166. Fredag! Tone på rød løper og våre filmfavoritter
I denne episoden av Interiørrådet diskuterer Tone og Benedicte filmer og hvordan man kan få mer ut av filmopplevelsen. De snakker om sine egne filmopplevelser, inkludert Tones opplevelse på en Tom Cruise-premiere, og gir tips til hvordan man kan legge bort telefonen og fokusere på filmen. De nevner også flere filmer de anbefaler, både nye og gamle klassikere.
02:08
I denne episoden diskuterer vi hvordan man oppretter en konto for å delta i auksjoner og deler erfaringer fra en filmpremiere.
09:28
Diskusjonen handler om viktigheten av å vie oppmerksomhet til filmer og redusere telefonbruk for en bedre opplevelse.
15:36
I denne episoden diskuteres viktigheten av å ta ansvar når man ser filmer og lydbøker som BookBeat anbefaler.
20:31
Podcasten diskuterer gleden ved å se filmer gjentatte ganger og anbefaler "House of Gucci" som en imponerende filmopplevelse.
24:25
Podcast-segmentet diskuterer viktigheten av å gjenoppdage klassiske filmer fra 90-tallet og komedier som gir glede.
Transkript
Nevnt i episoden
Blomqvist.no
Nettsiden til et auksjonshus, nevnt som en kilde til inspirasjon og unike objekter.
Anna Eva Bergman
Kunstner, et grafisk kunstverk av henne nevnes som en favoritt fra en auksjon.
Darby-sjenken
Et møbel designet av Torbjørn Aftalt, nevnt som en favoritt fra en auksjon.
Torbjørn Aftalt
Designer av Darby-sjenken.
Fornebo
Sted hvor Blomqvist har et showrom.
Tom Cruise
Skuespiller, nevnt i forbindelse med en premiere på Mission Impossible.
Mission Impossible
Filmserie, nevnt i forbindelse med en premiere og en diskusjon om konsentrasjonsevne.
Odeon på Storo
Kino hvor premieren fant sted.
Trine Lise
Person Tone poserte med på den røde løper.
Bjørg
Person Tone poserte med på den røde løper.
Emma
Tones datter, hvis klær Tone lånte.
Se og Hør
Magasin, nevnt i forbindelse med mulige bilder fra den røde løper.
Alex Alexander
Person som holdt et show på premieren.
Anne Gunn Halvorsen
Forfatter, nevnt i forbindelse med en artikkel om fredagsfilmer.
KK
Magasin, mulig kilde til Anne Gunn Halvorsens artikkel.
Bridesmaids
Film nevnt som et eksempel på en film man kan se med fokus.
Alex Sige
Svensk podcaster, nevnt i forbindelse med en diskusjon om Netflix og konsentrasjon.
Netflix
Strømmetjeneste, nevnt i forbindelse med hvordan de tilpasser innhold til delvis oppmerksomhet.
BookBeat
Sponsor, en lydbok-app.
Moa Herngren
Forfatter av lydbøken "Skilsmissen", nevnt av Benedicte.
Skilsmissen
Lydbok av Moa Herngren, anbefalt av Benedicte.
Ulf Kvensler
Forfatter av lydbøken "Brannmannen", nevnt av Tone.
Brannmannen
Lydbok av Ulf Kvensler, anbefalt av Tone.
Henrik
Tones mann.
House of Gucci
Film anbefalt av Tone.
Lady Gaga
Skuespiller i House of Gucci.
Ridley Scott
Regissør av House of Gucci.
Matrix
Film anbefalt av Tone.
Keanu Reeves
Skuespiller i Matrix.
Carrie-Anne Moss
Skuespiller i Matrix.
Laurence Fishburne
Skuespiller i Matrix.
Jurassic Park
Film anbefalt av Tone.
Midnight in Paris
Film anbefalt av Tone.
Woody Allen
Regissør av Midnight in Paris.
Annie Hall
Film nevnt av Tone.
Cinematheket
Filmklubb i Oslo, nevnt som et alternativ for å se filmer.
Kon-Tiki
Norsk film anbefalt av Benedicte.
Thor Heyerdahl
Oppdager, nevnt i forbindelse med Kon-Tiki.
Joachim Rønning
Regissør av Kon-Tiki.
Espen Sandberg
Regissør av Kon-Tiki.
Kontikemuseet
Museum nevnt i forbindelse med Kon-Tiki.
Forrest Gump
Film nevnt av Benedicte.
Pulp Fiction
Film nevnt av Benedicte.
Deltakere
Host
Benedicte
Guest
Tone Kroken
Sponsorer
Blomqvist.no
BookBeat
Poeng
Ykens annonser er Blomqvist.no
En reklameinnstikk for Blomqvist auksjonshus.
Auksjonen Norsk Moderne inneholder over 100 håndplukkede objekter.
Et stort utvalg av kunst, smykker og møbler.
Å by på noe, det er også veldig enkelt. Du går inn på blomkvist.no.
En oppfordring til å delta i auksjonen.
Jeg ble friskmeldt på mandag, og så var jeg på den premieren på... Tom Cruise-dagen etterpå.
Tone Kroken beskriver sin raske bedring etter en øyeoperasjon.
Jeg tror jeg skal være mye flinkere heretter... Jeg kommer til å se når noen ser dårlig. Jeg kommer til å hjelpe de.
Tone viser empati og en forpliktelse til å være mer oppmerksom på andres behov.
Premiere på sånn, vi snakker løper, vi snakker skjøndelser og fullpakke. Altså det var så gøy.
En entusiastisk beskrivelse av en filmpremiere.
Jeg fullførte faktisk ikke hele filmen.
Tone innrømmer at hun ikke så hele Mission Impossible-filmen.
Film, nesten har blitt litt sånn kondisjonsøvelse for oss.
En observasjon om at det har blitt vanskeligere å konsentrere seg om å se film.
Å ha fredagsfilm med mannen sin. Koste hva det koster vil.
Anne Gunn Halvorsens råd om å ha en fast filmkveld.
Å på en måte både se på telefonen og filmen samtidig. Det er skummelt, altså.
En bekymring for den økende trenden med å multitaske mens man ser film.
Netflix... De vet jo alt om oss, dessverre. De har tatt den måten å se på TV... inkorporert i nye produksjonene sine.
En påstand om at Netflix tilpasser innholdet sitt til seernes vaner med å bruke mobilen samtidig.
Man må tåle å ha tid og la seg gi seg selv den tiden å gå inn i en film.
En oppfordring til å sette av tid til å se film uten forstyrrelser.
Det å vie sin hele og fulle oppmerksomhet til noe, det gjør vi jo ikke så ofte lenger.
En observasjon om at det har blitt vanskeligere å konsentrere seg.
House of Gucci... den satt veldig dypt i meg lenge etterpå.
Tone beskriver en film som gjorde et sterkt inntrykk på henne.
Lady Gaga... en fantastisk skuespiller. Hun er en fantastisk sanger også.
En positiv omtale av Lady Gagas skuespill.
Matrix... satte jo bare en helt ny standard for hva er en kul actionfilm.
En positiv omtale av Matrix.
Jurassic Park... en perfekt film.
En positiv omtale av Jurassic Park.
Bridesmaids... så den er gay idiotmorsom...
En positiv og humoristisk omtale av Bridesmaids.
Midnight in Paris... den perfekte Paris-inspirasjon-filmen.
En positiv omtale av Midnight in Paris.
Kontiki... helt fantastisk.
En positiv omtale av Kontiki.
90-tallet... et gullår innenfor film...
En påstand om at 90-tallet var en gullalder for film.
Påstander
Blomqvist.no legger ut nye objekter hver eneste morgen.
En påstand om Blomqvists oppdateringsfrekvens.
Anna Eva Bergman grafisk kunstverk fra 1958 er verdivurdert til 8-12 000 kroner.
En verdivurdering av et kunstverk.
Darby-sjenken designet av Torbjørn Aftalt er verdivurdert til 12 000-15 000 kroner.
En verdivurdering av et møbel.
Netflix har inkorporert måten seere bruker mobilen samtidig i sine nye produksjoner.
En påstand om Netflix sin tilpasning til seervaner.
90-tallet var et gullår innenfor film.
En påstand om 90-tallets filmutvalg.
Lignende
Laster
Ykens annonser er Blomqvist.no Blomqvist-tonet, det er jo et av Norges mest tradisjonsrike auksjonshus, og jeg skal ærlig innrømme at jeg er en flittig bruker av nettsiden Blomqvist.no. For her legges det altså ut nye objekter hver eneste morgen, som jeg koser meg med med morgenkaffen. Men hva er det du ser etter der, Dikken? Vet du hva, det...
Noen ganger lurer jeg selv, for jeg blir så inspirert av utvalget. Det kan være alt fra malerier, vaser, kanskje noen smykker. Det er en fryd å se på, og jeg lærer litt mens jeg er der også. Akkurat nå pågår spesialauksjonen Norsk Moderne, hvor det virkelig er mye spennende.
Og den inneholder over 100 håndplukkede objekter. Alt fra kunst, det er smikker og møbler, og der er alt verdivurdert av ekspertene. Dette er både seriøst, det er trygt, og ikke minst er det veldig spennende. Og vi har valgt oss ut favoritter fra auksjonen denne gangen.
Et grafisk kunstverk av Anna Eva Bergman fra 1958 har jeg sett meg ut. Det er vurdert til et sted mellom 8-12 000 kroner. Skulle jeg by på dette og få det med meg hjem, så får jeg et ekte stykke norsk kunsthistorie på veggen. Men Dicken, vet du hva? Jeg falt helt der for den nydelige Darby-sjenken som er designet av Torbjørn Aftalt.
Og prisen, den er vurdert til et sted mellom 12 000 og 15 000 kroner. Og det er et ikon. Og den er i palisander. Ja, jeg synes den var veldig deilig. Altså, du har...
Den roper navnet mitt ikke. Jeg vil ha en sånn. Ja, den bør flere enn oss egentlig gå inn og kikke på. Og hvis du har muligheten, så anbefaler jeg deg å ta turen ut til showrommet på Fornebo. Det er åpent fra mandag til lørdag, og det er en fri dag å gå rundt og se på alle objektene på ordentlig. Og du får jo lyst til å ta med deg halve showrommet hjemme i stua di. Jeg vet det, det er utfordringen.
Man blir veldig fristet. Men heldigvis er det tatt veldig gode bilder av alle objektene, sånn at du får kjempefin mulighet til å se på alt på nett. Men selvfølgelig bodes å dra ut og se. Å by på noe, det er også veldig enkelt. Du går inn på blomkvist.no. Det er Blomkvist med Q og V. Så
Så oppretter du en konto, det tar et minutt med vips, og så kan du følge alle favorittene dine, få varslinger, du kan legge inn autosøk, og selvfølgelig være med å by. Auksjonen Norsk Moderne avsluttes 26. mai. Men Blomqvist, de har spennende auksjoner gjennom hele året. Og det er alltid noe nytt å oppdage. Vi har lagt ut...
noen av våre favoritter fra aksjonen på Instagram. Så gå inn og se hva vi har forelsket oss i denne gangen. Klikk deg inn på blomkvist.no Det er her du finner de helt unike objektene som gjør at du får det personlige hjemme.
Velkommen, kjære lytter, til fredagsutgaven av Interiørådet. Hei, Tone. Hei. Nå, i dag, tenkte jeg litt på at du har vært ute på, noen gang vært ute på vift. Ja.
Jeg løp ikke en tur innom, altså. Ja, du gjorde det. Tone Kroken er jo kjent for å føre et liv med svung. Du er forholdsvis mye ute og farter. Jeg som er mer satt i mitt familieliv, ser på deg i Zoomet at du lever et liv jeg gjerne skulle levd. Ja!
Det er vel rart når barna er blitt store, så har man veldig mye egentid. Ja, det er så kult. Livet endrer seg. Og du forsyner deg av livet, hun? Ja, jeg gjør det. Nå er øyet ferdig. Jeg er ferdig med øyet. Jeg er friskmeldt, så nå... Jeg ble friskmeldt på mandag, og så var jeg på den premieren på...
Tom Cruise-dagen etterpå. Ja, for det var den jeg siktet til. Og godt du nevnte det med øyet, for her er det jo en slags full i tong. Nå sitter jeg og ser på deg også med sminke på begge øynene, så nå har jeg helt glemt, Tone, at du har hatt en fase som nesten blir. Nå er du fullt operativ igjen. Helt tippt opp, altså.
Ingenting, det er så deilig Kjempedeilig Og jeg tenker på alle som er svaksynte til vanlig Og jeg tenker hvilke hindringer Hva de har ventet seg til Og lært seg til Jeg tenker på hvor lite flinke Jeg har vært til å se de Jeg tror jeg skal være mye flinkere heretter Det vil på en måte si at du gjør hva da? Jeg kommer til å se når noen ser dårlig Jeg kommer til å hjelpe de Jeg kommer til å tilby hjelp Jeg kommer til å rydde unna hvis noen er i veien
Men det skjønner jeg. Den følelsen av at en sans vi er så avhengig av svikter, jeg hadde fått full panikk. Jeg er så glad for at du er sterk og klar igjen. Men det jeg tenkte på var, du har vært på en premiere. Tom Cruise, Mission Impossible, nummer i rekken. Det husker du kanskje ikke engang. Nei, jeg trodde det var tre, men noen andre sa det var sju. Tre, nei? Ja, ja, ja. Hallo? Vi er langt ute der. Fortell.
Premiere på sånn, vi snakker løper, vi snakker skjøndelser og fullpakke. Altså det var så gøy. Og det var jo bare noen dager etter 17. mai, og alle jeg var sammen med på 17. mai, de var på den premieren da. Er det sant? Og mange flere. Dere fortsatte festen? Det var som å være på fest dagen etter, liksom.
Så vi hadde det assa så gøy. Det var så morsomt. Nei, vi var på Odeon. Odeon, eller Odeon på Storo. Den fine kinosalen hadde aldri vært der før. Altså, det var så stort lærhet. Og det var så god lyd. Sånn sett er jeg ikke overrasket. Jeg vil gjerne litt tilbake til sånn... Var du på rødløper? Jeg var på rødløper. Det var veldig stas.
Det var kjempegøy. Hvem poserte du med? Trine Lise og Bjørg. Jeg hadde lånt Emma, datteren min, sine klær, så jeg hadde rosa silkepysjama-stress. Trine Lise sa jeg måtte bryte med noe annet, så jeg tok på meg en lyseblå denimjakke og følte meg immer i fiden. Det hørtes vålig og riktig for sesongen ut. Ja, det var veldig deilig å ha litt farger. Det er så sjelden jeg bruker noe annet enn sånt. Det er ikke så ofte du kjører full rosa outfit. Nei!
Til lytterne som er spesielt interesserte, kommer det bilder av deg fra røde løper i for eksempel Se og Hør? Nei, det tror jeg ikke. Det var noe sånn filmwebb eller noe sånt. Ja. Nei, ellers så tror jeg ikke det. Jeg må inn og snuke litt mer på Zoom. Jeg så noen bilder av deg i Zoom. Ja, du har gjort det. Ja, ja, ja.
Ok, filmpremiere på norsk, det er litt sånn, det er ikke så stift, det er ganske god stemning, men det er masse folk, man pynter seg, man skal se film. Mission Impossible, det er jo en av favorittseriene til mannen min, altså han digger, vet du hva han foreslo her forleden? Hva om vi ser alle Mission Impossible-filmene på nytt? Nei!
Og da tenkte jeg på deg. Å nei, det anbefaler jeg ikke. Det vil du ikke gjøre. Det er for mye for deg. Nei, altså, premierefestene var sykt gøy. Det var så morsomt, og Alex Alexander holdt et show, og så skulle vi gå inn i kinosalen, og da
ble det litt kjedelig. Da gikk luften ut av barnaven for deg? Da ble det jeg ble fort veldig trøtt. Ok, det har skjedd. Og så var det veldig mye som skjedde og jeg kjente ingen, jeg hadde ikke sett noen andre episoder. Det du sier til meg nå er at du fullførte faktisk ikke hele filmen. Nei! Du forlåt åtte det? Ja, jeg gjorde det altså. Det synes jeg er morsomt med deg. Og om that note, Tone, så tenkte jeg litt dagens tema, for jeg vet at mange av lytterne har jo når man går inn i en helg så innebærer det for mange ofte å se en film.
Og film, Tone, det ligger mitt hjerte nært. Jeg vet du også har en haug med favoritter. Og jeg har tenkt litt på det der med at jeg i livet mitt nå har fått litt sånn dårligere, jeg vil kanskje si konsentrasjonsevne. Og jeg kjente meg litt igjen i det at du skal på premiere riktig nok litt mer sånn gøy og ståk og kanskje litt mer fokus på fest enn akkurat den filmen.
Og jeg vet jo litt, fordi jeg kjenner det godt, at Mission Impossible ikke ligger ditt hjerte nærmest. Så at du gikk litt ut i filmen, det synes jeg er helt innenfor. Det er en film som varer tre timer, tror jeg. Vet du hva? Lasse, produsenten vår, var jo med også. Og han sa den var til tre timer. Og da tenkte jeg, vet du hva, Lasse, jeg klarer ikke, jeg kommer ikke til å holde ut. Det, ærlig, varer lengst. Så nå vet vi det. Det jeg kom på da, er at jeg tror ikke det er så uvanlig å kjenne at film...
nesten har blitt litt sånn kondisjonsøvelse for oss. Jeg er så vant til selv da, at man liksom kanskje
ser mer tv-serier og sånn enn film. Mens jeg før da, i mine yngre år, og liksom før tv-serien den kom og liksom tok alt av tid, så var jo film høydepunkt, og film noe man liksom virkelig så frem til og gledet seg til, og det var ikke sånn at jeg synes det var vanskelig å få fokus i to og en halv til tre timer. Overhovedet ikke. Nei, og det tror jeg er litt nytt.
Så inspirert av det så kom jeg til å tenke på, og jeg lukket meg nemt i podden før, men jeg husker ikke, det er en forfatter som heter Anne Gunn Halvorsen, morsom på å zoome, følg henne. Men hun snakket om i en eller annen sammenheng, kanskje det var KK, vet ikke. Men hun hadde en veldig kul ting som hun fremholdt som en bra tradisjon, og det var å ha fredagsfilm med mannen sin. Koste hva det koster vil, hvis du skjønner. Altså at den er litt heldig, og
premisse der var at de valgte film an hver gang og at det var en overraskelse hva man hadde valgt nå er de filminteresserte men det var absolutt høyt og lavt det var ikke sånn fransk kunstfilm hver fredag absolutt ikke, men det skulle være en tanke bak nå har jeg lyst til at vi skal se denne filmen fordi, og så er det ikke lov å karulere på valget
Og det kjente jeg. Det synes jeg var et godt råd. Veldig godt råd. Jeg har lyst til å inkorporere dere i mitt eget liv. Jeg vet ikke om jeg skal ha det så ofte som en gang i uka. Nei, ikke ta det på fredag, da. Og ikke på fredag, fordi da er jeg litt for skikkelig. Det er så gøy all dag, liksom, å gjøre impulsive ting. Enig. Men søndag, for eksempel? Ja. Perfekt kinodag. Veldig. Og jeg tenker at det å liksom ha en tanke om hva man skal se, og en liten sånn...
at man ikke bruker for mye tid på sånn, hva skal vi se? Og så svinner du ut i sanden. Ja, fordi hvis man begynner med det der, hva skal vi se? Og så begynner man å google og hva får du til å teste? Nei, ikke jeg heller. Og det blir ofte sånn slapp inngang. Jeg vil ha en sånn tone. Nå skal vi se Bridesmaids, fordi det er en scene der som kommer til å dø av latter av, og det er derfor vi skal se den i dag. Vi trenger det begge to.
Skjønner du? Sånn skal det være. Da lar jeg meg med glede legge bort telefonen og ta fram pleddet og noe deilig snack, popcorn eller hva jeg har. Ja, og da er du klar. Da er jeg klar. Og det du nevnte der med at du legger vekk telefonen, det tror jeg også er sjuka i dag, at mange har begynt med det jeg vil si rett ut er en uvane. Er det ikke det? Jo, det er det. Å på en måte både se
på telefonen og filmen samtidig. Det er skummelt, altså. Og vet du hva jeg har hørt som understreker dette? Det har jeg snappet opp av en annen podd, det tror jeg var Alex Sige, som er en svensk podd, som snakket om det, hvor han er veldig tett på filmbransjen. Men han sa at Netflix...
De vet jo alt om oss, dessverre. Virkelig. Sitter på mye info. Og de har tatt den måten å se på TV. Det har de på en måte inkorporert i nye produksjonene sine. Så det er egentlig lagd at storylinene og replikkene og alt sånt, de skal på en måte tåle at seeren sitter litt i mobilen. Så det betyr, var det de diskuterte da,
at du faktisk får serier og filmer hvor veldig mye blir sagt. Skjønner du? Fordi du som ser, sitter ikke og sier
På film foregår jo veldig mye handlingen uten ord. Folk går inn i et rom, ut av et rom. De ser på hverandre. Mye skjer uten lyd. Men nei, Tone. Nå rykker vi tilbake til Idiotland. For nå blir det sånn. Jeg går ut av døra. Jeg tar med meg denne. Nei. Nå blir jeg lei meg. Man blir litt lei seg av å tenke på det. Fordi
Vi sitter og scroller på telefonen. Og dette er bestillinger som blir gjort på at man skal kunne tåle den måten å se på konsumere innhold på. Altså rett og slett med et halvt øye, kan man si. Det er trist, altså. Det synes jeg er skikkelig trist. Man må tåle å ha tid og la seg gi seg selv den tiden å gå inn i en film. Ja, helt enig. Og bare falle helt for...
Det er jo faktisk også en øvelse, og jeg vet jo at du er veldig glad i teater for eksempel, som også er litt øvelse, er du ikke enig? Man kan ikke bare, man må på en måte holde det litt ved like, for jeg kjenner på en måte at det er lett å dømme det nord og ned, men shit altså, det å vie sin hele og fulle oppmerksomhet til noe,
det gjør vi jo ikke så ofte lenger. Nei, vi gjør ikke det. Det er så innmari fort gjort å sitte med telefonen. Jeg tenker på det når jeg er på trikken. Alle sitter og bøyer nakken, og jeg tenker veldig ofte når jeg ser det når jeg er på trikken, så tenker jeg liksom, gure, alle må jo få nakkeproblemer en eller annen gang. Det er usynt å sitte sånn. Jeg er enig. Ja, det er det ene. Og at du på en måte stenger liksom, altså at livet ditt blir en veldig sånn privats
skjønner du hva jeg mener? Altså det er sånn, det gjør du jo selv også. Ja, jeg gjør det. Men det der med at du liksom, jeg beveger meg i det offentlige rom, men jeg er på en måte ikke helt del av det. Fordi jeg er inne i min egen boble, ikke sant? Du er jo tilgjengelig. Man er jo tilgjengelig for hverandre i et sånt felles rom, som jeg tenker er litt sånn vanskelig å kutte det helt ut nå, sånn som vi lever. Men et
Jeg tror vi har gått av å være litt bevisst på det. Ja, fordi det er så mye koseligere når du sitter der og ser de andre på trikken. Du kan se noen i øynene og smile til dem, gi dem et lite nikk. Du kan se rundt ut av vinduet. Folk på gata. Altså, hva som skjer rundt deg. Jeg ser butikker, jeg ser slottet. Jeg ser, å nå blomstrer det i slottsparken. Og så tenker du jo da, det som jeg tenker, der er jo også at man får noen sånne, hjernen vår trenger jo litt grann sånn,
og bare liksom tenke gjennom noe jeg så jo aldri en idé mens jeg sitter med tusen typer input men det minner meg igjennom det med film for jeg er jo mer hjemme enn jeg var før, men jeg slår et slag for kinosalen nå, fordi det er jo den
Den følelsen av å sitte og se på noe felles, det betyr jo litt ennå. Det er veldig hyggelig, men der kan jeg bli veldig irritert når folk ikke skruer av telefonen. Når man sitter og scroller på telefonen på rekka, eller han foran meg på skrott, sånn at du bare ser det der lyset fra telefonen. Men er det ikke litt policy nå på at det er lov å si frem? Jo, jeg føler det. For det er veldig forstyrrende. Og skal man gidde å gå på kino nå, i dagens samfunn, så er det jo for å få den effektiviteten
ekstra opplevelsen er av så stor skjerm, men også det at man deler en felles opplevelse. Jeg tenker faktisk at det forstyrrer meg på mange måter å ikke føle det fokus hos... Som publikum har man et litt felles ansvar, er du ikke enig? Jo, man har absolutt det. Det tenker jeg i hvert fall på teater, at nå er vi en gjeng her, nå skal vi gjennom dette, og så må vi være litt på lag. Det er litt publikums...
kotyme det der. Men er det hjemme i sofaen vår, sånn da? Jeg merker det på mitt eget liv, at jeg må også ta litt ansvar for gruppa, for vi skal se noe hjemme i skua. Ja, men jeg tror det er viktig å ta ansvar. Legge fra seg telefonen og iPad og skru av og sette seg i som i kinomodus. Ja, er det ikke det? Jo.
Ukens annonsør er BookBeat. Ja, og for de som ikke vet det, BookBeat er en lydbok-app hvor du kan strømme over en million bøker. Og akkurat nå så er jeg helt inne i skilsmissen, ja, av Moa Herngren. Og dette er altså en bok, vi møter stokholmerne Bea og Niklas, de har to tenåringsdøtre, og til synlatene alt på stell. Blant annet har de et kvenumkjøkken som er på gang. Wow! Og så en sommerkveld så kommer ikke Niklas hjem fra fest, og det viser seg at han faktisk ikke har tenkt å komme hjem til meg.
Nei! Han er ferdig i ekteskapet. Nei, så vondt! Ja, det er kjempevondt. Og det som gjør denne boka litt ekstra spesiell, er at du får begges versjon av bruddet, kan man si, av skilsmissen. Så det er et kjempekult grep. Jeg synes den er tankevekkende, selvfølgelig skummel, jeg er jo gift selv.
Og så er den likevel morsom og spennende. Å, den må jeg høre, assadikken. Helt klart. Virkelig. Men selvs er jeg midt inne i en skikkelig thriller. Jeg er inne i Brannmannen av Ulf Kvensler. Altså, den er så spennende. Jeg blir helt svett i håndflatene. Eleven er så inni det, så jeg tør jo egentlig ikke lese thriller. Men her er jeg. Ja.
Hva handler det om? Det er en arvesak, gamle traumer og et sommerhus med masse mørke hemmeligheter. Og så er det Torbjørn her som leser. Han leser med så stor innlevelse at jeg er jo i... Jeg er midt i denne trilleren. Du er solgt. Dette er noe av det beste jeg vet med lydbøker. Du forsvinner jo helt inn i handlingen. Ja.
Du kan samtidig holde på med litt andre ting. Jeg driver jo med mye rart, men nå med skilsmissen så har jeg vært mye på tur. Så der går jeg rundt, og det er nok noen naboer som har lurt på om jeg har fått en dårlig... For jeg blir jo så rørt.
Det ser jo veldig berørt ut. Ja, det skjønner jeg jo. Og dere nå får nye lyttere 90 dager gratis hos BookBeat. Med koden TONEN90 så får du 30 timer med lytting eller lesing helt gratis. Det er et kjempetilbud, og etter det så koster det bare 79 kroner i måneden. Det er altså den laveste prisen på abonnement for lydbøker i Norge akkurat nå.
Og appen, den er kjempesmart. Den foreslår blant annet bøker basert på det du allerede har likt. Og ikke glem våre anbefalinger da. Skilsmissen og Brandmann. Vet du hva, det høres ut som de hører sammen. Så gå inn på bookbeat.com, bruk koden TONE90. Du får altså 90 dager gratis lytting med 30 timer inkludert. Det er en
mye, altså. Det er faktisk det beste tilbudet du kan få på en sånn tjeneste i Norge akkurat nå. Så ingen grunn til å nødle. Kom deg inn og god lytting. Ja!
Og du som har store barntone, hvordan gjorde dere det? For nå tenker jeg at henne er på vei inn i sånn, nå kan jeg begynne å se film med henne, som ikke bare er aller enkleste. Vi skal litt opp i ringa der, tenker jeg. Men du hadde jo barna på stein her nå, jeg vet ikke hva. Ja, ganske alternativ. Du var ganske type, vil jeg si. Så dere på levende bilder, som vi kaller det? Ja, vet du hva, det gjorde vi. Men det vi gjorde, vi ville jo ikke at ungene skulle bruke så mye tid på
TV. Nei, for det var et tema den gangen da. Ja, vi hadde egentlig ikke TV. I mange år var vi uten TV. Er det sant? Tenkte jeg det? Vi bare tenkte ikke over det. Vi hadde ikke lyst til å ha TV, liksom. Det er så gøy at du har levd det livet. Ja. Og så etter hvert da, så var det, jeg tror faktisk at det var fordi mannen min, Henrik, da var syk. Ja. Og så var det OL eller noe sånt. Og da kjøpte vi TV.
Da var det TV. Da var ungene 9-10 år. Da plasserte vi TV-en i det kaldeste rommet i huset. Man skulle ta med seg pledd, man skulle være bevisst når man skulle gå og se på TV. Da skulle man velge program, og så skulle man aktivt gå opp der og se på TV. Og så virker det som om det ikke skulle være for deilig heller. Nei, det skulle ikke være sånn at man hele tiden gikk der.
det var det smarteste vi gjorde, fordi vi hadde det så koselig, vi satt sammen i sofaen alle fire, og hadde pledd og dyne rundt oss på vinteren, og vi hadde det så koselig. Film var litt høytid, liksom. Det var høytid, og vi valgte filmer med omhud, og ungene måtte liksom argumentere, jeg vil se denne, og jeg vil se denne, fordi sånn og sånn. Så vi hadde veldig mange koselige filmopplevelser, og
En annen ting som er med barn, det er at de gjerne vil se den samme filmen om og om og om igjen. Ja, det er jo en liten lidelse. Det er en lidelse, altså. Mor sovna, men...
Men jeg satt der, jeg var med i, altså jeg var våken så lenge jeg kunne, men film kan, hvis jeg liksom har sett filmen for mange ganger, så ble jeg trøtt altså. Jeg elsker det du beskriver der, det er noe av det der vil jeg ha tilbake inn i vår tid da, og inn i mitt liv liksom, som nå er i den fasen du er ferdig med for lengst. Så i den forbindelse, jeg synes vi på en måte skal dele noen, altså
Det å lage lister på filmtoner, det er jo egne podcaster som bare driver med det, hvis du skjønner. Fordi man kan velge filmer til enhver anledning, og til enhver livsfase, og til alt som, jeg vet ikke hvor mange vinklinger man kunne hatt på det, sånn tre filmer, og ditt og tatt.
Men jeg har lyst til å ha noen tips fra deg inn til lytteren som kanskje har lyst til å ta opp filmen igjen, hvis du skjønner, i sitt eget liv. Vekk med serien, vekk med en ny sesong av ditt og dattesånd, frem med en film. Har du noen anbefalinger? Jeg har noen anbefalinger som jeg synes er sykt gode. Det er veldig varierte filmer. Den ene er House of Gucci. Den er ganske ny, den er veldig lang,
den er helt fantastisk den vil jeg sette på over liste over filmer jeg faktisk har gått litt glipp av for den har jeg egentlig hatt på lista mentalt og ikke fått sett enda
Kan anbefales på alle mulige måter. Og det er jo da rett og slett House of Gucci, som titlen tilsier. Dette er familiedrama rundt etableringen av Gucci-motehuset. Og for et drama det er der. Det er masse sterke personligheter. Det handler jo selvfølgelig om penger, om makt, om kjærlighet. Jeg ser for meg alle ingrediensene her nå.
Det er så mørkt i tider, men det er også veldig spennende. På en seng av glamour, vil jeg tro. Åh, det er så glamourøst. Klærne er så vakre. Hjemmene er helt fantastiske. Det er veldig mye vakkert. Det var betagende på så mange
denne filmen traff meg på så mange måter og den satt veldig dypt i meg lenge etterpå den adopterer jeg over på min egen miste gjør det, fantastiske skuespillere jeg må jo nevne Lady Gaga som jeg er skikkelig glad i hun spiller jo en av hovedrollene her
Hun synes jeg er en fantastisk skuespiller. Hun er en fantastisk sanger også. Altså, hva hun ikke kan. Kan vi rett og slett kalle henne et multitalent? Ja, vi må si det altså. La oss gjøre det. Og så er det faktisk Ridley Scott som har regi på den House of Gucci. Det er jo Alien-regissøren og en av mine favoritter, Gladiator. Så han har et spenn. Han har et kjempespenn. Men ok, House of Gucci. Jeg
jeg er inn. Jeg lurer på hvordan den skulle solgt inn for Jan Kato, for det er klart at den har en eim av, hvis vi skal si det sånn, jentefilm i lufta, fordi Gucci liksom. Men det er en film for gutta. Det er absolutt en film for gutta. Han kommer til å bli veldig overrasket. Det liker jeg at du sier. Jeg lurte på om jeg skulle anbefale, jeg er litt sånn at jeg har lyst til å gå tilbake og hente opp noen av de filmene som jeg følte var sånn tonangivende i eget liv. Ja.
som gjorde veldig sånn inntrykk på meg og det her er jo forskjellig, ikke sant? fordi man utvikler seg som menneske og det er jo ikke alle filmertone som er sånn jeg har gjort det så mange ganger, vært sånn å herregud, jeg har sett en dritskummel film som skremte vannet av meg som ungdom, og så skal jeg liksom ta den opp igjen, så er det sånn
For real? Ja, dette er jo ingen sikkert film jeg var så glad i. Det er på en måte også litt morsomt, men jeg husker jo for eksempel da Matrix kom. Herregud, så gira jeg ble. Det tror jeg den filmen, jeg tror jeg gikk og så den tre ganger. Den har ikke jeg sett altså. Nei, og så er jeg litt usikker på om det er på en måte det du skal løpe.
for det er alltid en liten, den er fra 1999, så det er jo veldig sånn skinnfrakker, og lang skinnfrakk, hvis du husker den perioden. Ja, den perioden husker jeg. Ja, og de er smale storbryller, og det er liksom for et opplegg. Den ser kul ut, men jeg har aldri tatt meg bry med å se den, altså. Nei, men den satte jo bare en helt ny standard for hva er en kul actionfilm, og dette valget mellom rød eller blå pille, hvilken vei du skal gå i livet og sånn, og den tenker jeg jo faktisk
på en gang iblant også. Fordi den der ideen om at virkeligheten kanskje ikke er virkeligheten. Ja. Åh. Det er jo en evig fascinerende ting. Og denne filmen har også på en måte fått et nytt publikum, så den er nok liksom en jeg vil jo kanskje si en klassiker. Ja, men det er den helt sikker. Det er jeg sikker på. Og Smale Solbjørn er jo definitivt tilbake. Hahaha.
Og bare vent så kommer kinnfrakken også. Jeg husker jo coveret på filmen. Det er helt ikonisk. Det er Keira Reeves og Keira Noss og Loris Fishburne, og de ser jo fet ut. Men det er også en liten fin ting å ta den der lille foten tilbake og kikke på hva man ble helt sånn eldrevilt tatt av med noe. Og så kan det være at den følelsen ikke kommer en gang til, men det kan være verdt
en tur tilbake liksom. Ellers så er det jo for eksempel Jurassic Park som jeg så kjempe mange ganger sammen med lillebroren min da den kom, og som jeg fortsatt mener er på mange måter en perfekt film. Ja, den er fin den. Fordi det er en utrolig spennende historie, og rent sånn filmteknisk så utvikler handlingen seg omtrent i hver eneste replikk, og det er så...
legendarisk musikk og i det hele tatt den blir med meg resten av livet men den skal jeg ikke se den gleder jeg meg til å vise med hendene men jeg og Jan Kato skal ikke sitte og se den nå i nær fremtid
Men det jeg derimot har tenkt, er at jeg vil se på nytt. Det er en veldig kødden komedie, som jeg mener gjør livet veldig mye bedre. Og Tone, jeg er jo veldig glad i humor, det vet du kanskje. Ja, ja, ja, det vet jeg. Men en god komedie, det er altså så lang tid imellom, at de er skikkelig, skikkelig morsomme. Og når de er morsomme, så kan jeg se dem flere ganger.
Enig! Så enig! For meg, bridesmaids er altså så den er gay idiotmorsom at har man behov for et lykkeligere liv med rett og slett bare å komme seg opp av gøra
så finnes det ikke noe bedre film, rett og slett. Den er helt fantastisk, det er jeg enig med deg i. Og den er fortsatt så dritmorsom. Jeg kan nesten ikke begripe at det går an. Den er fra 2011 eller noe sånt. Ja, det er ikke hver dag. Og det er ikke lett å lage så morsomme filmer. Og det er så vanskelig. Jeg tenker at komedien er noe av det vanskeligste. Men den sitter jeg helt enig i.
Jeg har en annen komediefilm som jeg liker veldig godt, som jeg tror faktisk er laget i samme året, 2011. Det er Midnight in Paris med Woody Allen. Den er nydelig, Donne! Den er så fantastisk. Den er en komedie, men den er også romantisk. Jeg føler at det er så mange fasetter, og så er det nydelig scenografi. Jeg har dratt på mange av de stedene som filmen ble spilt inn på. Det er den perfekte Paris-inspirasjon-filmen. Den er så nydelig.
nydelig, og det er en kjærlighetshistorie, og nei, det er veldig sånn, jeg synes det er vakkert, nydelig. Det er nok litt sårt, altså jeg liker ofte litt sånn triste filmer, men denne treffer meg på alle punkter. Den har jeg sett flere ganger, og hvis jeg skal reise til Paris, da elsker jeg å gå inn igjen i denne. Er du Houdianen-fan?
Egentlig ikke. Nei, ikke sant? Jeg liker Annie, og så liker jeg denne. Ja, nettopp. Så jeg er ikke noe spesielt... Annie Hall elsker jeg. Den er en klassiker igjen. Den er også en typisk sånn man kunne tatt opp. Ja, absolutt. Den har jeg også sett flere ganger. Har du noen gang... Jeg må spørre bare...
for jeg har nemlig en ting til på plakaten, og jeg vurderer faktisk, når jeg kanskje har fått litt overtenning, hva tenker du om å være medlem på Cinematheken og sånn? Jo, er ikke det litt gøy? Absolutt! Kjempegøy, jeg har vært medlem før. Nettopp. Og det å få Cinematheken, jeg er sånn filmklubb i Oslo som viser filmer i trinke, men så er det uregamle, men det er tema kvelder, og de henter opp... Det er kjempegøy! Det er masse å hente, og jeg ble så inspirert for jeg har en
en av venninnene mine har en sønn som nærmer seg voksen, hvis du skjønner, og han er så ekstremt filminteressert. Og han ser film på film på film på film, og de har sånn skikkelig stor TV i kjelleren, og han har masse folk på besøk, og han er selvfølgelig på sinemateket. Men via han, og via alt han drar inn og blir interessert i, så har jeg tenkt sånn,
Herregud, nå må jeg komme meg opp i ringa. Nå må jeg få opp filmkondisjonen. For filmer å se en god film, for meg så er det så fantastisk. De kan gi meg så mye når det treffer riktig. Og det krever litt forarbeid at du bare sjekker litt på
Jeg må lese litt på forhånd, altså. Og det trenger ikke være helt forgannesnytt. Nei, nei, nei. Det kan være gammelt. Jeg vet at du sier at det kan være gammelt. Der har jeg litt å gå på. For jeg føler ofte at liksom... Er det for gammelt, så kommer jeg ikke til å klare det. Hvis du skjønner. Altså, det som er nå å se gamle filmer, ordentlig gamle, sånn som Bergman og sånn. Det går så sakte. Så det gjør jo at det stopper opp, ikke sant? Da jeg var liten...
Se fleksnes på TV, jeg holdt jo på å dø. Det kan jeg fremdeles le hysterisk av. Men scenene er så sakte, sånn at alt skjer i så sakte modus. Så det er nesten bare fleksnes jeg kan se fra ordentlige gamle dager nå, altså.
Det er veldig gøy. For ellers så må det være mer, det må skje mer ting, altså. Og jeg tror kanskje det er det etterlatte inntrykket jeg har, at jeg har blitt litt for sånn action-prega, altså at jeg trenger å ta det litt ned. Jeg må tåle det kanskje å se en Bergman-film. Ja.
selv om det koster meg litt. Ja, det er fantastisk. Bergman er jo virkelig en av de store fannene i Alexander. Han har mange fantastiske filmer han har laget. Ja, men de tar litt tid. De tar så lang tid. Jeg kunne ønske... Noen ganger tenker jeg, jeg kunne ikke klippet litt fortere. Ja, det er nettopp det. Men kanskje det er det vi trenger å øve på, da, Tone. Ja, vi gjør nok det, altså. Har du et par til...
Tips til? Ja, jeg har en kjapt innpå. Norsk film, Kontiki. Den er helt fantastisk. Den liker du? Jeg elsker den. De gutta som seiler over 8000 på en liten seilflotte. Historien der, den synes jeg er så fantastisk laget. Du vet at det er basert på en sånn historie? Det er det! Tenk på Heierdal for en fyr han var. Jeg synes det er et eventyr. Joachim Rønning...
som har regien sammen med Espen Sandberg for noen flinke karer. Jeg er så imponert over den jobben de gjorde på denne filmen. Det er så kult. Og den er ganske lang den også, men det
Der tenkte jeg aldri på tiden. Den er trist også. Den har jo alle facetter, da. Jeg husker at jeg så den. Min venn Odda har en rolle der, og jeg husker at jeg ble veldig tatt av flere av bildene. Den følelsen av å være på et så lite sted på et enormt hav, det gjorde inntrykk på meg også.
Og jeg tok faktisk turen på Kontikemuseet like etter. Ja, jo! Jeg måtte jo det! Jeg ble faktisk litt tatt inn i det universet igjen. Sånn oppsummeringsmessig så synes jeg 90-tallet kan være en kul vei å ta. Et gullår innenfor film på slutten av 90-tallet, eller fra midten og ut egentlig. Der er det mye gøy. Jeg har en løs avtale med en venninne om å lage en liten filmklubb med de beste filmene fra disse årene. Å, så gøy!
Ja, nettopp fordi det er så mye å hente opp. Det er så mye bra filmer. Ja, og særlig sånn 1990-tall, altså Forrest Gump, Pulp Fiction, alt dette kommer jo nesten på likt. Det er jo filmer som betyr masse for meg. Det er jo en stor klasse for Asa, det er jo helt sykt. Pulp Fiction er jo helt vanvittig. På plakaten å ta opp igjen. Så mitt råd egentlig til alle som hører på denne,
høre på, er jo rett og slett hente opp filmen, dropp serien, ta sett av filmkveld, om det er så to ganger i måneden, eller om det skal være en søndagsfilm og legg vekk mobilen ikke lov å diskutere på valget av film som er tatt det valget er tatt, det må man ha respekt for, ja, og den andre har en begrunnelse ok, kult, neste gang blir det deg som velger, nå er det den andre, det synes jeg er kult
Og ikke lov å scrolle underveis. Nei, forbudt. Det er flymodus. Jeg tenker at det er noe å ta med seg en helg. Jeg tror det blir en veldig koselig helg. Jeg tror jeg må se en film. God helg da. Ha det.
Ørlig, jeg føler meg aldri... Det er som sport med deg. Man føler seg aldri bedre etterpå. Det er som sport. Det er for meg også. Podcasten med deg, det er som å jogge. Man kveler seg 45 minutter, og på slutten gleder man seg på at man har gjort det.