Sunniva Rose | Kjernekraft, Uran, Stråling, Thorium, Jodtabletter, Atombomben, Tsjernobyl, Fukushima

Wolfgang Wee intervjuer Sunniva Rose, en fysiker og blogger som har forsket på kjernekraft, spesielt thorium. De diskuterer situasjonen i Ukraina og bekymringene rundt kjernekraftverkene der. Rose forklarer hvordan kjernekraftverk er laget for å tåle ekstreme påkjenninger og at risikoen for en nedsmelting er lav. Hun diskuterer også historien til kjernekraft, inkludert Tjernobyl og Fukushima-ulykkene, og forklarer forskjellene mellom forskjellige typer reaktorer. De snakker om fordelene og ulempene med kjernekraft, inkludert avfallshåndtering og thorium som et potensielt alternativt brensel. De diskuterer også viktigheten av en opplyst debatt om kjernekraft og hvordan folk kan være bedre forberedt på potensielle kriser.

Transcript

Jeg tenkte på i går når jeg satte opp episoden og sånt, og så er det jo Hvorfor et par dager siden, i dag er det 7. mars, så var det mye snakk om hva som kommer til å skje med kjernekraftverkene i Ukraina og sånt. Har du meldt deg på de rundene der, har du blitt spurt om ting av pressen og sånt? Det har jeg, men jeg rakk ikke. Jeg ble spurt på fredag, så rakk jeg ikke svare for de hadde funnet noen andre, og det var på en måte ikke greit på et vis. Men selvfølgelig at de driver og holder på rundt kjernekraftverk, sånn er jo veldig, veldig kjipt. Selv om sannsynligheten for at det skal... gå galt er ekstremt liten. Så jeg er ikke egentlig veldig bekymret over Jeg må si at egentlig så er jeg, enn så lenge, så er jeg mer bekymret på et sånt type større perspektiv. At jeg ser jo nå at nå fordi så mange blir så redde, så tror jeg dette igjen da er et stort slag mot kjernekraft, som er en utrolig viktig del av løsningen på klimakrisen. Så får vi enda et sånt tilbakeslag der, fordi folk blir dritredde. fordi det plutselig er snakk om krig og atom med en gang. Er det så frustrerende for en person som deg å si at kjernekraft har et omdømmeproblem, et historisk narrativ historie som er problematisk, man må jobbe seg forbi hver gang, man må jobbe seg forbi bekymringen, og så kommer man til fordelene. Ja. Det er akkurat det der man må jobbe seg forbi bekymringene hver gang før man kommer. Det er akkurat sånn det er. Men hva skal til for at det går gærent i Ukraina da? Jeg synes det er vanskelig å si. De reaktorene er laget for å tåle ganske ekstreme påkjenninger. De skal jo tåle at fly krasjer inn i dem. Så det er en ekstern påkjenning? Ja, de skal tåle veldig mye. Hvis man virkelig gikk innenfor at nå skal vi bombe disse stykker, så er det helt sikkert mulig å gjøre. Men det skjønner jeg. Jeg tror ikke det heller er i russernes interesse. Fordi på en måte... De ønsker jo ikke, tror jeg, å spre det radioaktive innholdet. Det kan jo like gjerne gå utover russerne som ukrainerne. Sannsynligheten er vel lav, men da beveger jeg meg over i hva er sannsynligheten for at disse krigshandlingene skjer, og det er selvfølgelig overhodet ikke mitt fagfelt å Men de er laget for å tåle mye, det er de. Vil man kunne se skader i samme størrelse som Tjernobyl med dagens kraftverk? Hvis reaktoren hadde blitt ødelagt og ligger helt åpen for dagen, og man får innholdet ut, så ville det ligne på Tjernobyl. Ja. Men det er det da, at det skal skje, som er, det er lite sannsynlig. Det er det. Jeg elsker å spinne scenarier opp i hodet mitt. Altså vi bare forlater et kjernekraftverk. Hva skjer da, sånn steg for steg med prosessen? Med nedsmeltingen? Nei, det vil skruse av seg selv. Ja, det skjøtter ned av seg selv. Og da er det på en måte ikke noe problem da? Det man gjør med et man designer kraftverket sånn at man i størst mulig grad benytter seg av fysikkens lover, av kjemiens lover, sånn at det det er selvregulerende. Du ønsker ikke at det er operatørene som skal hovedsakelig ... Det er ting som operatørene gjør også, men du ønsker at ting skal være sånn at det ikke kan, for eksempel, spinne ut av kontroll. Som Tjernobylreaktoren, dessverre, den var konstruert på en annen type måte. Den hadde en sånn type ... De visste jo om det, men den hadde en type konstruksjon som gjorde at under veldig spesielle forutsetninger så kunne den løpe løpsk. Det var ikke ukjent, i hvert fall for folk i fagmiljøet så var ikke det ukjent. Og det var jo det som dessverre også ble demonstrert i 1986. Men vestlige kraftverk, og også for så vidt disse reaktorene som er i, jeg husker ikke navnet på det kraftverket i Ukraina som det er snakk om nå, men det store kraftverket, det er heller ikke en Chernobyl-type reaktor, det er en såkalt VVER-reaktor, og den er også konstruert på en sånn måte at hvis man liksom, hvis man ikke gjør noen ting, så kommer den til å være selvregulerende. Men en reaktor som er stengt av, det den likevel trenger, er at den trenger en del kjøling. Og det var det vi så ved Fukushima-ulykken 2011, var at der var reaktorene stengt av, men det var ganske gamle reaktorer, de var 40 år gamle, og sånn tror jeg. og det de fremdeles da trengte, de trengte strøm for å få vann til å sirkulere, for å fremdeles kjøle ned. Så ikke for at det var noe fare for at de da skulle løpe løpsk, men fordi at brukt brensel produserer fremdeles så mye varme at det hele tiden du må transportere vekk varmen for at du ikke skal få en type nedsmelting. Ja. Men det er også i hvert fall de nyeste kraftverkene, man ønsker som sagt, man ønsker minst mulig menneskelig inngripen, så der også ønsker du på en måte at vi skal ha en sånn her naturlig sirkulasjon, men du er vel avhengig av at det er noe strøm. Det er nok litt forskjellig fra kraftverk til kraftverk, og jeg vet ikke akkurat hvordan det er på disse kraftverkene her. Det er fire stykker av de i Ukraina, fant jeg ut i går. Så er det forskjellige antall reaktorer. Hva gir hvor mange reaktorer man har i kjernekraft? Hvor mye energi man vil produsere? Ja, det synes jeg. Ja. Så en reaktor produserer en mengde strøm, en gigawatt strøm for eksempel, og hvis du har fire, så får du fire ganger så mye. Er det sånn at de jobber uavhengig av hverandre? Ja, de er uavhengig av hverandre. Det er også litt interessant, hvis vi går tilbake til Tjernobyl igjen, for der var det reaktor nummer fire av fire som gikk i stykker. De tre andre fortsatte å produsere strøm. Siste ble skuddet i år 2000. Det er det mange som tror at Kjernobyl har vært et sånt, der kan man ikke bevege seg. Folk har gått inn og ut på jobb på Kjernobyl frem til år 2000. Har de det? Ja. Du tror den serien, den er... HBO-serien, den er fantastisk. Er det mye sånn myteknusing og sånt? For de har vært ganske precise med det. De har vært ganske precise, men det de også gjør, som ikke egentlig er feil, men det kan gi et feil inntrykk, er at de... De benytter seg veldig mye av vittner som var der, sin opplevelse av det som skjedde. Og det folk har på en måte følt at de opplevde, er jo ikke nødvendigvis riktig i forhold til hvor farlig ting var. Altså, folk kan ha sagt at jeg var der og jeg blir syk av stråling. Du klarer ikke å komme på noe godt eksempel, men jeg vet at den bygger veldig på en... Veldig mye fra den serien bygger på en bok som heter Voices from Chernobyl, og den har jeg også lest. Og det har jeg et eksempel fra den... fra den boken akkurat det ble jeg ikke enig i, men det var lignende eksempler som var for eksempel sånn hvor folk sier etterpå at ja, kua mi døde fordi kua di ga stråling til kua mi. De menneskene tror jo at det er sant, fordi kua døde antageligvis og så lager de en forklaring på at det var på grunn av stråling, så det er sånn, men det kan ikke skje, det gir ikke mening, så det er det jeg mener at du kan ha en, du kan ha vært et vitt og har vært der som menneske, men så vet du at her skjedde en kjempesor ulykke, og så begynner du på en måte å tro at alt som skjer er fordi det var stråling, sånn og sånn. Så det er en del ting, og for eksempel dette med at En ting som er ganske alvorlig er jo hun som blir gravid, og så får hun beskjed om at barna har absorbert all stråling, og det gir ingen mening. Det er godt at hun fikk den beskjeden, det betyr ikke at det stemmer allikevel. Så det er på en måte utfordringen med den serien, for den er så innmari godt laget, og ligger så veldig tett opp til. Den er nesten dokumentarisk i sin form, men det er det er ikke en dokumentar, og veldig mange av den type historier, på en måte folks opplevelse av det som skjedde, opplevelsen er jo ekte, men det betyr ikke at det på en måte faktamessig er riktig i forhold til hvordan liksom, hva som er farlig, hva som ikke er farlig, hva som faktisk har forårsaket hva, hvis det er meningen. Var det noen samme type fellesnevner, for det er mye sånn, når du ser sånne store ulykker, og det er vel lite kunnskap, og man vet litt konsekvensen og årsaken når folk begynner å spre rykter og sånt, det var liksom... Kan du minne om litt om den førevaretanke vi så i begynnelsen av 2020? Husk at vi ikke lot barna, nabobarna, leke for nærme våre egne barn. Bare just in case. Ja, og førevare er jo en veldig menneskelig, naturlig og sikkert veldig fornuftig måte å forholde seg til. Jeg også tenker at... I 2020 var det veldig riktig å stenge ned helt i den første perioden, når vi visste ikke om dette var et virus som er så smittsomt, og så er det som Ebola. Du visste ikke hva det var. Så tror jeg ikke vi skal diskutere videre hvordan det har vært, men det er ikke noe vi så enig i. Men i starten, helt klart. Og da blir man superforsiktig. Og det er jo ikke noe rart. Selvfølgelig blir man kjempeforsiktig. Man vet ikke hva som skjer. Og så er det også noe med... jeg tror at når det skjer alvorlige situasjoner, enten om det er virus og pandemier, eller om det er en alvorlig ulykket kjernekraftverk, eller hva noe enn, så tror jeg det er viktig for mennesker å oppleve at vi gjør noe, og da må vi gjøre det vi kan. Da er det kanskje enten å passe på at nabobarna ikke får leke seg med noe akkurat nå, eller om det er å kjøpe jodd-tabletter, som jeg tror veldig mange gjør nå. Jeg har ikke gjort det, men men jeg skjønner veldig godt at folk gjør det. Jeg synes ikke folk er teite som gjør det, fordi det er litt sånn, det er det eneste man kanskje kan gjøre, å føle at jeg gjør noe med denne situasjonen. Nå forbereder vi oss litt. Vi gjør det vi kan gjøre. Så... Det er å prøve å være forberedt på det man kan, og det tenker jeg er veldig menneskelig og fornuftig. Vi kødda med det i helgen nå, for vi hadde 40-årslag, og da er det en gjeng med 38-39-årige, og så er det noen som også er 40. Da sa vi, ja, det er jo bare vi over 40, vi trenger jo ikke å ta iotabletter. Det er bare dere under som må knaske det. Men da er det jeg ser vi har sett mye runde på det, hvor stor effekt har det å knaske jodtabletter? For barn først og fremst det jeg snakker om. Jodtabletter består av en stor dose med ikke radioaktivt jodd. Så det er stabilt, ikke radioaktivt. I et kjernekraftverk, som er aktivt, så produseres det blant annet radioaktivt jodd. Hvis det da er en sånn type veldig alvorlig ulykke som Tjernobyl, hvor da det innholdet i reaktoren blir spredd utenfor reaktoren, så vil det også mest sannsynlig komme ut radioaktivt jodd. Og dette stoffet, det kan da spre seg, og det kan gå inn i næringskjedene, og man kan få det i seg. Hvis du da spiser joddtabletter, som da består av ikke radioaktivt jodd, så kan de beskytte mot det radioaktive joddet. De kan ikke beskytte mot noen ting annet, Det er det eneste de kan gjøre. Så det er ikke sånn at, å nei, nå er det noe radioaktivt her, nå må jeg spise jodd-tabletter. Det har ingen betydning i det hele tatt. Grunnen til at disse jodd-tablettene kan fungere akkurat på det, er at jodd, uansett om det er radioaktivt eller ikke radioaktivt, det er et stoff som skjoldbrusk-kjertelen vår tar opp, trenger jodd. Og spesielt da hvis man har mangel på jodd, da vil jo skjoldbrukskjertelen kunne ta opp store mengder jodd, og så setter det seg på en måte i skjoldbrukskjertelen, og så bestråler det denne, og kan da i aller verste fall gi kreft til skjoldbrukskjertelen. Som for så vidt er en kreftform med nesten 100% overlevelsesannsynlighet. Det betyr jo ikke at det er noen problemer for kreft allikevel, men det er bare ... Bare for å ha sagt det. Men hvis man klarer å få tatt disse, hvis du har litt mangel på jod, og du får beskjed om å ta jodtablettene før du blir utsatt for radokreftjod, og dermed får mettet sjåbekjertelen, så vil du være beskyttet mot det radokreftjod som kan komme. Det er ganske mye hvis og om. Og så må man jo også da til jodd, radiktivt eller ikke radiktivt, det er melk og hvit fisk er vel de aller viktigste. Du kan også beskytte deg godt bare ved å ved å drikke vann fra flaske, ikke drikke melk og spise hvit fisk også. Som alle som hører på nå, og det er veldig mange som sier sånn som meg, som i hvert fall er mann 40, jeg vet ikke hvor mange som drikker to liter h-melk hver dag. Drikker du to liter h-melk hver dag? Jeg tror det nærmer seg det. Når du drikker fra kartongen, så går du plutselig og sier, faen, hva skjedde med minnele her? Det er plutselig tomt her. Sitter og redigerer... podcastvideoer på PC-en til langt på kveld og drikke hårmelk fra kartongen. Det er veldig spesielt. Ja, det høres veldig spesielt ut, men det skal jo sies at det er jo i selskapet med mat. Men du elsker melk, du da? Du må jo synes melk er veldig, veldig godt. Du må jo synes at bare melk, det er digg liksom. Jeg har jo to døtre, og en datter som akkurat som meg som elsker melk, og en andre som ikke rører det. Ja. Så det er jo veldig overraskende hvor rart liksom hvor forskjellige, man kan ikke lære opp noen til å like hårmelk heller, men det er sånn, jeg smaker ikke forskjell på melk nedover. Kanskje skommemelk ser jeg jo er veldig tynt da. Ja, det er jo liksom vann. Men de som drikker skommemelk eller lettmelk, reagerer jo veldig fort når det kommer hårmelk på glasset, for det blir så tjukt, og de synes det er ekkelt da. Er du hårmelkdrikker du, eller? Ja, jeg drikker ikke melk i bart, men jeg drikker en del kaffelatte, og da er det alltid med hårmelk. Og jeg... mulig at det er placebo, men jeg mener at jeg merker forskjell på, for det er tykkere med H-mik, jeg liker den tykke konsistensen. Jeg drikker fløte i kaffe også. Ja, så konsistensordentlig. Ja, kremfløte det er en av mine, noen av mine største kilder til energi er kremfløte. Hahaha. Det er så fett berike i livet. Det er det jeg prøver å si. Man må ikke berike i livet med karbohydrater. Nei, fett er fett som karbohydrater. Det er... I don't care. Men fett, det er bra. Jeg trenger en pimple lotion til å lage en låte om fett. Men jeg må bare si det. Nå sier ikke jeg... Hva er det det heter? Ikke DBS, DSB? Svanskelig. EBS, det er vel sykkelmerket? Jeg mener ikke sykkelmerket, men disse som beredskaps... Det er vel DSB, ja. DSB, ja. DSB anbefaler jo at man skal ha... Det er beredskapsfolket. De som sier hva man burde ha i emergency-kittet sitt, og der sier de at de bør ha jodetabletter. Jeg har det ikke. Jeg har gjort min egen vurdering på det. Jeg sier ikke at jeg anbefaler folk å ikke gjøre det, så gjør for all del det. Og spesielt nå, da det er Da føler man at man gjør et eller annet, eller man gjør en liten forberedelse, men personlig er jeg ikke spesielt bekymret for det. Og som sagt, det der med jodd, bare litt tilbake til det, at det er spesielt det at man har en litt mangel på jodd i utgangspunktet. Egentlig burde man være mer bekymret for jodd til vanlig, at man faktisk får i seg nok jodd, fordi det er et viktig stoff som du... som kroppen burde ikke ha mangel på i utgangspunktet. Så hvit fisk og melk, det er noe jeg oppfordrer for alle til å dunre på med. Ja, men det er kjempebra. Her kommer vi med helsetips også. Hvit fisk og melkeprodukter. Og så oppfordrer vi Pimple Årsson til å lage en låt om fett foran karbohydrater snart? Åpenbart, helt 100%. Jodd, ja. Det er også sånn til alle dere preppere der ute, ikke la det gå på på kostning av vann eller hermetikkmat. Hvis du må presse inn noen svære jodd... Da tar det ikke mye plass da. Men Men ja, vann er vel kanskje det viktigste. Jeg har vann i kjelleren. Du har det, du har vann, ja. Og det hadde jeg lenge før ukraina. Jeg har vann på kanna. Ja, det er bra. Det er viktig, det skal man ha, da. Det er vann, batterier, fyrstykker, havregryn. Veldig bra. Hermitikk, eller? Det er vel noe hermetikk, Daniel? Jeg er helt usikker på hva det er. Men det er greier. Min light prepper våkna i meg i januar, februar 2020. Jeg tenkte sånn, da tar jeg bare med en saftig handle rundt. Hva skader det? Jeg har god tid den dagen her. Kjørte tømte kiwi, holdt det på å si. Du har vann? Ja, vi har vann hjemme, så jeg tok bare... Jeg hadde noe basics hjemme, så tenkte jeg at nå skal jeg bare gjøre store kjøp i tilfelle. Det er det matforsynet skal bryte ned og sånt. Den store oppdagelsen var at alle matene var spist opp i løpet av en uke. Ja, så du har det ikke stående i kjelleren neste? Det skal jo stå bortover. Jo, den delen er separert. Den står for seg selv. Men jeg kjøpte en sånn, dette her skal kunne vare i hvert fall en måned. Med ting stå ute på platten og i kjøleskapet. Og det går jo så jævlig fort. Det er jo sånn, alle de rasjonene man har preppet opp i sin kjeller eller på hytta si, det er ikke lenge man kan leve på det greia med mindre man kuster. Men de sier vel også det at liksom hvis Hvis man trenger, det skal egentlig bare holde for tre dager, for hvis ting ikke er på en måte, hvis det ikke er noe ordentlig i løpet av tre dager, så er du litt sånn screwed uansett. Jeg vet ikke. Jeg tenker at jeg er screwed uansett, ja. Men jeg har vann da. Jeg har dårlig bil, bor ytterst på en halvøy, ganske alt for nærme Oslo motorveien. Jeg ser hvertfall at jeg er støkk. Hvis det blir akkalypse, så er jeg støkk. Ja. Hva gjør jeg da? Jeg tenker best kanskje det er en seilbåt. Jeg vil ikke si svømme, seilbåt er bedre, men sjøen, men det er Oslofjorden, den er ganske du har ikke lyst til å oppdekke. Mye piratbåter og sånt der som kommer og tar maten din. Det tror jeg er ganske sjansløst. Kanskje man må bare organisere seg som en mafia, så man skal ha sjans til det. Det er kanskje en grunn til at det blir sånne type... Ja, nei, dette ble veldig... Det ble veldig mørkt, som Walking Dead-scenarier. Men jo, tilbake til det spennende faget. Vi kan jo lukke det ukraina-delen, så du virker ikke som du er sånn spesielt bekymret for at det skal smelte, eller at det skal skje en nedsmelting. Nei, jeg er ikke veldig bekymret for det kjernekraftverket, men jeg synes det er forferdelig at de driver... At man i det hele tatt holder på rundt et kjernekraftverk sånn... Det er jo veldig, veldig ugreit. Det synes jeg absolutt. Det påvirker meg å tenke alle dager hvorfor i all verden gjør det det. Det gjør du ikke. Du gjør ikke det. Selv om sannsynligheten er veldig, veldig liten. Så jeg er ikke... Jeg tror nok det er ganske mange som sitter med hjertet i halsen og tenker, nå blir det bare masse radioaktivt nedfall utover hele Europa, og det går til helvete for alle. Det tenker jeg ikke i det hele tatt, og det synes jeg ikke folk bør tenke heller, men jeg skjønner at folk gjør det. Men jeg synes jo det er likevel liksom, men hva er det de holder på med? Det er jo mye nødvendig å spre ut. skrekt da. Det viser en slags hensynsløse etter litt sånn, vi bryr oss ikke. Og det er jo skremmende for alle da. Det blir jeg jo imot. Det er jo særlig strategisk å få kontroll over strømmen og energien. Ja, så det gir jo mening å få kontroll over energien selvfølgelig. Men det der å drive og skyte ut. Men likevel så det at da en reaktor skal da på en måte bli liksom ødelagt sånn at den ligger der liksom som et åpnet egg da det er veldig lite sannsynlig det er det, men selvfølgelig det er man skal ikke holde på sånn krig er forferdelig Åpenbart. Men så faren er at hvis kjølingen blir skrudd av, hvis den ikke får tilførsel av strøm, så vil følesiden, selv om den har skrudd av knappen, så vil nedsmelting skje da? Jeg vil ikke svare 100% på det, for jeg kan ikke nok om akkurat dette kraftverket her, men ja, at man trenger kjøling i form av at man har jo da, i dette kraftverket her, bruker vann som kjølemedium, altså vann beveger seg og transporterer vekk varmen. Og hvis vannet bare blir stående stille, så transporteres jo ikke varmen vekk, da vil jo temperaturen i vannet bli bare høyere og høyere. Selv om kraftverket er skrudd av, fordi som sagt det produseres mye varme i det brenslet, selv om det ikke skjer en kjernefysisk kjedereaksjon der lenger, så er det fordi det er så mye radioaktive stoffer i brenslet som på en måte gradvis, eller ganske fort blir borte, men i starten er det veldig høy varmeproduksjon. Så ja, man trenger at vannet beveger seg, så hvis det til slutt da blir vannet stående stille, så vil man jo typisk kunne få det som skjedde i Fukushima for eksempel, at du vil få produsert, man kan få produsert hydrogengass fra vannet. Vann er jo hydrogen og oksygen, så man får liksom spaltet ut hydrogen fra vannet. Og det, ja, gass vil jo både øke trykk og til slutt, og det kan jo skje ting som ikke er bra. Ja. Men likevel at det skal bli som Tjernobyl, ser jeg som veldig, veldig lite sannsynlig. Og så kan man begynne å se på hva var de faktiske konsekvensene av Tjernobyl, den mest alvorlige ulykken man har sett noensinne. Absolutt alvorlig, men det var likevel under 100 mennesker som døde som en direkte konsekvens av stråling. Og så gjør man bregninger på at man liksom Man kan anta at kanskje 4 000 mennesker ekstra kommer til å dø av kreft over mange, mange ti år etter ulykken. Det kan høres mye ut når jeg sier 4 000 krefttilfeller. Det er ikke det mye. Nei, det er veldig, veldig lavt. Det er så lite sammenlignet med alle... alle krefttilfeller man har, uansett, du ser det ikke engang, hvis du ser på folk som dør av kreft, du vil ikke sette den økningen når det er så mange mennesker. Så, nå mener jeg ikke å bagatellisere skjernoblerlykken, men det er en da noe man ser på Ok, nå kaller vi det et worst case scenario, så hva er det dette worst case scenario egentlig er? Det hadde vært interessant å se hvis folk skulle prøve å gjette seg frem til et slags tall, hvor mange som har blitt direkte og indirekte dødd i forbindelse med Tjernobyl. Jeg tror det tallet ville være sånn, intuitivt kanemannmessig tenke på hvordan man skal gjette seg frem til et tall gitt opp mot alt som man har lest og sett filmer og hørt av ting som har skjedd i media og den type ting så tror jeg det tallet ville vært veldig høyt hva folk vil gjette seg frem til i forhold til de tallene vi bestilte nå da Og i Fukushima for eksempel, som er den nest alvorligste ulike mye jeg har hatt, så er det ingen som har død som følger av stråling, og det er også helt usannsynlig at noen kommer til å dø som følger av stråling. Så var det fire mennesker som døde på kraftverket, og da var det... Hvordan var det? En fikk hjerteinfarkt da bølgene i jordskjelvet kom, en ble drept i en type... en vanlig ulykke i forbindelse med oppryddingsarbeidet. Og så var det vel to som forsvant av bølgen. Så det er dødsfallene på Fukushima. Når vi først er inne på det, hva slags kraftverk var det her, og hva var det som egentlig skjedde steg for steg? Fukushima var en såkalt kokvannsreaktor. Det var en såkalt kokvannsreaktor. Det vil si at den også bruker vann til å kjøle brenslet, men i motsetning til en trykk vannsreaktor, så er en kokvannsreaktor, den har da litt lavere trykk inni reaktortanken, sånn at vannet koker, det er bobler i vannet da. Så i en trykkvannsreaktor så er det høyere trykk, og vannet koker ikke, så det er som en veldig De er ganske like. Det er ikke kjempestore forskjeller på en kokvannsreaktor og en trykkvannsreaktor. Begge to hører inn under en større paraply av reaktorer som er på en måte 80% av verdens reaktorer består av disse kokvanns- eller trykkvannsreaktorene som egentlig liksom som begge deler, og denne VVR-reaktoren i Ukraina går også innen denne paraplyen her. De bruker vanlig lett vann, altså vanlig vann som vi har i springen, til å kjøle ned brenslet. Så var det sånn at da... Hvor mye jeg husker Afrikashima, jeg tror jeg husker det meste, men det var jo da jordskjelv og tsunami, og selvfølgelig så er jo Japan vant til både begge deler, og ting er jo konstruert for det. Da jordskjelvet skjedde, så var det en såkalt flawless automatic shutdown det var da kontrollstavene, de gikk inn i reaktoren, reaktoren skrudde seg ned akkurat sånn som den skal gjøre når det er jordskjelv, og så begynner da på en måte disse generatorne å produsere strøm, fordi da har den jo ikke egen strøm som den produserer, så da må du ha det på en måte på et annet sted og og da skal ha vannet til å sirkulere for å da kjøle ned det som er i reaktoren hvor det ikke er noe kjedereaksjon lenger så det er ingen fare for at det skal løpe løpsk men du da må ha kjøling av det Men så kom jo da tsunamien, og det var jo på en måte tusenårsbølgen, ble den kaldt, den var jo da større enn det kraftverket var beskyttet for, for det var jo beskyttet mot tsunami. La oss si at det var beskyttet mot en 10 meter høyt tsunami, så var den kanskje 14 eller 16 meter høy, og det er jo litt sånn, ja, hvorfor hadde de ikke bedre beskyttelse? Jo, det kunne du jo hatt, men Man kan jo aldri beskytte seg 100% på noen ting. Man kan alltid si at, ja, men tenk om det kom noe som var enda større, enda mer. I hvert fall, det var det ikke. Bølgen kom, gikk over kraftverket, og da tok det jo med seg både disse generatorene og backup-batteriene, og da var det da, så selv om de hadde kjølevann, kjølevannet var i reaktoren, men det var en såkalt loss of flow accident, altså man mister flowen, eller man mister at vannet da sirkulerer ikke lenger. Og det som Ja, og så kan man selvfølgelig diskutere mange ting man kan diskutere rundt Fukushima, for eksempel hvorfor var ikke disse backup-systemene plassert på en måte slik at de ikke kunne bli tatt av av tsunami. Der har jeg sett folk skrive at designet på denne Fukushima-reaktoren var egentlig et amerikansk design, og det er laget med tanke på det de på en måte, der den er utviklet, så er det mer farlig. Det er ikke tsunami et spørsmål, det er orkan. Orkan og tsunami på en måte stikk motsatt av hva du trenger, hvor skal du plassere ting for å være sikker på at ting ikke blir ødelagt. Så for et kran ønsker du å ta ting langt ned, ned i kjelleren. Mens for tsunami vil du heller ha ting løftet opp. Så det er jo bare en faktor om det. Men jeg får sitte bak ulykken. Da mistet du altså sirkulasjonen av kjølingen, og da skjedde det som... Det er ikke noe ukjent kjemi som skjedde da, for da fortsetter det å produseres varme. Så... Så du kan si at da når reaktoren har skrudd seg av, og det bare er denne ettervarmen, så er den i starten på cirka 10% av alt det som totalt var. Og 10% er jo et ikke så stort tall, men hvis du har 10% av kjempemye, så kan 10% fungere som er mye, så går det nedover da. Men da blir det varmere, og når det blir varmt nok, så begynner vannet å kjemisk reagere med metallet som brenselig kjernekraftverk er pakket inn i. Da får du en reaksjon som gjør at du får produsert hydrogengass ut fra vannet. Det ser man at ... ok, nå stiger trykket inni reaktoren, da skjønner du at her er det hydrogengass som er blitt produsert. Og da valgte man jo da å gjøre det at de ville ventilere ut hydrogengassen på et tidspunkt. for at ikke trykket skal bli for høyt inni reaktoren, for det er klart at man ønsker jo ikke at det skal bli så høyt at reaktoren i verste fall går i stykker. Og så hydrogengass, det kalles jo også for knallgass. Det er jo en veldig, veldig eksplosiv gass. Så det og det, for de som da husker å sette eksplosjoner, eksplosjon på Fukushima, det var aldri en kjernefysisk eksplosjon, det var aldri en eksplosjon inni noen reaktor. Det var da hydrogengassen som hadde blitt ventilert ut, og som da eksploderte på utsiden i fabrikkbygningen, som lå rundt. Det var ikke reaktoren som eksploderte. Man skal ikke ha en stor hydrogengasseksplosjon heller rundt en reaktor sånn som det, men Men det er litt viktig igjen da, for meg er det veldig viktig å få frem om det har vært en kjernefysisk eksplosjon, eller på en måte en vanlig gasseksplosjon for eksempel. Og det er fordi at en kjernefysisk eksplosjon, det er det som skjer når du da sprenger av en atombombe, det er så ekstremt at det er liksom ... en hydrogengas-eksplosjon er ikke en kjernefysisk eksplosjon. Da snakker vi Hiroshima, Nagasaki og større ting. Da snakker vi 200 000 mennesker som dør momentant og som blir brent ihjel. Det er ikke det vi snakker om når du har hydrogengas som eksploderer. Det du tørst inn noe der er vel akkurat det bildet. Jeg kan se for meg at alle tegner seg er en stor risiko ved å ha et kjernekraftig i sitt nærområde, eller sin nasjon eller region. At det er et type worst case scenario, så kommer vi til å få en atombombe. Og det går ikke. Et kjernekraftverk kan aldri eksplodere som en atombombe. Det er fysisk umulig. Hvorfor det? Fordi de er laget på helt forskjellige måter, og det kanskje er det viktigste på å si helt sånn kort, er at det brensle som vi har i et kjernekraftverk, det er bare en veldig liten andel av det som er såkalt spaltbart eller fissilt materialer, det vi snakker om er anrikning. Så typisk i et i et kjernekraftverk så er det sånn 4-5% av brenslet er dette fissile, eller spaltbare materialet. De resterende 95% er ikke spaltbart materiale, så du har ikke den tett, du har ikke en sånn stor tetthet av spaltbart materiale. Men for å lage en atomvåpen, så trenger du 80-90% mer eller mindre rent spaltbart materiale. Så Og det er for at du skal få til, og du trenger at det må være nok anrikning, høy nok prosentandel, og så må du også ha nok av det i mengde. Så type 10-15 kilo, hvis du har veldig, veldig høy anrikningsgrad, eller mer av det. Og det er mye, det er mye stoff da. Mens som sagt, i brensle- og kjernekraftverk, der er det bare 5 prosent. Det er ikke mulig å få til en sånn type anrikning kjernefysisk eksplosjon i det her. Det er veldig, veldig strenge regler for hvor høyt er det lov til å anrike. Uran er det jeg gjerne snakker om, bare for å ta det i anrikning. Det betyr at man øker andelen av en urantype, en uranisotop i forhold til en annen. Det uranet du finner i naturen, det består over 99% av det, er den isotopen, den utgaven som heter uran 238. Uran 238, den er ikke spaltbar. Men så er det da uran 235, Det er den spaltbare isotopen, og den er det under 1% av i det uranet du finner i bakken. Så må man anrike, det betyr at du øker andelen av det spaltbare, uran 235, i forhold til uran 238. Hvis man skal lage brensel, så øker man det, anriker typisk til 5%, slik at du får uran som består av 95% uran 238 og 5% uran 235. Og så er det da grenser for hvor høyt det er lov til å anrike, og fremdeles skal brukes til sivile formål, altså å produsere kraft. Og den grensen mener jeg husker går på 20%. Vanlig kraftverk bruker ikke 20% anriket uran. Det er typisk man skal bruke det i reaktorer på båter, for eksempel. Om det er hangarskip eller ubåter, så har man gjerne en høyere anriktingsgrad. Men hvis grensen går på 20%, så må du helt opp til 80-90%. før du har noe som kan brukes som våpen. Så det er fysisk umulig. Du kan ikke få den type kjedereaksjon som man har i en atombombe. Det som skjer når du får en atombombe, er at du får frigjort... så utrolig mye av kjernekraften som holder atomkjernen sammen, og du får frigjort alt det på veldig, veldig kort tid. Det blir en helt enormt kraftig eksplosjon. Det er jo heller ikke stråling som er det skumle med en kjernefysisk eksplosjon. Det er sekundært, vil jeg si. Det er den enorme, enorme sprengkraften du får, og varmeproduksjonen, og liksom ... alt det da, som gjør at du bare... Jeg tror de fleste har sett bilder av Hiroshima eller Nagasaki etter at bomben ble spredt. Det er flatt, ikke sant? Det er rett og slett blitt... Altså man snakker om jevne med jorden. Det ble jevnet med jorden. Og det er veldig, veldig skremmende. Og det synes jeg kanskje er det at... tilbake til Ukraina at de på en måte driver og ræsler med atomvåpen og liksom driver og kjører atomvåpen inn i hvite Russland. Det er mer uggent. Samtidig så sitter jeg og tenker, men det går jo ikke an. De kan jo ikke gjøre det, fordi Det synes jeg er... Men jeg kjøper ikke joddetabletter, for jeg er redd for at det skal gå en kjernefysisk eksplosjon. Hvis det skjer, så... Det er virkelig ille. Jeg tenkte at hvis jeg sitter med noen som mann, så fatter jeg ut og skriver en spenningsroman med kjernekraftverk som skal eksplodere som atobobbe, så må de gjøre om researchen sin litt, vil jeg tro. Da må de gjøre om researchen sin litt, ja. Men Men jeg synes det er viktig, altid når jeg holder foredrag om kjernekraft, så har jeg vel alltid det som egen slide, et kjernekraft kan aldri eksplodere som en atombombe, fordi jeg skjønner jo hvis man tenker at hvert kjernekraftverk egentlig er en sånn tikken atombombe. Selvsagt vil du ikke ha det, det er jo galskap å ha det. Så, ja. Ja, nei, det er... Jeg kan se for meg sikkert at du har sett en del filmer opp igjen, og at det må jo være noen som har gått og bitt på og gjort kjernekraftverket som skal bli sånn tikkende atombombe, at det har vært noen movie mistakes på det grunnen der. Ja, at man har gjort det At Hollywood har skatt den? Ja, det er det helt sikkert. Jeg har ikke sett det, men det finnes helt sikkert filmer eller serier der det er liksom det jeg ser. Det er helt sikkert. Og så kan man si, ja, ja, men film handler om underholdet, og så... En annen type ting er jo også sånn at man muterer og får spennende... Hulken er vel for så vidt en... Er det ikke hulken? Det er vel en person som har blitt utsatt for radioaktivitet og blitt eller et eller annet sånt. Ja, det var for noe sørlig i labben der. Og så lenge det er for ren underholdning, så er det selvfølgelig greit. Men nå har man faktisk aldri det med at man har blitt utsatt for... radioaktivitet, og at det har gjort at man har fått genetisk mutasjon, er jo heller aldri observert hos mennesker. Det er jo en annen myte. Så det vi har sett er fosterskader. Fosterskader er noe annet enn en mutasjon. Fosterskader handler om at en som er gravid blir utsatt for skadelige stoffer, radioaktive stoffer eller andre skadelige stoffer, mens du er gravid at det kan skade fosteret i magen, det er vi veldig klare over alkohol er kanskje noe av det vi er har alle med sånn forhold til at man drikker ikke alkohol mens man er gravid, fordi det kan skade fosteret, det kan gi fosterskader. På samme måte så kan en mor som blir utsatt for radioaktivitet mens du er gravid, kan også da gi skader til fosteret. Det har man sett. Men Men at en ung jente blir utsatt for aktivitet, og at dette gjør at hun ti år senere får barn som plutselig har fått helt andre, at de har tre armer, og det har endret det genetiske materialet, det er jo det som er en mutasjon, at du plutselig da ... at denne babyen da har tre armer, og det er liksom det genetiske, altså det jeg nå sier, nå skal du ha tre armer videre frem hvor barna dine skal også ha det, det har vi aldri sett. Ja. Det betyr ikke at vi ikke tror det kan skje, for vi har vel sett at bananfluet er det dyre man mest studerer for å se hvordan man blir påvirket av forskjellige stoffer. Jeg lurer på om man har sett noe på bananfluet, men man har aldri observert det hos mennesker. Så faktisk noe av det vi lærte fra Chernobyl, og det kan også høres ut, Det er litt vanskelig å si når det er krig, og man er ekstra på tuppa på det, men likevel, kanskje det man aller mest lærte av Chernobyl, var at stråling faktisk var mindre skadelig enn det man trodde det var. Det er jo litt som med tragedier og ulykker, at jo flere av dere tryggere blir, for eksempel til fly, så blir det bare tryggere og tryggere for hver ulykke som skjer. Ja, men så Chernobyl var en helt spesiell type reaktor som ble utviklet og bygget i gamle Sovjet- det som var med denne reaktoren var jo at den i tillegg til å produsere strøm var en god våpen plutonium produsent den ble jo brukt til å produsere våpen plutonium også og man kan jo spekulere i at kanskje sovjet på den tiden satte det å kunne produsere våpenplutonium høyere enn sikkerhet på reaktoren. Nå bare spekulerer jeg helt vilt her, men jeg vet jo ikke det, men jeg kan fremsette det som en slags hypotese. Dette er jo et bra tidspunkt på en gang, det må dykke ordentlig ned til basics. Jeg tror det var med Lars og Paul, kjempebra episode, som alltid, med de gutta der. Du var på besøk for ett eller to år siden, som anbefale. Da var det også sånn, tror jeg at de Jeg har forvekslet det flere ganger jeg har snakket med folk, og jeg har tatt meg selv i bordet, heter det atomkraft eller kjernekraft? Hva er forskjellen? Det er ikke noen forskjell, det er bare to ord for samme. Jeg er veldig opptatt av å kalle det kjernekraft, fordi det handler om atomkjernen. Men å... Men mange, i hvert fall på folkemunnet, kaller det ofte atomkraft. Så det er ikke feil. Jeg tror ikke det er feil å gjøre det. Men jeg er veldig på det. Jeg kaller det kjernekraft. Og jeg sier kjernefysiske våpen. Eller atombomber da. Det er en bra måte å skille de som vet hva de snakker om, og ikke. Det heter det på engelsk, så er det «nuclear power». Og nukleær er jo kjerne. Og grunnen til at jeg er nøye på det, er at det handler om atomkjernen. Atom er ekstremt mye større enn... Når det er atomer som vekselvirker med hverandre, det er jo det som egentlig skjer med vanlig kraft. Når atomer reagerer og lager nye... Oksygen og karbon reagerer og lager CO2, så er det jo på en måte atomer som har reagert med hverandre. Så det er litt sånn... Men det er ikke noe jeg aldri noensinne tenkte at nå skal jeg rette på noen for å si atomkraft. Begge deler er helt greit. Det er godt å vite at det er et rikestempo det. Det er ikke feil å si atomkraft. Du begynner hver å lere på det, så da sitter vi der. Ja, det kan dere gjøre. Hva er kjernekraft? Kjernekraft er den sterkeste kraften vi kjenner i universet. Vi har fire forskjellige krefter. Den sterke kjernekraften er den som holder atomkjernen sammen. Uten kjernekraften får du ingen atomkjerner, uten atomkjerner får du ingen atomer, ingen molekyler, ingenting. Den har vi klart å utnytte ved å få svært tunge atomkjerner. Hvis vi deler dem i to, svært tunge snakker jeg om atomkjerner som for eksempel uran eller plutonium. Hvis vi deler disse i to, så er det slik at da er det en bitteliten del av massen, vekten til denne opprinnelige atomkjernen, den går over til å bli energi. Og dette er jo da Einsteins berømte E er lik MC i A-en. Det den egentlig sier er at E står for energi, M står for masse, eller vi kan kalle det vekt, men ja, masse. Så energi og masse, det er ekvivalente størrelser. Så energi kan gå over til å bli masse, eller masse, kan gå over til å bli energi. Når du deler atomkjernen i to, så er det en bitte, bitte liten del av den opprinnelige massen til atomkjernen. Den blir ikke borte, men den går over til å bli energi. Den energien får vi da den kan vi da utvinne, for det første så de to delene da, som den tunge atomkjernen blir til, de fyker fra hverandre, det kommer litt gammel og strålende deler som ting som skjer, men hovedsakelig så er det at den energien blir brukt til at disse nye halvdelene av den opprinnelige kjernen, de fyker fra hverandre, og da Og da blir det varmt, og den varmen kan vi utvinne av for eksempel å ha vann der, sånn at vi varmer opp vann. Og da er vi egentlig over på at vi er på den klassiske dampmaskinen med varmt vann. Det kjenner vi godt. Da kan vi produsere damp, damp kan vi bruke til å drive en generator, og så kan vi produsere strøm, og sånn går det. Så det er kjernekraft. Vi... Vi får en tung atomkjern til å dele seg to, da blir det varmt. Varme kan vi bruke til for eksempel å produsere damp. Når var det vi oppdaget dette? Hva er kjernekraftens historie? Hvor lenge har vi visst om dette og eksperimentert med det? Nå er det 1938, jeg tror det er 1938 at Otto Hahn og Fritz Strassmann... Første gang klarte jeg, og det er jo litt pinlig, jeg skriver jo om det i boken min. Går det i 1938 på Wikipedia? Det gjør det, ja, men da er det 1938. Jeg stoler på Wikipedia der. Nei, så det de egentlig holdt på med da, var at de prøvde å lage tyngre grunnstoffer enn uran, og så fikk de noen resultater som ikke ga mening. Man visste jo mye om uran, man visste jo veldig mye om det hele periodiske systemet, og dermed har man da en idé om, hvis vi klarer å lage et stoff som er tyngre enn uran, hvordan skal det oppføre seg, hvordan skal det kjemisk være? Og så holder de på, og så får de noen stoffer, som oppfører seg som barium. Og barium er et stoff som er cirka halvparten så tungt som uran, cirka halvparten av størrelsen til uran. Og så sier liksom dette, dette gir jo ingen mening. Og det var her de da blant annet spurte Lise Meitner, som var østerisk kjerne... Og så sier hun at hun var en kjernekjemiker, eller kjernefysiker. Hun var kjernefysiker vel? Jo, kjernefysiker. Og... og hun klarte å komme frem til at jo, det var faktisk barium som var blitt laget, men hvordan kunne det skje? Fordi det skulle egentlig Sånn som de kjente til det de visste om kjernekraften, så skulle det ikke være mulig å få en tung atomkjern til å dele seg på denne måten. Men hun klarte å komme opp med en forklaring på dette, og på en måte matematisk forklare hvordan det faktisk var mulig at dette faktisk stemte. Det var ikke bare at det så ut som at de hadde fått atomkjern til å dele seg i to, de hadde faktisk gjort det. Og da, jeg tror de nesten umiddelbart så det på en måte direkte eksplosive potensiale i det her. Dette var jo da i 1938, så vi snakker jo to år før 2. verdenskrig brøt ut. Og en ennå liser Meitner er at hun er vel kanskje den personen som på en måte det verste eksempelet på et på et viktig bidrag, spesielt en kvinnelig bidrag til forskningen som har blitt forbi godt. Hun burde definitivt ha delt Nobelprisen for oppdagelsen av fysjon sammen med Otto Hahn. Og Fritz? Var det Otto han som fikk den? Det husker jeg ikke. Var det Fritz Strassmann som også fikk den? De regnet som oppdagerne av fysjon. Men de gjorde eksperimenter, men det var hun som klarte å beskrive det og forklare hva som hadde skjedd. Det er helt vanlig at det er en viktig... Det er en viktig del av en oppdagelse. Det holder på at man ikke bare har gjort ting. Det er et annet eksempel på at man må forstå hva man har gjort også. Det er et eksempel, hvis vi går tilbake til tidligere. William Conrad Rønken som oppdaget Rønkenstråling. Han var ikke den første som hadde laget Rønkens lang. Det var blitt laget, men nettopp da av folk som ikke skjønte at de hadde laget Rønkens lang, men han gjorde det, skjønte at det var noe nytt og på en måte kunne forklare det. Så ja, da er det et annet eksempel på at det er vanligvis en viktig del av det da. Ja, det er interessant det der med fra forskningsverdenen, altså hvem som blir kreditert for ting og hvem som står i historiebøkene og hvem som har forbi gått og sånn, sier ekstremt mange. Men Lise Martin var jo da både kvinne og jøde på en tid i historien hvor... og Otto Hahn var jo, og både Otto Hahn og Fritz Strassmann var vel tyske, begge to, de var jo egentlig, de var jo utgangspunkt til gode venner, jeg vet ikke hvordan det gikk senere, men jeg lurer på om det finnes et brev, eller noe av Lise Martin, hvor hun rett og slett skriver ganske rett ut at Han hadde ikke den kunnskapen til å forstå hva som faktisk... Man kan forskjellige ting. Samarbeid er så utrolig viktig. Du kan ikke gjøre disse tingene alene. Så han var jo god på det han gjorde, men han hadde ikke kunnskapen til å forstå hva som hadde skjedd. Det var det hun som hadde. Men i hvert fall, så sier jeg at Lise Martin er definitivt med på oppdagelsen av fysjon i 1938. Ja, så det var starten på det. Og så skulle du tro at tyskerne greide å komme først i mål til å lage atombomben, men det var jo amerikanerne som gjorde det. Det var amerikanerne som gjorde det. Jeg kan ikke nok om alle historiene rundt det, hvorfor. De sattes på forskjellige teknologier selvfølgelig, det var en ting. Og så er det jo, dette var vel, jo, en viktig ting er at det var jo, fysikeren Heisenberg var jo han som ledet det tyske atomvåpenprogrammet. Det er vel ganske mange som egentlig mener at han saboterte det programmet i den forstand at han liksom gjorde mye feil med vilje da. Ja. og dermed kom de aldri i mål. Andre mener at det bare var feil de han gjorde. Hvem vet, men det er jo ikke usannsynlig heller at det er en grunn til at de heller ikke fikk det til. Det er noe som vitenskapens Oscar Schindler på en settvis. Ja, hvem vet? Ja, hvem vet? Han var i hvert fall leder for det, og som sagt, det er det mange som mener. Det er kanskje sånn, man kan kanskje aldri finne svar. Hva tenkte han, og hva gjorde han med overlegg, og hva gjorde han ikke med overlegg? Men han er jo en av de, han går fra å være en av de aller dyktigste teoretiske fysikerne i historien, så det er liksom... Ja, men selvfølgelig, man kan gjøre feil for det. Men ja, de fikk det til i USA da. Resten er historie. Resten er historie. Men hva er forskjellen på uran og plutonium, og hvor er det man finner det her i naturen? Uran, det finner vi overalt egentlig, spredt over i jordskorpen, overalt så finnes det i små mengder. Hvis du er i jordskorpen, hva mener du da? Nå er ikke jeg geolog da, men det finnes i bakken. Det finnes i bakken, i stein. Akkurat. Ja. Det er et metall i sin rene form. Plutonium er et stoff som ikke finnes i naturen, men vi lager det fra uran. Så i et kjernekraftverk som da blir drevet med uranbrensel, så skulle man også produsere noe plutonium. Sånn som for eksempel denne Chernobyl-reaktoren, den var på en måte ... optimalisert blant annet for å lage plutonium som kunne da brukes til våpen mens et vanlig kraftverk er jo ikke det det er laget for, ikke sant? Og da Det er det heller ikke. Du får noen plutonium, men det plutonium du får ut av et vanlig kraftverk, det er ikke egnet til å lage våpen. Så plutonium, og det var det de egentlig prøvde å lage, ikke for å lage våpen, men da Otto Hahn drev å holde på med eksperimentene sine, så prøvde de å lage disse stoffene, blant annet plutonium, som er tyngre enn uran. Så det man... Så uran er grunnstoff nummer 92, som betyr at det har 92 protoner. Det er bare antallet protoner i en atomkjerne som bestemmer hvilket stoff man har. Hydrogen har ett proton, og det er grunnstoff nummer én. Gull er det 78? Jeg tror det er 78. Gull er nummer 78. Da fikk jeg egentlig sånn, jeg søkte på 78 og gull, ja. Vet du hva? Jeg stod på det. Det er 78 eller 79, jeg er ganske sikker på at det er 78. Da er det 78 protoner. Uran har 92 protoner, og plutonium har 94. Det var det man prøvde å gjøre, og det skjer også i et kjernekraftverk. Det skjer når uran... Atomkjernen består av protoner og nøytroner, det er altså antallet protoner som bestemmer hvilket stoff man har. Antallet nøytroner bestemmer de fysiske egenskapene, for det bestemmer om du har et stabilt grunnstoff, eller har du et stoff som sender ut en form for stråling, eventuelt hvor lang er halveringstiden på dette, osv., I et kjernekraftverk har du masse frie nøytroner, ikke de som sitter i en atomkjerne, men de går rundt omkring. Nøytronene, jeg pleier noen gang å kalle dem for flammen i et kjernekraftverk, for det er de som får reaksjonen til å gå. Når en urankjerne blir truffet av et nøytron, så er det ikke sånn at den alltid spaltes. Den gjør det ofte, men det kan også ganske ofte absorberes det nøytronet. Da har det funderes uran, det er uran som da har et ekstra nøytron i kjernen, og da får du endret disse fysiske egenskapene. Da kan dette uranet sende ut såkalt bett, av stråling, og da blir det ene neutronet gjort om til et proton, og da har det plutselig gått fra 92 protoner til et atomkjerne som har 93 protoner i stedet for. Og det er neptunium! Og så kan dette skje igjen, det blir truffet et nytt neutron, og så blir det gjort til et proton mens det sender ut betaståling, og da har du fått 94 plutoner. Sånn spiller man en stigespill hvor du klatrer videre oppover, fra 92 til 93 plutoner, til 94 plutoner, så plutonium, og så videre oppover. Det er sånn du får laget langlivet avfall i kjernekraftverk. Ja, for avfallspissen kommer vi til ... Jeg tenkte på hvor mye vi trenger av ... Hvor mye uran, altså hvor mye, hva snakker vi om mengder for å kunne skape på et kjernekraftverk? Hvor mye uran trenger man? Jeg husker ikke hvor mange tonn det er i, men det er tonn vi snakker om, brensle i et kjernekraftverk. Men så er jo dette også, det er jo ekstremt tunge stoffer, for det er jo flere stoffer Jo flere protoner i kjernen, jo tyngre er stoffet. Vi snakker om at bly er tungt. Dette er jo enda tyngre enn bly igjen. Vi snakker tonn, men nå husker jeg ikke hvor mange tonn vi snakker. Ser man på uran som en fossil? Kaller man det fossilt? Nei, det er det ikke. Det som kalles fossilt, det er jo nettopp fordi det er fossiler som har blitt til noe som vi kan gjøre noe med. Ingenting med det å gjøre. Dette er stein. Eller metall. Ikke stein. Det finnes i stein. Og det har vært her så lenge vi har vært her. Eller ikke vi, men jordkloden, så lenge jordkloden har vært her. Så det er absolutt ikke noe forstilt. Og så enda viktigere, det er jo heller ingen forbrenning som skjer, så det dannes jo ikke noe CO2- Det er ikke noe så, nei. Det er ikke fossilt, og jeg er også, noen kaller det jo skittent, jeg er jo svært uenig i det. Hvorfor blir det kalt skittent? Nei, man sier liksom, jeg har skitten energi som olje, kull, gass og atom. Det er jo mange som setter over i den. Kategorisert. Ja, det er jeg bare svært, svært uenig i. Både selvfølgelig fordi det har de aller laveste CO2-utslippene i livsløpsanalyset. Det er jo bare vindkraft har enda litt lavere, faktisk. Og så er det også mange andre faktorer man må se på når man vurderer en energikilde. Hva som gjør at... Det er ikke bare CO2-utslipp, det er også hva er faren for ulykker, hvor mye avfall produseres. Alle energiform produserer selvfølgelig avfall. Kjernekøp produserer minst avfall. Hvor mye areal krever de? Inngripen i ubrørt natur. Det er alle mulige forskjellige faktorer. Og så må man se på selv hva er det, hvilke ting er det som på en måte veier tyngst? Nå beveget vi oss litt vekk fra... Det er interessant å fortsette på det spor i deg, Bittli, for jeg synes jo det er... Med tanke på at det virker som om kjernekraften har fått en slags revival, på sett og vis. Jeg blir jo veldig påvirket at jeg på Facebook-sosiale medier, så har jeg jo bare addet meg inn i diverse kjernekraftgrupper. De er på en måte... Hvis du er inne i sånne grupper på Facebook, så er det noen av de mest aktive tingene hvor det skjer ting daglig. De nominerer jo fiden min til tider. Jeg synes det er interessant å følge med og prøve å sette meg inn i det. Men det virker for meg som en måte at Skal vi si at synet på kjernekraft kanskje har bedret seg litt de siste årene, og at det er noe som vi ser at vi skal borte fra fossile, og man snakker om vindkraft, og spør sånn, kjernekraft, er ikke det noe vi burde ta med i regnskapet her? Ja, min opplevelse er også det, at det går i den retningen det er. Så jeg synes jeg har merket, når jeg har stått i ... i denne debatten i cirka 11 år siden Fukushima-lykken ble kastet ut av det. Jeg opplever... jeg opplever en endring i positiv retning, altså folk er mer og mer positive til kjernekreft, så jeg er så veldig åpen for den der ekokammer at kanskje det bare er jeg som bare nå stadig, fordi jeg på en måte nå vet ganske mange om at jeg kan derfor blir jeg bare kontaktet til alle som er positive, kanskje det var like mange hele tiden, men så jeg opplever at det er mer positivt. Men jeg opplever også, jeg synes jeg ser det på en måte i debatten også, det skrives mer om det kommer stadig flere som man endrer litt for eksempel at MDG ikke at de har gått hardt ut for kjernekraft men de har gått for å være negative eller til å si at dette er en del dette trenger vi, vi kan det i Norge og det er jo helt fair, man må ikke synes at man skal det i Norge men liksom ha fått en mye mer åpen og positiv holdning til det da, så det er jo nytt Og så tror jeg også nettopp dette med vindkraft har vært en litt sånn øyeåpner for mange, når man skjønte at det var ikke bare snakk om hyggelige, man ser for seg sånne nederlandske, koselige vindmøller som står litt rundt omkring. Det dreier seg om opp til 300 meter høye industriparker selvfølgelig, og de gjør jo en stor inngrepen i uberørt natur. og når vi kommer da til natur, eh, natur, altså biomangfold da, som er også kjempeviktig, det å på en måte faktisk ha uberørt natur, er ikke viktig bare for oss, for at vi synes det er pent og fint, men, eh, Det er viktig for, altså FN snakker jo om at naturkrisen er enda verre enn klimakrisen faktisk. Tap av natur rett og slett. Og der er jo da de fornybare, spesielt Vinvel, er vel noe av det verste på at de bruker mye areal. Så de har jo lave CO2-utslipp også, på samme måte som kjernekraft. men de trenger mye av, spesielt av vindkraft. Jeg tenker sånn, hvem skal rydde opp i de vindparkene når ting skal trappes ned, eller at det skjer noen endringer eller noen uforutsette ting? Jeg ser for meg at det kommer til å bli en av våre ruiner og monumenter som står igjen til fremtidige situasjoner. Det var det de håpet på. Jeg prøver ikke egentlig å snakke stygt om vindkraft, fordi ... Klimapanelet mener at hvis vi skal ha noen sjans, så trenger vi faktisk fossilt med CO2-fangst og lagring. Så de går jo ikke ned på fossilt egentlig, men med CO2-fangstlagring. Og så trenger vi mer kjerne, og så trenger vi mer fornybar, da spesielt sol og vind. Men du syns jo ikke mye penger som er inne i fornybar energi da. Hvorfor kan vi ikke bare... Jeg har jo skjønt såpass at kjernekraft og bygge kjernekraftverk er veldig dyrt, og jeg vet ikke, det kan jo ikke gå mye inn på hvor dyrt det er å drifte disse tingene over tid og med sikkerhet og sånt, men... Det blir ikke verdt en idé å bare dundre opp en heul med kjernekraft og putte det inn i fjell og sånn, og så på det sikkerhetsstedet jeg kan tenke meg fra toppen av huet. Det som er litt morsomt er at vi har to forskningsreaktorer i Norge. Vi produserer jo ikke kjernekraft selv, men vi har forskningsreaktorer. Den ene er i halen, og den ligger jo inne i en fjellhall. Den har jeg sett nevnt spesifikt i bøker om nuklearsecurity. på kjernekraftverk som et eksempel på at det kan man gjøre så det er jo absolutt jeg synes det er en interessant tanke og hvorfor kan vi ikke pøse på masse penger her, og det synes jeg du skulle gjøre. Så er det interessant dette med pris, fordi kjernekraft ser ut til å være konkurransedyktig på pris hvis du ser på for eksempel, det er en måte man kan si, her er prisen, sånn er prisen, men det som er mest interessant er å se på land som faktisk satser på en eller annen energikilde. Er strømmen der dyr i Frankrike? Nei, strømmen i Frankrike er ikke spesielt dyr, de har nesten bare kjernekraft, og de har stabil kjærnekraft, helt ordentlig pris på Trøm. Men det var jo alle dager der tyskerne driver med. Tenk når de stenger ned. Skjedde det før Fukushima? Det skjedde etter Fukushima. Det var kanskje debattert om de skulle stenge. Fukushima var utløsert. Nå stenger vi de ned, og så henter vi hele gass fra... Sånn som jeg har forstått det, så var det kroken på døra, ja. Ja. Og det er jo også noe av det vi ser nå, ikke bare det, men det er jo også en faktor med strømprisene og alt det som har skjedd i vinter. Ja, ja. Det virker jo helt spesielt. Nå vet jeg ikke hvor gamle de kjernekraftverkene er, og om det også var et argument oppi det hele, for det var sikkert et spørsmål og sånt, men avhengig av russisk gass. Ja, det er ikke så lurt akkurat nå. Ja? Nei, ikke sant? Dette er jo politikk. Og Tyskland er jo demokrati. Så hvis folk ikke vil ha kjernekreft, så skal de jo ikke ha kjernekreft. Hvorfor gjør det det? Nei, det er jo tyske folk som vil ikke ha kjernekreft. Det er jo det som er svaret på det. Og det er jo derfor det er så utrolig viktig med en opplyst debatt for at demokrati skal fungere. Men... Men det er jo ikke sånn at fordi man har et demokrati, så gjør politikerne bare på en måte de... riktige valgene. De gjør det som er riktig utifra hva folk flest vil. Det er jo det som er demokratiet. Men vet man det at det var folket som ikke ville ha kjernekraft, eller kunne det vært andre interesser? For det er jo utvilsomt at kjernekraft gjerne ville tromfe de andre prosjektene man har satt i gang rundt grønn energi. Det er jo en kombinasjon, men det er jo ikke sånn at hvis det var... 80% av tyskere var veldig, veldig tilhengere av kjernekraft, synes at det var veldig viktig, og så skudde noen politikere av. Det ville jo ikke skjedd. Det er jo mer sammensatt enn det jeg sa der, men det er jo det som er. Politikerne er jo valgt av folket, det er jo politikerne som gjør valg på vegne av folket. Hvor lang tid vil det ta? Er det helt enkelt mulig å reaktivere de kjernekraftverkene de har? Ja, det tror jeg. Men hva det vil koste, det vet jeg ikke. Men de er jo ikke ødelagt, de er jo skrudd av. Så det å ta de opp igjen burde være relativt greit, tror jeg. Men nå er jeg litt sånn på det, jeg vet ikke. Hva er det de fysisk gjør da når de sier at de skal avvikle kjernekraften sin? Hva er det de må gjøre med kraftverkene sine da, for nå har vi avviklet det? - Det skal jo kraftverkene drives da. Man skal jo ta den fra hverandre og putte alt gammelt materiale, grave det langt ned i bakken og bort med det. Ferdig. - På den avfallsbiten da. Så gjør de til museum etterpå. - Ja, noe sånt nå. - Vi kan jo ta den avfalls, vi kan hoppe tilbake til det tekniske og sånt. Hvor mye avfall kommer det fra kjernekraftverk og hva gjør man med det? - Enn så lenge tar man på en måte og mellomlagrer det. For det første er det jo da, jeg skal si noe om mengden avfall. Hvis vi hadde kjernekraft i Norge, og vi bare hadde kjernekraft, og du fikk produsert all energien din, eller all elektrisiteten din gjennom hele livet ditt, du blir 80 år gammel, og all strømmen din blir produsert med kjernekraft, da vil du i løpet av hele livet, har brukt en mengde brensel som tilsvarer en knyttneve. Og av den knyttneven er det bare en bitteliten andel igjen, som er det såkalt høyaktive avfallet. Det er alt avfall du produserer i løpet av et helt liv. Det er ekstremt lite. Så Alt avfallet, så da snakker jeg om alt dette høyaktive avfallet som er produsert i hele verden totalt, siden man begynte med sivil kjernekjærverk på 50-tallet, det får plass på et par fotballbaner. Det er alt. Sånn må det selvfølgelig ta vare på det, men det er unnelig for meg at radioaktivt avfall har fått en helt egen rolle som noe helt eget, fordi Vi håndterer farlig industriavfall hele tiden, og radioaktivt avfall. Det er ikke noe forskjell på det. Fordi det er radioaktivt, så er det verre enn andre ting. Radioaktive stoffer kan være giftige, og det kan andre stoffer være også. Da må man passe på dem og håndtere dette på en ordentlig måte. Det er jo da ingen... ingen energiform som produserer så lite farlig avfall. Du får jo farlig avfall fra produksjonen av solceller og vindmøller og alle disse her også. Det er det lovhedsakelig, nå er det ikke det jeg er ekspert på, jeg bare vet at mengden er større, og da er det typisk snakk om tungmetaller og den type ting som er kjempegiftige også, som man må ta vare på å håndtere, og så Så det er så rart, akkurat det synes jeg er litt rart, at det med radioaktivt avfall, det står som en helt egen greie. Og så er det noe det er ikke så rart, for det er sikkert noe med, det er sånn mytisk, mystisk stråling, og stråling er noe spøkelsesaktig. Det er nok noe der, men det er altså ikke sånn at med en gang noe er radioaktivt, så er det verre enn alt mulig annet. Og så er det en del sånne type sitater som at liksom, Ja, og plutonium, det er dødelig, farlig, så og så mange tusen år. Og så får man inntrykk av at hvis du bare var i nærheten av plutoniumet, så faller du død om. Det er jo ikke helt sånn det er. Det er igjen sånn at, for det første kommer det an på, er det noe du puster du inn, eller spiser du, som det er med farlige stoffer da. For å komme med et eksempel nettopp da på plutonium og at det ikke er sånn at puff, så dør du. Da de drev under Manhattan-prosjektet, de laget det første atomvåpenet. De laget to stykker. Den ene var laget med uran, den andre var laget med plutonium. Plutonium, det produserte de, for det finnes jo ikke i naturen. Og så hadde de akkurat kommet i gang med det å lage plutonium, så de hadde små mengder av det. Så var det en ung kjemiker som gikk rundt med dette plutoniumet på et brett og skulle sette det på plass et eller annet sted, så klarer han å snuble. Han klarer å få dette i seg, han klarer å spise, svelge. Alt plutoniumet som fantes i hele verden hadde han da på et tidspunkt i magen sin. og hvis det var så farlig som folk fortalte, så ville han bare falt død om momentant. Da gikk han til legen, legen pumpet og tømte magen av ham, så han kom i en slik søppelsekke med maginnhold, så Ja, så måtte han jo starte da, måtte få ut dette plutonium igjen fra hans maginnhold, og denne mannen døde for liksom, da han var 85 år gammel, eller noe sånt. Levde et helt fint liv etter det, uten noe kreft, eller, jeg begynner til slutt å dø av kreft, men da er det liksom, ja, I Superheltenes verden har du sett den der Watchmen, den der, jeg tror det er DC Comics, et eller annet sånt, som er sånn, det er en sånn svær blå fyr som blir stengt inn i en kammer under det Manhattan-projektet, så han blir jo sånn sinnssyk skikkelse, så det er jo Hollywood kanskje også, faktisk. - Så litt kulturelt bidratt litt til at vi har det radioaktive, setter i gang helt syke prosesser i mennesker og er så farlig og er på en måte en motsatt antagonist i mange sånne... - Jeg tror nok at At populær kultur har hatt noe å si for vårt forhold til disse tingene her. Samtidig som det er noe med at det er stråling, så du kan ikke se, du kan ikke vite det. Så avfall er avfall, og det må man håndtere selvfølgelig, men det er ikke sånn at... at det er helt spesielt med avfall fra kjernekraftverk. Ja, det er radioaktivt, så det er farlig på sin måte, og så produserer man andre ting som er farlige på andre måter. Og mengdene er små, så hvis du produserer lite avfall, så er det kjernekraft som produserer minst, produserer svært lite avfall. Så er det også sånn at mye av det vi i dag ser på som avfall, også vil kunne være en ressurs i neste generasjons reaktorer. Så Jeg tror at når vi ser på den motstanden mot å gjøre noen endelig valg med avfallet, er to delt. Det ene er at det er politisk vanskelig, fordi folk har motstand mot det, og ingen vil ha det der de er. Så det er den ene siden av det. Men den andre siden er nok også at Hvis man er et land som har kjernekraft, og man vet at vi kommer til å trenge mer energi, vi vet hva som skjer fremover i forhold til utvikling i reaktorteknologi, og så ser du at dette er også en ressurs, så vil det være litt dumt å grave det endelig ned i bakken og liksom Og så må du grave det opp igjen senere. Men det å grave ned, det er en ting man kan gjøre med avfall. Så er det også enkle stoffer man kan putte inn i spesielle typer reaktorer. Så kan man transmutere dem, gjøre dem til andre stoffer som for eksempel har mye kortere alveringskred, sånn at du kan faktisk da bli kvitt stoffet. stoffer på den måten. Det er ganske dyrt, men det er en mulighet til å gjøre hvertfall med enkelte stoffer. Og så kan man resirkulere. Det er egentlig det jeg har snakket om nå, at veldig mye av det som vi i dag ser på som avfall er egentlig også ressurser. Når du resirkulerer, så blir du i stor grad kvitt kvittet anfallet. - Før jeg glemmer det, det er jo ekstremt mye snakk om, og dette har du nevnt i andre podcaster også, men det er bare sånne ting som dukker opp til med nyhetsbilder, ikke sant? Og det virker jo som at det er noe veldig spennende rundt dette metodiumet. Kan du forklare hva det er, og hvor det kommer inn i alt det vi har snakket om til nå? Thorium er et lett radioskreftsgrunnstoff. Det er grunnstoff nummer 90 kontra uran som var nummer 92. Norge har ganske mye thorium. Vi har en av verdens største reserver. Vi vet ikke hvor mye. Kanskje vi er verdens tredje største, kanskje verdens sjette største. Vi vet ikke helt. Hvor har vi det nå? Rundt omkring i hele landet, men spesielt blant annet på Fensfeltet i Ulefoss i Telemark. Det er der vi liksom har mest. Det er frem til der gullet vårt ligger. Der ligger kanskje gullet, ja. Torium ikke brukes som brensel i seg selv, men hvis man putter det inn i en reaktor, så kan det igjen da, vi snakket om nøytroner i reaktoren, og nøytroner, og det sa vi også at de kan gjøre om, nøytroner kan gjøre om uran til neptonium, neptonium til plutonium, nøytroner kan også gjøre om thorium til uran. Akkurat. Ja, så det er det som er greia, altså thorium kan da brukes som brensel hvis det først gjøres om til uran, da gjøres det om til en så vi snakket nå, jeg snakket om to forskjellige uranisotoper, jeg snakket om uran 238, som ikke var spaltbar, så snakket jeg om uran 235, som er spaltbar, den må man da anrike opp til 5% hvis man skal lage brennstil, og thorium kan bli gjort om til uran 233. Så det er også en spaltbar uranisotop, og det er en veldig god spaltbar uranisotop. Og hvis du på en måte får til en sånn brenselssyklus med thorium, så vil jo blant annet produsere nesten ikke noe plutonium, så å si null. Jeg personlig synes plutonium er greit, men det er public opinion. Folk er negative til plutonium. Så hvis man da kan ha brensel som ikke produserer plutonium, så er det positivt. Og så er det noe med dette at Hvis man da tar, passe på når man bruker thoriumbrensel, og så tar man og resirkulerer, og på en måte bruker alt det potensialet som er i brenslet, så sitter man igjen med veldig, veldig lite avfall. Så er det jo lite avfall i utgangspunktet, men du sitter igjen med nesten null, og dette avfallet er i beste fall, og det er litt sånn, jeg kan ikke gå inn på alle tallene her, men i beste fall så har du noe som bare er radioaktivt i 300 år. Det er veldig, veldig lite. Det er små mengder og i kort tid. Men da er det viktig, det er ikke bare å ta, ok, vi tar vi thorium, så slenger vi det inn og så er det all good. Det er en del ting som man må få til på en riktig måte med det, men det er veldig, veldig spennende. Jeg tenker at vi trenger både thorium og uran og og selvfølgelig hadde det vært spennende hvis Norge skulle satset på noe, da hadde det vært selvfølgelig hadde det vært veldig gøy. Det blir travel for deg da? Ja, det hadde vært veldig, veldig morsomt, og og jobbe med å utvikle thoriumbrensel og reaktorer som kan bruke det. Er det sånn at kineserne ligger langt frem på det her, eller er det bare noe som man leser i nyhetene? Så vidt jeg har forstått så gjør det det, men jeg har ikke oppdatert meg på hvor de ligger akkurat nå, så det vet du sikkert like mye som meg. Du nevnte flere ganger det her rundt med publikk opinion og hva folk vil og sånt, men Har du noen som mener, eller tanker om hvor er det du begynner det her? Jeg tipper det her, ligger det her i pensum på videregående skoler? Hva tar vi med oss fra utdanning og som ungdommer opp i voksne årene med kunnskap rundt kjernekraft? Kjernekraft er vel cirka en bitteliten, det er vel cirka fem setninger eller noe sånt, totalt man lærer om det. Så tynt? mulig å lære en side, det kommer litt an på hva slags, men man lærer jo ikke om, og da vil jo det være ekstremt farget av hva læreren din, det er ikke sånn at det er sånn, og nå er det kjernekraft som er neste kapittelet i boken, det er jo en bitte litt, og sånn er det jo, selvfølgelig, jeg sier jo ikke noe menings at det er galt, det er litt sånn, ja, man skal lære mye da, men jeg tror at, det er ikke kjernekraft til seg selv, men det er en Vi har i lang tid hatt en sånn opplæring på skolen, spesielt av den generasjonen som vi tilhører, fordi du hadde vel som meg ofag på skolen. Det var barneskolen, ja. Ja, men ofag. Det er et fag som har påvirket mange nordmenn. Jeg har sett en del... Orienteringsfag, for de som måtte lure på det. Ja, og det var en blanding av... Tanken var veldig god, det var en blanding av naturfag, samfunnsfag og historie. Og tanken er at disse fagene henger sammen. Naturfaget, hvorfor har vi naturfag på skolen? Jo, det er viktig for å gjøre disse gode valgene i samfunnet vårt, å produsere energi og... Hva er bra og hva er dårlig? Det er jo ikke viktig i seg selv. Kunnskap er viktig i seg selv, men hvorfor skal alle ha det? Jo, for det er med påvirke i livet vår. Men i ofaget så lærte man jo rett ut at kjemikalier er farlige, de hører ikke til naturen, de er unaturlige, naturen vil ikke ha noe med disse å gjøre. Man har hatt veldig den der ideen om at naturen er god, og alt det vi gjør er ondt. Naturen er jo ikke god. Altså, naturen er ikke ond heller. Naturen er. Naturen er. Naturen er grusom ofte. Så på en måte den der ideen om at ting som er naturlig er bra, og unaturlig er ikke bra, og den sitter veldig i oss. Det er ikke bare ofag, men nå har jeg ikke det jeg skulle egentlig hatt når jeg kunne lese, for jeg har noen sider som er helt sånn håreisende, hva som sto i de ofagsbøkene. Som vi hadde på type 80-90-tallet. Som vi hadde, ja, på 90-tallet, og det er over en million nordmenn som har hatt ofag på skolen, så det er Det vil jo påvirke ganske lang tid, tenker jeg. Men den der ideen om at, ja ja, men det er jo i hvert fall naturlig da. Den sitter igjen hos mange. Og det er sånn, ja men ... Det er jo ikke sånn at fordi noe er såkalt naturlig, så er det bra. Eller at det er unaturlig, så er det ikke bra. Nå snakker jeg meg litt vekk fra liksom... Ja, men jeg er helt enig med det. Det er helt naturlig å stå i sola i ti timer, men du blir jo solbrent. Og putte på noe unaturlig som solkram da. Ja, nettopp det. Og det er et eksempel jeg også ofte bruker på det. Og liksom... Jeg tørrer opp litt for å si at jeg slutter å bruke solkrem. Så begynner man å lue på en måte, hvorfor har du det? Så er det bare for at du skal provosere. For meg er det en naturlig ... å være i sola, men jeg tenker at det er mye lurer hva er sola i et kort tidsrom, og så heller bruke skyggen, som er den beste beskytteren du har for for mye sol. Så da blir det sånn, åja, du mener det, men det er et godt eksempel med solkrimen, som er jo på en måte noe helt unaturlig, men vi elsker jo, i hvert fall vi noreuropere, å være veldig mye i sola når det har vært mye mer tid. Så da kan vi begynne med å spørre, hva er Hva er egentlig naturlig, og hva er unaturlig? Hvor er det det unaturlige? Når vi første gang begynte å bruke teknologi, da vi temmet ille, det er jo unaturlig. Hva er det som er naturlig for mennesker? Hvor går den grensen hen? Det lurer jeg på. Altså, forhold på jorda burde jo egentlig være naturlig. Ja, for jeg tenker sånn at det er jo egentlig alt naturlig da. I hvert fall alt vi sitter her nå og sitter og holder på og spiller inn podcast og skal sende. Det er jo unaturlig da. Eller er det naturlig? Vi bruker bare fysikkens lover for å få det til. Er brillene dine naturlige eller unaturlige? Hvor er det denne grensen går enn? Men det er en veldig lang diskusjon. Men ja, tilbake igjen da. Så på en måte så... Tilbake til dette med, er det skolen du står på? Ja og nei. Det er jo ikke kjernekraft, det er en stor del av pensum, det er jo bare et lite avsnitt kanskje, i beste fall, og det kommer da helt an på, er dette noe læreren på en måte legger særlig vekt på? Og så tror jeg nok at det er sikkert en Det avsnittet er sikkert helt greit, nøytralt skrevet og sånn, men de fleste har jo den følelsen at det er litt skummelt og stråling, og da kan det være at man har en lærer som kan mer om det, og da sier de at vi tar en dobbelt time om det, og så snakker vi ordentlig om det, eller så er det en som ikke kan så veldig mye mer om det, og da blir det jo liksom, ja. Så man kan ikke tenke at det har vi jo lært om på skolen, og derfor vet vi hva det er. Ja. Jeg tror ting koker ned ofte til det veldig enkle ting med tanke på risiko. At man da, i forklaringsmodeller som gjerne for folk som ikke kan noe, så er det helt innlysende at en solcelle Hva er det verste man kan se med solceller? Man ser jo ikke på en måte langsiktige skadene. De går jo stykker, og det regner jo ut skadelige stoffer fra disse her. Men man ser ikke at solceller skal dette i hodet på noen. Det er det man ser på, den instant risikoen for at det kan dø noen av det her i morgen hvis det skjer en ulykke. Som en vindmøll kan dette ned, men det er det. Så ser man fortsatt kjernekraft på en måte hvis... Dette og dette som måtte skje, så kan det bli allemors black swan, at det kommer en gedigen, i worst case blir gedigen stor ulykke ut av det, og derfor er det kanskje bedre å gå for solceller og vindmøller, for det vil aldri bli en stor katastrofe whatever med de tingene. Jeg tror folk koker det ned til så enkle ting av det de kan om kjernklapp. Det er mye psykologi her, tror jeg, hva man ... Blant annet det der som du sier, hva kan du se for deg, og instant og ikke instant, og så videre. Stråling, det har du også nevnt et par ganger. Kan jeg høre litt mer, for det er jo noe du også snakker mye om i andre podcaster. Hva er stråling, og hva er farlig og hva er ikke farlig? Alt handler om doser, da. Akkurat som alkohol eller andre ting, så handler det om store og små doser, og utfordringen med stråling er at det er på en måte ikke en ting. Stråling er overføring av energi. Den kan komme med alfa-stråling, beta-stråling, gamma-stråling og enda flere typer, men alfa, beta, gamma er det alle har hørt om. Hva er forskjellen på de strålelige typerne? Gamma Det er elektromagnetisk stråling, så det er på en måte som veldig, veldig intenst lys. Lyset er også elektromagnetisk stråling, radiobølger er veldig lite intense, og så er det lys, synlig lys, og så er gammastrålingen helt på det aller mest intense type. Så det er elektromagnetisk stråling på den måten. Gammastrålingen, den den kan bevege seg veldig langt, den kan gå gjennom veldig mye materiale, så det er veldig gjennomtrengende stråling. Og så har vi alfastråling og betastråling, begge deler er partikler, så betastråling er elektroner faktisk. Elektroner er frie elektroner, i motsetning til de som sitter... rundt atomkjernen for eksempel. Og så er det alfastråling som er en heliumkjerne, så det er to protoner og to neutroner sammen i en liten klump. Og nå har jeg sagt at gammastrålingen må gå gjennom veldig mye, den kan stoppe med ettervis med bly eller betong, så vi stopper et gammastråling. Bettastrålingen kan bevege seg noen meter i luft, stoppes av en tynt lag med aluminium for eksempel, mens alfastrålingen den beveger seg veldig kort, den stoppes bare noen centimeter i luft. Hvis du holdt en klump med noe i hånden som bare sendte ut alfastråling, så ville alt det bli stoppet i det døde hudlaget i hånden, som betyr at de levende delene av meg ville ikke fått noe som helst stråledose av av den strålingen. Det er viktig fordi det kommer an på hvor ting er, er det noe du spiser og får i deg? Hvis du holder en klump med noe i hånden som ser ut til alfa-stråling, så får ikke jeg noe dose av det. Men hvis jeg spiste den klumpen for eksempel, da vil jo all strålingen bli stoppet i kroppen min, så da vil jo all den strålingen gi meg en stråledose på innsiden. Derfor er det relevant. Hvis det var gamma-stråling, så er det sånn veldig mye ville bare gått ut uten å på en måte gjøre ting med kroppen min. Og det er da når vi kommer tilbake til jodd igjen for eksempel, som jeg sa at det er jo da kjemisk er det sånn at jodd går til skjoldbruskkjertelen vår, som er en ganske lite organ. også radioaktivt jod det sender ut betastråling betastråling er jo også sånn at det allermeste da vil ikke gå ut av kroppen, det vil bli stoppet i selve skjoldbukjertelen og så er stråling egentlig noen til å si at det er bare overføring av energi det er på en måte den mer generelle tingen og Og da vil all den energien ende opp i skjoldbukjertelen, og den kan da gjøre skade på dette organet, slik at det i verste fall kan utvikle seg kreft. Hva er kreft? Nå må vi behandle kreft og sånt. Hva slags stråling av de typene er det man bruker da? Ja, for det er litt forskjellige, men det første man brukte da man fant ut at man kunne gjøre dette her, da brukte man jo gamma-stråling, så da brukte man klumper med radium, var det første jeg hadde for radiumhospitalet, det heter radiumhospitalet. Akkurat. Og det var jo da den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch som jobbet, hun klarte å mase seg til, fordi hun var veldig flink, men hun var også flink til å snakke for seg. Men hun fikk jobbe for Marie Curie, i Paris, og det var også da hun som dro og importerte det første radiumet, så vi fikk et radiumhospital. Og da hadde man klumpe med radium som la på huden. I dag bruker man i Norge ikke gamma-stråling, men rønkenstråling. Det er også rønkenstål man bruker når man tar for eksempel rønkenbilder, men man bruker en helt annen type energi. Det er ikke bare hvordan er strålingen, men hvor høy energi er det på denne strålingen. Når du tar et rønkenbilde, så får du en veldig lav stråldose, men når du skruer opp skikkelig, så du får en rønkenståling med veldig høy energi, da kan den brukes til kreftbehandling. så er problemet da med hvordan når jeg hadde sagt at gammelstråling og rønkelstråling de oppfører seg egentlig, det er helt likt begge deler elektromagnetisk stråling som går gjennom veldig mange, altså det beveger seg gjennom kroppen din og mye vil gå gjennom uten å gjøre noe særlig mens en del vil også på en måte gjøre skade, og da hvis det blir kreft så er det jo selvfølgelig kreft selv om man gjør noe med Problemet er at det blir litt treffsikkert, fordi det beveger seg rundt flere steder, og ikke bare til der hvor du har kreft. Så man ønsker jo også, eller man gjør da, flere andre steder i verden, for eksempel i Frankrike og USA, at man bruker røntgenstråling til noen type kreftbehandling, men så bruker man såkalt protonterapi, og da sender man protoner, det blir litt som disse alfapartiklene, man bruker partikler i stedet for, og de blir ekstremt mye mer treffsikre, fordi de liksom avhengig av energien de har, så beveger de seg på inni kroppen, og så er det i det punktet der de stopper opp, det er der all energien ender opp. Sånn at typisk hvis du ser for deg at du har for eksempel kreft i hjernen, hvor det er sånn at du absolutt ikke vil skade alt som ligger rundt en svulst, vil jo da være viktig. Du kan si at synsenteret kanskje, sånn at hvis du da bruker... rønkenstråling, så er det litt sånn at du kan bli frisk, men du blir også blind. Så hvis man da kan bruke protonterapi for eksempel i stedet for, så vil du jo da drepe kreftsulsten, men også beholde syne. Og nå er det jo bestemt at Norge også skal få protonterapi. Vi har holdt veldig, veldig igjen på det, alt for alt for lenge, men det skal komme nå i løpet av noen år, jeg lurer på om det er i løpet av 2023 eller noe sånt, så det er veldig bra. Vi har bare latt andre land eksperimentere med det først, og så... Ja, men vi har også sendt barn til andre land, så kaller vi det eksperimentell behandling, men alt vi vet om hvordan stråling oppfører seg tilsier at Ja, den er på en måte eksperimentell i medisinsk sammenheng, og det er kanskje man får en sånn catch-mintur, fordi man skal på en måte selvfølgelig teste ut ting, og det er viktig, men vi vet hvordan denne strålingen oppfører seg. Så stråling oppfører seg på litt forskjellige måter, men en stråledose er energi, egentlig energi delt på masse, altså på vekta. Så for eksempel et lite organ som skjoldbrukjertelen, som da blir bestrålt mye av betastrålingen fra radioaktivt jodd, for eksempel, det er jo fortfarlig en ganske stor stråldose, og det kan jo gi skade. Og så er det sånn at dette med stråledoser, akkurat som det er med, jeg liker sammenlignet med alkohol, for det har vi et forhold til, at man kan få en veldig stor dose på en gang, og det kan være skade. Du kan dø i løpet av kort tid, og så kan du få mindre doser som da er mer eller mindre uskadelige. Og så har man en slags policy på at All stråling er på en måte skadelig uansett, men det er ikke egentlig støttet av eksperimenter på stråldoser, for det ser ut til at små stråldoser ikke bare er greit for kroppen, at det kanskje kan være at det faktisk er noe som er bra for oss. Det kan jo være fordi ... Vi har jo alltid levd i et miljø hvor vi er utsatt for stråling hele tiden. Vi er radioaktive selv, så vi bestråler oss selv, vi bestråler hverandre. Vi får hele tiden stråling fra verdensrommet, fra partikler som treffer atmosfæren. Så det er ikke sånn at vi på en måte... at hvis vi bare ikke hadde kjernekraft, så ville vi ikke vært utsatt for radioaktive stoffer. Det er noe vi er utsatt for hele tiden, og har i oss. Så det kunne være at små mengder med stråling blir litt sånn som vi ... prøver seg med allergi, at man får giftet kroppen i veldig små mengder. Det er jo også noen som drikker bittelitt av drikkevannet i det landet de kommer til for å få litt av bakteriene. At man i en veldig liten dose får giftet seg litt i helmet her. Det er noen eksperimenter som kan tilsi en vaksinasjonseffekt, på en måte som det du nevner der. Man har gjort eksperimenter hvor man har to sånne petri-skåler med celler, og så gir man den ene skålen en liten stråledose, og så venter man litt, og så gir man en stor stråledose til begge petri-skålene, og da er det høyere overlevelsesrate i den som fikk den lille stråledosen først. Så det er jo interessant, og det kan man jo på ingen måte trekke masse sterke konklusjoner ut av, men det er sånne type eksperimenter som er ganske interessante å se på. Og så har man selvfølgelig gjort eksperimenter med frosk og mus, som man på en måte, for eksempel, man har prøvd å sette på, jeg vet ikke om det er frosker eller mus, nå går jeg litt i sur, men en av dem, hvor man da har isolert isolert dem helt, så de på en måte får ikke noe sånn bakgrunnstråling, det er en helt, helt strålefritt miljø. Og da har fertiliteten gått ned, og så har man puttet inn en bitte liten strålekilde som tilsvarer samme strålenivå som det man har til vanlig, da går den opp igjen. Interessant, og selvfølgelig, igjen, man kan ikke trekke mange sterke konklusjoner ut fra et sånt eksperiment og si da er det sånn på mennesker, fordi det er forskjell på mennesker og mus og frosker, men jeg har gjort masse utenfor sånne type eksperimenter på dette her. Men på det siden er det på en måte at all stråling er egentlig litt skadelig, og derfor skal det alltid holdes så lavt som man kan. Ja, det er det man plukker opp. Det jeg føler at stråling har, det er negativt. Jeg forstår nesten i alle sammenhenger at stråling Ja, at det er forbundt med noe som kan skade oss i mest mulig grad. Men en av de tingene du snakket om hos Lars og Paul, det var jo bakstråling. Bakgrunnsstråling? Bakgrunnsstråling, ja. Det er det som vi er utsatt for hele tiden. Det er summen av det som kommer fra verdensrommet, at vi er radioaktive selv, fordi vi har radioaktive stoffer i oss, og fra mat vi spiser, og alt det som er der hele tiden. Men du sa at det har vi veldig mye i Norge. Ja. Ja, vi har høyere nivå i Norge, så vi ligger litt over snittet. Vi har ikke veldig mye, men vi er høyere enn verdenssnittet. Det er interessant tilbake til Fukushima, at det ble utslipp av radiofiberstoffer der som økte strålnivået, og hvor da for eksempel flyttet Norge sin ambassade midlertidig fra Tokyo til Osaka, tror jeg. da det var for høye strålnivåer og hvis japanerne skulle på en måte hatt samme type precautions i Norge, så kunne de ikke hatt en ambassad i Norge i det hele tatt, for det er ingen steder i Norge hvor det er så lave strålnivåer som det var i Tokyo også etter utslipp fra Fukushima da, så Vi har ikke veldig mye av det, for det finnes områder i verden. Det finnes blant annet et sted i Iran som heter Ramsar, hvor de har ... Stråling måles i sivert. Det er måleenheten. Vanligvis snakker vi om millisivert, altså en tusen del sivert. Det er bare noe for at jeg skal si noen tall, men det er det. Sivert, bare for de som lurer, er energi delt på masse. Det er jo det jeg har snakket om, dose. Og i Norge så er vel gjennomsnittlig bakgrunnsstråledose, det vi da gjennomsnittlig nordmannen får i seg hvert eneste år man lever gjennom hele livet, er vel mellom 4 og 4,5 millisievert. Snitt i verden er sånn cirka 3,5, og da i Japan så ligger det på 2. Så selv da, og etter Fukushima så ble det også sagt at Da har det satt veldig, veldig strenge grenser, selvfølgelig på at all mat og sånn, så selv med at det var noe ekstra radioaktivitet, for det hadde jo vært en nedfall, det ville gå inn i næringskjeden og man får det i seg og sånn, så selv på det verste året, et år etter Fukushima, fra 2011 til 2012, så skulle ikke japanerne få i seg mer enn en millisievert ekstra. Så det vil si at selv med Fukushima-tillegget på det verste året etter Fukushima, så fikk jeg panerne da en strålose på 3 millisievert på et år. Som fungeres er 1,5 millisievert mindre enn det vi har her i Norge absolutt alltid, hele tiden, så lenge vi lever. Så det er forskjell på det. Men i dette, i Iran, som jeg har sagt om Ramsar i Iran, og det er da på grunn av geologien at det er mye radioaktive stoffer der i bakken, rett og slett. Helt naturlig. Der ligger nivået på opp mot 100 millisievert i året, og det er liksom... Det regnes som Hvis vi går tilbake til når man jobber med stråling, da jeg jobbet på lab for eksempel, eller andre som jobber der man kan bli utsatt for stråling, så er det selvfølgelig strenge regler for dette, og man har ikke lov til å bli utsatt for mer enn 20 millisievert ekstra på et år. Det er ganske mye mer enn bakgrunnsstrålingen. 20, det er sånn, det skal du ikke bli mer utsatt for enn på et år. Så det vil si at over fem år, så vil du på en måte i verste fall, på en måte du har lov, skal bli utsatt for 100 millisievert på fem år. 100 millisievert på ett år, det regnes som at det begynner å være farlig. Mens da i Ramsøy, så er da bakgrunnsstrålingen på 100 millisievert, så alle som bor der blir utsatt for 100 millisievert hvert eneste år, så lenge de lever. Og de har ikke høyere utsatt forekomst av kreft eller andre type sykdommer som man vil lure på om det. Som man kanskje ville tro at det kanskje skulle være. Hvor lenge går forskning og tallet bakover i tid? Det er jeg ikke sikker på. Og så kan det også være at Jeg er ikke sikker på hvordan det er når det kommer, hvis vi drar dit, folk som ikke er vant til det, om det har skjedd noe evolusjonært der, sånn at de er tilpasset det, eller om det egentlig vil gå like greit for oss. Det vet jeg ikke. Vi må også ta for oss dette, jeg bare lurer på hva Hva er alt det oppstyrer med 5G-stråling? Det er noe helt annet, så det tror jeg det må du... Jeg har ingenting med de tingene vi har snakket om. Jeg har ingenting med dette å gjøre i det hele tatt. Så de bølgene... Det er noe helt annet. Så det er... det strålebiten fra mobiltelefoner og den type ting, de har ingenting med de stråltingene. Nei, det er noe helt annet. Jeg kan gjerne snakke om 5G-stråling en annen gang, men da må jeg rett og slett forberede meg på en helt annen måte. Så 5G-stråling, det er ikke såkalt ioniserende stråling. Alt det som kommer av radioaktive stoffer og sånn, det er at det det er stråling som har nok energi, så det kan slå løs elektroner fra et atom, en atomkjerne med proton og elektroner, så er det elektroner som går rundt. Hvis man slår løs et elektron fra det atomet, så vil det endre seg litt, så det kan plutselig begynne å lage nye forbindelser, og det blir mer reaktivt. Det kan bli mer reaktivt, og stråling som kan slålse elektroner, det er ioniserende stråling. Det betyr at den har ganske mye energi. 5G-stråling er ikke i nærheten av å være ioniserende, det er veldig lav energi, og det tror jeg er det jeg egentlig kan si om det nå på stående fot. Har du hatt noen 5G-middager, eller? Jeg har hatt 5G-middager. Fordi jeg vet et diskusjonstema. Du kjenner, du kan jo ha med stråling, og så kan du si noe om 5G. Nei! Jeg har ikke hatt noen 5G-middager, nei. Har du hatt det? Skuffende få, altså. Det har vært utrolig mye covid-samtaler. Det har ikke vært så mye middager, for den saks skyld. Men det er jo stort sett det som har domineret, så kanskje 5G har falt litt i skyggen her nå. Kanskje det, så nå kan det komme. Jeg er interessert i å høre hva som er argumentene, og hvor det kommer fra. Hvis du graver på visse ser på internett, så er det så mye av det mange som har engasjert det. Ja. Kaninhulet blir interessert i det. Men helt på tampen her, skal vi prøve å leke litt djevelseadvokat her? Har kjernekraften noen negative sider som vi burde prate om? Jeg tror at all teknologi har både positive og negative sider. Selvfølgelig er det materialet der som kan havne i feil hender. Terror kan brukes mot kjernekraftverk. Jeg tenker definitivt at man ser noe som er negativt nå. Den frykten, panikken som man får på toppen av alt rundt det som skjer i Ukraina, selv om sannsynligheten er veldig lav. Så igjen kommer mye av den frykten man har for dette, mye som til en stor grad er ubegrunnet, men frykten er det like fullt. Så mange vil nok også si at med kjernekraft, at kjernekraft og kjernefysiske våpen er for tett knyttet sammen. Ja. Jeg tror ikke det finnes et feil eller riktig svar på det. Jeg er ikke personlig helt enig i det. Man har mange stater i verden som har sivil kjernekraftverk og ikke har kjernefysiske våpen. Og så har du stater som har skaffet seg kjernefysiske våpen først uten å ha sivil kjernekraft. En stat som vil ha kjernefysiske våpen kommer nok til å klare å skaffe seg det. Den kunnskapen finnes, vi kan på en måte ikke sleppe den. Ja. fra verden, tror jeg. Så det er der uansett, og da synes jeg ikke det seg selv er et argument mot kjernekraft, fordi det er en utrolig viktig energiform, spesielt med tanke på klima. Men så forbruksmønster, kunne vi få fly og biler og sånt som går på kjernekraft etter hvert, i mikroproduksjon? Nei, det vil heller være at du produserer strøm. at de vil produsere strøm. Men skip, der har det allerede, vi har jo snakket om både ubåter og hangarskip og russiske isbrytere, og skipstrafikken rundt om i verden står jo for ganske store utslipp av både CO2 og svåvull og nox, og jeg vet ikke alt hva de holder på med. Men at disse kunne vært drevet med, de kunne hatt reaktorer, det er jo kjempekult. Så det er en sånn ting jeg heier litt på da. Ja, det er kanskje et sted å begynne. Hva er sånn politisk sett for underhånd? Hva skal skje for at det går med fortgang på at vi begynner å snakke enda mer om kjernekraft, lage kanskje noen kjernekraftverk i Norge? Hvor langt unna er vi, og hva tenker du skal til? Åh! det synes jeg er et veldig, veldig vanskelig spørsmål, for det er jo politisk vilje, og så har jeg en drøm, nå sitter vi her på Telenor Arena, vi sitter rett ved siden av Aker, jeg pleier å si at jeg gleder meg til for, eller vi burde jo bygge på de gamle oljepratformene, så burde vi bygge kjernekraftverk, og de skal selvfølgelig være utviklet av Aker Nuclear, og Jeg må snakke om disse oljeingeniørene, hva skal de gjøre? De kan heftig, de kan gass og rør, og de kan vanskelige forhold. De... De skal bygge reaktorer på de gamle oljeplattformene. Aker Nuclear skal gjøre det. Er det noen som er satt i gang i dette? Nei, det er jeg som setter i gang dette. Det er en åpen pitch på gang her. Det er en åpen pitch. Det er det riktige. Men du hører det. Hvem er det som skal gjøre det i Norge? Det er jo Aker Nuclear. Det er Røkke. Det er Røkke. Med litt hjelp fra staten, selvfølgelig. Ja, absolutt. Og jeg er veldig gjerne med på laget. Det var en fin søknad. Jeg vet mange av dere som sitter og hører på nå. Ikke mange, men det er et par av dere som jobber for Røkke, blant annet. Kanskje Røkke sitter og hører på nå. Hei til deg. Så der har vi fått en liten... Var det gøy hvis den podcasten her kunne satt i gang? Det var sjukt! Det kunne jeg levd lenge på. Det blir et bra YouTube-klipp. Dette har vært veldig lærerikt og veldig gøy. Det har vært gøy å... dykke ned i alt det vi ikke har råd til å snakke om i dag også, som du også er veldig interessert i. Men som jeg sa innledningsvis her, jeg vet ikke om vi fikk til med en gang, du har jo vært med, jeg tror du har i hvert fall, de gjesten som jeg har hatt på besøk her nå i tre år, jeg tror du har podcast-rekord i... Hvor mange podcaster du har vært med der ute, for det var jo en fryd å researche der før den praten her. Så gøy! Så hvis du synes at denne praten ble for kort, nå har vi snakket snart i to timer, kanskje du har mettet på det, men hvis du har sørget på mer, så finnes det vel enda flere, hvor du også på en måte er det sånn fagmessig å gå enda mer i dybden på ting. Jeg tenker på det samme, hvis jeg kan få li da reklam for en annen, du har nevnt en påskast, men... romkapsel med Eirik Knut og Halvorsen der har vi flere episoder vi også går mer da må bruke mot verdensrom og stråling der og sånn. Og det er jo det er jo det er jo ikke det er jo så mange som lurer på hvordan er det et veldig sånn typisk nerdete miljø, det du på en måte, alt fra studietiden til jobbing med kjernekraft og sånt, er det veldig mye like mennesker da? Hvordan er kjønnsfordelingen? Er det et høyt nærdinivå? Ja, hvordan? Fordi nå er jeg jo ikke på universitetet lenger, men ja, det er jo et høyt nærdinivå. Det er det vel, det kan man bare si, ja. Hva du gjør nå? Nå jobber jeg i en norsk start-up som heter Sivid, som lager robotøyne. Spennende. Hvor langt unna er dere fra å lansere robotøyne? Det har vi. Nå er man mer på den scale-up-fasen. Hvordan får solgt mye av disse robotøynene til industrier rundt omkring i verden? Sånn som de robotene som Boston Dynamics? Ja, de er nok ... Jeg er veldig spennende på Boston Dynamics. Men den type robotøyne som vi lager, det er så høy ... høye nøyaktighets... Du kan se hvor stor og hvor er ting på en nøyaktighet langt under en millimeter, som er veldig viktig. Hvis du er en robot og skal plukke opp ting, du skal plukke opp en glassflaske for eksempel, så må du vite nøyaktig hvor den er, og hvor hardt skal du klemme? Vi vet det, for vi får masse feedback fra hendene våre. Det er sånn vi vet det. Hvis du ikke har noe feedback fra hendene, så må du vite akkurat hvor stor den er, ellers vil du enten bare miste den, eller klemme den i stykker. Det er ikke det i Boston Dynamics, men det er typisk for industrielle roboter som kan stå og plukke. For eksempel sånn som i dag, hvis du bestiller mat på på ODA eller ting på komplett.no og sånn, så er det til slutt mennesker som står og pakker de eskene, fordi det er så ekstremt avansert å ta ting og legge opp i esker. Du, strålende, dette har vært kjempeinteressant. Ja, så bra! Og lykke til videre med det siste prosjektet der. Tusen takk! Takk for praten. Yes!

Mentioned in the episode

Kjernekraft

Emnet for diskusjonen, et fokus på fordeler og ulemper

Tjernobyl

En ulykke som ble diskutert som et eksempel på en worst-case scenario

Fukushima

En ulykke som ble diskutert som et eksempel på en worst-case scenario

Uran

Et radioaktivt grunnstoff brukt som brensel i kjernekraftverk

Plutonium

Et radioaktivt grunnstoff som kan produseres i kjernekraftverk

Atombombe

Et våpen som er laget med spaltbart materiale

Jodtabletter

Tabletter som kan beskytte mot radioaktivt jod

Thorium

Et radioaktivt grunnstoff som kan brukes som alternativt brensel

Aker Nuclear

Et norsk selskap som jobber med kjernekraftteknologi

Boston Dynamics

Et selskap som lager avanserte roboter

ODA

En nettbutikk som selger matvarer

Komplett.no

En nettbutikk som selger elektronikk

Sivid

Et norsk selskap som utvikler robotøyne

Telenor Arena

Et stadion i Oslo

Aker

Et norsk selskap som driver med olje og gass

Facebook

Et sosialt nettverk

MDG

Et norsk politisk parti

FN snakker om naturkrisen som enda verre enn klimakrisen

Klimapanelet

FNs klimapanel

Ramsar

Et sted i Iran hvor det er høye nivåer av bakgrunnsstråling

Marie Curie

En polsk fysiker og kjemiker som forsket på radioaktivitet

Ellen Gleditsch

En norsk kjernekjemiker som jobbet med Marie Curie

Radiumhospitalet

Et sykehus i Oslo som spesialiserer seg på strålebehandling

Manhattan-prosjektet

Et amerikansk prosjekt som utviklet de første atomvåpnene

Watchmen

En tegneserie og tv-serie som bruker kjernekraft og stråling som temaer

DC Comics

Et amerikansk selskap som lager tegneserier

Hulken

En tegneseriefigur som er utsatt for radioaktivitet

Otto Hahn

En tysk kjemiker som oppdaget kjerneklyving

Fritz Strassmann

En tysk kjemiker som oppdaget kjerneklyving

Lise Meitner

En østerriksk fysiker som forklarte kjerneklyving

Heisenberg

En tysk fysiker som ledet det tyske atomvåpenprogrammet

William Conrad Röntgen

En tysk fysiker som oppdaget røntgenstråling

Eirik Knut og Halvorsen

Vertene for en annen podcast

Fensfeltet

Et område i Telemark hvor det er store reserver av thorium

Ulefoss

En by i Telemark

Telemark

En fylke i Norge

Sivil kjernekraft

Kjernekraft som brukes til å produsere elektrisitet

Kjernefysiske våpen

Våpen som bruker kjernekraft

Participants

Host

Wolfgang Wee

Guest

Sunniva Rose

Similar

Wolfgang Wee Uncut

Sunniva Rose | Kjernekraft i Norge, Energipolitikk, Ørnedrepere, Fusjonsgjennombrudd, Blotting

Wolfgang Wee Uncut

Jan Emblemsvåg | Atomkraft, Fornybar, Energikrisen, Blackouts, Vind og Sol, Kjernekraft, Thorium

Wolfgang Wee Uncut #301: Jan Emblemsvåg er professor på NTNU. 0:00 Start 1:40 Hele verden satser på kjernekraft? 3:00 Vi kommer ikke utenom kjernekraft 4:30 Hva vil skjer om Europa går...

Wolfgang Wee Uncut

Jonny Hesthammer | Kjernekraft, Klima, Energi, Det Grønne Skiftet, Politikk, Kjærlighet

Wolfgang Wee Uncut #383: Jonny Hesthammer er styreleder i Norsk Kjernekraft AS, tidligere geologi professor ved UiB og administrerende direktør for M Vest Energy AS. 0:00 Alkohol og leger...

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP075: Kjernekraft og bærekraft med Sunniva Rose

Det er mange som kjenner Sunniva Rose, enten som kjernefysiker, rosablogger, forsknings- og vitenskapsformidler eller som forfatter av boken "Vi er stjernestøv". I tillegg til dette, er hun kommunikasjonsdirektør i Norsk kjernekraft AS, og vi tar en prat med henne om kjernekraft og bærekraft. Vi må starte på begynnelsen, for to bedriftsøkonomer vet jo ikke forskjellen på atomer, becquerel og sievert - i alle fall ikke Lars Jacob. Vi reiser fra Tsjernobyl til Fukushima, vi snakker om de digre kjernekraftverkene, og de som er så små at de kunne vært puttet inn i en fotballstadion. Vi gjør det dårlig på energiquiz, og snakker om radioaktiviteten i bananer, sengepartneren din og det norske grunnfjellet. Sunniva gir oss en innføring i passive og aktive sikkerhetssystemer for å gjøre kjernekraft trygt, vi snakker om ESG i kjernekraft, ulike typer miljøinngrep for ulike energiformer, og Sveinung tilbyr både norsk kjernekraftbransje og norsk vindkraftbransje å bygge ut i hagen hans. Vi lærer om hvordan radioaktivt avfall graves ned, mimrer om James Lovelock og stiller et spørsmål fra en kollega på NHH om tidslinjen frem til det første kjernekraftverket kan være på beina i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.