes dere om denne?

Er den ikke noe fet?

Hei, jeg har en batch med noen jævlig kule sners,

prøv den sneren, oi, kan ikke du sende meg stem,

så kan jeg jo,

og så er det null,

null snobbethet på det,

det er sånn, hvis han kan gjøre min sang bedre,

og de kan mene noe som gjør at jeg blir litt trist,

men skjønner at, altså, det

var en sånn befrielse for meg,

og akkurat det du snakker om med filmmusikkomponentene,

komponistene har noe av det samme,

og hans, sitt team har noe av,

det var første gangen jeg liksom opplever at du fant musikalske stammer som,

Ikke ha denne voldsomme skuling på hverandre,

konkurranse, nesten sånn at du kommer inn i en sesjon og så sitter jeg sånn med Mac-en så ikke du skal se hvilke trommelydere jeg har, sant?

Og så tenker jeg,

hvorfor er det sånn?

Og det kan jo være,

det er mindre plass til egoet i fin musikk.

Ja, men også på den kulturen,

jeg husker jo noe som du har lagd.

Kollektiviteten min.

Du har lagd en låt på 2000-tallet,

et vers kunne du si at den lekket ut,

at du var redd for at noen skulle ta den eller stjele den fantastiske ideen din.

Ja,

det er så absurd at vi liksom har,

eller bare plassselskapet så mye penger og tid de brukte på å holde på musikk.

Men ja, det er nok, jeg likte sammenligningen.

La oss si det vi prøver, vi bygger et

EDM og house elektronisk musikk drevet,

Hans Zimmer inspirert produksjonshus.

Musikk i min øre da, fy faen.

Skal vi runde av med en annen glassak eller?

At du skal kjøre?

Jeg skal kjøpe opp musikk i katalogen min,

det første oppkjøpet skal gjøre i selskapet.

Hvilken multipel er du på?

Det lurer jeg jævlig på,

hvilken multipel er du på?

Jeg tror jeg må kjøre inn en av dine Nemesis forhandlere,

så skal vi streame forhandlingene,

så tenker jeg vi begynner der,

så gjør vi litt underhold.

Du får ringe Cecilie til oppholdt der,

og så tar vi det,

men da synes jeg vi skal gjøre det livestreamet altså,

og med publikum på kveld da, jeg er med.

Ja, ja, det er helt nydelig,

så får du bli det det blir.

Det er bra, det blir første oppkjøpet.

Det høres bra ut.

Men det er veldig,

å selge katalogen sin,

det er jo veldig vinnende å første gang gjøre det,

eller sånn type, norske var det Stargate som solgte sin låtskrivet katalog.

De solgte sin writershare.

Lisse sierte den bort?

Nei, solgte den.

Her er det vanskelig,

eller ikke vanskelig, men det er litt mer sammensatt enn det folk tror.

Men musikkerettigheter er jo blitt

en av de mest

ettertraktede investeringsobjektene.

Rett og slett fordi at man har sett at streaming,

det er det jeg sa,

det er ikke en CD.

Det er fra Bjørn Eidsvåg,

og så hører du den en gang eller hundre ganger og har ikke noe å si.

Det er hver gang du trykker play,

så er det en transaksjon.

Og så har de sett at dette er et edderkoppnett som vokser geografisk og demografisk,

sånn at det er ikke noen stopp her,

det bare vokser.

Og det har gjort at,

ok, men da regner du penger på dette.

Da er det bedre kanskje å putte inn 5 millioner dollar i en Alan Walker-låt enn å putte det inn i en statsobligasjon kjøpt på kinesisk,

eller på amerikansk statshjelp.

Mhm.

Så begynner de å skjønne at, hmm,

men det her er interessant,

det begynner å skje litt nå da,

men I could have told them a year ago.

Men det interessante er sånn at når du treffer konjunkturen,

treffer og du går ned og bare rentene går opp og inflasjonen stiger og alle investorene fryser,

så går jo alle sånne obligasjoner ned da, stort sett.

Med mindre du har låst den,

i god tid har du låst den,

så du har en god betingelse og god rammer.

Men hva skjer med musikk når det går til helvete med verden?

Det er to ting folk trenger mer av når det går til helvete,

det er brød og sirkus.

Mhm.

Så historisk sett så går jo musikk og underholdningskonsumisjonen opp,

hver gang det er nedgangstid og økonomisk.

Og da fikk plutselig dette en enderkikker for corporate og private equity-verden.

Sånn at,

jeg har satt dette i en del år nå,

og jeg begynte å jobbe med dette for,

herregud, det var før pandemien.

Så sommeren 2000,

eller høsten 2019,

da jeg kom hjem fra Kina,

eller bestemte meg for at nå var det nok,

pendling til Hong Kong.

Og så har jo vi da bøndlet rettigheter.

Så du har jo da masterrettigheter kan du selge,

det er jo innspillingen din,

du har laget coverlåten,

kan du selge den.

Og så har du åndsverket,

det vil si låtskriverettighetene du kan selge.

Og så kan jo du selge writer-share,

som er din share som kommer rett fra Tono til deg.

Og så kan du selge NR,

neighboring rights, performance share, du kan selge alt egentlig.

Nå er det blitt så hot dette,

jeg har vært med å hjelpe og vært med i etableringen nå av et fond,

det fondet som har kjøpt våre rettigheter.

Mhm.

Min konstruksjon var ganske annerledes enn jeg gjorde den,

fordi at det jeg gjorde var i stedet for å si at

Hei, jeg heter Bruce Springsteen,

jeg selger katalogen min,

her er alle låtene.

Så sa jeg ok greit,

hvis vi lager et SPV,

som heter Special Purpose Vehicle,

som er et finansinstrument, et selskapsstruktur utenlands.

Så plukker vi rettigheter,

ok jeg tar 5% av låtskriverettighetene til Anders Frøen,

som har gjort masse med Marshmello og David Guetta og Zedd,

men han har også gjort med Allan.

Mhm.

Og så tar vi alle Allan sine låtskriverettigheter og legger inn i dette selskapet,

og så tar vi mine personlige låtskriverettigheter,

men som er relatert til The Allan Walker Works.

Bruker hele bordet etter.

Ja, nytt det.

Så det vi gjorde var da å lage en,

i stedet for at man kjøper en katalog,

så laget vi en bukett med rettigheter,

så la vi det i et slikt selskap,

og så fikk jo jeg da tidens oppgaver.

Jeg har gjort mange dealer og forhandlet mye i mitt liv.

Mhm.

Men da skulle jeg ut og selge den katalogen og finne og forhandle og ja,

det var det heftigste jeg har gjort i hele mitt liv,

men det var jævlig gøy.

Det tror jeg på,

og det er sånn morsomt at dette slutter jo ringen på samtalen også,

altså du ville jo ikke inn i på en måte juristverden sånn som familien din,

men du har gitt jurister jævlig mye jobb.

Jeg skulle si at du har skapt mye arbeidsplasser for jurister,

det kan du jo se tilbake til.

Det er det.

Det er litt vakkert.

Skal ønske Gunnar Senior kunne høre,

altså det er om ikke annet så har jeg bidratt til fakturamaskinene bedre.

Du har jo trakt litt den norske advokatstanden.

Fy faen, det er mye papirarbeid rundt og grein her med transatlantiske samarbeider,

men det er superspennende altså.

Men bottom line, du har jo solgt,

eller dere har solgt litt av katalogen deres nå?

Vi har solgt halve katalogen pluss minus for ganske mye penger,

og så kommer vel det i aviser og sånn etterhvert,

så det klarer vi ikke å skjule.

Men det som er viktig nå er jo at vi har satt sammen riggen og planen for de neste syv årene.

Så meg og Allan har hatt nå en ganske sånn intensivt kvartal 1 hvor vi har egentlig stoppet det opp.

Ok greit, hva har vi gjort?

Hva har vi fått til?

Hva gikk ikke de siste syv?

så er vi enige om at vi har lyst til å gjøre dette i syv til.

Og så har vi egentlig laget oss et sånt speil,

hvor sladespeilet er å fortelle oss alt vi ville gjort mindre av,

burde gjort mer av,

og ikke burde gjort i det hele tatt.

Og så har vi da laget en tretrinsraket for de neste fem årene.

Det er jævlig spennende det her.

Vi får se, det er jævlig spennende.

Det er litt sånn,

jeg tror når det kiler i hjernen,

magen og ballene, da er det noe spennende på en gang.

Jeg merker at det ikke kiler ut bare du snakker om det.

Det synes jeg er veldig hyggelig.

Men du er jo god på innlevelse-sempati da,

Wolfgang.

Og det er jo noe av det som håper og tror jeg gjør at du sitter i den stolen.

Det er jo litt at du klarer å leve deg inn igjen.

Og sette deg inn igjen.

Du har hatt mye rarere mennesker sitte i den stolen.

Det skal jeg love deg.

Ja, det skal jeg love deg.

Det er fra det ene til det andre.

Men dette her har jo vært en av de absolutt mest interessante og gøye personene

vi har spilt i Norge, tror jeg.

Og så tre timer og 17 minutter.

Vi viste jo ikke egentlig hvor lenge vi kom til å sitte her.

Du vet, det står sikkert ti stykker utenfor nå.

Nå har jeg blingsett på to avtaler.

Jeg skulle bort og møte Johnny Hertz.

Jeg har bort og sett på noen kunstnere.

Folk ligger strød utenfor hylla og skriker.

Parkeringsbøtene har liksom lagt seg på lag.

Nei, det har ikke de løpt.

Men det har vært veldig gøy å være her.

Det er litt gøy når en som kjenner meg så godt kan.

Og du er også på en måte ikke redd for å spørre meg om de tingene mange andre ikke tør.

Det er litt gøy.

Det er litt digg å tørre å sitte sånn.

Kynismen og galningen og brutaliteten i meg.

Det er veldig gøy.

Det er veldig merkelig grunn.

Vi har ikke møtt hverandre kanskje ti-tolv ganger opp i livet.

Altid hatt hyggelige prater.

Altid.

Så det er en god kjemi der.

Det lukter jo i nye tre timer når du kommer tilbake fra USA.

Enten da med et enormt fulebryst eller et knokket rygg.

Det kan vel begge det da.

Det kan vel begge det da.

I en jævla spørsmål,

Sten.

Men jeg lover i hvert fall å komme da.

Også må du love meg å holde gjengen på jorden her hjemme.

Holde det ekte.

Holde det ekte.

Keep it real.

Fille i musikkbransjen litt.

Går vi for et spektakler-comeback 2032?

Ja, det er det mange som sikkert lurer på.

Men så må vi også sende en liten ting til deg til USA.

Du må få med deg en liten bokserskjort til USA.

Fra podcasten Sponsor.

Nå kommer det kutten av med det.

Men du lurer på,

for jeg snakker alltid om brandmatch.

Når jeg sier ja eller nei til branddeals.

Det må være en naturlig link.

Når jeg sier all land musikk og gaming,

så er det en naturlig link mellom de.

Hvis jeg sier podcast,

Wolfgang og...

Og varme baller.

Varm baller, ok.

Da har du det.

Da fikk du svaret på spørsmålet.

Hold bollene varme, ikke sant?

Enkelt og greit.

Du skal ha bestatten.

Så da fikk Comfy Balls en liten produktplassering her.

Tre timer jeg som fikk plassert.

Men du, takk på vegne av alle som har hørt på og sett på.

Takk til dere som har sittet og følt med noen tre timer og 20 minutter.

Beklager.

Beklager.

På vegne av alle sammen.

Tusen takk for at du har tømt hodet.

Følelser.

Og virkelig bare fått plukket hjernen din her.

Jeg tror det er veldig mange fra musikkbransjen som har hørt gjennom hele den podcasten her

og sitter med notatblokken og tenker,

faen, vi må tenke nytt!

Vi må tenke nytt!

Mye hat med deg på mandag.

Nei, det tror jeg faktisk ikke.

Jeg tror du kom til å si sånn,

jeg har fått et nytt inntrykk av deg, Gunnar.

Det er ikke så jævlig brutalt som de skal ha det til,

vet du.

Så kanskje Julie Bergan har litt lyst til å samarbeide igjen.

Skal du få til noe?

Det er det, reunion her neste gang.

Nei, men før vi drar den for langt,

tusen hjertelig takk for meg da.

I like måte.

Og god tur til Uniten.

Takk skal du få med, ja.