Episodens annonsør er Recharge Health, som står bak rødlysterapiapparatet Flexbeam. Det kan blant annet brukes til smerter, idrettsskader og muskuleleddplager. Bruksområdene er mange, og med rabattkoden helsetipspodden får du rabatt på ditt kjøp. Du finner lenke i episodeteksten. Jeg brenner for å få kunnskap om vagusnerven ut til folket, og det gjør jeg på flere måter. Torkel Fær og jeg skal blant annet ut på en slags Norges-turné med foredraget «Vagusnerven – kroppens skjulte superkraft».
I tillegg er vi å arrangere ulike retriter, der du får både kunnskap og praktisk erfaring med øvelser som støtter vagusnerven og nervesystemet. Neste er vagus og mindfulness-retrit i Oslo, sammen med lege og mindfulness-lærer Ragnhild Skar og Jul. Og i juni neste år arrangerer vi også retrit i Spania. Jeg håper å se deg på et av disse arrangementene. Lenker og mer informasjon finner du i episodeteksten.
Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løyno og dette er podcasten for deg som er nysgjerrig på kropp og helse og ønsker å lære mer om hva du selv kan gjøre for å ta vare på helsen din og ha et godt liv. 86 prosent av nordmenn har opplevd negativ stress, og blant disse har nesten halvparten, 44 prosent, opplevd langvarig stress.
En av fire kvinner oppgjør at de regelmessig opplever stress som påvirker livskvaliteten negativt, sammenlignet med 13 prosent av mennene. Og ser vi på de unge, er tallene enda mer tankevekkende. Vi har en slags utbrenthetsbølge som skylder over de unge voksne. Hele 75 prosent av unge med opp til fem års arbeidserfaring har enten vært utbrent eller vært i farezonen for å bli det. Vi lever i et samfunn
Hvor mange av oss vil møye? Når vi gjør det bra på jobb, bra gode foreldre og partnere, ta vare på helsen, følge opp menneskene rundt oss og gjerne utvikle oss samtidig.
Ambisjoner og drivkraft kan gi både mening, mestring og utvikling. Men hva skjer når ønskene om å prestere begynner å koste mer enn det gir? Når vi stadig strekker oss litt lenger og kanskje mister kontakten med hva vi selv trenger på veien? Hvordan kan vi prestere høyt uten å miste oss selv? Det er tema for dagens episode.
Dagens gjest, Lena Aleksandra Øyen, kjenner prestasjon fra mange ulike sider. Hun har vært modell, internasjonal artist og TV-profin, vondeskar med danse, konkurrert på høyt nivå innen fitness og styrkeidrett og blitt verdensmester i benkpress. Hun er også forfatter, entreprenør og selvskifter retning flere ganger gjennom livet.
Wow altså! De siste 15 årene har jobbet tett med toppledere og andre høytpresterende mennesker som strategisk rådgiver og fortrolig samtalepartner med særlig fokus på prestasjon, personlig utvikling, helse og bærekraft over tid. Og i denne episoden skal vi snakke om prestasjon vs. helse, selvledelse, balanse, autonomi, frihet og selvrespekt.
Om kravene vi møter utenfra, kravene vi stiller til oss selv, hvordan vi kan fortsette å være ambasjøse uten at det går på bekostningen av helse og livet vi ønsker å leve. Velkommen, Lena og Sandra! Tusen takk, det var en helt fantastisk intro!
Altså, jeg må jo si at når jeg leste igjen om alt og vært med på, så høres det ut som om du har levd flere liv. Ja, det føles litt sånn. Men jeg tenker at når man kanskje er her på jorden, så må man jo prøve å oppleve og lære så mye som mulig.
Det er jo ikke noe tvil om, når jeg begynte å liste opp dette, bare noen korte setninger, at du er et menneske som søker opplevelser, og for meg også fremstår du jo som veldig uredd. Er du det?
Ja, på en måte så er jeg vel det. Jeg drives jo av utfordringer og utvikling, og det å kaste meg ut i mange utfordringer har jo gjort at jeg har blitt mer selvsikker, men det er klart at jeg er jo et menneske jeg som alle andre, og vi har jo opp- og nedturer. Jeg har PMS jeg også, for eksempel. Så jeg er ikke helt uredd. Men det er det at jeg gjør jo tingene selv om jeg er redd.
Så der kanskje var du uredd, jeg vet ikke. Ja, det er jo en fin ting å tenke over, for ofte så tenker vi kanskje at de er uredde, de bare hopper ut i ting uten frykt. Men de fleste av oss har jo med en eller annen uro i det, men likevel gjør det.
Ja, jeg tror nok at jeg er alt for nysgjerrig, og så er viljen større enn frykten for å mislykkes, har jeg funnet ut. Ja. Har du vært en så barn også? Eller er det noe som har kommet? Hvordan blir han sånn? Eller er han sånn? Jeg har opptrådd i familieselskaper, og sang gjerne solo i skolekoret og i gospelkoret, og...
likt å opptre som liten, og jeg snakket med fremmede på feriereisen og sånn. Men samtidig så har jeg alltid også likt å sitte for meg selv og leke med dukkene, så jeg har alltid vært både ekstrovert og introvert, og litt sånn høysensitiv egentlig. Men så har jeg jo blitt bedre kjent med meg selv og
gjennom årene og blitt bedre på selvledelse og legge livet til rette sånn at jeg får maks ut av den personligheten jeg er da og det er jo litt det også jeg er opptatt av når jeg jobber med coaching at jeg ser hvert enkelt menneske og ikke prøver å putte samme metode på alle men får hvert enkelt menneske til å leve mer i tråd med sine egne verdier da, for jeg tror jo det er da vi mennesker har det best så tenker jeg også at
Opp gjennom livet, vi skal jo være litt redd. Vi skal ikke bare ha trygghet, vi trenger også litt adrenalin og spenning også. Og der tenker jeg også an for deg at av alt det du har holdt på med, så ble jeg underskjert på hva det har gjort at du har hevnet inn i dette feltet til å hjelpe andre.
Jeg har alltid egentlig vært veldig nysgjerrig og interessert i mennesker og psykologi. Og det var nok også derfor jeg snakket med mange fremmede når vi var på reise da jeg var liten, og aldri vært redd for å snakke med noen jeg ikke kjenner. Og i håndballhallen snakket jeg alltid og klappet og heiet på de andre som trente eller spilte når jeg selv ikke spilte.
Så det har vært veldig lett for meg å for eksempel, hvis noen blir dårlig behandlet, gå imellom og si ifra. Så det ligger nok naturlig for meg, men jeg tror nok også etter å ha vært veldig mange år i showbiz, så tror jeg nok at jeg etter hvert trengte noe mer mening og substans. Jeg følte det var veldig overfladisk og veldig mye...
Bare å vise seg frem. Og på et tidspunkt så kjente jeg bare at, is this it? Jeg kjente at jeg trengte noe mer mening da. Og da jeg begynte å jobbe med å coache og hjelpe folk, så følte jeg meg på en måte mye mer hel. Jeg følte at livet mitt fikk mye mer mening. Og jeg følte at jeg fikk en større selvrespekt, en høyere verdi. Så det føltes veldig riktig for meg da.
Så fint at du deler, det kan jeg kjenne meg igjen i også. Jeg kommer fra hotellbransjen, og jeg kjente at dette her gir ikke helt mening om jeg er noen på rommet utsikt eller ikke. Og når jeg begynte å jobbe som terapeut, så kjente jeg for min del at det ga meg mer mening. Og selv om vi er mennesker ulike, og får nettopp det der med til ulike verdier, ulike interesser,
Og det er der vi kommer inn på det, for nå føler jeg på mange måter at, nå leste jeg litt på tallene på stress, at grunnen til at mange opplever så høy stressbelastning er at vi skal prøve å være god i alt.
Ja, og så er det også det, jeg likte spesielt godt den introen din, fordi vi tenker så mye likt, og vi har jo den selvbestemmelsesteorien som besår av grunnleggende behov som autonomi, kompetanse og tilhørighet. Og det er jo det vi snakker om nå, det er jo det det handler om, fordi hvis man hele tiden går på tvers av verdiene sine og gjør ting man egentlig ikke har lyst til,
så vil man jo bli utbrent. Og i veldig mange tilfeller så er det jo litt sånn i dag. Veldig mange er jo sykemeldt på grunn av dårlig ledelse, for eksempel. Sånn at det er jo veldig viktig å føle seg sett som menneske, og så er det jo viktig å føle at du opplever mestring og utvikler deg samtidig som du føler
at du har gode relasjoner rundt deg. Og jeg tror veldig mange, for eksempel, ledere er ikke bevisst på disse tingene. Det er veldig mye fokus på materialisme, KPI og prestasjon og prestasjon, men du kan prestere veldig mye, men du kan fortsatt være dårlig på selvledelse.
Ja, og så er det nettopp det som leder, tenker jeg, og det går inn og ser på hvilke forhold, hva motiverer deg, hva forhold jobber du best i. Et eksempel som jeg synes er veldig fint, at en del jobber utrolig godt, bare de får sitte i fred og ro. Ja, så får vi inn åpne landskap, der det er alt for mye som beveger seg, og det er lyd, og den blir for større, og så...
Klarer han ikke da? Altså snakk om selvledelse, den blir på en måte ødelagt, for da kan han ikke få sitte i fred og ro og gjøre jobb, synes jeg ikke løkt. Det har jo vært diskutert i media det siste, akkurat det der hjemmekontoret liker, og jeg har jo jobbet for meg selv i 25 år, jeg er jo veldig opptatt av autonomi, og tilpasse min personlighet sånn at jeg kan få maks ut av meg, og få gjort den best mulig jobb, og
Jeg hadde jo ikke overlevd en dag i åpent kontorlandskap. Altså, bli forstyrret hele tiden. Hvis jeg skal produsere noe, eller få fram kreativiteten, jeg kan godt idemildre med noen en dag, og jeg får mye ut av det. Men når jeg først skal for eksempel skrive en artikkel, så er jeg nødt til å sitte helt for meg selv og fokusere. Og det samme med eksempel trening. Jeg trener jo mest på eget rom, hvor jeg lukker døren, eller har headset på, fordi...
Jeg får ikke noe energi av å gå på et treningsstudio hvor det er masse folk som forstyrrer. Ja, og det er så fint at du deler, for jeg tror mange tenker at vi må gå på treningssenter, det er den eneste treningen som nesten gjelder, og noen skal helst sette oss når man har trent. Og det er da å kjenne ytter og hva trenger jeg for å ha det godt?
Og det har mange av oss egentlig kanskje aldri fått til statsmannen en gang. Hva trenger du for å ha det bra? Det er nettopp det, og jeg stiller jo meg selv de spørsmålene hele tiden, og har gjort det ganske lenge. Jeg er jo dronningen av me-time og praktiserer positiv egoisme, og jeg er veldig opptatt av det med selvrespekt, og jeg spør ofte, orker jeg det her? Har jeg lyst til dette? Vil du være hjemme i dag, eller har du lyst til å gå ut? Fordi
Det viktigste er jo at jeg sier ja til meg selv, så jeg kan fylle mine energilagre, så jeg har noe å gi. Vi kan jo uansett ikke plise alle eller bli likt av alle. Og dette også tar jeg jo med meg når jeg jobber med coaching, og det er veldig interessant, fordi jeg coach jo veldig høytpresterende mennesker som allerede er helt rå. Og mange tror jo da at jeg virkelig kommer til å pushe dem, men
Jeg trenger jo ikke det, fordi de pusher seg seg alt for mye. Så når jeg spør de av, hvordan har du det? Så mener jeg jo det. Det er jo ikke for at jeg skal få et overfladisk svar, alt er bra. Sånn som de kanskje sier til de på jobben og alle rundt for å holde masken. Jeg er jo opptatt av, hvordan har du det som menneske? Og hva er det du har behov for? Fordi det er jo det som er bærekraftig prestasjon.
prestasjon in the long run hvis du faktisk klarer å utøve autentisk ledelse og lede med dine verdier og ikke bare går rundt og spiller en rolle, fordi de 15 årene jeg har jobbet med høypresterende ledere så har jeg hatt flere som har kommet til meg og vært helt utbrent fordi de har mistet seg selv, fordi de har prøvd å være toppleder eller være noe de ikke er og det er jo det som skjer og det er jo da man blir utbrent
Det blir litt sånn du kjærer på når du spør, og de merker at du mener det. Er det vanskelig å faktisk gi et svar? Ja, det er mange som kan synes at det er litt uvant i saken. De fleste åpner seg veldig lett for meg i løpet av 20 minutter og forteller gjerne hele livshistorien, fordi jeg tror de forstår at jeg oppriktig bryr meg.
Jeg ser det jo rett i øynene når jeg står der og er interessert. Så det er jo på ingen måte overfladisk. Det var jo en jeg hadde konsultasjon med her som sa til meg at man var veldig uvant å snakke så mye om seg selv. For ledere er jo veldig vant til å gi hele tiden, ikke sant? Så...
Det kan se ut som uvant til starten, å snakke så mye om seg selv, men tro meg, de trenger det. Det er viktig at det også blir sett. Fordi de også er jo mennesker, selv om utad så fremstår de så perfekte, og de presterer og de leverer. Men på innsiden der så er det jo en helt vanlig gutt eller jente, som gjerne også synes det er hyggelig å få positiv feedback for eksempel, eller få høre hvis det er noe de kan forbedre.
Ja, og så selv om du jobber med toppledere, så er det jo litt sånn, dette gjelder oss jo alle, en er jo på mange måter sin egen toppleder i sitt eget liv, og så er det jo med de som blir alltid fascinert av de som har så enormt høy kapasitet til å stå i en lederposisjon, kanskje med mange hundre ansatte, budsjetter som bare er helt ville,
hva type personlighetstrekk ser du går igjen i sånne type mennesker som er i sånne stillinger? For det ble jeg også nysgjerrig på. Jeg har jo et lite enkeltmennesforetag, enkeltpersonsforetag, og digger har min lille bedrift, men jeg blir alltid sånn fascinert, hvem er disse her som søker seg helt, helt til toppen? Og også,
imponert over kapasiteten, men de står man ofte så, ja, det er en risiko de også får kanskje å bli utbrente, men på et vis i ugangspunktet er mennesker med ganske høy kapasitet. Ja, det er jo litt
Individuelt selvfølgelig, men det er klart at noen har jo et større ønske om å lede mange mennesker, tjene mye penger, ha mye ansvar. Noen har oppdatt status, noen gjør en større forskjell. Det er veldig individuelt. Noen kompenserer for noe de kanskje fikk inn.
ikke fikk i barndommen, kjærlighet de ikke fikk, eller traumer, mens noen bare er genuint nysgjerrige og ønsker å utvikle seg og hjelpe mange mennesker og kunne gjøre en forskjell. Det er jo litt forskjellig drivkraft, men jeg tror nok at mange er ikke
bevisst på sine indre verdier. Jeg tror mange også lever opp til samfunnsforventninger og er i dette hamsterhjulet. Og jeg har jo coachet mennesker som er god for milliarder, men som ikke har det bra. Sånn at det er jo ikke nødvendigvis sånn at
bare fordi du er toppleder eller tjener mye penger, så er du noe mer lykkelig. Jeg tror det er 800 000 eller en million. Det skiftet går på at hvis du tjener mer enn det, så blir du ikke nødvendigvis noe mer lykkelig. Og det tror jeg nettopp handler litt om de tingene som jeg snakket om innledningsvis her i forhold til selvbestemmelsesteorien også. Fordi at når du er toppleder, så forventer
forventes det veldig mye av deg. Det er nesten sånn at den bedriften eier deg. Du får veldig godt betalt, og da forventes det også at du alltid er tilgjengelig og alltid presterer og leverer. Og toppledere har jo også utfordringer i livet sitt. Det kan være skilsmisse eller trøbbel på hjemmebane. Det kan være sykdom. Det kan gå dårlig med bedriften, og det kan jo gå utover de mentalt. Så det er veldig...
Det er ikke så veldig rart at noen mister seg selv innimellom, fordi man må jo legge seg selv veldig til side. Det har jo vært veldig lærerikt for meg å bli kjent med alle disse type menneskene, og jeg husker spesielt godt da en av disse høytpresterende mannfolka sier til meg sånn «Du, Lene, jeg kunne egentlig tenke meg å leve det livet du lever i».
For jeg også har jo som deg en litt mindre bedrift og litt enklere liv, og det er jo noe jeg har valgt fordi jeg har prøvd å ekspandere, men det er ikke pengene som driver meg først og fremst da. Jeg kjenner at jo større du blir, jo mindre meningsfullt blir det for meg, fordi det er den human connection og de gode menneskemøtene og det å faktisk kunne hjelpe mennesker og kunne snakke,
påvirke og inspirere og gjøre verden til et bedre sted, som driver meg mest. Så når han sa det, så tenkte jeg sånn, ja, du har rett. Jeg er egentlig ganske heldig. Og det tror jeg nok også er fordi at jeg har lagt livet til rette sånn at jeg har ganske mye frihet. Jeg kan leve livet i trommelverdiene mine. For eksempel det som vi snakket om i forhold til at jeg har behov for veldig mye tid for meg selv. Og det er jo veldig sånn...
upolitiskt korrekt føler jeg for det er så veldig sånn i samfunnet at du skal være så sosial du skal være så ekstrovert men jeg ønsker jo her nå å være et forbilde for de som ikke er så ekstrovert og er så sosiale for det er jo veldig mange som har behov for å være mye alene også
Jeg skjønte egentlig ikke at jeg hadde behov for å være alene før jeg fikk barn. For før barn fikk jeg jo tid alene, automatisk. Og så plutselig var det jo, oi, ok, men jeg trenger tid helt for meg selv. For der henter jeg påfull. Og jeg har egentlig tenkt at jeg henter påfull ute. Så det er en sånn ny opplevelse når det skjer ting i livet. Og så kan det godt være at alder også gjør at ting endrer seg. Men
Men det der, ofte når jeg også spør de som kommer til behandling hos meg, hva gir deg påfull? Så er det jo mange som nesten ikke skjønner litt sånn, hva mener du med det? Fordi at det er så travelt at de klarer ikke å opprette nesten engang hva som er viktig for dem, så ikke bare tappe dem. Så hvor starter den da når den skal gå inn i dette her?
med å finne ut av hva mine verdier er, hva trenger jeg for å ha det godt. Veldig fint spørsmål. Jeg opplever også det samme som du sier, at folk ikke kjenner seg selv godt nok. Jeg har jo ledet flere treningsreiser, og når jeg har hatt en sånn rolig eller relax, så har jeg stilt spørsmål som, hvilke verdier er viktig for deg? Og alle svarer bare, familien min.
Og det er jo selvfølgelig viktig, men verdier er jo mye mer enn det. Sånn at når jeg jobber med folk som jeg coacher, så kommer vi alltid tilbake til verdiene, spesielt når jeg jobber med noen bare mentalt. Fordi verdiene er jo en abigvatum i livet ditt, og det er de du styrer etter. Så i en helhetlig hverdag, hvis du ikke er bevisst på hva verdiene dine er, så blir du jo dratt med i en annen retning.
og la andre lede deg og få deg med på det de vil at du skal gjøre. Så vi starter jo ofte med det, med bevisstgjøring, snakke litt rundt det, fordi at veldig mange mennesker har jo ikke tid til å sitte for seg selv og reflektere og stille seg selv spørsmål. Så bare å scrolle det hele da, sant? Det som er utfordringen i dag er at tidligere så fikk vi jo mye tid i
Ja, og vi satt og ventet på en buss eller skro et sted, altså uden skjermene, så fikk vi tilgang på den tiden. Og det er jo på et vis tatt ifra oss, fordi vi er automatisk bare bunnet og skrollet, så vi får aldri disse her lukene i livet til å reflektere og la tankene vandre. Det er jo nettopp det, og det er jo der jeg kommer inn.
Så når jeg da coacher ledere, så stiller jeg jo disse spørsmålene. Hva er verdiene dine? Hva er viktig for deg? Hva gir deg energi? Hvordan har du lyst til å leve? Og utfordrer de på de mønstrene de kanskje har opparbeidet seg? Noen har jo veldig stort kontrollbehov. Noen er kanskje litt vel der oppe og trenger å bli litt mer strukturert. Noen er dårlig på grensesetting. Dårlig på å si «nei».
Mange sliter med perfeksjonisme. Noen har en dårlig indre dialog og trykker seg selv ned. Noen stiller alt for høye krav. Så det er jo det å stille dem en del spørsmål som gjør at de får en bevisstgjøring, og da får de jo mer klarhet i hvem de er, og da er det også lettere å jobbe litt videre med det til neste gang vi møtes. Det blir jo litt som å sette inn bilen på verkstedet og trimme bottene.
Motoren, ikke sant? Du blir raskere mer kjent med deg selv, og da får du mer klarhet og får mer tydelighet, og blir mer autentisk og sterk i deg selv, ikke sant?
Så fint at du sier det, for det er jo nettopp det at du sitter jo egentlig ikke på svarene, men det at du er god på å spørre de riktige spørsmålene. Og med en gang du får et spørsmål, så enten det vil eller er nesten, så bunner hjernen og leier det til svar. Det er nettopp det, og når du også sier det høyt, så blir det enda tydeligere for deg.
Og det er jo ikke så mange mennesker som stiller mange spørsmål ved ting. De gjerne gjør det de har fått beskjed om, og bare fortsetter å ha den der autopiloten. Mens jeg er grudd sammen sånn i det hele tatt. Jeg er jo født nysgjerrig, og jeg stiller jo veldig mange spørsmål, og er jo veldig ærlig og direkte. Og da finner vi jo ut av ting ganske raskt, da.
Og der er det jo en sånn, hvis jeg nå stennes og løfter kjenne, at jeg har en jobb jeg ikke trives i. Jeg vet ikke helt hva verdiene mine er.
Hvor starter den henne da? Hvis den skal prøve å starte forsøk selv uten å nødvendigvis gå til deg, anbefaler du å begynne å skrive ned og fortelle. Du sa jo en veldig fin ting i sted at mange tenker når folk spør om verdiene så sier de familie. Men hva er eksempler på verdier da? For de som blir helt blanke når vi snakker om dette. Det er jo selvfølgelig ikke en måte å gjøre ting på. Jeg har
Jeg hadde jo for eksempel en kvinnelig toppleder som var i toppledelsen, og som hadde spilt en rolle og vært toppleder litt for lenge. Og hun kom jo til meg fordi hun hadde mistet seg selv og var utbrent. Og hun valgte å slutte jobben. For det føltes ikke riktig for henne, ikke sant? Og for å komme med eksempler på verdier da, henne for eksempel, hun fant ut at frihet er veldig viktig for henne.
og autentisitet. Og så var hun spirituell. Så det var ting som var viktig for henne. Og jeg er også veldig opptatt av frihet, veldig opptatt av å utvikle meg, opptatt av respekt, ærlighet, opplevelser. Så det er liksom noe med det å skrive ned på et ark alle tingene du kommer på, som kanskje er
kommer opp med en gang når vi snakker om det nå for eksempel, bare skrive det ned det første som kommer opp, det er ingenting som er rett eller galt, og det kan jo også endre seg i løpet av livet mange kan jo ha fått verdiene tredd over hodet fra foreldrene, ikke sant? og det er jo ikke sikkert du en gang lever etter dine egne verdier, og det er jo det som jeg synes er utrolig spennende med å jobbe med mennesker i mitt livet da, som jeg har gjort i 15 år, fordi der skjer det veldig mye
endringer, fordi det er veldig mange som har levd opp til samfunnets forventninger og løpt i dette hamstrul og prøvd å skape dette vellykkede livet med det fine huset, familien og få denne drømmekarrieren og så kommer de til et punkt hvor de tenker Is this it? Hva må
Og så er det da noen velger å skille seg, bytte jobb, kjøpe hand i Davidson. Det er veldig forskjellig, men stadig flere kommer til meg og sier «Nei, nå er det meg!» Ja, og der sier noen at jeg har hatt et begrep inne med det med mittlivskrise, men jeg heier litt på at vi skal bytte det til et mer positivt ord, for det er jo en sånn oppvåkning,
for mange når han kommer. Hvis vi skal leve til vi er hundre nå, så er vi halvveis i livet. Nå har han gjort dette frem til han er 50. Hva ønsker jeg egentlig å bruke livet mitt på? Man er jo fortsatt ung, og det spiller jo en rolle. Noen velger å gjøre all galskapen ung, sånn som jeg gjorde. Noen andre snur det rundt og gjør alt det riktige frem til de er 50, og så begynner de å dra på svinger og slippe seg løs. Så det er liksom...
Mange måter å leve livet på, og det er alle må få lov til å finne sin egen vei, da, tenker jeg. Og det er vel kanskje noe av det jeg brenner for. Slippe mennesker fri, og få enda flere mennesker til å respektere at folk er annerledes. Ja, og møte med nysgjerrighet og undring. Det er litt sånn, det står høyt hos meg, at vi ikke dømmer folk, men heller undrer seg litt i
Og så er det jo også det der, som du sa at det er så viktig, er at veldig mange lever etter verdier som egentlig ikke er visegne. Fordi at den vokser opp med noe som den sånn er med i denne familien. Og det er jo en sånn, for meg som er opptatt av stress og nervesystemet, at det skjer noe sånn uro hos mange når vi ikke lever andre sine verdier.
For dette har vært viktig i generasjonene før i din familie, og så kjenner du bare, ja, men sånn er jeg ikke jeg. Jeg har ikke lyst til å ta over den familiebedriften. Og der er jeg jo litt glad at vi lever i en tid at før var det jo litt sånn at du tok over jobben til foreldrene, den går enn den skal videre i generasjoner.
Og så er det en del som bryter det, for vi lever i en tid der vi må ha mer frihet til å ta andre valg også. Men det å tenke igjen om samsvaret dette her med de verdiene som mine, helt sånn på ekte, og det vil vi jo ofte kjenne i kroppen. Ja, absolutt. Dette her handler jo om den selvbestemmelsesteorien som vi snakket om, og det er jo helt klinkende klart at vi mennesker har det bedre når vi kan handle i tråd med å redigere
våre egne verdier. Man kan jo ikke forvente at barna blir helt like som seg selv. Barna er jo egne individer som må få vokse opp og ha egne interesser og egne verdier og gro og vokse som de vil. Jeg tenker at frihet er en utrolig viktig verdi.
Ja, og det er det for meg også, og så er det andre som slutt ikke kunne tenkt seg det, for det er jo dermed forskjellige at det oppleves utrykt med frihet, en vil ha mye, altså noen trenger veldig tydelige rammer og vite hva man skal forholde seg til, og oppleve trygghet innen det.
Ja, og det er det jo. Jeg tror vi trenger begge deler. Vi trenger litt struktur og litt forutsigbarhet, men så trenger vi også litt spenning, og det er jo litt forskjellig. Det ser jo jeg også på de ulike lederne jeg jobber med. For ofte så kommer det noen som har veldig stort kontrollbehov og vil ha forutsigbarhet og Excel-ark.
Og så kommer det noen som er helt sånn kreative ADHD som trenger å settes litt mer i system. Og det beste er hvis vi klarer å være midt på. Det er jo det som fungerer best, at vi har balanse i ting. Så det er jo det å hele tiden bli bedre kjent med seg selv, altså finne ut av hva er viktig for meg. For det er jo
De fleste mennesker vil jo ikke jobbe for seg selv, for det er for skummelt. Mens noen kunne jo aldri tenke seg å være ansatt. Ja, ja, og der ser du noe for det. Det der, altså, vi er jo en flokk, og vi skal være sammen. Og det er jo der også igjen tilbake igjen, at hvis den som trenger veldig tydelige rammer, og har kontrollbehov, er i en stilling med masse kreativitet, at de ser at to rollene buttes, så vil jo de ikke kunne...
mest sannsynlig ha et særlig godt liv med å ha så det er jo det å finne en jobb der en får lov å være på sitt beste utifra hvor tid har jeg det best hva trenger jeg for å skape prestere, fungere så det er jo å tenke igjen, og jeg har så mange som
egentlig er veldig kreative, som er en jobb som de absolutt ikke får noe kreativitet ut med. Men de kan godt fungere den jobben hvis de da får lov å være litt kreative på fritiden. Så det er jo litt det der med å kunne få utløp for flere sider av seg selv i totalen, både privat og på jobb. Absolutt, og det har jeg jo sett flere ganger at mange
som egentlig ikke er strukturerte, er veldig strukturerte i jobben, så når de først tar fri, så slipper de seg helt låst, kanskje litt for mye også. Så det er jo det som er viktig i arbeidsliv også, å tenke mangfold og tenke riktig person på riktig plass. Fordi vi har jo et mye bedre liv hvis vi gjør mer av det vi er gode på, og det vi faktisk liker å gjøre, da.
Ja, for de fleste har egentlig, altså så lenge han er frisk, så har vi i utgangspunktet, de fleste av oss, enormt stor kapasitet. Men hvis vi er i en jobb med dårlig ledelse, eller utrygg arbeidsplass, med noen ikke like, så skaper det etter hvert en form for belastning.
Absolutt, det har jeg også sett flere ganger når noen har vært i en stilling over lang tid, hvor det har vært destruktiv ledelse og ikke psykologisk trygghet, og hvor de ikke har blitt sett som menneske og har blitt herset med. Da blir man jo psykisk syk. Det er jo skadelig. Ja, og det er det dessverre.
for mange steder det skjer og derfor er jeg veldig glad for at du jobber ut mot ledere for at ledere sitter også i en posisjon til å skape et veldig godt og trygt arbeidsmiljø som gjør at folk kan få lov å prestere høyt i trygge rammer. Og det er jo nettopp derfor jeg jobber med toppledere og gründere fordi jeg
Jeg ønsker jo å starte på topp og kunne inspirere og påvirke og hjelpe de til å få det bedre, for når de har det bedre, så skaper det ringvirkninger både til familien og til deres ansatte og til samfunnet for øvrig. Så jo flere ledere som får det bedre med seg selv, jo bedre folkehelse da.
Ja, og der burde det nesten vært et kriterie at når du kommer opp til et visst antall du har ansvar for, så burde alle tatt et kurs som steg. Det er alt for mange som steg som gjerne går i gravene og kommer til en lederposisjon som absolutt ikke har noe tilgang på ressurser til å være en god leder.
Det er jo ikke lett å være en god leder heller. Det er jo et veldig stansvær, og
Mange som blir ledere er jo kanskje mer opptatt av makt enn å faktisk se mennesker, og være opptatt av psykologi, som er en stor del av det. Og da jeg studerte ledelse på BEI, så var det jo mye fokus på at det var viktig med empatisk ledelse og co-option i lederstil. Men de fleste ledere har jo ikke noen lederutdannelse. Og det er jo kanskje derfor også...
de fleste som er sykemeldt er det på grunn av dårlig ledelse, så jeg tenker jo at de fleste ledere burde jo egentlig gått ledelse eller jobbet med seg selv. Jeg ser jo mange ganger at det er jo ledere på ganske høyt nivå som ikke er så god på selvledelse, ikke sant? Som kanskje hadde hatt godt av å jobbe litt mer med seg selv før de hadde det ansvaret. Og hva ligger du da i selvledelsesteorien? Hva er grunnlaget i dette her?
Nei, altså det er jo, når du skal lede mange mennesker for eksempel, så er det jo veldig viktig at du klarer å regulere dine egne følelser for eksempel. Fordi hvis du leder en gruppe og de sier imot deg og du går i forsvar og det blir en konflikt, så vil jo ikke det skape psykologisk trygghet. Så man må jo faktisk ha jobbet såpass mye med seg selv at man er trygg i seg selv for å ha et så stort ansvar da.
Hvordan blir en trygg i seg selv? Jeg tror jo at ingen er 100% trygg i seg selv hele tiden, og oppnyttningsmønsteren og tryggheten i oss selv, det skapes jo allerede tidlig i livene våre, i forhold til hvordan foreldrene er mot oss, om vi får nok nærhet og kjærlighet når vi er barn. Og veldig mange kan jo ha vært igjennom traumer og så videre, som har gjort at de ikke er så trygge i seg selv. Og det kan jo ta lang tid,
Så man må jo kjenne litt etter, har jeg de rette forutsetningene for å være leder for et stort selskap? Det er jo ikke for alle. Nei, samtidig også tenker jeg, hvordan vi tar situasjoner hen i møya om
Tidligere tilstand var selvfølgelig basert på tidlige opplevelser i livet, men også veldig tilstand her og nå. Sånn at hvis vi er veldig aktiverte på grunn av veldig høyt arbeidspress, så er det ikke så lett å ha tilgang på hverken selvledelse eller lede andre. Så det er jo det der med, hvordan kan en regulere seg selv før en går inn i et krevende møte, vil jo også være så viktig.
Absolutt, det er jeg helt enig i, og dette har jeg sett gjent etter ganger. For det blir jo veldig høy arbeidsbelastning, og da går det jo inn på nervesystemet, som du er veldig opptatt av. Og da må man jo på en måte klare å regulere den tilstanden, slik at man er til stede og kan ta gode avgjørelser. Fordi hvis nervesystemet er under høyt press, så ...
kan man jo reagere uten å tenke først. Og det kan jo få ganske store konsekvenser. For ofte da er man ikke like empatisk, for eksempel. Så hvis jeg nå er en leder og bare kjenner at ok, jeg vil være en bedre leder. Hva er de høyeste key points for å kunne være en god leder? Jeg tenker jo selvfølgelig at det er litt individuelt i forhold til hvem som spør, men
Jeg tenker at noe av det aller viktigste er jo å se menneskene. For det er jo menneskene som skal gjøre jobben, og det å se de der de er, og ha en koksjende lederstil, og spille på deres talenter, og spille de gode. Det tenker jeg kanskje er noe av det aller viktigste. Ja, og du bruker jo leder bevisst, for vi har jo hatt et skille på at...
sjef er overordnet, og så
Jeg tolker de to ordene. En leder, en sjef, en som bestemmer, og en leder, en som leder og fører an og legger rammene litt til rette. Vi kommer over i en annen form for lederstil kanskje enn det vi er vokst opp med. Da var du veldig tydelig på at du skal ha høy respekt for sjefen. Han sitter på det kontoret og ingen snakker til han utenom lederne. Så det har jo endret seg litt på en generasjon.
Det har det jo, og det snakker vi også om da jeg studerer i ÅBi, hvordan den høye og mørke er like populære. I følge forskning er det jo mer den empatiske coachen i lederskilen som faktisk gir de beste resultatene på sikt. Men når det er sagt også, så spørs det også på kontekst og situasjon. Fordi hvis du skal gjøre en rask nedbemanning eller endring, så kan det være fint å ha en mer...
direkte, tydelige leder. Så det avhenger litt av situasjonen også. Og for eksempel i forsvaret så har du kanskje ikke tid til å coache lederskiver litt mer. Ok, gå dit, gjør det. Så man må jo... Det er godt, kult at du tar opp det som et eksempel. For jeg har hørt en podcast for noen år siden med Fakste Kvinnelige General i det norske forsvaret. Der
Det var snakk om ledelse, og hun hadde alltid et ugangspunkt i, og grunnen til at hun stod så sterkt hos meg, nettopp fordi at forsvaret er jo veldig sånn, det er autoritært, sånn som vi kjenner det, var at hun alltid gikk ut og sa, hva trenger du for å gjøre en god jobb?
Og det størstmålet der har bare hengt seg med meg. For jeg synes det var så utrolig fint å høre at en sin stilling som totalt kanskje ikke hadde trengt å bry seg om det en gang, for at du hadde gått i den stillingen, at det var alltid hennes ugangspunkt. Og det synes jeg er, ja, det burde alle ledere starte med. For de aller fleste arbeidstakere ønsker jo en god jobb. Absolutt. Og det jeg ser en del ganger er,
er at mange ledere, ikke alle, men noen, tenker at de får betalt, de burde bare gjøre jobben sin. Det viser seg jo at mange presserer bedre hvis de får mer ros og blir sett, enn å få mer penger. Sånn at hvis man heller blir litt mer interessert i sine ansatte, så vil man jo få mye mer ut av de ansatte. De ansatte vil trives mye bedre, og når de ansatte trives, så produserer de og leverer bedre.
Ja da, og så er det jo ikke alle som har tilgang på den, men det er jo noe i et team da å få det til, for da husker jeg en som har vært på handel hos meg for mange år, så jeg har bare
altså det der har jeg ikke tid til, så skal jeg begynne liksom å prate med de ansatte og dikker dere og liksom syr puter under armene på deg det var han absolutt ikke interessert i så sa jeg nei, men kanskje du har noen mellomledere da som kan finne ut av hva er det som inspirerer og så kan du ta deg av dine roller og så gjennom ut tilbake igjen på hva er du god på å bruke det
Ja, for det er jo forskjellig hva slags ledertype man er, og den ledertypen som du fortalte om, og jeg har jo møtt noen av de jeg også, og de har jo ikke lyst til å sitte ned og chitchatte, de har jo lyst til å bare skape resultater og holde et høyt tempo, men da er det kanskje lurt at de har noen i teamet sitt som kan hjelpe dem med å se alle, for det er jo utrolig viktig, for det sier seg jo selv at folk kommer til å slutte etter hvert hvis man ikke ser de ansatte.
Ja, og sånn er det jo. Og så er det jo faktisk at noe av det viktigste for at vi skal ha god helse er jo nettopp det å ha en arbeidsplass som trives på. Altså trivsel står utrolig høyt. Da hvis han er da kjempeambosiøs og kjenner at nå er jeg på kanten til stupe, jeg klarer ikke mer, hva kan han gjøre da?
Ja, tenker du da at en leder er helt på stupet og jobbet seg hjert? Ja, eller egentlig tenker jeg, hvis en er i en situasjon, han skjønner at nå er jeg på kanten til å bli totalt utbrent, jeg ser den her brygta veggen komme ganske tett mot meg, hvor begynner han å jobbe henne da, slik at han fortsatt kan få ambasseres, uten at det går på bekostning av helse? Ja.
Jeg har jo hatt flere høytprestegende ledere som har kommet til meg når de er der som du beskriver nå. En kom rett fra psykiatrisk og måtte starte med å gå av tabletter. Han var jo veldig redd for å bli avhengig av de. Så fokuset gikk jo da på å senke totalbelastningen, øke søvnen, minske arbeidstimer,
Roe ned hardtreningen, legge vekk sotrytt tankesette, legge vekk tunnelsynet, perfeksjonismen, begynn å lytte til kroppen da.
Så det er jo det første jeg pleier å gjøre. Det er jo... Ja, og det er jo ikke rent lite heller det, sant? Det er jo der at det nytter ikke å gjøre en liten ting og bare trene litt mindre. Det er totalsum, som du sier, totalbelastningen. Man må se mennesker og se dem der de er. Jeg har hatt ledere som har ligget og grått foran meg. Ja.
Vi er bare mennesker alle sammen. Og når du har jobbet for hardt og prestert for mye over lang tid, så sier det seg selv at du først blir fysisk flyten, og så går det på det mentale, og da slutter du til og med å tro på deg selv, og det kan bli ganske mørkt og tungt. Og jeg har hatt...
høyt presterende maksjommen som står og flekser på toppen av et fjell på Facebook som er helt nedefortelling som han kanskje har brukt noen måneder og klart å få de ut ganske raskt fordi det kom i tide og var ærlig og hørte på hva jeg sa også har vi også hatt noen som har tatt noen flere år å få på beina og det spørs jo hvor lenge du har gått på kompromiss med dine egne premisser og presset deg, ikke sant?
Så det er på en måte ikke en fasit for det? Nei, og det er jo også en sånn, summen av belastning kan gjøre oss slitne, men også summen av de gode tiltakene kan også bygge oss opp igjen. Og så er mitt ønske at vi skal klare å ha ledet oss selv, så gjør at vi ikke presser oss over det,
evne over tid som gjør at vi blir syke og hva trenger vi samfunnet for å få til endring hva er dine refleksjoner rundt det det er jo et veldig stort spørsmål men jeg føler jo at hele samfunnet burde blitt snudd mer opp ned da med fokus på mer sunnere verdier og
Det er jo en veldig stor jobb som må gjøres. Selvfølgelig, vi må jo tjene penger for at samfunnet skal gå rundt, men jeg føler kanskje det har vært litt mye fokus på materialisme og suksess, og litt lite fokus på helse, relasjoner, medmenneskehet, empati, sånn at vi trenger å gjøre en ganske stor endring i samfunnet for øvrig, for at vi skal få bedre folkehelse, tenker jeg da. Jeg er ikke enig.
Og hva gjør du for å ha det godt i ditt liv? Jeg har jo selv vært utbremt et par ganger, og kjenner meg jo derfor veldig igjen i alle de som er co-coachere, og det er jo også sånn at når man er en utbruserende person som er glad i å utfordre seg selv og utvikle seg selv, så kan man jo også få tilbake på oss, og det er jo det hele tiden.
selvledelse og lytte til mitt indre sette grenser hvordan vil jeg ha livet mitt prøve å glede meg over de små tingene praktisere takknemlighet men så er det jo fint å ha noe å strekse over også den balansen
Og det høres jo så enkelt ut, men det er jo ikke det. Det er jo noe vi må øve på hele tiden, men jeg opplever jo at vi påvirkes jo veldig av de vi omgås også, og spesielt vi som er høysensitive og tar inn mye trykk.
Så jeg prøver å være bevisst på hva jeg bruker tiden min på, hvem mennesker jeg har omgås, og leve i tro med verdiene mine, for eksempel
Det å studere anvendt psykologi nå for eksempel, er jo kjempespennende. Det gir meg energi, og jeg kjenner at jeg utvikler meg, og at jeg blir et bedre menneske, og en bedre coach. Det er veldig sånn meningsfullt for meg. Og det å gjøre spennende, gøye ting, som gjør at jeg føler at jeg lever. Takk for å dele, for det er jo en sånn...
Det er noe vi trenger å øve på. Jeg tror mange leter til en eller annen sånn fasit på at hvis jeg bare får dette til, så er alt på plass, og så er det sånn. Men vi er jo i bevegelse, og ting skjer, så det er jo noe med å sjekke inn med seg selv innimellom. Hvor er jeg henne nå i meg selv? Hva trenger jeg?
Ja, jeg var jo også på et sånt sted i tidlig karrieren min, at bare jeg blir popstjerne, da blir livet bra. Og så kom jeg jo dit ganske tidlig, og kom jo da til det punktet som mange av de jeg jobber med i mitt livet kommer til, hvor de tenker sånn, is this it? Og det tenkte jo jeg også da, da jeg hadde gjort et stor TV-oppdreden i Nederland og satt i en hotelseng og bare, er det det her som er popstjerne-livet? Hva nå? Og da trodde jeg jo helt ærlig at
Da hadde jeg toppet, og alt kom til å lukke opp Argonøy over, men så har det jo skjedd så mange ting etter det. Så jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at...
Det er bare en måte å gjøre ting på. Det er så mange muligheter, og man skal aldri si aldri. Og så er det noe jeg har lært, så er det det at livet går opp og ned. Det er en del av livet. Sånn at når du bare aksepterer det, og gjør det beste ut av livet der du er, så er det bedre enn å...
Legge forventninger på deg selv at du skal være perfekt, eller prestere maks. Jeg har funnet ut at det er mye bedre å tenke litt bedre hver dag, og så jobbe passende, og så vare i mange år. Jobbe smart i stedet for hardt og mest mulig. Og tenke kvalitet framfor kvantitet. Det gjelder jo både jobb, trening og alt egentlig.
Det er jo ikke verdt det hvis det er harde arbeid mot et eller annet. En ting er at du sier at når man først kommer der og sier «hva er det dette?» Dette kjennes jo ikke så godt ut. Men hvis man har jobbet så knallhardt mot noe, og så er man utslitt, man er syk av det. For vi lever jo med livene våre, og det er det også å klare å kjenne og ha det godt.
På vei til noe, fint å ha et mål, men hva er godt i livet akkurat nå? Og sånn som du sa at du bruker takknemlighet som et verktøy. Husker første gang jeg hørte om det, så var det sånn, skal jeg begynne å si høyt hva jeg er takknemlig for, eller skrive det ned? Men når noen har gjort det noen år, så gjerne leter jeg til de gode tingene automatisk, og jeg kjenner jo at det gjør godt.
Ja, men hjernen er jo nedroplastisk, så det vi fyller den med og rekrutterer med, det er jo sånn det blir. Altså, vi kan jo på en måte ersatte negative tankebaner med noe positivt. Og det tar jo tid, det er jo ikke noe quick fix.
Så det er jo litt sånn hvordan vi velger å legge opp livet selv, og ref det du nettopp snakket om, det er jo veldig mange som bare jobber og jobber og jobber. Jeg ser jo par som snakker med hverandre, og så lurer de på hvorfor forholdet dabber av, eller hvorfor det ikke er noe sex. Der har du svaret. Dere snakker ikke sammen, dere jobber døgnet rundt.
Det sier seg selv, altså når kortisolnivået er så høyt, at du tenker mer på overlevelse enn på å, ja...
Gås av den her overlevelse og nyttelse. Ja, klart. Det var rett og slett. Ja, og nyttelse, altså vi kan nyte livet på mange måter også, så det trenger ikke bare heller å handle om sex, men vi går glipp av den gledende og nyttelsen med å bare være i bongas også. Så det er jo det der å endre litt tempoen imellom, så man får med seg de gode tingene.
Absolutt, og så er det jo det at kvinner og menn er forskjellige, ikke sant? Vi snakker jo forskjellige språk, sånn at man må jo ha tid til å se hverandre. Ja, det er viktig. Er det noe nå du tenker på som...
Vi ikke har snakket om, så jeg sa at dette må folk også ha. Jeg tenker jo at det aller viktigste er jo å investere i sitt idde og bli kjent med seg selv. Jo mer bevisst du er på dine egne vernir, og jo mer du tør å leve i tråd med dem, jo bedre helse og livskvalitet tenker jeg at du får.
Ja, og det snakker vi jo ikke nok om, så jeg synes det er utrolig viktig at du nevner det. Vi snakker så mye om at folk er syke og slitne, og det er høyt stress i samfunnet. Men nettopp det der å kjenne ikke å bli kjent med seg selv, bli i kontakt med verdiene, at livet føles meningsfullt.
Det er undervurdert, altså. Ja, og så det der med at vi kan ikke forvente at andre redder oss når vi blir syk. Vi må faktisk starte med oss selv og fokusere på det vi kan få gjort noe med.
lage gode forutsetninger, fylle oss selv med god energi, være i bevegelse, utvikle oss, være med mennesker som gir oss kjærlighet og nærhet. Vi kan jo skape et ganske godt mulig liv selv også, om vi bare er bevisst på det.
Ja, og da må vi våkne litt opp i den bevisstheten, og så du sier at hvis vi blir syke og utbrente, så er det fantastisk at vi har et helsevesen og ordentlig hjelp å få, men vi må gjøre noe selv.
Ja, vi må faktisk det. Det er noe som heter å forebygge. Du kan ikke bare drikke og feste og spise junk og havne på sykehuset og regne med at de skal fikse alt. Du kan faktisk bremse den prosessen og unngå å havne på sykehuset hvis du jobber litt med grensesetting, bevisstgjøring og rett og slett skaper litt struktur og time management i hverdagen din. Fordi det er jo bare 24 timer i døgnet.
og det er kjempe mange ting man har lyst til å gjøre men hvis man gjør alt man har lyst til og kjøper alt man har lyst til så sklir det jo fullstendig ut så det er jo det å kjenne etter hva er viktigst for meg for at jeg skal ha et godt liv ja, og det er et spørsmål som vi trenger innimellom å spørre oss, ikke bare nå for det som er viktig nå kan jo endre seg om et halvt år eller fem år sånn at
Det å ha sånne gode spørsmål som du kommer med sett i gang,
Tanken er enten med bilde eller hver. Ja, ikke sant? Sånn som det vi snakket om i stad også, i forhold til at det er en tid og sted for alt, ikke sant? Både du og jeg kjenner på at ok, nå er det kanskje litt deiligere å komme seg ut på bygda. Bare det å komme seg ut i naturen et par ganger i uken gir jo kjempegod effekt på helsen og livskvaliteten. Altså bare gå på arbeid til gresset.
gode ekte relasjoner. Vi hadde jo forelesning mer fra USA angående det med tilknytning. Det er jo ikke om å gjøre flest venner eller relasjoner. Du trenger bare en. En som er der. En som alltid responderer. En du kan snakke med om en dårlig dag. En du kan snakke med om en god dag. Og
Relasjoner er jo noe av det aller viktigste på god livskvalitet, det og tilstedeværelse. Men i dagens samfunn er det jo ikke så mange som er gode på tilstedeværelse, men det er jo noe som du er veldig opptatt av, sånn som jeg har forstått. Det er det, og også ekthet. For jeg tror at stikkordet med å ha en god relasjon handler om å våge å kunne
Å være ekte. Både når vi har det vanskelig og krevende, men også at det er rom for hele oss og hele følelsesregisteret. Og det er det ikke alle som våger. Jeg selv synes det kan være vanskelig å vise meg sårbar og si hvordan jeg egentlig har det. Så det der å øve seg litt i en trygg og god relasjon,
Og det som er fint for mange er at jeg ikke har 20 venner, og du trenger ikke det. Det kan være et enkelt menneske, og det kan være veldig så gjerne å være en mann på 80 som bor i gata, som det er noen som ligger gamle som deg. Jeg har en kompis på over 60 som kan ringe når som helst når jeg ser helt jævlig ut og har maske og bare tar opp Facebook. Og det er også så
chill å ha sånne venner. Du trenger ikke pynte deg, du trenger ikke ha på deg noe spesielt, du kan bare være deg selv. Og det er det som er ekte venner. Ja, og så sette tid til det også da, sånn at det ikke går for lang tid mellom, for det er så godt for helse vår. Og så
Og åpne opp som du sier når han spør. Og gå skåre at det er et ekte spørsmål. Så han ikke bare sier, bare bra. Og så har han egentlig ikke svart ærligt. For det også skaper uro i kroppen. Hvis du går tid til å høre på svaret, så spør du ikke, tenker jeg. Ja, helt enig. Gjør ikke den der i rød løper, hei, hvordan har du det?
Det går ikke. Nei, det er mer en måte å hilse på, enn at det faktisk byr opp til en ekte samtale. Det er fint å roe for alt, men man må se litt i settingen også. Og det er derfor for eksempel, når jeg gjør coaching, så
så er du enten her på online, eller så er det et eget rom, eller man er litt diskret, fordi da er det mer rom for å snakke om ting som man ikke snakker med alle om, for eksempel. Da føles det litt mer som en frisone.
Ja, vi trenger frie stoner som ikke alltid presterer. For det er bra med høy prestasjon, men å prestere hele veien kan gjøre oss slitne. Så vi trenger disse her trygge pausene, trygge rommene innimellom for å bare senke terskelen. Ja, og før helgen så skal du bare telefon på flybordet. Så deilig! Ja, man må jo bare...
tenke hva som er det beste for helsen. Ja, og så er det jo litt sånn at, åh, kan du skru på fly mot du skal tenke om noen skal ha tak i deg, men det å gjøre seg utilgjengelig for bare å vite at akkurat nå skal ikke jeg være på, og hvis noen skal ha tak i meg hvis det er par for liv, så er det en eller annen måte å få tak i på deg på kanskje likevel, men vi levde jo sånn før, det er jo ikke så lenge siden vi var uten mobil. Ja.
Ja, så er det en forskning på det også, at nå er vi jo så mye på internett, og det gjør oss jo dårligere psykisk. Vi blir jo mer og mer psykisk syke, og mindre og mindre sosiale, og folk får sosialangst. Og vi kan jo risikere å bruke 15 år av livet vårt foran en mobil eller en skjerm. Og er det sånn vi vil ennå?
Det tror jeg de aller fleste vil svare nei på. Så jeg glemmer på et vis våkna mye kollektivt større grad opp nå rundt dette for å være med og skape endring. Og endring får vi også av å snakke om det sånn som vi gjør nå. Ja, fordi der trenger vi alle å ta tak, fordi
Jeg føler at det er så fort gjort å bli revet med, og jeg synes ikke det skal være en selvfølge at du får svar på en mail eller en melding en helg. Helt enig. Fordi for at vi skal ha en bærekraftig prestasjon over tid og vare i mange år,
Så er vi jo nødt til å ta pauser, det er jo akkurat som med trening. Du trener styrke og byggemusklerne, men de bygges jo når du restituerer, og det er jo det samme som med jobb. Du er nødt til å hvile for å ha et klart hodet som kan tenke og være kreativt og ta gode avgjørelser. Det tror jeg mange ikke er helt klare over, hvor viktig det er.
at hjernen får ta seg pauser for å være klar igjen. Så det er en kjempegod sammenligning med det at musklene bygges opp igjen etter en treningsøkt. For det er jo enkelt å skjønne at hvis vi trener 24 timer i døgnet, så vil kroppen etter hvert ikke klare det.
Og sånn er egentlig hjernen også, det må man forstå. Når du skrur av og ikke er tilgjengelig hele helgen, og for eksempel løper deg en tur i naturen, da kommer i hvert fall de gode ideene mine. Da får jeg mye mer reklam, og klarer å tenke mye raskere. Ja, og det er undervurdert, så det tenker jeg også på arbeidsplasser, og det der å ha gående møter ute.
Ikke sitte på et tett kontor og være litt sånn høyaktiverte, men kom dere ut. Og de pausene der også er så viktige, altså. Jeg tenker at hver enkelt bedrift burde jo ta ansvar for sine ansatte og sørge for at alle i hvert fall får inn 80 000 skritt. Alle får gjort noen sånne øvelser som du viser på. Ragesklorie. Ja, og
At man får i seg næringsrik, ren mat. Det skaper jo gode prestasjoner. Man kan ikke bygge et hus uten grunner. Nei, kanskje det. Jo, som å kjøre bil og fylle på feil bensin.
Det gjør det, og det derfor er jeg her, og det er jeg kommet med å snakke en hel episode om, Lene, for det er så mange ting også som skaper belastning på kroppen, som gjør at det er enda mer krevende for mange å faktisk prestere høyt. Fordi at vi ikke har den grunnmuren i vårt
Og så tenker han at om det er jeg som er svak for det, at jeg tåler ikke å stå i den lederposisjonen eller i den stillingen, hva er det han jobber med? Men hvis han da har for lite støvende spise, for dårlig mat, så vil kroppen fungere dårligere. Så det er litt det der å starte med det grunnleggende. Det hjelper ikke å pushe på mer da, og veldig mange high performers som jeg jobber med, har jo et mønster som gjør at hvis noe er utfordrende, så jobber de bare enda hardere.
Men det kommer ikke til å gjøre at du presterer bedre. Det kommer ikke til å gjøre at du får dårligere klarhet i tankene dine og tar dårligere avgjørelser. Så veldig ofte når folk kommer til meg så handler det ikke om å pushe noen, det trenger jeg ikke. Jeg trenger å holde de igjen og fjerne ting fra kalenderen og få de til å råde meg med. Å pushe klarer de veldig godt selv, det har de nok øvet mye på gjennom livet.
Det er nettopp det. Det er det de er best på, bare prestere og levere. Men man må jo gjerne være til stede også, og kjenne at man er autentisk, slik at man ikke brenner seg ut. Det er så fint å snakke med deg, og jeg synes dette her er så viktig å snakke om.
Og du skal videre til ny avtale, så vi trenger å runde av med en sånn liten god bit, en sånn siste tips til de som lutter nå, hvis de kan gå i gang med noe i de's liv. Har du noe, et sånn eksempel å gi da?
Da vil jeg selvfølgelig sette meg med med en gang og finne fram et papir og en penn og skrive ned hva du tenker er verdiene dine. Det er navigatoren for hvilke valg du tar i livet. Så det å skrive ned det første som kommer opp og jobbe med å bli litt mer bevisst på det, det tenker jeg vil være veldig investert tid.
Veldig godt tips, og jeg liker også at du sier at man skal finne fram penn og papir og skrive det ned, for det har ikke like god effekt av å skrive ned på PC eller mobil. Ja, det har vi jo sett nå at elevene får dårligere resultater på skolen, så vi må bare begynne å lese mer, skrive, gå litt back to basic.
Ja, vi trenger det etter slett. Det er allo en vær etter slett. Så tusen hjertelig takk. Og takk for at du ville være gjest i helsetipspodden. Tusen takk. Det har vært veldig hyggelig å få lov til å være med.
Ja, fint å ha deg som gjest, og så ønsker jeg deg lykke til i din viktige jobb, og så er det så godt å høre at du er på plass og tar gode valg for deg selv, og samtidig så har du jo noe, så jeg er noe sånn nysgjerrig på hva skjer videre, for det er nettopp nysgjerrig som du er, så nå er det en ny utdanning, og så jeg gleder meg til å følge med videre på ferden din.
Det er veldig bra å følge deg og gratulere med suksess med boken din.
Ja, tusen takk. Og takk til deg som lyttet. Jeg håper nå at du bare tar den utfordringen som Lenne kommer nå med å bare tuste mulighet. Veldig mange hører jo på når de er ute og går eller i bil, vet jeg. Men finn penne og papir, og så bare sett av om det er bare fem minutter i livet ditt nå til å skrive ned verdiene dine. Og der kan du sette i gang enormt mye som er godt for deg. Så takk for at du har lyttet. Ha det godt!