‹ Back to podcasts ‹ Interiørrådet

3/20/2026

248. Fredag! Snarveien til et bedre liv, proteinpulver og en russisk spion

Interiørrådet diskuterer Tones nye jobb i London som interiørdesigner for leiligheter i Mayfair, hennes glamourøse reisestil, og en TV2-dokumentar om en russisk spion i Norge. Benedicte reflekterer over sosiale mediers «snarveier til et bedre liv»-tips, planlegger en skitur, og anbefaler en bok om skam og frihet.

00:06

I denne episoden snakker vi om livet utenfor interiørbobla og spennende prosjekter i London.

03:16

Taleren deler sine tanker om glamorøs reise bekledning og viktigheten av å behandle flypersonalet med respekt.

11:08

Podcasten diskuterer presset fra sosiale medier om å bli en bedre utgave av seg selv og de utfordringene det medfører.

18:42

Taleren diskuterer viktigheten av styrketrening for kvinner, sine treningsmål og deler sine tanker om en skremmende dokumentar om en russer i Norge.

24:25

Podkastsegmentet diskuterer hvordan moderne idealer om å ikke skamme seg kan føre til ensomhet hos unge.

Transcript

Mentioned in the episode

Tone

Medvert som skal til London for ny jobb og snakker om reise og en dokumentar.

Benedicte

Medvert som diskuterer sosiale medier, trening og anbefaler en bok.

Interiørrådet

Navnet på podcasten de er verter for.

London

By hvor Tone skal jobbe med interiørdesign av leiligheter og galleri.

Mayfair

Et eksklusivt område i London hvor Tones nye jobb er lokalisert.

Kristin Gjellgjære

Norsk gallerist og arkitekt i England, involvert i Tones nye prosjekt i London.

Lasse Engeland

Podcastens produsent, nevnt i forbindelse med Hamar og en TV2-dokumentar.

Gardermoen

Flyplassen Tone lander på etter London-turen.

Hamar

By hvor Tone skal holde foredrag på en boligmesse.

Boligmesse

Arrangement hvor Tone skal holde foredrag hele helgen.

Marrakesh

By i Marokko, nevnt i en reiseanekdote fra tidligere.

Konstantin

Russisk spion og hovedperson i TV2-dokumentaren som omtales.

TV2

Norsk TV-kanal som produserte den anbefalte dokumentaren.

Hva gjorde denne russeren i Norge?

Tittel på en anbefalt dokumentar om en russisk spion med tilknytning til Norge.

PST

Politiets sikkerhetstjeneste, kritisert for manglende handling mot Konstantin.

Portugal

Landet hvor den russiske spionen Konstantin bor for tiden.

Joker

Supermarkedkjede hvor Benedicte planlegger å kjøpe proteinpulver.

Proteinpulver

Kosttilskudd Benedicte planlegger å inkludere i sitt daglige kosthold.

Gunillas gympa

Et tidligere treningsprogram som Benedicte likte og brukte.

Kaja Melsom

Filosof og forfatter av den anbefalte boken «Den fordømte skamløsheten».

Den fordømte skamløsheten

Tittel på en bok av Kaja Melsom om skam, frihet og tilhørighet i samfunnet.

Henny

Benedictes datter som skal lære å stå på ski på fjellet.

Tuva

En venninne av Benedicte som skal være med på skituren.

Moskva

Hovedstaden i Russland, som Benedicte har et positivt forhold til fra tidligere.

Russland

Landet spionen Konstantin kommer fra, og hvor Benedicte har reist tidligere.

Kashmirskjerf

Et tilbehør Tone alltid har med seg på flyreiser.

Zara

Butikkjede hvor Tone har kjøpt en koffert som ser 'rålekker' ut.

BMW

Bilmerket Tone kjører til Hamar.

KK

Norsk magasin Benedicte skriver kommentarer for innimellom.

Participants

Host

Tone

Host

Benedicte

Points

Claims

Similar

Loading

Velkommen til Interiørrådet fredag. Episoden hvor vi snakker om livet utenfor interiørbobla, kan vi si det på den måten? Ja, det gjør vi. Jeg håper å si det gjør vi, og så plutselig er vi tilbake inne i det likevel. Men det er rom for å snakke om andre ting. Ja, ja, ja. Rommet her er åpent og svært. Er det ikke det? Det er også en episode hvor vi kan ende opp et annet sted enn vi hadde planlagt. Ja.

Det hender ofte vi glemmer ting, eller vi prater oss litt bort og glemmer noen av de tingene vi skulle si, men det synes jeg er bra. Ja, jeg synes vi trenger en sånn liten episode. Ja, vi gjør det. Men jeg har fått med meg, fordi nå har vi hatt oss hektisk begge to, men du skal ut og farte den helgen her, du. Jeg er i London akkurat nå, for jeg er og ser på en ny jobb som jeg skal begynne med. Det er fint.

Det er spennende. Det er så gøy. Det er et stort bygg i London hvor jeg skal innrede leiligheter. Og det er et galleri som Kristin Gjellgjære, som jo er norsk, hun er gift med...

En arkitekt, de bor i England, og de har kjøpt en bygård i Mayfair, hvor de skal da bygge opp en helt ny gård. Herregud, dette høres litt for kult ut. Det er så kult. Jeg kan ikke underlegge kulte ting, men det høres litt som om du sier «lever du dette livet?»

Galleri i første etasjen. Tenk så gøy, ja. Fancy greier i Mayfair. Herregud, Tone. Verden bygger for dine føtter. Du, det er fantastisk. Tenk å være en kunstkjøper fra Los Angeles, og så kommer du da til London, til denne leiligheten.

Og så kan du bestille av galleriet. Du er kanskje interessert i to-tre forskjellige kunstnere. Og så kan man da få leiligheten... Og så kan du få sett verkene i leiligheten? I leiligheten. Du kan bo med de i to uker. Sånn at du kjenner litt på det. Nei, jeg dropper den kunstneren, men jeg går for de andre to. Oi! Er det sånn det er i international art business nå? This is the international art business! Du får kuratert

leiligheten din etter dine egne ønsker. Og her skal du inn og gjøre både det ene og det andre? Det skal jeg. Jeg blir kjempeopptatt av hva med meg og mine behov. Kan jeg komme og se på dette? Ja, altså, gjett om vi skal dra dit, vi skal lure med oss løse, og så blir det noe viknere på oss i London etter hvert. London, Tone, det er jo egentlig en by som noen ganger tenker at folk har begynt å glemme.

Veldig mange av Jeg har noen veninner som er kjempegode på London Og de kjenner den byen ut og inn Og da tenker jeg sånn Da får du så mye ut av den byen Men man må ikke glemme hvor svær den er Og hvor fram på den er Man må ikke nødvendigvis helt til New York For å få en sånn storby Vibe Det tar så kort tid dit

Jeg elsker London. Jeg synes det er så gøy, men jeg er ikke så veldig godt kjent. Det er det mange som ikke er, og da er det litt overveldende. Nei, jeg passer på å gå i de gatene jeg er kjent i. Men nå skal jo du møte folk sikkert som er det beste jeg vet. Jeg elsker å bare lime meg på folk som kan byen, jeg. Jeg gleder meg masse til det. Vi skal ut og spise middag. Vi skal kose oss. Kan ikke du skrive opp i bakgrunnen

kode i bakhus hvor du har vært så kan vi se om vi kan få tipsene på det det gjør jeg kjempegøy for nå går jeg jo med de som bor der og da er det så mange inside tips så da skal vi dele de jeg lurer på en ting er du en sånn glamourøs reisende? ja, når jeg flyr, yes du flyr mye og jeg flyr ikke så ofte men i det siste har jeg fått opp så mye i feeden min på sånn

Det er jo en egen kategori innenfor mota. Det er jo egentlig hvordan det ser bra ut på flyplassen. Er du enig? Jeg synes det er så viktig. Jeg vet at du brenner for det. Da jeg jobbet i magasinbransjen, så var det noe av det vi lagde egne saker på. Det var kjendiser med store weekendbags. Noen hadde juicy kottyr joggebukse, andre hadde litt andre klett. Det var sånn leisure wear. Idealet var kjendiser

vellykka Hollywood-skuespillerne er på farten, sånn vil man på en måte se ut. Og jeg føler at du nesten har den stilen på deg. Ja, men jeg er veldig opptatt av å være litt fin på flyet. Skal jeg ha på en trikk, så tenker jeg aldri hva jeg har på meg. Men når jeg skal ut og fly, ja, da har jeg min egen flygarderobe. Jeg liker litt sånn løse, lette klær. Jeg har bare sort, fordi jeg er veldig glad i sort, og jeg synes jeg ser så klassisk og fin ut.

Store solbriller, går fly tidlig om morgenen, så gidder jeg ikke å smynke meg, men jeg passer på, da har jeg litt rød levesift. Da synes jeg selv, amazing!

Det er ikke helt sånn tilfellet. Du liker å se. Jeg føler at du kjører en slags old glamour look. Jeg har alltid et kashmir skjerf med meg, sånn tilfelle det blir kaldt på flyet. Kofferten er en stålkoffert. Ser rålekker ut. Er fra Zara. Ser ut som en million dollar, synes jeg selv. Og så har jeg en reiseveske.

som jeg alltid bruker til iPaden og de andre tingene. Jeg er veldig strukturert. Og så holder du på en måte stilen på et visst nivå. Jeg tar ikke på meg eggsovetten når jeg er ute og flyr. Gjør du ikke? Da er det puss og katt. Da er det kule sneakers. Men du liker, og så vet jeg, vi diskuterte det tidligere utenfor dette podduniverset, men det der med

det der med å liksom møte folk, altså flyvertiner, alle man er i kontakt med i løpet av sånn, på restauranter, og vi snakket om den der viktigheten av å

være litt årleit mot alle de man møter på sin vei. Det er så viktig. Både du og jeg har vært vittne til folk som snakker nedsett med, eller kjefter, og det er et eller annet med sånn, jeg lurer på om noen tar det ut, og det er kanskje ikke alltid vi vil at de gjør det, hvis du skjønner at man har noen greier, og så koker det over, og så er det disse folkene som får det hver gang, men jeg får så mye magisk. Jeg blir så provosert av det, hvis det er noen på et fly som begynner å bråke fordi flyet er forsinket,

kanskje det er toka akkurat som det er de som jobber på flyet sin skyld jeg blir så provosert av det det går bare ikke an det er helt ulovlig og jeg har jo hatt fantastisk mange flyreiser opp igjennom årene det er en som skiller seg ut det er med Ellen, venninna vår det var med Bente og Marie Olsson og jeg vi dro sammen til Marrakesh

Og vi ble nesten kastet ut av flyet. Vi fikk så overtending, og vi drakk så mange drinks. Og jeg vet jo hva dere er. Det er jo kvinner. Egentlig alle har litt den tone-energinen etter to glass vin. Ja, jeg skjønner. Flyverten ville jo egentlig bare sette seg ned sammen med oss. Vi hadde det altså så gøy, og han var så herlig sprudlende med han sa «Hvis vi hadde vært på en restaurant, så hadde dere blitt kastet ut. Ikke fordi dere bråker så mye her på det, men fordi dere er så glad».

Så dere må prøve å dempe dere. Ja, ja. Satt dere sånn helt i flukt med hverandre? Ja, og så litt sånn at vi kanskje måtte rope til Bente som kanskje hørte litt dårlig, ikke sant? Så vi pratet litt høyt. Litt utestemme når vi hoppet i flyet der. Og mer litt påfyllere. Så du kan være en gjest som på en måte får litt tilsnakk, men da er det på den hyggelige måten. Det er overlevende. Det er helt greit. Men vi prøvde jo å begrense oss litt da, og vi fikk faktisk ikke lov å kjøpe mer alkohol. Hahaha!

Så vi gikk over til Pepsi Max og ble litt trøtte etter hvert, så da sovna vi. Det er greit å vite at du også kan trå over på den andre siden. Men jeg passer på ikke å være sint og slem med andre. Jeg skjeller ikke ut noen, jeg synes det er utrolig utidig. Jeg blir veldig satt ut hvis noen andre gjør det. Det går veldig inn på meg, jeg synes det er så stygt og så dårlig gjort. Man blir utrygget av det selv. Ja, ja.

Men du skal først lande, og så stopper du jo ikke her. Så lander jeg på Gardermoen, hiver meg inn i den lille knerten av en BMW jeg har, rett til boligmesset på Hamar. Ja, for da er du der. Da er jeg der hele helgen. Med foredrag? Med foredrag, både fredag, lørdag og søndag, og det er også skikkelig gøy. Da treffer jeg masse folk.

Produsenten vår, Lasse, har en hav av kjærestens familie som skal komme, så jeg gleder meg masse til å treffe de, og så håper jeg jeg treffer masse andre hyggelige folk også. Jeg holdt på å si best of two worlds, det er London og Hamar, og det ene med det andre. Ja, men ikke sånn gøy tone. Og du da, hva skal du i helgen? Vet du hva, jeg skal til Fjells. Nei! Du, hallo!

Jeg lever et liv du ikke vet om. Hvordan går det med utstyret ditt? Har du ski og skibuks og sånn? Hva har jeg gjort? Jeg har måttet ringe rundt. Så jeg skal få... Jeg skal låne. Er ikke det lurt da? Jeg låner en min veldig kule. Har du? Ja. Hvis du vil låne. Ja, kanskje. Jeg må faktisk holde til. Jeg sier ja. Ja, den er marineblå og sånn. Men det er sånn...

Den har veldig mange lommer og sånn. Jeg tror den er veldig bra. Jeg liker at du er så idrett på... Det er det jeg har, liksom. Du er jo en analfabet i akkurat dette her som jeg også strever med. Ja, det her er jeg dårlig i, altså. Både bekledning og utstyr til friluftsliv. Det er ikke vi sterke toner. Nei, det er ikke vår side. Men nå har jeg kastet kortene på bordet til de vi skal være med.

Jeg har sagt sånn, du kan ikke se på meg som at jeg er en danske på ski. Tenk at jeg er fra India, og ikke har vært i kontakt med snø. Her er nivået. Ja, ja, ja, det går bra. Ikke tenk på det. Jeg tenker sånn, jeg klarer aldri å forberede meg.

Men jeg må bare prøve Og så har jeg fått lånet av venninnen min Som er ca. samme størrelse som meg Veldig kul stil Så jeg tror kanskje jeg kommer til å se sånn kul ut i bakken Åh, wow Og enda hun også er veldig nybegynner Så hun var bare sånn, jeg tok noe som så bra ut Og ikke var så dyrt, men da får jeg lånet alt sammen Det elsker jeg Så må jeg bare ta en, hva er det man tar? Beroligende pille Det har jeg ikke tilgang på, men jeg burde hatt det

Nei, vet du hva du skal tenke? Tør du å ta skieheise? Nei, tull! Er de slala? Nei, guds håndbukser har jeg ikke. Men jeg har bortover skie. Jeg skal ta meg bortover skie, Tone. Heisen er jo problemet. Jeg blir så nervøs av å tenke på heisen. Ja, men jeg også.

Jeg stopper jo den alt for mye. Jeg ender opp i barnebakken fordi jeg stopper reisen så mange ganger. Jeg blir så redd. Men er det en av de andre som er veldig flinke til skjese som kan hjelpe deg? Alt skal være tilrettelagt for meg og mitt nivå. Det er veldig morsomt at det handler om meg, fordi det er jo egentlig hendene som skal få lov å stå på slalom. Og jeg har allerede kjent på presset at det er sånn

ja, skal henne i hvem på... Altså hun har ikke prøvd slalemenn nå. Og så tenker jeg, egentlig tenker jeg, hun er jo akkurat blitt åtte år. Det er ikke noe barnemisshandling forløpig at hun ikke har gjort det. Så dette skal vi få til. Og hvis hun elsker det, så skal hun selvfølgelig finne måter å drive med det på. Men jeg kan ikke bli en mor som er i bakken hele tiden. Jeg er

Du skjønner jo nivået mitt. Er han bedre enn deg? Ja, men han har også hundre år siden han har satt på salen. Men vi får bare leve med at vi får ikke til alt. Men jeg skal ikke stå i veien for det. Og så sa Tuva, min venninne, at det kan jo også hende at du synes det er litt gøy. At det er noe i deg som tenker, hvorfor har jeg vært så redd for dette i alle disse år? Så jeg har åpnet tanken for at det kan bli morsomt.

Tror ikke helt på det, hvis jeg skal være helt ærlig nå i dette rom. Men jeg har klart å pakke vekk litt av den verste frykten. For vi starter i barnebakken, så da tenker jeg sånn. Ja, men så bra. Det er deilig. Den er nesten ikke nedover. Jeg bare, ok. Men har du ski? Ja, jeg har ski. Å, Gud, så bra. Ja, jeg låner alt. Fantastisk. Jeg gir dette en sjanse. Ja, gjør det. Og tenker sånn, de har på en måte kommet for å bli dissesjoner.

dette venneparet med barn og sånt som Henny leker så mye med. Dette er jo en mulig årlig tur, så kanskje jeg må holde på med dette da, Tone. Rapport kommer. Ja, jeg gleder meg.

Men jeg skulle skyte inn en liten gøy ting, for jeg skrev en kommentar, jeg tenkte jeg skulle ha med det inn i denne fredagspodden. Jeg skrev en kommentar i KK, sånn som jeg gjør innmellom. Jeg skriver noen ganger sånne kommentarer, og da var det fordi jeg føler jeg flommes over i sosiale medier av sånne tips som skal ta så utrolig kort tid, Tone. Jeg vet ikke om du får det samme. Jeg har sånn en øvelse, et minutt,

ti år yngre, det får man jo kjempelyst til. Eller sånn, to minutter til bedre privatekonomi. Tre minutter med tøying som vil forandre livet ditt. Du får ti år lengre levetid med dette. Og det er sånn bitte små justeringer i livet som jeg tenker at det må da være mulig for meg å sette på kaffetrakteren og ta 15 knebøy hver dag og kanskje ti push-ups. Ja.

Det skal jo være mulig. Det blir jo ikke nå. Nei, hvorfor blir det ikke det? Sist gikk jeg inn på Gunillas gympa. Jeg elsket det. Det var 20 minutter da, det var ikke sånn to minutter. Men det varte ikke så lenge, så gikk jeg leit, så glemte jeg det bort.

Det er veldig kjedelig, for hun var kjempebra. For det mangler jo ikke på intensjonen. Det jeg mistenker, for dette er jo store aktører, jeg følger jo masse greier, og algoritmene dytter meg jo i ulike retninger etter hva jeg øynene mine hviler på, så de skjønner jo mer av min egen underbevissthet enn jeg gjør selv.

Men det jeg tror er at det er kommet en slags bevissthet rundt at meningsløs scrolling er et uting. Sånn at veldig mange store innholdskapere og sånt, de er jo veldig bevisst på det at vi støtter deg i kampen mot det. Så jeg føler at de både blir skjema for å være på Instagram i det hele tatt. Altså det er sånn, ok, så hva med å bytte ut scrolling med to minutter rompeøvelser? Eller sånn.

Skal du bruke livet ditt på dette? Eller skal du bruke to minutter hver dag på å lære deg et nytt språk? Hver gang jeg er på mobilen, så er det noen som tilbyr meg et bedre liv med å bruke tiden min på noe annet. Jeg beklager at jeg er i en scroll,

men jeg skal lære meg tysk etterpå, og jeg skal ta sit-ups etterpå, og jeg skal slanke meg og lese flere bøker. Men det er akkurat som alle de... Det blir et press, da, Dikken. Det er vel det som skjer. Og så blir det sånn nedlag når man ikke får det til. Det er det jeg kjenner på. Jeg kjenner jo på nedlag at det er faktisk noe så enkelt, og så klarer jeg ikke det engang. Jeg vet det. Men jeg tror det er en...

det er jo også på en måte det store bedraget, ikke sant? Bare to minutter, bare ett minutt, bare dette, og herregud, så mange sånne yoga for fjeset. Har du prøvd det noe? Ja, ja, altså det har jeg vært med på. Sånn to minutter hver morgen med yoga. Du skulle miste alle rynker, og du skulle få babyface i løpet av to måneder, eller noe sånt. No butox, just do this with a spoon. Det blir jo helt... Nei. Nei. Noe inni meg blir kritisk, og det...

Jeg diskuterte nemlig dette i Bastua med noen veninner, og da var det sånn, som jeg synes var litt interessant, fordi veldig mange av disse rådene henvender seg på en måte veldig direkte til en selv, med ganske sånn årleite budskap på en måte. Jeg føler ikke at det er sånn, jeg blir ikke presentert for noe oppnåelig, alt handler liksom om å bli en bedre utgave av seg selv. Men det der med å bli en bedre utgave av seg selv, er jo også på en måte,

Det stopper jo på en måte aldri. Når er jeg den beste? For eksempel lese litt flere bøker, kanskje lære et nytt språk, kanskje spise litt mer grønnsaker, kanskje gjøre de der face yoga øvelsene, kanskje få gjort en behandling som gjør meg fin på føttene eller i ansiktet, kanskje strekke meg litt mot ...

tøye muskler mine som jeg aldri jeg er jo stiv som en stokk men er jeg da den beste? blir du så lykkelig? blir du helt

Blir du en helt ny person da, Dicken? Det er det, ikke sant? Blir du så lykkelig som de forteller deg? Nei, og egentlig også det hele det jeg føler er det smarte og det fæleste ved det, er at jeg tror nesten at hadde jeg bare sammenlignet meg med en Hollywood-stjerne, så hadde jeg på en måte kunne sett sånn, ah, det får jeg ikke til. Det er urealistisk. Men ved å hele tiden

til meg om at jeg skal bare bli litt bedre så er jo det sånn moving target jeg vet egentlig ikke det stopper jo fucking aldri du kan alltid litt mer jeg tror det er det som tar og knekker på meg bare dette bare dette bare med litt sånn litt sånn litt sånn da er du der og det er jo

Da er du perfekt liksom Jeg har det jo bra som jeg har det Jeg burde trene mer Vet du hva, virkelig hjelpe meg med det Og minne meg på det Bare minne meg på det Jeg må komme i gang ordentlig Og bli kjempeflink å trene igjen Det har jeg vært så flink til i så mange år Etter sykehusgreiene i Meksiko Det synes jeg ikke er så rart Men da må du ta noe som Du som er så glad i å svømme Kanskje jeg skal begynne å svømme da

Eller igjen, bare litt, Tone. Bare litt. Bare litt tre dager i uka. Det klarer jeg. Men for meg er det også det der at det skal være hver dag og to minutter, og det blir litt sånn tvangstrøye for meg. Og så liker jeg å ha friheten, jeg liker å bestemme over meg selv, jeg liker ikke å føle at jeg ikke er bra nok på en måte. At det er misslykkes hvis jeg glemmer å gjøre det en dag. Og så tror jeg det er noe sant i det vi egentlig vet inni oss, at

En del ting i livet tar litt tid. Ja, det gjør faktisk det. Det gjelder nesten det samme med å bli rik på to minutter. Det er litt sten på sten ganske mange ting. Ting du gjør over tid. Jeg liker det. Stein på stein. Jeg tror kanskje det er nesten

bedre, så liksom heller jeg tror det er litt sånn at man må sette av tid fortsatt til å trene jeg tror ikke du får til sånn to minutter her, ett minutt her nei, jeg tror jeg må trene jeg må trene i minst 40 minutter ja, men hvertfall her ligger det jo litt mye rutiner du kan skaffe da, Tone ja

Og hvor lang tid tar det igjen før man en rutine innarbeider? Nei, det der diskuterer jeg litt. Jeg har jo skrevet noen saker på det greiene der. Og det er vel liksom sånn vanendring har jo veldig mye med hjernen å gjøre, og at det føles...

Altså det helst skal gå automatikk i ting. Ja, så jeg må bare passe på å være resistent når jeg starter, slik at jeg gjør det tre dager i uka, hver dag, altså hver uke i kanskje åtte uker da. Eller fire uker da tror jeg jeg har det. Men tre dager er kanskje litt mye. Kanskje du skal prøve to. Om jeg har trent det mer før. Så tre dager i uka, det er liksom, det er love key. Det er love key for deg, ja. Hva er det du liker best å gjøre? Jeg er veldig glad i styrke. Ja.

Jeg liker så godt å trene styrke, for da føler jeg liksom at jeg føler meg så freshet på. Beina blir sterke, armene blir sterke. Ja, og det er det vi kvinner trenger mest. Alt for mange kvinner jogger rompa og så glemmer de å trene styrke. Ja, altså jogge det går ikke for meg. Jeg kan ikke jogge.

Kan du løpe? Er du god på løping? Jeg liker det, men jeg vil veldig gjerne trenne mer styrke. Vet du hva jeg har gjort? Bare for å vise hvor litt resistent jeg er mot alt jeg blir påvirket. Jeg skal hente meg en god porsjon proteinpulver på Jokerholdtet snart, ja. Åh, så kult! Nei, jeg må le av meg selv. Fordi da jeg jobbet i KOKO, så ble jeg så mobbet for at det var sånn. Åja, du har sett en annons et sted, eller du har lest en artikkel om et eller annet, og så bare klikk til

Det skal jeg ha. Og jeg er jo litt sånn fortsatt. Men nå skal jeg få proteinene. Jeg skal opp i ringa på proteininntaket mitt, Tone. Etter at jeg blir freelancer, så spiser jeg både for uregelmessig og for lite systematisert. Nå må det litt skjerpings. Og jeg tror jeg skal bli et menneske nå, sånn som jeg ser for meg.

smoothie med proteinpulver om morgenen så flink du er da ja, det er meg da skal det kanskje bli meg også da vi får se hvordan det går når jeg skal trene vet du så nå ser jeg for meg både det ene og det andre men vi får se hvor lenge det var men vi går denne våren lyst i møte med proteinpulver og smoothie og jeg skal prøve med trening jeg digger det

Og vi kan jo ikke uttone bare å dra på treningssenter og spise proteinpulver. Da mister vi oss selv. Vi må jo ligge og se på noen gode serier nå. Har du noe på gang? Vet du hva? Denne uka har jeg sett en dokumentar. Den er så bra på TV2.

Den heter «Hva gjorde denne russeren i Norge?» Du er litt der. Vi lever i en usikker verden, så det er noen gravejournalister i TV2 som har vært helt fantastisk flinke. Det er en russer som har 20 års tilknytning til Norge. Konstantin heter han, og det han gjør er at han blant annet prøvde å kjøpe deikmannske. Han vant budrunden via en norsk stråmann.

Så vant de buderunden foran Møller, men den ble trukket fordi hans stråmannen, de kunne ikke se at han hadde disse 250 millionene som de hadde bidt. Oi, det var mye penger. Det er mye penger, det. Og det er jo rett ved... Det er rett ved regjeringskvartalet. Åja, så han er kanskje spjånet? Han er jo en liten spjåne, eller stor spjåne, for det han også er veldig opptatt av, det er masse eiendommer. Ja.

Han har vært opptatt av å kjøpe vannverk. Han har da hatt tilgang på så masse data og opplysninger. Han har sjekket via kartverket. Du bør se den. Lasse, produsenten vår, hadde også sett den. Den er skikkelig scary. Den er så bra laget av TV2. Fantastisk gravejournalistikk. Det viser seg at Konstantin har fått massivt

mengder med rapporter til sent til PST, til politiet, til etterretningen. Altså man har virkelig forsøkt å sakte ifra at her har vi en skummel person. Og så har det ikke skjedd noe? Ikke noe har skjedd. Hvor er han nå? Er det spoiler? Nei, han bor i Portugal, og TV2 oppsøker han. Fordi norske myndigheter mener at det har vært flere straffesaker, også økonomisk...

Han har ikke betalt for seg. Det er to personer i Norge som står frem i dokumentaren som er så fine. Jeg blir så synd på dem, for de blir så skamfulle, for de føler at de har hjulpet ham, han har vært assistenten, han har fått betalt, men så har han lurt dem også å få penger. Han ene er nå kjempedeprimert og er ute av jobblivet, og jeg får så vondt av ham, for han har, jeg skjønner jo, fyren snakker norsk,

Han er veldig ivrig, han er gira, han er jo veldig manipulerende. Hvem er det som ikke kan bli lurt av en sånn fyr da? Som i tillegg ingen setter noen spørsmålstegn med i det norske politisystemet eller PSD eller noen ting. Hvorfor skulle han gjøre det? Men han tar liksom så mye skyld på seg, men han har sendt alt av papirer, alle dokumentene, har han sendt til politiet uten at de har gjort noen ting. Så han har egentlig gjort det han skal i rett og slett. Han kjempegjort mer enn noe. Det der er et spennende tema. Ja.

Og så er det litt skummelt at en russer i Norge kan gjøre så mye uten at noen reagerer. Tror du selv at du ville vært sånn som fikk sånn hunch på sånne ting? Det er det man sitter og tenker litt når man ser på sånne ting. Hadde jeg skjønt noe?

Har jeg magefølelsen på riktig sted? Det driver jeg og lurer på noen ganger. Jeg tror ikke jeg får med en dritt der. Siden jeg har vært så mye i Russland selv, er jeg så glad i Moskva. Kulturen der, menneskene der. Jeg har jo ikke vært der på veldig mange år nå. Da kom jeg jo ikke til å reise dit. Man kan jo ikke reise dit. Men i glasnassperioden var jeg der veldig mye, fordi broren min jobbet der. Fantastisk spennende land. Kjempespennende mennesker.

Det er veldig synd at det har blitt sånn som det har blitt, og jeg er nok litt skeptisk, ville nok vært litt skeptisk til å si ja til å jobbe med en russer, fordi

Ja, i hvert fall når det gjelder vannverk og kjøpe vannverk og sånn. Men han som er på befaring på det ene stedet, han sier til han, og det er med i tv-serien, han sier at den eiendommen er helt fantastisk, men du vil jo ikke bo der, for det er fullt av jager som lander og tar deg hele tiden. Det er så mye bråk.

Og da svarer jo han Konstantin da, «Nei, nei, men det går helt fint, skjønner du. Det bryr ikke hjemme han og han.» «Ok, det er ikke greit, søster, så å si. Den anbefaler du?» «Den kan jeg virkelig anbefale. Kjempebra dokumentar på TV 2.»

Jeg har et siste boktips fra meg, som jeg har egentlig ligget litt klar på nattbordet mitt. Det ser ut som om jeg jobber med noe helt annet. Det ser ut som om jeg er en veldig belest og ambisiøs person, men det ligger egentlig veldig mye som har ligget der lenge, hvis du skjønner. Ja. Bunker blir ikke mindre, for å si det sånn. Nei, bunker blir ikke mindre, men jeg bruker det nesten som en liten bokhylle, så noen ganger tenker jeg sånn, hvem er det jeg prøver å være? Men

Sakte, men sikkert, så skjer det noe. Men jeg skal ikke skryte på meg. Det ser nesten ut som jeg har stailet Antonia, for at det skal komme noen som sier sånn... Du vet den spalten som heter Hva har du på nattbordet? Husker du den? Ja, jeg elsker den. Jeg elsker den, jeg synes det var så gøy. Men det ser litt ut som jeg jobber hardt for at noen skal ringe fra den spalten som ikke finnes lenger og spørre Hva har du på nattbordet? Men den jeg har er en som har vært ute en stund, den har ligget litt...

Den har ligget på vent hos meg. Det er den som er skrevet av filosof Kaja Melsom, som heter «Den fordømte skamløsheten». Oi, ja! Og den er ikke så tjukk, eller? Det er gøy at det er det første jeg sier er at det ikke er så tjukk bok, men jeg mener at det er av og til litt viktig at ikke alle bøker man skal juveløse på skal være 600 sider. Da kan man bli litt drained. Men hun synes det er en spennende stemme i norsk offentlighet, og hun har skrevet den boka som et skråblikk på det at vi i vår tid har tatt...

et oppgjør med mye skam på godt og vondt. Det der med at man skal jo ikke skamme seg for feil ting, men å fjerne skam helt, mener hun både er urealistisk og egentlig ikke noe bra. Det der med å si...

Hun har noen eksempler på det, at 68-generasjonen brøt med en del skambelagte ting. Det ble en friere seksualitet. Man kunne gå uten B og friere sex. Det har vært veldig viktige og riktige frigjøringsbevegelser. Men som hun sier nå, at nå vokser det opp veldig mange unge som har det...

De har vokst opp med det idealen om at du skal ikke skamme deg for noe, og du skal på en måte også ta din plass, og du skal føle deg fri på en måte. Og i det så kan det også ligge

noe som gjør oss ikke så lykkelige, rett og slett. At man tar vekk noe av det som vi mennesker faktisk trenger. Tilhørighet, det å justere seg etter andre på den gode måten. Hun sier at det er ganske mange som opplever dette med at mange ...

opplever ensomhet at de mangler på en måte den ideen om at du kan få til alt her i verden, liksom, ta for deg livet, ikke høre på andre du skal følge din egen drøm kontra det kollektive prosjektet, altså alt dette her ikke nødvendigvis har gjort det så enkelt å være ung da, at man ser at de strever mer med skammen før, og det er skamfølelsen da for å ikke få til ikke lyktes, ja, alt du ikke får til ja

Alt skal være så perfekt, og det virker jo som om vi også får til alt mulig. Er du ikke enig? Jo, jo. Det er skummelt det også, altså. Absolutt. Og hele det der idealet om at verden ligger for dine føtter, forskynd deg av det, gå for målene dine og sitte mot stjerne, så er det jo også sånn ...

Det skal man være litt forsiktig med å si til små barn. Du kan få til alt du vil i hele verden. Det har jo jeg sagt til ungene mine hele livet. Og det er jo på en måte sant. Men det ligger noe... Det er jo da også litt, hvis det er alt du har hørt her i verden, at du kan få hva du vil og bare kjør på...

Mine måtte jobbe for det, altså. De har vært juniorstylister, og Bert og Sjava, og skiftet sengetøy og vasket klær fra de var ganske små. Ja, og det tror jeg vi alle trenger. Men det er et veldig kult perspektiv i den boka. Å, så gøy! Om at...

vi mennesker trenger på en måte noen rammer også, og det å ikke alltid søke vekk fra fellesskapet på en måte, gjør oss ikke nødvendigvis lykkelig. Det var en veldig god anbefaling. Nå ble jeg litt for det perspektivet, og nettopp også fordi jeg hele tiden har sagt til barna mine, husk på at du kan bli hva du vil her i verden, du er så heldig.

Ja, jeg vet. Og med det så kommer det også noe som er sånn, åh, men hvis jeg ikke får det til da? Åh, stakkars meg da. Det blir veldig press. Ja, det er helt riktig. Jeg har jo lagt et vanvittig press, stakkars. Uff, nå fikk jeg det opp som mitt. Jeg tror. Jeg tok meg brillene og tenkte, hva har jeg sagt til henne egentlig? Som for øvrig også nå i det siste har ment.

Mamma, jeg vil bli popstjerne. Du har sagt jo, jo, jo, sånne ting. Men jeg tenker sånn, men mest av alt vil jeg bli lærer. Ok, det er bra. Men jeg tenkte sånn, ok, jeg gruer meg til den samtalen. Det blir ikke jeg som skriver den MBK junior-låten, hvertfall. Den må hun skrive selv. Ok.

Nei, men god tur til London. Tusen takk. Du må ha en kjempefin helg på fjellet. Jeg gleder meg til å høre hvordan det går. Vær forsiktig liksom, så ikke noe skjer. Ja, det blir for flert altså. Hvis jeg kommer hjem med noen sånne skabonker. Nei, det skal du ikke ha. Og du må kose deg maks i London, og lykke til på Hamar. Tusen takk. Og ha en god helg da, folkens. God helg.