11/10/2025

56. Katarina Flatland - "Karriere før og etter barn. Må ha spisse albuer"

00:00

Livet med små barn inkluderer både utfordringer og glede, og det er essensielt å håndtere følelser og forutsi reaksjoner.

42:04

I denne podkastepisoden diskuterer de utfordringer og erfaringer som foreldre og leger, inkludert studiet av medisin og opplevelser rundt fødsel, opplever.

51:47

Podcasten diskuterer utfordringer med hjemmefødsler, legers psykiske helseforståelse, og viktigheten av å være åpen for alternative behandlingsmetoder.

Transcript

Du hører på en podcast produsert av Simpel.

Er det noe liv, Katharina Flatland? Her er det liv, altså. Jeg skal love deg. Jeg startet dagen med en treåring som må ha kommet til trass. Og jeg har glemt hva trass er. Men tre år? Mine er to. Jeg synes han begynner å komme i trass. Ja, men da... Ok, det kan gå tenne at det er samme, men han her så ut som eksorsisten. Husker du den der som står i bro opp ned? Og liksom bare hylte.

Og det var liksom ikke noe... Jeg tror han liksom... Han ville ha yoghurt med, så ville han ikke ha yoghurt, og da var helvete løs. Kanskje du tok av det yoghurtlokket foran, og det ville han ta av selv? Fordi det har jeg vært borte i. Og da er det krise. Men om det er liv, ja, det er det. For det var sånn jeg startet morgenen, liksom. Bare...

Men hvordan takler du sånn? Klarer du bare å le av det, eller blir du litt stresset av det hvis du har dårlig tid på morgenen? Hadde jeg hatt dårlig tid, så hadde det vært veldig stressende. Men vi hadde god tid, og da gikk jeg inn og ut av rommet. Da lar du ham på en måte bare holde på litt i fred, eller? Ja, for da gikk jeg ut av rommet, så sier han sånn, husker du hva vi gjorde med Bernhard da han var sånn? Og så sa jeg, nei, egentlig ikke, men det jeg husker er at

Jeg mener å ha liksom lest eller hørt at det blir bare rødt. Du kan ikke begynne sånn, sett ord på følelsen din. De er i klikk, liksom. Rullgardinen har gått ned, nå må det bare gå over. Og så kan man kanskje snakke om hvordan vi skal håndtere de følelsene etterpå. Men så det jeg bare gjorde var inn og ut, så sa jeg at jeg ville at jeg skal sette meg ved siden av deg. Skal jeg stå? Skal jeg gå ut? Bare prøvde å være rolig. Og da har du fortsatt i sånn, ja, helt klikk og linje. Men til slutt så...

roa han seg, og da liksom opp og klemme og kose. Ja, for da er det ofte at de vil ha trøst etterpå. Ja. For de skjønner jo at det har skjedd etterpå, det kan ikke være så lett for de heller å komme i helt sånn klikk. Det er helt forferdelig, og det som var veldig fint, at nå har vi begynt å snakke om tordenmonstre som kom på besøk. Ja. Og da sa han selv sånn, å ja, tordenmonstre var her, og

Han er veldig liten, og så begynte vi å snakke om om han er slimet eller ikke. Ja, så jeg prøver å sette ord på hva som skjer. For noen ganger så har jeg tenkt sånn der at det er dårlig gjort for meg, for det er slitsomt for meg når han er sånn. Og så har jeg blitt tatt et steg tilbake og bare, herregud, det er sikkert enda mer slitsomt for han å ha det sånn klikk. Ja, ja.

Fordi det er jo masse følelser. Ja, ja. Men så er det jo sånn som i natt har jeg sovet godt. Hadde du tatt meg på en dag hvor man har sovet dårlig, så er jo vi voksne også mye mindre rustet for å stå i de situasjonene. Ja, ja. Merker jo det. Vi har ikke evig tålmodighet da.

Nei, og det har vært sånne perioder nå når sambole min reiste veldig mye, så jeg har hatt han veldig mye alene. Og da merker jeg sånn at noen sånne klikoramer, så kjenner jeg at det presser litt på mine tårkanaler også. For jeg bare sånn, jeg orker ikke dette her nå. Jeg vet det. Jeg blir så sliten av det. Og så hvis jeg bare får en helg fri da, og kommer tilbake når jeg liksom får pustet litt, så er det sånn, jeg bare tar imot alt. Ja, ja, ja. Så det handler om å ta de der pausene også nå da. Jeg vet det. Så...

Også hvordan du har sovet, selvfølgelig. Jeg er veldig med å si, som du sier. Hvordan man er rustet til å ta de kampene der. Men i dag sto jeg rolig i det. Jeg føler meg liksom... Da føler jeg meg bra. Jeg føler meg som en jævlig bra mor, når jeg bare sånn... Få du ut, venn min! Jeg vet det. Og så er jeg sånn rolig. Veldig selv, liksom. Og det er jo det jeg kan kjenne at jeg kan være det. Og så bare plutselig så kjenner jeg sånn... Det var begrefullt. Ja.

Og da er det sånn, nå holder det. Det jobber vi også ganske mye med, forutsigbarhet rundt barna. At det skal ikke komme. Vi opererer for eksempel med gul og rød kort. Ikke fysisk, men de kaster noe på gulvet fra matbordet. Og så sier vi, ok, du vet ikke jeg lover å kaste mat på gulvet. Det blir gul kort. Gjør du det en gang til, så er det rødt kort, og da er det time out.

Og hva skjer da? Nei, da er det, da blir det jo bort fra bordet, og setter seg enten i trappa, eller liksom litt bort fra bordet. Og så får du selvfølgelig komme tilbake igjen, og sånn, men bare sånn en forutsigbarhet at det ikke går fra null til hundre hos oss. For det er kanskje det jeg synes er viktig, at vi ikke opplever som sånn uforutsigbare som voksne. Sånn,

Og der eksploderte mamma liksom. Nei, det var et gul kort, og så kom det et rødt, og så, skjønner du hva jeg mener? Men de eksploderer jo sånn som de vil da. Ja, men det er jo... De går fra null til hundre, synes jeg. Ja, men det er jo det de må lære seg at de kanskje ikke skal da, ikke sant? At liksom, jeg synes at et normalt reaksjonsmønster er ikke liksom bare plutselig eksplosivt. For jeg tror det er viktig med en forutsigbarhet da. I hvert fall hjemme hos oss. Ja, ja.

Jeg skjønner hvordan de kaller det, nå er jeg i noe som heter terrible twos, og så er det trass alder. Men samtidig sier folk at det er to-treårsalderen, det er jo den mest fantastiske alderen. Samtidig som det er da også det skal være verst. Ja, jeg skjønner hva du mener, men det er jo den alderen hvor de bare...

Herregud, de er så søte, og de sier så mye søte, og de bare gjør mye fantastisk gøy ting, og de begynner å få den personligheten, som man kanskje ikke har, liksom, hvem blir du, på en måte? Nå ser jeg det endelig, hvem han begynner å bli. Men ja, så er det jo de der tøffe dagene også, men... Men du har fortrengt det, til og med siden du ikke husker at storebror hadde det samme, han hadde sikkert det samme med henne. Ja, absolutt, men det har jeg liksom til dels glemt, altså. Mm.

Kjempedeilig Men det er sikkert en alder Han kan være en djevel Og så neste sekund Tenker at jeg er så heldig Å ha en så fantastisk sønn Og så neste øyeblikk så er det bare sånn Å fy faen så irriterende du er nå Det går veldig opp og ned Men vi sunner jo også barns evne Til å bli ferdig med ting veldig fort

De er jo ikke sånn De går jo ikke å holde grudge mot meg På en måte, i hvert fall ikke den alderen de er nå Så da er de ferdige Og så er vi videre Og så må vi også bli det da Ok, vi er venner inne, ok Da må jeg også tippe oss med her Stille meg litt om meg

Veldig gøy å ha deg her. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg. Vi har møttes litt her og der, men vi kjenner hverandre ikke veldig godt. Nei, vi har mye felles venner, føler jeg, eller bekjente. Det er det samme bransje, kan man si det.

Jeg fikk akkurat vite at du har tydeligvis vært på TV siden du var sånn 19 år. Ja. Så når du sa sånn der et eller annet, ja, jeg har jo vært på skjerm sånn i 15 år eller noe, jeg bare sånn, herregud, hvor gamle er du? Men jeg tror jo vi er like gamle. Er du født i 89? Jeg er 90. Ja, ikke sant? Ja. Ja, nei, jeg er født i 89, men...

Men du er liksom så ung, så jeg har vært på skjermen i 15 år, vet du. Jeg håper ikke jeg sa det sånn som det er. Nei, men du sa det sånn avsløpende. Jeg har vært på skjermen i 15 år. Det er veldig gøy. Jeg har vært på skjermen i 15 år, ja. Sånn er jeg. Nei, vet du hva? Ja, det har jeg jo. Men jeg begynte jo da jeg var 19, ja. Men min, jeg vil si min, hva skal man si, underholdningskarriere begynte jo med pappaen din. Å? For han har jo spilt glupegløgg.

Ja Har du ikke det? Jo Jo jo Og han var jo glupegløgg i Putti Putti Pot Da jeg spilte Lille Karoline Spilte Lille Karoline? Så

Så veldig mange gode minner. Men hvilket år var det da? Ja, altså det var fra jeg var fire til ni da. Ja, men da har jo vi spilt sammen da. Jeg har jo vært i putteputtet i mange år. Har du også? Nei, er det sant? Jo, fra jeg var fem til jeg var åtte kanskje. Ja, men her nå, da har vi jo vært der sammen. Ja, vi må ha vært der da. Men var du nisse? Jeg var nisse. Ja, ikke sant? Veldig gøy, da har du vært nisse med søsteren min. Ja.

Jeg husker jo ikke, jeg har jo ikke kontakt med noen av de folkene lenger nå. Nei, ikke sant? Men, ja da. Jeg var faktisk i middag med en som spurte på et på lørdag, så jeg føler at jeg vanker i de kretsene fortsatt. Oi, du henger igjen der ennå. Jeg vet ikke om noen er utenom pappa som er med der. Ja, det er gøy. Ja, nei, fra 96 til 99 kanskje. Ja, da har vi vært der sammen. Ja, det er veldig gøy. Det startet der da. Det startet der. Ja, men du var hovedrollen da.

Jeg var bare en størselig liten nisse. Ja.

Det var en av hovedrollene, det var jeg. Så da kan du synge og sånn da? Nei, altså jeg har liksom tenkt på det. Kan jeg det? Eller sånn, kunne jeg det? Fordi jeg kan det jo ikke nå. Det var litt playback i putterhuset. Det var en del playback, ja. Og jeg tror på de sedene som blir gitt ut, for da blir det jo gitt ut masse platter. Jeg lurer på om det ikke var jeg som sang der. Det kan være. Skjønner ikke en hel stemme. Nei, det var nok en stand-in der, ja. Som er litt trist.

Det er gøy, jeg har hengt med glipegløgg og det er veldig gøy. Og så har du jo ledet alt fra Idol og jakken på kjærligheten også, gøy? Kjærligheten, hørte du hvordan jeg sa det nå? Og så har du vært med på Master of Reality, alt fra Foreder og Boxen, det var veldig gøy, synes jeg. Så hyggelig, ja, gøy. Det så helt sykt ut å være med på det. Ja, det var det. Jeg tror det blir enda sykere nå i neste sesong. Ja, det kan hende.

Jeg tenkte sånn, hvordan skal det bli sjukere enn det dere gjorde? Jeg tror det er mye mer sosialt spill, faktisk. Og det var det jo heldigvis ikke da jeg var med. Fordi det kunne jo fått fram det verste i meg. Ja, du er veldig konkurransinstinkt. Ja, det er det.

Og det er jo, folk liker jo det, men det kan også kanskje være litt sånn, jeg vet ikke. Ja, altså jeg er jo revnende likegyldig da, til om folk synes det er provocerende med mye konkurranssynspekt. Jeg vet ikke om det er på en måte at, jeg prøver å snakke riktig her, men sånn at det er også en guttegreie kanskje? Det

Det kan gå til denne. Å være veldig konkurranseinstinkt, og at jenter skal være litt mer forsiktige, at det er bare nesten litt sånn der, jeg er fra gammelt da. Ja, det kan gå til denne, men jeg føler at jeg får veldig, jeg får ikke noe dritt rundt at jeg er kompetitiv, altså. Nei, jeg tror folk mest synes det er kult, da. Ja, jeg håper det, men som sagt, liksom,

Det er bare en genetisk... Sånn er jeg. Men jeg legger merke til det, på en måte. Fordi jeg tror alle de andre har sikkert konkurransinstinkt i oss, og derfor de melder seg med på reality. Men man ser det tydeligere på deg, at du virkelig vil vinne. Det er ikke denne støvene, bare komme langt, men du skal faen meg vinne hele greia. Jeg har lyst til å være best.

Men det er jo en veldig god egenskap da. Jeg mangler jo dem. Ja, gjør du det? Ja, veldig. Jeg misunner dem veldig. Ja, men da, fordi det er, hos meg er det liksom, det er min drivkraft da. At jeg har veldig lyst til å få til ting, og jeg vil være best.

Det er derfor du har gjort den karrieren du har gjort. Du får jo også til masse, så hva er din drivkraft? Jeg føler, uten å sette meg selv veldig høyt nå, at jeg kunne gjort det mye bedre hvis jeg hadde hatt litt konkurranseinstinkt. Tror du det? Ja, det føler jeg. Du får jo til masse. Hva mer er det du vil få til? Nei, jeg kunne jo tenkt sånn...

Åh, nå har jeg lyst til å jobbe beinhardt, og dette skal bli Norges største podcast, eller at jeg har mål at jeg skal bli en av de flinkeste kvinnelige komikerne. Jeg har ikke sånne tanker. Nei, men det er jo veldig... Jeg bare gjør dette her, og så ser jeg hva som skjer. Jeg har ikke den der drivkraften til at dette skal bli den beste, eller dette nå skal bli den beste komikeren. Jeg har ikke noen sånn konkrete mål. Kanskje det er mer en mål det handler om enn konkurransinstinkt, jeg vet ikke. Jo, men jeg tror på en måte at du har det nok.

bedre med deg selv ja, men skjønner du, enn hvis du hadde tenkt sånn jeg skal bli den beste komikeren, fordi det er det liksom, hvem blir det egentlig, og hvordan måles det altså det er jo liksom en uhulig ting å oppnå egentlig, så hvis man setter, jeg vet ikke men har du tenkt sånn i din TV-bransje at jeg skal bli en av de flinkeste programlederne, eller? Nei, egentlig ikke

Det har jeg ikke. Men handler det om å neile jobber, sånn konkurransinstinkt, at du skal få den jobben? Ja, jeg har jo hatt lyst på jobber på en måte, eller jeg har hatt lyst på jobber. Og da er jeg nok veldig sånn, jeg legger ned mye innsats og blodsvett og tårer for å levere på den jobben.

Har du opplevd å miste jobber, eller sånn at du ikke har fått jobben som du vil ha? Ja, det har jeg absolutt. Men går du veldig sånn i jobb da? Ja, det vil jeg si. Men grunnen til at jeg sier sånn ja, det vil jeg si, er fordi en jeg husker veldig godt som jeg ikke fikk, da var jeg ganske ung, og du vet at da opplever du det som at dette er en sjanse som kommer en gang i livet, og så kommer den aldri igjen. Og for min del så kom den jo faktisk igjen. Så jeg hadde ikke trengt å bli helt deprimert liksom. Men det som skjedde var at

Jeg var programleder på Hva skjer da? på TV 2, som var et ungdomsprogram. Og så skulle de lage X-faktor i Norge. Ja. For første gang. Og det var jo da litt lignende Idol og alt sånt, og jeg elsket alle sånne TV-programmer.

Og så ble jeg kalt inn på audition sammen med Charlotte Torstvedt og Jenny Skavlan. Og det var jo selvfølgelig litt angst i seg selv, for det var jo snakk om kule damer. Og så husker jeg også at måten jeg fikk vite hvem de hadde valgt, for etter en audition så fikk Charlotte Torstvedt den jobben, som ble omledd for det. Og da husker jeg at jeg ikke engang fikk beskjed

av produksjonsselskapet at ikke det ble meg jeg fikk vite det via via noen på jobben så jeg var sånn utrolig vond du går og håper og venter på at telefonen skal ringe og så var det bare sånn, ja hørte dere Charlotte Tors? ja, det hørte jeg i lunsjen liksom så det var skikkelig dritt og da også tenkte jeg sånn, faen dette var liksom sjansen, og så ble det jo ikke noe, og så var det også litt sånn gøy, fordi det det endte med var at hun ledte jo da X-faktor, men i pausen på X

i X-faktor, på TV2 Zebra så hadde Peter Bubresko og jeg et sånt ekstra-faktor-problem. Å nei! Jeg tror det var sånn, 2000 som så på liksom. Her er trøstebremien. Det hadde jo på en måte vært et helt kongeprogram å ha, hvis ikke det hadde vært tenkt på til hovedscenen. For da er det jo en kul jobb.

Men vi hadde det jo dritgøy, og det ble en kjempekul greie. Ja, ok, så bra. Det var ikke sånn der, ja, ja, vi hadde det helt kongelig, liksom. Men så var det også en greie at dette var sånn her sesong hvor det var sånn fugleinfluensa som drev å sprette seg. Og da husker jeg at det var helt sånn her, vi tror Charlotte Torstvedt har fått fugleinfluensa.

Og mulig liksom du og Peter må steppe inn på fredag. Og vi, yes liksom, bare la hun få det. Og så var det så jævlig skuffende, for det var ikke det da. Det var ikke det? Nei, så hun kunne stille dessverre.

Så kommer det flere sjanser, men jeg har hørt om mange tilfeller som er akkurat sånn i denne bransjen her, at man ikke får beskjed. Du får ikke beskjed. Du bare får høre av noen andre, eller du sitter bare og venter på neste sesong. Alle de der dommerne i Skal vi danse, for eksempel, de har jo bare blitt sånn kippet ut, som

Du får ikke vite det liksom. Åja, nei, du får ikke komme tilbake i år. Det er brutalt. Dette gjør jeg en gang i året. Nei, ikke i år. Det er ikke sikkert du skal det i år. Nei, det er jo en brutalt bransje sånn sett, men det er jo også en fantastisk bransje å være i. Jeg tror bare man må, som i alle jobber, på et vis tilpasse seg. Jeg føler meg i hvert fall veldig heldig for innenfor

innimellom være med på utrolig kule, morsomme, gøye prosjekter. Og litt kostnaden av det er også at det er litt spissalber, og du får ikke alltid den telefonen, og at ikke det blir deg. Så jeg har i hvert fall blitt mye mer sånn hardhudet når det kommer til det, da. Men da jeg var 21 og liksom ikke fikk drømmejobben, så var jo det kjipt. Ja, men jeg tror man må bli litt sånn hardhudet her også, og skjønne å ikke ta det personlig, at det er mange om beina, og det er mange som vil, og det er mange talenter der. Herregud, og det er dødt

dødsmange flinke folk, og det er veldig mye som spiller inn. Det er liksom en kabal som skal legges, da. Ikke sant? Så, ja. Men har du kjent deg igjen, for eksempel, det har vært mye debattene i sistene med Ulrike Brandstorp og sånn, som mistet jobben etter hun fikk barn. Har du opplevd noe sånn at du følte at du ble mindre jobber etter du fikk barn? Altså, jeg har jo følt at, jeg tror for min egen del, altså har det jo handlet om mye...

hva som har skjedd i mitt eget hode. Fordi jeg tror graviditet og fødsel gjorde noe med meg. Sånn at da jeg var gravid med førstemann, så ledte jeg en quizprogram på TV2 en sommer. Og det er kanskje første gang jeg har hatt ordentlig dårlig selvtillit på noe jeg har gjort på TV. Og jeg husker at jeg kunne kjøre hjem fra sending og gråte. Bare være helt sånn herregud, så dårlig jeg er.

og får det ikke til. Du vet når du føler at det går litt sakte i hodet, og du er ikke snappig. Jeg var på siden av meg selv på en måte. Hadde du akkurat fått barn, eller var du gravid? Nei, jeg var gravid. Høygravid. Men da er man jo helt i toka, og man er jo sliten. Du er helt i toka, og du er ikke helt i din egen kropp, og det er ingenting som er som det skal. Og da hadde jeg så lav selvtillit på det jeg gjorde, og så fødte jeg jo. Og da var det også sånn,

Jeg tror det handler mye om hva du selv, eller hva jeg selv, sa til meg selv. For det er jo et eller annet som er sånn, ja, men nå har jeg blitt mamma.

Så nå er jeg mer uaktuell. Altså, de tankene kom jo på en måte. Og så var det jo på samme tidspunkt som etter at jeg fikk barn, at jeg var ferdig med kontrakten i TV2. Og det var liksom første gang på 13 år at jeg ikke skulle jobbe i... Og det var bare liksom tilfeldig akkurat da? Ja, altså det var jo det, for da var det ikke noen prosjekter til meg. Det var jo på en måte... Det er jo vanskelig... Eller det jeg synes kanskje har vært liksom...

utfordrende med å bli mamma i underholdningsbransjen er jo at man liksom... Eller jeg sier mann, men jeg må si jeg. Fordi jeg har tidligvis følt sånn... Oi, nå er det liksom...

Kanskje min tid er over, fordi jeg har blitt mamma. Hvis du skjønner. For nå kommer jo hele den unge røkla og bare, de tar jo over, for det er så mye flinke unge folk. Og de har energien og tiden til det. Men så føler jeg jo at det dukker opp spennende prosjekter og ting som jeg fortsatt kan gjøre og være med på da.

Jeg tror det handler om å komme litt ut av den bobla hvor du er mest sånn, hvor du ammer og alt det der. Jeg har også tenkt sånn, faen, nå er det over. Jeg får ikke de samme kommersielle samarbeidene, og jeg føler at jeg ikke er noe aktuelle lenger. Også har jeg hatt sånne tanker sånn, ja, men kanskje jeg er ferdig, kanskje jeg må begynne å studere og gjøre noe helt annet da. Fordi at nå har jeg blitt mamma, på en måte. Og det er ikke noen kritikk til bransjen, men det er bare liksom også hvordan jeg føler meg, at jeg er jo ikke like kjapp.

lenger, og jeg er ikke like på det er jo tusen andre kvinner som er liksom som ikke har barn da som kan bare stille opp sånn med en gang jeg må skaffe barnevakt, og jeg må få den kabalen til å gå opp jeg kan ikke være så lenge vekke så selvfølgelig vil jeg velge noen andre da jeg vil ha forståelse for det da men jeg tror det er plass til alle da, og det er jo en jeg alltid ser til og tenker så bra at hun liksom hun er så rå i jobben sin, det er jo Solveig Kloppe

som bare sånn, hun vinner regelmessig gullruten, liksom, for å være den beste programlederen. Hun er dødsmorsom, hun har barn, hun har mamma, og hun er jo ikke den yngste i TV-bransjen, liksom, men får bare jobb på jobb, og da tenker jeg sånn, vet du hva, det

det finnes jobber for oss selv om vi liksom blir eldre eller får barn. Og så er det kanskje en liten periode man må ha en liten pause, så da tror jeg veldig mange tenker sånn, nå har jeg vært borte, og da er du helt borte. Jeg vet det. Og så må man liksom bare jobbe seg inn, så går det kanskje ikke like fort som

fort som du gjorde, men hvis du liksom jobber hardt og vil vise at du så tror jeg liksom du er mannævelkommen inn igjen da. Ja, jeg tror det, og så tenker jeg at bransjen eller i hvert fall TV har jo endret seg veldig fra at jeg jobbet liksom i TV 2 i 13 år, og da var jeg på faste kontrakter som gjorde at det dukket alltid opp et eller annet jeg kunne lede på en måte, men nå er det jo sånn, nå kan du jobbe hos NRK, og så kan du jobbe hos TV 2, og så liksom...

Det er ikke noe forutsigbarhet lenger, hvertfall for min del i TV. Men det er jo også greit, fordi det har blitt mer vanlig å gjøre ting flere steder. Da får du gjøre mer gøy, forhåpentligvis. Men du er jo ikke bare i TV-bransjen, du er jo forhåpentlig med lege også. Er det? Tenk på det. Da sitter jeg med en lege også. Ja.

Og så har du jo podcast sammen med mannen din, som også er lege. Åpensjonal, heter det enn? Jo, og så sier du spørsmålet til det, blir man ikke litt lei av å gjøre alt sammen? Å jobbe sammen? Å, vet du hva, jeg får ikke gjort nok sammen med han, ja. Er det sant? Ja, jeg vet det, det er jo... Ja, det er jo fullt lov å si det. Nei, men greia er... Nei, det er bare fordi jeg er mye syndelig. Vet du hva, jeg driver så godt sammen.

godt sammenhører av. Vi jobber sammen, vi er sammen så mye, og hvis en skal ut en kveld, så er det sånn, faen, er det så kjedelig at han skal bort? Fordi jeg sover dårligere når jeg legger meg utenom. Vi har det utrolig gøy sammen. Og så er det jo selvfølgelig ikke sånn at alt er rosenrødt, og vi kan jobbe sammen uten problem. Han er definitivt det menneske i verden jeg kan bli mest irritert på. Og han har en arbeidsmål.

måte som provoserer fordi han er liksom sånn han vet på en måte hvordan han vil ha ting gjort da så han kan gi meg en oppgave hvis vi skal gjøre et prosjekt så kan han si sånn kan ikke du lage en presentasjon før det møter og jeg bruker dritlang tid på å lage presentasjonen på ting

Og så er jeg kjempefornøyd med resultatet, jeg viser det til han, og så er det han sånn, i stedet for å si ja, men det funker liksom, så er det sånn, ja, nei, men jeg tror jeg bare gjør det. Ja, og det er jo fire timer arbeid for meg. Så det kan virkelig gå en kule varmt mellom oss på jobb.

Men vi har blitt mye flinkere til å si sånn, nå er det jobb. Også litt sånn på kvelden, hvis han plutselig nevner jobb, så kan jeg si sånn, åja, jeg er ikke på jobb nå. Send meg en melding på Slack. Å, det tror jeg er bra da. Nå er vi hjemme, nå er vi kjærester og ikke kollegaer.

Det tror jeg er viktig. Men da går det en kulevarmt i arbeidslivet, men ikke hjemme. Nei, det kan jo gjøre det også. Men vi har blitt flinkere og flinkere på å takle utfordringer og krangler og diskusjoner. Fordi begge har egentlig det som... Og det her jeg føler vi har vært gode på, er egentlig å bli litt kjent med oss selv og hverandre og mønstrene våre. For vi har veldig avvisende tilknytning begge to.

Og det vil si at hvis vi krangler, så er mekanismen vår å bare tenke, ok, ja, da får du ha skatt. Greit, det. Skal ikke snakke med deg på fem dager. Ja.

Og når to stykker gjør det... Kallskulder i en uke, på en måte. Kallskulder i en uke, det går ikke. Og særlig etter at du får barn, så er det sånn, det går ikke. De skal ikke leve i et sånt hjemme hvor mann og pappa bare... Straffer hverandre denne uka. Det er toksisk, liksom. Så der har vi blitt mye bedre på å...

Men har dere løst det selv, eller har dere hatt parterapi som har gjort det? Vi var hos parterapaut en gang, og det holdt. To leger? Stakkars den parterapauten! Her kommer det to leger og bare, ja, ja, psykologi, vi får se. Nei, vet du hva, det var supernyttig, og egentlig noe vi burde gjøre mye oftere, og...

Alle burde gjøre det, mener jeg da, hvis du er par. Fordi vi gikk til det i en veldig god periode, men vi hadde familiemedlemmer som ble syke, og så tenkte vi sånn, nå kommer vi til å gå...

et år eller flere år i møte som kommer til å bli skikkelig tøffe. Og vi har bittesmå barn. Ja, så litt sånn profilaktisk. Så du gjorde det for forebygget, egentlig? Ja, for forebygget, absolutt. For vi bare tenkte sånn, de neste årene blir drittøffe, liksom. Vi trenger noen verktøy da, som kan hjelpe oss. Og da fikk vi blant annet noe som heter valideringssamtale, som handler om at hvis vi har, hvis det har hamnet en

Vi har hatt en krangel, så kan man si sånn, nå kommer det til å høres klemt ut, men du må liksom være med på premiss her. Så sier en en sånn, ok, jeg vil gjerne ha en valideringssamtale om da du klikket for et eller annet, ikke sant? Og så sier en andre, ok, da gjør vi det, og så avtaler vi ofte å gjøre det på kvelden da. Og da setter vi oss ned.

Og så har vi en valideringssettelse, og da skal du få lov til å si hva som skjedde,

hva tenkte du da, hva følte du da og hva førte det til du skal svare på de fire spørsmålene og jeg får ikke lov til å si noen ting for det som ofte skjedde hjemme hos oss det var at vi kunne godt sett oss ned sånn og så kunne jeg si hva skjedde da og så begynner han å fortelle og så sier jeg det var ikke det som skjedde og så kom vi oss aldri forbi skjønner du hva jeg mener? og vi bare kom oss aldri videre liksom nei

Så det har bare hjulpet så godt at jeg får ikke lov til å si noe når han skal forklare hva som skjedde, hva han tenkte, hva han følte. For det vi ofte har merket i den samtalen er at veldig ofte så handler det egentlig ikke om

Det vi diskuterte der og da, men det var mer sånn, du fikk meg til å føle meg som en dårlig mamma. Eller du fikk meg til å føle meg som et dårlig menneske. Eller jeg følte meg lei i meg. Du bare kommer inn på følelsene. Og da er det mye lettere for den andre å bare sånn, ja, men det...

«Jeg ville jo ikke at du skulle... Du er jo verdens beste pappa, liksom!» Skjønner du? Og så snakker man plutselig om noe helt annet, da. Vi kan henge oss opp i en sånn bitteliten detalj, som er bare sånn «Det er ikke det her som egentlig er poenget», og så snakker vi lenge om den lille tingen. Og så skjønner jeg jo egentlig selv at dette handler om at jeg ikke føler meg ordentlig respektert, eller at du tar ting for gitt, og så bare henger vi oss opp i denne bittelille greia som skjedde der og da, så tror han at jeg virkelig henger meg opp i det. Ja.

Det er så spot on liksom Ja, men det føler jeg liksom Kanskje det er mange som har det sånn da At man liksom bare snakker litt over hverandre Ja, altså må man komme til hva Fordi jeg kan selvfølgelig Ja, men jeg føler ikke at du verdsetter jobben jeg gjør på hjemmebane Altså det kan jo være sånne ting som liksom

Det går så mye dypere da. Og en annen ting, jeg brenner veldig for å ta vare på parforholdet der, for jeg bare spyr ut alt dette nå, men den andre tingen som jeg bare synes er fint å si er, vi har blitt veldig gode på å reparere når vi diskuterer. For vi kunne også si sånn,

Ja, for å være enig om å være uenig. Ikke sant? Og så har vi jo ikke reparert det brudde i vår relasjon som skjer, og det skjer mange ganger om dagen. Men vi må liksom gå inn i hvorfor er vi uenige her? Hva følte du? Fordi hvis vi hele tiden bare sier vi får være enige om å være uenige, så kommer bare glasset til å bare fylle seg opp med dritt.

som vi aldri tar tak i. Og da renner det over på et eller annet tidspunkt. Men har dere følt at det ble noe mer utfordringer når dere fikk barn? Masse. Er det gud? Jeg føler livet før barn, sånn par-messig, var jo en ferie, liksom. Ja, for da hadde dere ikke de utfordringene, på en måte. Da gikk det litt av seg selv, og så fikk man barn, og så måtte man jobbe mer for det, da. Ja, jeg føler sånn...

Du er mye mer sliten. Du har ikke overskudd i hverdagen eller til hverandre. Jeg går fra å bare kunne fokusere på å gi han kjærlighet og oppmerksomhet til å gi det til to andre. Og så kommer han til slutt. Ja, jeg synes det. Også litt sånn at vi har vært enige om alt.

ikke har alltid livet med å ha vært veldig mye enige om ting, og så får vi barn, og så oppdager jeg sånn, åja, er det sånn du mener at vi skal oppdrage barna? Altså sånn. Ja, det er så sjukt når man kommer til det. Åja, du er en sånn! Jeg har hatt sammen en nummer med 10 år, bare sånn, jeg visste ikke at du var en sånn. Var ikke det viktig for deg, liksom? Jeg trodde ikke du var så opptatt av det. Man blir nesten snakket om det før man får barn. Jo, men jeg tror du kan snakke om det, men du vet ikke før du står i situasjonen hvordan det er sånn. Nei, det er sant.

Og så har vi liksom navigert oss derfra. Jeg synes hvertfall det var kjempelett å være en god kjæreste før jeg fikk barn, og så må jeg jobbe for å være det nå, da.

Men hva med deg? Jeg har jo snakket litt om det i denne podcasten, jeg er kanskje litt for åpen av og til, men jeg synes det er viktig for meg å si at jeg synes det er veldig krevende å være kjæreste etter at man fikk barn, og det var noe jeg ble litt advart om, og så tenker jeg sånn, vi har vært sammen i tid, og vi negler dette her, og vi klarer det på en måte, for alt i alle andre, og så synes jeg det har bare blitt sånn, wow!

Det er ikke sant man er i nærheten av å gå fra hverandre, men jeg trives ikke med at ting ikke er 100%. Jeg skjønner det så godt. Jeg trives ikke med at hvis man krangler nå, så kan man nesten bare gå og legge seg på hvert vårt rom, og så fikser vi det ikke. Men før i tiden, hvis jeg hintet til å gå og legge meg på sofaen, så kom kjæresten min og bare bar meg tilbake i senga, bare sånn, dette fikser vi. Det var liksom så han kjempet seg.

Ja, men man orker jo ikke det, ikke sant? Men når han bare sånn, åh, hun går og legger seg på et eller annet rom, jeg bare sovner her, og så blir jeg kjempesinnet, for før nektet vi å sove uten meg, vi skulle ligge som en sånn klump sammen og spune, mens jeg tar meg selv bare sånn, åh, ikke så nærme, åh, det er deiligere å sove alene. Og at bare sånn skulle ikke jeg bli. Nei, nei, nei. Jeg skulle ligge i en lillesjev i ti år til, hvertfall. Ja, men det er liksom...

Du har ikke energi i en overskudde. Søvnen tar deg jo, altså sånn...

Det er kjempevanskelig, og man må jobbe ordentlig for det, og så kommer det til å være... Det er bare så rart at man skal jobbe for et forhold, når ting bare har gått av seg selv, hvis du skjønner. Ja, men jeg synes jo ikke... Altså sånn, dere er to forskjellige mennesker, og Harald og jeg er to forskjellige mennesker. At vi skal klare å leve sammen på en rosa sky resten av livet uten å jobbe for det. Det er jo ingen andre relasjoner i mitt liv som jeg ikke...

Altså, jeg må jo jobbe for alle relasjonene mine. Men føler du ikke at noen par bare er på en rosa sky at det går av seg selv, eller er det jeg som tror det? Nei, det er det ingen som er. Jeg føler noen bare har det så lett, og bare er forelsket, og de bare... Jeg har en sånn venninne av meg som jeg nesten blir sur. Har de barn? Ja, og jeg underrender det så mye. Men jeg bare forstår ikke at de har vært sammen...

i liksom 15 år, det er liksom ja, de ligger sammen tre ganger i uka, de har to barn alt er fint og flott, de er forelsket så er jeg sånn, men det her er jo ikke mulig så bare sånn, jo og da blir jeg sånn, men er de unntake? eller er alle sånn og da vil ikke hvis jeg kan ha det sånn, så vil jeg jo heller ha det sånn enn å jobbe beinhardt med noen man kanskje ikke passer sammen med, hvis du skjønner jo, men jeg tror ikke det handler om at man ikke passer sammen men man har jo virkelig fått liksom altså jeg elsker barna mine og

overalt på jord, men at de er en jeg vil ikke si belastning for forholdet men de er jo en utfordring for parforholdet til meg og Harald, fordi at det er noen som kommer inn som tar oppmerksomheten og omsorgen og alt det har Harald skal gi til noen andre og det oppleves jo det er jo på en måte at jeg har funnet en ny, ikke sant? for den andre partneren så jeg tenker sånn

Jeg synes det gir veldig mening at jeg må jobbe for det, fordi vi har hatt det veldig fint til nå, men vi har fått en utfordring, og det er at vi har blitt foreldre. Og så må vi bare jobbe for at vi liksom ikke sklir fra hverandre, slik at når de barna blir store, så har vi glemt hverandre. Ja, det er mange som sier at den utfordringen ofte kommer i parforholdet, at man holder sammen for barna, og så er ting egentlig ganske greit. Men at mye av samtalene er logistikk og prat om barna, da.

Og så plutselig liksom, avskiller barna seg, blir tenåring og er aldri hjemme, og så plutselig skal dere to på ferie alene, og så bare sånn, nei, hva skal vi snakke om? Har vi noe til felles lenger uten å snakke om barna? At det er en veldig sånn overgang, spesielt når de flytter ut da, når

Nå er det bare oss to. Har vi noe egentlig igjen nå? Den er jo kjempefarlig da. Ja, det er jo det. Men der tror jeg også på at man må, eller prøver jeg da, å ha litt forståelse for at vi er ikke liksom, vi kommer jo ikke alltid til å være som når vi var 21 og møttes. Vi kommer til å utvikle seg, eller oss, og Harald kommer til å få nye hobbyer og interesser, og det gjør jeg jo også. Og da, jeg må på en måte ikke tvile på at liksom,

ting skal være som det var da vi møttes vi skal liksom vokse men vi skal vokse sammen og så skal han få liksom han kan få noe, han er veldig interessert i trening ja men ok, bruk tid på trening da sånn at ikke vi jeg vet ikke, det må være rom for å endre seg litt i det trygge parforholdet også da og så tror jeg for nå høres det ut som om jeg er sånn å, raus, raus tren, altså sånn absolutt ikke, jeg er dritkjipt noen ganger

Jeg husker kona til Thomas Nume sa det til oss før vi fikk barn, så sa hun «Vær raus med hverandre». Og jeg tror hun hadde rett etter at de fikk barn, så hadde Thomas fått dra på seiltur i mange uker. Og jeg kjente sånn «Ja, raus, det skal jeg være». Så bare øyeblikket vi fikk barn, og det var dårlig søvn inn i bildet, så faen ikke noe rauset fra meg. Jeg kjenner meg så igjen i det der.

Du skal ikke på noen guttetur langt ut i Heita. Du skal være her og stå i dritten. Ja, sammen med meg. Jeg skal faen ikke stå der alene. Jeg merker at jeg har blitt mer bitter etter jeg ble mor. Ikke sant?

dette skal ikke jeg stå i alene, og du skal bare kose deg og leve ditt gamle liv, liksom. Du skal faen meg stå her sammen med meg. Ikke sant? Og da glemmer han jo å bli raus, og jeg tror ikke kanskje jeg glemmer når han er raus til meg også. Ja, ja, ja. For i stedet for at jeg tenker at han er raus nå, så er det sånn, det er fortjent når du har stukket deg sånn som det er der. Faen meg bare, Magne. Så skal jeg bare

bade i tilbud på hva jeg skal gjøre og få gratis ferier av deg i stedet for å sette pris på at nå er han tilbake og sier kos deg, dra på The Well og det er jeg faen meg for helt i stedet for å bare tusen takk, så hyggelig at du tilbyr det så det er det og igjen den der hvis du har sovet dårlig og alle de tingene, du har ikke overskudd til å være raus gjør det du, altså sånn og

Og det tenker jeg at vi må bare være enige om i parforholdet. Sånn er det. Jeg er ikke meg selv, fordi jeg er sliten. Jeg blir ikke så raus som jeg burde vært, alt det der. Men om noen år,

Så kan det etter å bli dritraus. Ja, så tror jeg. Jeg kommer til å bli kjemperaus etter hver. Men jeg synes det handler jo litt om spesielt at det er mye på kvinnen i starten. Jeg var i hvert fall veldig mye hjemme og ammet og sov så vidt. Og så spør han om en guttertur en helg. Så føles det sånn, fy faen, at du klarer å spørre om det på

Når du ser at jeg lider, og så må man jo bare la det få lov til det, men det føltes at det var så veldig urettferdelig sammen en periode.

At det var det som liksom, jeg mistet den reisheten sånn. Ja, at det, jeg unnet han ikke det. Nei? For jeg synes at det var veldig dårlig gjort da. Ja, ja. Og så ser jeg tilbake på det, så er jeg sånn, herregud han spurte om en helg liksom. Ja, jeg vet det. La han få det. Ja, så ser jeg tilbake på mange av disse. Men jeg tror bare sånn, da var jeg i så veldig underskudd på alt. At jeg måtte liksom, jeg tror det var første gang jeg liksom da sa, nei.

Du får ikke dra på den gutteturen, og han fikk jo bare helt bakover sveis, for han hadde aldri spurt en gang, det hadde bare vært en selvfølge. Ja, jeg vet det. Han bare sånn, ja, men turen er bestilt, men du får ikke dra det. Nei, ikke sant? Og da er man kjip, men...

Ja, jeg husker også Harald var sånn, ja, men du kan jo bare dra, bestill en når du vil. Og så da blir jo jeg sånn, det går ikke med amming, liksom. Sånn som han tror, ja, men du kan jo dra neste helg. Jeg er ikke keen på å dra. Jeg kan ikke ligge alene i et rom og ikke, jeg vil ikke på jentetur. Nei, tror du du har ikke årskatt å dra på jentetur? På filatur nå? Du gæren! Så liksom, ingenting er riktig. Ingenting er bra nok. Jeg vil være alene, men jeg vil at det skal være nære. Altså, man er bare helt sånn. Ja, det er det.

Og så er det vanskelig for en mann sikkert, og man må sikkert ha forståelse for det, at de forstår ikke, uansett. Nei, akkurat den biten med at man må være... Hvertfall sånn amming av så mye. Jeg føler det skal mye til for at de har hatt så mange oppvåkninger i løpet av dette i så lang tid. Hva som skjer med mennesker da? En ting er liksom en skip i uke ved å ha slitt med søvn, og jeg vet at han har slitt med søvn og sånn, men det der å bli vektet,

hver andre time. Det er jo tortur da. Og så er det opp neste morgen og bare holde det gående hele dagen. Jeg synes det har vært brutalt. Men nå er jeg over det igjen. Nå er det nesten det sånn, det kunne jeg sikkert gjort igjen. Man glemmer det jo, heldigvis. Jo, jeg tenkte på, du er jo mamma til to gutter. Mhm.

Hva kondolerer holdt jeg på å si? Jeg synes det er veldig forskjell på det å ha guttebarn også, og det å ha jentebarn. Jeg føler jo vi blir jo mer slitne. Ja.

Jeg var i en bursdag her om dagen, og da var det en av meg som har en jente. De er akkurat like gamle da. Da satt hun bare på fanget, hun satt og tegna, hun satt helt rolig. Sønnen min var bare sånn helt gærenløp rundt, raserte alt, klarte ikke å spise, bare kastet maten rundt seg. Hun satt og holdt på å lese helt.

Jeg var helt svett. Jeg løper etter han. Hei, stopp! Hun satt bare der og lo. Så tenkte jeg, hva for forskjell det er å få en gutt og en jente? Jeg hører det. Jeg har ikke opplevd

opplevd å ha en jente, så jeg vet jo ikke om det ville vært så veldig mye roligere, men jeg føler jo at det er veldig gøy med de guttene som bare, altså det er tut og kjør liksom. Ja, for det var det jeg skulle si, for en del av meg var sånn, åh, så digg å bare sitte der, så sitter hun bare på fangen ditt liksom, men så tenker jeg også sånn, det er jo jævlig gøy med han

sønnen min, for han er så jævlig stoka, liksom, og så giret, og han får jo meg til å reise meg fra revva og bli med på leken, på en måte, så en del av meg er sånn, kanskje jeg egentlig trenger dette her. Jeg synes det er dritgøy. Så jeg tror liksom at, ja, at jeg kler litt å være guttemamma. Ja, og de kommer, altså sånn, den der kreativiteten, vi får jo matleveringer på døra, Oda-levering, og da får vi disse matkassene, og da sier liksom, med en av dem vi får det, så er det sånn, herregud, det er Oda!

Og så får vi smaltkassen inn, og så er det sånn, det er en båt! Kast deg ut matvarene! Og da er det skip, og de stikker kniver gjennom den der. Skjønner du, det er helt sick opplegg. Og så blir jeg sånn, fy faen, så gøy dere har det. Sånn bare klarer de alt de gjør, da. Så ser de lek. Det er jo en egenskap jeg kunne ønske jeg hadde. Så bare tenke på sånn, ok...

Nå sitter vi her og sånn, hva kan jeg bygge med disse koppen her nå, Nora? At jeg bare...

Åh, de har så mye kreativitet. Jeg elsker det, liksom. Og bare gå ut, så vidt du er utenfor døren, så finner de en pinne, og så bare, åh, nå er vi vikinger, og skattensabletan, se, skattensabletan, og så er det sånn, ja, faen, det er jo, det er litt gøy også. Men ble du skuffet når det var en gutt til? Nei, vet du hva, altså, jeg gjorde ikke det. Jeg var så forberedt på at det var gutt, fordi svangerskapet, jeg vet ikke, jeg følte, det er

Sånn sier man jo. Jeg følte at det var en gutt, på en måte. Men så har jeg tenkt sånn, det hadde jo vært gøy med en jente, hvis vi skal ha noe med tre. Men så har jeg tenkt sånn, vi produserer gutter. Det tror jeg er det som det blir. Så hvis vi skal ha barnet med tre, så må vi tenke at det blir gutt, liksom. Og så tror jeg at det som jeg synes har vært utrolig gøy med gutt, fordi

Første gang jeg fikk barn, så tenkte jeg at jeg skulle få jente. Fordi jente er liksom... Jeg vet hvordan man gjør jenter, hvis du skjønner. Jeg er jente selv, og liksom... Og da jeg skulle få gutt, så var jeg sånn her, hvordan gjør man gutt, liksom? Hva leker de med, og hva slags klær er det de har på seg? Jeg vet ikke. Det var liksom litt skummelt. Men nå er det sånn, gutt er jo det jeg kan. Ja, ikke sant? Så det var veldig digg når han nummer to kom, og vi bare...

Dette nailer vi. Og så hvis vi går for tredje, så det kommer til å bli en gutte i så fall. Og da er det bare full rulle hjemme. Men jeg synes det er så fint også med de guttene, hvordan de

Hvertfall hjemme hos oss De er veldig glad i mamma Ja, det er det som er litt ekstra digg Ja, jeg skulle dusje i dag Før jeg skulle hit Og da går Harra ned for å lage frokost Der begge guttene blir igjen opp hos meg På badet Og sitter utenfor dusjen Og prater da Og venter på deg Og så kommer jeg ut igjen Nå skal jeg sminke meg litt Jeg skal ikke gå ned til pappa og leke litt Å, det er koselig Det er så koselig

Så det er den der, jeg føler jo liksom det mamma-båndet, det får man sikkert med jenter også. Jeg vet ikke, jeg synes det er veldig fint. Hva synes du? Nei, jeg ble veldig skuffet når jeg skulle få en gutt, for også sånn som deg, at jeg kjenner jo jenter, jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere en gutt. Men jeg er veldig glad for det nå, og hvis jeg skulle fått barn igjen, så tror jeg jeg ville hatt en gutt også. Ja? Ja.

Nå kjenner jeg til det. Ikke sant? Og jeg synes det er veldig gøy, selv om jeg tror nok det er litt mer slitsomt enn... Det tror nok jeg også. Jeg har jo andre venner av meg som ler, for de sier sånn, herregud, du må jo styre, og du må løpe mer, og du må bevege deg mer enn det de må da. For de kan jo sitte da, som sagt, og tegne i to timer. Det er jo ikke snakk om, med sønnen min. Nei, nei, nei. Det er jo opp og ned, og liksom...

Men samtidig så tror jeg også en del av meg kanskje trenger det. Jeg kan fort bli litt sånn lata. Jeg trenger at noen får meg opp. Ja, samme her. Jeg skulle jo gjerne sitte og tegne i timen, synes jeg. Men det skjer ikke. Vi snakket om at du var lege. Jeg har noen spørsmål i manus her som jeg har glemt å se på. Ja. Jo, ok. Jeg lurer på en ting sånn. For det første å studere medisin. Er ikke det nesten en syvårsutdannelse? Ja, seks i hvert fall. Seks? Ja. Du rekker å...

angre deg. Ja, og i hvert fall hvis du bruker 12 år, som jeg gjorde, for jeg tok jo veldig mange pauser og permisjoner underveis, og det verste var at sånn før siste året, da tenkte jeg sånn,

Jeg bare driter i det, altså. Jeg bare dropper det. Jeg kjenner noen som har studert medisin, og alle sier sånn, ja, rundt år fire kanskje, så er det sånn, å faen. Men så er studielånet så jævlig høyt, at jeg må bli lege for å kunne ha råd til å betale tilbake studielånet. Ikke sant? Og det var jo det som var for min del, at jeg jobbet jo ved Sina Studiet hele tiden, så jeg har faktisk ikke tatt studielån. Nei.

Men det var jo kostnaden da, at jeg jobbet jo sykt mye ved siden av studiene på en måte. Ja, for de har jo ofte en og en halv mil i studielån. Og det her er jo ti år siden da, men ja, det er jo på hva det koster nå liksom. Nei, ikke sant? Så da fikk jo jeg, hvis den dippen pleier å komme på fjerde året, etter ti-elve år da, da begynte jeg å tenke, skal jeg bare drite eller drite? Men heldigvis hadde jeg liksom familie og Harald som var sånn,

Nå har du holdt på 11 år. Nå står du løp ut. Så jeg gjorde det da. Men har du hatt perioder hvor du bare har jobbet som lege? Eller har du alltid sjanglert begge? Nei, jeg har gjort begge deler. Så du har aldri kjent på det, et år, nå skal jeg ha en vanlig jobb med vanlige folk? Nei, og det er det som er skadelig med at jeg har gjort det jeg har gjort i så mange år. At jeg...

Jeg er liksom vant til å ha fleksibilitet, styre dagen min selv, gjøre veldig gøye jobbprosjekter. Så det er litt utenkelig for meg å gå til en veldig standard A4-jobb på sykehuset. Ja, jeg skjønner det.

Jeg tenker det er jo sånn i komikkemiljøet så er det jo Jonas Berglund som er lege og alle ringer jo han bare et lite utslett eller hva det er han får telefonen fra alle kollegaer har du det samme eller? Venner som spør om sånn du kan du se på den prikken her? Ja, men jeg føler folk er veldig greie på kanskje ikke tørre å spørre meg for de tenker jeg ikke kan det kanskje

Kommer jeg på nå? Hvorfor spør ikke flere folk meg? Hun er bare lege for show-off. Hun jobber ikke som lege engang. Det er veldig rart, egentlig. Nei, jeg synes ikke så mange ringer, jeg. Men du gjør ikke det? Nei, jeg gjør ikke det. Jeg sa for meg at du blir nedringt på fest og sånn. Så bare, du kan kanskje se på... Nei, men jeg får i starten... Nå har kanskje venninne mine fått litt større barn, men sånn...

På de minste barna så kom det jo noen spørsmål. Ja, for det kan jeg tenke meg at det er noen folk på barn at de spør om ting da. Ja, men det blir litt av det altså. Og du og Harald, de blir det å dygnet disse, altså hva sier man når man tar og diagnostiserer hverandre på en måte. Kan du se på den hemoriden her? Nei, akkurat hemorider, det har vi ikke gått for undersøkelse av hverandre, men ja, det er føflekker og det er forskjellige diagnoser hele tiden.

For han har jobbet som lege, eller? Ja. Jeg kaller han alltid overlegen, så hvis noen spør meg om noe, så sier jeg sånn «Dette er mitt svar, men la meg konferere med overlegen, og så kommer jeg tilbake til deg». Ja, ikke sant? Og så får de på en måte verifisert at mitt svar var bra eller ikke bra. Ja. Men hvordan var det sånn under fødsel da? Eller sånn, tenk på både deg og han. Dere er sykepleiere, men her har vi to leger, altså. Ja.

Vet du hva, vi var veldig sånn, nå er vi ikke på jobb, dette er ikke vårt felt, så her la det som at vi ikke kan noen ting fra før på en måte. Og så har det klart å stille seg på sidelinjen og ikke... Ikke se på skjermen hele tiden. Nei. Det gjorde jo sambollen min hele tiden. Ja.

Jeg tror jeg spurte AI om ting. Men det blir jo veldig konkret. Du kan jo følge meg på denne CTG-monitoren, så jeg skjønner at han får lyst til å gjøre noe konkret. Ja, for jeg er ikke så mye at de kan bidra med. Nei, ikke sant? Men vi skulle jo ta vannene på meg med andre mann, og da hadde Harald lyst til å gjøre det. Og da må du jo stikke fingeren opp, eller egentlig må du stikke en strikkepinne opp i

Er det sant? Ja, ja. Og da gjorde han, ikke pinnen, men da måtte han jo først finne, da måtte han jo inn. Er det sånn du faktisk gjør det? Ja. Du stikker hull i, gjør det vondt? Nei, synes jeg ikke det. Men du går jo da opp i livmorhalsen, og så må du liksom finne den posen som barnet ligger inne i. Men han klarte ikke å navigere seg der. Nei. Og mamma sto jo ved siden av meg, mens Harald prøvde å finne frem oppi vaginen. Er du villig at Harald skulle gjøre det? Ja, jeg synes det hadde vært litt gøy da.

og måtte stå med to fingre oppi henne han stod med hele hånda oppi det her og jordmor ved siden av og mamma og jordmor bare sånn litt men kjenner du noe sånn? han bare ja jeg kjenner noe sånn litt sånn hun bare nei det er ikke der og så klarte han liksom ikke helt å finne

Vi var ikke helt sikre på hvor han var. Og da ble vi enige om at ikke han skulle være hensom. Trivet å stikke i noe annet inni der? Jeg var ikke så gira på at ungen fikk et arr i panna fordi pappa skulle ta vannet. Jeg så det med både kjæreste og mamma på begge fødseler. Nei, første var covid-fødsel, så da var det bare Harald. Men på andre hadde jeg med mamma. Du var ikke alene i hvert fall på den covid-fødselen? Nei, jeg var veldig heldig der.

Jeg tenkte på det også, det å, i starten, eller jeg gjør det jo ennå egentlig, men at jeg spør jo Google om alt med sykdommer og sånne ting, og jeg synes jo det er litt vanskelig med chat-gapet det også, for til og med så svarer jo de noen ganger sånn, slapp av, du gjør det beste du kan, du er en god mor, og liksom den må råne meg, for jeg spør alt for mye. Men føler dere slipper litt det? Eller kan det være sånn, dere vet kanskje også

hva som faktisk kan skje da? Ja, absolutt. Jeg føler at det har vært litt sånn... Dere vet det verste scenarioet på en måte. Ja, de sjeldneste tingene. Invaginasjon for eksempel er veldig... Altså tarminvaginasjon, det er sånn at tarmen på en måte bretter seg inn i seg selv. Og det er veldig, veldig vondt. Og kan skje på små babyer. Guttebabyer har litt større sannsynlighet for at det skjer.

Så på begge mine, så har jeg når de har skreket veldig som små baby, bare vært sånn, det er tarminmaginasjon. Og det har jo selvfølgelig ikke vært det. De har jo bare hatt litt luft i magen. Men jeg går på det verste av det verste med en gang. Ja, du gjør det, ja. Jeg gjør det. Men blir man hypochondra av å bli lege? Nei, men du blir jo bevisst på å liksom ta...

Symptomer som kan være noe alvorlig, det tar jeg på alvor. Men det er liksom komisk, fordi Harald har jo jobbet på legevakta i Oslo, på barnelegevakta i Oslo. Og han har vært på, han har hatt jobbhelg der, hvor jeg, og så har han kommet hjem på mandagen, og jeg tror den mandagen etter han hadde vært på vakta her, så tok jeg meg barna på Volvat til en barnelege.

Og betalte drit mye penger for å bare få svar på at det var bare en forkjølelse. Så jeg stoler ikke på Harald. Du gjør ikke det, nei. Nok til at han behandler masse barn den helgen. Ikke bra nok. Nei, vi har en second opinion. Det kan jeg se på meg at man blir litt grann. Jeg har hørt at leger er de verste pasientene også. Jeg tror det.

Jeg hadde så lyst til å spørre deg om du som lege, om hva du tenkte om hjemmefødsel. Kunne du gjort det selv? Absolutt ikke. Nei? Nei, absolutt ikke. Så du stoler såpass på helse? Helsefødsel, ja. Jeg mener at det kan skje så mye under fødsel, som gjør at jeg ikke er villig til å ta den risikoen å føde hjemme. Og så mener jeg at når det er snakk om et...

annen person sitt liv som det er med det barnet du skal føde. Jeg synes det hadde vært vanskelig å leve med at det ikke gikk bra fordi jeg hadde lyst til å ha en hjemmefødsel. Skjønner du hva jeg mener? Jeg må gjerne gjøre valg for min kropp og helse og sånn. Når det ikke omvandler at jeg har et barn inni meg. For det er ting som kan gå ut over meg ene og alene. Men jeg tar et valg som kan gå ut over et

et annet liv, så synes jeg det er veldig vanskelig. Det var faktisk i nyhetene i dag om en eller annen influencer, jeg tror det var i USA eller Australien, nå husker jeg ikke helt, men som også døde nå da, på grunn av hjemmefødsel. For plutselig så er det en sånn sjelden ting som kan skje at du mister for mye blod, eller... Ja, og så kan du si at det kan godt hende at

Hvis et barn dør under hjemmefødsel, at det også hadde dødd på sykehus. Ja, nå var det hun som døde da. Barnet overlevde, men hun døde. Ja, men ting kan jo skje på sykehus også. Det er jo ikke sånn 100% overlevelse for mor og barn der også. Nei, absolutt ikke. Men i mitt hodet, for min egen del, og for livet videre, så hadde jeg trengt å vite at jeg var der. Jeg fikk den beste hjelpen.

Da skjedde det bare, og så var det ikke noe annet vi kunne gjort. Hadde jeg gjort det hjemme, så ville det jo i hvert fall i mitt hodet være en stemme som tenker, hadde det, kunne det gått annerledes hvis jeg var på sykehus? Og det kan ikke jeg selv leve med, da. Men nå er det jo også sånn, man er jo verdt lege og har sett mye dritt som kan skje med fødsel på sykehus. Så jeg er sikkert litt skadet, da.

Jeg ville aldri gjort det. Men jeg hadde jo mye greier med sønnen min også. Hvor det gikk jo bare, altså fra han kom ut, så måtte han jo bare rett videre til neste sykehus og sånne ting. Så det er jo sånn, man vet jo aldri. Og så er det typisk at det er en trend nå, å ha hjemmefødsel, og så skjønner man ikke helt hvor mye som kan gå galt da. Nei, altså tenker jeg bare sånn, jeg synes jo det er litt rart egentlig at man kan ta avgjørelser på vegne av barnet.

som kan sette barnet i risiko. Ja, men det er jo litt sånn aktuelt, og jeg synes jo det er litt sånn spennende at folk plutselig har begynt med det. Skal ha dola og ikke sykepleier. For Dolan, hun er ganske flink til å ta bilder av, skjønner du. Hun har gjerne en fotoutdannelse i tillegg. Det er fint! Ja, ja. Da kan man kombinere det med... Det kan bli content også. Det er jo en nydelig to i en måned, det. Det er gøy. Jeg har jo egentlig masse spørsmål til her, men jeg...

Jeg synes det er deilig når praten bare flyter. Ja, men i like måte. Herregud, du er jo veldig lett å prate med. Jeg føler jo jeg har pratet hull i hodet på deg og lytterne. Men så blir det når du inviterer meg. Det er faktisk meningen at du skal prate i denne podcasten her.

Jeg synes det var veldig gøy å ha deg som gjest, i hvert fall. Ja, men det var hyggelig. Jeg er veldig hyggelig å være der. Og stå som en lege, da. Ja, jeg føler ikke jeg hadde så mye legete å komme med, men... Jeg synes nesten jeg hadde mer psykolog... Ja, kanskje psykologisk. Som parterapiråd. Ja. For jeg har litt sånn fordomme mot at leger ofte tenker sånn at de liksom ikke hører sammen. Ja.

i hvert fall fastlegen min da, hvis jeg begynner å snakke om det, så er det sånn, ja, dette får du kanskje ta med en psykolog, men jeg vet ikke om det funker heller. Han vil heller liksom ta mer blodprøve på meg, enn å si at kanskje du bør snakke med noen. Han har aldri liksom sånn, og det er veldig mange ganger jeg tenker sånn, dette er tydelig, at sånn, litt sånn fødselstraumer, og ting som skjedde med sønnen min etter han ble født, at sånn, egentlig burde han sagt sånn,

jeg tror kanskje du bør snakke med noen, så er det mer sånn, vi tar en blodprøve til. Det er ikke det du trenger. Det er kanskje derfor du er litt sliten. Kanskje du mangler hjern. Og jeg er litt sånn, ja. Eller kanskje du skulle sendt meg videre, men da har jeg hatt fordelen at leger ikke tror helt på at

En psykolog kan ikke hjelpe deg med det. Det må være noe som er galt inni kroppen. Jeg tror det der endrer seg veldig, og jeg tror det finnes flere og flere som ser hele bildet. Det er jo litt eldre lege, og jeg føler, sorry, men der er det litt sånn den gamle skolen-

De tror ikke på noe alternativ. De tror ikke på noe psykologi. Jeg tror jo at mye av sinnet og kroppen hører sammen. Tenker ikke du også det? Jo, jo, jo. At man nesten kan tenke seg syk. Ja, ja. Alt henger sammen. Og er du stresset og bekymret, så får du både smerter og plager, og det igjen kan gi mer stress. Så det er jo derfor vi tenker sånn, du må jo

De nytter ikke å bare for eksempel trene og tenke at da gjør du det som skal til for å få det bedre helsemessig. Du må sove bedre, spise bedre, må se bedre bilder. Og ha det bra.

Det er jo helt sjukt hvordan man har funnet ut med teknikker på hvordan du kan fikse opp i hodet, kan fikse opp i ryggsmerter, på en måte. At man har tatt Voltaren i 20 år, og så plutselig er det noe som er galt med hjernen din, som det faktisk går an å prate seg ut av. Det er jo helt sjukt. Men lærer dere mye i studiene om alternativ medisin? Nei, absolutt ikke. Så det må legen selv på en måte da eventuelt...

være en person som er litt alternative tanker da. Ja, men jeg tror at det handler om litt begrepsavklaring, fordi alternative ting, grunnen til at det er alternativt, er fordi det ikke finnes vitenskapelig forskning på at det fungerer. Og medisin handler om, det er fundamentert i at ting er vitenskapelig dokumentert, og det er derfor jeg liker medisinen. Fordi hvis jeg sier til deg at du bør gjøre sånn og sånn, så er det fordi det har dokumentasjon.

og forskning som sier at dette funker. Og hvis du hadde åpnet opp for å ta en alternativ ting, så er det jo ikke medisin lenger. Dette er et fag. Men så tror jeg liksom...

Du kan være lege, og så kan du være nysgjerrig på andre ting, og nye ting, ikke minst. Og det føler jeg at Harald og jeg i hvert fall prøver å være, at vi er åpne og nysgjerrig for alt fra nesepuss til ashwagandha til skudd, så blir du bedre med det. Det kan vi være åpne for, og ikke tenke at alt som er nytt, og som kanskje begynner som et kosttilskudd, at

at det funker ikke. Det kan godt hende at det er noe i det. Men vi må på en måte, vi liker å være nysgjerrig, og så liker vi å dykke ned i hva funker.

Hva finnes av forskning nå? Og kanskje det ikke finnes så mye enda, men om ti år så vil det finnes. For det er mye nytt som kommer, så hvertfall jeg kan ta meg selv og bare le. Ja, som du sier, nesepusten skal ha en teip over munnen, hva faen var det for noe? Og så plutselig lærer man mer, og flere begynner å gjøre det, og flere begynner å hente kunnskap om det, så bare, oi faen, kanskje det er noe i det? Ja, og så kan du si nesepust for eksempel,

Er det ikke så mye dokumentasjon på enda at man vet hvilken effekt det har? Men kostnaden å gjøre det er jo veldig lite. Det er ikke noe farlig å drive med nesebust. Så hvis du hadde sovet bedre med en liten teip på munnen, så gjør det da. Det er jo ikke at alt du skal gjøre som du får det bedre av trenger ikke å være vitenskapelig dokumentert. Og placeboeffekten, herregud, den er jo fantastisk. Så hvis du tror du får det bedre eller sover bedre av nesebust, good for you.

Men jeg blir jo litt sånn gæren, jeg vet ikke, er du på TikTok? Nei. Nei, bra. For der er det sånn, du får opp en video og bare sånn, drikke to liter vann, det er det beste, for da løser det alle problemer. Og så går du til neste video, og drikker for mye vann, det er livsfarlig, du kan dø! Og så kommer det ny, det er bare sånn, forskning sier dette, forskning sier dette, og så er det bare sånn, den andre forskningen sa jo det, det å si forskning sier dette,

det er også litt sånn farlig nå, fordi forskning kan vise seg på begge sider. Ja, det kan jo finnes forskning på alt mulig. Du finner jo en forskningsartikkel som sier nesten hva du vil, vil jeg tørre på å stå. Ja, du kan finne masse forskning på at klima bare er piss, at klimaendringene kan ikke gjøres en dritt med, og så har du masse forskning på at jo, dette er menneskeskapt og alt det. Så du får sånne store forskninger også, som viser at det er så vanskelig å vite...

hva man skal tro på og ikke. Og det gjelder også sånne alternative medisiner, sånn du må ta tilskudd av det, og sånn og sånn. Og så sier kanskje en lege sånn, dette er ikke forsket på, ikke ta for mye tilskudd av det, for det kan føre til at du ødelegger nyrene dine av å ta for mye tilskudd av dette her og det her. Så man blir jo liksom, det er jo veldig mye sånn

liksom leger nå også på TikTok da som sier ting og så er det mye feil informasjon som er litt sånn skummelt nå synes jeg ja, og ansvaret ligger jo litt på oss selv da at du må jo tenke hvem er det du vil ta helseråd fra og jeg hadde i hvert fall ikke tatt det fra influensere og jeg hadde heller ikke tatt

fra noen som... Altså, man må jo huske... Pimp Lotion? Jo, men Pimp er jo i hvert fall... Han er nysgjerrig på nye ting, og så sier han at han anbefaler ingen å gjøre det han gjør. Han sier bare hva han gjør. Og det synes jeg er greit. Eller i hvert fall bedre. Men man må også huske hvilke markedskrefter som rører seg der ute. Det er veldig mange som har veldig mye å tjene på at du tror at du skal ta det og det kosttilskuddet. Ikke?

ikke sant? Så man må være kjempekritisk, og så kan jeg bare si et lite tips der, hvis du går inn på, det er en gratis tjeneste som heter konsensus.app, tror jeg den heter, og det er en AI som du kan stille et veldig enkelt spørsmål, for eksempel du får opp, det er bra å drikke to liter vann. Skriv inn det i konsensus, og så går den innom

et helt sinnssykt nettverk med, det er liksom AI for vitenskapelig dokumentasjon da så går den innom masse forskningsartikler for deg og så gir den deg en rating på hvor viktig den påstanden er og den har vært superbra for da spør du ikke Google, men du spør liksom masse medisinske

forsknings... Roboter. Ja. Yes. Ok, men det var... Ja, men det var et godt tips. Og vi klarte å preike mer. Vi gjorde det, ja. Ja, men det var hyggelig. Jeg må bare sjukt tisse. Det skal du få lov til. Vi kan avslutte nå. Det er en gang for alle. Det var veldig hyggelig. Tusen takk for at du ville være gjest, Katrine. Takk for meg.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!

Similar

8/7/2024

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#125 "JEG HAR KJÆRESTE!!!"

Reklame: Gå inn på hellofresh.no/podcast og bruk koden Kaffeskål for å få opptil 1779 kr. rabatt på de første 6 matkassene dine, hvis ikke du har prøvd Hello Fresh enda. Rabatten kan også brukes hvis det er mer enn 12 måneder siden du var kunde sist!Øyunn er tilbake fra Lofoten og Frida tilbake fra L.A. for å gi dere the freshest tea fra sommerferien. Øyunn har fått seg kjæreste (no biggie) og Frida er stolt av sin hubby som gjør the great in the states! We love to be back, og vi håper dere også har hatt en fantastisk sommer, men at dere er klare for å vende tilbake til hverdagen sammen med oss og KAFFESKÅÅÅL <3 Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9/13/2023

Er det noe liv?

Solveig Kloppen - "Jeg vil ikke at min 13 år gamle datter skal ha sex.."

Denne uka har jeg besøk av hele Norges Solveig Kloppen! Solveig har to tenåringer hjemme, og vil helst ikke vite hva eller hvor mye de driver med. Hun har også vært gjennom en spontanabort og ble sjokkert over at hun måtte sitte på venterommet sammen med høygravide damer helt alene. Vi snakker litt om Solveigs "noe uten om det vanlige" oppvekst og hva hun har/ikke har tatt med seg inn i sin rolle som mamma. I Solveig sin egen podcast "Min barneoppdragelse" snakker hun masse om nettopp det.. barneoppdragelse, så her fikk jeg mange gode råd. Må også skyte inn at Solveig jo er nysgjerrig og flink til stille spørsmål.. så det ble mye meg i denne episoden - kanskje det man får igjen for, når man plutselig sitter med en av Norges beste programledere foran seg! Sjekk ut @noraangeltveit på instagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4/15/2025

Er det noe liv?

Helle Nordby - "Tok angrepille, ble fortsatt gravid"

Influenser og podcaster (og høygravide) Helle Nordby er ukas gjest! Helle snakker åpnet om 4 spontanaborter og 1 selvbestemt abort, ett år før hun selv ønsket å bli gravid - noe som har medført mye kritikk. Ellers gleder hun seg bare til fødsel og har allerede lagt planer for hva hun skal gjøre 3 uker etter. Hun har også vært gift som 23 åring med en fyr som jeg har sikla hardt etter!Gå inn på hellofresh.no/erdetnoeliv50 og bruk koden "erdetnoeliv50" og spar opptil 1299kr, på de 5 første kassene dine.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11/12/2024

Er det noe liv?

Vida Lill - "Planla hvordan jeg skulle rømme fra babyen»

I denne episoden har jeg besøk av legenden Vida Lill! - Du vet, hun som skapte begrepet «ta en Northug» og fikk sparken fra NRK etter hun hadde shavet hele hodet på P3-aksjonen? Nå har hun blitt mamma.. men det har ikke vært en så lett reise. Hun har hatt fødselsdepresjon, lagt en detaljert plan for å dra fra både mann og barn, og går på lykkepiller. Men hun har vært dritgod på å søke hjelp og jeg blir veldig inspirert av henne.I tillegg skal hun nå være med på 16 ukers helvete og snart passer bunaden igjen! Vi får også en liten rant om Sophie Elise og kvinner generelt! – Hvorfor har ingen advart oss hvor jævlig det er å få barn!?Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10/29/2024

Er det noe liv?

Fødsel, ambulanse & tiden etter - Med Bahare Viken

(!En liten trigger warning grafisk språk i denne episoden!)Long time no see, eller? Det å bli mamma og sjonglere livet, tok rett og slett litt overhånd! I denne episoden deler jeg fødselshistorien min med dere, og alt som skjedde etter. Med meg for å hjelpe meg gjennom det, har jeg min stødige programleder-venninne Bahare Viken. Bahare deler også hvordan det har vært for henne at jeg har blitt mamma. Jeg er skikkelig gira over å være tilbake, og gleder meg til å snakke videre med Norges kuleste foreldre om livet 2.0 på en meget ufiltrert måte. Jeg har allerede en god bunke med fine folk jeg har snakket med, men jeg har fortsatt flere innspillinger på blokka - så vær så snill og send inn spørsmål til meg, så tar jeg det med meg i studio. Takk for tålmodigheten og kos dere med første episode! Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4/21/2025

Er det noe liv?

Christian Mikkelsen - "Trengte terapi; gikk til Anne Lindmo"

Ukens gjest er komiker Christian Mikkelsen! Vi snakker om hvor vidt farsrollen har gjort det lettere å jobbe med David Monkel? Hvorfor kink i nakken skjer? Hvordan han taklet innkjøring i barnehage og oppstart av ny jobb på samme dato? Om Christian faktisk har dødsangst, eller om det bare var en teit overskrift? Hvordan man lever i nuet med barna sine? Og må vi snakke om hvem faen som anbefalte barneboken «Den lille elefanten som ikke ville sove?» den funker ikke? Og sist men ikke minst: Hvordan bæsjer man med en unge på samme rom? Alle disse dype spørsmålene og MYE annet får du svaret på i ukens episode. Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11/18/2024

Er det noe liv?

Henrik Fladseth - "Du er syk i hodet, hvis du gir barna dine fruktposer!"

Reklame: Gå inn på nextory.no/liv50 og få 50 dager gratis prøveperiode.I dag er komiker og skuespiller Henrik Fladseth på besøk! Henrik er ikke en fyr jeg så for meg som typisk pappa, men han har faktisk masse meninger og føler mye om barn.Spesielt engasjert blir han når vi snakker om mat og kosthold til barna, «Nestlé er slemme, «du er gæren i huet hvis du gir barna dine frukt-klemmepose» og «det er ikke kjøtt som gir tarmkreft det er pastaen!» Jeg elsker engasjementet til Henrik og tipper mammapolitiet kommer til å kose seg med denne episoden.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9/5/2023

Er det noe liv?

Marte Bratberg - «Vannet gikk midt på gata»

I ukens episode får jeg besøk av den sprudlende programlederen, influenseren og podcasteren Marte Bratberg! Hun har en toåring i hus og er rå på å balansere arbeid og småbarnsliv. Marte deler litt om den ferske forlovelsen, tanker om kroppsfasong før og etter fødsel og at fødsel hadde vært smertefritt hvis menn var de som fødte.. Vi prøver også spalten "best før eller etter barn?" hvor hun bla. nevner at sexlivet ikke har tatt så veldig skade av barn, men at første gang etter fødsel føltes som første gang ever. Outch..Sjekk ut @noraangeltveit på instagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.