I denne episoden diskuterer vi aktuelle temaer, inkludert lanseringen av Norgesprisen og utviklingen i renteavgjørelser.
07:55
Diskusjonen fokuserer på Norges rentekutt, inflasjonens påvirkning og hvordan banker håndterer endringene i boliglånsrente.
14:09
Her er en oppsummering av talen:
Bytt bank for å få nye lave renter og vurder fondsparing med en buffer og globale indeksfond.
20:53
Lengre sparing i aksjefond kan gi skattefri uttak og stabil likviditet, men det krever administrasjon og forståelse av skatteregler.
26:18
DNB Spare 80 investerer 80% i aksjefond og 20% i rentefond, med fordel av automatisk rebalansering.
Transkript
Poäng
Du er ikke gift med banken din.
Om at man fritt kan flytte fondsparing til bedre og billigere plattformer enn egen bank.
I the long run tar økonomene feil like ofte som de har rett, hvis vi ser på historikken.
Om forsiktighet med å tolke Norges Banks langsiktige rentebane.
Det skal i teorien være like lønnsomt å stå i renteperioden ut som å løse seg ut med underkursen.
Om fastrentelån og markedspris av underkurs.
Småsparere og store investorer har tapt alt for mye penger på å la de proffe passe på sparepengene sine.
Kritikk av aktive formuesforvaltere fremfor billig indekssparing.
Renten i Norge skal ikke tilbake til nullrentetider, fordi inflasjonen i større grad er kommet for å bli.
Om Norges Banks rentebane mot 3,25 prosent i 2028.
Påståenden
Det ble åpnet for bestilling av Norgespris onsdag 24. september.
Dato for åpning av bestilling.
Norgespris er 40 øre per kWh pluss moms, altså 50 øre, og prisen bindes ut 2026.
Pris og bindingsperiode for Norgespris.
Man må tegne Norgespris via Elhub (elhub.no), en statlig portal, og ikke hos sin vanlige strømleverandør.
Om hvordan man tegner Norgespris.
Man må tegne Norgespris separat for hver bolig man har, inkludert hytte og sekundærbolig.
Om bestillingsprosessen.
Hvis en bolig er leid ut og utleier betaler strøm- og nettleie, er det utleieren som må tegne Norgespris.
Om hvem som kan tegne avtalen.
For strømprisområder sør for Trøndelag vil det som regel lønne seg å velge Norgespris.
Om lønnsomhet geografisk.
Norges Bank oppjusterte rentebanen og indikerer rundt ett rentekutt per år frem til 2028, med styringsrente på 3,25 prosent ved utgangen av 2028.
Om Norges Banks rentesignal.
Det ble gjennomført et rentekutt som gir en halv prosentpoeng lavere styringsrente etter noen måneders tid.
Om rentekuttet.
Bankene bruker rundt to måneder før rentekuttet iverksettes for eksisterende boliglånskunder.
Om varslingstid i bankene.
Rentekuttet effektueres rundt 20.–30. november hos de fleste banker, med unntak som Fana Sparbank og Himla, som iverksetter raskere.
Om tidsramme for rentekutt.
Lånekassen og SPK bruker fire måneder på å iverksette renteendringer fordi renta er knyttet til normrenta med to måneders observasjon og to måneders varsling.
Om statsbankenes tidsforsinkelse.
Normrenta beregnes som snittet av de fem beste boliglånstilbudene i landet minus 0,15 prosentpoeng for boliglån.
Om beregning av normrenta.
Lånekasserenta er akkurat nå rundt 5 prosent og synker til 4,84 prosent fra 1. november.
Om Lånekassens rente.
Etter rentekuttene er den beste nominelle boliglånsrenten for førstehjemsboliglån 4,65 prosent, Landkreditt ligger på 4,74 og Himla på 4,79 prosent.
Om beste boliglånsrenter.
BSU-renten er over 6 prosent, eller i hvert fall 5–6 prosent, etter rentekuttene.
Om BSU-rente.
Grensen for skattefri fri kapitalinntekt var 88 250 kroner i 2024 og 108 550 kroner i 2025 ved null lønnsinntekt.
Om frikapitalinntektsgrenser.
For aksjegevinster må grensen justeres med faktoren 1,72, slik at en kan ta ut inntil 63 100 kroner i skattefri aksjegevinst i 2025 uten annen inntekt.
Om skatt på aksjegevinster.
Renter beskattes med 22 prosent mens aksje- og aksjefondsgevinster beskattes med opp til 38 prosent.
Om skattesatser.
DNB Spare 80 består av rundt 80 prosent aksjefond og 20 prosent rentefond, hovedsakelig i indeksfond.
Om fondets sammensetning.
Risikoen i et høyrentefond er historisk omtrent halvparten av risikoen i aksjemarkedet.
Om sammenligning av risiko.
Man kunne binde boliglånsrenten til rundt 1,99 prosent i starten av pandemien, omtrent 2021.
Om historisk lave fastrenter.
Utløsning under kurs for et fastrentelån baseres på markedsrenten for den gjenværende løpetiden.
Om utregning av underkurs.
Tirsdagsepisoden av podcasten får man kun på PODIMo, og ukens episode er fra VG med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Om podkastens distribusjon.
Laddar
I denne ukens episode av pengerådet skal vi rett og slett, Halge, gjenta suksessen for noen uker tilbake, hvor du skal svare på en lang rekke med spørsmål vi har fått inn. Men før vi kommer til det segmentet, så må vi ha litt om aktualiteter og ting som har skjedd siden sist. For det har jo faktisk skjedd en god del siden vi trykket på å publisere på podcasten vår forrige torsdag. Og...
Jeg tenker vi kan begynne med, i og med at vi spiller dette på onsdag, så er jo dette her dagen hvor Norgesprisen slippes løs, og vi har jo hatt en egen episode om dette her, hva det er for noe. Men det kan kanskje lønne seg med en liten kjapp gjennomgang av hva dette her egentlig er for noe. Ja, det ble jo åpnet for bestilling av Norgespris 24. september, altså tirsdag 24. september.
Onsdag? Ja. Hæ? Onsdag 24?
Men om du ikke gjør det denne uka, eller neste uke, eller uka etter det, så kan du likevel få Norges pris senere også. Greia er at den da bindes, eller prisen bindes da, ut 2026.
Og Norgespristen er da 40 øre per kWh pluss moms, så blir det 50 øre i hvert fall som du betaler i stedet for dagens system hvor man har strømstøtte for i hvert fall primærboliger og sekundærboliger.
Og det du må gjøre, det er at du må gå inn på lhub.no. Du kan ikke tegne dette hos din vanlige strømleverandør. Du trenger heller ikke skifte din vanlige strømleverandør. Alt det kan gå som før. Men du må altså gi beskjed til staten da, via lhub.no, som er en statlig portal, om at du ønsker Norges pris. Og det må du gjøre både for...
din primære bolig der du bor, den må du gjøre for hytta di, hvis du ønsker å ha Norgespris på den, og eventuelt også en sekundær bolig hvis du har flere boliger. Så alle må du da velge Norgespris for. Det er ikke sånn at du kan gjøre det, ta et valg for alt veie. Du må gå inn og faktisk...
gjør det for boligen dine. Og hvis det er sånn at du har leid ut en av boligen dine, så er det faktisk utleier hvis vedkommende betaler strømmen, og den står på han eller hun, altså strøm- og nettleieregninger, så er det den vedkommende altså som må tegne Norges pris. Du kan ikke gjøre det, selv om du eier boligen, så kan du faktisk ikke gjøre det for hun eller han. De må gjøre det selv.
siden det er jo de som på en måte er netteleiepunkter her. Og hvem vil jo dette lønne seg for? Jeg tror veldig mange har vel fått, eller om ikke alle, så har vel fått en beregning inne på Elhub som viser hvor mye de eventuelt kunne spart, eller måtte betalt ekstra for å ha strømpris i fjor. Så det er en fin måte å finne ut av det på. Absolutt, det er en fin oversikt. Jeg tror også veldig mange har fått dette opp i
i appen sin eller via strømlevandøren som er lagt til rette for at du skal se om dette har lønt seg eller ikke for deg i ettertid. Og så er det jo mest spennende hva som skjer fremover.
Og der har vi også fremtidspriser, det var de vi brukte i denne podcasten som vi hadde for noen uker siden, når vi da konkluderte med, og jeg tror konklusjonen fortsatt står seg veldig godt, at stort sett så alle sør for Trøndelag, strømprisen er organisert i fem ulike prisoner, det er ikke alle prisoner det vil lønne seg, men i hvert fall sør for Trøndelag, så vil det lønne seg, altså Sør-Norge vil lønne seg å velge Norges pris,
Fordi strømprisene har stort sett vært høyere enn 50 øre i det prisområdet, og alt sannsynlig vil de også være det uten 2026. Når det gjelder Midt-Norge, trendlag primært, så er det litt sånn hip som happ. Både fortid og fremtid indikerer at det kanskje vil ende seg, men...
Der er det mer usikkert. Det er ikke sikkert at du vil tape så veldig mye hvis du lar være å velge Norges pris. For husk, uansett da, når det gjelder primærboligen din, så vil du jo få strømstøtte fortsatt. Du vil bare fortsette på det gamle systemet hvis du ikke velger Norges pris. Og så må også folk i Trøndelagen huske at det er jo åpnet for Norges pris, eller den type støtte for hyttet.
Så hvis du har i Fjellhutte, Oppdal eller Røros, så vil det nok mest sannsynlig lønne seg å ha Norgespris der, for det er jo alternativet vanlig sportpris. Der får du ingen strømstøtte. Når det gjelder Nord-Norge, så bør de da sannsynligvis ikke velge Norgespris. Så det er nok så klart i nord og i sør, og så er det litt mer usikkerhet midt i Nord-Norge.
Det er flere elementer rundt dette med Norgespris, og alt det, mer eller mindre mest av det, diskuterer vi i den podcasten som er et par uker tilbake i tid, så bare scroll deg tilbake dit, og så hør mer om Norgespris der.
Jeg husker ikke hva vi konkluderte med når vi snakket om rentemetall, Geir. Konkluderte du med at det ble rentekutt eller ikke rentekutt? 50-50. Jeg husker ikke hva jeg falt ned på. Jeg velger å tro at jeg falt ned på et rentekutt, men det tror jeg kanskje ikke. Jo, jeg lurer på med jo da, fordi at jeg ble litt...
rett før, tror jeg, dagen før, så hadde jeg lest litt på hva Ida Wallenbakke sa i forrige rentemøte, rentemøte før det, i august. Og da var hun nok litt mer, jeg vil ikke si klar, men litt mer indikert, litt mer at hvis det ikke skjedde
veldig spesielle ting, så ville det blitt rentekutt i september. Noe som gjorde at jeg synes at mange eksperter kanskje litt raskt tok de nye tallene i august-september til favør for å ikke kutte renter.
Så jeg tror jeg havna på rentekutt, men veldig, veldig 50-50. Og så ble det jo det. Det ble rentekutt. Det ble rentekutt. Det var jo nesten som det fremstår, litt sånn overraskende, for vi hadde mentalt innstilt meg på at det ikke ble rentekutt. Så kom det et lite rentekutt, og da har vi da fått et halvt poeng lavere styringsrente nå, på noen måneders tid. Og det bygger jo nå. Det bygger.
Det betyr noe. Så var jo litt, for å helle litt mal ut i begge, så oppjusterte samtidig Norges Banken såkalt rentebanen og indikerer vel at det ikke kommer mer enn kanskje ett rentekutt per år frem til 2028. Altså et i 2026, 2027, 2028, så vi havner på en styringsrette på 3,25 på slutten av 2028. Vi skal altså ikke da, tror de, tilbake til de gode gamle...
null rentetider. Det skal vi nok ikke, på grunn av at inflasjonen er i større grad kommet for å bli. Og så er det jo da, man ser jo ofte glasaken når renta går ned, men det er jo
Det ser ikke du. Du velger å se på det negative. Nei, men det er jo for så vidt greit at man ikke må kutte renter så mye som man gjør i Sverige, for eksempel. Fordi man kutter jo renter veldig i Sverige på grunn av økonomien der går mye dårligere enn i Norge. Høyere arbeidsledighet, lavere avvekst. Så sånn sett er det jo kanskje, hvis vi velger å se glaset som halvfullt, et godt tegn at renter fortsatt er
For å synes høyere noe, det går godt i norsk økonomi, i alle fall på snitttallene. For det blir jo litt sånn god gammeldags kremelinologi, dette her, når det kommer en rentekutt og en rentebane, for da skal jo alle økonomene, de må inn og tolke disse tallene her, og de leser jo både at «Nei, dette var siste rentekutt, kanskje for et neste år, og et år etter det er en». Nei, utelukker kanskje ikke to rentekutt neste år. Så det er jo mye tolkning inn i dette her også. Ja da, og...
i the long run så tar de feil like ofte som de har rett til å vise historikken. Så man skal være litt forsiktig med å tolke for mye på de lange prognosene, men det vi vet i hvert fall er at
Bankene er relativt forutsigbare. De venter i rundt to måneder før du får dette rentekuttet som ble altså introdusert i forrige uke. Fordi de må vente to måneder for å sette det opp. Men alle vi har jo nå fått i Umebola har jo nå sannsynligvis fått nyttkortet av første rentekutt i juni. Så det er bare å glede seg til november da når rentekuttet kommer. Nå er det november, rundt 20. til 30. november er det vel det blir effektuert med noen
Et i hvert fall veldig hedelig unntak, Fana Sparbank, så alle som har penger, boligdåndet sitter i Himla, som er et dataseskap av Fana Sparbank. De får ventekuttet, jeg tror, allerede
til uka, mener jeg. En bank til også, som hadde det. Kassa, tror jeg? Ja vel, nettopp. Så det er de som også har de beste rentene, som også gir, eller noen av de som har de beste rentene, også gir rentekuttet raske, så det er vel verdt å ta med seg. Men de som absolutt ikke gir det rentekuttet inn så kort tid, og som har fått litt pepper, er jo
Kongelig norske lånekasse? Ja. Kongelig norske statlig paksjonskasse? Stemmer. Og Husbanken, de har fått litt pepper i det siste, fordi at der så drøyer jo dette rentekuttet ikke bare to, men fire måneder. Vi må tenke seg nøye om. Ja, men det skyldes jo at ikke vondvilje fra hverken SPK eller lånekassen, men rett og slett at de er bonde av...
beregningssystemet som politikerne har bestemt. Det er mange år siden at renta der var politisk styrt. Nå har den gått over til et
et politisk bestemt beregningssystem som er rett og slett sånn at renta i statsbankene, den er knyttet til den såkalte normrenta. Normrenta beregnes ved å ta de fem beste boliglånstilbudene i landet, regnet snitt av de, og trekke fra 0,15 prosentpoeng, i alle fall for boliglån.
lånekassen og SPK sitt tilfelle, og da får man neste rentetilbud. Men måten man gjør det er at man observerer i to måneder disse rentetilbudene, altså de ulike boliglånstilbudene, og så går den to måneders varslingsfrist etter det igjen.
Sånn at den flytende renta som vil bli tilbudt i november, den er basert på, skal vi se, det er jo renta i juni-juli, august-september, nei, i juli-august. Ja, det er i hvert fall en fire måneders total periode som går. Så du kan si at de endringene som skjer for en fire måneders periode,
tidssetteslep i statsbankene. Det må man ikke heller glemme. Det er jo en stor fordel for så vidt når rentene går opp, at man får denne tregheten, men ikke så bra når den går ned like fullt, så vil jo disse rentene stort sett være i snitt mye bedre enn vanlige boliglånsrente. Så det er ikke sånn at du skal hoppe av og refinansiere studielånet ditt eller
lånerenta i SPK bare fordi det går litt tregt nå. Husk at as we speak, eller i alle fall fra med første... Ja, akkurat nå så er lånekasserenta 5 blank nok så nøyaktig, og vil fra 1. november synke ned til 4,84. Og det er jo...
godt, godt under det de fleste har i boliglånsrenta. For hva er en god boliglånsrent nå? De fleste har jo fått varsel at forhåpentligvis, hvis du har fått varsel at banken setter ned renta di, så kanskje du bør vurdere å bytte bank. Men de som har fått det, hva bør man være fornøyd med akkurat nå?
Når man har fått rentekuttet... Det er en ny rente, altså? En ny rente, ja. Du får på fakturaen i november, da. Den bør nok være... Skal vi se... Det jeg gjør nå, og det er vel ingen som ser akkurat hva vi gjør akkurat nå, det er at jeg går inn på fondsansportalen.no, legger inn et boliglån, og ser på de beste tilbydene. Og der...
Med de nye rentene kan du få, hvis du for eksempel er ung boliglånskunde og kvalifiserer for LOV-førstehjemslån, det er vel den desiderte billigste, det er det 4,65 nominellt.
Men det er jo ganske tronkt nåleie for så vidt. Når det gjelder ordinære boliglån, så ligger jo landkredit på 4,74. Jeg tror de topper dette. Nemte himla ligger på 4,79. Nominelt altså. Så hvis du etter de nye rentekuttene har en nominell rente som ligger...
litt over fem blank, så tror jeg du skal sjekke hva du kan få i konkurrerende banker. Og husk også at en av fordelene med å bytte bank nå, og gjøre den jobben nå, er jo at hvis du bytter bank, så får du den nye lave renta med en gang, fordi når det gjelder nye kunder,
så gir storbankene og de andre bankene den nye renta med en gang. Det er jo eksisterende kunder, de gamle kundene, som har ventet i to måneder. Så det er litt sånn frynsegode ved å ta den byttejobben nå. Som sagt, hvis du har et ordinært boligdånd, så bør ikke det koste så mye mer enn fem blank nominelt, når du har fått det nye rentekuttet. Og så er det jo noen unntak, og selvfølgelig hvis du har en veldig høy belåning, eller du har en
høy risiko som lånekunde, så kan det være at det er rettferdig at banken kanskje har noe høyere rente enn 5 blank på deg.
Skal vi gå over til spørsmålsavdelingen, Holger? Ja, det kan vi. Vi kan begynne hos Sander som skriver Hei hei, jeg skal endelig begynne å spare i fond noe jeg har tenkt på lenge, men ikke orket å sette meg inn i. Hva bør jeg begynne med? Tenker å bare ha et fond jeg kan spare lenge i mange år, pluss pluss pluss, som har faststrekk hver måned.
Ja, altså det er egentlig veldig enkelt å starte med fondsparing. Men du må jo først tenke på om du har en ok økonomi, altså hva vil det si? Jo, at du har sørget for å ha en bufferkonto med noen penger tilgjengelig, at du har BSU på stell, det er jo veldig god rente på over 6%, eller i hvert fall 5-6% nå etter rentekuttene, som er jo veldig, veldig bra.
Og hvis du da tenker at det jeg har ekstra, det kan jeg ha i ro i mange år, så kan du gjerne begynne med aksjefondssparing og ha en globalt indeksfond som grunnmur. Punkt N, det går fint. Hvis du skal ha en veldig lav terskel for å begynne med fondssparing, så kan du gjerne starte i din egen bank. Det kan senke terskelen for å komme i gang rett og slett.
De fleste av Norges over 100 banker tilbyr en sånn ganske enkel spareløsning, rett og slett, i mobilbanken eller i nettbanken. Men husk da, du er ikke gift med banken din, og hvis du ser at andre tilbydere har bære utvalg, og dette er noe som man kanskje begynner å se litt etter at den har startet i egen bank, kanskje. Men hvis du ser at det er litt dårlig det tilbudet jeg har i min egen bank,
Det har kanskje mye lavere priser i andre spareplattformer, og et bedre og kanskje enklere grensesnitt, altså både Nordnet og Kron for eksempel, som er mer uavhengige spareplattformer, har jo et veldig bra grensesnitt. De har stort utvalg, de har lave priser og så videre, så du må gjerne flytte fondene dine dit.
Og så kan du også, som et sånt treieralternativ for Sovet, kjøpe direkte av fondselskapene selv, sånn som Odin eller Holberg eller Skagen. Men du kan også velge en uavhengig fondstilstånd som Kron eller Nordnett. Og punkt to, hva må du faktisk gjøre
Ja, det er egentlig like enkelt, i hvert fall spesielt hvis du begynner i egen bank, men jeg vil jo påstå at det er like enkelt hvis du begynner hos Nordnet og eller Krona eksempelvis. Det er like enkelt som å opprette en bankkonto. Du må oppgi navn, fødselsnummer, fast adresse og så videre, og så kan du få enkelte spørsmål knyttet til hvilke formål du har med kundforholdet. Det er en typ sånn hvitvaskingsspørsmål du må gjennom.
så må du jo selvfølgelig legitimere deg med hjelp av BankID, slik at du slipper å sende atesteret kopi av likadepresjon, så blir du kunde på bare noen sekunder. Og er du allerede kunde i selskapet eller banken, så kan du gjerne hoppe over en del av disse prosessene, men bare logge deg inn og gjennomføre handler. Og da må du jo også ha en BankID som regel.
En som kaller seg Sparer skriver, hei Alger, hvilke investeringer mener du er de beste for å skape stabil og god cashflow i dag? Jeg tenker spesielt på alternativer til tradisjonelle aksjefond, for eksempel utleieboliger, utbytte aksjer eller andre løsninger som kan gi jevnlige inntekter. Jeg ønsker å jobbe mindre og la pengene jobbe for meg. Hvem vil vel ikke det, Alger? Hvem vil ikke det, nei. Nei.
Hvis man vil ha mest mulig jævnlig tilflytt av likviditet, så tenker kanskje de fleste som sparer her på at utleie og utbytteaksje er fine sånn sett. Fordi det gir jo månedlig utbetaling av husleie, og utbytteaksje gir jo årlig eller kvartalsvis utbetaling av utbytte. Men
Så ulempen med det, i hvert fall når det gjelder utleie, er at du går jo gjerne opp ganske mye i vektingen du har i eiendom hvis du allerede eier en egen bolig, og så skal du kjøpe en utleiebolig.
Du legger mange egg i en kurv da. Og så er det jo gjerne sånn at man belåner jo en utleiebolig ganske mye, så du har et risiko i det. Nå skal jeg si at jeg er ganske optimistisk med tanke på kjøp av bolig for utleie, ikke minst i de store byene, men det er mer fordi jeg tenker at boligpriserne fortsetter i de store byene i Norge og går mer opp enn inflasjonen.
Men det betinger jo blant annet at du er glad i å holde på med dette, og betinger at du må gå ut og annonsere etter kanskje leietagere, eller i hvert fall få inn nye leietagere. Du kan risikere at de
flytte ut ganske raskt, og så må du ha... Det er litt sånn administrasjon knyttet til dette. Det som ikke krever noe administrasjon, det er jo ren fondsparing. Og du kan jo også få til en ganske grei og jævnlig tilflytt av likviditet gjennom en langsiktig portefølje i aksjefond. Fordi du kan jo sette inn da, når du ønsker det, og når du har en tilflytt av inntekter ved siden av jobben din,
fra aksjefondet, så kan du få til det ved å sette inn en såkalt uttaksavtale fra en aksjesparkonto for eksempel. Og da er det jo sånn at i starten så tar du jo ut igjen pengene som du satt opprinnelig inn, så du betaler ikke noe skatt av uttaket, ikke før du begynner å grave deg inn i selve gevinsten fra aksjefondene. Det er da du må begynne å beskatte dette.
Så jeg vil jo si at det er fint mulig å få til en forholdsvis stabil og god cashflow også ved hjelp av en aksjesparkonto hvis du sparer langsiktig i aksjefond.
Gunnar, han skriver, hei, jeg har et spørsmål vedrørende salg av aksjefond for en ungdom som fyller 17 år i september. Han har ikke lønnsinntekt, han har eiendeler i aksjefondet DNB Teknologi som har hatt god avkastning. Er det så at han i slutten av 2025 kan ta ut en finansinntekt på inntil 88 000 kroner uten å skatte, eller har jeg misforstått?
Han har i hvert fall ikke misforstått prinsippet, men bare misforstått kanskje litt på grensa. Fordi jeg tror han har sett på grensa for pensjonsfordrag, eller grensa for å kalle det fri kapitalinntekt, for 2024. For da var nemlig den på 88.250, altså sikkert 88.000.
Hvis lønnsinntekten var null i 2024, så kunne du ta ut fri kapitalinntekt på 88 250 kroner. For 2025 har den økt betydelig.
Det er egentlig personfradraget som har økt betydelig i 2025, og nå kan den ha renteintekter på hele 108.550 kroner hvis du har null i lønnsintekt.
Men hvis det snakker om aksje- og aksjefondsgevinster, som det jo i dette tilfellet er, så må du bruke en såkalt justeringsfaktor på 1,72 for å få riktig grense. Grunnen til det er at mens renter beskattes med 22 prosent, så beskattes aksjegevinster og aksjefondsgevinster med opp til 38 prosent.
Det betyr at i 2025 kan en sønn ta ut inntil 63.100 kroner i skattefri aksjegevinst i løpet av året, altså før 31.12.
Og så er det sånn at denne grensen blir noe lågere hvis man har andre skattbare inntekter. Det er ikke bare lønnsinntekten går på her, men også for eksempel renteinntekter. Så la oss si at arbeidsinntekten er null, men renteinntekten er 5000. Ja, så blir grensen for skattefri uttak av aksjefond, eller aksjefondsgevinst, litt lavere. Forsvinner ikke helt, men den blir gradvis lavere.
Hvis det også er sånn at han jobber litt ekstra i siste halvdelen av 2025, arbeidsinntekter blir kanskje 10, 20 eller 30 000, så er det ikke sånn at dette skattehullet forsvinner. Det er bare sånn at det blir litt mindre. Så i stedet for 63 000 i aksjegevinst skattefritt, så kan det kanskje bare ta ut 40-50 000. Så dette skjer jo gradvis.
Så er det verdt å nevne at hvis fondene er på en aksjesparkonto, som er jo tilfelle med veldig mange som sparer, da må faktisk pengene tas ut av hele kontoen. Det holder ikke bare at fondene er solgt, det må tas ut av kontoen. Og så kan du sette pengene tilbake igjen og kjøpe noen andre fond, men du må liksom gjøre denne operasjonen.
Ja, husk også at hvis du skattemessig tar ut innskuddet først fra en...
en aksjesparkonto, så er det jo også et såkalt skjerminsforlag som kommer inn og som gjør at du kanskje også kan få tatt ut et enda større gevinst. La oss ta et eksempel. Du har 300 000 inne på en aksjesparkonto, og du satt opprinnelig inn 200 000, det er innskuddet, og så har du 100 000 i gevinst. Da må du ta ut hele innskuddet på de 200 000,
Og så i tillegg så mye av gevinsten som helst, som er skattefritt. Og hvis det er sånn at du ikke har noe arbeidsinntekt og bare får spole tilbake til opprinnelige berøp, altså du kan ha inntil 63 000 i skattefri aksjegevinst i 2025 hvis du ikke har noe lønnsinntekt, så ta ut for eksempel
65 000 i aksjekvinst, da vil den bli skattefri. Men du må altså ta ut også dette innskuddet på 200 000. Med andre ord, totalt 265 000. Ta de ut, da vil det altså bli realisert skattemessig en gevinst på rundt 65 000, og så kan du sette pengene inn igjen i aksjesparkontoen og kjøpe noen andre fond for dette.
Bra, skal vi gå til Tom? Han har et spørsmål angående DNB Spare 80. Han skriver, målet det er pensjon om 10 år er 52 år i dag. Vi er hjelfri og har satt av penger til ungene, har god økonomi og skal om kort tid investere en del penger fra salg fra en hytte.
er DNB PB-kunde, som jeg antar er private banking, som i så fall må være snikkskrytt, og de har mye godt å si om DNB Spare 80. Ser at den er sammenlignet med Heimdallt Høyrente over flere år, men med lavere risiko. Vet du ikke er glad i slike fond i fond? Og det er nok grunn til spørsmålet. Hva er alternativene mine, og hva er DNB Spare 80 for noe, Holger? Ja, Spare 80 er jo som navnet indikerer, at de putter rundt 80 prosent i
aksjefond, og så 20% i rentefond. Og jeg er jo ikke noe jeg holder på å si, ugla i fond i fond. Det er bare det at av og til så merker jeg at noen banker på en måte
skjule litt skjule litt hvem du faktisk setter pengene inn i, og kanskje også prise fondene litt høyere når de har det som et fond i fond. Men det behøver ikke være slik. Og når det gjelder at DNB sparer 80, så er det slett ikke så verst fond, altså. Også fordi at de
De setter jo pengene stort sett i indeksfond når det gjelder akkurat aksjefondsandelen, og kostnaden er relativt lav. Det er jo fullt mulig at du kan spare litt på å sy sammen fondet selv.
Det er jo egentlig fort gjort, fordi at hvis du ser på hvordan DNB sparer 80, komponert i hvert fall nå, så består det bare av en 5-6 ulike DNB-fond.
Men det du får på kjøpingen ditt hvis du kjøper og sparer 80, det er jo en sånn rebalansering at på sikt så vil du beholde 80% i aksjer og 20% i rentefond selv om aksjemarkedet går veldig opp eller veldig ned. Den rebalanseringen som kan være fornuftig, den foretar banken for deg. Du kan selvfølgelig også gjøre dette selv, men det er litt mer komplisert.
Så jeg liker egentlig dette fondet. Men det er ikke helt sammenlignbart med Heimdal, jeg vil ikke si. Heimdal er et høyrøntefond og har altså kjøpet selskapsobligasjoner som har noe høyere risiko enn statsobligasjoner eller kommunale obligasjoner. Og jeg vil jo påstå da, altså at dette er rentemarkedet, at risikoen
i et høyrentefond normalt ligger godt under et slikt kombinasjonsfond, i alle fall hvis det er et såkalt 80-20 fond. Selvfølgelig skal det være en kombinasjonsfond der halvparten eller under det
er i halvparten eller over det, er i rentefond. Men i dette tilfellet så er det altså 80% i aksjemarkedet, og da vil nok risikoen, altså svingningene, være høyere i sånn fond enn det vil være i et ordinært norsk høyrøntefond.
Ditt grovt sagt så er jo risikoen i et høyrentefond omtrent halvparten av aksjemarkedet. Det ser vi i hvert fall historisk at svingningene er også til stede i høyrentemarkedet, men omtrent halvparten så brå som de er ved større svingninger i aksjemarkedet på børsen altså.
Espen har et spørsmål og skriver Hei, Hager. Hva tenker du om å sette bort fondsparingen sin til en uavhengig finansrådgiver som for eksempel Sødeberg og Partners? Sett at man for eksempel har 5 millioner kroner som skal settes i aksjefond, så ville det kanskje være trigger å la proffene ta seg av dette. De bruker jo ofte aktive fond etter hva jeg forstår, men så har de jo også et stort analyseapparat som gjør at dette kan bli svært lønnsomt.
Man er jo alltid interessert i at pengene skal vokse mest mulig. Alternativet vil jo være å ordne dette på egen hånd og fordele pengene i diverse indeksfond. Håper du kan dele noen tanker om dette her. Ja, altså Espen, jeg er ikke helt overbevist om at det er sant det du skriver at det er tryggere å la proffene ta seg av dette.
Altså, småsparere og også store investerer, de har tapt alt for mye penger på å la de proffe passe på sparepengene sine. Ingen nevnt, ingen glemt, for eksempel da, at de proffe såkalt bruker selv å fremsnakke aktive fond i forvaltningen.
i stedet for indexfond. Nå har det jo gått litt mer vekk ifra det, fordi mange nok har sagt at indexfond er jo både smart og billig. Men i tidligere tider så var det gjerne slik at man prakket på en del aktive og dyre fond på småsparere. I de tilfellene der det kanskje var mer fornuftig med indexfond.
Hvis du har en lang sparhorisont og en risikovelge som passer med å la pengene stå i for eksempel global indexfond, så bør du jo heller gjøre det selv enn å betale for eksempel 1% ekstra på hele forvandlingskapitalen ved å la en formusforvalter gjøre dette.
For all del har jeg et godt inntrykk av både Søderberg og Finansko og Formue, som er noen av de største uavhengige formuesforvalterne vi har, så det handler jo ikke om det. Men for vanlig fondsparing, selv om det er kanskje betydelig beløp, så er det ikke sikkert du behøver ha en formuesforvalter for å gjøre noe du kan gjøre billigere selv.
Så når er det egentlig den behøver, eller kanskje vil ha en formelsforvalter, eller private banking som det gjerne også kalles i de store bankerne,
Jo, for eksempel hvis du har behov for rådgivning i forbindelse med arvskifte, hvis du skal gjennomføre salg av bedrift eller håndtere en stor sum etterpå i et holdingsselskap eller så videre, eller rett og slett, og dette tror jeg er litt viktig altså, hvis du behøver en hånd å holde i, sånn at du ikke gjør dumme ting når børsene raser eller
kanskje like relevant at du gjør dumme ting når på en måte ditt finansielle hybris løver mot kick-in. Da kan jo faktisk en flink formelsvalgter, naturisert finansrådgiver, roe deg litt ned til å ta mer fornuftige valg. Så det handler jo litt om å ha en god stemme å snakke med.
Et annet alternativ for å velge andre kanaler enn de vanlige selvbetjeningskanalene, er at du ønsker tilgang til fond eller finansielle instrumenter som du ikke får i en ordinær bank. Altså typ for eksempel PE-fond og så videre. Uten at jeg skal nødvendigvis anbefale det, men de har gjerne tilgang til større og andre massofysikerte fondstrukturer.
Det kan også tenke seg at det er rett og slett nærmest uttak av en formue, hvor du ønsker en plan på hvordan du skal ta ut, hvor mye du skal ta ut. Kanskje dette skal samordnes med annen pensjon,
hvordan skal uttaket ordnes via for eksempel nedjustering av risiko de neste årene, og ikke minst hvor mye skal overføres til neste generasjon. Så jeg tenker at i så hensynet så kan, i hvert fall hvis det er en viss beløp, så kan det ha noe for seg å ha en formusforvalter. Men den kan jo ordne det sånn at når du satt
Når det nærmer seg uttak, at du da kobler inn en formidelsvalgte, og at du da betaler noen andre for å bistå deg. Men å sette opp en langsiktig sparportefølje, tenker jeg, er ikke noe voldsomt hokus pokus. Og du finner gode råd om dette i for eksempel hva eget magasin dine penger har, samt forslag til portefølje,
Både hvis du vil være med aktiv forvalter og kjøpe enkeltaksjer, men også finner du gode forslag til fond, mine fondsfavoritter og så videre, med ulike risikoer når det gjelder aksjer og rente.
Dette finner du også da, hvis du går på enkelte sparplattformer som Kron, Nordnet og så videre, så vil de nok gi deg forslag til risikofordeling, aksje, vinst versus rentefond, og du legger inn, går bare igjennom en sånn spørreundersøkelse hos de, eller hos DNB når det er, så tror jeg også de har en slags sparerådgivning virtuelt, som kan gi deg svar på hvordan du skal fordele i et
din risiko å velge.
Da skal William få lov til å runde av med spørsmålene denne gangen, Halger. Han skriver, hei, vi har et 10 års fast rentelån til 1,99 prosent nominell rente. Jeg ble sånn sint bare av det, Halger. Men vi vurderer å refinansiere slik at de får utbetalt underkursen. I den forbindelsen har jeg spurt banken min flere ganger om de kan vise meg utregningen for hvordan de kommer frem til totalsummen for underkursen.
Det skiller store summer, ca. 12 prosent i franse, mellom hva jeg selv regner meg frem til og hva banken viser til at jeg er rett på.
Det er helt urimelig da jeg etterspør hvilken referanserente de bruker og hvordan de regner ut underkursen. Det virker nesten som ingen i banken min vet hvordan man faktisk gjør denne utregningen, og det kan vel fort være at det er ingen som vet det allerede. Det er jo ikke så mange som har holdt på med fast rente i Norge. Nei, og det kan jo være at det er en stor bank der man har satt ut eller inn denne utregningen til
en markedsavdeling eller en renteavdeling. Så det kan være forklaringen. Forresten, gratulerer William her med virkelig å få hjelp og få våre eventuelt unge lyttere og lesere 1,99. Ja, det var faktisk tide man kunne binde renta til det i starten av pandemien 2021 omtrent, så
så var man nede på de nivåene. Så heldig var de som bandt renter på det. Men det går å glippe sykt mye rentefredrag, da. Ja, ikke sant. Men hvis den skal gå ut av den renteavtalen nå,
så må en legge gjenværende løpetid til grunn, når man skal få utbetalt en eventuell underkurs. Så har du for eksempel, ja, la oss si at du har seks år igjen, du er bandt i ti år, så har du seks år igjen av rentebindingen, eller perioden, så må de se på rett og slett...
hva prises en seksårsrente til? Og det er ikke noe nødvendigvis en sånn hulleprodukt. Altså, hvis du går inn i banken din og ser på hva nye renteavtaler prises til, så er det ofte treårsrente, femårsrente, tiårsrente, men det er ikke for eksempel en seksårsrente eller en fireårsrente. Men det er ikke noe problem for banken å regne ut dette. Det ligger jo inne som produkter, men ikke som en sånn vanlig privatkonsumprodukt, kan du si.
Men man har med andre ord markedsrente tilgjengelig for den gjenværende løpetiden. Men de må jo hentes inn av banken. Og det er klart ikke noe urimelig å be om utregningen. Det bør de absolutt kunne gi deg.
Så jeg vil jo si at gå tilbake og be om utregningen. Få en forklaring på hvilken rente de har benyttet. Og husk uansett, William og alle dere andre, det er ikke sånn at hvis dere nå vurderer å gå ut av en renteavtale fordi man tenker at man skal på en måte sikre den gevinsten. Det skal i hvert fall i teorien være like lønnsomt å stå utenfor
å stå renteperioden ut, altså fortsette med 99% ut da renteperioden. Det er ikke alltid markedet fungerer perfekt, men i utgangspunktet så skal det være hip som hopp, altså om du velger å ta ut gevinsten nå, altså under kursen, eller om du fortsetter å la lånet løpe til alle ti årene er gått.
Bra, da var vi ved vei senere for denne episoden. Vi er tilbake igjen på tirsdag med mer av dette siste delen, med spørsmål og svar fra deg, Halgeir. Og så er vi tilbake igjen neste torsdag med ny episode. Den får du på alle plattformene. Tirsdagsepsoden får du kun på PODMI. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.