‹ Back to podcasts ‹ Er det noe liv?

4/6/2026

Sandra Lyng - "Jeg har opplevd mye av de verste traumene man kan”

Sandra Lyng deler åpent om en traumatisk barndom og retraumatisering før fødsel, som ledet til alvorlig fødselsdepresjon og selvmordstanker. Hun forteller om å overvinne vanskeligheter gjennom mentaltrening og omprogrammering av hjernen, samt viktigheten av en støttende partner. Hun reflekterer også over presset rundt morskap og flere barn.

00:00

Fjordkraft tilbyr en vervekampanje hvor både du og den du verver får 1000 fordelspoeng til strømregningen.

04:16

Kvinner i dag føler presset av å balansere foreldreansvar og egen identitet, ofte med samfunnets forventninger som belastning.

09:43

Kvinnen deler sin erfaring med å håndtere traumer før fødsel, og hvordan uventede minner kan utløse depresjon.

18:42

En kvinne reflekterer over sin reise fra lav selvfølelse til å anerkjenne sin verdi og lykkelige forhold.

26:46

Mentaltrening og selvkjærlighet er essensielt for personlig utvikling; det krever tid, tålmodighet og daglig praksis.

Transcript

Mentioned in the episode

Sandra Lyng

Hovedgjesten som deler sin personlige reise med traumer, mental helse, morskap og veien til selvkjærlighet.

Lasse

Sandra Lyngs ektemann, beskrevet som en fantastisk og støttende partner gjennom hennes vanskelige perioder.

Torbjørn Broksten

Fødselslegen som stilte det avgjørende spørsmålet om overgrep, noe som utløste Sandras fortrengte minner.

Fjordkraft

Ukens annonsør for podcasten, som tilbyr fordelspoeng til kunder.

Simpel

Produsenten av podcasten 'Er det noe liv?'.

Idol

TV-programmet der Sandra Lyng ble kjent som ung, medførte både suksess og utfordringer som mobbing.

Stjernekamp

TV-program der Sandra Lyng deltok og kom til finalen, som en del av hennes musikkarriere.

Her Awards

En prisutdeling der Sandra Lyng ble finalist i kategorien 'Personlig Merkvare'.

Villa

Et arrangement der Sandra Lyng ble finalist i kategorien 'Årets Forbilder'.

Kompleks PTSD

En mental helsetilstand Sandra Lyng ble diagnostisert med, knyttet til hennes traumer.

ADHD

En diagnose Sandra Lyng har fått.

Bipolar personlighetsforstyrrelse

Feildiagnose Sandra Lyng mottok i psykiatrien.

Depresjon

En tilstand Sandra Lyng opplevde, inkludert vinterdepresjon og alvorlig fødselsdepresjon.

Spiseforstyrrelse

En tidligere utfordring Sandra Lyng har hatt.

Traumer

Sentralt tema i Sandras historie, inkludert barndomstraumer og retraumatisering.

Overgrep

Opplevelser fra barndommen som Sandra Lyng hadde fortrengt.

Mentaltrening

Verktøyet Sandra Lyng brukte for å helbrede seg selv og omprogrammere hjernen.

RTT (Rapid Transformational Therapy)

En hypnosebasert terapi Sandra Lyng har studert.

NLP (Neuro-linguistisk programmering)

En metode Sandra Lyng studerer, fokusert på språkets påvirkning.

Neuroplastisitet

Konseptet om hjernens evne til å endre seg, sentralt i mentaltreningen.

Imposter-syndrom

En følelse Sandra Lyng hadde, der hun trodde hun lurte folk og ikke fortjente suksess.

Janteloven

Kulturelt konsept nevnt som en forklaring på nordmenns sårbarhet rundt selvkjærlighet.

Tony Robbins

Inspirasjonskilde for Sandra Lyng, som hun tok kurs med etter sitt bunnpunkt.

BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)

Instans Sandra Lyng og sønnen fikk hjelp fra etter fødselen.

Psykiatrien

Systemet Sandra Lyng var en del av i 21 år, med både feildiagnoser og medisiner, men også hjelp til å håndtere traumer.

Kolikk

Sønnen til Sandra Lyng led av ekstrem kolikk i over et halvt år.

Raynauds fenomen

En tilstand Sandra Lyng opplevde i brystene under amming.

Tungebånd

Sønnen til Sandra Lyng hadde stramt tungebånd, som kompliserte ammingen.

Refluks

Sønnen til Sandra Lyng hadde stille refluks.

Astma

Sønnen til Sandra Lyng hadde astma.

Participants

Host

Vert

Guest

Sandra Lyng

Sponsors

Fjordkraft

Points

Det tar bare jækla lang tid før belønningen kommer.

Om utholdenhet og belønning i livet, spesielt etter mange års hardt arbeid og utfordringer.

Jeg føler meg veldig ensom i det å ha barn.

En ærlig følelse rundt morskap, spesielt når partneren er tilbake i jobb og venner ikke er i samme livssituasjon.

Det glemmer man noen ganger litt å spørre om, da. Ja, for det blir jo... Det blir liksom hele identiteten. Når vi blir mødre, så... Endrer vi jo identiteten vår.

Viktigheten av å spørre mødre om deres egen velvære, da morsrollen ofte overtar hele identiteten.

Samfunnet i all tid har det jo vært oss kvinner som har vært... som har tatt store deler av ansvaret hjemme. Og det sitter litt igjen fortsatt, selv om vi er i 2026.

En kritikk av vedvarende kjønnsroller og forventninger til kvinner i hjemmet.

Du klarer ikke å leve opp til alle de her forventningene og føle at man alltid kommer til kort og det gjør noe med syken vår og det gjør noe med stresset at nervesystemet er bare i overbelastning.

Om presset fra samfunnets forventninger og dets negative innvirkning på mental helse.

Hjernen din kan bli morderen din, er ikke det rart?

Om hvor destruktive ens egne tanker kan være i dype depresjoner.

Jeg er nesten forbanna for at alle de årene i psykiatrien Hadde jeg jo faen ikke trengt Hvis jeg hadde lært med mentaltrening tidlig.

En sterk uttalelse om frustrasjon over manglende mental trening i tradisjonell psykiatri.

Jeg mener ikke å undergrave psykiatrien, det er superviktig. Og de hjalp meg gjennom mine traumer for å håndtere det. Men jeg hadde jo aldri en psykisk lidelse. Jeg hadde jo bare en reaksjonsmønster på å oppleve jævlig ting, og ha møtt på slemme mennesker. Det var ikke min feil.

Skillet mellom psykisk lidelse og traumerespons, og kritikk av psykiatriens tilnærming.

Det er veldig viktig hvem man får barn med. Det er det viktigste valget du tar. Er det et rødt flagg, kom det til helvete vekk.

Sterk anbefaling om viktigheten av partnerens valg for foreldreskap.

Jeg tror ikke det er lurt å få barn Hvis du ikke har det ønsket da.

En viktig refleksjon over motivasjon for å få barn, spesielt når man har hatt negative opplevelser.

Claims

Fjordkraft har en vervekampanje hvor både du og den du verver får 1000 fordelspoeng, der ett poeng er verdt 1 krone.

Detaljer om Fjordkrafts annonserte kampanje.

Du kan verve så mange du vil i Fjordkrafts vervekampanje.

Muligheten til ubegrenset verving i kampanjen.

For å få fordelspoengene i Fjordkrafts vervekampanje, må både du og den du verver være kunde i minst 14 dager. Den du verver kan ikke ha vært kunde hos Fjordkraft de siste tre månedene, eller blitt vervet av noen andre de siste tolv månedene.

Juridiske betingelser for Fjordkrafts vervekampanje.

Vervekampanjen varer frem til 12. april.

Tidsbegrensning for Fjordkrafts kampanje.

Sandra har aldri blitt nominert til en musikkpris eller invitert til Spellemannsprisen, til tross for 22 år i bransjen.

Bemerkelsesverdig påstand gitt Sandras karriere og popularitet.

Det å føde kan være veldig triggende for de som har opplevd overgrep.

En viktig innsikt om traumer og fødsel.

En av fem, eller en til fire kvinner, rundt 23 prosent, har opplevd overgrep i Norge.

Statistikk om utbredelsen av overgrep i Norge.

Sandra gikk på syv ulike medisiner daglig under en vanskelig periode.

Ekstremt høyt medisinforbruk.

Leveren min var som en alkoholiker på 50 år da jeg var 25, på grunn av alt medisinforbruket.

Alvorlig konsekvens av medisinbruk.

Sandra ble objektifisert og seksualisert som 16-åring i musikkbransjen, inkludert spørsmål om silikonpupper og styling med lite klær.

En kritikk av musikkbransjen og behandlingen av unge artister.

Det ble opprettet egne forum på internett og kampanjer for å få Sandra til å trekke seg fra Idol, samt mobbing på gaten.

Omfanget av mobbing og hets Sandra opplevde under Idol.

Statistikken sier at det er nesten 80% sannsynlig for at man får fødselsdepresjon igjen hvis man har hatt det før.

Statistisk påstand om tilbakefall av fødselsdepresjon.

Similar

Loading

Du hører på en podcast produsert av Simpel. Ukens annonsør er Fjordkraft. Jeg kan ingenting om strøm. Altså, null, virkelig. Men selv jeg har skjønt at dette her er faktisk en bra deal. Fordi Fjordkraft har nå nemlig en verbekampanje hvor både du og den du verber får 1000 fordelspoeng. Og ett poeng i dag er verdt 1 krone. Og som en person som ikke forstår helt strøm, så skjønner jeg at dette her er en bra greie. Fordi poengene kan brukes til å betale ned strømregningen, og nå vurderer jeg seriøst å verve alle jeg kjenner.

Fordi du kan altså verve så mange du vil. Og så har jo Fjordkraft Rømmapp, som gjør at man kan ha litt kontroll på sakene, og på min side så kan du også følge med på poengene dine. Så kommer det litt juridiske greier her. For å få fordelspoengene, så må både du og den du verver være kun i minst 14 dager.

Og den du verver kan ikke ha vært kunde hos Fjordkraft de siste tre månedene, eller blitt vervet av noen andre de siste tolv månedene. Sånn, da var det på stell. Så hvis du vil gå i gang med vervinga, så går du inn på fjordkraft.no slash verve. Det skal få jeg gjøre. Og kampanjen varer frem til 12. april. Takk til min annonsør, Fjordkraft. Er det liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det liv her?

Jeg tenkte jeg måtte legge ut en sånn at det var så takknemlig for at vi kåret til to sånne rande. Nei, da følte jeg det. Nei, si det. Nei, finalist i årets forbilder på Villa, og personlig merkebare hos Her Awards. Oi! Og da ville jeg lage en sånn post der, bare sier tusen takk for det da. Ja, ja. Herregud, så gøy med masse priser da. Det er jo første gang på 22 år at jeg har...

Jeg har liksom aldri blitt nominert til en musikkpris, eller... Har du ikke det? Nei. Jeg har ikke blitt invitert til Spelermann en gang, liksom. Så det er slik man bare regner med at du har sikkert vunnet noen priser, og du har sikkert invitert på alt, på en måte. Nei. Jeg bare... Det har liksom vært helt greit for meg, men når jeg da, plutselig en dag etter 22 år, får vite på samme uke at jeg nominerte to priser, det var jo betydt så ekstra mye, da. Ja, det skjønner jeg. At det er nesten sånn en sånn der...

Klapp på skuldra, og det føltes som det hadde vært de gangene jeg ikke hadde noen sted å bo, men fortsatt å stå på. Aldri gir meg mot å funke. Det tar bare jækla lang tid før belønningen kommer, og det føler jeg at jeg er nå. Du er fortsatt ung, vet du. Ja, jeg er jo 39 da. Du ser ikke sånn ut da. Jeg tenkte på, herregud, du ser liksom...

nesten like ut som hele den idoltiden det er liksom fortsatt veldig deg det er morsomt det er veldig rart å se på deg nå for det er liksom sånn jeg husker da jeg så deg på skjerm for mange mange år siden så er det liksom akkurat den samme tusen takk

I like måte døp jeg fra første gang jeg følte det, for sånn ti år siden. Jeg elsker din humor. Jeg har følt det siden dag én. Har du det? Ja, ja, ja. Det er hyggelig. Og etter du ble mannen, så klarte du det selv med deg også. Du fikk mannen yrkeskutt, til å virke så lett, synes jeg. Hæ? Ja.

Eller sånn, det så så gøy ut når du var på ferie, og det så liksom ut... Ja, ferie var gøy. Det kan jeg drømme. Ja, men det var akkurat sånn, det var så goals, mamma goals, at du, det funket helt fint, men her babyen på armen og... Ja, nei, da har jeg kanskje litt feil bilde, eller sånn,

Jeg føler ikke hvertfall at det har vært noen mål om å gi noe feil bilde, men jeg kjenner meg ikke helt igjen i det du sier heller. Men samtidig, det var jo i starten så er det jo egentlig ganske lett å ha baby når man ser tilbake på det. Og så var vi jo på en lang ferie, jeg var sikkert laget mye innhold, som du tenker på, hvor også...

Og kjæresten min var i en slags perm, og vi hadde masse venner på besøk. Da er det jo lettere å ha barn. For da var jo moren min på besøk, moren hans, vi hadde noen vennepar. Altså da kunne vi jo dra ut og ha det gøy. Vi hadde det kjempegøy. Og så når man kom hjem igjen, og kjæresten min var tilbake på jobb, og jeg var alene, da synes ikke jeg det var så veldig lett lenger. Nei. Da føler jeg meg veldig ensom i det å ha barn. Men var du også den eneste av vennene dine?

Ja, fra den hengen der var jeg det da. Jeg har en veldig god venninne som har to barn, men de er allerede litt eldre enn han. Så de var ikke den bobla samtidig? Jeg føler at det føles lettere hvis man har venner som er på samme stadie. Ja, jeg har noen, men det er på en måte veldig skremt å si. Det er jo mine venner, men det er jo egentlig venner til kjæresten min da. Sine kjærester igjen. Ja.

Men det er jo ikke sånne gamle venner av meg, hvis du skjønner. Som du kanskje deler det innerste med enda. Så det blir jo veldig deilig å få tømte seg litt på sånn barneprat med de. Men det der, som du sier, det helt dypeste, mest såre kanskje, deler man ikke helt med de enda da. Nei, og så har folk uten barn, og kanskje i hvert fall i 20-årene,

Let's be honest, jeg har ikke lyst til å høre om bæsjebleie og søvntrening og sluttet med smukk.

Det tror jeg blir kjedelig, fordi jeg har vært... Ja, og jeg synes også det blir kjedelig hvis andre snakker for mye om det med meg. Og jeg føler at det ofte kan... At det fort blir en sånn barneprat når man møter andre foreldre. Ned på helt sånn detalj, liksom. Hvor jeg må bare sånn... Ok, nå må vi ta et steg tilbake her. Hvordan går det med deg? Fortell om deg selv. Ikke bare snakk om barna dine. Fordi, hvordan går det egentlig med deg? Det glemmer man noen ganger litt å spørre om, da. Ja, for det blir jo... Det blir liksom hele identiteten. Når vi blir mødre, så...

Endrer vi jo identiteten vår Ja, helt klart Og det forventet føler jeg av samfunnet At du alltid skal putte ungen først Og selvfølgelig skal du det For å holde den i livet Men jeg bare merker det sånn at Sånn som venninna min som har fire barn Vi sover på ferie liksom Så får hun

Hvor er kjeft, da føler han sine. Hvorfor er du ikke hjemme og lager middag til ungen? Og så er jeg jo på en businessreise. Jeg bare føler at samfunnet i all tid har det jo vært oss kvinner som har vært...

som har tatt store deler av ansvaret hjemme. Og det sitter litt igjen fortsatt, selv om vi er i 2026. Ja, jeg tror det er med en gang. Også selv om det kanskje ikke er like mye kommentarer, så tror jeg folk snakker om det bak ryggen. Her er hun bare på fest, og hun virker som en reiser hele tiden. Og det er jo gjerne det man kanskje har lyst til å legge ut på sosiale medier, for eksempel. For man har ikke lyst til å vise at man bare sitter hjemme med bustøtt og hår i joggebukse og leker med ungen sin i stua.

Det er jo den største delen av livet, men det er jo ikke det du legger ut. Så er det noe som skal være privat? Ja, ja. Ikke sant? Den delen. I hvert fall det har jeg valgt. Ja, men det som er det farlige er at da tenker folk at du er sikkert ikke med sønnen din. Ja, eller du bryr deg kanskje. Da prøver du å ikke legge ut det private og beholde det. Men det blir også feil, for herregud, nå driver vi jo bare med de business-greiene og bare farter rundt. Da er det jo sikkert at man ikke er en god mamma om man gjør det motsatte, men det er jo et tegn på at man

gjør en god jobb som har mat med. Det er samme forventninger som før, samtidig som vi nå er businesskunde. Og det gjør det. Det ser jo jeg, for jeg har mentaltreningskurs, og det gjør at

så mange på en måte det blir bare å rive seg i hår du klarer ikke å leve opp til alle de her forventningene og føle at man alltid kommer til kort og det gjør noe med syken vår og det gjør noe med stresset at nervesystemet er bare i overbelastning men du, altså har du utdannet deg til å bli mentaltrener?

Eller hvordan blir man det? Jeg vil jo si det, selv om jeg ikke har den der papire-sertifiseringen, men jeg har vært student i RTT, som er sånn Rapid Transformational Therapy, som handler om hypnose, på en måte, og hvordan kom gjennom visualiseringen

koble på det underbevisste. Så det har jeg da. Jeg har gått første året med NLP, som er neurolinguistisk programmering, som handler om språket du bruker har veldig mye. Det går fortsatt, så jeg tar den utdannelsen nå. Den og life coaching, også noe som heter mentaltrening. Men det er mye av det samme. Og så har jeg bare selv, altså lært meg mye selv da, av å leste.

Kanskje hun er bøker på temaet For at jeg elsker det og leser veldig fort Men det handler jo vel egentlig om Ja, jeg har jævlig mye kunnskap om akkurat dette Men det handler jo egentlig om At jeg vet hvordan det er Å stå på helt andre sida Jeg har vært på den siden at jeg har vært deprimert Jeg har spisestillelse, jeg har blitt feildiagnostisert Med både bipolær

personlighetsforstyrrelser og jeg har kompleks PTSD, jeg har ADHD jeg har opplevd mye av de verste traumene man kan som en norsk barn og jeg har vært innlagt og jeg har vært suicidal og jeg har prøvd å ende det et par ganger og gitt opp helt til den gangen jeg bestemte meg for nei, jeg gir meg faen ikke og det var jo fordi jeg fikk barn men

Følte du at du var klar for å få barn den perioden da? Jeg trodde jo det. Jeg hadde møtt en fantastisk mann. Min ektemann. Han er bare den nydeligste mennesken jeg har møtt. Det var veldig skandale han. Fordi han redde meg. Og da vi hadde vært sammen i

tre år, så hadde vi snakket om å få barn da, og nå skal vi få barn. Og da trodde jeg at det skulle gå fint. Jeg trodde at det hadde hila. Fordi

Jeg var ikke like mye deprimert. Jeg hadde jo vinterdepresjon. Jeg var deprimert hvert år. Så jeg tenkte at dette skulle gå bra. Jeg var til og med på gravidyoga og gledet meg til å føde. Og så intervjuet jeg en fødselslage, Torbjørn Broksten. Så han spurte om jeg ville ha en time med han. Og da gjorde jeg det. Det var bare to-tre uker til jeg skulle føde. Og da stilte han meg et spørsmål jeg aldri har blitt stilt før.

som var sånn, har du opplevd overgrep? Og jeg bare, neste øyeblikk så bare ligger jeg i fosterstilling oppe på golvet, og det er umulig å gjøre en undersøkelse. Da kom alle minnene, alle gangene opp, og det var så vektig at det ble håndtert, altså tatt tak i, fordi det å føde

kan være veldig triggende for oss som har opplevd det. Og det er jo jævlig mange. Altså det er en av fem, jeg vil si en til fire kvinner, fordi det er rundt 23 prosent, som har opplevd overgrep i Norge. Men visste du ikke at du hadde opplevd det?

Eller hadde du, altså tror du du hadde visst eller ubevisst fortrengt det? Jeg hadde fortrengt det, det er hjernen min sin måte å beskytte meg på. For jeg hadde nok av andre, jeg tror jeg var liksom, jeg hadde nok av andre ting. Så man kan egentlig gå rundt i full uvitenhet, og så har det kanskje skjedd noe med deg når du var barn som du ikke vet har skjedd en gang? Det er ganske skummelt da. Mens når du trykker på rett knapp.

Så kommer min navn. Når du er klar for det. Klar for å hile det. For det finnes en del lag. Jeg føler det har vært for meg. Så har hjernen min beskyttet meg. Fordi det hadde blitt alt for mye. Jeg hadde ikke vært her hvis jeg plutselig skulle huske alt samtidig. Så det har vært sånn gradvis. Det var akkurat sånn. Da var jeg trygg med mannen min. Da var jeg kanskje klar for det laget. Men det er jo sånn. Det spørsmålet har jeg aldri fått i mitt liv. Hvem er det som bestilte sånne spørsmål?

Men han bare hadde en mistanke, eller? Ja, han skjønte det på meg.

Og derfra gikk det jo til helvete. Fordi nå ble jeg retraumatisert, og skulle huske alt det her, og deale med det, samtidig som jeg er to uker unna føde. Eller kanskje det var trev. Det er jo litt sånn mørkt. Jeg husker ikke mye av den perioden, fordi systemet mitt var overbelastet. Men det var veldig vanskelig å skulle få et barn samtidig som står i den verste psykologiske

Egentlig litt feil timing på en måte. Jeg skulle jo helt håndtert det før de dealet med det tidligere. Men kaller man det egentlig da en fødselsdepresjon, eller hadde den depresjonen egentlig kommet uansett? Det har du nok rett i, at det er ikke sikkert at... For du har jo kalt det for en fødselsdepresjon, men når jeg hører den historien nå, så skjønner jeg jo, er det jo veldig logisk. Hadde det skjedd med meg nå, så hadde jeg jo gått inn i en depresjon sikkert. Ja.

Men det er kanskje lett å koble det på fødselsdepresjon, jeg vet ikke. Det er nok at jeg ville nok hatt en vanskelig periode uansett, når du plutselig begynner å minnes ting. Røstgruppen og sånt? Ja. Det går jo litt saktere nå når vi skal prate om det, for det er jo veldig vanskelig. Det er et mørkt sted. Men ja, du har nok rett. De kalte det alvorlig fødselsdepresjon fordi jeg var suicidal da. Og det var jo...

Jeg klarte ikke å føde, for det klarte jeg ikke å gjøre en undersøkelse. Så det er noe kroppen gjør da. Den bare lukker seg. Så det er på en måte ikke... Den beskytter seg. Den er jo magisk, men... Så jeg måtte egentlig ha planlagt casersnitt, men så ble det ikke det likevel. Det ble hastet casersnitt. Og så fikk vi jo fantastiske sønnen min da. Men han hadde ekstrem kolikk. Altså de kaller det kolikk, det er det du gråter på.

Tre timer, tre ganger i uka. Men han grå, over tre uker. Men han grå hver dag, fra middagstiden, altså ti timer ekstrakt, til morgenen etterpå. Kanskje, altså, jeg tror hvor høyt kortisol og stress jeg måtte ha da, jeg minner det. Og han lå i magen min da. Kanskje han ble påvirket av det. Altså, det gir bare sånn, jeg bare gikk opp med noen og pratet om det, at det er også...

Altså det må jo være tøft for en baby når mammaen får så høyt stressnivå og tanker. Altså det gjør jo noe med cellene når man blir drept deprimert, ikke sant? Så kanskje det hadde en påvirkning, men det var også magen hans selvfølgelig da, og

Så han hadde det i over halvt år. Det er veldig tryggende. Jeg blir jo veldig trygget av gråt. Både at jeg kan bli sinnet, lei meg, jeg kan begynne å ville gråte selv. Barnegråt er liksom, det er veldig høyt. Og jeg tror for oss mødre da, så hører vi den enda høyere enn det menn åpenbart hører det. Så det må jo være, jeg føler jo ikke at det er litt sånn tryggende da, hvis du allerede på en måte er veldig sliten og egentlig veldig lei deg. Ja, i hvert fall det der at

Jeg hadde ekstremt lav selvbilde og selvtillit på denne tiden også. Jeg virkelig hatet meg selv. Så da når jeg ikke klarte å trøste min egen baby, da ble det jo bare å legge opp på det. Og jeg klarte ikke å være mamma heller. Og jeg klarte ikke å amme, for jeg fikk ekstrem overproduksjon. For han hadde stramt tungebånd, som bare stimulerte, men fikk ikke ut nok melk. Så jeg, altså...

Jeg har et bilde som du skal slippe å se. Men den ene puppen min er mye større enn hodet mitt. Hæ? Ja, det er det vildeste. Og de sa det på sykehuset. Jeg fikk jo være der fem dager på grunn av... Det kjente ut som om den skulle eksplodere. Jeg har aldri sett noe sånn. Det ser så rart ut. Du har gjort vondt også? Det var så forferdelig vondt.

Men kunne du ikke pumpe? Jo, jeg pumpet to liter melk om dagen i tillegg til å mate babyen min. Oi! Og så fikk jeg sånn der reno-fenomen, som er likfingre. Ja, det har jeg hørt om. Bare at du får det på brøstbordet. Så blodtid først kommer ikke frem. Og det føles bare ut som at du tar en lighter under, og at det brenner. Ja.

Så måtte vi klippe det her tungebåndet og tøye det. Det var det vi ble anbefalt av legen å gjøre. Så hver gang Sande kanskje sov bare en halvtime, så måtte vi vekke ham for å tøye såret under tunga. Det var så jævlig. For det føltes ut som vi var slemme barnet vårt. Og så hadde han en refluks, en stille refluks. Så vi kan aldri legge ham ned, for da kom magesyre opp i halsen. Og så en astma.

Så det ble... Fy faen, Sandra, det her høres sånn... Ok, jeg følte at jeg hadde veldig mye greie med scenen min nå, men dette her toppet den starten, altså. Det var veldig heldig at han ikke var alvorlig syk, men det var så mye greier samtidig som han nå skulle hantere det jeg plutselig hadde husket, eller å bli retraumatisert. Så det ble bare for mye. Og da var det liksom at det da...

Når du fant ut av det her, så skjønte du med en gang at da må du ha hjelp. Da går man ofte til psykolog, eller liksom, hvordan tar man tak i det da? Jeg var veldig heldig fordi at jeg fikk hjelp av han, Torbjørn Broksten, som han heter, han var helt fantastisk, som var overlege da. Så han henviste til BUP, som jeg også synes er litt rart, for da er det jo sønnen min som er pasient. Så da sa han det var syv dager, så var jo vi der. Men det var jo for å hjelpe med

Men jeg skjønte ikke helt det. Jeg må jo ha psykolog, for har jeg det bra, så har jo sønnen min det bra. Men det var sikkert bare for å sørge for at barnet hadde det godt da. Så vi var jo der i ni måneder, jeg tror det var en gang i uka. Men jeg fikk liksom bekreftet av hos psykologen da, at selv om jeg gikk gjennom alt dette, så har jeg på en eller annen magisk vis klart å ikke...

La det gå utover sønnen min da. Han var en kjempebra pappa. Det var mye å si. Men han hadde klart å mobilisere alle kreftene han hadde. Gikk jo til å ta vare på han. Så det hadde jeg heldigvis klart. Det føles litt godt. Så kanskje ikke var så dårlig mamma som jeg følte meg. Det var du helt sikkert ikke. Men det høres ganske hevig ut å stå igjen og sånn. Selvfølgelig først og fremst for deg, men også for mannen din nå da. Som sikkert må ta det ekstra tak. Det er fint at du sier det.

Nå snakker jeg jo bare om min side av det. Men Lasse fikk jo to babyer. Han beskriver det sånn at han hadde en baby som lå der, og med på skuldra som gråt. Så han hadde dobbelt kolina. Men dere kom dere gjennom det. Jeg har jo sett dere på... Dere var akkurat med på en serie som heter Stjernebryllup. Dere er... Nei, dere er så fine der. For meg virker det som om dere på en måte bare sånn...

Herregud, dere er perfekte par. Dere har ikke noen utfordringer, på en måte. Selv om dere helt sikkert har det også. Nei, vi har faktisk ikke. Altså, vi er helt og skjært i den serien. Det er ikke noe sånn, du catcher oss ikke på en bra dag. Vi hadde jo en krangel på serien, og det er kanskje det eneste krangelen vi har hatt.

Jeg blir nesten litt flau av å si det. Men nå kommer jeg fra veldig turbulente forhold og jævlige forhold. Jeg har alltid blitt slått og vært med narsisister og utroskap som F. Jeg har hatt veldig dårlige forhold. Og så møter Lasse, og vi har vært i lag i 11 år nå. Og det har faktisk ikke vært noe.

Det høres rart ut. Vi har aldri slemret en dør, eller kjeftet på hverandre, eller bodd på forskjellige rom. Jeg har sikkert det, for jeg kan jo være drittmenneske også. Men han har aldri sagt et sårende ord til meg. Men selv når du har vært så nede som du har, så er det jo lett for deg kanskje å si slemme ting til han, fordi man bare har lyst til å skylle på noen. Ja, jeg har sikkert sagt skylda på han for piss, men

Men han har sikkert fått ut urødtferdige ord fra meg. Men han har hvertfall aldri gjort meg mer. Ja, han er bare en sånn fantastisk mann da. Han er så forbildelig hvordan han er som menneske. Altid positiv, alltid bli, alltid møte med meg et smil. Får meg til å føle meg så fin og verdifull. Og det var akkurat som et eller annet klikket i hodet mitt før jeg hadde... Jeg trodde jo at jeg var...

Jeg brukte å kalle meg selv bornslam. Det som var under dørematta, det var like mye verdt som meg. Og så møter jeg han, og han er jo jævlig oppegående, veldig intelligent, klok, morsom. Og da tenkte jeg sånn, hvis han vil ha med å velge meg som partner, da kan jeg jo ikke være så dritt. Så det hjalp meg litt fra hans perspektiv da, å sette litt sånn

I perspektiv. Da må det være noe som funker med meg. Selvfølgelig, men føler du når du ser tilbake på at du alltid har følt deg som du forklarer som bondeslam, som gjør deg helt vilt ut? Altså, når startet det? Da jeg var liten. Da jeg var veldig liten, så skjønte jeg det. Jeg husker første gangen jeg tenkte på selvmord, det var i fem år. Hæ? Da hadde jeg skjønt hva døden var, og sterkt vurderte å hoppe utenfor en...

et stup da, når vi var på ferie visste foreldrene dine det og sånn? nei, det høres vi gikk jo rett inn i en ganske alvorlig samtale her ja, så ut av det nei, altså det handler jo bare om livet ja, ja det bare tok en helt usving fra det jeg hadde tenkt vi skulle snakke om, jeg har ikke introdusert deg en gang åja, hei til Sandra

Nei, men jeg bare hadde litt lyst til å spørre om, fordi på grunn av akkurat det da, at du har følt deg så dritt, som jeg bare synes er så rart, fordi du er en utrolig talentfull, vakker dame, så jeg skjønner ikke liksom for meg, og hvertfall sånn, jeg har sett på deg da, bare,

bare fra jeg var liten, du var jo den jenta alle guttene i klassen min var forelsket i. Det var liksom Sandra, sommerflørt, hun pene, hun digge. Jeg var forelsket i Philip, selvfølgelig. Du drev og danset og lagde musikkvideo med han. Så for meg har det liksom alltid vært sånn, åh hun perfekte som han har lyst til å være. Hæ, er det? Ja, men det er jo ikke hæ, du har vel hørt det før? Du klarer vel å se tilbake på at du har gjort helt enormt mye som har sikkert fått veldig mange jenter

til å være med syndelig og ha lyst til å være deg altså nå er jeg glad i meg selv Sandra var 20-26 liker jeg veldig godt men da trodde jeg at jeg lurte folk hadde imposter syndrom herfra til helvete jeg trodde folk var dumme og rare rundt meg som sa fine ting til meg jeg bare du bare forstår ikke, sånn tenkte jeg

Du var et veldig kjent ansikt, og du hadde jo veldig enormt suksess. Nei, men nå delte jeg jo litt hva som har skjedd med. Og så ble jeg mobba på skolen i veldig lang tid. Du bare da lager deg en identitet om at du er uverdig. Ja, jeg skjønner jo veldig det godt, men samtidig så forstår jeg ikke når du får så mye bekreftelse på at...

Så mange elsker deg, og folk vil signere kontrakt og platte kontrakt, og folk vil høre på musikken din. Det er ikke noe å si. Har du ikke noe å si? Nei, og sånn er det med alle. For mitt fokus var at jeg var dritt, og det er ingen som kunne endre det. Det må komme innenfra.

Og du må være klar for den endringen. For den logiske hjernen er jo ikke med. Å, et kompliment, da stemmer det sikkert. Vi har et system i hjernen som heter det retikulære aktiveringssystemet. Ditt filtreringssystem, ditt fokussystem. Mitt fokus var bare på at det var ingenting verdt. Og jeg trodde helt ærlig

at jeg var til overs i verden. Et misforstør, at jeg ikke skulle være her, at verden hadde jeg hatt det bedre ut med. Jeg tenkte det. Det ble mitt, altså, og det var mitt fokus. Og da slipp, og når det er ditt fokus, det er akkurat sånn skylappa på hest da, det er det eneste du ser, så da får du ikke med det. Da du ville bli gravid, eller

eller da du var det, da så du gravide damer overalt. Folk med barnevang overalt. Har du noen gang hatt kjærlighetssorg? Da ser du gamle par overalt. Du ser folk som hell i hendene. Folk er forelsket. Det er bare det som kommer opp på algoritmen din, på en måte.

Har du ønsket deg for eksempel en bil eller noe, eller et eller annet som det har jeg lyst på, da ser du det overalt. Føler som alle andre har det. Var du ikke interessert i å være gravid for eksempel, hadde du ikke kjælet sorg, så hadde du ikke lagt merke til noen av de her tingene. Det er ikke flere gravide damer, flere jeg hadde ønsket meg en Tesla, så jeg så det overalt. Det er ikke flere par, men det er ditt system som legger merke til det. Og dette er rett og slett for å ikke overvelde oss.

Vi har millionervis, kanskje milliarder, inntrykk i løpet av en dag, og dette systemet drar det ned til cirka 40 inntrykk. Så når mitt fokus og dette systemet er

programmert, altså det er jo som en smart hard drive, men du kan omprogrammere den, det heter neuroplastisitet det kommer ikke inn du kan si det, men det er ikke noe jeg har ikke hørt, jeg får ikke det med meg og jeg tror hvertfall ikke på det det var faktisk vanskelig nå når du sier, ah du er en suksessfull dame og sånt, til og med nå henger det litt igjen at jeg har lyst til å le av det og gjøre sånn men nå begynner jeg å tro mer på det fordi

Jeg er glad i meg selv Jeg synes at det er skikkelig bra Det er uvant å høre merke Ikke bare fra deg, men fra alle Fordi det er så få mennesker som tør å si det Og som kanskje mener det også Jeg kan stå i speil og bare Hvor så fin du er, Sandra Den her kledde du skikkelig Så langt nydelig hår du har

Men det har vært en kjempehard jobb. Men tenk at jeg har gått fra den ene skalaen. Og det er ikke sånn, jeg tror vi i nordmenn er så jævlig såre på det der på grunn av janteloven. For det handler ikke om at jeg tror jeg er bedre enn noen. Ingen i verden tror jeg er bedre enn, eller mer talentfull enn, eller penere enn selv. Men hvis ikke jeg er glad i meg selv, har jeg innsett, så klarer jeg ikke å forstå hvor

Hvordan folk kan være glad i meg Og hvis ikke jeg er glad i meg selv Og elsker meg selv Så er det vanskeligere å elske Ja, nei, man vet det jo Men det er også veldig fint Når du på en måte sier det igjen Fordi det er noe man er klar over Men det er deilig å høre at det er jo veldig sant Og det har tatt meg fem år Seks år Og da har jeg gjort mentaltrening daglig Men er det en del av mentaltrening Men er det en del av det å si at du er bra Og til slutt så tror du på det

Ja, det å få hjernen din til å tro. Det du må gjøre, du gjør noe som heter neuroplastisitet. Hjernen din er plastisk. Så når jeg lærte alt dette, så ble det mye lettere for meg. For jeg skjønte hvorfor jeg tenkte sånn som jeg gjør, hvorfor jeg føler sånn som jeg gjør, hvorfor jeg har denne tilstanden, og jeg lærte hvordan jeg endrer det. Så jeg har bare reprogrammert hjernen min. Jeg er en helt annen person nå.

enn jeg var for sju år siden. Et helt annet menneske. Vi alle har en hjerne som er som plastilina. Du kan ta ut en del og sette inn en ny. Det er en nervebane. Og nå har jeg hatt et mønster som var så sterkt og tydelig. Da går det også i underbevissthet av det. Det skjer at du snakker dritt til deg selv og ikke tror på folk som sier fine ting på deg.

på autopilot. Det du må gjøre da er å svekke den den motorveien gjør den om til en pitteliten først en enkel vei og så en sti og så ikke tenke det lenger og da blir den den connection blir på en måte brutt ikke quick fix i det hele tatt ingenting er quick fix. Mentaltrening jeg kaller det indre styrketrening det er at du må plukke opp den manualen hver dag for å bygge den muskel og det er det samme med hjern for å praktisere

mentaltrening og nevroplastiske øvelser da. Så jeg har snuddet ved hjelp av det, og det er mange steg til å komme seg dit, og det er en prosess, og det er ikke lett, og det er ikke quick fix. Selv om øvelsene kan virke banalt enkle, så er det kombinasjon av å gjøre det, og opprettholde det, og innføre

implementere det, som er der vi ofte detter av. Det startet med at jeg først snakket bullshit til meg selv, jeg trodde ikke på det i det hele tatt, det startet med, for jeg gikk jo fra at jeg hatet meg selv. Og da gikk det over til at jeg synes jeg er ok. Og det var å øve i speilet, det var å øve å si det høyt, det var å skrive dagbok, det var å notere igjen og igjen at jeg er ok, jeg er verdt noe.

Men følte du det var litt sånn genuint når du skrev det? Eller følte du bare sånn, dette her er sikkert bare piss, men jeg bare fortsetter å gjøre det? Ja, så det går ikke an å gå fra selvhate og si, jeg er fantastisk. Nei. For det hjernen din vil være da og tenke, hvorfor lyg du? Men...

Hvis du starter med å tenke at du er ok, og så etter hvert øver det på, er jeg god nok, og hvorfor er jeg det? Så begynner du å stekke verdiene, du må bli kjent med identiteten din, hva du putter etter jeg er, finne ut av verdiene dine, hvilke verdier du har lyst til. Du kan basically bli den personen du har lyst til å være. Og jeg tror vi alle har de samme organene,

Noen er jo mer talentfull innenfor et felt. Men jeg har sett igjen og igjen og igjen med at jeg har de her kursene mine, at man kan endre seg. Man må håndtere det gamle først. Så jeg gikk jo i psykiatrien i 21 år. Og måtte lære meg å håndtere å ha en traumelidelse. Fordi når det skjer en...

en trigger, så reagerer kroppen som det skjer igjen. Derfor havnet jeg når jeg fikk den beskjeden på gulvet, og trodde kroppen min at jeg blir faktisk voldtatt.

Men når du har vært i terapi så mange år, som du sier, og så er det ingen som har spurt deg om overgrep, eller du har ikke klart å finne til? Altså, terapien gjorde meg ikke frisk. Nei. De sykelig gjorde meg, ga meg diagnoser, og ga meg ekstremt masse medisiner. Ok. Jeg gikk på syv medisiner daglig. Sånn lykkepilleraktige medisiner? Ja. Antidepressiva, antidepressiva.

antipsykotisk sovemedisin, antiangstmedisin til slutt så fungerte jeg hadde jo ikke, jeg visste jo ikke hvem jeg var fordi medisinen tok jo helt over hodet mitt men trodde de at alt dette kom fra at du ble kjent så ung og sånn? nei nei, det handlet om barndommen min og at jeg

De trodde jeg var bipolar. Noe som ikke stemmer. Jeg har bare opplevd vanskelige ting og hatt reaksjonsmønstre på det. Det er lettere å bare stempe deg om du er bipolar. Ta medisiner, kanskje? Ja, det er det de gjør i psykiatrien. Og de har ikke god tid.

kommer inn, og her har du de her symptomerne, da er det sånn, det her er forløpet, her har du medisinerne, den medisinen funker ikke, du får en ny, i mitt tilfelle du får en til, og en til, og en til, sånn at jeg bare hadde masse, og så sluttet jeg med alle medisinerne på egen hånd, anbefales ikke, man skal trappe ned og gjøre det i samarbeid med lege, det var beinhardt for meg, for da skjønner

skjønte gjerne ingenting. Den hadde fått de her kjemiske stoffene så lenge. Men da fikk jeg på en måte en ny start da. Og så begynte jeg med mentaltrening i 2019. Og det var da alt endret seg. Jeg er nesten forbanna for at alle de årene i psykiatrien

Hadde jeg jo faen ikke trengt Hvis jeg hadde lært med mentaltrening tidlig Tenk så mye penger i dag Og ikke minst leveret mi Jeg vil vite at leveret mi var Som en alkoholiker på 50 Da var jeg 25 For jeg tok så mye med siden av

Og jeg mener ikke å undergrave psykiatrien, det er superviktig. Og de hjalp meg gjennom mine traumer for å håndtere det. Men jeg hadde jo aldri en psykisk lidelse. Jeg hadde jo bare en reaksjonsmønster på å oppleve jævlig ting, og ha møtt på slemme mennesker. Det var ikke min feil. Da er det jo som du sier, det er veldig mye fra barndommen som...

Uansett hvilket yrke du hadde valgt, så hadde du måttet ta tak i det. Men ble det enda verre når du ble kjent så ung? Da hadde jeg opplevd vanskelige ting, så det var ikke vanskelig for meg. Det var jo en bransje med mye menn som vet at de kan tjene penger på deg. Sett i perspektiv nå, så var det mye som ikke var greit.

Ja, det var jo en tid hvor det var... Altså, jeg ble jo objektisert og seksualisert. Ja, det var jo 16 år. Og spurt daglig om jeg hadde silikonpupper, og stailister puttet på meg lite klær, og vi tatt bilder av... Og jeg var et barn. Jeg tenker sånn, jeg husker når vi var 16, så tenkte vi at vi var voksne, og at du var voksen. Men når jeg ser tilbake på det, en 16-åring... Tenk hvor ung...

Eva? Ja, da husker jeg det var jo sånne spørsmål. Er du jomfru eller ikke? Jeg bodde også. Bare det å bo alene på et hotell i et halvt år uten et støtteapparat. Ja, for du hadde ikke det? Nei. Jeg vet ikke om det hadde skjedd i dag. Jeg tror ikke da. For å ikke snakke om den enorme mobbing og hetsen jeg fikk. Men da var det liksom før sosiale medier og sånn. Hva var det du fikk hets da? Det var egne forum laget på internett. Og jentejenga som kom etter meg når jeg gikk på gata og...

spøtte på meg og sånn. Var det det? Men det var verst på internett. Det var lagd sånne kampanjer for å få meg til å trekke meg fra Idol. Men det var litt av en tid da, og Idol var liksom det noe alle så på, alle var opptatt av. Ja, over to millioner serier hvert program. Men nå kan jeg jo se at jeg var veldig, veldig heldig. Og kanskje noen hadde lyst på den muligheten, og at de var så lue på den muligheten. Det skjønner jeg.

Men du følte jo selv at du hadde et talent siden du meldte deg på. Nei. Men når du kom lenger og lenger og lenger, da tenkte du... Jeg tenkte at nå blir folk lurt. Ja, du har jo veldig... Imposter-syndrom, den har du i hvert fall. Den kan du sjekke av på. Ja. Jeg må jo høre litt om hvordan du synes det var å bli mor også. For du har jo vært gjennom mye greier, så jeg vet ikke om du på en måte da...

syntes det å bli mor var egentlig null stress eller om det var enda en sånn ny nei det var fælt synes jeg fordi karrieren min stoppet jo på også og det eneste jeg hadde var musikk jeg hadde ikke noe utdanning jeg la på med over 50% av kroppsvektet min jeg stoppet veien med det var sånn tre siffer så det er bare alt og da mistet jeg jo hele identiteten min og det var veldig vanskelig for da hadde jo jeg

satt mye av verdien min på utseende. Fordi det var jo det eneste de snakket om. Hvordan jeg så ut. Og da når jeg ble gravid og større og sånn, så tenkte jeg, oi, nå mister jeg hele verdien min. Mm.

Tenker det var så dumt at jeg tenkte... Ja, men jeg føler ikke det er min skyld. For det var det som var fokuset på aviser. Jeg ble jo kåret og nominert. Det var sånn skaler på hvor pen og sammenlignet med andre kjendiser. Alt handlet bare om utseende. Og at det tilfeldigvis hadde en stor byste som ungdom da.

Men det er jo helt fucka. Ja, det er jo det. Da er det grunnen til at jeg får vært artist, kanskje. Og ikke at jeg synes det var pen, men jeg skjønte at det var et fokus. Så når jeg på en måte mistet at kroppen min ble så endret og sånt, så tenkte jeg,

Så skjedde det jo at jeg ble sagt opp av plass i kampen min I samme tid? Ja Rett etter at jeg hadde vært med på stjernekamp og kommet i finalen Sånn skjer jo hele tiden og musikkbransjen er i endring Men det var bare krise for meg Fordi da hadde jeg jo fakken med ingenting Ja, for dette var når du var småbarnsmor? Ja, da var jo sønnen min bare ett og et halvt år Det er ganske tidlig da

og komme seg liksom helt tilbake jeg føler nå er sønnen min to år nå kan jeg si at jeg er meg selv igjen da bare det at man ikke sover og bare er og skal være med på en sånn konkurranse som er mye press da

Ja. Og har vært gjennom en fødselsdepresjon akkurat, så... Ja, kom jo covid, og da var det jo stille, jeg fikk jo ikke lov å ha noen konserter. Jeg hadde ingenting, jeg hadde ingen jobb, jeg hadde ingen penger. Jeg var mamma, det var fint. Men det var ikke noe mer. Så skjedde det at jeg tenkte at nå ville jeg ikke mer, da. At det var best for sønnen min kanskje at jeg ikke...

Det er så stygg kan hjernen din, altså din egen hjerne kan bli morderen din, er ikke det rart? Og det som skjedde da var at jeg ble innlagt på sykehus, og det var juletider, og da tenkte jeg sånn, i faen, jeg ligger her, i stedet for å være hjemme med familien min. Jeg husker det var sånne jækla støgge gardiner, og sengegaveren var lysgul, og jeg bare...

Ingenting var koselig, da tok jeg valget mitt. Det var bunnpunktet i livet, og det var siste gangen jeg skulle ha det sånn. Heve meg med en gang på et kurs med Tony Robbins, og begynte å studere andre som har opplevd det jeg har. For alle psykologene og psykiaterne jeg har møtt har sagt at, Sannre, du vet at det er

helt unikt at du ikke dør narkoman alkoholiker eller psykiatrisk pasient innlagt for livet så jeg begynte å studere folk som har opplevd det samme og likevel har klart seg hva er det de har gjort og så lærte vi bare om hvordan følelser, kropp, hjerne hva er det som skjer, hva er signalstoffene og hormonene våre og hvordan kan du hacke det hvordan kan du endre det, endringer og det gjorde at jeg

ble så bra på kort tid da gikk jeg jo fortsatt i psykiatrien at psykiatren min sa sånn du trenger ikke å være her men vil du jobbe her? vil du jobbe her som erfaringskonsulent? tenkte at ja, det ville jeg jo selvfølgelig hadde jo kunnet jobbe uansett

Jeg hadde jo tenkt å bli, det hadde ikke vært meg på Idol. Det ble en annen retning for meg, ikke sant? På grunn av det. Så lagde jeg et eget online-program og samlet folk i 2021 på nett da. Det ga meg smak.

Så nå har jeg gjort det i fem år. Det gir jo mye å hjelpe andre også. Det ga livet fullstendig mening. Nå har jeg skjønt at det var meningen med mitt liv. Jeg skulle ha det jævlig vanskelig. Skulle bruke den erfaringen til å hjelpe sånn at andre

Det er veldig godt å høre nå. For du har vært gjennom mye. Men har forholdet deres blitt til sønnen din annerledes etter alt du har? Jeg vet jo ikke alternativet, men vi har det fantastisk sammen nå. For nå er han rundt syv år. Vi har det jo kjempeartig sammen. Han er jo...

Men han husker jo ikke den tiden hvor du var helt nede. Nei, og så må vi jo ikke glemme at han hadde en fantastisk pappa. Som var fem pappa igjen. Han er helt nydelig. Så han har aldri manglet noen ting. Men er du ikke glad at du fikk barn med han og ikke med en av de eksene dine? Ja, det er det klokeste valget jeg har tatt. Og det var også grunnen til at jeg gjorde slutt med en av veksene mine. For jeg skjønte at... Jeg elsker han, og forelsker han. Men jeg skjønte at...

Han kommer ikke til å bli god nok pappa. Det er veldig viktig hvem man får barn med. Det er det viktigste valget du tar. Er det et rødt flagg, kom det til helvete vekk. Fordi det har alt å si. Det tror jeg ikke alle tenker så bevisst over hvem du får barn med alltid. Og det å bare få det i forelskelsen før man kjenner hverandre. Bli gravide da, det tror jeg er så skummelt. Fordi da kommer det. Du vet jo det verste kommer jo fram i oss når man er sliten. Ja, ja.

Jeg skulle stille deg et spørsmål jeg egentlig ikke har lyst til å stille deg, fordi jeg hater når folk spør om det til meg. Men jeg tror veldig mange lurer på det, og det er jo om du skal ha flere barn. Det har vært et veldig vanskelig tema hos oss, fordi det var så mørkt. For det jeg lurer på er at vi har...

Det kan ikke sitte at vi har vært i samme situasjon, men vi hadde en ganske tøff start begge to da. Om det har gjort at du tenker at du ikke har lyst til å oppleve den graviditeten igjen, og hvordan fødselen var, om det er der det står, eller om det er andre grunner? Nei, det er kun der det står. Og vi har vært frem og tilbake på det, prøvd og...

Fikk en positiv graviditetsdisk i 2023, og så gikk det ikke lenger. Nei. Det har jeg ikke sagt til noen eller vært over noen. Men som dere bestemte at det ikke gikk, eller at kroppen bestemte det? Ja. Så snakker vi jo fortsatt om det, liksom, men

Jeg bare kjenner det nå at livet er perfekt da. Altså jeg har det så bra. Og så er det også det at jeg er 39 og jeg vet ikke om jeg har lyst til å starte på nytt og jeg vet at statistikken sier at det er nesten 80% sannsynlig

For at har du hatt følelsesdereplisjon før, så får du det igjen. Jeg tror nok oppturen vil være kjempebra om noen år, å ha en til. Men potensialet for at det skjer igjen er stor. Og da føler jeg nesten at det er litt sånn, why risk it? Jeg skjønner det så godt, ja. Jeg har det perfekte livet. Det er ingenting som mangler. Jeg skaper hver dag. Så det er ikke nødvendig.

Jeg må ikke nødvendigvis skape til menneske. Og så er det det at jeg hater alt ved graviditeten. Alt ved det å skulle føde. Jeg klarte jo ikke det.

Alt ved amming Det å våkne Det finnes ikke et sånt Åh, jeg har lyst Og jeg tror ikke det er lurt å få barn Hvis du ikke har det ønsket da Jo, men jeg også er akkurat Jeg kjenner meg så igjen Fordi hadde noen sagt sånn Du kan få en toåring, vær så god Er det akkurat sagt det sånn? Ja Du kan jo adoptere, jeg har tenkt på det Ja

Jeg adopterer, men så er jeg såpass narsisist kanskje at jeg må se noe av meg selv i barna, jeg vet ikke. Men det er det også, å gå gravid igjen, jeg får helt sånn klump i magen, og føde igjen, det er sånn

Det har jeg gjort, tjekk, ferdig, aldri igjen Så har jeg jo en samboer Som har kjempe lyst på Han vil helst ha masse barn Hvertfall bare en til Så det er også en så vanskelig situasjon For jeg har lyst til å glede han Og jeg har lyst til å glede sønnen min Men jeg tror, altså vi kan risikere Veldig forholdet vårt

Hvis jeg egentlig ikke har lyst på. Og så vet jeg at det er jo jeg som er kvinne og jeg som kanskje må være hjemme. Du må gjøre jobben de første to årene. Og det kommer jeg til å synes er veldig urettferdig. Hvis det er han som egentlig vil det og han ikke stiller opp sånn på hver eneste ting. Og da blir du irritert. Da kan det gå utover følelsen. Redd for plutselig at jeg skal miste følelsen for han. Eller at jeg skal stå der og bare...

Dette var ikke planen. Jeg er redd for at jeg ikke skal bli like glad i barn nummer to, selv om alle sier sånn, men det blir du uansett. Og det gjør jeg sikkert, men...

Nei, jeg synes det er kjempeskummelt det der når man har det skikkelig fint. Jeg føler at vi har det også sånn som vi sier, ja, vi har det helt perfekt nå. Nå er han i sin beste alder. Vi har begynt å kunne leve litt igjen. Jeg kan begynne å si ja til gøye jobber. Vi har begynt å finne litt mer tilbake til hverandre. Jeg og partneren min sånn, herregud, vi har vært igjen noe verste high five. Nå er det liksom, nå er det good da. Og så bare sånn, skal vi bare begynne på nytt igjen nå? Rett ned i det der, nei.

Det sitter så langt inne, altså. Jeg tror at magefølelsen liksom vil fortelle oss om det retter ikke, og min siden, nei, det er så, fordi min erfaring er sånn den er, så kjenner jeg sånn, når jeg ser barn med mødre, noe som kjører den der, den

vogna si i sørpa eller går gravid og ser at det er tungt jeg synes synd på de mens andre som kanskje har andre erfaringer for det handler jo igjen om erfaringene våre og hva vi har opplevd vil tenke sånn, åh romantikk det hadde vært så koselig det finnes jo alle de som elsker baby og kunne gjort det ti ganger og det hadde også gjort hvis det ikke var så tøft hvis ikke

Den nesten tok livet av meg, for faen. Selvfølgelig har jeg ikke drøm eller svært ønske om at det skal skje igjen, fordi sannsynligheten er stor da. Det handler jo også om at det er sånn press på oss, og det er tidsbegrenser. Og det er jo litt tilbake til forventningene og normene av samfunnet. Hvis du kan få barn, heldighet. Jeg vet jo at vi er heldige og privilegierte som kan det.

Da må du jo selvfølgelig få flere. Og det er den der, skal du ikke gjerne et søsken? Men hva gjør jeg? Altså det er veldig mange argument. Jeg synes jeg fikk det spørsmålet da han var tre måneder gammel. Ja, ofte. Men la meg nå fornyte den tiden litt. Ja, når skal du ha neste da? Når skal du få flere barn? Når i stedet først?

visst, ikke sant? Ja, for det er det er egentlig frekt, samtidig så har jeg fått det så mange ganger at jeg tenker sånn jeg vet at folk ikke mener det er frekt, de er barn i kjærlighet og det er helt lov, men det er det spørsmålet jeg får absolutt på seg. Og så snakker de jo til det som at det er jo ingen av de som stiller opp, det er jo ingen av de som sier skal jeg komme sånn at du får sove og jeg kan gå ut og trille, det er jo bare

Det er jo ingen som har noe med. Skjønner du? Alt står på det. Og hvem er det du pliser hvis du ikke har lyst selv da? Jeg tror det er det at de fleste har søsken, og så er det veldig naturlig, og det skal man ha, sånn er det bare. Og så vet folk at jeg ikke er 25 lenger, så det er sånn, du må gjøre det nå. Hvor gammel er du? Jeg er 36, eller jeg blir 36. Min tante var 45 da, og ble bestemor. Det var min mormor da.

Og det er sånn, wow, skal jeg ha en baby eller en toddler da de andre ble besteforeldre? Jeg kjenner på det presset, jeg gjør det skikkelig. Men jeg kjenner også at min kropp sier nei da. Jeg har ikke lyst. Og det kan jo endre seg. Din mann respekterer også? Ja, han er jo helt fantastisk, men jeg føler jo på et eller annet vis at kanskje han hadde mer lyst enn meg. Og da svikte han. Så det er jo veldig vondt. Du, vi må runde av. Dette her var en...

En prat jeg tror ikke hadde forventet hvordan den skulle bli. Nei. Du vet sånn, når man skal intervjue noen så har man liksom satt opp litt research og ja, vi tenker vi skal snakke om det her og det her. Og så tok det bare en usving. Jeg har ikke fått sett en gang på spørsmålene mine. Men jeg synes det har vært veldig fint at du har delt så mye. Det har vært en litt annen episode her.

Ja, det var jo litt mørkt og veldig sårbart. Ja, men at du orker å dele det, jeg synes det er veldig fint, for det er nok sikkert mange som sitter i denne situasjonen som deg. Ja, det er eneste grunn til jeg gjør det. Jeg vet ikke, jeg har bare tatt det på meg på å være helt ærlig, fordi jeg vet at kanskje ikke en podcastepisode hjelper noen, men jeg sier hvertfall, hei, du er ikke rar, du er ikke alene, du er ikke den eneste. Og you got this.

En tusen takk, Sandra. Takk. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.