I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og Torbjørn Røe Isaksen ekthet i politikken, sosiale medier og medielandskapet. De diskuterer hvordan politikere presenterer seg selv, og hvordan ekthet oppfattes av publikum. De berører også temaer som maskulinitet, moralisme og den økende polariseringen i den offentlige debatten. Samtalen er preget av åpenhet og et bredt spekter av synspunkter.
00:00
Podcasten diskuterer forholdet mellom matvalg, helse og politiske signaler, samt hvordan politikk og personlig kosthold kan påvirke samfunnets syn på mat.
06:47
Autentisitet er essensielt i dagens samfunn, der folk verdsetter ekte stemmer fremfor polerte, generiske fremstillinger.
10:37
I denne delen av podcasten diskuteres hva som gjør politikere autentiske og hvordan personlige uttrykk påvirker folks inntrykk av dem.
19:46
Vedum har blitt mer formell i sin ministerrolle, men hans autentiske side skinner gjennom i personlige øyeblikk.
26:42
Politisk kommentator reflekterer over viktigheten av grundige analyser fremfor enkle meninger i dagens politiske debatt.
Transcript
Mentioned in the episode
Pellegrino
Et merke med kullsyret drikke, nevnt i sammenheng med verdien av å vise gjestfrihet.
Mikroplast
Nevnt i en negativ kontekst, i forbindelse med fargestoffer i mat.
Robert F. Kennedy
Nevnt i en sammenheng med motstand mot kjemikalier i mat og tilsettingsstoffer.
First Price
Et billig merke med juice, nevnt i kontrast til Pellegrino.
Rema 1000
En dagligvarekjede, nevnt i sammenheng med kjøp av billig juice.
Greta Grøtta Grav
Nevnt i en anekdote om Pellegrino.
Samvika
Et sted hvor Pellegrino ble kjøpt dyrt.
Støre
Norges statsminister, nevnt i sammenheng med kosthold og helse.
Stoltenberg
Tidligere statsminister, nevnt i sammenheng med kosthold og helse.
Bård Håkstrud
Nevnt i sammenheng med politiske uttalelser om mat.
Gilde
Et merke med kjøttprodukter.
Raimond Johansen
Tidligere byrådsleder i Oslo, nevnt i sammenheng med bilder av matpakken sin på sosiale medier.
Erna Solberg
Tidligere statsminister, nevnt i sammenheng med bilder på sosiale medier.
IKEA
Nevnt i sammenheng med å presentere seg som en vanlig person.
Pimp Lotion-diett
Et kosthold nevnt i en humoristisk sammenheng.
YouTube
Nevnt i sammenheng med utviklingen av sosiale medier og politikk.
Trump
Nevnt flere ganger i diskusjonen om ekthet, politikk og medielandskap.
Mimir Kristjansson
Nevnt i sammenheng med autentisitet i politikken.
Jonas Gahr Støre
Norges statsminister, nevnt i sammenheng med autentisitet og presentasjon på sosiale medier.
Jan Bøhler
Nevnt i sammenheng med autentisitet i politikken.
Per Olav Lundteigen
Nevnt i sammenheng med autentisitet i politikken.
Thorvald Stoltenberg
Nevnt som et eksempel på et maskulint forbilde.
Per Sandberg
Nevnt i en anekdote om en t-skjorte med kontroversielt budskap.
Amazon Prime
Nevnt i en humoristisk sammenheng.
Vedum
Nevnt i sammenheng med autentisitet i politikken.
NRK
Nevnt i sammenheng med arbeidserfaring og politisk klima.
Jordan Peterson
Nevnt i sammenheng med moralisme og ansvar.
Andrew Tate
Nevnt som et eksempel på en kontroversiell person med noen gode poenger.
Sean Connery
Nevnt i diskusjonen om maskulinitet.
Marcus Aurelius
Nevnt i sammenheng med selvrefleksjon og maskulinitet.
Bjørn Watne
Nevnt i sammenheng med maskulinitet og snillhet.
Jens Stoltenberg
Nevnt som et eksempel på et maskulint forbilde.
Boris Johnson
Nevnt i sammenheng med maskulinitet og selvsikkerhet.
Michelle Welbeck
Nevnt i sammenheng med vennskap.
Camilla Stoltenberg
Nevnt i sammenheng med et utvalg om gutter.
Ola Svenneby
Nevnt i en hypotetisk politisk situasjon.
Folio Nettbank
Podcastsponsor.
Comfyballs
Podcastsponsor.
Participants
Host
Wolfgang Wee
Guest
Torbjørn Røe Isaksen
Sponsors
Folio Nettbank
Comfyballs
Points
Alt som Robert F. Kennedy er mot, det vil jeg ha mer av.
Et kontroversielt utsagn som uttrykker en motvilje mot det som ofte oppfattes som sunn fornuft.
De har et nesten sånn vilje dårlig forhold til mat, kosthold og ernæring.
En interessant observasjon om toppolitikere, akademikere, og andre samfunnstopper.
Det å spise en burger eller slenge kjøtt på grillen, det er jo blitt et politisk statement.
En observasjon om hvordan matvaner har blitt politisert.
Noe av det som alle higer etter i våre dager, det er jo autentisitet.
Et viktig punkt om behovet for ekthet og ærlighet.
Ektehet er jo en forsikring på at du kan egentlig ikke bli kopiert.
En interessant refleksjon om hva autentisitet betyr.
Trump er liksom han er seg selv. Vi tror på at han er seg selv.
En observasjon om Donald Trumps image og hvordan han blir oppfattet.
Jeg tror rommet for det der, hvis du da liker å gå i dress med sånne her lite tørkløp på, og følger keto-diet, eller egentlig bare liker japansk sushi, de beste råvarer, så tror jeg folk heller vil ha det enn en matpakke.
En observasjon om hvordan folks oppfatning av politikere har endret seg.
Jeg synes det er så mye dårlige analyser rundt omkring, eller folk som hopper over analysen bare for å komme med et eller annet verdistatement eller noe de mener.
En kritikk av mangel på dybdeanalyse i offentlige debatter.
Trump er gal. Det kan godt være det, men det er ikke en analyse.
Et viktig punkt om å skille mellom meninger og analyser.
Det er en reell mulighet, det er en ting som vi er nødt til å diskutere om det som skjer i USA nå, kan ende med en demokratisk krise, fullskala krise for systemet.
En viktig refleksjon om den politiske situasjonen i USA.
Man har liksom bare, her er min analys, hvis noen nyanserte om dette gjør Trump helt håreisende, dette her er faktisk ganske bra, dette er selvfølgelig, det må USA gjøre for å få rett opp i økonomien, bla bla. Men jeg er ikke noen Trump-tist, bare så det er sagt.
En observasjon om hvordan folk ofte prøver å beskytte seg mot å bli misforstått.
Jeg tror veldig mange opplever deg som, både med tanke på bakgrunnen din og at du er en kombinasjon av det jeg stiller spørsmål og mener er en bra hybrid.
En positiv tilbakemelding om intervjuerens stil og tilnærming.
Reell selvtillit kommer ved at man finner noe inni seg selv som man kan holde fast på en kjerne.
Et viktig poeng om selvtillit og identitet.
Den er veldig basert på andres blikk. Vi snakket om ekthet i sted, den er veldig basert på isenesettelse, på hva du kan få av andre.
En observasjon om hvordan dagens kultur er preget av andres bekreftelse.
Vi trenger litt mer moralisme.
Et viktig poeng om behovet for tydelige verdier og moralsk kompass.
Det å ha en slags tanke om hva som er det riktige og gode i et samfunn, det er jo helt avgjørende.
Et viktig poeng om moralsk kompass.
Jeg mener at vi har lett fra regnbuevaske, og da mener jeg ikke sånn skjev prideaktig, men vi skal regnbuefarge for eksempel forhold. Det å få barn skal være så lykkelig, og se så fint vi har det nå, vi har det så bra sammen, mens man undervurderer ofte forpliktelse.
En observasjon om hvordan vi regnbuefarger forholdet og undervurderer forpliktelse.
Det å finne glede i plikten, det å oppdra barn, altså de har tre barn. Hver eneste dag er dødsglad for at de barna er der når jeg kommer hjem fra jobb, eller hver eneste kveld tenker sånn, å, gleder meg til å lese for barna og legge dem og Vi gjør mye annet også.
En positiv refleksjon om gleden ved å være far.
Det å ta ansvar for sitt liv og plikten som følger med, er en viktig del av det å være et menneske.
Et viktig poeng om ansvar og plikter.
Claims
Toppolitikere har et dårlig forhold til mat, kosthold og ernæring.
Dette er en generell påstand som krever mer spesifikk dokumentasjon.
Å spise kjøtt er blitt et politisk statement.
Dette er en observasjon som kan diskuteres, avhengig av kontekst og perspektiv.
Sosiale medier har ført til en økt etterspørsel etter autentisitet i politikken.
Dette er en påstand som krever mer empirisk forskning for å verifisere.
Donald Trump er seg selv, og det er grunnen til at han er populær.
Dette er en subjektiv tolkning som kan diskuteres.
Det er for mye meningsbærende journalistikk, og for lite dybdeanalyse.
Dette er en kritikk som krever mer spesifikk dokumentasjon.
USA kan oppleve en demokratisk krise.
Dette er en bekymring som krever mer spesifikk analyse og dokumentasjon.
Den seksuelle revolusjonen har vært dårlig for kvinner.
Dette er en kontroversiell påstand som krever mer diskusjon og dokumentasjon.
Vi er for opptatt av andres blikk og bekreftelse.
Dette er en observasjon som kan diskuteres, men som peker på en relevant samfunnstrend.
Det å ha et klart moralsk kompass er viktig.
Dette er en generell påstand som de fleste vil være enige i, men som krever mer spesifikk diskusjon om hva som utgjør et slikt kompass.
Kirkens rolle i samfunnet har endret seg, og den må tilpasse seg dagens behov.
Dette er en observasjon som krever mer spesifikk analyse av kirkens rolle og samfunnets behov.
Det er viktig å ta ansvar for sine valg og plikter.
Dette er en generell påstand som de fleste vil være enige i, men som krever mer spesifikk diskusjon om hva ansvar og plikt innebærer.
Det finnes ulike maskuline idealer, og de endrer seg over tid.
Dette er en observasjon som krever mer spesifikk analyse av hva som kjennetegner ulike maskuline idealer.
Det er viktig å ha et nettverk av venner man kan stole på.
Dette er en generell påstand som de fleste vil være enige i.
Det er viktig å kunne tenke gjennom krisesituasjoner på forhånd.
Dette er en påstand som krever mer diskusjon om hva dette innebærer i praksis.
Det er viktig å ha en klar forståelse for hva som er riktig og galt.
Dette er en generell påstand som de fleste vil være enige i, men som krever mer spesifikk diskusjon om hva som utgjør riktig og galt.
Similar
Loading
Du kjører sånn pellegrin også der selv og farges til gjestene. Fana, det er sånn dårligste til meg og mine venner, eller i hvert fall til gjestene. Fy faen, det ser ikke bra ut. Vil du ha en sånn halvdrukken tannpellegrin nå? Eller vil du ha en fersk farges på plast? Jeg vil ha en fersk farges, ja. Det gir meg ikke noe glede å gi deg mikroplast, farges. Altså, jeg sluker mikroplast, ja.
Alt som Robert F. Kennedy er mot, det vil jeg ha mer av. Mer kjemikalier i maten, jeg vil ha fargestoffer, jeg vil ha tilsettingsstoffer. Og flere e-stoffer, jo mer prosessert det er, jo mer vil jeg ha det. Hva faen er helseminister-comeback-investering? Det er helseminister. Mer tilsatt sukker i barnas mat.
Men du kan få litt pellegrino, jeg har ikke suttet på tuten enda hvis du vil. Nei, det går bra. Jeg holder meg til å ta norsk farise. Men hva er det liksom med vårt, skal vi si, på en måte syn på pellegrino? Jeg kan ikke si sånn, det kan sikkert komme på en gjest som ikke har kommentert «Åh, du kjører pellegrino, ja?» «Åh, er det sant?» Men det er en sånn detalje som nesten bare sånn «Her er det noen som mener det er alvor og har lyst til at gjesten kan kose seg». «Du tok den kostnaden og kjøpte pellegrino, altså!»
Du aner ikke hvor mye positivt jeg har fått bare av å ha den stående på. For meg er det litt sånn, jeg kjøper alltid first price, kjøper den billigste jusen. Den billigste, det er ikke first price, det kjøper jeg ofte på Rema, og da er det den der
Den koster sånn 13 kroner eller noe sånt. For meg er det litt sånn, du kjører sånn ferskpresset ljus, eller du kjører i hvert fall den som er laget av ordentlig apelsin og ikke konsentrat og sånn. Og sånn Pellegrino er jo litt sånn tilgjengelig i klasse og luksus da.
Det er den kullsyredrikken med minst bobler, kunne Greta Grøtta Grav fortelle meg. Ikke sant? Ja, det tviler jeg ikke på. Så det er ganske... Men jeg har betalt, jeg satt i en bar i Samvika, og da betalte jeg 98 kroner for en liten flaske med Pellegrino. Så så jeg... Det er dyrere enn øl, det. Ja, vet du hva? Sånt blir jeg forbannet på.
Det går jo ikke an. Her er en liten rød tråd, nei, jeg kaller det ikke rød tråd, en liten digresjon. Hvorfor? Det slår meg når jeg ser de små dryppen man får av toppolitikere, akademikere, kanskje de smarteste folka i samfunnsdebatten. De har
et nesten sånn vilje dårlig forhold til mat, kosthold og ernæring. Og er nesten tvers gjennom ganske usunne mennesker. Og da lurer jeg på, hvorfor er det sånn at de skarpeste hodene i offentlig debatten og politikken og alt mulig sånn, er det det at mat og kosthold er litt...
Det er noe litt harri å være god på. Så de nesten spiser litt sånn ultraprosessert, bare med vilje, bare for å gi faen, liksom. Jeg lurer på det. Men jeg er ikke... Altså, akkurat nå så er jo de to mest markante politikerne i Norge, så Støre og Stoltenberg, de er jo superfitte og...
sikkert ganske bra, men det jeg tipper, dette vet jeg ikke da, men jeg vet ikke om noen av de er veldig opptatt av mat, men du tenker mer sånn, de tar vare på, om man tar vare på kroppen sin, er opptatt av rene råvarer og unngå tilsettingsstoffer og sånt. Ja, det er kombinasjon av hva du putter i deg og hvordan du motionerer kroppen. Men er det litt sånn at min samfylking Bård Håkstrud,
Han har jo perfeksjonert det å
å gjøre det å spise burger helst uten salat til et politisk statement. Før da du og jeg vokste opp, så var det sånn at det å spise en burger eller slenge kjøtt på grillen, det var bare noe man gjorde. Men nå er det å slenge kjøtt på grillen, det er jo blitt et politisk statement, for det betyr at jeg er en som slenger kjøtt på grillen. Jeg er ikke en sånn vegansk, soja-lattedrikkende, elsykkelkjørende byråkrat fra...
Oslo 1. Og det er jo folkelig. Det er folkelig med tjukk el. Så jeg lurer på om kanskje, i hvert fall for den generasjonen som jeg tilhører, så er det der å
Hvis du ikke spiser kjøtt deg, eller Grandis, eller et eller annet ferdig karbonader fra Gilde, fordi det er prosessert mat, så er det litt sånn snobbet det, kanskje. Ja, kanskje. Men jeg tror ikke en 20-åring ville tenkt på det, på samme måte. Men er det når du sier noe sånt der, når politikere spesielt legger ut bilder av seg selv, og det er mat eller ferie, så er det bevissthet rundt det bildet, 100% at det er måloppnåelse, liksom?
Jeg tror det dette skrev jeg om i 24 faktisk for et halvt år siden. For eksempel Raimond Johansen da han var byrådsleder i Oslo.
Så tok han ekstremt mange bilder av matbakka si. Og det var en veldig vanlig matbakke. Det var det som var hele poenget. I dag var det egg med kaviar. Deilig med egg med kaviar. Erna Solberg tar bilder når hun maler hytta. Hun eller Støre, jeg husker ikke hvem det var, som skulle gjøre noe med en do på en hytte. Da er det selvfølgelig å ta bilder av det.
Og jeg tror at det er, ja, selvfølgelig er det en slags isensettelse, betyr ikke at Raimond Johansen lager matbakka sin, han egentlig har kaviar og champagne på lur, og så tar han bare bilder av vanlig oransje kaviar og egg.
Men det betyr at, hva er det du sier? Du sier at jeg er en vanlig fyr som spiser en helt vanlig matpakke. Jeg klipper også gresset. Jeg lager også julepynt. Jeg drar også på IKEA. Jeg er litt sånn som deg. Ja.
Det er det man sier. Motvekten er at du strever mot et høyere ideal, at hvis du har perfekt plen, eller du har litt rosebiff på matpakka og keto-greier, her er det en som enten gjør det seg til som er bedre enn de andre, eller som prøver å inspirere deg. Men det er kanskje farlig å gå det siste der. Siden du kjørte pimp lotion-dietta, hver dag var det...
Etter en lang dag på Stortinget så har jeg dagens ene måltid en stor entrecote, og det er det jeg spiser. Så det virker typet til deg, det er jo veldig fremmed for de fleste. Selv om Pimp Lotion har blitt vår nye kostholdsguru, i hvert fall for en del unge folk, så er det jo veldig fremmed for de fleste. Men jeg tror også at den måten å presentere seg som politiker på,
Jeg tror det er ferdig med å bli litt ut. Jeg tror vi er i ferd med å gå bort fra det. Hvorfor det? Jo, for at dette kommer fordi at først får man sosiale medier. YouTube fyller 20 år i disse dager, så det er ikke så innmari lenge siden. Og så legger først politikerne ut veldig kjedelige ting. Det er litt sånn generiske ting. Og så er det noen som tenker sånn, oi, vi må vise litt hvem vi er som personer. Ja, ja.
Og så viser man jo ikke frem alt, men man viser frem noen deler av sin person, kanskje de som er litt ekstra folkelige eller kan oppele litt bredt og sånn. Ja.
Grunnen til at jeg tror det er ut, er fordi at etter hvert så virker det også litt påklistret. Så jeg tror at noe av det som alle higer etter i våre dager, det er jo autentisitet. Autentisitet heter det kanskje? Ja, autentisitet. Ja.
Så det at det skal være 110% ekte, dette er jo det Trump har. Jeg kan si mye om Trump, men Trump er liksom han er seg selv. Vi tror på at han er seg selv. Også når han sier ting som ikke er sant, så er han seg selv.
Og jeg tror rommet for det der, hvis du da liker å gå i dress med sånne her lite tørkløp på, og følger keto-diet, eller egentlig bare liker japansk sushi,
de beste råvarer, så tror jeg folk heller vil ha det enn en matpakke. Så det er en del av deg selv da. Autentitet? Ektehet, kan vi ikke si det sånn. Ektehet, mye lettere. Det er også en... Ja, jeg tror folk savner det. Veldig med tanke på hvorfor podcastet vokser fram, hvorfor er det...
Jeg tror veldig mange ærlige stemmer som da ikke dekker seg bak at de prøver å komme arbeidsplassen til lags, eller et ideal, eller sine peers, eller sine kollegaer, så er det autentiske, ekte formidlere. Det er ikke så mange av de som ikke har noen bindinger heller. Det tror jeg folk setter veldig pris på. Og det som er så morsomt med å være ekte, for å si det sånn, det er at du kommer med en forsikringspremie.
at du ikke kan bli kopiert. Det er det som jeg synes er interessant, at hvis du går inn i et podcast-marked hvor mange gjør et homogen produkt, hvor du kanskje dytter opp en titel som ikke er deg, og så måtte du konkurrere med veldig mange andre, så er du en liten boble hvor det autentiske er ikke så viktig. Du skal lage et produkt,
Og da kan du fort bli utkonkurrert. Men det er mange som spør, er du redd for at det kommer noen som kopierer gardinene dine og stilene dine? Men hvis de prøver å lage dette her, så blir det bare, da prøver de å være meg, og da kommer det til å feile. Så det eneste måten, så autentitet er jo en forsikring på at du kan egentlig ikke bli kopiert. Men hvordan tror du, sånn i politikken da? For det er kanskje det samme der også. Ta matbakka til Raimond Johansen da, som et eksempel. Det er jo matbakka til Raimond Johansen. Ja.
Så det er ikke noe grunn til å tro Altså jeg har ingen grunn til å tro at Raimond Hansen Finner på å lager, feker Matbakken sine Så ble det kanskje litt mye matbakke I månedet da Så det sier jo et eller annet om ham da Men hvor ekte er det?
Jeg tror det er ekte, men i det øyeblikket du legger det ut på sosiale medier, så blir det jo isenesatt. Det er som jeg skulle redde opp, ta bilder av hver gang jeg redde opp senga, så er det sånn, ok, men hvor ekte er det? Det er jo mer det her, kanskje der hvor du har et lite A4-standpunkt, hvor du gjør noe som kanskje står litt ut fra mengden, men likevel som er noe veldig typisk deg. Det er jo autentisk, ikke at du kommer med...
en matpakke sier jo veldig lite, det er bare å ta bilder av noe ordinært, så er det sånn der, ok, men hva er det du egentlig vil med dette da? Men det vil kanskje...
Det er ikke noe statement i det matpakket. På et eller annet punkt har det jo vært det, for det sier noe om at selv om jeg styrer Oslo, så er jeg en fyr. Jeg er egentlig rødlegger, jeg kom fra Østkanten i Oslo, jeg er en fyr som har med matpakke på jobb. Men jeg tror det er vanskeligere, apropos det du sier om podcast og sånn, jeg tror det er vanskeligere
Det er lettere å virke og fremstå ekte, eller være ekte, eller la oss si fremstå, at inntrykket til folk er at dette er ekte hvis du mener noe som er utenfor det som er A4. Og det er litt rart egentlig, hvorfor er det sånn? Jo, for da tenker du at personen mener noe som åpenbart ikke gjør deg veldig populær, du er ikke en værehane, du følger ikke strømmen, så det må jo være veldig autentisk.
Samtidig kan det være like ekte å mene noe som er ganske standard. De aller fleste i Norge mener ting som er et eller annet sted, som du er litt til høyre eller litt til venstre. Da mener jeg litt til høyre og litt til venstre. De fleste FRP'ere mener ganske streite, vanlige ting. De fleste SV'ere mener ganske streite, vanlige ting.
Innenfor spektret da. Hvorfor er for eksempel Jan Bøhler, dette er bare for å miste også, men jeg tror veldig mange opplever han som ekstremt mye mer autentisk enn Raimond Johansen, og hvorfor er Mimmer så mye mer autentisk enn Jonas Karstøre for eksempel?
Mye mer er det fordi han drikker. Det har jeg skrevet en hel bok om. Nei, altså... Det er et element av ærlighet der som folk spotter. Jeg synes Raimond Johansen er en politiker som jeg...
Nå er det noe ferdig politikken da. Jeg synes han virker som en ekte politiker. Tidervis enig. Det er også for at han skrev mye, han gikk inn på ting som ikke var partilinja, han virker som han tenkte. Mimir virker jo ekte og er ekte, fordi han er jo seg selv 110% i nesten alle settinger, men det er klart han...
Hvis du følger med på hva han gjør, nå er ikke jeg en sånn Mimir Kristiansson-konnoisør, men det er jo heller ikke tilfeldig de tingene han legger ut. Men det er nok lurv til at hver gang han legger ut etter at han er sjokkert over NAV-systemet, eller han er sjokkert over hvor rike folk er kontra hvor fattige de som går på NAV er, som jo er en del av en veldig målrettet politisk kommunikasjon, så er det nok lurv
autentisk der, at man tenker at han er
Han sier det han mener, og så tør han å rokke litt opp av og til. Men Jan Bøder er jo ekte, for jeg husker jeg var i debatten med Jan Bøder, hvor han satt til synlatene over pulten, der som jeg sitter nå. Så over pulten så han t-skjort og kanskje en dressjakke. Men under så han sykkelskjort, for han har løpt til studio. Så han var jo alltid svett på morgenen. Det er jo veldig ekte da. Det er litt som Per Olav Lundteigen i Senterpartiet. Han er ekte.
Hvorfor det? For han er bare...
Er det et element av ærlighet, og at du åpenbart gir litt faen i kanskje en kotyme, og hva andre måtte mene, sånn som når Thor gott oss, han tok seg selv og sitter ved siden av kongen i det mest slitte ullundertøyet han hadde. Tenk deg, faen, jeg burde kanskje ta på meg noe litt finere. Det slo han først da han satt der. Og kongen digget det, garantert. Ta Jonas Gahr Støre. Det har vært veldig mye diskusjoner om Jonas Gahr Støre, om er han
Hva er ekte og ikke? Og basert på, og jeg skal ta bakgrunnshistorien for hvorfor dette er sånn jeg tenker på politikk da. Husk, da jeg satt i regjering, så satt jeg i regjering sammen med Per Sandberg. Og husker du, det var en sånn kontrovers hvor FRP, det var under flyktningekrisen, og så kom han med en sånn t-skjorte hvor det sto Good Journey og et sånt anker på. Og så ble det et helvete, for alle var overbevist med en sånn
Per Sandberg, og nå sender du et signal og prøver du bare å kødde, dette er trolling, og vi tolererer ikke dette. Og så prøvde jeg å finne ut, og spurte Per Sandberg, og spurte også folk rundt, har han gjort dette med vilje? Og da sa alle, nei, han har ikke tenkt på dette.
Ikke sant? Og det betyr at, og dette skal lede meg til Jonas Gjøstøre, for det betyr at når Jonas Gjøstøre, det var en periode hvor det var veldig opptatt, han går i sånn tømmer, sånn Håkon Li tømmer-skjorter, nei, det er ikke ekte. Jeg tror det er ganske ekte at han gjør det, men det er ikke det folk forbinder med større. Mm.
det var mye oppmerksomhet for de der jegermeisterflaskene på kjøkkenet hans, så var det mye sånn, har du plassert ut en jegermeister som får til å si at jeg tror Jonas Gassør har en jegermeisterflaske på kjøkkenet sitt, det er ikke noe grunn til å tro noe annet, men det er ikke det folk forvinner med større, og det betyr jo at den
jeg vil tippe at folk oppfatter Støre som mer ekte nå når de ser ham i dress og slips, han besøker Trump, han snakker om store, viktige utenrikspolitiske ting, og det er ikke noe jegermasterflaske der. Men det handler ikke om at den jegermasterflaska er fake, det handler bare om at
Det passer med det bildet vi har av hvem Jonas Garstøre er. Jeg er helt enig. Jeg ser også form av Jonas i sitt S, klassisk utenriksministeren, i en kjesterfild stol med beina i kryss, og så bukser som krøpet litt opp på leggen. Det er et sted hvor det diskuteres beinhard stolpolitikk. Her er Jonas i sitt S. Der er han ekte og troverdig. På fransk, til og med. Ikke sant? Ja.
Her var det det jeg misteiste, og her er Jonas Garstøre også en av to personer, men den pride-
Den famøse Prime-opptreden hvor de renner... Prime eller Pride? Pride. Ja, Pride, ja. Ikke Amazon Prime, det kan man kanskje si. Ja, eller drikken Prime. Har de drukket Prime også? Nei, det har de ikke. For å tenke så unge dolde. Det er fett news. Men det kommer så mye rart i den podcasten her, så jeg vet ikke hva du har plukket på X-et sted. Det går rykter om at det er Prime. Men når de danset nett, vet vi det? At de har drukket Prime? Hahaha!
Jeg har sett det på X. Når de danser nedover på Pride, og der er det jo sånn, for det jeg sa tidligvis, så slår Rai Mo Hansen meg, han her er en ekte av hverpartipolitiker, men når de gjør det grepet der, som to eldre menn som åpenbart er en rosavasking, slår mynt på Pride og skal tekkes den bobla der,
Da mister veldig mange den der, og det sitter igjen, spesielt med de kritikerne, men der var Røyme Johansen god for eksempel. Så da tenkte jeg sånn, her faen, jeg kjente at, ta nå om jeg får Røyme Johansen inn i studio her. Er han og snakker mot sine egne, mot toppolitikkene av bærepartiet og under korona og liksom
Der har man sett det foten ned, og tenkt, der, nå ser vi mannen, Raimond Johansen, og så ser vi soyboy-Johansen i Pride-toget der. Men det er jo veldig formidlende og ekstremt
at både Jonas Karstøre og Raimund Hansen danser jo som middelalderen i hvite menn. Det er veldig tydelig. Mener du det er ekte? Det kan gå til å tømme at de egentlig har masse suave moves og kunne bevege seg. At Jonas Karstøre kunne moonwalket og så brutt ut i et eller annet kabaret-nummer i Pride-paraden. Men i stedet så danser de jo
klassisk hvit middelalderende mann, litt stakkato, vet ikke helt hvordan man skal bevege seg, men slår seg løs. Jeg tror det også er ekte, men jeg tror egentlig det er kanskje paradokset avgang, er at de er jo i paraden av en grunn når de skal vise seg frem og sånn, men jeg tror når de først danser, så er det sånn de danser. Men jeg tror...
Kanskje er løsningen her, eller fasiten, eller svaret her, det er at ekte handler ikke bare om å vise frem alt man er, men om å vise frem de delene som passer med hvem du er. Med folks oppfatning. Hvis du tar Støre som igjen eksempelet,
Det er ingen grunn til å tro at noen har giddet å plassere ut den jegermaiserflasken der. Det passer ikke helt med den vi tenker at Jonas Gahr Støre er, og derfor virker det ikke helt ekte på oss. Men det er ekte, men det virker mer ekte med den her Chesterfielden og storpolitikk og
Dress og slips og uten riksdag. Vedum er vel også en god case inni denne samtalen her, med tanke på, og dette er litt sånn, jeg vet ikke om du også kunne kjenne det samme, om det også er en samme, dette er en veldig spesifisk, jeg vet det er analogi, men det bare er fra top of mind at fra da jeg jobbet på NRK på gulvet, så var jeg frittalende frekk og morsom, og så på en måte der var jeg i mitt S, men en gang jeg ble mellomleder, så ble en helt annen person blitt dritkjedelig, strigelig og var redd for å si feil, og skulle være flink på møter og hele pakka det.
Men med Vedum, bare når han kom også inn i ministerstolen, så liksom tørka fliret ut. Vi så aldri noen dansevideoer, men når vi ser Vedum danse nå, liksom med love actually-greier på kontoret, og når han gjør på sving, liksom på svinggulvet med andre. Det er utrolig ekte med Vedum der. Men akkurat som han...
måtte gå inn i en annen rolle og mista seg selv i den ministerposten. Det var litt ekte. Jo, men der også, hva er Tryggvist-Laksson? Han kommer fra storbondeslekt i Hedmark, og det er ikke irrelevant, nå er jeg ikke Magnus Marstall, men her er faktisk en klassebakgrunn, det er ikke uvesentlig. Husk på Senterpartiet, gamle bondepartiet,
var storbøndenes parti. Det var et av, ved siden av Høyre, mitt gamle parti, så var det et av de klareste klassepartiene i Norge, og det var de store, rike bøndene som primært var med i Senterpartiet, Bonepartiet, og på innlandet, hvor slags Alvedeun kom fra, så var klassekonfliktene veldig hare, beinhare, mellom skogsarbeiderne, det som i praksis var ofte leilendinger og småbønder og sånn, og storbøndene. Og
Vedum, han er fra storbondeslekt, så det er det ene. Og så er det jo akademiker. Han er utdannet, han har tatt historie, og jeg har hørt masse foredrag av han som var finansminister, hvor det er veldig tydelig sånn,
Det at ved siden av den folkelige karen som tar en kaffekopp, så er det også en som godt kan kaste seg inn i en diskusjon om parlamentarismens fremvekst i Norge fra 1884. Det er også i høyeste grad en del av han, men han velger jo da ikke å invitere pressen inn til gården sin og foran alle bøkene sine. Vi antar han har en stor bokhylle på gården,
Han er ute i gården på gårdsplassen og brenner bråttet eller tenner velen. Og så gjør han jo også det. Men det er jo regissert dette her også. Det er en tanke bak det. Jeg har lyst til å komme litt inn på partiet høyre, og da kan vi også ta i den siste runddansen her med Erna. Hun oppleves
opplever jeg som veldig ekte. Nå er det nesten på vondt, men på godt og vondt. Hun er utrolig konsistent og kontinuerlig i væremåte, image, talemåte og meninger, egentlig. Ja, det tror jeg ...
har vært en av hennes store styrker. Men det er jo viktig å huske at det var jo ikke sånn. Og det er en slags parallell med Gro Harlem Brundtland og Erna Solberg, ikke bare fordi de er damer og har vært statsminister, men fordi at begge to gjorde det som var deres store ulempe.
til en slags fordel. Så hva var Groenlund Brunthans store ulempe? Hun klarte jo ikke å si en setning sammenhengende uten ti ønskete bisetninger. Hun snakket krøkkete, ofte teknisk, kunne oppfattes som litt overbærende, litt belærende. Hun var forutstundtid på podcasten. Ikke sant? Og så ble det... Og så ble det...
grunnlaget for landsmoderne Groarlem Buntan, og sånn var det jo med Erna Solberg også, var jo veldig upopulær en periode på begynnelsen, og hun var veldig teknisk, og hun var veldig tørr, og
og kommunalministerrette. Og så klarte man å gjøre det til, oi, hun snakker veldig teknisk og tørt. Det er jo veldig ekte. Og det tror jeg er veldig riktig. Det er litt en parallell til Støre her også. Hvorfor er det ekte? Jo, for det er sånn hun snakker. Du hadde jo henne på podcast. Hun er ikke...
Det har jeg vært på tall i møte med Erna Solberg, det er også sånn hun snakker i møter. Det er ikke sånn at da slenger hun tørperatet til siden. Ja, det er også den vanskelige overveien i en podcast, spesielt når jeg ikke har møtt for eksempel Bart Eide eller Erna, så er det sånn at du har alltid lyst til å gå litt inn på trivielle personlige ting,
til å begynne med, bare få det til å slappe av litt. Det skal ikke gå rett på grilling, men rett på statsbudsjettet. Men det var vanskelig, synes jeg, å finne den... Hun er jo en landsbode, som de fleste er enige om, og kom ut av korona med et ganske bra ettermel, og så har den aksjesaken, tror jeg, gjort det som at det er så utrolig mye motsatt mot henne nå.
Men jeg sleit litt med å komme tett på, og jeg visste ikke helt, jeg fant ingen inngang på kanskje prøve å få henne til å le litt, eller skjarmere henne, eller på en måte komme inn på det trivielle. Det kan være at du ikke er så skjarmerende som du trodde. Jeg hadde ikke ærnattekket det helt, men det ble en bra prat, men det ble en veldig politisk-faglig...
Agenda-episode. Jeg ble med i et intervju, da. Men jeg tror det er to typer mennesker, og det tror jeg gjelder på nesten alle arbeidsplasser. Det er de som tenker at nå er arbeidsdagen ferdig, nå er det jobbpils, men digg om vi bare kan snakke om løst og fast, slarve litt, chew the fat, slenge litt dritt, juge litt, fortelle noen historier og sånn. Og så er det de som
På en fest, egentlig synes jeg det er aller morsomst å stå og prate om kommunens inntektssystem, eller nyorganisering av NRK, eller et eller annet faglig. Jeg tror Erna Solberg er definitivt i siste kategori. Det er det veldig mange politikere som er.
Men hvordan er det for deg? Hvor mange år har du vært i VG24-systemet nå? Nå begynner det å nærme seg tre og et halvt år, snart. Savner du politikken din? Nei, jeg gjør ikke det, vet du. Ingen gene er som... Nei, ikke å være politiker i hvert fall. Jeg gjør ikke det. Det eneste jeg kan...
Det eneste paradoks, det er jo at jeg ble med i politikken som ganske ung, og det føltes jo veldig viktig, men i realiteten så var det jo
så er det mye viktig, altså politikken nå er mye større, det er mye viktigere ting som skjer jeg tror vi lever på et vippepunkt de 30, 50, 100 årene vi har foran oss de kommer til å være, eller ikke 100 årene men i hvert fall 30 årene foran oss kommer til å være veldig annerledes enn de 30 årene vi har bak oss
Og da er det jo litt rart å gå ut av politikken akkurat når det blir enda viktigere, så det kan jeg av og til kjenne litt på da, men jeg synes det er utrolig deilig, det er to ting jeg synes er deilige, det ene er at
Jeg skal ikke svare for noe. Jeg har ikke noe, jeg har mine meninger, jeg har mitt ståsted, jeg er en konservativ mann på høyresiden, og er politisk redaktør i E24, så jeg kan også mene og synes noe, men jeg svarer ikke for noen andre enn meg selv, og pressens faglig utvalg hvis det skulle bli aktuelt. Og det andre er også at det er veldig deilig å være på spørresiden. Ikke skulle levere svar hele tiden.
Og det er en av mine kjepphester, for det er egentlig også det at jeg synes vi er, det jeg blir mest provosert av, det er sånn slappe analyser. Jeg synes det er så mye dårlige analyser rundt omkring, eller folk som hopper over analysen bare for å komme med et eller annet verdistatement eller noe de mener. Eksempel? Et eksempel er for eksempel Trump er gal. Og det er
Det kan godt være det, men det er ikke en analyse. Jeg mener Trump er veldig farlig og veldig dumt, og at det han gjør er skadelig. Det er en mening, det er interessant det, eller det er egentlig ikke så interessant. Du kan godt avslutte med det, men jeg vil lese...
Hvorfor mener du det? Hva er analysene dine? Hvor tror du det kommer til å gå? Hva bygger du det på? Men også motsatt vei. Trump er en frelser. Eller jeg liker Trump. Ja, men ok. Du liker Trump, men forklar hvorfor er det som skjer nå
sånn og ikke sånn. Hvorfor er det en nødvendig opprydding av woke-hysteri på universitetet, som da folk som er trumpister også i Norge vil mene, og ikke et angrep på frie akademiske institusjoner? Det er akkurat de ordene der du har helt rett, for jeg hopper nesten konsekvent over, fordi jeg tenker nesten at dette her er ikke verdt min tid å lese, er når jeg ser ...
og jeg kan jo skjønne det at mange pakker inn analysen sin med klikkbaitet for at man liksom bare skal få interesse for det
Jeg kan skjønne mekanikken i det, men for meg er det alle disse kommentatorene spesielt, skribentene, freelancerne, journalistene som bruker da Trump er en bølle, frelser, alle disse tingene vi snakker om nå, med det adjektivende, da tenker jeg at dette her kan du ikke ty på. Da skipper jeg faktisk det. Men jeg vil lese, hvis du mener at han er en bølle da, for eksempel. Jeg vil lese begrunnelsen for det også. For meg diskvalifiserer jeg merker at det bare faller av, fordi her er det
i et eller annet statement, og det her snakker jeg med Dan Birchoy om det der med kommentatoren,
Vi dro en link fra kulturjournalistikk, som jo var den meningsbærende journalistikken på 90- og 2000-tallet. Og nå virker det som både politikken har tatt fra kulturjournalistikken, som nå er død, men nå har politikken gått over oss i en veldig meningsbærende form, hvor du har kommentatorer på fastlønn, som sitter og mener og synser. Jeg vet ikke om du er kommentator eller journalist. Jeg er kommentator. Og det er liksom at det her...
Det er to samtaler her. Det er at redaktørene i stor grad har trukket seg tilbake igjen og nesten outsourca hele det meningspaltistsegmentet til kommentatorene sine. Og at kommentatorene også bare er litt ekstremt opptatt av å mene og få fram sine synspunkter, enn at kanskje analysen faller litt i bakleksa. Ja, altså, nå har det jo alltid vært kommentatorer som jeg...
prøver å si. Men er det mer av det nå enn før?
Det vet, tror jeg vel egentlig ikke. Men det er mulig at det har fått mer plass, for vi er jo en mye mer diskuterende offentlighet av det som man diskuterer og slarver om. Det er jo ofte basert på at noen har syntes det eller ment det. Men så synes jeg, jeg liker de som kommenterer og har et grunnsyn. Så jeg kan godt, hvis du er radikal-sosialist i bånd,
Så kan du godt, så leser du verden som en radikal sosialist. Og det er en helt ærlig sak, men det som ikke er interessant, synes jeg, det er å lese Rødts partiprogram hver eneste gang. Det er ekstremt kjedelig, det er helt inntetsigende. Så det som er interessant er når du har, du kan godt ha et grunnsyn, men når du bruker det for å prøve å skjønne, forstå, analysere, og
og delvis også forklare hvordan verden ser ut fra ditt ståsted. Og der synes jeg nettopp at Trump er et godt eksempel. Trump er dum, synes ikke jeg holder. Og det er veldig mye Trump gjør som er dumt. Og det kan gå til denne, bare for å ta bølleresonemanget mitt da.
Det kan godt hende at en god forklaring på en del av det Trump gjør, kan være at han har en dominerende personlighet. Andre forklaringen kan være at når han for eksempel selensker i det hvite huset,
Det kan være at dette var planlagt, det er det noen som mener. Har man noen begrunnelser for det? Det var lite få kilder for det etter hvert. Jeg har ikke noen direkte kilder i det hvite huset, men i de store amerikanske mediene, også på høyre sida, som har kilder, så var det lite som tydde på det. Så da kan det hende at enten så er Trump ubetenksom, eller så vet han hva han gjør, eller så har han en personlighet hvor han lar seg litt drive med.
at han er en type bølle. Men da vil jeg lese begrunnelsen for det. Så det å sitte og være mot noe, det er fint, men det gjør ikke at analysen din blir god i seg selv.
Jeg kan si et område hvor jeg synes det er litt preget, det er for eksempel EU-debatten. Det er ikke bare helt greit, hvis du er en kommentator som er for EU, helt fint.
Du kan godt skrive en gang iblant «Jeg mener at Norge burde inn i EU, og her er argumentene for det». Men hvis du skal forsøke å se og skjønne hvordan er det eventuelt en EU-debatt vil se ut neste gang, hvordan er det vi kommer dit, hva er det som er den politiske dynamikken, blant annet hva vil det gjøre med EU-debatten at store deler av høyresiden
ved neste EU, store EU-medlemskapsdiskusjon, kommer til å være kraftig mot EU. I 1994 var store deler av Høyresiden for EU.
Og dette er ikke bare FRP som har blitt et nei-parti, men det er også et mye større mindretall i Høyre som er mot EU enn tidligere. Det har noe å si. Helt uavhengig om du er for EU eller ikke, så har det noe å si for dynamikken og hvordan dette vil spille seg ut. Nå kom jeg på det. Denne skråsikkerheten tror jeg veldig mange...
Med tanke på, du sa jo sånn, jeg har ikke en kilde i det hvite hus. Hvilke kilder og hvilken kunnskap, hvilken bakgrunn er det de forskjellige kommentatorene har? Og det er sånn da, jo mer skråsikker en politisk kommentator er i sine mening og budskap, jo mer er det sånn, hva vet du egentlig hva som foregår i det store du hele?
Og der er det kanskje det som både er din drivkraft og din motivasjon i jobben, er ikke sånn å bare stille spørsmålene. Ikke bare sitte og mene, men en kombinasjon av det å invitere folk inn i din egen podd, som har langt med en annen type erfaring, og strekker seg lenger ut, og har et annet syn, og kanskje en skin in the game på å ha vært i de konfliktene eller de stedene som man snakker om. Så vil man jo få en...
Jeg tror jeg er tilbake til at du opplever som mer autentisk. Jeg tror veldig mange opplever deg som, både med tanke på bakgrunnen din og at du er en kombinasjon av det jeg stiller spørsmål og mener er en bra hybrid. Men når du har veldig mange oppleverer som politiske kommentatorer som jeg skipper veldig fort, er den skråsikkerheten at hvordan vet du i denne lille nettavisen her
Hvordan kan du være så jævlig sikker? Og jeg vet ikke om det er noe med dynamikken i leseopplevelsen, at jo mer skråsikker og hard og clickbaitet du er, jo mer bang for the buck får du da i trafikk, men
Jeg tror den der litt mer åpne agnostiske holdningen til at jeg vet ikke helt. Dette her føles brøtt, men jeg har forbehold her, jeg mistenker det. Den åpenheten er ikke så sexy, og jeg tror ikke den liksom... Der er det veldig mye færre aktører. Det som er litt vanskelig, altså...
merker jeg på meg selv også da jeg sitter og skriver i 24, det som er vanskelig det er at noen ganger kan du bli veldig wishy-washy også, ikke sant? Hvis det er bare helt sånn tannløs og sånn
Her er det de forskjellige sier, jeg har ingen konklusjon, jeg mener ingenting om dette, jeg veier ikke for og mot, det blir veldig blast. Hva tror du? Men en god analyse forsøker å veie ulike argumenter for og mot hverandre, og se på dem, og så finne en kjerne. Og så vil det være...
Og så vil det være en kjerne som man selvfølgelig kan diskutere. Men jeg tror det er større marked for det, rett og slett, for at meninger, det får du overalt. Det er jo faen meg umulig å gå en... Altså, vi er jo blitt sånn...
gjennompolitisert skravlete, nå tilhører jo jeg skravleklassen, så det er kanskje ekstra mye der, men det er jo politiske meninger overalt i alle kanaler, men det å få bakgrunn, analyser, forståelse, synes jeg er interessant. Da skal jeg ta et eksempel på noe som jeg synes er genuint sånn.
og sykt viktig, og veldig spennende. Det er, igjen Trump da, det er vanskelig å komme unna The Donald for tiden. Visste du, det er en sykt bra bok som heter M, som handler om Mussolini, av en italiensk forfatter som heter Scurati. Han skal skrive en romanserie om Mussolini. Jeg leste det i fjor, det var utrolig slående, og det som var slående med den er at
Mussolini tar jo over makten, han blir statsminister, han har tapt valget også, men han blir likevel statsminister i Italia, og så har jeg alltid sett for meg at det er det mange har kanskje hørt om marsjen mot Roma, svartsjortene mobiliserer og så marsjerer de mot Roma, at det er et slags statskupp, røffe saker, men det er det ikke egentlig, så er det sånn at hele systemet er sånn, der kommer Mussolini, vi bare bøyer oss litt, så velkommen inn, og så går det veldig gradvis. Og så er det en sosialistisk...
medlem av Stortinget, jeg lover at dette har et poeng til slutt, som handler om Trump og dette her, så er det en sosialistisk medlem av italienske Stortinget, parlamentet, som blir drept av fascistene, eller han dør i hvert fall etter å ha blitt kidnappet av fascistene. Det blir kjempeskandal, kjempevanskelig for Mussolini, ikke sant?
Og så er det sånn at hvis USA ender opp med noe helt annet enn det det har vært, noen kaller det fascisme, men la oss bare si at hvis USA tar en autoritær vending,
så starter det akkurat på den måten som vi ser nå. Du uniformerer systemet, du setter inn bare lojale folk, du underkur uavhengige institusjoner, universiteter, presse, domstolene, og det går gravvekst, du varmer opp.
Så det betyr at det er en reell mulighet, det er en ting som vi er nødt til å diskutere om det som skjer i USA nå, kan ende med en demokratisk krise, fullskala krise for systemet. Men det behøver ikke være det, bare for at en del ting er sånn nå, så betyr det ikke at Donald Trump har en plan, eller at det kommer til å ende med at han ødelegger det amerikanske systemet,
Det krever noe mer enn bare å si at Trump er håreisende. Og jeg er ingen Trumper, for å si det forsiktig. Men det krever også at man med en viss sånn
klinisk varsomhet går inn og forsøker å se, ok, hva er det hvordan ser det ut for meg, finnes det noen paralleller til dette, hva er min beste forståelse av det Hvorfor sier man, kan jeg bare pirke litt her sånn der, for det er et sånt forbehold som går igjen at jeg er ingen tjømper, jeg er ingen tjømtist det er nesten som den gode gamle, jeg er ikke rasist men hvorfor er det viktig
Men det sa man jo hvis man var... Nei, man gjør jo ikke det. Man gjør det ikke med noen andre type statsledere. Jeg er ikke en Gar Stører. Jeg er ikke en Angela Merkler. Jeg er ikke noen Boris Johnson-type jeg. Men... Det er jo litt...
behovet med i daglig tal. Man har liksom bare, her er min analys, hvis noen nyanserte om dette gjør Trump helt håreisende, dette her er faktisk ganske bra, dette er selvfølgelig, det må USA gjøre for å få rett opp i økonomien, bla bla. Men jeg er ikke noen Trump-tist, bare så det er sagt. Det er en god observasjon, for jeg tror man ville gjort det med for eksempel
Hvis man skulle forsøke å forklare Vladimir Putins Russland og forklaringen man hadde, lignet veldig mye på Russlands egen forklaring av hva det gjør. Altså at man er veldig nært opp til Kremlens talepunkter, så tror jeg man ville passe på å si sånn «Jeg er ingen putinist», og si «Jeg er veldig mot». Så det er en slags moralsk gardering i det da.
Men hvorfor sier jeg det? Jeg sier det fordi at jeg for min del så prøver jeg å
Jeg har lyst til å prøve å forstå Trump. Så kan det hende at jeg bomber. I likhet med mange andre har det gått veldig mye raskere og kommet veldig mye større ting i løpet av de månedene her enn jeg hadde trodd på forhånd. Jeg trodde det kom til å bli ganske mye, men ikke så massivt som dette her.
det er mulig det er en moralsk gardering, eller så er det for å liksom sikre at ikke man undervurderer, at ikke jeg liksom undermuminerer min egen posisjon, og at egentlig så støtter jeg Trump. Men det ville vært ærligere, men jeg synes også for øvrig det motsatte er tilfelle da, altså jeg synes det ville vært en, altså jeg skulle ønske meg at særlig under valgkampen da,
skulle ønske meg at vi hadde enda tidligere flere folk som sa «Jeg støtter Trump». Altså, jeg er nordmann, så har jeg selvfølgelig ikke en dritt å si, men basert på dette, så mener jeg at Trump er en bedre president i USA enn Kamala Harris. Og at det ble møtt av, det var liksom antydninger til det, men at det ble møtt av med «Ok, interessant, hvorfor det? Fortell».
Og den store fordelen er at da kunne vi også hatt de samme folkene, så kunne vi spurt dem nå, ja, hva synes du nå? Og så vil noen av dem si sånn, nei, dette gikk akkurat som jeg trodde. Tommel opp, jeg synes det er supert det Trump gjør. Eller andre ville sagt, som Olaz Bjørn Ness for eksempel, som var sånn, jeg havner jo på Trump til slutt, men nå etter Ukraina-greiene, så sier han, nei, dette ble ikke som jeg trodde, jeg tok feil. Det er jo kjempeinteressant. Ja.
Det hadde vært minst like interessant også hvis ikke, ikke sant? Nå blir han hyllet fordi nå sier han at jeg tok feil. Og det er veldig bra, for det er veldig sunt å si at man tar feil. Flere av oss burde gjøre det oftere. Men jeg vil også gjerne ha flere av de som sier «Jeg tok ikke feil. Jeg mener det var riktig». Men så det eneste forbådet jeg har er at jeg gidder ikke sånn, jeg prøvde å finne Trump-folk til min podcast før valget. Det var veldig vanskelig faktisk.
Men det var også for at jeg kan ikke, jeg, vi driver jo under hver som plakat og sånt, vet du hva jeg mener. Nei, ikke sant, det er noen ting, jeg gidder ikke å ha en som sier at nei, Trump vant valget i 2020. Altså det er for meg et sånn udiskutabelt faktum. Han tappte valget, det var et legitimt valg.
Hvis noen mener at han vant valget i 2020, det har en ganske høy forklaringsbyrde. Ja, men poenget er at dette er en interessant diskusjon i seg selv. Men poenget er at på en måte kunne det vært interessant å få det, men jeg synes det mest interessante er å finne den beste versjonen av motstanderens argument.
Og det må jo være, og den finnes det veldig mange av da, også blant de i Norge som jeg vet om, som mente at Trump burde vinne. Så er det mange av dem som sa, nei, jeg mener at Trump vant ikke valget, og det var veldig dumt det han gjorde. Det har blitt overdrevet, er deres resonemang da. Men jeg mener likevel at nå er Trump mye bedre enn Kamala Harris. Det er interessant.
Som en svarte meg, nei takk, jeg vil gjerne ha et godt forhold til både arbeidskollegaene og naboene mine. Så denne typen sosialt selvmord, det takker jeg høflig nei til. Jeg vet alt om det, om vaksinestatus og jobb i NRK, det var en olympisk øvelse der jeg tror jeg kunne fått en bronse sølvmedalje i akrobatikk. Men nok om det. Det ene jeg synes er helt komisk er jo at
at det er en stor nasjonal nyhetssak. Altså, VG setter da endelig Ness på forsida når han har skiftet mening. Det er jo så på at det i seg selv sier litt om hva vi egentlig, hvor lite skal vi si lille offentlig debatten og samtalen er i Norge, og hvor kjørt og døft dette samtaleklimaet er, når det i seg selv blir en nyhet. Også er det den der, som jeg ikke forstår, den her binære
Skal vi si den der skråsikkerheten som er på sted. Hvorfor må du være på... Jeg er så sikker på dette her. Det er noe med...
Du er enten for eller mot. Nå har jeg skiftet side. Jeg vet ikke hvorfor det er det usexige med å si dette her. Jeg vet for lite om. Jeg kan godt si det, men dette her er basert på at jeg leser norske nyheter og NTB, så virker det at Trump er gæren. Men hva er det du baserer
de store, skråsikre meningen dine på? Hvor er du så dypt inne i dette her at du virkelig står fast på en av sidene om det er Israel, Palestine, Ukraina, Russland, Trump eller ikke? Jo, men for det første så går det, det går an å orientere seg om
amerikansk politikk også utenfor norske medier ikke bare ved New York Times det finnes veldig god tilgang til gode analyser selv om man ikke har førståndskilder men er det ikke sånn at dette har jeg tenkt mye på egentlig gjennom hele livet jeg husker første gang jeg tenkte på det det var jeg leste om faren til Johan Galtung
gamle fredsforskeren og antisemitten, så får noen klage meg inn hvis de mener det er feil, som var høyremann og ble arrestert under krigen av Gestapo. På et eller annet punkt var det alle som var samfunnsengasjert, de burde på et eller annet punkt stille seg spørsmålet, hva ville jeg gjort aprildagene 19 før? Det er rett og slett fordi at på et eller annet punkt i historien, så kommer det saker hvor alle disse analysene
De er viktige, de trengs, men det er noe moralsk som kreves av deg som menneske. Det er en grunnleggende stillingstagen. Og så er dette enkelt for mange i mange saker, fordi hvis du er aktivist i Rødt, så er Israel-Palestina gaza. Det er en sånn sak. Hvis du er med Israel for fred, så er det også en sånn sak, bare på Israels side.
For de fleste av oss så finnes det mange saker hvor det er, det er helt greit å si dette vet jeg ikke nok om, jeg har ikke sterke nok meninger om det, så er det mange som bruker det, jeg ser jo at mange som sier det egentlig jasser av gårde likevel. Det er mange som, hvis du går ut i konspilene, så er det mange som sier
«Nei, jeg vet egentlig ikke noe om holocaust, men jeg bare legger merke til at tallene er veldig høye, eller at det finnes historikere som sier at holocaust ikke fantes, eller noe sånt. Ja, ok, da har du egentlig ment om dette, som du ikke har noe grunnlag for allikevel. Men det er noe sånn, poenget mitt er at på et eller annet punkt så kommer det saker, begivenheter, hvor du må ta stilling.
Ja, på et eller annet punkt kan man ikke bare leve seg tilbake. Ja, men det virker som at hvis du ikke har en mening og et standpunkt når det kommer til de tre regisserte, det er Ukraina, Russland, Trump, Biden, Palestina og Israel, så virker det nesten ikke sånn genuint. Det er nesten sånn de troende ser på artistene eller diagnostikeren at det er litt feikt.
Du har ikke tatt stilling til religion, du er bare åpen for alt. Men er du enig at det finnes, altså det behøver jo ikke være noen av de da. Du nevnte jo Rødt og Gaza her, hvor friskende hadde det ikke vært hvis en rødt politiker sa, jeg har faktisk ikke en mening om det, for jeg har ikke satt meg inn i det. Det hadde nesten vært sånn noe banne i kjerka der, men det er jo noe ærlig å si om det, men jeg er enig på en gang, jeg har lest mye av artikler at det virker som det er et eller annet
følge businesset foregår nede i Vestbritten og Gaza der, men jeg har ikke noen mening om det. Men for min egen del, så er jeg jo veldig lite meningsbæren i podden her. Men det går jo an å skrelle vekk, eller la meg stille et annet spørsmål tilbake, og det er at, og der er det litt kjedelig at vi alltid skal komme tilbake til andre verdenskrig, men det er fordi det er en så tydelig konflikt. Så det jeg har tenkt da,
Det er at jeg ikke i utgangspunktet nødvendigvis en modig person. Jeg tror at modighet, helt imot det å gjøre det rette, det gjør man fordi man har tenkt gjennom ting på forhånd. Man har bestemt seg for at jeg skal være en bestemt type person. Det tror jeg er viktig i livet generelt også. Grunnen til at man er
man ikke er utrom mot kona, eller prøver å være en god far, eller gjør det rette i de situasjoner hvor det er vanskelig, det er fordi man har tenkt gjennom det på forhånd. Og det er jo en sånn
Det er jo en sånn begivenhet hvor det går ikke an noe. Du kan selvfølgelig teknisk sett være nøytral, men sånn rent moralsk så krever det et svar av deg. Jeg tror ikke jeg er enig at du kan tenke deg frem til hva du kommer til å gjøre når du står overfor en veldig, veldig, veldig prestende vanskelig situasjon. Det er litt det der med hva ville du gjort i 1940? Hva ville du gjort hvis du var en
tyske borger. Det er sånn, og vil du plukke opp våpne i det Norge går i krig mot Russland? Vil du det, ikke sant? Jeg tror det er alt, alt, alle de utsagene som kommer etter det, er ren og skjær dydsposering og bullshit. Tror du det? Jeg tror det, fordi det er ingen, jeg tror med hold på hjertet, i hvert fall i fredstid og disse beskyttet og rolige livene som vi lever, så vet du faktisk ikke hva du ville gjort i en krisisforsjon før du står der.
Jeg tror ikke, før du har faktisk press og du vet egentlig hva du har gjort,
Og da mener jeg sånn der, ok, du kan godt snakke så mye du vil om hva jeg ville gjort, og på en måte, morako-passa, det kan være til utrådskap også, jeg skal aldri være utråd, jeg er ikke den typen, helt til du står deg under press med liksom, hva gjør du? Med buksa på knær? Med verdens vakreste kvinne står foran deg, eller være en mer charmerende mann, liksom du er på en måte, oi, skal jeg bare liksom, det er disse press-situasjonene du ikke aner hvordan du kommer til å håndtere, eller det klassiske dramaturgiske eksempelet er liksom,
Bilen brenner, det er et barn i baksete, den kommer til å eksplodere om kanskje noen sekunder eller minutter. Er du villig? Kommer du til å redde barna? Alle sier ja, selvfølgelig hadde jeg gjort det og løpt bort. Hadde du gjort det i situasjonen der? Det vet vi ikke før du står i situasjonen. Det er det som er hele poenget. Men enig i at man vet ikke, og også enig i at det er lett å si sånne ting.
Jeg synes det er verdiløst å si det. Men jeg kan være enig i at det er kanskje verdiløst å bare si det, men det å tenke gjennom det, mener jeg på ingen måte er verdiløst. Det var en samtale for et par måneder siden med en som da stilte spørsmålet, vil du...
Ville du latt et av barna dine dø for, ikke for Ukraina, men for Litauen, eller Latvia, eller Estland, altså NATO, hvis det hadde kommet det?
Og så ble det litt sånn programmatisk, ja, det måtte man jo, og det er jo en del av. Det aller verste tenkelige for meg som far, det ville vært å miste et barn. Og så kan man gjøre det enda mer komplisert, da kan man si til og med miste et barn i en konflikt som kanskje jeg mente kunne vært unngått, kanskje jeg var uenig eller noe sånt.
Men det å tenke gjennom det dilemma på forhånd, jeg mener at det er helt grunnleggende, og jeg tror også at det betyr ikke at du velger å gjøre det rette, men det betyr i hvert fall at du anerkjenner at det finnes noe i en situasjon som er riktig og galt, alt er ikke komplett moralsk relativisme. Og da tror jeg også at det er at vi nå, at kanskje det går 20-åringer rundt i Norge sammen,
Som på en helt annen måte enn det du og jeg gjorde i de fredelige, fine årene, hvor i verste fall så vervet du deg og dro frivillig til Afghanistan, ikke sant? Men så tenker jeg gjennom, hva ville jeg gjort hvis det ble krig? Det tror jeg er ganske viktig. Jeg tror enten du gjemte jøder i kjelleren for Gestapo, eller var en av de som gikk for å verve seg da tyskerne kom og handlet,
hamrer løs på en helt komplett, udugelig utstyrt norsk herr. Det var ikke menneskene, men utstyret var elendig. Så er det jo folk som på en eller annen måte har en sånn drivkraft hvor de har bestemt seg på forhånd, selv om de ikke har sagt det. Så er det kanskje ikke alle de som på forhånd var rundt og snakket om det. Det er mulig. Men jeg tror alle i sitt eget hodet idealiserer at de vil være den personen når krisen kommer og det oppstår. Og så får du bare ta det på arbeidsplassen, sier
så er du den som står opp liksom
Nå skal vi ha Pride Month på arbeidsplassen når vi skal flagge, og du er, hvordan de sier, nei, nei, nei, dette vil jeg ikke være med på. Har du ballen til å stå opp og si det der under press, og ta den motbølgen av den nedsiden? Det er en sånn situasjon du ikke, du kan gå og tenke igjennom. En litt mildere situasjon da. Eller ta korona, som er en veldig intens periode for mange, ta de uvaksinert og sånt. Det sosiale presset og det som var rundt der,
ekstremt mange tok jo den vaksinen ikke nødvendigvis for å beskytte seg eller sin nærmeste. Noen tok det av egoistiske årsaker for å reise, men noen orket ikke det sosiale presset, orket ikke å stå i det, og tok vaksinen på å bli ferdig med det. Det er litt sånn, du vet ikke helt hva slags situasjoner kommer til å stå i fremtiden, hvor du blir presset til å
hva enn det måtte være. Det er det som er poenget. Men jeg er enig at du kan tenke at det som avgjør det er egentlig et sånt veldig fundamentert verdikompass som du har bygd opp gjennom ti år i livet ditt. Hvem er du når krisen inntreffer? Er du den som puster rolig på Titanic og organiserer og hjelper folk? Eller rømmer du rett det første livet bort? Du vet egentlig helt før krisen er der. Det kan komme selvfølgelig. Men grunnen til at jeg
tenke gjennom dette, er jo for at jeg har ingen illusioner eller ønsker om å dø en helt modig død.
Snarere tvert imot, min ambisjon er at jeg drømmer om en verden som er kjedeligere, hvor politikk betyr mindre, sånn at vi kan holde på med det vi liker å gjøre uten at ting blir forstyrret og ødelagt hele tiden. Jeg har ingen, har ikke noen heltegen i meg i utgangspunktet. Men det vet du ikke? Nei, men det jeg vet er at ved å tenke gjennom
hva slags type moralskompass man skal ha. Dette kommer litt med erfaring også. De fleste av oss har gjort ting i livet som vi tenker etterkant, det angrer jeg på. Ikke bare sånn at jeg burde ikke vist rumpa på den festen, men litt mer ordentlige ting som har såret folk, eller man har vært dårlig person og sånn.
Da danner man seg et bilde av hvem er det jeg har lyst til å være som person, hva slags menneske har jeg lyst til å være, så betyr ikke det at man aldri svikter eller ikke kan bombe på målet. Vi er alle syndere, men det betyr at man har i hvert fall en tanke om hva det er å være en god person, da.
En som gjør det rette. Jeg tror det er utrolig viktig. Det er en vaksinasjon mot mye av den lettvintheten vi ser rundt oss. Vi har byttet totalt tema. Hva er et av problemene med hele den kulturen vi lever i nå? Den er veldig basert på andres blikk.
Vi snakket om ekthet i sted, den er veldig basert på isenesettelse, på hva du kan få av andre. Du bygger selvtilliten din på noe som er bekreftelse fra andre mennesker. Andres renommé. Andres renommé, kanskje. Ja, andres blikk. Andres bekreftelse. Det er veldig kjørt. Reell selvtillit
kommer ved at man finner noe inni seg selv som man kan holde fast på en kjerne. Det må jo du også. Det krever en viss selvtillit. Du har denne podcasten som av og til havner i hardt vær. Det krever en viss dedikasjon til det som er din misjon.
og som er din visjon for dette, nemlig at det skal være et sted hvor man kan snakke fritt. Og du skal invitere inn også, ikke bare sånne streitinger som meg, men folk som mener ting som er helt utenfor mainstreamen. Mm.
Det må du ha tenkt over. Ja, det er helt åpenbart det enige ting som jeg har tillært meg, både med erfaring, men også sånn teoretisk, at for eksempel det med å ta ting personlig, er kanskje en av de viktigste leksene jeg har gjort overfor meg selv, som i perfekt timing med podcasten gjør at
Når du får slengt dritt, så er det en intuitiv respons som bare sier, jeg er ferdig med å bli fryst ut av samfunnet, av folk flest, kommer folk til å se rart på meg, hva kommer folk til å si om meg, så er det sånn, når de meldingene kommer som er direkte personangrep, så er jo da, i en heldigvis en øvelse jeg har gjort, så er jeg jo både mest tilært faktisk, mer en erfaring, men
Som da jo bekrefter egentlig det din hypotese er at det går an å tenke gjennom de vanskelige prestasituasjonene, og det er jo at hvis du er på et godt sted i sekund A, men sekund B føler deg veldig dårlig fordi du har fått noen beskyldninger, anklager eller et eller annet rett og slett, så har du et veldig usikkert indre kompass, fordi du lar deg ekstremt påvirke av hva den ene gruppen eller mennesken er ute med om deg,
Så det er du veldig lett påvirkelig, du er veldig reaktiv. Og der er det sånn at når det kommer beskyldning i anklaget, så legger jeg egentlig bare mentalt over på den andre. Her er det noe i deres meningsvokabulær, eller register, eller noe i deres moralkode som bare er rivruskende gærent, at de ser på meg på den måten, og det ligger hos dem. Det er den innre medisinen jeg gjør når jeg dukker opp i situasjonen, at jeg legger det opp på den andre parten,
Og så går man sånn, så man på en måte vis det her liksom, og det her er en vanskelig ting at jo mer det her brer seg ut, og det virker som at liksom en kanskje majoritet er enig at liksom, ok, skal man gå i seg selv og så, men jeg tror et eller annet med det der når man snakker, og det er liksom det er autentisk, og man er ærlig
så slipper man å havne i situasjoner hvor man har en lang eller stor diskrepans mellom det du er ærlig, det garderobepraten og podcastpraten. Hvis du har en veldig
gjennomgående linje på hvordan du prater i offentligheten og med gutta på garderoben etterpå, så er det veldig liten sjanse for at du sier noe som du må gå tilbake på, fordi du er stort sett ærlig og konsekvent. Så det er liksom den mentale øvelsen jeg gjør rundt dette her, da. Ja, og det...
Nå hadde jeg liket meg. Nå hadde jeg et poeng som glapp litt. Nå begynte vi å snakke om krisesituasjoner, men ta dette tilbake til hele hverdagsting. Jeg husker jeg var politiker, og så var jeg på et eller annet bedriftsbesøk, og så møtte jeg en fyr som var 73 eller noe sånt, jobbet og var nordlønning. Veldig stolt av at han hadde ikke hatt en sykedag hele sitt liv.
Ikke sant? Og så kan du si at, så vil noen selvfølgelig si at, ja, ok, det var jo sikkert flaks, og flaks for at han ikke fikk kreft eller et eller annet annet. Men det har også, da har han, sånn som jeg ser for meg, så har han da tenkt sånn, jeg er en sånn fyr som ikke er borte fra jobben, for det er hostelig. Det er sånn jeg er, det er å legge min ære i det, og den type integritet,
Jeg synes det er en mangelvare. Jeg synes vi er veldig overfladiske. Vi er veldig opptatt av overfladisk suksess. Vi har en svær generasjon, men også veldig mange voksne som bygger hele selvtilliten sin på at andre
skal se deg og hva andre mener, og det er så innmari kjørt. Det er så sinnssykt kjørt, og det er som kokain eller heroin eller hva det nå skal være. Det er helt sikkert en opptur, men nedturen er desto mye større den dagen rysen er ferdig. Da oppdager du at det var egentlig kunstig stimuli. Ja.
Så jeg heier på de her muskelgutta som sitter, som etter at de har spist egg og antrekott, så tar de bildet av seg selv med Marcus Aurelius, den gamle romerske keiseren. Meditasjoner på senga, for da skal de fylle opp hodet sitt. Det synes jeg er fint. Jeg har en ting jeg ikke blir helt enig med om, det er jo, nå snakker vi om oppmerksomhet. Jeg leser mye Robert Greene for tiden, og han mener at vi er sosiale dyr, og vi er helt avhengig av oppmerksomhet, fra enten vi begynner med våre mødre,
vår familie, våre nærmeste venner, og så videre. Men uten oppmerksomhet så eksisterer vi egentlig ikke. Og det er jo også en sånn oppskrift på død tidlig, det er jo isolasjon fra andre mennesker. Så er det den her, ok, vi er avhengig av oppmerksomhet som åpenbart Big Tech har utnyttet seg av og skjønt for lenge siden. Så hvor går terskeen mellom det her med alle kan kjenne seg enig, du og jeg spesielt, med å legge ut, nå har vi skrevet noe bra, nå har vi lagt ut noe bra,
Vi lar ikke bare den leve der ute og kose seg, så sjekker vi inn om to-tre dager. Der er det inn andre hver time, bare sånn, oi faen, har de like av? Og stikkere, så har 25 likes, eller 12. Ja, ikke sant? Vi er ekstremt avhengig av oppmerksomheten for å eksistere. Vi må bli sett, og vi må bli hørt, ellers eksisterer vi ikke.
Så hvor går terskeren fra den sykelige oppmerksomheten til at vi går og sjekker postene våre hele tiden? Er det det at vi søker oppmerksomhet fra mennesker vi ikke kjenner navnet på ansiktet til? At den biologiske nødvendige oppmerksomheten vi egentlig bare trenger er fra våre nærmeste? Er det kanskje der den store mismatchen blir akkurat nå? Jeg vet ikke helt. Men det er jo en grunn til at det å være kjent er attraktivt da.
Du er jo mer og mer kjent. Jeg har som politiker vært kjent, og det er jo en grunn til at det er attraktivt, fordi det er nettopp noe deilig stimulerende, rusende med å få den oppmerksomheten. Jeg tror det finnes folk som helt genuint er introvert og bare hater den oppmerksomheten. Det vet jeg, men for veldig mange mennesker, meg selv inkludert, så er det veldig deilig
Men hva er det som er problemet? Problemet er jo hvis det er den eneste bensinen på motoren din. Tror jeg er problemet. Så hvis den eneste bensinen på motoren din er den kontinuerlige påfyllet av andres blikk og andres anerkjennelse, og kanskje til og med for ting som kan være relativt overfladig. Det er jo ikke fordi at
I denne situasjonen er det ikke for at du er veldig klok, veldig smart, veldig morsom, veldig et eller annet. Da må det være fordi at du bare viser frem noe som tar oppmerksomheten til folk i noen sekunder. Autentisk. Kanskje autentisk, da.
Jeg synes det er litt interessant at de mest veldige av influenserne, hva er det de forsøker å gjøre? De forsøker å bygge noe som går utover bare den oppmerksomhetsøkonomien. De vil bygge noe som er litt mer håndfast enn bedrift.
selge noen produkter, lage klær, sminke, solbriller. De færreste kommer jo dit, og det er sånn morsomt på internett, så er det ofte sånn memes hvor du ser ekte kjendiser versus Instagram-kjendiser. Ja.
Det er blitt en sånn hierarki. Men det de med, det er jo en dypere og fornuftig mening bak det også. Fordi det er den gode gamle kjendisen, om det er generalen eller fotballspilleren på 1900-tallet, eller filmskuespilleren eller politikeren, så er det merittbasert at du er kjent. Mens nå er det jo i kraft av å selge kjendiser
ansiktet ditt, kroppen din, eller deg som person. Så der er jo det jeg merker at det jeg er nære på, er jo oppmerksomheten jeg får av ting som er utenfor meg selv. Altså det jeg lager og skaper og har brukt mitt intellektuelle eller mitt kreative hodet, der søker jeg ekstremt mye oppmerksomhet.
Men på meg som person, det skyer litt også, og det merker jeg at jeg synes det er ubehagelig å bli invitert til podcaster og må snakke om meg selv. Hvis du snakker om ideer, så vet jeg at jeg er ikke den personen som skal bli invitert for å snakke om ideer. De vil bare høre om podcastreisen, og hvordan det er å tjene penger, og alle disse spesielle gjestene, og da blir det sånn «Åh, det er jo ikke det!»
Jeg har jo lyst til å være en person som spør om ideer, men jeg er jo selvfølgelig oppmerksom på det skikta der, så det med en gang jeg får oppmerksomhet på ting jeg gjør, er ekstremt verdifullt i versus den å få oppmerksomhet for den jeg er, hvis det gir mening. Jo, men jeg synes det, men det er jo en del av den du er også, men du har ikke noe behov for å dele noe mer. For meg så er dette mye en diskusjon om
Egentlig så handler mye av dette om at jeg lurer på om vår tid trenger litt mer moralisme.
Rett og slett. Moralisme har fått et dårlig rykte, for det moralisme blir, for det første så tenker man det kan føre til dobbelt moral, det er riktig, men det er akkurat som prestasjonspress også kan føre til prestasjoner. Og så ser man på det som noe litt sånn dårlig, man skal ikke påføre andre skyld og skam over at de ikke gjør det rett eller noe sånt, men det å ha en slags tanke om hva som er det riktige og gode i et samfunn, det er jo
helt avgjørende. Vi trenger det. Jeg kan si til deg, til å være en konservativ person, Torbjørn, så er du alt for lite i kirken. Jo, men ikke sant? For eksempel. Og det er en moralistisk ting å si. Ja, det er en moralistisk ting å si. Eller du... Hva skal du bruke den til da? Skal du piske deg selv med at du ikke er nok i kirken? Fordi jeg mener at du ikke er nok i kirken. Nei, men spørsmålet er jo hvorfor man går i kirken da. Jeg er jo...
Jeg er jo en sånn kulturkristen. Jeg er oppvokst i en kristenfamilie, har vært kristen, hadde en veldig levende tro, har mistet den troen, men føler meg veldig hjemme i kirken. Jeg liker kirken. Jeg føler det som et hellig rom. Det gir mening for meg. Og så trøster jeg meg med at det er tross alt, hvis det er Guds rom, så er det alle som på en eller annen måte oppsøker Guds rom, de har en plass der da.
Til og med muslimer leser jeg i avisen nå, så nå er det også koranlesing i de norske kirker. Hva synes du om det da? Vet du hva, jeg skal si som du sa i sted, jeg har bare lest debatten om det.
Det er ikke noen mening om det. Det er ikke prinsipielt sånn at du aldri kan lese et koranvers i en kirke. Men må det være litt pussy timing? Jo, for det er akkurat det. Dette var lang fredag, og jeg også, altså jeg synes det er veldig rart at ikke
kirken, altså statskirken, eller den var ikke statskirken lenger, men norske kirke som jeg tilhører, klarer å i større grad fange det jeg tror da mange føler som en sånn ustabilitet, en lengsel etter noe som er dypere, mer solid, mer fundamentert i en tid hvor veldig mye flyter. Det tror jeg har en veldig stor appell. Ja.
ved siden av frelseshistorien og Jesus og sånn. Og så er det rart at ikke kirken klarer å fange det bedre. Og derfor blir alle sånne ting, det blir bare for mange, inkludert meg selv, så blir det nok et eksempel på at
holder egentlig kirken på med det de skal? Holder de egentlig på med noe annet? Er de for opptatt av andre ting enn å snakke om det dype eksistensielle alvoret som ligger i det kristne budskapet? Det er ikke sånn at de jager noen abonnenter de egentlig ikke kommer til å få i kirken i stedet for å prøve å sikte mot kjernepublikummet sitt.
Du skal se litt sånn økonomisk på det. Ja, ellers er kjernepublikumet, tror jeg, har endret seg. Så jeg tror veldig mange i kirken i dag er jo, mange av de som er litt eldre i dag, de er jo vokst opp med en veldig streng og konservativ kirke. Så deres kirke var jo at de skulle åpne opp og skulle være mer liberalt, og du skulle ha kvinnelige prester og plass for homofile og sånn. Og så tror jeg at de ikke har sett at det er på mange måter gårdstangens kamp.
Så i dag så er det sånn at de konservative i kirken kjemper jo for å få ha en plass i det hele tatt, for å ikke bli helt utefinert teologisk. Og det kirkens behov i dag for veldig mange, eller det mange har et behov for fra kirken, det tror jeg er...
er det rent sånn åndelige. Det er ikke mer av den politiske kirken. Jeg vil ikke ha en høyrepolitisk kirke. Jeg vil ha en kirke som er offensiv på det åndelige, på samtidskritikk, men med alltid det kristne budskapet. Tenk, pressen står der bare, vi må privatisere mer. Ja, ikke sant? De mener jo ting om oljeboring og medmenneskelighet. Man pakker mye av de politisk betente...
konfliktene og krig rundt medmenneskelighet og menneskerettigheter, og da blir det sånn der... Og på den måten er jo kirke... Kirkens budskap vil jo alltid være radikalt, og i en viss forstand så vil det være politisk. Kirken kan ikke forholde seg nøytral til store diskusjoner i samtiden vår. Det er det egentlig heller ingen som mener. Så problemet med kirken er at de
i flere ganger, særlig de siste ti årene, har gått alt for langt inn i veldig praktiske politiske problemstillinger. Altså kirken kan godt snakke om, eller skal snakke om nestekjærlighet og Jesu budskap om medmenneskelighet. Det er noe litt annet enn akkurat hvordan innvandringspolitikken i Norge skal være. Ja.
Eller hvor mange flyktninger, eller om du skal ta imot så og så mange fra en flyktningelær utenom det etablerte asyl- og flyktningssystemet. Kirken, akkurat som de bommer litt på hva slags aktualitet å være med i tiden, så går de egentlig inn litt i en felle der. Hvis jeg var et prest, så ville jeg jo sagt til de unge bare sånn, nå må du slutte å game så mye og prøve å finne Jesus. Der er det...
Det er jo Jesus med neste kjærlighet og kristendommen. Du må jo hjelpe andre å gjøre ting, for andre ikke bare sitter og gamer hele dagen. Jeg vil gjerne ha mer moralisme. Men hva mener jeg med moralisme? Jordan Peterson driver med moralisme. Han driver også med veldig mye annet. Men Jordan Peterson, sånn han kom inn i offentligheten, var jo med den der 12 steps. Det er moralisme.
Hva er det han sier? Han sier at du har ansvar for ditt eget liv. Dine valg betyr noe. Du kan ikke skylle på alle andre.
Gå med en god holdning og rydd rommet ditt. Det var oppsummert. Hva er det det handler om? Det handler om at du kan ikke la deg drive fra skanse til skanse eller side til side som et aspeløv basert på hva andre mener. Det har noe å si hvilke valg du tar i livet. Det er dyp moralisme. Det er en grunn til at Jordan Peterson...
fikk et så stort publikum, kanskje særlig blant unge menn. Fordi at...
Fordi at myten, litt sånn enkelt sagt, så har jo myten vært at man må vise veldig stor forståelse, vi må ikke være for stengelige, vi skal bort fra det gamle tradisjonalistiske, mens det veldig mange unge menn leter etter er jo tydelighet rammer grenser. Og så kommer de til å dritse ut og trokke over de grensene og bombe på mål og sånn, det gjør alle mennesker. Men fraværet av de grensene
er jo, hva er det for noe da? Da er det Andrew Tate på speed da. Det er fraværet i grensene. Apropos, jeg er ikke noe Tate-ist, men har du sett Tateaner? Dette har jeg ikke snakket, jeg har snakket ekstremt lite om Andrew Tate, han dukker opp i Instagram-reelsene mine hele tiden. Det betyr jo tydeligvis at jeg har klikket på det før, så da kommer det på nytt.
Men, altså, dette er jo kanskje den personen i verden som folk på autopilot bare sånn, dette er faen, alt han sier er gærent. Jeg har sett masse videoer hvor han sier, gjærelig mye fornuftig, ja. Det er sånn, de nyansene på en måte, men å si det er sånn, og jeg har hørt om det siste podden med Tom Rysaksen og Wolf, han skryter, han sitter og ser på Erndud Tate og synes at det han sier er bra, så da vet vi hvor han står. Men det er jo hele nyansen på sånn, det er
er det selv de mest verste, de personer med dårligst verdier og dårligst moral, har også innimellom noen farlige gode poenger og interessante aspekter på å se ting. Men i det store du hender, det er et enig ting. Dette her var jo faktisk... Det er et uttrykk for dette, Wolfgang. Det heter «Blind høne kan også finne korn».
Men ta en rotator. Jeg får ikke han opp i fiden min like ofte som deg, for jeg har ikke klikket like mye på deg. Men det betyr også at det jeg kritiserer meg om er kanskje noe litt annet av det. Det er ikke alle de straffeanklagene og tilsidighetene
så er det to ting jeg misliker. Det ene er et likhetstegn mellom litt vulgær materialisme og vellykkethet. Du kan si ja, men det er veldig lett, for de aller fleste, det er noe bra med materialisme. Jeg mener at det er bra at folk har en drive, det er bra at folk har lyst til å bli rike, det er bra at folk bygger noe og skaper noe. Men jeg synes for meg så fremstår det veldig hult
Og det andre er en sånn som jeg ser på som en slags maskulinitetskrise, og det er at
Det gode maskuline idealet, det ligner litt på ridderidealet fra middelalderen. Hva er det ridderen gjør? Jo, ridderen går inn, han er sterk, han er modig, han beskytter de svake, han redder en jomfru i nød fra tårnet, hvor det er en forferdelig drage der, så dreper han dragen, og så tar han jomfruen, og han
Det er mulig han ikke får samtykke eksplisitt, men han voldtar henne ikke. Han drar henne ikke med inn i busken og prøver å ha seg med henne uten at hun vil. Bortsett fra Tone Rose, der er det jo litt sånn... Der er det noen MeToo-greier. Kanskje en makt-asymmetri også. Men det er et sånn sunt, maskulint ideal som forutsetter veldig mye. Det forutsetter også for øvrige at man
at man kan snakke om et maskulint ideal, som jeg mener at man kan gjøre, som mann, og som er mye bredere enn sånn... Men er det ett ideal, eller er det veldig dynamisk at det forandrer seg? For veldig mange hevder jo at Sean Connerys James Bond-opptredner, det her har jo liksom en godt klassisk, moderne, mannlig maskulinitet, mens det er helt borte nå. Nå har vi helt andre type...
Men var Sean Connery for eksempel, var han et godt maskulin forbilde? Jo, men nå er jo, altså James Blom er jo en...
som alle gode helter også en anti-helt da så han er jo liksom en skakkjørt følelsesmessig også sånn Connerys James Bond er jo egentlig en skakkjørt følelsesmessig på ræva anti-helt som likevel grunnleggende sett gjør jobben sin og så flørter han med og legger ned masse damer og sånn
ja, tja, vil jeg si, ikke sant? Kanskje er Sean Connery et slags maskelig ideal, det vet jeg ikke. Han var i hvert fall veldig kul. Men jeg synes jo det som...
er et maskulint ideal, er jo for eksempel å kunne være sterk. Og da tenker jeg ikke bare, altså fysisk, jeg er på ingen måte fysisk sterk, men ja, fysisk sterk, jeg anerkjenner det, jeg er fysisk pingle, så jeg er ikke så opptatt av det, men det å kunne være sterk, og det betyr ikke at man ikke tviler, men det betyr at igjen da,
Man har tenkt gjennom, man prøver å holde roen, man prøver å være noen som er trygg, stabil, som kan gå inn og rydde, ordne, fikse. Så synes jeg er godt maskulent i det. Jeg er enig. Og så trenger du ikke å være fysisk sterk, så lenge du ikke håndterer et våpen, så greier du å beskytte familien din, og trenger ikke å være jævla bøffa. Så lenge du vet at i en...
det som er den store hemmeligheten, det er at hvis det kommer en sånn okkupert situasjon, så er de som kommer best ut av sånne situasjoner, det er jo ikke de som kan sorterer våpen, det er de som kan manøvrere det byråkratiske apparatet. Ja, der blir det god. Så
Intim kunnskap om statsforvaltning og byråkrati, det er den sterkeste superkraften man kan ha under en okkupasjon. Det er jo nesten en maskulinitetsdefinisjonskrig også, for det er mange som, skal vi si, det er jo to, du har på den ene siden machokulturen, det er trene våpen og bare ikke attache deg til du må kunne kjenne på følelsen din, du må kunne snakke om følelser. Jeg tror begge deler er ganske sånn.
Jeg tror ikke det er noen... Jeg vil ikke gå noen av de veiene der. Spesielt det der med å snakke om følelser, som er sånn... Hvor attraktivt syns kvinner det egentlig er med menn som hele tiden snakker om sine egne følelser? Jeg er litt usikker på det, altså. Jeg tror det er noen ting kvinner vil ha, men som kanskje ikke de egentlig vil ha. Altså, jeg har...
Jeg liker veldig, jeg har kamerater som er både jenter og gutter, ikke samtidig. De er alle cis-normative. Men en veldig viktig forskjell er at ofte når jeg har vært med mannlige kompiser, og så kommer jeg til kona mi, så spør hun sånn, hvordan går det med det og det, hvordan går det med barna, og de hadde jo litt vanskelig for noen måneder siden snakket om det sammen.
Så sier jeg, nei, vi gjorde egentlig ikke det. Vi snakket om alle mulige andre ting. Og jeg synes det er en veldig deilig omgangsform. Men så vil jeg jo samtidig at hvis en kompis av meg har det ordentlig vanskelig, så vil jeg jo, vi kan ha sånn steinansiktkultur, så vil jeg jo da, men det er en veldig stor forskjell på det her å
å plappere om følelser og hele tiden være så innmari åpen, og det å kunne sette ord på hvordan man har det når det faktisk trengs.
Her er fasiten da, hvis noen lurer seg. Her er anbefalingen. Du trenger to regler. Det ene er at du må ha venner som går veldig langt tilbake. Akkurat som Michelle Welbeck sier, det er nesten umulig å få seg gode, solide vennskap i voksen alder. Bare glem det. Du må bruke de som kjenner deg fra da du var en idiot og taper, til du har blitt en vinner.
Så de har sett hele reisen din, og du kan gjøre hva du kan være deg selv foran de hele tiden. Det er det ene. Og det andre er, så må vi bare tenke, hva var det briljante poenget vi skulle sånn... Jo, det er at du må i hvert fall ha to venner, så du kan ringe hvem som helst litt på natta, når krisen din treffer. Det er det du trenger. Ja, god tips. Det er for kort å bli en bestseller.
Ja, det er det. Jeg er jo så idealistisk av meg, ikke sant? Så jeg gjør ting, jeg tenker ikke så mye på penger. Gjir bort. Jeg gir bort. Jeg trenger ikke, jeg trenger ikke, jeg har lyst til å selge bøker om mat, ja. Ikke sant? Selge dyre romaner i stedet. Men det der med å ringe på natta, folk slipper det, men det er jo som at du kan ha noen å ringe.
når døden er nær eller skisselbisten inntreffer. Det er essensielt. Det er jo en av de mest kjente amerikanske politiske reklamene. Det er en telefon ringer på natta i det hvite hus. Hvem vil du ha skatt av den? Og da er det ikke en av de gamle kompisene som ringer deg. Her er det Jeff her fra Brooklyn. Husker du meg? Ja.
Men det gjør at hvis du har noen du kan ringe når krisen inntreffer, så er det da når du henger med gutta, så er det en helt, hva er det norske ord for, effortless, tilbakelent, go with the flow. Ting bare går av seg selv, samtalene går dit i vilje, du trenger ikke å tvinge noe, du trenger ikke å sånn, Torbjørn, hvordan går det egentlig med da? Men her er noe jeg synes er interessant, og det er at, altså,
Da jeg var statsråd, jeg var skolemedisk kunnskapsminister, og da satte vi ned det der gutteutvalget, gutteutvalget som Camilla Stoltenberg ledet. Det var ganske kontroversielt da. Mens den diskusjonen her, den har jo nå, det vi snakker om nå, det er på en måte, det er nå blitt den nye felleskonsensusen. Jeg tror oss
også på venstre siden, så er det, hør på nye AUF-lederen, hør på Mimir Kristiansson, så er det å kunne snakke om gutter, kunne snakke om gutter som gutter, eller som menn, at det er noe genuint annerledes, at du har andre behov, at du er skrudd sammen på en annen måte, alt dette her er blitt god latin. Så det har endret seg veldig raskt. Og så ble det spørsmålet, hva er det neste da?
Hvor skal vi nå? Jeg tenkte litt på, har vi noen maskuline forbilder på Stortinget, tenkte jeg nå, så jeg tenkte litt i stillesiden. Har vi noen politikere per dagstatus som bare sånn, dette er maskuline forbilder. Det er... Jeg kommer på en person, og jeg tror alle tenker på den samme personen. Ja, for jeg tenkte ikke på noen, men få høre. Stolt. Jeg tror mange tenker på Jens Stoltenberg som en maskulin person, og det vet jeg er det.
selve den stabile, robuste, sindige intellektuelle, og med et smil i øynene, og som ikke er reaktiv, som typen du ser øynene til Gar Støre i debatter når han blir tatt på noe som bare blir helt svart, ikke sant? Du ser bare her, fullstendig reaktiv på, mens der er det en
Man med for mye livsanfaring. Men det er et godt poeng at Stoltenberg kan... For han er jo ikke en klassisk... Nå vet ikke jeg om Stoltenberg er god til å snekke det. Jeg vet ikke om han er sterk. Han trener jo ganske mye. Men han er jo ikke på den måten en klassisk maskulin mann. Han var jo...
Da han var AUF-leder, så var han jo en sånn mannsutvalg som skulle bredde ut mannstrådene. Men jeg er enig, jeg er stolt meg, jeg er et godt sånn maskulin forbild. Men det er også for at det går an å ha maskuline kvaliteter på en rekke ulike måter.
For noen er det å kunne gå og hogge tømmer i fem timer, og knapt svette. Mens for andre vil det være at du er skarp og analytisk, du er rolig under press. Jeg tror det er mye det narrespillet som veldig mange menn tenker, for det er en liten snarve, det er en liten hack til å få oppmerksomhet fra kvinner og få mer sex, er å ha en veldig trent, digg kropp.
i 20-30 årene, kanskje 40 årene til og med. Men det er jo det som appellerer, som jo menn ikke tenker på med treningen, er jo alt det signaliserer. Du har rutiner, du har disiplin, og du greier liksom å få til noe. Du har en rykt
noen stabilitet i livet ditt som er attraktivt, du kan også bygge drede, kanskje du også blir en god far, for det virker som om du har veldig orden på kropp og helse, det ser bra ut, det er et godt signal. Nå har det så lenge, dette er jo et marked som jeg ikke kan veldig litt om, men jeg har lagt merke til gjennom mange år, en av de, hvis du spør folk sånn, hvordan vil du beskrive partneren din, kjæresten din, samboeren din, mannen din, så er en av de første tingene som dukker opp, det er ofte snill, nå tror du om det. Hvorfor dukker det opp?
En snill partner? Ja, men ikke sant? Han er veldig snill. Ikke sant? Jeg tror ingen menn har lyst til å være den snille. Jeg leser veldig bra boken om Bjørn Vattne Underliv. Det er en klassisk norsk mann, snill fyr, men han har veldig lite sex drive eller tikk i seg. Da er det litt tomset. Det er forskjell på å være snill og være en pushover. Ja.
Ikke sant? Men jeg bare legger merke til at jeg tror ikke kvinner sier det fordi at de skal passe inn i et eller annet sånn ideal. Jeg har lest en bok som gjorde veldig inntrykk på meg som heter The Case Against the Sexual Revolution. Veldig bra skrevet av en brittisk...
Hun er egentlig en form for feminist, men det hun egentlig mener er at den seksuelle revolusjonen, altså ligge med hvem du vil når du vil, så lenge du sier ja, så er det greit, har vært veldig dårlig for kvinner, for hun mener at evolusjonsbiologisk er kvinner rigget for nettopp å da skaffe seg stabile forhold. Så menn skal spre det de har til så mange som mulig. Kvinner er rigget for å skaffe seg stabile forhold. Er
Ergo er det at du er snill på en eller annen måte. Ikke en pushover, ikke en svikling, ikke en pyse. Men du er god da. Jeg kan være på. Når jeg hører at kvinner har lyst på en snill mann, og jeg tenker sånn, fy faen, du må ha mye dårlig mannfolk på lista vi fra før, tenker jeg at det er den typen der som har brennet seg på så mye menn at nå skal jeg endelig finne meg en snill enn.
De som har en snill, bra, stabil og robust kjæreste, jeg tror ikke de bruker ordet snill. Jeg tror det ligger noe litt sånn halvtraumatisk bak det der. Men det er for at jeg tror du tenker på snill som pusling.
Som en svekling, en som alltid blir kjeftet rundt av kona eller kjæresten, og ikke klarer å stå for seg selv. Jeg tror kombinasjonen snill og sterk, dette er jo ridderidealet da. Ja, snill og morsomt. Du er god da! Ja, var ridderen så snill da?
Det er litt slem å drage med. Poenget mitt er at der ligger noe av det der. Kan man bare snive og springe? Så ligger noe av det jeg mener vi trenger mer av. Det er jo et ideal som er la oss ikke bruke sniv, men la oss bruke...
god da. Du er et godt menneske, du er din maskulinitet som mann, så er du du tar ansvar for barna dine det vil jeg si, altså man kan skille seg og sånn er det, livet er mange forskjellige folk, men grunnleggende sett, du tar ansvar det vil jeg si er viktig som maskulin kvalitet du vet hvem du er, så du kan bære deg med en viss selvsikkerhet i ulike forsamlinger det er ikke like lett når du er 90
men når du er 29 eller 35, så burde du ha klart å finne det på en eller annen måte. Det er gode så maskeligne idealer. Ja, det er selvsikkerhet, og at du har en evne til å gi litt faen,
ikke bry deg om at folk... Men det kommer av selvsikkerhet da. Boris Johnson, som det ventes til, brittisk statsminister, som jo er aristokrat, kom fra øverlag, oppvokste i de fineste lagene i Storbritannia. Han var en type som, han kunne gi mye faen. Og han brøt kommisjoner og normer og var folkelig på den måten. Og hvorfor kunne han det? Jo, for han visste så veldig godt hva det var. Den der forskjellen på å
På å gi faen på sånn radismåten å gi faen på, er at du vet ikke egentlig hva du viser fingeren til. Du bare viser fingeren til alt. Men det er noe veldig annet enn det er å gi F, fordi at du vet akkurat hva reglene er, og du velger å ikke forholde deg til det akkurat der og da. Jeg vil legge til en ting også, det der med at ved siden av selkeliten, så er det evnen til å ...
På folkemyndighet så sier man jo bare at man skal gjøre ting for andre, så blir du lykkelig, men det her med offringsaspekter synes jeg er jo interessant. Du skal jo ikke offre tid og helse sånn at du på en måte bare blir en skygge av deg selv, men det at du offrer for eksempel karriere, du har veldig lyst til å gå ned der, du har kanskje lyst på
reise rundt og kanskje lyst til å ligge rundt. Du offrer veldig mye for å ligge rundt. Det er utrolig slitsomt å ligge rundt. Jeg har ikke sagt, men du offrer veldig mye i den spennende ...
spennende verden som menn tilbys, eller som kan fantasere om at det ikke er noen bindinger, så offrer du mye ved å ta vare på barna. Du offrer ikke tid, du lagrer et rede, du har ressurser. Offrer mye for å ta vare på den ene familien og den ene dama. Og det er også noe sexy med det her med å ikke sette seg selv først. Ja.
Men så er det jo smertegrenser der, og plutselig så visker du deg særlig utenfor. Jo, men det er jo alt med måte da. Men jeg synes jo det også er, apropos kirken som vi snakket om i sted, det er sånne ting som jeg synes at vi hadde trengt noen som snakket mer om, for eksempel
Jeg mener at vi har lett fra regnbuevaske, og da mener jeg ikke sånn skjev prideaktig, men vi skal regnbuefarge for eksempel forhold. Det å få barn skal være så lykkelig, og se så fint vi har det nå, vi har det så bra sammen, mens man undervurderer ofte forpliktelse. Plikt.
Og det å finne glede i plikten, det å oppdra barn, altså de har tre barn. Hver eneste dag er dødsglad for at de barna er der når jeg kommer hjem fra jobb, eller hver eneste kveld tenker sånn, å, gleder meg til å lese for barna og legge dem og
Vi gjør mye annet også. Men i sum handler det også om å skjønne at du inngår i en større sammenheng, og at det å ta ansvar for sitt liv og plikten som følger med,
er en viktig del av det å være et menneske. Og dette er jo, egentlig er jo dette, når jeg sier at jeg er konservativ, så er jo mye av dette det som ligger til grunn. Det er jo disse grunnleggende tingene som handler om verdier og anstendighet og skikkelighet, som jeg mener, jeg skulle gjerne hatt mer plass til. Det er liksom fra han...
60-åringen som kanskje ikke har snakket masse om følelser på jobben eller arrangert julebord, men aldri har vært borte en sykedag, til bare sånn hverdagshelting til de som pantsetter huset for å starte en bedrift for å bygge noe. Beundringsverdig ting. Absolutt. Du er ganske like fedre, tror jeg. Også familieorientert, vi liker å...
bruke mye tid på ungene og offre oss mye inn der, og jeg tror vi er snille fedre begge to. Strenge med snille. Men så er det en motargument her også, som er at en vellykket, ordentlig maskulin mann, dette er et annet ideal. Jeg er ikke så mye...
ikke så mye på tanken her, men det er en mann som egentlig kjører sitt egen løype, som ikke bryr seg om på en måte mjauing i heimen. Det er karriere, penger, ressurser. Du skal ta vare på familien din, og så skal du ha en eller annen partner som står opp og får seg barna den biten her. Du skal fokusere på deg selv og ha strakt blikk, stabil, målerettet, og vise at du er en knallhard type som ikke stopper for noen ting.
Det er en sånn ideal som jeg ser går om en over en over en. Men jeg kjøper en del av det, hvis du tar bort noen av tingene. Hva er det som... Det er veldig sånn tradwife-tak i gang. Men hvis du tar vekk noen av det, ta hva som er... Men jeg er åpenbart ansvarsløs da. Ikke ta ansvar for sitt eget liv. Det er hvis du er...
Ta klisjen da. Da har mannen blitt sammen med sekretæren din, stikker av fra familien din og ser aldri unga dine, bortsett fra at det er jul og en helg en gang iblant. Det mener jeg er, det er ikke å ta ansvar. Det er å løpe unna sine forplikelser. Men det betyr ikke at...
Det å si jeg skal bygge en god karriere, det er viktig for ikke bare barna mine, men for familien min fremover at denne jobben og denne bedriften jeg holder på med lykkes. Det betyr at jeg er mye borte. Jeg gir kvalitetstid til barna mine når jeg er hjemme, men jeg er ikke en sånn far som er der hver eneste kveld for å legge dem. Men jeg er der for dem som trygg, til stede, en falsk.
del av tilværelsen der som de kan stole på. Det er for meg helt greit. Det er ikke sånn jeg driver med, men det er ikke... Men hvis du da er ute og ligger med horer og tar kokain, så har du dritet deg ut.
Jeg abonnerer for flere skjer. Så det er en forskjell her på å være mannen som bygger karriere og være deltaker i Exit. Jeg merker jo sniken at når ungene kommer, så blir jeg mer og mer sedat.
At jeg vil være mer hjemme, bruke masse tid på ungene og sånt. Så er det jo litt det argumentet vi snakker om her nå, er jo hvordan skal ungene se deg? Skal de se deg som en far som alltid er til stede, og som er tilgjengelig, og som er solid forbilde for dem? Skal det være en fyr der ute, som er ute og høstler hele tiden? Han er ute og gjør business, tjener penger, reiser, er ikke tilgjengelig hele tiden, men er en trygg gutt der, som både de ser at han er et rik...
av en mann. Så det er en sånn balansegang. Jeg tror det siste også funker. Jeg mener jo
Jeg mener på ingen måte at den nye mannsrollen, eller sunnmaskulinitet, må bety at du offrer karrieren og er masse hjemme med barna, at du alltid er den som leverer i barnehagen. Det aller viktigste er hva du er i barnas liv.
Og det er jo masse vellykka folk, altså nå kan vi ta Jens Stoltenberg en gang til, jeg tror ikke Thorvald Stoltenberg dasset mye rundt hjemme, for å si det sånn. Men det ga nok noe til Jens Stoltenberg å komme ned, sånn, koffeanmann ved bordet, Desmond Tutu, en eller annen utenriksminister. Det er jo et ideal det da. Ja, absolutt.
Vi må begynne å gå inn for landing her. Nå er det 8 klokka til å barme opp igjen da. Du er klar for mer. Er det ikke noe arbeidstid? Er det ikke noen sånn check-in-point på E24 hvor veggjuset du må være inne? Jeg er sånn uavhengig sjel. Nei, jeg har, men dette er en del av jobben da. Har du to podcaster nå?
Jeg er politisk redaktør i E24, og da leder jeg en liten kommentaravdeling. Og så har jeg en egen podcast, som jeg har sagt hvor du har vært gjest for å snakke om din podcastreise. Det er det som er godt.
Ikke sant? Den har sprengt av alle skaller, slo Dan Bytjøy-episoden ned i støvlene. Dro innom det mange der. Sofie Lise-episoden kan bare blekne sammenlignet med dette, Olofgang. Så det er en som heter Stoppverden, og som er egentlig, det sa jeg og sagt det før også, som jo er basert på nettopp det du var en av de som brakte inn i Norge, nemlig tanken om at du kan få
sykt interessante ting ut av folk hvis du ikke griller dem, men lar dem få snakke. Så det å høre på folks resonemanger, høre om det henger sammen, øh,
spørre litt og pirke litt og dra folk litt videre, men la folk få snakke ut, så kan du få mye interessant ut av det. Og så har vi en annen podcast som er mer rettet, vi er jo en næringsvisavis, det er en podcast som heter Penger og pølser og politikk, som handler mer om hva som skjer i uka som kommer for økonomi og politikk.
Blitt mye Trump siste uken. Du gjør det fort det da. Det høres ut som en konkurrentpodd til Ness, som er veldig i økonomi og politikk. Ja, men han har jo en klasse intervjuformat, så dette er kortere. Dette er 20 minutter vi går gjennom hva som er på kalenderen. Korte analyser av de viktigste tingene denne uka her. På tampen her, dette var jo et innlegg jeg så
i går med kvartalstallene for nettaviser i fjor, og nå venter man på at det var gått så jævla mye ned. Jeg så det, det var vel han Eilertsen som hadde, jeg så det var flere som delte på Facebook også. Ja, det kan nok stemme, så det var litt rart at det var fjerde. Vi har i hvert fall, altså E24 har vi har hatt leserekorder nå de siste ukene, og det er jo for at økonomi
økonomi er ikke særstoff lenger. Handelskrigen til Trump gjør at dette beveger hele verden. Dette er det store som skjer nå. Så i
Vi får se da, det kommer sikkert noen lesertall etter hvert. Kanskje ikke rett mann å spørre, men merker de store mediehusene konkurransen fra de mindre aktørene? Eller er det her bare noe de mindre aktørene fetisjerer over at nå sliter mainstream media, for nå kommer disse små podcastene og fucker opp? Ja, men det er ikke akkurat av den grunnen. Hovedproblemet til de store etablerte mediene er
særlig på aviser, det er først og fremst det problemet man har hatt i 15 år. En gang tjente man masse penger på papiraviser. Alle kjøpte VG. Nå kjøper ikke folk VG-papir lenger. Digital abonnement er noe litt annet. Det har vært vanskeligere å få økonomi i det digitale. Så
Men det er jo fortsatt sånn at noen i et samfunn må jo også levere nyhetene som alle andre snakker om. Jeg mener at det er kjempebra at du har fått masse...
større reelt alternativ i norske mediefloran. Podcaster, nettaviser, som er utenfor hovedstrømmen, mener jeg i bunn og grunn veldig sunt. Men så er det noen, noen må ha den journalisten i det hvite hus når Støre og Stoltenberg møter Trump også.
at noen må kunne sette tre journalister til å grave i aksjesakene til norske regjeringsmedlemmer, også min gamle sjef Erna Solberg, og bruke tid på det, selv om man ikke vet om det fører til noe. De ressursene er det bare de store mediene som har. En ting som jeg lurer på, som kanskje kan komme til Norge etter hvert, du har gjort noen greier for VGTV og sånt, har ikke du? Ja, to dokumentarer. Det jeg lurer på er om
kanskje etter hvert vi den der, når jeg sier fuck, det var ikke fuck, jeg skulle si Fox News, det burde jeg valgt noe annet da, MSNBC eller et eller annet som er mer sånn. Men Fox News-modellen kanskje kan komme litt mer til Norge, for det er jo sånn at vi har, i en vanlig avgift, du har en kronikk, du kan skrive en kronikk, så kan du mene masse greier på en kronikk.
Mens de fleste, mens de redaksjonelle produktene, de skal være redaksjonelle, jeg kan mene noe, men jeg gjør det liksom som ansatt i avisa. Men det å lage mer sånn meningsstoff, men under VG-vignetten,
Det lurer jeg på om kanskje kommer til å presse seg litt fram i de større mediene også, at du for eksempel gir tilfellig valgt eksempel. Mimir Kristiansen får en podcast under Podmi VG, helt sånn fritt tenkt, og så får en av dem på høyresiden det samme. Og så har du de to, og så får du et meningsmangfold der, men du gjør det på en litt annen måte enn du har gjort det før da.
Jeg lurer på om det er, hvis man skal bli Piers Morgan eller Tucker Carlson, hvis man har veldig lyst til det, så blir det den journalisten som lager den type podd. Så jeg lurer på om man må ut av mediehusene for å kunne kjøre mye hardere. Jeg vet ikke, men jeg tror i hvert fall nå i det formatet der, er det noe som de minste mediene burde omfavne. En veldig viktig forskjell er at vi mediene i Norge og andre steder har jo helt andre...
Vi har hver varselplakaten, og vi har et krav til, også i meningsstoff, så skal det du sier være riktig. Meningen din kan være hva som helst, men du kan ikke si vi bruker 300 milliarder på sykelønn når vi egentlig bruker 70 milliarder. Og så er det litt vanskeligere som livesending, men det er noe med det formatet her, nå har vi snakket om veldig mye forskjellig, men det der å la...
Du behøver ikke å være Joe Rogan for å la Trump snakke i tre timer. Du kan både la Trump snakke ut og vise hvordan han resonerer, og samtidig ha noen flere kritiske spørsmål. Men veldig mye av formatene våre er låst til gamle formater. Det er en halvtime. Du skal ha kjappe spørsmål, kjappe svar. Det tror jeg også vil presse seg fram. Jeg tror at ...
at mange av vi i de etablerte mediene også kommer til å i løpet av ti år da, ti år er sykt lenge, eller?
I løpet av noen år tror jeg de formatene kommer hos oss. Du kommer tilbake i politikken. Du byr Høyre svar på Stoltenberg når Høyre endelig går konservativt. Ola Svendeby blir partileder som kommer i saksen, gjør comeback, kjører Stoltenberg. Hvis det skjer, skal jeg love deg, da skal jeg være 110 prosent ekte. Autentisk. Autentisk. Fra første sekund.
Det øyeblikket du går opp på Substack og ikke orker jobbe i VG mer, så må du huske å bruke Folio Nettbank, som er sponsoret på den her. Så da runder vi, vi går inn for ladningen her nå. Da tar jeg Comfyballs-bokseren min og går. Du skal få med deg Comfyballs. Ny lading er borte, masse deilige høstnyheter. Nei, våre nyheter her selvfølgelig. Også Folio Kopp. Det er viktig, for dette her er banken for oss små bedriftsgründere.
Du får ta den. Du skal få den. Dette var en suveren... Fy faen, så mye forskjellig. Vi hadde ingen agenda, ingen liste. Jeg hadde jo tenkt at vi skulle snakke litt om den der svære... Har Donald Trump en plan for å svekke dollaren som verdens valuta? Fikk ikke tid til det. Det var ikke viktig nok. Det var ikke presserende nok. Ok.
Det var andre ting som måtte komme før, men det var veldig hyggelig å prate med deg nok en gang, og du er som alltid hjertelig å komme tilbake igjen. Du er alltid fint, Wolfgang. Lykke til med podden dine, kanskje nye bøker på etterhvert. Altid noen bøker. Spennende. Takk for nå.