Ken Wasenius-Nilsen | FIFA 21, 4-stjerners middag, Northug og glorieeffekten , Restylane fillere,

Jævelskap, jeg jukser alt med maska jeg, jeg orker ikke det der å ha den over nesa. Ja, akkurat det er jævlig slitsomt, for det blir jo veldig tett inne der da. Det er vanskelig å liksom Det er ikke vanskelig å puste, men du kjenner med en gang at dette er ubehagelig. Så jeg mener at dette var ikke noe digg. Jeg har gått skikkelig djupt ned i nesepusting. Hva har du der da? Jeg har bestilt en bok om nesepusting. Når jeg skal begynne å referere til det smarte folk har skrevet om nå, så skal jeg gjenfortelle, så bare grøter det seg alltid. Det handler jo om den luften du trekker gjennom nesa, har en helt annen kvalitet enn den du drar gjennom munnen. Den er bedre? Ja, den er mye bedre. Den er ferdig prosessert, så du trenger mindre luft gjennom nesa tilsvarende munnen. Så jeg har snakket mye med Pimple Ocean selvfølgelig om dette. Åja, han er litt sånn nesepustingsekspert. Ja, ja. Nesepusting hele tiden. Og når du trener, går tur, alt mulig. Jeg husker ikke alle de her rekka fordelene av det her, men han har jo gått så langt at han har begynt å teipe i en munn på natta. Ja. Så han puster bare gjennom nesa på natta, og det har jo vist seg som snorkegevinster og sånt. Ja, men jeg puster jo bare gjennom nesa på natta fordi at jeg alltid har snorka. Og så har jeg på en måte på et tidspunkt da jeg var yngre da, og begynte å få kjærester og sånn. Ja. så ble jeg såpass opps på det at jeg ikke ville snorke. Så da på en måte tvang jeg meg selv til å bare puste med nesa. Vet du det? Filmer det seg litt sånn at du vet? Nei, men jeg føler det ofte. For man puster jo ikke like bra. Du får jo ikke nok egentlig O2, så noen ganger så våkner jeg og er helt sånn og shit, så er jeg liggende der og puster med nese her, så våkner jeg av det da litt sånn som at akkurat da jeg kortpuster, bare sånn, å faen det er nesten som en slags form for søvn opp ned så det er ikke helt bra, tror jeg Jeg har veldig trua på det jeg skal jo dyke ekstra nede her nå med nesepusting når jeg går tur og sånt da så er det sånn Også spesielt på det, sånn i gamle, så fortalte vi om sånne her gammeldags treninger som 50-60-tallet. Ikke at det trenger å være benchmark for noe som helst, men det er sånn, det er flere sånne idrettslag, sånne college-lag i USA og sånt, som hadde sånn der at du måtte ta en munnfull med vann i det treningsøkten startet, og det måtte du kunne spytte ut igjen når økta var ferdig. Ja, fordi du bare skulle bruke nesa. Skulle tvinge deg til å få det i den nesa. Så det var jo... Det sier seg at du får et mye bedre oksygenopptak. Du får bedre søvn, du sjappler mer. Det kan hende, men det tror jeg kanskje gjelder for folk som på en måte nesten bare puster på munnen, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg tror egentlig kombinasjonen må være det beste, at du bruker all det oksygeninntaket du kan få. Ja, ja, ja. Nesa er jo ... Jeg tenker ofte på Ali Sofipour. Han barberer jo nesebordene sine, ikke sant? Ja. Tar vekk alt av hår. Jeg pleier ikke å ta bort alt, men jeg tar det til å stikke ut. Jeg tar det på fingrene, ja. Vi må nappe ut. Ja, han har en egen teknikk der. Det er grisete greier, men du får en egen greie på det. Det er jo gjupt utover her. Allerede langt opp i nesehårene. Men jo, det å barbere nesebordene, som vår venn Ali Sofopo gjør, tenkte jeg sånn, det må jo gjøre at luften som kommer opp der ikke blir filtrert. For alle nesehårene og alt det slime er jo for å stoppe bakterier og fannskap. Han gikk og snufsa og var syk hele tiden en periode. Ja, ja, ja. Jeg tenkte det kanskje er en sammenheng. Og så tenkte jeg på nå at når jeg hørte en podcast med han James Nestor og kjøpte en boka fullpakken også. Så tenkte jeg det er jo, han sier også det at den luftautoriumen er ferdig filtrert da. Ja. Så den er jo en helt annen kvalitet som du tanker på med bakterier og støv og drit du puster inn i. Ja, tenker du munnen så går det jo bare rett ned i systemet. Så det er meg ikke sens da. Ja, men jeg tror faktisk det å barbere bort nestorene tror jeg ikke er bra. Fordi det er jo en grunn til at de er der på en måte. Mm. Og det er jo derfor man får rusk og rask opp i denne greia, for det er jo ikke en buse som har flytt inn i nesa di. Det har kommet ting inn der som ikke skal være der, som filtrerer det bort, og så må du ta det ut. Men hva er det greia med at barn elsker å spise sine egne buser? Jeg skjønner ikke. De putter jo alt i kjeften. Samme her er det. 4-5-6-åringer ser det overalt. Smyger inn i kjeften og koser seg med det som skulle vært... Jeg tror kanskje det faktisk har noe med å gjøre at det også er den mest lettvinte løsningen. Fordi når du tar, altså du må jo ta den ut, for du kjenner jo at den er der, ikke sant? Så er det ubehagelig, så er det sånn, å faen, jeg må få ut den bussen, og så er det sånn, nå har jeg den på fingeren. Hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg legge den under bordet? Det er jo nesten mer neste, eller sånn. Ja, jeg hadde jo kontorbordet der som ikke så ut, altså. Eller skal jeg faktisk gå på do hver gang og putte den i et papir? Altså når du er barn, så gjør du jo ikke det. Ja. Så jeg tror det har noe med det å gjøre. Ja, og du bare spiser det, ja? Ja. Jeg tror det er på pes for din, å sitte og se på TV og begynne å grave det greiene der. Men jeg skal ikke si at jeg har noen stor kode på det her selv. Hvis vi hadde tatt et par pils til nå, nå er vi jo i gang med skjegårdspilsen, så skulle jeg nok gått litt i dybden der om. Vi kan kule litt med det. Ja, absolutt. Men apropos disse greiene her. Denne maska? Ja, for nå må man jo bruke det på kollektivtransport, i hvert fall i Oslo og andre steder hvor det er mye smitte. Men du, hva er påbudet i Oslo egentlig? For jeg bor jo i Bærum, og det er jo mange, mange mil fra Oslo. Det er ikke et påbud, det er bare en anbefaling, tror jeg. Det er anbefalingen. Ja, så vidt jeg har skjønt. Det anbefales av helsemyndighetene, så det er cirka 50-50 folk som bruker det, og ikke på bussen og sånn. Men de aller fleste som bruker det, og mange bruker det når de går rundt på gata også, det er fordi mange ser jo helt rå ut med dette. Du blir jo liksom Alan Walker på en måte. Det ser jo ut som at du skal sleppe den råeste plata i år, når du går rundt med dette og solbiler. Men ikke jeg. Jeg har forsukt trynet. Så når jeg tar på meg den, så er det bare... Det er sikkert noe rått jeg har for. Skjønner du, det stikker ting ut for det første. Det er skjegget som gjør, som mestrer opp. Du burde få et sånt maske som har skjegg i. Ja, det må være lengre. Jeg har for det er for mye som stikker ut. Nå burde jeg vært heter også. Nå ser det ut som om du har fått tilbake med solbriller. Ja, ikke sant? Mens andre folk ser ut som bare sånn Du er den viktigste fyren i byen da, når du går rundt med noen her. Hvis du hadde tatt skjegget så hadde du sett... Ja, kanskje det hadde vært bedre. Jeg tror det hadde vært bedre, men jeg vurderer å starte å printe opp noen Wolfgang W. Enkøtt-masker. Nå er det i hvert fall tiden. Du må ikke nøle på det nå. Det er ganske dyrt, ass. Tror du det? Altså print opp sånne her? Bare få tak i maske. Jeg tror bare de som har fått tak i de partiene der nå, fra, hvor er de? De lagre borti Asia der, det er jo... Jeg vet ikke, men der går jo mye av det. Der bruker folk det utenom pandemier også, på en måte. Så den her, de her kjøpte jeg sånn, det var vel, og det var dyrt da, jeg tror jeg fikk 20 for 100 spenn eller sånn. Og det er jo, på en måte, det er jo ikke kjempedyrt, men man skal jo bare bruke det en gang, og så skal man jo egentlig bytte den. Men det er jo... Men det er sikkert mange som bare bruker den. Ja, men den har jeg brukt to ganger, det skal jeg innrømme. Du skal ha spesielt skam på det, altså. Jeg lurer på, jeg har bare brukt den to ganger på fly, da må man jo. Men er det... Det er ganske mange nice... Som du sier, det er noen som kler det. Og da begynner det å bli en del farlig, sexy masker der ute også. Ja, nå har det jo blitt fashion, og det... Altså, jeg var ganske skeptisk til det i starten, kjente jeg. Da det skulle begynne å bli skikkelig fashion, altså det blir sånn... For det er litt nevemagnet å gå rundt med Burberry munnbind. - Det er litt som når AirPods kom i starten. Det er veldig nevemagnet. - Ja, det er akkurat det. Det blir for mye. Men så har jeg sett noen på nettet som jeg kan like litt, for folk har begynt å lage at du kan få for eksempel halve trynet til Brad Pitt da, når du tar på deg. Og da begynner det å bli litt fett. Det funker jo selvfølgelig ikke på meg, for jeg har for svært trynet og for mye skjegg, men hvis du tar ditt litt slimmere fjes da, og tar på en sånn, så har du bare Leonardo DiCaprio fra nesa hans. Men menn må gjøre det med humor, men de vil ha noe svart, en sånn spesiell bord eller noe sånt. Ja, litt - Litt sånn hot, ja. - Ja, litt hot. Jeg har sett noen som kjente at det er for tidlig å begynne å slenge seg rundt på stygge ord her. Jeg tok meg selv i det da. Skulle ned i underbuksa? - Nei, jeg skulle ned på kjergenivå. Men det gjorde det seg til med litt sånn sexy munnbryn. Da er jo svaret for oss gutta, hva gjør vi da? Vi må ha humor munnbryn. Men det er jo det som er vår kapital. Det har jo vist seg. Utscene er jo ikke noe spesielt god kapital hos oss som menn. Det holder liksom ikke på en måte. Men det er jo ikke sånn at å være morsom, altså en stand-up-komiker morsom, ikke at de er kanskje som er veldig morsomme i privatlivet egentlig. Det er jo en liten digresjon der. Ja, nei, det er faktisk sant. Ikke alltid i hvert fall. Men å se veldig bra ut, å være veldig morsom, det er ikke en helt kombinasjon som lar seg gjøre. Det finnes veldig få av de. Kommer det på noen? Veldig, veldig kjekke, morsomme menn. Nei! Jeg gjør vel ikke det? Nei. Hvem er den kjekkeste komikeren da? Er det liksom Nils Ingar Oddene, eller? Han har jo et veldig mannlig ansikt. Han er litt sånn Stoltenberg-tryner, liksom. Ja, veldig identitetssterk og veldig tydelige trekk. Ja, han har jo det. Jeg vet ikke om det, men det er jo noe med sånn ting vi ikke forstår som egentlig ikke er sånn det med hakepartier. noen sånne formasjoner i ansiktet som vi aldri greier å komme til å dekode? Jeg kan på en måte forstå det med hakkepartier, for jeg har jo flere av dem, og da skjønner jeg at det er ikke så attraktivt, og det kan jeg på en måte se. Jeg tror de vil ha ett tydelig. Jeg tror ikke det er så vanskelig. Et tydelig hakkeparti, jeg tror jeg vil ha. Jeg tror i hvert fall et sånn tydelig, nybarbert hakeparti. Ja. Ja, kanskje. Sånn Hollywood med litt av kløftet. Ja, ja. Litt sånn opp der, ja. Nei, der har ikke jeg mye å styre opp, nesten. Men det er et eller annet sånn der... Jeg føler jeg har veldig, veldig smalt ansikt. Jeg har et ekstremt smalt ansikt, så solbriller passer ikke på meg. Så jeg har små hender. Ja. Men ikke for at vi trenger å gå opp på det samme. Resten er vanlig. Proporsjonert, ja. Det er ikke noe krise noen steder. Hvis litt lite tryne er det største problemet ditt? En smal tryne? Når jeg tar på meg luer, så begynner damer å le. Du klær ikke noen hodeplagg og ingen solbiler? Ikke noe som skal på hodet eller fjes klær du på en måte? Kanskje bortsett fra ansiktsmaske? Ja, jeg kledde ikke det heller. Jeg begynte med tynn i hår, så det var masse feil. Det var masse mismatcher der. Jeg er også tynn i hår, jeg har en ganske stor måne. Men jeg har gått med hodeplagg siden jeg var 15 år. Tanta min må aldri gjøre det. Det har noe med det å gjøre, det er det helt sikkert. Men da slipper man litt unna problemet. Jeg har kanskje bare... Fem år til med hodeplag, for jeg vil nesten må slutte med det. For når man er 60 år, så er det bare fem år til jeg er 60, da kan jeg ikke gå med hodeplag. Det har jo en grense. Vi kommer til å gå med hodeplag til deg når vi blir gamle. Ja, som ikke er sixpence, liksom. Fy faen, jeg blir nesten produsert. Jeg ser folk med sixpence. Det er veldig få mennesker som kan få lov til å gå med sixpence. Du gjorde det en stund, bruker du det? Ja, jeg har en sixpence. Du og Petter Skjerven og Jon Karev, det er vel de tre. Jon Karev var drevet til å... Men der går grensa, altså. Men har du tenkt noe på det? Kommer du til å bli han som tar alt og begynner å barbere hodet, eller? Jeg tror jeg kommer til et tidspunkt hvor jeg må prøve det ut, men hadde jeg hatt litt mer sånn det jeg kaller for pristen break hodeform... Du skjønner med en gang hva jeg mener? Ja, ja. Da tror jeg jeg skulle gjort det for lenge siden. Du blir faktisk sexy av å arbeide på det. Det er ganske simpelt at jeg ikke gjør. Jeg hadde havnet mer i ... En litt dårlig biroll i Band of Brothers, tror jeg. Enn Prison Break. Jeg prøvde det i fjor sommer, og dro til barbereren og barberte absolutt alt på huet. Det så helt greit ut. Det så ikke så fett ut som jeg kanskje hadde håpet. Med skjegge da? Jeg hadde fortsatt skjegge. Men jeg så meg nærmere Walter White enn Prison Break. Han ser jo skummelt nok ut, men det var ikke en sånn... Jeg følte meg ikke mandig av det. Det var mer sånn, ok, nå har du bare fjernet det på en måte. Men problemet var jo at det var øltur. Det å opprettholde det er jo et svaret strev. For du må jo opp der da. Etter en uke så må du opp og ta det igjen. Ellers så begynner du å se helt idiotisk ut. Så det var ikke noe vare greie for meg. Men snakker vi sånn 2-3 mm greie da? Nei, han barberte hodet mitt. Glatt barberte? Yes. Det er jo litt peste da. Med høvel? Ja. Men det var bare jeg tenkte det er greit å begynne der og så kan jeg eventuelt barbere det sånn kort men med en gang det bare var litt sånn litt sånn at det bare var flekker på en måte rundt omkring med litt kort hår så så det ikke bra ut altså. Jeg gjorde ikke det. Nei. For det tror jeg liksom skal være redningen min da at jeg blir en av de der som har den typen et par millimeter og bare ser bra ut. Hva faen? Kan det funke for deg? Fordi du har jo ikke så mye måne med viker, kanskje? Jeg har veldig viker, men det er tynt i, skal vi si, når du nikker veldig dårlig på toppen av huet. Der er det kjaffsete. Så der har jeg faktisk gjort meg tanken om å plugge litt. Rooney? Ja, litt rooney. Jeg er litt usikker på hva han gjorde. Hentet han, plugget han sin egen Poseidon-trikke-måten? Jeg vet faktisk ikke helt, men jeg innbyr meg at han har gjort det i hvert fall flere enn en gang. Han og Conte? Ja, Conte har kjørt noen runder. Han ser du i hvert fall kjørt noen runder, men jeg tenker det må være ganske ille for en ital... en autoritær, legendarisk italiener med et rykte å ta vare på og se sånn kjaffset ut på håret, det må jo være helt jævlig. Ja, ja, Rooney kan, altså Rooney trenger jo på en måte ikke hår, for han ser jo ut som en bikkje uansett på en måte. Han så mye fetere ut, han så frykt inn i gyttene ut igjen, han kledde jo mye bedre den der Shrek-lukten. Ja, det er sant det. Det var faktisk ikke så lenge siden jeg var barberer og skulle ta litt skjegg og litt hår. Og han anbefalte meg det. Han bare sa sånn, du vet du kan bare få plugga opp, så kan du få den sveisen her liksom. Så jeg var sånn, åja ok, du begynner å anbefale det, kanskje jeg skal gjøre det da. Faren min anbefalte det til meg. Han gjorde det? Ja. Men hvor mye tror du det kostet da? Han slo til, første gang var det, så snudde han i døra. Og andre gangen så var det tilbud, og da gikk han forbi. Da var det halvpris. Så gikk han inn og gjorde det. Så han har gjort det? Så han har gjort det, ja. Og det funket, eller? Ja, jeg tror han er veldig... Det er veldig naturlig. En måned etterpå er det jo veldig sånn... Du legger jo ikke inn noe feik. Du henter jo fra de tall... Altså, hva skal vi si? Rotrikepartiene i hoddebunnen. Hos meg er det åpner på siden og i nakken. Ja, det er vel nesten hos alle. Ja, det er kanskje det hos alle. Og da henter de opp der, og så... skyter de inn på de områdene hvor det trengs. Da var jeg inne og kikket inn på videoer, og da merket jeg at du begynte å tusje i hodet ditt. Da får du plastisk kirurgi. Nei, det er der. Kanskje du skulle testet det ut. Jeg føler at du har ikke blitt så tynn heller at det er så avslørende, hvis du skjønner. Hvis du begynner på det nå, så kan det hende at det faller seg naturlig at det ikke er så mange som spør om du faktisk har gjort det. Ja, det er interessant. Men også at det ikke er så krise. Samtidig går det med en slags sånn, skal jeg egentlig bry meg om det her? Skal jeg ikke bare akseptere det her? Og så ser jeg på hvor mange som sliter. Vanlige mennesker som ikke sliter med noe annet enn at de tror de er stygge, tror de ikke er pene nok, eller tror litt og tror datt. Jeg går og maser meg her, litt tynn i toppelokket, men jeg er nærmere 40, hva er det jeg stresser med? Skal jeg bruke 100 000 på denne klinikken? Vi snakker 100 000. Jeg tror 50 000 til 100 000. Det er en god tannlegeregning. Det var litt mye, men det er jo en investering. Da har de sannsynligvis hår... Ja, resten av livet da, eller? Ja, jeg tror det begynner å gro. De plugger jo inn med sånn 1 og 1. Det er visst dritvondt. Jeg tror det er sånn at pappa sa at bedøvelsen var det vondeste, for det går ned i. Det er ikke noe muskel i kjøtt. Det er ned her. Du setter bedøvelsen rett i skallen? Jeg tror det, og det er ganske mange sprøyter. Han hater jo sprøyter. Og så skyter de hvert hårstående, og det kan jo være et par hundre. Nei, ikke tusen, men kanskje et par hundre. Det må jo være sånn nå. Jeg tenker nesten tusentallet, hvis det skal begynne å synes. Ja, kanskje. Og så begynner det interessante greia. Det er jo en liten operasjon. Du må sykemelde etterpå. For da skal du være botaniker. Da skal du gro vannskapen igjen. Så du går da rundt, jeg tror han var en eller to uker. Du skal nesten ligge for det meste. Så skal du spreie hodbunnen med en liten vannflaske. Pass om at det er godt med sol oppi hodet. Du skal vanne beddet litt. Det er jo litt sånn, de hårene er sikkert veldig såre i hodet, og de må begynne å spire, og gro inn i takt med de andre. Så jeg tror det er en eller to uker veldig rolig å ikke gjøre noe, og bare sitte og spreie hodet på hodet hver time, som du må stå opp på natta. Det er litt mye greier, kanskje. Men jeg synes du kanskje burde teste det, altså. Jeg føler det først og fremst siden jeg bruker så mye hodeprag, så er det de gangene jeg skal gå i dress ofte. At jeg tenker på det, faen, nå er jeg veldig kul på håret faktisk, for det passer ikke så bra med en caps oppå det. Da blir du plutselig en fyr i kloven, Frank i kloven, som går med caps og alt. Da er det jo deilig når du bare, faen, nå skal jeg gå med dress. Heldigvis har jeg det råeste håret, så kan du bare... style deg opp og føle deg helt rå da. Synes du ikke det er rart at du en gang i tiden har hatt jævlig fett hår? Altså kult hår? Jo, jo. Det er rart å se tilbake på gamle bilder og si, å faen, håret så sånn ut ja. Ja, og det er jo det jeg på en måte som regel ser på. Det er rett på håret. Jeg bryr meg ikke noe om hva jeg har på meg, eller om jeg er tynner eller noe sånt. Det er liksom rett på, å shit, se den manken der, det er råfyr liksom. Det henger sånne gamle bilder av meg på jobben i kontorlokalet der. Så begynner det noen nye endringer på sånn her, hei, Wolfgang, jeg har kjent meg litt med han til denne her nå. Er det deg, eller? Hva skjedde? Hva skjedde? Hva skjedde? Hva mener du med det? Det har skjedd noe da. Faen. Jeg husker også det at du var jo et støkke da vi ble kjent. Da du fortsatt i 20-årene og Du var et stykke kjøtt på den tiden, Wolfgang. Et stykke kjøtt? Jeg var slank og mye hår. Slank og mye hår, ofte veldig solbrun. Det er det for så vidt nå også. Ja, det er veldig viktig. Det er et prosjekt hvert år. Nå er jeg på mitt bruneste, tror jeg jeg har vært på mange, mange år etter Kids. Folk i nabolaget rapporterer via da om at jeg soler meg veldig mye. At du soler deg mye? Ja. For mye? Jeg er veldig nøye på solingen faktisk. Jeg bruker jo ikke solkrem. Du får gjøre det ikke, det er jo helt idiotisk. Dette her kan vi snakke lenge om da. Men jeg tenker jo at det er bedre, i stedet for å smøse deg med solkrem, så er det bedre å være i skyggen. - Ja, men det er jeg enig i. Selv om du vet at sola tar der også, som de sier. - Ja, jo, det kommer an på hvis du sitter i en tynn parasoll som selvfølgelig tar litt, og da skal du være til varmested og sånt. Men jeg tenker jeg starter veldig sånn, jeg har veldig korte soløkter. Så det er litt sånn så bast du. Det er bare sånn der jeg knaller på, full grillings, og så er det inn og ha pause liksom. Både for å ikke bli brent, men bare sånn at jeg synes det er jævlig deilig å bare ligge og sola selvfølgelig. Men så jeg... Hvis jeg smører med solkrem, så er det som hvorfor gjør jeg det? Er det for å være lenger ute i sola? Ja, det er vel det. Og kanskje for å ikke få kreft Ja, det tror jeg kanskje kan være lettere å få med direkte sol. Men kreftfaren må jo være definitivt størst når du virkelig kjører på sånn som alltid i livet. At du overdriver solingen. At du har flere timer ute i sola hver eneste dag. Klassisk noreuropær i syn. Og blir rød og svidd. Da må jo kreftsjansen være på et helt annet nivå. Jeg tenker når du får 20 minutter med sol, så er det sunt. Det er jo vitamininput. Mer enn det er på en måte kreft fremkallende. Ja, men 20 minutter er jo noe annet. Det er liksom mer... Nei, det er hvis du skal være mye i solen her, liksom. For det er jo litt sånn, jeg bare trodde kanskje at det kom fra at du var en sånn gammeldags mann som ikke skulle sole, at det var macho-grunnen, liksom, hvis du skjønner meg. Det er mange som er sånn. Ja, og det er kanskje den reklamen bare også. Det er fem i å bruke solklien. Ja, på en måte. Jeg tenker på en eller annen statom at solkremen ble funnet opp i forbindelse med Vietnamkrigen eller Koreakrigen, jeg husker ikke. Det høres kanskje ut som noe på etterkrigstiden, at det er så fersk faredom. Militært da, for de skulle jo være ute i sola veldig lenge. Mens vi mennesker tilpasser oss. Vikingene reiste som faen, de hadde ikke noe sted å gjemme seg under. De må jo ha vært... når du får det grunnlaget at du blir brun, så må det dempe også. Fra juli utover har ikke jeg brukt solkrem, og vært lenge ute i sola, for jeg føler at jeg blir ikke solbrent når du er brun nok. Det er jo et eller annet som vi må ha noe forsvarsmekanisme mot det der. Det vi gjør er å gå rett ut i sola første vårdag, soldag, påskedag, og bare grille på og bli brent. Ja. Nei, det er sant det. Jeg blir jo aldri brun eller noe sånn, så for meg er hele solgamen bare å... Det er chill da. Du slipper å tenke på det. Ja, jeg liker skyggen. Jeg setter meg der. Jeg tror kretsfargen er høy hos meg. Jeg tror ikke min hud tåler så mye sol, rett og slett. Det er liksom sånn, bare jeg stikker armen ut av vinduet og sier, å, der kom den fløyfløyken. Ja, nå vokser den. Jeg bare ringer doktor. Du får farger, vet du ikke? Ja. Det er rød, ja. Rød farge får jeg. Jeg blir sånn obsess på solen. Fordi du synes det ser digg ut? Det er et eller annet måte å jobbe. Mest det å jobbe inne når det er sol ute, da får jeg helt noe. Da må jeg komme meg ut. Fear of missing out på sola. Ja, du gjør det. Er ikke det litt slitsomt da? På sommeren er man jo stort sett inne egentlig. Du får ikke gjort noe. Nei, du får ikke gjort noe. Du får ikke gjort noe. Det er jo stort sett sånn som nå. Uten oss er det masse sol. Men vi snakker jo bare 17 grader, kanskje. Men det er jo sol der, så det ser jo ut som du burde komme deg ut. Ja, men jeg kjente jeg måtte ut i solen i dag. Så har jeg sluttet med solbriller, har jeg nevnt det. Hvorfor det? Det er jo samme grunn. At du mener at øynene dine skal bli vant til lyset? Ja. Hahaha. Ja, det er sikkert det megs enn sånn. Hvorfor skal vi beskytte øynene mot skarp lys? Det er jo fordi du kjenner jo en kroppsreaksjon når du ser på skarp lys, at den vil ikke øynene ha. Ja, du skal ikke stirre på sola. Nei, men ikke bare litt på siden, du kjenner jo det også. Men jeg tenker mer sånn at hvis jeg går med solbryllup hele tiden, så blir jeg jo også litt avhengig, eller vant med. Da blir sollyset enda litt sterkere og ubehagelig. Jo, men det stemmer nok. For hvis du for eksempel, si du har vært ute enn en dag med masse sol da, sitter på Aker Brygge, eller hvor man sitter, tatt av noen buyers, solbiler på hele dagen, begynte å bli full, egentlig glemte at de er der, og så stikker du inn, da har det til og med begynt å bli mørkt ute, og du går inn på et narspil eller noe sånt da, fortsatt på deg solbilene, og når du tar de av da, så er du nesten stolt på davet, føler deg som en vampyr, da er du bare sånn, NEI! Ikke sant, da er du bare inne i helt vanlig lys, så det er jo klart at du har noe rett til det, men jeg vet liksom ikke hvor... hvor kraftig det påvirker det liksom, men man merker det jo, at sola blir jo da vant til at nå har du på deg solbiler, så nå er det dust, skal det være dustet deilig, den liker ikke det her liksom. Blir sjokket etterpå. Men det er jo den der grunnen til at vi går med solbiler, er jo at det ikke handler så mye om lyset. Det er at alle ser bad ut med solbiler. Ja, det er mye det da. Det må jo være det. Det er rart at det er så stor forskjell på solbiler og briller. Er det ikke det? Ja, faktisk. At det har så forskjellige konnotasjoner og alt er forskjellig. Solbiler, da er det Tom Cruise, men briller, da er det jo en jævla nerd. Ja, da er det Smarting. Det er jo veldig rart. Og så fremstår det også litt veik. Jeg vet at du ikke er det, men det er litt sånn, åja, se på han, han har sikkert noen allergier. Her er ikke genetikken helt på stell. Nei, det er bare sånn der, du hadde ikke overblevd gamle romer-tider, liksom. Du kan ikke lese min alder og 30-årige. Hvis han hadde vært fyren begynner å bråke, så hiver vi han og gluten på han, så er han ferdig. Men tenk hvor mange som hadde gått med Hvorfor synes vi solbjørn ser sexy ut på mennesker? For du blir innsett mye fetere Og damer blir diggere, menn blir kjekkere Tror du ikke det er mystikken? Hollywood? Ja, eller bare mystikken ved at det er noe mørkt foran øynene Ja, jo At du ikke ser hva det er Du ser liksom ikke hva som er bak deg Det er bare noe litt sånn - Ja, at vi skjuler i øynene det kaotiske indre, sånn at du flakker med blikket, eller at du ser mye mer kontroll over deg selv. - Ja, det gjør du jo også. - Du får automatisk litt høyere selvtillit utad. - Ja, for det ser jo ut som du ikke bryr deg, og at du får ikke øyekontakt med noen, for ingen klarer å se inn på øynene dine. - Helt ut av solbryllene. - Glem han der. - Det er jo borte i sånne ... Når folk tar av seg solpillene, så blir de litt mindre digge. Ja, ja, ja. Ja, ja, men sånn er det jo. Det er egentlig ganske merkelig det der, altså. Men... Jeg tror det er liksom, men det ligger en eller annen mystikk med det. Det er litt sånn som ansiktsmaska faktisk også er, når den først treffer. Det er de nye solbrillene. Ja, det er de nye solbrillene. Du får liksom det der, oi, hva er det som er under den mystiske maska der? Hva slags fjes er det? Hva slags munn er det vi snakker om her? Det ser jo ut som å være litt deilig, gjør det ikke det? Og så er det i leppen der, er det noe? Der er det sikkert noe greier, ikke sant? Hva heter det greiene man putter i leppen da? Er det Restylane? Restylane? Ja, det tror jeg. Hva er greiene? Vi skal ikke gå for djupt på det, men hva er det? Da har jeg snakket litt med en spesielt evne dine, fordi hun bruker ikke Restylane, men hun bruker noe midlertidig som går ut i løpet av en kveld. Sånn fake tattoo? Ja, en liten poppers, som du bare popper opp i leppa, og så har du en litt tjukk leppe, men så går det over, på en måte. Dette vet jeg ikke hva er, men vi snakket mye om det, og da var diskusjonen at jeg mente at det der Er noe som hun på en måte gjør for andre jenter Fordi andre jenter synes store leper er fint Mens vi gutter synes det ser litt lattelig ut Ja, ja, det er veldig få som kler det Ja, og da ble hun skikkelig forbannet på meg Fordi hun mente at det var veldig fint Hun kunne ikke skjønne at jeg ikke synes det var fint da, på en måte Hvorfor skal hun bli sint for det? Hvorfor skal hun bli sint for at du synes det er fint? Jeg vet ikke hvorfor, for hun gikk rundt med verdens største leper akkurat mens vi snakket om det, så synes jeg vi snakket litt ned om henne. Men det er jo trygt å si det når du bare har, akkurat som du skal pumpe opp bicepsen for en kveld, og så går du ut igjen. Du har alle fordelene på en måte, at du treffer både de som liker å se på slags, har en liten henge oppe, og østeuropeske prostituerte, eller hva det er. Hva liksom den assosiasjonen er, jeg vet ikke. Det er et eller annet sånn litt horete med det, spør du meg. Og så går du bare. Ja, det er jo det. Jeg har litt mer igjen, men jeg ser jo at du har litt visk i stående her. Jeg tar gjerne. Det ligger shotglasset der. Det står et glass her, ja. Bare si for meg hvis du må ha en pils til. Det var jo litt sønnig. Jeg hadde jo sønt Odd Nærdrum her, for ikke så lenge siden. Sønt Odd Nærdrum? Øde Nærdrum. Øde Spildo Nærdrum. Helt rå fyr. Øde Spildo? Han har vært på Skavlan to ganger. Hva er han kunstner seg? Ja, og... ganske lik faren, men ikke så lik faren. Det er vanskelig å forklare, men det var jo... Det er jo ingen som er helt lik faren, så det kan jeg jo skjønne på en måte. Men altså samme kunstneriske arvegodts, på en måte. Tankegodts, er det riktig å si. Ja. Men jeg tror vi drakk ikke noe særlig der underveis, som vi tok en øl, eller jeg husker ikke helt, men etter at podcasten var ferdig, for jeg tenkte at han skal, alle jeg tror vil ha whisky, vil ikke ha det. Jeg er helt sikker på at de her er ikke interessert. De vil ha det. Så han bare så etter podcasten var ferdig, så han bare sånn, Går det bra at jeg skjenker meg et glass med whisky? Jeg sa at jeg ikke hadde tilbytt. Det hadde blitt enda festligere. Dunka whisky underveis på det. Stir deg på den underveis. Jeg fikk følelsen av det. Alle de ganger han ikke snakket, så hadde han bare sittet og stirret på denne. På den whiskyen der? Jeg kan ingenting om whisky. Jeg kan ingenting, men jeg drikker mye av det. Ja, egentlig. Litt for mye, tror jeg. Altså hjemme eller i bar? Begge deler. Jeg har nesten blitt sånn avhengig av at hvis jeg skal drikke øl, så må jeg ha en liten chaser ved siden av, og det er nesten alltid en whisky. Sånn som du drikker nå, kanskje med litt fetere glass? Jeg pleier ofte å ha et whisky, eller kanskje en single malt er greit, men jeg liker å ha en isbitte eller to vanligvis. Ja, jeg synes det kan bli litt... Jeg blir så inn i helvete så fyller syk av den... Av whisky? Av whisky. Ja, det er jo vanlig sagt, tror jeg. Ja, det er sikkert det. Må bare herdes litt. Det burde ikke drikke mer, er det det du sier? Ja. Men jeg vet ikke, det er bare blitt en greie, både hos meg og blant en del av kompisene mine, at alle har blitt veldig glad i whisky på sånne eldre dager. Ja, men det er liksom mange greier. Jeg tror det er litt sånn... Man føler seg litt macho. Det er jo den siste macho brune spriten, eller den viktigste. Ja, det er det absolutt. Det er jo kobber i spriten, på en måte. Det er jo saluen og på en måte sitte litt mystisk i barn med et glass med whisky og en isbit i som ligger og klirrer litt. Det skal egentlig være litt større glass i, med litt tjukk bunn. Ja. - Må ha noe viskeglass? - Ja, det mangler. - Men akkurat sånne glass funker på en måte alt. - Jeg kalte det bare homo-glass her, men det er ikke lov til å si det lenger. - Ikke noe lenger, det er veldig synd. Den kampen må du ta. - Vi kaller det eggeglass nå. Hva skal vi si om viske? Jeg snakket med en bareier, og han mente jo... Han mente jo at det her med viske var sikkert jordelig, fordi alle sier at de drikker det og er faner og er veldig interesserte i det. Han som bareier så jo at han var folk bestilte i barn. Det var jo ingen som bestilte viske. De som bestilte var sikkert på det. Men det var veldig lite viske som besåkt over tisk. Man snakker om at man drikker viske, men gjerne kanskje sånn Hvis det blir lagt merke til, på en måte. Ja, det er jo litt som med vin, liksom. At med en gang det står en rødvinsflask på bordet, så begynner folk å nevne distrikter. Det blir liksom bare sånn. Og øllen har jo stått i fare der nå, med IPA, liksom. Men jeg føler at akkurat den IPA-katastrofen er kanskje litt over, eller? Jeg føler at det har gått litt ned. Altså, det er fortsatt masse mikrobugere og dritt, men det går ikke så bra lenger. Hahaha! Jeg tror mange nå har overlevd sånn, men det eneste jeg har fått med på de IPA-greiene, jeg drikker egentlig det jeg blir servert. Sånn på ølmessig, men jeg tror jeg foretrikker den gode og kalde pilsen. Fatøl og så videre. Jeg er lite komplisert der. De aller fleste gjør jo det. Jeg tror de fleste prøvde seg litt på de IPA-ene og og forskjellige ting som kom der. American Pale, eller kom etter hvert, og så var det liksom... Fikk du ikke med deg den store hypen i sommeren her da? Mango Ipan? Jo. Til Hansa som ble utsolgt. Ja, den ble utsolgt. Er det noen som har greid å skape en hype som bare sånn, den skal vi kjøpe alt av? Den var ikke så god heller. Jeg har smakt en sånn boks. Synes ikke det var noe... Alle må smake også, for de skal finne ut hva greia er. Ja, så tror jeg det er jo designet, for de har truffet det med noen sånn mango-design, så det ser jo på en måte litt sånn innbyggende ut, så det ser annerledes ut da. Ja, det er sant. Det er litt sånn Palmeshus offisiell sponsor-lukk på det. Det ser friskt ut, på en måte. Men så er det jo ikke det, for ingen IPA er jo ordentlig frisk, det er jo alltid litt, synes jeg i hvert fall, litt rambeskt, på en måte. Ja, det er mer sånn, du får sånn trut med, ja, IPA, ja. Ja, det var frisk. Det var interessant. Jeg gleder meg til jeg er ferdig med den, så jeg kan ikke ta noe annet. Ja, det er det samme her. Men skjærgårdspils, som vi drikker her nå, det tror jeg ikke jeg har drukket, som jeg sa i sted, siden jeg var... Jeg hadde mye hår. Jeg synes du hadde mye hår, ja. Det er jo en gammel klassiker det. Jeg føler det er nesten sånn første sommerpilsen, på en måte. Ikke det man kaller sånn litt sånn jenteøl, da? Mener du det? Den er jo lyst, da. Den er ikke ganske lyst. Jo, den er lyst, ja. Men jeg vet ikke, jeg liker den, jeg. Jeg tror ikke jeg hadde greid å skille. Jeg vet ikke, jeg skal ikke skrive på meg. Jeg tror jeg hadde slitt i alle sånne blindtester, altså. Jeg gjorde det en gang med et par kompiser på forspill. Det var jævlig morsomt. Noen nøyla 7 og 10. Jeg gikk ut på kjøkkenet og fylte opp shot glass. Var dette forskjellige typer pils på en måte? Kjøpte på 10 forskjell på kiwi. En Karlsberg og en Tuborg og en Regnes. Yes, yes. Og også alkoholfritt. Og korona og noen sånne ytterpunkter. Det var jævlig moro. Og noen som ikke greide den alkoholfrie lysholdmeren. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart det. Den har såpass distinktsmak, den hadde du klart, tror jeg. Men en av verdiveriene er Hansa Lettøl, for den er faktisk ganske god. Den pleier jeg alltid å ta i par på besøk hos kompiser. Ja, når du kjører. Og det er et offisiell gaming-øl det mitt, eller var det? Drikker du alkoholfritt til gaming? Det er ikke alkoholfritt, det er 2,5% Ja, så du får en liten bitteliten bøss Det er rett under mellomhøl, så du føler deg litt sånn full når du kjører hjem. Ja, for du kjører jo selvfølgelig. Jeg orker ikke den lange veien hjem etter å ha tapt alle de FIFA-matchene. Men nå er det lenge siden jeg spiller FIFA. Du spiller jo nesten ikke lenger, gjør du? Nei, jeg gjør ikke det. Det er ikke kommet noen nye GTA'er. Jeg pleier alltid å kjøpe en ny konsol eller PC når GTA kommer. Eller Red Dead Redemption, men nå gjorde jeg ikke det med 2R. Kanskje du skal kjøpe 2R når nye Playstation kommer til jul, da? Jeg er jo en sucker for gaming før jeg setter i gang. Det tar for mye tid. Jeg snakket med Thomas Eriksen at jeg brukte skill mode i FIFA. Jeg gjorde 6-7 timer og bare la inn for å sette rekord. Og ja, bare de der små skill games da, hvor det er sånn... Sånn som på en måte rett etter kampen er ferdig, så jeg vet ikke om det finnes en av de siste. Så var det Torkel i risene og du, og det var liksom alle vennene, de få vennene jeg hadde innlitt på FIFA. Ja, for det står hva slags poeng som de har fått. Så plutselig bare dukker det opp, Torkel i risene hadde slått. På en eller annen sånn greie som jeg hadde brukt flere dager på å optimalisere, bare faen, han hadde sikkert bare gjort det liksom bare sånn. Rakt fra jeg skulle legge seg, var Torge Rilsen bare sånn: "Jeg får ta litt innlegg og ny rekord da." Jeg satt og jobbet med det. Og jeg satt og jobbet med det. Og jeg tror dama dro på kino med en venninne. Klokka var sånn 5-6, og da satt jeg med det FIFA-greiene. Var litt sur i det hun dro. Og så kom jeg tilbake igjen fra kino og ble utsatt noe å kose med Nina. Så satt jeg fortsatt med det samme skill-game. Og enda surere. Og det er ikke en kamp engang. Da legger du deg bare sånn, det er nesten ekvivalenten av å ha tapt veldig mye penger i boker. Bare nesten enda dummere. For det er bare sånn, hva har du brukt denne kvelden her på? En kveld alene med øl og kos. Og så sitter du der. Det var siste gangen du spilte FIFA. Jeg tror det var FIFA 18. Nei, det var FIFA 17. Ja. Jeg har hørt FIFA har blitt så dårlig. Ja. Er du enig i det? Jeg er litt enig. Men jeg vet ikke, nå er jo på en måte det spillet som har kommet ut nå så å si, nå er den sesongen over på en måte, nå kommer det snart et nytt. Så nå har jeg på en måte blitt såpass god i det at jeg liker det. Litt. FIFA 20? Ja. Men de har, det er... Det er mer rare ting enn noen gang, på en måte. Det er vanskeligere å score, på en måte. Lagt inn flere sånne animasjoner som er sånn, fire i stangen, og så kommer det en fyr og leder den på streken, og så tryner fyren din. Sånn der, bare sånn, ok, sannsynlig at dette skal skje. Og det er å få baska irriterende, litt slett. Og så er det blitt vanskeligere å drible. Det er jo litt kjipt, for det er jo det gøyeste på hele spillet. Det har du jo alltid vært jævlig god på, ikke det? Ja, og nå funker jo nesten ikke det lenger, så nå må jeg også begynne med passninger. Du har liksom måttet ty til støttepassninger. Det liker jeg ikke. Det er du og Drillo bare sånn, det liker jeg ikke. Å faen, spill bakover. Ja, det liker jeg ikke. Men det har begynt å komme seg jo liksom, men... Jeg vet ikke, for meg så er det bare et sånt spill som jeg har vurdert mange ganger gå over til PS, eller Pro Evolution. Hver gang jeg liksom er litt skuffet over FIFA når det kommer ut. Men det skjer aldri. Det er sånn, det er bare, ja. Jeg vil jo tro at det fortsatt er en sinnssyk pengemaskine der. Ja, verre enn noen gang tror jeg. For det er jo sånn der... Man kan bygge opp sin egen, det er nesten alle bruker tiden på, er det ikke det? Kjøpe kort, alle blakker seg på de her kortstokkene, hvor du får nesten sånn klistermerkealbum i gamle dager. Ja, ultimate team, ja. Og så får du spillere, så kan du trade spillere og så videre, og så bygger du opp et superlag, og så bygger du leie i det laget, så bygger du opp et nytt superlag til, for du har så mye penger du kan bruke på packs, og så... og så er det begynt alle på null igjen på neste utgivelse. Det er ingenting du tar med deg videre. Det er helt sjukt. Og det er jo selvfølgelig rigget som alt i FIFA på en måte. Det er ikke like sannsynlig at du får Maradona som at du får Scott McTominay. Det er det bare ikke. Så det var en dude som forsket på det grunnen der. Han fikk da, jeg tror det var 50.000 til å bare bruke på pakker. Og så skulle han da se hvor gode spillere han på en måte fikk da. Og han fikk ingen av de 10% beste spillere i spillet på 50 000 kroner. Å fy faen. Så da kan du tenke deg at det er jo, altså sånn, nå er jeg glad for at jeg er voksen og tjener mine egne penger på dette her, fordi det er jo altså, jeg har bare tenkt av å være barn liksom. Å sitte med det greiene der. Putter sikkert alle penger dine i det til hvert. Bare sånn ukerlønna rett inn på det. Sitter igjen med åtte skott McTominay og kanskje en dårlig keeper liksom. Hahaha. Det er jo rart for noen det er greia å skape det til sånn addiction da. At du blir en pakk til, en pakk til. Det har blitt saksøkt nå. Har det det? Ja, for de mikrotransaksjonene. Jeg vet ikke, en eller annen sånn gruppe som driver og saksøker spill som går etter barn da. Hvor kan man melde seg på det? Er det bare en god investering? Ja, jeg tror det søksmålet er i gang nå. Jeg vet ikke om det er i rettene nå, men det skal dit. Så nå får vi se. Kanskje det blir borte. Og det hadde vært litt synd, for jeg elsker jo på en måte Ultimate Team-delen av det. Men det kan godt være litt rausere på det, og kanskje ikke være så dyrt. Det hadde vært litt å vente på. Jeg lurer på at du har mer gratispakker, og gjør det mindre kynisk, for de har jo så inn i helvete mye penger. Du kjøper spillet, du kjøper pakkene, og bare til en drulig mengde gratispakker. Og så kan de vildeste kjøpe litt mer. Ja. Det burde vært noe. - Ja, ja. Og så er det jo også, det er liksom sånn, jeg brukte en del, om ikke penger, så brukte jeg halve laget mitt. Du kan jo liksom sette opp sånne, de har noe sånn, bytte inn disse spillerne mot en pakke, ikke sant? Så kan du bytte inn 11 av de beste spillerne dine, så får du ett ikon som det heter, som er da en spiller som var så god før, altså du kan få alt fra Diego Maradona og nedover liksom. Selv der er det jo på en måte sånn at de fleste av de spillerne har jo da, det er jo en rating til 100 her, så de fleste av de har jo 90 og opp, så du får jo en jævla god spiller som regel. Mm. Men da jeg gjorde det da, bytta inn alle guttene mine, så det jeg endte opp med var Ian Wright, 89. Liksom dårligere enn alle de spillene jeg hadde byttet. Så det var noe helt på slutten. Da gjorde jeg det bare for å, jeg hadde ikke noe å gjøre, så var jeg like rett til å gjøre det. Jeg tenker også bare nå på slutten, når spillet er ferdig, det kommer et nytt ut om noen uker, da kan du være litt reuser på det, kan du ikke det? Gi folk piller da, for faen. Da hekter du folk virkelig til neste gang. Ja, men det er ikke der heller. Det er fortsatt bare sånn, du får dritt. Uansett hva de gjør Jeg er glad for at jeg hoppet over World of Warcraft På en måte ikke har fått oppleve de tingene der i unge alder For det er sånne ting jeg kunne blakka og skjelle under meg på Ja Heldigvis er jeg jo mest glad i spill som Red Dead Redemption, som bare er en historie. Du spiller alene, det er ikke noe mas, ikke noe multiplayer, bare gønn gjennom som en film. Liker det best. Har du sett denne Vivala-lig, som paroderer spill, alt fra Red Dead Redemption-logikk? Åja, sånn noe som gjør det i virkeligheten. Ja, sånn spiller du ut med seg selv som skuespillere, og hvor idiotisk alle spill er, i forhold til logikk, meninger, lovbrudder, Red Dead Redemption og sånt. Ja, jeg har sett noen av disse, og det var en som var GTA-aktig i Tokyo, og gikk rundt der. Og det var først og fremst jævla imponerende lagd, egentlig, for det ser jo ut som et spill, liksom. Ja. - De her er bare filmet rett ut i skjeven. - Åja, det er det, ja. - Med grafikk på og sånt der, og de er mye nære av den der spiller ikke jeg spiller sånne der rollespillgreier og... - Plutselig bare lager opp et bål og... - Det er en jævlig kul side. Jeg bruker veldig mye tid på å se på gamingvideoer. Ikke sånn folk som sitter og spiller type Twitch-greier, men sånn gamingminner, eller sånne gamle sånne... Half-Life fra det første spillet og utover og sånne ting. Ja. Det er spill i ungening. Holder meg unna akkurat som det er drugs liksom. Du burde jo se den der på Netflix nå så er det jo en dokumentar som heter Highscore som er liksom gamingens historieaktig. Sånn fra Pong og helt opp til i dag nesten da. Men de fokuserer mest på Nintendo og 90-tallsspill og Street Fighter og Mortal Kombat og sånt. Gjør du det? Ja, Mortal Kombat er hva jeg heter. Det er ganske bra nostalgi i serien der. Det var gøyere før. Jeg har jo... Hvis vi ser på spill som Døtre mine spiller da, og på iPad og sånn, de tingene der som er veldig... Jeg tror det er veldig representativt da. De spillene de spiller, det er veldig achievement-faktor. uten motstand. Jeg lastet av noe som lignet veldig på theme park, roller coaster tycoon, bygge en fornøyelsespark. Det var ingen utfordringer. Det var å pøste på med gjester, så måtte du bare bygge ut en brygga, bygge en ny... leke der, det var ikke noen utfordring for det, det var bare trykke der, opptrykke der, hente penger, det var bare sånn, det var trykkespill da, så plutselig kommer det fanfare og noen jubel, du kan ikke dø, du kan ikke tape, det er ingen som står på spill da, du bare ruller og går, og så kommer det hele tiden sånn, kjøp i spill, sniken inn med sånn grafitt, eller en båt eller bil som kommer inn, så trykker de på det, og så kanskje de trykker på feil knapp for at de kjøper noe. Det er jævlig kynisk. Ja, og det er jo klassisk, for man skrur jo kanskje ikke av som barn hvis du aldri får noen utfordringer, aldri dør, og da tenker du bare at det er god, god, god, så går det bare videre. Ja, men det suger til seg. Det er jo liksom... skjermen for det, men det har jeg sikkert skjønt at det drar med seg flest mulig folk ved å gjøre det på den måten. De spiller en viss bil, de spiller på PC og de første konsolene, det rundet du ikke, det var umulig. Det var jo bare frustrasjon fra en del til annen. Du kunne ikke lagre det sånn. Jo, men spill skulle jo være vanskelig før på en måte, og det var jo mye fordi de var på arcades. Så for å tjene penger så måtte noen dø for å putte på en ny quarter. Så derfor så de første alle de der Pac-Man og sånn, Så begynte jo de som jobbet med arcades å få folk som var programmeret til å rigge spillene for dem. Og gjøre dem vanskeligere etter hvert. Fordi folk rundet dem jo bare. Så de gjorde det såpass vanskelig etter hvert at det nesten ikke gikk an å komme gjennom de spillene. Så da tjente det masse spenn på dem. Og nå er det jo på en måte ikke sånn lenge, for folk sitter jo hjemme. Så du har jo kjøpt spill uansett. Så på en måte kan du jo like godt... Bare spillene er ferdig, så kanskje de tenker at da kjøper du et nytt spill hvis det er lett. Ja, derfor sånn gamle flipperspill er et helvete. Det er faen meg så vanskelig. Helt umulig! Og når ballen kommer akkurat mellom de to flappene og noe sånt. Ja. Det gjør du hele tiden. Så putt på mer penger og nyhjel. Bare prøv å sette deg ned og spill Donkey Kong, liksom. Og bare tenk på hvor vanskelig det spiller egentlig er etter hvert. Det er helt forbannet umulig. De beste gamle PC-spillene var bare sånn at spillet bare gikk fortere og fortere. Hørte ikke du greide å henge med mer? Dårlige løsninger. Jævlig enkel programmerings. Men det var mye bra historie. Du spilte mye PC-spill, som Police Quest og Space Quest. De historiene og det opplever jeg dritbra. Ja, ja, ja. Jeg elsker de spillene der, alle de eventyrspillene som de kalte det. Det var jo Police Quest og Kings Quest, husker jeg var et. Og Larry, ikke minst. Og Monkey Island, synes jeg var helt fantastisk. Ja, det kom jeg aldri inn. Larry var jo min første PC-spill som var preinstallert på en 286. Jeg fikk i 1988 eller 1989. Fy faen, det høres lenge siden ut. Det er lengst, ja. 10 megahertz prosessor, 20 megabyte harddisk. Og så tenkte jeg, hvor mektig en diskettsasjon var når du har 20 megabyte harddisk. Så en diskettsasjon er nesten 10% av harddisken. Klart du har mange disketter da, ikke sant? Men der var det jo en av de første spillene, og jeg var ikke nær etter å kunne norsk omtrent. Det var jo Larry da, som var installert der. Og da var det en nabo av meg som viste meg over open door, closed door, og gå inn i forskjellige rom, plukke opp ring, og bare orientere meg rundt i den verden der med engelske kommandoer. Og det var det første engelske språket jeg lærte meg, og lå med en hore oppe i andre etasjen på det hotellet i starten. Husker du å ha på deg kondomer? Fuck, fuck. Ja, det merket jeg veldig fort. Ja. Det var så rast det å få tak i den kondomen da. Skjønte jo ikke hva noen sa i det spillet. Men bare tenk deg den utviklingen det har hatt. For det er sånn, nå kan man jo diskutere om musikk har blitt dårligere eller bedre siden for eksempel 80-tallet. Det er jo folk uenige om, men filmer har jo på en måte, de har jo blitt bedre, det er bedre grafikk og sånt nå, men hvis du ser på spill så er det jo helt utrolig hvor store steg det har tatt liksom. Det er jo helt sånn, Et spill før var jo bare i 8-bit. Hvis du la god vilje til, så skjønte du at det var en fyr. Men nå er det jo helt... Det er jo så bra grafikk at... Men den gleden... Ja, det er vanskelig da. Sikkert de unge menneskene som spiller Fortnite nå, synes det er den gleden jeg hadde av å spille Command & Conquer, da jeg var 14 år, og gjorde ikke noe annet. Leste gjennom manual og var helt kjæren. Ja. Men det er et eller annet med den sjarmen, vi som kan sammenligne spillene før og nå, med en viss opplevelse i det, så er det veldig få spill som har den sjarmen, og trenger ikke være bra grafikk engang, på gamle spill, når du henter opp og spør, faen, dette var jævlig gøy. Tross grafikkbegrensningen og sånt, og det er ikke mange av de spillene som har den sjarmen at de greier å unnå det, på tross av begrenset grafikk da. Nei, men det tror jeg også er litt forskjellig Fordi nå har jo på en måte spillene blitt Det er jo en milliardproduksjon på en måte Vi skal tjene masse spenn på det her Og et svært team som jobber i 12 år med et spill Men før var det jo gjerne en fyr som lagde spill Og han brukte lang tid på det Han skulle gjøre alt selv Og det var bare hans hjerne som skulle ut få det lærerettet liksom. Da blir det jo mer sånn, jeg vet ikke, det kan jo da få en litt annen skjerm da, siden han på en måte er helt auteur selv liksom da, han bare bestemmer alt sammen da. Nå er det jo liksom, skal det nok gjennom en del sånne screen tests og sånn, så bare nei, få bort det der og det der og det der, det der kommer jeg ikke dit og liker, og barn liker ikke det her, og ingen jente vil like det liksom, og sånn så er det bare bort med alt kjøttet til slutt. - Jeg synes det er imponerende Call of Duty. Jeg har ikke spilt noe av det. Jeg er en gammel Counter Striker, så jeg er jo livredd for å gå inn i det. Jeg er mest livredd for at jeg skal suke. Det kommer jeg til å gjøre. Det kommer ikke være hardt. Det er litt sånn som på golf, at jeg må bruke litt for mange timer på å komme inn i det, for at det begynner å bli gøy. De timene har jeg ikke. - For du kunne egentlig tenkt deg å begynne å spille golf? - Jeg må ligge ned i greina her iallfall. - Ja, det er det første du må gjøre. Nei, egentlig har jeg ikke noe savn på golf, altså det går litt for sakte for meg. Og hvis jeg skal ha det mediativt, hvis du skal stå alene og spille golf, og være litt sånn for deg selv, og få meditasjon ut av det, så tror jeg det går heller med en tur, altså. Jeg savner på en måte sporten for oss som nærmer oss 40, hvis du skjønner. Jeg har jo fortsatt fotball, så det har jo min greie til at jeg blir helt invalid. Du har jo et lag som jeg bare synes er vanskeligere å få til, for man må jo være i hvert fall seks stykker. Det er jo vanskelig nok å bare samle fem andre til å komme bort og se på fotballkamp, om de ikke skal ut og spille selv, liksom. Og det må finne et sted å gjøre det, det må være mål der. Det er så mye litt sånn, det er vanskeligere enn det var før, hvor det var å dra ned på løkka, så var det noen der aktig da. Jeg savner litt den naturlige, liksom på en måte sånn, aktiviteten jeg kan gjøre nå, det er jo den alderen jeg er nå, som er liksom, og det er jo egentlig golf, tror jeg. Det er vel det folk har bestemt, at når de er i den alderen nå, så er det golf du egentlig skal begynne med. Men jeg har liksom ikke noe, så jeg kan ikke få med at jeg kommer til å begynne med det. Hahaha. Det er mye livsstil i det også, og identitet, og klasse, og typen. Det er ikke nødvendigvis de folk du henger med, eller finner mest felles grunn med som spiller golf. Nei. Jeg tror ikke det er for min egen heller. Nei. Men en ting jeg synes virker veldig spennende, som jeg vet ikke jeg kommer til å begynne å drive med, for det er også sånn som krever mye tid, men som jeg tror er bra, og sikkert også sånn rundt nå, det tror jeg er klatring. Etter at Magnus Mittbø er det gamle, ikke gamle, han er jo fortsatt ung, men han som klatret før på veldig høyt nivå, verdensmester som junior og sinnssyk youtuber. Han har 750 000 følgere på YouTube. Ja, med klatrevideoer. Ja, alt er vel klatrevideoer faktisk. Da ble jeg veldig skrevet, det hadde vært litt fett å prøve ut og bli god på. Du har kanskje litt klatterkropp, og det har jo ikke jeg. Du kan tenke deg det er litt sånn når all vektet ligger under armene, så er det litt vanskelig å holde seg oppe. Men du er jo litt linere og har litt mer styrke i armene, kanskje. Det kunne jo vært noe å prøve. Det er jo foruret at man er litt slank, tror jeg. Følelse blir jo fryktelig tungt, men jeg tror ikke høyde har så mye å si i klatring. Tvert imot. Men reach, da? Han er ikke spesielt høy. Han er jo helt insane der. Det jeg liker er at de får seg allsidig kropp. De blir myke og sånt. Jeg missunner folk som er jævlig myke. Du kommer aldri til å bli myk. Kunne bøye seg og plukke opp ting uten at ... Det der synes jeg er litt flaut. Jeg har jo på en måte ... Sånn fotballmuskulatur Fra da man var liksom ung Og spilte fotball på en måte Så jeg har den strammeste jævla låra Hvis du skjønner sånn der Hvis jeg bare bøyer meg en centimeter feil Så er det strekk Og så sitter jeg så fort da Sitter mens jeg Noen ganger har jeg fått det mens jeg sitter Altså sånn ikke beveger på meg nesten en gang Så bare flytter det ene kneet til venstre Så å fatteren der Der satt jeg Hva med bueskittinga? Det er det som mange av de der Roguen og den der de der villige folkene han driver og henger med. De er jo helt frelst i bueskitting da. Og jakt med bue. Med bue. Det virker jo litt kult, litt fett. Og gjøre sånn prestasjonstype ting, kontroll på pust. Jeg er glad i dark, men jeg føler jeg er litt av det samme på en måte. Det er kort, ikke sant? Der er du i gang. Det kunne vært gøy da, burskytting faktisk. Det er litt sånn som å komme fra squash til tennis. Jeg kan squash. Jo, jo. Jeg har kanskje litt større jobb enn deg. Ja, men jeg bare tenker sånn, det er jo en eller annen veldig god følelse med å prøve å få en bullseye, hvis du skjønner. Ja, ja, ja. Drepe dyr framfor skyttehold i vann. Ja. Ja, men hva faen, kanskje det? Jeg tror ikke det er helt for meg, for jeg er litt for glad i dyr på en måte. Jeg har litt for mye medlidenhet for å se et skadeskutt dyr, tror jeg. Ja. - Da må du bli god på bua, sånn at du trefer det på første forsøk. - Ja, jo jo, det er akkurat det. - Men det er virkelig kult, og det er jo sånn utømmelig, du kan aldri bli god nok i det vi snakket om. For det er så utrolig erfaringbasert. - Er det buebaner her i Oslo, som jeg kan snikke på? - Du kan google på det etterpå. Jeg har fått nok med klatring. Så kommer vel Boccia da? Kommer vel snikandes? Vi håper at det er til gode 20-30 år til det kommer da. Boccia har liksom, den har ikke tatt helt av her til lands. Det er jo sånn, hvis du går rundt i Barcelona faktisk, så spiller jo for faen med Boccia over hele alle parker. Hvis det finnes en grønn flekk, så er det noen gamlinger som står og hiver det. Ja, sjakk er også en fin en. Ja, men da mister man jo aktiviteten da. Ja, det er sant. Altså, hjernen går, men kroppen blir fortsatt tjukk. Ja, det er godt påveiing. Hva har vi igjen da? Ja, hva har vi igjen da? Det er ikke så mye. Kajak er veldig populært der ute. Kajak og sykling er jo litt sånn klassisk. Det er mange litt eldre folk som begynner å sykle. Eller eldre, ja. Folk som nærmer seg 40. Det har jeg aldri sett det store greia med, på min egen del. Begynne å sykle, sånn langveis sykling. Nei. Ikke jævlig, jeg kan jo like litt på en måte det pittoreske ved det, at du kan sykle steder hvor du ser fint rundt deg, og kanskje du får litt sånn senden av, og bare dunder deg og går en lang vei uten noen avbrytelser, men... Det er et eller annet med at det er så kort vei til å bli mellomleder og gå med sånn gul ledertrøy og komme på jobb med den. Det er bare å dra på seg klærne. Jeg lurer på hvor lang tid det tar før man føler seg komfortabel i sånne sykkelklær. Og ikke minst, er det må man barbere leggene sine for å sykle? Det virker som det er helt naturlig med en gang du bryr deg om å sykle. Ja, selvfølgelig skal jeg bare barbere leggene. Jeg må jo ikke det, men jeg vet ikke hvorfor du gjør det. Er det gruftmotstand da? Å, men altså. Ja, luftmotstand liksom. Jeg fikk inntrykk av at det var veldig så mye kotyme. Ja, fordi hvor mye kan det ha å si for en hobbysyklist på en måte? Altså sånn, når Håkon Morslet skal gønne bort til jobben med polkadottrøyer liksom. Han rekker jo jobben selv om han ikke har bevegt det. Jeg lurer på om det er litt sånn der, om det er Harry å ha håret til legger i sykling. Litt sånn som om det er Harry å... spille med skjorta oppi shortsen for eksempel jeg lurer på om det er noe sånn alle gjør det bare kanskje det er noe såpass enkelt ja Som at det på en måte er litt hardere å spille med buksa oppi shortsen og sokkene på helt perfekt sted under knærne, liksom. Og med en brett ned, på en måte. Altså bare sånn som man skulle da vi var unge, så fikk vi jo beskjed om det. Hvis ikke du gjorde det, så var det gult kort og sånn, husker jeg. Ja, stemmer det. Folk hit wanker. Ja, folk hit wanker-stilen. Ja, kanskje det er rett og slett det, at det bare er en sånn intern sykkelgreie, liksom. Jeg lurer på om det er det. Jeg interesserer meg veldig på en måte lite dypdykke. Dypdykke? Jeg begynte å gå på det svenske, jeg har djupet ned. To skjegårdspilser nå, litt tidlig begynner å snøble. Trenger snart en til, ja, men jeg har fortsatt det. Du fant så fort du drikker det. Ja, så lenge du prater så drikker jeg. Også var visken da. Den var jævla god, jeg må ta en til. Var det? Jeg hadde jo den første visken... Jeg kommer, jeg kommer dit. Jeg tenkte det var greit å ha en time podcast før jeg begynner å gå litt ut i det. Før jeg begynner med litt sånn... skal vi si, seksistiske vitser og snøvling. Ja, for det kommer med cowboy-spritten. Selvfølgelig gjør det det. Det er jo litt hele formålet med podcasten her. At du skal kunne sitte og... Ja, i tredje og fjerde time, kunne slenge litt sånne ting. Litt sånn som egentlig Tore Sagen gjorde på radio-situasjonen i det det begynte, de første årene. Da var det drøyt, altså. Ja, men det varte jo en stund det. Det gjorde kanskje det? Ja da. Det var vel... Da var han jo på en måte litt sånn udødelig i noen år der. Han kunne si hva han ville, og så kom han på en måte unna med det. Jeg synes jo han gjorde det ganske bra også da. Ja, ja. Ingen som var fredag der? Nei, nei. Det var liksom bare, jeg vet ikke, han er jo fortsatt en jævla morsom fyr og en dyktig komiker, men... Klima har blitt litt annerledes. Han passer jævlig godt inn i det forrige klima. Da var det akkurat borderline hele tiden. Hvis du tråkker feil i den rasisme-salaten, så stikker den djupere på alle mulige måter. Det blir en slags trykket stemning. Alle de salatene har blitt litt skumlere. Det er litt sånn ... Jeg lurer på hva som kommer ut av det. Fordi det kommer jo alltid en reaksjon på alt. Alle generasjoner har sin reaksjon, og alle bølger får en motbølge på en eller annen måte. Jeg lurer på hvor lenge det kommer til å vare med hvor man har blitt så opptatt av ord. Det er jo ordkløyferi hele tiden, på en måte. Ja. Noen er feil, noen er riktig, og noen er åpenbart feil, og det er noe annet igjen, men alt blir blandet inn i hverandre. Så lurer jeg på om det kommer til å komme en motbølge mot det, hvor plutselig alt er lov igjen, hvis du skjønner. Eller hva som skjer da. Når du sier det, så tror jeg det. Tror jeg det kommer til å skje, for det ligger jo kort at med en gang ting er liksom... er satt og normaliseringen er liksom fullført på sett og vis, så er det sånn at da kommer det alltid et eller annet ungt fenomen, påskudd, et eller annet som bare fucker opp hele denne balansegangen der. Ja, ja. Men folk som er lei ofte da. Det er folk som er lei, på en måte som har, kanskje det kommer en hvit 16-åring som bare røsker opp det greiene her, som alle liksom synes er dødsgøy på samme alder, eller at det kommer opp en ung pakistaner som bare drar alt det greiene ned i søla som på en måte er litt normalisert, som bare ødelegger alle de her... man går rundt og tripper og er redd for å tråkke feil. At alle de greiene bare blir totalt latterliggjort. At nesten sportet blir drøyst på en måte. - Ja, for det er jo noe sånt som kommer til å skje. For det kommer jo ikke til å vare med den flinkeste greia. Det kommer jo ikke til å vare. Sånn er det jo aldri liksom. - Og da kommer jo stand-up-greiene til å dø ut ganske fort. Hvis du slutter å få folk som ... Du har jo alltid det lattersegmentet som alle komikere liker å kalle det, og så har du det andre. perifere undergrunnssiden av stand-up-show og humor-show og sånne ting. Den ene delen kommer vel sikkert til å overleve alltid av folk som reiser til byen og har lyst på enkelhumor. Eller har et show, et veldig restriksjert show, ikke noe feil i det på en måte, men det er sånn Det er jo undergrunnen til de rare stedene rundt omkring i byen, hvor det skjer interessante ting, og plutselig er det en, hvor en av 20 bare stikker ut, og bare det den personen gjør, er det som blir det nye store greia. Ja, jeg synes det er litt fascinerende, for det er bare så forandringen er så... er på en måte så store. Nå har jeg jo i starten så tenkte jeg jo at jeg selv på en måte visste litt, altså det tenker man jo alltid, at man selv vet egentlig litt hvor den grensa er, hvis du skjønner at det er sånn. At jeg selv vet hvor grensa for å spøke med rasisme går, hvis du skjønner. Da har man jo tenkt seg at såpass fint følgende er jeg liksom. Men så ser jeg nå tilbake på Friends for eksempel, og reagerer jo selv på noen av de vitsene de har. Nå, bare fordi jeg er nå, på en måte. Og ikke er da. Jeg reagerte jo ikke på de da, Jeg reagerer på de nå, så det har jo forandret seg i mitt hod også. Det er ikke bare hos folk som overdriver data, det har forandret seg. Det er jo hos vanlige mennesker også, på en måte. Ja, selv om du har de standpunktene du tror du har, så er det sånn at du får den der, når du får den der, åh, hva skjer nå, følelsen? Den der to sekunder stillheten som oppstår, bare sånn, oi. Sa han det? Ja, det var spennende. Ja, det er sånn. Det er liksom alle spesielt. Det går jo nesten, det går ikke så ofte på sånne rasevitser, men veldig ofte på sånne homovitser og sånt, fra i hvert fall 90-tallssitkomst og sånt. Jeg har sett på 2000-tallsfilmer og sånt. Jeg vet ikke, jeg har ikke sett. Jeg har sett det er så jævlig mye skrevet om Chuck og Larry. Det er bare sånn. Men alle sånne komedier fra 2000-tallet, det er sånn der... Det som var en jævlig ... Hvilken film var det jeg så det i? Det var Toy Story. Det var snakk om at Ken Barbie var litt glad i gutter, og så gjorde de det andre blomstene. Wow! Den er ikke så lenge siden den heller, på en måte. På 2000-tallet er det homovitsing hele tiden. Bare ikke ta på meg, er du gay? Er du gay? Hvem er det? Å henge over, er det gøy? Det virker som det forsvant gradvis ut på 2010-tallet, der ting begynner å tilta med... Ja, på en måte med, jeg kan ikke kalle det sensurering, men på en måte kanskje safingen da, at det er alt med Oscar-utdelingen i spissen, og hele pakka liksom bare toner drøyhetsnivået sakte med sikkert ned, for det er ingen som har lyst til å ikke få en jobb videre i Hollywood, eller norsk fjernsyn, eller og så videre. Ja, ja. Nei, det stemmer det da. Jeg vet ikke, det er liksom... Akkurat nå er det jo vanskelig, synes jeg, å vite hva jeg selv skal mene, på en måte, om litt sånn forskjellige ting. For jeg er jo enig med... Man crinser jo helt når man ser de homovitsene som snakker om det. Og jeg skjønner jo at en ung eller en gammel mann som er homofil nå, synes det der var jævla ekkelt å se på da, og synes det fortsatt er det nå. Så er det da verdt å si at vi skal ha en cheap laugh, på en måte? Det er det jo kanskje ikke, da. Så det er ikke greit, men så... Så på en måte overdrives det hele tiden, og så sitter man igjen med et klima hvor alle hele tiden skal kjefte på hverandre. Og det er jo det vi er nå. Det er ikke bare bra ting med den cancel culture-greia. Det kommer jo fra et godt sted, det må man skjønne, men med en gang det blir overdrevet, så blir det et... en jævla kjip verden, hvor alle bare sitter hele tiden og prøver å ta hverandre på et eller annet, og noen ganger så er det ond sikt da ment, så da er det kanskje greit å gjøre det, andre ganger så er det bare litt sleivete, eller kanskje det med bare uvitent da, og da er det liksom Skal de også bli halvsovnt for det på en måte? Det er det jeg liker med podcast-medier. Her sitter vi og snakker i fire timer, og vi kan på en måte, spesielt med litt alkohol, vi kan si et fuck-up på et eller annet. Enten det er faktafeil, eller drøy vits, eller at du uttaler deg litt dumt, klønete, så er det... mye mer forståelig i sin helhet, og mye mindre sjanse for at det blir klippet ut og misbrukt på noe vis, enn det er hvis du er på radioen, eller i hvert fall på TV. Hvis du prøver en vits der og den feiler, så er det sånn, hele landet vet jo, det er som dagen er på, det bare sirkulerer som helt vilt. Og det liker jeg med podcastgrensen, der er det en slags fortrolighet i at bare det er et forsøk å klippe ut noe fra en podcast, si 15 sekunder, for å drite ut og høre hva denne personen mener om det. Kan vi få høre hva som skjedde før og etter? Fordi det er liksom, du vet at var du hjemme for oss? Var du prøver å belyse her? Så det liker jeg jo veldig godt med podcasten. Jeg merker på gjester også at de føler seg en gang mye tryggere I og med at de kan lage fulle resonemanger og at det er alltid litt rom for å fucke litt opp. Så er det alltid noen ganger så fucker du totalt opp. Så er det en gang liksom, men det er jo... Ja, jeg synes jo det er litt interessant, men det er jo, hopp tilbake til 90-tallet, det KLM drev med, det er jo vanskelig å tenke på det nå, men det var jo drøyt den gang. Hvordan de har selert med kristendommen og prester og sånt, det var jo ikke bare bare da, ikke sant? Nei, det er sant. Og det Men der er det jo på en måte fortsatt fritak. Man kan fortsatt kødde så mye man vil med kristendommen. Fordi den har vært så mektig, tror jeg. Nå er det nesten litt feikt. Nå er det kjedelig. Det er så lett å ta. Knut Areld Harald, det er paradient til Harald Eier, var det kanskje det siste sånn, ok, det er... Nå er vi ferdige med kirkeparodier. For nå er det slett. Og det er på en måte lov. Det er ingen som reagerer på det på samme måte. Så det er liksom sånn... Ja, og de vil jo sikkert synes det er like vondt, de, hvis du skjønner, som en homofilmann synes det er når noen kødder med han. Men så går det vel på maktforhold da, man vet at kristendommen har regjert verden over såpass mange år, at der trenger man ikke å spare på noe lenger. For det naturlige da, kommer det en muslimsk komiker, tror du, som bare tar... på korene, for å si det i hermetegn. Sånn som man har tatt norske tradisjoner og kristendom på korene på 80- og 90-tallet til full harnisk fra norske kirke og katolikker og protestanter og alt mulig som helt til skjønte at hver gang de protesterte så bare... Så ble det verre. Så ble det verre. Men det må jo allerede finnes, jeg tror da, i USA må jo være en... Han er jo ikke så stor at vi har hørt om han sannsynligvis, men... Det må jo være noe jeg husker at Chappelle hadde med seg en muslimsk komiker da han var her, som dro en del sånne type vitser. Og det var jo veldig morsomt, og litt sånn befriende. For jeg har ikke fått le av det så mye før. Nei, jeg skjønner. Så det var litt deilig egentlig. Men det er jo nesten litt rart å tenke på at ikke det allerede har kommet. En som på en måte bare har blitt mainstream komiker som kødde med det da. Ja, og det er jo gjerne med at... kanskje stå med på spill da. Det er jo det som gjør den beste humoren og den beste komikerne når de er så giftige, men også at de faktisk har noen egen innsats i bånd da. At det ikke bare er liksom sånn det letteste form for humor da, at du angriper noe i samfunnet som du vet ikke kommer til å respondere på. Det er sånn, politikere, dørvakter, helt sånn, ja, ja, ja, ikke sant? Det er helt safe, du kommer aldri til å bli tatt på det, hverken de du gjør narre av, eller kritiserer humor da. Men det er litt andre spillregler når det gjelder i alle fall religion og dine egne, og spesielt islam, tenker jeg. Der er det på en måte at innsatsen blir veldig høy. Om en gang innsatsen blir veldig høy, så tror jeg også man synes det blir mer spennende. Og som Chapelle gjør sine ting, så vet du at det kommer ekstremt røye ting. Mm. Og med Louis J.K. så er det sånn jævlig ekstreme drøye ting. Så du bare sånn, han tok en faktisk helt dit. Han har liksom hatt pedofilivitser i Saturday Night Live og nailer det liksom. Og det er så befriende og folk bare sånn, det er noen komikere som tar de stegene hele tiden. Ja, ja. Og det er jo liksom den større innsatsen er jo latteren også på en måte. Fordi det blir så deilig å le av det når du først får lov. Ja. Men hva med deg selv? Skal ikke du bli stand-up-komiker og snakke? Det å være komiker for meg, for jeg føler det er litt for mye jobb. Jeg er litt for lat, tror jeg, til å være komiker. De reiser jo og fanker meg rundt hele tiden og drikker for mye. Det virker slitsomt, slitsomt livsstil, synes jeg. Det er jo det. Og det er jo kanskje åpenbart grunnen. Jeg har jo snakket med flere, og det er ikke bare komikere, men også flere venner av meg. Vi har veldig mye fellesvenner i NRK og komikere og så videre og sånt. Det var i hvert fall to om ikke tre, som var sånn der ... Så mener du at du er en av de morsomste personene som de vet om, som vet at du burde vært en aktiv komiker. Hadde du bare fått rev av de gir og kommet opp på en scene og gjort den jobben som alle de andre komikerne, som jeg også kan faktisk være enig på, som er langt nivå under deg, komediemessig og en økende stand-up. Jeg kan se for meg at det kunne blitt veldig kult. Så du har jo et veldig... bra nivå og sånn, og det er morsomt å alltid ha deg i podcastene her og fra alle de radioprogrammene du har hatt og sånt, og så vet man liksom hvor du ligger i landskapet der, og det er jo, nå vet jeg ikke hvor jeg skulle med det, men det var jo... Det var veldig hyggelig sagt i hvert fall. Det var litt sånn, det er jo... Den jobben, det var egentlig bare det jeg skulle si. Det er jo tydeligvis at man må sikkert ta et steg ut av det. Jeg misliker jo tankene av å DJ. Jeg kunne sikkert vært veldig god på det. Jeg er egentlig akkurat samme. Jeg applausjer om det. Jeg orker ikke den jobben. Nå er det jo sannsynligvis mye mer satisfying å være stand-up-komiker enn DJ. Tenker jeg da. Fordi når du er DJ så står du og spiller for masse fulle mennesker. Reiser og gjør det for 4-5 tusen kroner, mens... Du tester jo ikke ut materialet som DJ, du bare gjør en jævla jobb. Nei, pluss at... Som masse fulle folk, men som stand-up-komiker og komiker, så har du et mye virrespekt, da. Ja, pluss at sex-ærene til DJ-en er jo over. Altså, det er jo ikke lenger sånn at DJ-en får ligge med noen hver kveld. Nei. Sånn var det jo sikkert på 80- og 90-tallet, liksom. Ja. Kanskje til og med tidlig 2000. Vi må spørre Abel Tesfai om det fortsatt gjelder. Han er på TV og sånt, så det er nok derfor det eventuelt vil gjelde for han. Jeg tror ikke det lenger er det som er... Jeg tror stand-up-komikeren ligger mer etter et show på latter enn han fyren som står og snurrer plate på angst. Ja, det tror jeg også. Så det er jo et pluss for stand-up-komikeren. Men jeg tenker også det er liksom bare det. all den jobben, reisingen, og det å lage det materialet hele tiden, virker litt sånn. For noen ganger synes jeg det er litt krampaktig også. Noen ganger merker du at komikeren her har egentlig ikke nok ting han skal si her oppe nå. Dette har vi hørt før. Jeg synes du skal være så forbasket god for å stå der oppe og det ikke skal være Ja, jeg er enig. Det er på en måte all kred til de som tør å gjøre det også. Noen av dem gjør det bare fordi de ikke vet bedre. Noen av dem gjør det fordi de vil bli bedre. Jeg tror det er ganske lav selvinsikt, akkurat som det her på alt, å stå på scene. Det er kudos til alle som faktisk tar steg opp på den scenen. Jeg er ikke noen glad for å stå på scene. Alle tror det er en sammenheng å sitte sånn småstådd. Litt sånn privilegiert til å ha vært og jobbet i radio, og snakket til 50, 100, 200 000 mennesker gjennom en mikrofon. Ja. til publikum vi ikke ser, det er noe helt annet enn å stå på en scene. Det er totalt annerledes, selv om på en måte volymet er forskjellig. Jeg har aldri hatt noen sånn, hverken DJing eller sceneting, hatt noen tiltrekkelse mot det i det hele tatt. Nei. Det er jo litt sånn der, jeg tror veldig, sånn som musikere og artister, det er mange som ikke skjønner at de ikke skal stå der. På den scenen er det på en måte overrated. Det var en kompis av meg som sa veldig bra om dagen, det er sånn, De dårligste kanskje overvurderer sine egne evner, mens de beste alltid undervurderer seg selv hele tiden. Så hvis du er en som undervurderer deg selv, så er det jo tydeligvis noe far med. Jeg tror ikke det kommer til å ende opp på en sånn scene. Forløpig er det liksom på en måte... Jeg har også tenkt litt at jeg på en måte slapp det siden jeg fikk radiojobb med en gang. Ikke sant? Så er det sånn mange av de jeg kjenner som jobber med stand-up gjør jo det fordi de vil ha en annen jobb egentlig. De vil jo egentlig ikke holde på med det hele livet liksom. Så jeg har på en måte tenkt at jeg slapp unna det og så nå tror jeg liksom at toget har gått altså. Ikke nødvendigvis, men jeg kan se det hvis baktanken er at da må jeg faktisk begynne på den nybegynne kvelden. Ja, du må jo det. Sammen med de der, og så teste ut på, får han 30 gjester? Så har jeg fått helt ... Stian Kallekleiv, gammel kollega hos, har jo stått på stand-up-scenen et par ganger nå. Har han det? Stian Kallekleiv? Han har gått opp på scenen og kjørt på. Og han får jo ekstremt adrenalin og sånn mening med livet, type han har jo gått en gang bra, en gang middels, så er det liksom, hans problem er at han ikke får nok stand-up, at det krever for mye å komme inn på selv i dårlige scener, eller ikke dårlige scener, men på en måte de åpne kveldene, at den veien der har du kanskje et fortinn i og med at du har Du har jo et navn. Du har jo vært på fire stjerns middag, liksom. Let's not forget. Så da er det kanskje en korte vei, men man må jo sikkert få sin egen råd å gå graden der, og det er jo bottom line. Det er jo en jobb da. Man må teste ut materiale og Kjøre lange løper liksom. Og du jobber deg på en måte opp mot liksom, altså troen er liksom å stå på latter. Det er liksom ikke nok. Er det det for alle egentlig? Er det I Norge er det jo på en måte, som du var inne på, den alternative delen som egentlig ikke vil stå på latter. Sånn som Lars Berrum har jo jobbet så hardt han kan hele livet for å slippe å stå på latter. Han burde jo bare gjort det for lengst, for da hadde han jo slippet å jobbe på sykehuset på en måte, men sånn er det jo da. Det er den veien han har valgt å gå. Så det er jo ikke målet for alle han, det er vel sikkert målet for han, det er vel egentlig kanskje å bli litt sånn at han kan dra til andre land og stå på mindre scener, men være såpass god og ha såpass stort navn at han kan gjøre det, tror jeg. Faktisk, at han kan stikke på Comedy Central og stå en eller annen komediekjeller i Brooklyn, at du får lov til det hvis du er der. Ja, ja. Du kjenner jo Lars enda bedre enn meg, men det er jo også det der med litt impulsive. Mange ganger det blir sånn for... rutine for systematisk, for kalkulert, så er det jo en del litt sånne som han som kanskje synes det blir litt turn off. Det blir liksom industri, eller det blir liksom... en jobb, rett og slett. At det skal ikke føles ut som en jobb. Og så er det vel også noe med at for å bli den mest suksessfulle komikeren på en måte i Norge, så skal du ikke være den beste, sannsynligvis, eller den morsomste heller. Du skal jo på en måte være den bredeste. Og det er jo en litt kjedelig gullrot. Bare sånn, du bare ser på latter-tv da, som er jo mye på NRK, har mye sånn klipp der, og så er det en kjeller hvor det oppenbart er en sånn hierarki da. Men du, Jeg synes jo at når du ser hvem som er på mainstagen og hva som blir fremført der av innhold, så tenker jeg sånn her må det være lattemaskiner som jobber eller noen fulle nordlinjeringer som på en måte supporter jævlig hardt. Hei til alle nordlendinger. Det var ikke noe negativt. Jeg er veldig glad. Er du halvt nordlending? Er du det, ja. Ja, fattig. Jeg er vel kongen, da. Dana er fra Både, så jeg har jo... Så du har fritak med deg og frikort for å kødde med nordlendinger. Og ungene mine er jo nordlendinger nå. Snakker de østlandsk, vel? Nei, de snakker østlandsk, ja. Men de har jo halvt både nordlandsblod. Absolutt. Det er sikkert noe vikingblod. Så jeg kan kødde litt med nordlengen Jeg digger nordlengen Det er veldig tis uten å si det på den måten her Det er bergenstre nordlengen, det har jeg sagt flere ganger på den her Det er kanskje min favoritt til nordmenn Ja, fordi de er litt sånn utadvente og litt gjerne liksom, eller? Ja, så veldig enkelt sagt. Jeg synes det er bare sånn, i et fremmed lag, så vil jeg mye heller være med bergensere eller nordlendinger, eller kanskje noen jeg kjenner ikke så mange fra Finnmark, men kanskje fra Troms og Nordland da, enn i et fremmed lag i Oslo. Det kan være jævlig sær greier. Ja, men den ser jeg faktisk. Jeg tror det kan være lettere å ha en overleit samtale med en av de. Fordi du vet at hvis det er bare en tilfeldig fyr fra Oslo, så må du sannsynligvis sitte og snakke om brødbaking og gjerkultur og sånn. Det er jo bare det de råeste folka i hovedstaden snakker om. Eller distrikter. Vindistriktene må du innom. Men hvem er det beste norske... Skal vi skille mellom komiker og standardkomiker nå? Det er vanskelig. Jeg føler at det blir litt sånn... Tar du med en skjæregård? Jeg føler at det blir litt sånn... Jeg liker jo på en måte best... Jeg synes jo Martin Bærolsen og Lars Bærum er blant de morsomste. Det er jo venner av meg. Så det påvirker jo helt klart at det er det. Og så synes jeg Jørnis er jævla morsom. Jørnis Josef, han er gøy, synes jeg. Han kan komme unna med litt ting som ingen andre gjør. Det synes jeg er litt bra. Og han er jo på vei opp til å bli. Han er jo både latter og den alternative scenetypen. Ja, gå innenfor NRK-murene. Ja, faktisk. Han synes jeg er morsom. Er det noen jeg har glemt? Det må jo være det. Otto Jespersen? Ja, ja, ja. Jeg er god over med Otto, ja. Jeg var med så for kødd da, men det var jo... Jeg vet ikke hva han har gjort de siste ti årene nå. Har han... Han hadde vel et sånt program om ting som irriterte han, typisk. Ja. Jeg husker ikke hva det het, men... Det begynner å bli noen år siden jeg har lett ordentlig godt av Otto. Av 90-tallskomikerstjerne, så er det fortsatt... Det eneste er vel Thomas Gjertsen... Og Harald og Bård, selvfølgelig. De var veldig sent nitt til deg. Ja, ja, jo. De tre da, som Atle Antonsen som måtte holde koken ennå på et nivå da. Ja. Atle Antonsen synes jeg er gjerne morsom fortsatt, faktisk. Ja. Han får lov av meg å være litt gubbete også. Han kan godt være litt gammel i humoren, så det er ikke sånn å være litt sur. Det har han alltid vært, liksom. Han synes jeg er en morsom fyr, altså. Henrik Elvestad har jeg alltid likt veldig godt. Han har aldri gått komikerveien. Nei, han begynte jo der, og så ble han, eller han begynte jo liksom på det, og litt sånne nesten sånne parodier og karakterer og sånn. Og så ble han jo liksom nesten mer sånn programleder, eller sidekick liksom. Ja, jeg vet ikke, ja, men det er goal-greiene. Ja, han har vel sikkert bra med business, så det er ikke noe han sliter vel ikke, men jeg tenker på at ikke Ekbo liksom har dratt i gang en sånn boys voice 2 eller et eller annet sånt, De hadde jo, eller nistene på loven, prøvde vel flere ganger rundt, men også Boys Voice 2, bare reelt. Så det er en sånn der, den der spinal tap-greia der, kan du gjøre i dagens klima liksom, sånn musikk, det er et helt nytt materiale du kan kødde med da, da var det boybands, nå er det liksom DJs, tropisk, mystikk, altså det er så mye å ta av da. Hiphop-artisten liksom, det norske mumlerepperen, det er så mye du kan spille på, men det er kanskje en yngre komiker som må ta den da. Ja, det er vel det. Men Espen Ekbo, hva er det han egentlig driver med nå? Han har jo hatt en serie på TVNorge, hvor han spiller far til... Han har sju ekskjærester med unger med... Han har sju... Det er ikke sånn en greit plott her. Ja, ikke sant? Det er som du sa sist her. Den har liksom bare plottet. Before you miss sykehjelm. Men han har vel... Jeg tror han har barn med sju forskjellige damer eller noe sånt. Ja. Hva heter den serien da? Ronny Breddeåse var med i serien, tror jeg. Ronny med i serien? Ja, Ronny var med i serien. Så det er jo en liten... Jeg tror ikke det er noe vassere ting enn det. Det er jo fett at du prøver å lage nye ting, men det er litt sånn Thomas Gjertsen greide liksom å få det der, hva heter den serien igjen? Ja, kvinnen, nei, det var filmen. Kvinnen i mitt liv. Helt perfekt. Der husker jeg bare, kvinnen i mitt liv, er ikke den som starter med en ridescen? Er det Pia Kjelta som spiller? Ja. Som riger Thomas Gjertsen, og det er liksom åpningsscenen i den filmen? Ja. Husker jeg bare bakt. Det er vel den filmen også som har den berømte scenen som raderesepsjonen har skjått av, hvor det er en svart fyr som kommer inn på festen, og så tror Thomas Gjertsen at det bare er en helt vanlig svart fyr som spør ham om et eller annet greier, og så sier han «Jeg er handelsministeren fra Kamerun». Åja. Jeg husker det var noe grei med det. Ja, det høres ut som en helt perfekt scene også. Det er den scenen. Der har vi hørt han snakke litt om Petremorgen Thomas Hetschen om den serien. Den er jo noe helt annet nå enn den var da den kom da, sesongen 1 og 2, som var veldig sånn skal vi si... ikke lave på han, men veldig mye bash, tiss, kriser, oi, klom på steroider liksom. Mens nå er han litt smartere på det. Det virker som han er mye mer stoltere av serien nå, at den er veldig gjort nå, enn det den startet som. Men at han har fått tida til å utvikle seg til å bli en litt mer roligere serie. Han har gått fra klom til litt mer curb enthusiasm, kanskje. Ja, kanskje. I det segmentet der. Ja, kanskje. Mens Ekpo, der er det det gamle som fortsatt funker. Ja. Det er en ting jeg har tenkt på som jeg tenkte vi kunne snakke litt om, og det er siden vi sitter i en podcast her og du driver med dette her ganske aktivt. Ja, kjør på. Når tror du podcasten skal bli voksen? Altså sånn som sjanger da? Eller sånn medium, hvis man skal kalle det det? Fordi nå er det jo på en måte, hvis du går inn nå og skal prøve å finne deg en podcast, så finnes det jo en million av de. Og det er å undervurdere, det finnes så mange podcaster at det er jo helt vilt. Ja. Det finnes veldig mange om det samme, som er helt like for eksempel. I Norge så finnes det opp til flere True Crime podcaster som er akkurat det samme for eksempel. Veldig få av de får betalt for det. For kanskje å bitte litt, kanskje noen får noen sponsorpenger, men det er en klassisk max bi-inntekt greie. Men det er dritpopulært. Folk hører på det hele tiden. Det er jo på en måte sånn, folk snakker mer om podcaster enn de gjør om fucking film, liksom. Ja. Så det har jo hatt en sånn vilde reise allerede i løpet av de årene med podcast som har vært. Men nå skal det på en måte bli sånn, nå skal man kutte det ned, og det skal profesjonaliseres slik at de som driver med det skal tjene penger. Skjønner du hvordan det skal skje? Det er et volymspørsmål, for det handler jo om det der CPM-tingen. CPM er jo hvor mye penger du får per tusen lytter, eller tusen brukere, og det brukes i alle annonsesammenhenger, hvis du skal annonsere i VG eller ... eller podcaster og sånt da, så hvis du har 10 000 lyttere, så CPM-en i Norge tror jeg ligger på rundt 70 til 120 kroner eller noe sånt. Så hvis du har 1000 stykker som ser den annonsen, eller hører den annonsen i podcasten eller nettsiden din, så har du da for å si 10.000 jeg sa, så er det da 700 kroner eller noe, i inntekt fra annonsørene. Så det er jo å si seg selv at du kan jo bare regne ut hvilke av de podcastene i toppen av Norge som gjør penger på det her, og så må du også tenke at det er jo de som er inni som tjener penger på det her, mens mediehusene vil jo sannsynligvis bare gi de som er involvert litt lønn, eller at de betaler i honorar for at de er med på det, mens de De indie-podcastene som Morten Ram, Kristine Danke, de som ikke leverer til et stort mediehus. Du gjør jo ting via moderne media som har en modell at de gir deg penger og tar annonser i tekne, gjør det ikke det? Ja, det er sånn at du får en stedig inntekt, mens de kan få veldig lite eller veldig mye. Så det er forskjellige modellene rundt det. For at det skal prosjonalseres er det sånn det er vel at volymet stiger så høyt at du har en garantert inntekt på det da. Men det er jo med en gang du kommer i sånn, jeg tror det virker som folk er veldig fornøyde med å få en fast sum for å lage en podcast og vil lage den beste podcasten og komme høyt på listene, at det er viktigere enn at du kan tjene veldig lite som meg, eller tjene veldig mye da, hvis du lykkes sånn som Sigrid og Ja, ja. Men det er bare på et eller annet tidspunkt så må podcasten bli for stor for det der. Eller folk må lønnes vanlig, som om det er en radiosending, eller som om det er en tv-sending, eller et stand-up-show for den slags skyld. For det greiene rett og slett. Fordi det kommer til å bli, og er jo allerede mer populært enn mye av dette. Ja, men ser vi ikke det med for eksempel NRK sine podder nå? For det er jo litt sånn samme at om du lager en tv-sending eller en podcast, så gjør du jo samme ukesverke om du er på engasjement eller fast jobb i NRK, sånn som med Mikkel og Herman. Det kan jo oppleves som en slags on-demand TV-program, hvor de sitter nesten som Excel-studio. Husk, Excel på radio, da de sendte det på NRK 2 og NRK 3, så begynte de med den første videopodcasten, for mange, mange år siden. De gjorde også TV-ting, på en måte. Det var ikke bare mikrofon, det var også skau som flyttet og kødda og gjorde noen stønts og sånn. Ja, ja, ja. Jeg vet ikke. Kanskje spørsmålet må formuleres annerledes. Når kommer det til å ta over for noe annet? Eller hva... Kan det også være at det bare blir en slags sånn, her slår jeg meg opp og viser meg frem, bukk meg til eventer. Eventene blir liksom inntektsåren, mens podcasten blir vinduet. Så det virker som at jeg har vært med for en del komikere og programlige stjerner, som her lager de det programmet TV2 og NRK for. 800 000 i året, men de har jo julebord og diverse eventer hvor de tjener 150 000 per jobb. Så der er de på TV for å selge seg på eventmarkedet. Kanskje det er det dynamikken kommer til å være en stund fremover. For vi er jo bare 5 millioner nordmenn. Det er begrenset hvor mye annonsepenger som er ute i et lite land som oss. Ja, men det er også litt fordi vi er 5 millioner nordmenn og 5 millioner podcaster. Jeg mener hvis man hadde kommet ned til at det finnes... 50 podcaster da, i hele landet som er de beste, de som overlevde liksom, skjønner du hva jeg mener? Ja, ja. Som satt igjen, som viste seg å på en måte kunne, de kan man tjene penger på da. Det må jo nesten bli noe sånt etter hvert, fordi nå er det jo nesten bare litt sånn at... Det er veldig lite commitment til podcast, det er jo litt interessant da, for alle kan begynne med det, og alle kan slutte med det når de vil. Det er ikke noen konsekvenser av at Nei, jeg gir ikke lage mer podcast. Ja, men det er ikke noe sånn... Nei? Du kan ikke gjøre det på radio. Da må du noen tape for deg, og TV og sånt. Da har du ryddig arbeidsavtaler og kontrakter og sånt. Men podcast, da er det mer sånn, nei, jeg skal på 71 grad nord etter høsten, så jeg har ikke tid til å lage podcast. Ja, men da legger vi det en brakket halvt år, så ser vi hva som skjer. Jeg bare føler det kan kanskje sammenlignes litt med nettaviser, for eksempel. Som jo kom litt på samme måte, at det kom veldig mange i starten. Allemulig folk prøvde seg på det, og så endte det opp med at det var VG Dagblad og nettavisen som overlevde, kanskje. Og så har de jo prøvd å gjøre det til en betalingstjeneste, sånn at veldig mye står under pluss og sånn, men jeg har ikke noe inntrykk av at det går så bra. Jeg tror det går bedre. Ja, det gjør det. Ja, jeg tror det. Jeg tror det begynner å funke mer og mer, at det er måter å... Jeg tror det er en biintekt. Jeg vet ikke om de får de modellene til å funke fullt ut. Nei. Men med podcasten så tror jeg det er litt sånn der ... for å begynne, hvis det er veldig lett for å begynne på nå, som en podcast da, så er det veldig lett å slutte med det også. Men et TV-prosjekt, på NRK 1, LTV 2, TV Norge og noe annet, lang planleggingsfase, masse penger i spill, tar lang tid å starte opp, tar lang tid å avslutte. Lang tid i helvete her, du kan jo bare si, nå er serien ferdig, men det er ikke noe sånn, at du ikke har tid til å lage podcasten til høsten. Det er jo veldig mye større andre steder. Og det gjelder jo over hele verden, men spesielt i Norge, hvor det er såpass nytt, hvis du ser på amerikanske podcaster, så er jo noen av dem Rolls Royce-podcaster, Radio Lab og This American Life, er jo store redaksjoner, og masse penger som brukes for å lage den ene podcasten. Og dit har vi ikke kommet enda. Her er det fortsatt to editorer i et studio som ligger på topp. på en måte. Ja, det er jo... Men jeg skjønner hva du mener, for det er sånn... Det føles mye mer profesjonalisert på de store tingene i utlandet. Så for eksempel, hvis Joe Rogan stopper å lage podcast i morgen, så er det sånn, oi, han legger ned podcasten. Men hvis Mikkel og Herman slutter å lage podcasten sin i morgen, så er det sånn, ja, da skal de sikkert bare gjøre noe annet. De skal bare sånn, ja, da skal de sikkert på gullrikka. Ja, da blir det noe annet. Da skal de gjøre noe viktigere. Da skal de lage et TV-program, som på en måte fortsatt er... Nivå over, det er nesten sånn, du begynner å lure deg, er radio fortsatt over podcast? Eller hva er hierarkiet? Ja, det er litt usikker på. For det er fortsatt folk som har fått meg fast jobb i radio. Det er sånn, ja, men. Hva er best av radio og podcast? Det er ikke like klart for meg lenger. Nei, absolutt ikke. Radio går nedover, men podcast går oppover. Hvis det fortsetter, så kommer det på et tidspunkt å ha podcasten til taver. På en måte, selv om den ikke brukes på samme måte. Den er ikke taxi, den er ikke på bussen på samme måte. Jeg kan ikke skjønne at radioen blir enklere og podcasten kommer til å bli mer Vi lager podcast litt sånn som vi lager radio, fordi vi er bare vant til ... De som lager podcaster nå er jo folk som har laget radio ofte. Og det er jo ... Med den bakgrunnen, og det er jo de som styrer så mye podcast. Game er jo 30-40-50-åring som har vært kanskje i mediebransjen, og spesielt radio og TV tidligere. Og de lager jo podcaster som på en måte med den gamle modellen at ... det skal være stolper, det skal være definert halvtime eller time, det er det som kommer, vi skal se at faktisk alle podcastene var et sted mellom 30 eller 60 minutter. Det er visken, eller? Jeg så at du bare holdt hosten inne i ditt munn. Der var det... Det er en måte å avslutte et resonemang på. Det hender noen ganger at jeg blir lei av at folk snakker, så bare kjører jeg på meg. Da gir de seg. Det er vanskelig å overleve det. Det er kjedelig å få denne rangstrepen nå, for nå kommer den til å ligge murret der neste kvarter i 20 minutter når du skal kjøre i neste resonemang. Så blir det sånn ... Den kommer garantert tilbake. Der har man jo en av fordelene med podcast, at det der hadde jo vært litt vanskelig på lufta. Ja, det hadde gått rett og slett. Ja. Du kunne ikke gjort det der på dagsatten, da hadde det vært totalt fukt. Ja, ja, ja. Da hadde det blitt sånn humor-klipp for dagen. Heldigvis sitter man jo veldig sjelden og drikker single malt. På lufta da? På dagsatten spesielt. Burde gjort det. Burde ha dags 24. Det hadde vært mer underholdende, det hadde det jo. Du hadde fått også de ekte meningene til folk, som skulle visst det hadde vært. Ja, det hadde vært dødsbra. Med Howards-programmet eller noe sånt. Skru litt om det. Det hadde faktisk vært litt gøy om det var en sånn greie at en av de store... lederdebattene skal være på fylla, sånn at vi faktisk får se hva dere egentlig... Hva kommer frem? Da var det som egentlig gjemmer seg under alle de argumentene dine. Det hadde vært jævlig funnig, bare med en sånn avslappet politisk debatt, hvor liksom halvliteren står på bordet, borte fra KRF. Ja, der er det jo. Det hadde vært interessant, kom alle litt til å se. Nei, det gjør det ikke. Men hvor var vi på podcast... Jeg drev å rable, jeg drev å snakke om noen podcast-greier. Vi prøvde jo å finne ut av dette her, når Norge på en måte skal komme dit at podcasten er et ordentlig medium. Men jeg føler vi kom ganske langt der. Det er litt sånn der podcasting er noe du gjør når du ikke har noe annet å drive med. Ja, det er jo det. For eksempel opphavet av Tore Sagens podcast er jo at han må fylle den terminen med noe. For han gjør radioresepsjonen, han gjør den tv-serien «Side om side», Og tenker sånn, ok, men da kan jeg skvise inn litt podcasting. Fordi han liker langform podcasting. I den sesongen der. Da driver de andre med noe annet til enn oss. Men det er jo på en måte sånn... Jeg bare føler at på et eller annet tidspunkt så må det jo bli for populært til at det der kan være greit. Hvis du skjønner. At det bare er sånn... Ja, jeg vet ikke. Det er jo litt sånn, kanskje du har rett, at tiden nå er sånn at det er nå man går i studio og tester ut ting. Og at alle podcaster dør etter et halvt år, det var det jeg tenkte med det her, at det her skal jeg bare drive med, kose meg med, så lenge jeg synes det er gøy. driter i tall og bare får med gjester jeg liker og så videre og bare koser meg med det og driter i hvordan dette går men jeg skal i hvert fall ikke gi meg etter et halvt år jeg skal i hvert fall gi meg i det jeg synes er jævlig kjedelig Hvor lenge har du holdt på nå? Et og et halvt år. Det er såpass det. Ja. Så, er du svett? Ja, jeg ble svett av denne hostinga. Ja. Vi tar en vannpeske. Trenger du vann, eller? Ja, faen, eller kanskje det hjelper. Vann og mer viske, det tror jeg er den som... Viske er hvertfall... Den komboen viske og snus, altså halsen synes ikke det er helt kongen. Jeg kjenner at du får noe så sterkt i. Stert i feirerøret. Men til noe enda mer interessant. Jeg drikkes det hardt i de her fire stjerners middagreiner, eller? Det var noe du var med på tidligere i år. Nei, var det? Jo, nei. Det var tidligere i år. Vi har bare ringt opp og spurt, hva driver du med, Ken? Jeg har en fyr som driver med det der for meg. En såkalt manager? En såkalt manager. Jeg vil ikke si at han jobber nok for meg til å kalle han en manager. Hva presenterer han? Han tok vel 10 av dette. Ja, det er fyr. Det er vanlige byer. Jeg tror 20 er sånn... Hva er det? Hva er det som manager stående? Ikke vet jeg altså. Da tok han jo kvittet da. I forhold til innsatsen så høres det bra ut. Ja. Jeg synes ikke det var så mye drikking altså. Vi drakk ganske mye første dagen. Da var det ikke innspilling og sånn. Men da hadde ikke alle kommet heller. Så det var bare noen som satt der liksom. Men... Det blir jo litt sånn, altså vi får jo lov, sånn som hvis den dagen de andre lager mat da, så tar jeg meg liksom en 5-6 glass vin før det begynner å spille inn. Det er rett. Og så er det kanskje to rolige mennstespiller i en diskusjon, som egentlig er mest sånn symboliske, men du kan drikke så mye du vil, de sier ikke noe på det. Nei, ikke det. Nei, nei. Men de hadde sikkert gjort det hvis det begynner å bli synlig drita da. Ja, men det hadde vært jævlig gøy å bare bli, for de liker det, de må sikkert være litt brisen og litt i farta og så videre, men når det blir sånn helt mongopull at de ikke kan vise det på TV og sånn, da... Ja, og jeg vet jo at det er noen, de har hatt noen runder hvor det har vært, jeg lurer på om den episoden oppe hos Aune Sand, der var det litt mye oppe på rooftop terraceet hans i New York eller sånn. Der var det litt mye, tror jeg. Det var sikkert litt av hvert. Ja, der gikk det litt for seg. Da tror jeg de sleit litt med klippen. Det var så mye greier. Da fortalte de, jeg vet ikke om det er lov å si, men da fortalte de at de pleier vist å kaste en person i Fyrhjelmens Middag som de kaller for en person som de har litt på laget. Mullevei, liksom. Nei, men mer enn som allerede jobber med radio eller TV. Så de vet at denne personen er litt greier å ha med å gjøre for produksjonsdelen. Og i mitt tilfelle var det meg som var den personen. Og det var jo greit det. I Aune Sand-episoden var det Markus Neby. som skulle være liksom han jobber jo med radio og er jo en overleitfri sympatisk fyr liksom men de sa at i det han kom opp på takterrassen der under sand med rosen rosa gulv og så utover hele New York City så var han bare liksom oh fucking Han bare mistet det. Og hadde sikkert tatt seg tre glass vin. Det var ikke noe vits å prøve å få noe hjelp fra han lenger. Så alt ble bare rør. Det var så mye kaos i denne episoden. Det er veldig gøy. Det var jo gøy å spille litt i greia der også. Selv om det er formatert, så er det jo sånn at du har med følgekjendisene som bevarer med trøya der. Ja, ja, ja. Og etterpå er det jo litt trekking og party. Ja, det er riktig. Men det er teamet som sitter lengst. Teamet, altså de som lager... Ja, ja. Kameramannen sitter lenge. Rakel Nordtømme går og legger seg før kameramannen. Hvem var det som var med i personen din? Det var Rakel Nordtømme, Ole Lokkeøya og Anita Hegeland, som er sånn... Barnestjerne på en måte. I hva da? Med hva da? Hun er sanger. Hun er liksom på en måte... Jeg tror hun lever jo fortsatt av det, men hun var vel mest kjent da hun var ung, for hun var jævlig svær i Tyskland. Ikke sant? Sånn... Ja, som jeg skulle si. Nå står det helt stille her. Hva heter hun? Anita Hegland. Hun er på en måte også vår storste... Venkemyre? Ja, Venkemyre. Ja, litt sånn Venkemyre. Kompisen Venkemyre. Fikk du vite hvem de tre andre var i det du sa ja? Ja, jeg spurte om det. Jeg vet ikke om det hadde hatt så mye å si, egentlig. Da var du med for å sjekke om det var noen jeg virkelig ikke ville være med. Kanskje det kunne vært noen jeg ikke liker. Ja, ja. Men det var litt sånn som å invitere til fest. Hvem er som er med? Alex er med, Frode er med, Tore er sikkert med. Ingen er bekreftet helt, men alle. Ja, det er kanskje... Alle kan jo ikke vite hvem de tre andre er. Nei, nei, det er sant. Det var jo noen som måtte si ja først der også, reddermed. Ja, ja. Rakel Nordtøy, men det er sånn at hun fortsatt er sett på som en kjenne. Hun har trukket seg helt tilbake ut av det. Var hun egentlig i rampelyset bare på grunn av Nordtøy? Ja, hun var jo også Norgesmester i hekkeløp. Det var jo videre støtteren. Men Norgesmester i hekkeløp er jo ikke på forsiden av seg å høre. Det er ikke vanligvis. Så det var nok Nordtøy, ja. Ja, hun skulle vært der nå etterfor Nordtøy. Det var hun som holdt hele greiene der på plass i et par år, og så fullstendig rakning. Så knakte det der, ja. Hva synes du om det, da? Jeg er ikke så overrasket. Han har gjort dette en gang før, for eksempel. Da fant man ikke så mye kokain i hjemmosen og sånt. Han fant den ikke, han hadde stukket den. Han hadde stått helt fyr, han hadde stått ikke. Så det er ikke noe spesielt overraskende. Også er det vel en litt sånn... Det er jo en litt sånn historie som gjentar seg selv, er det ikke da? Med liksom på en måte sportsutøver som måtte gi seg litt for ung. Var så forbasket ener mens han holdt på. Prøver å finne noe, er slett det med. Nærmeste man kommer er 160 kilometer og kola liksom. Det som er litt spesielt med han, er jo at han er så jævlig elsket. Og det er det jeg synes er så pussig på, for jeg var på sånne der... jentefest for de damene hadde bursdag og sånn, så det var sånn snakk om nordtøy, det var rett etter det hadde skjedd da og da var det så jævlig mye snakk om nordtøy hele tiden Så er jeg bare sånn, jeg skjønner ikke helt problemet. Det er en fyr som har tatt noen valg og har lyst til å feste. Det er en enkel fyr liksom. Han har alltid tenkt på seg selv. Han har bare sett på alt han har gjort. Intervjuer og ting han har gjort opp gjennom livet. Han har bare tenkt på seg selv. En egoistisk, men morsom type da. Som på en måte utypisk langrenstype. Og så det jeg bare tenker på, fy faen, alle snakker så utrolig godt om Nordtug. At han er så egoistisk... Han minner om han fyren i gjengen som på en måte alltid slenger dritt, alltid er full av skandaler rundt, men som alle på en måte sånn, det er litt godt å være rundt nå, for han lager liksom på en måte sånn, han er jo han fyren som fucker opp, men som på en måte det er mulig å kjefte på dagen etterpå. Ja, han er litt sånn han fyren som på en måte alltid kommer hvis vi skal for eksempel ut og spise da, så har han aldri penger. som man betaler for han, men det er liksom bare, det er sånn typisk Tommy, men jeg liker det, vi tar regningen, for han er koselig det da. Det blir så gøy, jeg slenger noen dritt i køen. Han har alltid hatt noe gøy rundt ham. Han har på en måte bygget opp såpass mye, han har gjort såpass mye fuck, at man på en måte har bare sluttet sette noen krav til. Skjønner du hva jeg mener? Det er et psykologisk begrep der som jeg kom på, som matcher egentlig helt perfekt til det som han, jeg husker første gang jeg leste om han var i Kahneman, tenker fort og tenker langsomt. Og det er et begrepp som heter Glore-effekten, eller Halo-effekt på engelsk. Og det er jo da at hvis typisk eksempel er hvis du er en presidentkandidat som er veldig flink til å snakke eller som er veldig sånn, han har noen egenskaper, ikke attributter, men egenskaper som er veldig tiltalende, og som du liker veldig godt, så gjør de den ene egenskapen på at du liker alle sidene med den personen. Et annet godt eksempel er Michael Jackson, verdens største entertainer, fantastisk synger, fantastisk låtskriver, fantastisk artist, som gjør at du tilgir alt det andre som bare, hva faen liksom, som ingen andre mennesker i hele verden kunne kommet unna med. Obama er også litt den glorieffekten på at han er så perfekt. Når du snakker så blir han verdens beste taler. Eller Michael Jordan som var verdens beste basketballspiller såpass hardt at selv om han på en måte også er verdens største drittsekk, han kan jo minne ganske mye om Petter Nordtug på en måte. Også en usympatisk, egoistisk fyr. som har kommet såpass langt i livet, eller såpass langt i idretten, ikke i livet, nettopp fordi han er sånn. Visste jeg ikke. Nei, han kommer jo fram igjen i den dokumentaren om han, hvor bøllete fyr han egentlig er. Men nesten alle syns fortsatt at han er et konge. Fordi at man... på en måte da tenker at han måtte være sånn for å komme dit. Jeg elsker at han har kommet dit. Det er det viktigste, at han var såpass god på det. Da måtte han offre det å være såpass drittsekk. Det er greit. Det er liksom, man på en måte godtar alt da, på grunn av en god egenskap. Det er nettopp det. Den overskygger alt mulig annet, og så all mulig tvil også. Og det er sånn, du ser det egentlig best med popstjerner, med hardcore fans, at du kan tilgi alt. Altså drap, og sånn. Kriminalitet, skandaler, ene etter det andre, men du blir tillit for at du har den glorieffekten som er så unik. Jeg synes det er et jævlig bra begrep akkurat i sammenhengen her, hvor du ser hvilke andre idrettsutøvere kunne gått gjennom det der, med på en måte æren i behold. Det er fortsatt sånn, nå må gutten ta seg sammen, men vi føler med når han har fått et problem, og dette her er ikke selvpåfølgelig. Det er sånn, han kommer fra idretten og ut i ingenting, typisk problem. Alle har så utrolig empati for den voksne mannen som bare har tatt noen helt streite valg, altså han har sannsynligvis bra med penger, han er kjent, han har drag på damer, han kan feste, han kan gjøre hva faen han vil, han er ferdig med treningsregimen som han har forholdt seg til i to-ti år, hva man gjør strikt for å holde seg best da. Nå kan man gå ut og kose seg der, og ha valgt et ganske greit nivå av kos da, det skal jeg si. Men det er jo valg, det er hele veien på en måte, så den glor-effekten er liksom bare sånn der, ok... Det er spesielt. Det er frist å si sånn, det er typisk norsk at vi liker, men det der tror jeg er en universell effekt. Og den er jo egentlig på en måte, altså sånn, på den ene siden så er det jo helt uproblematisk på en måte, fordi det er jo veldig fint at man kan, hva skal man si, liksom godta en fyr selv om han er helt fucka da, på en måte hvis du skjønner, at man liksom på en måte heller sende sympati hans vei enn hat. Det er jo sikkert det han trenger i en sånn periode, så det er jo på en måte bra. Men det blir problematisk igjen når man begynner å se på hvem som får denne glorieffekten tildelt, og hvem som ikke får det, hvis du skjønner. Fordi man er jo veldig streng med folk som gjør det samme som Petter Nordtug, hvis ikke det er Petter Nordtug. Det er da det begynner å bli vanskelig å snakke om det. Da gjorde han Riese, har jo overhovedet ingen glorieffekt. Nei, han har ikke det. Av en eller annen grunn. Han kunne levd på hvert enn En av de villeste profesjonelle fotballspillene vi har hatt gjennom historien. Og ha kanskje en av de beste fotballkarrieren vi kan tenke på i farta. I form av suksess og skills og hele pakka. Men likevel, ikke nær et noen glor-effekt. Han er hakkekjøling. Og det er vanskelig å si hva som gjør det. Altså hva... hvilke menneskelige egenskaper det er som gjør at man ender opp på den gode siden eller på den dårlige siden. Og jeg tror kanskje det har litt for mye med selvtillit å gjøre, for vi mennesker er jo helt idioter til selvtillit. Du følger en fyr inn i et brennende hus hvis han har nok selvtillit. Og det er vel også nesten uttalt og forsket på at det mest seksige både nesten menn og kvinner kan tenke seg er selvtillit, også partneren sin. Ja. Og da kan man på en måte også være ganske usympatisk hvis man bare har den selvleden. Men Jon Arne Riese har jo aldri egentlig hatt den. Han hadde den jo litt på fotballbanen, for det må man jo kunne ha, men utenfor så har du jo alltid merket hvor ukomfortabel han er. Men var han usympatisk på fotballbanen? Nei, han var ikke det. Men han har nok et snev av vinner-skallet, som jo er litt usympatisk for å komme såpass langt i idretten. Men med en gang han... Med en gang du ser han i et intervju, så merker du at det ikke er selvtillit der. Han er jo en fyr som har hatt det vanskelig i oppveksten. Han sitter ikke igjen selv etter en fotballkarriere for Liverpool. Så sitter han ikke igjen med en følelse av at han er en vinner. Og det gjør jo Petter Nordtug. Derfor liker vi han. Det er jo helt idiotisk. Sympatien burde jo faktisk tilfalle Jess. Ja. - Sympatien burde gå til Jon Arne Riese, mann som har fått det samme som Petter Nordtug. - Ja, mistet halve pengene sine, hadde dårlige rådgivere-mennesker hele veien. - Ja, og klarte å få til det selv uten en iboende massiv selvtillit. Han klarte å få til det selv om han startet litt på feil bein, så klarte han å komme seg dit. Peter Nordtug har jo bare vært god hele tiden og bare blitt hyllet. Så det er veldig rart. Jeg husker jeg hadde en periode hvor jeg aldri likte Nordtug som idrettsstøver når han var på sitt beste. Det er kanskje litt sånn opposisjon skal ikke heie på det. enn alle andre. Så var det jo et eller annet på en måte, det jeg likte med han på en måte var den der effortlessen, at han hadde alltid en god replikken. Og den er jo på en måte alle mennesker litt svak for, at han tar ikke livet seriøst. Det er kanskje en liten fellesnevner når det kommer til glory-effekten, at han Han har alltid en god kommentar, og det der med å ikke ta livet for seriøst, og at du ikke tar for seg selv, han tar ikke seg selv så veldig seriøst når han har blitt litt tjukk og litt utrent etter karrieren. Det er litt sånn morsomt. Så han har en selvinsikten på det greiene der. Men jeg husker han... med kokkinessen på en måte, når du mangler den sportsmanshipen som idrettsutøver selv, jeg ser på en måte at det har vært jævlig plagsomt å ha han i sirkuset der, fordi det er så unødvendig kokkiness når du ser på det som en 30-40-50-åring, mens det er veldig kult når en 10-åring bare pisser på han, han gikk baklengs over streken. Da tenkte jeg på den sportsledelen som mest, hadde det vært jeg som hadde vært langredsløper, og han bare sto og ventet på meg, på linja for å rygge bakover, da hadde jeg bare nokka ned. Men jeg hadde bare slått ned. Alle hadde vært innforstått på sånn, det er fortenten. Du hadde fått straff fra alle mulige organer i hele skivsystemet, men alle hadde på sånn, det er der. Ja, bare seg selv å takke. For du gjør ikke sånn i en sport. Det er akkurat som en fotballspiller, hva er det verste du kan gjøre? Det er å runde keeperen, stoppe ballen på målstreken og nikke den inn. Gå opp på knærne og nikke ballen. Da får man noe gult kort. Jeg tror det, det er usportslig det. Er det det? Ja, jeg har sett det i hvert fall. Ja, for det er noen som har gjort det. Og så blir det huns, og så får du gutta løper etter deg gjennom hele. Du får sånn flykiks etter deg da. Ja, det gjør det. Det er velfortjent, da. Ja, ja. Jeg er helt enig. Nei, det er rart det der med... Han har på en måte gjennom å være såpass usympatisk, så har vi på en måte tilatt han å være det. Det er vel også litt sånn Det er også psykologisk, men nå er det vel litt for sent å snu også. For man gjør seg opp en mening, og det er veldig få som endrer mening. Det skal veldig mye til for at han skal gjøre noe som gjør at folk glemmer at de har elsket han så hardt opp igjennom. Da skal du gjøre verre fuck-ups enn dette, tydeligvis. For å løfte perspektivet til Michael Jackson, når det ikke iller meg, så er det sånn at alle går inn og bare sånn «Det er synd på han, mannen som bytta hudfarge og lå med det angivelige med noe». Det er bare et resultat av en dårlig oppvekst. Man leter etter hundre tusen grunner på hvordan det kunne gå så ille med et så fantastisk talent. Og det gjør man med hele glory-effekten, tror jeg. Man leter i confirmation bias hele tiden. Hvordan kunne dette skje med en person som hadde alle mulighetene foran seg? Ja. Det kan ikke være han selv som er skyldig i dette. Det må jo være omgivelsene og trykket og tomheten etter sporten. Klaus Lunde kom da. Alt er bare personlig valg og personlige svakheter, dårlige egenskaper. som bare blir triggere etter at en karriere er slutt. Det finnes jo noen gode eksempler på folk det har gått bra med. Men han var jo ikke noe glory-effekt. Han ble parodert av Morten Ram. Det var det han endte opp med. Det er ikke like, det er ikke samme uttelling. Men... Ja, nei, jeg har drukket meg faktisk tomme på skjærgårdspils under Nordtug brand. Jeg må pisse, ja. Skal vi si at vi er back in business nå? Jeg vurderer å lage en komplett samling med all musikken til Hans Zimmer. Sortert, filtrert i en ti-timers spesial. Ja! Fra 1991 til 2020. Ja, men ikke noe Hans Zimmer fra 80-tallet? Jeg tror ikke han har så mye fra 80-tallet. Har ikke Hans Zimmer noe fra 80-tallet? Han har vel kanskje noe fra 80-tallet, men det må være sånn veldig lavskallet greier. Jeg forbinder liksom den sounden hans med 80-tallet. Men det er 90-tallet, skjønner du? Det er det, ja. Tenker du på Broken Arrow? Jeg tenker på den der lange låten som heter ... Hva heter den ene? Fra den ubåt-filmen. Ja, det er kanskje det. Er det Das Båt? Nei, nei, nei. Det er jo... Det er en ubåtfilm, så hvis vi bare snakker om noen, så kommer jeg på titelen. Det er jo... Jakten på Rød Oktober? Nei. Gjør han ikke musikken der også? For Sean Connery. Jeg tenkte jo også på den fiksjonskrigsfilmen som skal ta sted i 2. verdenskrig, hvor det holder på å bli... Det er nedlaget måtte... Ja, men ok, måske jeg bare sjekker hvilken låt det er jeg ikke tenker på fordi det er en... Det er "Journey to the Line" Det er jeg helt sikker på. Den heter... Fy faen jeg er skuffen altså. "Thin Red Line"? Ja, den ja, ja! Ja, var det ikke den du tenkte på? Nei! "Crimson Tide"? Synes jeg... "Thin Red Line"? Var det ikke det altså? Synes jeg... Jeg må inn på "Disco-Graphy"en her nå. Det er jo min drøm å lage en podcast hvor man sitter og snakker om Hans Zimmer og hører på musikken i et par timer, men man får ikke spilt av musikken i podcastene. Det er jo litt av problemet. Nei, den her er det jeg tenker på. Ivory Tower. Han har faktisk masse på 80-tallet. Sånn her. - Når er den fra? - Den her tror jeg er fra 80-tallet. Den er fra... - Ivory Tower? - Den er fra Neverending Story. - Det må jo være 80-tallet. Hvis den kom på 90-tallet, så er det rart. - Han er ikke med på den, for den får jeg ikke noe treff på her. - Han har holdt på på 80-tallet. Han har begynt... - Men han har jo denne låta her. - Det er Moroder som er den der. - Det gjøres mye med Moroder. - Moroder der. - Ja, ja, ja. Han har faktisk, da må jeg sende mail til researcheren i NRK her, fordi jeg har sett feil årstall. 1982, ja. Det er første greiene han drev å holde på med. 80-tallet for meg og Hans Zimmer, det er nesten som å gå ut i forhistorien til de foreldre og lure på hva de drev med på 60-70-80-tallet. Det vet jeg veldig lite om. Ja, men det er jo det der både jo bare kjører på med. Ja, men det må vi prate mer om en gang. Det er jo første gang jeg hørte han stimme var vel The Rock 1996. Det er sant, han er egentlig 90s-fyr, ja. Han er det. Ja, det var da han slo igjennom med Michael Bay sin The Rock. Og det er jo et soundtrack som folk som er litt for glad i militær hører på ennå. I min militærtid, det var vel 2001, da var det sånn alarm som du ble vekket opp på natta i mørket. Var det Revelli eller noe sånt? Jeg vet ikke, det er sikkert masse forskjellige navn. Da ble jeg vekket opp på natta og skal stille opp på gårdsplassen med Hans Zimmer på boombox med Odd Rock. Så blir jo ikke mer Harry. Jeg husker vår første sånn... Alarm var, det var in the army now som de kjørte. Var det? Det er jo litt humorig da. Ja, det var litt sånn på en måte parodisk å våkne til det første dagen oppe i Trondheim der, eller på Værnes. Og så bare, you're in the army now, og så rett ut der liksom. Var du hele året i militæret, eller de måtte? Nei, jeg var hele året. Først var jeg på rekruttskolen på Værnes, jeg var flyvåpnet, luftforsvaret. Og så var jeg på Gardermoen. Så det var det ikke. Siden jeg spilte fotball var jeg idrettsassistent, så jeg satt i en sånn gymsal med joggedress hele året der og ga baller til folk og var med å spille da. Det var litt sånn det jeg drømte. Altså idretten redda deg i enhver situasjon når du var i 10-årene? Ja, absolutt. Altså alt? Ja, ja, ja. Alle fordeler fikk du hvis du var i enten elevrådet eller idrettsstøver? Ja, jeg hadde jo sikkert, altså det var jo... Det var jo faktisk litt sånn som det er i high school-filmer og sånt. Jeg hadde jo sikkert fortsatt vært i omfru hvis ikke jeg hadde vært så god i fotball. Men du spilte for Moss, gjorde du ikke det? Juniorlaget med oss? A-laget med oss? Nei, jeg var ikke på A-laget. Jeg spilte for juniorlaget, og så var jeg litt på B-laget etter det. Og så sluttet jeg opp. Da begynte man med andre ting. Med radio? Ja, med radio. Og... Men jeg savner det ganske mye for at jeg kan få noen sånne blaff tilbake. Og da er det veldig sjelden på fotballbanen. Da er det veldig ofte i garderoben og sånn. Skjønner du? At jeg savner på en måte ikke det å løpe rundt på den banen og dribbel folk og sånn, selv om jeg gjør jo sikkert det også. Men det er egentlig mer miljø, eller hva man skal kalle det da. Den roen man får etter å ha vunnet en kamp og sette seg i garderoben sammen med sine beste venner. Ja, jeg skjønner akkurat hva du mener. Det er jo den stemningen med... på den turen, bilturen til kampene. Kanskje det var en foreldre som kjørte i tenårene, så kanskje det var noen som kjørte bil selv, og så å være på bortekamper, bli kjeppjaget av gror på bortekamp der, bli spilt aldri ferdig i matchen, drakt strusler alle veier. Jeg spilte jo på Bærum SK da jeg var gutt og junior, og der var det jo, det var sånn, der var det en salig blanding av sånn ordentlig bærem østfolk som meg selv, til, hva skal vi si, irakere, iranere, afghanere, pakistanere, veldig, somalere hadde vi også, veldig diverse lag da. Og det var jo bare sånn, De gutta der tok jo ikke dritt fra noen, ikke sant? Nei. Det var sånn minste takling, eller minste bråk på banen, og spesielt mot Oslo Østlag, så var det jo bare full krig igjen. Men dere var litt hatet sikkert av Oslo Østlag siden dere var i Bærum, eller? Ja, men det var som regel innvandrerungdommen som begynte å lage bråk mot hverandre i matchene. Og da var det sånn der... Vi skulle begynne å lage slåsskamper og nikke hverandre ned og drapstrusler, og så måtte vi flykte fra garderoben og like slitsomt hver gang. Det var bare så jævlig mye pes. Jeg husker det veldig godt, men det var... Bærens sportsklubb har alltid vært en veldig sånn... Man tenker på Bærens som veldig mye... Det har jeg sagt mange ganger på denne forhånd, men å tro at det veldig er, Bærum er det det er. Fordommen Bærum er jo rike folk, hvit befolkning, over- og middelklasser, la de da, og så videre. Men så er det jo bare et utrolig diverst kommune, med tanke på både nasjonaliteter, innvandring, spesielt også sånn... inntektsmessig formuer. Er det det? Det er ikke forpasset å bo dyrt og bo der, er det bare en liten... Det er det partiet asker, og det partiet i Bærum, Bærum Øst kan ses litt på som Oslo Vest, mens Mens Bærum Vest er jo da rykken, Bærum Sverk, der er det kanskje litt mer som blokk innvandretungt, kan ses litt mer som Oslo Øst. Ja, så det er omvendt. Ja, litt omvendt. Også det er liksom samme mekanisme, men Bærum har aldri vært snakket om på en måte med sånne mekanismer i det hele tatt. Og Bærum Sportsklubb var en slags... skal vi si, samlingssted. Bærum sportsklubb hadde ikke noe lokal tilhørighet annet enn på Kadettangen og Kalve og sånt. Da var det gode fotballspillere begynte på Bærum SK. Så kom Stabæk opp parallelt, og Stabæk støvsøgde alt av talenter i hele området på et tidspunkt. Så det ble som Bærum ble klubb nummer to. Ja. på 90-tallet et eller annet sted der da. Så det husker jeg bare, det var så jævlig mye slaskamper og brok når vi spilte liksom, det kan være Askelag, Bærum, Oslo Øst, men... Jeg husker litt det skjelte, for vi hadde lite av det i Østfold på en måte, men med en gang vi skulle inn her og spille, så var det alltid noe greier, husker jeg. Det var alltid noe styr å spille mot Vålinga, vi hadde sånn rivaleri med Vålinga, husker jeg, for de var liksom to av de beste junolagene på en tid da. Ja, ikke sant? Da var det alltid... Det var alltid mye mas, men jeg husker en gang vi skulle spille en viktig kamp i, jeg tror det var NM, altså køppen da. Det var en kvartfinale eller noe sånt. Det begynte å nærme seg finale. Da spilte vi bort mot Vålinga. Jeg husker ikke helt hvor det var, men det var sikkert på Valle eller noe sånt. Det var en stadion, men den var veldig liten. Det var plass til sikkert noen tusen folk der. Det var tribuner, men veldig små. Da husker jeg at til den kampen hadde klanen kommet for å heie på juniorlaget sitt. Og det var den sykeste kampen jeg har spilt. Det var liksom bluss og sånn, mens vi drev og løp rundt på det her. Det var ganske sykt. Da skulle vi bli syka ut i starten, og så etter hvert så ble det bare fett. Så vant vi den matchen. Da ble det et jævla brokk. For da syka de seg, og da ble det litt for hett under lokket på mange av de små gutta der. Og de hadde liksom til og med klanen drevet heide på dem, og de tapte på en måte. Det er så sjukt hvordan det er få sporter som fotball utløser. På et spillernivå, når det kommer til profesjonelle fotballspillere, de er jo sluttet av å bråke på den måten der med hverandre, og det ser nesten ut. Man ser tilbake med romanse på Arsenal med en ny oppgjørn av den 2000-talls rivaliseringen, og så er det så jævlig fett å se gamle klipper. Alt er så profesjonelt, spillere bytter klubber nå, lojaliteten er ikke der, men du ser bare sånn etter Champions League-finalen, hele Paris bare blir stengt ned av rasseriet av å tappe Champions League-finalen. På et visst stadium er det ungdommen selv som bare klikker av fotball og tap, og skal drap, true hverandre og banke hverandre opp. Og så flytter det seg opp på fannivå et eller annet sted i 20 års skift eller noe. Det er sant det. Men jeg synes jo fortsatt det er litt sånn, fordi som du er inne på der, så er jo fotball annerledes sånn sett. Det er jo sjeldent man ser det der voldsomme engasjementet for sin egen drakt, på en måte, som det kanskje var litt mer av før. Men fortsatt er det ettermatch når du ser milliardærer stå og grine etter et Champions League-tap. Så skjønner man fortsatt at det har en mye dypere betydning enn penger. Man vet at det har det, men man blir nesten litt sokkert av å se det. Se liksom... Jeg er ikke så sjokkeret noen sier, men det er margriner, for han gjør jo det ofte. Men når Mbappé står og tar litt i tårene etter den matchen, så er det sånn, shit, ja, ja, ok. Det er så rart med kjøpetidfinalen, synes jeg, at når du ligger i en så stor match, hvor alt er det viktigste matchen i... I livet, sannsynligvis. I livet for mange som ikke har et bra landslag. Det var ikke noen all-in-stemning på slutten av matchen her. Ingen av deg blødde og klikket for å vinne den kampen der. Det var sånn gemyttelig. Det kan være for alt jeg vet at Bayern München bare er så gode at de bare kveler et verdt forsøk på å ta råtta på dem, fordi de er så gode. Men det var ikke... Du kan se for deg at Liverpool eller Barca hadde startet et helvete, en innspurt mot selv Bayern München, så hadde det fått kjørt seg hvis det hadde stått 1-0 og det var 85 minutter på klokka. Ja, det var nesten litt skuffende egentlig. Fordi man regner med at det skal skje, men jeg tror du har rett i det at det bare, det var ikke noe med, det var sikkert en blanding av det saften som er igjen i beina helt på slutten av en sesong, på slutten av en Champions League-finale. og det at Bayern hadde såpass kontroll. De var så resignert for det, som at de møttes og overmakta at det her går ikke. Det funker ikke. Ja, det var ikke at det... De ga jo på en måte litt opp da. Ja. Og det var ikke nært et sånt styrkeforhold, altså Milan-Livepull, når Milan var på sitt beste, og Livepull var bare sånn, hvem faen? Hva gjør Livepull her liksom? Ja, ja. Men da var det jo liksom undervurdering igjen, ikke sant, inni bildet. Ja, skikkelig underdag. Så ja, og i tillegg når de liksom, spesielt når du leder 3-0 til pause liksom, så kan jo sånne ting skje, jeg tror det er større sannsynlighet for at det skjer da i sånne matcher enn liksom i... Du får energi, ja. For det er sånn et mål bak, jeg tenkte bare sånn der, hvis de bare en sviktere passning, eller... får bare sånn tilfellige mål nå, så er de likt liksom. Det er ikke sånn at de nærmer seg. De er så nærme, mens hvis du liksom reduserer til 1-3, så begynner pumpen å gå da. Dette kan vi klare liksom. Det er jævlig rart. Ja, det er merkelig. Jeg var egentlig litt skuffet ved hele Champions League og sånn sett, fordi det var jo Formatet? Altså at det alltid spiller på en gang? Nei, egentlig så likte jeg det. Jeg liker på en måte det formatet, for jeg fikk litt VM-følelse av det. Hver match var plutselig mye viktigere enn den første matchen av to. Helt enig. Så det likte jeg egentlig veldig godt. Også litt at det ble spilt i samme by, selv om man fikk ikke noe effekt av det siden det ikke var publikum og sånn, men det var litt fett nok det. Men det var mer det at det er jo den minste javne Champions League man har sett der, ikke det? Så det var jo ingen spennende kamper, egentlig. Nei, ja. Finalen var jo den mest spennende kampen i slutspillet, og den skjønte man at hvis Bayern skårer, så vinner de denne kampen. Det har aldri vært så dominant som Bayern som vinner i år, men det er jo den der Liverpool-Atletico-Madrid, det var ganske spennende, for den gikk ut ekstra noen ganger. Ja, men det var så lenge siden, det var før koronaen. Ja, det stemmer det. Det var jo midt i koronaen, men de rakk jo spillefelde. Jeg synes det var så rar avgjørelse at det var sånn, Nå skal vi spille denne kampen, vi ble ferdig med matchen her nå. Og så røk det ut, liksom. Så det hadde vært mye bedre å vente. For det første hadde ingen av de 100 000 på tribunen fått koronaviruset, som det var masse smitte fra den matchen. Og så hadde jo sannsynligvis også Liverpool gått videre fire uker senere. Så det var så jævla rart valg å spille denne kampen. Ja, det var det. Men jeg likte formatet. Jeg ser jo ikke så veldig mye fotball lenger. Jeg tror Champions League-finalen, og med noen unntak gjennom sesongen, er kanskje noen av de få kampene jeg har sett i år. Er det sikkert Liverpool-kampen der nede? Veldig lite. Har du bare mistet interessen der nede? Nei, jeg er interessert. Har du ikke tid? Jeg merker også når jeg ser de få matchene jeg ser, så er det sånn, alle har jo tid, men det er jo prioriteringer. Det er ikke sånn at du har ikke tid til fotball. Selvfølgelig har du tid til det, men du bare har lyst til å gjøre noe annet i stedet, eller prioritere noe annet da. Og det er jo litt sånn... Hva er det du prioriterer? For det er jeg faktisk oppriktig litt spent på. Det kan være alt fra søvn, til podcast her, til å sitte og lage musikk. Ja. Men så du prioriterer da det en dag hvor du på en måte er sånn Liverpool spiller mot Everton. Ja. Men du tenker at nå skal jeg bare sette meg og lage musikk i stedet for jeg har bare disse timene i døgnet fordi jeg har så mange unger. Ja. Ja, men det er sånn, for det slår meg ofte at det er veldig behagelig og deilig å sitte og se på fotballkamper, men nå som mobiltelefonen er der, og det er liksom kommunikasjon med masse mennesker under kampen og så videre. Fokuset på kampen er jo ikke det det en gang var. Jeg lurer også på om fotballkampen var mer sånn, før så var det mye med pooling. Det var ikke five-a-side i engelsk fotball, det var mye mer sånn, skal vi si god gammeldags engelsk fotball. Nå tar det lang tid før angrepene bygger seg opp. Det er veldig mye hviletid mellom slagene. Og fotballen ser kanskje, med proff og strømlinjeforma ut nå enn før, kanskje. På en mye penere måte. Det er mye høyere nivå, mye bedre og mye vakkere å se på. Men mindre intenst? Det vet du ikke. Jeg tror det er ganske intenst. Jeg tror det er mye mer intenst nå. Jeg mener ikke, for jeg er egentlig for spillerne på banen, men jeg mener også når du ser på det, så skjer det kanskje litt mindre foran begge målene. Det er mindre randomness, tror jeg kanskje. Og det er bare, det er profesjonalitetsnivået er bare så ekstremt høyt da. Ja. Så tar jeg meg på en måte at det skjer veldig mye annet samtidig med fotballmatchen enn det gjorde før. Før så jeg at jeg så kampene. Ja, så du stirret på den skjermen? Jeg stirret på skjermen og snakket med en kompis, men nå er det iPaden her, og mobilen her, snakker med to Kristian Karls, og bare, hva tror du? Og det er sånn full multitasking, en enkelt fotballtitting. Jeg synes det er sosialt hyggelig å gjøre det samme med andre, Men jeg prioriterer ikke fordi jeg tenker sånn, jeg kunne egentlig gjort noe annet her nå enn å sitte og se på livet hvor lever den. Så det er ikke viktig nok i livet ditt da, egentlig? Å se det live. Men jeg er veldig opptatt av hvordan det går. Så jeg ser jo, jeg tror det er sikkert alle premier league målene, alle Champions League målene, men jeg ser alle sammedragene i det jeg legger meg eller står opp. Så jeg følger ikke det live action. Med mindre det er liksom sånn Nei, egentlig faktisk, jeg ser veldig lite live action. Selv Champions League-verser. Ja, så Champions League-finalen er så siden det eneste kampen du har sett i det siste, liksom? Det tror jeg er en av de få, ja. I fjor var det helt trøtt. Når var det Liverpool slo Barcelona? Det var vel i fjor? Det var i fjor, ja. Var det ikke da de vant eller dritten da? Jo, det var jo selvfølgelig. Det var den eneste Liverpool-kampen jeg så i fjor. Da var jeg med en kompis her oppe fra Visen studiet. Så bare, skal vi stikke og ta en øl? Det er jo Liverpool-Barcelona i dag. Jeg visste jo at det var Liverpool-Barcelona, men de hadde jo tapt 3-0 i Spania. Den matchen er ikke så viktig. Den så ikke jeg, eller? Du så ikke den? Vi satt oss ned og tok en øl, og så gikk den på storskjerm. Den begynte der vi satt oss ned. Og det ble jo bare sånn tidens gøyeste. Og pappa ringte meg sånn, dette her er det villigste han hadde sett på en TV-skjerm noen gang. Og han er jo Liverpool-fan fra... fra 70-tallet liksom. Det er det som er litt rart med de kampene, for det var jo litt den samme kampen som United hadde i Champions League i fjor da de møtte PSG. Så lå de jo også under så mye fra hjemmekampen sin, at det å stikke til Paris og vinne kampen var jo ikke snakk om en gang. Så den kampen hadde jeg heller ikke tenkt å se, så jeg var bort hos Thomas Eriksen og vi satt og gamet. Og det var liksom sånn, vi begynte med det sånn i shoot-out, og så begynner jo kampen 9, og begge var sånn Vi kan jo kanskje se andre omgang hvis det er sånn. Og da var det på en måte... Da skrudde vi på den kampen etter sånn 25 minutter, og så ledet jeg Unite plutselig. Og så fortsatte vi å se på den. Og i det Rashford-strafesparket så sitter jeg og hyperventilerer på gulvet. Og det er bare så lang vei derfra til å egentlig ikke skulle se det en gang. Ja. Det blir jo en sånn ekstra nesten, det er jo de kampene man må se på en måte. Du kan få de oppturene, ja. Ja, det er jo de kampene som er kjørt, det er jo da det er gøy den ene gangen av hundre hvor du plutselig vinner. Men så fellestemmer det, det skjer ofte veldig, du ser nesten i første omgang at her kan det skje et hundre da. Og den råeste matchen jeg har sett også er Barcelona-Paris 6-1 matchen der. Bare sånn der, du må reise deg opp liksom, sånn fysisk, for det er bare så vilt da. Ja. Det som er kult med Champions League, at det har skapt de kampene der i moderne tid, hvor faen meg, du kan vinne 4-0 på hjembane og ryke ut i Champions League. Det er det sykeste og det er det villeste med moderne fotball, at det faktisk er blitt så kult Og så ufølgesidbart, og så vanskelig å forsvare seg. At du faktisk ikke kan stole på 4-0 eller noe sånt. Det synes jeg er helt konge. Ja, fjorårets Champions League var jo helt sinnssykt. Altså hele den sesongen der med Champions League var jo kanskje det beste Champions League som har vært. Så det var helt fantastisk, og det var derfor det var litt skuffende i år. Men det er jo sånn fotball er da. Og så har det jo vært en rar sesong for fotball, og jeg kjenner jo det at det er vanskelig dette med... Det er vanskelig for meg å se på kamper uten publikum. Jeg tror det kan være litt derfor du ikke har sett så mye også. Nei, det var det nok lenge før. Jeg skulle ønske jeg kunne si det, men apropos det, så må jeg si at følelsen av å se fotball uten publikum, det føles som om det ikke står noe som helst på spill. Nei. Jeg kjører jo publikumslyden. Men kan du velge det? Ja. Du kan ikke det på linært TV, kan du ikke velge det? Nei, for du må velge det mellom TV2 Sport 1 og 2, eller du må ha en app på deg. Og den lyden er jo fra FIFA. Det er jo det som er det gøy. De har bare tatt FIFA sin lyd. IA Sports? Kødder du? Nei, det er FIFA sin lyd de bruker. Så det er da en jævle som sitter, litt sånn som du gjør på ski, så sitter jo en og trykker på det. Det er jo ikke mikka opp ut i løypa når Nortug gikk der, eller? Så det har jo vært en jævel på NRK som har sittet og lagd ... Er det sant? Er det på langrenn også? Ja, det er jeg nesten 100% sikker på. Det visste jeg ikke. Nå har du begynt med det i fotball, og da er det jo han som sitter og jobber med det. Han fyrer jo av lydere hyttegevær. Det er ikke alltid han treffer helt 100% på det. Noen ganger er det så rart, for det er sånn ... Spesielt nå som etter hvert så har også kommentatorene begynt å noen ganger så må de reagere på publikummet. Ikke sant? Fordi det blir så vilt noen ganger. Så noen ganger så er det et helt soleklart frispark da. Og så bestemmer han for å kjøre en voldsom pipekonsert på det. Bare sånn, han er uenig i frisparket selv, så han trykker bare sånn BØ! Og da må allsakene bare sånn, ja, publikum er uenig. Det er jo ikke noe publikum! Så er det en absurd greie, men... Det er jo det. Hvorfor får de lov til å holde på med effektene? Er det toppen av bedrag? Selvbedrag? Bevisst selvbedrøy. Ja, men det er overraskende hvor lett man tar bort. Det er jo på en måte sånn, hva er det de kaller det? At du må utsette disbeliefen din, på en måte. Så det er litt som å se på film. Nå må vi glemme det litt innimellom at det faktisk er en film. Men det funker overraskende bra. Men det er jo ulike løsninger. Jeg ser jo en del på wrestling. Og der har de bygd en arena Hvor det er leddskjermer i stedet for publikum. Så det er da, si, 10.000 iPader på en måte, eller 10.000 leddskjermer, hvor folk sitter på FaceTime og ser på skjermen. Eller sånn ser på wrestlingen. Så du har masse tryner som sitter og reagerer og uer og buer og tomler opp og ned og Full Black Mirror? Ja, full Black Mirror. Jeg så på det i går. Det er det mest 2021 noen gang har sett på. En sport som egentlig ikke finnes foran et publikum som sitter hjemme og streamer. Det er bare sånn. For den sporten kan jo ikke holde på hvis det ikke er folk der. For det er jo joks, så det blir veldig rart hvis ingen skal reagere på det. For det eneste som tilsier at dette er ekte, er at publikum reagerer på det som det er ekte. Når de ikke er der, så er det ikke en sport. Så der måtte de jo gjøre noe sånt nå. Og det er noe av det mest fascinerende jeg har sett på det. WB Thunderdome, som de kaller det. Det bygget der. Det er helt sjukt. Det er interessant, for jeg sa til en kompis meg for mange, mange år siden, jeg bare sånn, tenk om folk... ikke bli interessert i fotball lenger. Tenk om folk slutter å dra på fotballkamper. Så min tese er bare sånn, hva vil det gjøre med sporten? Så får man korona nå, som jo faktisk setter en ekstrem versjon av det i kraft. Det er tomme tribuner. Som jeg bare hadde en følelse av for gode år siden, det forandrer inntrykket ditt av hele baseståp og spill. Ja. At det er liksom, og spillerne også, det snakket jeg med to Kristian Karlsen om, at de sannsynligvis spillerne føler jo mindre press. For de er ut på det som en slags trenings, de har ikke publikumsreaksjon da. Når du gjør en feil, eller engasjementen når du gjør noe bra da. Så det er jo, han mente jo at det var i favø de beste lagene at de kunne gjøre jobbet sin bedre av at det ikke var publikum der, mens de dårlige lagene blir hauset opp og blir giret av publikum. Hva er hans take på det? Det tror jeg kan stemme. Det har jo vært veldig mange favorittseier i hvert fall, etter at det sluttet med publikum. Så det Så det er spesielt på bortebane, hvis et topplag som spiller på bortebane mot et litt dårligere lag, som vanligvis kan være en ganske javn match, de har bare vært knusing nå, fordi de får ikke noe støtte fra hjemmefolkene sine. Jeg kan jo kjenne meg litt igjen, jeg bare tenker sånn, hvis du løper rundt på spesielt stadioner som etter hvert, ta Old Trafford, siden det er det jeg tenker mest på, siden jeg er United-supporter, Som virker som en helt grusom stadion å spille på, som United-spiller, synes jeg. Fordi du vet at du har det mest kravstore publikum i hele verden rundt der. De er vant til å vinne alt. Og det blir veldig fort stille. Hvis ting går litt dårlig, så blir det helt stille. Og det synes jeg alltid virker som den kjipeste følelsen å ha som fotballspiller. Du spiller på din egen hjemmebane, ligger under 1-0 eller noe, Og så får du ballen, og så mister du den, og så blir det bare helt stille. Folk buer ikke engang, det er bare sånn. Og da er det bare sånn å slippe den følelsen der. Det må jo være deilig på en måte. Det sa jo TK Karlsson da han var assistere, at han trodde at i unna kviden hadde det benefitet litt på at de faktisk fikk senket det. For det gikk litt dårlig med solskjær i februar, mars, ish. at de fikk senket det presset at hjemmepublikumet ikke var der, og at de kunne spille uten det der hjemmepresset. Benefittet de ganske bra på. Så der er det jo omvendt av det som har vært vanlig, for vanligvis er det jo på en måte bortebanen som blir dratt frem, at det er sånn du slipper hjemmepublikumet til andre lag. Men for United selv så tror jeg det var sånn at det var liksom bare det, jeg tror det verste den gjengen visste en periode, var å bli sendt ut på sin egen hjemmebane, og så på en måte underprestere mot et dårligere lag, og Og så hører publikum bare. Ja, det er noen fellestrekk med Manu og Norske Landslaget, som på en måte har vært på noen peaks i historisk sett. Så på en måte nå er de en middiversjon av det de en gang var i historiebøkene, og nå er det sånn Ja, det er mye vondere å gjøre feil når du vet at du spiller det viktigste emblemet på brystet. Ja, og Ullevål har jo også vært en giftig hjemmebane i de siste årene, etter at det var et fort tidligere. Sånn har det jo vært litt sånn, jeg husker jeg var og så den der San Marino-matchen, Da San Marino... 10-0-matchen? Nei, altså den... Når San Marino skårte, var det 1-1 de skårte eller noe sånt? Jeg husker Bernt Hulske, jeg måtte se VG-studio og han skrudde av lysene i studio. Men da var det en sånn stemning i Norge som var helt unik. At vi ville at at Samarino skulle straffe oss. Det var akkurat det. Og vi håpet bare sånn, nå er Norge så dårlig, at nå kommer Samarino til å faktisk, og vi er null-null til Samarino til pause. Ja, da var det sånn at Norge skårte, og så skårte Samarino. Nei, Samarino skårte først. Og da tok de ledelsen også. De tok ledelsen. Og da var det sånn der, men det var ikke sånn, å nei, det var sånn, å, samarino. Kan du se hva som foregår her? Og da begynte folk bak meg på tribunnen å heie på San Marino. I det de skårte. Når de slo passninger sånn, og de hadde masse trekk i lag. Og tenkte at du er hjemme i Oslo, og så spiller du faen meg mot San Marino, og så er publikum så giftig, da er det bedre at de ikke er der. På en måte. Tenkte jeg så gift. Ja, fy faen. Tenkte du spille mot et så dritt lag? Ja. I hermetegn da. Det er vanskelig å spille mot San Marino nå enn før, og så videre, og så videre. Nei, men det er fortsatt det verste laget i verden. Du er profesjonell fotballspiller sammen med ti andre som spiller... mer eller mindre i faste lager i utlandet, og så greier de ikke å ta ledelsen mot San Marino, føler det som bare sånn, jeg er jo en god passpiller, jeg blir satt pris på, jeg har fem millioner følgere på Instagram, så greier jeg faen ikke å drible av han San Marino-bekken der. Og i det jeg mister ballen, så jubler mine landsmenn. De bare, se på idioten der! Da har du dårlig hjemme-publikum. Ja. Men kanskje jeg er nødvendig også til det, så får den latterliggjøringen på en måte når du er sånn profesjonell utøver, at bare sånn, du er profesjonell, du er god, du har høy lønn, du spiller i toppliga, du må greie å slå det laget her. Ja, det kan jo hende. Det blir jo et traume på en måte. Nå vant jo den kampen, men jeg tror fortsatt mange av de spillerne kjenner på den følelsen der innimellom. Du kan skylle på treneren også, men du kan se toppklubber med trenere som har vært her i bare noen uker og måneder. De vinner jo matcher de også, mot dårlige lag. Det er ikke noe... På et tidspunkt virker det som Real Madrid, og du kan sikkert komme bedre eksempler med meg, men store klubber som vinner matcher med trenere de gir langt fan i, det er for godt lag at de spiller godt uansett. Ja, ja, ja. Ja, ja, de gjør det. Det er jo på en måte sånn, eller nå har jeg et inntrykk at manageren plutselig har mye mer å si igjen enn den har hatt på lenge, for det virker litt sånn nå. Det er så mange lag som egentlig er kapable til å vinne Champions League, for eksempel. Ja. Så er det akkurat som at du må ha et geni bak rordet for å få det til deg likevel. Det sier litt om hvor gode de beste lagene er. Og en geni som Pep ikke greier å vinne med City-laget. Som herjer så jævlig i Premier League. Men så greier de alltid å snuble. Mens Real Madrid snubler alltid seg videre i Champions League. Ja. Men City snubler seg alltid ut av kjempeplikt. Det er så rart den der sårbarhetsgreia der, at Real Madrid alltid greier å... Ja, det er sånn litt motsatt. Ja, akkurat det med Pepe er jo helt merkelig. Det er jo litt sånn... Jeg synes jo nesten synd på han etter hvert, at han ikke kommer seg videre i det grønne. Fordi laget hans er jo så bra, og han har gjort en så forbanna bra jobb. De burde jo for lengst ha innkassert denne Champions League-titelen på en måte. Så er det andre lag hele tiden som kommer og tar de da. Nå var det Bayern i år, det var ikke noe tvil om at det var fortjent, men jeg tror Pepe er ganske forbanna på at Liverpool for eksempel tok det i fjor. Selv om det var et bra lag, men det er det som Pepe sitt lag var jo... Han vet jo at hans lag... - Outperformer Liverpool på sin beste dag. Alle dager i uka. - Hvertfall fjor i sesongen. - Jeg tror han er ganske selvsikker på det at Manchester City vil vinne mot Liverpool over en lengre tid. Men at Liverpool maksimaliserte den sesongen på alle mulige måter. City hadde sine down-perioder og så videre. Liverpool hadde jo griseflaks på en måte å holde nulltapet så lenge. Det må du ha for å ha sånne enorme sesonger. - Men hvordan var det for deg da du plutselig vant liga nå, midt i den døveste tiden å vinne liga? - Det har jeg snakket om med flere av dem. Jeg har ikke noe glede av at Liverpool vinner liga lenger. - Har du ikke det? - Jeg begynte å holde med Liverpool i 1989. Det var det siste året de vant serien, som het den gangen. Det var ikke før Premier League begynte på 1923 eller 1922. Ikke så jævla nøye egentlig, en dritrig grønne. Men utslagsgivende var jo at pappa likte Liverpool. Så det var liksom en natur for meg da, var vi det samme liksom. Og så kom 90-91-sesongen. Nei, 89-90-sesongen, sånn var det. Da vant vel Arsenal... Ja, jeg tror det. - Eller ta i feil nå, var det 89-90 vant Liverpool? - Ja, og så vant Arsenal 90-91. - Og da ledet Liverpool suverent tabellen det året der, men så slutta ikke en deglish om det var sykdom eller noe annet. Det var jo bare helt, og da var Rakhna det laget fullstendig. og tappte vel tappte vel liksom helt mot slutten da. Ja. Som de har gjort to år før også hvor de tappte den siste serierunden tror jeg i 1989 eller 98. Ja. Ja, nå er jeg litt ut på historisk grunn her da. Men så kom jo da han der, han Grahame Sones. Og det ble, altså han som barn, og ser som holdt på Liverpool da i to-tre år, og så at han tok på laget bare lenger og lenger enn det. Han ble sånn hatobjekt for et barn da, som meg selv. Og ble som grunnen til at Liverpool ble aktuelt selv. Og så kom liksom bare Manu og vant alt da. Som var fienden i tillegg igjen. Ja. Plutselig begynte de å vinne alt, og så kom Premier League og Champ, og så ser du klippene, og alt bare gikk på plass for den klubben der da. Men da må det jo være deilig å se at det er snudd nå, men du får ikke noe glede av det, eller? Nei, men nå er jeg liksom ikke... Du har ikke barn lenger? Som voksen menneske så har jeg ikke den der at jeg går bananas av at en profesjonell klubb i en profesjonell liga vinner Premier League. Jeg hadde litt sånn på en måte ekstasen av å ha vært på Levan Champions League i 2005, for da var jeg full og var på en bar. Det var for dårlig lag til å vinne også, det var vel... Og det var en underdog, det var en nydelig historie, og du var liksom ut på... med gutta i Trondheim på Kings Cross, tror jeg. Ja, ja, ja. Legendarisk. Ja, og da var det helt god stemning. Det var gøy. Men når vi ser det nå, jeg er voksmann, jeg tar jo ikke en del av den feiringen. Jeg greier ikke å ta en del av den. Jeg følger jo med på alt. Og kjenner meg sånn, ok, det gikk bra. Det var gøy. Jeg har null personlig glede i fotballen lenger. Jeg er mer fascinert og interessert i fotball enn jeg har emosjonell glede i det. Ja, så du er egentlig på vei til å slutte å være Liverpool-sporter og mer bare være fotballsporter da? Kanskje. Du gjør ikke vondt å tape, og du gjør ikke noe spesielt godt å vinne. Det høres jo ut som en supporter. Jeg tror kanskje å kalle meg så selv supporter er totalt misvisende. Jeg er interessert. Tilhenger. Men da tenker jeg at det er jo på en måte... Sogner til Liverpool. Jeg er sogner til Liverpool. For det er jo nesten litt... grann trist, hvis du skjønner. Fordi det betyr jo at et eller annet har blitt borte i livet ditt som er den der ekstasefølelsen. Og hvor henter du den da, liksom? Bortsett fra når du ligger med damene dine. Og sånn, ja. Ekstasefølelsen, den har jeg ikke noe... Hvor henter du de øyeblikkene som er så skitt etter å være større enn andre gode øyeblikk, hvis ikke det er noe laget ditt endelig etter 30 år vinner? Det er et godt spørsmål. Jeg hadde en låt som jeg ga ut i 2000, bare sånn apropos glede, som 2017 tror jeg jeg ga ut. Den hadde da Global New Music Friday i Spotify. Det er ganske big deal, det er ganske mange millioner som får med seg det. Så den første døgnet den låta var ute, så streamet den da 250 000 ganger da. Det er vanlig. Hvis jeg hadde sluppet en låt nå, så hadde den streamet et sted mellom 2-7000 ganger i døgn. Så 250.000 er mer enn det hadde kommet på førsteplass på Spotify i Norge. Jeg kjente ikke noe glede. Jeg husker Ronny bare sånn «Ja, er du glad nå da? Er du fornøyd?» Jeg er fornøyd med det. Jeg husker ikke om vi snakket om det her siste du var her. Så spurte jeg deg. Jeg er jo ikke en spesielt engasjert, eller jeg har ikke veldig stort engasjement, eller hva er ordet for det? Jeg er ikke en engasjert type. Nei? Engasjert er ikke feil, men på en måte entusiastisk. Det er det jeg gjorde. Entusiastisk person. Hvorfor kan det være at du ikke er en entusiastisk person? Og så lover vi av det. Og jeg er jo ikke en fyr som bryter ut i entusiasme. Nei. Lengre. Men jeg kan bli det med, jeg tror kun med barna mine. Ja, ok. Ja. Og sex da. Jo, jo. Du jubler jo ikke i sex. Nei, men det gjør det inni deg. Det er jo masse kjemiske reaksjoner i sex. Ja, men det er barn da. Men det er jo et godt svar da. Jeg vet ikke om det også kan være sånn at det påvirker, når det blir så stort, og det faktisk utløser entusiasme på en eller annen måte, så er det vanskeligere å få litt mer sånne hva skal man kalle det, mindre viktige ting, at det er vanskeligere å få den samme ekstasen ut av det, hvis du skjønner. Jeg vet ikke om du kan realitere at det er fotball som blir en slags... et hobbyforhold i forhold til skal jeg være helt ærlig så vil jeg si at de øyeblikkene jeg har i podcastene her i de forskjellige personene jeg har tatt opp igjen og de øyeblikkene hvor vi begge to ler i ko liksom på en måte av noe morsomt vi har pratet om det gir meg mye mer entusiasme enn noe som helst fotballmatch da og så skal jeg innrømme at liksom Liverpool, Barca i det liksom de gikk opp i 2-3-4-0 og jeg og kompisen vi satt der liksom og skålet bare sånn det der var liksom det var erousing da ja - Det er på en måte sånn, nå er du en del av en vill historiefortelling her, og det koker liksom, for du føler en del av det. Men de øyeblikkene her er det ikke så veldig mange av da, entusiasmebitene er vel liksom, skjer her liksom, i sånn type her. Vi fyller felles grunn, eller med barna mine tror jeg. - Ja. Og det er jo kanskje sånn, for jeg synes det er litt vanskelig når man er i den alderen jeg er nå, å finne den entusiasmen på en måte. Nå har jo ikke jeg barn, så jeg finner den jo ikke der. Og det er vanskelig å finne andre arener hvor du har den, fordi både barn, spesielt som barn, da kom du jo hver dag, du var jo ekstase hver dag over et eller annet som barn, fordi du har så mye greier som foregår. Ja. Og ungdomstida er jo sånn, i 20-året er det jo nesten helt ekstremt. Ja. På en måte. Fordi det kommer så mye ting som er store i livet du gjør, alle de grepene som er i livet da, liksom. Og kjærligheten er litt sånn frittvilt også. Kjærlighetshendelser er veldig mye entusiasme bare i det. Sånn at det er sånn, oi, jeg har fått meldinger, flørt, alt det greiene der. Veldig spennende, og du får en helt spesiell følelse. Det gjør jeg jo ikke lenger av sånne ting. Fordi jeg vet at de ender aldri med de tingene som man håper at det skal ende med, som regel. Så de gir meg ikke noe sånn den given. Så det synes jeg nesten er litt vondt, at det må være noe som gi voksne mennesker ekstasefølelse, tenker jeg, som ikke er sex eller barn. Jeg bare vet ikke helt hva det er. Hva er ditt forhold til fotball nå versus før? Jeg tror det er mye av det samme. Det eneste som er litt forskjellen, er at nå jobber jeg med det litt. Jeg jobber jo med en podcast om United, som da gjør at det plutselig blir mye viktigere for meg at det gjør det bra, enn det egentlig hadde trengt å være. Fordi hvis ikke, så er det veldig vanskelig å ha den podcasten. Når det går dårlig, så er det vanskelig å få med folk, og det er kjedelig å snakke om det hele tiden, hvor dårlig det går. Men som en gang det går bra, så det har gjort at det nesten har blitt viktigere for meg at det går bra med det laget. På grunn av podcasten? Ja, litt. Jeg tror det har litt med det å gjøre. Det er et ukentlig holdepunkt, hvor de kampene plutselig har noe å si, som er bare utenom. Før så kunne det liksom... På en måte gå over i løpet av, med en gang dommeren blåser i fløyta, så tenker jeg ikke så mye på den kampen lenger, uavhengig om det blir seier eller tap. Mens nå gjør jeg det, for jeg tar den med meg videre. Et par tredje dager etterpå, så må den kampen opp igjen. Det er med å snakke om den. Har du hatt forhold til fotball, spesielt i tenårene, og du har barn i tenårene, at du hadde et familiemedlem, eller flere, eller venner, som holdt med helt motsatt lag? At du hadde fått det... et tap for menn, du kan irritere deg veldig lenge, for du visste at du kom til å møte en person der, og skal liksom... at den selvhevdelsen eller den på en måte drittslengingen den kom til å konfrontere med at nå faen, nå faen irriterer det når jeg skal møte en kompis der og det var mye mer sånn jeg følte selv også når jeg var barn og tenning at det er irritert for når jeg møter han der fyren som holder med meg og de vant i helgen og bare knigger og gnager da på en helt annen måte enn nå Ja, jeg tror det var spesielt sånn 20 årene under liksom den Arsenal-United-perioden som du var innom tidligere da det liksom kokte ordentlig hardt Og i hvert fall en av mine aller beste venner er Arsenal-supporter Da var det litt sånn Da kunne det være litt sånn Da gnagde det og var litt sånn at jeg ikke hadde møtt han Kanskje denne uka Så da påvirket det jo mye mer egentlig Enn det gjør noe sånn sett Men jeg trenger en øl til Hvis vi skal snakke litt til Hvor langt har vi så lenge vi snakker nå? Må vi kanskje skifte tema da Så det ikke blir fotballpodcast Har du noe oversikt over det folk liker å høre i podden din? Nei. Fatul eller Pils? Det er samme. Hvilken Pils og hvilken Fatul er det du har? Hansa Pils og Frydlund Fatul. Ja, ta den Frydlund, altså. Hansa har jeg fortsatt etter Bergenstida, hvor det var det eneste som sto kaldt i kjøleskap. Da var det bare Hansa som sto i butikken kaldt. Det var litt sånn klassisk Bergens patriot-triks. Og da fikk jeg litt mye av det, altså. Villigste Pilsen. Ja. Men hvor var vi? Vi var på slutten av noen fotballgreier. Og så gikk jeg borti, og så sa du noe mens jeg var der nede. Ja, jeg sa, skiftet temaet. Jeg sa, har du noen oversikt over hva folk liker å høre? Ja, sånn ja. Nei, jeg har null oversikt over det. Og det er ganske mye sprit i det. Det er politikk, sport... Forfattere hadde oppdragelse, to timer oppdragelse av barn her sist. Lærte du noe? Ja, absolutt. Line Marie Varholm var det sist. Og så var det en kunstner før det. Det er sånn folk jeg er nysgjerrig og interessert i. Det blir veldig sprette temaer da. Men det er jo utvilsomt lettest, som vi snakket egentlig før podcasten begynte, at det er veldig mye lettere med artister, produsenter, folk som er uben musikk, eller type mennesker som deg, som er komikere, eller jobber med radio, som jeg kjenner litt fra før, som jeg slipper å forberede meg så mye til. De er jo letteste. Ja, og musikk er det fordi det er det du liksom på en måte ... Det er jo en av dine hovedhobbyer. Og da kommer spørsmålet på automatikk. Jeg vet ikke, når du lager United-podcastene, hvor mye du skripter, planlegger, for du har jo sannsynligvis ti spørsmål, eller ti ting som plager deg, eller gleder deg, med situasjonen i fotballet. Du trenger liksom ikke å skrive det ned. Nei, det er egentlig veldig lite. Det kommer på automatikk. Ja, egentlig. Det er jo liksom på en måte bare noen ganger så er det litt sånn ting fra kampen som er sånn, Jeg synes det var gøy å noen ganger ta opp ting fra matchen som ikke er mål, eller som kanskje er noe annet som skjedde. Da må jeg noen ganger kanskje skrive ned litt underveis i matchen og sånn. Men det meste kommer jo automatisk, for det er jo noe jeg faktisk er oppriktig interessert i. Hvis ikke, så tror jeg ikke jeg kunne gjort det. Hvis det hadde krevd masse forberedelser, da burde noen andre gjort det, tenker jeg. Hva merker du til det spørsmålet du stilte meg? Merker du hva folk responderer best på av fotballstoff? Hva synes de er mest interessant? De synes det er... De synes det er mest interessant, eller mest synes de liker best når det går bra. Ikke når det bare går bra med laget, men de liker ikke drittprat. Skjønner du? Liker ikke å snakke så mye dritt om laget. Det liker ikke folk. Da reagerer folk med en gang. Gjør det det? For jeg er sånn i... - Du spinner teorier om hvorfor ting er galt som det er? - Ja, eller hvis man henger ut en spiller. Ta Jesse Lingard som et godt eksempel, han får mye pepper. Da er det ofte, akkurat med han er det nesten lov å slenge dritt etter hvert fordi det har gått såpass dårlig, men i hvert fall i et par år nå hvor han fortsatt har vært på samme nivå, hver gang noen slenger litt dritt om han, da blir folk sure, da er det mobbing. - Det er rart det der. Jeg hadde en rant om dette på et par episoder siden. Jeg følte at når du søker offentlighetens lys, som det er blogger, podcastet, programleder, kjendis, hva faen da? Hvis du går ut og har lyst til å vise deg frem, så må du tåle alt. Du må tåle alt. Ja, du mener alt også? Ja, erteng, mobbing, rasisme, seksisme. Du må bare tåle, for det er idioter her ute som kommer til å trenger. og trykker deg ned, du kan ikke skåne deg eller garantere deg mot noe som helst. Ikke at det betyr at du skal oppleve det, men du kommer til å gjøre det, fordi sånn er bare verden sånn som den er. Og jeg mener å kalle det en Jo høyere opp går vi i lønnsyrarkiet til en United-spiller som tjener millioner av kroner, men sikkert er det sånn såret stoltet at ikke han spiller fast til lag og sånt. Men han er ganske well off, selv om på en måte hans følelser er såret at fansen ikke digger det han driver med. Da må han kanskje søke en annen klubb. Kanskje det er feil at han er på et sted hvor nivået er for høyt for hans egen prestasjonsnivå. Det er ikke noe synd i et sånt person og menneske som på en måte er bunnet i en feil klubb, eller blir mobba, det er jo name of the game. Tenker jeg på en måte. Og hvis du er profesjonel fotballspiller, spiller på en av verdens største klubber, så du må tåle alt da. Jeg mener du skal tåle virkelig alt da, til og med rasisme. Ja, altså det som jo er ekstra spesielt, er at den personen hører jo ikke dette. Altså Jesse Lingard hører ikke på United-podkasten min. Så han kommer jo aldri til å oppleve det, men folk reagerer på en måte på vegne av han da. Ja, interessant. Så det er det som gjør det... Jeg vet ikke om de reagerer på vegne av han heller, eller om det bare er de selv som synes det er vanskelig at deres favorittklubber snakker ned om, fordi det går jo da utover dem igjen, på en eller annen måte. Det er vanskelig å si. Det er en eller annen mekanisme der som... Jeg tror ikke det bare er den gode samaritanen som er ute. Jeg tror det er vondt. Jeg tror det er nesten mer en sånn... Det er noe psykologisk ved det, at det med en gang... Men en gang noen snakker dritt om noe som du på en måte har tatovert på armen, eller noe du har bestemt deg for at det er det du følger med og elsker, selv om du selv vet at den spilleren er dårlig, og at det lager går dårlig, så vil du ikke at noen skal si det. For det blir personlig. Kan dette være en bra analogi på, for jeg er jo helt enig i takkehengen til at det er et eller annet der, og jeg prøvde å adressere det. Kan dette, kanskje denne analogien fungerer da? Det er at hvis, jeg tar din favorittfilm da, Vildtøy, Eller en av dine favorittfilmer. Og så sier jeg sånn, det der var en ganske fattig mannskostfilm. Karakterene er inkonsekvente, det er dårlig logikk, regissøren har gjort diverse feil her. Jeg synes det er en dårlig film. Og det er liksom, når du kommer til dine favorittfilmer, så er det noe som resonerer med deg som person. Du empatiserer med karakterene, det er velskrudd, det er god story. Og du sympatiserer og kanskje empatiserer med visse karakterer innenfor deg og synes ... at det er et bra mesteverk. Og i det jeg kritiserer det, så er det litt som at hvis jeg går inn og kritiserer det som du setter som en av dine high marks innenfor dine opplevelser, så kritiserer jeg indirekte deg, dine følelser, dine verdier, fordi jeg sier at dette er en dårlig hovedkvarter. Den går og myrder folk og gjør ditt og handler narko og er dårlig i moral og sånn. Ok, men... da kritiserer du indirekt til meg, for jeg synes det er en fantastisk karakter, jeg synes det er en fantastisk film. Og det er litt den der filmen jeg hadde lært, en dramaturg som heter Robert McKee, som jeg leste mye før, og det er derfor folk blir så jævlig dårlig i stemningen når du diskuterer filmer og tv-serier, at hvis man finner en uenighet der, så går det også på en måte beyond fordi det er noe personlig forankret i å se på en tv-serie, investere i en tv-serie, bok eller film, fordi det betyr at du finner noe mening med den filmen som beskriver deg også, og er på atinivået ditt, og hva du synes er gode globale verdier. Og så kommer noen andre bare sånn, ok, du er jo et dårlig menneske, for du... Jeg er ikke et dårlig menneske. Jeg merker jo sånn her, han øde nerdrøm, han likte ikke Interstellar, Og da tok du det personlig? Jeg merker, for det var et veldig godt eksempel. Vi snakket egentlig bare om musikken. Og jeg elsker musikken til Interstellar. Og jeg synes Interstellar er en hel kongefilm. Jeg kan være helt gjerne på at slutten på det ikke er perfekt, men jeg bare elsker alt oppmåtte en dårlig slutt. Og så sier jeg meg sånn, jeg skjønte ikke noe videre poeng med den filmen. Og da kjenner jeg at en gang tok jeg meg selv og var sånn, nå koker det fordi da kritiserer han meg. Han kritiserer jo min filmsmak og min vurdering av Interstellar. Jeg synes den er bra. Og han sier at jeg så ikke noe videre poeng med den filmen. Så jeg tenker, ok, så du liker ikke meg? Du liker ikke meg? Og det er litt den der konsekvensene connection der, jeg tror, stikker litt djupt. Ja, og det er jo ikke rart at det er vanskelig på en måte å diskutere veldig mye større temaer enn Interstellar også. Ikke sant? Når folk tar jo alt personlig på en måte da. Jeg tror det er en liten link der da. Ja, men det er det jo helt sikkert, og det er jo en sånn... Det er en såpass lang vei man går selv egentlig for å bestemme seg for noe man elsker eller liker. Du har tatt en så lang runde med det. Den filmen var helt konge. Det betyr jo mer for deg enn at den er bra hvis du liker den filmen ordentlig bra, eller ordentlig godt. Eller en tv-serie for den saks skyld, eller musikk også. Så blir det jo sånn at til slutt kommer det liksom... Hvis noen andre da, uansett hva slags personlig mening de har om det, så mener du at den... er helt feil, og den angriper deg litt. Og det er film, da tenkte jeg at det er når man skal diskutere politiske temaer. Det er jo ikke rart at det blir bare rør. Ja, for det er vanskelig å holde tunga rett i munnen der, og følelseregisteret i sjakk. Det er jo følelser i alt, det er nesten så jeg begynner å lure litt på om vi gikk feil vei da vi skulle prøve å fjerne følelser fra argumenter og sånn. For det er jo retorikk, man bruker masse følelser i retorikk selvfølgelig, patos liksom, men det er jo på en måte litt oppåvete at hvis en politisk skal prate om sin sak, så skal det ikke være følelser i den saken, og det skal i hvert fall ikke ha noe med hans personlige liv å gjøre. Hvis det viser seg at han vil ha billigere barneplasser, og så viser det seg at han har 14 barn, så tror du plutselig ikke på det argumentet lenger liksom. Det er nesten så jeg bare tenker på et tidspunkt at vi bare skulle kanskje ha dritet i det, og heller bare gått full følelsesvei, for det er jo det, du kan liksom ikke fjerne det uansett da. Det speiler litt opp hos journalistikken nå, gjør det ikke det? For det har jeg snakket om flere ganger her, at det er sånn ... Det var en som sa at det er mye reddere sånn, som er en av de mest respekterte avisene, er jo Klassekampen. Fordi man vet hvor de står, på en måte. Fordi de driver, det er politiske journalister som er det på. Du vet hva er bakgrunnen, hva er det personlige synspunkt. Du leser saken etter på en måte Ok, du vet det, og det er ikke noe forsøk på objektivisering. Hva heter det sånn at du er objektiv? Ja, objektivisering. Ja, at du er objektiv som journalist, mens alle prøver å være... Nei, da mente jeg at du legger ikke en slutt på at du er en subjektiv, at du... Du er en politisk journalist, mens alle journalister skal jo være objektive. Det var det, prinsipp. Og det er jo den vanskeligste øvelsen, for det skinner... Spesielt jo lengre tekster du skriver, jo lengre podcaster du er med på, så skinner du gjennom et visst politisk standpunkt, personlig. Det er jo ingenting... All ære til den journalisten som bare sånn, jeg er en apolitisk journalist som ikke har noen meninger, noen personlige meninger om noe. Jeg bare rapporterer. Men der er det litt spennende. Det finnes det. Nei, det er fordi alle har jo en mening om noe. Fordi vi er mennesker. Ja, fordi vi er mennesker og har følelser om det, og har våre liv som har blitt påvirket av ting og tank som vi synes er viktigere enn andre ting. Så det har vi masse å si, men det er litt spennende med å trekke inn på en måte Trump og USA, fordi Der er det jo på vei tilbake til de gode gamle partiavisene igjen. Det har jo egentlig vært det en stund kanskje også, men nå føler jeg at det er helt sånn ekstremt. Nå har du liksom, eller hadde da, Fox som var Trump sin, nå er jo Fox også mot Trump plutselig, eller i hvert fall sånn innimellom. Men liksom sånn, der har det jo gått den veien at liksom sånn mainstream media, som de kaller det, har jo blitt en ren sånn demokrat-sjappe, mens liksom Fox og noen av de andre på alt alt-right-sida er helt på den siden da. Og så vet alle standpokene deres, og det er jo veldig sånn... På en måte nesten enklere, hvis du skjønner, enn det vi har her, hvor det er VG og alt der skal være objektivt. Ja, det er enklere å bli nært. Samtidig er det et eller annet sted mellom det amerikanske og norske, som jeg tenker at det må jo være, vi har for mange partier. Hvis du spør en mann på gata, hva er forskjellen på... Ta alt fra Arbeiderpartiet og bortover til Venstre. Hva er de forskjellige standpunktene og hva er partiprogrammet? Jeg tror ikke folk har snøring. Jeg tror folk flest har en viss snøring. Forskjell på Arbeiderpartiet, Høyre og FRP. De tre, og kanskje som Senterpartiet, for de er på bøndene av sitt lag, men... Og Kristi Folkeparti er for siden de er, men bare fordi det er på grunn av det religiøse. Men de to er jo på en måte... Jeg tror ikke folk hadde greid å plassere Kristi Folkeparti. De kunne kommet helt venstre og helt høyre, og på en måte, jeg tror... Det eneste man vet om de er at de taler de kristens sak, liksom. Akkurat som at Senterpartiet taler bøndens sak, og det er det man vet om de. Ja. Men det er jeg helt enig i. Det har jeg tenkt siden jeg var litt barn. Hvor mange partier er det vi har her? Og da husker du at vi hadde de der skolevalgene, så var det jo enda flere. For da kom plutselig Hvit Valg Allians og sånn inn der også, som kunne stemme på de, og det var liksom... Hvit valgkallelse. Det var jo helt vilt å kunne stemme på. Det var helt drøy. Hvit valgkallelse. Pensionistpartiet var der også. Du kunne jo bare stemme dritten ut av det hvis du holdt på der. Men hvit valgkallelse, det lagde jo bølger, men det lagde ikke på en måte sånn store bølger. Nei. Altså på en måte siden er mye drøyere enn det hvite valget. Altså du hører på tittet der, hvite valgallianser. Skamløst, skamløst partimann. Altså det var sånn der, jeg var sånn, men selvfølgelig skal hvite valgallianser være roll. Ja, men det var jo på en måte ufarlig hvis man sammenligner det med dagens hvite valgallianser liksom. sikkert fordi det var såpass snevert det var ikke så mange som holdt på med det husker vi alltid gjorde humor i det sånn hvite valgkallianset for eksempel å ta det drøye stedet drøye for det var sånn der, noe sånt tore trett og sånn da men det husker jeg som tenner ingen på videregående at jo drøyere på en måte sånn nazilefling det var Jo gøy, man kirrer liksom voksne og debattanter med sånne der drøye, sånne der Tore Tvett-karakterer, og jeg har ikke karakterer med mennesker, men... For så vidt. For så vidt, hvem vet. Men det er sånn der, føler jeg at alt rundt det der var sånn pirrende og provocerende og drafram ukorrekt i en seriøs diskusjon. Og det var også på en tid hvor så... Det reftene forrige gjesten svarer her, at vi levde i en tid på 90- og 2000-tallet hvor ting var mye mer ironisk. Du skulle helst ikke være for seriøs, for hvis du var for seriøs, så var det sånn ... Hva er det med deg liksom? Alt skulle være litt ironi. Alt skulle være litt kødd. Jo, pluss at jeg tror også at det var og følte som at det var så lenge siden nazismen og så liksom... Man kunne kødde med det. Det var på tide liksom. Ja, det var på tide. Men ikke bare det, men det var liksom sånn det er jo, altså det finnes jo ikke et rett menneske i verden som vil ha det tilbake. Gjør det vel, liksom tenkte man jo da, ikke sant? Så man kunne kødde så mye man ville med det. Og Og så nå kan man jo ikke det, fordi det er jo tilbake igjen. Det er jævlig rart det der. Det er noe av det sprøeste med å være voksen i 2020. Hvor mye man savner et politisk klima som føltes sunt og godt. Ufarlig. Ufarlig, tenker jeg. Ufarlig tenker jeg er sånn at du kan... At det ikke føles som en fuckings jævla minefelt. Ja. Og du kan bli tatt på ting, og så bli arrestert på ting, og så er det bare sånn at du er ferdig, du er ute av samtalen. Det er litt sånn gamle dataspill som vi snakket om i sted. Hvis du fucker opp en gang, så er du ute av spillet. Ja, da er jeg ferdig. Da er du ferdig. Ja. Og at det liksom på en måte var så ... Det var så bred enighet om en del ting, selv tverrpolitisk. Blant annet at nazisten skal ikke tilbake. Det var en av de tingene. Det er det som jeg alltid har tenkt på. Men en gang man snakker om nazistisk tankegodt, nynazistisk eller old school nazistisk. Old school nazistisk, det høres nesten litt sånn tiltalende ut. Jeg tror kanskje jeg liker litt bedre nynazisme. Nei, jeg tror ikke det, jeg vet ikke. Old school hiphop og old school nazistisk. Alt som er old school er jo deilig. Men det var sånn... Det blir veldig lokalt når man snakker om tenårene, for hva visste man selv når man var 17, 18, 19 år? Men følelsen av eget lokalmøte, eller lokaldebatt, eller det man fikk inntrykk av mediene, så var det sånn at nazisme var ikke et utbredt problem, det var noe man kødda med. Ja, og det var jo det, men vi kødda jo faktisk med det. Det er jo grunnen til at det ikke kødde så mye med nå, eller nå kom det nettopp en... hvor han taika-vakti til Spille Hitler, den der Jojo Rabbit. Der kødder de jo med nazisme som det ikke skulle vært noe mora da, på en måte. Men det er gamle nazister da. De kødder med nazister nå som KLM kødder med kristne uten samling for øvrig. Jeg taler kristner i det. Hårnyøs, jeg er ikke sørg. Hei, hallo her. Nei, altså, ja. Hvor var vi? Nynasister? Nå må jeg faktisk koble deg helt ut med tanke på Håvard Nyhjus. Du begynte bare å tenke på Håvard Nyhjus? Jeg tenkte bare på alle Facebook-oppdateringer til Håvard Nyhjus. Det er en god venn av deg, er det ikke det? Jo, absolutt. Vi har bodd sammen så vidt også, i Volda. Jeg har kjæret sammen. Han er en ganske god spiller. Han er en ganske god spiller. Han er faktisk en ganske teknisk spiller. Kronikkør, er vel det han er, er det ikke det? Skriver mye kronikker, jobber i vårt land. Det skal han ha da, han skal ha sinnssykt språk. Ja, ja, ja. Han er, men jeg synes han skriver jo drit av bra, og jeg er oftere enig med han faktisk enn uenig, selv om jeg ikke er kristen. Han har vel en far som er prest, tror jeg. Jeg tenkte faktisk aldri på å hove meg som kristen på noe som helst måte da vi bodde sammen, men jeg er fortsatt ikke helt sikker på om han er kristen på den måten som man tenker på kristen som, hvis du skjønner. Alle, sånn Bård Tufte kristen, det er sånn, jeg føler det er den nye kristendommen da. Kødde kristen. Det er litt sånn kødde kristen liksom. Ja, men sånn, Det verste er sånn at jeg kan kjøpe, jeg er på kapitalist-tiden, jeg kjøper masse ting fra forskjellige hold. Kristendommen, jeg mer og mer liker kristendommen, hvordan skal jeg formulere det her, etter fem skjegårdspils, men... Jeg vil ikke si det er det klassiske. Jeg liker så godt verdiene med kristendommen. Jeg skal ikke dit, altså. Hater verdiene. Lendige verdier, men... Men forståelsen for... La meg si med penslet brett, da. Forståelsen for kristendom og religion og interessen for kristendomhistorie er større enn noen gang, da, for min egen del. Ja, men historie er noe annet igjen, føler jeg. Ja, men også på en måte er Jesus... og Guds bilde, er det en optimal, nå er jeg på litt Jordan Peters nivå, men er det en optimal versjon av menneske i form av heltedyrkelse gjennom mange generasjoner, eller er det en Gud som følger med på alt du driver med? Jeg liker ting som har overlevd århundre, at det er noe essens der som Ikke alt, men det er noe der som har overlevd og overlevd og overlevd gjennom å sørge for at mennesker har greid og menneskeheten har blitt båret frem videre med teknologi, verdier og så videre. Så det synes jeg er interessant, som jeg på en måte, fra å være en veldig klassisk, litt barnslig artist i 20-årene, det er som jeg føler at alt er sånn, det er så... kalt og kjedelig til på en måte hva er jeg synes det er vanskelig å formulere Har du blitt kristen? Nei, overhovedet ikke det kjedeligste svaret er kanskje mer agnostiker det er visst takk det verste for kristne hater deg og atiste hater deg hvis du er agnostiker Hvis du er agnostiker så betyr det at du ikke vet noe Og det er ikke bare det at du ikke vet noe, men du tror så hardt på at du ikke vet noe, at du kaller deg agnostiker. Det er en ganske gøy greie. Jeg tror jeg nærmer artist enn agnostiker. Jeg vil si at det er mye med... Jeg synes det er for lett å bare si at kristendommen, Bibelen og alt dette er bare fantasifortellinger som vi har båret frem i hundrevis av år. Samme med islam og alle andre religioner. Dette kaster vi opp av hevn. For dette er bare sånn... incestuøst, sjukt opplegg som vi bare har tvunget på folk. Det er den lettvinte greia der. Det er den som jeg synes er sånn, ok, hold nå litt. Hvorfor er vi liksom, hvorfor er nordmenn det de er? Hvorfor er Europa det de er? Sjekk ut historien, og det synes jeg er super interessant. Hvilken rolle disse tingene har spilt opp gjennom århundre? Ja, absolutt. Jeg synes det er Jeg prøver å se for meg om... Fordi religion får jo først og fremst veldig mye kjeft for at det har startet alle krigene våre, på en måte. Eller veldig mange av dem, da. Det er vel noen der som man ikke kan skylle på det for. Så bare lurer jeg på om det på en måte egentlig stemmer. Jeg vet at det var det som gjorde at folk skulle få folk til å bli kristne, få folk til å bli muslimer, få folk til å ta sin religion. Men... Jeg er ikke sikker på om det egentlig er det primære, eller om det egentlig bare var sekundært, eller bare en grunn som de brukte, hvis du skjønner. Altså at de spilte på det som folk bryr seg om. Det vil si at det startes jo kriger den dag i dag også, og det går jo på en måte på litt sånn, at man prøver å finne noe som folk er såpass engasjert i, at man kan starte en krig. For det er jo andre ting man egentlig er ute etter, enn å bare gjøre folk til, få folk med i kristendommen. Det er jo... masse verdier i det landet som man kan ta. Så det er liksom sånn, jeg vet ikke om det er en sånn ufortjent tynt religion, at det er det som har startet alle de krigene, eller om det stemmer, det kan jeg liksom ikke nok om historiet å si noe om da. Jeg har jo lest faktisk ganske mye vikinghistorie siste halvåret nå. Interessant, hvor kristendommen er sånn påtvunget, altså det er tatt over for det nordrønne. Men samtidig så er det masse ting med kristendommen som er veldig bra da. Sånn der identitet der, som man kanskje bare synes er veldig invaderende, sånn for eksempel... med norren og hedensk tro så offret man ekstremt mye man brukte veldig mye tid og ressurser og mye drap og offring av dyr, båter veldig mye energi og ressurser på å offre ting så er det her faktisk verdt det på en måte og flerkoneri flerkoneri er jo greit da Ja, det er jo fortsatt ikke greit sånn. Jeg kan være enig i teorien. Det mener jeg helt sånn på ordentlig. Og ikke bare flere kunder i råd. Også bare hvis en jente vil gifte seg med tre menn, eller en mann vil gifte seg med to damer og aldri går med på det, så skjønner jeg ikke at det skal være en lov mot det. Det kan jeg faktisk ikke helt forstå. Du kjøper ikke monogamienes fordel? Nei, for jeg er ikke sikker på om det er en fordelfallet. Har du sett Louis Theroux når han driver og henger med sånne som er gift med seg sammen med flere da? Ja. Polygami? Herregud, det er vondt da med det. Åh, for nå har de hykking og harking. Er det alltid sånn her på slutten av bånden? Ja, alltid. Så bedrer det seg i fjerde timen og så rakner det i femte timen. Jeg har fortsatt en halv løl igjen, så jeg gir meg ikke helt ennå. Nei, men herregud, vi er godt inne nå. Skal vi bytte tema? Polygami. Ja, polygami. Apokalami. Ja, nei. Ja, vi kan gå til. Har du noe, eller? Skal vi se hvor... Er det noe vi ikke har snakket om ennå? Nei. Fremtiden. Å nei. Vi har jo tidligere vært innom Nordtug, ja. Ja, vi har jo til og med tatt opp... Vi har tatt oppgjøret der. Dagsaktuelle temaer. Som den... usympatiske, egoistiske trøndelen. Idristen har jeg tatt oppgjør med. Hva gjenstår da? Da er det jo tangen, men der er ikke Inas har en tung økonomisk bakgrunn. Jeg er ikke nok inne i saken, eller. Du har ikke giddet investert? Nei, økonomi er så usexy for meg, at selv når det kommer sånne sexy saker, så liker jeg det ikke. La oss gå litt mer juicy tilverks. Hva er det som står til med egen økonomi? Det er selv luksusfeil. Det er jævlig spennende. Det går bra der, akkurat nå. Men jeg går jo på programlederkontrakter på NRK. Og det betyr jo at jeg vet jo ikke hva jeg skal gjøre fra januar, for eksempel. Er det litt spennende, eller? Er det litt kjassete? Det er på en måte litt kjassete, men akkurat nå føler jeg at det er ganske lenge til januar. Og det pleier å dukke opp noe. Så ble alt å gå bra, liksom. Men jeg kjenner på det at, for jeg sluttet jo NRK for å sette meg selv i denne situasjonen. 2018 eller noe sånt. Og jeg kjenner jo det at jeg kanskje sånn, eller man må jo faktisk, jeg lever på en måte litt uten sikkerhetsnett da. Men er det en bra ting? For det er jo sånn at jeg alltid har tenkt sånn, Det er bra for komfort i NRK-ansatte å komme seg ut der og faktisk må agere på, som skaper nye ting, at du kommer godt ut av den i long run. - Ja, men det håper jeg også at jeg fortsatt gjør. Nå har jeg jobbet hele veien siden jeg har ikke vært arbeidsledig på noen tidspunkt. Og det føler jeg jeg må til for at jeg virkelig skal kjenne på det, hvis du skjønner. Fordi det er da man virkelig ikke har noe nett, når du står der på de faktisk siste 20 000, og du skal ikke jobbe på noen måneder. Så det grugleder jeg meg litt til, og ser hvordan jeg reagerer på det. For jeg er jo egentlig sånn, etter at man har vært faststandsavtalt i NRK i fucking 12-13 år, som jeg faktisk var. Ja, det er lenge. Det er lenge, liksom. Så jeg ble jo veldig vant til den komfortzonen der. Så jeg tror egentlig for meg, hvis man skal bygge personlighet og menneske her, så tror jeg det var en god ting. For hjertet er det ikke sikkert det er så bra. Men tror du ikke, i form av hjertestress, så er jo det, jeg tror sånn type hjertestress er bedre enn 9-4-stresset. Sånn kronisk rekke alt i en tidsknipe stress. Det har jeg aldri hatt, vet du. For jeg har jo ikke barn. Jeg vil hevde at det type stress på en måte må koke litt, fordi det må skje noe. Stress er bedre enn den der... Fordi det er sånn... Ok, hva som helst kan skje her. Jeg kan være programmer for det eller det. Det kan dukke opp ting. Jeg må agere for å skaffe meg jobbmuligheter. Mens på en måte være bundet i en fast tidsfelle, hvor du skal stå opp, levere, jobbe, dysh dysh. Du håper bare at det ikke er noen forsenkelser i denne kjelen der, for da blir du stresset. Det er nesten som en skoletime. Du har 45-minutters segmenter med ting du skal gjøre gjennom hele dagen. Ja, ja. Så jeg vil heller ha den type stress enn det kroniske familiestresset, eller på en måte den fellestress. Ja, ja. Det kan jeg være med på. Jeg trodde kanskje da jeg slutta i NRK og satt meg selv i en situasjon hvor man bare må finne ut av det, som er egentlig det man gjør, trodde jeg kanskje at jeg skulle... På en måte få en slags erkjennelse av hva jeg egentlig ville med livet, hvis du skjønner. Det høres ut som et veldig stort spørsmål, men det er jo egentlig ikke det. Det er mer sånn, hva vil du jobbe med egentlig? For jeg kan jo fortsette med det jeg gjør nå, men jeg kan også gjøre andre ting, på en måte. Og det har jeg funnet ut at det får man på en måte ikke tid til. Og jeg lurer på når skal jeg få tid til det? Når skal man egentlig sette seg ned og tenke hva er det jeg egentlig vil, og hvordan legger jeg opp en plan for å få til det? Det har jeg aldri rukket å gjøre noen gang i livet egentlig. Jeg begynte bare på journalistikk, og så plutselig fikk jeg jobb i P3, og så plutselig var jeg der, og der har jeg vært siden. Nå er jeg ute derfra. Jeg vet egentlig ikke fortsatt om det er radio jeg har lyst til å jobbe med resten av livet. Det er jeg veldig usikker på om det er. Men sannsynligheten for at det kommer til å skje er jo veldig stor. Fordi nå skal jeg på en måte sette meg ned og få de... Jeg føler man trenger en måned for seg selv for å finne ut alt det her. Og det får man jo aldri, på en måte. Jeg hørte egentlig en ganske interessant podcast på noe helt annet. Det kommer på historisk arbeidskraft. Da synes du jeg hadde vært nå i... middelalderne vikingtiger. Hva er vårt skillset? Hva er det vi kan? Hva kan vi bidra til i det produktive? Hvis vi hadde blitt kastet tilbake til vikingtiger. Hva kan vi bidra til med da? Det er litt av seg. Det er litt av seg. Kanskje en sånn type figur. Eller... Jeg kunne jo også blitt kriger og bare dødd i første krigen. Det er jo ikke noe stress det. Og fra livet til Odin. Men det er jo litt det der som på en måte var, og det glemmer jeg, at man tenker veldig, man går sånn der, ok, nå skal jeg tenke super rett, hva er det jeg vil med livet mitt? I stedet for å rygge tilbake og si, dette her, Nå er jeg så og så gammel. Jeg har utviklet dette skillsettet her på en måte. Jeg kan være på TV, jeg kan være på radio. For din del er det et podcast, radio, TV. Jeg kan presentere ting, jeg kan hoste ting. Skrive noe. Jeg kan skrive ting. Forfatter, jeg har gitt og publisert ting. Det er utvilsomt på en måte skillsettet. Du kan ikke ha asfaltert en vei utenfor her. Ikke på nåværende tidspunkt. Eller tatt vare på en måte et gammelt menneske som en sykepleier. Man har de skillsettene man har. Hva slags muligheter er det som ligger rundt de skillsettene? Hvis jeg ikke hadde jobbet i NRK i morgen, så var det sånn, hva er det jeg egentlig kan? Jeg har et ganske spesialisert skillsett i forhold til å høre på musikk. plukke ut musikk til det og det. Og spille det på radio. Det er ikke en sånn ting du kan gå ut i samfunnet med bare sånn... Nei, det er DJ eller jobber i plattselskap liksom. Ikke sant? Og det er de tingene der da. Og det er litt sånn som å tilbake til stand-up-byten på en måte. Så på en måte det er jo ikke territoriet, men det er jo sånn... Det ville jo kunne vært en branch for deg. For eksempel sånn type... Kanskje det er en av fire inntektskilder hvis man skaper seg. Det som er rart med inntektskilder, hvis man har fem inntektskilder, man tenker på fem deltidsjobber, at det er en negativ ting. Men det er ofte sånn at hvis du mister en av de fem, så er du fortsatt ganske robust. Hvis du har en jobb og mister den jobben, så er du helt bakpå. Hva faen skal du gjøre på mandag? Jeg ser på flere inntektskilder som det er nesten det som har vært målet mitt i noen år nå, å prøve å få tre-fire bein som man kan stå på og kanskje til og med ha fri en dag. Fordi du får jo litt mer penger når du har fire jobber enn hvis du bare har en noen ganger. Selv om du bare har fire dager i uka du jobber, så gir jo det litt ekstra. Ja. Men det er fryktelig vanskelig å få til. Å lande så mange, bare tenk deg hvor vanskelig. Jeg vet ikke hvor mange jobber du har søkt på som du har fått det gjennom livet på en måte. Det er sikkert en. Jeg har ingen. Jeg har ikke fått det eneste jobbet jeg har søkt på noen gang i mitt liv. Jeg tror det er 50-50 kanskje. Ja, ja, ja. Men bare sånn, da må man, man skal jo få disse jobbene liksom. Du må søke på dem, og så må du få dem. Og det er ikke noe lettere å få en jobb som er en dag i uka enn å få en som er sju, visst du så? Det er liksom nesten vanskelig det, så det er... Men jeg føler at det er nesten drømmen, å kunne få en sånn, fordi da har man jo den, på en måte litt sånn, fleksibilitet i det, og også masse, det varierer hele tiden. Jeg tror det er egentlig ganske sunt. Jeg tror det, ja. Men det jeg hintet litt til, er at du er jo, i mine øyne, så er du i en posisjon til å kunne søke et selvstendig arbeidsliv, mye mer enn kanskje noen andre jobber, I samme segment, tenker jeg da. Jeg tror ikke du er avhengig av å søke på en jobb med din bakgrunn og din host skills, eller sitte her og foratte med meg skills. Så er det som at du har en helt annen mulighet til å kunne livnære deg på det, enn å måtte jobbe 9-4 hos en arbeidsgiver. Det tror jeg er litt tilfellet. - Ja, det synes jeg er å høre. Jeg tror det er ganske riktig også. Det må jo også sies at det er en såkalt blessing and a curse. Fordi det betyr at jeg egentlig er litt potetaktig. Det kan brukes til veldig mye forskjellig ting. Det var jo egentlig en veldig bra ting, veldig lenge NRK, fordi jeg kunne gjøre det, men det betydde jo også at jeg aldri spesialiserte meg. Så det er sånn å si at jeg begynte jo med en humorpodcast, for eksempel. La oss si at jeg hadde holdt på med bare det. Jeg hadde vært sånn som Martin Beier sa tidlig, jeg skal bare gjøre humor. Jeg skal bli komiker, liksom. Når han fikk tilbud om å ta en vanlig hostjobb, eller være musikk-DJ på Petrus, så sa han nei. Det gjorde på en måte ikke jeg da Jeg tok det jobben også og bare fortsatt å bli bedre på mange forskjellige ting og det var jo veldig bra men på et tidspunkt så blir man jo også veldig unnværlig Du kan bare fjerne han, for noen andre kan gjøre alle hans jobber. Det finnes fem andre som kan ta de. Men han er ikke så ordentlig morsom, og så er han ikke så veldig flink på det, men han er grei. Gravelunen er full av uerstattelige mennesker. Det er jeg nesten angrer litt på. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle spesialisert meg på, men hvis jeg bare hadde holdt på med humor, så hadde jeg endt opp med å bli en komiker. Ja. Det er lettere for en selv å vite hva han er, og hvilke jobber du faktisk skal ta. Pluss at andre hadde også tenkt på meg, når de tenkte på at vi trenger en komiker. Ja, han er jo morsom, vi tar han. Men jeg ble veldig sjeldent tenkt på i sånne sammenhenger. Du har aldri gått den veien. Du har aldri markedsført deg som et måte ... Det er litt sånn som meg selv som DJ også. Jeg ble aldri spurt om jeg gjør DJ-ting, eller ... Jeg blir spurt om noen folk, som 30-årsfestere, jeg får en del DJ-jobber, men folk ser ikke på meg som en DJ, for jeg har aldri definert eller gått i DJ-retningen og oppsøkt de type jobbene. Jeg synes det er en ganske bra parallell til deg. Du har jo aldri definert deg selv som komiker, men du har jo på en måte sånn det skal ikke mye til for på en måte det er mer naturlig å kalle deg komiker enn noe annet faktisk ja, sånn ja ja, men det er kanskje riktig men det er det jeg tenker for hvis du hadde da gått den veien da DJ-veien eller liksom kalt deg DJ Wolfgang V på en måte da selv på lufta kanskje eller kjørt en stille ammense og gjør det så hadde du den dag i dag fått masse sånne oppdrag men hadde ikke fått noen andre ikke sant? mm Og du hadde kanskje gått lei av det, så kanskje ikke det er det du vil gjøre, men det hadde vært veldig stødig, enkelt, ensrettet. Alle tenker det samme hele tiden. Du kan overleve som DJ, du kan helt fint gjøre det, men det grever arbeidstid på kvelden og netter og alt det vi snakker om i sted. Så det er ikke interessant for meg, men det er sikkert mange som synes at livsstilen er helt fantastisk. Ja, jeg tror man må være veldig glad i livsstilen, rus, Ikke ha, kanskje til og med være glad i den der lille uteliv. Ja, folk. Kanskje også hjelper det å være single selvfølgelig, når man er DJ? Kanskje. Til forsvar til alle de her gifte, opptatte DJ'ene som bare har det gøy på å spille jobb, og så heter det det også. Det hjelper selvfølgelig. Det er ikke utvilsomt at DJ-gamen er drevet av litt rus og litt type damer eller hei til alle dere kvinnelige DJ's at de ikke inkluderer den. Ja, men de vil jo ligge med menn eller andre damer eller hva de vil ligge med da? Jeg tror alle som er DJ egentlig vil ligge med noen også. For det er hovedgrunnen til at du så det. Men da går vi helt tilbake på det å bli artist. Gutterstrømmer å spille i band. Det er ikke å bli den nye Green Day. Det er å få ligge bittelitt før du blir 30 år. Og dra på turné. Du vet jo at du ikke blir den nye Green Day. Men kanskje du får ligge med et par folk som har ligget med noen i Green Day. Det er litt sånn jeg muster kongen. - Men det er jo merkelig når du er i 10-årene, 20-årene, bare tenk hvor lett det er på en måte. For det eneste du tenker på da, eller nå snakker jeg for meg selv, alle skjønner at jeg snakker for meg selv her nå, men når du er i 20-årene, 10-årene, så er det sånn at ligging og damer er en stor del av døgnet ditt. Ta mye ressurser og mye tanketid, Og hvis den biten kunne bli løst litt enklere av at du faktisk var artistkjendis eller noe så hadde det vært ganske relieving da. Det hadde jo frigjort en ressurser du kunne spille FIFA Call of Duty, kunne liksom kose deg ordentlig lenge med Xboxen på en søndag. Ikke sant? Men sånn er det i hvert fall. Nei, men det må jo også sies at jeg er litt skuffet over over liksom hvor få jeg ligger med bare fordi jeg er kjendis. Eller bare fordi jeg er på radio. Ja, men radio genererer vel kanskje ikke så mye liggehjulet til, men fire stjerner smidt, det bør vel generere noe. Ja, men med en gang det kom ut så var det korona, og da var det vanskelig å dra på byen. Så jeg fikk ikke melke av det greiene. Jeg var jo på sånn topp 20-programlederjakt. Ja, det var du! Var det Carly som vant den? Ja, han vant den. Men der fikk jeg så inn i... Da var jeg på TV kanskje i fem minutter av gangen. Det er det lureste du har gjort i ditt liv. Det lureste jeg ikke fikk til jobben. For da hadde jeg jo... Men etter topp 20, og da snakker vi shortcut-tid, topp 20 på sin prime, hvor mobiltelefonene var så begrenset at du kunne ha 10, jeg hadde Nokia 3210? 3310. Du kunne ha 20 meldinger og sånt. Da lagret jeg liksom de tre frekkeste meldingene, lå alltid som lagret, og så hadde jeg 17 dynamiske som jeg slettet liksom. Dynamiske? Ja, hva skal du kalle det? Du kunne ikke ha full inbox, for da fikk du ikke ny melding. Det var noen meldinger som var for gode til slettet. Fra jenter du likte veldig godt, så var det sånn, disse her må jeg ikke glemme. Etter de topp 20-sendingene, så var det 100 tekstmeldinger inn, etter å ha vært på TV i 2-5 minutter. Det synes jeg var så jævlig drøyt. Ja, men sånn burde det vært fortsatt. Hvorfor er det ikke sånn nå? Men det er jo, jeg vil jo tro at det er litt sånne effekter på det ennå, bare kanskje ikke, for da var det bare tekstmeldinger. Ja. Og alle lå på 1881, som var en ny oppfinnelse. Alle kunne finne alle på 1881. Det var helt spennende, og navnet kom opp på skjermen, fullt navn og Jeg husker så var det en kompis som fortalte meg at han hadde vært inne og sjekket Wikipedia-siden til Shortcut for en stund siden. Og da sto det bare, på en konsert med Shortcut var det 100 000 mennesker, sto det bare. Det var VG Lista. Nei, han hadde spilt på VG Lista, var en av artisterne som var på VG Lista. Altså, men på Rådhusplassen da? Ja, på Rådhusplassen, ja. Det er virkelig 100 000. Det er ikke langt unna, vet du. Ja, på primorne der så får vi kanskje opp mot 100, men det er en sånn kreativ vegetelling. De kaller det for vegetelling. Ja, ja, ja. Ja, vegetelle på sin egen måte. Jo, jo, men det hadde også da Shortcut som tydeligvis har skrevet sin egen Wikipedia-side fått med seg. Hva tror du om Shortcut i podcastene da? Det må du gå for da. Det er spennende. Han hadde et ganske åpent intervju i en lokalavis. Er han fra Vestfold? Ja, han er fra Vestfold, tror jeg. Er det? Jeg husker ikke helt hvor, men han er fra Kønsberg. Ja, for det er et av foldene. Hvor han kjørte en ordentlig personlig greie hvor det var full utlevering. Det var den han snakket om at han syntes det var vanskelig å gå på butikken og kjøpe melk. Ja, ikke sant? Den har vært gøy å høre i podcast da. Han burde du få med. Kjort. Vegard, er du der ute? Vi pleier alltid å knoke på vegglista partiene. Back in the days. Det var tidligere. Det var tidligere. Kanskje Jon Karevel og Jon Arndriser kom og dukket opp. Det er akkurat som de alternerte et antall år. Ja, det kan de gjorde, for de hadde jo den incidenten på bussen hvor de slo hverandre. En av jonen slo den andre jonen. Selvfølgelig slo Jon Karheve, Jon Arne Riese. Jeg vet ikke helt hvordan det var. Jo, jo. Det var det det var, ja. Jeg bare tenker at Jon Arne Riese er liksom mer... Eller at Jon Karheve er mye sindere, men jeg er ikke sikker hvordan det er det. Nei, han blir sint mens jeg unnskylder på han. Ja. Hvordan kommer vi inn på det? Vegelista. Shortcut. Jeg tror, når jeg snakker om på en måte Vegelista, rådhusplassen, backstage, det der alkoholpartiet som er bak der. Kjellegreier. Ikke noe streb etter. Du har ikke vært her på fire år, så jeg vet ikke. Det er ikke jævlig. Siste jeg var der, så sto jeg faktisk bak der sammen med Jon Karrev. Gansk var det et par år, og han gådeste, Morten Stokstad, var alltid på pengelista. Det er en gøy kjendis du har for ham nå, Morten Stokstad. Nei, han er kjendis? Han var kjendis. Er du klar over hvor høy stjerne Martin Stokstad hadde i norsk journalistisk fotball og sportsmiljø? Er du klar over hvor lav stjerne han hadde blant alle kvinner i hele landet? Det er del 2. Det er en egen podcast. Det var det gøy å høre fra Martin selv. Hva har skjedd? Han har jobbet for alle. Og meg bekjent av hva jeg har blitt fortalt av journalistene selv der. Visst nok så var det sånn, ok det er veldig kort fortalt, fra 2000-tallet oppover, langt opp på 2010-tallet, hvor landslagsfotball var en svær, svær greie for å vege Dagbladet på alle avisene, så sendte de jo helt sinnssykt mange folk på bortekampene for å rapportere og gjøre intervjuer og stoff og sånn. Og den norske delegasjonen som dro ned på de bortekampene der, der var det helt sinnssykt med party da. Drikking, dop, horer, spillerne, trenerne. Altså, hele apparatet med. Det er noen av historier der som på en måte er sånn, Jeg kan ikke si det høyt på luftet, så bare involverer det verste av hord og blowjobs. Jeg kan kanskje si det etterpå når vi har gått der. Det må du. Jeg kan ikke si det høyt, men det er bare personer du ikke vil tro. Nå går automatisk solskjermingsgardinen opp her på Telenor Arena. Hvorfor er vi klokka 9? Nei, kvart på ni. Ja, rart. Så hvis vi dratte opp de indre gardinene her nå, så hadde vi fått solnedgangen. Det er ikke noe solnedgangen da? Nei. Det er bra avsporing. Alle bare, hva skjedde da? Men visst nok så var jo da Morten Stokk virkelig topp i hierarki av journalist-sports-Norge da. Ja. Blant spillere-journalister. Han var det, ja. full fortrolighet. Han fikk intervjuene, holdt ball på etterfestene, og så videre. Hvis du hører på Morten, så er det veldig hyggelig å ta og prate om det. Hvorfor ikke? Hvor er han nå? Er han Lillestrøm? Jobber han i Lillestrøm? Jeg tror han fikk jobb der. Jeg vet ikke om han er der nå. Jeg tror han blir kitet ut av TV2. Lillestrøm går jo... Var det MeToo? Ja, var det ikke det? Jo da. Så så vidt jeg husker. Det er altså historien som vi må snakke om etter. Det må du sjekke opp eventuelt, men jeg tror det var det. I stedet for å kjøre en samtidig møtegåelse, så tar jeg et forbål om at det var mye tur. Mulig å ta feil. Det må holde. Det får holde i masse. Nå er jeg snart ferdig med nølen, er det å holde på å pisse på meg? Du har ikke vært på DAS enda, du? Ja, jeg var det en gang i starten. Skal vi si takk for klaten? Jeg synes det var strålende, Ken. Det var hyggelig, det. Helt herlig. Går det bra med både hosting og svettetokene underveis her? Nå går det veldig bra. Nå føler jeg nesten at jeg bare fikk litt sånn... Du hører nå, nå har jeg faktisk litt viskestemme. Du har jo tatt din flaske over på din siden av bordet her. Det beklager, det beklager. Det står ved siden av mobilen din. Det var egentlig litt sånn skurslig hvor lite jeg drakk. Du kan ikke se det på flasken engang. Nei, det... - Det er brutalt med en viskflaske. Men takk for praten da, og så gjør vi oss klar for en ny prat, vi. - La oss gjøre det. - Veldig snart. Takk for at du hørte på. - Nydelig.