21. De vanligste stylingtabbene

Musikk Musikk Velkommen til en ny episode av Interiørrådet. Vi sitter her vi to, Tone Krokemor. Hei. Ja, hei. Interiørarkitekt og guru. Og jeg, kåkorsjournalist Benedikte Veslås. Vi har som vanlig samlet her hjemme hos Tone Kroken i Bygdøy Allé. Det føles alltid veldig naturlig å bruke hele navnet ditt, Tone. Har du vært det? Jeg liker navnet mitt veldig godt. Ja, det skjønner jeg. Datteren min sier Tone Kroken. Da vet man at jeg har vært med litt tid og ofte. I dagens episode skal vi snakke om de vanligste styling-tablene vi gjør hjemme, og hvordan vi enkelt skal få tingene våre til å poppe og se sånn effortlessly kikk ut, som om Tone Kroken har vært hjemme hos oss og flyttet rundt på ting og fått oss det å se amazing ut. Det er altså målet. Så Tone, vi har jo preppet litt før vi gikk i gang med poddet, og da snakket vi om å lage noen bullet points for hva som kan defineres som det vi kaller tabber for å være litt tabuloide. Det blir Det betyr ikke at man må gå i skammekroken fordi man gjør disse tabbene, men det betyr at det er sånne typiske ting man ofte gjør hjemme, som ikke nødvendigvis blir så veldig kavisuelt, men som man med enkle grep kan endre på for å få det til å funke mye bedre. Og vi heter jo interiørråd av en grunn. Vi skal jo gi god råd. Ja. Dere må ikke synes at vi er så strenge da. Neida, vi er ikke det, skjønner du. Vi er ikke strenge, men vi har laget noen punkter da. For det vi kaller de vanligste tabbene, folkens. For let's face it, de kan unngås, og resultatet kan bli helt magisk mye finere. Både hjemme hos deg, og meg selv. For jeg kjenner meg jo igjen i flere av punktene, selvfølgelig. Vi starter med det første punktet, som Tone kaller for å ikke ha valgt fokuspunkt i rommet. Hva betyr det, Tone? Jeg vil at et hvert rom skal være et smykke når du kommer inn i det. Sånn at jeg möblerer alle rommene. I det jeg går inn døra inn i stua mi, da skal det uttrykket være helt utrolig nydelig. Da skal det være riktig. Når man går inn hoveddøra inn til stua di, for eksempel, da ser man jo mot store vinduer og sofaen din og flere bord. Da har du tenkt at den som kommer inn i rommet skal se på dette. Ja. Og så har jeg gjort akkurat det samme. Jeg har tre dører i stua mi. Jeg har en fra kjøkkenet. Så hvis du går via kjøkkenet og så går i stua mi, så er det bildet også helt perfekt. Jeg er jo ikke en perfekt type, men jeg vil at det skal være en siktlinje som er ryddig og ren, og det ser veldig lekkert ut. Og jeg blir jo da, som et visuelt vesen, jeg blir jo trukket mot det du har bestemt at jeg skal se på. Ja. Det er det du ser. Jeg er veldig god på å finne de spottene jeg vil at du skal se på. Og det, Håkens, det er et ultra, mega, super tips å gjøre i ditt eget hjem. Fordi det funker. Jeg ser på akkurat det tonalbestemmende jeg skal se på, og tenker sånn, oi, det var kult, og det var hyggelig. Og så har jeg ikke noen formening om hva som foregår på ellers i det rommet, bortsett fra det du har manipulert meg til å se på. En annen ting med akkurat det her, det er at det faktisk ser mye ryddigere ut, mye lettere å holde orden. Det er mye enklere å at det ser fint ut når gjestene dine kommer, fordi alt er riktig plassert. Ja, og det blir en slags plan med det hele. Det gjør det. Og det kan vi jo nevne faktisk, for vi har jo snakket om dette i noen tidligere episoder av intervjuerådet, om hvordan man skal holde orden i ting også. Og det er faktisk et triks å ha disse punktene i rommet som du vil at folk skal se på. For da ser vi ikke på det andre. Og Tone, da kan vi ta inn en liten tips. tips på siden der, det må putte rotet og ting du ikke vil vise frem i kurver. Også bak dørene, de dørene som er mest usynlige, der er det ting da. På alle hjem har jo ting som ikke passer inn, eller for mye. Også Tone Kroken har det. Det ligger noe smårysk i noen deilige bastkurver gjennom denne leiligheten. Vi har et punkt til. Å ha en usammenhengende fargepalett har du listet opp som en tabbe. Ja, det er en veldig stor tabbe. Det er at man bruker alt for mange farger. Det blir liksom sirkus. Det blir mange nye farger i hvert rom. Jeg bruker ofte en fargepalett kanskje i et hjem på tre-fire farger. Jeg kan bruke de samme fargene i to-tre rom. Men i forskjellige rom, til forskjellig bruk, sånn at man opplever de som forskjellige nyanser. Det er helhetlig, men likevel dynamisk. Ja. Sånn som hjemme hos meg akkurat nå, så har jeg en nymalt blå spisestue. Den er så vakker. Veldig glad i den fargen. Det er skriven på at den funker, Trone. Ja, ikke sant? Jeg går fra den lyseblå, jeg går til stua mi som er sånn gråbeers. Kjøkkenet er svart og hvit. Men det er en harmoni. De tre fargene henger sammen. Det fungerer som en helhet. men også hver for seg. Ja. Folkens, det høres jo komplisert ut, men det er ting å snappe opp her. Sammenheng i fargepaletten vil hjelpe deg. Ja. Å bare ha like stoler rundt spisebordet, kaller vi en vanlig styling-tablet. Veldig kjedelig. Ja, det er litt kjedelig. Veldig kjedelig, og det blir så anonymt. Ikke noe pent sagt heller, høres det ut som når jeg sier borgerlig. Det er litt kjedelig. Det kan se litt strengt ut, det kan se litt ut som et konferansrom. Ja, litt som møterommet. Det er svære møterommet med 80 like stoler liksom. Her skal vi ha det gøyere. Her skal puten sitte helt alene, og så er det 200 like stoler. Satt på spissen, folk er satt på spissen. Men det er liksom worst case. Men så her sitter vi hos Tone, som selvfølgelig har valgt det litt annerledes. Du har jo en mix. Jeg har en veldig god mix. Hva er det du har å bjude deg på? Jeg har vintage tulipstoler som jeg elsker, kjøpt på leverits.com. Jeg har vintage IMS, original IMS, kjøpt av en kompis som jeg samler. Og så har jeg to spisolinje som Andreas Engesvik har laget, som jeg er veldig glad i, fordi jeg er veldig god å sitte i. Det er jo en godteputikk av signaturstoler vi sitter og mesker oss med her. Men det er et eksempel vi kan la oss inspirere av, for det ser fantastisk ut. Og du ville faktisk ikke hatt bare det ene. Det er ikke sånn at du egentlig ville hatt tolv. Nei, dette elsker du. Dette elsker jeg. Folk velger seg sin stol, og den stolen jeg sitter i nå svinger. Du sitter i spisolinen din, som er litt mer veldig god å sitte i, litt som en lenestol. Så man kan velge. Vil du svinge deg rundt, eller vil du sitte stille på skjæret? Ikke sant? Og det fungerer nydelig godt. Du har et innspill der. Hvis man har et trebord, så synes du kanskje man skal være litt forsiktig med å mikse alt for mange ulike tresorter? Ja, det sliter jeg litt med. Jeg har valgt meg valnøtt utifra en vintage skjenk jeg kjøpte i covid. I covid-tokka sitt? Ja, helt i starten. Jeg brukte to år på å få den hjemme. Hahaha! Men det var verdt ventingen. Og etter det så har jeg liksom bare valgt å fortsette litt sånn valnøtt. Så nå har jeg valnøtt spisebord. Og det henger sammen. Man kan gjerne ta en annen type tressort, men prøv å velge mest mulig lik tressort. Hvis ikke så ser det litt jalla og billig ut. Ja, faktisk gjør det det. Men du har da med en største selvfølgelig tatt inn skinnstol med metall understel. Og de spisolinestolene er jo da i deilig sånn bukleullstoff og også metall. Og så er det jo tulipsolene dine i harplast. Så her er det jo absolutt materialmiks så det holder. Neste punkt er å ikke ha nok ulike teksturer i rommene. Nå er vi inne på sånn fagprat her. Det må forklare jeg. Nei, altså hvis man velger forlike ting da. Hvis du går i en butikk og kjøper alt på en gang, så ser det sånn ut også hjemme hos deg. Det blir litt uinteressant. Jeg liker å bytte forskjellige materialer. Jeg har en sofa i et type stoff, og så kan jeg ha for eksempel velur. Det kan være den samme stolen i samme... samme sofa-gruppe, men at jeg velger et annet stoff. At jeg velger forskjellige materialer. Jeg vet jo at du er opptatt av sånn... Jeg ser jo hva du driver med, på en måte. Jeg ser deg, Tone. Jeg ser hva greiene dine handler om. Det er jo et blankt speil i stua di, selvfølgelig. Uten ramme. Over et sånt rokokko-gullbor. Det er jo egentlig en litt sprø spleis, men det er jo en type materialmix som makes sense. Og så har du jo både marmor på noen småbord, samtidig som du har en voluminøs, myk sofa og en puff. Det er jo ikke sånn at alt er hardt her, eller alt er blankt, eller alt er fluffy på en måte. Og alt er ikke fra samme butikk. Alt er forskjellig. Det kommer fra forskjellige steder. Jeg samler litt ting, litt gammelt, litt nytt. Det er jo selvfølgelig sånn proffene gjør, som du får til veldig bra, men jeg vet hva jeg merker i det, at det er en liten sånn, det går an å ha det som en liten huskregel. Er det sånn, har du nå bare haret, har du steinbord, steingulv og en stram sofa, så kan det hende at du må ha i noe mykt. Det blir kaldt altså. Da må du ha det deilige, myke teppene og herlige gardiner og masse puter i sofaen. Da blir det koselig plutselig. Så det her ligger jo mye å lære. Men vi forsøker nå å knekke ned kodene for deg, så du kan se på rommene dine med dette blikket. Noter deg disse punktene. å ikke ha store og høye nok objekter, kan være en liten tabbe her. Hva er det vi snakker om da? Nei, altså hvis man liksom går og kjøper accessoarer, sånn blomstervaser, telisestaker og sånn, altså kjøper man alltid samme høyde. Og det er ikke den høye, men den middels, som er litt lav. Alt er like lavt på en måte. Mediumlivet. Ja, mediumlivet. Og sånn blir det også liksom. Det blir faktisk ganske kjedelig. Så derfor er det så viktig å ha noen ekstra høye ting og lønnsomhet. Å lage et stilleben, for eksempel, da skal man alltid ha en ting som er litt ekstra høyt. Og for oss to som akkurat har vært i Paris på Messa og sett trendene, der så vi jo at, vet du hva, de har så store skulpturelle former. Ja, veldig. I hjemmene, det som kommer nå, det kommer kjempestore objekter. skulpturelle ting. Og det kan være voldsomme lysestaker, noe som på en måte tar bjeffe litt. Det syns godt, og vi diskuterte det også, og vi hadde det med i en tidligere episode da vi var i Paris. Den kan dere også søke opp bak i katalogen. Men da konkluderte vi litt med hva det er som gjør, for da bodde Tone og jeg på et veldig lyks i hotell, som er kjent for interiøruttrykket sitt og diverse andre saker og ting. Men vi resonerte oss frem til hva det er som gjør inntrykkene på sånne flotte steder. Jo, det er jo det. at det er ordentlig size på ting. Når det står en blomstervase på Hotel Kost i resepsjonen med gladioler oppi, så er den tre meter høy. Og det er selvfølgelig ikke til et følge siden hver Torums her i Oslo eller Bergen. Men det er likevel noe å lære av det. Fordi det skaper... Det gir et kraftfullt uttrykk av luksus, og at noe er ment å være der. Ja, det blir et veldig fint blikkfang også. Det blir en sånn, oi, så generøst. Ja, det gjør det. Så fantastisk. Oi, jeg ventet som gjest. Se på den fantastiske buketten. Det blir en vovfaktor. Det gjør det. Og det går an å skalere det noe ned i vanlig boligstørrelse, men prinsippet er allikevel gjeldende. Det skal være. Det skal være ekstra høyt, det skal være høyere enn det du tror. Tenk de høyeste tingene som er høyere enn det du tror du kan ha hjemme. Nettopp. Du er jo også veldig god på dette med nivåer. Kan du forklare litt på det? Det skal være en veldig høy ting i et stilleben, som er en gruppe som er samlet med tre eller fem forskjellige ting. Så kan det være en kjempehøy lysestakke, og så kan det være en bok ved siden av. Og på den boka kan det ligge en liten stein. Og så enkelt har du et kjempefint stilleband som er veldig stilrent, lekkert. Det blir bare noe spennende. Folk ser det fordi de ser at ubalansen er så stor. Dette med høyde på noe og det å kombinere med noe som er lavere. Altså jobbe i nivåer, det er du opptatt av. Ja. å spre pynten tynt utover hele linja, framfor å samle den. Det vet jeg. Det er ikke, Tone Krupp, det er ikke glad i det. Å nei, da. Samle ting sammen i grupper. Har du masse hvite vasser, samle de sammen, sett de sammen i spisestua mi, her hvor vi sitter nå. Der har jeg en bokhylle, og i bokhylla mi så er det jo masse ting. Jeg vil jo at folk når vi sitter her og spiser middager og sånn, så vil jeg at de skal se livet mitt og hvem jeg er og personlige ting. Så da har jeg plassert masse forskjellige ting og samlet alle de hvite vasene sammen. Alle de blå vasene fra Kina som jeg har hatt med på fang hjemme på flyet, de står også sammen. Hvis du har hatt med de vasene på fang hjemme fra flyet, da har du... både sett gravid eller gærnutt, liksom. For de er store, faktisk. Jeg har fått mye kjeft av flyvertiner, altså, men med et glimt i øyet. Med et glimt i øyet. Men det har vært der. De er nydelige. Og det er hvite puppevasser fra Jonathan Adler, og du har en reus Adler-samling, sier jeg nå. Ja, jeg har det. Jeg har jo møtt Jonathan Adler også. Og... Jeg synes han er en utrolig flink designer. Jeg synes vasene hans og uttrykkene hans er kjempefine. Jeg elsker de. Jeg blir aldri lei av å ha en, to, tre, fire, fem. Ja, det har du. Hun har de store versjonene, hvis dere lurer. De bjeffer greit, og de ser ekstra kule ut når de står ved siden av hverandre. Du har rett i dette samle- pynten tipset. Fordi når man snakker om, på en måte, pynttoner, så er det liksom, på engelsk så snakker man jo om decorating, med den største selvfølgeligheten, liksom, så høres det kanskje litt mer sånn, i Norge så er vi litt redde for å bruke ord som pynt, for det virker liksom så jalla. Og liksom, og er det nips, liksom? Nei, men det er jo ikke det, det er jo tingene vi omgir oss med, som betyr noe for oss, og som vi, er alt fra ting man kanskje har hatt, kanskje man har arvet det, kanskje man har ønsket seg det lenge og kjøpt det, altså, vaser, lysestaker, bilder, små ting, rare kurosa. Et hjem har jo en del av disse objektene. Og det skal man være stolt av, og vise frem. Og da er tipsene våre egentlig, handler jo om hvordan vi viser dem frem på den kuleste mulige måte. Ja, og det er så viktig å vise frem litt hvem du er, og hva du liker. I hyllene min er det alt mulig rart, og det er bilder av barna mine, og Her er det bilder av barna, det må man huske på. Det finnes jo mange nå som tenker at bilder av barn, det må bare leve digitalt og aldri opp noen sted. Det er jo helt feil. De vil vi se. Jeg ser noen nydelige bilder av Tone sine barn her, og så har du noen koraller og noen skulpturer som står her og da mener jeg sånn ordentlig rare figurer. Hva er det for noe? Tre små... Vise menn, tror jeg. De er jo ordentlig spesielle. De kom til på et marked i Kina. De er kinesiske og det er nok tre veldig kjente kinesiske for historien, men dessverre så kan jeg ikke den historien, men jeg er veldig glad i de, fordi de De er så gamle, de er så mørke brune, de gir meg veldig en eller annen ro. Og så har jeg de nakne damene. Er det noen nakne damer der? Ja, det er bittesmå, sånne porselen, ordentlige nipsfigurer. Og de bruker jeg når jeg dekker bord, så har jeg alltid de som bordkort. Morsomt. Ja. Du har jo en Joffra Maria og en Både her og der. Ja, ja, ja. Flere av de. Ordentlig rare vase som ser ut som en slags spellemannspris i leiret. Man skal ha litt rart. Rare ting og fine ting. Ja, for det er mixen, folkens. Det er både det skjeve rare og litt sånn gøye som skaper egenart. Og så har du jo stabelvis med bøker i denne bokhylden også. Ja, jeg elsker bøker. Og de har du sikkert et ikke fullt så optimalt system på, hvis jeg skal være helt ærlig. Det ser kult ut, folkens. Men Tone finner ikke bøkene sine. Nei, jeg sliter litt akkurat nå. Men det er fordi det er en nymalte her, så de er veldig tilfeldig plassert. Men datteren min er veldig god på organisering, så hun kommer hjem til jul. Hun er student og bor i Bergen. Når hun kommer hjem, da vet jeg at jeg kommer til å lage rundsystem. Så jeg bare venter til det nå. Ja. Men da, Emma har en jobb foran seg. Tone, vi snakket om å ikke spre pynten tynt ut, samle det litt, lage noen grupper, skape noe. Gjerne faktisk, det tenker jeg man kanskje glemmer litt med deg, Tone, men du har litt sånn humor i interiøret ditt. Når vi har snakket oss gjennom Bokeladi, den er jo litt pussig med noen ting, samtidig som den er et blikkfang på den kule måten også. Men det er ikke så høytidlig. Nei, og jeg vil at alle skal føle seg hjemme hjemme når vi kommer hjem, og sånn de hjemmene jeg lager også. Du har jo en selvtillit, Tone, altså når du på en måte liker noe, så tar du det fram med en selvfølgelighet som jeg føler syns på hjemmet ditt også. At det er liksom sånn, vet du hva, jeg elsker denne trearmende skjeverare lysstøkken i svart keramikk, så den skal stå her og skinne. Og skinne. For den er helhetsplassen. Det er en form for selvtillit i det du viser frem som er gøy, og da blir det gøy å se på. Men det er nok litt mantra mitt at jeg vil at det sier til alle at det du liker, hvis du bare konsekvent kjøper ting du liker, ikke kjøp noe med en dårlig magefølelse, skal jeg ha den? Jo, jeg tar den fordi alle har den eller noe sånt. Da passer den ikke hjemme hos deg, så du må bare velge med hjertet. Ting du liker, det blir fint hjemme hos deg. Og det du eventuelt har med deg som betyr noe også, er også et godt utgangspunkt for noe som er fint å ha. Ja. Ukas annonsør er Right Price Tales. Tone, fine baderom, det vet jeg er en lidenskap for deg. Og et av spørsmålene som kommer oftest inn i inboxen din på Instagram, det er jo fra folk som spør deg til råds, hvordan få til luksusfølelsen på budsjett på mitt eget bad? Og da har jeg et kjempegodt forslag. Store fliser! lyse farger, gjerne beige toner. Og ton i ton fug også, eller? Ja, ton i ton fug! Det gir bare enda mer luksusfølelse. Og jeg har tre fliser som jeg har valgt meg ut her, som er mine favoritter. Den ene, den heter Carbis Gold. Formatet her er 60x120. En annen ting er jo at gold... Altså, liker du gullstilen, vil du ha gullarmatur, da har du flisen din her. Så har vi Sermat Natural. Den flisa er 80x80. Husk at jo større flis, jo mer luksusfølelse får du. Den passer den lyse nordiske stilen. Den siste favorittflisaen min, den heter Mononix Mate. Den er skikkelig klassisk, tidløs, blir aldri feil. Formatet her er 60x60, så den er svær denne. Og inne på rightprice-tiles.no, der kan man se hele sortimentet av fly, sant? Det kan de, og det er så svært sortiment, så du kan gå deg litt vild. Og i tillegg så har jeg Right Price Tiles, også kjempefin baderomsinnredning, min favoritt for luksusbade. Det er Nordic. Den Nordic-serien er helt råfin. Og så har de kjempefint armatur. Og de har de fine, runde speilene med leddlys. Og der har du et tips, da. Ja, det har jeg. Speilet kan aldri bli stort nok. Husk for det. Du trenger større enn det du tror. Og apropos budsjett, Tone. Vi har jo laget en helt egen poddepisode, vi. Om luksus på budsjett. Den kan jo lytteren gå og høre på for å få enda flere tips. Det burde du. Er det sånn, Tone, at vi har et tilbud oppå de allerede hardt presset prisene. Om vi har. Du får 20 prosent på ordinære priser hvis du bruker rabattkoden TONE20 og dette gjelder fram til og med 30. juni. Så de allerede hardt presset prisene, de har trykket enda et tak ned til deg, kjære lytter. Vi har et punkt som heter, som du har smelt inn her på listetone, å ikke tørre å mikse stilarter. Ja. Altså at vi blir helt sånn låst til sånn, ok, jeg går inn i denne. At det blir for kjedelig da. At man går inn i den butikken, at man kjøper alt for mange like ting, at man kjøper alt i 2022 fordi man pusser opp huset, så man skal kvitte seg med alt man har fordi man har nytt hus, og da vil man ha nytt til Alt nytt. Og så blir det på en måte bare... Det blir uten egen art. Ja, det blir å gå inn i en butikk. Det blir ikke noe gøy. Det blir... Det blir et hjem utenfor mye passion, rett og slett. Et hjem trenger passion i møblene og tingene. Man vil kose seg og sette seg i godstolen. Da må det være noe gammelt og noe nytt. Alle familier har jo en historie. Det er nesten et lite tilbakeblikk der. Det er faktisk litt rørende. Mor og far kjøpte et gammelt hus i 77, en gammel villa i Oslo. Og da har jeg sett liksom bilder fra da de flyttet inn. 79 var det. Men uansett, da var det liksom sånn Det var to stoler i stua, og så var det et bittelitt i kjøkkenbord. Det så så tomt ut, men det var jo sånn det var i gamle dager. Man hadde jo ikke noe mer. Og så bygde de seg opp med årene. Men da kom jo typisk for en del år tilbake. Ikke hadde vi råd, og verden så annerledes ut. Så ting var jo mye mer dynamisk. Man brukte tid. Jeg må jo kunne si at et gjennomsnittlig norsk hjem fra 70-80-tallet, kanskje 90-tallet, de så hakket mer ulike ut enn de gjør nå. Er du enig i det? Jeg husker følelsen av å gå hjem til venner og komme på besøk. Det var helt nye verdener. Det var et eventyr hver gang jeg var med henne hjem fra skolen. Hun ene hadde arkitektforeldre. Det var det kule arkitekt jeg følte jeg kom inn i James Bond hjemme, liksom. En annen hadde engelsk mor, og hadde onkel i sånn engelsk stil, vi fikk varmt te med varm melk i hver gang, og boller og sånn. Og der var det sånn koselig, og det var hund, og det var alt for mye hår, og det var alt for mye ting overalt. Mens vi hadde det veldig sånn, vi hadde det litt kul hjemme da. Vi hadde en sånn turkis lounge sofa. Oi. Myk, den første myk, og den var så lav, så liksom, Alle voksne som kom på besøk, det var sånn, kan du ikke sitte i den sofaen her? Det var for kul. Det var alt for kul, og vi var så stolte. Det var så gøy. Dette er jo et eget tema, men det er en refleksjon der som er litt interessant, for det var så stor spennende. Hvorfor er vi så like noen av to? Eller like rea, hvertfall. Ja, vi er veldig mye likere. Kanskje fordi vi bytter oftere, og resurserer mye mer, og liker det samme utrygg. Vi blir så påvirket. De hadde jo ikke så mye interiørblader, og de hadde ikke så mye reist, ikke så mye rundt i verden. Nei, det var helt annerledes. Nå reiser alle, og drar på vikenturer. Mange ser litt av de samme tingene. Vi omgir oss med kanskje større grad av inspirasjon hvis man er interessert, og henter inn ideer. Og så er selvfølgelig tilfang av alt mye større. Ja. Jeg er jo veldig glad for det, da må jeg alene med deg. Ja, helt kjærlig, kjærlig. Men det er en liten morsom tanke nå der. Ok, men å mikse stilarter, folkens, det er kjempefint, det. Å ta gjerne med deg noe som er litt rart, og har du arvet noe så kult, det kan funke i nybygget. Det har Tone sagt at det er faktisk der du trenger deg litt ekstra. Å overpynte noen områder, det kaller du en vanlig tampa. Hva er det for noe? Nå har du akkurat sagt at vi skal ta frem ting. Det skal bli for mye også. Ja, for det er veldig mange som støyler alt for mye. Hjemmet skal være... Det skal være så perfekt. Er det fordi vi ser på Instagram? Ja, det er det. Og så tror jeg ikke man helt klarer å sortere. Sånn at et koffeeteblebord kan være 7-8 forskjellige lyslykter, og så er det to vaser, og så er det forskjellige blomster. Det er så mange ting. Det boner. Du får i hvert fall ikke plass til å sette fra deg en kaffekopp der. Det er too much. Man blir ivrig. Man blir veldig ivrig. Overtønning. Og da har jeg et veldig godt tip. godt tips. Ok, ta vekk ting. Ta vekk ganske mye, og det du gjør da er at du går to-tre meter unna det bordet du har steilet. Åja, selvfølgelig, fordi man blir helt sånn... Man klarer ikke å... Man står så oppi det, og da ser det veldig fint ut, men hvis du går litt unna så ser du at dette ser jo bare veldig rotet ut. Gå noen meter unna... se på bordet, ta gjerne et bilde sjekk med et av interiørbladene eller sjekk litt sånn hvilken stil er det du egentlig liker er det noe som er liksom det er jo litt sånn som vi har lært av litt proffe motefolk gjennom året også som journalist i KK så snapper man jo opp et eller annet tips på klesfronten og det er du jo av og til noen kluke folk, for eksempel Ege Areli Badendyk, hun er min gode nabo under meg nå, tidlig kostymeredaktør faktisk, og gjør mye influential work der, men hun er litt god på å si sånn, når du på en måte har tatt på deg og føler deg ferdig påkledd, så har hun ofte et tips om at man må gå i speil en siste gang, og så kanskje tar du av en ting. Hvis du har både øredobber, smykker og ring, kanskje du ikke skulle ha øredobber. Man har den lille checken med at det kanskje er ett eller to elementer for mye. Og det gjelder kanskje når du snakker om borddekking, for eksempel. Selv om ting passer sammen, og man er litt i sigue, så kan det bli litt too much. Det kan bli, og jeg ser at det er veldig mange overstyling. Det er når du er hulter i bulter. Når du går litt på avstand, så ser det bare rotet ut. Ja. Og de pene tingene som du har kjøpt kommer ikke fram, fordi det er så mange pene ting på et sted at det bare drukner i hverandre. Ok, så det kan bli litt mye. Ja. Ok, og da har vært trikset å gå litt tilbake, eventuelt ta et bilde av det fra avstand. Og så bare se, ser det rotet ut, eller er det fint? Ok, jeg hører du si det. Vi har et punkt til, å henge bilder for høyt på veggen. Ja, det er også veldig... Det har vi snakket om i en hel episode til nå, for det er en liten fansak for deg. Ja. Og veldig mange gjør det. Og så måten man henger bilder opp. Skal man ha et stort bilde over sofaen? Skal det da midtstilles? Nei, absolutt ikke. Tvert imot. Heng det til en av sidene. Ikke midtstille det. Det er også noe med det fokuspunktet. Hva vil du? Det blir bare veldig uinteressant og kjedelig. Heng det litt til venstre eller til høyre. Aller helst venstre. Når jeg står foran sofaen, så vil jeg henge det litt mer til venstre enn midtpå. Det er jo et feinsmøkke. Og så bare 20 centimeter, eller 10 centimeter over sofa-ryggen. Det skal ikke henges for rekt. Du skal ikke ha knekk i nakken når du ser på hovedpunktet i motivet. Det er faktisk en liten øvelse det der. Hvis man går på museer, så vil du nesten bli overrasket over hvor lavt det henger. Fordi du skal se på en måte rett frem. Eller litt ned. Ja, eller litt ned. Ja. Det er til alle som henger opp bilder. Veldig ofte henger dere dem for høyt. Jeg har selv gjort det tusen ganger. Og så er det noe med de bildeveggene, plakatveggene. Kan vi nesnakke dem litt? Nei, nå er vi slemme. Nå er vi sånn omgjørende. Nei, men det var jeg som sa. Jeg tar på min kappe av og til. Her snakker jeg helt fritt. Safe space. Jeg synes at hvis man ikke har tilstrekkelig med reelle bilder. Da mener jeg ikke verdens dyreste kunst, men rett og slett harde materialer som du har lyst til å samle. Hvis du ikke har nok bilder, så ikke lag bildervegg. Jeg synes det er størselig hvis man går og lager bildervegger med bare sånn Billige plakater som du har kjøpt på samme sted Ja, det synes jeg ikke er så kult Du må blande inn noen objekter Du må ha noe gammelt Du kan kanskje ha en archett inn i det her Du kan ha et okle Bare bland inn noen andre ting Et lite speil Jeg mente ikke at det er fordi det ikke er fancy nok Men det gir meg en følelse av å være På et display i en butikk Det gir ikke noen hjemmefølelse Det gir ikke den gode følelsen Hvem er du, tenker jeg Bortsett fra dette. Ja, for da skjønner jeg ikke hvem du er. Nei. Og da tenker jeg at da er ikke bildevæg det du nødvendigvis trenger å ha der. Deremot synes jeg folk er alt for restriktive til å henge opp ting som faktisk er gøy å henge opp. Altså hvis man har noen kule barnetegninger som man kan ramme inn. Noen hyggelige ferieminner er jo folk livredde for å henge opp. Det er jo mye vi er veldig engstelige for å vise frem. Som man kanskje heller... Kan henge opp. Og bildene behøver ikke å være i 70-100-format. Det kan være små bilder som man kan gå bort og se på. Man kan ha lite bilder i en litt større ramme også. Det er kult. Ja, det er også veldig kult. Så det var et tips der. Vi har en tabbe du har notert som å ha null kontroll på putten i sofaen. Ja. Hva snakker vi om da? Altså jeg har ikke noe kontroll. Det er så mange puter ute at du får ikke satt... Det er så gøy med puter. Da er jeg grensa. Kan ikke du bare skissere noe? Nei, altså, jeg liker jo... Du vil ha plass til å sitte der, ikke sant? Jeg vil ha plass til å sitte, og så vil jeg ikke ha for mange puter. Jeg synes det blir så billig på en måte. Putetrenden... Ja, men puter kan jo være dyre. Ja, kjempedyre. Det er alle mulige varianter. Jeg liker noen puter. Man må ha noen puter, men kanskje man har to i hver ende, for eksempel. Ja. kanskje man har hjem på midten men ikke liksom 7-8-9 stabla bortover ikke hele sofa-veggen med bare putter ok, det er greit går hjem og ender i skam nei, men jeg skjønner du er tydelig Tone, det er bra man glemmer de store flatene har vi også som en tabbe ja Hva betyr det? Det er en veldig stor flate. Når man skal ha en dekor på spisebordet, er det viktig å bruke flata uten at det skal se rotet ut. Så lett er det ikke. Nei, lett er det ikke. Men likevel, tenk at flaten er stor, og du skal bruke den flaten. Jeg ser jo hva du gjør på ditt eget bord, Tone. Du lager jo litt sånn soner. Ja, jeg gjør det. Når vi sitter her og podder, så har Tone plassert, det er jo ganske pussy, det er jo et stor glasskasse med en korallinje. Den står i ene enden av dette spisebordet i Valnød, og et lite ensemble av en bok og noe... Favorittparfumen min. Det er noe rig her, som vanlig. Men du har på en måte lagd, du viger en del av dette spisebordet til rett og slett bare dekort. Ja, og så er resten operativt på en måte. Ja, og der har jeg noen sånne små objekter i tre, samme type tre som bare står litt tilfeldig, bare noen sånne skåler og sånn, for da ser det ut som jeg er hjemme, det ser ut som jeg koser meg hjemme liksom. Ikke konferansestemning. Nei, ikke konferansestemning. Som vi var inne om at det skal vi ikke ha. Ja. De store flatene har du nevnt også dukker opp. Altså senga er en stor flat i følge deg. Ja, senga er kjempesvær. I et rom, ja. Og du kan ikke bare ha sengetøy uten å ha noe ekstra pledd. Bare slenge over et pledd så myker det opp med en gang. Det er litt sånne ting, og ikke bare la dyna være helt flat, for eksempel. Ikke la dyna være helt flat. Ikke ha ett sengetøppe som du legger over hele, som dekker hele sengen, for da blir det enda mer enn flatet, hvis det er ensfarget og så videre. Da må du gjerne ha et throw oppå det igjen. Ja. og putene opp av jeg har jo snappet opp et og annet av det men så er det også alt er jo forskjellig har du et helt mørkt senge til og rommet er mørkt da kan det funke med bare en tråd over det hele så det kommer litt an på men prøv å leke deg fram med tekstiler og bruk litt forskjellige tekstiler legg det over og se for da får soverommet bli mye hyggeligere og mer innbydende med en gang ja, rett opp det Siste tabben som vi kan nevne her, det er at man gir opp noen rom i hjemmet sitt. Kjenne meg en, kjenne meg en. Klassisk. Ja, klassisk. Rett og slett bare sånn, dette kommer jeg ikke til å bry meg om noen gang. Det er typisk sånn, er det hjemmekontoret? Nei. Nei. Det er soverommet. Nei, det er soverommet. For man tenker at de skal ikke gjeste deg likevel. Ja, det er det. Men du bor jo der. Du bor jo der. Du sover på soverommet hver dag. Ikke gi opp soverommet. Nei, pass på at det er kjempekoselig, at det er et godt sted å være. At du har lyst til å gå inn og legge deg i senga og kanskje ta med deg en kakao på senga og kose deg. Ja, og det er da på en måte det, for de færreste av oss har på en måte det rom vi kan gi opp, egentlig. Altså, vi bor bor jo trangere enn noensinne, og det er også så mye hyggeligere å liksom ha, ja, ikke ha de rommene hvor du tenker at her får jeg ikke gjort, dette kommer aldri til å funke uansett. Mange har det med hjemmekontoret også, at du sånn, off, der slenger man inn det som, ja. Ja, bare slenger man inn støvsugeren og sliter rett og sliter rett. Ja, ikke sant, og så blir det liksom ikke noe med det. Nei. Men det, du er jo glad i alle rom, du trodde, så du liker ikke at man gir opp noe som helst. Nei, og hjemmekontoret også er jo så viktig, for man skal ha god energi, man skal liksom være god, Være glad når man kommer inn på hjemmekontoret. Man skal ikke tenke, å, der var støvsugeren, og kanskje jeg blir støvsuger-gitt. Ikke sant? Ja, for da gjør man jo heller det. Så dette med å skape de zonene også i disse rommene, og innrede dem med det hjerte man har for stua, det vil være med på å heve hele pakketet. Når du kommer inn på hjemmekontoret, så har du et fint bilde. I riktig høyde. I riktig høyde og alt. Og når du... Når du sitter på hjemmekontoret ditt, så pass på at utsikten ikke sitter og ser rett inn i veggen. Pass på at du heller ser litt fra siden, at du ser litt mer enn bare rett inn i veggen. Plasser kontorpultene riktige. Når Tone går inn hjem, hvor man ikke har gjort disse tavlene, da er det bra å være rett. Dette var jo en liste med ting som er typiske ting vi gjør, som kan med noen grep bare være den nøkkelen til at noe fungerer mye bedre. Og så snakker du jo om at det er jo en øvelse, det å se sitt eget hjem. Man blir jo litt blind hjemme hos seg selv. Kjempe, det er så lett å bli blind hjemme hos seg selv. Så det å faktisk drive og flytte litt rundt på ting, tørre å ta ned et bilde, henge det et annet sted, det er jo en øvelse. Der er du veldig god. Du er jo nærmest manisk. Du flytter og ordner så skuttro det var. Det er jo en sykdom, tror jeg. Men for oss andre er det mye å hente i å gjøre litt av det Tone driver med. Så folkens, heng med oss også på Instagram, for der legger vi ut litt nøkkelinformasjon fra denne episoden. Jeg skal ta bilder nå etterpå. Ja, Tone er Jeg har fotoskytt. Ja, på interiørrådet på Instagram. Der er det flere tusen som henger allerede. Så bli med for all del i den gjengen. Og så er det super hyggelig om du abonnerer på oss der du hører på podden. Kanskje gir oss en stjerne eller to eller fire. Det blir vi kjempeglade for. Det blir vi glad for det. Og så håper vi du hører på neste uke. Ha det!