Bjørn Bull-Hansen | Pandemioppgjøret, Sensur, Vikingtiden, Det Ekte Norske, Skjermtid, Mannsrollen

Men det er jo et privilegiet du og jeg har, at vi kan ta vekk når det går gærent. Ja, så lenge det ikke er live, så kan vi det. Du gjør en del live. Jeg har en egen kanal for det. Du har delt opp YouTube-universet ditt i tre forskjellige... - Ja, tre kanaler. - Tre kanaler, ja. Er det risikospredning også? Eller er det bare for at det ble litt forskjellig type innhold? Det blir veldig rotet å ha alt på ett sted, og til en måte, har du gjort å diversifisere litt? - Nei, det er først og fremst fordi publikumet liker litt forskjellig format, har jeg oppdaget. Jeg synes det er greit å holde de forskjellige formatene på forskjellige kanaler. Det er jo mye tyngd vi kan begynne på her, men jeg får så mye spørsmål om hvordan jeg rekker å gjøre de tingene jeg gjør, og så jeg ser på hva du driver med, så tenker jeg sånn, ja, ja, hvordan rekker han å gjøre de tingene han gjør? Så det er jo sånn, hvordan ser en vanlig dag ut for deg med tanke på ... Du skriver, reiser mye, bygger ting. Masse YouTube-kanaler oppi deg, har du en team som jobber rundt det, og du er jo småbarnsfar i tillegg. Hvordan ser en vanlig dag ut? - Jeg sa det om jeg har et team som jobber rundt det? Nei, jeg har ikke noe team. - Du gjør alt YouTube-opplegget selv? - Ja. Det er One Man Show, som det heter på nynorsk. Det tar alt i alt mye tid, så jeg jobber syv dager i uka. Jeg begynner å kjenne det litt, men jeg skal nok forsøke å gradvis trappe ned og komme ned til normal arbeidsmengde. Vet ikke helt hvordan det skal gå til, men det er et mål. - Så tenkte du på, føltes det som arbeid i starten? Eller for at du har bytt litt jobb underveis? - Nei, arbeid, arbeid. Jeg liker å skrive, jeg liker å lage videoer. Det er jo klart at det å skrive er min Det er jo det viktigste jeg gjør, synes jeg. Og det er jo yrket mitt, og YouTube er jo en hobby. Og det plager meg ikke å skrive, det plager meg ikke å lage videoer, men alt rundt det kommer opp på den tiden det tar. Det er krevende, derfor har det vært litt, jeg vet at det har vært litt vanskelig å få tak i, dårlig til å svare, det har tatt litt tid for oss å få til dette her. Det er litt på grunn av det. - Hvordan deler du det opp? Har du fått ordentlig strikt rutine, at jeg skriver her, jobber med video her, ungene her, whatever det er? Jeg begynner veldig tidlig og skriver hver morgen. Jeg begynner ved femtiden. Nå legger du deg da? Jeg vet ikke. Jeg pleier å sovne på sofaen. Hva som er på TV og sånt, det aner jeg ikke. Hvis min samboer setter på noe sånt, Hva er det? Sånn krim borte fra en eller annen engelsk serie. Får jeg med meg starten, så alle vet at jeg bare sovner umiddelbart. Det høres ut som kona mi, med andre ord. Hun bestemmer hva vi skal se på, og så er det hun som må sovne opp i sofaen. Ja, akkurat. Det er sånn det er. Er det sånn at du har... jobbet så mye nesten hver eneste dag, i og med at du sier også skal trappe den vitt litt, at du er sånn utslitt, godsliten, og du sovner liksom, det er for du sovner tidlig på et random klokkeslitt på kvelden, eller? Ja, jeg er ganske sliten. Når du spør meg nå, så er jeg ekstra sliten, for nå har jeg jo også dette med årsoppgjør og regnskap og sånn, og alt det systemet der. Nå ga du meg også litt sånn... Jeg beklager. For jeg tror kona, kona må hjelpe meg litt med det greiene der. Sånn, skal vi ta og se på den dag? Jeg burde jo gjort mer selv, men det er så hyggelig å få hjelp til det, for det er så jævlig tungt materie. Sånn som du og jeg jobber mye, det er veldig lystbetont å få ut video, veldig awarding, men den der selvangjørelsen, jeg får meg en årlig mare. Jeg har jo folk som, altså et regnskapsbyrå, men de må jo ha tall, og de må jo ha... I stedet så irriterer jeg meg over skattenivået i det landet her, men det er jo fy fy å si det, det skal man jo ikke si, men man får i hvert fall ikke noe sympati for det, så det har jeg lært, det vet jeg. Men jeg sier det likevel. Det er sjukt. Er det et type skattesystem eller skattenivå du tenker på da? Vi betaler jo alt for mye skatt i det landet her. Altså sett et historisk perspektiv, så er det helt vilt. Det er galskap. Det står jeg ved. Vi skal utdype deg litt. Hva tenker du? Vi skattelegger oss i nesten alle mulige. Det er moms, inntektsskatt, utbyttesskatt. Det er noen merkelige ting som er skattefritt eller momsfritt. Det er veldig random. Men hva er det som er andelen av inntekten din som selvstendig næringsdrivende? At det er høy risiko og liten reward og ikke være lønnsmottaker? Nei, du kan jo... kan jo ta det toppskattnivået, som jo er slik at folk flytter penger ut av landet. Flytter inn i selskaper og så ut av landet. Og da er det for høyt. Bare det er jo argument nok. Men det er også et tema som er så upopulært å snakke om, fordi at man... Man får kun sympati fra de som selv er i den situasjonen. De skjønner det veldig godt, pluss alle som driver for seg selv skjønner det. Skjønner veldig godt hva jeg snakker om. Men det er veldig aktuelt i disse tider. Du snakker jo litt om det i podcastet og vært gjest også. Jeg vet ikke hvor mye tid du bruker det på YouTube-kanalen din, men det virker som du toucher innom det veldig mye sånn ikke bare historisk, eller bushcraft, eller å være ute i naturen, men også en del samtids- og samfunnsproblemer og sånt også. Ja, det har blitt mye mer av det i de siste par årene. Det er sant. Nå er det tre kanaler, så man kan jo besøke alle og få det man ønsker, kan du si. Men de aller fleste er opptatt av Ja, nå i det siste par årene så har jo folk vært opptatt av covid, alle restriksjonene. Nå er jo folk opptatt av krigen i Ukraina. Ja, altså nyhetsbilder. Altså folk er jo opptatt av hva som foregår i verden. Men på mine kanaler så har jeg også snakket en del om ting som mental helse. Jeg prøver hele tiden å ha en En positiv tone, vil jeg si. Selv om noen kanskje vil være uenige, så føler jeg at jeg har det, og har fått mye tilbakemelding på det, at mange føler seg hjulpet av videoene. Jeg kan gjette meg frem til at det er en del, skal vi si, unge menn, 20-årene, 30-årene, en liten sånn sukkertopp i demografien eller? - Nei, litt eldre. Jeg har en ganske flat kurve der som begynner i begynnelsen av 20-årene og ut til 60-årene, der er det ganske jevnt i alle de... YouTube gir meg jo statistikk på dette. Så det er en overvekt av menn, men det er også Nå skal ikke jeg gi deg alle tallene her, men det er også veldig, veldig mange kvinner som ser på. De er nok mer opptatt av samfunnsaktuelle ting enn for eksempel Bushcraft. Det ser jeg jo. Det er greit, men Aldersmessig er det veldig jevnt fordelt. De aller yngste sliter jeg litt med å få tak i. Det er kanskje fordi jeg begynner å bli så gammel selv. - Det høres ut som en klinkopi av min egen demografi i podcasten her faktisk. - Ja, det kan jeg tenke meg. - Jeg tror også det er sånn man ser seg litt blind på. Det er så mange som har kommet til det sånn: "Ja, du treffer den og den 20-åringen." Men jeg tror også det er et volymsspørsmål, at hvem er det som bruker podcastformat og YouTube allermest, så tror jeg det er jo menn, og det er 20- og 30-pringet som også bruker det mest, og da vil statistikken også utgjøre mye av det. Så jeg tror det er veldig mange, 40-50-60-ninger, som er like interessert, men at de bruker rett og slett bare de gamle kanalene mye større grad, altså avisene, fortsatt NRK1-kanalen, at det ikke er nødvist at tematikken ikke er interessant for dem, men det er bare uvant å stikke to ørepropper i øra og gå rundt og høre på en podcast for eksempel. - Selv om jeg ser nok en liten topp, nå husker jeg ikke akkurat hvordan de gruppene er plassert, men fra slutten av 30-årene til ut til 40-årene tror jeg nok, hvis jeg husker rett på hovedkanalen, at jeg har de aller fleste. Det er en eldre gruppe enn det det pleier å være på YouTube faktisk. Men det er litt interessant det der med at Hvem skulle tro at innhold for en mann som deg sitter alene og snakker i 20, 40, en time, en og en halv time, eller dialog som vi har nå og sitter timesvis, eller langformat video generelt på YouTube, skulle bli en stor greie? Det er jo ganske sprøtt å tenke på hva vi var vant med å ha formatert innhold fra vår egen ungdomstid og alt mulig sånn at det treffer så godt. Jeg ser på episoden min også, og det er jo Jeg synes det er vanskelig å vite hva som treffer veldig godt, for det er ofte politiske gjester som ikke nødvendigvis trenger å være så veldig kjente heller, men det er aktuelle politiske ting som gjerne ikke blir berørt eller snakket om andre steder, gjør det enda bedre enn det man tenker er kjendisgjester, er det som drar kraftig. Jeg kan fortelle deg hvorfor. Jeg har svaret. Fordi det er en mye høyere kvalitet. Det er det... gammelmedia ikke har skjønt. Det er det at de tror at hvis de først skaper noen kjendiser, setter dem inn i diverse reality-show, og så bygger videre på det, så tror de at de har skapt det beste som er. Jeg har jo snakket med TV-folk, disse selskapene, og jeg husker de første gangene jeg var i samtale med dem, så ble jeg veldig overrasket, fordi det var mitt inntrykk at de selv synes faktisk at dette er god TV. Altså vi snakker om søppel-TV, vi andre kaller det søppel-TV. De synes det er bra. Sikkert ikke alle, men de jeg har snakket med, synes at dette er kjempebra. Det de ikke forstår, det er at folk er opptatt av autentisitet, kvalitet, ærlighet, ikke minst. Og det får de hos deg. Jeg gjør mitt beste for at jeg skal få det på mine kanaler også. Jeg er i hvert fall alltid ærlig, 100%, alltid ærlig. Det skal være ekte. Da blir det bare bedre, rett og slett. Pluss at man må selvfølgelig gjøre bakgrunnsarbeidet sitt, gjøre research og så videre. Og setter man høye krav til seg selv, så kan du helt fint, som et one-man-show- med en YouTube-kanal for eksempel, eller en podcast, lage innhold, content, som det heter på nynorsk, som er langt bedre enn det du ser på TV-kanalene. Det er ganske underlig det. Vi har også snakket med, vi kjenner jo veldig mange i TV-bransjen og sånt, og det er at det er oppriktig, det du sa nå nettopp, kan jeg huske litt som også sånn type, jeg kan skjønne hva de mener, at for eksempel det er enkelt å si til meg sånn, ja, Per, det er så til, er det det er, men det er jævlig godt håndverk, altså det er jævlig godt skudd sammen og casting, så sier jeg sånn, men ok, jeg legger meg ikke opp i det, om det er det eller ikke, men altså, jeg liker vel bare det, Det å skru det den veien når du vet at det er sånn som du kallte det søppel-TV, det er noe som gir null inputt, det beriker ingen liv. Det er toppen av platonisk innhold du kan lage, så Hva så om du har kanskje de beste klipperne innenfor reality? Men de har ikke det. Ok, de har ikke det. De vet ikke om jeg bare registrerer det. Jeg skal si helt ærlig, det du nevnte der har jeg aldri sett. Jeg sa faktisk Paradise Island i mange år før. Hva heter det? Eller var det Paradise Hotel? Det er en god mashup av hele gjengen. Jeg sa noe sånt i hvert fall. Det har jeg aldri sett, men jeg har sett på ... - Lov-Ailen eller noe sånt der. - Kompanie Lauritsen. Og så skal vi danse. Jeg hater det. Virkelig altså. Og det er ikke fordi at, altså jeg aksepterer at settingen er slik og sånn. Det er greit. Men kameraarbeidet er jo ikke, altså jeg er jo bare en amatør, men til og med jeg kan jo se at de er late. Jeg vet hva, jeg må bare si det som det er. Jeg irriterer meg så mye over bare det. At jeg kan ikke se på det. Innholdet er noe en ting, men jeg kan ikke se på det bare av den grunnen også. Så jeg vet ikke hva som foregår, men også kvaliteten rent teknisk på det meste av det de snekker sammen selv er, for meg, det holder ikke. Det holder ikke mål. Jeg kan ha sammen med at det er en stor redaksjon, at det er veldig lang vei fra idé til utførelse til sluttprodukt, mange meninger. Du lager jo regner jeg med, går ut fra at du lager innhold som du selv mener du vil sette på, og som du mener er bra, og som er interessant, og så nødvendigvis ikke du lager ikke innholdet 100% for seeren, men at noe du selv har lyst til å formidle. Ja, jeg må jo stå for det. Ikke sant? Og det er vel liksom den helt motsatte tankegangen av, skal vi si, TV-produksjon, at man da gjerne finner disse menneskene skal vi treffe med noe som de liker, så da blir det å finne opp konsepter og ting som man tror målgruppa liker, og så er det jo ofte sånn at de kanskje ikke liker produktet selv en gang enn det er kritiskert, men de tar bare håpet at kanskje her slår han hos publikum uten at de har noe selv eierskap til det da. Ja, jeg skal trekke tilbake akkurat det jeg sa med kameraarbeid på når det gjelder skal vi danse, fordi den gangen jeg så det, ble tvunget til å se det før jeg sovna, så så jeg ikke noe galt med kameraarbeid når jeg tenker etter nå. Nå så puster det lett ut her, tror jeg. Det finnes jo ikke om hva jeg mener, og det er greit det altså, men jeg bare sier det, og jeg er helt sikkert ikke den eneste som som har lagt merke til disse tingene. Men jeg tror det har å gjøre med at det er en vegring mot å ta ansvar for det ferdige produktet. Men jeg kan jo se for meg, bare for å få ut en skyld, de som ikke har vært inne og kikket på størrelseordene og det vi snakker om av kanalene dine. Først og fremst på YouTube, jeg vet ikke hvordan det står på sosiale medier, sikkert veldig store kanaler der også, men det er jo at du har flere hundre tusen følgere. På den hovedkanalen har du vel 200- Nei, 522.000. Sorry, nå tenkte jeg på noe annet. 500.000, ja. Og på de andre så ligger det vel... Jeg har jo ny og ny. Jeg har en mindre camping. Jeg drar på tur med hundene. Så det er litt mer spesielt seriøst. Den har bare 24.000 eller noe sånt. Og så har jeg en... som jeg har satt Bjørn Talks har noen og 70 000. Når du sier bare, men du må jo huske tilbake til en tid hvor du faktisk nådde 25 000 for første gang. Det er jo en følelse i reisen du har vært gjennom på YouTube. Ja, det er klart. Men man blir jo fort vant til store tall. Sånn at nå så er jo, jeg må være ærlig og si, vi får under 100 000 visninger på en video første uken, så er jeg ikke helt fornøyd. I de siste tre månedene har jeg eksperimentert litt med andre videoer på Hovedkanalen, så det blir noe annet, men noen ganger må man gjøre sånne ting. Men det er klart på YouTube så treffer man veldig, hvis man vet hva man gjør, så gjør det riktig, så er potensialet veldig stort. Det er det. Det er det absurde med tiden medieverden nå, at de gode videoene dine som treffer da 300 000 oppover. 300 000 visninger, altså 300 000 mennesker. Ja, jeg ligger på litt over en par millioner på noen. På noen av videoene, på de beste videoene. - Om det er de beste vet jeg ikke, men de mest sett da. - De mest sett da, kanskje mer precis. Så har vi da typen norsk NRK, sterke drama-serier, også kommersielle. I disse dager er man jo happy med for eksempel en halv million på debatten, det tror jeg er en vanlig greie, og kanskje noen idrettsjansjonsmanger og sånne store eventer har rundt 600-800.000. - Debatten synes jeg er bra. - Ja, det er godt, det er bra. Og det er jo, jeg kan bare se for meg at når det sitter noen TV-eksekutives der ute bare sånn, men faen altså, Han her må vi få til å lage litt norsk fjernsyn og TV-innehold med. Kan ikke vi ta et møte med han? Det må jo være TV-prosentere og en sånn bransje som har ligget langflatt etter å få til noe med deg når de har oppdaget deg om sider gjennom YouTube og hvor stor du har blitt. Har det vært det? Jeg... Du møtte jo et dialog eller møte der i stedet du snakket med noen. Ja, det har vært samtaler om filmatisering av bøkene mine, som jeg hittil har sagt nei til. Hva leter du etter der? Er det noe som George R. Martin har på? Jeg leter etter noen som forstår at det må gjøres på engelsk. Akkurat. For å nå et større publikum, fordi mine bøker er oversatt i mange språk. Men når det gjelder YouTube så tror jeg at, har det vært noen, jeg tror ingen av dem har gjenvendt seg, nei, nei. - Ingen? - Nei, ingen. Ikke om det, nei. - Hadde du tatt det møtet da? Hadde du vært interessert? - Ja, det hadde jeg vært, absolutt. Men det er klart, det måtte jo, ja, det hadde jeg gjort, men jeg ville ikke gått inn i, ja, men da må du gjøre som vi sier, det er, nei, det er ikke aktuelt, men... Det er klart at det hadde vært interessant det. Jeg kan jo snakke norsk også, selv om jeg snakker engelsk på YouTube, så kan jeg snakke norsk som du hører. Det er nesten endelig underligere at du sier at det ikke er blitt kontakt, at man da, det synes jeg er litt merkelig, for du ser jo mange andre steder liksom sånn, at i bokverden for eksempel, nesten hele bokbransjen er jo blitt ødelagt av at man leter, og musikk også for så vidt, jeg leter etter hvem som er populær på Instagram og YouTube, for de gir bøker og musikk og topper alt av lister, og de som prøver å skape artlegger. Jeg har en teori på det der, og det er det at hvis du ser på oversikten over hvert år, så kommer det en oversikt over de største norske YouTuberne. Jeg har enda ikke klart å finne ut av hvilke tall de bruker, men de YouTuberne som de da setter jeg på listen, er ganske små. Det finnes, jeg vet ikke hva de bruker. Er det visninger i Norge? Det er faktisk vanskelig å vite sikkert, å finne ut av. Det er ikke så lett som folk tror. Men hva er det egentlig? Jeg vet ikke, men det er i hvert fall... Jeg er jo ikke blant topp 10 engang av norske kanaler med en halv million, og det er ingen av de over meg som står på den listen der, av de største norske youtuberne. Eller kanskje jeg er på topp 10 nå. - Hvem er det som er der? Magnus Midtbø er vel sikkert der? - Han klatrer. - Ja, han er der. Og så er det, jeg vet det er en som, jeg har aldri sett kanalen hans, men han driver muslimsk innhold. Nei, og ikke Vassim Said? Hva? Ikke han leger inn Vassim Said? Nei, det er en liten kanal. Nei, det er en, jeg tror det er noe sånn rettet mot muslimske temaer, eller noe sånt, det er mulighet til å ta feil her, men han hadde litt siden 1,5 million, vet jeg. Men Magnus Midtbø er jo der, og og noen andre som aldri står på den listen. Det jeg tror er at disse som tar jævla løsning ikke er våkne nok, ser på den listen, og derfor ender jeg opp med de samme, når jeg er sånn med fingrene, sånn tegn med fingrene her, influenserne, influenserne, det høres ut som en sykdom. Det var vondt for deg å si bare ordet. Som da skal være i den rette aldersgruppen, altså ganske unge, og ha det rette utseende, og de rette meningene for å passe inn i formen. Det er min teori. Jeg håper jeg tar feil. Gleder du deg å legge av det? Jeg vet ikke om du hadde det helt tatt, men jeg merker at når jeg begynte selv, så er det veldig fort å sammenligne seg kanskje med de både du lager litt lik innhold med, eller som starter på samme tid, at du får vel sånn sammenlignende... fristet til å se hvordan andre gjør det og sammenligne med dem. Jeg skjønte veldig fort at jeg driter i stats, jeg ser ikke på det, jeg bare produserer episode for episode, har det gøy med det og bare tar lærdom av hver enkelt opplevelse og så fortsatt styrke meg å være det den er. Hadde du noen sånn lignende type i din oppstart? - Nei, jeg har aldri sammenlignet meg med andre kanaler. Kun i forhold til å lære mer om kameraarbeid og sånne ting. For å hente inspirasjon, kan du si, men ikke når det gjelder visninger og sånt. - Men hvordan var starten? Når var det ting begynte å merke veldig kjapt at her er det noe uforløst, og veldig mange flere følgere hentet at innholdet traff jævlig bra i starten? Fikk du en veldig god start på YouTube-eventyret? Ja, jeg tok det ikke helt seriøst kanskje i første året. Når var det da? 2016? Det er seks år siden nå. Så da jeg begynte å legge inn viking-tematikk, for å bruke et litt dumt ord, så oppdaget jeg at dette var det veldig stor interesse for. Det har vært en rød tråd i hovedkanalen min hele tiden. - Hva var de første videoene handlet om da? - Da var det mest, jeg husker ikke helt, jeg tror at det var da som sagt viking tematikk, og det var også overnatting ute i skogen, leirball og den typen ting, bushcraft, den typen ting. Og så begynte jeg å snakke litt mer om ting som mental helse, filosofiske temaer. Så bygde det på ... På YouTube bygger jo ting på hverandre. Og det er vel det som har skjedd også. Så det blir nesten en eksponensiell vekst hvis du gjør det riktig. Men du sa mental helse, hva var det du tok til utgangspunkt i deg selv da? At du ser på samfunnets utvikling, hva var det? Nei, min ... Inngang til det var jo dette med menn og mental helse. Og det var for en stund siden fokus på det i gamle media. Det var fokus på menn og mental helse. Og det synes jeg er viktig. Som du sikkert vet så er selvmord den hyppigste dødsorsaken. Nei, ikke hvordan blir det? Altså ikke... Ikke mer enn 50% dør av det, men den ene årsaken som er mest vanlig hos unge menn, jeg husker ikke aldersspennet der, men det er uansett tragisk. Da må man se på hvorfor det er slik. Noen kommer med det alt for enkle svaret at det er fordi menn ikke snakker om følelsene sine. - Nei, altså, så med andre ord, det er en del man kan si, og kanskje bør si om det temaet. - Hva er ditt take på det? Altså i og med at, jeg har også tenkt på det, er det sånn å snakke om følelsene og finne noe du kan prate med, som selvfølgelig sikkert er en av mange, skal vi si, metoder for å cope med ting og så videre, men det er jo mye mer, skal vi si, mannsbildet, mannsrollen, hva vi blir foran med, og hvilke veier vi velger å gå, er vel så mye den retningen. Først vil jeg si at hvis man sliter, så skal man alltid snakke om det med andre. Det er selvsagt. Både menn og kvinner, det er klokt å gjøre det. Man bør gjøre det. Men Men det er ikke slik at menn sliter psykisk fordi de ikke snakker om følelsene sine, eller ikke kan dele følelsene sine. Det ligger mye mer i det. For eksempel, jeg tror mange av de som hører på dette vil kjenne seg igjen i det at de som menn har forsøkt å snakke om følelsene sine, men de møter veldig liten forståelse. Kanskje noen blir ledda. Som mann skal du ikke... Det liksom, skal i hvert fall ikke grine. Du skal ta det sammen. Særlig kvinner sier jo det. De vil gjerne ha den rollen hvor man kan felle et par tårer. Men vi lever også i et samfunn hvor det har blitt vanskelig, vanskeligere å være Mann på en naturlig måte, vil jeg si. Det var en stor debatt rundt dette begrepet toxic masculinity. Det var en kjempegreie, veldig trending på sosiale medier også. - Det var ikke sånn reklamefilm her også med skilett eller hva faen? - Ja, det var skilett. - Var det det? - Det var det. - Eller aks? Nei, det var skilett. - Nei, det var skilett. Pusset at et så etisk bedritent firma som det skulle sette i gang med noe sånt, men det er greit. Så det satt i gang veldig mye følelser, spesielt hos amerikanerne, som jeg oppfatter som mye mer følelsesmennesker enn oss skandinaver. Fintift. Og så rullet den snøballen videre, kan du si. Ja. Men tilbake til for å svare på spørsmålet ditt, så tror jeg at vi har et samfunn nå hvor spesielt det å være mann, kanskje ekstra spesielt det å være ung mann, kommer med en del forventninger om hvordan du skal være, hva du skal tenke, føle og oppføre deg osv. Jeg tror veldig på det å være stolt av sin maskulinitet. Og den kan jo ha forskjellige uttrykk da. Det varierer jo fra person til person. På ingen måte så sier jeg at menn skal være tøffe og sånn skal være på en viss måte, men det skal også være lov hvis du er litt mer den typen å være sånn. Altså Maskulinitet må ses på som noe positivt, konstruktivt, ikke destruktivt. En beskyttende, god, positiv kraft i samfunnet som vi trenger. - Jeg kan sitere deg. Jeg synes du hadde en veldig bra titel på en av videoene dine hvor du skrev: "Vær en mann, men ikke en alfaman." - Ja, det var en video jeg la ut nå i vinter som var en startet som en kommentar til en ... Disse amerikanerne blir så gærne, de er jo så gærne. De blir så fort sinnet av. - Det gjør det. Man har en god stemning i kommentarfeltet, det er sikkert. - Ja. Nei, altså, hvis man går ned i dette "the rabbit hole of toxic masculinity", eller "the manosphere" på internettet, så finner man mye rart. Der er det også en egen kult hvor man ser på kvinner som de er bare ferdige. Og i den kretsen der så ser man jo også på, det er en sånn holdning oppfatt jeg, hvor Du skal ikke stifte familie, du skal bruke kvinner, ikke gå inn i noen fast forhold. Her snakker vi faktisk om, det vil jeg kalle faktisk toxic masculinity. Virkelig, og en av de som kjører kurs, faktisk, for å bli en sånn mann. Jeg forstår ikke, hvem er det som vil det? Noen vil det tydeligvis. Han var i en livestream med en par andre, blant annet en kvinne, han er vel en mann på min alder, altså nærmere 50, og det var en kvinne der, en annen youtuber på noen år 20 tror jeg han er. Så fikk han et spørsmål om en litt delikat affære, som han hadde vært med på en gang, Tidligere, det var livestream som noen kom med et spørsmål, og hun leste det opp, hvor han da kjørte på og høvlet over henne verbalt. Virkelig, virkelig, han var virkelig fæl. Det så jo ikke bra ut, og det var jo ikke bra. Han oppførte seg som en drittsekk. Så da lagde jeg en video hvor jeg, for jeg har egentlig fått nok av den typen mennesker som fremmer et sånt veldig naivt, barnslig, toskete bilde av mannen, hvordan mannen skal være. Dette begrepet, alfa-handen, hva er det egentlig? Jeg mener det er et tåplig begrep i seg selv, men hvor jeg sa at bare å være en mann, Hvis du er en mann, så vær en mann da. Du trenger ikke være noe alfa-han, bare vær ekte, vær deg selv, vær en mann. Det er så enkelt. Er det mye sånn der i det miljøet, er det en sånn ... en felles bitterhet over at kvinner, og gjerne så attraktive kvinner, har en tendens til å alltid velge menn som ikke vil dem det beste, som er litt keep-medie og litt drittsikre, at det er gjerne de som får napp på byen, og som driver sjekkemarkedet i stor grad, som er kanskje en del av den klikken du beskrev nettopp, at det er mye av den bitterheten der at mange menn har prøvd prøve å kjøre det snille hyggelig å være solide menn med inntekt, men likevel så velger de eller mange kanskje opplever å bli valgt bort av å ha gjort det de føler er det rette på en måte. Jeg vet ikke, jeg kjenner ingen sånne menn heldigvis, men de jeg kjenner er ikke sånn. Jeg tror aldri jeg har møtt noen sånne, men Ikke som jeg vet om. Det er sikkert det også, men jeg tror veldig på det å ta personlig ansvar. Disse som fyker rundt på byen og blir avvist. Det kan hende at man kanskje bør forbedre seg selv litt, kanskje spise litt sunnere og trene litt. Prøve å oppføre seg på en OK-måte, det kan jo hende at det hjelper. Det er jo å gå og peke rundt på alle andre som har skyld i segene, det er jo en klassiker. Det er litt sånn morsomt det prøver å gjøre med å lære ungene noe tidlig, det er sånn at hvis det er noe gærent, så er det sannsynligvis noe du må forbedre selv, med mindre hun har vært direkte, liksom bare uprovisert kjipet deg, noe som skjer med barn selvfølgelig, men at det er sånn, Ting som går galt skjer ofte gjerne at du har gjort en uforsiktighet, eller at du må lære av deg selv. Det er helt grunnleggende ting som selv voksne sliter med, som deprimert i sitt eget arbeidsliv, så skylder du på sjefer, på manglende muligheter, at de ikke har fått de jobbene de vil ha, og det kommer en suttrende, vond spiral, hvor du sitter og visker i tisker med og kommer på sladdernivå, intellektuelt. Du kan kalle det intellektuelt. - Som sagt, jeg tror veldig på å ta personlig ansvar, for du kan jo ikke forandre verden. Kan jo det kanskje, men det er i hvert fall en mye større langsiktig prosess og så videre. Jeg tror veldig på at, aksepter at verden ikke er rettferdig. Det har den aldri vært, kommer sannsynligvis aldri til å bli det heller. Det eneste du kan gjøre er å gjøre så godt du kan. - Det med ærlighet tror jeg er et jævlig viktig punkt, og det er noe som gjennomstyrer hele kanalen din, og veldig til de tingene du også snakker om stort sett. Dette har vi jo vært inn på YouTube allerede her, og det er det spesielt med koronapandemien og sånt, at det har vært vanskelig å være 100% ærlig av mange forskjellige årsaker, både sosialt, arbeidslivet og få venner og kollegaer har sikkert mange som har opplevd, altså hvis man har meninger som står litt fra majoriteten og så det her med å være på YouTube har også blitt nesten alle typer sosiale medier som er eide av big tech som har vært litt risikosport og det er jo sånn, hvordan har det vært for deg sånn det der ærlighetsaspektet med at vi er jo kanskje liksom ikke i Det er helt fremme i sikte, men du snakker jo engelsk på din kanal, så du er jo på en måte inne i deres sted, men det er jo gjerne de store, veldig store eksponerte kanalene som vi har hørt om, som har blitt fjernet fordi de har pushet noen debatter eller argumenter eller noen synspunkter eller påstander alt for langt, og så er det sånn at dette her er propaganda eller og alt det som man får i det leblige, også er det ting borte, og det er jo en kjempestor risiko for, sånn som det er jo meg da. Ja, altså jeg var veldig redd for at de skulle fjerne hele kanalen min, fordi Google hadde jo, og har vel fortsatt en politikk, en policy på at hvis du sa noe som gikk imot verdens, hva heter det på norsk? WHO. WHO, ja. Ja. Da går du imot community guidelines, eller hva det heter. Det er klart, det er en fryktelig, fryktelig dårlig policy å ha, fordi de er ikke et orakel, de vet ikke alt. Vi vet at de har tatt feil. Vi vet også om næringsinteressene, private big pharma og så videre, som er involvert der. Det er et stort, stort tema. Så mitt standpunkt i hele den salaten som covid og vaksinering og nedstengninger og alt det der, har jo vært hele tiden og fra starten et veldig moderat synspunkt, og det er at du må selv ha rådrett over egen kropp. Og den informasjonen som kommer ut til folk må være objektiv, Det har den ikke vært. Spør du meg, den informasjonen vi har fått, hvis vi ser på det nå etter det, det er lettere å si det nå. Det er mye lettere å snakke med folk nå. Den var ikke objektiv. Jeg vet ikke hvor mye du vil gå inn på det, men poenget var at Google implementert en veldig toskete policy på dette, som gjorde at mange kanaler fikk videoer fjernet, og mange ble truet med å bli fjernet som kanal, og noen kanaler ble fjernet. Noen av de kanalene som ble fjernet, det vil jeg si, sa der sa de ting som var desinformasjon. Det er også en del av historien. Ting som de sa for å, tror jeg, ikke så mye fordi de trodde på det selv, men fordi sjokkeffekten i det var så stor at de tenkte at her kan jeg få masse visninger. Så det var nok litt det også på noen av disse kanalene som ble fjernet. og jeg synes ikke det skal være greit å sitte og nesten finne på ting, eller grave ting opp fra det dypeste gromset på internettet, og presentere det som fakta, når det helt åpenbart ikke er det. Men Og sensur har blitt et større og større problem på sosiale medier. Det er klart. Ja, det tror jeg alle har fått med seg. Det er helt komisk hvor mange sånne type, hva prøver du, postet et bilde av Hitler eller noe, et eller annet krigshistorisk fotografi, den type ting som bare plutselig bruker kanalen din, stengt ned i en uke eller et par dager, sånn som en slags... preventiv oppstramning. - Ja. - Det har vært mange tilfeller. - Ja, jeg vet det. - Har du fått noen strikes selv eller på YouTube som har gjort deg shaky? - Jeg har fått en. Eller jeg har fått tre. Bjørn Tåks, to av dem gikk de tilbake på. De hevdet selv at her har det skjedd en teknisk feil eller noe sånt. Men en ble stående, og det var da jeg lærte det at det er veldig risky å legge inn nettsideadresser i videobeskrivelsen til reelle kilder. Det synes jeg jo er litt pussy, fordi i min verden så er det en god ting å gjøre, men Jeg ville ikke at det skulle fremstå som at jeg sa noe som jeg hadde funnet på selv. Jeg viste til, nå husker jeg ikke eksakt hvem, men det var altså veldig velrenomert mainstream lege. Det var jo midt i det verste... - Hysteriet da? - Når tenker du hva det verste hysteriet var? - Nå spør du godt. - Jeg synes det var ganske ille november, desember 2021. Jeg synes det kanskje var noen av de villeste periodene. Det blir veldig nasjonalt, det blir litt navlebeskunnet hvor du befinner deg i verden, fordi vi i Norge, vi bryr oss kun om Norge og ser litt statistikk fra utlandet og sånt. - Vi har ikke blitt så rammet som andre land ble. Ikke på lockdownfronten heller, selv om jeg synes det var ille nok som det var, så er det jo sånn, det er to sider av det der, at mange ting jeg bare synes er uoppgjort med hele pandemidebatten, at den plutselig bare er borte, at det er ingen konsekvens eller oppgjør, vi skal ikke gjøre opp noen regnskap her, men samtidig så bare se til et par andre land i Europa, Australia, Kanada, hvor vilt det har vært der da. Det kommer nok et oppgjør, skal du si. Ja. Åja. - Du tror det? - Åja. - Hvordan da? - Nei, det har med å gjøre det. Men det kan ta litt tid. - Når tenker du at du stod på som verste, eller greide å sette tilbake til en periode du husker? For du er jo ganske god til å styre sosiale medier og den type ting. Har du intrykk av det? - Nei, jeg var vel en av de som i praktisk talt ikke merket noe til hverken COVID eller noe av det der. Vi ble ikke syke, noen av oss. Jeg jobber jo hjemme uansett. Ungene var jo hjemme fra skolen av og til, og det var sånne ting. Bortsett fra det, så er vel jeg en av de som faktisk har tenkt minst på dette med covid og sånt, mens det stod på. Jeg må si at de videoene jeg har sett, vi begynte å snakke for et par måneder siden, og jeg tror det er så mange videoer av deg før det også, jeg synes det Det var, jeg synes det var, du sa vel at du har vært veldig moderat, du har ikke snakket så mye om det, men det var flere gode videoer der, jeg synes du sa, var den ærlig, balansert, og gikk dypere til sinns i hva dette faktisk kan gjøre med enkeltmennesker. Det var også veldig mye av det du ble fremtatt. Vet vi egentlig konsekvensene av de tingene vi har innført her nå, som er jo helt radikalt? Forstår folk hva en lockdown i et demokrati innebærer, og hva slags type presidenser det skaper? Jeg er jo litt skuffet, fordi det virker som norske befolkninger Jeg synes norske befolkning tok alt for lett på at de satte til side de demokratiske prosessene som vi skal ha i dette landet. Jeg lurer på hvor mange som egentlig er klare over det. Men for meg er det en av de alvorligste tingene som har skjedd i nyere tid. Grunnen til det er at når de har gjort det en gang, så kan de veldig lett gjøre det igjen. Som du sier, presidens skaper en presidens. Det er ikke noe du bare skal gjøre. Jeg mener det skal ikke gjøres. Jeg mener det var en panikkhandling. I ettertid kan vi si at det var det. Jeg mener det heller ikke skal tilgis. Jeg mener det må få konsekvenser for regjeringen. Jeg mener jo ærlig talt at det må ses på som en ulovlig ting å gjøre i et demokrati. - Det er litt sånn de prosessene som skulle være dokumentert i SMS-ene som er borte, jeg tror det er tvert å ha vært inn på det, og vi har snakket om en podcast tidligere som er sånn... - Hvor sensurert er du her? - Hvor jeg? - Hvor sensurert er du? Ikke det hele tatt. - Dette går jo ut på YouTube og til podcast, men jeg er ikke noe... - Men det er på norsk, så... Jeg skal si en ting. - Ja, gjør det. - Du kan velge om det skal være med eller ikke. - Gjør det. - Jeg mener jo at... Det må settes i gang en straffeprosess mot sentrale personer som tok beslutninger underveis. Er det kontroversielt å si? Så lenge du ikke nevner navn, så tenker jeg sånn, det er jo... Jeg vet ikke, men jeg er nesten helt forfjomset, jeg. For at det ikke er satt i gang allerede. Nei, altså, jeg skjønner jo det at det kommer ikke til å skje på lenge, eller kanskje i det hele tatt, men altså... Vi må kunne se på det som ble gjort med et objektivt blikk, og hvis man gjør det, så ser man hvor utrolig alvorlig det var, det de gjorde. Langt utover alle grenser. Jeg mener det skal ikke tilgis, jeg mener at det må få en konsekvens. - Du kjenner jo, du kan din historie, for å si det sånn, og du har snakket om dette tidligere også i andre podcaster, Du sa jo også nå nettopp at, og jeg var jo egentlig helt på linje med det, med sånn type av overraske, at vi tradet inn, eller handlet inn friheten vår for sikkerhet, for å si det enkelt. Men samtidig så sier jeg til meg selv, hvorfor er jeg overrasket over det? Man burde jo egentlig ikke være overrasket hvis man ser hvordan ulike ting som skjedde på 1900-tallet, Første og Andre verdenskrig, hvordan vi hvordan vi opptrer i krissituasjoner, i krigssituasjoner med enorm press, veldig, veldig mye frykt, om det på en måte er fra en fremmed makt eller fra faktisk sine egne myndigheter eller sin egen stat, så vet vi jo litt hvordan mennesker handler. Bare se på de mange storhjelmprosessene fra 2. verdenskrig, bare her i lille Norge, hvor fort man sogner til trygghet, Man må ha full forståelse for det, det handler om å ta vare på familien sin og barna sine. Jeg tror man tenker veldig kortsiktig i fryktunge perioder, så ser man bare rett foran seg, men glemmer kanskje både etikk og moral, og hva som er det rette oppi det hele. Det er en vanskelig øvelse å opptre etisk når man er redd. Veldig mange var redde, og det skapte jo store problemer, og jeg mener jo at Pressene må ta sin del av ansvaret, fordi de solgte aviser ved hjelp av frykt. De har et informasjonsansvar som de løp fra i den perioden i stor grad. Også TV-kanalene. De er ute til klikk. Det ser man for eksempel når du ser på en nyhetssending og så viser de noe annet som forteller en bit av en historie, og så sier de at hvis du vil vite mer om dette, så gå inn på vår nettside. Det er et litt uskyldig eksempel, men vi så jo helt klart hvordan frykt ble brukt som et virkemiddel under hele denne pandemien, og Etisk sett så er jo ikke det riktig å gjøre. Jeg synes det er paradokset med informasjonen, at det var jo ikke... Jeg synes det var for mye informasjon, og det ble pøst på med såpass mye at... Det som var problemet var jo at man skulle tro at for mye informasjon folk vil ha det og opptattinger, greit, men for meg der ble det sviktet aller mest var jo den... opposisjonsbiten som pressen skal være i å stille de her harde spørsmålene til regjeringen, til FOI, til helsedirektoratet, enn å bare, ja, Mette Kallagis har vel da sånn basically vært mikrofonstativ, og det er, og det tror jeg nesten er blitt sånn som idrettsstjerner, virker det som da, at hvis du skal ha tilgang på nøkkelpersoner i FOI, i helsedirektoratet, mektige personer i disse periodene her, og ikke minst regjeringen og politikere, eller politikere eller stortingspolitiker var jo veldig lite aktive under pandemien, det skal jeg si sånn. Regjeringen, FOI og helsedirektoratet, så må du spille ball. Jeg tror hvis du blir en av de mediene som virkelig bare borrer ned i ting og blir en ganske plagsom bie mens det her pågår, så tror jeg du mister også access til de viktige tingene og personene som du vil gjerne ha saker og informasjon først av. Det er nok et godt poeng, men - Jeg står ved det jeg sa nettopp, at det var en veldig uetisk måte å drive journalistikk på. Hvor jeg opplever at de var mest opptatt av salg. En visning er et salg, så solgt TV-sendingen til en person. Det er jo sånn de tjener penger. Solgt et klikk på en reklameannonse ved siden av en nyhetssak om de dumme anti-vaxxers som dør av ... av covid, det var nesten sånn at du så dem gnide seg i hendene og ved siden av, men de fikk en sånn sak. Nei, det var fryktelig, det var et ordentlig unnskyldtrykket shit show, hele det der. Jeg synes det var vanskelig å se det, for jeg... Jeg tror ikke jeg snakket om det før, men jeg synes det var veldig vanskelig å sitte i den podcasten når det pågikk som verst, og jeg kjente litt på at jeg dro mot den forsiktige siden, både med tanke på det aspektet vi snakket om i sted, det her med strikes, YouTube, sosiale medier, at bare se litt som sånn, nå var ikke det koronarelatert, men sånn som New York Times kan bli sensurert på Twitter, altså det sier litt om hvordan tiden lever, og at det er mye mindre tilfeller av det og at alt du tagget av saken ble tagget av Instagram og Facebook, at dette her er pandemi-innhold, sjekk ut hvor det er resources her for å få mer informasjon. Ikke nok med det sosiale stigmaet, at hvis du stakk hodet ut på Twitter eller sosiale medier, Facebook og sånt, og stilte noen spørsmål der når det pågikk som versnår, Alle var for eksempel, en ting var sårbare grupper og sånt, og at alle var enige om at vaksinen også skal, at de færreste som jeg kjenner av borti, var vaksineskeptiker over et helt plan. Det var mer den, skal man vaksinere hele befolkningen, var det mer sånn uforløst diskusjon, men de ble skjøtta ned så jævlig hardt, og man stakk hodet frem med den tiden der, så gikk det så viralt og så fort, Det var så brennbart at det var den risken og den modigheten å stikke frem med hodet og tørre å stille vanskelig spørsmål. Jeg tror veldig mange bare så ikke oppsiden av å gjøre det akkurat da. Jeg tror også med rette at veldig mange ventet med å ta diskusjoner i januar-februar, når ting roet seg ned, for det var så hett, bare i lille Norge på sosiale medier for eksempel. Ja, folk tenkte med lilljernen, som man sier. Ja. Det er det man sier. Jeg må tenke med Lilian. De tenkte ikke. De bare reagerte. med de mest primale instinktene vi har. System 1, er det ikke det Kahneman kaller det, når man bare handler på intusjon, og uten å tenke, hva gjør det på autopilot? Ja, altså flight or flight, nei, fight or flight, og så videre, eller frys. Nei, jeg... Jeg sier i ettertid, men jeg tror ikke jeg er ferdig med det, for øvrig, men... Inntil videre så vil jeg si at det var jo et interessant studie i massesuggestjon, det vil jeg si. Sitter her litt arrogant og sier det at jeg så observerte det, men jeg satt faktisk og observerte det. Jeg har jobbet med ikke massesuggestjon, men den typen teknikker og teknikker Rett ut av læreboka, ja. Hvor er det det kommer fra? Jeg har jobbet som hypnoterapeut. Akkurat, ja. Hva innebærer det? Du bruker hypnose for å hjelpe folk. Da er det kjent du igjen på mange teknikken eller metodikken bak dette her med å påvirke mennesker, som man også gjør som en sånn terapeut, eller? Ja, absolutt. Det lagde jeg også en video om, Kan du si noe om hvordan det fungerer? Ja, det er ganske stort tema, men repetisjon er viktig. Det må være et enkelt budskap, gjerne en setning, eller to forskjellige, som må være knyttet til sterke, primale følelser. Og så må det gjentas. Gjentas, gjentas, gjentas overalt. Og det var jo nettopp det vi så. Men det virker ikke hvis du ikke knytter det til følelser. Så finnes det en veldig interessant bok som heter på norsk, tror jeg, Hitlers hypnotisør, tror jeg den heter. For han brukte jo en for å forme sin propaganda for at den skulle være virkningsfull. Hvis jeg ikke husker, ble ikke han henrettet til slutt da? Han falt i unna det, gjorde han det? Nå har jeg glemt det, men i hvert fall. Hvis man ser på det som kom frem, jeg vet ikke hvor mye folk kjenner til av dette, men i Storbritannia så kom det jo frem, og det var jo litt av en skandal egentlig, hvordan de hadde jobbet for å påvirke folk på den måten. Hvordan de spilte på frykt, helt bevisst. Og ja... igjen et stort tema. Det hørte jeg du snakket om i en annen podcast, det skjer jo noe med et menneske, en mann i bikke 40 og begynner å bli eldre og har fått seg som egen familie, et nytt fokus, så greier det seg bort fra mye av den støyen, man greier kanskje å finne roen i livet på en bedre måte, finne signalene, de viktige tingene, men er det Er du bekymret for at barna dine skal vokse opp i et fryktsamfunn? Vi har et fryktbasert samfunn nå i Vesten. Det har å gjøre med sosiale medier, men i enda større grad det jeg litt sånn ironisk kaller gammelmedia. Covid var en oppvisning av det. Vi ser det nå også med ... med Russland og Putin i Ukraina. Det er på noen måter en enklere sak, ikke sant? Hvis man kjenner historien om hvordan Russland arbeider for å snikke seg inn over alt. Men det er på en måte en enklere sak. Men hvis du ser på hvordan mediene møter det, så ser du at de også her bruker frykt og kanskje heuser det opp, ikke kanskje, og de heuser det opp mer enn de hadde trengt å gjøre. Folk går nok rundt og er reddere enn de trenger å være. Nå mener jeg jo at det er en svært alvorlig konflikt. Absolutt. Svært alvorlig. Men vi ser noen av de samme grepene nå i media, dessverre. Tenker du da på sånn? Nei, altså... de bruker en del ord, atomkrig og så videre, litt for ofte, i stedet for kanskje å gi litt mer informasjon om hva som faktisk skjer. Så i forhold til mine barn, fryktsamfunn og så videre, jeg tror jo at vi ikke er på vei helt i riktig kurs da, i vårt såkalt moderne samfunn. Vi er jo bare aper med litt lange ben, og jeg Jeg tror ikke nødvendigvis at vi får det så veldig mye bedre. Jeg tror vi kanskje får det verre av at våre redskaper, våre verktøy, blir gjort så tilgjengelige Jeg tror ikke at vi har gått av å sitte og se på en skjerm hele tiden. Jeg vil bare si et par ord om det. Det hadde jeg notert meg på en måte. For i går var det Folkehelseinstituttet. - Helsedirektoratet. - Helsedirektoratet, ja. og her hadde de jo rett, sa da at man skal begrense skjermtid for barn. De kan hvis de vil. De kan når Big Pharma ikke rassler med stedene. De sa at barn under to år skal ikke ha skjermtid. Jeg regner med at de kan få se på barneteve, men å begrense det for barn, det synes jeg er et veldig klokt råd, Vi har forsøkt å gjøre det, mine barn er eldre enn det, men jeg ventet på de negative reaksjonene, og nå ser vi disse reaksjonene. Folk sier, voksne mennesker, at det er umulig. Det er en sånn drug addict respons. Jeg har lyst til å si, det er ikke umulig. Hvordan overlevde folk før da? Hvis det var så umulig, satt vi og stirret i veggen da, eller hva? Altså, jeg blir så oppbytte, fordi disse foreldrene som sier det, jeg må bare si det, jeg tror de er avhengig, kjempeavhengig av den skjermen selv. Jeg har vært veldig irritert på den utviklingen der lenge. Skolen, for mange år siden, barneskolen prøvde å ta det opp, Møtte motstand hos foreldrene. - Gjorde det. - Ja. Og jeg sa: "Jeg jobber litt med YouTube og så videre. Jeg kan litt om sosiale medier." Ja. Det er veldig avhengighetskapende, dere. YouTube er faktisk ikke så ille, men Facebook er fryktelig ille. - YouTube kan du faktisk lære ting. - Jeg synes YouTube er kjempebra. - Jeg er også veldig fan, bortsett fra at man får strikes oppi hjørnet der og får helt nervesombrudd. - Det som var litt pussy var at for det første ble det veldig mye motstand. "Nei, ungene må jo få lov til det", sa disse madamerne og herremennene. Det mest fortellende i hele det bildet der, var jo hva de gjorde umiddelbart etter at foreldremøtet var over. Da gikk vi ut av klasserommet, da var det åpne mobilen og se på Facebook. Alle foreldrene. Det er klart da, jeg riste bare på hodet og gikk. Nei, altså... Det er ikke umulig å hindre barna i å se på disse skjermene hele tiden. Det er ikke umulig, bare ta det bort. Ja vel, så kjeder de seg da. Så bra. Kanskje de går ut og finner på noe. Lampestreker. Jeg øver med barna å kjede seg lenger. Det er alltid merkelig at folk kveler kjedsomheten til barna om det er på flyplassen eller spesielt i bil, så er det mange som har iPads og skal holde kjeft på akseter. Jeg er jo tidenes barnevakt. Det er den minste motstandsvei som er den skjermen, og du da får ro i livet ditt. Jeg skjønner det at alenemødre synes det er vrient at de har ett, to, tre barn, skal ta seg en dusj, og at det er veldig beleilig, men vi snakker liksom ikke om disse her Vi snakker i det store hele, det er jo volymet av skjermeksponering for unger som bare sitter og gaper foran disse iPadene. Også er det argumenter som sier at det er bra at de får litt opplæring med det moderne verktøyet, det er jo dette vi kommer til å bruke når de skal ut i arbeidslivet. Det var bullshit. Vi kan jo ikke bruke tastatur og mus i gang, det er jo gjerne det vi bruker i arbeidslivet, de få som mennesker som skal ut i et moderne arbeidsliv sånn sett. Og det er jo... kan ikke sammenlignes med datamaskinene før, hvor det faktisk, hvis du drev med data, sånn som vi gjorde på 90-tallet, i de første generasjonene, så måtte man jo lære seg datamaskiner og komponenter. Nå er det egentlig bare en sånn tidskarusell, en sånn spiral, at du belønnes av spill, av programmer og alt, jo lengre tid du benytter foran skjermen, jo mer belønning får du, og det er hva det gjør med sinnet til unge kan vi liksom bare vi vet jo veldig mye om allerede og vi ser jo tendensen til altså bare unge blir jo helt og så tar du det fra dem så blir du helt gjerne ja fordi det er en avhengighet der man får jo også et Dopamine kick på sosiale medier. Facebook har jo forsket på hvordan de skal gjøre den effekten størst mulig. Jeg kan si at jeg har ikke smarttelefon og har nærmest to år. Du hadde det to år siden, for du har laget en egen video på det, husker jeg. Ja, jeg har laget et par stykker om det, og da... Da de drev oss om A-stammet og koronapass og så videre, så lagde jeg jo min egen smarttelefon av en trebit. Hva mener du med at du lagde din egen smarttelefon? Jeg lagde min egen smarttelefon, det er den beste telefonen jeg noensinne har hatt, den ringer aldri. Jeg limte på bildet av meg selv, der står det at Bjørn Andreas Bullhansen kan gjøre som han vil. Og Ja, så det er min smarttelefon. Akkurat, ja. Og det er den beste telefonen jeg noensinne har hatt. Jeg bruker den ikke så ofte nå lenger, det skjer jo ikke så mye der. Men den spikket jeg meg. Så det vil jeg anbefale alle å gjøre. Lage seg sin egen telefon. Og så bytte til en gammeldags telefon. uten disse appene på mye bedre, man får et mye bedre liv da. - Det der er super interessant. Jeg har vært inn på det hundrevis av ganger før, og jeg er vel sikker på at i en eller annen fase som du også var underveis, for du hadde da smarttelefonen som hadde landet en stund, hvor du også brukte dette til å laste opp innhold, veldig mye kjekt, det er bank i det, det er parkering, det er kart, og hva faen er det ikke inn på det greiene her? Men så kom du til et steg hvor du faktisk sluttet med det helt og gått ned til dumtelefonen som jeg har snakket om i alt for lang tid, men ikke greid å gjennomføre det. Men jeg har jo... skal vi si første steg ned fra heroinen da, så er det jo at jeg bruker mobilen veldig lite, så det var skjermtiden som gjorde meg oppmerksom til hvor er det timene forsvinner her, og da er selvfølgelig alle appene og tilbudet og alle på en måte fristelsene å ta opp mobilen når du kjeder deg, som disse voksne mennesker på foreldremøtet du snakket om her nettopp, man har den avhengigheten at det dukker opp et minste kjedsommelig sekund, så så skal ikke den tanken offres til å fantasere litt eller tenke noe kreativt. Da er det oppe på mobilen å kvele det minuttet med de beste appene du har. Men da fjerner det som er å fjernes på mobilen, sånn at du egentlig bare har anrop, tekstmeldinger, klokke, eller hva faen, de basic tingene der, så er du et steg på vei, men det er jo også å komme helt til mål, tenker jeg, og sette mål selv med den her, å komme tilbake til den analoge, hva blir det å si, hvis det bare er en dumme telefon da? som du har gjennomført. - Ja, dumtelefonen. - Det er egentlig beste uttrykket. - De driver jo stengere i tregenheten, så den dumtelefonen jeg hadde, kan jeg nå ikke bruke lenger. Så jeg har skaffet meg noe som heter The Light Phone. Litt sånn reklame her nå. Jeg får ikke betalt for det for øvrig. Som ser ut som en smarttelefon, men den du kan tekste og ringe, det er det hele. Fordi at jeg vil ikke ha noe annet på telefonen. Så det er klart at i fremtiden stenger de kanskje 4G-nettoet. Tvinger alle over på smarttelefoner, vet du hva? Det går også an å ikke ha telefon i det hele tatt. Det er også mulig, det er ikke umulig, det er helt mulig. Hele min barndom, langt inn i ungdomstiden, så hadde jeg ikke telefon. - Så deilig. - Ja, og det som skjer når man ikke har smarttelefon, det er at man av og til bare legger igjen telefonen sin hjemme. og det er veldig sjelden at jeg savner det, eller merker det. Det er de fremste tingene du nevner også i den videoen, at du åpenbart, det er først og fremst at du blir mer til stede. Det er jo ikke alle de gangene folk, at de går til å få batteri på mobilen sin, så da har de ikke noe. Da kikker de rundt seg og bare sånn, «Jøss!» man oppfører seg annerledes med en gang det ikke er mulig å ha den dingsen til å underholde seg. - Det jeg opplevde, det jeg lærte, det var at jeg har mye mer fritid enn jeg trodde. Da kunne jeg bygge denne hytta mi ute i skogen, vikinghytta mi, og begynne å lære meg planter og så videre, ting som jeg har hatt lyst til å gjøre lenge. i bøker. Det går an å lære uten å bruke apper. Og også det å være mer tilstede. Jeg opplever at jeg er mye mer tilstede. Jeg opplever også at jeg er den eneste som er tilstede i mange sammenhenger, fordi de andre sitter og ser i sine telefoner. Sier du noe da? Nei, jeg drikker lenger. Men hvis det er samme venner og sånt, så jeg kan jo si til deg at det er noen venner som er litt mer avhengig enn andre. Ja, ja, ja. Sånn typ at mobilen trenger ikke å ligge på bordet mens vi spiser pizza eller tar en kaffe. Nei, jeg sier ikke det til voksne mennesker. Mine venner er heller ikke, tror jeg, sånn fryktelig mobilavhengige. Jeg har ikke merket, de sitter ikke og ser i mobilen når Nei, det har ikke vært noe problem egentlig. - Men jeg synes den mobilevolusjonen, for jeg er 42 år, jeg ble født i 1982, så jeg levde også gode 10 år uten noe mobiltelefon før Nokia og Sony-telefonene ble ganske vanlige. Men jeg husker allerede på bussen, når folk begynte å snakke i mobilen på bussen, det var jo helt uhørt. Det gjorde det bare ikke, og det var noen som virkelig bare stod og viska og prøvde å gjøre minst mul ut av det. Nå er det folk som hører på musikk på mobilhøytaleren og prater høyt, og det er liksom på en måte null skam over det. Er det det? Gjør de det på bussen og sånt? Ja, ja, ja. Og handsfree, og ... Så den kotymen der er helt borte. Jeg kan aldri huske at når vi hadde de gamle telefonene, at folk hadde mobilen liggende. Jeg synes det er en av de mest interessante sosiale erfaringene å se når var det mobilen kom opp på bordet. Hvorfor ligger mobilen på bordet? Hva er det som er så viktig med mobilen? Med skjermen opp, og det var sånn, de gamle telefonene, det var ikke noe vits at den skulle ligge på bordet. En tekstmelding, ja, det kom ikke så mye tekstmelding at du måtte følge med hele tiden. Men det er det, så du får push-varsler, og det skjer ting på mobilen som hele tiden er viktig Du sier jo egentlig at det som skjer på mobilen foran meg er viktigere enn det du og jeg utveksler. Men kanskje det er det da. Hvis folk synes det er det, så får de vel sitte der. Det gidder jo ikke jeg å sitte der. Jeg tror det er det. Hvis du hadde hatt en samtale med politiet, så hadde du ikke gjort av mobilen liggende... foran deg, tror jeg. Nei, jeg har ikke så ofte, men det er mulig. Det er sånn med mye kontor, eller store redaksjonsmøter, alle har mobilene liggende foran seg, og det er null respekt for møter, eller hvem som prater. Hvis det kommer en telefon til eksplering, så blir jo den besvart. Det er jo lagt merke til. Og det er noe du vil, når du faktisk prater med mennesker, og så tar de telefonen. Ja, altså... Nei, jeg er helt enig, men det er litt sånn, altså, det er som det er. Og så har jeg tenkt like at jeg trenger jo ikke være en del av det. På YouTube nå så snakker jeg jo mye om, eller en ting jeg kommer til å snakke mer om er det at Jeg har sagt nei til å være en del av det moderne samfunnet. Det høres ekstremt ut. Men det er klart, jeg har jo et moderne kamera. Jeg kjørte hit i en bil, og jeg skriver på datamaskin og så videre. Men det å la seg hunses, hvis jeg kan bruke et slikt ord, og jages inn i en tilværelse som jeg ikke ønsker av et såkalt moderne samfunn, det blir ikke jeg med på. Ikke i det hele tatt. Det er ikke aktuelt. Da får det bare være som det er. Hvis en sosial setting skal være slik at folk sitter der med mobilene på bordet Det gidder jeg ikke å være med på. Da er jeg heller hjemme, faktisk. - Jeg ser den. En stor oppdagelse for min del er den der at sosiale medier spesielt og mobiltelefonen er at du byr jo Jeg tror folk vet at de blir utnyttet. De vet at tiden renner inn der. De vet at Instagram påvirker. Jeg tror alle kjenner til at algoritmene fungerer som det gjør. Jeg vet at de utnytter, men det er jo godt. Det er jo gøy. Det er masse god underholdning. Man blir velvillig utnyttet av dingsen sin og appene på den. Ja, det vet de. Men jeg har forsøkt å få følgende budskap ut til folk. Hørtes fryktelig... Altså, på en ydmyk måte vil jeg si det, at det jeg tror folk ikke er klar over, det er at Det er det du sa nå, men det er en annen ting i tillegg, og det er at disse sosiale mediene forer deg med innhold for at du skal tenke og føle og handle, både agere og handle ting på en spesiell måte. Du kan som politiker kjøpe deg den typen påvirkningskraft, slik at Facebook for eksempel, da vil påvirke brukerne slik at de føler en spesiell ting, et eksempel, og dette er fullstendig mulig å gjøre. Facebook har også eksperimentert med å manipulere følelsene til folk. Folk kan gå og sjekke det, Facebook har innrømmet det, det er ikke noe jeg bare finner på her. Men la oss si at Din politiske motstander ved et stort valg, presidentvalg i USA for eksempel, skal holde en viktig tale. Da er det fullt mulig å gå inn og betale, det er sikkert ikke billig, for at et sosialt medie, en plattform, skal gjøre at folk er i en spesielt negativ sinstemning når de ser den talen. Det har å gjøre med hvilke poster og hva slags innhold som blir gitt til deg kanskje rett før, etter og så videre. Teknologien er der. Det at man blir brukt eller blir påvirket, manipulert, akkurat den biten tror jeg folk ikke helt har forstått enda. De tror kanskje at sosiale medier henter inn informasjon om dem, hvis de vet det, det håper jeg de fleste vet, henter inn informasjon om dem, for å kunne fore dem med annonser som er tilpasset til dem. Det er en veldig beskyldig greie det hele. Hadde det bare vært det, så hadde jeg kanskje sagt, det er ikke så fryktelig farlig. Men det ligger way past, det er langt, langt, vi har gått langt videre. Jeg tror du har helt rett. Jeg tror du har helt rett i det. Det er - Det å bli utnyttet av big tech, sosiale medier og mobiltelefoner, jeg synes det var veldig artig å snu på det. Jeg er ikke avhengig, men det er unektelig at slik at Facebook, Twitter, Instagram og TikTok byr på oss veldig spesielle muligheter for å eksponere ting man lager i din og min verden, av videoer, av meninger, innhold, gjester, klipp, episoder. Det å snu på det for min del var en veldig oppdagelse. Nå skal jeg utnytte de sosiale mediene til det fulle. Nå skal sosiale medier, skal Facebook, Twitter, Instagram jobbe på høyger på mitt innhold for å spre det best mulig. Jeg forholder meg ikke til det innholdet de gir meg tilbake som de vil at jeg skal konsumere. Det skjer ikke. Jeg bruker det ikke. Jeg har det ikke på mobilen min. Jeg bruker bare PC-en til, eller Mac-en da, til å laste opp innholdet på TikTok, Instagram og Facebook. og benytte tjenesten deres minimalt utover det. - Det som er noe av det mest interessante som skjer akkurat nå, det er at det er to formater som konkurrerer litt. Du har langformatet, det som er over fem minutter kanskje. Det er YouTube-videoer og podcaster. - Det er det ene formatet, så har du det som er gjerne på under et minutt. Der har du TikTok, Instagram og så videre. Jeg tror at det vil være veldig sunt for oss mennesker om det langformatet blir bevart, og for å bevare det må folk faktisk bruke det. Jeg tror at hvis man snakker om positiv skjermtid, det er jo også noe. Det er jo ikke sånn at alt bare er fælt å se på en skjerm. Du kan lære mye, du kan bli underholdt, du kan få utvide dine perspektiver og så videre. Så mener jeg at det gjør man best i det langformatet. Ja. Jeg tror at det gir også mer dybde til, sånn som nå snakker vi om flere temaer. Det hadde vært vanskelig å... gi det dybede på under 60 sekunder da. Ja, definitivt. Jeg tror jo sånn der, jeg sånger mot langformatet når det gjelder alt, men jeg tror altså verden blir ekstrem da i begge retninger, at det er ekstrem lengde og ekstrem korthet som definerer mye på en måte av de forskjellige plattformene, hva som fungerer. Jeg tror sånn, for podcaster for min del, og jeg tror veldig mange som hører på nå føler når de setter på en 30-minutters podcast, så er det for knapt. Du kommer ikke inn på en gjest eller ned i et tema godt nok på 30 minutter med diverse intro-utroer og sette stemninger. Jeg tror folk kjøper ikke det, det blir for kort. Og så tror jeg derfor at de lange tingene kommer bare til å bli lengre, sånn type en time, to og tre, at folk responderer veldig godt på det, for de vet da også at da blir tematikken tatt på alvor, og de kommer kanskje til å lære nye ting i løpet av den tiden du hører på. Så jeg tror alt det midt i mellom kommer til å falle mellom alle stoler og forvittere, mens det superkorte er et eller annet sånn spille på vår trøtte hjerne som er bare tar imot det som fast food. Det er en grunn til at alle formatene også jobber mot under ett minuts formatet med korte videoer som skal fange deg og bare holde deg på appen. Det er noe der jeg ikke tror det forsvinner, men jeg tror i hvert fall det er de to formatene man bør kanskje tenke og forholde seg til. Her er det hjernedødende holdning, og her har du gjerne før det. Ja, YouTube har jo også begynt med det med sine shorts. Er det noe suksess egentlig? Det trenger ikke å være det, for dette har jeg fra YouTube sentralt. Sist jeg snakket med dem, så sa de at dette er noe vi bruker for å nå yngre seere. De vil ha det formatet. Det er en inngang til kanalen. Da klikker du på den, så kommer du inn til kanalsiden og begynner kanskje å se på litt lengre videoer i mer klassisk format. Som jo er en klok tanke, det er kloktenkt av dem. og bruke det formatet som ungdommen kjenner for å få dem inn i mer langformat. - Men gidder du å lagre av sånne shorts, sånne korte, gjør du det? - Jeg er i gang med å begynne med det, men siden jeg ikke har smarttelefon, så er det litt komplisert, men nå var det en bøgg i systemet faktisk. - Du kan gjøre det fra en laptop. Men jeg prøvde og da skjedde det noe så jeg snakket med dem tidligere i dag faktisk også om det. Da skulle de fikse det. Så jeg skal lage shorts som vil være en liten reklamesnutt for en video jeg har lagt ut, for eksempel. Ok, så det er kommet for å bli, de kommer til å sasse mer på det? Det vet jo ikke jeg om det er kommet for å bli, men de forsøker i hvert fall. Og det er egentlig greit at du lager en liten kortere snutt som ... Selv om jeg ikke liker det formatet så godt, så kan det lede folk inn til selve videoen. Når vi er inne på YouTube, vi må jo snakke litt om det andre innholdet du lager der ved siden av det, og sitte og mene og prate med seerne og følgerne, og mer samfunns- og politiske ting. Er det det som, hvis jeg forstår deg rett til sted, er det mye av det som vikinginholdet, din vikinginteresse, innsikt, og hvis kombinert med alle bøkene du har skrevet tidligere, Helt som du var tenåring og du skrev et bøker. Ja. Er det det som ... som helst universet ditt bunner ned i, er din fascinasjon for norsk historie og jernalderen og den tiden? Ja, vikingtiden. Jeg vil spesifisere det slik, fordi jeg er ikke så veldig god på norsk historie etter vikingtiden. Nei. Det må jeg bare innrømme. Der har jeg bare litt kunnskap. - Jeg sa "hjernealderen" med vilje der, fordi jeg tenkte kanskje at vi er så opphengt i vikingtiden, og du også forklarte på andre intervjuer at vikinger var jo ... De færreste var jo vikinger i den ... - Vi bruker jo det ordet. Vi er så stolte av å være vikinger. Vi nordmenn er vikinger, og vi bruker jo det ... om de som levde på den tiden. Det er jo ikke helt korrekt, men jeg bruker det likevel. Du har sagt at vikingtiden viser mye av det sanne norske. Er det noen som blir sånn, oi, men det kan du, er det liksom det sanne norske? Det er jo ikke det det er. Nesten mange som tenker at det er kontroversielt. - Hva som er kontroversielt, jeg vet ikke, det er så mye som er kontroversielt når jeg har mistet hele oversiktene. Men når jeg sier det, så er det det at hvis du ser på norsk identitet, så kan man spørre seg hva er det? Og som alle andre kulturer, bortsett fra kanskje isolerte stammer innerst i Amazonas delta, så er vi litt sånn at den miksa mye. Det har blitt det som er det norske i dag. Hvor langt tilbake det går, det vet vi ikke. Jeg vil si at vikingtiden, den kulturen, altså den nordrønne kulturen var så dominerende i den tiden der. Så den var nok slik at den dominerte og påvirket kulturen rundt mer enn kulturen rundt påvirket Vikingenes område, hvis jeg kan bruke et litt tomt uttrykk der. Selvfølgelig gikk det begge veier. Det vet vi jo. Det var en utveksling av ideer og kunst og mennesker. Altså giftemål og så videre frem og tilbake. Men jeg føler at Vikingtiden og særlig førkristne vikingtid er vi må tilbake dit for å finne det ekte norske. Alt dette er veldig, jeg har lyst til å si kontinentalt påvirket. For meg er det ekte norske, det er den førkristne vikingtiden. Og det som var før det, selvfølgelig. Har du kjent med arbeidende til Stulla i Lengvåg? Ja, han kjenner jeg godt. Du kjenner han, ja? Ja. Og han har jo veldig interessant teg på, han har jo vært og snakket her i en egen serie og sånt. Ja. Og så er du med på de notene også at vikingtiden også kanskje startet litt før det vi egentlig regner som vikingtiden. Ja, jeg mener jo det. Ja, at vi var... - Du kan fortsette den tråden. - Jeg mener at, for det første så mener jeg at begrepet vikingtiden er litt kunstig fordi det høres nesten ut som at noen sto en sånn høvding opp en dag og så sier han: "Ja, nå begynner vikingtiden dere." Og så for eksempel i 1066 da folk hadde dødd og lå ned og de som ikke hadde det, de sto der og så sa han: Ja, nei, nå er jeg slutt på dette her. Nå sier vi punktum. Nå er jeg slutt på vikingtiden her i dag. Det er klart at det var ingen som hadde et slikt begrep om sin egen tid. Og vi vet jo ikke hva folk vil kalle vår tid, om tusen år. Ikke sant? Det er en interessant tanke i seg selv kanskje, men jeg tror også det, eller jeg tror, jeg vet ikke hva jeg skal tro om dette med at man kaller det en vikingtid før vikingtiden, som jeg sikkert har snakket om. Man er inn i liksom daggry av... Det nordrønne, det er veldig, veldig spennende. For vi rører ved noe som er så langt tilbake, som vi samtidig har spor av helleristninger og så videre, som vi ikke helt forstår. Jeg er kjempes... Jeg bor jo blant de helleristningene, omtrent altså, og steinsirkler og så videre, fra bronsalderen. Jeg... Det er utrolig fascinert av det at vi ikke vet helt. Vikingtiden vet vi ganske mye om. Hva kom før, ikke sant? Jeg synes det er litt merkelig at, er du med på det, at det virker som at interessene for vikinger og norsk skandinavisk historie er mye større i utlandet enn her hjemme? Deler du den opplevelsen? Ja, det gjør jeg. Hvorfor tror du det er tilfellet? Det er sikkert mange grunner til det, men jeg ser jo at den er det. Spesielt i Nord-Amerika er interessen veldig, veldig stor. Det er sånne ting som at hvis jeg ikke tar feil, så er det flere etterkommere av nordmenn i Nord-Amerika enn det er nordmenn i Norge, tror jeg. Det er jo en ting. De er veldig opptatt av at de er norske. For de har de røttene. Men vi har jo lenge i Norge hatt nesten en litt sånn dårlig samvittighet for vikingtiden. Og hvorfor? Det vet jeg ærlig talt ikke. Det er kanskje vanskelig å svare på. Det er litt sånn åpenbart at vi har brutalisert og forenklet vikingen til en sånn krigshistne beskjerker som kanskje populærkulturen har hjulpet litt på med det blodigste, det er det som dominerer vårt, vår erindring. Men hvorfor har vi ikke, vi har jo i flere ti år visst at Det ikke var sånn. Noe var sånn, men vi har jo i flere ti år hatt kunnskapen om vikingtiden. Hvorfor har vi da ikke kunnet forholde oss til det? Er det skolen som svikter? Jeg vet ikke faktisk, men det er noe man kan spekulere i kanskje, men jeg vet jo at vikingtiden og alt med vikinger er enormt populært også i Norge. Det er klart det er det. Det ser jeg jo på bøkene mine blant annet. Og det er så stor interesse at det er jo flere som tar dette med vikinger inn til seg og gjør det som en del av sin identitet i hverdagen. Ikke at de gå rundt med hjelm og sånn. Men at det blir en del av deres identitet, livsfilosofi og så videre. Men er det litt sånn også som du praktiserer og gjør mye på videoen din at du ... klær deg, prøver å leve som en viking, skaper, gjenskaper, redskaper, kjenner på livsstilen og roen, prøver et slags tidseksperiment? Jeg gjør det, ikke hele tiden, men når jeg gjør det, så er det først og fremst for å komme i kontakt med de personene jeg skriver om i bøkene. Ok, så du bruker det som en slags ... inspirasjon overfor deg selv for autentisitet? - Ja, også for å lære å kjenne ting, for eksempel hvordan er det å bevege seg på den typen sko som de hadde på is eller snø og så videre. Det kan du egentlig bare fullt og helt vite når du har gjort det, men så er det klart det er veldig mye Det er vanskelig å gjøre noe av det, det er jo forbudt. Andre ting, jeg har ikke et langskip for eksempel, jeg kan ikke. Men så godt det lar seg gjøres, så forsøker jeg å gjøre research. - Var det noen ting i de prosessene, forsøkene, eksperimentene som var store aha-opplevelser for deg? - Det er mange, men jeg kan nevne et av dem, det er kraften i en daneøks eller langeøks. - Hvordan ser den ut i forhold til en klassisk? Blir vel 1,60 ca. skafft. Jeg har noen videoer om det. Den kraften er mye, mye større enn jeg hadde trodd. Veldig mye større. Hvis du ser på film når de borte i Hollywood prøver å ha skikkelig effekter med blod og gør og så videre. Ja, det er ikke urealistisk. Og det vet jeg, for jeg testet ut, jeg kjøpte jo inn... som politiet bruker for å teste skuddet med skjelett, ikke ekte, men hvis de skal teste skuddets kulens bane gjennom en kropp, så har du en ballistisk gell utenpå et skjelett, som er laget av noe. - Det testet du? - Ja. - Fikk den kjørt seg ordentlig? Den kløyva hele dritten? - Ja, det går jo tvært da. Faktisk. Så når du leser i sagan at hodet ble kløyvd ned til skuldrene, så kan jeg si at ja, det er fullt mulig. Det er så pussig å tenke på hvordan de greide å lage så skarpe, precise... gode gjenstander til både krigføring og verktøy på den siden. - Vi snakker sannsynligvis om mennesker som var ekstremt intelligente, hadde store ressurser, tilgang til råmaterialer og kunnskap. Vi må nesten sammenligne det med de som i dag står lengst frem i krigsteknologi, eller teknologi. Det var skandinavene, eller danene som de ble kalt på den tiden, eller sveene. For tusen år siden var det en stor makt, og de stod helt i fronten av den teknologiske utviklingen. Ja. Jeg hadde et eller annet jeg skulle spørre om der, så jeg bare, faen, hva var det for noe? Vet du, når du har et spørsmål, så glemmer du det. Jo, nå kom jeg på det. Jeg er en type som for lengst har innsett at det er, og det er sikkert noe man kan jobbe med, og som sikkert kommer med erfaring, men når jeg er ute på vinteren, så er jeg en av de som fryser faen meg ingenting. Kall på fingrene, kald på føttene. Du fryser av ingenting eller ingenting? Fryser du eller fryser du ikke? Jeg fryser, ja. Du fryser? Jeg er en av de som fryser fort. Og tenker alltid med stillesinn, for jeg er også veldig opptatt av... Det gamle forhistoriske ting, og sånn som jeg husker rett før vi skulle få barn, så tenkte jeg at folk var så stresset med fødselskurs, og hvordan skal man gjøre dette her? Hvis de faen meg fikk det til vikingtida, og gupterne, og antikken, hvis alle her fikk trist med å få barn, så skal vi faen meg, vi greier å få barn i en moderne... Jeg prater jo sammenlignelig med hvordan gjorde de det da, men det som jeg ikke får greie å vri huet mitt rundt er... Det å være i båt med vind midt på høsten, vinteren, en kald vår i Nord-Norge, langs kysten vår. Hvordan faen var det de greide å holde varmen? Hvis de ble våte, hvordan ble de tørre? Er det noe et moderne menneske som meg bare er så utrent på at hvis jeg hadde vært mer som et fisker, at jeg hadde fått litt tjukkere spekk og litt mer toleranse for kullet. Har du gjort en oppdagelse på det? - Vi vet ikke noe om hvordan personene tolererte kullet, men vi vet en del om klærne de hadde. De var veldig effektive, veldig varme. De kunne også, De hadde jo vanntette, kunne ha vanntette klær, sånne hyrer på seg. Vi vet at det kommer en morsom ting her. De hadde soveposer. Her hadde de det? I skipene, ja. Hvordan vet du det? Det var to manns soveposer. Hvorfor? Hvis du blir liggende ved siden av... Harald Svette, så er det ikke så verst for deg. Men noen av skipene, Knarne for eksempel, hadde jo dekk. De større langskipene var så store at de hadde dekk hvor du kunne krype under dekk, hvor du kunne stå under dekk, noen sannsynligvis. Det er klart at da får du litt led der. Så hvis vi ser for oss et sånt mindre langskip, med åpent dekk, så er det klart det ble jo også absolutt brukt, men det var ikke sånn at det bare var sånn. Det var også dekk på noen, du kunne komme deg i le, de hadde veldig gode klær, De hadde såposer. Hvordan var det? Jeg er så sikker på at de hadde såposer. Vi vet det fra funn i Irland. Nå har jeg glemt hva vi kaller det, men ja. - Et annet navn for så på. - Det er et navn for det. Det var ikke bare vikingene som hadde det. - Dugna bag. - Så må vi også tenke på at skipene var veldig raske. Du kunne seile over til England på et døgn med de rette værforholdene. omtrent sånn som en seilbåt nå. - Det imponerer deg vilt å tenke på. - Ja, det er jo det. Du kan tenke deg at de tok noen trær og noen malm og ull fra noen sauer og lagde et skip. For øvrig, sauen er jo årsaken til vikingtiden. Ja, altså en rull de kunne lage seil. Ja, akkurat ja. Men det er også litt av Sturla sitt poeng, tror jeg, at det er et veldig taktskift i historien som er sånn vanskelig å forklare, at vi plutselig, litt sånn som du sa også, nå starter vikingtiden, nå stikker vi ut og seiler og kjører ned i Europa. Det er jo ikke sånn, bare en sånn båtkonstruksjons... kultur, og en arv hvordan man lærer dette håndverket her, altså begynne med et eller annet sted, må du ha begynt med de helt enkle båtene som har blitt forbedret, og har bedre gått gjennom generasjoner og generasjoner, ny teknologi, nye måter, noen eksperimenter, og så har man endt opp med liksom - Denne sjøfarten vår må jo ha begynt veldig mye tidligere i brannsalderet kanskje? - Ja, da de rodde, så hvis du ser på helleristningene, i hvert fall der jeg bor, så er det typisk at de skipene har ikke mast. Så det er klart det skjedde noe da de kunne seile, for da kommer du lenger. Men når du snakker om årsaken til at det vi kaller vikingtiden begynte, så er det mange teorier rundt det, og jeg tenker at det kanskje var litt av hvert. Befolkningsvekst i Norden har blitt pekt på som en grunn, og vi har i Norge begrenset med dyrkbar mark, Så derfor var det kanskje nærliggende at de tenkte at de flate øyene der borte, England, kan vi ikke bare dra dit? Sikkert noen leder i landet der. Noen har pekt på, det er en interessant teori, at man følte seg truet av et nytt styresystem som ble, vi må tenke på kristendommen på den tiden var i første rekke et nytt maktsystem, en ny måte å ordne makt på og styre på. Lokaldemokratiene som vi faktisk hadde her oppe, vi vet at de følte seg truet, men kanskje det, teorien er at det var et motreaksjon mot det. Jeg vet ikke om det er riktig, kanskje det var litt det også. Og så er det klart at utover i det vi kjenner som vikingtiden, så fikk man jo det man kaller en plyndringsøkonomi, hvor man trengte gull og sølv for å lønne krigere, og dro da og ranet til seg det, eller truet folk såpass at de betalte for å slippe å bli kjøpt. drept og plundret. Dro hjem og lønnet folk, ikke sant? Og skaffet seg en herr og så videre. Så det er sikkert mange ting man kan peke på når det gjelder starten av vikingtiden. Har du sett noe særlig av de vikingseriene og filmene som har kommet ut? Har du fått med noen av de? Nei, jeg har ikke det altså. Jeg hører jo litt om det Men for å være helt ærlig, jeg sitter jo i den verdenen hver dag, og trives jo veldig godt med det, for jeg liker jo å skrive. Men for meg å se på en serie om det, jeg skjønner jo at folk ser på det. Men for meg er det nesten jobb, ikke sant? Ja, litt sånn ufrivillig. Men det blir jo også sånn der... som jeg kan kjenne at hvis du ser på noe som ligner eller som du kom til musikk og film, så kan også det påvirke skrivprosessen din at du - Ufrivillig underbevistheten, at du henter ting fra ting du også har sett og hørt, og så blir det sånn ... Man tar noen svårt kjøtt som man kanskje ikke hadde gjort hvis man ikke hadde sett på det. - Ja, det kan hende. - Er det noen andre oppdagelser du eksperimenterer, vi snakket om kuller, klær, er det noen ting i livsstilen av å leve og gjøre som en viking, var det noen andre ting som ble mysteriet for deg, bare sånn faen, hvordan gjorde de dette her, eller hvordan taklet de disse tingene, noen ting du ikke helt vet? - Det er masse jeg kan nevne, men for eksempel bygde jeg jo da denne vikinghytta mi, det er klart, Det er ikke historisk korrekt bygd, det hadde vært et kjempe prosjekt som jeg ikke ville hatt tid til, men jeg bygde i hvert fall den og hadde jo først jordgulv. Det jeg oppdaget da, det var det at du må ha veldig mye aktivitet Jeg bor ikke i Vikingetami, selv om noen av YouTube-seerne tror det. Jeg har sagt at jeg bor ikke her, men det nytter ikke. Du må ha folk der egentlig hele tiden for å fyre i ildsted og så videre. For når den står en uke, og det ikke er noen der, så blir det veldig fuktig. Det lærte jeg jo. Ja, fukt. - Det må jo ha vært en utfordring. Jeg måtte legge inn plankegulv for å heve meg oppover jordgulvet, men det hjalp veldig. Det er masse sånne ting, for eksempel, jeg vet at det var masse edderkopper og edderkoppspinn oppe under taket. Det blir det i en sånn hytte som ikke er tett overalt. Hva annet er det? Trekk og sånn. Det er jo litt sånn... Nei, det går bra. Røyken går rett opp. Jeg tenkte mer sånn med vind, ja. Sånn at det er et trekkfullt hus, at du ligger, skal sove, så kjenner du at du trekker litt i nakken eller på føtten. Ja, nei, det gjør meg ikke noe egentlig heller, men jeg synes ikke det er så trekkfullt. Men jeg sammenligner jo med å ligge ute ved et bål. Det er jo... Ikke så trekkfullt, selvfølgelig. Det blir ikke som å være i et hus. Du blir jo veldig sentrert rundt bålet. Det er liksom, det er TV-en da, ikke sant? Du sa i en video, og det er veldig fint sagt også, for det er jo, selv om jeg ikke har vært så mye uten naturen, så har jeg vært mye i bålsettinger, det er noe som du også sa, det her må jeg bare stirre ned på flammene, hva er det med oss mennesker som vi finner denne roen? og den knitteringen og det lydkontentumet med at det er litt mørkt rundt oss, vi stirrer inn i flammen og det skjer noe med hjernen vår og kroppen vår. Hva er det mysteriet der? Jeg tror jo det er sunt. Det er jo det vi er ment til å gjøre. Det er jo det vi er tilpasset. Vi er ikke tilpasset til å se på masse bilder som blinker på en skjerm. Hvor mange er det i sekunder på TV-en? Er det 6 i sekund? Nei, 6 i sekunder. - 25 bilder i sekunder, tenker du? - Ja, selvfølgelig. Det visste jeg faktisk. Nei, 24 er det, ikke det? - 24 på film, 25 på europeisk TV, så er det 29,97 på amerikansk. - Jeg filmer ofte i 50, nemlig. Så jeg kan kjøre litt. - Ja, du kjører progressivt. Det er derfor du har så lekkere bilder. De kameraene her greier ikke det. Men ja, seks bilderesekunder hadde vært veldig hakte. Men i hvert fall, ja. Vi er ikke tilpasset egentlig det. Jeg er jo så konservativ når det gjelder skjermbruk, at jeg mener for eksempel at det ikke er sunt for oss mennesker å se veldig voldelige ting på TV. Med noen unntak. Ja. Hva er unntakene? God hevnhistorie? Ja, ikke sant? Det må være... Det er fiktisk som fortjent. Men poenget mitt er at vi, og dette er det blitt forsket masse på, vi klarer jo ikke helt i underbevisstheten vår å skille mellom det som bare er en historie på en på en TV og det som er virkelig. Så en del av oss opplever det, som om vi står og ser på det i det virkelige liv. Jeg sier ikke at vi ikke forstår at det er opptiktet, det gjør vi selvsagt, men vi blir påvirket. Derfor tror jeg at det ikke er sunt, for eksempel hvis man hver kveld ser på... et eller annet sånt veldig spekulativt, voldelig, eller spiller dataspill hvor man, nå kan jeg ikke noe om dataspill, men veldig voldelig dataspill da. Jeg er sikker på at det gjør noen sint når jeg sier det, men jeg mener det også. Jeg tror ikke det er så bra. Jeg tror det er bedre for oss å være ute i naturen. Jeg har også mye sterkere mening om gaming, men det kan vi, det har jeg nevnt flere ganger, jeg tror jo Gaming er mer et tidsproblem enn et voldsproblem. Jeg må bare si at jeg kan veldig lite om det, så jeg nevnte det mer som et eksempel. Det er mulighet av feil her, jeg har ikke sett på noe tall. Det jeg har sett på gjelder TV-titting. Så Kun et eksempel er mulighet til å ta feil når det gjelder akkurat det jeg vet ikke. Det er mye jeg nærmer meg på i så få. - En av de første spillene jeg spilte da jeg var liten, det var jo Wolfenstein 3D, hvor du da skal drepe en cyber-Hitler i et slott. - Ja vel. - Det gikk bra med. Det gikk. Med sånn mitraljøse. Så det var et av de første spillene jeg spilte da jeg var barn. Vi får ta det en annen runde, men hvor var det vi var på før det vi snakket om? Det var bålet. Jo, bålet, ja. For det jeg lurte på, det var jo så litt av den hypnotiserende effekten til flammen, som jeg vet ikke om du subtilt litt mente litt her, altså hva er det? For det er flammer, brann, ild, er jo noe som vi brenner oss på, som ikke vi skal være nærme. Det er jo litt sånn havet også, som tar liv av oss, men vi tiltrekkes de tingene her på en viss avstand. Vi synes det er vakkert og gir kjelerom, men det er jo farlig for oss. Det kan jo brenne hele huset vårt, og det er jo - Samtidig som vi kan lage mat på det. Det er et veldig grunnlig element. - Ja, det er kanskje det. Jeg har et veldig positivt forhold til ild i og med at jeg har vært avhengig av det så mange kvelder og netter for å holde meg varm. Men ja, det er kanskje en dualitet ved det. - Er du helt selvlært på alt det her, det bushcraft, overleve i naturen og sånn? - Ja, det er jeg. - Så du har lært det harde på alt? - Jeg har sett litt på YouTube. Men før YouTube, jeg begynte som barn allerede. Da var det ikke noe YouTube. - Hva er de lengste turene du har hatt ute i naturen uten avbrud? - En uke, men nå er det veldig lenge siden jeg har hatt tid til å være borte såpass lenge. Det er en ambisjon å være det igjen nå snart. - Har du vært på noen veldig farlige, eller endt i noen farlige situasjoner, eller vært noen steder hvor du tenker sånn, dette her var ikke så jævla lurt Bjørn? - Nei, jo jeg ble tatt av snøskre den gang. - Gjorde du det? Det var jo farlig da. - Hvor stort ble du dekket? - Jeg ble helt dekket og låst fast. - Hvordan kom du ut av det? - Jeg ble gravd opp. - Du gjorde det? - Det var en som så hvor jeg forsvant. - Wow. - Gravde meg opp. Jeg var heldig. - Å fy faen. - Og da satt du så du fikk ikke rørt noen ting? Ikke en finger i beinet? - Nei. - Og var det dypt lå du nede da? - Ikke dypt, jeg vet ikke hvor mye snø som var over meg, kanskje bare en halvmeter, kanskje en meter, men det var mer enn nok. Det var ganske tung snø, ikke sant? - Pusting og sånn da? - Jeg ble gravd opp veldig fort, så jeg fikk ikke noe problem. Jo, altså jeg ble, jeg begynte jo å kjenne at det, Jeg fikk liksom ikke trukket pusten helt, men det er veldig traumatisk for meg faktisk å tenke på det. Er det det? Ja. Jeg ble gravd opp fort altså. Er det så traumatisk at du måtte psykolog? Nei, det var ikke det den gangen. Men at det knytter seg når du prater om det? Jeg har jo fått litt klaustrofobi. Har du det? Jeg kan ta heisen, men jeg kan ikke... Jeg kan ikke gå inn i en snøhule, eller krype inn i en hule, hvis jeg ikke kan se det på TV en gang. Det skjønner jeg godt. Jeg får jo helt nøye av sånne historier med folk som setter seg fast i rør. Det hadde jo en torturekspert her, holdt jeg på å si. Magnus Svanebo hadde jo jævlig mye stygge historier der, satt her og koste seg. Det hadde jeg fått helt av. Uten å ha vært i snøskredelykket, kanskje vært i tilleggeliv, men jeg kan kjenne på det sånn. en tid ned i den følelsen du har. - Jeg gjorde en ting for et par år siden som faktisk er på en YouTube video som var veldig dumt. Vi var i England og ungene var med og alt mulig. Så var det en sånn, I såkalt hedensk tid, i haugene hadde de noen steder som hadde en trang inngang, lavt under noen steinheller, steinblokker, så kommer du inn til et rom inne i en haug. Oppå der var det en kirke, for øvrigt. Det pleide vi å gjøre samtidig. Hvis det var et hedensk offersted, så bygde de kirken der for å markere. Jeg skulle selvfølgelig gå inn i der, jeg gjorde det. Det var grusomt. Men jeg gjorde det. Jeg kom ut igjen fort. - Er ikke det eksponeringsterapi? - Jeg gjør det aldri igjen. - Du har sagt at du har gått gjennom isen også? - Jeg har gått gjennom isen, ja. - Var det vanskelig? - Ikke så veldig, for det var grunt der. Det var nær land, og det var grunt. Jeg kunne stå. - Faren min sa han hadde tatt inn om isen da han var 10-11 år gammel, og var alene, så han greide å karre seg, han greide å rulle seg på en merkelig måte, helt nedi iskaldt. Man turte ikke, han sneik seg inn når han kom hjem. Var livredd for å si det helt av, for han hadde fått juling da. For å ha falt inn i bussen. - Ja, nei, ting kan skje, men ting kan skje om man bare går rundt og er forsiktig også. - Vi er jo helikopterforeldre-generasjon sier de. Det er jo, så kan vi se på den vakre fordebø her, at foreldre er jo aldri en sånn - Det er ikke mer enn ti sekunder unge under ungene sine til enhver tid. De flyr rundt der og passer på at de er med på lekeplass. Det er en helt annen tid enn for eksempel da du var unge. Og enda før det var det jo, unger fikk jo ikke være inne. Total frihet på eget ansvar på mange måter. Hvordan balanserer du det med egne kids? - Jeg var nok veldig sånn da de var yngre. Det har litt å gjøre med at vi har mye mer trafikk nå. Vi har mye flere mennesker rundt omkring enn på 70-80-tallet da jeg vokste opp. Jeg vet at man ser ned på disse helikopterforeldrene som du sier, men det er både og ved det. Vi lever i et litt annet samfunn nå, dessverre. På den måten at da jeg var ti år, så kunne jeg bare gå ut og så Håper jeg går på Øypleslang hos naboen og fortsetter tvers over der. Det var et helt annet samfunn. Hvis du bor midt i et trafikert område, så er det annerledes det. Jeg synes det er veldig mye av det du gjør med kanalen din, og som du har snakket om tidligere, det her med overføringsnytteverdien, hva man kan lære av hjernealderen og vikingtiden til nåtid. Der synes jeg du har mye bra, som for eksempel det her med familieaspektet. Du har en mann og en familiefar på din hals. Er det en oppdagelse i livet hvor viktig familieaspektet er? - Jeg var ikke klar over det før jeg ble far. Det tror jeg man må, for å forstå det helt. Man tror kanskje at man forstår det før det, men... Kanskje sånn skal være også, at man skal ikke gå rundt og tenke så mye på familien når man er i tjent i 20-årene? Nei, det synes jeg ikke man skal. Men du sier 20-årene. Det er interessant at vi venter så lenge vi har stiftet familien nå. Så kanskje det er et tegn på at det går litt i feil - For eksempel, jeg har jo lest om at kvinner venter lenger og lenger med å få sitt første barn. Noen så lenge at de begynner å få problemer med å få barn. Hvis samfunnet hadde lagt mer opp til kanskje at det hadde vært lettere økonomisk sett mer gunstig å få barn, kanskje folk hadde fått barn tidligere. - Og flere barn. Ja, og flere også. Det er jo upopulært å si nå da, å få flere barn er alt for mange mennesker på jorden. Det var det at Erna gikk ut og sa at nå må vi få litt flere barn, sånn at vi opplever fødselsraten til landet seg. Det var helt uhørt. Det er min kropp. Hun sa det, ja, men hun har jo rett i det da. Ja, helt klart. Det blir jo et... Hvorfor var det galt? Fordi en statsminister kunne ikke si hva kvinner skal gjøre å få barn og fortelle hvor mange barn de skal få og hva de skal gjøre med kroppene deres, så de kunne få lov til å velge barn selv, og de skulle ikke få skam på at hvis de ikke skulle ha barn, og det er jo en veldig stor bevegelse nå av, synes jeg, helt ville å tenke sånn, hvordan har du kommet frem til en konklusjon at du er 21 år gammel og vet allerede nå at du ikke skal ha barn? Den får jeg litt vondt inni meg, verre sussens på en måte da sier jeg 39 da, sånn som det er greit, men da ble det din vei i livet. Ja, vet du hva, hvis du er, jeg snakker litt av erfaring nå, hvis du er 16, 17, 18, 19 år, og sier jeg skal aldri bli mor, eller jeg skal aldri bli far, det er helt naturlig, synes jeg. Fordi da er man litt i den alderen, at du er veldig sikker på alt. Jeg tenkte jo ikke noe på den gang da jeg var i den alderen selv. Men det er klart at når du begynner å komme deg ut i 20-årene, så er det vel kanskje tegn på litt mangelfull modning, hvis du nærmer deg 30 og sier nei. Jeg skal aldri ha barn. Eller kanskje det bare er et valg, det må jo være lov selvfølgelig å ta den beslutningen. Men på et eller annet punkt så må du komme til en erkjennelse om at det du mente da du var i 10-årene kanskje ikke er riktig. Jeg synes det er trist at du sier at folk kjøper en globalisert skal vi si, miljønarrativ, at det er for mange mennesker på jorden, derfor skal ikke jeg bringe mine gener eller mitt liv videre, som jeg synes er en sånn absurd tanke. Ja, det er trist. Jeg synes det er en trist tanke, og på en måte den der, de som gjør det til en binær beslutning også at de fjerner. Det er jo enda tristere at du trenger ikke bestemme det her og nå. Det er helt naturlig å være imot det, men plutselig skjer det noe med sinnet og kroppen din at du kommer til å angre en dag, sannsynligvis. På et eller annet punkt så snakker vi vel egentlig om en psykisk sykdom der. Ja. - Mener jeg, hvis folk opererer seg slik at de ikke kan få barn, da er du ikke mentalt frisk, mener jeg. Med mindre du som mann har fått seks barn med, åtte barn med like mange damer og tenker at nei nå. For jeg leste om det, det var en jente som fikk sterilisert seg selv eller noe sånt, skulle gjøre det. Da mener jeg noen må inn med litt hjelp på det mentale planen. Det må virkelig være en psykisk at det er noe der i sånne tilfeller, tenker jeg. - Jeg tenker som følge at hvis man prøver å se veldig stort på det, for det blir sånn, hva får deg til å ta den beslutningen og si det du gjør? Hvor mye av samtiden egentlig påvirker deg til å ta denne beslutningen her? Hadde du levd i noen andre århundre i menneskets historie, så hadde du ikke tatt den beslutningen. Du hadde ikke tenkt på det en gang. Du hadde bare fulgt det som var helt naturlig for mennesket for å overleve og bringe familien videre, og det som var nesten sånn på godt og vondt vært spillreglene for menneskeheten hele veien. Tenk deg at du er et siste ledde på ... hvor mange hundre tusen eller millioner år av en kjede av liv. Tenk det. Du avslutter en prosess som har foregått i millioner av år. Det er noe i samtiden som sier at du skal redde jorden på deg. Det er sånn, ok, nå blir det for mye opp i mitt hodet. Det blir veldig overveldende at noen greier å tenke seg frem til det. Men jeg tenker at det er noe som ... ganske kjipe, onde påvirkningskrefter her som gjør at man kommer til disse konklusjonene her, for det er ikke noe man suger fra sitt eget bryst heller. Nei, det er klart. Det er jo et narrativ når det gjelder miljøvern. Mye sprengstoff der, men det er jo et narrativ som fortelles til folk, særlig unge. Vi snakket om frykt og brukefrykt, og der brukes det jo frykt i veldig, veldig stor grad. Og jeg vil jo helt tydelig slå fast at jeg mener at vi skal gjøre det vi kan for miljøet, men kanskje aller først og fremst for naturen og verdenen naturen. Det vil jeg bare ha helt slå fast her. Jeg er ikke noe sånn... Hva kaller dere det? Klimafornekter. Veldig dumt uttrykk, for øvrigt. Det er ingen som fornekter at det er et klima. Nei, det er det ikke. Men noen ganger så tenker jeg at dette her er veldig skadelig. Man forteller disse rettshetshistoriene om at polene skal smelte og vi får bare tornadoer og regnvær og snø og haggel og tørke samtidig omtrent. Det kommer til å gå så fryktelig ille. Det tror ikke jeg da. Jeg tror ikke det kommer til å skje. Jeg har så vanskelig å få se på meg som på det. Hva er det den jordkloden har ikke vært gjennom av ekstreme variasjoner fra det ene til det andre? Og den jordkloden har kommet til å eksistere lenge etter at vi har sluttet å Jeg tror ikke vi dør samtidig med denne planeten. Det er jeg sikker på. - Når det gjelder vernemiljøet, tenker jeg at det handler om fremtidige generasjoners livskvalitet. Hva slags mat skal vi spise? Får vi sunn mat i fremtiden? Har vi mulighet til å dyrke sunn mat? - Men det er så mange aspekter ved det, så jeg ser at det forenkles i veldig stor grad. Jeg er jo på ingen måte noen ekspert på det feltet der, men jeg ser bare at det blir de ytterpunktene som er fremme i media hele tiden, fra de som sier at Det var kaldt i går, så det er ikke noe klima. Jeg frøste litt i går, så det er ikke noe problem med klima, nei. Til de som sier at vi har åtte år på oss før det er for sent. Begge deler mener jeg er tåpeløse i. - Det er morsom at vi gjør dette jordas problem, det er jo vårt. Det er jo vi som gjør det til et problem, i mye fall for oss som er en slags, ikke mer slags, men at det er vi mennesker som er i ferd med å rasere jorda, men jeg er ganske sikker på at vi skal, jeg tror vi skal, om vi er i stand til det hele tatt, å faktisk rasere jorda 100%, jeg vet ikke om det er, det er kanskje noen fysikere som er inne der og snakker, men... Det er jo på vår egen fremtidsvei når vi tror at vi runerer alt ved det vi gjør nå. Vi drar med oss ganske mange andre dyrarter, dessverre, hvis det går ille. Men igjen så tror jeg det handler om livskvaliteten fremover. Og jeg mener vi skal være forsiktige. Jeg mener at igjen, jeg er må nærme meg dette med en viss ydmykhet, fordi jeg har på ingen måte sett nok på dette. Sett litt, men ikke nok. På ingen måte. Men jeg tror, for meg er det logisk at vi skal begynne med spare på energi, altså bruke mindre energi, i stedet for å bygge ut vindmølleparker, pumpe opp alt som er olje og gass, og kjøre på og kjøre på og stadig bruke mer og mer strøm for eksempel. Det er så mye vi kan gjøre for å bruke mindre i stedet, og det har jeg ikke hørt noe om på mange år nå. Jeg mener at det er en logisk ting å gjøre. Jeg mener det må være veien å gå, ja da. Det er jo et underlig det med at vi raserer naturen for å redde naturen. Den der får ikke jeg til at vi, og typisk vindmøller også er jo et ekstremt grelt eksempel på det, hvordan vi både med betong Og de her enorme maskinene, som jeg er 100% sikker på, at når de maskinene en dag ikke skal brukes, eller at man går bort fra vindkraft, så kommer ingen til å ta ansvar for å rydde opp det greiene fra naturen. Det kommer til å stå der som minner etter at sånne dommedagsfilmer, at du ser noen sånne gamle konstruksjoner fra den forrige menneskeheten, de kom til å stå igjen. Sånne monolit, skumle, mørke monolitter. Tror jeg du har rett i. Akkurat det har jeg sett litt på, og der skulle jeg ønske at for eksempel journalister var mer ærlige i forhold til de tallene som faktisk finnes på det regnestykket der, og på miljøet. Jeg skulle til å si gevinsten, men la oss bare kalle det effekten av det. Det er også interessant for de av oss som går mye i skogen og ser alle de trasene som hogges for å føre kabler over grensen til Sverige. Jeg ser hvor strømmen skal, for å si det sånn. Det er jo interessant å observere. - La oss avslutte det hele her på en lystretone-note. Hva heter det for noe? En av delene er det. Lystretone, er det det? Lystrenote? Jeg tror du kan si Begge deler Vi hele galleriet oss der La oss få høre litt om Hva har fansene å forvente Både på YouTube-fronten Og på romanfronten fremover Er det noe Det er kanskje det meste av nyheter Eller hvis det er noe nytt som kommer så har du kanskje sagt allerede Men er det også noe du ikke har sagt Det kommer en ny bok i Jomsviking-serien til høsten Ja Og så fortsetter jeg å lage videoer, legge ut videoer på kanalene mine. Så det blir mye av det samme. Jeg har som ambisjon å være mer ute i naturen fremover. Det betyr at det kommer flere videoer på kanalen min, den minste, som heter Bjørn Outdoors. Men det er litt sånn som George R. R. Martin, at skrivetempoet ditt blir sakter og sakter, at fans bare blir mer og mer utholdmodige på de neste bøkene? Nei, jeg har holdt meg ganske jevnt på en bok hvert ett og et halvt år. Det er jo veldig bra. Ja, det kjenner jeg at du prater på. Det er tempo det. Ja, ja. Har du en slutt i den serien der? Skriver du deg mot en slutt som du vet alle slutten på allerede nå? Litt sånn grandiose finale? Ja, jeg vet hvor det skal slutte. Er det sånn spekulasjoner og sånn type veldig mye sånn artig å se hva fansen spekulerer i karakterene sin fremtid og skjebner og sånn, eller? Akkurat det prøver jeg å holde meg ganske vekk fra da. Nå gjør du det? Ja. Det er ikke noe kjærlig på det altså? Eller er det for å bli påvirket? Nei, men nei, ikke det heller, men det har noe med å ha en ro rundt skrivingen, tror jeg, men - Kanskje du finner løsning på det ene plottet, bare "Ah faen, det var en lur måte å løse, vi bare dreper den karakteren her". - Nei, det må nok skje inne i mitt hodet, alt det der. - Men jeg må si tusen takk for at du kjørte et stykke for å komme hit, jeg må si tusen takk for at du tok turen og satt av tid til å være her. - Takk for å bli invitert, takk for invitasjonen, det var hyggelig. - Det skulle vi ha med. ser og lytter, og dere følger som hører på her nå, dere har jo ikke plagget meg, men dere har falt mast tilstrekkelig og gått på meg i lang tid om å få deg inn i studio, så jeg er veldig glad for at vi fikk til det her omsider, og må si takk til oss på vegne av lytterne. Ja, takk til dem. Så sjekk vi ut ny bok fra deg til høsten, og så lykke til med mer YouTube-kanaler, ikke YouTube-kanaler, men flere YouTube-videoer på de tre etablerte kanalene.