119. Fra bolig til bolig – dette har vi lært!

Velkommen til Litterøy-rådet. Hei Tone. Hei. Ikke egentlig lenge siden sitt. Nei. Altså vi startet jo helgen med et bra kvitt. Absolutt. Vi dro på god morgen i ugen. Ja det gjorde vi tidlig om morgenen. Ja, jeg vet. Det er egentlig en nydelig måte å starte helgen på i sånn perfekt make-up. Vi blir så pæne. Denne gangen fikk jeg en ny håresveis og greia var så fin. Det er litt komisk. Alle som har sett på God Morgen Norge har kanskje tenkt Det er da voldsomt så morgenfriske, og av og til litt partysminka. Disse folka er, men det er altså litt stas å bli sånn, jeg tenker jo hver gang jeg har vært der, at skulle jeg brukt litt mer tid på morgenrutinen min hjemme, og privaten. Altså bare en liten runde med den fun-bursen, og liksom hakke mer flid med litt foundation. Jeg hadde vært et annet mennesketone. Jeg tror det hadde hjulpet hos meg også, men det går liksom så fort. Jeg vet det. Men Men så er det så hyggelig å være hos deg. Og nå hadde God Morgen Arge fått nytt studio. Absolutt. Og vi snakket med vår og Peter, som vi liker veldig godt. Det var kjempehyggelig. Jeg viser frem litt bilder fra der jeg bor nå. Og du snakket om ekspressbryllup og ditt nye liv. Ja. Det er så rart, altså. Det kan man faktisk gå inn og sjekke ut på hvis man er ordentlig nørdete interessert i interiørådet, så går det an å kikke på det i opptak. Det er lov å si. Men jeg vet at du har vært på den designfestivalen. Ja, Skøyne Designfestival. Det var helt fantastisk. Ja, for der fikk ikke jeg vært hvordan Det var så inspirerende. Det var mange foredragsholdere. Jeg hørte på Knut Hovland, kompisen min. Han snakket om byplanlegging rundt regjeringskvartalet som han jobber med. Spennende. Helt fantastisk. Det var så gøy å se. Er dette et bransjedreff? Nei, det var fritt for alle. Det kostet ingenting. Alle kunne gå innom der. Og jeg tror de som gikk bare tilfeldigvis innom der, de fikk bakoversveis. For det var så høyt nivå på denne festivalen. Helt fantastisk. Jeg ser jo at det samler fagfolk, så i utgangspunktet har det vært for arkitekter, folk som jobber i ulike butikker og alt sånt, men nå er det utvidet og er det litt mer designers three days of design-aktig? Ja, det var litt sånn som vi hadde det i København. Så det var fritt for alle. Alle kunne gå innom showromene som hadde jobbet masse med utstillingene sine. De hadde fantastiske nye utstillinger. Og de hadde folk fra hele verden som kom og holdt taler og speeches. Det var kjempebra. Så der var det en mulighet til å suge inn inspo og info og gå helgen i møte med det. Ja, masse inspirasjon. Og det var fullt av folk. Det kokte, altså. Om kveldene så var det sånn festival, vet du, sånn skikkelig bra musikk og band. Ja. Jeg kjenner at det rykket litt i foten da, for da var jeg på vei opp til fjellet, Tone, når du var der og minnet og drakk. Så jeg måtte utsette mitt glasmuserende til langt ut på kvelden, for jeg og familien min var inviterte på fjellet. Så hyggelig! Jeg følte meg nesten sånn som deg, i den leopardkjolen oppe. Når jeg gikk på tur. Ja, når du gikk på tur. Men jeg er sånn... Den der fjellestetikk pakka, der er ikke jeg helt veldig utstyrt. Nei, du er ikke det? Så bra! Jeg er litt sånn som deg. Altså, jeg har jo noe som mindre, men jeg føler bare at du kan se det på et halvt. Folk som er mye i fjellene spotter meg lett og sier sånn, her er det ting å... Å, jeg så deg! Ja, ja. En fargeklatt. Og det er ikke bedre av at hendene går i rosa joggesko og velurebukser. Men det var det hun insisterte på. Så vi var en liten gjeng der oppe. Men vi koste oss. Maximalus var på Kvitfjell. Så deilig. Der er det så vakkert. Så jeg fikk både sammen med... min venninne Tuva, som er arkitekt, og hun kunne også gi meg en liten tour rundt i området og vise forskjellige... Staslige bygg? Ja, altså masse forskjellige hytter som er bygd av ulike arkitekter. Det var morsomt å se forskjellen, og jeg fikk det oppi der også. Jeg hadde helt maks, Tone. Men denne episoden, for deg som hører på, får en liten catch-up. og siden sist. Denne episoden skal handle fra bolig til bolig. Dette har vi lært, har vi kalt den skissetegningen vår, skissetitlen vår på dette, fordi jeg tenkte at det kan være kult, jeg liker av og til å høre fra andre som har flyttet en del, hvordan bodde de, hva var fordelene med den boligen, hva gjorde du der som du ble kjempefornøyd med, og liksom hva Man bygger jo kunnskap litt trinn på trinn. Er du ikke litt enig? Det er så mye kunnskap i å flytte. Puss opp og flytte. Jeg liker det, altså. Ja, det vet jeg at du liker det, for du har flyttet flere ganger enn meg. Men det vi tenkte er å gå gjennom noen highlights som vi tenkte at det lærte jeg der. Det fikk jeg litt teken på. Det tok jeg meg videre. Det endret jeg da jeg flyttet neste gang. Fordi steg for steg blir man en sikrere person. Både boligkjøper, men også en sikrere opppusser. Man gjør det altså. Jeg tenkte å starte med deg da, Tone. Vi skal ikke gå gjennom til deg som hører på. Tone har flyttet veldig mye, så vi skal ikke gå helt kronologisk gjennom absolutt alt. Men cirka hvor mange ganger har du flyttet i voksenlivet ditt da? Jeg tror kanskje det er åtte ganger. Ja, det er veldig mye. Og så vet jeg at du bodde lenge på Brønnøya, for eksempel. Ja, der bodde jeg kjempelenge. Og der bodde vi et arkitekttegnet hus. Og det var jo en lærdom å definere til arkitekten hvordan vi ville ha det, hva som var viktig for oss. Ja, for det bygget deg fra grunnen. Ja. Spennende. Kjempegøy, og det var så mye læring. Er det der du vil starte med den? Ja. Eller vil du starte lenger bak? Nei, jeg starter med den. Ja, det var den på lista di. Brønnøya. Brønnøya. Jeg tror jeg... Eller forresten, jeg må starte en gang før på Mellomnes. Start på Mellomnes. For det som skjedde på Mellomnes var at vi kjøpte et veldig stort funkishus. Og det var faktisk så stort at det ble for stort. Oi! Ja, og da lærte jeg at jeg trives ikke på sånne kjempestore flater. Interessant. Ungene følte at de var på en flyplass. De var små. Jeg tror vi flyttet dit når de var to-tre år. Mhm. Og de følte at det ble for... Det var ikke noe koselig hjemme, liksom. Var det litt sånn manglende romindeling da? Eller flere? Ja, og så tror jeg kanskje jeg hadde ikke nok gardiner. Lærdommen i dag ville jo sagt at jeg skulle ha gardiner overalt. Og masse mer tepper. For det ble liksom... Vi klarte aldri helt å møblere det. Det var veldig stort. Jeg tror det var... sikkert 220 kvadratmeter i hver etasje. To fulle etasjer. Det er gigantisk. Det er kjempeskjort. Du går rett på key learning, så jeg digger det. Du fant ut at det kanskje ikke var boligen til ditt temperament og personlighet, og ikke til ungene og kanskje mannen på det tidspunktet. Dere fant ikke helt filen. Vi gjorde ikke det, jeg sa. Det er helt riktig. Vi flyttet derfra fordi vi følte at vi føler oss ikke hjemme hos oss selv. Men det er jo en kjempe lærdom. Og så tenker jeg at det skal jo litt mye til å innrømme da. Hvor lenge bodde dere der? Vi bodde der kanskje i to år. Så det ble ganske raskt et skifte der? Ja, vi pusset det helt opp. Og skjønte at nei, vet du hva, det hjelper ikke. Synes du det ble fint? Det ble sånn... Det ble veldig fint. Så hadde ikke noe med det å gjøre, egentlig? Det var veldig moderne, det ble veldig kult, vi bytta vinduer, vi gjorde liksom alt. Men det var bare for upersonlig, og det ble litt for mye hotellaktig også, fordi Vi hadde da bestemt, det var sjøutsikt, det var strandlinje, og vi hadde soverommet vårt ned den egen etasje, sånn at når vi skulle til ungene, så måtte vi opp den trappa, vi måtte bort over en bro. Det var sånn langt å gå til ungene, så vi var redde om natta, så vi endte jo med å stue de nede på soverommet vårt. For vi følte vi hadde ikke kontakt med de. Men jeg liker, jeg synes det er veldig nyttig å høre at også du, Tone, kan liksom kan ha tenkt at dette hopper jeg i, og dette vil vi, og så blir det ikke helt det man ønsker. Har du opplevd andre som har gjort det også? Har du vært i kontakt med folk som har gjort det? Hvor du tenker at folkens burde kanskje ikke bo akkurat der? Nei, dere har nok kjøpt feil hus. Det går jo an. Ja, det går an. Det har jeg opplevd. For å hjelpe folk hjemme hos deg som interiørarkitekt, så er det folk som trives ikke, de finner seg ikke til rette. Da kan ikke du gjøre alt hvis det på en måte grunnleggende er litt feil. Det går ikke. Når du skal kjøpe et hjem, så husk på beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Det må være der du trives. Det må være noe rundt der som er deg eller litt som du drømmer om. Så her ble det på en måte beliggenheten kanskje litt feil. Hva tenker du i retrospekt? Hva var det dere tenkte sånn Vi skal ikke dvele alt for lenge i dette, men her sier du at det ble for stort, det ble for upersonlig, dere fant ikke helt flyten og pulsen i det hjemme. Selv om det faktisk høres for oss utenforstående, så høres det ut som et fantastisk hus. Det var helt fantastisk, og det er kjempestore vinduesflater rett ut til sjøen. Jeg husker liksom sånn, Jeg kunne sitte hjemme i sofaen, og så ringte folk meg liksom, «Tone, ser du her i sofaen? Vi er ute på båten, og jeg bare så...» Jeg følte meg liksom... Du var on display. Ja, det var sånn, «Gud, vi må flytte sofaen!» Ok. Så det ble to år der, og boligreisen gikk videre. Til Brenneja. og til dette arkitekttegnet huset. Og det huset har jo jeg et forhold til, for da du bodde der, så ble jeg kjent med deg, Tone, og jeg var ikke hjemme og besøkte deg på Brønneøya, men jeg så jo veldig mange fine bilder derfra. Ja. Og det kan jeg jo si nå, når du beskriver det forrige, før Brønnøya, og så skjønner jeg at da ble det noe helt annet. For Brønnøya var intimt, nært, følte veldig nærhet til naturen ute, lunere. Der tenkte dere rett og slett at dette skulle bli alt det vi ikke hadde. Og det andre huset lå for øvrig også på kanten av et stup. Ja. Jeg husker det kom en Feng Shui-veninne som hadde gått i kurs på Feng Shui, og hun sa, herregud, tør dere å bo her? Dere bor på kanten av stupet. Åja! Men det kan jo se veldig fancy ut, men det er kanskje dårlig Feng Shui? Jeg tror ikke det funket for oss, rett og slett. Det var nok litt sånn make sense, men neste hus ble helt det motsatte. Koselig, nært, tett. ungene, vi ville liksom ha de tett oppå, så vi ville liksom at de skulle være veldig trygge hjemme også. Ja, absolutt. Og det var det ikke det forrige huset, de var jo husredde. Dette synes jeg er kjempeinteressante betraktninger, fordi jeg tenker jo at du med din personlighet og barna dine og alt sånt, ville på en måte fylt hva som helst. Skjønner du? At det på en måte ville funket litt uansett, men her kjenner du faktisk at der kjente du på kroppen. Arkitekturen ble feil, og du setter i gang et boligprosjekt som blir tegnet etter de behovene dere skisserer, og som da blir noe som faktisk fungerer også. Hva sa dere til arkitekten egentlig? Arkitekten var en helt herlig fyr som dessverre døde rett etterpå. En nydelig fyr som vi traff på en fest. Vi troffet han et par ganger. Lars heter han. Vi likte han så godt. Det var bare sånn, det huset må Lars lage. Så vi ringte han og tok han på befaring. Og vi hadde sett noen hus han hadde laget, og så sa vi bare at, vet du hva, vi liker stilen din. Hva tenker du det eneste vi er opptatt av, er at trærne er ikke trærne må beholdes, så du må bygge huset rundt trærne. De vil vi ikke kappe ned. Og sånn ble det. Så han lagde et langt, smalt hus, med flere halve etasjer. Åpent. Vi sa jo det at vi ville ha det åpent. Vi ville liksom ha barna tett på. Vi er en liten familie. Vi vil liksom se hverandre og høre hverandre. Så han lagde halve etasjer og huset var helt perfekt. Og det eneste vi endret fra den originale tegningen hans, det var et avlangt vindu på kjøkkenet som ble et litt... et vindu fra gulvstak. Kult, og så deilig å treffe sånn blink med samarbeidspartner, og så må jeg bare si til dem, for jeg tenker at mange av lytterne våre har sikkert lurt litt sånn, hvordan er det å jobbe med en arkitekt? Og her hører jeg jo litt hva dere gjorde. Dere valgte noen som dere hadde sett noen prosjekter av, og så høres dere jo veldig raus ut med å på en måte legge litt sånn Dette er vårt budsjett, og her er tomta. Hva kan du gjøre? Og så diskuterer man det sammen. Er det kanskje en vei for å lykkes med et sånt samarbeid? Ja, og vi ga han heller ikke budsjett, faktisk. Vi sa hvordan vi elsker naturen. Vi vil ha utinneførelsen. Og så tror jeg det å gi en arkitekt... Jeg likte ideen om at vi ga han minst mulig, men veldig tydelig at vi liker det du gjør. Vi stoler på deg. Vi har to barn, og det er oss. Vær så god. Så kult. Jeg tror det er lurt å gi... Fordi hodet hans ble jo veldig åpent og fritt. Og han lagde et fantastisk hus, og nå, 25 år etterpå, så ser det like kult ut. Og det er jeg veldig stolt av, at det er et hus som står seg. Ja, så fint. Og et hus som dere trivdes i, og som fungerte på akkurat de måtene dere ville. Er det noe derfra som du tenker, det er noen rom som du tenkte, det der, det fungerer for meg? Kjøkkenet. Ja. Og det var han også veldig opptatt av, og han gjorde jo ting som er helt fantastisk. Kjøkkenet, for det første så tok vi et veldig dyrt kjøkken fra Bulltob, det er det samme som vi har en dag i dag, og det angrer jeg aldri på, fordi det står seg det også. Og så var han veldig tydelig på hvordan kjøkkenet skulle være, fordi jeg skulle stå og jobbe mot gjestene. At jeg skulle være i kontakt med resten. Ikke vende ryggen mot deg. Ikke vende ryggen til. Og det er jo en lærdom. Jeg lærte det den gangen, og jeg har det med meg. Jeg elsker det. Jeg vet du er veldig opptatt av det, å få folk i riktig retning. Og da kan jeg spørre, for mange vil jo oppleve at kjøkkenet at du ofte må ta valg mellom å stå og jobbe på en kjøkkenbenk, hvis du skjønner, i flukt med innredningen. At du står ut mot et vindu, for eksempel. Og så har man kanskje en kjøkkenøy i tillegg, og da mener du at den må i hvert fall... Der må du få muligheten til å jobbe på riktig side. Ja. Så det vi gjorde var at vi ventet øya ut mot alle vinduene, slik at jeg kunne gå... Det var kun en side som var med ryggen til, og det var der oppvaskmaskinen var helt praktisk. Oppvaskmaskinen var veldig nærme spisebordet, så det var veldig enkelt å flytte ting rett i oppvaskmaskinen og vasken. De to var det eneste som var mot noen ting. Alt andre var på solsida, på en måte. Du så utsikten, og du så gjesten i sofaen, og det var åpen kjøkken-stuelesning. Det var helt fantastisk. Så på Brønne, jeg lærte du veldig mye egentlig. Kjempe mye. Som du tok med deg videre, både med prosjekter med kunder, men også i egne boliger. Ja. Ukas annonsør er Right Price Tiles. Tone for mange så starter hyttesesongen for fullt nå. Og da er det jo ikke helt uvanlig å være i en situasjon hvor man har et bad som man gjerne skulle oppgradert uten at det koster skjorta. Så spørsmålet til deg, kjære ekspert, hva ville du gjort for en oppgradering på hyttebadet? Å, da vil jeg ha tenkt, lunt, koselig. Jeg ville med en gang bytte ut baderomsmøblerne. Ja, for de er ofte... De er ofte litt sånn gammelt og slitt, og de gjør badet veldig sånn utrendig. Jeg ville kjøpt Nordic-serien, som finnes både i eik og svart, og det er med spiler på, så de er skikkelig hotte, kule. Har du plass til to ved siden av hverandre, gå for det. Badet kommer til å se mye større ut. Jeg ville hatt runde speil, svære som vi snakker om. Bare det gjør at du får et helt nytt uttrykk på badet. Ja, og runde speil er like fint på fjellet som nederlund. Ja, klart du må ha runde speil, men her kan du kanskje ta den sorte kanten rundt. Og så må man ha amstelflissa. Da plutselig får du et helt nytt bad. Amstelflissa ser litt ut som stein. Den er råkul. Litt rustikk finnes i de beige tonene og mørke grå. Er den stor eller liten? Du må ha fra 60 oppover. Den er svær. Den finnes i mange formater, men velg en stor igjen. For her har du ingen grunn til å gå for mini-flis, selv om vi er på hytta. Nei, du skal ha det stort. I tillegg har de et kjempefint dusjkabinett som finnes med sorte kanter. Så har du et nytt bad på hytta. Så deilig, Sone. Jeg ble inspirert selv, som vanlig. Men har du en rabattkode å bjude deg på, eller? Hvis du bruker Tone20, så får du 20% rabatt hvis du går inn på RightPricePiles og går inn på nettsiden og shopper der, så får du 20% rabatt, og det gjelder ut hele oktober. Åh, ordinært sortiment, folkens. Du kan bare klikke og få det, se deg godt omkring og ta med deg det du vil ha og hente i butikken. Herregud, jeg må nevne. Jeg skal jo si, for jeg har jo ikke flyttet like mye som deg, Tone, men når vi ble enige om å lage denne episoden, så tenkte jeg sånn, ok, hva er mine key learnings? Jeg var jo hjemmekjær og bodde født og oppvokst i Oslo, så da blir man jo hjemme en stund. Så jeg tenkte jeg skulle ha med barndomshjemmet i den boligreisen, for jeg bodde der jo til jeg ble vel 20 i hvert fall før jeg flyttet. Og så ble den første flyttingen jeg gjorde sammen med lillebroren min til Sankt-Asaun, i en torum som vi kjøpte sammen. Men fra barndomshjemmet så tror jeg jeg lærte litt det der Jeg hadde en mamma som var veldig interessert i stoffer og tekstiler, og det var mye. Men i rett og slett tenkte jeg at hun skal få for det, at hun turte ting og kombinerte spennende. Veldig glad i både farger og mønstre. Klassiske tapeter med store blomster. Det var veldig mye personlighet i alle rommene. Og det synes jeg var... det har jeg tatt med meg litt at man skal tørre å ta litt egne valg og så har vi tullet med i vår familie at det er alltid plass til en sofa til det kan man faktisk ja for dere, moren din hadde veldig mange salonger var det 6 eller 8? ja det var 7 sofaer og så var det jo sånn øre det var mye møbler altså Det er lov å kalle det overmublert, for det var det. Men jeg liker allikevel tanken på å skape sånne miljøer. Ja, det er kjempegøy. Og det er en måte å dele inn, at det ikke blir sånn, her er det bare en ting som skjer. Uansett, en glede ved å putte ting sammen og se hvordan det blir til ut. Men at det var et hjem som mange synes var hyggelig å komme hjem til, det er jeg helt sikker på. Fordi det var mye som skjedde, og det var en slags inviterende stemning. Det synes jeg var kult. Men det tok jo lang tid før jeg tok med meg de ... Det man skal si, det tok en stund før jeg ... Jeg har tatt inn de tingene litt igjen, men jeg er litt mer interessert i ... Man går litt i barndommen av og til. Man tar med seg det man synes var hyggelig, og det som man har gode assosiasjoner til. Og så kommer det litt tilbake i voksenlivet. Når jeg flyttet sammen med broren min, da var ikke jeg interessert i å ha Laura Ashley-tapett. Da ville jeg ha det kult. Da ville jeg ha helt andre ting. Boligreisen de første årene var ikke så preget av ... interiørinteresse, selv om vi brukte masse tid på å finne ut hvordan vi skulle gjøre det. Man er jo opptatt av det på et vis når man er i begynnelsen av 20-årene. Litt mer praktisk, litt mer IKEA, litt mer Loppis. Men jeg kjente, hvis det var en læring derfra, så var det faktisk at man får plass til mer enn man tror i en liten kokk. Dere klarte å fylle den opp? Ja, lett. Vi hadde glede av den. Han hadde kompiser, jeg hadde venner, vi møtet seg ting, det var et perfekt forspillkokk. Det var veldig sånn Det å ha en leilighet som man har lyst til å invitere inn i, det var faktisk noe jeg tok med meg derfra. Det var viktig for meg. Så det generøse hjemmet, det adopterte du? Ja, det gjorde jeg faktisk. Vi var veldig opptatt av at vi prioriterte veldig mye sofa og plass. Selv om broren min offret seg og bodde i stua, hvis du føler. For vi hadde bare råd til en torum, så jeg fikk soverommet. Men det var trivdes der, og jeg ble jo i det området veldig mange år. Jeg ble jo i Bydøl, Sanktasaun i over 20 år. Ja, du har jo akkurat flyttet derfra og hjem igjen til barndomsrike. Noen analyser dette. Ja, hva er det vi driver med? Nei, men sånn ble det. Men jeg møtte deg Når du og Jan Kato kjøpte ny leilighet på, hva heter det, Jessenløkka? Nei, det var ikke helt det. Det var egentlig Ullevålsveien. Den første boligen jeg eide med kjæresten min, som ble mannen min, det var Ullevålsveien. Og det var nesten inne på Valleløkka. Så der kjøpte vi en, jeg tror jeg hadde hatt to boliger med broren min. Så flyttet jeg med mannen min. Det var kanskje bra at vi fikk til noe sånt etterhvert. Men da, den kjøpte vi usett nesten, eller det er ikke helt sant, vi kom oss på en visning der, men vi bød på den fra en ferietur i Danmark, over en øl, og tenkte sånn, åh, der har vi så bra. Så gøy, jeg har også kjøpt usett. Ja, jeg kunne kjøpt en usett. Det som var morsomt var, for å utlevere en liten story der, det var en liten sånn dipp i markedet der, når vi skulle ha den kokken, så var det en utrolig demotivert megler som tok oss inn på en visning der. Og han bakte seg en snus, og nå tuller jeg ikke, han la beina på bordet. Nei. Og han hadde sånn, ja, dere kan bare ta det, bare gå og se, herregud da. Det er helt dødt nå. Det er helt dødt. Han hadde, jeg vil si, mellom 0 og 3 prosent tro på at vi skulle kjøpe den koken. Og ikke var den så sabla dyr på en måte, men den var jo for oss selvfølgelig en kjempeinvestering, men det var ikke snakk om at han trodde at vi skulle ha den. Det var jo helt trolig fascinerende. Så da vi ringte og bød på den, så tror jeg han nærmest falt ned fra stolen. Så ble det den. Og i Ullevånsveien lærte jeg hvor glad jeg er i sånn høydunnetaket og store vinduer. Ja, det var deilig. Det var bude vinduer. Det... Det er noe av det kuleste jeg har hatt. Det drømmer jeg om. Det er så fint. Jeg har så lyst på å bli der inne. Og gjerne en sånn halvrynding. Faktisk, de kan jeg den dag i dag savne litt. Det var også der jeg fikk lyst til å beise gulvet. Da begynte jeg å bli litt interessert. Da hadde jeg sett noen leiligheter i Kjøben, tror jeg, som hadde svarte gulv og lyse vegger inne. Jeg synes det var ultra kult. Det ble det der. Så gøy. Da kan man diskutere hvor smart det var, men det husker jeg var sånn det jeg hadde. Men dere trivdes der? Ja, veldig. Det er der du hadde det rosa badet også? Der var det ikke rosa bad, men det var et gammelt, det var marmor faktisk. Ja, det er det badet du har snakket om. Vi har kødd om at det var et bad som på en måte har overlevd så utrolig mange renoveringer uten at man hadde tatt grep med å ta det badet. Det hadde vel trengtes altså. Men folk synes det ser litt målnøyt ut. Det er et drittbad, men det ser ganske målnøyt ut. Så bare fare og var. Det er gøy da. Men Tone, etter Brønnøya, da hadde du et skikkelig skifte. Da hadde jeg et skifte. Da ble det en liten skilsmisseleilighet i gamle byen på 36 kvadratmeter med Emma som da gikk på videregående. Ja, det var en overgang. Ja. Og han kom hjem i helgene noen ganger. Det var en overgang. Men det var en fantastisk fin overgang. Emma og jeg var hjemme i helgen fra Bergen. Og vi snakket faktisk om den leiligheten i helgen og hvor koselig vi hadde det. Det var så fint. Vi bodde jo så tett da. 36 kvadratmeter. Vi lagde kjøkken i gangen. Så med en gang du kom inn så gikk de rett inn på gangen. Men jeg fant noen gamle dører, bytta og satte inn glass i de glassdørene. Og de bygde vi inntil langs veggen med sånn kjempesmalle skap til glass. Det var så trangt i den gangen så vi kunne jo ikke ha vanlige skapdører. Så der lærte jeg veldig mye om rom. Hvor mye kan et lite rom romme? Og det funket helt fantastisk. Og i enden av kjøkkenet var badet. Det synes jeg er imponerende at du på en måte også rent mentalt tar den ... finne den energien og kjærligheten å legge inn i den kåken. Nå har du på en måte fortalt at du har bodd stort, for stort, du hadde et arkitekt her i et drømmehus, og nå er det smuk reality bites. Nå blir det en periode med noe smått og lite. Men Hva tenkte du var viktig? Hvordan grep du det an? Det var denne jeg kjøpte usett. Og medlemmene trodde jeg var gal, og det var veldig dårlige bilder. Jeg kunne ikke forestille meg helt hvordan det var. Det var før jeg tror de hadde spart penger for å si sånn, de som skulle selge, så de hadde ikke brukt fotograf. Hva var det du så i den da? Jeg så at det ikke var noen hus tett på. Jeg så at det var... Beliggenheten også? Beliggenheten så ut på kartet da. Ute å være fint. Det var en kirke foran en lav, rosa kirke faktisk, foran... I gata der, så jeg tenkte liksom utsikten, det er ingen blokk rett på, det var fint. Og så var det også vinduer, det var gjennomlys. Det var vinduer fra mer enn en side, og det var masse vinduer. Og sånne ting, det bryr du deg om. Det bryr jeg meg om, og høyt under taket, gammel slitt bygård. Og her fant du, dette skal vi faktisk, du har noen kjempefine bilder derfra, som jeg tenker vi kan legge ut også på Instagram, for det er litt gøy å se. Du la masse kjærlighet, og du lærte jo masse av å bo plutselig så trangt igjen. Ja, jeg lærte at man kunne være veldig lykkelig på lite. Vi hadde det altså så koselig, og vi hadde liksom russefrokosten til Emma der. Det jeg måtte gjøre, vi måtte jo være den smaleste borda. Ja. Så når jeg skulle dekke på, når det var mer enn Emma og meg der, og vi skulle dekke bordet, for vi inviterte folk hele tiden. Hver fredag hadde vi en eller annen, enten hundenfest eller jegfest. Og da dekte vi med sånne små tapastallerker. Vi fant ut at vi egentlig ikke kan ha de svære rettene, for det er ikke plass på bordet. Og arsjettene kunne ikke stå over hverandre, så vi måtte skråstille dem for å få plass. Så smalt var bordet, men vi hadde det helt fantastisk, og vi fikk plass til 8-10 stykker. Og da var den 36 kvadratmeteren, og vi hadde ikke plass til stoler, det gikk jo ikke, så vi hadde krakker. Jeg husker faktisk den krakkbaronen, jeg husker at det ble puff og krakk. Ja, og det verste er at du har jo rett. rett. Altså, du er jo, du viser jo egentlig med full tyngde at der det er hjertrom er det husrom. Altså, dere åpnet opp dørene, dere fylte på med det som var, og det er jo litt den følelsen, ref tilbake til min liksom 20-something, at man på en måte, det er jo bare en, du får jo inn de folkene du trenger. Ja, ja. Altså, man døtte på, og stemningen er god, og så får man det til. Men det er klart at du som interiørarkitekt, så lærte du jo plutselig, plutselig var du jo tett på problemstillinger, du hadde vært en stund unna, liksom, at på en måte hver eneste, jeg vil nesten si kvadratdesimeter i hvert fall, teller, liksom. Ja. alt du tar inn, jeg måtte tenke meg nøye om, og det var jo sånn, og Emma og Emil var jo da, altså Emma gikk på videregående, hun gikk i tredjeklasse tror jeg, 2. og 3. og Emil kom hjem i helgen og ville møte kompiser og ha fest og sånn, og det var sånn, jeg husker jeg gikk og la meg og liksom, hvorfor har jeg kjøpt det, jeg er ikke sånn der sover ro, fordi, Fordi de hadde jo fest. Og jeg måtte liksom bare tillate. Jeg måtte bare tenke, vet du hva? Du har tenneringsbarn, sånn er livet. Du må bare tåle at du får en dårlig søvn eller et eller annet. Men da ventet jeg meg jo til å sove i det vi bråk da. Og det også tenker jeg, man må være litt generøs med hverandre når man bor tett. Så det var helt fantastisk, og det hente veldig ofte når de hadde fester, så var det så mye folk at de måtte sitte i vindueskarmen. Og så lærte du jo på et vis nå at liksom alt, eller tenkte du i rett og slett sånn, jeg har for mye. Er det en læring i det også? At man tenker sånn, jeg trenger faktisk mindre. Ja. Jeg hadde veldig lite ting der, og alle møblene kunne brukes til mer enn én ting. Ja, og det er litt sånn typisk for deg og arkitekter og folk som jobber med sånne ting, at det er sånn flerbruk, ofte er det litt sånn nøkling. Ja, og så er det spisebordet, spiseplassen. Jeg skjønte, altså, det lærte jeg jo på Brøndøya. Du bygde egentlig hele leiligheten rundt den. Ja, jeg vil ha en god spiseplass. Jeg får ikke det drømmekjøkkenet hvor alle kan følge meg, men jeg ba alltid folk hente seg en krabbok. å bli med når jeg lagde mat, sånn at jeg klarte jo det på et vis også, selv om jeg sto med ryggen til alt og alle, så var det en sosial setting det går an. Og det er jo kanskje de læringspunktene fra å bo bitteliten. Altså at man kjenner sånn, ok, den går an, det funker, og man må tenke smart, man må liksom neskalere en del vanlige ting. Altså at du rykte ned på størrelsen på hva har skjedd, tenkte annerledes rundt stoler, det ble krakkere, det er masse nytte her. Og så gikk veien... da til den leiligheten vi nå vet at du bor i. Ja. Som er mye større igjen. Den er kjempestor. Og nå som jeg har fått kjæreste og samboer, så føler jeg at den er for liten. Ja, ikke sant? Vet du hva? Der må jeg roaste deg litt til. Og det kan jeg si til deg som hører på, at tonen er litt sånn, det er jo det å være to, og så har du bodd så stort og alene, og så er det sånn, ja, det er et menneske til. Det er plass til i hvert fall sju til, hvis jeg skal være helt ærlig. Ja. Men det har med vane å gjøre. Det har med vane, men også at jeg har fylt den opp. Ja, klart det. Og jeg vil jo at han skal være, jeg vil jo at Ola skal synes der på en måte. Jeg vil liksom ha litt mer av han, for nå føler jeg at det er jo en jente. Ja, det er klart. Og dere tenker jo på tanken om å kanskje ha noe sammen. Det er spennende. Jeg kan si at fra meg og Ullevålsveien flyttet vi under 100 meter inn i gata, inn i Antorsøtsgatet. Der bodde vi i en tennisbane. Ja, med en tennisbane. Veldig, veldig charmerende og gøy og fint sted å bo. Vi trodde det skulle bli vanskelig å flytte derfra, og det ble det. Men vi bodde der i ti år. Så fikk barn der. Og du var veldig flink når du pusset den leiligheten. Da følte jeg med på reiseavdelingen. Det jeg kan si der er vel at det var jo det største opphusningsprosjektet vi gjorde da. Eller egentlig hadde gjort. for da endret vi planløsningen. Da lurer jeg på om jeg snakket litt med deg. Ja, du gjorde det. Du endret kjøkkenet. Ja, vi flyttet på alt sånt som er ganske store ting, at man flytter på kjøkkenet lå i en annen ende, det ble kjøkkenet i et soverom, åpnet opp, gjorde det til et alderom, gjorde egentlig alle de der ... grepende for å få en helt annen... En praktisk, moderne bolig. Og det synes jeg var, og det skal sies da, det husker jeg vi gjorde da vi var der, og så gikk vi hjem, for jeg har den tegningen på prospektet, så det kom ganske fort den følelsen av sånn, det må jo bli sånn. Og den løsningen synes jeg til dags dato var veldig god. Jeg fikk større garderobe, fikk lure løsninger, og veldig fornøyd med å få lagt høyden på portalen fra kjøkkenet til stua ble litt tydelig. Det var nøkkellærdom der, at tenk litt gjennom, eller tenk planløsning selvfølgelig med en gang, og planlegg. Vær sikker på at den blir god, og ting kan endre. Det er liksom... Det hadde vært helt idiot å ikke gjøre de grepene. Det hadde ikke den kokken vært. Ja, for den ble veldig stor og generøs. Den ble det den kunne bli på 90 kvadratmeter. Det er jeg kjempefornøyd med. Det var også der jeg ble i større grad fargesatte rom på en måte som jeg synes ble kul. Du hadde en grønn gang. Du kjøpte flike fremmer kristdesign som var veldig nytt da. Ja, det var jeg veldig fornøyd med. Og så husker jeg at jeg tenkte... nøye gjennom det ble jo da kjøkken i noe som aldri hadde hatt et kjøkken før, så da tenkte jeg mye på hvordan det skulle løses, og det ble jeg også til syvende og sist veldig fornøyd med, og da tok vi et grep som jeg tenker er et tips til andre det er å ha det var et IKEA-rig inni, men det hadde dører fra et snekkeverksted så de var i helt tre Det ble veldig fint. Og det ble selvfølgelig en helt annen pris. Sånne ting lærte jeg der. Og så flyttet jeg jo nå, som det stakkars litt her har fått med seg, opp til Nordsjøen i Akselvitfølsvei. Og der er det jo en slags oppsummering av hva jeg har lært da. Og tenkt på hva som fungerer og hvordan man kan trinn for trinn, og i stedet for at man bygger noe man blir sånn som føles veldig åsk. Det tror jeg kanskje er det viktigste for meg, for det er ikke et renoveringsprosjekt, men det er kjempeviktig for meg, og det du sa innledningsvis, Tone, å føle at man hører hjemmeste. Det tar litt tid, men man må gjøre de grepene som skal til for at det blir et hjem. Men det jeg liker med det er at du har brukt god tid. Du har tenkt deg nøye om, du har vurdert fra vinter til vår til sommer, Og jeg opplever jo at når jeg kom hjem til deg første gangen, når du flyttet inn hvor alt var hvitt og ganske upersonlig, det kunne vært hvem som helst som bodde der i hele verden. Jeg kunne pekt på ti stykker og alle kunne bodde der. Men nå er det bare du og Jan Katt og Henny som kan bo der. Det er dere liksom. Det er ingen annen som skal. Det er hyggelig at du sier det. Det tror jeg kanskje handler om at man plukker opp ting på ferden, sånn som man lærer fra alle boligene man har hatt. Og så ender man forhåpentligvis med bedre og bedre løsninger, tenker jeg. Jeg tenker jo at det å flytte er veldig mye lærdom, og det er sånn at man skal ikke flytte for å lære, men det er sånn at hvis du først velger å flytte da. Sånn som jeg som flyttet fra drømmehuset mitt fordi jeg ble skilt. Så det var jo ikke noe jeg skulle jo gjerne bodde i drømmehuset resten av livet, men sånn gikk det ikke. Og det er viktig at du har med, jeg tenker det er utrolig fint at du sier det Tone, fordi flytting er jo ikke alltid frivillig. Flytting er bare livet noen ganger også. Og det er fint at du, og det blir så inspirert når du forteller om det, og hvor bra det var for deg. Ja, det var, jeg klarte å omstille meg og jeg husker første gangen jeg kom inn i denne usette leiligheten jeg hadde kjøpt huset. Første gangen jeg kom inn i trappoppgangen, så var den litt stuslet. Men så traff jeg en av naboene, han som bodde i etasjen over, han traff jeg på veien opp, og det var sånn rungende velkommen til oss, og så hyggelig, og det er du som bor under meg, og nei, men Gud, du må komme og hilse på konaen. Det var så utrolig hyggelig. Så jeg glemte veldig fort at det var en litt trist oppgang. Og ventet meg til at jeg fikk veldig hyggelige naboer. Jeg fikk en bitte liten leilighet med masse vinduer og masse lys. Og jeg lærte meg å elske å bo der. Og det var med sorg den dagen vi flyttet derfra. Og Emma og Emilie, jeg snakker fremdeles om alle de historiene vi har fra den leiligheten. Det er skikkelig. Det skjedde utrolig mye på den tiden. Som menneske så lærer man jo masse av å flytte på seg, helt utvilsomt. Og noen ganger flytter man veldig kort og nært, fordi man har blitt glad i et område og frivillig kan velge å bli boende. Andre ganger så må man større avstander, og det er kanskje jobben som gjør det, eller skilsmiss, eller det er så mange historier rundt det. Men... Men nå, Tone, nå er det jo liksom i ... Nå er det ny tid. Nå er det deg og Ola, og han bor hos deg nå, har jo sine egne ting også, skal det sies. Men dere, det blir så spennende å se, for det er ikke sikkert at din boligreise er helt over, er det? Nei, jeg vil jo tro at jeg skal lage vårt eget ... Og det blir så spennende. Vi må få lov etter hvert da, når det materialiserer seg. Vi må snakke litt om det, tror jeg. Ja, det må vi jo. Men først skal jeg prøve å implementere han litt bedre. Han har bare fått to hyller altså. Jeg må skjerpe meg litt, liksom. Men det er litt trangt, altså. Ja, det er litt lite. Og han må ofte hjem, altså alt tur i tøyet og sånn, da han har jo så mye sportsutstyr. Det er veldig krevende. Akkurat det synes jeg menn... Det er lett å tulle med at damer er mye stasj, men menn har mye plass krevende sportsutstyr. Ja, nå driver jeg og tenker sånn, vi må ha en bod, nei. Og da tenker jeg, og Ola har spurt meg så mange ganger om jeg ikke har en bod. Jo, det er noen bod, men da med fire etasjer ned og fire etasjer opp, og det gidder jeg liksom ikke. Så jeg sier at jeg har ikke bod. Jeg skjønner. Det som skjer nå, det er at vase skaper ditt rykker. Ja, ja. Da tenker jeg sånn, ok. Jeg er innsett av noe riker. Det blir fjellstøvler og sykkelhjelmer i vasenskapet. Og en sykkel som kanskje må henge en gang. Jeg gleder meg til den fortsettelsen. Den skal vi ha her i intervjuet. Jeg liker å oppsummere. Jeg håper du som hører på også tenker at du lærer deg noe hver gang du flytter på deg gjennom studentliv eller tidlig etablering eller om det er senere på vei. Ta med deg liksom top of the pops fra de justeringene man har gjort, og så blir du jo flinkere. Du gjør det. Og det er så herlig masse mennesker at vi har den evnen til å hele tiden tilegne oss ny kunnskap og til å sette pris på ting. Forskjellige faser i livet. Enig. Kan ikke du også sjekke, du som hører på, at en del av de tingene vi har snakket om, det kommer vi til å legge ut på Instagram. Ja, vi skal legge ut fine bilder. Oi, oi, det blir boligreise der. Og så er det fortsatt bare å sende oss, vi skal snart ha en spørsmålsrunde på podden, så vi skal snart tømme innboksen. Så send oss ting du har på blokka der, og følg oss der du hører podcast, sånn at du får oppdateringene om episodene våre som kommer hver onsdag. Tusen takk for at du hørte på. Ha det. Velkommen til Curvy Bestie Club podcast. Vi er Tanja, Jules og Verena. Her er alt om empowerment, selvakseptans og selvsikkerhet. Uansett hvilken lille større du har, vi feirer deg som du er. Vi prøver å finne din verre størrelse og føle deg forståelig. Vi står sammen for mye og støtter hverandre. Vær med oss og la oss ha en god tid i Curvy Bestie Club.