"Influensere som tjener penger på snap-fødsel er jo gærne" med Nora alene i studio
I denne soloepisoden av "Er det noe liv?" svarer Nora på lytterspørsmål. Hun diskuterer sin første fødselsopplevelse, inkludert følelsen av å ha et nytt forhold til sin egen vagina, og utfordringene med å balansere morsrollen med en karriere som influenser. Hun berører også temaer som tidsklemme, fremfall etter fødsel, og hennes syn på influensere som tjener penger på å dele fødselen sin på Snapchat.
05:23
I denne delen diskuterer verten ubehagelige, men humoristiske opplevelser knyttet til kropp og intimitet etter fødsel.
12:41
For øyeblikket vurderer jeg ikke å få flere barn på grunn av press og bekymringer knyttet til min sønns helse.
16:35
Å være til stede med barnet i nuet er utfordrende, men kan bli mer givende ved fokus og engasjement.
20:47
Podcasten diskuterer IVF og refleksjoner om influensere som tjener penger på snappfødsel, og personlige meninger om emnet.
Transcript
Mentioned in the episode
Snapchat
Plattform hvor influensere deler fødselsøyeblikk for å tjene penger, noe Nora er kritisk til.
HubSpot
Sponsor for podcasten, et verktøy for bedrifter.
Female Engineering
Sponsor for podcasten, produsent av mensen-truser.
Lindex
Forhandler av mensen-truser fra Female Engineering.
Nora
Podcast-vert og influenser.
Stord
Sted Nora besøker, og hvor en sykepleier hun nevner kommer fra.
Vestlandet
Region hvor Stord ligger.
Italia
Sted Nora besøkte som barn.
Frankfurt
Sted med mellomlanding på Noras reise til Italia.
Milano
Sted Nora reiste til som barn.
Oslo
Sted Nora reiste fra på vei til Italia.
Victoria Secrets
Parfymemerke Nora bruker.
TikTok
Sosial medieplattform.
Instagram
Sosial medieplattform.
Frida Homlung
Person som har en episode om IVF i podcasten.
IVF
Behandling for å bli gravid, diskutert i en egen episode.
Shopify
Plattform nevnt av en annonsør.
Breeze Agents
Nevnt i en HubSpot-annonse.
Breeze Co-Pilot
Nevnt i en HubSpot-annonse.
Participants
Host
Nora
Sponsors
HubSpot
Female Engineering
Points
Det var mye lettere å være foreldre på 80-90-tallet.
En påstand som kan diskuteres, avhengig av hvilke aspekter man vektlegger.
Orgasmene mine er mye bedre etter fødselen.
Et personlig utsagn som kan være interessant for lesere som har lignende erfaringer.
Jeg hadde aldri gjort det samme med sønnen min som mamma gjorde med meg.
En refleksjon over oppdragelsesmetoder og generasjoners forskjeller.
Det er en nødvendig renselse for kroppen.
Et utsagn om mensen, som kan være kontroversielt avhengig av perspektiv.
Claims
Det var mye billigere å kjøpe mat og leve generelt på 90-tallet.
En påstand som kan verifiseres ved å sammenligne prisnivået fra den tiden med dagens priser.
Det er mye press på å få flere barn.
En observasjon basert på personlige erfaringer og samtaler.
Mange menn ser bare barna sine en time om dagen.
En generalisering som kan diskuteres og krever mer data for å verifisere.
Sex er noe du bare må gjøre og komme inn i det.
Et personlig råd som kan være nyttig for noen, men ikke for alle.
Similar
Loading
Hapspot. Erstaunlig vokst. Erstaunlig enkelt.
Starte nå på hubspot.de.
Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv? Nord og Angeltveit. Ja, det er det, vet du. Jeg skjønner at folk synes det er vanskelig å svare på det her. Velkommen til en spesial episode. I dag sitter jeg alene i studio. Det er feriestemning på kontoret. Men vi kjører episoder gjennom hele sommeren. De blir kanskje litt sånn...
spesialaktig. Eller jeg vil kanskje si at de blir bedre, altså. For jeg har invitert noen rare gjester. Jeg har invitert alt fra faren min, en kjendislege, en gærnpsykolog, en mentaltrener, en PT, en som har frysende eggene sine, skal ikke røpe noen navn,
For det kan jo hende at noen ditsjer de siste liten, man vet aldri med kiendiser. Men jeg tror det blir jævlig gøy, så følg med i sommer. Men akkurat denne episoden her så sitter jeg alene, og det kan jo gå alle veier. Derfor har jeg spurt dere som også følger meg litt på Instagram om dere kan sende inn noen spørsmål, og det har vi fått, så vi kjører på med det. Først så tenkte jeg bare si at jeg håper dere nyter sommeren.
Norsk sommer, man vet jo aldri med vær og sånn, men nå skal vi ikke sitte her og snakke om været. Men jeg kan jo si at jeg skal ha Norges ferie i år, og det er litt deilig, for da kan jeg bare slappe helt av og nyte at jeg ikke må fly. Jeg har nemlig fått flyskrek også, så den er jo grei. Eller vent da, jeg skal egentlig fly. Jeg skal ut i Vestlandet til Stord, og der må man ta sånn der bitte, bitte lite rødt fly. Den er jo faktisk helt jævlig. Å, fy faen, jeg hadde helt klemt det der.
Det er jo plass til sånn ti mennesker i det flyet, men jeg tror aldri jeg har reist med mer enn tre folk. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal gidde å være redd for å ta det flyet nå, for jeg har tatt det flyet der tur i tur siden jeg var seriøst fem år. Det var første gang jeg fløy alene. At foreldrene mine bare sendte meg på det der lille drittflyet til besteforeldrene mine på Støyd. Ok, det er kanskje ikke så ille, for jeg hadde jo sånne reiser alene-skilt, og besteforeldrene mine stod alltid og hentet meg på den lille flyplassen på Støyd. Men, det skjønner jeg ikke.
Det sykeste er når mamma sendte meg når jeg var sånn ni år, hvor jeg fløy alene til Italia. Og det var ikke liksom bare Oslo og Milano, det var mellomlanding i Frankfurt. Altså en av Europas største flyplasser, og jeg hadde ikke telefon. Jeg har sånn minne av at vi kom ut av flyet på Frankfurt, og så sa en flyvertine på engelsk, jeg kunne jo ikke engelsk heller, men hun sa bare, wait here, og jeg sto der i sikkert...
For meg da, som var ni år, det føltes som jeg stod der en time, før jeg ettersutt bare sånn, men hun kom jo ikke. Så jeg gikk til en eller annen reklamebod eller noe, og bare viste billetten min, og bare sånn, «Help, help, please!»
Ja, så jeg kom i hvert fall frem til Milano til slutt. Men tenk om mamma ikke hadde stått og ventet på meg når jeg kom ut av gaten, altså ut i den der utgangshallen, og det hadde skjedd en trafikkulyke, eller hun var for skjeen eller noe. Hun hadde ikke noe telefon å kunne si fra til meg at du må bare stå og vente der og der. Jeg måtte bare satse på at alt gikk bra, og det gjorde man på den tiden der. Jeg føler meg høngammel når jeg...
forteller sånne ting. Altså, 90-tallet slutter aldri å imponere. Jeg hadde jo aldri gjort det samme med sønnen min. Men nå er jeg veldig redd, da. Jeg føler på mange måter at det bare, det må ha vært mye lettere å være foreldre på 80-90-tallet. Det har jeg jo snakket om 100 ganger før i den podcasten her, da. Men bare tenk dere sånn,
Det var ikke noen bilstoler. Jeg tror vi har mye betalt for den bilsete jeg har nå. 6-7000 for det der bilsete med ekstra sikkerhet som vi har nå. Før kastet de i baksete, og man var ikke redd for sol. Og man hadde ikke nødvendigvis så mye barnevakt. Man bare tok med kidsa overalt. Og
På skolen, lærerne, de fikk jo faktisk lov til å oppdra barna dine. Du fikk jo hjelp til oppdragelse. Det gjør man jo ikke i dagens samfunn. Da må man gjøre alt selv. Lærerne får ikke lov til å heve stemmen en gang til barna dine nå. Det er en annen diskusjon. Men ja, og man visste jo ikke hvor skadelig alt fra sukker og ultraprosessert mat, hvor farlig det egentlig er, sånn som vi er veldig opptatt av i dag. Og vi får jo hundrevis av råd.
Det var ikke noen steder du fikk så veldig mye råd. Altså sånn som den podcasten her, eller på TikTok og Instagram og mammapolitiet og sånn. Det eksisterte jo ikke da. Jeg har så mynner om at når jeg var veldig liten så måtte jeg gå og handle for mamma og pappa.
Ja, og det også. Det var mye billigere å kjøpe mat og leve generelt på den tiden der. Nei, men nå bablet jeg veldig mye. Jeg skulle egentlig gå over til lyttespørsmålet. Vi gjør det. Kjør! Første her, den liker jeg. Hvordan var første bæsjen? Den var fin, den også. Den måtte ikke hjelpes ut, sånn som jeg trodde den måtte. Fikk ikke noen hemorrhoider, i hvert fall ingen nye. Lolp.
Jeg husker hvor surrealistisk det var når typen liksom, ja, har du fått bæsja ennå? Hvordan står det til der? Jeg har jo aldri tørt å på en måte nesten bæsje mens kjæresten min er i samme hus. Altså hvis jeg vet at han skal gå om 20 minutter, så venter jeg jo til han drar før jeg går på do. Altså vi har vært sammen i 11 år, men det er sånn...
Jeg dynker jo hele badet i Victoria Secrets parfyme. Sånn at det blir helt Shitoria, Sekreto der inne. Vi promper ikke foran hverandre, og vi er egentlig ganske hemmelighetsfulle. Han gjør ikke det, han heller egentlig.
Selv om jeg egentlig så en eller annen sånn meme på TikTok igjen, at par som promper foran hverandre, som tør det, de har det egentlig mye bedre. Så det er jo tips det der å kanskje begynne å prompe foran typen, men det kommer jeg ikke til å gjøre. Men i hvert fall da, når vi var på sykehuset, så var det jo veldig mye snakk om kroppsvesker og greier. Så da snakket vi mye om konsistensen på hvordan den første bæsjen min skulle bli, at han ga meg vann hele tiden, at det er viktig at du får deg nok veske, så den er myk når den kommer ut.
Det var mye som var den tiden på sykehuset som han hadde vært gjennom. Han måtte jo bytte kateter på meg, fordi jeg klarte ikke å pisse på...
Jeg satt i rullestol i fire dager, kanskje en uke. Det måtte han bytte hele tiden. Det er ganske nasty. Så måtte jeg ha voksenbleier som han måtte bytte på meg. Det var full av blod og gugge inni de bleiene. Jeg klarte bare å stå og holde meg fast i noe, mens han byttet bind og bleier på meg. Mens han spurte om jeg hadde fått til den første bæsjen nå,
Herregud, det er veldig rart å tenke på. Det er ikke rart vi ikke ligger sammen lenger, sier jeg. Neste spørsmål her. Forholdet ditt til din egen vagina. Nydelig spørsmål, jeg liker det. Altså, det ser jo ganske likt ut, men det er jo sydd utenpå. Så du ser jo liksom et slags arvev utenpå, for det er jo klippet.
altså der hvor åpningen er, så er det jo klippet på siden, på begge sidene ut, sånn at det er jo på en måte et arv da, på hver side av simene, utenpå vaginaen da. Som jeg har jo, jeg får jo ikke sett det, du ser jo ikke hvis jeg står naken på en måte. Men hvis jeg driver og... Ja, dere skjønner hva jeg mener. Nå driver jeg å overforklare veldig her. Men ting føles jo veldig likt, og jeg har jo nevnt det før, at orgasmene mine, ja,
Ja, nå sitter jeg alene her. Orgasmene mine er jo mye bedre, så det har jo kanskje blitt strammere. Det sydde igjen litt ekstra for far.
Så jo, forholdet er blitt ganske bra, det jeg sa. Men i starten så var det jo veldig sånn... Jeg husker jo veldig godt at det var en sykepleier som var fra Stord. Så vi bondet jo veldig, hun var veldig ofte inne hos meg. Og hun var veldig sånn, du må se på deg nede. Og så var jeg sånn, nei, jeg er ikke klar for å se deg nede. Fordi jeg er veldig opptatt av at du skal ta med et speil, og så skal du se hvordan det ser ut. Og så ble jeg sånn, jeg fødte for to dager siden, jeg trenger ikke å se hvordan det er. Og så...
drar den opp beina mine og titter og graver og fister meg mens vi fortsetter å ha en samtale det var veldig surrealistisk å være på sykehus den første tiden kroppen din er liksom bare sånn det virker som om hodet og kroppen bare er to forskjellige ting kroppen er bare sånn ja, ja, bare bruk og kast meg dere men samtidig så var det veldig sånn det var ikke noe stress det er ikke noe ubehagelig egentlig
Men du blir tatt mye på, ja. Mye fisting. Hun tar opp dyna og begynner å se og sier sånn, du må se, det er kjempefint der nede. Det var veldig dårlig dialekt, Alma. Hun tar i hvert fall og åpner beina mine, setter et speil der nede og tvinger meg til å se. Jeg får helt frysninger av å tenke på det. Da er det kjempefint der nede. Og det var helt maltraktert, liksom. Det var helt hovent. Det var bare en sånn...
Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det en gang. Jeg husker jeg bare har skvatt så mye, og jeg presserer og bare sier sånn, ja, kjempefint det der. Og jeg tenkte bare, jeg kommer aldri til å ha et bra forhold til min vagina igjen. Men det går bra nå. Det ordner seg alltid, folkens. Ja, neste. Ukens annonsør er mensentruser fra Female Engineering. Og da tenker jeg ikke på de mestmordtrusene man har på seg når man har mensen. Jeg skal forklare kjapt.
Men først, la oss bare snakke bittelitt om mensen. Er det fortsatt litt tabu, eller? Altså, jeg ble ikke kjempeglad da jeg fikk mensen tilbake etter to år med graviditet og amming. Det beste med å være gravid var jo å slippe av mensen. Og så kom den liksom tilbake en periode midt i allerede, litt sånn kaos hjem, grining, gulpeflekker, skittende klær, og så bare BOOM! Husker du meg? Eller mensen, din gamle øl. Men så må man jo ikke glemme det at det er jo en nødvendig renselse for kroppen.
Kjøkkenet er en bevis på at kroppen fungerer som den skal. Og så er det kanskje en måte å lytte til kroppen sin at man bør ta det litt roligere den perioden. Ja, kanskje spise sjokolade med god samvittighet. Og så har jeg jo funnet en annen ting som gjør mensen litt enklere, sånn helt på ekte.
Og det er mensen truser fra Female Engineering som du kjøper hos Lindex. Altså de ser ut som og føles som helt vanlige truser, men de har tre aktive lag som bare tar imot alt uten å lage noen drama ut av det. Du får ingen lekkasjer, ingen lukt, ingen bekymringer.
Du vil ha en business som er nødvendig? Med HubSpot og til integrert KI erledes du mer enn alltid.
Takk til Breeze Agents får du i få sekunder noe som kan dø i stunder. Du kan forfølge ditt kundesupport og generere 10x mer content. Og Breeze Co-Pilot løper deg innblikket for å få utgjennomtere forretninger i utrolig kort tid. HubSpot. Utrolig vokst. Utrolig enkelt. Start nå på hubspot.de.
Skal du ha flere barn? Altså jeg føler jeg snakker om det hver episode, men jeg har fått veldig mange spørsmål om det, så jeg føler da må jeg svare. Og jeg har kanskje vært veldig sånn, ja, kanskje, jeg vet ikke, jeg er ikke bestemt med noe. Så folk er sånn, kan du bare svare ja eller nei? Og da er kanskje hvis jeg må svare, så er det kanskje å egentlig svare nei.
I hvert fall akkurat nå. Og det er jo veldig press. Det er veldig mye press. På at sånn, ja, men dere må jo ha en til. Alle sier det. Altså senest i går så hadde jeg pratet med en veninne som sier sånn, som ikke har barn da, som sier sånn, hva er vitsen med å få... Hvis du først skal ha barn, så må du få fler. Det er ikke sånn vitsen å bare få én. Jo, det er...
Det er det. Jeg er enebarn. Det har gått helt fint. Helt greit, i hvert fall. For å være helt ærlig, det har ikke vært noe savn i mitt liv i det hele tatt. Jeg har en halsøster. Hun fikk jeg da jeg var 19-20. Det er veldig hyggelig. Ellers så har det ikke vært noe savn i mitt liv. Det har sikkert vært dritkult å ha hatt en storebror, men det er ikke noe sånt jeg har gått og tenkt på, eller at det har...
gjort noe med livskvaliteten min på noen som helst måte. Så må jeg jo si at det er jo fortsatt mye greier med sønnen min. Han, som sikkert mange har fått med seg, han ble operert med en gang han ble født, og det er fortsatt litt komplikasjoner med det. Legene som er de beste i verden her i Norge sier at han kommer til å ha et helt normalt liv, men han har ikke det
helt akkurat nå føler jeg, det er fortsatt et arvev. Han har operert i halsen, så det vil si at noe mat han spiser for eksempel, kan sette seg litt lettere fast. Det er jo skummelt uansett. Barn kan også sette fast mat i halsen, men han gjør det jo litt fortere. Jeg tror at for at jeg skal få et barn til, så må jeg bare vite det.
Selv om legene sier til meg at det kommer til å gå bra, så må jeg bare se det selv. At han skal kunne klare å spise alt, at jeg ikke må være nervøs. Og så er det jo bare sånn, det kunne vært så mye verre. Så jeg tar det ikke som en stor nederlag, men man skal ønske når man får barn at alt bare er smertefritt. Så ja, det blir ikke en til med det første, men det er sikkert også fordi at jeg forbinder det
det å få barn med både en litt sånn tøff graviditet, en jævlig fødsel bo på sykehus lenge komme hjem, og det er vanskelig jeg vet ikke hvordan det er å ha normal fødsel og en normal barseltid da, så jeg skulle jo egentlig kanskje ønske at jeg fikk oppleve det også
Ok, jeg vet ikke hvor lenge jeg prater nå. Hvordan håndterer du tidsklemma? Den håndterer jeg ikke. Eller sånn, jeg burde jo det, fordi jeg jobber som, hva da, influencer og har denne podcasten her. At folk klarer å leve med barn og jobbe åtte til fire, det skjønner jeg ikke. Jeg er jo heldig med at kjæresten min leverer i barnehage, jeg henter ganske tidlig, han er ikke så mange timer i barnehagen.
Men selvfølgelig er jeg stresset fordi at dagene er mye kortere, jeg får mye mindre tid til å jobbe. Men jeg bare tenker på folk med vanlig jobb, 8-4, som de aller aller fleste har da. Så er det jo gjerne levere først og hente sist. Det er ikke en sånn dårlig samvittighet man kjenner på. Det er å komme hjem, lage middag kjapt, være med ungen din i en liten halvtime-time før de legger seg, og så er det liksom... Og sånn er det for alle. Men for meg så er det jo...
Jeg er jo ganske fleks da. Men jeg har jo en mann som har lange dager. Han drar i 8-9 tider hjemme rundt halv 6. Og ser sønnen sin en time om dagen. Jeg skjønner ikke at han klarer det. Jeg drar og henter sønnen min som regel i halv 3-3 tider. Og får jo mange gode timer med han. Veldig mange menn da. Eller?
Eller det er veldig generalisert å si, men veldig mange ser jo bare barnet sitt en time om dagen. Så er det også litt sånn der trist når alle er sånn «Åh, nå kommer helga! Åh, da må jeg være med barna mine hele helgen, og det er så slitsomt, og mandager er den nye fridagen!» Da tenker jeg «Fan, man ser jo ikke barna sine så mye, så burde man ikke bare glede seg til helgene?»
Jeg tenker man må kanskje bare prøve å finne på mer gøye ting, og tvinge seg selv å være i nuet. Det som jeg synes er mest slitsomt å være med sønnen min, er jo når jeg tenker at jeg egentlig burde gjort noe annet. Hvis jeg tenker sånn, nå burde jeg egentlig ha svart på den mailen, og jeg burde ha vært med en venninne som jeg ikke har vært på for lenge, og hun har vet at hun har kjærlighetssorg, så
så er det jo litt sånn, da er jo han litt mer irriterende og slitsom, fordi hodet mitt egentlig er et annet sted. Men når jeg bestemmer for at nå skal jeg bare være med sønnen min og ikke gjøre noe annet, så er det ekstremt koselig. Og kanskje hvis man bare er i det, så er det ikke så slitsomt da, å være med barna sine. Det høres jo helt forferdelig ut. Det er slitsomt å være med sitt eget barn. Men grunnen til at det er slitsomt, det er jo at det er uvant, sikkert med en så høy frekvens av lyd og energi,
Det er en helt annen måte å bli sliten på. Det er mulig det har noe med alderen min å gjøre også, at jeg er en gammel mor. Men pappa som bare kom på besøk til meg i to timer og er med meg til, han er helt utslitt etterpå. Det er mulig for at jeg har en sønn, og en sønn med masse energi, og han ler høyt, han skriker, han er glad, han er sur, han har masse forskjellige humør. Ofte vi bare sitter to timer og ler, men man blir ikke sånn annen type sliten. Hva var spørsmålet egentlig?
Hvordan håndterer du tidsklemma? Fordi jeg er en influencer, så håndterer jeg det. At andre gjør det, det skjønner jeg ikke. Jeg har en mann som jobber seg ihjel, og så er jeg heldig som da kan få mer tid med sønnen min, og mindre tid til å jobbe. Liker å jobbe med denne podcasten, selv om det er
Ikke akkurat at det er så mye spenn inne i kassa der. Det var ikke i nærheten av at vi kunne leve av dette her. Men jeg tjener jo en tredjedel av hva jeg gjorde før jeg fikk barn. De jeg snakket med for eksempel når jeg var gravid, det var sånn, kommer barn til å gå ut over karriere? De bare sånn, nei, nei, nei. Jo, jo, jo. Det gjør det. All tiden du har vil du heller bruke på barnet ditt, og da blir det mindre jobbing da. Og mindre at jeg bidrar i huset, jo mer avhengig blir jeg av mannen min, og det er farlig. Da blir det en... Fy da kan han få makt. Og det er skummelt, så jeg må...
Jeg må jobbe, jeg må jobbe. Så forløpig får jeg være en gammeldags husmor. Hvor er vi på tid da? Ja, vi har litt tid til. Dere orker det, gjør dere det? Ellers er det bare å skru av. Kan du snakke om fremfall etter fødsel? Det må jeg faktisk google, for det vet jeg ikke hva er. Fremfall etter fødsel. Nå spør vi A.R. Fremfall etter fødsel, eller underlivsprolaps, ja.
Det er veldig vanlig å skylles svekket bekkenbunn etter fødsel. Det kan føre til en følelse av tyngde. Åja, det hadde kanskje jeg. Utbukning.
Det var et fint ord. Eller at noe faller ut av skjeden. Herregud. Mille fremfor går ofte tilbake av seg selv, mens vedvarende kan behandles med knipøvelser. Det føler jeg kanskje at jeg hadde. Det hadde jeg helt glemt nå. At jeg følte at det var noe som presset litt ned i åpningen der. Stemmer det? Men det ga seg etter hvert.
Jeg har ikke vært flink på å gjøre en sånn knipeøvelse eller noe, så kanskje det bare er helt vanlig. En følelse av at noe faller ut, det hadde jeg ikke, men det er tydeligvis vanlig da, og kanskje jo flere barn du får, jo mer sannsynlig er det. Dette er bare AI sine ord altså. Det kan være vanskelig eller ubehagelig med samleie.
Ja, det er det jo uansett etter fødsel, spør det meg da. Jeg var jo på sånn seksukerskontroll, og så så de jo på det der maltrakterte greiene der nede, og sa sånn, ja, nå kan du pule igjen. Men jeg kunne jo ikke det. Jeg fikk jo ikke inn en lillefinger en gang. Jeg tror jeg nesten tok en iselin guttholm, så jeg har ventet sånn fem måneder før jeg lå igjen.
Og da gjorde det vondt, altså. Det har jo gjort at man har hatt så lang pause at man har liksom... Jeg føler enda at man ikke har kommet helt inn i det. Jeg føler at sex er noe du bare må gjøre og komme inn i det. Hvis du har hatt for lang pause, så glemmer du litt hvordan det er. Nei, opp på hesten igjen, altså. Og så er det også et spørsmål om jeg kan snakke mer om IVF. Det har jeg ikke noe peiling på, men jeg har en helt egen episode med Frida Homlung.
Da går vi dybden på IVF, og hun forklarer det veldig tydelig egentlig. Så hvis dere går inn på den episoden der, så snakker vi veldig mye om IVF der. Ok, jeg tror vi går mot slutten her nå, men jeg kan ta et til her. Hva synes du om influenser som tjener penger på snappfødsel?
Ok, skal jeg være helt ærlig, så faktisk helt på ekte, så får folk gjøre som de vil. Jeg vil bare si at jeg hadde aldri, aldri klart det. Det å føde da, det er så intimt, det er så privat. Jeg ville ikke hatt mine egne foreldre der engang, jeg ville ikke hatt
...
Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er super enkelt, integrert og linkbart. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.
Bahare, min nærmeste veninne til å være der, det er noe som er så et spesielt øyeblikk som var mellom meg og kjæresten min og sønnen min
og skulle legge ut et bilde før du nesten har fått barnet selv i armene, legger du til tusenvis av random folk, fordi her vet du at her kan jeg tjene mye penger, altså. Og bare tenke business midt i en fødsel, da er du jo dedikert, altså. Da er du jævlig dedikert. Og jeg tenker sånn, du trenger ikke å være en kjempe stor profil engang, men de vet at de kan sikkert tjene 100-200 testen på en dag hvis de gjør oppdateringer tidligere.
Under fødsel, fordi det selger som faen. Er det en gang i livet du virkelig skal være til stede i noe, så er det jo under fødsel. Det er det sykeste et menneske kan oppleve. Selv så glad jeg er i dere lytter, så hadde jeg aldri delt dette her med dere. Og det tror jeg vil anbefale de fleste å ikke gjøre heller. Kanskje man angrer, eller kanskje ikke. Kanskje man ikke angrer når man sitter her med 200 testene på en dag. Men for meg i hvert fall, det er... Folk er syke ui. Nei.
Nei, skal man kanskje gi seg der før man kaster noen under bussen? Ja, og så tenker jeg, send meg gjerne en sånn slide inn i DM-en min på Instagram for både litt ris og ros generelt og den podcasten her. Eller om det er andre temaer du vil at jeg skal snakke om. Jeg er jo ikke nødt til å kunne leve av dette. Det er et sideprosjekt, men planen er å prøve å fortsette i høsten altså. Så gjerne komme noen forslag til gjester også. Ok, nei, men god sommer videre da, folkens. Og så høres vi neste uke. Ha det!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!